KARLJOHANSVERN 1818–2018 Verft-Våpen-Base-Festning-Skole-Fly-Distrikt-Garnison-Samfunn

1 Innhold Forord

Innhold Forord...... 3 Bakgrunn og opptakt...... 4 Kongelige ambisjoner om en stor marine, Billes kjørepisk – Horten valgt ved en tilfeldighet, Oppstart

Verft og verksted...... 6 Den første protest, Verftet er første prioritet, Faskinering, Byggenummer 1 – Freia, En ny plan gir oppgang, 1841 – Marinefallitten, Det Mekaniske Verksted, Gullalderen 1848-1862, Reparasjoner - Steindokken, 1860-1880: Ny teknologi – usikkerhet og skepsis, Økende aktivitet – under sentral kontroll, 1901: Verft og verksted skilles ut og underlegges sivil ledelse, Weidemann, Utviklingen før 1940, Okkupasjonstiden, Gjenoppbygging, Flåteplanen, Horten verft

Våpnenes rolle...... 20 Tillegg for krigsfartøy, Hånd- og blankvåpen, Artilleri, Torpedo og mine, Etter krigen, Terne-raketter

Utvalgte bygg for Marinen...... 23 Oversikt 1930...... 24 Forsvarets bygg 2004...... 26 Basefunksjon – før 1901...... 27 Orlogsbasens rolle, Havn og opplag, Forsyning, utrustning, magasinering, Ekvipasjen, Navigasjonsvesen, Sykehus,

Befestningene på Karljohansvern...... 30 Etter tre års prosess ga vår nye unionskonge Gjennom de 200 årene har Forsvarets virk- Håndkolorert xylografi av KJV 1865. (Innkjøpt av Festningsbyen, Garbens planer, Arbeidet kommer i gang, Citadellet, Strandbatteriene, Norske Løve, Andre forsvarsverk, Byvollen, Verftsmuren, Karl Johan den 21. november 1818 sin kongelige somhet i Horten hatt flere ulike funksjoner og Marinemuseet i 1916 for kr. 6,50) Kanalen, Søndre voll resolusjon til at gården Horten og området rundt formål. Noen slike har vært hovedfunksjoner, Indre Havn ble valgt som lokalisering for et nytt mens andre har vært bifunksjoner. Noen har vært Marinens utdanning i Horten...... 36 etablissement for vårt nye Sjøforsvar. Beslutnin- forbigående, mens andre har hatt varierende vik- Historien innenfor hver av disse funksjonene Korpsene, SMK, BSMA/BSS, Sjøkrigsskolen, Horten Tekniske Skole, Andre fagutdanninger gen fikk stor betydning for Sjøforsvaret, både fordi tighet. Selv om noe av disse funksjoner glir over i er mer inngående beskrevet i en rekke bøker el- det indikerte en ambisjon fra kongens side om å hverandre, mener vi det letter forståelsen av his- ler hefter som er vel verd å studere for den som Marinens Flyvåpen...... 38 satse på et sterkt sjøforsvar og fordi den jo inne- torien og utviklingen at vi prøver å definere disse. er spesielt interessert. Til 200-årsjubileet ville vi Starten, Flyfabrikken, Marinens Flyskole, Flystasjon bar en gradvis nedbygging og flytting fra Fredriks- Mange av funksjonene har hatt egne institusjoner, likevel ønsket en ny samlende bok om historien vern. Beslutningen fikk også avgjørende betydning bygninger og anlegg, og noen slike anlegg har gjen- til Karljohansvern. Denne gratis brosjyren er in- Distriktsfunksjonen...... 40 for fremveksten av Horten som eget ladested og nom tidene vært benyttet til flere ulike funksjo- gen erstatning for en slik bok, men vi håper den Før 1901, Etter 1901, 1934-justeringen, Etter krigen, Etter flyttingen til Bergen by. I deler av disse 200 årene var Marinens virk- ner. De vi vil ta for oss er: likevel kan bidra til økte forståelse for historien, somhet i Horten også helt i front av vår nasjonale • Verftfunksjonen – med tillegg for verksted Marinemuseets utstilling og den delen av KJV som Horten som garnison...... 42 utvikling på flere teknologiske områder, ikke minst og reparasjoner er åpen for publikum. Tilrettelegging, Forlegning, Boliger, Boliger utenfor KJV, Vaktkompani, Øremerkede boliger, Nyere kaserner, Andre garnisonsbygg innen dampskipsteknologi. • Våpenkompetanse – utvikling, produksjon, Jeg retter en særlig takk til Lokalhistorisk Vi mener dette er gode grunner til å markere vedlikehold og bruk Senter for tips og støtte til utarbeidelse av bro- Sivil-militær virksomhet og påvirkning...... 44 200-årsjubileet for beslutningen. Den var omtvis- • Funksjonen som havn og orlogsbase/opp sjyren. Bildene er i hovedsak fra Marinemuseets En synlig norsk marine, Bank og post, Telegrafi og telefon, Lystlunden, Marinemusikken, Marinemuseet, Sjømilitære Samfund, Polarhistorie, tet i sin samtid, og Hortens egnethet som Mari- lagsbase med ansvar for fartøyenes utrust- samling. Ladested og by, Enkeltpersoner - gatenavn nens hovedbase ble også senere diskutert. Den ninger og løpende forsyninger politiske viljen til å prioritere vår Marine har his- • Funksjonen å beskytte anlegget og eventuelt Karljohansvern i dag...... 46 torisk sett variert med politiske grunnholdninger bidra til landets øvrige forsvar Karljohansvern, juni 2018 Forsvarets spesialkommando, Forsvarets verksted, Marinemusikken, Marinemuseet, FFI, Forsvarsbygg, Noen avhendede bygg, Kulturverftet, til både Forsvaret generelt og til marineoffiserer • Utdanningsfunksjoner Sjømilitære Samfund, Horten Industripark spesielt. Den har også vært påvirket av den opp- • Funksjoner for Marinens Flyvåpen levde trussel, ny teknologi og hvorvidt vår flåte • Funksjonen Horten, fra 1901 fikk som ett Marinemuseet...... 48 har vært ansett som tilpasset nasjonale behov av Sjøforsvarets distrikter eller unions-/alliansebehov. De 200 årene med • Garnisonsfunksjonen forsvarshistorie i Horten har derfor vært preget • Sivil-militære forhold knyttet opp mot den Hans Petter Oset av en rekke svingninger. Vi vil i denne brosjyren militære virksomheten i Horten Sjef Marinemuseet prøve å komme inn på noen av disse svingningene.

Våpenet på venstresidene er Hortens byvåpen, approbert av Kong Haakon i 1907. Det første byvåpen han godkjente som konge av Norge. Cresten på høyresidene er Marinemuseets merke. Forsidebildet er O.P. Ballings maleri av kong Karl Johan

2 3 BakgrunnBakgrunn og og opptakt opptakt Bakgrunn og opptakt

preg av dette.

Men slaget var ennå ikke vunnet. Da rapporten endelig avgis til Marinedepartementet 1. mars 1816, står Horten igjen sammen med Hølen og Herøytan- gen. I november gir departementet en firemanns- gruppe, nå ledet av major Gedde, i oppdrag å forfatte en militær beskrivelse av de tre stedene. Gruppen gjør sine oppmålinger og beskrivelser og avgir sin rapport tidlig 1818. Den 21. april 1818 nedsetter Marinedepartementet en ny kommisjon som skal foreslå det endelige valget av en base og gjøre utkast til grunntrekkene i dette etablisse- ments anlegg og befestninger. Til dette viktige arbeidet utpekes tidligere verftsjef i Fredriksvern og nå Marinens nestkommanderende, admiral Fabri- cius som leder. Han får med seg Marinens sjefkon- struktør, den danskfødte C F Lous, samt fra den opprinnelige kommisjonen; oberst Aubert, KK Bille og major Gedde. Denne kommisjonen job- ber uvanlig raskt og allerede 25. mai 1818 avgir den sin enstemmige innstilling om å velge Horten.

Etter dette skrev Marinedepartementet utkast til en kongelig resolusjon som ble vedtatt/ gitt kongelig resolusjon 21. november 1818, med signaturen både til statsminister Peder Anker og til Karl Johan, som siden februar samme år ikke lenger var regent, men konge.

Oppstart Det første Marinekommandoen måtte gjøre var å sikre seg eiendomsretten til de nødvendige områ- dene. Horten var den gang verken by eller ladested, men en del av Borre prestegjeld (forløpet til Kongelige ambisjoner Vi tapte krigen i januar 1814, og Danmark Vi kjempet godt, men tapte krigen. kommunene), under Jarlsberg grevskap. Borre var om en stor marine ble tvunget til å avgi Norge som krigsbytte til vår tynt befolket med noen større og små gårder. De Under dansketiden hadde ikke Norge noen egen svenske erkefiende. Følelsen av selvstendighet fra offisersutdanning på Sjøkrigsskolen i 1817. Alt ble gårdene man nå kjøpte opp var av de større, og marine. Den danske flåten, med base i København, krigsårene kan meget vel ha bidratt til at vi, under naturlig nok lokalisert til Fredriksvern. man tok svært godt i når det gjaldt utstrekningen ble ansett som så sterk at den også kunne forsva- prins Christian Frederik, ønsket å kjempe for vår av de områder man skaffet seg kontroll over. re Norge. Sverige var i alle disse årene hovedfien- selvstendighet. Et selvstendig norsk sjøforsvar ble Karl Johans visjoner var en norsk flåte på høy- • Horten Gård: Dette var utvilsomt den vik- den, og fra norsk side kunne vi gjerne tenkt oss en erklært 12. april 1814, og de danske briggene som de med den Danmark/Norge i sin tid hadde; 20 tigste gården å overta. Den 29. september 1819 eller flere baser med fast stasjonerte flåtestyrker i befant seg i Norge ble holdt tilbake. Uten stor- linjeskip, 16 fregatter, 32 brigger og mindre krigs- var avtalen med Baltzer Rustad var i havn. Kjø- Norge. Da det omsider ble etablert et verft og en maktenes støtte viste dette seg å være en håpløs skip, 10 bombarderfartøyer og en lang rekke ro- pesum var kr 48.000. Gården, som var en såkalt base ved Fredriksvern i 1750, var det mer et svar kamp sommeren 1814. Men da vi forhandlet om kanonbåter. Med sin kunnskap om Fredriksvern, halvdelingsgård, omfattet også tredelingsgården på en svensk flåteoppbygging ved Gøteborg enn fredsbetingelsene med den svenske krigsherre og er det derfor ikke unaturlig at han 6. oktober Brom. I areal var det snakk om Vealøs, hele Hor- et svar på norske ønsker. Ved verftet på Fredriks- kronprins Karl Johan, fikk vi i hovedsak beholde 1815 nedsetter en kommisjon som skal vurdere tenstangen og den senere Lyslunden til Skipperga- vern bygde man frem til 1807 først og fremst et vår grunnlov. Og hva som i vår sammenheng er og foreslå et passende sted for etablering av et ta, Bekkegaten, Ollebakken, Øvre Keisemark og antall galeier og andre mindre fartøy, men typisk det viktigste; vi fikk beholde vårt eget sjøforsvar. nytt verft og en ny base for den kommende flåten. Lillåsveien. Rustad beholdt privilegiene til gjestgi- nok ble de fleste sendt ned til Danmark. Oberst Aubert leder denne kommisjonen som gamle våningshuset til sin gård Horten. Fordi Bille veri og post- og fergetransport, som han litt se- Som sin stedfortreder i Norge etter Novem- ellers består av KK S Bille, major Gedde og skips- har gjenglemt sin kjørepisk på fergen, og fordi de nere gjenetablerte sør for det militære området. Danmark/Norge hadde etter 1720 erklært seg bergrunnloven utnevnte Karl Johan greve Hans byggmester Paaske. altså har tid, rusler de en tur nordover tangen fra • Gården Apenes: Gården, som tilhørte lens- nøytralt, og gjennom de mange europeiske krige- Henrik von Essen. En av hans første oppgaver At kommisjonen bare skal lete etter steder fra gjestgiveriet mot fergeleiet. Da de nå ser den na- mann og eidsvollsmann Ola Appenæs, var en ne klarte man å holde på denne nøytraliteten ut var å gi sin sjef en statusrapport når det gjaldt Lindesnes til svenskegrensen, indikere at trusselen turlige havnen vest av tangen, omkranset av øyer i tredelingsgård med tilliggende sagbruk med vann- over 1700-tallet. Det ga skipsfarten svært gode Norges forsvar. Denne oppgaven ga han i januar fra Storbritannia eller fra Russland i nord ikke har nord og nord-øst, kommer de i tanker om at Hor- kraft fra elven. Apenes lå i forlengelsen av gården tider. Både i Danmark og Norge ble det bygget 1815 videre til oberst Aubert, som da var sjef for vært tillagt stor vekt. ten kanskje også hadde vært et egnet sted for en Horten rundt vestsiden av Indre Havn. Den ble skuter i stor skala. Men under Napoleonskrigen Ingeniørbrigaden. Etter Auberts rapport somme- I dette området, preget av fjorder og en skjer- ny hovedbase. Basert på kart de har hatt tilgjen- nok ansett som nødvendig for sikring av basen, fra 1800 ble vår nøytralitet satt under sterkt press ren 1815, ble det klart at det stod dårlig til med mende skjærgård, finnes det en rekke potensielt gelig sitter de med en oppfatning av at manglende men også som en mulig plass for en dokk. Den ble fra både Frankrike og Storbritannia. Da britene i Sjøforsvaret både materiellmessig og personell- gode muligheter. Kommisjonen vurderer både dybde er et avgjørende problem. De kommer i overtatt 6. mai 1919 for kr 32.000. 1807 tiltvang seg hele flåten og alle dens forsynin- messig. Om Fredriksvern het det seg at den ble Kristiansand, Tvedestrand, Sønderledsfjorden ved snakk med Rustad om dette. Han forsikrer dem • Fra gården Falkensten kjøpte man 28. mai ger i København, drev det oss inn på fransk side ansett som vanskelig å forsvare fra landsiden og Risør, Herøytangen ved Frierfjorden/Porsgrunn, Bille som glemte sin kjørepisk. om at det er dybde nok i den indre havn til selv 1819 disposisjonsretten over hele Indre Havn i krigen. Gjennom de syv krigsårene til 1814, ble at havnebassenget hadde klare omfangsmessige Hølen ved Lågens utløp øst for Larvik og Trossvik de største krigsskip, og at det i hovedsak er god samt øyene nord for havnen for en pris av kr det både i Danmark og Norge primært bygget en begrensninger. ved Stathelle. På østsiden av fjorden har man tilsy- De tre andre har vært i Larkollen, og tar derfor sandbunn. De får dette bekreftet av noen fiskere, 28.000. Det omfattet hele Østøya og Mellomøya rekke kanonjoller og kanonsjalupper rundt hele Selv om Karl Johan, den opprinnelige franske nelatende kun vurdert Kurefjorden ved Larkollen, fergen fra Jeløya til det ganske øde fergeleiet på og for sikkerhets skyld får de gjort noen raske og så mye av Løvøya som var nødvendig for et landet. I så måte kom Fredriksvern igjen til nytte marskalk Bernadotte, primært var en landkriger, eller muligens også Svelvik i Drammensfjorden.. østsiden av Hortenstangen. Dette var en svært dybdemålinger. Der og da bestemmer de tre seg høytliggende fort. som verft. Fredriksvern ble også hovedbasen for hadde han stor respekt for betydningen av en gammel fergeforbindelse, men fra 1712 ble den for å tilskrive Aubert slik at de kan inkludere, og • At man også kjøpte en femdel Langøya utenfor våre felles marinekrefter i Norge. Grunnet den sterk flåte. Han ønsket da også at Norge styrket Billes kjørepisk – Horten drevet etter kongelig pålegg, fordi den også skulle faktisk fremheve, Horten i anbefalingen. Holmestrand for kr 1.500 var kun for å sikre seg britiske blokaden ble den norske delen av marinen sitt sjøforsvar. På personellsiden ledet dette til valgt ved en tilfeldighet kunne benyttes av militære styrker. Mens de ven- At Horten senere faktisk ble valgt kan man slik tilgang på nødvendig kalk til den voldsomme opp- langt mer selvstendig enn tidligere. etableringen av et Håndverkskorps og et Sjømi- Rapporten er i ferd med å bli fullført den 24. no- ter på videre transport tar de inn på gjestgiveriet, sett si at skyldtes en tilfeldighet, og onde tunger byggingen som måtte komme. litært Korps og til etableringen av en egen norsk vember 1815. Aubert har reist hjem fra Svelvik. som fergeeier Batzer Rustad har etablert i det vil ha det til at etablissementet siden alltid bar

4 5 Verft og verksted Verft og verksted

Den første protest Av hensyn til behovet for effektiv militær ledelse, særlig i krise og krig, hadde kongen, som øverste krigsherre, spesielle fullmakter i forhold til Stor- tinget i såkalte kommandosaker. Spørsmålet om hvor det var mest hensiktsmessig for Marinen å ha sin hovedbase, kunne nok kanskje anses som en slik kommandosak, men opplagt var det ikke. Den gang møttes Stortinget bare hvert 3. år. Da det igjen møttes i 1821, var det mange som mente at kongen i forhold til etablissementet på Horten hadde gått ut over sine fullmakter. Dette gjaldt dels oppkjøpet av eiendommer, men særlig rea- gerte man fordi det hele kunne ses på som en økning av vår forsvarsstyrke, en oppgave som etter Grunnloven klart var tillagt Stortinget. Det ble diskutert å reagere med en såkalt «adresse» til kongen, og det ble snakket om å stille Mari- nekommandoens sjef Thomas Fasting for riksrett fordi han hadde tillatt oppkjøp av eiendommene, men ingen av delene ble realisert. I tillegg til at saken var prinsipielt viktig for maktfordelingen mellom konge/regjering og Stortinget, var mange «forsvarsvenner» også redde for at alle tilgjenge- lige midler ville gå med til bygging av basen, og at det ikke ble penger til verken skip eller øvinger. Hva skulle man med en flott base som lå helt tom for fartøyer, var omkvedet.

Etter eiendomsoverdragelsene, og fortsatt uvitende om det kommende bråket i Stortinget, begynte arbeidet med en generalplan for anlegget. Sentrale i dette arbeidet var fortsatt Fabricius, med det mekaniske verkstedet og dets kjeleverk- utgravningene, før man bygget videre med stein Spanteloftet (1824) før ombygging. Første etasje Aubert, Gedde og Lous, men også KK JN Müller sted ble kaien på- og ombygget rundt 1845, og ble og mur eller treverk. Dette treverket måtte ligge mot nord var ledelsesbygg før man fikk bygget nytt ble involvert. Det var naturlig siden han var sjef da trolig kalt Kjelekaien. Den senere påbyggingen, i vann i lang tid før det kunne brukes som faskiner. kontorbygg. på Fredriksvern verft, og dermed den som inn- ned mot dokkporten, er den delen vi i dag kaller Til dette formål anla man tidlig en egen faskindam til videre hadde ansvaret for anlegget i Horten. Bradbenken. nord for fregattbeddingen. Når faskinene så var hadde vært dimensjonerende for verft og base, Fordi man innså at marineoffiserene ikke hadde lagt ned i grunnen og man sørget for at de var innebar det ikke noen umiddelbar økning av tilde- nok bygningskompetanse, opprettet man dette En enkelt smie hadde man tidlig fått på plass, helt tildekket og ikke utsatt for oksygen (ei heller lingene. Hovedfokus var nå uansett de pågående året også en avdeling av ingeniørbrigaden i Hor- men i 1827 hadde man erstattet denne med det fra vann), ville de kunne holde seg tilnærmet evig. arbeidene med brakkebyen (se under). Fra 1830- ten. Lederen for dette, major H J Wetlesen, ble mer omfattende Metallstøperiet. Dette var en Treverk/påler som skulle stå i vann, var utsatt 33 var bevilgningene nede i 80.000 kr i året, og for også sentral i det videre plan- og byggearbeidet. 150 kvm stor mursteinbygning med tre esser, for den skumle pæleormen. Derfor gjorde man 1834-36 gikk de ytterligere ned til 66.000. Arbeidet med generalplanen, som omfattet både smelteovn og dreibenk, etter tiden et avansert tidlig undersøkelser om hvilke treslag som ville stå verft, garnison og befestning, pågikk helt til 1828, verksted. Så viktig var Metallstøperiet at man i seg mot denne. Man forkastet ask, men fant ut at En ny plan gir oppgang og hele tid med planene om den store flåten som 1830 valgte å betale dyrt for å rekruttere den både eik, gran og furu med bark klarte seg bra. I noen grad hadde manglende bevilgninger vært bakgrunn. Men Stortinget, som allerede i utgangs- dyktige smeden Peter Brauer fra marineverftet i knyttet til frykten for at Karl Johan ville bruke en punktet var skeptiske til den svenske kongen, København. Byggenummer 1 – Freia flåte med store norske krigsskip i en eventuell hadde ikke til hensikt å bevilge penger til noe Tidlig plankart, mulig 1828-kommisjonen. Magasinkanalen er tenkt ført gjennomført gjennom til Stjertebuk- Det året ble omsider også fregattbeddingen Fra beddingen var ferdig til man kunne sjøsette krig mellom Sverige og Russland i Østersjøen. En slik drømmeflåte. Man ville i det hele tatt bevilge ta, der det skulle ligge en rekke skur. Et lasarett skulle ligge på påler i Møringabukten. ferdig. Den steinsatte og svakt hellende beddin- verftets første bygg, Freia, 25. august 1828, gikk ny marinekommisjon fremla i 1836 anbefalinger minst mulig til basens oppbygging. Små prosjekter gen målte 66x22 meter, og den var på et tids- det ikke mer enn et drøyt år, noe som jo var om at Norge i langt større grad skulle bygges ble raskt gjennomført, men de påbegynte store til oktober. Arbeidstiden var fra 05-19, men det toverganger til de viktige spantene. Dette måtte punkt Norges største pågående byggverk. Opp oppsiktsvekkende kort tid. At det lot seg gjøre, opp med fokus på et nasjonalt forsvar og forsvar prosjektene tok det lang tid å realisere. Mange sir- var inkludert en halv times pause både formiddag bli et stort bygg fordi datidens byggemåte innebar mot 200 mann, mange av dem ledige og tvangs- skyldes primært at sjefskonstruktør Lous allere- av norske interesser i nordområdene. Til en slik lig uttegnede planer kom aldri til realisering. og ettermiddag og en to timers middagspause. Se- at disse ble lagt ut på loftet slik de ville bli sam- utskrevne arbeidere fra sølvgruvene i Kongsberg, de i 1822 hadde gjort nøyaktige beregninger over kystmarine, som også kunne løse andre oppgaver nere ble det kortere arbeidstid og mindre pauser. mensatt på fartøyet. hadde hver sommer siden 1820 jobbet med dette absolutt alt som ville medgå, og at han hadde be- enn de rent militære, var Stortinget mer positivt Verftet er første prioritet Da man også begynte å arbeide om vinteren, var Noen år senere var også rundholtskuret på prosjektet. I 1824 hadde fremdriften vært inspi- nyttet de mellomliggende årene til anskaffelser innstilt til å bevilge penger. På dette tidspunkt Det er ikke tvil om at det som i første omgang ble det først kun seks timer fordi man var avhengig plass. En ny og permanent nordre brygge var sert av Kronprins Oscar. (Fregattbeddingen ble og forberedelser av byggingen. Sjøsettingen var hadde man også innsett at Horten faktisk ville for- ansett som viktigst, var det som hadde med selve av dagslyset. ferdig i 1825, og da begynte man arbeidet med brukt helt til 1952.) Senere skulle det bli bygget forbundet med stor prestisje. Ikke bare var dette bli vår hovedbase. I 1836 fikk verftet endelig sin skipsbyggingen å gjøre, de ting som Lous forstod En midlertidig søndre brygge på pæleverk var Bradbenken. Denne kaien skulle erstatte søndre både en korvettbedding og en dobbelt skonnert- verftets første bygg, det var også den første fre- egen sjef, J E Meyer. Han ble, i kraft av sin stilling, seg best på. Man måtte ha en bedding, man måt- ferdig allerede 1820. Stein og kalk man fikk fra brygge og bli verftets hovedkai. bedding. gatt bygget av et norsk sjøforsvar. Det så en tid øverste sjef for all militær virksomhet i Horten. te ha en kai, ikke minst fordi materialene måtte Langøya, var viktige bygge materialer. En kalkovn, Navnet Bradbenken, fra tysk «bragen», hen- lyst ut, for allerede året etter sjøsatte man kor- At man var i dampskipsalderens spede begynnel- komme sjøveien. Man måtte ha skur til materia- en murbrukskvern og et steinhuggeri var ferdig i speiler på at man her skulle kunne kjølhale store Faskinering vetten Ørnen fra samme bedding. Men så var det se, og at man tilsynelatende kunne bruke marine- ler, verksteder for bearbeiding av spant, skrog- og 1822. (Dagens to kalkovner kom først i 1850-åre- seilskip. Fordi det her ikke var fjell, måtte man På grunn av løse bunnforhold og for å hindre stopp for nybygging i 10 år, dels fordi Stortinget verftet med Metallstøperiet til reparasjon av våre dekksplank, master og mye, mye mer. Og selv i ne.) Fordi mange anlegg måtte fundamenteres på legge ned faskiner som fundamentering hele 75 nedsenking og utgliding, måtte mange av de nød- ikke var så begeistret for kongens nye verft, dels første dampskip, postdampskipene, kan allerede seilskipenes tid måtte man ha smie for nødvendige faskiner, fikk man tidlig laget en faskindam. meter fra strandlinjen. Også dette var et stort vendige byggene, særlig nær sjøen, sikres god fun- fordi man manglet penger, men også fordi det nå nå ha spilt en viss rolle. I 1840 sjøsatte verftet jernarbeider. I 1824 hadde man ferdig noen tømmerskur og byggeprosjekt. Sten til Bradbenken fraktet man damentering ved hjelp av såkalte faskiner. Dette hastet mer med bygg til andre av verftets funksjo- det første norskbygde dampskip, hjuldampskipet Arbeidet med alt dette kom i gang allerede i ikke minst den første spanteloftsbygningen. Her fra Bolærne. Bradbenken fikk etter hvert en kran, innebar at kvister eller stokker ble surret i bunter ner. Selv om Marinekommandoen i 1829 omsider Nordcap, rett nok uten dampmaskinen som skul- 1820. Man arbeidet de første årene bare fra mai kunne man omdanne skjevtvoksende trær og ro- men den ble ikke brukt til kjølhaling. I forbindelse på rundt 30 cm og så lagt i bunnen av de ulike reduserte den store flåteplanen som altfor lenge le monteres i England.

6 7 Verft og verksted Verft og verksted

Bergenius Sørensen (over), dampskipet Gler (øverst til høyre), Stor aktivitet fra 1843 (i midten) og Kong Sverre i Bjørviken (nederst til høyre)

te maskiner og verktøy fra nettopp Manchester, herunder den berømte «stormaskinen», dampmaskinen som med et svinghjul på 4,3 meter, via aksler og removerføringer, drev en stor mengde arbeidsmaskiner i verkstedet. Det var ved Det Mekaniske Verksted at man konstruerte de første norske skipspropellene til Gyller og Gler i 1847 og 1849. Gler ble i tillegg utrustet med verftets første egenproduserte dampmaskin, konstruert av Sørensen selv.

Sørensen var senere drivkraften bak opprettelsen av Horten Tekniske Skole (1855). Bror av den avgåtte P S Steenstrup, mekanikus (sivil) C C Steenstrup, hadde ledet Metallstøpe- 1841 – Marinefallitten verkskorpset, som gradvis hadde blitt overført fra dan et tilsvarende verksted kunne- og burde eta- riet fra 1842. I 1847 ble han verksmester under Mange store arbeider ble i denne positive tid plan- Fredriksvern til Horten. De gjorde en god innsats, bleres på marineverftet. Han argumenterte med Sørensen ved Det Mekaniske Verksted. Han var lagt og iverksatt. I forhold til verftsfunksjonen ble og bidro til at man klarte å ferdigstille de påbe- at det kunne reparere så vel militære som sivile en svær kreativ og nytenkende, og helt frem til sin de første planer laget for Det Mekaniske Verk- gynte seilskonnertene Vale og Uller og noen av de dampskip, langt billigere enn hva dette ellers ville død i 1876 stod han bak en rekke finurlige oppfin- sted. Man kom også godt i gang med arbeidene 16 kanonsjaluppene. Kanskje ble det også korpset koste i England. Han ble imidlertid ikke værende nelser/patenter. med den nye, storslåtte Kontorbygningen med de foreløpige redning, for verftsjefen ville egentlig er- for å avvente realiseringen av dette, men star- romerske søylene. Vel så omfattende var prosjek- statte disse faste folkene med daglønte arbeidere tet i 1842 Aker Mekaniske Verksted, som under Det Mekaniske Verksted utgjorde en betyde- tene innenfor forsyning, befestning og garnison som kunne sies opp hver høst. Formelt ble saken hans ledelse i 1855 ble flyttet og utvidet til det lig bygningsmasse på mer enn 2.000 kvm. Det var (se respektive). For å dekke behovet for arbeids- om overskridelsene først henlagt da regnskapet senere kjente skipsverftet. Departementet fat- tre parallelle to-etasjers murbygninger. Disse var kraft, valgte verftsjefen i 1838 å søke etter sven- ble godkjent i november 1845, men allerede fra tet interesse for planene og diskuterte dem med forbundet på midten med mellomliggende bygg ske arbeidere, noe mange så skjevt til, blant annet 1843 ble det igjen bevilget penger til høy aktivitet Bergenius Sørensen, som på den tiden jobbet i og etter hvert noen frittstående bygg. Bygninge- fordi svensker i motsetning til norske arbeidere ved verftet. den engelske dampskipsmetropolen Manchester, ne rommet både smieverksted, dreierverksted, fikk dekket sin reise til Horten. og som hadde fått ry som en ekspert på området. bøssemakerverksted og artilleriverksted. Ved en Det Mekaniske Verksted ombygging av det vestenforliggende spanteloftet i Men i 1841 viste det seg at budsjettene var Den helt avgjørende milepæl for verftet i forhold Politisk sett fantes det imidlertid klare mot- 1846 ble dette støperi, kjeleverksted og snekker overskredet med hele 750.000 kr, et enormt be- til ambisjonen om å satse på reparasjon og etter forestillinger mot at militærvesenet skulle bygge verksted. I 1849 fikk man på plass den første løp i forhold til et statsbudsjett på rundt 10 mill hvert bygging av dampmaskiner var det at man fra opp en slik kapasitet, som man normalt sett ville damphammersmien ved veien opp til Fortet med kr! Reaksjonene kom i kongelig resolusjon av 4. 1844-1847 fikk bygge opp Det Mekaniske Verk- ha utviklet ved et sivilt verft. Det militære bered- tre dampovner, to glødeovner, fem esser og to nov 1841. Den beordret stopp i alle arbeider sted. Dette var en tid da man skjønte at bruken skapsmessige behovet for selv å besitte denne kraner. I 1855 ble den fulgt av en ny kobbersmie, som ikke kunne gjøres med Marinens faste mann- av dampmaskiner trolig ville innebære enorme viktige kompetansen og kapasiteten, ble trolig av- og i 1857 fikk man omsider en dampdrevet sag. skaper. Det sier sitt om aktiviteten at hele 1114 omveltninger også for vår sivile skipsfart. Den før- gjørende for at Stortinget, 20. september 1845, Samme år bygde man Nysmia med hele 10 esser. arbeidere måtte avskjediges, mange av disse sven- ste som lanserte ideen, var premierløytnant Peter godkjente de foreliggende planer for et mekanisk 1854 var det 55 smeder, 84 oppslagere og 48 mas- sker. Noen brukbare forklaringer på overskridel- Sverin Steenstrup. Han hadde vært styrmann og verksted i Horten. På det tidspunkt hadde verft- kinarbeidere i arbeid på verftet. sene hadde man, som gunstige innkjøp til lager av sjef på vårt første dampskip, Constitutionen. Her sjefen Capitaine Ole W Erichsen, som selv had- materialer man senere ville trenge. Men det gikk bistod han flere ganger under overhalinger, og han de vært sjef på postdampskip, overtalt Sørensen At verftet på denne måten fikk to ben å stå også litt politikk i saken, kanskje med bakgrunn fikk også studere byggingen av postdampskipet til å si opp sin stilling i Manchester for å komme på; skipsbygging og mekanisk verksted, med stort i historikken, og det ble igjen diskutert reaksjo- Christiania ved det svenske verftet i Motala. Ba- til Horten og bygge opp og lede det som skulle potensiale for ulike sivile oppdrag, skulle gjennom ner mot enkeltpersoner. I forhold til skipsbygging sert på sine kunnskaper om emnet og det svenske bli Norges ledende mekaniske verksted. Det var de skiftende tidene vise seg å bli svært viktig. var de faste mannskapene i første rekke Hånd- maskinverkstedet, skisserte han i mai 1840 hvor- også på Sørensens anbefalinger at man bestil-

8 9 Verft og verksted Verft og verksted

ne Monitorene, som nå de fleste mariner ønsket seg. Med tykk pansring, tungt skyts og lite fribord var monitorene nærmest for flytende festninger å regne, uten særlig evne til manøvrering. Det er vanskelig å forestille seg hva Norge egentlig skulle med disse, men svenskene kunne nok se dem som nyttige i forhold til et felles unionsforsvar. Det første av de fire ble bygget i Sverige, men de tre neste ble bygget på KJV fra 1864-1873. De var svært arbeidskrevende, og de var på mange måter helt avgjørende for virksomheten på verftet i denne perioden. De medførte byggingen av det store Panserverkstedet i 1864 ved siden av Nysmia. Til bøying av de store platene fikk man fra England anskaffet en ny syv tonns damphammer, som var litt av en sensasjon. Blant de sivile oppdragene var produksjon av store støpejerntårn til flere av våre fyr.

Likevel gikk arbeidsstokken sent på 1860-tallet ned i 400 mann. I 1869 jobbet man en periode bare annenhver uke på skift. Da Freia ble hugget opp i 1869, var det nærmest som nødsarbeid å Gullalderen 1848-1862 ne. En egen kjølhalingskran ble tidlig planlagt på Viktig for verftet var sjefskonstruktøren i denne gull- regne, og arbeidet ble fordelt på flere ulike lag. Men selv om verftet nå hadde to ben å stå på, var Bradbenken, men forholdene var for utrygge. En alderen; Håkon Adelsteen Sommerfeldt. Ikke minst skipsbyggingen fortsatt det viktigste. Årene frem plassering på Mellomøya (1829) ble også vurdert. fordi det var hans samarbeid med den svenske opp- Oppgjøret med ledende offiserers lojalitet til til 1862 har av mange blitt kalt for verftets gullal- Først i 1849 kom det på plass en stor kran nord finner Johan Ericcson om utviklingen av skipspropel- svenskekongen kom med Haffner-saken i 1869. der, med en lang rekke nybygg av til dels betydelig for fregattbeddingen, men den ble brukt for tunge ler som ga Horten en ledende stilling på dette om- Den svært kongekjære kommandør Haffner, som størrelse og med den nyeste teknologi. Kong Os- løft av master og lignende og ikke til kjølhaling. rådet. Han stod selv bak verftets første propellskip, hadde vært marineminister siden 1861, ble da av- car har vært nevnt. En annen medvirkende årsak En langt mer hensiktsmessig innretning for re- Gyller i 1847. Propellen var 5-bladet med en beskyt- satt. Formelt var grunnlaget nye budsjettoverskri- til denne gullalder for Marinen har trolig vært den parasjon av fartøyer ville utvilsomt være en tør- tende ring for å hindre tau i propellen. Samme løs- delser ved KJV, men reelt var det en reaksjon på følelse av usikkerhet som følger av kriger i vårt rdokk. Før den kom måtte vi sende skipene til ning fikk søsterskipet Gler, men denne gang var det hans holdninger. Som ny marineminister ble for nærområde. Den dansk-tyske krigen i 1848 betyd- Sverige for reparasjon. En tørrdokk krever både verftet selv som hadde produsert dampmaskinen. første gang innsatt en sivilist, Ole Jacob Broch. de noe, men særlig Krim-krigen midt på 1850-tal- en solid bygget dokkport og en pumpe-innretning Broch gjorde mye for å legitimere Forsvaret gjen- let skapte økt frykt for at også vi ville bli berørt. for å kunne tømme den for vann etter at porten bygget av italiensk eik med dimensjoner opp mot nom et samarbeid med stortinget. Broch avsatte Med den stigende spenningen økte forståelsen av er stengt. Denne pumpeinnretningen krever be- 18 tommer. Det betydelige trearbeidet tiltrakk flere ledende offiserer av den gamle skolen og at vi også trengte noen større fartøyer. Dermed tydelig kraft. Ved verftet hadde man ingen vann- seg ledende skipsbyggere fra store deler av landet. satte inn nye, sultne offiserer, som var vel oppda- ble kanskje ikke tanken om et unionsforsvar len- kraft, slik man hadde på Apenes, der man tidlig Det tok tre år å utruste den. Det enorme anke- terte på den nye teknologien. Ut fra tanken om ger like avskrekkende. også tenkte på å anlegge en dokk. Den første inn- ret, som i dag pryder verftsplassen, ble smidd i å satse på ny teknologi, som miner, torpedoer tegning av den senere tørrdokken er allerede fra Nysmia. Før det ble montert om bord, vakte det og et nasjonalt forsvar med en skjærgårdsflåte, la Fra en ny korvettbedding sjøsatte man i 1848 1835, og fra 1844 har vi også tegninger av ulike stor oppsikt som Norges bidrag under verdensut- han grunnlaget for at verftet igjen fikk nye bygge og 1849 de siste rene seilkorvettene, Ellida (I) dokkporter. Først i 1852 påbegynte man det om- stillingen i London i 1862. oppdrag. Først var det mange små og noen få og Ørnen (II). De kommende store korvetter og fattende arbeidet med utsprengning og utgraving større kanonbåter, og så fra tidlig på 1880-tallet fregatter var også seilskip, men med ett unntak av den senere tørrdokken, som også kalles Stein- Men etter slaget på Hampton Roads» var det mange små torpedobåter. Som en liten milepæl fikk de en dampmaskin til hjelp i stille vær og ved dokka. Dette fordi den ble bygget i fem avsatser opplagt at alle mariners viktigste skip (slagskip) manøvrering. Dampkorvetten Nidaros (1851) ble med store, tilhuggede granittblokker som ble måtte gis en form for pansring for å motstå virk- Den berømte «Stormaskinen» sto utenfor Marine- fulgt av seilfregatten Desideria (1851), som der- hentet fra Bolærne. Dokkens lengde i bunnen var ningen av moderne artilleri. Kong Sverre fikk der- museet før den havnet på Norsk Teknisk Museum. med ble den siste med kun seil. I 1855 sjøsattes nær 100 meter og bredden i vannlinjen drøyt 20 for kun et eneste operativt tokt i 1864 før det Under Monitoren Mjølner (etter ombygging). dampkorvetten Nornen, som ble legendarisk som meter. Den viktige dokkporten, konstruert flyten- ble liggende i opplag med ulike funksjoner frem skolefartøy, fulgt av den hittil største dampfregat- de og flyttbar, ble laget ferdig på kjeleverkstedet i til 1932. For verftet innebar den brå slutten på ten St.Olaf (1856), dampskonnerten Alfen (1857) 1858. Dokken ble innviet med stor festivitas, 31. treskipsbyggingen at mer enn 100 av landets dyk- og briggen Statsraad Erichsen (1858). Til gullal- august 1860, i nærvær av den senere Kong Oscar tigste tømmermenn måtte finne seg annet arbeid. deren hører også våre første dampkanonbåter i II og hans prinsesse Sophie. 1860. Rjukan ble den første bygget med jernspant, Under den rivende teknologiske utviklingen, mens Sarpen i sin helhet ble bygget av jern. Selve På dette tidspunkt hadde man bygget et eget som ikke bare gjaldt skrog og fremdrift, men også byggingen ble gjort på skonnertbeddingen, men pumpehus nær dokkporten. Den dampdrevne våpenutvikling, var det vanskelig å lage langsiktige for vedlikehold og vinteropplag ble det bygget pumpen ga også kraft til en lenge etterlengtet flåteplaner. Den nasjonale bevisstheten var igjen og overbygget en ny bedding på Møringa. Denne dampsag, hvilket var en stor lettelse ved saging stigende, og de dårlige tidene for Marinen ble i «Beitinga» ble senere en yndet badeplass. av skipsplank. I 1951 ble dokken utvidet i bakkant noen grad også forsterket av en økende misnøye med 35 meter, slik at man kunne dokksette de mot marineoffiserenes sterke lojalitet til det Reparasjoner - Steindokken store jagerne Norge hadde overtatt av allierte et- svenske kongehuset. Takket være kompetansen i Det var kanskje ikke helt selvsagt at verftet i tillegg ter WWII. Det Mekaniske Verksted stod verftet godt rustet til nybygging også skulle drive med reparasjoner til overgangen fra tre til jern. Milepæler var som av fartøy. Men i et anlegg som både var verft og 1860-1880: Ny teknologi – usikker- nevnt dampkanonbåtene Rjukan og Sarpen i 1860. orlogsbase, var det selvsagt ønskelig og forventet het og skepsis For tilpasning av jernspantene fikk man i 1860 at skipene også kunne få utført sine skipstekniske Selv om man i 1862 sjøsatte dampkorvetten også et eget bygg/spanteplan. Disse ble fulgt av de reparasjoner. Det Mekaniske Verksted utgjorde i Nordstjernen (II), ble gullalderen og seilskipsti- litt større dampkanonbåtene, Lougen og Glom- så måte en uvurderlig ressurs, særlig da i forhold den egentlig avsluttet med Kong Sverre. Denne men, i 1863. Dette monnet likevel lite for det sto- til reparasjoner av skipenes fremdriftsmaskineri. enormt store fregatten, mer enn en halv gang så re verftet. Redningen ble igjen Johan Ericsson og For skrogreparasjoner hadde man tradisjonelt stor som den nest største, ble sjøsatt i 1860, og våre svenske forbindelser. Denne gangen sikret de benyttet seg av kjølhaling av de gamle seilskipe- ble da fremstilt som «Europas skrekk». Den ble verftet en tidlig mulighet til å anskaffe de moder-

10 11 Verft og verksted Verft og verksted

Slepebåten Ole Jacob, trolig oppkalt etter marineminister Ole Jacob Broch.

nevnes det at torpedobåten Od i 1882 ble den første stålbåten fra verftet. En annen pussighet er sjøsettingen av dampkorvetten Ellida i 1881. At verftet 20 år etter Nordstjernen igjen skulle få bygge et barkrigget seilskip i eik, skyldtes at Ellida var forutsatt å operere i Nord-Norge, der det var Ellida (1881) til kai foran mastekran og masteskur. I bakgrunnen Nidaros, kjelekai og kjelekran. liten tilgang på både kull og reparasjonsmuligheter. Eiken var trolig rester fra den plutselige stoppen i treskipsbyggingen. Nå ble tjeneste i Nord-Nor- ge lite aktuelt, men til gjengjeld ble Ellida hyp- pig brukt på lange vintertokt, og mot slutten av 90-tallet overtok den også Nordstjernens rolle som skoleskip for kadettenes lange tokt.

Økende aktivitet – under sentral kontroll Tiden fra 1884 frem mot 1895 var generelt en nedgangstid for Forsvaret og Sjøforsvaret. Ven- stresiden i norsk politikk fryktet at Forsvaret ville kunne brukes av kongen mot folket hvis det reiste seg i protest, og man ønsket derfor et redusert KJVs Brann- og politikorps ble værende under militær kontroll i 1901. forsvar med en svært begrenset selvstendighet. Fordi bygging av små torpedobåtene var mindre kontroversielt, merket verftet i første omgang lite til nedgangen. Da holdningen snudde i 1895, og man plutselig ville bruke store penger på å ruste opp Forsvaret, medførte det på den annen side heller ikke det store oppsvinget for verftet. Det ble diskutert om nye panserskip kunne bygges i Horten, men man kom til at det ville kreve for store investeringer og ombygginger. Denne betydelige ordren gikk derfor til England. Verre var det at en serie nye torpedobåter og sjefsskipet Torpedobåt sjøsettes fra overbygget korvettbedding. Heimdal ble bestilt ved et konkurrerende norsk verft. Noe falt dog også ned på verftet, blant annet de store kanonbåtene Viking (1891) og Frit- hjof (1895). Dette var viktig nok for Viking ble det første norske krigsskip med elektrisk lys, og til Frithjof fikk Det Mekaniske Verksted utvikle en helt ny trippelekspansjonsmaskin.

1901: Verft og verksted skilles ut Haakon Sommerfeldt Weidemann. og underlegges sivil ledelse I Horten hadde verftsjefen helt siden 1836 vært at verft- og verkstedsvirksomheten nå var så spe- en høyere marineoffiser med ansvar for all virk- sialisert i forhold til de militære funksjoner, at det somhet underlagt Forsvaret. Virksomheten under var fornuftig at også lederen var en sivil fagmann. verftsjefen og hans kontrollspenn var ved århun- På den annen side, sett i lys av unionsstrid og tid- Hovedverft. Dette mente man på en bedre måte Kobbens besetning i Horten 1913. Bak sees den om- dreskiftet omtrent som følger: skipsbyggeriet 230 ligere skepsis mot offiserer, kan ønsket om en tet- betegnet det den sivile virksomheten nå var; et bygde dampkorvetten Ellida og Kanalen. mann, Det Mekaniske Verksted 275 mann, ekvipa- tere sentral kontroll og mindre makt til ledende hovedverft og et hovedverksted for Marinen. sjen 132 mann, artilleriverkstedene 95 mann, tak- offiserer også ha spilt en rolle. Dette ble tydeligst var flere sterke utenlandske søkere, men valget kel- og seilloft 47 mann, land- og vannbygningsve- på måten den militære virksomheten ble organi- Weidemann falt på overingeniør Haakon Sommerfeldt Wei- senet 61 mann og minevesenet 25 mann. I tillegg sert på, med 1. Sjømilitære distriktskommando Et stort stridsspørsmål under debatten om om- demann. Han hadde gjort en svært god jobb ved kom Marinens faste mannskaper i HVK og SMK og med flere selvstendig militærfaglige administra- organiseringen var om det skulle tilsettes en sivil Thune Mekaniske Verksted. Weidemann var full samt de på stedet tjenestegjørende sjøoffiserene. sjonsgrener. sjef for verftsvirksomhet, og hvor mye, ut over av ideer for en høyst nødvendig utvikling og mo- Nå ville man skille ut de rene verftsfunksjoner, Fordi begrepet Karljohansvern Verft, i tråd skipsbyggeriet og Det Mekaniske Verksted, som dernisering av verftet, en prosess han mente de dvs skipsbyggeriet og Det Mekaniske Verksted, fra med tradisjonene, hadde favnet om all militær skulle underlegges denne. Kun med stortingspre- tidligere offiserer ikke fullt ut hadde forstått nød- den militære virksomheten. Ut fra et funksjonelt virksomhet på Karljohansvern, var det helt na- sident Berners dobbeltstemme ble det flertall vendigheten av. Han la frem tre kostnadsbereg- Panserskipet Harald Hårfagre i dokk 1903 (Foto: A.B. Wilse) synspunkt kan det anføres flere gode grunner til turlig at man nå gjeninnførte begrepet Marinens for forslaget om å tilsette en sivil direktør. Det nede alternativer med ulike ambisjonsnivå. I det

12 13 Verft og verksted Verft og verksted

het. Flertallet syntes nok det var mindre aggressivt å bare bygge et oppsynsskip (Fridtjof Nansen) som dessuten var kostnadsberegnet til kun 1,9 mill kr. Den samme tankegangen lå til grunn for at man ikke ville bygge et svært tiltrengt artilleriskip, men heller modifiserte dette til minelegger/skoleskip. Fartøyet, som fikk navnet Olav Tryggvasson, var likevel en nyvinning for verftet fordi det ble

Blom rakk i sin sjefstid også to perioder på Stortinget for partiet Høyre. Som 65-åring gikk han av i 1935, rett før verftet omsider fikk startet byggingen av nye jagere. Etter sin avskjed konstruerte Blom skoleski- pet Christian Radich, og han fulgte opp byggingen Mineleggeren Frøya ble det eneste nybygg under 1. verdenskrig. av dette ved Framnes. Han meldte seg frivillig til tjeneste under andre verdenskrig, der han blant annet mest ambisiøse skulle verftet utvikles til å kunne let mellom verftet og de militære fagområdene hadde ansvaret for ombyggingen av de norske hval- bygge panserskip. Noe oppnådde Weidemann, og (administrasjonsgrener/vesener). Den første pe- båtene til patruljefartøy i Canada. det viktigste var utvilsomt den elektriske kraftsta- rioden etter 1905 var igjen preget av stagnasjon sjonen som i 1904 ble bygget nær dokken. Kraf- og den bitre stridene mellom admiralene Børre- Den mann som i stor grad fungerte i disse ten herfra erstattet mange av de dampdrevne dy- sen og Sparre. Fordi de mange torpedobåtene årene, og som også overtok som verftdirektør og namoene. Anlegget ble senere utvidet, slik at det trengte større fartøy til beskyttelse, fikk verftet ble sittende til 1935, var den tidligere komman- også ga strøm til beboerne i brakkene. likevel bygge de tre torpedojagerne Draug, Troll dørkaptein Christian Blom. Hans betydning for og Garm. De to første fikk store trippelekspan- verftet i alle disse årene kan vanskelig beskrives Men Weidemann møtte motstand, særlig fra sjonsmaskiner, mens man i Garm for første gang som annet enn helt avgjørende. Etter Sjøkrigs- offiserene fordi han var sivil, og det ble ikke bedre monterte dampturbiner, som rett nok var produ- skolen hadde han tatt både den militære høyskole av at han ble gitt rang som kommandørkaptein. sert i Tyskland. og høyere marineingeniørutdanning i Paris. Alt i Til venstre: Den vedtatte ombyggingen fra mai 1929. Han ble også motarbeidet av sjefen for Det Meka- 1902 søkte han permisjon for å jobbe som un- Under: Oppsynsskipet Fridtjof Nansen på Beddinga i niske Verksted som selv hadde søkt stillingen, og Grunnet den tidligere opprustningen kunne derdirektør ved skipsbyggeriet. Rundt 1910-12 1930. Over: Sjøsetting av jageren Gyller. som følte seg forbigått. Mest bråk ble det rundt Sjøforsvaret i 1914 likevel mønstre en ganske be- studerte han ubåtbygging ved flere verft i Europa, ekvipasjen, som tradisjonelt hadde hatt ansvar for tydelig flåte, og man opprettet en så sterk nøy- og han ble en av våre fremste eksperter på om- fartøyenes utrustning/ekvipering og for å ta vare tralitetsvakt at den i stor grad ble respektert. rådet. Denne kompetanse var sikkert avgjørende på både utrustning og fartøy i opplagsperiode- Den kontinuerlige seilingen medførte at verftets da Norge i 1917 fikk en ganske uvanlig lisens fra ne til kai eller i bøye. Dermed rådde ekvipasjen kapasitet i all hovedsak gikk med til reparasjons- amerikanske myndigheter om å bygge ubåtene av også over de mange små hjelpefartøyene og de- arbeider på flåten. Unntaket var byggingen av B-klassen i Norge. Denne virksomheten ble i den res mannskaper, som det også var nødvendig for mineleggeren Frøya, sjøsatt 1916. Ved Det Meka- første etterkrigsperioden avgjørende viktig for verftet å kunne benytte. I tillegg hadde man nå niske Verksted økte bemanningen fra 285 til 395 verftet. At ubåtene ble bygget med Sulzermaski- også lagt verftets eget brann- og politikorps under mann. En liten milepæl, som senere skulle få stor ner (to i hver), var selvsagt også gunstig. De fire ekvipasjen. betydning, var at verftet i 1916 fikk avtale med første ble levert fra Sveits, mens de øvrige ble Diskusjonene gikk over flere år, og støyen bi- Sulzer dieselmotorfabrikk i Sveits om produksjon produsert av verftet. dro til at det tidvis ble stilt spørsmål ved om man av dieselmotorer, som på det tidspunkt var i en overhodet trengte marineverftet. I 1907 besluttet tidlig utviklingsfase. Foranledningen var at verftet En ny forsvarsplan fra 1927 la omsider opp til man omsider at verftsjefen fikk kontroll på det han i 1913 hadde gått til anskaffelse av en slik, plassert en viss nybygging. Dette åpnet for en viss, og lenge trengte mest, men at brann- og politikorpset skulle på Krim, for opplæring av maskinister på de nye påkrevd, modernisering av verftet. Moderniserin- underlegges distriktskommandoen. Da Weidemann ubåtene. gen omfattet blant annet et nytt skipsbyggings- fortsatte å beklage seg, var tålmodigheten slutt. verksted (ca 100 *40), men det var strid mellom Under påskudd av at han personlig var ansvarlig for Troen på nedrustning og evig fred, og frem- Blom og militærkomiteen om hvor det burde plas- mangelfulle reparasjonsarbeider på torpedobåtene, veksten av antimilitaristiske holdninger gjorde det seres. Arbeiderne ble nå også tatt med på råd, og ble han truet med krigsrettsak, noe han (som for- meste av mellomkrigstiden til en vanskelig perio- deres representant, Johan Solem, støttet Bloms ventet) unngikk ved selv å si opp sin stilling. Med den de for hele Forsvaret. Nedgangen kom også til å forslag om å rive Panserverkstedet og legge det nye direktør WHC Swensen roet striden seg. Til prege verftet, som nå led under den manglende nye verkstedet i forlengelsen av fregattbeddingen. gjengjeld skjedde det ikke mye positivt ved verftet, modernisering Weidemann hadde foreslått. Det Dette ville gi enklere transport og man ville samle selv ikke da man igjen økte forsvarsbevilgningene i ble diskutert om kapasiteten i større grad skul- alt jern- og smiearbeid under ett tak. Og slik ble forkant av første verdenskrig. Ubåter var man f.eks le brukes til sivil produksjon, om nødvendig av det. På samme måte fikk de to aksept for at man aldri i nærheten av å kunne bygge. jernbanemateriell. Swensen var imot dette, og langs fregattbeddingens nordside måtte ha en høy- han fikk medhold av FD, som dog presset han på banekran og ikke bare en dampkran på skinner. Utviklingen før 1940 effektiviteten. Til Swensens forsvar skal det sies I første omgang nådde Blom dog ikke frem med Delingen i 1901 hadde visket ut skillet mellom at han allerede fra 1915 slet med sviktende helse argumentene om å bygge en ny jager (beregnet verftets oppgaver med skipsbygging, reparasjoner helt til han gikk av i 1926. til 6,5 mill). Han påpekte at landet trengte slike og mekanisk verksted, mens den klargjorde skil- fartøy, og at verftet ellers risikerte arbeidsledig-

14 15 Verft og verksted Verft og verksted

Ragnvald Teien og Henry Hansen på vraket av jageren 129 som de senket. Bildene under: Resultat av bombingen. Til venstre Magasin A, til høyre kontorbygningen.

Kart over bombetreffene 23. februar 1945. De grønne prikkene er blindgjengere. bygget etter et nytt system for langskipsspant. med Tyskland i Norge, og fordi man fryktet bri- beidet med jagerne skulle gjenopptas. I juni 1940 Fartøyet hadde også et avansert maskineri, som tiske angrep eller raid mot verftet. Verftsjef Sand- ble også arbeidet under artilleriet, minevesenet tilførte verftet viktig kompetanse på området. berg gjorde det først helt klart man ikke frivillig og flyfabrikken gjenopptatt. Men arbeiderne gjor- Sjøsettingen 21. desember 1932 ble overvært ville jobbe under en Quisling-ledet regjering. Han de ikke mer enn de måtte, for direkte sabotasje av daværende forsvarsminister Vidkun Quisling. søkte råd både hos Landsorganisasjonen og Admi- var selvsagt forbundet med stor fare. Grunnet kulde hadde sleidefettet frosset, og ski- nistrasjonsrådet. Disse klargjorde at de ikke selv pet lot seg ikke rokke, noe man senere tilla en hadde mulighet til å overta ansvaret og gi verftet Dette fikk man til fulle erfare 17. mai 1941. symbolsk betydning. sivilt arbeid, og de henviste ellers til den enkel- Dagen var en lørdag, med vanlig arbeidstid til te manns samvittighet. Selv var Sandberg villig til 13.00, og tyskerne hadde forbudt enhver form for Okkupasjonstiden å fortsette som leder, dersom arbeiderne ville feiring. Arbeiderne hadde seg imellom imidlertid Ganske tidlig etter den tyske maktovertakelsen på jobbe for den tyske okkupasjonsmakten. Etter avtalt at ingen skulle sykle den dagen. Da arbeidet Etter invasjonen i Normandie i juni 1944 Den 23. februar 1945 ble det så endelig funnet opp en sterk etterkrigsmarine. Regjeringen bevil- KJV viste det seg at okkupasjonsmakten, naturlig at klubbformenn var orientert, ble det holdt et sluttet klokken 1300, formet det seg følgelig et mistet tyskerne sine ubåtbaser i Nord-Frankri- tid til den lenge planlagte bombingen av verftet. get penger, men det var vanskelig å få kjøpt nye nok, ønsket å benytte kapasiteten ved verftet til allmøte 22. april. Dagen etter møtte ingen arbei- tog av folk ut porten. Toget endte på torget, men ke. Verftet i Horten ble da langt viktigere som Noen vil mene at krigen uansett ville ha blitt vun- maskiner. En del midlertidige bygg ble satt opp. En sitt eget formål, primært med verftets egne fag- dere frem, og Sandberg meddelte tyskerne at han uten noen form for markering. Den tyske reaksjo- base og reparasjonsverksted for tyske ubåter. Det net, og at man kunne ha trengt et intakt verft til ny 250 meters hovedkai (på Krim) var noe av det folk og primært basert på frivillighet og tilnærmet følgelig også nedla sitt arbeid. Dette medførte at nen var likevel å arrestere 15 tillitsmenn, og uken var også hovedårsaken til at verftet ble satt på gjenoppbyggingen. På den annen side er det ingen første man påbegynte. Nybygging av marinefartøy normale ansettelsesforhold. For å sukre pillen, øverstkommanderende, von Falkenhorst, ga or- etter ytterligere seks mann. Noen ble løslatt etter mål-listen til de britiske bombeflyene. Men før som vet hvor mange ekstra liv som hadde gått var lite aktuelt ettersom vi billig kunne overta en stilte tyskerne i første omgang ikke krav om å dre om at arbeidet skulle gjenopptas mandag 29. en uke, mens andre måtte sitte til november. Tre man rakk å realisere bombingen, hadde Ragnvald med som følge av reparerte ubåter og andre tyske rekke allierte krigsfartøy. Fartøysreparasjoner gjenoppta arbeidet innenfor artilleri, torpedo/ april, om nødvendig under tvang, og om nødven- av sist arresterte ble sendt i fangenskap til Tysk- Teien, verftsarbeider og motstandsmann, natt til krigsskip. var det derimot stort behov for, både militært mine og fly. Det ble hevdet at man kun skulle dig med tyske soldater som arbeidskraft. Selv LO land, der de måtte sitte resten av krigen. For å 27. september gjennomført en vellykket spreng- og sivilt. Forsvarsminister Jens Chr Hauge innså reparere og utruste tyske- og overtatte norske mente at man da ikke hadde annet å gjøre enn å fjerne enhver tvil om virksomhetens art, beslutning av den nesten ferdige jageren, nr 129. Hjal- Gjenoppbygging tidlig at det var tungvidt å la FD detaljstyre de fartøy som skulle operere i Norge. Dette var gjenoppta arbeidet, som nå skulle sortere under tet tyskerne at verftet fra mars 1942 skulle hete mar Berge hadde 21. januar 1945 sprengt lageret I frigjøringens første rus var de fleste innstilte på tre militære bedriftene (KV, RA og MHV). Etter selvsagt likevel problematisk for verftets ledere Handelsdepartementet. Det skjedde, og det tok Kriegsmarinewerft Horten. av torpedoer på Østøya til himmels. at Marinens hovedverft måtte gjenoppbygges, på hans forslag og med hjemmel i en egen lov (1947) og arbeidere, både fordi Norge fortsatt var i krig ikke lang tid før tyskerne presset gjennom at ar- samme måte som mange mente vi måtte bygge ble de tre forsvarsbedriftene fra 1. juli 1948 om-

16 17 Verft og verksted Verft og verksted

Køen ut ved arbeidsdagens slutt på Verftet. (Foto: Lokalhistorisk Senters arkiv)

ne. Verftet fikk først anledning til å bygge proto- Utvidelsen med en ny sveisehall i forlengelse av var svært nær konkurs i 1984, men med permitte- typen, som ble KNM Oslo (1966) med De Laval Stordokka ble ansett som så viktig at man måtte ringer og skisser til omorganisering kjøpte man seg dampturbin. Verftet hadde opprettet en egen akseptere at festningen Citadellet ble revet. Olje- litt ekstra tid. Oppdragsmessig ble denne siste tiden marineavdeling som også bistod Sjøforsvaret med krisen midt på 1970-tallet fikk store negative konse- brukt på overhaling av Sjøforsvarets mest symboltunge vurdering og utvikling av MTB`ene og korvettene. kvenser for både redere og skipsbyggere. Men HV skip, Kongeskipet Norge. Mens skipet stod i den gamle Da var det kanskje ikke unaturlig at verftet som- klarte seg bedre enn de fleste gjennom 70-årene og Steindokka i mars 1985, ble det stygt herjet av brann. meren 1963 også vant konkurransen om å byg- tok til og med over Langesund Verft i 1974. Likevel Verftet fikk også oppdraget med gjenoppbyggingen, og ge de fire neste fregattene. Det var en betydelig var det kjærkomment at HV i 1978 igjen fikk bygge- det rakk å levere KS Norge i mars 1986. Men allerede ordre for i antall timer var hver av fregattene på oppdrag for Sjøforsvaret, først med KNM Horten i 9. april gikk det ut permitteringsvarsel til alle ansatte, og høyde med et tankskip på 50.000 tonn. 1978, og så med kystvaktskipet KV Senja i 1981. Da samme høst ble permitteringene til oppsigelser. Først var også HV sterkt preget av de vanskelige tidene, 14. desember 1987 vedtok generalforsamlingen den Fra motorfabrikken 1962. Stor Sulzer-motor under montasje. (Foto: Lokalhistorisk Senter) Da var den endelige overflyttingen av hoved- som det for en tid forsøkte å løse med nye sam- endelige avviklingen. Da hadde allerede Horten Indus- basen til Haakonsvern for lengst gjennomført, og menslåinger og eget eierskap i flere nye bygg. Verftet tripark HIP blitt etablert på det gamle verftsområdet. gjort til selvstendige industriselskaper, fristilte ger fra våre allierte eller i forhold til våre egne bygge en ny og langt større tørrdokk. Dette, som den fikk altså begrensede konsekvenser for verf- fra statsforvaltningen og med hvert sitt styre og trusselvurderinger. Flyttingen til Bergen, som ble kanskje også var en slags kompensasjon for flyttet. På grunn av byggingen ble Marinens skipstilsyn representasjonsskap. Det skulle nå legges stør- endelig vedtatt 16. juli 1953, fikk ikke avgjørende tingen til Bergen, ville gi verftet større mulighe- inntil videre liggende i Horten, der det samarbei- re vekt på bedriftsøkonomiske prinsipper. For å betydning for beslutningen om gjenoppbyggingen ter til reparasjonsarbeider og mulighet til å bygge det tett med verftets nye Marineavdeling. Fra 1965 drive i balanse skulle forsvarsbedriftene fylle opp og videreføringen av verftsfunksjonen på Horten, tankskip opp til 50.000 tonn. Prosjektet omfattet ble Flyfabrikken nedlagt som en del av Flyvåpenet, ledig kapasitet med sivil produksjon, noe RA og som jo i tillegg var en politisk beslutning. også et lovpålagt renseanlegg for vann og olje fra og kanskje var det en form for kompensasjon for KV allerede hadde gjort i langt større grad enn tankskipene og en oppmudring av Vealøsrenna. tapte arbeidsplasser at Staten besluttet å videre- MHV. MHV utgjorde da ca 850 arbeidere og 65 Gjenoppbyggingen skulle omfatte to store Dokken var ferdig i 1962, og i 1964 ble tankskipet føre virksomheten som en avdeling F under MHV. funksjonærer. beddinger, et kombinert plate- og sveiseverksted, Harry Borthen på 52.000 tonn sjøsatt. en stor motorfabrikk (12.000 kvm) for produk- Situasjonen var da altså den at verftet måtte sjon av hovedmotorer og et reparasjonsverksted Flåteplanen Horten verft prioritere Marinen, mens Marinen ikke lenger var for maskiner. På toppen kom et nytt administra- For Marinen var det mest reparasjonsarbeider, Med unntak av fregattene hadde byggingen for Ma- forpliktet til å bruke verftet. Styret innså at en sjonsbygg som ble ferdig i 1958. Da hadde verf- med et lite unntak for ferdigstillelsen av hjelpe- rinen etter krigen vært beskjeden. Rundt 1966-68 slik ensidig binding ville hemme den sivile kon- tet allerede levert MS Herøya, sitt første av tre fartøyet KNM Borgen i 1960. Grunnet de store hadde verftet selv, godt hjulpet av kompetansen kurransen, og høsten 1948 vedtok det derfor at 2000-tonns spesialtankskip for frakt av flytende jagerne Marinen hadde overtatt, hadde Steindok- og erfaringen fra byggingen av fregattene, utviklet gjenreisnings- og produksjonsplanene primært amoniakk til Norsk Hydro. Det første av flere ken i 1951 blitt utvidet til 130 meter, og i tillegg to sivile skipskonsepter på rundt 20.000 tonn, skulle baseres på sivil produksjon. På dette grunn- cargo-skip, Concordia Star ble i 1952 det siste hadde verftet fått disponere en ex-tysk flytedokk. som skulle vise seg å bli godt mottatt i markedet. lag vedtok Stortinget 11. juli 1949 at MHV skulle på den gamle fregattbeddingen. Til søsterskipet, Marinens få øvrige nybygg ble bygget ved andre Politisk mente man det var på tide å endre den gjenoppbygges i to byggetrinn, først for bygging Concordia Sun, ble den nye beddingen nord på verft. Vår ganske store flåte av ex-allierte krigs- særegne eiendomsformen hjemlet i 1947-loven. og reparasjon av fartøyer (til 1953) og dernest Krim tatt i bruk. På denne kunne det bygges skip skip seilte lite og var i dårlig forfatning, men det Nå skulle verftet bli et ordinært statsaksjeselskap, for bygging av dampturbiner og dieselmotorer (til opp til 20.000 ton, og under beddingen var det satt langt inne å skulle erstatte den med nye far- rett nok med Staten som eneaksjonær og gene- 1958). Underveis i prosessen ble verftet fra 1953 spisesal, garderobe og toaletter. Det var gode ti- tøyer. Fordi amerikanerne delte vår bekymring ralforsamling. Samtidig ble naturlig nok navnet overført fra Forsvarsdepartementet til Industri- der i shipping, og fra 1955 bygget verftet også en over trusselen fra Øst, ble løsningen at USA var endret fra Marinens Hovedverft til Horten Verft. departementet. lang rekke tankskip samtidig som man var i gang villige til å dele på kostnaden med bygging av 50 Endringen ble iverksatt fra 1. januar 1969, slik med motorproduksjonen på lisens. Først produ- nye fartøyer. Med unntak av 15 nye ubåter som vi at man 21, november 1968 rakk å feire 150-års- Da anbefalingen til Forsvarskommisjonen av serte man engelske Doxford, senere også moto- skulle få fra Tyskland, ble det forutsatt at fartøye- jubileum som marineverft. 1946 ble fremlagt i 1949, mente den at KJV som rer fra Gõtaverken og De Laval dampturbiner, før ne, fem fregatter, 20 pluss åtte MTB`er og to kor- orlogsstasjon og hovedbase var for dårlig beskyt- man fra 1962 igjen produserte Sulzer-maskiner. vetter, skulle bygges i Norge. Verftet i Horten ble De første årene seilte Horten Verft på en tet mot luftangrep. I tillegg lå den jo ikke lenger Tankskipene vokste, og i juni 1959 fikk man ak- med i konkurransen om de fem fregattene, bygget bølge av egen entusiasme og gode tider for tank- veldig sentralt til, verken i forhold til forsynin- sept for at man, fremfor en ekstra bedding, skulle etter modell av de amerikanske Dealey-fregatte- fart, selv om det var problemer med avdeling F. KNM Narvik bygget i Horten, nå tilbake i Horten som museumsskip.

18 19 Våpnenes rolle Våpnenes rolle

til Horten. Men også funksjonene base, garnison, festning, utdanning og ikke minst distrikt hadde behov for hånd- og blankvåpen, så dermed ble dette faget fortsatt viktig. I 1910 var man 11 vå- penhåndverkere. Disse utgjorde en liten avdeling i Det Mekaniske Verksted, men hadde da trolig også en del andre oppgaver. I noen grad nøt man også godt av at avstanden til våpenprodusenten på Kongsberg ikke var veldig lang. Men selv om man ikke produserte håndvåpen, var det mange oppgaver innenfor vedlikehold og modifisering. Senere ble det i nordre del av Magasin B etablert en prektig studiesamling av historiske hånd- og blankvåpen, en samling som dessverre ble fullstendig ødelagt av bombingen i 1945.

Artilleri Kanoner var tradisjonelt militærmaktens og krigs- fartøyenes viktigste/avgjørende våpen, og ble derfor viet stor oppmerksomhet. Da man etablerte Sjømilitære Korps i 1817, utgjorde da også Artil- lerikompaniet den største og viktigste delen. Men artilleri var ikke bare folkene, men også en faglig myndighet, det vil si et såkalt vesen. I 1841 endret Armstrong 26,7 cm riflet forladerkanon på kanonbåten Brage i Melsomvik i 1905. man navnet fra Marinens Artilleri til Marinenes Tøyvesen, og sjefen for dette ble kalt Tøymes- ter. Selv om selve støpningen av kanonene stort sett var overlatt til jernverkene, hang jo effekten av kanonene nøye sammen med hvordan de var utformet, kanonenes affutasjer, kulenes/prosjek- tilenes egenskaper, kruttets egenskaper og mye mer. Denne utviklingen ønsket også vår marine å følge med på. Derfor ble både utvikling og i noen grad produksjon en betydelig del av virksomheten ved basen. I Laboratoriet, som var ferdig i 1839, og som Torpedovesenets primærområde. i dag er noe påbygd og kjent som «Det hvite hus», kunne man drive prøver og forsøk. Prøver selv å bore opp støpejernkanoner. I kjølvannet av og forsøk med krutt var en del av virksomheten, monitor-byggingen gjorde verkstedet på 1860-tal- der mye av den utøvende virksomheten ble lagt let også forsøk på produksjon av stålkanoner. til øyene. Vel så viktig var utviklingen fra massive Den teknisk kyndige verksmester Steenstrup jernkuler til kuler og granater fylt med krutt. Slike var sentral i dette arbeidet, og det heter seg at han hadde man allerede benyttet i festningsartilleriet, også foreslo for Armstrong en måte å bygge om men de ble ansett som for farlige å ha med seg i våre kanoner til bakladerkanoner, noe Armstrong fartøyene. avslo, men likevel hentet mye av sine bakladerkon- Trolig var det her i Laboratoriet at vår egen ar- struksjoner fra. På 1880-tallet var artilleriverkste- tilleriinspektør, capitaine Michael Stur Friedrich- det også involvert i utviklingen av hurtigskytende sen, utviklet anslagsbrannrøret rundt 1840. Dette kanoner og maskingevær. Fra 1896 fikk de mye sikret at kruttet i bomben ikke eksploderte før reparasjonsarbeider på de nye Krag-Jørgensen-ge- ved treff. Dermed ble slike bomber også innført værene. I 1898 var det hele 95 mann tilknyttet på våre fartøyer, men under stort hemmelighold. artilleriverkstedet. I tillegg gjorde en del av SMKs Først under Krim-krigen fra 1853 fikk verden for artillerister tjeneste der mellom toktene. Laboratoriet (1839) var sentralt for artilleriutviklingen. alvor opp øynene for effekten av de nye bombene. Da man skilte verft og base i 1901, ble artil- Ved byggingen av Det Mekaniske Verksted i 1847 leri, ikke underlagt den militære distriktssjefen, fikk artilleriets verksted(er) plass i det midtre av men plassert rett under Forsvarsdepartementet. Tillegg for krigsfartøy ulike fagmyndigheter, ofte også kalt for vesener de tre parallelle byggene. Der hadde de sin egen Navnet ble igjen Marinens Artilleri. Vi tror dette Selv om det gjerne blir stilt spesielle krav både eller administrasjonsgrener med ansvar eller stor smie. På gårdsplassen hadde de noen skur og et også kan henge sammen med det sterke behovet til skrog og fremdrift av militære fartøy i forhold innflytelse på både utvikling, produksjon, bruk, oppmurt bøssemakerverksted med forbindelse for politisk kontroll man følte man hadde i den til sivile, er det først og fremst krigsskipenes vå- opplæring, reparasjon og kontroll. Selv om denne inn til artilleriverkstedet. Her ble i mange år de anstrengte unionsstriden. penutrustning som skiller dem fra sivile skip. Det fagvirksomheten i perioder gled over i både verft, svært hemmelige brannbombene produsert. I 1912 ble det bygget et nytt artilleriverksted er ikke selvsagt at produksjonen av fartøyenes base og befestning, mener vi at særlig de rene vå- Fra midt på 1850-tallet begynte kanonprodu- på ca 500 kvm, som er det meste av øst-vest fløy- tingen til Bergen ble verkstedet værende i Horten, Minelagrene på Mellomøya hadde egen industrijern- våpen må være en del av verftets virksomhet, ei penfagene bør ses som egne funksjoner. sent Armstrong med riflede forladerkanoner, noe en av dagens artilleriverksted. Det nye verkstedet underlagt Sjøforsvarets nye forsyningskommando bane. heller ledelsen av den faglige utviklingen og opplæ- som muliggjorde avlange prosjektiler med brann- fikk et enda større tilbygg nord-sør i 1917. Her (SFK). Verkstedsvirksomheten ble mer variert, ringen innen våpenarten. I det nye etablissemen- Hånd- og blankvåpen rør. Dermed fikk prosjektilene høyere utgangsfart, hadde man utstyr til egen produksjon av kano- men først og fremst tilpasset det regionale beho- Bergen på 1960-tallet overtatt av Marinens Artil- tet i Horten ble verft, våpen, base og befestning Hånd- og blankvåpen var i 1818 fortsatt en del bedre styring og langt kraftigere virkning, noe som ner opp til 12 cm. De fleste kanoner ble likevel vet, herunder fortsatt støtte til de mange KA-for- leri for administrasjon, utvikling og opplæring av i praksis tett integrert, særlig før 1901, da de lå av offiserenes og underoffiserenes personlige ut- snart innebar slutten på treskipene. Fra ca 1860 innkjøpt fra utlandet, særlig hurtigskytende luft- tene i distriktet. nye mannskaper. under en felles sjef. I den første tiden skilte man rustning, men som forsvarsmidler på fartøyene fikk artilleriverkstedet i noen år mye å gjøre med vernkanoner. Bygningene unngikk å bli truffet av Under krigen hadde tyskerne bygget opp grovt sett ikke de militære disipliner/fagområder var deres betydning ganske liten. Ved Fredriks- å rifle om gamle, glattløpede forladerkanoner til bombingen i 1945, og virksomheten kunne derfor en omfattende og godt beskyttet virksomhet Torpedo og mine i annet enn matroser og artillerister, men grad- vern hadde 3-4 våpensmeder og børsemakere riflede kanoner, etter en metode man kalte Palli- gjenopptas etter krigen, da bygget fikk enda en på Langgrunn (Marine Artillerie Zeugabteilung, Selv om artilleriet gjennomgikk en stor teknolo- vis ble både fartøyenes våpen og de fagmilitære vært en del av Håndverkskorpset. Ved bygging av sers metode. Gjennom dampkraften til verftspor- fløy. I 1955 ble verkstedet skilt ut fra Marinens MAZA), der de blant annet produserte granater. gisk utvikling fra midt på 1850-tallet, ble dets stil- områdene flere og mer avanserte. Det ble flere Metallstøperiet i 1827 ble disse trolig overflyttet ten fikk man fra sent på 1850-tallet mulighet til Artilleri, som da ble en av flere kunder. Etter flyt- Lokalene ble etter krigen og frem til flyttingen til ling som Marinens viktigste våpen snart utfordret

20 21 Våpnenes rolle Utvalgte bygg for Marinen

Etter krigen bygde man om tyske torpedoer til vår Instruksjon på artilleriskolen. egen T1-torpedo av miner og torpedoer. Allerede i 1866 gjorde minefabrikk, mest for sammenstilling av deler pro- fulgte også rikelig med miner, slik at det uansett man forsøk med undervannsminer til sperring av dusert hos andre. Da man i 1913 besluttet å bygge ikke var behov for produksjon. En gjenoppbygging Drøbaksundet. Minene var i prinsippet kun et de- torpedofabrikk på samme sted, ble også minefa- av torpedoverkstedet og skytestasjonen på Krim fensivt forsvarsmiddel. For et fattig land som Nor- brikken utvidet. Det var også Minevesenet som ble nok vurdert, men aldri realisert, kanskje også Fartøystype Navn Tonn Levert Fartøystype Navn Tonn Levert ge, med en lang kyst og en kanaliserende skjær- fra tidlig på 1900-tallet ble ansvarlig for alt som fordi man fortsatt hadde en utskytningsstasjon gård, var miner særlig gunstig i invasjonsforsvaret. hadde med elektrisitet og elektrisk utstyr å gjø- på Jeløya (opprettet 1916 og nedlagt 1979). Da Freia Seilfregatt 1174 1830 Vale, Uller, Nor, Kanonbåt 2. klasse 250- 1874- Basen i Horten ble sentral for både utvikling og re. Det fikk derfor også ansvaret for innføringen Norge etter krigen overtok ca 500 av den tyske Ørnen (I) Seilkorvett 540 1830 Brage, Vidar, Gor, 300 1887 produksjon av norske miner. av trådløs telegrafi, der Marinen var en nasjonal hovedtorpedoen G7a, ble mye av virksomheten Tyr, Sleipner Seilskonnert 280 1840 pioner, og i 1910 opprettet det en egen radioav- konsentrert om tilpassing og videreutvikling av Sleipner, Viking, Kanonbåt 1. klasse 720- 1877- Torpedoene ble utviklet noen år etter mine- deling. Minevesenet var også sentralt ved innfø- disse, som vi kalte T1-torpedoene. Nordcap Hjuldampskip (post) 500 1841 ne. Også her var Norge og Horten tidlig ute. I ringen av de nye ubåtene, og i 1913 bygde det en Både torpedoer, miner i faste felt og miner Frithjof 1200 1891 Nordsjtjernen Seilkorvett 848 1842 noen grad skyldtes det marineminister Ole Jacob egen akkumulatorstasjon nord på verftsområdet. for utlegging var en viktig del av vårt invasjons- Od, Springer, Rask, Torpedobåt 2. klasse 42-73 1882- Brochs vilje til å slippe til yngre, teknologisk opp- Fra 1922 ble det litt lenger mot øst bygget en forsvar under Den kalde krigen. Det gjaldt også Vale Seilskonnert 150 1844 Pil,Snar,Orm,Oter, 1897 daterte offiserer, som løytnant Johan Koren. Han akkumulatorfabrikk. Den produserte ulike typer forsvarets av Oslofjorden og hovedstaden som ble Varg, Raket, Glimt, ble i 1870 bestyrer for det nyopprettede Torped- batterier, etter hvert mest til det sivile markedet. koordinert fra Horten. ØSD beholdt ansvaret for 16 Kanonsjalupper Ro- og seilfartøy 60 1841-45 Djerv ovesenet, og han var sentral da Norge i 1873 gikk Under minedirektør J A Bulls kyndige ledelse vedlikehold av ammunisjon og miner for hele Sjø- Uller Seilbrigantin 150 1846 var miljøet i Horten langt fremme i forskning og til anskaffelse av verdens første torpedobåt, Rap. forsvaret. På Østøya lå verksteder for torpedoer, Gyller Postdampskip 255 1848 Storm, Brand, Trods, Torpedobåt 1. klasse 107 1898- Fra de første små kontorer i Kontorbygget utvikling av torpedoens ulike deler. Man samar- miner og granathylser, mens man på Mellomøya Laks, Sild, Sæl, Skrei 1901 og i Laboratoriet flyttet Torpedoskolen i 1877 beidet tett med torpedoprodusenten Whitehead hadde landets eneste fyllingsanlegg for spreng- Ellida (I) Seilkorvett 1849 Draug, Troll, Garm Torpedojager 580 1908- inn i nye, men primitive lokaler på Bromsjordet. i Fiume om en egenutviklet torpedo da første ver- stoff. Verkstedet for uavhengige miner ble plassert Ørnen (II) Seilkorvett 591 1850 Samme år fikk det et magasin for farlige stoffer på denskrig satt en stopper for denne. I 1919 kunne på Vestre Bolærne, der man også hadde et større 1913 Østøya. Torpedoene ble for en tid lagret i 3. etg man prøveskyte den første norskproduserte tor- NATO-anlegg for miner. Under nedbyggingen av Gler Postdampskip 255 1849 Frøya Minelegger 870 1916 av magasin A, til man i 1887 utvidet lokalene på pedoen, og snart startet man den lenge planlagte de store våpenlagrene etter den kalde krigen, var 5 Kanonjoller Ro- og seilfartøy 1850-51 Bromsjordet. I 1898 hadde man bygget ferdig et torpedoproduksjonen. Men det norske behovet det fortsatt bruk for kompetanse på øyene, men Trygg, Snøgg, Stegg Stor torpedobåt 256 1920- 1922 nytt torpedomagasin og en teststasjon bygget ut i ble fort dekket, og sent på 1920-tallet var virk- nå for destruksjon av de samme våpen. Nidaros Dampkorvett 950 1851 vannet på Krim. Her kom også skurene for opplag somheten truet med nedleggelse. Bulls løsning B1-B6 Undervannsbåt 554 1923- av torpedobåter, og dette ble basen for Torped- ble at torpedofabrikken fikk produsere flymoto- Terne-raketter Desideria Seilfregatt 1936 1852 1930 ovesenet før krigen. rer på lisens; først Heinkel-motorer til Hærens Da man i 1846 etablerte Forsvarets Forskningsin- Nornen Dampkorvett 959 1856 og Marinens flyvåpen, senere også den 14-sylin- stitutt på Kjeller, valgte man å legge avdelingen for Fridtjof Nansen Oppsynsskip 1575 1931 drede Armstrong-stjernemotoren til våre fly av St. Olaf Dampfregatt 2267 1857 I 1896 endret vesenet navn fra Torpedovesen undervannsteknologi til Horten på restene av det Olav Tryggvason Minelegger 1924 1934 til Minevesen. Fra 1900 ble de passive (stasjonæ- typen MF 11. Vel så viktig var det at Bull i 1931 gamle Strandbatteri II. Dette var kanskje et naturlig Alfen Dampskonnert 350 1858 re) minene en del av Kystartilleriet, som da lå utviklet en styringsmekanisme for torpedoer som valg siden det burde ligge ved sjøen og fordi Horten Nordkapp, Senja Oppsynsskip 275 1937 Statsraad Erichsen Seilbrigg 215 1859 under Hæren. Minevesenet ble til Marinens Mine- ble sluppet fra fly. Dette medførte produksjon for fortsatt var hovedbasen, slik at man tett kunne sam- Sleipner, Æger, Gyller, Jager 735 1936- vesen. På samme måte som Marinens Artilleri fikk eksport, dessverre også til senere krigsmotstan- arbeide med ulik fagkompetanse i Sjøforsvaret. Det- Kong Sverre Dampfregatt 3475 1862 det sin egen direktør, og det ble direkte underlagt dere. te ledet til at man fra ca 1960, med FFI i en sentral Odin, Balder, Tor 1940 Forsvarsdepartementet. rolle, utviklet en ny og mer avansert form for synke- Rjukan/Sarpen Dampkanonbåt 192 1861 Oslo, Trondheim, Fregatt 1800 1966- Ut over 1900-tallet ble virksomheten under Etter krigen miner, de såkalte Terne-raketter. Disse ble det viktig- Nordstjernen (II) Dampkorvett 1632 1963 Narvik, Bergen, 1967 Minevesenet betydelig. Den russisk-japanske Bombingen av verftet i 1945 hadde rasert mine- ste våpen mot undervannsbåter for alle våre større Stavanger krigen i 1904 hadde vist at provisorisk utlagte vesenets bygninger. Unntaket var batterifabrikken, fartøyer. Konsekvensene for virksomheten i Horten Lougen/Glommen Dampkanonbåt 280 1864 minefelt kunne være vel så effektive som de fas- som ironisk nok brant av seg selv i 1946, men som ble likevel begrenset ettersom produksjonen fore- Scorpionen, Monitor 1470- 1867- Horten Depotskip 2500 1978 te blokademinene. Dette forutsatte dog hurtig ble besluttet gjenoppbygget utenfor KJV som et gikk ved Kongsberg Våpenfabrikk, og utdanning- og Trudvang, Thor 2035 1873 Senja Kystvaktskip 3240 1981 utlegging, hvilket igjen forutsatt egne mineleg- statsaksjeselskap. Minevesenets verksted måtte vedlikehold foregikk på Haakonsvern. FFI har likevel gingsfartøy. Det ledet til at Minevesenet i Horten derfor låne plass i Flyfabrikkens lokaler på Mø- hatt stor betydning for Horten, men kanskje vel så utviklet en egen 60-kilos loddmine. I 1910 fikk ringa, men mineskallene var man avhengig av å mye for den sivile, teknologibaserte industrien som man på Krim (nord for Citadellet) først en liten kjøpe inn. Med den senere våpenhjelpen fra USA ble bygget opp.

22 23 Oversikt 1930 Oversikt 1930

Flyfoto fra 1930. På Møringa er mange skur på plass. Den gamle beddingen (Beitinga), som også var badeplass, er ennå ikke revet for å gi plass til nye verksted og de to montasjehallene.

Ved Solbakken og Gamle Horten ligger fortsatt Bake- riet og flere mindre hus som ble revet.

Her skimtes Sykehuset med den store haven og parken nordøst farsott-sykehuset.

På verftet ses de fleste bygg. På fregattbeddingen står Fridtjof Nansen. I forlengelsen av denne monteres det nye (pent brukte) Plateverk- stedet, på plassen til det gamle Panserverkstedet. Til høyre for fregattbeddingen er den store bygningen Kjeleverkstedet og bak denne Støperiet.

Innenfor dette ligger Det Mekaniske Verksted og deretter Kontorbygget.

Nordvest for Citadellet ser vi den store fabrikken for miner og torpedoer, med minevesenets bygg til høyre.

Den store flytekranen ligger til venstre i bildet, nedenfor huset for torpedo-utskyting.

Sør for dette ser vi det store kullageret på Krim og den gamle faskindammen med Rundholdtskur og Material skur.

24 25 Forsvarets bygg 2004 Basefunksjon – før 1901

Orlogsbasens rolle de klargjort for dette og primært lagt i faste bøy- enten det var jubileer, flåtebesøk eler andre store I tillegg til å gi landet et nytt marineverft var er i havnen. Til hjelp under forflytting av både anledninger. En slik anledning var dampkorvetten hovedhensikten med beslutningen om det nye skip, mannskap og utrustning til og fra kai måtte Nordstjernens behjublede hjemkomst til Horten marineetablissementet at Horten også skulle bli basen også disponere et antall mindre hjelpefar- i mai 1870. Den hadde vært Norges selvstendige den fremtidige hovedbasen for den store marinen tøy og tilhørende mannskaper. Mindre fartøyer, representant ved åpningen av Suez-kanalen i no- Karl Johan så for seg. Fredriksverns begrensede som kanonsjaluppene man bygde på 1840-tallet, vember året før, noe som i unionstiden ble ansett kapasitet til å kunne gi plass til en stor flåte var kunne gis vinteropplag på land. Til dette formål som svært viktig for vår nasjonale ære. da også en av hovedgrunnene til flyttingen, og fikk vi først rofartøysskuret, som opprinnelig var Hortens store og skjermede Indre Havn var en 117 meter langt. Senere fikk vi skur med slipp Forsyning, utrustning, magasinering av tingene kommisjonen hadde lagt stor vekt på. for kanonbåter på Møringa og for torpedobåter Som nevnt under verftfunksjonen var det selv- Selv om funksjonene som verft/marineverft, nordøst på verftsområdet. Det å være Marinens sagt nærliggende at skipene som lå ved basen base/orlogsstasjon samt alle andre funksjoner var hovedbase og hovedhavn innebar selvsagt også be- også skulle få utført sine nødvendige reparasjoner underlagt en felles militær sjef fram til 1901, kan tydelig oppmerksomhet ved spesielle anledninger, her, både skrog- og skipstekniske reparasjoner og det lette forståelsen for historien å se på dette som ulike funksjoner. Man kunne jo valgt å la verftet bli liggende i Fredriksvern og kun opprette en orlogsstasjon i Horten, eller omvendt. Selv om det i 1818 ble besluttet at Horten skulle være den fremtidige hovedbasen for vår flåte, fantes det også mindre baser og/eller kombinerte baser og verft både i Kristiansand, Bergen og Trondheim, senere også i Stavanger (Ulsnes) og i Nord-Nor- ge (Ramsund). Fordi man i tillegg fortsatt hadde Fredriksvern, og fordi Stortinget slett ikke ville bevilge de pengene en stor flåtebygging ville kreve, var det først fra 1849 at Horten for alvor fikk rollen som hovedbase. Da hadde flåten økt, og da var også overflyttingen fra Fredriksvern fullført.

Havn og opplag Som base for fartøyene måtte Horten selvsagt ha havnefasiliter. Bryggene, herunder den viktige Bradbenken, er beskrevet under verftsfunksjonen, som de jo også var viktige for. Fordi kaiplassen uansett var begrenset, måtte de større fartøyene ankre opp på Indre Havn. Skulle de ligge vinteren over, ble Isskjæring på bassenget Braaruddammen i 1917.

26 27 Basefunksjon – før 1901 Basefunksjon – før 1901

av de sumpete grunnforholdene, med 4-6 meter etasje. Ved sykehuset lå også til fast fjell, ble det et betydelig grunnarbeid, og ollen (et oppkomme av vann magasinbygningen stod ikke ferdig før i 1839. Øst fra grunnen) som i den første for Magasin B ferdigstilte man i 1863 det lignende, tiden forsynte hele etablissemen noe større Magasin A. Mellom de to maga- mentet med vann. På 1840-tallet var det økende sinene var man da også ferdige med den 500 fot sykdomsproblemer, og i 1841 ble det bygget et lange magasinkanalen. Mot kanalen hadde begge nytt, stort sykehus rett utenfor Magasin A. Syke- magasiner store varedører og kattbjelker som huset skulle koste 60.000 kr og ha 100 senger. Det skulle lette lossing og lasting av utrustningen til- var tegnet av Henrik Aubert i empire-stil. Den og fra sine øremerkede plasser i byggene. Fordi faktiske kostnaden ble 100.000 høyere, og var et magasinkanalen ikke var mer enn 6 fot dyp, har viktig bidrag til «marinefalitten» som i 1841 truet de største skipene måttet benytte seg av lektere hele basens fremtid. For å spare litt, ble sykehuset og hjelpefartøy. I nordre ende av Magasin A ble først utrustet med kun 30 senger. Det ble likevel det etablert et stort kornmagasin. Magasin A ble plass til et badeanlegg i bakgården. Både post og bygget ekstra solid, med sikte på at man på ta- bank hadde til tider lokale i bygget. Wilhelm Røn- ket skulle kunne plassere kanoner som en del av ne ble overlege ved sykehuset i 1848. Fra 1865 (til etablissementets forsvarsverk. Da Magasin A var 1882) var han sjef for Marinens Legevesen, som ferdig, ble det i nordre del av 2. etg også satt av da også fikk sitt sete i Horten, men som faglig plass til Marinemuseet, som var opprettet i 1853, sett var underlagt Armeen. Det var Rønne som men som så langt hadde manglet et eget lokale. anla den prektige hagen sykehuset ble kjent for. Fra 1892 ble det opprettet et Marinens Sanitets- Ekvipasjen korps, og her var både personell og materiell til Den avdelingen under verftsjefen som først og base og fartøy underlagt verftsjefen. Som en del fremst ivaretok basefunksjonen var den såkalte av omorganiseringen fra 1901 ble imidlertid også ekvipasjen, som både omfattet havn, utrustning/ Sanitetsvesenet underlagt Forsvarsdepartemen- ekvipering og takkel, dvs alt som hadde med tet. Sykehuset fortsatte som lokalt sykehus både tauverk og seil å gjøre, hvilket ikke var lite på for Marinen og for byen som manglet dette. Det Det var Vollen som var paradeplassen før man tok i bruk Sykehusbrygga til dette formål. seilskutetiden. Horten fikk fra 1841 sin egen ek- Mellom Kontorbygningen helt til venstre og Citadellet med tårnene lå det lille Observatoriet. lille farsott-sykehuset ble anlagt etter erfaringene vipasjeavdeling og fra 1849 også en egen takkelav- med spanskesyken, men tatt i bruk først i 1924, deling før disse to avdelinger ble slått sammen fra Da man noen år senere hadde etablert telegraffor- Sykehus og da kun for Marinen. 1872. Fra 1851 fikk man også et eget brann- og bindelser mellom de fleste norske byer, fikk Obser- Sanitet var en naturlig del av både tjenesten om Sykehuset ble utilsiktet truffet og fullstendig politikorps for basen, som etter noen år økte til vatoriet i Horten æren av å sende ut de offisielle bord og på land. I Fredriksvern hadde man hatt ødelagt av den allierte bombingen i 1945. Det ble 15-20 mann. tidssignalene. Fra 1876 ble institusjonen formelt en et kombinert militær/sivilt sykehus, i sin tid lan- ikke bygget opp igjen, men farsott-sykehuset ble på- I tillegg til å utruste fartøyene om våren og administrasjonsgren med navnet Marinens Naviga- dets største. I Horten ble kapasiteten bygget bygget en ny fløy og gjorde tjenesten som sykehus sørge for nedrigging og lagring av utstyr om vin- sjonsvesen. Ved omorganiseringen i 1901 ble navi- opp gradvis, men kun til det militære behov. Det fra 1951. Da Horten Sykehus stod ferdig i 1951, ble teren, var det viktig at man ved basen også kunne gasjonsvesenet liggende på KJV, men også dette ble første sykehus ble etablert i en liten trebygning det kun Forsvarets behov som skulle dekkes. Bygget foreta ettersyn, kontroll og eventuell reparasjon direkte underlagt Forsvarsdepartementet. i Ollebakken i 1828, som snart ble påbygget en er i dag lokalhistorisk senter for Horten. av fartøyenes våpen og utrustning når de lå i havn. Artilleri og torpedo/mine ble som før beskrevet ivaretatt av sine respektive vesener. Ekvipasjen var på sett og vis også et slikt vesen, men i tillegg hadde verftsjefen fra 1857 seg også underlagt Hånd- verkskorpset med sine mange fagfolk. Eksempler på spesialfunksjoner som ble ivaretatt av egne folk ofte på egne verksteder, er; seilmakerloft/ verksted, takkelloft/verksted, seilmakerverksted, flaggverksted, malingsverksted, bødtkerverksted, hjulmakerverksted og blokkmakeri.

Navigasjonsvesen En oppgave som for Marinens del ble ansett som så viktig at den måtte ha sitt eget vesen, var navigasjon. Det hadde ansvar både for sjøkart og navigasjonsinstrumenter og hadde blitt opprettet på Fredriksvern i 1835. I 1854 flyttet det over til «Den Kongelige Marine’s Magaziner» (Postkort) Horten, der det fikk plass i et lite toetasjes mur- kontroll, ettersyn og reparasjoner av våpen og ut- steinsbygg sør-øst for Citadellet. Bygget ble kalt rustning. Observatoriet fordi man fra 2. etasje faktisk drev En vel så viktig basefunksjon var oppgaven med avanserte astronomiske observasjoner. I første å utruste (ekvipere) fartøyene hver vår og å tøm- etasje vedlikeholdt man navigasjonsinstrumente- me og klargjøre dem for vinteropplaget hver høst. ne, herunder de svært nøyaktige kronometrene En del av forsyningene var proviant og materiell som var så viktige for navigasjonens lengdegrads- som ble forbrukt gjennom sesongen. I tillegg var bestemmelse. Kirkespiret på den nye garnisons- det ikke lite av den faste utrustningen man hver kirken ble brukt som referansepunkt, og man fant høst tok inn for lagring, ofte først etter at den at Observatoriet lå 142 meter nord og 280 meter hadde vært ettersett av fagfolkene på land. Dette vest for dette. Man fant også ut at lengdegradsfor- var en høyt prioritert- og tidlig planlagt oppgave, skjellen til Observatoriet i Oslo var 54 sekunder, noe vi ser av at forarbeidene til de store magasine- og avstanden var dermed 54 nautiske mil. Obser- ne. Magasin B ble påbegynt allerede i 1826. Dette vatoriet ble fra startet ledet av den svært dyk- Både «uniform» -bekledning, og hengekøyer var en var i sin tid et imponerende teglsteinsbygg, 157 tige premierløytnant Geelmuyden, som også var viktig del av forsyningstjenesten. meter langt med tre og en halv etasje. På grunn sentral i opprettelsen av Horten Tekniske Skole.

28 29 Befestningene på Karljohansvern Befestningene på Karljohansvern

Montalemberts kasematter (kanonoverbygning).

bare planer, dels av hensyn til statens begrensede ressurser, dels på grunn av folks motstand mot basen og senere også i stor grad på grunn av den teknologiske utviklingen. Fra 1822 hadde ansvaret for å planlegge og lede byggearbeidene ved det nye etablissementet blitt tillagt ingeniørvåpenet. I han fra 1845 ble sjef for hele Ingeniørbrigaden. Han tid. I tillegg foreslo han at man gravde en kanal 1822 opprettet man en egen ingeniøravdeling på hadde også vært medlem i Centralkommisjonen. over Bromsjordet, og massene herfra ville han området; først under ledelse av major Wetlesen, I 1843 fikk han i oppdrag å tegne ut Hor- benytte til den omtalte vollen. Kanalen fra Fyllin- fra 1832 under ledelse av kaptein Aubert, fra 1842 tens ulike forsvarsanlegg, og han skulle da legge ga til Indre Havn var altså primært et kompense- av kaptein Tønder, før Thrane hadde stillingen 1835-kommisjonens anbefalinger til grunn. Gar- rende forsvarstiltak, selv om den også ga mindre fra 1850-1870. Alle disse bidro aktivt til planer ben var grunnleggende mer enig med Central- fartøyer en alternativ vei ut i fjorden. Utgravingen som ikke ble realisert, men også til de bygg som kommisjonen, så da han i 1844 fremla en samlet ble påbegynt i 1857. Det var et tungt arbeid med faktisk ble realisert. Når det gjaldt festningenes anbefaling (beretning) over Hortens forsvarsan- spade og trillebår. Massen ble brukt både til den utforming, var de sterkt påvirket av den franske legg, hadde han lagt til en del for egen regning. An- nevnte vollen og til båthavnen, som derfor fikk festningsarkitekten Montalembert. Han brøt med befalingen, hvis tegninger vi fortsatt har en rekke navnet Fyllinga. Arbeidet var i hovedsak ferdig i trenden om å plassere kanonene i fremskutte bas- av, var prisberegnet til 7,6 mill kr, herav 4,5 mill kr 1863, men den todelte vindelbroen over kanalen tioner. Hans ide var å trekke kanonene inn i fortet til rene festningsanlegg. Garben la til et fort syd på var ikke på plass før i 1867. Kanalen var da 880 og beskytte dem i kraftige, hvelvede kasematter. Østøya samt kanontårn både på Østøya og Mel- meter lang, 30 fot bred. Den var stensatt på begge lomøya. Utredningen medførte i første omgang sider og minst 9 fot dyp. I 1835 foreslo en marinekommisjon at verft og (1845-48) noen penger til oppstart av Citadellet. base på landsiden fortsatt skulle få en beskyttende Bakgrunnen for de tre batteriene som ble anlagt festningsmur samt delvis voller mot sjøen. Videre Arbeidet kommer i gang mot øst tidlig på 1870-tallet, kan være litt vanskelig å foreslo man en ytre befestning med 154 kanoner Tanken om at Horten også skulle ses på som et forstå, når man tar i betraktning Oscarsborgs rolle. fordelt på seks selvstendige fort/batterier plassert forsvar av hovedstaden, ble i stor grad forlatt av Trolig hadde utviklingen av artilleriet og pansringen således: på Kyllinghodet, på Vealøs, på Løvøya, i en ny kommisjon i 1846. Den gikk heller inn for av skipene allerede da gjort kanonene på Norske Lasken, på Braarudåsen og på sletten mellom en utbygging av festningen Oscarsborg i det tran- Løve og Citadellet avleggs. Med kraftige, topp mo- Nordre Braarud og Kristianiafjorden. I tillegg ville ge Drøbak-sundet (ferdig 1856). Overgangen fra derne, nye kanoner i tre beskyttede batterier mot kommisjonen bygge en lang øst-vest-gående re- sene seilskip til raskere dampskip var noe av grun- fjorden i Øst; Møringa, Tivoli og Fyllinga, var menin- perbane med en så høy og kraftig mur mot nord nen til at man fryktet at Horten ikke ville rekke å gen nok at fiendtlige skip skulle stoppes før de rakk at den også ble en del av forsvarsverket. Planen stoppe en inntrengende fiende. Men fortsatt skul- å angripe verftet og marinebasen. Det tok imidlertid ble vedtatt av Stortinget 29. oktober 1836 kun le basen og verftet i Horten forsvares. Fra 1848- ikke lang tid før også disse var umoderne. Før 1905 fem dager etter at det var besluttet at Horten 1851 ble det bevilget penger til ferdigstillelsen av innså man at eventuelle svenske panserskip ville ha ikke lenger skulle være underlagt Fredriksvern Citadellet, med sine 14 store kanoner i kasemat- kanoner med lenger rekkevidde enn disse batterie- verft, men få sin selvstendige sjef. Men i praksis ter og 12 lettere kanoner på taket. Det ble også ne. Men fremfor å oppgradere kanonene valgte man ble det foreløpig ikke bevilget penger til mer enn penger til Strandbatteri I, med åtte kanoner rundt å etablere Melsomvik som en alternativ orlogsba- innledende arbeider (28.000 kr). nordvest-spisen av området, og til Strandbatteri se i en eventuell konflikt. Dette var trolig årsaken Bakgrunnen var at mange ville avvente en II, med 13 kanoner på linje øst for Citadellet. Da til at Horten etter 1905 knapt fikk noen ny egen- «Centralkommisjon» som var i gang med en be- Citadellet var ferdig, fikk man påbegynne fortet beskyttelse. Da man fra 1916 omsidere prioriterte festningsutredning for hele landet. Denne utred- Norske Løve på Vealøs. Dette var bygget etter forsvarslinjen Rauøy-Bolærne med artilleri og miner, ningen ble ikke offentlig før i 1840. Da viste det mye av de samme prinsippene med 22 store ka- ble Horten igjen ansett som en trygg base. seg at kommisjonen anbefalte et sterkere forsvar noner i kasematter. Norske Løve var mer elipse- Under andre verdenskrig etablerte tyskerne Festningsbyen nytte seg av. Når man ser på de alternative steder indløbe Fjorden efterladende sig et saa betydeligs av Horten enn Marinekommisjonen fra 1935 fordi formet og hadde ikke en åpen plass i midten, men flere nye forsvarsstillinger, også rundt Horten. Med Selv om det var uenighet om etableringen av ho- som ble vurdert for et nytt hovedetablissement, Vaaben i Ryggen”. man mente Horten også skulle bidra til Hærens en indre vollgrav rundt en indre festning der man unntak av noen få luftvernstillinger har Horten etter vedbasen på Karljohansvern, var det enighet om så tyder dette på at man kun la vekt på stedenes Men i praksis kom Hortens rolle som et frem- forsvar på vestsiden av Kristianiafjorden, med en hadde åtte mindre kanoner på taket. Fortet ble dette ikke fått noen nye stasjonære forsvarstiltak. På at det nye etablissementet måtte forsvares, og at mulighet til egenbeskyttelse. Da kommisjonen i skutt forsvar av hovedstaden først senere på dags- fast garnison på 3.500 mann. Dette ble ikke fulgt innviet i 1855, men ikke fullført før litt senere. grunn av verftets utvikling ble Standbatteri I revet, det måtte kunne forsvares både mot angrep fra 1818 først gikk inn for Horten, argumenterte den orden. opp, kanskje også på grunn av den store bud- trolig før 1900. Citadellet, som også ble skadet av sjøsiden og fra landsiden. Fredriksvern manglende rett nok med at en sterkt befestet hovedbase i sjettoverskridelsen i 1841. (Marinefalitten). Da dårlige grunnforhold satt en stopper for bombingen i 1945, led samme skjebne i 1970 da man evne til egen beskyttelse var også en av grunnene Horten også ville avskrekke en mulig fiende fra å I tidlige planer har man for det første tenkt planene om en stor garnisonsby, forlot man også trengte mer plass rundt stordokken. De øvrige fest- til at man ønsket den nye basen. trenge inn i Kristianiafjorden; seg at verft og base på landsiden skulle få en be- Garbens planer tanken om en festningsmur. Ingeniørkaptein Ræ- ningsanleggene er i noen grad bevart og kan i dag Mange av våre festninger er plassert ut fra en ”Unægtelig vilde Etablissementets Anlæg ved skyttende festningsmur, og dessuten en rekke Den som kanskje fikk størst innflytelse på forsvar- der foreslo i 1853 derfor en 2250 alen lang voll oppleves som en del av det nasjonale festningsverket strategisk vurdering av hvilket område det er vik- Horten bidrage særdeles til Betryggelse for Nor- fort, batterier og kanonstillinger både mot sjø- og sverkene, var Balthazar Nicolai Garben. Han var (enceint) mot sør, som skulle bestykkes med 50 KJV. tig å beskytte, eller hindre fienden i å kunne be- ges Hovedstad, da en Fiende vel neppe turde landside. Men planene forble i stor utstrekning egentlig festningsarkitekt på Fredriksten festning før store kanoner i fredstid og ytterligere 50 i krigs-

30 31 Befestningene på Karljohansvern Befestningene på Karljohansvern

Aubert og Tønder gjorde de første tegninger av Citadellet, og Garben fullførte. Her hans godkjente tegning fra 1844.

var det åpne kjellerganger, og i den ytre var det parten av den kollen det sto på, ofret for å gi plass Citadellet 76 skyteskår for håndvåpen. Fra den indre kjel- til ny sveisehall ved den nye tørrdokken. Allerede de første planer for etablissementet for- leren, der det blant annet var kruttkammer, var utsetter at man på den naturlige forhøyningen/ det fri tilgang til de to tårnene på hver sin side Strandbatteriene fjellknausen litt nordvest på verftsområdet skulle av inngangen. Disse ledet opp til det svært soli- Strandbatteri I ble bygget i 1850 i en vinkel rundt anlegge et fort. Formålet med fortet var å kunne de taket over forlegningsrommene. Her var det det nordvestre hjørnet av verftsområdet, opp- avverge angrep fra landsiden og å beskyte fartøy plassert 12 lettere kanoner med en viss dekning rinnelig benevnt som Kyllinghodet, senere kalt over kasernen var det et 1,7 meter høyt bryst- Vealøs ca. 1900. Hit kom man bare sjøveien. som prøvde å trenge inn forbi Vealøs. Fordi fortet av et brystvern (1,25 m) over kasemattene. Fra «Krim». KJV sett ovenfra ligner en kylling med Norske Løve vern og kanonstillinger for syv kanoner. Adkom- lå så høyt i terrenget, kunne det også skyte over tårnene ble det heist signaler til fartøyene ute på hodet mot nordvest. Kaiene der ble bygget under Vealøs var den østligste og minste av de fire øyene sten til taket var et indre tårn med vindeltrapp. Møringa mot øst og true fartøy som nærmet seg Indre Havn, eller det ble skutt avtalte salutter for Krimkrigen og fikk dermed navnet Krim. Batteriet nord for basen som ga Indre Havn dens naturlige Trappen hevdes å være konstruert feil vei, dersom denne veien. Ved at fortet lå tilbaketrukket, kun- å varsle om brann. var bygget av hugget stein, 62 m langt og 6,5 m beskyttelse. Rennen mellom Østøya og Vealøs var man med høyre hånd skulle svinge kården under ne det også beskyte fartøy helt inn mot stranden Rundt fortet var det en tørr grav, 7,5 m bred tykt. Det var bygget for åtte kanoner og hadde den dypeste og i praksis den eneste veien inn for en siste retrett mot taket. Tårnet er senere for- uten å skyte nedover, noe kanoner på den tiden og 4 m dyp og ytterst kledd med gråstein. En et kruttmagasin på 5 x 3 m. Det er ikke kjent når et angrep med datidens store seilskip. Området lenget. Midt på søndre del av fortet er enveloppen ikke behersket. Navnet Citadellet betyr ganske vindebro førte til inngangspartiet som, fordi det dette batteriet ble revet. syd for Vealøs mot Møringa var også den gang for og den indre kaserne bygget sammen. enkelt bare festning, eller den indre kjerne av en var inntrukket, kunne beskytes innenfra fortet. grunt for større fartøyer, og har senere blitt be- I kjelleren var det fire kruttkamre og på bakke- festning. På hver side av inngangen var det et rom. Det Standbatteri II ble bygget i 1851 i verftsområ- tydelige gjenfylt. Et fort på Vealøs var derfor med plan var det oppholdsrom for offiserene, kjøkken, ene var vaktrom, det andre var et såkalt ensomt dets nordende, der hvor Forsvarets forskningsin- allerede i de første planene om basens beskyttel- proviantrom og vannreservoar. Adkomst til for- Allerede i 1829 gjorde Wetlesen noen innle- fengsel. stitutt ligger i dag. Det var ca 110 m langt, og også se. Men mye skulle skje på kort tid, og fortet, som skansningene under kasemattene kunne skje fra dende gravearbeider, mest for videre planlegging. dette var bygget av hugget stein. Foran brystver- skulle få navnet Norske Løve, ble påbegynt først tørrgraven innenfor enveloppen. Det er mulig at Aubert hadde påbegynt noen Da de allierte bombet verftet i 1945, ble det net skrådde terrenget helt ned til vannkanten. etter ferdigstillelsen av Citadellet i 1852. tegninger, men hovedarkitekten var nok hans ene tårnet truffet, og masse arkiver i fortets kjel- Dette batteriet var bygget for 11 kanoner. Fortet ble trolig tegnet av Garben, som jo Under okkupasjonen istandsatte tyskerne for- etterfølger Tønder, som la til grunn det såkalte lerrom brant opp. I 1970 ble Citadellet og meste- hadde fullført Citadellet etter å ha justert litt på tet, som til da hadde forfalt, men de bygget på en montalembertske prinsipp, dvs en ytre vollgrav Auberts/Tønders opprinnelige tegninger. Det er ikke tidsriktig 2. etasje på kasernen. Fortet ble som ledet opp til en sirkelformet ytre mur. Yt- bygget i teglsten forsterket med granitt. Fortet blant annet brukt som casino. terveggen som alene målte 1,5 meter, var ytre del består av en ytre elipse (envelopen) med 22 hvel- Allerede før krigen var det bygget hangar med av en 13 meter bred ringbygning, brutt av et vin- vede kasematter, 4,5 meter dype, for hver kanon. slipp for Marinens torpedofly sørvest på Vealøs. Et- klet inngangsparti mot sør. Fortets ytre diameter Envelopen er 178 meter lang og 8,5 meter høy. ter krigen ble anlegget utvidet og brukt som slipp var bare 44 meter, noe som ga en åpen plass i Utenfor envelopen er terrenget skrånende (glaci) og båtverksted, blant annet for MTB`er. Selve for- midten på ca 18 meter. I sin ytterkant hadde ring- til en 6 meter bred og tørr vollgrav, med en vin- tet forfalt gradvis, selv om deler av det ble brukt til bygningen 14 kraftige kanoner innplassert i hver delbro inn til porten. Under kasemattene og ut festlige anledninger. Det ble pusset noe opp da Be- sin hvelvede kasematt. Innenfor kasemattene, dvs mot vollgraven var det tamburer/forskansninger falsskolen tok det i bruk i 2008. Forsvarets Spesial- mot midten av fortet, var det forlegningsrom for med skyteskår for geværer. Innenfor envelopen, kommando hadde siden 1982 også brukt Vealøs for mannskapene. Av hensyn til mannskapene hadde beskyttet av en smal indre vollgrav og en ny vin- trening, og da BSS flyttet ut i 2011, tok de over hele disse kun tregulv mot kjelleren og vindu inn mot delbro, ligger den indre festning 45,5x12,5 meter anlegget. Det er siden betydelig oppgradert, men nå senter. Under både kasematter og forlegningsrom og avrundet i endene, også den i mur. På taket også helt sperret for publikum.

32 33 Befestningene på Karljohansvern Befestningene på Karljohansvern

se ble gravet ut for hånd og transportert vekk. både nordre og søndre ende av kanalen, og særlig Disse batteriene ble utrustet med riflede 7 Tegningen fra 1873 viser de tre batteriene. For Mø- Andre Noe av denne massen ble brukt til å bygge og fylle den nordre broen ble en fast vei til verftet for Møringa, Tivoli tommers (23 cm) forladerkanoner som kunne ringa og Hortenstangen (Kanalhavnen) er det i rødt ut moloene for Kanalhavnen, senere kalt Fyllinga. mange. I 1910 ble Kanalbroen bygget om. Den sende 100 kilos panserbrytende granater tre kilo- inntegnet nye dekningsrom. Verken disse eller det på Deler av massene ble også brukt til utfylling av har blitt til en fast bro og er forsterket og utvidet meter ut mot fjorden. De kunne trenge gjennom vestsiden av Kanalhavnen ble realisert. Fra Tivoli og forsvarsverk vollen, som strekker seg fra kanalen syd for verfts- for å kunne tåle dagens belastninger. og Hortens 5 tommers tykt panserstål av datidens kvalitet. vestover aner man Byvollen. På Møringa sees Beitin- Byvollen området mot øst til Tivolibatteriet. Kanonene på Tivolibatteriet hadde litt kortere løp ga og et kullskur. Allerede da man gravde ut til Brakke B rundt 1829 Søndre voll tangen og kunne derfor trenge gjennom kun 4 tommers la man masser opp som en voll møt øst. Dette var Kanalen ble steinsatt fra bunnen og til godt Den vollen man etablerte da man gravde ut ka- Da marineetablissementet på Karljohansvern panser. Disse syv kanonene kunne også skyte ut to batteriene var de eneste i Norge med en slik i tråd med tankene om en beskyttet festningsby. over høyvannsnivå, og det ble plantet popler langs nalen strakk seg fra kanalens nordre utløp og vokste, utgjorde det et angrepsmål for en fiendtlig sprenggranater og prosjektiler med blykuler (kar- forsvinningsaffutasje. Mellom kanonstillingene var På et tidspunkt ble også den planlagte, men aldri kantene. Dette var et yndet fotomotiv i samtiden. østover til Tivolibatteriet, kanskje også noe syd- stat og måtte selvsagt forsvares. Så lenge våpnene desk). Rotasjonen ble frambrakt av seks riller det bygget både prosjektilrom og kruttkammer realiserte, reperbanen tenkt som en del av byens Poplene hadde imidlertid kort levetid, og de ble over. Det forelå planer om å befeste vollen med var glattløpede, upresise munnladerkanoner med som snodde seg i en omdreining mot høyre inne inn i vollen. For å hindre at en fiende skulle falle festningsverk. senere erstattet med bøketrær. 54 kanoner. Det ble trolig med planene, men for- relativt kort rekkevidde, kunne man til nød basere i løpet og med tilsvarende knaster på prosjektile- dem i ryggen, var det planlagt å bygge palisader Der hovedveien krysser kanalen ble det bygget høyningen ville uansett gi geværskyttere et fortinn forsvaret av basen på fortene Norske Løve ved ne. Dette medførte at kanonene måtte tåle et bak alle tre kanonstillingene ved krigstilstand. Det Verftsmuren en bro. På begge sider ble det bygget 8,5 m bre- mot en angripende fiende. Vollen fikk en gjennom- innløpet til indre havn, Citadellet og strandbatte- enormt trykk i forhold til tidligere kanontyper. var også geværstillinger for infanteri både nord og Allerede i 1826 satt man opp et enkelt plankegjer- de fundamenter av hugget granitt med jernrekk- skjæring med tilhuggede granittblokker for daglig riene på verftsområdet. Men problemet var den Kanonene fikk derfor fire tykke forsterkninger syd for grubene. På Møringbatteriet var det også de fra søndre bugt (Steindokken) til nordre bugt. verk. Mellom brokarene (7,5 m) ble det laget en tilkomst, dagens Nedre Vei. gang som nå at den tekniske utviklingen ofte går utenpå hverandre. Den bakerste forsterkningen et langt geværgalleri med mange skyteskår murt Dette ble i 1836 utvidet til å omfatte dagens Ma- dobbelt vindebro. Senere kom det til gangbroer i fortere enn den praktiske gjennomføringen, der- målte en meter i diameter. inn mellom kanonene. gasin A og B. I 1850 bygde man opp den verftsmu- for var alt sammen foreldet få år etter at Norske ren vi fortsatt har deler av. Den var ikke klargjort Løve sto ferdig. Både Møringa og Hortentangen hadde to ka- Når det gjaldt Tivolibatteriet, var dette anner- med skytestillinger, men fordi den ble bygget så nonstillinger i halvsirkelformede gruber, kledd ledes. Her var det tre armstrongkanoner, 10 tonn vidt høy og kraftig, er det rimelig å anta at man Tidlig på 1860-tallet gjennomgikk artilleriet en med tilhugget stein. I senter av grubene var det tunge. De hadde mer tradisjonelle, rodmanske af- også tenkte seg at muren i tillegg kunne virke som stor utvikling. Man utviklet brannrøret og spisse, et solid feste for kanonaffutasjen og skinner for futasjer, utviklet under den amerikanske borger- et indre forsvarsverk. Da verftsporten var ferdig i avlange sprenggranater. Ved hjelp av rifler i kano- sideretning. Selve affutasjen på disse to fortene krigen. To av kanonstillingene lå på ca 11 meters 1855 ble den en del av dette. nene roterte disse rundt sin egen akse, hvilket ga var såkalte forsvinningsaffutasjer etter Moncrieffs høyde over vannflaten, mens den tredje lå 3 meter dem høyere fart og større treffsikkerhet. Som system. De fungerte som en enorm vogge som høyere opp. På det øverste platået var det i tillegg Kanalen mottiltak begynte alle land å pansre sine store virket slik at når den 13 tonn tunge kanonen ble infanteristillinger og en mindre kanon for å dek- Kanalen ble bygget i tidsrommet 1854–1867. Den krigsskip. avfyrt, så tvang rekylen den bakover og nedover, ke området bak kanonstillingene. Dette batterier nesten 880 meter lang og danner et skille mel- Man innså at det forsvaret man hadde av In- samtidig som den enda tyngre motvekten ble løf- et, som kalles et Barbettebatteri, var en kunstig lom Karljohansvern og landet innenfor. Kanalen dre Havn på kort tid hadde blir foreldet. Derfor tet opp. En låsemekanisme holdt kanonen fast i oppbygget høyde. Fyllmasse til dette ble tatt ut i hadde to viktige hensikter: Den var en del av ønsket man nå å bygge tre nye batterier mot fjorden nedsenkede stillingen. Kanonen kunne så forkant av de nedre kanonstillingene, hvor det ble forsvarsverkene og vanskeligjorde angrep fra land- den i øst slik at man kunne stoppende innseilde- lades på ny beskyttet av brystvernet. Låsemeka- gravet ut en 58 m lang og tre meter dyp grav som siden. Dertil var den en viktig transportvei for Armstrong 22,6 cm ne krigsfartøy før de nådde å angripe basen. De nismen ble deretter utløst, og kanonen ble løftet etter hvert ble fylt med vann. Det dreide seg om kanonsjaluppene som skulle fra Indre Havn og ut modell 1871, riflet for- tre batteriene ble anlagt på Møringa (1874), ved opp i skytestilling igjen av motvekten. Dette hø- mellom 500 og 1000 kubikkmeter masse som ble i Oslofjorden. laderkanon, ble brukt i Tivoliplassen (1874) og på Hortentangen/Fyllinga res enkelt ut, men det var en stor, tung og nokså flyttet med spade og trillebår. Mellom 75 000 og 100 000 kubikkmeter mas- Tivolibatteriet. (1876). komplisert innretning med mange detaljer. Disse

34 35 Marinens utdanning i Horten Marinens utdanning i Horten

blemene bidro til den dårlige rekrutteringen, og i perioder måtte man derfor ta inn et større antall lærlinger enn man egentlig ønsket. I 1865 ble den gamle garnisonsbrakken (040) påbygget og omgjort til kaserne for SMKs elever. Undervisningen foregikk da i det motstående murbygg (041). Der- med kunne det nybygg som egentlig var tiltenkt SMK, bli overtatt av Sjøkrigskolen da den flyttet over i 1865. Etter en ny ordning fra 1872 ønsket man å ta inn litt eldre gutter med fartstid fra han- delsflåten. Man skilte skoleavdelingen fra depotav- delingen og etablerte en 2-årig konstabelskole (50 mann) og en 4-årig underoffisersskole (50 mann). Begge skolene var, i tråd med Marinens tradisjon, basert på fem måneders teori i vinterhalvåret og syv måneders praksis om bord i fartøyene. Vilkårene for elevene var ikke gode. I 1883 ble det stort rabalder da konstabel Graneggen gikk offentlig ut og kritiserte både arbeidsvilkår og manglende frihet til diskusjoner. Han måtte sone 70 dager i «ensomt fengsel» før han ble avskje- diget. Fra 1933 ble det besluttet å etablere en ordning med enhetsoffiserer/spesialoffiserer, og at den felles utdanningen skulle være en to-delt løsning (nederste- og øverste avdeling) i regi av SMK-kokker foran Nidaros. Marinefemkamp på Befalsskolen 1993. Utdanning av fyrbørere i HVK (Håndverkskorpset) i 1908. Sjøkrigsskolen. Dette innebar nedleggelse av den tradisjonelle SMK-utdanningen, men det ble vide- lokaler og etablerte seg med en liten stab på Nor- ste årene av tre halvårskurs, etter hvert med flere i 1946, fikk sitt hovedsete på Langgrunn, der den reført en kvartermesterskole for matroser. ske Løve. Elevene skulle ikke lenger innlosjeres parallelle klasser. Maskinister i Håndverkskorpset også drev sin egen utdanning, spesielt rettet mot i Horten, men flyttes mellom skoleskip og ulike fikk tidlig følge deler av undervisningen, senere fartøyene, ettersom Kystartilleriet hadde sin egen Etter krigen ble det besluttet å gjenopprette kurs i Bergen. Da skolen også formelt ble flyttet også våpenhåndverkere og skipsbyggere, mens skyteskole. SMK i Horten, der man nå kunne ta over Sjø- til Bergen i 2008 innebar det slutten på mer enn minevesenets folk ikke fikk følge undervisningen. krigsskolens bygninger, med tillegg av en kaserne 150 år med marineutdanning i Horten. Skolen åpnet også for elver utenfor Forsvaret, og Den eneste nye inspeksjonen som ikke fikk bygget av tyskerne. Både skolebygg, kasernen og fra 1928 ble den en ren sivil utdanning. Den ble direkte betydning for Horten, var Asdic- og Ra- Ekserserhuset ble noe utbygget. Antall linjer ble Sjøkrigsskolen likevel værende i Verftsporten til 1939, før den darinspeksjonen, som ble etablert i Trondheim. nå utvidet med mange av de nye fagområdene. In- Mindre selvfølgelig var det at den etablerte offi- ble videreført som Horten Ingeniørhøgskole og Fordi Radarskolen fra 1949 ble etablert på Måke- tendantur, sanitet og etter hvert musikk ble også sersutdanningen, som i større grad var en ren ut- senere Høyskolen på Bakkenteigen. røy, ble den på sett og vis likevel knyttet opp mot SMKs ansvar. Man begynte nå også det senere danningsinstitusjon, skulle flyttes til Horten. Det distriktet i Horten. kjente seksårsløpet. Det vil si at bindingstiden var ble da også vurdert om den heller burde flyttes til Andre fagutdanninger seks år, som var en kombinasjon av skolebasert Kristiania og slås sammen med Hærens krigsskole. Som nevnt over ble også en rekke vesen, inspek- Som følge av flyttingen til Bergen ble inspek- undervisning og praktisk tjeneste om bord, mens I Stortinget ble flyttingen til Horten avgjort med sjoner eller fagmyndigheter etablert på eller i sjonene en del av det nye Sjøforsvarets Forsy- elevene avanserte fra konstabel III, til II og så til kun 53 mot 51 stemmer. Avgjørende var trolig nærheten av den nye basen. Særlig innenfor de ningskommando og deres utdanningsinstitusjoner, konstabel I. den fordel skolen ville ha av å være samlokalisert nye våpen torpedo og miner var det behov for med unntak av SMES, ble en del av Sjøforsvarets med den øvrige sjømilitære virksomheten. At kursing og utdanning. I 1896 ble det opprettet en Våpentekniske Senter, senere KNM Tordenskjold. SMK og de mange fyrrige konstablene satte man fant ut at man ikke behøvde å bygge en ny egen minekonstabelskole med 20 elever. Perso- sitt tydelige preg på Horten, både gjennom sine skolebygning, men kunne overta den som allerede nellet i minevesenet ble en del av Håndverkskorp- egne arrangementer og gjennom deltakelse i by- var bygget til SMK, samt et helt nytt ekserserhus set, som også omfattet maskinister og fyrbøtere. ens sosiale liv. Flere enn ønskelig valgte å slutte (090), spilte nok også en rolle. Selve flyttingen Derfor var det kanskje ikke så underlig at man etter de seks årene, men mange ble likevel væren- fant sted sommeren 1864 mens kadettene var ute i 1914 opprettet Marinens Torpedo- og Maskin- de på grunn av jobb eller kjærlighet. på sitt sommertokt. Selv om kadettene ikke var skole, som fra 1930 til 1940 ble hetende Marinens Fra 1973 innførte man også ved SMK en så mange, satte de også sitt preg på Horten. Dels Torpedo- Mine- og Maskinskole. Etter krigen Kadetter på dampkanonbåten Laugen en søndag 1937 ved skuret (Beitinga) på Møringa. Fra Alv Anders nederste og øverste avdeling, med en mer diffe- fordi deres øvingsvirksomhet med små og større ble ansvaret delt i de nyopprettede inspeksjo- album. (Sandefjord-gutten som var sjef på MTB345 og som ble skutt på Ulven i 1943.) rensiert og teoretisk skoledel og en påfølgende fartøyer var et vanlig bilde på havnen, men også ner; Torpedoinspeksjonen og Mineinspeksjonen. plikttjeneste. Fra 1977 ble SMK også åpnet for fordi de fleste leide private hybler i byen, og alltid Mineinspeksjonen hadde ansvaret for det som nå Korpsene kvinnelige søkere, og man økte samarbeidet med gikk i sin pene uniform. Da Sjøkrigsskolen skulle het Maskin- og elektroskolen (SMES), inntil man i Håndverkskorpsets utdanningsordning, Mes- SMK sivile høyskoler. gjenopprettes etter krigen, ble den midlertidig 1952 opprettet Maskininspeksjonen som da også terskolen, som snart skiftet navn til Håndverks- Det sjømilitære korps, som var delt i et artille- lagt til Oslo, en midlertidighet som varte til 1960, fikk ansvaret for Mine- og Maskinskole. SMES skolen, kom i gang i Horten 1. mai 1854 med to rikompani og et matroskompani, var grunnstam- BSMA/BSS da den flyttet til Bergen. overlevde i første omgang også flyttingen til Ber- avdelinger av to år. Hver avdeling hadde 15 elever men i flåtens bemanning. Til korpset rekrutterte De nye tilpasningene av SMK kunne ikke forhindre gen i 1963, og den ble værende på KJV til 1997. som fikk undervisning to dager per uke i de fem man unge, ufaglærte gutter – gjerne med erfaring at Sjøforsvaret ble rammet av en overordnet ut- Horten Tekniske Skole sommermånedene. I 1860 fikk håndverksskolen fra sjøen. Disse bandt seg til 12 år eller nye 10 år danningsreform, basert på ett års befalsskole, ett Da Marinen startet opp denne skolen i 1855, Mens skyte- og signalutdanningen tidligere flytte inn i en del av den nye kontorbygget. Sko- dersom de gjennom utdanning og kvalifikasjoner års plikttjeneste før et mindre antall gikk videre med 20 elever, var den faktisk Norges første hadde vært basert på kursing, etablerte man fra len ble lagt ned i 1873, men ble så gjenopprettet avanserte til underoffiserer. på krigsskole. Dette medførte etableringen av Be- høyere tekniske utdanning. Direktøren for det 1910 Marinens Skyteskole, som fra 1915 ble ut- på 1880-tallet. De tradisjonelle håndverkene ble Ved overflytting til Horten i 1850 ble utdannin- falsskolen for Marinen, innfor de samme lokalene, mekaniske verksted, Bergenius Sørensen, hadde videt til Marinens Skyte- og Signalskole. Dette etter 1860 en stadig mindre del av det faste hånd- gen først etablert i den gamle arbeidsbrakka (049) men med tillegg av den nye elevforlegningen Freia. argumentert for en slik skole for å dekke verf- som en følge at signalfaget nå også omfattet ny- verkskorps, som fortsatt var truet med nedleggel- som ble bygget om til dette formål, med klasse- Det var et høydepunkt for både skolen og byen tets behov for teknikere. Skolen var særlig rettet vinningen radiotelegrafi. Fra 1934, også på grunn se. Redningen i første omgang ble at maskinister rom i 2. etg. I første fase manglet man forlegning at vår kronprins ble elev i 1992. Da Befalssko- inn mot moderne maskinlære, men den var også av Kystartilleriet, valgte man å opprette Sjøfor- og fyrbøtere, som det var økende behov for, ble og måtte henvise elevene til privat innkvartering. len for kystartilleriet ble inkludert, endret skolen tung innenfor matematikk, kjemi og konstruksjon. svarets signalskole. Etter krigen opprettet man en del av korpset. Grunnet manglende lærekrefter Marinens skolekommisjon mente at dette ikke var navn til Befalsskolen for Sjøforsvaret. Sjøforsvaret Skolens leder de første 15 årene var den senere Sambandsinspeksjonen som da også fikk ansvaret fikk maskinistene sin utdanning på Horten Teknis- bra for de unge guttene, og den ønsket derfor ønsket å flytte skolen til Bergen i 2005, primært kommandør Geelmuyden. Skolen ble først eta- for det som nå her Sjøforsvarets sambandsskole, ke Skole. Fra 1933 ble HVK slått sammen med at hele utdanningen skulle flyttes tilbake til Fred- for å spare penger. Dette fikk foreløpig ikke poli- blert i verftets kontorbygning, men i 1860 flyttet med lokaler i det gamle SMK-kasernen. Artilleriutdanning på MAZA. SMK. riksvern, hvilket jo ikke skjedde. Forlegningspro- tisk aksept, men Sjøforsvaret sa opp sine tidligere den over til Verftsporten. Skolen bestod de før- Artilleriinspeksjonen som også ble opprettet

36 37 Marinens Flyvåpen Marinens Flyvåpen

for flygere, og etter hvert også for flymekanike- Karljohansvern var også flystasjon. re. I april 1915, og uten noen stortingsbeslutning, begynte utdanningen av første kull flyelever. Elev- ene var to underkanonerer og fire unge premier- løytnanter. Den meste kjente av dem var Hjalmar Riiser-Larsen, som senere ble både polarhelt og MF11-fly over Karljohansvern. flygningene, remontert på det området nord for monteringsverksted (0193 Hangar A) på Møringa, den første sjef for Luftforsvaret. verftet som kalles Møringa. Her hadde Marinen samt en ny hangar for torpedofly på Vealøs (0247). Marinens flyvåpen var på sett og vis et vesen på allerede en viss virksomhet, og med tanke på pla- Hangaren og det meste av monteringsverkstedet Heller ikke Marinens Flyskole ble formelt linje med de andre vesener som ble integrert i nene om å bruke Start som sjøfly, var det greit at var ferdige 9. april 1940. Tyskerne gjorde de helt opprettet før høsten 1916, også den med Gyth Marinens virksomhet i Horten, med produksjon, det lå nær sjøen (Indre Havn). Det var også i dette ferdige og sluttførte også arbeidet med den nor- Dehli som sjef. Stortinget besluttet samtidig at utdanning og operativ virksomhet. Selv om flyhis- området Marinens Flyvåpen skulle få sin fremtidi- dre hangaren (Hangar B-0203) i 1942. det både i Hæren og Marinen skulle gjennomføres torien er en avgrenset del av Marinens historie, er ge hovedbase. en 12-måneders flygerutdanning for vernepliktige. den en særegen og stolt del av denne. Historien Allerede høsten 1914 ble dette enkle skur nr Under krigen ble arbeiderne ved Flyfabrikken De vernepliktige elevene påbegynte sin rekrutt- er full av eksempler på stor handlekraft, og den er 1, erstattet med et skur nr 2. Dette skulle pri- fristilte i forhold til om de fortsatt ønsket å jobbe skole på den gamle seilfregatten Kong Sverre som tett knyttet til Horten. Derfor fortjener den sin mært gjøre nytten som hangar, men man fikk også under tysk ledelse. Det var ingen lett beslutning. losjiskip. Den egentlige flyutdanningen begynte egen presentasjon. et eget oppvarmet verksted på ca 30 kvm samt Regjeringen i London hadde oppfordret til at «hju- 10. august med ett klasserom på Sjøkrigsskolen. et kontor. I tillegg til Start, som ganske tidlig ble lene fortsatt skulle gå rundt her hjemme», og det De vernepliktige elevene fikk da følge av noen Starten hardt skadet, lånte man den første tiden et fly av var en forutsetning at Flyfabrikken ikke skulle pro- offiserer. Blant elevene i første ordinære kull var Det første eksempelet på handlekraften ligger i typen Maurice Farmann. På grunn av verdenskri- dusere rent krigsmateriell. Tyskerne organiserte både Johan Høver og Finn Lützow-Holm. Denne forhistorien til Marinens Flyvåpen. Det var ikke gen var det ikke lett å skaffe nye fly fra utlandet. virksomheten som et eget selskap som hadde utdanningsordningen ble beholdt helt til 1940, langt fra tanke til handling da noen unge ubåt Da en annen av pionerene, Einar Sem-Jacobsen, kontrakt på ettersyn og vedlikehold av tyske sjøfly men med ganske små kull på 5-10 elever. Fra au- offiserer på Sjømilitære Samfund ganske impulsivt skaffet et sett av flyets byggetegninger, fant man ut og deres motorer. For at de buede hangarene ikke gust 1917 kom man etter samme prinsipp også bestemte seg for å lære seg å fly, skaffe et fly og at man like gjerne kunne produsere sine egne fly i skulle være et for synlig mål for allierte bombefly, i gang med en formell flymekanikerutdanning. Tidlig flyproduksjon var finsnekring. Her produksjon Sopwith Baby. å foreta en overflyvning av marinebasen før den Horten. Fordi plassen i verkstedet var så begren- monterte tyskeren noen skall av noen hus på ta- Utdanningen henvendte seg til de mer teknisk dato en svensk kollega hadde kunngjort at han set, fikk man verftets møbelsnekkere til å bygge ket av buene. anlagte, og mye av utdanningen var praksis ved ville gjøre dette. De kalte seg Kobben Flyvebåt- de enkelte delene, mens selve monteringen ble Marinens verksteder og Flyfabrikken. Kullene her komite, og de nådde sitt mål da løytnant Dons foretatt i skur nr 2. Motorene ble bestilt fra USA. Etter krigen, da man hadde etablert et felles var noe større fordi også Hæren benyttet den til gjennomførte den første norske flygningen i Nor- Fortsatt var ikke Flyfabrikken formelt opprettet. Luftforsvar, ble ikke lenger Karljohansvern base sine flymekanikere. ge fra et jorde litt syd for Horten den 1. juni 1912. Første gang betegnelsen «Marinens Flyvebaadfa- verken for fly eller utdanning, men Marinens Flyfa- Ubåtoffiserene mente de da hadde gjort sitt, og brikk» ble tatt i bruk, var 26. mai 1915, da det brikk mente man det fortsatt var bruk for. Under Flystasjon de ville ganske snart tilbake til sin ubåttjeneste. første flyet ble sjøsatt. Formelt ble også Marinens sitt nye navn, Horten Flyfabrikk, ble den lagt inn På samme måte som 1815-kommisjonen hadde Flyet, som pionerene hadde døpt Start, ble alle- Flyvebaadfabrikk opprettet i oktober 1916, med under Luftforsvarets tekniske etat, på linje med bemerket, var Indre Havn også vel egnet som rede i august samme år forært Marinen. Det ble kaptein Gyth Dehli som sjef. Da var man allerede flyfabrikken på Kjeller. Man skulle ikke lenger byg- havn for Marinens sjøfly. Flyenes hovedoppgave bygget om til sjøfly og ble starten på et kommen- godt i gang med produksjon av første MF-flyene. ge fly, men drive med vedlikehold; først av tyske allerede fra første verdenskrig var rekognosering de Marinens Flyvåpen. I april 1918 stod Flyfabrikkens nye motorverk- Junkers 52, senere av Catalina-flybåter og Norse- på Vestlandet, og slik sett var lokaliseringen på sted (0195) og smie ferdig, og man fikk en større man lette transportfly. Mangelen på rullebane for KJV ikke optimal. En midlertidig organisering ble gjort i 1914, monteringshall med plass til 3-4 fly. Bemanningen «landfly» var selvsagt en utfordring som krevde Derfor ble det etablert flystasjoner flere ste- men formelt ble Marinens Flyvåpen (den gang vokste raskt til 26 håndverkere og 15 verneplik- mye landveis transport. Litt enklere var det med der, i første rekke knyttet til distriktskommando- Marinens Flyvevæsen) ikke opprettet før okto- tige. Våren 1920 bygget man fem fly av typen helikoptrene, som man vedlikeholdt fra 1953, og ene i Kristiansand, Bergen og i Nord-Norge. Mye ber 1916, og da som en avdeling under Marinens Sopwith Baby på en lisens man hadde vært heldi- med de store Albatross amfibieflyene man etterså av øvingsflygningen og testflygningen, blant annet Skyte- og Signalskole. Da hadde de driftige pione- ge å få av britene. En stund var det mangelen på fra 1961. På det meste var man oppe i 360 an- med torpedoslipp, ble likevel gjort på KJV. I 1920 rene allerede startet flyproduksjon og utdanning arealer som begrenset den videre utviklingen. Jo- satte sent på 1950-tallet, men mange av de gam- etablerte man en postflyrute mellom Horten, av flyvere og mekanikere. Gjennom de knappe ca han Høver, som ble sjef for Flyfabrikken fra 1923 le skurene var nå revet. Fra 1. oktober 1972 var Oslo, Arendal og Kristiansand, men denne tje- 25 årene vi hadde Marinens Flyvåpen disponerte og helt til 1940, har mye av æren for den gode det slutt, vel og merke i Forsvarets regi. Det var nesten ble snart overtatt av den sivile luftfarten. det mer enn 200 fly, og mer enn 100 av disse ble utviklingen, med en rekke nye hangarer og andre gode tider for Marinens Hovedverft, og de fleste Det var også fra Horten Hjalmar Riiser-Larsen og bygget i Horten. mindre bygg. I 1922 hadde bemanningen vokst til av de 270 ansatt kunne fortsette som en ny «fly Finn Lutzow Holm foretok den første langflygnin- 54 faste, og etter flere nye bygg var den sent på avdeling» lagt under Marinens Hovedverft. gen til Kirkenes. Da de 47 timer senere landet Flyfabrikken 1930-tallet på 84 mann. Rett før krigen flyttet trygt i Horten, mottok de gratulasjonstelegram Allerede før Start ble overført til Marinen, ble administrasjonen inn i nybygget, som fikk navnet Marinens Flyskole fra Kong Haakon. Under krigen bygde tyskerne det behov for et sted å utføre vedlikehold og re- Start (0188). Da man vinteren 1915 gikk i gang med bygging rullebane over til østsiden av Møringa, slik at de parasjoner. Til dette formål ble det provisoriske Først i 1939 ble det omsider bevilget penger til av de første egenproduserte flyene (MF1), innså også kunne ta fly inn den veien. flyskuret man hadde benyttet under de første en utvidelse av det mekaniske verkstedet, et nytt man at det også var behov for en egen utdanning Flyvere foran Beitinga. Foto: Erling Eliassen

38 39 Distriktsfunksjonen Distriktsfunksjonen

til 1836 var underlagt verftsjefen på Fredriksvern. Likevel ventet man til 1844 før navnet ble endret fikk tilbygget et proviantmaga- til Horten Verft. At man så i 1849 ga det navnet sin. (131). Ledelsen og opera- Marinens Hovedverft, indikerer jo den opphøyde sjonsavdelingen tok over lege- stillingen det da fikk. I 1854 valgte Oscar I å endre boligen og selvsagt den solide navnet til Karljohansvern Verft, ikke for å nedgra- sambandsbunkeren som tyskerne hadde bygd. dere det, men som en hyllest til sin avdøde far, Personellavdelingen fikk trolig en liten del av verft- som tross alt var anleggets grunnlegger. sporten, som for det meste ga rom til verftets administrasjon. Da den flyttet inn i eget bygg ble Siste halvdel av 1800-tallet økte virksomheten hele verftsporten disponert til personell- og sta- betydelig i omfang og kompleksitet. Med innføring sjonsavdelingen. Saniteten inntok epedemi-syke- av damp, propeller, jern og stål ble bygge- og repa- huset som ble bygget på med en ny avdeling. På rasjonsvirksomheten ved verftet mer spesialisert. Bromsjordet, der tyskerne hadde satt opp flere Samtidig ble de militære fagmyndighetsområdene/ brakker, ble det rekruttskole med messe og admi- administrasjonsgrenene både flere, større og mer nistrasjon i den gamle minehåndverksskolen. avanserte. Dette var en av årsakene til at verfts- virksomheten i 1901 ble skilt ut og underlagt en Etter flyttingen til Bergen sivil sjef. En annen årsak kan være at venstresiden Flyttingen av hovedbasen til Bergen fikk stor be- i norsk politikk midt på 1880-tallet, rundt striden tydning for Horten, men isolert sett ikke så stor om parlamentarismen, hadde vært skeptiske til betydning for distriktfunksjonen. SKØs primære Forsvaret. Særlig var skepsisen stor til marine ansvar for utrustning og forsyning av fartøyene ble offiserene for deres lojalitet til unionskongen. Dels redusert til en rolle som sekundær forsyningsbase ønsket denne grupperingen å begrense Forsvaret, for de store fartøyene, men ansvaret for fortene men den ønsket også stor sentral kontroll på det ble beholdt. Fordi mye av det som ble flyttet var To panserskip på Indre Havn mellom 1905 og 1915. forsvar vi hadde. De selvstendige departementene inspeksjoner, fagmyndigheter og verksteder, måt- for hhv Armeen og Marinen lagt ned i 1885 og te SKØs egen forsyningsavdeling styrkes. Den Før 1901 sand Verft (fra 1808), Bergen Verft (fra 1818) og erstattet med et felles forsvarsdepartement, som overtok mye av plassen Sjøforsvarets artilleri had- I Fredriksvern hadde man også funksjonene verft, Trondheim Verft (fra 1816). statsminister Sverdrup selv ledet. (til 1899). Da Sykehusbrygga ble den nye appellplassen. de hatt i laboratoriet og Magasin A, og den samar- orlogsbase, befestning, garnison og utdanning. man i 1895 innså at unionssaken var tjent med beidet tett med den lokale verkstedsdriften under Fredriksvern ble likevel kun kalt «verft», trolig et- Ved valget av Horten i 1818 var det klart at et sterkt forsvar, ble det behov for en regional for ubåtstasjonen på Teie. Som øverste militære han til enhver tid ble gitt ansvar for i sitt område. SFK. Distriktet, som i 1975 endret navn til Øst- ter dansk tradisjon, jfr Holmen Verft. Man var på dette ville omfatte alle de nevnte funksjonene, koordinering og ledelse av dette. I første omgang sjef for Marinens hovedbase innebar stillingen I tillegg hadde han fortsatt en koordinerende rolle landet Sjøforsvarsdistrikt, ble opprettholdt som ingen måte i tvil om at hele denne virksomheten men man valgte likevel ikke straks betegnelsen fikk alle fem vertssjefene en form for distriktsan- som distriktssjef uansett oppgaver både som råd- og en viss kontrollmyndighet for materiell i for- vårt nest største og nest viktigste distrikt. Under utmerket godt kunne ledes av én marineoffiser, «verft» men «Horten Marineetablissement». År- svar, men fra 1901 ble det formelt opprettet tre giver for Admiralstaben, ansvar for av utrustnin- hold til administrasjonsgrenene; hovedverft, ar- den kalde krigen ble hovedtrusselen etter hvert som da fikk tittelen veftssjef. Selv om virksomhe- saken kan man bare spekulere i, men det hang sjømilitære distrikskommandoer (SDK). ger av fartøyer og øvelser og ikke minst represen- tilleri, minevesen, intendantur, sanitet og nå også en invasjon i Nord-Norge, men det området ØSD ten var langt mindre, gjaldt det samme Kristian trolig sammen med at hele etablissementet frem tasjonsvirksomhet. At man 9. juni 1905 valgte å flyvesen. hadde ansvar for, var uten tvil det mest folkeri- For 2. SDK i Kristiansand og 3. SDK i Bergen samle hele flåten på Indre Havn, der man foretok Planlegging og kontroll av mobiliseringsforbe- ke, og det vi for enhver pris ikke kunne risikere å ble den sittende verftsjef leder. Det var ikke tvil det symbolske skifte fra unionsflagg til den rene redelser lå under distriktssjefen, men for å avlaste miste. I fredstid skulle virksomheten ved en lang om at 1. SDK på Karljohansvern var det viktig- norske splittflagg, er ett slik eksempel. At Horten hans kontrollspenn i en mobiliseringssituasjon, ble rekke fort og stasjoner koordineres og støttes, ste distriktet, og her ble det derfor opprettet ble den første by vår nye konge valgte å besøke i det planlagt å opprette noen underliggende sjø- men langt større var oppgaven med å planlegge og en ny sjefsstilling kommandør-nivå. I Horten falt 1906, er et annet. forsvarsavsnitt både ved Oscarsborg, Tønsberg og øve mobilisering av disse avdelingene. Så sent som opprettelsen som sagt sammen med at verfts- Kristiansand. Disse trådte i kraft ved etableringen i 1986 var det fortsatt 549 militært tilsatte på KJV, virksomheten av andre årsaker ble lagt under en Under første verdenskrig ble det også oppret- av nøytralitetsvakten i september 1939, og de inkl FFI, herav 400 sivile og 149 befal. I tillegg kom sivil sjef. På samme tid, trolig dette også ut fra tet distriktskommando i Trondheim og Ramsund. ble svært involvert i det tyske angrepet 9. april. ca 200 elever og ca 100 menige. ønsket om sentral kontroll, ble både Minevesen, Til nøytralitetsvakten utrustet man det man had- Erfaringene viser at kommunikasjonen mellom Artilleri, Navigasjonsvesen, Flyvevesen, Bygnings- de av fartøy, hvilket var ca 85. I tillegg leide man distriktssjef og avsnittene ikke var enkelt. Da dis- Først en tid etter Den Kalde Krigen startet ned- vesen, Sanitetsvesen og Intendantur lagt direkte inn rundt 40 bevoktningsfartøy. Fartøyene ble for- triktssjef Smith-Johannsen ble tvunget til å overgi byggingen av vårt store mobiliseringsforsvar, herunder Forsvarsdepartementet, selv om virksom- delt på ulike eskadrer, og 1. SDK fikk naturlig nok seg, oppstod det misforståelser om dette også under ØSD. Symptomatisk nok hadde man så sent hetene fortsatt lå på Karljohansvern. Også Hånd- ansvaret for Østlandseskadren. Denne omfattet gjaldt fortene i Ytre Oslofjord Sjøforsvarsavsnitt. som i 1998 fått ombygget den gamle montasjehall I verkskorpset, Sjømilitære Korps og Sjøkrigsskolen blant annet de fire panserskipene og undervanns- (Hangar A) til et vel fungerende felles ledelsesbygg var å regne som selvstendige institusjoner. Som båtene, som ikke ble brukt i aktiv nøytralitetsvakt, Etter krigen for ØSD. Første skritt i nedleggelsen var sammenslå- kommandosjef ble den nye kommandøren da i men holdt som en strategisk reserve. Selv om det Allerede i juni 1944 ble det besluttet at man et- ing med SSD til Sjøforsvarsdistrikt Sør (SDS) i 2002. praksis sjef for den gjenværende militære virksom- var mest spenning og flest situasjoner på Vestlan- ter krigen skulle gjenopprette en distriktsorgani- Da ble det for en kort tid også pusset støv av sta- heten. I antall hoder på KJV var dette ikke noen det, var svært mange av fartøyene innom Horten sasjon med fem kommandoer, som vekselsvis ble sjonsbegrepet, ved at man oppretter Karljohansvern stor organisasjon, og hovedtyngden av personellet for vedlikehold og reparasjon kalt Marinekommando og Sjøforsvarskommando. Orlogsstasjon. Den 31. desember 2003 ble både var Brann og politikorpset. Han var likevel å regne Horten skulle inntil videre fortsatt ha status som KOS og SDS endelig nedlagt. som kommandant med et koordinerende ansvar, 1934-justeringen hovedbase og ble hetende Marinekommando- og han var i praksis også sjef for orlogsbasen (KJV I 1934 ble det som nå igjen var tre distriktskom- eller Sjøforsvarskommando Østlandet (MKØ/ Hovedstasjon). Fra 1913 ble også ekvipasjen med mandoer, erstattet med tre sjøforsvarsdistrikter. SKØ). Fordi det igjen ble opprettet en kommando takkelvesenet lagt tilbake under SDK-sjefens an- Kristiansand ble lagt ned, og 1. Sjøforsvarsdistrikt for Sørlandet i Kristiansand, ble nå ansvarsområ- svar. Fra 1930 ble takkevesenet tilbakeført til verf- på KJV fikk et utvidet ansvarsområde fra sven- det fra svenskegrensen til Aust-Agder. Distriktets tet, mens ekvipasjen skiftet navn til Skipstilsynet skekysten til Jærens rev. Den store endringen var ansvar ble i prinsippet som før krigen. Basedelen og ble liggende under 1. SDK. imidlertid at ansvaret for kystfestningene nå ble ble noe redusert, også fordi undervannsbåtene tilbakeført til Sjøforsvaret. Selv om kystfestninge- etablerte sin base i Trondheim. Allerede i 1946 Etter 1901 ne, som våpengren var faglig underlagt sin egen ble også Skipstilsynet organisatorisk lagt under Etter denne omorganiseringen i 1901 er det ikke generalinspektør, innebar dette at distriktssjefen i Sjefen for Sjøforsvaret, selv om det fysisk ble lenger like relevant å skille mellom funksjonen Horten fikk et mer omfattende koordinerings- og værende i Horten. Fordi verftet med administra- som orlogsbase og funksjonen som distrikt. Selve ledelsesansvar. I tillegg til Skipstilsynet, Bygnings- sjonsbygningen var bombet, og det ikke var pen- distriktfunksjonen ble i første omgang ikke så om- tilsynet og sin egen stabs- og administrasjonsav- ger til et nytt ledelsesbygg, måtte kommandoens fattende fordi kystfestningene fra 1900 hadde blitt deling hadde han seg underlagt Oscarsborg med ulike avdelinger finne sine kontorer innenfor gjen- overført til Kystartilleriet, som da var en del av Svelvik, Oslofjordens ytre forsvar, Kristiansands værende bygningsmasse. Intendantur og deler av Hæren. Funksjonen omfattet dog blant annet an- befestninger, Melsomvik og Marviken marine- forsyningsavdelingen trengte seg sammen i Brakke Garden inspiseres av en dansk admiral ca, 1960. Admiral Braaland ledsager. svaret for Melsomvik opplagshavn og et delansvar depoter, distriktets kystvakt samt de fartøyene D med intendanturlagre i Magasin B, som senere Salutt fra Sykehusbrygga

40 41 Horten som garnison Horten som garnison

og fire mindre kvartal, som til sammen skulle gi fremste var selvsagt hovedbo- rom til 816 familier. Av disse ble bare fire brakker ligen fra gården Horten, som på til sammen 96 leiligheter realisert. ble påbygget til verftsjefsbolig og senere admiralbolig. I 1828 ble arbeidet med Brakke B påbegynt Gårdens kårbolig, Det røde hus, har i perioder i empirie-stil etter ingeniør Wetlesens tegninger. vært både takkelmesterbolig, verftsjefsbolig og Leilighetenes størrelse var strengt regulert NK-bolig før det ble solgt ut av Forsvaret. Ennå etter departementets bestemmelser om boliger er det mange boliger som har fått navn etter sin oppdelt i hele 10 klasser. I den første brakken var funksjon, men vi skal til slutt bare nevne den prek- det stort sett små leiligheter helt ned i 10. klasse tige, nyklassisistiske boligen man i 1920 oppførte på bare 22 kvm. Likevel var de fleste forbeholdt tvers over Marinens sykehus. Den skulle først og underoffiserene, mens offiserene skulle bo i de fremst være sjefslegens bolig, men ga også rom langt større endeleilighetene. Arbeiderne fikk kun for ytterligere en bolig øremerket saniteten. Etter mulighet til å bo i bryggerhusene mellom de sto- krigen ble den omgjort til kontorer for distriktets re brakkene. Grunnet manglende bevilgninger var ledelse, og derfor er den kun kjent som adminis- denne første brakken ikke ferdig før i 1832. For de trasjonsbygget. tre andre brakkene som ble fullført i rekkefølgen A, C og D, mellom 1838-1843, er Henrik Aubert Nyere kaserner angitt som arkitekt. Hans tegninger var naturlig En ny kaserne fikk man i 1952 da man bygde mur- nok bundet av det Wetlesen hadde gjort med kasernen i tilknytning til Sambandsskolen. SMK Brakke B, men måten to og to brakker er bundet Solbakken mens det fortsatt var kolonialbutikk. som etter krigen overtok SKSKs bygninger, fikk sammen med uthus og murer, er Auberts verk. i tillegg en ganske dårlig kaserne satt opp av tyskerne (mot FFI). Med byggingen av Nidaros i 1953 I mellomtiden hadde man i 1838 bygget brakke ble omsider også konstablene tilgodesett med en G-H, den såkalte Artillerikaserne, trolig fordi den ny kaserne. Den aller nyeste kasernen, med eks- opprinnelig var nettopp dette. Senere har også klusive tomannsrom, var Freia, bygget til den nye denne vært både bolig, marketenteri før Marine- befalsskolen i 1989. musikken overtok bygget. Vest for den første sjauerbrakken oppført man i 1840 en ny sjauerbrakke Andre garnisonsbygg for 200 mann (049). Allerede da SMK flyttet til Garnisonsfunkjonen er dog ikke bare bolig, for- Horten i 1850, ble den ombygget til deres formål. legning og mulighet til å kjøpe mat. Kirken, som I årene etter SMKs flytting til Garnisonsbrakken i innviet i 1855, fikk jo til og med navnet Garni- 1865, kom brakken til å fylle flere ulike funksjoner. sonskirken. Fordi så mange nå bosatte seg utenfor I 1985 ble første etasje omgjort til befalsmesse garnisonen, var det de som ønsket kirken plassert og bygget har siden blitt hetende «Messe Carl Jo- ved triangelet på Bromsjordet, som var å anse han». I 1840 var man også ferdig med huset Sol- som byens første torv. Dette ble imidlertid ikke bakken, da først og fremst som en kjøpmannsgård etterkommet av Marinedepartementet. og marketenteri med bryggeri og bakeri. Senere ble bygget omgjort til fire offisersleiligheter, og Både sykehus, brann- og politikorps kan man noen av de mindre byggene rundt ble revet. Sen- gjerne også regne som garnisonsfunksjoner, men tralt mellom de forskjellige brakkene ble området de er beskrevet andre steder. Så lenge garnisonen på høyden sør for brakke B og C et slags torv og er/var et samfunn for seg selv, adskilt fra byen, er møtested. det mer nærliggende å anse Marinens egen barne- Bildet øverst: Brakke B til høyre, Brakke C til venstre. Nederste bilde: Garnisonsbrakken. skole som en garnisonsfunksjon. En slik skole ble Boliger utenfor KJV i 1852 opprettet i Ollebakken, og den fikk nav- Tilrettelegging kontrakt med Marinen om å drive dette marke- I 1844 omarbeidet Garben den opprinnelige brak- Tyskerbrakken som ble utvidet og brukt til SMK-kaserne etter krigen. net Bjerke-skolen etter dens første bestyrer. Den I rekken av funksjoner som vi mener det er hen- tenteriet som skulle selge både mat og måltider. kebyplanen til en noe mindre omfattende brak- sosialt engasjerte garnisonsprest Halling anmodet siktsmessig å dele Forsvarets virksomhet i Horten Det var svært harde betingelser. Ikke bare had- keby, med en kirke i midten. Brakkebyggingen var per i noen grad stuet sammen på de oppankre- hjulmaker på marineverftet, J.C. Jacobsen, leder om at skolen også måtte åpnes for andre barn i inn i vil vi også isolere garnisonsfunksjonen. I vår de han plikt til å levere ut mat/måltider i verftets imidlertid svært kostbar, og den forutsatte be- de skipene, hvilket gjorde de spesielt utsatt for av Horten Arbeiderforening som på ett år vok- området, men dette ble avslått av Marinedepar- betydning av begrepet legger vi størst vekt på den spisepauser, det var også verftsjefen som skulle skyttelsen av garnisonen var heller ikke på plass. epidemier. Også på verftet økte antall ansatte. ste til 200 medlemmer. Han var sekretær under tementet, som ikke kunne se at det hadde en slik delen av virksomheten i Horten som skulle sørge godkjenne prisene. Breda gikk da også snart kon- Dessuten hastet det med flere boliger dersom I 1916 la Marinen igjen til rette for egne ansat- landstinget i Kristiania juni 1851. Da det ble snakk forpliktelse. for at personell av alle kategorier og til alle funk- kurs, men nye drivere fulgte på. Øst for den før- den endelige overføringen fra Fredriksvern skulle tes boligbygging, nå med et 100-talls leiligheter om væpnet revolusjon skal han ha gitt opplysnin- sjoner, med og uten familie, skulle kunne gis et ste sjauerbrakken bygde man i 1825 om gårdens gjennomføres som planlagt. I 1846 foreslo verft- på Apenes, etter at Forsvarets område her var ger om hvor lett det ville være å tilegne seg 7000 sted å bo, spise, leve og kanskje også nyte. Selv gamle låve og uthus til en to-fløyet kaserne for sjef Erichsen at man skulle kjøpe opp begge Bra- overdratt til kommunen med denne forutsetning. gevær i Horten. Han ble for dette dømt til tre års om man fra 1820 prioriterte alt som var nødven- arbeiderne. Kasernen fikk en 2. etasje med svale- arud-gårdene og løse boligproblemet ved å legge Etter annen verdenskrig gjentok man dette først straffearbeid. Dette var bakgrunnen for at Hor- dig for å komme i gang med skipsbyggingen, var gang og trapper ned fra denne. På motsatt side lå forholdene til rette for at fast personell kunne i Sælavika og siden på Langgrunn. Også i utbyg- ten våren 1851 ble tilført en vaktstyrke på rundt man selvsagt klar over at ikke noe kunne gjøres stallmesterboligen (Rosehagen), en stall og trolig bygge sine egne boliger utenfor den opprinnelige gingen av Bryggerijordet var Forsvaret involvert, 100 mann. For å kunne forlegge denne, bygde man uten personell. Et minimum var å kunne tilby dis- flere dårlige uthus. Dagens stall (0051) ble bygget garnisonen. Tanken var at de skulle få billige feste- da Flyfabrikken stilte garantier for de som bygde opp den såkalte Garnisonsbrakken (0040). Etter se kvarter og kost, og for faste mannskaper var i 1859 til syv av offiserenes hester. Dagens uthus, kontrakter og et rentefritt lån over 20 år på 2/3 tomannsboliger, mot at Forsvaret i 10 år fikk leie å ha vært brukt både som kaserne for SMK (fra dette en del av arbeidskontrakten. Minimale var sør for stallen, ble ikke bygget/renovert før i 1917. av husets kostnad. Marinen kunne da gi forskrifter den ekstra boligen. Gjennom et samarbeid med 1865) og for sambandsskolen etter krigen, ble den på alle måter også de første tiltak innenfor garni- Fra 1875 ble østre fløy av kasernen omgjort til 23 for byggingen. Dette omfattet tidsrom for ferdigs- boligbyggelaget la man tidlig på 50-tallet til rette igjen kaserne for menige mannskaper ved distrik- sonsfunksjonen. leiligheter av minste klasse, mens det ble bygget tillelse (18 mnd), avstand til vei (3 meter) og ikke for øremerkede boliger for forsvarsansatte nær tet og base for ØSDs MP-avdeling. (Bygget er i dag noen større leiligheter i søndre fløy. Først i 1975 minst krav om uthus for utleie til ugift marine- Tivolibatteriet. Blåkraven borettslag). Forlegning ble det man nå kaller «Gamle Horten» tatt i bruk personell. Dette var et uvanlig grep, men det ble Allerede i 1820 oppførte man, med tømmer fra som kaserne for befal i garnisonen. godkjent i 1848, og man begynte boligbyggingen i Vaktkompani et gammelt flåtebatteri, en enkel sjauerbrakke for Keisemark. Det innebar også et endelig farvel til Den endelige overflyttingen fra Fredriksvern falt Øremerkede boliger 54 mann forlagt på stråmadrasser med ullteppe. Boliger den påtenkte brakkebyen. Tomtene man la ut var sammen med økende protester fra arbeiderne. Fordi Marinens faste personell ble spredd ut over Den lå nær gårdens gamle hovedbygning der den Tanken var trolig helt fra starten at Horten skulle store etter dagens standard, og de la grunnlaget Som stor og kummerlig arbeidsplass var Horten byen, ble det på mange år heller ikke bygget nye gamle eier Rustad drev en liten landhandel. Valget bygges ut til en garnisonsby, med beskyttede vol- for at Horten at fikk tilnavnet «rosenes by». særlig utsatt, noe forsvarsledelsen var klar over forlegninger inne på det militære området (KJV). var bevisst fordi man dermed slapp å bygge et eget ler eller murer som Gamlebyen i Fredrikstad. En og bekymret for. Mange av husene som ble bygget eller ombyg- Vimpelen i spiret på Garnisonskriken var på plass «spisehus». I 1824 inngikk kjøpmann Jakob Breda plantegning fra 1830 viser en brakkeby på 15 store Under første verdenskrig ble ekstra mannska- Etter Marcus Thranes besøk i august 1849 ble get, var dog boliger øremerket ulike sjefer. Det året før offisiell åpning.

42 43 Sivil-militær virksomhet og påvirkning Sivil-militær virksomhet og påvirkning

ter skulle dermed fortsatt be- stemmes gjennom Stortingets bevilgning. Muligens var flertallet skeptiske til om Horten hadde de nødvendige ressurse- ne som ville følge med bystatusen. Resultatet ble uansett at Horten kun fikk status som ladested med virkning fra 1. januar 1858.

Statusen som ladested medførte at Horten måtte etablere en rekke offentlige institusjoner og vesen, som brann, politi og skole. Noen videre samordning med Marinens tilsvarende institusjoner som skulle ta seg av Karljohansvern, ble foreløpig ikke foretatt. Da det ble hevdet at Statens overføringer ikke dekket de reelle utgiftene Marinen påførte ladestedet, hevdet Marine- departementet at dette ble mer enn oppveid av at Marinen selv fortsatt dekket offentlige oppgaver som sykehus, skole og veier.

Da spørsmålet om bystatus igjen kom opp, uttalte Forsvarsdepartementet i 1902 at det med hensyn til Marinens hovedstasjon på Horten var uten betydning om Horten var kjøpstad eller ladested, idet man forutsatte at Marinen beholdt fullstendig råderett over Karljohansvern orlogs- havn og militære etablissementer. Status som kjøpstad ble vedtatt våren 1906, med virkning fra 1. januar 1907. Veldig drastisk var dette ikke, men Horten fikk i alle fall sitt eget byvåpen, etter Ledende marineoffiserer i 17. mai-tog rundt 1960. Braadland til venstre, Herlofsen til høyre. Bjerkeskolen, fikk navnet etter den første læreren. forslag fra historiemaleren Andreas Bloch. Byvå- penet understreker veldig klart tilknytningen til En synlig norsk marine 1849 overtok posten deres lokaler i Brakke A. Sjømilitære Samfund Marinen. Helt siden en egen norsk hær ble etablert i 1644 Denne offisersforeningen ble først startet i har både Forsvaret og Forsvarets personell be- Telegrafi og telefon Fredriksvern i 1835 primært for å gi offiserene Enkeltpersoner - gatenavn tydd mye både for styring og utvikling av Norge. En annen marineoffiser, premierløytnant Carsten en stemme i spørsmålet om Marinens utvikling, Ut over det nevnte er det en lang rekke enkelt- Mellom kriger og øvelser har Hærens offiserer Tank Nielsen, var sentral da telegrafinettet ble men også som et marinefaglig forum. Etter å ha personer som gjennom sitt virke har bidratt til å også vært synlige størrelser i by og land. For Ma- bygget ut. Til Horten kom forbindelsen i 1855 ligget nede noen år ble foreningen restiftet i Hor- knytte ladestedet og byen til den militære virk- rinen og Marinens folk var dette ikke like lett. med telegrafkontor i brakke A. Tank-Nielsen ble ten etter at Sjøkrigsskolen flyttet hit i 1864. De somheten som ble bygget opp etter 1818. Ma- Rett nok utgjorde norske menn en viktig del av samme år norsk telegrafdirektør, en stilling han faglige, og til dels tekniske, foredragene som her rinens folk, så vel sivile som underoffiserer og vår felles dansk-norske flåte, men både den og beholdt til 1892. ble holdt, var ofte helt i forkant av den nasjonale offiserer, har fylt funksjoner som ordførere, stor- marineoffiserene var lite synlige i Norge. Gjen- utviklingen. At foreningen i 1883 også fikk bygget tingspolitikere, foreningsledere, idrettsledere og nom etableringen av Fredriksvern i 1750 ble påvir- Lystlunden den prektige samfundsbygningen, fikk en annen idrettsfolk og bedriftsledere. Mange av disse har kningsmulighetene noe større, men Fredriksvern Det var også Marinedepartementet som høsten sivil-militær betydning, fordi dette ble en storstue fått gater og veier kalt opp etter seg, og det vil var en relativt avskjermet, militær virksomhet, og 1852 avstod grunnen til det som senere skulle for hele byen. være synd om deres bakgrunn skal være ukjent før 1814 var mange av embedsmennene danske. bli Lystlunden, opprinnelig et anlegg for verftets for kommende generasjoner. Etableringen av et eget norsk Sjøforsvar i 1814 og ansatte arbeidere med familier, samt for dem av Polarhistorie oppbyggingen av Horten som nytt hovedetablis- stedets øvrige beboere som anleggets direksjon Norge har en svært stolt polarhistorie, og Mari- sement ble derfor på mange måter en prøveklut godkjente. Men etter hvert slapp også allmenn- nen har vært en viktig dele av denne. Det gjelder på om også Marinen og Marinens personell kun- heten til, og fra ca 1860 ble den fast samlingsplass det rollen som utrustningsbase for flere ekspe- ne påvirke samfunnet rundt seg på samme måten ved store anledninger, som 17 mai. disjoner, men særlig gjelder det deltakende per- som Hæren hadde gjort. Svaret på det mener vi sonell fra både offisers- og underoffiserskorpset. er et stort ja. Ikke bare stod mange av Marinens Marinemusikken Fremst i rekken er uten tvil overkanoner Oscar folk frem som ledere på lokalt plan, men Mari- Da musikken ble opprettet i 1820, var det opp- Wisting, som helt fortjent har fått sin statue i nen utviklet også fagfolk og ledere som fikk stor rinnelig ut fra et rent militært behov, men på sin Horten sentrum. nasjonal betydning. Vi har allerede vært inne på fritid fikk musikerne tidlig også en kulturell betyd- utviklingen innenfor skipsbygging, fremdriftsmas- ning. Etter overflyttingen til Horten i 1851 har Ladested og by kineri, teknisk utdanning, navigasjon og våpen. Vi både korps og enkeltpersoner bidratt med bety- Da Horten midt på 1850 tallet ønsket å søke vil her peke på noen mer lokale sivil-militære på- delig kulturformidling og kulturutvikling også til om bystatus, var sikkert mange av Marinens eget Marinemusikken spilte også på Verftet, her foran ankeret fra Kong Sverre, på en Vervensdag på 1950-tallet. virkninger. det sivile samfunnet. personell positive til dette, men Marinedeparte- Foto: Thorolf Hoff/Lokalhistorisk Senters arkiv. mentet var negativt. For det første mente det at Bank og post Marinemuseet marineetablissementet ikke skulle inngå i kjøpsta- sendte sin innstilling til Odelstinget i august 1857, Horten Sparebank begynte sin virksomhet i Brak- Kommandørkaptein C.F. Klinck var født dansk og den. Frykten var nok at verftet skulle skattlegges Regjeringen ville det annerledes, og fremmet da med kjøpstad som det primære og ladested ke A i januar 1846. Verftsjefen, capitaine Meyer, var hadde kjempet i krigen 1807-1814. Etter 1814 tok og bli en melkeku for de sivile administrasjons sommeren 1854 lovforslag om opprettelsen av som det sekundære. Når det gjaldt forholdet til initiativtaker. Direksjonens første formann ble hans han base i Horten og var på flere lange tokt. Han utgiftene, og at Marinen skulle miste noe av Horten som kjøpstad. Kongen nektet i først om- marineetablissementet, var dette nå forutsatt etterfølger kaptein O W Erichsen. Banken flyttet i hadde vært en samler hele livet, og i 1853 tilbød muligheten til fritt å sørge for sin egen virksomhet gang å sanksjonere lovforslaget. Men Indredepar- å være en del av kjøpstaden, men med særlige 1849 over til det nye sykehuset før den rundt 1860 han Marinen hele sin samling av rariteter, mot at og sine egne folk. Og når man så bort fra Ma- tementet jobbet videre med saken, og fremmet begrensninger når det gjaldt retten til å utnytte etablerte seg i nytt bygg i Ollebakken. det i Horten ble opprettet et Marinemuseum. Slik rinens virksomhet, mente Marinedepartement den pånytt i 1857. Det pekte da på at Horten, orlogshavnen til privat virksomhet. I tillegg slo § Postdampskipene er selvsagt Marinens viktigste ble det, og Marinemuseet har gjennom alle disse dessuten at stedet foreløpig ikke hadde tilstrek- med sine 4.600 innbyggere, faktisk fremstod som 3 fast at det av Statens virksomhet innenfor Ma- nasjonale bidrag til vår posthistorie. Lokalt ble Hor- årene også hatt en særlig sivil-militær funksjon. kelige ressurser og selvstendig virksomhet til å en by. Nå hadde admiral Hagerup overtatt som rineetablissementet ikke skulle betales skatt til ten gård det første poståpneri. Da banken flyttet ut i kunne etablere seg som egen by. Marineminister, og han støttet forlaget. Komiteen kjøpstaden. Statens bidrag til kommunens utgif- Admiral Hagerup talte Hortens sak.

44 45 Karljohansvern i dag Karljohansvern i dag

Forsvarets er fortsatt en viktig aktør og en lo- ansvarlig for den gjenværende militære virksomhe- Museumsfregatten KNM Narvik er fortøyd utenfor Solbakken en vinterdag, sett fra Brakkene. Foto. Jan har hele tiden hatt et spesielt fokus på arealer og Sjømilitære Samfund. Foto: Yngve Seippel/Lokalhis- kal arbeidsplass innenfor områdene av det som ten på Mellomøya og Østøya, som også er militæ- Magasin B og Marinemuseet. Ingar Hansen bygningsmassen innenfor det man har valgt å kalle torisk Senter en gang var Mariens områder på og rundt KJV. re områder. Etter nedleggelsen av den sivile bat- «Kulturverftet». Området er avgrenset av HIP i Under siste langtidsplan (LTP), «kampkraft og bæ- terifabrikken ved Fyllinga fikk verkstedet ansvaret da de første boligene ble avhendet på KJV. Blant de ne og stilt til rådighet for den ideelle stiftelsen nord, Magasin B i vest og den gamle verftsmuren Etter en budrunde fikk Jørgen Brochs selskap rekraft», hadde Regjeringen foreslått nedleggelse for produksjon og vedlikehold av batterier til våre hus som kanskje litt for rask ble avhendet til pri- Lokalhistorisk Senter. Bygget inneholder nå både i øst og sør. Denne historiske bygningsmassen vil Fønix Industrier, sammen med Nydalens Compag- av både Marinemusikken og Forsvarets verksted undervannsbåter. Denne delen av virksomheten vate, var både Det røde hus og Admiralsboligen. et bymuseum og et lokalhistorisk arkiv. I tillegg ikke bli solgt ut, men bevart, forvaltet og utviklet nie (NC) kjøpe hele verftsområde fra staten for avdeling i Horten. Under sluttbehandlingen i no- ble i 2018 etablert i et nytt, leid bygg på Skoppum, Gjennom en større omorganisering av Forsvarets driver foreningen den populære Kafé Breda. ut fra et historisk-, kulturelt- og opplevelsesmes- 23 mill kr i 1990. Broch, som i 1997 kjøpte ut vember 2016 kom man til tverrpolitisk enighet sør for Horten. Samlokalisert med FLOs verksted forvaltning av egne eiendommer fikk Forsvarsbygg • Det nærliggende Administrasjonsbygg, den sig perspektiv. NC, ønsket å utvikle området som industriom- om å beholde begge deler. Det som ble opprett- i Hangar A har også Cyberforsvaret hatt en liten fra 2002 ansvaret for både avhending, utvikling og gamle legeboligen, ble solgt til et eiendomsselskap • Her er allerede Marinemuseet nevnt og Marine- råde, og han etablerte i 1994 selskapet Horten holdt, var nedleggelsen av Sjøheimevernet, hvilket avdeling med et regionalt ansvar for IKT. Denne drift av hele Forsvarets bygningsmasse. Avdelingen som leier ut kontorlokaler til ulike leietakere. musikkens øvingslokale i torpedomagasinet. Industripark (HIP). Han etablerte selv selskapet innebar at Horten mistet den innsatsstyrken (ikke avdelingen er planlagt flyttet til Rygge. «Skifte-eiendom» skulle ha spesielt ansvar for av- • Sykehusbryggen ble overført til Horten Havne- • Det nasjonale museum for fotografi, Preus mu- Horten Skipsreparasjoner (HSR), som videreførte fast oppsatt) som hadde hatt base og en liten, fast hending, «markedsområdene» skulle ha ansvar vesen som har lagt den til rette som gjestehavn. seum, holder til i 4. etasje av Magasin A og i det skipsreparasjoner i og rundt de to dokkene. Ellers ledelse på KJV. Marinemusikken for drift og utvikling, mens avdelingen «Nasjonale • SMK/BSS-bygninger: Horten kommune overtok gamle Laboratoriet. har Broch og daglig leder Nærsnes gjennom de Marinemusikken, egentlig Kongelige Norske Mari- Festningsverk» (NFV) skulle ha spesielt fokus på både skolebygg, kaserne Nidaros, Ekserserhuset, • Det gamle artilleriverkstedet leies av et selskap snart 25 årene bygget flere nye bygg på området, Forsvarets spesialkommando nes Musikkorps, er ett av fem korps i Forsvarets festningene. NFV skulle på den ene side bevare og senere også ny kaserne Freia. Bygningene er (Artilleriverkstredet) som tilrettelegger for ulike og fått inn både store og små leietakere. I 2001 LTP’en opprettholdt FSKs virksomhet på Vealøs musikk. Sammen med musikkorpset i Trondheim det historiske, samtidig som avdelingen skulle benyttet til ulike skoleformål og i Freia har nå konserter og andre arrangement og som også lei- bygget et annet av hans selskaper, Norautron et som et maritimt trenings- og beredskapssenter ble det høsten 2016 nok engang truet med ned- legge forholdene til rette for ny virksomhet og kommunens hjemmetjeneste flyttet inn. er ut deler av bygget til småbedrifter. Selskapet nytt stort bygg, rett bak den gamle verftsporten. med et nylig oppgradert skyte- og øvingsfelt, nær leggelse. KNMM har fra 1995 hatt ØSDs gamle nytt liv på historisk grunn. Karljohansvern skulle • Gamle Horten og Messe Karl Johan: Horten har også etablert en bar med scene i sørenden. Gjennom utfyllinger har området også vokst fra Forsvarets helikoptre på Rygge, og med en nærhet velferdsbygg (0033) som administrasjon og base. ikke bare bevare sitt særpreg og fortsatt omfatte kommune kjøpte bygningsmassen, men kun for • De mange små og litt større garasjene er leid til ca 250 mål. til politiets beredskapstropp i Oslo. Avdelingen Grunnet for mye støy ved øvelser med fullt korps militær virksomhet, sivil industri og bolig. I tillegg å styre utvikling/bruk. Den første driveren bygde ut til ulike virksomheter, alle med en viss publi- HIP har i dag ca 50 leietakere med nær 900 an- disponerer hele Vealøs, som er et bevoktet mili- fikk Marinemusikken fra 2011 øvingslokaler i det skulle ledig bygningsmasse og arealer utvikles på om Gamle Horten til en slags sommer-hybelhus, kumsappell. De omkranser et torg, kalt Gara- satte. Leietagerne er representert innenfor man- tært område, skjermet for publikum. gamle torpedoverkstedet. (0115) en måte som også bidro til nytt liv og gode kul- med den gamle stallen som ny pub. Messe Karl sjetorget. Garasjetorget har blitt et populært ge bransjer som bl.a. industri, teknologi, marine, turopplevelser. Johan ble noe oppusset og videreført som bar, møtested, og hver jul arrangeres det et større skipsreparasjon, håndverk, ingeniørtjenester og Forsvarets verksted Marinemuseet spisested og/eller konsertlokale. Virksomheten julemarked på området. kunst og kultur. Avdelingen er en del av FLO-Vedlikehold som Marinemuseet har fortsatt tilhold i sine originale Når det gjelder batteriene Tivoli og Fyllinga drives videre som Gamlehorten Gjestegård av • I Magasin B er det etablert et atelier, men fort- blant annet har verksted på Haakonsvern og i lokaler i Magasin A. Utstillingen strekker seg nå med de tilstøtende friområder, ble ansvaret for Henrik Lysell, som også er en av drivkreftene bak satt er mye arealer ubenyttet. Ramsund. Verkstedet fikk i 2008 flytte fra sine over 2000 kvm. På land, utenfor museet, ligger disse overført til Direktoratet for naturforvalt- Vervenfestivalen på Møringa. • Syd for magasinet ligger museumsfregatten svært dårlige lokaler i det gamle artilleriverkste- museumsubåten Utstein, bygget som en del av flå- ning (DFN), etter at Forsvarsbygg først hadde • Artilleribrakken nord for gjestegården ble al- KNM Narvik, som åpnet for publikum våren 2017. det til den oppussende og tilpassede Hangar A. teplanen i 1965. I magasinkanalen ligger MTB`en renovert batteriene og området rundt. (Forsvars- lerede i 1998 overtatt av Horten kommune og Her, og i de to nordlige byggene, har det fortsatt Blink, også den fra den kalde krigens tid. bygg har fortsatt Møringa og forvalter de to andre omgjort til barnehage. Sjømilitære Samfund sin administrasjon og sitt hovedverksted, der det på vegne av DFN). I denne sammenheng ble det • De fire brakkekvartalene har også blitt solgt ut Syd på området, som det første man møter utvikler, produserer og implementerer ulike kom- FFI også tilrettelagt en kyststi rundt Møringa og det til sivile boligformål. Først ble brakke D og C solgt etter passering av kanalbroen, ligger fortsatt ponenter til Forsvaret. Deres område er delvis På restene av Strandbatteri II ligger Forsvarets ble etablert en festningsløype. Både avvikling og samlet til en oppkjøper som ombygde leilighetene Sjømilitære Samfund. Dette gamle offisers- og militært område. Verkstedet understøtter også Forskningsinstitutt (FFI) sin avdeling for under- utvikling på KJV skjedde i nært samarbeid med og etablerte et borettslag før de ble solgt videre. samlingslokalet ble i 2017 utvidet med et ho- FSKs maritime kapasiteter på Vealøs. Det er også vannsteknologi, innenfor militært område. FFI/U Horten kommune og Riksantikvaren, som har Senest i 2016 har leilighetene i brakke A og B blitt tell på 39 rom og gode møterom/foredragssaler. samarbeider tett med Sjøforsvaret, men også med fredet og områdefredet deler av området. Hor- solgt som enkeltobjekter. Hortens lokale teknologibedrifter. ten kommune har også sin egen reguleringsplan • Også den gamle SMK/garnisonsbrakken, det Horten Industripark for Karljohansvern. Horten kommune hadde også motstående murbygg og den nyere murkasernen Da Horten Verft ble endelig nedlagt i 1988 be- Forsvarsbygg forkjøpsrett til takst til de bygg og anlegg Forsva- ble solgt som leiligheter, denne gang via boligbyg- rørte dette selvsagt også en lang rekke av de Allerede i St.meld 54 i 1992-93 ble det besluttet rets ville avhende. Dette ble benyttet ved flere gelaget som stod for oppussing. forsvarshistoriske byggene. Særlig de som hadde at 14 av Norges festninger skulle få status som anledninger, for kommunens eget behov eller for • Brakken tyskerne satt opp ved Vollane, også overlevd bombingen ville vært en naturlig del av nasjonale festningsverk for å sikre disse for etter- at kommunen skulle kunne styre bruken av byg- kalt Vollmesterbrakken, ble i 2016 solgt til et sel- et nasjonalt festningsverk, herunder særlig den tiden. Karljohansvern ble valgt ut som ett av disse, ningene. skap som vil omgjøre den til boligformål. gamle steindokken. Forsvaret var imidlertid ikke selv om det gjennom sin utforming og betydelige eier av byggene, de nasjonale festningene var ennå sivile virksomhet skiller seg fra de andre nasjonale Noen avhendede bygg Kulturverftet ikke definert, og dessuten ville man gjennom vern FSK på sjøen i høy fart. festningsverkene. Denne status var ikke til hinder • Farsottsykehuset: Ble kjøpt av Horten kommu- FB/NFV (nå en del av FB/Eiendomsforvaltning) uansett sikre bevaringen av de enkelte objektene. HIP: Gammel og nytt i skjønn forening.

46 47 Marinemuseet

Denne brosjyren er utarbeidet av Marinemuseet til 200-årsjubileet for Marinens etablering i Horten. Marine- museets grunnlegger, den danskfødte marineoffiser Christian Frederik Klinck (1787-1860) var samtidig med en rekke av de sentrale personene i de 50 første årene av denne historien. Han var sjef for Verftskorpset da museet ble etablert i 1853. Etter hans død ble samlingen i noen år oppbevart på det store sykehuset. Da Magasin A var ferdig i 1864, fikk museet flytte inn i den nordre del av magasinets 2. etasje.

I dag disponerer museet tre hele etasjer av dette gamle bygg og deler av Magasin B. Marinemuseet er en del av Forsvarets museer, finansiert over Forsvarsbudsjettet, men med begrensede ressurser. Marinemuseets hovedoppgave er å bevare, dokumentere og formidle norsk marinehistorie, både «dansketiden», «svensketiden» og tiden før- under og etter de to verdenskrigene.

I museets faste utstilling finnes det noen mindre, tematiske utstillinger om verft, befestning og utdanning i Horten, mens det er mindre om base og garnisonsperspektivet. Mye av Marinens historie i Horten, herunder ikke minst historien knyttet til fartøyene og krigene, er imidlertid en integrert del av den øvrige utstillingen.

Museet har derfor ikke funnet rom for en egen jubileumsutstilling. Denne gratis brosjyre kan brukes som supplement både for den som vil oppleve museets utstilling og for den som vil ta en rusletur på den åpne delen av Karljohansvern.

Marinemuseets åpningstider: Gratis 1. mai – 30. sep.: Hver dag 12.00 – 16.00 Telefon: 3303 3397 adgang 1. okt. – 30. april: Søndager 12.00 – 16.00 e-post: [email protected] Stengt alle helligdager www.marinemuseet.no Guiding etter avtale også utenom ordinær åpningstid.