SJØFORSVARET 1814–2014 Et sikkerhetspolitisk verktøy, men også til nytte for hele nasjonen Et hefte fra Marinemuseet i anledning Sjøforsvarets 200 års jubileum INNHOLD/FORORD OM DENNE BROSJYREN 4 FORLØPET – OG ÅRET 1814 28 I ALLIERT KRIGSTJENESTE (1940–1945) Det sentrale element i ethvert museums formidling er utstillinger, faste og temporære. faktorer, har også fått noe plass. Vi prøver også å knytte fartøysutviklingen opp til Leidangen – Den dansk-norske flåte – Fredriksvern – Slaget på Reden Organisasjon og omfang – Operasjoner i Kanalen – Slaget om Atlanterhavet Utstillingene, ofte med relevante gjenstander, gir publikum kulturopplevelser samtidig overordnede faktorer. Fremtredende begivenheter som situasjonen rundt 1905, første som de øker publikums bevissthet om museets tema. Marinemuseet erkjenner også at verdenskrig, kald krig og internasjonale operasjoner har fått noe, men begrenset plass. – Flåteranet – Krigen i Norge – Adskillelsen – Marinen på Eidsvoll – D-dagen – Minesveiping – Shetlandstrafikken – MTB`ene på Shetland ingen andre medier kan erstatte utstillingen når det gjelder å gi publikum et realistisk Heller ikke annen verdenskrig, som den klart viktigste hendelsen, er gitt mer enn en – Ubåtoperasjonene og varig inntrykk av norsk marinehistorie. Til Sjøforsvarets 200-årsjubileum har Mari- sterkt forkortet presentasjon. Vi har heller ikke glemt at Kystartilleriet og Kystvakten 6 DEN SPEDE BEGYNNELSE (1815–1840) nemuseets primære mål derfor vært å komplettere vår faste utstilling med en ny avde- har vært og er en viktig del av Sjøforsvaret. Korpset bygges opp – Sjøkrigsskolen – Den første sjøtjenesten – 30 OPPBYGGINGEN ETTER ANDRE VERDENSKRIG ling om ”Det nye Sjøforsvaret”. Denne utstillingen vil ta utgangspunkt i vårt stående og Flytting til Horten (1946–1960) mobiliseringsbaserte sjøforsvar på 1980-tallet. Den vil redegjøre for nedskjæringer og Det er mange kilder til stoffet i denne korte fremstilling. Her nevnes bare den viktigste, Forventningens år (1946–1949) – NATO og nedturen med FK46 – omstillinger fra 1990-tallet, som ledet frem til dagens mobile- og innsatsbaserte sjø- boken Sjøforsvaret i krig og fred, som utkom så sent som i 2010. Vi ønsker med denne 8 OPPGANGSTIDER – GULLALDER (1840–1860) En variert fartøysstruktur – Fra bunnen går det oppover forsvar. brosjyren å øke publikums bevissthet og forsvarsgrenens egen stolthet over at Sjøfor- Marineverftet; en nasjonal pådriver – Eget flagg og gode tider – svaret både har vært og er ”en gripbar ressurs for Konge og Regjering – men også til Fartøyene; seil og damp – Anlegg – Skole og teknologi 32 FLÅTEPLANEN AV 1960 Men et 200-årsjubileum fortjener også sin egen presentasjon, ikke minst for de mange gagn for hele nasjonen”. Bakgrunn – Planen – Gjennomføringen – Fartøyene som ikke har anledning til å oppleve vår utstilling. Denne gratisbrosjyren er ment å gi en kortfattet presentasjon av de 200 årene Sjøforsvaret nå har lagt bak seg. Med unn- Marinemuseet gratulerer Sjøforsvaret med sitt jubileum. 10 TEKNOLOGIEN UTVIKLES (1860–1885) tak av andre verdenskrig har det vært en fredelig 200-årsperiode, ikke minst sammen- Fra tre til jern – Skipene panseres – Miner, torpedoer og torpedobåter 34 FAGOMRÅDER OG FLYTTING TIL BERGEN lignet med den forrige 200-årsperiode under dansketiden. – Kanoner og kanonbåter (1946–1965) Horten 22. januar 2014 Tidlig faginndeling – Fagmyndigheter etter krigen – Flytting til Bergen, For å øke forståelsen av Sjøforsvarets første 200 år, har vi, selv i denne kortfattede 12 TOKT OG ØVELSER (1820–1885) Haakonsvern – Sjøforsvarskommando Vestlandet – Sjøkrigsskolen – presentasjonen, valgt å ta med en del overordnede nasjonalpolitiske og internasjonale Hans Petter Oset Seilingens betydning – Norsk-svensk piratjakt – Flaggskifte – KNM Tordenskjold – Sjøforsvarets forsyningskommando faktorer. Øvelser, operasjoner og tokt som er nært knyttet opp til slike overordende Sjef Marinemuseet Krigsberedskap – Representasjon 36 KYSTARTILLERIET (1814–1990) 14 OPPRUSTNING OG OMDØMMEPROBLEMER En del av Sjøforsvaret – Tidlig rolle og utvikling – Unionsopprustning – (1885–1905) Inn i Sjøforsvaret – KA under krigen – Den første etterkrigstiden – Rammet av unionsstrategien – Reddet av unionsstrategien – Organisasjons- Tilbake til Sjøforsvaret – Endelig fornyelse messig utvikling 38 KALD KRIG (1950–1990) 16 UNIONSOPPLØSNINGEN (1905) Første fase – Fokus mot Nord – Høy beredskap – Annen fase – Øvelser Sommerøvelsen 1905 – Lojalitet og flaggskifte – Svenske reaksjoner – – Forsvarsstudien 1985 Ny spenning og mobilisering – En ny marinekonge – Admiralstriden 40 KYSTVAKTEN (1961–2014) JA, VI JUBILERER 18 UTVIKLINGEN FØR FØRSTE VERDENSKRIG Etterkrigstiden – Det sjømilitære fiskerioppsyn (1961) – Kystvakten opprettes Norges selvstendige sjøforsvar ble besluttet opprettet 12. april 1814, under grunnlovsforhandlingene på (1905–1914) (1977) – Nordkapp-klassen – Den indre kystvakt (1996) – Nornen-klassen Eidsvoll. Som danskfødt prins var Christian Frederik vel kjent med hvilken rolle den dansk-norske ”Flå- Status quo – Norge får undervannsbåter – Nye torpedojagere – KV Svalbard – Barentshav-klassen de” hadde spilt i dansk historie. Ved freden i Kiel hadde hans fetter Kong Frederik VI vært nødt til å gi fra seg Norge til vår felles fiende Sverige. Dette var en skjebne Christian Frederik ville unngå, først og fremst 42 FORSVARET OG SJØFORSVARET OMSTILLES av hensyn til det norske folk. Han ville dog ikke gjøre dette uten først å ha etablert et eget norsk sjøfor- 19 MARINENS FLYVÅPEN (1912–1944) svar. Til organisatorisk leder utnevnte han Jens Schau Fabricius, kommandanten i Fredriksvern, og som Flyutviklingen – Kobben Flyvebåtkomité – Marinen overtar (1990–2008) operativ sjef utnevnte han kaptein Thomas Fasting. Ny trusselvurdering – Sjøforsvaret tidlig ute – Kystartilleriet – Siden etableringen i 1814 har Sjøforsvaret blitt utviklet i tråd med Norges nasjonale maritime arv og for 20 FØRSTE VERDENSKRIG (1914–1918) Organisasjon – Struktur og operasjoner å ivareta nasjonale interesser. Gjennom vår korte historie har Sjøforsvaret hatt en strategisk rolle som Krigen på havet – Norges situasjon – Effektiv nøytralitetsvakt – ved etableringen av Norge som stat i 1905. Historien har også demonstrert konsekvensene av man- Uinnskrenket ubåtkrig – Fartøysutviklingen 44 INTERNASJONALE OPERASJONER (1990–2013) glende sjømilitær evne, en lærdom som siden andre verdenskrig har bidratt til å sikre vår suverenitet og Plikt og egeninteresse – Gulfkrigen – Urolighetene i ex-Jugoslavia en stabil sikkerhetspolitisk utvikling som grunnlag for vår velstand og utvikling som nasjon. 22 MELLOMKRIGSTIDEN (1918–1939) – Sjøminerydding – Operasjon Active Endavour – Afghanistan – UNIFIL II – Som Generalinspektør for Sjøforsvaret er min hovedoppgave og mitt hovedfokus å bidra til at Sjøforsva- ret er best mulig organisert og forberedt på å løse dagens oppgaver og fremtidens utfordringer. Å sørge Antimilitarisme – Forsvarskommisjonen av 1920 – Lite nye fartøyer – Operasjon Atalanta; piratjakt i Adenbukten for motivert personell med en riktig kompetanse er en viktig del av denne oppgaven, men det er også Støtte til ro og orden – Fiskerioppsyn – Olav Tryggvason – Forsvarsordningen 46 SJØFORSVARETS STATUS 2014 viktig å skape forståelse hos befolkningen for Sjøforsvarets oppgaver og roller. av 1933 Inneværende år kan vi markere 200-årsjubileum for et eget norsk sjøforsvar. Dette jubileet vil jeg som Hovedoppgaven – Kystvakten – Kysteskadren – Fregattvåpenet – generalinspektør bruke til å øke den generelle forståelsen for Sjøforsvarets roller, oppgaver og betyd- 24 NØYTRALITETSVAKT (1939–1940) Minevåpenet – MTB-våpenet – Undervannsbåtvåpenet – Marinens jegervåpen ning for Norge som en arktisk og maritim nasjon. Jeg er stolt over å kunne presentere et moderne sjø- Norges utgangspunkt – Mobiliseringen – City of Flint – – Marinens logistikkvåpen – Norwegian Task Group – forsvar med dyktige medarbeidere som i jubileumsåret bidrar til internasjonal stabilitet gjennom delta- Altmark – Vinterkrigen, fokus flyttes nordover Marinejegerkommandoen gelse i internasjonale operasjoner og som er den primære utøvende myndighetsutøver i vårt store maritime ansvarsområde. 26 ANDRE VERDENSKRIG – KAMPENE I NORGE (1940) Angrepsplanen – Sjøforsvarets stilling – Angrepet – Den videre kampen i Lars Saunes Kontreadmiral Norge Generalinspektør for Sjøforsvaret 2 – SJØFORSVARET 1814–2014 SJØFORSVARETS 200 Å RS JUBILEUM SJØFORSVARETS 200 Å RS JUBILEUM SJØFORSVARET 1814–2014 – 3 FORLØPET – OG ÅRET 1814 FORLØPET – OG ÅRET 1814 Leidangen den gang omfattet både Bohuslän og Jemtland/Herjeda- Fredriksvern Slaget på Reden stående av små kanonjoller og litt større kanonsjalup- løst ved at både Lütken og briggene ble tatt i arrest. Med Selv om 12. april 1814 i år blir markert som startdatoen len, mot svenskene. Fordi Fellesflåten var så sterk, og Først i 1750 ble det besluttet å bygge opp en egen or- Etter 1720 Danmark-Norge seg nøytralt, og under de per. Disse kanonbåtene, med en eller to kraftige kano- briggen Allart forsøkte danske offiserer å stikke av fra for dagens norske sjøforsvar, er det på ingen måte slik at fordi den i sin art var så mye mer mobil, så man ikke det logsstasjon og et marineverft i Norge, innenfor det mange krigene ut over 1700-tallet økte vår andel av in- ner, ble primært rodd og var derfor lette å manøvrere i den norske arresten, men briggen måtte snu da det det ikke fantes et sjøforsvar og en marine i Norge før samme behovet for et eget norskbasert sjøforsvar. gamle fortet Stavern (Citadellet). Beslutningen kan