Misjonsvitenskap #4/2016 | Årgang: 70
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Norsk Tidsskrift For Misjonsvitenskap #4/2016 | Årgang: 70 3 Kristin Norseth Leder 5 Per Halse Fornorsking og økumenikk: Peter Hognestads innsats for norsk kristendom og verdsvid einskap. 18 Anders Aschim Bibelmisjon – Bibelselskapets misjonsarbeid 31 Thor Strandenæs To giganter i moderne kinesisk bibeloversettelse Resultat av et vellykket samarbeid i to 1 kirkefamilier – protestantisk og katolsk 43 Sverre Bøe Bør bibeloversettelse og misjonsvitenskap fortsatt bruke uttrykket «hedning»? Bokmeldinger 54 Kjærlighet til islam i troen på Jesus. av Ivar Flaten 56 The New Evangelization: Faith, People, Context and Practice. av Knud Jørgensen 57 Contemporary Muslim- Christian Encounters av Knud Jørgensen #4/2016 Vignetten Norsk viser Tidsskrift Grønlands østkyst for Misjonsvitenskap og er fra et kart tegnet | egede.no av Hans Poulsen Egede (1686-1758) under hans virksomhetNorwegian blant inuitene Journal (1721-1736) of Missiology Tidsskriftet utgis av Egede Instituttet 2 The journal is published by the Egede Institute Redaksjon Ansvarlig redaktør: Professor Arne Redse Førsteamanuensis Kristin Norseth Instituttleder Marion Grau Redaksjonsadresse Egede Instituttet Editorial Address: Pb. 5144 Majorstuen N - 0302 Oslo, Norway [email protected] egede.no ISSN: 2464-1936 Leder Kristin Norseth Det norske bibelselskap ble stiftet 26. mai 1816 i Vår Frelsers kirke (Domkirken) i Oslo, med landets biskoper i ledelsen. Formålet var «å utbre Den hellige skrift» til «de norske sjelers frelse». Den bibelutgaven man da benyttet, var den dan- ske. Bibeloversettelse til norsk ble satt i gang først mot slutten av århundret. En undersøkelse initiert av biskop Johan Nordahl Brun i Bjørgvin stift i 1815, viste at bibelmangelen var stor. Det fantes bare fire bibler pr. 100 innbyggere, og for en tjenestepike tilsvarte prisen en månedslønn. Lesekyndigheten hadde økt sterkt, takket være innføringen av allmueskolen i 1739. Folk hadde mulighet til å lese Guds ord. Salmebøkene var alminnelig utbredt og i bruk. Der fant man alle sønda- gers og helligdagers lese- og prekentekster. Men hele Bibelen var det få som hadde, og kirkens biskoper var ved inngangen til det 19. århundre bekymret for folkets 3 «sjelelige» og moralske tilstand. Stiftelsen av et norsk bibelselskap var del av brede evangeliske vekkelsesstrøm- ninger i det protestantiske Europa, der bibelspredning og misjon i eget og andre land var to sider ved samme sak. Sentralt i dette stod det transnasjonale The British and Foreign Bible Society (BFBS, stiftet 1804), som bidro med kapital da Det norske bibelselskap ble stiftet. Opprettelsen ble også støttet av den svenske kronprins- regenten med en privat gave på 6600 riksdaler. Det var et tydelig signal om at Norges nye kongehus tok sitt grunnlovfestede religiøse ansvar på alvor. Opprettel- sen må også ses som et aspekt ved nasjonsbyggingen. Det var et norsk bibelselskap man stiftet. Norge hadde fått eget universitet (1811), egen grunnlov (1814), egen høyesterett (1815) og opprettet Norges bank (1816). Det ble umiddelbart knyttet bånd mellom Bibelselskapet og universitetet. Professor i teologi, Svend B. Herleb (1784-1836), fikk hovedansvaret for utformingen av Bibelselskapets program. Senere har teologiske professorer vært sterkt involvert i Bibelselskapets arbeid, særlig i oversettelsesarbeidet. #4/2016 Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap | egede.no Norwegian Journal of Missiology Bibelselskapet startet med bibelspredning. Mot slutten av århundret ble man sta- dig mer opptatt av morsmålets eller hjertespråkets betydning. Det innebar arbeid med bibeloversettelse. Men da Bibelselskapet året 1916 feiret sine første hundre år, slo den nye Bergensbiskopen Peter Hognestad, malurt i festbegeret: «Sanningi er at me ikkje enno hev bibelen heilt umsett paa norsk». For ham betydde det nynorsk. Varsomme revisjoner fra dansk var ikke tilstrekkelig. Hognestad så sammen- hengen mellom folkelivet, språket og «folkesjela» og tok konsekvensen av det i et utrettelig arbeid for nynorsk, folkemålet, som kirkespråk. Men «heimføding» var han ikke. Han deltok som en av de første norske i den gryende økumeniske verdensbevegelse. Senhøstes i år kom biografien om ham, skrevet av førsteamanu- ensis Per Halse (Høgskulen i Volda), som i dette nummeret bidrar med artikkelen «Fornorsking og økumenikk: Peter Hognestads innsats for norsk kristendom og verdsvid einskap». To hundre år etter stiftelsen har Bibelselskapet levert fem oversettelser og revi- sjoner av hele Bibelen til bokmål og nynorsk, oversettelse av Det nye testamente til nordsamisk og lulesamisk samt et utvalg av tekster til sørsamisk. Fra 1816 har Bibelselskapet til sammen distribuert nærmere 6,9 millioner hele bibler i Norge og 14-15 millioner nytestamenter. Tatt i betraktning av at nesten ingen kaster bibler, gir det en «bibeltetthet» på om lag 1,3 bibler pr. person i dagens Norge. Til gjengjeld er bibelbruken lav. I en undersøkelse svarer bare 6 % at de bruker Bibelen daglig. Det kan neppe forklares med annet enn tiltakende sekularisering og kristendoms- kunnskapens stadige mer marginaliserte stilling i skolevesen, kulturformidling og offentlighet. Det norske bibelselskap holdt seg lenge til nasjonale oppgaver, men tok etter 2. ver- denskrig også opp bibelmisjon som eget arbeidsfelt, i forbindelse med at paraplyor- ganisasjonen United Bible Society ble stiftet. I 1951 ble Bibelselskapets formål ut- videt til også å omfatte støtte til bibeloversettelse og bibelspredning i andre land. Denne utviklingen er temaet for professor Anders Aschims (Høgskulen i Volda) artikkel om Bibelselskapets misjonsarbeid. Siden midten av 1800-tallet har mange norske misjonærer vært involvert i språk- og oversettelsesarbeid rundt om i ver- den. En av dem er professor emeritus Thor Strandenæs (Misjonshøgskolen, i dag VID). I artikkelen «To giganter i moderne kinesisk bibeloversettelse: resultat av et vellykket samarbeid i to kirkefamilier – protestantisk og katolsk» viser han for det første hvordan politisk, samfunnsmessig og språklig kontekster har konsekvenser for og påvirker bibeloversettelsesarbeid, og for det andre, hvordan bibeloversettel- ser påvirker hverandre innenfor samme kirkefamilie og kirkefamilier i mellom. Professor Sverre Bøes artikkel «Bør bibeloversettelse og misjonsvitenskap fort- satt bruke utrykket ‘hedning’?» går tett inn på et konkret oversettelsesproblem: Hvordan man skal oversette et bestemt ord fra hebraisk og gresk til norsk? Ordet 4 hedning er på vei ut av norske bibeloversettelser, og det med rette, hevder han. Det skyldes dels at ordet i moderne norsk har fått nye konnotasjoner, dels at de hebrais- ke og greske ordene er mer nyanserte enn det som tradisjonelt har vært fanget opp i tidligere norske oversettelser. Artikkelen trekker leseren med seg i et konkret eksempel på den type diskusjoner, refleksjoner og overveielser som bibeloverset- tere generelt sett engasjeres i og må ta stilling til hvor de enn måtte befinne seg i verden. Bibeloversettelse og bibelrevisjoner er en aldri avsluttet prosess. #4/2016 Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap | egede.no Norwegian Journal of Missiology Fornorsking og økumenikk: Peter Hognestads innsats for norsk kristendom og verdsvid einskap. Per Halse Fødd 1957. Cand. theol. MF 1984. PhD UiO 2009. Førsteamanuensis Høgskulen i Volda. Har skrive biografien Peter Hognestad. Språkstrid og heilag fred til 150-års-jubiléet for hans fødsel hausten 2016. Abstract Norwegianization and ecumenism. On the Work of Peter Hognestad. After the dissolution of the union with Denmark in 1814, the written language in Norway continued to be Danish. This differed much from the spoken language of the vast majority of Norwegians. The autodidact linguist Ivar Aasen (1813–1896) found that the Norwegian dialects had a great deal in common with each other as well as with the ancient Old Norse, and he established a new written version of Norwegian (nynorsk/new Norwegian). Peter Hognestad (1866–1931), bishop of Bergen from 1916, was a pioneer in ecclesias- tical use of this «nynorsk» (New Norwegian). He translated the Lectionary and Service Book, a few hymns and much of the Old Testament. He was co-editor of 5 Nynorsk salmebok and the very first to use New Norwegian consequently in his office as bishop. This article reminds that Hognestad’s struggle for «norwegianization» went hand in hand with a strong engagement in international and ecumenical work. In both cases he was concerned about the missionary task of “making ready the way of the Lord”, i.e. removing hindrances for the Gospel. Søkeord: Fornorsking – Bibelomsetjing – Nynorsk kyrkjespråk – Økumenikk – Kristen einskap Våren 1916 feira Det norske bibelselskap sine fyrste hundre år i arbeid for norske biblar til det norske folket. Den nye Bergens-bispen, Peter Hognestad, slo litt malurt i festbegeret: «Sanningi er at me ikkje enno hev bibelen heilt umsett paa norsk».1 Ei varsam fornorsking var gjennomført i den nyaste omsetjinga frå selskapet (GT 1891 og NT 1904),2 men mange opplevde framleis bibelspråket som dansk. Det var tradi- sjonstungt og lite prega av norsk tungemål. #4/2016 Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap | egede.no Norwegian Journal of Missiology Peter Hognestad var fødd i Time på Jæren i 1866. Etter teologisk embetseksamen i 1891 verka han som hjelpelærar i teologi og eitt år som sekretær i Stavanger ynglin- geforeining. Frå 1896 til 1903 arbeidde Hognestad ved lærarskulen på Notodden, og det siste året var han konstituert som styrar. Palmesøndag 1901 heldt han den fyrste høgmessepreika på nynorsk i Noregs hovudstad, og i 1903 vart han