DOCSLIB.ORG

– Dagfinn Zwilgmeyer

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
– Dagfinn Zwilgmeyer – Dagfinn Zwilgmeyer NS-biskopen som meldte seg ut av NS og søkte avskjed fra sitt embete Einar Aksel Urnes Fagerheim Veileder Førsteamanuensis Kristin Norseth Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen Det teologiske menighetsfakultet, høsten 2012 AVH504: Spesialavhandling (30 ECTS) Profesjonsstudiet i teologi Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................... 4 1.1 Presentasjon ...................................................................................................................... 4 1.2 Problemstilling og metode ............................................................................................... 4 1. 3 Begrepsavklaring ............................................................................................................. 6 1.4 Litteratur og kilder ........................................................................................................... 6 1.4.1 Primærkilder .............................................................................................................. 6 1.4.2. Sekundærlitteratur .................................................................................................... 8 2. Biografisk skisse .................................................................................................................. 10 2.1 Røttene ........................................................................................................................... 10 2.2 Barndom og oppvekst ..................................................................................................... 10 2.3 Skole og studier .............................................................................................................. 11 2.4 Egen familie ................................................................................................................... 12 2.5 Karriere ........................................................................................................................... 13 2.6 Salmediktingen ............................................................................................................... 13 2.7 Post 1945 ........................................................................................................................ 14 3. Strømninger i Norge i mellomkrigstiden ............................................................................. 16 3.1 Et samfunn i konflikt og oppbrudd ................................................................................ 16 3.2 Nasjonal kristendom ....................................................................................................... 21 3.2.1 Olavsarven og det nasjonalkirkelige ....................................................................... 22 3.2.2 Norges Lutherlag (NL) ............................................................................................ 25 3.2.3 Kirkens og kristendommens forhold til statsmakten og politiske spørsmål ............ 26 3.3 NS og kristendommen .................................................................................................... 27 4. Kirkekampen i korte trekk .................................................................................................... 30 4.1 Den politiske situasjonen i Norge etter okkupasjonen i 1940 ........................................ 30 4.2 Nyordningen og kirken ................................................................................................... 31 4.3 Legionæroppropet .......................................................................................................... 34 4.4 Zwilgmeyer som ordfører ............................................................................................... 36 4.5 Statsakten på Akershus 1. februar 1942 og de nye lovene ............................................. 36 4.6 Biskopenes embetsnedleggelse ...................................................................................... 39 4.7 Bjørgvin bispedømme blir overdratt til Zwilgmeyer ..................................................... 40 Talen av 10. mars 1942 : ”Striden om folkesjelen” ......................................................... 41 5. Biskop i en krisetid ............................................................................................................... 45 2 5.1 Presteordinasjonen 24. juni 1942 ................................................................................... 45 5.2 Bispevigsling og kirkelig rådsmøte ................................................................................ 46 Til vår kirkes prester og menigheter ............................................................................... 47 5.3 Fungerende biskop i Bjørgvin ........................................................................................ 48 5.4 Domprost og fungerende biskop i Hamar høsten 1942 .................................................. 48 5.5 Jødeforfølgelsen og Zwilgmeyers brudd med Nasjonal Samling .................................. 50 5.6 Talen ved kristelig samlings landsstevne, 3. juni 1943 .................................................. 54 5.7 Avskjed som fungerende biskop høsten 1943 ................................................................ 56 5.8 Frem til oppgjøret: Lærer og vikar i Arendal. ................................................................ 58 6. Hymnologen og Den norske salme ...................................................................................... 60 6.1 Avhandlingen Den norske salme .................................................................................... 60 6.1.1 Hva er en salme? Prinsipielle overveielser ............................................................. 61 6.1.2 Salmen og det nasjonale element ............................................................................ 62 6.1.3 Salmebok som uttrykk for nasjonal og religiøs selvstendighet ............................... 65 6.2 Poeten og nasjonalromantikeren .................................................................................... 66 6.3 Salmebokoppdraget fra 1942 ......................................................................................... 68 7. Oppsummering og konklusjoner .......................................................................................... 71 8. Litteratur og kilder ............................................................................................................... 75 Riksarkivet ........................................................................................................................... 75 Tidsskrifter og aviser ............................................................................................................ 75 Trykte kilder og litteratur ..................................................................................................... 76 Internettkilder ....................................................................................................................... 80 3 1. Innledning 1.1 Presentasjon Presten og salmedikteren Dagfinn Zwilgmeyer (1900-1979) var den yngste blant de ti personene Ravn K. Karsrud kaller ”elitesjiktet” i den statsstyrte kirken under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.1 Zwilgmeyer var medlem av Nasjonal Samling (NS) og ble fungerende biskop under det NS-styrte kirkedepartementet i 1942. Han skiller seg ut blant NS-biskopene som den ene av to som trakk seg fra sin stilling underveis, og den eneste blant dem som trakk seg helt ut av prestetjeneste.2 Hans særegne løpebane kan få en til å spørre: Hvorfor meldte han seg inn i NS? Hva fikk ham til å snu? Hvorfor fulgte ikke Dagfinn Zwilgmeyer i første omgang sine prestebrødre da den store majoritet nedla sine embeter 1. påskedag 1942? Hvorfor valgte han å gå inn som biskop under NS, og hvorfor søkte han avskjed etter et drøyt år? Hva hadde hans historie, hans tilhørighet og strømninger i samtiden å si for rollene han tok og fikk under okkupasjonen? 1.2 Problemstilling og metode Hovedmålsettingen med denne avhandlingen er å forklare og forstå hvorfor Dagfinn Zwilgmeyer ble fungerende biskop innenfor statskirken under NS’ styre og hva som gjorde at han senere valgte å forlate den. Vekten vil ligge på okkupasjonstiden (1940-1945) og Zwilgmeyers forhold til statskirken under Nasjonal Samlings ledelse. Vi vil søke å klargjøre dette forholdet ut fra tre perspektiv. Det første perspektivet vil være det vi populært kaller ”arv og miljø”. Hvilken sammenheng kom Zwilgmeyer fra? Hvilke miljøer formet han og hva slags luft pustet han i? Mellomkrigstiden var svært turbulent på mange hold, så en utførlig gjennomgang vil ikke være mulig innenfor rammen av denne oppgaven. Her vil vi kun gå inn på noen strømninger og bevegelser i tiden som i særdeleshet ser ut til å ha påvirket Zwilgmeyer etter hva vi kan 1 Disse var: Blessing-Dahle, Feyling, Frøyland, Haga, Kvasnes, Lothe, Olay, Sivertsen og brødrene Zwilgmeyer (Karsrud 1980: 5-6). 2 Georg Falck-Hansen var den andre. Han trakk seg fra Bjørgvin bispestol og dro tilbake til sin familie i Grue i Hamar stift hvor han fortsatte prestetjenesten. Se Christie 1945: 334; Norrman 1998: 227. 4 lese om og av han fra denne perioden. Herunder kommer de nasjonalkirkelige strømninger, Olavsarven og den utbredte frykten for bolsjevismen og den internasjonale gudløsheten. Det andre perspektivet vil være de faktiske forhold under
Load more

Recommended publications
  • Bibelspråk Og Nasjonalspråk
    Bibelspråk og nasjonalspråk Bibelspråk og nasjonalspråk Redigert av Helge Omdal Emneord: Skriftserien nr. 140e 1. Bibelspråk 2. Nasjonalspråk 124 s. 3. Skriftspråk Pris: 140,- NOK 4. Skriftspråksetablering ISSN: 1504-9299 (elektronisk) ISBN: 978-82-7117-624-2 (elektronisk) Høgskolen i Agder, 2007 Serviceboks 422, N-4604 Kristiansand S. Design: Høgskolen i Agder Innhold: Forord .................................................................................................................. 7 Barbara Franz: Bibelen på tysk før og etter Martin Luther ................................. 11 Arne Torp: Et norsk bibelspråk på 1500-tallet? Et kontrafaktisk tankeeksperiment med to praktiske demonstrasjoner .............................. 27 Anne Karin Ro: Fra martyr til feminist: Viktige perioder i engelsk bibeloversettelse ca. 600–ca. 2000 ........................................................... 47 Jarle Bondevik: Framvoksteren av det nynorske bibelspråket og seinare utviklingstendensar ................................................................. 75 Tor Vegge: Retorikk og stil i det greske nytestamentet og i nyare norske bibelomsetjingar ................................................................ 89 Helge Omdal: En «flytende» språktilstand. Om framveksten av moderne norsk – uten feste i bibelspråket ................................................ 103 Forord Bibelspråket har spilt en avgjørende rolle for etableringa av eget nasjonalspråk i mange land. Etter reformasjonen oppstod et behov for å formidle Bibelens ord på folkets eget
    [Show full text]
  • Soga Om Høgskulen I Bø
    Olav Rovde SOGA OM HØGSKULEN I BØ Telemark distriktshøgskole og Høgskolen i Telemark 1970 - 2016 1 Soga om høgskulen i Bø Utgjevar: Universitetet i Søraust-Noreg, Bø Grafisk formgjeving: Kristin Ødegård Vestgarden, Hustrykkeriet Bø 2018 ISBN 978-82-7206-498-2 Olav Rovde Trykk ETN Grafisk Innbinding Bokbinderiet Johnsen AS Papir Arctic Matt 130 gr 2 Forord Våren 2016 fekk eg spørsmål frå dåverande adminstrasjonssjef ved høgskuleavdelinga i Bø, Erik Årnes, om eg kunne tenkje meg å skrive historia om høgskulen i bygda. Den skulle omfatte både distriktshøgskulen (i tida 1970 til 1994), og perioden frå 1994 då Bø-høgskulen vart ein del av Høgskolen i Telemark (HiT), fram til den nye fusjonen i 2016 til Høgskolen i Søraust- Noreg (oppgradert til Universitetet i Søraust-Noreg frå 2018). Utover denne tidsplasseringa, og at det berre skulle omhandle høgskulen i Bø, vart det ikkje lagt andre føringar for arbeidet. Tilbodet var freistande. Eg måtte svare ja, sjølv om eg såg problem knytt til eit slikt arbeid. I mest heile denne perioden var utviklinga av høgskulen ein sentral del av mi eiga historie. Eg vart tilsett som historikar ved distriktshøgskulen i Bø i 1973, og med unntak av nokre periodar då eg var permittert med ulike skrive- og forskingsoppdrag, sat eg i fast stilling fram til eg gjekk av med pensjon frå 2012. Eg kjenner slik høgskulehistoria frå innsida. Kjennskapen og kunnskapane eg med den bakgrunnen fekk, gjer det sjølvsagt lettare å identifisere dei viktige trekka ved utviklinga av høgskulen. Men det at eg sjølv har vore med på denne utviklinga, og har vore med på å påverke den, kan på den andre sida lett skape bindingar og oppfatningar som kan gå ut over evna til kritisk distanse og til «balansert» og objektiv framstilling av historia.
    [Show full text]
  • The Legacy of Olav Guttorm Myklebust Aasulv Lande
    The Legacy of Olav Guttorm Myklebust Aasulv Lande he missionary career of Olav Guttorm Myklebust His final academic contribution was in musicology, revealing a T(1905–2001) began in South Africa. There he spent eight new dimension of his global, Christ-centered vision. years together with his wife, most of the time as principal of the Umpumulo teacher training seminary. He then was called home Biographical Outline to Norway for academic studies, where he devoted the rest of his life to developing and promoting mission in both the academy Olav Guttorm Myklebust was born in Bergen, Norway, on July and the church. During his professional life Myklebust introduced 24, 1905. His parents—business manager Ole Peter Myklebust two generations of Norwegian theological students to missiology and Elisa Karoline née Hole—were mission supporters. In their and ecumenics. He founded and facilitated interchurch establish- local congregation of Nykirken, overseas mission enjoyed a high ments for mission studies, both in Norway and internationally. priority. Already during his high school days Olav Guttorm joined Myklebust familiarized his audiences with the term “global,” a youth group for mission linked to the Norwegian Missionary which he interpreted in the light of Christ’s Great Commission. Society (NMS). Inspired by Peter Hognestad, well-known bishop of Bergen, Olav Guttorm’s church brought together a focused spirituality with cultural and ecumenical openness. Aasulv Lande, born in Norway and one of Olav Guttorm Myklebust’s students, was a missionary in Japan from 1965 to 1980. He taught at Lund University In 1924 Myklebust enrolled in the Lutheran School of 1 in the Center for Theology and Religious Studies from 1994 to 2005 and now Theology (Det teologiske menighetsfakultetet) in Oslo.
    [Show full text]
  • Jerusalem in the Late 1800S
    Fig. 20.1: Interior, Mosque of Omar, from Volrath Vogt, Det Hellige Land, 1879. Open Access. © 2021 Birger Løvlie, published by De Gruyter. This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. https://doi.org/10.1515/9783110639476-021 Birger Løvlie Chapter 20 A City of Murderers? Norwegians in Jerusalem in the Late 1800s Why would Norwegian theologians undertake a troublesome and expensive trip to the Holy Land as early as the second half of the nineteenth century? Volrath Vogt, theologian and high school teacher, went there as early as 1863. At least two other expeditions followed in Vogt’s footsteps, one in 1869–1870, and an- other one in 1886. All journeys resulted in books or extensive reports that tell about long boat trips and fatiguing weeks on horsebacks from Jaffa and Beirut to Jerusalem. The participants of the two last expeditions described themselves as pilgrims, who travelled with Jerusalem as their goal; the place where the most crucial events in Christianity took place. Was the sight of the Holy City worth all efforts? All participants could answer yes to that question, but several of them ex- pressed disappointments. Some ended up naming Jerusalem the City of Murderers, while others put less emphasis on what might seem negative, focusing on God’s promises and plans for the city and the land, and not least with hopes attached to the New Jerusalem. In the second half of the 1800s, there seems to have been a growing interest among Norwegian theologians and laymen in travelling to Palestine; the Holy Land.
    [Show full text]
  • My Pilgrimage in Mission
    My Pilgrimage in Mission Olav Guttorm Myklebust I have, in retrospect, sometimes thought that "be­ an influence that it would be difficult to overestimate. Oldhamwas I yondness" has been a distinctive feature of my life. I a fearless and farsighted thinker. In the Christian mission , in the was born and grew up in Bergen, Norway-for 900 years an im­ words of his celebrated dictum, "we must dare in order to portant center of seafaring and contact with foreign countries. know." As editor of the International Review of Missions (of which My earliest memory is of a huge crowd of people gathered to already in my youth I became an enthusiastic reader), and celebrate the opening of the Bergen-Oslo railway. At school my through his books (of which Christianity and the Race Problem favorite subject was geography, more especially that part of it that should be specifically mentioned), Oldham greatly helped to open dealt with the non-Western continents. The encounter, through my eyes to the magnitude and complexity of the problems with reading and traveling, with peoples and cultures other than my which the Christian world mission is wrestling, and, equally im­ own, has always fascinated me. portant, to understand that these problems can be solved only However, the decisive factor in the shaping of my life was a through sustained intellectual labor and by taking wide and com­ beyondness of a different kind. I refer to the expanding horizons prehensive views. that are an integral part of the Christian message. In the home Other missionary thinkers upon whom I look back with pro­ in which I was privileged to grow up I learned not only to look found gratitude are, to mention only the names of some of those upon daily devotions, Bible reading, and church attendance as who are no longer amongst us, J.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Målreising Og Modernisering I Noreg 1885–1940
    Oddmund Løkensgard Hoel Målreising og modernisering i Noreg 1885–1940 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2009 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag Det skapande universitetet NTNU Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag © Oddmund Løkensgard Hoel ISBN 978-82-471-1816-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-471-1817-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlingar ved NTNU, 2009:208 Trykt av NTNU-trykk Føreord Denne avhandlinga er vorten til innanfor prosjektet Det opne språket. Språk og kulturendring, som gjekk åra 2003–2007 ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda, i all hovudsak finansiert av Noregs forskingsråd. Berande var delprosjektet Nyopninga: Den nynorske skriftkulturen der siktemålet har vore å skriva historia om bakgrunnen for og utviklinga av ein nynorsk skriftkultur frå 1700-talet til vår tid. Det vart delt i tre periodar, og eg fekk ansvaret for tida frå 1885 til 1950. I samråd med prosjektleiing og rettleiar er dette seinare avgrensa til perioden 1885–1940. Som stipendiat ved Aasen-instituttet hadde eg det privilegiet det er å få arbeida med dette stoffet på heiltid frå september 2003 til november 2006. Høgskulen i Volda ytte dessutan to månadsverk ekstra våren 2007. HVO, Aasen-instiuttet og prosjektleiar Stephen J. Walton skal ha ein stor takk for romslege arbeidsvilkår og god tilrettelegging. Med dei to medstipendiatane mine, Jens Johan Hyvik og Aase Norunn Digernes, har eg hatt lange og gjevande diskusjonar og fått mange og gode kommentarar på tekstutkast. Eg har vore knytt til ph.d.-programmet i historie og kulturfag ved Noregs teknisk- naturvitskaplege universitet.
    [Show full text]
  • « Mitt P Er So N Leg E P R O N O M En Er Berre D Á V V
    MEDLEMSBLAD FOR NOREGS MÅLLAG FRÅ BÆRUM > 10-11 – Til og med artikkelen vår om Ivar Aasen er på bokmål, seier Erik Bolstad, som er ny sjefredaktør i Store Norske Leksikon. 2016 2016 MODERNE KJÆRLEIK > 18-19 R – Shakespeare har skrive om ei ung jente med bein i nasen, meiner Kjersti Dalseide, NORSK som gjer suksess som Julie. NY UNGDOMSBOK > 6-7 …men Ragnar Hovland er ikkje sikker på TIDEND kor mange unge som faktisk les ungdoms- Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai NR. 5 – NOVEMBE NR. bøker. N E 12–15 > M O N LEGE PRO LEGE N ÁVVET» ÁVVET» D MITT PERSO MITT ER BERRE « LLEIARTEIGEN Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Brann- fakkel L Denne hausten har eg kjensla av at det brenn på Vest- landet. At nokon skulle finne på å føreslå ein Vestlandsregion utan nynorsk, var utenkjeleg for dei fleste av oss. Dei tre fylkes- kommunane har så langt fått 32 ulike høyringssvar, der dei fleste dreier seg om språk. Og når Jon Fosse – det næraste me kjem ein nolevande nynorsk-gud – sender fråsegn til fylkeskom- munen, då er det alvor. L «…for oss i Rogaland er det Slaget om unaturleg om nynorsk skal vere hovudspråket,» sa fylkesordførar Solveig Ege Tengesdal til NRK. Ikkje rart at slagordet då vert at «Nynorsk er naturleg på Vest- landet», noko det heilt openbert er. Dessutan treng nynorsken Vestlands- ein heimstad, ei geografisk for- ankring. Akkurat kva som er ny- norskhovudstaden, er enno ikkje avklart, men ingen er i tvil om at han ligg på Vestlandet. (Og at det ikkje er Stavanger!) regionen L Og midt oppi dette har Tore Renberg vorte ein uforvarande målhelt, fordi han tilfeldigvis lanserte debutboka si på ny- STYRET I NOREGS MÅLLAG, dei tilsette på skrivar- stova og ikkje minst medlemmene land og strand norsk oppi det heile.
    [Show full text]
  • Ei Høgtidsstund Med Speidarane Side 9
    Kyrkjelydsblad Nr. 2-2017 28/5-19/8 Årgang 49 www.haa.kyrkja.no for Hå Ei høgtidsstund med speidarane side 9 Dåpsskule side 12 Årets konfimantar side 17-19 Misjonsglimt side 22 1 Med hjertet i menighetene Vår biskop Ivar Braut ble ordinert 19. mars i år (Foto: Tove Marie Sortland) - Jeg gleder meg mest til å komme ut i menighe- - Jeg gleder meg mest til å komme ut i menighetene. Treffe tene. Treffe folk og alle som utgjør det levende folk og alle de som utgjør det levende liv i kirka. Derfor liv i kirka, sier påtroppende biskop i Stavanger, kommer jeg til å være rask med å komme rundt til alle prostiene i løpet av vårsemesteret, sier Braut. Ivar Braut. Bispedømmerådet har som formål «å vekke og nære det Tekst: Tove Marie Sortland åndelige liv i menighetene». Braut er ivrig på startstreken Etter 16 år som sokneprest i Birkeland menighet i Bergen, etter å komme i gang. Ordene forkynnelse, menighet og er det naturlig nok menighetslivet som står hans hjerte Jesus dukker hyppig opp i intervjuet, og ledsages gjerne av nærmest som prest. Og Braut lover at akkurat det ikke en gjennomtenkt konstatering. kommer til å endre seg, når han 19. mars starter sin gjern- «Menighetsbygging er lidenskap, ikke en teknikk eller ing som biskop i Stavanger bispedømme. metode», sier Braut. Og: «Forkynnelsen min blir ikke et - Det er det vanlige menighetsarbeidet som har preget meg. gjestekåseri her og der, men noe av det viktigste jeg gjør Og som biskop kommer jeg til å ha hjertet i menighetene som biskop.» Og: «Vi kan nesten ikke bli for sentrerte om og det som skjer der, forsikrer han.
    [Show full text]
  • Kvenene, Læstadianismen Og Statskirken 1870-1940
    RELIGION OG FIENDEBILDER Læstadianismen, statskirken og kvenene 1870–1940 Rolf Inge Larsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap Oktober 2012 1 2 Forord Jeg vil si takk! Takk til mine gode veiledere professor Einar Niemi og førstamanuensis Roald E. Kristiansen for tålmodighet og for faglig klarsyn når jeg har surret det til. Takk for konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer på veien til dette sluttproduktet. Takk Einar, takk Roald! Videre vil jeg takke sluttleser Teemu Ryymin for grundige kommentarer og hjelp til å se teksten som helhet. Jeg vil gjerne takke de ansatte på Institutt for historie og religionsvitenskap for nyttige faglige innspill på seminarer og for vennlighet i arbeidshverdagen. Jeg vil også takke mine kolleger i forskerskolen CEPIN for spennende og lærerike møter og samtaler. En særskilt takk går til Stefan Figenschow og Ketil Zachariassen, for mange både faglige og ikke fullt så faglige samtaler og for vennskap. Ut over dette vil jeg også takke Siv Rasmussen for kontroll-lesing av finsk litteratur og Trond Isaksen for hjelp med å tegne kart. Takk til min mor Ingeborg som har heiet meg frem i skriveprosessen og i livet. Jeg vil også takke mine barn Joakim, Johannes og Jørgen for oppmuntring og støtte, og ikke minst for hjelp til å holde bakkekontakten. Til sist vil jeg takke kjæresten min Ellen for korrekturlesning og for all kjærlig toleranse og support når jeg har gravd meg ned i avhandlingsarbeidet. Tromsø 1. oktober 2012. Rolf Inge Larsen 3 4 FORORD ................................................................................................................................................ 3 FIGURER..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fornorsking Og Økumenikk: Peter Hognestads Innsats for Norsk Kristendom Og Verdsvid Einskap
    Fornorsking og økumenikk: Peter Hognestads innsats for norsk kristendom og verdsvid einskap. Per Halse Fødd 1957. Cand. theol. MF 1984. PhD UiO 2009. Førsteamanuensis Høgskulen i Volda. Har skrive biografien Peter Hognestad. Språkstrid og heilag fred til 150-års-jubiléet for hans fødsel hausten 2016. Abstract Norwegianization and ecumenism. On the Work of Peter Hognestad. After the dissolution of the union with Denmark in 1814, the written language in Norway continued to be Danish. This differed much from the spoken language of the vast majority of Norwegians. The autodidact linguist Ivar Aasen (1813–1896) found that the Norwegian dialects had a great deal in common with each other as well as with the ancient Old Norse, and he established a new written version of Norwegian (nynorsk/new Norwegian). Peter Hognestad (1866–1931), bishop of Bergen from 1916, was a pioneer in ecclesias- tical use of this «nynorsk» (New Norwegian). He translated the Lectionary and Service Book, a few hymns and much of the Old Testament. He was co-editor of 5 Nynorsk salmebok and the very first to use New Norwegian consequently in his office as bishop. This article reminds that Hognestad’s struggle for «norwegianization» went hand in hand with a strong engagement in international and ecumenical work. In both cases he was concerned about the missionary task of “making ready the way of the Lord”, i.e. removing hindrances for the Gospel. Søkeord: Fornorsking – Bibelomsetjing – Nynorsk kyrkjespråk – Økumenikk – Kristen einskap Våren 1916 feira Det norske bibelselskap sine fyrste hundre år i arbeid for norske biblar til det norske folket.
    [Show full text]
  • LUTHER and NORWEGIAN NATION-BUILDING Anders Aschim
    LUTHER AND NORWEGIAN NATION-BUILDING Anders Aschim (Inland Norway University of Applied Sciences) Abstract In most Protestant countries, the Reformation was closely connected to the development of vernacular languages and literatures. In Norway under Danish rule, this was not the case. Only in the 19th century, during the nation-building period of independent Norway, a Norwegian ecclesiastical language was developed. Some authors claim that this completed the Reformation in Norway – a protracted Reformation indeed. Particularly important were the hymns of Magnus Brostrup Landstad and Elias Blix. This study examines the role of Luther in the Norwegian 19th century national discourse, suggesting a three-phase development: Luther as text, as inspiration, and as argument. The full-blown use of Luther as argument was taken up by proponents of a nynorsk ecclesiastical language only during the final years of the Swedish-Norwegian union, just before its dissolution in 1905. Keywords: Reformation; Luther; Norwegian language; nynorsk Introduction When Aasen and others started developing a nynorsk ecclesiastical language, they did what Luther did in Germany 350 years earlier. I think we can recognize the dimensions of this project by saying that in this way, they completed the Reformation in Norway. 1 This was the bold conclusion of the essay “Da nynorsk vart kyrkjemål” (“When nynorsk became an ecclesiastical language”, Furre 1996; 1997), published on the occasion of the 1996 centennial commemoration of the death of the linguist and language reformer Ivar Aasen (1813–1896) by the late Berge Furre, a professor of history at the University of Tromsø (now Arctic University of Norway) and of church history at the University of Oslo.
    [Show full text]