The Legacy of Olav Guttorm Myklebust Aasulv Lande
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
– Dagfinn Zwilgmeyer
– Dagfinn Zwilgmeyer NS-biskopen som meldte seg ut av NS og søkte avskjed fra sitt embete Einar Aksel Urnes Fagerheim Veileder Førsteamanuensis Kristin Norseth Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen Det teologiske menighetsfakultet, høsten 2012 AVH504: Spesialavhandling (30 ECTS) Profesjonsstudiet i teologi Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................... 4 1.1 Presentasjon ...................................................................................................................... 4 1.2 Problemstilling og metode ............................................................................................... 4 1. 3 Begrepsavklaring ............................................................................................................. 6 1.4 Litteratur og kilder ........................................................................................................... 6 1.4.1 Primærkilder .............................................................................................................. 6 1.4.2. Sekundærlitteratur .................................................................................................... 8 2. Biografisk skisse .................................................................................................................. 10 2.1 Røttene .......................................................................................................................... -
Bibelspråk Og Nasjonalspråk
Bibelspråk og nasjonalspråk Bibelspråk og nasjonalspråk Redigert av Helge Omdal Emneord: Skriftserien nr. 140e 1. Bibelspråk 2. Nasjonalspråk 124 s. 3. Skriftspråk Pris: 140,- NOK 4. Skriftspråksetablering ISSN: 1504-9299 (elektronisk) ISBN: 978-82-7117-624-2 (elektronisk) Høgskolen i Agder, 2007 Serviceboks 422, N-4604 Kristiansand S. Design: Høgskolen i Agder Innhold: Forord .................................................................................................................. 7 Barbara Franz: Bibelen på tysk før og etter Martin Luther ................................. 11 Arne Torp: Et norsk bibelspråk på 1500-tallet? Et kontrafaktisk tankeeksperiment med to praktiske demonstrasjoner .............................. 27 Anne Karin Ro: Fra martyr til feminist: Viktige perioder i engelsk bibeloversettelse ca. 600–ca. 2000 ........................................................... 47 Jarle Bondevik: Framvoksteren av det nynorske bibelspråket og seinare utviklingstendensar ................................................................. 75 Tor Vegge: Retorikk og stil i det greske nytestamentet og i nyare norske bibelomsetjingar ................................................................ 89 Helge Omdal: En «flytende» språktilstand. Om framveksten av moderne norsk – uten feste i bibelspråket ................................................ 103 Forord Bibelspråket har spilt en avgjørende rolle for etableringa av eget nasjonalspråk i mange land. Etter reformasjonen oppstod et behov for å formidle Bibelens ord på folkets eget -
A Medieval Town. a Spatial Study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, C
A Medieval Town. A spatial study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, c. 1050-1250. Stine Arctander Kristensen Master thesis in Archaeology Spring 2014 Cover illustration: Cutting from a map of the town of Bergen from 1864. Historiske kart - Kartverket, October 2012 http://statkart.no/Kart/Historiske-kart/. ii Contents List of figures ............................................................................................................................ v Abstract .................................................................................................................................... vi Preface ..................................................................................................................................... vii 1. Introduction .......................................................................................................................... 1 1.1 Aims and the structure of the thesis ..................................................................................... 2 1.2 What is a town? .................................................................................................................... 3 1.3 Geographical setting ............................................................................................................. 6 2. Previous research ................................................................................................................. 7 3. Theories and methods ......................................................................................................... -
Bergen-Map-2019.Pdf
Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm. -
Religious Buildings in Transition
DEPARTMENT OF CONSERVATION Religious buildings in transition An international comparison Henrik Lindblad & Eva Löfgren 2016 Translated into English by Ingrid Greenhow 5 January 2018. 1 Table of Contents Introduction ................................................................................................................................................................. 4 Background, purpose and aims ................................................................................................................................ 4 Material and method ............................................................................................................................................... 4 The concept of secularism and World Value Survey ................................................................................................ 5 Global organizations, reports and policies ............................................................................................................... 6 International Religious Freedom Report .............................................................................................................. 6 UNESCO, ICCROM, ICOMOS ................................................................................................................................. 6 European Organizations ........................................................................................................................................... 8 The Council of Europe and the EU....................................................................................................................... -
Soga Om Høgskulen I Bø
Olav Rovde SOGA OM HØGSKULEN I BØ Telemark distriktshøgskole og Høgskolen i Telemark 1970 - 2016 1 Soga om høgskulen i Bø Utgjevar: Universitetet i Søraust-Noreg, Bø Grafisk formgjeving: Kristin Ødegård Vestgarden, Hustrykkeriet Bø 2018 ISBN 978-82-7206-498-2 Olav Rovde Trykk ETN Grafisk Innbinding Bokbinderiet Johnsen AS Papir Arctic Matt 130 gr 2 Forord Våren 2016 fekk eg spørsmål frå dåverande adminstrasjonssjef ved høgskuleavdelinga i Bø, Erik Årnes, om eg kunne tenkje meg å skrive historia om høgskulen i bygda. Den skulle omfatte både distriktshøgskulen (i tida 1970 til 1994), og perioden frå 1994 då Bø-høgskulen vart ein del av Høgskolen i Telemark (HiT), fram til den nye fusjonen i 2016 til Høgskolen i Søraust- Noreg (oppgradert til Universitetet i Søraust-Noreg frå 2018). Utover denne tidsplasseringa, og at det berre skulle omhandle høgskulen i Bø, vart det ikkje lagt andre føringar for arbeidet. Tilbodet var freistande. Eg måtte svare ja, sjølv om eg såg problem knytt til eit slikt arbeid. I mest heile denne perioden var utviklinga av høgskulen ein sentral del av mi eiga historie. Eg vart tilsett som historikar ved distriktshøgskulen i Bø i 1973, og med unntak av nokre periodar då eg var permittert med ulike skrive- og forskingsoppdrag, sat eg i fast stilling fram til eg gjekk av med pensjon frå 2012. Eg kjenner slik høgskulehistoria frå innsida. Kjennskapen og kunnskapane eg med den bakgrunnen fekk, gjer det sjølvsagt lettare å identifisere dei viktige trekka ved utviklinga av høgskulen. Men det at eg sjølv har vore med på denne utviklinga, og har vore med på å påverke den, kan på den andre sida lett skape bindingar og oppfatningar som kan gå ut over evna til kritisk distanse og til «balansert» og objektiv framstilling av historia. -
Bergensposten 1999
Postadresse: Statsarkivet i Bergen Årstadveien 22 5009 Bergen Internett: NR. 2 OKTOBER 1999 2. ÅRGANG http://www.hist.uib.no/arkivverket/sab E-POST-ADRESSER: Statsarkivet: [email protected] Yngve Nedrebø, Statsarkivar: yngve.nedrebø@sab.riksarkivet.dep.telemax.no STIFTSARKIVAR HERMANSEN Christopher John Harris, Førstearkivar: [email protected] Synøve Bringslid, Arkivar: [email protected] Knut Geelmuyden, Arkivar: [email protected] Cecilie S. Knoph, Konsulent: [email protected] Ragna Neteland, Konsulent: [email protected] ARVESKIFTEBOK Anette Skogseth Clausen, Førstekonsulent [email protected] FRA STRANDVIK Tom Myrvold, Avd.ing: [email protected] Tor Amundsen, Førstesekretær: [email protected] Rikke Flakstad, Førstesekretær: [email protected] Steffen Ekerhovd, Driftstekniker: [email protected] KOLERA I BERGEN Johanne Mjelstad, Ingeniør: [email protected] Elin Runningen, Preparant : [email protected] Marianne Herfindal Johannessen,Kons.: [email protected] Inge Eikeland, Konsulent: [email protected] Bente Kopperdal, [email protected] THE MAN FROM GOD KNOWS WHERE Bergensposten utgis av Statsarkivet -
Årsmelding 2019
BERGEN DOMKIRKE MENIGHET BERGEN ÅRSMELDING 2019 Leder: 3 Bilder fra 2019 4 Hus, kirker og eiendeler 5 Aktivitet i menigheten 6 LIVET I MENIGHETEN Bergen domkirke 7 Mariakirken 9 Johanneskirken 11 Nykirken 13 Barnas katedral - forestillinger 15 St. Jakob - Ung kirke, midt i byen 18 Trosopplæring 21 Åpne barnehager 23 Kirkemusikk 24 Diakoni 28 Misjonsengasjement 32 Vennskapsmenigheter 33 Informasjonsarbeid 34 Turistvirksomhet 36 ØKONOMI OG REGNSKAP 37 TABELLER/STATISTIKK 38 OFFER 41 MENIGHETSRÅDET 42 ANSATTE 43 Et spennende kirkeår I januar 2018 hadde vi bispevisitas i Bergen Det er en økning på vel 1700, og størst er Domkirke menighet (BDM). I sitt visitas- økningen i Domkirken. Noe av dette kan foredrag ga biskop Halvor Nordhaug selvsagt forklares med at det ble holdt 20 menigheten en liste med utfordringer. En av flere gudstjenester i fjor enn året før. dem var konfirmantarbeidet. Han utfordret Men uansett er dette er gledelige tall. Også oss til både å arbeide for å stanse nedgangen antall nattverdgjester viser en liten økning til i antall konfirmanter, og styrke innsatsen vel 12000. for å beholde flere av dem i menighetens ungdomsarbeid etter at de er konfirmert. I Dette var noen smakebiter fra den fyldige Den norske kirke opplever vi nemlig at svært årsmeldingen. Jeg oppfordrer dere alle til mange av konfirmantene dropper ut så snart å lese den og glede dere over all den gode de er konfirmerte. Dette har vi også opplevd i aktiviteten i BDM både når det gjelder vår menighet. kirkelige handlinger, kulturtilbud, barne- og ungdomsarbeid, diakoni og alt annet vi driver I 2010 hadde vi over 70 konfirmanter i med. -
Jerusalem in the Late 1800S
Fig. 20.1: Interior, Mosque of Omar, from Volrath Vogt, Det Hellige Land, 1879. Open Access. © 2021 Birger Løvlie, published by De Gruyter. This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. https://doi.org/10.1515/9783110639476-021 Birger Løvlie Chapter 20 A City of Murderers? Norwegians in Jerusalem in the Late 1800s Why would Norwegian theologians undertake a troublesome and expensive trip to the Holy Land as early as the second half of the nineteenth century? Volrath Vogt, theologian and high school teacher, went there as early as 1863. At least two other expeditions followed in Vogt’s footsteps, one in 1869–1870, and an- other one in 1886. All journeys resulted in books or extensive reports that tell about long boat trips and fatiguing weeks on horsebacks from Jaffa and Beirut to Jerusalem. The participants of the two last expeditions described themselves as pilgrims, who travelled with Jerusalem as their goal; the place where the most crucial events in Christianity took place. Was the sight of the Holy City worth all efforts? All participants could answer yes to that question, but several of them ex- pressed disappointments. Some ended up naming Jerusalem the City of Murderers, while others put less emphasis on what might seem negative, focusing on God’s promises and plans for the city and the land, and not least with hopes attached to the New Jerusalem. In the second half of the 1800s, there seems to have been a growing interest among Norwegian theologians and laymen in travelling to Palestine; the Holy Land. -
My Pilgrimage in Mission
My Pilgrimage in Mission Olav Guttorm Myklebust I have, in retrospect, sometimes thought that "be an influence that it would be difficult to overestimate. Oldhamwas I yondness" has been a distinctive feature of my life. I a fearless and farsighted thinker. In the Christian mission , in the was born and grew up in Bergen, Norway-for 900 years an im words of his celebrated dictum, "we must dare in order to portant center of seafaring and contact with foreign countries. know." As editor of the International Review of Missions (of which My earliest memory is of a huge crowd of people gathered to already in my youth I became an enthusiastic reader), and celebrate the opening of the Bergen-Oslo railway. At school my through his books (of which Christianity and the Race Problem favorite subject was geography, more especially that part of it that should be specifically mentioned), Oldham greatly helped to open dealt with the non-Western continents. The encounter, through my eyes to the magnitude and complexity of the problems with reading and traveling, with peoples and cultures other than my which the Christian world mission is wrestling, and, equally im own, has always fascinated me. portant, to understand that these problems can be solved only However, the decisive factor in the shaping of my life was a through sustained intellectual labor and by taking wide and com beyondness of a different kind. I refer to the expanding horizons prehensive views. that are an integral part of the Christian message. In the home Other missionary thinkers upon whom I look back with pro in which I was privileged to grow up I learned not only to look found gratitude are, to mention only the names of some of those upon daily devotions, Bible reading, and church attendance as who are no longer amongst us, J. -
Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153. -
Målreising Og Modernisering I Noreg 1885–1940
Oddmund Løkensgard Hoel Målreising og modernisering i Noreg 1885–1940 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2009 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag Det skapande universitetet NTNU Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag © Oddmund Løkensgard Hoel ISBN 978-82-471-1816-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-471-1817-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlingar ved NTNU, 2009:208 Trykt av NTNU-trykk Føreord Denne avhandlinga er vorten til innanfor prosjektet Det opne språket. Språk og kulturendring, som gjekk åra 2003–2007 ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda, i all hovudsak finansiert av Noregs forskingsråd. Berande var delprosjektet Nyopninga: Den nynorske skriftkulturen der siktemålet har vore å skriva historia om bakgrunnen for og utviklinga av ein nynorsk skriftkultur frå 1700-talet til vår tid. Det vart delt i tre periodar, og eg fekk ansvaret for tida frå 1885 til 1950. I samråd med prosjektleiing og rettleiar er dette seinare avgrensa til perioden 1885–1940. Som stipendiat ved Aasen-instituttet hadde eg det privilegiet det er å få arbeida med dette stoffet på heiltid frå september 2003 til november 2006. Høgskulen i Volda ytte dessutan to månadsverk ekstra våren 2007. HVO, Aasen-instiuttet og prosjektleiar Stephen J. Walton skal ha ein stor takk for romslege arbeidsvilkår og god tilrettelegging. Med dei to medstipendiatane mine, Jens Johan Hyvik og Aase Norunn Digernes, har eg hatt lange og gjevande diskusjonar og fått mange og gode kommentarar på tekstutkast. Eg har vore knytt til ph.d.-programmet i historie og kulturfag ved Noregs teknisk- naturvitskaplege universitet.