Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon Til Stortinget (Forslag Til Stortingsvedtak)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Forsvarsudvalget 2015-16 FOU Alm.del endeligt svar på spørgsmål 321 Offentligt Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren 2 Prop. 151 S 2015–2016 Kampkraft og bærekraft Innledning og sammendrag – Kampkraft og bærekraft ter til modernisering blitt dekket inn gjennom Et styrket og fornyet forsvar effektivisering av virksomheten. Det har også blitt Forsvaret av landet er en av statens viktigste opp- kuttet i antall enheter innenfor flere kapasiteter i gaver, og evnen til å håndtere krise og væpnet så stor grad at en rekke kapasiteter i dag er på det konflikt i egne og alliertes nærområder må gis som må anses som kritisk minimum for å kunne høyere prioritet. Disse oppgavene er det bare For- levere operativ verdi og slagkraft. Et annet virke- svaret som kan løse. Det finnes ikke raske løsnin- middel som har vært brukt for å finansiere tidli- ger for å bygge opp forsvarsevnen, men regjerin- gere omstillinger er å akseptere et redusert opera- gens anbefaling i denne langtidsplanen sikrer tivt aktivitetsnivå i en periode. Dagens sikkerhets- Norge et forsvar med robuste og fleksible opera- politiske utvikling stiller økte krav til Forsvarets tive avdelinger som kan håndtere skiftende utfor- operative aktivitet, og gjør slike prioriteringer uak- dringer hjemme og ute i lys av det til enhver tid septable. gjeldende trusselbildet. For å videreutvikle Forsvaret og styrke den Norge har et forsvar som leverer høy kvalitet reelle operative evnen foreslår regjeringen et dob- hjemme og ute. Norges sikkerhet bygges belt løft for bærekraft , med en kombinasjon av en sammen med andre. Atlanterhavstraktatens artik- historisk styrking av forsvarsbudsjettet og en kel 5, om at et væpnet angrep mot én eller flere rekke strukturelle tiltak. Det vil legge grunnlaget allierte skal betraktes som et angrep på alle, har for en langsiktig og bærekraftig utvikling av for- vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk i svarsstrukturen med reell balanse mellom opp- snart 70 år. Samtidig inneholder den samme trak- gaver, struktur og økonomi. taten et viktig og betydelig ansvar i artikkel 3, som Kontinuerlig modernisering og reform er et forplikter NATOs medlemsland til å opprettholde krav i alle deler av offentlig sektor. Dette gjelder og utvikle sin individuelle og felles evne til å mot- også for forsvarssektoren. Det er behov for stå væpnet angrep. NATO-samarbeidet forutsetter modernisering og effektivisering for å sikre at et troverdig nasjonalt forsvar som kan reagere Forsvarets kapasiteter er relevante og gir mest hurtig og gjennomføre koordinerte operasjoner, mulig effekt. Omfattende struktur- og basetiltak samtidig med mottak av alliert støtte, egen styrke- og fortsatt effektivisering skal sikre tilpasning til oppbygging og beskyttelse av befolkningen og endringer i operative krav, men også at ressur- infrastrukturen. sene prioriteres mot de viktigste områdene. Forsvarets ambisjonsnivå og krav til bered- Regjeringens langtidsplan forutsetter betydelig skap må endres i lys av en ny sikkerhetspolitisk omdisponering av ressurser innenfor forsvarssek- situasjon, fremtidens internasjonale operasjoner toren til prioritert aktivitet. og Forsvarets vesentlige bidrag til samfunnets Økte bevilgninger og frigjøring av ressurser samlede beredskap. Det er særlig viktig å styrke internt skal for det første sikre at det identifiserte beredskapen og evnen til å håndtere de mest etterslepet som har bygget seg opp over tid hen- omfattende oppgavene: forsvar mot trusler, anslag tes inn, slik at tilgjengelighet og utholdenhet og angrep. økes. Videre skal økte ressurser sikre at Forsva- For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes rets kapasiteter er øvet, trenet og bemannet slik at over tid, og som grunnlag for økonomisk bære- de kan benyttes til oppgavene de er tiltenkt når kraft, er det avgjørende med realistisk planleg- det er behov for dem. For det tredje foreslår regje- ging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og ringen å investere i fremtidsrettede, strategiske reell kostnadsutvikling. Kostnadene ved å drifte kapasiteter, for blant annet å opprettholde situa- og videreutvikle et moderne og relevant forsvar sjonsforståelsen og kontrollen i nordområdene. har over tid vært økende. I denne langtidsplanen Å løse problemene som har bygget seg opp er det for første gang tatt høyde for en slik utvik- over tid og legge grunnlaget for at sektoren kan ling i kostnadsberegningene. Forsvarets struktur opprettholde bærekraften fremover vil ta tid og og kapasiteter må stadig moderniseres for å være fordrer vilje til klare prioriteringer, tøffe tiltak og relevante sammenholdt med potensielle motstan- gjennomføringskraft. De to kommende fireårspe- dere, og for å kunne operere sammen med alli- riodene vil være utfordrende for forsvarssektoren, erte. selv med den økonomiske planrammen regjerin- Dagens forsvarsstruktur lar seg ikke videre- gen foreslår. Det kan ikke tidlig i perioden plan- føre med dagens budsjettnivå. Tidligere har utgif- legges med vesentlige besparelser knyttet til de rasjonaliseringstiltakene regjeringen anbefaler, rende tiltak innenfor forebyggende sikkerhet. Det siden det for mange av tiltakene først vil påløpe regjeringsoppnevnte Vernepliktutvalget presen- omstillingskostnader eller vil være nødvendig å terte sin rapport «En fremtidig vernepliktsord- gjennomføre investeringer før tiltakene får effekt. ning» om den videre utviklingen av verneplikten Samtidig påløper kostnadene forbundet med flere og førstegangstjenesten. store investeringer i avgjørende kapasiteter i det Forsvarsdepartementet har også innhentet en samme tidsrommet. Et viktig unntak er utdan- ekstern konsulentrapport om effektivisering med ningsområdet, der de økonomiske gevinstene av vurdering av gevinstpotensialet knyttet til stab-, endringene kommer tidlig og sammen med støtte- og forvaltningsfunksjoner i sektoren. For å bevilgningsøkningen er en av forutsetningene for kunne ta stilling til konsekvenser for samfunnet den økonomiske bærekraften tidlig i fireårsperio- har det blitt gjennomført en distriktsmessig kon- den. sekvensutredning i dialog med Kommunal- og En bærekraftig og balansert struktur krever moderniseringsdepartementet. For lokalisering betydelige og forutsigbare bevilgningsøkninger til av fremskutt base for kampfly og base for mari- forsvarssektoren. I de to kommende fireårsperio- time overvåkningsressurser i Nord-Norge har det dene vektlegger regjeringen en økonomisk plan- også blitt gjennomført en samfunnsøkonomisk ramme som legger til rette for en gradvis økning analyse. av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. I videre- I tillegg til Forsvarsdepartementets egne utviklingen av Forsvarets operative struktur for grunnlagsanalyser, har Forsvarets forsknings- perioden 2017–2020 skal tilgjengelighet, uthol- institutt levert sentrale innspill. Langtidsplanarbei- denhet og bedre ivaretakelse av gjeldende klar- det har også trukket på eksterne utredninger, slik tider prioriteres fra 2017. Fra 2018 ønsker regje- som NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert sam- ringen å øke gjeldende ambisjonsnivå til å omfatte funn (Lysneutvalget). kortere klartider, økt aktivitet og økt bemanning Regjeringen har ønsket å legge til rette for en av utvalgte kapasiteter. Samtidig vil en omfattende åpen og bred debatt om den videre utviklingen av modernisering bli videreført og ytterligere styrket forsvarssektoren. I den forbindelse ble det blant fra 2019 med anskaffelse av materiellsystemer i annet opprettet en egen portal, hvor privatperso- perioden 2021–2024, som ytterligere vil styrke ner, foreninger, kommuner, fylkeskommuner og den operative evnen, slik at Forsvaret forblir et andre interessenter ble gitt muligheten til å gi sine relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge. innspill til langtidsplanarbeidet. Videre inviterte forsvarsministeren til dialogmøter med berørte kommuner og fylkeskommuner. Personellorgani- Grunnlaget for langtidsplanen sasjonene har også blitt gitt anledning til å gi sine I arbeidet med ny langtidsplan har regjeringen innspill til grunnlaget. vektlagt åpenhet, realisme og bærekraftige løsnin- ger: Åpenhet om utfordringene Forsvaret står overfor, realisme rundt kapasiteter og deres fak- Kontinuerlig langtidsplanlegging tiske operative status, og prioritering av bærekraf- Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 318, jf. St.prp. tige løsninger som står seg og kan driftes over tid. nr. 48 (2007–2008) – Et forsvar til vern om Norges Forsvarssektorens langtidsplaner skal sikre en sikkerhet, interesser og verdier , til en mer kontinu- langsiktig og bærekraftig utvikling av sektoren erlig planmodell for forsvarssektoren. Stortinget basert på oppdaterte vurderinger av relevante for- vil fremdeles få seg forelagt og behandle et over- hold. For å sikre et godt grunnlag for regjeringens ordnet, helhetlig perspektiv på utviklingen av for- valg og prioriteringer, har regjeringen innhentet svarssektoren i hver stortingsperiode. Samtidig flere viktige innspill til arbeidet. Det mest sentrale vil ikke langtidsplanleggingen i like stor grad som av disse er forsvarssjefens fagmilitære råd. For- tidligere være sentrert omkring faste, fireårige svarssjefen ble bedt av regjeringen om å prioritere planperioder. evnen til å løse de viktigste og mest krevende opp- Utfordringen med å utvikle og fornye forsvars- gavene, herunder styrke beredskapen og evnen til sektoren har implikasjoner som strekker seg over styrkeoppbygging. Videre har Ekspertgruppen flere stortingsperioder. Denne langtidsplanen