DOCSLIB.ORG

'Profi UNIVERSITETET I OSLO LINJE 92O I BLINDERN ONSDAG'i4-I5 Za.Åna.-NR.4-1966

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
'Profi UNIVERSITETET I OSLO LINJE 92O I BLINDERN ONSDAG'i4-I5 Za.Åna.-NR.4-1966 NILS TRESCHOWS HUS TLF 466aOO 'profi UNIVERSITETET I OSLO LINJE 92O I BLINDERN ONSDAG'I4-I5 za.Åna.-NR.4-1966 t UTKOMMER 2 GANGER I Høsr- oc 3 cANGER r vÅnsEMESTRET. ABONNEMENTSPRIS KR. lO.OO POSTGIROKONTO A5O7 - BANKGIRO NR.4407 151 163. FORRETNINGSFØRER: I REDAKSJONEN: CHRISTIAN BØRS LIND TOR OBRESTAD (ANSV. RED.) ESPEN HAI\VARDSHOLM PAAL-HELGE HAUGEN (RED. aIøøI OTTO HOMLUNG DAG SOLSTAD JAN ERIK VOLD EINAR ØKLAND DEN FARLEGE POETEN (N. c.) OLAV H. HAUGE EINAR ØKLAND SIDE EIT MØTE MED OLAV H. HAUGE JoHAN TUFTELAND SIDE 7 FIRE DIKT OLAV H. HAUGE SIDE OLAV H. HAUGES DIKTING TOR OBRESTAD SIDE 1I JAN ERIK VOLD HANS BOIJ DIKT ELDRID LUNDEN EINAR ØKLAND CARL FREDERIK PRYTZ SIDE 1A DIKT OG VIETNAM JAN ERIK VOLD stDE 24 IRENE LE HEGARAT DI KT EVA GUNDERSEN SIDE 32 ET OPPGJØR MED FREMMEDGJØRELSE TRE KORTE DIKT NOEL COBB SIDE 34 JAN LrNDrncÅno INGVAR MOE SIDE 38 FINN STRØMSTED BOKMELDINGER SIDE 41 Dette nummeret er for ein stor del vigd lyrikken. Bokmeldingone er sentrert om hqustens nye norske diktsomlingor, somstundes med ot vi prentor ein del nye, dikt ov yngre nordiske lyrikoror. Vi kiem også i delte nummeret med ein breid preseniosion ov ein norsk dikior som synest å vere mykie mindre påokto enn hon fortener, nemleg Olov H. Houge. I ei årrekkie hor hon stdtt for eit diupt originolt og olltid uroqnde forfottorskop som hittil nddde sitt høgdepunkt i diktsomlingo «På ørnetuvq» il96l, ei bok som hon elles fekk Norsk kritikerlogs pris for. John Tuftelond skriv om sine inntrykk frå eit møte med Houge, og i ein giennomgongsortikkel tek Tor Obrestod opp sentrole motivkrinsor og utviklings- liner i Houges forfottorskop. Frd og med dette nummeret er Noel Cobbs nomn borte frå listo over redoksions- medlemene. Einor Øklonds ortikkel «Den forlege poeten» skol stå som slutt- replikk frå Profil-redoksionen si side i ei long o9 pinefull sok mot ein ov dei mesi gdverike og underlege diktoror vi hodde her i londet. Slik sokq kom til å utvikle seg, vorl det ei umåteleg pinefull soge for Noel siølv og for olle dei hqn vor knytte til her i londet. Noel Cobb vqr eit hiul som ikkie høvde inn i Som- funnsmoskineriet, derfor lout hon iogost bori. Det vor eit top norsk dikting hor grunn tiJ å sørgie over i tidene som kiem. Vi trong Noel Cobb i vår blodfottige poesi. Hon vqr eit krofisentrum ov uvonleg siyrke. Det finst ingen som kon fyile det tome romet etter hon. I dette nummeret vil lesorone sid ot Profils redoksionsmedlemer i fleire tilfelle melder bøkene di kvorondre. Dette er visstnok ikkie i tråd med vonleg norsk presseskikk, då denne tek det for gitt ot forfottorone/kritikorone er kbrrupte i og med ot dei kienner kvqrondre eller orbeider i some redoksion, som i dette tilfelle. Vi synest det er ein forunderleg uskikk, og vil freisle å vise ot det går on å vere like obiektiv og kritisk i slike tilfelle som i ei kvor onno litterotur- melding. Vi meiner qt dei forfottorone som er skoponde innqnfor det sqme iidsromet vil vere i stond til 6 melde somtidige bøker på den mest odekvote og kriiiske måte, då dei ofte er opptekne ov dei some tingo siølv. Noko ov det som hor vore sterkqst fromme i Iitteroturdebotten i den siste tido, er det fenomenet som vi kunne kolle «politisk dikti4g». Det er diktoren og diktverket si rolle som kompmiddel og oktiv opinionsdonnonde foktor det gield, og dei er detfe komplekset Jon Erik Vold tek opp til onolyse i sin or- tikkel. I tilslutning til denne ortikkelen prentor vi ire slike politisk engosierte dikt frå den seinore tido, i norsk giendikting ved Jon Erik Vold. Likevel er det konskie bokmeldingone som er det viktigoste i detfe nummerel. Det er uråd 6 gie eit nokonlunde heilsleg bilete ov det som hor skiedd i den nye- norske litteroiuren i hqusi. Men vi vonor oi det i det utvolet vi hor giort vil _finqst liner som donnor viktige grunnmønstre i dogens dikting. p. ;. Stoff til nummer 1.-67 må vere i redoksionen innon I /2-67. Til nummer 2 innon I /3. Monge ov tingorone hor spurt etter nr. I -66. Dette nummeret er utselt, redok- sionen hor ikkje ein gong orkiveksemplor, så vi kon dessverre ikkie skoffe det. Noel Cobb og Leif Stovik er flytte frå byen. Vi vil tqkke for somværet til dessor. Deite betyr ikkie ot dei vil bli borte frd spoltene. Og kiem dei tilboke til byen, er dei hiorteleg velkomne i redoksionen oti. Einor Øklond, vel kiend for lesorqne vdre, er ottende i redoksionen. T. O. 2 einar økland' olav h. hauge Vor elden så nær ylo? Hong den blødonde stierno sd lågt? Kiølde du ponno mot berget? Jo. Du beit dogen i hondo. Svelgde stierno. Berget vort gloonde. Oss gov du ougo som isbreor. Oss gov du stikkonde glør under neglene. EIT TUIøTE MED OLAVlI.HAUGE Ved Johon Tuftelond The wind thot blows ls oll thot onybody Onl*fror"or. T.: Du hor vel reist ein del og sett deg om i londet. H.: Det er ikkie mykie dei. I{ior reisie eg yver Jæren. lgi'unnen skulie eg ikkie giort det. Eg Ios Gorborg iungdomsåri, og dd sdg eg Jæren. No er dei so fullt crv siioor. T.: Du hor vel seti monge lond slik? H.: Litt hor eg då lese gienom 6ri. Det kon godt hendo ot det biletel ein då fæi'ov folk og Iond er sonnore enn dei du ser ndr du reiser som turist. T.: Korleis er det med Englond? H.' Eg hor ikkie vore der, men eg synest eg hor seil litt ov Englond idet eg hor lese ov engelsk liiteroiur. Den engelske noturen er ikkie so storfelt som den norske, men dei hor vore svære iil d dikio um notui-en cler borte. At det vor i Englond modernistone tok til 6 røro pd seg, er ikkie sd rort ndr ein veit korleis lyrikken vor ,l900 der borte frd og utyver, heile Englond vor eit syngionde fuglereir. Det vor ikkie so rort det kom ein revolusion. T.; Det vor vel trodision frå Wordsworth og Coleridge? H.: Jo, Wordsworih hor dominert engelsk lyrikk iil Eliot kom. T., uThe Ancient Moriner, ov Coleridge, kvo synesi du um det? H.: Det er eit fontostisk diki. Der er mykle idenne lcrnge forteliingi um cienne siø- rnonnen, der er so mykie diupt og gdiefulli. Hon drep den gode fylglo si, denne fuglen olboirossen. So kiem olt det forferdelege, sol og vindsiille. pest og død. Men so forsonor hon seg med iilstonden, endåtil med ormone ihovet. Jou, det er eit merkeleg diki. Hon vor synsk, Coleridge. Ndr dei snokkor um teorione til Edgor Poe um dikiekunsten. sd hodde hon nok mykie frd Coleridge. Og det hon hor skrive um diktekunst, står den dog idog, det er ikkie so mykie å leggio iil. Dei sentrole ordet for Coleridge vor «imoginotion», veit du. T.; Dei er vel noko ov dette ogsd hid Shelley? H.: Hon vor og ein ov dei korone Poe studerte og los. Ndr hon dyrkor det mokobre cg olt det fontostiske, så hor hon mykje ov det frd Shelley. T., Du hor ei soneite du hor skrive iil Shelley. - H-: Eg hodde ikkle noko serskild bok ov shelrey då eg vor ung, men i eit por onto- logior -godt. eg hodde, vor monge dikt ov hon. Eg riko dei svært Hon er ein slik stemningsdiktor.§om ungdomen likor. Seinore vert det til ot ein set meir pris på Keots- Eg kiem i hug korleis Vinie i «Breilond og britone» vurderor Shelley og Keots eler konskie - det vor shelley og Byron. Hon kon riksom ikkie med shelley, ly.ikken hons er for subtil, for mykie droum og luft, for lite iordfost. Det er elles svært lenge sidon eg hor lese noko ov desse dikiorone. T.: Kvo synest du om Williom Bloke? H.: Del er vel berre ei meining um Bloke. Hon vor noko for seg slølv og stod utonom. Hon er ikkie so merkeleg som det kon synost, ndr ein kienner Iitt til mystikorone. Mystikken er ein sterk stroum i engelsk åndsliv. Noko onno lærebok enn Bibelen treng ein ikkie idiktekunst, seier hon. Hon vor elles sterkt sosiolt interessert, veit mer og sdg med otte pd indusirien som dd tok til d vekso from. Hon heldt på a"t gomle hondverkel. Hon hor eii fini ord ein stod: «Art is the Tree of Life. Science is the Tree of Deoth.» Kor longt hon sdg, veit ikkie eg, men hodde hon levl i dog, hodde hon vel vorte fælen. Er dei nokon som hor visst litt om løyndomone til Vdrherre, md det vero Bloke.. T.: Du hor liko dei omerikonske dikiorone? H.: Den omerikonske litteroturen er noko ov det mest inieressonle idei sisie l50 dri. Uivondrorone iok ikkie med seg olt skrop. Dei let etfer seg «kulturen», og tok med seg det besie, Bibelen, shokes[eore, Miiton, Bunyon og klossikorone, og byrio på nyti i eit nytt lond. Det er friskt ver yver dei omerikonske skoldone, serleg dei i' førre 6rhundre. T.: Kvo tykkier du om Pound? H-:.Eg hor ikkie mykie kiennskcip til hon. sume ov ungdomsdiktc hons kon vel ein vonleg monn leso. Desse contoone hons er ikkie lesnod for slike som meg. Men hon ein er forvitneleg kritikor. Etter det eg hor forstode, meiner hon oi storporten ov den europeiske lyrikken er eit fromhold frd trubodurone med olle desse kunstferdige metriske formene. stutt sogi: hon hor vendt seg imot det Ekelund kollor ubølg'e- sludderet» og vil io upp ott sterkore irodisionor, Donte, grekorone og Kino.
Load more

Recommended publications
  • Samspill Mellom Kunstartene Modernisme I Nordisk Lyrikk 4
    samspill mellom kunstartene modernisme i nordisk lyrikk 4 1 © 2010 Forfattarane og Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet Boka inngår som nr. 23 i serien Nordica Helsingiensia, ein publikasjons- serie ved Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet. Boka inngår som nr. 6 i underserien Kultur og Kritikk i Norden. Hadle Oftedal Andersen og Asger Albjerg er underseriens redaktørar. Kontaktadresse: Nordica, P.B. 24 00014 Helsingfors Universitet Omslag: Hadle Oftedal Andersen Boka er sett med Garamond 9/11 Printed in Finland by Yliopistopaino, Helsinki ISBN 978-952-10-6743-3 ISSN 1795-4428 2 INNHOLD Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING side 5–11 Eva-Britta Ståhl MUSIKEN I DIKTEN - DIKTEN I MUSIKEN Sigbjørn Obstfelder, Rut Hillarp och Gunnar Harding om Richard Wagner side 12–34 Louise Mønster BYZANTINSKE BILLEDER Ikoner i Gunnar Ekelöfs og Henrik Nordbrandts digtning side 35–56 Idar Stegane DIKT OG BILETE HOS ERIK LINDEGREN, SONJA ÅKESSON OG EINAR ØKLAND side 57–78 Unni Langås PLASTISKE ORD Skulpturdikt i norsk og dansk etterkrigslyrikk side 79–102 Anders Nilsson MODERN NORDISK POESI OCH ARKITEKTUR Ett intermedialt misslyckande i fem akter side 103–123 Peter Stein Larsen EN VERDENSLØS KENDSGERNING Ekfrastiske former i nyere nordisk lyrik side 124–138 Hadle Oftedal Andersen DEN POSTMODERNE NETTVERKSTEKSTEN Om referansar til filosofi og annan kunst hos Michael Strunge og Tor Ulven side 139–159 Om bidragsyterne side 160–161 3 4 Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING At de ulike kunstartene taler med hverandre og inngår i hverandres form og innhold, er en kjent sak.
    [Show full text]
  • Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
    Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil.
    [Show full text]
  • Norske Inspirationer I Dansk Kortprosa
    Max Ipsen Norske inspirationer i dansk kortprosa Man kan begynde historien om dansk kortprosa mange steder: de korteste og mindst regulært eventyragtige af H.C. Andersens tekster, fx “Det nye Aarhundredes Musa” eller teksterne i Billedbog uden Billeder, Søren Kierkegaards “Diapsalmata” fra Enten-Eller, Johannes V. Jensens prosaforfatterskab, Peter Seebergs, Raymond Carvers, Ernest Hemmingways. Man kan også lade den begynde med de islandske sagas ordknappe stil, fablen, det romantiske fragment, den amerikanske short story eller short short story’en. Men man kan også lade den begynde i Norge. Det perspek- tiv er der ikke mange der har været opmærksomme på.1 Kortprosamysteriet I nogle år – fra sidste halvdel af 1990’erne til en tre-fire år ind i det nye årtusinde – blev der skrevet en del dansk kortprosa. Og i nogle år – en lille smule, men ikke meget forskudt i forhold til den hektiske kortprosa-produktion – blev der også skre- vet en hel del om dansk kortprosa. Der blev også skrevet kortprosa der kunne læses som kortprosa om kortprosa. Fx skrev Morten Søndergaard i kortprosa-samlingen At holde havet tilbage med en kost (2004) en kort tekst, som man kan læse som et bud på hvor kortprosaen kom fra. Teksten hedder “Foran biblioteket”, og den lyder i sin helhed sådan her: I døråbningen ind til Nationalbiblioteket i Buenos Aires spørger Borges katten som bor der, om han må have lov at gå forbi den. “Det er muligt,” svarer katten, “men du skal vide “ at jeg er mægtig. Og jeg er kun den underste dørvogter; fra sal til sal står der dørvogtere, den ene mægtigere end den anden.
    [Show full text]
  • Program 2019
    NORSK LITTERATURFESTIVAL 21. TIL 26. MAI 2019 TIRSDAG NORSK LITTERATURFESTIVAL DAGSPROGRAM SIDE 1 Innhold Guide på veien 2 TirsdaG 21. mai 14 OnsdaG 22. mai 22 TOrsdaG 23. mai 48 FredaG 24. mai 74 LørdaG 25. mai 112 søndaG 26. mai 120 UtsTiLLinGer 127 KOMMA 128 seminarer 130 FotokrediTerinG 134 praKTisK informasjOn 136 samarbeidsparTnere 137 medvirKende og sidereGisTer 138 KarT 140 NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 Nordens største og viktigste Fransk vår litteraturfestival på Lillehammer Breen eller debatt om regionspressen med åreTs prOGram kan vi trygt ved Morten Dahlback, hør si at det er verdt å komme på Norsk maratonopplesning av verdens lengste Litteraturfestival i 2019! Vi har roman; syvbindsklassikeren På sporet som vanlig et håndplukket utvalg av den tapte tid og diskuter litteratur til gode forfattere, i år omtrent 200 lunsj eller ut i de sene nattetimer. Gå på fra 24 nasjoner. Programmet gir Nansenskolens hagefest, drikk kaffe og et unikt innblikk i hva som rører lytt til forfatterne som leser under Lunsj seg i litteraturen akkurat nå. Det i parken og ta med hele familien på det blir debatt og poesi, sakprosa og rikholdige barneprogrammet i helgen. skjønnlitteratur i en frodig blanding. Den franskspråklige litteraturen utgjør Vi oppfordrer deg til å studere et tyngdepunkt i årets festival. Det programmet godt, eller å la oss guide gjør også det norske og det nordiske deg på veien gjennom våre løypeforslag. i en passende blanding av forfattere Hvis du er lur kjøper du billetter i du kjenner fra før og sterke, nye forkant, da kan du rusle rolig fra post bekjentskaper. til post mens alt fokus er rettet mot de Se Han Kang, Édouard Louis og interessante forfattermøtene og den Per Petterson på samme scene under unike stemningen.
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]
  • Pensumliste NOLI102 – Litteratur Etter 1900 Vår 2005
    Pensumliste NOLI102 – Litteratur etter 1900 Vår 2005 For student: I denne pensumlista er eit tilstrekkeleg og tilrådd pensum allereie markert med kryss. Legg du opp denne lista, treng du ikkje levere liste til instituttet. Studentar som vil legge opp andre verk, må sjølv fylle ut ei pensumliste og levere ho til instituttet innan 1/4–2004. Studentar som ikkje har levert eiga liste innan denne fristen, går opp etter den ferdig utfylte lista nedanfor. Denne blir då grunnlag for eksamen og munnleg eksaminasjon. 1 Litterære tekstar a) Lyrikk Om lag 60 sider nordisk lyrikk frå perioden etter 1900. Forfattarane/tekstene nedanfor må vere med. Kryss av der det er val mellom fleire dikt. Johannes V. Jensen: ”Paa Memphis Station” (1906) (4 s.) Olaf Bull: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Om Vaaren” (1909) (3 s.) [ x ] ”Metope” (1927) (3 s.) Pär Lagerkvist: ”Ångest, ångest är min arvedel” (1916) (1 s.) Edith Södergran: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Dagen svalnar ...” (1916) (1 s.) [ x ] ”Vierge moderne” (1916) (0,5 s.) [ x ] ”Landet som icke är” (1925) (1 s.) Kristofer Uppdal: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Bloddrope-trall” (1919) (3 s.) [ ] ”Sauros-skratt” (1919) (2 s.) [ x ] ”Isberget” (1920) (4 s.) [ x ] “Vaarkveld” Olav Nygard: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”No reiser kvelden seg” (1923) (1 s.) [ ] ”Til son min” (1934) (2 s.) [ x ] “No kjem dei att” (2s) Gunnar Ekelöf: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Blommorna sover i fönstret” (1932) (0,5 s.) [ x ] ”Eufori” (1941) (1,5 s.) Karin Boye: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Ja visst gör det ont” (1935) (1 s.) [ ] ”Bön til solen” (1935) (1 s.) Erik Lindegren: Eitt dikt.
    [Show full text]
  • Gunvor Hofmos Ekfrastiske Dikt
    Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Eva Pitronová Ord som frysende statuer: Gunvor Hofmos ekfrastiske dikt Bakalárska diplomová práca Vedúci práce: doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. 2015 Prehlasujem, že som diplomovú prácu vypracovala samostatne s využitím uvedených prameňov a literatúry. V Brne dňa 29.4.2015 .......................................................................................... Eva Pitronová Jeg takker først og fremst min veileder doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. for hennes engasjement og stimulerende råd. Jeg vil også si takk til alle som har hjulpet meg med både faglitteratur og språkkorreksjon: til prof. Ole Karlsen, Tone Greve Gedde og Erik Andre Juriks fra UiO, vår norsklektor Helene Guldbrandsen og en stor takk tilhører mine venner fra Oslo. Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................5 1. Teoretiske utgangspunkt ..................................................................................................................7 1.1. Ekfrastisk diktning og ekfrastisk kaos......................................................................................7 1.2. Ekfrase og paragone ...............................................................................................................10 1.3. Ekfrase i norsk litteratur .........................................................................................................12
    [Show full text]
  • Jan Erik Vold 1966 – Avant-Gardist, Pirate Editor and Offset Enthusiast
    NORLIT 2009 Codex and Code, Aesthetics, Language and Politics in an Age of Digital Media, Stockholm, August 6-9, 2009. URL: http://www.ep.liu.se/ecp/042/001/ Jan Erik Vold 1966 – Avant-gardist, Pirate Editor and Offset Enthusiast Gunnar Foss Department of Scandinavian Studies and Comparative Literature, NTNU [email protected] In contrast to the prevailing attitudes in academic and radical circles in the 60s, the young Norwegian poet Jan Erik Vold was fascinated with the financial and graphic developments made possible by modern printing techniques. For a short period of time he also acted as a kind of pirate publisher in the underground enterprise Kommet forlag (Kommet publishing firm). His own book, blikket (the gaze), Kommet forlag 1966, is a poetic-mechanical “word- machine experiment” with permutative combinations of just five words spread across twenty pages and written on an electric typewriter with a replaceable type head imitating computer letters. The intense and strictly mathematical discipline of these varied combinations demonstrates how language is a subject that can be moulded, and thus, Vold’s verbal strategies offer a multiplicity of possible perspectives both on the language itself and the life- world of the reader. In the mid-60s Vold’s publishing practise was unique in Norway. Today, with the use of real computer technique, it is a preferred form of publishing for many poets all over the world. On one occasion Vold returned to this practise himself as Kommet forlag reappeared after almost forty years to publish some signed copies of his poetry collection Diktet minner om verden.
    [Show full text]
  • Università Degli Studi Di Trento Facoltà Di Lettere E Filosofia
    Università degli Studi di Trento Facoltà di Lettere e Filosofia Dottorato in Letterature comparate e studi linguistici XXII ciclo Tesi di dottorato Uomo e Animale: identità in divenire Incontri metamorfici in Fuglane di Tarjei Vesaas e in Gepardene di Finn Carling. Relatore: Fulvio Ferrari Dottoranda: Sara Culeddu 1 INDICE INTRODUZIONE……………………………………………………...6 PRIMA PARTE: UOMINI E ANIMALI……………………………..8 1. Gli animali testuali…………………………………………………...9 1.1. L’animale metaforico……………………………………………10 1.2. Il punto di vista dell’animale e l’imitazione…………………….11 2. Ai confini dell’umano………………………………………………17 2.1. La separazione …………………………………………………..17 2.2. Il confine…………………………………………………………21 3. Crisi della relazione oggettuale, luoghi limite e metamorfosi……23 3.1. Dinamiche dello sguardo e del desiderio………………………..23 3.2. Il percorso dell’io………………………………………………...27 3.3. Eterotopie………………………………………………………...30 4. Il divenir-animale nei Mille plateaux di Deleuze e Guattari e la metamorfosi……………………………………………………………33 4.1. Il sistema rizomatico e le molteplicità…………………………...34 4.2. Il divenir-animale, la metamorfosi e il divenir-impercettibile….36 4.3. Il linguaggio del divenire………………………………………..41 4.4. I divenire e il realismo integrale………………………………...44 2 SECONDA PARTE: TARJEI VESAAS E FINN CARLING. SCRITTURA E ANIMALI…………………………………………...47 1. Gli autori: Tarjei Vesaas (1897-1970) e Finn Carling (1925- 2004)........................................................................................................48 1.1. Contestualizzazione storico-letteraria: il dopoguerra tra impegno politico, esistenzialismo e modernismo formale………………………48 1.2. Tarjei Vesaas (1897-1970)……………………………………….54 1.2.1. Brannen (L’incendio, 1961). Il viaggio visionario…….57 1.2.2. Is-slottet (Il castello di ghiaccio, 1963). La stanza incantata………………………………………………………………..59 1.2.3. Båten om kvelden (La barca nella sera, 1968).
    [Show full text]
  • Prisverdige Debutanter
    Prisverdige debutanter En kvantitativ analyse av vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris Karoline Holsæter Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Veiledet av Thorstein Norheim UNIVERSITETET I OSLO Vår 2014 Karoline Holsæter 2014 Prisverdige debutanter – en kvantitativ analyse av vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris Institutt for lingvistiske og nordiske studier http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag I 2014 ble Vesaas-prisen utdelt for femtiende gang, og så langt har 52 debutanter blitt tildelt prisen. Hvem var de? Hva skrev de? Og hvordan gikk det med dem etter at de hadde vunnet prisen? Denne oppgaven er basert på en kvantitativ analyse av alle vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris. Ut fra resultatene jeg har fått gjennom undersøkelsen, har jeg studert tendenser innenfor prisen og forsøkt å forklare dem i et institusjonshistorisk lys. I den kvantitative undersøkelsen har jeg kartlagt kjønnsfordelingen blant prisvinnerne, hvilken sjanger de skrev i og på hvilken målform, hvilke forlag som utga bøkene deres, hvor gamle de var da de ble tildelt prisen, om de har gått på forfatterskole eller ikke og hvordan det har gått med dem videre i forfatterskapet. Hensikten har vært å studere prisvinnerne, og historien til Tarjei Vesaas Debutantpris, samt undersøke tendensene som har oppstått i prisens 50 år lange historie. III Takk Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Thorstein Norheim, for konstruktiv kritikk og gode tilbakemeldinger. Takk til Snorre, samboeren min, som har vært der for meg gjennom hele skrivetida. For hans tålmodighet og gode vennskap når ensomheten har blitt stor. Og takk til familien min for støtte og oppmuntring.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Jan Sjåvik
    Curriculum vitae Jan Sjåvik Dept. of Scandinavian Studies University of Washington Box 353420 Seattle, WA 98195, U.S.A. Telephone: (206) 543-0645 Email: [email protected] EDUCATION 1974-79 Harvard University. A.M. 1976, Ph.D. 1979. Dissertation: “Arne Garborg’s Kristiania Novels: A Study in Narrative Technique.” 1973-74 Brigham Young University. B.A. 1974, magna cum laude. 1972 Univ. of Trondheim, Norway. Examen Philosophicum, 1972. EMPLOYMENT 2006- Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1984-2006 Associate Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1979-84 Assistant Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1978-79 Instructor in Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. RESEARCH AND TRAVEL GRANTS; HONORS 2011 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $2000. 2007 Nominated for the UW Distinguished Teaching Award 2007 Follow-up Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $500. 2006 Travel and Research Grant from the Department of Scandinavian Studies, University of Washington. $2000. 2006 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $1200. 2005 Nominated for the Marsha L. Landolt Distinguished Graduate Mentor Award. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $250. 2004 4x4 Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $1500. 2004 Course Development Grant, CWES, Univ. of Washington. 1 Salary for half a month. 2004 Travel Grant from the Norwegian Information Service, New York. $1500. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $500. 1996 Travel Grant from the Chicago Humanities Center, Chicago, Illinois.
    [Show full text]
  • Etterforskes for Dokument- Forfalskning „„ Medisinstudenter Klager „„ Les Historien Om to Studenter Oftest Til Studentombudet
    Jakter Hvorfor er kriminelle det« vanskeligere i nettets Sexolog advarer: å snakke om følelser enn ditt avgrunn Klamydia blir verre siste ligg?» Kultur side 30 og 31 Nyhet side 11 Essay side 18 og 19 – Jajaja, drita full! Dag Solstad om Blinderns litterære kvaliteter. Mellom fag side 20 til 23 Norges største studentavis | årgang 67, utgave 30 | www.universitas.no | onsdag 30. oktober 2013 Portrettet: Jon Bing DET MEDISINSKE FAKULTET: Bokhylla: Drillo Etterforskes for dokument- forfalskning Medisinstudenter klager Les historien om to studenter oftest til studentombudet. som ble kastet ut. Nyhet side 4, 5 og 6 Leder side 2 HVORDAN FÅ IDEER PÅ TRYKK? Vi inviterer til debattseminar 7. november, kl. 17.00 - 19.00 Auditorium 7, Eilert Sundt Hus, Blindern Les mer på side 27 2 | LEDER | onsdag 30. oktober 2013 redaktør: Emma Tollersrud [email protected] 911 23 791 redaksjonsleder: Øyvind Gallefoss [email protected] 980 03 342 fotosjef: Helle Gannestad desksjef: Håkon Sukuvara nettredaktør: Thorbjørn Kringlebotn magasinredaktør: Anne F. Helseth MENINGER Miljøsynderen UiO flyr baklengs inn i fremtiden Uryddig håndtering gjen kan vi fortelle historier om medisinstudenter som er blitt dårlig behandlet. I dette tilfellet er de begge blitt syke, de har ikke greid å følge undervis- Iningen i like høyt tempo – og har blitt kastet ut. En grønn bønn På medisin er slike saker tilsynelatende hverdag- skost. Langt de fleste klagene til studentombudet kommer fra medisinstudenter, og Universitas har flere ganger skrevet om konflikter og uryddig håndtering grundig slått av blant annet NTNU med 32 poeng og saksbehandling. Mange anonyme tips har kommet. Kommentar på 9.
    [Show full text]