28958_omslag 09.06.04 06:31 Side 1

Innst. S. nr. 234 (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

St.prp. nr. 42 (2003–2004)

Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no

Innst. S. nr. 234 (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

St.prp. nr. 42 (2003–2004)

Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008

INNHOLD

1. Innledning ...... 5 1.1 Status i omleggingen 2002-2005 ...... 5 1.1.1 Resultater ...... 5 1.1.2 Gjenstående utfordringer 2002-2005 ...... 6

2. Sammendrag ...... 6 2.1 Moderniseringen av Forsvaret må videreføres ...... 6 2.2 Et helhetlig forsvarspolitisk grunnlag og fokus på transformasjon ...... 6 2.3 En tilgjengelig og anvendbar operativ struktur ...... 7 2.4 Hensiktsmessig forvaltning av personell og kompetanse ...... 7 2.5 Effektiv styrkeproduksjon, logistikk- og støttevirksomhet ...... 7 2.6 Forutsigbare rammer, klare mål og riktige virkemidler ...... 7

3. Norsk sikkerhetspolitikk i en ny tid ...... 11 3.1 Sikkerhet i en globalisert verden ...... 11 3.2 Grunnleggende norske sikkerhetsinteresser ...... 11 3.3 Norges sikkerhetspolitiske handlingsrom ...... 11 3.4 Sikkerhetspolitiske utviklingstrender ...... 11 3.5 Overordnede sikkerhetspolitiske mål ...... 12 3.6 Sikkerhetspolitiske fastpunkter og Norges nære omgivelser ...... 12 3.7 Sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge ...... 13 3.8 Forsvaret som sikkerhetspolitikk virkemiddel og norsk bruk av militærmakt ...... 19

4. Teknologiske og materiellmessige rammebetingelser for forsvarspolitikken og utformingen av Forsvaret ...... 21

5. Forsvarets innretting, oppgaver og kapasiteter ...... 23 5.1 Innledning ...... 23 5.2 Hovedelementer i forsvarspolitikken ...... 23 5.2.1 Forsvarspolitiske mål ...... 24 5.2.2 Forsvarets oppgaver ...... 24 5.2.3 Forsvarskonseptet ...... 25 5.3 Betydningen av transformasjon for Forsvarets utvikling ...... 26 5.4 Prinsipper for prioritering av kapasiteter og enheter ...... 26 5.5 Ledelse og kommandostruktur ...... 27 5.5.1 Strategisk ledelse og kommandostruktur ...... 27 5.5.2 Informasjonsinfrastruktur ...... 27 5.5.3 Etterretningstjenesten ...... 27 5.6 Operativ struktur og virksomhet ...... 27 5.6.1 Felleskapasiteter ...... 28 5.6.2 Landstyrker ...... 30 5.6.3 Sjøstyrker ...... 31 5.6.4 Luftstyrker ...... 32 5.6.5 Forutsetninger for realisering av strukturen ...... 33 5.7 Oppsummering ...... 33 5.8 Trening og øving ...... 33 5.8.1 Prioriteringer for trenings- og øvingsvirksomheten ...... 33 5.8.2 Alliert trening og øving i Norge ...... 33 5.9 Skyte- og øvingsfelt ...... 34 6. Kompetanse og personell ...... 35 6.1 Behov for endring ...... 35 6.2 Rekruttering ...... 35 6.3 Verneplikten: Soldatenes karriereløp ...... 36 6.3.1 Innkallingsstyrkens størrelse ...... 37 6.3.2 Sesjon ...... 37 6.3.3 Statushevende tiltak ...... 37 6.3.4 Vervede ...... 37 6.4 Ny befalsordning ...... 38 6.5 Utdanning: Befalets og offiserenes karriereløp ...... 42 6.6 Sivilt personell ...... 43 6.7 Forsknings- og kompetansesentra ...... 44 6.8 Andre personellrelaterte områder ...... 44 6.8.1 Forsvarets lønnspolicy ...... 44 6.8.2 Arbeid for økt kvinneandel i Forsvaret ...... 44 6.8.3 Forsvaret: en inkluderende og tolerant organisasjon ...... 45 6.8.4 Familiepolitikk ...... 45

7. Den videre tilpasning av Forsvarets styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomhet ...... 45 7.1 Overordnede prinsipper og målsettinger for den videre tilpasning av Forsvarets styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomhet ...... 45 7.2 Faktorer av betydning for tilpasningen av Forsvarets styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomhet ...... 46 7.3 Nytt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret ...... 46 7.4 Forutsetningene for de økonomiske beregninger av enkelttiltak ...... 46 7.5 Organisasjonsendringer og andre tilpasninger i kommandostrukturen, styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomheten ...... 46 7.5.1 Innledning ...... 46 7.5.2 Kommandostrukturen og den øverste strategiske ledelse ...... 47 7.5.3 Endringer i Hæren ...... 48 7.5.4 Endringer i Sjøforsvaret ...... 50 7.5.5 Endringer i Luftforsvaret ...... 52 7.5.6 Endringer i Heimevernet ...... 55 7.5.7 Etablering av fellesfunksjoner ...... 60 7.5.8 Den videre omstilling av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ...... 62 7.5.9 Reduksjoner i Forsvaret musikk ...... 66 7.5.10 Videreutvikling av felles og forsvarsgrensvise utdannings- og kompetansesentra ...... 67 7.5.11 Til informasjon: Ytterligere drifts- og årsverkreduksjoner i FMO ...... 67 7.5.12 Forsvarsbygg ...... 67 7.5.13 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ...... 67 7.5.14 Forslag om nedleggelse av Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) ...... 68 7.5.15 Forskning og utvikling ...... 68 7.5.16 Effektivisering av støttefunksjonene ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ...... 68 7.5.17 Til informasjon: Forsvarsmuseet ...... 68 7.5.18 Til informasjon: Festningenes fremtid ...... 69

8. Gjennomføring av den videre omleggingen ...... 69 8.1 Innledning ...... 69 8.2 Overordnede målsettinger ...... 69 8.3 Økonomiske rammer ...... 69 8.3.1 Samlet forsvarsramme ...... 69 8.4 Kostnader ved omleggingen ...... 73 8.5 Sentrale virkemidler i omleggingen ...... 74

9. Premisser for utviklingen av Forsvaret ...... 75 9.1 Konklusjon ...... 75

10. Forslag fra mindretall ...... 76

11. Komiteens tilråding ...... 78 Innst. S. nr. 234 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

St.prp. nr. 42 (2003-2004)

Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre 1.1 Status i omleggingen 2002-2005 moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 Målene for omleggingen i perioden 2002-2005 ligger fast. De vedtatte endringene i Forsvarets organisasjon skal gjennomføres snarest mulig og senest innen Til Stortinget 31. desember 2005. All virksomhet skal innen denne dato ha opphørt ved de enheter som er vedtatt nedlagt, og nye enheter skal være fullt operative. De økono- 1. INNLEDNING misk-administrative hovedmål for pågående omleg- Forsvaret har siden medio 2001 gjennomført en av de ging er at: mest omfattende omlegginger i norsk offentlig sektors historie. Omleggingen har så langt vært vellykket, og i – Forsvarets driftsutgifter skal reduseres med mini- hovedtrekk gått etter planen. Forsvaret er på vei ut av mum 2 mrd. kroner pr. år, sammenlignet med et den alvorlige krisen som utgjorde bakgrunnen for for- alternativ uten den vedtatte omlegging rige langtidsplan. Det er foretatt en betydelig vridning – antall årsverk i Forsvaret skal være redusert med av ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ minimum 5 000 i forhold til antallet pr. 1. septem- virksomhet. Den operative nasjonale beredskap er styr- ber 2000 ket. – omfanget av bygningsmassen skal være redusert Forsvaret er ett av norske politiske myndigheters vik- med minimum 2 mill. kvadratmeter. Eiendommer, tigste instrumenter for å sikre og fremme nasjonale bygg og anlegg samt materiell som ikke skal interesser, suverenitet og territoriell integritet. Norsk benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og sikkerhet er uløselig knyttet til internasjonal sikkerhet. i størst mulig grad avhendet, basert på markeds- For Norge er derfor stabilitet, en internasjonal rettsor- verdi iht. avhendingsinstruksen. den basert på prinsippene i FN-pakten og det forplik- tende alliansesamarbeidet i NATO av overordnet Proposisjonens forslag til nye endringer i operativ betydning. En aktiv internasjonal rolle bidrar til å iva- struktur og i logistikk- og støttestrukturen, er gitt i pro- reta grunnleggende nasjonale interesser. Samtidig må posisjonens kapittel 5 og 7, og etablerer nye omleg- vi kunne ivareta våre interesser og forpliktelser i egne gingsmål for perioden frem mot 2008. Disse er nær- nærområder, ikke minst i nordområdene. mere beskrevet i proposisjonens kapittel 8. Stortinget Det har i de senere år vært en bred enighet i Stortin- har gitt sin tilslutning til at Regjeringen fremmer denne get om de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer for langtidsplanen i 2004, selv om gjeldende langtidsplan Forsvarets virksomhet. St.prp. nr. 42 (2003-2004) byg- har gyldighet til 2005. ger videre på denne enigheten. I tillegg baserer den seg i stor grad på anbefalingene i Forsvarssjefens Militær- 1.1.1 Resultater faglige Utredning 2003 (FSJ MFU 03). På denne bak- De mest sentrale økonomiske-administrative målene grunn anbefales konkrete rammer og forslag for den for omleggingen i perioden 2002-2005, ser ut til å videre omlegging av Forsvaret i perioden 2005-2008. kunne bli nådd. I store trekk er delmålet for 2003 Moderniseringen vil således bli videreført i perioden innenfor driftsområdet oppnådd, med en reduksjon på 2005-2008. 1 235 mill. kroner i forhold til et alternativ uten omleg- ging. I 2004 er det planlagt en driftsinnsparing på ca. 6 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

1,9 mrd. kroner i forhold til et alternativ uten omleg- 2. SAMMENDRAG ging. Hovedmålsettingen for 2005 ligger fast, en drifts- 2.1 Moderniseringen av Forsvaret må videreføres innsparing på minimum 2 mrd. kroner i forhold til et alternativ uten omlegging. Planen for reduksjon av Gjennom den omfattende omleggingen av Forsvaret de senere år, har det vært tatt en rekke viktige grep som bygningsmassen med 2 mill. m2 i perioden blir fulgt. har bidratt til å skape et bedre norsk forsvar. En større Pr. januar 2004 er bygningsmassen redusert med nær- 2 2 andel av Forsvarets ressurser har blitt rettet inn mot den mere 1,3 millioner m . De resterende 700 000 m vil bli operative virksomheten. Den nasjonale operative tatt ut i 2004 og 2005. Det gjenstår imidlertid utfordrin- beredskap er styrket, og norske styrkebidrag til opera- ger knyttet til bemanningsreduksjoner, som er et viktig sjoner i utlandet er relevante og av høy kvalitet. Moder- virkemiddel for å nå målene for omleggingen. Dette niseringen av Forsvaret er i hovedsak i rute i forhold til området vil derfor bli prioritert både i 2004 og i perio- de konkrete omleggingsmål som er vedtatt for innevæ- den 2005-2008. Forsvaret har pr. januar 2004 oppnådd rende langtidsperiode. en netto reduksjon på om lag 2 000 årsverk. Det arbei- Endringene i Forsvarets virksomhet har vært betyde- des aktivt med å iverksette nye tiltak, og den resterende lige, men endringene i Forsvarets eksterne omgivelser delen av reduksjonen på 5 000 årsverk skal tas ut i 2004 og rammevilkår har vært større. Et variert, sammensatt og 2005. Omorganiseringen av Forsvarets Logistikkor- og mer uforutsigbart risikobilde vil prege Norges sik- ganisasjon (FLO) er et viktig virkemiddel for å redu- kerhetspolitiske omgivelser i fremtiden. Dette gjelder sere antall årsverk, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og også potensielle sikkerhetsutfordringer i Norges egne St.prp. nr. 12 (2003-2004). nærområder, der nordområdenes strategiske betydning Den vedtatte omleggingen er i rute med hensyn til og ressursforvaltningen i store havområder fortsatt vil gjennomføring av vedtatte endringer i Forsvarets struk- utgjøre sentrale rammebetingelser for norsk sikker- tur og organisasjon. Unntaket er de justeringer i gjen- hets- og forsvarspolitikk. nomføringen av materiellinvesteringer som Regjerin- Norges sikkerhet kan bare trygges gjennom et for- gen redegjorde for i St.prp. nr. 1 (2003-2004). pliktende internasjonalt samarbeid, der FN danner den Det integrerte Forsvarsdepartementet og Forsvarssta- sentrale overordnede rammen og der NATO fortsatt vil ben er etablert, og erfaringene fra denne prosessen er så utgjøre en hjørnesten for norsk sikkerhet. Flernasjo- langt positive. I tillegg er ny nasjonal kommandostruk- nale løsninger vil bli viktigere som en utviklingsstra- tur etablert gjennom opprettelsen av fellesoperativt tegi for Forsvaret. Dette gjelder først og fremst innen- hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, med Landsdels- for NATO og gjennom et samarbeid med våre allierte, kommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim og Lands- men også innenfor en bredere internasjonal ramme. delskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø. NATOs Det er intet motsetningsforhold mellom Forsvarets rol- nye Joint Warfare Centre (JWC) er etablert ved Stavan- ler hjemme og ute, snarere tvert imot. Forsvaret må ger. derfor videreutvikles innenfor rammen av en helhetlig For å nå effektiviseringsmålene for Forsvarets tilnærming, der den nasjonale og internasjonale virk- omlegging vil de organisasjonsmessige endringer som somheten ses i nær sammenheng og fremstår som gjen- gjøres i FLO fra og med 2004, være avgjørende. Også sidig forsterkende. en effektivisering av virksomheten ved Forsvarsbygg I tillegg skaper økonomiske forhold et behov for fort- vil være av sentral betydning med sikte på å redusere satt omlegging. Forsvarets ressurstilgang vil ikke øke både drifts- og investeringskostnader i tilknytning til betydelig i årene fremover. Regjeringen viderefører eiendom, bygg og anlegg. imidlertid sin betydelige satsning på Forsvaret, og anser det fullt mulig å skape et godt norsk forsvar 1.1.2 Gjenstående utfordringer 2002-2005 innenfor de budsjettrammer som legges til grunn i Mye er oppnådd, men det gjenstår fortsatt utfordrin- denne proposisjonen. Dette forutsetter en konsekvent ger knyttet til å ta ut full effekt av omleggingen. Arbei- prioritering av kvalitet fremfor kvantitet, en målrettet det med å konkretisere og realisere de gjenstående bruk av investeringsmidlene og ytterligere rasjonalise- deler av driftsinnsparingsmålet på 2 mrd. kroner i ringstiltak, fremfor alt i Forsvarets logistikk- og støt- 2005, er fremfor alt rettet mot effektivisering av virk- testruktur, med sikte på å skape et mer kostnadseffek- somheten i logistikk- og støttestrukturen. Dette følges tivt forsvar. opp i lys av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 93 I sum tilsier endringene i de sikkerhetspolitiske (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), og forster- omgivelser og i Forsvarets øvrige rammevilkår at kes gjennom en rekke ytterligere tiltak som foreslås i omleggingen i retning av et moderne og fleksibelt for- denne proposisjonen. Særlig gjelder dette FLO, og svar, der oppgaver, struktur og ressurstilgang er i gjennomføringen av program Golf med et felles inte- balanse, må fortsette. Dette forsvaret er i ferd med å ta grert forvaltningssystem for styring og kontroll av per- form, og de forslag og tiltak som fremmes gjennom sonell-, materiell- og økonomifunksjoner. denne proposisjonen vil i betydelig grad bidra til dette.

2.2 Et helhetlig forsvarspolitisk grunnlag og fokus på transformasjon Med utgangspunkt i den brede politiske enighet som tidligere er etablert om det sikkerhets- og forsvarspoli- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 7 tiske grunnlaget for Forsvarets utvikling, foreslår der- og behovet for å sikre at verneplikten gir Forsvaret til- for Regjeringen enkelte moderate justeringer i de sik- gang på de mest motiverte og mest egnede ungdom- kerhets- og forsvarspolitiske mål, i Forsvarets oppgaver mene, som nødvendiggjør endringer på personellområ- og i forsvarskonseptet, for å bedre reflektere den utvik- det. Det overordnede målet er å ha et høyt motivert ling som har funnet sted i og utenfor Forsvaret. Dette personellkorps, med relevant kompetanse til å løse For- bidrar til å styrke det forsvarspolitiske grunnlaget for å svarets oppgaver. styre moderniseringen av Forsvaret i en ønsket retning. I denne forbindelse foreslår Regjeringen en rekke til- Forsvarspolitiske mål, Regjeringens nye forsvars- tak. Her er ikke minst den nye befalsordningen og tiltak konsept og Forsvarets oppgaver, samt prinsipper for i tilknytning til denne, samt forslaget om en endret prioritering av kapasiteter og enheter er gitt i kapittel praktisering og kvalitetsheving av verneplikten, avgjø- 5.1 til 5.4 til St.prp. nr. 42 (2003-2004). rende. Transformasjon, som dreier seg om å endre militære styrkers sammensetning, egenskaper og måte å operere 2.5 Effektiv styrkeproduksjon, logistikk- på, vil stå sentralt i det videre arbeidet for å moderni- og støttevirksomhet sere det norske forsvaret. Transformasjon er et sats- Det er av grunnleggende betydning for Forsvarets ningsområde i NATO, og Norge vil spille en viktig rolle fremtidige operative evne at Forsvaret kontinuerlig for- i alliansens transformasjonsarbeid gjennom Joint War- nyes med sikte på å kunne drives på en mest mulig fare Centre (JWC) i Stavanger. Dette vil også ha posi- kosteffektiv måte. Det er på denne bakgrunn et behov tive ringvirkninger for den nasjonale transformasjons- for å kanalisere en større andel av ressursene mot prosessen og utviklingen av et "nettverksbasert modernisering og transformasjon av Forsvarets opera- forsvar" (NBF). tive styrker. Dette må oppnås gjennom effektivisering, rasjonalisering og tilpasning av styrkeproduksjon, 2.3 En tilgjengelig og anvendbar operativ logistikk- og støttevirksomhet. struktur I denne forbindelse er ytterligere tiltak knyttet til Utviklingen av Forsvarets operative struktur må ta omleggingen av Forsvarets logistikkorganisasjon utgangspunkt i de kapasiteter Forsvaret trenger for å (FLO) av særlig betydning. kunne løse sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte, innenfor rammen av det endrede sikkerhetsbil- 2.6 Forutsigbare rammer, klare mål og riktige det. I denne forbindelse legger Regjeringen vekt på at virkemidler Forsvaret skal ha kapasiteter som er fleksible, som Det er avgjørende at det videre arbeidet med å underbygger evnen til å ivareta både de nasjonale og de modernisere Forsvaret gjennomføres på basis av stabile internasjonale oppgavene, som utfyller hverandre, som og forutsigbare rammer, definerte, konkrete bidrar til transformasjon, er etterspurt i NATO og som målsettinger og ved hjelp av tilpassede virkemidler. Norge har spesielle forutsetninger for å bidra med. Pri- Erfaringene fra den pågående omleggingen har gitt oritet er lagt på deployerbare kapasiteter, med høy viktig kunnskap i denne forbindelse. mobilitet, reaksjonsevne, kvalitet og tilgjengelighet, Regjeringen anbefaler at Forsvaret tilføres 118 mrd. fremfor på stasjonære styrker med lang reaksjonstid. 2004-kroner i perioden 2005-2008. I gjennomsnitt gir Det er først og fremst slike kapasiteter Norge og NATO dette en årlig bevilgning på 29,5 mrd. kroner i perioden. trenger for å kunne møte nye sikkerhetsutfordringer. Forsvarsbudsjettet for 2004 er på 29,2 mrd. kroner. Moderne militære operasjoner preges av økt opera- Det etableres nye omleggingsmål for perioden 2005- tivt samvirke på tvers av forsvarsgrenene og felles res- 2008, som bygger på de resultater som er oppnådd i sursutnyttelse. Forslaget til ny struktur omfatter således inneværende planperiode. Disse knytter seg både til en rekke kapasiteter som er plassert i en slik felles økonomiske innsparinger i drift, logistikk- og støtte- ramme. I tillegg foreslår Regjeringen en rekke andre virksomheten, omfanget av materiellinvesteringer, års- konkrete tiltak for å heve kvaliteten på og relevansen av verkutviklingen og omfanget av eiendom, bygg og strukturen, blant annet gjennom materiellinvesteringer anlegg (EBA). Hovedmålsettingen er ved full effekt å og endringer på personellområdet. forskyve minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materi- 2.4 Hensiktsmessig forvaltning av personell og ellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Formålet er å kompetanse gi Forsvaret nødvendig handlefrihet, frigjøre ressurser Reformer på personellområdet vil være en av de vik- til den operative virksomheten, til investeringer i nytt tigste forutsetninger for å lykkes i den videre moderni- materiell og få bedre kontroll over Forsvarets kostnads- seringen av Forsvaret, og utgjør en meget sentral del av utvikling. de anbefalinger som fremmes i denne proposisjonen. Den tyngste utfordringen for Forsvaret på både kort Personellforvaltningen og Forsvarets utdanningssys- og lengre sikt er å få redusert veksten i driftsutgiftene, tem må tilpasses de betydelige endringene som har prioritere operativ virksomhet og skape rom for nød- funnet sted i og utenfor Forsvaret etter den kalde kri- vendige materiellinvesteringer. Betydelige grep i gens slutt. Det er særlig Forsvarets behov for rett kom- denne retning tas som nevnt i denne proposisjonen. I petanse, en hensiktsmessig aldersstruktur, stabil og for- tillegg vil det være nødvendig å gjennomføre kontinu- utsigbar tilgang på personell til alle typer operasjoner, erlige rasjonaliseringstiltak i løpet av planperioden. 8 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Komiteens merknader mellom sivilt og militært beredskap og et stadig bre- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- dere og dypere samarbeid og gjensidig avhengighet partiet, Gunnar Halvorsen, lederen Marit over landegrensene. Det betyr økt vekt på etterretning Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, som en viktig del av arbeidet for å bekjempe terror. Det Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra innebærer også økt vekt på utfordringen i nordområ- Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og dene og økt internasjonalt samarbeid på flere områder Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstre- som følge av grenseoverskridende utfordringer. parti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Fol- Komiteen vil slutte seg til proposisjonens under- keparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Sen- strekning av betydningen av å styrke FN. Et lite land terpartiet, Marit Arnstad, viser til Innst. S. nr. som Norge må bidra til å øke FNs autoritet og styrke 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45, til Innst. S. nr. 232 den internasjonale rettsorden. (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55, til Innst. S. nr. 9 (2002- 2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) og til de årlige Komiteens flertall, alle unntatt med- budsjettinnstillingene fra Stortingets forsvarskomité. lemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil videre understreke betydningen av norsk alliansepoli- Komiteens flertall, medlemmene fra tikk, der medlemskapet i NATO er den sentrale ram- Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- men for vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. keparti, vil slutte seg til proposisjonen i å under- streke at Forsvaret siden medio 2001 har gjennomført Komiteens flertall, medlemmene fra en av de mest omfattende omlegginger i norsk offentlig Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- sektors historie. Flertallet vil vise til bakgrunnen keparti, har merket seg at det fortsatt gjenstår utfor- for omstillingsprosessen: dringer knyttet til å ta ut full effekt av omleggingen og vil vise til merknader i senere kapitler. –å lage et forsvar Norge kunne finansiere uten Flertallet understreker imidlertid at målene for NATO-midler omleggingen frem til 2005 må ligge fast, også knyttet –å skape samsvar mellom forsvarsstrukturen og til årsverksreduksjonen og den videre omorganiserin- finansiering gen av FLO. Dersom de eksisterende mål for omleg- –å bygge ned den kalde krigens mobiliseringsfor- gingen ikke nås, vil dette vanskeliggjøre arbeidet med svar for å skape et mer mobilt og fleksibelt innsats- å gjennomføre de nye mål som Regjeringen foreslår i forsvar for å møte nye trusler proposisjonen og kunne bidra til å svekke modernise- –å vri utgiftene fra drift til investeringer ved å kutte ringen av Forsvaret på sikt. Flertallet understreker i driftsutgifter med 2 mrd. kroner, nedbemanne med denne sammenheng det ansvaret som påhviler ledere i 5000 årsverk og avhende 2 mill. kvadratmeter byg- FLO for å følge opp politiske vedtak i det fastslåtte ningsmasse. omfang og med den fastsatte fremdrift, samt departe- mentets rett og plikt til å gripe inn dersom fremdriften Komiteen vil understreke viktigheten av at pen- ikke er tilfredsstillende. gene som bevilges til Forsvaret gir best mulig operativ Flertallet slutter seg til at moderniseringen av evne. I denne sammenheng understreker komiteen Forsvaret videreføres for å tilpasse dette til strategiske spesielt behovet for å vri ressurser fra logistikk- og støt- rammevilkår og et endret risikobilde, og behovet for å tevirksomheten til operativ virksomhet og materiellin- sikre en kostnadseffektiv virksomhet innenfor realis- vesteringer, i minst den størrelsesorden og med den tiske budsjettrammer. Flertallet har merket seg, og fremdrift proposisjonen legger opp til. støtter at dette skal oppnås gjennom konsekvent priori- Komiteen mener i den forbindelse at det må arbei- tering av kvalitet fremfor kvantitet, en betydelig over- des aktivt med å inngå samarbeid med andre stater om føring av ressurser fra logistikk- og støttestrukturen og flernasjonale kapasiteter. Dette vil være hensiktsmes- en større vekt på flernasjonale løsninger i forsvarspoli- sig ut fra et kostnadsperspektiv og med tanke på sam- tikken. kjøring av styrker. Flertallet er enig i den overordnede retningen som skisseres av Regjeringen for den videre moderniserin- Komiteens flertall, medlemmene fra gen av Forsvaret i perioden 2005-2008, og understreker Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- betydningen av å skape et moderne og fleksibelt norsk keparti, vil understreke at den operative nasjonale forsvar som er av høy kvalitet og som på effektiv måte beredskapen er styrket, og at Forsvaret er på vei ut av kan bidra til å ivareta norsk og internasjonal sikkerhet. krisen. Flertallet vil peke på at reell operativ evne vil være avhengig av kvalitet og styrkenes kompetanse. Komiteen påpeker at i den videre omorganiserin- Evnen til omstilling og nytenkning skal gjøres til en gen vil det være nødvendig å videreutvikle evnen til permanent del av Forsvarets virksomhet og kapasitet, rask reaksjon med relevante militære enheter og et det vil si at evnen til transformasjon må stå sentralt. samspill mellom sivilt og militært beredskap for å takle krise. Komiteen er enig i at Forsvarets enheter og Komiteen vil vise til at den samlede forsvarspoli- avdelinger må ha høy reaksjonsevne, være tilgjenge- tikken må bidra til at den enkelte borgers sikkerhet må lige, fleksible og utplasserbare, samt kunne operere settes i sentrum. Det betyr også nye samarbeidsformer Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 9 effektivt alene og sammen med styrker fra allierte land, Disse medlemmer ønsker å understreke at den hjemme og ute: Et tidsriktig og moderne forsvar. omlegging Forsvaret har vært igjennom de siste fire år Komiteen viser til at et samlet storting i forbin- ikke er en omlegging disse medlemmer har delse med behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003- ønsket. Disse medlemmer vil presisere at den 2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003), la vekt på behovet omstilling og styrkenedbygging som har skjedd, og for suverenitetshevdelse, særlig knyttet til nordområ- ifølge den fremlagte langtidsproposisjonen vil fortsette dene. I innstillingen ble dette understreket blant annet å skje, ikke gir Norge et nødvendig og troverdig inva- gjennom følgende merknad: sjonsforsvar. Disse medlemmer er klar over at Norge ikke kan bygge opp et invasjonsforsvar som kan "Komiteen vil peke på at Norge har suverenitetsan- svar over havområder som er sju ganger større enn land- motstå en massiv invasjon alene, men det er viktig at vi områdene. Barentshavet og Norskehavet er blant ver- har et så stort og robust forsvar at vi kan motstå en inva- dens mest produktive havområder. De klimatiske sjon frem til alliert hjelp kommer til unnsetning. NATO forholdene og mørketida gjør områdene særlig sårbare er og vil bli vår viktigste garantist for fred og demo- og risikoen for skipsulykker og havari, økt petroleums- krati. Med den nye NATO-utvidelsen er det grunn til å virksomhet i nordområdene, transport av olje og brukt atombrensel må møtes med offensive tiltak. Dette syn- påpeke at Norge må opprettholde fokuset på nordom- liggjør behovet for en full gjennomgang av alle utfor- rådene og Norge må ta med seg dette fokus inn i NATO. dringene i disse havområdene inkludert de sikkerhets- Forsvaret må få ressurser og mannskaper nok til å politiske, samt utarbeidelse av en helhetlig kunne ivareta de roller Stortinget pålegger Forsvaret. forvaltningsstrategi for disse enorme områdene. Dette må vektlegges i arbeidet med den neste langtidsplanen." Når det gjelder Forsvarets rolle i norsk sikkerhetspoli- tikk, er denne endret de senere år, særlig etter "11. sep- Komiteen har merket seg at det i St.meld. nr. 39 tember". Krigen mot terror har endret forutsetningene (2003-2004) om samfunnssikkerhet og sivilt-militært for bruk av norske styrker i utlandet. Vi tar nå aktivt del samarbeid, vises til at Kystdirektoratet utarbeider en i krigshandlinger utenfor NATOs kjerneområder. Bru- forvaltningsplan for Barentshavet som skal være ferdig ken av norske styrker på denne måten krever større res- i 2005-2006. Kystverket har ansvar for forebyggende surser og bedre forberedelser enn tidligere, hvor man i tiltak på sitt område, overvåkning av skipstrafikken, hovedsak har forberedt seg på invasjonstrusselen. De mottak av informasjon om farlig last, og for å aksjonere norske engasjementene har historisk hatt en helt annen ved behov. Komiteen understreker behovet for et karakter enn hva vi har sett de siste årene. Dette har godt samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket. medført et større behov for profesjonelle styrker, Tele- Komiteen viser videre til at Regjeringen har varslet mark bataljon er et eksempel på dette. 6. divisjon har en egen stortingsmelding om nordområdene. òg måttet endre karakter og struktur for å imøtekomme Komiteen vil understreke at ved en omorganise- de nye oppdragene som pålegges avdelingene. ringsprosess av det omfanget som gjennomføres i For- Disse medlemmer vil advare mot å gå for langt svaret, er det nødvendig at de ansattes organisasjoner i å fokusere nærmest utelukkende på utenlandsopp- trekkes med i prosessen i tråd med lov- og avtaleverk. drag. Forsvarets oppgaver kan raskt endres som følge av politiske endringer i vårt nærområde, men og som Komiteens medlemmer fra Fremskritts- følge av endringer andre steder i verden. Globaliserin- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- gens tidsalder gjelder dessverre og for de som ønsker å terpartiet savner en helhetlig gjennomgang av våre bryte ned den vestlige levemåte. Politiske endringer i sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene og en nå stabile regioner kan medføre et endret sikkerhetspo- prioritering av tiltak i forhold til disse i den framlagte litisk fokus i våre og NATOs interesseområder. langtidsplanen. Disse medlemmer vil fremheve at vårt nabo- skap til Russland må gi føringer for oppgavepriorite- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ringene til Forsvaret. Russland har ingen demokratisk partiet legger til grunn de vedtak som ble fattet i for- tradisjon, og vil måtte bevise sin demokratiske forank- bindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000- ring over tid. Det har fortsatt ikke vært en situasjon 2001), Innst. S. nr. 342 (2000-2001), St.prp. nr. 55 hvor den sittende president har sittet ut en periode, stilt (2001-2002), Innst. S. nr. 232 (2001-2002), for den til valg på nytt og tapt til en annen kandidat, og hvor videre utviklingen av Forsvaret. Disse medlem- den tapende presidenten overfører presidentskapet mer ser det som nødvendig å styrke Forsvarets kapa- videre til den nyvalgte presidenten. Først når det fore- siteter. Dette innebærer at de økonomiske rammer må ligger en tradisjon for en demokratisk maktoverføring reguleres i henhold til de oppgaver Forsvaret pålegges. gjennom frie valg, vil vi kunne se at den demokratiske Regjeringen legger opp til en reduksjon i den tidligere tradisjon har satt seg i den tidligere kommuniststaten. vedtatte struktur, dette får alvorlige og dyptgripende Frem til en slik befestning av demokratiet i Russland, konsekvenser for Forsvaret. må vi ha en kritisk holdning til en eventuell endring av Disse medlemmer går derfor inn for å styrke den nåværende politiske linje Russland fører. strukturen i forhold til Regjeringens forslag. Budsjettet Disse medlemmer vil påpeke at en kraftig og vil derfor ta dette som utgangspunkt, slik at den totale langvarig nedbygging av Forsvaret vil få alvorlige kon- strukturkostnad for perioden 2005-2008 utgjør 124 sekvenser for fleksibiliteten til Forsvaret. Det vil være mrd. 2004-kroner, en styrking på 6 mrd. kroner i for- svært vanskelig på kort tid å bygge opp et sterkt forsvar hold til Regjeringens forslag. dersom man reduserer grunnstammen i Forsvaret 10 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 betraktelig. Et behov for en betydelig styrking av For- svarets oppgaver i tiden som kommer. Det å beholde et svaret kan bli nødvendig som følge av uventede endrin- HV med en styrke på 70 000 soldater vil sikre at HV ger i den sikkerhetspolitiske hverdag. Disse med- fortsatt kan tjene som en viktig deltaker i invasjonsfor- lemmer ser store utfordringer i vårt nærområde i svaret. HV må sikres ressurser slik at utstyr og opplæ- nord med uavklarte fiskerisoner og stadige utfordringer ring er på et hensiktsmessig nivå. Disse medlem- i forbindelse med ressursleting og kartlegging i nord- mer er opptatt av at HV-styrkene får øvet i områdene. Sjøforsvaret har og vil få stadig viktige opp- hensiktsmessig form og hyppighet. Krigen mot terror gaver med å sørge for norsk tilstedeværelse i disse gjenspeiler også oppdragene som gis til HV. HVs spe- områdene. Kystvakten er i denne sammenheng en vik- sialavdelinger HV-016 har viktige oppgaver i forbin- tig og sterk ressurs. Sjøforsvaret vil i tiden som kom- delse med kampen mot terror. Det er derfor etter mer få behov for mer midler til drift, ettersom de nye disse medlemmers oppfatning viktig at disse fregattene fases inn i Sjøforsvarets flåte. Dette er det avdelingene og de nye dykkeravdelingene får de nød- viktig at man tar hensyn til i de kommende budsjetter. vendige ressurser, slik at disse avdelinger kan holde en Luftforsvaret bidrar med suverenitetshevdelse ved hensiktsmessig standard og at de består av et hensikts- overvåkingsflyving og tilstedeværelse med kampfly. messig antall soldater. Derfor ønsker disse med- Fremtidens utfordringer vil kreve mer av Luftforsvaret, lemmer å åpne for at de distrikter som har behov for nye oppdrag og nye tider krever en fornyelse av kamp- disse avdelinger og andre avdelinger med spesielle fly og transportfly. oppgaver, får anledning til å styrke disse. Det er etter disse medlemmers oppfatning vik- Disse medlemmer ser det som naturlig at mann- tig at det nå tas initiativ til en anskaffelse av transport- skaper fra disse avdelinger får mulighet til å søke seg fly. Anskaffelsen av nye kampfly og transportfly må til avdelinger som tjenestegjør i utenlandsoppdrag, der etter disse medlemmers mening finansieres det er hensiktsmessig og ønskelig. utenom det ordinære forsvarsbudsjettet. Det er et para- Disse medlemmer ønsker å belaste utenlands- doks når Forsvarets ledelse sier at vi skal være forbe- oppdragene og kostnadene i forbindelse med oppdra- redt på det usannsynlige, og at det er usannsynlig at vi gene på et eget utenlandsbudsjett, slik at det ikke belas- står overfor en invasjonstrussel, da burde det jo være en ter det ordinære forsvarsbudsjettet. Det er etter disse invasjonstrussel vi skulle forberede oss for. medlemmers oppfatning naturlig å belaste slike Disse medlemmer ser ingen motsetning mellom kostnader på utenlandsbudsjettet, da dette ikke har å forberede seg for en invasjon og det å utdanne styrker noen direkte innvirkning på norsk økonomi. vi kan benytte til utenlandsoppdrag. Slik disse med- Disse medlemmer erkjenner at dagens sikker- lemmer ser det, er det av avgjørende betydning å hetspolitiske situasjon preges av det nye fiendebildet. utdanne våre soldater og befal på en slik måte at de har Det er ikke lenger noen grunn til å frykte en stor krig egenskaper som kan nyttes til de oppdrag Forsvaret mellom stater, slik det var under den kalde krigen. Det måtte bli pålagt. Det er derfor òg viktig å gi før- internasjonale samarbeidet mellom stater og organisa- stegangstjenesten et kvalitativt godt innhold, slik at tje- sjoner bidrar til stabilitet i vår del av verden. Historisk nesten blir interessant, utfordrende og hensiktsmessig. sett har Europa vært preget av kriger og fiendskap. Disse medlemmer deler den oppfatning at det er Gjennom den foretatte EU- og NATO utvidelsen har behov for flere profesjonelle soldater, men dette må stater som tidligere sto mot hverandre nå fått felles sik- ikke skje på en slik måte at det undergraver verneplik- kerhetspolitiske interesser. Demokratiet i medlemslan- ten. Det er derimot viktig at motiverte dyktige soldater dene får en dypere forankring gjennom tilknytningen som er inne til førstegangstjeneste får tilbud om videre til henholdsvis EU og NATO, dette er med på å styrke utdanning og karrieremuligheter i Forsvaret. de nye demokratiene og markerer den endelige slutten Den sterkere bruken av Forsvaret som sikkerhetspo- på den kalde krigen. litisk virkemiddel medfører òg at den norske befolk- Disse medlemmer er av den oppfatning at reser- nings syn på Forsvaret endrer seg. Disse medlem- veoffiserene må ses på som en ressurs. Denne ressursen mer ser det som en utfordring å beholde den folkelige kan nyttiggjøres ved at det stimuleres til å engasjere tilknytningen til Forsvaret. Dette sikres gjennom all- reserveoffiserer i forbindelse med lavintensitet opp- menn verneplikt, men dette må òg ivaretas gjennom en drag i utlandet. Denne gruppen representerer tidligere spredt tilstedeværelse fordelt utover landet. Et sterkt befal som i tillegg til militær erfaring også har alder og HV vil være med på å sikre en folkelig forankring for erfaring fra andre områder enn Forsvaret, noe som kan Forsvaret. HV er en viktig ressurs også i kampen mot være verdifullt i en rekke sammenhenger ved for terror. HVs oppgaver er endret som en følge av det nye eksempel demokratibygging og liknende. trusselbildet, men HVs tilknytning til nærområdene er Disse medlemmer ønsker å styrke Forsvaret i ikke endret, dog skal HV-styrker kunne deployeres ved forhold til den fremlagte langtidsproposisjon. Disse behov andre steder i landet, men generelt er de tilknyt- medlemmer ønsker å styrke forsvarsbudsjettet med tet sitt nærområde. Dette er viktig både for å beholde 1,5 mrd. kroner pr. år i fireårsperioden, til 31 mrd. kro- lokalkunnskap og for å sikre en positiv og merkbar til- ner pr. år, slik at den totale summen for perioden blir stedeværelse av Forsvaret i det daglige. En fremmed- 124 mrd. kroner. gjøring av Forsvaret gjennom utelukkende satsning på utenlandstjeneste og profesjonelle styrker, vil virke Komiteens medlemmer fra Sosialistisk nedbrytende på forsvarsviljen og forståelsen for For- Venstreparti og Senterpartiet viser til at en Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 11 omstilling i Forsvaret er viktig og nødvendig. Disse eksistensiell trussel er erstattet av usikkerhet og uforut- medlemmer er imidlertid av den oppfatning at man sigbarhet med hensyn til de sikkerhetsutfordringer vi gjennom Regjeringens forslag ikke har funnet den rik- kan bli stilt overfor. Dette gjelder også potensielle sik- tige balanse mellom internasjonale kapasiteter og nasjo- kerhetsutfordringer i Norges egne nærområder, der nal tilstedeværelse. Mange av oppgavene som prioriteres nordområdenes strategiske betydning og ressursfor- vil gå på bekostning av Forsvarets tilstedeværelse utover valtningen i store havområder fortsatt vil utgjøre sen- landet, ikke minst i Nord-Norge. Dette er uheldig og trale rammebetingelser for norsk sikkerhets- og for- unødvendig. Disse medlemmer er høyst usikker på svarspolitikk. om man i realiteten vil skape noe mer samsvar mellom Den tradisjonelle oppfatning av sikkerhetspolitik- forsvarsstruktur og finansiering, fordi ambisjonene blant kens formål har vært knyttet til forsvar av statsmakten annet når det gjelder materiellinvesteringer er unødig og dens grunnleggende interesser - statssikkerhet, som store og fordi man i en del tilfelle insisterer på en sentra- et helt grunnleggende sikkerhetsbehov for stat når den lisering av oppgaver som må bli fordyrende. stilles overfor en eksistensiell trussel. Nye sikkerhets- Disse medlemmer vil påpeke at det ensidige utfordringer og nye typer væpnede konflikter etter slut- fokuset på nedlegging av arbeidsplasser ikke er fulgt ten på den kalde krigen har ført til økt vekt på sam- opp med en tilsvarende reduksjon i oppgaver. Dette funnssikkerhet. Samfunnssikkerhet dreier seg om å medfører at så langt har faste arbeidsplasser blitt erstat- ivareta sivilbefolkningens trygghet og sikre sentrale tet av ekstern konsulentarbeidskraft og overtid for de samfunnsfunksjoner og viktig infrastruktur mot angrep gjenværende ansatte, med de kostnader det har for For- og annen skade i situasjoner der statens eksistens som svaret. Disse medlemmer er av den oppfatning at sådan ikke er truet. Samtidig har utviklingen medført et prosessen nå går så raskt at det skapes nye utgifter og økt fokus på menneskelig sikkerhet, som er en viktig merkostnader bare på grunn av dette, samtidig som del av samfunnssikkerheten og dreier seg om beskyt- usikkerheten blant de ansatte er stor. Disse med- telse av enkeltmenneskers rettigheter, der menneske- lemmer vil påpeke at komiteens behandling har rettighetene og ikke minst retten til liv og personlig avdekket at Forsvaret selv langt fra har oversikten over trygghet står i sentrum. de reelle innsparingene som ulike tiltak vil få, eller hvor mange arbeidsplasser knyttet til de ulike steder 3.2 Grunnleggende norske sikkerhetsinteresser som enten skal nedlegges eller flyttes. I tillegg til stats-, samfunns- og menneskelig sikker- Disse medlemmer deler proposisjonens mål om het, er det å beskytte velferd, miljø og økonomisk at pengene som bevilges skal gi best mulig operativ trygghet for det norske folk, grunnleggende norske sik- evne. Spørsmålet er hvilken operativ evne man ønsker. kerhetsinteresser. Dette har også nær sammenheng Disse medlemmer ønsker en annen balanse mel- med kontroll over og forsvarlig utnyttelse og beskyt- lom nasjonale og internasjonale kapasiteter og avviser telse av de store ressurser Norge forvalter på kontinen- at den sentralisering det i flere tilfelle legges opp til, vil talsokkelen og i våre store havområder. Disse utgjør en gi noe bedre operativ evne. Tvert imot ønsker disse sentral forutsetning for verdiskapningen i Norge, og er medlemmer å styrke Forsvarets tilstedeværelse i dessuten av strategisk betydning for andre stater. Dette nord, å opprettholde Heimevernet som et landsdekkende knytter viktige norske interesser til den globale utvik- element i Forsvaret, og å styrke Sjøforsvaret. Dette inne- ling på energisektoren, til andre staters interesser på bærer at ambisjonene når det gjelder å oppfylle ønsker dette området og til beskyttelse av olje- og gassinstal- fra NATO om å anskaffe bestemte kapasiteter må redu- lasjonene. Det samme gjelder internasjonale regler og seres og at materiellinvesteringene må gjennomgås med prinsipper knyttet til havenes frihet og forvaltning av et mer kritisk blikk enn hva som i dag er tilfellet. ressursene i havet. Disse medlemmer er av den oppfatning at omstillingen av FLO nå gjennomføres så raskt at man 3.3 Norges sikkerhetspolitiske handlingsrom står i fare for å gjøre vesentlige feil underveis. Disse Norges sikkerhetspolitiske handlingsrom er nært medlemmer viser til at en slik omstilling berører knyttet til vår strategiske posisjon. Denne posisjonen er svært mange menneskers arbeidsplass og at det ikke er i stor grad bestemt av en maktpolitisk struktur der holdbart å legge fram forslag hvor man på langt nær har NATO, USA, EU og Russland utgjør de viktigste tyng- oversikt over de faktiske konsekvenser. Disse med- depunktene. Forholdet mellom tyngdepunktene i dette lemmer vil advare mot at man bruker OPS (offentlig systemet har forandret seg de senere årene. Russlands privat samarbeid) løsninger som en lettvint måte å posisjon er blitt svekket, mens USA og EU har fått økt redusere antallet årsverk på og mener Forsvaret burde betydning. NATOs rolle og oppgaver har også endret ta seg tid til å evaluere de pågående utsettinger av opp- seg. Disse endringene har styrket norsk sikkerhet på en gaver før man valgte å iverksette dette på flere områder. helt grunnleggende måte.

3. NORSK SIKKERHETSPOLITIKK I EN NY 3.4 Sikkerhetspolitiske utviklingstrender TID Et bredt og sammensatt risikobilde preger Norges 3.1 Sikkerhet i en globalisert verden sikkerhetspolitiske omgivelser. Utfordringene og de Norges sikkerhetspolitiske situasjon preges av et bre- potensielle trusler er mer diffuse enn før, og kjenneteg- dere og mer sammensatt risikobilde, der en omfattende nes av glidende overganger mellom det nasjonale og 12 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 det internasjonale, og mellom fred, krise, væpnet kon- som har det primære ansvaret for å ivareta internasjo- flikt og krig. nal fred og sikkerhet, er av stor betydning for Norge. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig Norge er tjent med at internasjonale sikkerhetsutfor- forvarsel, blant annet fordi også ikke-statlige aktører dringer finner sin løsning innenfor en bred konsensus, kan true sikkerheten. Motsetninger mellom stater og basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forank- ulike grupper kan spre seg i nye og uventede retninger, ring i folkeretten. Norge legger avgjørende vekt på FN og forårsake nye konflikter, basert på endringer i den som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fast- kulturelle, ideologiske, religiøse, informasjonsmessige punkt. og politiske sfære. Dette kan føre til angrep fra interna- Det er Regjeringens mål at Norge skal bidra aktivt til sjonal terrorisme, som ofte har direkte kobling til inter- at FN skal kunne være i stand til å løse sine oppgaver nasjonal organisert kriminalitet. Ikke-statlige aktører på en god måte, inkludert gjennom militære bidrag til råder over et stort spekter av virkemidler, som foruten FN-operasjoner. FN makter ikke selv å gjennomføre væpnede anslag kan omfatte undergraving av lokale alle de fredsoperasjoner som det har vært nødvendig å politiske regimers legitimitet, utpressing, informa- etablere i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet. sjonsangrep, spredning av masseødeleggelsesvåpen Fra FNs side har det derfor vært ønskelig at regionale osv. organisasjoner som EU og NATO har påtatt seg et Denne utviklingen øker behovet for samarbeid mel- større ansvar, og FN har i en rekke tilfelle gitt mandat lom militære og sivile aktører i kriser og konflikter, til operasjoner der medlemsland eller regionale organi- men har samtidig ført til endret form for samarbeide. sasjoner står for den faktiske gjennomføringen, som Som beskrevet av Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24), for eksempel i Irak, i Afghanistan og på Balkan. Gjen- og senere fulgt opp i Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. nom en slik arbeidsdeling kan regionale organisasjoner St.meld. nr. 17 (2001-2002), er oppgaven med å ivareta som NATO og EU avlaste FN, og derved styrke FNs samfunnssikkerheten stadig viktigere gitt moderne rolle og handlekraft. samfunns sårbarhet. Innenfor den overordnede rammen som legges av FN, forblir NATO hjørnestenen i norsk sikkerhetspoli- 3.5 Overordnede sikkerhetspolitiske mål tikk. NATO virkeliggjør den transatlantiske forbin- Målene for norsk sikkerhetspolitikk danner grunnla- delse som knytter sikkerheten i Nord-Amerika til euro- get for anvendelsen av norske sikkerhetspolitiske vir- peisk sikkerhet. For Norge er det et overordnet mål å kemidler, og bidrar til å operasjonalisere Norges bidra aktivt til at NATO kan utføre sine samlede sikker- grunnleggende sikkerhetsinteresser. De sikkerhetspoli- hetsoppgaver på en troverdig og effektiv måte. Det tiske utviklingstrekk og rammebetingelser som er opp- eksisterer i dag ingen direkte konvensjonelle militære summert i det foregående, begrunner enkelte justerin- trusler mot NATOs område, men internasjonal terro- ger som bygger videre på den justering og presisering risme og spredning av masseødeleggelsesvåpen og av de overordnede sikkerhetspolitiske mål som Stortin- missiler med lang rekkevidde, representerer en ny type get la til grunn i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og Innst. trussel mot de alliertes samfunn, suverenitet og territo- S. nr. 232 (2001-2002). Det er viktig å fremstille de sik- rielle integritet. Aktive tiltak mot fortsatt spredning av kerhetspolitiske mål på en måte som bedre gjenspeiler masseødeleggelsesvåpen, deres leveringsmidler og de rådende sikkerhetspolitiske utfordringer, ikke minst internasjonal terrorisme, vil derfor forbli et sentralt den økte vekt som tillegges samfunnssikkerhet. På allianseanliggende. dette grunnlag foreslår Regjeringen at de overordnede For at NATO skal ha evnen til å møte de sikkerhets- mål for norsk sikkerhetspolitikk for perioden 2005- politiske utfordringene der det er behov, er det av sen- 2008 skal være: tral betydning at NATO-landenes militære styrker er i stand til å handle raskt og effektivt. Styrkene må med –å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler andre ord være anvendbare og tilgjengelige. Det er et mot norsk og kollektiv sikkerhet stort behov både for styrker med rask reaksjonsevne, –å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den og for styrker som gir utholdenhet over tid. Vedtakene internasjonale rettsorden på toppmøtet i Praha høsten 2002 bidrar til å sikre at –å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og NATO får de kapasitetene som trengs for å kunne møte interesser og beskytte norsk handlefrihet overfor fremtidens utfordringer, men det er medlemslandenes politisk, militært og annet press ansvar å gjøre disse styrkene anvendbare og deployer- – sammen med våre allierte å forsvare Norge og bare. Den sikkerhetspolitiske utvikling og utviklingen NATO mot anslag og angrep i NATO fører til at det blir enda viktigere for Norge å –å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige utvikle et tett forsvarspolitisk samarbeid med allierte og ikke-statlige aktører. land for å virkeliggjøre intensjonene om å utvikle rele- vante militære kapasiteter, slik det ble bestemt på topp- 3.6 Sikkerhetspolitiske fastpunkter og Norges møtet i Praha. Nordsjøstrategien vil stå sentralt i denne nære omgivelser forbindelse. FN spiller en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspoli- I 2004 ble NATO utvidet med 7 nye land (Bulgaria, tikk. Norsk sikkerhet er nært knyttet til eksistensen av Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slove- velfungerende ordninger for sikkerhetssamarbeid i en nia), til totalt 26 medlemsland. Parallelt har alliansen global ramme. Samarbeidet innenfor rammen av FN, styrket samarbeidet med både Russland, Ukraina, de Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 13 resterende partnerlandene innenfor rammen av Part- tisk konsultasjonsorgan styrkes. Samtidig er det viktig nerskap for fred, og med landene som er med i NATOs å delta aktivt i det fremvoksende europeiske forsvars- middelhavsdialog. Denne utviklingen er et uttrykk for samarbeidet. den inkluderende og stabiliserende rolle alliansen Dagens Russland utgjør ingen militær trussel mot ønsker å spille i en ny tid. Norge, men vil fortsatt være en sentral rammefaktor De strukturelle endringene i NATO er betydelige og for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspoli- gjennomgripende, og hovedmålsettingen er å styrke tikk. Våre to land grenser opp mot hverandre i et alliansens operative kapasiteter. I den senere tid utgjør område av stor ressursmessig og strategisk betydning, etableringen av NATO Response Force (NRF), etable- hvor det fortsatt eksisterer uavklarte spørsmål. Norsk ringen av en ny kommando- og styrkestruktur, og Pra- samfunnssikkerhet berøres direkte av den potensielle gue Capabilities Commitment (PCC) de viktigste ele- forurensningsfaren knyttet til militær eller tidligere menter i alliansens arbeid for å endre og tilpasse sine militær aktivitet i Nordvest-Russland. Dette gjelder militære styrker. også de russiske sivile kjernekraftverk. Økt olje- og Parallelt med de gjennomgripende endringene i gassutvinning i nordområdene, samt omfattende skips- NATO, er også det europeiske samarbeidet innenfor transport av olje langs vår kyst, vil gi økt risiko for for- sikkerhets- og forsvarspolitikken i betydelig utvikling. urensning. Denne utfordringen må håndteres. Flerna- EU har den siste tiden styrket sin ambisjon om å utøve sjonalt samarbeid og fortsatt felles innsats for å en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (Common For- redusere og fjerne potensielle miljøtrusler mot eign and Security Policy - CFSP) gjennom å vedta en Barentshavets sårbare økologi og mot samfunnssikker- sikkerhetspolitisk strategi (Solana-papiret) som tar til heten, er her avgjørende. På disse felt har Norge og orde for en mer slagkraftig og forent utenrikspolitikk. Russland sammenfallende interesser. Norge er tjent Denne ambisjonen demonstreres også gjennom at EUs med at Russland involveres i et nært politisk og sikkerhets- og forsvarspolitikk (European Security and militært samarbeid med NATO så vel som EU og USA. Defence Policy - ESDP) de siste årene har blitt styrket, Norden og Østersjøregionen preges av økende gjen- både på det politiske og praktiske plan. sidig samarbeid og stabilitet. De baltiske lands forestå- Den sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom ende medlemskap i NATO og EU bidrar til å forsterke NATO og EU er fortsatt ikke endelig avklart. Risikoen denne trenden. Det nordiske samarbeidet på det sikker- for duplisering og konkurranse med NATO er i den for- hets- og forsvarspolitiske området har fått økt betyd- bindelse til stede, alt avhengig av hvilke konkrete løs- ning for Norge, ikke minst fordi samarbeidet mellom ninger som utvikles i fremtiden. For Norge er den kon- NATO og EU er i støpeskjeen. Norge har i løpet av krete praktiseringen av deltakerrettighetene for allierte 1990-tallet videreutviklet det forsvarspolitiske samar- ikke-EU land i forbindelse med EU-ledede operasjoner beidet med de andre nordiske land og med de baltiske meget viktig. Norges evne til å påvirke utviklingen av land. ESDP er minimal. Det er av grunnleggende betydning for Norge at samarbeidet mellom EU og NATO forblir 3.7 Sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge konstruktivt og baseres på åpenhet, samarbeid og gjen- De globale utviklingstrendene peker i retning av et sidig koordinering. Det er dessuten vesentlig at de to uforutsigbart risikobilde, som i hovedsak er knyttet til organisasjonene ikke utvikler konkurrerende struktu- faktorer utenfor vårt nærområde. Norges ressurser og rer. En aktiv norsk europapolitikk, som søker reell Norges strategiske beliggenhet kan likevel medføre norsk medinnflytelse i EUs militære krisehåndtering, anslag og andre direkte konsekvenser som kan true er avgjørende for å ivareta norske interesser i et Europa våre nasjonale interesser. Det eksisterer derimot ingen i endring. Dette er også en forutsetning for at Norge trussel om et større militært angrep fra en annen stat skal kunne bidra til en styrket europeisk krisehåndte- mot norsk territorium på kort og midlere sikt. Dette ringskapasitet. betyr at de tradisjonelt dimensjonerende faktorene for USAs dominante posisjon i internasjonal politikk, og norsk forsvarspolitikk og utformingen av Forsvaret, det faktum at nasjonal sikkerhet har fått økt betydning ikke lenger har sin tidligere betydning. I stedet er det i amerikansk politikk, har betydelige føringer på USAs uforutsigbarhet og det dynamiske risikobildet som politikk på den internasjonale arena og overfor Europa. fremstår som den viktigste faktoren. Norsk sikkerhets- Det endrede risikobildet har ført til nye internasjonale politikk må ta høyde for dette sammensatte bildet. samarbeidsmønstre, noe som fremfor alt kommer til Begrensede anslag mot samfunnssikkerheten er i dag syne gjennom kampen mot terrorisme. Et annet trekk mer sannsynlige enn faren for mer tradisjonelle omfat- ved det nye strategiske bildet er større politiske for- tende militære angrep mot Norge. Denne type anslag skjeller mellom USA og enkelte sentrale europeiske kan komme både fra statlige og ikke-statlige aktører. allierte, noe som på utvalgte områder har ført til mer Sikkerhetspolitikken må favne om både sannsynlige og markante interessemotsetninger. Slike motsetninger mindre sannsynlige trusler, men likevel skille mellom har til dels blitt forsterket ved at den sikkerhetspolitiske dem. Dette innebærer at samfunnssikkerhet i dag bør få rollefordelingen mellom EU og NATO, og med det en mer fremtredende rolle i utformingen av sikkerhets- også mellom EU og USA, er i støpeskjeen. De transat- politikken. lantiske bånd er fortsatt sterke, og ovennevnte motset- Norge disponerer rike naturressurser i store havom- ninger bør derfor ikke overdrives. I så henseende er det råder, og grenser i nord mot en stormakt. Disse to fak- svært viktig for Norge at NATOs rolle som transatlan- torer er langt på vei avgjørende for nærområ- 14 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 dedimensjonen. I tillegg kommer de globale og rettferdig fordeling og der alle har rett til arbeid og utfordringer og trusler som også kan gi seg direkte muligheter til å forsørge seg selv. Komiteen vil utslag eller gi ringvirkninger i vårt nærområde. På kort videre understreke at alle mennesker har rett til å bli og midlere sikt er det svært lite sannsynlig at Norge vil vernet mot overgrep og at elementære menneskeretter bli utsatt for en direkte territoriell militær trussel. Trus- må være allmenne og ikke kulturrelative. selen om invasjon med påfølgende okkupasjon av Komiteen mener at aktivt fredsarbeid også er å Norge kan derfor ikke være dimensjonerende eller sty- bygge en sterkere internasjonal rettsorden med bedre rende for utformingen av Forsvaret. Dette innebærer styringsinstrumenter enn det det globale samfunnet har imidlertid ikke at Norge kan se bort fra utfordringer i dag. Komiteen mener at FN må stå helt sentralt i et mot norsk territorium som må kunne møtes med mili- slikt arbeid, basert på rettsprinsipper, folkerett og tære virkemidler. målene om fattigdomsbekjempelse. Norges forvaltningsområde til havs er stort for et Komiteen vil vise til at flertallet av de væpnede land med bare 4,5 millioner innbyggere, og inneholder konfliktene som har utspilt seg etter den kalde krigens ressurser av strategisk betydning for andre stater. slutt, har foregått mellom grupper innenfor et lands Norge må være i stand til å håndtere politisk press, ter- grenser. Dette er konflikter som har vist seg å være et roranslag og eventuelle forsøk på militære anslag mot internasjonalt sikkerhetsproblem. Slike konflikter kan olje- og gassinstallasjonene, og mot nasjonal infra- være destabiliserende i en region, og de utfordrer inter- struktur generelt. Forsvaret har viktige oppgaver knyt- nasjonale normer og rettsregler. Komiteen vil i den tet til beskyttelse og forvaltningen av disse ressursene, forbindelse vise til blodbadet i Rwanda, overgrepene i blant annet gjennom overvåkning, myndighetsut- Sierra Leone, massakren i Srebrenica og Talibans tota- øvelse, suverenitetshevdelse og kriseberedskap. Norsk litære regime og kvinneundertrykking. Komiteen sikkerhets- og forsvarspolitikk må legge opp til at For- har merket seg at proposisjonen legger vekt på at økt svaret besitter de rette virkemidler for å opprettholde vekt på menneskerettigheter har skapt en ny debatt en nødvendig grad av etterretning, myndighetsutøvelse knyttet til spørsmålet om humanitær intervensjon. og suverenitetshevdelse, gjennom tilstedeværelse og Komiteen vil i den forbindelse også vise til at da aktiv oppfølging. Norge i januar 2001 tok sete i FNs sikkerhetsråd for to år, var konfliktforebygging og konfliktløsning blant Komiteens merknader våre prioriterte temaer. Komiteen vil vise til at sikkerhetspolitikken pre- Komiteen viser til at internasjonal terrorisme ble ges av at trusselbildet endrer seg kontinuerlig og alltid definert som en av de nye truslene i NATOs strategiske vil være påvirket av de utviklingstrekk som til enhver konsept fra 1999. Komiteen vil vise til sine merkna- tid kjennetegner vårt eget samfunn, våre nærområder der om terrorisme og tiltak mot terrorisme i Innst. S. nr. og i det globale samfunnet. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 og i Innst. S. nr. 9 Komiteen viser til at sikkerhetspolitikken i tillegg (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002). har vært preget av uforutsigbare hendelser, som på kort Komiteen vil bemerke at det har vokst fram ulike sikt kan endre både den internasjonale situasjonen, aktører og utfordringer som truer sikkerheten til det maktforholdet og den hjemlige forsvars-, utenriks- og moderne, åpne, demokratiske og teknologiske samfun- sikkerhetspolitikken. net. Et mål for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å Murens fall i Berlin 9. november 1989, massakrene i sikre grunnleggende verdier og normer som demokrati, Srebrenica i 1995 og terroranslaget mot World Trade rettssikkerhet og menneskerettigheter. Den samlede Center og Pentagon 11. september 2001 representerer forsvarspolitikken må bidra til at den enkelte borgers hver for seg hendelser som har fått store konsekvenser sikkerhet settes i sentrum. Komiteen mener utvik- for sikkerhetspolitikken og internasjonal politikk. I lingen understreker behovet for nye samarbeidsformer kjølvannet av Sovjetunionens fall, den etniske rensin- mellom sivilt og militært beredskap og et modernisert gen på Balkan, den økte spenningen i Midtøsten og den totalforsvarskonsept for beredskap og krisehåndtering. raske globaliseringen har internasjonal kriminalitet, Komiteen vil understreke at nedrustning og ikke- terrorisme, korrupsjon, atomavfall og spredning av spredning alltid har stått i fokus i Norge, både hos poli- smittsomme sykdommer blitt uforutsigbare elementer i tiske myndigheter og hos det norske folk. Bekjempelse trusselbildet. av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen er en Komiteen deler proposisjonens vurdering av at viktig del både av norsk forsvarspolitikk og arbeidet i globaliseringen har ført til gjensidig avhengighet mel- NATO-alliansen og andre internasjonale fora. Komi- lom land og regioner, med redusert betydning av geo- teen vil legge avgjørende vekt på at Norge bidrar til at grafisk avstand og omfattende endringer i forholdene ikke-spredningsarbeidet fortsetter og at Ikke-spred- innenfor og mellom stater og samfunn som resultat. ningsavtalen (NPT) videreføres og styrkes fram mot Utfordringene for norsk og internasjonal sikkerhet er i 2011. NPT er i dag det eneste multinasjonale ikke- stor grad endret som følge av det. spredningsalternativet. Komiteen mener at det viktigste sikkerhetspoli- Komiteen vil videre be Regjeringen bidra til å tiske arbeidet er gjennom internasjonalt samarbeid, verne om og videreføre de 13 skrittene mot atomned- internasjonale organisasjoner og kjøreregler å skape et rustning fra Tilsynskonferansen i 2000. Komiteen samfunn tuftet på demokratiske stater der alle mennes- vil be Regjeringen fortsette arbeidet med å søke å kana- ker har sosial sikkerhet, basert på menneskerettigheter lisere noen av pengene fra G-8-initiativet til oppryd- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 15 ding av atomavfall i Nordvest-Russland. Komiteen være svært positivt. Dette medlem vil i denne sam- vil vise til at atomavfallet i nevnte område trolig er det menhengen peke på faktorer som vakthold langs kyst, lettest tilgjengelige materialet for utvikling av såkalte kystvernberedskap, beredskap mot store oljeutslipp og "dirty bombs". andre miljøkatastrofer som noen sentrale oppgaver i denne sammenhengen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Dette medlem vil samtidig gå mot at Nordsjø- Sosialistisk Venstreparti, er enig med Regjeringen i at strategien for landene som står bak den og støtter opp NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. om den skal utvikles innenfor rammene av og i relasjon Flertallet mener Prague Capabilities Commitments til NATO-samarbeidet eller EUs forsvars- og sikker- (PCC), interoperabilitet og arbeidsfordeling i alliansen hetspolitiske samarbeid. Nordsjøsamarbeidet må etter er viktige og riktige skritt for å videreutvikle NATO til dette medlems syn forbeholdes defensive forsvars- et sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk verktøy, tilpas- og sikkerhetspolitiske oppgaver. set nye utfordringer, globalt og regionalt. Flertallet vil gi uttrykk for at en forsvarsallianse må ha militære 1. mai i år ble også EU utvidet med 10 medlemsland. kapasiteter for å ha politisk autoritet. Flertallet Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra mener at dersom alliansen skal være et slagkraftsikker- Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vektlegge hetspolitisk instrument, må alle medlemslandene fun- at flere av disse ikke engang var selvstendige stater for gere godt sammen. Det betyr økt alliert samtrening og 15 år siden. Flertallet mener utvidelsen både av EU økt forsvarssamarbeid mellom enkelte NATO-land. og NATO er bidrag til et fredeligere og mer stabilt Flertallet vil særlig peke på det økende samarbeidet Europa, og at når NATO nå består av 26 land, er allian- innen alliansen mellom Norge, Danmark og Neder- sen langt på vei blitt en alleuropeisk, transatlantisk sik- land. Flertallet mener norske sikkerhetsinteresser kerhetsallianse. Flertallet viser til at Europa endelig bare kan ivaretas i nært samvirke med våre allierte. er samlet og at den kalde krigen definitivt er over. Flertallet er enige med proposisjonen i at for Flertallet vil vise til at en stor utfordring for Norge og mindre land er det av grunnleggende betyd- Norge er utviklingen av det europeiske forsvars- og ning å verne om og styrke NATOs konsultasjonsmeka- sikkerhetssamarbeidet innenfor EU. Dette samarbeidet nismer. Dette bl.a. for å hindre en politisk marginalise- ble styrket på EUs toppmøte 12. desember 2003, der ring av mindre land. Konsensusprinsippet er viktig, EUs medlemmer kom fram til et kompromiss. Hoved- men krever fleksibilitet og kompromissvilje for at punktene i kompromisset var at for å planlegge bedre NATO skal fungere effektivt. for EU-ledede operasjoner med tilgang til NATO-res- surser (Berlin Pluss), etableres en liten EU-celle i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- NATO-hovedkvarteret på SHAPE, samtidig med eta- partiet og Senterpartiet vil peke på at omstil- blering av et NATO liaison element i EUs militære stab. lingen av NATO har gitt oss et helt nytt NATO som i Flertallet støtter proposisjonen i at den konkrete stor grad er innrettet på å håndtere trusler i form av ter- praktiseringen av deltakerrettighetene for allierte ikke- rorisme og masseødeleggelsesvåpen. NATO opptrer nå EU-land i forbindelse med EU-ledede operasjoner er med en ny geografisk uavhengighet. Disse med- helt avgjørende. Flertallet finner imidlertid grunn lemmer mener det er viktig å sikre at NATO opprett- til å understreke at Norges muligheter til å påvirke holder evnen til å forsvare eget territorium gjennom utviklingen av ESDP er liten. blant annet kunnskap om - og øvelsesaktivitet i eget område. Særlig er det viktig å sørge for at NATO har Komiteen mener diktaturenes fall og demokratiets kapasiteter som kan benyttes i nordområdene, siden fremvekst i de tidligere sovjetstatene er den viktigste Norge er i en helt spesiell sikkerhetspolitisk situasjon enkeltårsaken til at Europa i dag er mer fredelig og sta- knyttet til energi og som randstat til Russland. bilt enn for 15 år siden. Ytterligere stabilisering av de Disse medlemmer vil peke på at NATOs reak- forholdsvis unge demokratiene rent institusjonelt, samt sjonsstyrke (NRF), opprinnelig et amerikansk initiativ, fremvekst av stabile sosiale forhold vil være avgjø- skal være fullt operativ i oktober 2006. Norge har rende for en fortsatt fredelig utvikling i de nye med- meldt på kapasitet til NRF, og det må konstateres at det lemslandene i EU og NATO. Komiteen ser det imid- norske bidraget til NRF vil binde opp svært store res- lertid som naturlig - og vil også understreke betyd- surser. ningen av - at Norge viser respekt for de tidligere dik- taturenes beslutninger om å delta i EU og NATO, ikke Komiteens medlem fra Sosialistisk minst på bakgrunn av disse landenes forhistorie som Venstreparti mener tilnærmingen bak Nordsjøstra- medlemsland i Sovjetunionen. tegien har mange elementer i seg som er illustrerende for en tilnærming som i større grad enn hva Regjerin- Komiteens medlem fra Sosialistisk gen legger opp til tar opp i seg Norges faktiske sikker- Venstreparti vil vise til den økte militariseringen hetspolitiske utfordringer. Samarbeid med land i vår som synes å være målsetningen for EU-landenes geografiske nærhet, som i tillegg har det til felles at de militærpolitiske samarbeid. Dette medlem vil i har en rekke utfordringer som er felles for Norges denne sammenhengen særlig vise til artikkel 40 i for- utfordringer, er etter dette medlemmets syn både frem- slaget til ny EU-grunnlov, der det slås fast at "Med- tidsrettet og vil kunne medføre økt sikkerhet. Dette vil lemsstatene forplikter seg til gradvis å forbedre deres 16 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 militære kapasitet", og mener dette er å se på som en sikkerhetsinteresser. Dette medlem mener at Norge naturlig oppfølging av den utviklingen som har er tjent med en mer selvstendig rolle i forhold til USA, foregått innen det militærpolitiske området i EU de sei- særlig i en tid hvor den amerikanske administrasjonen nere årene. Dette medlem registrerer at et EU-med- fører en politikk som går i motsatt retning av Norges lemskap for Norges vedkommende trolig vil innebære interesser på en rekke områder. I tillegg til ulike hold- både økt militarisering og påbud om økt bruk av øko- ning til folkerettslige forpliktelser, vil dette medlem nomiske midler så vel som andre ressurser på Forsva- vise til USAs nasjonale sikkerhetsstrategi som bygger ret. Dette er en utvikling dette medlem er svært på forebyggende angrep. Dette medlem mener at negativ til. en slik strategi er en trussel mot internasjonal fred og Dette medlem understreker at det for Norge som sikkerhet, at Norge må ta klart avstand fra denne stra- småstat er avgjørende at internasjonale normer og tegien. Dette medlem tar til etterretning at det er et regler for maktbruk og konflikthåndtering respekteres politisk flertall i Norge for å beholde dagens alliansetil- og videreutvikles på en måte som støtter opp under knytning, men peker samtidig på at det er bred enighet hensyn til fred, demokrati og menneskerettigheter. om å styrke samarbeidet med enkeltland innen allian- Dette medlem viser til den sterke understrekingen sen for eksempel gjennom Nordsjø-samarbeidet. av FNs rolle som internasjonalt samarbeidsorgan for Dette medlem mener det er naturlig for Norge å fred og sikkerhet i St.prp. nr. 42 (2003-2004) slik det er videreutvikle et forsvars- og sikkerhetspolitisk samar- uttrykt i kapittel 3: beid med nærstående land, og at det også burde ligge til rette for å videreutvikle samarbeidet med Sverige selv "Det internasjonale samfunnets arbeid for fred og sikkerhet har som mål at konflikter skal løses på annen om landet ikke er med i NATO. Dette medlem er måte enn gjennom bruk av voldsmakt, først og fremst kritisk til at Norge skal bidra til NATOs hurtigreak- gjennom bruk av FN og i tråd med folkeretten. Denne sjonsstyrker, og at dette kan komme til å gå ut over tilnærmingen er en bærebjelke i regjeringens utenriks- Norges mulighet til å kunne stille styrker til rådighet og sikkerhetspolitikk, der FN er det viktigste globale for fredsbevarende operasjoner i FN-regi. samarbeidsorganet." Dette medlem støtter dette, og understreker at Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Norge som en konsekvens av dette må gå sterkt i rette Venstreparti og Senterpartiet vil i tillegg vise med våre allierte når disse er ansvarlige for å under- til økte forskjeller i levekår globalt, større knapphet på grave FNs rolle og folkeretten, slik tilfellet var under livsnødvendige ressurser blant store folkegrupper samt Irak-krigen. Norge må også forhindre at NATO brukes omfattende militær inngripen i områder med historiske på en måte som undergraver FN og folkeretten ved at konflikter fra Vestens side som årsaker til et mer usta- NATO tiltar seg en rolle i internasjonale konflikter som bilt og uforutsigbart trusselbilde. Dette er forhold som tilligger FN. Dette medlem viser til at våren 2003 etter disse medlemmers syn på dramatisk vis har ble det synliggjort en grunnleggende uenighet mellom påvirket, og vil komme til å påvirke den sikkerhetspo- sentrale medlemsland i synet på internasjonal konflikt- litiske situasjonen globalt. Ustabilitet, nød, fattigdom håndtering i forbindelse med Irak-krisen og den og sosial uro skaper etter disse medlemmers syn påfølgende krigen. USA og Storbritannia satte FN til grobunn for fremvekst av terrorisme, men rettferdig- side da de gikk til krig mot Irak uten mandat fra FN. gjør ikke bruk av terrorisme som virkemiddel. Disse Dette medlem mener at de nylige avsløringene forholdene må etter disse medlemmers syn derfor av systematiske brudd på Genève-konvensjonene og også spille en avgjørende rolle i utformingen av norsk FNs torturkonvensjon som ble synliggjort gjennom sikkerhetspolitikk. Norsk internasjonal politikk må dokumentasjon for godkjente forhørsteknikker fram- søke å motvirke terrorisme, men må etter disse lagt i det amerikanske Senatet i mai 2004, ytterligere medlemmers syn i hovedsak være basert på en understreker uenighet mellom Norge og våre nære alli- ambisjon om å motvirke årsakene til terror. erte når det gjelder sentrale normer og verdier i det Disse medlemmer understreker økte forskjeller internasjonale samfunnet. Dette medlem mener at i levekår og knapphet på livsnødvendige ressurser blant NATO-alliansens relevans for ivaretakelse av vår sik- store folkegrupper som kime til alvorlige konflikter. kerhet er langt fra åpenbar, og at det er behov for en Disse medlemmer mener Norge må bidra sterkere bred debatt om hvilke allianser og typer av samarbeid i det internasjonale samfunnet til en erkjennelse av at med andre land som på best mulig måte bidrar til å vår tids felles sikkerhetsutfordringer i liten grad kan trygge sikkerheten i vår del av verden. Dette med- løses militært, og at det i dag er en alvorlig ubalanse i lem viser til at Sosialistisk Venstreparti er prinsipielt forholdet mellom de ressurser som brukes på militære imot Norges medlemskap i NATO, og er kritisk til en kapasiteter i forhold til hva som brukes til å forebygge rekke sider ved NATO - i første rekke den rollen allian- konflikter og finne politiske løsninger på de viktigste sen fremdeles lar atomvåpen spille i sin strategi, og sikkerhetsutfordringene. Disse medlemmer vil i utvidelsen av NATOs rolle internasjonalt gjennom den denne sammenheng peke på følgende trusler og på de såkalte out-of-area-strategien. alvorlige trusler for fred og sikkerhet som kan oppstå i Dette medlem mener at vi må basere norsk alli- kombinasjonen av disse: ansepolitikk på at våre allierte skal bidra til å styrke FN, og en internasjonal rettsorden skal bidra til å – Menneskeskapte katastrofer (klimaendringer) trygge vårt demokrati, vår suverenitet og våre sentrale – Landminer Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 17

– Velstandskløft, globalt så vel som innenfor nær- ikke i dag som en egen militær størrelse, men det synes mere geografiske områder Ekstrem fattigdom åpenbart at det innenfor Unionens rekker er sterk vilje – Fremvekst av sosial uro i våre nærområder til å sette foreliggende planer om oppbygging og opp- – Negative effekter av globalisering trapping av fellesmilitære innsatser og strukturer ut i – Internasjonal kriminalitet livet. Dette medlem er særlig bekymret over at en – Masseødeleggelsesvåpen. del av planene som foreligger omfatter bruk av militær- makt langt utenfor EUs geografiske område, altså aktiv Komiteens medlem fra Sosialistisk bruk av den såkalte "out of area"-strategien. Utviklin- Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstre- gen synes motivert av et ønske om at EU i større grad partis syn på NATO-samarbeidet, herunder NATOs enn i dag på egen hånd både skal ha mulighet og kapa- atomstrategi. Dette medlem viser til den brede sitet til å ordne opp dersom det oppstår ustabile forhold enigheten om at spredning av masseødeleggelsesvåpen i Unionens nærområder, som i gitte situasjoner kan true er et internasjonalt sikkerhetsproblem, og Norges EUs sikkerhet og interesser. engasjement på dette området. Dette medlem Dette medlem er sterkt kritisk til en slik utvik- mener at de store mengdene atomvåpen i en rekke land ling, og ser derfor grunn til å understreke at Norge og er en viktig del av dette problemkomplekset, at ikke- norsk forsvarspolitikk ikke må gjøres til en del av spredningsarbeidet og arbeidet for å avskaffe atomvå- denne militariseringen, verken ved at Norge blir EU- pen ikke vil lykkes om en ikke får til en svekking av den medlem eller ved at Norge utenfor EU ukritisk følger generelle politiske betydningen av atomvåpen og at opp eller ber om å få bli inkludert i EUs svært offensive NATO må bidra i denne sammenhengen ved å avvikle militærpolitiske målsetninger. Det vises i denne sam- den rollen atomvåpen i dag spiller for alliansen. menhengen til at Sosialistisk Venstreparti er mot norsk Dette medlem vil advare mot at det legges for medlemskap i EU. stor vekt på mulighetene for å bekjempe terrortrusselen med militære virkemidler, og bruke terrortrusselen Komiteens medlemmer fra Fremskritts- som påskudd for nye rustningskappløp. Dette med- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- lem viser til at de mest alvorlige truslene mot interna- terpartiet vil advare mot en sikkerhetspolitisk ana- sjonal fred og sikkerhet i dag må løses med politiske, lyse som tar utgangspunkt i en forestilling om at diplomatiske og økonomiske virkemidler. Terrorisme nasjonalstaten skulle ha utspilt sin betydning i interna- må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler og sjonal politikk. Dette vil igjen kunne svekke betydnin- er i første rekke en politimessig oppgave. gen av suverenitetshevdelse, noe disse medlem- Dette medlem er enig i hovedlinjene som trekkes mer anser som svært viktig, ikke minst for et land med opp i St.prp. nr. 42 (2003-2004), avsnitt 3.1, men vil ansvar for store ressurser på kontinentalsokkelen, nær- understreke de konflikter som også forsterkes som het til store havområder og omstridte nordområder. følge av globalisering, blant annet i områder i verden Disse medlemmer vil peke på at Norge med sin hvor mennesker opplever at globaliseringen for dem utsatte beliggenhet som randstat i forhold til Russland fører til marginalisering i verdenssamfunnet. og som kyststat til de strategisk viktige nordlige hav- Dette medlem mener at vi må basere norsk alli- områdene, antagelig er i en annen og mer utsatt situa- ansepolitikk på at våre allierte skal bidra til å styrke sjon enn andre medlemsland i NATO. Selv om mulig- FN, og at en internasjonal rettsorden skal bidra til å hetene for en storkonflikt knyttet til våre områder er trygge vårt demokrati, vår suverenitet og våre sentrale blitt mindre, er ikke den strategiske betydningen av sikkerhetsinteresser. nordområdene blitt mindre. Dette medlem mener at det også for Norges ved- kommende må etableres en bedre balanse mellom de Komiteens medlemmer fra Fremskritts- midler som brukes på militært forsvar og de midler partiet og Senterpartiet mener det er avgjø- som brukes på de bredere sikkerhetsutfordringene og rende for Norge som ikke-medlem av EU, at NATO for- på samfunnssikkerhet. Dette medlem understreker blir det sentrale organet for forsvars- og at det er bred enighet om at Norge ikke står overfor sikkerhetspolitiske konsultasjoner mellom de allierte. noen militære trusler, men at det kan pekes på et sett EUs utenriks- og forsvarspolitiske ambisjoner kan med utfordringer mot samfunnssikkerheten, blant svekke NATO ved at det oppstår unødvendige konflik- annet trussel om terroranslag. Dette medlem vil ter på tvers av Atlanteren. I en tid hvor USA i større igjen understreke at det er en politimessig oppgave å grad ser ut til å være innstilt på å gå alene i internasjo- forebygge og bekjempe terror, og at det er lite hensikts- nale konflikter, er det nødvendig at europeiske NATO- messig at det legges opp til at dette skal være en sentral partnere bestreber seg på et tettest mulig samspill med oppgave for Forsvaret. Dette medlem mener at det USA. Disse medlemmer har vanskelig for å se at er behov for en overføring av ressurser fra militært for- EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid vil svar i Norge, til arbeid for å redusere samfunnets sår- være avgjørende for Norges sikkerhet. EUs forsvarspo- barhet og til en styrket sivil beredskap. Dette med- litiske samarbeid og forsøk på å bygge opp egen hær er lem viser til St.meld. nr. 39 (2003-2004) hvor det er foreløpig i en tidlig fase, og det er høyst usikkert hva naturlig å komme tilbake til dette. utfallet av arbeidet vil bli. Dette medlem mener den økte militariseringen Disse medlemmer er av den oppfatning at av EU er svært urovekkende. EU fremstår riktignok denne situasjonen tilsier at man fra norsk side nøye ten- 18 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 ker gjennom de "fredstidsoppgaver" det norske forsva- ner og modernisering av styrker og materiell. Det er av ret bør ha. Fredstidsoppgavene har det til felles at det stor viktighet at det teknologiske gapet ikke blir for ikke er kampkraft, stridsevne og seier på høyteknolo- stort innenfor NATO, slik at alliansen på en mest mulig gisk mark alene som vil være et nasjonalt forsvars mest effektiv måte kan løse de konflikter og kriser som opp- relevante kapasitet. Derimot vil vår stilling som rand- står. NATOs nye styrkemål vil legge premisser for For- stat forutsette at Norge opprettholder et synlig, trover- svarets struktur og militære kapasiteter. Dette kommer dig og relevant militært forsvar, som et signal til også tydelig frem ved etableringen av NRF, hvor Norge omverdenen om hvor Norges interesser og prioriterin- skal delta med Telemark bataljon. ger ligger, og som en garanti for at vi tar våre forplik- Disse medlemmer viser til behovet for en styr- telser for utøvelse av jurisdiksjon og territoriell sikker- king av Forsvarets evne til å håndtere terrorisme. I het på alvor. denne forbindelse synes det å være nødvendig å Disse medlemmer ser det som naturlig å se modernisere organisasjonen, slik at den kan møte den omleggingen av Forsvaret i sammenheng med den sik- nye trusselen på en best mulig måte. Dette bør gjøres kerhetspolitiske utvikling. Norges sikkerhetspolitiske ved å styrke HVs utdanning innen denne type kon- situasjon påvirkes av vår geografiske beliggenhet og fliktløsning og forebygging. Videre er det naturlig å tilknytning til NATO. Dersom det oppstår en konflikt styrke spesialavdelingene og etterretningstjenesten som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil dette lett føre til både i styrke og teknologi, slik at de er best mulig rustet en økt spenning og sensitivitet i nordområdene. Det for denne type oppdrag. faktum at grense- og ansvarsforholdene er uavklart i Disse medlemmer viser til at den stadig økende nordområdene, øker risikoen for konflikt og kriser. organiserte kriminaliteten medfører at det blir glidende Dersom det skulle oppstå kriser, er det av avgjørende overganger mellom det nasjonale og internasjonale betydning at vi har egne ressurser i form av egnede samtidig som skillet mellom fred, krise, væpnet kon- styrker og materiell til å løse oppgaven. Disse med- flikt og krig blir vagt. Det er derfor viktig at Norge har lemmer mener det er av stor viktighet å opprettholde kapasiteter innenfor etterretnings- og sikkerhetstje- mobiliseringsbrigaden i Trøndelag (BRIG 12) nettopp neste som kan bidra til en bedret kontroll og analyse av for å kunne opprettholde en viss form for invasjonsfor- de oppdukkende situasjoner og aktiviteter. Heimever- svar og for å signalisere til Russland og NATO at vi har net er også en ressurs i forhold til kriser og krig. Etter evne og vilje til å opprettholde vår suverenitet. Det er 11. september 2001, har man med stort hell benyttet naturlig å videreføre forsvarskonseptet bygget på føl- HV i forbindelse med tiltakene mot terror i tillegg til gende pilarer: den rolle de er tiltenkt ved en eventuell mobilisering. Det er derfor viktig å opprettholde et sterkt heimevern, – et nasjonalt, moderne og fleksibelt forsvar strukturen skal omfatte 70 000 soldater. – alliert militært samvirke og internasjonalt forsvars- Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i arbeid proposisjonen ser det nødvendig å gå tilbake på vedtatt – totalforsvaret og annet sivilt/militært samarbeid struktur. Den vedtatte struktur er et minimums forsvar, – verneplikt. dette innebærer at man i utgangspunktet har knappe ressurser for å løse de oppdrag Forsvaret er pålagt. En Komiteens medlem fra Senterpartiet ytterligere svekkelse av strukturen vil medføre usikker- etterlyser en bredere debatt av om vårt bidrag til NRF het i organisasjonen og det vil også gi signaler til og vår generelle NATO-tilpasning av det norske For- NATO om at det ikke er vilje til å opprettholde den ved- svaret, er den beste måten å benytte begrensede mili- tatte minimumsstrukturen. Disse medlemmer tære ressurser på. Dette medlem mener det er ønsker med tanke på norsk sikkerhetspolitikk, for- behov for en grundig debatt i NATO om spørsmål knyt- svarsevne og hensyn til de som jobber i Forsvaret, å tet til FN-mandat eller mangel på mandat i forhold til videreføre den tidligere vedtatte strukturen og at bud- fremtidige NATO-operasjoner. sjettet tar dette som et utgangspunkt. Disse medlemmer presiserer at det inngåtte for- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- svarsforliket skulle sikre nettopp en økonomisk fremti- partiet mener at NATOs rolle i forhold til norsk og dig trygghet for Forsvarets virksomhet. Det er europeisk sikkerhet er avgjørende i forhold til de opp- påfallende at det så kort tid etter behandlingen av Innst. gaver og krav som stilles til Forsvaret både nasjonalt og S. nr. 232 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 55 nå skulle ha internasjonalt. De krav og forpliktelser som stilles av skjedd så store endringer i den sikkerhetspolitiske situ- NATO legger grunnleggende prinsipper for norsk for- asjon at man finner det forsvarlig å fortsette en sterk svars- og sikkerhetspolitikk. Disse medlemmer nedbygging av Forsvaret. erkjenner også at det nye og mer komplekse trusselbil- det er med på å legge nye premisser for forsvarspolitik- Komiteen vil vise til behovet for en aktiv nærom- ken. Det er gjennom NATOs strategiske konsept og rådepolitikk. Norge disponerer rike naturressurser i Defence Capabilities Initiative fra 1999 påvist at det er store havområder og grensen i nord til en stormakt, der behov for omfattende modernisering av militære kapa- Norge også har et Schengen-ansvar. Komiteen er siteter for å møte fremtidige sikkerhetspolitiske utfor- enig med proposisjonen i at dette er to faktorer som dringer. Situasjonen etter 11. september har vist at det langt på vei er avgjørende for nærområdedimensjonen. er behov for innovasjon i forhold til militære operasjo- I tillegg kommer de globale utfordringer og trusler som Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 19 også kan gi seg direkte utslag eller gi ringvirkninger i styrker delta i operasjoner som ikke har mandat fra FN, vårt nærområde. Komiteen vil understreke at Norge og da bare når dette er velbegrunnet ut fra folkerettslige har jurisdiksjon over et havområde som er syv ganger betraktninger. større enn vårt landterritorium, og at dette er blant ver- For Norge er det primært bare aktuelt å benytte mili- dens mest ressursrike og produktive havområder. Det tære maktmidler rent nasjonalt i visse og begrensede er derfor behov for omfattende kystovervåking, i et situasjoner, i første rekke knyttet til suverenitetshev- samarbeid mellom sivile og militære myndigheter. Det delse, myndighetsutøvelse og krise- og episodehåndte- vises i den forbindelse til de militære anleggene på ring. I alle andre situasjoner vil Forsvaret delta innen- Reitan og Sørreisa og på Stortingets beslutninger om å for en flernasjonal ramme - i eller utenfor Norge. For anskaffe nye fregatter og missiltorpedobåter. Det vises Norge er det av avgjørende betydning at slike interna- også til det arbeid som utføres av Kystvakten, og arbei- sjonale operasjoner har tilstrekkelig folkerettslig for- det for å overvåke oljetankfarten langs norskekysten. ankring, bred internasjonal oppslutning og bidrar til å øke internasjonal sikkerhet og stabilitet. 3.8 Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel og norsk bruk avmilitærmakt Komiteens merknader Under den kalde krigen spilte militærmakt en helt Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene dominerende rolle for å kunne møte den reelle eksis- fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet i pro- tensielle trussel som Sovjetunionen representerte. I dag posisjonen skiller mellom legalitet og legitimitet ved står Norge overfor et langt bredere og mer uoversiktlig bruk av militærmakt. Proposisjonen mener at militær spekter av sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret maktbruk er legal når den har basis i folkeretten, mens vil fortsatt utgjøre et sentralt sikkerhetspolitisk virke- den er legitim når den kan begrunnes politisk og middel. Militærmakt har en rekke egenskaper som også moralsk. kan nyttes til å løse oppgaver som i utgangspunktet Flertallet er enig i at norsk deltagelse i internasjo- ikke er rent militære og som normalt vil bli ivaretatt nale operasjoner må baseres både på legalitet og legiti- med andre virkemidler. Risikoen er stor for at det i mitet. Flertallet er av den oppfatning at norsk delta- fremtiden vil oppstå konflikter, kriser og nød- kelse i internasjonale operasjoner må være folkerettslig situasjoner der bruk av væpnet makt inngår. I de innle- forankret. I tillegg er politisk og moralsk legitimitet dende faser kan det hende at militære styrker også må nødvendig. For øvrig er det viktig at militære engasje- bidra til å løse oppgaver som normalt krever andre sik- ment i utlandet er gjenstand for en bred og åpen debatt. kerhetspolitiske virkemidler, inntil situasjonen er stabi- Dette er avgjørende for å forankre norsk utenrikspoli- lisert og andre virkemidler kan settes inn. Det er altså tikk i folket. Flertallet vil videre vise til at Norge påkrevet at militære styrker evner å påta seg flere typer dermed fortsatt må avstå fra deltakelse i preventiv krig- oppdrag enn tradisjonell krigføring. føring og forkjøpsangrep som ikke har en klar forank- Når det gjelder bruk av militærmakt kan det i ring i folkeretten. utgangspunktet være nyttig å skille mellom legalitet og legitimitet. Militær maktbruk er legal når den har basis Komiteens medlemmer fra Sosialistisk i folkeretten. Den er legitim når den kan begrunnes Venstreparti og Senterpartiet mener at delta- politisk og moralsk. I internasjonal politikk kan det kelse i internasjonale operasjoner må bygge på et utvety- imidlertid ofte være vanskelig å skille klart mellom dig og konkret FN-mandat og alle politiske og diploma- politikk, juss og moral. tiske ikke-militære virkemidler må være prøvd ut, Behovet for legalitet og politisk legitimitet - både deriblant ulike økonomiske sanksjoner, våpen- og olje- innenrikspolitisk og internasjonalt - vil være avgjø- embargo. Det er nødvendig med folkerettslig forankring, rende for Norges bruk av militærmakt. Anvendelse av i tillegg er politisk og moralsk legitimitet nødvendig. militærmakt skal forankres folkerettslig, enten gjen- nom samtykke fra partene, gjennom retten til selvfor- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene svar etter FN-paktens artikkel 51, eller gjennom man- fra Fremskrittspartiet, er først og fremst opptatt av at dat fra FNs sikkerhetsråd i henhold til FN-paktens operasjoner har mandat fra FN, men at det er opp til FN kapittel VI eller VII. Retten til selvforsvar innebærer å ta stilling til hvem som skal utøve kommandoen over også rett til å støtte en stat som er angrepet militært, styrker i internasjonal tjeneste. Flertallet vil i den uten et konkret mandat fra FNs sikkerhetsråd. forbindelse vise til at FN ba EU ta kommandoen over Det er bred enighet i Norge om at norsk deltakelse i styrker i Kongo. Flertallet vil videre vise til at militære operasjoner utenfor Norge må ha en solid fol- NATO nå har kommandoen over ISAF-styrkene i Afg- kerettslig forankring. Skulle det i en situasjon som hanistan, dette med klart FN-mandat. utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, vise seg å være umulig å oppnå en uttrykkelig autorisa- Komiteen erkjenner at dagens internasjonale ope- sjon av maktbruk fra FNs sikkerhetsråd (jf. de faste rasjoner krever styrker som er robuste og veltrente, medlemmers vetorett), må det om nødvendig foretas en både fysisk, mentalt, etisk og moralsk. De styrkene vurdering av om det likevel kan foreligge et folkeretts- Norge deltar med i internasjonale operasjoner må lig grunnlag for aktiv anvendelse av militære virkemid- videre være samtrente. Norge har begrensede militære ler. I en slik vurdering vil den politiske og moralske ressurser og vil ikke delta i alle typer operasjoner eller legitimitet veie tungt. Bare i unntakstilfeller bør norske oppdrag, og heller ikke under alle forhold. 20 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- "Ombudsmannsnemnda er av den oppfatning at det partiet og Senterpartiet vil påpeke at Norge har klare fordeler, ikke minst for dem som har fått psy- ikke alltid har mulighet til å yte store bidrag når det kiske senskader at Forsvaret samler sine ressurser på dette felt i en nasjonal poliklinikk som også kan gi råd gjelder tradisjonell stridsevne. Hvilke krav vi ønsker å innen juridiske spørsmål og i trygdespørsmål […] stille til våre styrker internasjonalt må derfor også sees Nemnda er opptatt av at det ikke settes noen absolutt i lys av de oppgavene styrken er forutsatt å løse. Disse tidsavgrensning for Forsvarets ansvar. Det bør derfor, medlemmer mener de operasjoner som en i dag del- etter nemndas mening, gis mulighet for krav overfor tar i, illustrerer at det alltid vil være behov for enheter Forsvaret uten noen spesiell tidsavgrensing." med lettere utrustning og spesiell kompetanse og vil Komiteen mener at personellets mestringsevne i hevde at mer av våre bidrag bør rettes inn mot de store forhold til egne helseproblemer vil bli svekket ved behov som alltid vil være til stede i en fase etter at de manglende oppfølging, og ber Regjeringen vurdere regulære kamphandlingene er over. Disse med- hvordan Ombudsmannsnemdas forslag best kan følges lemmer er derfor av den oppfatning at norsk delta- opp. kelse i internasjonale operasjoner i større grad bør kon- Komiteen vil videre vise til at deltakelse i interna- sentreres til de områder der vi har særlige fortrinn som sjonale operasjoner er en del av vår utenrikspolitikk, for eksempel ingeniører, sanitetsavdelinger, MTBer, der Norge legger vekt på å fremme de verdiene vårt mineryddere, undervannsbåter og spesialstyrker, fram- eget samfunn er tuftet på: demokrati, velferd, likestil- for oppsetting av regulært infanteri, jagerfly eller fre- ling, menneskerettigheter og folkelig deltakelse. gatter. Komiteen er opptatt av å se på sammenhengen mellom fattigdom, kriger og konflikter og at norsk del- Komiteen påpeker at internasjonal solidaritet, FN- takelse i stabiliseringsstyrker kombineres med tiltak mandat, øvrige internasjonale forpliktelser og allianse- for utvikling, institusjonsbygging og bistand. Komi- solidaritet vil måtte gi sterke føringer for deltakelse i teen vil i den forbindelse vise til at Afghanistan er blitt operasjoner som bør ha bred politisk støtte. FN er man- et samarbeidsland for norsk bistand, som i tillegg til å datleverandøren, mens det varierer hvem som er utfø- bidra til demokrati, institusjonsbygging og lov og reren. Et FN-mandat for bruk av militærmakt er verdi- orden, særlig må rettes inn mot å styrke kvinnenes situ- løst med mindre noen setter maktmidler til FNs asjon. disposisjon, eller en annen organisasjon er villig til å ta Komiteen er opptatt av at Norge har et ansvar for på seg utførerrollen. NATO er i den siste tiden blitt en å sikre at Sikkerhetsrådsresolusjon 1 325 om kvinner, stadig viktigere utførerorganisasjon. Komiteen fred og sikkerhet, blir overholdt ved gjenoppbygging mener videre at innenfor de kapasitetsbegrensninger etter konflikter, når freden skal vinnes. Resolusjon Norge har, så bør deltakelse i FN-operasjoner øke. 1 325 påbyr medlemslandene å inkludere kvinner i all institusjonsbygging og alle fredsforhandlinger. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene understreke betydningen av at Norge har relevante styr- fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at deltakelse i ker som på kort varsel kan gå inn i fredsbevarende styr- internasjonale operasjoner også har en forsvarspolitisk ker og andre internasjonale operasjoner. På denne bak- dimensjon. Forsvarspolitikken dreier seg i dag primært grunn vil flertallet støtte at antallet vervede soldater om å sikre norske borgere og norske interesser mye mer øker. Flertallet er enig i at kontraktsbetingelsene for enn å sikre landets grenser. Kampen mot terror må skje vervede bør gjennomgås i lys av aldersstruktur og tje- både hjemme og ute. Flertallet er enig med departe- nestemønster, og at et system basert på fastlønn er hen- mentet når det i proposisjonen sies at: siktsmessig. Lønnssystemet for vervede bør innrettes slik at de gradvis opparbeider seg bedre lønns- "Fraværet av én enkelt dimensjonerende trussel gjør betingelser, og at gjennomført tjeneste i internasjonale at Forsvaret i fremtiden må ivareta flere ulike sikker- operasjoner belønnes. hetspolitiske roller. Ivaretakelse av disse rollene påvirker hvilke kapasiteter og hvilken kompetanse For- svaret må ha, samt hvilke oppgaver det må være i stand Komiteen vil vise til at Norge har lange tradisjo- til å løse." ner for deltakelse i internasjonale operasjoner. Det er nå mer enn 50 år siden vår første utenlandskontingent Komiteen vil vise til at en statisk og endimensjo- forlot Schleswig, der de i Tysklandsbrigaden under bri- nal trussel er erstattet av et sikkerhetsbilde som preges tisk kommando hadde bidratt til stabilisering etter Hit- av uforutsigbarhet, ustabilitet og usikkerhet. Det er ler-regimet og sikret demokratiet mot den framryk- derfor ikke mulig å forutsi eksakt hvilke konkrete sik- kende kommunismen fra øst. Siden den gang har kerhetsutfordringer Norge vil kunne bli stilt overfor i Norge hatt rundt 100 000 menn og kvinner med i inter- fremtiden. Derfor vil Forsvaret ha behov for høy fleksi- nasjonale operasjoner. bilitet, tilgjengelighet og tilpasningsevne. Komiteen Komiteen er av den oppfatning at stressmestring vil derfor understreke behovet for militær transforma- er en stor utfordring i forbindelse med internasjonale sjon for å ligge i forkant av utviklingen og ikke stivne i operasjoner og ber om at den enkelte soldat får tett opp- etablerte tankemønstre. Komiteen vil også vise til, følging på dette området. Komiteen viser til Doku- slik proposisjonen understreker, at norsk sikkerhet bare ment nr. 5 (2003-2004) der det sies følgende: kan ivaretas i fellesskap med andre. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra til å bringe retningslinjene nedover i den militære kom- Sosialistisk Venstreparti, vil i den forbindelse peke på mandokjeden. Politiske myndigheter må legge klare Nordsjøstrategien, samarbeidet med Danmark og Ned- føringer på og styring av bruk av militærmakt. Dette er erland, NATOs Prague Capabilities Commitment og enda viktigere i dag enn under den kalde krigen. samarbeidsorganer som Arctic Council, Barentsrådet og NATO-Russia Council. 4. TEKNOLOGISKE OG MATERIELL- MESSIGE RAMMEBETINGELSER FOR Komiteens medlemmer fra Fremskritts- FORSVARSPOLITIKKEN OG UTFOR- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- MINGEN AV FORSVARET terpartiet vil påpeke at selv om Forsvaret ikke len- Den teknologiske utviklingen har avgjørende betyd- ger preges av en enkelt trussel som bør være ning for hvordan militære styrker settes sammen og for dimensjonerende for Forsvarets virksomhet, så er det hvordan militære operasjoner ledes og gjennomføres. sider ved vår forsvarspolitiske situasjon som ikke er Anvendelse av moderne teknologi skaper både nye endret. Det faktum at Norge ligger ved et strategisk trusler og sårbarheter, og nye muligheter for å løse viktig havområde, at vi er en randstat til en stormakt og militære oppgaver på mer effektive måter. Spredningen at den politiske oppmerksomheten omkring nordområ- av avansert teknologi og moderne samfunns kritiske dene øker, må få konsekvenser for vår trusselvurdering avhengighet av teknologi for å kunne fungere, har og våre forsvarspolitiske prioriteringer. Disse med- skapt grobunn for nye sikkerhetsutfordringer. Faren for lemmer viser til at dette sammen med de brede sik- spredning av masseødeleggelsesvåpen og moderne kerhetspolitiske vurderingene tilsier at Forsvaret kan våpenteknologi står sentralt i dette bildet. Teknologiut- og bør gi viktige bidrag i forhold til stabilitet i egen viklingen har også skapt nye muligheter for å ramme region og at dette må reflekteres i framtidig forsvars- både det sivile samfunn og militære motstandere ved planlegging og tilstedeværelse av Forsvarets enheter. hjelp av nye virkemidler og asymmetriske strategier. Samtidig har den teknologiske utviklingen skapt nye Komiteens medlemmer fra Sosialistisk muligheter og større fleksibilitet i arbeidet med å møte Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot sikkerhetsutfordringene. Utviklingen av nye presi- å tro at våre nære allierte uten videre vil ha sammenfal- sjonsstyrte våpen, systemer for overvåkning og nye lende sikkerhetspolitiske interesser med Norge. Norge informasjons- og kommunikasjonssystemer, er eksem- må derfor til enhver tid være forberedt på at våre inter- pler på dette. På lengre sikt vil utviklingen innen infor- esser som kyststat må ivaretas av eget forsvar. Dette masjonsteknologien trolig komme til å ha enda større krever en permanent eller regelmessig tilstedeværelse i konsekvenser for utviklingen av det norske forsvaret, viktige eller strategisk utsatte områder. Disse med- og vil stå sentralt i utviklingen av Forsvaret i perioden lemmer vil også understreke at et godt "fredstidsfor- 2005-2008. svar" innebærer at vi har et ansvar overfor våre nabo- Utviklingen i retning av et nettverksbasert forsvar land for å føre en politikk som bidrar til å styrke (NBF) er et resultat av de nye muligheter informasjons- stabilitet og fred lokalt og regionalt. Dette er en kre- teknologien gir. Dette er et konsept som fokuserer på vende oppgave som vanskelig lar seg forene med store hvordan militære operasjoner kan gjennomføres på en ambisjoner i form av stridsevne, utvikling av krevende mer effektiv måte, gjennom å knytte sammen enheter, nisjekapasiteter og produksjon av innsatsstyrker som på tvers av forsvarsgrenene og på ulike nivåer i organi- på kort varsel skal rykke ut til internasjonale oppdrag. sasjonen i et nettverk ved bruk av informasjonstekno- logi. Komiteen vil også peke på sivilt samarbeid mel- Den teknologiske utviklingen har også viktige konse- lom folk og stater som en viktig strategi som må være kvenser for kostnadsutviklingen. Prisstigningen på en del av norsk sikkerhetspolitikk og norsk utenrikspo- militært materiell og utstyr skaper både press på For- litikk. Komiteen vil understreke betydningen av en svarets økonomi og usikkerhet i forsvarsplanleggingen. helhetlig sikkerhetspolitisk tenkning. Et totalkonsept Teknologisk fordyrelse er dermed et sentralt element i må styrke samarbeid mellom sivil og militær bered- den langsiktige forsvarsplanleggingen. Takten og skap, og de samlede ressurser skal sikre at samfunnet omfanget av denne type kostnadsvekst er vanskelig å er rustet til å møte utfordringene som det nye trussel- forutsi nøyaktig, ikke minst i et lengre tidsperspektiv. bildet og moderne terrorisme representerer. Forsvaret Forsvarsmarkedet er ett av de minst åpne og frie mar- er et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddel. Innenfor keder i internasjonal økonomi. Videre knytter det seg rammen av totalforsvarskonseptet skal Forsvaret, som sterke nasjonale industripolitiske interesser til for- en av sine oppgaver, bidra til samfunnssikkerhet. Et svarsmarkedet. Proteksjonisme og eksportrestriksjoner helhetlig og moderne konsept for totalforsvaret vil der- er fortsatt fremtredende trekk i dette bildet. Spesielt har med bestå av gjensidig støtte mellom Forsvaret og det USA innført strenge restriksjoner på eksport av en sivile samfunn i hele krisespekteret. rekke typer forsvarsteknologi. Komiteen vil bemerke at situasjonen i dag, hvor Norge har en strategisk interesse i å bidra til utvikling militærmakt er aktuelt i begrensede kriser med tiknyt- av nytt forsvarsmateriell innenfor så vel en europeisk ning til norsk territorium, samt i norske bidrag til inter- som en bredere internasjonal ramme. Dette ikke minst nasjonale operasjoner, stiller nye krav både til samar- av hensyn til Forsvarets operative behov, herunder beidet mellom militær og politisk ledelse og til evnen 22 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 evnen til å kunne operere effektivt sammen med alli- militært personell, men at teknologi kan være ett virke- erte og for å kunne utvikle og vedlikeholde nødvendig middel som kan bidra til å beskytte våre interesser på kompetanse, men også ut i fra kravet til kostnadseffek- en bedre måte. Komiteen forutsetter at den teknolo- tivitet, for å kunne påvirke utviklingen i det internasjo- giske utviklingen vil fortsette, og at dette på sikt kan nale materiellsamarbeidet og av hensyn til egen for- komme til å endre det operasjonsmønster som militære svarsindustri. Norge deltar derfor i det internasjonale avdelinger har vært vant til å følge. materiellsamarbeidet, både innenfor en bilateral og en Komiteen har også merket seg at teknologi og multilateral ramme. For Norge er det viktig at det fin- kostnader henger tett sammen. Heller ikke denne sam- nes reelle industripolitiske alternativer i både USA og menhengen er reversibel, og teknologiske nyvinninger Europa, og at vi fritt kan velge mellom alternativene. I vil trolig i årene framover skape et press på Forsvarets NATO deltar Norge i Conference of National Arma- økonomi. Komiteen har registrert at kostnadsutvik- ments Directors (CNAD). Norge deltar også i WEAG lingen på militært utstyr har en kostnadsvekst som lig- (Western European Armaments Group) og i Nordic ger over andre materiellområder, og at denne kost- Armaments Cooperation (NORDAC). I tillegg har nadsveksten er vanskelig å forutsi nøyaktig. Norge inngått avtaler og etablert materiellprosjekter Komiteen ser at teknologiutviklingen heftet til med utvalgte samarbeidsland. Dette gjelder først og militær virksomhet stadig knyttes tettere sammen med fremst landene som er en del av Nordsjøstrategien, men teknologi til et sivilt marked. Dette skyldes ikke minst også med andre viktige samarbeidspartnere, fremfor alt utviklingen innenfor informasjonsteknologi, som igjen USA. kan bidra til at denne teknologien kan framstilles for et Fra norsk side er særlig utviklingen med hensyn til større marked, og at dette kan gi lavere produksjons- og WEAG bekymringsfull. EU har tatt initiativ til oppret- utviklingskostnader. På den annen side kan tilretteleg- telsen av et nytt samarbeidsorgan for utvikling og ging for forsvarsformål innebære omformingskostna- anskaffelse av forsvarsmateriell, som vil inneha mange der. av de funksjonene som i dag ligger under WEAG, sær- Komiteen deler proposisjonens oppfatning om at lig på områder som harmonisering av materiellanskaf- et relevant forsvar må ha en teknologisk standard som felser, samt forskning og utvikling. Som et resultat av gjør det mulig å operere effektivt. Komiteen ser at dette er det forventet at WEAG legges ned. Dette gjør dette målet vil gi press på moderniseringen av vårt at Norge vil miste den påvirkningsmulighet vi har hatt nasjonale forsvar. der, og det knytter seg stor usikkerhet til hvilken rolle Komiteen har merket seg at det er de store nasjo- og innflytelse et Norge utenfor EU vil kunne oppnå i nenes forsvar som på mange måter er motoren for det nye samarbeidsorganet. Opprettelsen av denne nye utviklingen av ny teknologi for militære formål. Små organisasjonen representerer således en betydelig nasjoner som Norge har i denne sammenheng vanske- utfordring for Norge. Det er derfor viktig å følge utvik- lig for å ha teknologiutvikling utover smale felt. Dette lingen nøye med henblikk på å oppnå gode samarbeids- kan fremskynde flernasjonalt materiellsamarbeid, relasjoner så tidlig som mulig med den nye organisa- ettersom kostnadsutviklingen berører flere nasjoner. sjonen. Komiteen er enig i at Norge har en strategisk inter- esse i å bidra til utviklingen av nytt forsvarsmateriell. Komiteens merknader Dette ikke minst ut fra krav til kostnadseffektivitet, for Komiteen viser til at moderne samfunn generelt er å kunne påvirke utviklingen i det internasjonale mate- i et kritisk avhengighetsforhold knyttet til teknologi for riellsamarbeidet og av hensyn til egen forsvarsindustri. å kunne fungere. Denne avhengigheten bidrar til nye Forsvarsindustri er fremtidsrettet innovasjon som har utfordringer. sivil og militær nytte. Komiteen ser de utfordringer Komiteen forstår at den teknologiske utviklingen som ligger innenfor næringen. har avgjørende betydning for hvordan militære opera- Komiteen understreker at det er en rekke viktige sjoner ledes og gjennomføres. Moderne teknologi kan hensyn som må tas før Forsvaret går til materiellan- bidra til å skape nye løsninger på militære oppgaver, skaffelser. Ikke minst må operative behov være sty- men kan også skape sårbarhet ved at den nye teknolo- rende. Dessuten er sikkerhetspolitisk relevans, allian- gien blir et mål for fiendtlige handlinger. Slik kan sivile setilpasning og kostnadseffektivitet viktig i forbindelse og militære mål rammes ved hjelp av ny teknologi og med større materiellkjøp. I tillegg er norske forsk- asymmetriske virkemidler. Komiteen registrerer at nings- og utviklingsmuligheter og industrielle vilkår av den teknologiske utviklingen går raskt, og at teknologi betydning. Når større innkjøp eller utviklingsavtaler kan være av betydning for evnen til å beskytte egne gjøres internasjonalt, vil gjenkjøpsregimer, eller annen styrker og egen befolkning. ivaretakelse av en rettferdig industriell tilbakeføring, Komiteen vil også understreke at det kan være være avgjørende. utfordrende å samvirke med allierte styrker på en god For å legge til rette for positiv utvikling for norsk for- måte, og at dette ikke blir lettere dersom det er stor tek- svarsindustri mener komiteen det er behov for en nologisk forskjell mellom de styrker som skal operere fornyet vurdering av de teknologiske satsingsområder, sammen. Dette kan for eksempel vise seg ved utvikling slik at innsatsen fokuseres på områder der Forsvaret har av nye våpen- og kommunikasjonssystemer. spesielle behov og hvor norsk industri har spisskompe- Komiteen deler også oppfatningen om at den tek- tanse eller spesielle forutsetninger. Komiteen ber nologiske utviklingen ikke kan erstatte behovet for derfor Forsvarsdepartementet i samarbeid med for- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 23 svarsindustrien og berørte departementer ta initiativ til videre prosessen bør arbeide aktivt for å sikre norske en slik gjennomgang. Komiteen registrerer at infor- interesser og påvirkningsmuligheter i det nye samar- masjonsteknologi er en viktig motor for utviklingen av beidsorganet i EU med sikte på i størst mulig grad å næringsvirksomhet i et høykostland som Norge. beholde de rettigheter og plikter som vi i dag har i Komiteen mener at forsvarsindustrien er en viktig WEAG. teknologisk drivkraft både for Forsvaret og for det sivile samfunn. Forsvarsindustrien skaper høyteknolo- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- giske arbeidsplasser i deler av landet som ellers er partiet konstaterer at det globale forsvarsmarked i svakt næringsmessig utviklet. særlig grad er et myndighetsstyrt marked hvor mulig- Komiteen registrerer og støtter at Forsvaret ønsker hetene for å markere seg og sikre markedsandeler er å frigjøre driftsmidler til investeringer. I utgangspunk- meget små med mindre man samarbeider nært med tet kan dette gi store muligheter for norsk forsvarsin- egne lands myndigheter når det gjennomføres våpen- dustri, og det er verdt å merke seg den historiske rolle anskaffelser. I tillegg er utvikling av moderne våpen- Forsvaret og Forsvarets Forskningsinstitutt har hatt systemer et meget høyteknologisk område slik at med tanke på utviklingen av norsk høyteknologisk industribedrifter som vil delta må ha et nært samarbeid industri. Et konkurransedyktig næringsliv er viktig med myndighetene. Krav om gjenkjøp og samarbeid også for Forsvaret. Et levedyktig næringsliv kan være om teknologiutvikling er således en forutsetning for å en forutsetning for at Forsvaret har gode rammevilkår, sikre en avansert høyteknologisk våpenindustri. og Forsvaret kan gi positive ringvirkninger til utviklin- Disse medlemmer ser det som en nødvendighet gen av en høgteknologisk industripolitikk. at Regjeringen øker sin innsats på dette området. Komiteen har registrert at Norge deltar i materiell- samarbeidet i NATO, Conference of National Arma- 5. FORSVARETS INNRETTING, OPPGAVER ments Directors (CNAD). Komiteen har også regis- OG KAPASITETER trert at Norge deltar i Western European Armaments 5.1 Innledning Group (WEAG) og i Nordic Armaments Cooperation (NORDAC), og de avtaler som er knyttet til Nordsjø- Forsvaret må innrettes og videreutvikles innenfor strategien. rammen av en helhetlig tilnærming. Det må tas høyde Komiteen mener at mangel på åpenhet og interna- for summen av de mest sentrale strategiske utviklings- sjonal konkurranse er en utfordring for både Forsvarets trekk og utfordringer som preger Forsvarets rammebe- mulighet til å gjøre prisriktige anskaffelser, en god tingelser, slik disse er beskrevet i de foregående kapit- koordinering av utnyttelsen av forskningsressurser og ler. Disse trekker alle i samme retning, og tilsier et for norsk forsvarsindustris mulighet til å delta i interna- moderne, fleksibelt og alliansetilpasset forsvar, som sjonale anbudsrunder. kan settes inn der og når behov oppstår, enten oppga- Komiteen har merket seg at en av utfordringene vene skal løses hjemme eller ute, alene eller sammen for forsvarsindustrien ligger i spenningen mellom med andre. nasjonal kontroll og et økende behov for internasjonalt samarbeid. Komiteen har også merket seg at denne 5.2 Hovedelementer i forsvarspolitikken utfordringen reflekteres i fremdriften for å oppnå et Forsvaret må innrettes på en slik måte at det skapes mer effektivt internasjonalt samarbeid, og komiteen et størst mulig samsvar mellom hva Forsvaret forutset- vil understreke betydningen av at en innenfor alliansen tes å kunne gjøre, og hva Forsvaret i praksis kan gjøre. arbeider i fellesskap for å finne felles synergieffekter. Dette samsvaret må tilstrebes gjennom formuleringen Komiteen registrerer at utviklingen i forsvarsin- av hovedelementene i forsvarspolitikken - de forsvars- dustrien preges av konsolidering, restrukturering og politiske mål, Forsvarets oppgaver og forsvarskonsep- alliansebygging, ikke minst i Europa hvor utviklingen tet. Forsvarspolitikken binder således sammen de over- understøtter EUs utvikling av en selvstendig europeisk ordnede politiske ambisjoner for Forsvarets rolle og sikkerhets- og forsvarspolitikk. funksjon som et sentralt virkemiddel i norsk sikker- hetspolitikk, med den konkrete utformingen av Forsva- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene rets struktur, organisasjon og virksomhet. fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har med Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000- interesse merket seg at EU har tatt initiativ til et nytt 2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 45 samarbeidsorgan for utvikling og anskaffelse av for- (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (2001-2002), vedtok svarsmateriell, og at dette organet har arbeidstittelen Stortinget et sett med forsvarspolitiske mål, et forsvars- Agency in the field of Defence Capabilities Devevelop- konsept og et sett med oppgaver for Forsvaret. Regje- ment, Research, Aquisition and Armament. Flertal- ringen anser at det grunnleggende innholdet i forsvars- let har notert at dette nye organet kan overta mange av politikken bør ligge fast. Det er likevel behov for de funksjonene WEAG har i dag, spesielt emner knyt- justeringer, presiseringer og forenklinger i tråd med tet til harmonisering av materiellanskaffelser, forsk- utviklingen i og utenfor Forsvaret, slik at det etableres ning og utvikling. Flertallet mener det er viktig at en helhetlig og logisk sammenheng mellom sikkerhets- Norge forblir en seriøs og kompetent samarbeidspart- politikken, forsvarspolitikken og utviklingen i Forsva- ner innen det europeiske forsvarsmateriellsamarbeidet. rets struktur og organisasjon Flertallet vil derfor understreke at Norge i den 24 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

5.2.1 Forsvarspolitiske mål internasjonale oppdrag. «Andre oppgaver» skal ikke i Regjeringen foreslår nye forsvarspolitiske mål, som seg selv være dimensjonerende for styrkestrukturen, er mer direkte utledet av de overordnede sikkerhetspo- men løses i den grad det er mulig med den strukturen litiske målsettinger, og som dermed skaper en bedre som etableres for å ivareta de to første kategoriene av sammenheng mellom sikkerhets- og forsvarspolitik- oppgaver. Imidlertid er også den tredje kategorien opp- ken. De forsvarspolitiske målene for neste langtidspe- gaver av en slik karakter at den på enkelte, klart avgren- riode bør etter Regjeringens syn være at Forsvaret, sede områder kan kreve utvikling og vedlikehold av en innenfor sitt ansvarsområde og gjennom et samarbeid særskilt operativ evne. med andre nasjonale myndigheter der dette er naturlig, skal kunne: 5.2.2.1 NASJONALE OPPGAVER En rekke av Forsvarets oppgaver springer ut av et – alene og sammen med allierte sikre norsk suvere- norsk ansvar i Norge og norske nærområder. De må nitet, norske rettigheter og interesser, samt bevare derfor løses nasjonalt, og i utgangspunktet uten alliert norsk handlefrihet mot militært og annet press medvirkning. Disse oppgavene krever en permanent – sammen med allierte, gjennom deltakelse i flerna- høy tilgjengelighet på, og tilstedeværelse av, operative sjonale fredsoperasjoner og internasjonalt for- militære kapasiteter under norsk kontroll. Forsvarets svarssamarbeid bidra til fred, stabilitet, håndhe- nasjonale oppgaver vil være: velse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av –å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom makt fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge tidsmessig overvåkning og etterretning og NATO –å håndheve norsk suverenitet – sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av –å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede Norge og andre allierte i henhold til våre allianse- områder forpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og –å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspo- angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kol- litiske kriser i Norge og norske områder. lektiv sikkerhet – bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde Forsvaret skal bidra til å sikre norsk suverenitet og til liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastro- å bevare nasjonal integritet, ivareta myndighetsut- fer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige øvelse knyttet til beskyttelse av norske suverene rettig- aktører. heter. Videre bidra til håndhevelse av norsk lov på de områder der Forsvaret er tildelt slik myndighet og bidra Oppsummert innebærer de endrede forsvarspolitiske til å håndtere nasjonale sikkerhetspolitiske episoder og mål et større fokus på hva Forsvaret skal oppnå, frem- kriser som i sin helhet ledes av norske politiske myn- for hvordan dette skal oppnås. digheter, og som ikke er av et slikt omfang at Regjerin- Den påfølgende beskrivelsen av Forsvarets oppgaver gen vil ønske å involvere alliansen. Slike episoder og og de grunnleggende prinsippene i forsvarskonseptet kriser - inkludert terrorangrep - må hurtig, og med et utgjør en operasjonalisering av de ovennevnte forsvars- minimum av negative konsekvenser, kunne bringes politiske mål, og av hvordan Forsvaret skal innrettes for under kontroll på norske premisser. å oppnå disse. I forlengelsen av dette danner oppga- vene grunnlaget for den konkrete utformingen av For- 5.2.2.2 OPPGAVER SOM LØSES I SAMARBEID MED svarets kapasiteter og struktur. ALLIERTE OG EVENTUELT ANDRE De mest krevende oppgavene knyttet til forsvaret av 5.2.2 Forsvarets oppgaver Norge og NATO, samt oppgaver relatert til internasjo- Fraværet av én enkelt dimensjonerende trussel gjør at nalt stabiliserende og fredsskapende arbeid, må Forsva- Forsvaret i fremtiden må ivareta flere ulike roller, både ret løse i samarbeid med andre. Her vil Norge kun stille hjemme og ute. For å kunne ivareta disse rollene må med en begrenset andel av de militære kapasiteter det Forsvaret kunne løse sine konkrete oppgaver på en er behov for. Disse oppgavene vil være: effektiv måte. Forsvarets oppgaver deles inn i "nasjo- nale oppgaver", «oppgaver som løses i samarbeid med –å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige allierte og eventuelt andre» og «andre oppgaver». De to deler av NATO mot trusler, anslag og angrep, første kategoriene skal - som en balansert helhet - være inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen styrende for Forsvarets strukturutvikling. Dette inne- –å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder bærer at de nasjonale og internasjonale oppgavene ikke flernasjonale fredsoperasjoner. står i et motsetnings- eller konkurranseforhold, men tvert imot skal utfylle hverandre slik at det skapes gjen- Forsvaret skal, sammen med våre allierte, møte trus- sidig forsterkende synergier mellom de forskjellige ler, anslag og angrep på Norge og øvrige deler av aspekter ved Forsvarets virksomhet. Forsvarets kapasi- NATO som omfattes av Atlanterhavspaktens artikkel 5 teter skal i hovedsak kunne brukes både hjemme og ute, og 6, og innenfor rammen av folkeretten, kunne bidra og i prinsippet vil det ikke eksistere noe skille mellom med militære kapasiteter i den hensikt å skape kontroll personell/kapasiteter for henholdsvis nasjonale og over ulike situasjoner som enten truer felles sikkerhet og vitale interesser, eller som har andre uakseptable Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 25 konsekvenser. Slik krisehåndtering vil kunne omfatte holde et høyt nivå hva angår kompetanse, utrustning og alle typer sikkerhetspolitiske utfordringer, i prinsippet evne til å operere i et helhetlig nettverk, både i en kunne foregå over hele verden, være ledet av etablerte nasjonal og i en internasjonal ramme. Styrkene må organisasjoner som FN, NATO og EU, eller gjennom- kunne operere i et moderne stridsmiljø, og være innret- føres som del av tidsbegrensede koalisjoner. tet mot å kunne håndtere et bredere og mer sammensatt risikobilde. Dette krever tilgjengelige militære enheter 5.2.2.3 ANDRE OPPGAVER med stor mobilitet og høy reaksjonsevne, hvilket forut- Dette er oppgaver der andre myndigheter har primær- setter at kvalitet prioriteres over kvantitet. ansvaret. Disse oppgavene skal ikke være dimensjone- Effektiv ivaretakelse av Norges sikkerhetsinteresser rende for Forsvarets innretting, og må derfor i hovedsak krever et alliansetilpasset forsvar, som møter kravet til løses med de kapasiteter og den kompetanse som er til- både mental og materiellmessig interoperabilitet. For- gjengelig med basis i evnen til å løse oppgavene som er svaret må være i stand til å operere effektivt sammen beskrevet ovenfor. Disse oppgavene er: med allierte styrker både hjemme og ute, og kunne bidra aktivt til å løse hele spekteret av NATOs oppga- –å bidra med militær støtte til diplomati og til å for- ver. Et forsvar der oppgaver, struktur og ressurstilgang hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen skal være i balanse, må drives og fornyes slik at dets –å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og kompetanse og kapasitet kan opprettholdes over tid andre sentrale samfunnsoppgaver. innenfor gitte økonomiske rammer. Det endrede risikobildet, med en økt relativ vekt på Forsvaret skal bidra med støtte til norsk og flernasjo- samfunnssikkerhet, har skapt et behov for endringer i nalt diplomati som et ledd i arbeidet med å skape inter- samarbeidet mellom militære og sivile myndigheter i nasjonal fred og stabilitet, og innenfor rammen av til- håndteringen av sikkerhetsutfordringene. Det må leg- gjengelige ressurser og kompetanse, bidra til det ges vekt på å styrke og utvide et gjensidig sivilt- samlede samfunnssikkerhetsarbeidet. Forsvaret skal militært samarbeid for å kunne møte endrede sikker- kunne bidra til å forebygge og bekjempe anslag og hetsutfordringer, fremfor alt knyttet til samfunnssik- angrep mot landets befolkning, infrastruktur og ledel- kerheten, på en mest mulig effektiv måte. seskapasitet, herunder anslag og angrep av en asymme- Verneplikten vil fortsatt utgjøre en bærebjelke for trisk karakter. Bekjempelse og forebygging av terror er Forsvarets virksomhet. Verneplikten bidrar til å gi For- en politioppgave, i de tilfelle der det etter omstendighe- svaret en forankring i samfunnet og utgjør en viktig tene ikke er grunnlag for å hevde at det foreligger en ressurs for Forsvaret hva gjelder rekruttering av perso- sikkerhetspolitisk situasjon eller at situasjonen for nell og kompetanse. I lys av endringene i risikobildet øvrig antas å ha en sikkerhetspolitisk dimensjon. I slike og den gjennomgripende omleggingen av Forsvaret, er tilfelle vil Forsvaret bistå etter anmodning og til støtte det imidlertid behov for en betydelig fleksibilitet i den for politiet. konkrete praktiseringen av verneplikten. Forsvarets behov må være styrende for innrettingen av verneplik- 5.2.3 Forsvarskonseptet ten. Forsvarskonseptet definerer hvordan Forsvaret skal innrettes for på best mulig måte å kunne løse de oppga- KOMITEENS MERKNADER ver det er tildelt, og derigjennom bidra til å realisere de Komiteen mener Forsvarets videre utvikling må overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. skje i en overordnet og helhetlig tilnærming, der de sik- Regjeringen vil derfor formulere forsvarskonseptet i en kerhetspolitiske føringer blir styrende for Forsvarets mer normativ retning, som gir en kortfattet og samlet innretning og virksomhet. Komiteen mener at de beskrivelse av de mest sentrale prinsipper som skal leg- omliggende strategiske utviklingstrekk i stor grad trek- ges til grunn for Forsvarets fremtidige utvikling og ker i samme retning. Forsvaret bør som et svar på disse virksomhet: utfordringer fortsette sin utvikling mot å bli moderne, fleksibelt og alliansetilpasset. "Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt Komiteen understreker at Forsvarets evne til å og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, der takle relevante utfordringer i norske nærområder må det tilstrebes en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten skal baseres opprettholdes. Det kan blant annet gjøres gjennom fler- på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter nasjonalt samarbeid. Et nært samarbeid med våre alli- og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsva- erte kan bidra til å skape et moderne og fleksibelt for- rets behov. Fokus skal være på å sikre og fremme nor- svar, noe som også bidrar til høyere ressursutnyttelse. ske interesser, gjennom å kunne håndtere et bredt Komiteen mener at Forsvaret må innrettes slik at spekter av utfordringer både nasjonalt og internasjo- nalt." det skapes samsvar mellom Forsvarets oppgaver og hva Forsvaret i praksis kan gjøre. Dette innebærer at de sentrale prinsipper som ligger Komiteen noterer seg at de forsvarspolitiske mål til grunn for det eksisterende forsvarskonseptet videre- skal utgjøre et bindeledd mellom forsvarspolitikken og føres. Samtidig reflekteres en nødvendig tilpasning og sikkerhetspolitikken, gjennom å angi hva Forsvaret videreutvikling av disse, i lys av utviklingen i og uten- skal bidra med for å sikre størst mulig oppnåelse av de for Forsvaret. For at Forsvaret skal være moderne og overordnede sikkerhetspolitiske mål. Komiteen fleksibelt, må alle enhetene i Forsvarets styrkestruktur deler derfor de foreslåtte endringer i de forsvarspoli- 26 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 tiske mål, mot mer overordnede sikkerhetspolitiske over at forsvarsoppgaver trekkes ut av landsdelen og at målsettinger for Forsvaret, ettersom de eksisterende det skjer en klar sentralisering av tilstedeværelse innen forsvarspolitiske mål i stor grad fokuserer på evne og regionen. Disse medlemmer ønsker å styrke den kapasiteter. Forsvaret må i fremtiden ha kapasitet til å viktige funksjon Forsvaret har gjennom en aktiv til- dekke flere ulike trusler og komiteen mener derfor at stedeværelse i nord og vil fremme forslag som kan Forsvarets operative evne må innrettes etter dette. underbygge dette. Komiteen ser at Forsvarets endrede oppgaver har skapt nye store utfordringer. Likevel er det etter Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider- komiteen mening viktig at Forsvarets bilde av seg partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil også i forbin- selv ikke henger fast i de oppgaver som var knyttet til delse med proposisjonens utkast til Forsvarskonsept, gi tidligere trusler. Her ligger en utfordring, og den sin støtte til de formuleringer som står i utdypningen, samme utfordring ligger i relasjonen mellom Forsvaret og viser til innstillingens merknader om verneplikt og og den folkelige forankring som Forsvaret har. sivilt-militært samarbeid. Komiteen vil videre fokusere på de nasjonale opp- gaver Forsvaret har. Forsvarets innretning og oppgaver 5.3 Betydningen av transformasjon for Forsvarets springer opprinnelig ut av et nasjonalt ansvar for norsk utvikling territorium og norske nærområder. Disse oppgavene For at Forsvaret effektivt skal kunne løse summen av må i størst mulig grad også kunne løses nasjonalt. de oppgaver som er beskrevet i det foregående, er det Komiteen ser Forsvarets oppgaver i denne sammen- nødvendig å foreta ytterligere tilpasninger av Forsva- heng som svært viktig, og har en oppfatning om at nor- rets operative struktur. Behovet for transformasjon, ske styrker selv bør kunne fylle dette behovet i strenge prioriteringer, og nødvendigheten av å skape en utgangspunktet uten alliert medvirkning. Komiteen klar sammenheng mellom de oppgaver Forsvaret er satt ser også at det her ligger en oppgave i å sikre et nasjo- til å løse og de kapasiteter Forsvaret skal prioritere, er nalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåk- sentrale forutsetninger som må legges til grunn i denne ning og etterretning, som kun kan utføres av norske sammenheng. styrker. Et sentralt aspekt ved transformasjon er den teknolo- Komiteen mener imidlertid også at Forsvarets giske utvikling. Denne vil påvirke organisasjon, ledel- evne til å sikre og analysere et riktig situasjonsbilde er sesformer, operasjonskonsepter og kompetansebehov. av mindre verdi dersom Forsvaret selv i fredssituasjo- Teknologiens muligheter og begrensninger må reflek- ner ikke kan sikre og håndheve norsk suverenitet på teres i Forsvarets doktriner. Evnen til å utnytte eksiste- land, i territorialfarvannet og i norsk luftterritorium. rende og ny teknologi mest mulig effektivt, skal være Disse oppgavene kan også etter komiteens mening et satsingsområde for Forsvaret. Der sivile institusjoner omfatte forebyggende tiltak, eksempelvis grense- og og forsvarsindustrien besitter relevant kompetanse og kystvakt. Forebygging er ikke minst viktig ettersom teknologi relatert til utviklingen av forsvarsprodukter Norges nærområder i hovedsak er de samme som under og -konsepter, vil også disse kunne være verdifulle den kalde krigen, selv om den internasjonale oppmerk- partnere i transformasjonsarbeidet. somhet ikke er like sterk på våre nærområder som den Samtidig må trening og øving rette fokus mot kon- gang. Komiteen ser det derfor som svært viktig å ha septutvikling og eksperimentering. Dette vil være en evne til å forebygge og unngå situasjoner som kan viktig forutsetning for å utvikle relevante styrker både vokse til å bli uhåndterbare for norske myndigheter nasjonalt og i NATO. Dette øker betydningen av alliert alene. eksperimentering, og vil bli lagt til grunn for fremti- Komiteen vil vise til at tilstedeværelse i norske dens øvelser og trening. Derfor har NATOs transforma- havområder både av Kystvakten og Sjøforsvaret er av sjonskommando (Allied Command Transformation, stor betydning for Norges troverdighet som sjønasjon. ACT), og NATOs senter på Jåtta (JWC), økt fokus nett- Det kan påpekes at 90 pst. av Norges havområde ligger opp på dette aspektet, og det vil bli lagt til rette for høy nord for Brønnøysund og at i dette området befinner alliert øvingsvirksomhet i Norge. det seg naturressurser som fisk og olje/gass. Her er også problematikken rundt den norsk/russiske gråsone, 5.4 Prinsipper for prioritering av kapasiteter og Smutthullet, Smutthavet, samt sokkelen rundt Sval- enheter bard. Et sterkt sjøforsvar med flest mulig fartøyer i Den overordnede føring for utformingen av Forsva- kontinuerlig drift vil være viktig for norsk suverenitets- rets styrkestruktur er at Forsvaret skal kunne håndtere hevdelse - og kanskje avgjørende for en god og endelig et bredt spekter av mulige utfordringer på en fleksibel avtale med Russland om delelinjen. måte. De fleste kapasiteter gis både en nasjonal og en internasjonal rolle - og norske kapasiteter får sin rele- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- vante plass i NATOs styrkestruktur. Det er derfor lite partiet og Senterpartiet viser til at en viktig hensiktsmessig å utvikle strukturelementer som kun er side ved et troverdig norsk forsvar må være en tydelig relevante og anvendbare i forhold til et smalt segment tilstedeværelse i Nord-Norge. Dette er vesentlig både av oppgavespekteret. ut ifra norske sikkerhetspolitiske interesser, vårt ansvar Utvikling av strukturen må ta utgangspunkt i de for stabilitet i egen region og vår stilling som kyststat. kapasiteter som er nødvendige for å løse oppgavene. På denne bakgrunn er disse medlemmer bekymret Med kapasitet forstås i denne sammenheng evne til å Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 27 løse en avgrenset del av Forsvarets samlede oppgaver1. i rammebetingelsene for Forsvarets videre utvikling. Et Et strukturelement er en enhet eller en avdeling som slikt arbeid vil også kunne ha konsekvenser for Forsva- bidrar til å fremskaffe en slik kapasitet. Med bakgrunn rets militære organisasjon og etatsstyringen av denne. i en prioritering basert på Forsvarets prioriterte oppga- ver og ovennevnte prinsipper, anbefaler Regjeringen en KOMITEENS MERKNADER justering av operativ struktur som beskrevet i proposi- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene sjonens pkt. 5.5 til 5.7. Målbildet dekker ambisjonen fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg for 2008. Forslaget er i hovedsak basert på anbefalin- at departementet vil vurdere en videre struktuell utvik- gene i forsvarssjefens militærfaglige utredning, med ling av den integrerte sivil-militære ledelsen i departe- enkelte justeringer. mentet med bakgrunn i rammebetingelsene for Forsva- rets videre utvikling. 5.5 Ledelse og kommandostruktur 5.5.1 Strategisk ledelse og kommandostruktur 5.5.2 Informasjonsinfrastruktur Forsvarets øverste ledelse ble 1. august 2003 omor- I tråd med forsvarssjefens anbefaling vil Regjeringen ganisert i henhold til Stortingets vedtak. Forsvarssjefen fremme et investeringsprogram for informasjonsinfra- og hans strategiske funksjoner ble integrert i Forsvars- strukturen for perioden 2005-2008. Ambisjonen er at departementet, Forsvarets overkommando nedlagt og det i 2008 er lagt et godt grunnlag for en felles infra- Forsvarsstaben opprettet. struktur for kommunikasjon og informasjonsutveks- I henhold til Stortingets beslutning våren 2001 har ling i Forsvarets operative organisasjon, for å tilpasse Forsvaret også gjennomført en omfattende omorgani- kommandostrukturen til kravet om økt deployerings- sering av Forsvarets operative ledelse. Komman- evne, mobilitet og fleksibilitet. Satsningen vil kunne dostrukturen består av Fellesoperativt hovedkvarter i medføre at investerings- og driftskostnadene for dette Stavanger med to underlagte hovedkvarter, Landsdels- området kan øke. Deler av Forsvarets informasjonsin- kommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø og Landsdels- frastruktur, etablert for å ivareta Forsvarets primæropp- kommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim. gaver, bør kunne brukes av utvalgte instanser og bru- NATOs nye Joint Warfare Center (JWC), samlokali- kersteder i en totalforsvarssammenheng, for å forsterke sert med Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger og samfunnssikkerhetsarbeidet. underlagt Allied Command Transformation (ACT), ble opprettet da det tidligere Joint Headquarters North ble 5.5.3 Etterretningstjenesten nedlagt i oktober 2003. Forsvarets ledelses- og kom- Etterretningstjenesten må videreutvikle sitt flerna- mandostruktur må, som resten av Forsvaret, ha konti- sjonale samarbeid og kunne bidra til informasjonsinn- nuerlig evne til å tilpasse sin struktur og arbeidsform til henting og analyse både i Norges nærområder og i rådende rammebetingelser, og det vektlegges at utvik- områder hvor det er aktuelt å sette inn norske styrker i lingen av en fremtidig ledelsesstruktur må bygge på et flernasjonale operasjoner. Etterretningsressursene må, nettverksbasert operativt konsept og være tilpasset som Forsvaret for øvrig, ha et større innslag av deploy- styrkestrukturen. erbare ressurser, og ulike sensorkapasiteter bør videre- Med bakgrunn i ovennevnte anbefales komman- utvikles og knyttes til informasjonsinfrastrukturen. dostrukturen justert ytterligere som en tilpasning blant KOMITEENS MERKNADER annet til de muligheter som ligger i et nettverksbasert ledelseskonsept, og LDKS i Trondheim anbefales ned- Komiteen mener det er viktig å sikre samarbeidet lagt. LDKN på Reitan videreføres under FOHK som en mellom Etterretningstjenesten, Politiets Sikkerhets- krisestyringskommando. Antall HV distriktsstaber jus- tjenste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) teres fra 18 til 12. En divisjonskommando i Hæren (6. som komiteen sluttet seg til i Innst. S. nr. 9. (2002- divisjonskommando) og et maritimt ledelseselement 2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002). Komiteen vil (CNOTG) i Sjøforsvaret, videreføres for taktisk understreke både avgrensingene mellom tjenestene og ledelse. Dette er nærmere omtalt i proposisjonen i samarbeidet i anti-terrorberedskap. Komiteen vil kapitlene 5.6.2, 5.6.3, 7.5.2 og 7.5.6. FOHK vil, som i også fremheve betydningen av internasjonalt etterret- dag, kunne delegere kommandomyndighet for aktuelle ningssamarbeid i arbeidet for å forebygge terrorhand- HV-distrikter og andre aktuelle ressurser til komman- linger. Komiteen har for øvrig merket seg at etterret- doen på Reitan. ningstjenesten bidrar aktivt for å trygge sikkerheten til For det andre vil den strategiske ledelse bli gjenstand norske styrker i utlandet. for ytterligere strømlinjeforming. Departementet vil 5.6 Operativ struktur og virksomhet vurdere en videre strukturell utvikling av den inte- grerte sivil-militære strategiske ledelsen med bakgrunn Nedenfor beskrives strukturen med utgangspunkt i hvilken kapasitet, eller operativ evne, de ulike elemen- ter representerer. Fremstillingen er delt inn i felles-, 1. Det er en viktig distinksjon mellom kapasitet og kapabilitet. Kapasitet er først og fremst knyttet til volum, mens kapabilitet er land-, sjø- og luftkapasiteter, og tar primært utgangs- knyttet til evne til å gjøre noe (av engelsk, «to be capable of . . .»). punkt i ansvar for styrkeproduksjon. Strukturen som I NATO brukes kapabiliteter i større grad. På norsk er kapasiteter helhet forutsetter et tett samvirke mellom de ulike for- - definert som ovenfor - et etablert begrep, også i fagmilitær ter- minologi. For enkelhets skyld brukes derfor kapasiteter i en slik svarsgrener og Heimevernet, og det er flere områder betydning gjennomgående i denne langtidsplanen. hvor ansvarslinjer for styrkeproduksjon ikke nødven- 28 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 digvis er sammenfallende med ansvarsforhold for den 5.6.1.3 ISTAR-ENHET operative bruken. ISTAR (Intelligence, surveillance, target acquisition and reconnaissance) er et satsingsområde i NATO, med 5.6.1 Felleskapasiteter bakgrunn i behovet for innsamling av informasjon, For en oppsummering av felleskapasiteter og tilhø- overvåking, rekognosering og målangivelsesdata. rende strukturelementer, se tabell 5.1 i St.prp. nr. 42 Enheten forutsetter samvirke på tvers av forsvarsgrener (2003-2004). og nettverksorganisering, og vil kunne gjøres flernasjo- nal. 5.6.1.1 SPESIALSTYRKER Regjeringen foreslår at det etableres én modulbasert Forsvarets spesialstyrker er strategiske styrker som ISTAR-enhet av inntil bataljons størrelse. Enheten gir en fleksibel kapasitet til å møte skiftende utfordrin- opprettes i hovedsak med basis i allerede eksisterende ger, både nasjonalt i forbindelse med suverenitetshev- oppklarings-, jeger- og elektronisk krigførings-avde- delse og krisehåndtering, i forebygging og bekjempelse linger og -enheter. Kystjegerkommandoen tilpasses for av terrorisme. Spesialstyrkene kan også gi bistand for å å kunne operere sammen med enheter fra 6. divisjons- forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har kommando integrert i denne felles ISTAR-enheten. primæransvaret for å håndtere. En økt kapasitet for spesialstyrkene er viktig, først og 5.6.1.4 UAV - UBEMANNEDE LUFTFARTØYER fremst for å bedre vår nasjonale handlefrihet, fleksibi- (UNMANNED AERIAL VEHICLE) litet og utholdenhet. Videre vil beredskapen bli forbe- Ubemannede luftfartøyer er en ny type kapasitet som dret. Det er behov for å styrke kapasiteter knyttet til anbefales anskaffet. Ambisjonen er å etablere en tak- overordnet ledelse og å øke bemanning ved spesialstyr- tisk UAV-kapasitet innenfor planperioden. Enheten kecellen i Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). består av et antall UAVer med sensorer eller annen nyt- Norske spesialstyrker organiseres innledningsvis i telast, og et antall mobile bakkestasjoner med tilknyt- tre avdelinger: Hærens jegerkommando/Forsvarets ning til informasjonsinfrastrukturen. UAV-kapasiteten spesialkommando (HJK/FSK), Marinejegerkomman- integreres i ISTAR-enheten, men vil også kunne nyttes doen (MJK) og en integrert helikopterving som skal utenfor rammen av ISTAR. Det tas sikte på raskt å støtte disse. De skal også være i stand til å operere som kunne anskaffe en slik kapasitet i perioden 2005-2008, en samlet enhet eller sammen med styrker fra andre ikke minst for å høste erfaringer fra trening, øving og forsvarsgrener. Avdelingene er underlagt sine respek- operasjoner så tidlig som mulig. Dette vil gi verdifull tive forsvarsgrener i styrkeproduksjonslinjen. kompetanse, som kan brukes til eventuell utvidelse av Spesialstyrkene er avhengig av støtte fra andre for- kapasitetsområdet etter 2008. svarsgrener, og det er behov for å etablere en integrert luftving som en øremerket ressurs for spesialstyrkene. 5.6.1.5 NATO LUFT-TIL-BAKKE OVERVÅ- Regjeringen foreslår at behovet dekkes ved å reorgani- KINGSSYSTEM (ALLIANCE GROUND sere 720 skvadronen og etablere et tilpasset ledelsese- SURVEILLANCE) lement. Innledningsvis vil denne være utrustet med Alliance Ground Surveillance (AGS) er et NATO- Bell 412 SP. Disse helikoptrene har begrensede kapasi- prosjekt for anskaffelse av en kapasitet for luftbåren teter for spesialoperasjoner, men det planlegges med en bakkeovervåking, som skal eies og opereres av NATO. viss kapasitetsbedring i perioden. Anskaffelse av heli- AGS er erklært av NATOs Råd som den høyest prio- kopter for spesialstyrker vurderes for perioden etter riterte anskaffelse i NATO, og er et vesentlig element i 2008. PCC. Prosjektet er i definisjonsfasen, og mer konkrete Operative hensyn taler for å videreføre dagens virk- krav til ytelse og organisering av denne kapasiteten somhet (HJK/FSK) ved Rena. Luftenheten lokaliseres gjenstår å beslutte i NATO. Norge avsetter inntil 75 til Rygge. MJK er lokalisert ved Ramsund. mill. kroner pr. år i perioden 2004-2008. Omfanget av eventuell norsk deltakelse i senere anskaffelses- og 5.6.1.2 FELLES KKIS-ENHET (KOMMANDO-, driftsfaser må vurderes nærmere i lys av utviklingen i KONTROLL- OG INFORMASJONSSYSTEMER) prosjektet. Det er behov for å styrke styringen av Forsvarets ope- rative informasjons- og kommunikasjonsteknologi 5.6.1.6 OVERVÅKINGSSATELLITT (IKT)-ressurser og -miljøer. For å samle all operativ Forsvaret har behov for satellittkapasitet for blant IKT-virksomhet og oppnå anvendbarhet samt helhet- annet overvåking av norske havområder. Slik kapasitet, lige, effektive og koordinerte løsninger for deployerin- brukt sammen med Kystvakten og de maritime overvå- ger av norske styrker nasjonalt og internasjonalt, fore- kingsflyene (Orion), vil gi en sterkt forbedret evne til slår Regjeringen å etablere én felles, operativ og overvåking gjennom mer effektiv bruk av de samlede modulbasert KKIS-enhet. Ansvaret for styrkeproduk- overvåkingsressursene. Norge vil fortsatt kjøpe slik sjon tillegges sjef Forsvarets kompetansesenter for informasjon kommersielt og det vil følgelig ikke bli kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. Sam- utviklet nasjonal militær satellittkapasitet. lingen av disse ressursene vil være en videreføring av Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. 5.6.1.7 MILITÆRE INFORMASJONSOPERASJONER St.prp. nr. 12 (2003-2004), om iverksetting av fase tre Militære informasjonsoperasjoner er koordinerte i omstillingen av FLO. militære tiltak, iverksatt for å utnytte og beskytte egne Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 29 beslutningstakere og egen IKT-infrastruktur, samt for å beskrives nærmere i stortingsmeldingen om samfunns- påvirke andre parters beslutningstakere i sikkerhet og sivilt-militært samarbeid som fremlegges operasjonsområdet gjennom bruk eller kontroll av våren 2004. informasjon, eller forstyrrelse og ødeleggelse av deres Regjeringen foreslår å gjennomføre en kvalitetsre- IKT-infrastruktur. form i HV. HV skal utvikle en kjerne av styrker på høy Evne til elektronisk krigføring (EK) er en del av mili- beredskap - innsatsstyrker. Disse vil bestå av frivillige tære informasjonsoperasjoner. Forsvaret har flere kom- på kontrakt i hvert HV-distrikt, gis fra 6 til 20 dager ponenter i dagens struktur som har slik evne, for årlig trening, og spesielt ivareta behovet for evne til eksempel i EK-kompaniet i Hæren og EK-fly i Luftfor- raskt å kunne konsentrere styrker. De mer tradisjonelle svaret. Disse kapasitetene må moderniseres videre som oppgavene lokalt ivaretas av forsterkningsstyrker og følge av utviklingen i risikobildet. For å øke effektivi- oppfølgingsstyrker med 5 dagers trening hvert år (i til- teten og legge grunnlaget for helhetlig utvikling av legg til 3 dager for befalet). For styrker med uteluk- slike kapasiteter, samles de faglige miljøene i et felles kende statiske sikringsoppdrag gis slik trening annen- EK-kompetansesenter med overordnet faglig ansvar hvert år. Forsterknings- og oppfølgingsstyrkene vil for EK-tjeneste i Forsvaret. også ha en viktig funksjon i å stille mannskaper ved katastrofer og ulykker i fredstid, jf. HV-lovens § 13. I 5.6.1.8 FORSVARETS SANITET tillegg skal HV ha en reserve på 33 000 personell, for å Endringene i Forsvarets innretting, organisasjon og sikre at 50 000 personell er operativt tilgjengelige. oppgaver har konsekvenser for innholdet i og organise- Reserven rulleføres, har bekledning, men ikke våpen, ringen av Forsvarets sanitetstjeneste, blant annet fordi og øves ikke. totalforsvarets ressurser ikke kan påregnes å være til- HV skal fremdeles organiseres i distrikter, avsnitt og gjengelige i hele Forsvarets oppgavespekter. Forsvars- områder. Antall HV-distrikter justeres fra 18 til 12, jf. sjefen anbefaler at den militære sanitetstjenesten rettes proposisjonens kapittel 7.5.6. inn mot områder av operativ betydning, og organiseres Gitt den budsjettprofil som denne proposisjon legger og videreutvikles som modulbaserte sanitetssystemer opp til, vil HV få en viss økning i sine budsjetter, slik med deployerbar hospitaliserings- og behandlingska- at det skapes rom for heving av kvaliteten. Allerede i pasitet. 2005 vil ca. 150 mill. kroner settes av til materiellin- For å styrke sanitetets evne til å løse sine oppgaver, er vesteringer for HV, en sum som øker til ca. 250 mill. en større konsentrasjon av virksomheten en mulighet. I kroner i 2008. Dette er en betydelig økning fra dagens denne sammenheng foreligger et forslag om etablering nivå på i underkant av 100 mill. kroner. av et Forsvarets medisinske senter (FMS) ved Ullevål Forsvarsdepartementet skal foreta en gjennomgang universitetssykehus i Oslo. Prosjektet har potensial til av oppbevaring av våpen og eventuell differensiering å gi faglige og driftsmessige fordeler, men innebærer av våpentyper i den nye strukturen. Det er ikke aktuelt meget betydelige investeringskostnader. Regjeringen å bygge ut nye våpenlagre for Heimevernet, men beho- foreslår derfor at et forprosjekt av begrenset omfang vet for at soldatene til enhver tid oppbevarer våpenet i iverksettes for å avklare kostnadsbildet og gi ytterligere hjemmet vil bli vurdert ut fra kravet til reaksjonstid. beslutningsgrunnlag for en eventuell videreføring av GIHV har, støttet av Landsrådet for Heimevernet anbe- prosjektet. Som en del av dette forprosjektet skal ulike falt at anskaffelsen av kammerlås utsettes, i det sikker- modeller for offentlig-privat samarbeid/partnerskap heten synes tilfredsstillende som følge av at tennstem- vurderes. Nødvendige avklaringer av prinsipielle plene er inndratt. Anskaffelsen bør, hvis spørsmål knyttet til ansvar, finansiering og oppgaver kvalitetsreformen vedtas, forskyves til slutten av plan- skal foretas i samråd med Helsedepartementet. Det er perioden, da HVs eventuelle nye organisasjon vil være ikke avsatt midler i perioden utover det som er nødven- på plass. Dette for å unngå feilinvesteringer. Inntil da dig for gjennomføring av forprosjektet. skal allerede anskaffede kammerlåser omfordeles på en mest mulig hensiktsmessig måte. 5.6.1.9 HEIMEVERNET (HV) Det endrede risikobildet fører til at Heimevernets tra- 5.6.1.10 ARBC-VERN ENHETER disjonelle oppgaver ikke lenger alene kan være dimen- Det nye risikobildet omfatter fare for bruk av masse- sjonerende for HVs struktur. Et modernisert HV vil ødeleggelsesvåpen fra statlige eller ikke-statlige aktø- imidlertid være svært relevant for oppdrag knyttet til rer, også rettet direkte mot det sivile samfunn. Dette suverenitetshevdelse, krisehåndtering og bistand til risikobildet omfatter også farer relatert til utilsiktede ivaretakelse av samfunnssikkerhet. Herunder må HV utslipp fra infrastruktur og industri. Det er planlagt kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte med oppgradering av beskyttelsesutrustning for perso- områder, og ivareta andre typer spesielle oppdrag som nellet, samt en omfattende innføring av beskyttelses- forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av systemer på avdelingsnivå. I tillegg opprettes det egne nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. I ARBC-vern enheter. Enhetene vil inneha deployerbar tillegg kan HV etter anmodning yte bistand for å fore- deteksjons-, analyse- og rensekapasitet, kunne løse bygge og bekjempe terroranslag som politiet har pri- nasjonale oppgaver, herunder også gi støtte til sam- mæransvaret for å håndtere og gi støtte til andre sivile funnssikkerhet, samt inngå i flernasjonale styrker og myndigheter. HVs oppgaver opp mot det sivile behov operasjoner. 30 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

5.6.1.11 SIVIL-MILITÆR KOORDINERINGSENHET brigaden som helhet vil ha en noe lavere beredskap. I konflikter som foregår innenfor rammen av det Telemark bataljon videreføres innenfor brigaderam- sivile samfunn, hvor målet er å dempe negative konse- men. Beredskapsnivået og oppdrag vil kunne rulleres kvenser av konflikt eller gjenoppbygging og stabilise- mellom brigadens underavdelinger. Brigaden vil inne- ring i konfliktområder, er sivilt-militært samarbeid en holde et bredere spekter av kapasiteter med bedre kva- kritisk ressurs. Slikt samarbeid omfatter samvirke og litet og reaksjonsevne enn tidligere. Disse kapasitetene koordinering mellom militære og et bredt spekter av kan også utgjøre norske styrkebidrag i en flernasjonal sivile aktører, herunder internasjonale og nasjonale fri- ramme. villige institusjoner og organisasjoner, samt sivile myn- Felles ISTAR-enhet etableres med hovedtyngden i digheter og andre lokale institusjoner. Slik kapasitet er Hæren, jf. kapittel 5.6.1 i proposisjonen. Denne skal en viktig ressurs i alle former for fredsoperasjoner. Den bidra med en underenhet til Brigade Nord. eksisterende kapasitet videreføres. For å kunne stille én brigade må Hæren ha minimum to brigademateriellsett totalt. Sammen med utdannet 5.6.1.12 OPERATIV LOGISTIKK- OG STØTTESTRUKTUR personell utgjør det ekstra materiellsettet rammen for Forsvarssjefen har anbefalt en videreføring og ytter- en mobiliseringsbrigade (Brigade 6). Hæren skal ligere modernisering av logistikk- og støttestrukturen, kunne stille én mobil taktisk landkommando (6. divi- som en følge av endrede behov i den operative struktu- sjonskommando). Denne kommandoen vil danne ram- ren. Hovedtrekkene i videreutviklingen av Forsvarets men for et ledelsesnivå over brigade for operasjoner i operative logistikkressurser frem mot 2008 vil være i Norge, samt kunne utgjøre en kjerne for et divisjonsho- samsvar med Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. vedkvarter for operasjoner sammen med våre allierte 12 (2002-2003), om FLOs fremtidige organisering. utenfor Norges grenser. Målet er økt fleksibilitet, tilgjengelighet og deploye- Hæren må kunne stille en brigade med en reaksjons- ringsevne for operative logistikk- og støtteenheter. tid på maksimalt 180 dager. I presserende situasjoner FLO vil kunne trekke på transportkontrollavdelinger, gir en brigade med delvis stående elementer evne til å militærpolitiavdelinger, transport og ingeniøravdelin- redusere reaksjonstiden betydelig. Deler av brigaden ger, lufttransportkapasitet, samt avdelinger for under- vil ha langt høyere beredskap, og Hæren skal raskt støttelse av allierte styrker i tråd med nasjonalt ansvar kunne deployere en styrke på bataljonsstørrelse for (Host Nation Support). Nevnte kapasiteter vil både internasjonale operasjoner og vedlikeholde et engasje- kunne nyttes til å understøtte nasjonale styrkebidrag og ment over en periode på tentativt 3-5 år, forutsatt at som selvstendige styrkebidrag internasjonalt, og ikke situasjonen stabiliseres. Samtidig skal Hæren kunne minst understøtte operasjoner innenfor nasjonal krise- opprettholde en styrke på høy beredskap hjemme for håndtering. nasjonale oppdrag, eller for ytterligere deployeringer internasjonalt. 5.6.2 Landstyrker For en oppsummering av kapasiteter og tilhørende KOMITEENS MERKNADER strukturelementer, se tabell 5.2. i St.prp. nr. 42 (2003- Komiteens medlem fra Sosialistisk 2004). Venstreparti har merket seg at Regjeringen fore- Allerede i inneværende planperiode vil det bli lagt slår å opprette en deployerbar ISTAR-kapasitet, med økt vekt på mekanisert infanteri i Hæren. Det er et mål bakgrunn i behovet for innsamling av informasjon, på sikt å gjøre Hærens avdelinger lettere, blant annet overvåking, rekognosering, og målangivelsesdata. Eta- ved satsing på nye og lettere stridskjøretøy utrustet bleringen er tilpasset NATOs satsingsområder. Dette med moderne sensorer og IKT-løsninger. I løpet av medlem er kritisk til at Norge skal videreutvikle planperioden må det vurderes hvilke typer av Hærens denne typen kapasiteter, som er en kapasitet som i stridskjøretøy som bør skiftes ut eller oppgrades etter hovedsak er egnet for internasjonale operasjoner, og vil 2008, og det vil være et omfattende investeringsbehov gå imot denne kapasiteten etableres. i Hæren etter 2008. Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme Hæren løser operative oppdrag knyttet til suvereni- følgende forslag: tetshevdelse og overvåking gjennom kontinuerlig gren- sevakt og vakthold og sikring for Hans Majestet Kon- "ISTAR-enheten opprettes ikke." gen. Disse oppgavene krever hver seg en avdeling spesialtilpasset disse oppdragene, som videreføres i ny Komiteens medlem fra Senterpartiet er struktur. av den oppfatning at behovet for å opprettholde mer av Den dimensjonerende ambisjon for Hæren, utover forsvarsstrukturen i Norge tilsier at man må redusere disse to permanente oppdragene, er at Norge skal ambisjonene når det gjelder anskaffelse av kapasiteter kunne stille én deployerbar brigade (Brigade Nord) for som NATO anbefaler å utvikle. På denne bakgrunn vil alle typer operasjoner, nasjonalt og internasjonalt. Den dette medlem gå imot anskaffelse av UAV - ube- mekaniserte infanteribrigaden vil i denne planperioden mannede luftfartøyer. Dette er en kapasitet som dette bestå av tre bataljoner med i hovedsak dagens CV 90 og medlem ikke kan se at man fra norsk side kan se seg M 113 pansrede kjøretøyer og Leopard 2 stridsvogn råd til å anskaffe dersom man samtidig skal investere i som hovedmateriell. Innenfor denne brigaderammen nye fregatter, kampfly, etablere en ISTAR-enhet og for vil en rekke komponenter ha en høy beredskap, mens øvrig investere på en rekke områder knyttet til informa- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 31 sjon og teknologi. Dette medlem er også usikker på Fridtjof Nansen-fregattene med NH 90 helikopter vil om ambisjonene når det gjelder oppsettet av en ISTAR- representere en fleksibel kapasitet som er relevant enhet lett kan bli noe overdrevet i forhold til andre innenfor alle former for operasjoner til havs, nasjonalt områder i Forsvaret. og internasjonalt. De har evne til både antioverflate- og Dette medlem viser til at man i dag har en velfun- antiubåtoperasjoner. gerende sanitetsenhet stasjonert i indre Troms som MTB Hauk vil bli utfaset parallelt med at Skjold- igjen har et godt utviklet samarbeid med regionsykehu- klassen fartøy fases inn, senest i 2010. Skjold-klassen set i Tromsø. På denne bakgrunn har dette medlem fartøy skal i fremtidig struktur bidra til aktiv til- svært vanskelig for å forstå at det skal være nødvendig stedeværelse, suverenitetshevdelse og overvåking i å etablere noe eget Forsvarets medisinske senter ved norske kystnære farvann. universitetssykehuset i Oslo. Dette medlem regis- Undervannsbåtene (Ula) videreføres med seks fartøy trerer at dette ansees som en "større konsentrasjon av og begrenset oppdatering gjennomføres. Nødvendig virksomheten" og er redd for at det kun betyr at oppga- oppgradering for å tilfredsstille NATO-krav gjennom- ver skal flyttes og sentraliseres med de kostnader det vil føres på et mindre antall fartøy. medføre å bygge opp noe helt nytt. Regjeringen sier Mineryddekapasiteten videreføres med 6 fartøyer. På også selv at et slikt prosjekt vil ha betydelige investe- sikt må fartøyenes kapasitet videreutvikles gjennom ringskostnader. anskaffelse av fjernstyrte sensorer og våpen som ope- Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot at rerer under vann. Minedykkerkommandoen viderefø- det etableres noe forprosjekt for et slikt medisinsk sen- res som i dag. KNM Tyr tilpasses rollen som støttefar- ter og mener at dersom man vil utvikle de sanitetsmes- tøy. sige oppgavene, kan dette best skje gjennom det sam- Oppbygging og videreføring av kompetanse på mari- arbeid som allerede er etablert mellom sanitetsenheten tim, taktisk ledelse er en vesentlig forutsetning for at på Bardufoss og sykehuset i Tromsø. Dette med- Norge skal kunne lede multinasjonale maritime styr- lem er overbevist om at det vil være kostnadsbespa- ker, fortrinnsvis NATOs stående atlanterhavsstyrke rende å ta utgangspunkt i en utvikling av eksisterende (STANAVFORLANT). De nye fregattene vil bli utrus- virksomhet på dette området. tet deretter. Et ledelseselement videreføres som en kadrestab med base på Haakonsvern (CNOTG). 5.6.2.1 AVTALER OM MATERIELLBYTTE Kystjegerkommandoen (KJK) videreføres i redusert Materiellbytte vil være et prioritert område for å omfang, og tilpasses for også å kunne operere integrert skaffe kapasiteter raskere og til lavere utgifter enn hva innenfor felles taktisk ISTAR-enhet, jf. proposisjonens man vil kunne ved en vanlig anskaffelsesprosess. I kapittel 5.6.1, spesialtrent for ISTAR-relaterte oppdrag St.prp. nr. 1 (2003-2004) er bytte av forsvarsmateriell i kystsonen. mellom Norge og Nederland foreløpig presentert. For- Kystvakten videreføres og strukturen opprettholdes. svarsdepartementet har arbeidet videre med denne Kystvaktens fartøy i den såkalte Indre Kystvakt vurde- saken, men fremdeles gjenstår avklaringer knyttet til res i nær fremtid. omfang og type materiell. Stortingets behandling av Stortinget har tidligere blitt orientert om problemene forslag til operativ struktur i denne proposisjonen vil knyttet til de nye luftvarslingsradarene for Kystvaktens kunne skape grunnlag for å videreføre arbeidet med fartøy, jf. vedlegg 1 i Innst. S. nr. 232 (2002-2003) og i slike avtaler, fordi norsk materiell frigjøres på grunn av St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det er essensielt at Kystvak- justeringer i den operative strukturen. Med basis i Stor- tens fire helikopterbærende fartøy er utrustet med til- tingets beslutning vedrørende denne, kan det således strekkelig helikopterkontrollsystemer. Dagens radar- inngås forpliktende avtaler. system fungerer ikke tilfredsstillende og må erstattes Anskaffelse gjennom en byttehandel skal innpasses i snarest. En midlertidig løsning er nå under utprøving normale vurderinger og prosedyrer knyttet til anskaf- på KV Senja. Denne utprøvingen har avdekket et felsesprosesser. Regjeringen foreslår i første omgang å behov for å anskaffe et annet radarsystem som tilfreds- inngå en avtale mellom Norge og Nederland vedrø- stiller de operative kravene til sikker kontroll med heli- rende materiellbytte i løpet av annet halvår 2004. Stor- kopteroperasjoner fra Kystvaktens fartøyer. Konkret tinget vil bli orientert nærmere om omfang og innhold prosjektforslag vil foreligge i løpet av sommeren 2004. av slike avtaler. Prosjektet har høy prioritet, og det er avsatt midler, i størrelsesorden 200 mill. kroner, til dette. Det planleg- 5.6.3 Sjøstyrker ges med at alle fire fartøy skal være fullt operative med For en oppsummering av kapasiteter og tilhørende helikopterkapasitet innen høsten 2006. Kystvaktens til- strukturelementer, se tabell 5.3. i St.prp. nr. 42 (2003- stedeværelse kan forsterkes ved å anvende fartøy og 2004). ressurser i Sjøforsvarets resterende struktur. Sjøforsvaret bidrar i stor grad til løsing av nasjonale Sjøheimevernets nye kapasiteter består av hurtiggå- fredstidsoppgaver gjennom evne til kontinuerlig til- ende fartøy, bordingslag, kontrolldykkere og mobile stedeværelse i norske havområder. Suverenitetshev- kystmeldeposter. Dette gir Sjøheimevernet økt kapasi- delse i havområdene krever selvstendig norsk innsats tet og relevans ift. overvåkning og håndtering av utfor- med relevante operative kapasiteter, i fred så vel som i dringene langs kysten i fredstid, som støtte til sivile kriser, dersom Norges evne på dette området skal være myndigheter etter anmodning, og i episode- og krise- troverdig. håndtering. 32 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Logistikkfartøy er vesentlige for utholdenhet i mari- fredsstillende tilgang på transportflykapasitet med høy time operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Det lasteevne og lang rekkevidde. planlegges å skaffe tilgang på logistikkfartøykapasitet Strategisk lufttransport og luft-til-luft-tanking er basert på eie/leie/lease for fregattene fra 2010. I denne kapasiteter det foreløpig er hensiktsmessig å anskaffe forbindelse skal kommersielle løsninger vurderes. gjennom flernasjonale prosjekter. C-130 Hercules- Den rekvirerte fartøysstrukturen skal nedskaleres kapasitet videreføres som en interimsløsning gjennom betydelig, da denne har vært knyttet først og fremst til leie/eie/lease. invasjonsforsvaret, og legger unødige begrensninger på Økt kapasitet til luft-til-luft-tanking vil bli videreført private fartøy. Imidlertid er sanitetsfartøyene viktige som en prioriteringav flernasjonale PCC-tiltak på dette for Forsvarets totale behov for felles sanitetsstøtte også området. i fremtiden. I tillegg har disse fartøyene relevans også Eksisterende 18 Bell 412 SP videreføres, hvorav 6 for sivil katastrofeberedskap. Et antall slike fartøy øremerkes for spesialstyrkene. Fremtidig behov for videreføres gjennom inngåtte kontrakter. taktiske transporthelikoptre bør vurderes ut fra Forsva- rets helhetlige behov. Det tas sikte på begrenset opp- 5.6.4 Luftstyrker gradering av eksisterende Bell 412 for å dekke spesial- For en oppsummering av kapasiteter og tilhørende styrkenes behov, jf. kapittel 5.6.1. strukturelementer, se tabell 5.4. i St.prp. nr. 42 (2003- Det foreslås at det foretas en reduksjon av luftvernets 2004). omfang som vil skape rom for oppgradering av kvali- Luftstyrker har oppgaver spesielt knyttet til operasjo- teten. NASAMS II vil ivareta krav blant annet til mobi- ner rettet mot andre luftstyrker, overvåking og patrulje- litet, og gi en viss missilforsvarskapasitet. Målet er å ring, støtte til operasjoner på bakken og til sjøs med ild- kunne stille ett fullt oppsatt batteri på høy beredskap kraft og logistikk, samt bidra til beskyttelse mot for alle typer operasjoner, nasjonalt og internasjonalt. luftstridskrefter fra bakken. Luftforsvarets kapasiteter Dette batteriet skal også dekke luftvernbehovet for utnyttes av spesialstyrkene, både gjennom ivaretakelse Hærens deployerbare brigade. Dette medfører et behov av transportbehov og gjennom samvirke med eksem- for minimum 2 materiellsett totalt. Ett mobiliserings- pelvis kampfly og overvåkningsressurser. Luftforsvaret batteri videreføres. skal også bidra til ressurs- og miljøoppsyn samt søk- og Tilpasset basestøtte i form av egnet forsynings- og redningsoperasjoner. ledelsesapparat for norske styrker skal dimensjoneres Operativ ledelse av luftstyrker er sentralisert og slik at den møter de krav ambisjonene om deployerbare utøves gjennom FOHK nasjonalt og gjennom NATOs luftforsvarsstyrker stiller. For understøttelse av styrke- kommandokjede i flernasjonale operasjoner. Luft- bidrag i operasjoner utenfor Norge, vil flernasjonale overvåking og stridsledelse (LOS) bidrar til NATOs løsninger være hensiktsmessige. strategiske luftromsovervåking, og er en viktig del av Det innfases NH-90 helikoptre for fregattene og den nasjonale og NATOs kommandokjede. 2 statiske kystvakten i perioden. luftkontrollsentre (ARS) anbefales videreført, begge innmeldt til NATO, men med ulike driftsmønstre. KOMITEENS MERKNADER Luftforsvarets prioriterte oppgave er å stille kampfly Komiteens medlemmer fra Fremskritts- og kompetanse for ledelse av kampflyoperasjoner, partiet er bekymret over at Forsvarets transportfly er nasjonalt og internasjonalt. For sistnevnte type oppdrag 30 til 35 år gamle. Dersom ingenting gjøres, frykter vi er ambisjonen å kunne stille én operativ enhet kampfly at disse må settes permanent på bakken i 2006. Flyene for alle typer operasjoner for en tentativ periode på 3 er meget dyre i drift, på grunn av alder generelt og at måneder. På sikt må det investeres i nye våpen, samt deler i stadig større grad må spesiallages. I fjor hadde løpende oppgradering av kampflyene. Strukturforsla- Luftforsvaret en kapasitet på i snitt 1,2 C130H Hercu- get omfatter 48 F-16 kampfly i operativ struktur. Reste- les klare til enhver tid. Basert på at vi har 6 maskiner, rende 9 kampfly videreføres inntil videre. blir timeprisen da meget høy. Dette er problemstillinger På sikt må det investeres i en tilsvarende ny kampfly- disse medlemmer mener vi må ta på alvor. kapasitet, som må være operativ senest 2018. Beslut- Norges behov for militær lufttransport har vært pre- ning om valg av type kampfly tas senest tidlig i neste sentert for Stortinget ved en rekke anledninger de siste planperiode (2009-2013). årene, senest i St.prp. nr. 42 (2003-2004) og i Forsvars- Foruten kampfly er det behov for kapasiteter som sjefens FMU fra desember 2003. Behovsspesifikasjo- bidrar til overvåking, suverenitetshevdelse og har nen har ligger fast lenge og er som følger: kapasitet til å anvende elektronisk krigføring. De 6 maritime overvåkningsflyene videreføres. Oppgrade- – behov for taktisk lufttransport ring av 4 av disse påbegynnes mot slutten av perioden – behov for strategisk lufttransport med en forbedret sensorkapasitet for maritim overvå- – lufttanker kapasitet. king og for overvåking mot bakken. EK-flyene videre- føres. Disse medlemmer etterlyser initiativ til å For å kunne transportere spesielt landstyrker og iva- anskaffe de nevnte kapasiteter. Det er etter disse reta forsyningsbehovene til alle norske deployerte styr- medlemmers erfaringer fremlagt ulike modeller og ker nasjonalt og internasjonalt, må det sikres en til- tilbud for slike anskaffelser, deriblant et tilbud fra Air- bus Military. Disse medlemmer anbefaler Regje- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 33 ringen å vurdere de innkomne tilbud og med bakgrunn føres, innebærer en betydelig kvalitetsforbedring og i de miltitærfaglige råd Forsvaret kommer med, foreta øker i hele Forsvaret. Dette, sett i sammenheng med en vurdering om anskaffelse så snart som mulig. endringene i personellforvaltningen, vil styrke Forsva- På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: rets relevans og effektivitet for nasjonale så vel som internasjonale oppgaver. "Nye transportfly til erstatning for dagens C-130- flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære 5.8 Trening og øving budsjettramme for Forsvaret." 5.8.1 Prioriteringer for trenings- og øvingsvirksomheten "Stortinget ber Regjeringen sikre norsk deltakelse i Øvingsvirksomheten må tilpasses nye krav og prosjekter om utviklingen av nye transportfly." målsettinger som følge av omleggingen av Forsvaret og innføringen av alliansens nye kommando- og styr- 5.6.5 Forutsetninger for realisering av strukturen kestruktur. Det er avgjørende at Forsvarets operative Innenfor de økonomiske rammer som anbefales i struktur øves i et realistisk operativt miljø og innenfor denne proposisjonen, skal det utvikles et anvendbart, de organisasjonsstrukturer de er tenkt brukt. Det foku- moderne og fleksibelt forsvar tilpasset de fastsatte opp- seres på håndtering av krisesituasjoner, terroranslag og gaver. Dette betinger imidlertid at prioriteringsprinsip- masseødeleggelsesvåpen i tillegg til mer tradisjonelle pene beskrevet tidligere følges opp i praksis. Kvalitet oppgaver. Etter at flere PfP-land nå vil gå inn som med- må prioriteres fremfor kvantitet, og tilgjengelige avde- lemmer i NATO, samt at flere NATO-øvelser åpnes for linger må prioriteres fremfor mobiliseringsavdelinger. partnerdeltakelse, vil de gjenværende øvelsene av Dette betyr ikke at kvantitet er uten verdi. Kvantitet denne typen være mindre relevante. vil blant annet påvirke utholdenhet, og det finnes en nedre kvantitativ terskel for hva som er meningsfullt å 5.8.2 Alliert trening og øving i Norge videreføre av elementer i strukturen. Går man under Utenlandsk trening i Norge skal gis høy prioritet og denne terskel, kan det være vel så hensiktsmessig å nødvendige rammebetingelser gjennom fastsatt fjerne kapasiteten helt, fordi den ikke gir ønsket effekt, øvingsprogram. Dette gjelder spesielt øvelser og til- og samtidig er kostnadsdrivende ved at den nødven- stedeværelse i Nord-Norge. Tilstedeværelse av norske diggjør kompetanseoppbygging og infrastruktur. I slike militære styrker må ses i sammenheng med den sam- tilfeller kan det være mer formålstjenlig å satse på trening som finner sted med allierte enheter i Norge og andre typer kapasiteter, eller på flernasjonalt samar- norske farvann. beid. Det er ikke hensiktsmessig å videreføre elemen- Ett av virkemidlene for å understøtte denne ter som det ikke finnes ressurser til å modernisere. målsettingen er Alliert treningssenter nord (ATS/N) i Videreføring av en større struktur enn anbefalt i Harstad og Alliert treningssenter sør (ATS/S) på Voss. denne proposisjonen, eksempelvis gjennom å beholde Det er også ønskelig å tilby utenlandske styrker tre- ekstra mobiliseringsstyrker som en reserve, vil imid- ningsfasiliteter i Porsanger. I Sør-Norge skal trening lertid skape en negativ spiraleffekt, og vil forhindre for landstridskrefter primært legges til ATS/S fasiliteter modernisering av de enheter som er ment å skulle ha på Voss. høyere prioritet. Å beholde strukturelementer som alle- Utenlandske landstridskrefter og marineinfanteri fra rede er, eller er i ferd med å bli, umoderne, med basis i bataljons- og opp til brigadestørrelse vil ha et meget ønsket om regenereringskapasitet, vil derfor være godt utbytte av å samvirke, trene og øve sammen med svært lite hensiktsmessig, og utgjøre en feil bruk av avdelinger under 6. divisjonskommando. Dette skal Forsvarets totale ressurser. Prioriteringen av kvalitet er ATS/N støtte med infrastruktur og kompetanse. Sente- derfor et avgjørende strukturelt grep også i et mulig ret forblir i Åsegarden. Britiske Royal Marines og fremtidig regenereringsperspektiv. Royal Netherlands Marines benytter ATS/N blant annet Tabell 5.5 i St.prp. nr. 42 (2003-2004) gir en oversikt på grunn av umiddelbar nærhet til kysten og ideelle tre- over Forsvarets operative struktur 2008, og en samlet ningsforhold for deres operasjoner. I tillegg legger de vurdering av strukturen er gitt i pkt. 5.6.6. vekt på samarbeidet med Marinejegerkommandoen og treningsfasilitetene for spesialstyrker som er tilgjenge- 5.7 Oppsummering lige på Ramsund, forholdene på Evenes flystasjon og Det helt sentrale premiss i utformingen av den opera- samarbeidet med allierte fartøy som bruker Olavsvern. tive struktur og virksomhet er at Forsvarets evne skal Bardufoss flystasjon skal tilbys som vertsavdeling tilpasses summen av oppgavene i det nye sikkerhetsbil- for utenlandsk helikopteraktivitet. Forholdene skal leg- det. Uansett ressursnivå, krever dette en endret innret- ges best mulig til rette for samvirke mellom nasjonale ting av Forsvaret. De generelle kravene til militær evne og utenlandske helikopteravdelinger og 6. divisjons- i en ny tid krever modernisering, nytenkning og fleksi- kommando. ble løsninger. Dette er en utvikling som gjelder uavhen- Ørland hovedflystasjon skal markedsføres som verts- gig av vårt NATO-medlemskap, og er uavhengig av avdeling for Composite Air Operations (COMAO) og deltakelse i utenlandsoperasjoner. Tilpasningene i den som fast arrangør av NATO AIR MEET og NORDIC operative strukturen som anbefales i denne proposisjo- AIR MEET når disse aktivitetene er lagt til Norge. Her nen, forutsatt at de planlagte investeringene gjennom- utgjør Værnes en viktig tilleggskapasitet. Samtidig kan 34 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Ørlandet nyttes som treningsbase for deler av NRF Setermoen skytefelt har kapasitet for manøvrering og (NATO Response Force). skarpskyting med bataljonsgruppe støttet av alle Utenlandsk fartøyaktivitet skal i størst mulig grad ha Hærens tyngre våpen, samt fly og kamphelikoptre. Tre- Haakonsvern (Bergen) i Sør-Norge og Olavsvern ning med fly er begrenset ved at levering av skarpe (Tromsø) i Nord-Norge som utgangspunkt. Allierte og våpen må skje fra høyde under 15 000 fot. Også her andre enheter skal søkes involvert i trening og øving kan større forband manøvrere utenfor feltet. Feltet er sammen med våre enheter langs norskekysten. arealmessig lite og det er små variasjonsmuligheter i Forholdene i Finnmark er meget godt egnet til trening innflygingsprofil ved levering av skarpe våpen. Skyting av spesialstyrker, og det er en målsetting å legge uten- med rørartilleri på avstander ut til over 30 km kan gjen- landske spesialstyrkers trening til Garnisonen i Porsan- nomføres. ger/Banak når treningen ikke foregår på Rena og Ram- Mjølfjell har kapasitet for manøver og skarpskyting sund. Flystyrker som understøtter spesialstyrkers med kompanigruppe støttet av alle Hærens støttevåpen trening ved Garnisonen i Porsanger skal søkes lagt til og saktegående fly. Større forband kan manøvrere i til- Banak. knytning til skarpskytingen. Fordelt på tre leire kan en avdeling på ca. 500 befal/mannskaper forlegges og for- 5.9 Skyte- og øvingsfelt pleies i tilknytning til feltet. Forsvaret disponerer og inventarfører i dag ca. 80 Regionfelt Østlandet er et moderne felt med kapasi- små og store landbaserte skyte-, øvings- og regionfelt tet for skarpskyting og manøvrering med to bataljons- (SØR) over hele landet, med et samlet areal på ca. grupper støttet av alle Hærens våpen samt fly (kun 1 800 kvadratkilometer. I forbindelse med pågående øvingsvåpen), og kamphelikoptre. Større forband kan modernisering av Forsvaret antas det at omtrent halv- manøvrere utenfor feltet. Feltet er under utbygging og parten av feltene vil bli tatt ut av bruk i løpet av de nær- skal etter planen kunne tas i bruk i 2005. meste 8-10 år. De senere års utvikling innen våpenteknologi og Fleksible og hensiktsmessige SØR-felt beliggende konsepter har resultert i at allerede etablerte skyte- og nær den militære bruker, er en klar forutsetning for en øvingsfelt ikke gir tilstrekkelige rammebetingelser for god og effektiv soldatutdanning med sikte på å forbe- gjennomføring av nødvendig virksomhet. Dette er for- rede norsk personell på forskjellige typer oppdrag. For hold som departementet har under utredning og søker å kunne samtrene avdelinger er det behov for flere konkrete løsninger for, for snarest mulig fremleggelse større felt med tilliggende lavflygningsområder. Disse for Stortinget. må gi mulighet for gjennomføring av skyteøvelser med tyngre våpen i hensiktsmessige forband. Videre vil det Komiteens merknader være behov for et antall mindre øvingsfelt for øvelses- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene våpen. fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Forsvaret disponerer i dag seks store skyte- og alliert trening og øving koordineres fra FOHK. Fler- øvingsfelt på land hvorav ett, Hjerkinn, vil utfases i takt tallet vil imidlertid understreke at ikke bare ved de med innfasing av Regionfelt Østlandet. Dette gir For- Allierte treningssentrene (ATS), men også ved Øster- svaret fem gjenværende skyte- og øvingsfelt av en viss dal Garnison er gode fasiliteter for trening og øving. størrelse, basert på at sammenbindingen av Mauken og Flertallet vil spesielt vise til Regionfelt Østlandet Blåtind forutsettes gjennomført. og Hærens taktiske treningssenter, samt muligheten for Porsangmoen og Halkavarre skyte- og øvingsfelt kan simulatortrening, og mener at også disse må tilbys våre i dag understøtte manøvrering og skarpskyting i batal- allierte og samarbeidspartnere for øvings- og trenings- jonsgruppe forband støttet av alle Hærens våpen. I til- formål. legg kan feltet benyttes av fly, dog med visse begrens- ninger, spesielt ved bruk av presisjonsvåpen levert fra Komiteens medlemmer fra Sosialistisk høyder over 15 000 fot. Kamphelikoptre kan drive Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at skarpskyting, og feltet har programmerbart Regionfelt Østlandet er under utbygging, og etter pla- målmateriell. Forband større enn bataljonsgruppe kan nen skal kunne tas i bruk i 2005. manøvrere i tilknytning til feltet. Dersom Banak og Disse medlemmer mener at Regionfelt Østlan- Porsangmoen sees under ett, er forlegnings- og forplei- det ikke burde vært igangsatt. Utbyggingen av skyte- ningskapasitet for brukende avdelinger god. Departe- og øvingsfeltet vil koste nærmere 2 mrd. kroner, og er mentet vil følge opp aktiviteten knyttet til Halkavarre, således svært kostnadskrevende. Det er store negative for å sikre at bruk av skytefeltet også reflekteres gjen- miljøkonsekvenser knyttet til utbyggingen. Utbyggin- nom tilstedeværelse på Banak og Porsangermoen. gen av regionfeltet må i tillegg sees i sammenheng med Mauken/Blåtind er primært et skyte- og øvingsfelt Regjeringens ønske om å utvikle Forsvaret til et reak- for Hærens avdelinger i Troms, med kapasitet for batal- sjonsforsvar, som like gjerne skal kunne brukes i inter- jonsgruppe støttet av alle Hærens våpen. Større for- nasjonale operasjoner som til nasjonale oppgaver, og band kan manøvrere utenfor feltet. I feltet er det anlagt utbyggingen må termineres. trasèer for stridskjøretøyer, og det har programmerbart Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- målmateriell. Et anlegg for strid i bebygd område gen mener at de senere års utvikling innen våpentek- (SIBO) er bygget i Mauken-delen av feltet. Kampheli- nologi og konsepter har resultert i at allerede etablerte koptre kan til en viss grad støtte manøveravdelingene. skytefelt ikke gir tilstrekkelige rammebetingelser for Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 35 gjennomføring av nødvendig virksomhet, og at det er ner de utfordringer som personellstrukturen i Forsvaret satt i gang utredninger for å avhjelpe dette. Disse står overfor. Forsvarets struktur og innretning har med medlemmer imøteser dette, og har samtidig merket rette endret seg siden den kalde krigens slutt. Likevel seg at det arbeides aktivt for å øke interessen for å trene har personellstrukturen ikke tilpasset seg en hensikts- i Norge hos våre allierte. Disse medlemmer vil messig organisering i forhold til den struktur og de peke på at aktiviteten i mange skytefelt skaper store oppgaver som flertallet mener Forsvaret bør inn- negative, miljømessige konsekvenser og er til betyde- rette seg mot. Flertallet ser at den nåværende struk- lig sjenanse for befolkningen i mange områder. Disse tur på mange områder er lite hensiktsmessig og medfø- problemene kan øke ved større og endret øvingsom- rer kostnader som ikke kan ansees som god fang. Halkavarre skytefelt er et av de områdene der ressursutnyttelse. dette er en aktuell problemstilling. Disse medlem- Flertallet mener forslagene til endringer i stor mer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag: grad er en oppfølgning av Innst. S. nr. 342 (2000- 2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. "Stortinget ber Regjeringen utrede omfanget og kon- 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). sekvensene av planlagt framtidig bruk i alle norske skytefelt, og fremme en sak om dette for Stortinget på Komiteen viser til at i motsetning til det som gjel- egnet måte." der for statens tjenestemenn for øvrig, har man ikke lovmessig hjemmel til å si opp yrkesbefal som følge av "Stortinget ber Regjeringen utrede bruken av Halka- at arbeidet faller bort eller dersom tjenestemannen er varre skytefelt, og aktuelle konsekvenser av økt bruk, varig uskikket til tjenesten. Komiteen legger vekt på og fremme en sak om dette for Stortinget på egnet at dette særegne oppsigelsesvernet hindrer Forsvaret i måte." å tilpasse personellstrukturen til Forsvarets fastsatte oppgaver, styrkestruktur og organisasjon, og dermed Disse medlemmer vil videre peke på at omfan- begrenser muligheten for en vellykket omstilling av get av forurensning i skytefeltene kan være vesentlig, Forsvaret, samtidig som det påfører Forsvaret urimelig og at det kan medføre vesentlige kostnader å restaurere store kostnader til avgangsstimulerende tiltak. Etter landskap og naturmiljø i slike områder når de skal fases komiteens oppfatning er dette ugunstig for en sektor ut. Hjerkinn skytefelt er et av disse feltene som skal til- som løpende vil måtte tilpasses endrede rammebetin- bakeføres til opprinnelig tilstand. Disse medlem- gelser. En ytterligere uheldig konsekvens av det sær- mer vil presisere at kostnadene ved slik tilbakeføring egne stillingsvernet, er slik komiteen ser det at over- må bæres av Forsvaret, slik stortingsflertallet tidligere tallige tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet, og som har lagt til grunn. det etter omstendighetene ikke vil være fornuftig beskjeftigelse for i fremtiden, uten videre har rett til å 6. KOMPETANSE OG PERSONELL fortsette sitt tilsettingsforhold. 6.1 Behov for endring Komiteen er på bakgrunn av ovennevnte av den oppfatning at stillingsvernet for yrkesbefal bør harmo- Det overordnede målet for personellpolitikken er å niseres med det stillingsvern som gjelder for øvrige til- ha et høyt motivert personellkorps med kompetanse til satte i staten. Komiteen anser ikke en slik endring i å løse Forsvarets oppgaver. Mangelen på reformer har stillingsvernet å være i strid med Grunnloven § 97. hatt uheldige konsekvenser, både med hensyn til ope- Komiteen viser på denne bakgrunn til Stortingets rativitet, sikkerhet for personellet, styring av virksom- behandling av Ot.prp. nr. 60 (2003-2004), der departe- heten og kostnadseffektivitet. For å få en balansert per- mentets lovforslag endres ved at unntaket fra tjeneste- sonellstruktur i tider hvor Forsvarets behov er i stadig mannslovens oppsigelsesregler i § 8 andre ledd, fjer- utvikling, foreslås derfor et sett med reformer som vil nes. gi fleksible løsninger tilpasset fremtidige utfordringer. Hovedelementene i de foreslåtte reformene, både når 6.2 Rekruttering det gjelder befalsordningen og praktiseringen av verne- plikten, er en oppfølgning av signaler gitt i Innst. S. nr. Rekruttering vil være avgjørende for at det nye For- 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og i svaret skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstil- Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001- lende måte. Det er et mål at Forsvaret skal rekruttere de 2002), samt i forsvarssjefens militærfaglige utredning mest motiverte og best egnede av begge kjønn til For- 2003. Regjeringen støtter hovedtrekkene og retningen svarets mangeartede virksomhet. på forsvarssjefens anbefalinger, men fremmer også Sesjonen skal utvikles til å bli et sentralt rekrutte- enkelte tilgrensende forslag for å supplere disse. rings- og seleksjonsverktøy. Det skal legges vekt på Detaljert beskrivelse av behovet og de foreslåtte riktig klassifisering og fordeling, slik at frafallet under reformene, samt rekrutteringsgrunnlaget er gitt i pro- tjenesten blir minst mulig. Videre er det et mål at det posisjonene kapittel 6.1 og 6.2. går kort tid mellom sesjon og innkalling. Forsvaret er opptatt av å rekruttere kvinner. For å oppnå dette fore- Komiteens merknader slår Regjeringen at alle kvinner innkalles til sesjon - uten at fremmøte er lovpålagt. Statushevende tiltak for Komiteens flertall, alle unntatt representan- vernepliktige vil være et viktig element i rekruttering tene for Fremskrittspartiet og Senterpartiet, anerkjen- til, og motivering for, førstegangstjeneste. 36 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Det er viktig at den nye befalsordningen fremstår svarende, hvor tjenestetiden er lengre enn 12 som attraktiv for å sikre god rekruttering til alle kate- måneder gorier befals- og offisersstillinger. Rekruttering til – statushevende tiltak skal være et viktig element i befalsskolene skal sikres ved at ungdommene skal rekruttering og motivering for førstegangstjeneste, kunne søke befalsskoler forut for innkalling til første- og de vernepliktige skal godtgjøres økonomisk på gangstjeneste, på samme måte som i dagens ordning. en god måte. Dette vil også være viktig for å rekruttere kvinner. De – under førstegangstjeneste skal Forsvaret aktivt moderniserte befalsskolene og krigsskolene vil også rekruttere befal og vervede. kunne rekruttere fra de vernepliktige som er inne til førstegangstjeneste. Det skal gjennomføres en tidlig og Voksenopplæringen vil bli opprettholdt på omtrent foreløpig seleksjon av aktuelle kandidater, slik at mot- samme nivå som i dag for den enkelte soldat. Kursvirk- ivasjonen opprettholdes. somheten videreutvikles i tråd med mannskapenes For den nye kategorien avdelingsbefal, dvs. personell behov for yrkes- og studierelatert opplæring. Verne- med minimum befalsskole, vil det inngå bonusordnin- pliktige som avtjener førstegangstjeneste, skal fortsatt ger, basert på lengden på tjenestetiden, begrenset være Voksenopplæringens primærgruppe. I tillegg skal oppad til maksimalt to årslønner ved fratredelsen. de vervede ha et godt opplæringstilbud i hele kontrakt- Yrkesoffiserene, dvs. personell med krigsskole eller til- sperioden. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom svarende utdanning, vil få lønn under utdanningen, Forsvarets fjernundervisning og Voksenopplæringen. bred ledererfaring, samt gode utsikter til fast yrkestil- Forsvarsdepartementet vil i løpet av 2004 se på mulig- setting og utfordrende tjeneste i Forsvaret. De skal først heten for en sammenslåing av disse tjenestene, for å og fremst gis kompetanse som militære ledere. Yrkes- gjøre tilbudet mer kostnadseffektivt og helhetlig ut fra offiserene vil få en sivilt godkjent bachelorgrad og et brukerperspektiv. mulighet for mastergrad, først og fremst innenfor mili- tære fag, som man vil kunne bygge på også i det sivile Komiteens merknader utdanningssystem. Komiteen mener at Voksenopplæringen i Forsva- ret bør opprettholdes på et nivå som fortsatt sikrer at 6.3 Verneplikten: Soldatenes karriereløp VO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjon Ver neplikten er - og vil fortsatt være - en bærebjelke for det året førstegangstjenesten avtjenes. Komiteen i det norske forsvaret. Verneplikten sikrer at Forsvaret vil påpeke at VO skal heve den sivile kompetansen hos får tilgang på de best egnede og mest motiverte ung- vernepliktige mannskaper, vervede, kontraktsbefal og dommene, og er derfor svært viktig i rekrutteringsøye- avdelingsbefal, og at tilbudet bør være meningsfullt for med. Forsvarssjefen har i sin militærfaglige utredning alle disse gruppene. anbefalt at verneplikten videreføres i et differensiert og Komiteen mener at Forsvaret må ta et ansvar for at fleksibelt system, med førstegangstjeneste, lærling- personell i internasjonale operasjoner også gis sivil ordning, kontraktstjeneste og rekrutteringsordninger kompetanse som kan komme til nytte etter at deres tilpasset Forsvarets oppgaver og organisasjon. militære engasjement er over. I forbindelse med Følgende momenter må tillegges spesiell vekt hva behandling av Innst. O. nr. 87 (2003-2004) jf. Ot.prp. angår praktisering av verneplikten: nr. 59 (2003-2004), har justiskomiteen understreket at kompetanseoppbygging er avgjørende for å forebygge – Forsvarets operative behov må være styrende for uønsket adferd for bl.a. nordmenn i internasjonale ope- antall vernepliktige. Økning i antall vernepliktige rasjoner. utover Forsvarets behov vil tilsvarende redusere Komiteen mener det er avgjørende at det bygges rammene som kan nyttes til å dekke de operative ut gode undervisningsopplegg knyttet til bl.a. interna- behov. En slik utvikling vil svekke vernepliktens sjonal politikk, folkerett, flerkulturell forståelse og kri- status sehåndtering. Komiteen er kjent med at det i forbin- – førstegangstjenesten må være meningsfull for den delse med utdanningen av Telemark bataljon på Rena, enkelte er etablert et studium på Høgskolen i Hedmark som – sesjon, og rekruttering blir viktigere for riktig fanger opp dette. Studiet er nytt og unikt, og det er seleksjon mulig å skreddersy kortere kurs for andre målgrupper – førstegangstjenesten i Hæren, Sjøforsvaret, Luft- både i Forsvaret og ellers innen disse temaene. Et forsvaret og operative fellesinstitusjoner skal nor- utviklingsarbeid er nå i gang for å tilby nettstudier, malt være 12 måneder og for HV minimum 4 fordi noen av gruppene oppholder seg så lenge i utlan- måneder (3 innkallinger pr. år) for å gi den enkelte det. en forsvarlig utdanning Komiteen viser til det utdanningsopplegg som i – en betydelig andel vernepliktige mannskaper må i dag forefinnes for våre internasjonale mannskaper løpet av førstegangstjenesten motiveres til å tegne innen internasjonal rett og politikk, krisehåndtering og kontrakter for tjeneste i den operative strukturen, flerkulturell forståelse, og ber Regjeringen om mulig herunder tjeneste i utenlandsoperasjoner gjøre et slikt undervisningsopplegg obligatorisk for de – førstegangstjenesten kan inngå som en del av en som bl.a. deltar i internasjonale operasjoner. lærlingordning eller lengre tekniske fagskoler/til- Komiteen slutter seg til denne merknaden, og vil samtidig understreke at det er viktig med en grundig og Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 37 gjennomgripende gjennomgang av Voksenopplærin- Forsvarsdepartementet har dessuten nedsatt en arbeids- gen, med sikte på å avklare målgruppe, formål og øko- gruppe som skal se på konkrete løsninger for hvordan nomiske rammer. førstegangstjeneste i Forsvaret kan gi utdanningspoeng ved universiteter og høyskoler. Dette arbeidet vil 6.3.1 Innkallingsstyrkens størrelse foregå i samråd med Utdannings- og forskningsdepar- Det er etablert en bred politisk aksept for at Forsva- tementet. rets behov må være styrende for dimensjoneringen av innkallingsstyrken. En slik praktisering sikrer tilfreds- 6.3.4 Vervede stillende bemanning av den operative strukturen, sam- Det legges opp til å øke innslaget av vervede, da dette tidig som det sikrer at de som avtjener før- er nødvendig for å øke anvendbarheten, reaksjonsev- stegangstjenesten, får en meningsfull tjeneste og at de nen og kvaliteten i Forsvarets operative avdelinger. godtgjøres på en god måte. Vervede er midlertidige tjenestemenn med militær sta- Dersom antall vernepliktige økes utover Forsvarets tus, og omfattes av gjeldende lover, avtaler og bestem- faktiske behov, vil betydelige ressurser måtte avsettes melser for tjenestemenn i Forsvaret. til å utdanne og trene dette personellet. Beregninger Dagens ordninger med lønn og kontrakter for de ver- viser at dette beløper seg til ca. 390 mill. kroner pr. vede må gjennomgås i lys av fremtidig aldersstruktur 1 000 vernepliktige årsverk, uten at dette tilfører for- og tjenestemønster i den operative strukturen. Videre svarsevne. Ressursene bør heller brukes til å styrke skal en arbeidsgruppe i FD se på ulike tiltak som kan Forsvarets reelle operative evne, skape en meningsfull gi personellet økt status og gjøre tjenesten som vervet tjeneste, samt godtgjøre de vernepliktige som tjeneste- meritterende i forhold til det sivile, f.eks. i form av gjør i 12 måneder med en betydelig høyere dimisjons- utdanningspoeng, fagbrev og yrkesrelatert praksis. godtgjørelse. KOMITEENS MERKNADER 6.3.2 Sesjon Komiteen er enig med proposisjonen i at verne- Sesjonen skal utvikles til å bli et bedre rekrutterings- plikten er en bærebjelke i det norske forsvaret. For det og seleksjonsverktøy. Det må sikres at det går kort tid første fører den allmenne verneplikten til at Forsvaret mellom sesjon og innkalling. Internettløsninger bør tas beholder sin brede forankring i det norske folk. Der- i bruk for å sikre god forhåndsinformasjon og til inn- nest sikrer sesjon og førstegangstjenesten at ungdom sending av egenerklæringer. blir eksponert for hva Forsvaret har å by på, hvilket gir Regjeringen ønsker ikke å innføre sesjonsplikt for en unik rekrutteringsbase. Dette gjør at Forsvaret kan kvinner, blant annet fordi kvinner ikke er omfattet av rekruttere de dyktigste og mest skikkede. Rekruttering verneplikt og det således ikke finnes hjemler eller sank- videre til befal og vervede skjer primært på basis av sjonsmidler som kan anvendes for å sikre fremmøte på gjennomført førstegangstjeneste. Komiteen er sesjon. Regjeringen vil derfor heller satse på positive videre opptatt av at førstegangstjenesten oppfattes som tiltak, og det skal legges vekt på å gjøre sesjon til et meningsfull og lærerik. positivt møte med Forsvaret for både kvinner og menn. Komiteen er videre opptatt av at førstegangs- Det foreslås derfor at alle kvinner innkalles til å delta tjenesten må oppleves som meningsfull og lærerik. Det på sesjon. Kvinner vil bli kontaktet av Forsvaret på er først og fremst tjenestens karakter som avgjør tjenes- samme måten som den mannlige befolkning. Det skal tens status. Bruk av vernepliktige i støttefunksjoner bør gis informasjon om hvilke gode muligheter tjeneste i minimeres, og den utstyrsmessige opprustningen må Forsvaret gir for videre utdannings- og karrieremulig- fortsette. Tidsriktig og utfordrende tjeneste er imidler- heter. På den måten vil kvinner og menn få tilnærmet tid ikke nok. For å sikre at de best skikkede søker seg like muligheter til informasjon om Forsvaret generelt til Forsvaret må en, i tillegg til å tilby en interessant tje- og utdanningsordningene spesielt, selv om deltakelsen neste, fortsette opptrappingen av dimisjonsgodgjørel- for kvinner vil være frivillig. sen. Komiteen mener at det må stilles krav til at tropps- 6.3.3 Statushevende tiltak befal må ha den nødvendige erfaring og modenhet for De som fullfører førstegangstjenesten skal belønnes å lede unge vernepliktige. Komiteen mener også at for dette i form av statushevende tiltak, herunder en evne til refleksjon og intellektuell kapasitet er nødven- ytterligere og gradvis økning av dimisjonsgodtgjø- dig, og at befalsutdanningen må ta høyde for at slike relse. Med den økningen som er lagt inn i St.prp. nr. 1 egenskaper er viktige. (2003-2004), er godtgjøringen pr. nå på kr 8 900 for en Komiteen viser videre til at når under 50 pst. av vernepliktig som gjennomfører 12 måneders første- årskullene blir kalt inn til førstegangstjeneste, må tje- gangstjeneste. Regjeringen legger opp til en opptrap- nesten være kvalitetsmessig god og sikkerhetsbestem- pingsplan som allerede i 2005 vil gi disse vernepliktige melsene strenge. Komiteen mener at når Forsvarets en dimisjonsgodtgjøring på opp til kr 15 000, noe som sanitet i fjor registrerte 707 skader på vernepliktige, og overstiger et halvt års stipend fra Statens lånekasse for det i tillegg var tre tragiske dødsulykker, må sikkerhets- utdanning etter gjeldende satser. Det er et mål å øke rutinene gjennomgås og skjerpes. dimisjonsgodtgjørelsen ytterligere i perioden. Tjenes- Komiteen vil for øvrig vise til interpellasjonsde- tetillegget økes i takt med de årlige lønnsoppgjørene. batt om økt sikkerhet under førstegangstjeneste 20. november 2003. 38 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Disse medlemmer mener at gode kompensa- Senterpartiet, har merket seg at verneplikten skal vide- sjonsordninger og en meningsfylt og lærerik første- reføres i et differensiert og fleksibelt system, med før- gangstjeneste til en viss grad kan kompensere for den stegangstjeneste, lærlingeordning og rekrutteringsord- skjevhet i belastning som den enkelte vernepliktige blir ninger tilpasset Forsvarets oppgaver og organisasjon. del i, men ikke nødvendigvis på en slik måte at Grunn- Flertallet er enig i at Forsvarets operative behov lovens bokstav og intensjon fullt ut blir ivaretatt. må være styrende for antall vernepliktige. Flertallet Disse medlemmer mener at uthulingen av prinsip- vil imidlertid be om at uttaket fra sesjon til førstegangs- pet om allmenn verneplikt har skjedd gradvis, og uten tjeneste blir mer selektiv og treffsikker og vil på den en overordnet debatt i det norske samfunnet om ønsket bakgrunn at hele kriteriesystemet for uttak gås gjen- om - eller konsekvensene av en slik utvikling. Disse nom med tanke på revisjon. medlemmer understreker at prinsippet om allmenn verneplikt også bærer i seg viktige samfunnsverdier, Komiteen vil videre be om at de skisserte forsla- som likhet, fellesskapsfølelse og nasjonsbygging. gene til statushevende tiltak utvides, slik at verneplik- Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om tige i førstegangstjeneste gis mulighet til å studere i tje- at det i etterkant av Stortingets vedtak om ny langtids- nesten for å ta noen vekttall som del av den nye proposisjon for Forsvaret blir reist en omfattende bachelorgraden ved universiteter og høyskoler, eller til- debatt om den allmenne verneplikten. Dette kan skje i svarende deleksamener til yrkesopplæring. form av en offentlig utredning. Formålet må være å Komiteen mener at slik Forsvaret nå omstilles, vil belyse de prinsipielle sidene av den utvikling vi har sett vi i økende grad ha behov for spesialisering, interope- når det gjelder verneplikten. Det må videre på bred rabilitet, samarbeid mellom våpengrenene og en basis bli vurdert hvilke militære og sivile formål som arbeidsdeling mellom allierte land. Da trenger vi de kan være aktuelle å knytte en modernisert verneplikt beste ungdommene også til førstegangstjeneste. Det er til, og hvilke konsekvenser dette vil ha. Disse med- viktig at arbeidslivet anerkjenner og legger vekt på det lemmer understreker at en slik utredning både må kvalitetsstempel det er å ha avtjent militær verneplikt. være mer prinsipiell og være bredere enn tidligere vur- deringer som er gjort når det gjelder bruk av verne- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene pliktsmassen og prinsippet om allmenn verneplikt. fra Fremskrittspartiet, vil gå inn for sesjon for jenter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Flertallet viser til at flere kvinner i Forsvaret og flere jenter som gjennomfører førstegangstjeneste vil "Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang arbei- kunne endre på strukturer, metoder, opplæring og hold- det med en offentlig utredning om verneplikten. For- ninger. Flertallet vil videre vise til at flere kvinner i målet er å belyse de prinsipielle sidene ved verneplik- Forsvaret også vil bidra til å opprettholde den legitimi- ten, og på bred basis vurdere hvilke militære og sivile teten som verneplikten har i folket og styrke båndene formål som kan være aktuelle å knytte en modernisert mellom kvinnene og Forsvaret. Flertallet mener det verneplikt til." vil bety en styrking av Forsvaret i lokalsamfunnet, noe som er avgjørende med både et mindre arbeidsintensivt Komiteens medlem fra Senterpartiet forsvar, færre militærleire og færre vernepliktige. For- viser til Regjeringens forslag om at før- svaret skal og må være en avspeiling av samfunnet for stegangstjenesten i HV skal være på minimum 4 måne- øvrig, slik at Forsvaret ikke blir distansert fra folk flest. der med 3 innkallinger pr. år. Dette medlem er Flertallet er innforstått med at det ikke vil bli iverk- bekymret over at innkalling tre ganger i året i realiteten satt straffetiltak mot kvinner som, til tross for innkal- betyr at førstegangstjenesten kan bli på nærmere 3 lingen, unnlater å møte til sesjon. Flertallet mener måneder. Dette medlem mener det ikke er forsvar- det må være en målsetting om totalt 15 pst. kvinner i lig å kutte førstegangstjenesten i tråd med Regjerin- Forsvaret i løpet av langtidsperioden. gens forslag. En kvalitetsreform i HV forutsetter en førstegangstjeneste på 100 operative dager, og vil Komiteens medlemmer fra Fremskritts- fremme forslag i tråd med dette. partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- Dette medlem fremmer følgende forslag: terpartiet mener at verneplikten er en viktig bære- bjelke i det norske forsvaret. Ordningen med verneplikt "Førstegangstjenesten i Heimevernet skal være på sikrer Forsvaret tilgang på godt egnede og motiverte minimum 100 operative dager." ungdommer. Disse medlemmer viser til at prinsippet om all- 6.4 Ny befalsordning menn verneplikt er nedfelt i Grunnloven. Med et for- Forsvarssjefen har anbefalt flere endringer i forhold svar som kvantitativt blir stadig mindre, og med et sta- til gjeldende befalsordning. Regjeringens forslag til ny dig større innslag av vervede soldater, uthules dette befalsordning, som i hovedsak er basert på forsvarssje- prinsippet. Disse medlemmer vil også stille spørs- fens forslag er gitt i St.prp. nr. 42 (2003-2004) kapittel mål ved om en tredjedel av årskullene er et godt nok 6.4. rekrutteringsgrunnlag til å sikre et tilstrekkelig antall soldater for deltagelse i internasjonale operasjoner. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 39

Komiteens merknad til innføring av avdelingsbefal nell i funksjoner som er aldersuavhengige, i tråd med Komiteen mener det er nødvendig å øke erfaring Forsvarets behov. Flertallet legger til grunn at ord- og relevant kompetanse hos befal på de lavere gradsni- ningen ikke vil få tilbakevirkende kraft, slik at perso- våer i Forsvaret. Komiteen merker seg også behovet nell som allerede har oppnådd yrkestilsetting vil for å endre alders- og kompetansestrukturen i Forsva- beholde denne. ret, og understreker behovet for tiltak som hurtig vil Flertallet vil vise til at i tråd med forsvarssjefens bidra til å dreie dette i en riktig retning. Komiteen anbefaling, vil avdelingsbefalet bekle stillinger i grads- viser til at det i proposisjonen foreslås å løse dette med sjiktet fra sersjant til løytnant. Opprykk til fenrik og å innføre en ordning med avdelingsbefal, og at alterna- løytnant gis ved at befalet konkurrerer seg til fast stil- tivet til dette er å utvide dagens kontraktsbefalsord- ling med høyere grad. ning. For yrkesoffiserene vil flertallet vise til at ordnin- gen med lønn under utdanning videreføres og at tilset- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene ting som yrkesbefal skjer etter endt plikttjeneste etter fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, krigsskole. Flertallet vil videre understreke at slik mener at kontraktsbefalsordningen er en dårligere løs- tilsetting vil være basert på Forsvarets behov. Fler- ning enn en avdelingsbefalsordning, både for Forsvaret tallet vil videre vise til at avansement til stillinger fra og det enkelte befal. fenrik og oppover vil skje ved at yrkesoffiserer konkur- Flertallet støtter derfor anbefalingen om at det rerer seg til stilling med høyere grad. opprettes en egen ordning med avdelingsbefal. Flertallet registrerer at det er et sentralt prinsipp i Flertallet viser til at det i proposisjonen anbefales forslag til ny lov om personell i Forsvaret, at avdelings- at avdelingsbefalet gis fast tilsetting frem til fylte 35 år, befal skal ha de samme rettigheter og plikter som og at det for å lette overgangen til en karriere utenfor yrkesbefalet, og flertallet slutter seg til dette prin- Forsvaret innføres en etablerings- og utdanningsbonus sippet. Flertallet vil på denne bakgrunn understreke ved avslutning av tjenestetiden, begrenset oppad til 2 at tilsetting som og disponering av avdelingsbefal skal års lønn. Flertallet støtter innføringen av denne eta- skje etter de samme prosedyrer som gjelder for yrkes- blerings- og utdanningsbonusen, og dens øvre begren- befal, og at denne likebehandlingen garanteres. Dette sing. Flertallet vil imidlertid be om at det utvises gjelder også mht. personellorganisasjonenes involve- fleksibilitet slik at personell som ønsker det får mulig- ring. Dette innebærer også at partssammensatte råd het til å stå inntil ytterligere for eksempel 3 år i stilling. skal spille en sentral rolle i å vurdere tilsetting og dis- Dette må ikke medføre ytterligere økte ytelser ved ponering av befal. Eventuelle endringer i ordningen for overgangen til annen karriere, og være i tråd med For- tilsetting av yrkesbefal gjøres også automatisk gjel- svarets behov og Forsvarets krav. Flertallet viser til dende for avdelingsbefalet. at avdelingsbefalsordningen vil være attraktiv for dyk- Flertallet vil videre understreke betydningen av at tig og motivert ungdom som ønsker en utfordrende befalsordningen, basert på Stortingets vedtak, utarbei- arbeidsplass, og understreker viktigheten av at Forsva- des og fastsettes med involvering av personellorganisa- ret prioriterer å arbeide aktivt med rekruttering til sjonene i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Med denne. denne forutsetning slutter flertallet seg til at befals- Flertallet mener det må gis gode muligheter til ordningen kan justeres med virkning fra 1. januar utdanning underveis i ansettelsesperioden. Flertal- 2005, innenfor de overordnede regler, rammer og ret- let ber derfor om at Forsvaret i samarbeid med sivile ningslinjer Stortinget har fastsatt. utdanningsinstitusjoner legger til rette for at avdelings- Flertallet mener at ordningen med avdelingsbefal befalet har mulighet for å følge organiserte utdannings- skal evalueres i langtidsperioden, og at befalsorganisa- opplegg som kan munne ut for eksempel i en bachelor- sjonene skal involveres i denne evalueringen. grad. Flertallet mener også det må vurderes om deler av den utdanning avdelingsbefalet gjennomgår i Komiteens medlem fra Sosialistisk sin stilling kan inngå i slik sivil utdanning. Flertal- Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår inn- let viser i tillegg til at avdelingsbefalet vil ha mulighet ført en ny kategori befal, avdelingsbefal. Bakgrunnen til å søke krigsskoleutdanning, basert på de til enhver for lovforslaget er behovet for å øke erfaringsnivået hos tid gjeldende opptakskrav og vil også vise til merkna- befal som utøver ledelse på grunnplanet, samt å sikre dene om utdanning der følgende fremgår: at alderssammensetningen blant yrkesbefal samlet sett blir noe yngre. Den nye kategorien avdelingsbefal gis "Flertallet mener at ved søknad for opptak til krigs- derfor kun tilsetting frem til fylte 35 år. skole skal prinsippet om gjennomført og bestått utdan- Dette medlem mener det er av vesentlig betyd- ningstrinn gi rett til å søke på neste trinn. Rekruttering til krigsskole skal primært skje blant befal som har ning at Forsvarets personell har en ønsket aldersmessig gjennomført og bestått grunnleggende befalsutdanning topografi. For å oppnå et personellmessig mål fremmer og fra avdelingsbefalet. Erfaring som avdelingsbefal imidlertid Regjeringen et lovforslag som vil vesentlig etter befalsutdanning bør gi ekstra opptakspoeng til forringe en sentral side ved enhver arbeidstakers anset- krigsskole." telsesforhold; spørsmål relatert til ansettelsesforhol- Flertallet legger også stor vekt på proposisjonens dets lengde. Et såpass sentralt forhold i arbeidslivet bør føringer om at yrkestilsetting skal kunne tilbys perso- det etter dette medlems syn ikke endres på med mindre særlig viktige hensyn taler for dette. Slike sær- 40 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 lig viktige hensyn foreligger etter dette medlems I dag er deltakelse i internasjonale operasjoner basert syn ikke. Det finnes tvert imot en rekke eksempler på på frivillighet, NATO artikkel 5-operasjoner er unntatt, bedrifter, institusjoner, instanser og andre virksomhe- og det samme gjelder muligheten til å beordre befal ter som har svært spesifikke personellmessige mål med som begynte på krigsskoleutdannelse etter at fredstje- hensyn til alderssammensetning, men uten at dette av nesteloven trådte i kraft 1. januar 1999, men kun om den grunn medfører ønske eller forsøk på å svekke det viser seg at frivillighet ikke rekrutterer tilstrekkelig ansattes lovbestemte rettigheter i tilknytning til selve personell. ansettelsesforholdet. Flertallet viser til at beordringsplikten til interna- Dette medlem vil også peke på at det må være sjonale operasjoner følger opp forsvarskomiteens mulig å iverksette andre personellmessige strategier ut Innst. S. nr. 152 (1999-2000) jf. St.meld. nr. 38 (1998- fra klarlagte ønsker når det gjelder alderssammenset- 1999), der det heter: ning av befalskorpset, som ikke trenger å innebære vesentlig forskjellige ansettelsesvilkår for en type befal "Komiteen understreker at tilstrekkelig kvalitet, sammenlignet med øvrig befal. De svært høye sum- kvantitet og forutsigbarhet i personelltilgangen er en absolutt forutsetning for at Forsvaret skal kunne bidra mene som allerede i dagens situasjon brukes for å effektivt internasjonalt. oppnå en ønsket alderssammensetning er i så måte Komiteen peker på at deltakelse i internasjonale ope- illustrerende for det økonomiske handlingsrommet rasjoner nå er en integrert del av Forsvarets løpende som eksisterer i Forsvaret på dette området. I denne oppgaver og at Norge har påtatt seg bestemte forplik- telser i så måte. sammenheng vil dette medlem påpeke at det både Det kan etter komiteens mening reises spørsmålstegn innenfor annen offentlig virksomhet og i privat virk- ved rimeligheten i at folk som er yrkesmessig ansatt i somhet gjøres et til dels omfattende arbeid med å nå Forsvaret skal kunne vegre seg mot å utføre oppdrag målsetninger når det gjelder å oppnå bestemte karakte- som er en integrert del av Forsvarets løpende oppgaver ristika ved personalets sammensetning. og som Norge gjennom internasjonale avtaler har for- pliktet seg til å utføre. Komiteen mener at en beordringsordning for befal, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- bl.a. bygd på erfaringer fra Danmark, bør vurderes inn- partiet registrerer at Regjeringen foreslår en innfø- ført og forelegges Stortinget som egen sak så snart som ring av en ny type befal, avdelingsbefal, som gis mulig. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at delta- samme rettigheter og plikter som yrkesbefalet, men kelse i internasjonale operasjoner likevel kan søkes med en kortere tidshorisont på ansettelsesforholdet. basert på frivillighet, men at det bør være generell Avdelingsbefalet skal gis fast tilsetting til fylte 35 år, adgang til beordring av yrkesmessig ansatte i Forsva- det vil si at de kan være ansatt inntil 15 år totalt. Deret- ret. ter må de slutte i Forsvaret. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at det vil ta altfor lang tid før bestemmelsene om beordring i den Regjeringen påpeker at det finnes to grunnleggende nåværende fredstjenesteloven får praktisk effekt." problemer ved Forsvarets personellstruktur. Dette er skjev alderssammensetning av befalskorpset og mang- Flertallet har merket seg at beordringsplikt til lende erfaring hos det lavere befalet som ikke er foren- internasjonale operasjoner er standard i alle NATO- lig med den overordnede målsettingen for Forsvaret om land, med unntak av Polen, Tsjekkia, Portugal og å sikre en balansert personellstruktur med hensyn til Norge. antall, kompetanse og alderssammensetning. Flertallet er også av den oppfatning at dagens Disse medlemmer ønsker å understreke at det er internasjonale operasjoner krever en større grad av behov for en form for fleksibilitet med hensyn til anset- samtrening av de mannskaper som sendes ut til interna- telse av befal i Forsvaret. sjonale operasjoner. Forsvarets rekrutteringsbase er Disse medlemmer er uenig med Regjeringen i kraftig minsket. Samtidig er det sikrest for personellet at det er behov for en ny befalsordning, slik det er skis- som tjenestegjør ute, å bruke samtrente militære enhe- sert i proposisjonen. Disse medlemmer ønsker en ter til nasjonale og internasjonale operasjoner. Fler- utvidet løsning med kontraktsbefal, slik at det enkelte tallet mener også at tidsaspektet er et relevant argu- befal kan tegne kontrakter på henholdsvis 1, 3 og 5 år ment for beordringsplikt, ettersom betydningen av rask med en total kontraktstid på maksimalt 15 år. På den reaksjonsevne er mer relevant mot dagens sikkerhets- måten er både Forsvaret og det enkelte befal i en friere politiske utfordringer. stilling til å fortsette kontraktsløpet. Dette vil gi For- Flertallet vil imidlertid at frivillig rekruttering svaret en bedre fleksibilitet når det gjelder å ansette skal kunne benyttes når dette er hensiktsmessig, ikke befal i en viss aldersgruppe, tilpasset det til enhver tid minst for å kunne holde militære enheter i internasjo- gjeldende behov. nale oppdrag over en lengre periode. Flertallet viser her til den rolle reservebefalet kan utgjøre, og at Komiteens merknader til beordning til internasjonal samme tankebaner også må gjelde soldater som nett- tjeneste opp har gjennomført førstegangstjeneste. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Flertallet støtter som en konsekvens av beord- Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- ringsplikt for offiserer, også beordringsplikt for visse partiet, viser til den argumentasjon som proposisjonen kategorier sivilt personell som er ansatt i Forsvaret. gir, og vil gi sin støtte til at militært personell ansatt i Relevante kategorier sivilt ansatte er ansatte som er Forsvaret skal kunne beordres til internasjonal tjeneste. viktig for den militære enhetens evne til å fungere. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 41

Flertallet tar her for gitt at sivilt ansatte inngår i Dette medlem mener rekruttering til utenlands- de regler som folkeretten har på dette området. tjeneste fortsatt i hovedsak bør være basert på frivillig- Flertallet understreker at beordringsplikten for alle het. Videre eksisterer det en noe begrenset adgang til ansatte involvert skal utøves så fleksibelt som mulig. beordring i dagens fredstjenestelov. Disse to faktorene Enkeltpersoner og deres familier skal ha rimelig oversikt må være tilstrekkelig til å sikre at omfanget av perso- over hva som kan ventes av denne lovendringen. nell ved deltakelse i internasjonale oppgaver er tilstrek- Flertallet viser til de grunner som proposisjonen kelig. nevner, og ønsker å understreke de helsemessige, vel- ferdsmessige, familiemessige og eventuelle sosiale Komiteens medlemmer fra Fremskritts- grunner som kan tilsi at beordringsplikten skal utøves partiet og Senterpartiet går imot å innføre en på en hensiktsmessig måte. beordringsplikt for alt befal, samt vervede og enkelte Flertallet vil også understreke Forsvarets ansvar grupper sivilt tilsatte. Dagens lovgivning i lov nr. 9 av overfor det personell som har tjenestegjort ved interna- 23. februar 1996 er fullt ut dekkende for å stille alle sjonale operasjoner. Dette er personell som har tjenes- typer norske avdelinger til internasjonale operasjoner. tegjort etter ordre fra norske myndigheter, og som der- Dagens ordning har i hovedsak fungert godt og bidratt for har krav på tilstrekkelig oppfølging ved hjemkomst. til at Norge har greid å håndtere store oppgaver i for- bindelse med internasjonale operasjoner. Disse Komiteens medlem fra Sosialistisk medlemmer mener beordring til tjenestegjøring i Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å internasjonale operasjoner må reguleres gjennom et endre disponeringsplikten og innføre beordringsplikt lovmessig nedfelt frivillighetsprinsipp, slik det er gjort til internasjonale operasjoner slik at denne omfatter alt i fredstjenesteloven. befal, samt vervede og enkelte grupper sivilt tilsatte. Erfaringene viser at befalet anser internasjonal tje- For yrkesbefal ansatt etter 1. januar 1999 er det langt på neste som en naturlig del av sin karriere. Det finnes vei beordringsplikt allerede i dag. Dagens regelverk for ingen nevneverdige problemer knyttet til rekruttering denne gruppen skiller seg imidlertid vesentlig fra til internasjonale operasjoner i dag, men man synes her Regjeringens forslag på ett vesentlig punkt, ved at å være opptatt av at de hypotetisk kan oppstå dersom beordring vil kunne skje uavhengig av om tilfredsstil- ingen stiller seg til rådighet i fremtiden. Disse med- lende deltakelse i internasjonale oppgaver kan skje ved lemmer mener det vil være en klart bedre løsning å frivillighet. I dag kan beordring av yrkesbefal ansatt gjøre fredstjenesteloven gjeldende for alle yrkesoffise- etter 1. januar 1999 kun gjøres dersom deltakelse i rer, evt. følge den danske modellen hvor man ber de internasjonale oppgaver ikke vil kunne skje med til- som ikke er underlagt loven om å frivillig slutte seg til fredsstillende personellmessig bemanning ved frivil- den. For å unngå for sterk belastning på enkeltpersoner lighet. og grupper, vil det være naturlig at de som inngår i Dette medlem mener det er naturlig å se forslaget avdelinger som skal være klare til innsats, i den perio- om beordringsplikt i sammenheng med Regjeringens den de har den tjenestestillingen, må stille seg til rådig- uttrykte ønske om å i økt grad gjøre bruk av Forsvarets het for internasjonale operasjoner ved å tegne kontrakt. personellmessige og øvrige ressurser til internasjonale oppgaver. Dette medlem er negativ til en slik utvik- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ling i norsk sikkerhetspolitikk og i bruken av Forsva- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- rets personell. Det sterke fokuset på utenlandsoperasjo- terpartiet vil vise til en representativ undersøkelse ner er etter dette medlems syn galt, og det er ikke utført av Befalets Fellesorganisasjon (BFO) i mars nødvendigvis egnet til å fremme norsk sikkerhet at 2004 som viser at det er en bred støtte i offiserskorpset Norge i større grad blir involvert i internasjonale mili- for innføring av fredstjenesteloven til å omfatte alt per- tære operasjoner med uklare eller mangelfulle FN- sonell, også de som er utdannet før 1. januar 1999, som mandat, og der det er til dels sterk motstand i geogra- et fullverdig alternativ til beordringsplikt. Det er verdt fiske områder der militær inngripen skjer. å merke seg at undersøkelsen også viser at kun 27 pst. Dette medlem mener økt bruk av Forsvarets per- av offiserene tror at Forsvaret som organisasjon er i sonell til internasjonale oppgaver vil måtte gå på stand til å ivareta offiserenes behov for støtte og helse- bekostning av et hovedfokus på ivaretakelse av den messig oppfølging etter deltakelse i internasjonale ope- nasjonale sikkerhet i Norge. Ivaretakelsen av Norges rasjoner. Videre er det kun 17 pst. som tror at Forsva- nasjonale sikkerhet må etter dette medlemmets syn rets ledelse kan ta de nødvendige hensyn til de sosiale være Forsvarets hovedoppgave, og regelverk for For- behov offiserene og deres familier har dersom de skulle svarets personell må derfor også i hovedsak være utfor- få anledning til å beordre offiserer til internasjonale met med dette som utgangspunkt. operasjoner. Disse medlemmer mener det er Dette medlem vil vise til at Regjeringen tidligere grunn til å legge vekt på funnene i BFOs undersøkelse. har vist vilje til å sende norske soldater til kontroversi- Disse medlemmer viser til at andre land i elle operasjoner, som i forbindelse med krigen i Irak. Europa har valgt ulike modeller for rekruttering av per- Det er etter dette medlems syn ikke rimelig å sonell til utenlandsoperasjoner. NATO-landene Polen, pålegge plikt til å delta i slike operasjoner, som det i Tsjekkia og Portugal har ikke beordringsplikt. Finland høyeste grad er grunn til å anta at det også blant har en begrenset beordringsplikt der offiseren på bak- militært personell vil være kritiske synspunkter på. grunn av en vurdering om det er fare for eget liv ikke 42 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 kan beordres til internasjonale operasjoner. Sverige har Komiteens merknader en ordning som ligger tett opp til fredstjenestelovens Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene bestemmelser, men denne ordningen er ikke fullsten- fra Fremskrittspartiet, mener at en omlegging av utdan- dig utredet. Sveits har heller ingen beordringsplikt. ningssystemet er riktig og nødvendig. Flertallet Dagens situasjon representerer en fundamental end- understreker spesielt at det er et skritt i riktig retning at ring når det gjelder det å utøve et militært yrke. I dag høyere utdanning i Forsvaret gjøres kompatibelt med brukes norsk militærmakt i prinsippet "i hele verden", det sivile utdanningssystemet. En slik tilnærming vil på bakgrunn av løpende politiske vurderinger. Det å stå trolig gjøre bruk av sivil utdanning lettere på områder til tjeneste for slik internasjonal innsats innebærer med der det er mulig og kan bidra til at unge mennesker kan andre ord en grunnleggende tillit til de politiske proses- kombinere sivil og militær utdannelse. ser og til politisk ledelse. Det argumenteres med at Flertallet understreker at Forsvarets utdannings- beordringsplikt vil synliggjøre det moralske ansvaret system må gi personellet rett type kompetanse på rett det fører med seg å sende styrker ut i internasjonal tje- tidspunkt i karrieren. Det understrekes også at utdan- neste og hindre at det moralske ansvaret blir individua- ningen i Forsvaret må drives kostnadseffektivt, og at lisert. Disse medlemmer mener at de politiske unødig duplisering av kompetansemiljøer må unngås. myndigheters ansvar er klart og tydelig, og at det blir Flertallet legger vekt på at effektiviseringen av feil å innføre beordringsplikt for å minne politiske utdanningssystemet skal bidra til å frigjøre ressurser til myndigheter på dette ansvaret. Det er et paradoks at materiellinvesteringer og operativ virksomhet. man her ønsker å bidra til å minimalisere det individu- Flertallet vil også understreke at den moderni- elle ansvaret for hver enkelt offiser. Det vil - og skal all- serte befalsutdanningen skal ta hensyn til rekruttering tid hvile et tungt individuelt ansvar på offiseren i utø- av kvinner, og at kvinneandelen på befalsskolene må velsen av yrket. bli høyere dersom kvinneandelen i Forsvaret skal økes. Forsvaret har hatt et relativt bredt spekter av kvinner Flertallet mener målet må være 25 pst. ved alle tre og menn i sine rekker, med holdninger og en etisk befalskoler ved periodens utløp. refleksjon som Forsvaret er helt avhengig av for å for- ankre sin virksomhet i folket som en legitim og viktig Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet virksomhet. Disse medlemmer er bekymret for at og Senterpartiet, mener en omlegging av befalsskolene beordringsplikt kan gi et snevrere rekrutteringsgrunn- er et riktig tiltak for en mer hensiktsmessig grunnleg- lag som på sikt vil være svært uheldig for Forsvaret. gende befalsutdanning. Dette flertallet vil likevel Også for å sikre høy motivasjon blant offiserene som presisere at befal under utdanning ikke på noen måte deltar i utenlandsoperasjoner, er Forsvaret best tjent skal ha en dårligere utdanning enn det som dagens med å basere rekrutteringen på et frivillighetsprinsipp. befalsskoler kan tilby. Dette flertallet anerkjenner at grunnleggende befalsutdanning skal oppnås gjen- 6.5 Utdanning: Befalets og offiserenes karriereløp nom befalsskole og tjeneste ved avdeling. Dette Nye oppgaver og kompetansekrav krever en styrking flertallet vil bemerke at utdanningen ikke må av utdanningen i Forsvaret. Utdanningsordningen fore- svekke det fokus som skal være på sikkerhet. Ungt slås derfor endret for å nå målet om rett type kompe- befal har ofte et stort ansvar, og dette ansvaret må den tanse på rett sted i organisasjonen, og for å bidra til enkelte og utdanningsinstitusjonen være seg bevisst. kostnadseffektivitet. Regjeringen har lagt stor vekt på forsvarssjefens anbefalinger i så henseende. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Utdanningsordningen i Forsvaret foreslås endret i fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonens forslag retning av et system som i større grad er kompatibelt om å innføre en treårig krigsskole i alle forsvarsgrener, med og fleksibelt i forhold til det sivile utdanningssys- og at denne utdanningen skal tilfredsstille kravene til tem, som i større grad reduserer fravær fra og avbrudd en bachelorgrad. Dette innebærer en endring fra i aktiv tjeneste på grunn av utdanning, og som bidrar til dagens ordning med Krigsskole 1 og 2, og flertallet å fylle Forsvarets fremtidige kompetansebehov. Et støtter denne omleggingen. Flertallet anerkjenner at overordnet prinsipp er at rett type utdanning gis på rett krigsskolene skal gi en utdanning som er tilpasset de tidspunkt i karrieren og er tilpasset de krav tjenesten tre forsvarsgrenenes behov for framtidige yrkesoffise- stiller. Dette gjenspeiler også at deler av befalskorpset rer. i økende grad spesialiseres. En harmonisering med det Flertallet mener at ved søknad for opptak til sivile gradssystemet vil gjøre det enklere for Forsvaret krigsskole skal prinsippet om gjennomført og bestått å benytte seg av det sivile utdanningssystem i de tilfel- utdanningstrinn gi rett til å søke på neste trinn. Rekrut- ler dette er hensiktsmessig. En slik harmonisering vil tering til krigsskole skal primært skje blant befal som ikke påvirke Forsvarets frihet til selv å definere innhol- har gjennomført og bestått grunnleggende befalsutdan- det i utdanningen. Kvalitetskravene til bachelor- og ning og fra avdelingsbefalet. Erfaring som avdelings- masterutdanning skal være de samme som i det sivile befal etter befalsutdanningen bør gi ekstra opptakspo- universitets- og høyskolesystemet. eng til krigsskole. Befal og offiserers utdannings og karriereløpet er Flertallet viser til proposisjonens forslag om at nærmere behandlet i proposisjonens kapittel 6.5. videregående offisersutdanning vil være en ett- til Se også Ot.prp. nr. 60 (2003-2005), om lov om per- toårig stabs- og lederutdanning på masternivå, og at sonell i Forsvaret. fullført toårig utdanning gir mastergrad. Flertallet Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 43 støtter de framlagte forslag. Likevel kan det etter fler- og ønsker derfor en videre satsning på denne utdan- tallets mening være mulig å benytte den kapasitet og ningsformen. Disse medlemmer ønsker en vide- kompetanse krigsskolene besitter, for å styrke master- reføring med stabsskole 1 og 2 og fremmer følgende utdanningen ved Forsvarets skolesenter. Tett samarbeid forslag: mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene i For- svaret vil være spesielt viktig, gitt at driftsinnsparinger "Stortinget ber Regjeringen videreføre dagens krigs- også må hentes inn på dette felt, hvilket flertallet skole og utdanningsløp." støtter. Flertallet vil påpeke nødvendigheten av solide Komiteens medlem fra Senterpartiet fagmiljøer ved krigsskolene for å ivareta de forsvars- viser til at Regjeringen foreslår at masterutdanningen grenvise og spesifikke kompetansebehov i utdannin- skal gis i regi av skolesenteret på Akershus (FSS). Det gen. Flertallet vil understreke at det ikke skal byg- vil svekke den samlede utdanningen i Forsvaret at ges opp dublerende kompetansemiljøer. Samtidig skal bachelorgrad tilbys ved èn institusjon og mastergraden derfor kompetansen ved krigsskolene utnyttes i forbin- tilbys ved en annen institusjon som ikke tilbyr delse med gjennomføring av masterutdanning, på en bachelorgrader. Denne konstruksjonen finner man hensiktsmessig og effektiv måte. ingen parallell til i det sivile utdanningssystemet. Dette medlem mener det er naturlig at utdanningen Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for offiserene sees over ett og at bachelor- og masterut- partiet og Senterpartiet viser til proposisjonens danningen oppfattes som en helhet. Da er det også omtale av at nye oppgaver og kompetansekrav krever naturlig at masterutdanningen legges til krigsskolene. en styrking av utdanning i Forsvaret. Det er særlig vik- Dette medlem viser til at høyere utdanning på tig at yngre befal har kunnskaper som gjør at de kan høyskolenivå forutsetter et høyt kompetansenivå på håndtere et bedt spekter av oppgaver på en god måte. undervisningsstaben og at undervisningen skal være Det er disse medlemmer enig i. Av den grunn FoU-basert. Krigsskolene vil over tid få problemer med anser disse medlemmer det derfor som et skritt i å levere forskningsbasert undervisning dersom de ikke feil retning å redusere den ettårige befalsskolen til et også får anledning til å utvikle mastergradsprogram kortere befalskurs. Dette vil bringe oss tilbake i retning innenfor sine spesialområder. Ved institusjoner som bare av UB-ordningen som ble avviklet nettopp fordi den skal levere bachelorgrader, vil det faglige miljøet stå i var for kortvarig og ikke tilfredsstilte behovene for fare for å tørke inn. Det kan også bli vanskelig for opplæring. Disse medlemmer mener det er tvil- skolemiljøet ved Akershus å makte å levere utdanning på somt om Regjeringens forslag bidrar til ønsket om å tilstrekkelig høyt faglig nivå, uten dyp involvering fra øke sikkerheten i tjenesten ute i avdelingene. For å øke andre høyskolemiljø, og da i særlig grad krigsskolene. sikkerheten vil det være mer hensiktsmessig å beholde Det er også verdt å merke seg at krigsskolene allerede en befalsskole som i dag og å øke andelen som rekrut- oppfyller de fleste av betingelsene som stilles til institu- teres inn etter endt førstegangstjeneste. Den foreslåtte sjoner som skal masterakkrediteres, både hva angår per- befalsutdanningen vil også virke negativt for rekrutte- sonellkompetanse, studiekvalitet og lokaliteter. ringen av kvinner. Dette medlem mener det er lite som tyder på at Disse medlemmer har merket seg at dagens det er noen økonomisk gevinst knyttet til å bygge opp befalsskole etter hvert er innarbeidet og ansees som en masterutdanningen ved Akershus når utgangpunktet "merkevare" for Forsvaret. Dette er av stor betydning allerede finnes ved krigsskolene. Bakgrunnen for for- for rekrutteringen, viser en undersøkelse gjennomført slaget om å legge masterutdanningen til Oslo ser kun ut av Norsk Gallup og Norsk institutt for studier av forsk- til å være ønsket om å sentralisere Forsvarets virksom- ning og utvikling. Undersøkelsen viste for eksempel at het. Forslaget vil føre til at man taper både tids - og kva- BS Kamp kom på totalt andre plass i Norge av studen- litetsmessig, i tillegg til at kostnadene øker. tanbefalte skoler. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå 6.6 Sivilt personell imot den foreslåtte omleggingen av befalsskolen, og Forsvaret rekrutterer sivilt personell som i utgangs- fremmer følgende forslag: punktet har den nødvendige formalkompetansen til å løse sine arbeidsoppgaver. Personellet vil imidlertid i "Stortinget ber Regjeringen opprettholde befals- løpet av sin yrkeskarriere i Forsvaret ha behov for å skolene som i dag." videreutvikle seg faglig. Det vil skje både gjennom erfaring og gjennom ulike former for etter- og videre- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- utdanning. Ansvaret for etter- og videreutdanning for partiet ønsker ikke å endre dagens krigsskole. sivile, og permisjonsordninger i forbindelse med dette, Disse medlemmer mener dagens høyere befalsut- skal ligge hos Forsvarets skolesenter og de lokale sje- danning er tilpasset de behov Forsvaret har og ønsker fer. derfor en videre satsning på denne type høyere utdan- ning. Disse medlemmer ønsker en videreføring Komiteens merknader med KS 1 og KS 2. Komiteen vil understreke betydningen av arbeidet Disse medlemmer ønsker ikke å endre dagens til de sivilt ansatte, og mener det er positivt at faglig stabsskole. Disse medlemmer mener dagens høy- utvikling vil skje gjennom ulike former for etterutdan- este befalsutdanning er tilpasset de behov Forsvaret har ning. 44 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

6.7 Forsknings- og kompetansesentra anlegg (EBA), reisevirksomhet og beordringer. I dag Forsvarets forskning og utvikling (FoU) er helt sen- utgjør de personellrelaterte kostnader om lag 2/3 av tral for å kunne videreutvikle og effektivisere Forsva- driftskostnadene i Forsvaret. De lønnsrelaterte kostna- rets operative organisasjon, og for å oppnå transforma- dene har de siste årene vist en noe høyere vekst enn i sjon av de militære styrker. FoU som finansieres over samfunnet for øvrig. Denne veksten vanskeliggjør forsvarsbudsjettet beløper seg i dag til ca. 1,2 mrd. kro- gevinstrealisering i omstillingen. Det er derfor nødven- ner årlig. I størrelsesorden fordeler dette beløpet seg i dig å fokusere på ulike tiltak, i dialog med arbeidsta- hovedsak på en drøy tredjedel til FFI, og halvparten til kerorganisasjonene, for å redusere disse kostnadene i større utviklingsprosjekter og utvikling innenfor større kommende planperiode. eller mindre anskaffelsesprosjekter. Resten går til I perioden 1994-2003 har ca. 1/3 av Forsvarets finansiering av mindre prosjekter i industrien og ved lønnsutgifter til militært ansatte vært knyttet til ulike andre forskningsinstitusjoner, herunder høyskoler og variable lønnsmessige tillegg. Forsvarets lønnssystem universiteter. inneholder et uforholdsmessig stort antall særavtaler. Forsvarets utdanningsinstitusjoner skal primært Disse er omfattende, og genererer en vesentlig del av fokusere på områder som har direkte relevans for For- de totale personellrelaterte kostnader i form av lønn, svarets kjernevirksomhet. Tatt i betraktning tilgjenge- tillegg og andre godtgjøringer. lige ressurser, herunder personell, som vil være en kri- Det er på bakgrunn av disse forhold igangsatt et tisk faktor, er det behov for økt konsentrasjon av arbeid med en helhetlig gjennomgang av Forsvarets utdanningsvirksomheten for å etablere slagkraftige lønnssystem. Målsettingen er å avdekke mulige tiltak enheter på enkelte områder. som vil redusere de totale personellrelaterte kostnader En nærmere beskrivelse av Forsknings- og kompe- og bedre styringen av disse mot Forsvarets kjernevirk- tansesentra er gitt i proposisjonens kapittel 6.7. somhet. Leveranser fra Golf-programmet, samt etable- ringen av Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) i Har- Komiteens merknader stad, vil i økt grad synliggjøre personellrelaterte Komiteen viser til at Forsvaret og forsvarsindus- kostnader, samt skape et styringsverktøy for en bedre trien er og har vært en viktig teknologisk drivkraft. utnyttelse av de totale lønnsmidler. Kapittel 4 i proposisjonen beskriver betydningen av å Utviklingen av en overordnet lønnsstrategi for For- ikke henge med på det teknologiske området: svaret i forbindelse med sentrale og lokale tariffopp- gjør samt revisjon av særavtaler, skal styrkes. Revisjon "Konsekvensen av å sakke akterut i den teknologiske av avtaleverket gjennomføres i forhandlinger med de utviklingen vil i enkelte tilfelle kunne være av avgjø- ansattes organisasjoner. I forbindelse med hovedopp- rende betydning i negativ retning." gjøret i 2004 og mellomoppgjøret i 2005 vil en slik Komiteen tror at dette i vid utstrekning gjelder gjennomgang, med klare mål om endringer, være et flere områder enn de rent teknologiske. Komiteen hovedspørsmål fra arbeidsgivers side. Forslagene til til- mener også at ikke minst utviklingen innen informa- tak vil bli presentert for arbeidstakerorganisasjonene, sjonsteknologien kan vise seg å være den største og være gjenstand for forhandlinger i tråd med normale endringsfaktoren for måten moderne militære organi- prosedyrer. sasjoner opererer på. Komiteen vil også understreke KOMITEENS MERKNADER at informasjonsteknologi er en drivkraft for kunn- Komiteen merker seg at Forsvaret har store perso- skapssamfunnet, og ikke minst for næringsvirksomhet nellrelaterte kostnader, og at veksten i lønnsrelaterte i et høykostland som Norge. kostnader har vært sterkere i Forsvaret enn i staten for Komiteen vil peke på at Forsvarets forskningsin- øvrig. Komiteen anser det som avgjørende at For- stitutt (FFI), som har vært en viktig samarbeidspartner svarets lønnssystem understøtter Forsvarets virksom- mellom industri og Forsvaret har bidratt med å utdanne het på en hensiktsmessig og helhetlig måte. På bak- fagfolk på ulike områder. Selv om FFIs ressurser redu- grunn av endringer i Forsvarets innretning og oppgaver seres, er det i denne sammenheng viktig å peke på at de siste år, med en økt vekt på deltakelse i internasjo- den kompetanse FFI har må spisses for at Forsvarets nale operasjoner, beredskap og rask reaksjonsevne til FOU-virksomhet skal rettes mot kompetanse få andre fordel for trening og øving for et stort mobiliserings- institusjoner innehar. Når det gjelder Forsvarets Forsk- forsvar, anser komiteen det som nødvendig at ord- ningsinstitutt, viser komiteen for øvrig til proposi- ningen med det store antall kompensasjonstillegg gjen- sjonens gjennomgang. nomgås og endres. I denne forbindelse vil komiteen Komiteen deler for øvrig proposisjonens skisse- uttrykke bekymring over veksten i de personellrelaterte ring av den utfordring som det er å identifisere hvilke kostnader i Forsvaret, og understreker at det er avgjø- områder Forsvaret skal ha egen FoU-kapasitet på, og rende at en slik revisjon også bidrar til å bringe denne hvilke fagområder det er nødvendig å opprettholde utviklingen under kontroll. kompetanse på i forbindelse med anskaffelse av varer og tjenester til Forsvaret. 6.8.2 Arbeid for økt kvinneandel i Forsvaret Andelen kvinner i Forsvaret har vist en viss økning 6.8 Andre personellrelaterte områder gjennom de siste år, også ved Forsvarets skoler. Det 6.8.1 Forsvarets lønnspolicy antas at denne utviklingen skyldes innsatsen for å De personellrelaterte kostnader i Forsvaret er i rekruttere flere kvinner til Forsvaret. Disse målrettede hovedsak knyttet til lønn, etablisamenter, bygg og virkemidlene vil bli videreført. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 45

I den kommende perioden skal Forsvaret fokusere større enheter være et viktig familiepolitisk tiltak, fordi ytterligere på å øke rekrutteringen av, samt å beholde det gjør det enklere å følge opp personellets familier kvinner i organisasjonen. Tiltak rettet inn mot dette ved tjenestegjøring i utlandet, og bidrar til å redusere målet skal innarbeides i forsvarssjefens nye handlings- flyttefrekvensen. Både personell i internasjonal tje- planen for økt kvinneandel i Forsvaret. Den nye hand- neste og arbeidstakerorganisasjonene har gitt uttrykk lingsplanen skal utarbeides i løpet av 2004. for at familiepolitiske tiltak er av helt sentral betyd- ning. Komiteen viser til merknader under verneplikten og befalsutdanningen. KOMITEENS MERKNADER Komiteen viser til at Forsvaret etter hvert er kon- 6.8.3 Forsvaret: en inkluderende og tolerant sentrert til noen områder i landet. Både for Forsvaret, organisasjon forsvarsfamiliene og lokalmiljøet er det viktig at For- Forsvaret skal verne om de verdier og prinsipper svaret engasjerer seg sammen med lokale myndigheter samfunnet er tuftet på, og skal i størst mulig grad gjen- for å sørge for god infrastruktur og gode tjenester i nær- speile samfunnet. Forsvaret skal gi alle likeverdig miljøet. Komiteen ønsker at Forsvaret samarbeider behandling, uavhengig av bakgrunn, livssyn, etnisk med lokale og regionale myndigheter om å utvikle en eller kulturell tilhørighet, eller seksuell legning. For- lokal infrastruktur som i best mulig grad kan gi støtte svaret skal være en organisasjon som gjennomsyres av til Forsvarets virksomhet og til beste for den lokale toleranse og respekt for enkeltmennesket. Det er et mål befolkningen. å rekruttere bredest mulig til hele Forsvarets personell- Komiteen understreker betydningen av familiepo- korps. Det er derfor spesielt viktig å rekruttere ytterli- litiske tiltak. Komiteen mener Forsvarets familiepo- gere fra ulike minoritetsgrupper til befalsutdanning. litikk må reflektere det faktum at stadig flere offiserer Videre må Forsvarets verdier, uttrykt i Forsvarets ver- er kvinner, og viser til at komiteen i denne innstillingen digrunnlag, baseres på samfunnets verdier og vies opp- også gir klare mål for økt andel kvinner. merksomhet i all utdanning, samt i tjenesten ved de ulike avdelinger og institusjoner i Forsvaret. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet viser til at beordringsplikt til operasjoner KOMITEENS MERKNADER i utlandet også vil ha gunstige familiepolitiske konse- Komiteen støtter proposisjonens vektlegging av kvenser ved å bidra til å fordele belastningen slik tje- Forsvarets verdigrunnlag, og er enig i at "Forsvarets neste medfører og fordi den vil kunne bidra til å skape verdier må baseres på samfunnets verdier og vies opp- økt forutsigbarhet. merksomhet i all utdanning, samt i tjenesten ved de ulike avdelinger og institusjoner i Forsvaret". Komiteen vil videre understreke betydningen av 7. DEN VIDERE TILPASNING AV FOR- feltprestenes rolle i forhold til utdanning i religions- og SVARETS STYRKEPRODUKSJON OG 1 kulturkunnskap for soldater og befal som skal ut i uten- LOGISTIKK- OG STØTTEVIRKSOMHET landsoperasjoner. Egenforståelse og fremmedforstå- 7.1 Overordnede prinsipper og målsettinger for else står i klar sammenheng i møte med de utfordringer den videre tilpasning av Forsvarets styrkepro- som utenlandstjeneste stiller. Kunnskap og bevissthet duksjon og logistikk- og støttevirksomhet om egne kulturelle og religiøse røtter gjør forståelsen Det er av grunnleggende betydning for fremtidig av andres religion og kultur enklere. I stor grad vil de operativ evne at Forsvaret drives på en kostnadseffektiv moralske kvaliteter hos mannskaper og befal avgjøre måte. En målsetting med denne langtidsplanen er der- utfallet av Forsvarets ulike oppdrag i årene som kom- for å skissere forbedringer i form av et sett klare mål og mer. Komiteen ber Regjeringen påse at holdnings- konkrete tiltak innenfor styrkeproduksjon og logistikk- skapende arbeid følges opp kontinuerlig på alle nivå i og støttevirksomhet. Virksomheten skal først og fremst Forsvaret. tjene Forsvarets operative behov. Derfor danner den operative struktur, som beskrevet i tidligere kapitler, 6.8.4 Familiepolitikk I 2002 nedsatte Forsvarets overkommando en parts- sammensatt gruppe med mandat å utrede og fremme forslag til familiepolitiske tiltak for personell som tje- 1. Uttrykket "logistikk- og støttevirksomhet" er hensiktsmes- nestegjør i utenlandsoperasjoner. Rapporten konklu- sig for å beskrive den delen av Forsvaret som berøres i dette kapit- tel. Begrepet bidrar til å rette fokus mot at denne virksomheten derte med at det viktigste for Forsvarets personell er at omfatter all aktivitet i Forsvaret som støtter opp om den operative det skapes en mulighet for å opprettholde relasjonen struktur. Virksomheten omfatter organisasjonsledd og aktiviteter mellom familien og den tjenestegjørende i forbindelse innenfor FMO og forsvarssektoren for øvrig som leverer tjenester med utenlandsoperasjoner. og produkter som bidrar til at den operative virksomheten når sine Beordringsplikten til operasjoner i utlandet vil, i til- mål. Logistikk- og støttevirksomheten skal primært få sine opp- legg til å sikre økt kompetanse til flere, også ha gun- drag og midler gjennom horisontal samhandel med operativ virk- somhet, i et strukturert kunde-leverandørforhold. Logistikk- og stige familiepolitiske effekter, ved å bidra til å fordele støttevirksomhet er - i tillegg til all logistikk som ikke direkte belastningen slik tjeneste medfører, og fordi den vil understøtter operasjoner - eiendomsforvaltning, forskning og kunne bidra til å skape økt forutsigbarhet. Videre vil utvikling (FoU) samt administrative og forvaltningsmessige tje- økt geografisk konsentrasjon av Forsvaret til færre og nester. 46 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 utgangspunktet for hvordan logistikk- og støttestruktu- 7.4 Forutsetningene for de økonomiske ren skal videreutvikles. beregninger av enkelttiltak Som helhet vil de anbefalte tiltakene vri ressursbru- Metode og forutsetninger for de helhetlig økono- ken med om lag 2 mrd. kroner pr. år bort fra logistikk- miske konsekvensene av Regjeringens anbefalinger og støttevirksomhet over til operativ virksomhet, her- presenteres i kapittel 8. Her skisseres kun metodikken under internasjonale operasjoner og materiellinveste- som er benyttet for å sammenlikne alternativene. ringer. Dette er et avgjørende bidrag til å sikre en struk- Alle vurderinger av organisasjonsendringer er fore- tur i balanse. tatt i et totaløkonomiperspektiv og lønnsomheten i de Følgende grupper av tiltak anbefales gjennomført: ulike alternativene som er vurdert, er beregnet ved hjelp av nåverdimodellen. Nåverdimodellen gir grunn- – Økt tilgjengelighet og relevans i støtten til den ope- lag for å sammenlikne alternative løsninger med ulike rative virksomheten: Logistikk- og støttevirksom- fremtidige inn- og utbetalinger, gjennom å vise hvor- hetens anvendbarhet skal økes betydelig. Dette vil dan disse fremtidige kontantstrømmene verdsettes i øke relevansen av, og kvaliteten på, støtten som dag. Fremtidige kontantstrømmer diskonteres med et ytes. avkastningskrav. Det er nyttet et 4 pst. reelt avkast- – Mer effektiv organisering av styrkeproduksjonen: ningskrav i lønnsomhetsberegningene, basert på at Mer effektive modeller for styrkeproduksjon leg- interne omorganiseringer anses å ha lav risiko, og en 20 ges til grunn. Særlig to hensyn vektlegges: Først og års tidshorisont. Kun tiltak som er lønnsomme på kor- fremst en utvikling i retning av å integrere større tere sikt (fortrinnsvis innenfor et 4-årsperspektiv) er deler av dagens utdannings- og kompetansesentre i prioritert. Prisutviklingen for Forsvarets driftskostna- styrkeproduksjonsavdelingene. Dette er en vesent- der er forventet å følge inflasjonen, med unntak av lig forutsetning for å skape nødvendig personell- lønnsrelaterte kostnader, der det er forutsatt 2 pst. messig rom for å kunne realisere den operative reallønnsvekst pr. år. ambisjon. Kontantstrømmene omfatter i hovedsak inn- og utbe- – Dessuten er det nødvendig å hente ut ytterligere talinger for personell og infrastruktur. Personellrela- kompetansemessige og økonomiske gevinster ved terte kostnader er kategorisert i Forsvarets ulike perso- å etablere nye, grenovergripende styrkeproduk- nellkategorier. Infrastrukturutgifter er inndelt i sjonsaktiviteter, f.eks. gjennom forslaget om å eta- investeringer, salg og avhending, oppgradering og blere Forsvarets kompetansesenter for logistikk på driftskostnader. I de tilfelle der alternativer antas å Sessvollmoen og et felles kompetansesenter for medføre betydelige forskjeller i materiellkostnader kommando-, kontroll- og informasjonssystemer eller andre driftskostnader, er dette beregnet særskilt. (KKIS) på Jørstadmoen (Lillehammer). Ellers er materiellrelaterte kostnader for totalstruktu- ren fanget opp i totalberegningene, jf. kapittel 8. 7.2 Faktorer av betydning for tilpasningen av På to områder er det anslått et overordnet potensial Forsvarets styrkeproduksjon og logistikk- og for årsverksnedtrekk og driftsinnsparinger, uten at støttevirksomhet dette er ytterligere konkretisert. For å kunne realisere I arbeidet med å tilpasse styrkeproduksjonen og den operative strukturen denne proposisjonen anbefa- logistikk- og støttevirksomheten, har det vært en mål- ler, er det avgjørende å ta inn disse årsverkene. Dette setting å skape operative, kompetansemessige og øko- gjelder ledelse, kommandostruktur og utenlandsstillin- nomiske synergieffekter gjennom samling av virksom- ger på den ene siden, og utdannings-, kompetanse- og heter, samt å legge forholdene til rette for økonomisk skolesektoren på den andre. I disse sektorene er det for- rasjonell drift. Både behovet for å skape synergieffek- utsatt et samlet nedtrekk på netto 750 årsverk, hvorav ter, og kravet til en mer økonomisk rasjonell drift i For- minimum netto 200 utenlandsstillinger, eller grep som svaret, betinger på sikt større geografisk konsentrasjon gir tilsvarende innsparinger. Den presise fordeling av av Forsvarets aktiviteter til et begrenset antall hoved- disse nedtrekkene/innsparingene, vil bli klargjort gjen- områder, fordelt på landsdeler og regioner. nom departementets oppfølging av Stortingets behand- ling av denne proposisjonen. 7.3 Nytt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret Den pågående transformasjonsprosess setter fokus 7.5 Organisasjonsendringer og andre tilpasninger på kapasiteter med fleksibilitet, reaksjonsevne, tettere i kommandostrukturen, styrkeproduksjon alliansetilpasning og større deployeringsevne. Dette, i og logistikk- og støttevirksomheten kombinasjon med stadig strengere krav til rasjonell 7.5.1 Innledning drift og effektiv ressursutnyttelse, tilsier at det er behov Det legges opp til en forbedring av de prosesser og for en ny tilnærming til Forsvarets logistikk- og støtte- aktiviteter som skal bidra til å stille styrker klare til inn- virksomhet. Forsvarets virksomhet skal på sikt utvikles sats. Den modell for styrkeproduksjon og basestruktur i retning av en struktur med et begrenset antall hoved- som anbefales, er tilpasset logistikk- og støttekonsep- baser med underliggende filialer, understøttet av et tet. Det legges opp til en forskyvning i retning av felles mobilt basekonsept. Det skal etableres helhetlige fel- styrkeproduksjon på felles baser. lesløsninger på tvers av forsvarsgrenene. Dublering av kompetanse og strukturer skal unngås, og komplemen- tære miljøer må skapes og utnyttes. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 47

7.5.2 Kommandostrukturen og den øverste Tiltaket medfører en reduksjon på om lag 50 årsverk strategiske ledelse og en gjennomsnittlig årlig innsparing på ca. 50 mill. Det vises til omtalen av ledelses- og komman- kroner i perioden, totalt ca. 200 mill. kroner dostrukturen i proposisjonens kapittel 5.5. Forsvarsde- partementet har startet opp et arbeid med sikte på Komiteens merknader effektivisering og rasjonalisering av den nasjonale stra- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tegiske ledelsen (departementet og Forsvarsstaben), tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har mer- kommandostrukturen og antallet utenlandsstillinger. ket seg at det i proposisjonen understrekes at det er Dette vil medføre en betydelig innsparing, bl.a. gjen- nødvendig å tilpasse omfanget av ledelses- og kom- nom en netto reduksjon på mellom 350 og 520 årsverk mandostrukturen til en redusert operativ struktur. Som i forhold til desember 2003, eller tiltak som gir tilsva- et ledd i omleggingen foreslås Landsdelskommando rende netto driftsinnsparinger. Sør-Norge (LDKS) i Trondheim nedlagt. Disse Som et ledd i omleggingen anbefales det at Lands- medlemmer har ingen innvendinger mot dette, men delskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim legges understreker viktigheten av at de fremskutte amerikan- ned, mens Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) ske lagrene i Trondheim blir ivaretatt på en skikkelig på Reitan rendyrkes som en fremskutt krisestyrings- måte. Disse medlemmer registrerer at departe- kommando for nordområdene, jf. Innst. S. nr. 232 mentet mener at lagrene kan ivaretas av Fellesoperativt (2000-2001) og St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse tilta- hovedkvarter (FOHK) i samarbeid med HV-distriktet kene beskrives nærmere i kapittel 7.5.2.1 og 7.5.2.2 på Værnes. nedenfor. Disse medlemmer vil støtte dette, men vil i til- Reduksjonene i Forsvarets øverste ledelse og kom- legg be om at en høyere offiser enten på Værnes eller mandostrukturen inkluderer en innsparing gjennom å på Ørland hovedflystasjon har et spesielt medansvar for samle Forsvarets informasjonstjeneste under én felles de amerikanske lagrene. sjef i en sentral informasjonsavdeling, direkte under- lagt forsvarssjefen. Dette tiltaket begrunnes i et stadig Komiteens medlemmer fra Fremskritts- voksende behov for en helhetlig og strategisk tilnær- partiet og Senterpartiet viser til at forsvarssje- ming til informasjonsarbeidet. fen i sin militærfaglige utredning ikke foreslo å ned- legge Landsdelskommando Sør-Norge. Det synes altså 7.5.2.1 FORSLAG OM AVVIKLING AV VIRKSOMHETEN ikke å være operative grunner til at denne delen av VED LANDSDELSKOMMANDO SØR-NORGE kommandostrukturen bør legges ned. Disse med- Som en del av omleggingen av kommandostrukturen lemmer viser til at det er framkommet betydelig og den øverste strategiske ledelse, foreslås det å uenighet om hvorvidt de oppgavene LDKS i dag utfø- avvikle virksomheten ved Landsdelskommando Sør- rer kan fjernes eller om de må videreføres andre steder. Norge (LDKS) i Trondheim. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at Dette grepet er hensiktsmessig av tre årsaker: For det man fra departementets side forutsetter at oppgaver første er det nødvendig å gjennomføre en ytterligere enten vil bli fjernet eller videreført ved HV eller i rasjonalisering av kommandostrukturen, med det for- FHOK. Med de oppgaver LDKS har gjennomført de to mål å overføre ressurser og ansvar til de operative enhe- siste år og med den innretning Forsvaret får i framtiden tene. For det andre gjør utviklingen innenfor informa- har disse medlemmer vanskelig for å se at alle sjons- og kommunikasjonsteknologi, at hvert enkelt oppgaver kan ivaretas uten at mange av de stillinger ledd i kommandokjeden kan håndtere et bredere kon- som i dag ligger til LDKS må videreføres et annet sted. trollspenn. Dette muliggjør en mer strømlinjeformet Disse medlemmer vil påpeke at i den grad stillin- kommandostruktur. For det tredje har overgangen fra et ger skulle bli videreført ved FHOK vil dette innebære mobiliseringsforsvar til et reaksjonsforsvar gjort at en ren sentralisering av personell. Disse medlem- behovet for Landsdelskommandoer er redusert, og at mer viser til at Forsvarets operative ledelse utgjør en oppgavene delvis kan overføres til Fellesoperativt svært liten andel av Forsvarets totale militære organisa- hovedkvarter (FOHK) og delvis til HV-distriktene. sjon og at innsparingspotensialet av den grunn må Sistnevnte er mulig fordi kvalitetsreformen i HV gjør ansees som liten, særlig dersom man for framtiden kan at hvert enkelt HV-distrikt i større grad vil være i stand samlokalisere LDKS med annen forsvarsvirksomhet i til selv å ta kontroll over de territorielle oppgavene. Trondheim og på den måten frigjøre eiendommer i Oppgaver knyttet til de fremskutte lagrene i Trønde- Trondheim sentrum. Disse medlemmer er av den lag ivaretas av FOHK, i samarbeid med det nye sam- oppfatning at det av hensyn til lagring av alliert mate- menslåtte HV-distriktet i Nord- og Sør-Trøndelag, med riell vil være klokt av Forsvaret å opprettholde LDKS. distriktsledelse på Værnes. Dette innebærer en konsen- Disse medlemmer vil understreke at et land som trasjon av Forsvarets virksomhet i Trøndelag til Vær- Sverige som bør kunne være sammenlignbar geogra- nes, med HV-utdanning og ledelsen for det nye HV-dis- fisk og som har gjennomført betydelige reduksjoner i triktet, jf. kapittel 7.5.6. Aktiviteten i Trondheim sitt forsvar, har valgt å opprettholde tre militærdistrikt konsentreres om utdanningsvirksomheten ved Luft- i tillegg til en fellesoperativ ledelse i sin komman- krigsskolen, mens Ørland videreføres som operativ dostruktur. Disse medlemmer vil peke på at base for Luftforsvaret. LDKS i dag har en liten, men godt tilpasset stab som siden starten i 2002 har utviklet en god kompetanse. På 48 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot den Utdanning og trening av Hærens operative kapasite- foreslåtte nedleggelse av LDKS og fremmer forslag i ter vil foregå i de operative avdelingene. Denne delen tråd med dette: av Hæren vil videreføres og utvikles i HSTY. Omorga- niseringen innbærer at hoveddelen av de våpenvise "Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trond- utdannings- og kompetansesentrene blir videreført i heim opprettholdes." HSTY. I tillegg vil Hæren omfatte Hærens jegerkom- mando (HJK)/Forsvarets spesialkommando (FSK). Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Det etableres en organisasjon som skal kunne utvikle Venstreparti og Senterpartiet mener at uav- og tilpasse Hæren. Hovedoppgaven vil være innenfor hengig av om en er for eller imot, bør spørsmålet om en de strategier og rammer som legges av strategisk mulig nedlegging av Landsdelskommando Sør-Norge ledelse, å forestå utvikling, tilpasning og implemente- utsettes slik at man kan få gjennomført den evaluering ring av nye konsepter for Hæren innen doktrine, struk- av kommandostrukturen som Forsvarssjefen varslet i turelementer, operative kapasiteter og materiell. Denne sin militærfaglige utredning. Disse medlemmer organisasjonen videreføres og utvikles i TRADOK. vil påpeke at dette også vil være mest ryddig i forhold TRADOK lokaliseres til Linderud og Base Østerdalen, til de ansatte og når det gjelder avklaring av oppgave- med mindre elementer i Base Troms. Ledelsen lokali- fordeling. seres sammen med Krigsskolen på Linderud, som inn- Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn går i TRADOK. følgende forslag: Endringene i Hærens struktur fra organisering i utdannings- og kompetansesentre, utdanningsavdelin- "Avgjørelse om nedlegging av LDKS utsettes inntil ger, og innsatsstyrker til, HSTY og TRADOK, medfø- en evaluering av nåværende kommandostruktur fore- rer at hoveddelen av Hærens personell gjøres tilgjenge- ligger." lig som en del av den operative strukturen. Denne organisasjonsendringen gjør også at Hæren er i stand til 7.5.2.2 RENDYRKING AV LANDSDELSKOMMANDO å øke andelen deployerbare styrker med kort reaksjons- NORD-NORGE SOM KRISESTYRINGSKOM- tid. Disse effektene oppnås først og fremst ved at MANDO FOR NORDOMRÅDENE utdanningen foregår i styrkestrukturen, og ved at Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets evne til vesentlige deler av den grunnleggende kompetanseor- situasjonsoversikt, kontinuerlig overvåkning og evne ganisasjonen vil inngå i den operative strukturen. End- til kommando og kontroll, spesielt i nordområdene. I ringene i Hærens operative ambisjon krever en økning tråd med ovennevnte anbefales det derfor at Landsdels- i antall årsverk, spesielt avdelingsbefal og vervede kommando Nord-Norge (LDKN) på Reitan rendyrkes mannskaper. på permanent basis som en krisestyringskommando. I det følgende redegjøres det for de avdelinger som Kommandoen på Reitan vil som i dag spille rollen som formelt legges ned, og som erstattes av ny virksomhet. et fremskutt ledelseselement for FOHK, og evnen til å overvåke situasjonsbildet i norske havområder og hav- 7.5.3.2 ENDRINGER I HÆRSTRUKTUREN områder under norsk jurisdiksjon, skal opprettholdes For å legge til rette for den omorganisering av Hæren og forbedres gjennom omleggingsperioden. FOHK vil, som beskrives i proposisjonens kapittel 5, er det behov som i dag, kunne delegere kommandomyndighet for for formelt å nedlegge avdelinger, samtidig som virk- aktuelle HV-distrikter og andre aktuelle ressurser til somhet videreføres i den nye strukturen. kommandoen på Reitan. Virksomheten i staben i Brigade Nord med underav- Tiltaket vil ikke ha signifikante økonomisk-adminis- delinger, Forsvarets innsatsstyrke/Hær (FIST/H) og trative konsekvenser. Det vil kunne bli foretatt margi- Hærens utdannings- og kompetansesentra, samt virk- nale justeringer i personelloppsettet ved LDKN. somheten i Høybuktmoen/Sør-Varanger og Porsanger, videreføres i HSTY. Unntaket er noen elementer fra Komiteens merknad utdannings- og kompetansesentrene, som videreføres i Komiteen viser til proposisjonens omtale av Kri- TRADOK. sestyringskommandoen på Reitan og slutter seg til Hærens fremtidige lokaliseringen vil fortsatt være dette. Komiteen understreker at det må utarbeides sentrert rundt to geografiske tyngdepunkt: Base Øster- konkrete planer og oppgaver og et budsjett for Krise- dalen, inkludert aktiviteten i gardeleiren på Huseby, og styringskommandoen på Reitan. Base Troms, inkludert aktivitetene i Finnmark ved Por- sangmoen og Høybuktmoen/Sør-Varanger. 7.5.3 Endringer i Hæren For å etablere mer tilgjengelige og fleksible hærstyr- 7.5.3.1 HOVEDTREKK VED NY ORGANISASJON ker med evne til rask deployering, vil antallet stadig tje- nestegjørende personell i hærstrukturen øke. Dette er Hæren foreslås omorganisert. Formålet med omorga- først og fremst dimensjonert av avdelinger med høye niseringen er en styrking av den operative evne. krav til reaksjonsevne, men ambisjonen om en deploy- Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetanse- erbar brigade krever i seg selv et høyt antall stadig tje- virksomhet vil bli organisert i to deler, Hærens styrker nestegjørende personell. Omfanget av økningen må (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktrinekom- vurderes i lys av utviklingen i Forsvarets totale ramme- mando (TRADOK). vilkår, da særlig budsjettutviklingen, samt fremdriften Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 49 i arbeidet med å nå de driftsinnsparinger som denne tyngdepunkt i Indre Troms, mens Telemark bataljon proposisjonen legger opp til. videreføres på Rena. Disse medlemmer har videre merket seg at utvikling, tilpasning og implementering 7.5.3.3 HÆRENS UTDANNINGS- OG KOMPETANSE- av nye konsepter for Hæren gjøres i TRADOK. SENTRA FORESLÅS NEDLAGT Disse medlemmer registrerer at TRADOK På bakgrunn av den nye organiseringen av Hæren, lokaliseres til Linderud og Østerdal garnison, med foreslås Utdannings- og kompetansesenteret for mindre elementer i Base Troms. Hærens Samband (SBUKS), Utdannings- og kompe- Disse medlemmer viser til at aktivitetsnivået i tansesenteret for Hærens kamptropper (KAMPUKS) Østerdalen Garnison vil øke vesentlig i perioden, og og Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens mener dette må gi seg utslag også i form av økning på trenvåpen (LOGUKS) nedlagt. Oppgavene videreføres stillinger fra major og oppover, slik at antallet blir om hovedsakelig innenfor HSTY, Forsvarets kompetanse- lag på samme nivå som i 2001. Dette f.eks. innenfor senter for logistikk på Base Sessvollmoen og Forsva- TRADOK, Hærens styrker og Telemark Battaljon. rets kompetansesenter for KKIS på Base Jørstadmoen. Disse medlemmer anser at de meget gode tre- nings- og øvingsfasilitetene i garnisonen gjør den godt 7.5.3.4 BEFALSSKOLER I HÆREN - ENDRINGER egnet for lokalisering av hæravdelinger og andre enhe- Hoveddelen av virksomheten ved Befalsskolen for ter, også i fremtiden. Hærens kampvåpen, Befalsskolen for Hærens sam- Disse medlemmer er enige i at det er viktig for band og Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen fore- Norge å trekke alliert trening og øving til Norge, og slås overført til en nyetablert Hærens befalsskole viser i denne sammenhengen også til etableringen av et underlagt HSTY. Hærens befalsskole skal ivareta og Center of Exellence for vintertrening. forestå praktiseringen av den nye grunnleggende Disse medlemmer registrerer at det er en ambi- befalsutdanningen. Befalsskolenes faglige ansvar for sjon at Hæren på sikt skal gjøres lettere og mer deploy- utdannelsens innhold utelukker likevel ikke at gjen- erbar, og at det skal satses på mekanisert infanteri alle- nomføringen kan skje ute ved Hærens avdelinger, der rede innenfor planperioden. Disse medlemmer forholdene ligger til rette for det. Som en følge av dette støtter en slik utvikling, men vil påpeke at sikkerheten samt nedleggelsen av utdannings- og kompetansesen- til personellet må vektlegges, og at løsninger må finnes trene i Hæren, legges Befalsskolen for Hærens i nært samarbeid med våre allierte. Disse medlem- kampvåpen, Befalsskolen for Hærens samband, og mer understreker at det i løpet av planperioden utar- Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen ned. Hoved- beides et mer konkret forslag til hvordan dette kan gjø- virksomheten ved Befalsskolen for Hærens logistikk- res, herunder konsepter for operativ bruk, samt hvilke våpen videreføres ved Forsvarets våpentekniske lettere stridskjøretøy som er aktuelle. befalsskole (FVTS) i Base Sessvollmoen. Disse medlemmer slutter seg på bakgrunn av Ingeniørutdannelsen innen telematikk var tidligere ovenstående til omorganiseringen av Hæren. en del av Befalsskolen for Hærens samband. Denne videreføres i hovedsak inntil videre som en del av For- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- svarets kompetansenter for KKIS på Base Jørstad- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- moen. Tiltaket reduserer personellbehovet for instruk- terpartiet viser til Regjeringens forslag om lokalise- tører og støtteapparat med om lag 55 årsverk. Årlig ring av TRADOK til Linderud og Østerdal Garnison, driftsbehov reduseres med ca. 40 mill. kroner med mindre elementer i Base Troms. Disse med- lemmer mener det vil være naturlig og kostnadsmes- 7.5.3.5 AVVIKLING AV HÆRENS VIRKSOMHET I sig mest rasjonelt at hele TRADOK, med unntak av HEISTADMOEN LEIR Krigsskolen, samles i base Østerdal Garnison og ikke Grunnleggende utdanning for HMKG foregår i dag splittes i ulike deler. Disse medlemmer mener at primært i Heistadmoen leir i Kongsberg. HMKGs opp- alle stillingshjemlene som på sikt skal knyttes til TRA- gaver og dimensjonering tilsier at fremtidig mottak og DOK, med unntak av de som er knyttet til Krigsskolen, utdanning av mannskaper i utgangspunktet kan gjen- må konsentreres til Østerdal Garnison og vil gå imot en nomføres i Gardeleiren på Huseby. Hærens behov for overføring av stillingshjemler innen TRADOK til Lin- Heistadmoen leir bortfaller. Dette innebærer en årlig derud i Oslo. Særlig viktig er det at ledelseselementene innsparing på ca. 10 mill. kroner i husleiekostnader. legges til Østerdalen Garnison. Disse medlemmer viser til at St.prp. nr. 45 la Komiteens merknader grunnlaget for utvikling av Østerdal garnison (ØG) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- som kjerneområde for Hæren i Sør-Norge. I ettertid er tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har mer- det uttalt at ØG og Indre Troms skal være Hærens to ket seg at Hæren foreslås organisert i to deler: Hærens kjerneområder i fremtiden. For mange "Forsvarsfami- styrker og Hærens transformasjons- og doktrinekom- lier" var dette også grunnlaget for at de valgte å eta- mando (TRADOK). Utdanning og trening av Hærens blere seg i ØG fra høsten 2002. Disse medlemmer operative kapasiteter vil foregå i de operative avdelin- vil påpeke at Regjeringen nå i realiteten foreslår at gene. Det vil si at hoveddelen av de våpengrenvise Hæren skal få tre kjerneområder, hvor Linderud i Oslo utdannings- og kompetansesentrene vil bli videreført blir det tredje. Dette får konsekvenser for rekruttering innenfor Hærens styrker. Hærens styrker skal ha sitt 50 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 og det får økonomiske konsekvenser, bl.a. ved at det være nødvendig ved Olavsvern, som i dag oppfyller blir økte kostnader knyttet til bygninger på Linderud. kravene til en kompakt base, hvor kai- og vedlikeholds- Disse medlemmer mener de stillingshjemlene fasiliteter for avdelingens fartøy er i umiddelbar nær- som nå overføres til TRADOK på Linderud må behol- het til KJKs øvrige underavdelinger. Olavsvern er dess- des i Østerdal garnison, bl.a. fordi dette er karriere-stil- uten base for allierte fartøyer som oppholder seg eller linger og vil sørge for at Forsvarspersonell bosetter seg trener i Nord-Norge. Det er et investeringsbehov opp i ØG. Det må finnes jobber på flere nivåer i karrieren i mot 70 mill. kroner ved Olavsvern for å bringe infra- ØG. Slik bildet nå tegner seg er muligheter for karriere strukturen opp på et nivå som tilfredsstiller KJKs begrenset til de lavere gradsnivå i Hæren. Disse behov. Dette vil bli søkt redusert til et minimum. Even- medlemmer vil peke på at konsekvensen av dette vil tuelle EBA-investeringer på Olavsvern må, som andre være mange pendlere og lite bosetting i kommunen, EBA-prosjekter, nå opp i prioriteringen innenfor de som igjen er dårlig familiepolitikk med stor slitasje på årlige rammer. Flytting er mulig umiddelbart, slik at familiene i forhold til de oppgaver Hæren skal løse i investeringen kan innfases i forhold til øvrige priorite- fremtiden. Det er viktig å legge til rette for at familien ringer. kan etablere fast bosted i den landsdelen der de har sitt sosiale nettverk, og det er viktig med gode skole- og Komiteens merknader jobbmuligheter for den øvrige familien. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Disse medlemmer fremmer følgende forslag: fra Fremskrittspartiet, legger til grunn at Kystjeger- kommandoen (KJK) allerede er etablert på Trondenes i "Alle stillinger knyttet til TRADOK, med unntak av Harstad. Flertallet mener at KJK sin virksomhet bør Krigsskolen, lokaliseres til Østerdal Garnison." videreføres innenfor rammen av en fleksibel løsning på Trondenes, som ikke innebærer ytterligere EBA-inves- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- teringer. Flertallet understreker videre at KJK må partiet og Senterpartiet vil understreke betyd- sikres den nødvendige fleksibilitet med hensyn til ningen av å opprettholde Hærens virksomhet i Finn- avdelingens operative virksomhet og øvelsesmønster, mark. Garnison Porsanger og Garnison i Sør-Varanger uavhengig av om virksomheten videreføres på Tronde- bør styrkes og jegerutdanning ved GP og garnisons- nes. kompaniet på GSV må videreføres. Flertallet viser til at kystjegerkommandoen ble etablert med base på Trondenes i desember 2001. Tron- 7.5.4 Endringer i Sjøforsvaret denes/Harstad har en moderne bygningsmasse til å 7.5.4.1 HOVEDTREKK I ORGANISASJONEN huse og å undervise soldater og befal. Når det gjelder Det legges ikke opp til nye og omfattende endringer øving og trening har Trondenes/Harstad/Ramsund nær- av Sjøforsvarets virksomhet i kommende planperiode. het til øvingsområder, skytebaner og simulatorbygg. På Imidlertid tas det til orde for en videre tilpasning og Trondeneshalvøya er det i dag 7 forskjellige skyteba- effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjons- ner som lett kan tilpasses Kystjegerkommandoens miljøene. behov for skoleskyting. Flertallet vil understreke at det er blitt foretatt 7.5.4.2 SJØFORSVARETS BASESTRUKTUR store investeringene på Trondenes og ved kaianlegget i Sjøforsvarets virksomhet er i dag lokalisert til Base Harstadbotn de siste årene. Det må videre understrekes Bergen (Haakonsvern Orlogsstasjon, Sjøkrigsskolen), at Kystjegerkommandoen ikke er en båtavdeling, men Base Ramsund, Base Olavsvern, Base Sortland (Kyst- en avdeling som skal operere i kystsonen og hvor far- vakten), Base Horten (Befalsskolen for Sjøforsvaret), tøyene primært er et transportmiddel. Base Trondenes (KJK) og Base Stavanger (KNM Flertallet vil peke på at med unntak av en eventu- Harald Haarfagre, Avmagnetiserings- og kalibrerings- ell kaiutbygging viser beregninger fra Forsvarsbygg at anlegg - FORACS). det er et større investeringsbehov ved Olavsvern enn i Harstad. Dette viser også beregninger som er gjort i 7.5.4.3 KYSTJEGERKOMMANDOEN (KJK) FORESLÅS forbindelse med MFU. Flertallet vil understreke at FLYTTET FRA TRONDENES TIL OLAVSVERN det nylig er investert 1,8 mill. kroner i plasthall, kontor- Avdelingens ambisjon er endret og vil bestå av i bygg og lager ved anlegget i Harstadbotn. Havneanleg- underkant av 90 årsverk. Som en følge av dette vil Base get i Harstadbotn har i dag kapasitet til 14 stridsbåter Olavsvern, med mindre justeringer, tilfredsstille KJKs av dagens type. På denne bakgrunn vil flertallet gå behov for en kompakt base. KJK vil være en mobil inn for å opprettholde Kystjegerkommandoen på Tron- kapasitet, som vil trene med norske og allierte styrker denes og fremmer følgende forslag: fra så vel Olavsvern som 6. divisjon i indre Troms, Ramsund og Åsegarden (Harstad). "Kystjegerkommandoen opprettholdes på Tronde- KJK er etablert på Trondenes. Dersom KJK skal få nes." tilfredsstillende baseforhold ved Trondenes, vil dette kreve betydelige EBA-investeringer, i størrelsesorden Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 250-350 mill. kr, først og fremst knyttet til kai- og ved- partiet og Senterpartiet viser til at Stortinget likeholdsfasiliteter for KJKs fartøyer. Dette vil ikke gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp. 55 (2001-2002) vedtok som målsetting å øke Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 51 marinens tilstedeværelse av fartøyer i Nord-Norge. Det vil være potensial for å redusere driftskostnadene Bakgrunnen var det forsterkede potensialet for konflik- for EBA. Frigjøringen av familieboliger på Karljohans- ter, inklusive terrortrussel, knyttet til maritime ressur- vern forventes å kunne gi betydelige avhendingsinn- ser i nordområdene. Det har vært bred enighet om tekter. Annen overflødig infrastruktur vil bli utfaset og behovet for økt sikkerhetspolitisk fokus på hav- og avhendet. Base Horten vil med denne løsningen fun- kystområdene i nord. Målsetningen om økt tilstedevæ- gere administrativt som i dag, med tanke på andre relse er ikke nådd. Tvert imot er marinefartøyers til- avdelinger ved Karljohansvern. stedeværelse i Nord-Norge redusert siden 2003. En vesentlig årsak til dette er at den eneste MTB-skvadro- 7.5.4.5 BRUK AV ULIKE FORMER FOR OFFENTLIG-PRI- nen og de eneste operative marinefartøyer som hadde VATE LØSNINGER VED OMBYGGING OG hjemmebase i Nord-Norge, ble flyttet til Haakonsvern UTVIDELSE AV FREGATTDOKK VED i 2003. Det er MTB-våpenet som har utgjort grunn- HAAKONSVERN stammen hva gjelder marinefartøyers tilstedeværelse i Det vises til Stortingets beslutning om at det skal nordområdene. Den tidligere tilnærmet kontinuerlige investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern tilstedeværelsen av ordinære marinefartøyer i Nord- med en samlet kostnad på 235 mill. 2002-kroner (252 Norge er, etter flyttingen av MTB-skvadronen til Ber- mill. 2004-kroner), jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002). gen, erstattet med tung deltakelse i 2 årlige øvelser og Arbeidet med prosjektering er i gang i henhold til og kun sporadisk tilstedeværelse utenom disse. Disse innenfor rammene av Stortingets vedtak. medlemmer har merket seg at det er en dramatisk I St.prp. nr. 12 (2003-2004) og i St.prp. nr. 1 (2003- reduksjon i antall døgn med marinefartøy til stede i 2004), informerte Regjeringen om at det kan være Nord-Norge. Disse medlemmer mener bruk av aktuelt å vurdere offentlig privat samarbeid (OPS) på begrepet "tilstedeværelsesdøgn" gir et misvisende en rekke områder for å realisere viktige kapasiteter i bilde av marinens tilstedeværelse i nord. Disse Forsvaret. Innenfor rammen av dette arbeidet, og som medlemmer har også merket seg at generalinspektø- en del av den pågående prosjekteringen, vurderes det ren for Sjøforsvaret har tatt til orde for å legge de store nå alternative muligheter for fregattdokken. øvelsene til Vestlandet i stedet for i nord. Fregattdokken skal tilfredsstille behovet for vedlike- Disse medlemmer har merket seg at de 14 hold av skrog og installasjoner under vannlinjen for de moderniserte "Hauk-klasse" MTB-ene er foreslått nye fregattene som er under anskaffelse. Etter initiativ utfaset parallelt med at 6 "Skjold-klasse" MTB-er fases fra verftsindustrien i Bergen, er det foreslått mulige inn, senest i 2010. Fordi antallet fartøyer reduseres, løsninger som både kan ivareta Forsvarets og industri- samt at verken "Skjold-klasse" MTB-er eller fregattene ens behov ved en felles utnyttelse av dokkkapasiteten. er fullt ut operative på dette tidspunktet, vil evnen til En vurdering er under utarbeidelse for å se om de fore- tilstedeværelse i nord bli vesentlig redusert. Forholdet slåtte løsninger er realiserbare. Vurderingen vil omfatte forsterkes av at "Hauk-klasse"-fartøyene hovedsakelig mulige samarbeidsløsninger både på Haakonsvern og vil bli benyttet for styrkeproduksjon for nye fregatter utenfor. Dette betyr at det er tre mulige alternativer: to og "Skjold klasse" MTB`er. På denne bakgrunn vil OPS-alternativer henholdsvis innenfor og utenfor Haa- dette medlem foreslå at "Hauk-klasse" MTB-er videre- konsvern, i tillegg til det opprinnelige alternativet ved føres. å bygge i Forsvarets regi på Haakonsvern. Den vedtatte rammen på 235 mill. kroner gjør det "Hauk-klasse MTB-er videreføres og benyttes ut den kun mulig å realisere en minimumsløsning dersom en tekniske levetiden" dokk skal bygges tradisjonelt med Forsvaret som eneste finansieringskilde. En rekke fartøyer fra NATO- 7.5.4.4 FORSLAG OM JUSTERING AV VIRKSOMHETEN allierte kan ikke dokkes ved en slik løsning. Dette VED BEFALSSKOLEN FOR SJØFORSVARET begrenser kundemassen, og vil kunne øke kostnadene (BSS) for kunden som følge av redusert utnyttelsesgrad, og Det er ønskelig å opprettholde Horten som en rekrut- dokken er ikke sikret oppdrag for Sjøforsvaret dersom teringsportal på Østlandet. Den grunnleggende befals- andre verft kan tilby billigere løsninger enn FLO. utdanningen i Sjøforsvaret vil derfor bli utført i Horten, Sjøforsvaret er ikke forpliktet til å kjøpe vedlike- med bruk av skoleskipene, mens spesialisering og fag- holdstjenester utelukkende fra FLO. Å bidra til en utdanning vil finne sted ved Sjøforsvarets skoler og OPS-løsning som kan sikre et bredere kundegrunnlag, utdanningsavdelinger. Dette vil bli en kosteffektiv løs- der kundemassen vil omfatte flere enn Sjøforsvarets ning, som sikrer kompetansesamling i Bergen og viktig kunder, vil kunne bidra til tryggere arbeidsplasser. I til- tilstedeværelse i Horten, samtidig som det frigjør en legg vil arbeidskraft og øvrige ressurser kunne utnyttes del bygningsmasse som det ikke lenger er bruk for og til felles verdiskapning i regionen. som kan videreutvikles til andre formål i samarbeid Som en følge av den generelt pressede situasjon For- med Horten kommune. Løsningen vil også muliggjøre svaret er i på investeringssiden, vil det i det pågående en mer synlig bruk av seilskutene, en bruk som så langt arbeidet bli søkt å redusere ressursbruken på fregatt- har vært meget vellykket. dokken fra ca. 250 til ca. 150 mill. kroner, hvilket anta- Samlet sett gir endringene i den grunnleggende gelig bare vil være mulig gjennom en OPS-løsning. befalsutdanningen og den foreslåtte virksomhetsend- Utover de økonomiske gevinster man kan oppnå ved en ringen ved Befalsskolen, en reduksjon på 40 årsverk. OPS-løsning, vil det samtidig være mulig å beholde 52 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 nødvendig systemkompetanse internt i Forsvaret. I til- 7.5.5.2 LUFTFORSVARETS BASESTRUKTUR legg vil kapasiteten ved fregattdokken utnyttes bedre Luftforsvaret er i dag lokalisert på følgende baser: enn ved en løsning for Forsvaret isolert sett, og det er Base Bardufoss, Base Andøya, Base Sørreisa, Base også åpenbare gevinstmuligheter for industrien. Ulike Bodø (hovedflystasjon) herunder Banak deployerings- OPS-løsninger kan være aktuelle, både vedrørende base, Base Ørland (hovedflystasjon), Trondheim (Luft- finansieringsordninger og driftsløsninger, og departe- krigsskolen), Base Sola, Base Kjevik (Luftforsvarets mentet vil arbeide videre med dette. skolesenter), Mågerø, Base Rygge og Base Garder- Ingen konklusjoner er trukket på det nåværende tids- moen. Grunnet endringer i aktivitet, anbefales det ned- punkt. Dersom konklusjonene for en alternativ løsning enfor enkelte endringer i basestrukturen. er av en slik art at de vil bidra til en mer lønnsom løs- ning med større oppdragsmuligheter, og dermed være 7.5.5.3 TIL INFORMASJON: VURDERING AV VIRK- til beste for både industrien og Forsvaret, vil disse bli SOMHETENE VED BASE GARDERMOEN, BASE fremlagt for Stortinget. RYGGE OG LUFTFORSVARETS HOVED- VERKSTED (FLO/TV/LHK) PÅ KJELLER Komiteens merknader Forsvarsdepartementet har igangsatt et arbeid med å Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene finne frem til en hensiktsmessig fordeling av Luftfor- fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser svarets virksomheter ved Base Gardermoen, Rygge og til vedtak i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. Kjeller. I den forbindelse vil en relokalisering av virk- 55 (2001-2002), der det ble vedtatt at det skal legges en somhetene ved de tre stedene bli vurdert. Operative tørrdokk til Haakonsvern.. Flertallet mener at det hensyn være styrende for eventuelle anbefalinger. må etableres dokk på Haakonsvern, primært i offentlig Det tas sikte på å flytte 335-skvadronen til Base regi, subsidiært som OPS på Haakonsvern. Rygge. Det er sterke fagmilitære og operative argu- menter for en slik flytting. Nærheten til Oslo lufthavn Komiteens medlem fra Sosialistisk Gardermoen - og den økte sivile flytrafikken som kan Venstreparti viser til at det i proposisjonen rede- forventes i fremtiden - tilsier at flystasjonen i stadig gjøres for at ressursbruken i det pågående arbeidet til- mindre grad er egnet for militære operasjoner. Øvelser, knyttet tørrdokken ved Haakonsvern vil bli søkt redu- evalueringer og trening med militære flyskvadroner sert fra 250 mill. til 150 mill., en reduksjon som ifølge foregår derfor allerede i stor grad på Rygge. En flytting proposisjonen trolig kun vil la seg realisere gjennom vil frigjøre EBA på Gardermoen som kan utnyttes av ulike former for OPS. FLOs øvrige virksomhet på Base Gardermoen. Garder- Dette medlem vil vise til at SV tidligere har gått moen militære flyplass vil beholdes, og forsterker sin inn for avvikling av fregattprosjektet, med henvisning betydning for Forsvaret. Videre utredes en flytting av til at dette vil være et svært kostbart prosjekt, som vil flyverkstedene ved FLO/TV/LHK til Base Garder- innebære store driftskostnader etter at det eventuelt er moen. Dette vil kunne frigjøre EBA, særlig knyttet til realisert. Dette medlem har tidligere gått imot utvi- flystripen på Kjeller, som kan avhendes og selges til delsen av dokken ved Haakonsvern, og mener at selv markedspris. om innkjøpet av fregattene gjennomføres som vedtatt, Departementet vil komme tilbake med konkrete for- vil det være fullt mulig å sikre det nødvendige vedlike- slag i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005). holdet av de nye fartøyene gjennom eksisterende dokk- fasiliteter langs norskekysten. Dette medlem Komiteens merknader mener Regjeringens forslag bryter med tidligere ved- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tak i saken, og er økonomisk motivert. tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker Dette medlem mener videre at dersom det skal å påpeke at virksomheten ved Rygge, Gardermoen og åpnes for økt kjøp av private tjenester, må dette være Kjeller over lang tid har vært vurdert omorganisert. grunngitt i en helhetlig vurdering av alle konsekvenser, Disse medlemmer anser at det nå er på tide at det grunngitt i reelle behov, og ikke at det opprinnelige fattes beslutninger i disse sakene, slik at organisasjo- vedtatte prosjektet blir for kostbart å realisere. Dette nen kan gå videre og gode løsninger kan etableres. medlem vil fremme følgende forslag: På denne bakgrunn mener disse medlemmer at 335-skvadronen bør flyttes til Rygge, men at EBA- "Stortinget ber Regjeringen terminere byggingen av kostnadene knyttet til flyttingen må holdes på et lavest fregattdokken ved Haakonsvern." mulig nivå. Dersom det skal drives sivil luftfartsvirk- somhet på Rygge, må dette ikke gå på bekostning av 7.5.5 Endringer i Luftforsvaret Forsvarets behov. 7.5.5.1 HOVEDTREKK I ORGANISASJONEN Samtidig er det disse medlemmers syn at FLO/ Det legges ikke opp til omfattende endringer i Luft- TVs virksomhet, og eventuell annen virksomhet som er forsvarets virksomhet i kommende planperiode. Imid- avhengig av flystripa ved Kjeller, bør flyttes til Garder- lertid anbefales en videre tilpasning og effektivisering moen, og at overflødige områder på Kjeller - inkludert av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene. flystripa - avhendes. Disse medlemmer understre- ker imidlertid at Forsvaret må ta ut en størst mulig gevinst av avhendingen av områdene, og at tiltaket vil måtte revurderes dersom kommunens reguleringspla- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 53 ner fører til at avhendingsgevinsten blir redusert i for- kunders kjerneområder. På denne bakgrunn er disse hold til det optimale. medlemmer av den oppfatning at bruk av ressurser Disse medlemmer ber Forsvaret bidra til at fly- på videre utredninger om flytting av 335-skvadronen klubben på Kjeller kan finne seg alternativ lokalise- burde være unødvendig og vil fremme følgende for- ring. slag: Disse medlemmer vil vise til at flyttingen av ovennevnte aktivitet til Gardermoen innebærer, når den "335-skvadronen videreføres på Gardermoen." ses i sammenheng med all den aktivitet som vil ligge der knyttet til FLOs øvrige virksomhet, at aktiviteten 7.5.5.4 VIRKSOMHETEN VED LUFTFORSVARETS på Gardermoen totalt sett vil økes i forhold til dagens STASJON MÅGERØ FORESLÅS FLYTTET TIL nivå, til tross for flyttingen av 335-skvadronen. BASE RYGGE. LUFTFORSVARETS STASJON Disse medlemmer vil også peke på at bl.a. trans- MÅGERØ FORESLÅS NEDLAGT port av styrker og VIP-transport vil skje fra Garder- Programmeringssenteret og Luftforsvarets kontroll- moen. og varslingsskole (LKVS) er underlagt Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter (LUKS), men er Komiteens medlemmer fra Fremskritts- lokalisert til Mågerø. Disse, samt Kontroll- og vars- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- lingssenteret (CRC), foreslås flyttet til Base Rygge i terpartiet viser til at forholdet Gardermoen - Kjeller 2007. Dette tiltaket innebærer en ytterligere samling av - Rygge har vært utredet helt siden St.prp. nr. 45 (2000- fagkompetanse, samtidig som det gir muligheter for 2001) uten at det har blitt synliggjort noen økonomisk bedre å utnytte synergier mellom skolemiljøene i Luft- eller operativ gevinst ved å flytte transportflyene fra forsvaret, de luftoperative miljøene samt utviklings- og Gardermoen. Det har snarere blitt dokumentert at en eksperimenteringsmiljøene. flytting vil gi store merkostnader, i tillegg til at man vil Tiltaket innebærer redusert behov for ansatte og få en dårligere logistisk løsning for Forsvaret. mannskaper tilknyttet støttevirksomheten. Investe- Disse medlemmer vil peke på at Gardermoen ringsbehovet i EBA på Rygge er beregnet til om lag 70 flystasjon er Norges mest moderne flystasjon. Flysta- mill. kroner i perioden 2005-2007. Flyttekostnadene er sjonen sto ferdig i 1996 etter en investering på om lag beregnet til ca. 20 mill. kroner. Samtidig bortfaller et 1 mrd. En etablering av transportflyene på Base Rygge, betydelig oppgraderings- og investeringsbehov på vil medføre betydelige investeringer på infrastruktur Mågerø i samme tidsperiode. Når flyttingen er gjen- og bygningsmasse. Det er skissert en kostnadsramme nomført, påregnes en årlig driftbesparelse på ca. 15 på en halv milliard kroner dersom Moelvenbrakker og mill. kroner tilknyttet personell og redusert infrastruk- Plasthaller benyttes. Dette vil gi et betydelig dårligere tur. driftsgrunnlag. For å kunne videreføre det spesialtil- passede anlegget Gardermoen har etablert kreves ytter- Komiteens merknader lige investeringene. Gardermoen flystasjon benytter i Komiteen kan ikke se at den foreslåtte flyttingen dag OSL (Oslo Lufthavn) sine fasiliteter med hensyn av Luftforsvarets stasjon på Mågerø kan forsvares ut til tjenester som f.eks. brann, tårntjenester og snøryd- fra de anslåtte begrensede innsparinger. Komiteen ding. Dette har vært en svært kostnadseffektiv løsning går derfor inn for at Luftforsvarets stasjon forblir loka- for Forsvaret. Ved en eventuell flytting til Rygge forut- lisert på Mågerø, og at driften baseres på eksisterende settes det at de samme tjenestene er tilgjengelige hele EBA. døgnet for å kunne betjene avganger og anløp utover normal arbeidstid. Disse medlemmer kan vanske- 7.5.5.5 FORSVARETS AMMUNISJONSSKOLE (FASK) lig se at det på noen måte vil være mulig for Forsvaret FORESLÅS FLYTTET TIL BASE å selv kunne besørge disse tjenestene til en tilsvarende SESSVOLLMOEN lav kostnad. Forsvarets ammunisjonsskole (FASK) foreslås flyttet Disse medlemmer vil også peke på den økono- fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) til Base miske og miljømessige usikkerheten i forbindelse med Sessvollmoen i forbindelse med etableringen av For- grunnforholdene på Rygge når en skal utbedre rulle- svarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES). Denne bane og hangarer og drive avising. flyttingen er en del av prosessen med å konsentrere en Disse medlemmer har merket seg at flyttingen rekke grenvise kompetansemiljø sammen i fellesmil- av 335-skvadronen også begrunnes med at man vil jøer som kan produsere tjenester til hele Forsvaret. oppnå treningsmuligheter i forbindelse med spesial- Tiltaket innebærer at syv årsverk overføres til Base operasjoner og elektronisk krigføring. Disse med- Sessvollmoen. lemmer vil stille spørsmål ved hvorvidt dette er rik- tig. 335-skvadronens øvingsaktivitet tilsier at øvingen 7.5.5.6 FORSLAG OM NEDLEGGELSE AV EVENES, må foregå der kunden er lokalisert. For eksempel vil TORP, LANGNES, VÆRNES OG FLESLAND øvingen med spesialstyrkene (SOF) i stor grad foregå SOM MOBILISERINGSFLYPLASSER på Rena, mens øving med jagerfly vil kunne foregå på Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes foreslås Ørland eller Bodø som i dag. Etter disse medlem- nedlagt som mobiliseringsflyplasser. Overgangen fra et mers syn vil det fortsatt være hensiktsmessig for 335- mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar tilsier at det skvadronen å være lokalisert sentralt i forhold til sine ikke lenger er behov for mobiliseringsflyplasser. 54 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Det vil imidlertid fortsatt være allierte forpliktelser lomløsning ved at både Bodø og Ørland i en periode knyttet til Værnes, både knyttet til de fremskutte lagre skulle utføre dette vedlikeholdet, jf. også St.prp. nr. 1 og som tilleggskapasitet for aktiviteten på Ørland. Der- (2001-2002). for beholdes og vedlikeholdes noe bygningsmasse på Det er en målsetting å øke den operative flytimepro- denne flyplassen. Det vil ikke være behov for personell duksjonen ved Base Ørland gjennom en bedre utnyt- fra Luftforsvaret i denne forbindelse. telse av FLOs personell der. Sentralisering av mellom- Tiltaket gir en årlig innsparing på ca. 25 mill. kroner nivå ettersyn til Bodø fører til at Ørland kan øke sin i driftsutgifter tilknyttet EBA. flytimeproduksjon med ca. 15 pst. uten økning i bemanningen, mens dagens reservekapasitet for mel- 7.5.5.7 STYRKEPRODUKSJON TIL LUFTVERN lomnivå ettersyn ved Bodø kan utnyttes fullt ut. (NASAMS) VED BASE BODØ OG BASE Tiltaket vil gi økt effektivitet og styrket kompetanse ØRLAND FORESLÅS SAMLET VED BASE i Bodø og på Ørland og vil ikke kreve investeringer ØRLAND. TILSVARENDE VIRKSOMHET VED eller medføre endringer i personellstrukturen. BASE BODØ LEGGES NED Sentraliseringen av vedlikeholdsressursene til Base I forslaget til styrkestruktur er det lagt opp til en Bodø vil ikke ha store konsekvenser for volumreduksjon på luftvernsiden. En konsentrasjon av lærlingordningen. Det vil bli etablert flere opplærings- luftvern styrkeproduksjon til Ørland vil innebære en moduler for lærlinger i Bodø. nødvendig samling av all NASAMS-aktivitet til én kampflybase. Dette er en operativt og økonomisk gun- 7.5.5.9 TIL INFORMASJON: LUFTVING TIL STØTTE stig løsning, som gir gode og realistiske treningsfor- FOR SPESIALSTYRKENE OPPRETTES PÅ BASE hold for luftvernutdanningen. Tilsvarende virksomhet i RYGGE Bodø legges ned. Det etableres en integrert luftving med øremerkede Tiltaket innebærer reduksjon av ca. 20 årsverk i helikoptre (seks Bell) og et ledelseselement med kapa- ledelsesapparatet og FLO, men krever noe investerin- sitet til å lede annen luftstøtte, innledningsvis basert på ger til bygningsmessige tilpasninger på Ørland. Salg av 720-skvadronen. Avdelingen opprettes innen utgangen Bodin Leir i Bodø vil gi inntekter. Forventede drifts- av 2005. Dette vil innebære at en luftving vil bli en besparelser i forhold til dagens løsning i Bodin Leir integrert del av spesialstyrkene, med utgangspunkt i utgjør om lag 20 mill. kroner pr. år, hovedsakelig gjen- ressurser fra dagens struktur. nom redusert personellbehov og reduserte EBA-kost- nader. Komiteens merknader Tiltaket er også en del av den oppfølging departe- Komiteen viser til behandling av Innst. S. nr. 244 mentet ble bedt om å foreta i forbindelse med Stortin- (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998), der det ble gets behandling av Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. besluttet at mellomnivå ettersyn av F-16 skulle sentra- St.prp. nr. 12 (2003-2004), der det ble bedt om at den liseres ved Bodø hovedflystasjon, og til at det i påvente totale arbeidsfordelingen mellom Ørland og Bodø, her- av innfasningen av nye kampfly, har vært lagt opp til en under spørsmålet om teknisk vedlikehold, plassering mellomløsning med delt vedlikehold mellom Ørland av luftvern, arbeidsplasser, kompetanse og lærlinger og Bodø. Komiteen viser til betydningen av å vide- blir nærmere utredet, jf. også nedenstående punkt. reføre kompetanse og kapasitet til å gjennomføre mel- lomnivå ettersyn av F-16-flyene både ved Bodø og Komiteens merknader Ørland også i fremtiden. Komiteen legger derfor til Komiteen har merket seg proposisjonens forslag grunn at dagens fordeling av vedlikehold bør viderefø- om å flytte styrkeproduksjon av luftvern fra Bodø til res, slik at mellomnivå vedlikehold også opprettholdes Ørland. Komiteen ønsker imidlertid at det opprett- på Ørlandet. Komiteen forutsetter imidlertid at dette holdes en delt løsning, der styrkeproduksjon for luft- skal gjennomføres uten bemannings- eller kostnadsøk- vern gjennomføres både ved Ørland og ved Bodø ninger. hovedflystasjon. Komiteen mener at dette bør gjen- nomføres innenfor rammen av den strukturelle endringen 7.5.5.10 TIL INFORMASJON: OMORGANISERING AV i luftvernet som proposisjonen foreskriver, der også LUFTFORSVARET BEFALSSKOLE omfanget av EBA-investeringer søkes begrenset til et Som en følge av innføringen av ny grunnleggende minimum og personellmessige nedtrekk gjennomføres, befalsutdanning, jf. kapittel 6.5.2, vil Luftforsvarets og videre at Bodin leir avhendes til markedspris med befalsskole bli omorganisert for å gjennomføre nytt sikte på å generere inntekter. Midlertidige bygnings- grunnleggende befalskurs på Kjevik og ved Luftforsva- løsninger bør benyttes ved Bodø Hovedflystasjon rets avdelinger. Tiltaket reduserer personellbehovet innen instruktører og støtteapparat med ca. 25 årsverk. 7.5.5.8 MELLOMNIVÅ ETTERSYN AV F-16 Årlige driftskostnader reduseres med ca. 15 mill. kroner. Det anbefales at mellomnivå ettersyn av F-16 sentra- liseres til Base Bodø i tråd med tidligere vedtak. 7.5.5.11 TIL INFORMASJON: KONSENTRASJON AV Ved behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. FREMTIDIG HELIKOPTERVIRKSOMHET PÅ St.prp. nr. 45 (1997-1998), besluttet Stortinget at mel- SOLA lomnivå ettersyn av F-16 sentraliseres ved Bodø Ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. hovedflystasjon innen utløpet av 2000. I påvente av St.prp. nr. 45 (2000-2001), besluttet Stortinget bl.a. å innfasing av nye kampfly, ble det lagt opp til en mel- benytte Sola som base for maritime helikoptre i 330- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 55 skvadron (redningstjenesten), 334-skvadron (fregatt) foss. Regjeringen bes fremme konkrete forslag innen og 337-skvadron (kystvakt) i forbindelse med innfø- innfasing av de nye enhetshelikoptrene skjer." ring av NH-90 for fregatter og kystvakt. Disse helikop- trene vil bli innfaset fra 2005. Etableringen på Sola Komiteens medlemmer fra Fremskritts- medfører et investeringsbehov i hangarplass, verkste- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- der, lager og kontorer. terpartiet viser til at 337-skvadronen ble vedtatt På Sola eksisterer det et sivilt helikoptermiljø som flyttet fra Bardufoss til Sola fore fire år siden, jf. Forsvaret vil søke å oppnå synergieffekter med gjen- Innst.S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000- nom ulike former for offentlig privat partnerskap 2001). Disse medlemmer har merket seg at vedta- (OPP). Gjennom ulike alternativer som leie, bortset- ket så langt ikke er gjennomført og det ikke skal ha ting, partnering eller offentlig privat samarbeid, kan vært gjennomført forberedelser av betydning på Sola i man oppnå effektiviseringsgevinster og samtidig redu- forbindelse med eventuell flytting. Så godt som alle sere behovet for egne investeringer. Rammen for kost- oppdrag 337-skvadronen utfører er i den nordlige nader ved en konsentrasjon av virksomheten på Sola er landsdelen. Bardufoss har et stort både sivilt og satt til totalt 165 mill. kroner. militært flymiljø som er viktig. Dette tilsier at 337- skvadronen fortsatt bør være i Bardufoss, og disse Komiteens merknader medlemmer vil fremme forslag om dette: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, erkjenner "337-skvadronen lokaliseres til Bardufoss." at en viktig motivasjon bak innføring av enhetshelikop- ter NH90 til Forsvaret, var kostnadsbesparelser ved fel- 7.5.5.12 OMORGANISERING AV LUFTFORSVARETS les vedlikehold, opplæring og trening for hele Forsva- UTDANNINGS- OG KOMPETANSESENTER rets helikoptertjeneste, herunder 334-skvadronen (LUKS) (Fregatt), 337-skvadronen (Kystvakt) og 330-skvadro- Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter nen (Redningstjenesten) (LUKS) er en samlebetegnelse for Luftforsvarets Flertallet understreker også behovet for kostnads- utdannings- og kompetansevirksomhet på Base Rygge, besparelser ved felles vedlikehold/trening/opplæring som består av Luftoperativt inspektorat (LOI), Luft- med andre stater som også har NH90, herunder Tysk- kommando- og kontrollinspektorat (LKKI), Bakkeba- land, Nederland, Sverige og Finland (Nordsjøstrate- sert støtteinspektorat (BBSI) og Luftvernets utdan- gien). nings- og kompetansesenter (FLVUKS), jf. Innst. S. nr. Flertallet er kjent med at de nye enhetshelikop- 342 (2000-2001). For å skape større likhet mellom trene NH90 skal vedlikeholdes av leverandøren de fem utdannings- og kompetansemiljøene i forsvarsgrenene, første årene. Leverandøren avgjør hvem som får vedli- foreslås inspektoratene nedlagt som selvstendige enhe- keholdskontrakt og hvor dette skjer. Komiteen er også ter, og virksomheten videreføres under LUKS på Base kjent med at Forsvaret selv vil forestå daglig vedlike- Rygge. hold av NH90 om bord på Kystvaktens fartøy. Den endelige organiseringen av LUKS på Rygge vil Flertallet påpeker at dagens helikopter til Kyst- bli sett i sammenheng med den pågående effektivise- vakten (Lynx) er stasjonert på Bardufoss. Bardufoss er ring og videre tilpasning av kompetanse- og en sentral plassering i forhold til Kystvaktens oppgaver styrkeproduksjonsmiljøene. i nord. Det er derfor viktig at helikoptre tilknyttet Kyst- vaktens tjeneste i nord kan bruke Bardufoss når de ikke 7.5.6 Endringer i Heimevernet er på fartøy eller er til vedlikehold/opplæring. 7.5.6.1 HOVEDTREKK VED FORESLÅTT Flertallet mener det er viktig å ta ut synergieffek- ORGANISASJON ter for ledelsen av henholdsvis 330, 334 og 337-skva- Kvalitetsreformen i Heimevernet muliggjøres i stor dronene. Dette er vedtatt lagt til Sola. Samtidig er det grad gjennom endringer i HVs ledelse og styrkepro- viktig med kort avstand fra patruljeområde til base. duksjon, samt støtte og basestruktur. Sistnevnte skal Flertallet ønsker derfor at de nye enhetshelikop- hovedsakelig fylle to funksjoner: Territoriell kom- trene som skal operere på Kystvakten i nord stasjoneres mando og styrkeproduksjon. Den overordnede endring på Bardufoss, når disse ikke er under opptrening, eller i HVs struktur er at 18 distrikter foreslås redusert til 12. vedlikehold i regi av leverandør. Forsvardepartementet De anbefalte tiltakene innebærer en endring av bes derfor påse at slik stasjonering kan skje på Bardu- basestrukturen i HV, noe som vil muliggjøre en løsning foss, og at et nødvendig ledelseselement legges til Bar- av oppgavene med en begrenset vekst i budsjettene. dufoss for å sikre dette. Det tas sikte på at HV, gitt at denne proposisjonens for- Flertallet forutsetter at dette kan skje innenfor utsetninger for øvrig realiseres, innen 2008 skal tilføres gjeldende hangarkapasitet/ bygningsfasiliteter på Bar- betydelig mer ressurser enn i 2004. Økningen er hoved- dufoss. Følgende forslag fremmes: sakelig tenkt fordelt til materiellinvesteringer, men også noe til drift. Når det gjelder distriktenes navn, vil "Stortinget ber Regjeringen lokalisere de nye enhets- departementet gi oppdrag til forsvarssjefen om å utrede helikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på dette nærmere. fartøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardu- 56 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Den anbefalte omleggingen av basestrukturen er mevernsaktivitet ved Porsangmoen (Lakselv, utdan- nødvendig for å finansiere kvalitetsreformen i HV. For ningsvirksomhet), Haakonsvern (Bergen, Sjøheime- å synliggjøre det forventede økonomiske bidraget fra vernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets baseendringene, er det foretatt en sammenligning med kompetansesenter) og Olavsvern (Tromsø, Sjøheime- et alternativ der kvalitetsreformen gjennomføres, mao. vernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets kom- at alle HV-distrikter styrkes sammenlignet med dagens petansesenter). situasjon, men uten å gjøre endringer i dagens distriks- Følgende baser foreslås avviklet i løpet av perioden: struktur i HV. I anbefalingene nedenfor anbefales det HVs distriktsstaber ved Eggemoen (Hønefoss), Ravne- tilsvarende at antall årsverk på de 12 gjenværende HV- berget (Sarpsborg), Skei (Jølster), Persaunet (Trond- distriktsbaser øker noe sammenlignet med dagens heim), Steinkjer, Elvegårdsmoen/Bjerkvik (Narvik struktur, for bedre å kunne løse økte territorielle opp- kommune) og Altagård (Alta). gaver og styrkeproduksjonsoppgaver. HV viderefører dagens grunnleggende befalsutdan- 7.5.6.4 NEDLEGGELSE - OG OPPRETTELSE AV NYE ning ved Porsangmoen og på Værnes, og tilpasser gjen- HV-DISTRIKT nomføringen til de endringer som foretas i forbindelse HV-distriktene 01, 02, 03, 04, 05 og 06 foreslås ned- med grunnleggende befalsutdanning. HVs egen befals- lagt. Fire nye HV-distrikt med distriktsstaber på Lut- utdanning vil fortsette som før, og vil komplettere ord- vann, Rygge, Kongsberg og Terningmoen foreslås opp- ningen med overføring av vernepliktig befal fra for- rettet innen 1. januar 2006. svarsgrenene. Heimevernsmannskapenes sivile Et nytt HV-distrikt som omfatter Oslo og hele Akers- kompetanse legges til grunn ved utvelgelse av ledere hus fylke foreslås opprettet med distriktsstab på Lut- og utdanning av disse til befal i HVs operative struktur. vann i Oslo. Distriktets geografiske og befolknings- Denne utdanningen gjennomføres ved en rekke korte, messige tyngdepunkt, i tillegg til økonomiske målrettede kurs. Volumet på utdanningen må ses i sam- vurderinger, tilsier at distriktsstaben bør være lokali- menheng med tilførselen på vernepliktige befal, slik at sert til Lutvann. Tiltaket medfører en vesentlig forenk- HVs behov blir dekket. ling og avstemming mellom distriktsgrenser og sivile administrasjonsgrenser. Tiltaket har begrensede øko- 7.5.6.2 KRITERIER FOR ETABLERING AV DISTRIKTER nomiske konsekvenser. OG LOKALISERING AV BASER Et nytt HV-distrikt med distriktsstab på Rygge ved Det er først og fremst demografiske forhold, geogra- Moss foreslås opprettet. Distriktet vil omfatte Østfold fisk plassering i distriktet og i forhold til spesielt vik- og Vestfold fylker. Dette forslaget medfører at Oslo- tige områder, nærhet til skyte- og øvingsfelt samt øko- fjordområdet omfattes av ett HV-distrikt som sammen- nomi som er tillagt vekt ved lokalisering av baser. Der faller med fylkesgrenser, noe som er operativt gunstig. det oppnås økonomiske gevinster og faglige synergief- I tillegg vil dette forenkle samarbeidet i forhold til fekter, er basene lokalisert i tilknytning til øvrige baser sivile myndigheter. Dette vil være spesielt viktig rela- i Forsvaret. Det har også vært en intensjon å samloka- tert til de operative utfordringene som finnes i området. lisere distriktsstabene og distriktenes treningssentra i Distriktsstaben lokaliseres på Rygge, samlokalisert den grad dette er hensiktsmessig og økonomisk med Luftforsvarets virksomhet. En slik lokalisering vil lønnsomt. Videre er det lagt vekt på at basen skal være sikre distriktet gode skyte- og øvingsfasiliteter, i tillegg "kompakt" og tilfredsstille fremtidige EBA-behov, til gode muligheter for samhandling med Forsvarets først og fremst ved å utnytte allerede eksisterende byg- øvrige virksomheter i området. Rygge har tilfredstil- ningsmasse. Ved etablering av nye distrikter har spesi- lende EBA. Tiltaket krever marginale investeringer. elt hensynet til sammenfall med sivile administrative Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes i grenser (fylker og politidistrikt) vært lagt til grunn. Kongsberg innen 2006. Distriktet tilpasses sivile admi- Basene skal også dekke behov for å kunne ivareta den nistrasjonsgrenser og vil omfatte Telemark og Buske- nødvendige styrkeproduksjon til Luftheimevernet rud fylker. Kongsberg er geografisk sentralt plassert i (LUHV) og Sjøheimevernet (SHV). Dette innebærer et distriktet. Distriktsstaben med tilhørende øvingssenter samarbeid med forsvarsgrenenes utdannings- og kom- søkes inntil videre lokalisert i en avgrenset del av Hei- petansesentra. stadmoen leir i Kongsberg. Tiltaket krever kun margi- nale tilpasningskostnader. Heistadmoen leir foreslås 7.5.6.3 ENDRINGER I BASESTRUKTUREN lagt ned og eventuelt avhendet når endelig lokalisering Følgende baser vil inngå i ny heimevernstruktur: er besluttet. Skyte- og øvingsfeltene i tilknytning til Lutvann (Oslo), Rygge (Moss, distriktsstab samt Luft- Heistadmoen og på Hengsvann vil dekke HVs fremti- heimevernets treningsaktivitet underlagt Heimevernets dige behov. kompetansesenter), Kongsberg, Terningmoen (med Et nytt distrikt med ny distriktsstab foreslås opprettet underlagt kommandantskap på Kongsvinger festning), på Terningmoen i Elverum, med et underlagt komman- Kjevik (Kristiansand), Vatneleiren (Sandnes), Bergen- dantskap på Kongsvinger festning. Distriktet vil hus med treningssenter Ulven (Bergen), Setnesmoen omfatte Hedmark og Oppland fylker. En slik lokalise- (Åndalsnes), Værnes (Stjørdal), Drevjamoen (i Vefsn ring vil sikre distriktet gode skyte- og øvingsfelter. Ter- kommune, flyttes fra Mosjøen sentrum), Setermoen ningmoen ligger gunstig til i distriktet. Samarbeids- (Indre Troms), Høybuktmoen (Kirkenes) og Dombås partnerne på sivil side er i hovedsak lokalisert i Mjøs- (Heimevernets kompetansesenter). Det vil være hei- regionen. På Terningmoen oppnås betydelige synergier Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 57 gjennom bl.a. felles forvaltning, personelldisponering nomiske beregningene som er foretatt, viser at en slik og faglig samarbeid innenfor Base Østerdalen. organisering også er økonomisk fordelaktig. På Kongsvinger festning opprettes det et komman- Tiltakene krever ingen investeringer. Når tiltaket er dantskap underlagt den nye distriktsstaben på Terning- implementert, forventes årlige reduserte driftskostna- moen, for å ivareta Forsvarets forpliktelser ovenfor der på ca. 15 mill. kroner, relativt til en situasjon der festningsanlegget. Bruk og forvaltning av Kongsvinger kvalitetsreformen gjennomføres uten at det gjøres end- festning i fremtiden vil bli vurdert innenfor rammen av ringer i distriktsstrukturen. en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjons- departementet (AAD), jf. kapittel 7.5.18. 7.5.6.4.4 HV-12 og HV-13 foreslås lagt ned. Nytt Tiltakene medfører samlet sett en vesentlig forenk- distrikt med distriktsstab foreslås ling av grenser og ansvarsforhold mellom sivile og opprettet på Værnes militære myndigheter. Ravneberget leir og eventuelt HV-12 med distriktsstab på Persaunet og HV-13 i Grønvad avhendes, noe som gir vesentlige økonomiske Steinkjer foreslås lagt ned. Nytt distrikt med distrikts- innsparinger. HVs virksomhet ved Eggemoen leir opp- stab foreslås opprettet på Værnes i Stjørdal innen hører. Tiltaket krever kun marginale investeringer. Når 1. januar 2006. tiltaket er implementert i 2005, forventes årlig redu- Distriktet omfatter Sør- og Nord-Trøndelag fylker. serte driftskostnader på ca. 70 mill. kroner relativt til en Ansvarsområdet for ett HV-distrikt i Trøndelag vil ikke situasjon der kvalitetsreformen gjennomføres uten at bli større i utstrekning enn andre tilsvarende distrikt. det gjøres endringer i distriktsstrukturen. De viktigste oppdragene til distriktet vil i stor grad være konsentrert rundt Trondheimsfjorden. EBA vil bli 7.5.6.4.1 HV-07 med distriktsstab på Kjevik frigjort og avhendet. foreslås formelt lagt ned. Nytt distrikt Hensyn til militær tilstedeværelse av et visst omfang foreslås opprettet samme sted på Værnes grunnet allierte forpliktelser, har vært Distriktet vil som tidligere omfatte Aust-Agder og avgjørende for valg av Værnes. Det vil være hensikts- Vest-Agder fylker. Distriktsstaben videreføres på Kje- messig å plassere distriktsstaben på Værnes snarest. vik i Kristiansand. Dette er fortsatt den mest hensikts- Værnes ligger gunstig til i forhold til distriktets utstrek- messige lokalisering sett i forhold til øvrig forsvarsak- ning. Leksdal og Frigård skytefelter har kapasitet til å tivitet i regionen. dekke det totale behov for førstegangstjeneste og skyte- og treningsfelt for distriktet. Tiltaket krever kun margi- 7.5.6.4.2 HV-08 med distriktsstab i Vatneleiren nale investeringer. Når tiltaket er implementert, forven- foreslås formelt lagt ned. Nytt distrikt tes årlige reduserte driftskostnader på ca. 35 mill. kro- foreslås opprettet samme sted ner, relativt til en situasjon der kvalitetsreformen Distriktet vil som tidligere omfatte Rogaland fylke. gjennomføres uten at det gjøres endringer i distrikts- Distriktsstaben videreføres i Vatneleiren i Sandnes. strukturen. Dette er den mest hensiktsmessige lokalisering sett i forhold til øvrig forsvarsaktivitet i regionen, bl.a. 7.5.6.4.5 HV-14 med distriktsstab i Mosjøen fore- skyte- og øvingsfelt. Videre er nærheten til Stavanger, slås formelt lagt ned. Nytt distrikt foreslås med utstrakt olje- og gassvirksomhet, av stor betyd- opprettet på Drevjamoen i Vefsn ning. Distriktsstaben er i dag lokalisert i nye og hen- kommune siktsmessige lokaler. HV-14 ble i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), 7.5.4.6.3 HV-distriktene 09, 10 og 11 foreslås lagt vedtatt lokalisert til Mosjøen i Vefsn kommune. Depar- ned. tementet orienterte i St.prp. nr. 1 (2003-2004) om at HV-09, med distriktsstab i Åsane i Bergen, HV-10, man søkte en løsning med samling av all virksomhet på med distriktsstab på Skei i Jølster, og HV-11, med dis- ett sted i kommunen. Virksomheten er i dag spredt på triktsstab på Setnesmoen, foreslås lagt ned. To nye dis- fire steder, både i leide og eide bygningsarealer, noe trikter med distriktsstaber på Setnesmoen og Bergen- som gir uforholdsmessig store driftsutgifter. Drevja- hus foreslås opprettet innen 1. januar 2006. moen ble vurdert som den mest økonomisk fordelak- Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes på Ber- tige løsning for lokalisering og samling av HV-14s akti- genhus i Bergen. Distriktet omfatter hele Hordaland viteter. fylke og søndre del av Sogn og Fjordane. Basen er Distriktet vil i ny organisasjon som tidligere omfatte lokalisert til Bergenhus Festning med treningssenter Nordland fylke, unntatt den nordlige delen. Ulven, hovedsakelig ut i fra geografiske og demogra- fiske forhold. 7.5.6.4.6 HV-15 og HV-16 foreslås lagt ned. Nytt Et nytt distrikt med ny distriktsstab opprettes på Set- distrikt med distriktsstab foreslås nesmoen, Åndalsnes. Distriktet har ansvar for hele opprettet på Setermoen Møre og Romsdal fylke og nordre del av Sogn og Fjor- HV-15, med distriktsstab på Elvegårdsmoen/Bjerk- dane. Basen legges til Setnesmoen. Dette er begrunnet vik i Narvik kommune, og HV-16, med distriktsstab på ut fra en vurdering av tilgjengelige EBA og treningsfa- Setermoen, foreslås lagt ned. Nytt distrikt med dis- siliteter, samt geografisk plassering i distriktet. De øko- triktsstab foreslås opprettet på Setermoen, Indre Troms innen 1. januar 2006. 58 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Distriktet vil få sammenfallende grenser med Troms "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra og Midtre Hålogaland politidistrikter. Distriktsstaben Fremskrittspartiet, mener det bør vurderes en omstruk- legges til Setermoen. Dette er den mest hensiktsmes- turering som bl.a. innebærer at distrikter deler funksjo- ner eller slås helt sammen. Dette under forutsetning av sige lokalisering sett i forhold til forsvarsgrenenes at de økonomiske gevinstene som oppnås går uavkortet lokalisering, samt at det ligger innenfor et av de defi- til å styrke heimevernsområdene og avsnittene i de nerte kjerneområder. Her oppnås betydelige synergief- aktuelle distriktene." fekter gjennom bl.a. å kunne benytte eksisterende skyte- og øvingsfelt og felles forvaltning. Videre heter det: Tiltaket krever investeringer på ca. 10 mill. kroner i "På bakgrunn av at Heimevernet utgjør det territori- EBA. Når tiltaket er implementert i 2005, forventes elle landforsvar, ber komiteen om at Heimevernets årlige reduserte driftskostnader på ca. 30 mill. kroner, oppgaver, organisering og struktur gjennomgås. Resul- relativt til en situasjon der kvalitetsreformen gjennom- tatet av dette arbeidet legges frem for Stortinget på føres uten at det gjøres endringer i distriktsstrukturen. egnet måte i løpet av planperioden." 7.5.6.4.7 HV-17 og HV-18 foreslås lagt ned. Nytt Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- distrikt med distriktsstab foreslås tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter opprettet på Høybuktmoen seg i hovedsak til den anbefalte distriktsstabsstruktur HV-17 med distriktsstab i Alta og HV-18 med dis- for Heimevernet. triktsstab på Høybuktmoen foreslås lagt ned. Nytt dis- trikt med distriktsstab foreslås opprettet på Høy- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene buktmoen, Kirkenes innen 1. januar 2006. fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er også enige i Ett sammenslått distrikt vil få samsvarende grenser at HV-distriktene 15 og 16 slås sammen. Flertallet med Vest- og Øst-Finnmark politidistrikter og Finn- er imidlertid uenige i hensiktsmessigheten av å etablere mark fylke. Ved en lokalisering til Høybuktmoen opp- den nye distriktsstaben på Setermoen, da det allerede nås vesentlige synergieffekter ved å være samlokalisert finnes fullt ut tilfredsstillende bygg på Elvegårdsmoen med annen militær virksomhet i distriktet. Nærheten til i Bjerkvik. I denne situasjonen kan det ikke forsvares å riksgrensen er også tillagt vekt. Tiltaket krever kun bruke ressurser på EBA-investeringer på Setermoen. marginale investeringer. Når tiltaket er implementert, Flertallet mener derfor at det nye HV-distriktet eta- forventes årlige reduserte driftskostnader på ca. 25 bleres på Elvegårdsmoen i Bjerkvik. mill. kroner, relativt til en situasjon der kvalitetsrefor- Imidlertid anser flertallet at det anbefalte distrik- men gjennomføres uten at det gjøres endringer i dis- tet i Finnmark vil bli av en slik utstrekning at det ope- triktsstrukturen. rativt sett vil bli svært vanskelig å håndtere. Flertal- let mener derfor at det bør opprettes 2 HV-distrikt i 7.5.6.4.8 Til informasjon: Heimevernets skole på Finnmark. Dombås Flertallet ber Regjeringen om å komme tilbake til Heimevernets skole på Dombås videreføres. Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med forslag om hvorvidt det ekstra distriktet i Vest-Finnmark lokalise- Komiteens merknader res til Alta eller Garnisonen i Porsanger. Komiteen viser til de føringer som ligger i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- og til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser (2001-2002) når det gjelder Heimevernets (HV) virk- også til proposisjonens tekst knyttet til en modernise- somhet og framtidige organisering. ring av HV for å gjøre det til et modernisert verktøy I Innst. S. nr. 232 (2001-2002) sier en enstemmig mot de trusler som dagens sikkerhetspolitiske situasjon komité bl.a. om Heimevernets struktur og organise- medfører. Disse medlemmer anser at det fram- ring: lagte forslaget langt på vei imøtekommer Stortingets "I forbindelse med tiltak mot terror viser komiteen til anmodninger. at Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst Disse medlemmer understreker at HV må være lokalkunnskap og tilstedeværelse over hele landet, som i stand til å konsentrere styrker der behovet måtte opp- gjør at heimevernsavdelinger har potensial i seg til å stå, og at en differensiering av HVs styrker anses for å være en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og være hensiktsmessig i denne sammenheng, ettersom beredskapsarbeid. Komiteen mener imidlertid at der- som potensialet som ligger i Heimevernet skal bli rea- det vil gjøre HV mer relevant. lisert, krever dette at heimevernsavdelinger og mann- Disse medlemmer noterer også at Forsvarsde- skaper gis en trening og et utstyr som gjør dem i stand partementet skal foreta en gjennomgang av oppbeva- til å håndtere forskjellige typer oppgaver. Dersom Hei- ring av våpen og eventuell framtidig differensiering av mevernet skal ha evne til mer fleksibelt å samarbeide med andre militære og sivile aktører i en antiterrorbe- våpentyper i den nye HV-strukturen. Disse med- redskap, må det innebære en kvalitetsheving med enda lemmer vil vise til at dette ble tatt opp i Innst. S. nr. større vekt enn i dag på spesialstyrker innenfor det 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) og fin- totale Heimevernet.". ner det riktig at departementet foretar en slik gjennom- gang, og ber om at resultatene av vurderingene frem- Om distriktsstrukturen heter det i Innst. S. nr. 232 mes for Stortinget. (2001-2002): Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 59

Komiteens flertall, medlemmene fra økes slik at HV ikke bare blir noe man har, men skal Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- være i stand til å løse sine oppdrag overalt alltid. keparti, mener at Heimevernet skal ha en reserve på 33 000 mann. Flertallet vil understreke at Verne- Komiteens medlem fra Sosialistisk pliktsverket får en nøkkelrolle i å etablere en kompe- Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår en tansedatabase og forestå kontakt med personellet samt kraftig redusert heimevernsstruktur, med kun 12 dis- utvikle et samarbeid mellom Heimevernet, Direktora- triktsstaber mot dagens 18, samt en dimensjonering på tet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Poli- 50 000 mann med en reserve på 33 000 soldater som tidirektoratet. I utviklingen av et nytt totalforsvarskon- ikke skal trenes. Det foreslås i tillegg opprettet en egen sept bør alle reserveordninger sees i sammenheng. innsatsstyrke, på 5 000 soldater Dette medlem Flertallet vil videre vise til St.meld. nr. 39 (2003- mener at en så kraftig nedbygging av Heimevernet som 2004) som ligger til behandling i Stortinget nå. I den foreslått, vil svekke Heimevernets evne og muligheter sammenheng vil bl.a. samarbeid mellom politi og Hei- til å løse sine militære oppgaver, samt svekke bistanden mevernet bli drøftet. HV er et viktig bindeledd mellom til det sivile samfunn i krisesituasjoner. Forsvaret og det sivile samfunn Dette medlem er imot forslaget om en egen Flertallet vil videre vise til at Fylkesmannen skal reserve på 33 000 soldater i Heimevernet, som ikke arbeide for sivilt-militært samarbeid lokalt og regio- skal trenes. En god begrunnelse for å opprette en slik nalt, ivareta god kontakt med HV og ta initiativ til reserve i Heimevernet er det vanskelig å få tak i. arbeid for å samordne planer og øvelser innenfor total- Dette medlem mener i tillegg at forslaget om 5 000 forsvaret. Etter den nye distriktsinndelingen er det vik- soldater i en egen innsatsstyrke innenfor Heimevernet tig å se på de områder der sårbarhet/samfunnssikkerhet er for dårlig begrunnet, og bør reduseres til 2000, og at går på tvers av fylkesgrenser, f.eks. Kongsvinger-regi- det samlede antall soldater i Heimevernet bør være onen. Det er mange grenseoverganger samt vei og jern- 65 000. bane som går gjennom distriktet og mot Oslo og Gar- Dette medlem mener i tillegg at den foreslåtte dermoen. heimevernsstrukturen vil gi manglende militær til- stedeværelse i viktige geografiske områder, og vil på Komiteens medlemmer fra Fremskritts- denne bakgrunn fremme følgende forslag: partiet mener en nedbygging av Heimevernet fra 83 000 til 50 000 soldater vil svekke Heimevernets "Heimevernet dimensjoneres til 65 000 mann, samt evne og muligheter til å løse sine oppgaver i krigs- og 2 000 innsatssoldater. terrorberedskap, samt i bistand til det sivile samfunn i Det gjøres følgende endringer i den geografiske Hei- krisesituasjoner. Disse medlemmer er heller ikke mevernsstrukturen som er foreslått fra Regjeringens enig i en 3-deling av HV-styrkene samt en reserve på side: 33 000 mann. Denne inndelingen vil føre til en ujevn fordeling av verneplikten avhengig av hvilken del sol- – HV 17, med distriktsstab i Alta opprettholdes. daten blir plassert i. Disse medlemmer ser også – HV 10, med distriktsstab i Jølster opprettholdes. vanskeligheten med å kunne frigjøre inntil 5000 mann – HV 06 med distriktsstab på Eggemoen oppretthol- fra det sivile liv som skal kunne øve så mange dager des. hvert år for de som blir plassert i den såkalte innsats- – HV 04 med distriktsstab på Kongsvinger Festning styrken. Dette vil også bidra til at de øvrige styrkene får opprettholdes. Distriktsstab på Terningmoen eta- forholdsvis lite å øve for da innsatsstyrken vil måtte få bleres." mye av HVs budsjett. Disse medlemmer ser heller ingen stor gevinst i å ha en såkalt reservestyrke (33 000 Komiteens medlem fra Senterpartiet mann) som skal ha en del utstyr og være registrert, men viser til at proposisjonens forslag går for langt i forhold ikke øves. Disse vil derfor ha ingen eller svært lite rele- til de intensjoner som ble nedfelt fra Stortingets side vans for Heimevernets oppdrag og at denne disponerin- særlig når det gjelder det faktum at Heimevernet i dag gen er uten betydning for så vel forsvarsevnen som for- utgjør det territorielle landforsvar. Dette medlem svarsviljen. vil peke på at de rene økonomiske innsparingene gjen- Disse medlemmer mener at 70 000 godt utrus- nom de foreslåtte endringene i Heimevernet er ubety- tede og trente soldater er hva HV trenger og foreslår delige i forhold til andre kostnader knyttet til Forsvaret. dette. Dette medlem ser det som fullt mulig å gjennom- Disse medlemmer er svært skeptiske til å redu- føre en kvalitetsreform i Heimevernet slik Stortinget ba sere dagens 18 HV distrikter ned til 12. Det vil etter om, uten å gjennomføre den sentralisering og reduk- disse medlemmers oppfatning bli alt for store dis- sjon i Heimevernet som Regjeringen nå legger opp til. trikter, lokalkunnskap og tilhørighet vil kunne gå tapt. Dette medlem er av den oppfatning at en innsats- Områdene vil bli så store at samarbeidet med lokale styrke på 2000 mann er tilstrekkelig i forhold til de mer krefter enten med privat eller offentlige vil kunne gå spisse oppgavene i Heimevernet. Dette vil igjen gi rom tapt. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opp- for å beholde en styrke på 70 000 mann og opprett- rettholde dagens 18 distrikter. holde 18 distrikter. Disse medlemmer er opptatt av å gi HV en kva- Dette medlem kan ikke se annet enn at et forslag litetsheving. Derfor må utstyr, trening og motivasjon om en innsatsstyrke på 5 000 mann er et antall tatt ut av 60 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 løse luften og at oppsettet av en slik styrke ikke synes 7.5.7.1.2 Til informasjon godtgjort i forhold til konkrete oppgaver og i forhold til På side 103 og 104 i St.prp. nr. 42 (2003-2004) er det samarbeidet med sivile myndigheter. Tvert imot er gitt nærmere informasjon om viderutviklingen av: dette medlem redd for at man her bygger opp kapasite- ter som Politidirektoratet ikke nødvendigvis etterspør. – Forsvarets logistikkskole (FLSK) Dette medlem er av den oppfatning at det også ut – Forsvarets våpentekniske befalsskole (FVTS) fra en forventet kapasitet av personer som kan forplikte – Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæ- seg på den måten det her legges opp til, bør være til- ring (FKV) og Transportkompani strekkelig å sette opp en spesialstyrke på 2000 mann. – Forsvarets militærpolitiskole (FMPS) – Videreutvikling av Forsvarets hundeskole (FHSK) Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet og Senterpartiet viser til at en slik prio- 7.5.7.1.3 Forslag om opprettelse av Forsvarets ritering gir rom for å opprettholde en styrke på 70 000 ammunisjons- og EOD-skole (FAES) mann som alle bør trenes årlig Disse medlemmer Skolen etableres på Base Sessvollmoen, og Forsva- kan ikke se at det vil styrke Heimevernet å differensiere rets ammunisjonsskole i Kjevik (FASK) legges ned. denne styrken. Disse medlemmer anser den opp- Ammunisjonsutdanningen ved LOGUKS er vedtatt satte reserve på 33 000 mann som en ren formalitet og flyttet fra Helgelandsmoen til Sessvollmoen sommeren ønsker denne gruppen overført til Sivilforsvaret. 2004, og nye, funksjonelle lokaliteter og treningsan- legg for ammunisjonsopplæring, "Explosive Ordnance 7.5.7 Etablering av fellesfunksjoner Disposal" (EOD) og "Improvised Explosive Device Det foreslås en ytterligere konsentrasjon av virksom- Disposal" (IEDD) er under bygging på Sessvollmoen. het rundt eksisterende leire på Base Sessvollmoen - Fagmiljøet er lite og spesialisert, og for å levere spesielt innenfor fagmiljøet logistikk. Dessuten fore- denne kapasiteten trengs personell fra alle forsvarsgre- slås det å opprette et felles KKIS-kompetansesenter på ner. Miljøet må derfor videreutvikles som en felleska- Base Jørstadmoen, Lillehammer. Opprettelsen av disse pasitet, og konsentrasjon av kompetansemiljøet er en fellesbasene vil være i tråd med det nye logistikk- og nødvendighet. Dette vil gi faglig synergi og nødvendig støttekonseptet som foreslås, samt med målsettingen robusthet. FAES vil utgjøre grunnstammen i et fleksi- om større tilgjengelighet, mer robuste kompetansemil- belt, deployerbart EOD-kompani, til nasjonal og inter- jøer og mer økonomisk rasjonell drift. nasjonal anvendelse. Den nye skolen får ansvaret for overordnet styring av 7.5.7.1 BASE SESSVOLLMOEN all ammunisjons- og eksplosivryddeutdanning i For- Base Sessvollmoen vil omfatte leirene Sessvollmoen svaret, samt fagmyndighet for EOD/IEDD i Forsvaret. med filial Hauerseter, FLO/Forsyningslager Sør-Norge Det forutsettes fortsatt et tett samarbeid med tilsva- og Romerike tekniske verksted. Forsvarets kompetan- rende miljø i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Årsver- sesenter Logistikk (FKL) foreslås etablert. FKL vil krammen for enheten vil økes etter flyttingen, slik at omfatte Forsvarets logistikkskole (FLSK), Forsvarets kapasiteten blir tilgjengelig, og dette vil kunne bidra til våpentekniske befalsskole (FVTS), Forsvarets kompe- et behov for ekstra forlegningskapasitet. Utover dette tansesenter for vognføreropplæring (FKV), Forsvarets er det ingen økonomiske konsekvenser som følge av militærpoliti skole (FMPS), Forsvarets hundeskole tiltaket. (FHSK), Forsvarets ammunisjons/EOD skole (FAES), Transportkompani FKL og Forsvarets ARBC-skole 7.5.7.1.4 Forslag om relokalisering av Forsvarets (FARBC). Medisinsk utdannings- og kompetansesen- ARBC-Skole (FARBCS) ter (MUKS) videreføres uten vesentlige endringer. FARBCS foreslås lagt til Base Sessvollmoen. Plan- Basen vil bli et kompetansesenter innen logistikk, lagt flytting fra Hvalsmoen til Rena sommeren 2004 forvaltning, sanitet og ARBC for Forsvaret. Dette er som en del av opprettelsen av KAMPUKS, jf. Innst. S. kapasiteter som er nødvendige for å understøtte nr. 342 (2000-2001), foreslås kansellert. deployering og drift av operativ struktur. Underavde- FARBCS skal være Forsvarets kompetansesenter for lingene etableres med bidrag til deployerbare styrker. beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen. I tillegg har FARBCS en sentral rolle knyttet til totalforsvaret og 7.5.7.1.1 Forslag om opprettelse av Forsvarets den sivile nasjonale beredskap. Skolens virksomhet er kompetansesenter Logistikk (FKL) også rettet mot å støtte forsvarsgrenene kompetanse- Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) fore- messig innen ARBC-vern. Det er på dette grunnlaget slås etablert. Senteret forutsettes å videreføre hovedde- vurdert som mest hensiktsmessig å lokalisere FARBCS len av aktiviteten i følgende eksisterende avdelinger: til et større fellesmiljø i Forsvaret, for å oppnå tettere Utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvå- samarbeid med fagmiljøer, særlig sanitets- og veteri- pen (LOGUKS), som foreslås nedlagt, Hærens nærtjenestene. FARBCS har også behov for et tett sam- logistikkskole, Forsvarets kompetansesenter for vogn- arbeid med militære og sivile forskningsmiljøer og føreropplæring, Forsvarets hundeskole, Forsvarets sivile myndigheter lokalisert i Oslo og på Kjeller, sær- militærpolitiskole og Forsvarets ammunisjons-/EOD- lig FFI. skole og deler av virksomheten ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 61

Komiteens merknader miljø som representerer Forsvarets KKIS på tvers av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- alle forsvarsgrener. Det må videre være egnet infra- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- struktur og EBA, som på Jørstadmoen, samt egnet og terpartiet viser til Regjeringens forslag om at utfordrende topografi til trening og klargjøring av stra- ARBC-skolen skal legges til Sessvollmoen i Ullens- tegiske og taktiske strukturelementer innen KKIS. aker innebærer at flyttingen av skolen fra Hvalsmoen Opprettelse av en felles operativ KKIS-enhet inne- nord for Hønefoss til Rena vedtatt i St.prp. nr. 45 bærer endringer fra nåværende virksomhet gjennom en (2000-2001) Innst. S. nr. 342 (2000-2001) ikke realise- justering i personellsammensetning for å skape tilgjen- res. Begrunnelsen for dette fra Regjeringens side er at gelige innsatselementer. Tiltaket innebærer også opp- det er mer hensiktsmessig å lokalisere denne skolen, rettelse av et antall stillinger for vervede mannskaper. som skal være Forsvarets kompetansesenter for beskyt- Opprettelsen av kompetansesenteret forutsettes gjen- telse mot masseødeleggelsesvåpen, til et større felles- nomført uten EBA-investeringer. miljø i Forsvaret, for å oppnå tettere samarbeid med fagmiljøer. Dette gjelder særlig på sanitets- og veteri- Komiteens merknader nærområdet. Det er foreslått en ytterligere konsentra- Komiteen har merket seg at det foreslås opprettet sjon av en rekke virksomheter på Sessvollmoen. Det et kompetansesenter for Forsvarets kommandokon- kan synes naturlig å samle en del relaterte utdannelses- troll- og informasjonssystemer på Base Jørstadmoen løp i samme miljø, men dette er ikke en forutsetning, på Lillehammer. Komiteen vil støtte dette, og er og disse medlemmer vil legge stor vekt på at det enig i proposisjonens vurdering av at etablering av et på Rena, i tillegg til Forsvarets virksomhet, også er god felles kompetansesenter vil bidra til å legge grunnlaget nærhet til sivile fagmiljøer på helseområdet og godt for en felles informasjonsstruktur, noe som er viktig i samarbeid med høgskolen i Hedmark. Disse med- forbindelse med utviklingen av nettverksbasert forsvar. lemmer mener derfor at det opprinnelige vedtaket om lokalisering på Rena bør gjennomføres og fremmer 7.5.7.4 FORSLAG OM SAMLING AV FORSVARETS følgende forslag: FORVALTNINGSSKOLES (FFS) VIRKSOMHET TIL BASE SESSVOLLMOEN OG FORSVARETS "Forsvarets ARBC-skole etableres på Rena." STABSSKOLE, AKERSHUS FESTNING Forsvarets egen utdanningsvirksomhet knyttet til for- 7.5.7.2 OPPSUMMERING AV TILTAK KNYTTET TIL valtning og logistikk vil i fremtiden i hovedsak bli inn- BASE SESSVOLLMOEN rettet mot logistikk og understøttelse av operasjoner. Etablering av Base Sessvollmoen vil innebære end- Fokuset vil i mindre grad bli rettet inn mot administra- ringer i personellstrukturen for å skape tilgjengelige tiv forvaltning. Det eksisterer et omfattende sivilt til- innsatselementer ved flere av avdelingene som ligger bud på dette området, og Forsvaret vil søke å utnytte på basen. Nye EBA-investeringer på Base Sessvoll- dette for å ivareta sitt kompetansebehov. Den akade- moen er foreløpig beregnet til om lag 50 mill. kroner. miske del av utdanningen vil i tillegg bli knyttet nær- Dette beløpet skal dekke tilrettelegging av virksomhe- mere til Forsvarets stabskole på Akershus festning. ten, eksempelvis forlegninger, kontorer, undervis- Forslaget innebærer at Forvaltningsskolens virksom- ningsfasiliteter, forpleining og servicefunksjoner. het i Halden, i første rekke kursvirksomheten, avvikles eller bortsettes. Gjenværende forvaltningsutdanning 7.5.7.3 FORSLAG OM ETABLERING AV FORSVARETS videreføres ved Base Sessvollmoen, og ved Forsvarets KOMPETANSESENTER FOR KKIS stabsskole, Akershus festning. (KOMMANDO- KONTROLL- OG INFORMA- SJONSSYSTEMER) PÅ BASE JØRSTADMOEN, Komiteens merknader LILLEHAMMER Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Det foreslås opprettet et kompetansesenter for KKIS, partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- herunder en operativ KKIS-enhet, på Jørstadmoen. terpartiet er kritisk til forslaget om å flytte Forsva- Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens sam- rets forvaltningsskole (FFS) fra Halden til band på Jørstadmoen nedlegges. Det nye senteret vil Sessvollmoen og Oslo. FFS-Halden ble vedtatt oppret- bestå av ledelse/stab, felles styrkeproduksjon, Forsva- tet etter Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og etablert i 2002. rets kompetansesenter for informasjonsforvaltning og I forbindelse med etableringen er det gjennomført store sikkerhet (FOKIS) og en operativ KKIS-enhet. investeringer. Disse medlemmer viser til at FFS- Organiseringen og virksomheten innenfor KKIS- Halden har etablert kompetanse, nettverk og undervis- området i Forsvaret i dag kjennetegnes ved små, høy- ningsfasiliteter for å utvikle en utdanning på et høyt kompetente fagmiljøer som er spredt, delvis fragmen- nivå og har etablert et godt samarbeid med både Høy- tert og dermed sårbare. Etablering av et felles kompe- skolen i Østfold og Institutt for Energiteknikk. Disse tansesenter vil bidra til å legge grunnlaget for en felles medlemmer viser til at Fredriksten Festning er av informasjonsstruktur, noe som er viktig i forbindelse historisk og kulturell stor verdi, og bør brukes aktivt av med utviklingen i retning av et nettverksbasert forsvar Forsvaret. På denne bakgrunn vil disse medlem- (NBF). Sted for utøvelse av felles styrkeproduksjon mer gå imot den foreslåtte nedleggelsen av FFS-Hal- innenfor KKIS i Forsvaret må inneha et kompetanse- den og fremmer forslag i tråd med dette: 62 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde Forsvarets Det er potensial for en betydelig reduksjon av drifts- forvaltningsskole Halden." utgifter og årsverk i Driftsdivisjonen, som skal søkes realisert i perioden frem til utgangen av 2008. 7.5.8 Den videre omstilling av Forsvarets Virksomheter som kan være aktuelle for konkurran- logistikkorganisasjon (FLO) seutsetting og bortsetting, vil bli vurdert i henhold til 7.5.8.1 INNLEDNING konseptet for OPP i forsvarssektoren. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. 7.5.8.3 FLO/MATERIELLDIVISJONEN OG St.prp. nr. 12 (2003-2004), vedtok Stortinget at Forsva- FLO/IKT-DIVISJONEN rets logistikkorganisasjon (FLO) skulle videreutvikles i fase 3 ved opprettelse av en prosessbasert internstruk- Materielldivisjonen innehar, koordinerer og utøver tur med fire divisjoner. Vedtaket var bl.a. en oppfølging forvaltnings- og fagmyndighet for Forsvarets materiell. av tidligere stortingsvedtak, jf. Innst. S. nr. 25 (2000- Divisjonen har i tillegg ansvaret for gjennomføring av 2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 anskaffelsesprosjekter. Materielldivisjonen skal ved (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Pågående utgangen av 2005 bestå av maksimalt 1 000 årsverk, jf. omstilling av FLO er rettet mot å samordne tjenester og Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003- etablere felles prosesser mellom forsvargrenene. For- 2004). svarets operative behov må i enda større grad være IKT-divisjonen har fagmyndighet og forvaltnings- avgjørende for hvilke tjenester og produkter FLO skal myndighet for IKT-materiell og IKT-tjenester. I tillegg være ansvarlig for. Dette krever en ny og radikal tilnær- er divisjonen leverandør av tekniske ingeniørtjenester ming til det fremtidige FLO, gjennom å vurdere andre til Driftsdivisjonens produksjon. IKT-divisjonen skal drifts- og eierformer, styringsprinsipper og konsepter, ved utgangen av 2005 bestå av maksimalt 300 årsverk, deriblant offentlig-privat partnerskap (OPP), jf. kapit- jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003- tel 8.5.6. 2004). Den videre omstilling av FLO frem til 2008 bør skje FLO/IKT-divisjonen vil i perioden bli integrert i med utgangspunkt i en målsetting om at FLO senest i Materielldivisjonen. Dette vil sikre en best mulig 2009 kun skal være ansvarlig og dimensjonert for tje- utnyttelse av den totale kompetanse hva angår anskaf- nester og produkter som av operative eller kostnads- felser og fagmyndighet, samt redusere administra- messige hensyn må produseres i Forsvaret. Dette tilsier sjonskostnadene. Satsningen på nettverksbasert forsvar at FLO må ha en minimumskapasitet av personell og (NBF) og nye data- og kommunikasjonssystemer tilsier tjenester som kan rykke ut ved operative oppdrag. et økt kvalitativt fokus på IKT i Forsvaret. I den videre tilpasning av FLO vil det bli vurdert en Flere funksjoner i Materielldivisjonen vil kunne videreføring og mer målrettet bruk av et vidt spekter av effektiviseres betydelig. Videre vil flere funksjoner i virkemidler, slik at FLO i fremtiden i større grad kan Materielldivisjonen kunne konkurranseutsettes, even- fokusere på kjernevirksomheten. Et sentralt virkemid- tuelt bortsettes. Dette gjelder bl.a. ingeniørtjenester, del i denne sammenheng er offentlig-privat partner- som i større grad enn i dag vil kunne kjøpes fra private skap (OPP). Flere områder innenfor FLOs virksomhet kompetansemiljøer. egner seg for konkurranseutsetting. Av den konkurran- Et sentralt virkemiddel i fremtiden vil bli at de fleste seutsatte virksomheten vil en del funksjoner kunne materiellanskaffelser i Forsvaret rutinemessige skal egne seg for bortsetting, eller bli gitt ny tilknytnings- vurderes gjennomført innenfor en flernasjonal ramme, form. eller på annen måte gjennom internasjonalt samarbeid. På bakgrunn av ovenstående, anbefales nedenstå- I prinsippet skal det anskaffes "hyllevare" der dette er ende nye tiltak og innsparingsmål for FLO, utover de mulig. Anskaffelsene skal dessuten rutinemessig vur- målsettinger som ble fastsatt i Innst. S. nr. 93 (2003- deres for ulike løsninger innenfor OPP. Kun unntaksvis 2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), fordelt på de - og basert på en strategisk beslutning - kan det utvikles enkelte divisjoner. egne nasjonale materielløsninger. Det er for den nye Materielldivisjonens vedkom- 7.5.8.2 FLO/DRIFTSDIVISJONEN mende potensial for en meget betydelig reduksjon av Driftsdivisjonen skal ved utgangen av 2005 bestå av driftsutgifter og årsverk innen utgangen av 2008. maksimalt 2 750 årsverk, jf. Innst. S. nr. 93 (2003- Komiteens merknader 2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004). Dette inkluderer 850 årsverk fra FLO/IKT som er overført til Driftsdivi- Komiteen understreker at FLOs lager på Hove- sjonen. moen fungerer godt ift. forutsetningene. Det er et av de Driftsdivisjonen skal ha ansvaret for daglig drift, mest moderne i sitt slag, og har gitt betydelige effekti- vedlikehold og forsyningstjeneste ved basene. Hoved- viseringsgevinster for Forsvaret. Denne typen effekti- tyngden av personell og tjeneste som skal understøtte visering er ekstremt viktig for Forsvaret, og de prinsip- den operative struktur, vil måtte hentes fra Driftsdivi- per som er anvendt ved Hovemoen bør også anvendes sjonen. Dette tilsier at det må være en klar grenseopp- bredt i andre deler av Forsvaret der det er hensiktsmes- gang mellom virksomhet som settes bort eller avvikles, sig. Komiteen mener at Hovemoen opprettholdes og den kapasitet og kompetanse som opprettholdes i som lager, på en størrelse tilpasset dagens forsvar. Driftsdivisjonen. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 63

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sis for inntektsfinansiering er tilfredsstillende etablert i Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at FMO. Dette medlem er av den oppfatning at sna- når integreringen av FLO/M og FLO/IKT gjennomfø- rere enn å sette produksjonen ut i markeder med svært res må denne virksomheten organiseres slik at den har få tilbydere er det avgjørende å få den vedtatte praksis, forutsetning for å etablere og videreutvikle Forsvarets om inntektsfinansiering og horisontal samhandel, på perspektiv på hvordan IKT skal utnyttes for å styrke plass i FMO. Dette medlem vil hevde at reell kob- operativ evne og sikre en helhetlig og sammen- ling mellom beslutninger og faktiske kostnader på ope- hengende utvikling av IKT i Forsvaret. rativ side, og prosesskvalitet og konkurransekraft på Disse medlemmer ser det som viktig med hel- leverandørsiden (FLO), vil gi langt bedre mulighet for hetlig gjennomgående linjeledelse for å få til styrings- oppnåelse av vedtatte innsparinger enn de tiltak som er evne og ansvarliggjøring, herunder mulighet for gitt hovedfokus i proposisjonen. måling og oppfølging av resultater innen IKT/CIS, og vil fremme følgende forslag: 7.5.8.4 FLO/TUNGT VEDLIKEHOLDSDIVISJONEN (FLO/TV) "Den samlede IKT-virksomheten i FLO/M forutset- Det tas sikte på at FLO/TV snarest mulig og senest tes organisert under én faglig ledelse hvor også styring innen utgangen av perioden blir omorganisert til et stat- av den samlede IKT-verdikjede i FLO blir ivaretatt, slik lig/privat eid aksjeselskap, og skilt ut fra Forsvarets at sikkerheten ivaretas og leveranseevnen styrkes." organisasjon. Dersom det ikke er hensiktsmessig å eta- blere selskapet som privat-eid i første omgang, bør det Komiteen forutsetter at Forsvaret samordner med - etter at det er forsvarlig etablert - overføres til andre samfunnssektorer for å møte dagens trusselbilde Nærings- og handelsdepartementet, og forvaltes derfra og redusere samfunnets samlede kostnader. ut fra ordinære krav til avkastning inntil selskapet kan privatiseres. Komiteens medlem fra Senterpartiet Som en forberedelse til dette, vil departementet merker seg proposisjonens presisering av målsetting arbeide videre med å utdype og konkretisere grunnla- om at FLO kun skal være ansvarlig og dimensjonert for get for drift av FLO/TV på kommersiell basis, og med produksjon av varer og tjenester som av operative eller de økonomiske konsekvensene av en utskilling, her- kostnadsmessige hensyn må produseres av Forsvaret. under behovet for kapitaltilførsel. Finansdepartementet Dette medlem viser til Innst. S. nr. 342 (2001- og Nærings- og handelsdepartementet vil bli trukket 2002) samt Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. aktivt inn i denne prosessen. 12 (2003-2004). Et flertall i komiteen har ved flere Virksomhetene innenfor FLO/TV dreier seg i stor anledninger understreket at bruk av konkurranseutset- grad om tyngre/industrielt vedlikehold av kjøretøy, fly ting, bortsetting og Offentlig privat partnerskap (OPP) og marinefartøyer. Dette er en type virksomhet som ikke må resultere i økte kostnader for Forsvarets mili- Forsvaret ikke selv må utføre, men som kan kjøpes inn tære organisasjon (FMO). fra nasjonale og/eller internasjonale aktører. Ved en Dette medlem understreker at Forsvaret vil måtte utskillelse vil dessuten FLO/TV få muligheten til å betale merverdiavgift til sivile leverandører på lik linje konkurrere om oppdrag i markedet for øvrig, både med andre aktører i næringslivet. Dette medlem nasjonalt og internasjonalt. stiller seg undrende til at FLO på en rekke områder skal Endringen i tilknytningsform er først og fremst være så lite konkurransedyktige at Forsvarssjefen får begrunnet i målsettingen om å skape bedre overens- større effekt ved bruk av sine midler hos private aktø- stemmelse mellom faktisk vedlikeholdsbehov og eksis- rer, enn gjennom egen produksjon i FLO. Proposisjo- terende produksjonskapasitet i Forsvaret, for dermed å nens fokus på dimensjonering kun for utøvelse av kjer- skape større fleksibilitet ved svingninger i markedet og nevirksomhet gjør at dette medlem er bekymret for i oppdragporteføljen. at omstillingen av FLO ikke gjennomføres i tråd med Omorganiseringen vil innebære at årsverksomfanget komiteens tidligere presisering. Dette medlem i FLO/TV på utsettingstidspunktet, omfattende maksi- frykter at det, som en følge av fokus på konkurranseut- malt 1 250 årsverk ved etableringen, tas ut av FMO, jf. setting og bortsetting, vil bli avviklet støttevirksomhet Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003- i FLO som påviselig er konkurransedyktig og som 2004). umiddelbart, eller på sikt, medfører at Forsvarets drifts- kostnader øker. Komiteens merknader Dette medlem er innforstått med at konkurranse- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk utsetting og bruk av markedsmekanismer kan bidra til Venstreparti og Senterpartiet viser til Regje- effektivisering i Forsvaret, både gjennom interne for- ringens forslag om å omorganisere FLO/TV til et stat- bedringer i FLO og gjennom økt kostnadsbevissthet i lig/privat eid aksjeselskap. Disse medlemmer er operativ virksomhet. kritisk til forslaget om å omorganisere FLO/TV til et Dette medlem viser til Innst. S. nr. 93 (2003- statlig/privat eid aksjeselskap. 2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), der komiteen føl- Disse medlemmer vil peke på at det er ved FLO/ ger opp tidligere vedtak om at FLO i fremtiden skal TVs fasiliteter man over tid har vært i stand til å opp- være kundefinansiert, med øvrig del av FMO som vik- rettholde sterke, konkurransedyktige fagmiljøer innen- tigste kunde. Dette medlem er usikker på om prak- for vedlikehold, og ved støtte til system og artikkelfor- 64 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 valtning/ingeniørtjenester. De enheter som i dag utgjør lieoppfølging, feltpresttjeneste, psykisk- og fysisk hel- FLO/TV har på de fleste områder vært premissgiver og severn, samt en rekke andre funksjoner være en sentral leverandør av kompetanse til de deler av vedlikeholds- del av støttefunksjonene til Forsvarets operative virk- organisasjonen som ligger i FLO/D. Det er videre ved somhet. Om disse funksjonene er bortsatt, og FLO FLO/TVs enheter at man i størst grad har kunnet stille således har redusert egen bemanning, spiller etter mannskaper til deployerbare styrker, uten samtidig å komiteens oppfatning mindre rolle, hvis Forsvaret svekke nasjonal, daglig virksomhet. Disse med- like fullt må bruke betydelige ressurser på disse fel- lemmer er derfor av den oppfatning at proposisjonen tene. Komiteen mener derfor at andelen ressurser ikke på en fyllestgjørende måte behandler de kritiske brukt på RSF-tjenester og Basedrift ikke uten videre utfordringene som Forsvaret påføres i gjennomførin- kan sammenligninges med sivil virksomhet med tilsva- gen av de omstillingstiltak som initieres i FLO/TV. rende krav til prosentvis andel av bemanning.

7.5.8.5 REGIONALE STØTTEFUNKSJONER (RSF) OG 7.5.8.6 SAMLOKALISERING AV DIVISJONER OG BASEDRIFT INTEGRERING AV FLOS LEDELSE Alle administrative støttefunksjoner tilknyttet RSF FLOs ledelse består av konsernstab, divisjonenes og andre støttetjenester under basevirksomheten over- ledelsesstaber og tilhørende fagstaber, som etter etable- føres til FLO snarest mulig og senest innen 1. januar ringen 1. januar 2004 utgjør om lag 350 årsverk. 2006. Virksomheten blir i første omgang direkte under- Det tas sikte på å samlokalisere og integrere FLOs lagt sjef FLO. Det vil være nødvendig å se virksomhe- samlede ledelse på Kolsås innen utgangen av 2006. ten i RSF, forsvarsgrenenes øvrige basetjenester og Dette vil skape synergieffekter gjennom utnyttelse av støttetjenester i FLO i sammenheng. Dette vil sikre hel- felles ledelsesfunksjoner og administrative støttefunk- hetlige løsninger og gi størst potensial for gevinstuttak. sjoner, samt gi grunnlag for bedre samordning. Det vil FLO vil utrede en hensiktsmessig struktur og organisa- også gi en mer enhetlig og målrettet ledelse, og vil sjon for RSF som del av FLO, under hensyntagen til legge forholdene bedre til rette for horisontal samhand- krav om tilgjengelighet på personell direkte knyttet til ling. Innsparingspotensialet på interndrift i FLO anslås støtte av operativ virksomhet. Det er en målsetting at til minimum 20 pst. i forhold til dagens organisering. den endelige organiseringen av RSF skal være iverksatt For å oppnå størst mulig styrings-, kompetanse- og snarest mulig og senest innen utgangen av 2006. kostnadssynergier vil det, i tillegg til ovenstående orga- Departementets målsetting er at RSFs andel av den nisatoriske grep, bli foretatt en samlokalisering av alle samlede personelloppsetning ved en base (inkludert hovedfunksjoner i den nye Materielldivisjonen til basedrift) bør reduseres til maksimalt 8 pst. Dette er på Kolsås. linje med beste praksis i Forsvaret i dag, og for sivile virksomheter ligger tilsvarende tall mellom 5 og 8 pst., 7.5.8.7 OPPSUMMERING selv om denne virksomheten erfaringsmessig har et Departementet anser det realistisk, gjennom et bredt noe lavere omfang enn Forsvarets RSFer. spekter av effektiviserings- og rasjonaliseringstiltak, å Administrative støttefunksjoner, med unntak av et oppnå årlige, reelle innsparinger på om lag 15 pst. i for- minstemål av bestillerkompetanse, er ikke definert som hold til et alternativ uten omlegging av FLO, dvs. en kjernevirksomhet i Forsvaret. I prinsippet kan alle driftsreduksjoner samlet sett på minimum 600 mill. virksomheter innenfor RSF konkurranseutsettes, even- kroner årlig fra 2008, inkludert de samlede driftsreduk- tuelt også settes bort, med unntak for det personell som sjoner tilknyttet RSF, i forhold til reduksjonskravet som må være tilgjengelig til enhver tid. RSF skal i størst er nedfelt i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. mulig grad bemannes av sivilt personell. 12 (2003-2004). Dette forutsetter at det potensial som Bortsetting av basedrift vil resultere i ytterligere ned- ligger i forslagene til bruk av nye virkemidler, i første bemanning. Det er igangsatt arbeid med et pilotpro- rekke OPP, (herunder konkurranseutsetting og bortset- sjekt for eventuell bortsetting av basedriften på Haa- ting), samt samlokalisering av ledelse og virksomheter, konsvern. kan utnyttes fullt ut, samt at det i perioden tas i bruk og utnyttes nye løsninger knyttet til informasjonstekno- Komiteens merknader logi. Potensialet for årsverksreduksjoner i FLO er Komiteen merker seg proposisjonens stadfesting meget betydelig. En gjennomgang av investeringspor- av overføring av RSF og andres støttetjenester til FLO. teføljen for større investeringer frem til og med 2014, Dette synes som en naturlig samling av virksomhet viser at de aller fleste prosjektene kan utføres i samar- som skal understøtte operativ virksomhet. Komiteen beid med ett eller flere andre land. Innsparingspotensi- stiller imidlertid spørsmål til bruk av tilsvarende sivil alet på lengre sikt ved et slikt samarbeid er anslått til å støttevirksomhet som referanse i denne sammenheng. være i størrelsesorden opp til 10 pst. på investerings- Komiteen noterer seg at det er påpekt en erfarings- rammen innenfor utvalgte systemer. Dette tilsvarer 1-3 messig forskjell i sivil og militær støttevirksomhet, mrd. kroner i perioden frem til 2014. I tillegg kommer men komiteen ser klart behovet for å understreke at et betydelig innsparingspotensial når det gjelder drifts- også de faktiske forskjellene som ligger i en slik støtte- kostnadene, anslagsvis 20 pst. Videre vil OPP-anskaf- virksomhet beskrives. Med økt krav til deltagelse i felser gjennomgående bli vurdert som alternativ til tra- internasjonale operasjoner vil tjenester knyttet til fami- disjonell anskaffelse. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 65

Komiteens merknader målsettinger for Forsvarets utvikling som proposisjo- Komiteen understreker at en videre effektivisering nen skisserer, og for å kunne sikre en forsvarstruktur av virksomheten i FLO vil være av avgjørende betyd- som er i balanse også på lengre sikt. ning i det videre moderniseringsarbeidet i Forsvaret, fremfor alt med tanke på å få til den vridning av res- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sursstrømmen fra logistikk- og støttestrukturen til ope- Venstreparti og Senterpartiet viser til at rativ virksomhet og materiellinvesteringer som propo- Regjeringen fremmer forslag vedrørende FLO som i sisjonen legger til grunn. hovedsak innebærer en flytting av virksomhet fra Kjel- ler og Akershus. Disse medlemmer vil vise til at Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra dagens lokalisering ble vedtatt i St.prp. nr. 12 (2003- Senterpartiet, anser at det er av overordnet betydning 2004), da FLOs fire divisjonsledelser ble vedtatt eta- raskt å nå de omstillingsmål som er satt for FLO i inne- blert på henholdsvis Kjeller (FLO-tungt vedlikehold og værende langtidsperiode, bl.a. i Innst. S. nr. 93 (2003- FLO-Drift) og Kolsås (FLO-Materiell og FLO-IKT). 2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), også for å kunne Dette vedtaket er nå under implementering. Komiteen lykkes med den videre moderniseringen i kommende ba i samme sak om en utredning av samlokalisering av periode. Flertallet viser til behovet for en aktiv opp- alle divisjonsledelsene på ett sted. Denne utredningen følging på dette området. har ikke kommet. Regjeringen foreslår imidlertid like fullt en samlokalisering, på Kolsås. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Disse medlemmer vil påpeke at antallet stillin- Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til ger som må flyttes som en følge av Regjeringens for- proposisjonens anbefalinger knyttet til virksomheten i slag er uavklart. Ved en lokalisering ved Kjeller er det FLO/TV og FLO/M. Hva gjelder FLO/Driftsdivisjo- imidlertid på det rene at det vil være nødvendig med nen, finner dette flertallet at divisjonsledelsen bør bygging av nytt administrasjonsbygg, et behov som kan videreføres på Kjeller og Gardermoen, men viser til at dekkes innenfor eksisterende bygg ved Kolsås. Disse de målsettinger som knytter seg til reduksjoner i drifts- medlemmer er innforstått med at det er lagt inn som utgifter og årsverk må ligge fast uavhengig av fremti- en forutsetning i proposisjonen at eksisterende byg- dig lokalisering. ningsmasse skal benyttes og at nybygg ikke skal etable- Dette flertallet vil peke på behovet for sterk res. Denne saken reiser prinsipielle problemstillinger strategisk styring med Forsvarets materiellinvesterin- om Forsvaret skal gå bort fra prinsippet om å eie egen ger, og på at det er store ulikheter mellom FLOs ulike bygningsmasse og åpne for å leie fra private utbyggere. oppgaver. Komiteen mener derfor det kan være hen- Dette vil i så fall være en ny praksis, som disse siktsmessig å opprette en ny etat under Forsvarsdepar- medlemmer vil advare mot, ikke minst fordi det må tementet som skal ha det helhetlige ansvaret for den sees på som enda et steg på veien mot privatisering, utøvende delen av Forsvarets materiellinvesterings- offentlig privat samarbeid, offentlig privat partnerskap virksomhet, slik at dette ikke lengre vil være en del av og konkurranseutsetting/bortsetting. FLOs virksomhet. Disse medlemmer går derfor inn for å opprett- holde vedtaket i St.prp. nr. 12 (2003-04), om delt loka- Komiteen ber Forsvarsdepartement vurdere dette lisering av divisjonsledelsene på henholdsvis Kjeller og komme tilbake til Stortinget med en sak om FLO og Kolsås, og fremme følgende forslag: der innkjøps- og materiellanskaffelser ikke lengre er en del av FLO og det etableres en egen etat for å ivareta "FLO lokaliseres med delt divisjonsledelse på hen- dette, direkte underlagt Forsvarsdepartementet. holdsvis Kjeller og Kolsås, som vedtatt i forbindelse med Komiteen viser til behovet for å frigjøre ressurser St.prp. nr. 12 (2003-2004), Innst. S. nr. 93 (2003-04)." i logistikk- og støttevirksomheten, med det formål å sikre transformasjon og modernisering av Forsvarets Komiteens medlemmer fra Fremskritts- operative styrker. Komiteen er enig i at støttevirk- patiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- somheten først og fremst må tjene Forsvarets operative terpartiet vil videre vise til at ledelseselementet i behov, og at Forsvarets grunnleggende rasjonale er å PRE/Landsdekkende, er foreslått lokalisert til Garder- kunne trygge norsk sikkerhet gjennom å være i stand til moen til tross for at flertall i komiteen i forbindelse å løse sine oppgaver på en effektiv måte. med St.prp. nr. 12 (2003-2004), Innst. S. nr. 93 (2003- Komiteen viser derfor til at det må tilstrebes en 04), ba om en utredning av flere lokaliseringsalternati- mest mulig kostnadseffektiv organisering av logistikk- ver, herunder Hovemoen på Lillehammer. Disse og støttestrukturen og av Forsvarets styrkeproduksjon, medlemmer vil fremme følgende forslag: med sikte på å øke relevansen og kvaliteten på den støt- ten som ytes, utnyttelse av synergieffekter internt i og "Stortinget ber Regjeringen legge ledelseselementet mellom forsvarsgrenene, samt tilpasninger til de i PRE/landsdekkende til Hovemoen på Lillehammer." endrede krav og behov som gjør seg gjeldende i under- støttelsen av de operative styrkene. 7.5.8.8 TIL INFORMASJON: FREMTIDIG VEDLIKEHOLD Komiteen legger til grunn at en vridning av res- AV FORSVARETS MARITIME HELIKOPTRE sursstrømmen over mot operativ virksomhet og materi- Gjennom behandling av Innst. S. nr. 342 (2000- ellinvesteringer er avgjørende for å kunne nå de 2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), sluttet Stortinget 66 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 seg til at 337-skvadron skulle overføres til Sola flysta- Forsvarets musikk utgjøres i dag av fem profesjo- sjon i forbindelse med innføring av NH-90, at 334- nelle korps, i tillegg til Hans Majestet Kongens Gardes skvadron skulle opprettes på samme sted og at 339- musikkorps, to heimevernskorps og et vernepliktig skvadron skulle videreføres på Bardufoss. Dette gjen- korps ved KNM Harald Haarfagre. Hovedoppgaven til nomføres som vedtatt. Forsvarets musikk skal først og fremst være å profilere Et endret drifts- og operasjonsmønster for Sjøforsva- Forsvaret, bidra til bedre rekruttering samt skape for- ret og Kystvakten medfører at det fremtidige NH-90 ståelse for Forsvarets rolle og oppgaver i samfunnet. I skal operere fra fartøy og være stasjonert på Sola i peri- tillegg har Forsvarets musikk seremonielle oppgaver oder for tyngre vedlikehold. Samtidig har Forsvarets for Kongehus, Storting og Regjering. logistikk- og støttekonsept endret seg vesentlig siden I lys av de betydelige strukturendringer og reduksjo- Stortinget behandlet Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. ner i Forsvarets øvrige virksomhet og operative enheter St.prp. nr. 45 (2000-2001). Det legges opp til at FLO som bl.a. følger av Stortingets vedtak knyttet til utnytter potensialet som ligger i OPP hva angår infra- behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. struktur, logistikk og støtte. St.prp. nr. 45 (2000-2001), Innst. S. nr. 232 (2001- Brukervedlikehold av de maritime helikoptrene vil 2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), anbefales det å bli ivaretatt om bord på fartøyene helikoptrene skal videreføre en struktur med tre profesjonelle korps, i til- operere fra. Fasevedlikeholdet, som er større perio- legg til Gardens musikkorps og amatørkorpsene. diske ettersyn, skal utføres ved helikopterbasen på Gjenværende profesjonelle korps bør primært lokali- Sola. Det er derfor ikke behov for delt vedlikehold for seres til steder med betydelig innslag av annen militær de maritime helikoptrene mellom Bardufoss og Sola. virksomhet. I den fremtidige forsvarsstrukturen vil Bergensområdet utgjøre tyngdepunktet for Sjøforsva- 7.5.8.9 LOKALISERING AV PRODUKSJONSENHET res virksomhet. Det anses derfor naturlig å videreføre LANDSDEKKENDE I FLO/DRIFTSDIVISJONEN et korps med utgangspunkt i Bergen. Korpset vil være Det anbefales at Produksjonsenhet Landsdekkende Marinens primærkorps, og ha uniformssett fra så vel (PRE L) samlokaliseres med Produksjonsenhet Øst- Sjøforsvaret som Hæren. Norge (PRE Ø), og at disse lokaliseres til Base Garder- I tillegg vil Østlandet og Nord-Norge være blant moen. kjerneområdene for den fremtidige forsvarsaktiviteten. Ved behandling av Innst. S. nr. 93 (2002-2004), jf. En videreføring av Forsvarets stabsmusikkorps St.prp. nr. 12 (2003-2004), ba Stortinget Regjeringen (FSMK), Oslo og Forsvarets distriktsmusikkorps utrede alternative lokaliseringer av Produksjonsenhet Nord-Norge (FMKN), Harstad, anses derfor som den Landsdekkende (PRE L) i FLO/Driftsdivisjonen, her- beste løsningen fordelt mellom landsdeler og tilpasset under bl.a. Hovemoen ved Lillehammer, og komme til- Forsvarets operative struktur. bake med resultatet våren 2004. FSMK (Stabsmusikken) skal i hovedsak utføre opp- I tillegg til de lokaliseringer som ble vurdert i utar- drag for Slottet, Stortinget og regjeringen. Disse repre- beidelsen av St.prp. nr. 12 (2003-2004), har departe- sentasjonsoppgavene er betydelige og det er derfor mentet vurdert mulig lokalisering til FLO/Hovedarse- nødvendig med ett korps i Oslo. Korpset videreføres nalet på Hovemoen. Det vises til Innst. S. nr. 93 (2003- med Hærens uniformer. 2004), vedlegg 3, der de logistikkfaglige og personell- FMKN i Harstad ligger sentralt i det militære messige kriterier for lokalisering er beskrevet. Kostna- kjerneområdet i nord og vil dekke Forsvarets behov for der knyttet til etablering på Hovemoen eller Garder- musikk i landsdelen, eksempelvis Bodø, Ørland og 6. moen er anslått til i underkant av 1 mill. kroner Når det divisjon. Korpset vil ha uniformssett fra så vel Luftfor- gjelder driftskostnader knyttet til EBA, anslås disse å svaret som Hæren. være tilnærmelsesvis like ved en etablering av PRE L Anbefalingen innebærer at Forsvarets musikk kraft- på Gardermoen eller Hovemoen. Derimot vurderes en samles der Forsvaret for øvrig har hoveddelen av sin samlokalisering av PRE L med PRE Ø til Gardermoen virksomhet, med ett korps i Nord-Norge, ett på Østlan- sammenlignet med Hovemoen, bl.a. som følge av det og ett på Vestlandet. Sammen med amatørkorpsene muligheter for synergier, å gi en årlig innsparing på vil dette gi en god geografisk fordeling av korpsene. anslagsvis 4 mill. kroner Imidlertid vil det foreslått Forsvarets musikk vil med dette forslaget bestå av nyopprettede komptetansesenter på Jørstadmoen inne- Forsvarets stabsmusikkorps, lokalisert til Oslo, Forsva- bære høyteknologiske og interessante arbeidsplasser til rets distriktsmusikkorps Nord-Norge lokalisert til Har- Lillehammerområdet. stad, og Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet lokalisert til Bergen. 7.5.9 Reduksjoner i Forsvaret musikk Det vil bli lagt vekt på å utnytte de gjenværende Det foreslås i tråd med forsvarssjefens anbefaling å korps best mulig, slik at de på en effektiv måte støtter videreføre en struktur med tre korps, bestående av For- opp under den operative virksomheten. Korpsene for- svarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets distrikts- utsettes å ha stor grad av mobilitet for å løse oppdrag i musikkorps Vestlandet (Bergen) og Forsvarets dis- hele landet, og koordineres av Forsvarsstaben og triktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), i tillegg til musikkinspektøren. Tiltaket har et innsparingspoten- Gardens musikkorps. Dette innebærer at Kongelige sial på om lag 65 årsverk og årlige driftskostnadsreduk- norske marines musikkorps (Horten) og Forsvarets dis- sjoner på ca. 35 mill. kroner. triktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim) legges ned. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 67

KOMITEENS MERKNADER bygningsmasse. Investeringer i bygningsmasse som Komiteen viser til forslaget om å nedlegge Konge- ikke gir effekt i form av et mer relevant og andvendbart lige norske marines musikkorps i Horten og Forsvarets forsvar, skal unngås. Dette stiller krav til utvikling av distriktsmusikkorps Trøndelag. Komiteen viser til at nye flerbrukskonsepter og lette, flyttbare gjenbruksløs- spørsmålet har vært behandlet en rekke ganger. Forsva- ninger som kan tilpasses skiftende behov. rets musikk er en viktig del av Forsvarets ansikt utad. Det legges opp til at Forsvarsbygg gjennomfører en Det er viktig at Forsvaret er synlig også i det kulturelle kostnadsreduksjon på minimum 20 pst. innen 2006 og og sivile miljøet. Forsvarets musikk er også viktig for å ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av 2008, sikre bredden i det norske kulturlivet. utover de kostnadsreduksjoner som er en konsekvens Komiteen mener at også korpsene må bidra til inn- av arealnedtrekk fra 4,0 til 3,5 mill. m2. Administrasjon sparinger i Forsvaret, og foreslår at det spares inn 10 og støttefunksjoner skal effektiviseres. Dette skjer både pst. i den totale korpsvirksomheten. ved interne forbedringsprosesser og ved bruk av andre På denne bakgrunn vil komiteen gå imot den fore- leverandører der egne støttetjenester ikke blir konkur- slåtte nedleggingen av Kongelige norske marines ransedyktige. Leveranser fra RSF forutsetter at disse musikkorps i Horten og Forsvarets distriktsmusikkorps blir konkurransedyktige i forhold til interne tjenester Trøndelag, og fremmer forslag i tråd med dette: og eksterne leverandører.

"Kongelige norske marines musikkorps i Horten og KOMITEENS MERKNADER Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag oppretthol- Komiteen konstaterer at prinsippet om horisontal des." samhandel er innført angående forsvarssektorens EBA-virksomhet. Det er komiteens syn at mens 7.5.10 Videreutvikling av felles og forsvarsgrens- disse mekanismene i stor grad har virket disiplinerende vise utdannings- og kompetansesentra på "kunden", Forsvarets militære organisasjon, har de i En redusert operativ struktur bestående av avdelinger mindre grad virket etter hensikten hva angår Forsvars- med en høyere grad av kontinuitet på befal og mann- byggs kostnadsnivå. Komiteen anser at dette for en skaper, vil endre det økonomiske og funksjonsmessige stor del skyldes at Forsvarsbygg i mange områder i rea- rasjonale for hvordan Forsvarets utdannings- og kom- liteten er i en monopolsituasjon. På denne bakgrunn petansemiljøer er organisert, samt hvilke behov de skal slutter komiteen seg til proposisjonens anbefalinger dekke. For å tilpasse denne virksomheten og for å fri- knyttet til innsparinger i drift av Forsvarsbygg, men gjøre ressurser til den operative virksomheten, er en anmoder i tillegg om at Forsvarsbygg gjennomfører videreutvikling av disse miljøene nødvendig, både i kostnadsreduksjoner utover det skisserte minimum på form av effektivisering av virksomheten og en ytterli- 20 pst. innen 2006 og ytterligere minimum 10 pst. gere integrering av utdannings- og kompetansesentra i innen utgangen av 2008. Komiteen understreker at styrkeproduksjonsavdelingene. Det forutsettes en inn- urimelige utslag av etatens monopolsituasjon i største sparing på minimum netto 150 mill. kroner årlig, bl.a. mulig grad må unngås. gjennom en netto reduksjon på mellom 200 og 450 års- Komiteen vil vise til viktigheten av at Forsvarets verk, eller tiltak som gir tilsvarende netto driftsinnspa- avhending av eiendommer skjer i samsvar med gjel- ringer. dende lovgivning og retningslinjer, og vil spesielt vise til hensynet til friluftsliv og betydningen av reglene 7.5.11 Til informasjon: Ytterligere drifts- knyttet til allemannsretten i denne forbindelse. og årsverkreduksjoner i FMO Det er departementets målsetting kontinuerlig å Komiteens medlemmer fra Fremskritts- identifisere og gjennomføre tiltak i perioden for å partiet mener det er riktig å profesjonalisere eien- effektivisere logistikk- og støttefunksjonene ytterli- domsforvaltningen i Forsvaret og synliggjøre alle kost- gere. nader knyttet til areal- og lokalbruken. I denne Det er identifisert et potensial for å redusere reiseut- forbindelse burde organisasjonsformen som statsfore- giftene i Forsvaret, bl.a. som en konsekvens av etable- tak og aksjeselskap også vært vurdert fordi da vil det ringen av nye fellesbaser. På årsbasis dreier dette seg være kjente organisasjonsformer med klare lovfestede om ca. 120 mill. kroner. Også denne gevinsten vil bli beslutningssystemer. Disse medlemmer vil be realisert i løpet av perioden. Regjeringen vurdere disse organisasjonsformer for for- valtningsbedriften. 7.5.12 Forsvarsbygg 7.5.13 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Forsvarsbygg er forvalter av all bygningsmasse i For- svaret. Samhandlingen gjennomføres som et kunde- Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har leverandør-forhold med fastsettelse av husleie. det overordnede sektorovergripende ansvar for fore- Forsvarsbygg må ikke bare ha økt fokus på sine leve- byggende sikkerhet i henholdsvis sivil og militær sek- ranser, men i like stor grad på kostnadsreduksjoner tor. NSM er opprettet som et direktorat administrativt gjennom effektivisering av interne prosesser og tilpas- underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsdeparte- ning av tjenestespekteret til endringer i Forsvarets mentet er etatsstyrende departement for NSM. Justis- behov. Forsvarsbygg skal ha fokus på salg av overflødig departementet skal innvirke på prosess og resultat i sty- 68 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 ringen av NSM så lenge dette har relevans for opp- lingsprosjekter, hvorav det største var Norsk sjømåls- gaveutførelsen i sivil sektor. missil, og utvikling innen større materiellanskaffelser, I perioden vil det bli prioritert å videreutvikle NSMs som inkluderer Joint Strike Fighter System Develop- rolle som fag- og tilsynsmyndighet innenfor forebyg- ment & Definition (JSF SDD). Det resterende, om lag gende sikkerhet, og dermed samarbeidspartner i sam- 175 mill. kroner ble brukt på andre prosjekter innen funnssikkerhetsarbeidet på tvers av militær og sivil FoU og eksperimentering. Dette ble utført i Forsvars- sektor. Dette vil særlig være viktig i forhold til et frem- bygg, ved Norwegian Battle Lab & Experimentation tidig tilsyn med forebyggende sikkerhetstiltak for sam- (NOBLE), i industrien og ved andre forskningsinstitu- funnskritisk infrastruktur. sjoner (som f.eks. NUPI, SINTEF, universiteter og NSMs virksomhet finansieres i sin helhet over for- høyskoler). svarsbudsjettet. NSM må på samme måte som andre Gjennom en lavere ambisjon innen utviklingsområ- støttefunksjoner i Forsvaret, foreta driftsinnsparinger. det, skal de årlige kostnadene til FoU reduseres med Det vil i den forbindelse være viktig at NSM utvikler om lag 330 mill. kroner snarest mulig og senest innen sitt samarbeid med sivile etater, særlig Direktoratet for 2008. Potensialet for reduksjoner knytter seg i første samfunnssikkerhet og beredskap, for å skape synergier rekke til et tettere internasjonalt materiellsamarbeid, og på området. I forbindelse med mulige driftsinnsparin- bortfall av store nasjonale utviklingsprosjekter. Kjøp ger, vil det i perioden bli gjennomført en vurdering for av hyllevare ved materiellanskaffelser vil fordele FoU- å se på alternativ finansiering av NSMs virksomhet i kostnadene knyttet til materiell på flere kjøpere. Kost- sivil sektor, herunder brukerfinansiering. nadene ved utviklingsprosessen blir fordelt på flere, samtidig som risikoen blir minimalisert, og Forsvaret KOMITEENS MERKNADER unngår å ende opp som enekunde. Komiteen viser til Innst S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der et flertall støttet for- 7.5.16 Effektivisering av støttefunksjonene ved slaget om å oppgradere Forsvarets Overkommando/ Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sikkerhetsstaben til direktorat under navnet Nasjonal Det foreslås å fortsette effektiviseringen av støtte- sikkerhetsmyndighet (NSM). funksjonene ved FFI. En utredning av virksomheten Flertallet påpekte viktigheten av klare kommando- ved FFI har identifisert en mulig kostnadsreduksjon på linjer og ansvarsforhold, og viste til at NSM har ansvar 30 pst., relativt til virksomhetsåret 2002. Denne effek- for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetslo- tiviseringen er godt i gang, og vil bli fulgt opp av depar- ven. Flertallet merket seg videre at NSM skulle være tementet gjennom etatsstyringsdialogen. Årlig kost- faglig og admministrativt underlagt Forsvarsdeparte- nadsreduksjon anslås til om lag 30 mill. kroner basert mentet, og rapportere til Forsvarsdepartementet i mili- på en omsetning på 475 mill. kroner. Noe av dette vil tær sektor og Justisdepartementet i sivil sektor. kunne tas ut i form av lavere basisfinansiering. Også Komiteen vil be om en kontinuerlig oppdatering ytterligere reduksjoner i FFIs ressurstilgang vil bli vur- på hvordan denne doble rapporteringen virker og be dert. departementet sørge for at det ikke hersker tvil om at det er Forsvarsdepartementet som har etatsstyringsan- 7.5.17 Til informasjon: Forsvarsmuseet svaret for NSM. Nytt styre for Forsvarsmuseet vil bli gitt i oppdrag å utarbeide forslag til fremtidig organisasjons- og drifts- 7.5.14 Forslag om nedleggelse av Forsvarets modell som ivaretar behovet for en helhetlig og kost- kompetansesenter for internasjonal nadseffektiv virksomhet. virksomhet (FOKIV) Forsvarsdepartementet vil vurdere om driftskostna- Som beskrevet i kapittel 5.3.2, tas det sikte på at dene bør dekkes av en større andel av egeninntekter FOKIVs arbeid med å samle militære erfaringer fra enn i dag, bl.a. som følge av at muséene har et besøks- internasjonale operasjoner videreføres ved FOHK. tall på om lag 300 000 pr. år En større grad av samord- FOKIV i sin nåværende form foreslås derfor nedlagt. ning av forskningsvirksomheten med FSS vil også bli Kompetansen knyttet til fredsoperasjoner, spesielt vurdert. Forsvarsmuseets tilknytning vil bli vurdert fredsbevarende operasjoner i FN-rammen, vil imidler- nærmere. tid bli ivaretatt innenfor rammen av undervisning og kursvirksomhet ved Forsvarets skolesenter, samt ved KOMITEENS MERKNAD det operative miljøet ved FOHK, som skal styre alt Komiteen har merket seg at Forsvarsmuseets styre norsk personell som deltar i operasjoner i utlandet. skal utarbeide forslag om museets fremtidige organisa- Forslaget vil ikke ha økonomiske og administrative jons- og driftsmodell, og at Forsvarsdepartementet vil konsekvenser. vurdere en større andel av egeninntekter enn i dag. Komiteen forventer at Forsvarsdepartementet kom- 7.5.15 Forskning og utvikling mer tilbake til Stortinget med dette på egnet måte. I 2003 brukte Forsvaret i underkant av 1 200 mill. kroner på forskning og utvikling (FoU). Av dette gikk 7.5.18 Til informasjon: Festningenes fremtid om lag 450 mill. kroner til Forsvarets forskningsinsti- Forsvarsdepartementet vil videreføre samarbeidet tutt (FFI), og om lag 540 mill. kroner til større utvik- med å se på fremtidig forvaltning av nasjonale fest- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 69 ningsverk og kulturminner som Forsvaret i dag står vil få et selvstendig ansvar for resultatene av omleggin- som eier av. For å ivareta dette arbeidet, er det etablert gen. en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjons- Kraft og tempo: Tiltakene må gjennomføres raskt og departementet, med deltakelse fra Miljøverndeparte- med kraft straks nødvendig implementeringsplanleg- mentet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kul- ging er gjennomført. Dette er særlig viktig ettersom tur- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, realiseringen av operativ ambisjon forutsetter en bety- Statsbygg, Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Det vises delig frigjøring av ressurser innenfor logistikk- og støt- til rapport fra Arbeids- og administrasjonsdepartemen- tevirksomheten. tet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Åpenhet og kommunikasjon: Det er en forutsetning for å lykkes at Forsvarets ansatte, og andre som blir KOMITEENS MERKNADER sterkt berørt av den videre omleggingen, holdes orien- Komiteens medlemmer viser til Budsjett- tert på en etterrettelig og tidsriktig måte, og inkluderes innst. S. nr. 7 (2003-2004) og til Innst. S. nr. 314 (2000- i en dialog om de utfordringer og muligheter prosessen 2001), jf. Dok. nr. 8:52 (2000-2001) om opprettelse av medfører. et fond for bevaring av festninger og andre militærhis- toriske bygninger. En enstemmig komité understreket 8.2 Overordnede målsettinger behovet for å organisere forvaltningen av festninger og Det viktigste målet for omleggingen 2005-2008, er at andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har Forsvaret skal bli best mulig i stand til å håndtere frem- noen forsvarsmessig betydning. Det var politisk enig- tidens utfordringer, og kunne fremstå som et mest het om at forsvarsledelsen kunne fritas for denne opp- mulig effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel. Dette gaven, og om at målet måtte være å ta vare på de kul- forutsetter en modernisering av den operative struktur, turhistoriske verdier til glede og nytte for gjennomføring av de personellpolitiske tiltak, samt en allmennheten. Komiteen viste til det arbeid som pågår overføring av ressurser fra logistikk- og støttevirksom- mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene om kart- heten til operativ drift og investeringer. legging og vurdering av de eiendommer som har stor Følgende omstillingsmål anbefales derfor, på bak- betydning kulturhistorisk og/eller betydning for natur- grunn av tiltakene skissert i denne proposisjonen: vern, samt allmennhetens muligheter til friluftsliv. Komiteen vil minne om disse merknader og ved- Ved full effekt forskyves minimum 2 mrd. 2004-kro- taket som ble fattet, og forventer at Regjeringen ved ner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virk- somhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004- AAD, kommer tilbake til Stortinget med en utredning nivået. Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kro- av ulike ordninger for organisering av eierskap og for- ner fra Forsvarets logistikkorganisasjon. valtning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi, herunder et fond som skissert i Innst. S. nr. 314 Samtidig søkes følgende økonomisk-administrative (2000-2001), jf. Dok. nr. 8:52 (2000-2001). Komi- delmål oppnådd: Anslagsvis 34 mrd. 2004-kroner teen viser for øvrig til Innst. S. nr. 196 (2002-2003), avsettes totalt til materiellinvesteringer i perioden; jf. Dok. nr. 8:80 (2002-2003). antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon brin- ges ned til anslagsvis 15 000, eksklusive gevinster knyttet til den videre modernisering av FLO (jf. propo- 8. GJENNOMFØRING AV DEN VIDERE sisjonens kapittel 8.5.6); Forsvarets eiendommer, bygg OMLEGGINGEN og anlegg reduseres til maksimalt 3,5 mill. m2 (målet 8.1 Innledning med pågående omlegging er en reduksjon fra 6 mill. til 4 mill. m2); og husleieutgiftene pr. m2 reduseres med Helheten av de tiltak som er beskrevet i denne propo- inntil 20 pst. sisjonen innebærer en omstilling av Forsvaret i retning Målene skal oppnås snarest mulig og senest innen av økt relevans og operativitet, samt mer effektiv opp- utgangen av 2008. Som skissert i kapittel 1, ligger de gaveutførelse innenfor logistikk- og støttevirksomhe- overordnede målsettinger for perioden frem til og med ten. Tiltakene muliggjør - dersom de implementeres på 2005, fast. Blant annet gjelder dette målet om at For- en effektiv og tidsmessig måte - en videre omlegging i svarets militære organisasjon skal bestå av maksimalt retning av et mer moderne og fleksibelt Forsvar. 15 300 årsverk ved utgangen av 2005. Ovennevnte mål Omstillingen må bygge på følgende prinsipper: utgjør en ytterligere ambisjon, utover dette. Kontinuerlig omlegging: Forsvaret må kontinuerlig tilpasses endringene i det sikkerhetspolitiske bildet og videreutvikle organisasjonen i retning av mer ressurs- 8.3 Økonomiske rammer effektive tjenester. Dette innebærer at ytterligere tiltak 8.3.1 Samlet forsvarsramme vil identifiseres i perioden for å nå de overordnede Den forsvarstruktur som Stortinget vedtok våren målsettingene med omleggingen. 2001 i tilknytning til langtidsplanen for 2002-2005, Strategisk styring og klare ansvarsforhold: Hovedan- inkludert kostnadene som følge av norske PCC-for- svaret for å gjennomføre omleggingen ligger hos for- pliktelser, innebar et budsjettbehov for 2005-2008 svarssjefen som leder for Forsvarets militære organisa- betydelig over dagens nivå, som varslet i St.prp. nr. 55 sjon, og han har i denne egenskap ansvaret for å oppnå (2001-2002). de overordnede omleggingsmålene (jf. kapittel 8.2 Gjennom de tiltak som anbefales i denne proposisjo- nedenfor). Disse vil brytes ned slik at den enkelte sjef nen, blir dette ressursbehovet betydelig redusert. I sum 70 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 legger Regjeringen opp til at Forsvaret i perioden 2005- et nivå som i 2008 er ca. 900 mill. kroner lavere enn 2008 tilføres 118 mrd. kroner 2004-kroner. Dette gir et 2004-nivået. Samtidig vil i størrelsesorden 1,5 mrd. årlig gjennomsnittsnivå på 29,5 mrd. kroner i perioden, kroner overføres fra drift av logistikk- og støttevirk- hvilket innebærer en moderat økning i forhold til bud- somheten til operativ drift inkludert deltagelse i uten- sjettnivået for 2004. Regjeringen legger med andre ord landsoperasjoner. Denne vridningen av ressursstrøm- opp til en fortsatt betydelig satsning på Forsvaret. men er et hovedelement i omleggingen, og, ved siden Det er av overordnet betydning å sikre tilstrekkelig av det økte materiellinvesteringsnivået og anbefalin- ressurser til materiellinvesteringer, og derved sikre gene på personellsiden, det som skal gjøre Forsvaret fundamentet for moderniseringen av Forsvaret. Derfor enda bedre i stand til å løse sine oppgaver. er dette også gjort til et hovedmål for omleggingen. Det må påregnes en betydelig kostnad for å få reali- Materiellinvesteringene økes gradvis, og vil ved en vel- sert omstillingen og besparingspotensialet. Det er lykket omlegging utgjøre ca. 29 pst. av totalbudsjettet. imidlertid viktig å merke seg at en betydelig andel av Effektiviserings- og innsparingstiltakene muliggjør de omstillingsutgiftene som vises i tabell 8.1, relaterer en svak reduksjon av driftsutgiftene i perioden, ned til seg til allerede vedtatt omstilling.

Tabell 8.1 Anslått utvikling innenfor Forsvarets viktigste kostnadselementer som følge av omleggingen 2005-2008 (mrd. 2004-kroner) Status etter full- ført omlegging Gjennomsnitt (gitt videreført 2004 2005-2008 budsjettramme) Investeringer totalt: 9,3 9,8 10,3 Materiellinvesteringer 7,4 8,5 9,4 EBA-investeringer 1,9 1,3 0,9 Drift totalt: 18,6 18,1 17,7 Drift operativ og styrkeproduksjon 8,6 9,5 10,0 Drift logistikk- og støttevirksomheten 10,0 8,6 7,7 Internasjonale operasjoner (merutg.) 0,7 0,8 0,8 Omstillingstiltak 0,6 0,8 0,7 Sum 29,2 29,5 29,5

St.prp. nr. 42 (2003-2004), s. 125-126 gir en nær- Med bakgrunnen i de muligheter og initiativ som er mere vurdering av finansiering av nye kampfly, som nevnt over, og i erkjennelse at fortsatt deltagelse i pro- ventes gjennomført i neste langtidsplan for Forsvaret sjektet er viktig spesielt for Forsvaret, men også for (2009-2012). industriens muligheter, så mener flertallet at vi bør fortsette vår deltagelse i utviklingen av JSF. Flertal- KOMITEENS MERKNADER let understreker at norsk deltagelse i prosjektet må Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- vurderes løpende, og at det industrielle utbyttet er en tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har mer- vesentlig del av en slik vurdering. Flertallet ber om ket seg at norsk deltagelse i utviklingen av JSF ennå å bli holdt løpende informert om utviklingen i prosjek- ikke har materialisert seg i tilstrekkelig grad i form av tet, herunder også i forbindelse med budsjettet til høs- konkrete kontrakter for norsk industri. Dette til tross ten. for at det eksisterer flere industrielle muligheter i dag Flertallet ber Forsvardepartementet om fortsatt enn for ett år siden. Flertallet er ikke fornøyd med innsats for å legge forholdene til rette for norsk oppnådde resultater, men ser samtidig at hoved- næringslivs innpass i utviklingen av JSF. leverandøren av JSF, Lockheed Martin, og under- Flertallet mener for øvrig at en forutsetning for å leverandører i den senere tid har tatt kontakt med norsk anskaffe nye kampfly er at norsk forsvars- og forsvars- industri for å sikre flere kontrakter. Flertallet er relatert industri får et godt og rettferdig industrielt kjent med at flere norske bedrifter har besvart fore- utbytte. Flertallet vil vise til at beslutning om even- spørsler som nå er til behandling hos Lockheed Martin tuelt kjøp av nye jagerfly først skal skje omkring år eller dennes partnere og underleverandører, samt at 2008 og at deltakelse i utviklingsprosjekter ikke betyr Lockheed Martin og deres partnere har satt i gang stor at det er foretatt valg av fly på det nåværende tidspunkt. aktivitet for å identifisere ytterligere muligheter for industrien. Flertallet mener at Forsvarsdepartemen- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tet også bør forfølge et spor mot Lockheed Martin som partiet ønsker en snarlig avgjørelse på kampflypro- går ut over selve utviklingen av flyet, der hovedideen sjektet og ser nødvendigheten av at det treffes en prin- vil være å få innpass for norskutviklede produkter og sipiell beslutning om en slik anskaffelse. Disse systemer i Lockheed Martins egne hovedsystemer, medlemmer viser til at finansieringen og omfanget markedsført og solgt over hele verden. av norsk deltagelse i utviklingsarbeidet og senere leve- Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 71 ranser må være inkorporert og ferdigforhandlet når –Transformajsonen av Forsvaret stiller nye krav som Stortinget blir inviterte til beslutning. For disse ikke kan møtes på en kosteffektiv måte uten et tett medlemmer er det en selvfølge at deltagelse i og samarbeid mellom Forsvaret og industrien anskaffelse av nye kampfly må betales i tillegg til de 2. Kampfly-saken normale forsvarsbudsjettrammer og slås fast allerede Den altoverveiende del av Forsvarets investeringer i nå. perioden 2010-20 vil gå til utvikling og innkjøp av nye kampfly. NFL vil minne om at kampflysaken er den Komiteens medlemmer fra Fremskritts- viktigste enkeltsaken Forsvaret står overfor i langtids- perioden 2005-2008. partiet og Senterpartiet viser til at statsråden, i NFL er svært opptatt av at kampflysaken trekkes inn den åpne høring 13. juni 2002 og ved senere anlednin- i behandlingen av proposisjonen. Dette særlig fordi: ger, hevdet at norsk industris muligheter for deltagelse i utvikling og leveranser til JSF-prosjektet var avhengig –Nye kampfly vil koste nærmere 40 mrd. NOK, noe av industriens egen dyktighet i markedsføring og kva- som vil fortrenge andre materiellanskaffelser i litet på produkter. Statsråden kunne således oppfattes mange år. –Per i dag er det ingen signaler om at denne anskaf- som om det ikke var noen kobling mellom norske myn- felsen vil komme norsk forsvarsindustri til gode. I digheters deltagelse i prosjektet og industriens mulig- realiteten vil dette bety en nedleggelse av den nor- heter. Det ble også avvist og er senere blitt understreket ske forsvarsindustrien med de konsekvenser dette at myndighetene kunne kreve større sikkerhet for gjen- får for Forsvaret, for norske distrikter og for våre kjøp og norsk industris leveranser, slik som ellers har 5.000 arbeidstakere og deres familier. vært vanlig ved større utstyrsanskaffelser, f.eks. 3. Teknologi og utvikling fregattkjøpet. En proaktiv holdning til teknologisk utviklingsarbeid Disse medlemmer vil vise til brev fra NHO preger våre alliertes handlinger i forsvarssektoren. For- sendt til forsvarskomiteen 1. juni 2004 som lyder: svarsindustrien ses på som en viktig teknologisk driv- kraft - både for de militære styrker og for det sivile "FORSVARSINDUSTRIENS BETYDNING FOR samfunn. Dette er en holdning som ikke gjenspeiles i FORSVARETS LANGSIKTIGE UTVIKLING vår langtidsproposisjon. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 42, vil Norske Forsvarsleveranser (NFL) peke på viktige 4. Nærings- og regionalpolitikk momenter som vi håper at komiteen vil vektlegge i Nærings- og regionalpolitikk har vært et sentralt behandlingen av denne. Disse momentene er først og tema på den politiske arena i mange år. fremst av forsvarspolitisk art, men vi berører også momenter som er av stor forsknings-, nærings- og regi- –Forsvarsindustrien har 5.000 ansatte og skaper i onalpolitisk betydning. dag høyteknologiske arbeidsplasser i deler av lan- det som ellers er lite næringsmessig utviklet. Dette 1. Forsvarets behov for en nasjonal forsvarsindustri gjelder blant annet innlands-Norge, Sørlandet, Forsvarsindustriens betydning for Forsvarets lang- Trøndelag og i Nordland. Disse virksomhetene og siktige utvikling behandles ikke i proposisjonen, dette deres lokalsamfunn, blir i høyeste grad berørt av til tross for at temaet er av avgjørende betydning i Stortingets behandling av langtidsproposisjonen. denne sammenheng. De disposisjoner Forsvaret gjør på investerings- og 5. Konklusjon utviklingssiden i perioden 2005-2008, vil i realiteten NHO/NFL foreslår at det ifm behandlingen av pro- bestemme om Norge har en forsvarsindustri ved utgan- posisjonen fattes vedtak om at en forutsetning for å gen av dette tiåret. Det vil igjen legge sterke føringer på anskaffe nye kampfly er at norsk forsvars-og forsvars- Forsvarets handlefrihet i perioden 2010-2020, en peri- relatert industri tilgodesees med oppdrag som i omfang ode som med stor sannsynlighet vil medføre et annet og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampflyanskaf- trusselbilde enn dagens. felsen. Slik situasjonen er i dag, kan det se ut som at Dersom man ønsker å utvikle/videreutvikle norsk eneste mulighet for å få til industrikontrakter, er å kreve forsvarsindustri, så må alle aktører som kan bidra til å forsvarskontrakter overfor amerikanske myndigheter påvirke utviklingen positivt ville det og samarbeide på andre områder enn JSF-prosjektet. Det betyr indi- etter en felles langsiktig strategi. Stortinget sluttet seg rekte gjenkjøp. For å muliggjøre dette, må dette arbei- til en slik strategi ved behandlingen av St.prp. 59 det starte så raskt som mulig. (1997-1998), jf. Inst. S. Nr. 236 (1997-1998). Strate- I tillegg er det helt avgjørende at det etableres en reell gien har en tidshorisont på 10-15 år. Industrien har for- konkurranse mellom de aktuelle kampflyalternativene holdt seg til denne strategien som en sentral del av ram- Joint Strike Fighter og Eurofighter. mebetingelsene og gjort sine disposisjoner utfra dette. Videre vil vi be om at Stortinget presiserer at en for- At Regjeringen nå ser bort fra denne strategien får der- venter at Regjeringen umiddelbart følger opp strate- for dramatiske konsekvenser. gien for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri (St. NFL er i denne sammenheng særlig opptatt av at for- Prp. Nr. 59 (1997-98)). Dette betyr at samarbeidet mel- svarskomiteen legger vekt på at: lom Forsvarsdepartementet, Forsvaret og industrien om å utnytte de mulighetene Forsvarets anskaffelser gir for –Forsvaret av Norge er avhengig av utstyr utviklet å videreutvikle norsk forsvarsindustri og annen høytek- for norske forhold. Dette er en norsk forsvarsindus- nologisk virksomhet i Norge videreføres slik det er tri en garantist for. beskrevet i proposisjonen, og at nødvendige ressurser – Det på lang sikt er fordyrende for Forsvaret å ute- stilles til rådighet for dette arbeidet." lukkende kjøpe utenlandsk materiell når det ikke finnes norske konkurrenter. Videre vises det til at ikke eksisterer en proaktiv holdning i forhold til teknologisk utviklingsarbeid i 72 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 langtidsproposisjonen, dette er noe som preger våre betydning at det etableres en reell konkurranse mellom alliertes handlinger i forsvarssektoren. de aktuelle kampflyalternativene. LO ber Stortinget presisere at en forventer at Regje- "ST.PRP. 42 DEN VIDERE MODERNISERINGEN ringen umiddelbart følger opp strategien for norsk for- AV FORSVARET I PERIODEN 2005 - 2008 svars- og forsvarsrelatert industri, jf. St. Prp. Nr. 59 I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 42 vil (1997-98), og at nødvendige ressurser stilles til rådig- Landsorganisasjonen i Norge (LO) påpeke enkelte het for dette." momenter av forsvars-, nærings- og regionalpolitisk betydning som vi mener Forsvarskomiteen må vekt- Disse medlemmer viser videre til brev fra LO legge i behandlingen av proposisjonen. sendt til forsvarskomiteen 4. juni 2004. I brevet pekes det på at de disposisjoner Forsvaret gjør på investe- Forsvarets behov for en nasjonal forsvarsindustri rings- og utviklingssiden i perioden 2005-2008, vil i Forsvarsindustriens betydning for Forsvarets lang- realiteten bestemme om Norge har en forsvarsindustri siktige utvikling behandles ikke i proposisjonen selv om temaet er av avgjørende betydning i denne sam- ved utgangen av tiåret. Videre sies det at for å utvikle menheng. De disposisjoner Forsvaret gjør på investe- norsk forsvarsindustri må alle aktuelle aktører bidra til rings- og utviklingssiden i perioden 2005-2008, vil i positivt å påvirke utviklingen og samarbeide etter en realiteten bestemme om Norge har en forsvarsindustri felles langsiktig strategi. Disse medlemmer ser ved utgangen av tiåret. For å utvikle og videreutvikle norsk forsvarsindustri det som en nødvendighet at Regjeringen følger de sig- må alle aktuelle aktører bidra til positivt å påvike utvik- naler som gis fra arbeidsgiverorganisasjonen og lingen og samarbeide etter en felles langsiktig strategi. arbeidstakerorganisasjonen for å sikre norske industri- Stortinget sluttet seg til en slik strategi ved behandlin- arbeidsplasser og at industrien får mulighet til å være gen av St.prp. 59 (1997-1998), jf. Inst. S. Nr. 236 med på kompetansehevende oppdrag som vil sikre (1997-1998). innovasjon og vekst i næringen. Disse medlem- Forsvarskomiteen må vektlegge følgende forhold: mer vil slå fast at norsk industris deltakelse i utvikling og produksjon av nye kampfly må være en betingelse –Forsvar av Norge er avhengig av utstyr utviklet for for senere anskaffelse. På denne bakgrunn vil disse norske forhold. Dette er en norsk forsvarsindustri medlemmer fremme følgende forslag: en garantist for. – Uten norske konkurrenter vil det på sikt være for- dyrende å utelukkende kjøpe utenlandsk materiell. "Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for – Omstillingen i Forsvaret stiller nye krav som ikke anskaffelse av nye kampfly at norsk forsvarsindustri og kan møtes på en kosteffektiv måte uten et tett sam- forsvarsrelatert industri tilgodeses med oppdrag som i arbeid mellom Forsvaret og industrien omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampfly- anskaffelsen." Teknologi-, nærings- og regionalpolitikk Forsvarsindustrien er en viktig teknologisk drivkraft – både for de militære styrker og for det sivile samfunn. Disse medlemmer vil trekke frem at norsk for- Dette forhold gjenspeiles ikke i langtidsproposisjon. svarsindustri i hovedsak på grunn av høye lønnskostna- Forsvarsindustrien ansetter og skaper høyteknologiske der, må satse på kompetansekrevende oppdrag. Dette arbeidsplasser i deler av landet som ellers er svakt næringsmessig utviklet. Dette gjelder blant annet inn- medfører at det er av avgjørende betydning for indus- lands-Norge, Sørlandet, Trøndelag og i Nordland. For- trien at de avtaler industrien får tilbud om i forbindelse svarsbedriftene, de ansatte og deres lokalsamfunn, blir med utviklingsprosjekter må være av en slik karakter at i høyeste grad berørt av Stortingets behandling av lang- dette er sammenfallende med hva industrien kan tilby tidsproposisjonen. av tjenester og produksjon. Dette vil gjenspeile seg i at Anskaffelse av nye kampfly aktuelle oppdrag vil være av utviklende og høyteknolo- Forsvarets investeringer i perioden 2010-20 vil gisk karakter fremfor ren produksjon av allerede utvi- hovedsaklig være preget av utvikling og innkjøp av nye klede produkter. kampfly. Dette er den viktigste enkeltsaken Forsvaret står overfor i langtidsperioden 2005-2008. LO mener at Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kampflysaken må behandles i sammenheng med pro- posisjonen fordi størrelsen på kostnaden (40 mrd.) i seg partiet konstaterer at det er påført kostnader på flere selv gjør at den vil dominere materialanskaffelser i hundre millioner kroner, og at det er planlagt å bruke mange år. LO konstaterer dessuten at det ikke er noen hundre millioner kroner per år for JSF-prosjektet, men konkrete signaler om at anskaffelsen kommer norsk at det er liten grunn til å være fornøyd med utviklingen, industri til gode. LO ber i likhet med NHO/NFL (Norske Forsvarleve- slik brevene fra NHO og LO viser. Disse medlem- ranser) om at det i forbindelse med behandlingen av mer er ikke innstilt på å fortsette å støtte bevilgnin- proposisjonen fattes vedtak om at en forutsetning for å gene til JSF med mindre NHO og LO erklærer seg for- anskaffe nye kampfly er at norsk forsvars- og forsvars- nøyd med utviklingen. JSF-prosjektet skal evalueres i relatert industri tilgodesees med oppdrag som i omfang juni måned og disse medlemmer anser det ikke for og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampflyanskaf- felsen. Slik situasjonen er i dag ser det ut som at eneste forsvarlig å benytte flere penger til dette prosjektet med mulighet for å få til industrikontrakter er å kreve for- mindre det senere kommer en dramatisk forbedret svarskontrakter overfor amerikanske myndigheter på holdning fra JSF. andre områder enn JSF-prosjektet. Det betyr indirekte På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: gjenkjøp. For å muliggjøre dette, må dette arbeidet starte så raskt som mulig. Det er i tillegg av avgjørende Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 73

"Stortinget ber Regjeringen avslutte den nåværende bred utredning om mulige alternativer for kontroll over utviklingsavtale om JSF og begrunne dette med den eget luftrom i fremtiden." mangelfulle realiseringen av utviklingsavtalen." KONTROLL MED DRIFTSKOSTNADSUTVIKLINGEN Komiteens medlemmer fra Fremskritts- En absolutt forutsetning for å realisere denne utvik- partiet og Senterpartiet ser det som en stor lingen, er at det gripes fatt i de underliggende faktorer utfordring å kunne forutse de teknologiske og kapasi- som driver Forsvarets kostnadsutvikling. Etterbereg- tetsmessige behov som vil ligge til grunn for en kamp- ninger viser at spesielt Forsvarets driftsutgifter gjen- flyanskaffelse ca. år 2020. Derfor ønsker disse med- nom årene har økt mer enn inflasjonen, samtidig som lemmer å gjøre anskaffelsen fleksibel på den måten materiellinvesteringskostnadene øker som følge av et at det åpnes for et delt innkjøp av nye kampfly. Det vil stadig høyere teknologisk nivå. På driftskostnadssiden kunne innebære at man kan kjøpe inn fly fra eventuelt er det maktpåliggende å oppnå en fremtidig utvikling flere produsenter og anskaffelsen kan foretas over et som er på linje med utviklingen i samfunnet ellers. De bredere tidsaspekt, slik at ny teknologi og kapabilitet kostnadsberegninger som ligger til grunn for anbefa- kan hensyntas i anskaffelsesprosessen. lingen om økonomiske rammer, er derfor basert på sat- Disse medlemmer fremmer med denne bak- ser for driftskostnadsvekst som er betydelig lavere enn grunn følgende forslag: de historiske. De utfordringer som kostnadsutviklingen medfører, både på drifts- og materiellinvesteringssi- "Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for den, søkes håndtert gjennom overordnede mål knyttet delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder til Forsvarets driftskostnader og en rekke konkrete til- konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle tak. Disse inkluderer bl.a.: leverandører av nye kampfly." – Forsterket styring av tildelingen av driftsmidler, Disse medlemmer finner det uansvarlig å fort- med prioritet til operativ aktivitet foran støtteakti- sette et prosjekt med kostnader på ca. 100 mill. kroner vitet. pr. år over en tiårs periode, når de forutsetninger som lå – Forslag og tiltak i tilknytning til personell med mål til grunn for en videre deltakelse ikke er til stede, og vil å ha den samme lønnsutvikling som samfunnet for derfor foreslå at utviklingsprosjektet skrinlegges fra og øvrig (befalsordning, utdanning, revisjon av For- med juli 2004. svarets lønnssystem mv.). – Flernasjonalt samarbeid og strengere prioritering Komiteens medlem fra Sosialistisk av prosjekter for å få en bedre utnyttelse av ressur- Venstreparti viser til de foreløpige planene om sene som brukes på materiellinvesteringer og drift innkjøp av 48 nye kampfly etter 2001. Det er stor usik- av materiellet. kerhet knyttet til det kostnadsmessige omfanget en slik anskaffelse vil ha, men Forsvarssjefen har anslått i sin 8.4 Kostnader ved omleggingen militærfaglige utredning et samlet kostnadsomfang på Personellrelaterte omstillingskostnader mellom 26 og 38 mrd. 2004-kroner. Behov for midler til avgangsstimulerende tiltak Dette medlem viser til at investeringsbehovet (AST) for personell er på om lag 3,2 mrd. 2004-kroner knyttet til anskaffelse av nye kampfly er svært omfat- i perioden 2005-2008, jf. tabell 8.1. Av dette er 1,7 mrd. tende. I tillegg ligger innkjøpene som er planlagt 10-15 kroner kostnader som følger av allerede vedtatt omstil- år frem i tid, og er beheftet med stor usikkerhet i sin ling. Om lag 75 pst. av de totale omstillingskostnadene nåværende fase. Dette medlem vil på denne bak- i 2005 er relatert til allerede vedtatte forslag. Tiltakene grunn uttrykke stor skepsis til fremdriften av prosessen som foreslås i denne proposisjonen vil innebære kost- knyttet til innkjøp av nye kampfly. De inngåtte utvik- nader på 1,4 mrd. kroner. Ettersom det er ønskelig å lingsprosjektene legger svært sterke føringer for valg realisere besparelsene tidligst mulig, påløper en stor av fremtidige kampfly, som i til dels omfattende grad del av kostnadene de første årene. legger til grunn Regjeringens syn på i hvilken retning norsk forsvar bør utvikles de neste 30 årene. Dette er Investeringer i eiendom, bygg og anlegg imidlertid synspunkter det i høyeste grad er uenighet om. De organisatoriske endringene som følger av forsla- Dette medlem mener derfor at de inngåtte utvik- gene, krever relativt moderate investeringer i eiendom, lingsprosjektene må termineres. Det må isteden gjen- bygg og anlegg. Kraftsamlingen til færre baser og nyin- nomføres en bredere vurdering av mulige fremtidige vesteringer i kvarter som følge av nye vervede, medfø- alternativer for kontroll over eget luftrom til grunn, rer behov for EBA-investeringer. På den annen side vil som andre kampflyalternativer, anskaffelse av færre nytt logistikk- og støttekonsept, omstillingen av FLO, kampfly enn vedtatt, ubemannede fly eller andre typer færre lagre og verksteder, samt redusert antall distrik- luftovervåkning og luftvern. Dette medlem frem- ter som følge av kvalitetsreformen i HV, bidra til å mer følgende forslag: redusere det totale behovet for EBA. Samlet sett er det avsatt 5 mrd. kroner til EBA-investeringer i perioden, "De inngåtte utviklingsprosjektene knyttet til inn- hvorav en betydelig andel er knyttet til den allerede kjøp av nye kampfly termineres. Det gjennomføres en pågående omleggingen. 74 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

8.5 Sentrale virkemidler i omleggingen Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Selv om omleggingen 2002-2005 i all hovedsak har partiet er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte vært vellykket, er det blitt klargjort et behov for ytterli- godt av en aktiv konkurranse på de områder som egner gere virkemidler knyttet til styringen av omleggingen. seg for sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. Dette gjelder spesielt på personellområdet. De viktig- For at det militære forsvaret kan konsentrere seg om ste virkemidler for perioden 2005-2008 er skisseres i sine egentlige oppgaver bør flest mulig tjenester kjøpes St.prp. nr. 42 (2003-2004), kap 8.5, side 114 - 120. fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da under den klare forutsetning at det ikke dreier seg om de tje- Komiteens kommentarer nester Forsvaret må sikre seg en egen kompetanse på i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tilfelle krig eller krigslignende situasjoner. fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringen på flere områder legger opp til økt grad Komiteens medlemmer fra Sosialistisk av bortsettelse av oppgaver til sivil sektor, gjennom pri- Venstreparti og Senterpartiet vil for det før- vatisering, konkurranseutsetting, Offentlig-Privat Part- ste påpeke at det i svært liten grad er konsekvensutre- nerskap (OPP), Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) og det hvorvidt økt innkjøp av private tjenester og bortset- annen bortsetting av oppgaver. Begrunnelsen for denne ting av oppgaver til sivile faktisk vil ha store ønskede utviklingen fra Regjeringens side er gjennom- effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Disse med- gående at effektiviseringsgevinster angivelig vil kunne lemmer vil gå imot at det settes ut oppgaver til pri- hentes ut ved ulike former for bortsetting av oppgaver vate bedrifter med økonomiske innsparingshensyn som til sivile. motiv, uten at det på en tilfredsstillende måte er godt- Flertallet har merket seg at Regjeringen ønsker å gjort at dette faktisk vil bli konsekvensen av privatise- bruke bl.a. ulike former for løsningsmodeller som ringen. involverer privat virksomhet for å oppnå dette. Fler- Disse medlemmer viser videre til at Forsvarets tallet viser til at dette kan inkludere konkurranseut- oppgaver og aktiviteter på mange måter skiller seg setting, bortsetting, partnering og offentlig-privat sam- vesentlig fra oppgaver og aktiviteter som utføres i arbeid (OPS), innenfor rammen av et helhetlig konsept offentlig regi på øvrige samfunnsområder. Forsvarets for offentlig-privat partnerskap (OPP). Flertallet oppgaver henger i overveiende grad sammen med viser til at det også fra tidligere finnes eksempler på vitale samfunnsinteresser og grunnleggende samfunns- OPS i Forsvaret. sikkerhet. Disse medlemmer er selvsagt ikke Flertallet støtter behovet for å finne løsninger som ukjent med at deler av Forsvarets virksomhet uten nev- er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret og samfunnet neverdige organisatoriske problemer kan ses på atskilt for øvrig gjennom å anvende et bredt spekter av virke- fra øvrig virksomhet, som nødvendigvis i større grad midler, og dermed bidra til å frigjøre ytterligere midler må være integrert i Forsvarets samlede aktivitet. Det er til operativ virksomhet og materiellinvesteringer i For- imidlertid urovekkende at dette er et moment som fra svaret. Regjeringens side i seg selv synes å være tilstrekkelig Flertallet vil imidlertid understreke at bortsetting som begrunnelse for privatisering. Disse medlem- og andre former for offentlig-private løsninger ikke er mer savner derfor en grundigere analyse av mulige et mål i seg, og at eventuelle beslutninger om å iverk- uforutsette konsekvenser av bortsetting av oppgaver til sette slike løsninger må baseres på grundige og helhet- sivil sektor, og mener en slik analyse må gjennomføres lige vurderinger der alle relevante forhold belyses. før omfattende privatisering av Forsvarets oppgaver Flertallet mener at forutsetningen for kjøp og igangsettes. utsetting av støttefunksjoner skal være at det må doku- Disse medlemmer vektlegger i tillegg det bety- menteres at det gir mer kostnadseffektive og bedre tje- delige kompetanse- og kunnskapsgrunnlaget som vil nester for brukerne (Forsvaret) og høyere kvalitet og kunne gå tapt ved overføring av oppgaver som i dag effektivitet totalt sett. Det må legges avgjørende vekt utføres i Forsvaret til sivil sektor. Selv oppgaver som på beredskap og leveringssikkerhet. Flertallet vil det er vanskelig å argumentere for at nødvendigvis må også trekke frem kompetanse som en sentral dimensjon utføres innenfor rammene av Forsvarets egen organisa- i denne forbindelse, og understreker at det er av stor sjon, kan det av fleksibilitets-, kunnskaps- og kompe- betydning at Forsvaret har sikker tilgang til den kom- tansehensyn likevel være hensiktsmessig å beholde petanse som er nødvendig for at virksomheten skal innenfor rammene av Forsvarets egen organisasjon. kunne utøves på en troverdig og effektiv måte både i Disse medlemmer vektlegger i denne sammen- fred, krise og krig. Flertallet mener at også sam- hengen at kunnskap- og kompetanse knyttet til utfø- funnsøkonomiske hensyn må vektlegges. relse av Forsvarets ulike oppgaver ikke nødvendigvis Flertallet viser til eksempler fra andre land der kan overføres til sivil sektor sammen med oppgaven sivile kontraktører er benyttet som stridende og til som eventuelt overføres. Erfaringsgrunnlaget fra tidli- f.eks. fangebehandling. Flertallet mener denne type gere bortsetting av oppgaver i Forsvaret er svært bruk av private firmaer er uakseptabel, og understreker begrenset. Regjeringen synes ikke å ha til hensikt å at denne typen avtaler ikke kan inngås av det norske fremskaffe slikt erfaringsgrunnlag før slik bortsetting forsvaret. gjennomføres. Dette er bekymringsfullt. Disse medlemmer vil derfor gå sterkt imot bruk av privatisering, konkurranseutsetting, Offentlig-Privat Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 75

Partnerskap (OPP), Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) Komiteen mener det er grunn til å ta inn over seg og annen bortsetting av oppgaver i Forsvaret. Regjerin- at det ligger økonomisk usikkerhet i de beregninger og gen må etter disse medlemmers syn gjennomføre forutsetninger i den fremlagte proposisjon. Komi- en helhetlig og grundig utredning av ulike konsekven- teen understreker også at ovennevnte betraktninger ser denne typen overføring av oppgaver til sivil sektor ytterligere virker til å forsterke budskapet om at de vil kunne ha. rasjonaliserings- og effektiviseringsgrep som anbefa- les i proposisjonen, og som støttes i denne innstillin- 9. PREMISSER FOR UTVIKLINGEN AV gen, er av overordnet betydning for å skape et moderne FORSVARET og fleksibelt forsvar. På denne bakgrunn er det komi- Omleggingen vil bidra til at Forsvaret står bedre rus- teens syn at en vellykket gjennomføring av disse til- tet til å møte fremtidens utfordringer. Gevinster ved takene må ha den aller høyeste prioritet for hele for- omleggingen hentes derfor ikke bare ut i inneværende svarssektoren i perioden. Dette inkluderer de tiltak som og neste langtidsperiode. De grep som foretas nå, er er skissert som virkemidler for å bringe driftskost- også med på å legge grunnlaget for et bedre norsk for- nadsveksten under kontroll. Komiteen understreker svar i perioden etter 2008. Nedenfor skisseres kort at nettopp den usikkerhet som ligger i forutsetningene, noen av de utfordringer Forsvaret blir stilt overfor, ytterligere styrker behovet for å gjennomføre omleg- hvordan de grep som foretas i den pågående omleggin- gingen med kraft, styrke og hastighet. Komiteen ber gen bidrar til å styrke Forsvarets evne til å kunne møte derfor om at kostnadsutviklingen og de foreslåtte inn- disse, samt hvilke utfordringer som gjenstår. St.prp. nr. sparingstiltak følges nøye, og at Stortinget orienteres 42 (2003-2004), s. 121-126 redegjør nærmere for disse ved avvik. premissene, og de viktigste momentene er: Komiteen er klar over at enkelte forslag i denne innstillingen innebærer noe økte utgifter ift. proposi- – Uforutsigbarhet krever et kontinuerlig fleksibelt sjonens forslag. Imidlertid anser komiteen at det forsvar også fremmes forslag som gir en betydelig innsparing – Fortsatt høy oppslutning om Forsvaret er avgjø- ift. proposisjonen. Totalt sett er det komiteens syn at rende disse forhold balanserer hverandre ut i rimelig grad. – Operativ evne må være kjernen i Forsvarets virk- Komiteen viser i denne sammenheng også til at det somhet bør etterstrebes å hente ut betydelig større innsparinger – Forsvaret må rekruttere rett personell med rett i FLO enn det proposisjonen anbefaler. kompetanse – Forsvaret må få kontroll over utgiftsveksten og Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- gjennom ytterligere rasjonaliseringer, skape rom tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti under- for å prioritere materiellinvesteringer streker at det er av overordnet betydning - gitt det gene- – Forsvaret må være relevant i dag og for fremtiden. relle presset på statsbudsjettet - at Forsvaret holder seg innenfor rammen på 118 mrd. kroner i perioden. Skulle 9.1 Konklusjon det vise seg at det i perioden oppstår en ubalanse mel- lom Forsvarets utgifter og dets bevilgninger, er det De prinsipper, økonomiske rammer og virkemidler disse medlemmers syn at dette må håndteres ved som er beskrevet i det foregående, skaper til sammen et at departementet kommer tilbake til Stortinget med godt grunnlag og den nødvendige handlefrihet for å ytterligere forslag til innsparingstiltak, da fortrinnsvis lykkes i den videre omleggingen av Forsvaret. Dette innenfor logistikk- og støttevirksomheten. arbeidet vil være krevende, og medføre betydelige utfordringer også i perioden 2005-2008. Komiteen er bekymret over kostnader knyttet til Skal utviklingen i Forsvarets driftsutgifter holdes overtid og eksterne konsulenter. Komiteen presise- innenfor de rammer som er omtalt ovenfor, må alle de rer at ansatte som mottar avgangsstimulerende tiltak tiltak som beskrives gjennomføres med kraft og hurtig- ikke samtidig kan leies inn som konsulenter. Komi- het. Alternativet til fortsatt omlegging er stagnasjon og teen vil advar mot overdreven bruk av konsulenter. en gradvis svekkelse av Forsvarets relevans og trover- Komiteen vil videre be om at budsjettdisiplinen dighet. Gjennom å bygge videre på de gode resultater og regnskapsfunksjonene bringes i samsvar med øko- som er oppnådd i inneværende langtidsperiode, vil en nomireglementet for staten. gjennomføring og aktiv oppfølging av de tiltak og grep Komiteen viser til at det fortsatt synes vanskelig å som er beskrevet i denne proposisjonen, bidra til å gi få full kontroll over driftsutgiftene innen Forsvaret. oss et enda bedre norsk forsvar. Komiteen vil i den sammenheng peke på at Forsva- rets lønnsutvikling i dag er om lag 1 pst. høyere enn i Komiteens merknader staten for øvrig og kostnadene ved den planlagte ned- Komiteen vil bemerke at erfaring med kostnads- bemanning er betydelige. Dette erkjennes i proposisjo- beregninger i Forsvaret viser at det er risiko for at kost- nen når at det slås fast at: nadene blir høyere enn antatt både ved anskaffelser og drift. Driftsinnsparinger gjennom rasjonaliseringstiltak "Forsvarets driftutgifter, i første rekke personellkost- støter ofte på motstand som igjen fører til at de nader, har økt betydelig mer enn kostnadsutviklingen i bestemte innsparingsmålene ikke blir oppnådd. samfunnet for øvrig." 76 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- bli på i underkant av 15 mrd. 2004-kroner. Utviklingen partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- SV foreslår kan i et slikt perspektiv vanskelig karakte- terpartiet er bekymret over at kostnader knyttet til riseres som spesielt dramatisk. overtid og eksterne konsulenter i løpet av 2003 og så I overkant av halvparten av innsparingen SV foreslår langt i 2004 beløper seg opp mot 1 milliard kroner. på forsvarsbudsjettet kan etter dette medlems syn Disse medlemmer kan ikke se annet enn at dette tas inn gjennom innsparings- og effektiviseringstiltak innebærer at man samtidig som faste stillinger reduse- innenfor driften av Forsvaret. Den øvrige innsparingen res, ikke evner å løse oppgavene uten at det brukes tas inn ved at en del planlagte investeringer termineres, store beløp til ekstern arbeidskraft. Dette er uheldig og ved at investeringsprofilen blir noe mindre omfat- både i forhold til Forsvarets prioriteringer og i forhold tende. SVs forslag til mindreforbruk innebærer vel og til de som utsettes for nedbemanning. Disse med- merke en mindre ekspansiv satsning på investeringer i lemmer vil anmode om at Regjeringen snarest brin- kapasiteter og aktiviteter som det i hovedsak foreslås ger lønnsutviklingen i Forsvaret i samsvar med staten brukt midler på ut fra Regjeringens uttrykte ønske om for øvrig og at man søker å få kontroll over bruken av at Forsvaret i større grad skal benyttes til internasjonale ekstern kapasitet og overtidsbruk. Disse medlem- oppgaver. En konsekvens av SVs økonomiske dimen- mer vil også be Regjeringen om å intensivere arbeidet sjonering for Forsvaret vil måtte bli mer effektiv drift med å samordne stillingsvern og arbeidsbetingelser i og et lavere utgiftsnivå innenfor enkelte av Forsvarets Forsvaret med de alminnelige bestemmelsene i tjenes- aktiviteter. temannsloven. Disse medlemmer kan ikke se at det er akseptabelt dersom en for høy lønnsutvikling 10. FORSLAG FRA MINDRETALL eller yrkesoffiserers privilegier skulle bidra til å svekke Forslag fra Fremskrittspartiet, den nødvendige omlegging av Forsvaret. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: Forslag 1 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til at etter at en regjering på nytt har Alle stillinger knyttet til TRADOK, med unntak av sviktet sine klare og forpliktende løfter til befolknin- Krigsskolen, lokaliseres til Østerdal Garnison. gen og Forsvaret er forutsigbarheten om de budsjett- Forslag 2 midler Forsvaret kan planlegge basert på enda dårligere enn tidligere. Når dette sees på bakgrunn av at noe av Stortinget ber Regjeringen opprettholde Forsvarets hovedgrunnlaget for Forsvarsstudien og langtidsplanen forvaltningsskole i Halden. i St.prp. nr. 45 var å sikre nettopp forutsigbarhet etter Forslag 3 mer enn et tiår med uforutsigbarhet er situasjonen verre enn noen gang. Dette viser seg på nytt i St.prp. nr. 55 335-skvadronen videreføres på Gardermoen. og sist nå i forbindelse med den fremlagte langtidspro- Forslag 4 posisjonen. 337-skvadronen lokaliseres til Bardufoss.

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Forslag 5 partiet og Senterpartiet ser det slik at det nå er tvingende nødvendig å innføre mer forutsigbare lang- Forsvarets ARBC-skole etableres på Rena. tidsbudsjetter for det norske forsvaret og disse med- Forslag 6 lemmer tar på denne bakgrunn opp følgende forslag: Regjeringen bes om å sette i gang arbeidet med en "Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for- offentlig utredning om verneplikten. Formålet er å slag om et 4-årig langstidsbudsjett for Forsvaret, gjerne belyse de prinsipielle sidene ved verneplikten, og på basert på en tilpassing av et tilsvarende system i Dan- bred basis vurdere hvilke militære og sivile formål som mark." kan være aktuelle å knytte en modernisert verneplikt til.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Forslag 7 Venstreparti legger til grunn en ramme for den økonomiske dimensjoneringen av Forsvaret for perio- Stortinget ber Regjeringen legge ledelseselementet i den 2005-2008 på maksimalt 100 mrd. 2004-kroner, PRE/landsdekkende til Hovemoen på Lillehammer. eller 25 mrd. årlig. Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet Det vises i denne sammenhengen til at Norge er det medlemsland i NATO som bruker nest mest utgifter til Forslag 8 Forsvaret pr. innbygger. Med SVs forslag til økono- Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trond- misk dimensjonering vil denne situasjonen endres. heim opprettholdes. Norge vil da være det medlemslandet i NATO som bru- ker tredje mest utgifter til Forsvaret pr. innbygger. Forslag 9 Skulle Norge eksempelvis redusert sine forsvarsutgif- Hauk-klasse MTB-er videreføres og benyttes ut den ter til Finlands nivå, ville våre årlige forsvarsbudsjetter tekniske levetiden. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 77

Forslag 10 Forslag 20 Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for FLO lokaliseres med delt divisjonsledelse på hen- delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder holdsvis Kjeller og Kolsås, som vedtatt i forbindelse konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle med St.prp. nr. 12 (2003-2004), Innst. S. nr. 93 (2003- leverandører av nye kampfly. 2004).

Forslag 11 Forslag fra Fremskrittspartiet: Stortinget ber Regjeringen opprettholde dagens 18 Forslag 21 HV-distrikter. Stortinget ber Regjeringen avslutte den nåværende utviklingsavtale om JSF og begrunne dette med den Forslag 12 mangelfulle realiseringen av utviklingsavtalen. Stortinget ber Regjeringen fastsette antall HV-solda- ter til 70 000. Forslag 22 Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte Forslag 13 anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære bud- Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for- sjettramme for Forsvaret. slag om et 4-årig langstidsbudsjett for Forsvaret, gjerne basert på en tilpassing av et tilsvarende system i Dan- Forslag 23 mark. Stortinget ber Regjeringen sikre norsk deltakelse i prosjekter om utviklingen av nye transportfly. Forslag 14 Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for anskaf- Forslag 24 felse av nye kampfly at norsk forsvarsindustri og for- Stortinget ber Regjeringen videreføre dagens krigs- svarsrelatert industri tilgodeses med oppdrag som i skole og utdanningsløp. omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampfly- anskaffelsen. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 25 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og ISTAR-enheten opprettes ikke. Senterpartiet: Forslag 15 Forslag 26 Avgjørelse om nedlegging av LDKS utsettes inntil en Stortinget ber Regjeringen terminere byggingen av evaluering av nåværende kommandostruktur forelig- fregattdokken ved Haakonsvern. ger. Forslag 27 Forslag 16 De inngåtte utviklingsprosjektene knyttet til innkjøp Den samlede IKT-virksomheten i FLO/M forutsettes av nye kampfly termineres. Det gjennomføres en bred organisert under én faglig ledelse hvor også styring av utredning om mulige alternativer for kontroll over eget den samlede IKT-verdikjede i FLO blir ivaretatt, slik at luftrom i fremtiden. sikkerheten ivaretas og leveranseevnen styrkes. Forslag 28 Forslag 17 Heimevernet dimensjoneres til 65 000 mann, samt Stortinget ber Regjeringen opprettholde befalssko- 2 000 innsatssoldater. lene som i dag. Det gjøres følgende endringer i den geografiske hei- mevernsstrukturen som er foreslått fra Regjeringens Forslag 18 side: Stortinget ber Regjeringen utrede omfanget og kon- sekvensene av planlagt framtidig bruk i alle norske – HV 17, med distriktsstab i Alta opprettholdes. skytefelt, og fremme en sak om dette for Stortinget på – HV 10, med distriktsstab i Jølster opprettholdes. egnet måte. – HV 06 med distriktsstab på Eggemoen oppretthol- des. Forslag 19 – HV 04 med distriktsstab på Kongsvinger Festning Stortinget ber Regjeringen utrede bruken av Halka- opprettholdes. Distriktsstab på Terningmoen opp- varre skytefelt, og aktuelle konsekvenser av økt bruk, rettholdes ikke. og fremme en sak om dette for Stortinget på egnet måte. Forslag fra Senterpartiet: Forslag 29 Førstegangstjenesten i Heimevernet skal være på minimum 100 operative dager. 78 Innst. S. nr. 234 – 2003-2004

11. KOMITEENS TILRÅDING 2002), primært i offentlig regi, subsidiært som OPS på Komiteen viser til proposisjonen og det som står Haakonsvern. foran og rår Stortinget til å gjøre slikt (Luftforsvaret) v edtak: IX Virksomheten ved Luftforsvarets stasjon Mågerø (Styrkestruktur) opprettholdes. I Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styr- X kestruktur som beskrevet i tabell 5.5 i St.prp. nr. 42 Stortinget ber Regjeringen lokalisere de nye enhets- (2003-2004) Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å helikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på iverksette endringene. fartøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardu- foss. Regjeringen bes fremme konkrete forslag innen (Kommandostrukturen) innfasing av de nye enhetshelikoptrene skjer. II XI Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trond- heim nedlegges. De deler av FLO/TVs virksomhet, samt annen for- svarsvirksomhet, som er avhengig av flystripen på (Hæren) Kjeller flyttes til Gardermoen. Overflødige områder avhendes i tråd med retningslinjer for avhending. 335- III skvadronens virksomhet på Gardermoen flystasjon leg- Hærens virksomhet organiseres i to deler: Hærens ges ned og skvadronen gjenopprettes ved Rygge flysta- styrker (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktri- sjon. nekommando (TRADOK). XII IV Evenes, Torp, Langnes, Værnes og Flesland nedleg- Hærens jegerforband nedlegges. Deler av virksom- ges som mobiliseringsflyplasser. heten innlemmes i en ISTAR-enhet. FIST/H viderefø- res i HSTY, og utvides til å omfatte Brigade Nord og XIII øvrige operative elementer i Hæren. Styrkeproduksjon til luftvern (NASAMS) ved Base Bodø opprettholdes. V Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens XIV Samband (SBUKS), Utdannings- og kompetansesente- Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftkommando- og ret for Hærens kamptropper (KAMPUKS) og Utdan- kontrollinspektorat (LKKI), Bakkebasert støtteinspek- nings- og kompetansesenteret for Hærens trenvåpen torat (BBSI) og Luftvernets utdannings- og kompetan- (LOGUKS) nedlegges. Oppgavene videreføres hoved- sesenter (FLVUKS) nedlegges. Virksomhetene videre- sakelig innenfor HSTY, jf. vedtak III, Forsvarets kom- føres under Luftforsvarets utdannings- og kompetanse- petansesenter for logistikk på Base Sessvollmoen, jf. senter (LUKS) på Base Rygge. vedtak XXI, og Forsvarets kompetansesenter for KKIS på Base Jørstadmoen (Lillehammer), jf. vedtak XXIV. (Heimevernet) VI XV Hærens befalsskole opprettes som en del av HSTY. Det etableres 13 nye HV-distrikter med distriktssta- Samtidig nedlegges Befalsskolen for Hærens kampvå- ber og nye geografiske grenser, som erstatning for de pen, Befalsskolen for Hærens samband og Befalssko- 18 eksisterende distriktene: len for Hærens logistikkvåpen. Virksomheten ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen videreføres Ett distrikt omfattende Oslo og Akershus fylker, med dels ved Hærens befalsskole og dels ved Forsvarets distriktsstab på Lutvann, Oslo. kompetansesenter for logistikk på Base Sessvollmoen, Ett distrikt omfattende Østfold og Vestfold fylker, jf. vedtak XXI. med distriktsstab på Rygge, ved Moss. Ett distrikt omfattende Hedmark og Oppland fylker, (Sjøforsvaret) med distriktsstab på Terningmoen, Elverum, med et underlagt kommandantskap på Kongsvinger festning. VII Ett distrikt omfattende Telemark og Buskerud fylker, Kystjegerkommandoen opprettholdes på Trondenes. med distriktsstab i Kongsberg. Ett distrikt omfattende Aust-Agder og Vest-Agder VIII fylker, med distriktsstab på Kjevik, Kristiansand. Det bygges tørrdokk på Haakonsvern, jf. vedtak i Ett distrikt omfattende Rogaland fylke, med dis- Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001- triktsstab i Vatneleiren, Sandnes. Innst. S. nr. 234 – 2003-2004 79

Ett distrikt omfattende Hordaland fylke og søndre del (Felles skoler og kompetansesentra) av Sogn og Fjordane fylke, med distriktsstab på Ber- XXI genhus i Bergen. Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) oppret- Ett distrikt omfattende Møre og Romsdal fylke og tes på Base Sessvollmoen. nordre del av Sogn og Fjordane fylke, med distriktsstab på Setnesmoen ved Åndalsnes. XXII Ett distrikt omfattende Sør-Trøndelag og Nord-Trøn- delag fylker, med distriktsstab på Værnes, Stjørdal. Virksomheten ved Forsvarets ammunisjonsskole i Ett distrikt omfattende Nordland fylke, med unntak Kjevik (FASK) flyttes til Base Sessvollmoen og videre- av den nordre delen, med distriktsstab på Drevjamoen, føres ved Forsvarets kompetansesenter logistikk i Vefsn kommune. (FKL), jf. vedtak V. FASK nedlegges. Ett distrikt omfattende Troms fylke og nordre del av Nordland, med distriktsstab på Bjerkvik, Nordland. XXIII Ett distrikt omfattende Vest-Finnmark. Regjeringen Forsvarets ARBC-skole videreføres på Base Sess- kommer tilbake til Stortinget med anbefaling om hvor- vollmoen. Vedtak om å flytte skolen til Base Østerdalen hvidt distriktsstaben skal lokaliseres til Alta eller til oppheves. Porsanger. XXIV Ett distrikt omfattende Øst-Finnmark med distrikts- Forsvarets kompetansesenter for KKIS (kommando-, stab på Høybuktmoen, Kirkenes. kontroll- og informasjonssystemer) etableres på Base Jørstadmoen (Lillehammer). XVI Heistadmoen leir nedlegges. Regjeringen gis full- XXV makt til å avhende overflødige deler av leiren. Virksomheten ved Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) videreføres ved XVII FOHK og Forsvarets skolesenter, Akershus festning. Førstegangstjenesten i Heimevernet skal være mini- FOKIV nedlegges. mum 4 måneder, med inntil 3 inntak i året. Det legges opp til et nytt differensiert øvingsmønster XXVI i Heimevernet, slik det er anført i St.prp. nr. 42 (2003- Forsvarets forvaltningsskoles virksomhet i Halden 2004). avvikles, og deler av virksomheten videreføres ved Base Sessvollmoen og ved Forsvarets stabsskole, (Forsvarets logistikkorganisasjon) Akershus festning. XVIII Mellomnivå vedlikehold for F-16 opprettholdes på (Forsvarets musikk) Ørland og i Bodø som i dag. XXVII Kongelige norske marines musikkorps i Horten og XIX Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag oppretthol- Stortinget ber Regjeringen utrede en ny etat under des. Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den (Investeringsfullmakter) utøvende delen av Forsvarets investerings- og XXVIII innkjøpsvirksomhet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om FLO der innkjøps- og Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan materiellanskaffelser er tatt ut av FLO. inngå avtaler med andre nasjoner om materiellbytte. Omfanget av slike avtaler vil være regulert av de (Personell) enkelte delavtaler som inngås. Materiell som avgis vil være erklært som overskuddsmateriell. Materiell som XX anskaffes skal være innenfor rammen av vedtatt for- Gjeldende befalsordning justeres slik beskrevet i svarsstruktur. Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Ordningen evalueres i perioden i nært samarbeid med personellorganisasjo- nene.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 7. juni 2004

Marit Nybakk leder og ordfører

28958_omslag 09.06.04 06:31 Side 1

Innst. S. nr. 234 (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

St.prp. nr. 42 (2003–2004)

Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no