Sjøforsvaret 1814–2014

SJØFORSVARET 1814–2014

Et sikkerhetspolitisk verktøy, men også til nytte for hele nasjonen

Et hefte fra Marinemuseet i anledning Sjøforsvarets 200 års jubileum INNHOLD/FORORD OM DENNE BROSJYREN

4 FORLØPET – OG ÅRET 1814 28 I ALLIERT KRIGSTJENESTE (1940–1945) Det sentrale element i ethvert museums formidling er utstillinger, faste og temporære. faktorer, har også fått noe plass. Vi prøver også å knytte fartøysutviklingen opp til Leidangen – Den dansk-norske flåte – Fredriksvern – Slaget på Reden Organisasjon og omfang – Operasjoner i Kanalen – Slaget om Atlanterhavet Utstillingene, ofte med relevante gjenstander, gir publikum kulturopplevelser samtidig overordnede faktorer. Fremtredende begivenheter som situasjonen rundt 1905, første som de øker publikums bevissthet om museets tema. Marinemuseet erkjenner også at verdenskrig, kald krig og internasjonale operasjoner har fått noe, men begrenset plass. – Flåteranet – Krigen i Norge – Adskillelsen – Marinen på Eidsvoll – D-dagen – Minesveiping – Shetlandstrafikken – MTB`ene på Shetland ingen andre medier kan erstatte utstillingen når det gjelder å gi publikum et realistisk Heller ikke annen verdenskrig, som den klart viktigste hendelsen, er gitt mer enn en – Ubåtoperasjonene og varig inntrykk av norsk marinehistorie. Til Sjøforsvarets 200-årsjubileum har Mari- sterkt forkortet presentasjon. Vi har heller ikke glemt at Kystartilleriet og Kystvakten 6 DEN SPEDE BEGYNNELSE (1815–1840) nemuseets primære mål derfor vært å komplettere vår faste utstilling med en ny avde- har vært og er en viktig del av Sjøforsvaret. Korpset bygges opp – Sjøkrigsskolen – Den første sjøtjenesten – 30 OPPBYGGINGEN ETTER ANDRE VERDENSKRIG ling om ”Det nye Sjøforsvaret”. Denne utstillingen vil ta utgangspunkt i vårt stående og Flytting til Horten (1946–1960) mobiliseringsbaserte sjøforsvar på 1980-tallet. Den vil redegjøre for nedskjæringer og Det er mange kilder til stoffet i denne korte fremstilling. Her nevnes bare den viktigste, Forventningens år (1946–1949) – NATO og nedturen med FK46 – omstillinger fra 1990-tallet, som ledet frem til dagens mobile- og innsatsbaserte sjø- boken Sjøforsvaret i krig og fred, som utkom så sent som i 2010. Vi ønsker med denne 8 OPPGANGSTIDER – GULLALDER (1840–1860) En variert fartøysstruktur – Fra bunnen går det oppover forsvar. brosjyren å øke publikums bevissthet og forsvarsgrenens egen stolthet over at Sjøfor- Marineverftet; en nasjonal pådriver – Eget flagg og gode tider – svaret både har vært og er ”en gripbar ressurs for Konge og Regjering – men også til Fartøyene; seil og damp – Anlegg – Skole og teknologi 32 FLÅTEPLANEN AV 1960 Men et 200-årsjubileum fortjener også sin egen presentasjon, ikke minst for de mange gagn for hele nasjonen”. Bakgrunn – Planen – Gjennomføringen – Fartøyene som ikke har anledning til å oppleve vår utstilling. Denne gratisbrosjyren er ment å gi en kortfattet presentasjon av de 200 årene Sjøforsvaret nå har lagt bak seg. Med unn- Marinemuseet gratulerer Sjøforsvaret med sitt jubileum. 10 TEKNOLOGIEN UTVIKLES (1860–1885) tak av andre verdenskrig har det vært en fredelig 200-årsperiode, ikke minst sammen- Fra tre til jern – Skipene panseres – Miner, torpedoer og torpedobåter 34 FAGOMRÅDER OG FLYTTING TIL BERGEN lignet med den forrige 200-årsperiode under dansketiden. – Kanoner og kanonbåter (1946–1965) Horten 22. januar 2014 Tidlig faginndeling – Fagmyndigheter etter krigen – Flytting til Bergen, For å øke forståelsen av Sjøforsvarets første 200 år, har vi, selv i denne kortfattede 12 TOKT OG ØVELSER (1820–1885) Haakonsvern – Sjøforsvarskommando Vestlandet – Sjøkrigsskolen – presentasjonen, valgt å ta med en del overordnede nasjonalpolitiske og internasjonale Hans Petter Oset Seilingens betydning – Norsk-svensk piratjakt – Flaggskifte – KNM Tordenskjold – Sjøforsvarets forsyningskommando faktorer. Øvelser, operasjoner og tokt som er nært knyttet opp til slike overordende Sjef Marinemuseet Krigsberedskap – Representasjon 36 KYSTARTILLERIET (1814–1990) 14 OPPRUSTNING OG OMDØMMEPROBLEMER En del av Sjøforsvaret – Tidlig rolle og utvikling – Unionsopprustning – (1885–1905) Inn i Sjøforsvaret – KA under krigen – Den første etterkrigstiden – Rammet av unionsstrategien – Reddet av unionsstrategien – Organisasjons- Tilbake til Sjøforsvaret – Endelig fornyelse messig utvikling 38 KALD KRIG (1950–1990) 16 UNIONSOPPLØSNINGEN (1905) Første fase – Fokus mot Nord – Høy beredskap – Annen fase – Øvelser Sommerøvelsen 1905 – Lojalitet og flaggskifte – Svenske reaksjoner – – Forsvarsstudien 1985 Ny spenning og mobilisering – En ny marinekonge – Admiralstriden 40 KYSTVAKTEN (1961–2014) JA, VI JUBILERER 18 UTVIKLINGEN FØR FØRSTE VERDENSKRIG Etterkrigstiden – Det sjømilitære fiskerioppsyn (1961) – Kystvakten opprettes Norges selvstendige sjøforsvar ble besluttet opprettet 12. april 1814, under grunnlovsforhandlingene på (1905–1914) (1977) – Nordkapp-klassen – Den indre kystvakt (1996) – Nornen-klassen Eidsvoll. Som danskfødt prins var Christian Frederik vel kjent med hvilken rolle den dansk-norske ”Flå- Status quo – Norge får undervannsbåter – Nye torpedojagere – KV Svalbard – Barentshav-klassen de” hadde spilt i dansk historie. Ved freden i Kiel hadde hans fetter Kong Frederik VI vært nødt til å gi fra seg Norge til vår felles fiende Sverige. Dette var en skjebne Christian Frederik ville unngå, først og fremst 42 FORSVARET OG SJØFORSVARET OMSTILLES av hensyn til det norske folk. Han ville dog ikke gjøre dette uten først å ha etablert et eget norsk sjøfor- 19 MARINENS FLYVÅPEN (1912–1944) svar. Til organisatorisk leder utnevnte han Jens Schau Fabricius, kommandanten i Fredriksvern, og som Flyutviklingen – Kobben Flyvebåtkomité – Marinen overtar (1990–2008) operativ sjef utnevnte han kaptein Thomas Fasting. Ny trusselvurdering – Sjøforsvaret tidlig ute – Kystartilleriet – Siden etableringen i 1814 har Sjøforsvaret blitt utviklet i tråd med Norges nasjonale maritime arv og for 20 FØRSTE VERDENSKRIG (1914–1918) Organisasjon – Struktur og operasjoner å ivareta nasjonale interesser. Gjennom vår korte historie har Sjøforsvaret hatt en strategisk rolle som Krigen på havet – Norges situasjon – Effektiv nøytralitetsvakt – ved etableringen av Norge som stat i 1905. Historien har også demonstrert konsekvensene av man- Uinnskrenket ubåtkrig – Fartøysutviklingen 44 INTERNASJONALE OPERASJONER (1990–2013) glende sjømilitær evne, en lærdom som siden andre verdenskrig har bidratt til å sikre vår suverenitet og Plikt og egeninteresse – Gulfkrigen – Urolighetene i ex-Jugoslavia en stabil sikkerhetspolitisk utvikling som grunnlag for vår velstand og utvikling som nasjon. 22 MELLOMKRIGSTIDEN (1918–1939) – Sjøminerydding – Operasjon Active Endavour – Afghanistan – UNIFIL II – Som Generalinspektør for Sjøforsvaret er min hovedoppgave og mitt hovedfokus å bidra til at Sjøforsva- ret er best mulig organisert og forberedt på å løse dagens oppgaver og fremtidens utfordringer. Å sørge Antimilitarisme – Forsvarskommisjonen av 1920 – Lite nye fartøyer – Operasjon Atalanta; piratjakt i Adenbukten for motivert personell med en riktig kompetanse er en viktig del av denne oppgaven, men det er også Støtte til ro og orden – Fiskerioppsyn – Olav Tryggvason – Forsvarsordningen 46 SJØFORSVARETS STATUS 2014 viktig å skape forståelse hos befolkningen for Sjøforsvarets oppgaver og roller. av 1933 Inneværende år kan vi markere 200-årsjubileum for et eget norsk sjøforsvar. Dette jubileet vil jeg som Hovedoppgaven – Kystvakten – Kysteskadren – Fregattvåpenet – generalinspektør bruke til å øke den generelle forståelsen for Sjøforsvarets roller, oppgaver og betyd- 24 NØYTRALITETSVAKT (1939–1940) Minevåpenet – MTB-våpenet – Undervannsbåtvåpenet – Marinens jegervåpen ning for Norge som en arktisk og maritim nasjon. Jeg er stolt over å kunne presentere et moderne sjø- Norges utgangspunkt – Mobiliseringen – City of Flint – – Marinens logistikkvåpen – Norwegian Task Group – forsvar med dyktige medarbeidere som i jubileumsåret bidrar til internasjonal stabilitet gjennom delta- Altmark – Vinterkrigen, fokus flyttes nordover Marinejegerkommandoen gelse i internasjonale operasjoner og som er den primære utøvende myndighetsutøver i vårt store maritime ansvarsområde. 26 ANDRE VERDENSKRIG – KAMPENE I NORGE (1940) Angrepsplanen – Sjøforsvarets stilling – Angrepet – Den videre kampen i Lars Saunes Kontreadmiral Norge Generalinspektør for Sjøforsvaret

2 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 3 FORLØPET – OG ÅRET 1814 FORLØPET – OG ÅRET 1814

Leidangen den gang omfattet både Bohuslän og Jemtland/Herjeda- Fredriksvern Slaget på Reden stående av små kanonjoller og litt større kanonsjalup- løst ved at både Lütken og briggene ble tatt i arrest. Med Selv om 12. april 1814 i år blir markert som startdatoen len, mot svenskene. Fordi Fellesflåten var så sterk, og Først i 1750 ble det besluttet å bygge opp en egen or- Etter 1720 Danmark-Norge seg nøytralt, og under de per. Disse kanonbåtene, med en eller to kraftige kano- briggen Allart forsøkte danske offiserer å stikke av fra for dagens norske sjøforsvar, er det på ingen måte slik at fordi den i sin art var så mye mer mobil, så man ikke det logsstasjon og et marineverft i Norge, innenfor det mange krigene ut over 1700-tallet økte vår andel av in- ner, ble primært rodd og var derfor lette å manøvrere i den norske arresten, men briggen måtte snu da det det ikke fantes et sjøforsvar og en marine i Norge før samme behovet for et eget norskbasert sjøforsvar. gamle fortet Stavern (Citadellet). Beslutningen kan ternasjonal skipsfart. Da kronprins Frederik VI i 1788 stille farvann. De ble organisert i flotiljer rundt kysten norske mannskapet gjorde opprør, og de i tillegg ble denne datoen. Norge har alltid vært en kyst- og sjøfarts- Christian IV var kjent som tilhenger av en sterk marine. henge sammen med frykten for- eller planen om en ny overtok styringen, ble det igjen satset stort på den av Sør-Norge, og de klarte i stor grad å holde britiske beskutt av batteriet på Odderøya. Danske offiserer nasjon. Allerede rundt år 950 etablerte vikingkongen Han var også en konge som visste å utnytte de ressur- krig med Sverige. Svenskene hadde etablert en stasjon dansk-norske flåten, som forsvarte den nøytrale skips- fartøyer ute av vår skjærgård. Gradvis ble kanonbåtene hadde frist på seg til 1. mai med å returnere til Danmark. Håkon «den gode» en leidangsordning. Den ga definerte sene Norge utgjorde for den danske helstaten. Fra 1619 for krigsskip og armerte handelsskip ved Gøteborg. farten. I 1801, ennå tidlig i Napoleonskrigen, var britene forsterket med et antall brigger, enten nybygde eller Flere av dem følte seg så norske at de enten straks eller kystområder ansvaret for å bygge, utruste og bemanne ga han ordre til at det til Norges selvforsvar skulle byg- Fredriksvern kunne derfor være et slags mottrekk mot kraftig provosert over det de mente var en franskvennlig slike vi erobret fra britene i noen få, men stolte slag. etter noe tid fikk godkjent norsk statsborgerskap og hvert sitt krigsskip. Ut over 1400-tallet mistet leidangen ges et antall galeier. De ble i noen år stasjonert i Fred- dette. Fordi den unge Frederik V nå hadde overtatt som nøytralitet. Med admiral Nelson i spissen for en overle- Høsten 1811 ble fregatten Najaden, som det første tjeneste i det nye norske sjøforsvaret. Der skulle de sin praktiske betydning. Den kunne ikke lenger måle seg rikstad, men innen 1630 var alle sendt til København. I konge, fikk det nye etablissementet navnet Fredriks- gen styrke angrep de 2. april 1801 vår delvis nedriggede større nybygde krigsskip etter 1807, satt inn i kampen komme til å utgjøre en viktig ressurs. med de stadig mer dominerende hanseatene og deres hans tid, rundt 1630, ble det også etablert et «pisk og vern. Men verken Frederik V eller hans etterfølger, den flåte i København. I dette berømte «Slaget på Køben- mot britene på norskekysten. Dette ledet opp til «Slaget mer moderne kogger. Norge hadde da vært uten egen gulrotsystem» som skulle få norske redere til å bygge sinnssyke Christian VII, satset særlig mye på flåten. Den havns red» var det flere senere norske offiserer som ved Lyngør», 6. juli 1812. Slaget endte med at Najaden Marinen på Eidsvoll konge siden Olav IV Håkonsson døde i 1387. Gjennom de mer solide handelsskip, som enkelt skulle kunne utrus- opprinnelige tanken om at man her skulle bygge og sta- utmerket seg. ble senket, men på grunn av kanonbåtenes innsats ble Til å representere Sjøforsvaret under forhandlingene på neste 150 årene var vi vekselvis i union med Sverige og tes til krigsskip. Antall slike norske defensjonsskip kom sjonere en flotilje med minst fire fregatter, ble forlatt. det klare nederlaget snudd til en delvis norsk seier. Eidsvoll ble fire mann valgt ut på demokratisk vis. Fabri- Danmark, som igjen var preget av indre maktkamp. I på det meste opp i rundt 20. Tidlig på 1700-tallet falt Fredriksvern kan derfor også ses som en spareløsning, Flåteranet Gjennom hele krigen kjempet en rekke danske offiserer cius, som sjef i Fredriksvern, var muligens selvskreven. denne turbulente og lite nasjonale periode var det ikke ordningen gradvis bort fordi det ble gode tider for den der man primært skulle bygge mindre og billigere far- Det hele roet seg ned for noen år, men i 1807 var britene sammen med nordmennene, Trefninger og slag som det Fra briggen Lolland ble valgt den unge løytnant Thomas grunnlag for noe eget norsk sjøforsvar. norske skipsfarten. Under «Den store nordiske krig» fra tøyer. Frem til 1774 ble det kun bygget 11 galeier ved det igjen bekymret for at det nøytrale Danmark-Norge, med ved Lyngør bidro til å styrke båndene mellom norsk og Konow, som med sine 18 år også ble forsamlingens yng- 1709-1720 var det fortsatt ikke noen egen marinestyrke nye anlegget. Byggingen ble også begrenset av mangel sin store flåte, skulle bli presset over på Napoleons dansk marinepersonell. ste. Fra de mannskapene om bord ble valgt matros Den dansk-norske flåte stasjonert i Norge, selv om det i krigstider normalt ble på eiketømmer, men fra 1788 fikk Fredriksvern bygge side. Etter beleiringen og bombingen av København i Eivind Thorsen, selv om han ikke var skrivefør. Fra verf- Danmark daterer sin «Flåde» tilbake til 1510, og denne opprettet en ekskadre i Skagerrak som benyttet norske noen mindre kanonbåter. Virksomheten på Fredriksvern september 1807 ble vi tvunget til å gi fra oss hele den Adskillelsen tet i Kristiansand ble valgt matros Peder Johnsen. Alle kom etter hvert til å bli en av Europas sterkeste. Norge, havner. Da Tordenskiold i juli 1716 vant sitt berømte slag kan likevel ikke regnes som et norsk sjøforsvar, for det stolte flåten og alle dens forsyninger. Det satte selvsagt Ved freden i Kiel i januar 1814 var krigen slutt for Dan- sluttet opp om Selvstendighetspartiet, men de gjorde som fra 1537 måtte finne seg i å gå inn som en underord- over svenskene i Dynekilen, var det med en flåte sendt hele ble styrt fra Admiralitetet i København. flåten langt tilbake. Det gjorde også Frederik VI så bitter mark-Norges del. Danmark måtte gi fra seg Norge til seg ikke spesielt bemerket. Eivind Thorsen fikk stor res net delstat i det økende danske riket, kom i de neste 300 ut fra København. at han ikke bare valgte Napoleons side i krigen, men at Sverige, som under den tidligere franske general Berna- pekt da han ved det opplagte valget av Christian Frederik årene til å spille en viktig rolle for denne flåten. Dels han holdt fast på denne alliansen, også da det opplagt dotte, nå svensk kronprins Karl Johan, hadde havnet på til norsk konge 17. mai, tok forbeholdet «saavidt han vil gjennom tømmer, skipsbygging og gode seilingshavner, ikke var særlig klokt. Dermed brakte kongen også Norge seierherrenes side i krigen. Mens Sverige fortsatt var regjere efter Constitutionen som den er utarbeidet». men først og fremst gjennom å forsyne flåten med en inn i en syv års krig med Storbritannia, verdens ster- opptatt i krigens siste fase, prøvde vi, med den danske Fabricius gjorde seg mest bemerket da han før oppløs- betydelig andel av dens bemanning. Det var dels faste keste sjømakt og en viktig handelspartner for Norge. prins og stattholder Christian Frederik i spissen, å unngå ningen av forsamlingen 20. mai, fikk alle til å danne en mannskaper, men i tillegg ble det skrevet ut store antall Alliansen medførte at vi tidvis også kom i krig med vår denne vanskjebne gjennom å erklære vår selvstendig- ring og uttale de kjente ordene: «Enig og tro til Dovre sjøfolk hver gang det var krig mot Sverige, og det var det gamle erkefiende Sverige. Konsekvensen av den britiske het. Til det ville Christian Frederik ikke bare trenge en faller». Men grunnlov, eget sjøforsvar og enighet til ofte. Norske offiserer var det langt færre av, men som blokaden ble at Norge i stor grad ble avskåret fra Dan- hær, men også et eget norsk sjøforsvar. Kong Frederik tross; et oppgjør med svenskene lå fortsatt foran oss. skippere og andre underoffiserer var det stor bruk for mark, både i forhold til forsyninger og militær støtte. hadde beordret de Norges-stasjonerte briggene hjem til De kom i slutten av juli, og vårt nye sjøforsvar kunne den norske kompetansen. Så viktig var Norge for «Flå- Men også i Norge var kampviljen stor. Danmark. Men de var så viktige for oss at Christian ikke hindre svenskene i å landsette sine styrker der de den» at vi med rette kan bruke begrepet «Den dansk- Frederik motsatte seg dette, selv om han ikke bestred selv ønsket. Det gikk som det måtte gå. Vi måtte oppgi norske flåten», eller «Fellesflåten». I 1628 fant dan- Krigen i Norge danskenes eiendomsrett til fartøyene. Det var en van- vår selvstendighet og akseptere unionen. Men vi beholdt skene det hensiktmessig at det ble opprettet en egen Dels med private bidrag ble det i Norge i løpet av krigens skelig situasjon for admiral Lütken, som på vegne av i stor grad vår egen grunnlov, og hva viktigere var for norsk hær. Den skulle i første rekke forsvare Norge, som første år bygget opp en betydelig skjærgårdsflåte be- danskekongen var øverste marinesjef i Norge. Det ble oss: vi beholdt vårt eget selvstendige sjøforsvar.

4 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 5 DEN SPEDE BEGYNNELSE (1815–1840) DEN SPEDE BEGYNNELSE (1815–1840)

serne seg, for det viste seg senere at karabinene ikke var norsk marine skulle gi Sverige ryggdekning mot havet. i orden. Men det er også dem som mener at Karl Johan ville Det var viktig at kadettene på Sjøkrigsskolen også fikk sikre seg dersom han kun skulle bli sittende igjen som praktisk opplæring. Fra sommeren 1818 kom man i gang konge i Norge. Gitt en slik stor marine, mente Karl Johan med årlige kadettoktene. De første årene var det oftest at basen ved Fredriksvern ville bli for liten, og den var i briggen Alsen som ble brukt, men også briggene Lolland tillegg vanskelig å forsvare fra landsiden. Han ville ha og den nye briggen Fredriksværn (fra 1817) gjorde slike utredet flere alternativer. Den 21. november 1818 be- tokt. I september 1821 gikk Fredriksværn for første gang sluttet han at et nytt verft og en ny orlogsbase skulle inn i en svensk-norsk eskadre. Toktet varte til overmål bygges opp på det lille stedet Horten, som hadde en 13 måneder, og det omfattet et lengere opphold i Mid- naturlig skjermet indre havn. Beslutningen om hvor Sjø- delhavet, der man forhandlet med de nordafrikanske forsvaret skulle ha sin hovedbase, mente Kongen var en sjørøverstatene. «kommandosak» han som øverste krigsherre kunne av- I desember 1826 kom Norges første dampskip, Constitu- gjøre, noe Stortinget like dårlig. Men statsbudsjettet ble tionen, dampende inn til Fredriksvern. Året etter ble uansett styrt av Stortinget, og i denne tidlige fasen av enda et hjuldampskip, Prinds Carl, kjøpt inn. De skulle unionen (konfrontasjonsfasen) var våre tillitsvalgte lite primært brukes til posttjeneste, men kunne også ta et opptatt av å bruke de knappe norske ressursene på Karl mindre antall passasjerer. Prinds Carl fikk rute til Gøte- Johans marinedrøm. Prosessen med å bygge opp et verft borg og København, mens Constitutionen gikk mellom og en orlogsbase fra bunnen var allerede i utgangspunk- Korpset bygges opp et eget 7. departement, «Marinedepartementet». Sjø- skulle også ha et større arbeidskompani. Her kunne det Kristiania og Kristiansand. Selv om det var Postverket tet en enorm utfordring for folkene i Fredriksvern, som Etter freden og demobiliseringen høsten 1814 var vårt krigskollegiet fra 1814 ble lagt ned og den operative også tas inn «drenger» ned til åtte års alder. Ar- som stod for driften, var det Marinens offiserer som be- naturlig nok måtte stå for planlegging, ledelse og til over dette hadde man fortsatt noe regional virksomhet i nye, norske sjøforsvar ikke spesielt imponerende. Ka- kommandoen over Marinens styrker ble lagt til en ny- beidskompaniet skulle virke som en rekruttering til de mannet fartøyene, og det var derfor ikke unaturlig at de dels utførelse. Verftssjef Müller i Fredriksvern var den Kristiansand, Bergen og Trondheim: nonfartøy, med sin begrensede verdi, hadde vi rett nok opprettet «kommando». Den fikk snart navnet Marine- øvrige kompaniene, der man måtte forplikte seg til 12 korresponderte ved Fredriksvern. I årene frem mot 1854 øverst ansvarlige, men det var takket være innsatsen til noe over 100 av, hvorav ca 20 var stasjonert ved verftet i kommandoen og sjefen for denne fikk tittelen års tjeneste. Søknaden til korpsene var de første ble antall postdampskip utvidet til 10. Flere av skipene folk som Lous, Paaske og Aubert at det tross alt gikk • I Kristiansand hadde det vært marineverft og stor Trondheim, 13 i Bergen, mens de øvrige var stasjonert i «Kommanderende admiral». Som sjef for både Marine 10-årene lav, også fordi det var gode tider for skipsfar- ble bygget av Marinen som sekundære krigsfartøy, mens relativt fort fremover. Selv om det bare ble jobbet i som- virksomhet under krigen 1807-1814. Etter 1814 ble Fredriksvern og Kristiansand. I Fredriksvern lå også de departementet og Marinekommandoen valgte man den ten, og det skulle gå mange år før plantallene ble nådd. de i fredstid ble leid ut til posttjenesten. merhalvåret, hadde man innen 1827 bygget opp både et det fortsatt stasjonert noen få kanonbåter der, men syv langt viktigere briggene vi hadde holdt tilbake. Disse 45 år gamle krigsveteranen Thomas Fasting. Han avan- verft med tilhørende bygninger og en fregattbedding. virksomheten var liten. fikk vi etter forhandlinger overta mot en ganske stor serte dermed forbi sin eldre kollega, admiral Fabricius, Sjøkrigsskolen Flytting til Horten Like imponerende er det at man allerede 25. august 1828 • Også i Bergen var det liten sjømilitær virksomhet erstatning. Her lå også den nesten ferdige briggen Fred- men han forble likevel kommandør. Fasting hadde for- Selv om andelen offiserer allerede fra 1814 hadde vært Selv om Fredriksvern som hovedbase var etablert så kunne sjøsette Sjøforsvarets første fregatt, Freia. Alle- etter 1814. I 1818 satte Marinen opp noen skur på riksværn. Av fast personell hadde vi kun ca 150 menige melt begge stillingene helt til 1936, men fordi han i rol- relativt høy, eller kanskje nettopp derfor, ble det tidlig sent som 1750, og selv om det å bygge et eget norsk rede året etter ble den etterfulgt av korvetten Ørnen. Så leiet grunn på Marineholmen. I 1837 kjøpte man og matroser. Vi hadde et relativt stort offiserskorps på len som marineminister måtte oppholde seg mye i fremmet ønske om at vi også måtte få en egen norsk sjøforsvar alene var en stor utfordring, signaliserte var det rett nok slutt på nye fartøyer for en lang stund, dette området som man bygget ut til et lite verft og rund 30, men bare 10-12 underoffiserer. Garnisonsbeset- Stockholm, var det stort sett Fabricius som fungerte i sjøkrigsskole. Den ble også opprettet i Fredriksvern i kronprins Karl Johan allerede i 1815 at han ønsket en ny og verftet måtte nøye seg med å bygge om gamle ka- opplagsbase. Frem til 1845 ble det også bygget ningen ved Fredriksvern kom i tillegg. Den var fra Tele- rollen som Kommanderende Admiral. 1817. Dens første sjef ble Jochum Nicolai Müller, offise- hovedbase. Hans unike erfaring fra Napoleonskrigen, nonbåter. Men Freia og Ørnen, i tillegg til Fredriksværn, rundt 18 kanonsjalupper her, men generelt var det mark Infanteriregiment, altså fra Hæren, som også ren som selveste admiral Nelson hadde fremhevet for både på fransk og svensk side, hadde overbevist han om var uhyre viktige. Med disse nye fartøyene kunne vi både liten aktivitet her frem til 1890-årene. hadde ansvaret for kystbefestningene. For å bygge opp bemanningen, ble det 1. september 1817, sin tapperhet på Københavns red i 1801. På oppdrag av betydningen av en sterk marine. Han ønsket at lille øve kadetter og øvrige mannskaper, og vi kunne delta i • Også i Trondheim ble den sjømilitære aktiviteten Kongen var representert i Norge med sin svenske statt- etter Marinedepartementets anbefaling, besluttet at det Fasting hadde han fra 1815 studert den svenske mari- Norge skulle bygge opp sin egen store marine, bestå- felles svensk-norske styrker med hevet hode. videreført i et begrenset omfang etter 1814. Fra holder, Hans von Essen (1816-1818). Grunnloven hadde fra 1. april 1818 skulle bygges opp et fast «sjømilitært nens oppbygging, herunder også offisersutdanningen. I ende av 20 linjeskip, 16 fregatter, 32 brigger/korvetter, Virksomheten ved Fredriksvern fortsatte i mange år. 1844 ble aktiviteten redusert til en begrenset gitt Kongen en sterk kommandomyndighet over Forsva- korps» og et «verftskorps». Dette skulle ha sine depoter tillegg til å være sjef for Sjøkrigsskolen var Müller både samt en rekke mindre fartøyer. Dette ønsket er dels Først i 1836 fikk den nye basen i Horten sin egen sjef, og verftsvirksomhet, og Marinen hadde da ikke lenger ret, men § 25 var heldigvis slik utformet at unionspar- og læreanstalter ved Fredriksvern, men det skulle ved kommandant og verftssjef i Fredriksvern. Den 27. okto- forklart med et ønske om et unionsforsvar, der en sterk frem til 1849 var Fredriksvern fortsatt hovedbasen. Ut noen base nord for Bergen. tene i fred ikke skulle ha styrker hos hverandre. Stortin- behov også avgi styrker til basene i Kristiansand og Ber- ber 1817 ble Sjøkrigsskolen formelt åpnet, med 12 meget måtte også godkjenne bruken av norske styrker i en gen. Etter planen skulle det sjømilitære korpset bygges get unge elever helt ned i 13-årsalder. I praksis ble un- eventuell svensk angrepskrig. I den nye norske regjerin- opp til et artillerikompani (109 mann) og et matroskom- dervisningen lagt opp etter mal fra den danske gen ble forsvarssaker lagt til det siste av de seks depar- pani (105 mann), mens verftskorpset skulle bygges opp sjøkrigsskolen i København. På grunn av manglende tementene, men allerede i mars 1815 ble det opprettet til et håndverkskompani (141 mann). Men verftskorpset lærebøker måtte kadettene i stor grad skrive sine egne lærebøker og alderen tatt i betraktning ble det mange imponerende arbeider. AKSEL THORSEN Den første sjøtjenesten Det å utruste fartøyer og øve på manøvrering og krigfø- ring var jo selve rasjonale for vår nye Marine, men i 1815 maktet vår unge marine ikke å utruste noen fartøyer. Våren 1816 ble likevel både skonnerten Skjøn Valborg og Axel Thorsen utrustet og sendt til Finnmark. Oppdraget var dels å drive kartlegging og meterologiske observasjoner Men de skulle også hevde norsk suverenitet i forhold til russiske fangstfolk som i løpet av krigen hadde bosatt seg på Varangerhalvøya. Den unge Eids- voll-mannen, Thomas Konow, var sjef på Axel Thorsen, og det gikk så langt at han måtte true russerne med de gamle karabinene de hadde om bord. Heldigvis ga rus-

6 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 7 OPPGANGSTIDER – GULLALDER (1840–1860) OPPGANGSTIDER – GULLALDER (1840–1860)

Marineverftet – en nasjonal pådriver ST. OLAF Til tross for flere utfordringer var oppbyggingen av Hor- tens marineetablissement i 1836 altså kommet så langt at det fikk utnevnt sin egen sjef. Da var det tilsynelatende ingen grunn til å tro at Horten ikke snart ville legge under seg Fredriksvern, slik Carl Johans hensikt hadde vært. Fremdriften stoppet litt opp i 1841, da bevilgningene ble betydelig overskredet. Politikerne fikk dermed en ny mulighet til å vise sin misnøye med «etablissementet» man egentlig ikke hadde ønsket, og man var nær en riksrettssak. Men forholdet til Carl Johan var ikke lenger like anstrengt og overskridelsen fikk «pas- sere». Til reparasjon av postdampskipene hadde verftet allerede i 1836 fått et metallstøperi, og i 1840 sjøsatte verftet hjuldampskipet Nordcap, Marinens første maskin- drevne skip. Det måtte imidlertid seile til det langt mer industrialiserte England for å få dampmaskinen in stallert. Der viste det seg at nordmannen Bergenius Sørensen var fullt på høyden med den teknologiske ske politikere vært veldig opptatt av at vi kun skulle ha slekten. Det var første og eneste gang vi valgte å navngi utviklingen. Den kommende sjefen for Horten marine- en skjærgårdsmarine med nasjonalt selvforsvar som et av våre orlogsfartøy etter den svenske kongeslekten. etablissement, O W Erichsen, innså tidligere enn de rasjonale. Med «morgengavene» fra den nye kongen ble Med korvetten Nornen, sjøsatt 1855, var vi tilbake til fleste at damp og mekanikk ville være avgjørende for også Stortinget i 1845 mer velvillig innstilt til Marinede- kombinasjonen seil og damp. Året etter fikk vi med Anlegg De nye dampskipene var vanskeligere mål for kanonene, sluttføre overflyttingen fra Fredriksvern, som likevel ble verftet i Horten. Han brukte først Sørensen som rådgi- partementets anbefalinger om at vi burde skaffe oss et St.Olaf omsider også en fregatt med kombinasjonen seil Oppgangstidene ga seg ikke bare utslag i en rekke ny- og samtidig var fjorden ved Horten ganske bred. I så beholdt som et verft frem til 1896, hvoretter det kun ble ver, men fikk han senere til å påta seg jobben som verk- antall havgående fregatter og korvetter. Dampmaski- og damp. Byggingen var dels et resultat av nye kommi- bygde fartøyer. Også på anleggssiden ble det gjort store måte var det trange Drøbaksundet mer egnet. Derfor ble en opplagshavn. stedssjef på Horten. I årene frem til 1847 bygget de to nens inntreden er en del av forklaringen til oppgangen, sjoners anbefalinger, men den pågående Krim-krigen og investeringer og fremskritt i Horten. Til skipsbyggingen fortet Oscarsborg på Kaholmene ferdigstilt noen år før opp det meget store mekaniske verkstedet på det som men norsk skipsfart var også i stor fremgang. Med den den økte frykten for Russland spilte trolig også inn. I fikk man ferdig både en korvettbedding og en skonnert- Norske Løve. På Horten ble det også bygget et nytt, Skole og teknologi fra 1844 het Horten Verft. Til verftsdriften installerte fulgte et økende ønske om at Marinens skulle «vise november 1855 hadde Kong Oscar valgt å inngå en av- bedding. De fire brakkekvartalene (96 leiligheter) ble stort sykehus (1841-1848) med hele 50 sengeplasser. En meget viktig nyskapning var etableringen av Norges man i 1842 Norges første stasjonære dampmaskin, og på flagget». tale med Storbritannia og Frankrike. Den opphevet i imidlertid de eneste av en større plan om en lukket gar- Det var også nødvendig, for helsetilstanden til arbei- første høyere, tekniske og teoretiske skole i tilknytning det tidspunkt fantes det ikke annet maskinverksted i praksis vår nøytralitet, og dermed økte presset på at nisonsby, beskyttet av festningsvoller. Grunnforholdene derne på verftet lå langt tilbake for det ønskelige, selv til verftet. Bakgrunnen var behovet for å skaffe det me- Norge. Nå kunne man ikke lenger bare reparere, men Fartøyene – seil og damp også Norge måtte bidra til unionsforsvaret. I mellomti- gjorde at man fra slutten av 1840-tallet valgte å dekke om den gradvis bedret seg. Det var nok ikke uten grunn kaniske verkstedet kompetanse, og man visste at en også bygge egne dampmaskiner. Det gjorde man da også Dampkorvetten Nidaros, sjøsatt 1851, ble vårt første den hadde verftet fått bygge både hjuldampskipene det økende behovet for boliger ved å bygge utenfor at bevegelsen til Marcus Thrane på denne tiden fikk tilsvarende skole var etablert i Gøteborg. Forslaget ble til skonnertene Gyller (1847) og Gler (1849). De ble også større krigsfartøy med dampmaskin i tillegg til seil. Æger og Vidar og dampskonnerten Alfen. Selv om disse verftsområdet. Garnisonskompaniet, som kom på plass mange tilhengere i Horten, og at man her også var tidlig fremmet som et benkeforslag av kapteinløytnant og Marinens første propelldrevne skip. Dampmaskinen på Damp var fortsatt svært kostbart, og den ønskede fre- nye skipene fikk dampmaskiner, var de også fortsatt i 1851, måtte naturlig nok legges inne i baseområdet. ute med en frivillig sykekasse. Kirken og kristendom- stortingsmann Henrik S Hagerup i august 1854. Berge- de ca 250 tonn tunge fartøyene ytet ikke mer enn 80 gatten Desideria, sjøsatt 1851, ble derfor bygget som en seilfartøy. Alfen, som var kraftigere bestykket enn de to Også omfanget av befestninger ble dermed en del min- men har alltid vært viktige for Marinen, og i 1855 stod nius Sørensen var naturlig nok sentral i planleggingen, hestekrefter, hvilket bare ga de en fart på 8 knop. Far- ren seilfregatt. Det var slett ikke noe lite fartøy, for hjuldampskipene, gjorde bare 4 knops fart med damp- dre enn først planlagt. I 1852 ble man ferdige med fortet også den nye Garnisonskirken ferdig, rett utenfor men også den matematisk og teoretisk begavede kap- tøyene var kun bestykket med to kanoner på 18-punds størrelsesmessig kan det sammenlignes med Nelsons maskin, og denne ble demontert i 1877. «Citadellet» og strandbatteriene inne på verftsområdet. Veftsporten. Den ble innviet med stor kongelig tilstede- tein Geelmuyden var viktig. Da skolen åpnet i september størrelse, og med unntak av enkelte utrustninger for berømte HMS Victory. Dronning Desideria var Karl Jo- Rundt 1857 var også fortet Norske Løve ferdig, ved inn- værelse. Ved samme anledning fikk anlegget sitt nåvæ- 1855, var det med 20 elever og Geelmuyden som sjef. Marinen gikk de mest som postdampskip. hans aldrende enke og stammor til hele Bernadotte- Å basere seg utelukkende på dampmaskin til fremdrift seilingen til Indre Havn. Basen på Horten var opprinnelig rende navn; Karljohansvern, et naturlig navn, selv om Skolen ble viktig, ikke bare for å utvikle ny teknologi, ville både kreve uforholdsmessig større byggekostnader også tenkt som et fremskutt forsvar av hovedstaden. opphavsmannen visstnok aldri avla etablissementet et men også for å implementere denne om bord. Skolen ble I 1849 overtok Horten formelt rollen som Marinens hove- og økte driftskostnader. På lengre tokt ble derfor damp- Den planen var basert på datidens forutsigbare seilskip. besøk. Gradvis gjennom 1850-årene kunne man derfor blant annet et nåløye for tekniske underoffiserer som detablissement, samtidig som navnet ble endret til Ma- maskineriet normalt bare brukt i stille vær og under tidlig fikk muligheten til å avansere til offiserer, men rinens Hovedverft. Verftssjefene i Horten var hele tiden manøvrering i trange farvann. Skipskonstruktøren bak den ble også åpnet for sivile elever. Over tid kom derfor underlagt den administrative styringen fra Marinedepar- de fleste ny fartøyene var Hakon Adelsten Sommerfelt. skolen og dens tidligere elever til å bety mye for utvik- tementet i Kristiania, som gjennom sin underlagte Mari- Han var i sin tid assistenten til CC Lous, han hadde stu- lingen av ny teknologi også i det sivile samfunn. Skolen nekommando også iverksatte de kommandomessige dert skipskonstruksjon i Storbritannia, og han hadde et ble senere videreført som Horten Ingeniørhøyskole og beslutninger. godt samarbeid med den kjente svenske konstruktør og Høgskolen i Vestfold. Geelmuyden var også en anerkjent oppfinner John Ericsson. At Ole W Erichsens hadde en kapasitet i teoretisk navigasjon. Han ledet Marineobser- Eget flagg – og gode tider høy stjerne i Marinen, understrekes av at vi i 1858 døpte vatoriet som ble flyttet til Horten på samme tid, og som Godt hjulpet av Sørensen og Ole W Erichsen, som snart vår siste brigg Statsråd Erichsen. Det er også siste gang mange år senere ble omgjort til navigasjonsinspeksjo- avanserte både til statsråd for Marinedepartementet et marinefartøy er kalt opp etter en levende person. nen (1876). Geelmuyden anskaffet de mest avanserte (1848-53) og Kommanderende Admiral (1853-1856), var Briggen skulle primært brukes som skolefartøy for lær- kronometre fra Kessels i Altona, og han bidro sterkt til vi nå inne i det som av mange betegnes som Marinens linger på SMK. Marinens gullalderen ble trolig forlenget at Marinens navigasjon i mange år fremover ble ansett gullalder. De gode tidene kan nok også henge sammen på grunn av Krimkrigen midt på 1850-tallet, men rundt som langt sikrere enn handelsflåtens. I siste halvdel av med at Karl Johan døde i 1844, og at kong Oscar (I) 1860 er det slutt på de gode tidene. Det faller sammen 1850-tallet ble Horten også forbundet telegrafisk med hadde vært raskt ute med å godkjenne at også våre or- med sjøsettingen av dampfregatten Kong Sverre, som vi de fleste større norske byer, og Observatoriet på Karljo- logsfartøy kunne seile med det nye norske flagget (med kommer tilbake til. hansvern hadde i 13 år den alvorlige oppgaven å sende ut sildesalaten). Så lenge Karl Johan var konge, hadde nor- de offisielle tidssignalene.

8 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 9 TEKNOLOGIEN UTVIKLES (1860–1885) TEKNOLOGIEN UTVIKLES (1860–1885)

pansret tårn. Det lave fribordet sørget for at monitorene MONITOR utgjorde et lite mål. For å få maksimalt skuddfelt, var RJUKAN det ingen overbygg på dekk, og det var kun skorsteinen som hindret et 360 graders skuddfelt. Med alle rom under dekk var de ikke videre komfortable fartøy for besetningen. Miner, torpedoer og torpedobåter Allerede i 1869, før den siste monitoren var levert, hadde politikerne funnet et påskudd til å kvitte seg med den kongevennlige marineminister Haffner. Han ble erstat- tet med sivilisten og økonomen Ole Jacob Broch. Han var for det første opptatt av å øke Stortingets tillitt til Sjø- forsvaret gjennom en mer nasjonalistisk linje. Men Broch var også opptatt av å fornye Sjøforsvaret gjennom å slippe nye krefter til, og han stilte krav til de som ble sittende. Allerede i 1870 ble det etablert et mine- og torpedovesen for å følge med på-, eller til og med lede an i, den teknologiske utviklingen. En av de unge menn Broch slapp til, var den unge løytnant Johan Koren, som Fra tre til jern Utviklingen av artilleriet, som i mange år hadde stått ferdigstillelsen av Kong Sverre var det stort sett stopp Broch hadde blitt imponert av under et foredrag om mi- kjøpt sammen fra Italia. I 1879 fikk Oscarsborg vår før- jagere. I så måte ble torpedobåtene et spesielt viktig Perioden 1860–1885 er først og fremst preget av tekno- relativt stille, hadde skutt fart. Bruken av bomber, det på nybyggingen, og ved Verftet på Horten ble det i 1864 neutviklingen i regi av offisersforeningen Sjømilitære ste, landkontrollerte minesperring, og slike skulle i ti- våpen hos alle mindre marinenasjoner. logiske hopp på flere områder som var sentrale for vårt vil si jernkuler fylt med krutt, var blitt så trygg at de sagt opp mer enn 1000 mann . Samfund. Broch sørget for at det i oktober 1870 ble opp- den som fulgte bli lagt ved flere viktige havner og inn- sjøforsvar, og som i noen grad også hang sammen. Den også kunne brukes på fartøyene. De store seilskipene rettet et eget minevesen, og for at Koren fikk lede dette. løp. De bunnforankrede minene kunne utløses manuelt Kanoner og kanonbåter store utviklingen innenfor artilleri påvirket- og ble på- var bygget for å tåle mange treff, men når de nye brann- Skipene pansres Allerede året etter ble det testet ut passive kalsiummi- ved hjelp av strøm i kabler inn til en siktestasjon på Men det var ikke bare det nye Torpedovesenet som vok- virket av fartøysutviklingen. Utviklingen av torpedoen bombene eksploderte mot treverket, hjalp det lite at de Normalt har krigsfartøy alltid måttet avveie de tre mot- ner ved Oscarsborg. Det ble også bevilget penger til ak- land. Til utlegging av minene hadde man først kun noen ste raskt. Det gjorde også Artillerikorpset, i takt med medførte egne torpedobåter, som i neste omgang ble var solid bygget. Det hadde man sett allerede under stridene egenskapene; bevegelse (fart), bestykning (ar- tive miner, det som siden ble torpedoer. Koren fanget ombygde kanonsjalupper. utviklingen av kanonene. Rundt 1862 ble det vanlig med møtt av nye torpedojagere. For Norges del hang utvikling Krimkrigen, så det burde kanskje vært fanget opp her tilleri) og beskyttelse (soliditet). Det berømte «sjøsla- opp at den britiske båtprodusenten Thornycroft hadde Utviklingen av de selvgående torpedoene, med stadig rifler/spor i kanonløpene og knaster i prosjektilene. i tillegg tett sammen med vårt forhold til Sverige og hjemme. Selv om Norge ikke var alene om fortsatt å get på Hampton Roads» under den amerikanske utviklet en egen torpedobåt for slepte torpedoer, og han økt rekkevidde og skuddkraft, ledet også til at vi selv fra Dette økte både presisjon og rekkevidde. Bedre støpe- Forsvarets stilling i det norske samfunnet. bygge treskip, ble mye av tillitten til Marinens planleg- borgerkrigen snudde for en kort tid opp ned på den nor- fikk midler til å bestille en slik til Norge. I september 1882 begynte å produsere det som skulle bli en lang teknikk bidro også til stadig kraftigere kanoner. Før man ging borte med Kong Sverre. Stortinget så nå også med male avveiningen mellom egenskapene. Av skroget til 1873 ankom den Horten med den voldsomme fart av 14,5 serie av torpedobåter. Også her ble det først bygget gan- for alvor gikk videre med byggingen av torpedobåter, fikk I tråd med planene fra 1855 ble den store damp- og seil- økende skepsis på Forsvarets unionstilpasning. Kom- den nedbrente fregatten Merrimack hadde Sørstatene knop. Norge fikk dermed æren av å ha bestilt verdens ske små stålbåter, senere kalt 2.-klasse, med bare én vi noen nye kanonbåter. Fra 1874 til 1878 fikk vi bygget fregatten Kong Sverre sjøsatt i 1860. Byggingen av det mandør Haffner tiltrådte i 1861 stillingen som sjef for bygget den kraftig pansrede CSS Virginia. Selv om den første torpedobåt, som ble døpt Rap. Den er fortsatt integrert torpedo i baugen. Båtenes lengde på rundt 30 Vale, Uller, Nor og Brage som de første av en rekke rela- 3.500 tonn tunge fartøyet hadde pågått siden 1856. Den det sammenslåtte Marine- og Postdepartement. Haff- knapt kunne manøvrere, senket den 8. mars 1862 to av bevart ved Marinemuseet i Horten. Dens opprinnelige meter tilsvarte lengden på kanonbåtene, men torpedo- tivt små kanonbåter. At de var brede, skyldtes behovet hadde trukket til seg de beste skipskonstruktørene i ner hadde et nært forhold og en stor lojalitet til konge- fiendens ordinære fregatter og skadet en tredje. Med konsept var basert på at den skulle slepe- og så slippe båtene var mye smalere og lettere. Følgelig var de også for stabilitet ved skytning. De hadde en 27 cm riflet landet og gitt arbeid til mer enn 1000 mann. Kong Sverre familien. Det bidro til å øke skepsisen til Marinen, og hjelp av den svenske konstruktøren John Eriksson had- en torpedo nær målet. Men torpedoutviklingen gikk fort langt raskere enn kanonbåtene (18 kontra 10 knop). Med forladerkanon som hovedskyts, men de kunne også ha skulle bli vårt flaggskip og vår stolthet, og det fikk tidlig bevilgningene skrumpet inn. Vi rakk rett nok å sjøsette de imidlertid Nordstatene nykonstruert den enda bedre fremover. Allerede i 1879 fikk Rap montert nye, selvgå- sin fart og sine torpedoers store sprengkraft ble de små med seg inntil 50 miner. Marinens egen verksmester, navnet Europas skrekk. Først i 1864 var det ferdig utrus- damp- og seilkorvetten Nordstjernen i 1862, et fartøy beskyttede og mindre mobile USS Monitor, en flytende ende Whitehead-torpedoer, som Norge og Sverige hadde torpedobåtene snart en alvorlig trussel, selv mot store Stenstrup, tegnet kanoner med en bakladermekanisme. tet og klar til sitt første tokt, som også skulle bli det som i motsetning til Kong Sverre skulle bli mye brukt. festning. Det var denne som møtte Merrimack på Hamp- Den kjente produsenten Armstrong avviste forslaget, eneste. Ikke bare fordi det med sine 600 manns beset- Verftet hadde også rukket å prøve seg på overgangen fra ton Roads dagen etter. Men selv etter en lang artilleri- men startet selv produksjonen av slike. Bakladermeka- ning var dyrt i drift, men først og fremst fordi utviklingen tre til jern. Først ved at kanonbåten Rjukan i 1860 hadde kamp klarte ingen av dem å senke sin motstander. Etter nismen gjorde at prosjektilene kunne få en kobberring hadde løpt fra de store seilskipene. fått spant av jern, og så senere samme år ved at hele dette slaget innså de fleste at treskipenes tid som rundt bunnen. Ved lading ble denne presset inn mot ril- skroget til kanonbåten Sarpen ble bygget i jern. Etter krigsskip var forbi, og mange av de nyere seilfregattene lene i løpet, hvilket ga en enda bedre utnyttelse av ble bygget om med pansring. kruttgassen. Vårt første fartøy som fikk en slik kanon, var kanonbåten Sleipner i 1877. Fordi den var dobbelt så Slike ombygginger ble aldri vurdert med våre treskip. I stor som de øvrige, fikk den nå betegnelsen kanonbåt stedet ble det de kommende årene bevilget penger til 1.-klasse, mens de øvrige fikk betegnelsen kanonbåter bygging av fire norske monitorer. Selv om våre «flytende 2.-klasse. Sleipner ble tre år senere etterfulgt av Ellida, festninger» opplagt var defensive fartøy, kunne man om som først også var klassifisert som kanonbåt 1.-klasse, ønskelig også hevde at de utgjorde et bidrag i unionsfor- men som på ingen måte var et søsterfartøy til Sleipner. svaret. På grunn av John Erikssons rolle var Sverige Mens de øvrige kanonbåtene var bygget av jern og etter langt fremme i utviklingen av den nye fartøystypen, og hvert av stål, ble Ellida bygget av tre og rigget som en for en gangs skyld samarbeidet vi med våre naboer om seilkorvett. At man så sent i skipsutviklingen igjen utvikingen av fartøyene. Ett av dem ble også bygget i valgte å bygge et seilskip, skyldtes at Ellida var forut- Sverige, mens de tre andre ble bygget ved verftet på satt å operere i Nord-Norge, der tilgangen på kull var Horten. Det var ingen liten jobb for i vannlinjen var skips- dårlig og reparasjoner av dampmaskiner fortsatt var lite sidene pansret med flere lag jernplater på til sammen utbygd. Stasjoneringen i Nord-Norge ble det imidlertid 12–17 cm. Hovdeskytset var to store 21,6 cm riflede ikke noe av. Ellida fikk senere ettermontert en damp- forladerkanoner, på en dreibar affutasje, dekket av et maskin, og den fikk en lang tjeneste som kadettskip.

10 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 11 TOKT OG ØVELSER (1820–1885) TOKT OG ØVELSER (1820–1885)

KONG SVERRE GALLIONSFIGUR TIL NORNEN

Seilingens betydning liggende i bøye ved Fredriksvern til 1844. Sammen med norske kanonsjalupper ble sendt til Landskrona. I 1864 skulle vi for første gang, og omsider, dra ut på Representasjon Av spesielle tokt peker ellers de store kroningstoktene Etter hvert som vi bygde opp vårt nye sjøforsvar, var jo den nye korvetten Nordstjernen gikk den da inn i en Da Krim-krigen brøt ut sent i 1853, økte også spennin- tokt med vårt nye flaggskip, seilfregatten Kong Sverre, Høsten 1869 var det vår nasjonale ære som stod på spill. seg ut. Oscar I ble aldri kronet i Norge, men både under egentlig det viktigste at fartøyene seilte. Det var gjen- svensk-norsk eskadre. Nå skulle den eneste gjenvæ- gen i vårt nærområde. I utgangspunktet var dette en krig som også var blitt omtalt som Europas skrekk. Den Suezkanalen skulle åpnes, en begivenhet de fleste ma- Karl IVs kroning i 1860 og ikke minst under Oscar IIs nom praktisk trening om bord man lærte sjømannskap, rende sjørøverstaten, Marokko, tvinges til å avstå fra mellom russerne og tyrkerne om tilgangen til Middelha- uløste striden i forhold til Holstein og Slesvig hadde i riner ville være til stede for å markere. Vår nøkterne og kroning i 1873, var det store ekstraordinære utrustnin- navigasjon, våpenbruk, og det var gjennom øvelser man sine krav på økonomiske goder for å la våre fartøyer vet. Men både Frankrike og Storbritannia gikk inn på februar samme år fått Østerrike og Preussen til å an- sivile marineminister Broch mente det var unødvendig ger. Men det mest spesielle var nok at så mange land utviklet taktiske ferdigheter. Seilingen var også viktig seile i fred. Kong Karl Johan, som alltid hadde nektet tyrkernes side. Britene opererte tidvis med flåtestyrker gripe Danmark, og etter hvert besatte de hele Jylland. I bruk av knappe budsjettmidler. Han mente vi like gjerne sendte sine mest representative fartøyer til Trondheim, for opplæringen og evalueringen av elevene. I tillegg var våre orlogsfartøy å ta i bruk det norske flagget, hadde inne i Østersjøen, der Finland var på russisk side. I Sve- Sverige og Norge var man ikke lenger like ivrige på å kunne la svenskenes fregatt Vanadis også representere og all salutteringen som fulgte med dette. det gjennom å seile at vi fikk vist både egen nasjon og gått bort i mars samme år. Den 20. juni godkjente Kong rige var det mange som ønsket å gå med britene og kan- støtte danskene. På kort varsel ble det våren 1864 like- Norge. Det førte til at pressen stilte kritiske spørsmål til omverdenen at Norge nå hadde et eget sjøforsvar, med Oscar I at det norske flagget, rett nok med sildesalaten skje sikre seg Finland, men vi holdt lenge på nøytralite- vel iverksatt en felles beredskapsøvelse med åtte sven- hvordan et slikt signal om Norge som sjøfartsnasjon Fra 1865-1893 var dampkorvetten Nornen hver eneste vilje og evne til å forsvare norske interesser. I den første i hjørnet, omsider kunne erstatte det blå-gule flagget ten. Vi fryktet hele tiden russerne. De mente at ske og åtte norske fartøy. At styrken stort sett holdt seg ville bli oppfattet av omverdenen. Broch ga etter, og sommer, unntatt årene 1873-1876, på et 3-5 måneders periode vi her skal ta for oss, var fartøyene normalt bare som de norske marinefartøyenes splittflagg. Meldingen nøytraliteten var i britisk favør fordi vi ikke nektet begge rundt Gøteborg, kan likevel ses som et signal om at planene for vinterens tokt med dampkorvetten Nord- sommertokt. Herfra kunne det også fortelles mange utrustet 3-5 måneder i sommerhalvåret, og det var hel- om dette nådde Freia da den lå på havnen i Gibraltar 26. parter å bruke våre havner. Våren 1854 ble det derfor Sverige-Norge ikke ville la Sjelland bli besatt av Dan- stjernen ble omgjort. Dermed fikk Nordstjernen æren av gode historier, både fra disiplinen om bord og fra opp- ler ikke alle fartøyer som ble utrustet hvert år. Likevel juli, sammen med krigsfartøy fra en rekke land som utrustet en sterk, felles svensk-norsk eskadre, som marks fiender. Den danske flåten var uansett langt ster- å representere Norge ved den formelle åpning ved Port hold i eksotiske havner. inneholder tiden 1820 -1885 utrolig mye og spennende også var i konflikt med Marokko. Skipssjefen meldte til opererte sør i Østersjøen. Blant annet stilte vi her for kere enn fiendens. For å blokkere trafikken til Bremen Said 17. november 1869, og opplevelsen av å være blant marinehistorie. Her strekker ikke plassen til mer enn å den svenske eskadresjefen at han var klar til å heise det første gang med vår nye fregatt Desideria og vår nesten og Hamburg, la danskene en del av flåten ved øya Helgo- de første som seilte ned den 160 km lange kanalen. Der- De årlige, faste sommerøvelsene av store og små far- fremheve enkelte av de mest spesielle utrustningene. nye flagget neste morgen. For å unngå oppmerksomhet nye korvett Nidaros. I tillegg ønsket vi å vise styrke i land i Nordsjøen. Her stod krigens eneste store sjøslag etter gikk turen videre til Sør-Amerika og Vest-India, tøyer her hjemme, med tre måneders opptrening av ver- om denne norske markeringen, beordret den svenske våre nordlige kystområder. Sommeren/høsten 1854 den 9. mai, et slag danskene vant. Da felleseskadren var som opprinnelig planlagt. Ved hjemkomsten til Horten i nepliktige mannskaper, utgjorde uansett den største og Norsk-svensk piratjakt sjefen avgang neste morgen før flaggheis. Dette ble han hadde vi derfor vår egen ekstraordinære eskadre i Nord- oppløst, gikk Kong Sverre til den skotske byen Leith. Der juni året etter ble fartøy og mannskap mottatt som viktigste delen av den totale seilingen. Også her er his- I 1828 var briggen Fredriksværn fortsatt vårt flaggskip. senere refset for av kongen. Freia ble likevel det første Norge (Gler, Sleipner, Vale og Bjørnen). I november 1855 fikk den for en kort stund endelig den oppmerksomhet store folkehelter. toriene mange og gode, om enn ikke av den samme na- Dette året inngikk den i en svensk-norsk eskadre, som fartøy som fikk vise frem det nye flagget utenfor Kap. ga Kong Oscar etter for presset da han inngikk en defen- og beundring den så inderlig fortjente. sjonale betydning. skulle forhandle om betingelsene for fritt leide i forhold Vincent 30. juli. Nordstjernen, som på denne tiden hadde siv allianse med britene, der vi sikret oss deres støtte i til de nord-afrikanske sjørøverstatene. Briggen Lolland, vært en tur i Tanger, fikk ordren om flaggskifte 7. august. tilfelle et russisk angrep, mot at vi lovet å ikke gi rus- den siste av våre gamle krigsbrigger, var også med, men Skipsjefen ventet klokelig til 30. august, da de var til- serne noen tilganger i våre land. NORDSTJERNEN PÅ MALTA på grunn av store lekkasjer måtte den sendes hjem fra bake på den travle havnen i Gibraltar, med å utføre det Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i april 1861, Malta midtveis i toktet. seremonielle flaggskiftet, til full salutt fra festningen fant Sverige-Norge ut at vi ville sende over hvert vårt på land og de øvrige krigsfartøyene. marinefartøy, først og fremst for å sikre egen skipsfart. Selv om fregatten Freia fra 1832 ble vårt nye flaggskip, For Norges del var det vår nyeste dampkorvett Nornen var det etterfølgeren, den mindre og billigere korvetten Krigsberedskap som skulle i ilden. Motivasjonen fra Sjøforsvarets side Ørnen, som ble mest benyttet av de to. I august 1837 la Med et glimt i øyet kan man hevde at det gikk nedover var trolig også å fange impulser fra moderne krigføring, Ørnen ut på sitt første vintertokt, igjen til Middelhavet, med Danmark etter at de mistet Norge i 1814. I 1848 og i så måte var man heldig. Nornen forlot Horten 16. for å vise styrke mot sjørøverstatene. Det 10 måneder ville tyskerne i Slesvig, og særlig i Holstein, frigjøre seg september 1861. Ettersom den gikk mest for seil, og lange toktet fikk, etter dagens standard, katastrofale fra den danske «helstaten». Da konflikten brøt ut i krig skulle via vår gamle karibiske koloni St.Thomas, tok det følger. På grunn av forurenset drikkevann brøt det i fe- i 1848, var Sverige-Norge formelt nøytralt. Mange mente sin tid. Først ved årsskiftet kom den til New York, men bruar 1838, etter avreisen fra Alexandria, ut en ondartet likevel at vi burde støtte vår skandinaviske nabo, også på grunn av mye drivis måtte den her reparere kobberhu- mavesykdom om bord. Vannrasjonering ble innført, men fordi opprørerne hadde sterk støtte fra Preussen. For å den i baugen. Mens de ventet 3-4 uker på å få utbedret vanntankene ble ikke tømt og renset før skipet tre uker være klar til en eventuell støtte, ble det tidlig på som- skadene, fikk mannskapet ikke landlov, fordi man fryk- senere ankom Malta. Ørnen ble lagt i karantene, 43 meren 1848 utrustet en større svensk-norsk eskadre tet Nordstatenes aktive verving til sin marine. Skips- mann ble sendt til sykehus, mens åtte man allerede var som holdt seg nær grensen til Danmark/Preussen. Nor- sjefen, Hans Rosen Smith, fikk æren av å hilse på presi- døde. Innen avgangen fra La Valetta 19. april var ytterli- ges stilte i eskadren med både Fredriksvern, Freia og dent Lincoln. Det har blitt hevdet at Nornen faktisk gere fem mann døde, og fem til hadde vært på sykehus. Nordstjernen. Hæren ble også holdt i beredskap, under overvar det berømte slaget mellom Merrimack og Moni- dekke av en større øvelse ved Malmø. For å sørge for tor 9. mars 1862. Dette er ikke riktig, men de fikk likevel Flaggskifte transporten av Hærens personell og utstyr, ble flere av med seg hjem rikelig av impulser om at panserskipenes Etter sitt første tokt i 1832 hadde fregatten Freia blitt postdampskipene tilbakekalt fra sin posttjeneste, og tid var kommet.

12 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 13 OPPRUSTNING OG OMDØMMEPROBLEMER OPPRUSTNING OG OMDØMMEPROBLEMER (1885–1905) (1885–1905)

at alminnelig verneplikt ble innført i Nord-Norge fra HEIMDAL 1897. At det i første rekke ble Marinen og kystforsvaret som ble prioritert, har blitt forklart med at en slik opprustning var lettere å bortforklare i forhold til Sverige, enn hva tilfelle ville vært med en sterk opprustning av landforsvaret. Derfor var Kong Oscar II selv til stede og kastet glans over åpningen av flere av disse anleggene. Det gjaldt f.eks de nye kanonstillingene Marinen hadde bygget på Håøya, som skulle beskytte opplagsbasen i Melsomvik. Det skal dog legges til at Oscar II alltid hadde følt et nært forhold til Norge, og ettersom han selv var marineoffiser, var trolig hans følelser for Sjøfor- svaret ekstra sterke. Selv om unionsstriden stod sterkt hos folket, strakk Oscar IIs popularitet i Norge seg langt ut over Sjøforsvaret. Det fikk man til fulle bevis for i 1903. I anledning 30-årsjubileet for hans kroning gjen- Rammet av unionsstrategien I 1884-85 nådde Sjøforsvarets budsjett et historisk lav- sen «damenes skip». Som et svar på den økte trusselen nomførte han da, med base på Heimdal, en ny rundreise den». Med en stadig økende flåte og flere festningsverk årene frem til 1897 etablert en alternativ base for far- Før parlamentarismen vant frem i 1884, var det mange mål med under 1,5 millioner, og trenden holdt seg de fra små torpedobåter skulle det helst vært en noe større i Nord-Norge. Der gikk folk «mann av huse» for å hylle var det også nødvendig å styrke Sjøforsvarets regionale tøyene ved Melsomvik, sør-vest for Tønsberg. Basen som fryktet at Kong Oscar II ville ta i bruk Forsvaret mot kommende årene. Av nye fartøyer fikk vi kun bygget torpedojager, men Valkyrjen ble uansett viktig for sam kongen. organisasjon. Forløpet var at man i 1884 tilla sjefene for hadde to utløpsmuligheter til Kristianiafjorden. Sjøfor- sitt eget folk, og man fryktet at Forsvaret, i sin lojalitet noen flere av de enkle torpedobåtene og kanonbåtene, øvelse med- og støtte til torpedobåtene. de fem marineverftene (Fredriksvern, Horten, Kristian- svaret selv sørget her samtidig for en opprustning av til Kongen, ville la seg bruke. Det skjedde heldigvis ikke, fordi disse hadde en rolle i det nasjonale skjærgårdsfor- Organisasjonsmessig utvikling sand, Bergen og Trondheim) en del nye oppgaver i for- befestningene som beskyttet disse innløpene (Håøya og mens selv etter 1884 var det mange som mente at et svaret. Samtidig ble seilskipene stadig mer utdaterte, Reddet av unionsstrategien Som et ledd i å øke den politiske kontrollen med Forsva- hold til å være opplagshavn eller base for fartøyene. I Sundåsen). sterkt forsvar uansett ville gjøre det lettere for kongen å og monitorene lå for det meste i bøyene. I 1891 sjøsatte På dette tidspunkt hadde allerede holdningen til Forsva- ret ble de selvstendige departementene for Marinen og 1901 ble dette mer formalisert da man opprettet de De øvrige kystbefestningene rundt viktige byer og hav- holde Norge på plass i unionen. Denne nasjonalistiske vi rett nok også «Viking», den tredje og største i rekken ret endret seg dramatisk. Venstresidens politiske hard- Armeen lagt ned i 1885. Det nye Forsvarsdepartementet første tre sjømilitære distriktskommandoene (SDK): 1. ner som ble forsterket i denne perioden, lå alle opprin- oppfatningen var mest fremtredende på venstresiden i av 1.-klasse kanonbåter. Den ble også det første fartøy i kjør for å få gjennom loven om et eget norsk konsulat- ble til 1899 ledet av statsminister Sverdrup selv. Under SDK, lokalisert på Karljohansvern, var den viktigste, og nelig under Hæren. Den 17. juni 1899 ble Kystartilleriet norsk politikk. Fra disse holdningene vokste ideen om å vår marine med elektrisk lys om bord. Vi fikk på denne vesen hadde blitt stoppet av at svenskene truet oss med forsvarsministeren ble Marinen ledet av den admiral her ble det også en egen distriktssjef. For 2. SDK i Kris- definert som en egen våpengren, men den var fortsatt la folket selv bevæpne seg utenfor kongens kontroll, og tiden også grønt lys til å bygge kommandofartøyet krig. Selv om de fortsatt så med en viss skepsis på of- som var sjef for Marinekommandoen, og hans stab ble tiansand og 3. SDK i Bergen var det sjefen for opplags- underlagt Hæren som en videreføring av Festningsartil- to slike foreninger gikk i 1892 sammen i «Det frivillige Heimdal, sjøsatt 1892. Denne velviljen kan muligens fiserenes lojalitet til Kongen, forstod nå også venstresi- da benevnt Admiralstaben. I 1899 ble Marinekomman- havnen som ble SDK-sjef. (4. SDK i Trondheim og 5. SDK leriet. Oscarsborg festning var sentral både for beskyt- Skyttervesen». På den annen side var det mange som var tilskrives at Heimdal også var påtenkt en rolle som den at Norge trengte et sterkt forsvar og en langsiktig doen formelt lagt ned, og i tillegg til Admiralstaben ble i Ramsund ble ikke opprettet før hhv 1915 og 1917.) Det telsen av hovedstaden og for artilleriutdanningen. An- bekymret over den økte internasjonale spenningen. De støtte- og oppsynsskip for fisket i Nordishavet. Det sier strategi for å kunne endre vår stilling i unionen. Bevilg- det i Forsvarsdepartementet opprettet en Marinestyrel- var fortsatt mange som mente at Horten og Karljohans- svaret for minefeltene rundt festningene gikk fra fryktet at nedbyggingen av Forsvaret ville øke faren for litt om hvor dårlig det stod til med Sjøforsvaret at en ningene økte, og frem til 1899 ble det bevilget svimlende se. Dette reduserte, slik det trolig også var ment, Kom- vern var et lite egnet sted som hovedbase for våre far- Marinen til Kystartilleriet. Da Oscarsborg og Kvarven et angrep på Norge, og i alle tilfelle redusere Norges kvinnegruppe, tilsluttet Forsvarsforeningen i Christia- 20 millioner til nyanskaffelser i Marinen. Til klappsalver manderende Admirals rolle som etatsleder. Det ga rom tøyer, ikke minst fordi man fryktet at en fiende ganske fikk egne torpedostasjoner i 1901 og 1902, var det imid- utenrikspolitiske posisjon. Det var flest høyrefolk som nia, besluttet at den ville starte en innsamlingsaksjon fra galleriet stemte Stortinget 1895-96 for en ekstra for konflikter, slik vi også fikk i den kjente «admiralstri- lett kunne sperre flåten inne på havnen. Det ble derfor i lertid Sjøforsvaret som ble ansvarlig for disse. var av denne oppfatning, og ikke underlig var dette også for å gi landet et nytt krigsskip. Den 17. november 1889 bevilgning på rundt ni millioner til byggingen av våre to en gjengs oppfatning blant Forsvarets offiserer. På dette rykket de inn følgene kunngjøring i de største avisene: første panserskip. Fartøyenes fart og aksjonsradius var grunnlag ble Forsvarsforeningen dannet i 1886, under «La oss kvinner skjenke fedrelandet og våre sjøgutter et begrenset, men bestykningen og beskyttelsen var me- mottoet «værg ditt land». Innen 1893 hadde bevegelsen vel utstyrt, tidsmessig krigsskip, så at der dog i alle fall get god. De ble derfor først og fremst ansett som kyst- vokst til 50 lokallag og 10.000 medlemmer. En av de som er en topp, hvorfra Norges farger i farens stund vil vaie forsvarsskip, men for Norge var det viktigste at de ut- engasjerte seg sterkt, var Marinens tidligere torpedo- med ære. Kanskje vil den vei, som vi kvinner derved viser, gjorde en motvekt mot svenskenes panserskip. sjef, nå kommandør Koren. I hans skrift «Vort lands føre ut fra våre dagers svakhet og håpløshet.» Svenskene likte dårlig at de skulle få navn etter norske Sjøforsvar» i 1889 pekte han på viktigheten av å styrke Det ble mye kakebaking, tivoli og foredrag før de 17. mai admiraler som hadde utmerket seg i tidligere kriger mot Sjøforsvaret, ikke bare som invasjonsforsvar, men også 1896 kunne overlevere torpedivisjonsfartøyet Valkyrjen nettopp Sverige. Vi ga etter når det gjaldt Cort Adeler, og for å forsvare våre interesser som en stor sjøfartsnasjon. til Sjøforsvaret. Det har senere selvsagt fått betegnel- det første skipet ble hetende Harald Hårfagre, men vi beholdt Tordenskjold som navn på det andre. De ble bygget hos Armstrong i Newcastle og sjøsatt allerede i VALKYRIEN 1897. To år senere ble de fulgt av søsterskipene Eidsvold og Norge.

Det ble i årene frem mot 1905 også bygget 10 torpedobå- ter av en ny og større klasse, som derfor fikk betegnelsen 1.-klassen, mens det ble bygget ytterligere 16 av de mindre torpedobåtene, som følgelig fikk betegnelsen 2.-klasse. Men også Sjøforsvarets regionale organisasjon og kystbefestningene ble styrket. Først i siste fase var det grensefestningene som ble prioritert. Utad ble det gitt den fremstilling at opprustningen ikke var rettet mot Sverige, men skulle være et styrket invasjonsforsvar, spesielt i forhold til Russland, hvilket også var i Sveriges interesse. Frykten for Russland medførte også

14 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 15 UNIONSOPPLØSNINGEN (1905) UNIONSOPPLØSNINGEN (1905)

Kongen og Fedrelandet», måtte denne gang erstattes med «Gud bevare Fedrelandet». Svenske reaksjoner Kong Oscar II, som mente han alltid hadde ønsket Nor- ges beste, ble både skuffet og forbannet. Han, med mange andre, mente det var en stille revolusjon. Stem- ningen i Sverige var delt. Det var mange som mente at Sverige burde svare med våpenmakt. Stormaktene ble brukt av begge parter. Russland foretrakk to mindre og forsvarsmessige svakere land som naboer, mens britene av samme grunn nok ville opprettholde unionen. Mens svenskene tidlig i juli vurderte hvordan de skulle stille seg til den norske «revolusjonen», viste de militære muskler ved å flytte og forsterke en marineøvelse som var planlagt i Østersjøen til området rundt Gøteborg. Den Sommerøvelsen 1905 han selv skulle lede hele øvelsen fra Heimdal. Torpedo- 27. juli valgte den svenske Riksdagen i prinsippet å som sikring ved Tønsberg, og ytterligere to monitorer og dronning Maud og sin sønn Olav om bord på det danske Da Christian Michelsen i mars 1905 dannet en ny sam- båtdivisjonen underla han kommandør Dawes, om bord i godta unionsoppløsningen på gitte betingelser. De to torpedobåter lå ved Oscarsborg. De store kanonbåte- kongeskipet Dannebrog. Like naturlig var det at de ble lingsregjering, var hans drivkraft at kravet om et eget torpedodivisjonsskipet Valkyrjen. De av torpedobåtene krevde at en norsk folkeavstemning støttet oppløsnin- ne Frithjof og Viking ble sendt til Vestlandet for å sikre møtt av en norsk eskadre ledet av admiral Børresen på norsk konsulatvesen skulle presses gjennom snarest som skulle holde vakt ute ved Færder, ble underlagt gen, hvilket vi jo ikke anså som noe problem. Mer alvor- troppeoverføringer til Østlandet. Svenskene på sin side panserskipet Norge. Utenfor Drøbak ble det den gamle mulig. Målet var å gi Norge en likeverdig stilling i unio- distriktssjefen på Horten. Admiralstabssjef Børresen, lig var svenskenes krav og skjulte trussel om at det først kalte inn 50.000 soldater til sommerøvelse. På sin vest- kongesjaluppen Stjernens jobb å frakte kongefamilien nen, og ikke nødvendigvis unionens oppløsning. Man som i kraft av sin stilling normalt skulle ledet øvelsen, beste, hadde forsvarsminister Olssøn i forkant samlet måtte forhandles frem en avtale om viktige forhold mel- kyst bygde de opp en flåtestyrke på mer enn 40 fartøyer. fra Dannebrog til Heimdal, som gjorde nytten som kon- fryktet selvsagt at Sverige igjen ville true med militær fikk kun lede de fire panserskipene fra PS Eidsvold. Åtte generalene og admiralene og avkrevd dem en eksplisitt lom de to naboland. Her var det avgjørende fra svensk Etter 13. september ble den flyttet nordover mot Strøm- geskip. Her stod statsminister Michelsen klar til å ta makt, men denne gangen skulle vi vise at vi var klare til torpedobåter ble sendt til Bergen for å ligge i beredskap lojalitetserklæring til ham selv. Det heter seg at et par side at de blant annet fikk gjennomslag for en nedleg- stad. Fartøyene opererte i perioder så tett at de kunne imot. Bak Kongen, opp fallrepet, kom kommandør å kjempe for våre krav. Sjøforsvarets rolle var i første der. av dem vegret seg, men da Olssøn hadde gjort det klart gelse av de norske grensefestningene. Dette innvarslet skimte hverandres skorsteiner. I de kommende dagene Dawes med lille Olav på armen. I siste øyeblikk kom de rekke å sikre Hærens flanke og rygg mot et svensk an- at «dette ikke var et diskusjonsmøte», fikk han også tross alt en forsoning, og Forsvarsdepartementet be- var det stor spenning. Gjenværende fartøyer og ammuni- på det symbolske i at Kongen selv hadde Olav på armen. grep og forhindre en svensk invasjon i Kristianiafjorden. Lojalitet og flaggskifte deres løfte om lojalitet. sluttet derfor at vi 2. august skulle oppløse Skagerrake- sjon ble også flyttet ut fra Karljohansvern. Fra 13.-17. Det ble starten på et livslangt godt forhold mellom de to Men det var også noen, herunder særlig admiral Børre- Den 27. mai 1905 nektet Kong Oscar II først å godkjenne skadren og sende hjem de innkalte mannskapene. Da var september var det mer eller mindre «klart skip» på de kongelige og Marinen, selv om vi først etter 1945 lot sen, som så for seg at Marinen skulle kunne gjennom- Stortingets vedtatte lov om et eget norsk konsulatve- Meldingen om det dramatiske vedtaket 7. juni nådde mannskapene dyktig slitne og leie. De hadde i mange fleste norske fartøyene. Torpedoene var klare, og skarp fartøyene få betegnelsen «KNM»(Kongelig Norsk Marine). føre mer offensive operasjoner. Alvoret i situasjonen ble sen. Deretter nektet han å godta Regjeringens (for- ikke eskadren før om ettermiddagen. Sparre ga da ordre uker vært nektet landlov, og stemningen på fartøyene ammunisjon ble båret frem til kanonene. Den 24. sep- Med det nye kongeflagget i masten stevnet Heimdal inn understreket da Stortinget under budsjettbehandlingen i håndsskrevne) avskjedssøknader, fordi han på det tids- om at fartøyene skulle samle seg ved hovedbasen på var ikke lenger like entusiastisk. tember kom det heldigvis positive signaler fra forhand- til folkemassene som ventet på Vippetangen i Kristiania. april vedtok å øke bevilgningen til Sjøforsvarets øvelser punkt ikke ville få etablert en ny norsk regjering. Det ble Horten. Den 9. juni kl 10.00, til to ganger 21 skudds sa- lingene i Karlstad. Selv om spenningen lettet, ble ikke med 40 %. Sommerøvelsen, som egentlig skulle begynt påskuddet politikerne trengte. Den 7. juni fastslo Stor- lutt, foretok man her det høytidelige skiftet av orlogs- Ny spenning - mobilisering Marinen endelig demobilisert før etter forhandlingsre- Admiralstriden i juni, ble nå fremskyndet til mai. Våre øvelsesplaner var tinget at den svensk-norske unionen hadde opphørt å flagg. Noe rent norsk orlogsflagg hadde man jo ikke, Som vi vet, ble det forhandlinger i Karlstad fra 31. au- sultatet var godkjent av Stortinget, 9. oktober, og av Vi har nevnt striden mellom den yngre, men overordnede basert på et felles forsvar med- og ikke mot Sverige. Da eksistere, fordi Kongen ikke kunne danne ny regjering. men i god marinetradisjon improviserte man ved å er- gust. Etter hvert som forhandlingene ble vanskeligere, Riksdagen, 13. oktober. Den 14. oktober fikk fartøyene admiral Sparre og den eldre admiralstabssjef Børresen. øvelsene begynte den 8. mai, måtte det derfor improvi- For å forsikre seg om at de militære ledernes lojalitet til statte sildesalaten med et utklippet, rødt hjørne av et ble det i all stillhet mobilisert. Situasjonen var svært ordre om å gå til KJV og desarmere. Den hadde i stor grad sitt utspring i en ulik oppfatning av seres en del. Kommanderende Admiral Sparre fant ut at Kongen ikke var større enn lojaliteten til nasjonens annet flagg. Marinens faste kongeønske: «Gud bevare spent. I all stillhet ble fartøy etter fartøy klargjort. Da Marinens rolle i 1905. Børresen ble meget irritert over at ordren om å utruste det flytende forsvar kom 13. sep- En ny marinekonge Sparre selv hadde valgt å lede sommerøvelsen. Han tember, var derfor i virkeligheten hele flåten på det nær- Etter å ha fått det norske folks klare støtte i folkeav- hadde offentlig kritisert Sparre da han avbrøt sommer- meste klar. Børresen hadde allerede 5. september igjen stemningen 12.-13. november takket den danske prins øvelsen for å feire 17. mai, og han truet med å gå av heist sin kommando på panserskipet Eidsvold, denne Carl ja til å bli ny norsk konge. Han var marineoffiser og dersom han ved en mobilisering ble satt til side på gang som sjef for en eskadre på 14 fartøyer. I tillegg kom hadde reell sjøtjeneste som løytnant. Det var helt natur- samme måte. Børresen var offensiv av natur. Han ville Hvaleravdelingen med 10 fartøyer. To monitorer var lagt lig at han, som Kong Haakon VII, ankom Norge med sin helst møte svenskene i et slag ved Bastøya, der han mente våre sjanser var best. Han mente Skagerrakeska- dren burde kunne opptre fremskutt og offensivt i forhold til de svenske styrkene. Sparre var mer strategisk av natur, og han mente flåten primært skulle hindre en svensk landstigning ved Hvaler. Han ville derfor møte svenskene mellom fyrene Færder og Fulehuk. I forkant av mobiliseringen i september var Sparre redd for hva Børresen kunne finne på. Han ga han derfor en uvanlig detaljert og defensiv forholdsordre om at de ikke skulle bli avskåret fra den trygge basen i Melsomvik. Børre- sens forbitrelse ble ikke mindre da det viste seg at hans underlagte sjefer fikk gjenparter av denne forholdsor- dren. Selv om unionsstriden var løst, fortsatte striden mellom de to admiralene. Den endte med en voldgifts- dom i 1910 som innebar at Børresen søkte avskjed, og at Sparre fikk en lavere stilling.

16 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 17 UTVIKLINGEN FØR FØRSTE VERDENSKRIG MARINENS FLYVÅPEN (1905–1914) (1912–1944)

Status Quo hadde den vanskelige oppgaven å vise sin berettigelse Marinen fikk fra 1905-1914. At man på dette tidspunkt Flyutviklingen holdt marineoffiserene seg likevel godt oppdatert på Og de lyktes, rett nok ikke innen 17. mai, men Dahlbeck Etter den store opprustningen fra 1895 var vår marine i under øvelser, samtidig som alvorlige uhell skulle unn- gikk inn for torpedojagere og ikke flere panserskip, I årene etter 1905 gikk utviklingen innenfor motorisert den militærteknologiske utviklingen. Foreningen og hadde storsinnet utsatt sin flyging. Den 1. juni 1912, på 1905 ganske sterk, i hvert fall i forhold til den svenske. gås. I 1910 gikk vi for sikkerhets skyld til anskaffelse av skyldtes trolig først og fremst kostnadene. Men de godt flyging raskt. I Europa var det stormaktene Frankrike, samlingslokalet «Sjømilitære Samfund» var i så måte et jorde litt syd for Horten, tok Dons av med det inn- Det er derfor ikke underlig at viljen til nyinvesteringer et stort kranfartøy, som kunne redde ubåten hvis den bestykkede torpedojagerne var også ansett som et godt Tyskland og Storbritannia som var de ledende, men også en viktig arena for foredrag, studier og diskusjon. Det er kjøpte flyet som de i all hast hadde døpt Start. Dermed falt. Tendensen ble trolig forsterket av «Admiralstriden» skulle bli liggende på bunnen. Men heldigvis gikk det motmiddel mot fiendtlige torpedobåter. Samtidig kunne her hjemme var det spesielt interesserte som fulgte derfor ikke underlig at Kobbens sjef Carsten Tank-Niel- fikk han den evige æren av å foreta Norges første fly- og av at det ikke ble lagt frem en overbevisende redegjø- bra. Mangler ble utbedret, og små uhell ble skjult for de beskytte våre egen betydelige torpedobåtflåte og til godt med på utviklingen. Hæren var opptatt av å bruke sen, hans nestkommanderende Hans Fleischer Dons ging, en ære han gladelig delte med kollegaene i Kobben relse for Marinens rolle i landets forsvar. Først i 1908 offentligheten. Høsten 1911 ble det besluttet å bestille dels undervannsbåtene. Også Marinens Hovedverft på luftballonger og fly til observasjon under kanonskyting sammen med Jens Helge Sem-Jacobsen fra støttefar- Flyvebåtkomite. Det er en ære som den dag i dag hedres forelå det en anbefalt flåteplan fra Admiralstaben. Der ytterligere tre ubåter fra Germaniaverftet. De var noe Horten hadde vært gjennom noen vanskelige år etter på lange avstander. Det ble argumentert for at Hæren tøyet Tyr, befant seg i dette lokalet fredag 19. april 1912. av hele vårt undervannsbåtvåpen. så man blant annet for seg seks nye panserskip, seks større enn Kobben, hadde en ekstra torpedo i reserve, og 1905. Beslutningen om at de skulle få bygge tre nye tor- måtte opprette sitt eget flyvåpen. Så sent som somme- I avisen Tidens Tegn leste de at den svenske marineløyt- nye jagere og 14 undervannsbåter. de skulle utstyres med den nye og enda tryggere diesel- pedojagere, var derfor viktig, for ikke å si avgjørende for ren 1912 var Hæren i første omgang bare villige til å nant Dahlbeck hadde kunngjort at han før 17. mai ville fly Marinen overtar motoren. De nye ubåtene skulle kalles A2, A3 og A4, verftet. Teknologisk utgjorde jagerne også et veiskille. sende fire offiserer på flystudier til Frankrike. At Sverige over marinebasen Karljohansvern. Det så de på som Etter at Tank-Nielsen hadde fått være første passasjer Norge får undervannsbåter samtidig som Kobben skulle endre sitt navn til A1, slik at For de to første, Draug og Troll, presset man den rådende var lenger fremme enn Norge i forhold til flyutvikling, var både fornærmende og nedverdigende. De forestilte seg og de hadde gjennomført enda noen oppvisninger, mente Kaptein V A Geelmuyden var en av flere marineoffiserer det nå ble A-klassen. Da første verdenskrig brøt ut, dampskipsteknologien til det ytterste. De nådde en fart trolig litt bittert, så kort tid etter unionsoppløsningen. kanskje også et nytt frukt-bombardement. At det var en ubåtoffiserene at de fikk gå tilbake til sitt egentlige som rundt århundreskiftet fulgte godt med på den inter- hadde vi også den noe større A5 i bestilling, men den på 27 knop. Fra de fire åpne stempelmaskinene sprutet Fra Etterstadsletta nord for Oslo hadde den svenske løytnant fra den svenske marinen som truet, gjorde kan- virke og la andre ta over flyvirksomheten. De tilbød For- nasjonale utviklingen av undervannsbåter. I 1901 ble han holdt tyskerne tilbake til eget bruk. det da så mye olje at maskinistene knapt så hva som Baron Carl Cederstrøm i oktober 1910 gjennomført den skje utslaget. Der og da bestemte de seg for å komme svarsdepartementet å overta flyet, samtidig som de an- sendt til New York for å se på deres siste undervannsbåt skjedde. Til Garm i 1913 installerte man for første gang første flyging i Norge. Høsten 1911 hadde han holdt flere svensken i forkjøpet. Samme ettermiddag dannet de befalte at det ble påmontert flottører og ble benyttet av USS Fulton, og 7. desember 1901 ble han den første Nye torpedojagere dampturbiner på et norsk marinefartøy. Disse ble levert flyoppvisninger, blant annet fløy han over Kristiansten «Kobbens Flyvebåtkomitè», der også deres kollega T K Sjøforsvaret som sjøfly. Den 1. august 1912 aksepterte nordmann som var med å dykke med en undervannsbåt. I tillegg til de fire nye ubåtene fikk Marinen fra 1907- fra det tyske Germaniaverftet. Men de var fortsatt kull- festning i Trondheim og bombet denne med sitroner. Olafsen inngikk. Dons reiste samme kveld til Tyskland Forsvarsdepartementet tilbudet. Løytnant Dons fort- I sin rapport understreket han at konseptet ikke var full- 1912 enda tre fartøyer (Teist, Skarv og Kjell), som av- fyrte, og Garm fikk ord på seg for å være den største for å lære seg å fly, mens de øvrige startet en innsam- satte enda en tid som flyger, underlagt Kommanderende komment, men han anbefalte likevel at Norge burde sluttet den lange rekken av 27 torpedobåter av 2.-klas- kullslukeren i Marinen. Selv om de sjøgående egenska- Kobben Flyvebåtkomite lingsaksjon for å skaffe penger til både flytimer og kjøp Admiral. Noen vil si at det var starten på Marinens Fly- satse på ubåter «først og fremst ut fra de forsvarsmes- se. Disse var en del større enn forgjengere. Fra 1908 til pene var gode, ble torpedojagerne derfor for dyre i drift. Hele denne flyproblematikken var på dette tidspunkt lite av fly. At de, som nettopp hadde lært seg kunsten å våpen, selv om en formell organisasjonsbeslutning man- sige aspekter» og dernest fordi den ville gi oss «ubereg- 1913 fikk vi også bygget og sjøsatt de tre store torpedo- Med unntak av perioden med nøytralitetsvakt ble de påaktet av Sjøforsvaret, som hadde en relativt tallrik operere en undervannsbåt, også ganske raskt skulle glet. Selv om det altså ikke var hovedhensikten, var nelige fordeler» i forhold til en langt sterkere angriper. jagerne Draug, Troll og Garm. Til tross for Admiralsta- derfor ikke mye brukt. flåte å ta seg av. Her var man særlig opptatt av å innfase tilegne seg flykunnskaper, var de ikke i tvil om. Marinen dermed også hakket foran Hæren, som gjorde Forslaget ble nedstemt i Stortinget i 1902 og lagt til bens anbefaling ble disse de eneste større fartøyene sitt eget nye våpen, undervannsbåten Kobben. Generelt sin første flyging fra Kjeller 1. september 1912. side. Men under unionskonflikten i 1905 hadde Sverige allerede anskaffet sin første ubåt, Hajen, og denne alene At Marinen drev sitt eget flyvåpen i årene fra 1912-1944, skapte stor usikkerhet på norsk side. Da forslaget om er en stolt del av vårt Sjøforsvars 200-års historie. Virk- anskaffelse av en enkelt ubåt til Marinen igjen ble frem- somheten kom til å omfatte utdanning av både flygere met i 1907, ble det godtatt, mest som et forsøk. og flymekanikere. Marinen opprettet sin egen flyfabrikk på Karljohansvern der man både bygget egenkonstruer- Tyskland hadde kommet sent på banen i ubåtutviklin- te fly og drev lisensproduksjon. Marinens fly dekket gen. Det tyske Germaniaverftet hadde på denne tiden store deler av landet. Karljohansvern var og forble selv- utviklet en undervannsbåt med petroleumsmotor, hvil- sagt hovedbasen for flyvirksomheten I tillegg opprettet ket var langt mindre brannfarlig enn de tidligere bensin- og drev Marinen en rekke flystasjoner og flyplasser, motorene. At vi valgte å bestille en slik, skyldtes også at blant annet i egne flybaser i Tromsø, Trondheim, Bergen prisen var gunstig. Kaptein Tank-Nielsen og løytnant og Kristiansand. Marinens flyvåpen bidro til løse en Dons, som skulle være første sjef og NK, ble sendt til rekke nasjonalt viktige oppgaver, som fiskerioppsyn og Kiel for utdanning og oppfølging. Den 28. november 1909 flyposttjeneste. Ikke minst var Marinens fly og personell var det overtakelse og norsk kommandoheis på vår før- fra Marinens Flyvåpen viktige i den stolte norske polar- ste ubåt, som fikk navnet Kobben. historien. Det siste kapittel i Marinens Flyvåpen var den betydelige innsatsen fra allierte baser under hele annen I denne første pionertiden med et nytt våpen var det verdenskrig, som er utdypet i vårt jubileumshefte fra selvsagt flere problemer. Kobben, og dens besetning, 2012.

18 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 19 FØRSTE VERDENSKRIG (1914–1918) FØRSTE VERDENSKRIG (1914–1918)

Krigen på havet fremste ønske var uansett å holde Norge utenfor krigen, Av de vernepliktige årsklassene kalte man inn så mange Det ledet opp til det historisk store Jyllandslaget fra 31. Fartøysutviklingen Med erstatningen fra britene planla vi allerede fra 1915 Før første verdenskrig hadde Tyskland, under sin mari- samtidig som den ønsket å beskytte vår betydelige man hadde behov for, og ved jevnlig innkalling av nye mai til 1. juni. Selv om Storbritannia led de største ma- I 1912 argumenterte flere-, og særlig Norges Forsvarsfo- bant annet å anskaffe nye undervannsbåter, hvilket ikke neminister Alfred Tirpitz, foretatt en betydelig opprust- skipsfart. Derfor valgte Norge, som Danmark og Sverige, kontingenter slapp de fleste vernepliktige med 18 må- terielle tapene, ble resultatet at den tyske flåten igjen rening, for at trusselen mot Norge var økende. De mente var lett i en krigsperiode. Etter avtale med USA, som så ning av sin marine. Britene svarte på opprustningen og å erklære seg nøytralt. Allerede 2. august valgte Norge neders tjeneste. Det var også absolutt nødvendig, for gikk i dekning. Tyskerne intensiverte høsten 1916 i ste- at det, særlig i forhold til forsvaret av Nord-Norge, var langt ikke var med i krigen, skulle vi få lov til å bygge var fortsatt den sterkeste sjømakten da de gikk inn i å kunngjøre full mobilisering av sjøstridskreftene. På forholdene var tøffe på alle fartøyene og det ble gitt få det sin ubåtkrigføring, og Storbritannia begynte å kon- behov for flere panserskip. I juli samme år ble også en ny seks undervannsbåter på lisens i Norge. Dette skulle krigen 4. august 1914. Frykten for tyskerne hadde også den måten ville man gi de krigførende partene et klart permisjoner. voiere trafikken til og fra Norge over Nordsjøen. Fra forsvarsplan fra Admiralstaben lagt frem for Stortinget. vise seg å bli en lang prosess, og ingen av dem var fer- ført Frankrike og Russland inn i en allianse med britene signal om at vi var villige til å forsvare oss, samtidig som høsten 1916 nektet Norge alle tyske ubåter adgang til Den var på sett og vis et kompromiss mellom de som dige før krigen var slutt. (Trippelententen). På samme måte som under Napoleon- vi ville vise at vi tok vårt nøytralitetsvern på alvor. Fol- Selv om det ganske tidlig syntes klart at de krigførende norsk territorialfarvann, hvilket for disse var en mulig mente vår marine måtte dimensjoneres i forhold til en Pengene rakk også til å planlegge og påbegynne en stor skrigen ønsket britene å etablere en forsyningsblokade keretten innenfor bruken av nøytrale lands sjøterritori- partene formelt og offisielt ville respektere vår nøytrali- rute ut i Atlanterhavet. Som et tegn på at tyskerne be- stor europeisk konflikt, og de som mente det var krig og to litt mindre mineleggere, som var en mangelvare i mot sin fiende. Selv om de lenge fikk den tyske slag- um var i stadig endring. Selv krigsskip hadde anledning tet, var det allerede høsten 1914 flere episoder som ty- gynte å bli desperate, erklærte de 1. februar at alle skip, mot Sverige og operasjoner i Skagerrak som måtte leg- vår marine. Men bare den store av dem, Frøya, ble ferdig skipsflåten til å operere svært defensivt, lyktes bloka- til å seile gjennom nøytrale farvann, så lenge det ikke det på at nøytralitetsbestemmelsene, og vår egen evne uansett nasjonalitet, ble ansett som lovlige mål. Selv ges til grunn. Resultatet ble en ekstra bevilgning på 16,5 før krigen var slutt. Den bidro til gjengjeld vesentlig i den bare delvis. Tyskland på sin side hadde også bygget var en del av krigføringen, hvilket selvsagt ikke alltid var til å overholde disse, ble utfordret. Det gjaldt begge internt i Tyskland var det uenighet om dette fordi man mill kr til to nye panserskip. Også denne gang bestilte vi leggingen av minene ved Karmøy. opp en betydelig ubåtstyrke. Ubåtene kunne usett ta seg enkelt å vurdere. Men det var forbudt for partene å parter, men særlig var britene pågående fordi tyskerne fryktet at USA ville gå aktivt inn i krigen på Trippelen- dem hos Armstrong i Newcastle. De skulle få navnene ut i Nordsjøen og Atlanterhavet. Der utgjorde de i første frakte krigsfanger gjennom vårt farvann. I tråd med fol- hadde størst nytte av å bruke vårt nøytrale farvann. Men tentens side, hvilket de også gjorde i april 1917. Det ble Bjørgvin og Nidaros, og de skulle vært levert høsten I det store og hele kan vi slå fast at Marinen gikk ut av rekke en trussel mot de normalt ubevæpnede handels- keretten erklærte vi også såkalte krigshavner rundt vår tilstedeværelse og våre faste protester hadde en også stadig klarere at Norges nøytralitet helte betydelig 1914. Men da første verdenskrig brøt ut, holdt britene verdenskrigen med et ganske utslitt materiell, trette skipene. Innledningsvis fulgte de som regel rettsoppfat- Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Vardø. Her var virkning, og gradvis ble det færre slike hendelser. Vi i favør av britene. I april 1917 gikk Norge med på en «ton- dem tilbake for eget bruk. Fordi de var så ulike deres mannskaper og det beklagelige at det ikke hadde ikke ningen om at undervannsbåtene skulle angripe i over det losplikt, og her hadde ikke krigsskipene adgang, an- hadde først etablert kontrollen ut til den noe omdisku- nasjeavtale» som innebar at britene kunne rekvirere øvrige fartøyer, drøyde det med ferdigstillelsen, og bri- vært tid til å drive taktiske krigsøvelser. Men den kre- flatestilling, og de lot mannskapet gå i livbåtene. net enn for å søke nødhavn. terte 4-mils grensen (nautiske mil), men da vi i 1916 re- norske handelsskip, rett nok til det som var ansett som tene fikk liten glede av dem. Vi fikk derimot en god øko- vende oppgaven, å besørge et sjømilitært vern av vår duserte kontrollen til en 3-mils grense, bidro det til ikke krigsfarlig tjeneste. Til gjengjeld fikk Norge - til nomisk kompenasjon, hvilket normalt er en dårlig er- nøytralitet, var bestått med glans, og vi kunne gå ut av Norges situasjon Effektiv nøytralitetsvakt færre hendelser. Det forelå norske planer om å etablere Marinens flyvåpen - kjøpe 10 gode britiske kampsjøfly av statning i en krigssituasjon, men som likevel ble brukt krigen med hevet hode. Norge var bevisst sin geo-strategisk viktige posisjon i På en måte passet det Sjøforsvaret bra at spenningen egne minefelt, men så lenge vår nøytralitet i hovedsak typen Sopwith Baby, som ble aktivt brukt i nøytralitets- til det beste for Sjøforsvaret. forhold til en sjøkrig mellom partene. Vi fryktet både for økte i slutten av juli. Da var 24 av marinefartøyene alle- ble respektert, ble disse ikke lagt ut. For å gjøre det vakten siste del av krigen. Gjennom krigen, og særlig angrep og press om en alliansetilknytning. Regjeringens rede utrustet og i gang med åres sommerøvelse. I løpet vanskeligere for andre nasjoner å benytte vårt farvann, vinteren/våren 1917, led den norske handelsflåten store av få dager ble ytterligere 61 marinefartøy utrustet. ble en rekke fyr og lykter slukket. Til hjelp for egne far- tap. Mer enn 800 skip og 1200 mann gikk tapt. Som et Fartøyene ble kommandomessig fordelt til de tre sjømi- tøy ble det bemannet 34 militære signalstasjoner langs tiltak mot de tyske undervannsbåtene la britene og litære distriktskommandoene Horten, Kristiansand og hele kysten. Ut over det å kontrollere eller eskortere og amerikanerne sommeren 1918 ut et enormt minefelt på Bergen, men også innenfor disse ble fartøyene utgrup- noen ganger arrestere fremmede fartøyer, bidro Mari- mer enn 70.000 miner, som sperret hele Nordsjøen mel- pert for å dekke mest mulig av kysten. Undervannsbå- nens fartøyer også med kontroll av at eget lands far- lom Orknøyene og vår vestkyst fra Bergen til Karmøy. tene, men i stor grad også panserskipene, utførte ikke tøyer ikke drev med ulovlig eksport av krigsviktig mate- Det var likevel en glipe i sperringen i norsk område aktiv nøytralitetsvakt. De ble holdt i beredskap som en riell til krigførende parter, såkalt kontrabande. Selv i innenfor Karmøy som de også gjerne ville stenge. Norge strategisk reserve i tilfelle et angrep. Fra 1915 etablerte denne situasjon måtte tas økonomiske hensyn. Derfor valgte da å selv legge ut 775 miner for å sperre dette man et nytt distrikt og en avdeling i Trondheim, og i 1917 ble de mindre fartøyene, særlig torpedobåtene og be- området. Men før dette fikk noen effekt, ble krigen av- etablerte man en distriktskommando for Nord-Norge i voktningsfartøyene som patruljerte de ytre linjer, ofte sluttet 11. november 1918. Ramsund. I tillegg til de ordinære krigsfartøyene ble det de som fikk de tøffeste belastningene. også kalt inn et antall sivile fartøyer. En del av disse ble De større og mindre driftsøkonomiske fartøyene lå ofte En av de viktige, og farlige, oppgavene til marinefartøy- kun periodevis benyttet, til f.eks transport, men et 30- tettere på distriktskommandoene, klare til å rykke ut ene under krigen var uskadeliggjøring av miner som tall ble også gitt en enkelt bestykning for å gjøre tje- når det var nødvendig. Samtidig hadde de en viktig funk- hadde slitt seg fra de mange minefeltene. De skulle et- neste som bevoktningsfartøyer. I Bergen og Trondheim sjon for opptrening av nye mannskaper. ter folkeretten være sikret hvis de fløt opp, men bitre ble bevoktningsfartøyene kommandomessig underlagt erfaringer viste at man ikke kunne stole på det. Nær festningskommandantene, dvs Hæren, men Marinen be- Uinnskrenket ubåtkrig 6000 miner ble uskadeliggjort av Marinen fra 1915-1918, mannet også disse. For å dekke personellbehovet til alle Våren 1916 begynte tyskerne å røre på sin store slag- hvorav rundt 60 % ble desarmert, mens de øvrige ble fartøyene, ble alle vernepliktige befalingsmenn kalt inn. skipsflåte, som lenge hadde ligger i ro ved Helgoland. sprengt.

20 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 21 MELLOMKRIGSTIDEN (1918–1939) MELLOMKRIGSTIDEN (1918–1939)

Antimilitarisme Fiskerioppsyn Også Norge hadde under krigsårene merket den vok- FRIDTJOF NANSEN Alt fra 1906, da vi utvidet grensen for vårt territorialfar- OLAV TRYGGVASON sende kampen fra arbeiderklassen mot kapitalismen. vann til fire nautiske mil, hadde Marinen fått utvidede Fordi militarismen ble sett på som et redskap for den oppgaver i forhold til fiskerioppsyn. Rundt 1920, da det «herskende klassen», vokste den antimilitaristiske be- var strid om rettighetene til Svalbard, utvidet også Sov- vegelsen. Motsetningene ble skjerpet som en følge av at jet sitt territorialfarvann til 12 nautiske mil. De fulgte militære avdelinger ble brukt-, og lot seg bruke, til ulike opp med å nekte norske fiskere å fortsette sin tradisjo- ordens- og vaktoppdrag. Særlig ille var det når militære nelle selfangst ved innløpet til Kvitsjøen. Selv om man styrker ble brukt i forbindelse med arbeidskonflikter. fikk avtaler som ga norske fiskere tilgang, ble det ansett Det ble diskutert om slik bruk av Forsvaret mot egen som nødvendig at man regelmessig sendte militære far- befolkning var et brudd på Grunnlovens § 99, og om man tøyer til de nordlige havområdene, dels for å «vise flag- heller burde styrke politiet. Offiserene var delte i sitt get», og dels for å støtte norske fiskefartøy med alt fra syn; noen syntes det var helt greit fordi det ga Forsvaret medisinsk hjelp til reservedeler. Innenfor Marinen var politisk velvilje. Andre mente Forsvaret burde holde seg man ikke bare glad for denne virksomheten som man til sine militærfaglige oppgaver, dvs primært trene på å mente gikk ut over øvingsbudsjettene. Både 1922, 1923 forsvare landet mot en ekstern fiende. En annen årsak til og 1924 var det «gamle» Heimdal som ble sendt nord- antimilitarismen var en reaksjon på første verdenskrig over, og oppsynstjenesten ble kombinert med vitenska- og troen på at det nye Folkeforbundet ville løse frem pelige observasjoner. tidige konflikter med voldgift. de to øverste underoffisersgradene hevet til full offisers- undervannsbåtene gikk veldig sent. Konseptet var nytt tradisjonelt kystfiske med garnbruk og linebruk, fordi de måtte man bygge messe og banjer på det som var mine- grad. I praksis forsvant ikke forskjellen mellom de ulike for Marinens Hovedverft. Det led også under material- Da det i 1928, og etter lange diskusjoner, omsider ble følte seg truet av den økende trålvirksomheten, også dekket. Disse måtte derfor kunne rigges ned hvis man Forsvarskommisjonen av 1920 utdanningsordningene, og man oppnådde ikke mer enn at mangel etter krigen, høy prisstigning og betydelige bevilget penger til bygging av et nytt marinefartøy, var utenfor 4-milsgrensen. I 1937 fikk vi også to nye og ville montere mineskinner og ta om bord miner, hvilket Under denne stemningen ble Forsvarskommisjonen av de mange stolte titler i underoffiserskorpset falt bort. samarbeidsproblemer med underleverandørene. Først i det ganske betegnende for situasjonen at dette skulle egentlig alt for små oppsynsskip i Senja og Nordkapp, og ikke ble gjort. 1920 opprettet, kun bestående av politikere. Den fikk et 1923 ble kommando heist på den første, B1. Frem til B6 være et marinefartøy spesialbygget for lange tokt i Sjøforsvarets ledelse var ikke så glade for slike «spesi- vidt mandat og skulle blant annet vurdere graden av ned- Lite nye fartøyer var ferdig i 1929, måtte det hele tiden gjøres endringer nordlig fikserioppsyn. Trolig har den pågående uenighe- alfartøy» med liten sjømilitær betydning. Forsvarsordningen av 1933 rustning, Forsvarets innretning og bruken av verneplik- Økonomiske nedgangstider og den negative holdningen på de øvrige. Selv om undervannsbåtene da var nye, var ten med Danmark om rettighetene på- og rundt Grøn- Ved Forsvarskommisjonen av 1933, som trådte i kraft 1. tige. I trusselvurderingen stolte man på at Royal Navy til militærvesenet ga seg også utslag i manglende vilje de bygget på et foreldet konsept. land også spilt inn. Fartøyet skulle kunne ha med seg Olav Tryggvason juli 1934, ble det omsider enighet om en flåteplan, selv ville ta seg av vår sikkerhet i Nordsjøen. Man så ikke til å skaffe Sjøforsvaret nye fartøyer. Små driftsbudsjet- proviant for seks måneder og ha en aksjonsradius på Vårt første egentlige nye marinefartøy siden 1923 ble om det i første omgang ikke ble iverksatt noen nye byg- lenger Sverige som noen trussel, og man mente at Øst- ter slo også negativt ut på vedlikehold og øvingsmulig- Støtte til ro og orden 7000 nautiske mil. Skroget skulle være isforsterket, og derfor mineleggeren Olav Tryggvason. Det skulle i ut- geprosjekter. Som før nevnt, innebar kommisjonen at landet var mest krigsutsatt. Derfor la man størst vekt på heter. Tjenesten i nøytralitetsvernet hadde gått hardt ut De dårlige tidene ga rom for streiker, opprør og frem- det skulle konstrueres slik at det også kunne ha med et gangspunktet være et artilleriskip, men fordi det virket ansvaret for kystfestningene ble lagt under Sjøforsva- landtropper og fly. Sjøforsvaret skulle primært drive over torpedobåtene. I mellomkrigstiden ble en rekke av vekst av kommunismen. Særlig i Finnmark var det harde sjøfly. Fartøyet ble kalt opp etter vår polarhelt Fridtjof mer defensivt og politisk korrekt å bygge en minelegger, ret, som våpengrenen Kystartilleriet. Det ble også gjort nøytralitetsvern og eventuelt motvirke en blokade. Inva- dem utrangert, de første 10 allerede i 1920, og andre ble ord og uroligheter. Man fryktet at kommunistene ville få Nansen, og det heiste kommando i 1931. I årene frem- ble det bestemt at fartøyet også skulle dekke denne endringer i Sjøforsvarets ledelse. Bare to av de fem dis- sjonsforsvar var ikke noen dimensjonerende oppgave. Av bygget om. Fordi ekstraordinære bevilgninger før krigen støtte av Sovjet. Både i 1918 (Heimdal), 1919 (Fridtjof) og over ble det jevnlig sendt til fiskefeltene utenfor Sval- funksjonen. Samtidig hadde man behov for et nytt sko- triktene hadde siden 1927 hatt egne sjefer. Nå opprettet fartøyer i et 20-årsperspektiv så man primært for seg ikke hadde blitt brukt, kunne vi rett etter krigen likevel 1920 (Harald Hårfagre) bidro mannskaper fra marinefar- bard, Island og Grønland. På 1930-tallet fikk Forsvaret lefartøy. Gjennom det meste av mellomkrigstiden var man tre Sjøforsvarsdistrikt: SD1i Horten, SD2 i Bergen mange små (42) og noen få større (9) torpedobåter, et bygge tre nye og nesten dobbelt så store torpedobåter. tøy til opprettholdelse av ro og orden under streiker i også ansvaret for å etablere en bruksvakttjeneste, noe det panserskipet Tordenskjold som hadde fungert som og SD3 i Ramsund, med hver sin sjef. Med Kystartilleriet antall ganske små undervannsbåter (10) og noen artil- De tre fartøyene, Trygg, Snøgg og Stegg, fikk ganske Nord-Norge. Den mest alvorlige situasjonen var den så- som først var mer sesongbasert og i hovedsak ble gjort skoleskip, men det begynte å bli gammelt og var dyrt i implementert gikk distriktene fra en primært adminis- leriskip (6). Kommisjonen begynte også å se på befals- enkelt betegnelsen «Stor torpedobåt». Farten var 25 kalte «Hammerfestkommunen» våren 1921. En lands- med innleide sivile fartøy. Kravet kom fra de som drev drift. For å få plass til ca 55 kadetter på det nye fartøyet, trativ- til en mer operativ rolle, med ansvar for festnin- ordningen, men dette arbeidet ble ikke fullført før i 1930. knop, og med to doble torpedorør og to 76 mm kanoner, omfattende streik for sjømenn og transportarbeidere ger, fartøy, kystvakt og fort i hver sin del av landet. Den sosialistiske siden hadde sett seg lei på at offise- var også bestykningen god. Som base for undervanns utviklet seg da til alvorlige konfrontasjoner i Hammer- På skolesiden ble ordningen (fra 1930-32) med en nedre rene ofte kom fra «det gode borgerskapet» og følte seg båtene hadde Marinen allerede i 1916 kjøpt Teie Hoved- fest. Regjeringen sendte først opp Farm fra Bergen for å avdeling (3 år) og en mindre øvre avdeling (2 år) videre- mer verd enn underoffiserene, som ofte hadde en mer gård i Tønsberg. Her fortsatt de sin virksomhet i mel- bistå politiet. Fordi store deler av mannskapet på far- ført, med linjene dekk og maskin. Marinens Håndverks- folkelig bakgrunn. Ut fra en likhetstankegang ble derfor lomkrigstiden. Arbeidet med de nye amerikanske tøyet åpent sympatiserte med de streikene, kunne Farm korps ble slått sammen med Sjømilitære korps. Det ikke bidra effektivt. I stedet ble Heimdal sendt ned fra bestod av tjenestegjørende befal i bransjene dekk og Vardø. Den ble blant annet brukt som base for innsam- teknisk, samt elever under utdanning. I tillegg kom et FARM lede våpen man fryktet ville bli brukt av de streikende. antall vervede. Forsvarordningen av 1933 innebar en re- Da bevæpnede mannskaper fra Heimdal marsjerte i ga- duksjon av alle personellkategorier. Fastlønnede offise- tene, utløste det en spontan motdemonstrasjon fra by- rer gikk ned fra 147 til 126 årsverk, faste underoffiserer ens kvinner, som marsjerte på samme måte med skure- fra 238 til 159 og vervede/kvartermestre fra 353 til 300. koster! Det ble diskutert om marinemannskapene skulle Forsvarsordningen av 1933 reduserte også antall fly i bære politiskilt, hvilket man avstod fra ettersom de Marinens flyvåpen fra 96 til 64, fordelt på jagerfly, spei- formelt skulle være under skipssjefens kommando. Året derfly og torpedofly. etter ga forsvarsledelsen ut en ny «veiledning for bruken I 1936 fikk vi også sjøsatt torpedojagerne Sleipner og av militære avdelinger til opprettholdelse av offentlig Æger. Med sine 700 tonn var de ikke så store og havgå- orden og sikkerhet». Den ga en relativt vid ramme for ende som man hadde ønsket, men de hadde god fart (32 hvilke tiltak militære avdelinger kunne utføre, men vå- knop) og en grei bestykning, og de var ikke minst nye! pen skulle kun benyttes når det var tvingende nødven- Etter to år, da det var litt større forståelse for behovet dig. Veiledningen understreket at militær inngripen kun for et sterkere nøytralitetsvern, ble det gitt klarsignal skulle skje etter politimesterens oppfordring og etter at for å bygge ytterligere seks jagere. Tre av disse var fer- «opprørsloven» tre ganger var opplest for aktuelle de- dige før 9. april, mens de tre siste i ulik grad var under monstranter. bygging ved verftet i Horten.

22 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 23 NØYTRALITETSVAKT (1939–1940) NØYTRALITETSVAKT (1939–1940)

i november 1939. Lommeslagskipet Deutschland hadde bordet det nøytrale, amerikanske lasteskipet City of Flint fordi det anså at det førte kontrabande. Med besetningen som fanger ønsket det tyske prisemannskapet å føre City of Flint gjennom norsk farvann tilbake til Tysk- land. Både verdenspressen og Royal Navy fulgte nøye med på hvordan Norge ville forholde seg til en slik utnyttelse av vårt nøytrale farvann. Etter våre nøytrali- tetsforskrifter var slik ferdsel ikke forbudt, og City of Flint ble eskortert av ulike norske marinefartøy fra Tromsø og sørover. Men da fartøyet, i strid med de samme forskriftene, ankret utenfor Haugesund, traff utenriksminister Koth selv beslutningen om at Olav Tryggvason skulle gå til aksjon. I ly av mørket og ved hjelp av lettbåtene overrumplet 20 mann fra Olav Trygg- vason det tyske prisemannskapet. City of Flint ble fri- gitt, og det tyske prisemannskapet ble internert. Selv del av vårt territorialfarvann, tillot Kommanderende ad- undervannsbåter (B2 og B5), mineliggeren Frøya, opp- om tyskerne protesterte, hadde det hele gått riktig for miral Diesen at Altmark fikk gå gjennom Bergen krigs- synsskipet Fridtjof Nansen samt fire bevoktningsfartøy. seg. Norge hadde bestått den første virkelige prøven og havn. Britene var irriterte, og selv om de heller ikke var I tillegg ble panserskipene Eidsvold og Norge stasjonert vist evne til å reagere på nøytralitetsbrudd. 100 % sikre på at fangene faktisk var om bord, gikk to av i Tromsø. Det var også stor vilje til mer direkte hjelp til deres jagere inn i norsk sone ved Jæren. Altmark søkte Finland, både hos nordmenn og hos de allierte. I mars Altmark tilflukt i Jøssingfjorden, der den ble angrepet av HMS forberedte Storbritannia og Frankrike å sende en Like mye ære fikk ikke det norske nøytralitetsvernet Cossack. Nordmennene protesterte, men krigsfartøyene ekspedisjonsstyrke til Finland. Den skulle skipes inn via Norges utgangspunkt Mangelen på budsjettmidler hadde også gått ut over utgangen av 1939 hadde Marinens samlede styrke vokst under den kjente Altmark-affæren i Jøssingfjorden i fe- hadde ordre om ikke bruken våpenmakt mot britene. Narvik og Kiruna. Britene så trolig også dette som en Som et svar på det tyske angrepet på Polen erklærte vedlikeholdet av fartøyene og personellets øvingsnivå. til 4800 mann, og i løpet av vinteren 1940 ble ytterligere bruar 1940. Altmark var et tysk, bevæpnet støttefartøy HMS Cossack frigjorde fangene, og under kampen mis- mulighet til å få stoppet den tyske utskipingen av jern- Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland 3. septem- Innen 9. april var 111 fartøyer mobilisert. Ser man bort 400 mann kalt inn. Enkelte personellkategorier, som for slagskipet Admiral Graf Spee. Slagskipet hadde sen- tet fem tyskere livet. Mange mener at dette var episoden malm. Problemet var at det ville være et klart nøytrali- ber 1939. Den andre verdenskrig var dermed et faktum. I fra 49 innleide bevoktningsfartøy, var hele 43 av de 62 dampmaskinister, var det mangel på. For å dekke beho- ket en rekke britiske handelsskip i Sør-Atlanteren, men som fikk Hitler til å treffe beslutningen om å forberede tetsbrudd, og trolig ville både Sovjet og Tyskland rea- forhold til i 1914 var den norske stemningen nå langt krigsskipene bygget i perioden 1874-1918. I tillegg var de vet, måtte man derfor i noen tilfeller kalle inn personell det ble selv skadet etter en trefning i desember og sen- angrepet mot Norge. gere svært negativ dersom Norge ikke motsatte seg mer pro-britisk. Norges politikk var likevel fortsatt å som sagt dårlig vedlikeholdt. Kun oppsynsskipet Fridtjof med førstegangstjeneste fra før1920. Av Kystartilleriets ket senere seg selv. Rundt 300 britiske fanger ble over- dette. Både flåtestyrkene og mannskapene var klare da holde seg nøytralt, i et håp om å holde seg utenfor stor- Nansen, mineleggeren Olav Tryggvason og de tre første planlagte styrke på 8400 mann var kun 2400 kalt inn, ført til Altmark, som satset på å komme seg hjem via Vinterkrigen – fokus flyttes nordover britene 13. mars fremmet sin anmodning om gjennom- maktskonflikten. I krigens første fase var det, som i jagerne av Sleipner-klassen var moderne fartøyer. Kom- dels på grunn av manglende kvalifisert befal, og dels på norsk farvann. Fra frigitte fanger på slagskipet hadde Selv om Sovjet hadde en ikke-angrepspakt med Tysk- fart. Anmodningen ble fulgt opp med forsikringer om første verdenskrig, britenes strategi å etablere en blo- manderende admiral, Diesen, hadde allerede våren 1939 grunn av manglende forlegning og ammunisjon. pressen formidlet ubekreftede opplysninger om fangene land, var det bekymret over sikkerheten i Finskebukta, støtte dersom Tyskland og Sovjet ville reagere, og slik kade mot sjøveis forsyninger til Tyskland. Vår handels- innsett at Marinen, verken personellmessig eller mate- For Marinens Flyvåpen var situasjonen langt bedre. Det på Altmark. Den 14. februar gikk skipet inn i norsk far- som var viktig blant annet for St.Petersburg. Den 30. sett ville Norge langt på vei valgt side i krigen. Tilfeldig- flåte var verdens fjerde største, og igjen kunne vi for- riellmessig, ville kunne gå fra fredstidsoppsetning til var i den «heldige situasjon» at det ved mobiliseringen vann ved Fosen. Etter forskriftene var det forbudt å november angrep Sovjet Finland, som i den påfølgende vis inngikk Sovjet og Finland samme dag en våpenhvile vente at britene ønsket å dra fordeler av denne. full mobilisering i en operasjon. Planen, hvis det ble var midt i årets repetisjonsøvelse, slik at en stor del frakte fanger fra krigførende parter gjennom nøytralt Vinterkrigen gjorde langt sterkere motstand enn Stalin som gikk over i en fredsavtale. Anmodningen ble, som Folkeretten tilsa at nøytralt farvann kunne brukes til aktuelt, var derfor en etappevis mobilisering, hvilket kunne gå rett over i nøytralitetsvakten. Hovedtyngden farvann. Men selv om Altmark flere ganger ble inspisert hadde forutsett. For å styrke egen beredskap, opprettet man sier i Forsvaret «overtaken by events». Vår Finn- sivil skipstrafikk. For å unnslippe fiendtlige krigsskip, Diesen hadde orientert sine underlagte sjefer om. Da av de rundt 60 flyene ble fordelt til Horten/Kristiansand/ av norske krigsfartøy, ble fangene ikke oppdaget. Av Sjøforsvaret 4. desember en egen Finnmarksavdeling. marksavdeling ble etter dette redusert, og panserski- kunne Tyskland dermed la sine handelsskip gå langt mobiliseringen ble iverksatt 2. september, prioriterte Arendal (1. Flyavdeling) eller Bergen/Stavanger/Trond- frykt for at britiske krigsfartøy ville ta seg til rette i ytre Her inngikk de nye jagerne Sleipner, Æger og Gyller, to pene ble i slutten av mars sendt til Ofotfjorden. nord i Atlanterhavet og inn i norsk farvann, der Norge per man ledelsesapparatet sentralt (SOK) og regionalt (Sjø- heim (2. Flyavdeling), mens et mindre antall ble stasjo- definisjon ville måtte beskytte dem. Også den krigsnød- forsvarsdistriktene) og kystvarlingsstasjonene. Av far- ner i Nord-Norge (3. Flyavdeling). vendige, svenske jernmalmen, som Tyskland i vinter- tøyer var allerede 12-14 utrustet til sommerøvelsene, og halvåret var avhengig av å skipe ut over Narvik havn, i løpet av første uke i september ble resten av krigsfar- De mobiliserte fartøyene ble også denne gangen fordelt kunne benytte denne seilingsruten. Det var derfor all tøyene, med unntak av panserskipene og to A-klasse rundt kysten, underlagt de tre sjøforsvarsdistriktene. mulig grunn til å forvente at Norges nøytralitet også undervannsbåter, utrustet. De fire panserskipene var Høyest prioritet ble først gitt Vestlandet, som følgelig denne gang ville bli utsatt for kraftig press fra begge svært dårlig vedlikeholdt og manglet blant annet luft- fikk de største fartøyene. I selve bevoktningsoppgaven parter i krigen. At norsk territorialfarvann nå også kunne vernskyts. Den 20. september ble de to nyeste, Eidsvold hadde man stor nytte av samarbeidet med Marinens Fly- nås med fly fra både Storbritannia, Tyskland og Sovjet, og Norge utrustet, mens Tordenskjold og Harald Hårfa- våpen, mens fartøyene i tillegg tok seg av oppbringelser gjorde at utfordringen med nøytralitetsvakten ble større gre ble liggende som depotfartøyer i Horten. og eskortering av utsatte handelsfartøy langs norske- enn noen gang. Respekten for vår nøytralitet ville igjen kysten. Av kapasitetsmessige årsaker valgte man også avhenge av våre nøytralitetsforskrifter og hvordan vi For Kystartilleriet bemannet man i første omgang bare denne gang å begrense området for kontroll og håndhe- evnet å håndheve disse. Evnet vi det ikke, burde det ikke de viktigste batteriene ved Agdenes, Bergen festning velse til tre nautiske mil. Nøytralitetsbruddene var være så vanskelig å forstå at en av partene ville utsette (Kvarven/Hellen), Kristiansand festning og Oslofjorden mange og noen ganger med dødelig utgang. Innen 9. oss for et forkjøpsangrep, slik at de sikret seg det beste befestninger (Rauøy, Bolærne og Oscarsborg/Kopås). april 1940 hadde Norge sendt 10 protestnoter til Storbri- utgangspunktet for en egen kontroll over vårt område. Miner til planlagte minefelt ved de øvrige festningene tannia, fem til Tyskland og seks til Sovjetunionen, og hadde blitt overført til den prioriterte festningen Os- hver note omhandlet flere brudd. Mobiliseringen carsborg, som hadde fått sine miner ødelagt i en brann i Fra Sjøforsvarets side var hovedproblemet at politikerne 1932! Men heller ikke her ble minene lagt ut. I neste City of Flint gjennom 1920- og 1930-tallet ikke hadde vært villige til etappe ble også de rekvirerte bevoktningsfartøyene ut- En av de mest kjente episodene, som også viser utfor- å bevilge midler til en fornyelse av våre krigsfartøyer. rustet, og resten av Kystartilleriet ble satt opp. Innen dringen nøytralitetsvakten stod overfor, fant sted tidlig

24 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 25 ANDRE VERDENSKRIG – KAMPENE I NORGE ANDRE VERDENSKRIG – KAMPENE I NORGE (1940) (1940)

skip. Da styrken kom inn, mente man å se et fransk Gneisenau, som også skulle dekke returen. Det kritiske Narvik bombet av britiske fly, som kun oppnådde å senke POL III flagg, og derfor ble ilden holdt tilbake. Da styrken først punktet var passeringen av fortene ved innløpet av to norske oppsynsskip (Senja og Michael Sars). Den 13. var landsatt, møtte den ikke motstand, og kommandan- Trondheimsfjorden. Med full fart, tente lanterner og be- april kom det et nytt og kraftigere britisk angrep med ni ten overga festningen. Den delen av gruppen som gikk til roligende signaler fosset styrken frem. Fortene reagerte jagere ledet av slagskipet Warspite. De senket resten av Arendal, kom frem litt forsinket først kl 08. Torpedobå- riktig og tok opp kampen, men de få skuddene de rakk å de tyske jagerne og alle handelsskipene med unntak av ten Jo lå slik til at den kunne ha beskutt den tyske jage- fyre av, gjorde ingen alvorlig skade. Dermed kunne også tankskipet. Det var et stort tap for den tyske marine, ren. Men de var ikke varslet om noe tysk angrep, og et- denne gruppen gjennomføre oppdraget i henhold til pla- men på den annen side ble landstyrkene forsterket med tersom Arendal ikke var krigshavn, valgte de å trekke nen. rundt 2000 overlevende sjømenn. seg ut. KG1: Å ta seg inn den lange Ofotfjorden mot Narvik var Den videre kampen i Norge KG6: Angrepet mot Egersund bestod av fire minesvei- en spesielt dristig operasjon. Selv om man visste hvor Det er viktig å være klar over at da tyskerne først hadde pere. I Egersund lå kun torpedobåten Skarv, mens jage- viktig Narvik var for begge parter, hadde Norge etter fått etablert sitt brohode og pøste på med landstryker ren Gyller var ventet inn samme morgen. Da den første Vinterkrigen sendt tre av de nye jagerne sørover. På hav- til Sør-Norge, så involverte de videre kampene i Norge av fire tyske minesveipere kom inn på Weserzeit 04.15, nen i Narvik lå det 26 handelsskip, hvorav 10 var tyske, først og fremst norske og allierte hærstyrker. I den grad ble den feilaktig tatt for Gyller. Tyskerne overrumplet og ironisk nok var man fra norsk side bekymret for et det fortsatt var kamper på havet, involverte også disse i mannskapet uten at skudd ble løsnet, og allerede kl 06 britisk angrep på disse. Havneforsvaret bestod nå av de hovedsak britiske eller allierte fartøyer. De gjenværende kunne de fire minesveipere gå tilbake mot Tyskland. gamle panserskipene Eidsvold og Narvik, mens ubåtene norske krigsfartøyene spilte en viss rolle i personell- Stavanger, med den viktige flyplassen Sola, skulle be- B1, B3 og noen bevoktningsbåter var i området. Disse transport og sikring av slik transport, men de spilte settes av tyske flystyrker. Jageren Æger var involvert hadde varslet at tyske jagere var på vei inn fjorden. PS ingen avgjørende rolle for utfallet av kampene i Norge. Angrepsplanen sjonsordren var at de tyske styrkene skulle fremstå som torialfarvann ved Molde, Kristiansund og i Vestfjorden. ved at den først inspiserte og siden senket det tvil- Eidsvold lå lengst ute, og rundt kl 04 skjøt de et varsel- Etter at britene først hadde satt inn styrker ved Namsos Trolig var det britenes angrep på Altmark midt i februar vennligsinnede redningsmenn i forkjøpet av et britisk Da det kom inn meldinger om at fremmede krigsfartøy somme, tyske handelsskipet Roda på morgenkvisten. skudd mot den første jageren. Den stoppet og sendte (14/4) og Åndalsnes (17/4), ble både jageren Sleipner og som fikk Hitler til å bestemme seg for å angripe Norge. overgrep, og at man skulle bruke minst mulig makt. nærmet seg Norge natten mellom 8. og 9. april, var det De skjøt også mot de innkomne flyene og skadet to av en mann om bord. Han prøvde å overbevise skipssjef torpedobåten Trygg involvert i kampene og utsatt for Han fryktet, muligens også med rette, at Norge før eller derfor uklart om det var tyske eller britiske fartøyer. Det dem. Da de selv fikk en 250 kilos bombe midtskips, var Willoch om at de kom som venner. Da han forstod at de massiv tysk bombing. Trygg ble senket, mens Sleipner senere ville velge en forsvarsavtale eller en allianse Sjøforsvarets stilling er heldigvis også eksempler på både utvist mot og hand- fartøyet synkeferdig. Med unntak av åtte omkomne red- ville bli beskutt, skjøt forhandleren opp et avtalt rødt overlevde på en utrolig måte flere harde bombeangrep. med Storbritannia. Den tyske marine hadde lenge øn- I ettertid er det hevdet at Sjøforsvaret, med en oppsatt lekraft. det besetningen seg i land. lys. Før Eidsvold var klar til skudd var allerede jagerens Den 26. april valgte Sleipner å gå til Storbritannia. Det sket baser i Norge, men den advarte også om at den nøytralitetsvakt, burde ytt en sterkere motstand mot de torpedoer på vei. Etter tre treff gikk Eidsvold ned, og 175 allierte motangrepet ble senere konsentrert om gjener- tyske krigsflåten ennå ikke var større enn at en feilslått seks tyske kampgruppene (KG). At feil ble gjort, både i Angrepet KG3: Angrepet mot Bergen bestod av krysserne Köln (av 183) mann omkom. Lengre inne rakk PS Norge å åpne obringen av Narvik, hvilket for en kort tid også lyktes i operasjon ville få drastiske konsekvenser. Den insister- ledelse, kommunikasjon og utøvelse, er senere analy- KG5: Angrepet mot Oslo, som nasjonalt maktsent og Königsberg, artilleriskipet Bremse, to torpedojagere, ild. De ble selv beskutt, men ble ganske snart også sen- slutten av mai. På grunn av krigen i Frankrike traff de te på at fartøyene snarest mulig etter landsettingen av sert og erkjent. For å forstå Sjøforsvarets situasjon og rum, var trolig det viktigste i forhold til håpet om en rask fem MTB`er og rundt 2000 soldater. På Vestlandet hadde ket av torpedotreff. Av besetningen omkom 102. Tapene allierte allerede 31. mai den tunge beslutning å trekke styrkene måtte returnere til Tyskland. For å utnytte vurdere dets innsats i krigens første fase, må en også ta norsk overgivelse. Allerede ved fortene Rauøy og Bo- admiral Tank-Nielsen tolket signalene bedre enn mange er Sjøforsvarets største gjennom alle tider. ut sine styrker. Etter dette var det bare et tidsspørsmål overraskelsesmomentet, ble planene utarbeides raskt i betraktning den lave materielle status , det lave lærne ble styrken møtt av kanonild, som på grunn av andre. Han forberedte de gamle jagerne Garm, Troll og Narvik ble besatt av de medfølgende tyske bergtroppe- før Norge måtte kapitulere. Men først besluttet man å og i dypeste hemmelighet. Av hensyn til operasjonsfri- øvingsnivået og det faktum at nøytralitetsvakt ikke er dårlig sikt fikk liten effekt. En del av styrken som ble Draug på at et tysk angrep kunne forventes i løpet av ne, og så snart jagerne hadde bunkret, skulle de retur- beordre de gjenværende marinefartøy (13) og fly (5) over heten fra de tyske basene var det naturlig at et angrep det samme som krigsberedskap. I tillegg må vi ta i be- avgitt for å besette marinebasen i Horten, ble møtt av natten. Syd for Haugesund beskjøt- og stoppet Draug nere. Oppsynsskipet Nordkapp hadde imidlertid senket til Storbritannia 7. juni, dit også Kongen og Regjeringen på Danmark ble inkludert i planarbeidet. Det spesielle traktning at Sjøforsvaret under nøytralitetsvakten fikk bevoktningsfartøyet Pol III, der kaptein Welding-Olsen det tyske handelsskipet Main. Da sjefen, kaptein Horve, det ene av de to tankskipene (Kattegat) som skulle vært ble evakuert. Da kapitulasjonsavtalen ble inngått 10. med operasjonen var at den skulle involvere både mari- til dels uklare og uoffisielle føringer om hvorledes man ble invasjonens første norske offer. På havnen i Horten fikk underretninger om at Bergen og Stavanger var be- der, slik at bunkringen ble forsinket. Natt til 10. april juni, ble det derfor et særdeles viktig poeng at det bare nen, flyvåpenet og hæren i en fellesoperasjon. Allerede skulle svare på et britisk angrep/nøytralitetsbrudd. lå flere krigsskip uten tilstrekkelig krigsberedskap. Det satt, besluttet han å føre Draug over til Storbritannia gikk fem britiske jagere til motangrep. De senket to var kampene i Norge som ble oppgitt. Man så allerede 1. april godkjente Hitler angrepsplanen som hadde kode- Dette var blitt ytterligere aktualisert ved at Storbritan- ble likevel en kort kamp, som involverte både Olav med Main som prise. Underveis senket Mains besetning tyske jagere og seks handelsskip som lå i havnen, men for seg å fortsette kampene fra allierte baser i utlandet, navn Weserübung. Et gjennomgående trekk ved opera- nia 8. april erklært at de hadde lagt miner i norsk terri- Tryggvason og den nye minesveiperen Rauma. To tyske sitt eget fartøy, men 11. april ble Draug det første norske de fikk selv to fartøyer senket. To dager senere ble i første omgang med norske sjø- og luftstridskrefter. fartøy ble skadet eller senket, men under trussel om marinefartøy i Storbritannia. I fjordene sør for Bergen bombing klarte et fåtall tyskere å true basen til å overgi rakk den ombygde kanonbåten Tyr (1887) å legge en del BLÜCHER seg allerede tidlig på formiddagen 9. april. I tråd med miner, som senere senket flere påfølgende tyske skip. føringene om en «fredelig» okkupasjon valgte hoved- På den nesten like gamle torpedobåten Storm (1898) styrken å la krysseren Blücher lede an hovedstyrken gikk den unge løytnant Thorleif Pettersen til angrep mot mot Oslo. Det fikk som vi vet det heldige utfall for oss at det siste fartøy i rekken. Torpedoen bommet, men Pet- Blücher ble senket ved Oscarsborg. Stryken måtte snu tersen fikk den tvilsomme ære å være den enste skips- og gå inn lenger ute, og Kongen og Regjeringen rakk å sjefen som skjøt en torpedo under hele felttoget. Det komme seg ut før Oslo ble besatt. kritiske øyeblikket var da fartøyene passerte festningene på Kvarven og Hellen nær Bergen. Også her valgte KG4: Angrepet mot Kristiansand og Arendal bestod tyskerne å sende krysseren Köln i front av styrken. av en lett krysser (Karlsruhe), tre torpedojagere, syv Kvarven rakk bare å skyte to skudd som begge bommet, mindre fartøy, ett moderskip og rundt 1000 soldater. Tre men de fikk inn treffere på både Königsberg og Bremse. ganger mellom 05-07 prøvde hele eller deler av styrken Da fartøyene først nådde Bergen havn, skjedde overgi- å trenge inn for å sette troppene i land, men hver gang velsen av Marineholmen uten kamp kl 05.40. valgte de å snu på grunn av beskytningen fra Odderøya. Jagerne Odin og Gyller var også involvert i kamp mot KG2: Angrepsgruppen mot Trondheim bestod av den flyene som fulgte de to siste angrepene. I titiden beslut- tunge krysseren Admiral Hipper, fire jagere og rundt tet sjefen på krysseren seg for bryte gjennom uansett 1700 soldater. Den gikk sammen med de 10 jagerne som motstand. I mellomtiden hadde forsvarerne fått en litt skulle videre til Narvik med rundt 2000 bergjegere. Som forvirrende melding om ikke å skyte på britiske krigs- sikring mot vest hadde de slagskipene Scharnhorst og

26 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 27 I ALLIERT KRIGSTJENESTE (1940–1945) I ALLIERT KRIGSTJENESTE (1940–1945)

slutten av krigen overtok vi også jageren Arendal, som i hovedsak også opererte i Kanalen. Norges bidrag i Kana- len omfattet også andre MTB-operasjoner og minesveiping, se under. Slaget om Atlanterhavet Man innså tidlig, på begge sider, at forsyningene til de britiske øyene, i ettertid kalt «Slaget om Atlanterhavet» kunne være avgjørende for hele krigens utfall. Tyskerne, som produserte undervannsbåter i et voldsomt tempo og utviklet sin «ulveflokk-taktikk», kunne i perioder, frem til 1943, synes nær å vinne denne kampen. De alliertes mottrekk var å sende handelsskipene i konvoier med sterke eskorter. Men både utviklingen av sonar og at man i all hemmelighet hadde knekt de tyske kodene, var avgjørende for utfallet. Norges største bidrag i «slaget om Atlanterhavet» var utvilsomt bruken av- og innsatsen til vår handelsflåte, men vi deltok også med betyde- Harstad torpedert, og 22 av besetningen på 23 mistet Vigra og Hessa. Resten av krigen gjennomførte disse til lige bidrag i eskorteringen. Først ved at vi gradvis fra livet. Andre ombygde hvalbåter ble benyttet til mine- sammen 115 turer uten tap av liv. desember 1940 overtok og opererte fem gamle ameri- sveiping i Middelhavet og i Den persiske gulf. Fra høsten kanske jagere av den såkalte Town-klassen. Av disse ble 1944 overtok Norge også seks spesialbygde britiske MTBène på Shetland Organisasjon og omfang (samband) og rundt 100 kvinner, som fra 1942 dannet et egne avdelinger under norsk flagg både i Storbritannia, Bath senket av en tysk ubåt i august 1941, og 80 mann minesveipere. To av dem ble stasjoner i Dundee. De fire Da vi fra høsten 1942 fikk overta de relativt store Allerede 20. juni ble et nytt Sjøforsvarets Overkom- eget kvinnekorps. på Island og i Canada. mistet livet. Deretter ved at vi fra høsten 1941 også andre, av Isle-klassen, ble fra desember 1944 stasjonert MTBène av D-klassen, hadde vi fått båter med tilstrek- mando (SOK) opprettet i Norway House i London. I slut- overtok fem britiske korvetter av Flower-klassen. Selv i Finnmark, der de bidro til å sveipe konvoiruten fra Va- kelig kapasitet til å operere selvstendig inn mot kysten ten av juni var marinestyrken på totalt 80 offiserer og For å gi handelsskipene en større mulighet til å forsvare Operasjoner i Kanalen om de egentlig var litt for små, ble også disse satt inn i rangerfjorden til Kolafjorden. I mars 1945 overtok vi av Norge, noe som lenge hadde vært et norsk ønske. Fra 520 kvartermestre og menige. Fartøyene lå i Rosyth seg mot fly, fikk disse gradvis en eller noen få hurtig- Operasjoner i den engelske kanalen var viktige i for- den tøffe eskortetjenesten over Atlanterhavet. Av disse også fire amerikanske minesveipere av NYMS-klassen november 1942 opprettet Norge derfor en egen MTB- (Port Edgar) i Firthfjorden under en foreløpig ledelse av skytende kanoner om bord, og skytterne på disse skulle svarssammenheng, men de var vel så ofte offensive gikk Montbretia tapt etter torpedering i november 1942, som ble stasjonert på fransk side av Kanalen. Så sent flotilje med base i Lerwick på Shetland. På det meste kaptein Harald Henriksen med Heimdal som kommando- utdannes og innrulleres som Sjøforsvarets skyttere i operasjoner som skulle ramme tyske forsyningslinjer og 47 mann mistet livet. som 7. mai 1945 ble NYMS 382 torpedert av en tysk ubåt, utgjorde avdelingen 550 mann, og stort sett var 12 fartøy. Selv om vi ønsket å bygge opp en ny marine i handelsflåten (SSH). SSH utgjorde etter hvert rundt langs den franske kysten og forsvarsanlegg på land. Al- En annen og etter hvert viktig del av krigen var de allier- og 22 mann omkom. MTBèr hele tiden aktive, selv om vi på grunn av utskif- Storbritannia, måtte denne selvsagt operere sammen 2000 personer. Fra juli 1941 var SSH også en av flere lerede sommeren 1940 fikk vi operere to av de små tes forsyninger til Sovjet, som var avgjørende for at lan- tinger heiste kommando på langt flere. MTBènes pri- med britenes styrker, og det måtte inngås regulerende avdelinger under SOK. Selv om Norge i utdanning og kur- MTBène vi hadde hatt i bestilling før krigen. De var vél det holdt ut, og etter hvert vant frem i kampene på Shetlandstrafikken mære mål var den tyske skipstrafikken langs norske- avtaler. En foreløpig avtale ble inngått i slutten av juli sing samarbeidet med britene, var det også behov for spinkle for den harde tjenesten, og den ene av dem ble Østfronten. Også her bidro Norge først og fremst med Allerede før krigen i Norge var slutt, hadde man i samar- kysten. De senket også en rekke fartøyer, hvilket noen 1940, og den ble i mai 1941 avløst av den permanente egne norske utdanningsinstitusjoner. Allerede høsten slått i stykker, mens den andre eksploderte. Fra års- handelsskip, men Marinen deltok også som eskorte på beid med britene begynt å sende norske fiskeskøyter ganger også kunne gå ut over norske fartøyer i tysk tje- Militæravtalen. Denne åpnet for utlån av allierte far- 1940 ble det rekruttskole i Skegness (HMS Royal skiftet 1940-1941 opererte vi også åtte Motorlaunchere enkelte av konvoiene. Mest kjent i så måte er jageren tilbake til Norge for å hente flyktninger og for å land- neste. De samvirket også med de norske og britiske sa- tøyer og samarbeid om utdanning og forsyninger. Det var Arthur). Fra oktober 1941 ble Sjøkrigsskolen gjenoppret- (MLèr). De ble først brukt til patruljetjeneste og næ- Stord, som vi hadde overtatt som erstatning for Eskdale, sette agenter, sabotører og forsyninger. Denne virksom- botasje- og etterretningsoperasjonene mot viktige mål viktig for Norge at vår styrke, og vårt bidrag i krigen, var tet i London, og fra februar 1942 ble også underoffisers reskorte, men en del av dem ble også brukt til å legge og som annen juledag 1943 var med på senkingen av det heten ble fra sommeren 1942 en del av Sjøforsvarets på land. Totalt gjennomførte D-klassen rundt 200 ope- synlig og identifiserbart. Vi fikk gjennomslag for at far- utdanningen (SMK) gjenopprettet. Den første hoved små miner utenfor innløpet til de franske elvene. To av store slagskipet Scharnhorst. virksomhet og omfattet da 15 skøyter. Tyskerne hadde rasjoner, de fleste mot Norge. De senket til sammen 42 tøyene skulle ha norske besetninger, norske skipssjefer basen i Rosyth ble i juni 1941 flyttet til Edinburgh. I fartøyene, ML-125 og ML-210, ble selv minesprengt med nå blitt klar over denne virksomheten, og gjennom se- fartøy og skjøt ned åtte fly. Under operasjonene mistet og for at de skulle føre norsk flagg. Operativt sett ble de tillegg ble det opprettet en rekke mindre avdelinger tap av 8 mann. Da vi sommeren 1942 fikk overta Hunt- D-dagen songen 1942-43 gikk syv skøyter og 33 mann tapt. Dette de selv 20 mann, herunder hele besetningen på den lille kommandomessig underlagte Royal Navy, men våre far- (depoter) med forsyning og forlegning ved- eller i nær- jagerne Eskdale og Glaisdale, ble disse også primært Under den storstilte landgangen i Normandie, 6. juni medførte en foreløpig stopp for skøytetrafikken, etter prøvebåten MTB 345, som ble skutt som spioner, til tøy skulle primært benyttes til forsvaret av Storbritan- heten av de steder fartøyene hadde sine baser. I tillegg brukt til eskorte i Kanalen. Her var de flere ganger i 1944, deltok Norge både med korvettene og motorlaun- rundt 100 turer, og man innså at operasjonen krevde tross for at de var i uniform. nia eller til gjenerobringen av Norge. Et viktig prinsipp det som her er nevnt, kommer den betydelige virksom- kamper med tyske E-båter. Det var også tyske E-båter cherne under overfarten. Med sitt kraftige skipsartilleri militære fartøyer med en større grad av egenbeskyttel- var at Norge betalte fartøyenes driftsutgifter. I denne heten til Marinens Flyvåpen, som også opererte som som i april 1943 senket Eskdale og drepte 25 mann. Mot skulle jagerne Stord, Svenner og Glaisdale i tillegg bidra se. Høsten 1943 fikk vi overta tre amerikanske under- Ubåtoperasjonene sammenheng var inntektene fra handelsflåten via Nor- med beskyting av områder inne på land. Før de kom i vannsbåtjagere, som vi bygde litt om og døpte Hitra, Gamle B1 ble brukt som målfartøy i treningen av andre traship helt avgjørende. gang, ble Svenner senket av en av 14 torpedoer som tre britiske fartøyer. Viktigere, sett med norske øyne, var at oppdukkende, tyske torpedobåter fikk sendt av gårde. Av vi kunne opprettholde en ubåtkompetanse med sikte på Gradvis økte vårt eksilsjøforsvar i omfang og organise- mannskapet på 219 omkom 34. overtakelse av allierte undervannsbåter. Det lyktes da vi ring. Til sammen 78 krigsskip ble utlånt gjennom Mili- høsten 1941 fikk overta en britisk U-klasse, som vi tæravtalen. I tillegg kom flere norske trålere/hvalbåter, Minesveiping døpte Uredd. På sitt niende tokt i februar 1943, da den som ble omgjort til minesveipere eller patruljefartøy. I Norges bidrag til den britiske/allierte minesveipingen skulle landsette seks Linge-karer i Bodø-området, gikk alt opererte Norge 118 skip i alliert tjeneste i kortere under hele annen verdenskrig er kanskje ikke det mest den tapt, i noe man først senere ble klar over var et tysk eller lengre perioder. Tilgangen på personell var tidvis en omtalte bidraget, men i omfang er dette likevel av de minefelt. Vi fikk kort tid etter overta Ula og siden også begrensende faktor, men veldig mange av de som flyktet betydeligste. De første bevoktningsfartøyene som kom Utsira. Til sammen gjorde de tre norske ubåtene 25 tokt, fra Norge, gikk inn i Marinen. I slutten av 1940 ble det over fra Norge, ble omgjort til minesveipere og etter ofte av flere ukers varighet. De gjennomførte 22 angrep, innført verneplikt for nordmenn bosatt i Storbritannia, hvert stasjonert i Dundee som 1. Minesveiperdivisjon. I skjøt ut 63 torpedoer og senket flere handelsskip på og senere ble denne verneplikten gjeldende for alle mars 1945 ble Nordhav II senket av torpedo, med tap av norskekysten. Ula utmerket seg også ved at den opp- nordmenn i utlandet. Ved krigens slutt hadde Sjøforsva- 5 liv. Fra våren 1941 ble også en del av de mange om- levde og motstod flest synkemineangrep av samtlige rets samlede styrke vokst til 7366 personer, og mer enn bygde, norske hvalbåtene satt inn som minesveipere i allierte ubåter og ved at den senket en tysk ubåt. 8000 hadde vært i tjeneste. I tillegg kom ca 120 briter Kanalen, som 2. Minesveiperdivisjon. I februar 1943 ble

28 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 29 OPPBYGGINGEN ETTER ANDRE VERDENSKRIG OPPBYGGINGEN ETTER ANDRE VERDENSKRIG (1946–1960) (1946–1960)

MARINEHOLMEN C-KLASSEN

Forventningenes år (1946-1949) 4. april 1949 å gå inn i den nye NATO-alliansen. Da resul 1946 kjøpte vi ytterligere tre britiske ubåter av samme tiske jagere av Cresent-klassen. Tre av dem, Bergen, sen. Etter avsluttet oppdrag i 1946, ble to av dem kjøpt kalt «Sjøforsvarets svarte år». Selv om vi altså fikk noen Som vi har sett, bygde Sjøforsvaret gjennom krigsårene tatet av FK46 forelå, viste deg seg at situasjonen var klasse. De dannet stammen i et nytt norsk undervanns- Trondheim og Stavanger, ble overtatt rett fra verftene inn og gitt navnet Glomma og Tana. Fra britene kjøpte vi flere brukte fartøyer, var det for lite midler til vedlike- opp en betydelig marine i Storbritannia. Allerede i god analysert slik at det var Hæren som skulle prioriteres, båtvåpen. Dette ble bygget opp i Trondheim rundt bun- høsten 1946. Den siste, Oslo, ble overtatt våren 1947. også de mellomstore minesveiperne Orkla og Vefsna, hold og drift av disse. De fem regionale basene hadde tid før 1945 gjorde man seg tanker og planer om hvordan og at selv Luftforsvaret var høyere prioritert enn Sjøfor- keren Dora, der tyskerne hadde hatt en av sine større Disse fartøyene opererte ofte to og to, og gjennom som vi selv bare beholdt til 1951, hvoretter de gjorde egentlig for lite å gjøre, og det ble stadig klarere at Hor- Sjøforsvaret etter krigen skulle gjenoppbygges i Norge. svaret. At Sjøforsvaret ble tillagt mindre vekt, ble delvis ubåtbaser. Tyske undervannsbåter, også de mange som i 50-årene ble de på sett og vis bærebjelken i den eta- annen samfunnsnyttig tjeneste. For kystnær minesvei- ten ikke var det gunstigste stedet for en hovedbase. De Alliansetilhørigheten og en fortsatt god tilgang på forklart med en tiltro til kapasitetene til de store sjø- 1945 lå i Norge, skulle etter de alliertes pålegg ødeleg- blerte Kysteskadren. ping hadde vi mot slutten av krigen operert et antall dårlige tider i Marinen, kombinert med en voksende krigsskip ble tatt for gitt. I tråd med britisk tankegang maktene i NATO-alliansen. Man mente de langt på vei ges eller sendes til Irland for å bli senket. Norge klarte amerikanskbygde NYMS-fartøyer i den engelske kana- handelsflåte, gikk også ut over rekruttering. Marinen så man for seg at tre flåteenheter, hver med flere jagere ville sørge for vårt sjøveis invasjonsforsvar. Vårt eget imidlertid å holde igjen fire av de mest vanlige tyske MTB`er len. Disse syv spesialbygde fartøyene med treskrog kom var igjen definitivt en opplagsmarine eller i beste fall en og helst en krysser, skulle operere ut fra sjøforsvarsdis- sjøforsvar skulle bare «forstyrre» en fiende og under- undervannbåtene, klasse VII C. Fra 1948 ble tre av disse Av den relativt store D-klassen vi hadde operert fra til Norge høsten 1945, og sommeren 1948 ble de også mobiliseringsmarine. triktene. Men først måtte en rekke overgangsoppgaver støtte landgangen av allierte forsterkninger. Hos Sjøfor- også formelt en del av vårt ubåtvåpen med betegnelsen Shetland, ble først 10 og noe senere bare åtte av de formelt kjøpt inn til vår marine. At tidene bedret seg noe i siste halvdel av 1950-tallet, løses, herunder både overtakelse av ex-tyske fartøyer svarets ledelse medførte dette fortvilelse og sterke re- K-klassen. beste båtene overtatt og videreført i vår etterkrigsma- har dels blitt forklart med at det måtte gå noe tid før den og mineopprydding. Marinens personell ble derfor i ho- aksjoner, først og fremst rettet mot forsvarsminister rine. Frem til 1950-51 opererte vi også rundt 10 ex-tyske Andre fartøy maritime ansvarsfordelingen i NATO hadde satt seg. Tro- vedsak ikke demobilisert før i januar 1946. Antall far- Jens Chr Hauge. Deres hovedpoeng var at NATO slett Jagere/fregatter E-båter, som i størrelse var ganske like D-klassebåtene. Som nye mineleggere bygde vi først om de gamle mine- lig spilte også den Sovjetiske satsingen på Nordflåten tøyer ble noe redusert, og det var klart at det uansett ikke hadde de kapasiteter som var nødvendige for et Fra England kom først jageren Arendal med kronprins Som en delvis erstatning, da E-båtene ble solgt eller sveiperne Otra og Rauma, som vi hadde fått tilbake fra en viktig rolle. Britene ville ikke lenger bære hovedan- ikke ville være personell til å bemanne alle. I tillegg til kystnært sjøforsvar av Norge. De påpekte at det dermed Olav, 13. mai 1945. Noe senere fikk vi slept over Glais- overført til Danmark, fikk vi overta et tilsvarende antall tysk tjeneste. I 1948 overtok vi to britiske landgangsfar- svaret for nordområdene. NATO tok en større del av Horten, Bergen og Tromsø ble det opprettet nye sjøfor- ikke var samsvar mellom de oppgaver Sjøforsvaret dale, som senere ble til Narvik. De var begge av Hunt- amerikanske Elco-båter. Overtakelsen var en del av NA- tøy som også kunne brukes som mineleggere (Vargsund dette ansvaret og opprettet en egen atlanterhavskom- svarsdistrikter i Kristiansand og Trondheim. Selv om måtte løse og forsvarsgrenens ressurser. Hauges argu- klassen, som var en ganske tidlig og litt mindre type TOs våpenhjelpprogram (MDAP). De ble stort sett sta- og Reinøysund). Under våpenhjelpprogrammet i 1952 mando. På grunn av de mange sovjetiske ubåtene priori- Karljohansvern lå i ruiner etter den allierte bombingen i ment var at Norge, i likhet med andre NATO-land, måtte britiske jagere. Etter noen år ble de reklassifisert som sjonert ved Marineholmen i Bergen, og de ble brukt gan- overtok vi to noe større landgangsfartøyer som ble byg- terte NATO å holde kontroll på havområdet mellom 1945, ble de fleste fartøyene forlagt her. styrke Hæren for å utligne Sovjets konvensjonelle over- fregatter. Begge fartøyene ble senere mye brukt som ske mye, selv om de var bygget for operasjoner i get om til rene mineleggere (Vidar og Vale) med base i Grønland, Island og England (GIUK). Man fryktet at Sov- legenhet. Som en følge av striden, måtte både Admirals- skoleskip. Til Nord-Norge kom også den mer berømte Stillehavet og dermed var lite egnet for norske vinterfor- Ramsund. Takket være våpenhjelpen, overtok vi rundt jet i en konflikt ville sikre seg baser i Norge, og man Det ble i 1946 besluttet å sette ned en forsvarskommi- stabens sjef (kommandør Hovednak) og Sjøforsvarets S-klassejageren Stord, som i den første etterkrigstiden hold. 1960 fire amerikanske havgående minesveipere som ble innså viktigheten av at Norges eget sjøforsvar ble styr- sjon (FK46), som skulle utrede og gi anbefalinger om sjef (adm E C Danielsen) fratre sine stillinger høsten ble Marinens fremste skip. Fra tysk tjeneste fikk vi også bygget om til mineleggere av Gor-klassen. Også de tre ket. I tillegg til to ekstra Hunt-fregatter fikk vi fra 1956 Norges fremtidige forsvar (klar i 1949). I påvente av 1951. (Året etter fastslo NATO i sin doktrine MC36 at tilbake fire jagere av Sleipner-klassen, som var bygget Minesveipere shetlandsbussene, Vigra, Hitra og Hesse, samt ubåtja- også overta tre canadiske fregatter av River-klassen. dette arbeidet fikk vi i 1946 en 3-års overgangsplan. kystforsvaret var et nasjonalt ansvar.) sent på 1930-tallet. Fra England hadde vi også med oss Norge hadde under krigen operert en rekke minesveipe- geren King Haakon VII, kom Norge etter krigen, men de Stillingen som forsvarssjef ble lagt ned, og de tre for- tre korvetter av Flower-klassen (Andenes, Sørøy og re. Etter krigen var det fortsatt en enorm oppgave å ble ganske lite brukt. Gjennom våpenhjelpprogrammet fikk vi fra USA overta svarsgrensjefene ble dermed veldig selvstendige, også i En variert fartøysstruktur Nordkyn), som formelt ble innkjøpt i 1946, og som i 1950 fjerne miner, en jobb selvsagt også Norge måtte bidra til. ytterligere to store minesveipere (Lågen og Namsen) og planarbeidet. Selv om det ble understreket at ambisjo- Undervannsbåter ble reklassifisert som fregatter. Vi fikk i den «optimis- For sveiping i Nordsjøen og Skagerrak lånte Norge først Fra bunnen går det oppover de to første av Sauda-klassen. Av Sauda-klassen fikk vi ner og planer måtte balanseres i forhold til organisa- Fra England hadde vi med oss Ula og Utsira, og høsten tiske perioden» også kjøpe inn fire helt nye, store bri- fem ganske store britiske minesveipere av Bangor-klas- Årene 1949-1955 er i boken «Sjøforsvaret i krig og fred» i løpet av 1955 endelig også fem nye fartøyer, bygget ved sjon, personell og materiell, holdt Sjøforsvarets ledelse norske skipsverft på lisens. Ved årets utgang hadde vi fast på sin ide om et stort norsk sjøforsvar. Perioden også fått fem nye MTB`er i Rapp-klassen. De var ikke 1946-1949 er for Sjøforsvarets del også blitt kalt «for- bare bygget ved norske verft, men de var også konstru- ventingenes år», fordi man var så sterke i troen på at ert av Marinens egen konstruktør Harald Henriksen. Av FK46 ville bekrefte den relative styrkingen av Sjøforsva- amerikanerne fikk vi i 1958 også låne, og senere kjøpe, ret man selv så for seg. et romslig støttefartøyet fra slutten av annen verdenskrig. Det ble bygget om til skolefartøyet Haakon VII. NATO og nedturen med FK46 Gjennom de neste 15 årene bidro skolefartøyet til å Spenningen mellom USA og Sovjet var økende. Gjennom bygge opp kompetansen til kommende offiserer og Truman-doktrinen i 1947 hadde USA utfordret Sovjet ved bransjebefal. De mange felles erfaringene bidro også til å si at de ville støtte frie land mot undertrykkelse. Ver- et sterkt fellesskap på tvers av grader og posisjoner. I den opplevde i 1948 likevel først «kuppet i Tsjekkoslova- tråd med de strategiske vurderingene var det også ved- kia» og dernest at også Finland ble presset til venn- tatt at en ny hovedbase skulle bygges opp ved Haakons- skapsavtaler med Sovjet. Tidlig i 1949 falt tankene om et vern, og at Sjøkrigsskolen skulle få nye lokaler på en nordisk forsvarssamarbeid sammen. Norge valgte derfor fantastisk tomt i nærheten.

30 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 31 FLÅTEPLANEN AV 1960 FLÅTEPLANEN AV 1960

stilte også som krav at byggeprogrammet skulle være Torpedobåtene gjennomført innen utgangen av 1967, og ikke minst stilte Da Flåteplanen ble vedtatt, var vi allerede i gang med å de som krav at de nye fartøyene skulle holdes effektivt få levert 12 torpedobåter i Tjeld-klassen fra Westermo- bemannet og i stadig tjeneste, unntatt ved normale ved- en Båtbyggeri i Mandal. Erfaringene med disse var så likeholdsperioder. Selv om det også var Norges hensikt, gode at man bare forlenget serien med åtte ekstra båter. var det dermed helt klart at Marinen ville gå fra en mo- Vår første Tjeld-klasse i den nye serien ble «Sel». Den biliseringsmarine til en stående beredskapsmarine. ble overlevert 27. mai 1963, og ble dermed det først le- verte fartøy iht Flåteplanen, samtidig som det ble det Gjennomføringen første fartøy som ble levert på den nye hovedbasen på For å overholde planens kostnadsramme, valgte man i Haakonsvern. Også USA tok i bruk Tjeld-klassen, som de stor grad å standardisere våpensystemene. Med sin kalte «Nasty», blant annet til operasjoner i Vietnamkri- kraftige virkning på målet var torpedoene et viktig våpen gen. i invasjonsforsvarsrollen. For å spare penger, valgte man tidlig å benytte den tyske T1-torpedoen, som vi hadde Motorkanonbåtene mange av etter krigen. Viktig var det også at man benyt- Som nevnt, var Flåteplanen basert på at Marines og tet det nyutviklet norske Terne-systemet, som et lettere Kystartilleriets hovedoppgave skulle være et kystnært våpen mot undervannsbåter. Innenfor artilleri valgte invasjonsforsvar. Derfor ble det lagt opp til et så høyt man i størst mulig grad standardisering med den hurtig- være neddykket uten snorkling i 90 timer. Disse ville Penguin-missiler og Sea Sparrow. Mot undervannsbåter antall små, raske fartøyer. Men man besluttet tidlig at Bakgrunn den dermed allerede bredt forankret. skytende Bofors 40mm/L70 og den amerikanske US være så billige at vi faktisk kunne få 15 enheter. Med fikk den amerikanske torpedoer (Mk 44) i tillegg til Ter- det måtte være ulike fartøyskonsept som våpenbærer I en stortingsproposisjon fra 1957, om hovedretningslin- Den 8. desember 1960 ble den vedtatt av Stortinget. 3-tommers kanonen, som det også var stort overskudd åtte torpedorør hadde de samtidig langt større slagkraft ne-raketter. Anskaffelsesplanen var at det første far- for torpedoer og kanoner. Kanonbåtene så man for seg at jer for Forsvaret, ble behovet for en mer stående bered- av. Likevel så man ganske tidlig at budsjettet ikke ville enn andre små undervannsbåter. Innen avtalen ble inn- tøyet skulle bygges i Horten og så testes ut, mens det på relativt kort hold skulle engasjere fiendens mindre og skap i Sjøforsvaret fremhevet. Selv om viljen var til ste- Planen holde. Stortinget godtok i 1963 en økning av Norges an- gått, var 201-konseptet ytterligere utviklet til type-207, skulle være konkurranse om de fire neste. Det var det svakere beskyttede fartøyer, slike som troppetransport- de, manglet det penger. Forsvarsminister Handal, som Da planen ble utarbeidet, var det allerede klart at Kyst- del på drøyt 100 mill kr, men likevel måtte omfanget som hos oss fikk navnet Kobben-klassen. De 15 under- også, til en viss grad, men resultatet var at alle fem ble og landgangsfartøyer. Derfor måtte kanonbåtene ha en var veldig USA-orientert, foreslo at Norge skulle låne to artilleriet skulle reintegreres i Sjøforsvaret, og ved be- reduseres fra 56 til 50 fartøyer. vannsbåtene ble levert på løpende bånd fra november bygget ved Marinens Hovedverft i Horten. Det siste ble ganske kraftig og hurtigskytende primær-kanon, og gamle amerikanske jagere av Fletcher-typen. Marinens skrivelsen av Marinens oppgaver og kapasiteter ble det 1963 til januar 1967, samtidig som de gamle ble utran- levert 8. desember 1967, nøyaktig syv år etter at Flåte- derfor endte man opp med en ganske nyutviklet 75mm reguleringsråd, som bestod av fremtredende sjefer i Sjø- derfor tatt høyde for at de to våpengrenene skulle sam- Fartøyene gert. planen var godkjent. Bofors-kanon på fordekket. Denne kunne både sikte og forsvaret, gikk imot dette, blant annet fordi fartøyene virke. Planen la til grunn et nybyggingsprogram på 56 Undervannbåtene skyte helautomatisk. Hvis ildledningen sviktet, kunne var 15 år gamle og dermed bare ville være en midlertidig fartøyer innenfor en økonomisk ramme på 840 mill kr: I invasjonsforsvaret var undervannsbåtenes oppgaver Fregattene Korvettene man også styre den fra et optisk sikte. Av hensyn til løsning. Reguleringsrådets vurdering, innenfor et realis- • 5 fregatter ca 275 mill kr dels å overvåke og varsle, og dels å utgjøre den ytre De fregattene man så for seg, skulle ikke være større Korvettene skulle ha oppgaver som lignet på fregatte- skytingen var det viktig med et relativt stabilt skrog, og tisk fremtidig driftsbudsjett, var at Marinens viktigste • 5 patruljefartøy/korvetter ca 115 mill kr linje av et lagdelt forsvar. Fokus var Nord-Norge og Ba- enn at de, selv i dårlig vær, kunne beskytte forsynings- nes, og det var vesentlig at de også skulle ha Terne-ra- valget falt på et stålbygget deplasementsskrog. Maksi- oppgaver kunne løses både mer effektivt og økonomisk • 15 undervannsbåter ca 260 mill kr rentshavet, men for å dekke de store områdene, var det linjene over Nordsjøen. De burde ha en beskyttende ka- ketter. Områdemessig skulle de dog først og fremst malfarten ble da «bare» rundt 35 knop, men fartøyet ble med en kombinasjon av mindre fartøysenheter i et for- • 8 motortorpedobåter og viktig med et høyt antall båter. I utgangspunktet hadde pasitet både mot fly og overflatefartøy, men først og patruljere langs vår egen kyst. Derfor kunne de være en relativt behagelig for mannskapet. Det ga også mulighe- holdsvis større antall. De vektla da særlig den gamle 23 motorkanonbåter ca 190 mill kr man ønsket at alle de nye fartøyene skulle bygges i fremst mot undervannsbåter. De skulle i tillegg ha en god del mindre enn fregattene, og derfor var de i plan- ten for den senere montering av Penguin-missiler. Ber- erfaring at Norge med et større antall mindre enheter, i Norge. For undervannsbåter ville det nok være teknisk rolle i invasjonsforsvaret og i sikring av forsyningslinje- prosessen også blitt kalt «patruljefartøyer». Av denne gen Mekaniske Verksted, som hadde vært engasjert i en invasjonsforsvarsrolle, ville kunne utnytte de natur- Ved sammensettingen av fartøyer var det lagt vekt på et mulig, men man fryktet at det ville bli komplisert og ne langs kysten. For å spare tid og kostnader, så man på typen fartøy, rundt 600 tonn, var det ingen gode maler å utviklingsarbeidet, fikk først bygge prototypefartøyet lige fordeler vår trange skjærgård kan gi en lokalkjent mest mulig effektivt invasjonsforsvar, samt beskyttel- tidkrevende. Vest-Tyskland hadde blitt NATO-medlem i mulighetene av å legge en amerikansk fregatt-type til bygge etter. Marineavdelingen i Horten ble derfor sen- Storm, som ble levert i mai 1963. Etter uttesting og noen forsvarer. se av de maritime forsyningslinjene, først og fremst 1955, og basert på sine krigserfaringer hadde de igjen grunn. Av to alternativer valgte man til slutt Dealey- tral i konstruksjonen av disse. Blant annet fordi fregat- justeringer var det også BMV som fikk serieleveransen. langs vår egen kyst. begynt med utvikling av undervannsbåter. Den ubåten vi klassen, på rundt 1700 tonn, selv om den også var den tene ble noe dyrere enn forutsatt, og fordi de også kunne Men for å rekke tidsfristen, ble seks av båtene bygget Dette skulle vise seg å være et viktig signal for fremti- Stortinget hadde godkjent planen under forutsetning av fattet interesse for, var en relativt liten type på rundt dyreste. Den hadde dampturbiner, som kunne bygges i løse korvettenes oppgaver, ble det ganske tidlig i pro- ved Westermoen som en underleveranse. Av budsjett- den. I mars 1958 ble det besluttet å bygge 12 motortor- en amerikansk kostnadsdeling, og en slik avtale ble 350 tonn, kalt type-201. Denne var ikke lenger et over- Horten, og en stor propell som ga god fart og mindre sessen besluttet å redusere antallet fra fem til to kor- messige hensyn ble antallet i løpet av perioden redusert pedobåter av den nye Tjeld-klassen, som ble foretrukket formelt inngått 31. mai 1961. USA gikk da med på delin- flatefartøy som kunne dykke, men den var primært be- støy under vann. Den kunne ha plass til helikopter, even- vetter. Ved Marinens Hovedverft var man fullt engasjert med tre båter. foran Rapp-klassen. Mot slutten av 1958 ble det videre gen av kostnaden på 840 mill kr, men med forbehold om regnet på å være neddykket. Den gikk blant annet for- tuelt ville den ha god plass til nye våpensystemer, hvil- med fregattbyggingen, og derfor ble de to korvettene besluttet å utrangere 17 av de gamle marinefartøyene, at Norge måtte dekke eventuelle overskridelser. De tere under vann enn i overflatestilling, og den kunne ket plassen også ble brukt til da de senere fikk både Sleipner og Æger bygget ved Nylands verksted i Oslo. herunder både Sleipner-jagerne og Stord. At forsvarsminister Handal så lett ga slipp på sitt eget forslag om lån STORM OSLO-KLASSEN av gamle amerikanske jagere, kan skyldes at han under- hånden hadde fått signaler om at USA var villige til å støtte et norsk flåtebyggingsprogram, men at de først ville ha en helhetlig plan for hvilke fremtidige oppgaver en slik marine skulle løse. På denne bakgrunn oppnevnte Sjefen for Marinen i august 1959 en arbeidsgruppe som skulle utvikle et forslag/byggeprogram for en flåteplan basert på nyvurde- ring av Marinens samlede målsetning og oppgaver. Det kommende året jobbet arbeidsgruppen og Regulerings- rådet tett opp mot NATO, amerikanske myndigheter og industrien, både med omfang, kostnader og tidsaspekter ved planen. Da planen ble fremlagt som «Flåteplan 1960» for Forsvarsdepartementet 9. september 1960, var

32 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 33 FAGOMRÅDER OG FLYTTING TIL BERGEN FAGOMRÅDER OG FLYTTING TIL BERGEN (1946–1965) (1946–1965)

Tidlig faginndeling • Minevesenet – ble lokalisert på KJV/Møringa - med ble bygget opp militært som en vestlig alliert, ble Fra Artilleri, som det viktigste våpenfagfelt og Verft/ Torpedoinspeksjonen og Mineinspeksjonen (fra 1952) det mer sannsynlig at et overraskende Sovjetisk an- Håndverk, som skipsteknisk fagfelt, utviklet de ulike ved Sølvkrona vest for KJV. grep ville komme fra nord. Det satte fart i diskusjo- fagområdene i Sjøforsvaret seg i takt med både den vå- • Televesenet – ble lokalisert på KJV – med Sonar loka- nen om en ny-, eller kanskje to nye baser. Den 16. juli pentekniske og skipstekniske utviklingen de neste 150 lisert i Trondheim og Radar på Mågerø (fra 1952). For 1953 vedtok Stortinget at det skulle bygges en ny årene. Litt på siden av de sentrale fagområdene lå Samband, som ble fagområde fra 1934, ble skole hovedbase for Marinen ved Mathopen i Bergen. Året Marinens Legevesen, opprettet i 1826 og Marinens delen liggende i Horten med avdelinger for radio/ etter besluttet man at den nye basen skulle hete diverse flåtebesøk og ellers representere Sjøforsvaret i disponeringen av bransjebefalet. En del av fagmyndighe- • Skipsseksjonen – som ble delt i avdeling for Vedlike- Navigasjonsvesen, opprettet i 1836. Under verft/ telegrafi, optisk signalering, krypto og teleteknikk. Haakonsvern. Selv om bygging og overflytting ville ta ulike sammenhenger på Vestlandet. ten var også å inspisere tjenesten i de respektive fagfel- hold og avdeling for Nybygg – som ifm Flåteplanen håndverk fikk man alt i 1820 de første 8 musikerne, som • Navigasjonsvesen – ble samlokalisert med Naviga- flere år, var det et viktig signal for flere prosesser. tene om bord. I 1964 ble navnet på skolesenteret endret beholdt en egen Marineavdeling i Horten. samtidig måtte gjøre tjeneste som barberere. Bygg- og sjonsinspeksjonen på Observatoriet på KJV. Sjøkrigsskolen til KNM Tordenskjold. Dette var ikke bare for å hedre vår • Navigasjonsseksjonen – men uten taktikkelementet anlegg var selvsagt også et fagområde, som i perioder • Skipstilsynet – ble lokalisert på KJV sammen med Haakonsvern SMK med sin bransjeutdanning for befal ble værende i gamle sjøhelt, men også for å vise våre danske venner at som var overført SVSS het Marinens Bygningsvesen, men som også i perioder Skipsinspeksjonen. Det var et betydelig område som ble kjøpt/ekspropriert, Horten, som etter flyttingen uansett ville stå ganske han var norsk, hvilket også er grunnen til den norske • Teleseksjonen ble drevet av Hæren som en ingeniøravdeling. Med inn- – Herunder ble fra 1952 lagt Maskin- og elektro- og det å opprette en helt ny og moderne base fra null var ribbet tilbake. Sjøkrigsskolen hadde etter krigen blitt stavemåten. • Intendantur- og forvaltningsseksjonen føringen av damp- og senere dieselmaskiner ble også skolen (som før hadde ligget under Mine). selvsagt en enorm oppgave. Ambisjoner og budsjetter etablert i ganske dårlige lokaler i Oslo. På et tidspunkt • Verkstedsseksjonen Maskin et fagområde under Håndverkskorpset. På den – Herunder ble fra 1954 også lagt en ny Havarivern- måtte nødvendigvis avstemmes. Norge mente basen var det snakk om å flytte den tilbake til Horten, også Sjøforsvarets forsyningskommando våpentekniske siden fikk vi fra rundt 1870 et nytt viktig skole – som fra 1957 også omfattet ABC-mottil- også burde være av betydning for NATO. Etter en del for- som en slags kompenasjon. Etter en protestaksjon fra Som nevnt ble fagmyndighetsområdene etter krigen Verkstedsseksjonen omfattet en samling av de ulike fagområde med innføringen av miner og torpedoer. Fag- tak (ABCD-skolen). handlinger kom prosjektet inn på NATOs infrastruktur- flere ledende offiserer ble beslutningen at også Sjø- ledet av Forsyningsstaben. Men med etableringen av fagverkstedene og verkstedene under distriktet i Ber- området har hatt navn både som Torpedovesenet og • Intendanturledelsen satt med SOK i Oslo, mens den program, slik at budsjettet ble på 210 mill kr, og Norges krigsskolen skulle flytte til Bergen, nærmere bestemt den nye hovedbasen på Haakonsvern ble det besluttet at gen. I tillegg fikk verkstedsseksjonen et visst ansvar for Marinens Minevesen. Siden dette var et mer teknisk utøvende seksjonen var lokalisert til KJV/Brakke D. andel av dette bare 80 mill kr. Det ble dermed mulig å få til Gravdal. Her hadde man funnet og ervervet en nydelig inspeksjonsdelen av denne virksomheten, med unntak de regionale verkstedene som ble igjen i Horten og Ram- orientert fagområde, fikk dette «vesen» en stund ansvar Sjefene for hvert vesen/fagområde skulle gjennom in- en moderne base, med flere adskilte kaianlegg, med tomt på en odde, passelig nær den kommende hovedba- av maskin, også skulle samles på Haakonsvern. Navnet sund. Denne seksjonen ble i omfang den klart største for nye tekniske områder som telegrafi og radio. Rett før peksjonene ha ansvar for både utvikling og anskaffelse lagre, tørrdokk og verksteder, som i stor grad kunne sen. Bygging og flytting lå litt i forkant av utbyggingen på den nye institusjonen skulle være Sjøforsvarets For- med mer enn 50 % av de ansatte og 19.000 kvm arealer, 1900 ble også administrative oppgaver som innkjøp, og disponering av materiell, samt utdannelse og trening bygges i fjellanlegg. Ammunisjons- og drivstofflagre på Haakonsvern, og fra 1. jan 1961 var Sjøkrigsskolens syningskommando (SFK), og den skulle også omfatte til dels i fjellanlegg. På grunn av de ganske store av- ulike regnskap og forpleining definert som fagfeltet av personell i bruk av materiellet. kunne bygges fysisk atskilt fra-, men likevel nær basen. virksomhet i gang i Bergen. verkstedsvirksomheten og større anskaffelser. SFKs standene på basen ble arbeiderne utrustet med sykler. Intendantur . Det ble rom for de nødvendige bygg og anlegg til en sam- hovedfunksjon skulle være å «ivareta Sjøforsvarets sen- Likevel var det klart at Sjøforsvaret ikke var selvforsynt Flytting til Bergen ling av skole- og inspeksjonsvirksomheten, og det ble KNM Tordenskjold trale fagtekniske og forvaltningsmessige funksjoner». med vedlikeholdstjenester til sin nye marine, og det ble Før 1900 var det i hovedsak verftssjefene ved hovedba- Etter krigen ble Karljohansvern etter noe tvil gjen- store, fine forlegninger for ulike personellkategorier. I kjølvannet av flyttebeslutningen ble det i 1953 også Den nye institusjonen åpnet formelt 1. januar 1963, med i årene fremover samarbeidet tett med de lokale verf- sen som, på vegne av Sjefen for Sjøforsvaret, hadde an- oppbygget, og fortsatte dermed sin funksjon som Anleggsarbeidene begynte i 1955, og de enorme fjellan- vedtatt at alle Sjøforsvarets inspeksjoner og fagrettet Thorleif Pettersen som sjef for følgende syv seksjoner: tene BMV og Mjellem og Karlsen. svaret for institusjonene som ble opprettet innenfor Marinens hovedbase. Også Forsvarskommisjonen av leggene var ferdige i 1958. Først til å flytte inn var un- utdanning, med unntak av maskin/elektro (SMES), skul- • Artilleriseksjonen hvert fagområde. De omfattet til dels også utdanning og 1946 (avsluttet 1949) var skeptisk til om Horten var dervannsbåtvåpenet som fylte 50 år 28. november 1959. le flyttes til Haakonsvern. Undervisningsdelen skulle • Torpedo-/mineseksjonen verksteder. I tråd med den økte kontrollen av Forsvaret en fremtidig løsning. Etter hvert som Vest-Tyskland Selv om flyttingen ikke var helt ferdig var tårnet til B1 på samles i et nytt «Sjøforsvarets våpenskolesenter rundt 1900 ble faginstitusjonene ansvarsmessig lagt plass på den nye ubåtkaia, og det var her Kong Olav la (SVSS). Det skulle inkludere nye spesialskoler for ABCD direkte under Forsvarsdepartementet. I 1933 ble Hånd- ned blomster på jubileumsdagen. De nye verkstedene (tidligere Havarivern) og Taktikk (skilt ut fra Naviga verkskorpset slått sammen med Sjømilitære Korps som ble tatt i bruk i mai 1962, og innen Kong Olav var tilbake sjonsvesenet) i tillegg til de eksisterende (Artilleri, en felles institusjon for fagrettet utdanning og dispone- og foretok den offisielle åpningen 7. juni 1963, var alle- Sonar, Radar, Samband, Torpedo/mine). Allerede ring av underoffiserer, såkalt bransjebefal. rede det meste på plass. våren 1962 skulle virksomheten være i gang, i et stort og veltilpasset skolebygg, med flere gode, nærliggende Fagmyndighetene etter krigen Sjøforsvarskommando Vestlandet øvingsarenaer for den praktiske delen av undervisnin- Etter krigen tilsa utviklingen at man også opprettet et (SKV) gen. Høsten 1962 ble også MP-skolen, Gymnastikksko- eget Telekommunikasjonsvesen for hhv radio, radar og Allerede 4. mai 1962 halte man for siste gang Sjøfor- len og Administrasjonsskolen inkludert i SVSS. Mari- sonar. Fra 1946 ble de ulike «vesnene» formelt en del av svarskommando Vestlandets flagg på Marineholmen, nens froskemannskole, som fra etableringen i 1953 den nye forsyningsstaben som ble opprettet i Sjøforsva- som flyttet til Haakonsvern året før den offisielle åp- hadde vært en del av undervannsbåtvåpenet, ble nå også rets overkommando. Avdelingssjefene i forsyningssta- ningen. Flyttingen til den nye hovedbasen innebar en del av SVSS som Dykker- og froskemannsskolen ben ble imidlertid i stor grad sittende utenfor Oslo, der større oppgaver for SKV. I tillegg til distriktenes ordi- (DFS). De kunne flytte inn i et nytt og veltilpasset bygg også de fleste underliggende «inspeksjoner» og utdan- nære oppgaver knyttet til planlegging, koordinering, med en unik oppstigningstank. I tillegg til fagrettede ningsinstitusjoner var lokalisert. skulle de også drive den store basen med en rekke utdanning og kursing av menige og befal fikk SVSS også • Artilleri – ledelsen ble lokalisert på KJV - med Artil- felles fasiliteter for de tilflyttende institusjoner og for forvaltningsansvaret for det menige personellet innen leriinspeksjonen på Langrunn sør for Horten. fartøyene. De skulle også drive et havnekontor, motta hvert fagområde, og den fikk en rådgivende funksjon for

34 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 35 KYSTARTILLERIET (1814–1990) KYSTARTILLERIET (1814–1990)

første gang ble gitt navnet Kystartilleriet, som da ble en sjonstrusselen. Under Sjøforsvarets overkommando egen våpengren i Hæren. Da Georg Stang overtok som hadde man i april 1942 opprettet en egen KA-avdeling. forsvarsminister i 1900, ble det satset mer på grense- Den skulle drive utdanning/etterutdanning og etter festningene, men under festningene i Fredrikstad og hvert sørge for bemanning av noen fort i Skottland. Halden ble det etablert minesperringer. For å inkludere Samtidig skulle den planlegge reetableringen av Kystar- landfestningene, ble navnet igjen skiftet til Festnings- tilleriet i Norge etter krigen. Høsten 1942 bemannet artilleriet i 1900. Norge først Fort Nigg, som beskyttet en viktig britisk marinebase på den skotske nord-østkysten. Virksomhe- Inn i Sjøforsvaret ten ble senere flyttet til det viktige fortet Suth-Sutor i Som en del av Forsvarsordningen av 1933 ble Kystartil- samme område, og senere bemannet nordmennene også leriet skilt ut fra landfestningene og organisatorisk lagt det litt østligere Fort Lossiemouth. Fordi Marinen var under Kommanderende Admiral, det vil si Sjøforsvaret. prioritert, var tilgangen på personell et problem. Mot Da hadde allerede festningsflygruppene siden 1927 vært slutten av krigen fikk man overført rundt 300 mann fra en del av Marinens Flyvåpen. Innen 1940 var det planlagt Sverige, og i mai 1945 utgjorde styrken ca 100 befal og korps, der Luftvernartilleriet og Kystartilleriet skulle fikk britiske eller amerikanske miner. Syv av fortene ble En del av Sjøforsvaret i Sør-Norge. Sammen med kanonbåtene var de en del av en del utvidelser av kystfestningene, og enkelte var 630 menige. De fikk da også trening med mobilt artilleri trekkes ut fra sine forsvarsgrener og forenes med Feltar- beredskapsfort med tilnærmet full oppsetning i fred. I I en presentasjon av Sjøforsvaret fra 1814-2014 kan man kystvernet som i første rekke skulle avverge raids mot også gjennomført. Som et fremskutt forsvar av hoved- med tanke på å bidra ved frigjøring av Norge. tilleriet som en del av Hæren. Samordningen var ikke vel- tråd med prioriteringen var fem av disse i Nord-Norge selvsagt ikke unnlate å beskrive Kystartilleriets rolle. norske havner og holde våre nære kystområder fri for staden under begrepet Oslofjord Festning hadde man lykket i lille Norge, kanskje fordi både oppgaver og kultur (Nes, Grøtavær, Skrolsvik, Rødbergodden og Grøtsund), Selv om Festningsartilleriet/Kystartilleriet i store deler engelske marine- og kaperfartøy. Etter 1814 ble Fest- sent på 1930-tallet omsider ferdigstilt fortene Rauøy og Den første etterkrigstiden var for forskjellig, og allerede i 1957 ble det bestemt å mens de øvrige var Brettingen i Trondheimsfjorden og av 200-årsperioden formelt sett ikke har vært en del av ningsartilleriet, sammen med Feltartilleriet, en del av Bolærne med nye kanoner og torpedoer. Fortet på Må- Under krigen hadde den tyske okkupasjonsmakten, i avvikle ordningen. Bolærne i Oslofjorden. Sjøforsvaret, har omfanget av kanoner, torpedoer og mi- Hærens Artilleri. Fordi det var fred og vi dessuten var i gerø var ferdig, fortet på Torås var påbegynt, mens fortet frykt for en alliert invasjon, foretatt en massiv utbyg- ner, på- og ved kystfestningene, i sterkt grad påvirket union med vår gamle erkefiende ble kystfestningene Torgauten kun var planlagt. Ved de andre byene var fest- ging av kystfestningene i Norge. Med smått og stort Tilbake til Sjøforsvaret Endelig fornyelse oppgavene til vårt øvrige sjøforsvar. Og selv om Kystar- ansett som mindre viktige, og mange av dem forfalt. På ningene ikke på samme måte skjøvet ut av havneområ- etterlot de seg rundt 300 stridsanlegg, og begrepet Tilbakeføringen til Sjøforsvaret ga ingen umiddelbar Medregnet beredskapsfortene skulle Kystartilleriet tilleriet formelt ble lagt ned som en egen våpengren i bakgrunn av en innstilling fra «Central-Commission for dene. Fokus var fortsatt Sør-Norge, men ved utløpet av «Festung Norwegen» var ikke ubegrunnet. Det ble be- opptur for Kystartilleriet. Men tiden var moden for å se gjennom hele 1960- og 70-tallet sette opp 38 kystfort 2007, blir mye av arven og egenarten fra Kystartilleriet Norges Befæstninger» i 1839 ble det besluttet å ruste Ofotfjorden planla man å fullføre byggingen av Narvik sluttet at Kystartilleriet organisatorisk fortsatt skulle Kystartilleriet som en naturlig del av vårt sjøinvasjons- med rundt 13.000 mann, men materiellet var fortsatt de videreført gjennom de mange gjenværende KA-offiser opp Oscarsborg Festning. Arbeidet gikk over flere år og Festning. være en våpengren under Sjøforsvaret. Men de skulle ha forsvar. Det ble derfor ganske tidlig besluttet at Kystar- ex-tyske kanonene. I 1968 ble det omsider utarbeidet en ene, og ikke minst gjennom Kystjegerkommandoen i byggetrinn. I 1856, da også hovedfortet var ferdig, ble en egen generalinspektør og stab, så noen videre inte- tilleriet fra 1961 for alvor skulle integreres i Sjøforsva- plan for det fremtidige Kystartilleriet. Her ble det både Marinens jegervåpen. festningen formelt åpnet av Kong Oscar. Oscarsborg ble KA under krigen grering ble det fortsatt ikke. I påvente av Forsvarskom- ret. Faglig sett ble de fortsatt underlagt en egen vurdert og senere testet ut et franskprodusert mobilt dermed en slags hovedbase for et nytt Festningsartil- Ved det tyske angrep 9. april 1940 var Kystartilleriet del- misjonen av 1946 utarbeidet Kystartilleriet også sin generalinspektør i Sjøforsvarets overkommando. Men rakettsystem (SS11 og SS12). Men i tråd med Kystartil- I 1934 ble Kystartilleriet formelt overført fra Hæren til leri, etter hvert også med egen underoffisersskole. vis mobilisert. Hærens dekningsstyrker til fortene hadde egen 3-årsplan. Innen utgangen av 1947 var halvparten både kommandomessig, forsyningsmessig og forvalt- leriets egenart som et stasjonært og godt beskyttet Marinen, som dermed skiftet navn til Sjøforsvaret. Fra vært kalt inn, men de var blitt demobilisert. De plan- av de overtatte stridsanleggene avviklet og sikret. Av ningsmessig ble KA lagt under de fem Marinekomman- innløpsforsvar, med en avvergende eller kanaliserende 1953-1957 var våpengrenen tilbake i Hæren som en del Unionsopprustning lagte minesperringene var ikke lagt ut. Likevel var det kystbatterier ønsket Kystartilleriet selv å ta ansvaret for doene, som igjen skiftet navn til Sjøforsvarskomman- effekt på fienden, valgte man å videreføre artilleriet som av et nytt artillerikorps. Det var lite vellykket og allere- I forbindelse med unions-opprustningen fra 1895 ble det flere av festningene som ytet god motstand mot angre- 71, mens de ønsket at 44 skulle legges under Heimever- doer. Dette passet i grunnen Sjøforsvaret bra, for med det dominerende stridsmiddel. Planen resulterte i at de i 1957 ble det besluttet oppløst. Fra 1960 var Kystar- igjen satset mye på gamle og nye kystfestninger, noen pet. Både Rauøy/Bolærne og festningene i Kristiansand, net. Da Forsvarskommisjonen av 1946 ble fremlagt i den store flyttingen til Bergen hadde distriktsorganisa- seks fort (Bolærne, Rauøy, Årøybukt, Breiviknes, Vis- tilleriet igjen en del av Sjøforsvaret frem til den formelle av dem også med torpedoer og minefelt. I Bergen ble det Bergen og Trondheim var i kamp, uten at de kunne hindre 1949, var det anlegg ved viktige innløpsleder i Sør-Norge sjonen også kapasitet til nye oppgaver. Det passet slik terøy og Skjelanger) til sammen fikk 16 nye Bofors tårn- nedleggelsen 17. juni 2007. bygget festningsanlegg ved Kvarven, Sandviken og Hel- den tyske landsettingen. Gjennom senkingen av Blücher, som ble prioritert. Samtidig som den begrensede KA- sett også bra at man nå ville prioritere Kystartilleriet i kanoner med en rekkevidde på 12000 meter, høy skudd- len. I Trondheim ble Agdenes befestninger med Hysnes som ga Konge og regjering tid til å slippe unna, vant Os- organisasjonen skulle overta og tilpasse de mange området fra Vestfjorden til Lyngen. Her skulle det ut- takt og god egenbeskyttelse. Planen hadde anbefalt et Tidlig rolle og utvikling og Brettingen bygget ut. Svelvik befestning ble rustet carsborg en evig heder for Kystartilleriet. stridsanleggene, skulle man også innføre nye øvingsmo- gjøre en ryggdekning for Hæren i tilfelle et Sovjetisk langt høyere antall 75mm, og den hadde anbefalt Det å oppføre beskyttede fort og festninger ved kysten opp som et forsvar for Drammen. Tønsberg befestninger, menter, som ABC-motmidler og skyting ved hjelp av landangrep gjennom Sverige, hvilket ble sett som en 120mm kanoner til hovedfortene i Nord-Norge. Men For- og utruste dem med kanoner er en tradisjon som går helt med batteriene på Håøya og Sundåsen, ble bygget ut. Oppbyggingen av en norsk marine i Storbritannia, alle- radar. En egen skyteskole og øvingsavdeling ble etablert mulig og farlig trussel. Dernest skulle Kystartilleriet svarssjefen var i tvil om planen og beslutning om videre tilbake til 1500-tallet. Under krigen 1807-1814 ble eksis- Fordi disse primært skulle beskytte Marinens opplags- rede fra våren 1940, er vel kjent. Mindre kjent er det at i Kristiansand, mens befalsskolen ble reetablert på prioritere forsvaret av viktige havnebyer samt et fortsatt modernisering ble utsatt i påvente av at Forsvarskom- terende festninger forsterket, og nye festninger og ka- base i Melsomvik, ble de først lagt under Marinens kom- Norge fra høsten 1942 også bidro til det britiske kystar- Oscarsborg. Fremtidige oppgaver og organisering var fremskutt forsvar i Oslofjorden. Man søkte fra 50-tallet misjonen av 1974 skulle fremlegge sin anbefaling. Det nonstillinger ble bygget, særlig rundt viktige havnebyer mando. Festningene inngikk i det som 17. juni 1899 for tilleriet, som var bygget opp for å møte den tyske inva- tidlig på 1950-tallet fortsatt uklare og dette mener man å standardisere batteriene på ex-tyske kanoner til hhv skjedde først i 1978. Den opprettholdt også det stasjo- bidro til å hemme utviklingen. kaliber 10,5 cm, 12,7 cm og 15 cm. I tråd med prioriterin- nære kystartilleriet og anbefalte at fortene, primært i gen ville man ha de kraftigste kanonene i nord. Torpedo- Nord-Norge, skulle moderniseres med nye Bofors-kano- Etter råd fra våre britiske NATO-venner ble det besluttet at ene til de fem torpedobatteriene var også de ex-tyske ner, og at det i tillegg skulle bygges tre nye fort før 1990, også Norge fra 1953 skulle opprettet et felles Artilleri- T1-torpedoene, mens de 10 kontrollerbare minefeltene hvorav ett i innløpet til Trondheimsfjorden.

36 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 37 KALD KRIG (1950–1990) KALD KRIG (1950–1990)

lantic» (STANAVFORLANT). Her ble Sjøforsvarets fregatter av Oslo-klassen en tilnærmet fast deltaker i styrken, som også opererte deler av året i norsk område. En tilsvarende styrke ble i 1973 opprettet for minesveipere, der også Norge deltok jevnlig. Annen fase Selv om President Kennedy var en tilhenger av «fleksibel respons», var hans korte presidenttid preget av spente konflikter, ikke minst Cubakrisen i 1962. På overordnet politisk nivå er det derfor først midt på 1960-tallet man snakker om en 15-års periode med mindre spenning, og etter hvert avtaler om nedrustning. Partene voktet selvsagt på hverandre, passet sine interesseområder og «bruste jevnlig med fjærene». I praktisk handling ga den kalde krigen seg ofte utlag i økonomisk og/eller materiell støtte til ulike parter i regionale konflikter, slik som Første fase en ny hovedbase for Sjøforsvaret i Bergen. Avgjørende fortene. Som forutsatt i Flåteplanen, får vi en stående under Vietnam-krigen. Sist på 1970-tallet strammet Fokus i de første etterkrigsårene var ikke først og viktig for oss blir det at også NATO flytter mye av sitt marine der de aller fleste fartøyene er bemannet til en- konflikten seg til, dels fordi Sovjet aggressivt gikk inn fremst Nordområdene, men frykten for at de store sov- fokus til Nord-Norge og de nordlige havområdene. NATO hver tid. Selv om førstegangtjenesten reduseres fra 18- med egne tropper i konflikten i Afghanistan, og dels jetiske styrkene i Europa skulle rulle gjennom Tyskland er bekymret over at Sovjet styrker sin Nordflåte og sine 15 måneder, er dette tilstrekkelig til at de vernepliktige fordi USA og Ronald Reagan svarte med en mer offensiv GIUK-gapet og dels øvelse av forsyningsstøtte over At- tvinge undervannsbåtene til overflaten ved hjelp av Ter- og true Sør-Norge. Derfor ble Marinens hovedbase fort- øvrige styrker på Kolahalvøya. Særlig er alliansen be- også når et høyt kompetanse- og øvingsnivå. og aggressiv linje i forholdet til Sovjet. Det neste 10-året lanterhavet til Norge. En av de tre amerikanske hangar- ne-raketter og synkeminer. satt liggende i Horten, og Marinens oppgave, sammen kymret over de mange undervannsbåtene. De frykter at er dermed ofte kalt «den andre kalde krigen». skipsgruppene, ledet av USS Dwight D Eisenhower, ope- med Kystartilleriet, ble først og fremst å sikre forsterk- Sovjets største, atomdrevne undervannsbåter skal ut- Fartøyene opererer inntil 20 uker hver i Nord-Norge. rerte rett utenfor Lofoten. Det viste seg at noe av det Midt på 1980-tallet var det også på andre områder viktig ninger til Sør-Norge. Fordi Sovjet i denne fasen hadde de grupperes vest i Atlanterhavet. Herfra vil deres atomra- Både under oppholdene i nord- og under transitten mel- Av stor betydning for det norske Sjøforsvaret var Rea- hangarskipsgruppen hadde minst kontroll på, var Nor- for Norge og Sjøforsvaret å vise at vi tok vår rolle i et overlegent største konvensjonelle styrkene, utviklet ketter kunne nå amerikansk jord. Fordi undervannsbå- lom nord og sør benyttes tiden til trening, øvelse og gans nye satsing på flåtemakt og hans nye maritime ges små, stillegående undervannsbåter. En tilsvarende trusselscenario på fullt alvor. Vi opprettholdt en høy til- USA strategien om at et angrep fra Sovjet ville bli møtt tene i så fall må gjennom havområdet mellom Grønland, samøvelse. Fregattene, med de norskutviklede Terne- strategi; Concept of Maritime Operations, (CONMA- øvelse, Ocean Safari, ble gjennomført i 1985, og noe av stedeværelse i Nord-Norge, og fra 1979 ble også Olavs med en «massiv gjengjeldelse» med atomvåpen, noe Island og Storbritannia, det såkalte GIUK-gapet, setter rakettene, utvikler sine viktige ferdigheter i anti- ROPS). Sovjet på sin side hadde allerede fra midt på erfaringene etter øvelsene var at det var behov for mer vern i Tromsø fast base for en skvadron MTB`er og mulig som etter hvert også ble NATOs strategi. Under en slik de mye inn, både på å overvåke og eventuelt beherske undervannsbåtoperasjoner i samøvelser mot våre egne, 1970-tallet, med Delta-klassen, så stor rekkevidde på forhåndslagret materiell til amerikanske forsterknings- base for undervannsbåter. Det var nå, midt på 1980-tal- strategi ville først og fremst Luftforsvaret være viktig, dette området. NATO deler også Norges bekymring for at spesielt stillegående undervannsbåter. sine ubåtbaserte atomraketter at de ikke lenger var av- styrker. Helst ville amerikanerne hatt dette i Troms, men let, at vår samlede mobiliseringsstyrke var på sitt høy- mens Hæren ville gjennomføre de avgjørende operasjo- Sovjet, i ulike typer scenarier, vil se seg tjent med et Våre mange og hurtiggående MTB`er, etter hvert også hengig av å gå gjennom GUIK-gapet for å kunne true på bakgrunn av norsk beroligelsespolitikk i forhold til este, med 13 brigader, 100 jagerfly, 80 krigsfartøy og 50 nene på land. Det var dermed vanskeligere å argumen- tidlig angrep på Nord-Norge, for å sikre seg baser både med Penguin-missiler, blir lokalkjent langs kysten, og USA. Gjennom det som har blitt kalt et «bastion-kon- Sovjet, ble slike forhåndslagre i stedet bygget opp i KA-anlegg og rundt 400.000 mann. I tillegg kom rekvi- tere for hvilken rolle marinefartøyene skulle spille. for fartøy og flyoperasjoner. er vel forberedt på å kunne utnytte fordelen av denne sept», kunne de la sine strategiske undervannsbåter Trøndelag. rerte fartøyer og den sivile delen av vårt totalforsvars- Dette var trolig en medvirkende årsak til at 1950-tallet lokalkunnskapen i sine tiltenkte roller. operere i Barentshavet, der de kunne beskyttes av egne konsept. Sjøforsvaret gjennomførte i mai 1985 en stor- har blitt betraktet som et dårlig tiår for vårt norske sjø- luft- og sjøstridskrefter. Reagans CONMAROPS innebar Ut over de store øvelsene var det i denne siste fasen av stilt beredskapsøvelses der hele den seilende flåten med forsvar. Høy beredskap Takket være sitt fokus på nordområdene avholdt NATO at amerikanske marinestyrker, bygget opp rundt han- den kalde krigen flere spente situasjoner mellom Norge full krigslast ble sendt til Vestfjorden, både for å teste Med Kystartilleriet tilbake på plass fra 1961, og med de også jevnlige øvelser i vårt område. Nordkommandoen garskip som sikret luftherredømme, skulle operere og Sovjet. Særlig gjaldt dette avskjæringer av sovjetiske evnen og avdekke mangler, men også for å vise omverde- Fra slutten av 1950-tallet skjer det flere ting som er med mange nye fartøyene fra Flåteplanen, utvikler Norge et på Kolsås, som en del av NATOs Europakommando, var fremskutt, også som en form for maktprojisering. For fly, men også Sovjetiske marineøvelser med landgangs- nen av vi faktisk var klare for vår del av oppgaven. på å snu betydningen av sjøstridskrefter i sin alminne- sterkt og balansert sjøforsvar, som ikke påvirkes mye av sentral når krigs- og forsterkningsøvelser skulle plan- våre nordområder innebar det tilstedeværelse og øvelser fartøyer utenfor norskekysten medførte et høyt spen- lighet, og kanskje i særdeleshet for vårt norske sjøfor- de politiske avspenningstendensene mellom supermak- legges. (Express-øvelsene) I tillegg drev NATOs Atlan- helt opp i Barentshavet, og i samøvelser med NATO og ningsnivå. Det gjorde i høyeste grad også rapporter om Forsvarsstudien 1985 svar. På den ene side innser flere og flere at strategien tene fra midt på 1960-tallet. Kystartilleriet, som rett terhavskommando plan- og øvingsvirksomheten for de Norge også helt inn mot kysten av Troms. sovjetiske undervannsbåter i norske fjorder. Selv om vi I Forsvarsstudien av 1985 ble det pekt på hvor stort be- om massiv gjengjeldelse er for farlig. Også Sovjet har nok ennå ikke har fått den ønskede materielle fornyel- nordatlantiske havområdene helt inn mot Norges kyst, ikke fikk slike håndfaste bevis på dette som Sverige i hovet var for en styrking av Forsvaret. Men uten et nytt utviklet atomvåpen, og mange frykter faren for at en sen, ivaretar med kanoner, torpedoer og miner den indre som øvelse Teamwork, hvert fjerde år fra 1964. Øvelser Karlskrona, var det en klar indikasjon om at Sovjet fort- våpenhjelpprogram var det urealistisk å få den årlige konflikt utvikler seg til en total krig med katastrofale delen av vårt invasjonsforsvar. De mest sentrale fortene I 1981 testet USA for første gang sitt nye konsept i øvel- satt trente på operasjoner mot Norge. Men det var tross økningen av forsvarsbudsjettet (7,5%) for å dekke det konsekvenser. Gradvis vokser derfor strategien «flek- i Nord-Norge er tilnærmet fullt oppsatt i fred med 30 I 1967 ble det under Atlanterhavskommandoen opprettet sen Magic Sword, der også flere NATO-øvelser inngikk. alt ikke krig, og etter en del debatt ble Sjøforsvarets beskrevne behovet. For Sjøforsvaret ble prioriteringen sibel respons» frem. Og i en situasjon der man ser for minutters beredskap. I tillegg kommer mobiliserings- den stående marinestyrken «Standing Naval Force At- Av betydning for Norge var dels øvelser på kontrollen i primære oppdrag i slike situasjoner ikke å senke, men å av Kystartilleriet til fordel for nye fregatter opprett- seg NATO-alliansen i en konvensjonell krig, blir igjen holdt. sjøstridskreftene viktige, ikke minst for konvoiering og strid i kystsonen. Det er blant annet en medvirkende Det man fant rom for, var nye mineryddere, som både var årsak til Flåteplanen av 1960. viktige for å føre frem forsterkninger, og som dessuten var norsk spisskompetanse som var etterspurt av NATO Fokus mot Nord i andre scenarier. Nye undervannsbåter ble også priori- På dette tidspunkt har også opprustningen av Vest- tert. Ikke bare hadde de en viktig rolle i vårt lagdelte Tyskland, som i 1955 ble medlem i NATO, kommet så invasjonsforsvar, men fordi de opererte så stille, fikk de langt at man mener det vil avskrekke et angrep fra War- også en viktig rolle i overvåkningen av Sovjetisk aktivi- zawapakten. Følgelig blir heller ikke trusselen mot Sør- tet i Barentshavet. Fra 1989-1992 fikk Norge derfor seks Norge lenger ansett som den største, og fra norsk side nye undervannsbåter, samtidig som en rekke av de ek- flyttes fokus til en sovjetisk trussel mot Nord-Norge. sisterende undervannsbåtene av Kobben-klassen ble Det er en sterkt medvirkende årsak til at man etablerer oppgradert.

38 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 39 KYSTVAKTEN (1961–2014) KYSTVAKTEN (1961–2014)

Etterkrigstiden nautiske mil, hvilket vi i 1961 også gjorde. Utvalget an- etableringen av en 200-mils norsk økonomisk sone og serte sin forvaltning på forskning og langsiktighet og innleide fartøyer. I 2004 inngikk man en avtale med Re- leietiden ble nå satt til 15 år. Skrogene ble bygget i Øst- Vi har tidligere orientert kort om Marinens rolle i «de befalte at oppgaven fortsatt burde løses av Sjøforsvaret. en tilsvarende fiskerivernsone rundt Svalbard per 1. ja- derfor holdt en restriktiv linje i kvotetildeling, økte møy-gruppen om at de for egen regning skulle bygge Europa, men de ble ferdigstilt i Norge. Det nye med Ba- nordlige farvann» tidlig på 1800-tallet og deretter fra Per 1. april 1961 ble «Det sjømilitære fiskerioppsyn» nuar 1977. Utvalget hadde pekt på at dette ville kreve et presset på Kystvakten. Antall inspeksjoner og oppbrin- fem nye, veltilpassede fartøyer til Den indre Kystvakt, rentshav-klassen var først og fremst et kost-effektivt 1906 til annen verdenskrig. Oppgaven var dels å utøve formelt opprettet, med KK Araldsen som ny, selvstendig større apparat for myndighetsutøvelse, synlighet og i gelser var stort sett økende. Det var langt fra bare ut- mot at Sjøforsvaret forpliktet seg til å leie disse inn for og miljøvennlig fremdriftssystemet. For fart opp til 12- kontroll over fiskeriene og å støtte norske fiskere, men sjef. Utvalget hadde også foreslått, og fått aksept for, at verste fall suverenitetshevdelse. Det var ikke selvsagt lendinger som brøt regelverket, men det var gjerne slike en 10-årsperiode. De nye fartøyene Nornen, Farm, Njård, 14 knop, hvilket er normal fart i operasjonsområdet, kan det var til en viss grad også å «vise flagget» og å synlig- Marinen måtte ha fire spesialbygde fartøyer på rundt at en slik kystvaktorganisasjon skulle ligge under For- episoder som fikk størst fokus i media. Det var hele ti- Tor og Heimdal, ble levert fra sommeren 2006. De har man klare seg kun med gassfremdrift. Ved behov for gjøre de norske interessene for omverdenen. Etter annen 1000 tonn til oppsynstjenesten. Ikke slik å forstå at svaret, og blant annet ble det vurdert om den burde den en grunnleggende konflikt med russerne, både god kapasitet til både sleping og oppsamling av oljesøl, høyere fart kan man benytte dieselmotorene eller en verdenskrig fortsatte Sjøforsvaret den tidligere fiskeri- korvettene og fregattene ikke fortsatt kunne gjøre nyt- være en egen forsvarsgren, slik som i USA. Resultatet innenfor og utenfor den definerte «gråsonen» fra 1977. og de kan lede større aksjoner når det blir nødvendig, kombinasjon av begge systemer. Den miljømessige ge- og bruksvakttjenesten, uten at vi kan se at noen stilte ten, men vårt etterkrigsmateriell begynte å bli utslitt. Vi ble at Kystvakten ble etablert 1. april 1977, og at den som ved grunnstøtingen og oljesølet fra Full City i 2009. vinsten ved gassdrift er ca 20 % redusert CO2-utslipp og spørsmål ved hensiktsmessigheten av dette. Oppsyns- var også i starten av «den kalde krigen», og mange organisasjonsmessig ble lagt under Sjøforsvaret. Kom- Den indre Kystvakt (1996) De har senere også fått om bord en hurtiggående patrul- ca 90 % reduksjon av nitrogenoksider. Fartøyene KV skipene Senja og Nordkapp, som vi hadde fått tilbake fra mente det nå var feil ressursbruk å la de gjenværende mandomessig ble den lagt under Forsvarssjefen med Midt på 1990-tallet så man et økende behov for å sam- jebåt, som med sine 50 knop gir dem økt rekkevidde og Barentshav, KV Sortland og KV Bergen ble levert fra tyskerne, ble brukt til de ble utrangert i 1954. I tillegg krigsfartøyene bindes opp til oppsynstjeneste. Det ble sine to landsdelskommandoer. Kystvaktens virksomhet ordne ressursene til de ulike faginstanser som hadde kortere reaksjonstid. Høsten 2011 benyttet Forsvaret høsten 2009 til 2010. Disse fartøyene er også godt til- ble det leid inn fartøyer. Men også ordinære krigsfartøy, imidlertid bare bevilget penger til ett slikt havgående ble forankret i den nye Kystvaktloven av mars 1977. ansvar i de kystnære områdene. Det var snakk om toll- seg av sin opsjon på å kunne kjøpe fartøyene fremfor passet sivile oppdrag ved at de har egne oljelenser og som korvettene Andenes, Sørøy og Nordkapp og fregat- fartøy, KNM Nornen. Til gjengjeld ble det bevilget penger oppsyn, miljøkontroll, skipskontroll, grensekontroll og fortsatt å leie de. god oppsamlingskapasitet, og de har kapasitet til ek- tene Draug, Garm og Troll, ble benyttet til denne tjenes- til to mindre fartøyer (KNM Farm og KNM Heimdal). De Nordkapp-klassen oljevernberedskap. Etter en ny forutgående utredning stern brannslukning. Fartøyene har også god slepekapa- ten. nye fartøyene ble satt i drift høsten/vinteren 1962/63, og Til oppbyggingen av Kystvakten ble det ut over det ordi- ble det bestemt å opprette «Den indre Kystvakt» som en KV Svalbard sitet, hvilket ikke minst var nyttig siden Kystvakten de ble grundig testet. Selv om det viste seg at Farm og nære forsvarsbudsjettet bevilget 1,4 mrd over årene militær organisasjon og en del av Kystvakten. Ordningen Selv om Nordkapp-klassen hevet standarden på Kyst- inntil nylig har hatt ansvaret for slepeberedskapen i Det sjømilitære fiskerioppsyn (1961) Heimdal ikke var gode nok for operasjoner i Nordishavet, 1977-1981, hvorav 1,2 mrd var forutsatt brukt på nye ble hjemlet i en revidert Kystvaktlov i 1997, etter et års vaktens skip betraktelig, var det likevel både et ønske nordområdene. I 1958 fikk Fiskeridepartementet i oppgave å utrede be- fikk alle tre fartøyene mer enn 30 års tjeneste i Sjøfor- fartøyer. Utvalget hadde anbefalt at Kystvakten ble til- utprøving. Den politimyndighet Kystvakten før hadde i om- og et behov for et enda kraftigere kystvaktskip for hov-, omfang- og organisering av Norges fremtidig fiske- svaret. ført syv nye fartøyer, men i november 1977 gikk regjerin- henhold til Saltvannsfiskeloven, ble nå betydelig utvidet arktiske farvann. I desember 1999 ble kontrakt inngått rioppsyn og bruksvakttjeneste. Behovet var økende, og i gen inn for å bygge fire nye fartøyer. De skulle være på innenfor de andre kontrollområdene. Men det var en ut- med verftet Langsten Slip & Båbyggeri, og 18. januar tillegg vurderte Norge å utvide sin fiskerigrense til 12 Ytterligere fartøy lot vente på seg, og i februar 1964 leide rundt 2000 tonn, ha en fart på 22-23 knop, være isfor- talt forutsetning om tilbakeholdenhet i bruken av denne 2002 kunne endelig Sjøforsvaret overta KV Svalbard. Sjøforsvaret inn tre hvalbåter (R2, R4 og R5) som først sterket og ha gode sjøgående egenskaper. Økonomien myndigheten, og at den skulle komme «i tillegg til» og Med sine 6500 tonns deplasement ble det Sjøforsvarets bare ble noe modifisert. De egnet seg så godt at de året strakk likevel bare til tre nye fartøyer, som ble Nord- ikke «i stedet for» myndigheten til de øvrige faginstan- klart største skip gjennom alle tider. Skroget er bygget i etter ble kjøpt inn og bygget om til KNM Nordkapp, KNM kapp-klassen. De var også delvis tilpasset- eller forbe- sene. Den indre Kystvakt skulle primært operere innen- spesialstål med isforsterket baug og kilometervis med Senja og KNM Andenes. Oppsynsfartøyene drev fortsatt redt for en sekundærrolle som ordinært krigsfartøy, en for den etablerte 12-mils fiskerisonen. Kysten ble delt varmekabler. Det skal over tid kunne gå i en meter tykk ikke bare med kontroll, men de støttet også den nordlig- rolle man på 90-tallet nærmest gikk bort fra. De tre inn i syv soner, som i utgangspunktet skulle dekkes av is, og det skal kunne bryte skruis opp til fire meter tyk- ste fiskeflåten med f.eks legetjenester, dykketjenester, fartøyene, KV Nordkapp, KV Senja og KV Andenes, ble hvert sitt fartøy. kelse! Svalbard har god plass til både å lande og med- ulike reparasjoner og i verste fall slep. Det bidro til at klare for drift i 1981/82. Fartøyene var forutsatt å ope- bringe helikopter. Det har også god slepekapasitet og oppsynstjenesten var populær til tross for sin kontroll- rere med helikopter, og høsten 1981 ble det levert seks Nornen-klassen ekstern brannslukningskapasitet. Operasjonsrom er in- funksjon. I tillegg ble det leid inn bruksvaktfartøy som Lynx-helikoptre til 337-skvadronen, som var øremerket I en overgangsperiode baserte man seg på gamle eller tegrert med broen, hvorfra større operasjoner kan ledes. kontrollere at trålfartøyene tok hensyn til kystfiskernes Kystvakten. For å dekke behovet for fartøyer, hadde det Som bestykning har fartøyet kun en 57mm hurtigsky- stående line- og garnbruk. blitt gitt tillatelse til å leie inn syv havgående fartøyer tende kanon. for en periode på 3-5 år. Men da det også ble etablert en Kystvakten opprettes (1977) fiskerisone rundt Jan Mayen i 1980, ble ordningen med Barentshav-klassen Med stadig bedre fartøyer og fangstredskaper var det en innleide fartøyer permanent. Ansvarsmessig ble Kyst- En ytterligere satsing på Kystvakten fikk vi før jul 2006, sterk økning av fiskerivirksomheten i nordområdene vakten delt i en mindre skvadron i Sør, med base på da det ble det gitt politisk tilsagn om at Sjøforsvaret frem mot midt på 1970-tallet. Norge vurderte i tillegg å Haakonsvern, mens den største og nordlige skvadronen inngikk avtale om bygging og langtidsleie av tre nye, opprette eller erklære soner for å kunne styre ressurs- fra 1984 fikk sin faste base på Sortland. havgående kystvaktfartøy. Selv om de skulle erstatte forvaltningen og for å ivareta egne interesser i disse noen av de andre innleide fartøyene, ville de likevel ut- områdene. Et utvalg, nedsatt i 1975 og ledet av Torvald Norges selvoppnevnte soner ble langt fra respektert av gjøre en klar styrking av Kystvaktens kapasitet i nord- Stoltenberg, vurderte disse spørsmål. Det ledet frem til alle land som ønsket å fiske i områdene. At Norge ba- områdene. Igjen var det Remøygruppen som ble valgt, og

40 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 41 FORSVARET OG SJØFORSVARET OMSTILLES FORSVARET OG SJØFORSVARET OMSTILLES (1990–2008) (1990–2008)

Skolebilde!!!!!!!

Ny trusselvurdering klart lys for tre nye fort med moderne 120 mm kanoner i rier var redusert til 3+3, hvorav fire var i området rundt ste omgang i form av personellreduksjoner og krav til Kystvakten hadde så langt «sluppet billig unna» omstil- sjonsstyrker til NATO i 1996, ble det meldt inn både en Allerede Forsvarskommisjonen av 1990 slo fast at det 12 meter dype og atomsikre tårn. Fortet på Meløyvær Bergen. effektivisering på 30%. Men gradvis forsvant oppgave- lingen, fordi den var blitt tillagt nye oppgaver og utgjor- fregatt, en minerydder, en undervannsbåt, ett komman- ikke lenger var fare for noe enhetlig, militær trussel fra ble erklært operativt i mai 1989, tilsvarende fort på Nes ne. De forvaltningsmessige gikk til SFK, de kommando- de en stadig større del av Sjøforsvarets tilstedeværelse do/støttefartøy og en minedykkertropp. Det var dessu- øst. Men den advarte også mot ringvirkninger av oppløs- i mai 1992 og Kråkvåg i august 1994. Det ble også gjen- De nye fortene, som knapt nok var tatt i bruk, ble be- messige til Forsvarskommandoene, og samtidig ble i Nord. Kystvaktinspektøren ble til Sjefen for Kystvak- ten en relativt bred oppslutning om at vi fortsatt måtte ningen av østblokk-regimet, og den slo fast at væpnet nomført modernisering av fire torpedobatterier (Kors- holdt på mobiliseringsstatus. Men fra 2001 ble de, mobiliseringsoppgaven kraftig redusert. I 1998 kom an- ten. Sammen med Sjefen og Kysteskadren og sjefen for ha fregatter, og at Oslo-klassen var overmoden for ut- konflikt i Europa fortsatt var mulig. Kommisjonen anbe- hamn, Søviknes, Herdla og Lerøy) samt seks minefelt sammen med de seks undervannsanleggene, lagt i så- nen fase, som ble kalt «Poseidon». Pålegget nå var at Sjøforsvarets skoler, kom de på samme nivå, nivå to, skifting. I 1996 ønsket forsvarssjef Solli både nye fre- falte betydelige endringer i Forsvarets struktur og orga- (Grøtsund (N), Herdla (N), Visterøy (N), Mastrafjord, kalt møllpose. Det innebar kun minimalt ettersyn, slik at antall sjøforsvarsdistrikt, innen 2001, skulle reduseres under Generalinspektøren, som dermed fikk et langt gatter og nye MTB`er. En prototype av den nye Skjold- nisasjon. Gjennom hele 1990-tallet ble det da også Krossodden og Lerøy). Selv om den kalde krigen var de i teorien igjen skulle kunne bli gjort operative. Fra fra syv til tre (Sør-, Vest- og Nord) . Disse skulle kun ha mindre kontrollspenn enn tidligere. klassen ble også bestilt dette året og levert i 1999. foretatt en lang rekke strukturelle nedskjæringer, orga- slutt, bestod inntil videre invasjonsforsvarsoppgaven. 2006 ble det så besluttet at de endelig skulle avhendes. en liten stab på rundt 15 personer, som i samarbeid med Samtidig ble det påbegynt en oppgradering av de 14 nisasjonsendringer, og det ble innført nye styringsfor- Fordi de nye anleggene her var sentrale, ble de i første Dermed var Kystartilleriet ikke bare i teorien, men også Forsvarskommandoen skulle drive planlegging innenfor Gjennom Prosjekt Neptun i 2004 skulle årsverkene yt- gjenværende båtene i Hauk-klassen, slik at de fikk en mer. omgang videreført, mens man gradvis utfaset det gamle i praksis, opphørt som egen våpengren, hvilket ble for- det som måtte være igjen av mobilisering og mottak av terligere reduseres, og mer ansvar skulle gis til de utø- levetid til 2015. Forsvarsstudien 2000 (FS2000) ble ledet ex-tyske skytset. Gulf-krigen i 1991 hadde imidlertid melt markert 17. juni 2007. Kystjegerne var imidlertid fra allierte forsterkninger, koordinering mot SHV og total- vende ledd. Først ble Kysteskadrens tidligere flotiljeor- av den pragmatiske, senere forsvarssjef Sverre Diesen. Sjøforsvaret tidlig ute vist verden at styrte missiler hadde nådd et nytt og hittil sent på 1990-tallet utviklet som en del av Kystartilleri- forsvaret. Den utøvende virksomheten, både i forhold til ganisasjon (Overvannsflotiljen, Undervannsfloiljen, Den opprettholdt anbefalingen av fem nye fregatter, Det har vært hevdet at omstillingen tok ekstra lang tid ukjent presisjonsnivå. Selv om anleggene var aldri så et, primært for beskyttelse av minefeltene. Etter svensk stående og mobiliseringsdisponerte enheter, skulle utø- Minekrigsflotiljen, Kyststridsflotiljen) til en organise- men den gikk imot byggingen av nye, store MTB`er. Poli- fordi Forsvaret selv var sene til å innse behovet for om- langt ned i fjell, fryktet man at missilene ville finne de modell anskaffet man fra 1996 et antall små, raske ves av syv separate orlogsstasjoner fordelt med tre i Sør ring etter våpenarter (Fregattvåpen. Undervannsbåtvå- tikerne valgte å overprøve denne del av Forsvarssjefens stilling, og at enkelte militære ledere var for subjektive små åpningene. Man begynte derfor å utrede mobile stridsbåter, der en tropp kystjegere skulle kunne frakte (KJV, Marvika og Ulsnes), to i Vest (Haakonsvern og pen, Minevåpen, MTB-våpen, Jegervåpen og Logistikk- anbefaling. Høsten 2003 ble det inngått kontrakt om i vurderingen av sitt ansvarsområdes viktighet. At Sjø- kanoner eller missiler som kunne kjøres ut og inn i åp- med seg lette, mobile raketter (Hellfire). Som egen av- Hysnes) og to i Nord (Olavsvern og Ramsund). Tiltaket våpen). Innsparingen og endringen var først og fremst at bygging av ytterligere fem nye fartøyer av Skjold-klas- forsvaret var tidlig ute med å starte sin omstilling, er ninger i fjellet. Man vurderte også mindre missiler som deling ble de først formelt opprettet i 2002 med base på skulle spare 217 årsverk. de ulike våpnene, samt Kystvakten, fikk ansvaret for sen. Dette ble det i ettertid litt intern støy rundt fordi likevel en oppfatning som deles av flere enn forsvars- kunne opereres i strandsonen, først fra faste posisjoner, Trondenes ved Harstad. Selv om de fra 2006 ble en del av hvert sitt separate treningssenter. Mye av det som før det ble hevdet at enkeltpersoner i Sjøforsvaret ikke lo- grenens eget personell. Daværende Generalinspektør men etter hvert fra mobile enheter. Om konseptet var Marinens jegervåpen, er det på sett og vis de som vide- Poseidon ble etterfulgt av Post Poseidon allerede før hadde vært felles våpenspesifikk utdanning ved KNM jalt hadde støttet Forsvarssjefens anbefaling, og at de for Sjøforsvaret, admiral Rolf Pedersen, fremstilte det godt nok, men behovet ikke stort nok, skal være usagt. refører Kystartilleriets stolte tradisjoner. denne var ferdig. Innen utgangen av 2002 skulle nå også Tordenskjold, ble dermed et ansvar for hver av våpensje- dermed hadde bidratt til å påvirke den politiske beslut- allerede høsten 1990 slik for sine underlagte sjefer: Enkelte mente nok at Kystartilleriet fortsatt ble litt stede tre siste sjøforsvarsdistriktene legges ned. Sjøfor- fene. De fikk dermed mer direkte styring og mulighet for ningen. Vi hadde i perioden stoppet prosjektet som moderlig behandlet av egen forsvarsgren, og at proble- Organisasjon svaret skulle kun sitte igjen med Haakonsvern og Ram- helhetlig planlegging av treningen og oppøvingen av skulle se på en ny, nordisk undervannsbåt (Viking), og vi «Skal vi fortsatt la det farligste, men tilsynelatende lite met like mye var konkurransen mot nye fartøysprosjek- Våre sjøforsvarsdistrikter, som under den kalde krigen sund som egentlige orlogsstasjoner, men Olavsvern fartøyene. I tillegg til den personellmessige innsparing hadde lagt ned både landgangsfartøyer, korvetter, mine- sannsynlige scenario basert på storkrig, representere det ter. Innen 1999 var de resterende 25 fort med ex-tysk hadde hatt mange oppgaver, ikke minst knyttet til mobi- skulle være en støttebase til Ramsund. På dette tids- mente man at dette også ga en bedre utnyttelse av de leggere og den sørlige kystradarkjeden. Samtidig hadde overordnede, styrende kriterium, selv om det koster oss materiell lagt ned, og antall minefelt og torpedobatte- lisering, ble ganske tidlige utsatt for omstillinger. I før- punkt hadde Sjøforsvaret også «blitt truffet av» det vernepliktige, som siden 1994 var nede i 12 måneders vi fått en viss styrking av Marinejegerkommandoen, og midlene til å møte andre langt mer sannsynlige – og vik- store felles omstillingstiltaket; Å slå sammen forsvars- tjeneste. Man mente at det også ga en bedre utnyttelse vi hadde fått KV Svalbard, som en del av satsingen på tige – utfordringer på en akseptabel måte». grenenes forsyningskommandoer til en felles «Forsva- av den nye ordningen med avdelingsbefal, det vil si ikke- Kystvakten. Vi var kort sagt blitt mindre i kvantitet, men rets logistikkorganisasjon» (FLO). Særlig falt det mange fast tilsatt befal, som maksimalt kunne være inne til de langt bedre i kvalitet. Det ble hans etterfølger, admiral Prytz, som satt disse tungt for brystet at FLO også fikk ansvaret for å drive var 35 år. tanker ut i livet. Han ville bygge ned Sjøforsvarets Sjøforsvarets gjenværende orlogsstasjoner, noe som da driftsorganisasjon i takt med utfasingen av stridsmidler. også ble reversert fra 2007. Struktur og operasjoner Allerede fra 1992 ga han følgende ordre til Sjøforsvaret: Gjennomgående vil de fleste mene at Sjøforsvaret, sett i • Ikke bruk midler på materiell som skal utfases. Også på utdanningssiden ble det gjort omstillingstiltak. forhold til styrkestruktur/operative avdelinger og de • Prioriter den delen som skal leve etter år 2000. Sjøforsvarets maskin- og elektroskole, som hadde fått andre forsvarsgrenene, tross alt kom ganske godt ut av • Bring snarest mulig strukturen i samsvar med ved- bli igjen i Horten, flyttet til Bergen. Der gikk den sammen omstillingsperioden etter 1990. Dels får vi håpe det tatt struktur for 2012. med Havari- og ABC-vernskolen og ble Sjøforsvarets skyldes en økende forståelse for at Norges interesser skole i skipsteknikk og sikkerhet (SSS), underlagt KNM som kystnasjon uansett krever en stor grad av maritim Kystartilleriet Tordenskjold. KNM Tordenskjold gikk på sin side inn i tilstedeværelse i eget interesseområde. Samtidig inne- Etter at seks utvalgte fort på 1970-tallet hadde fått til den nye enheten Sjøforsvarets skoler (SSK) sammen bar omleggingen av Forsvaret til stående, gripbare ele- sammen 16 nye 75-mm kanoner hadde den planlagte med Sjøkrigsskolen, Befalsskolen og KNM Harald Hår- menter med større vekt på internasjonale operasjoner, fornyelsen i Kystartilleriet stoppet opp. De gamle ex- fagre. en fordel for Sjøforsvaret i forhold til de tradisjonelt mer tyske fortene fikk ikke nytt materiell, men det ble gitt stasjonære hæravdelingene. Da Norge meldte inn reak-

42 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 43 INTERNASJONALE OPERASJONER (1990–2013) INTERNASJONALE OPERASJONER (1990–2013)

Operasjon Active Endeavor (OAE) Som ett av flere tiltak etter terroranslaget 11. september 2001 ønsket USA en økt sjømilitær tilstedeværelse i det østre Middelhavet, dels for å forebygge at eventuelle terrorceller i dette området skulle få skipet inn våpen- hjelp, og dels for å sikre skipsfarten og oljeledninger i Middelhavet mot nye terroranslag. Så alvorlig så USA på trusselen at de anmodet NATO-alliansen om støtte i henhold til artikkel 5, det vil si den gjensidige forpliktel- sen om å støtte et medlemsland som er angrepet av en fiende. Dette ble for første gang i historien akseptert av NATO. Allerede 6. oktober var den flernasjonale flåte- styrken, som fikk navnet Active Endeavor, på plass. Det var trolig like viktig å vise omverdenen at NATO sto sammen med USA i kampen mot terror. Fra mars 2003 til mai 2004 ble operasjonen utvidet til også å tilby han- Plikt og egeninteresse nes den opprettede basen utenfor Dubai 20. oktober, lig, foregikk operasjonene uten alvorlige hendelser for delsskip i alliansen eskorte gjennom det trange, travle Konflikter i Midt-Østen, Asia og Afrika er ikke noe nytt. etter å ha seilt gjennom Suezkanalen. Mens en del av de norske fartøyene. Det var første gangen NATO var in- og utsatte Gibraltarstredet (Operasjon STROG), noe Sett fra Vestens side har slike konflikter en humanitær koalisjonsstyrken opererte helt sør ved Hormuz-stredet, volvert i en krigsoperasjon. rundt 500 skip benyttet seg av. Erfaringene med OAE var side og en sikkerhetspolitisk side. Faren for at også Ves- kom de to nordiske fartøyene ganske snart til å operere gode, både i forhold til sikkerhet og dialogen med land i ten blir direkte berørt av fjerntliggende konflikter er i selve Den Persiske Gulf. Her var fartøyene mer utsatt På land hadde først FN (UNPROFOR) vært inne siden Nord-Afrika og Midt-Østen. I mars 2004 ble operasjons- langt større nå enn for 25 år siden. Slutten på den kalde for irakiske flyangrep, og operasjonen ga betydelig in- 1992, men uten mulighet til å møte den krigstilstanden området utvidet til hele Middelhavet. Mistenkelige skip Kabul. Frem til slutten av 2006 ble de fleste PRT’ene Operasjon Atalanta – krigen førte med seg en oppblomstring av undertrykte, ternasjonal anerkjennelse. Samarbeidet mellom de to som utviklet seg. Etter våpenhvilen overtok NATO, med ble anropt og fulgt med, og noen ganger bordet. Selv om inkludert i ISAF, som gradvis også utvidet sitt kontroll- «Piratjakt i Adenbukten» regionale konflikter i Europa. Omverdenen var bekymret nordiske fartøyene gikk meget bra. KV Andenes opererte operasjonene IFOR, SFOR, før FN igjen overtok ansvaret bordingene var avhengig av flaggstatens aksept, ville en område mot nord (2003), vest (2005), sør (2006) og øst Operasjon Atalanta er en fellesbetegnelse på det som i både for de humanitære konsekvensene og for at urolig- hele tiden sammen med Olfert Fischer og ytet viktig lo- i 2004. Urolighetene fortsatte med en borgerkrig/frigjø- motsettelse av bording bli fulgt opp via diplomatiske (2006). Sjøforsvaret har deltatt regelmessig i disse ope- hovedsak har vært to operasjoner, en ledet av EU og en hetene skulle spre seg. Det ble derfor tidlig erkjent av de gistisk støtte, samtidig som den var under beskyttelse ringskrig i Kosovo fra 1996, der NATO også var tungt inne kanaler. Norge har deltatt en rekke ganger i 4-5 måne- rasjonene med både marinejegere, kystjegere og mine- av NATO. Fra august 2009 til januar 2010 deltok Norge fleste vestlige land (og mange andre) at vi både har et av korvettens missilsystemer. Deltakelsen varte helt til med sin operasjon KFOR. Også i disse landbaserte, ders perioder, både med våre gamle fregatter og etter dykkere samt. I tillegg har en rekke befal fra Marinen med vår nye fregatt KNM Fridtjof Nansen i den euro- kollektivt ansvar og en egen interesse av å bidra til in- høsten 1991 med tre ulike besetninger, hvorav en beset- fredsopprettende og fredsbevarende operasjonene har hvert mer med undervannsbåter. Under STROG i 2003 fylt ulike stabsstillinger. peiske styrken. Den fikk bruke den franske basen i Dji- ternasjonale fredsopprettende eller fredsbevarende ning hadde to perioder. Norge deltatt med store bidrag, og enkelte elementer fra deltok vi også med fire MTBèr fra 21. MTB-skvadron. boti, men i hovedsak var den på patrulje i den seilings- operasjoner. Bortfallet av den kalde krigen ga også Marinens Jegervåpen har også deltatt. UNIFIL II korridoren som var etablert litt nord i Adenbukten. I Norge en økt mulighet til å omstille sitt forsvar til slik Urolighetene i ex-Jugoslavia Afghanistan Sommeren 2006 brøt det igjen ut regulær krig mellom tillegg til de nevnte hovedoppgaver skulle den norske deltakelse. For den stående delen av Sjøforsvaret har Operasjon Sharp Guard var en felles NATO/EU-operasjon Sjøminerydding Operasjon Enduring Freedom (OEF) er egentlig en fel- Israel og Libanon. Etter at Hizbolla hadde skutt raketter fregatten bidra til den maritime situasjonsforståelsen i trolig den største omstillingen i så måte vært innenfor i Adriaterhavet. Marinefartøy og maritime patruljefly fra Våre mineryddere har helt siden NATO etablerte en stå- les betegnelse på USAs militære aksjoner, i første rekke og tatt noen fanger, svarte Israel med en bakkeinvasjon. området gjennom overvåkning, bildeoppbygging og in- de små mobile enhetene Kystjegerne, Minedykkerne og 14 nasjoner skulle kontrollere skipsfarten til det tidli- ende minerydderstyrke (Standing Naval Force Channel, mot Afghanistan, som et svar på terrorangrepet 11. sep- Våpenhvile ble inngått allerede 14. august. FN ville følge formasjonsutveksling. Den fikk med seg både en gruppe Marinejegerne. Marinefartøyene var ikke ukjent med gere Jugoslavia, for å overholde FN/EUs økonomiske senere minemottiltaksstyrken MCMFORNORTH) vært en tember 2001. De startet operasjonen allerede 7. oktober denne opp med økning av eksisterende landstyrker samt eksplosiv-eksperter fra Minedykkerkommandoen og en deltakelse i internasjonale styrker, men gjennom de sanksjoner og forbudet mot våpenimport. Sharp Guard aktiv deltaker i denne styrken. Minemottiltak har vært 2001 med luftangrep mot Taliban. Snart ble både Stor- et maritimt element, som skulle kontrollere og sikre gruppe fra Marinejegerkommandoen. De opererte de siste 25 årene har dette blitt et langt større fokus også begynte 15. juni 1993. Den avløste da to separate NATO- en nisje der Norge har vært blant de ledende mariner i britannias og Afghanistans egne regjeringsstyrker en skipstrafikken utenfor. Sammen med syv andre nasjoner hurtiggående RIBène som fartøyet hadde med seg og for Marinen. og EU operasjoner fra høsten 1992 (Maritime Guard og verden. Jevnlig, siden slutten av 1990-tallet, har styrken del av den USA-ledede operasjonen, som etter hvert deltok Norge i denne operasjonen frem til våren 2007 foretok bordingene. Fartøyet hadde også med seg ekstra Sharp Fence). KNM Bergen var med allerede under NA- bidratt til opprydding av de mange minene i Østersjøen, omfattet en rekke regionale landstyrker/gjenoppbyg- med fire MTBèr av Hauk-klassen fra 22. MTB-skvadron. personell innenfor logistikk, etterretning, sanitet samt Gulfkrigen TO-operasjonen i 1992, som en del av NATOs stående utenfor de tre baltiske landene, som også på andre må- gingsteam, såkalte PRT’er. International Security As- De hadde base i Limmasol på Kypros. Norge hadde også juridisk kompetanse. Det siste var nødvendig fordi nord- Da Irak under Saddam Hussein angrep sin lille nabostat atlanterhavsstyrke. Under Sharp Guard deltok Norge i ter har nytt godt av det tette samarbeidet med Norge. I sistance Force (ISAF) er navnet på den flernasjonale ansvar for et maritimt logistikkelement og for sanitet, mennene var underlagt sterke begrensninger i forhold til Kuwait 2. august 1990, ble det sett på med meget stor fire perioder av 4-5 måneders varighet med fregattene to perioder, senest fra 2004-2005, deltok også mineleg- FN-styrken (49 nasjoner) som ble opprettet i januar og til støtte for dette var også KNM Valkyrien med på hvilke virkemidler de kunne ta i bruk mot piratene. KNM bekymring, både fra Vesten og fra den arabiske verden. KNM Bergen, KNM Trondheim og KNM Narvik (to gan- geren KNM Vale som kommandofartøy, da Norge samti- 2002, og som fra oktober 2003 ble ledet av NATO. Dens operasjonen. Fridtjof Nansen kom flere ganger kontakt med pirater, Som en første reaksjon vedtok FN økonomiske sanksjo- ger). Selv om blokaden var påtvunget og altså ikke frivil- dig hadde sjefen for hele denne NATO-styrken. opprinnelige hensikt var å stabilisere forholdene rundt og besetningen beslagla flere våpen. I november opp- ner. For å sikre overholdelsen av disse, ble det vedtatt å levde de også at bordingsteamet ble beskutt. opprette og sende en flernasjonal flåtestryke til Den Persiske Gulf og området sør for Gulfen. Operasjonen NATOs del av operasjonen, med et utvidet operasjons- fikk navnet Desert Shield. Da tiltakene ikke var tilstrek- område ift EU-styrken, fikk etter hvert betegnelsen kelige for en frivillig, irakisk uttrekning, ble den fulgt Ocean Shield. Ansvaret for denne har de siste årene vært opp med det USA-ledede angrepet Desert Storm, 17. ja- gitt NATOs to stående maritime grupper. Fra 31. mai nuar 1991. Den 31. august 1990 besluttet danskene å 2013 gikk KNM Fridtjof Nansen inn i SNMG1 i denne ope- sende en korvett til styrken. Det var samtidig et signal rasjonen. Fra samme tidspunkt overtok Norge, ved sje- om det skiftet vi senere har sett i dansk sikkerhetspoli- fen for Kysteskadren, ledelsen av hele gruppen med den tikk, om aktiv internasjonal deltakelse. Korvetten som norske fregatten som kommandofartøy. Heldigvis synes ble valgt, var Olfert Fischer, og operasjonen ble gitt det tiltakene å virke både i form av reduserte angrep og betegnende navnet «Faraway». Norge ble anmodet om å gjennomførte kapringer. Fra en topp med 42 kapringer i stille med et støttefartøy til den danske korvetten, hvil- 2010 var man i 2012 nede i fem kapringer. Høsten 2013 ket Stortinget aksepterte. Valget falt på KV Andenes. var ennå ingen skip kapret, og det hadde kun vært seks Etter en nødvendig klargjøringsperiode ankom KV Ande- kapringsforsøk.

44 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 45 SJØFORSVARETS STATUS 2014 SJØFORSVARETS STATUS 2014

I gjeldende forsvarsbudsjett er Sjøforsvarets hovedopp- meren 2013 da Forsvarsministeren kunne meddele det fregatter et stort fortrinn ved at de har et stort og avan- levert og erklært operative i løpet av 2013. Fordi fartøy- Marinens jegervåpen: øremerket logistikkfartøy fra skipsverftet DAEWO i Sør- gave angitt slik: norske folk at Regjeringen har besluttet å bygge enda et sert operasjonsrom med kapasitet til å lede operasjoner ene kapasitetsmessig er så forskjellige fra våre gamle Kystjegerkommandoen (KJK) som er etablert på Tronde- Korea. Det nye logistikkfartøyet vil ha gode kapasiteter nytt, helikopterbærende kystvaktfartøy, som skal være til havs og til å styre luftoperasjoner over eget opera- MTB`er besluttet man å kalle de for korvetter. På sam- nes ved Harstad er en sjømobil kampenhet med oppga- til å støtte alle fartøyene som inngår i Kysteskadren. Det «Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime ka- ferdig innen 2016. På den måten når man målsettingen sjonsområde. Med innføringen av nye helikoptre vil de- me måte som våre mineryddere er de basert på et luft- ver og kapasiteter innenfor det som kalles maritim IS- vil også ha den kapasitet vi i dag mangler, til å kunne pasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet om 15 moderne kystvaktfartøy. res kapasiteter ytterligere forbedres, både mot under- putekatamaran-konsept (Surface Effect Ship) som inne- TAR (etterretning, overvåkning, målangivelse og bunkre de nye fregattene i sjøen (RAS). MARLOG har i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets vannsbåter, men ikke minst i forhold til overvåkning og bærer at luft pumpes inn mellom katamaranskrogene og rekognosering). KJK operer tett med «Taktisk båtskva- også hatt ansvaret for KS Norge og for skolefartøyene i kapasiteter skal bidra til å hevde suverenitet og suverene SJØFORSVARETS SKOLER informasjonsinnhenting i både fred og krise. Treningen gummitetningene i forkant og akterkant. Fartøyet redu- dron» og de er trent i å gjennomføre bordingsoperasjo- 1. patruljebåtdivisjon. rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakel- Virksomheten ved KNM Harald Haarfagre på Madlamoen er svært effektivisert ved hjelp av eget treningssenter. serer da dypgang og våt overflate, hvilket muliggjør ner. KJK har ved flere anledninger deltatt i internasjo- sen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets i Stavanger ble på et tidspunkt besluttet nedlagt, men Før fartøyene anses fullt operativ blir nivået testet ut i høye hastigheter, stor bæreevne og en mer stabil våpen- nale operasjoner. Norwegian Task Group (NorTG): styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forut- etter en ny vurdering fortsetter Sjøforsvaret heldigvis samarbeid med Royal Navy (Flag Officer Sea Training – plattform. Fartøyenes primære krigsfunksjon er å be- I 2008 besluttet man å planlegge og å øve på at norske sigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerhet sin rekruttskole (felles med Luftforsvaret) og sine kurs FOST). De nye norske fregattene har ved flere anlednin- kjempe andre overflatefartøy, men de skal også kunne Minedykkerkommandoen (MDK) er dels lokalisert ved fartøyer, eventuelt med støtte fra andre land, skulle i norske havområder. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i for utskrevet befal her. Befalsskolen for Sjøforsvaret ble ger deltatt i internasjonale operasjoner og de har også beskyte mål på land og bekjempe lufttrusler. Korvette- Ramsund og dels ved Haakonsvern. Deres hovedoppgave kunne operere sammen som en definert enhet. For å 2014 understøtte regjeringens nordområdesatsing.» fra 2009 samlokalisert med Sjøkrigsskolen i Gravdal, vært plattform for NoTG under ledelsen av slike opera- ne er utrustet med en avansert (mulitrolle) 76 mm ka- er uskadeliggjøring av alle typer eksplosiver og i fred kunne planlegge og lede denne styrken, ble det innenfor Som det er redegjort for i denne brosjyren er det ikke noe hvilket har vært positiv både faglig og økonomisk. Sko- sjoner. non på fordekket og de nye sjømålsmissilene (Naval støtter de også sivile myndigheter på dette området. I Kysteskadren etablert et ledelseselement, en NorTG- nytt at Sjøforsvaret, på vegne av landets myndigheter, lene legger stor vekt på å utvikle gode ledere gjennom Strike Missile) som allerede har vist seg å være et meget forhold til sjøminer og andre operasjoner på havbunnen stab, hvor en del stillinger dog ikke skulle besettes før har løst oppgaver i hele spekteret fred, krise og krig – praktisk trening. Bruken av skoleskipene Christian Ra- Minevåpenet: potent våpen. Korvettenes største fortrinn i freds- og samarbeider de tett med Minevåpenet. under øvelse. NorTG-stab har oppgaven med å sette opp det vil si langs hele konfliktskalaen. Kravet til omstil- dich og Statsråd Lemkuhl er i så måte viktig. For å til- Av våre opprinnelige ni mineryddere som ble levert midt kriseoperasjoner er deres store mobilitet og aksjonsra- Kysteskadrens årsprogram, planlegge øvingsvirksom- ling og effektivisering, sammen med nye sikkerhetspo- trekke seg dyktige og motiverte elever tilbyr skolene en på 1990-taller er det seks fartøyer tilbake i dagens sjø- dius. De vil på sikt også gi Norge større mulighet til å Taktisk båtskvadron (TBS) ble en egen avdeling under heten og lede de større øvelsene. Den bidrar også til litiske vurderinger, mener vi har medført større fokus på rekke alternative utdanningsløp. Det legges også stor forsvar, fordelt på tre minesveipere(Alta-klassen) og tre bidra i internasjonale operasjoner og være et norsk bi- Marinens jegervåpen i 2006 med hovedoppgaven å støt- utvikling av taktikk, strategier og doktriner. Den kan Sjøforsvarets evne til å løse oppgaver i den nedre og vekt på at elevene tilegner seg den kompetansen tjenes- minejaktfartøy (Oksøy-klassen). Ut over sin primære drag til NATOs reaksjonsstyrker. te de øvrige avdelinger som driver strid i kystsonen. De også brukes i internasjonale operasjoner, slik som når midtre del av konfliktskalaen. På den annen side stilles ten krever, samtidig som utdanningen gis en sivil aner- funksjon å håndtere trusselen fra miner, bidrar mineryd- opererer ulike utgaver av den Stridsbåt 90, og er spesielt Norge i 2013/2014 hadde ledelsen av NATOs stående ulike elementer i Sjøforsvaret styrkestruktur overfor kjennelse. derne med sin tilstedeværelse langs kysten også til Undervannsbåtvåpenet: trent for hurtigbåtnavigering og operasjoner i kystnære styrke SNMG 1 i Adenbukten. økende krav og forventninger om deltakelse i interna- overvåkning og håndtering av ulike hendelser i fredstid. De seks båtene i Ula-klassen som i dag utgjør vårt un- farvann, både i nasjonalt og internasjonalt. sjonale operasjoner. Her må man være forberedt på å Den gjenværende del av KNM Tordenskjold holder fort- Fartøyene har flere ganger vært modernisert og deres dervannsbåtvåpen ble levert rundt 1990. De viderefører Marinejegerkommandoen (MJK): operere i den øvre del av konfliktskalaen, om enn i besatt til på Haakonsvern. I nært samarbeid med de ulike minesveip- og minejaktutstyr har blitt utviklet. Fordi den norske tradisjonen med relativt små, stillegående, Marinens logistikkvåpen (MARLOG): MJK var opprinnelig en del av Marinens jegervåpen inntil grenset omfang. Når man vurderer Sjøforsvarets status treningssentrene spisser man der utdanningen i forhold sjøminene har blitt stadig mer avanserte har også mine- dieselelektriske undervannsbåter, vel egnet både i sin MARLOG ble opprettet etter en omorganisering av Kys- den i 2009 ble definert som en spesialstyrke, direkte og fremtidige egnethet mener vi det må tas hensyn til til aktuelle tjenestestillinger og den løpende teknologi- ryddingskapasiteten måttet utvikle seg. Sammen med primære invasjonsforsvarsrolle og som viktige informa- teskadren i 2006 (NEPTUN-prosessen). Hensikten var å underlagt GIS. Det nye asymmetriske trusselbildet har disse faktorene. utviklingen, samtidig som man ivaretar rollen som fag- Kongsberggruppen er FFI også en viktig samarbeidspart sjonskilder i nordlige havområder. Ula-klassen har flere samle alle logistikkelementene i Kysteskadren under et økt Norges bevissthet om viktigheten av spesialstyrker. myndighet innenfor ulike fagfelt. når det gjelder utviklingen og bruken av den fjernstyrte ganger vært modernisert/oppgradert, og i de senere år våpen. En ny avdeling ble opprettet under MARLOG, kalt Spesialoperasjonene blir som regel rettet mot mål av KYSTVAKTEN undervannsfarkosten Hugin. Hugin har særdeles gode har de også vært hyppig benyttet i internasjonale opera- Maritime Combat Service Support (MARCSS). MARCSS høy- eller kritisk betydning, og både deres organisasjon, Spenningen i forhold til Sovjet/Russland, herunder den KYSTESKADREN egenskaper når det gjelder å finne og identifisere objek- sjoner. Undervannsbåtvåpenet er også langt fremme når er den organiske, sjøgående logistikken til Kysteska- utstyr, trening og operasjoner omfattes derfor av en be- såkalte «Gråsoneavtalen», ble på mange måter løst da Fregattvåpenet: ter under vann, men den kan også brukes til generell det gjelder redningsoperasjoner under vann. Etter den dren. I MARCSS inngår også en egen sanitetsavdeling tydelig grad av skjerming. I løpet av 2013 var det stor vi våren 2010 kom til en norsk-russisk enighet om hva I løpet av 2011 var alle de fem nye fregattene levert og farvannsundersøkelse og kartlegging. I NATO er det siste oppgraderingen av sikkerheten og våpensysteme- som har ansvar for utdanning og støtte til øvelser og diskusjon om organisering og rollefordelingen mellom som skulle være den norske og den russiske delen av erklært operative. Sammenlignet med våre gamle fre- flere nasjoner som har nedprioritert sin kapasitet og ne er Ula-klassen anslått å ha en levetid til ca 2020. Det operasjoner. I 2010 ble Logistikkbase SJØ overført fra de ulike spesialstyrkene i Forsvaret, noe som til dels området. Da skulle man kanskje tro at behovet for en gatter utgjør de en betydelig kapasitetsøkning innenfor kompetanse innenfor minerydding, og derfor er Norges er tilsynelatende bred politisk enighet om at under- FLO til MARLOG. Denne avdelingen har ansvaret for den også berørte Politiets spesialstyrker. Fra 1. august 2013 tilstedeværende kystvakt ble redusert, men erfaringen hele spekteret av oppgaver, men også i NATO-sammen- kapasitet på området svært etterspurt. Minevåpenet har vannsbåter også etter 2020 skal være en del av Sjøfor- forsterkende logistikken i operasjonsområdet og er bin- ble KJK satt på nasjonal kontraterrorberedskap. Fra viser snarere tvert imot. Samme dag som den nye avta- heng er de ansett som svært anvendelige og fremtids- en rekke ganger deltatt i NATOs minemottiltaksstyrke, svaret. Hvorvidt det satses på en levetidsforlengelse av deleddet mellom FLO og kampavdelingene i Kysteska- 2014 vil MJK gå ut av Sjøforsvarets organisasjon og inn i len ble undertegnet, var Forsvarsminister Grete Faremo rettet. I forhold til krigsrollen har de fortsatt god kapa- og de har også ledet denne. I uskadeliggjøringen av mi- Ula-klassen, en ny klasse undervannsbåter eller en dren når de er deployert. MARCSS har ansvaret for å det nyopprettede virksomhetsområdet «Forsvarets Spe- på Sortland for å markere at Kystvaktens ledelse nå var sitet mot undervannsbåter. Med innføringen av nye ner samarbeider minevåpenet også tett med minedyk- kombinasjon av de to, er nå til vurdering. Noe av det man sette opp denne avdelingen som hovedsakelig består av sialstyrker». Virksomheten vil bli ledet fra Oslo, men samlet her. Omorganiseringen kan nok ses på som en sjømålsmissiler (Naval Strike Missile – NSM) vil de også kerne i Marinens jegervåpen. ønsker seg for fremtiden er luftuavhengige fremdrifts- FLO-personell. MARLOG har også ansvaret for KNM Val- MJK vil beholde sin lokalisering sammen med Sjøfor- effektivisering og faglig styrking, men også som en del ha god kapasitet mot overflatemål. Med sine Sea Spar- systemer. En anbefaling vil etter planen kunne foreligge kyrien og KNM Tyr, som flere ganger har støttet andre svaret. av Regjerningens satsing i nordområdene. Det siste til- row missiler har de også en brukbar egenbeskyttelse MTB-våpenet: i 2014. Etter en videre utredning vil en investeringsbe- fartøy på internasjonale øvelser og operasjoner. Høsten skuddet til satsing i nord fikk vi under valgkampen som- mot fly. I forhold til både fred, krise og krig har våre Det siste av våre seks nye fartøyer i Skjold-klassen ble slutning trolig ikke bli truffet før 2017. 2016 vil Sjøforsvaret og MARLOG få levert et nytt og

46 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum Sjøforsvaret 1814–2014 – 47 DEN SPEDE BEGYNNELSE (1814–1840)

48 – Sjøforsvaret 1814–2014 Sjøforsvarets 200 Å rs Jubileum