Medlemsblad for Noregs Mållag FRÅ BÆRUM > 10-11 – Til og med artikkelen vår om Ivar Aasen er på bokmål, seier Erik Bolstad, som er ny sjefredaktør i Store Norske Leksikon.

MODERNE KJÆRLEIK > 18-19 2016 R 2016 – Shakespeare har skrive om ei ung jente med bein i nasen, meiner Kjersti Dalseide, NORSK som gjer suksess som Julie.

NY UNGDOMSBOK > 6-7 …men er ikkje sikker på TIDEND kor mange unge som faktisk les ungdoms- Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Nr. 5 – NOVEMBE Nr. bøker.

n 12–15

> m e o n lege pro n lege ávvet» ávvet» Mitt perso  Mitt er berre D « Lleiarteigen

Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Brann- fakkel

LLDenne hausten har eg kjensla av at det brenn på Vest- landet. At nokon skulle finne på å føreslå ein Vestlandsregion utan nynorsk, var utenkjeleg for dei fleste av oss. Dei tre fylkes- kommunane har så langt fått 32 ulike høyringssvar, der dei fleste dreier seg om språk. Og når – det næraste me kjem ein nolevande nynorsk-gud – sender fråsegn til fylkeskom- munen, då er det alvor.

LL «…for oss i er det Slaget om unaturleg om nynorsk skal vere hovudspråket,» sa fylkesordførar Solveig Ege Tengesdal til NRK. Ikkje rart at slagordet då vert at «Nynorsk er naturleg på Vest- landet», noko det heilt openbert er. Dessutan treng nynorsken Vestlands- ein heimstad, ei geografisk for- ankring. Akkurat kva som er ny- norskhovudstaden, er enno ikkje avklart, men ingen er i tvil om at han ligg på Vestlandet. (Og at det ikkje er Stavanger!) regionen LLOg midt oppi dette har Tore Renberg vorte ein uforvarande målhelt, fordi han tilfeldigvis lanserte debutboka si på ny- Styret i Noregs Mållag, dei tilsette på skrivar- stova og ikkje minst medlemmene land og strand norsk oppi det heile. Det spørst Magne Aasbrenn om målrørsla nokon gong vil gje rundt utgjer ein god lytte- og peilestasjon for det Leiar i Noregs Mållag slepp på Renberg. som skjer på språkfronten i Noreg. Vi har også ei eiga presselesingsteneste som gjer at vi snappar LLKva som er «naturleg», er opp nyheiter rimeleg fort. Kvar dag strøymer det òg eit vanleg argument mot eit inn små gleder og utfordringar som vi prøver å tredje pronomen, «hen». Ordet handtere så snøgt vi kan. er praktisk og inkluderande, Enkelte dagar er det likevel slik at alarmen går. men me er nok ikkje heilt Det er når vi får melding om utviklingstrekk som eg er glad for å konstatere at medlemsengasje- modne for ei slik språkleg nyvin- verkeleg kan endre stoda for nynorsken. Ein slik mentet er stort. Folk skriv til aviser og politikarar ning heilt enno. Men er det ein dag var torsdag 15. september. Ved lunsjtider melde over heile «regionen». I Stavanger opplevde eg ting som er meir unaturleg enn NRK Sogn og Fjordane at dei tre fylkesordføra- sjølv engasjementet på gata 29. september, da 50 ikkje å sikre nynorsken i vest, så rane i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane menneske trassa regn og liten storm for å gjere ei er det at språket står stille. Og var i ferd med å signere ei avtale om å slå fylka markering under banneret «Nynorsk er naturleg at det ikkje vert bråk, når nokon saman til ein ny «region», den såkalla Vestlands- i Rogaland.» Noregs Mållag har også fått over 150 bøllar med hjartespråket vårt. regionen. Dramatikken kom i det siste avsnittet nye medlemmer på fire veker sidan regionvedtaket Andrea Rygg Nøttveit i NRK-meldinga: «I intensjonsavtalen er det eit kom. punkt som understrekjer nynorsken sin sterke posisjon på Vestlandet, men Rogaland motsette seg Nynorsk kultursentrum med råd, styre og at målforma skulle vere hovudmål i det nye fyl- direktør har engasjert seg med full tyngd i denne ket. – Nynorsk er viktig på Vestlandet, men for oss saka og har både utarbeidd «Språkfakta om i Rogaland er det unaturleg om nynorsk skal vere Vestlandsregionen» og eit komplett framlegg til hovudspråket, sa fylkesordførar i Rogaland Solveig «Språkreglar for Vestlandsregionen». Begge doku- Utgjeven av Noregs Mållag Ege Tengesdal, som ser ut til å fått vilja si.» menta ligg på Aasentunet.no. Språkreglane for dei tilsette er lette å forstå, og dei språklege rettane til Avisa blir redigert etter Redaktørplakaten. Noregs Mållag reagerte skarpt på denne innbyggarane blir tatt vare på – også rettane til dei Tilskrift: Lilletorget 1, 0184 utsegna – såpass skarpt at NRK inviterte meg til mange bokmålsbrukarane på Vestlandet. Det blir radioduell med Tengesdal dagen etter. Seinare har slått fast at statleg kommunikasjon med denne re- Redaktør: Andrea Rygg Nøttveit, [email protected], fylkesordføraren innrømt at det ho sa til NRK, ikkje gionen må vere på nynorsk, og at nynorsk må vere tlf. 481 40 342 var verdas klokaste formulering, men likevel ligg administrasjonsspråket. Dessutan må forvaltninga spørsmåla framleis opne: Vil politikarane i Roga- bruke klart og godt språk. n d 5–2016 I redaksjonen: land bli med på ein vestlandsregion som krev ny- Hege Lothe, Erik Grov norsk i kommunikasjon frå staten og som blir styrt Vestlandet har lange nynorsktradisjonar. Heimeside: www.nm.no på nynorsk? Vil Hordaland og Sogn og Fjordane, Berre tre av 85 kommunar har kravd bokmål i som er nynorskfylke i dag, stå hardt på nynorsk- skriv frå staten. Om eit nytt storfylke ikkje skal Abonnement: 250 kroner per år kravet sjølv om det kan føre til at den store region- ha nynorsk, vil det svekkje statusen til nynorsk i Utforming: Språksmia AS avtalen ryk? regionen. Utan nynorskvedtak får hundretusenvis [email protected]

Norsk Tide Norsk Her blir det snakk om press og mot-press, og av nynorskbrukarar eit dårlegare vern om språket 2 LSAGT

Eg er i tenkeboksen på kva eg skal meine om Johaug. Skriv ho på bok- mål eller nynorsk? Morten Myksvoll på Twitter

Statsråd Jan Tore Sanner seier han ikkje har tenkt å blande seg inn i debatten om målforma i ein ny vestlandsregion. Ord som «stor» og «robust» kan nemleg nyttast på begge målformer. Firda om målform i Vestlandsregionen

Tenk om etterpåklokskapens lys var å få kjøpa i butikken. Redaktør i Suldalsposten, Esther Moe, på Twitter

Make America Graut Again Peder Lofnes Hauge, styremedlem i Noregs Mållag har svaret!

Snart kjem mitt lesarinnlegg i Norsk Tidend om det diskri- minerande totale fråveret av nynorsk i Mannegruppa Ottar. Kari Fosse på Twitter

Den gode Sverre Brandt, ein gong økonomisjef på Nationaltheatret, skreiv aldri meir enn eitt skodespel for profesjonelt teater. Likevel er han nok Noregs mest suksessrike dra- matikar, ser ein på talet på oppsetjin- gar i høve til talet på stykke. Relativt sett kan såleis Henrik Ibsen og Jon Fosse berre gå heim og leggje seg. Dag og Tid sin meldar om den spreke 92-åringen Illustrasjon: Kjartan Helleve, «Reisen til julestjernen» etter ein original frå Wikipedia Commons

I går fekk kona mi seks SMS-ar frå meg. Fire av dei var på nynorsk, to enn dei har i dag. Nasjonalt representerer du konkrete var på bokmål, og i retur fekk eg føl- nynorsken eit språkleg mindretal. Dei som opplysningar gjande spørsmål frå kona mi: «Kven skriv bokmål, ser språket sitt rundt seg heile om korleis du er du eigentleg?» tida, medan dei som skriv nynorsk ofte må leite for kan skrive innlegg, Tore Renberg i det heile å finne språket sitt i media, i bøker og på høyringsfråsegner eller til Stavanger Aftenblad internett. Den store produksjonen av nynorsk tekst i sende e-post til politikarar du fylkeskommunane inn i havet av bokmålstekst er eit kjenner eller ikkje kjenner. viktig bidrag for å gjere nynorsken synleg. Det er slett ikkje sikkert at det blir ein ny vestlandsre- Eg vart veldig sliten av å vere i Oslo gion. Om det skjer, må regionen vedta nynorsk admi- så lenge Nøytralitet må ikkje forvekslast med jamstel- nistrasjonsspråk og at regionen vil ha nynorsk i brev MGPjr vinnar Vilde Hjelle ling. Utan språklege retningsliner vinn det største frå staten. Eg oppmodar alle medlemmer til å gjere ein til Vestlandrevyen språket. Det er røynslene frå både kommunar, fyl- konkret innsats slik at vi vinn dette slaget. Skriv keskommunar og statlege verksemder. Språkval kan e-postar med høyringsutsegner, og send lesarbrev. aldri vere nøytrale, ein må anten velje det eine eller Hugs: det er heilt i orden om du berre gjer det som Du har flytta vekk frå det andre. Vestlandet må velje nynorsk. privatperson. Det blir ein dramatisk haust, og nynor- bygda, Staten, kommunen og fylkeskommunen har eit sken treng DIN innsats. trass i Mammas såre bøn språkpolitisk ansvar for språka våre. Offisiell norsk Skal du unngå å bli trygda, språkpolitikk legg opp til styrking av nynorsk i offent- må du skaffe deg ei løn leg målbruk. Jens Kihl si omskriving av Kva kan du gjere? Om eit nytt storfylke MGPjr-vinnaren «Vestlandet» Skrivarstova har på kort tid utarbeidd ein bro- sjyre som heiter Vestlandet + nynorsk = sant. Denne ikkje“ skal ha nynorsk, vil Filmen: FREEZE MOTHERFUCKERS!! brosjyren samlar dei viktigaste argumenta for ein ny- NRK Tekster: Ikkje røyr dykk gutar norsk vestlandsregion. Når dette nummeret av Norsk det svekkje statusen til Anonym jodel n d 5–2016 Tidend går ut, er det framleis tid til at lag og privat- personar sender høyringssvar i denne saka. Rogaland nynorsk i regionen har frist 25. november, Hordaland 30. november og «Taco, kondom og sosiale medium Sogn og Fjordane 23. november. Noregs Mållag ønsker lokkar nye nynorskforkjemparar.» at fleire hundre lag, institusjonar og enkeltpersonar Hurra for Firda Målungdom

engasjerer seg i dette. På nettsida www.nm.no finn Tide Norsk 3 DIALEKTMINNE: Journalist Anne-Lene Frølandshagen har gode minne frå ar- beidet med dialektavisa.

NØKKELKORT: – Magne burde snart få nøkkelkort, spøker PREKÆR: Lektor Benthe Kolberg Jansson (t.h.) og Wenche Mortensen pratar redaktør i Fredriksstad Blad, René Svendsen (i front). Mållags- breiare dialekt etter at Fredriksstad Blad gav ut dialektavisa i 2013. leiar Magne Aasbrenn hjelper gjerne med nynorskkorrektur. Alle foto: Andrea Rygg Nøttveit Frå dialektavis til nynorsk på nett

heile landet som PDF-avis. Det heile For det heiter ikkje ein salme?» Og Slik ser det ut i re- er eit stunt i samband med den ny- – På Vestlan- kva med betrodde. Kan det bli be- daksjonen når norske litteraturfestivalen «Hællæ “ trudde, eller tiltrudde. Her må ord- nynorsk!», som gjekk av stabelen det er dei stol- boka opp. Fredriksstad Blad i Fredrikstad litteraturhus 25.–27. Redaktør René Svendsen er glad oktober tare av dialek- for språkekspertisen som har rykt vert invadert av – Målet er å skrive ein nynorsk inn i lokala. som ikkje skremmer østfoldin- tene, medan me – Eg hugsar tilbake til arbeidet korrekturekspertise gane, slik at dei ser at det ikkje er med dialektavisa i 2013. Erfaringa så annleis enn me snakkar, seier har skamma oss då var at språket vert meir munnleg frå Noregs Mållag. Magne Aasbrenn, leiar i Noregs og laussleppt. Det vart betre flyt. Mållag. over språket vårt, Det tykkjer eg er tilfellet no òg, seier – Då er framsida klar! ropar Gro For mållagsleiaren er det ein han. Morken Endresen, dagleg leiar i aldri så liten siger at lokalavisa, fordi me har vore Frontredigerarane André Lia og Noregs Mållag. som fram til 1998 ikkje var open for Anne-Lene Frølandshagen er begge n d 5–2016 Det er måndag kveld, og sju re- lesarinnlegg på nynorsk, no omset industrifolk. frå Fredrikstad og var med og laga presentantar for Noregs Mållag har heile avisa til målet. dialektavisa som i 2013 vakte åt- rykt inn i redaksjonen til Fredriks- gaum over heile landet. stad Blad for å omsetje heile avisa til Minuttar etteR ... «Kva gjer – Det vart ei veke der nynorsk. ein Ad operations manager eigent- alle preka rimeleg breitt, smilar Lia, Nynorskversjonen av dagens avis leg?» Går det an med minuttar? som medgjev at han til vanleg pratar

Norsk Tide Norsk ligg no ope tilgjengeleg for alle over (Nei!) «Det er ei salme, ikkje sant? ganske utvatna dialekt. 4 Frå dialektavis tilnynorsk pånett meiner han. mellom dialekta og nynorsk, mange som ikkje ser koplinga dialekta si, men eg trur det er vert motteken. spent på korleis nynorskavisa sen med dialektavisa og er difor dialekta si. landet er flinkare til å halde på Dialektstan overdreiv veldig. Magne har på kan skrive på dialekt, men eg mange raude strekar. Aasbrenn – på dialekt. Då vart det oppgåva med å intervjua Magne Lene Frølandshagen som fekk Til dialektavisa var det Anne- – Folk er jo veldig glad i Han hugsar tilbake på sukses – Mi erfaring er at folk på Vest – Det er mange som trur dei d arden

- - fordi me har vore industrifolk. skamma oss over språket vårt, av dialektene, medan me har dialektavisa. dialekta fekk eit oppsving med er ikkje i tvil om at fredrikstad utvatna, men Frølandshagen storbyen, vert gjerne dialekta tensen. Meir preking smiler ho. ein måte bestemt standarden, få stygt det er, så det var godt å språklege identitet. ning av fredrikstadbuane sin dialektavisa æra for ei oppvak tensen i Fredrikstad Mållag gjev prekæ – På Vestlandet er dei stoltare Når østfoldingar flyttar til – Han har vorte håna for kor meir enn før, seier Mor

WencheMor - - - - Jansson. dre kandidatar det er, ler Kolberg nynorskhovudstadenpå Austlandet? mar, seier ho. røske i nokre språklege fordom å bryte ned nokre barrierar og troll i prosessen. det vil dukka opp nokre nett i Østfold, men reknar med at gjere nynorsk litt meir normalt son håpar at nynorskavisa kan meir stolte over språket. gjort sitt for å gjere befolkninga riksstad Blad er viktige og har språklege vågestykka frå Fred [email protected] An – Eg veit ikkje kor mange an – Trur de at Fredrikstad kan verte – Kanskje kan det bidra til Lektor Benthe Kolberg Jans Ho er ikkje tvil om at dei dre a R ygg Nø tt vei t - - - - - 25 prosent nynorsk, – og helst meir! allmennkringkastar enn til NRK. Minst lågare krav til ein framtidig kommersiell Linda Hofstad Helleland ikkje stille noko summar frå staten, bør kulturministeren Dersom det vert snakk seg til offisiell norsk språkpolitikk. Dei staten kjøper tenester av, må halde få fram språkmangfaldet i Noreg. allmennkringkastar, må kringkastaren ske folk skal finansiere ein kommersiell må stillast krav om bruk av nynorsk. bli, vil eg trekke fram to grunnar til at det mennkringkastar, uansett kven det måtte med finansiering av ein kommersiell all Dersom state nynorsk og bokmål. kompetente til å levere produkt på både av slike allmennkringkastarar at dei er me har her i landet. Ein må kunne vente å nytte båe dei offisielle norske språka mersiell eller ikkje, bør ha eit krav om Ein i TV2. bruke sine eigne dialektar på skjermen» vert «Medarbeidarane oppmuntra til å kringkastingsrapporten for 2015 so Medietilsynet rapporterte i allmenn NRK, so i alle fall på linje med dei. Som dialektmangfald, – om ikkje betre enn har kanalen hatt god tradisjon for eit journalistar har kome til. Dessutan viktige kravet. Og fleire flinke nynorsk trunge å uroe seg for dette vesle, men og Arill Riise på laget, har dei ikkje målet. Med veteranane Morten Sandøy Nettopp av di dei Medietilsynet for TV 2har aldri mene i Noreg i hovudkanalen deira. dei skal nytte båe dei offisielle målfor eit lite, men viktig krav. Kravet seier at dei siste to avtalene har det vore nedfelt som har vorte forlenga, og varar ut året. I tar. Dei er i dag inne i den tredje avtala si, ein slik kommersiell allmennkringkas Gje allmennkringkastar skal nytte nynorsk. dei ikkje har nemnt noko om ein slik på her, men det eg vil poengtere, er at det er rett eller gale, skal eg ikkje gå inn staten skal bidra med finansiering. Om allmennkringkastar. Dei går inn for at tida kan finansiere ein kommersiell delinnstilling om korleis landet i fram i No til eit framleis mediemangfald i Noreg. middel best kan nyttast for å stimulere og korleis statens økonomiske verke- mål staten skal ha for mediemangfald, sett ned, med formål om å finne ut kva vart 2015 I språkkrav!utan kringkastar Allmenn- L M Dersom staten på vegner av det nor nn allme oktober om neste A EDI D A nn agleg leiar K i mediemangfaldsutvalet nne S kring har dei kome med ei n fått kritikk frå no har TV2 voren 25 år alltid har nådd dette ikkje v a går inn for å bidra går inn for å bidra kastar, N ringkastingsringen

å oppfylle kravet. a ug St

om store om store kom r a u - me ------

5 Norsk Tidend 5–2016 Llitteratur

I Om noko skulle skje har Ragnar Hovland latt seg inspirera av Orfeus og Evrydike, men forfat- taren meiner unge må finna fram til klas- sikarane på eiga hand.

REINER I UNDERVERDA: Forfattar Ragnar Hovland ville ikkje laga ei lærebok i greske mytar, sjølv om han har latt seg inspirera av Orfeus og Evrydike i Om noko skulle skje. Foto: Framtida.no – Ungdomsbøker er ein nokså meiningslaus sjanger – Ein kan ikkje alltid forklara kor ungdom, men det var absolutt ikkje heks. I sekken har heltane våre salta vert samanlikna med hunden frå ideane kjem ifrå, eller kvifor dei tanken, seier Hovland, og legg til: kjøt, skipskjeks og brennevin på ei Baskerville. kjem. Kvifor akkurat det og ikkje – Men eg er jo litt grei og har med lommelerke. I underverda treng ein For dei som ikkje tek referansen, noko anna, men eg hadde lyst til å originalhistoria i litt omskriven versjon. nemleg titt og ofte ein oppstivar, for er det ei historie frå universet til sir laga ei kjærleikshistorie og på eitt ikkje å svima av. Undervegs mimrar Arthur Conan Doyle sin klassiske eller anna tidspunkt kom Orfeus og Orfeo og Elvira I Hovland sitt Reiner attende til tida og samtalane detektivhelt, Sherlock Holmes. Evrydike til meg, seier Ragnar Hov- univers får nemleg unge Reiner han hadde med Ingrid, før ho vart Denne hunden har Hovland støtt på land. Under lanseringa av den nye høyra historia om Orfeo, som reiste sjuk og døydde. fleire gonger, både i barnediktsam- ungdomsromanen sin medgav han til underverda for å henta Elvira. Etter å ha teke ferja over elva, linga Katten til Ivar Aasen møter hun- å ha «stole skamlaust». Det har med andre ord blitt gjort før som me òg kjenner frå mytane, får den frå Baskerville (2007) og då han I Om noko skulle skje har han latt i historia, og Reiner får veta at dette dei hjelp av detektiven Harry Nilfisk nokre år seinare omsette Hunden frå seg inspirera av ei av dei grunnleg- ikkje gjekk heilt etter planen, utan at og assistenten Moleskine. Menneska Baskerville til nynorsk. gjande historiene i verda. Myten heile myten vert avslørt. dei møter, har gløymt mykje av livet om lyrespelaren Orfeus som reiser Det stoppar ikkje Reiner frå å før, og det er slett ikkje slik at alle Engelsk Wonderland ned til dødsriket for å henta heim ta med seg eit munnspel og prøva som døyr, kjem til den same verda, – Det verste eg kunne gjera, var å sin Evrydike, har inspirert mang ein å henta opp si Ingrid. Han får god så er Ingrid der i det heile? prøva å skriva realistisk. Realismen, kunstnar før han. hjelp av Kapteinen og Gule Hund – den gjeld ikkje meg, konkluderer – Eg ville forholda meg gan- som fort får lesaren til å tenkja på Ferjekvinna og 64-åringen. ske fritt til han. Det er ikkje noka to figurar frå belgiske George Remi hunden frå Baskerville Underverda i Om noko skulle skje er lærebok. Det var ein meldar som sine Tintin-forteljingar. – Ramma er Orfeus og Evrydike, eit slags «wonderland» – med ein meinte eg burde laga meir ei Vegen til underverda er eit kles- men korleis det såg ut i underverda merkeleg logikk inspirert av verda introduksjonsbok til greske mytar for skåp, som manglar både løve og eller dødsriket, ville eg stå fritt som Lewis Carroll for over 150 år til å bestemma sjølv. Men det var sidan kasta Alice inn i. Hovland møtte freistande å ha med elva, og når ein først historia i norsk drakt då han var skulle ha ei ferje, så kunne ho likna liten, men det var først då han sjølv las på ei vestlandsferje med respatex- boka i 20-åra, at ho fall i smak. n d 5–2016 bord, smiler Hovland. Alice in Wonderland har forfattaren Ferjemannen Caronte har blitt referert tidlegare, til liks med Huckle- Eg gjer som Olav H. Hauge til den mystiske kvinnelege kap- berry Finn av Mark Twain og Store “ teinen Karen. Og hunden Kerberos forventninger av Charles Dickens. Ei og siktar litt over. har ikkje noko namn, men er eit anna bok han stadig kjem attende til, stort og fryktinngytande beist, som er Stuart Mus, eller Stuart Little.

Norsk Tide Norsk Ragnar Hovland travar over heile underverda og – Er du redd for å skriva over ho- 6

– Ungdomsbøker ereinnoksåmeiningslaussjanger og Evrydike noko iOm skulle skje REINER IUNDERVERDA: Forfattar Ragnar Hovland ville lærebok ikkje laga ei greske i mytar, latt seg inspireraav sjølv Orfeus har han om . Foto: Framtida.no eiga hand. noko som lesaren finn vegen til på ein vert tvinga til å lesa, men heller at klassikarane ikkje vert noko som det er nokre historier som er all i samtida si. Det må vel bety at dag i dag og som var mykje lesen levd ei stund og som blir lesen den enkelt. Men det er ei bok som har om tidlegare. Det er ikkje heilt dag i dag? sikar til ein klassikar og aktuell den meiningslaus sjanger. litt kynisk, så er det ein nokså vaksenbøker. Om ein tenkjer gutar, og dei som les, les gjerne lite. Jenter les gjerne meir enn Det er jo den alderen då ein les som les ungdomsbøker i det heile. – Eg veit ikkje kor mange unge – Meiningslaus sjanger heile sjangeren ungdomsbøker. Hovland, som er litt skeptisk til H. Hauge og siktar litt over, smilar å sikta for lågt, så eg gjer som Olav litt. Det verste eg kunne gjera, var referansane? vudet på lesarane med alle desse – Det har eg prøvd å seia noko – Så kva er det som gjer ein klas Forfattaren meiner det er viktig – Nei. Eg vil gjerne utfordra dei

- - poenga i originalen. del. Så ein går glipp av dei gode tida fornorska ein og forenkla ein setja på nytt til nynorsk. På den så den kunne eg tenkt meg å om gammal omsetjing frå 1940-talet, Mus vore? klassikarar til norsk, kva skulle det ikkje noka typisk actionbok. actionfilmar, og boka er absolutt bra i forhold til boka. Det er jo meir ikkje Stuart Little-filmane er spesielt av dårlege filmatiseringar. Eg synest større sjanse for at dei blir øydelagde om att i nye samanhengar? verka når dei vert brukte om att og [email protected] Andrea R – S å omsetja Roald Dahl til nynorsk. mellom anna har seg fått på bryna setningar, seier forfattaren, som gjera. At det er godt skrive. Gode svarar Hovland, og legg til: om det føregår i ei heilt anna tid, menngyldige og som varer, sjølv tuart Little-filmen Er det fare for å slita ut original – Den før nemnde – – Eg vil ikkje seia det. Det er – Så har det med språket å

er eigentleg ei ganske Om du skulle omsett nokre ygg Nø tt

Stuart vei t

- - året vann romanen Brageprisen. Sunne nomin ert frå Samlaget. Same til 2007. Det året vart blant topp fem må me heilt attende laga sjølv. basert på innsende forslag frå for nerte, er valde utav ein vaksenjury, landet. av 10 000 5.–7.klassingar frå heile leselystsatsing der juryen består barnebokpris 2016. Prisen er ei vert det klart kva bok som får ARKs 11 pr 11 er trong for fleire nynorskbøker. NBI og Foreningen !les meiner det nominerte til ARKs barnebokpris. det vore ei nynorsk bok blant dei VAKSNE VEL: Ikkje sidan 2007 har for mellomtrinnet For fånye nynorskbøker T lukerprisen og Uprisen. men òg prisutdelingar som Boks og sakprosamagasinet Faktafyk, lesesatsingar som antologiane tXt skule. Foreningen !les har reine lomtrinnet og opp til vidaregåande leseformidling til elevar frå mel Burås i Foreningen !les jobbar med nebokpris dei tre siste åra. blant dei nominerte til ARKs bar har vore fleire nynorske bøker ikkje overraska over at det ikkje tutt, Kristin Ørjasæter, er diverre Direktør ved Norsk Barnebokinsti skriv Drangsholt. kan og bør gjøre ting annerledes», utvelgelsesprosess diskutere om vi argumenter og vil alltid foran hver tering. Men vi er åpne for gode sakprosa. skjønnlitteratur versus lustrasjonar, forlag eller om det er tantar eller erfarne forfattarar, il har føringar knytte til kjønn, debu tema, på same måte som dei ikkje no at målformer ikkje har vore eit forklarar i ein e-post til Framtida. ARK, Bjørn Fredrik Drangsholt, språket sitt, seier Ørjasæter. born må i alle fall få lesestoff på på lesestoff. Og nynorsktalande to skriftspråk, så må me ha tilgang kompetanse i nynorsk. Skal me ha til lesing for bokmålsborn, som gjev barnelitteratur burde vera ei kjelde og eit tilbod. Eg tenkjer at nynorsk fornuftig kvantum av god kvalitet ten ingenting å lesa! Me treng eit forstå nynorsk. Men det finst jo nes seier at bokmålsborn kan lesa og å undervisa i nynorsk skriftleg, sett litteratur på nynorsk. nynorsk, og etterlyser særleg om stimulera til fleire utgjevingar på gjeven ut på nynorsk. barnelitteratur frå utlandet vart og så lite som 1,8 prosent av omsett barnebøkene utgjevne på nynorsk, var berre 11 prosent av dei norske binasjon med utgjevingane. id f id For å finna ei nynorsk utgjeving Dei fem bøkene som vert nomi

Ho ser nominasjonane i kom «Vi har hittil ikke vurdert kvo- Kategorisjef for barnebøker i – Dei som meiner at det unødig Ørjasæter meiner ein bør Den første veka i desember o r nynor orsk sent nynsent orsk

Happy Ole Ivar

av Linn T.

I 2013

- -

------rer Burås. Ein må kopla bok og lesar, summe- gjerast tilgjengelege for lesarane. Kvaliteten finst, men titlane må utval, men kanskje ikkje godt nok. rerer nynorsken. Det er eit godt drande. Eg trur ikkje juryen igno- sterke lesarar, svarar Trohaug. får med dei som ikkje er super interessant, samstundes som ein forteljinga og dramaturgien vera i den sjangeren, må difor både trente lesarar. Når ein skal skriva dei er ikkje nødvendigvis veldig ser mykje film og spelar data. Men god narrativ forståing, fordi dei dette er ei målgruppe som har ei målgruppe å skriva for? og trur eg at me har éin nominert. gjerne frå vaksenlitteraturen. tologiane for dei eldste hentar dei nynorsktekstar. Til Rein tekst-an kjem, jo lettare er det å finna gode jo høgare opp i skulen elevane [email protected] An S Ldei pass sterke kandidatar. Eg må vera så- tene av alt til neste år. noko ho varslar at ein vil sjå fruk til å skriva for mellomtrinnet – med å rekruttera fleire forfattarar grunn til å slå alarm. likevel ikkje meiner det er nokon det færre, medgjev Trohaug, som til nyskrivne nynorske bøker, er bøker. Om ein skal snevra det inn lom anna Lene Kaaberbøl sine aldersgruppa. Hjå oss har me mel som kjem på bokmål for denne barn og ungdom i Samlaget. frid Trohaug, seniorredaktør for omsett litteratur, forklarar Ragn bøker, supplerer me gjerne med dei sjangrane der me ikkje har nok mange sjangrar som mogleg, og i tur blant nominasjonane. når me spør etter nynorsk littera - i ARK viser til dømes til Samlaget, amlagssatsing – Mellomtrinnet er utfor – Det kan vera ei utfordring at – Er dette ei spesielt vanskeleg Leseformidlaren erfarer at – Til neste år vert det fleire Ho forklarar at dei jobbar aktivt – Det finst utruleg mykje bra – Vår jobb er å gje ut bøker i så drea R X X X X X oppesen

     (Gyldendal) IngvaldsenBjørn Far din (Aschehoug) uhell andre og Anton Heidi Linde Heidi Pyms mislykka sommerferie Tone Almhjell Maretorn Iben Akerlie Lars LOL er Gudrun Skretting Gudrun n ygg Nø ominer at til neste år håpar

(Gyldendal)

(Aschehoug) (Gyldendal) tt Drangsholt vei

t t

e -

- - - - -

7 Norsk Tidend 5–2016 LMÅLNYTT

LÆRAREN: Magnhild Stor- øygard er kon- taktlærar for 10B på Ål ungdoms- skule. Foto: Privat

GEILOAMBAS- SADØREN: Daniel Kvammen har på kort tid vorte ein populær musikar og eit dialektikon. Foto: Heidi Molstad Andresen, Hått Halling - Hallingdialekta er ganske utvatna Elevane i Hallingdal – Me håpar at #hallingpoesi ganske utvatna, men det er ein del kan vera ein dytt til å gjera elevane som har dialekttrekk. skal studera songtek- betre kjent med lokalkultur og Storøygard forklarar at foreldre- gje inspirasjon til å dykka djupare generasjonen i stor grad pratar star i skuleprosjektet ned i resten av tekstforfattaren sin dialekt, medan ungane vert påverka produksjon i fag som musikk og av språket frå Oslo og Drammen. #hallingpoesi, for å norsk, seier Hått Halling-leiar Heidi Tendensen er at elevar frå sentrum Molstad Andresen, som har utvikla i mindre grad pratar dialekt enn dei bli meir trufaste til konseptet. som kjem frå bygdene rundt. dialekta si. Ho håpar at det fysiske arbeidet med orda gjer prosjektet meir lei- Identitetsaspektet Storøy- «Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te kent enn vanleg skriftleg arbeid. gard er ikkje redd for at hallingdia- Tenk at du går i lag med meg lekta skal døy ut. Ho meiner at regi- Og om det blæs kalt, æ eg varm og heit, Få unge snakkar dialekt onalisering er ei naturleg utvikling. for du æ den finast eg veit» – Det er ein veldig fin ressurs for å – Det er jo slik at språk endrar setja fokus på det. Me har dialekt seg. Men det er litt synd at dialekta Slik går strofene i Hellbillies- og språk på læreplanen, men det ikkje blir brukt meir, for då vert det klassikaren «Den finaste eg veit». I er fint å dra det lokale meir inn. vanskelegare å læra det. Eg snak- prosjektet #hallingpoesi får elevar Me har jo mange gode diktarar kar jo dialekt som best eg kan og frå Hallingdal boltra seg med utdrag og artistar frå Ål og Hallingdal, vil gjerne bli forstått, seier læraren, frå denne og seks andre songar eller seier Magnhild Storøygard, som er som er oppteken av dialektmangfald dikt frå lokale rimsmedar. kontaktlærar for klasse 10B ved Ål og identitetsaspektet ved språket. ungdomsskule. Av tekstane i poesiprosjektet er Hått Halling For to år sidan Storøygard, som sjølv er opp- det hovudvekt av dialekt, med nokre starta Buskerud Mållag opp det tre- vaksen i bygda, fortel at éin tredel nynorske innslag. årige prosjektet Hått Halling, som av elevane på skulen har bokmål – Det er mykje som tyder på at har som mål å auka medvitet kring som hovudmål, medan resten har det er fleire hallingpratande elevar nynorsk og dialekt hjå ungdom, læ- nynorsk. Alle elevane i Ål har brukt som vel nynorsk som opplærings- rarar og barnehagetilsette i Halling- å ha nynorsk som hovudmål på bar- mål, enn dei som pratar bokmåls- dal. Slik tek dei sikte på å gje unge neskuletrinnet, men på Ål vidaregå- nært. Å byggja interesse og enga- språkbrukarar eit bevisst forhold til ande skule var det i 2013 berre 6,9 sjement for halling gjennom å gjera språket sitt – og hindra målbyte frå prosent nynorskbrukarar. elevane kjent med populærkultur nynorsk til bokmål. Tal frå same året viser at i som nyttar dialekt, er ikkje berre I prosjektet #hallingpoesi leikar nabokommunen Gol vart talet god identitetsbygging og styrking ungdomsskuleelevar seg med stro- på nynorskbrukarar halvert på av lokal språkkultur, men også ein fer frå både Hellbillies, Stein Torleif ungdomsskulen – frå 39 prosent til indirekte måte å styrkja nynorsken Bjella, Signe Seim Bøygard, Terje 18,2 prosent. På Gol vidaregåande på, skriv Heidi Molstad Andresen, Tørrisplass og unge, lovande Daniel var det berre 4 prosent nynorsk- som merkar like stor interesse for Kvammen. brukarar i 2013. hallingtiltak i både bokmålskommu- VETERANEN: I fjor feira n d 5–2016 Ord frå songar som «Rednings- Verken Hått Halling eller Stor- nar og nynorskkommunar i dalen, gitarist Lars Håvard Haugen mann» og «Fremad i alle retninga» er øygard har eksakte tal på dialekt- seier ho. 25 år med bandet Hellbillies, produsert opp som store ordskilt med bruken, men læraren reknar med at – Nynorsktiltak er derimot som har gjort halling popu- magnet bakpå, som elevane skal gjera berre ein femtedel av elevane hen- langt meir utfordrande å få til i bok- lært over heile landet. om til ny poesi. Diktkassene har alt nar pratar halling. målskommunane. Foto: Heidi Molstad Andresen, Hått Halling byrja å gå på rundgang hjå ungdoms- – Mange normerer språket sitt på Andrea Rygg NøttveiT [email protected] Norsk Tide Norsk skuleklassane i dalen. skulen og hallingdialekta har vorte 8 Sølvberget. fram møtte som framfor på torget kulturhuset agne A Magne for nynorsk Vestlandsregionen. i Mållagsleiar S september demonstrerte demonstrerte for nynorsk november klokka 12.00. arbeidsmetodar. 19. pålaurdag Gimle er Samlinga Mållag alternative innfallsvinklar og idear lure til nyestadig utfordringar. Difor etterlyser Hordaland godviljeaukande nynorsksaka, til likevel ho møter styrkja nynorsken på Vestlandet elles. og Trass i dugnad for åfå fram gode forslag til tiltak som kan inviterer idé stor alle ein mållagsmedlemer til I saka.skal om halda innlegg november. Nestleiar Noregs Mållag, i kommunereform og samanslåing 28. måndag språk, om invitererkommune- møte til Kommunesamanslåing Bø Bø i Mållag L Foto: Magne AasbrennFoto: Magne arrangerte Språkk nord. i kasting, og finnmarksdialektane fleirspråklegheit program.haldig Stikkord var fornorsking, kring Mållag, kvenmuseum. Ruija – seum Varanger Leiar i språk om litteratur på og Vadsøseminar mu inviterteoktober V V Stavanger. særskilt frå dei Stjernarøy, Finnøy, Rennesøy og form. vil snakke kommunere og samanslåing om Stavanger. nye den i kommunen Finnøy, med Rennesøy og kanlaget sikra interessene nynorskbrukarane til medlemsmøte for korleisviterer drøfta til å - mål Målet nye i S kafé i Sunndal. Leiar i Sunndal Mållag, kafé Sunndal Leiar i Sunndal. i lysa sidemålssaka frå ulike sider. vilbåde politikarar,dagen målfolk fagfolk og be sidemålsstilen Flesland. løpet Hotel på I Clarion av « over.landet lokale av initiativet, språkkafear inspirert er som og daland Mållagdaland Fredag desember inviterer 2. N S diske litteraturen. førkristne den i nor høgdepunkt eit er Edda-dikta kveld ein Det blir presentasjon med av Edda-dikta. professor Jørgensen norrøn filologi, i Jon Gunnar forfattar med møtet sember er KnutØ de på Dag møte Den 7. Bondeheim. til jamt terer Styret i Hordalanddédugnad i Mållag i Styret trategimøte sidemålsstilen om Siste helga i helga Mållag Siste i aranger år 40 feira E

dda-dik ahmoud Ibrahim M Mahmoud Alle velkomne, mållagsmedlemmer er ande R Siste måndag i oktober oktober i Sunndal måndag i Siste afé asbrenn ønnaug R ønnaug Jens Kihl unndal Mållag Sunndal t for vår tid» Mållaget D og O og t ru tavanger heldt appell for dei kring 150 150 heldt for appell kring dei aranger Mållag yssdal dda Mållagdda , nestleiar Noregs, Mållag, i nd ohamedsaed , kunne by på eit rik-

for fyrste språk gong t S tavanger mållag tavanger Mållag til strategimøte til om oregs Mållag til jubileums til Torsdag 29. Jens Kihl står bak det ils Ulvund Nils degård og ag invi - i -

, in Hor - - , ------. - -

, 9 Norsk Tidend 5–2016 Lintervjuet Då Erik Bolstad bløffa på jobbintervju Den nye sjefredaktøren i SNL bløffa på jobbintervju hjå NRK, til gjengjeld vart han «pappaen» til Yr.no.

– Eg innsåg at eg hadde byrja å ten- hald frå rundt 560 bidragsytarar. A til Å, minus matematikk kja på pensjon, og då har ein vore for Desse er fagfolk knytt til dei ulike At Erik Bolstad no har hamna i lenge på ein stad, smiler Erik Bolstad, LErik Bolstad (1977) universiteta og høgskulane som eig ein leksikonredaksjon, er neppe som etter 15 år i NRK gjekk over til X Frå Bærum SNL. tilfeldig. Han kan nemleg skryta av stillinga kommunikasjonssjef og re- – Her har dei plutseleg ei platt- å ha lese nesten heile store norske daktør i Store Norske Leksikon. X Har studert medievitskap og form der dei slepp å laga spissa leksikon. statsvitskap på Universitetet Etter berre eitt år er han klar til å medieutspel for å få journalistar – Heilt frå A til Å, unnateke mate- i Oslo ta over som sjefredaktør etter Anne interesserte, seier Bolstad. matikk, for det skjønte eg ikkje. Og Marit Godal. X Jobba 15 år i NRK der han eg skjønar det framleis ikkje, men har laga vêrtenesta Yr, vore Aasen på bokmål Utfordrin- etter at eg byrja her, har eg skjønt at Yrande I NRK har Bolstad sett vikarierande språksjef, med i gane framover vert ifølgje den det ikkje har noko med meg å gjera. tydelege spor etter seg på nett. I seks leiargruppa for Nye Medier- nye redaktøren å bli betre kjent, Det har med artiklane å gjera. Dei er år var han ansvarleg for leiargruppa avdelinga og redaksjonssjef spesielt blant den eldre garden, og grusame, ler Bolstad. i Nye Medier-avdelinga. Han har for Nett-TV, nettradio og å rekruttera fleire fagfolk til å gjera Leseprosjektet starta då han var vore ansvarleg for NRK Nett-TV, NRKbeta innhaldet endå betre. ti år og mora kjøpte eit nytt leksikon. Nettradio, NRKbeta og ikkje minst X Byrja som kommunikasjons- Han har òg eit mål om å få opp Kor mange helgetimar som gjekk er han pappaen til Yr.no. sjef i Store Norske leksikon i nynorskdelen, som dei i dag ikkje med, hugsar han ikkje. Sistnemnde kan ein trygt seia at 2015 og tek over som sjefre- har noko tal på. Redaksjonen i SNL jobbar no med er eit slags hjartebarn for Bolstad, daktør i november 2016 – Me har altfor lite nynorsk korleis ein kan få kjensla av å bla seg ikkje fordi han er ein vêrmann, men no. Til og med artikkelen vår om framover på nett. Slik kjem Bolstad fordi han er det han kallar eit «sta- X Vaks opp i Bondeungdoms- Ivar Aasen er på bokmål, avslører inn på Denis Diderot, franskman- laget, Norsk Målungdom og tistikk- og analysemenneske». Bolstad, som absolutt meiner det nen som fann opp leksikonet med seinare Mediemållaget Statistikk var nemleg det faget er på sin plass å lesa om Aasen på Den store franske ensyklopedien. han hadde mest glede av då han stu- nynorsk. – Det var ganske radikalt å ordna derte statsvitskap og medievitskap Men sjølv om dei vil ha opp ny- det alfabetisk. No tenkjer me at det på Blindern. skeleg å kopla dei til læreplanane. norskdelen, er ikkje parallellutgåver er slik eit leksikon er, men det er Og fordi vaktsjefen i NRK ikkje – Me er Noregs største skulebok. aktuelt. Då er det betre at folk må jo eit val nokon gjorde nettopp for ynskte seg folk med journalistut- Mest lesne artikkel er alltid islam, lesa nokre emne på nynorsk. Men at emne skulle hamna ved sida av danning, fekk Bolstad jobb med ein hinduisme, jødedom og så vidare, språkguru Rolf Theil er i gang med kvarandre, slik at ein kunne opp- liten bløff: forklarar Bolstad, og dreg fram ein å omsetja alle artiklar han job- daga meir. Britannica byrja med ei – Eg sa at eg kunne programmera, kalender. bar med, noko som betyr at det er overordna tematisk inndeling, men men det kunne eg ikkje i det heile. Så «Kampen om tungtvannet» mange bra artiklar om litt obskure A til Å er ei ganske fin inndeling, skjønte eg at det var lurt å læra litt, gjorde tydeleg utslag i fjor. I februar språk – på nynorsk. konkluderer Bolstad. seier Bolstad, som etter kvart vart ein og fram mot 9. april er det andre Og apropos obskure språk: Bol- slags digital ryddegut i NRK. verdskrigen. Etter det kjem den stad kan hebraisk. Märtha, sex og englar – Når eg har designa ting, drit eg kalde krigen. 17. mai er sjølvsagt. Og Han er i tillegg ein nynorskbru- Men sine eigne bokhyller, som for litt i korleis det ser ut, og fokuserer i dei stille sommarmånadene er det kar frå Bærum, men synest ikkje det tida er pakka ned i esker, har Bol- på at folk forstår, seier Bolstad, som gjerne medisin som skyt i vêret. Då er særleg spesielt. Bolstad var ein av stad organisert tematisk. med Yr.no har fått Norsk forms pris googlar folk mellom anna artrose, heile ti elevar som bytte hovudmål Størsteparten av dei kring 5000 for unge formgjevarar. for å finna ut at det er gikt. det året på vidaregåande. Han skul- bøkene, som etter kraftig slanking Den gongen sprang han ganske Ifølgje Bolstad er det ingen andre dar på kulturstolte telemarkingar i fyller ti Billy-bokhyller, er geografi. enkelt rundt på t-banen for å testa nasjonalleksikon som har klart over- familien. To hyller er historie, ei design og den om folk forstod dei ulike symbola. gangen til nett på ein så god måte – Eg synest nynorsk er eit veldig morosamaste kategorien er «sex, som SNL. Dei få andre som framleis fint demokratisk ideal. Det handlar Martha, englar og overnaturlege Skuleboka Då Journalisten in- held koken, er gjerne statsfinansierte, om kvar språket kjem frå, og kven ting», som fyller seksti centimeter. tervjua den nye redaktøren, vart in- stengde bak betalingsmurar, som det er til for. Det har ei bra historie. – Eg har aldri lese romanar, gressen: «Den største utfordringen Britannica, eller står og «rotnar på Og personleg tykkjer eg at eg skriv skjønnlitteratur synest eg er kei- er visstnok å nå de eldre brukerne.» rot» utan å bli oppdaterte. betre, fordi det er meir motstand. Ein samt. Eg synest det er fint å ta i store, Og ser du på topplistene til Store Store Norske Leksikon har i dag må tenkja seg meir om i kvar setning. gode faktabøker. Men lesevanane Norske Leksikon, er det ikkje van- ni redaktørar som redigerer inn- Det er tydelegare. Ein skriv mykje mine har endra seg dramatisk, eg klarare og kan ikkje gøyma seg bak merkar at eg les mindre og mindre lange, passive konstruksjonar, der på papir. det er umogleg å skjøna kven som Andrea Rygg Nøttveit har gjort kva, sagt kva eller meint [email protected] n d 5–2016 – Eg har aldri lese romanar, kva, seier Bolstad, og legg til: “ – Det er ein kvalitet ved nynor- skjønnlitteratur synest eg er sken ein ikkje tenkjer nok på. Ein seier gjerne at nynorsk er så fint SPRÅKNERD: Erik Bolstad keisamt. Eg synest det er fint å i dikt, men det er òg så ufatteleg har vore vikarierande språksjef mykje betre når ein skal skriva ein i NRK og har planar om å auka

Norsk Tide Norsk ta i store, gode faktabøker. rapport. nynorskdelen i SNL. 10 11 Lkjønn og språk

Bør helsesøster ut? Bør hen inn? Og har språk eigentleg noko å seia for likestillinga mellom kjønn – og dei som ikkje passar inn i kategoriane? Kjønnar du? SAMISKE SON: Samisk språk har ikkje kjønna pronomen, så Dávvet Bruun- Solbakk og Sajje Solbakk har vakse opp med særnamna som sine personlege pronomen.

– Når me forklarar at son er både For Dávvet og andre som jobbar distanse fordi du vanlegvis ville sagt han og ho, så er det mange som slit for skeive samar, er eit kjønnsnøy- namnet. Når mamma snakkar om med å forstå korleis me kan fortelja L Hen tralt språk gull verdt. meg, seier ho berre namnet mitt, ei historie om tre personar. Men me X Kjønnsnøytralt pronomen i Men trass i kjønnsnøytrale pro- og det er det eg oppfattar som mitt er så vane med det å bruka namn tredjeperson eintal nomen ser det ikkje ut til at det personlege pronomen. Det er berre på personar, så det er ikkje så van- samiske samfunnet har mindre Dávvet. skeleg som nordmenn trur det er, X I 2014 kom hen inn i Svenska normative kjønnsroller enn det nor- Dei to søskenbarna synest det er forklarar Sajje Solbakk. Akademiens Ordbok ske samfunnet. Ifølgje Dávvet, er det ein stor fordel at ein i samisk brukar Det er først i kjølvatnet av Kjelde: SNL heller strengare kjønnsroller. namn for å framheva enkeltmen- Sápmi Pride og den pågåande hen- – Det handlar ikkje om at ein ik- nesket, framfor kjønn. debatten at 19-åringen, som er leiar kje tenkjer på kjønn, men i språket i Oslove Noereh, har byrja å tenkja tenkja på at morsmålet deira er utan er det ikkje så veldig tydeleg, under- Hen-forkjemparen Filolog, over at samisk ikkje har kjønna pro- kjønna pronomen. strekar Dávvet. forfattar og skribent Kristin Fridtun nomen. – Treng me hen i det norske språket? gav i fjor ut essaysamlingaKjønn – Eg blir jo litt stolt over at me al- – Ja, det meiner eg absolutt. Berre Dávvet – Du er han på og ukjønn. Fridtun identifiserer seg lereie har det, seier Sajje. Fordi ein ikkje skal ekskludera folk norsk? som transperson og føretrekkjer i språket. Det er veldig viktig at alle – Eg veit ikkje. Eg har berre blitt difor hen som sitt personlege pro- Upersonleg pronomen føler seg inkluderte, meiner Bruun- van med at folk kallar meg han, så eg nomen. Også søskenbarnet hennar, Dávvet Solbakk, som tidlegare i år leia føler meg ganske komfortabel med – Eg likar godt at det utfordrar Bruun-Solbakk, tykkjer det er artig å Sápmi Pride. han. Men eg trur ikkje eg ville kalla førestillinga om at det berre er to meg sjølv verken han eller ho. kjønn. Men sjølv om eg er for hen, så n d 5–2016 Dávvet forklarar at fordi son ik- tyder ikkje det at eg er imot han og kje vert oppfatta særleg personleg ho. Eg vil ikkje utsletta pronomena Eg trur ikkje eg ville kalla i nordsamisk, kan det faktisk verta våre, men eg vil ha dette i tillegg, “ oppfatta som litt uhøfleg. understrekar Fridtun. meg sjølv verken han eller ho. – Det er jo eit personleg prono- Sjølv om Fridtun meiner me har men, men det er ikkje så personleg behov for det kjønnsnøytrale pro- Dávvet Bruun-Solbakk Norsk Tide Norsk å kalla nokon for son. Det gjev ein nomenet hen, meiner hen det ikkje 12 spår at kan ta nokre år. i bruk i daglegspråket, noko Fridtun kjem inn i ordboka før det vert teke handling. Det betyr at ordet ikkje er grunn til å gje ordet noka særbe- meiner språk kjem i andre rekkje. andre kjem i språk meiner nordiskedei likestillingsføredøme, landaeit som men KJØNN ISØR: Katalanske på ser Serra Molina Aina som forsvann S parallellar til 70-talets likestillings hen-debatten trekkjer Fridtun arbeid og språkkampen som utfor tort i ngsrepresentanten I samband med

- - at det er unaturleg. Men mykje har at språket ikkje går an å endra og i yrkesnemningar.anna dra dåtidas kjønnsnormer mellom – Motstanden går heile tida på er opptekne av både kjønn og språk, dra, noko som er ubehageleg. Folk kar i dette, vert alt det kjende utfor som går opp. Om nokon kjem og pir finst to kjønn. tradisjonelle synet om at det berre kesnemningar, når det utfordrar det ganske anna enn kjønnsnøytrale yr er likevel klar over at K det opp. fisielle, før storsamfunnet plukkar og feministmiljø skil seg frå det of etter, og ein ser at språket i aktivist- ofte heng det offisielle språket litt lovtekstar, ha mykje å seia. Men sonar, og politikarar som utformar sjølv, heldigvis. Her kan enkeltper Fridtun. ope og inkluderande, understrekar Det er mogleg å gjera språket meir og tillitsvalt har erstatta tillitsmann. sentant, postmann er blitt postbod stortingsmann, men stortingsrepre- endra seg. Me seier ikkje lenger r – Det er symmetri og harmoni, – Språket går ingen veg av seg u tsterk asymmetr hen gjer noko i Hen - - - - - 13 Norsk Tidend 5–2016 så om nokon tuklar med begge, kan – På norsk brukar ein ofte han det bli krut. når ein skal vera nøytral og det ikkje Ifølgje Fridtun kokar det ned til skal vera kjønna. Kanskje har me ulike språksyn. ikkje dei same strukturane som gjer – Eg støttar meg til dei som mei- at det er veldig mannsdominert i ner at språket er med på å forma språket. Det er jo ein veldig fin ting, verda me lever i og måten me ten- slik at ein i alle fall ikkje byggjer opp kjer på. Det er sjølvsagt ikkje det dette mannsdominerte samfunnet, einaste, men kva ord me nyttar, gjev seier Bruun-Solbakk. oss visse assosiasjonar og er sty- Likevel kan ein ikkje med prono- rande for måten me tenkjer på. men i hand slå fast at det samiske samfunnet er meir likestilt enn det Fordelen meD hen Språkrådet norske. Faktisk kom det nyleg tal seier eit foreløpig «tja» til oppføring som viser at samiske kvinner vert i ordbøkene, då dei meiner at eit utsette for vald i større grad enn nytt pronomen må vera skikkeleg norske kvinner. innarbeidd først. «Det vil seia at vi ventar, men følgjer med på ut- Fordelen med han og ho viklinga i språksamfunnet,» skriv Indoeuropeiske språk har mannlege Språkrådet på nettsidene sine. og kvinnelege pronomen. I denne Trond Trosterud er språkforskar gruppa finn me germanske og sla- ved Noregs arktiske universitet i viske språk. Dei opphavlege språka Tromsø og sit i styret i Språkrådet. i Nord-Eurasia, uralske, tyrkiske, Han har følgt debatten om hen hjå mongolske, tungusiske og paleo- naboane våre i Sverige, som i 2014 sibirske språk, har ikkje grammatisk HEN: Filolog Kristin Fridtun trur det vil ta nokre fekk det kjønnsnøytrale pronome- kjønn. Det vanlege her nord er altså år før hen kjem inn i den norske ordboka. net inn i ordboka. at språk ikkje har mannlege og Alle foto: Andrea Rygg Nøttveit – Eg ser ein kontekst der det er kvinnelege pronomen. Dei uralske upraktisk ikkje å ha det. Sei at du språka, der me finn både samisk og skal skriva ein artikkel basert på finsk, har ikkje kjønna pronomen. dette intervjuet, og eg seier at då – Det har sine fordelar at ein skil problem, men for dei som ikkje har Det er stereotypien om at hankjønn vil eg at korrekturlesaren skal ta mellom grammatisk kjønn. Sett at språket som morsmål, kan det opp- er positivt og hokjønn er negativt, omsyn til eit par ting. Så spør du kva du snakkar om ekteparet Per og stå forvekslingar. forklarar Trosterud. ting «han eller ho» skal ta omsyn Kari. Med pronomen kan du enkelt – Eg hadde ein kvinneleg kollega til. Akkurat der kunne me latt vera gjera klart kven som gjorde kva, me- som kunne finsk og hadde eit for- -A for kvinnA Russisk markerer å spesifisera kjønn. Eg snakkar ein dan finnane då må sei at «mannen hold til ein finsk mann over lengre kjønn endå sterkare enn norsk. Hjå del samisk på jobb og finsk heime. gjer slik» og «kvinna gjer slik». Men tid. Han snakka mykje om ein per- våre naboar i aust får nemleg verb i Desse språka har ikkje han eller ho, pronomen fungerer berre om ein son han kjente, og ho skjøna ikkje at fortidsforma a-ending dersom sub- og i denne samanhengen ville eg er i stand til å lenkja det til røynda, dette var ein mann, noko som hadde jektet er ei kvinne. brukt det finskehän , forklarar Tros- understrekar Trosterud. relevans for deira forhold, forklarar – Det kan ikkje vera lett å driva terud. Trosterud. med kjønnsskifteoperasjon i Russ- Dette er Dávvet Bruun-Solbakk Kven er HÄN? For finnar flest byr Men kjønn i språk handlar om land. Der har dei latt biologisk kjønn einig i: ikkje kjønnsnøytrale pronomen på meir enn arbeidstitlar og pronomen. valsa inn i grammatiske genus, seier I norsk deler me òg substantiv inn i Trosterud. genus eller grammatisk kjønn. Også i Spania har dei kjønna n d 5–2016 Trosterud har forska på reglane endingar, der ord på -o refererer til for om orda er hankjønn, hokjønn mannleg og -a til kvinneleg . Sjølv om eg er for hen, så tyder eller inkjekjønn. Konklusjonen er at Katalanske Aina Serra Molina “ inndelinga ikkje er så tilfeldig som (25) identifiserer seg som ei skeiv, ikkje det at eg er imot han og ho. mange vil ha det til. androgyn kvinne. For ho er dei Kristin Fridtun – Det er ein tendens til at ord nordiske landa eit føredøme når det

Norsk Tide Norsk som betyr negative ting, er hokjønn. kjem til likestilling. 14 – Me har ikkje eit nøytralt pro- trur at kvinna si stilling i samfun- nomen for folk, berre for ting. Det net vert betre av å oppheva kjønn i fungerer berre ikkje, meiner ho. språk, så kan dei ta ein studietur til Tre grunnreglar for Spania har rykte på seg for å vera Finland eller Mongolia. Eg synest eit føregangsland både når det kjem ikkje kvinnekamp skal drivast på kjønnsbalansert språkbruk til homofile og transseksuelle sine pronomennivå. Bruk kjønnsnøytrale ord når det er tale om begge kjønn, eller når rettar. Akkurat kvifor det er slik, har Som medlem i styret i Språkrådet du ikkje veit kva kjønn det gjeld ikkje Aina noko godt svar på, men er Trosterud med på å avgjera kva Bruk kjønnsnøytrale nemningar så langt som råd for yrkestitlar ho omtalar òg det spanske samfun- ord som skal inn i ordboka. Han har og verv. Mange titlar og namn på verv er kjønnsnøytrale, men langt net som svært sexistisk. ei deskriptiv tilnærming og vil difor ifrå alle. Bruk leiar i staden for «formann», sekretær eller fullmek- – Eg trur språk er viktig, men gjerne sjå hen i bruk før me gjer som tig i staden for «kontordame», varamedlem eller vara i staden for ingenting vil endra seg før kvinner svenskane og får eit kjønnsnøytralt «varamann». vert behandla likt som menn. For personleg pronomen inn i ordboka. Bruk ikkje automatisk pronomenet han for å vise tilbake til meg er språk sekundært, det hand- – Mitt forslag er å bruka ho, fram- personnemningar som «sjefen», «journalisten» og «sjåføren» lar om menneskerettar, seier ho. for han i tekstar der personen ikkje i generell omtale, det vil seia når du ikkje tenkjer på ein bestemt er spesifisert. Så lenge me stussar på person. n d 5–2016 Ho framfor hen ho som uspesifikk pronomen, treng Unngå å bruka adjektiva kvinneleg og mannleg ved Trosterud meiner debatten om hen i me denne pronomenbruken. Eg er yrkesnemningar når det ikkje er grunn til det: «kvinneleg Sverige og Noreg har vorte køyrt med ingen ven av hen, men det er fordi eg tannlege» — «mannleg sjukepleiar». Slik ordbruk kan gje inntrykk ein misforstått feministisk agenda. er grammatikar, avsluttar han. av at det «normale» er at tannlegar er menn og sjukepleiarar – Eg er absolutt for kvinnefrigje- Andrea Rygg Nøttveit kvinner. [email protected] ring. Mi innvending er at om nokon Kjelde: Språkrådet Tide Norsk 15 Lutdanning

TENK NYTT: Tage Pedersen Dorholt og Julie Bjørnstadjordet meiner det er ekstremt viktig ikkje å ha gamaldags nynorskundervisning. Foto: Andrea Rygg Nøttveit – Eg veit ikkje korleis eg skal læra bort nynorsk

Lærarstudentane Tage Pedersen Dorholt og Lærarstudenten meiner at dei videregåande skole i Fredrikstad i fleste elevane ikkje lærer nynorsk ei årrekkje. Julie Bjørnstadjordet gjekk på Nynorsk mot- godt nok til at dei opplever meist- Aasbrenn sitt viktigaste tips til ringskjensle. lærarane er å la elevane lesa ekte ivasjonsdag etter oppmoding frå førelesaren. – Me har lært at ein kan bruka publikasjonar, framfor resirkulerte fleire, men kortare tekstar. Slik føler skuleoppgåver. – Eg var svært lite motivert for å læra for å få inspirasjon til korleis under- ikkje elevane at dei får vatn over ho- – Ein kan nytta levande nynorsk- nynorsk, så eg veit ikkje korleis eg skal visa betre i nynorsk. vudet. For sjølv om det er mykje som blad som lokalaviser og Framtida. læra det bort, medgjev Tage Pedersen – Eg tenkjer det er mange er likt bokmål, er det òg mykje som no. Eit tips for å finna nynorsk på Dorholt frå Lunde i Telemark. elevar som vil koma til oss med er annleis, seier ho. nett er å skriva ikkje i Google, då 21-åringen er førsteårsstudent spørsmål om kvifor dei skal læra unngår ein stoff som ser fem gene- på allmennlærarutdanninga for nynorsk. No får me eit litt betre svar Korleis gjera rasjonar gamalt ut. 5.–10. trinn på Høgskolen i Oslo og på det og inspirasjon til å fornya nynorsk kult? Akershus. undervisninga, slik at det ikkje vert Marit Lovise Brekke frå Nynorsk- Vitamininnsprøyting Dagen På oppmoding frå ein førelesar dei same, gamle, demotiverande senteret i Volda kom med ei klar derpå er styremedlem i Fylkesmål- har han og medstudent Julie Bjørn- greiene, seier Bjørnstadjordet. oppmoding til lærarane om å bruka laget Vikværingen, Håvard Tangen, stadjordet (20) fått fri frå praksis- 20-åringen hugsar nynorsk- ressursane dei har tilgjengeleg og strålande nøgd. perioden for å delta på Nynorsk undervisninga på ungdomsskulen gjerne ta kontakt for felles prosjekt. – Det er ikkje ofte ein kla- motivasjonsdag. som lite motiverande. I tillegg heldt lektor og leiar i rar å mønstra så mange ikkje- Seminaret vart skipa av Bærum – I tillegg er det ofte eldre søsken Noregs Mållag Magne Aasbrenn medlemmer. Det var nesten like Mållag, Fylkesmållaget Vikværin- eller vener som snakkar det ned, innlegg om korleis gjera nynorsk mange som kjem på landsmøtet til gen og Oslo Mållag. seier ho. kult for austlandselevar. Her trek- Noregs Mållag, men her var eit fåtal kjer han fram ein illustrasjon som medlemmer. Det var mange nyfikne Kvifor nynorsk? Ons- HELTEN: – Ein del- Arild Midthun teikna til Erna Os- lærarar som hadde lyst til å få meir dag var rundt 130 lærarar takar sa at om land si bok Ivar Aasen. Ei historie om kunnskap og utvikla seg. Det trengst dette var ein frå Oslo og Akershus kjærleik. alltid vidareutdanning og ei vita- Hollywood-film, samla på ein fullstappa – Eg trur at biletet av Ivar Aasen mininnsprøyting – og det er jo det så hadde nynorsk Bikube på Det Norske vore vinnaren. som gamal gubbe forstyrrar litt. me driv med, seier Tangen. Teatret Ein må få fram at han byrja å skriva Han håpar det vert fleire store

n d 5–2016 Det tykkjer eg kjem fram i dette om språket som 22-åring. Han var motivasjonsdagar i hovudstaden. I biletet, seier ein ung idealist, som var oppteken tillegg ser Tangen for seg at lærarar Magne Aasbrenn av å samla språket til bøndene, i andre regionsenter – som Bergen, om illustrasjonen framfor folk i hovudstaden. Denne Stavanger og Trondheim – kan ha frå Arild Midthun. rettferdstanken trur eg appellerer nytte av eit slikt seminar. Illustrasjon: Arild til unge, seier Magne Aasbrenn Andrea Rygg Nøttveit andrea@ Framtida.no

Norsk Tide Norsk Midthun som har vore lektor ved Frederik II 16 teke ei fråsegn om kva me krev Pedagogstudentane har me ved gjere ein god jobb. Saman med opplæring i nynorsk til å kunne ning, seier at dei får altfor lite allmennlærar- og lektorutdan av medlemane deira, både på godt kor skoen trykkjer: Fleire over 17 000 medlemar. Dei veit i Utdanningsforbundet med tane sin interesseorganisasjon Pedagogstudentane, studen har me jobba godt saman med Framtidas superlærar kan nynorsk ! har me i haust hatt kampanjen er i sidemål eller hovudmål. Difor opplæringa elevane får, anten det ninga, går det utover nynorsk vidare opplæring i lærarutdan tar kan nynorsk godt nok, og utan Realiteten er at ikkje alle studen ande. går utfrå vidaregå - og bokmålnårdei trar at studentarmeis institusjonar ventar Mange utdannings lærar kannynorsk! Framtidas super- SP AN Før og under kampanjen fem kampanjevekene. vart vervamålungdomar på dei kunne drøymt om. Heile nye 248 resultat knapt eit me som me ståhei og flotte premiar. I år fekk vervekampanjedom stor med Kvar Målung Norsk har haust S torstilt vervekampanje Mykje resultatet av gode det både nynorsk både nynorsk DE KURS : Mange lærarstudentar møtte opp då Øystein då opp lærarstudentar Mange møtte Vangsnes heldt nynorskkurs UiT. på ------for nynorsk i lærarutdanningane, 2017 skal me vedta nytt program norske språka. På landsmøtet i skikka til å undervise i båe dei slutta før alle lærarar er like godt over i oktober, er ikkje saka av utdanningsinstitusjonane sviktar. laga ordnar opp der mange av sette stor pris på at studentmål interesserte lærarstudentar som snakka og forklarte for mange Opdahl og Øystein Vangsnes Kurshaldarane VegardStorsul dagogstudentane sine lokallag. til nynorskkurs saman med Pe- Stavanger skipa studentmållaga skal bli betre. I Oslo, Tromsø og at nynorskkompetansen deira kampanjen og kva som skal til for snakka med lærarstudentar om studentmållaga stand der dei I Bergen og i Trondheim hadde sine lokallag over heile landet. man med Pedagogstudentane våre har hatt arrangement sa- strekkeleg kompetanse i nynorsk. at ferdigutdanna lærarar har til utdanningsinstitusjonane sikrar didaktikken må styrkast og at lærarutdanningane, at nynorsk sentral del av norskopplæringa i at nynorsken må bli ein meir for at situasjonen skal bli betre: og det syner det og verkeleg på att lokallaga våre for på stand, stå å fekk besøkt av seksten dei heile ti verkeleg reist mykje Me rundt. vervekampanjenunder fekk ho ny som reiseskrivar, tilsett er og vår.utvida staben Kolås Hannah skuldast frå me har at haust i Jamvel om kampanjen var Mange av studentmållaga

- - - - laget, gjev tydelegelaget, så resultat. taka megjer for auke å aktiviteten i tilvoksteren- til dei at og god, så er Oslo 23. Me gler oss stort over at verva i Studentmållaget og 32 mer, målungdom Søre Sunnmøre vervadom nye heile 68 medle lærarutdanninga betre. lærarutdanninga kanein nynorskopplæringa gjere i lærarstudentar ved korleis om UiO stre) samla inn mange ynske frå venfrå Oslo Studentmållaget i (til Tørring Elise YNSKE: NYNORSKE vervestatistikken: norskopplæringa til studentane. gane ikkje sjølv tek ansvar for ny heile landet der lærarutdannin nynorskkurs på lærestadar over dentane, og me skal skipe til samarbeidet med Pedagogstu me skal halde fram det gode

Firda målung Foto: Karl Peder Mork. Foto: Gunnhild Skjold ------må gjelde begge vegar! skjer det. Retten til å byte hovudmål elt val til å byte til nynorsk om dei yn faktisk har, slik at elevane har eit re- vite kva for språklege rettar elevane treng å bli støtta opp om. Dei må òg veit at nynorskelevar i mindretal bokmål og nynorsk, og at dei såleis den skeive maktstrukturen mellom innsikt i den norske språkstoda og om lære nynorsk, men òg at dei må lære berre om at lærarstudentane må kan nynorsk!». Det handlar ikkje kampanjen «Framtidas superlærar Mål i Me utruleg vanskeleghin vegen! så lettvint å byte til bokmål, men så kan ikkje ha det slik at det skal vere dei fullgod rettleiing på nynorsk. Me bøker, eller at læraren ikkje kan gje flinke nok, atdeter vanskeleg åskaffe gjere det. Dei får høyre at dei ikkje er om lærarar som har rådd dei frå å norsk som hovudmål, kan fortelje avMange s dei deira. spele positivt inn på karakterane til å byte av læraren sin, då det kan målselevar. Enkelte elevar vert rådde registrerer alle nye elevar som bok hendt at somme skular automatisk bokmål som hovudmål. Det har òg som var borte, vart registrerte med ved handsopprekking, der elevane tilfelle der val av hovudmål vart gjort dre målbyte. Det vart rapportert om i undersøkinga gjorde lite for å hin hovudmål, kjem det fram at skulane PROBA-rapporten om nynorsk som tande ein mykje enklare veg å gå. I nynorsk til bokmål, er det tilsynela- Om til nynorsk, møter motbør. mange av dei som vil byte frå bokmål noko ein har rett til, men me veit at sjølvsagt berre mangle, då dette er handtere dette, er viktig. Det skulle ane på alvor, og gjer ein innsats for å At skulane i tillegg tek valet til elev høve til å velje kva som er best for dei. bokmål i skulen gjev elevane eit reelt kan fungere. Å lære både nynorsk og legg opp til, i somme tilfelle faktisk valfridomen som sidemålsordninga for dei, er storveges. Det syner at ut at nynorsk er det som høver best A Korleis gjer me eigentleg det?» skjer å byte hovudmål til nynorsk. slike: «Hei! Me har ein elev som yn som er ekstra gledeleg. Til dømes post i Norsk Målungdom sin innboks Frå tid til a lege bytet Det vanske- L n t e t nynorsk. Det er viktig at dei har ei levar i n mu deri u Leiar Norsk Målungdom i S ngd y bokmålsområde finn mo øvenn sæ marie nn om t y t om a dukkar det opp e nskjer n har bytt til ny har nett hatt har å byte frå t - re - - - - - 17 Norsk Tidend 5–2016 Lteater Kva hadde skjedd om Julie var på Tinder?

Kjersti Dalseide og Axel Gehrken Bøyum meiner dialogen mel- lom Romeo og Julie har fellestrekk med Tinder-flørten.

– No gifta dei seg, men det er ikkje sikkert Romeo og Julie hadde levd lyk- keleg saman og fått barn. Det handlar om den intense forelskinga, som kan forvekslast med kjærleiken, seier Kjersti Dalseide frå Ål i Hallingdal. Sidan mars har 30-åringen stått på scena som Julie, eine halvparten SKODESPELARANE: Kjersti Dalseide (30) og Axel Gehrken Bøyum (21) er ikkje i av verdas mest forelska par. William tvil om at Shakespeare framleis er aktuell i 2016. Foto: Andrea Rygg Nøttveit Shakespeare (1564–1616) sin trage- die om eit ungt par som ikkje får kvarandre før i døden, har vorte eit Det er låg gjennomsnittsalder og – Eg trur det viktigaste er at ein symbol på sjølve kjærleiken. fleire skuleklassar i salen på Det Norske må sjå noko i det som er aktuelt for Med seg på scena har ho Axel Gehr- Teatret. Den moderne Shakespeare- seg sjølv i dag. Finn ein det, så kan ken Bøyum, som ikkje hadde eit særleg tolkinga av regissør Maren E. Bjørseth materialet vera så gamalt, nytt, eller nært forhold til stoffet på førehand. var i sommar nominert til Heddaprisen absurd det berre vil. – Eg hadde berre sett den Leo- for beste barne/ungdomsframsyning nardo DiCaprio-filmen. Eller, eg og beste regi. Tvangsekteskap – Me har hadde sett litt av han. Eg hadde Bjørseth fortel at ho ikkje har snakka mykje om ung kjærleik og berre høyrt om Romeo og Julie, vore oppteken av å laga ei ungdoms- kor kompromisslaus han er. Det er men var ikkje heilt innforstått med framsyning, men har freista å gjera han framleis i dag, meiner Dalseide, handlinga, fortel 21-åringen når karakterane nære og forståelege for som nettopp har fått fast stilling på Framtida.no møter dei i foajeen på publikum. Hennar første møte med Det Norske Teatret. Det Norske Teatret. forteljinga var då ho som 14-åring såg Ho trur likevel at historia kunne Leonardo DiCaprio og Claire Danes på enda annleis om den unge jenta frå Utanforskap – Herregud! Det Trøndelag kino. Forelskinga, roman- Verona hadde tenkt seg om ein gong var sjukt bra! Julie og Romeo var tikken og kjensla av at ingen forstår til og fått betre råd frå omgjevnadane. sinnssjukt flinke! ein, var noko ho kunne relatera til. Og sjølv om dei fleste norske ung- Nokre dagar før intervjuet er Ho trur mange kan kjenna seg att dommar ikkje kan kjenna seg att i to jenter på veg ut frå Scene 2. Dei i utanforskapen til Romeo og Julie, feiden mellom familiane Montague boblar over av entusiasme, medan den hekseaktige mora, vener som og Capulet, trur ho ung kjærleik i No- ein gut seier til kameratane sine at gjev dårlege råd og den ekstreme reg kan kjennast like dødsalvorleg. dette er det mest keisame han har kompisen som ikkje er redd for – Det kan nok kjennast like vore med på. noko. brutalt, men me har berre ikkje dei same tilhøva rundt oss. Kanskje nokon har det. Det med tvangsekte- skap er jo framleis veldig aktuelt i mange land, seier Dalseide.

Shakespeare har skrive om Konfettifest – Sjølv om dei er veldig romantiske, så er det gøy ei“ ung jente med bein i nasen. å lesa og forstå at det var nokre

Bokhandlarpris Kjønn og ukjønn. Ordhisto- riske essay (2015), der Fridtun til Kristin Fridtun viser at hen ikkje er redd for Filolog og forfattar Kristin autoritetar og for å under- Fridtun (f. 1987) får Bokhande- driva poenga og slik stola på lens sakprosapris på 50 000 lesaren. n d 5–2016 kroner. Prisen er eit samarbeid Fridtun, som er oppvaksen mellom Bokhandlerforeningen i Elverum, har fast språkspalte og Norsk faglitterær forfattar- i vekeavisa Dag og Tid og har og omsetjarsamskipnad (NFF) tidlegare gjeve ut bøkene og skal gå til ein ung, norsk Norsk etymologisk oppkok sakprosaforfattar. (2012) og Nynorsk for dum-

Norsk Tide Norsk Juryen dreg fram sisteboka skallar (2013). 18 Foto: Silje Krager med diktbok Drøymer tre? gamle du, 1997) harNord-Aurdal Mållag gjeve utdiktsamlinga høveI for Trygve 100-årsjubileet Bjørgo F Mållag, som han òg var med på åstarta. Mållag Austmannalaget (1963–65), og Valdres neskogen boka, i Liv og Rygh innleiing ei omslaget. laga har Kvitvella Forlag. Brorsonen Jørgen skrive Bjørgo har voreBjørgo, har med velja påsaman med å dikta, ut eirar T I min I diktsamlinga med 1952 i Bjørgo debuterte på Gyldendal. vore har Han Noregs leiar i rygve Bjørgo

Enkja Bjørg GullbekkEnkja

(1916– longar. plankeinstallasjon, konfetti og bal steinimitasjonar, men ein dynamisk nemleg ikkje romanske bogar og sceneutforminga. På scena er det Bjørseth? denne historia i dag, regissør Maren Mercutio syng «Stay» av Rihanna. spelarane til franske Stromae, og klassiske tragedien dansar skode- (Kjersti Dalseide). Beate Øyen) Julie dottera bort vilgifta TRAGEDIEN: er at skodespelarane sjølve er unge. nen til at dei treffer ungdommane, Bøyum, som trur at noko av grun tida, seier motspelar Axel Gehrken liknande tankar tilbake på den – I Bjørseth sin versjon av den I tillegg dreg han fram den moderne Men kvifor skal me bry oss om - Fru Capulet (Ingunn Foto: Signe FuglestegFoto: Signe Luksengard Foto: Gisle Bjørneby, DNT

-

- Hoems ord ord Hoems regissøren. finn nokon som forstår ein, svarar forelsking og fascinasjon når ein store kjærleiken, men ei ekstrem Eg trur ikkje det handlar om den handlingar for ein slags idealisme. å snakka med. Dei går til ekstreme At ein ikkje føler at ein har nokon om ikkje å passa inn i samfunnet. snakka om fiende, han elskar eg», eller det å Kvifor er du Romeo?», «Min største dette?» Som; «Å, Romeo, Romeo! del ting at: «Å, herregud, skal eg seia meiner det lett kan bli klisjeaktig. ho sette i gang å jobba med det. Ho at materialet kjendest framand før var språket noko av det som gjorde – Eg meiner historia fortel mykje – Heilt i starten tenkte eg om ein Lien Rust.Lien Marie Inger med saman gane son spelt inn Moslåtten, har star og melodiar. klassikarar nyskrivne og tek cd. både gamle Det er ein og regler, og songar 80 inneheld Vil vera du venen min songboka lansert Mållag rud Buske har hausten Denne Buskerud gjev Mållag hallingsongar ut Gud Redaktør for boka, Arne For Kjersti Dalseide på den måten, seier . Boka - - - [email protected] An T Foto: Gisle Bjørneby, DNT Dalseide). Bøyum) klatrar opp til Julie (Kjersti ROMANSEN: Dalseide. noko anna rundt neste sving, seier no, kanskje fordi det heile tida er å binda seg og gå fullt inn for det lurer på om det er litt vanskelegare morosam å skriva med». Men eg sjargong og tenkjer at «han var som på Tinder. Dei har ein felles på for kvarandre gjennom språket. har ein viss måte å presentera seg sti. Ho fortel at både Romeo og Julie lete, seier Gehrken Bøyum. på, sjølv om det kanskje er meir tul replikkar. Ein har den måten å snakka slik kjærleikshistorie? Tinder-generasjonen kjenna seg att i ei an i dag. motspelaren i at Shakespeare går måte, seier Kjersti, som får støtte av han skriv om på ein veldig poetisk rast. Det er jo ei biologisk greie, som Tinder. Det handlar om å få seg kjæ- opptekne av kjærleik. Sjå berre på prøver å gjera det beste for seg sjølv. som har kloke tankar om ting og om ei ung jente med bein i nasen, ho meiner. Shakespeare har skrive sten er ho smart, klok og står for det som ein florlett type, men utifrå tek sterk dame. Før tenkte eg på henne mange val, og eg tykkjer ho er ei ho er ein sterk karakter. men trass i dette meiner Kjersti at vitnar om tida stykket er skrive i, publikum. forståelege for både dei sjølve og speare sine tekstar frå seint 1500-tal ho jobba mykje for å gjera Shake- Saman med skodespelarane har ho toler mange fleire oppsetjingar. si gjendikting frå 1985 er så god at må gjera det til sitt eige. Dalseide, som understrekar at ein inder-flørt Hallingdal. Hallingdal. formaterialet i barnehagar for presentere påå turné ute vore MyhrMargit (biletet) halling. prosjektet Hått dagleg leiar for er som språk Molstad Andresen, Heidi og Jo Lie Asgeir Storhaug, Moen redaktørenstår sjølv, Vigdis – Dei møtest i flørten, akkurat Han får støtte av motspelar Kjer – På Tinder kjem folk med sjekke- – Men kan folk i den overflatiske – Eg opplever at Julie vågar å ta Den beskytta oppveksten til Julie Bjørseth meiner drea R I oktober har folkemusikar har oktober I nyskrivne dei Bak tekstane

ygg Nø Romeo (Axel Gehrken – Me er jo alle tt vei t - - - - 19 Norsk Tidend 5–2016 LMÅLSAK Nedtur for Torkjell (20): Handlenett.no Fekk sveine- Nynorske gåver brevet på bokmål

…men det løner seg å han til Framtida.no. – Dei sa dei hadde fagbrev på klaga. Snart kan nynorsk, men ikkje sveinebrev, noko eg synest er veldig rart. Det Torkjell Rønneberg kan ikkje vera slik, held han fram.

(20) hengja det ny- – Må berre beklaga Fylkes- norske diplomet på utdanningssjef Erik Brekken seier han må sjekka opp saka når Fram- veggen. tida.no ringer. I mellomtida blir me tipsa om Då Torkjell Rønneberg tok sveine- at sveinebrev på nynorsk finst i prøva tidlegare i haust, fekk han nabofylket i sør, i Sogn og Fjor- toppkarakter på sveineprøva. Den dane. stolte tømraren gledde seg til å Éin dag etter har Brekken funne henga opp diplomet på veggen. Då svaret: Det har vore ein glipp. han nyleg fekk diplomet, blei han – Det er veldig leitt at dette har skuffa. Det var nemleg på bokmål. skjedd. Ifølgje seksjonsleiaren som – Det var ein jækla nedtur, for- har ansvaret, så har dei system for tel Torkjell. å skriva ut sveinebrev på nynorsk. Han er oppvaksen i Eidsdalen – Men korleis kunne Rønneberg i Norddal kommune, og har alltid få beskjed om noko anna? brukt nynorsk. – Her må me berre beklaga, og – Det er nynorsk eg synest er skjerpa inn rutinane våre, seier skikkeleg norsk, seier tømraren fylkesutdanningssjefen. som til dagleg jobbar ved Strøms- Han oppmodar Rønneberg til heim Bygg i Ålesund. å ta kontakt, så skal sveinebrevet koma på nynorsk. – Heilt på trynet Torkjell – Han kan berre ringja meg Rønneberg ringde sentralbordet til direkte. fylkeskommunen og blei sett over Torkjell Rønneberg lovar å ringja. til utdanningsavdelinga. Der fekk – Det er flott at dei likevel har han beskjed om at det ikkje gjekk sveinebrev på nynorsk – noko anna an å få sveinebrevet på nynorsk. ville vore veldig rart, seier han. – Det synest eg er heilt på try- Svein Olav B. Langåker, net og veldig, veldig dårleg, seier Framtida.no

Tekstilar, keramikk, turutstyr, ordsmykke, Lurivar-produkt, bøker, musikk og mykje meir.

Gode førjulstilbod på handlenett.no n d 5–2016

Nettbutikken til Ivar Aasen-tunet og Olav H. Hauge-senteret

NØGD FAGARBEIDAR: Tømrar Torkjell Rønneberg fekk toppkarakter på

Norsk Tide Norsk sveineprøven. Foto: Privat 20 Gerd Kristiansen. støtte av LO-leiar Aasbrenn, somfår K – Eg er òg medlem, sjølv om eg ik lagsleiar felles, meinermål rørsla harmykje til – Målrørsla ogfag LO-administrasjonen Skipar mållagi LO-leiar òg han at utveksla GerdKristiansenetter har varme kaffikoppar. ordog kan No begge – vere me me ARMAR: OPNE masekoppar, spøkar Noregs Aasbrenn, leiarMållag, i Magne vere å vere med i Noregs Mållag. slo fast at ein LO-leiar ikkje kunne la supervervaren Oddny Miljeteig, som Gerd Kristiansen. kje snakkar nynorsk, seier LO-leiar deleg duka for offisiell skiping av Onsdag 10. november var det en tak på at dei ynskjer å samarbeide. LO og Noregs Mållag har gjort ved va skal laget heite? Ho vart verva inn i målrørsla av Magne Magne

Både - - - - - engasjement og styrkje målsaka. med innspel om korleis skape meir håpar difor at mållaget kan hjelpe LO sjølvsagt for alle tilsette. LO-leiaren jamstelling mellom språka er like haldningsskapande arbeid, slik at til å velje si eiga målform. anna at alle LO sine tilsette står fritt samfunnet elles. nynorsk og bokmål i arbeidslivet og vil arbeide for likestilling mellom sen slo då fast at organisasjonen eit vedtak om nynorsk. Kongres Kristiansen til dei frammøtte. mange fellesinteresser med dykk, sa viktig for oss. Historisk sett har me men det betyr ikkje at det ikkje er om det ikkje er kampsaka deira. at målsaka er viktig i fagrørsla, sjølv Youngstorget i Oslo. det nye mållaget i Folkets Hus på Ho meiner det er viktig med I det legg Kristiansen mellom I 2013 var første gong LO gjorde – Me har ikkje alltid gått i front, LO-leiar Gerd Kristiansen slo fast - – Mykje til felles kva ein har rett på, understrekar han. villige innsatsen og at det handlar om og målrørsla har mykje til felles. Magne Aasbrenn meiner fagrørsla har lurt på om dei kan få bli med. som er utgreiingsleiar i LO. bunda kan bli med, seier Rongevær, nen, eller om medlemmene i for lemstilfanget her i administrasjo- vere eit naturleg tema. gen av februar 2017. Då vil namn det første årsmøtet innan utgan gevær skal han førebu og halde Saman med skrivar Øyvind Ron Mållaget i LO-administrasjonen. leiar i det som foreløpig heiter det nye laget, Are Tomasgard, er møtte mellombels styre og namn. Mållagsleiaren håpar at LO vil føl – Det gjeld både strukturen, den fri Han kan avsløre at fleire allereie – Det spørs om me skal ha med LO-sekretær og pådrivar for På skipingsmøtet valde dei fram Mållagsleiar

[email protected] An skipinga er eit viktig skritt på vegen. Tomasgard, og understrekar at denne ordlista er ein naturleg stad å starte. LO-administrasjonen er einig i at avtalen på nynorsk. å få tariffavtalar eller sjølve hovud- i styret i Noregs Mållag, er draumen fartstid i fagrørsla og sit som 1. vara brukar, er på nynorsk. tilsette kan lese seg til kva orda dei starte, er med ei ordliste der dei språket, slår Aasbrenn fast. laget føler eg at me får makt bak ulike forbund. 920 000 medlemmer fordelt på 25 har 200 tilsette sentralt og nesten sken sine kår i organisasjonen, som som kan sjå på korleis betre nynor gje opp med ei arbeidsgruppe – Me må ta små, stødige skritt, seier Den ferske leiaren i Mållaget i For Haakon Aase, som har lang Han meiner ein god plass å – Språk er makt, og med LO på drea R ygg Nø tt vei t

- 21 Norsk Tidend 5–2016 Lmålreising

Leif Mæhle Språkreising frå skuledagane til minne Lminneord Nikolaus Gjelsvik

Professor emeritus Leif Mæhle døydde 1. september, 89 år gjorde Peter Hognestad gammal. Han var frå Sunndal på Nordmøre der han tok ar- tium i 1946. Sidan følgde filologistudium til målmann og embetseksamen ved Uni- versitetet i Oslo i 1952. Hovud- oppgåva hans i norsk litteratur handla om Ibsens rimteknikk, ei avhandling han hausta my- Få har gjort så mykje for norsk språkreising som kje fagnad for. Seinare fordjupa han seg Nikolaus Gjelsvik og Peter Hognestad. Dei var jam- endå meir i norsk litteratur, særleg den nynorske greina. aldringar, og begge fortener ære no ved 150-årsminnet. Etter nokre år som norsklektor i Tyskland og Sverige kom han attende til Oslo i 1962. Her var han stipendiat før han vart unnfjordingen og jærbuen universitetslektor i 1965. I 1969 møttest på Lars Oftedals tok han doktorgraden på ei Sguteheim i Stavanger, og LNikolaus Gjelsvik LPeter Hognestad avhandling om Olav Aukrust. venskapen deira fekk konsekven- (1866–1938) (1866–1931) Tittelen på avhandlinga var sar for utviklinga og utbreiinga av Bondeson frå Gjelsvik i Bondeson frå Hognestad i Vegen til varden. Ein studie i Olav nynorsken. Askvoll, Sunnfjord Time, Jæren Aukrusts dikting. Nikolaus Gjelsvik var alt med- Andre forfattarar som lem i Det Norske Samlaget då Student frå Stavanger Student frå Stavanger kate- fengde interessa hans var Tore han kom til Stavanger. Etter ei katedralskole 1887 dralskole 1886 Ørjasæter, Kristofer Uppdal, tid kunne dei melde inn seks nye Cand. jur. 1893 Cand. theol. 1891 Aslaug Vaa, og Tor gymnasiastar, og dei organiserte Jonsson. eige mållag ved skulen. Til kame- Dosent frå 1897 og professor Seminarlærar på Notodden I 1969 vart han tilsett som ratflokken med bygdebakgrunn frå 1906 frå 1896 professor i nynorsk litteratur høyrde også Johannes Arneson Mangeårig formann i Sam- Bygdeungdomsprest frå 1903 ved Universitetet i Oslo, eit em- frå Hjelmeland og Ivar Aartun laget (1903–1919), Noregs bete han hadde til han gjekk av frå Sauda. Dei skreiv til Marius Ungdomslag (1906–1915) og Lærar ved Menighetsfakulte- for aldersgrensa. Hægstad etter nokre eksemplar Noregs Mållag (1912–1915) tet frå 1908 Innanfor fagmiljøet gjorde av landsmålsgrammatikken hans Biskop i Bergen frå 1916 han ein stor innsats ved å (Norsk maallæra 1879), og Arneson starta Norsk litterær årbok i fortel om då det kom ein større 1966, eit verk som går sin gang bokpakke frå Samlaget: framleis. Der var «Lauvduskar», «Nokre Men Leif Mæhle fekk tid til salmar» og anna gildt. So gjekk me meir enn å forska og under- upp til Hognestad med dei bøkene ikkje ukjend på Jæren, men for dei venene var i lag, men Gjelsvik var visa i norsk litteratur. I mest han skulde ha. Han sat og las gresk, unge på Hognestad var det Niko- ein idérik strateg som la mykje 40 år var han fast målrettar men kasta Sofokles og treiv Blix. laus Gjelsvik som retteleg løyste ut til rette for Hognestads karriere. på Det Norske Teatret, og han Dette var fyrste møtet vårt med ei omvending. Peter vitna seinare «Mang ein gong hev eg lote skjem- var skiftevis leiar for styret i salmeskalden. Og snart stod me om juleferien i 1885: mast naar juristen Gjelsvik la fram Norsk Språkråd fram til 1988. midt på golvet og song den eine for meg planar som eg, teologen og Også Det Norske Samlaget fekk salmen etter den andre. Det var ein sers gild ferie baade kyrkjemannen, sjølv skulde kome nytte av den administrative Gjelsvik og Hognestad delte for meg og syskini mine. Gjelsvik paa», vedgjekk Peter det året dei dugleiken hans, her var han rom både på guteheimen og sei- var komen mykje lenger enn me i begge runda seksti. styreformann i ni år, frå 1972 nare som hybelbuarar i hovudsta- maalvegen, og han var ikkje den til 1981. Og ikkje nok med det, den. Gjennom skuleåra i Stavanger som sparde seg naar han kunde Nynorsk-kyrkje frå 1986 til 1997 var han også vart den foreldrelause kameraten gjeva tilskundingar. Eg kann segja i Kristiania generalsekretær i Det Norske fleire gonger med Hognestad heim at det var daa me vart vakte til Juledag 1899 gjekk Nikolaus Gjels- Videnskapsakademi. Han rakk til Time i feriane. fullt medvitande maalfolk. vik rundt i ein fransk by i Sveits. såleis over svært mykje i si Der såg han på eit kyrkjehus skiltet livsgjerning. Vekking i jula 1885 Ivar Aa- Vidare fram gjennom livet varierte «Deutsche evangelische Kirche». Dei siste åra var han mykje sens verk og målreisingstanken var det kor mykje dei to ungdoms- Då slo tanken ned i han: «Kvifor plaga av sjukdom, men møtte kann ikkje me norske maalfolk på årsmøta i Samlaget og på gjera sameleis som desse tyskarar, samkomer på instituttet så ofte og byggja serleg kyrkja for oss i han kunne. byen?» Leif Mæhle var ein hyggeleg Idéen vart teken med heim, og og vennesæl mann som det all- Kvifor kann ikkje me norske etter at Peter Hognestad heldt den tid var triveleg å snakka med. fyrste høgmessepreika på nynorsk n d 5–2016 “ Han var stødig og ihuga mål- maalfolk gjera sameleis som i Kristiania, vart det ei tid arbeidd mann all sin dag, så målrørsla for saka – på høgste hald. Bisko- har mykje å takka han for. Me desse tyskarar, og byggja serleg pen såg gjerne at draumen vart til lyser fred over minnet hans! røyndom i form av ei vakker stav- Olaf Allmenningen kyrkja for oss i byen? kyrkje i Slottsparken. Slik gjekk det ikkje. I nokre år

Norsk Tide Norsk Nikolaus Gjelsvik vart i staden ulike sentrumskyrkjer 22 embete tilføremålet, ogstatsråd V.A. søkte omatdet vart oppretta eit eige og Peter løyst. Bondeungdomslaget geleg prest. til kyrkjerom, men derimot tilgjen nester i Kristiania ikkje var tilgjenge flaskehalsen for nynorske gudste- hundreårsskiftet synte det seg at pellet. Frå den spede starten ved 1907 fekk dei fast tilhald i Slottska- nytta til messer på landsmål, og frå Den floken fekk også Nikolaus - gaa, so me fær oss Prest […] Vil ikkje «Paa ein elder annan Maate skal det rykte han skarpt ut i at Stortinget ville stryke løyvinga, då Gjelsvik vart på det reine med opp i protest var som venta. Men At dei konservative avisene skreik P kjedepartementet. prest i budsjettframlegget frå Kyr Wexelsen førte opp løn til ein slik rofesjonell språkprest Den 17de Mai: - fram lova om stiftskapellanar frå som er ledigt etter honom». stiftskapelaniet i Oslo bispedøme, eg, at det var best du søkte det den hev vorte prest i Sigdal, tenkte stad: «Daa eg saag, at Anders Hov som vart presentert i brev til Hogne- hadde han øygna ein annan utveg – skipa Frikyrkje». Statskyrkja her gjera noko, maa me Juristen Gjelsvik hadde funne Men alt ein månad tidlegare - sjaa frukter av arbeidet». leis og den gleda, som fylgjer av aa med det vigtige arbeidet ditt fram deg […] Eg vil ynskja deg lukke til eg i ungdomsaari kom saman med takksam for den gode lagnaden, at attover og framover: «Eg er svært til 50-års-dagen. Nikolaus såg både fekk Peter hjartelege gratulasjonar vald styret. i inn Fjordane og vart som Sogn Gjelsvik var frå einaste den Nikolausmed Gjelsvik lansert. vartårsjubileum frimerket Mållag 2006feira i hundre PÅ FRIMERKE: Då Noregs nestad fotografert 1903. i TEOLOGEN: til 150-årsjubiléet for Hognestads fødsel. fien Høgskulen i Volda. Han har skrive biogra- Per Halse (f. 1957) er førsteamanuensis ved P G «professionel landsmaalsprest». Gleditsch kalla Peter Hognestad for gjorde at seinare bispekollega Jens språket og sytte for strategien som vik både grunnla det nynorske retts dyrka vidare slik at Nikolaus Gjels rane frå skuletida i Stavanger vart det nye norske kyrkjespråket. Spi på landsmål og vidare utvikling av innflyttarungdomen, gudstenester 1908 konsentrere seg om arbeid for vart utnemnd og fekk frå 1903 til til Hognestad. hadde tenkt», rapporterte Gjelsvik vart bruka paa den maaten, som me tala imot, at eit sedvanlegt embætte standarar og tilhengarar seg: «Ingen i budsjett-debatten, roa både mot den alternative løysinga kom på tale målfolket og ungdomen ynskte. Då tenkje seg å nytte ein kapellan slik skopen for å sikre seg at han kunne Sletten gjekk Nikolaus Gjelsvik til bi ledig kall. eller når det tok tid å få ny prest i eit som hadde lengre sjukepermisjonar mest brukte som vikarar for prestar bispedøma, og i praksis vart dei var oppretta til disposisjon for skal gjera». Stiftskapellanembeta som segjer fyre kva stiftskapelanen brevet: «Som du ser, er det bispen, 1857, og han la avskrift av henne i ER od lagnadod Venen søkte stiftskapellaniet, Saman med BUL-leiaren Klaus Peter Hognestad. Språkstrid og heilag fred HALSE Prest Peter Hog Peter Prest I november 1916 - -

------23 Norsk Tidend 5–2016

til tingretten er nynorskkom er tingretten til kommunane nedslagsfeltet i sjonsspråk. nynorsk administra som overBergen går bruka å til og Nordhordland seg saman, Bergen og i tingrettane (NPK): Ved nyttår slår over går Bergen tingrett nynorsk til Mållov og kroppsøving Bokmål nynorsk om lag og Forsvaret. sitt liv og virke i Noregs Mållag, Noregs Ungdoms ekstreme mengder arkivmateriale om bestefaren frem», seier Bendik Os. Stang eller Oberst Angel var det; «Lige på og lige rolle. Det var rett på målet. Om det var Oberst geografiske oppmåling eller generalar, spela inga han hadde ein agenda. Om det var sjefen i Noregs – Han må ha vore ein pest og ei plage i saker der sitt liv og virke. skrive biografi ombestefaren Barnebarnet pest plage og ei Edvard Os –ein tingrett ifølgjetingrett mållova bruka munar, nye den må Bergen vard Os. strid og kultur – En biografi over nordfjordingen Ed kamporganisasjon. ein evigvarande kamp». Noregs Mållag er jo ein matikk og klikk. Då tenkte eg: «Du verda, dette er far min slost med. Det einaste nye er nettproble- kor lite som har endra seg. i Mållaget for 2016, vart han overraska over å sjå sekretær i perioden 1913–1926. av Noregs Mållag, der bestefaren var general- godt frå skuletida. Han har endåtil vorte medlem sitt forhold til nynorsken, som ikkje var særleg Bendik og konkluderer med at alibiet er på plass. sitat, som er så saftige at dei veg opp for det, seier originalt frå meg. Men eg har pøst på med lange ville verte uekte vare. Då er det betre at det kjem Fleire forlag avviste boka på grunn av målet. biografien om målmannen Edvard Os på bokmål. finne det paradoksalt at Bendik Os har skrive målform frå det offentlege. målformer og at alle har krav på svar på eiga skriftspråk, at statlege organ pliktar å nytte begge slår fast at bokmål og nynorsk er to jamstelte hans. Denne lova er best kjend som mållova, som målbruk i offentleg teneste, er den viktigaste bragda ikkje i tvil om at bestefarens arbeid med Sidan dei aller fleste dei Sidan av Det har resultert i den 400 sider lange På loftet etter foreldra har 66-åringen funne – Det er jo akkurat dei same sakene som beste- Då Bendik Os såg på programmet til årsmøtet I skrivearbeidet har barnebarnet fått vitalisert – Eg vurderte å få det omsett, men fann ut at det Bendik Oshar - - Nokre vil kanskje Nokre vil må veramå på nynorsk. av dommar kunngjeringar og pålegg tilsvar, om proklama partar,til innkallingsbrev, utlysingar av stillingar, brev språket føretrekker. dei Men skriva på skrift- dommane avisen. sjonsspråk, skriv Bergens- nynorsk administra som Bendik Os er Dommarane får framleis Lov om Målsak,

- - [email protected] An med konamed Ragna. peise forklarar på, over), Os (biletet Bendik skrive har som bestefaren biografien om Edvard Os. saman Her Nordfjordi tær ordliste, mindre kuriøse historier og utgjevingar, som ring til historiene, avsluttar Bendik Os. gjennomføre ting, noko som truleg har gitt næ- Han var ikkje nokon pusekatt når det gjaldt å talent. Han fekk gjennomslag og brøyta seg veg. anekdotane. meir samansett bilete, som strekkjer seg forbi vart sett opp på Det Norske Teatret. ungdomsskulen og endåtil eit teaterstykke som - I tillegg er ettermælet hans fylt av meir eller – I organisasjonsarbeidet var han eit kjempe- Med biografien håpar barnebarnet å skape eit dre a

Foto: Tove K. Breistein / Samlaget R ygg Nø Kjømeisteren, ngar: Foto: Privat tt

– Han hadde ei veldig ei hadde Han ansvarskjensle.– var då fekkoppdraget, og berre å det Han dette vei Kroppsøvingar i barne- og t bøker Det for ungdom. og barn Mæhle (biletet). festspelet,kunstnarar dette i seier fram andre med prosjekt saman jobbe fram ser og å tematisert, til blir ungdomslitteratur og barne- at spesielt Eg for er gong. glad på ein diktar. engsteleg og stolt, glad Litt verefekk å om spørsmål festspel- (NPK): –Eg blei veldig paff då eg L ars M Lars Mæhle har skriveLars Mæhle har flest Mili æhle blir festspeldiktar 2017 i - nalt frå meg. betre kjem det origi at vare.uekte Då det er ville det at ut verte fann omsett, men det “ – Eg vurderte åfå L inspirasjon for bøkene sine. brukar framleis som heimstaden vaksHan på Sunndalsøra opp og forfattar som jobbar og på heiltid. Knoterud FK.om Ivar og Harry Leseløve-serien og skriveanna barnebøkene om isen under fantasyromanenmed Landet komstore gjennombrotet 2009 i For tida er Mæhle busett i Oslo i Mæhle busett For er tida . I ettertid har han blant blant han har ettertid I . BIOGR Bendik OsBendik AFI - 25 Norsk Tidend 5–2016 Lmålgåver Gåver til Noregs Mållag

Asbjørn Bjørnset Marie Morken Joronn Ystaas Mellom 9. august og 7. november fekk Noregs Solveig Bjørsvik Jostein Mykletun Einar Øyre Målfrid Bjånesøy Einar Myster Olav Ånneland Mållag 250 609 kr i gåve. Tusen takk til alle Oddbjørn Borge Herborg Mæland Magne Århus Arne Brattabø Arnljot Møster Solveig Åsvang saman! Tor Brattebø Bjørg Odlaug Måge Reidar Bremerthun Johannes A. Måge Karmsund Mållag Endre Otto Brunstad Marit Nedreli Steinar Aalvik Aust-Agder Mållag Bjørn Liavaag Visø Laurits Killingbergtrø Jostein Buene Nils N. Nesheim Asbjørn Djuv Sverre Aalvik Bjarne Øygarden Koht Ragnhild Byrkjenes Marita Nistov Solveig Eidhammar Scott Aanby Bård Kolltveit Vigdis Digernes Dahl Astrid Olsen Anne-Ma Eidhammer Birgit Attestog Buskerud Mållag Mats Kvaløy-Bjørbekk Åse Davidsen Agnar Omvik Harald Eintveit Anne Bjørg Ausland Tor O. Bergum Johannes Kvammen Olav Digernes Ivar Opedal Synneva Flesland Jackob Bakken Hans Borge John Petter Lindeland Kristian Djuvsland Åse Opheim Signy Fludal Torfinn Brokke Herbjørn Brennhovd Elin Heggelund Ljungquist Nils J. Drage Oddlaug Oppedal Stein Oddvar Gravelsæter Telleif Engenes Per Drabløs Norvald Mo Torbjørn Dyrvik Aud Oppedal Aud Grimstveit Kristine Foss Ingerid Elverum Arnold Mundal Nils Eidhammer Anfinn Otterå Anne Brit Gryte Rolf Fredriksen Irene T. Hansen Odd Georg Murud Tora D. Eikeland Jan Reidar Rasmussen Trygve Handeland Johannes Havstad Lars Erik Jacobsen Johanna Myklebust Eirik Ingolf Eldøy Borgny Reisæter Torill Borge Horneland Olav Hoftuft Oddbjørn Jorde Finn Måge Reidun Emhjellen Lars Riise Olav Torfinn Jondahl Knut K. Homme Odd Oleivsgard Solveig Nerol Brynhild Enerhaug Inger-Johanne Rossebø Jan Erik Kalstveit Trygve Jortveit Ola Kjetil Oppi-Berntzen Lyder Olden Nils M. Engelsen Sigmund Røstum Svend Kjetland Gunvor Lande Tordis Perstølen Dag Omholt Magne Engevik Håkon Sagen Anne Brit Klungland Jorunn Lande Unn Perstølen Kari Rysst Paulsen Øystein Erstad Liv Bjørnebøle Saghaug Arne Langåker Ingebjørg Lauvstad Halle Perstølen Einfrid Perstølen Sverre Fjell Terje Sander Solgunn Liestøl Jon Kolbjørn Lindset Jostein Rivedal Benjamin Edillon Reichle Jomar Flatekval Lars K. Sandven Solveig Lunde Torleiv K. Løyland Ola Ruud Asbjørn Roaldset Frode Flesland Solbjørg Åmdal Sandvik Paul Mølstre Målfrid Mejlænder-Larsen Knut H. Skrindo Olav Røvang Harald Frønsdal Mildrid Sandvik Agnar Ståle Naustdal Kåre Mogstad Rolf Harald Sæther Aasta Siri Schawlann Knut Martin Fylkesnes Gunnar Andreas Schei Johannes Ness Kari Hagelia Olstad Nils Torsrud Olav R. Skage Berly Mjøs Giljarhus Mons Ole Dyvik Sellevold Harald Orvedal Sigrid Bjørg Ramse Sigrun Torsteinsrud Gunvor Skiftun Endre Grutle Liv Asgjerd Sheer Ingebret Paulsen Øystein Rød Arne Oddmund Tuv Gunnvor Fykse Skirbekk Jakob Gullberg Bjarne Skarestad Gunlaug Pedersen Berith Svendsen Sigurd Tveito Arne O. Skjelvåg Alvhild Halleraker Olav Johannes Skeie Borghild Sævereide Helge Ove Tveiten Sigrid Ulsaker Harald Stokstad Stanley Hauge Gunvald Skeiseid Prestegård Olav Vehus Olav Wøllo Leif Sundheim Sigbjørn Heie Gunnar Skirbekk Johannes Risøy Jens Vellene Ellen Marie Svea Arnfinn Hellevang Arne Skjerven Magne Skjervheim Fylkesmållaget Lars Petter Sveen Aslak T. Helleve Bjarne Skjold Ernst Arne Sælevik Austmannalaget Vikværingen Åsfrid Svensen Knut Johannes Helvik Arnlaug Skjæveland Lars Sævereide Olaug Aaberge Bergfinn Aabø Sissel L Sæbø Jan Kåre Henriksbø Per Skjæveland Jon Olav Tesdal Syver Berge Solveig Fiskvik Aamodt Bent Arne Sæther Kåre Herfindal Harald Skorpen Hans Olav Tungesvik Ole Bjerke Unn Aarrestad Jostein Sønnesyn Kjartan Hernes Oddvar Skre Ingolv Vevatne Oddbjørg Blakar Ivar Aasen Svein Olav Throndsen Sigrid Hesthamar Hermund Slaattelid Eldrid Brandvol Kaare Aksnes Olav Nils Thue L. O. Himle Jostein Småbrekke Naumdøla Mållag Jon Steinar Bredeveien Ruth Amdahl Gunn Kristin Tjoflot Marit Hjartåker Harry Solberg Håvard Avelsgaard Ivar Bungum Per Andresen Øystein Tormodsgard Jakob Hjeltnes Jan Oddvar Solli Odd Eidshaug Bjørn Dalen Børre Austmann Stein Tveite Oddfrid Hole Nora Henden Stegane Brit Dalseg Lillian Austnes Johan Kristian Tønder Kåre J. Hole Karen Steinsletten Nordland Mållag Inger Johanne Dæhlen Vebjørn Bakken Signe Ulset Karl Johan Holmås Nelly Storebø Kåre Belsheim Marte Egge Ola Bergsaker Lars Sigurdson Vikør Karl Hope Gerhard Inge Storebø Tore Moen Torhild Ekre Gerd Bjørke Kjetil Vistad Sverre Hope Edith Stusdal Frode Erstad Reidar Bjørnerheim Jørgen Vogt Helge Hopland Rolf Sigmund Sunde Nordmøre Mållag Mathias Finsveen Reidar Borgstrøm Arne Wåge Arny-Sissel Myking Horsås Audun Sydnes Aksel Aarflot Inger Lise Fiskvik Harald Brandal Kjell Øren Brit Yndestad Hovland Anne Sæland Magnar Almberg Tordis Irene Fosse Magnhild Brekke Kristen Øyen Bjørn Husefest Leif Helge Særsten Ola Bræin Anders G. Fretheim Herfinn Brekke Berit Ås Daniel Hydle Borgny Særsten Styrkår Brørs Kjell Gulbrandsen Hæge Roholdt Brunvatne Martha Hægstad Kjell Gudmund Søholt Bernt Idar Bøe Magnhild Harsheim Karen Bø Hordaland Mållag Greta Håheim Erling Toft Eva Susanne Bårdseth Bjarte Hole Tormod Bønes Ivar Bård Aadland Sniolvur Joanesarson Knut J. Tokheim Eivind Hasle Dag Johansen Arne Bøyum Olav Aas Ole-Jørgen Johannessen Johan Torekoven Randi Skrøvset Hatle Per Rolf Johnsen Alv Reidar Dale Livar Aksnes Ingvild Jøsendal Kjell Torp Johan Sigmund Heggem Anders Kirkeby Hans Olav Eggestad Solveig Almås Randi Jåstad Torgeir Torvik Jon Ingvald Håbrekke Aslaug Kittilsen Tove Karina Eidhammer Arne Alsaker Hans Kr. Kahrs Siv Trædal Tora Kjelleberg Turid Kleiva Asbjørn Eidhammer Svein Schrøder Åse Marit Kalhovd Harry Tunestveit Jorunn M. Kvendbø Grete Langodden Turid Farbregd Amundsen Folke Kjelleberg Kjell Thore Tungesvik Hanne Kvitberg Gunnar Lien Mass Flatråker Arne Andersen Marit Klette Rune Tveit Albert Lervik Asgeir Lilleås Liv Flugsrud Ingvard Andreassen Olav Klubben Knut Tveitnes Marit Lesund Asbjørn Myrvang Jon Fosse Arnfinn Jørgen Ansok Astrid Kløve-Graue Odd Tøndel Oddvar Moen Jogrim Nordsletten Oddvar Frøholm Erik Arneson Vigdis Marie Knudsen Tora Tønder Tove Mogstad Hans M. Næss Haldor Fykse Jon Aske Olaug Kråkevik John Gunnleiv Ulveseth John Neergaard Olaf Nøkleby Tor Gabrielsen Håkon Askeland Torfinn Langelid Kirsten Ulveseth Finn Gunnar Oldervik Jørgen Nørstegard Anne Brit Gabrielsen Edel Augestad Knut Langesæter Egil Vaage Henry Opland Ellen Preststulen Ingebjørg Før Gjermundsen Einar Bardal Caroline Lehmann Terje Gerhard Valen Knut Reinset Tone Rui Otto Gjerpe Daniel Berge Lars Gunnar Lie Rigmor Nesheim Vaular Elen Maria Todal Jakup Skjedsvoll Oddrun Grønvik Olav Berge Nora Johanne Linden Randi Vengen Eirik S. Todal Egil Skullerud Asbjørn Haug Marit Berge Torgrim Ljones Guri Vesaas Karin Vike Arne Skuterud Mildrid Helland Oddbjørn Berge Anstein Lohndal Leiv Vetås Anna Rendedal Vinsrygg Nils Steinar Slapgård Sigrun Heskestad Signe Bergvoll Eldbjørg Tøsdal Lyssand Berit Vatne Vik n d 5–2016 Torgeir Sæteren Anne Grethe Hoff Dagrun Berntsen Torun Lyssand Aud Liv Hole Vike Rogaland Mållag Reidun Ramse Sørensen Halldor Hoftun Tone Birkeland Tore Lyssand Inger B. Vikøren Oddveig Kirsten Aam Magne Teppen Valborg Holten Kjellaug Birkeland Torstein Løning Sidsel Vinsand Kjell Aambakk Ola Tolstad Joar T. Hovda Jostein Birkeland Anne Marie Midtbø Ingebjørg Viste Kjell Aardal Ola Tronsmoen Marit Hovdenak Gunnvald Bjotveit Åslaug Mjøs Agnes Råket Vågslid Gunnleiv Aareskjold Knut Tvete Olav Høgetveit Bjørn Bjørlykke Jostein Molde Karl Helge Watnedal Leif Andenes Lars Ullgren Jens Kihl Audun Bjørnberg Svanhild Monstad Joakim Parelius Winters Sigmund Andersen Norsk Tide Norsk 26 Lars Bakka Romsdal Mållag Steinar Dahl Lægreid Kjell Roger Straume Rønnaug Ryssdal Anne Kathinka Aslaksen Johannes Bakka Ingar Aas Terje Erik Moe Sigurd Helsem Sævik Sigrid Skarstein Valdemar Birkeland Torvald R. Bore Dagrun Gjelsvik Austigard Knut Moen Per Svein Tandstad Guri Skeie Aud Støylen Djupdal Ingebrigt Botnen Henning Austigard Ragnhild Skogen Molde Åsbjørg Teigene Gunn Utkvitne Helga Dåsvatn Arne Braut Asbjørg Baldersheim Knut Ole Myren Asbjørn Tryggestad Karin Vrålstad Anne-Berit Erfjord Konrad Bråtveit Annlaug Berge Olav Myrhol Rolv Ukkelberg Bjørnar Østgård Åse-Berit Fidjeland Alf Jan Bysheim Petter Inge Bergheim Sunneva Myrvoll Øyvind Vadstein Gunnhild Fjermedal Gerd Helen Bø Kristine Eidhamar Siri Merete Nedland Åse Irene Vestre Trønderlaget Betsy Folkvord Terje Fatland Inga Guri Hestad Marianne Valeberg Nes Eldrid Vik Kjell Bardal Randi Lohndal Frestad Alma Figved Jorunn Hjelle Anna Njøs Svein Vinje Arne Bjørdalsbakke Vigleik Frigstad Solveig Moe Fisketjøn Einar M Langset Stein Bugge Næss Sveinung Walseth Oddrun Bjørgum Halvdan Furholt Oddvar Flatabø Edvard Langset Per Scott Olsen Knut Ytterdal Karl Ove Bjørnstad Marry-Ann Gimre- Ingrid Gjesdal Per Løvik Vidar Otterstad Britt Ølnes Lars Daling Torgersen Rune Gramstad Gunnhild Austlid Henning Leiv Rivedal Dagrunn Øvregård Olaug Denstadli Øyvind Grov Oskar Gusevik Oppigard Ole Christian Rynning Anne Eldevik Ola Reidar Haaland Lidvor Hatteland Karen Os Steinar Røyrvik Telemark Mållag Olav Engan Torgeir Hagestad Kari Ingfrid Hatteland Inge Rypdal Margot Sande Erlend Bakke Tore Fagerhaug Berit Fiskaa Haugjord Inge Haugland Oddmund Svarteberg Laila Hov Sandnes Lars Bjaadal Ola Stuggu Fagerhaug Magne Heie Sverre Haver Kristoffer Venås Marta Kari Schawlann Sigrid Bø Johannes Falnes Annbjørg Høyvoll Astrid Heigre Øystein Øye Bjarte Sindre Tjøstov Gunne Djuve Oddmund Farbregd Olav Torgny Hårtveit Halvard Helseth Leif Alfred Skaar Per Engene Helge Fiskaa Gudrun Haugen Håvorsen Rasmus Hetland Sogn og Fjordane Irene Stokker Olav Felland Jon Olav Forbord Kirsti Lavold Rasmus Hidle Mållag Ola Magne Strand Gunlaug Fjellstad Steinar Gimnes Solveig Stallemo Lima Liv Hobberstad Anne Marie Aagård Karsten F. Sunde Sigrid Fonnlid Anders Gjelsvik Målfrid Lindeland Magne O. Hope Vemund Aartun Sigrid Svartefoss Jon Funner Gunhild Grue Tom Arnt Lindeland Terje Håland Lise Aasen Harald Systad Anne Karin Funner Ivar Sv. Hanem Sylfest Lomheim Dag Ingebrigtsen Georg Arnestad Jorunn Systad Hans Magne Gautefall Eina Hermann Gudlaug Nedrelid Magne Jakobsen Vidar Bergset Gunnhild Systad Hans T. Gjøysdal Harald Hernes Hilda Helene Neset Tore Joa Arne Berteig Bjørn Sørheim Torgeir Grimstveit Andrea Hjelde Elfrid Ovedal Sigrid Kjetilstad Kjellaug Bjergene Helge Thue Lavrans Grimstveit Herlaug Hjelmbrekke Håkon Bøye Prestegård Arne Kleppa Saxe Bjørkedal Paul Arnfinn Tomasgard Anne Gøytil Øyvind Hoel Solveig Robstad Magnhild Harboe Kleppa Eivind Brekke Kari og Helge Tveit Asbjørn Nes Hansen Arne Hov Tore Robstad Tore O. Koppang Oddbjørn Bukve Reidar Tveit Knut T. Haugen Kjell Håve Gunvor Robstad Nils Ingvar Korsvoll Gunhild Børtnes Johan Varlid Oddvar Haugland Olav Kuvås Bjørg Helene Slapgard Vesna Kydland Torkjell Djupedal Jens Vestrheim Jarle Helle Kirsti Årøen Lein Knut Gunnar Solberg Jon Laland Tor W. Eikemo Øystein Vikesland Johnny Hofsten Jens Loddgard Asbjørn Stallemo Hallgeir Langeland Gjertrud Eikevik Ingebjørg Voll Ragnhild Hovda Geir Lorentzen Leiv G. Storesletten Wenche Kristine Lund Dag-Erik Eriksmoen Liv Østrem Jon Ingebretsen Karl Morten Lunna Eva Haugen Sørgaard Georg Løvbrekke Astrid Ervik Vidar Åm Halvard Jansen Sverre Mikal Myklestad Leiv Torstveit Mikal Mikkelson Kjellrun Hamnes Espe Aslaug Langåsdalen Irene Nevervik Gunnar Vollen Borghild Moe Marta Fimreite Sunnmøre Mållag Halvor Midtveit Helge Normann Nilsen Ole Trygve Øyslebø Bergljot Nøkling Johannes Flaten Ingrid Aamdal Sigrun Garvik Moen Einar Nordbø Ivar Åmlid Kjellaug Sølvberg Oftedal Inger Eikeland Flåten Anders Aasebø Olav Mosdøl Ingrun Norum Ingvar Olimstad Sverre N. Folkestad Ottar Aashamar Ellen Bojer Nordstoga Jenny Nyvik Østfold Mållag Berit Irene Oltesvik Jan Martin Frislid Åsmund Arne Jakob Olimstad Idar Næss Gunnar Anmarkrud Åshild Osaland Ellen Frøyen Elisabeth Birkeland Anne Andrea Reime Solveig Otlo Eiliv Herikstad Marit Osland Siri Bente Fuhr Synnøve Ruste Bjørdal Birger Risnes Helge Raftevold Kjelrun Hersund Peder Pedersen Ottar Færøyvik Dagfinn Bjørkedal Helge Rykkja Olaug Reitås Arnstein Hjelde Signe Randa Einar Gautefall Berit Bjørlo Per Skaugset Anna Dorthea Remhaug Arne Kvernhusvik Svein Risa Asbjørn Geithus Sigurd Olav Brautaset Gunvor Solberg Einar Rædergård Guro Steine Letting Ole Bjørn Rongen Håkon Giil Liv Brekke Borghild Stahl Anne Kristine Bolme Gunnar Ottne Audun Rosland Oddvar Gjelsvik Ole Arild Bø Margit Ryen Steen Selnes Einar O. Standal Magne A. Roth Arne Gjeraker Frode Dyrkorn Olav Stranna Oddny Pauline Skeide Atle Røe Magnhild Gravdal Anne-Karin Espe Alv Halvor Straumstøyl Ingebjørg Sogge Yrkesmållag Thorhild L. Rørheim Dagfrid Grepstad Aud Farstad Olav Teigen Jan Solberg Olav Bøyum Rolf Salte Leif Grinde Mård Torgeir Fauskevåg Olav Tho Arnljot Solstad Lars Inge Fenne Bergljot Selvåg Borghild Guddal Jostein Fet Torkjell Tjønn Arvid Henry Staupe Sissel Hole Jostein Selvåg Bjørn Atle Hagenes Kristian Fuglseth Alf Torbjørn Tveit Steinar Supphellen Kari Huus Audun Skjelbreid Oddstein Haugen Øystein Grønmyr Jon Tvitekkja Erling Syrstad Gunnar Jordal Ingeborg Skjerpe Rolf Haugnes Asbjørn Hatlehol Johan Vaa Svein Bertil Sæther Rønnaug Kattem Ingeborg N Skjærpe Anders Hegrenes Severin Haugen Einar Versto Jan Sørås Lars Rottem Krangnes Tobias Skretting Oddleiv Hjellum Ingunn Haus Halvor Øygarden Nils Søvik Kjell Harald Lunde Kåre Skår Pernela Hjetland Thor Sivert Heggedal Arnkjell Tingstad Borge Otterlei Lars Slåttå Johan Torgeir Holvik Inger Hjorthaug Troms og Finnmark John Tveit Linda Plahte Målfrid Snørteland Magnus Hope Petter Magne Hjørungdal Mållag Harald Vik-Mo Hugfrid Raaheim Tom Soma Ragnar Hove Kirsten Hundvebakke Nils Aarsæther Jarle Vingsand Arne Stensvand Hans Spilde Bjørg G. Hovland Ingrid Runde Huus Per K. Bjørklund Aa. Bjørgum Øwre Lars Helge Sørheim Jon Stangeland Liv Husabø Jakob O. Kjersem Terje Christoffersen Turid J. Thune Ivar Stangeland Nils Husabø Terje Kjøde Terje B. Dahl Valdres Mållag Sverre Tusvik Audun Steinnes Marta Systad Iden Jostein Kursetgjerde Knut O. Dale Bjørg Berge Sigrid Tyssen Inga Stokka Sverre Indrehus Marit Kvammen Sveinung Eikeland Bjørg Bjørgo Torgeir Urdahl Olav O. Sukka Bjarne Kaarstad Einar Landmark Bjarne Eilertsen Olav Gullik Bø Birger Valen Odd Sigmund Sunnanå Ingunn Kandal Marit Aakre Mjøs Eldbjørg Gjelsvik Kjell Conradi Bodvar Vandvik Brit Harstad Sværen Rannveig Tveit Kirkebø Jostein O. Mo Lillian Bernes Hay Svein Erik Lunde Vidar Ystad Einar Sæland Arne Kleiva Trine Naadland Ragnhild Johansen Torodd Lybeck Tora-Liv Thorsen Torhild Solheim Klævold Britt Oterholm Ingvild Kamplid Per Lykkja Beinveges innmelde Rigmor Tornes Oddborg Hellebø Klævold Lillian Ramnefjell Frode Kinserdal Nils Rogn Marit Einrem Kåre Torvanger Hildegunn Kvistad Karl Ramstad Sigrun Lunde Marit Skogstad Kristian Halse n d 5–2016 Kurt Tunheim Liv Janne Kvåle Anders Rebbestad May Johanne Molund Johannes Hjønnevåg Åslaug Undheim Øystein Lavik Torleiv Rogne Finn Myrvang Vest-Agder Mållag Kjell Jacobsen Ottar Vandvik Kåre Lerum Gunder Runde Atle Måseide Ragnar Alrek Gunnar Mjøs Arve Vedvik Jon Ove Lomheim Olga Støylen Runde Ole Edgar Nilssen Ånund Andersen Erling Nordheim Ingeborg Vigre Rune Lotsberg Reidar Skarbø Guro Reisæter Roald Andersen Klara Vik Lars Lotsberg Nina Kvamme Slettestøl Ingrid Russøy Leiv Hartly Andreassen Norsk Tide Norsk 27 kryssord LKryss NT nr 5-2016 ved Laurits Killingbergtrø

SKJØR LED PLOG RØRE TUVE- OPPDRETT GRAV- BUAR STADER LAGA SKOR- INSTI- DRIVE BJELKE BAMSE- STEINEN FISKA TUSJON SPORT VADEFUGL TILNAMN PUST LØR TJUKK OG RUND SÅR- ANONYM IDYLLISK SKORPE SÆL PAR STIVBEINT TILSTAND KRUNGLETE SYSKEN MANNS- VÆSKE NAMN VIND OG OPNING NEDBØR HORMON TYSK BY DIT DEPT HAR DET VONDT PUSS SMØR- PLANTE BLOM HALV- INNSVING FROSEN FÆLE SMÅSJUK ILÅT FOR LITE FUGL GRYN FISK 11. 11. PEIP DROPAR RETNING AV FÅ ÅR KJÆR- LAND I TEIKN PÅ ASIA FOSTRAR I DET FRI STRYKE FRÅSTAND YTRE TUN RUSSISK ELV ØNSKJER LEVER ALLE PÅ SKINN- SKULEN REIM INN- SKRENKA DET HEILE KLAGA FORFATTAR UVENLEG ANDLETS- MED VEKST PRYD BRØD- SKIVER BARN SÅ VONDT ! BROTEN ENERGI SJØDYR FLY- SELSKAP JAPANSK MYNT NIKS IKKJE INNSLAG BEGER HØG- STEMD PARTI KVILE- FAKKAR GRESK STUND PROVO- GUDINNE DØYVD EIN BEHN SERE LÅTT STEIKT TØRKA RUTINE GRUS KRØTER GRØNT MAT KORN TAL BELEGG RÅKALD HEVAR SEG YTRA SIVBÅT STATAR STRENGE- SVERD- MUSIKK RING LILJE NT SKOGEN KRITI- NR. 5 SERER 2016

Kryss NT nr 4-2016

SKUFLE RELIGION STORFUGL KANAL REISE- EIGE INSEKT BERE- FØLGJET VISE DAGS- TIL- TRE GJER OM P 11.11. M AKTUELLE I REISANDE Ø FINE Å Å K GNAGAR H FLOKK B PLANTE n g D E M O N S T R E R E A K A S I E Kryssordvinnarar i nr. 4 – 2016 BORT FAGER STEINANE TOLLEG ÆRES- N O K O L U N D E MINERAL U R A BUSTAD V E N BRUKE 2. TONE STORFOLK AV- HOVUDET FARGE BRIGDE G R E V A R L ANONYM S T A N G E 6. TONE D FER HIT Gunvor Danielsen, Arendal Send løysinga til: FRAMIFRÅ OG DIT FRYSE L E T E M I N E N T KLOSETT V I R R A R AD UNDAS Noregs Mållag MANNS- LAGE Vigdis D. Dahl, Stord NAMN STING UTAN GRUNN G E I R S Y PROV N E D A N O M A L Løysi Lilletorget 1 LA MERKE TIDSROM TIL REIP ATOM OPP- YTTER- FILMSERIE A N S A MUNNFULL T A U TONEART I O N FYLTE T PUNKTA Å R Signe Bergvoll, Manger 0184 Oslo KVINNE I BIBELEN VYRKE O L S E N B A N D E N OPNING E S T E R Frist: 9. januar 2017 BULDER I FALL STERKT LEIKEN O M BØKER D E R S O M SKIKKELEG I N T E N S T GNAGAR TEK SLUTT S P E L E T TARVE- E K O R N TIDELS- E N D A R Merk konvolutten «Kryssord». LEGE GRESK UNION KRUNG- BOK- LETE RENNE FLATEMÅL STAV P S I E U SINT U L E N D T A K E Rett løysing kjem i neste FORLAG HA INNSATS- B E S T A KRANGLE- S A M L A G E T STUSSE N VILJE BRUK utgåve. Tre vinnarar vert trekte VOREN FOR SJUKEHUS MOR- SYNGJE MOR N T R A L L E GRØNT L A S A R E T T ut og får fin premie. LEIING BELEGG BLI HEIL DRIKK DUKKAND HALVØY AFRI- TAL TRIVLE FRIAR T E KANAR T E T N E N I E SCORING Æ R MAT- INNTAK UNIVERS I B E R I A OSTEBY E T I N G F A M L E SKIPAR PARTI VANDRE

n d 5–2016 FLYGANDE TENK ! TUTING E T A B L E R E R TALLERK S V UNGE G Å N Namn: STOFF PÅ DEN ER NO- STADEN REGS RIKE BOKSE- U L SLAG T O PRO ANNO D E R PÅ MOTEN U D E L E L E G HALV BOK- TITTEL POLITISK MÅNE- A K U LEIAR P A R T I F Ø R A R FASE N E Adresse: FRODIG FOLK NT HER I NR. 4 G R O R S A M T LANDET N O R D M E N N 2016 Postnummer/-stad: Norsk Tide Norsk 28 vegen. Men vi er ikkje framme, for framleis må vi sjå at titlar i nyare tid blitt kjønnsnøytrale, så det går rette mann og foregangsmann. Heldigvis har mange slike og styrmann, han deltek på allmannamøte, som tals vårt. Mannen har vore rådmann, formann, lensmann dette djupe penisavtrykket i samfunnet og språket Historia my har lege sjefen, normal som han er, slepp. kjønnet sitt ved sida av tittelen sin, medan den mann vere i tvil. Kvinnelege sjefar er så sjeldne at dei må bere skal kjønnet inn i førarsetet slik at vi lesarar ikkje skal til å vere ein mann inntil det motsette er bevist, og då og søket på «mannlig sjåfør» gir 39 Eit søk på «kvinnelig sjåfør» får om lag 220 Det unormale kvinnekjønnet 485 k Eit det er for saka. heile framstillinga av seg, uavhengig av kor relevant ket, og må stadig finne seg i å få kjønnet smurt utover skjer både i samfunnet og i språket. Kvinna er unnta- vere regelen som ikkje treng noka spesifisering. Dette i framstillinga av seg sjølv – fordi mannen ser ut til å Ein mann får sjeldan kjønnsidentiteten sin innblanda oftast der kjønnet avvik frå «normalen» – ein mann. der det tilsynelatande ikkje er relevant. Og det skjer Eg se Henta frå Sigmund Falch: Den slemmaste dokka i Drammen, Schibsted/Vigmostad & Bjørke 2015 Lfalch I nyheitssaker om bilulukker ser ein sjåfør alltid ut 000 treff, medan «mannlig sjef» gir 135 japt G r stadigr at k skuleballet. Ho hadde smitta «Søte-Silje»medmagekatarr eindag før oog le-søk k j jønn e av sk på «kvinnelig sjef» gir om lag blir spesifisert i tekstar u lda for å ha planta 900 treff. 000 treff, 000 treff. - - funnet vil følgje etter. Om vi startar med språket, så kanskje resten av sam forsterke at mannen er regelen og kvinna er unntaket. les om, basert på mine oppfatningar av kjønn. Slutt å sleppe umedvite å forskjellsbehandle personane eg piar og oppfatningar inn i lesaropplevinga mi. La meg sleppe å ta med meg alle mine fordommar, stereoty De måtte bruke skråstrekar. korte, konkrete tekstar utan å vere omstendelege og levante kjønnet ut av teksten, og hjelper oss å skrive pronomenet «hen». Det bidreg både til å ta det irre- for svenskane som har introdusert det kjønnsnøytrale så eg ropar eit lite hurra for oss. Eg ropar også hurra nynorsken eit likestillingsfortrinn framfor bokmålet, pronomenet «man» er ein mann. Her har i alle fall framleis mannen til og med ved at det kjønnsnøytrale unormalt det er. Dessutan favoriserer språket vårt også kvinnekjønnet skal inn i setningane og stadfeste kor L UNNTAKSK t e r på tid Språknerd, tekstforfattar og feminist Sus e at vi skjerpar oss! La meg tvile. La meg ann V e Myke I NNA le

bus Illustrasjon: Monika Terese Edvardsen t E gse t - - 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 L

-

Spørsmål: I kva fylke ligg Hof kommune? Cambrian Mountains? På kva halvøy fjellområdet ligg Kva type frukt er ein muskatell? huset? residensDet blå i sin kva presidentenI har land asiatisk si «Teddybjørnenssi vise»? Kven teddybjørnen eig Alf i Prøysen er ho? er Parton fylte rundtår. i år Kor gamal Låtskrivaren songaren og Dolly rett sete? rett kvaI by Eidsivating har lagmanns kjem frå? opphavleg matretten det er Italia kva men italiensk, er Pizzaen by i ding Lane iLondon i1666? Kva Pud i starta hending historisk «One trick pony» trick til? «One Kva viser engelske det uttrykket italiensk namn i fleirtalsform? i namn italiensk eit Noregfatet, kjend under i er og på mat- versting hamnar han når Kva dyr er skulda for åvere miljø- Kva dei? er flagg på. utslite og gamalt eit med korrekte to kvittedet å seg måtar Ifølgje norske dei flaggreglaneer opphavNoreg? i har som verdsomspennande trussamfunnet Kva einaste rekna det som blir fyrstikker? Nitedals av til designet tydeleg er som omslag eit inspirert Kva av roman Kjartan Fløgstad har før føder? år det nesten to i avheitstid alle,på sitt ber barnet og Kva pattedyr lengst har drektig Prison? State Quentin kjende San kvaI det ligg stat amerikansk 2001? skøyter VMi i deltakinga for i menn Kva var spesielt norske den med Oslo? Kva ordføraren sitjande den heiter i Kva vert ein person frå Vang kalla? teratur. Kva døypenamnet er hans? DylanBob fekk lit- nobelpris i årets BAK (1980) MÅL - - - 1 Robert Allen Zimmerman Allen 1 Robert 2 Vangsgjelding 3 Marianne (SV) Borgen seg 4 Ingen nordmenn kvalifiserte 5 California 6 Elefanten flamme og 7 Fyr (Offisielt namn:8 Brun Smiths Venner stad Christian Church) Christian stad 9 Anten å brenne sprette det, det eller opp kvarandre rører slik ikkje at fargane ein det kastar før 10 Scampi 11 Ein har som berre eitt person talent, ein er ting berre for kjend eller i London 12 bybrannen store Den 13 Napoli 14 Hamar 15 70 år 16 Marian 17 Sør-Korea 18 Drue Storbritannia 19 Wales, 20 Vestfold 29 Norsk Tidend 5–2016

JOLEGÅVETIPS❏ Ostehøvel i stål, blank Ja takk, eg tingar: frå Bjørklund. Kr 190,– ❏ Soga om Fridtjov den frøkne Frå gamalnorsk til nynorsk ved Jon Fosse. Kr 199,– (før kr 249,–)

❏ T-skjorte (Hugs å krysse av for farge og storleik!) Til NyNorsk-kampanjen ❏ Ostehøvel i stål, matt frå Bjørklund Fargar: ❏ kvit ❏ svart Kr 170,– For damer: Storleikar: ❏ s ❏ m ❏ l ❏ xl ❏ xxl For menn: Storleikar: ❏ s ❏ m ❏ l ❏ xl ❏ xxl ❏ Aasen-panneband Kr 150,– i ull. Kr 350,– ❏ Fleecejakke (Hugs å krysse av for farge og storleik!) med logoen til Noregs Mållag på brystet. For damer: Fargar: ❏ kornblå ❏ rosa Noreg-skjerf Storleikar: ❏ s ❏ m ❏ l ❏ xl ❏ Kr 150,– For menn: Fargar: ❏ azurblå ❏ grå

Storleikar: ❏ s ❏ m ❏ l ❏ xl ❏ xxl ❏ Måleband Kr 220,– Kr 50,–

❏ Pledd med logo ❏ Krus Med trykket: Skogen stend, men han ❏ Kulepenn «Skriv nynorsk» frå Røros Tweed skifter sine tre. Olav H. Hauge, 1965 5 for kr 50,– Kr 1500,– Kr 160,– ❏ Notatbok blå ❏ Mobildeksel iPhone 4 ❏ Notatbok svart ❏ Mobildeksel iPhone 5 Linjert notatbok med slagordet «Gjennom ord Mjukt mobildeksel til iPhone 4 og iPhone 5 med blir verda stor!» Hardt omslag med stofftrekk. trykket «Å snakka: akkedera, garta, kvitra, masa, Kr 125,– ❏ CD: Aasmund munnrøda, pjegga, preika, røda, svalla, tjantra» Nordstoga: Guten Kr 50,– ❏ Notatbok natur Songar av Asmund Ulinjert notatbok med Ivar Aasen på framsida Olavsson Vinje. ❏ 1 eller ❏ 20 jakkemerke og «Noregs Mållag» på baksida. Hardt omslag Kr 99,– ❏ «NyNorsk» med strie. ❏ «Aasenbilete» Kr 75,– ❏ «Slepp nynorsken til» ❏ Krus ❏ «Gjennom ord blir verda stor» ❏ Skistroppar Med trykket: Det går Kr 10,–, kr 50,– for 20 stk. To skistroppar med borrelås, 26 cm lange. mangt eit menneske og Høver til langrennsski, uavhengig av målform ser seg fritt ikring for ❏ 1 eller ❏ 20 jakkemerke og målføre. Ivar Aasens skuld. «Takk, Ivar Aasen!» Kr 50,– Tarjei Vesaas, 1950 Kr 10,–, kr 50,– for 20 stk. Kr 160,–

Kryss av, klipp ut Sjå innom heimesida for andre tilbod. Hugs at vi kan gå tom for somme artiklar. eller kopier Det er såleis ikkje sikkert at du får alt du tingar. og send tinginga til:  Noregs Mållag, Lilletorget 1, 0184 Oslo Namn: n d 3–2016 Eller: send e-post til [email protected], Adresse: ring til 23 00 29 30, eller gå inn på www. Postnr./poststad: nm.no

Norsk Tide Norsk Porto kjem i tillegg. Telefonnr./e-post: 30

Lnoregs mållag

Høyringsrunde om Vestlandsregionen Dei tre vestlandsfylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har blitt samde om ein inten- sjonsavtale som skal vera grunnlaget for å slå saman dei tre fylka til eitt. Fylkestinga har vedteke at avtalen skal ut på høyring til innbyggjarane. En- deleg avgjerd om eventuell samanslåing skjer på fylkestinga i dei tre fylka i desember. erer Noregs Mållag er svært kritisk til at det i inten- sjonsavtalen ikkje vert slege fast at ein eventuell ny vestlandsregion skal ha nynorsk som administra- sjonsmål og krevja nynorsk i skriv frå statsorgan. I dag har både Hordaland og Sogn og Fjordane gjort vedtak om nynorsk både som administra- sjonsmål og i skriv frå staten. Rogaland er språk- nøytral, det vil seia at tilsette og statsetatar sjølve kan velja om dei vil bruka nynorsk eller bokmål. Om den nye Vestlandsregionen ikkje gjer vedtak om nynorsk, vil det berre vera i Møre og Romsdal nivået mellom stat og kommune vert administrert på nynorsk. Det vil vera eit stort tap for statusen til nynorsk om han nesten vert utradert som offisielt språk på regionnivå. Det er ope for alle å senda inn høyringssvar. Noregs Mållag oppmodar alle, både enkeltperso- nar, lag og organisasjonar, til å senda svar og peika Endresen, som gjev den personlege vervinga på alvoret i språkspørsmålet. mykje av æra. Les meir om saka på våre nettsider: – Siste åra har vi sett at dei lokallaga som ar- www.nm.no beider med å spørje andre dei kjenner om å bli medlem, får resultat. Vi vonar veldig mange tek Høyringsfristen i Sogn og Fjordane er 23. novem- eit vervetak dei næraste vekene. Det er viktig for ber. E-post: [email protected] Mållaget å bli større, og vi veit heilt sikkert at det er viktig for nynorsken, slår Endresen fast. Høyringsfristen i Rogaland er 25. november. E-post: [email protected] Vinterseminar på 11.–12. februar 2017 Høyringsfristen i Hordaland er 30. november. Noregs Mållag inviterer heile organisasjonen E-post: [email protected] til seminar denne helga. Seminaret legg opp til grundige innføringar i og diskusjonar om dei to Noregs Mållag veks! viktigaste temaa vi då står oppe i: Den eine dagen Mållaget er på god veg til å passere vervetala ser vi på språkpolitikk i partia og korleis vi arbeider frå i fjor og har passert 12 000 betalande medle- med valkampen 2017. Dagen etter er tida sett av mer i år. til kommune- og regionreforma, med eit særleg Dagleg leiar i Noregs Mållag, Gro Morken blikk på Vestlandsregionen og dei store byane i Endresen, jublar over dei oppløftande tala. dette området. Detaljert program vert lagt ut på

Mållaget infor m Mållaget – Vi gjer det vi kan for å auke medlemstalet, heimesida og sendt ut seinare i haust. Hald av og merkar at det er mange som vil bli med, seier helga alt no!

Tilsette:

Gro Morken Endresen, NORSK dagleg leiar, tlf. 23 00 29 37 • 957 85 560, [email protected] TIDENDFramhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Erik Grov, organisasjonskonsulent, tlf. 23 00 29 30, [email protected], Prent: Nr1Trykk as NOREGS MÅLLAG Berit Krogh, økonomikonsulent, Opplag: 13 750 NORSK MÅLUNGDOM www.nm.no tlf. 23 00 29 35, [email protected] malungdom.no Abonnement: kr. 250,– per år Per Henning Arntsen, økonomikonsulent, Annonsar: Tilskrift: tlf. 23 00 29 34, [email protected] Tilskrift: Postboks 285 Sentrum, Annonseprisar: kr 9,00,–/mm Lilletorget 1, 0103 Oslo Tillegg for tekstside: kr 0,50,–/mm 0184 OSLO Ingar Arnøy, skulemålsskrivar, Telefon: 23 00 29 40 Spaltebreidd: 45 mm Telefon: 23 00 29 30 tlf. 23 00 29 36 • 975 29 700, E-post: [email protected] Kvartside: kr 3 000,– E-post: [email protected] [email protected] Halvside: kr 5 000,– Bankgiro: 3450.65.48707 Hege Lothe, informasjonskonsulent, Heilside: kr 9 000,– Kontoradresse: n d 5–2016 tlf. 926 48 348, [email protected] Ilegg til avisa: kr 1,00 pr. stk. Lilletorget 1, 0184 OSLO Leiar: Synnøve Marie Sætre, Kjartan Helleve, informasjonskonsulent, Telefon: 926 95 330 • 23 00 29 40, Alle prisar er eks. mva. Ved lysing i fleire Bankgiro: 3450.19.80058 tlf. 23 00 29 32 - 943 97 998 E-post: [email protected] nummer kan vi diskutere særskilde avtalar. [email protected] Leiar: Magne Aasbrenn Skrivar: Kirsti Lunde, Stoffrist nr. 1–2017: Mobil: 979 70 065 Marit Aakre Tennø, politisk rådgjevar, Telefon: 482 64 518, E-post: [email protected] tlf. 454 71 716, [email protected] E-post: [email protected]

9. januar Tide Norsk 31

O

Vestlandet er utenkjeleg utan nynorsken, SL og nynorsken er utenkjeleg utan Vestlandet. Jon Fosse etorget 1 • 0184 O 1 • 0184 etorget nr. 5 • november 2016 5 • november nr. ll Li

LPå tampen

På TV2 er det kanskje vi har høyrt det oftast. Ei blid dame som avsluttar nyheitssendinga kl. 18:30 med «me sjåast att kl. 21». Eller ein vêrmann som melder solskin og blidt avsluttar: «Me sjåast!» Dette er ein liten språkleg raritet. Etter ordlistene som normerer språket vårt, er det ikkje noko som heiter «me sjåast». Men kva er det då? Er det «dialekt»? Er det nynorsk? Er det noko ein bør kunne seie?

Lat oss sjå på kva som kan vere bakgrunnen for at folk finn på å seie «me sjåast». Her i landet har vi tradisjon for å helse med orda som på bokmål lyder «vi ses». Desse helsingsorda har vor mest brukt i bystrøk. Orda vi helser med, er innarbeidd vane for oss, og slik eg kjenner det, har det ikkje vore vanleg i Bygde-Noreg å helse med at vi skal «sjåast».

Men så begynner vi å lukte på denne helsinga. Ho verkar kanskje meir oppriktig og personleg meint enn om ein seier f.eks. «på gjensyn». Ja, og mykje trivelegare enn «ha det». I Nynorskordboka finst verbet «sjåast», men det er ikkje eit ord det har vore særleg vanleg å bruke, og om ein skulle bruke det, kan det lyde slik: «Før i tida hende det at dei sågst ein gong iblant, men no sest dei sjeldan.» Om ein så vil bruke dette ordet til å helse med på nynorsk, må det dermed lyde «vi sest» eller «me sest».

Men kvifor blir då dette til «vi sjåast»? Utgangs- punktet kan vere at uttrykket er lånt frå folk som vi knyter til ein bokmålskultur, og som seier «vi ses». Men vi kan då ikkje bryte med dialekten vår. Vi vil ikkje knote, det er flautt. Vi seier ikkje «se», men «sjå», og dermed blir også «ses» til «sjåast» – utan omsyn til kva bøyingsform som høver i setninga. Og PÅ FLYTTEFOT: Per Magnus Finnanger Sandsmark gler seg til å flytte til Ørsta, der han frå venner ein seg først til å seie «vi sjåast», så følest det nyttår blir ny redaktør for det digitale oppslagsverket Allkunne. Foto: Jo Straube vel til slutt rett og naturleg? Og om det er dialekt? Tja og ha. Det er ikkje dialekt i den tydinga at det er ein nedarva vanleg uttrykksmåte som er brukt innanfor eit geografisk 26-åring frå Halden område. Men det er ein uttrykksmåte som er vanleg i visse krinsar, så ei form for sosiolekt er det. Og nynorsk? Nei, ikkje etter norma. ny redaktør i Allkunne Eg synest ikkje «vi sjåast» kling særleg bra. Det er LLPer Magnus Finnanger Sandsmark (26) Nynorsk kultursentrum vidare og gjennom heller ikkje i pakt med det vanlege bøyingssystemet i frå Halden er tilsett som ny redaktør for det dette styrkje den nynorske skriftkulturen, dialektane våre. Eg synest fjernsynsfolka kunne lagt digitale nynorskleksikonet Allkunne. seier Sandsmark. seg i selen og lært seg til å seie «me/vi sest», om dei Sandsmark er utdanna museolog frå vil ta farvel med verbet «sjåast». Universitetet i Oslo og har det siste året LLRedaksjonssekretær Stina Aasen Arnfinn Hovde arbeidd ved Hauge-senteret i Ulvik i Hardan- Lødemel i Allkunne skal fungere som ger. Han har gjennom fleire år markert seg redaktør til Sandsmark tar over på nyåret. Dette er ein forkorta versjon av eit innlegg som stod i språkspalta i Romsdals Budstikke 1. oktober 2016. som folkevald politikar og rådgivar i Venstre Tidlegare redaktør Audhild Gregoriusdotter og har dei to siste åra vore engasjert i det li- Rotevatn er no dekan ved Høgskulen i Volda. beralkonservative tidsskriftet Minerva. Det digitale oppslagsverket blir drive av – Eg gler meg til å flytte til Sunnmøre, ar- Nynorsk kultursentrum med tilskot frå Kul- beide med Allkunne, vere med på å utvikle turdepartementet. (©NPK)