Necesse Vol 1 Nr 1.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
NECESSE ROYAL NORWEGIAN NAVAL ACADEMY MONOGRAPHIC SERIES VOLUME 1 ISSUE 1 2016 Militær navigasjon - effektiv og troverdig → Innholdsfortegnelse 1 «Necesse» kommer i 5 utgivelser hvert år. Skriftserien har til enhver tid Dekan som hovedredaktør og en fagredaktør for hver utgivelse. Samlet under hoved- overskriften sjømilitær profesjonskompetanse har vi en tverrfaglig tilnærming hvor 5 sjømilitære fagfelt; Militær Navigasjon, Sjømilitær Teknologi, Logistikk/ sikkerhetsstudier Sjømakt og Sikkerhet, Sjømilitært Lederskap, og har vært sitt nummer i løpet av et år. Alle synspunkter i denne publikasjon står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Roar Espevik 2016 © Sjøkrigsskolen PB 5 Haakonsvern, 5886 BERGEN ISSN 2464-353X Tittel: Necesse Royal Norwegian Naval Academy monographic series Volume 1, Issue 1, 2016 Undertittel: Militær navigasjon - effektiv og troverdig Foto omslag: http://www.scotlandnow.dailyrecord.co.uk Hovedredaktør: Roar Espevik, dekan Sjøkrigsskolen Fagredaktører: Odd Sveinung Hareide og Frode Voll Mjelde Omslag og layout: Katrine Austgulen, HOS Grafisk Trykk: HOS Grafisk, Sjøkrigsskolen NECESSE ROYAL NORWEGIAN NAVAL ACADEMY MONOGRAPHIC SERIES VOLUME 1 ISSUE 1 2016 Militær navigasjon - effektiv og troverdig Innhold Del 1 Del 2 MILITÆR NAVIGASJON POSISJON, NAVIGASJON OG TIMING (PNT) OG NAVIGASJONSKRIGFØRING 14 Veien til vaktsjef Vaktsjefsklarering, fra skolebenken til utsjekk gjennom 32 Flerkonstellasjons GNSS-utstyr er bedre et systematisk arbeid innen teori og praksis. For å sikre enn GPS den ønskede yteevnen på våre fartøyer må vi sørge for å GPS har vært den primære posisjonssensoren for fartøy i gjøre dette på en effektiv og kvalitetssikret måte. mange år. Målinger tatt på Svalbard viser at utstyr som bruker Tekst: Steinar Nyhamn flere satellittbaserte navigasjonssystemer i tillegg til GPS gir best robusthet, redundans og nøyaktighet i arktiske områder. 17 Militær navigasjon- «Gryteklare navigatører Tekst: Henning Sulen ut fra Sjøkrigsskolen» Målet med faget praktisk militær navigasjon er at navi- 37 Utfordringer ved unøyaktig GNSS- gatøren skal kunne navigere like sikkert og like hurtig oppdatering av INS for Ubåt under alle værforhold med få eller ingen hjelpemidler. Hovedutfordringen med å bruke GNSS som primær Hensikten med all treningen er at kadettene skal kunne bli sensor for oppdatering av INS på ubåt er at navigatøren klarert som vaktsjef kort tid etter de tiltrer om bord etter ikke får en god indikasjon på hvor nøyaktig posisjonen endt utdanning. er. Forsøk viser at kvaliteten på GNSS-oppdateringen har Tekst: Stig Brandal større innvirkning enn kvantiteten av målinger. Tekst: Bård Hess 20 Fokus på militær navigasjon Gjennomførte mønstringer av Sjøforsvarets navigasjons- 41 GPS-jamming team har avdekket store forskjeller i tilnærming til utførels- GPS-jamming blir stadig mer utbredt, og sårbarheten en av militær navigasjon og i hvordan fartøyene følger opp til GNSS-systemer har fått økt fokus. Forsøk gjort ved retningslinjene som foreligger. NavKomp viser at selv små håndholdte jammere med Tekst: Bjarne Haukås svært lav effekt kan sette ut hele navigasjonssystemet til et fartøy på lang avstand. 26 Militært hurtigbåtkurs Tekst: Øystein Glomsvoll inkludert BRM og ERM Å føre et hurtiggående fartøy kan være svært krevende og medføre stor risiko for materiell og personell. Alle som skal føre hurtigbåt bør derfor være godt trent i navigasjon, kom- Del 3 munikasjon og teamwork. Militært hurtigbåtkurs gir et solid MENNESKELIGE FAKTORER OG SIMULATOR grunnlag for å beherske fremføring av hurtiggående fartøy. Tekst: Magne Bolstad 46 Oppnåelse av Forsvarets oppgaver 29 I beredskap døgnet rundt gjennom teknologi og integrasjon En eventuell trussel mot Norge vil ikke ta hensyn til vær, Anskaffelse av ny teknologi som fokuserer på integrasjonen vind, bølgehøyde eller farvann. Sjøforsvarets navigatører mellom mennesket og systemet vil øke systemets overlevelses- skal beherske militær navigasjon for å kunne navigere i evne, sikre interoperabilitet, redusere behov for bemanning og trening, balansere bredde og dybde i strukturen, optimal- alle forhold på en taktisk og effektiv måte. isere operativ evne og redusere livssykluskostnader. Tekst: Odd Sveinung Hareide og Steinar Nyhamn Tekst: Frode Voll Mjelde 50 Effektiv bruk av simulator Bruken av simulatoranlegget på Sjøkrigsskolen i forbindelse Del 5 med navigasjonstrening er stor. Denne artikkelen søker å GJENGIVELSE AV PUBLISERTE besvare hvorfor det er fornuftig å investere tid og ressurser på å benytte en maritim navigasjonssimulator. VITENSKAPELIGE ARTIKLER Tekst: Odd Sveinung Hareide 77 Performance Assessment of Military 53 Simulator eller simulering? Team-Training for Resilience in Complex Sjøforsvarets bruk av simulert støtte til utdanning og tren- Maritime Environments ing er en kosteffektiv utnyttelse av teknologi for å skape The purpose of this paper was to investigate the effective- mest mulig kampkraft, fra utdanning av enkelt individ ness of simulator-based training versus live training, and til trening av team. Det er dog viktig å bemerke at det er to present a tool for assessing team performance levels in anvendelsen av simulatorsystemer som øker stridsevnen, complex maritime environments. ikke teknologien i seg selv. Tekst: Frode Voll Mjelde Tekst: Petter Lunde 84 Military teams, a demand for resilience 56 Militær navigasjon basert på Commercial The objective is to document the need for resilience in Off The Shelf (COTS) produkter military teams and to expand the understanding of how Et militært fartøy må kontinuerlig opprettholde evne til such behavior can be meaningfully instilled through team navigasjon og operasjon både innaskjærs og utaskjærs, training interventions. Eight cadet teams at the RNoNA dag eller natt, i eller utenfor seilingsleden, på overflaten were assessed during two separate 4-hour simulator train- eller under vann. Fortsatt evne til å operere sikkert og eff- ing exercises and a 48-hour live training exercise. ektivt stiller derfor særskilte krav til navigasjonssystemet. Tekst: Frode Voll Mjelde Tekst: Stein Egil Iversen 96 Comparative study of Skjold-class bridge navigation- and simulator training This paper presents a comparative analysis of the visual Del 4 focus of the navigator during a passage in Norwegian litto- SAMARBEID MED ANDRE ral waters and in a maritime bridge simulator. Findings indicate that use of a simulator is efficient when it comes 62 Sjøkrigsskolen og de andre nasjonale to navigation training, and provides the same training maritime høyskoler og universiteter – outcome as on board navigation training. The results also indicates that a simulator passage is a more demanding styrking gjennom samarbeid? cognitive process requiring a higher mental workload. Med tettere samarbeid med andre maritime skoler kan Tekst: Odd Sveinung Hareide SKSK knytte til seg kompetanse fra andre miljø, samt drive felles FOU-virksomhet, noe som er en nødvendighet for å bygge kompetanse. Tekst: Hans Magne Gloppen 66 Rapport etter tjeneste ved hovedkvarteret til Combined Maritime Forces (CMF) Bahrain, juli 2015 – januar 2016 Rapport etter tjeneste ved hovedkvarteret til Combined Maritime Forces (CMF), Bahrain, fra juli 2015 til januar 2016. CMF er en USA-ledet koalisjon med 31 medlems- land, etablert i 2002 etter terrorangrepet mot USA 11. sep- tember 2001. Formålet er å fremme maritim sikkerhet i operasjonsområdet. Tekst: Lasse Hiis Bergh 72 Ulykkesgranskning og sikkerhetskultur På bakgrunn av hendelse med RS Bill gjennomførte DNV-GL en ulykkeskommisjon for å avdekke direkte og indirekte årsaker til hendelsen. Artikkelen fokuserer på viktigheten av de indirekte årsakene, samt hvordan en organisasjons sikkerhetskultur kan påvirke læring i forbindelse med en hendelse. Tekst: Hareide og Relling Forord Odd Sveinung Hareide og Frode Voll Mjelde Norge har verdens nest lengste kystlinje og et enormt Høyt kunnskapsnivå, robuste ferdigheter og gode hold- havområde for utøvelse av myndighet og suverenitets- ninger skapes gjennom en grundig utdanning som hevdelse - et område syv ganger større enn det norske kombinerer profesjonell veiledning med teori, simula- fastlandet. Den norske kystlinjen karakteriseres av lang- tor og praksis. Kombinasjonen mellom sertifiserende strakte fjorder, holmer, skjær og et havområde som er nautisk fagutdanning (bachelor) og praktisk militær kjent som et av verdens mest utfordrende med tanke navigasjon er helt nødvendig for at fremtidens mil- på vær og vind. Store deler av året er denne kystlinjen itære navigatører skal få tilført kompetansen de trenger. mørklagt, mens det deler av sommeren er lyst døgnet Kontinuerlig faglig påfyll og nivåkontroller etter ferdig rundt. De nordligste områdene er spesielt krevende, utdanning sørger for at Sjøforsvarets operative evne med lave temperaturer, sterk vind og åpne havstrekk holder et høyt nivå. som gir null beskyttelse fra havets og værets vrede. Dette gjør navigasjon i norske farvann spesiell og utfordrende, Gjennom Sjøforsvarets navigasjonskompetansesenter særlig for militær navigasjon. blir morgendagens navigatører rustet til å møte de ut- fordringene de treffer om bord på Sjøforsvarets fartøyer, Militære fartøy forventes å operere hvor som helst i den og Sjøforsvarets fartøyer blir rustet til å møte utfordrin- norske skjærgård med ekstremt kort reaksjonstid og i gene de treffer i nasjonale og internasjonale farvann. høye hastigheter, være «on scene and unseen» og kunne levere effekt i et mål