Forfattere Camilla Collett (1813-95), Henrik Wergeland (1808-45), Arnulf Øverland (1889-1968)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
.. 0 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Forfattere Frogner bydel Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Forfattere Frogner bydel Henrik Wergeland bodde i Grotten 1841-1845. Foto: Statsbygg Forfattere Camilla Collett (1813-95), Henrik Wergeland (1808-45), Arnulf Øverland (1889-1968), Amalie Skram (1846-1905), Nils Collett Vogt (1864-1937), Olaf Bull (1883-1933), Sigrid Undset (1882-1949), Peter Chr. Asbjørnsen (1812-85), André Bjerke (1918-85), Johan Borgen (1902-79), Jan Erik Vold (1939-), Lars Saabye Christensen (1953-) . Kulturelle fotspor i Bydel Uranienborg-Majorstuen, Lokal Agenda 21, 1999. ISBN 82-91630-11-9 Særtrykk "Kultur gir helse" Tekst/redaksjon: Yngvar Ustvedt / Olaf Varslot .. © Kulturelle fotspor .. 1 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Forfattere Frogner bydel Forfattere fremfor alt når det gjaldt Camilla Collett (1813-95) litteratur og diktning. Ofte gikk de opp og ned på gulvet i stuen og I et lite hus bak Slottet samlet Camilla og Peter diskuterte hele natten Jonas Collett en krets av unge kunstnere og igjennom. "Jeg vil kalle vitenskapsmenn rundt seg til selskapelighet og vårt ekteskap en sam- diskusjon. Der vanket de fleste av de som tale", skrev hun. Aldri betydde noe i det nye norske kulturlivet i 1840 ble de trette av å og -50-årene. Mange av dem skrev senere om utveksle tanker og hvilket kultursentrum det lille huset nær den inntrykk. nåværende Camilla Colletts vei ble. Endel selskapelighet 1895 «I storm» eller «Camilla Camilla Collett var ikke som sin bror Henrik ble det etterhvert, ja det Collett-monumentet» lille huset ble faktisk et av Gustav Vigeland, i Wergeland spesielt glad i Christiania. Hun mislikte Slottsparken byen - med dens småskårenhet, dens rykteflom- samlingspunkt for en mer, dens intriger og partivesen. Men omgivelsene liten krets av venner fra byens høyeste borgerskap. elsket hun. Hun gikk ofte turer helt opp til det Her møttes ekteparene Schweigaard, Fougstad, ufattelig fjerne Frognerseteren. Eller ut til Birch Reichenwald, Stang, Munch, Dunker. Men Sandvika. Hun var ofte å se i Uranienborgskoven. Welhaven fikk aldri lov til å komme, enda han Og når en gate i nærheten senere ble oppkalt etter bodde ikke så langt borte. henne, berodde det ikke på noen tilfeldighet. Som Egentlig populær i kretsen var Camilla ikke, dertil nygift flyttet hun inn i et eget lite hus som lå der var hun for selvhevdende og "fordringsfull" som de Halling skole senere kom til å stå. sa. Likevel søkte de til henne. De som trådte inn i I ungdommen bodde hun jo på Eidsvoll. Men det dette hjem, skrev Jørgen Moe, tilbragte alltid styrk- ble mange turer inn til venner i hovedstaden. ende timer der. Selv når samtalen dreide seg om Mange ball, teateraftener og ferieopphold der. Hos hverdagslige ting, fikk den "dette vekkende og be- familien Herre i Kongens gate, familien Diriks i livende som bare åndrike mennesker kan gi den". Grensen. Da hun giftet seg med Collett flyttet hun Kretsen virket stimulerende på Camilla. Men inn i en stor leilighet i Kirkegaten. Men hun likte mest inspirerende virket ektemannen Jonas: Det seg ikke der, hun skaffet seg en liten landlig tomt i var han som fikk henne til å sette seg ned ved området bak Slottet, som var for rene landet å skrivebordet og komme i gang med et selvstendig regne. Nesten ingen hadde bygd der før Camilla og forfatterskap. Men det hele fikk en brå slutt med Peter Jonas Collett gjorde det i 1842. De ble Jonas' død i 1851. Camilla la skrivesakene på værende der i nær ti år. hyllen, det lille huset bak Slottet ble solgt, familien Peter Jonas var ansatt ved Universitetet i oppløst. Camilla begynte på den lange ferden fra Kristiania. Han var meget fraværende, slik at det ene leiede losji til det andre. Camilla ble sittende alene med ansvaret for hus og Mange år senere gjenopptok hun skrivingen. Da barn. Dårlig råd hadde de, og sjelden penger til var det lille huset ved Uranienborg revet - for å gi hjelp med husarbeidet. Camilla måtte ta det meste plass til brødrene Homans staselige nye bydel. Hva selv, nesten daglig ble hun satt på det hun kalte syntes så Camilla om den? Jo, den var usedvanlig, "det praktiske livs jernprøve" - hun vasket opp og original, sa hun. Hun følte seg som i en ballsal der, stelte i det lille huset, holdt oppregning på tøyet, ja på et maskeball! lappet og stoppet og sydde, syltet og kokte. Mannen hjalp og støttet henne. Sammen stelte de i "Det fuldstendigste maskeopptog av menneskelige hagen, sammen dekorerte de huset, sammen gikk boliger oppstår her i selsom broget blanding. Alle de på auksjoner og kjøpte antikviteter til å pryde nasjonaliteter synes å ha satt hverandre stevne: det med. De to hadde mange felles interesser, normanner og goter, tyrker og kineser, sarmater og © Kulturelle© Kulturellefotspor fotspor 2 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Forfattere Frogner bydel hanseater. Man ville ikke undre seg synderlig om Men det var bare en stemning som gikk over. man en vakker fullmånenatt så alt dette sette seg i Wergeland og byen ble aldri virkelige fiender, bevegelse! Men bak de mange fremmede former tvertimot. Og han kjente sin by. Bodde både på oppdager man snart våre egne velkjente Festningen og på Østkanten, i Pilestredet og ved fysiognomier. Vi finner en innredning utstyrt Slottet, og elsket denne hovedstad som man sa - utelukkende for det behagelige og for våre særegne enda det aldri var blitt vedtatt at den skulle være klimatiske forhold - små værelser, massevis av hovedstad. Men siden 1814 var Christiania sete for vinduer o.s.v." landets regjering og sentraladministrasjon; her bodde stattholderen, her satt nasjonalforsam- Men hun synes likevel at man med en viss tilfreds- lingen, her lå Børsen, Rikshospitalet, Høyesterett. het kan vise Homansbyen frem til fremmede. De Likevel var byen liten, begrenset til de såkalte som bygde den fortjener anerkjennelse. De har kvartaler under Festningen. Der Stortinget nå tross alt vært de første som virkeliggjorde idéen om ligger, hadde folk sine haver og friluftsområder. noe større og dristigere enn det vi hadde tidligere. Ved Universitetet ble all ferdsel sperret av vide De ville avhjelpe det skrikende savnet av luft og lys myrstrekninger, i Studenterlunden var skogen tett for de mange i byen som var uten disse goder. og mørk. Vår egen bydel - Uranienborg Majorstuen "En gang, når det blir tilvokst, kan det kanskje bli - bestod for det meste av vill natur - skoger og holt, et fortryllende sted". myrer og små vidder. Men strøket ved siden av - bakken opp mot Fire større gårder dominerte det menneskeskapte - Hegdehaugen og Uranienborg - det likte Camilla Store og Lille Frogner, Store og Lille Frøn - og Collett ikke. Det var bare "et sinnsforvirrende kaos Blindern. Noen få husmannsplasser var også å se. av hus". Hun syntes hjertelig synd på de som var Og noen løkker - Marienlyst, Sorgenfri og ikke henvist til å måtte finne seg sine egne boliger der. minst Majorstuen, anlagt av en offiser som døde Selv fant hun seg aldri noe hus å bo i igjen. Det før han flyttet inn, men der hans hustru drev eneste hun hadde hatt, det ble som sagt revet. Men bevertning i mange år. minnet om det - og om henne selv - er bevart i Innerst mot øst i bydelen lå Christiania Bymark, navnet på veien som strekker seg gjennom hele det områdene mellom Skovveien, Holtegaten, strøk som en gang var hennes. Sporveisgaten - og Parkveien. Her var nesten ikke et eneste hus å se. Men der Professor Dahls gate nå går, gikk en eldgammel vei Henrik Wergeland (1808-45) mot vest og syd. Nedenfor gikk den gamle veien til Frogner gård. Fra den og oppover mot Bare en tilfeldighet hindret at Henrik Uranienborgskoven ble Skovveien anlagt. Men Wergeland ble «konge av Briskeby». Han ville stort sett var hele området "bak Slottet" preget av bosette seg og kjøpe hus i dette området som fjellknauser, små jordlapper, slåttemark og dengang var "en rett smukk landsby", uansett myrlendte strekninger med småskog. En god del om det var lite populært blant "de dannede". dyr gikk og beitet der på sommerstid, når de da ikke befant seg på en av setrene i Nordmarka. De Henrik Wergeland var store gårdene hadde ordninger med husmenn. glad i hovedstaden; selv F.eks. de to små plassene under Frogner som fikk om han hadde perioder navnet Briskeby. Litt etter litt vokste det fram en da han vantrivdes i byen. hel liten forstad her, langs det man tidlig kalte Da han følte alles hånd Briskebyveien. Vi vet at Wergeland ferdedes meget mot sin, da alle forfulgte - til dels på ski - ute i Christiania bymark. Han ham og hånet han. Da likte seg godt i Uranienborgskoven med de prakt- kunne han skrive - med fulle, høye furutrær og i den idylliske Frogner- tanke på seg selv: skoven. Han var ofte gjest på Bernerløkken ved Hegdehaugen og var kanskje også en tur innom Hva vil han vel i Byen? bevertningen Bi-så-litt (Bislett) ved den gamle Hvor snart kan han middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og glemme, der Frogner. norskhjertet Skaldskab Ofte fant han veien opp til løkkeeiendommen Briskebyveien 70 har allerminst hjemme? Uranienborg, med navn etter Tycho Brahes © Kulturelle fotspor 3 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Forfattere Frogner bydel berømte observatorium - utsikten fra høydene der var uforlignelige. Men fremfor alt følte han seg tiltrukket av Briskeby-strøket. Her var det grønt og Arnulf Øverland (1889-1968) landlig - og solfylt. Da han i 1838 for første gang i sitt liv hadde tjent så mange penger at han hadde Arnulf Øverland snakket med bergensk tonefall, råd til å skaffe seg en egen leilighet, besluttet han men bodde størsteparten av sitt liv i Oslo. Han å kjøpe et lite hus nettopp her - "især fordi der skrev mange dikt om byen han både elsket og stod en prektig syren utenfor".