Innst. 7S (2017-2018)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 7S (2017-2018) Innst. 7 S (2017–2018) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8) Prop. 1 S (2017–2018) Innhold Side 1. Innledning.................................................................................................................................................................... 1 2. Komiteens merknader............................................................................................................................................... 1 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks) ............................................ 1 2.1.1 Sammendrag................................................................................................................................................................ 4 2.1.1.1 Programområdene.................................................................................................................................................... 4 2.1.1.2 Omtale av spesielle tema........................................................................................................................................ 4 2.1.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet ................................................................. 4 2.1.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 4............................................................................ 5 2.1.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4 ............................................................................. 5 2.1.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (Utenriks)....... 14 2.1.3.1 Anmodningsvedtak .................................................................................................................................................. 14 2.2 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar)............................................... 40 2.2.1 Sammendrag................................................................................................................................................................ 41 2.2.1.1 Omtale av særlige tema ........................................................................................................................................... 42 2.2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8............................................................................ 42 2.2.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 8 ............................................................................. 42 2.2.2.2 Anmodningsvedtak .................................................................................................................................................. 49 3. Forslag fra mindretall................................................................................................................................................. 63 4 Komiteens tilråding ................................................................................................................................................... 63 Innst. 7 S (2017–2018) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 1 S (2017–2018) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Christian Tybring-Gjedde og Kristian P. bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler Wilsgård, fra Senterpartiet, Steinar Ness, under Utenriksdepartementet mv. (rammeområde fra Sosialistisk Venstreparti, Audun 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra 8) Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018 under de kapitler som ble fordelt til komiteen på rammeområde 4 og 8 (utenriks Til Stortinget og forsvar) ved Stortingets vedtak 19. oktober 2017, jf. Innst. 18 S (2017–2018). 1. Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeider- 2. Komiteens merknader partiet, lederen Anniken Huitfeldt, Kjell- Idar Juvik, Martin Kolberg, Marianne 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, rammeområde 4 (Utenriks) Hårek Elvenes, Monica Carmen Gåsvatn, Ko m i t e e n viser til at bevilgningsforslag under 90- Trond Helleland og Michael Tetzschner, poster behandles av finanskomiteen utenfor ramme- fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, systemet. Det vises til Innst. 5 S (2017–2018). Oversikt over budsjettkapitler og poster rammeområde 4 Kap. Post Formål Prop. 1 S (2017–2018) Utgifter Utenriksdepartementet 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter................................................................................................................. 2 257 782 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................................. 12 956 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......................... 25 457 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ....................................... 1 054 000 71 Diverse tilskudd .......................................................................................................... 26 258 000 72 Hjelp til norske borgere i utlandet...................................................................... 179 000 2 Innst. 7 S – 2017–2018 Kap. Post Formål Prop. 1 S (2017–2018) 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 1 Driftsutgifter................................................................................................................. 48 432 000 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 1 Driftsutgifter................................................................................................................. 9 863 000 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .............................................................. 17 669 000 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1 ................................................................ 25 124 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ..................................................... 1 499 500 000 117 EØS-finansieringsordningene 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres............................ 787 554 000 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres............. 659 155 000 118 Nordområdetiltak mv. 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71................................................... 38 270 000 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1 ................................................................ 331 881 000 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 1....................................................... 41 400 000 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres............ 40 678 000 119 Globale sikkerhetstiltak 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .............................................................. 2 150 000 70 Globale sikkerhetstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 1............. 12 672 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter................................................................................................................. 1 579 230 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......................... 33 659 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 1 Driftsutgifter................................................................................................................. 263 869 000 144 Fredskorpset 1 Driftsutgifter................................................................................................................. 56 316 000 150 Bistand til Afrika 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ..................................................... 2 328 640 000 151 Bistand til Asia 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ......................................................... 816 500 000 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres............ 726 000 000 153 Bistand til Latin-Amerika 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres.................................... 190 000 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 Driftsutgifter................................................................................................................. 22 373 000 70 Sivilt samfunn, kan overføres................................................................................. 2 027 471 000 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres ................. 142 000 000 161 Næringsutvikling 70 Næringsutvikling, kan overføres .......................................................................... 319 000 000 75 NORFUND – tapsavsetting..................................................................................... 421 875 000 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner 70 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, kan overføres................... 485 000 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres ........................................... 4 562 000 000 72 Menneskerettigheter, kan overføres..................................................................
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 234 (2003–2004) Innstilling Til Stortinget Fra Forsvarskomiteen
    28958_omslag 09.06.04 06:31 Side 1 Innst. S. nr. 234 (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 42 (2003–2004) Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no Innst. S. nr. 234 (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 42 (2003–2004) Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 INNHOLD 1. Innledning .......................................................................................................................................... 5 1.1 Status i omleggingen 2002-2005 ............................................................................................ 5 1.1.1 Resultater ................................................................................................................................ 5 1.1.2 Gjenstående utfordringer 2002-2005 ...................................................................................... 6 2. Sammendrag ...................................................................................................................................... 6 2.1 Moderniseringen av Forsvaret må videreføres ....................................................................... 6 2.2 Et helhetlig forsvarspolitisk grunnlag og fokus på transformasjon ........................................ 6 2.3 En tilgjengelig og anvendbar operativ struktur .....................................................................
    [Show full text]
  • The Regulation and Use of Armed Guards for Protection of Merchant Vessels Transitioning High Risk Areas
    The regulation and use of armed guards for protection of merchant vessels transitioning high risk areas A comparative study of two Western European states’ approach to the employment of armed security Erik Alexander Bamford MASTER THESIS Department of Comparative Politics University of Bergen May 2020 Table of Contents Foreword ............................................................................................................................................4 1: Introduction ....................................................................................................................................5 Thesis .............................................................................................................................................6 Scope and disposition ......................................................................................................................7 Methodology and literature .............................................................................................................8 Definitions and codification efforts ............................................................................................... 11 Definition and codification efforts on piracy .............................................................................. 11 Definition and codification efforts on private armed security ..................................................... 12 Definition of military vessel protection detail ...........................................................................
    [Show full text]
  • NORSOF Military Assistance Capability Development
    Calhoun: The NPS Institutional Archive Theses and Dissertations Thesis and Dissertation Collection 2016-09 NORSOF military assistance capability development Hedenstrom, Andreas Monterey, California: Naval Postgraduate School http://hdl.handle.net/10945/50557 NAVAL POSTGRADUATE SCHOOL MONTEREY, CALIFORNIA DEFENSE ANALYSIS CAPSTONE PROJECT REPORT NORSOF MILITARY ASSISTANCE CAPABILITY DEVELOPMENT by Andreas Hedenstrom Marius Kristiansen September 2016 Capstone Advisor: Anna Simons Second Reader: George Lober Approved for public release. Distribution is unlimited. THIS PAGE INTENTIONALLY LEFT BLANK REPORT DOCUMENTATION PAGE Form Approved OMB No. 0704–0188 Public reporting burden for this collection of information is estimated to average 1 hour per response, including the time for reviewing instruction, searching existing data sources, gathering and maintaining the data needed, and completing and reviewing the collection of information. Send comments regarding this burden estimate or any other aspect of this collection of information, including suggestions for reducing this burden, to Washington headquarters Services, Directorate for Information Operations and Reports, 1215 Jefferson Davis Highway, Suite 1204, Arlington, VA 22202-4302, and to the Office of Management and Budget, Paperwork Reduction Project (0704-0188) Washington, DC 20503. 1. AGENCY USE ONLY 2. REPORT DATE 3. REPORT TYPE AND DATES COVERED (Leave blank) September 2016 Capstone project report 4. TITLE AND SUBTITLE 5. FUNDING NUMBERS NORSOF MILITARY ASSISTANCE CAPABILITY DEVELOPMENT 6. AUTHOR(S) Andreas Hedenstrom and Marius Kristiansen 7. PERFORMING ORGANIZATION NAME(S) AND ADDRESS(ES) 8. PERFORMING Naval Postgraduate School ORGANIZATION REPORT Monterey, CA 93943-5000 NUMBER 9. SPONSORING /MONITORING AGENCY NAME(S) AND 10. SPONSORING / ADDRESS(ES) MONITORING AGENCY Norwegian Special Operations Command (NORSOCOM), Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Tone Danielsen Forsvarets Forskningsinstitutt
    FFI-rapport 2012/00516 ”Hos oss sitter kulturen i hjertet” – en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen Tone Danielsen Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 16. april 2012 FFI-rapport 2012/00516 Prosjektnummer 3739 P: ISBN 978-82-464-2052-3 E: ISBN 978-82-464-2053-0 Emneord Marinejegerkommandoen (MJK) Spesialstyrker (SOF) Kultur Seleksjon, trening og utdanning Ledelse Feltarbeid Godkjent av Frode Rutledal Prosjektleder Espen Skjelland Avdelingssjef 2 FFI-rapport 2012/00516 Sammendrag Denne rapporten beskriver og diskuterer den viktigste faktoren i spesialoperasjoner: personellet. Dette er en antropologisk studie av kulturen i Marinejegerkommandoen (MJK). Med kultur mener vi her hvordan de tenker, handler og kommuniserer qua marinejegere. Studien bygger på halvannet års feltarbeid med deltakende observasjon. Rapporten beskriver ganske ulike tema, men det er nettopp gjennom helheten vi kan forstå kulturell kompleksitet. Det vil være sider ved marinejegerkulturen som de som har jobbet i eller med Forsvaret vil kjenne igjen. Det er noe grunnleggende som er likt i krigerkulturer. Drill og militær ferdighetstrening, sterkt samhold og harde overgangsritualer finner vi i alle militære styrker. Andre dimensjoner ved kulturen vil være mer gjenkjennelig for de som har jobbet med spesialoperasjoner. Spesialstyrker går gjennom en lang og hard seleksjonsperiode og de selekteres etter litt andre kriterier enn konvensjonelle styrker. Kulturelt er spesialstyrkene mer egalitære og ledelse utøves på en annen måte i spesialoperasjonen enn det som er vanlig i svært hierarkiske organisasjoner. I MJK dyrker de frem annerledestenking, kreativitet og fleksibilitet. I spesialoperasjoner er mennesket den viktigste faktoren – ikke utstyr og teknologi. Fordi operatørene ofte jobber i små team, langt fra hovedkvarter og sjefer, må de ha kalibrert det indre kompasset.
    [Show full text]
  • Dokument 5 (2013–2014) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets Innberetning Om Virksomheten I Tiden 1
    Dokument 5 (2013–2014) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2013 Dokument 5 (2013–2014) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2013 Dok5_2014.indd 1 3/27/14 1:09 PM Dok5_2014.indd 2 3/27/14 1:09 PM REGISTER Vernepliktige mannskaper 6 Militærfaglig utdanning 25 Vernepliktsundersøkelsen 6 Stillingsbeskrivelser 25 Førstegangstjenesten 6 Tjenestebelastning 25 Forlegninger 7 Forsvarets Sanitet 27 Pendling 7 Ledelse 27 Veteraner 7 Personell og utvikling 27 Internasjonale operasjoner 7 Veterinærinspektoratet (VETINSP) 27 Ytringer og debatt 8 Medisinsk avdeling (MEDAVD) 28 Hovedsaker og rapporter 8 Forsvarets felles sanitetsstyrker (FFSS) 28 Hovedområder og rapporter 8 Internasjonalt samarbeid 28 Ombudsmannen 8 Militærmedisinsk samarbeid mellom Norge Menige mannskaper 11 og Serbia 28 Verneplikt – utskriving, rulleføring 11 Militærmedisinsk samarbeid mellom Norge Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelse 11 og Makedonia: 29 Beordring, overføring, forflytning, frabeordring, Regionalt sanitetssamarbeid på Vest-Balkan – dimittering, tilbakeføring i grad 12 Norsk bidrag 29 Vervede og kvinnelige soldater, herunder Hovedtall 29 i internasjonal tjeneste 12 FST/P/HMS 29 Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap FHAMU 30 av materiell 12 HMS-revisjoner 30 Kosthold 12 HMS-utdanning 30 Tjenesteforhold, sikkerhetsklarering, tjenesteuttalelse 12 HMS registrering i FIF 31 Permisjoner 13 Inkluderende arbeidsliv (IA) 32 Disiplinær- og straffesaker
    [Show full text]
  • AN 2013 56989.Pdf
    FORSVAREt – åRSRAPPORt – Innhold Hovedtall 002 Forsvarssjefens innledning 004 2013 Forsvarets ledelse 008 Forsvarets ni oppgaver 010 Nasjonale operasjoner 018 Internasjonale operasjoner 026 Rustningskontroll 032 Øvelser og alliert trening 036 AVDELINGER Hæren 042 Sjøforsvaret 048 Luftforsvaret 056 Heimevernet 064 Cyberforsvaret 068 Forsvarets logistikkorganisasjon 074 FOR VI ALT HAR. OG VI ALT ER. Øvrige avdelinger 082 TEMA Medarbeidere 106 Omdømme 120 Miljø 124 Spesielle områder 134 OPPSUMMERING Økonomi 142 FOR ALT VI HAR. OG ALT VI ER. Øvrig statistikk 146 Tabelloversikt 158 Stikkordsregister 160 FORSVARET.NO ÅRSRAPPORT 2013 FORSVARETS ÅRSRAPPORT 2013 OVERSIKTf Innhold Forsvarets årsrapport LOKASJONER i Norge Hovedtall 002 Forsvarssjefens innledning 004 Forsvarets årsrapport skal gi Forsvarets ledelse 008 Porsanger Kirkenes Porsanger Forsvarets ni oppgaver 010 en helhetlig, balansert og over- Nasjonale operasjoner 018 ordnet beskrivelse av etatens Sørreisa Andøya Bardufoss Internasjonale operasjoner 026 Skjold Harstad Setermoen Rustningskontroll 032 virksomhet. Samfunnet stiller Sortland Bjerkvik Øvelser og alliert trening 036 store ressurser til vår rådighet. Ramsund AVDELINGER Gjennom denne rapporten gjør Bodø Reitan Hæren 042 vi opp status på hvordan vi har Sjøforsvaret 048 Luftforsvaret 056 løst våre ni pålagte oppgaver og Drevjamoen Heimevernet 064 vi gjør opp regnskap for 2013. Cyberforsvaret 068 Forsvarets logistikkorganisasjon 074 Forsvaret ønsker åpenhet rundt Øvrige avdelinger 082 de deler av virksomheten vår Ørland Trondheim
    [Show full text]
  • LUFTLED 2 2017.Indd
    LUFTLED LUFTMAKTSTIDSSKRIFT // NR. 2 JUNI 2017 TEMA: A better integrated air and MISSIL FORSVAR missile defence for Norway Air Power: Approaching the end? Gjeninnføring av NIKE? 03 LEDER Bjørn E. Stai 04 04 NORWAY AND MISSILE DEFENCE Michael Mayer MISSIL FORSVAR 08 MISSILFORSVAR - FOR NYBEGYNNERE Stortinget har sluttet seg til at det Bjørn Stai bakkebaserte luftvernet i Norge får en renessanse; Hæren gjeninnfører 12 luftvern, NASAMS videreutvikles og HARNESSING TODAY’S TECHNOLOGY øker i mengde. I tillegg har Forsvars­ TO BETTER INTEGRATE AIR AND departementet et planlagt prosjekt MISSILE DEFENSE ASSETS FOR NORWAY på å innføre langtrekkende luftvern til Kenneth E. Todorov en kostnad mellom 4 og 6 milliarder kroner. Radarkjeden skal omsider 16 erstattes, noe som var på høy tid. MISSILFORSVAR I EN KONSEPTUELL KONTEKST Tom Henry Knutsen Men når missilforsvar kommer opp på agendaen stanser enigheten. 20 NORGE OG RAKETT SKJOLDET Rakkett skjold og missilforsvar er hete Tormod Heier diskusjons tema, men diskusjonen har vært sikkerhetspolitisk og ikke militær­ 24 faglig. Begge aspekter bør diskuteres. AIR POWER: APPROACHING THE END? Vi håper denne utgaven av LUFTLED Martin van Creveld gjør oss både mer kunnskapsrike og bedre i stand til å reflektere over våre 28 muligheter og valg. NATOS MISSILFORSVAR OG NORSK SIKKERHETSPOLITIKK Jacob Børresen 30 GJENINNFØRING AV NIKE? Tor Arnt Sandli 32 FRA FORSTERKNING TIL TOTALFORSVAR Cecilie Daae 34 FLYALARM TIL INGEN NYTTE Daniel Berg Eriksen Foto: MDA 36 ANTI-SHIP B ALLISTIC MISSILES – STARTEN PÅ SLUTTEN FOR HANGARSKIPET? Erik Bjørklund Forfatteren er ansvarlig for DESIGN, TRYKK OG LUFTLED innholdet. Redaksjonen DISTRIBUSJON: xide.no 38 UTGIS AV LUFTMILITÆRT forbeholder seg retten til å BOKANMELDELSE: SAMFUND (LMS) forkorte innlegget.
    [Show full text]
  • Søk Og Redning I Arktiske Strøk
    Kandidatnumre: 10019 10017 10035 Søk og redning i arktiske strøk Bacheloroppgave i Nautikk Veileder: Runar Ostnes Bacheloroppgave Mai 2020 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk Institutt for havromsoperasjoner Kandidatnumre: 10019 10017 10035 Søk og redning i arktiske strøk Bacheloroppgave i Nautikk Veileder: Runar Ostnes Mai 2020 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk Bacheloroppgave TN303212 Hovedprosjekt Søk og redning i arktiske strøk Kandidatnumre - 10035 - 10019 - 10017 Totalt antall sider inkludert forsiden: 77 Innlevert Inspera Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar. Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp enn det som er nevnt i besvarelsen. 2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen: • ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands. • ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt. • ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt. • har alle referansene oppgitt i litteraturlisten. • ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse. 3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf.
    [Show full text]
  • Norwegian and Danish Defence Policy in the Post-Cold War Period: a Comparative Study
    Norwegian and Danish Defence Policy in the Post-Cold War Period: A Comparative Study By Håkon Lunde Saxi Master Thesis in History Department of Archaeology, Conservation and History University of Oslo Spring 2009 Acknowledgements When I first began researching the topic of this study in the fall of 2006, I was baffled to discover that two countries that I thought were surely like as twins were anything but with regard to defence policy. It was therefore with a growing enthusiasm to discover the origin of this puzzling difference that I emerged myself in the study of Norwegian and Danish defence policy. It has been a stimulating two years, separated by the year I spent in London gaining my MSc in International Relations at the London School of Economics and Political Science (LSE). Since I first began writing, developments in Afghanistan have further highlighted the different willingness of Norway and Denmark to engage in warfighting. While the thesis is in contemporary history, there is presently little to indicate that its underlying conclusions have in any way become passé. In the course of writing my thesis I have become indebted to a number of individuals and institutions, to whom I would like to offer my gratitude. Any mistakes or omissions in the thesis are of course entirely my own. First of all, I would like to thank my supervisor, Professor Rolf Tamnes, Director of the Norwegian Institute for Defence Studies (IFS), who first suggested the topic to me. With his authoritative command of Norwegian history and defence issues he could always provide advice as to the most important areas to look at, and yet he was never dismissive and was always ready to enter an open discussion when I presented my ideas.
    [Show full text]
  • Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon Til Stortinget (Forslag Til Stortingsvedtak)
    Forsvarsudvalget 2015-16 FOU Alm.del endeligt svar på spørgsmål 321 Offentligt Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren 2 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft Innledning og sammendrag – Kampkraft og bærekraft ter til modernisering blitt dekket inn gjennom Et styrket og fornyet forsvar effektivisering av virksomheten. Det har også blitt Forsvaret av landet er en av statens viktigste opp- kuttet i antall enheter innenfor flere kapasiteter i gaver, og evnen til å håndtere krise og væpnet så stor grad at en rekke kapasiteter i dag er på det konflikt i egne og alliertes nærområder må gis som må anses som kritisk minimum for å kunne høyere prioritet. Disse oppgavene er det bare For- levere operativ verdi og slagkraft. Et annet virke- svaret som kan løse. Det finnes ikke raske løsnin- middel som har vært brukt for å finansiere tidli- ger for å bygge opp forsvarsevnen, men regjerin- gere omstillinger er å akseptere et redusert opera- gens anbefaling i denne langtidsplanen sikrer tivt aktivitetsnivå i en periode. Dagens sikkerhets- Norge et forsvar med robuste og fleksible opera- politiske utvikling stiller økte krav til Forsvarets tive avdelinger som kan håndtere skiftende utfor- operative aktivitet, og gjør slike prioriteringer uak- dringer hjemme og ute i lys av det til enhver tid septable. gjeldende trusselbildet. For å videreutvikle Forsvaret og styrke den Norge har et forsvar som leverer høy kvalitet reelle operative evnen foreslår regjeringen et dob- hjemme og ute. Norges sikkerhet bygges belt løft for bærekraft , med en kombinasjon av en sammen med andre.
    [Show full text]
  • The Political-Military Matrimony
    The Political-Military Matrimony Integrated Strategic Leadership and Civil-Military Relations in Norway Ida Marie Fottland Master’s Thesis Peace and Conflict Studies UNIVERSITY OF OSLO June 2011 II The Political-Military Matrimony Integrated Strategic Leadership and Civil-Military Relations in Norway Ida Marie Fottland Master’s Thesis Peace and Conflict Studies UNIVERSITY OF OSLO June 2011 III © Ida Marie Fottland 2011 The Political-Military Matrimony http://www.duo.uio.no/ IV Abstract In 2003 the Norwegian government introduced Integrated Strategic Leadership (ISL). The Chief of Defence and his military/strategic functions is now integrated within the Ministry of Defence in an attempt to strengthen the Ministry’s collective abilities in strategic planning, leadership and control of the Norwegian armed forces. ISL has since the beginning been widely discussed, and the most prominent critiques are based on a concern that this ‘political-military matrimony’ challenge the Chief of Defence’s professional autonomy and reduces him to a mouthpiece for political representatives. The primary objective of this thesis is to assess the Chief of Defence’s influence on long-term defence planning (LTDP) for the Norwegian armed forces, and in particular to analyze whether the extent of this influence appears to have changed after the establishment of Integrated Strategic Leadership. In a comparative case study of the two last processes of long-term defence planning the thesis studies - through a qualitative document analysis - the extent to which the Chief of Defence’s professional military recommendations for the developments of the Norwegian armed forces, were followed by the Norwegian government in the two subsequent governmental propositions.
    [Show full text]
  • Sjøforsvaret 1814–2014
    SJØFORSVARET 1814–2014 Et sikkerhetspolitisk verktøy, men også til nytte for hele nasjonen Et hefte fra Marinemuseet i anledning Sjøforsvarets 200 års jubileum INNHOLD/FORORD OM DENNE BROSJYREN 4 FORLØPET – OG ÅRET 1814 28 I ALLIERT KRIGSTJENESTE (1940–1945) Det sentrale element i ethvert museums formidling er utstillinger, faste og temporære. faktorer, har også fått noe plass. Vi prøver også å knytte fartøysutviklingen opp til Leidangen – Den dansk-norske flåte – Fredriksvern – Slaget på Reden Organisasjon og omfang – Operasjoner i Kanalen – Slaget om Atlanterhavet Utstillingene, ofte med relevante gjenstander, gir publikum kulturopplevelser samtidig overordnede faktorer. Fremtredende begivenheter som situasjonen rundt 1905, første som de øker publikums bevissthet om museets tema. Marinemuseet erkjenner også at verdenskrig, kald krig og internasjonale operasjoner har fått noe, men begrenset plass. – Flåteranet – Krigen i Norge – Adskillelsen – Marinen på Eidsvoll – D-dagen – Minesveiping – Shetlandstrafikken – MTB`ene på Shetland ingen andre medier kan erstatte utstillingen når det gjelder å gi publikum et realistisk Heller ikke annen verdenskrig, som den klart viktigste hendelsen, er gitt mer enn en – Ubåtoperasjonene og varig inntrykk av norsk marinehistorie. Til Sjøforsvarets 200-årsjubileum har Mari- sterkt forkortet presentasjon. Vi har heller ikke glemt at Kystartilleriet og Kystvakten 6 DEN SPEDE BEGYNNELSE (1815–1840) nemuseets primære mål derfor vært å komplettere vår faste utstilling med en ny avde- har vært og er en viktig del av Sjøforsvaret. Korpset bygges opp – Sjøkrigsskolen – Den første sjøtjenesten – 30 OPPBYGGINGEN ETTER ANDRE VERDENSKRIG ling om ”Det nye Sjøforsvaret”. Denne utstillingen vil ta utgangspunkt i vårt stående og Flytting til Horten (1946–1960) mobiliseringsbaserte sjøforsvar på 1980-tallet. Den vil redegjøre for nedskjæringer og Det er mange kilder til stoffet i denne korte fremstilling.
    [Show full text]