Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon Til Stortinget (Forslag Til Stortingsvedtak)

Forsvarsudvalget 2015-16 FOU Alm.del endeligt svar på spørgsmål 321 Offentligt

Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren 2 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft Innledning og sammendrag – Kampkraft og bærekraft

ter til modernisering blitt dekket inn gjennom Et styrket og fornyet forsvar effektivisering av virksomheten. Det har også blitt Forsvaret av landet er en av statens viktigste opp- kuttet i antall enheter innenfor flere kapasiteter i gaver, og evnen til å håndtere krise og væpnet så stor grad at en rekke kapasiteter i dag er på det konflikt i egne og alliertes nærområder må gis som må anses som kritisk minimum for å kunne høyere prioritet. Disse oppgavene er det bare For- levere operativ verdi og slagkraft. Et annet virke- svaret som kan løse. Det finnes ikke raske løsnin- middel som har vært brukt for å finansiere tidli- ger for å bygge opp forsvarsevnen, men regjerin- gere omstillinger er å akseptere et redusert opera- gens anbefaling i denne langtidsplanen sikrer tivt aktivitetsnivå i en periode. Dagens sikkerhets- Norge et forsvar med robuste og fleksible opera- politiske utvikling stiller økte krav til Forsvarets tive avdelinger som kan håndtere skiftende utfor- operative aktivitet, og gjør slike prioriteringer uak- dringer hjemme og ute i lys av det til enhver tid septable. gjeldende trusselbildet. For å videreutvikle Forsvaret og styrke den Norge har et forsvar som leverer høy kvalitet reelle operative evnen foreslår regjeringen et dob- hjemme og ute. Norges sikkerhet bygges belt løft for bærekraft , med en kombinasjon av en sammen med andre. Atlanterhavstraktatens artik- historisk styrking av forsvarsbudsjettet og en kel 5, om at et væpnet angrep mot én eller flere rekke strukturelle tiltak. Det vil legge grunnlaget allierte skal betraktes som et angrep på alle, har for en langsiktig og bærekraftig utvikling av for- vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk i svarsstrukturen med reell balanse mellom opp- snart 70 år. Samtidig inneholder den samme trak- gaver, struktur og økonomi. taten et viktig og betydelig ansvar i artikkel 3, som Kontinuerlig modernisering og reform er et forplikter NATOs medlemsland til å opprettholde krav i alle deler av offentlig sektor. Dette gjelder og utvikle sin individuelle og felles evne til å mot- også for forsvarssektoren. Det er behov for stå væpnet angrep. NATO-samarbeidet forutsetter modernisering og effektivisering for å sikre at et troverdig nasjonalt forsvar som kan reagere Forsvarets kapasiteter er relevante og gir mest hurtig og gjennomføre koordinerte operasjoner, mulig effekt. Omfattende struktur- og basetiltak samtidig med mottak av alliert støtte, egen styrke- og fortsatt effektivisering skal sikre tilpasning til oppbygging og beskyttelse av befolkningen og endringer i operative krav, men også at ressur- infrastrukturen. sene prioriteres mot de viktigste områdene. Forsvarets ambisjonsnivå og krav til bered- Regjeringens langtidsplan forutsetter betydelig skap må endres i lys av en ny sikkerhetspolitisk omdisponering av ressurser innenfor forsvarssek- situasjon, fremtidens internasjonale operasjoner toren til prioritert aktivitet. og Forsvarets vesentlige bidrag til samfunnets Økte bevilgninger og frigjøring av ressurser samlede beredskap. Det er særlig viktig å styrke internt skal for det første sikre at det identifiserte beredskapen og evnen til å håndtere de mest etterslepet som har bygget seg opp over tid hen- omfattende oppgavene: forsvar mot trusler, anslag tes inn, slik at tilgjengelighet og utholdenhet og angrep. økes. Videre skal økte ressurser sikre at Forsva- For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes rets kapasiteter er øvet, trenet og bemannet slik at over tid, og som grunnlag for økonomisk bære- de kan benyttes til oppgavene de er tiltenkt når kraft, er det avgjørende med realistisk planleg- det er behov for dem. For det tredje foreslår regje- ging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og ringen å investere i fremtidsrettede, strategiske reell kostnadsutvikling. Kostnadene ved å drifte kapasiteter, for blant annet å opprettholde situa- og videreutvikle et moderne og relevant forsvar sjonsforståelsen og kontrollen i nordområdene. har over tid vært økende. I denne langtidsplanen Å løse problemene som har bygget seg opp er det for første gang tatt høyde for en slik utvik- over tid og legge grunnlaget for at sektoren kan ling i kostnadsberegningene. Forsvarets struktur opprettholde bærekraften fremover vil ta tid og og kapasiteter må stadig moderniseres for å være fordrer vilje til klare prioriteringer, tøffe tiltak og relevante sammenholdt med potensielle motstan- gjennomføringskraft. De to kommende fireårspe- dere, og for å kunne operere sammen med alli- riodene vil være utfordrende for forsvarssektoren, erte. selv med den økonomiske planrammen regjerin- Dagens forsvarsstruktur lar seg ikke videre- gen foreslår. Det kan ikke tidlig i perioden plan- føre med dagens budsjettnivå. Tidligere har utgif- legges med vesentlige besparelser knyttet til de rasjonaliseringstiltakene regjeringen anbefaler, rende tiltak innenfor forebyggende sikkerhet. Det siden det for mange av tiltakene først vil påløpe regjeringsoppnevnte Vernepliktutvalget presen- omstillingskostnader eller vil være nødvendig å terte sin rapport «En fremtidig vernepliktsord- gjennomføre investeringer før tiltakene får effekt. ning» om den videre utviklingen av verneplikten Samtidig påløper kostnadene forbundet med flere og førstegangstjenesten. store investeringer i avgjørende kapasiteter i det Forsvarsdepartementet har også innhentet en samme tidsrommet. Et viktig unntak er utdan- ekstern konsulentrapport om effektivisering med ningsområdet, der de økonomiske gevinstene av vurdering av gevinstpotensialet knyttet til stab-, endringene kommer tidlig og sammen med støtte- og forvaltningsfunksjoner i sektoren. For å bevilgningsøkningen er en av forutsetningene for kunne ta stilling til konsekvenser for samfunnet den økonomiske bærekraften tidlig i fireårsperio- har det blitt gjennomført en distriktsmessig kon- den. sekvensutredning i dialog med Kommunal- og En bærekraftig og balansert struktur krever moderniseringsdepartementet. For lokalisering betydelige og forutsigbare bevilgningsøkninger til av fremskutt base for kampfly og base for mari- forsvarssektoren. I de to kommende fireårsperio- time overvåkningsressurser i Nord-Norge har det dene vektlegger regjeringen en økonomisk plan- også blitt gjennomført en samfunnsøkonomisk ramme som legger til rette for en gradvis økning analyse. av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. I videre- I tillegg til Forsvarsdepartementets egne utviklingen av Forsvarets operative struktur for grunnlagsanalyser, har Forsvarets forsknings- perioden 2017–2020 skal tilgjengelighet, uthol- institutt levert sentrale innspill. Langtidsplanarbei- denhet og bedre ivaretakelse av gjeldende klar- det har også trukket på eksterne utredninger, slik tider prioriteres fra 2017. Fra 2018 ønsker regje- som NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert sam- ringen å øke gjeldende ambisjonsnivå til å omfatte funn (Lysneutvalget). kortere klartider, økt aktivitet og økt bemanning Regjeringen har ønsket å legge til rette for en av utvalgte kapasiteter. Samtidig vil en omfattende åpen og bred debatt om den videre utviklingen av modernisering bli videreført og ytterligere styrket forsvarssektoren. I den forbindelse ble det blant fra 2019 med anskaffelse av materiellsystemer i annet opprettet en egen portal, hvor privatperso- perioden 2021–2024, som ytterligere vil styrke ner, foreninger, kommuner, fylkeskommuner og den operative evnen, slik at Forsvaret forblir et andre interessenter ble gitt muligheten til å gi sine relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge. innspill til langtidsplanarbeidet. Videre inviterte forsvarsministeren til dialogmøter med berørte kommuner og fylkeskommuner. Personellorgani- Grunnlaget for langtidsplanen sasjonene har også blitt gitt anledning til å gi sine I arbeidet med ny langtidsplan har regjeringen innspill til grunnlaget. vektlagt åpenhet, realisme og bærekraftige løsnin- ger: Åpenhet om utfordringene Forsvaret står overfor, realisme rundt kapasiteter og deres fak- Kontinuerlig langtidsplanlegging tiske operative status, og prioritering av bærekraf- Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 318, jf. St.prp. tige løsninger som står seg og kan driftes over tid. nr. 48 (2007–2008) – Et forsvar til vern om Norges Forsvarssektorens langtidsplaner skal sikre en sikkerhet, interesser og verdier , til en mer kontinu- langsiktig og bærekraftig utvikling av sektoren erlig planmodell for forsvarssektoren. Stortinget basert på oppdaterte vurderinger av relevante for- vil fremdeles få seg forelagt og behandle et over- hold. For å sikre et godt grunnlag for regjeringens ordnet, helhetlig perspektiv på utviklingen av for- valg og prioriteringer, har regjeringen innhentet svarssektoren i hver stortingsperiode. Samtidig flere viktige innspill til arbeidet. Det mest sentrale vil ikke langtidsplanleggingen i like stor grad som av disse er forsvarssjefens fagmilitære råd. For- tidligere være sentrert omkring faste, fireårige svarssjefen ble bedt av regjeringen om å prioritere planperioder. evnen til å løse de viktigste og mest krevende opp- Utfordringen med å utvikle og fornye forsvars- gavene, herunder styrke beredskapen og evnen til sektoren har implikasjoner som strekker seg over styrkeoppbygging. Videre har Ekspertgruppen flere stortingsperioder. Denne langtidsplanen for forsvaret av Norge levert rapporten «Et felles beskriver og er styrende for utviklingen i den løft», med en rekke anbefalinger for å styrke for- neste fireårsperioden (2017–2020). Men planen svarsevnen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) inneholder i tillegg føringer for utviklingen og la frem sitt sikkerhetsfaglige råd med oversikt operative og økonomiske konsekvenser i et len- over utfordringsbildet og mulige risikoreduse- gre perspektiv. I den kontinuerlige planmodellen legges det Regjeringen vil med denne langtidsplanen også større vekt på en løpende utvikling av sekto- styrke Forsvarets operative evne. Forsvaret skal ren og på at saker skal legges frem for Stortinget kunne utføre daglige nasjonale oppgaver, bidra til når det er behov for å orientere eller invitere Stor- troverdig avskrekking og til å opprettholde Nor- tinget til beslutninger i en sak. Derfor trekker ges rolle og kompetanse på strategiske forhold i denne langtidsplanen også opp temaer som regje- nordområdene. Ved å øke beredskapsbeholdnin- ringen vil arbeide videre med, og legge frem for ger og gjennomføre nødvendig vedlikehold, vil Stortinget i fireårsperioden 2017–2020. regjeringen øke reaksjonsevnen og utholdenhe- Den kontinuerlige planleggingsmodellen leg- ten til våre militære styrker. Etterretningstje- ger opp til at utviklingen av forsvarssektoren skal nesten styrkes ytterligere, og aktiviteten i for- være et mer kontinuerlig arbeid og at langtidspla- svarsgrenene økes. Videre prioriterer regjeringen nene ikke i samme grad som før vil være altomfat- å investere i sentrale, fremtidsrettede kapasiteter. tende revurderinger av Forsvarets struktur. Like- For å få til dette er det behov for en kombinasjon vel har utfordringene og utviklingen forsvarssek- av et betydelig økonomisk løft, fortsatt effektivise- toren står overfor denne gangen betinget en mer ring, omprioritering av ressurser og strukturend- omfattende prosess og grundige og helhetlige pri- ringer. oriteringer knyttet til sektorens fremtidige utvikling. Utviklingstrekk, rammer og føringer Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål Sammendrag å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar i tiå- og politiske handlefrihet. Forsvarets grunnleg- rene etter den kalde krigen var nødvendig og rik- gende rasjonale er å ha en avskrekkende effekt på tig gitt utfordringene Norge sto overfor. Forutset- mulige angripere, og forsvare Norge og allierte ninger som har ligget til grunn for norsk for- mot eksterne trusler, anslag og angrep. Sikker- svarsplanlegging siden den kalde krigens slutt er i hets- og forsvarspolitikken må sette Norge i stand endring. Forrige langtidsplan (Prop. 73 S (2011– til å svare på utfordringer i hele krisespekteret fra 2012)) Et forsvar for vår tid ble skrevet i en annen episodehåndtering i fredstid, til en sikkerhetspoli- tid. Siden inneværende langtidsplan ble lagt frem i tisk krise og væpnet konflikt. Forsvaret er i denne 2012, har Norge vært vitne til større sikkerhets- sammenhengen et grunnleggende og avgjørende politiske endringer enn på mange år. sikkerhetspolitisk virkemiddel. Norsk sikkerhets- Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualise- og forsvarspolitikk bygger på et solid internasjo- rer allerede eksisterende utfordringer knyttet til nalt rammeverk, et sterkt transatlantisk sikker- Forsvarets reaksjonsevne, tilgjengelighet og hetsfellesskap gjennom NATO, og samfunnets utholdenhet. Tiår med lavspenning hjemme, sam- samlede bidrag til forsvarsevnen. tidig som Forsvaret har hatt store og krevende Fundamentet for Norges sikkerhet er NATO. oppgaver ute, har medført at det ikke har blitt pri- Et moderne forsvar som inngår i en sterk og tro- oritert tilstrekkelige ressurser til beredskap, ved- verdig allianse har en avskrekkende effekt og likehold og logistikk for operasjoner i det øvre reduserer sannsynligheten for at vi kommer i en konfliktspekteret. Forsvaret har ikke den nødven- situasjon hvor Norges eller alliertes sikkerhet dige evnen til å løse de viktigste oppgavene eller utfordres og må forsvares med militærmakt. For- en reaksjonsevne og utholdenhet som svarer til svaret skal sammen med allierte kunne hindre det trusselbildet krever. fiendtlige aktører i å oppnå en strategisk fordel Alvoret i Forsvarets reduserte operative evne ved å ta seg til rette på norsk eller alliert territo- forsterkes av en anstrengt økonomisk situasjon og rium eller utfordre vår suverenitet. en sikkerhetspolitisk og teknologisk utvikling Forsvaret skal ha evne til å løse et bredt spek- som medfører økte krav til Forsvaret. Dette utgjør ter av nasjonale oppgaver og kunne bidra effektivt et krevende utgangspunkt for den nye langtidspla- i alliert og annet internasjonalt samarbeid for fred nen. De sikkerhetspolitiske, økonomiske og tek- og sikkerhet. Forsvaret skal også kunne bidra nologiske endringene er så omfattende at det etter substansielt og effektivt til styrket sikkerhet i regjeringens syn er behov for en langt større sat- samarbeid med andre sentrale aktører som FN, sing på Forsvaret i kombinasjon med en tyde- EU, de nordiske landene og Den afrikanske union. ligere prioritering av Forsvarets sammensetning Forsvaret spiller en viktig rolle i samfunnets og innretning. samlede beredskap. Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerhet og nasjonal krisehåndtering innenfor rammen av totalforsvaret. Forsvaret skal sam- 3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhets- arbeide med og støtte politiet og sivile bered- politiske kriser med nasjonale ressurser, her- skapsmyndigheter i forbindelse med terrorangrep under legge til rette for alliert engasjement og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturka- 4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjen- tastrofer. nom overvåking og etterretning Videre skal Forsvaret utvikles innenfor en hel- 5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettighe- hetlig ramme som sikrer at de ulike elementene ter utfyller og forsterker hverandre, og gir et balansert 6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede forsvar. Den operative evnen, tilgjengeligheten og områder beredskapen skal styrkes. Forsvarets samlede ope- 7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder rative kapasiteter skal være øvet, bemannet og fredsoperasjoner utrustet til fellesoperativ innsats innenfor hele opp- 8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sik- gaveporteføljen. Strukturen skal være bærekraftig kerhets- og forsvarspolitiske området både i det korte og i det lange perspektivet. 9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen stil- Rammebetingelser og utvikling siden forrige ler større krav til at Norge må være i stand til å ta langtidsplan ansvar for egen sikkerhet. Regjeringens sikker- Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av hetspolitiske prioriteringer i denne langtidsplanen verden er i sum mer krevende og kompleks enn på er derfor å styrke forsvaret av Norge, styrke lenge. Store utfordringer tett på NATOs ansvars- NATOs kollektive forsvar og å bidra til internasjo- område kan få direkte konsekvenser for norsk og nal innsats. I tillegg vil regjeringen videreutvikle alliert sikkerhet. Russlands økte militære evne og totalforsvaret. Dette inkluderer både Forsvarets maktbruk utgjør den mest sentrale endringen. støtte til samfunnssikkerheten og sivilsamfunnets NATOs sørlige nærområde preges av konflikt, støtte til Forsvaret i krise og væpnet konflikt. store områder med svak myndighetskontroll, mili- Styrking av forsvaret av Norge krever at situa- tant ekstremisme og flyktningstrømmer. Disse sjonsforståelsen i egne nærområder oppretthol- utfordringene kommer i tillegg til utfordringer i des og at Forsvarets operative evne styrkes gjen- europeiske land og allerede eksisterende sikker- nom forbedret reaksjonsevne, kampkraft og uthol- hetsutfordringer knyttet til globale utviklingstrekk. denhet. Det er også viktig å øke militær tilstede- Reduserte forsvarsbudsjetter i flere NATO-land og værelse, øving og trening, og legge til rette for alli- press på den kollektive forsvarsevnen forsterker erte forsterkninger. Regjeringen vil knytte utfordringene for Norge. Norge har et medansvar alliansen og nære allierte tettere til Norge og nor- for internasjonal fred og stabilitet og må fortsatt ske interesser i det daglige og gjennom hele kri- være forberedt på å bidra i internasjonal militær sespekteret, og søke et tettere samarbeid med innsats på relativt kort varsel. utvalgte allierte. Dette har en sikkerhetspolitisk Den teknologiske utviklingen som preger hele dimensjon, men Norge skal også søke flernasjo- samfunnet, påvirker Forsvaret i særlig stor grad. nale samarbeidsløsninger som et kostnadseffek- Dette gir nye muligheter til å løse oppgaver mer tivt tiltak for å kunne opprettholde militære kapa- effektivt og med lavere risiko for personellet. Sam- siteter. Norsk engasjement i og bidrag til NATO tidig utgjør kostnadsutviklingen for ny teknologi skal styrkes ytterligere, og det må tilrettelegges en spesiell utfordring for Forsvaret. Forsvarets for NATO-aktivitet og -nærvær i Norge. Norge struktur, kompetanseprofil og konseptuelle tilnær- skal bidra til internasjonal innsats, og være pådri- ming må tilpasses den teknologiske utviklingen ver for at NATO prioriterer kollektivt forsvar. for å få fullt utbytte av og kampkraft fra investeringene som er gjort og gjøres i høyteknologisk utstyr. Forsvarets oppgaver Forsvarets oppgaver sammenfattes som følger: 1. Sikre troverdig avskrekking med basis i Økonomiske rammebetingelser NATOs kollektive forsvar Behovet for kontinuerlige ytelsesforbedringer 2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trus- gjør at Forsvaret erfarer en høy kostnadsvekst. ler, anslag og angrep, innenfor rammen av Det har over lang tid bygget seg opp et etterslep NATOs kollektive forsvar innenfor beredskapslogistikk og vedlikehold, som må håndteres før satsing på økt aktivitet og nye Regjeringen prioriterer anskaffelsen av strate- investeringer får effekt. Regjeringen legger opp til giske kapasiteter. Kapasiteter som ubåter, mari- en historisk økning av forsvarsbudsjettet i kombi- time overvåkingsfly og F-35 kampfly er viktige nasjon med videre effektiviseringstiltak internt for bidrag til Forsvarets avskrekkende evne og til å frigjøre ressurser til bruk for Forsvaret. Det blir NATOs kollektive forsvarsevne. Reduksjoner på lagt opp til forbedringer og effektivisering innen- noen utvalgte områder gir muligheten for å satse for basestrukturen, anskaffelser og drift av bygg på nye, moderne og slagkraftige systemer, samti- og anlegg. Innsparingene skal i størst mulig grad dig som det bidrar til at viktige eksisterende kapa- hentes innenfor stab, støtte og administrasjon og siteter styrkes og får økt tilgjengelighet og uthol- omprioriteres til operativ virksomhet. denhet. Norges evne til å etablere nasjonal og alli- Det initieres omfattende endringer innenfor ert situasjonsforståelse i nord prioriteres gjennom Forsvarets utdanningssystem. Alle besparelsene en styrking av flere kapasiteter som bidrar i en skal brukes på å styrke Forsvarets evne til å løse slik sammenheng. sine oppgaver. Det er behov for å utrede hvordan den teknologiske og konseptuelle utviklingen får langsiktige konsekvenser for fremtidens landstyrker. Forsvaret og samfunnet Regjeringen iverksetter derfor en helhetlig vurde- Forsvaret av landet er forsvarssektorens hoved- ring av fremtidens landmakt. Samtidig styrkes oppdrag. Men forsvarssektoren er også en betyde- Hæren fra 2017 ved å bedre driftssituasjonen, øke lig samfunnsaktør på andre områder. Den direkte aktivitetsnivået og utbedre mangler ved bered- økonomiske effekten av Forsvarets tilstedevær- skapslogistikken. else og aktivitet i landet ligger på om lag 30 mrd. kroner. Forsvaret står i et gjensidig avhengighetsforhold til andre beredskapsmyndigheter. Total- Base- og støttestrukturen forsvarskonseptet innebærer gjensidig støtte og Regjeringen vil forbedre balansen mellom den samarbeid mellom Forsvaret og det sivile sam- operative strukturen og yteevnen til støttevirk- funn i forbindelse med forebygging, beredskaps- somheten. Base- og støttestrukturen har ikke blitt planlegging, krise og konsekvenshåndtering i modernisert i samsvar med den store omstillin- hele krisespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk gen av den operative strukturen. Målet er å sikre krise til væpnet konflikt. en langsiktig balanse mellom Forsvarets operative Regjeringen videreutvikler forsvarssektorens struktur, styrkeproduksjon, baser og støttevirk- evne til å bistå sivile myndigheter i samfunnssik- somhet, slik at en større del av sektorens ressur- kerheten. Forsvarets egne behov vil fremdeles ser kan nyttes til operativ virksomhet og under- være viktigst for å utvikle Forsvarets struktur og støttelsen av denne. Regjeringen vil derfor foreta kapasiteter. Forsvarets støtte til det sivile samfun- en helt nødvendig reduksjon i antall baser, effekti- net skal likevel i større grad være styrende for visere forvaltningen og fortsette moderniseringen innretning og dimensjonering av Forsvarets kapa- av logistikken. Forsvarsdepartementet og alle siteter. Dette gjelder særlig innenfor områdene underliggende etater vil bli omfattet av omstilling. maritim kontraterror og smitteverntransport. Regjeringen prioriterer økt aktivitet i nord og Ved større investeringer i Forsvaret som kan en mer effektiv og bedre beskyttet basestruktur. ha nytteverdi for sivile myndigheter, skal det Regjeringen vil gjennomføre en omfattende avklares om det finnes bistands- og støttebehov modernisering av støttestrukturen i Forsvaret, og muligheter for flerbruk. Slike eventuelle behov herunder logistikkområdet, og i langt større grad og muligheter skal tas med i vurderingen. basere forsyning og vedlikehold på leveranser fra det sivile markedet. Bruk av strategiske avtaler med sivile leverandører gir fordeler som effektiv Videreutvikling av Forsvarets struktur tids- og ressursutnyttelse, økt reaksjonsevne og Regjeringen vil sikre at Forsvaret er robust og fleksibilitet, større operativt handlingsrom, forbe- fleksibelt, slik at det kan håndtere skiftende utfordret utholdenhet og økt operativ tilgjengelighet. dringer. Forsvarspolitikken gir grunnlaget for tilpasningen av Forsvarets struktur og binder sammen de overordnede politiske ambisjonene og Forsvarssektorens øvrige etater prioriteringene for Forsvaret med den konkrete Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartemen- utformingen av Forsvarets struktur, organisasjon tet og fem underlagte etater: Forsvaret, Forsvars- og virksomhet. materiell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet Det skal satses videre på IKT i forsvarssekto- (NSM). Med unntak av NSM, som også har vik- ren for å tilrettelegge for at Forsvaret skal kunne tige oppgaver som ligger under Justis- og bered- løse sine viktigste oppgaver, og for å bidra til god skapsdepartementet, er de fire andre etatenes pri- utnyttelse av sektorens ressurser. mærfunksjon å støtte Forsvarsdepartementet og Forebyggende sikkerhet skal motvirke trusler Forsvaret. Støtten til Forsvaret innebærer at utvik- mot forsvarssektorens verdier og beskytte disse lingen av Forsvaret påvirker etatenes oppdrag og mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. oppgaver. Dette hovedoppdraget skal være tydeli- Dette gjøres gjennom forebyggende sikkerhetstil- gere styrende for de andre etatene. tak og avdekking og håndtering av sikkerhetstru- Forsvarsdepartementet og alle etatene skal ende hendelser. Den forebyggende sikkerhetstje- kontinuerlig arbeide med forbedring og effektivi- nesten i forsvarssektoren skal støtte opp under de sering, som alle sektorer i samfunnet. Dette er sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene og både en naturlig del av en kontinuerlig forbed- bidra til å øke Forsvarets operative evne. rings- og utviklingsprosess, og også helt sentralt for å frigjøre ressurser til prioritert virksomhet. Det er synliggjort et betydelig forbedrings- og Gjennomføring effektiviseringspotensial innenfor etatenes ansvars- Regjeringen vektlegger en bærekraftig forsvars- områder . struktur som legger til rette for at Forsvaret skal kunne løse sine ni oppgaver innenfor angitt ambi- sjonsnivå på kort og lang sikt. Leveransene fra for- Personell og kompetanse svarssektorens øvrige etater er avgjørende for å Kompetansereformen i forsvarssektoren skal sette Forsvaret i stand til å løse disse oppgavene bidra til at sektoren utvikles til å bli en moderne effektivt. Parallelt med at Forsvaret løpende skal kompetanseorganisasjon med riktig kompetanse. løse sine oppgaver, skal helheten av tiltakene som Det er avgjørende at sektoren evner å tiltrekke, følger av denne proposisjonen realiseres. Det er rekruttere, anvende, beholde og utvikle kompe- disse to hensynene som legger rammer for gjen- tansen den trenger. Like viktig er det å omstille nomføringen av langtidsplanen og styringen av den kompetansen som ikke lenger er relevant. etatene i forsvarssektoren i perioden 2017–2020. I Verneplikten er en viktig forutsetning for For- videreutviklingen av Forsvarets samlede kapabili- svarets evne til å løse sine oppgaver. Førstegangs- teter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighet tjenesten skal videreutvikles og bedre tilpasses og utholdenhet innledningsvis i perioden. Betyde- Forsvarets krav og behov. Regjeringen vil igang- lig økte bevilgninger, modernisering og reform vil sette en reform av utdanningssystemet som skal legge til rette for styrket reaksjonsevne, økt aktivi- skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdannin- tet og oppbemanning av utvalgte kapasiteter gen og mer robuste fagmiljøer samt styrke forsk- videre i fireårsperioden. Dette vil også legge til ningsbasert utdanning og frigjøre ressurser til rette for en videreføring og, mot slutten av perio- operativ aktivitet. Utdanningssystemet må særlig den 2017–2020, en opptrapping av moderniserin- tilpasses ny militærordning. gen av flere materiellsystemer. Fellesskapet stiller betydelige ressurser til disposisjon for forsvarssektoren, og regjeringen set- Andre forhold og tiltak ter høye krav til at disse ressursene forvaltes effek- Forsvarssektoren gjennomfører forskning og tivt og i tråd med gjeldende lover, regler og poli- utvikling (FoU) som et ledd i utvikling av militære tiske vedtak. Forsvarssektoren skal kjennetegnes kapabiliteter og operativ evne. Forsvaret skal ved en effektiv økonomistyring, forsvarlig forvalt- utvikle seg videre mot et høyteknologisk forsvar, ning og evne til stadig fornying og forbedring. og sentrale FoU-områder vil være informasjons- Gjennom helheten av de tiltak og mål regjerin- og nettverksteknologi, missilteknologi, autonome gen foreslår i denne proposisjonen etableres et og ubemannede systemer og forsvar mot den solid grunnlag for en langsiktig utvikling av for- samme nye teknologien. svarssektoren, slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge. Innhold

Del I Rammer og føringer ...... 15 2.1.3 Nordområdene og Arktis ...... 29 2.1.4 Afrika og Midtøsten ...... 30 1 Norsk sikkerhets- og 2.1.5 Asia ...... 31 forsvarspolitikk ...... 17 2.2 Internasjonalt sikkerhets- og 1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske forsvarssamarbeid ...... 31 mål ...... 17 2.2.1 NATO ...... 31 1.2 Sikkerhetsbegrepet ...... 17 2.2.2 FN ...... 32 1.3 Sikkerhets- og forsvarspolitiske 2.2.3 EU ...... 33 prioriteringer ...... 18 2.2.4 Nordiske land ...... 33 1.3.1 Styrke forsvaret av Norge ...... 18 2.3 Ukonvensjonelle trusler og andre 1.3.2 Styrke NATOs kollektive forsvar .. 20 utviklingstrekk ...... 33 1.3.3 Bidra til internasjonal innsats ...... 21 2.3.1 Terrorisme ...... 34 1.3.4 Videreutvikle totalforsvaret ...... 21 2.3.2 Masseødeleggelsesvåpen og 1.4 Forsvarets oppgaver ...... 21 leveringsmidler ...... 34 1.4.1 Oppgave 1: Sikre troverdig 2.3.3 Digitalisering og digitale trusler ... 34 avskrekking med basis i NATOs 2.3.4 Teknologi ...... 35 kollektive forsvar ...... 22 2.3.5 Utnyttelse av verdensrommet ...... 35 1.4.2 Oppgave 2: Forsvare Norge og 2.3.6 Strategisk kommunikasjon ...... 36 allierte mot alvorlige trusler, 2.3.7 Demografi og arbeidsmarked ...... 36 anslag og angrep, innenfor 2.3.8 Miljø og klima ...... 37 rammen av NATOs kollektive forsvar ...... 23 3 Forsvarsøkonomien 1.4.3 Oppgave 3: Avverge og håndtere i et langtidsperspektiv ...... 38 episoder og sikkerhetspolitiske 3.1 Det økonomiske utfordringsbildet 38 kriser med nasjonale ressurser, 3.1.1 Forsvarssektorens andel av herunder legge til rette for alliert verdiskapingen i Norge ...... 38 engasjement ...... 23 3.1.2 Etterslep som følge av tidligere 1.4.4 Oppgave 4: Sikre et nasjonalt prioriteringer ...... 39 beslutningsgrunnlag gjennom 3.1.3 Endret sikkerhetspolitisk situasjon 39 overvåking og etterretning ...... 24 3.1.4 Bredden i Forsvarets kapasiteter 1.4.5 Oppgave 5: Hevde norsk og tilstedeværelse ...... 39 suverenitet og suverene 3.1.5 Kostnadsutviklingen i forsvars- rettigheter ...... 24 sektoren ...... 40 1.4.6 Oppgave 6: Ivareta myndighets- 3.2 Utvikling i NATO-lands forsvars- utøvelse på avgrensede områder .. 25 økonomi ...... 40 1.4.7 Oppgave 7: Delta i flernasjonal 3.3 Et betydelig økonomisk løft for krisehåndtering, herunder forsvarssektoren ...... 41 fredsoperasjoner ...... 25 3.4 Satsing og fortsatt omstilling ...... 42 1.4.8 Oppgave 8: Bidra til internasjonalt 3.4.1 Beredskapsløft ...... 42 samarbeid på det sikkerhets- og 3.4.2 Økt bemanning og aktivitet ...... 42 forsvarspolitiske området ...... 26 3.4.3 Investere i nye prioriterte 1.4.9 Oppgave 9: Bidra til ivaretakelse kapasiteter ...... 43 av samfunnssikkerhet og andre 3.4.4 Kontinuerlig forbedring og sentrale samfunnsoppgaver ...... 26 effektivisering ...... 43 1.5 Prinsipper for innretningen av forsvarsstrukturen ...... 26 4 Forsvaret i et samfunnsperspektiv ...... 44 2 Rammebetingelser og 4.1 Forsvaret som samfunnsaktør ...... 44 utviklingstrekk ...... 28 4.1.1 Bidrag til verdiskaping og arbeids- 2.1 Globale utviklingstrekk ...... 28 plasser ...... 44 2.1.1 Europa ...... 28 4.1.2 Kompetanseutvikling og 2.1.2 Russland ...... 28 -spredning ...... 45 4.1.3 Støtte til frivillig arbeid ...... 45 5.6 Forsvarets spesialstyrker ...... 68 4.2 Videreutvikling av totalforsvaret .. 45 5.6.1 Overordnet om oppdrag og 4.2.1 Forsvarets behov for støtte fra utvikling ...... 68 det sivile samfunn ...... 46 5.6.2 Operativ ambisjon Forsvarets 4.2.2 Forsvarets støtte til sivile spesialstyrker ...... 69 myndigheters arbeid med 5.6.3 Ledelse av spesialstyrkene ...... 69 samfunnssikkerhet og beredskap 47 5.6.4 Utvikling av de taktiske enhetene 69 5.6.5 Luftforsvarets støtte til spesial- Del II Tiltak og gjennomføring ...... 53 styrkene ...... 69 5.7 Etterretningstjenesten ...... 70 5 Videreutvikling av Forsvarets 5.7.1 Etterretning, overvåking og struktur ...... 55 rekognosering ...... 70 5.1 Operativ ledelse ...... 55 5.7.2 Ambisjon for situasjonsforståelse 5.2 Hæren ...... 56 og rettidig varsling ...... 71 5.2.1 Overordnet om oppdrag og 5.8 Felleskapasiteter ...... 71 utvikling ...... 56 5.8.1 Forsvarets logistikkorganisasjon .. 71 5.2.2 Operativ ambisjon Hæren ...... 56 5.8.2 Cyberforsvaret ...... 72 5.2.3 Hærens ledelse ...... 56 5.8.3 Forsvarets sanitet ...... 73 5.2.4 Brigade Nord ...... 56 5.9 Strukturtabell ...... 74 5.2.5 Øvrige avdelinger i Hæren ...... 57 5.2.6 En landmaktutredning – 6 Base- og støttestrukturen ...... 75 den videre utviklingen av Hæren .. 58 6.1 Endringer i basestrukturen ...... 75 5.3 Sjøforsvaret ...... 58 6.1.1 Status i gjennomføring av 5.3.1 Overordnet om oppdrag og kampflybaseutbyggingen på utvikling ...... 58 Ørland ...... 76 5.3.2 Operativ ambisjon Sjøforsvaret .... 59 6.1.2 Fremskutt kampflybase og base 5.3.3 Sjøforsvarets ledelse ...... 59 for maritime overvåkingsfly ...... 76 5.3.4 Fregatter ...... 59 6.1.3 Utnyttelsen av Rygge ...... 78 5.3.5 Ubåter ...... 59 6.1.4 Utnyttelse av ledig kapasitet på 5.3.6 Skjold-klassen kystkorvetter ...... 60 Værnes – nedleggelse av 5.3.7 Mineryddekapasitet ...... 60 Forsvarets base på Kjevik ...... 79 5.3.8 Sjøforsvarets logistikkapasitet ...... 61 6.1.5 Styrking av Grensevakten 5.3.9 Kystvakten ...... 61 i Sør-Varanger ...... 79 5.3.10 Kystjegere og taktisk båtskvadron 61 6.1.6 Tilpasning av basestruktur for 5.4 Luftforsvaret ...... 62 Heimevernet ...... 79 5.4.1 Overordnet om oppdrag og 6.1.7 Redusert virksomhet på utvikling ...... 62 Karljohansvern ved Horten – 5.4.2 Operativ ambisjon Luftforsvaret ... 62 videreføring av Vealøs ...... 80 5.4.3 Luftforsvarets ledelse ...... 62 6.1.8 Nedleggelser av baser i Harstad- 5.4.4 Luftkommando og luftkontroll ..... 63 området ...... 80 5.4.5 Kampfly ...... 63 6.1.9 Nedleggelse av Kjeller ...... 80 5.4.6 Luftvern og baseforsvar ...... 64 6.1.10 Konsolidering og effektivisering 5.4.7 Maritime patruljefly ...... 65 av Forsvarets personell- og 5.4.8 Helikopter ...... 65 vernepliktsenter ...... 81 5.4.9 Transportfly og tankfly ...... 66 6.2 Modernisering og utvikling av 5.4.10 DA-20 og Forsvarets støttestrukturen i forsvarssektoren 81 EK-støttesenter ...... 67 6.2.1 Organisering av logistikk- 5.5 Heimevernet ...... 67 virksomheten ...... 81 5.5.1 Overordnet om oppdrag og 6.3 Disponering av verdiøkningen for utvikling ...... 67 arealene som frigjøres ved en 5.5.2 Operativ ambisjon Heimevernet .. 67 eventuell flytting av sivil lufthavn 5.5.3 Heimevernets ledelse ...... 67 i Bodø ...... 82 5.5.4 Heimevernets styrkestruktur ...... 68 6.4 Samlede konsekvenser knyttet til 5.5.5 Landmaktutredning – den videre omstillingen av base- og utviklingen av Heimevernet ...... 68 støttestrukturen ...... 83 6.5 Alliert øving og trening ...... 83 9 Andre forhold av betydning 6.6 Alliert forhåndslagring og mottak 83 for utviklingen av forsvars- 6.7 Samfunnsmessige konsekvens- sektoren ...... 101 utredninger ...... 84 9.1 Forskning og utvikling ...... 101 6.7.1 Vurdering av samfunns- 9.1.1 Utvikling og ambisjonsnivå ...... 101 økonomisk lønnsomhet for 9.1.2 Samarbeid og særegenheter ...... 101 etablering av fremskutt kampfly- 9.1.3 Satsingsområder for FoU ...... 101 og maritim overvåkingsbase 9.1.4 Videre utvikling av i nord ...... 84 romvirksomheten ...... 102 9.1.5 Effektivisering innenfor 7 Utvikling av forsvarssektorens FoU-området ...... 102 øvrige etater ...... 87 9.2 Informasjons- og kommunikasjons- 7.1 Forsvarsmateriell ...... 87 teknologi (IKT) ...... 103 7.1.1 Hovedprioriteringer ...... 87 9.3 Forebyggende sikkerhet ...... 104 7.1.2 Videreutvikling av Forsvars- 9.3.1 Målsetninger for forebyggende materiell ...... 87 sikkerhet ...... 104 7.2 Forsvarsbygg ...... 88 9.3.2 Informasjons- og kommunikasjons- 7.2.1 Forvaltningsmodellen for sikkerhet ...... 104 eiendom, bygg og anlegg ...... 88 9.3.3 Bruk av kryptering for å beskytte 7.2.2 Videreutvikling av Forsvarsbygg .. 88 informasjon ...... 105 7.3 Forsvarets forskningsinstitutt ...... 89 9.3.4 Samarbeid om kompetanse ...... 105 7.3.1 Hovedprioriteringer ...... 89 9.3.5 Redusere antallet klarerings- 7.3.2 Videreutvikling av FFI ...... 89 myndigheter ...... 105 7.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet .... 90 9.3.6 Styrket sikkerhetskultur ...... 106 7.4.1 Hovedprioriteringer ...... 90 9.4 Kultur og tradisjon ...... 106 7.4.2 Videreutvikling av NSM ...... 91 9.4.1 Forsvarets musikk ...... 106 9.4.2 Forsvarets museer ...... 106 8 Personell og kompetanse ...... 92 9.4.3 Statens kulturhistoriske 8.1 Riktig kompetanse til rett tid ...... 92 eiendommer – de nasjonale 8.2 Rekruttering og seleksjon ...... 92 festningsverkene ...... 106 8.3 Verneplikten og førstegangs- tjenesten ...... 93 10 Valg og prioriteringer 8.4 Implementering av militær- i gjennomføringen ordningen ...... 94 2017–2020 ...... 108 8.5 Utdanning ...... 94 10.1 Gjennomføringskraft ...... 108 8.5.1 Forsvarets utdanningssystem ...... 94 10.2 En enhetlig forsvarssektor ...... 108 8.5.2 Starten på en utdanningsreform ... 95 10.3 Regjeringens mål for 8.5.3 Nødvendige organisatoriske virksomheten i forsvarssektoren endringer ...... 96 2017–2020 ...... 109 8.5.4 Kvalitetshevende og kostnads- 10.3.1 Operative mål ...... 109 reduserende tiltak ...... 96 10.3.2 Økonomi og strukturmål ...... 110 8.5.5 Økonomiske konsekvenser ...... 97 10.3.3 Personell- og kompetansemål ...... 112 8.6 Reservepersonell ...... 98 10.4 Materiell og utrustning ...... 113 8.6.1 Vernepliktig reserve ...... 98 10.5 Eiendom, bygg og anlegg ...... 114 8.6.2 Reservister med sivil spesialist- 10.6 Sentrale suksesskriterier ...... 115 kompetanse ...... 98 10.6.1 Nærmere om strukturutvikling og 8.7 Omstillingskonsekvenser ...... 99 avhengigheter på viktige områder 8.8 Veteraner ...... 99 og implementering ...... 115 8.9 Likestilling og mangfold ...... 100 10.6.2 Styring og ledelse i forsvars- 8.10 Holdninger, etikk og ledelse ...... 100 sektoren ...... 115 8.11 Vurdering av Forsvarets 10.6.3 Samfunnskontakt ...... 116 særaldersgrense ...... 100 Forslag til vedtak om Kampkraft Vedlegg og bærekraft – Langtidsplan for 1 Forsvarssjefens kommentarer til forsvarssektoren ...... 117 regjeringens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret ...... 118 Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren

Tilråding fra Forsvarsdepartementet 17. juni 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Del I Rammer og føringer 16 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft 2015–2016 Prop. 151 S 17 Kampkraft og bærekraft

1 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på et Forsvaret skal sammen med allierte sikre kol- solid internasjonalt rammeverk, et sterkt transat- lektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, lantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO og anslag og angrep. Gjennom deltakelse i interna- samfunnets samlede bidrag til forsvarsevnen. sjonale operasjoner og kapasitetsbygging i Norsk sikkerhet er nært knyttet til internasjonale utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og utviklingstrekk. Sikkerhets- og forsvarspolitikken bidra til sikkerhet og stabilitet. må sette Norge i stand til å svare på utfordringer i Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten hele krisespekteret fra episodehåndtering i fred, gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt. myndigheter i forbindelse med terrorangrep og Forsvaret er avgjørende for å ivareta norsk sikker- andre alvorlige hendelser, ulykker og naturka- het og for at Norge skal yte troverdige bidrag til tastrofer. kollektiv sikkerhet. De fire øvrige etatene i forsvarssektoren, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal 1.2 Sikkerhetsbegrepet sikkerhetsmyndighet (NSM) har egne oppdrag, men alle skal støtte Forsvaret i oppgaveløsingen. Utformingen av norsk sikkerhetspolitikk legger til Regjeringen vil sikre et relevant og bærekraf- grunn et sikkerhetsbegrep som omfatter statssik- tig forsvar for fremtiden. Det må skapes en reell kerhet, samfunnssikkerhet og individets sikker- balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. het. Sikkerhetspolitikkens formål er å ivareta stats- Forsvaret må innrettes slik at det er en bedre sam- sikkerheten, som vil si å ivareta statens suverenitet menheng mellom oppgavene Forsvaret er pålagt og integritet, samt å sikre politisk handlefrihet. av Stortinget og regjeringen og de oppgavene For- Begrepet inkluderer også Norges bidrag til kollek- svaret i praksis kan løse. tivt forsvar utløst av NATO-traktatens artikkel 5. Norske myndigheter har også et ansvar for å ivareta samfunnssikkerheten der sivilbefolknin- 1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske gens trygghet, sentrale samfunnsfunksjoner og mål infrastruktur kan være utfordret, men uten at statens eksistens er truet. Trusler mot individ- og Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som samfunnssikkerheten, for eksempel i form av ter- hovedformål å sikre Norges suverenitet, territori- roranslag og angrep i det digitale rom, kan i ytter- elle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjel- ste konsekvens utvikle seg til å true statssikkerhe- ken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen ten. Dette understreker behovet for tett sikker- og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. hets- og beredskapssamarbeid på tvers av sektor- Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og grensene. Totalforsvarskonseptet omfatter gjensi- arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor dig sivil-militær støtte i hele krisespekteret. en global, multilateral rettsorden basert på prin- Gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret sippene nedfelt i FN-pakten. og det sivile samfunn skal bidra til forebygging, Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende beredskapsplanlegging og krise- og konsekvens- sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges håndtering. suverenitet og norske rettigheter, og for å bevare Behovet for å beskytte individer eller grupper norsk handlefrihet. Forsvaret skal sammen med av individer mot folkemord, forbrytelser mot allierte bidra til avskrekking. Gevinsten ved å true menneskeheten og krigsforbrytelser kan gi grunn- eller utfordre norsk sikkerhet skal ikke stå i for- lag for internasjonal innsats, også med militære hold til kostnadene det innebærer. Forsvaret skal midler. bidra til at militære trusler mot Norge ikke opp- står. 18 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

1.3 Sikkerhets- og forsvarspolitiske teknologiske utviklingen gjør at dette krever en prioriteringer satsing på etterretning og overvåking. Videre skal Forsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholden- Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må i økende het bedres. Det skal legges bedre til rette for alli- grad legge til grunn at endringer i våre sikker- erte forsterkninger, bilateralt og flernasjonalt hetspolitiske omgivelser kan komme svært raskt. samarbeid skal styrkes og den militære tilstede- Utfordringer mot europeisk og transatlantisk sik- værelsen og øvings- og treningsaktiviteten skal kerhet må møtes med samarbeid, fasthet og forut- økes. sigbarhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har konsekvenser for vår operative ambisjon, satsingen på Forsvaret og internasjonalt samarbeid. 1.3.1.1 Opprettholde situasjonsforståelse og Norge må være i stand til å ta større ansvar for evne til krisehåndtering egen sikkerhet. Forsvarets operative evne må Forsvarets daglige operasjoner i fredstid danner styrkes. grunnlaget for å oppdage, avverge og om nødven- Ut fra de sikkerhets- og forsvarspolitiske dig håndtere sikkerhetspolitiske episoder og kri- målene og utviklingstrekkene beskrevet i del I av ser. Evnen til rettidig varsling er utgangspunktet proposisjonen, har regjeringen følgende priorite- for god og rask beslutningstaking. God situasjons- ringer for den videre utviklingen av Forsvaret: forståelse i våre nærområder er en forutsetning – Styrke forsvaret av Norge for å kunne fatte gode beslutninger og for å – Styrke NATOs kollektive forsvar anvende Forsvaret best mulig. Gitt den strate- – Bidra til internasjonal innsats giske betydningen av nordområdene, er det avgjø- – Videreutvikle totalforsvaret rende å ha en god evne til overvåking for å kunne håndtere situasjoner som oppstår, om nødvendig sammen med allierte. Norge er en maritim nasjon 1.3.1 Styrke forsvaret av Norge med ansvar for store havområder, og maritim Den nasjonale forsvarsevnen skal styrkes. Forsva- overvåking er et premiss for god situasjonsforstå- ret av Norge skjer innenfor rammen av NATOs else. Etterretningstjenesten skal opprettholde sin kollektive forsvar. Tette relasjoner til sentrale alli- evne til å bidra til at nasjonale myndigheter har erte, interoperabilitet, øving og trening, tilstede- den nødvendige situasjonsforståelsen for å fore- værelse og alliert støtte på norsk territorium eller bygge og håndtere sikkerhetspolitiske episoder i vårt nærområde har betydning for vår avskrek- og kriser, og væpnet konflikt. På grunn av den kingsevne og for norsk og alliert forsvarsevne i krevende teknologiske og sikkerhetspolitiske fred, krise og væpnet konflikt. Norsk sikkerhetsutviklingen er det nødvendig med en satsing på og forsvarspolitikk skal tilstrebe at allierte for- etterretning og overvåking for å opprettholde situ- sterkninger er på plass før en situasjon utvikler asjonsforståelsen. seg til en krise eller væpnet konflikt, og at forsvar- Effektiv krisehåndtering på nasjonalt nivå for- sinnsatsen skal kunne eskaleres så sømløst som utsetter at strategiske beslutninger tas raskt på mulig. Slik tidlig alliert involvering kan imidlertid tvers av sektorer, samt opp mot NATO, FN og ikke forutsettes. NATOs kollektive forsvar legger andre samarbeidspartnere når det er relevant. til grunn at alle allierte har en god evne til forsvar Den nasjonale forsvarsevnen er avhengig av et av eget territorium, i tråd med NATO-traktatens koordinert og øvet krisehåndteringsapparat på artikkel 3. Norge må kunne håndtere sikkerhets- alle nivåer for å samordnede beslutninger mellom politiske kriser, anslag og angrep av et visst ulike sektorer og mellom politisk og militært nivå. omfang selv, og opprettholde en beredskap som gjør oss i stand til å kunne engasjere en motstander i alle domener. En slik evne vil, sammen med 1.3.1.2 Styrke reaksjonsevne, kampkraft og en tydelig kommunisert forpliktelse om alliert utholdenhet støtte, virke avskrekkende overfor en potensiell Forsvarets operative evne skal styrkes. Det kan motstander. Troverdig avskrekking må derfor ikke lenger forutsettes lange varslingstider. Den bygge på mer alliert øving og trening i fredstid, operative evnen er et produkt av reaksjonsevne, evne til å motta alliert støtte og at allierte involve- kampkraft og utholdenhet. For at Forsvaret i en res tidligst mulig i en krise. krisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkelig Forsvaret av Norge er avhengig av at evnen til raskt, må de operative kapasitetene og understøt- situasjonsforståelse, etterretning og krisehåndte- telsesfunksjonene kunne gjøres tilgjengelige på ring opprettholdes. Den sikkerhetspolitiske og kortere tid enn hva tilfellet er i dag. Reaksjons- 2015–2016 Prop. 151 S 19 Kampkraft og bærekraft evne handler om å kunne være på rett sted, til rett tiv verdi og er derfor spesielt betydningsfulle. Løs- tid og med rett kapasitet for å oppnå ønsket effekt. ningen er i tillegg kostnadseffektiv, både for USA Forsvaret må også ha relevant kampkraft og og for Norge. Disse avtalene skal videreføres, utholdenhet til å gjennomføre operasjoner over videreutvikles og harmoniseres med allierte og tid. nasjonale planverk, som må øves og trenes. Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualise- Forholdene må legges til rette for at alliert rer utfordringen Forsvaret har hatt over lengre tid støtte kan komme raskt på plass ved fare for væp- med operativ evne. Reaksjonsevnen, som omfatter net konflikt og før en sikkerhetspolitisk krise styrkeoppbygging og forflytning til innsatsområ- eskalerer. Dette forutsetter gode nasjonale og alli- der, er ikke tilpasset dagens situasjon. Forsvaret erte planverk, tydelig beslutningsansvar og klare må kunne klargjøre hele strukturen innenfor gitte kommando- og kontrollforhold. Ved en alvorlig klartider og forflytte styrker fra sine baser på en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt må rask og effektiv måte. Dette krever en bedre logis- Norge ha tilstrekkelig evne til effektivt mottak av tikkberedskap, blant annet gjennom et videreutvi- og støtte til allierte forsterkningsstyrker slik at klet totalforsvarskonsept, slik at sivil støtte i form disse kan delta i operasjoner. En satsing på opera- av varer og tjenester utløses når det er behov for tivt samvirke med allierte forsterkningsstyrker er det. Forsvaret må også styrke sin kampkraft gjen- avgjørende for forsvarsevnen. nom å opprettholde et høyt treningsnivå, dra nytte av ulike våpensystemers komplementære evner og fortsette å investere i nye, relevante kapasite- 1.3.1.4 Styrke bilateralt og flernasjonalt ter. Kampkraft sikres dessuten gjennom å bygge samarbeid videre på vår interoperabilitet med allierte. Videre Norge må prioritere det operative og sikkerhets- må Forsvarets utholdenhet styrkes, noe som stil- politiske samarbeidet med utvalgte allierte som er ler krav til personell, materiell og logistikk, her- relevante for bilateral og alliert forsterkning av under evnen til å opprettholde forsyningslinjer. Norge i sikkerhetspolitisk krise og væpnet kon- Det må sikres at norsk militærmakt ikke flikt. Løpende samarbeid med nære allierte blir enkelt kan settes ut ved å ramme kritisk infra- dessuten stadig viktigere også for å kunne samar- struktur. Det er derfor vesentlig å sikre vitale beide om bidrag til internasjonal krisehåndtering. objekter som er av betydning for forsvaret av Samarbeid vil i økende grad være en forutsetning Norge i hele krisespekteret. Aktive beskyttelses- for å kunne anskaffe, drifte og operere kapabilite- tiltak, militær infrastruktur, behov for fortifikasjon ter som Norge har behov for, samt for å sikre og robust kommunikasjonsinfrastruktur er tiltak evnen til å operere sammen. som reduserer sårbarheten og understøtter for- I tillegg til å videreutvikle forholdet til vår vik- svarsevnen. tigste allierte USA, vil Norge også styrke det for- Trusler i det digitale rom må oppdages tidlig. pliktende bilaterale og flernasjonale samarbeidet Hele forsvarssektoren må være i stand til å iverk- med nære europeiske allierte som Storbritannia, sette forebyggende sikkerhetstiltak, og evnen til å Tyskland, Frankrike og Nederland. De nordeuro- avdekke cyberangrep skal bedres. Evnen til å peiske landene utgjør et betydelig sikkerhetspoli- håndtere slike angrep, ved å iverksette relevante tisk og militært interessefellesskap som støtter mottiltak, skal videreutvikles. opp om det bredere samarbeidet i NATO. Den nordeuropeiske sikkerhets- og forsvarspolitiske dialogen i Northern Group er viktig som et forum 1.3.1.3 Legge til rette for allierte forsterkninger for informasjonsutveksling og tillitsbygging mel- Forsterkning av Norge med allierte styrker har lom landene i regionen. vært en viktig forutsetning i norsk sikkerhetspoli- Det er viktig med deltakelse i flernasjonale tikk og strategi gjennom hele etterkrigstiden. En samarbeidsfora innenfor alliansen, slik som det aktiv alliansepolitikk er derfor grunnleggende vik- britiskledete Joint Expeditionary Force (JEF) og tig. De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene og det tyskledete Framework Nations Concept (FNC). økt militær aktivitet i våre nærområder, gjør det Samarbeid med andre allierte og partnerland til viktigere å knytte NATO og nære allierte tettere NATO prioriteres der dette er i norsk interesse. til Norge og norske interesser både i det daglige, i Videreutviklingen av det nordiske forsvarssamar- kriser og i konflikt. USA er Norges viktigste alli- beidet Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) erte og det bilaterale forholdet har stor betydning fortsetter på områder som gir sikkerhetspolitisk, for norsk sikkerhet. Avtalene om amerikansk for- kapasitetsmessig og operativt utbytte. håndslagring har stor sikkerhetspolitisk og opera- 20 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Flernasjonalt samarbeid er et viktig virkemid- Forsvaret har relevante baser og relevant infra- del for å videreutvikle militære kapabiliteter og gi struktur, samt gode øvings- og treningsområder i Norge tilgang til kapabiliteter som er for ressurs- strategisk og operativt viktige områder. krevende å realisere på egen hånd. Den sikker- Øving og trening, også sammen med allierte hetspolitiske utviklingen, teknologiske utviklings- styrker, er et viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel trekk og behovet for kostnadseffektive løsninger for Norge. Regelmessig alliert øving og trening i underbygger behovet for å styrke satsingen på fredstid opprettholder en normalsituasjon med flernasjonalt forsvarssamarbeid gjennom flere og alliert nærvær i Norge som virker stabiliserende mer integrerte samarbeidsløsninger. og forutsigbart. Dette gir samtrening og bidrar til Flernasjonalt samarbeid er krevende og støter å styrke interoperabiliteten som allierte operasjo- ofte på flere hindringer og motforestillinger. Ulike ner er avhengig av. Dette bidrar også til å gi alli- nasjonale behov og interesser kan tidvis være van- erte verdifull kunnskap om og evne til å operere i skelige å forene. Varierende militær tradisjon og norske nærområder. Regjeringen legger opp til praksis, i tillegg til motstridende industrielle mer alliert øving og trening på norsk territorium. interesser, er blant de største utfordringene å Norge må sørge for tilstrekkelig infrastruktur og finne gode løsninger på. Samarbeid kan også vertslandsstøtte for alliert øving og trening. Alli- utfordre mer tradisjonelle oppfatninger av nasjo- ert tilstedeværelse i norske ansvarsområder for- nal suverenitet og operativ autonomi. Dette er valtes i henhold til norsk basepolitikk. imidlertid interesser og forestillinger som må utfordres dersom samarbeid skal lykkes. En styrket satsing på samarbeid innebærer at 1.3.2 Styrke NATOs kollektive forsvar forsvarssektorens kapabiliteter og virksomhet må NATO må ha nødvendig politisk handlekraft og vurderes i et flernasjonalt perspektiv. Etater og militær kampkraft for å avskrekke en potensiell forsvarsgrener skal i størst mulig utstrekning motstander fra å true eller angripe alliansens med- søkes videreutviklet i samarbeid med nære alli- lemsland. Det er derfor en overordnet prioritet å erte. Unntak vil kun være aktuelt i de tilfeller hvor styrke NATOs kollektive forsvar (artikkel 5) gjen- nasjonalt eierskap med og kontroll av kapabilite- nom å bidra til NATO som forsvarsallianse og som ten er avgjørende, eller hvor virksomheten ikke transatlantisk sikkerhetspolitisk konsultasjons- naturlig egner seg for samarbeid. forum. Revitaliseringen av NATOs kollektive for- Samarbeidet skal baseres på grundige analy- svarsevne er i tråd med Norges langsiktige priori- ser og tidlig dialog med aktuelle partnere. For- teringer og vil fremdeles stå sentralt i Norges svarsplanlegging, operativ planlegging, struktur- arbeid opp mot NATO. utvikling, investeringer, forskning og utvikling, Fortsatt amerikansk engasjement og tilstede- øving og trening må ses i lys av muligheter for værelse i Europa er viktig. Den sikkerhetspoli- flernasjonalt samarbeid. Det skal fra norsk side tiske situasjonen understreker betydningen av en utvises villighet til å tilpasse særegne nasjonale bedre transatlantisk byrdefordeling – politisk, krav. Tilsvarende vilje må utvises fra aktuelle part- militært og økonomisk – ved at europeiske land nere om samarbeidet skal lykkes. øker forsvarsbudsjettene og bidrar med relevante kapasiteter for å løse militære oppgaver både i og utenfor alliansens område. Norge vil vektlegge å 1.3.1.5 Økt militær tilstedeværelse og mer øving bidra med sin andel av NATOs samlede kapabilite- og trening ter slik at alliansen er i stand til å løse sine opp- Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må vekt- gaver, samt bidra til å følge opp beslutningene fra legge relevant militær tilstedeværelse i land-, sjø- Wales-toppmøtet om Readiness Action Plan , beroli- og luftdomenet. Regelmessig nærvær i form av gelsestiltak og langsiktig tilpasning av alliansen daglige operasjoner kommuniserer norske inter- med relevante bidrag. Det er en målsetning for esser, sikrer nødvendig politisk og militær situa- Norge å bidra regelmessig og substansielt til sjonsforståelse og gir kortere varslings- og reak- NATOs stående styrker og beredskapsstyrker sjonstid. Det er derfor viktig å prioritere militær med en planhorisont på fem år. Dette gjøres for å tilstedeværelse med relevant operativ evne i våre bidra til både operativ og økonomisk forutsigbar- nærområder, særlig i nord, for å skape forutsig- het. barhet og stabilitet. Fredstidsnærvær ivaretas i en NATO oppdaterer sine geografiske bered- kombinasjon mellom operativ aktivitet og øving skapsplaner, inkludert planene for Norge og de og trening med nasjonale, flernasjonale og allierte maritime flankene. Regelmessig alliert aktivitet, styrker. Tilstedeværelse over tid forutsetter at øving og trening på norsk territorium er relevant 2015–2016 Prop. 151 S 21 Kampkraft og bærekraft for avskrekking og kollektivt forsvar. Dette vil behov for sivil støtte i form av materiell, varer, tje- være rammen når Norge i 2018 er vertskap for nester og tilgang til infrastruktur overstige hva NATOs High Visibility Exercise, Trident Juncture Forsvaret disponerer til daglig. Det er behov for å 18 . Et forberedt og øvd planverk forbedrer videreutvikle totalforsvaret for at samfunnets sam- NATOs evne til å handle raskt i en krisesituasjon lede ressurser om nødvendig skal kunne mobilise- og har også en viktig politisk funksjon fordi det res for forsvaret av landet. Sivil støtte er helt nød- demonstrerer alliansens vilje og evne til kollektivt vendig for å opprettholde og videreutvikle rele- forsvar av medlemslandene. NATOs hurtige reak- vant forsvarsevne. Støtten fra det sivile samfunn sjonsstyrker skal være et instrument for å demon- må, sammen med Forsvarets kapasiteter, kunne strere og gi troverdighet til alliansens evne og understøtte hele den nasjonale styrkestrukturen vilje til å handle med militære maktmidler i hele og allierte forsterkningsstyrker samtidig. Totalfor- alliansens område. Norge vil bidra aktivt til å svaret utformes i samsvar med folkeretten ved i styrke alliansen ved å forbedre situasjonsforståel- nødvendig grad å skille militær virksomhet fra sen for hele allianseområdet i NATOs kom- beskyttelsesverdige sivile persongrupper og mandostruktur. Bidrag til å styrke forbindelsen objekter. mellom NATOs kommandostruktur og nasjonale Forsvaret spiller også en viktig rolle som støt- hovedkvarter vil være en viktig del av dette. teressurs for sivile beredskapsetater, noe som har fått økt betydning de siste årene. Forsvarets evne til å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, 1.3.3 Bidra til internasjonal innsats ulykker, terroranslag og annen alvorlig kriminali- Forsvaret skal opprettholde sin evne til internasjo- tet, skal videreutvikles. Styrking av Forsvarets nal innsats. Den internasjonale utviklingen tilsier operative evne vil også gi styrket evne til å bistå i at det store behovet for internasjonal innsats for sivil krisehåndtering, og dermed forbedre sam- fred, sikkerhet og stabilitet, både i form av inter- funnets samlede beredskap. Gjensidig støtte og nasjonale operasjoner og kapasitetsbygging, vil samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfun- vedvare. Slik støtte kan inkludere sikkerhetssek- net omtales nærmere i kapittel 4. torreform for å bedre et lands evne til å ivareta egen sikkerhet, men kan også omfatte freds- og stabiliseringsoperasjoner. 1.4 Forsvarets oppgaver Det er i Norges interesse å bidra til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Internasjo- Forsvarspolitikken definerer rammene og de nal innsats i allierte rammer er en investering i overordnede føringene for Forsvarets utvikling solidariteten som sikrer at også Norge mottar alli- gjennom å angi Forsvarets oppgaver og ambisjon, ert støtte om vi trenger det. I tillegg til deltakelse i og retning for strukturplanlegging og utvikling av internasjonale operasjoner, inkluderer internasjo- operativ evne. Dette er en operasjonalisering av nal innsats flere typer øving og trening i utlandet, de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene og skal deltakelse i styrkeregistre, beroligelsestiltak og sikre en utvikling slik at Norge har et forsvar som kapasitetsbygging. Norge vil særlig søke å gjøre til enhver tid kan ivareta norsk og alliert sikker- kapasitetsbygging til et kosteffektivt bidrag i het. internasjonal innsats, fortrinnsvis i flernasjonale Sammensetningen av Forsvarets oppgaver rammer. Forsvarets evne til å håndtere øvre del av videreføres slik Stortinget vedtok i Innst. 388 S krisespekteret i norske nærområder innebærer at (2011–2012) til Prop. 73 S. (2011–2012). Det er vi har relevante kapasiteter for internasjonale viktig med kontinuitet i oppgavesettet, men bidrag. Omfanget av slik deltakelse må imidlertid beskrivelsen av oppgavene er oppdatert i lys av ses i lys av tilgjengelighet på personell og materi- den sikkerhetspolitiske utviklingen og regjerin- ell og behovet for nasjonal beredskap. gens prioriteringer. Forsvarets oppgaver er Stor- tingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapa- 1.3.4 Videreutvikle totalforsvaret siteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag Totalforsvaret omfatter gjensidig sivil-militær innenfor rammen av disse. Hver av Forsvarets støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det oppgaver er ledsaget av en tekst som beskriver sivile samfunn, og skal bidra til forebygging, oppgavens innhold og ambisjonsnivå. Helheten av beredskapsplanlegging og krise- og konsekvens- disse rammene og retningslinjene utgjør Forsva- håndtering i hele krisespekteret. I en alvorlig kri- rets oppgaver. Oppgavene sammenfattes som føl- sesituasjon og i væpnet konflikt vil Forsvarets ger: 22 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

1. Sikre troverdig avskrekking med basis i væpnet konflikt. For oppgave 9 er det beskrevet NATOs kollektive forsvar hvilke kapasiteter Forsvaret kan bidra med til 2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trus- støtte for sivile myndigheter, og hvilke som er spe- ler, anslag og angrep, innenfor rammen av sielt innrettet for dette formålet. NATOs kollektive forsvar Det overordnede ambisjonsnivået for Forsva- 3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhets- rets oppgaver stadfestes hovedsakelig gjennom politiske kriser med nasjonale ressurser, her- beskrivelsen av de enkelte oppgavene. Der beskri- under legge til rette for alliert engasjement ves oppgavens innhold sammen med sentrale 4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjen- evner som Forsvaret trenger for å løse oppgavene. nom overvåking og etterretning Disse evnene er også viktige for at Forsvarets inn- 5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettighe- retning og struktur utvikles i tråd med de sikker- ter hets- og forsvarspolitiske målene og prioriterin- 6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede gene. Forsvarets innretning og struktur er nær- områder mere beskrevet i kapittel 5. 7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner 8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sik- 1.4.1 Oppgave 1: Sikre troverdig kerhets- og forsvarspolitiske området avskrekking med basis i NATOs 9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og kollektive forsvar andre sentrale samfunnsoppgaver Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, utgjør den samlede forsvars- Oppgave 1 utrykker Forsvarets mest sentrale evnen. At kostnadene ved å true eller angripe funksjon. Forsvaret skal avskrekke potensielle Norges sikkerhet, territorium eller politiske hand- aggressorer og forhindre at konflikter med bruk lefrihet blir uakseptabelt høye, utgjør en avskrek- av militære virkemidler oppstår. Ved behov må kende effekt. Evnen til å håndtere militære utfor- Norge sammen med allierte kunne forsvare norsk dringer skal bidra til at trusler ikke oppstår. Tro- og alliert territorium, uttrykt ved oppgave 2 og 3. verdig avskrekking sikres gjennom en aktiv allian- Noen av Forsvarets oppgaver har sitt opphav i sepolitikk som er forutsigbar, langsiktig og kon- nasjonalt ansvar og interesser som knytter seg til fliktforebyggende. Norge og norske nærområder. Disse oppgavene NATO er kjernen i Norges evne til troverdig må primært løses med nasjonale ressurser. Opp- avskrekking. Organisasjonens fremste formål har gave 3–6 er alle oppgaver som faller inn under siden NATO ble grunnlagt vært å forebygge væp- denne kategorien. Andre oppgaver må løses i sam- net konflikt gjennom en tydelig evne og vilje til å arbeid med andre og primært med våre allierte i forsvare alliansen med militære midler om nød- NATO. Oppgave 1, 2 og 7 inngår i denne katego- vendig. Forsvaret skal bidra til at NATO forblir rien. Oppgave 8 er som oftest knyttet til samar- troverdig i våre nærområder. Dette forutsetter beid med allierte, mens oppgave 9 i utgangspunk- evne til å reagere umiddelbart, effektivt og med tet er en nasjonal oppgave, selv om også den kan relevante midler dersom Norge utsettes for press, kreve samarbeid på tvers av landegrensene. anslag eller angrep, samt evne til samvirke med Oppgave 1–7 er dimensjonerende for Forsva- allierte styrker innenfor rammen av NATOs kol- ret. Med dette menes at Forsvaret må utrustes, lektive forsvar. bemannes og ledes spesielt for å løse disse opp- Forsvaret må kunne møte en rekke utfordrin- gavene. Samtidig skal støtte til det sivile samfunn i ger. De mest krevende utfordringene innebærer større grad være styrende for innretningen og at Forsvaret må ha evne til å gjennomføre høyin- dimensjoneringen av enkelte kapasiteter i Forsva- tensive stridshandlinger over tid i en nasjonal eller ret. Dette er relevant blant annet ved utforming av alliert fellesoperativ ramme. Raske beslutninger dedikerte oppdrag, beredskapspålegg, lokalise- basert på tidlig varsling er viktig for at Forsvaret ring, krav til opplæring, øving og trening, samt umiddelbart skal kunne møte utfordringer. Tidlig evne til samvirke med aktører utenfor Forsvaret. varsling krever at Forsvaret må ha evne til å eta- Totalforsvarskonseptet omfatter i dag gjensidig blere og vedlikeholde situasjonsforståelse i hele sivil-militær støtte i hele krisespekteret fra episo- det norske nærområdet. dehåndtering i fred til krise og væpnet konflikt. Selv om enkelte kapasiteter fremstår som sær- Regjeringen videreutvikler totalforsvaret slik at lig sentrale i et avskrekkingsperspektiv, eksem- samfunnets samlede ressurser i større grad kan pelvis ubåter, luftvern og et moderne kampflyvå- mobiliseres i tilfelle sikkerhetspolitisk krise og pen, vil det norske bidraget til konfliktforebygging 2015–2016 Prop. 151 S 23 Kampkraft og bærekraft i våre nærområder ikke primært utgjøres av ende maritime styrker og luftstyrker på spesiell enkeltkapasiteter, men av Forsvarets samlede res- beredskap. Nasjonale bidrag til disse styrkene er surser. Forsvaret må derfor ha evne til samordnet viktige for at NATO-landene sammen skal være i innsats med flere relevante kapasiteter samtidig. stand til å opprettholde høy beredskap og god for- Videre må Forsvaret kunne beskytte egne mili- svarsevne. Forsvaret må ha evne til å forflytte sine tære objekter og eget militært materiell for å sikre bidrag til det aktuelle operasjonsområdet. Norge tilgjengelighet i en gitt situasjon. vil tilstrebe å stille relevante norske styrkebidrag Tilstedeværelse gjennom regelmessig øving sammen med våre nærmeste allierte. og trening, samt permanente norske baser, Hæren skal kunne bidra regelmessig til demonstrerer evne og vilje til å forsvare landet. NATOs reaksjonsstyrker og Sjøforsvaret skal Forsvaret må derfor drive jevnlig øving og trening kunne bidra regelmessig til NATOs stående mari- i hele det norske nærområdet og legge til rette for time styrker, herunder tidvis kunne lede slike øving og trening med allierte. Dette bidrar til sta- styrker. Luftforsvaret skal regelmessig bidra med bilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. enheter eller enkeltplattformer fra hele luftfor- svarsstrukturen. Luftforsvarets evne til å bidra med kampfly vil være begrenset i en overgangspe- 1.4.2 Oppgave 2: Forsvare Norge og allierte riode frem til F-35 er innfaset. Forsvarets spesial- mot alvorlige trusler, anslag og angrep, styrker skal i perioder kunne stille med selvsten- innenfor rammen av NATOs kollektive dige styrkebidrag. forsvar Dersom kollektivt forsvar i NATO iverksettes NATO er rammen for det kollektive forsvaret av kan norske styrkebidrag økes utover dette. Styr- Norge og våre allierte. Forsvaret skal sammen kebidragene må ha evne til å inngå i og gjennom- med våre allierte håndtere trusler, anslag og føre høyintensive stridshandlinger over tid i en angrep mot Norge og andre land i NATO og hin- alliert fellesoperativ ramme. dre at fiendtlige aktører tar seg til rette på norsk eller våre alliertes territorium eller utfordrer vår suverenitet. Dette omfatter både statlige og ikke- 1.4.3 Oppgave 3: Avverge og håndtere statlige aktører som skaper eller truer med å episoder og sikkerhetspolitiske kriser skape så omfattende skade at det er aktuelt for med nasjonale ressurser, herunder NATO å iverksette kollektive forsvarstiltak. legge til rette for alliert engasjement Forsvar av norsk territorium mot alvorlige Forsvaret skal kunne håndtere sikkerhetspoli- trusler, anslag og angrep gjennomføres som inte- tiske kriser og anslag av et visst omfang. Episoder grerte allierte fellesoperasjoner ledet av NATO, og kriser som håndteres nasjonalt skal kunne der norske styrker inngår i en bred alliert innsats. bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at Allierte operasjoner vil ledes av NATOs kom- norske myndigheter involverer alliansen. Selv om mandostruktur. Forsvarets kommando- og kon- større militære utfordringer må håndteres med trollstruktur må både kunne samvirke med denne allierte forsterkninger, skal Forsvaret kunne møte og samtidig være i stand til effektiv ledelse av trusler på en troverdig og relevant måte, også før nasjonale styrker som ikke avgis til NATO. Intero- allierte involveres. Krisehåndteringsoperasjoner perabilitet og evne til samvirke med NATOs kom- må sømløst kunne gå over til kollektivt forsvar. mandostruktur og andre allierte styrkebidrag er Evnen til å etablere og vedlikeholde situasjons- derfor avgjørende. Forsvaret må tilrettelegge for forståelse i norske nærområder er en forutsetning mottak og understøttelse av allierte forsterknin- for å kunne møte kriser på en effektiv måte. God ger. Planverk for mottak av allierte forsterkninger situasjonsforståelse innenfor land-, sjø-, luft- og må holdes oppdatert, øves og trenes. Forsvaret cyberdomenet er nødvendig for å sikre et rettidig må videre ha evne til å beskytte infrastrukturen og godt beslutningsgrunnlag. Relevant militær til- som kreves for å motta slike forsterkninger. stedeværelse er også av stor betydning, siden Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensi- dette markerer norske interesser og styrker dig, og på grunn av den sikkerhetspolitiske situa- evnen til å håndtere episoder og kriser opp til et sjonen har NATO styrket samarbeidet om bered- visst nivå uten innsetting av ytterligere militære skap og stående styrker. Norge bidrar aktivt og kapasiteter. Forsvaret må kunne stille med norske styrker til Ulike krisesituasjoner krever fleksible kapasi- kollektivt forsvar i andre NATO-land. Utgangs- teter med god reaksjonsevne og kan medføre at punktet for norsk deltakelse er styrker som er inn- Forsvaret må engasjere en motstander militært meldt til NATOs reaksjonsstyrker, NATOs stå- for å beskytte norsk suverenitet. Militære opera- 24 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft sjoner krever en nødvendig grad av kontroll i Innenfor rammen av NATOs integrerte luftfor- land-, sjø- og luftdomenet og et nasjonalt forsvar svar må Forsvaret kontinuerlig kunne overvåke må ha evne til å etablere denne graden av kontroll. norsk luftrom og tilstøtende områder. Forsvaret Videre vil militære operasjoner kreve tilgang til må også ha evne til å overvåke utvalgt aktivitet i cyberdomenet og kontroll med egen informa- sjøterritoriet, inkludert under vann og i utvalgte sjonsinfrastruktur. geografiske områder til sjøs hvor Norge har juris- En krise eller væpnet konflikt kan pågå over diksjon. Sjøforsvaret og Luftforsvaret bidrar tid, og evne til logistisk understøttelse er derfor regelmessig til slik overvåking, og ved behov skal kritisk for Forsvarets operative evne. En krise ulike kapasiteter kunne settes sammen for konti- eller væpnet konfliktsituasjon krever evne til å nuerlig sanntidsovervåking av avgrensede havom- lede fellesoperasjoner både på operasjonelt og tak- råder. tisk nivå, samt evne til samarbeid med sivile aktø- Forsvaret må ha evne til kontinuerlig sanntids- rer. En krise kan ramme flere deler av samfunnet overvåking i deler av landterritoriet, i første rekke og utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell kri- langs grensen til Russland, hvor Grensevakten sehåndtering. Forsvaret er avhengig av støtte fra har en viktig rolle. Forsvaret må videre ha evne til og tett samarbeid med det sivile samfunn for å å drive etterretning og overvåking i det digitale løse en rekke av Forsvarets oppgaver. Raske stra- rom. Forsvaret skal kunne utveksle informasjon tegiske beslutninger er helt nødvendige for effek- og vurderinger med øvrige etater og sektorer i tiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge og samsvar med etablert regelverk, så vel som med håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser. allierte og partnere.

1.4.4 Oppgave 4: Sikre et nasjonalt beslut- 1.4.5 Oppgave 5: Hevde norsk suverenitet og ningsgrunnlag gjennom overvåking og suverene rettigheter etterretning Forsvaret skal hevde norsk suverenitet og verne Forsvaret må ha selvstendig evne til å drive etter- om Norges interesser. Det innebærer blant annet retning for å etablere og vedlikeholde situasjons- å hindre urettmessige inngrep fra stater og ikke- forståelse i norske nær- og interesseområder. For- statlige aktører som direkte eller indirekte utfor- svarets overvåkings- og etterretningsvirksomhet drer norsk suverenitet eller norske suverene ret- skal opprettholde en god situasjonsforståelse, tigheter. Forsvaret skal kunne håndtere begren- som et grunnlag for rettidige beslutninger av poli- sede episoder, hindre at uvedkommende aktører tiske myndigheter og Forsvarets ledelse. Opp- får adgang til norsk territorium og avverge at gaven forutsetter derfor en enhetlig etterretnings- vitale samfunnsinteresser settes i fare. Oppgaven kapasitet i Forsvaret fra strategisk til taktisk nivå. omfatter også sikring av norske utenriksstasjoner Norge må gjennom sin overvåkings- og etterret- og norsk skipsfart ved behov. ningsvirksomhet være i stand til å gi rettidig vars- Forsvaret må på kort varsel kunne håndtere ling om situasjoner og utviklingstrekk som er av ulike typer krenkelser av norsk suverenitet, også betydning for norsk suverenitet og norske interes- når flere slike situasjoner oppstår samtidig. For- ser. Norge skal ha en selvstendig evne til å drive svaret må ha tilstrekkelige ressurser til både å etterretning i egne nærområder, herunder i land-, overvåke aktiviteten i norske nærområder og til å sjø-, luft- og cyberdomenet. Hele Forsvarets ope- kunne være tilstede på kort varsel med egnede rative struktur skal kunne bidra med å innhente, enheter forberedt på å utøve tvangsmakt både til sammenfatte, analysere og videreformidle infor- lands, til havs og i luften dersom nødvendig. masjon. Den nasjonale etterretningskapasiteten Gjennom sin tilstedeværelse i prioriterte sjø- skal også støtte operasjoner hjemme og ute på områder, har Kystvakten en viktig funksjon med operasjonelt og taktisk nivå. hensyn til å hevde suverenitet til sjøs. I luftrom- Effektiv overvåking av norske nær- og interes- met ivaretas oppgaven innenfor rammen av seområder er ikke bare en forutsetning for at For- NATOs integrerte luftforsvar, der Forsvaret svaret kan gjennomføre sine øvrige oppgaver, bidrar med luftovervåking og kampfly som står på men det er også sentralt som bidrag til en god kontinuerlig beredskap. Gjennom tilstedeværelse situasjonsforståelse i NATO. Dette er et betydelig og informasjonsinnhenting har Grensevakten norsk bidrag til alliansen. Norge må derfor ha evne til å reagere mot krenkelser av norsk suvere- evne til effektivt å utveksle etterretninger av nitet langs den norsk-russiske grensen. Videre betydning for Norge, NATO og andre partner- besørger HM Kongens Garde rutinemessig vakt- land. hold og sikring av kongehuset. 2015–2016 Prop. 151 S 25 Kampkraft og bærekraft

inkludert i flernasjonale øvelser, beroligelsestil- 1.4.6 Oppgave 6: Ivareta myndighets- tak, kapasitetsbygging, preventive stabiliserings- utøvelse på avgrensede områder operasjoner, mer tradisjonelle fredsbevarende Myndighetsutøvelse er håndheving av rettslige operasjoner og fredsopprettende operasjoner. påbud, forbud og vilkår rettet mot enkeltpersoner Slike bidrag er del av det felles ansvaret for fred eller andre private aktører. Dette er en nasjonal og sikkerhet Norge må være med og bære. oppgave som normalt ivaretas av politiet og andre Omfanget av internasjonal innsats må vurderes sivile myndigheter, men på to hovedområder er mot tilgjengelighet og behovet for nasjonal bered- Forsvaret tildelt særlig myndighet og ansvar: Res- skap. surskontroll og annen myndighetsutøvelse til Norske styrker vil normalt bidra innenfor et havs, samt grenseoppsyn langs den norsk-rus- multilateralt rammeverk, der NATO og FN vil siske grensen. Dette omfatter også forebyggende være de viktigste aktørene. Norge skal også ha tiltak. Forsvaret ivaretar sin rolle på disse feltene i militær kapasitet til å bidra i EU- eller koalisjons- nært samarbeid med andre offentlige etater. operasjoner. Norsk deltakelse i flernasjonal krise- Myndighetsutøvelse i nord vil være en sentral håndtering skal ha folkerettslig forankring. Kjønn- oppgave for Forsvaret også i årene fremover. sperspektivet skal ivaretas i all internasjonal inn- Potensielle konsekvenser av fortsatt issmelting i sats, i tråd med FN-resolusjon 1325 om kvinner, Arktis, slik som mulig økt aktivitet og ressursut- fred og sikkerhet og regjeringens handlingsplan nyttelse i området, vil kunne forsterke dette. For- på området. Beskyttelse av sivile må ses i sam- svaret må derfor ha evne til raskt å oppdage og menheng med dette. reagere på brudd på norske lover og regler på de Innenfor en styrkestruktur med begrenset områder der Forsvaret er tildelt slik myndighet. omfang må flest mulig av Forsvarets kapasiteter Denne myndighetsutøvelsen må være tilstrekke- være anvendbare både hjemme og ute. For at lig tydelig og konsekvent for å ha en preventiv dette skal være mulig, må norske enheter og alt effekt overfor aktører som bevisst utfordrer norsk fast tilsatt militært personell, samt enkelte katego- lov- og regelverk. rier sivile, som hovedregel være disponible for På fiskeriområdet innebærer dette evne til å oppdrag både nasjonalt og i utlandet. utøve ressurskontroll gjennom effektiv overvå- Norske styrker må kunne samvirke effektivt king, relevant tilstedeværelse og jevnlige inspek- med allierte styrker og partnere i internasjonale sjoner i alle områder der det foregår fangst og oppdrag. Dette stiller krav til mobilitet, ildkraft og fiske. Dette gjelder særlig områder med stor akti- egenbeskyttelse. Videre må Forsvaret kunne stille vitet, både i nordområdene og i Nordsjøen. Kyst- styrker til internasjonale operasjoner på kort var- vakten ivaretar myndighetsutøvelse i norsk øko- sel og samtidig ha tilstrekkelig utholdenhet til å nomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fis- stå sammen med allierte og partnere i et opera- kevernsonen rundt Svalbard, og støttes med over- sjonsområde over tid. For å kunne ha en slik våking fra satellitter, fly, helikoptre og andre mili- utholdenhet, må Forsvaret trekke på bidrag fra tære fartøy. alle forsvarsgrener og felleskapasiteter. Byrde- Grensevakten har en militær rolle. I tillegg fordeling internt i Forsvaret må tilstrebes i slike gjenspeiler ambisjonsnivået for Grensevakten operasjoner. Norges internasjonale forpliktelser i Schen- Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret skal gensamarbeidet og baseres på komplementære kunne levere oppdragstilpassede styrkebidrag, tiltak, inkludert evne til kontinuerlig overvåking, mindre enheter eller enkeltplattformer for en peri- rutinemessig patruljering og situasjonsbestemte ode innenfor en flernasjonal ramme. Forsvarets utrykninger i samarbeid med politiet og grense- spesialstyrker skal kunne bidra med selvstendige kommissæren. styrkebidrag. Fellesavdelingene, herunder logistikk og støtte, skal kunne understøtte styrkene i det omfang som beskrevet over, i inntil tre opera- 1.4.7 Oppgave 7: Delta i flernasjonal sjoner eller tre geografisk adskilte operasjonsom- krisehåndtering, herunder råder samtidig. fredsoperasjoner Forsvaret må ha tilgang på strategisk mobilitet Utfordringene internasjonalt tilsier at det vil være for raskt å kunne plassere ut eller trekke tilbake behov for internasjonal innsats for fred, sikkerhet styrker. Forsvaret må videre kunne ivareta nasjo- og stabilitet også i årene fremover. Forsvaret må nalt medisinsk ansvar for norsk personell som del- ha evne til å bidra med relevante kapabiliteter ute, tar i militære operasjoner i utlandet. 26 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet gir 1.4.8 Oppgave 8: Bidra til internasjonalt også bedre evne til å ivareta norsk statssikkerhet samarbeid på det sikkerhets- og fordi et fungerende sivilsamfunn og en robust forsvarspolitiske området samfunnssikkerhet er viktige grunnlag for et fun- Forsvaret skal bidra med støtte til internasjonalt gerende militært forsvar. Forsvaret er avhengig av militært samarbeid som et ledd i arbeidet med å at samfunnet fungerer mest mulig normalt også i skape fred og stabilitet, herunder arbeidet med å krise og væpnet konflikt. Forsvarets bistand skjer forhindre at masseødeleggelsesvåpen og tilhø- etter anmodning og er normalt aktuelt når de rende leveringsmidler blir tilgjengelige for aktø- sivile myndigheter, som har primæransvaret for å rer som utgjør en potensiell trussel mot norsk og ivareta samfunnssikkerheten, ikke har tilstrekke- internasjonal sikkerhet. Dette inkluderer tiltak lige ressurser til å håndtere situasjonen. som informasjonsinnsamling, analyse, rustnings- Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skal kontroll, tillitsskapende aktiviteter og verifikasjon. kunne bistå i sivil krisehåndtering, avhengig av Videre omfatter oppgaven opplæring i og bidrag den faktiske situasjonen og sivile myndigheters til sikkerhetssektorreform og kapasitetsbygging behov. Likevel skal Forsvaret først og fremst prio- hos utvalgte land. Dette skal bidra til oppbygging ritere sine militære primæroppgaver. Dette er av samarbeidspartnernes evne til å bidra til inter- oppgaver som bare Forsvaret er i stand til å iva- nasjonal sikkerhet og internasjonalt samarbeid, reta. Militære kapasiteter bør ikke bli bundet for samt evne til å reformere og sikre demokratisk sivil beredskap på en måte som går utover den kontroll over egne forsvarssektorer. militære beredskapen. Forsvaret koordinerer de pålagte militære Noen av Forsvarets kapasiteter er særlig rele- bidragene til internasjonalt samarbeid på det sik- vante og spesielt innrettet mot bistand til det sivile kerhets- og forsvarspolitiske området, og hele for- samfunn innenfor søk- og redningstjeneste og i en svarssektoren skal kunne bidra til utøvelsen. Inn- terrorsituasjon. Forsvarets spesialstyrker og For- satsen innrettes mot å ivareta Norges internasjo- svarets helikopterkapasitet har dedikerte oppdrag nale forpliktelser og ivaretas gjennom militær og beredskap som innebærer at sivile myndig- representasjon ved en rekke norske utenrikssta- heters behov for bistand delvis er bestemmende sjoner og i militære hovedkvarter, som oppfølging for organisering, utrustning, bemanning og tre- av de bilaterale og multilaterale samarbeidsavtaler ning av disse kapasitetene. Det gjelder også i noen Forsvarsdepartementet og Forsvaret har etablert grad for Heimevernet. med en rekke land. I tillegg gjennomføres besøk, I tillegg til bistand til samfunnssikkerhet etter utveksling av personell og konkrete samarbeids- anmodning fra sivile myndigheter, ivaretar For- aktiviteter på ulike nivåer. Etterretningstjenestens svaret på flere områder også løpende bidrag til innhenting og vurderinger og Forsvarets aktive sentrale samfunnsoppgaver som en vesentlig del oppfølging av avtaler om nedrustning og tillitsska- av sin portefølje. Disse oppgavene påvirker enhe- pende tiltak er også viktig. tenes innretning og aktivitet. Eksempler på dette er Kystvakten, Grensevakten, HM Kongens Garde og Etterretningstjenesten. På disse områ- 1.4.9 Oppgave 9: Bidra til ivaretakelse av dene bidrar Forsvaret daglig med betydelig støtte samfunnssikkerhet og andre sentrale til det sivile samfunn. samfunnsoppgaver Forsvaret bidrar til samfunnssikkerhet på en rekke områder, basert på totalforsvarskonseptet. 1.5 Prinsipper for innretningen av Konseptet bygger på prinsippet om gjensidig sivil- forsvarsstrukturen militær støtte og samarbeid i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet kon- Regjeringen legger fire prinsipper til grunn for sin flikt. Totalforsvarskonseptet omfatter derfor både anbefaling om den videre utviklingen av forsvars- militær støtte til det sivile samfunn og sivil støtte sektoren. For det første må det skapes en reell til Forsvaret, og virker ved utfordringer mot sam- balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. funnssikkerheten så vel som mot statssikkerhe- En historisk styrking av bevilgningsnivået er ten. Forsvaret skal, som en del av totalforsvarsord- avgjørende for å sikre dette. Men selv med en ningen, kunne støtte det sivile samfunn med å betydelig økt økonomisk ramme er det også nød- forebygge, beredskapsplanlegge, krisehåndtere vendig med strukturendringer og videre effektivi- og konsekvenshåndtere terrorangrep og annen sering, for å møte endrede operative behov og slik alvorlig kriminalitet, ulykker og naturkatastrofer. at fellesskapets ressurser i enda større grad enn i 2015–2016 Prop. 151 S 27 Kampkraft og bærekraft dag rettes mot de viktigste oppgavene og kapasi- nomiske hensyn ikke utnyttes optimalt, bidrar tetene. Regjeringen tar høyde for mer presise og også til å svekke Forsvarets troverdighet. Noen av realistiske beregninger av kostnadsutviklingen for de største utfordringene i dagens Forsvar er knyt- kapasitetene som inngår i den anbefalte struktu- tet til drift og gir seg utslag i utilstrekkelig vedlike- ren enn det som har ligget til grunn for tidligere hold og beredskapslogistikk, samt manglende langtidsplaner. bemanning, tilstedeværelse, trening og øving. For det andre vektlegger regjeringen at Disse utfordringene er bygget opp over lang tid. endringer i Forsvaret skal skje innenfor en helhet- Et av de største økonomiske løftene i denne lang- lig ramme. I et moderne, nettverksbasert forsvar tidsplanen vil være at det legges inn høyere og består forsvarsevnen av mer enn summen av mer realistiske driftskostnader til bemanning, enkeltelementenes kapasitet. Å sikre en balanse aktivitet, øving og trening. Dette er samtidig et av innad i Forsvaret slik at de ulike strukturelemen- de viktigste tiltakene for at Forsvaret faktisk skal tene gir en gjensidig forsterkende effekt er derfor kunne løse oppgavene samfunnet forutsetter at nødvendig for å få størst mulig forsvarsevne det skal gjøre. Fremfor å videreføre struktur eller innenfor de økonomiske rammene. Hvilken sam- anskaffe systemer som i praksis ikke kan driftes mensetning av strukturen som utgjør et balansert på en måte som gir reell operativ evne, anbefaler forsvar avhenger av en rekke faktorer som er i sta- regjeringen å bruke ressursene på bemanning, dig endring. Den må vurderes uavhengig av for- vedlikehold og trening av prioriterte kapasiteter. svarsgrenenes relative størrelse. En helhetlig For det fjerde må beslutninger la seg under- ramme må derfor være styrende for valg av kapa- bygge i et langsiktig perspektiv. I et moderne for- siteter og lokasjoner. Alternativet er at forsvars- svar er alle beslutninger om personell, materiell strukturen blir summen av akkumulerte, isolerte og infrastruktur så kostnadskrevende og langsik- beslutninger. Da vil muligheten til samvirke og tige at kostnadene i hele levetiden må være plan- gjensidig forsterkning mellom de ulike kapasite- lagt for. Ensidig konsentrasjon om den neste tene bli diktert av andre hensyn enn de operative. beslutningen eller fireårsperioden, uten at denne For det tredje er det en sentral målsetning for ses i et helhetlig og langsiktig perspektiv, øker regjeringen å sikre en bedre sammenheng mel- sannsynligheten for feilinvesteringer. Det langsik- lom hva Forsvaret forutsettes å kunne gjøre og tige kostnadsbildet må vurderes nøye i forbin- hva Forsvaret i realiteten kan gjøre. Regjeringen delse med store investeringer, og investerings- vektlegger derfor økt realisme i forsvarsplanleg- kostnader i et kortere perspektiv må ses i sam- gingen, slik at den operative evnen, tilgjengelig- menheng med gevinsten i operativ evne over tid. heten og beredskapen styrkes reelt . Strukturtabel- Regjeringen har derfor vurdert det kortsiktige så ler hjelper lite dersom ikke styrkene faktisk kan vel som et mer langsiktig kostnadsbilde, og realis- anvendes til det de er forventet å gjøre. Store tiske kostnader i hele kapasitetenes levetid er lagt investeringer i militære kapasiteter, som av øko- til grunn. 28 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

2 Rammebetingelser og utviklingstrekk

Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er forverret siden forrige langtidsplan for forsvarssektoren 2.1.1 Europa ble utarbeidet. Den sikkerhetspolitiske situasjo- Europa er i endring. Kombinasjonen av krevende nen i vår del av verden er i sum mer krevende enn interne og eksterne utviklingstrekk legger press på lenge. Store utfordringer tett på NATOs på politikk, økonomi, samhold og evnen til å møte ansvarsområde kan få direkte konsekvenser for dyptgripende utfordringer med gode og effektive norsk og alliert sikkerhet. Disse kommer i tillegg virkemidler. Den største flyktningkrisen siden til utfordringer i europeiske land og allerede andre verdenskrig kommer på toppen av økono- eksisterende sikkerhetsutfordringer knyttet til miske og sosiale utfordringer som allerede eksis- globale utviklingstrekk. De store utfordringene terer i mange europeiske land. Politisk polarise- tilsier at Norge og allierte land må styrke forsvars- ring, radikalisering og ekstremisme på vårt eget evnen. kontinent forsterkes av den sosiale og politiske Generelle samfunnstrender har også betyd- utviklingen og ytre aktørers påvirkning. Europa ning for Forsvaret. Sikkerhets- og forsvarspoli- står overfor betydelige utfordringer som direkte tiske utviklingstrekk påvirkes av politisk, teknolo- og indirekte påvirker sikkerhetspolitikken. Evnen gisk, økonomisk og demografisk utvikling og av til å fatte gode beslutninger og evnen til å samles klimaendringer. Dette fordrer tilpasningsevne på om felles handlemåter som gagner alle er satt alle nivåer i sektoren og for den langsiktige for- under press av det sammensatte utfordringsbil- svarsplanleggingen. det. EU og NATO har i lang tid vært de sentrale internasjonale fora for et tett og løpende samarbeid mellom landene i regionen, og bidrar slik til 2.1 Globale utviklingstrekk stabilitet. NATOs rolle og utvikling, sammen med USAs videre engasjement i NATO, er avgjørende Verdens økonomiske tyngdepunkt er i endring. for europeisk sikkerhet. Alliansen er et tydelig Stater med voksende økonomier utfordrer vestlige uttrykk for det transatlantiske forholdet og USAs lands posisjon i internasjonal politikk. Dette bidrar betydning for europeisk sikkerhet. til en global, så vel som regional maktforskyvning. Noen fremvoksende stormakter kjennetegnes av autoritært styresett, markedsøkonomi og styrket 2.1.2 Russland militær evne som samlet for noen stater kan frem- Russlands økte militære evne og maktbruk utgjør stå som et alternativ til demokratiske verdier. Den den mest sentrale endringen i Norges sikkerhets- økonomiske og politiske utviklingen skaper rom politiske omgivelser siden forrige langtidsplan. for stormaktsrivalisering. Folkerettsbrudd og Gjennom krigen i Georgia i 2008, den folke- uenighet om mål og midler i internasjonalt samar- rettsstridige anneksjonen av Krim våren 2014 og beid for fred og stabilitet undergraver internasjo- destabiliseringen av Øst-Ukraina har russiske nal sikkerhet. Disse globale utviklingstrekkene vil makthavere over tid vist vilje og evne til å bruke et trolig prege verden i lang tid fremover, og vil også bredt spekter av virkemidler, inkludert militær- påvirke norske nærområder og interesser. Norske makt, for å opprettholde politisk dominans og inn- interesser er ikke tjent med at internasjonale spil- flytelse. leregler utfordres eller brytes av aktører som set- Russiske sikkerhetsstrategier og militære dok- ter makt foran rett. Den sikkerhetspolitiske situa- triner viser at myndighetene ønsker innflytelse i sjonen blir stadig mer kompleks og uforutsigbar, russiske nærområder. Dette innebærer spesielt å og endringer kan skje raskt og uten tydelig varsel. hindre ytterligere NATO-utvidelse østover og etablering av baser og utplassering av militært utstyr i disse områdene. Russiske ledere gir uttrykk for manglende tillit til vestlige lands intensjoner, sær- 2015–2016 Prop. 151 S 29 Kampkraft og bærekraft lig når det gjelder NATOs rolle i Baltikum og i vel vil den russiske fremgangsmåten, med kombi- Øst-Europa. Russiske myndigheter uttrykker nasjoner av åpenlyse og fordekte, militære og også misnøye med at vestlige land ikke tar hensyn ikke-militære virkemidler, kunne være represent- i områder Moskva anser som sin legitime ativ for hvordan Russland vil kunne opptre i en «interessesfære». Slik bidrar Russland til å under- kompleks krise også i våre nærområder. En poten- minere selvstendige staters rett til selvbestem- siell krise vil trolig ikke starte i Norges nærområ- melse. der, men kan få konsekvenser der. Russland har som ambisjon å gjenetablere lan- Gitt det anstrengte forholdet mellom NATO det som en stormakt. Militært innebærer dette en og Russland er det avgjørende å unngå misforstå- russisk ambisjon om å ha en troverdig regional og elser. For å ivareta sikkerheten i sjøområdene i global strategisk avskrekkingsevne med kjernevå- nord og ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre pen, samt tilstrekkelig konvensjonell evne til å nærområder har regjeringen derfor opprettholdt unngå eller håndtere en konflikt. Russlands bruk den direkte linjen mellom Forsvarets operative av militærmakt i Syria illustrerer deres globale hovedkvarter (FOH) og den russiske Nordflåten, stormaktsambisjoner og strategiske interesser i samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, sam- Midtøsten. Ikke siden tilbaketrekningen fra Afg- arbeidet om søk og redning og mekanismene i hanistan i 1989 har Russland gjennomført mili- Incidents at Sea- avtalen. For å motvirke en fortsatt tære operasjoner utenfor det tidligere sovjetområ- negativ utvikling mellom Russland og NATO og det. unngå misforståelser i forbindelse med øving og Gjennom militærreformen som ble igangsatt i trening, er det viktig å videreføre og oppdatere 2008 har Russland investert tungt i militærmak- eksisterende avtaler og etablere nye mekanismer ten. Den politiske viljen til å prioritere forsvar har som bidrar til åpenhet og forutsigbarhet om mili- fortsatt til tross for nedgangen i økonomien. Den tær aktivitet. Wien-dokumentet, avtalen om åpne betydelige styrkingen av landets militære evne er luftrom ( Open Skies ) og avtalen om konvensjo- demonstrert gjennom øvelser og militære opera- nelle styrker i Europa (CFE), er slike eksisterende sjoner. Moderniseringen vil trolig fortsette å mekanismer. Russland suspenderte imidlertid styrke russisk konvensjonell militær kapasitet i CFE-avtalen ensidig i 2007, og NATO sluttet å tiden fremover. Russland har styrket sin kjernevå- dele informasjon med Russland i 2011. Innenfor penkapasitet, som gjennom mange år har spilt en rammen av NATO-Russlandrådet er det praktiske viktig rolle i det russiske forsvarskonseptet. Den militære samarbeidet suspendert, men det er en militære reaksjonsevnen er styrket gjennom økt målsetning å opprettholde politisk dialog. evne til rask forflytning av styrker, høyere beredskap for deler av den militære strukturen og effektivisering av kommando- og kontrollstruktu- 2.1.3 Nordområdene og Arktis ren. Dette gir betydelig redusert russisk reak- Regjeringen anser nordområdene for å være Nor- sjonstid og potensielt svært kort varslingstid for ges viktigste strategiske ansvarsområde. Norge motparten i en eventuell konflikt. Reaksjonstiden har rett og plikt til å sikre egen suverenitet og avhenger av type innsats, men vil kunne variere egne rettigheter. Norge har over lang tid lagt vekt fra uker ned mot mindre enn timer. I løpet av det på tilstedeværelse i havområdene i nord for å neste tiåret vil den russiske militærmakten dispo- hevde suverenitet, ivareta myndighetsutøvelse og nere flere typer kryssermissiler med lang rekke- bidra til forutsigbarhet og stabilitet. Dette er en vidde, stor presisjon og høy gjennomtrengings- viktig del av regjeringens samlede nordområdepo- evne. De langtrekkende presisjonsvåpnene setter litikk. NATOs ansvarsområde omfatter etter Russland i stand til å gjennomføre angrep fra store NATO-traktatens artikkel 6 hele det nordlige avstander, og med kort varslingstid. Atlanterhavet. Dette gjelder både territorium Russland utgjør i dag ikke en militær trussel beliggende på det europeiske fastlandet og øyer mot Norge. Likevel forsterker Russlands militære som Svalbard og Jan Mayen. utvikling asymmetrien i forholdet til Norge. Kom- Nordområdene som region preges fremdeles i binasjonen av russisk militær utvikling og en mer stor grad av stabilitet og samarbeid. Det er i alle uforutsigbar politisk opptreden, gjør at Russland arktiske staters interesse at denne utviklingen fremdeles er en sentral faktor i norsk for- vedvarer. Russland har legitime interesser i nord. svarsplanlegging. Russland anser ikke Norge for å Arktis og nordområdene er av stor betydning for være en del av sin såkalte «interessesfære». Rus- Russland, av militærstrategiske og også økono- siske handlinger i Ukraina har derfor ikke en miske årsaker. Samarbeid med Russland, basert direkte overføringsverdi til norske forhold. Like- på internasjonal rett, er en forutsetning for lang- 30 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft siktig stabilitet i regionen. Selv om russiske strate- mot sivilbefolkningen. Svak eller ingen myndig- gier for Arktis fremdeles vektlegger internasjonalt hetskontroll gjør at uro og væpnet konflikt raskt samarbeid, må det legges til grunn at Russland i kan spre seg på tvers av porøse landegrenser. gitte situasjoner vil kunne anse militærmakt som I Midtøsten øker antallet borgerkriger på ett av flere relevante virkemidler i nord. grunn av økt spenning mellom ulike politiske, Norske og russiske nærområder overlapper. etniske og sekteriske grupper. Denne utviklingen Den militærstrategiske betydningen av Norges forsterkes av tiltakende rivalisering mellom regio- nærområder forsterkes av nærheten til Russlands nale stormakter og folkegrupper på tvers av lande- baseområde for kjernefysisk avskrekkings- og grenser og ved fremveksten av ekstremistiske gjengjeldelsesevne. Dette gjelder sjø- og luftkom- grupper. De væpnede konfliktene i regionen har ponenten av kjernevåpenstyrken, og sjø- og land- ført til store humanitære lidelser, ødeleggelser og baserte strategiske ballistiske missiler. I løpet av flyktningstrømmer. Det kan forventes at ulike de siste årene har Russlands militære tilstedevæ- koalisjoner vil fortsette sitt militære engasjement i relse og aktivitet i nord økt. Norges nærområder regionen med mål om å forhindre at ekstremis- vil sannsynligvis forbli ett av de viktigste patrulje- tiske grupper får et ytterligere territorielt fotfeste. ringsområdene for de russiske strategiske ubå- Avtalen om det iranske atomprogrammet tene. Regionen er også viktig med tanke på øving, (mellom USA, Russland, Frankrike, Storbritan- trening og testing av nye våpensystemer. nia, Kina, og Tyskland, EU og Iran) kan bety mye De store investeringene i både materiell og for utviklingen i regionen, forutsatt at den imple- trening den senere tid gjør Russland til en mye menteres effektivt. Atomavtalen legger begrensin- mer kapabel militærmakt også i nord enn for få år ger på Irans atomkapasiteter i bytte mot opphe- tilbake. Russisk militær aktivitet i norske nærom- ving av de internasjonale økonomiske sanksjo- råder anses ikke å være rettet mot Norge. Formå- nene mot landet. Dette åpner muligheten for end- let er primært strategisk avskrekking samt å sikre ring i forholdet mellom Iran og vestlige land. Kon- tilgang til det nordlige Atlanterhavet for sine kapa- troll med gjennomføringen av avtalen vil være siteter på Kola. Disse havområdenes sentrale rolle avgjørende, spesielt for å imøtegå usikkerheten i det russiske bastionforsvarskonseptet innebærer knyttet til mulige militære dimensjoner av Irans muligheten for at Russland vil nekte eller kontrol- atomprogram. lere tilgang til hav- og landområder som også Voldelige konflikter og sårbare stater preger inkluderer deler av norsk territorium. Konseptet fremdeles deler av Afrika blant annet på grunn av kan aktiveres i en situasjon med økt militær spen- en svak institusjonell og operativ sikkerhetsarki- ning mellom Russland og NATO i Europa, eller i tektur som er avhengig av internasjonal støtte. FN en situasjon der verken NATO eller Norge er og Den afrikanske union spiller fremdeles en direkte part i en konflikt med Russland. En even- avgjørende rolle i å ivareta fred og stabilitet i disse tuell aktivering av konseptet vil kunne bidra til å områdene. De transnasjonale utfordringene knyt- forhindre allierte forsterkninger til Europa. Øster- tet til migrasjon, voldelig ekstremisme og narko- sjøen er et sted der russiske og allierte interesser tika-, våpen- og menneskesmugling er økende og møtes direkte, og der Russland har opptrådt mer har konsekvenser for europeisk sikkerhet. Mens selvhevdende. Økt spenning i Østersjø-regionen piratvirksomheten i det vestlige indiske hav kan utløse økt russisk militær aktivitet i nord og nesten er stanset, har det vært en betydelig utfordre bevegelsesfriheten for allierte i våre nær- økning i piratangrep i Guineabukta. Ekstremis- områder. tiske grupperinger som Al Shabaab og Boko Haram, flere av dem med tilknytning til al-Qaida eller ISIL, påvirker også regionale konflikter og 2.1.4 Afrika og Midtøsten utgjør vesentlige destabiliserende faktorer. I flere Utviklingen i Sahel-regionen, Nord-Afrika og av konfliktene brukes også seksualisert vold som Midtøsten har vist at spenninger, konflikter og et virkemiddel i krigføringen. svake styresett kan destabilisere en hel region. Norge er en aktiv bidragsyter i flere sentrale Dette utgjør en trussel mot internasjonal fred og fredsprosesser i Afrika, også med militære kapasi- sikkerhet. Økonomiske utfordringer, arbeidsle- teter. Skjørheten i disse fredsprosessene tilsier at dighet blant unge, korrupsjon, diskriminerende det vil være et betydelig behov for et internasjo- politikk, organisert kriminalitet og fremveksten av nalt nærvær og engasjement gjennom FN i mange terrorgrupper destabiliserer regionene. Noen år fremover. konfliktområder preges av systematiske overgrep 2015–2016 Prop. 151 S 31 Kampkraft og bærekraft

må håndteres innenfor rammen av NATOs kollek- 2.1.5 Asia tive forsvar. Utviklingen i NATO er derfor avgjø- Nordøst-Asia går i retning av å bli et økonomisk rende for norsk sikkerhet. NATO må ha en og politisk tyngdepunkt i verden. Samtidig er avskrekkende effekt som reduserer faren for trus- store deler av Sørvest-Asia preget av politisk og ler og angrep mot medlemslandenes territorium. økonomisk uro. Utviklingen i Asia er generelt pre- Tilstrekkelig beredskap og troverdig forsvarsevne get av sterk økonomisk vekst og militær oppbyg- er nødvendig for å møte de sikkerhetsutfordrin- ging generelt, samt at Kina trer tydeligere frem gene alliansen står overfor. En aktiv alliansepoli- som en sentral stormakt med regionale ambisjo- tikk forutsetter et sterkt nasjonalt forsvar, sub- ner som medfører en skjerpet rivalisering mellom stansielle bidrag til byrdefordeling og internasjo- land. Foreløpig er spenningen av regional karak- nal innsats, styrking av NATOs kollektive forsvar, ter, men interessekonflikter i regionen har poten- og nære relasjoner med viktige allierte. NATO- siale til å utfordre den globale stabiliteten på sikt. samarbeidets gjensidige garanti betyr også at Kinas posisjonering i regionen utfordrer ameri- Norge vil være forpliktet til å støtte andre allierte kanske interesser og USAs sentrale rolle i regio- ved trusler, anslag eller angrep. nen. De amerikanske sikkerhetsgarantiene til NATO er en politisk og militær allianse. Det land som Japan og Sør-Korea gjør at USA binder transatlantiske sikkerhetsfellesskapet basert på en betydelig andel av sine militære ressurser i felles verdier utgjør kjernen. Økonomiske utfor- regionen. Dette er en viktig årsak til den økende dringer og tiltakende politisk polarisering i amerikanske oppmerksomheten mot Asia. Regi- Europa er en utfordring for den videre utviklingen met i Nord-Korea fremstår svært uforutsigbart og i NATO. Økonomikrisen har satt sitt preg på alli- utfordrer regional og global stabilitet. Forskyvnin- ansen, og de landene som har vært hardest ram- gene i verdens politiske og økonomiske tyngde- met har kuttet mest i sine forsvarsbudsjetter. Alli- punkt har betydning for norsk sikkerhetspolitikk ansen vil fremdeles være avhengig av USA når det blant annet ved at europeiske sikkerhetsutfordrin- gjelder sentrale kapasiteter, særlig ved eventuelle ger i økende grad må konkurrere om amerikansk større operasjoner knyttet til kollektivt forsvar, oppmerksomhet. eller når alliansen er engasjert flere steder samtidig. I denne situasjonen er det derfor avgjørende å opprettholde NATOs relevans for USA og sikre 2.2 Internasjonalt sikkerhets- og fortsatt amerikansk engasjement og tilstedevæ- forsvarssamarbeid relse i Europa. USA står for om lag 70 prosent av alliansens Et solid internasjonalt rammeverk tjener Norges samlede forsvarsutgifter og har over lang tid gitt interesser, og regjeringen vil arbeide for en videre tydelig uttrykk for at denne skjeve byrdefordelin- utvikling av en global multilateral rettsorden gen ikke kan fortsette. Samtidig som USA opprett- basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten. NATO- holder engasjementet i Europa tilsier utviklingen i alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfelles- Asia og Stillehavsområdet at betydelige amerikan- skapet er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. ske militærressurser vil kunne bli disponert i Norge er avhengig av et sterkt og tett internasjo- denne regionen. USA forventer at europeiske nalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Våre viktig- NATO-land tar større ansvar for egen sikkerhet, ste europeiske samarbeidspartnere er medlem- gjennom økte bidrag til byrdefordelingen og ved å mer av EU, som er en sentral samarbeidspartner leve opp til den langsiktige målsetningen fra for Norge. Dagens og morgendagens sikkerhets- NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 om å utfordringer må løses gjennom samarbeid. øke forsvarsbudsjettene. Målsetningen fra topp- møtet er å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent av BNP frem mot 2024, og bruke 20 prosent 2.2.1 NATO av forsvarsbudsjettene til investeringer. På kort Regjeringen legger til grunn en aktiv alliansepoli- sikt er det viktig å reversere kuttene i medlems- tikk der NATO knyttes tettere til Norge og norske landenes forsvarsbudsjetter. Kostnadsveksten ved interesser i det daglige, i kriser og i væpnet kon- anskaffelse og drift av militært materiell gjør sam- flikt. En aktiv alliansepolitikk har som formål å arbeid med nære allierte stadig viktigere. Bedre redusere risikoen for sikkerhetspolitiske kriser byrdefordeling kan oppnås ved at europeiske alli- og væpnet konflikt. Et angrep mot et NATO-med- erte viser vilje og evne til å investere i og moderni- lem er å anse som et angrep mot hele alliansen. sere eget forsvar, samt fylle NATOs kapabilitets- Dette innebærer at alvorlige trusler mot Norge gap, bidra til sikkerhet i sine nærområder og stille 32 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft betydelige bidrag til operasjoner og kapasitets- Alle NATO-land er tilsluttet NPT, og NATO bygging, også utenfor alliansens territorium. For slutter opp om NPTs mål om en verden uten kjer- Norge handler det også om å ta ansvar og å være nevåpen. Alliansen tar til orde for økt åpenhet om en forutsigbar og troverdig alliert. kortrekkende kjernevåpen i Europa, samt reduk- Mange år preget av krisehåndteringsoperasjo- sjon av antallet slike våpen i avtaler med Russland. ner utenfor alliansens territorium har svekket Dette er krevende i dagens sikkerhetspolitiske kompetansen til planlegging for krise og væpnet situasjon. konflikt som omfatter eget territorium. Alliansen Selv om det sikkerhetspolitiske grunnlaget for har de senere år lagt fornyet vekt på evnen til atomvåpennedrusting mellom USA og Russland avskrekking og kollektivt forsvar. Flere tiltak for å ikke er tilstede i dag, er det avgjørende å bidra til styrke NATOs operative evne gjennom styrket å legge grunnlaget for fremtidig nedrustning. Et beredskap, reaksjonsevne og tilstedeværelse viser godt eksempel på dette er Norges engasjement alliansens evne til å omstille seg til den nye sikker- innenfor verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, hetspolitiske situasjonen i Europa, og signaliserer hvor Norge samarbeider nært med Storbritannia støtte til og solidaritet overfor de av alliansens og USA. medlemsland som føler seg mest utsatt. Norge har opprettholdt forsvarsinvesterin- gene. Det blir i tiden fremover viktig at NATOs 2.2.2 FN medlemsland, inkludert Norge, bidrar solidarisk Målet om en global multilateral rettsorden basert til alliansens byrdefordeling. Norge vil fortsette på prinsippene nedfelt i FN-pakten ligger til grunn med å fylle sin andel av NATOs styrkestruktur, for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Som herunder melde inn tilstrekkelige bidrag til ramme for internasjonalt samarbeid er FN den NATOs beredskapsstyrker, inkludert stående sentrale, globale aktøren som skal sikre at sam- maritime styrker og luftstyrker. Bidrag til NATO kvem mellom stater baserer seg på folkeretten og Response Force (NRF) for å opprettholde alliert respekt for menneskerettighetene. Et velfunge- interoperabilitet og en troverdig avskrekkings- rende sett av folkerettslige regler er avgjørende evne er særlig relevant. Norge har også et viktig for Norges mulighet til å fremme og ivareta sine ansvar på vegne av NATO i nord for å bidra til alli- interesser. ansens situasjonsforståelse og å hevde suvereni- FNs sikkerhetsråds evne til å håndtere globale tet. og regionale utfordringer hemmes av indre uenig- Stortinget samlet seg enstemmig i Innst. 199 S het blant rådets faste medlemmer. Russland og (2015–2016) om norsk politikk på kjernefysisk Kina legger til grunn andre fortolkninger av folke- nedrustning og ikke-spredning. Ikke-sprednings- retten i beslutninger som har stor betydning for avtalen ( Non-Proliferation treaty , NPT) er funda- internasjonal stabilitet og beskyttelse av sivile. mentet for det globale arbeidet med kjernefysisk Forskyvningene i globale maktstrukturer kan ikke-spredning og nedrustning. Målet er en ver- bidra til å svekke Sikkerhetsrådets legitimitet og den uten kjernevåpen, basert på forpliktende og vil på sikt også kunne svekke Rådets effektivitet. verifiserbare avtaler som omfatter alle land. I FNs fredsoperasjoner er et sentralt instrument NATOs avskrekkingsstrategi ( Deterrence and for å forebygge, begrense og stanse konflikter. Defence Posture Review) fra 2012 inngår både en Operasjonene har et tyngdepunkt i konfliktområ- konvensjonell og en kjernefysisk komponent, der i Afrika og Midtøsten. Norge har et ansvar for samt missilforsvar. Dagens og fremtidens sikker- og en egeninteresse av å bidra til FNs fredsopera- hetsutfordringer gjør det nødvendig å se disse sjoner. Initiativene for å reformere og styrke FNs komponentene i sammenheng, for å oppnå en fredsoperasjoner vil kunne gjøre disse mer nødvendig avskrekking. Den viktigste funksjonen moderne og relevante. Regjeringen har lagt vekt til kjernevåpnene er å avverge trusler eller bruk på å være en aktiv bidragsyter i FNs reformpro- av kjernevåpen mot NATOs medlemsland. Dette sess blant annet i forbindelse med FNs Høynivå- ligger til grunn både i den amerikanske og i panel og initiativet for å mobilisere ressurser til NATOs kjernevåpenpolitikk, hvor det stadfestes FNs fredsoperasjoner. Det vil særlig være viktig å at så lenge det finnes kjernevåpen i verden, vil bedre mobiliseringen av personell, ressurser og NATO være en allianse med kjernevåpen. NATO kapabiliteter. I tillegg skal beskyttelse av sivile og har også en viktig rolle i nedrustnings- og ikke- kjønnsperspektivet ses i sammenheng med, og spredningsarbeidet, og har unilateralt rustet ned være en integrert del av, militære fredsoperasjo- 97 prosent av sine kjernevåpen siden den kalde ner. For militær innsats i en FN-ramme stiller krigen. Norge fortrinnsvis styrkebidrag sammen med 2015–2016 Prop. 151 S 33 Kampkraft og bærekraft nære allierte og/eller partnere. Norge vil priori- tetsutviklingssamarbeid. Samarbeidet er styrket tere å stille med etterspurte nisjekapasiteter av de siste årene, og den sikkerhetspolitiske utviklin- stor betydning for FNs evne til å høyne effekten gen i våre nærområder har ytterligere forsterket av sine fredsoperasjoner. Videre vil kapasiteter denne utviklingen. som styrker personellsikkerhet og beskyttelse av Sverige og Finland har over mange år utviklet sivile, som etterretnings- og transportflybidrag, et aktivt og tett partnerskap med NATO, der sær- vektlegges. Ved å delta med etterspurte kapasite- lig deltakelse i NATO-operasjonene i Afghanistan ter kan Norge påvirke reform av FNs fredsopera- og på Balkan har bedret landenes evne til å ope- sjoner på en troverdig måte. rere effektivt sammen med norske og allierte styrker. Anerkjennelsen av Sverige og Finlands status som særskilte partnerland ( Enhanced Opportuni- 2.2.3 EU ties Partners ) og signeringen av vertslandsstøtte- EU er en sentral partner for Norge også i sikker- avtaler på NATO-toppmøtet i Wales i 2014, er vik- hets- og forsvarspolitikken. EUs arbeid med en tige skritt i utviklingen av Sveriges og Finlands felles sikkerhets- og forsvarspolitikk ( Common samarbeid med alliansen. Den økte russiske mili- Security and Defence Policy , CSDP) er i stadig tære aktiviteten, særlig i Østersjøen, men også i utvikling. Sikkerhets- og forsvarspolitiske spørs- nordområdene, understreker behovet for en tett mål settes i økende grad på dagsorden i Det euro- sikkerhetspolitisk dialog mellom de nordiske lan- peiske råd, der EUs stats- og regjeringssjefer dene, i en nordisk-baltisk ramme og inn i NATO møtes. Norge og EU har i stor grad sammenfal- og EU. lende sikkerhetspolitiske interesser og utfordrin- De nordiske landene har gode erfaringer med ger. Det er i norsk interesse å bidra til å støtte opp å operere sammen i internasjonale operasjoner og om Europas evne til krisehåndtering. Norge har innenfor forsvarsrettet sikkerhetssektorreform, styrket og vil videreutvikle den sikkerhetspoli- hvor ambisjonen er ytterligere felles bidrag til inn- tiske dialogen med EU. Et tett samarbeid mellom sats for internasjonal fred og sikkerhet. FN-opera- NATO og EU blir stadig viktigere i møte med den sjonen MINUSMA i Mali har styrket det nordiske sammensatte sikkerhetsutviklingen. Det er fra samarbeidet om internasjonale operasjoner. norsk side ønskelig med et tettest mulig samar- Norge har blant annet tatt initiativ til en nordisk beid med EU innenfor rammen av CSDP. Gjen- rotasjonsordning for transportfly i MINUSMA nom den administrative avtalen fra 2006 er Norge som kan danne modell for å styrke den felles som ikke-medlem en aktiv deltaker i det euro- fredsoperative innsatsen. peiske forsvarsbyråets ( European Defence Agency , Norge spiller en sentral rolle i NATOs støtte- EDA) arbeid for utvikling og styrking av euro- pakke til Georgia gjennom koordinering av den peiske forsvarskapabiliteter og industrisamarbeid. nordisk-baltiske støttepakken til Georgias Joint Norge har deltatt i en rekke av EUs sivile og mili- Training and Evaluation Centre (JTEC). tære krisehåndteringsoperasjoner og tre ganger bidratt til den nordiske stridsgruppen, som er en del av EUs innsatsstyrker. Norge har fremdeles 2.3 Ukonvensjonelle trusler og andre en ambisjon om å delta i CSDP-operasjoner der utviklingstrekk det er hensiktsmessig og relevant. Deltakelse i EU-operasjoner og kapabilitetsutvikling er viktig i Rammebetingelsene for norsk sikkerhets- og for- seg selv, men styrker også samarbeidet generelt. svarspolitikk er forverret også av grenseoverskri- dende og ukonvensjonelle trusler fra terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen og trus- 2.2.4 Nordiske land ler i det digitale rom. Samtidig påvirker også en Det nordiske forsvarssamarbeidet har lange tradi- rekke andre ikke-militære trender forutsetnin- sjoner, og det er en god sikkerhetspolitisk dialog gene som legges til grunn i forsvarsplanleggin- mellom de nordiske land i flere fora. Felles tilhø- gen. Dette gjelder i særlig grad utvikling innenfor righet til det euro-atlantiske sikkerhetsfellesska- teknologi, utnyttelse av verdensrommet, demo- pet gir et potensial for et praktisk og fleksibelt for- grafi og klima. svarssamarbeid på alle nivåer. Nordic Defence Regjeringen har også i Meld. St. 37 (2014– Cooperation (NORDEFCO) er et godt rammeverk 2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspoli- for sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog, samord- tikken. Terrorisme, organisert kriminalitet, pirat- ning av innsats i internasjonale operasjoner, sam- virksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale arbeid om trening og øving i regionen og kapabili- rom presentert hvordan enkelte grenseoverskri- 34 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft dende utfordringer kan møtes med utenriks- og og biologiske våpen og spredning av teknologi utviklingspolitiske virkemidler. knyttet til langtrekkende leveringsmidler vil kunne true europeisk sikkerhet og utløse internasjonale reaksjoner. Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 2.3.1 Terrorisme gir statene bindende forpliktelser til å vedta en Terrorisme og voldelig ekstremisme forblir en nasjonal lovgivning som hindrer spredning av alvorlig trussel mot nasjonal og internasjonal fred masseødeleggelsesvåpen. og sikkerhet. En rekke terrorangrep og avdekte Moderne kryssermissiler og presisjonsstyrte planer om terror de siste årene viser hvor grense- ballistiske missiler vil i fremtiden utgjøre en alvor- løs og kompleks trusselen er. I Norge anses ter- lig og økende risiko for NATO og transatlantisk rorangrep i utgangspunktet som alvorlig krimina- sikkerhet. NATOs utvikling av territorielt missil- litet, men de kan ta former som medfører at de forsvar i Europa er et av de viktigste tiltakene for å blir å anse som væpnede angrep i henhold til FN- styrke alliansens sikkerhet mot denne utviklin- pakten. De senere års omfattende terroraksjoner gen. NATO bygger et kommando- og kontrollsys- viser også at håndteringen er særdeles krevende tem der nasjoners frivillige bidrag med ballistiske og kan utfordre liberale samfunn. Svak myndig- missilforsvarskapabiliteter kan inngå i NATOs hetskontroll i flere stater gjør at terrororganisasjo- Integrated Air and Missile Defence (IAMD). Arbei- ner kan etablere seg og operere relativt uhindret i det med å identifisere mulige norske bidrag til enkelte områder. Terrorisme i kombinasjon med NATOs missilforsvar fortsetter. organisert kriminalitet utgjør ytterligere en utfor- Norge har vært pådriver i Det internasjonale dring for svake stater og regional stabilitet. atomenergibyråets ( International Atomic Energy Terrorgrupper som ISIL og al-Qaida har lyk- Agency, IAEA) arbeid med sikkerhetskontroller, kes i å erobre omfattende landområder i blant hvor særlig deres inspeksjonsarbeid i Iran har annet Irak, Syria, Libya og Jemen. Deres fremferd vært av avgjørende betydning for ikke-spredning har skapt store humanitære lidelser og represen- de siste år. Norge bidro vesentlig til gjennomførin- terer en trussel for både regional og internasjonal gen av atomavtalen med Iran. Gjennom toppmø- sikkerhet. Landområdene de kontrollerer kan tene om kjernefysisk sikkerhet (NSS) har Norge benyttes for planlegging og tilrettelegging av ter- bidratt til å motarbeide kjernefysisk terrorisme. rorangrep mot land i egen region så vel som mot vestlige land og bidrar også til å motivere andre grupper. Terrorfaren mot norske borgere, virk- 2.3.3 Digitalisering og digitale trusler somheter og interesser i utlandet har økt. Norge er et av de mest digitaliserte landene i ver- Fremmedkrigere som slutter seg til terror- den. Den raske utviklingen innenfor informasjons- grupper for å motta militær trening eller delta i og kommunikasjonsteknologien (IKT) gir helt kamphandlinger er et alvorlig problem. Terrorfa- nye muligheter for forsvarssektoren og samfunnet ren også i europeiske land øker dersom militær for øvrig. kunnskap og erfaring spres og bidrar til radikali- En stadig økende mengde data kan lagres, sering. Fremmedkrigere fra land i Nord-Afrika og prosesseres, analyseres og deles i tilnærmet sann- Midtøsten utgjør også en fare for spredning av tid. Eleverte plattformer, som bemannede og ube- ekstremisme ved retur til sine hjemland i regio- mannede luftplattformer og satellitter, vil i stadig nen eller ved migrasjon til andre land. større grad kunne benyttes til kommunikasjons- formål. Ved å kombinere et antall slike systemer vil det være mulig å bedre den militære kommuni- 2.3.2 Masseødeleggelsesvåpen og kasjonsdekningen. IKT som er utviklet for sivile leveringsmidler formål og tilpasset militær bruk vil utgjøre en Spredning av masseødeleggelsesvåpen er en økende andel av militær IKT etter hvert som ulik- alvorlig trussel mot internasjonal sikkerhet. hetene mellom militær og sivil IKT blir mindre. Spredning av kjernevåpenkompetanse til ustabile Økt avhengighet av IKT øker samtidig sårbar- stater står i en særstilling med sitt skadepotensi- heten for digitale trusler og anslag. ale, og slike våpen på avveie kan føre til regional Digitale angrep er en av de raskest voksende destabilisering og mulige våpenkappløp. Dette truslene mot privatpersoner, næringsliv og offent- kan forverre forholdene i regioner som allerede lige instanser. Angrepene kan komme fra både er preget av konflikt og spenning, og risikoen statlige og ikke-statlige aktører. Slike angrep kan øker for at fremtidige konflikter i Sør- eller Øst- utfordre vår samfunnssikkerhet, men de kan også Asia kan få en kjernefysisk dimensjon. Kjemiske utgjøre en trussel mot statssikkerheten dersom 2015–2016 Prop. 151 S 35 Kampkraft og bærekraft kritiske samfunnsfunksjoner settes ut av spill. teknologiske fortrinn. Samtidig skaper dette flere NATO har slått fast at digitale angrep kan få like sårbarheter, økt avhengighet og kompleksitet i alvorlige konsekvenser som konvensjonelle sensor-, kommando- og kontrollsystemer, våpen- angrep. Angrep i det digitale rom omfattes derfor systemer og plattformer. Effektene og sårbar- av NATO-traktatens artikkel 5 om kollektivt for- hetene som følger av den teknologiske utviklingen svar. NATO har vedtatt en forsterket policy og en gjelder i alle domener Forsvaret opererer i. I mot- handlingsplan for forsvar mot digitale angrep. setning til for noen tiår siden, hvor teknologiutvik- For forsvarssektoren er den største trusselen i lingen i større grad ble styrt av militære behov, fredstid knyttet til fremmed etterretningsvirksom- kjennetegnes vår tid av en større spredning i driv- het. Nettverksbaserte etterretningsoperasjoner krefter og miljøer for utvikling av nye og ledende innebærer skjult innsamling av store mengder teknologier. data, og er et kosteffektivt alternativ til tradisjonell Kostnadene ved å utvikle og fremskaffe for- spionasje. Aktørene blir stadig mer kompetente, svarsmateriell øker mer enn den generelle pris- målrettede og tilpasningsdyktige. Det digitale veksten i samfunnet. Resultatet over tid blir en sta- rommets grenseløse natur og mulighet for skjult dig reduksjon av antall enheter som til gjengjeld og anonym tilstedeværelse gjør det vanskelig å har betydelig bedre egenskaper enn forrige gene- avdekke, forhindre og avskrekke trusselaktørene. rasjon av materiell. Det går likevel en grense for Offensive cyberoperasjoner kan brukes til etter- hvor lavt antallet enheter kan være før kapasiteten retningsformål, men også til sabotasjeaksjoner mister sin operative relevans. Teknologiutviklin- som kan lamme kritisk infrastruktur og føre til gen kan også skje i større sprang hvor nye tekno- sammenbrudd i sentrale samfunnsfunksjoner som logier gir opphav til helt nye løsninger på opera- finansielle tjenester, strømforsyning og kommuni- tive behov. Dette kan få konsekvenser for struk- kasjon. Alvorlige digitale angrep tidlig i en kon- tur, konsepter, organisasjon og kompetansebehov. flikt kan skape usikkerhet og vanskeliggjøre myn- Fremveksten av førerløse og autonome systemer dighetenes krisehåndtering. En potensiell mot- er et av de nyeste eksemplene på dette. stander kan utnytte en slik situasjon til å gjennom- føre mer tradisjonelle militære operasjoner. Vars- lingstiden ved digitale angrep kan være svært 2.3.5 Utnyttelse av verdensrommet kort og angrepet kan være krevende å oppdage. I Utnyttelse av verdensrommet har økende betyd- tillegg kan det være vanskelig å fastslå hvem som ning for samfunnskritiske funksjoner. Rombasert står bak et angrep. kommunikasjon, navigasjon og overvåking bidrar Digitale angrep har i økende grad blitt en inte- til Forsvarets operative evne, nasjonal suvereni- grert del av militære operasjoner. Slike angrep tetshevdelse og myndighetsutøvelse, spesielt i kan forstyrre, påvirke og hindre nasjonale beslut- nordområdene. Forsvaret og andre aktører som ningsprosesser i sikkerhetspolitiske kriser og opererer i disse områdene er stadig mer avhen- væpnet konflikt. Evne til å motstå angrep i og gige av rombaserte tjenester. Eksempelvis gir gjennom det digitale rom for å sikre egen handle- satellittkommunikasjon dekning der få andre frihet vil derfor være viktige elementer i et lands kommunikasjonsløsninger rekker frem. forsvar, selv om maktanvendelse gjennom det Økende avhengighet av romdomenet gjør oss digitale rom sannsynligvis ikke vil kunne avgjøre sårbare for disse tjenestenes bortfall. Etter hvert mellomstatlige konflikter alene. En forutsetning som satellittsystemer får stadig større betydning for å kunne motstå slike angrep er å ha tilstrekke- for stats- og samfunnssikkerheten, kan disse bli lig kapasitet og et rettslig rammeverk for å kunne attraktive mål for fiendtlige angrep. Satellitt- oppdage og håndtere digitale angrep som har sin systemer er også sårbare for utilsiktede hendelser opprinnelse utenfor Norges grenser. som romvær og driftsfeil som kan forstyrre eller gi bortfall av signaler. Parallelt med utviklingen av avanserte satellit- 2.3.4 Teknologi ter og store romprosjekter har teknologiutviklin- Teknologisk utvikling skaper en rekke muligheter gen og etterspørselen etter romtjenester ledet til og utfordringer for Forsvaret. Tilgjengelig tekno- stadig lavere priser for satellitter og til frem- logi påvirker militær strategi og taktikk, og effek- veksten av småsatellitter. Mens satellitter på 1970- tiv ivaretakelse av Forsvarets oppgaver forutsetter tallet var forbeholdt stormaktene er det nå satellit- løpende og aktiv utnyttelse av de teknologiske ter fra over 40 land – også fra Norge – i bane rundt mulighetene. Den teknologiske utviklingen inne- jorden, og stadig flere land vil på denne måten få bærer stigende yteevne og åpner opp for mulige tilgang til verdensrommet. 36 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Anvendelsen av romkapabiliteter og -teknologi kant av en planlagt konflikt, og redusere sannsyn- er også i økende grad preget av flerbruksløsnin- ligheten for internasjonal inngripen. Dette preges ger hvor samme satellitt på samme tid kan tjene gjerne av at en eller flere av aktørene i innledende både sivile og militære formål. Satellittsensorer og faser fornekter egne handlinger og motiver, og data som tidligere kun var tilgjengelige for rene forsøker å påvirke omverdenens oppfatninger av militære formål, er nå i økende grad tilgjengelige motpartens handlinger og motiver. Det er derfor ikke bare for sivile myndigheter, men også for avgjørende at forsvarssektoren både har kompe- kommersielle aktører. Den norskutviklede over- tanse om og ressurser til å identifisere og analy- våkningssatellitten AISSAT ( Automatic Identifica- sere denne type virkemidler på et tidlig stadium. tion System Satellite ) er et eksempel på en småsa- Dette er nødvendig for å kunne bidra til rask og tellitt som har bidratt til økt effekt for en lav kost- god situasjonsforståelse, og for å understøtte poli- nad for blant annet Forsvaret og Kystverket. tiske og militære målsetninger og beslutninger. Strategisk kommunikasjon bør ha en klarere og mer fremtredende rolle innenfor beredskap og 2.3.6 Strategisk kommunikasjon Forsvarets operative aktivitet enn det som er til- Målrettet kommunikasjon har de senere årene felle i dag. Forsvarssektoren må også kunne bidra blitt et stadig viktigere virkemiddel for statlige og til norske myndigheters strategiske kommunika- ikke-statlige aktørers innsats for å oppnå sine mål. sjon når det er nødvendig. Sannferdig og tidsmes- Samtidig betyr den sammensatte sikkerhetspoli- sig kommunikasjon i ord og handlinger skal være tiske situasjonen også at informasjon som virke- rettesnoren for forsvarssektoren, og er det mest middel i seg selv blir et spenningsfelt. Forsvars- effektive motmiddelet dersom Norge blir utsatt sektorens evne til å identifisere og analysere for- for propaganda. søk på påvirkning rettet mot Norge, samt evnen til Norge må ha evne til å samordne og koordi- å understøtte politiske og militære målsetninger nere alle tiltak forsvarssektoren utøver i informa- og beslutninger med strategisk kommunikasjon, sjonsdomenet, samt inneha en tilstrekkelig hånd- må styrkes. Dette innebærer først og fremst mål- teringskapasitet. En kompliserende faktor rundt rettet organisering og prioritering av eksisterende strategisk kommunikasjon er at den krysser eta- ressurser. blerte skillelinjer, både internt i forsvarssektoren Blant NATO-landene defineres strategisk og tverrsektorielt. En effektiv organisering av det kommunikasjon som den samlede bruken av strategiske kommunikasjonsarbeidet kan derfor kommunikasjon for å påvirke en aktørs holdnin- fremstå som en organisasjonsmessig og prinsi- ger og handlinger. NATO vektlegger i økende piell utfordring. Forsvarssektoren skal gjennom grad strategisk kommunikasjon som en viktig del dette arbeidet bidra til å fremme Norges strate- av strategiutvikling, beslutninger og operasjoner. giske interesser og støtte opp under norske Norge vil ta aktivt del i og hente kompetanse fra myndigheters strategiske kommunikasjon. Utover NATOs arbeid på dette området. egen sektorintern organisering skal forsvarssek- Potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer vil toren også bidra effektivt inn i regjeringens sam- kunne finne sted i glidende overganger mellom lede innsats innenfor strategisk kommunikasjon. fred og krise, og mellom det nasjonale og internasjonale. Potensielle trusler kan involvere en kombinert virkemiddelbruk der militære, paramili- 2.3.7 Demografi og arbeidsmarked tære, irregulære og sivile virkemidler tas i bruk. Demografiske endringer og endringer i arbeids- Dette utfordrer myndighetenes evne til å fatte markedet påvirker hvordan forsvarssektoren gode beslutninger for politisk og eventuelt militær rekrutterer, utvikler og anvender kompetanse. I håndtering. Manipulering og bruk av ulike kom- dagens samfunn er normen to-karrierefamilien, munikasjonsvirkemidler vil kunne inngå i en mot- hvor flertallet av de ansatte har en partners karri- standers strategi for å skape uklarhet og tvil om ere, og familiens behov i stort, å ta hensyn til i hva som skjer, og for å påvirke befolkning og egne karrierevalg. Dette utfordrer de tradisjonelle beslutningstakere. Dette vil kunne finne sted karriereløpene i Forsvaret med stor rotasjon og alene eller sammen med anvendelse av militær- hyppige flyttinger og har betydning for evnen til å makt og tvangsdiplomati. rekruttere og beholde kompetansen Forsvaret Strategisk kommunikasjon brukes også i trenger. fredstid for å berede grunnen for potensielle kri- Familiepolitikk er et viktig anliggende for For- ser og eventuelt væpnet konflikt. Hensikten kan svaret. I en tid der Forsvaret avkreves større inn- være å påvirke internasjonale målgrupper i for- sats, øker presset mot familien, og Forsvaret kan 2015–2016 Prop. 151 S 37 Kampkraft og bærekraft miste dyktige medarbeidere som det er investert Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatter mye i. Familiepolitikk innebærer blant annet at både forebygging av forurensning og opprydding det legges til rette for fleksible og ulike karriere- etter tidligere tiders forurensning. Forsvarssekto- muligheter, forutsigbarhet og fleksibilitet når det ren skal ta samfunnsansvar ved forvaltning av gjelder arbeidstid. Byrdefordeling av perioder samfunnets verdier. Forsvarssektorens virksom- med stor belastning, slik som deployering eller heter skal være pådrivere i å etterspørre varer og øvelsesaktivitet, er også viktig. Familieperspekti- tjenester som tilfredsstiller krav til miljø og klima, vet må være del av forsvarssektorens kompetanse- og skal innenfor sine områder bidra til et grønt politikk, strategisk kompetanseledelse og karrie- skifte. replanlegging. Det vil innebære kunnskapsbase- Forsvarets miljøutfordringer er spesielt knyt- ring, nytenkning og fremheving av det som alle- tet til bruk av materiell, som ved bruk i trening og rede er god praksis på området øving kan påføre omgivelsene uheldig belastning, herunder også utslipp i form av støy. Forsvaret er en legitim bruker av arealer til treningsformål, og 2.3.8 Miljø og klima belastninger kan ikke unngås fullstendig. Målet Miljø- og klimaendringene er en urovekkende, må være å minimere belastningene gjennom mil- global utfordring. Global oppvarming kan få alvor- jøbevisst planlegging og gjennomføring av aktivi- lige konsekvenser som stigende havnivå, flom, teter. avskoging og ørkenspredning. Denne utviklingen Forsvarssektorens miljøansvar krever helhet- kan påvirke forsvarsplanleggingen og militære lig tenkning der tiltak og virkemidler blir satt i operasjoner. sammenheng og tilpasset spesifikke miljøutfor- Klimaendringene har konsekvenser for For- dringer. Forsvarssektoren må opprettholde kom- svarets infrastruktur, og kan påvirke kravene til petanse innenfor miljøspørsmål og sikre at kunn- Forsvarets materiell og virksomhet. Klima- skap ivaretas og at nye krav og tiltak blir tatt endringene forventes å få størst virkning, og lede høyde for i planleggingen for både materiell, eien- til endret menneskelig aktivitet, i områder av ver- dom, bygg og anlegg, øving, trening og operasjo- den hvor miljøet er mest sårbart. Det inkluderer i ner. nordområdene, hvor Forsvaret må forberedes på Utslipp av klimagasser fra Forsvarets materiell å operere i større omfang og utstrekning med de varierer med aktivitet, herunder øvelsesaktivitet operative og logistiske utfordringer dette medfø- og deltakelse i internasjonale operasjoner. De rer. største kildene for klimagassutslipp i sektoren er Samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker fartøyer og fly, som hver står for mer enn en tred- den videre utviklingen og innretningen av Forsva- jedel av sektorens totale utslipp. Forsvarssektoren ret. For å redusere miljømessige konsekvenser av har siden 2006 gjennom målrettete tiltak redusert Forsvarets aktivitet, må miljøaspektene være en forbruk av fossil olje til oppvarming med mer enn integrert del av forsvarsplanleggingen, herunder 70 prosent. Regjeringens målsetning om å utfase ved anskaffelser av materiell, bygg og anlegg. For- bruk av fossil fyringsolje som grunnlast i statlige svarssektoren må søke å redusere negative miljø- bygg innen utgangen av 2018 medfører omfat- konsekvenser av egen virksomhet, og det er viktig tende tiltak i sektoren. Regjeringen planlegger for at eksisterende og ny infrastruktur tilpasses at fossil fyringsolje til grunnlast i Forsvarets bygg endrede klimaforhold med hensyn til vind, ned- fases ut i 2018, i tråd med klimaforliket. bør, økt havnivå, ras og skred. 38 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

3 Forsvarsøkonomien i et langtidsperspektiv

Å opprettholde et forsvar som kan håndtere skif- Denne langtidsplanen etablerer et godt funda- tende utfordringer i det til enhver tid gjeldende ment for bærekraft i forsvarsøkonomien, med en trusselbildet, fordrer en vedvarende vilje og evne bedre balanse mellom oppgaver, struktur og øko- til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, sta- nomi i et langsiktig perspektiv. bile og forutsigbare rammer, i tillegg til stadig for- Kapittelet redegjør i korte trekk for det fornyelse og effektivisering internt i sektoren svarsøkonomiske utfordringsbildet, utviklingstrekk Forsvarssektoren er i en krevende økonomisk i NATO-landenes forsvarsøkonomi og peker på situasjon ved inngangen til denne langtidsplanen. noen forutsetninger for det videre planarbeidet. Regjeringen legger avgjørende vekt på en helhet- Til slutt redegjøres det for de langsiktige økono- lig tilnærming, herunder gjennom en kraftig styr- miske følgene av regjeringens anbefalte struktur. king av forsvarssektorens samlede bevilgnings- nivå, og helt nødvendig modernisering og reform. Prop. 73 S (2011–2012) underbygget ikke i stor 3.1 Det økonomiske utfordringsbildet nok grad en langsiktig økonomisk bærekraft, sær- lig fordi det ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for En videreføring av nåværende bevilgningsnivå til kostnadsutviklingen knyttet til å opprettholde for- forsvarssektoren vil ikke gi et nødvendig økono- svarsevnen. Videre har sikkerhetspolitiske utvik- misk handlingsrom til å fornye strukturen eller lingstrekk aktualisert behovet for høyere bered- foreta nødvendig tilpasning av aktivitetsnivået. skap gjennom økt tilgjengelighet og utholdenhet, Konsekvensene av et slikt videreført nivå vil blant og forsterker allerede identifiserte økonomiske annet være at investeringer ikke kan følges opp utfordringer i forsvarssektoren. med nødvendige midler til drift og vedlikehold. For å sikre økonomisk bærekraft i utviklingen Årsakene til at dagens forsvarsstruktur ikke lar av forsvarssektoren må det være samsvar mellom seg videreføre, selv om budsjettnivået oppretthol- oppgaver, struktur og økonomi. Regjeringen frem- des, er flere og sammensatte. I det etterfølgende mer i denne langtidsplanen helhetlige løsninger trekkes det frem noen sentrale faktorer. og tverrprioriterer innenfor hele forsvarssektoren. På lik linje med andre sektorer, må forsvars- 3.1.1 Forsvarssektorens andel av sektoren få mest mulig ut av ressursene som sam- verdiskapingen i Norge funnet stiller til rådighet. For å skape balanse, Foregående langtidsplaner har i stor grad vært innenfor en definert økonomisk planramme, vil basert på forutsetningen om stabilitet og lavspen- regjeringen prioritere mellom ulike kapasiteter. ning i våre nærområder. Dette har resultert i at Hver for seg fremstår alle disse som relevante, pågående operasjoner har blitt prioritert fremfor men de må likevel vurderes helhetlig i spennet beredskap, tilgjengelighet og reaksjonstid. Siden mellom det som er operativt relevant, sikkerhets- den kalde krigens slutt er også forsvarssektorens politisk forsvarlig og økonomisk bærekraftig. andel av statsbudsjettet halvert. I samme periode Forsvarsøkonomien påvirkes av en rekke er forsvarsutgiftenes andel av BNP sunket fra over eksterne forhold – først og fremst av utviklingen i 3 prosent i 1990 til omlag 1,5 prosent i 2016. Samti- norsk økonomi og nasjonale prioriteringer i dig har det vært kraftig økonomisk vekst i Norge. finanspolitikken. Dette kommer i tillegg til makro- Veksten i BNP har i denne perioden vært på over økonomiske utviklingstrekk og utviklingen i inter- 80 prosent. Lavt trussel- og spenningsnivå i nasjonal forsvarsøkonomi, spesielt hos våre alli- Europa har medvirket til at andre samfunnsoppga- erte. ver har vært prioritert fremfor forsvar. 2015–2016 Prop. 151 S 39 Kampkraft og bærekraft

7 %

6 %

5 %

4 %

3 %

2 %

1 %

0 % 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Andel av statsbudsjettet Andel av BNP

Figur 3.1 Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og BNP Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og BNP. Forsvarsbudsjettet er korrigert for bruttobudsjettering av Forsvarsbygg (fra 2011), Redningshelikoptertjenesten (fra 2000), merverdiavgift (fra 2015) og pensjoner (for alle år). De to sistnevnte gjelder kun for utregning av andelen av BNP.

fremover være forberedt på en ny normalsituasjon 3.1.2 Etterslep som følge av tidligere med økt spenning, der utfordringer mot norsk prioriteringer eller alliert sikkerhet kan komme på kort varsel. Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar var Den sikkerhetspolitiske utviklingen stiller nye nødvendig og riktig, og har resultert i at Norge krav til forsvarssektoren, og forsterker utfordrin- har et moderne forsvar av høy kvalitet. Forsvaret gene som kan knyttes til manglende reaksjons- har gjort en formidabel og anerkjent innsats i evne, tilgjengelighet og utholdenhet. Endringene internasjonale operasjoner over tid. Innsatsen har byr ikke bare på operative utfordringer, men vil vært kompetansehevende og profesjonaliserende også være svært kostnadskrevende. Militær for forsvarssektorens personell og organisasjon. modernisering og utvikling må foregå kontinuer- Prioriteringen av pågående operasjoner har samti- lig og med et langsiktig perspektiv. Beslutninger dig redusert oppmerksomheten om Forsvarets som fattes i dag har konsekvenser for hvilket for- evne til å løse de viktigste og mest krevende opp- svar Norge vil ha langt frem i tid. Investeringer i gavene knyttet til kollektivt forsvar av Norge og kostbare våpensystemer styrker forsvarsevnen, allierte. Forsvarets beredskap og klartider har samtidig som de binder opp midler til drift og ved- ikke vært tilstrekkelig prioritert. Regjeringen vil likehold. derfor prioritere økt tilgjengelighet og utholdenhet av Forsvarets kapasiteter. Samlet beløper kostnaden ved å re-etablere til- 3.1.4 Bredden i Forsvarets kapasiteter og gjengelighet og utholdenhet seg til i underkant av tilstedeværelse 2,5 mrd. kroner, og knyttes hovedsakelig til vedli- Forsvarets virksomhet var tidligere spredt over kehold, beredskapslogistikk og reservedeler. store deler av landet og det har vært en stor Regjeringen har prioritert vedlikehold og bered- bredde i Forsvarets kapasiteter. Lokale baser og skap i de årlige budsjettene, og dette arbeidet må anlegg har gitt Forsvaret synlighet i samfunnet. fortsette de nærmeste årene for å gi grunnlag for Forsvaret vil fortsatt være til stede over hele lan- den videre satsingen. det. Det er imidlertid ikke bærekraftig å opprettholde alle etablerte strukturer, baser og kapasiteter. Noen av disse har blitt mindre relevante som 3.1.3 Endret sikkerhetspolitisk situasjon følge av den teknologiske utviklingen og at nye Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er endret, konsepter for logistikk og understøttelse innføres. som beskrevet i kapittel 1 og 2. Norge må i tiden Et troverdig forsvar må være i stadig utvikling, og 40 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft løpende tilpasses krav og behov. Nye behov betyr kostnaden ved å vedlikeholde og drifte hver enhet at kapasiteter og baser som ikke lenger har blir uforholdsmessig høy sammenholdt med den samme prioritet må fases ut. Regjeringen vil prio- operative verdien. ritere de kapasitetene som samlet gir best forsvarsevne, selv om dette innebærer konsekvenser for lokalisering og endringer av Forsvarets struktur. 3.2 Utvikling i NATO-lands forsvars- økonomi

3.1.5 Kostnadsutviklingen i forsvars- Finanskrisen som startet i 2008 fikk store konse- sektoren kvenser for utviklingen av forsvarsbudsjettene i Forsvarets struktur og kapasiteter må stadig de fleste NATO-landene. Medlemslandenes for- moderniseres i samsvar med skiftende trusler og svarsbudsjetter har stagnert, og i mange tilfeller utfordringer, og for å kunne operere sammen med falt. 23 av 28 medlemsland i NATO reduserte sine allierte. Nye våpensystemer vil som regel ha andre forsvarsbudsjetter fra 2008 til 2014. Beslutningen egenskaper og bedre ytelse, sammenholdt med fra NATO-toppmøtet i 2014 om stanse nedgangen materiellet de erstatter. Slik videreutvikles Forsva- i forsvarsbudsjettene, øke forsvarsbudsjettenes rets operative evne, og det relative styrkeforholdet andel av brutto nasjonalprodukt og holde et til- søkes opprettholdt. Behovet for stadige effektfor- strekkelig høyt investeringsnivå, har bidratt til bedringer blir samtidig en betydelig kostnadsdri- større oppmerksomhet om ressurssituasjonen i vende faktor. Forsvarssektoren erfarer at kostna- alliansen. Budsjettutviklingen viste positive tegn i der som følger av behovet for høyteknologisk og 2015. 19 allierte forventes å ha stoppet nedgangen svært avansert utstyr vokser raskt, både som følge i forsvarsbudsjettene i 2015 og det var ventet at 16 av skifte mellom generasjoner av hovedsystemer, allierte ville øke sine forsvarsbudsjetter i 2015 som for eksempel kampfly og ubåter, og på grunn målt i faste priser, mens 23 allierte brukte mer av av oppgraderingsbehov innenfor materiellsys- forsvarsbudsjettet til materiellinvesteringer i 2015 temenes levetid. Hittil er det ikke tatt tilstrekkelig enn i 2014. Fem medlemsland var ventet å oppfylle høyde for denne kostnadsveksten i forsvarsplan- NATOs to prosent-målsetning i 2015 mot tre året leggingen, men dette er avgjørende for at forsvar- før. Åtte medlemsland, herunder Norge, var i 2015 sevnen skal kunne opprettholdes over tid. forventet å oppfylle NATOs målsetning om at Tidligere langtidsplaner har i stor grad benyt- minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet skal tet antallsreduksjoner (volum) og effektivisering brukes på materiellinvesteringer. For Norge av virksomheten som virkemidler for å skape inn- handler det om å ta ansvar, og å være en forutsig- dekning for avviket mellom de forutsatte og de bar og troverdig alliert som investerer i moderne faktiske kostnadene for ulike kapasiteter. Operativ kapasiteter, som kampfly, som også kommer alli- effekt på enkeltsystemer er blitt prioritert fremfor ansen til gode. volum og utholdenhet. NATOs strategiske konsept viser til at allian- I forbindelse med større materiellanskaffelser, sen må ha tilstrekkelige ressurser i form av finan- slik som F-16, fregatter og nå F-35 kampfly, har siering, personell, kompetanse og militære kapasi- det blitt lagt opp til delvis tilleggsfinansiering. Rea- teter for å ivareta sine oppgaver. Selv om de felles- lisering av effektiviseringsgevinster har vært finansierte budsjettene i NATO er relativt svært viktig for å finansiere de to siste langtidspla- beskjedne sammenlignet med nasjonenes sam- nene. Regjeringen vil videreføre og styrke effekti- lede utgifter på dette området, er de av avgjørende viseringsarbeidet, men det er likevel ikke realis- betydning for NATOs felleskapasiteter, integrert tisk å planlegge med at effektivisering alene vil kommandostruktur og for samholdet i alliansen. kunne dekke inn kostnadsnivået som følger av sta- Den negative budsjettutviklingen i enkelte med- dig fornyelse og modernisering. Regjeringen leg- lemsland må snus for å unngå ytterligere forvi- ger i denne langtidsplanen helhetlige beregninger tring av alliansens fellesbudsjetter. Det må tilstre- om fremtidig kostnadsutvikling til grunn for kapa- bes en bedre balanse mellom oppgaver og ressur- sitetene som inngår i den foreslåtte strukturen. ser. Mange av hovedsystemene i Forsvaret er alle- Økt bruk av fellesfinansiering og fellesløsnin- rede redusert til et antall som forsvarssjefen ger vil bidra til å styrke kapabilitetsutviklingen i betegner som kritisk minimum. Det er ikke len- NATO. Norge deltar i alliansens to store fellespro- ger like realistisk å redusere antall enheter i sjekter innenfor luftovervåkning Airborne War- strukturen ytterligere, uten å ta ut hele hoved- ning and Control System (AWACS) og Alliance systemer. Det ville i mange tilfeller medført at Ground Surveillance (AGS). En rekke forbe- 2015–2016 Prop. 151 S 41 Kampkraft og bærekraft dringstiltak er identifisert og skal gjennomføres rede er fattet om finansiering av kampflykjøpet, en de nærmeste årene for å gi bedre nytte av felles- gradvis styrking av forsvarsbudsjettet fra og med ressursene. Det er en økende bekymring for at 2017, i tillegg til omfattende effektiviseringsarbeid alliansens nåværende driftsrammer ikke vil være og reduksjoner i base- og støttestrukturen. bærekraftige når godkjente felleskapasiteter i nær Regjeringen legger i langtidsplanen opp til at fremtid skal tas i bruk, samtidig som politiske forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis ambisjoner og nye tiltak fra toppmøtene skal reali- økes til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd. seres. NATOs kommandostruktur vil komme kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved under enda sterkere ressursmessig press i årene inngangen til langtidsplanen for 2017–2020, og fremover. Forbedring av prosessene knyttet til som har vært referansen i planarbeidet frem til planlegging og utnyttelse av fellesressursene står ferdigstillelse av planen. Dette tilsvarer om lag 4,1 høyt på dagsorden i alliansen. mrd. kroner over saldert budsjett for 2016. Over Regjeringen arbeider aktivt for å sikre NATOs de neste 20 årene legger denne langtidsplanen relevans og troverdighet også i fremtiden. Det opp til å dekke inn et samlet merbehov på om lag krever at alliansen kontinuerlig og tydelig priorite- 165 mrd. 2016-kroner, noe som vil utgjøre en varig rer mellom eksisterende oppgaver og nye initiativ. og markant satsing på forsvarssektoren. Denne Ressursrammene må gjenspeile gjeldende ambi- satsingen kommer i tillegg til den allerede plan- sjonsnivå og nye tiltak. Norge bidrar til å støtte lagte tilleggsfinansieringen for kampfly. Det stilles effektiviserings- og reformtiltak som ikke svekker strenge krav til at disse ressursene forvaltes effek- kapabiliteter. I tillegg arbeides det for at NATO tivt og i tråd med de valg og prioriteringer som gis tilstrekkelige ressurser for å møte nye sikker- gjøres i denne langtidsplanen. hetsutfordringer. Planen forutsetter også at alle tiltak innenfor base- og støttevirksomheten og personellområdet gjennomføres, samt at alt innsparings- og effekti- 3.3 Et betydelig økonomisk løft for viseringspotensial realiseres. Regjeringens lang- forsvarssektoren tidsplan innebærer at det gjennom innsparing, endret personellstruktur og effektivisering skal Denne langtidsplanen etablerer et solid funda- frigjøres i underkant av 2,5 mrd. kroner innen ment for langsiktig bærekraft i forsvarsøkono- utgangen av 2020, og om lag 40 mrd. kroner over mien. Det legges opp til bedre balanse mellom en periode på 20 år. Kostnader som påløper i gjen- oppgaver, struktur og økonomi i et langsiktig tids- nomføringen av å frigjøre disse midlene må trek- perspektiv, samt at reell, forventet kostnadsutvik- kes fra, og er beregnet til samlet om lag 2 mrd. ling er inkludert i beregningene. Regjeringen leg- kroner. Dette er i hovedsak personellrelaterte ger et betydelig økonomisk løft til grunn. Dette omstillingskostnader, som inkluderer kostnader forutsetter oppfølging av de beslutninger som alle- til nødvendig nedbemanning.

Boks 3.1 Økonomisk opptrapping 2017–2020 Forsvarsbudsjettet for 2016 (saldert budsjett) 4,1 mrd. kroner høyere. Se også tabell 10.1. inneholder enkelte utgifter som bare gjelder for Langtidsplanen for 2017–2020 innebærer imid- 2016. Blant annet ligger det inne en faseforskyv- lertid reelt en betydelig større satsing på for- ning av en utbetaling (fra 2015 til 2016) knyttet svarssektoren enn dette. Når det tas hensyn til til kampflyanskaffelsen som omtalt i Prop. 1 S at utgiftene til kampflyanskaffelsen i tråd med (2015–2016). Videre gjøres andre engangsutbe- planen vil bli redusert i perioden, faseforskyv- talinger mv. som bare gjelder for 2016. I tillegg ningen fra 2015 til 2016 mv. innebærer derfor kommer budsjettendringer i tråd med tidligere langtidsplanen at forsvarssektoren styrkes med beslutninger og vedtak, slik som regjeringens om lag 7,2 mrd. kroner i fireårsperioden. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og Denne kraftige styrkingen avsettes til imple- oppfølgingen av kampflyanskaffelsen med tilhø- mentering av tiltakene skissert i langtidsplanen, rende baseløsning. og legges på toppen av tilleggsfinansieringen av Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for kampflyanskaffelsen med tilhørende baseløs- 2016 (saldert budsjett) økes forsvarsrammen ning. gradvis i perioden til et nivå som ligger om lag 42 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

En mer rasjonell basestruktur gir en samlet 3.4 Satsing og fortsatt omstilling besparelse på i underkant av 10 mrd. kroner over en periode på 20 år. Disse besparelsene kan ikke Regjeringen legger i de kommende årene opp til hentes ut på kort sikt. Det er flere årsaker til en betydelig satsing på forsvarssektoren. Omstil- dette, eksempelvis at det i mange tilfeller først vil lingen av forsvarssektoren er en pågående pro- være nødvendig å gjennomføre investeringer før sess som gir rom for nye muligheter og forsterket reduksjonene kan ta effekt, og at det legges opp til evne til å respondere raskere på endringer og at flytting av operativ virksomhet og tilhørende utfordringer i omgivelsene. Omstilling innebærer støttevirksomhet først skjer i forbindelse med å utvikle kompetanse til å løse oppgaver på nye utskifting av hovedsystem. Øvrige forutsetninger måter, perfeksjonere ferdigheter og ta i bruk og konsekvenser for base- og støttestrukturen moderne teknologi. Uavhengig av en betydelig beskrives nærmere i kapittel 6. økonomisk satsing er det behov for store Bevilgningsøkningen og de realiserte gevin- endringer i Forsvaret som berører organisasjon, stene vil i 2017 bidra til å øke tilgjengeligheten og ansatte og lokalsamfunn. Regjeringen legger opp utholdenheten til Forsvarets operative enheter. I til fire hovedtiltak for å dreie sektorens ressurser 2018 vil dette bidra til å øke reaksjonsevnen, inn mot styrkingen av Forsvarets operative evne: styrke bemanningen av operative kapasiteter og beredskapsløft, økt bemanning og aktivitet, inves- bidra til mer aktivitet. I 2019 og 2020 skal økt teringer i nye prioriterte kapasiteter og kontinuer- bevilgningsnivå og realiserte gevinster i første lig forbedring og effektivisering. rekke gå til investeringer av prioritert materiell, herunder nye ubåter og maritime patruljefly. Den forventede kostnadsutviklingen er tatt høyde for i 3.4.1 Beredskapsløft beregningene knyttet til daglig drift, oppretthol- Forsvarssektoren skal settes bedre i stand til å delse av strukturen og anskaffelse av nytt materi- løse sine oppgaver, herunder også de mest kre- ell. Den videre økonomiske opptrappingen i peri- vende. Det første regjeringen vil prioritere er å oden 2021–2024 er nødvendig for å sikre videre- hente inn det oppbygde etterslepet på beredskaps- føring og oppstart av nødvendige investeringsmid- logistikk og vedlikehold, for best mulig å kunne ler til nye ubåter, luftvern, helikopterbærende utnytte den eksisterende strukturen ved å øke til- kystvaktfartøy og maritime patruljefly. gjengeligheten, redusere klartider og derav Fordi flere større materiellprosjekter skal styrke beredskapen. For å unngå at det oppstår gjennomføres samtidig, øker bevilgningsbehovet, nye økonomiske ubalanser på investerings- og både på kort og mellomlang sikt. Dette innebærer driftssiden, har regjeringen tatt høyde for kost- at materiellinvesteringsandelen for perioden nadsutviklingen og et vedvarende høyere drifts- 2020–2026 vil være i overkant av 35 prosent, som nivå. Regjeringen mener det er nødvendig at en er høyere enn normalt. realistisk forståelse av det langsiktige kostnadsbil- Personellstrukturen, herunder den nye mili- det legges til grunn i sektorens langtidsplanleg- tærordningen med tilhørende konvertering av ging, slik at det sikres at investeringene kan deler av befalskorpset, må tilpasses Forsvarets anvendes og vedlikeholdes over tid. struktur og planlagt aktivitetsnivå. Besparelsen knyttet til dette er beregnet til i overkant av 22 mrd. kroner over 20 år. Innen utgangen av 2020 vil 3.4.2 Økt bemanning og aktivitet ressursfrigjøringen utgjøre i overkant av 1,1 mrd. Regjeringen vil fra 2018 øke bemanningen av den kroner. Målrettede personelltiltak vil gjennom- operative delen av strukturen. Dette vil ytterligere føres på en slik måte at kritisk kompetanse behol- styrke den operative evnen. Det skal satses på økt des i sektoren, og ved hjelp av omskolering og aktivitetsnivå og økt militær tilstedeværelse, spe- kompetanseheving. Det legges også til grunn at sielt i nordområdene. Reaksjonsevne, tilgjengelig- bemanningen skal reduseres med om lag 1 400 het og utholdenhet styrkes og beredskapen kan årsverk frem mot 2020, primært knyttet til reduk- derved økes fra dagens ambisjonsnivå. Bered- sjoner innenfor stab, støtte og administrasjon. skapsstatusen vil bedres, noe som inkluderer Øvrige forutsetninger og konsekvenser for perso- evnen til rask styrkeoppbygging og mottak av alli- nell og kompetanseområdet beskrives nærmere i erte, blant annet basert på videreutvikling av det kapittel 8. sivil-militære samarbeidet. Disse tiltakene mulig- gjør økt norsk deltakelse i alliert øving og trening, samt bidrag til internasjonal innsats. Økning i bemanning og aktivitetsnivå gjennomføres på 2015–2016 Prop. 151 S 43 Kampkraft og bærekraft tross av en nettoreduksjon i antall ansatte i sekto- det kan skifte raskt, er endringer av Forsvarets ren, fordi ressurser flyttes fra forvaltning og basestruktur og anskaffelser av nytt materiell både drift til operativ aktivitet. kostbart og tidkrevende. Dette må det tas hensyn til når det skal investeres i nye kapasiteter. 3.4.3 Investere i nye prioriterte kapasiteter Fornyelsen av og moderniseringstakten i for- 3.4.4 Kontinuerlig forbedring og svarsstrukturen er nødvendig for å opprettholde effektivisering en relevant operativ evne, og vil videreføres og Forsvarssektoren har i løpet av de seneste plan- styrkes ytterligere fra 2019 og fremover. Regjerin- periodene frigjort betydelige ressurser til høyere gen vil anskaffe kapasiteter som understøtter de prioritert virksomhet gjennom base- og struktur- sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene. tiltak og et omfattende forbedrings- og effektivise- Nye, moderne våpensystemer har erfarings- ringsarbeid. Videreføring av dette arbeidet er et messig høyere driftskostnader enn systemene de sentralt virkemiddel for å nå målsetningene i erstatter. Dette gjelder til tross for at de ofte er regjeringens langtidsplan. Best mulig utnyttelse mindre personellkrevende og at ytelsesbasert av fellesskapets ressurser er en viktig del av sam- logistikk i større grad anvendes, der leverandøren funnsansvaret. En styrket innsats i hele sektoren forestår en stor del av etterforsyning og vedlike- innenfor kontinuerlig forbedring og effektivise- hold. Anskaffelsene må vurderes samlet ut fra ring er avgjørende for å kunne realisere en bære- operativ effekt, langsiktig bærekraft og gjennom- kraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. For- føringsevne på kort og lang sikt. Det krever god bedrings- og effektiviseringsarbeidet beskrives og langsiktig planlegging. Her finnes det også et nærmere i kapittel 10. vanskelig motsetningsforhold. Mens trusselbil- 44 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

4 Forsvaret i et samfunnsperspektiv

Forsvaret er, sammen med resten av forsvarssektoren, en betydelig samfunnsaktør med virksom- 4.1.1 Bidrag til verdiskaping og arbeids- heter og aktiviteter over store deler av landet, og plasser som berører mange mennesker. Forsvaret er en Forsvarssektoren skaper mange arbeidsplasser. integrert del av samfunnet og står i et gjensidig Forsvarets vertskommuner landet over skal ha samspill med og avhengighetsforhold til sine anerkjennelse for innsatsen med å legge til rette omgivelser. for Forsvarets virksomhet. Forsvarets organisasjon er redusert i omfang gjennom årene, og For- svaret er derfor representert på færre steder enn 4.1 Forsvaret som samfunnsaktør det var under den kalde krigen. I tillegg er det en lavere andel av ungdomskullene enn tidligere som Et klart flertall i befolkningen støtter behovet for gjennomfører førstegangstjeneste. Dette fører til et sterkt og troverdig forsvar, og forsvarsviljen har at færre mennesker nå enn før har en direkte til- over tid vært solid. Denne støtten kommer til knytning til Forsvaret. Det er derfor desto vikti- uttrykk på flere måter, blant annet gjennom viljen gere at Forsvaret videreutvikler kontakten med hos begge kjønn til å gjennomføre førstegangs- det sivile samfunnet og bidrar til økt kunnskap om tjeneste og gjennom Forsvarets generelt gode og forståelse for forsvarssektorens rolle i samfun- omdømme. net. Forsvaret skal være en synlig, åpen og Forsvarssektoren bidrar til å skape trygghet moderne organisasjon. Det vil bidra til å opprett- for staten og samfunnet. For et fungerende demo- holde et godt rekrutteringsgrunnlag og sikre til- krati er dette et viktig utgangspunkt for stabilitet, gangen til nødvendig kompetanse. demokratisk utvikling og økonomisk vekst. Store Forsvarssektoren har lang tradisjon for å ta deler av Forsvarets og forsvarssektorens virksom- inn lærlinger, og er Norges største lærlingbedrift. het kommer det sivile samfunnet til gode, eksem- Årlig tilbyr Forsvaret rundt 600 lærlingplasser for- pelvis i form av bistanden Forsvaret på anmod- delt på om lag 30 ulike fagfelt spredt over hele lan- ning yter til sivile myndigheters håndtering av kri- det. Dette gir unike muligheter til å kombinere ser og katastrofer, men også når det gjelder læretid og førstegangstjeneste. Lærlingordnin- arbeidsplasser, produksjon og formidling av forsk- gen og forvaltningen av den skal innrettes for ning, kunnskap og analyser. Den direkte økono- bedre å møte Forsvarets behov. Forsvarssektoren miske effekten av Forsvarets tilstedeværelse og opplever økt samarbeid med og kompetanseflyt til aktivitet i landet ligger på om lag 30 mrd. kroner, og fra andre sektorer i samfunnet. For eksempel som er et nivå som har holdt seg stabilt over flere tilbyr Forsvarsbygg en trainee-ordning hvor nyut- år. dannede innenfor en rekke fagområder kan hospi- Forsvaret kan påføre det omkringliggende tere i og bli kjent med virksomheten. Forsvarets samfunnet belastninger i noen tilfeller. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har etablert en ordning virksomhet krever blant annet tilgang til store der de tar inn sommerstudenter fra flere ulike fag- arealer. Operasjoner og trenings- og øvingsaktivi- områder. Ordningen tiltrekker seg et høyt antall tet kan medføre støy og andre ytre påvirkninger søkere fra de store utdanningsmiljøene, og er en på miljøet. Forsvaret skal derfor være bevisst på viktig rekrutteringsarena for fremtidige ansettel- disse konsekvensene for miljøet, og hele tiden ser i FFI. søke å redusere det belastende avtrykket så mye Industrisamarbeid er et næringspolitisk virke- som mulig. middel norske myndigheter benytter for å sikre og øke norsk industris tilgang til utenlandske for- svarsrelaterte markeder, jf. Innst. 185 S (2015– 2016) til Meld. St. 9 (2015–2016). Gjennom å legge til rette for like konkurransevilkår mellom 2015–2016 Prop. 151 S 45 Kampkraft og bærekraft ulike lands forsvarsindustrier, legges et grunnlag aktører som bidrar til å styrke befolkningens som bidrar til verdiskaping, kompetanse og mar- kunnskap om og forståelse av norsk forsvars- og kedsmuligheter for norsk industri. Forsvarssekto- sikkerhetspolitikk, eller som på annen måte ren bidrar gjennom forskning og utvikling med ny bidrar til å støtte opp under Forsvarets mål og pri- teknologi og kompetanse, noe som er viktig for oriteringer. Regjeringen ønsker å videreføre støt- samfunnets samlede nyskaping og kompetanseut- ten til frivillig arbeid, men det bør ikke utvikle seg vikling. Forsvarssektorens kompetansebehov og for tette bånd mellom frivillighet og statlig virk- -produksjon må ses som en del av samfunnets somhet. I regjeringens frivillighetserklæring fra samlede ressurser. Det er viktig å etablere samar- 2015 anerkjennes frivillig sektor som en selvsten- beid der det er formålstjenlig, og sørge for flyt av dig og nødvendig aktør i det norske samfunnet. kunnskap og kompetanse mellom de ulike virk- Erklæringen definerer et rammeverk for samspil- somhetene i forsvarsektoren, og mellom forsvars- let mellom staten og frivilligheten, og legger vekt sektoren og resten av samfunnet. på at forutsigbarhet og forenkling skal prege samarbeidet. Frivillighetserklæringen slår fast at regjeringen ikke ønsker å regulere frivilligheten, 4.1.2 Kompetanseutvikling og -spredning men støtte opp under frivillighetens egenart og Forsvaret og FFI har i lang tid samarbeidet tett drivkraft gjennom å gi handlingsrom, forutsigbar- med sivile aktører om formidling av informasjon het og tilrettelegge for vekst nedenfra. Forsvars- og kunnskap. Med utgangspunkt i behovet for å departementet skal bruke de overordnede målset- beskytte militære installasjoner og anlegg, har ningene og prinsippene nedfelt i frivillighetser- Forsvarsbygg utviklet ledende kompetanse innen- klæringen som rettesnor for sin tilskuddsforvalt- for beskyttelse og sikring, herunder etablert et ning. kompetansesenter for sikring av statens eiendom, bygg og anlegg. Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg skal overføre erfaringer fra for- 4.2 Videreutvikling av totalforsvaret svarssektoren til øvrige deler av statlig sektor, i tillegg til å bistå eiere og brukere av kritisk infra- Totalforsvarskonseptet ble utviklet i tiden etter struktur med å sikre sine verdier og funksjoner den andre verdenskrig. Grunnprinsippet i det tra- mot terror, sabotasje, spionasje og andre fiendt- disjonelle totalforsvarskonseptet var at samfun- lige anslag. Senteret samarbeider med andre sen- nets samlede ressurser om nødvendig skulle trale aktører på dette området, blant andre Nasjo- mobiliseres for forsvaret av landet. Konseptet var nal sikkerhetsmyndighet (NSM), Statsbygg og skreddersydd for å møte en invasjonstrussel. Stor- Politiets sikkerhetstjeneste (PST). tinget sluttet seg i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. Regjeringen satser på forskning og utvikling St.prp. nr. 42 (2003–2004) til en utvidelse og av aktuelle teknologier som Forsvaret trenger, i et modernisering av totalforsvarskonseptet. Konsep- samarbeid mellom Forsvaret, FFI og forsvarsin- tet innebærer gjensidig støtte og samarbeid mel- dustrien. Regjeringen legger vekt på at forsvars- lom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelse ektoren tilpasser og nyttiggjør seg sivilt utviklet med forebygging, beredskapsplanlegging, krise- teknologi der dette ivaretar Forsvarets behov. håndtering og konsekvenshåndtering i hele kri- Nasjonale operative behov skal vektlegges. FFI sespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk krise til støtter denne utviklingen, i tillegg til å støtte utnyt- væpnet konflikt. telsen av nytt militært hovedmateriell som innfø- Totalforsvarskonseptet gir vide rammer for det res de kommende årene. FFI skal legge betydelig sivil-militære samarbeidet. Det gir nødvendig flek- vekt på nærheten til Forsvarets operative og tek- sibilitet ved at sivile og militære ressurser kan nyt- nologiske behov i forskning og samarbeid. tes for å løse utfordringer mot både samfunns- og Forsvarsteknologien kan gi store ringvirknin- statssikkerhet. Forsvaret er avhengig av at sam- ger og nytte for sivil sektor. Regjeringen vurderer funnet fungerer best mulig, også i krise og væpnet muligheter for et tettere sivilt-militært samarbeid konflikt. Samfunnssikkerheten påvirker derfor i innenfor forskning og teknologiutvikling, nasjo- betydelig grad også Forsvarets evne til å ivareta nalt og internasjonalt. statssikkerheten. Ved ekstraordinære påkjennin- ger er det sivile samfunn i mange tilfeller avhengig av støtte fra Forsvaret. Både hensynet til god sam- 4.1.3 Støtte til frivillig arbeid funnsøkonomi og gjensidig avhengighet mellom Forsvarsdepartementet yter støtte til en rekke fri- sivil og militær side tilsier at totalforsvarskonsep- villige organisasjoner og andre ikke-offentlige tet videreføres. Det er imidlertid behov for å opp- 46 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft datere en del av ordningene i konseptet til dagens medio 2016. Videre skal prosjektet utrede behovet forhold og fremtidige utfordringer. Regjeringen vil for sivile beskyttelsestiltak. løpende tilpasse totalforsvaret slik at samfunnets samlede ressurser kan utnyttes mest mulig effektivt, både for stats- og samfunnssikkerheten. 4.2.1 Forsvarets behov for støtte fra det Forsvarets primæroppgaver og evnen til å løse sivile samfunn dem må ligge til grunn for bistandsoppgavene. I en alvorlig krisesituasjon og i væpnet konflikt vil Forsvarets støtte til det sivile samfunnet bør like- Forsvarets behov for sivil støtte i form av tjenes- vel i større grad være styrende for innretning og ter, varer, personell og tilgang til infrastruktur dimensjonering av Forsvarets kapasiteter på visse overstige ressursene Forsvaret har behov for til områder. Prinsippet om at Forsvarets bistand skal daglig. Sentrale behov for Forsvaret vil være vei-, ligge innenfor rammen av til enhver tid tilgjenge- jernbane-, sjø- og lufttransport (med tilhørende lige kapasiteter, videreføres. infrastruktur) for forflytning av personell, materi- Sivil støtte til Forsvaret har hatt liten oppmerk- ell og forsyninger, samt evakuering. Videre er det somhet de senere årene. Samtidig har Forsvarets kritisk med tilgang på sivilt helsepersonell og avhengighet av sivile leveranser økt. Det må der- sivile helsetjenester, og mer spesialiserte tjenes- for legges fornyet vekt på sivil støtte til Forsvaret. ter som vedlikeholds- og ingeniørtjenester. Det vil Dette aktualiseres ytterligere av at den sikker- være behov for forsyninger av en rekke varer, hetspolitiske utviklingen øker behovet for at For- hvor drivstofforsyning for å understøtte trans- svaret styrker sin beredskap. porttjenester og Forsvarets operasjoner er blant Forsvarsdepartementet og Justis- og bered- de viktigste. Både sivile leverandører som under- skapsdepartementet har gjennomgått og vurdert støtter Forsvaret, og til en viss grad Forsvaret sivil-militære ordninger og mekanismer i totalfor- selv, er dessuten avhengige av basistjenester som svaret og tilpasset en del eldre bestemmelser til kraftforsyning og i økende grad sivil IKT-infra- dagens forhold og fremtidige utfordringer, særlig struktur og -tjenester. Reduserte klartider for mili- i den øvre delen av krisespekteret. tære enheter innebærer også at understøttelsen Totalforsvaret omfatter en lang rekke aktører må kunne være på plass raskere. innenfor de fleste sektorer i samfunnet. For å være i stand til å samarbeide på best mulig måte er det avgjørende at relevante aktører i både sivil 4.2.1.1 Utvikling av beredskapsplaner og og militær sektor har god kunnskap om gjeldende beredskapsorganer ordninger og mekanismer for sivilt-militært sam- Forsvaret er i ferd med å sluttføre et omfattende arbeid innenfor totalforsvaret. Forsvarsdeparte- arbeid med å revidere og oppdatere beredskaps- mentet og Justis- og beredskapsdepartementet planer og operative planverk. I disse planverkene utga i april 2015 en revidert utgave av publikasjo- forutsettes at hele den nasjonale styrkestrukturen nen Støtte og samarbeid , som gir en beskrivelse av og allierte forsterkninger må kunne understøttes totalforsvaret. Hensikten med oppslagsverket er å samtidig. Med bakgrunn i disse planene vil nasjo- bidra til å forankre gjeldende totalforsvarskonsept nale behov og behovet for støtte til mulige bilate- i sivil og militær sektor. Samtidig vil beskrivelsen rale militære forsterkninger kunne fastslås med av gjeldende ordninger og mekanismer utgjøre en en rimelig grad av nøyaktighet. Når det gjelder viktig del av grunnlaget for å videreutvikle total- andre allierte forsterkninger, vil det på grunn av forsvaret. NATOs forsterkningsplanverk være behov for en Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har siden viss fleksibilitet i planleggingen. Forsvaret vil også 1994 gjennomført prosjekter i serien Beskyttelse av her utarbeide behovsoversikter basert på de mest samfunnet (BAS). I BAS-prosjektene arbeider FFI sannsynlige alternativene. I tillegg til å kunne tett sammen med både sivile myndigheter og for- dekke kjente og kvantifiserbare behov for sivil svarssektoren. BAS 8-prosjektet «Sivil-militær kri- støtte, må sivil side så langt som mulig også sehåndtering og beredskap» skal gå frem til 2018, kunne understøtte militære styrkers uforutsette og har som mål å bidra til å forbedre sivilt-militært behov. Sivil støtte til Forsvaret må i større grad tas samarbeid innenfor rammen av totalforsvaret, å inn i arbeidet med nasjonale beredskapsplanverk i utvikle metoder for å forstå risiko og sårbarhet, sivil sektor. samt å utnytte tverrsektorielle kriseøvelser. Som Forsvarets logistikkbehov dekkes blant annet en integrert del av BAS 8 skal FFI ferdigstille et gjennom Forsvarets egne ressurser, andre offent- forskningsoppdrag med tittelen «Sivil støtte til lige ressurser, kommersielle avtaler, samarbeid Forsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig» med næringslivet og rekvisisjon. Forsvarets 2015–2016 Prop. 151 S 47 Kampkraft og bærekraft behov skal i størst mulig grad baseres på kom- sammenhengen bør det også vurderes både sivil mersielle avtaler, om nødvendig med beredskaps- og militær representasjon i beredskapsorganer klausuler der dette er kostnadseffektivt. Forsvaret for å bidra til jevnlig informasjonsutveksling mel- kan også rekvirere nødvendige varer, tjenester og lom sivil og militær sektor. infrastruktur med hjemmel i rekvisisjonsloven. Forsvaret vil, særlig i krise og ved væpnet kon- Små lagerbeholdninger gjør imidlertid at rekvisi- flikt, være avhengig av tjenester utført av sivilt sjon i mange tilfeller er et lite egnet virkemiddel ansatt personell i Forsvaret, i offentlig sektor for for en del forbruksvarer. Rekvisisjon er mer egnet øvrig og i næringslivet. Dette har folkerettslige for materiell, tjenester og infrastruktur. implikasjoner, og det kreves en klar grensedrag- I en beredskapssituasjon må Forsvarets behov ning for bruk av sivilt personell i væpnet konflikt. prioriteres høyt. Det må imidlertid avveies mot Forsvarssektoren skal til enhver tid sikre at plan- kritiske behov i det sivile samfunn. Et moderne legging for og gjennomføring av sivil støtte til For- samfunn er avhengig av en rekke kapasiteter for å svaret er i samsvar med folkeretten. kunne fungere. Både ved utarbeidelse av planverk og ved øvelser må det klargjøres hva det sivile samfunn må ha av kapasiteter for å kunne fun- 4.2.1.2 Øving og trening gere, og konsekvensene ved at sivilsamfunnet Øvelser er avgjørende for å styrke samarbeidet avgir kapasitet til Forsvaret. mellom sivil og militær sektor. Øvelser bidrar til å Forsvarsdepartementet vil også kunne hen- bygge kompetanse. Dessuten vil svakheter som vende seg til andre departementer for å få tilgang avdekkes under øvelser bli brukt i arbeidet med å på ressurser. I slike tilfeller vil departementenes forbedre og samordne beredskapsplanene. I til- myndighet til å utgi forskrifter hjemlet i nærings- legg kan det forventes at øvede beredskapsorga- beredskapsloven eller til å benytte seg av bered- ner vil få en kortere reaksjonstid. Det er derfor skapshjemler i eget sektorregelverk være aktuelle nødvendig at sivil støtte til Forsvaret i større grad virkemidler. Forsvarsdepartementet har innledet blir en integrert del av øvingsvirksomheten, og at dialog med relevante departementer for å identifi- dette tas inn i både sivile og militære øvingspro- sere hensiktsmessige virkemidler. Dette berører i grammer. Dette gjelder alt fra enkle stabsøvelser første rekke Justis- og beredskapsdepartementet, til større tverrsektorielle stabs- og feltøvelser. En Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fis- styrket evne til og beredskap for sivil støtte til For- keridepartementet, Samferdselsdepartementet og svaret vil også styrke samfunnets evne til å hånd- Olje- og energidepartementet. I situasjoner hvor tere utfordringer for samfunnssikkerheten, og er det ikke er mulig å skaffe tilstrekkelige ressurser derfor et viktig bidrag til helhetlig beredskap. til veie, blir det nødvendig å prioritere mellom sivile og militære behov. Justis- og beredskapsdepartementet vil, i kraft av sitt samordnings- 4.2.2 Forsvarets støtte til sivile myndig- ansvar, vurdere om eksisterende prioriterings- heters arbeid med samfunnssikkerhet mekanismer er tilstrekkelige. og beredskap Uavhengig av hvordan ressursene skaffes til Forsvaret er den eneste aktøren i samfunnet som veie, vil Forsvaret betale for de aktuelle varene og kan stå for det militære forsvaret av landet. Det tjenestene og bruken av infrastruktur i tråd med må sikres at militære operative kapasiteter ikke sektorprinsippet. Ved forhåndsrekvisisjon vil imid- blir bundet til sivil beredskap på en måte som lertid det aller meste av kostnadene først påløpe reduserer muligheten for å ivareta de militære når ressursene faktisk tas i bruk. Dermed unngår oppgavene, hvis ikke annet besluttes. Ved samti- man å binde opp midler som heller kan nyttes til dighet i kriser av sivil og militær karakter vil For- den spisse enden av Forsvaret virksomhet, noe svarets ressurser prioriteres til å løse de militære som er god samfunnsøkonomi. Dersom Forsva- oppgavene. For de militære operative kapasite- rets spesifikke behov krever tiltak på sivil side tene som sivil beredskap er helt avhengig av, skal som får kostnadsmessige konsekvenser, skal særskilte avtaler og ordninger gjelde. dette dekkes av Forsvaret, med mindre annet Forsvaret har lang tradisjon for å støtte det fremgår av lov, forskrift eller særskilt avtale. sivile samfunn. Dette er riktig ut fra et samfunns- Samarbeids- og beredskapsorganer underlagt økonomisk perspektiv, fordi Forsvaret besitter de ulike departementene må i nødvendig grad til- ressurser som det er naturlig at kommer det sivile passes utfordringer i forbindelse med sikkerhets- samfunn til gode når situasjonen krever det. Sam- politiske kriser og væpnet konflikt for å kunne arbeid på tvers av sektorene i samfunnet er hen- dekke både kjente og uforutsette behov. I denne siktsmessig for å unngå unødig duplisering av 48 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft kapasiteter og for å bedre beredskapen i samfun- Forbedringstiltak er gjennomført for blant annet net. Forsvarets støtte til sivile myndigheter favner Heimevernet, spesialstyrkene og helikopterbered- bredt. skapen. Regelverk og prosedyrer har blitt forbe- For det første ivaretar Forsvaret sivile opp- dret. Planverk har blitt bedre koordinert mellom gaver som del av den løpende, daglige virksomhe- sivil og militær sektor. Det har vært prioritert å ten. Viktige eksempler er Kystvaktens oppsyns- øve mer målrettet for å øke sivile og militære aktø- myndighet innenfor fiske og fangst, miljøvern og rers evne til å operere sammen. Dialogen mellom toll, Grensevaktens grenseovervåking, Hans sivile og militære aktører har blitt styrket. Samar- Majestet Kongens Gardes vakthold av kongehu- beidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste og set og bidrag til beredskap i hovedstadsområdet Etterretningstjenesten er styrket gjennom etable- og Etterretningstjenestens produksjon av etterret- ringen av Felles kontraterrorsenter (FKTS). ninger til nasjonale myndigheter. Regjeringen vil fortsette å videreutvikle for- For det andre bistår Forsvaret etter anmod- svarssektorens evne til å bistå sivile myndigheters ning politiet og øvrige sivile myndigheter for å iva- ivaretakelse av samfunnssikkerheten. Forsvarets reta samfunnssikkerheten når de sivile ressur- egne behov vil fremdeles være viktigst for å sene ikke strekker til, for eksempel ved naturka- utvikle Forsvarets struktur og kapasiteter. Forsva- tastrofer, ulykker og alvorlige kriminelle hand- rets støtte til det sivile samfunnet skal likevel i linger som terror. Politiet og øvrige sivile myndig- større grad være styrende for innretning og heter har ansvaret for å håndtere slike hendelser, dimensjonering av Forsvarets kapasiteter innen- og Forsvaret er derfor i en bistandsrolle. Forsva- for områdene maritim kontraterror og smittevern- ret samarbeider også med sivile myndigheter i transport. Videre skal det gjøres nærmere vurde- hele samfunnssikkerhetskjeden, fra kunnskap om ringer av hvordan og i hvilken grad dette også og oversikt over risiko og sårbarhet, via forebyg- skal gjelde innenfor områdene: Bombeberedskap ging, beredskap, krisehåndtering og gjenoppbyg- og eksplosivrydding, CBRNE-beredskap, trans- ging til læring. port, redningstjeneste, rekognosering og overvå- I utgangspunktet er hovedelementene i For- king, ingeniørstøtte, IKT-støtte, EOS-tjenestenes svarets struktur dimensjonert for å løse Forsva- (Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstje- rets oppgave 1–7. Samtidig skal støtten til det neste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsva- sivile samfunn tas med i vurderingen av innret- rets sikkerhetsavdeling) og håndtering av trusler ning og dimensjonering av visse kapasiteter i For- i det digitale rom. svaret. Dette er relevant blant annet ved utfor- Som et generelt prinsipp ved større investerin- ming av dedikerte oppdrag, beredskapspålegg, ger i Forsvaret som også kan ha nytteverdi for lokalisering, krav til opplæring, øving og trening sivile myndigheter, skal relevante sivile myndig- og evnen til samvirke med aktører utenfor for- heter kontaktes for å avklare om det finnes svarssektoren. bistands- og støttebehov og muligheter for fler- Selv om Forsvarets struktur og operative kapa- bruk og disse skal tas med i vurderingen. Nytte- siteter først og fremst utvikles for å løse de mili- verdi i bistandssammenheng skal også vektlegges tære oppgavene, er noen kapasiteter også rele- ved mindre investeringer i Forsvaret. vante for og derfor innrettet mot bistand til sivile Forsvarets støtte til sivile myndigheter finansi- myndigheter. Forsvarets spesialstyrker og Forsva- eres i henhold til sektoransvarsprinsippet hvor rets helikopterkapasitet har dedikerte oppdrag og den myndighet som har nytten av eventuelle nye beredskap, som innebærer at politiets behov for kapasiteter, oppdrag og beredskapskrav sørger bistand er delvis bestemmende for organisering, for finansieringen av dette. For kostnadsdekning utrustning, bemanning og trening av disse kapasi- ved bistand legges det ikke opp til å endre gjel- tetene. Det gjelder også i noen grad for Heimever- dende bestemmelse om at Forsvaret dekker egne net. Også andre utvalgte enheter står på krise- og merkostnader i akuttfasen. bistandsberedskap. Dette innebærer krav om til- Innenfor rammene av gjeldende regelverk og passet operativ evne og responstid for hurtig å prinsipper for sivilt-militært samarbeid, skal alle løse nærmere spesifiserte oppgaver knyttet til kri- Forsvarets tilgjengelige ressurser i utgangspunk- sehåndtering og bistand til sivile myndigheter. tet stilles til disposisjon, avhengig av sivile myndigheters behov i en krisesituasjon. Når For- svaret stiller utstyr til disposisjon for politiet, og 4.2.2.1 Utvikling av Forsvarets bistand og støtte det kreves spesialkompetanse for å bruke utsty- Det har de senere årene vært prioritert å videreut- ret, må Forsvaret også bidra med dette. vikle Forsvarets bistand til sivile myndigheter. 2015–2016 Prop. 151 S 49 Kampkraft og bærekraft

En hovedprioritering i denne langtidsplanen er Instruks for objektsikring med sikringsstyrker fra å styrke Forsvarets operative evne. Dette kan 2012 gir klare føringer for tett samarbeid mellom også gi bedre evne til å bistå i sivil krisehåndte- politiet og Forsvaret. De to etatene skal i samar- ring, og dermed forbedre samfunnets samlede beid sørge for at planverk for sikring av alle objek- beredskap. Eksempelvis vil mange av Forsvarets ter innmeldt fra politiet til Forsvaret blir ferdigstilt kapasiteter for å håndtere tradisjonelle væpnede i 2016, samt at sikring av objektene blir øvet angrep være relevante også ved terrorangrep. innenfor tilgjengelige ressursrammer. Regjeringen viderefører prinsippet om at det NOU 2013: 5 Når det virkelig gjelder er en stu- som hovedregel ikke skal anskaffes nye militære die om mer effektiv organisering av forsterknings- kapasiteter eller strukturer særskilt for å yte ressursene Heimevernet, Sivilforsvaret og Politi- støtte til det sivile samfunn. reserven. En arbeidsgruppe med representanter fra Forsvaret og en rekke sivile beredskapsaktø- rer har med grunnlag i studien levert en rapport i 4.2.2.2 Videreutvikling av særlige kapasiteter og 2016 med forslag til konkrete oppfølgingstiltak. områder Rapporten vil, sammen med NOU 2013: 5, inngå i grunnlaget for Justis- og beredskapsdepartemen- Spesialstyrker og luftstøtte tet og Forsvarsdepartementets arbeid med å vide- Spesialstyrkenes evne å støtte det sivile samfunn i reutvikle samarbeidet mellom de tre aktørene. nasjonal krisehåndtering, inkludert ved kontraterror, er styrket de senere årene. Både Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen Etterretningstjenesten står nå på nasjonal kontraterrorberedskap for å Etterretningstjenesten understøtter både sivile og kunne bistå politiet. For å fortsette utviklingen av militære myndigheter i å fremskaffe et nødvendig støtten til det sivile samfunnet, må spesialstyrkene beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-, sikres tilstrekkelig og relevant øving og trening i sikkerhets- og forsvarspolitikk. Etterretningstje- bistandsscenarier. nestens viktige bidrag til sivile myndigheter er Forsvarets helikopterberedskap til støtte for økende, og omfatter blant annet innsamling av politiet er gradvis blitt styrket etter terrorhandlin- informasjon om internasjonal terrorisme og om gene 22. juli 2011, og det står nå Bell-helikoptre på fremstilling og spredning av masseødeleggel- én times beredskap for både alminnelig og hånd- sesvåpen. hevelsesbistand til politiet. Etterretningstjenesten samarbeider med Poli- Forsvarets øvrige helikopterressurser kan tiets sikkerhetstjeneste om sikkerhetstrusler i også benyttes ved behov. Forsvarets transportfly rammen av en egen instruks og det overordnede er en aktuell ressurs, men også de maritime rettsgrunnlaget for tjenestene. Felles kontrater- patruljeflyene, ubåtene og kampflyene har kapasi- rorsenter ble opprettet i 2013, og bemannes med teter som kan støtte spesialstyrkene i kontraterror- personell fra både Politiets sikkerhetstjeneste og operasjoner. Etterretningstjenesten. Videreutviklingen av samarbeidet mellom de to tjenestene fortsetter i perioden 2017–2020, blant annet gjennom ytterligere å Heimevernet og objektsikring styrke samarbeidet om oppgaver relatert til trus- Heimevernet er gjennom sin tilstedeværelse og ler i det digitale rom. Dette omfatter også en styr- med sin lokalkunnskap en viktig ressurs for å king av samarbeidet de to tjenestene har med støtte sivilsamfunnet. Heimevernet har de senere NSM. De tre tjenestene har over flere år samar- årene blitt styrket med mer øving og bedre mate- beidet blant annet gjennom Cyberkoordinerings- riell, noe som også gir forbedret evne til å bistå gruppen som møtes regelmessig. Det vurderes å sivile myndigheter. Selv om Heimevernet er videreutvikle samarbeidet i gruppen ved å samlo- dimensjonert i henhold til sine militære oppgaver, kalisere ressursene. På denne måten legges det til er det viktig også å videreutvikle evnen til sam- rette for et enda nærmere samarbeid i det daglige virke med sivile myndigheter. Heimevernet kan arbeidet med å møte digitale trusler. bistå både ved ulykker og naturkatastrofer og i terrorberedskapen. Heimevernet er en særlig relevant bistands- Bistand ved uønskede IKT-hendelser ressurs for politiets objektsikring. Heimevernets Forsvarets ressurser er innrettet og dimensjonert innretning og oppgaver knyttet til objektsikring er ut fra ansvaret for å sikre forsvarssektorens egne tydeliggjort etter terrorangrepene 22. juli 2011. systemer. Relevante scenarier for digitale angrep 50 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft viser en økende grad av målrettede angrep mot for eksplosivrydding forutsettes å inngå i det enkeltsektorer. En modell for hendelseshåndte- videre arbeidet. ring der personell med relevant kompetanse bistår den utsatte sektoren, vil bli vurdert. I spesielle tilfeller kan også Forsvaret benyttes til å eta- Medisinsk flyevakuering og medisinske blere eller reetablere kommunikasjonsinfrastruk- beredskapsteam tur, herunder graderte IKT-systemer. Forsvarets Forsvaret har kapasitet til medisinsk flytransport, til enhver tid tilgjengelige relevante ressurser bør både gjennom egne fly og en avtale med et sivilt inngå i en slik modell. I en situasjon med fare for flyselskap, som kan stilles til disposisjon for sivile omfattende digitale angrep mot samfunnskritisk myndigheter. Dette ble senest aktualisert ved infrastruktur, vil forsvarssektorens ressurser pri- ebola-utbruddet i Afrika i 2015, da et C-130J trans- mært måtte prioriteres til å ivareta sikring av egne portfly særskilt forberedt for smittevern-transport IKT-systemer. Som ved andre typer kriser og hen- sto i beredskap. Som en oppfølging av erfaringene delser, kan det også ved IKT-hendelser være aktu- fra beredskapen for ebola-utbruddet, vurderes det elt for Forsvaret å støtte med generelle ressurser å etablere en forbedret smitteverntransport med som for eksempel nødstrøm, vakt og sikring, redningshelikoptre og C-130J transportfly. Etter transport og håndtering av følgeskader. anmodning fra EU vurderes det også å etablere medisinske beredskapsteam for bruk nasjonalt og internasjonalt. Det skal utredes hvordan Forsva- CBRNE-beredskap rets ressurser, herunder medisinsk luftevakue- Forsvaret har en begrenset kapasitet for å hånd- ring, kan inngå i teamene. tere av hendelser med CBRNE-midler (kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive midler). I tillegg til personlig beskyttelsesutstyr, Søk og redning, naturhendelser, ulykker og andre kriser har Forsvaret et mindre antall spesialister og spe- I søk- og redningsoppdrag er det behov for rekog- sialmateriell som kan bistå sivile myndigheter nosering, overvåking og søk. Forsvarets enheter med søk, påvisning, prøvetaking, analyse og rens, og spesialutstyr som er relevante i slike situasjo- samt uskadeliggjøring av eksplosiver. De senere ner bør i større grad innrettes for også å inngå i års arbeid med å forbedre Forsvarets CBRNE- planer for sivil krisehåndtering. Dette gjelder sær- beredskap skal videreføres. Dette vil også gi lig muligheter for rekognosering med fly (beman- bedre evne til å bistå det sivile samfunn ved hen- nede fly og eventuelt droner) og bruk av satellitt- delser der slike midler er involvert. Det må sikres baserte sensorer. I den grad Forsvaret har annet at tilgang til og rutiner for Forsvarets støtte i form relevant spesialutstyr (for eksempel til nattsøk), av ekspertise, utstyr og rådgivning etableres og kan dette også stilles til rådighet. øves. Ved naturhendelser som flom, skred og skog- En sivil-militær arbeidsgruppe leverte en brann eller alvorlige ulykker er det behov for rask omfattende utredning i 2015, og denne vil danne rekognosering og transport av personer og mate- grunnlaget for en felles strategi for å videreutvikle riell til skadestedet. Forsvaret har muligheter til å CBRNE-beredskapen som gis ut av Helse- og bistå med transportkapasitet til vanskelig tilgjen- omsorgsdepartementet, Justis- og beredskaps- gelige områder, og bidra til å skape et oppdatert departementet og Forsvarsdepartementet i felles- situasjonsbilde. I tillegg kan det være behov for skap. personell og ingeniørmateriell til for eksempel Forsvarets spesialister på eksplosivrydding graving og sikring. Forsvaret kan også etablere bistår på anmodning politiet nærmest daglig. For- midlertidige leire og sanitetstjeneste i felt. svaret og politiet bør inngå forpliktende avtaler, slik at Forvarets ressurser for eksplosivrydding innenfor rammen av Forsvarets tilgjengelige kapa- Planverk og kompetanse siteter bidrar til bedre nasjonal bombeberedskap. Forsvarssektorens kapasiteter som bistår i sam- Forsvarets utstyr og ekspertise på elektroniske funnssikkerheten er basert på planverk og regel- mottiltak for å hindre utløsning av bomber (jam- verk som sivil og militær sektor må samarbeide mere) bør inngå i avtaler og planer. Ansvar, roller om. Dette gjelder fra Nasjonalt beredskapssystem og samhandling for registrering og håndtering av til planverk på distrikts- og enhetsnivå. Det skal eksplosive krigsetterlatenskaper skal nærmere samarbeides tettere mellom sivil og militær sektor avklares i løpet av 2016, og Forsvarets ressurser om slike planverk. Det må sikres at Forsvaret og sivile aktører er kjent med hverandres planverk 2015–2016 Prop. 151 S 51 Kampkraft og bærekraft og at de delene av planverket som har relevans for samarbeidet er koordinert. Regelverk En forutsetning for at planverket skal fungere En viktig milepæl i utviklingen av Forsvarets som forutsatt under kriser, er at det er kjent og bistand til politiet er at politiloven ble endret i øvet. Øving bidrar også til bedre kjennskap til 2015. De nye bestemmelsene i politiloven om For- hverandres behov og kapasiteter. Samhandling, svarets bistand ble fulgt opp gjennom en oppdate- øving og trening på gjensidig sivil-militær støtte ring av instruks om Forsvarets bistand til politiet skal derfor gis nødvendig prioritet. (bistandsinstruksen), som trådte i kraft 1. desem- Det gjennomføres en rekke fellesøvelser hvor ber 2015. Dessuten har prosedyren for behand- Forsvaret, politiet og andre sivile etater deltar. Det ling av anmodninger om helikopterbistand blitt må sikres at samarbeidserfaringer fra slike øvel- forenklet. Regjeringen har besluttet at det også ser bidrar til forbedring og videreutvikling av skal gjøres en mer helhetlig gjennomgang av praksis og oppdatering av planverket. bistandsinstruksen, og det er satt ned en arbeids- En tverrsektoriell arbeidsgruppe har levert en gruppe som skal levere sin anbefaling i 2016. rapport med vurdering av nasjonale og regionale Det er også ønskelig å fastsette vilkår og pro- øvings- og kompetansesentre for økt samvirke sedyrer for Forsvarets bistand til andre sivile blant beredskapsaktørene. Rapporten har vært på myndigheter enn politiet. Justis- og beredskaps- høring, og vil blant annet inngå i grunnlaget for departementet og Forsvarsdepartementet utarbei- videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet. der derfor et utkast til en instruks om slik bistand. Berørte myndigheter vil bli involvert i dette arbeidet. 52 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft Del II Tiltak og gjennomføring 54 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft 2015–2016 Prop. 151 S 55 Kampkraft og bærekraft

5 Videreutvikling av Forsvarets struktur

Daglig løser Forsvaret oppdrag på en meget god systemer, samtidig som viktige eksisterende kapa- måte. Hjemme gjennomføres det kontinuerlig siteter styrkes og får økt tilgjengelighet og uthol- operasjoner knyttet til overvåking, suverenitets- denhet. Norges evne til å etablere nasjonal og alli- hevdelse og myndighetsutøvelse. Forsvaret har ert situasjonsforståelse i nord prioriteres og kapasiteter på beredskap til støtte for sivil krise- bedres på utvalgte områder. Forsvarsstrukturen håndtering, samtidig som internasjonal innsats og reduseres på noen områder, men spisses og gis en deltagelse i internasjonale beredskapsstyrker iva- innretning som sikrer et forsvar med evne til å for- retas. Regelmessig avholdes allierte øvelser i svare Norge og allierte mot alvorlige trusler, Norge og norske avdelinger deltar i øvelser uten- anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs lands. Tilbakemeldinger som gis på norske styr- kollektive forsvar. ker og kvaliteten på de internasjonale bidragene er gjennomgående meget positive. Forsvarets evne til å løse de mest krevende 5.1 Operativ ledelse oppgavene må likevel styrkes. Regjeringen vil sikre at Forsvaret er robust og fleksibelt, slik at Forsvarsministeren, støttet av Forsvarsdeparte- det kan håndtere skiftende utfordringer. For- mentet, utgjør det nasjonalstrategiske nivået i forsvarspolitikken gir grunnlaget for tilpasningen av svarssektoren. Forsvarssjefen, støttet av Forsvars- Forsvarets struktur og binder sammen de over- staben, utgjør det militærstrategiske nivået. ordnede politiske ambisjoner og prioriteringer for Evnen til å lede nasjonal krisehåndtering innenfor Forsvaret med den konkrete utformingen av For- sektorens ansvarsområde skal videreutvikles svarets struktur, organisasjon og virksomhet. gjennom fortsatt tett samarbeid og koordinering Forsvaret skal innrettes slik at det er samsvar mellom disse to nivåene og med relevante sekto- mellom oppgavene Forsvaret er pålagt å skulle rer på tilsvarende nivå. Tidsriktige og tydelige løse og den operative evnen. Dette forutsetter at strategiske føringer legger grunnlaget for at For- det etableres en bedre balanse mellom Forsvarets svarets operative kapasiteter kan anvendes på en oppgaver, struktur og økonomi. Regjeringen vil best mulig måte i hele krisespekteret. styrke forsvarsbudsjettet betydelig, og det vil i til- Forsvarssjefen har full kommando over norske legg være behov for en modernisering for at For- styrker og ivaretar ledelse og virksomhetsstyring svarets kapasiteter skal være relevante og gi mest gjennom Forsvarsstaben. Forsvarssjefen delege- mulig effekt. rer kommando- og kontrollforhold gjennom direk- Videre skal Forsvaret utvikles innenfor en hel- tiver til sine underlagte styrkesjefer. hetlig ramme som sikrer at de ulike elementene Operativ kommando er delegert til sjef Forsva- utfyller og forsterker hverandre og sammenset- rets operative hovedkvarter (FOH). Ved å styrke ningen derfor gir en høyest mulig operativ uttel- det taktiske ledelsesnivået, kan FOH konsentrere ling. Det er også lagt til grunn at den operative seg om å skape fellesoperative synergier mellom evnen, tilgjengeligheten og beredskapen skal styr- forsvarsgrenene, koordinere med allierte styrker kes reelt ved at det planlegges for realistiske og hovedkvarter og utvikle nasjonalt planverk. driftskostnader. Forsvarets samlede operative Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsva- kapasiteter skal være øvet, bemannet og utrustet rets styrker. FOH videreføres innenfor dagens til fellesoperativ innsats innenfor hele oppgavepor- rammer med ansvar for operativ ledelse og utvik- teføljen. Strukturen skal også være bærekraftig i ling av operativt planverk. det korte så vel som det lange perspektivet. Evnen til å lede Forsvarets avdelinger styrkes Regjeringen prioriterer anskaffelse av strate- ved å samle ansvar og myndighet hos styrkesje- giske kapasiteter for den videre utviklingen av fene. Regjeringen anbefaler at generalinspektø- Forsvaret. Reduksjoner på noen utvalgte områder rene og sjef Forsvarets spesialstyrker gjøres til gir muligheten for å satse på nye, moderne styrkesjefer. Det innebærer at de får et mer hel- 56 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft hetlig ansvar. I tillegg til å være styrkeprodusenter med ansvar for virksomhetsstyring, får de også 5.2.2 Operativ ambisjon Hæren ansvar for operativ ledelse av styrkene på taktisk Brigade Nord utgjør det taktiske samvirke- nivå. Generalinspektørene endrer navn til sjef systemet, som med relevante klartider skal kunne Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimever- stille hele eller deler av brigaden til nasjonal og net. Endringene er organisatoriske og skal gjen- internasjonal innsats i en fellesoperativ ramme. nomføres innenfor dagens rammer. Hæren skal også stille grensevakt og militærpoliti, samt ivareta vakthold og sikring av Kongehuset. Hæren skal kunne levere en bataljonsstrids- 5.2 Hæren gruppe til allierte operasjoner eller internasjonal innsats for en begrenset periode, etterfulgt av en 5.2.1 Overordnet om oppdrag og utvikling kompanistridsgruppe over tid. Hæren skal også Hæren skal bidra til Forsvarets krigsforebyg- kunne sette opp den organisatoriske rammen for gende rolle og til krisehåndtering gjennom evne en flernasjonal brigadekommando for en periode. til å avgrense et militært angrep, sikre tidlig mot- Hærens operative samarbeid med utvalgte alli- tak av og samvirke med allierte styrker, samt ved erte avdelinger styrkes ytterligere for å knytte behov gjenopprette territoriell integritet som en disse avdelingene tettere til innsats i Norge, samti- del av NATOs kollektive forsvar. Hæren skal bidra dig som de danner en naturlig ramme for norske med relevante kapasiteter i fellesoperasjoner, bidrag internasjonalt. For å lykkes med dette er nasjonalt og internasjonalt, i tett integrasjon med det avgjørende med mer felles trening, øving og allierte. Hæren skal i tillegg ivareta grensevakt og utdanning, økt interoperabilitet og eventuelt felles vakthold og sikring av Kongehuset. materiellanskaffelser. I siste fireårsperiode har betydelige ressurser blitt omprioritert for å styrke de operative avdelingene i Hæren. Videreutvikling av Grensevakten 5.2.3 Hærens ledelse med nye moderne grensestasjoner er et eksempel Sjef Hæren får et helhetlig ansvar som styrkesjef på effektivisert drift som gir økt operativ evne. lokalisert på Bardufoss, og det tas sikte på å sam- Brigaden har videreutviklet evnen til taktiske samordne Hærens taktiske ledelse med brigadekom- virkeoperasjoner i en fellesoperativ og multinasjo- mandoen. Dette er i tråd med den anbefalte prinsi- nal ramme. Det er særlig øvelser og trening med pielle styringsmodellen som legges til grunn i de andre forsvarsgrenene som har bidratt til dette. resten av Forsvaret. En samordning av Hærstaben Etter et tiår med betydelige operative leveran- og Brigadekommandoen gir ytterligere mulighet ser til blant annet Afghanistan, har Hæren de siste for å effektivisere stab og administrasjon. Brigade- årene styrket kompetansen for å kunne løse de kommandoen vil som en konsekvens få et lettere nasjonale oppdragene. Hæren har et nært samar- fotavtrykk, og kan dermed gjøres mer mobil og beid med viktige allierte partnere gjennom mer mindre sårbar. trening og øving både her hjemme og utenlands. Dette har styrket evnen til innsats i høyintensive kampoperasjoner. Brigadesystemet kan i dag ope- 5.2.4 Brigade Nord rere i hele konfliktspekteret, men enkelte av Brigade Nord er kjernen i den mobile landmili- kampsystemene er i ferd med å nå slutten av sin tære strukturen. Brigadesystemet utgjør et ram- tekniske og operative levetid. Det er videre utfor- meverk for å integrere mobile landstyrker med dringer knyttet til mangler på reservedeler og andre fellesoperative ressurser, spesielt nye mangler i beredskapsbeholdningene for viktige kampfly. Brigadestrukturen er gjenkjennelig blant elementer i strukturen. Dette er en utfordrende våre allierte, og består av kapasiteter som er situasjon for Hæren, som er forutsatt å stille etterspurt i NATO. Den anbefalte strukturen vil gi avdelinger på høy beredskap nasjonalt og interna- mer tilstedeværelse i nord, samtidig som avde- sjonalt. lingenes samlede beredskap øker. Brigaden Regjeringen vil styrke Hærens operative evne utgjør dessuten en viktig styrkebrønn for å kunne og tilgjengelighet gjennom å ta inn etterslepet på produsere relevante bidrag til internasjonal inn- vedlikehold og mangler i beredskapsbeholdnin- sats. Fast ansatte sikrer at flere elementer til ger, samt øke antall øvingsdøgn. Samlet vil dette enhver tid holder et tilfredsstillende operativt nivå bidra til å øke beredskapen og utholdenheten. og hurtig kan settes inn i operasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Samtidig bidrar personell som avtjener førstegangstjeneste til å kunne opprett- 2015–2016 Prop. 151 S 57 Kampkraft og bærekraft holde en tilfredsstillende bredde i strukturen, og skytset er i ferd med å nå sin operative og teknolo- danner grunnlaget for en god rekruttering til giske levetid. videre tjeneste. Kvaliteten på personellet som er Ingeniørbataljonen bidrar med å øke frem- inne til førstegangstjeneste er meget høy, og kommeligheten til egne styrker og etablere hind- Hæren er et atraktivt sted å tjenestegjøre. ringer for motstanderens fremrykning. Norsk ter- reng er krevende, og utnyttelse av lendet til egen fordel er derfor avgjørende. 5.2.4.1 Brigadens manøveravdelinger Sambandsbataljonen etablerer kommunika- Kjernen i Brigade Nord er de tre manøverbataljo- sjon og kommandofasiliteter for brigaden. Nye nene, hvorav de to mekaniserte, Telemark batal- ledelsessystemer for landdomenet er et viktig sat- jon på Rena og Panserbataljonen på Setermoen, er singsområde for å utnytte begrensede ressurser i ferd med å få tilført moderne CV90-kampvogner optimalt og integrere landstyrkene med fellesope- i flere ulike varianter. Dette er en fremtidsrettet rative ressurser. investering i landmilitær kampkraft som øker Sanitetsbataljonen ivaretar evakuering og inn- avdelingenes mobilitet, ildkraft og beskyttelse. ledende behandling av syke og skadde i brigadens CV90-vognene er fulldigitaliserte, noe som er helt innsatsområde. avgjørende for å øke avdelingenes operasjons- Stridstrenbataljonen ivaretar understøttelse av tempo og kampkraft i et moderne, nettverksba- brigadens operasjoner, herunder etterforsyning sert forsvar. Stridsvogner er hovedkampsystemet av mat, vann, drivstoff og ammunisjon, enklere som tilfører brigaden slagkraft. Leopard 2A4 vedlikehold, berging og forflytning av brigadens stridsvogner er i ferd med å nå slutten av sin ope- tunge enheter. Betydelige investeringer i blant rative og teknologiske levetid. annet nye lastevogner vil øke brigadens utholden- Telemark bataljon videreføres med hovedsa- het. kelig vervet personell. Panserbataljonen har i peri- Militærpolitikompaniet understøtter ledelse av oden 2013–2016 blitt styrket med økt antall ver- brigaden med ulike oppgaver som objektsikring, vede, og skal videreføres som i dag med en større eskorte, fangebehandling, trafikkdirigering og andel vernepliktige enn Telemark bataljon. Tele- ivaretakelse av den militære politimyndigheten. mark bataljon, med tilhørende samvirkesystem på Rena, vil fremdeles stille en bataljonsstridsgruppe på høy beredskap for nasjonale og internasjonale 5.2.5 Øvrige avdelinger i Hæren oppdrag. Regjeringen vil styrke Grensevakten med et jeger- 2. bataljon på Skjold videreføres som i dag, kompani. Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør hovedsakelig satt opp med vernepliktige mann- at økt tilstedeværelse av landstyrker i Finnmark skaper. Avdelingen er spesielt utrustet for strid i er nødvendig, og prioriteres uavhengig av fremti- krevende norsk fjellterreng. Den tilfører Brigade dig konseptuell utvikling av landmakten. Grense- Nord fleksibilitet og gjør striden uforutsigbar for vaktens evne til egenbeskyttelse, mobilitet og ild- en potensiell motstander. Avdelingen har evne til kraft vil øke ved å utruste jegerkompaniet med å lede ild fra tyngre våpen og er satt opp med pan- blant annet bærbart luftvern og våpen for panser- serbekjempende våpen og bombekastere. bekjempelse. Jegerkompaniet bemannes i hovedsak av vernepliktige. Med tilførsel av et jegerkompani vil Grensevakten få økt operativ evne i en inn- 5.2.4.2 Brigadens støtteavdelinger ledende fase av en konflikt. Oppdrag om støtte til Etterretningsbataljonen videreføres med moderne Schengen grenseovervåking og -kontroll viderefø- kapasiteter. Bataljonen utgjør en betydelig ressurs res. i å etablere og vedlikeholde et fellesoperativt situ- Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) vide- asjonsbilde. reføres i rammen av en lett infanteribataljon med Brigadens øvrige støtteavdelinger i Troms, vakthold og sikring av Kongehuset og de konge- Artilleribataljonen, Ingeniørbataljonen, Sambands- lige eiendommene som hovedoppgave. Andre bataljonen, Sanitetsbataljonen, Stridstrenbataljo- oppdrag som seremonier, parader og musikk vide- nen og Militærpolitikompaniet videreføres for å reføres. HMKG skal kunne løse oppdrag for støtte understøtte manøveravdelingene. til samfunnssikkerhet basert på tilgjengelige res- Artilleribataljonen tilfører brigaden evne til å surser. Dette innebærer blant annet å kunne bistå lokalisere og bekjempe fiendtlige styrker. Spesielt politiet innenfor rammen av bistandsinstruksen. vil ny artillerilokaliseringsradar kunne øke evnen Det legges opp til at HMKG skal trene sammen til å identifisere motstanderens ildstøtte. Artilleri- med politiet og andre relevante avdelinger i For- 58 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft svaret i dette oppdraget. Gardeskolen videreføres av landmilitære styrker. Det må vurderes om på Terningmoen. nåværende struktur og organisering er tilpasset Forsvarets kompetansesenter for logistikk og til fremtidige oppgaver og trusler eller om det er operativ støtte (FKL) på Sessvollmoen og logis- behov for endringer. Regjeringen vil iverksette en tikkmiljøene i FKL, inklusive Forsvarets ammuni- særskilt utredning av landmakten, som skal slutt- sjons- og eksplosivryddeskole overføres organisa- føres i 2017. I tråd med prinsippet om kontinuerlig torisk til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). langtidsplanlegging vil regjeringen komme til- Avdelingene forblir lokalisert på Sessvollmoen. bake til Stortinget med en helhetlig anbefaling. Dette sikrer at felles fagutdanning logistikk i For- Arbeidet vil involvere Forsvaret og relevante fag- svaret videreføres samlet under en enhetlig miljøer. Regjeringen legger vekt på at fremtidens ledelse. Logistikkbase land vurderes avviklet der- landmakt skal være relevant og at den kan ope- som sivile avtaler kan dekke denne oppgaven rere med våre allierte. Den fremtidige norske kostnadseffektivt og på en tilfredsstillende måte. landmakten skal tilpasses en utvikling hvor reak- Hæren reetablerer kompetanse om landbasert sjonsevne, mobilitet, våpenrekkevidde og -presi- logistikk under Hærens våpenskole for å ivareta sjon blir stadig viktigere. Landmaktutredningen fagansvaret for dette. gjennomføres derfor med et tydelig fellesoperativt Forsvarets militærpolitiavdeling og Forsva- og alliert perspektiv. Prinsippet om at den fremti- rets hundeskole videreføres i Hæren. Forsvarets dige strukturen skal være bemannet, trent, vedli- ABC-skole videreføres på Sessvollmoen, organi- keholdt og finansiert ligger fast også her. Fremti- sert under Hærens våpenskole. Her ivaretas dens landmakt skal ha en reaksjonsevne og uthol- fagansvaret for vern mot kjemiske, biologiske, denhet som samsvarer med trusselbildet. radiologiske og nukleære midler (CBRN-vern) i I den kommende fireårsperioden vil regjerin- Forsvaret. Hærens våpenskole videreutvikles som gen prioritere å styrke dagens hær ved å bedre et kompetanse- og utdanningssenter på Rena, driftssituasjonen, øke aktivitetsnivået og utbedre underlagt enhetlig ledelse av fagutdanning i mangler ved beredskapslogistikken. Denne styr- Hæren. kingen begynner i 2017. I påvente av utredningen forskyves ytterligere investeringer i nye systemer i Hæren. Regjeringen understreker samtidig at 5.2.6 En landmaktutredning – den videre det i forslaget til langtidsplan er tatt økonomisk utviklingen av Hæren høyde for fremtidige investeringer. Hensikten er Forsvaret av Norge planlegges basert på et sam- ikke å redusere investeringene i landmakten, men virke mellom forsvarsgrenene og et samspill med å sikre at midlene brukes mest mulig relevant. allierte styrker. I lys av de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor vil regjeringen prioritere kapasiteter av stor strategisk betydning, 5.3 Sjøforsvaret som kampfly, ubåter, overvåkingskapasiteter og etterretning. For landmakten er det noe mer 5.3.1 Overordnet om oppdrag og utvikling åpent hvordan den teknologiske og konseptuelle Sjøforsvaret skal bidra til Forsvarets krigsforebyg- utviklingen og trusselbildet med nye kapasiteter gende rolle og krisehåndtering gjennom evne til å hos potensielle motstandere får langsiktige konse- avgrense et militært angrep, sikre mottak av alli- kvenser for fremtidens landstyrker. I et norsk per- erte styrker og ved behov gjenopprette territoriell spektiv med store avstander og krevende topo- integritet som en del av NATOs kollektive forsvar. grafi er problemstillinger som ildkraft, mobilitet Hovedoppgaven til Sjøforsvaret er å bidra til en og beskyttelse av særlig betydning. Samtidig har nødvendig grad av sjøkontroll og sjønektelse i flere av hovedsystemene i Hæren et betydelig for- hele konfliktspekteret. Norge har omfattende nyelsesbehov. Samlet innebærer dette et behov ansvarsområder og interesser til havs, og Sjøfor- for en helhetlig vurdering av den fremtidige land- svaret har en sentral rolle i suverenitetshevdelse makten. Dette henger også nøye sammen med og myndighetsutøvelse i områdene Norge har hvordan verneplikten kan brukes effektivt og i råderett over. tråd med Forsvarets behov. Sjøforsvarets hovedutfordringer er begrenset Det er avgjørende for forsvarsevnen at det evne til å bemanne fartøyene, økt behov for vedli- ikke tas beslutninger uten tilstrekkelig langsiktig- kehold og mangel på reservedeler. Tilsammen het og økonomisk bærekraft. På tross av et omfat- begrenser dette fartøyenes tilgjengelighet og akti- tende arbeid og grundige analyser, gjenstår det vitetsnivå. Regjeringen vil derfor fortsette den sentrale spørsmål om den langsiktige utviklingen igangsatte satsingen på økt vedlikehold og anskaf- 2015–2016 Prop. 151 S 59 Kampkraft og bærekraft felse av tilstrekkelig med reservedeler og bered- Fregattene viderefører sin kapasitet som mobil skapsbeholdninger, slik at disse tiltakene kan kommandoplattform for operativ ledelse på tak- legge til rette for økt bemanning, økt aktivitets- tisk nivå. nivå og bedre tilgjengelighet. I den videre utviklin- Sjøforsvaret består i dag av Kystekadren og gen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelse Kystvakten, i tillegg til base- og skolestruktur. av nye ubåter sentralt. Sjøforsvarets fartøyer får Regjeringen vurderer at begrepet kysteskadre økt aktivitet og bemanning. Summen av tiltakene ikke er et hensiktsmessig og relevant navn på som anbefales gir økt antall seilingsdøgn, økt evne moderne, operative kapasiteter i Sjøforsvaret. Spe- til tilstedeværelse i prioriterte områder samt styr- sielt kan det være utfordrende for utenforstående ket evne til beredskap. Kystjegerkommandoen å forstå avdelingens ansvar og rolle. Marinen er et prioriteres ikke videreført. begrep som er godt innarbeidet og gjenkjennbart. En navneendring fra Kysteskadren til Marinen vil bidra til at avdelingens hensikt og oppgaver er let- 5.3.2 Operativ ambisjon Sjøforsvaret tere forståelig. Kysteskadren endrer derfor navn Regjeringen legger vekt på å øke den sjømilitære til Marinen. Kystvakten beholder sitt navn. tilstedeværelsen i nord. Aktivitetsnivået i de kommende fire årene økes for å seile mer i prioriterte områder. 5.3.4 Fregatter Sjøforsvaret skal ha evne til å ivareta nasjonale Fregatter er et viktig og fleksibelt kampsystem maritime fredstidsoppgaver og samtidig være i som er anvendbart i hele konfliktspekteret og kan stand til å bidra i et bredt spekter av nasjonale og bekjempe trusler i luften, på overflaten og under flernasjonale fellesoperasjoner hjemme og ute. vann. Fregatter er en sentral kapasitet for egen Sjøforsvaret skal ha evne til å skape nødvendig forsvarsevne og ved mottak av allierte styrker. I grad av sjøkontroll og sjønektelse i fred, krise og tillegg er fregattene en relevant kapasitet for inter- væpnet konflikt i utvalgte områder. Sjøforsvaret nasjonale bidrag. Dagens situasjon, med få beset- skal ha evne til raskt å kunne forsterke tilstedevæ- ninger, manglende vedlikehold og reservedeler, relse i forbindelse med episode- og krisehåndte- gjør at fartøyene ikke utnyttes optimalt. ring, inkludert bidrag til kontraterrorbekjem- Det prioriteres derfor å øke aktiviteten med pelse. fartøyene i kommende fireårsperiode. Videre vil Kystvakten er en viktig bidragsyter til freds- antall besetninger øke fra 3,5 til 5, noe som inne- tidsoperasjoner, med vekt på suverenitetshev- bærer at Sjøforsvaret vil kunne operere fire fregat- delse, myndighetsutøvelse og episodehåndtering. ter samtidig. Dette gjøres blant annet ved å effek- Kystvakten skal kunne ha kontinuerlig tilstedevæ- tivisere stab og administrasjon på land for å priori- relse i prioriterte områder. tere fartøysbesetninger om bord. Satsingen med- Marinen skal ved behov forsterke norske fører økt tilstedeværelse i nord og en robust evne myndigheters evne til å håndtere situasjoner, og til internasjonale bidrag. skal kunne løse sine oppgaver i hele konfliktspek- NH90-fregatthelikoptre fases inn og utgjør en teret. Det er viktig at tilstedeværelse av Marinens viktig og integrert del av fregattenes totale kapasi- fartøyer i nord oppfattes som en normalsituasjon. tet. Bardufoss er i dag base for 334 skvadron og Marinen skal derfor ha en regelmessig, periodi- det er besluttet å lokalisere et detasjement med sert tilstedeværelse i Nord-Norge med en styrke fregatthelikoptre til Haakonsvern orlogsstasjon. sammensatt av ulike fartøystyper. Regjeringen anbefaler å samle hele 334 skvadron Sjøforsvaret skal kunne yte bidrag i allierte og på Haakonsvern for å legge til rette for mer effek- internasjonale operasjoner med en oppdragstil- tiv øving og trening med fregattene. 337 skvadron passet maritim styrke for en periode, herunder med NH90-kystvakthelikoptre videreføres på Bar- tidvis ta ledelsen over disse styrkene. I tillegg skal dufoss. Sjøforsvaret kunne bidra med enkeltfartøyer til langvarige maritime internasjonale operasjoner. 5.3.5 Ubåter Ubåter er en strategisk kapasitet med stor betyd- 5.3.3 Sjøforsvarets ledelse ning for forsvarsevnen og alliert samarbeid. Ubåt- Sjef Sjøforsvaret får et helhetlig ansvar som enes unike egenskaper er særlig knyttet til evnen styrkesjef lokalisert på Haakonsvern orlogssta- til å operere skjult i lang tid, over store områder sjon. Et felles taktisk ledelseselement vil styrke og med betydelig slagkraft. Dette gir en avskrek- den operative ledelsen av Sjøforsvarets enheter. kende effekt og binder potensielt opp store styr- 60 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft ker hos en motstander. Ubåter er en ressurs som beid med andre nasjoner og forhandlinger mot gir Norge en evne til å etablere en fordelaktig situ- verft vil kreve flere års arbeid i forkant av en kon- asjon mot enhver tenkelig opponent som opererer traktsinngåelse og er godt i gang. maritime styrker. Ubåter er i tillegg en viktig ressurs for skjult rekognosering og innsetting av spesialstyrker. 5.3.5.3 Nærmere om antall ubåter Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime Antall ubåter og våpenutrustning er dimensjone- interesser og er avgjørende for å kunne sikre rende for investeringskostnaden. Ubåter er avan- egne maritime grenser samt NATOs maritime serte systemer der det har vært en høyteknolo- flanke i nord. En videreføring av ubåtkapasiteten gisk utvikling blant annet innenfor fremdrifts- anses helt sentral for at Forsvaret skal kunne opp- systemer, lavere støygenerering, sensor- og rettholde en avskrekkende effekt. våpenrekkevidde. Det er derfor avgjørende at nye ubåter er moderne i tråd med den teknologiske utviklingen dersom de skal ha en operativ verdi. 5.3.5.1 Dagens ubåtvåpen Langtidsplanen legger til grunn anskaffelse og Forsvaret har seks ubåter av Ula-klassen. Disse drift av fire nye ubåter. Dette antallet anses som ble innfaset i perioden 1989–1992, og er konstru- helt nødvendig for å videreføre ubåt som en ert for en levetid på om lag 30 år. Dagens aktivi- moderne kapasitet og for å kunne ha et tilstrekke- tetsnivå med ubåter økes i løpet av de kommende lig robust kompetansemiljø i Sjøforsvaret. Sam- fire årene med en målsetning om høy utnyttelse tidig er det et antall som regjeringen anser å være innenfor rammen av den tekniske tilgjengelig- bærekraftig i et lengre driftsperspektiv. heten. Ula-klassen ubåter vil bli redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 og ut resterende levetid. Nye ubåter vil overta for Ula-klassen, og innfasin- 5.3.6 Skjold-klassen kystkorvetter gen vil etter planen kunne gjennomføres i perio- Skjold-klassen har en robust anti-overflatekapasi- den 2026–2030. tet, høy mobilitet og en lav signatur som øker Tidsaspektet for en anskaffelse av nye ubåter overlevelsesevnen. Fartøyene bidrar også til situa- innebærer at dagens Ula-klasse ubåter må opp- sjonsforståelse og tilstedeværelse i det maritime rettholdes utover opprinnelig levetid. Den plan- domenet. Skjold-klassen blir viktig i overgangsfa- lagte reduksjonen i Ula-klassen er nødvendig for å sen når ubåter og kampfly skiftes ut, men det vil sikre drift av de gjenværende ubåtene og legger til oppstå delvis overlapp i kapasitet når de nye F-35 rette for en bedre utnyttelse av resterende tilgjen- kampflyene er operative med Joint Strike Missile . gelighet ut levetiden. Ved å fase ut to ubåter rundt Skjold-klassen avvikles derfor når F-35 har til- 2022 og prioritere drift av de fire ubåtene som er i strekkelig overlappende kapasitet, anslagsvis fra best teknisk stand, kjøpe opp kritiske reservede- 2025. En slik tidsplan sammenfaller med tidspunk- ler, skifte ut ukurante systemer og gradvis fase ut tet det ville begynne å påløpe kostnader for leve- og «kannibalisere», kan deler av dagens kapasitet tidsforlengelse av fartøyene. En videreføring frem opprettholdes frem til 2028. Tiltakene er en forut- til dette vil være en kosteffektiv utnyttelse av setning for å kunne opprettholde en ubåtkapasitet investeringene som er gjort i Skjold-klassen. frem til nye ubåter er på plass. Regjeringen vil øke antall besetninger til fem. Aktivitetsnivået økes i perioden mot 2020 og opprettholdes frem til avvikling. 5.3.5.2 Status i prosjekt 6346 Nye ubåter Stortinget ble i Prop. 113 S (2014–2015) orientert om planer for anskaffelse av nye ubåter. Prosjekt 5.3.7 Mineryddekapasitet 6346 Nye ubåter er i rute, men fremdeles på plan- Mineryddekapasitet bidrar til å sikre bruk av kys- leggingsstadiet. Regjeringen planlegger å legge ten til egne operasjoner samt fremføring av forsy- frem sitt forslag for Stortinget i løpet av 2017. ninger og allierte styrker. Kapasiteten er derfor En anskaffelse av nye ubåter vil gå over et tiår sentral for en kystnasjon som Norge og for å med leveranse av første ubåt om lag sju år etter legge til rette for mottak av allierte styrker. Mine- bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt ryddefartøyene av Alta- og Oksøy-klassen faller på én hvert år. For å sikre at ubåtkapasiteten opp- for teknisk levetid fra 2020. rettholdes, planlegges det med at det inngås en Dedikerte mineryddefartøyer vil gradvis kontrakt før 2020. Norge får da levert nye ubåter erstattes med autonome mineryddersystemer. fra midten av 2020-tallet frem mot 2030. Samar- Dette er en utvikling som er i tråd med teknologi- 2015–2016 Prop. 151 S 61 Kampkraft og bærekraft utviklingen på området, og som vi også finner hos en viktig og fleksibel kapasitet i de lavere deler av allierte. Hensikten er å flytte fartøyene ut av mine- konfliktspekteret og bidrar til at norske myndig- feltene og benytte ubemannede farkoster for heter kan håndtere episoder uten at situasjonen minerydding. Konteinerbaserte løsninger gir økt eskaleres. Videre ivaretar Kystvakten håndhe- fleksibilitet og mindre avhengighet av spesiali- velse av fiskerilovgivning til havs. serte fartøystyper. Norge er allerede langt Innfasing av NH90-helikoptre og bedre utnyt- fremme i utnyttelsen av autonome undervanns- telse av helikopterbærende fartøyer med doble systemer til minerydding. Utfasingen av Alta- og besetninger vil øke antall døgn kystvaktfartøyene Oksøy-klasse fartøyer vil skje parallelt med etable- seiler med helikopter sammenlignet med i dag. ring av de autonome og deployerbare mineryd- Det planlegges med å anskaffe tre nye helikopter- dersystemene. Hele utviklingsløpet med kompe- bærende og isforsterkede fartøyer som erstatning tanseoverføring, utvikling og implementering av for Nordkapp-klassen når disse når slutten av sin teknologi og konsepter forventes å fortsette frem tekniske levetid etter 2020. Regjeringen legger mot 2027. opp til at disse anskaffes under ett prosjekt. I perioden 2017–2020 opprettholdes aktivitets- Sjøforsvarets kystvaktbase og Kystvaktens nivået med Alta- og Oksøy-klassen fordelt på fire ledelse videreføres på Sortland. Kystvakten redu- fartøyer og fem besetninger. Antallet fartøyer seres med to fartøyer fra 15 til 13. KV Magnus reduseres fra seks til fire for å optimere driften ut Lagabøte overføres til Marinen som støttefartøy gjenværende levetid og for å legge til rette for inn- blant annet for de fremtidige minerydde- fasing av nye systemer. Dette sikrer videreføring systemene. For å prioritere utnyttelse av helikop- av evnen til deltakelse i allierte beredskapsstyr- terbærende fartøyer fornyes ikke leiekontrakten ker. Dagens minedykkerkapasitet videreføres på KV Ålesund når den utløper i oktober 2016. med blant annet oppdrag om å bidra i den nasjo- Innfasingen av NH90, økt utnyttelse av de heli- nale eksplosivryddeberedskapen. kopterbærende fartøyene og anskaffelsen av nye havgående kystvaktfartøyer, kompenserer for færre fartøyer og øker Kystvaktens operative 5.3.8 Sjøforsvarets logistikkapasitet evne, herunder evne til å utøve fiskerioppsyn og Nytt logistikkfartøy, KNM Maud, innfases som ressurskontroll. Kystvakten får økt kapasitet i de planlagt og vil være operativt i løpet av 2017. Dette nordlige havområdene. vil øke Forsvarets evne til å understøtte egne enheter med sjøgående etterforsyninger og gir mulighet for økt tilstedeværelse av andre fartøyer 5.3.10 Kystjegere og taktisk båtskvadron i prioriterte områder. Logistikkfartøyet øker den Kystjegerkommandoens primære oppgave er å operative nytteverdien til fregattene ved delta- etablere situasjonsforståelse og gi målanvisning i kelse i internasjonale operasjoner, og fartøyet er i kystsonen. Avdelingen har også kapasitet til å seg selv også en etterspurt kapasitet for interna- gjennomføre bordingsoperasjoner i situasjoner sjonale bidrag. Utnyttelse av fartøyet må ses i som ikke krever bruk av spesialstyrker, noe som sammenheng med utviklingen av logistikkvirk- utgjør et verdifullt og nødvendig bidrag til en somheten i Forsvaret. rekke maritime operasjoner. For å øke logistikk- og annen støttekapasitet i Utviklingen i våre nærområder gjør det nød- Sjøforsvaret dedikeres fartøyene KNM Olav vendig å prioritere strategiske kapasiteter som Tryggvason og KV Magnus Lagabøte til disse rol- kampfly, ubåter, maritime overvåkingsfly og spesi- lene i Marinen. Fartøyene vil også kunne støtte alstyrker, samt å øke aktiviteten på annen priori- nye mineryddekapasiteter. tert struktur. Som et av flere tiltak for å skape rom Logistikk- og støttefartøyenes aktivitet økes i for dette, anbefaler regjeringen å legge ned Kyst- kommende fireårsperiode, noe som bedrer evnen jegerkommandoen og Taktisk båtskvadron i kom- og fleksibiliteten til å understøtte øvrig operativ mende fireårsperiode. Avviklingen vil bidra til å virksomhet nasjonalt og internasjonalt. frigjøre årsverk for å øke bemanningen på Sjøfor- svarets fartøyer slik at det kan seiles mer i prioriterte områder. 5.3.9 Kystvakten Deler av personellet og kapasiteten til Kystje- Kystvakten utfører myndighetsutøvelse, daglig gerkommandoen videreføres i form av å etable- suverenitetshevdelse og støtte til det sivile sam- rere bordingskapasitet på Haakonsvern orlogssta- funn. Fartøyene bidrar til daglig tilstedeværelse i sjon til støtte for Sjøforsvarets fartøyer. Deler av Norges maritime ansvarsområder. Kystvakten er kompetansen i Kystjegerkommandoen vil også 62 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft kunne videreføres i Hæren. Etableringen av en rette for effektiv utnyttelse av F-35. Det legges bordingskapasitet gjør at Sjøforsvarets fartøyer opp til å videreføre og fornye evnen til luftroms- kan anvendes i situasjoner som innebærer visita- overvåking, slik at Forsvaret innenfor rammen av sjoner eller bordingsoppdrag som ikke kan utfø- NATOs integrerte luftforsvar kontinuerlig skal res av fartøyets egen besetning eller krever bruk kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende av spesialstyrker. områder.

5.4 Luftforsvaret 5.4.2 Operativ ambisjon Luftforsvaret Luftforsvaret skal kontinuerlig overvåke norsk luf- 5.4.1 Overordnet om oppdrag og utvikling trom og tilstøtende områder og ha evne til å for- Luftforsvaret skal bidra til Forsvarets krigsfore- sterke overvåkingen dersom nødvendig. Luftfor- byggende rolle og krisehåndtering gjennom å svaret skal etablere et oppdatert luftromsbilde til sikre kontroll av luftrommet (luftkontroll). Luft- nasjonal og alliert kommando- og kontrollstruk- kontroll er avgjørende i freds-, krise- og konfliktsi- tur. tuasjoner og en forutsetning for at land-, sjø- og Luftforsvaret skal stille med kampfly på bered- luftstyrker skal kunne løse sine oppdrag. Luftfor- skap som et fast stående bidrag til NATOs inte- svaret skal bidra med relevante kapasiteter i fel- grerte luftforsvar. Videre skal Luftforsvaret kunne lesoperasjoner nasjonalt og internasjonalt, om stille øvrige strukturelementer forberedt til nasjo- nødvendig i tett integrasjon med allierte og part- nal innsats og trent i en fellesoperativ ramme. nere. Luftforsvaret bidrar til norsk suverenitets- Luftforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener hevdelse og myndighetsutøvelse, samt rutinemes- med luftmobilitet, medisinsk luftevakuering, infor- sig overvåking av Norges nærområder. Luftfor- masjonsinnsamling og presisjonsengasjement. svaret bidrar kontinuerlig til NATOs stående Luftforsvaret skal drive søk- og redningstjeneste beredskap. Luftforsvaret støtter også andre for- og stille med ressurser på beredskap til støtte for svarsgrener og det sivile samfunn med helikopter- politiet. og transportstøtte. Luftforsvaret skal kunne bidra med mindre Stortinget vedtok gjennom behandlingen av enheter eller enkeltplattformer fra hele luftfor- Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S. (2011– svarsstrukturen til allierte operasjoner eller annen 2012), en større omstilling av Luftforsvaret, her- internasjonal innsats. Luftforsvarets evne til å under å anskaffe nye kampfly med Ørland flysta- bidra i internasjonale operasjoner med kampfly sjon som hovedbase og Evenes som fremskutt vil være begrenset i en overgangsperiode frem til operasjonsbase i Nord-Norge. Det ble også ved- F-35 er innfaset. Deretter er målsetningen at Luft- tatt en rekke andre endringer i Luftforsvarets forsvaret skal kunne etablere styrkebidrag på inn- base- og støttestruktur. Regjeringen besluttet i til én kampflyskvadron for en periode, eller med 2014 at NATOs kampflyberedskap ( Quick et redusert antall kampfly og lengre utholdenhet. Reaction Alert , QRA) skal operere fra Bodø flystasjon så lenge F-16 ivaretar denne beredskapen, og at F-35 tar over oppdraget når de er operative, og 5.4.3 Luftforsvarets ledelse da fra Evenes flystasjon. Sjef Luftforsvaret får et helhetlig ansvar som Hovedtrekkene fra den vedtatte omstillingen styrkesjef. Det ble gjennom Stortingets behand- av Luftforsvaret videreføres. Regjeringen legger ling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S opp til forbedret luftromsovervåking, økt kamp- (2011–2012) vedtatt at generalinspektøren for kraft og bedre beskyttelse. Luftforsvaret skal Luftforsvaret med tilhørende inspektorater skulle kraftsamles rundt baser med stor operativ strids- flyttes fra Rygge flystasjon til Reitan utenfor Bodø. verdi for egne og allierte styrker, og med en geo- Med bakgrunn i en samlet vurdering anbefaler grafisk spredning som muliggjør operasjoner i regjeringen å videreføre Luftforsvarets ledelse på alle deler av landet. De av Luftforsvarets baser Rygge. Det betyr at sjef Luftforsvaret videreføres som er forutsatt brukt i krise og væpnet konflikt samlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luft- skal utvikles med økt sikring og beskyttelse. operativt inspektorat, som ivaretar oppgaver knyt- Det viktigste enkelttiltaket for å styrke forsvar- tet til styrkeproduksjon, virksomhetsstyring og til- sevnen og Luftforsvaret i den kommende fireår- syn. Tiltaket har også sammenheng med videre sperioden er innfasingen av de nye F-35 kampfly- utnyttelse av Rygge som base på Østlandet og ene. Det er helt avgjørende for forsvaret av Norge som base for alliert mottak. at anskaffelsen gjennomføres og at det legges til 2015–2016 Prop. 151 S 63 Kampkraft og bærekraft

Luftforsvaret har over mange år vært organi- dagens sensorstruktur fornyes. En fremskaffel- sert i en luftvingstruktur. For å etablere klarere sesløsning skal etter planen ferdigstilles i 2017. styringslinjer og rasjonalisere driften av Luftfor- Sensorene er planlagt erstattet med leveranser tid- svarets base- og støttestruktur, legges det opp til lig på 2020-tallet. Eksisterende sensorer må leve- at sjefen for en operativ base overtar luftvingenes tidsforlenges frem til de erstattes av nye sensorer. funksjoner og ansvaret for administrativ ledelse Luftforsvarets programmeringssenter er ved- og støtte til alle avdelingene på basen. tatt flyttet fra Mågerø til Reitan. Programmerings- Luftforsvarets operative virksomhet vil på sikt senteret vil på kort sikt ha en viktig rolle i å vide- være konsentrert rundt Luftoperasjonssenteret reutvikle Luftforsvarets ACU og støtte implemen- NAOC ( National Air Operation Center ) på Reitan, teringen av NATO ACCS. På lengre sikt er pro- hovedbasen for F-35 kampfly på Ørland, en frem- grammeringssenterets rolle og omfang ikke skutt base for kampfly og base for maritime avklart. I påvente av dette, og for å redusere faren patruljefly på Evenes, et kontroll- og varslingssen- for kompetansetap, anbefaler regjeringen å flytte ter på Sørreisa og en base på Rygge. Luftforsvaret programmeringssenteret til Rygge slik at all virk- vil også i fremtiden ha flere skvadroner, somhet på Mågerø kan legges ned som planlagt. avdelinger og detasjementer som av ulike årsaker er lokalisert over hele Norge og ikke på en operativ militær base. For å utnytte kapasiteten for 5.4.5 Kampfly ledelse, administrasjon og sikring av en operativ Regjeringen legger opp til å anskaffe 52 F-35 flybase, samt å utnytte det helikopterfaglige mil- kampfly, men presiserer at beslutningen om jøet som etableres med flytting av 339 skvadron anskaffelse av de siste seks flyene skal vurderes fra Bardufoss, legges det opp til at disse avde- særskilt. Behovsanalysen som lå til grunn for lingene ledes fra basen på Rygge. Stortingets vedtak om kampflyanskaffelsen i 2012 er bekreftet gjennom oppdaterte antallsanalyser, og helheten i den anbefalte forsvarsstrukturen 5.4.4 Luftkommando og luftkontroll underbygger også behovet for 52 F-35 kampfly. Moderniseringen av den nasjonale luftkom- Kampfly er en strategisk kapasitet fordi den mando- og luftkontrollstrukturen videreføres, og har en avskrekkende effekt gjennom at flyene kan oppbyggingen av Luftoperasjonssenter NAOC på reagere hurtig, har stor ildkraft og kan operere Reitan fullføres. Sjef Luftforsvaret vil gjennom over store avstander. Flyene er avgjørende for å NAOC utøve kommando og kontroll over nasjo- håndheve norsk suverenitet og skape den grad av nale luftstyrker. NAOC skal ha funksjonalitet for å luftkontroll som er nødvendig i fred, krise og væp- ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luft- net konflikt. Flyene er også et viktig bidrag til operasjoner. NAOC skal ha evne til sømløst å NATOs forsvarsevne. Ambisjonsnivået for F-35 kunne inngå i NATOs luftkommando- og luftkon- kampfly ligger derfor fast slik det er beskrevet i trollstruktur. Forsvaret vil fortsette anskaffelsen St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011– av ulike presisjonsvåpen, også langtrekkende, til 2012). F-35 kampfly. Det blir viktig at NAOC utvikles Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt organisatorisk og med nødvendige systemer for til å anskaffe 28 F-35 kampfly, som alle er satt i planlegging og bruk av presisjonsvåpen. bestilling gjennom det internasjonale partnerska- Kontroll- og varslingskjeden er endret. Luftfor- pet. De fire første flyene skal brukes til trenings- svarets stasjon Mågerø ble ved Stortingets formål ved det internasjonale treningssenteret for behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. F-35 i Arizona, USA. To F-35 er levert og satt i drift 73 S (2011–2012) vedtatt nedlagt og driften opp- og de neste to treningsflyene forventes levert i hører i 2016. Luftforsvarets stasjon på Sørreisa løpet av 2016. videreføres. Videre vil tre fly komme til Norge i 2017, mens Det er nødvendig med redundans som kan ytterligere tre fly vil benyttes midlertidig i USA så håndtere en eventuell driftsstans på Sørreisa. En lenge konverteringsutdannelsen av norsk perso- videreutviklet og mobil luftkontrollenhet ACU nell pågår. Deretter forventes det at seks fly leve- (Air Control Unit ) skal i perioder kunne overta for res til Norge årlig inntil anskaffelsen er fullført. Sørreisa. Redundans skapes også gjennom utvik- Stortinget vil ta stilling til anskaffelsen av de lingen av NAOC og ved alliert samarbeid. siste seks flyene i 2019 i tråd med tidligere ved- Dagens radarer har ikke tilfredsstillende dek- tak. I F-35 partnerskapet arbeides det nå med å ningsvolum og teknologien er i ferd med å bli etablere den globale understøttelsesløsningen utdatert. Regjeringen legger opp til at deler av som er nødvendig for å operere flyene. 64 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Boks 5.1 Antallsanalyser F-35 kampfly Behovsanalysene som ligger til grunn for antall Reaction Alert (QRA), høy luftmilitær bered- F-35 kampfly beskriver hvilke oppgaver den skap (HLB), kontinuerlig luftpatrulje (CAP) samlede kampflykapasiteten skal kunne løse. og stille et bidrag av skvadronsstørrelse for Oppgavene som skal ivaretas av den fremti- internasjonal innsats med multirollekampfly i dige kampflykapasiteten er gruppert i oppga- henhold til NATOs krav. vesett som alle er dimensjonerende for antall fly. 3. Gjennomføre nødvendig styrkeproduksjon i Det vil si at det gjøres en vurdering rundt konse- fredstid som er tilstrekkelig til å kunne opp- kvensene av hvert oppgavesett og det nødven- rettholde løpende beredskapsoppdrag og dige antall kampfly. Kampflykapasiteten dimen- løse de pålagte oppdragene i krise og kon- sjoneres for det som er det mest krevende av flikt. Dette oppdragssettet dimensjoneres disse tre settene. derfor i tråd med de kravene som stilles av de to foregående settene. Denne styrkeproduk- De tre oppgavesettene er: sjonen må være gjennomførbar innenfor gjel- 1. Ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele kon- dende regelverk for arbeidstid og hviletid for fliktspekteret, inkludert høyintensive strids- flygere og antall flytimer som kan produseres handlinger. Dette er oppgaver som er avgjø- av vedlikeholdsapparatet. rende for Forsvarets samlede evne til å avskrekke en potensiell motstander, samt til å Den siste antallsanalysen ble gjennomført i opprettholde nødvendig nasjonal luftkontroll 2015, og bygger blant annet på en oppdatert og støtte egne og allierte sjø- og landstyrker i trusselvurdering. Denne konkluderer med at en innledende fase av en konflikt. Kampflyvå- det mest krevende oppgavesettet er ivaretakelse penet skal kunne støtte sjø- og landstyrker i av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret, tillegg til å ivareta luftforsvarsoppgavene. inkludert høyintensive stridshandlinger. Med 2. Evne til å løse flere oppgaver samtidig og oppdaterte forutsetninger er dette oppgaveset- over noe tid i en krisesituasjon. Dette inklu- tet beregnet å kreve 52 fly, og er derfor per i dag derer opprettholdelse av NATO Quick regnet som dimensjonerende.

Byggeaktiviteten på Ørland er godt i gang, slik Regjeringen legger videre opp til en ytterligere at Luftforsvaret kan starte forberedelsene av styrking av luftvernet gjennom anskaffelse av nye kampflyorganisasjonen. Målet er å oppnå initiell luftvernsystemer med langtrekkende luftvernmis- operativ evne med F-35 i løpet av 2019 og videre siler og sensorer. Samlet skal disse systemene full operativ evne i 2025. F-35 skal overta NATOs være i stand til å beskytte kampflybasen på kampflyberedskap (QRA) med utgangspunkt på Ørland, allierte mottaksområder i Trøndelagsregi- Evenes. onen og basen på Evenes. Det legges videre opp til en forbedret integrasjon og samvirke med luftovervåkingssensorer og andre systemer. 5.4.6 Luftvern og baseforsvar Det etableres luftvernstridsgrupper på Ørland Regjeringen vil styrke beskyttelsen av Luftforsva- og Evenes flystasjon. Luftvernstridsgruppen på rets baser, mottaksområder for alliert støtte og Ørland skal være spesielt robust og fleksibel slik annen viktig infrastruktur. Det er helt avgjørende at den kan deles opp og gi beskyttelse av flere for utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer at områder samtidig, for eksempel beskyttelse av basene flyene opererer fra er beskyttet. Luftvern annen viktig infrastruktur, befolkningssentra eller er det sentrale aktive elementet i beskyttelse mot allierte mottaksområder. Oppgraderingen av luftangrep, også fra langtrekkende presisjonsvå- NASAMS II-systemet starter i perioden frem til pen. En eventuell fremtidig konflikt i norske nær- 2020. Anskaffelse av nytt langtrekkende luftvern områder vil kunne innebære bruk av slike våpen. gjennomføres i perioden 2021–2024 og integreres Luftvernsystemet NASAMS II videreføres, opp- med NASAMS II-systemet. Det er viktig at en graderes og utvikles blant annet gjennom anskaf- modernisert, utviklet og robust luftvernstruktur felse av nye kort/middels rekkevidde luftvernmis- er etablert når F-35 flyene er fullt operative i 2025 siler. på Ørland og Evenes flystasjon. 2015–2016 Prop. 151 S 65 Kampkraft og bærekraft

Baseforsvar er et viktig element i daglig vakt- patruljefly i forbindelse med fremleggelse av hold og sikring, samt beskyttelse av baser i krise investeringsprosjektet for Stortinget. eller væpnet konflikt. Baseforsvarskapasiteten i Luftforsvaret er i hovedsak samlet ved Ørland flystasjon. Regjeringen legger opp til at base- 5.4.8 Helikopter forsvarskapasiteten utvides og moderniseres med moderne overvåkingsutstyr og annen relevant 5.4.8.1 NH90-helikoptre utrustning. Det skal etableres tilfredsstillende Innfasing av NH90-helikoptre til støtte for Kyst- baseforsvar på Evenes flystasjon. vakten og fregattvåpenet fortsetter. Totalt seks av de 14 planlagte helikoptrene har ankommet Norge. De resterende helikoptrene er forventet å 5.4.7 Maritime patruljefly ankomme i perioden 2017–2020. Alle NH90 er Regjeringen vil satse på Norges evne til å etablere planlagt fullt operative i perioden 2020–2022. Bar- nasjonal og alliert situasjonsforståelse i nord. dufoss videreføres som base for 337 skvadron Regjeringen legger opp til å anskaffe nye mari- med kystvakthelikoptre, hvor vedlikehold vil gjen- time patruljefly til erstatning for dagens P-3C nomføres i de fasilitetene som er under etable- Orion. Regjeringen anbefaler at 333 skvadron flyt- ring. De første NH90-helikoptrene har i inne- tes og at den vil operere med de nye flyene fra værende år begynt trening om bord på Kystvak- Evenes flystasjon, jf. kapittel 6.1.2. tens fartøyer. Maritime patruljefly er en strategisk kapasitet NH90-fregatthelikoptre i 334 skvadron for Norge, og bidrar til en nødvendig nasjonal, utrustes spesielt for antiubåtoperasjoner og opere- selvstendig evne til god situasjonsforståelse og rer som en integrert del av fregattenes kapasitet. maritim overvåking. Norske maritime patruljefly Dette er avanserte operasjoner som krever et tett står for en synlig og regelmessig militær aktivitet i samarbeid mellom fartøyet og helikopteret. Det er nord og er et viktig bidrag til stabilitet og forutsig- tidligere besluttet at et detasjement med fregatt- barhet. Flyene er sentrale for at Norge skal opp- helikoptre skal stasjoneres på Haakonsvern rettholde en ledende posisjon og kompetanse om orlogsstasjon (HOS) ved Bergen, men ledelsen strategiske forhold i nordområdene og for å gi var forutsatt lokalisert til Bardufoss. Regjeringen både norske og allierte sivile og militære myndig- anbefaler at 334 skvadron lokaliseres på HOS. En heter et godt grunnlag for beslutninger. Med sine samling av skvadronen på HOS legger til rette for moderne sensorer og våpen vil de nye maritime et tettere samarbeid mellom miljøene i Luftforsva- patruljeflyene videreføre og bedre denne evnen. ret og Sjøforsvaret, som er viktig for effektiv øving Et maritimt patruljefly kan dekke store havom- og trening. Samlingen av 334 skvadron er også råder på kort tid og oppholde seg lenge i et opera- viktig som grunnlag for effektiv ledelse og flytryg- sjonsområde. Flyene har evne til å detektere, iden- ging. tifisere, følge og om nødvendig ramme mål under vann og på overflaten. Norge har siden maritime patruljefly ble innført på 1960-tallet prioritert 5.4.8.2 Bell 412-helikoptre denne kapasiteten høyt, også i perioden da den Bell 412-helikoptrene er spredt på to landsdeler militære aktiviteten i nordområdene var fallende og er ikke optimalt utnyttet. Dette kan bedres ved etter den kalde krigen. Videreføring av kapasite- å samle kompetansemiljøet. Regjeringen anbefa- tene for overvåking og anti-ubåtoperasjoner er ler å samle Bell 412-helikoptre på Rygge som også viktig for NATO og nære allierte. I det bilate- dedikert helikopterkapasitet til støtte for spesial- rale forholdet til USA er maritime patruljefly et styrkene. Dette er en prioritering for å øke den sentralt norske bidrag til operativt samarbeid. operative evnen til spesialstyrkene. Anbefalingen Maritime patruljefly bidrar også til suvereni- innebærer at helikoptrene får en tydeligere rolle i tetshevdelse og myndighetsutøvelse og er en et meget viktig og krevende oppdrag. Flytting av kapasitet for søk og redning i havområdene uten- Bell 412 til Rygge styrker også evnen til å bistå for Norge. Maritime patruljefly er dessuten et vik- politiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesi- tig bidrag til samfunnssikkerheten gjennom alstyrkene i kontraterroroperasjoner. evnen til å bidra i maritime kontraterroroperasjo- Samling av Bell 412-miljøet frigir ressurser til ner. andre prioriterte kapasiteter ved at aktiviteten Regjeringen vil komme tilbake med nærmere samles på ett sted og at antall helikoptre som ope- beskrivelser om ambisjonsnivå og antall maritime reres kan reduseres fra 18 til 12. Flyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fra Bardufoss til Rygge 66 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasitet Selv om dagens transportberedskap med Bell 412 er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90 på Bardufoss bortfaller når helikoptrene samles og AW101, etter planen innen 2019. på Rygge, vil den totale helikopterkapasiteten i Konsekvensen av at Bell 412 flyttes til Rygge, Nord-Norge øke med innføring av nye helikoptre. er at dagens luftving ved Bardufoss flystasjon leg- Politiet kan utnytte dagens Sea King redningsheli- ges ned. Luftvingfunksjonen videreføres som en koptre ved behov. Med nye redningshelikoptre del av base Rygge. Helikopterstøtten til Hæren i som nå er under anskaffelse, forbedres evnen til å Nord-Norge vil med dette tiltaket reduseres, men støtte politiet i Nord-Norge fordi den totale tilgjen- den totale helikopterkapasiteten i Nord-Norge vil geligheten på og kapasiteten til helikoptrene øker. øke med innføring av NH90-helikoptre og AW101- Nye redningshelikoptre vil ha langt større redningshelikoptre. En del av den logistiske transportkapasitet og lengre rekkevidde enn både understøttelsen som Bell 412 gjennomfører for Sea King og Bell 412. Redningshelikoptre har høy- Brigade Nord og Grensevakten i fredstid kan leies ere beredskap enn Bell 412, og nye redningsheli- inn sivilt. Forsvaret kan omprioritere bruken av koptre vil kunne rykke ut i løpet av 15 minutter fra Bell 412 til andre landsdeler i perioder dersom basene på Bodø og Banak for å dekke også politi- situasjonen tilsier det. ets transportbehov i Nord-Norge. I tillegg vil For- Forsvarets plan for medisinsk luftevakuering i svaret på anmodning kunne omprioritere NH90- krise og væpnet konflikt er basert på bruk av Bell helikoptre enten fra basen på Bardufoss eller fra 412 og støtte fra den sivile redningstjenesten, Sjøforsvarets fartøyer utenfor kysten. samt bruk av C-130J transportfly og sivile fly for evakuering over lengre avstander. Forsvarets sanitet har i oppdrag å stille medisinsk personell 5.4.8.4 Nærmere om anskaffelsen av nye og materiell, og Luftforsvaret skal bidra med fly redningshelikoptre og helikoptre til slike oppdrag. Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 82 S Konseptet for medisinsk luftevakuering i krise (2011–2012) til Prop. 146 S (2010–2011), fullmakt og væpnet konflikt videreføres og utvikles, her- til inngåelse av kontrakt om anskaffelse av inntil under med bruk av Forsvarets og samfunnets 16 redningshelikoptre. I desember 2013 ble det øvrige helikopterressurser. Nye redningshelikop- inngått kontrakt om kjøp av 16 nye redningsheli- tre og NH90 har større kapasitet til å frakte koptre av typen AW101. Kontrakten omfatter også skadde pasienter enn Bell 412, og vil ta over en opsjon på anskaffelse av ytterligere inntil seks denne rollen. Medisinsk luftevakuering vil ikke helikoptre av samme typen. Forsvaret bistår Jus- være primæroppdraget til Kystvaktens NH90, tis- og beredskapsdepartementet i denne anskaf- men i en krise eller væpnet konfliktsituasjon kan felsen. Kystvaktens helikopterressurser omprioriteres. De første helikoptrene er forventet å ankomme Dette fordrer at NH90 er utrustet til rollen og at Norge i mars 2017. Det skal først gjennomføres besetningene er trent for det. Med base på Bar- operativ testing og evaluering av helikoptrene. De dufoss har NH90-kystvakthelikoptre et godt geo- to første redningshelikoptrene forventes deretter grafisk utgangspunkt for øving på medisinsk eva- å gå på beredskap våren 2018, med en videre inn- kuering med landstyrker. fasingstakt på to helikoptre per seks måneder frem til oktober 2020. Innfasingen er planlagt å skje på følgende baser i rekkefølge: Sola, Ørland, 5.4.8.3 Spesielt om helikopterstøtte til politiet Banak, Bodø, Rygge og Florø. Det planlegges Bell 412-helikoptre har som en del av tiltakene med innleie fra sivile leverandører for å sikre til- etter terrorangrepet 22. juli 2011 blitt satt på fredsstillende søk- og redningshelikopterbered- beredskap til støtte for politiet. I september 2011 skap i innfasingsperioden. ble det etablert beredskap med helikopter for alminnelig bistand fra Rygge. Fra januar 2013 ble dette utvidet til å gjelde håndhevelsesbistand. I 5.4.9 Transportfly og tankfly 2013 ble det også besluttet å etablere beredskap Forsvaret er avhengig av strategisk luftmobilitet, med helikopter for alminnelig bistand på Bar- noe som innebærer forflytning av styrker fra dufoss. Fra januar 2015 ble beredskapskravene baser til operasjonsområder eller forflytning mel- redusert fra to timer til én time begge steder. lom ulike operasjonsområder. Luftmobilitet ivare- Meld. St. 21 (2012–2013) om terrorberedskap tas primært gjennom kapasiteten til flyene C-130J varslet at nye helikopteranskaffelser i Forsvaret Hercules, C-17 Globemaster og via andre avtaler også må vurderes for bistandsoppgaver til politiet. om transport- og logistikkstøtte. 2015–2016 Prop. 151 S 67 Kampkraft og bærekraft

335 skvadron på Gardermoen videreføres med stitutt og Etterretningstjenesten er viktig i denne fire C-130J Hercules taktiske transportfly. Norge sammenheng. Regjeringen anbefaler derfor å fortsetter sin deltakelse i det internasjonale Strate- videreføre FEKS på Rygge i allerede etablerte gic Airlift Capability-programmet som disponerer fasiliteter. C-17 Globemaster transportfly ved Papa Air Base i Ungarn. Luftvingen på Gardermoen legges på sikt ned. Fremtidig overordnet ledelse av 335 skva- 5.5 Heimevernet dron gjøres da fra basen på Rygge. Multirolle tank- og transportfly (MRTT) er et 5.5.1 Overordnet om oppdrag og utvikling europeisk initiativ for å øke tankfly- og transport- Heimevernet har et landsdekkende territorielt kapasiteten i Europa gjennom felles anskaffelse, ansvar som innebærer vakt og sikring av viktige bruk og drift av flere MRTT-fly. Selv om det nor- objekter og infrastruktur, territoriell overvåking ske behovet for tankfly er lite i fredstid, er luft- og kontroll, tilrettelegging for og mottak av alli- tankingskapasitet ansett som en særdeles viktig erte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid. og nødvendig styrkemultiplikator i større luftope- Heimevernet har en viktig rolle i å etablere rasjoner. Operasjonene eksempelvis i Afgha- lokal situasjonsforståelse og ved mottak av allierte nistan eller Libya ville ikke latt seg gjennomføre styrker. Heimevernet opererer ikke utenfor Nor- uten støtte av tankfly. ges grenser, men HV-personell deltar i internasjo- Regjeringen legger opp til at Norge fortsetter nale operasjoner som del av andre forsvarsgre- sin deltakelse i prosjektet med en andel som ners styrkebidrag. bidrar til å dekke Norges behov. Regjeringen vil prioritere å delta i og fullføre dette internasjonale samarbeidsprosjektet som også tar sikte på å 5.5.2 Operativ ambisjon Heimevernet bedre byrdefordelingen i NATO. Heimevernet skal være i stand til å etablere tilste- deværelse, situasjonsforståelse og beskyttelse av militær infrastruktur og lokalbefolkning i utsatte 5.4.10 DA-20 og Forsvarets EK-støttesenter områder ved sikkerhetspolitiske kriser og ytterli- 717 skvadron med DA-20 Jet Falconflyene ble i gere eskalering av situasjonen. 2015 flyttet til Gardermoen som en del av den ved- Heimevernet skal raskt stille godt trent og øvd tatte omstillingen i Luftforsvaret og nedleggelsen personell til vakthold og sikring av de høyest prio- av Rygge som flystasjon. Nye maritime patruljefly riterte militære og sivile objekter. I tillegg skal vil på sikt overta deler av skvadronens EK-rolle. Heimevernet på anmodning fra ansvarlig myndig- Regjeringen anbefaler at DA-20 EK fly fases ut og het stille med tilgjengelige ressurser til støtte for 717 skvadron legges ned innen 2024. Utfasingen det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, ses også i sammenheng med avvikling av F-16 og terrorhendelser. kampfly. Heimevernet skal ivareta det territorielle Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) er viktig ansvaret på vegne av sjef FOH ved sivilt-militært for Forsvarets operative evne og ble i Stortingets samarbeid med andre samfunnsaktører, og bidra behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. med styrkebeskyttelse ved mottak og forflytning 73 S (2011–2012) vedtatt flyttet til Ørland flysta- av allierte forsterkninger som kommer til Norge. sjon. FEKS er en avdeling som ivaretar en nasjo- Heimevernets innsatsstyrker skal kunne nal kompetanse til å utnytte det elektromagne- anvendes på en fleksibel måte over hele landet der tiske spektrum ved å bruke innsamlet informa- behovet er størst. sjon til å gjennomføre aktive og passive tiltak for flere av Forsvarets operative kapasiteter. Det opprettes et flernasjonalt F-35 program- 5.5.3 Heimevernets ledelse meringssenter i USA for å ivareta tilsvarende Sjef Heimevernet får et helhetlig ansvar som funksjoner for utviklingen av F-35 kampfly. Sente- styrkesjef lokalisert til Terningmoen. Det etable- ret benevnes NIRL ( Norway Italy Re-Programming res et nasjonalt territorielt ledelseselement Laboratory ) og er tidligere omtalt i Prop. 1 S (Nasjonal territoriell kommando, NTK) for taktisk (2014–2015). Det er derfor ikke et behov for et ledelse av Heimevernets styrker. Dette styrker eget miljø på Ørland for å ivareta slik støtte til F- evnen til å lede og koordinere Heimevernets opp- 35. Derimot er det viktig at kompetansen viderefø- gaver og operasjoner i hele landet, for eksempel res for å støtte øvrige avdelinger i Forsvaret. Sam- ved alliert mottak og ved overføring av styrker arbeidet med blant annet Forsvarets forskningsin- mellom distrikter. 68 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Distriktsstabene i Troms og Finnmark styrkes sjonen er for øvrige avdelinger i Heimevernet. Sjø- ved at de tilføres ekstra personell. Dette øker heimevernet er derfor en relativt kostbar kapasi- evnen til ledelse av Heimevernets styrker, koordi- tet i HV. For å kunne prioritere en satsing på nering mot sivile myndigheter og mottak av alli- andre og viktige kapasiteter anbefaler regjeringen erte i viktige geografiske områder. For å gjennom- å avvikle Sjøheimevernet innen 2020. føre nødvendig styrking av prioriterte områder og for å tilpasse antall staber til en noe mindre struktur anbefaler regjeringen å avvikle distriktsstaben 5.5.5 Landmaktutredning – den videre HV 11. Det vil fremdeles være lokale HV-styrker utviklingen av Heimevernet til å gjennomføre oppgaver i områdene, men Det er viktig å se den landmilitære evnen samlet, under ledelse av andre distriktsstaber. Kontakten der Heimevernets fremtidige rolle, struktur og mot lokale myndigheter, og den regionale kompe- kapasiteter vurderes i sammenheng med den tansen ivaretas av ansvarlig distriktsstab. fremtidige utviklingen av Hæren. Den videre utviklingen av Heimevernet vurderes derfor som en del av den tidligere omtalte landmaktutrednin- 5.5.4 Heimevernets styrkestruktur gen, jf. omtale i punkt 5.2.6. Reduksjon av Heimevernets innsatsstyrker fra 5 000 til 3 000 er gjennomført i inneværende fire- årsperiode, og den nye innsatsstyrkestrukturen er 5.6 Forsvarets spesialstyrker godt oppfylt. Målsetningen om en områdestruktur på 42 000 mannskaper er ikke oppnådd. Det er 5.6.1 Overordnet om oppdrag og utvikling spesielt utfordrende å fylle opp strukturen i Finn- Spesialstyrkene er en strategisk kapasitet som mark, noe som skyldes et lavt rekrutterings- gjennomfører operasjoner innenfor hele konflikt- grunnlag. For å tilpasse områdestrukturen til den skalaen fra fred til krise og væpnet konflikt for å reelle situasjonen anbefaler regjeringen en reduk- oppnå nasjonalstrategiske eller operasjonelle mål- sjon fra dagens plantall på 42 000 mannskaper til setninger. Styrkene kan anvendes i hele spekteret 35 000 mannskaper innen 2020. Reduksjonen av militære spesialoperasjoner. bidrar til en satsing på prioriterte kapasiteter. 1. januar 2014 ble spesialstyrkene organisert Behovet for vakthold og sikring av militær infra- under egen driftsenhet i Forsvaret og gitt navnet struktur har blitt noe redusert, blant annet på Forsvarets spesialstyrker. Forsvarets spesialkom- grunn av endringer som følger av ny kommunika- mando er lokalisert i Rena leir og Marinejeger- sjonsteknologi. kommandoen er lokalisert på Haakonsvern Mannskapene i Heimevernets innsatsstyrker orlogsstasjon. Forsvarets spesialkommando og har høy reaksjonsevne og bedre treningsnivå og Marinejegerkommandoen ble overført fra hen- utrustning enn avdelingene i områdestrukturen. holdsvis Hæren og Sjøforsvaret og underlagt For- Erfaringen har vist at det er stor motivasjon for svarets spesialstyrker. Hovedhensikten med eta- tjeneste i innsatsstyrkene. Innsatsstyrkene videre- bleringen av Forsvarets spesialstyrker var bedre føres derfor på dagens nivå med 3 000 mannska- styring, utvikling og bruk for å sikre en relevant per. Det skal legges til rette for at innsatsstyrkene operativ evne. I tråd med samfunnsutviklingen har skal kunne anvendes fleksibelt over hele landet spesialstyrkene i økende grad blitt innrettet for å der behovet er størst. Dermed opprettholdes bidra til problemløsning i hele konfliktspekteret. evnen til rask respons på oppdrag av militær Spesialstyrkene er en relevant ressurs med karakter, forsterkning av områdestrukturen, høy tilgjengelighet, og har de siste årene deltatt i håndtering av oppdrag utover det områdestruktu- flere internasjonale operasjoner samtidig som den ren har kapasitet til eller støtte til sivil krisehånd- nasjonale beredskapen har vært opprettholdt. tering. Sjøheimevernets (SHV) oppgaver er styr- Samarbeidet med politiet har i perioden blitt ytter- kebeskyttelse, bidrag til beskyttelse av objekter ligere forsterket. Det styrker Norges evne til kri- med sjøfront og etablering av lokal situasjonsfor- sehåndtering. ståelse langs kysten. Sjøheimevernets kom- Med bakgrunn i økende kompleksitet innen- mandostruktur er nedlagt og SHV-avdelingene for spesialoperasjoner, blant annet grunnet tekno- inngår nå organisatorisk i HV-distriktene, hvor ni logisk utvikling og et endret trusselbilde, skal spe- av elleve HV-distrikt har SHV-avdelinger. Sjøhei- sialstyrkene videreutvikles. Utover militære spesi- mevernet har behov for noe mer spesialisert kom- aloperasjoner, gjelder dette støtte til kontraterror, petanse og det er høyere kostnader knyttet til drift krisehåndtering og gisselredning. Dette er opp- og investering av fartøysmateriell enn hva situa- gaver som krever høy reaksjonsevne og bred 2015–2016 Prop. 151 S 69 Kampkraft og bærekraft støtte fra andre deler av Forsvaret. Det viktigste for å sikre helhetlig ledelse og styring av all fagut- tiltaket er å dedikere Bell 412-helikoptre som heli- danning innenfor Forsvarets spesialstyrkers eget kopterkapasitet til støtte for spesialstyrkene. fagmyndighetsområde. De utøvende leddene for trening og utdanning vil fremdeles ligge ute i de taktiske avdelingene. 5.6.2 Operativ ambisjon Forsvarets spesialstyrker Spesialstyrkene er en strategisk kapasitet som 5.6.4 Utvikling av de taktiske enhetene skal kunne gjennomføre operasjoner innenfor De taktiske enhetene Forsvarets spesialkom- hele konfliktskalaen fra fred til krise og væpnet mando og Marinejegerkommandoen videreføres konflikt. Spesialstyrkenes hovedoppgaver videre- slik at begge enhetene innehar kapasitet for å løse føres som i dag. hele spekteret av spesialoperasjoner. Spesialstyrkene skal kunne gjennomføre hele Rena leir og Haakonsvern orlogsstasjon vide- spekteret av spesialoperasjoner i alle domener, reføres og utvikles som hovedbaser for de tak- selvstendig eller i en alliert ramme. Styrkens tiske enhetene. Ramsund videreføres og utvikles unike kapasiteter kan benyttes både før, under og som trenings- og beredskapsbase, der Ramneset etter en nasjonal fellesoperativ operasjon som del skyte- og øvingsfelt utnyttes. Vealøs maritime tre- av det nasjonale forsvaret. Forsvarets spesialstyr- nings- og beredskapssenter med tilknyttet skyte- ker skal til enhver tid kunne stille styrker til inter- og øvingsfelt, videreføres med nærhet til helikop- nasjonal krisehåndtering som selvstendig bidrag terkapasiteten på Rygge og politiets bered- eller som del av en alliert ramme. skapstropp i Oslo. Videre bidrar spesialstyrkene med fleksible og Det planlegges med å øke utnyttelsen av reser- unike kapasiteter som kan benyttes selvstendig vepersonell ved å etablere ytterligere en reserve- eller som støtte til andre myndigheter, herunder enhet som utrustes og trenes. Dette vil bidra til å Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriks- øke fleksibiliteten og utholdenheten til spesial- departementet. Spesialstyrkene skal stille styrker styrkene i krise og krig. på kontinuerlig nasjonal krisehåndteringsbered- skap, herunder kontraterrorberedskap til støtte for politiet, samt gisselredning i utlandet. 5.6.5 Luftforsvarets støtte til spesialstyrkene Spesialstyrkene skal inneha evnen til tverrsek- Spesialstyrkene er avhengige av støtte fra Luftfor- torielt samvirke i alle typer kriser og konflikter svarets kapasiteter i løsningen av sine oppgaver. som måtte oppstå både nasjonalt og internasjo- Etableringen av et luftoperativt spesialstyrkeele- nalt. ment på Rygge er viktig for å koordinere støtten. Regjeringen vil styrke spesialstyrkenes operative evne ved at det etableres en dedikert helikop- 5.6.3 Ledelse av spesialstyrkene terkapasitet i Luftforsvaret til støtte for spesialstyr- Sjef Forsvarets spesialstyrker får et helhetlig kene. Dette er en prioritering for å øke den opera- ansvar som styrkesjef. Dette er i tråd med anbefa- tive evnen til spesialstyrkene og for å kunne gi lingen om en prinsipiell utvikling for øvrige bedre støtte til politiet ved alvorlige terroranslag. styrkesjefer. Ledelse av spesialstyrkene videreut- Kapasiteten etableres ved at Bell 412-helikoptre vikles i henhold til gjeldende plan, hvor stab og flyttes fra Bardufoss og lokaliseres sammen med taktisk ledelse er samlet i nåværende lokaler nært Bell 412-miljøet som er stasjonert på Rygge. tilknyttet den strategiske ledelsen i Oslo. Det sik- Bedre mobilitet gir økt operativ evne for spesial- rer en bedre utnyttelse av spesialstyrkene, samt styrkene. Tiltaket muliggjør å deployere en heli- styrker utøvelsen av tidskritiske og /eller sensi- kopterkapasitet som del av et spesialstyrkebidrag tive operasjoner for å sikre strategisk effekt av til utlandet, samtidig som bistandsberedskapen til spesialoperasjoner. politiet opprettholdes på Rygge. Ledelsen av spesialstyrkene skal ivareta evnen Spesialstyrkene og politiets beredskapstropp til enhetlig ledelse og styring, helhetlig ivareta- har hovedsakelig sammenfallende behov for heli- kelse av fagmyndighet og spisskompetanse, samt kopterkapasitet. Hovedtrekkene er forutsigbarhet samordnet rekruttering og seleksjon. Dette bidrar og tilgjengelighet for trening, øving og operasjo- til å sikre interoperabilitet, redundans og kvalitet i ner, samt at besetningene har et tilstrekkelig høyt strukturen. Ledelsen i Oslo utvikles for å kunne treningsnivå til å løse pålagte oppdrag. Helikopter- ivareta våpenskolefunksjoner. Dette skal ha en støtte til spesialoperasjoner er krevende, og mil- tydelig forankring i en ansvarlig kompetansesjef jøet på Rygge, som har dette oppdraget, er lite og 70 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft sårbart. Ved at helikopterkapasiteten kon- (2015–2016)) for å skape grunnlag for en strengt sentreres på Rygge, økes kapasiteten til spesial- nødvendig teknologisk og kapasitetsmessig styrkene og beredskapstroppen innenfor nasjonal modernisering mot 2020. kontraterrorberedskap. En ytterligere styrking kreves for å ivareta Kapasiteten og beredskapen som 330 skva- oppdragene tillagt Etterretningstjenesten i en situ- dron med Sea King helikoptrene leverer til støtte asjon med økende usikkerhet. Regjeringen vil derfor spesialstyrkene og politiet ved maritime kon- for styrke Etterretningstjenesten ytterligere i peri- traterroroperasjoner, videreføres og erstattes med oden 2017–2020, for å kunne øke kapasitet, kom- AW101-helikoptrene når disse er innfaset. petanse og relevans innenfor tjenestens ansvars- C-130J Hercules viderefører og utvikler sin område. Satsingen omfatter ytterligere investerin- evne til taktisk transport og innsetting av spesial- ger og en styrking av driftsmidler for å skape rom styrkene innenfor hele konfliktskalaen fra fred til for ny teknologi, økt kapasitet innenfor innsam- krise og væpnet konflikt, herunder nasjonal krise- ling og analyse, en satsing innenfor rombasert håndtering og gisselredning i utlandet. C-130J er etterretning og overvåking og nødvendige utbe- en viktig ressurs for å opprettholde spesialstyrke- dringer av infrastruktur. nes fleksibilitet gjennom hurtig forflytning og inn- Samarbeidet mellom Politiets Sikkerhetstje- setting i et operasjonsområde. Maritime patrulje- neste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet fly og kampfly er, i tillegg til undervannsbåter, (NSM) og Etterretningstjenesten videreutvikles. kapasiteter som også kan gi viktig støtte til spesialstyrkene i deres oppgaveløsning. 5.7.1 Etterretning, overvåking og rekognosering 5.7 Etterretningstjenesten Evne til etterretning, overvåking og rekognosering er fundamental for å sikre tilstrekkelig beslut- Norges utenlandsetterretningstjeneste er under- ningsstøtte i utførelsen av alle Forsvarets opp- lagt forsvarssjefen, og støtter både militære og gaver, og reflekteres tydelig i oppgave 4: Sikre et sivile myndigheter med informasjon og vurderin- nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig ger innenfor rammene av Lov om Etterretningstje- overvåking og etterretning . Kapasitetene innenfor nesten (Lov av 20. mars 1998 nr. 11). Etterret- etterretning, overvåking og rekognosering under- ningstjenesten innhenter, analyserer og distribue- støtter derfor helheten i Forsvarets oppgaver, og i rer informasjon som angår norske interesser og planlegging og gjennomføring av militære opera- forholdet til fremmede stater, organisasjoner og sjoner. individer. Formålet er å bidra til å gi norske Etterretningstjenesten er helt avhengig av tek- myndigheter et solid beslutningsgrunnlag i saker nologisk oppdaterte kapasiteter for å kunne frem- som gjelder viktige nasjonale interesser. skaffe et tilstrekkelig situasjonsbilde, som ett av Etterretningstjenesten gjennomfører analyser flere beslutningsgrunnlag for politiske myndig- til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sik- heter og Forsvarets operative ledelse i planleg- kerhets-, og forsvarspolitikk. Videre skal Etterret- ging og gjennomføring av militære operasjoner. ningstjenesten opprettholde et godt situasjons- Regjeringen vil videreutvikle og styrke Etter- bilde som grunnlag for norske myndigheters retningstjenesten og Forsvaret for øvrig for å beslutninger. Etterretningstjenesten støtter i til- møte de økende behovene innenfor dette områ- legg norske styrker som deltar i operasjoner i det. Kapasitetene og det situasjonsbildet som ska- utlandet. pes er samtidig et viktig bidrag til NATO og alli- Sjef Etterretningstjenesten leder etterret- erte hvor Norge er en pådriver for utviklingen. ningsprosessene i Forsvaret og koordinerer inn- Evnen til etterretning, overvåking og rekognose- samling, analyse, produksjon og distribusjon. For- ring styrkes derfor på tvers av Forsvarets struktur svarsdepartementet fastsetter årlige prioriteringer gjennom modernisering og nyanskaffelser, og for etterretningsvirksomheten. gjennom satsing på rombasert etterretnings- og En effektiv og relevant utenlandsetterretnings- overvåkingskapasitet. tjeneste er av avgjørende betydning i det samlede En rekke kapasiteter inngår som en del av arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og ivareta denne styrkingen fra strategisk til taktisk nivå, der norske interesser, og som et betydelig bidrag til sensorer, analysekapasitet og kompetanse videre- våre allierte og NATO. utvikles, moderniseres og styrkes. Nye ubåter, Regjeringen styrket Etterretningstjenesten ut erstatning av dagens maritime patruljefly, oppgra- over gjeldende langtidsplan i 2016 (Prop. 1 S dering av luftromsovervåking, nye kystvaktfar- 2015–2016 Prop. 151 S 71 Kampkraft og bærekraft tøyer, en styrking av Grensevakten og en mer dig styrkeoppbygging av flere avdelinger, parallelt robust informasjonsinfrastruktur er alle eksemp- med at Forsvaret skal drive operasjoner. ler på kapasiteter som styrkes og som er viktige Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har bidragsytere til et samlet situasjonsbilde. I tillegg gjennomført flere strukturendringer og effektivi- skal utviklingen av øvrige hæravdelinger, fartøyer, seringstiltak siden forrige langtidsplan ble vedtatt. kampfly og spesialstyrker bidra til å øke den sam- Den nye etaten Forsvarsmateriell, ble etablert 1. lede situasjonsforståelsen. Regjeringen vil videre januar 2016 og er omhandlet i kapittel 7. End- utvide kapasiteten til rombasert overvåking, sær- ringen betyr at FLO nå har ansvar for vedlikehold, lig rettet mot våre havområder. En slik kapasitet forsyning og operativ logistikk. Det vil si logistikk skal gi en bedre oversikt over fartøyer som ikke som skal bidra til forbedret reaksjonsevne og benytter det automatiske identifikasjonssystemet utholdenhet for Forsvarets styrker. (AIS) og vil også kunne være til nytte for andre Disse endringene gir grunnlag for en logistik- sektorer. Samlet sett vil utviklingen kompensere kunderstøttelse som er bedre tilpasset de globale for bortfallet av kystradarkjeden som legges ned endringene som skjer i industrien både nasjonalt når den når slutten av sin levetid rundt 2020. og internasjonalt. FLO og forsvarsgrenene må til- Utover de nasjonale ressursene vil Forsvaret passe seg ny logistikkutvikling og nye løsninger motta informasjon fra NATOs felleskapasiteter som det sivile leverandørmarkedet tilbyr. FLO som E-3A overvåkingsfly. Om noen år vil også skal tilpasse sin organisasjon i samsvar med de NATOs nye kapasitet, Air-to-Ground Surveillance struktur- og organisasjonsendringene som gjøres (AGS) med store ubemannede luftplattformer, i andre deler av Forsvaret, samt endringer i bidra til å oppdatere situasjonsbildet. næringslivet. Logistikkonsepter som fullt ut utnytter kapasiteten som finnes hos det sivile næringsliv skal der- 5.7.2 Ambisjon for situasjonsforståelse og for videreutvikles. De logistikkressursene som rettidig varsling operasjoner krever i fremtiden vil være basert på Forsvaret skal kunne gjennomføre kontinuerlig Forsvarets egne ressurser og ressurser som skaf- etterretning og overvåking på utvalgte områder, fes til veie på kommersiell basis. Prinsipielt skal og vedlikeholde situasjonsforståelse i norske nær- samarbeid med sivile vurderes innenfor kompe- og interesseområder, med vekt på nordområdene. tanseområder som ikke er kjernekompetanse for Det skal gis rettidig varsling om forhold av betyd- Forsvaret, der sivile har åpenbare stordriftsforde- ning for nasjonale myndigheter og allierte. For- ler som kan gi kostnadseffektive løsninger. svaret skal videreutvikle evnen til etterretning og Behovet for militær transport vil kunne redu- overvåking i land-, sjø-, luft-, og cyberdomenet. seres ved innføring av nye logistikkløsninger. Utviklingen og koordineringen av mer robuste Transport og distribusjon, inkludert medisinsk kompetansemiljøer i forsvarsgrenene innenfor evakueringskapasitet, avgrenset innenfor et ope- etterretning skal bidra til å styrke en enhetlig mili- rasjonsområde, regnes som kjernekompetanse og tær etterretnings- og overvåkingskapasitet og øke skal gjennomføres av militære ressurser. Videre evnen til å innhente, analysere og distribuere skal taktisk lagring av materiell til avdelinger på informasjon og etterretninger innad i Forsvaret korte klartider vurderes og gjennomføres i samar- og med allierte. beid med forsvarsgrenene. Arbeidet med å rekruttere og beholde nødven- dig og virksomhetskritisk kompetanse innenfor 5.8 Felleskapasiteter logistikkområdet skal prioriteres. Logistikkperso- nell skal utdannes og trenes for å kunne bidra til 5.8.1 Forsvarets logistikkorganisasjon styrkeoppbygging av operative avdelinger som Understøttelse og etterforsyning av militær opera- kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt. Det tiv virksomhet er helt sentralt for Forsvarets ope- er et mål at logistikken skal bli mer effektiv. Effek- rative evne, beredskap og utholdenhet. Regjerin- tivisering av ressursbruken på logistikkområdet gen legger opp til å styrke logistisk understøttelse vil frigjøre midler til operativ virksomhet. Mindre for å kunne ha en høy beredskap og gjennomføre miljøer bør samles og sivile leverandører vil i samtidig styrkeoppbygning. Det er identifisert større grad bli benyttet. Bruk av sivile leverandø- store utfordringer på dette området. Det gjelder rer må ses i lys av totalforsvarskonseptet. både isolert for den enkelte operative avdeling, Nasjonal logistikk-kommando (NLK) ble eta- men også i situasjoner der det er behov for samti- blert i 2014 og videreføres som ledelseselement for å ivareta operativ ledelse av logistikkfunksjo- 72 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft ner på taktisk nivå. Ansvaret for å ivareta avtalene virksomheten i Forsvaret underlagt forsvarssje- knyttet til strategisk luft- og sjøtransport viderefø- fen. Overlappende styringsfunksjoner tilpasses, res i FLO. og andre pågående prosesser blir justert for å hin- Mottak og understøttelse av allierte styrker dre etablering av nye overlappende styringsfunk- vektlegges. FLO har et oppdrag knyttet til å sette sjoner. Grensesnittene mot Forsvarsmateriell vur- opp og drifte Vertslandstøttebataljonen. Vertsland- deres som en del av den pågående konsoliderin- støttebataljonen skal videreutvikles for å utføre gen av Forsvarsmateriell. det viktige støtteoppdraget i forbindelse med mot- Det skal utvikles en IKT-infrastruktur som gir tak av amerikanske styrker til Norge. Vertsland- Forsvaret nødvendig evne til å lede og samvirke i støttebataljonen skal settes opp av FLO og inneha et fellesoperativt perspektiv. Infrastrukturen må tilstrekkelig beredskap, bemanning og logistikk, være sikret for håndtering av gradert informasjon, samt være trent og øvet for oppdraget. og robust nok til å fungere i fred, krise og væpnet konflikt. Cyberforsvaret vil med bakgrunn i disse systemene levere sikre og robuste IKT-tjenester 5.8.2 Cyberforsvaret til forsvarssektoren, og det vil utredes videre om Regjeringen vil i kommende fireårsperiode gjen- Cyberforsvaret også skal levere graderte og nomføre en helhetlig omstrukturering og moder- robuste tjenester til andre samfunnssektorer. nisering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvars- IKT-virksomheten i forsvarssektoren omfatter sektoren. Hovedtrekkene i en fremtidig struktur i dag i tillegg til Cyberforsvaret også Forsvarsma- er i tråd med Stortingets føringer i Innst. 388 S teriell IKT-kapasiteter, LOS-programmet, og min- (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) om etable- dre elementer innenfor forsvarsgrenene. I tillegg ring og lokalisering av Cyberforsvaret. Enkelte har NSM en viktig rolle. Virksomheten har vært konkrete tiltak vil iverksettes for raskt å sikre en gjennom viktige omstillinger de siste tiårene. helhetlig ledelse på IKT-området og for å holde Samtidig er det påpekt fra en rekke hold at IKT- nødvendig fremdrift i effektiviseringen av virk- virksomheten i Forsvaret og forsvarssektoren er somheten. Det er samtidig behov for å arbeide for fragmentert og mangler helhetlig og enhetlig videre med detaljer i løsningen, og regjeringen vil ledelse og styring. Fragmentert organisering og derfor komme tilbake med en helhetlig gjennom- overlappende ansvarsområder har ført til høye gang av løsning og tiltak. kostnader, lav gjennomføringsevne og mangelfull Cyberforsvaret skal utvikles videre til en hel- funksjonalitet. IKT-området i Forsvaret og for- hetlig organisasjon for IKT-virksomheten i For- svarssektoren som helhet leverer ikke tilfredsstil- svaret og et mer relevant virkemiddel for militære lende resultater sammenlignet med andre tilsva- cyberoperasjoner og som bidrag til beskyttelse av rende virksomheter. Det er knyttet et betydelig samfunnet mot cybertrusler. Hoveddelen av IKT- potensial til både organiseringen og porteføljen av virksomheten i forsvarssektoren samles organisa- IKT-systemer som skal realiseres i den neste fire- torisk innenfor rammen av Cyberforsvaret. Kon- årsperioden og videre. krete ansvarsavgrensninger og organisering inn- For å frigjøre ressurser til etablering av nye og går i den videre gjennomgangen. forbedrede IKT- og cyberkapasiteter, må ny tek- IKT-virksomheten i Forsvaret konsolideres på nologi utnyttes for å løse eksisterende oppgaver Jørstadmoen og vil ha dette som fremtidig hoved- mer effektivt. De oppgavene kun Forsvaret kan base i tråd med Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. løse, vil bli prioritert, og Forsvarets infrastruktur 73 S (2011–2012). Omfang og tidspunkt for en vil i større grad enn i dag fremstå som en inte- geografisk samling, samt økonomiske og perso- grert del av samfunnets øvrige IKT-infrastruktur. nellmessige konsekvenser av tiltakene, konkreti- Nødvendig robusthet vil i størst mulig grad opp- seres videre i perioden. nås ved at samfunnets eksisterende infrastruktur Ansvarsfordeling internt i forsvarssektoren og forbedres og suppleres med tilgjengelig militær grensesnitt mot andre aktører skal gjennomgås og sivil teknologi. Tilsvarende vil Forsvaret velge videre. Behandlingen vil også omfatte organisato- IKT-løsninger som er utviklet og som videreutvi- riske konsekvenser og tiltak for å utvikle kapasite- kles i rammen av NATO, både for å redusere kost- ter innenfor cyberområdet. nader og for å oppnå interoperabilitet med NATO Det skal raskt sikres en tydelig og helhetlig og allierte land. Flernasjonale løsninger innenfor ledelse av IKT-virksomheten i Forsvaret med et forskning og utvikling, fremskaffelse, drift og ved- helhetlig fagansvar og ansvar for styring av IKT- likehold innenfor IKT, skal prioriteres. 2015–2016 Prop. 151 S 73 Kampkraft og bærekraft

pasitet og støtteenheter. Dette videreføres og 5.8.3 Forsvarets sanitet videreutvikles slik at kapasitetene i krise eller Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres som For- væpnet konflikt kan understøtte militære opera- svarets fagmyndighet innenfor sanitet og veteri- sjoner samtidig flere steder i landet. Dette skal ses nærtjenester. FSAN skal bidra med selvstendige i sammenheng med utviklingen av sanitetsressur- sanitetskapasiteter og kunne styrke utholdenhe- ser i forsvarsgrenene. ten til andre sanitetskapasiteter i Forsvaret, samt Det legges opp til å etablere et helhetlig medi- støtte forsvarsgrenene i styrkeproduksjon av nød- sinsk evakueringskonsept, utviklet sammen med vendig sanitetspersonell. Operativ ledelse av felles det sivile helsevesenet, som dekker fred, krise og sanitetsressurser ivaretas som en del av Nasjonal væpnet konflikt. Dette vil avklare ansvarsforhold logistikkommando. og nødvendig ressursbehov med mål om å styrke Allmennhelsetjenesten i Forsvaret (sykestu- tilgjengeligheten og utholdenheten til sanitets- og ene) tilbakeføres til forsvarsgrenene i 2017 og evakueringskapasitetene. I fredstid vil dette skal utvikles i nærmere sammenheng med øvrig omfatte blant annet utdanningsordninger, hospite- sanitetskapasitet i forsvarsgrenene. Styrkesjefene ringer, felles trening og øvelser samt beredskaps- blir dermed gjort ansvarlige for den videre nød- ordninger i den hensikt å unngå dupliserende vendige utviklingen av forsvarsgrenens sanitetskapasiteter. Planverk og beredskapsarbeid vil syn- kapasitet i tråd med de krav som foreligger. Dette kroniseres, herunder Sivilt beredskapssystem og vil muliggjøre en bedre sammenhengende sani- Beredskapssystem for forsvarssektoren. tetstjeneste i hele konfliktspekteret og gjøre for- Et fellestrekk blant flere NATO-land er at flere svarsgrenene i stand til å styrke sykestuenes evne sanitetskapasiteter er kritiske og marginale. Et til å understøtte operativ militær virksomhet i for- nærmere samarbeid mellom nasjonene kan styrke svarsgrenene i større grad enn i dag. FSAN skal robustheten i sanitetskapasitetene og samtidig gi fremdeles støtte forsvarsgrenene, både som fag- kostnadsgevinster. Flernasjonalt samarbeid skal i myndighet og i styrkeproduksjon av relevant per- økt grad velges der det er mulig. sonell. FSAN skal styrkeprodusere og bemanne Det legges opp til at en del av tjenestene som i de felles militærmedisinske kapasitetene i nært dag ligger i FSAN, utredes for bortsetting til sivile samarbeid med det sivile samfunnet. leverandører. Dette gjelder blant annet tannhelse- FSAN har i samarbeid med det sivile helseve- tjenesten, mikrobiologisk laboratorium og kontor senet kompetanse innenfor krigskirurgi og akutt- for epidemiologi. Dette kan muliggjøre reduksjon medisin og ressurser til å sette opp feltmessig i ledelse, stab og administrasjon. kirurgisk sykehus med tilhørende evakueringska- 74 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft net kommando Nasjonal territoriell Nasjonal kommando – Ti distriktsstaber –innsatsstrukturen 000 3i – 35 000 områdestrukturen i kommando – Forsvarets spesial- – Marinejegerkommandoen Forsvarets spesialstyrker Taktisk spesialoperasjons- Taktisk – Brigadekommando – bataljon Telemark – Panserbataljon – 2. bataljon – Etterretningsbataljon – Sambandsbataljon – Artilleribataljon – Ingeniørbataljon – Stridstrenbataljon – Sanitetsbataljon – MP-kompani –Kongens Garde HM – Grensevakten – Logistikkbase,land Taktisk landkommando Taktisk Nansen-klasse m/NH90 Nansen-klasse på sikt Avvikles klasse. reduseres firetil og erstat- fire tes av nye ubåter reduseres firetil og erstat- mine- autonome av tes ryddesystemer tøy NH90 stad-/Barentshav-klasse Nornen-klasse – Fridtjof fregatter, Fem –kystkorvetter, Seks Skjold- – Ula-klasse, Seks ubåter – Seks mineryddefartøy, – Tre og støttefar- logistikk- – Fire ytre m/ kystvakt – Fire ytreHar- kystvakt, – indre Fem kystvakt, – Bordingskapasitet – sjø Logistikkelement, Taktisk sjøkommando Taktisk (ARS) kampfly 52 F-35 inntil reduseres i antall overvå- av maritime nye kingsfly avvikles på sikt ringsfly, koptre koptre, erstattes 16av AW101 (NAOC) – Luftkontrollog varsling – Luftvarslingskjede – Baseforsvarsstridsgrupper – Luftvernstridsgrupper – av erstattes F-16 kampfly, – helikoptre,412 Bell 18 – P-3erstattes Orion, Seks – Trekalibre- DA-20 EK- og – heli- maritime NH90 14 – FireC-130J transportfly – Sea King Rednings-heli- –luft Logistikkbase, Taktisk luftkommando luftkommando Taktisk kk: kommando kapasiteter – Vertslandsstøttebataljon Cyberforsvaret: – CIS-TG Forsvarets sanitetstyrker og luft- Felles NATO bakkeovervåkning og luft- lufttanking Felles transport C-17) (MRTT, Forsvaretsmilitærpoliti- avdeling Satellittbasert overvåkning – og støtte- logistikk- Felles – Nasjonallogistikk- FelleselementerEtterretningstjenesten Forsvaretshoved- operative kvarter LuftforsvaretForsvaretslogisti Sjøforsvaret Hæren Heimever 5.9 Strukturtabell Tabell 5.1Forsvarets operative struktur 2015–2016 Prop. 151 S 75 Kampkraft og bærekraft

6 Base- og støttestrukturen

Forsvarssektorens base- og støttestruktur skal Regjeringen prioriterer økt aktivitet i nord og moderniseres og effektiviseres slik at en større anbefaler derfor en styrket base for luftoperasjo- del av sektorens ressurser kan anvendes til opera- ner i nord, en styrking av Grensevakten og en tiv virksomhet. Base- og støttestrukturen har ikke fortsatt satsing på Ramsund som maritim logis- blitt modernisert i takt med omstillingen av den tikkbase for både overflatefartøyer og ubåter. I til- operative strukturen og er derfor fremdeles svært legg videreføres Kystvaktbasen på Sortland. omfattende. Forsvaret forvalter om lag fire millio- Videre prioriterer regjeringen økt beskyttelse av ner kvadratmeter bygningsmasse med over 12 basene. Forsvarets base- og støttestruktur er sår- 000 bygg og anlegg spredt på over 700 steder i lan- bar og krevende å beskytte. Baser som skal fun- det. Forsvarssektoren bruker uforholdsmessig gere som kampbaser i en situasjon der moderne mye ressurser på å drifte bygg og anlegg. Regje- sensorsystemer og langtrekkende våpen nyttes, ringen vil derfor foreta en helt nødvendig reduk- må ha tilstrekkelig beskyttelse og bygges på en sjon i antall baser, effektivisere forvaltningen og måte som begrenser skader av eventuelle angrep fortsette moderniseringen av logistikken. Tilta- og anslag. kene vil bidra til langsiktig balanse mellom For- Forsvarets base- og støttestruktur må være svarets operative struktur, styrkeproduksjon, best mulig egnet for egne operasjoner, styrkepro- baser og støttevirksomhet. duksjon og alliert tilstedeværelse, øving og tre- Forsvarets basestruktur skal understøtte For- ning i fredstid. Samtidig må strukturen også være svarets evne til å løse sine oppgaver i hele landet. egnet for mottak av allierte og understøttelse av Basestrukturen har ikke en direkte operativ verdi, operasjoner i krise og væpnet konflikt, i kombina- men den kan være en forutsetning for vellykkede sjon med utnyttelse av sivile flyplasser og havne- operasjoner både i fred, krise og i væpnet konflikt, anlegg. Kampbasen på Evenes er et eksempel på både for nasjonale og for allierte styrker. I fred nyt- slik innretning. Planene for nasjonal og alliert tes basene både til styrkeproduksjon, øving og tre- utnyttelse av både militær basestruktur og sivil ning av egne og allierte styrker. Den nasjonale og infrastruktur i krise og væpnet konflikt vil bli opp- allierte aktiviteten og tilstedeværelsen i norske datert. nærområder bidrar til stabilitet. Tilgang til nødven- Sammenligning av nøkkeltall for investeringer dige baser og anlegg for militær aktivitet gir en og drift innenfor eiendom, bygg og anlegg (EBA) mulighet for hurtig innsats og mottak av allierte viser at forsvarssektorens kostnader er noe høy- styrker i krise og væpnet konflikt. Den langsiktige ere enn beste praksis i statlig sektor. Regjeringen utviklingen av basestrukturen må derfor i tillegg til vil innføre prinsippet om at beste praksis for de det daglige behovet for styrkeproduksjon legge til ulike byggkategoriene skal legges til grunn for rette for nasjonale og allierte forsvarsplaner. fremtidige EBA-investeringer, og for forvaltnin- Det er imidlertid viktig å understreke at gen av eiendomsporteføljen. Regjeringen vil der- basestrukturen i seg selv hverken gir operativ for innføre kostnadsreduserende tiltak og insenti- evne eller forsvarsevne. Av den grunn medfører ver både for investeringer og drift. Sektoren skal ikke nedleggelsen av baser som Kjevik, Kjeller, basere seg på standardiserte, nøkterne løsninger, Setnesmoen eller basene som legges ned i Har- hvor adgangen til lokale tilpasninger skal begren- stadområdet at de berørte regionene vil bli dårli- ses. gere forsvart i en eventuell konflikt. Dagens basestruktur er en arv fra en tid da Forsvaret hadde en vesentlig større struktur. En relevant og 6.1 Endringer i basestrukturen moderne forsvarsstruktur som skal møte fremtidens trusselsituasjon med moderne sensor- Omstilling og reduksjon av basestrukturen i For- systemer og langtrekkende våpen krever en svaret er helt nødvendig. Regjeringens anbefalte annen tilnærming, og evne og vilje til utvikling. 76 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft basestruktur innebærer nedleggelse av 11 baser viser at en kombinasjon av effektivt luftvern og en og anlegg av ulik størrelse, jf. figur 6.1. spredning av hangarene til de nye kampflyene vil redusere sårbarhet mer enn en sentralisert hangarløsning som er sterkt fortifisert. Den 6.1.1 Status i gjennomføring av kampfly- valgte løsningen vil videre legge til rette for en baseutbyggingen på Ørland effektiv flytimeproduksjon. Etableringen av kampflybasen på Ørland står sen- I tillegg gjenbrukes vesentlig mindre av den tralt i videreutviklingen av Luftforsvaret og anskaf- eksisterende infrastrukturen på Ørland enn hva felsen av nye kampfly til Forsvaret. Nytt skva- som i utgangspunktet ble lagt til grunn i 2011, dronsbygg og vedlikeholdsbygg for F-35 er under blant annet fordi basen er i full operativ drift med oppføring og forlengelse av rullebanen er igang- F-16, samtidig som den bygges ut for de nye F-35 satt. Det legges ny infrastruktur i bakken på kampflyene. Samlet medfører disse forholdene basen, og høsten 2016 starter bygging av nytt for- om lag 750 mill. kroner i merkostnader til hangar- syningsbygg, ny mannskapsforlegning og nye løsningen på kampflybasen. befalsforlegninger. Utbyggingen på Ørland gjen- Totalt medfører de skjerpede støykravene, nomføres i henhold til planen, og basen vil være sikringstiltak og hangarløsningene et merbehov klar til å motta de første nye F-35 kampflyene høs- på om lag 1,6 mrd. kroner for etableringen av ten 2017. Etter en avklaring av kriteriene for inn- kampflybasen på Ørland. løsning av og støydempende tiltak for bygg med støyfølsomt bruksformål utenfor basen, har gjen- nomføringen kommet i gang. I henhold til regule- 6.1.2 Fremskutt kampflybase og base for ringsbestemmelsene skal dette arbeidet være maritime overvåkingsfly sluttført innen 31. desember 2019. Det er imidler- Regjeringen anbefaler å etablere én base for tid ikke realistisk at alle tiltak og innløsningssaker kampfly og maritime overvåkingsressurser på Ørland vil være avsluttet før utgangen av 2022. beskyttet av langtrekkende luftvern og base- Stortinget ble gjennom Prop. 113 S (2014– forsvar på Evenes. Samtidig anbefales Andøya 2015) informert om status vedrørende kostna- flystasjon nedlagt. Dagens P-3 Orion-fly viderefø- dene for etableringen av kampflybasen på Ørland. res på Andøya frem til nye maritime overvåkings- I proposisjonen ble det redegjort for endringer i fly innfases på Evenes i perioden 2020–2023. Eta- kostnadsbildet fra baseutredningen i 2011. For- bleringen av en fremskutt base for kampfly på svarsdepartementet pekte i proposisjonen på to Evenes ble besluttet ved Stortingets behandling områder hvor det gjensto stor risiko for at kostna- av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011– dene ville bli høyere enn forutsatt i Prop. 73 S 2012). Endrede forutsetninger, som beskrevet i (2011–2012). kapittel 1 og 2, ligger til grunn for vurderingen av For det første er fortolkningen av regelverket behovet for økt beskyttelse av disse kritiske res- for tiltak og innløsning av støyutsatte eiendommer sursene. strengere enn det som ble lagt til grunn i den stra- Regjeringen har lagt en helhetlig vurdering av tegiske konsekvensutredningen. Kommunal- og både operative og økonomiske konsekvenser til moderniseringsdepartementet stadfestet i august grunn for forslaget om å samle aktiviteten på Eve- 2015 kommunens reguleringsplanvedtak fra nes. Denne løsningen gir best operativ evne til november 2014 om grenseverdier for innendørs lavest kostnad. og utendørs støy ved eksisterende bebyggelse. Nedleggelsen av Andøya flystasjon er det tilta- Vedtaket innebærer en vesentlig økning av kost- ket i denne langtidsplanen som gir størst negative nadene knyttet til tilbud om innløsning av bygg og konsekvenser for det berørte lokalsamfunnet. gjennomføring av støytiltak på både kommunal og Andøya flystasjon er tilpasset operasjoner med privat bygningsmasse rundt kampflybasen sam- dagens maritime patruljefly, og det er foretatt en menlignet med forutsetningene i 2012. Oppda- vurdering av videre utnyttelse av Andøya flysta- terte beregninger viser en antatt kostnadsøkning sjon med både kampfly og nye maritime overvå- på om lag 850 mill. kroner. kingsfly. Det andre forholdet som har bidratt til å øke Som del av grunnlaget for regjeringens anbe- kostnadene er beskyttelses- og sikringstiltak på faling er følgende alternative løsninger vurdert: basen. Det stilles nå økte krav til beskyttelse og 1. Samling av aktiviteten på Evenes – utrangering sikring av basen og til hangarløsningen til F-35. av Andøya flystasjon Studier utført av Forsvarets forskningsinstitutt 2. Samling av aktiviteten på Andøya – utrangering av Evenes flystasjon 2015–2016 Prop. 151 S 77 Kampkraft og bærekraft

3. Deling av aktiviteten mellom Evenes og Prop. 73 S (2011–2012), på grunn av en strengere Andøya tolkning av regelverket for krav om tiltak. Totalt 4. Samling av aktiviteten på Evenes – videreføring er det beregnet et investeringsbehov på om lag av Andøya som beredskapsbase 3,5 mrd. kroner for samlingen av aktiviteten på 5. Samling av aktiviteten på Andøya – viderefø- Evenes. ring av Evenes som beredskapsbase

I tillegg er det utført en samfunnsøkonomisk ana- 6.1.2.2 Samling av aktiviteten på Andøya lyse som er nærmere omtalt under punkt 6.7.1. (alternativ 2) Samling av kampfly og maritime patruljefly på Andøya, beskyttet av langtrekkende luftvern, gir 6.1.2.1 Regjeringens anbefaling – samling av også en kompakt og effektiv løsning med tilfreds- aktiviteten på Evenes (alternativ 1) stillende beskyttelse. Andøyas beliggenhet gjør Samling av kampfly og maritime patruljefly på basen noe mer krevende å beskytte enn Evenes. Evenes, beskyttet av langtrekkende luftvern og Mottaksområdet i Ofoten vil heller ikke bli beskyt- baseforsvar, gir en kompakt og effektiv løsning tet på samme måte som ved en samling på Eve- som gir god beskyttelse av Luftforsvarets ressur- nes. På Andøya ligger det godt til rette for stor ser. I tillegg er Evenes et område som er viktig for grad av gjenbruk av fasiliteter, spesielt til de fly- mottak av allierte styrker. En samling av ressur- operative miljøene. Behovet for om lag en dobling sene på Evenes, beskyttet av langtrekkende luft- av antall ansatte og vernepliktige medfører inves- vern, er derfor den beste løsningen operativt. Eve- teringer i administrasjonsbygg, forlegninger og nes er med sin beskjedne og spredte bebyggelse i boliger. I tillegg kommer investeringer i flyopera- tillegg bedre rustet mot støyutfordringer enn hva tive fasiliteter. Kampflyoperasjoner fra Andøya vil som er tilfellet på Andøya. Støyforholdene var en medføre en vesentlig økning i støy på Andenes. avgjørende faktor ved valget av Evenes fremfor Her har det vært vurdert flere løsninger. Løsnin- Andøya som fremskutt kampflybase i forrige lang- gen som gir både minst støykonsekvenser og de tidsplan. Evenes er den sist etablerte av Forsva- laveste kostnadene, er å forlenge tverrvindbanen rets flystasjoner, og mye av eksisterende bygg og for å avvikle mest mulig av kampflyoperasjonene anlegg kan derfor gjenbrukes. Spesielt gjelder der. Kampfly er mer sensitive for vind enn mari- dette nødvendige fasiliteter for kampfly, luftvern time patruljefly, slik at bruk av begge baner må og baseforsvar. En base på Evenes har også perso- legges til grunn for å oppnå tilsvarende regularitet nellmessige fordeler. Nærheten til Harstad og som for Evenes. Dette gjør at det kombinert med Narvik gir muligheter for jobb og utdanning for utbyggingen av tverrvindbanen til om lag tre mrd. ansattes familier som skal bosette seg i området. kroner, forventes innløsing og støytiltak på byg- Regjeringens forslag om en samling av aktiviteten ninger for over to mrd. kroner. Dette er basert på på Evenes innebærer en økning på om lag 600 nye støyberegninger fra Sintef som også tar høyde ansatte og over 300 vernepliktige på Evenes. På for erfaringene fra Ørland. I tillegg må det gjen- grunn av mindre personell og stordriftsfordeler nomføres sikringstiltak for om lag 720 mill. kroner for støttefunksjonene på bakken, har dette alter- på basen hvis det skal stasjoneres både kampfly nativet driftskostnader som ligger om lag 200 mill. og maritime patruljefly her. Det er beregnet et kroner lavere pr. år fra 2027 sammenlignet med investeringsbehov på totalt om lag 8,7 mrd. kro- en delt løsning. ner ved en samling av aktiviteten på Andøya. Den foreslåtte samlingen av aktivitet på Eve- nes medfører behov for investeringer til administrasjonsbygg, forlegninger og boliger. I tillegg er 6.1.2.3 Deling av aktiviteten mellom Andøya og det behov for investeringer i flyoperative fasilite- Evenes (alternativ 3) ter, om lag 700 mill. kroner til sikringstiltak og om For utredningen av dette alternativet er det lagt til lag 150 mill. kroner til støyrelaterte tiltak. Nød- grunn at kun den basen som har kampfly skal vendige sikringstiltak innebærer blant annet ytre beskyttes av luftvern. Hvis begge basene skulle få og indre perimetersikring, overvåkingssystemer slik beskyttelse, ville kostnadene knyttet til inves- og post- og varemottak. Utredningen av sikrings- teringer og spesielt til drift øke vesentlig. Kamp- tiltak er basert på nytt lov- og regelverk samt erfa- flyene forutsettes lokalisert til Evenes som ved- ringer fra etablering av kampflybasen på Ørland. tatt, og de maritime patruljeflyene lokaliseres på Behovet for støyrelaterte investeringer har økt Andøya. Løsningen gir samme beskyttelse av mot- sammenlignet med beregningene lagt til grunn i taksområdet i Ofoten, men de maritime patrulje- 78 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft flyene vil ikke komme inn under beskyttelsen av tivet av de to. Alternativ 5 krever enda større luftvernet på Evenes. Dette gjør at disse ressur- investeringer enn en samling på Andøya. Forut- sene vil måtte deployere til en annen base ved et satt en deling av kostnader med Avinor til flyplass- gitt trusselnivå. Alternativet medfører to base- og drift, forventes det likevel merkostnader på om støttestrukturer, og dermed forsvinner stordrifts- lag 100 mill. kroner pr. år sammenlignet med om fordelen som en samling på én base gir. Løsnin- Andøya flystasjon nedlegges. I tillegg vil det over gen medfører videre kostnader til sikring av to tid påløpe reinvesteringer. Videreføring av baser. En dårligere beskyttet base for de maritime Andøya som beredskapsbase i 20 år vil, inkludert patruljeflyene, betyr at det investeres i en base reinvesteringer, koste om lag 2,7 mrd. kroner mer som i begrenset grad vil kunne anvendes i krise enn en nedleggelse kombinert med samling av og væpnet konflikt. Som for de øvrige alternati- ressursene på Evenes. Kostnadene ved Evenes vene legges det også her til grunn omfattende som beredskapsbase er lavere på grunn av en gjenbruk av bygg og anlegg, men på grunn av vesentlig mer omfattende sivil flytrafikk og en luft- drift på to baser krever denne løsningen flere havn som er sivilt drevet. ansatte og vernepliktige med tilhørende behov for investeringer i administrasjonsbygg, forlegninger, boliger. Totalt er det beregnet et investerings- 6.1.3 Utnyttelsen av Rygge behov på om lag 3,5 mrd. kroner. På grunn av mer Regjeringen anbefaler å videreføre Luftforsvarets personell og overlapp av en rekke støttefunksjo- ledelse og Forsvarets elektroniske krigførings- ner og materiellbehov, har dette alternativet støttesenter på Rygge fremfor å flytte disse til hen- vesentlig høyere driftskostnader, over 200 mill. holdsvis Reitan og Ørland, som vedtatt gjennom kroner mer per år, sammenlignet med en samling behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til på Evenes. Akkumulert over 20 år utgjør denne Prop. 73 S (2011–2012). Videre anbefales Luftfor- kostnadsforskjellen over 4 mrd. kroner. svarets programmeringssenter på Mågerø lokalisert til Rygge i stedet for til Reitan, for å minimere tap av kompetanse under implementeringen av 6.1.2.4 Videreføring som beredskapsbaser NATOs kommunikasjons- og styringsplattform for (alternativ 4 og 5) kontroll og varsling og den mobile luftkontrollen- De to alternativene der den basen som nedlegges heten. Samlet vil omgjøringen av disse vedtakene som flystasjon videreføres som beredskapsbase, gi reduserte investeringskostnader på om lag 500 kombinerer fordelene med samling og luftvern- mill. kroner i forhold til hva det vil koste å gjen- beskyttelse av de nasjonale ressursene på én base nomføre tiltakene. med en mer robust basestruktur i nord. Å beholde Flyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fra en base som beredskapsbase innebærer at For- Bardufoss til Rygge gjennomføres når tilstrekke- svaret viderefører nødvendig infrastruktur for lig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge i egne og eller allierte operasjoner i krise og væp- form av NH90 og AW101, etter planen innen 2019. net konflikt, uten at norske avdelinger er stasjo- En samling med 330 skvadron sin redningsheli- nert der i fredstid. Drift og vedlikehold av denne kopterbase og Oslofjord heimevernsdistrikt 01 på infrastrukturen gir imidlertid en betydelig mer- Rygge, utnytter base- og støttestrukturen på kostnad gjennom minimumskrav til flyplassdrift Rygge på en god måte. Regjeringen vil effektivi- og tilstand på rullebane, sammen med et behov sere forvaltningen i Luftforsvaret gjennom at for å beholde store deler av basen for å kunne iva- administrasjonen på Rygge får personell- og øko- reta muligheten for kampflyoperasjoner. Rulle- nomiansvaret også for avdelingene på Bardufoss, banesystemet må holdes vedlike i full lengde, og Sola og Gardermoen. Dette innebærer en effekti- kapasitet for drivstoff og flygarasjering må opp- visering av støttefunksjoner, muliggjort av IKT- rettholdes. I tillegg må ammunisjonslager løsninger og forvaltningssystemer, som legger til beholdes. Flyplassdriften, inkludert tårntjeneste, rette for en reduksjon i administrative årsverk på brann-, rednings- og havaritjeneste, kan for alter- Bardufoss og Gardermoen. nativet med Andøya som beredskapsbase søkes Regjeringen foreslår ytterligere utnyttelse av overført til en sivil aktør, men det må legges til Rygge ved å overføre forhåndslager og bered- grunn at Forsvaret må dekke deler av kostnadene skapsfunksjon for allierte tankfly ( Co-located Ope- ved et slik samarbeid. rating Base , COB) til Rygge, jf. omtale under Alternativ 4, med en samling av aktiviteten på punkt 6.5. Rygge er også i fremtiden planlagt Evenes og en videreføring av Andøya som bered- brukt som beredskapsbase for blant annet Høy skapsbase, fremstår som det eneste reelle alterna- luftmilitær beredskap (HLB). En forutsetning for 2015–2016 Prop. 151 S 79 Kampkraft og bærekraft både COB- og HLB-funksjonen er en videreføring sert med avdelingene på Ørland for å utnytte av rullebanesystem og drivstoffanlegg på Rygge. synergier på materiell og tilgjengelighet til øvings- Dersom sivil flyplassdrift på Rygge opphører, vil områder. Forsvaret selv måtte organisere videre drift på et Som en del av etableringen på Værnes anbefa- minimumsnivå. Et foreløpig anslag har avdekket ler regjeringen å flytte Luftforsvarets flytaktiske merkostnader i størrelsesorden 40 mill. kroner pr. skole fra Rygge til Værnes. år hvis den sivile flyplassdriften opphører. Endringene medfører et beregnet investe- For flytting av Bell 412 og Luftforsvarets pro- ringsbehov på om lag 270 mill. kroner. Nedleggel- grammeringssenter til Rygge er det beregnet et sen av Kjevik vil gi om lag 35 mill. kroner per år i investeringsbehov på om lag 50 mill. kroner, i reduserte driftskostnader og reduserer fornyel- hovedsak knyttet til fornyelse og tilpasning av sesbehovet som pr. i dag er beregnet til om lag eksisterende EBA. 320 mill. kroner på Kjevik over den kommende 20- årsperioden. Det er estimert en netto avhendingsverdi på om lag 80 mill. kroner etter at kostnader 6.1.4 Utnyttelse av ledig kapasitet på til opprydning er fratrukket. Samlet gir nedleggel- Værnes – nedleggelse av Forsvarets sen reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner i base på Kjevik et 20-årsperspektiv i tillegg til forventede redu- Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011– serte kostnader til rekruttering og utdanning, og 2012) til Prop. 73 S (2011–2012) sluttet Stortinget stordriftsfordel når teknisk utdanning er geo- seg til at det skulle vurderes en ny innretning på grafisk samlokalisert med de operative avde- utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret. lingene. Fremtidig utvikling av Luftforsvarets skolesenter på Kjevik skulle ses i lys av de nye behovene strukturen ville ha og tilpasses denne utviklingen. 6.1.5 Styrking av Grensevakten i Sør- Regjeringen anbefaler å legge ned Luftforsva- Varanger rets virksomhet ved Kjevik og samlokalisere Den foreslåtte styrkingen av Grensevakten med et hovedtyngden av Luftforsvarets skoleaktivitet til jegerkompani krever etablering av økt forleg- Trøndelagsregionen. Skolene vil være geografisk nings- og lagerkapasitet i Sør-Varanger. For å lokalisert i Trondheim, på Værnes og på Ørland, kunne gjennomføre dette tiltaket raskt, er det er for å utnytte synergier opp mot de operative miljø- lagt opp til en midlertidig løsning i påvente av at ene. Samtidig tilknyttes alle Luftforsvarets våpen- permanent infrastruktur skal være etablert innen skoler organisatorisk under en ansvarlig sjef ved utgangen av 2020. Det er beregnet et investerings- Luftforsvarets nye skolesenter på Værnes. Dette behov på om lag 110 mill. kroner inklusiv den mid- gjøres for i større grad å se Luftforsvarets utdan- lertidige løsningen. ning i sammenheng. Faglige og operative behov har veid tyngst i regjeringens forslag. Disse tiltakene gir en bedre utnyttelse av basestrukturen. 6.1.6 Tilpasning av basestruktur for Værnes har betydelig ledig kapasitet i dag. Heimevernet Regjeringen anbefaler å flytte hele staben ved For å frigjøre ressurser til prioritert operativ akti- Luftforsvarets tekniske skolesenter og befalssko- vitet, anbefaler regjeringen å avvikle distriktssta- len fra Kjevik til Værnes innen utgangen av 2018 ben til Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 som en del av opprettelsen av Luftforsvarets sko- (HV-11) og nedlegge Setnesmoen leir. Som en lesenter på Værnes. Den resterende virksomhe- konsekvens av at Sjøheimevernet foreslås avvi- ten på Kjevik effektiviseres og avvikles senest klet, anbefales sjøheimevernsfasilitetene i Nær- innen 2025 for å minimere kompetansetapet. øysund og Grunden 22 lagt ned. Den økonomiske Dette må ses i sammenheng med mulig sivil utset- effekten av å legge ned HV-11 er betydelig, fordi ting av grunnleggende teknisk utdanning, hvor- man i tillegg til å legge ned distriktsstaben, vil dan man kan søke synergier internt i Forsvaret og kunne utrangere hele leiren på Setnesmoen. hvordan spesialisert utdanning kan samlokalise- Uavhengig av om Heimevernet hadde blitt res med våpensystemene ute på basene. Disse til- værende eller ikke, er det et behov for miljøopp- takene vil redusere EBA-behovet for teknisk rydding på Setnesmoen. Kostnaden for miljøopp- utdanning og være med på å styrke skolesenteret ryddingen er estimert til mellom 20 og 50 mill. på Værnes som hovedsete for fagutdanning i Luft- kroner. forsvaret. Hovedelen av fagutdanningen for luft- Setnesmoen har i dag lav utnyttelsesgrad. Om vern og baseforsvar vil være geografisk samlokali- lag en tredjedel av bygningsmassen mangler leie- 80 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft taker. Nedleggelsen frigjør om lag 23 mill. kroner kroner. Estimerte salgsinntekter fratrukket for- i driftsmidler pr. år og medfører samtidig at forny- ventende kostnader til opprydding for Trondenes elseskostnader på 200 mill. kroner unngås. Ned- er vurdert til om lag 35 mill. kroner og om lag 10 leggelsen av Nærøysund og Grunden 22 gir til mill. kroner for Harstad Syd. For Åsegarden er sammen en gevinst på om lag 1 mill. kroner. Sam- avhendingsverdien vurdert som nøytral på grunn let gir nedleggelsene av basene i Heimevernet av de forventende opprydningskostnadene. Sam- reduserte kostnader på om lag 600 mill. kroner i let avhendingsverdi for de tre basene er vurdert til et 20-årsperspektiv. 45 mill. kroner. Nedleggelsene i Harstadområdet bidrar både til konsolideringen av Forsvarets basestruktur og 6.1.7 Redusert virksomhet på Karljo- til frigjøring av ressurser til prioritert operativ hansvern ved Horten – videreføring av aktivitet. Avviklingen av støttevirksomheten og Vealøs nedleggelse av Trondenes og Harstad Syd frigjør Regjeringen foreslår en reduksjon av Forsvarets netto om lag 80 mill. kroner pr. år fra drift av base- virksomhet på Karljohansvern. Vealøs viderefø- og støttestruktur. Nettoeffekten av dette tiltaket res som trenings- og beredskapssenter for spesial- blir på om lag 2,1 mrd. kroner i reduserte investe- styrkene, og vil fremdeles kunne benyttes av poli- ringer og drift over de neste 20 årene. Åsegarden tiets beredskapstropp. FLO Vedlikehold Horten har om lag 25 mill. kroner i årlige driftskostnader. driver i dag støttevirksomhet for Forsvaret som Samlet gir nedleggelsen av Åsegarden reduserte ikke er stedbundet, som mindre verkstedarbeider, utgifter på om lag 1,1 mrd. kroner i et 20-årsper- kulelagerproduksjon, håndvåpenvedlikehold og spektiv. vedlikehold av ubåtbatterier. Regjeringen anbefaler at FLO Vedlikehold Horten legges ned og at virksomheten overføres dels til andre verksteder i 6.1.9 Nedleggelse av Kjeller Forsvaret og dels at tjenestene kjøpes fra sivile Forsvarets virksomhet på Kjeller ligger i et press- leverandører. Vedlikehold av ubåtbatterier ses i område ved Lillestrøm i Skedsmo kommune. sammenheng med overgang til nye ubåter og Regjeringen anbefaler en gradvis frigjøring av are- interimløsning i leide lokaler. Understøttelsen av alet og en avvikling av Kjeller innen utgangen av spesialstyrkene flyttes til Vealøs. Forsvarets 2023. Forsvaret vil ikke ha behov for rullebanen forskningsinstitutts virksomhet og museumsakti- etter den kommende utfasingen av F-16 og Sea viteten videreføres. Støtteaktiviteten kan avvikles King i perioden 2020–2022. med basen. Heimevernets lager på basen kan flyt- Det er funnet alternative løsninger for Forsva- tes til enten Heistadmoen, Rygge eller leide loka- rets og Forsvarsmateriells virksomhet på Kjeller. ler. Denne er planlagt samlokalisert med annen virk- Reduksjonen av virksomheten på Karljohans- somhet på Østlandet, blant annet på Kolsås og vern gir reduserte kostnader på om lag 20 mill. Sessvollmoen. Den planlagte omorganiseringen kroner per år, og fornyelsesbehovet reduseres gir en effektiviseringsgevinst på om lag 20 mill. med om lag 670 mill. kroner. Samlet gir dette kroner pr. år, gjennom et redusert antall adminis- reduserte utgifter på om lag 1 mrd. kroner i et 20- trasjons- og støtteelementer. Forsvarets laborato- årsperspektiv, inkludert salgsinntektene. rietjenester anbefales skilt ut fra Forsvarets virksomhet og konkurranseutsatt. Nasjonal Logistik- kommando anbefales lokalisert i eksisterende 6.1.8 Nedleggelser av baser i Harstad- bygningsmasse på Sessvollmoen sammen med området Forsvarets sanitet. Som en følge av forslaget om å avvikle Kystjeger- Da Fornebu ble stengt for flyging i 1998, ble kommandoen og Taktisk båtskvadron i Harstad, mye av småfly- og luftsportsaktiviteten i Oslo- anbefaler regjeringen å legge ned basene Tronde- området overført til Kjeller. Ved en nedleggelse av nes og Harstad Syd innen utgangen av 2018. Kjeller som flyplass vil det bli behov for å finne Regjeringen anbefaler videre at Åsegarden avvi- alternativer for denne aktiviteten. kles innen utgangen av 2019, og at alliert øving og Avviklingen av basen gir et betydelig potensial trening i større grad gjennomføres ved lokasjoner for verdiskaping for samfunnet dersom arealet tilknyttet Forsvarets avdelinger. omreguleres. Dette sammen med behovet for Trondenes har et fornyelsesbehov på om lag byutvikling i området, har skapt et mulighetsrom 230 mill. kroner over de neste 20 årene, og Åse- der Forsvaret kan avhende basen Kjeller, som vil garden har et fornyelsesbehov på om lag 700 mill. kunne utvikles for salg og gi betydelige inntekter. 2015–2016 Prop. 151 S 81 Kampkraft og bærekraft

Det er anslått et konservativt gevinstpotensial på og kompleks portefølje av investeringer i forsvars- 600 mill. kroner for salg av eiendommen fratruk- sektoren i årene som kommer, gjør at Forsvaret er ket kostnader til miljøopprydding, dersom eien- i ferd med å gjennomføre tiltak knyttet til organi- dommen selges etter omregulering. I tillegg unn- seringen og kapasiteten til logistikkvirksomheten gås et fornyelsesbehov på om lag 600 mill. kroner. i sektoren. Nedleggelsen av Kjeller gir reduserte utgifter på over 1,5 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv, inkludert effektiviseringsgevinsten og salgsinntektene, 6.2.1.1 Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) fratrukket kostnader til omregulering og mil- FLO er organisert under forsvarssjefen, og videre- jøopprydding. føres med en ytterligere profesjonalisert fagstab med ansvar for forsyning, vedlikehold, transport og operative logistikkenheter som ikke naturlig 6.1.10 Konsolidering og effektivisering av kan legges under forsvarsgrenene, herunder Forsvarets personell- og verneplikt- Nasjonal logistikkommando (NLK). Disse tjenes- senter tene vil danne grunnlaget for videreutviklingen av I perioden 2017–2020 vil regjeringen konsolidere logistikkvirksomheten i Forsvaret. Forsyning som og effektivisere Forsvarets personell- og verne- omfatter driftsanskaffelser, lagring og distribusjon pliktsenters (FPVS) virksomhet og flytte tyngde- av materiell og reservedeler videreføres, men vil punktet nordover. FPVS vil per 1. august 2016 effektiviseres på bakgrunn av økt sivilt-militært være lokalisert med avdelinger i Oslo, Hamar, samarbeid. Dette er en prosess Forsvaret alt har Elverum og Harstad, samt med lokale sesjonssen- påbegynt etter et prinsipp om at sivile leverandø- tre i Bergen, Kristiansand, Målselv, Stavanger, rer kun nyttes der dette er mest kostnadseffektivt. Trondheim og Oslo. I tillegg er Forsvarets narko- Nytt felles forvaltningssystem for alt materiell er tikagrupper nord og sør underlagt FPVS. Disse vil innført gjennom LOS-programmet. slås sammen til én gruppe med betydelig reduk- Med unntak av Karljohansvern vil de tunge sjon i årsverk. På kort sikt vil store deler av FPVS verkstedene videreføres i FLO inntil videre, men sin virksomhet i Oslo avvikles, og denne vil flyttes det vil i perioden bli vurdert et strategisk samar- til eksisterende lokaler i Harstad, på Elverum og beid med forsvarsindustrien for å effektivisere Hamar. vedlikeholdsvirksomheten. For å samle små fagmiljøer, ta ut synergier og heve den faglige kvaliteten, vil regjeringen organi- 6.2 Modernisering og utvikling av satorisk overføre følgende avdelinger tilhørende støttestrukturen i forsvarssektoren Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) fra Hæren til FLO; FKL stab, Regjeringen vil gjennomføre en omfattende inkludert fagavdeling logistikk, teknisk avdeling, modernisering av støttestrukturen i Forsvaret, Logistikkskolen, Forsvarets ammunisjons- og herunder logistikkområdet. Forsyning og vedlike- EOD-skole, Forsvarets transportskole og opera- hold kan i langt større grad baseres på leveranser sjonsstøtte. Hæren beholder Logistikkbase land, fra det sivile markedet. Bruk av strategiske avtaler Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet, med sivile leverandører gir fordeler som effektiv Forsvarets hundeskole og Forsvarets militærpoli- tids- og ressursutnyttelse, økt reaksjonsevne og tiavdeling. Avdelingene videreføres lokalisert på fleksibilitet, større operativt handlingsrom, forbe- Sessvollmoen. Forsvarets ABC-skole er organi- dret utholdenhet og økt operativ tilgjengelighet. sert under Hæren i dag. Regjeringen vil samle all Denne utviklingen innenfor sivilt-militært samar- fagutdanning og kompetanseutvikling organisert beid gir Forsvaret rom for å redusere i egen orga- under en sjef i hver forsvarsgren og driftsenhet. nisasjon. Samtidig er det helt vesentlig at ytelsen i Disse endringene inngår i denne konsolideringen. langt større grad skal tilpasses det reelle behovet, og at det må gjøres avtaler som sikrer tilstrekkelige logistikkleveranser også i krise og væpnet 6.2.1.2 Økt sivilt-militært samarbeid om logistikk konflikt. Regjeringen legger opp til at forsynings-, vedlikeholds- og verkstedtjenester i større grad skal baseres på bruk av sivile leverandører der disse 6.2.1 Organisering av logistikkvirksomheten har stordriftsfordeler og der dette ikke er kjerne- Behovet for modernisering og utvikling av logis- kompetanse i Forsvaret. Det er utarbeidet et logistikkvirksomheten kombinert med en omfattende tikkonsept for støtte til HV som har overførings- 82 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft verdi til andre deler av strukturen. For det videre dig. Det innebærer at spesielt for materiell som er arbeidet skal det nye logistikkonseptet for HV og kommersielt tilgjengelig, vil Forsvarets beredskap bruk av strategiske avtaler være rettesnor for i større grad enn i dag baseres på beredskapsavta- videre utvikling av andre områder innenfor logis- ler enn beredskapslagre, noe som har et betydelig tikkvirksomheten. Dette innebærer et potensial gevinstpotensial. for å redusere logistikken i forsvarsgrenene. I før- Der det er kritisk nødvendig vil taktisk lagring ste rekke vil dette påvirke logistikkbasene, som av enkelte kategorier materiell for avdelinger med vil kunne reduseres eller avvikles som følge av korte klartider gjennomføres. utvidelse av denne typen avtaler. Logistikkbase Som en del av moderniseringen av forsynings- Felles kan legges ned og Logistikkbase Land strukturen i Forsvaret anbefaler regjeringen å reduseres og legges ned i takt med implemente- nedlegge Hovemoen, da aktiviteten som gjennom- ring av nye logistikkonsepter der sivile leverandø- føres her i dag kan løses på andre måter. rer utfører oppgavene. En forutsetning for dette Hovemoen fungerer i dag først om fremst som et er at sivile avtaler kan dekke oppgavene kosteffek- bufferlager og en oppsamlingsplass for materiell tivt og tilfredsstillende. Det vil også være et poten- som skal avhendes. Nedleggelsen av Hovemoen sial for reduksjon av transport- og lagerkapasitet gir reduserte utgifter på om lag 0,9 mrd. kroner i med nye logistikkonsepter. et 20-årsperspektiv inkludert reduserte Stadig flere nye materiellsystemer leveres årsverkskostnader. Om lag 0,2 mrd. kroner er med ytelsesbaserte avtaler for logistikk i leveti- direkte knyttet til basedriften. den, såkalt Performance Based Logistics (PBL). Dette innebærer at mye av premissene for systemets ytelser og kostnader i driftsfasen leg- 6.3 Disponering av verdiøkningen for ges i kontraktsforhandlingene for kjøp av materi- arealene som frigjøres ved en ellet. Videre er tredje- og fjerdepartsaktører (4 PL- eventuell flytting av sivil lufthavn i avtaler) eksempler på løsninger hvor en annen Bodø part påtar seg ansvaret for å forvalte logistikkløs- ninger for Forsvaret. PBL- og 4 PL-avtaler forven- Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011– tes å bli fremtidens dominerende forsynings- og 2012) til Prop. 73 S (2011–2012) vedtok Stortinget vedlikeholdsløsning. Etablering av slike avtaler vil å legge ned Bodø hovedflystasjon og flytte kamp- flytte grensesnittet mellom Forsvaret og sivile flyvirksomheten til Ørland. I Meld. St. 26 (2012– leverandører. Ved inngåelse av slike kontrakter vil 2013) ble det lagt til grunn at det skal startes opp Forsvaret kunne redusere bemanningen innenfor en prosess for å få på plass en langsiktig løsning materiellstyring, innkjøp, lager og vedlikehold, for sivil luftfart i Bodø. Regjeringen har fulgt opp fordi dette er tjenester som kan ligge som inte- dette ved å gi Avinor i oppdrag å utrede alternati- grert del av den ytelsen Forsvaret gjør avtale om å ver for ny sivil lufthavn i Bodø, i forbindelse med kjøpe fra leverandører. I tillegg vil lagerarealet arbeidet med plangrunnlaget til Nasjonal trans- kunne reduseres når oppgaver flyttes til leveran- portplan 2018–2029. dør. Det er et strategisk mål å bruke de kontrakts- Transportetatene og Avinor anbefaler alterna- formene som gir Forsvaret de mest kosteffektive tiv 1 for ny sivil lufthavn i Bodø. Dette innebærer å løsningene. flytte dagens lufthavn i underkant av en kilometer sørover og utover fra byen. I anbefalingen skriver transportetatene at arealene som frigjøres ved flyt- 6.2.1.3 Modernisering og reduksjon av Forsvarets ting med stor sannsynlighet vil få en verdistiging. lager Forsvarsdepartementet er grunneier for area- Regjeringen har iverksatt en omfattende moderni- lene ved Bodø hovedflystasjon. Det er lagt til sering av Forsvarets forvaltning og lagerstruktur grunn at salgsinntekter for avhending av arealer basert på moderne prinsipper for forsyningsvirk- skal finansiere andre tiltak i langtidsplanen. Reali- somhet. FLO skal i perioden gjennomføre sentrali- seringen av sivilt alternativ 1 vil kunne medføre sering og konsolidering av lagerstrukturen. For- vesentlig større inntekter enn forutsatt i langtids- svarets lagerstruktur er planlagt halvert. En sen- planen. Regjeringen vil derfor legge til rette for at tral forutsetning for at Forsvaret skal kunne eta- en slik verdiøkning for arealene som frigjøres ved blere en rasjonell forsynings- og materiellforvalt- en eventuell realisering av alternativ 1, i nødven- ningsstruktur, er overgang fra stasjonære dig grad skal bidra til å finansiere en ny sivil luft- lagerbeholdninger til materiellflyt i kombinasjon havn i Bodø, og vil utrede dette nærmere. med beredskapslagre der hvor dette er nødven- 2015–2016 Prop. 151 S 83 Kampkraft og bærekraft

6.4 Samlede konsekvenser knyttet til og trening i Norge. Det er videre et mål at alliert omstillingen av base- og støtte- aktivitet i større grad skal gjennomføres integrert strukturen med nasjonal øving og trening, og at den gjen- nomføres på baser og i øvingsområder hvor nor- Tiltakene for å konsolidere basestrukturen og ske avdelinger er stasjonert. Dette vil gi en bedre modernisere og effektivisere støttestrukturen er sammenheng med operativt planverk for allierte en av forutsetningene for den økonomiske balan- operasjoner i Norge og den allierte aktiviteten sen i hele forsvarsstrukturen. Regjeringens anbe- som gjennomføres i fredstid. falte basestruktur medfører en avhending av over Regjeringen vil videreføre dagens konsept der 470 000 kvadratmeter bygningsmasse. styrkeprodusentene etablerer samarbeidsavtaler Regjeringens anbefalte tiltak medfører et med relevante partnere og gjennomfører øving og investeringsbehov i basestrukturen på om lag 5 trening innenfor rammene for egen virksomhet, mrd. kroner. I tillegg kommer investeringsbehov samtidig som Alliert treningssenter (ATS) har et drevet av materiellprosjekter og behov for forny- særlig ansvar for deler av den landbaserte tre- else. Investeringene skal understøtte endringer i nings- og øvingsvirksomheten. Samøving mellom aktivitet på en rekke baser som følge av nytt mate- norske og allierte styrker på norsk jord bedrer riell som fases inn, men også effektiviseringstiltak evnen til samhandling, og gir dermed økt operativ gjennom kraftsamling for å oppnå en bedre sam- evne. menheng mellom Forsvarets oppdrag og fysiske ATS videreføres i Nord-Norge med hovedsete lokasjoner. De største investeringene i perioden i Porsanger. Etter at Åsegarden leir utrangeres, vil være videreutvikling av kampflybasen på bør den utenlandske øvingen og treningen som i Ørland og etablering av fremskutt kampflybase og dag gjennomføres der, i større grad gjennomføres en base for maritime overvåkingsfly på Evenes. I sammen med norske avdelinger på de basene tillegg kommer investering i ny luftradarkjede, hvor disse avdelingene øver og trener. Det kan fasiliteter for nye ubåter, tiltak knyttet til klimafor- være behov for å benytte seg av sivile leverandø- liket. rer til å etablere midlertidig forlegning og forplei- Regjeringen vil prioritere investeringer knyttet ning, for å ha nok kapasitet i perioder med særlig til arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet. Videre høy aktivitet. Forsvaret har allerede inngått avtale legges det opp til fortsatt opprettholdelse av en med sivile aktører, som gir mulighet for etablering god tilstandsgrad på sektorens prioriterte byg- av midlertidige baser med forlegning og forplei- ningsmasse, gjennom investeringer i kritisk forny- ning, samt annen logistikkstøtte. Det er potensial else. Det legges også opp til investeringer i tiltak for i større grad å utnytte slike avtaler. Regjerin- for å transformere sektorens fossilbaserte energi- gen legger vekt på å styrke FOHs evne til å plan- produksjon til mer miljøvennlige løsninger. legge og lede fellesoperative øvelser. Regjeringen EBA-investeringer skal ta utgangspunkt i, og ønsker dessuten å legge økt vekt på at Norge jevn- fastholde, nøkterne behovsvurderinger, bruker- lig er vertskap for allierte øvelser. krav og ambisjoner. Investeringer i ny EBA-kapasitet skal tydeligere enn i dag ses i sammenheng med utrangering. 6.6 Alliert forhåndslagring og mottak

Regjeringen anbefaler å videreføre Vertslandsstøt- 6.5 Alliert øving og trening tebataljonen for understøttelse av US Marine Corps’ forhåndslagre i Trøndelag, og flytte Co- Det er et mål for regjeringen å tilrettelegge for located Operating Base (COB)-lageret for kampfly øving og trening for allierte og partnere i Norge. fra Bodø til Evenes og COB-lageret for tankfly fra På denne måten bidrar Norge til at allierte styrker Sola til Rygge. COB omfatter forpliktelser til å evnen til å operere under norske klimatiske og understøtte allierte flyforsterkninger. Lagrene gir geografiske forhold, og øker dermed troverdig- mulighet for hurtig mottak av amerikanske kamp- heten i de kollektive forsvarsgarantiene ved krise fly og tankfly. eller væpnet konflikt. Et høyt nivå av regelmessig Flytrafikken på Sola har medført et økt behov alliert tilstedeværelse skaper en stabiliserende for arealer og infrastruktur på sivil side. Uten normaltilstand i fredstid, som bidrar til troverdig vesentlige oppgraderinger av nødvendig infra- avskrekking og forsvar. struktur vil det bli kostbart å gjenopprette nød- Regjeringen viderefører ambisjonsnivået for vendig kapasitet på Sola. Et COB-lager fordrer regelmessig alliert tilstedeværelse gjennom øving 84 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft vakthold og sikring, personell og støtteapparat ting. Regjeringen har derfor valgt å gjennomføre lokalt. en samfunnsøkonomisk analyse, i tråd med det Rygge peker seg ut som en egnet base for et statlige systemet for beregninger, der alternative COB-lager i Sør-Norge. Den har en gunstig plas- baseløsninger til en nedleggelse av Andøya flysta- sering og en infrastruktur som er godt tilpasset sjon er ytterligere konsekvensutredet. denne virksomheten, inkludert den nødvendige kapasiteten på drivstoffanlegget og nødvendige oppstillingsplasser. 6.7.1 Vurdering av samfunnsøkonomisk Gitt at allierte kampfly skal kunne understøt- lønnsomhet for etablering av tes i nord, er Evenes og Bardufoss aktuelle baser fremskutt kampfly- og maritim overvå- etter at Bodø og Andøya er nedlagt. Banak ligger kingsbase i nord for langt øst. Bardufoss ble i sist langtidsplan vur- I den samfunnsøkonomiske analysen er en rekke dert som ikke aktuell for kampflyoperasjoner med både prissatte og ikke-prissatte virkninger ved de F-35 uten betydelige investeringer, blant annet til fem alternative baseløsningene vurdert. Alternati- forlengelse av rullebanen. Bardufoss vurderes vet med en samling av aktiviteten på Evenes vur- derfor ikke som egnet. Evenes peker seg ut som deres som beste løsning også i et samfunnsmes- den mest aktuelle flystasjonen for COB-lager for sig perspektiv. kampfly. Evenes er allerede valgt som fremskutt De prissatte virkningene i den samfunnsøko- base for kampfly, noe som er positivt i en COB- nomiske analysen er uten moms og andre forde- sammenheng, fordi det er en fordel at lageret blir lingsvirkninger internt i staten, de er tillagt sta- lokalisert på en beskyttet operativ militær kamp- tens finansieringskostnader (skatteinnkreving) og flybase. Dette gir synergi og tilrettelegger for de er neddiskonterte med 4 prosent pr. år. Dette samarbeid, spesielt ved regelmessig alliert tilste- gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare deværelse i fredstid. med de øvrige tallene i langtidsplanen, som gjen- Regjeringens forslag til endringer i base- og gir de faktiske kostnadene for forsvarssektoren. støttestrukturen gir nye forutsetninger knyttet Tabellen 6.1 viser de samlede prissatte virknin- både til alliert trening, forhåndslagring og mottak. gene over 30 år. Planene for nasjonal og alliert utnyttelse av både Sammenstillingen av de prissatte virkningene militær basestruktur og sivil infrastruktur i krise viser det samme bildet som Forsvarsdepartemen- og væpnet konflikt må dermed oppdateres. Plan- tets beregninger, altså at regjeringens anbefaling verk for mottak og avtaleverk for alliert trening i om en samling av aktiviteten på Evenes er det Norge vil bli oppdatert i lys av tiltakene i denne rimeligste alternativet, både knyttet til investerin- langtidsplanen og i dialog med NATO og våre ger og driftskostnader. Nullalternativet med vide- nærmeste allierte. reføring av maritime patruljefly på Andøya og QRA uten luftvern og baseforsvar på Evenes inne- bærer også betydelige kostnader for samfunnet, 6.7 Samfunnsmessige konsekvens- uten at det gir den samme forsvarsevnen som de utredninger andre alternativene. I den samfunnsøkonomiske analysen har blant Avvikling av avdelinger og nedleggelser av baser annet samarbeidet med Andøya Test Center har konsekvenser for ansatte, regioner og lokal- (ATC), frigjøring av areal, støybelastning, miljø- samfunn. Forsvarsdepartementet har derfor i dia- virkninger og endring i lokal sikkerhet blitt vur- log med Kommunal- og moderniseringsdeparte- dert. Konsekvensene for ATC har blitt viet sær- mentet fått gjennomført nødvendige konsekvens- skilt oppmerksomhet. I følge den samfunnsøkono- utredninger. miske analysen påvirker baseløsningene ATC En distriktsmessig konsekvensutredning både positivt og negativt. Det vil være positivt at (DKU) er gjennomført for å kunne vurdere ring- norsk luftvern, som regelmessig kjøper tjenester virkningene for lokalsamfunn som er berørt av de fra ATC, både økes i omfang og at det vil være anbefalte tiltakene. Her inngår tallfesting av hvor- utplassert en luftvernavdeling i nærområdet. dan tiltak påvirker sysselsetting, bosetting og tje- Dette gjelder for alle baseløsningene. Det vil nestetilbud. Det gis også en samlet vurdering av påvirke ATC negativt om Andøya legges ned, ved hvordan tiltakene innvirker på distriktspolitiske at ATCs kostnader vil øke, og at de dermed må målsetninger. øke prisene de tar for sine tjenester. Dette vil Av de identifiserte tiltakene er det kun Andøy kunne påvirke omsetningen negativt. Dette er som får et signifikant fall i folketall og sysselset- etterspurte tjenester, nasjonalt og internasjonalt, 2015–2016 Prop. 151 S 85 Kampkraft og bærekraft

Tabell 6.1 Nøkkeltall fra samfunnsøkonomisk analyse

Kostnadsvirkning Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Investering 2 736 3 564 7 920 3 805 4 041 8 182 Drift og vedlikehold 9 085 11 968 12 701 14 738 12 616 13 023 Skattefinansieringskostnad 0 683 1 521 1 198 863 1 613 Sum 11 821 16 215 22 142 19 741 17 520 22 818

1. Samling av aktiviteter på Evenes – utrangering av Andøya flystasjon, 2. Samling av aktiviteter på Andøya – utrangering av Evenes flystasjon, 3. Deling av aktiviteter mellom Evenes og Andøya, 4. Samling av aktiviteten på Evenes – videreføring av Andøya som beredskapsbase, 5. Samling av aktiviteten på Andøya – videreføring av Evenes som beredskapsbase. og det vurderes ikke som sannsynlig at ATC må nen kan gi muligheter både gjennom frigjøring av legge ned sin virksomhet på grunn av en nedleg- arealer for kommunen og gjennom muligheter for gelse av Andøya flystasjon. alternativ verdiskapende virksomhet i fasilitetene Der negative konsekvenser for næringsliv og som fraflyttes av Forsvaret. kommuneøkonomi på en av basene fører til posi- Regjeringen legger til grunn at statens sam- tive konsekvenser på den andre basen, vurderes funnsansvar for berørte lokalsamfunn og regioner effekten som en fordelingsvirkning i den sam- skal ivaretas når statlige omorganiseringer medfø- funnsøkonomiske analysen. Flytting av Forsvarets rer betydelig reduksjon i aktivitetsnivå. Nedleg- virksomhet fra Andøya til Evenes vil medføre fra- gelse av Andøya flystasjon vil kunne medføre flytting og lavere aktivitet på Andøya, noe som vil reduksjon i aktivitet i et lokalsamfunn der Forsva- kunne ha stor innvirkning på lokalsamfunnet. Eve- rets virksomhet har vært viktig i mange år. Lokal- nes vil på den annen side kunne oppleve tilsva- samfunnet Haugnes ble i sin tid fraflyttet for å gi rende økt aktivitet. Slike fordelingsvirkninger er plass til flystasjonen. Regjeringen er opptatt av å beskrevet i rapporten, men vil ikke påvirke sam- legge til rette for at kommunen skal ha gode forut- funnsøkonomisk lønnsomhet. Det er over 2 500 setninger for å omstille og videreutvikle seg etter sysselsatte i Andøy kommune, og inkludert ring- nedleggelsen av flystasjonen. Det vil derfor være virkningene av en nedleggelse av flystasjonene, er viktig med en god dialog med Andøy kommune det i henhold til DKU forventet fra seks til ni pro- og Nordland fylkeskommune knyttet til behovet sent nedgang i sysselsetting og en forventet ned- for omstillingstiltak som følge av endringene i gang i folketallet på mellom seks og ti prosent. Forsvarets virksomhet i kommunen. For å lykkes Dette er betydelig, men når det er ventet at om lag med slik tilrettelegging legger regjeringen vekt på 90 prosent av både sysselsetting og folketall opp- samarbeid mellom kommunen, fylkeskommu- rettholdes, vil Andøya fremdeles være et bære- nen, næringslivet og private initiativtakere. kraftig lokalsamfunn. Nedleggelsen av flystasjo- 86 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Banak Porsangmoen

Andøya Sørreisa Bardufoss Rusta Heggelia Høybuktmoen Trondenes Åsegarden Harstad Syd Sortland Skjold Harstad Setermoen Hellarbogen Bjerkvik/Elvegårdsmoen Ramsund Evenes

Reitan

Drevjamoen

Nærøysund

Ørland Grunden 22 Setnesmoen Værnes Kuhaugen

Dombås Florø Jørstadmoen Rena Wallemsviken Hovemoen Bergenhus Terningmoen Vågedalen Hamar Gardermoen Haakonsvern Huseby Sessvollmoen Kjeller Kolsås Linderud Heistadmoen Lutvann Madla Akershus Stor Sola Vealøs Middels Vatneleiren Liten

Styrkes Rygge Utfases Karljohansvern Videreføres Kjevik

Figur 6.1 Oversikt over endringer i Forsvarets basestruktur 2015–2016 Prop. 151 S 87 Kampkraft og bærekraft

7 Utvikling av forsvarssektorens øvrige etater

Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartemen- Forsvaret og andre etater får tilgang på kostnads- tet (FD) og fem underlagte etater: Forsvaret, For- effektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte svarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB), For- langtidsplaner. Forsvarsmateriells hovedoppga- svarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sik- ver skal være å planlegge, anskaffe, forvalte og kerhetsmyndighet (NSM). Forsvarets operative avhende materiell for Forsvaret og andre etater i evne og forsvaret av landet er hovedoppdraget til forsvarssektoren. forsvarssektoren. De fire andre etatenes primær- funksjon blir dermed å støtte Forsvarsdeparte- mentet og Forsvaret. Unntaket fra dette er den 7.1.1 Hovedprioriteringer instruksjonsmyndigheten Justis- og beredskaps- Forsvarsmateriell skal videreutvikles som en pro- departementet er tillagt overfor NSM i saker fesjonell utøver innenfor materiellinvesteringer og innenfor Justis- og beredskapsdepartementets materiellforvaltning. Økt profesjonalisering av ansvarsområde. Støtten til Forsvaret innebærer at investeringsvirksomheten innebærer at den nye utviklingen av Forsvaret vil påvirke etatenes opp- etaten skal inneha evne til skalerbarhet og bedre gaver. Særlig Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg utnyttelse av kompetansen på tvers av kapasitets- er konsekvensorganisasjoner og må derfor for- områdene, økt prosjektkompetanse og økt konti- holde seg til hvordan andre elementer i Forsvaret nuitet i stillinger. blir organisert som følge av langtidsplanen. Forsvarsmateriell skal utvikles med en robust Alle etatene skal kontinuerlig arbeide med for- og tilstrekkelig kompetanse knyttet til etats- bedring og effektivisering slik at organisasjonens ledelse. Etaten skal bestå av ledere og medarbei- kvalitet og leveringsevne ytterligere styrkes. Eta- dere med ulik kompetansesammensetning. Øko- tene skal kontinuerlig foreta tilpasninger av egen nomisk-administrativ, teknisk, merkantil, juridisk organisasjon ut fra sektorens behov og utvikling. og annen relevant kompetanse innenfor etatens Alle etatene skal søke å utvikle eksisterende og ansvarsområde er avgjørende. nye samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjo- Videre er det sentralt at Forsvarsmateriell får nalt innenfor Forsvarsdepartementets føringer. tilgang til relevant militær kompetanse. Dette skal I arbeidet med denne langtidsplanen er det skje ved at militært tilsatte disponeres fra Forsva- identifisert et betydelig potensial for effektivise- ret til Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell skal ring innenfor etatenes ansvarsområder. fortsette å støtte Forsvaret med teknisk kompetanse, for å unngå en dublering av kompetanse- miljøer i forsvarssektoren. 7.1 Forsvarsmateriell Forsvarsmateriell videreføres som et ordinært for- 7.1.2 Videreutvikling av Forsvarsmateriell valtningsorgan, direkte underlagt FD. Etaten ble Forsvarsmateriell etableres gjennom tre faser, der etablert 1. januar 2016, med utgangspunkt i over- første fase (2015) innebar etableringen av en inte- føring av deler av virksomheten i Forsvarets logis- rimsorganisasjon som forberedte etableringen av tikkorganisasjon. etaten. I andre fase (2016) skal Forsvarsmateriell Hensikten med etableringen av en egen mate- tilpasse organisasjonen for å bli en effektiv og rielletat er å oppnå en sterkere strategisk styring, funksjonsdyktig etat. Forsvarsmateriell skal videre gjennom blant annet kortere styrings- og ansvars- foreta tilpasninger av organisasjonen mot ønsket linjer. I tillegg er hensikten å oppnå kvalitetsforbe- organisasjonsstruktur for effektiv oppgaveløs- dring og effektivisering av materiellinvesteringer ning. Forsvarsmateriell skal i fase tre (2017 og og materiellforvaltning. utover) arbeide med fortsatt effektivisering slik at Etaten skal ivareta materiellinvesteringer og organisasjonens kvalitet og leveringsevne forbe- materiellforvaltning i forsvarssektoren og sikre at 88 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft dres ytterligere. Effektiviseringen skal foregå kon- planlegging slik at sektorens virksomhet sikres tinuerlig og gjennomgående. gode rammebetingelser. Forsvarsdepartementets arbeid med modernisering og effektivisering av stabs-, støtte-, og forvaltningsfunksjoner i forsvarssektoren, har synlig- 7.2.1 Forvaltningsmodellen for eiendom, gjort et betydelig effektiviserings- og forbedrings- bygg og anlegg potensial, også innenfor etatenes ansvarsområder. Eiendomsforvaltningens overordnede mål er at all Forsvarsmateriell skal effektiviseres i hoved- ressursbruk skal resultere i funksjonell EBA som sak innenfor tre dimensjoner: tilfredsstiller brukernes behov innenfor best – Intern drift av etaten mulig totaløkonomi i forsvarssektoren. Det ble i – Investeringsprosessen 2012 igangsatt et arbeid for å vurdere forbedrings- – Materiellforvaltning punkter til forvaltningsmodellen og dens anvendelse. Det vil bli gitt konkrete mål for effektivisering Arbeidet konkluderte med at forvaltnings- innenfor disse dimensjonene. modellen gir gode forutsetninger for effektiv håndtering av EBA-området, men at det fremdeles er utfordringer, hovedsakelig knyttet til hvordan 7.2 Forsvarsbygg modellen anvendes i praksis. Basert på dette er det gjennomført og planlagt flere tiltak for ytter- Forsvarsbygg videreføres som et ordinært forvalt- ligere å forenkle, forbedre og tilpasse anvendel- ningsorgan, som på vegne av Forsvarsdeparte- sen av modellen, slik at utnyttelsen av forsvarssek- mentet utøver eierrollen for forsvarssektorens torens EBA blir enda mer kostnadseffektiv frem- eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvars- over. Dette vil bidra til å skape enda bedre forut- byggs hovedoppgaver er å forvalte de statlige setninger for Forsvarets operative evne og bered- eiendommene som forsvarssektoren disponerer, skap. gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBA som sektoren ikke lenger har behov for. Forsvarsbygg skal bidra til understøttelse av 7.2.2 Videreutvikling av Forsvarsbygg sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Funksjonell EBA er ett av premissene for Forsva- Kjernen i Forsvarsbyggs ulike oppgaver er å rets operative evne og beredskap. Forsvarsbygg understøtte Forsvarets operative evne og bered- skal levere EBA-løsninger som er nøkternt tilpas- skap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle set sektorens prioriterte behov, og som gir best EBA-tjenester og rådgivning. mulig totaløkonomi i et levetidsperspektiv. Forvaltning av sektorens EBA blir gjennom- Flere eksterne og interne vurderinger har ført som en kombinasjon av egenproduserte tje- avdekket at det fremdeles er et potensial for å nester og kjøp av varer og tjenester i det sivile redusere sektorens årlige drifts- og investe- markedet. Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjen- ringskostnader knyttet til EBA. Forsvarets viktig- nom husleie fra brukerne, betaling for utførte ste bidrag for å kunne redusere utgiftene til EBA, oppdrag og bevilgninger. og dermed kunne frigjøre midler til høyere priori- Informasjon om tilstandsgrad og oppgrade- tert aktivitet, er nøkterne behovsbeskrivelser og ringsbehov for sektorens samlede EBA-portefølje fortløpende utrangering av EBA det ikke lenger er viser at tilstanden har vært stabil de siste årene, behov for. selv om det fremdeles er utfordringer. Dette er en Forsvarsbygg må realisere sin del av gevinst- indikasjon på at prioritering av målrettet vedlike- potensialet, blant annet gjennom effektivisering av holdsinnsats over tid gir ønsket effekt. Det vil interne prosesser og reduksjon i stabs- og støtte- fremdeles være viktig med prioritering av kost- funksjoner. nadseffektiv verdibevaring. Helhetlige vurderin- Forsvarsdepartementet vil vurdere tiltak både ger av samspillet mellom tiltakene vedlikehold, for å redusere sektorens totale eiendomsmasse komponentutskiftning, nyinvesteringer og avhen- ytterligere og for å skape forutsetninger for at sek- ding vil stå sentralt i det videre arbeidet. toren kan dekke sine EBA-behov gjennom mer Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltningen kostnadseffektive løsninger. Det vil bli gjennom- av statens kulturhistoriske eiendommer i forsvars- ført kostnadsreduserende tiltak innenfor eien- sektoren, herunder de nasjonale festningsver- domsforvaltningen gjennom å redusere antall kene, jf. omtale i kapittel 9.4.3. Forsvarsbygg skal kvadratmeter eiendomsmasse og gjennom å for- ivareta forsvarssektorens interesser i sivil areal- bedre og effektivisere drifts- og investeringspro- 2015–2016 Prop. 151 S 89 Kampkraft og bærekraft sessene på EBA-området. I styringen vil Forsvars- der som maritim strategi, forsvarsøkonomi, for- departementet særlig legge vekt på økt grad av svarsplaner og innføring av nytt militært hoved- standardisering og nøkternhet. materiell. Nærheten til Forsvarets operative struk- Forsvarsbygg må tilpasse sin virksomhet, tur må videreføres, for på best mulig måte å kunne organisasjon og lokalisering som konsekvens av støtte denne. både strukturbeslutninger og andre endringer i FFI skal satse videre på FoU knyttet til infor- forsvarssektorens etterspørsel. Dette, sett i sam- masjons- og nettverksteknologi, presisjonsstyrte menheng med økt behov for kontinuerlig forbe- langtrekkende missiler, ammunisjon og rakett- dring og effektivisering, gjør det nødvendig å vur- motor, ubemannede og autonome systemer, samt dere Forsvarsbyggs interne innretning og organi- forsvar mot ny teknologi og nye trusler. sering nærmere. FFI har i en årrekke forsket på terrorisme i sine TERRA-prosjekter. Denne kompetansen skal videreføres, men det vil være avgjørende at andre 7.3 Forsvarets forskningsinstitutt sektorer fortsetter å bidra økonomisk til hovedtyngden av prosjektene. FFI forsker på flere områ- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har som for- der hvor kunnskapen kommer andre enn bare for- mål å drive forskning og utvikling (FoU) for forsvarssektoren til gode. For å opprettholde svarssektorens behov. FFI skal gi den politiske og forskningsinnsatsen vil det i disse tilfellene være militære ledelsen rettidige råd i faglige spørsmål viktig å få finansiell støtte også fra andre som har innenfor instituttets arbeidsområde. Særlig gjel- nytte av forskningen. der dette forhold som kan påvirke forutsetnin- FFI har, blant annet gjennom forskning på års- gene for forsvarspolitikken, forsvarsplanleggin- kull, bygget opp et kompetansemiljø innenfor gen og forvaltningen av sektoren. forskning på personell- og kompetanseområdet i FFI utfører en stor andel av forsvarssektorens forsvarssektoren som videreføres, samtidig som forskning. Instituttet skal gjennom egen forskning FFI i utgangspunktet ikke skal bygge opp miljøer og i samarbeid med andre nasjonale og internasjo- som allerede finnes i sivil sektor. nale forskningsmiljøer holde seg à jour med den vitenskapelige og teknologiske utviklingen, og vurdere dens konsekvenser for forsvarssektoren. 7.3.2 Videreutvikling av FFI Samtidig skal FFI holde seg underrettet om gjel- Finansiering av forskningen er et sentralt virke- dende planer og vurderinger for forsvarssekto- middel i FDs styring av FFI. FFI finansieres gjen- rens struktur og større materiellanskaffelser, og nom basisbevilgning, strategiske FoU-midler og gi råd og medvirke til den løpende bearbeidingen oppdragsmidler. Basisbevilgningen er et årlig til- og gjennomføringen av planene. Videre skal insti- skudd som tildeles for gjennomføring av forsk- tuttet bistå den øverste ledelsen i forsvarssekto- ning som er av langsiktig og kompetansebyg- ren med å fremskaffe et best mulig beslutnings- gende karakter. De strategiske FoU-midlene skal grunnlag for Forsvarets videre utvikling. primært rettes inn mot kapabilitetsrelatert FoU. Oppdragsmidler kommer fra brukerfinansiert, spesifikk og ofte kortsiktig forskningsinnsats med 7.3.1 Hovedprioriteringer en eller flere konkrete bestillere. Hovedprinsippet FFI skal fremdeles prioritere teknologisk og real- er at den enkelte bruker har ansvar for å budsjet- faglig forskning. Instituttet skal utvikle fagområ- tere for eget behov for oppdragsforskning. Ande- der og innrette sine forskningstemaer mot sekto- len basis- og strategiske midler er en investering i rens fremtidige behov, særlig der hvor teknolo- fremtiden og gir forskningsmessig tyngde. Sam- gisk utvikling kan bidra til å tette gap i Forsvarets tidig sikrer oppdragsdelen at FoU er relevant, kapasiteter. I prioriteringen av nye fag- og teknolo- tidsriktig og nyttig for sektoren. Forsvarsdeparte- giområder skal FFI legge vekt på hvilke bidrag mentet vil videreføre dagens balanse mellom disse kan gi til en kostnadseffektiv kapabilitets- finansieringskategoriene. utvikling. Forskningen skal understøtte investe- Regjeringen har høye ambisjoner for, og vil ringsbeslutninger og omhandle tema som er sær- satse målrettet på, forskning og utvikling, jf. regje- egne for norske forhold. Videre skal forskningen ringens langtidsplan for forskning og høyere bidra til økt operativ kapasitet for hver forsvars- utdanning 2015–2024 (Meld. St. 7 (2014–2015)). I krone, vurdert helhetlig og i et levetidsperspektiv. den kommende fireårsperioden vil FFI kontinuer- I denne sammenhengen blir det viktig for FFI å lig måtte forbedre og effektivisere sin virksomhet ivareta nasjonale operative behov innenfor områ- for å møte nye rammebetingelser og for å sikre 90 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft effektiv og rasjonell innretning knyttet til forsvars- 7.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet sektorens behov for forskningsstøtte. Det skal spesielt ses på instituttets indirekte kostnader. I Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et sek- tillegg skal hensiktsmessigheten av at instituttet torovergripende direktorat for forebyggende sik- henter en større andel av sine inntekter utenfor kerhetstjeneste, underlagt Forsvarsdepartemen- forsvarssektoren vurderes. Innretning og omfang tet. Justis- og beredskapsdepartementet har av de sivile oppdragene skal tilpasses den kompe- instruksjonsrett overfor NSM i saker innenfor tanse og kapasitet FFI bygger opp for forsvarssek- departementets ansvarsområde. NSM skal først torens behov. og fremst bidra til statssikkerhet og samfunnssik- Regjeringen vil effektivisere forsvarssektorens kerhet. Kun i den grad virksomheters og enkelt- innovasjons- og eksperimenteringsordning (I&E- individers sikkerhet har betydning for statssikker- ordningen). Norwegian Battle Lab & Experimenta- het eller samfunnssikkerhet, skal dette inngå i tions (NOBLE) oppdrag om å forvalte I&E-ordnin- NSMs virksomhet. gen og gjennomføre eksperimenter i samarbeid NSMs ansvar og oppgaver er primært regulert med Forsvaret overføres til FFI når NOBLE leg- i Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sik- ges ned, jf. kapittel 9.1.5. FFI skal søke å utvikle kerhetsloven) med forskrifter. Sikkerhetsloven er eksisterende og nye samarbeidsrelasjoner nasjo- under revisjon og utfallet av denne vil kunne med- nalt og internasjonalt, blant annet for å bidra til en føre endringer for NSMs arbeidsoppgaver. I sterkere faglig og tematisk spissing av instituttets Nasjonalt beredskapssystem er sjef NSM gitt full- egen portefølje. Forskningsaktivitetene ved insti- makt til å pålegge andre aktører å iverksette visse tuttet skal være konsentrert om forskningstemaer beredskapstiltak. hvor sivil kompetanse i utgangspunktet ikke er til- NSM skal legge til rette for, støtte og rappor- gjengelig. FFI skal videreføre samarbeidet med tere om forebyggende tiltak mot spionasje, sabota- Forsvarets skoler og støtte undervisningen. FFI sje og terrorhandlinger. Videre skal NSM føre til- vil støtte Forsvaret og Forsvarsmateriell med FoU syn med sikkerhetstilstanden i virksomheter i forbindelse med materiellanskaffelser. underlagt sikkerhetsloven. Etaten skal også gi Forsvarsteknologien kan gi store ringvirknin- informasjon, råd og veiledning til virksomheter og ger og nytte også for sivil sektor. FFI skal følge bidra til at sikkerhetstiltak utvikles. NSM er kon- opp mulighetene for et tettere sivilt-militært sam- taktpunkt og har et utøvende ansvar overfor andre arbeid nasjonalt og internasjonalt, hvis det anses land og internasjonale organisasjoner innenfor tjenlig for forsvarssektoren. Eksempler på aktu- fagområdet forebyggende sikkerhet. NSM skal elle flerbruksområder innbefatter romsystemer, utøve sertifiseringsmyndighet for IT-sikkerhet i undervannsteknologi og sensorer og ubeman- produkter og systemer (SERTIT). nede overflatefartøy. FoU innenfor samfunnssik- NSM er ansvarlig for å varsle og koordinere kerhet og beredskap er også et viktig område for håndteringen av alvorlige IKT-angrep mot sam- sivilt-militært samarbeid. Mange av produktene til funnskritisk infrastruktur eller andre viktige sam- de store norske forsvarsbedriftene har utviklet funnsfunksjoner. Dette innebærer blant annet å seg gjennom et tett samarbeid mellom FFI, For- organisere og drifte et nasjonalt varslingssystem svaret og industrien. Dette trekantsamarbeidet er for digital infrastruktur (VDI). NSM understøtter blant annet benyttet i forbindelse med sjømålsmis- Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvars- siler, luftvern, ammunisjon og rakettmotorer. departementet på IKT-sikkerhetsområdet i form Gjennom Innst. 185 S (2015–2016) til Meld. St. 9 av råd og veiledning, og gjennom å identifisere og (2015–2016) om Nasjonal forsvarsindustriell stra- foreslå nasjonale tiltak og krav innenfor IKT-sik- tegi, videreføres denne modellen. I tillegg bør det kerhet. både fra industrien og forsvarssektoren satses NSM skal innenfor eget ansvarsområde med- mer på felles FoU-aktivitet i EUs rammeprogram virke til at sikkerhetskulturen i forsvarssektoren H2020. Denne satsingen er også et ledd i forbere- forbedres. delsene til et eventuelt forsvarsforskningspro- gram i EUs neste rammeprogram (2021–2027). FFI skal videreutvikle det målrettede FoU- 7.4.1 Hovedprioriteringer samarbeidet med utvalgte nasjoner, herunder Utviklingen i risikobildet medfører at det er behov USA, Storbritannia og Nederland. Instituttet vil for å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet, gjennom dette sikre tilgang til en større teknolo- som et ledd i styrkingen av Forsvarets operative gisk base til nytte for forsvarssektoren. evne og for å styrke sikkerheten i samfunnet for øvrig. Regjeringen prioriterer en fortsatt videreut- 2015–2016 Prop. 151 S 91 Kampkraft og bærekraft vikling av NSM innenfor særskilte områder. Føl- nomføre analyser i etterkant av slike angrep. NSM gende hovedprioriteringer vil legges til grunn for skal forbedre sin evne til å avdekke og analysere NSMs virksomhet i kommende langtidsplanperi- alvorlige IKT-angrep, blant annet gjennom å opp- ode: gradere sensorteknologien i varslingssystem for NSM vil prioritere arbeidet med IKT-sikker- digital infrastruktur. Den nasjonale evnen til å het. Dette innebærer å utarbeide kostnadseffek- håndtere alvorlige IKT-angrep mot samfunnskri- tive forebyggende sikkerhetstiltak og sikrere løs- tisk infrastruktur og informasjon er avhengig av et ninger, og å gjennomføre IKT-tilsyn, råd og veiled- godt samspill mellom etterretnings- og sikker- ning. IKT-sikkerhet omfatter også å avdekke og hetstjenestene. NSM arbeider på dette området analysere IKT-angrep, og å koordinere håndterin- tett med Etterretningstjenesten og Politiets sik- gen av slike. Dette innebærer blant annet samar- kerhetstjeneste blant annet innenfor rammen av beid med NATO, mellom etterretnings- og sikker- Cyberkoordineringsgruppen. Dette samarbeidet hetstjenestene og avdekking av hendelser ved skal utvikles videre. hjelp av varlingssystem for digital infrastruktur. Sikkerhetsklareringssaker blir stadig mer NSM skal være en proaktiv og tilgjengelig fag- komplisert blant annet som følge av at et økende myndighet for personellsikkerhet. Som del av fag- antall ansatte i norske virksomheter har tilknyt- myndighetsrollen skal NSM sørge for å utarbeide ningsforhold til andre land. Den økende sakskom- og utgi nødvendige føringer og retningslinjer. pleksiteten medfører økt ressursbruk og lengre NSM skal også bidra til å effektivisere klarerings- saksbehandlingstider i klareringssaker. NSM skal prosessen, gjennom å videreutvikle metoder og derfor styrke sin rolle som nasjonal fagmyndighet oppgradere verktøyunderstøttelse. for personellsikkerhet. NSM skal sørge for vurde- NSM skal prioritere rådgivnings- og veiled- ringer, råd og veiledning, kurs, føringer og ret- ningsaktivitet innenfor objektsikkerhet. NSM skal ningslinjer for alle aktører i personellsikkerhets- bidra til at sikkerhetslovens krav til utvelgelse, arbeidet. NSM skal også bidra til effektivisering klassifisering og sikring av objekter ivaretas som av klareringsprosessen, gjennom å videreutvikle forutsatt hos virksomhetene. metoder og oppgradere verktøyunderstøttelsen. God sikkerhetskultur er, sammen med fysiske, I 2014 etablerte NSM i samarbeid med Forsva- tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, en ret et kurssenter for forebyggende sikkerhet. forutsetning for effektiv forebygging og håndte- NSM skal videreutvikle kurssenteret og blant ring av sikkerhetstruende hendelser. NSM skal annet koordinere sin veilednings- og opplærings- medvirke til at sikkerhetskulturen i virksomhe- virksomhet med andre relevante aktører, her- tene forbedres, blant annet gjennom å bidra til økt under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). kompetanse og styrket risikoforståelse. NSM skal ha en begrenset kapasitet til å støtte virksomheter direkte. Det er derfor hensiktsmessig å benytte andre leverandører, enten private 7.4.2 Videreutvikling av NSM eller offentlige, til å levere tjenester innenfor Det digitale sårbarhetsutvalget (Lysneutvalget) enkelte av NSMs ansvarsområder. For å sikre at peker i sin utredning (NOU 2015: 13) på behovet aktuelle leverandører holder et tilfredsstillende for at de ulike tilsynsmyndighetene har kompe- faglig nivå, skal NSM utvikle en akkrediterings- tanse og kapasitet til å gjennomføre tilsyn og iva- ordning innenfor relevante områder. reta sin veiledningsplikt innenfor IKT-sikkerhet. Utviklingen i risikobildet medfører behov for Erfaring viser at kombinasjonen av tilsyn, råd og forskning og utvikling innenfor forebyggende sik- veiledning har en positiv effekt på IKT-sikkerhe- kerhet. FoU-virksomheten tilfører NSM kompe- ten hos virksomhetene der det blir ført tilsyn. tanse om risiko og sårbarheter knyttet til proses- NSM vil derfor styrke sin evne til å føre tilsyn med ser, personell, materiell og teknologi, og bidrar til tekniske IKT-sikkerhetstiltak, i tillegg til å videreutvikling av metoder og sikkerhetstiltak. NSMs utvikle metodikk og verktøy for sine IKT-sikker- FoU-satsing er nærmere beskrevet i kapittel 9. hetstilsyn. NSMs personell er fordelt på tre lokasjoner. Alvorlige IKT-angrep er blitt mer avanserte og Regjeringen vil vurdere en samlokalisering av vanskeligere å oppdage. Dermed er det også mer NSM i fireårsperioden. tid- og kompetansekrevende enn tidligere å gjen- 92 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

8 Personell og kompetanse

8.1 Riktig kompetanse til rett tid utnyttelse av sektorens fagmilitære kompetanse og prioritere denne til operativ virksomhet. Det Personellet er en avgjørende innsatsfaktor for For- skal videre sikres en best mulig anvendelse av fast svaret. Det er personellet som omdanner struktu- ansatt personell og reservister i Forsvaret. rene og våpenplattformene til operativ evne. Kom- petansereformen i forsvarssektoren skal bidra til at sektoren utvikles til å bli en moderne kompe- 8.2 Rekruttering og seleksjon tanseorganisasjon med riktig kompetanse til rett tid, på rett plass. Det er avgjørende at sektoren Den militære profesjon blir stadig mer differen- evner å tiltrekke, rekruttere, anvende, beholde og siert og spesialisert, og et moderne forsvar er helt utvikle kompetansen den trenger. Like viktig er avhengig av tung fag- og profesjonskompetanse. det å omstille den kompetansen som ikke lenger Spesialistkorpset skal utgjøre ryggraden i det er relevant. fremtidige Forsvaret. Disse vil representere konti- Tre forhold er av særlig betydning for regjerin- nuitet og erfaringsbasert fagkompetanse. gens prioriteringer innenfor personell- og kompe- Offiserenes rolle endres i takt med at spesia- tanseområdet. For det første skal prioriteringene listkorpset vokser frem og finner sin form. Forsva- bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere sekto- ret har behov for offiserer med perspektiver på ren. Det forutsetter at virksomhetene evner å egen virksomhet, som inspirerer, motiverer og være innovative. mobiliserer til innsats og løsning av krevende opp- For det andre medfører ny ordning for mili- gaver. Forsvaret vil ha behov for færre offiserer i tært tilsatte omfattende endringer av personell- fremtiden. Offiserene er fremdeles avhengige av å strukturen, som innebærer at rekrutteringsaktivi- ha en viss grad av spesialisert fagkompetanse, teter, seleksjon og utdanning må tilpasses nye kar- men skal i fremtiden i større grad representere riereveier. Ordningen er bedre tilpasset behovet militær breddekompetanse og ledelse. Utdannin- for spesialisering, dybdekompetanse og kontinui- gen av offiserer må også endres som følge av nye tet, og er avgjørende for balansering av alders- og roller. Offiser og spesialist skal utfylle hverandre, gradsstrukturen i Forsvaret. arbeide komplementært og ikke dublere i rolle og For det tredje må prioriteringene ses i sam- oppgave. Dette stiller krav til differensiert selek- menheng med regjeringens satsing på å øke sjon. bemanningen av den operative delen av struktu- Kompetansebegrepet brukes som betegnelse ren ved flytting av ressurser fra forvaltning og for formelle kvalifikasjoner, men rommer også basedrift til operativ aktivitet. Konsekvensen av erfaring, personlige egenskaper, ferdigheter og dette er at Forsvaret må endre personellsammen- holdninger som kreves for å løse en oppgave. setningen, og omdisponere ressursene som del av En vesentlig del av forsvarsektorens kompe- den kontinuerlige moderniseringen av Forsvaret. tansebehov dekkes gjennom utdanning ved For- Kompetansereformen ble introdusert i Prop. 73 S svarets ulike skoler. I tillegg er det behov for kom- (2011–2012) Et forsvar for vår tid , og ytterligere petanse innenfor en rekke andre fagområder. konkretisert i Meld. St. 14 (2012–2013) Kompe- Forsvarets personellpolitikk legger grunnlaget tanse for en ny tid . Målsetningene om bredere for hvordan Forsvaret skal rekruttere, beholde og rekruttering, økt mangfold og fleksibilitet, bedre videreutvikle både militære og sivile medarbei- kompetanseflyt mellom forsvarssektoren og dere med høy motivasjon og riktig kompetanse. resten av samfunnet, og utvikling av dybdekompe- Forsvarets behov og dimensjonerende oppgaver tanse og spesialisering, videreføres i kommende skal være styrende. En større grad av kompetan- fireårsperiode. seflyt mellom forsvarssektoren og det sivile sam- Det skal også tilsettes ny og mer relevant kom- funnet er en personalpolitisk målsetning, og sek- petanse. Regjeringen vil legge til rette for bedre toren må se sitt kompetansebehov og sin kompe- 2015–2016 Prop. 151 S 93 Kampkraft og bærekraft tanseproduksjon som en del av samfunnets sam- felle styrkeoppbygging for operasjoner eller høy- lede ressurser. net beredskap. En utfordring i kommende fireårsperiode vil Antallet vernepliktige som innkalles til første- være å skape en personell- og kompetansestruk- gangstjeneste skal ikke overstige Forsvarets behov, tur som understøtter den operative strukturen. både for å unngå kostbar overproduksjon av kom- Stabs- og støttefunksjoner skal reduseres, og res- petanse og for å redusere belastningen samfunnet surser skal prioriteres til operativ virksomhet. legger på de vernepliktige. I balansen mellom ver- Samtidig som Forsvaret har behov for å omdispo- vede og vernepliktige inne til førstegangstjeneste nere personell og nedbemanne, vil det innenfor skal sistnevnte bemanne enheter og stillinger der enkelte kompetanseområder også være behov for det av operative eller kompetansemessige grunner å styrke bemanningen. Dette er nødvendig for å er hensiktsmessig. Med den anbefalte styrkestruk- bidra til å vri en større del av personellsammen- turen vil behovet for vernepliktige i førstegangstje- setningen mot operativ struktur og relevant støtte- neste videreføres på om lag samme nivå som i dag. struktur. Anslagsvis 12 prosent av årskullet vil derved full- føre førstegangstjeneste per år. Førstegangstjenesten skal i hovedsak benyttes 8.3 Verneplikten og førstegangs- for å bidra til Forsvarets stående enheter. Freds- tjenesten operative enheter som Hans Majestet Kongens Garde, Grensevakten, Kystvakten, vakt- og sik- Den allmenne verneplikten ligger fast, og må ringsstyrker og Sjøforsvarets fartøyer løser hver utvikles kontinuerlig for å være best mulig tilpas- dag oppdrag med en betydelig andel vernepliktige set Forsvarets behov. Førstegangstjenesten skal inne til førstegangstjeneste. videreutvikles og tilpasses Forsvarets krav til Hensynet til behovet for å få god operativ nyt- reaksjonsevne, operative avdelingers behov for teeffekt av den grunnleggende soldatutdannin- fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav til gen, samtidig som kompetansen også kan gjen- kompetanse og kostnadseffektivitet. brukes i reserven eller Heimevernet, skal vektleg- Verneplikten bidrar til å løse Forsvarets opp- ges når førstegangstjenestens lengde vurderes. gaver og utgjør en viktig del av Forsvarets opera- Heimevernets behov for personell og kompe- tive evne. Spesielt gjelder dette for oppgavene tanse vil i fremtiden hovedsakelig dekkes av det knyttet til beredskap og nasjonalt forsvar, som personellet som har avtjent førstegangstjeneste, krever styrkeoppbygging basert på tilgang til ver- men som ikke disponeres i de grenvise reservene. nepliktig personell. Dette vil sikre at tiden mellom avsluttet første- Innføringen av allmenn verneplikt for kvinner gangstjeneste og overføring til Heimevernet redu- og menn fra 2015 var et viktig skritt fremover i seres. moderniseringen av verneplikten. Andelen av de Sesjonsordningen skal utvikles for å sikre at som i dag avtjener førstegangstjeneste, som opp- Forsvaret i enda større grad rekrutterer de best gir at de også ville avtjent førstegangstjeneste om egnede blant de mest motiverte for førstegangs- den var frivillig, har økt fra 71 prosent til 84 pro- tjeneste. sent fra 2011 til 2015. Verneplikten gjør at Forsva- Regjeringen prioriterer innføringen av allmenn ret kan velge ut de best egnede for førstegangstje- verneplikt for kvinner og menn høyt. De første neste. De vernepliktige utgjør videre det sentrale kvinner med plikt vil møte for avtjening av første- rekrutteringsgrunnlaget av utdannet personell for gangstjeneste sommeren 2016. Ordningen vil verving, videre utdanning og tilsetting i Forsvaret. medføre økt andel kvinner blant de førstegangs- Den militære grunnutdanningen som gis gjennom tjenestegjørende, og vil sannsynligvis bidra til økt førstegangstjenesten vil også gjøre det enklere å kvinneandel i Forsvaret på sikt. Regjeringen vekt- rekruttere personell med relevant sivil utdanning legger derfor tilrettelegging av kaserneforhold og på et senere tidspunkt. personlig bekledning, utrustning, kommunika- Verneplikten skal sikre Forsvaret tilgang på sjon, organisasjonskultur og ledelse for å møte økt nødvendig personell og kompetanse for å kvinneandel. bemanne Forsvarets stående avdelinger og enhe- Ved rekruttering av personell for førstegangs- ter. Samtidig gir den også Forsvaret tilgang til en tjeneste skal det tilstrebes et representativt utvalg betydelig reserve av ferdig utdannet personell der mangfold, både med hensyn til geografi, bak- som kreves for bemanning av Forsvarets ikke-stå- grunn, kompetanse og sosiale forhold ivaretas. ende styrkestruktur, inkludert Heimevernet, i til- Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret 94 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft oppfattes å være like for alle borgere, uansett bakgrunn, basert på kompetanse og motivasjon. 8.5 Utdanning 8.5.1 Forsvarets utdanningssystem 8.4 Implementering av militær- Forsvaret er en kompetanseorganisasjon, og dek- ordningen ker en vesentlig del av det mangfoldige kompetan- sebehovet gjennom eget utdanningssystem. Regje- Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. ringen vil reformere Forsvarets utdanningssystem 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS på en måte som ivaretar egenarter til den militære (2014–2015), om å innføre en ny ordning for mili- profesjonsutdanningen og sikrer god kvalitet i tært tilsatte (militærordningen), herunder et spe- utdanningen. For å sikre riktig kompetanse til rett sialistkorps i tråd med NATO-standard, innebærer tid er Forsvaret avhengig av relevant og god mili- en historisk viktig reform for Forsvaret. Hensik- tær utdanning levert på en kostnadseffektiv måte. ten med ordningen er å legge grunnlaget for en En gjennomgang av utdanningssystemet ble balansert personellstruktur som styrker Forsva- varslet i kompetansemeldingen (Meld. St. 14 rets operative evne. Militærordningen utgjør et (2012–2013)). Regjeringen vil skape bedre forut- fleksibelt og fremtidsrettet rammeverk som til- setninger for kvalitet i utdanningen, legge til rette fredsstiller Forsvarets behov for å utvikle militært for mer robuste fagmiljøer, styrke forsknings- personell i tråd med samfunnsmessige og mili- basert utdanning og samtidig frigjøre ressurser. tære utviklingstrekk. Flere av tiltakene som anbefales er også omtalt i Ordningen ble iverksatt 1. januar 2016 og skal tidligere langtidsplaner. Regjeringen har lagt vekt være ferdig implementert innen utgangen av den på at Forsvarets utdanningssystem harmoniseres kommende fireårsperioden. Forsvaret er allerede med strukturreformen i universitets- og høyskole- i gang med å utvikle og implementere nye sektoren (Meld. St. 18 (2014–2015)) så langt det systemer for tilsetting, disponering, avansement er hensiktsmessig. Ved å samle ressursene på og utdanning. færre, men sterkere institusjoner, er ambisjonen å Videre arbeides det med å gjennomgå alle stil- skape mer robuste fagmiljøer og bedre forskning. linger i den militære strukturen. Ambisjonen er at Det er samtidig en målsetning å beholde sekto- dette arbeidet skal sluttføres tidlig i perioden rens egenart og en regional struktur. 2017–2020. De første spesialistene er tilsatt, og det er en overordnet målsetning å dreie personellstrukturen i retning av færre offiserer og flere 8.5.1.1 Behov for endring spesialister. Dette er en krevende kompetanse- Dagens utdanningssystem fremstår som fragmen- dreining som også skal ivareta den enkelte mili- tert, kostbart, med komplekse styringslinjer og tære avdelings egenart på en hensiktsmessig ofte små og sårbare fagmiljøer. måte. Denne prosessen vil pågå parallelt med den Utdanningssystemet må tilpasses militærord- overordnede strukturutviklingen, og gjennom ningen, som etablerer to komplementære karrie- hele perioden 2017–2020. Regjeringen er opptatt resystemer med en karrierevei for offiserer (OF) av at det legges til rette for overgangsordninger og en karrierevei for befal, grenaderer og konsta- som bidrar til at personellet blir ivaretatt på en bler (OR/spesialister). Dette endrer tyngdepunk- god måte. tet i utdanningssystemet til fag- og funksjonsrettet For å bidra til økt kunnskap om og forståelse utdanning. En fremtidig fordeling mellom offise- for både de strukturelle og de kulturelle rer og spesialister på henholdsvis 30 prosent og aspektene ved militærordningen, har Forsvarsde- 70 prosent, påvirker behovet for nivådannende partementet iverksatt forskning som skal følge profesjonsutdanning for begge kategoriene. innføringen av ordningen. Endringer knyttet til militærordningen, og regje- Militærordningen vil ikke alene sikre en balan- ringens forslag til effektivisering for kommende sert personell- og kompetansestruktur, og må ses periode, medfører endrede utdanningsvolumer i sammenheng med andre faktorer som forbedret med reduksjon av behovet for befalsutdanning og strategisk kompetanseledelse og en personell- en nedgang i antall studenter ved de tre krigssko- messig dreining mot operativ virksomhet. I sum lene. For å lykkes med implementeringen av mili- vil dette kunne bidra til en mer balansert beman- tærordningen, er det vesentlig at det ikke bare ning i sektoren. utvikles ny utdanning for spesialistene, men at det samtidig settes inn tiltak for å sikre relevansen og attraktiviteten til den fremtidige offisersutdannin- 2015–2016 Prop. 151 S 95 Kampkraft og bærekraft

– Skape ett utdanningssystem. All utdanning og kompetanseproduksjon skal ses i sammenheng Boks 8.1 Dagens i den hensikt å skape bedre forutsetninger for utdanningssystem kvalitet i utdanningen og redusere kostnadene. Nivådannende utdanning er den generelle og Styring og ledelse skal tydeliggjøres. Dette er en grunnleggende militære utdanningen ved forutsetning for å forbedre utdanningssystemet befalsskoler, krigsskoler og høyskoler. Spesia- både kvalitativt og kostnadsmessig. lisert fag- og funksjonsrettet utdanning fore- – Prioritere militær kjernekompetanse. Forsva- går hovedsakelig ved Forsvarets våpenskoler rets utdanningssystem skal utvikle kunn- og kompetansesentre. Forsvarets utdannings- skaper, holdninger og ferdigheter som er nød- system koster samlet om lag 2,5 mrd. kroner vendige for å planlegge, gjennomføre og lede per år, hvorav 1,1 mrd. kroner går til nivådan- militære operasjoner. Nødvendig sivil kompe- nende utdanning og 1,4 mrd. kroner til fag- og tanse utdannes som hovedregel sivilt, rekrutte- funksjonsrettet utdanning. Utdanningsinstitu- res ferdig utdannet og gis militær påbygning. sjonene er spredt på 16 geografiske steder, og – Mer felles utdanning. Utdanningen skal gjøres består av seks skoler som leverer grunnleg- felles der hvor det er mulig, for å utvikle felles gende befalsutdanning, fem akkrediterte høy- militær kjernekompetanse, styrke kvaliteten skoler som leverer i overkant av ti bachelor- og redusere kostnadene. grader, en akkreditert høyskole som gir mas- – Mer behovsprøvd og fleksibel utdanning . tergrad, og ti fagskoler som leverer fag- og Utgangspunktet skal være den enkeltes kom- funksjonsrettet utdanning. Utdanningssys- petansebehov opp mot kravene til stillingen. temet omfattet i 2015 20 mastergradsstuden- Hensikten er å unngå kostnader til utdanning ter, 66 stabsstudiestudenter, 619 bachelorstu- av personell som enten ikke trenger utdannin- denter, hvorav 495 krigsskolestudenter (årlig gen eller allerede har tilsvarende utdanning. kull totalt ca. 190 studenter), og 901 befalse- Utdanningen skal være tidsriktig og tilstrekke- lever på kortere og lengre befalskurs. I tillegg lig, og som hovedregel være modulbasert, slik gjennomførte et stort antall fag- og funksjons- at den kan møte ulike behov for militær påbyg- rettet utdanninger på de ulike fagskolene. ning eller utdanning. Mer modulbasert utdanning skaper økt fleksibilitet for felles utdanning på tvers av forsvarsgrenene og muliggjør bedre utnyttelse av sivile utdanningsinstitusjoner. gen. Forslagene til endring er derfor i all hoved- – Mer sivilt samarbeid. Økt samarbeid med sivile sak rettet mot nivådannende utdanning. utdannings- og forskningsinstitusjoner skal gi økt kvalitet i forskning, utvikling og utdanning, og bidra til å redusere kostnadene. Sivile utdan- 8.5.2 Starten på en utdanningsreform ningstilbud skal ikke dupliseres. Hovedoppgavene til Forsvarets utdanningssystem – Mer samling av funksjoner. Det skal som hoved- er å drive utdanning, forskning og utvikling, opp- regel være færrest mulig leverandører av læring og formidling innenfor militær kjernekom- samme type utdanning. Det skal i størst mulig petanse. Utdanningssystemet skal levere relevant, grad søkes fellesløsninger der det er hensikts- behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god messig for å holde kvaliteten god og kostna- militær utdanning. Hensikten er å tilføre Forsva- dene nede. ret og forsvarssektoren fagmilitær profesjonskom- – Mer robuste fagmiljøer. Forsvaret skal ha petanse. Militært personell skal kunne løse opp- robuste fagmiljøer for å sikre kvalitet i utdan- gaver og utøve ledelse i svært krevende situasjo- ningen. Dette skal blant annet sikres gjennom ner. Regjeringen vil reformere Forsvarets utdan- bedre intern samhandling, både mellom de ningssystem på en måte som ivaretar egenarten til nivådannende utdanningene, mellom de ulike den militære profesjonsutdanningen og sikrer god våpenskolene, og på tvers av nivådannende kvalitet i utdanningen. Samtidig må Forsvaret ha utdanning og fag- og funksjonsrettet utdan- institusjoner for høyere utdanning som er godt ning. Institusjonene skal ikke duplisere, men forankret i det sivile samfunn og som følger sivile utnytte hverandres og sivile utdannings- og utviklingstrender der det er hensiktsmessig. Føl- kompetansemiljøer. gende skal legges til grunn for utviklingen av – Mer åpenhet . Utdanningssystemet skal sam- utdanningsvirksomheten: menligne seg med andre sivile og militære utdanningssystemer nasjonalt og internasjonalt 96 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

i den hensikt å etablere kvalitetsmessige og nivådannende utdanning basert på føringer, opp- kostnadsmessige sammenligningsgrunnlag. drag og ressurser gitt av Forsvarsstaben. – Mer harmonisering med sivil sektor. Det skal Det opprettes et styre for den nye høyskolen skapes en god balanse mellom organiserte som vil være skolens øverste faglige organ og læringsaktiviteter og tid til egenstudier slik at erstatte en rekke koordinerende råd for nivådan- studentene er rustet til å ta ansvar for egen nende utdanning som i dag ledes av Forsvarets læring. Kompensasjon og insentiver til faglig høgskole. Styringslinjer og budsjettmidler flyttes ansatte og studenter skal i større grad harmo- fra forsvarsgrenene og andre driftsenheter i For- niseres med sivil universitets- og høyskolesek- svaret til den omorganiserte høyskolen. Det er en tor. Den enkelte medarbeider skal tillegges forutsetning at sjefene for forsvarsgrenene og større ansvar for gjennomføring av nødvendig andre sentrale driftsenheter, sikres reell faglig utdanning for videre karriere. innflytelse på nivådannende utdanning og akkreditert fagutdanning ved representasjon i styret for den nye høyskolen. Prinsippene i hovedmodellen 8.5.3 Nødvendige organisatoriske endringer for statlige universiteter og høyskoler skal anven- Regjeringen vil gjennomføre tre tiltak som bidrar des. Ved sammenslåingen av høyskolene skal fag- til tydeligere styring og ledelse av Forsvarets lige og administrative ressurser, som tilhører de utdanningssystem. Disse tiltakene er forutsetnin- seks høyskolene, ses i sammenheng for å sikre ger for å bidra til fremtidig kvalitativt god militær mer kostnadseffektiv drift og skape bedre forut- utdanning og for å kunne redusere utdan- setninger for kvalitet i utdanningen ved organise- ningskostnadene. ringen av den nye høyskolen. Den nye felles høy- skolen skal følge universitets- og høyskoleloven slik en akkreditering krever. 8.5.3.1 Etablere et helhetlig ansvar for utdanningssystemet Det første tiltaket er å etablere strategisk styring 8.5.3.3 Fremtidig styring og ledelse av fag- og av hele utdanningssystemet, både den nivådan- funksjonsrettet utdanning nende utdanningen og den mer grenvise fag- og Det tredje tiltaket er å skape forutsetninger for funksjonsrettede utdanningen ved våpenskolene. fremtidig styring og ledelse av fag- og funksjons- Denne styringsfunksjonen legges til Forsvarssta- rettet utdanning som blir hovedtyngden i utdan- ben, som ivaretar forsvarssjefens helhetlige ningssystemet etter implementeringen av mili- ansvar for utdanning. Ansvaret innebærer styring tærordningen. Regjeringen vil derfor organisato- og kontroll av utdanningssystemet med utgangs- risk slå sammen våpenskolene til ett skolemiljø i punkt i rammer satt av Forsvarsdepartementet. hver forsvarsgren/driftsenhet med én ansvarlig sjef for forsvarsgrenens/driftsenhetens kompetanseproduksjon. 8.5.3.2 Fra seks høgskoler til én felles høyskole Det andre tiltaket innebærer en endring av dagens styrings- og organisasjonsmodell innenfor 8.5.4 Kvalitetshevende og kostnads- nivådannende utdanning. Regjeringen vil opprette reduserende tiltak én felles høyskole i Forsvaret ved å organisatorisk Hvordan studier er bygget opp, andelen fellesfag, slå sammen dagens seks akkrediterte høyskoler graden av sivilt samarbeid og graden av vektleg- (Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, ging av egenstudier i utdanningsløpene, har mye Forsvarets ingeniørhøgskole, Forsvaret etterret- å si for kvaliteten på og kostnadene ved utdannin- ningshøgskole og Forsvarets høgskole). Dagens gen. Forsvaret skal redusere sine utdanningskost- lokalisering videreføres og de enkelte skolene nader ved å endre måten utdanning leveres på. beholder sine navn, og skal fortsatt ha egne skole- Endringene vil gjøre seg gjeldene på alle utdan- sjefer. Den nye felles høyskolen vil få ansvaret for ningsnivåer. all nivådannende utdanning for både offiserer og spesialister, samt annen akkreditert fagutdanning. Befalsskolene samles også organisatorisk under 8.5.4.1 Mer felles, behovsprøvd og harmonisert den nye høyskolen for å utnytte synergier mellom utdanning befals- og offisersutdanningen, og sikre bedre En større andel av utdanningene skal gjøres felles utnyttelse av lærekrefter på tvers av utdannings- på tvers av forsvarsgrener og fagmiljøer. Dette nivåene. Høyskolen vil være ansvarlig for å levere gjelder særlig de militære fellesfagene ved både 2015–2016 Prop. 151 S 97 Kampkraft og bærekraft befals- og offisersutdanningene. Dette vil bidra til stillingsutlysninger for de stillinger der dette er felles profesjonsidentitet tidligere i karrieren og relevant. reduserte utdanningskostnader. Antall skoler som Forsvarets eget utdanningssystem skal frem- leverer grunnleggende befalsutdanning (GBU) deles levere mastergrad i militære studier knyttet reduseres fra seks til tre. opp mot Forsvarets kjernevirksomhet. Gjennom- Heimevernets befalsskole i Porsanger legges snittsalderen for gjennomføring av mastergradut- ned, og Forsvarets ingeniørhøgskole og Forsva- danning skal reduseres. rets etterretningshøgskole skal ikke lenger levere Gjennomsnittlig forholdstall ved Forsvarets befalsutdanning. Behovet for befalsutdanning høyskoler er om lag tre studenter pr. faglig ansatt. dekkes av befalsskolene i Hæren, Sjøforsvaret og Dette er lavt sammenlignet med sivile høyskoler. Luftforsvaret, med et langsiktig mål om en felles For å effektivisere høyskolene, og i større grad leverandør av de militære fellesfagene. Mili- harmonisere militær utdanning med sammenlign- tærordningen åpner for at en spesialist ikke nød- bare sivile profesjonsstudier, skal antall faglig vendigvis trenger befalsutdanning. ansatte reduseres slik at forholdstallet øker. Den grunnleggende offisersutdanningen (GOU) trenger et bredt rekrutteringsgrunnlag. Hovedveien inn til offisersutdanningen skal være 8.5.4.2 Mer samling av funksjoner direkte fra videregående skole. Denne modellen Regjeringen tilrår en samling av forvaltningen av innebærer at nødvendig befalsutdanning inklude- eksternt kjøpte kurs og Forsvarets interne res i offisersutdanningen. Som et viktig supple- kursportefølje. Forsvaret benytter mange leveran- ment, anbefales økt rekruttering av dem med full- dører, både sivile og militære, og må i langt større ført sivil bachelor for å tiltrekke generell akade- grad utnytte stordriftsfordeler ved samarbeid på misk kompetanse, redusere utdanningens lengde tvers. Forvaltningen av midler til etter- og videre- og dermed redusere utdanningskostnadene. utdanning sentraliseres. Mer målrettet og behovs- Videre skal lengden på en gjennomgående prøvd bruk av midlene er et viktig element i den offisersutdanning bli treårig, mot dagens fireårige helhetlig reformeringen av utdanningssystemet. modell. Nødvendig fagutdanning skal, så langt det Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter er mulig, tas innenfor denne rammen. (FOKUS) tilbyr veiledning, kurs og yrkesrettet Det er i dag ulik praksis for lønn under offi- opplæring og utdanning til de som avtjener første- sersutdanningen. Elevene på Krigsskolen, Sjø- gangstjeneste. Regjeringen mener det er et viktig krigsskolen og Luftkrigsskolen er tilsatt som kompenserende tiltak til de deler av årskullene kadetter med full lønn under utdanning, mens stu- som gjennomfører førstegangstjenesten, men til- dentene ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) budet kan spisses til mer målrettet etter- og vide- og Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) kom- reutdanning, og basere seg mer på at soldatene på penseres som korporaler med fri kost og losji. FIH eget initiativ finner relevante kurstilbud ved sivile og FEH har tradisjonelt rekruttert godt. Til sam- utdanningssteder som Forsvaret støtter økono- menligning gir ikke bachelorutdanningen på Poli- misk. Nettbaserte løsninger gir brukerne mulig- tihøgskolen lønn under utdanning. Lønn under heter til å velge blant et bredere tilfang av studier offisersutdanningen endres fra om lag 300 000 og kurs som er bedre tilpasset den enkeltes kroner til 1G per år, pluss fri kost og losji. Plikttje- behov. Tjenesten omorganiseres og samles orga- neste og beordringsplikt opprettholdes. Dette vil nisatorisk under Forsvarets personell- og verne- harmonisere vilkårene mellom Forsvarets egne pliktssenter (FPVS) i Harstad. De 13 lokale konto- akkrediterte utdanninger, samtidig som det er en rene avvikles. Disse er alle samlokalisert med ytterligere harmonisering mot sivil sektor. Videre annen militær virksomhet. legges det opp til at de som tar offisersutdanning som hovedregel lønnes likt under studiet, uavhengig av tidligere tilsettingsforhold. 8.5.5 Økonomiske konsekvenser Som en moderne kompetanseorganisasjon, har Summen av de foreslåtte endringene av Forsva- Forsvaret behov for personell med utdanning på rets utdanningssystem er beregnet å gi et samlet mastergradsnivå. Utdanning på mastergradsnivå ressursfrigjøringspotensial ved utgangen av kom- skal være behovsprøvd og krav til denne kompe- mende periode på om lag 530 mill. kroner årlig. tansen skal gjenspeiles i stillingsbeskrivelser og Hovedtyngden av endringene anbefales gjennom- ført i 2018 og 2019. 98 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

8.6 Reservepersonell og øvingsnivå. En frivillig reserve vil også kunne bidra til økt utholdenhet blant annet ved interna- Forsvarets styrkestruktur er ikke fullt oppsatt i sjonal innsats, beredskap for NATO eller EUs stå- det daglige. Avdelinger og enheter i Hæren, Sjø- ende styrker. forsvaret og Luftforsvaret, samt fellesavdelinger, Heimevernets områdestruktur vil også i frem- er i varierende grad avhengige av ferdig utdannet tiden være bemannet med tjenestepliktig perso- og øvet vernepliktig reservepersonell i tilfelle styr- nell. Ved avviklingen av Forsvarssjefens styrke- keoppbygging for å løse spesielt de mest kre- brønn vil disponeringen til Heimevernet skje vende av Forsvarets oppdrag. Også høyt priori- direkte etter avsluttet førstegangstjeneste, uten terte avdelinger som Telemark bataljon og spe- mellomliggende disponering i styrkebrønnen. sialstyrkene, Luftforsvarets og Sjøforsvarets baser Dette vil gi Heimevernet tilgang på personell med er i varierende grad avhengig av et slikt reserve- mer oppdatert militær kompetanse. Operativ nyt- tillegg for å kunne nå full operativ evne. Til dels vil tetid i Heimevernet vil også kunne bedres, i de til- reserven fylle stillinger som i det daglige ikke er felle det er behov for dette. Heimevernets innsats- bemannet, til dels må reserven kunne erstatte ver- styrker vil fremdeles være basert på frivillighet. nepliktige i førstegangstjeneste der disse enda ikke er kommet til et nivå i utdanningen der de kan benyttes for løsning av alle oppdrag. 8.6.2 Reservister med sivil spesialist- Allierte land det er naturlig å sammenligne seg kompetanse med i tillegg til land som Sverige og Finland, har Forsvarets behov for kompetanse er mangfoldig, en todelt styrkestruktur bestående av en stående og spesialistkompetanse kan både være vanskelig styrkekomponent og en reservekomponent. Dette tilgjengelig og kostbart å anskaffe. Blant personel- gjelder både for land med vervede militære styr- let som gjennomfører førstegangstjeneste, befals- ker og for land som benytter verneplikt. En reser- skole eller krigsskole finnes det mange som etter vekomponent sikrer operativ evne for de mest avsluttet tjeneste tar sivil utdanning eller på annen omfattende, men minst sannsynlige utfordrin- måte opparbeider seg sivil kompetanse som For- gene. Reserven bidrar også til økt utholdenhet, svaret kan ha behov for. Forsvaret bør i større for eksempel i langvarig internasjonal innsats, grad enn i dag kunne trekke på personellets sivile uten at det påløper store driftskostnader når reser- kompetanse og villighet til å bruke denne i For- venes operative evne ikke er påkrevet. svaret.

8.6.1 Vernepliktig reserve 8.6.2.1 Forvaltning av reservistpersonell Behovet for skjerpet beredskap stiller krav til For- Forsvarets nye personellforvaltningssystem vil svarets evne til hurtig og samtidig styrkeoppbyg- gjøre Forsvaret bedre i stand til å holde oversikt ging. Som ledd i dette vil det som tidligere var over kompetansen til disponibelt personell. Reser- Forsvarssjefens styrkebrønn av vernepliktige vister med relevant kompetanse bør i større grad mannskaper, erstattes av identifiserte og trenede benyttes for å dekke tidsavgrensede behov i For- vernepliktige reserver i alle forsvarsgrener. svaret, der behovet går ut over det Forsvaret kan Reservens hensikt er å sikre at alle enheter i For- pålegge gjennom verneplikt etter gjeldende lov og svaret kan bemannes på en forutsigbar måte med regelverk. Denne typen tjeneste må derfor base- tilstrekkelig trenet og samøvet personell innenfor res på frivillighet. Bruk av reservister skal ikke de angitte klartidene. Reserven skal trenes og dekke permanente kompetansebehov. øves jevnlig i tråd med Forsvarets behov, og vil Forsvaret har et tidsavgrenset behov for spesi- rekrutteres fra det personellet og den kompetan- alistkompetanse i enkelte stillinger. Denne kom- sen som fremskaffes gjennom førstegangstje- petansen dekkes av enten fast ansatte eller innleid nesten. Reserven vil i hovedsak bygge på verne- personell, noe som i mange tilfeller er svært kost- plikt, men motivasjon og frivillighet skal også bart. Et midlertidig behov kan oppstå eksempel- vektlegges ved rekruttering av personell etter vis i forbindelse med øvelser, helseundersøkelser avsluttet førstegangstjeneste. av et større antall personer ved innrykk, sertifise- I tråd med Forsvarets behov vil en begrenset ring og kontroll av utstyr, eller oppgaver knyttet til andel av reserven også være frivillig, i likhet med internasjonale operasjoner. konseptet for Heimevernets innsatsstyrker. En Ved å åpne for en mer aktiv bruk av reservis- slik frivillig reserve vil kunne fylle stillinger der ter på bakgrunn av deres sivile kompetanse, kan det stilles spesielle krav, eksempelvis til trenings- reservister bekle stillinger og funksjoner der For- 2015–2016 Prop. 151 S 99 Kampkraft og bærekraft svaret har midlertidige og tidsavgrensede kompe- for sektoren. Målet er at overtallige går over i tansebehov. Behovet for denne typen reservister annet lønnet arbeid. er anslått til om lag 100 personer, men ordningen Erfaring fra tidligere viser at raske omstillings- vil ha et potensial for utvidelse. prosesser har større effekt enn prosesser som Forsvaret bør legge til rette for at frivillige trekker ut over en lengre tidsperiode. Samtidig vil sivile med særskilt kompetanse kan få nødvendig effektive og kraftfulle virkemidler ofte være mer militær opplæring, slik at de kan inngå midler- kostnadskrevende og frigjøre langt færre ressur- tidige og tidsavgrensede kontrakter med Forsva- ser. Regjeringen ønsker derfor å balansere omstil- ret for å bekle spesifikke funksjoner. En risiko- og lingstakt og virkemiddelbruk mot behovet for fri- kostnadsvurdering skal ligge til grunn for hvilke gjøring av økonomiske midler til operativ virk- grupper en slik ordning bør omfatte, og forholdet somhet og rask oppbygging av ny og mer relevant til hovedarbeidsgiver må avklares før slike avtaler militær kompetanse. Å basere omstillingen kun på inngås. naturlig avgang er ikke et alternativ, da dette vil Reservistene i Forsvaret kan fremover utgjøre innebære en gjennomføringsperiode på 10–15 år. en personellmessig forsterkning av Forsvarets Å innføre inntaksstopp eller stillingsstopp vil hin- avdelinger og enheter i fredstid, såvel som i dre en påkrevet utvikling av personellstrukturen beredskapssituasjoner og operasjoner. Et slikt og kompetansebeholdningen, og er derfor ikke et konsept har et potensiale for både å kutte kost- hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå en balan- bare avtaler, og frigjøre årsverk der kompetanse- sert personellstruktur med riktig kompetanse. behovet kan dekkes av reservister. Anvendelsen av reservister må baseres på en grundig vurdering av kompetansekravene i den enkelte stilling 8.8 Veteraner og Forsvarets behov. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til lovgrunnlag for reservister. Regjeringen står samlet bak anerkjennelse og ivaretakelse av personell og deres familier før, under og etter tjeneste i militære operasjoner på vegne 8.7 Omstillingskonsekvenser av Norge i inn- og utland. Det er et mål å styrke samhandlingen med sivil sektor, spesielt på kom- Det er behov for en omstilling av Forsvarets per- munalt nivå. Regjeringens politikk omfatter perso- sonellstruktur for å frigjøre stillinger og ressurser nell fra utenriks-, justis- og forsvarssektoren som til styrking av operativ virksomhet, og for å tilsette har deltatt eller deltar i fredsbevarende, fredsopp- ny og relevant kompetanse. Omstillingen vil inne- rettende eller statsbyggende innsats i andre land. bære færre stillinger i stab- og støttestrukturen og Regjeringens politikk skal kontinuerlig videreutvi- flere i operativ virksomhet. kles i tråd med endrede behov. Arbeidet med Som en del av omstillingsprosessen vil det regjeringens oppfølgingsplan og implementering også være behov for å redusere antall stillinger i av tiltakene er kommet langt. I 2017 skal oppføl- Forsvaret. Nedbemanningen vil omfatte både gingsplanen evalueres. Resultatet av evalueringen sivilt og militært ansatte. Det er en målsetning for vil sammen med annen kunnskap og erfaring regjeringen at overskuddskompetanse skal gjen- danne grunnlag for regjeringens videre arbeid brukes i Forsvaret så langt det er mulig, ved å innenfor veteranområdet. konvertere stillinger fra stabs- og støttestillinger Forsvaret skal også bistå samfunnet med infor- til høyere prioritert virksomhet. Samtidig vil det masjon og kompetanse. Forsvaret vil, med bak- være avgjørende med strategisk kompetanse- grunn i evaluering av oppfølgingsplanen og ny styring i omstillingsprosessen, slik at Forsvaret kunnskap, fremdeles ha en sentral rolle i å bidra evner å beholde den kompetansen som er nødven- til videre utvikling av ivaretakelsen av personell i dig for fremtiden. Det vil også iverksettes tiltak for internasjonale operasjoner. Oppfølgingen av vete- å gi plass til nødvendig ny kompetanse. ranområdet i forsvarssektoren vil være en naturlig Regjeringen vil legge opp til en nedbeman- og integrert del av personell- og kompetansefor- ningsprosess som ivaretar den enkelte ansatte og valtningen. Forsvarets behov. Prosessen vil bli krevende i en Personell som har gjennomført internasjonal tid der arbeidsmarkedet i flere regioner og bran- tjeneste og som har avsluttet arbeidsforholdet til sjer er anstrengt. Det vil derfor legges vekt på å Forsvaret, skal kunne ta kontakt med Forsvaret understøtte omstillingen med ordninger som skal for veiledning og bistand. Veteranorganisasjonene hjelpe overtallige i Forsvaret over i annen virk- gjør et viktig arbeid i ivaretakelsen av våre vetera- somhet, slik at de kan fortsette sin karriere uten- ner og vil fremdeles stå sentralt i utformingen og 100 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft oppfølgingen av veteranområdet. Sektorovergri- behandling. Loven ivaretar også den enkeltes pende samarbeid og aktiv involvering av kommu- rettsikkerhet uansett etnisk eller kulturell bak- nene, vil være de viktigste satsingsområdene for grunn. regjeringen i kommende langtidsperiode.

8.10 Holdninger, etikk og ledelse 8.9 Likestilling og mangfold Holdninger, etikk og ledelse (HEL) har vært en Likestilling i forsvarssektoren bygger på prinsip- del av det strategiske arbeidet i forsvarssektoren pet om likeverd: Like rettigheter og muligheter og siden 2006. Systematisk og kontinuerlig arbeid viktigheten av å rekruttere kompetansen til både med HEL er en grunnleggende forutsetning for kvinner og menn, og fra et bredt mangfold. Det vil en moderne kompetanseorganisasjon. HEL-arbei- sikre Forsvaret tilgang til de best egnede kandida- det videreføres i alle deler av sektoren. tene og samtidig kunne styrke legitimiteten i sek- For å ivareta sitt samfunnsansvar må forsvars- toren. sektoren løse sine oppgaver og forvalte sine res- Kvinneandelen blant militært ansatte er frem- surser på en måte som skaper tillit, støtte og legiti- deles lav. Det er derfor en prioritert målsetning å mitet i befolkningen. Dette forutsetter at sektoren få flere kvinner i førstegangstjenesten og i den gjenspeiler samfunnets normer, verdier og praksi- militære profesjonen. Det skal arbeides aktivt ser, og etterlever disse. med å rekruttere flere kvinner til det nye spesia- HEL-arbeidet skal forankres både sentralt og listkorpset og til operative stillinger. Dette er også lokalt, og være integrert i den daglige virksomhe- i tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner, ten og virksomhetsstyringen i alle deler av organi- fred og sikkerhet 2015–2018, og med omstillingen sasjonen. i Forsvaret, som skal føre til flere ansatte i opera- Ledere er rollemodeller og kulturbærere, og tive stillinger, og færre i forvaltningen. skal bidra til at organisasjonen etterlever sekto- Arbeidet med å motvirke mobbing og trakas- rens og etatenes verdigrunnlag og etiske ret- sering fortsetter, både blant de vernepliktige og ningslinjer. De skal motivere og legge til rette for de ansatte, gjennom arbeid med lederkompetanse mestring og samhold, og motvirke uønsket og organisasjonskultur, forskning og undersøkel- adferd. Omstillingene som følger av denne lang- ser. Forskning har pekt på tilfeller av skjult eller tidsplanen krever ledere som mobiliserer til gjen- ubevisst diskriminering gjennom seleksjonen. nomføring og måloppnåelse. Innføringen av all- Forsvaret må ha et bevisst forhold til hvilke krite- menn verneplikt, implementeringen av mili- rier de lar veie tyngst, og hvorvidt de velger ulike tærordningen, samt endring og kompleksitet i individer, for å skape en best mulig kompetanse- sektoren generelt, aktualiserer behovet for kom- sammensetting. Forsvaret har introdusert mer dif- petanse innenfor kultur og mangfolds- og ferensierte fysiske seleksjonskrav der det er den endringsledelse. aktuelle tjenesten som avgjør de fysiske kravene. Dette vil kunne føre til at mangfold og ulike typer kompetanse tillegges økt vekt. 8.11 Vurdering av Forsvarets særalders- Mer mangfold kan gi Forsvaret økt operativ grense effekt blant annet i form av økt spesialistkompetanse og kompetanse innenfor kultur, samfunn og Forsvarsdepartementet har som en oppfølging av språk i operasjonsområder. Meld. St. 14 (2012–2013), og regjeringens presi- Forsvarssektoren har behov for personer med seringer i Prop. 111 LS (2014–2015), satt i gang ulik bakgrunn og kompetanse for å løse et bredt en vurdering av Forsvarets særaldersgrense på 60 spekter av oppgaver og ønsker derfor å rekruttere år. de best egnede og mest motiverte kvinner og Hensikten med utredningen er å klarlegge menn fra hele befolkningen. Samtidig vil sikker- Forsvarets funksjonelle behov for en særalders- hetsmessige hensyn i enkelte tilfeller være en grense, og vurdere alternative løsninger til utfordring for målsetningen om mangfold i For- dagens særaldersgrense. Eventuelle endringer svaret. Blant annet kan dette gjelde sikkerhetskla- må ivareta Forsvarets behov for et personellkorps rering av personell med familiebakgrunn fra utlan- som er sammensatt for å kunne oppfylle operative det. Sikkerhetsloven regulerer avgjørelser om sik- krav. kerhetsklarering og sikrer alle en individuell 2015–2016 Prop. 151 S 101 Kampkraft og bærekraft

9 Andre forhold av betydning for utviklingen av forsvarssektoren

9.1 Forskning og utvikling for FoU i forsvarssektoren med en tydeligere prioritering av innhold og omfang av sektorens FoU. Forsvarssektoren gjennomfører egen forskning FoU må ta utgangspunkt i utfordrings- og trus- og utvikling (FoU) som et ledd i utvikling av mili- selbildet Norge står overfor, og forskningen må tære kapabiliteter og operativ evne. FoU skal være i forkant av utviklingen i det nye trusselbil- bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling, og det. Det må legges til grunn at potensielle mot- være en del av underlaget for utforming av sikker- standere kan ligge på et teknologisk nivå som til- hets- og forsvarspolitikk og en støtte til langtids- svarer eller ligger over vårt eget, og vil anvende planlegging. Forsvarssektorens FoU skal kom- teknologi for å utfordre Norges nasjonale interes- plettere sivil FoU, og være basis for flernasjonalt ser innenfor de mest sårbare områdene. Å finne samarbeid og bidrag til industriell og teknologisk slike sårbarhetspunkter, og å foreslå mulige løs- utvikling og innovasjon. FoU kan utgjøre et viktig ninger for å dekke disse, vil bli en vesentlig opp- bidrag i forkant av, under og etter investeringer i gave for norsk forsvarsforskning i årene som kom- materiell og eiendom, bygg og anlegg. mer.

9.1.1 Utvikling og ambisjonsnivå 9.1.2 Samarbeid og særegenheter Siden Prop. 73 S (2011–2012) har Forsvarsdepar- Samfunnsutviklingen medfører at tverrsektorielle tementet utviklet en strategi for FoU for forsvars- avhengigheter øker og blir mer komplekse, noe sektoren (2013) og en FoU innretningsplan som igjen vil endre samfunnets sårbarheter. For å (2014). Med utgangspunkt i FoU-strategien er det opprettholde forskning på områder som er sen- implementert et system for prioritering og koordi- trale også i et bredere samfunnsperspektiv, ikke nering av FoU-virksomheten. Det legges vekt på bare for Forsvaret, blir det derfor viktig at alle effektiv styring og finansiering, bedret samarbeid ansvarlige sektorer prioriterer denne forskningen. internt i sektoren, nasjonalt og internasjonalt, Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere samt sikring av kvalitet og nytteverdi av FoU i sek- utdanning 2015–2024 (Meld. St. 7 (2014–2015)) toren. Forskningen skal være uavhengig samtidig trekker opp feltene hav, klima, miljø og miljøvenn- som den skal være relevant. Styringssystemet gir lig energi, fornyelse i offentlig sektor, muliggjø- akademisk frihet. Samtidig sikres retning og rele- rende teknologier, et innovativt og omstillingsdyk- vans blant annet gjennom at alle utøvere av FoU i tig næringsliv og utvikling av flere verdens- forsvarssektoren tar utgangspunkt i FoU-strate- ledende fagmiljøer som hovedprioriteringer. gien og FoU innretningsplan når de legger sine Norge må være ledende i å kunne utnytte våre respektive planer. særegne klimatiske forhold, og vår spesielle geo- Muligheten for å hente ut relevant og nyttig grafi og topografi til lands og over og under hav- FoU for de kortsiktige behovene krever en lang- overflaten. Dette forutsetter at våpensystemer og siktig innretning innenfor de områdene som for- sensorer må være i stand til å operere under ventes å være sentrale for Forsvarets utvikling. norske forhold. Forskningsmiljøer må derfor ha Det tar tid å bygge opp gode forskningsmiljøer. kompetanse til å utvikle og tilpasse forsvarsmate- Ambisjonsnivået for FoU vil videreføres på dagens riell som møter disse særegne betingelsene. nivå i perioden 2017–2020. Samtidig skal FoU-por- teføljen videreutvikles for å tilrettelegge for en effektiv utnyttelse av midlene som benyttes til 9.1.3 Satsingsområder for FoU FoU. Forsvarsdepartementet vil tidlig i perioden Forsvaret skal utvikle seg videre mot et høytekno- 2017–2020 utarbeide en revidert innretningsplan logisk forsvar, og sentrale FoU-områder vil være 102 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft informasjons- og nettverksteknologi, missiltekno- igangsatt et forsøksprogram ( Preparatory Action ), logi, autonome og ubemannede systemer og for- hvor Norge som eneste tredjeland deltar. svar mot den samme nye teknologien. Økt risiko for spionasje, sabotasje, terror og andre alvorlige handlinger fra trusselaktører som 9.1.4 Videre utvikling av romvirksomheten benytter mer avanserte metoder enn tidligere, Utnyttelse av verdensrommet kan gi kostnadsef- betyr at FoU innenfor nye trusler og forebyg- fektive bidrag til å styrke Forsvarets operative gende sikkerhet må prioriteres. Det er et særlig evne. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil stå behov for å utvikle nye krav og anbefalinger sentralt i forsvarssektorens videre utnyttelse av innenfor IKT-sikkerhet, herunder forskning verdensrommet. Flerbruksløsninger og -tekno- innenfor kryptografi, for å videreutvikle nasjonale logi, småsatellitter og deltakelse i multilaterale kryptoløsninger. samarbeidskonstellasjoner skal utnyttes for å Forskning knyttet til sikring av eiendom, bygg sikre kosteffektive løsninger. En nasjonal tverr- og anlegg, forurensning fra skyte- og øvingsfelt og sektoriell, internasjonal og sivil-militær tilnær- støy fra militær aktivitet vil fremdeles tilligge For- ming er også nødvendig for å ivareta samfunnets svarsbygg. Særlig forskning på CBRNE-midler og Forsvarets avhengigheter og sårbarheter i til- (kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og knytning til romvirksomheten. Regjeringen vil eksplosive midler) og miljø må koordineres mel- derfor vektlegge og styrke den helhetlige nasjo- lom Forsvarsbygg og FFI for å unngå duplisering nale tilnærmingen gjennom en nasjonal romvirk- og få god effekt og nytte for sektoren. somhetsstrategi. Forsvarssektorens bidrag til Forskningen innenfor sikkerhets- og for- romstrategien vil bygge på sektorens egen svarspolitikk må fange opp utfordringer for Norge forskning, kompetanse og kapasitet som utvikles i og bidra til et godt beslutningsunderlag for poli- tett samarbeid med øvrige forvaltnings- og fagmil- tikkutformingen på dette området. Det vil derfor jøer som Norsk romsenter, norsk romindustri og fremdeles være viktig med forskning på forholdet internasjonale samarbeidspartnere. til Russland og forhold som påvirker Norge, Forsvarssektorens aktivitet innenfor romvirk- NATO, forholdet til våre alliansepartnere og til somhet har vært spredt og uten klare ansvars- våre nordiske naboland, Arktis og nordområdene. linjer. Regjeringen anbefaler derfor en nøktern økt Områder det forskes lite på, men som vil bli vik- satsing koplet med en optimalisering av dagens tige i fireårsperioden, er å nyttiggjøre seg erfarin- ressursbruk og tydeliggjøring av roller og ansvar. ger fra Forsvarets operasjoner. I dette ligger Forsvarsdepartementet vil i forlengelsen av forskning på effekter av militærmakt i internasjo- strategiarbeidet gjennomføre nødvendige tiltak nale operasjoner, støtte til svake stater og bekjem- for å sikre en helhetlig tilnærming og utnyttelse pelse av terrorisme. av romvirksomheten til beste for forsvarssekto- For å lykkes med omstillingen som langtids- ren, herunder etablere et program for å imple- planen legger opp til, vil forskningsbasert kunn- mentere forsvarssektorens ambisjoner og planer skap som gir god styringsinformasjon være avgjø- for strukturutvikling og investeringer i romvirk- rende. Utvikling innenfor personell- og kompetan- somhet. seområdet skal være fakta- og kunnskapsbasert, noe som forutsetter både forskning og tilgang på kompetent analysekapasitet. 9.1.5 Effektivisering innenfor FoU-området Dual-use , at teknologiforskning kan anvendes I tråd med målsetningene for øvrig virksomhet, både av sivile og militære aktører, skal vies opp- skal FoU-utøvere effektivisere ledelse, stab og merksomhet. I den sammenheng er det også vik- administrasjon i løpet av fireårsperioden. Departe- tig å benytte de mulighetene som kommer i det mentet vil effektivisere forsvarssektorens innova- europeiske forskningssamarbeidet. Sektoren vil sjons- og eksperimenteringsordning (I&E-ordnin- følge opp de muligheter for sivil-militære syner- gen). I dag forvalter Cyberforsvaret I&E-ordnin- gier og militær nytteverdi som ligger i Horizon gen for sektoren, og Norwegian Battle Lab & Expe- 2020, hvor fagområdene maritimt, cyber, sikker- rimentation (NOBLE) er ansvarlig for gjennomfø- het og verdensrom samsvarer med aktuelle områ- ring av 20–30 prosent av de årlige I&E- der som vurderes for sivilt-militært forskningsaktivitetene. Oppdraget om å forvalte I&E-ordnin- samarbeid nasjonalt og internasjonalt. EU vurde- gen vil overføres til FFI, for å ivareta de synergier rer å igangsette et eget forsvarsforskningspro- som finnes i grensesnittet mellom forskning, gram. Som del av det forberedende arbeidet er det utvikling, eksperimentering og innovasjon. NOBLE legges ned. Dette gir en forenkling av for- 2015–2016 Prop. 151 S 103 Kampkraft og bærekraft valtning og er en effektiv løsning, samtidig som plattformer knyttes sammen, uavhengig av for- det sørger for et nært samarbeid mellom bruker svarsgren og våpenart, for å bidra til økt operativ og FFI. evne. Evnen til å understøtte gjennomgående FoU videreføres på dagens nivå på i overkant informasjonsutveksling fra stridsteknisk til strate- av 1 mrd. kroner per år. Samtidig vektlegges å gisk nivå styrkes gjennom standardisering av kjer- videreutvikle en målrettet og bedre prioritert netjenester og fleksible løsninger for sikring og FoU-portefølje, for å sikre en mer effektiv utnyt- utveksling av informasjon. telse av hver krone som benyttes til FoU. I tillegg INI skal dimensjoneres for et økt informa- skal det stilles effektiviseringskrav til FoU-utøvere sjonsvolum. Automatiserte beslutningsstøtteverk- i alle etater, herunder et krav til FFI om reduksjon tøy for sammenstilling og analyse av informasjon av ledelse, stab og administrasjon i løpet av perio- fra flere kilder skal utnyttes i større grad. For å den. Det skal foretas en gjennomgang av forsvars- etablere tilgang til INI i områder med behov for og sikkerhetspolitisk forskning, samt den videre bedre kapasitet, spesielt i nordområdene, vil det utviklingen av Institutt for forsvarsstudier. Dette brukes en kombinasjon av stasjonære, deployer- må også ses i sammenheng med omstillingen av bare og mobile systemer. Det vil også være aktu- utdanningsinstitusjonene i Forsvaret. elt med økt bruk av eleverte plattformer som bemannede og ubemannede luftplattformer og satellitter. 9.2 Informasjons- og kommunika- Allierte operasjoner i Norge og norsk delta- sjonsteknologi (IKT) kelse i NATO-operasjoner i utlandet avhenger av at INI kan samvirke med alliansens IKT-systemer. Det skal satses videre på IKT i forsvarssektoren En økt satsing på IKT som understøtter koordine- for å tilrettelegge for at Forsvaret skal kunne løse ring og operativ samhandling med NATO vil der- sine viktigste oppgaver, og for å bidra til god for vektlegges, herunder mer robuste kommuni- utnyttelse av sektorens ressurser. Anvendelse av kasjonskanaler. En slik bedring i evnen til sam- IKT er en forutsetning for å etablere situasjonsfor- handling både innad i egen organisasjon, og også ståelse, lede militære styrker og bruke moderne med NATO, vil ha stor betydning for den opera- våpen. IKT skal benyttes som et virkemiddel for tive evnen. bedret samhandling i Forsvarets operasjoner og Koordinering innenfor totalforsvaret og tverrs- for å effektivisere styrkeproduksjon og forvalt- ektoriell krisehåndtering forutsetter at relevante ning i forsvarssektoren. aktører kan kommunisere gjennom kompatible Den teknologiske utviklingen innebærer at kommunikasjonskanaler. Forsvarssektoren vil IKT-utstyr blir mindre, rimeligere, mer bruker- derfor vurdere også slike samhandlingsbehov når vennlig og får høyere ytelse. Utviklingen gir sektorens IKT videreutvikles. På sikt kan bedre mulighet for lagring, prosessering, analyse og samvirkende IKT-systemer redusere antall deling av stadig økende mengde data i tilnærmet systemer som er nødvendig for å understøtte total- sanntid. IKT-tjenester blir samtidig mer fleksible forsvaret. og robuste ved at de gjøres mindre avhengige av For å skjerme informasjon og for å kunne den fysiske infrastrukturen. Samtidig innebærer utnytte INI effektivt i fred, krise og væpnet kon- kompleksiteten økte kostnader, og sivil bruk er i flikt, må denne beskyttes mot angrep, utnyttelse større grad enn før drivende i utviklingen innenfor fra en motpart og brudd ved utilsiktede hendelser. IKT. Andre land og aktører vil derfor ha tilgang til, INI må derfor være resilient. Det vil si at den må og bruke mye av, den samme teknologien som ha en iboende evne til å tilpasse informasjonsfly- Norge har. ten til endrede forutsetninger, både under og etter Militært tilpasset og anvendt IKT omtales som ekstraordinære påkjenninger, også når hendel- Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). sene oppstår uforutsett. En slik tilpasningsevne Moderne krisehåndtering og krigføring kjenne- innbefatter redundans og evne til regenerering av tegnes av korte tidslinjer, komplekse situasjons- IKT-infrastruktur ved uønskede hendelser. For bilder og stort informasjonsbehov. For å forbedre videre å styrke IKT-sikkerheten vil nasjonale Forsvarets evne til å føre høyintensiv strid og systemer for kryptering videreutvikles. håndtere kriser, må evnen til å fatte og iverksette I denne fireårsperioden vil det legges spesielt rettidige beslutninger styrkes. Bedre situasjons- vekt på utvikling av IKT som understøtter for- forståelse kan oppnås ved at data fra mange kilder svarssektorens samhandling med NATO og sam- sammenstilles i økende grad og gjøres tilgjengelig arbeidspartnere. Videre skal anvendelsen av felles for brukere på ulike nivåer. Sensorer, våpen og IKT-systemer i sektoren økes for å sikre bedre 104 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft samhandling og utnyttelse av de samlede ressur- har tilgang til den. I tillegg er det vesentlig å ha sene. INI skal utvikles med større kapasitet og sporbarhet ved brudd på et av disse tre prinsip- bedre dekningsgrad, spesielt for mobile enheter. pene. Datasenterløsninger og drifts- og overvåkings- Det er vesentlig at objekter som skal beskyttes verktøy for INI vil etableres for styrket resiliens mot spionasje, terror og sabotasje blir identifisert og IKT-sikkerhet. og beskyttet i samsvar med gjeldende bestemmel- Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet mel- ser. Skjermingsverdige objekter skal fortløpende lom Forsvaret og politiet innenfor IKT-området identifiseres og sikres i henhold til kravene som for å understøtte samhandlingen innenfor totalfor- er nedfelt i sikkerhetsloven med forskrifter. svaret og bidra til effektiv utnyttelse av de sam- Etatene i forsvarssektoren skal ha gode ruti- lede IKT-ressursene. ner for autorisasjon av personell, og klarerings- og Satsingen på IKT innebærer at kostnadene autorisasjonsarbeidet skal holde et høyt faglig knyttet til IKT totalt sett vil øke i den neste fireår- nivå. Klareringsmyndighetene i sektoren skal pri- sperioden. Harmonisering av IKT-porteføljen i for- oritere tilfredsstillende saksbehandlingstid for svarsektoren, standardisering og økt bruk av IKT klareringssaker. utviklet for sivile formål også for militære formål, Sikkerhetskultur er summen av de ansattes skal være bidrag til finansieringen av satsingen på kunnskap, motivasjon, holdninger og adferd. God IKT. sikkerhetskultur er, sammen med teknologiske og organisatoriske sikkerhetstiltak, en forutsetning for effektiv forebygging av risiko og håndte- 9.3 Forebyggende sikkerhet ring av sikkerhetstruende hendelser. I forsvarssektoren skal sikkerhetskulturen være god. Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er endret siden forrige langtidsplan for forsvarssektoren ble utarbeidet. Dette har også ført til økt sannsynlig- 9.3.2 Informasjons- og kommunikasjons- het for at forsvarssektoren blir utsatt for spionasje, sikkerhet sabotasje og terrorhandlinger. Slike hendelser IKT er av grunnleggende betydning for at for- kan det være vanskelig å forutse, og de kan ha svarssektoren skal kunne løse sine oppgaver i alvorlige konsekvenser for vår eller våre alliertes militære operasjoner og i daglig virksomhet. Sam- sikkerhet. Norge blir også påvirket av andre tidig er digitale angrep en betydelig og økende utviklingstrekk, som digitalisering og globalise- trussel mot norske myndigheter og virksomheter. ring. Samlet sett stiller dette store krav til den For forsvarssektoren er trusselen i fredstid forebyggende sikkerheten i forsvarssektoren, og særlig knyttet til fremmed etterretningsvirksom- fordrer en systematisk og langsiktig tilnærming til het. Fremmede stater, grupper og personer kan arbeidet med å forbedre sikkerhetstilstanden i søke kunnskap om forhold i Norge som kan bru- sektoren. kes politisk, økonomisk eller militært. Den teknologiske utviklingen gjør forsvarssektoren sårbar for digital spionasje og forsterker behovet for 9.3.1 Målsetninger for forebyggende beskyttelse av skjermingsverdig informasjon. sikkerhet Digitale angrep har blitt en integrert del av Hensikten med forebyggende sikkerhet i forsvars- militære operasjoner. Slike operasjoner kan også sektoren er å motvirke trusler mot sektorens ver- rettes mot Norge. Forsvarssektoren må være for- dier og beskytte disse mot spionasje, sabotasje og beredt på å bli utsatt for digitale angrep i krise og terrorhandlinger. Dette gjøres gjennom forebyg- væpnet konflikt. Sårbarheter i IKT-infrastruktur gende sikkerhetstiltak, avdekking og håndtering kan få negative konsekvenser for sektorens evne av sikkerhetstruende hendelser. Den forebyg- til å løse sine oppgaver, særlig i øvre del av kri- gende sikkerhetstjenesten i forsvarssektoren skal sespekteret. støtte opp under de sikkerhets- og forsvarspoli- Et godt samarbeid mellom IKT-responsmiljøer tiske prioriteringene og bidra til å øke Forsvarets og de ulike driftsorganisasjonene i forsvarssekto- operative evne. ren er en forutsetning for å kunne forebygge, Digitalisering og teknologisk utvikling skaper avdekke og håndtere IKT-angrep. Det finnes ikke en rekke muligheter for forsvarssektoren, men ett felles IKT-responsmiljø for forsvarssektoren. øker samtidig sårbarheten for digitale trusler. Det Det er potensial for å øke evnen til å håndtere er avgjørende å sikre at informasjonen er korrekt, alvorlige IKT-angrep i forsvarssektoren gjennom å at den er tilgjengelig, og at uvedkommende ikke etablere et slikt miljø. Etablering av ett felles IKT- 2015–2016 Prop. 151 S 105 Kampkraft og bærekraft responsmiljø for forsvarssektoren, som skal fungere som sektorens kontaktpunkt mot det tverr- 9.3.3 Bruk av kryptering for å beskytte sektorielle, nasjonale IKT-responsmiljøet i NSM, informasjon skal derfor utredes. Det vil som del av utrednin- Kryptografiske løsninger er avgjørende for gen også vurderes hvilken rolle et slikt eventuelt beskyttelsen av sikkerhetsgradert informasjon og sektorresponsmiljø skal ha med hensyn til militær kommunikasjon i forsvarssektoren. Dagens informasjonsdeling med NATO. anvendelse av kryptografiske løsninger tar Ulike og fragmenterte IKT-løsninger for ugra- utgangspunkt i behovet for nasjonal kontroll med dert kommunikasjon mellom Forsvaret og kryptografiske løsninger som skal beskytte høyt eksterne aktører kan være en sikkerhetsmessig gradert informasjon. En rekke forutsetninger må risiko. Fra et sikkerhetsperspektiv bør antallet være på plass for å etablere sikre kryptoløsninger. ugraderte nett og IKT-plattformer derfor reduse- Forsvarssektoren skal bidra til en helhetlig nasjo- res og underlegges bedre kontroll. Samtidig må nal tilnærming til nye kryptoløsninger. Forsvarets behov for å kunne samvirke effektivt med samarbeidspartnere ivaretas. Det er viktig for forsvarssektoren at evnen til 9.3.4 Samarbeid om kompetanse kommunikasjon både internt i etatene og mellom Etatene i forsvarssektoren er ansvarlige for å ha etatene og departementet opprettholdes, både i personell med nødvendig kompetanse i henhold daglig virke og gjennom hele krisespekteret. Sik- til gjeldende krav og operative behov. I forsvars- ret offentlig nett (SON) er infrastruktur som ved sektoren er det et økende behov for personell behov kan kobles fra internett, men likevel opp- med utdanning innenfor både IKT og IKT-sikker- rettholde evnen til datakommunikasjon mellom het generelt, men også kryptografi spesielt. Beho- brukerne av nettverket. En slik frakopling kan vet er høyere enn antallet kandidater som utdan- blant annet være aktuell dersom kritiske nasjo- nes gjennom sektorens egne utdanningsinstitusjo- nale verdier rammes gjennom større IKT-angrep. ner. Forsvarssektoren vil dekke ytterligere kom- Det skal i fireårsperioden vurderes om og eventu- petansebehov gjennom samarbeid med sivile elt hvordan forsvarssektoren skal bidra til videre- utdannings- og forskningsinstitusjoner, indus- utvikling av SON. trien, NATOs utdanningsinstitusjoner og nære I øvre del av krisespekteret er evnen til å kom- allierte. munisere med NATO særlig viktig. Å sikre slik kommunikasjon skal derfor vektlegges i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. 9.3.5 Redusere antallet klarerings- Som beskrevet i kapittel 4 om totalforsvaret, er myndigheter forsvarssektoren avhengig av sivil infrastruktur Dagens klareringsmyndighetsstruktur består av og tjenesteproduksjon for å løse sine oppgaver. flere, små klareringsmyndigheter. Denne struktu- Denne avhengigheten vil bli forsterket i en alvor- ren skaper utfordringer, blant annet når det gjel- lig krisesituasjon og i væpnet konflikt. Forsvaret der effektiv og helhetlig behandling av klarerings- kartlegger derfor sitt behov for støtte fra det sivile saker. Globalisering og mer komplekse forhold samfunnet. Det er også nødvendig å vurdere hvor- som må vurderes, stiller samtidig større krav til vidt forsvarssektoren som helhet har ytterligere kompetanse og saksbehandling hos klarerings- avhengigheter til sivil infrastruktur og sivile tje- myndighetene. Stortinget har, i forbindelse med nester. Slike avhengigheter kan også gjøre seg behandlingen av Innst. 352 L (2015–2016) til gjeldende på tvers av landegrenser. Prop. 97 L (2015–2016) om endringer i sikker- For å kunne utføre IKT-aktiviteter til støtte for hetsloven, vedtatt å redusere antall klarerings- krisehåndtering og militære operasjoner, må virk- myndigheter. Hensikten er å sikre mer enhetlig somhetene i forsvarssektoren regelmessig trene saksbehandling. I tillegg skal endringen bidra til prosedyrer og tiltak, og gjennomføre øvelser. Som mer robuste og kompetente fagmiljøer. Dette vil del av dette skal det øves på bortfall av IKT-tjenes- styrke individets rettssikkerhet og redusere risi- ter. Internasjonalt samarbeid, særlig med nære koen for at uvedkommende får tilgang til skjer- allierte, skal vektlegges i slike øvelser, der dette mingsverdig informasjon. kan bidra til økt kompetanse og bedre utnyttelse Regjeringen vil redusere antall klarerings- av ressursene. myndigheter i forsvarssektoren og etablere en sentral klareringsmyndighet hos Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). NSM og Etterretningstje- 106 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft nesten videreføres som egne klareringsmyndig- struktur. Det er også behov for en effektivisering heter. av ledelse og administrativ støtte. Regjeringen foreslår å omorganisere Forsva- rets musikk til en mer fleksibel struktur med en 9.3.6 Styrket sikkerhetskultur sentral ledelse lokalisert i Oslo og tre profesjo- Sikkerhetsfaglig kompetanse er av særlig betyd- nelle korps lokalisert til Oslo, Bergen og Harstad. ning for en virksomhets sikkerhetskultur. Med Dagens musikkinspektorat og korpsene i Horten kompetanse menes her den totale kunnskapen og Trondheim legges ned. Hans Majestet Kon- som skal til for å utøve sikkerhetsoppgaver på en gens Gardes musikkorps og ordningen med god måte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal, i lokale heimevernskorps videreføres. samarbeid med Forsvaret og andre relevante Forsvarets musikk skal i fremtiden bestå av aktører, videreutvikle kurssenteret for forebyg- om lag 100 årsverk med ca. 90 profesjonelle musi- gende sikkerhet. Det vil utredes en ytterligere kere. Behovet for leie av lokaler i Trondheim samt profesjonalisering av sikkerhetsorganisasjonene i behovet for lokaler på Karljohansvern i Horten forsvarssektoren. Lederfokus er en forutsetning opphører. Den nye korpsstrukturen vil ha tilstrek- for nødvendig forankring og prioritering av fore- kelig kapasitet til å dekke Forsvarets eget behov byggende sikkerhetsarbeid. Forsvarsdepartemen- samt oppdrag knyttet til Kongehuset, Stortinget tet vil ta initiativ til, og følge opp, at ledere i for- og regjeringen. svarssektoren i større grad måles på sikkerhet, og Den anbefalte strukturen har et innsparings- at resultatkrav synliggjøres blant annet i iverkset- potensial på om lag 80 årsverk og inntil 70 mill. tingsbrev og i de etatsvise virksomhetsplanene. kroner per år med virkning fra 2021. Det foreslås at endringene gjennomføres snarest mulig og senest innen 31. desember 2017. 9.4 Kultur og tradisjon

Gjennom ulike virkemidler, både tradisjonelle og 9.4.2 Forsvarets museer nyskapende, skal Forsvarets virksomhet innenfor Forsvarets museer skal forvalte nasjonens krigs- kultur og tradisjon bidra til å skape interesse for og militærhistorie og militære kulturarv, og bidra dagens forsvar og sette militærmakten inn i et til å hegne om verdifulle tradisjoner. Forsvarets samfunnsperspektiv. Dette skal bidra til økt aner- museumsvirksomhet synliggjør militærvesenets kjennelse av og kunnskap om det moderne forsva- betydning i samfunnet, som en viktig del av vår rets samfunnsrolle og oppdrag. I Forsvaret er kul- nasjonale kulturarv. Museene formidler forsvars- tur og tradisjon viktig for militær identitetsbyg- historien, og gjenspeiler i tillegg rollen, kulturen ging. Det er i samspillet mellom samfunnet og og verdiene Forsvaret representerer. Forsvaret, og innenfor Forsvaret, at kulturvirk- Forsvarets museer består av en ledelse og sju somheten skapes. museer. Regjeringen vil i fireårsperioden foreta en I likhet med Forsvarets øvrige virksomhet må helhetlig utredning av Forsvarets museer med det kultur- og tradisjonsområdet innrettes etter For- siktemål å øke selvfinansieringsgraden og profe- svarets behov. sjonaliseringen. Regjeringen vil styrke og modernisere muse- enes formidlings- og publikumsaktivitet. Videre 9.4.1 Forsvarets musikk skal samlingene gjøres mer tilgjengelige, blant Forsvarets musikk deltar i Forsvarets egne sere- annet ved ytterligere digitalisering. Samarbeidet monier og utfører oppdrag knyttet til kongehuset, med sivile museer skal styrkes, særlig når det Stortinget og regjeringen. I fremtiden skal Forsva- gjelder måten formidlingen skjer på. I et økono- rets musikk være dimensjonert for disse oppdra- misk perspektiv er det nødvendig å utrede kost- gene. Dette vil ha konsekvenser både for korps- nadseffektive løsninger. strukturen og for Forsvarets evne til å samhandle med det sivile samfunn på musikkområdet. Dagens struktur på fem profesjonelle korps 9.4.3 Statens kulturhistoriske eiendommer – har en betydelig overkapasitet i forhold til Forsva- de nasjonale festningsverkene rets og statens behov. Forsvarets behov utgjør Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltningen av rundt 40 prosent av korpsenes nåværende totale statens kulturhistoriske eiendommer i forsvars- kapasitet. Korpsstrukturen skal derfor harmoni- sektoren, herunder de nasjonale festningsver- seres med behovet og tilpasses Forsvarets øvrige kene. De nasjonale festningsverkene skal være til- 2015–2016 Prop. 151 S 107 Kampkraft og bærekraft gjengelige for allmennheten, både for formidling kunne tilby åpne og velholdte festninger til For- av historisk kunnskap og for å synligjøre viktighe- svarets og publikums bruk, og for å tilrettelegge ten av et forsvar, og for opprettholdelse av forsvar- for kultur- og næringsaktiviteter. Forsvarsdeparte- sviljen i samfunnet. Forsvarssektoren tar ansvar mentet vil i perioden vurdere alternativer for fremfor å unngå tap av sektorens kulturminner. Fest- tidig forvaltning av de nasjonale festningsverkene, ningene fremstår i hovedsak som godt vedlike- slik at ivaretakelse av kulturhistoriske eiendom- holdte anlegg, som er tilgjengelige for allmenn- mer blir gjennomført uten å komme i konflikt med heten. Det krever betydelig ressursinnsats for å sektorens primære oppgaver. 108 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

10 Valg og prioriteringer i gjennomføringen 2017–2020

10.1 Gjennomføringskraft vekt på deres understøttelse av Forsvarets operative evne. I tillegg skal NSM og FFI ivareta sine Denne langtidsplanen legger til rette for et rele- pålagte sivilt rettede oppgaver. Gjennom helheten vant og bærekraftig forsvar hvor tilgjengelighet av de tiltak og mål som fremgår av denne proposi- og utholdenhet, beredskap og fornyelse av materi- sjonen etableres et solid grunnlag for en langsik- ellet skal styrkes for å øke Forsvarets operative tig utvikling av forsvarssektoren, slik at Forsvaret evne både på kort og lang sikt. Dette kapitlet opp- forblir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel summerer hovedlinjene i langtidsplanen og opera- for Norge. sjonaliserer regjeringens sikkerhets- og for- For regjeringen er det sentrale målet at forsvarspolitikk, herunder hvilke valg og prioriterin- svarssektoren kan løse sine oppdrag innenfor en ger som gjøres for perioden 2017–2020. Videre helhetlig og ansvarlig ramme på kort og lang sikt. beskriver kapitlet regjeringens mål for virksom- Regjeringen legger vekt på å gi etatene i forsvars- hetene i forsvarssektoren med tilhørende forut- sektoren nødvendig handlefrihet i oppdragsløs- setninger og økonomiske rammer, samt sentrale ningen. Med økt handlefrihet følger økt ansvar for suksesskriterier. å oppnå klart definerte operative, økonomiske og Fellesskapet stiller betydelige ressurser til dis- administrative resultater, innenfor rammen av posisjon for forsvarssektoren. Regjeringen setter politiske vedtak. Ved at styringen, ut fra risiko og høye krav til at ressursene forvaltes effektivt og i vesentlighet, i større grad tar utgangspunkt i retti- tråd med gjeldende lover, regler og politiske ved- dig gjennomføring av reformer og struktur- og tak. Forsvarssektoren skal kjennetegnes ved god ambisjonsendringer, vil Forsvarsdepartementet og effektiv økonomistyring, forsvarlig forvaltning legge til rette for økt gjennomføringskraft i for- og evne og vilje til stadig fornying og forbedring svarssektoren. Vilje og evne til helhetlige langsik- for derigjennom å legge til rette for økt operativ tige prioriteringer er avgjørende i denne sammen- evne. Dette stiller høye krav til kompetanse og heng. De omfattende kostnadsberegningene som lederinvolvering på alle nivåer, herunder gode ligger til grunn for de beslutningene som frem- holdninger forankret i klare etiske retningslinjer. mes i denne proposisjonen er basert på en rekke Innenfor rammen av sikkerhetsloven skal det forutsetninger, herunder også en betydelig være åpenhet om ressursanvendelse og resultater. økning av budsjettrammen til forsvarssektoren i Bredden av operative kapasiteter i Forsvaret perioden 2017–2020. Eventuelle avvik fra den reduseres noe for å gjennomføre en styrking av til- planlagte økningen av forsvarsbudsjettene vil få gjengelighet og beredskap, samt videreføre og konsekvenser for gjennomføringen og må hånd- mot slutten av perioden 2017–2020 trappe opp teres strukturelt og i et flerårig perspektiv, og led- moderniseringen av en rekke materiellsystemer. sages av eventuelle nødvendige justeringer i ambi- Den operative evnen skal styrkes blant annet gjen- sjonsnivå. nom en mer effektiv styrkeproduksjon i Forsva- ret, ved at Forsvarsbygg leverer bygg basert på standardiserte løsninger til avtalt tid og pris, og 10.2 En enhetlig forsvarssektor ved at Forsvarsmateriell i større grad anskaffer ferdigutviklet materiell og leverer tjenester til Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som avtalt kvalitet, tid og pris. Tett koordinering og hovedformål å sikre Norges suverenitet, territori- samhandling mellom disse etatene, og god sty- elle integritet og politiske handlefrihet. Forsvaret ring, er avgjørende for å legge til rette for nødven- er, med støtte fra sektorens samlede ressurser og dig gjennomføringskraft i fireårsperioden. Nasjo- innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, nal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets det sentrale sikkerhetspolitiske virkemidlet som forskningsinstitutt (FFI) har viktige leveranser skal sikre Norges suverenitet, norske rettigheter inn mot forsvarsektoren, og det skal legges økt og bevare norsk handlefrihet mot militært og 2015–2016 Prop. 151 S 109 Kampkraft og bærekraft annet press. Regjeringens forslag til langtidsplan endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser for forsvarssektoren legger til rette for at den kan komme svært raskt. Forsvarets operative enkelte etat i sektoren vil bidra til å løse sine opp- evne må styrkes. Regjeringen vil styrke forsvaret drag innenfor et definert og bærekraftig ambi- av Norge, styrke NATOs kollektive forsvar og sjonsnivå. bidra til internasjonal innsats. I tillegg vil regjerin- Forsvaret skal kunne løse sine ni oppgaver gen vektlegge videreutvikling av totalforsvaret. innenfor angitt ambisjonsnivå. Leveransene fra Regjeringen har i gjennomføringen av gjel- forsvarssektorens øvrige etater er avgjørende inn- dende langtidsplan for perioden 2013–2016 priori- satsfaktorer for å sette Forsvaret i stand til å løse tert utvalgte kapasiteter gjennom å styrke over- disse oppgavene effektivt og på en god måte. våking, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse. I Parallelt med at sektoren løpende skal løse sine videreutviklingen av Forsvarets samlede kapabili- oppgaver, skal helheten av tiltakene som følger av teter skal tilgjengelighet og utholdenhet priorite- denne proposisjonen realiseres. Samlet sett er det res innledningsvis i perioden 2017–2020. Økte disse to hensynene som legger rammer for utfor- bevilgninger, modernisering og reform vil legge ming av målene for forsvarssektoren, og dermed til rette for styrket reaksjonsevne, økt aktivitet og for styringen i perioden 2017–2020. Helheten må oppbemanning av utvalgte operative kapasiteter balanseres på en ansvarlig, effektiv og bærekraf- videre i fireårsperioden. Økt bemanning av opera- tig måte. I Forsvarsdepartementets styring blir de tive enheter og avdelinger vil måtte vurderes kon- strategiske målene konkretisert i et helhetlig mål- tinuerlig mot realiserte gevinster for å sikre en bilde for forsvarssektoren, hvorfra det avledes bærekraftig utvikling av den samlede strukturen i gitte mål for den enkelte etat med tilhørende peri- Forsvaret. I løpet av kommende fireårsperiode vil odiserte milepæler og styringsparametere. Denne tiltakene samlet sett bidra til styrket operativ evne periodiseringen av målene gir, sammen med de og økt tilstedeværelse i nordområdene. årlige mål- og resultatkravene, et styringsmessig Nordområdene er Norges viktigste strategiske grunnlag for Forsvarsdepartementets oppfølging ansvarsområde. Det er viktig å prioritere militær av fremdriften i denne langtidsplanen. tilstedeværelse med relevant operativ evne i våre nærområder, særlig i nord. I denne sammenheng er øving og trening, også sammen med allierte, et 10.3 Regjeringens mål for virksomheten viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge. i forsvarssektoren 2017–2020 Regelmessig alliert fredstidsnærvær er en del av normalsituasjonen i Norge og det virker stabilise- Regjeringen vil utvikle staten og offentlig sektor rende og bidrar til forutsigbarhet. Gjennomførin- gjennom bedre styring og ledelse. Dette omfatter gen av NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, også forsvarssektoren. Mål- og resultatstyring er hvor Norge er vertskap, vil demonstrere tydelig et bærende prinsipp for virksomhetsstyring i sta- norsk evne og vilje til å prioritere og legge til rette ten, og må tilpasses den enkelte etats egenart og for alliert nærvær i norske nærområder. Regjerin- risiko. I forsvarssektoren følges dette opp ved å gen vil forbedre evnen til mottak av allierte styr- sette tydelige mål og etablere klare sammenhen- ker ved å oppdatere nasjonale planverk, bidra til ger mellom målsetningene i langtidsplanen og oppdateringen av allierte planverk og videreutvi- den løpende oppfølgingen av virksomheten, sær- kle gode kommando- og kontrollordninger mel- lig på områder hvor det er besluttet vesentlige lom nasjonale og allierte hovedkvarter. Evnen til endringer. Regjeringens overordnede mål er å operativt samvirke mellom norske styrker og alli- sette Forsvaret i stand til å løse sine ni oppgaver, erte forsterkningsstyrker vil bli vektlagt. innenfor et gitt ambisjonsnivå og rammen av Forsvaret skal i perioden 2017–2020 opprett- NATOs kollektive forsvar. De omfattende holde evnen til internasjonal innsats med rele- endringene som denne langtidsplanen legger opp vante og etterspurte kapasiteter, herunder til til vil måtte følges nøye opp. Regjeringen vil i peri- pågående og nye operasjoner, til stående NATO- oden 2017–2020 særlig prioritere følgende områ- styrker og til beredskapsstyrker, fortrinnsvis der: innenfor rammen av NATO og FN. Norge skal også ha militære kapasiteter til å bidra i EU- eller koalisjonsoperasjoner. Internasjonal innsats inklu- 10.3.1 Operative mål derer også øving og trening i utlandet, deltakelse i De sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriterin- styrkeregistre, beroligelsestiltak og kapasitets- gene redegjort for i kapittel 1 vil følges opp i perio- bygging. Praksisen som er etablert for dekning av den. Forsvarssektoren må tilpasses til at merutgifter til operasjoner i utlandet videreføres. 110 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Tabell 10.1 Økonomiske hovedstørrelser

LTP-anslag i mrd. 2016-kroner 2016 2020 Endring Materiellinvesteringer uten tilleggsfinansiering F-35 9,5 14,2 Infrastrukturinvesteringer 3,1 2,8 Merutgifter til operasjoner i utlandet 0,7 0,6 Øvrig drift 29,4 32,7 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen -0,2 -0,7 Sum forsvarsramme før midlertidige tiltak 42,5 49,7 7,2 Midlertidig økning av forsvarsrammen for kampflyinvesteringen 3,8 3,3 Faseforskyving kampflyutbetaling fra 2015 til 2016 1,1 - Øvrige engangsutbetalinger mv. for 2016 1,4 - Sum ordinær forsvarsramme (saldert budsjett) 48,9 53,0 4,1

Omfanget av internasjonal innsats må vurderes – Økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017. mot tilgjengelighet og behovet for nasjonal bered- – Reduserte klartider, økt bemanning av opera- skap. tive kapasiteter og høyere aktivitetsnivå fra Totalforsvarskonseptet skal videreutvikles. For 2018 at samfunnets samlede ressurser skal kunne utnyt- – Investeringer i strategiske kapasiteter i 2019 og tes til det beste for en effektiv håndtering av utfor- 2020 dringer mot både stats- og samfunnssikkerheten, skal tilhørende sektorielt og tverrsektorielt plan- Ved å øke beredskapsbeholdninger og vedlike- verk oppdateres og øves. Dermed legges grunnla- hold vil regjeringen styrke reaksjonsevnen og get for å videreutvikle Forsvarets evne til å kunne utholdenheten til avdelinger i Forsvaret. Regjerin- håndtere utfordringer mot statssikkerheten med gen vil dessuten øke profesjonaliseringen og støtte fra sivil sektor. Etter anmodning fra ansvar- bemanningen av operative kapasiteter, samt legge lig myndighet og med basis i tilgjengelige ressur- til rette for et høyere aktivitetsnivå. Regjeringen ser, skal Forsvaret kunne bistå sivile myndigheter. vil sørge for at Forsvarets operative struktur har en reaksjonsevne best mulig tilpasset den sikkerhetspolitiske utviklingen og NATOs behov. Sen- 10.3.2 Økonomi og strukturmål trale investeringer vil øke finansieringsbehovet fra slutten av perioden 2017–2020. De økonomiske 10.3.2.1 Økonomi hovedstørrelsene er oppsummert i tabell 10.1. Regjeringen legger opp til en betydelig styrking I gjennomføringen vil det være avgjørende at av forsvarsbudsjettet i perioden 2017–2020. de økonomiske effektene av alle tiltak som ligger Denne styrkingen er nødvendig for å sikre lang- til grunn for denne planen realiseres fullt ut. I til- siktig og bærekraftig balanse mellom oppgaver, legg må det videre arbeidet med innsparinger og struktur og økonomi. Det henvises til kapittel 3 effektivisering gi de forutsatte resultater. I perio- for nærmere beskrivelse av forutsetninger om den 2013–2016 har forsvarssektoren håndtert kostnadsutviklingen og fremtidig bevilgningsnivå. risiko knyttet til både endringer i valutakurser og Regjeringens langtidsplan legger opp til at for- endrede drivstoffpriser i den årlige balanseringen svarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes av driften. Denne risikoen vil trolig vedvare også i til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd. kroner perioden 2017–2020, og vil måtte hensyntas i den over budsjettbanen som lå til grunn ved inngan- løpende styringen og budsjetteringen for å kunne gen til langtidsplanen for 2017–2020 og som har realisere ambisjonene i denne langtidsplanen. vært referansen i planarbeidet frem til ferdigstillelse av planen. Dette tilsvarer et nivå som ligger 4,1 mrd. kroner over saldert budsjett for 2016. 10.3.2.2 Kontinuerlig forbedring og effektivisering Langtidsplanen legger opp til at den bevilgnings- Regjeringen viderefører og intensiverer et målret- messige økningen i hovedsak vil bidra til styrking tet arbeid med kontinuerlig forbedring og effekti- av følgende områder i perioden 2017–2020: visering i forsvarssektoren, for intern ompriorite- 2015–2016 Prop. 151 S 111 Kampkraft og bærekraft ring til høyere prioritert virksomhet og for å fri- i fireårsperioden må oppfølgingen av disse tilta- gjøre ressurser i tråd med avbyråkratiserings- og kene vies særskilt oppmerksomhet. Helheten og effektiviseringsreformen. periodiseringen i den samlede planen, herunder Det skal, som beskrevet i denne langtidspla- håndtering av risiko og sammenheng mellom nen, frigjøres betydelige ressurser ved å forbedre ulike mål og tiltak, må ivaretas for å sikre god res- og effektivisere både den operative virksomheten sursutnyttelse og effekt. og stabs- og støttestrukturen. Basert på interne Regjeringen vil i begynnelsen av perioden pri- og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverk- oritere tilgjengeligheten til Hæren gjennom å prio- satt eller planlagt iverksatt innenfor en rekke ritere anskaffelse av reservedeler og beredskaps- områder. Kvalitative og kvantitative gevinster vil materiell for å bedre reaksjonstiden og øke uthol- realiseres innenfor blant annet ledelse, støtte og denheten. Frigjøring av ressurser vil muliggjøre administrasjon, utdanning, investerings- og en gradvis økning av aktivitetsnivået for Hærens driftsanskaffelser, forsyning og vedlikehold, eien- avdelinger. Videre foreslår regjeringen en gradvis domsforvaltning, IKT-området og FoU. Innføring styrking av den landmilitære tilstedeværelsen i av IKT-systemer og automatisering vil i tillegg Finnmark frem mot utgangen av 2020, hvor det bidra til å rasjonalisere og forbedre flere av de etableres et nytt jegerkompani tilknyttet Garniso- ovennevnte prosessene. nen i Sør-Varanger. I Heimevernet reduseres Arbeidet med kontinuerlig forbedring og antall HV-distrikter fra elleve til ti, områdestruktu- effektivisering skal sikre innovasjon og ren tilpasses til inntil 35 000 mannskaper og Sjø- nytenkning, samtidig som allerede identifiserte heimevernet avvikles i løpet av perioden 2017– effektiviseringstiltak gjennomføres. Dette krever 2020. Øvede, grenvise reserver innføres i alle for- videreutvikling av en kultur og kompetanse i hele svarsgrener der hvor dette er operativt og økono- sektoren, med tydelig ledelse som aktivt stimule- misk hensiktsmessig. rer til kontinuerlig forbedring og effektivisering Regjeringen vil innledningsvis i perioden prio- på alle nivåer. ritere tilgjengelighet og utholdenhet i Sjøforsva- For å legge til rette for en god gjennomføring ret. Dette vil legge til rette for en gradvis øking av av forbedrings- og effektiviseringstiltakene som fartøyenes bemanning og aktivitet videre i perio- iverksettes innenfor flere områder, vil Forsvars- den. Antall mineryddefartøyer reduseres fra seks departementet legge opp til en samling av omstil- til fire og antall kystvaktfartøyer reduseres fra lingsmiljøer i sektoren, benytte felles metodeverk dagens 15 til 13, men er med innfasingen av NH90 for realisering av gevinster samt forbedre kompe- forutsatt å løse de samme oppgavene som i dag. tansen og incentivstrukturen knyttet til omstilling Nytt logistikkfartøy fases inn i henhold til plan. og effektivisering i sektoren. Kystjegerkommandoen avvikles og Taktisk båts- Regjeringens langtidsplan innebærer at det kvadron fases ut parallelt med etablering av en gjennom innsparing, endret personellstruktur og bordingskapasitet til støtte for Sjøforsvarets far- effektivisering skal frigjøres i underkant av 2,5 tøyer. Oppbemanning av fartøyer og økt aktivitet i mrd. kroner innen utgangen av 2020. Omfanget av Sjøforsvaret er avhengig av effektivisering av stab, planlagte gevinstuttak er tiltakende, fra et støtte og administrasjon i Sjøforsvaret, ressursene utgangsnivå i 2017 i størrelsesorden 200 mill. kro- som frigjøres fra utdanningsreformen og avviklin- ner, også når det tas høyde for nødvendige omstil- gen av Kystjegerkommandoen og Taktisk båt- lingskostnader. Årlige krav til ressursfrigjøring vil skvadron. bli utarbeidet. I tillegg kommer effektene av å eta- I videreutviklingen av Luftforsvarets imple- blere en mer rasjonell basestruktur, slik denne er mentering av infrastruktur, vektlegger Regjerin- omtalt i kapittel 6. gen organisasjon og personell som er nødvendig for innfasing og drift av nye F-35 kampfly. Tilrette- leggingen er basert på planlagt mottak av de 10.3.2.3 Struktur første flyene i Norge høsten 2017 og en videre Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret opptrapping frem mot 2024. Andøya flystasjon leg- legger opp til en rekke struktur- og organisasjons- ges ned etter 2020 og en samlet base for frem- tiltak. Gjennom stram styring og god periodise- skutte kampflyoperasjoner og maritime patruljefly ring av tiltak, vil Forsvaret kunne løse sine opp- etableres på Evenes, noe som vil medføre investe- gaver parallelt med videreutviklingen av forsvars- ringer i perioden 2017–2020 og videre. Dette vil strukturen. På visse områder vil full økonomisk også tilrettelegge for betydelige operative og øko- effekt av struktur- og organisasjonstiltakene først nomiske synergier etter 2020. Basen på Evenes kunne realiseres etter perioden 2017–2020. Tidlig etableres mot slutten av perioden 2017–2020. 112 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Basen vil etableres med baseforsvar, og påbe- av gevinster som kan nyttes til høyere prioriterte gynne oppbyggingen av luftvern innen F-35 ivare- formål. Fornyelsesbehov kan unngås og arealer tar kampflyberedskap (QRA) fra Evenes. VIP-fly det ikke lenger er behov for kan selges. under 717 skvadron avvikles tidlig i fireårsperio- den. Luftforsvarets ledelse og Forsvarets EK støt- tesenter (FEKS) videreføres på Rygge. Luftforsva- 10.3.3 Personell- og kompetansemål rets programmeringssenter flyttes til Rygge tidlig I perioden 2017–2020 vil forsvarssektoren gjennom- i fireårsperioden. Samlingen av helikoptermiljøet føre endringer innenfor personellområdet, særlig knyttet til Bell 412 på Rygge, for støtte til spesial- gjennom innføringen av ny militærordning og den styrkene og politiet, påbegynnes innen 2019. 339 videre implementeringen av allmenn verneplikt. skvadron på Bardufoss flyttes til Rygge og 334 Parallelt med disse endringene skal det gjennom- skvadron etableres på Haakonsvern. Luftforsva- føres en omstilling av Forsvarets personellstruktur. rets skoleaktivitet samles i størst mulig grad til Den fortsatte omstillingen og moderniserin- Trøndelagsregionen. Skolesenteret på Kjevik gen av forsvarssektoren i perioden 2017–2020 avvikles over tid og ledig kapasitet på Værnes skal legge til rette for en tilpasset personellstruk- utnyttes. Luftforsvarets befalsskole og stab flyttes tur. I tråd med forutsetningene som legges til fra Kjevik til Værnes tidlig i perioden. grunn for en bærekraftig struktur i denne lang- Logistikkvirksomheten skal gjennomgå en tidsplanen skal antall ansatte i forsvarssektoren, omfattende modernisering og effektivisering. Det herunder også i Forsvarsdepartementet, reduse- vil i perioden vurderes et strategisk samarbeid res i løpet av fireårsperioden. Forsvaret styrer mot med forsvarsindustrien for å effektivisere vedlike- et årsverksforbruk på om lag 15 700 årsverk ved holdsvirksomheten der dette bidrar til økt opera- utgangen av inneværende langtidsperiode. Dette tiv evne og er kostnadseffektivt. Det skal også sik- tallet kan bli justert som følge av endringer som res forsyninger til avdelinger og materiell- iverksettes i Forsvaret frem mot utgangen av systemer gjennom et nærere samarbeid med 2016. Tallet blir også startpunktet for den nye næringslivet. Antall verksteder og lager i Forsva- langtidsplanen. I den nye langtidsplanen er det ret vil derfor kunne reduseres. planlagt gjennomført en rekke tiltak som samlet Forsvaret skal effektivisere IKT-virksomhet i vil redusere årsverksforbruket i Forsvaret med perioden. I styringen vil regjeringen særlig priori- om lag 1 400 årsverk, jf. omtale i kapittel 8. Reduk- tere realiseringen av gevinster i form av reduserte sjonene i forsvarssektorens etater og i Forsvars- kostnader gjennom mer effektive materiellanskaf- departementet skal primært finne sted innenfor felser og redusert bemanning. Videre skal gjen- stab, støtte og administrasjon. Når militærordnin- bruk av systemer på tvers i forsvarssektoren prio- gen er implementert innen 2020 skal om lag 70 riteres for å redusere den samlede porteføljen av prosent av befalskorpset bestå av spesialistbefal, IKT-systemer. Forsvarets evne til styring innenfor og om lag 30 prosent offiserer. Den nyopprettede IKT-området skal forbedres og organiseringen etaten Forsvarsmateriell skal videreutvikles, blant skal forenkles for å klargjøre roller og ansvar. annet gjennom økt profesjonalisering av investe- Videre skal virksomheten i Forsvarets sanitet ringsvirksomheten samt bedre utnyttelse av kom- gjennomgås og effektiviseres. Samarbeid med petansen på tvers av kapasitetsområdene. For- sivile aktører skal videreutvikles. svarsbygg og Forsvarsmateriell skal tilpasse sin Regjeringen prioriterer og vil legge til rette for virksomhet til strukturbeslutninger og andre alliert trening og øving i Norge gjennom større endringer i forsvarssektorens etterspørsel. For grad av integrasjon med nasjonal øving og tre- samtlige etater i sektoren legger regjeringen til ning. Dette vil gi økt mulighet for samtrening og grunn en effektivisering av stabs- og støttefunk- bedre sammenheng med planverk for allierte ope- sjoner i løpet av fireårsperioden. Årsverksrammer rasjoner i Norge. er et viktig verktøy for realiseringen av den anbe- For å gjøre strukturen med profesjonelle falte strukturen, men skal ikke være til hinder for musikkorps mer effektiv, reduseres antall korps å etablere totaløkonomisk gunstige løsninger. Det fra fem til tre så snart som mulig og senest innen legges opp til tett dialog med arbeidstakerorgani- utgangen av 2017. Det videreføres korps i Oslo, sasjonene for gjennomføringen av omstillingen. Bergen og Harstad. Regjeringen ønsker å innrette utdannings- Som følge av endringer i Forsvarets operative systemet som et helhetlig system som leverer struktur vil det være mulig å avvikle baser og relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv samle virksomheten ved færre lokaliseringer. Ret- og god militær utdanning. Utdanningsreformen tidig avvikling vil være avgjørende for realisering følger opp gjennomgangen av Forsvarets utdan- 2015–2016 Prop. 151 S 113 Kampkraft og bærekraft ningssystem ble varslet i den pågående personell- teringsvirksomheten krever et langsiktig perspek- og kompetansereformen (Meld. St. 14 (2012– tiv og forutsigbarhet for prioriteringer og bevilg- 2013)) og den igangsatte strukturreformen i uni- ninger. Forsvarsmateriell skal stå for en langsiktig versitets- og høgskolesektoren (Meld. St. 18 og god materiellforvaltning, og materiellinveste- (2014–2015)). Regjeringen vil samle Forsvarets ringene skal som en hovedregel basere seg på seks høyskoler organisatorisk i en nyopprettet anskaffelse og tilpasning av ferdig utviklet materi- driftsenhet. Geografisk vil skolene bli værende ell, noe som vil bidra til å redusere tiden fra der de er i dag i kommende periode. Den nye beslutning til levering, og derigjennom styrke den driftsenheten vil få ansvar for all nivådannende operative evnen. Samtidig kan det også i fremti- utdanning og øvrig akkreditert fagutdanning for den være behov for utviklingsprosjekter. både offiserer og spesialistbefal. Hovedtyngden Innfasingen av F-35 vil fremdeles stå sentralt i av endringen vil påbegynnes i 2018 og gjennomfø- kommende fireårsperiode, med betydelige utbeta- res innen utgangen av 2019. linger i forbindelse med anskaffelsen av de nye Regjeringen vektlegger at implementeringen kampflyene. Videre vil regjeringen prioritere av reformen skal legge til rette for å kunne se all anskaffelse av reservedeler og beredskapsmateri- utdanning og kompetanseproduksjon i Forsvaret i ell for å øke strukturens tilgjengelighet tidlig i sammenheng. Kvalitet i utdanning skal blant perioden. Mot slutten av fireårsperioden vil nye annet sikres gjennom mer robuste fagmiljøer, kva- undervannsbåter, maritime patruljefly, samt luft- litet i forskning og utvikling og forskningsbasert vern og nye kystvaktfartøyer bli prioritert. Regje- undervisning på militærfaglige områder. Regjerin- ringen vil legge til rette for at Forsvarsmateriell til- gen vil særlig vektlegge mer kostnadseffektive passer seg denne situasjonen ved å kunne under- måter å levere god militær utdanning på. Utnyt- støtte fremtidige prosjekter gjennom en fleksibel ting av synergier på tvers av virksomheter i For- og effektiv organisering. svaret, samling av funksjoner, i tillegg til økt sam- Økt evne til kontinuerlig forbedring vil kunne arbeid med sivile utdanningsinstitusjoner, blir bidra til mer kostnadseffektive og tidsbesparende sentralt for å realisere reformen. Kostnadsreduse- investeringsløsninger. rende tiltak som i større grad harmoniserer mili- For å kunne bidra til en effektiv bruk av sam- tær utdanning med sammenlignbare sivile studier funnets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter skal prioriteres. Styringslinjer og budsjettmidler i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern til- flyttes fra forsvarsgrenene og andre driftsenheter nærming til det materiellet som skal anskaffes. i Forsvaret til den nye felles høgskolen. For å ivareta dette er det særlig tre prinsipper som skal vurderes: For det første skal en nøktern «godt nok»-til- 10.4 Materiell og utrustning nærming legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer. Denne investeringsforutsetnin- Forsvarssektoren har de siste årene hatt en inves- gen skal bidra til gjennomføring med lavere tids- teringsandel av budsjettet på over 20 prosent. bruk og anskaffelseskostnad knyttet til det Dette er i tråd med NATOs målsetninger. Det øko- enkelte prosjekt. Redusert tidsbruk og reduserte nomiske grunnlaget for denne langtidsplanen leg- anskaffelseskostnader er imidlertid krevende og ger til grunn en vesentlig økning av sektorens fordrer god styring og tett oppfølging av prosjek- økonomiske rammer, også til investering i nye og tene, men vil kunne sikre Forsvaret raskere til- moderne kapasiteter. Det er viktig at forsvarssek- gang på nødvendige kapasiteter. Det vil tilretteleg- toren i årene som kommer evner å opprettholde ges for realisering av et slikt mål gjennom å ta en tilstrekkelig moderniseringstakt, med en opp- sikte på færre utviklingsprosjekter og en økt trapping mot slutten av fireårsperioden. Regjerin- andel anskaffelser av ferdig utviklet materiell til gen har lagt til rette for en styrket strategisk sty- Forsvarets struktur. En slik tilnærming vil også ring av materiellområdet gjennom opprettelsen av kunne gi lavere anskaffelseskostnader ved å øke etaten Forsvarsmateriell, jf. kapittel 7. Samtidig andelen ferdigutviklede kapasiteter. Det er også et stiller det nye grensesnittet øke krav til koordine- potensial for å hente inn en økonomisk gevinst i ring mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell, og til reduserte gjennomføringskostnader og lavere Forsvarsdepartementets helhetlige styring av risiko for forsinkelser i prosjektet. Videre vil det materiellforvaltningen i sektoren. også kunne gi lavere drifts- og vedlikeholdskost- Forsvarsmateriell skal videreutvikles parallelt nader der hvor andre nasjoner har anskaffet det med at materiellinvesteringene økes vesentlig samme systemet. Det skal derfor som en hovedre- mot slutten av fireårsperioden 2017–2020. Inves- gel anskaffes ferdigutviklede produkter. 114 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Boks 10.1 Nasjonal forsvarsindustriell strategi Regjeringen har i Meld. St. 9 (2015–2016) middel i strategien som vil gjøre partene i stand Nasjonal forsvarsindustriell strategi beskrevet til å ta gode og tidsriktige beslutninger og der- forholdet mellom Forsvaret og forsvarsindus- med bidra til større kostnadseffektivitet. trien. Meldingen understreker betydningen av Strategien fastholder at nasjonale sikkerhets- en internasjonalt konkurransedyktig norsk for- interesser og Forsvarets behov er førende for svarsindustri for vår evne til å ivareta nasjonale forsvarssektorens materiellanskaffelser, og skal sikkerhetsinteresser. Strategien skal sikre et sikre forutsigbar og enhetlig opptreden ved for- godt samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarssektorens anskaffelser av materiell. Fler- svarsindustrien basert på forsvarssektorens nasjonalt forsvarspolitisk og militært samarbeid behov for kostnadseffektive leveranser av mate- over et bredt spekter er en viktig rammefaktor riell og tjenester. for den videre utviklingen av forsvarssektoren. Regjeringen vil fremdeles prioritere vedlike- Dette gjelder også innenfor utvikling og anskaf- hold og oppbygging av forsvarsindustriell kompe- felse av forsvarsmateriell. tanse innenfor prioriterte teknologiske kompe- Regjeringens mål er å skaffe til veie best tanseområder. Dette øker vår evne til å ivareta mulig forsvarsmateriell til best mulig pris. Det nasjonal sikkerhet på områder der særnorske for- legges til grunn at anskaffelsene skal basere seg hold krever spesiell kompetanse. Trekantsamar- på prinsippene om konkurranse, ikke-diskrimi- beidet mellom industrien, Forsvarets forsknings- nering og likebehandling, så lenge nasjonale sik- institutt og Forsvaret, som anses som et nasjonalt kerhetshensyn ikke medfører behov for unntak. konkurransefortrinn som kan bidra til lavere Når nasjonale sikkerhetsinteresser betinger det, utviklingskostnader, skal derfor videreføres. vil det likevel kunne være nødvendig å fravike Tidlig dialog på strategisk nivå mellom for- alminnelige konkurranseprinsipper. svarssektoren og industrien er et sentralt virke-

Videre skal det i alle investeringsprosjekter er viktige elementer i dette arbeidet. Nøkternhet vurderes mulighet for å anskaffe brukt materiell skal legges til grunn. og/eller tilgjengelig overskuddsmateriell. Fornyelse og innfasing av materiell samt et Der det er hensiktsmessig og tjener norske fortsatt behov for fornyelse av eksisterende priori- interesser, skal det søkes å etablere flernasjonalt tert EBA-masse i forsvarssektoren, medfører samarbeid med allierte og partnere, jf. også kapit- vesentlige oppgraderinger av eksisterende byg- tel 1.3.1.4. Det gjelder både utvikling og tradisjo- ningsmasse og investeringer i nye bygg og nelt kjøp. EUs direktiv om forsvarsanskaffelser anlegg. Samtidig unngås fremtidige drifts- og har til hensikt å åpne markedet for forsvarsmateri- investeringsutgifter gjennom konsentrasjon av ell i Europa. Norge vil følge nøye med på utviklin- virksomheten til færre baser. gen i det europeiske forsvarsmarkedet og obser- I perioden 2017–2020 vil de viktigste EBA- vere om øvrige nasjoner følger direktivet, slik at investeringene omfatte videreutviklingen av dette virker etter hensikten. Det vil være i Norges hovedbasen for kampfly på Ørland, tilpasning av interesse å praktisere tilnærmingen til EU-direkti- Rygge i forbindelse med samling av helikopter- vet slik de øvrige nasjonene gjør, for å sikre norsk miljøet og etablering av Evenes som base for mari- forsvarsindustri tilgang til forsvarsmarkedet i time patruljefly og fremskutt base for kampfly. Europa. Videre etableres et utdanningssenter for Luftfor- svaret på Værnes. Regjeringen legger vekt på at byggeprosjektene baserer seg på standardiserte 10.5 Eiendom, bygg og anlegg løsninger. Det vil bli gjennomført kostnadsreduserende Tiltak for å redusere drifts- og investeringskostna- tiltak innenfor eiendomsforvaltningen gjennom å dene til EBA i sektoren er sentralt i gjennomførin- redusere antall kvadratmeter eiendomsmasse og gen av langtidsplanen. Endringer i base- og støtte- gjennom å forbedre og effektivisere drifts- og strukturen, arealeffektivisering, standardiserte investeringsprosessene på EBA-området. løsninger og økt utnyttelse av eksisterende EBA 2015–2016 Prop. 151 S 115 Kampkraft og bærekraft

Gevinstene vil bli omfordelt til høyere priori- deres og håndteres i et langsiktig perspektiv. tert virksomhet. Forsvarssektorens mest vir- Eventuelle økonomiske endringer i årsperspekti- kningsfulle tiltak for å redusere kostnader til EBA, vet må følgelig håndteres i et flerårig perspektiv. er at etatene i sektoren reduserer sin arealbruk Samtidig bygger også realiseringen av målset- samt fremmer nøkterne behovsbeskrivelser ved ningene i langtidsplanen på en rekke forutsetnin- anskaffelse av ny EBA. Forsvarsbygg må tilpasse ger og avhengigheter som forsvarssektoren i stor sin virksomhet, organisasjon og lokalisering som grad selv kan påvirke. De anbefalte tiltakene konsekvens av både strukturbeslutninger og innenfor operativ struktur og base- og støttestruk- andre endringer i forsvarssektorens etterspørsel. turen vil gi begrenset økonomisk effekt de første Kontinuerlig forbedring og effektivisering vil årene. Rettidig realisering av effektiviserings- være viktig i perioden 2017–2020 og vil medføre gevinster, herunder utdanningsreformen, ny mili- en videreutvikling av Forsvarsbyggs interne inn- tærordning, overgang til mer bærekraftig perso- retning og organisering. nell- og kompetansestruktur, base- og strukturtil- tak, effektivisering av prosessene for anskaffelse av materiell og eiendom, bygg og anlegg, og at 10.6 Sentrale suksesskriterier forsvarssektoren på disse områdene i større grad baserer seg på standardiserte løsninger, er forut- 10.6.1 Nærmere om strukturutvikling og setninger for realiseringen av denne langtidspla- avhengigheter på viktige områder og nen. Dersom de økonomiske forutsetningene implementering ikke følges opp internt, vil dette svekke og for- Regjeringen foreslår i denne proposisjonen en sinke styrkingen av den operative evnen, her- betydelig satsing på Forsvaret og forsvarssekto- under muligheten for å øke bemanningen av ope- ren gjennom en kraftig styrking av forsvarsbud- rative kapasiteter og aktivitetsnivået i forsvarsgre- sjettet og en rekke struktur- og effektiviseringstil- nene innenfor fireårsperioden. tak. Dette danner et godt utgangspunkt for en Styringsutfordringer må håndteres dersom de styrket forsvarssektor med økt operativ evne i oppstår. For at de mål som er satt for langtidspla- Forsvaret og en langsiktig balanse mellom opp- nen skal nås, er det viktig at styringsutfordringer gaver, struktur og økonomi. Samtidig er realise- håndteres fortløpende, slik at de ikke skyves på ringen av målsetningene i denne langtidsplanen og akkumuleres, og dermed undergraver mulig- utfordrende. Grunnlaget for langtidsplanen byg- heten for å realisere målsetningene i langtidspla- ger på en rekke forutsetninger og avhengigheter nen. Rettidig realisering av effektiviseringsmå- som sektoren bare til en viss grad selv kan lene, valutasvingninger og drivstoffpriser er påvirke. Dette inkluderer endringer i den uten- eksempler på utfordringer som må hensyntas i riks- og sikkerhetspolitiske situasjonen, men også den løpende styringen og budsjetteringen for å eksternt påførte kostnader som leverandørforsin- kunne realisere ambisjonene i denne langtidspla- kelser, bevilgningsnivå, lønns- og prisvekst og nen. makroøkonomiske utviklingstrekk. En økono- misk utvikling som ikke samsvarer med forutsetningene i denne langtidsplanen, vil få langvarige 10.6.2 Styring og ledelse i forsvarssektoren strukturelle konsekvenser. Samtidig vil nødven- God og kompetent ledelse er avgjørende for å dige strukturelle endringer, for å gjenopprette sikre gjennomføringen av denne langtidsplanen. balansen mellom oppgaver, struktur og økonomi, På alle fagområder forventes det at ledere i for- ofte ikke ha tilstrekkelig økonomisk effekt i det svarssektoren målrettet løser sine oppdrag med kortsiktige perspektivet. Strukturelle endringer nøkternhet og god utnyttelse av tilgjengelige res- underveis må derfor suppleres med kortsiktige surser. Det er avgjørende at ledere i forsvarssek- og driftsmessige ad hoc-tiltak for å sikre inndek- toren bygger opp under de langsiktige målsetnin- ning i nærtid. Dette innebærer at dersom de øko- gene som er satt, og at samtlige etater støtter opp nomiske forutsetningene endres og strukturen om strategisk retning og utvikler helhetlige, tyde- settes under press, vil regjeringen innenfor fireår- lige og realistiske målbilder for å sikre måloppnå- sperioden komme tilbake til Stortinget med ytter- else innen utgangen av 2020. ligere endringsforslag av strukturell art, både Evne til godt lederskap og gjennomførings- knyttet til den operative strukturen, base- og støt- evne er avgjørende i militære operasjoner og i den testrukturen og det ambisjonsnivået langtidspla- daglige driften av virksomheten i forsvarssekto- nen hviler på. Regjeringen anser det som avgjø- ren. Forsvaret utøver kompetent ledelse innenfor rende at endrede økonomiske forutsetninger vur- den operativt rettede virksomheten, som utgjør 116 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft kjernen av den militære profesjon. Samtidig er arbeidslivet, med andre departementer og øvrige god økonomi-, kompetanse- og virksomhetssty- deler av statsforvaltningen samt internt i forsvars- ring og forsvarlig forvaltning sentrale forutsetnin- sektoren. God dialog er et av de mest sentrale ele- ger for at styringen skal sikre gjennomføringen av mentene for å sikre rettidig realisering av målset- denne planen, i tråd med krav og forventninger ningene i langtidsplanen. Effektiv gjennomføring om effektiv ressursbruk og overholdelse av lover av beslutninger forutsetter grunnleggende forstå- og regelverk. Dette forutsetter løpende kompetan- else for utfordringene og bred tilslutning til løs- sefornyelse innenfor sentrale styrings- og forvalt- ningene. De endringene det legges opp til stiller ningsområder, også på ledelsesnivå. store krav, spesielt til forsvarssektorens egne Ledere i forsvarssektoren har et ansvar som medarbeidere, men også til samfunnet for øvrig. rollemodeller og kulturbærere, og det forventes En vellykket gjennomføring av denne langtidspla- at disse bidrar til å videreutvikle en organisasjons- nen forutsetter en god og felles forståelse i organi- kultur preget av tillit, ansvarlighet, endringsvilje sasjonen om hva som skal til for å styrke Forsvar- og lojalitet. Det er avgjørende at ledelsen i eta- ets operative evne. Slik kunnskap og forståelse er tene, og i sektoren generelt, styrer i en felles ret- grunnlaget for god styring, for godt samarbeid ning mot besluttede mål, og at en kultur med tyde- mellom etatene i forsvarssektoren, og et godt lige resultatkrav med tilhørende ansvarliggjøring grunnlag for rekruttering til Forsvaret, og skal forsterkes. bidra til å opprettholde det gode forholdet mellom Integrert strategisk ledelse har lagt et grunn- folk og forsvar. Regjeringen legger vekt på en lag for felles situasjonsforståelse i den øverste åpen og god dialog med alle deler av samfunnet ledelsen samt god strategisk styring og kontroll i og vil arbeide for å sikre bred enighet i Stortinget sektoren. Ordningen har i all hovedsak vært vik- om den videre utviklingen av forsvarssektoren. tig for omstillingen av forsvarssektoren så langt, og vil legge et godt grunnlag også for omstillingen i perioden 2017–2020. Regjeringen anser at nåvæ- Forsvarsdepartementet rende modell for strategisk ledelse er hensikts- tilrår: messig og skal videreføres med en tydelig vektlegging av ansvar, roller og myndighet. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortin- get om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for 10.6.3 Samfunnskontakt forsvarssektoren. Videreutviklingen av forsvarssektoren vil måtte gjennomføres gjennom dialog med partene i

Vi HARALD , Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren i samsvar med et vedlagt forslag. 2015–2016 Prop. 151 S 117 Kampkraft og bærekraft

Forslag til vedtak om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren

Styrkestruktur VII I Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftopera- Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige tivt inspektorat og Forsvarets EK-støttesenter styrkestruktur som beskrevet i tabell 5.1. For- videreføres på Rygge. Luftforsvarets programme- svarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette ringssenter lokaliseres til Rygge. endringene. VIII Ledelse Luftforsvarets skolesenter lokaliseres til Værnes. Forsvarets virksomhet på Kjevik legges ned. II Generalinspektørene endrer navn til sjef Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Heimevernet IX Sjøforsvaret Møre- og Fjordane heimevernsdistrikt 11 legges ned. Setnesmoen leir legges ned. Sjøheimevernet III legges ned. Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron legges ned. Trondenes leir legges ned. Fellesvirksomheter IV X Skjold-klasse korvetter fases ut. Musikkinspektoratet i Oslo, Kongelige norske marines musikkorps i Horten og Luftforsvarets musikkorps i Trondheim legges ned. Luftforsvaret V XI DA-20 EK og VIP fly fases ut. 717 skvadron legges Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned. ned. 339 skvadron lokaliseres til Rygge. 334 skva- Forsvarets verksted på Karljohansvern legges dron lokaliseres til Haakonsvern orlogsstasjon. ned. Hovemoen leir og Åsegarden leir legges ned.

VI 333 skvadron lokaliseres til Evenes. Andøya flystasjon legges ned. 118 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft

Vedlegg 1

Forsvarssjefens kommentarer til regjeringens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret

konseptuelt er bygd opp rundt grunnleggende Innledning evner: I det fagmilitære rådet av 1. oktober 2015, frem- – Forsvaret må ha evne til en så tidlig varsling met jeg mitt prinsipielle syn på utviklingen av For- som mulig og kunne etablere og opprettholde svaret. Jeg vil i det etterfølgende gi en fagmilitær situasjonsforståelse på strategisk, operasjonelt vurdering av regjeringens anbefalinger. og taktisk nivå. Evne til å identifisere og forstå Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i trusler utgjør grunnlaget for å treffe relevante Europa og i områder som påvirker europeisk sik- tiltak. kerhet, samt den økonomiske situasjonen i For- – Forsvaret må ha evne til å lede og gjennomføre svaret, var utgangspunktet for utformingen av det operasjoner gjennom et godt kommando- og fagmilitære rådet. I mitt råd til regjeringen la jeg kontrollapparat. Dette medfører klare styrings- vekt på Forsvarets behov for et økonomisk løft for linjer, sikre og effektive kommunikasjonsløs- å være et troverdig og relevant førstelinjeforsvar ninger og tilpasset infrastruktur. for NATO i Norge. Det er svært positivt at regje- – Forsvaret må ha nødvendig ildkraft både for å ringen gjennom denne proposisjonen legger opp kunne avskrekke en motstander og for å til et betydelig økonomisk løft og fremmer en plan ramme ham ved et motangrep. Dette krever at i langsiktig balanse. Forsvaret virker i et tett samspill mellom Der hvor jeg i det fagmilitære rådet innrettet Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret, Luftforsva- Forsvaret med en balanse av kapasiteter i alle ret, Forsvarets spesialstyrker og støttefunksjo- domener for å løse de vanskeligste oppgavene på nene. norsk territorium, har regjeringen vurdert flere – Forsvaret må ha evne til å beskytte sine våpen- perspektiver og i større grad lagt til grunn en inn- systemer, baser og enheter. Særlig viktig i retning som prioriterer maritime forhold i nord. denne sammenhengen er troverdig luftkon- Proposisjonen er likevel i stor grad sammenfal- troll, bestående av både kampfly og luftvern. lende med anbefalingen i det fagmilitære rådet. – Strukturen må ha en beredskap og mobilitet Regjeringen prioriterer strategiske kapasiteter med en tilpasset forsynings- og logistikkapasi- i sjø- og luftdomenet og nedtoner i det korte per- tet som gir nødvendig reaksjonsevne, tilgjenge- spektiv modernisering av kapasiteter i landdome- lighet, utholdenheten og tilstedeværelse i prio- net. Det legges opp til et forsvar som vil være riterte områder. moderne, holde god kvalitet og ha evne til å løse bredden av oppgavene. Regjeringen har videreført disse grunnleggende Jeg støtter regjeringens prioritering av å få den evnene i den foreslåtte forsvarsstrukturen, og struktur vi allerede har til å virke etter hensikten, strukturen er langt på vei sammenfallende med for deretter å innrette Forsvaret mot de fremtidige min anbefaling i det fagmilitære rådet. Proposisjo- militære og sikkerhetspolitiske utfordringene og nens anbefalte struktur er et godt grunnlag for at truslene. Forsvaret skal kunne løse pålagte oppgaver. Regjeringen prioriterer å fjerne misforholdet mellom Forsvarets operative evne og behovene som Forsvarets operative struktur følger av den endrede sikkerhetspolitiske situasjo- I det fagmilitære rådet la jeg vekt på å forme et for- nen. Dette vil imidlertid ta lengre tid enn ønskelig svar som evner å møte de mest alvorlige militære fra et fagmilitært ståsted. utfordringene mot Norge. Dette er et forsvar som Beredskap og evne til innsats forbedres gjennom styrket bemanning og økte bevilgninger til 2015–2016 Prop. 151 S 119 Kampkraft og bærekraft trening, vedlikehold, reservedeler og beredskaps- arbeidet initieres. En etablering av et jegerkom- beholdninger, og gjennom økt tilstedeværelse av pani i Finnmark bør avvente en avklaring av frem- moderne sjø- og luftstyrker i Nord-Norge. tidens landmakt. Forsvarets kapasiteter innen etterretning, over- våking og rekognosering fornyes og styrkes med regjeringens forslag. Anskaffelsen av nye mari- Øvrig struktur time patruljefly til erstatning for P-3 Orion videre- Regjeringens anbefalinger om nedleggelser og fører maritim overvåkingskapasitet og evnen til reduksjoner i struktur, for å kunne styrke andre antiubåtkrigføring. Proposisjonen legger i mindre deler av den operative strukturen, samsvarer med grad enn det jeg anbefalte opp til at Forsvaret skal min anbefaling. utnytte de muligheter som åpner seg ved bruk av Forsvarets støttevirksomhet bygger opp under ubemannede farkoster. Den teknologiske utviklin- den operative evnen. Forsvaret må ha en egen gen på dette området er stor og fremtidsrettet, og kapasitet for understøttelse i operasjonsområdet. teknologien er godt egnet for etterretning, over- Ut over dette er jeg enig i at sivile og kommersi- våkning og rekognosering. elle aktører i større grad bør benyttes der det er Luftforsvaret får tilført nødvendige kapasiteter beredskapsmessig forsvarlig og ressursmessig for å drive effektiv luftkontroll, luftovervåking, effektivt. bekjempelse av mål og støtte til andre deler av Baser og etablissementer . Det er avgjørende for Forsvaret. Anskaffelse av 52 F-35 gir Forsvaret og Forsvarets langsiktige balanse at base- og støtte- NATO en strategisk kapasitet som bidrar til tro- strukturen er tilpasset den operative strukturen. verdig avskrekking, og det vil sikre tilstrekkelig Jeg vil også understreke betydningen av å samle kontroll i eget luftrom slik at våre egne eller Forsvarets virksomheter rundt landets sentrale NATOs bakke- og sjøstyrker kan operere. Evnen samferdselsårer. Dette er viktig for et mest mulig til å beskytte viktige baser, avdelinger, allierte for- effektivt mottak og videre forflytning av allierte sterkninger og kritisk infrastruktur styrkes ved at forsterkninger, og vil føre til bedre utnyttelse av det anskaffes flere og bedre luftvernsystemer. logistikkapasiteter, IKT og annen viktig infra- Sjøforsvarets utholdenhet og tilstedeværelse struktur. Jeg støtter regjeringens vektlegging av forbedres gjennom flere besetninger og økt antall disse prinsippene, og at man ikke opprettholder seilingsdøgn. Ubåter er en viktig strategisk kapa- kostbare baser med liten eller ingen operativ sitet, og en nyanskaffelse vil gi troverdig avskrek- verdi. king og styrke Forsvarets kampkraft. Innføring av Forsvarets utdanningssystem utvikler kunn- autonome systemer mot sjøminer legger til rette skaper, holdninger og ferdigheter som er nødven- for at Marinen kan gjennomføre sine oppgaver på dige for å planlegge, gjennomføre og lede mili- en ny og kostnadseffektiv måte. tære operasjoner. I mitt fagmilitære råd fremhevet Forsvarets spesialstyrker videreutvikler sine jeg at dagens utdanning holder høy kvalitet. Kost- evner til å gjennomføre spesialstyrkeoperasjoner, naden er imidlertid høy og må søkes redusert. herunder kontraterroroppgaver. Samling av Bell- Det vil kreve at utdanningssystemet forenkles. helikoptrene til Rygge som en dedikert ressurs til Min anbefaling var å vente med strukturelle spesialstyrkene vil bidra til dette. Bell-helikop- endringer inntil Forsvaret har implementert ny trene har begrenset kapasitet og en erstatning av militær ordning og erfaringer med denne var kart- helikoptrene er ikke prioritert i proposisjonen. lagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfat- Dersom man skal opprettholde spesialstyrkenes tende omlegging av utdanningssystemet uten at mobilitet over tid, må en erstatning vurderes i 20- erfaringer av ny militær ordning foreligger og til- årsperioden. synelatende uten at konsekvensen av løsningen er Regjeringens anbefalte utvikling av landmak- grundig vurdert. Jeg er bekymret for at man- ten er i hovedsak en videreføring av dagens orga- glende konsekvensvurderinger kan bidra til et vel nisasjon og utrustning. Dette er en løsning som optimistisk innsparingspotensial innen utdanning. ikke samsvarer med den konseptuelle innretningen som jeg fremmet i mitt fagmilitære råd. For- nying av Hærens ildkraft og beskyttelse utsettes Økonomi og samling av ildkraften i nord prioriteres ikke. Regjeringens anbefaling om å styrke forsvarsbud- Regjeringen foreslår en egen landmaktstudie for å sjettet vesentlig de neste 20 årene markerer et his- se på landmaktens utvikling. Det er viktig at torisk løft for Forsvaret. En realisering av dette denne gjennomføres snarest og at regjeringen økonomiske løftet vil være avgjørende for å klarlegger retning og ambisjon for landmakten før utvikle et fremtidig relevant forsvar. Det er posi- 120 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft tivt at regjeringen i sin økonomiske planlegging nå tar hensyn til den reelle kostnadsveksten knyt- Avslutning tet til anskaffelser og drift av forsvarsmateriell. Gjennom denne proposisjonen har regjeringen I tillegg til økte bevilgninger baserer regjerin- tatt et veivalg i den langsiktige utviklingen av For- gens satsning seg på at betydelige ressurser skal svaret, noe jeg anser å være svært positivt. Et his- frigjøres gjennom effektivisering og strukturelle torisk økonomisk løft i 20-årsperioden legger endringer. Erfaringer etter år med omstilling og grunnlaget for å kunne utvikle et relevant forsvar effektivisering i Forsvaret er at både gevinstpoten- som er i stand til å løse de pålagte oppgavene. sialet og gjennomføringstakten ofte er for optimis- Realiseringen av det relevante Forsvaret vil tisk anslått. I mitt fagmilitære råd la jeg opp til en kreve at både ansvarlige myndigheter finansierer betydelig effektivisering, men proposisjonen går planen og at Forsvaret realiserer det ambisiøse lengre i vurderingen av gevinstpotensialet. Min innsparingspotensialet. bekymring er om vurderingen er for optimistisk, Regjeringen foreslår i stor grad å endre For- og at det blir svært krevende å realisere hele inns- svaret i tråd med mitt fagmilitære råd. Forsvaret paringspotensialet. Dersom det ikke lar seg reali- utvikles med en tilstrekkelig operativ evne til å sere, vil det svekke den operative styrkingen som møte de sikkerhetspolitiske utfordringene. Videre proposisjonen beskriver. prioriterer regjeringen å øke beredskapen og rele- Flernasjonalt samarbeid vil kunne bidra til mer vansen til de kapasitetene vi allerede har, før vi effektiv ressursutnyttelse, både hva gjelder kapa- moderniserer og fornyer strukturen. bilitetsutvikling og operativ virksomhet. Flerna- sjonalt samarbeid er imidlertid krevende, og resultater vil være avhengig av vilje og evne i landene til å tilpasse nasjonale krav.

Kampkraft og bærekraft

9 7

I 0

K 1

K 4

Y 0

R 2

–

I E

K E

R M

E T M

Ø N

J I

I R Bestilling av publikasjoner Bestilling Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] 00 00 22 24 Telefon: Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] 55 38 66 00 Telefon: tilgjengelige på Publikasjonene er også www.regjeringen.no Trykk: 07 Print Media AS – 06/2016 M P 07