Kommunal- Departementet 1948

Kommunal- departementet 1948 - 1998 - lokaldemokrati og velferd Kommunal- departementet 1948 - 1998 - lokaldemokrati og velferd Boken er redigert av: Departementsråd Ulf Sand og utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet i 800 eksemplarer.

Redaksjonen ble avsluttet: 19. august 1998

ISBN 82-7582-007-3

Avdelingsfoto: Nils Carl Aspenberg/Kristell Grinna (Sameavd.)

Lay-out og design: Resonans AS, Oslo

Trykk: Grytting Trykkeri Kommunal- og

NNHOLD e

t i e

t kommunaldepartementet e

Forord 7

Hilsen fra Statsråden 8

Statsråder i Kommunaldepartementet 10

Kommunaldepartementet - fra gjenreising til Sameting 11

KAD 1948 - KRD 1998 - administrativ utvikling 14

I dag 18

Statsrådens forværelse 18

Informasjonsenheten 18

avdelingene

Arbeidsavdelingen 20

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen 40

Bolig- og bygningsavdelingen 62

Innvandringsavdelingen 76

Kommunalavdelingen 92

Plan- og administrasjonsavdelingen 112

Regionalpolitisk avdeling 124

Samepolitisk avdeling 144

5 • 1948 - 1998 •

KRD - 50 års jubileum

6 Kommunal- og

O R O R D e f p

29. oktober 1998 blir Kommunal- og regionaldepartementet 50 år. I de første 40 årene het det t

Kommunal- og arbeidsdepartementet. Etter den tid har departementet rent navnemessig hatt en m

noe skiftende tilværelse: Vi har hatt Kommunaldepartementet (KOM), Kommunal- og arbeidsde- n

partementet (KAD), og nå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): På mange måter (ikke e fullt ut) kan vi vel si at navneskiftene gjenspeiler ulike politiske prioriteringer. t Det er et departement med mange forskjellige arbeidsområder. Departementet har ansvaret for bolig- og bygningsspørsmål, arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål, forebyggende brannarbeid, el-tilsyn og sikkerheten i Nordsjøen. Videre saker som angår innvandring, kommunaløkonomi og kommunal forvaltning. Valg, tariffoppgjør, regionalpolitikk, bosettingsspørsmål, sametinget og andre samiske spørsmål. Dette er et knippe av saker hvor det ville være galt av meg å nevne eller fremheve noen bestemt, men det viser klart bredden i departementets arbeid. I den tiden jeg har vært departementsråd har jeg også sett en jevn og sterk vekst i saksmengden. Vi har valgt å markere departementets 50 års jubileum på flere måter. Denne boken er en av dem. Ved siden av korte presentasjoner av avdelingene, er det blitt skrevet en del artikler som nærmere skal belyse milepæler i departementets arbeid. Blant disse artiklene bør det være noe for enhver smak, både faglig og presentasjonsmessig. Noen forfattere har satset på humor for å bringe fram kunnskap, mens andre har satset mer på en grundig gjennomdrøftelse av problemstillingene. Hva som gir den beste kunnskapsoverføring er selvsagt noe som varierer fra person til person. Arbeidsavdelingen er ikke lenger med i departementet. Men avdelingen var en av de to opprinnelige avdelinger og har det aller meste av tiden vært en del av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Avdelingen og dens arbeidsområde er derfor en viktig del av departementets historie. Jeg er glad for at avdelingen har valgt å være med på denne boken. Jeg tror boken gir et godt bilde av det omfattende arbeidsområdet som departementet har og de viktige politiske begivenhetene hvor departementet har spilt en sentral rolle. Til syvende og sist håper jeg selvsagt at hele denne boken kan bidra til større kunnskap om og forståelse for departementets arbeid. Et jubileum bør ikke bare være tilbakesku- ende. Vi må tenke framover: Hvordan skal KRD i framtida fortsatt øke effektiviteten, og dermed yte bedre tjenester for den politiske ledelse? Hvordan skal vi samtidig være en god arbeidsplass for de som er ansatt i departementet? Trivsel og effektivitet må gå hånd i hånd. Her ligger vår største utfordring i årene som ligger foran oss. Til slutt - men absolutt ikke minst: På vegne av KAD/KOM/KRD vil jeg få rette en takk til alle våre medarbeidere - tidligere og nåværende - for den store arbeidsinnsats som har vært gjort gjennom årene for å gi departementet den tyngde og faglige styrke som har vært helt avgjørende for departementets utvikling. Gode medarbeidere er vår viktigste ressurs!

Ulf Sand departementsråd Departementsråd Ulf Sand (Foto: NTB-foto)

7 • 1948 - 1998 •

hILSEN FRA KRD - 50 års jubileum statsråden

«Departement, departement, det eks. Kommunaldepartementet hadde kongelige norske ————— ansvar for. departement» Jeg hadde nok en noe mer nyansert Visa av Odd Børresen som begynner oppfatning og kjennskap til hva slik, kjenner de fleste. Mange har departementet jobbet med før jeg kom gledet seg over hans humoristiske og hit. Etter en del år i Stortinget i ironiske betraktninger om et visst forskjellige fagkomiteer er det ikke til departement. å unngå at en danner seg et inntrykk av de forskjellige fagdepartementene. Visa bør være et varsko til alle som Mitt inntrykk av Kommunaldeparte- jobber i et departement. Mange mentet var at det fungerte godt. mennesker, kanskje de fleste, har en Leverte saker til Stortinget som oppfatning om at et departement er varslet, Stortingsmeldinger og proposi- noe fjernt, stødig og trygt, men grått sjoner var stort sett lesbare. Departe- og kjedelig. Befolket med skoleflinke mentet svarte raskt og skikkelig på A/4 mennesker med mye makt og spørsmål fra komiteen. liten fantasi. Byråkrater som utformer lover, forskrifter og regelverk. Fortol- Menneskene bak sakene, meldingene ker lovens bokstav uten nevneverdig og proposisjonene hadde jeg liten eller praktisk skjønn og medmenneskelig- ingen forestilling om. Bortsett fra at de het. Byråkrater som samvittighetsfullt få jeg traff som stortingsrepresentant, gjør jobben sin uten spesiell iver eller alle var korrekte, høflige og saklige. engasjement, som kommer kl. 09.00 og går kl. 16.00. Et byråkrati som lever Jeg visste også at kommunaldeparte- sitt eget liv, fjernt fra det virkelige mentet var et tungt og arbeidskreven- livet, uavhengig av verden utenfor, de departement med ansvar for et upåvirkelig av hvem som har den bredt spekter av områder som er politiske ledelsen. Statsråder kommer viktige for det norske samfunn. Her er og statsråder går, men byråkratiet alt fra urbefolkning og minoriteter, til består. kommuneøkonomi, distrikspolitikk, arbeidsmiljø og boligpolitikk. En spørreundersøkelse for noen år siden viste at et flertall mente at Så kom jeg hit til departementet i departementenes arbeid var viktig, oktober 1997, og ble møtt med vennlig- selv om meget få kunne fortelle hva f. het og omtanke. Jeg har fått bekreftet

8 Kommunal- og

mitt inntrykk av departementet, sett fra blitt optimist på KRDs vegne. Fordi byrå- o

Stortinget. KRD er et veldrevet departe- krater som leser dikt, har humoristisk sans a

ment, avdelingene fungerer godt, noen og omsorg for hverandre, de vil aldri e

meget godt, og statsrådens forværelse er glemme menneskene bak sakene og a

det beste. Framdriftsplaner følges, saker mappene. De vil aldri glemme hvem som er e

jeg ber om kommer raskt fra avdelingene, vår oppdragsgiver og hvem vi er satt til å e

lojalt og effektivt. Og slik må det være. tjene. (Uten folk - ingen politikere og ingen t

e byråkrater) t I tillegg har jeg fått noen gledelige overras- kelser. Her er mennesker med glødende La meg til slutt gratulere jubilanten med 50 engasjement for saker de jobber med. Jeg år, med et lite sitat fra Andre Bjerke: har truffet på, og jobbet sammen med «det skal være mitt håp for jorden nu, at «byråkrater» både lørdager og søndager. dens beboere må lære den kunst å eldes som du.» Jeg har oppdaget at her er det mennesker med både humoristisk sans og selvironi. Til jul fikk jeg overrakt «Dikt 1997». Det var dikt som var lest opp på ekspedisjonssjef- Ragnhild Queseth Haarstad enes fredagslunsj. Fra det øyeblikk er jeg Statsråd

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad (Foto: NTB-foto)

9 • 1948 - 1998 •

STATSRÅDER I KOMMUNALDEPARTEMENTET

KRD - 50 års jubileum

Olsen, Johan Ulrik A 20.12.48 - 01.09.58 Cappelen, Andreas Zeiner A 01.09.58 - 04.02.63 Skogly, Oskar A 04.02.63 - 28.08.63 Lyngstad, Bjarne V 28.08.63 - 25.09.63 Haugland, Jens A 25.09.63 - 12.10.65 Seip, Helge V 12.10.65 - 29.08.70 Rognlien, Helge V 29.08.70 - 17.03.71 Nordli, Odvar A 17.03.71 - 18.10.72 Skipnes, Johan KrF 18.10.72 - 16.10.73 Aune, Leif Jørgen A 16.10.73 - 11.01.78 Nilsen, Arne A 11.01.78 - 08.10.79 Valle, Inger Louise A 08.10.79 - 03.10.80 Andreassen, Harriet A 03.10.80 - 14.10.81 Rettedal, Arne H 14.10.81 - 09.05.86 Haraldseth, Leif A 09.05.86 - 20.02.87 Engseth, William A 20.02.87 - 13.06.88 Borgen, Kjell A 13.06.88 - 16.10.89 Jakobsen, Johan J. Sp 16.10.89 - 03.11.90 Borgen, Kjell A 03.11.90 - 04.09.92 Berge, Gunnar A 04.09.92 - 25.10.96 Opseth, Kjell A 25.10.96 - 17.10.97 Haarstad, Ragnhild Queseth Sp 17.10.97 -

10 Kommunal- og

l KOMMUNALDEPARTEMENTET 50 ÅR d

Fra gjenreising til sameting m

t Jan Edøy og Erling Hansen

(Jan Edøy skrev en oversiktsartikkel til 40 års jubileet. Erling Hansen har supplert med de 10 siste årene.)

ommunal- og arbeidsdepartementet For å møte de forventede problemene på ble opprettet ved kongelig resolusjon arbeidsmarkedet etter krigen, ble det ved en av 29. oktober 1948 og trådte i virk- provisorisk anordning av 8. mai 1945 oppret- k somhet fra 20. desember samme år. tet et midlertidig arbeidsdirektorat. Dette direktoratet skulle erstatte det tidligere Departementets utvikling fra starten av og direktoratet for arbeidsformidling og arbeids- fram til i dag bærer preg av at det hele tiden løshetstrygd (opprettet i 1916). Men siden har vært et typisk samordningsdepartement det ikke ble noe massearbeidsløshet etter med mange forskjellige oppgaver og under- den andre verdenskrig, men heller mangel på liggende etater med stor kontaktflate utover i arbeidskraft, kom Arbeidsdirektoratets landet. oppgaver til å bli forskjellige fra hva man hadde forutsett. Med sysselsettingsloven av Til å begynne med besto det av to avdelinger. 1947 ble Arbeidsdirektoratet gjort perma- Arbeidsavdelingen og Kommunalavdelingen. nent. Loven ble fremmet av sosialministeren. Arbeidsavdelingen ble overført fra Sosialde- Forvaltningen av loven fulgte Arbeidsavdelin- partementet som inntil da hadde hatt gen over i det nye Kommunal- og arbeidsde- ansvaret for bl.a. arbeidervernlovgivningen. partementet i 1948. Loven medførte at staten Sosialdepartementet sto på den tiden overfor fra nå av fikk en permanent arbeidsmarkeds- store oppgaver i forbindelse med utbyggin- etat som skulle iverksette arbeidsmarkeds- gen av sosial- og trygdesystemet, og var blitt politikken gjennom å skape arbeidsplasser for stort for en statsråd. Saker vedrørende med sikte på å få balanse mellom tilbud og arbeidsliv og arbeidsmarked ble derfor etterspørsel på arbeidsmarkedet. overført til det nye departementet. Kommu- nalavdelingen ble overført fra Justisdeparte- En annen viktig grunn til opprettelsen av et mentet med den begrunnelse at sakene i eget Kommunal- og arbeidsdepartement, var denne avdelingen hadde en langt sterkere behovet for en samordning av gjenreisnings- tilknytningen til arbeidslivets og arbeids- arbeidet etter den 2. verdenskrig. Kommune- markedets problemer enn til noe saksområde ne ble etter hvert trukket mer og mer inn i i Justisdepartementet. Men noe samråd av landets sentrale økonomiske politikk. Viktige betydning gav saksområdene ikke. Det kan oppgaver under gjenoppbyggingen kunne nevnes at det gikk flere år før arbeidsavdelin- bare løses ved en rettferdig fordeling mellom gens og kommunalavdelingens ekspedisjons- staten og kommunene, og gjennom samar- sjefer møtte hos statsråden samtidig. beid om arealplanlegging, boligbygging, styrking og utbygging av næringsgrunnlaget i distriktene m.m.

11 • 1948 - 1998 •

Da Forsynings- og gjenreisningsdepartemen- dels fra Distriktsplanavdelingen og dels fra tet ble nedlagt i 1950 fikk Kommunal- og Arbeidsavdelingen og Arbeidsdirektoratet. arbeidsdepartementet tilført Den alminnelige Distriktenes Utbyggingsfond ble avdelingens avdeling og Boligdirektoratet. Den alminneli- underliggende etat. Hit hører også Selskapet ge avdelingen var satt sammen av bl.a. et for industrivekstanlegg som har sitt hoved- administrasjonskontor, juridisk kontor, kontor i Trondheim.

KRD - 50 års jubileum regnskapskontor, et kontor for bygnings- og brannvesen, samt administrativt ansvar for Boligdirektoratet ble nedlagt sommeren Husbanken som var opprettet i 1946. 1965. En del av dets oppgaver ble overført til Husbanken, mens Den alminnelige avdeling Boligdirektoratet besto av forvaltningskontor, midlertidig fikk et større ansvar for boligpoli- boligkontor, byggeløyvekontor, kontor for tikken. statistikk og planlegging og teknisk kontor. Forberedelsene til å opprette en ny avdeling - Departementet hadde således fire hovedom- Boligavdelingen - ble igangsatt, og avdelin- råder å arbeide med i begynnelsen: arbeids- gen ble formelt opprettet 1. januar 1967. markedssaker, arbeidervernsaker, kommu- Ansvaret for husleielovgivningen ble overført nalsaker og boligsaker. fra Arbeidsavdelingen. Forvaltningen av bygningslovgivningen ble imidlertid værende Ut fra tiltakene og midlene til «arbeidsløshet- i Den alminnelige avdeling. Først i 1982 ble ens bekjempelse» kom også den første Kontoret for bygnings- og brannvesen «Nord-Norge-planen». Departementets overført til Boligavdelingen som fra da av arbeid med tiltakene i denne planen ble fikk navnet Bolig- og bygningsavdelingen. senere overtatt av «Utbyggingsfondet for Nord-Norge». Dette fondet ble sammen med Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen ble «Arbeidsløysetrygdens utbyggingsfond» (fra opprettet i 1972, utskilt fra Arbeidsavdelin- 1956) samlet i et nytt fond i 1961, nemlig gen. Den nye aksjeloven som kom samme år, Distriktenes Utbyggingsfond. medførte nye oppgaver for departementet i forbindelse med utvidelsen av ansattes I 1956 ble områdeplanleggingen i fylkene medbestemmelsesrett. Arbeidet med den nye organisert ved faste kontorer. Dette er de arbeidsmiljøloven, var også en viktig oppgave som danner utgangspunktet for nærings- og i avdelingen i årene fram til 1977 da loven ble utbyggingsavdelingene i fylkene i dag. Dette vedtatt. I 1979 ble ansvaret for arbeidsmiljø planarbeidet medførte at det ble opprettet en og sikkerhet på kontinentalsokkelen overført Distriktsplanavdeling i departementet som fra Olje- og energidepartementet til denne senere ble forankret i bygningsloven av 1965. avdelingen. I 1984 ble ILO-kontoret også Denne avdelingen fikk også som oppgave å ta overført fra Sosialdepartementet. I 1985 ble seg av deler av distriktsutbyggingspolitikken. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Avdelingen hadde i 1965 også kontor for opprettet, og ansvaret for brannvesenet friluftsliv og naturvern. Da Miljøverndeparte- overført fra Bolig- og bygningsavdelingen til mentet ble opprettet i 1972 ble disse oppgave- Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen. ne overført til det nye departementet, unntatt Forvaltningsansvaret for elektrisitetssikker- distriktsutbyggingssakene. Allerede i 1968 heten ble overført fra Olje- og energideparte- ble det opprettet en egen avdeling for mentet i 1991, og Elektrisitetstilsynet distriktspolitikk (Distriktsutbyggingsingavde- opprettet som egen etat samme år. Elektrisi- lingen / fra 1993 Regionalpolitisk avdeling) tetstilsynet er faglig og administrativt for å styrke dette arbeidet. Oppgavene kom underlagt Kommunal- og regionaldeparte-

12 Kommunal- og

i mentet, men fikk tilført et nytt område, avdelingen. Samtidig ble det besluttet at o

n produktsikkerhet i 1994, som faglig ligger departementet skulle profilere seg enda a

under Barne- og familiedepartementet. sterkere på distriktspolitikken med oppret- e

Etaten skiftet etter dette navn til Produkt- og ting av en ny seksjon for samordning av stor a

Elektrisitetstilsynet. distrikts- og regionalpolitikk. Fra 1.1.1998 e

heter derfor departementet Kommunal- og e

Innvandringssekretariatet ble etablert ved regionaldepartementet. t

e årsskiftet 1974/75, og ble som en rent t foreløpig løsning plassert i Arbeidsavdelin- I jubileumsåret er altså den ene av de to gen. Fordi bolig og arbeid er nødvendige opprinnelige avdelingene ikke lenger med i forutsetninger for at innvandrere skal kunne departementet. integreres i det norske samfunn, er det nye Utlendingsdirektoratet lagt inn under På de fleste av departementets arbeidsområ- Kommunal- og arbeidsdepartementet. der har det i det siste tiåret vært en sterk Innvandringssekretariatet er fra 1. september økning i arbeidsmengden. Når det gjelder 1987 organisert som egen Avdeling for den alminnelige oppmerksomhet er det nok innvandrersaker med overordnet ansvar for innvandringsspørsmålene som har stått mest innvandringspolitikken, og med Utlendings- i fokus. direktoratet som utøvende organ. Men like viktig er utviklingen av samepolitik- I løpet av de siste ti årene har departementet ken. Selv om Alta-aksjonene var den utløsen- skiftet navn flere ganger. Regjeringen Syse de årsak til at det ble laget et kontor for besluttet å overføre Arbeidsavdelingen til et samordning av samesaker i Kommunal- og nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement. arbeidsdepartementet i 1980, så hadde Norsk Fra 1. 1. 1990 ble derfor departementet til Sameråd, Landbruksdepartementet og Kommunaldepartementet. Da Gunnar Berge samiske organisasjoner lenge arbeidet for en tiltrådte som statsråd i 1992 overtok han igjen oppgradering av samesakene i sentralforvalt- ansvaret for Arbeidsavdelingen og 1.1. 93 ningen. På bakgrunn av samerettsutvalgets gikk departementet igjen over til å være innstilling ble det opprettet et Sameting i Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1989. Kontoret for samiske spørsmål gikk over til å bli en seksjon og er nå en egen Da regjeringen Bondevik tiltrådte i 1997 avdeling i departementet. Ved det siste besluttet de å gjenopprette Arbeids- og regjeringsskiftet fikk departementet en administrasjonsdepartementet med Arbeids- statssekretær for samesaker.

13 • 1948 - 1998 •

KAD 1948 -KRD 1998 - administrativ utvikling

KRD - 50 års jubileum Rolf

Normann Torgersen og Arne Økstad

ommunaldepartementet kom til i de get i løpet av noen få uker, dog ikke helt uten første optimistiske årene etter protester. Et mindretall på 17 stemte imot, krigen, da det frigjorte Norge skulle etter en kort debatt der faren ved å opprette k gjenreises med omfattende tiltak, «departement etter departement» og med sterk styringsvilje, grunnlagt i flertalls- stadig flere funksjonærer ble understreket. parlamentarisme og også sansen for å gjøre Statsminister Gerhardsen sa at han gjerne regjeringskontorene tidsmessige og effekti- skulle være med på å «holde igjen her». En ve. Rasjonaliseringskomiteen ble opprettet i regjering burde ikke være for stor, og nå 1945, og ga tilråding i 1948. Viktige saksom- hadde man altså 12 departementer. råder fikk departementsstatus; mindre (I Brundtlands 2. regjering kom dog tallet aktuelle forsvant ut av departementsstruktu- opp i 17 departementer.) ren som selvstendige enheter. Samferdsels- departementet og Fiskeridepartementet ble Kommunal- og arbeidsdepartementet var opprettet i 1946, Handels- og skipsfartsdepar- følgelig i utgangspunktet et forholdsvis lite tementet i 1947, mens Skipsfartsdepartemen- departement. Det beholdt lenge de to tet ble nedlagt i 1945 og Arbeidsdepartemen- opprinnelige avdelinger. tet i 1946. Det kom en ny og dristigere hånd på statsroret - det som hadde preget de 9 Den suksessive utbygging av departementet departementer før krigen var at disse hadde har muligvis vært av mindre belastning enn arbeidet nokså traust i oppgåtte spor. tilsvarende for mange andre departementer som jevnlig er blitt tilført nye oppgaver. Dette Et ledd i reformviljen var også å se på kan skyldes at f.eks. arbeidsmiljø og sikker- departementenes og statsrådenes arbeidsbyr- het hadde en naturlig tilknytning når departe- de, og da man fant at både Sosialdepartemen- mentet den gang hadde arbeidslivet generelt tet og Justisdepartementet trengte avlast- som arbeidsområde (unntatt offentlig ning, laget man på kort varsel (uten utred- sektor). Det er også nærhet i forholdet ning, men «etter overveielser») et nytt mellom kommunesakene og distriktsutbyg- departement av en avdeling fra hvert av dem ging/ regionalpolitikk, samt bolig og bygge- (St. meld. nr. 61 for 1948). (Fra Sosialdeparte- sakene. Innvandring og samesaker er mer mentet ble overført viktige deler fra Den spesielle. alminnelige avdeling, og fra Justisdeparte- mentet ble overført hele Kommunalavdelin- Ellers har KAD/KRD organisatorisk «fulgt gen.) Opprettelsen av Kommunal- og arbeids- med» i tiden. Departementsrådsembetet ble departementet skjedde fra 20. desember imidlertid opprettet noe senere enn det som 1948. Nyordningen gikk igjennom i Stortin- var vanlig - 1. januar 1965, og Erling Anger

14 Kommunal- og

i innehadde embetet (kst.) i tiden 20. april mer. Mellomledere og saksbehandlerne har i o

1965 - 9. desember 1966. Han ble etterfulgt av stor utstrekning høyere utdanning, med stor a

Kai Knagenhjelm og Berger Ulsaker. Fra 1. faglig spredning. e

p april 1974 til 1980 var embetet ubesatt. I a

t perioden 1. mai 1980 til 30. juni 1986 var Når det gjelder de overordnede arbeidsfor- e

Tormod Hermansen tilsatt, og hans etterføl- mene, er det grunn til å tro at Justisdeparte- e

n ger Ulf Sand innehar nå embetet. mentet (som hadde avgitt den ene av det nye t

e departements avdelinger) skulle komme til å t Departementets ytre etater har også gjennom prege det nye departementets arbeid ved årene hatt et rimelig og oversiktlig omfang sine «holdninger» - ikke minst fordi ekspedi- innenfor arbeidsmarkedssektoren, med sjonssjefen, Arnold Dybsjord, hadde arbeidet Arbeidsdirektoratet, Arbeidstilsynet m.fl., og i Justisdepartementet siden 1931. Men det er stort sett uten store problemer. Mer proble- verd å merke seg at på det tidspunkt hadde matisk har nok forholdet vært til kommune- man ingen forvaltningslov, ingen offentlig- ne, distriktspolitikken og ikke minst til hetslov, ingen Sivilombudsmann. Sakene ble Kommunenes sentralforbund. Da Kommunal- behandlet på «gammeldags maner», dvs. avdelingen ble avgitt fra Justisdepartementet, grundig og korrekt, uten noe formelt ville ikke Justisministeren at fylkesmannsad- regelverk ut over et gammelt departements- ministrasjonen skulle følge med hit. I 1989 reglement fra 1905, og som få kjente til. Som ble fylkesmannsadministrasjonen ført ut av arv fra Justisdepartementet ble også overført Justisdepartement, og lagt under Administra- til KAD en stor grad av nøkternhet innenfor sjonsdepartementet. En kan spørre seg om ellers gode økonomiske rammer. det ikke ville vært naturlig at fylkesmennene ble underlagt Kommunal- og arbeidsdeparte- Det var også adskillig idealisme ute og gikk i mentet. departementsarbeidet. Gjenreising og arbeidsinnsats var virksomme slagord. Kommunaldepartementet har vært et Forholdet til offentligheten var meget middels stort departement. Ved opprettelsen begrenset, informasjonsvirksomhet var et i 1948 ble antall ansatte anført å være 45 ukjent ord - i prinsippet var departementet personer, herav 18 assistenter. Assistentene taust som graven. antas å være rekruttert fra de tradisjonelle kvinneyrker arkiv- og forværelsetjeneste. Saksbehandlingen var strengt skriftlig og Ledere og saksbehandlere utgjorde 27 hierarkisk, men man snakket selvsagt med personer, og ingen av disse var kvinner. I hverandre og løste ofte samordnings- og de 1998 er tallet kommet opp i 252 ansatte i alt, senere «høringssakene» på en enklere måte herav 152 kvinner - dvs. ca 60%. Kvinneande- enn i senere praksis - ofte ved telefonsamtaler len blant ledere er 44%, mens kvinneandelen med andre berørte instanser. R-notater var blant kontortilsatte utgjør 93%. Den første ukjent, og spørsmål til Stortinget langt færre kvinnelige ekspedisjonssjef fikk departemen- enn nå. tet ved utnevningen av Eldrid Nordbø i 1981 - bare 4 år etter at Forbruker- og administra- Det var stor respekt for de foresatte, og det sjonsdepartementet utnevnte Elsa Rastad var vanlig å si De til hverandre. (Dersom Bråten som den første i landet. leder og underordnet skålte «dus» med hverandre på julebordet, ble «normale» Samtlige ledere og saksbehandlere i 1948 var tilstander gjerne prompte gjenopprettet jurister. Toppskiktet domineres nå - som i mandagen derpå.) andre departementer - av jurister og økono-

15 • 1948 - 1998 •

Hovedbeskjeftigelsen for en saksbehandler statsrådens forværelse. Der ble posten besto i å utarbeide konsepter, først med fordelt på de forskjellige avdelinger. Posten blyant, senere med kulepenn. Mange skrev ble hentet derfra av arkivbetjeningen. Det var også sine konsepter med fyllepenn - det gjaldt etablert selvstendige arkiv i hver avdeling - de mest avanserte. Hvert ord ble vel overveid felles journal ble først etablert i 1961. Først - og gjerne rettet - med lange begrunnelser midt på 1980-tallet ble det første elektroniske

KRD - 50 års jubileum for forslaget i form av anmerkninger fra både arkivsystem satt i drift. Avdelingene var saksbehandler og overordnet. Det var en inndelt i kontorer, og hvert kontor hadde utrolig bredde i departementets vurdering av eget forværelse som betjente telefoner og «for og imot-hensyn» i alle saker - det hendte utførte skrivearbeid. I tillegg ble det meste til og med at det ble holdt møter. Hierarkiet skrivearbeid utført på skrivestuer. Der hadde endte hos ekspedisjonssjef og statsråd. man selvsagt stort sett elektriske skrivemas- kiner, og alle saker ble skrevet ut på fortryk- Statssekretærordningen kom til KAD (KRD) te brevark, med rød- og blåkopier til arkive- først med Ulveseth i 1964, og den nåværende ne. Gleden var stor da det etterhvert ble tillatt hærskare av politiske rådgivere var ukjent å kjøpe inn kulehodemaskiner, og utviklingen dengang. ble fulgt opp med anskaffelse av skrivemaski- ner med skrivehjul, enkelt endog med Kontorlokalene var sparsomt utstyrt. Reiser display. Den første elektroniske «revolusjon» for de ansatte var en sjeldenhet, og da kom ved at det i 1976 ble anskaffet magnet- spesielt til utlandet. Departementets ansatte - båndskrivere, som i grunnen fungerte som og da først og fremst lederne - var den gang en enkel pc ved at maskinene hadde utstyr langt enklere å finne på sin kontorplass enn for redigering og gjenbruk av tekst. Særlig nå. Dette kan faktisk føles som et vesentlig budsjettarbeidet ble forenklet ved bruk av savn, når det gjelder å få avgjort en sak kvikt! disse maskiner.

Det er skjedd mange og til dels viktige Arbeidet med kontorbudsjettet ble helt fram endringer i departementsstrukturen - i KAD til 1980-tallet utført helt manuelt - det ble som i de øvrige departementer i tiden fra brukt hånddrevne «regnekverner» der 1948 til 1998. Dette gjelder både organisa- beregninger ble foretatt ved å sveive fram, sjon, oppgaveløsninger og arbeidsformer. tilbake og til siden - senere kom elektriske Men slik var det også i tiden fra 1814 til 1864 regnemaskiner. Også regnskapene ble lenge og fra 1905 til 1955. Men utviklingen i disse ført manuelt; først midt på 1980-tallet fikk to femti-årene er ikke alltid forsøkt styrt ut departementet utviklet et elektronisk fra planmessige og bevisste reformer. Man regnskapssystem. Dette vakte stor oppsikt i har i store trekk tatt sakene som de kom, og forvaltningen. har ofte klart seg med en tilfeldig, mindre omstilling eller omorganisering ut fra dagens Duplisering skjedde ved stensilmaskiner behov - eller ut fra enkelte maktpersoners fram til 1960-årene, først hånddrevne, senere interesser. elektriske. Etter en periode der spritduplika- tor delvis avløste stensilmaskinen, ble den Det skjedde imidlertid en viss utvikling, selv første kopimaskin kjøpt inn midt på 70 tallet. I om denne gjerne kom som følge av enkelt- flere år disponerte departementet bare en innspill. Først en kortfattet beskrivelse av eneste kopimaskin, som ble betjent av organiseringen av arbeidet fram til 1960- betjentkorpset. årene, som kan illustrere forholdene inntil da: All post til departementet ble mottatt på I begynnelsen av 1980-årene startet til dels

16 Kommunal- og

i store endringer i organisasjon og arbeidsmå- tider fremherskende stivhet og selvhøytide- o

n ter ved en omfattende organisasjonsutvi- lighet er heldigvis avskaffet. I denne sam- a

klingsprosess. Denne prosess foregikk nok menheng kan nevnes et par kuriositeter: På e

p ikke helt smertefritt for organisasjonen. 1980-tallet ble det høytidelig besluttet at alle i a

den daværende Administrasjonsavdeling e

Avdelingene ble seksjonert - det ble «mote» skulle være dus. DUAs ansatte ble på samme e

n med større enheter. Kontorordningen ble tid «berømt» for sin uniformering med Ola- t

e følgelig avskaffet. Etterhvert vokste imidler- bukser og skjegg (skjegg gjaldt selvfølgelig t tid fram en «nyskapning», ved at det i hver bare mannfolkene). seksjon ble opprettet fast stedfortrederstilling som avlastning for seksjonslederne. Kanskje Til slutt noen alvorsord: seksjonene ble for tungdrevne? Hovedproblemet i dag dreier seg om utviklingen i de neste 50 år. Dette pga informasjons- Den sentraliserte organisering av skrive- og teknologiens raske utvikling, og om denne vil forværelsetjenesten og arkivtjenesten ble kunne få rent katastrofale virkninger hvis brakt til opphør, ved at de tilsatte ble knyttet man ikke i tide forbereder seg på den verden til de avdelinger der de gjorde tjeneste. og det norske samfunn som vi vil møte i 2048. I denne sammenheng kan det være på sin Det ble innført en utstrakt delegering av plass å nevne at vårt departement har rettigheter og ansvar til avdelingene, her- gjennomført et ambisiøst IT-prosjekt, der vi under budsjettansvar. Det kan spørres om tar sikte på full-elektronisk saksbehandling dette utelukkende hadde positiv effekt - f.eks. og arkivering, og utveksling av dokumenter ble regnskap fra da av ført både i fagavdelin- ved hjelp av elektronisk post. For å sikre gene, i Administrasjonsavdelingen og i slike dokumenter under utvekslingen må Forvaltningstjenestene. Nå er imidlertid man benytte digitale signaturer, og kryptere departementet blitt selvstendig regnskapsfø- sensible dokumenter. Elektronikken er rer. Delegeringen medførte at ressurser ble ferdigutviklet på grunnlag av departementets frigjort i administrasjonen, og disse ble satt kravspesifikasjon, og nå, på vårparten 1998, inn i nye og viktige oppgaver - detaljstyring er det klart at dersom det er vilje til det, så er opphørte. Fagavdelingene på sin side det bare å sette igang. Løsningen er beskre- delegerte oppgaver til underliggende etater; vet som det første i sitt slag i offentlig rammestyring ble den nye hverdag. På denne forvaltning på verdensbasis. måte ble departementet et mer rendyrket sekretariat for politisk ledelse. Helt sidrompa er vi følgelig ikke her i KAD/ KRD. Den tidligere idylliske arbeids- og planrappor- tering overfor politisk ledelse skjedde ved ett årlig møte. Etterhvert ble virksomhetsplan- legging satt i system, og nå utarbeides det ved hvert årsskifte voluminøse virksomhets- planer som gjerne går ned i minste detalj i sin beskrivelse av hver enkelt arbeidstakers planer og plikter for et år framover.

Selv om det ikke er så tydelig i det daglige, har selvsagt endringer i samfunnet for øvrig også påvirket departementsverdenen. Den til

17 • 1948 - 1998 •

KRD - 50 års jubileum I DAG

Statsråden og to statssekretærer utgjør den mentet. Departementsråden skal avlaste og politiske ledelsen i Kommunal- og regionalde- være rådgiver for statsråden og samordne partementet. I tillegg har statsråden to arbeidet i departementet. I departementet er politiske rådgivere. Departementsråden er det en informasjonsenhet som skal opplyse den øverste faste embetsmannen i departe- om rettigheter, forslag og avgjørelser som sorterer under departementet.

STATSRÅDENS FORVÆRELSE

Den politiske ledelsen har selvsagt bestandig dag er departementsrådens forværelse og hatt et forværelse. Else Berge Olsen var den forværelset for den politiske ledelse slått første statsrådssekretæren. I takt med at sammen i et felles - statsråden kontor - som antallet personer i den politiske ledelsen har ledes av Berit Gilbo. I alt er det fire ansatte økt, har også forværelset fått flere ansatte. I her.

Departementsråd Ulf Sand sammen med forværelsets 4 ansatte.

18 Kommunal- og

INFORMASJONSENHETEN e

Særskilte informasjonsfolk kom relativt sent en informasjonsenhet på fire personer i til i departementene. Helge Loland ble tilsatt departementet. Den ledes av informasjonssjef som informasjonssekretær i 1972. I dag har vi Erling Hansen.

Informasjonssjef Erling Hansen med sine 3 medarbeidere.

19 • 1948 - 1998 •

Klakegg

NPS/Øystein Arbeidsavdelingen Foto:

KRD - 50 års jubileum

Ekspedisjonssjef Morten Reymert

Nestleder, avdelingsdirektør Helge Håvie

SEKSJON FOR BUDSJETT, ANALYSE OG FORMIDLING Avdelingsdirektør Ola Ribe 17 medarbeidere

•

SEKSJON FOR TRYGD OG ATTFØRING Avdelingsdirektør Marit Hult 11 medarbeidere

•

SEKSJON FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAK Avdelingsdirektør Dagfinn J. Hansen 6 medarbeidere

20 KRD - 50 år

Arbeidsavdelingen ARBEIDSAVDELINGEN arbeidsområde og organisasjon

Arbeidsområde Organisasjon

rbeidsavdelingen har det rbeidsavdelingen er organisert med overordnede ansvaret for å ekspedisjonssjef, nestleder og tre a gjennomføre Regjeringens a fagseksjoner. Fagseksjonene arbeidsmarkeds politikk. Hovedmålet i omfatter seksjon for budsjett, analyse og arbeidsmarkedspolitikken er å legge til rette formidling, seksjon for trygd og attføring og for et effektivt fungerende arbeidsmarked. Et seksjon for arbeidsmarkedstiltak. Avdelingen slikt arbeidsmarked er kjennetegnet ved at har 39 stillinger. ledige jobber raskt blir fylt, uten at det oppstår lønns- og kostnadspress. Samtidig Underliggende etat er arbeidsmarkedsetaten skal et effektivt arbeidsmarked medvirke til som omfatter Arbeidsdirektoratet og ytre etat høy yrkesdeltaking og gi mulighet for med 19 fylkesarbeidskontor og 167 arbeids- innpassing av ungdom, langtidsledige, kontor med enkelte spesialenheter. yrkeshemmede, innvandrere og andre grupper som har problemer med å komme inn eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Arbeidsavdelingen skal følge og analysere situasjonen på arbeidsmarkedet, utrede arbeidsmarkedspolitiske spørsmål og sette iverk arbeidsmarkedspolitiske vedtak. Arbeidsavdelingen har ansvar for utforming og forvaltning av tiltak overfor både ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Avdelin- gen har i tillegg ansvar for forvaltning av dagpengeordningen og ytelser til yrkesrettet attføring. Arbeidsavdelingen har videre ansvar for at det blir tatt hensyn til arbeidsmarkedspolitiske forhold i den generelle økonomiske politikken og andre tilgrensende politikkområder som utdanningspolitikk, næringspolitikk, sosialpolitikk og regionalpolitikk.

Arbeidsmarkedsetaten er avdelingens operative organ i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken.

21 • 1948 - 1998 •

UTVIKLINGEN AV en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

KRD - 50 års jubileum

Helge Håvie og Øystein Haram

Opprinnelsen til den aktive opprettes nemnder, men der skulle trygde- arbeidsmarkedspolitikken kontorene ha sekretariatsfunksjonen.

Etter den annen verdenskrig i 1945 sto landet Arbeidsdirektoratet gikk umiddelbart i gang overfor store gjenreisningsoppgaver. Til med å skaffe mer kjennskap til de faktorer disse oppgavene var det behov for arbeids- som bestemmer sysselsettingen og finne kraft i betydelig omfang. Samtidig hadde en fram til mottiltak mot arbeidsledighet . I en friskt i minne massearbeidsledigheten fra særutredning skrevet av Petter Jakob Bjerve årene før krigen. Den norske eksilregjerin- og utgitt av direktoratet april 1946, «Syssel- gen i London under krigen hadde allerede settingsproblemet i de nærmeste årene forberedt seg på situasjonen ved å forberede framover», kan vi allerede se den teoretiske etableringen av et nytt, midlertidig Arbeidsdi- modell, de metoder og den tankegangen som rektorat til å ta seg av de utfordringer en ville ble sentral i det arbeidsmarkedspolitiske stå overfor på arbeidsmarkedet. En proviso- arbeid for utformingen av en aktiv arbeids- risk anordning som opprettet det midlertidi- markedspolitikk. Utredningsarbeidet må ses ge direktoratet, ble vedtatt 4. mai 1945 og som en del av grunnlaget for tiltak fra de trådte i kraft 8. mai 1945. Samme dag trådte offentlige myndigheter for, som det heter: det også i kraft forskrifter om dette direktora- «… at det må skaffes arbeid til alle som vil tet, der det i de første linjene heter: arbeide. Et av de viktigste mål for den økono- «Direktoratet skal ha til oppgave å forestå miske politikken i etterkrigstida vil derfor bli å reguleringer av arbeidsmarkedet og medvirke sørge for at arbeidskraften blir fullt sysselsatt». til planlegging og iverksetting av tiltak til forebygging og avhjelp av arbeidsløshet». I 1947 kom lov om tiltak til å fremme sysselsetting (sysselsettingsloven), som lovfestet Forskriftene bestemte at det i hvert fylke Arbeidsdirektoratet som permanent organ og skulle være et kontor og en fylkesarbeids- fastsatte hvordan arbeidsmarkedsorganene nemnd, der partene i arbeidslivet var repre- skulle være organisert på fylkes- og kommu- sentert, som skulle være Arbeidsdirektora- nenivå. Loven ga også bestemmelser om tets organ i fylkene og utføre de pålegg som hvilke oppgaver direktoratet og organene på direktoratet ga. På lokalt nivå hadde en fra fylkes- og kommunenivå skulle ha. Med tidligere i en del kommuner kommunale dette var det lagt et institusjonelt og organi- arbeidskontorer. Disse skulle nå bli sekreta- satorisk grunnlag for en arbeidsmarkedspoli- riat for partssammensatte nemnder på tikk i Norge. Det ble forsterket ved etablerin- samme måte som i fylkene. Også i kommu- gen av en egen Arbeidsavdeling i det nye ner som ikke hadde arbeidskontor, skulle det Kommunal- og arbeidsdepartementet i 1948,

22 KRD - 50 år

som knyttet departementet og den politiske seg jevnt høyt, og arbeidsledigheten holdt Arbeidsavdelingen styringen mye sterkere til arbeidsmarkedsor- seg stabil på et lavt nivå, selv om det var ganene og deres funksjoner enn det som betydelige sesongmessige variasjoner. En hadde vært tilfelle til da. topp i ledigheten var det i 1958-59, da den nådde opp i ca. 23 500 i årsgjennomsnitt for Samtidig ble målet om full sysselsetting registrerte arbeidsledige, men forholdene lansert som et sentralt politisk mål. Sosiale bedret seg raskt igjen. Det skjedde en rask hensyn var hovedmotivet. Politikken og de nedbygging av primærnæringene som offentlige tiltakene skulle i første rekke ta frigjorde betydelige mengder arbeidskraft, sikte på å skaffe folk arbeid og inntekt og men denne arbeidskraften ble uten særlige hindre dem i å bli arbeidsløse, samt minske problemer absorbert av næringer og yrker i og avhjelpe nøden blant arbeidsløse og deres ekspansjon. familier. Det kommer klart til uttrykk i Stortingets vedtak av 1954, da Grunnlovens Virkemidler som var i bruk i arbeidsmarkeds- § 110 fikk følgende ordlyd: politikken i disse årene var i første rekke «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge formidling og yrkesrettleiing samt ekstraordi- Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtig nære sysselsettingsarbeider for arbeidsløse. Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Yrkesopplæring for voksne og andre kvalifise- Arbeide». ringstiltak var lite utviklet. Det samme gjaldt tiltak for yrkeshemmede. Disse begrenset seg Integrering av til de statlige attføringsinstituttene i Oslo, arbeidsmarkedspolitikken som del av Bergen og Trondheim (Attføringssenteret i den generelle økonomiske politikken Nord-Norge kom først i 1970).

I de første årene etter krigen var myndighete- Arbeidsmarkedspolitikken ble sett lite i nes politikk preget av planøkonomisk sammenheng med politikken på andre tenkning, også i forhold til arbeidsmarkedet. områder. Etterhvert ble det imidlertid stadig Myndighetene måtte ha styring med at mer erkjent at problemene omkring arbeids- tilgjengelig arbeidskraft ble kanalisert til ledigheten kan påvirkes ved en aktiv økono- næringer under gjenoppbygging og der misk politikk. En positiv økonomisk utvik- behovet ellers var størst. Det gjaldt bl a ling øker sysselsettingsmulighetene. På den deler av primærnæringene, som i 1950 annen side bidrar økingen i sysselsetting til sysselsatte omlag 26 prosent av yrkesbefolk- økonomisk vekst. Målet om full sysselsetting ningen, og som hadde store sesongmessige fikk med det en ny dimensjon, ved at også behov for arbeidskraft. Den offentlige samfunnsøkonomiske hensyn ble inkludert i arbeidsformidlingen fikk en viktig oppgave i tillegg til velferdsaspektet. Det ble tatt til rekruttering og formidling av denne arbeids- orde for at arbeidsmarkedspolitikken måtte kraften. Arbeidsgivere var i sysselsettingslo- trekkes inn som en nødvendig og integrert ven pålagt å melde fra om ledige stillinger til del av den generelle økonomiske politikken. arbeidskontorene. Samtidig ble det lagt stor vekt på at fylker og kommuner slik det var De nordiske land, særlig Sverige (LO- bestemt i samme lov, skulle utarbeide økonomene Rehn og Meidner), var førende i beredskapsplaner mot arbeidsledighet som diskusjonen omkring disse forhold, som også kunne settes i verk på kort varsel. etterhvert ble gjenspeilet i utformingen av politikken på området. De ble satt på Det ble heldigvis lite behov for å sette slike dagsordenen i drøftinger om arbeids- planer ut i livet. Sysselsettingsnivået holdt markedspolitikken på det internasjonale plan.

23 • 1948 - 1998 •

Arbeidsmarkedspolitikk som middel til å fremme økonomisk vekst

I 1964 vedtok Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling - OECD en rekom- mandasjon om arbeidsmarkedspolitikk som

KRD - 50 års jubileum middel til å fremme økonomisk vekst. I rekommandasjonen heter det at det bør legges stor vekt på arbeidsmarkedspolitikken i arbeidet med å fremme økonomisk vekst, idet den bidrar både til å øke og å utnytte næringslivets produksjonskapasitet. Ved å fremme den gjensidige tilpassing mellom behovet for og tilgangen på arbeidskraft kan en aktiv arbeidsmarkedspolitikk bidra til å øke sysselsetting og produksjon og samtidig dempe økningen i kostnader og priser.

Rekommandasjonen tar videre opp et tema som på den tiden var gjenstand for politisk diskusjon i mange land. Den uttaler at landene til dels tar på seg store byrder ved direkte og indirekte subsidier eller beskyttel- sestiltak for å opprettholde sysselsettingen innen lite produktive næringer og næringer i tilbakegang. Offentlige midler kunne ofte nyttes bedre ved å legge forholdene til rette for å stimulere arbeidstakere til å flytte eller ta opplæring for mer produktivt arbeid. Slike utgifter bør ikke betraktes som kostnader for samfunnet, men som gunstige investeringer for å fremme omstilling og økonomisk vekst.

Rekommandasjonen peker på en rekke tiltak som landene bør iverksette, blant annet: - En mer omfattende og fullstendig arbeidsformidling som kan nyttes av alle grupper av arbeidstakere og arbeidsgivere. - En høyere beredskap med sikte på forebyggende og avhjelpende tiltak mot sysselsettingsvansker. - Vesentlige utvidelser av voksenopplæringstiltakene og endringer i det alminnelige utdannings- og opplæ- Illustrasjonsfoto av Kenneth Simms til ringssystem for å imøtekomme de hurtig 1968 -årsmeldingens kapittel om innføringen av skiftende behov i moderne teknologi. arbeidsledighetstrygd. - Mer vidtgående tiltak for å gjøre det let-

24 KRD - 50 år

tere for marginale grupper å ta del i ar- en integrert del av den generelle økonomiske Arbeidsavdelingen beidslivet. politikken.

Rekommandasjonen anbefalte at medlems- Ny gjennomgang av landene foretok en kritisk gjennomgåelse av arbeidsmarkedspolitikken i Norge deres arbeidsmarkedspolitikk i lys av innholdet i rekommandasjonen og meldte Henstillingen fra OECD om å sette i verk en tilbake til OECD om de tiltak som var satt i kritisk gjennomgang av arbeidsmarkedspoli- verk for å gjennomføre den. tikken ble fulgt opp av Norge ved at Kommu- nal- og arbeidsdepartementet i 1965 ba Også andre internasjonale organisasjoner Arbeidsdirektoratets styre om å forestå en interesserte seg meget for sysselsettings- og slik gjennomgang. arbeidsmarkedspolitikken. Den Internasjo- nale Arbeidsorganisasjon - ILO vedtok i 1964, Direktoratets melding «Aktiv arbeidsmar- samme år som OECD kom med sin rekom- kedspolitikk» forelå i juni 1967. Meldingen mandasjon, konvensjon nr. 122 om sysselset- gir en omfattende framstilling av problemene tingspolitikken. I konvensjonen, som Norge på arbeidsmarkedet, av den arbeidsmarkeds- har ratifisert, er det satt følgende mål for politikken som blir ført og av de virkemidler denne politikken: som blir nyttet. Det pekes på at arbeids- 1. Med sikte på å stimulere økonomisk markedspolitikken først og fremst er en vekst og utvikling, høyne levestandarden, viktig side av den økonomiske politikken. dekke arbeidskraftbehovet og overvinne Dens tilknytning til forholdene på arbeids- arbeidsledighet og undersysselsetting bør markedet representerer et nødvendig hver medlemsstat erklære seg for, og som grunnlag for økonomisk planlegging. Ved et vesentlig mål, virke for en aktiv poli- mangeartede og selektive virkemidler kan tikk, utformet for å fremme full og pro- den innenfor de grenser som settes av mer duktiv sysselsetting med frihet for den generelle økonomiske hensyn, bidra til å enkelte til å velge sitt arbeid. fremme full sysselsetting og økonomisk 2. Denne politikken bør ha som mål å sikre: vekst, rimelig inntektsfordeling og prisstabili- a. at det er arbeid for alle som er disponible tet. Den skal legge forholdene til rette slik at for å søke et arbeid; flest mulig kan få høvelig produktivt arbeid b. at dette arbeidet er så produktivt som mu- og lette tilpassingen mellom tilbud av og lig; etterspørsel etter arbeidskraft. Ikke minst c. at det er frihet i valg av arbeid og størst kan arbeidsmarkedspolitikken lette de mulig anledning for hver arbeidstaker til strukturendringer som er nødvendig for å kvalifisere seg for å nytte sine evner og økonomisk vekst. Ved å øke mobiliteten til sin faglige dyktighet i det arbeidet han er arbeidskraften bidrar den til å fjerne flaske- skikket for, uavhengig av rase, farge, halser på arbeidsmarkedet og skaffe bedre kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjo- dekning av arbeidskraft i ekspansive nærin- nal opprinnelse eller sosial herkomst. ger og distrikter. Hvis virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken kan settes inn Ut fra det som her er sagt, fremgår det at hurtig på den riktige måten og i tilstrekkelig OECD og ILO fra sine ulike ståsteder har et omfang, vil myndighetene ha større handle- sammenfallende syn på hva som bør være frihet til å gjennomføre en effektiv generell hovedmålene i sysselsettingspolitikken. En konjunkturpolitikk. aktiv arbeidsmarkedspolitikk må være et viktig element i en slik politikk og inngå som Departementet, med Helge Seip som

25 • 1948 - 1998 •

statsråd, bestemte at det på grunnlag av lag for den videre utforming av politikken på Arbeidsdirektoratets melding skulle utarbei- dette området i årene etterpå. des en Stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken. Denne ble fremmet for Den aktive arbeidsmarkedspolitikken Stortinget våren 1969 (St.meld. nr. 45 (1968- settes ut i livet. 69)).

KRD - 50 års jubileum 1960-årene var på samme måte som det Departementet uttalte i meldingen at det ikke foregående tiår preget av en sterk og stabil tidligere hadde vært lagt fram noen samlet økonomisk vekst og en høy og raskt voksende melding om arbeidsmarkedspolitikken, selv sysselsetting. Det var også en viktig epoke i om sider ved politikken hadde vært omtalt i framveksten av den aktive arbeidsmarkeds- de forskjellige langtidsprogrammer, nasjonal- politikken. Såvel internasjonalt som nasjonalt budsjetter og statsbudsjetter. Videre het det skjer en aksept av at arbeidsmarkedspolitik- at de retningslinjer for arbeidsmarkedspoli- ken må integreres i og gis en viktig rolle i den tikken som ble trukket opp i OECD-rekom- generelle økonomiske politikken. På begyn- mandasjonen, ikke var særlig forskjellige fra nelsen av 60-tallet får arbeidsmarkedspolitik- politikken i Norge på dette området de ken i Norge et løft ved at Staten overtar de seneste årene. Rekommandasjonen syntes i kommunale arbeidskontorene, slik at arbeids- en viss grad å være påvirket av nordisk markedsorganene blir helt ut statlige. Lovend- arbeidsmarkedspolitikk og den vekt en i de ring som bestemte dette, kom i 1960. Overta- nordiske land tilla denne del av den offentlige kelsesprosessen gikk over flere år fram til virksomhet. 1964, da Arbeidskontoret i Oslo som det siste kommunale kontor ble overtatt av Staten. I meldingen påpekte departementet at arbeidsmarkedspolitikkens oppgave er ved I følge lovendringen skulle det være opp til selektive virkemidler som kompletterer de Kommunal- og arbeidsdepartementet å generelle virkemidler i den alminnelige fastsette hvor i landet det skulle være arbeids- økonomiske politikk, å skape og opprettholde kontorer og hvilke distrikter disse skulle full, rasjonell og fritt valgt sysselsetting uten omfatte. Resultatet ble en inndeling i 105 inflasjon og sosiale forstyrrelser. arbeidsformidlingsdistrikter med eget arbeidskontor (antallet har senere variert Videre ble det redegjort for de viktigste gjennom årene). Samtidig ble ordningen med virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken: lokale nemnder med partsrepresentasjon arbeidsformidling, yrkesrettleiing, yrkesopp- omlagt, slik at hvert arbeidskontor hadde en læring for voksne, attføring såvel i vanlig tilhørende nemnd. Omleggingen innebar en arbeidsliv som i vernet sysselsetting, mobili- effektivisering og ga et bedre grunnlag for en tetsfremmende stønader samt ekstraordinær enhetlig arbeidsmarkedspolitikk i hele landet. sysselsetting. Arbeidsmarkedspolitikken har også en viktig rolle ved at den gjennom Det skjedde en sterk utbygging av virkemid- arbeidsledighetstrygden gir økonomisk lene i arbeidsmarkedspolitikken. Struktur- støtte til dem som taper arbeidsinntekt på endringene særlig i industrien skjøt fart, og grunn av arbeidsledighet. stilte nye krav til arbeidskraftens kvalifikasjoner. Nedbyggingen av primærnæringene Det må kunne hevdes at denne stortingsmel- foregikk i stort tempo og medførte at mange dingen representerer et endepunkt i utviklin- måtte hjelpes til å omstille seg til andre yrker. gen mot å etablere en aktiv arbeidsmarkeds- I tiåret 1960-70 gikk andelen sysselsatte i politikk i Norge, og at den danner et grunn- primærnæringene i forhold til den totale

26 KRD - 50 år

sysselsettingen ned fra 21 til 12 prosent, yrkesprosentene etter folketellingene i 1950, Arbeidsavdelingen mens de tjenesteytende næringer økte sin 1960 og 70, sank yrkesprosenten for menn (16 andel fra 46 til 53 prosent. Yrkesopplæringen år og over) betydelig fra 87,2 til 82,6 og videre for voksne med økonomisk støtte til deltaker- til 74,9 prosent. Nedgangen fortsatte videre i ne fikk derfor en viktig rolle som et arbeids- 1980 til 64,2 og i 1990 til 58,2. I disse tallene er markedspolitisk virkemiddel. Det ble bare de yrkesaktive som arbeidet så mye at etablert egne opplæringssentra og et nært inntekten fra arbeidet utgjorde den viktigste samarbeid med undervisningsmyndighetene kilden til livsopphold tatt med. Ser vi på om kurstilbud og praktisk gjennomføring av yrkesfrekvensen etter definisjonen i arbeids- kursene. kraftsundersøkelsene (etter 1972) som har mye lavere krav til tid i inntektsgivende De gode tider - omstillinger, høy arbeid, er yrkesfrekvensene for personer i vekst, lav ledighet og kvinnenes alderen 16-74 år vesentlig høyere enn de foran inntog på arbeidsmarkedet nevnte tallene. For de senere årene bruker vi normalt den sistnevnte definisjonen for De mest typiske trekk ved sysselsettingsutvik- yrkesdeltakelsen. lingen i perioden 1960-75 knytter seg til vekst i sysselsettingen (ca 0,7% per år) i inntektsgi- Nedsettelse av pensjonsalderen til 67 år i 1973 vende arbeid, med jevnt lav registrert arbeids- og større søkning til videregående og høyere ledighet (mellom 0,7 og 1,3 % av arbeidsstyr- utdanning blant unge, bidro til å trekke ken), omfattende endringer og omstillinger i yrkesprosenten ned blant de eldste og yngste, næringslivet med store forskyvninger mellom men det ble oppveid av økt yrkesdeltakelse næringene og endringer i yrkesfrekvenser for blant kvinner. ulike grupper. Ser en på utviklingen for

Kapittel: Virksomhet for yrkesvalghemmede

«Fra Yrkesvalghemmedes Industri Oslo A/S, hvor yrkesvalghemmede gis arbeidstrening og opplæring.» (Foto: Alf Biem)

27 • 1948 - 1998 •

Arbeidskraftsundersøkelsene viser at en ordning med tilskudd til personer som kvinnene stod for om lag tre fjerdedeler av måtte flytte fra utkantstrøk, der det ikke sysselsettingsøkningen i 1970- og 80-årene. lenger var muligheter for et rimelig utkom- Økningen var særlig sterk for gifte kvinner. I me. Denne ordningen ble senere opphevet. første halvdel av 1970-årene var bare 45 prosent av kvinnene med i arbeidsstyrken, Det stramme arbeidsmarkedet førte til at et

KRD - 50 års jubileum mens tallet var økt til 67,5 prosent i 1997. nytt fenomen, arbeidsutleie, hadde dukket Utviklingen i timeverk i 1970-årene viste at opp. Deler av industrien, særlig skipsbyg- omfordelingen av arbeid var sterk. Det var ging og annen verkstedindustri, hadde for å bare en svak økning i mengden av utført dekke sitt arbeidskraftbehov måttet leie inn arbeid målt i antall timeverk, men tallet på arbeidskraft fra utleiefirmaene til en høy pris, sysselsatte personer gikk sterkt opp. Veksten og ofte de samme personer som hadde sluttet kom blant kvinnene, for en stor del i form av i bedriften for å ta arbeid i utleiefirmaet. deltidsarbeid. Det norske arbeidsmarkedet Også på kontorområdet hadde utleiefirmaer viste seg å være meget fleksibelt med etablert seg. I juni 1971 fikk sysselsettingslo- muligheter for tilpasning av arbeidstiden for ven en ny bestemmelse som innførte et kvinner som ønsket noe inntektsgivende generelt forbud mot arbeidsutleie, men åpnet arbeid, men ikke ønsket heltid. Undervis- opp for å gi dispensasjon fra forbudet. Det nings-, helse- og sosialsektoren fikk hoved- ble i 1984 opprettet et eget partssammensatt tyngden av den økte sysselsettingen. utvalg under Arbeidsdirektoratets styre til å behandle dispensasjonssøknader. Omstillingsprosessen gjorde at mange mennesker måtte flytte for å få nytt arbeid. På samme tid styrket arbeidsmarkedsetaten Ordningene med økonomisk støtte til reise sin korttidsformidling, som fikk navnet og flytting i forbindelse med overtakelse av Vikartjenesten i de største byene. Den nytt arbeid ble bygd ut. Det ble også innført opprinnelige målsettingen var at denne

Kapittel: Sysselsettingstiltak (1970)

«Med skogen som Krødsherads egen ramme omkring, er det på Sundvollhåvet i løpet av kort tid vokset fram et industrisamfunn som ikke mange trodde var mulig for få år siden...» (Foto: Finnmark Dagblad)

28 KRD - 50 år

tjenesten, gjennom en stadig utbygging, nevnes ekstraordinære offentlige arbeider Arbeidsavdelingen etterhvert skulle gjøre de private utleiefirma- som kommunale vinterarbeider, kommunale ene overflødige. Slik har det ikke gått. utbyggingstiltak, støtte til grunnlagsinvesteringer i ensidige industrikommuner, særlige Olje til glede og besvær - ledigheten sysselsettings- og utbyggingstiltak i Nord- stiger internasjonalt Norge, enkeltarbeidsplasser i kommuner, fylkeskommuner og statlig virksomhet, Norge utviklet seg på begynnelsen av 1970- ekstraordinær sysselsetting på fylkesveier og tallet til å bli en oljenasjon. Det medførte en riksveier og diverse mindre statlige arbeider etterhvert økende etterspørsel etter arbeids- med elveforbyggings-, skogkultur- og kraft til oljevirksomheten, både til havs og på jernbanearbeider. De fleste av disse tiltakene land. En stor del av denne arbeidskraften ble var spesielt rettet mot sesongledigheten, dvs rekruttert gjennom en aktiv formidlingsinn- ledighet som oppstår på grunn av nedgang i sats fra arbeidskontorene. Ved store utbyg- sysselsettingen i vinterhalvåret på grunn av gingsprosjekter ble det i en del tilfeller klimatiske forhold. opprettet egne formidlingsavtaler mellom arbeidsmarkedsetaten og utbyggerne. Det ble også satt i verk tiltak for å holde arbeidskraften i private bedrifter gjennom Samtidig som Norge ble en oljenasjon, kom den forventede nedgangsperioden. Tiltaket det en kraftig økning i prisene på råolje Spesielle likviditetslån til industrien skulle internasjonalt. Industrilandene kom inn i den kunne gis for å avhjelpe kortsiktige likvidi- dypeste og mest langvarige nedgangskon- tetsvansker og hvor det var fare for inn- junktur siden den andre verdenskrigen. skrenkninger i sysselsettingen. Rentestøtte Produksjonsvolumet sank i OECD-landene til ekstraordinære lageropplegg ble gitt med under ett i 1974. Det lave nivået på arbeidsle- sikte på at eksportbedriftene skulle unngå digheten i Europa ble erstattet av stadig produksjonsinnskrenkninger og reduksjon i høyere ledighetstall for land etter land. sysselsettingen ved at produksjon for lager Omkring 1975 inntraff det en forverring av kunne fortsette. Ordningen var forbeholdt de situasjonen på arbeidsmarkedet også i Norge bedrifter hvor minst halvparten av produksjo- med en klar volumsvikt i norsk vareeksport. nen var beregnet på eksport direkte eller Regjeringen mente det skyldtes konjunktur- indirekte. Driftstilskott til visse industribran- forhold av forbigående art, og at den beste sjer tok sikte på å lette vanskene i spesielt løsning ville være å sette inn spesielle tiltak arbeidskrevende bransjer som var særlig som kunne opprettholde sysselsettingen og sterkt berørt av den generelle kostnadsstig- motvirke arbeidsledighet i utsatte bransjer og ningen, herunder endringer i valutakursene. næringer. Støtten ble gitt i form av et tilskudd per timeverk. Det ble også fra og med 1977 Motkonjunkturpolitikk med etablert en ordning med støtte til vedlikehold vekslende hell og investeringsarbeider av miljømessig karakter i bransjer med helt spesielle I september 1975 fremmet Regjeringen forslag sysselsettingsproblemer. Arbeidene skulle om en rekke tiltak for å holde sysselsettingen nyttes som et alternativ til permitteringer. I oppe (den såkalte Kleppe-pakken etter samråd med Industridepartementet ble en daværende finansminister Per Kleppe). I de del aktuelle bransjer plukket ut. nærmeste årene ble det tatt i bruk en rekke selektive virkemidler. De er blitt betegnet som For ytterligere å hindre eller redusere «motkonjunkturpolitikken» . Av tiltakene skal omfanget av permitteringer og oppsigelser,

29 • 1948 - 1998 •

ble det satset midler på systematisk opplæ- videre framhevet at en realisering av målet ring. I bedriftene gjennom ordningen tilskott forutsatte forsterket innsats og medvirkning til bedriftsintern opplæring og ellers gjennom fra såvel myndighetene som arbeidslivets yrkesopplæring for voksne. Siden arbeidssø- parter, og var dessuten avhengig av solidari- kende ungdom ble særlig rammet av vanske- tet fra dem som allerede er vel etablert i ne på arbeidsmarkedet vinteren 1975/76, ble samfunnet.

KRD - 50 års jubileum det satt i gang en ordning med tilskott til bedriftsintern opplæring for ungdom under Meldingen fokuserte på de vansker som en 20 år. Målet var å bruke nedgangsperioden til del grupper møter på arbeidsmarkedet. Det en generell heving av arbeidskraftens faglige gjaldt ungdom, kvinner, eldre og yrkeshem- kvalifikasjoner. mede. Det ble påpekt at innsatsen mot disse grupper måtte målrettes. Deres situasjon og Samlet til ekstraordinære sysselsettingstiltak problemer var svært forskjellige og hadde satte Regjeringen i perioden 1975-77 inn ca. 5 ulike årsaker. Det var behov for tiltak og milliarder kroner. Tiltakene bidro utvilsomt virkemidler over et bredt register. I tråd med til at mange bedrifter kunne unngå oppsigel- dette var den siste delen av 1970-årene preget ser og nedleggelser. I ettertid har denne av en opptrapping av innsatsen for å bedre politikken blitt sterkt kritisert, og mange har arbeidsmulighetene for disse gruppene, som hevdet at den bidro til å holde liv i virksomhe- også i alle senere år og under skiftende ter som burde vært avviklet ut fra strukturel- regjeringer har hatt høy prioritet i arbeidsle hensyn. De spesielle tiltakene ble for øvrig markedspolitikken. avviklet etter få år. I 1977 nedsatte Kommunal- og arbeidsdeparte- Arbeid for alle - et langsiktig mål mentet en arbeidsgruppe for å vurdere og legge fram forslag til ytterligere tiltak for å I 1977 la Kommunal- og arbeidsdepartemen- bedre kvinnenes muligheter på arbeidsmarke- tet fram stortingsmelding nr. 14 om syssel- det, særlig i distriktene. En ønsket å stimulere settingspolitikken. Her ble målet om arbeid og legge forholdene til rette slik at flere for alle trukket fram som et langsiktig mål for kvinner kan delta i lønnet arbeid på heltid eller arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikken. deltid. Arbeidsgruppens tilrådinger ble lagt Konkret innebar det at alle personer fra 16 til fram i NOU 1978:6 og omfattet en hel del 69 år og som ønsker det, skal kunne skaffe tiltak, herunder forslag om likestillingstilskott, seg inntektsgivende arbeid på hel- eller kjønnskvotering knyttet til visse støtteordnin- deltid, eller få et tilbud om egnet opplæring. ger overfor private bedrifter, bedre tilrettelegging av sysselsettingspolitiske tiltak, jevnere Utgangspunktet for en slik målsetting var at kjønnsfordeling i nemnder, styrer og råd, kurs lønnet arbeid har stor positiv økonomisk, og informasjonstiltak og tiltak innen offentlig sosial og trivselsmessig betydning for de sektor for rekruttering av kvinner for jevnere fleste og deres nærmeste familie. Men en sa kjønnsfordeling. Det ble understreket betyd- også at arbeid for alle slik det var skissert i ningen av at det skapes et felles arbeidsmar- meldingen, er et langsiktig mål som det vil ta ked med like muligheter for kvinner og menn, tid og kreve betydelig innsats å nå. og at dette spørsmålet krever særlig oppmerksomhet når de økonomiske utsiktene ikke er Det ble uttalt at selv om kostnadene på kort gode. sikt kunne være større enn den økte produksjonen, ville det avlaste de offentlige budsjet- Strukturproblemene samt problemer på en del tene til sosial- og trygdeformål. Det ble lokale arbeidsmarkeder førte til større behov

30 KRD - 50 år

for et styrket samarbeid mellom ulike berørte Ledighet på et høyere nivå - ny giv Arbeidsavdelingen departementer for å motvirke arbeidsledighet. for den aktive I 1978 nedsatte Kommunal- og arbeidsdeparte- arbeidsmarkedspolitikken mentet det interdepartementale sysselsettingsutvalget, som fikk medlemmer fra Kommunal- Selv om arbeidsledigheten økte noe fra 1975, og Arbeidsdepartementet, Arbeidsdirektora- var ledigheten på et lavt nivå på hele 1970- tet, Finansdepartementet og Industrideparte- tallet. På 1980-tallet ble det store svingninger i mentet. Utvalget skulle følge situasjonen på ledigheten på et høyere nivå enn før. I 1981 arbeidsmarkedet og drøfte og samordne begynte ledigheten langsomt å øke fra vel 1 aktuelle statlige tiltak. Det hadde også en prosent og fikk en kraftig vekst i 1982/83 med rolle i forbindelse med iverksetting av bered- en topp i ledigheten i 1984 på 3,9 prosent av skapsplaner mot arbeidsledighet. Utvalget ble arbeidsstyrken (66 597 ledige i årsgjennom- nedlagt på 80-tallet. Senere fikk en det såkalte snitt). Årsaken til denne utviklingen skyldtes i «punktproblemutvalget» med representanter første rekke den internasjonale økonomiske for stort sett de samme myndigheter. Utvalget utvikling. Ledigheten i andre vestlige industri- skulle drøfte tiltak for motvirke negative følger land var likevel langt høyere enn i Norge. av bedriftsnedleggelser på ensidige industri- Gjennomsnittet for Norges viktigste handels- steder og i forbindelse med omstilling og partnere lå på om lag 9 prosent. nedbemanning i større statlige etater. Punkt- problemutvalget ble nedlagt sommeren 1998. I februar 1983 la Regjeringen fram en proposisjon om tilleggsbevilgninger på i alt 420 mill

Kapittel: Virksomhet for yrkeshemmede

«Yrkeshemmede i arbeidslivet. Målsettingen for yrkessmessig attføring er å skaffe yrkeshemmede, uansett årsaken til deres problem, en plass i det vanlige arbeidsliv.» (Foto: Aftenposten)

31 • 1948 - 1998 •

kroner (St. prp. nr. 70 om «Tiltak mot arbeids- uten skoleplass eller arbeid, skulle få tilbud ledighet»). Et hovedpoeng i proposisjonen var om arbeidsmarkedstiltak ( men ingen at i perioden 1970 til 82 viste konkurranseev- lovhjemlet rett, jf blant annet budsjettproposi- nen målt etter relative lønnskostnader per sjonen for 1989). produsert enhet en sterk svekkelse i forhold til noen av Norges viktigste handelspartnere. I mai 1983 la departementet fram St meld nr

KRD - 50 års jubileum For at en skulle lykkes med å sikre sysselset- 85 (1982-83) Om sysselsettingen og arbeids- tingen på lengre sikt, så en det derfor som markedspolitikken. I denne meldingen trakk nødvendig å utforme den økonomiske Regjeringen opp hovedlinjene i en aktiv politikken slik at Norge igjen kunne forbedre arbeidsmarkedspolitikk som bidrag til å sikre konkurranseevnen og lønnsomheten i sysselsettingen på kort og lang sikt. En trakk næringslivet. Her trakk en fram en lavere fram tre typer hovedproblemer: svekket lønns- og prisvekst som viktig. Forslagene i St konkurranseevne, strukturelle problemer og prp nr 70 var imidlertid tiltak som i første svikt i den internasjonale etterspørselen. rekke skulle avhjelpe arbeidsledighetsproble- Samtidig så en det som særlig viktig at flere mene på kort sikt. Av de tiltak som ble land gjennom samarbeidet i OECD fikk til et foreslått, og som Stortinget ga sin tilslutning samordnet opplegg for en endring i den til, var det første store sysselsettingsprogram- økonomiske politikken i industrilandene med met i nyere tid. Det het offisielt «midlertidige sikte på å få til en sterkere økonomisk arbeidsplasser i kommunene og fylkeskom- oppgang og snu utvikingen bort fra økende munene». Det ble lagt opp til at disse skulle gi arbeidsledighet. Dette ble fulgt opp overfor 10-15 000 arbeidsplasser. Personene som ble OECD av de nordiske regjeringer og den tatt inn i tiltaket, ble på folkemunne omtalt aktive arbeidsmarkedspolitikken ble i som «rettedøler» oppkalt etter daværende sterkere grad satt på dagsorden også der. kommunal- og arbeidsminister Arne Rettedal. Programmet løp i perioden 1983-86 og var I St meld nr 85 la en stor vekt på de langsikti- særlig omfattende i 1984-85 da om lag 40 ge negative virkninger av arbeidsledighet. I prosent av alle deltakere på ordinære arbeids- et eget kapittel er det forsøkt å gjøre nærme- markedstiltak, var «rettedøler». re rede for kostnader ved arbeidsledighet og aktuelle alternativer. Gjennom beregninger For omfanget av og sammensetningen av viser en at merkostnadene ved bruk av arbeidsmarkedstiltakene og formidlingsarbei- arbeidsmarkedstiltak er langt mindre enn det det ble det videre lagt vekt på de store bruttoutgiftene gir uttrykk for og da særlig gruppene av nykommere på arbeidsmarke- for personer med rettigheter i trygdesyste- det. Det ble på grunnlag av St. prp. nr. 70 satt met. Dette bygger opp under for å føre en igang flere tiltak rettet mot ungdom, bl.a. aktiv arbeidsmarkedspolitikk med satsing på opprettelse av spesielle praksisplasser og en tiltak framfor passivt mottak av dagpenger for kraftig utvidelse av lærlingeordningen med de ledige. Samtidig ser en særlig alvorlig på betydelig økning av statsstøtten. Økt antall problemene for ungdom. En vesentlig del av elevplasser i den videregående skole var et arbeids- og opplæringstiltakene settes inn for annet viktig tiltak. Et privat lovforslag i april å fange opp ungdom som har vansker med å 1984 fra stortingsrepresentant Gro Harlem finne fotfeste på arbeidsmarkedet. Brundtland på vegne av Arbeiderpartiet om garantert arbeid for ungdom, førte til en Den sterke satsingen på aktive tiltak mot omfattende vurdering av en slik rett. En fikk ledigheten førte til et tiltaksnivå på om lag 36 begrepet «ungdomsgarantien», noe som 000 personer på tiltak i 1985, herav 25 000 på innebar styrking av at all ungdom under 20 år ordinære tiltak eksklusiv attføring. Den store

32 KRD - 50 år

aktiviteten gjorde derfor også desentralise- ren skulle imidlertid bli avløst av den Arbeidsavdelingen ring og effektivisering i arbeidsmarkedseta- sterkeste nedgangskonjunkturen etter den 2. ten til et sentralt tema. I St meld nr 85 heter verdenskrig. I 1988 begynte ledigheten igjen det at en vil legge vekt på en forenkling av å stige. Toppen ble først nådd i 1993 med en arbeidsmarkedstiltakene i fire hovedgrupper: ledighet på 118 000 eller 5,5 prosent av formidlingstiltak, orientering og opplæring, arbeidsstyrken som årsgjennomsnitt. I tillegg lønnstilskudd og arbeidstiltak. For å bedre ble det satset stort på tiltak med nesten 54 arbeidsmarkedets virkemåte foreslo regjerin- 000 ordinære tiltaksdeltakere i dette året. gen en omlegging av arbeidsmarkedspolitik- Den såkalte bruttoledigheten (summen av ken gjennom delegering av ansvar fra sentralt personer på tiltak og registrerte arbeidsledi- til lokalt hold, forenkling av tiltaksstruktur og ge) var således på hele 172 000 som årsgjen- regelverk og større vekt på opplæring og nomsnitt. I tillegg var det i denne perioden en kvalifisering. En kan si at strukturelle sterk vekst i delvis sysselsatte arbeidssøkere problemer nå begynte å bli viet mer opp- registrert ved arbeidskontorene. Her var det merksomhet enn tidligere, og at å bedre nesten en firedobling i nedgangsperioden og omstilling og arbeidsmarkedets funksjonsmå- nivået i 1993 var vel 70 000 personer. Delvis te fikk relativt større betydning framfor ren sysselsatte arbeidssøkere av dette omfang motkonjunkturpolitikk og midlertidige var et nytt fenomen og hang blant annet sysselsettingstiltak. sammen med den sterke veksten i sysselsettingen av kvinner. Veksten i sysselsettingen i denne sterke omstillingsperioden, fant i femårsperioden Den sterke økningen i arbeidsledigheten fram til 1983 særlig sted i offentlig tjeneste- medførte en hektisk periode for arbeidsmar- yting med 70 000 av en total vekst på 92 000. kedsetaten og Arbeidsavdelingen i departe- Veksten skjedde i stor grad gjennom økt mentet. Opptrappingen av etaten, utprøving yrkesdeltaking blant gifte kvinner og ved økt og etablering av nye tiltak, evalueringer av omfang av deltidsarbeid (kvinner). Økt tiltak, endringer av regelverk for tiltakene, kvinnelig yrkesdeltaking førte også til større gjennomgang av etatens oppgaver og satsing av arbeidsmarkedstiltak spesielt organisering og omlegging av arbeidsmeto- siktet mot kvinner, blant annet et eget der ble satt i verk som følge av problemene likestillingstilskudd. på arbeidsmarkedet. I mars 1989 ble St prp nr 65 Om tiltak for å begrense arbeidsledig- Regjeringen la fram en egen stortingsmel- heten og gjennomføringen av inntektspolitik- ding om arbeid for yrkeshemmede i mars ken for 1989, lagt fram. Her foreslås en 1983 (St. meld. nr 64 (1982-83)). Denne betydelig opptrapping av arbeidsmarkedstil- meldingen legger opp til en klar dreining av takene, blant annet gjennom det nye tiltaket det samlede opplegg for attføringsvirksomhe- Arbeid for trygd og styrking av lærlingeord- ten over mot innsats rettet mot ordinært ningen. Ekstrabevilgningen skulle gi en arbeidsliv. økning på 15-20 000 personer på tiltak. Samtidig økte en opptaket av studenter, I perioden 1985-87 bedret situasjonen seg rekrutter til forsvaret og en del ekstraordinæ- betydelig på arbeidsmarkedet. Ledigheten re andre tiltak, og en styrket kommunesekto- falt kraftig til et årsgjennomsnitt på bare 1,5 rens økonomi. prosent i 87. Ledigheten var da svært lav i Norge sammenliknet med de fleste vest- Sysselsettingstiltaket Arbeid for trygd var til europeiske land, og arbeidsmarkedstiltakene forskjell fra Rettedalsordningen rettet inn ble trappet ned. Den kraftige høykonjunktu- mot langstidsledige og bare ledige med rett

33 • 1948 - 1998 •

til dagpenger under arbeidsledighet og over kunne kommunene satse på opplæring og 25 år. For personer mellom 20 til 25 år skulle kvalifisering av egne ansatte med arbeidsledi- nå kvalifiseringstiltak prioriteres. Fra april 89 ge som vikarer for disse. Innbyttemodellen ble likevel aldersgrensen senket til 20 år, og hadde bakgrunn i et forslag fra Norsk etterhvert som flere og flere mistet retten til Kommuneforbund. Dette samt at arbeidsgive- dagpenger på grunn av langtidsledighet, ble re og arbeidstakerorganisasjonene inngikk

KRD - 50 års jubileum tiltaket utvidet til denne gruppen gjennom avtaler om lønn m.v. for både SKAP-deltaker- Utvidet arbeid for trygd. ne og de vanlige ansatte som deltok i innbyttemodellen, førte til et bredere engasjement For å bringe arbeidsgiverne og også arbeids- fra partene enn ved tidligere sysselsettings- takernes organisasjoner mer aktivt med i tiltak. SKAP ble bygd ut med en modell for arbeidet mot ledigheten ønsket en å ansvar- særlig svakstilte søkere (SKAP-Radikal) og liggjøre disse mer i forhold til tiltakene. Fra en modell med særlig høyt tiltaksnivå i noen juli 1991 ble forsøket Skap kommunale forsøkskommuner (SKAP-Maksimal). I den arbeidsplasser (SKAP) iverksatt. Det ble i sistnevnte ble det satt krav om at deltakerne løpet av kort tid gjort til et generelt tiltak for skulle motta minst 20 % strukturert opplæ- hele landet og overtok for Arbeid for trygd ring i tiltaksperioden og langt strengere krav som det store sysselsettingstiltaket. SKAP til oppfølging av deltakerne. Perioden var hadde noen nye elementer i form av egne således preget av at flere ble trukket med for styringsgrupper hvor kommunene og å løse ledighetsproblemene sammen med organisasjonene ble trukket mer aktivt med i arbeidsmarkedsetaten og en satset på forsøk arbeidet, og SKAP omfattet også en egen med ulike modeller og tilpasninger. innbyttemodell. I denne innbyttemodellen

Kapittel: Formidlingsvirksomheten (1971)

«Fra registreringen av pakistanske arbeidssøkere» (Foto: Dagbladet)

34 KRD - 50 år

All aktiviteten førte til større satsing på rapport i august 1992 med navnet «En Arbeidsavdelingen evaluering av tiltakene for å finne ut mer om nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990- effektene av dem. Særlig kvalifiseringstiltake- årene» (NOU 1992:26). Tilrådingene ble kalt ne synes etter disse evalueringene å ha nytte. «Solidaritetsalternativet». Det stemte også med behovene for omstilling og den omlegging av bruken av tiltak som en Det sentrale i solidaritetsalternativet var blant allerede hadde startet. annet et gjensidig forpliktende opplegg for et inntektspolitisk samarbeid med sikte på å Den klare dreiningen fra «oppbevaring» i bedre konkurranseevnen, rom for tiltak for å tiltak til trening og kvalifisering ble gjort ved styrke sysselsettingen, næringspolitiske tiltak den økte relative satsingen på kvalifisering- for økt verdiskapning og en rekke arbeids-, stiltakene som arbeidsmarkedsopplæringen trygde- og utdanningspolitiske tiltak som kan og praksisplasser. Omfanget av kvalifisering- bidra til å redusere ledigheten på lang sikt. stiltakene hadde ligget på om lag samme nivå Rapportens anbefalinger ble viktige elemen- som sysselsettingstiltakene, men fikk nå mer ter i myndighetenes politikk med sikte på enn dobbelt så mange deltakere som disse redusere ledigheten og sikre en høy syssel- fra 1989 og framover. De var i 1993 oppe i setting. De fikk en viktig plass i langtidspro- over 36 000 deltakere mot knappe 15 000 for grammet for perioden 1993-97og i budsjettet sysselsettingstiltakene. Også ordningen med for 1993 hvor kapittelet om hovedlinjer i lønnstilskudd til arbeidsgivere for å få arbeidsmarkedspolitikken tok utgangspunkt i formidlet de arbeidsledige til ordinært arbeid arbeidslinjen som hovedstrategi i utformin- tok seg kraftig opp fra et ubetydelig nivå og lå gen av arbeidsmarkedspolitikken. på mellom 3-5 000 deltakere. Dette var et klart uttrykk for en aktiv arbeidsmarkedspoli- På bakgrunn av tilrådingene i Sysselsettings- tikk innrettet både som motkonjunkturpoli- utvalgets innstilling ble det oppnevnt et tikk og strukturpolitikk. utvalg i oktober 1992 for å vurdere en ytterligere opptrapping av arbeidsmarkedstil- Solidaritetsalternativet - en nasjonal takene. Utvalget la fram sin rapport i januar strategi for økt sysselsetting 93, NOU 1993:6 Aktiv arbeidsmarkedspoli- i 1990-årene tikk. Denne og den ovenfor nevnte NOU 1992:26, ble sentrale i utformingen av Veksten i ledigheten og ønske om tverrpoli- arbeidsmarkedspolitikken videre på 90-tallet. tisk enighet om sysselsettingspolitikken førte Tilrådinger og formuleringer fra disse til at Regjeringen 4. oktober 1991 oppnevnte dokumentene går igjen i de årlige budsjette- et særskilt sysselsettingsutvalg med tidligere ne for departementet i årene etterpå. finansminister Per Kleppe som leder. Utval- get fikk en bred faglig og politisk sammenset- Utvalget som la fram rapporten om en aktiv ning. Mandatet var blant annet å drøfte hvilke arbeidsmarkedspolitikk, konsentrerte strategier som kan følges for å oppnå arbeidet om bedre samarbeid om arbeids- sysselsetting på varig grunnlag, analysere markedspolitikken i kommunene og fylkes- utviklingen i arbeidsmarkedet både i Norge kommunene, forenkling av tiltaksstrukturen, og andre land, vurdere arbeidsmarkedets bedring av formidlingsrettede tiltak (jobb- virkemåte, herunder betydningen av arbeids- klubber, kartlegging av kompetansebehov) markeds- og utdanningspolitikken, lønnsdan- og opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene ningens rolle og hvilken rolle inntektspolitik- for ungdom og langtidsledige. ken kan spille for å legge forholdene til rette for økt sysselsetting. Utvalget la fram sin På fylkesnivå foreslo utvalget at det ble

35 • 1948 - 1998 •

opprettet et «arbeidsmarkedsråd» hvor utbetalinger i dagpenger til de arbeidsledige. aktuelle samarbeidspartnere i første rekke Det førte igjen til ønsker om endringer i skulle være fylkesskolemyndigheter, yrkes- trygden. Arbeidsledighetstrygden var opplæringsnemda, fylkesnæringsmyndighe- opprinnelig ment å være en korttidsytelse. tene, arbeidsmarkedsetaten, partene i Den norske arbeidsledighetstrygden har sin arbeidslivet og statens utdanningsdirektør. opprinnelse i fagbevegelsen hvor den første

KRD - 50 års jubileum Rådet var tenkt som initiativtaker til å ledighetskassen ble opprettet av Den typogra- etablere et forpliktende samarbeid på fiske forening i Kristiania i 1880. Etter mange fylkesnivå for en mer effektiv utnyttelse av de år med diskusjon og flere lovforslag ble så samlede ressurser. endelig en lov om obligatorisk trygd mot Utvalget så behov for en sanering av antall arbeidsledighet vedtatt av Stortinget i juni tiltak kombinert med en betydelig opptrap- 1938. Kommunal- og arbeidsdepartementet ping av volumet av tiltakene med ca 20 000 overtok ansvaret for loven som en del av plasser til et nivå på ca 70 000 tiltaksplasser arbeidsmarkedspolitikken da departementet totalt ved utgangen av 1993. Det kunne også ble opprettet. Loven ble avløst av en ny lov i være aktuelt med en ytterligere opptrapping i 1959, hvor kravene til de trygdede ble 1994. En skulle prioritere kvalifiseringstiltak strammet inn. I januar 1971 opphørte arbeids- og formidling. Jobbklubber ble vektlagt. ledighetstrygden som selvstendig trygdeord- ning ved at den ble inkorporert i folketrygdlo- Det kom et omslag på arbeidsmarkedet i ven, men uten større reelle endringer for de annen halvdel av 1993 med lavere ledighet og trygdede. Nytt var imidlertid at en gikk over vekst i sysselsettingen. Etterspørselen etter til å bruke tidligere arbeidsinntekt som arbeidskraft tok seg kraftig opp og omfanget kvalifikasjonsgrunnlag for dagpenger, i stedet av arbeidsmarkedstiltak kulminerte og ble for antall premieuker i syketrygden som var justert ned i tråd med den gunstige utviklin- den tidligere ordningen. gen. Tiltakssanering ble imidlertid satt i verk og KAJA (tiltak for kompetanse, arbeidstre- Arbeidsledighetstrygden kom som nevnt i ning og jobbskaping for arbeidsledige) kom i perioden med stor arbeidsledighet til å bli en oktober 1993. Egen ordning med vikarplass stor utgiftspost og gjenstand for mange for arbeidsledige kom også. Samarbeidsrela- mindre endringer og en større gjennomgang. sjoner ble prøvd ut og Arbeidsmarkedsråd Denne gjennomgangen ble holdt utenfor ble etablert. arbeidet til Sysselsettingsutvalget da Regje- ringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett Arbeidsmarkedsetatens hovedprodukt, 1992 varslet en egen gjennomgang av nemlig formidling av arbeidskraft, kom med ordningen. bedringen på arbeidsmarkedet fra 1993 igjen mer i sentrum for arbeidsmarkedspolitikken. Ved gjennomgangen, som var den mest Det ble en stadig mer bevisst prioritering av omfattende siden trygden ble innført i 1938, dette arbeidsfeltet for å møte økt etterspørsel ble både størrelsen og varigheten av ytelsen etter arbeidskraft og utnytte et bedre arbeids- vurdert. Det var over en rekke år gjort marked til å få flere ledige over i jobb eller betydelige utvidelser av stønadsperiodens utdanning. lengde. I en periode fram til 1975 ble det gitt dagpenger for 20 uker per kalenderår og i Gjennomgang av ordningen med opp til tre år dersom kravet til opptjening var dagpenger under arbeidsledighet oppfylt. Varigheten ble utvidet til 3 ganger 40 uker i 1975-84. Fra 1984-91 var ordningen 2 Den økte ledigheten fra 1988 medførte store ganger 80 uker med en oppholdsperiode på

36 KRD - 50 år

26 uker mellom stønadsperiodene. I 1991 ble gen av ansvaret for yrkesrettet attføring i Arbeidsavdelingen opphørsperioden nedjustert til 13 uker. arbeidsmarkedsetaten er ellers omtalt i eget Endringene som ble gjennomført i juni 1996 kapittel. (Ot prp nr 35 (1995-96)), var at varigheten ble satt til maksimalt 3 år, deltakelse på tiltak gir Arbeidstrening og vernet arbeid gjennom ikke nytt kvalifikasjonsgrunnlag, tidligere egne bedrifter hadde allerede i mange år nedtrapping av trygden over tid ble opphevet vært et viktig ansvarsområde for arbeids- og langtidsledige ble sikret en høyere og jevn markedspolitikken. Etableringen av tiltaket forutsigbar dagpengeutbetaling, kravene til «bedrifter for vernet arbeid» ble startet så forutgående tilknytning til arbeidsmarkedet tidlig som i 1960. Formålet var i første rekke ble skjerpet og en rekke forenklinger i å gi arbeidstrening og opplæring til yrkes- regelverket ble gjennomført. hemmede med sikte på utplassering i det vanlige arbeidsmarkedet. De første årene var Det ble i den siste endringen understreket at gjennomstrømningen i bedriftene stor og var arbeidsledighetstrygden skal motivere til aktiv således vellykket som ledd i en aktiv arbeids- jobbsøking og oppmuntre dagpengemottakere markedspolitikk. Utbyggingen i antall plasser til å gå over i ordinært arbeid. Dagpengeord- for yrkeshemmede i bedriftene tok sikte på å ningen skal videre sikre arbeidssøker mot tap dekke 2 promille av folketallet i Norge, dvs ca av inntekt ved ledighet, men skal samtidig 8 000. Utviklingen viste imidlertid at gjen- hindre arbeidstakere og bedrifter i å velte nomstrømningen sank radikalt med årene, og store deler av kostnadene ved sine tilpasnin- bedriftene representerte mer og mer et ger over på det offentlige. Den skal fungere tilbud om varig vernet arbeid. En rekke som en integrert del av formidlingen og bedrifter fikk økonomiske problemer og tiltaksbruken ved arbeidskontorene. måtte refinansieres. Utbyggingen ble derfor redusert. Kommunal- og arbeidsdepartemen- Hovedtrekkene i ordningen ble likevel tets nedsatte en arbeidsgruppe for vurdering bevart. Trygden skulle baseres på og være av bedriftene for vernet arbeid. Den avga sin avhengig av opptjening av rettigheter rapport med anbefalinger i januar 1986. På gjennom inntektsgivende arbeid. Den skulle denne tida var det 97 bedrifter med 32 filialer være ledd i en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. og knapt 5 000 sysselsatte yrkeshemmede. Anbefalingene var en omlegging av støtte- og Yrkesrettet attføringsarbeid styringssystemet med større krav til bedrifte- - større oppgaver ne om økonomisk styring og mer strukturert og effektiv attføring. En bedring av arbeidsmarkedet skapte også større muligheter for et mer effektivt Det skulle ta flere år å få gjennomført yrkesrettet attføringsarbeid. Gjennom endringene, men arbeidet var satt i gang. Attføringsmeldingen, St. meld. nr 39 (1991- Bedriftene fikk betegnelsen Arbeidsmarkeds- 92), var det lagt opp til en endring av funk- bedrifter. Kravene til økonomisk forsvarlig sjonsdelingen med overføring av hele drift ble skjerpet og driften rettet mot mer ansvaret for yrkesrettet attføring fra trygde- aktiv avklaring, kvalifisering, attføring og etaten til arbeidsmarkedsetaten. Denne med en begrensning av delen for vernet ansvarsoverføringen skjedde fra januar 1994 arbeid. Egen forskrift om støtte- og styrings- og innebar en betydelig opptrapping av systemet kom i november 1993 med ikrafttre- etatens oppgaver og ansvar. I 1994 økte antall den 01.01.1994. Arbeidsmarkedsbedriftene er personer på yrkesrettet attføring i arbeids- etter dette organisert som aksjeselskap med markedsetaten med hele 25 prosent. Samlin- attføring som primært virkeområde. Yrkes-

37 • 1948 - 1998 •

hemmede arbeidstakere kan nå være i en av i etaten. Det ble opprettet flere arbeidskonto- tre faser: avklarings- og rekrutteringsfase, rer og det ble ellers gjennomført en rekke attføringsfase og varig sysselsetting. Tallet forbedringer på et bredt felt. på bedrifter har ligget på det samme nivå (97 bedrifter i 1996) siden 1986, og antall Et stadig tilbakevendende spørsmål i forbin- sysselsatte yrkeshemmede har økt svakt til delse med kvaliteten av tjenester, er problem-

KRD - 50 års jubileum ca 5 500. stillingen om hvordan ansvarsfordelingen skal være mellom ulike etater, herunder I tillegg til bedriftene er det en rekke tiltak mellom arbeidsmarkedsetaten, sosialtjenes- innen attføringsområdet. Det kan nevnes ten i kommunene og trygdeetaten. Mange av blant annet bedriftsintern attføring, lønnstil- de arbeidsledige har sammensatte problemer skudd, sysselsettingstiltak i offentlig virksom- hvor ulike etater kan og bør trekkes inn for å het, tilbud til sosialt yrkeshemmede i form av gi en effektiv og helhetlig service. Med arbeidstreninggrupper og spesielle attfø- veksten i ledigheten på slutten av 80-tallet ringstiltak, integreringtilskudd, arbeid med fulgte også en kraftig vekst i sosialhjelpsmot- bistand, hospitering, praksisplass og arbeidstakere og trykket mot attføring og uføretrygd samvirke-tiltakene. Samlet sett har virksom- økte. På slutten av 80-tallet og utover i 1990- heten ligget på et relativt stabilt nivå de tallet ble samarbeid mellom ulike etater senere årene under kapittelområdet spesielle gjenstand for forsøk og evalueringer. Frikom- tiltak for yrkeshemmede, med vel 20 000 muneforsøkene og forsøk innen arbeidsmar- personer. I tillegg kommer noen tusen på de kedsetaten med samarbeid med sosialtjenes- ordinære tiltakene og om lag like mange te og trygdeetat ble gjennomført (jf blant under tiltak med støtte fra folketrygden slik annet St meld nr 38 (199-91) Om frikommu- at totalt nivå i tiltak lå på 45 500 i gjennom- neforsøket). I Velferdsmeldingen (St meld nr snitt for 1997 av 53 400 registrert som 35 (1994-95) behandles erfaringer med yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetaten for samarbeidet og det avklares at en mer dette året. helhetlig service skal søkes gitt gjennom bedre og mer formalisert samarbeid mellom Arbeidsmarkedsetatens organisering etatene, men at den gjeldende ansvarsdelin- - A-etat 93 gen skal ligge fast. Som en oppfølging av dette laget Kommunal- og arbeidsdeparte- Effektivisering og forbedring av arbeidsmar- mentet og Sosial- og helsedepartementet et kedsetaten ble viktigere med den økte eget rundskriv om opprettelse av samarbeids- ledigheten. Høsten 1991 ble det satt i gang en forum i kommunene og om samarbeid om større gjennomgang av arbeidsmarkedseta- personer med behov for bistand fra flere tens oppgaver og organisering med hjelp av instanser for å kunne komme i arbeid eller Statskonsult. Arbeidet ble organisert som et utdanning (rundskriv H-28/97). eget prosjekt, A-etat 93. Oppfølgingen av A-etat 93 ble gjennomført i fire hovedprosjek- Innføring av edb-basert registrering av ledige ter. Det var forbedring av styringssystemet, stillinger og arbeidssøkere midt på 1980-tallet oppgaver og organisering ved arbeidskonto- førte til en radikal endring i produksjonsruti- rene, ledelsesutvikling og intern kompetanse- nene i arbeidsmarkedsetaten. Noe av det utvikling. Prosjektet om styringssystem første som datateknikken ble brukt til, var å resulterte i delegering av flere oppgaver fra produsere lister over ledigmeldte stillinger. I departementet til arbeidsmarkedsetaten og 1983 ble det innført et edb-basert system en klarere grenseoppgang mellom departe- over ledige stillinger registrert ved arbeids- mentet og etaten. Det kom en ny målstruktur kontorene, søk og finn arbeid eller også kalt

38 KRD - 50 år

«SOFA-stilling». Tilsvarende kom et edb- og nedgang i vareproduksjon og utviklingen Arbeidsavdelingen basert arbeidssøkerregister (SOFA-søker) i av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk med en 1987. Etterhvert ble det utviklet et omfatten- velutviklet og dyktig arbeidsmarkedsetat. de edb-basert verktøy for dagpengemottakere, tiltaksdeltakere, yrkeshemmede, økono- Andelen yrkesaktive i befolkningen (16-74 år) mistyring m.m. Det ble mulig å ta ut statis- var i slutten av 1997 på 72,7 prosent med 78,1 tikk over flere kjennetegn for arbeidssøkerne for menn og 67,5 for kvinner, et høyt nivå i og hyppigheten for eksisterende statistiske forhold til mange andre land. kjennetegn ble bedre. F eks ble det fra 1989 Utfordringen framover vil være blant annet produsert statistikk over helt arbeidsledige en aldrende arbeidsstyrke kombinert med etter alder, varighet og kjønn. Edb-systemene fortsatt store strukturomlegginger og krav gjorde det også endelig praktisk mulig å om stadig ny kunnskap og kvalifisering av gjennomføre spesialanalyser av større arbeidstakere i alle aldre. grupper arbeidssøkerne og dermed få bedre kunnskap om virkninger av tiltak og hvem de Arbeidsmarkedspolitikken kan ikke løse ledige var. På grunn av de store datamengde- ledighetsproblemene alene, men vil være en ne var det imidlertid praktisk vanskelig å viktig brikke i samspill med den generelle følge de ledige over tid og først på 1990-tallet økonomiske politikken. Det overordnede begynte en å få bedre kunnskap om forløp av målet for arbeidsmarkedspolitikken slik det ledighet og denne siden av analysene er er meislet ut ved utgangen av 1990-tallet er at under utvikling. den skal bidra til et effektivt fungerende arbeidsmarked, slik at ledige stillinger For formidlingsarbeidet betydde nye edb- besettes raskt og effektivt uten at lønns- og baserte løsninger svært mye. Her har kostnadspress oppstår. utviklingen gått raskt de siste årene og tilgjengeligheten og mulighet for egen søking Internasjonalt har Norge gjennom det øker radikalt. Arbeidssøkerne forutsettes i nordiske samarbeidet og gjennom OECD, stadig større grad å kunne være aktive og vært opptatt av å fremme gehør for en mer bruke arbeidsformidlingens mange tilbud aktiv og samordnet arbeidsmarkedspolitikk. selv for å søke etter arbeid, kurs og tiltak. OECD hadde sin Jobs study (1994) og innen Arbeidskontorene har gjennom de senere EU fikk en Europakommisjonens Hvitbok tiårene således gjennomgått store forandrin- «Growth, Competitivness, Employment - The ger i retning av selvbetjening og aktivisering Challenges and Ways into the 21st Century». av arbeidssøkerne. I begge disse utredninger framheves behovet for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. 50 år med viktige endringer og utvikling av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

Skal en til slutt trekke fram noen få sentrale omveltninger på arbeidsmarkedet i denne femtiårsperioden, kan en peke på endringene i yrkesaktiviteten for de ulike befolkningsgrupper hvor kvinnene for alvor har trått inn i inntektsgivende arbeid, den sterke omfordelingen av sysselsetting mellom næringer med ekspansjon i tjenesteyting (særlig offentlig)

39 • 1948 - 1998 •

nanen

NPS/Urpo

Arbeidsmiljø- og Foto:

KRD - 50 års jubileum sikkerhetsavdelingen

Ekspedisjonssjef Gundla Kvam

Nestleder, avdelingsdirektør Per Stang

Seniorrådgiver Dagfinn Bach Habberstad

ARBEIDSMILJØSEKSJONEN Avdelingsdirektør Thorfrid A. Hansen 13 medarbeidere • ARBEIDSRETTSSEKSJONEN Avdelingsdirektør Øyvind Vidnes 6 medarbeidere • SIKKERHETSSEKSJONEN Avdelingsdirektør Marianne Øistensen 6 medarbeidere • AVDELINGSSEKRETARIATET Byråsjef Vigdis Svenkerud 8 medarbeidere

40 Arbeidsmiljø- og

sikkerhetsavdelingen ARBEIDSMILJØ- OG SIKKERHETSAVDELINGEN

vdelingen ble opprettet sommeren dag kalles ledergruppen. Det ble sett på som 1972 ved at to kontorer ble skilt ut et dristig forsøk fra de andre avdelingene og fra Arbeidsavdelingen mens det ble ikke med bare blide øyne. Dette var farlige a tanker i en tid da ville streiker, radikale etablert et nytt kontor for medbestemmelse. Det nye kontoret fikk ansvar for aksjelovens fagforeninger og selvproletariserte studenter bestemmelser om de ansattes representasjon i ikke var uvanlig. bedriftenes styrende organer. Dette var en av de største sakene for norske arbeidstakere på De to kontorene som ble skilt ut fra Arbeids- lang tid - medbestemmelse var ikke lenger avdelingen hadde ansvar for henholdsvis bare en drøm - nå skulle det realiseres. arbeidervern m.m og kollektiv arbeidsrett Avdelingen ble opprettet for å ta ansvaret for m.m. Arbeidervern ble den store saken for gjennomføringen. Leder for avdelingen ble avdelingen etter regjeringsskiftet høsten 1973. mangeårig LO-advokat Kåre Halden, riktignok Arbeiderpartiet hadde lenge hatt revisjon av det siste året som nestleder i Arbeidstilsynet. arbeidervernloven på programmet og det Leder for kontoret for medbestemmelse ble arbeidet som var påbegynt var ikke blitt Reidar Webster med bakgrunn fra Norsk videreført av regjeringen Korvald. Nå hastet Arbeidsgiverforening. Dermed var det det derfor med å komme i gang. Arbeidsmiljø etablert en likevekt i forhold til partene i ble nå stikkordet - arbeidervern var for arbeidslivet ved gjennomføringen av reglene snevert i forhold til de nye prinsipper regjerin- om medbestemmelse i arbeidslivet. Medbe- gen ønsket å gjennomføre. stemmelse i arbeidslivet var riktignok ikke noe nytt, men det var tidligere drevet gjennom Forslaget til den nye loven ble utarbeidet i forsøk og på frivillig basis, nå skulle det departementet - med det tempoet regjeringen gjennomføres enten arbeidsgiveren ville eller ønsket var det umulig å først overlate utred- ikke gjennom lov og forskrifter og med ningsarbeidet til et vanlig lovutvalg, men Bedriftsdemokratinemnda som tvisteorgan. hovedorganisasjonene i arbeidslivet deltok Nemndas første leder var ingen ringere enn gjennom flere arbeidsgrupper. Departemen- regjeringsadvokat Bjørn Haug. tets arbeid med lovforslaget førte til flere utradisjonelle løsninger. Særlig sosiologene Medbestemmelse ble avdelingens varemerke, med Bjørn Gustavsen i spissen satte sitt preg og ekspedisjonssjef Kåre Halden bestemte at på loven gjennom § 12, her fikk sosiologenes de ansatte i avdelingen skulle være represen- ønsker og drømmer en juridisk form. tert på avdelingens Byråsjefmøter - riktignok under sterk protest fra to av avdelingens tre Arbeidet med loven førte til en prioritering av byråsjefer. Byråsjefmøtene tilsvarte det som i området også rent stillingsmessig, og konto-

41 • 1948 - 1998 •

rets saksområde ble delt i et juridisk og et speksjon ble slått sammen til Direktoratet for økonomisk kontor. Det økonomiske kontoret brann og eksplosjonsvern. fikk for øvrig budsjettansvar for hele avdelingen. Koordineringen av ILO-sakene ble på 80- tallet overført fra Sosialdepartementet til Etter at arbeidsmiljøloven var vedtatt ble avdelingen. Dette medførte at avdelingen fikk

KRD - 50 års jubileum forskning rundt arbeidsmiljøproblemer enda et kontor og nye oppgaver. Avdelingen prioritert. Det ble opprettet et eget forsk- besto med andre ord på slutten av 80-tallet av ningskontor i avdelingen med oppgave hvert hele 7 kontorer, hvert ledet av en byråsjef og år å fordele flere millioner til forskjellige med 3 til 4 saksbehandlere. Ut over det besto prosjekter. Problemet ble imidlertid etter- avdelingsledelsen av både en ekspedisjons- hvert å få inn seriøse og realistiske søkna- sjef, en avdelingsdirektør og en underdirek- der. Det er ikke til å komme bort fra at tør. I departementets andre avdelinger var resultatet av denne satsingen, så lenge den situasjonen den samme, små enheter med et varte, ikke sto i forhold til de ressurser som begrenset saksområde. Her lå alt til rette for sto til rådighet. Etterhvert ble forskningen i den store omorganisering, noe en mann som forbindelse med arbeidsmiljøspørsmål Tormod Hermansen naturligvis klødde i sentralisert til Norges Forskningsråd. fingrene etter å gjennomføre på sin måte. Tormod Hermansen var på denne tiden Et annet område som kom i fokus etter at departementsråd i departementet. loven var vedtatt, var skadevirkninger av kjemiske stoffer. Særlig ble oppmerksomhe- Prosessen i avdelingen startet riktignok ten rettet mot den kjemiske sammensetnin- demokratisk og med bred medvirkning, men gen av de forskjellige produkter som ble dette gikk ikke fort nok for departementsrå- brukt på arbeidsplassene. Dette førte til at den. Det tok derfor ikke lang tid før proses- produsenter og leverandører ble pålagt full sen i avdelingen ble stanset og seksjonering deklarasjonsplikt til myndighetene. Produkt- ble gjennomført. Ideen var først og fremst å registeret ble opprettet for å koordinere dette skape større enheter med et bredere saksom- arbeidet. råde enn de tidligere kontorene. Dette var det imidlertid vanskelig å gjennomføre i Fra 1. januar 1979 fikk avdelingen et nytt avdelingen på en slik måte at seksjonene ble ansvarsområde - sikkerhet og arbeidsmiljø på tilnærmet like store. Det var i tillegg en produksjonsplattformene i Nordsjøen. Dette forutsetning at seksjonene skulle ha både det området ble skilt ut fra Olje- og energidepar- faglige og administrative ansvar innenfor sitt tementet fordi en naturlig nok var kommet område. Resultatet var at det ble stor for- fram til at det var galt at samme departement skjell på størrelsen, idet to av kontorene hadde ansvar for både produksjon/ressurser nærmest ble uendret, men skiftet navn til og sikkerhet. Sikkerhetsekretariatet ble Arbeidsrettseksjonen og Sikkerhetsseksjo- avdelingens nye kontor - med en helt annen nen. Det ble Arbeidsmiljøseksjonen som tok tradisjon og kultur enn avdelingen var vant til. støyten ved omorganiseringen ved at den i første omgang besto av i alt 5 tidligere Avdelingen skiftet i 1986 navn fra Arbeidsmil- kontorer. Senere har Arbeidsrettsseksjonen jøavdelingen til Arbeidsmiljø- og sikkerhets- overtatt ansvaret for ILO-sakene. Det ble i avdelingen. Sikkerhetssiden ble for øvrig tillegg til de 3 seksjonene opprettet et eget forsterket gjennom at avdelingen litt senere sekretariat for å ta seg av avdelingens også fikk ansvar for brannlovgivningen, og fellessaker og avdelingens indre liv. Sprengstoffinspeksjonen og Statens Brannin-

42 Arbeidsmiljø- og

Avdelingens struktur og arbeidsområde har områder som avdelingen har fått ansvar for sikkerhetsavdelingen de siste årene vært relativt stabil, bortsett fra kan først og fremst nevnes el-sikkerhet og at det stadig dukker opp nye saksområder transport av farlig gods. mens gamle ikke forsvinner. Blant nye

Avdelingens hovedutfordringer

Store deler av vårt arbeidsliv har en høy sykdomsbildet relatert til arbeidslivet. standard når det gjelder arbeidsmiljø og Endringer i næringslivet og offentlig forvalt- sikkerhet. Stadig flere virksomheter erkjenner ning, demografiske trender, utdanningseksplo- sitt ansvar og gjør en god innsats for bedre sjonen og den generelle internasjonaliserin- helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. gen vil stille flere arbeidsplasser overfor et De positive resultatene av en slik innsats har sterkt omstillingspress. Fast tilsetting er ikke bare vist seg gjennom et bedre arbeids- fremdeles den dominerende tilsettingsform, miljø og en bedre sikkerhetsstandard, men men det er tendenser til at løsere tilsettingsfor- også økt produktivitet og verdiskaping. mer opptrer i enkelte næringer og yrker. Dette Samtidig finnes det store forskjeller, både vil i sin tur kunne påvirke formene for sam- bransjer i mellom og innenfor hver enkelt handling, medbestemmelse etc. I disse tilfeller bransje. Små virksomheter har kommet blir jobben en tilstand fremfor tid og sted. Det betydelig kortere i det systematiske helse-, er grunn til å vente en økende konflikt mellom miljø- og sikkerhetsarbeidet enn store arbeidsgiveres behov for fleksibilitet og virksomheter. Ennå er det mye å vinne ansattes behov for ansettelsestrygghet. Vi kan gjennom arbeidsmiljøforbedringer, både i også komme til å stå overfor en utvikling hvor bedre helse, reduserte materielle tap og ansvarsrelasjonene i HMS-arbeidet komplise- styrket konkurranseevne. res, med en tilsvarende mer komplisert oppgave for tilsynsmyndighetene. Ulykker og helseskader utgjør fremdeles en vesentlig belastning, både for virksomhetene Sikkerhets- og arbeidsmiljømyndighetene og samfunnet. Den alvorligste belastningen står overfor nye utfordringer i olje- og gass- ligger likevel på de arbeidstakerne som virksomheten. Det har vært en rivende rammes, i form av lidelser, redusert livskvali- utvikling med hensyn til nye måter å organi- tet og tap av inntekt. For samfunnet som sere virksomheten i oljeselskapene med helhet innebærer det en belastning i forhold utstrakt bruk av prosjektorganisering og til allmenn trygghet og velferd, ulikheter i innleie av arbeidskraft. Videre er det utviklet livsstandard og -kvalitet og store økonomiske nye samarbeidsformer mellom operatørsel- konsekvenser. skapene og leverandørindustrien, såkalte allianser, med tanke på kostnadsreduksjoner. Mens de fleste yrkesskader tidligere ble registrert innenfor industri og landbruk, ser vi Det har de siste årene skjedd en uheldig i dag en utvikling der stadig flere skader blir utvikling i boligbranner. Særlige utfordringer meldt innenfor privat og offentlig tjeneste- knytter seg til hjemmeboende omsorgstreng- yting. Belastningssykdommer, psykiske ende. Fortsatt satsing på forebyggende tiltak lidelser og stress dominerer etterhvert mer av og holdningsskapende arbeid er nødvendig.

43 • 1948 - 1998 •

FRA ARBEIDERVERNLOV TIL ARBEIDSMILJØLOV

KRD - 50 års jubileum Arbeidsmiljøseksjonen

Fabrikktilsynsloven

Bakgrunn elendige sanitære og hygieniske forhold, spilte til å begynne med en underordnet rolle. Diskusjonen om arbeidernes kår kom Høyere lønn og kortere arbeidstid ble sett på opp i kjølevannet av den industrielle som det beste arbeidervern. Streiken blant revolusjon på slutten av 1700-tallet. fyrstikkarbeiderskerne reiste en rekke Industrien utviklet seg fritt og mekanise- problemer som har fulgt Arbeidstilsynet og ringen skapte et behov for nye vernere- arbeidervernet siden, og helt opp til våre gler. Grunnlaget for arbeidsmiljølovgiv- dager; skal tillegg i lønna veie opp for dårlig ningen i Norge er Fabrikktilsynsloven, arbeidsmiljø? Skal en nedlegge bedrifter med som kom i 1893. Foranledningen for dårlig/farlig arbeidsmiljø? Hvordan skal en denne loven var litt ulike begivenheter gå fram for å hjelpe den svake part i kon- med litt forskjellig innfallsvinkler. For traktsforholdet mellom arbeid og kapital? det første ble det opprettet en såkalt arbeiderkommisjon i 1885, hvis formål Loven var å komme med tiltak for å løfte arbeiderklassen økonomisk og moralsk. Fabrikktilsynsloven representerte noe nytt Det var om å gjøre å lede den gryende når det gjaldt statens sosiale engasjement. Til arbeiderbevegelse inn i ”sunne og nå hadde prinsippet om kontraktsfrihet vært sindige spor” som det het i “Indredepar- en ideologisk begrunnelse for ikke å gripe tementets” forslag til komiteoppnevning. inn i arbeidsavtalen, som var inngått mellom Det var også et viktig poeng å skape rom frie parter. En ny sosialpolitisk orientering for arbeiderklassens samfunnspolitiske vant fram. Likhet mellom partene i arbeidsli- engasjement. En del skolepolitiske vet var illusorisk og det å kontrollere arbeids- argumenter var satt på dagsorden, hvor vilkårene gjennom lovgivning ville bidra til å det bl a ble fokusert på fabrikkene som verne den svake part, arbeidstakeren. Det barnearbeidsplass. Den viktigste foran- hadde også vært en historisk underliggende ledningen for loven var nok likevel tanke om at arbeidsgiverne verken hadde fyrstikkpakkernes spontanstreik høsten den nødvendige interesse, motivasjon eller 1889. kunnskap til å ta ansvar for problemene. Lovgivning ville også bidra til å skape ro i Fyrstikkpakkernes streik arbeidslivet (unngå streik) samt være et bidrag til en økonomisk omfordeling mellom Den opprinnelige årsaken til streiken var at arbeid og kapital. lønnen ble senket. Arbeidsmiljøet, de giftige stoffene som ble brukt i produksjon og de Loven innførte et generelt vern for arbeidsta-

44 Arbeidsmiljø- og kere i ”enhver fabrikkmessig drevet virksom- Det sentrale virkemiddel for overholdelse av sikkerhetsavdelingen het”. Loven tok i første rekke sikte på å loven var tilsynsordningen, som til å begynne forebygge ulykker og helsefare (”klassisk med var en kombinasjon av statlige tilsynsins- arbeidsmiljø”) med særlig vekt på vern for pektører (teknikere) og kommunalt tilsyn i kvinner og barn. Vernetiltakene omfattet tilknytning til de såkalte sunnhetskommisjo- stort sett ulykkesvern og rene tekniske nene (medisinerne). Arbeidstilsynets forhold. I ettertid har det blitt sagt fra enkelte hovedoppgave i den ”klassiske epoken” var å hold at loven var en ”høyrelov”. Årsaken til oppdage brudd på loven, samt å påvirke og å dette var at de sosialradikale tapte kampen overtale bedriftene til å gjøre noe med disse. om lovfesting av normalarbeidsdag og at Derimot hadde tilsynet få muligheter til å flertallet i stortinget stilte mindre restriktive presse gjennom tiltak som gjorde at brudde- krav til barnearbeid enn de radikale hadde ne ble rettet opp. Trussel om anmeldelse og håpet på. bøter var de viktigste virkemidlene.

Perioden 1893 - 1960/70-tallet

Ikke på noe tidspunkt i arbeidervernets historie De viktigste lovendringene i denne har det vært full enighet om hvilke saksforhold perioden loven skulle dekke. Skulle det være en ren ulykkeslov? Skulle sunnhet og hygienespørs- I 1909 ble fabrikktilsynslovens virkeområder mål trekkes inn? I hvor stor grad skulle sosiale utvidet til industriell virksomhet. Dette spørsmål som arbeidstid og ansettelsesforhold representerte en kraftig reguleres av loven ? utvidelse.Tilsynsapparatet ble som følge av dette også utvidet og det ble etablert et I perioden 1893 og helt fram til begynnelsen av Arbeidsråd (senere Arbeidstilsynsråd) med 1970-årene skjedde det ulike endringer i representanter fra partene. Rådet hadde til lovgivningen, men som alle bar preg av den oppgave å være rådgivende organ for samme tankegang og var ”bygget over same departementet. Det hadde også avgjørelses- lest”. Arbeidervern var i disse årene først og myndighet i en del saker, bl a i spørsmål om fremst spørsmål om å unngå akutte ulykker på lovens virkeområde. Denne styrkingen av arbeidsplassen; fall fra stiger og stillaser, Arbeidstilsynet hang bl a sammen med den avkuttede fingrer som følge av at maskiner sterke industriutbyggingen og fremvekst av manglet sikkerhetsforanstaltninger osv. det organiserte arbeidsliv.

Det viktigste styringsmiddel loven ga var I 1915 ble det innført regler om normalar- tilsynsordningen. Senere lovendringer foran- beidstid for voksne. Med enkelte unntak dret ikke på dette. Nye virkemidler bygde i stor måtte normalarbeidstiden ikke overstige 10 grad opp under inspektørenes arbeid eller timer i døgnet og 54 timer i uken. I 1919 ble utfylte dette. Ut fra disse forholdene vokste det arbeidstiden satt ned til 48 timer pr uke. fram en arbeidervernlovgivning basert på juridisk, teknologisk og medisinsk begrunnelse I 1916 ble det nedsatt en kommisjon som og ekspertise. De viktigste instrumentene var skulle gå gjennom loven. Først i 1936 ble en ”målbar kunnskap” og detaljorientert kontroll ny lov om arbeidervern vedtatt. Med denne og inspeksjon forankret i et myndighetsapparat skjedde en vesentlig utvidelse. Loven dekket basert på rettslige sanksjoner. med få unntak alle arbeidsforhold til lands og

45 • 1948 - 1998 •

kan kalles den første alminnelige arbeider- 1968 fikk man en generell bestemmelse om vernlov. Regler om vern mot usaklig oppsi- dette, noe som førte til at den kollektive gelse og rett til ferie ble innført. Enda et kontraktsfrihet på dette området gikk veldig viktig og nytt moment kom til; de samme langt. Regler om gjennomsnittsberegning, for bestemmelser som gjaldt for ulykker skulle å gjøre loven mer “elastisk” ble også innført. også gjelde for bedriftssykdommer. Tilsynet Det organiserte vernearbeid ble nedfelt i

KRD - 50 års jubileum fikk et nytt virkemiddel; rett til å stanse farlig loven. Fagforeningene og de tillitsvalgte ble arbeid. på denne måten tatt inn som deltakere i vernearbeidet. For å kunne drive et fullverdig I 1956 ble en ny revidert arbeidervernlov vernearbeid, mente de politiske myndighete- vedtatt. Denne inneholdt en rekke nye regler. ne at det også var nødvendig at arbeidstaker- Utvidet ansvar for arbeidsgiver på arbeids- ne medvirket. plasser med flere arbeidsgivere, adgang til å I 1968 ble de store interesseorganisasjonene pålegge legekontroll og regler om oppsigel- (LO/NHO) dratt inn i vernearbeidet på en sesvern av sykemeldte arbeidstakere. enda mer direkte måte ved at det ble etablert Arbeidstidsbestemmelsene ble endret. Regler et styre som skulle lede Arbeidstilsynet, hvor om at fagforening med over 10 000 medlem- disse var representert. Arbeidstilsynsrådet mer kunne slutte tariffavtale om arbeidstid på ble nedlagt. noen områder, bl.a. nattarbeid, ble innført. I

Fram mot en ny arbeidsmiljølov

På 60 og 70 tallet skjedde det et ”skifte” med se. Mest oppmerksomhet og bekymring tanke på hva som ble diskutert og definert vakte langstidsvirkningene av kjemiske som arbeidervern. Forskjellige typer langs- stoffer. Særlig bidro kreftrapportene fra tidsvirkninger av etterkrigstidens industripo- Falconbridge på begynnelsen av 70-tallet til litikk kom i sentrum for oppmerksomhet. Det stor uro. Krav om mer forskning og informa- ble stilt spørsmål ved om etterkrigstidens sjon, merking av produktene, bedre overvå- vekstpolitikk hadde satset for ensidig på økt king og kontroll sto sentralt i debatten. Når produksjon og materiell velstand, på bekost- det gjaldt medbestemmelse hadde måten å ning av økt sykelighet, flere arbeidsuføre, organisere arbeidet på endre karakter litt nye yrkessykdommer og stress. Nå ønsket etter litt. arbeidstakerne tryggere og mindre helsefar- lige arbeidsplasser, mer demokrati og mindre Arbeidet ble i stor grad båret fram av grunn- overformynderi. Denne omfattende debatten planet i fagbevegelsen og et samarbeid munnet til slutt ut i den nye arbeidsmiljølo- mellom den faglige og politiske delen av ven av 1977, som med ulike endringer arbeiderbevegelsen. Dette manifisterte seg i fortsatt gjelder. et LO/DNA handlingsprogram for bedre arbeidsmiljø i 1973. Dette var et sentralt Arbeidet fram mot en ny arbeidsmiljølov grunnlagsdokument for arbeidsmiljørefor- hadde to viktige ”linjer” og drivkrefter. Den men i 1977. Når det gjaldt medbestemmelse ene var bekymringen for langtidsvirkningene hadde LO-NAF allerede i 1962 startet et av nye kjemiske stoffer. Den andre var samarbeidsprosjekt med tanke på disse kampen mot fremmedgjøring og umyndig- problemstillingene. I 1972 ble regelen om de gjøring og for medbestemmelse og innflytel- ansattes medbestemmelse i besluttende

46 Arbeidsmiljø- og selskapsorgan innført. Et hovedformål bak løsningene på dem. Loven representerer sikkerhetsavdelingen disse reglene er å styrke arbeidstakernes derfor også et brudd med tidligere tilynsstra- posisjon ved på et tidlig stadium å få allsidig tegi. Betydningen av tradisjonelle virkemidler informasjon om selskapets situasjon og som inspeksjon og pålegg tones ned. Loven planer for å øve innflytelse på beslutningene. legger hovedvekt på at arbeidsmiljøproble- Et annet formål er å styrke selskapene med mer skal løses lokalt av arbeidsgiver og den fagkunnskap og innsikt som arbeidsta- arbeidstaker i fellesskap. Det avgjørende kerne representerer. Kampen for medinnfly- med arbeidsmiljøloven, sammenlignet med telse hadde også en annen dimensjon, tidligere lover, er at den innfører en ny gjennom medvirkning og samarbeid i balanse mellom de involverte parter; offentlig tilknytning til det daglige arbeid skape gode myndigheter, bedriftsledelse og arbeidstake- forhold på den enkelte arbeidsplass. Her sto re. Tyngdepunktet flyttes fra de offentlige arbeidet med ny arbeidsmiljølov sentralt. myndigheter til partene i virksomheten. Flere nye lovbestemmelser støtter opp under Arbeidsmiljøreformen baserte seg på den lokale aktiviteten. Sammenlignet med følgende tre prinsipper tidligere lover legger arbeidsmiljøloven større vekt på saker som krever lokal - å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygg- erfaring for å kunne løse. § 12 er det klassis- het mot fysiske og psykiske skadevirknin- ke eksempel. Bestemmelsen i denne paragra- ger og med en standard som til enhver tid fen understreker det ønskelige i at enhver er i samsvar med den teknologiske og so- jobb inneholder faglige krav, variasjon og siale utvikling mulighet for selvbestemmelse, mens ensidi- - å sikre trygge tilsettingsforhold og en me- ge og sterkt styrte arbeidssituasjoner bør ningsfull arbeidssituasjon for den enkelte unngås. arbeidstaker - å gi grunnlag for at virksomhetene selv Det er nok grunn til å hevde at den tradisjo- skal løse sine arbeidsmiljøproblemer i et nelle regelstyrte tilsynsstrategi lever side om samarbeid mellom arbeidslivets organisa- side med den lokale aktivitetsstrategi i sjoner og offentlige myndigheter arbeidsmiljøloven. Straffebestemmelsene og reglene om offentlig tilsyn kan plasseres i en På mange måter kan man si at arbeidsmiljølo- slik sammenheng. Innføring av forskrift om ven representere en ny epoke i arbeiderver- systematisk helse, miljø,- og sikkerhetsarbeid nets historie. Introduksjonen av begrepet må imidlertid ses på som et ytterligere ”grep” arbeidsmiljø, i stedet for arbeidervern, var i retning av den lokale aktivitetssrategi og nettopp å uttrykke og sikre nødvendigheten mindre detaljkontroll fra myndighetenes side. av å forholde seg til arbeidsforholdene i et Bakgrunnen for prinsippet om systematisk langsiktig og helhetlig perspektiv. Også HMS-arbeid, som ble innført fra 1992, var organisatoriske og mellommenneskelige behovet for ytterligere å sette virksomhetens forhold hadde en plass her (tilrettelegging av ansvar for arbeidsmiljøarbeid i fokus. I altfor arbeidet og psykososiale forhold). I tillegg mange år hadde arbeidsmiljølovens krav hadde den teknologiske utviklingen økt den nærmest blitt identifisert med Arbeidsilsynet, generelle kompleksiteten og variasjonen i og at det var deres ansvar å sørge for arbeidslivet. Den reelle kompetansen for å etterlevelse av loven gjennom detaljkontroll. gjøre noe med arbeidsmiljøproblemene lå i Prinsippene i det systematiske HMS-arbeidet virksomhetene selv. Et sentralt kontrollorgan er at virksomhetene selv skal jobbe systema- ville aldri kunne ha nok kompetanse til å tisk med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i identifisere alle viktige problemer eller angi samsavar med lovens krav og at Arbeidstilsy-

47 • 1948 - 1998 •

net skal kontrollere dette istedenfor detaljkontroll med enkeltbestemmelser.

Revisjon av arbeidsmiljøloven

I 1989 ble et offentlig partssammensatt utvalg

KRD - 50 års jubileum nedsatt, arbeidsmiljølovutvalget. Arbeidsmil- jøloven vokste fram ut fra troen på at det var mulig å omforene arbeidsplassen ut fra arbeidstakerens behov og ikke ut fra kapital- ens. En økende bekymring, særlig fra arbeidstakernes side, om at rettighetene var i ferd med å bli forringet, la grunnlaget for en ny gjennomgang. Det var bred enighet om arbeidsmiljølovens betydning. De endringene som kom var ikke store. På den annen side viste denne gjennomgangen, på samme måte som alle diskusjonene som har vært i arbeidervernets historie gjennom over 100 år, at “dilemmaet” mellom arbeidsgivernes ønske om mer fleksibilitet og økt styringsrett kontra arbeidstakerens ønske om trygge arbeidsplasser tilpasset en enkeltes forhold trolig alltid vil følge arbeidervernlovgivningen.

48 Arbeidsmiljø- og

sikkerhetsavdelingen BRUK AV TVUNGEN LØNNSNEMND

Arbeidsrettsseksjonen

Historikk

Bruk av tvungen lønnsnemnd er et særnorsk krigstiden. Loven ga Kongen i fullmakt å fenomen, som har historiske årsaker. bestemme at en arbeidstvist skulle avgjøres Tvungen voldgift i interessetvister var et ved voldgift dersom han fant at tvisten utsatte stridstema under arbeidet med utformingen vesentlige samfunnsinteresser for fare. Alle av den første arbeidstvistloven. Lovarbeidet de borgerlige partiene støttet lovforslaget, pågikk helt fra begynnelsen av dette århun- mens Det sosialdemokratiske parti var dret og fram til loven ble vedtatt i 1915. motstander. Loven ble i 1919 avløst av en ny Striden om tvungen voldgift i interessetvister midlertidig fullmaktslov som skulle gjelde i et var en viktig årsak til at arbeidet med å få på år, men som så ble forlenget fram til april plass en lov om arbeidstvister tok så lang tid. 1921. Flere innstillinger og proposisjoner ble fremmet og trukket av ulike regjeringer. Venstre og Bondepartiet gikk inn for å ta inn permanente bestemmelser om tvungen Synspunktet fra tilhengerne var at arbeids- lønnsnemnd i (den någjeldende) arbeidstvist- kamp kan utgjøre en trussel mot vesentlige loven av 5. mai 1927. Det norske arbeiderpar- samfunnsinteresser. Partene i arbeidslivet, ti, Høyre og Frisinnede Venstre gikk imot, og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og forslaget falt i Odelstinget. Norsk Arbeidsgiverforening motsatte seg imidlertid lovregler om tvungen voldgift. Som Som en kuriositet kan nevnes lov av 6. juli avslutning på et vell av protestresolusjoner og 1933 om arbeidstvister ved A/S Vinmonopo- demonstrasjonsmøter truet Arbeidernes let. Etter denne loven var det ulovlig å sette Faglige Landsorganisasjon i 1915 åpent med iverk eller fortsette arbeidsnedleggelse eller generalstreik dersom voldgiftsplanene ble arbeidsstengning ved Vinmonopolet. Begrun- virkeliggjort. Det endte med at forslaget om nelsen for disse særreglene var rent fiskale slik regulering ble frafalt. Like fullt har vi i hensyn. Loven om tvungen voldgift ved Norge i flere korte perioder hatt midlertidige Vinmonopolet gjaldt helt fram til 1949. lover om tvungen voldgift, særlig på 20-tallet og i gjenreisningstiden etter annen verdens- I gjenreisningstiden etter annen verdenskrig krig. anså man det nødvendig å unngå arbeidskamp. Med bistand fra lederne i Arbeidernes I 1916 ble det etter forslag fra Venstre- Faglige Landsorganisasjon og Norsk Arbeids- regjeringen vedtatt en midlertidig lov om giverforening, utarbeidet regjeringen i tvungen voldgift av arbeidskonflikter som London regler med sikte på å hindre arbeids- truet vesentlige samfunnsinteresser, dog kamp etter frigjøringen. Reglene ble fastsatt begrenset til konflikter som måtte oppstå i ved provisorisk anordning av 15. september

49 • 1948 - 1998 •

1944. Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon ten, under henvisning til at norsk økonomi og Norsk Arbeidsgiverforening gikk inn for ikke tålte streik i rederinæringen. Konflikte- anordningen ut fra den tanke at ekstraordi- ne fikk ikke engang bryte ut før man grep nære tider krever ekstraordinære tiltak. inn. Her skjedde det en endring mot midten Anordningen ble videreført ved flere midler- av 80-tallet. “Rettedal-doktrinen” gikk ut på at tidige lover fram til 1952. ingen konflikt skulle hindres i å bryte ut. I

KRD - 50 års jubileum stedet for at det ble grepet inn nærmest Alt dette har lagt grunnlaget for den praksis direkte etter at meklingen brøt sammen og vi har hatt siden 1953, med særlover om før streik var iverksatt, ventet myndighetene lønnsnemndbehandling av tarifftvister i det nå til etter at den varslede arbeidskampen var enkelte tilfelle. Her har vi også den norske iverksatt før de nøye vurderte om de skade- holdningen i et nøtteskall. Vi er prinsipielt virkningene streiken ville føre med seg, ga imot tvungen voldgift, men ser likevel det grunnlag for å gripe inn. Denne praksis er praktiske behovet i det enkelte tilfellet - for å stort sett videreført. unngå samfunnsskadelig arbeidskamp. Fram til begynnelsen av 80-tallet var det Særlover om tvungen lønnsnemnd beskjeden kritikk mot myndighetenes og forholdet til folkeretten inngripen i konflikter. Etter hvert kom forholdet til folkeretten mer i fokus, noe som Siden 1952 har vi ikke hatt noen “permanent” nok også har vært med på å bidra til at det lovgivning om tvungen lønnsnemnd i ikke gripes inn så raskt i konflikter. Norge arbeidstvister. Ved lov av 19. desember 1952 har ratifisert flere konvensjoner som beskyt- om lønnsnemnd i arbeidstvister ble Riks- ter foreningsfriheten og organisasjonsretten. lønnsnemnda etablert. Rikslønnsnemnda Dette gjelder først og fremst ILO-konvensjo- stilles kostnadsfritt til partenes disposisjon nene nr. 87 om foreningsfrihet og beskyttelse for det tilfelle at de ønsker en tvist løst ved av organisasjonsretten og nr. 98 om gjennom- frivillig lønnsnemnd. Det er imidlertid som føring av prinsippene for organisasjonsretten tvisteløser ved tvungen lønnsnemnd Riks- og retten til å føre kollektive forhandlinger, lønnsnemnda først og fremst har fungert, samt Den europeiske sosialpakten. Av disse fordi lover og provisoriske anordninger om er det bare Sosialpakten som i sin artikkel 6 tvungen lønnsnemnd i interessetvister uttrykkelig nevner vern av retten til bruk av henviser tvisten til løsning i Rikslønnsnemn- kampmidler. Artikkel 31 åpner imidlertid for da. Under henvisning til de alvorlige sam- at det kan gripes inn i konflikter. Bestemmel- funnsmessige skadevirkninger en konkret sen tillater bl.a. de innskrenkninger i streike- konflikt har gitt, har myndighetene grepet retten, som er fastsatt ved lov, og som er inn med tvungen lønnsnemnd ialt 91 ganger nødvendige til vern av offentlige interesser, siden 1953, ved at Regjeringen enten har den nasjonale sikkerhet og helse og moral i fremmet lovforslag for Stortinget om at samfunnet. Ved den norske ratifikasjonen av konflikten må løses uten arbeidskamp, eller Sosialpakten i 1962 ble det lagt til grunn at har vedtatt en provisorisk anordning når Norges praksis med bruk av tvungen Stortinget ikke har vært samlet. lønnsnemnd var i samsvar med artikkel 31, og at vår praksis dermed ikke var i strid med Det har etter hvert skjedd en utvikling, i Sosialpaktens vern av streikeretten. retning av mer tilbakeholdenhet mht. å gripe inn i konflikter. Både på 50-, 60- og 70-tallet Streikeretten er ikke nevnt i de aktuelle ILO- ble det nesten automatisk brukt lønnsnemnd konvensjonene. ILO har imidlertid gjennom mot streiker. Dette gjaldt særlig utenriksfar- sin fortolkningspraksis lagt til grunn at

50 Arbeidsmiljø- og streikeretten er beskyttet av konvensjonene ingeniører og teknikere ved våpenfabrikken, sikkerhetsavdelingen om organisasjonsrett og foreningsfrihet. under henvisning til at dette gjaldt en Ifølge ILOs organer er inngrep i streikeretten hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet og bare forenlig med prinsippene for organisa- streiken ville føre til permittering av 3600 sjonsfrihet når streiken lammer “essential arbeidstakere. Organisasjonsfrihetskomiteen services”, slik at liv, helse eller personlig i ILO med tilslutning fra ILOs styre fant at sikkerhet for hele eller deler av befolkningen streikeforbudet ikke var i samsvar med settes i fare. Videre kan visse typer statstje- prinsippene om organisasjonsfrihet, og pekte nestemenn fratas streikeretten. på at streik bare kan forbys dersom streiken setter eksistensen og velferden i fare for hele Det er først og fremst gjennom klager til ILO eller deler av befolkningen, noe de mente på Norges bruk av lønnsnemnd at forholdet ikke var tilfelle her (Case No. 1099). til folkeretten er fokusert. Første gang Norge ble klaget inn for ILO var i 1962. Da verken Senere er det kommet ytterligere 6 klager forhandlinger eller mekling mellom Norsk mot Norge til ILO. Lærere, maskinister og Apotekerforening og Norges Farmaceutiske sammenslutningen av barnevernspedagoger, Forening førte frem og streik var varslet sosionomer og vernepleiere har klaget. Men høsten 1962, ble det ved provisorisk anord- de som først og fremst har satt norsk ning av 28.9.1962 grepet inn med tvungen lønnsnemndspraksis på dagsordenen, er lønnsnemnd. Begrunnelsen var at arbeids- Oljearbeidernes Fellessammenslutning, OFS. konflikten kunne få alvorlige følger for Streiker i Nordsjøen har store konsekvenser, helseinstitusjoner i og utenfor sykehusene, både fordi streiker fører til store inntekts- og kunne gå ut over folks liv og helse. Kort bortfall for staten, og fordi store lønnstillegg tid etter klaget farmasøytene inngrepet inn her vil ha ringvirkninger for fastlands-Norge. for ILO. ILO tok imidlertid ikke klagen til følge, fordi man antok at en konflikt kunne OFS er møtt med tvungen lønnsnemnd hver true liv og helse. gang de har gått til streik, og hele tre ganger har de klaget til ILO. Siste gang var i 1991, I 1981 kom det en ny klage mot Norge. Selv pga bruk av tvungen lønnsnemnd sommeren om vi altså hadde fått en klage på bruk av 1990. ILOs organer viste til at regjeringen lønnsnemnd tidligere, kom klagen som en hovedsakelig argumenterte med at streiken overraskelse. Det hadde riktignok gått 20 år forårsaket store økonomiske tap for myndig- siden den første klagen, men departementet hetene, og at den etter en viss tid ville burde vært kjent med at ILO anså streikeret- medføre risiko for sikkerheten på oljeplattfor- ten beskyttet av de to konvensjonene. Norge mene. ILO kunne ikke se bort fra regjerin- skulle naturligvis allerede i 1962 protestert gens argumenter, men pekte på at det var mot at ILO innfortolket et vern av streikeret- umulig å fastslå om arbeidsnedleggelsen ten i konvensjonene i stedet for å forsvare oss medførte fare for liv, personlig sikkerhet og på ILOs premisser. Konvensjonstekstene sa helse for hele eller deler av befolkningen. Det ingenting om streikerett. måtte derfor uttrykkes tvil om hvorvidt det var tvingende nødvendig å iverksette tvungen Klagen i 1981 kom fra Norges Ingeniørorga- lønnsnemnd i denne tvisten (Case No. 1576). nisasjon NITO, som klaget på at det ble brukt lønnsnemnd i en interessetvist mellom NITO OFS brakte provisorisk anordning om og Kongsberg Våpenfabrikk ved tariffoppgjø- lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene i ret i 1981. Regjeringen grep inn ved proviso- oljesektoren ved tariffrevisjonen pr. 1.7.94 inn risk anordning og forbød streik blant 850 for domstolene. Oslo byrett fant at anordnin-

51 • 1948 - 1998 •

gen verken var ugyldig eller i strid med retten er reell. Samtidig kan det alvor som folkerettslige forpliktelser. Dommen ble anket bruk av kampmidler bør innebære, svekkes direkte inn for Høyesterett. Høyesterett kom i dersom partene har grunn til å forvente at dom av 10. april 1997 enstemmig til at forbudet vil bli grepet inn etter kort tid. Lønns- det mot streik ikke var ugyldig. Høyesteretts nemndsbruken kan derfor ha negative premisser er uvanlig klare. Retten sier at ved konsekvenser for forhandlingssystemet.

KRD - 50 års jubileum bedømmelsen av om Norge har påtatt seg en Dersom partene har rimelig grunn til å tro at folkerettslig forpliktelse til å begrense bruken myndighetene vil gripe inn dersom det blir av tvungen lønnsnemnd, må norske domstoler konflikt, vil deres forhandlingsvilje svekkes, legge vesentlig vekt på Stortingets og regjerin- og forhandlingene blir mer en prosedyre gens forutsetninger da Norge forpliktet seg. forut for lønnsnemndbehandling. En for Retten finner det klart at Norge ved tiltredel- utstrakt bruk av tvungen lønnsnemnd fritar sen av de ulike konvensjonene aldri har ment partene for deres ansvar for gjennomføringen at dette skulle innebære begrensninger i av lønnsoppgjørene. bruken av tvungen lønnsnemnd. Høyesterett slår fast at den provisoriske anordningen ikke Det er også lettvint å sette igang en konflikt var i strid med Norges folkerettslige forpliktel- hvis man vet at man blir “reddet” av myndig- ser. Uttalelsene er en stadfestelse av den hetene. Streikevåpenet er i utgangspunktet et tradisjonelle oppfatning av forholdet mellom alvorlig virkemiddel, men det blir ikke så norsk rett og folkeretten. mye alvor over det når redningen kommer i form av forslag om tvungen lønnsnemnd Konsekvenser av etter kort tid. Da er det ingen risiko i å koste lønnsnemndsbruken på seg en liten demonstrasjonsstreik for å markere sin misnøye. Vi har mange eksem- Tvungen lønnsnemnd er en effektiv måte å pler på at streiker trappes opp i den hensikt å løse interessetvister på. Vi unngår langvarige få myndighetene til å gripe inn. Det er i disse konflikter, med de store samfunnsmessige tilfellene aldri klaget til ILO. skadevirkningene de ofte vil gi. Noen vil hevde at med det organisasjonsmønsteret vi En annen side av dette er at publikum har, er lønnsnemnd et nødvendig virkemid- oppfatter det som regjeringens ansvar å del. Vi har mange organisasjoner, som tildels forhindre skadevirkningene av en arbeids- konkurrerer innbyrdes, og vi har dermed et konflikt. Man ser det ikke slik at partene i stort konfliktpotensiale. Arbeidstvistloven konflikten har ansvaret for de skadevirknin- setter ingen skranker for bruk av arbeids- gene som oppstår. Presset rettes i stedet mot kamp. Tvungen lønnsnemnd er først og kommunalministeren, med krav om å få slutt fremst et virkemiddel for myndighetene til å på konflikten, og det har stadig vist seg at hindre samfunnsskadelige konflikter. Den nordmenn generelt har hatt en uhyre lav har også gjort det mulig å hjelpe partene ut tålegrense når det gjelder skadevirkninger av av en vanskelig situasjon som de selv hadde en arbeidskonflikt. Kontrasten er stor til vanskeligheter med å komme ut av med æren f.eks. Frankrike. Vi leser ofte om at de har i behold, selv om skadevirkningene av omfattende streiker, med kanskje hundretu- streiken ikke skulle tilsi at det gripes inn. sener av streikende arbeidere som lammer store deler av samfunnet. Men der roper ikke På den annen side har myndighetsinngrep i publikum om hjelp fra myndighetene. Det arbeidskonflikter betenkelige sider. Ved en rettes heller ikke noe press mot partene i for utstrakt bruk av tvungen lønnsnemnd kan konflikten. Publikum gir de streikende det reises spørsmål om den frie forhandlings- sympatierklæringer.

52 Arbeidsmiljø- og

sikkerhetsavdelingen Arbeidsmiljø- og sikkerhet på kontinentalsokkelen

Oljedirektoratet/Sikkerhetsavdelingen

Forvaltningen av sikkerhet og arbeidsmiljø eller to meget viktige betingelser. Pass på på norsk kontinentalsokkel, har utviklet seg menneskene som blir involvert. Pass på det gjennom erfaring, ny teknologi, nye regel- marine miljø. verkskrav, - og dessverre enkelte ulykker. Men ett utgangspunkt har ligget fast helt Tilliten til olje- og gassleternes verktøy til bruk siden det første spede tilløp til at Norge i havet, ble ikke akkurat øket den junidagen i skulle bli en olje- og gassproduserende 1966 da den første leteplattformen - ESSO’s nasjon: «Ocean Traveler» - ble slept inn Byfjorden i Stavanger. Et skip var det ikke. Nærmest en Sikkerhet for mennesker flytende fabrikk på stylter. Det sjøfarts- og fiskeriorienterte Norge rystet på hodet. Ser en på Norges forutsetninger for å ta imot oljeleterne på 60-tallet, er det et klart gjen- Likevel: 1000 personer - de fleste sjøfolk - nomgående trekk: Landets tilknytning til søkte de 35 jobbene om bord. Terningen var havet - gjennom skipsfart og fiske. Som kastet, spillet begynt for Norge - og for sjøfarts- og fiskerinasjon var Norge i verdens- Nordsjøen: «Ocean Traveler» klarte jobben toppen: Ja, havet som økonomisk ressurs, lå bare sånn passelig. I november 1966 bli den under for meget av den norske velstand - og pårent av et forsyningsskip og får sterk vi var, og er, følelsesmessig knyttet til havet slagside: 56 mennesker hopper i sjøen. Noen som naturelement. blir igjen om bord og får lensepumpene i gang - de fleste av dem er norske sjøfolk. Det var derfor et «hav-orientert» Storting som på 60-tallet fikk utfordringen fra en av En kan vel si at norsk sikkerhetsfilosofi, eller verdens mektigste industrier: Oljeleterne en viktig del av norsk oljepolitikk, får sin trodde på muligheten for olje og gass under utforming høsten 1966: Under sjøforklaringer i havbunnen i Nordsjøen og ba om Norges Stavanger Tinghus blir det klart at «Ocean tillatelse til å begynne leteboring. Traveler» ikke har kaptein. «Det skal ethvert skip ha», sier formannen i Norsk Oljeråd, Jens Norge hadde ingen erfaring innen oljeindus- Evensen i retten. Esso svarer: «Ocean tri. Norske tankskip hadde fraktet råolje på Traveler er intet skip. Traveler er en barge. alle verdenshav i en del tiår - men oljegeolo- Toolpusheren er sjef om bord.» ger, geofysikere, ingeniører, økonomer og jurister til å hanskes med denne industrien, For Norge ble det i dette øyeblikk klart at all hadde vi ikke på noen måte, ei heller det som den maritime kompetanse, erfaring og kalles - olje-tradere som holder verdens teknologi landet hadde på det tidspunkt, måtte oljemarkeder under konstant oppsyn. bli et styrende element i oljevirksomheten i Nordsjøen. Det var ingen vei forbi: Norge Norge var i tvil - men sa omsider ja -, på en, måtte styre - eller forvalte - dette selv.

53 • 1948 - 1998 •

14. juni 1972 konfirmerer Stortinget den vil bl.a. ta opp i seg de 14 gjeldende tematiske Norske Petroleumsmodellen, eller Treenig- forskrifter for området sikkerhet og arbeids- heten som den også kalles - departement - miljø. Forslaget innebærer videre at det nye direktorat - statsoljeselskap: Oljepolitikk, regelverket utarbeides med sikte på å kunne lovgivning, forvaltning, kontroll, forretning. tre i kraft ved årsskiftet 1999/2000». De utenlandske oljeleterne, likte det ikke,

KRD - 50 års jubileum men skulle komme til å akseptere den norske Med andre ord: Dette er olje- og gass-Norges ordningen mer og mer, etter hvert som møte med det nye århundre: Forenkling, virksomheten på den norske kontinentalsok- presisering, forbedring av en utvidet sikker- kel vokste; ikke bare i form av funn, men hetsmodell i forhold til det opprinnelige også som laboratorium for utvikling av ny stortings forutsetning om mennesker og miljø. lete- og produksjonsteknologi etter hvert som To nye elementer er kommet til etter hvert som dypene ble stadig større og plattformene en stormakt innen olje- og gassproduksjon er vokste i antall - de såkalte varme øyer i havet vokset fram helt nord i Europa: Sikkerhet også der mennesker jobber med høye trykk og for økonomiske verdier - og produksjonsregula- høye temperaturer. ritet. Den gassen Norge har forpliktet seg til å levere i Europa, skal komme også i kalde I dag kan en vel si at Norge har ett av vintre. Det har med tillit - og ansvar å gjøre. verdens høyeste sikkerhetsnivåer innen offshorevirksomhet og at ambisjonen til 60-tallets Storting, langt på vei er oppfylt: Sokkelvirksomheten er klart forankret i så vel norsk lovgivning som i statsapparatet.

I sikkerhets- og arbeidsmiljøsaker har Oljedirektoratet siden 1. januar 1979 rappor- tert til Kommunal- og regionaldepartementet, og til Olje- og energidepartementet i forret- nings- og ressurssaker. Dette for å ha ryddige forhold mellom sikkerhet og økonomi når viktige beslutninger skal tas. Gjennom årene har det utviklet seg en god samarbeidspraksis mellom KRD og OD: Tilstrekkelig myndighet er delegert til at OD kan handle umiddelbart i saker av sikker- hetsmessig og arbeidsmiljømessig karakter .

Et eksempel på hvordan dette virker står å lese i Oljedirektoratets årsberetning for 1996: «Oljedirektoratet har oversendt et forslag til Kommunal- og arbeidsdepartementet om en ny regelverksstruktur for regelverket for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirk- somheten. Forslaget innebærer at det blir utarbeidet fire nye tematiske forskrifter Norge har ett av verdens høyeste sikkerhets- innenfor områdene styring, dokumentasjon, nivåer innen offshore-virksomhet. teknologi og operasjon. Disse fire forskrifter (Foto: Oljedirektoratet)

54 Arbeidsmiljø- og

sikkerhetsavdelingen

Brann og eksplosjon

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern/Sikkerhetsseksjonen

Svartkrutt ble for første gang demonstrert Ulykkesrisikoen i denne virksomheten ved kong Eirik Magnussons hoff i Bergen i bedret seg vesentlig. 1294, og fra den tid har håndtering av sprengstoff og ildsfarlig virksomhet vært I 1956 skjedde en større eksplosjon i regulert gjennom lover, kgl. reskripter og ammunisjonsfabrikkene på Raufoss der 7 forordninger. I annen halvdel av 1800-tallet mennesker ble drept, og et betydelig antall skjedde en industrialisering i Norge også for ble skadet. Regjeringen nedsatte en gransk- den «ildsfarlige virksomheten». Produksjo- ningskommisjon for å finne årsaken til nen av lysolje fra trevirke tok seg opp. I 1863 ulykken og foreslå forbedringer. Kommisjo- fikk Norge sitt første oljeraffineri, Mandal nen foreslo en ny og annen løsning for Parafin Oliefabrik, men raffineriet ble kontroll gjennom å pålegge bedriften selv å innstilt etter ca 10 års drift. Neste raffineri kontrollere de sikkerhetsmessige sidene ved sto ferdig på Vallø i 1899 og var i drift til sin virksomhet. Statens sprengstoffinspek- ganske nylig. Den første nitroglycerinfa- sjon skulle ha ansvaret for den overordnede brikk ble anlagt på Lysaker i 1865. kontrollen og for å påse at de systemene som bedriften brukte for å ta vare på Produksjon og bruk av nitroglyserin førte til sikkerheten, var gode nok og i samsvar med en rekke alvorlige ulykker, bl. a i den første regelverket. Forslaget ble gjennomført og fabrikken på Lysaker, og man ble klar over ble kalt egenkontroll. Dette er grunnlaget at farlig virksomhet burde reguleres bedre. for og forløperen til det som i dag kalles Departementet startet et lovarbeid i 1868, og internkontroll. som ett av de første land i verden fikk Norge den 3. mai 1871 en egen lov som regulerte Systemet med egenkontroll viste seg å være farlig virksomhet ut fra sikkerhetsmessige godt, og når det ble kjent, ble lignende hensyn. Etter eksplosjonen på Lysaker ble systemer tatt i bruk av en rekke bedrifter loven raskt brukt til å nekte gjenopptakelse utenfor de som hadde plikt. I første rekke av virksomheten, men eieren protesterte og kom Norsk Hydro Herøya, raffineriet på beslutningen ble først effektiv etter Høyeste- Slagentangen, Borregaard, Dalen Portland rettsdom i 1875. Fabrikken ble gjenoppbyg- Cementfabrikk og Falconbridge. Fra midten get på et mer øde sted på Engene i Hurum. av 60-tallet var det blitt et førende prinsipp på sikkerhetsområdet for større industrivirk- Fra begynnelsen av 50-tallet til midt på somheter. 60-tallet ble all eksplosivindustri i Norge fullstendig ombygget og ble en moderne Ildsfarlighetsloven måtte moderniseres. Ved prosessindustri. Arbeidstakerne kunne langt kgl res 18.3.1960 ble det oppnevnt et utvalg på vei styre farlige arbeidsoperasjoner fra for å se på en revisjon av denne lovgivnin- beskyttede områder og var ikke lenger så gen. Arbeidet kom raskt igang, men det viste eksponert i tilfelle noe galt skulle skje. seg tidlig å være mye mere omfattende og

55 • 1948 - 1998 •

arbeidskrevende enn forutsatt. Dette ga Det ble satset sterkt på å rette opp i dette. landet to nye og tidsriktige lovverk, lov av KAD besluttet i 1979 at prinsippene om 21. mai 1971 nr 47 om brannfarlige varer og egenkontroll, slik den var utviklet på 60- og lov av 14. juni 1974 om eksplosive varer. Nye 70-tallet, skulle innføres i all industrivirk- lover og forskrifter var endelig på plass og somhet som var regulert i den nye lovgivnin- arbeidet kunne fortsette med basis i et gen. De nye retningslinjene om internkon-

KRD - 50 års jubileum moderne regelverk. troll trådte i kraft i 1982 og var gjeldende til de ble avløst av Internkontrollforskriften. Funn av olje på kontinentalsokkelen gjorde det nødvendig med regler om sikkerhetstil- Det var nødvendig å gjøre noe med branns- tak for virksomheten, og regler ble fastsatt kadene, og ved raskt å ta i bruk de mulighe- ved kgl. res av 25.8.1967. KAD måtte ta ter som den nye brannloven ga. Det ble stilling til i hvilken utstrekning landmyndig- utarbeidet en samlet strategi og lagt en plan hetene skulle ha et ansvar for kontroll på for å bruke samfunnets tilgjengelige ressur- sokkelen. Oljevirksomheten ville reise en ser til brannvern på en best mulig måte. lang rekke sikkerhetsmessige spørsmål. Siktemålet var å gå aktivt ut for å få redusert Statens sprengstoffinspeksjon pekte tidlig på brannskadene. Planene ble lagt frem for at de sikkerhetsmessige forholdene på Stortinget som en melding om tiltak mot sokkelen ville være annerledes enn på land. brann - St. meld. nr. 15 (1991-92). De Statens sprengstoffinspeksjon mente at det sentrale virkemidlene i meldingen var økt sikkerhetsregime som var etablert på land satsing på forebyggende tiltak og informa- på det området som Statens sprengstoffin- sjon, bedre koordinering av og samarbeid speksjon hadde ansvaret for, ikke ville passe om tiltak, utvikling av nødvendig kompetan- på sokkelen og at denne virksomheten se og en mer effektiv bruk av tilgjengelige burde organiseres som et eget saksfelt. ressurser. Stortinget sluttet seg til meldin- Statens sprengstoffinspeksjon var imidlertid gen med en rekke positive kommentarer. interessert i og villig til å bistå både med utarbeidelse av regler på området og til å Som stortingsmeldingen pekte på var økt medvirke i tilsynsarbeid. I samsvar med innsats på det forebyggende området et dette ble det gitt bistand til Statens oljeråd viktig virkemiddel for å få bukt med de høye ved utarbeidelse av sikkerhetsforskriftene, brannskadetallene. Allerede i 1990 ble og Statens sprengstoffinspeksjon deltok som forskrift om brannforebyggende tiltak og sakkyndig i forskjellige deler av tilsyns- og brannsyn fastsatt. Forskriften regulerer kontrollvirksomhet frem til tidlig på 70-tallet brannsikkerheten i alle bygninger og anlegg da oppgavene ble overtatt av Oljedirektoratet. som er i bruk, og gjelder således også eldre bygningsmasse som ble oppført i tider med 15. september 1976 inntraff en industribann mindre strenge brannsikringskrav. Gjennom på Pindsle i Sandefjord, Jotunbrannen, der 6 forskriften kom det nye og i internasjonal mennesker omkom og 6 ble alvorlig skadet. sammenheng unike krav til brannsikkerhe- Brannskadene ble så omfattende at det tok ten i boliger. Kravene var verken omfattende lang tid før bedriften var i full virksomhet eller kostnadskrevende, og innebar at alle igjen. Ulykken belyste at det var en lang boliger og fritidshus/hytter skal være rekke industribedrifter som hadde falt utstyrt med både røykvarsler og pulverappa- utenfor den gamle ildsfarlighetslovgivnin- rat eller brannslange. gen, men som hadde de samme sikkerhetsmessige utfordringer som bedrifter som I samfunnsviktige bygninger såsom hoteller, hadde vært underlagt kontroll i mange år. behandlingsinstitusjoner, store bedrifter,

56 Arbeidsmiljø- og

Høsten 1994 gjennomførte Direktoratet for sikkerhetsavdelingen brann- og eksplosjonsvern en analyse av den gjeldende lovgivning med sikte på å kartlegge svakheter og begrensninger i de tre lovene som Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern forvalter. Bakgrunnen for dette var at disse lovene ga ulike rammebetingelser for de forskjellige deler av virksomheten. Dette begrenset en ønsket tilpasning mellom samfunns- og bedriftsrettet innsats, og for ønsket om en helhetlig, strategisk god og dynamisk arbeidsform. Analysen viste at man bare kunne oppnå felles rammebetingelser om lovverket ble harmonisert, og det ble foretatt mindre justeringer av anvendel- sesområdet. Det ble konkludert med at lovene burde revideres. Departementet sluttet seg til dette, og det ble oppnevnt et utvalg til å se på en revisjon av lovene. Utvalget begynte sitt arbeid i september 1996.

Det som har preget virksomheten på dette Eier har ansvar for brannsikkerheten. fagområdet gjennom 50 år, er den tilpasning (Foto: Oljedirektoratet) av arbeid og kontrollformer til utviklingen i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt, som har funnet sted til enhver tid. Utfordringene varehus ol innførte forskriften et såkalt eier- har stadig vært vekslende. Men strategien /brukeransvar. Dette innebærer at eier/ og metodevalg som Direktoratet for brann- bruker må kunne dokumentere hvordan og eksplosjonsvern har gjort, har blitt brannsikkerheten er ivaretatt i den aktuelle fastlagt på det grunnlag, og det har vist seg å bygningen. Det ble også stilt krav til røm- gi resultater. Den lange erfaring som ningsveier, og ikke minst krav om installering Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern av sprinkleranlegg i visse typer bygninger. har med risikovurderinger og senere risikoanalyser, har gjort at sikkerhetstenk- Den 3.5.1995 ble det fastsatt en ny forskrift ning er et naturlig utgangspunkt for all om organisering og dimensjonering av virksomhet. Departementet står godt rustet brannvesen med tilhørende veiledning. Den til å møte utfordringene i årene som kommer. medfører at brannvesenets må organisere seg slik at det frigjøres ressurser til å arbeide med brannsyn og brannforebyggende oppgaver. Den kommunale beredskap skal være organisert i forhold til den risiko som foreligger i kommunen, og det er utarbeidet veiledning til hjelp i risikokartleg- gingen. Samarbeid over kommunegrensene blir nå mye viktigere for å få til gode resultater.

57 • 1948 - 1998 •

I elsikkerhetens tjeneste i 100 år

KRD - 50 års jubileum Produkt- og Elektrisitetstilsynet/Sikkerhetsseksjonen

I 1890-årene tok Norge for alvor spranget inn En av de første oppgavene en nyopprettet i industrisamfunnet. På elektrisitetens Elektrisitetskommisjon fikk, var å foreslå område hadde det skjedd en stor utvikling i organiseringen av et slikt tilsyn. løpet av de to siste tiårene av århundret. Det elektriske anlegget ved Laugstol Brug i Det ble innhentet statistiske oppgaver over Skien, som ble satt i drift i 1885 markerte en de elektriske anlegg som fantes. På dette milepel i norsk elektrisitetshistorie. grunnlag ble landet delt i fem tilsynsdistrik- ter. I hvert av distriktene ble det tilsatt en De store energiressursene vi har hatt i vår tilsynsmann med fast årlig gasje. Tilsynsmen- vannkraft brakte tidlig vårt land i fremste nene skulle dessuten ha skyss- og kostgodt- rekke når det gjaldt elektrisk energiproduk- gjørelse «som for 2den Klasse bestemt». sjon pr innbygger. Med et slikt utgangspunkt For to av distriktene ble det bevilget en full var det da heller ikke så merkelig at Norge årslønn. Ved behandling av disse spørsmåle- også skulle bli et foregangsland på elsikker- ne i Stortinget ble det foreslått at stillingene hetens område. kunne kombineres med lignende verv, f.eks. som fabrikkinspektører. Et viktig skritt var «Lov angaaende Foran- staltninger til Betryggelse mod Fare ved Tilsynet trådte offisielt i virksomhet 1. mars elektriske Anlæg» som ble vedtatt i 1891. De 1898. Som rimelig kan være tok det ennå noe første forskrifter ble utferdiget av Arbeidsde- tid før det ble fart på sakene. Det manglet det partementet i 1892. Norge var med dette et meste av det som var nødvendig for å kunne av de første land i verden - muligens det starte virksomheten. Men departementet første - som fikk offentlige forskrifter for hadde en hånd med i det meste. Måleappara- utførelse av elektriske anlegg. ter og instrumenter m.v. ble etter å ha vært «under Overveielse i Elektrisitetskommisjo- Det var politiets oppgave å håndheve forskrif- nen» sendt ut til tilsynsmennene: tene. Om oppgavene var vanskelige, og om I følge departementets bestemmelse om det skortet på fagkunnskap, så var kontrollø- måleapparater m.v. for tilsynet ved elektrici- rene i hvert fall omgitt med respekt. Det var tetsvesenet er under adresse tilsynsmanden politimenn i full uniform. afsendt: 1 baandmaal Etter som kunnskapene på det elektroteknis- 1 meterstok ke området etter hver ble bedre, ble det i de 1 micrometermaal påfølgende år vedtatt nye lover og utarbeidet 1 skrutrekker mer formålstjenlige forskrifter. I den nye 1 tang loven av 1896 ble det bestemt at tilsynet med overholdelsen av forskriftene skulle ligge hos Rapporter som tilsynsmennene skrev etter «Kongen eller den han dertil bemyndiger». besiktigelser i tiden før århundreskiftet

58 Arbeidsmiljø- og inneholder ofte de samme elementer som Selv om det var en rivende utvikling de første sikkerhetsavdelingen rapporter fra de siste årene. Disse viser at det årene av Elektrisitetstilsynets historie, har også den gang ble lagt vekt ikke bare på ikke utfordringene i den senere tid vært utførelse av anleggene, men også vedlike- mindre - både på det tekniske og det organi- holdsrutiner og bruksanvisninger. satoriske området.

Det første året det meldes om ulykker er Det er kommet nye og mer tidsmessige 1900. I en rapport fra tilsynsmanen i 2. forskrifter som i større og større utstrekning distrikt heter det bla. —dog er det mindst 2 baseres på internasjonale normer. For å gange hændt, at personer, ansat ved elektriske kunne påvirke utviklingen og for å kunne anlæg, er blevet bedøvet ved ufrivillig at være holde seg orientert har etaten engasjert seg kommet i berøring me høispænt strøm. Det ene sterkt i internasjonalt normarbeid. af disse tilfælde var forøvrigt af saa alvorlig beskaffenhed, at det maa betragtes som en I 1991 ble den statlige elsikkerhetsvirksom- merkværdighed, at vedkommende slap derfra heten trukket ut av Norges vassdrags- og med livet. energiverk og overført til daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet som Det foregikk som ovenfor nevnt en rivende eget direktorat. Samtidig ble NEMKO teknisk utvikling de første årene. Forskrifte- organisert som en frittstående privat institu- ne ble forbedret flere ganger og tilpasset sjon. tidens krav. En sak som viser hvor vanskelig det kan være å fastsette forskrifter illustreres Etter en rekke alvorlige hendelser på i «striden om strykejernslampen» Tilsynet sykehus hvor elektromedisinsk utstyr var sendte i januar ut et rundskriv med påbud om involvert, ble det i 1980 inngått en avtale med at det skulle monteres en lampe på alle et firma som skulle fungere som offentlig strykejern, slik at en kunne se om strykejer- tilsynsorgan på dette området. net sto på eller ikke. Det ble imidlertid I 1992 ble fagpersonellet fra firmaet overført innvendt at dette var en upraktisk bestemmel- til Elektrisitetstilsynet, og utgjør nå et se, som dessuten bare ga en illusorisk landsdekkende tilsynsapparat for elektrome- sikkerhet, siden lampen kunne bli utbrent og disinsk utstyr. slukne. Etter fire år med diskusjoner endte saken opp med at rundskrivet ble opphevet. Tilsynet med farlige produkter og forbruker- Det ble i stedet påbudt å bruke en avstillings- tjenester ble i 1994 delegert fra Barne- og rist af hensiktsmæssig konstruktion. familiedepartementet til Elektrisitetstilsynet. Som en naturlig konsekvens av denne De første tilsynsmennene hadde svært ulik tilveksten ble navnet forandret til Produkt- og bakgrunn. En var telegrafingeniør, en oberst Elektrisitetstilsynet. og tre ingeniører. I dag er utdanningsbak- grunnen langt mer homogen for Produkt- og Når etaten nå går inn i sitt andre hun- Elektrisitetstilsynets (PE) tilsynsingeniører dreår står man overfor store utfordrin- på elektrosiden. Alle har en teknisk bak- ger. Store og viktige oppgaver vil være grunn - de fleste er sivilingeniører. knyttet til endringer i energiforsyningen, PEs kompetanse har således tilpasset seg en brannforebyggende tiltak, sikkerhet på rivende teknisk utvikling for fremdeles å skip, oppfølging av sikkerhet i forbindel- kunne arbeide målrettet i elsikkerhetens se med elektromedisinsk utstyr og tjeneste - slik det er gjort i 100 år. sikkerhet i forbindelse med farlige produkter.

59 • 1948 - 1998 •

KINGS BAY og regjeringskrisen i 1963

KRD - 50 års jubileum Erling Hansen

Mandag 5. november 1962, rett før kl. Den første anledningen man fikk var utnev- 23.00 skjedde det en eksplosjon i Kings nelsen av Bakkane til sjef for politiskolen. Det Bay Kullkompanis kullgruve Ester 1 i ble hevdet at dette var en partiutnevnelse og Ny Ålesund på Svalbard. 21 arbeidere man beklaget justisministerens fremgangs- omkom. Dette var en direkte foranled- måte. Regjeringen Gerhardsen stilte kabinett- ning til at regjeringen Gerhardsen ble spørsmål og SF stemte 7. februar med felt 23. august 1963 ved en mistillitsvo- regjeringen (sammen med en venstrerepre- tering. Arbeidstilsynet og Kommunal- og sentant). I juni ble budsjettoverskridelsene arbeidsdepartementet spilte en viktig for Koksverket debattert. Regjeringen stilte rolle i denne prosessen. på nytt kabinettspørsmål, fordi de borgeliges forslag uttrykte mistillit til industriminister Kjell Holler. SF valgte å fremme et eget Den politiske bakgrunn. forslag som også uttalte kritikk. På bakgrunn av det negative flertallsvedtaket valgte Ved valget i 1961 mistet Arbeiderpartiet sitt regjeringen å bli sittende. rene flertall i Stortinget. De var nå avhengig av partiet SF for å mønstre flertall. Sosialistisk Men allerede da var Kings Bay saken under Folkeparti var stiftet rett før Stortingsvalget og full utvikling. Den førte altså til regjeringens de fleste av frontfigurene var personer som var fall og en kortvarig borgelig firepartiregje- ekskludert fra Arbeiderpartiet. ring før Gerhardsen kom tilbake. Mange analytikere mener at dette mellomspillet var I SF var det sterke krefter som ønsket å en viktig forutsetning for at de borgerlige markere partiet som et selvstendig parti. De partiene kunne få flertall ved valget i 1965. ville unngå at SF ble betegnet som et haleheng til Arbeiderpartiet. Enkelte av de ledende Tønseth-rapporten politikerne ønsket derfor å kaste regjeringen Gerhardsen ved første anledning. Represen- Etter ulykken i Kings Bay gruven ble det tant Gustavsen fra Oslo tilhørte ikke denne nedsatt en midlertidig granskningskommi- gruppen. sjon ledet av sysselmannen på Svalbard. En ny granskningskommisjon ble oppnevnt i Blant de borgerlige var det stor frustrasjon statsråd i januar 1963 med sorenskriver Per over det de kalte Arbeiderpartiets maktfull- Tønseth som formann. Resultatene fra den kommenhet og den Hønsvaldske parlamenta- foreløpige kommisjonen ble ikke offentlig- rismen. Fra borgelig side søkte man også etter gjort, men overrakt Tønseth-kommisjonen. en anledning til å kritisere regjeringen. Men Den leverte sin innstilling til Kommunal- og det var ingen enighet om å overta regjerings- arbeidsministeren 13. juni 1963. Innstillingen makten. I alle tilfelle lå det an til konfrontasjo- hadde klar kritikk av Arbeidstilsynets ner og angrep på regjeringen Gerhardsen. virksomhet på Svalbard.

60 Arbeidsmiljø- og

siste forslaget ble avvist da Nils Hønsvald fra sikkerhetsavdelingen Kommunal- og arbeidsminister Oscar Skogly Arbeiderpartiet karakteriserte SFs forslag brukte tiden fra 13. til 19. juni til å stensilere som et vits og det fikk bare SFs to stemmer. Tønseth-rapportens 40 sider. Rapporten ble deretter bl.a. sendt til avisredaksjonene med Jon Lyng kommer og går sperrefrist 21. juni. Stortinget skulle etter planen oppløses den dagen, men om etter- Jon Lyng dannet 28. august en borgelig middagen 20. juni lekket det ut til medlem- firepartiregjering som ble felt på erklærings- mer av Stortinget at rapporten var klar og at debatten 20. september. Bare Hornsrudregje- den var kritisk. Sammenholdt med det ringen (1928) hadde sittet i kortere tid. faktum at industriminister Kjell Holler hadde Kommunevalget 23. september ble en seier blitt erstattet av Trygve Lie samme dag, førte for Arbeiderpartiet med 45,8 % av stemmene - dette til en krisestemning i Stortinget. det beste resultat noensinne. 25. september Opposisjonen godtok ikke den redegjørelsen ble den nye regjeringen Gerhardsen utnevnt. Skogly ga om saken og Stortinget vedtok Oscar Skogly var da erstattet av tidligere derfor å utsette oppløsningen justisminister Jens Haugland som kommunal- og arbeidsminister. I alt ble tre statsråder Kommunal- og skiftet ut ( Lysø, Wøhni og Skogly). arbeidsdepartementet og tiden fram Ved stortingsvalget i 1965 fikk de borgerlige til mistillitsvoteringen. partiene flertall og Lyng kom tilbake som utenriksminister i regjeringen Borten. Det var altså Kommunal- og arbeidsminister- ens håndtering av Tønseth-rapporten som var utgangspunktet for opposisjonens stormløp mot regjeringen. Mens Skogly forsvarte sperrefristen med hensynet til de berørte parter, nektet opposisjonen å tro at sperre- fristdatoen var tilfeldig satt i forhold til Stortingets oppløsning. 22. juli offentliggjor- de regjeringen sin Stortingsmelding nr. 86 om Kings Bay saken og den kom til behandling i den kombinerte industri- og kommunal- komiteen i Stortinget (felleskomiteen) hvor SF ikke var representert. Det borgerlige mindretallet i komiteen beklaget kommunal- ministerens handlinger og konkluderte med at regjeringen ikke hadde Stortingets tillit. Hva ville så SF gjøre? To ganger tidligere (Bakkanesaken og Koksverksaken) hadde SF bøyd av for regjeringens kabinettspørs- mål. Sterke krefter i partiet ville nå ha en konfrontasjon. Fram til voteringen om mistillitsforslaget var det aktivitet på alle nivåer i SF. Resultatet av overlegningene ble at partiet stemte for mistillitsforslaget, men kom samtidig med et eget tillegg om at en ny regjering burde utgå fra Arbeiderpartiet. Det

61 • 1948 - 1998 •

nanen

NPS/Urpo

Bolig- og bygnings- Foto:

KRD - 50 års jubileum avdelingen

Ekspedisjonssjef Inger Lindgren

Avdelingsdirektør Per Nygaard BOLIGSEKSJONEN Avdelingsdirektør Geir Barvik 13 medarbeidere • BYGGSEKSJONEN Avdelingsdirektør Inger M. Vold Zapffe 13 medarbeidere • PLAN- OG ØKONOMISEKSJONEN Avdelingsdirektør Magne S. Hyrve 13 medarbeidere

62 Bolig- og

bygningsavdelingen BOLIG- OG BYGNINGSAVDELINGEN

Organisasjon og arbeidsområder

oligseksjonens viktigste oppgaver er og å formidle de relevante styringssignaler knyttet til å forvalte regjeringens til Husbanken. boligpolitikk og legge grunnlaget for Boliglovgivningen er det juridiske virkemid- b videre utvikling av boligpolitikken. delsett. Seksjonen forvalter husleieloven, eierseksjonsloven, lovene om borettslag og Hovedmålsettingen for boligpolitikken, at boligbyggelag, og lov om kommunal forkjøps- alle skal kunne disponere en god bolig i et rett til boliger. Lovene er av privatrettslig godt miljø, er et hovedsiktemål for arbeidet i karakter og forvaltes og utvikles av seksjo- Boligseksjonen. Boligpolitikken skal bidra til nen direkte uten bistand fra underliggende en mer likeverdig fordeling av boliger enn etat. Husbankloven kommer i tillegg. det inntekts- og formuesfordelingen alene ville gitt. Fokus rettes derfor mot de grupper Bygningsseksjonens arbeidsområde som av ulike grunner og under skiftende omfatter ikke bare boliger, men alle typer markedsforhold har problemer med å hevde bygg og anlegg. Bygningslovgivningen tar seg på boligmarkedet på egen hånd, slik at sikte på å regulere all byggevirksomhet med det blir skapt mulighet for gode levekår utgangspunkt blant annet i å sikre et aksepta- uavhengig av sosial, geografisk og etnisk blet nivå for helse, miljø og sikkerhet. tilhørighet. Botrygghet er et mål. En viktig forutsetning for dette er en god boligdek- Lovgivningen er sentral som rammebetingel- ning som oppnås ved en tilstrekkelig se for byggevirksomheten, og er dermed en boligproduksjon og en god utnyttelse av den viktig pilar i byggepolitikken. eksisterende boligmasse. Siktemålet er å oppnå en rimelig balanse mellom tilbud og Seksjonen har ansvar for forvaltning av etterspørsel i boligmarkedet. byggebestemmelsene i plan- og bygningsloven. Bygningsdelen av loven gir regler blant For å gjennomføre disse målsettingene i annet for byggesaksbehandlingen i kommu- boligpolitikken, forvalter seksjonen økono- nene, om ekspropriasjon, om ansvarsforhol- miske og juridiske virkemidler. dene ved gjennomføring av byggearbeider og De økonomiske virkemidlene er Husbankens om kravene til byggetomta og byggearbeide- låne- og tilskuddsordninger, og bankens ne. Loven hjemler også forskrifter om virksomhet mot kommunene og publikum, saksbehandling og kontroll, om godkjenning, blant annet om bomiljøforhold og boligkvali- og de tekniske byggeforskriftene. tet. Seksjonens oppgaver i denne sammen- Det er kommunene som forvalter lovverket i heng er å analysere den aktuelle utvikling, første instans, med fylkesmannen som vurdere justeringer i Husbankens ordninger klageinstans. Statens bygningstekniske etat

63 • 1948 - 1998 •

(BE) forvalter det bygningstekniske regel- miljøkvalitet i bolig- og byggsektoren, og det verk sentralt, og er sekretariat for den overordnede ansvaret for tivolilovgivningen. sentrale godkjenningsordningen for bygge- foretak mv. BE har også det faglige ansvaret Økonomiseksjonen har ansvar for avdelin- for oppfølging av tivoliloven med forskrifter. gens arbeid med stats- og nasjonalbudsjett BOBY ved Bygningsseksjonen har et for bolig- og byggsektoren samt for de ulike

KRD - 50 års jubileum overordnet ansvar for lovfortolkning og for internadministrative forhold i avdelingen. videreutvikling av regelverket. Seksjonen har også budsjettstyrings- og Seksjonen har også et ansvar for byfornyelse, kontrollfunksjoner og ansvar for avdelingens samt estetiske forhold/byggeskikk og fysisk oppfølging av økonomireglementet.

Bolig- og bygningsavdelingen

organiseringen

Bolig- og bygningsavdelingen har gjennomført en organisasjonsendring i jubileumsåret. Avdelingen består nå av tre seksjoner slik figuren viser.

64 Bolig- og

bygningsavdelingen BOLIG- OG BYGNINGSAVDELINGEN

Tore W. Kiøsterud og Per Nygaard

- en sentral medspiller i norsk boligpolitikk

Utgangspunktet: Boligmangel byggematerialer. Gjennom 1945 ble det arbeidet intensivt med organiseringen av Boligavdelingen og dens forgjengere kan på gjenreising, boligfinansiering og boligbyg- mange vis knyttes til boligmangelen og ging. Kontoret som arbeidet med de brente behovet for boligbygging. Boligmangelen steders regulering ble opprettet i Bolig- og under l. verdenskrig førte til at det i 1917 ble gjenreisingsdirektoratet under Forsyningsde- opprettet et eget boligkontor i Sosialdeparte- partementet. Statens boligplankomite med mentet til å administrere offentlige engasje- OBOS - direktør Jacob Christie Kielland som menter i boligsaker. Dette kontoret ble formann, la i 1945 fram forslag om opprettel- nedlagt i 1928 og boligpolitiske saker ble se av et Boligdirektorat under Forsyningsde- deretter behandlet av Arbeidsavdelingen i partementet og etablering av en statlig Sosialdepartementet. Utover i 30-årene økte husbank. Boligdirektoratet ble etablert i 1946 interessen for boligsaker og det ble arbeidet og Husbanken ved lov av 1. mars 1946. Jacob med å få etablert en offentlig ordning for Christie Kielland ble direktoratets direktør. boligfinansiering. Gjennom 30-tallet skjedde Sekretær for boligplankomiteen, Johan det en økning i boligbyggingen, men det var i Hoffmann, ble Husbankens første direktør. 1940 en betydelig underdekning av boligbe- Boligdirektoratet, som kan sees som forgjen- hovet som ble dramatisk øket gjennom geren til Boligavdelingen, ble overført til krigsødeleggelser, ca 22000 boliger utenom Kommunaldepartementet fra Forsyningsde- Finnmark, og nærmest totalt fravær av partementet da dette ble nedlagt i 1950. Den boligbygging under krigen. De første sentrale oppgaven for Boligdirektoratet var etterkrigsregjeringene sto derfor overfor gjenreisingen etter krigen og å få igang formidable oppgaver på boligsektoren. Det boligbyggingen. Med utbredt mangel på en var for det første nødvendig å fortsette rekke ressurser, var det nødvendig med sterk reguleringene fra krigstiden for å sikre alle et prioritering og det ble nødvendig med sted å bo og forhindre leieøkninger. Samtidig regulering av fordelingen av byggematerialer. måtte gjenoppbyggingen i Finnmark og Samtidig ble det etablert et faglig støtteappa- Nord-Troms og de krigsherjede byene rat for utarbeiding av planer og typetegninger prioriteres. Med et nedslitt produksjonsappa- i form av distriktssarkitekter i alle fylker. rat måtte det settes igang en streng priorite- Boligdirektoratet fikk etterhvert også ring og rasjonering av byggematerialer. ansvaret for styringen av Husbankens Under Forsyningsdepartementet, som ble utlånsrammer og byggeløyveordningen, som opprettet i 1940 av Administrasjonsrådet, ble avløste rasjoneringen av byggematerialer det opprettet et eget kontor, Byggematerial- som virkemiddel for å styre byggevirksomhe- kontoret som hadde til oppgave å rasjonere ten og ansvaret for byggestatistikken.

65 • 1948 - 1998 •

Boligavdelingen blir til tok tid for kommunene å komme i siget og først i l969 ble det satt igang bygging av vel I 1965 ble Boligdirektoratet nedlagt og dets 40 000 boliger. Helge Seip hadde imidlertid arbeidsoppgaver overført dels til Husbanken fått lagt et grunnlag som norsk boligbygging og dels til en ny avdeling som ble opprettet i kunne bygge videre på i 70-årene: Norske Kommunaldepartementet fra 1. januar 1967. hus ble bygget med utjamningslån fra

KRD - 50 års jubileum Underdirektør i Husbanken, Jens L. Seip, ble Husbanken. engasjert til å planlegge den nye avdelingen Helge Seip gikk ut av Bortenregjeringen i og han ble også dens første sjef. Jens Seip, 1970 og i 1971 ble denne regjeringen avløst som var utdannet sosialøkonom fra Universi- av Bratteliregjeringen. Oddvar Nordli ble tetet i Oslo i 1940, var godt kvalifisert for kommunalminister og den unge sosialøkono- oppgaven med lang interesse for og erfaring men Bjørn Skogstad Aamo ble tilsatt som innenfor bolig - og byggepolitikk. Avdelingen politisk sekretær med særlig ansvar for ble organisert i fire kontorer: boligpolitikk. Skogstad Aamo kom fra Per 1. kontor som hadde ansvar for samarbeidet Kleppes tenkeloft i LO og var full av nye med kommunene og frivillige organisasjo- ideer. Det ble umiddelbart satt igang arbeid ner, kommunale boligbyggingsprogram, med en ambisiøs stortingsmelding om tomtepolitikk, bomiljøspørsmål mv. boligbygging, boligmiljø og boligfinansiering. 2. kontor med ansvar for spørsmål knyttet til Boligavdelingen, med Jens Seip i spissen, ble samarbeidet med byggenæring, standar- engasjert på bred basis til å utrede en ny disering og forskning. låneordning i Husbanken og en ny bostøtte- 3. kontor med ansvar for nasjonalbudsjett- ordning. Modellen for låneordningen ble tatt spørsmål, byggeløyveordningen, Husban- fra Sverige, det såkalte paritetslån, modifi- kens låne - og tilskuddsordninger og bo- sert for norske forhold og døpt utjamnings- støtte. lån. Prinsippene for ordningen var at første 4. kontor med ansvar for boliglovgivning års boutgiftene i husbankboliger i gjennom- (husleielov, borettslover, Lov om kommu- snitt ikke skulle overstige 20 pst av gjennom- nal forkjøpsrett). snittsinntekten for voksne, mannlige industri- arbeidere. I den grad Husbankens aktuelle Boligavdelingen fikk en “flying start” idet rentesats ga gjennomsnittlige boutgifter over boligproblemer og boligbygging var en dette mål, skulle rentebetaling utstå til sentral sak i valgkampen i 1965. Venstre med inntektsutviklingen gjorde det mulig å kreve Helge Seip i spissen lovte 40 000 boliger full rentebetaling og etter hvert også avdrag. bygget pr. år hvis de kom i regjeringsposi- Rente - og avdragsbetalingen skulle altså sjon. Slik ble det. Helge Seip ble statsråd for oppjusteres i takt med inntektsutviklingen. Kommunaldepartementet fra høsten 1965 og Den nye bostøtteordningen bygget på den han og hans statssekretær Torstein Slungård, danske bostøtteordningen slik at en i stor kunne ta fatt på oppgaven å få fart på bolig- grad kan hevde at 70-årenes norske boligpoli- byggingen. Boligavdelingen med Jens Seip i tikk bygde på utstrakt nordisk samarbeid. spissen fikk utfordringen. Etter et opplegg fra Forslagene, herunder også satsing på Sverige, ble det lagt stor vekt på å aktivisere bomiljøspørsmål, ble fremmet i en tjukk kommunene gjennom utarbeiding av rulle- Stortingsmelding (nr 76 1971-72). Forslagene rende boligbyggingsprogrammer og en aktiv ble godt mottatt og vedtatt av et samlet kommunal tomtepolitikk. Avdelingen Storting og satt i verk fra 1973. Boligavdelin- organiserte et fast møteopplegg med kommu- gen var såre fornøyd med sin innsats og nene for å agitere for og følge opp en aktiv sjefen selv, Jens Seip, kunne puste ut og dra boligplanlegging og tomtepolitikk. Men det på NORAD-oppdrag i Tanzania. Men 1973 ble

66 Bolig- og et skjellsettende år for boligfinansieringen 80-tallet- liberaliseringens 10-år for bygningsavdelingen ikke bare i Norge, men over store deler av boligmarkedet verden. OPEC ga verden det første oljepris- I 1978 valgte Jens Seip å overlate styringen av sjokket, noe som førte til en sterk økning i Boligavdelingen til yngre krefter. Han ble for- inflasjonen i mange land, ikke minst i Norge øvrig konsulent i Kommunalavdelingen for å hvor lønns- og prisstigning nærmet seg 20 arbeide med bypolitikk. Jan Kristiansen, også pst. Nå skulle utjamningslåneordningen stå utdannet sosialøkonom og med erfaring fra prøven, spesielt forutsetningen om at distriktspolitikken, ble ny sjef. beboernes rente- og avdragsbetaling skulle Han fikk på mange måter den noe blandede justeres i takt med inntektsøkningen. oppgave å styre en viss tilstramming av Boligavdelingen regnet og kom fram til 12 pst boligfinansieringen etter det høye aktivitets- justering. Det var mer enn det boligpolitiske nivået på 70-tallet. Utjamningslåneordningen miljø kunne tåle og maksimal justering ble ble avviklet, likeså ordningen med såkalt satt til 8 pst. Ordningen bevarte derved sin arealtilskudd, som opprinnelig var som popularitet og mer enn 85 pst av Husbankens kompensasjon for moms på boligbyggingen. låntakere valgte utjamningslån gjennom 70- Det var ikke bare populære beslutninger som tallet. Husbanken finansierte i disse årene skulle fattes, men Kristiansen hadde et mer enn 30 000 boliger pr. år og samlet ble uslitelig humør som kom godt med. det bygget godt over 400 000 boliger på Ved valget i 1981 ble det regjeringsskifte og 70-tallet. Noe malurt for avdelingen var det at Willoch overtok som statsminister. Arne departementet ble saksøkt av et borettslag Rettedal ble kommunalminister og han kastet for de etter hvert høye prosentvise justerin- ikke bort tiden, men satte igang med en ger av avdragsbetalingen på utjamningslån. rekke reformer både innen boliglovgivningen Den sterke inflasjonen gjennom 70-tallet og overfor Husbanken. Boligavdelingen, som gjorde imidlertid at de som bygget boliger på på mange måter kunne sies å være preget av denne tiden kom meget godt ut av det og en viss planøkonomisk tankegang, måtte få opparbeidet seg betydelige boligformuer. hjelp utenfra til å formulere det ideologiske Med til dels sterkt negative realrenter både grunnlag for en ny, markedsorientert før og ikke minst etter skatt, fikk de fleste på boligpolitikk, som ble presentert i en kort 70-tallet “betalt for å bo” og rask nedbetaling Stortingsmelding våren 1982 og fulgt opp av lånet på kjøpet. Enda godt at byggeressur- med lovproposisjoner for både eierseksjons- sene ble styrt av Husbankens kostnads- og lov og borettslagslovene. Dette var starten på arealgrenser. Et fritt kredittmarked med så dereguleringen av boligmarkedet som førte lave renter kunne ført til jappetid allerede på til at vi på mange måter i dag har et boligmar- 70-tallet. ked preget av selv- eller andelseiere som fritt kan omsette sin bolig til de priser som Også privatbankene aksepterte Husbankens markedet skaper. Rettedal påla også Husban- areal- og kostnadsgrenser i form av den ken å avvikle noen av sine styringsmuligheter såkalte PSV-låneordningen, hvor Husbanken og fikk opprettet en ny bygningsteknisk etat godkjente boligprosjekter for belåning “På - BE - som skulle ha ansvaret for den Spesielle Vilkår” i de private bankene. På byggetekniske regulering. Han overførte i mange måter ble 70 - tallet et strevsomt 10 år den sammenheng forvaltningen av bygnings- for avdelingen, men i ettertid kan en slå fast delen av Plan- og bygningsloven fra departe- at avdelingen var sentral i utformingen av en mentets Alminnelige avdeling til Boligavde- boligpolitikk som langt på vei oppfylte lingen som med dette ble døpt om til Bolig- målsettingene og som la grunnlaget for og bygningsavdelingen, blant byråkrater dagens høye boligdekning. BOBY.

67 • 1948 - 1998 •

Den røde tråd, en sosial boligpolitikk ger - ble nedlagt, og i byfornyelsen ble det store gjeldsproblemer. Selv om avdelingen Det sosiale aspekt har alltid vært et sentralt også før hadde vært vant til harde tak, ble det element i norsk boligpolitikk og Boligavdelin- en vanskelig tid. En hadde i hele etterkrigsti- gen - senere BOBY - og dens ansatte har da ikke hatt slike drastiske erfaringer. Både alltid vært opptatt av å skape en reell sosial politikerne og avdelingen var usikre og fra

KRD - 50 års jubileum profil på boligbyggingen, samtidig som en sentralt hold var det tilstramming og renteøk- unngikk typisk sosial kategoribygging. Det ninger som var melodien. Realrenten steg til ble satset på stor grad av selvbygging i uante høyder også for Husbanken. Den småhusbyggingen og mange som manglet private boligbyggingen falt nesten helt bort egenkapital opparbeidet denne gjennom og avdelingen sloss aktivt for Husbanken egeninnsats og dugnad eller ble hjulpet med med stor oppslutning fra byggebransjen. etableringslån. I byene ble boligkooperasjo- Fra en boligbyråkrats ståsted var kanskje det nen den sentrale modell for boligbyggingen, mest nedslående i denne perioden at og avdelingen har i alle år hatt et godt boligpolitikken hadde et virkemiddel som samarbeide med boligkooperasjonen, selv om bare i begrenset grad ble nyttet i den det har vanket både ros og ris. aktuelle situasjon, nemlig bostøtten. Den må For våre nye landsmenn langveisfra har det kunne kalles et stebarn i norsk boligpolitikk imidlertid ikke vært så lett å finne tak over og har fått en ofte vilkårlig behandling og hodet og allerede i 1976 tok departementet dermed et noe vaklende rykte blant de initiativ til et statlig boligselskap SIBO med svakstilte boligsøkerne. det formål å skaffe innvandrerne boliger. Den aktive boligentusiast arkitekt Roar Wik ble Stabiliseringspolitikk er bra også for selskapets første direktør og han fikk utrettet boligpolitikken en betydelig innsats for denne gruppen av svakstilte på boligmarkedet. Våren 1989 la departementet fram en ny, viktig boligmelding om boligpolitikk for 90- Markedet tar overhånd årene (Stm nr 34 1988-89). Departementet begynte da å ane hva som kunne komme på Med de gode oljesmurte tider på midten av boligmarkedet og det ble i meldingen lagt 80-tallet ble det mye av penger og optimisme stor vekt på stabilitet innenfor sektoren. Det både blant næringsliv og husholdninger. ble lagt opp til en ambisisøs målsetting for Næringsbyggingen fikk et stort oppsving og boligbyggingen, med tentativt 30 000 boliger presset opp byggekostnadene. Større, pr. år hvorav ca 20 000 finansiert gjennom privatfinansierte boliger ble tingen og statsbankene. Med sterkt økende realrente Husbanken ble holdt i stramme tøyler. og økende arbeidsløshet tidlig på 90-tallet, Departementet og Bolig- og bygningsavdelin- sviktet boligetterspørselen, særlig den gen ble mer tilskuere til en dramatisk privatfinansierte, og statsbankene måtte utvikling som endte med store problemer for brukes aktivt for å opprettholde boligbyggin- norsk økonomi og ikke minst for husholdnin- gen og sikre at ikke boligbyggekompetansen gene og de svakere blant disse. Husholdnin- ble for redusert. Her fikk en klart belyst gene, banker, kommuner, boligkooperasjo- nytten av Husbanken som virkemiddel i nen, byggebransjen - alle fikk store beta- stabiliseringspolitikken. Samtidig fikk en lings- og tapsproblemer. Selv Husbanken belyst hvor sårbar boligsektoren, og da måtte registrere sine første, betydelige tap. særlig boligprisene og nybyggingen, er for SIBO, som i mellomtida hadde blitt SIFBO - ustabilitet i makroøkonomiske faktorer som Selskapet for innvandrer- og flyktningeboli- rentenivå og arbeidsløshet. Den nye stabilis-

68 Bolig- og eringspolitikken, betegnet solidaritetsalterna- Veien framover, vil den gå langs bygningsavdelingen tivet, viste klart at med en fast økonomisk opptrukne stier ? politikk var det mulig å få en sterk nedgang i rentenivå og høy sysselsetting. Dette brakte Noe upresist kan vi si at den “moderne fart i boligetterspørselen, særlig fra den boligpolitikkens tidsalder” faller sammen konjunkturforsinkede etableringsgenerasjo- med Kommunaldepartementets historie. nen. Boligprisene steg fra et meget lavt nivå i Husbanken kunne feire sitt 50 års jubileum i 1993. I jubileumsåret er de store boligspørs- 1996. Siden slutten av 1940-tallet har hoved- mål karakteristisk nok: Hva blir renteutviklin- målene og modellen for gjennomføring av gen og vil boligprisene forsette å stige ? boligpolitikken og rollefordelingen mellom de ulike aktørene i boligsektoren, stått noe nær Framtida for den sosiale uendret. Samspillet mellom staten - med boligpolitikken Husbanken som den sentrale gjennomførings- instans - kommunene og privat sektor - med I 1993 fikk avdelingen ny leder, Inger boligsamvirket som sentral spiller - har vært Lindgren, utdannet jurist og med erfaring fra viktige suksessfaktorer i boligpolitikken. departementets Kommunalavdeling. Med for Virkemidlene har imidlertid variert i betyde- første gang en kvinne i førersetet i avdelin- lig grad, og har vært tilpasset den generelle gen kan det hevdes at boligpolitikken har fått utviklingen i samfunnet og de konkrete en mer myk og sosial profil. Således la utfordringene som har manifestert seg. avdelingen i 1994 fram en stortingsmelding Det har vært stor grad av enighet i fagmiljø- nr. 14 (1994-95) Om levekår og boforhold i ene om at den “den norske modellen” for storbyene. I denne meldingen ble det i et bygging og forvaltning av boliger har fungert bredere levekårsperspektiv nettopp lagt vekt rimelig effektivt. Sett i et internasjonalt på sosiale aspekter ved bolig- og bomiljøet. I perspektiv er dette utvilsom riktig. Verdens- 1995 ble det videre lagt fram en stortingsmel- konferansen om bosettingsspørsmål i 1996 - ding om Husbankens rentevilkår og subsidie- HABITAT II - ga et grunnlag for å kunne profil (nr 34 1994-95) hvor det ble lagt opp til trekke en slik konklusjon. Konferansen som en avvikling av Husbankens generelle samlet 171 land behandlet blant annet hvilke rentestøtte og hvor boligsubsidiene skulle mål, strategier og virkemidler som kjenneteg- rettes mer direkte mot de boligformål og ner en effektiv politikk for å nå en hovedmål- befolkningsgrupper som skulle prioriteres. setting om “boliger til alle”. De anbefalinger Med konjunkturenes og markedets inntog i konferansen ga i den såkalte Habitat-agenda- norsk boligsektor er det viktig at det bygges en faller sammen med de hovedlinjer som opp sosiale sikkerhetsnett for de svakere av kjennetegner norsk, sosial boligpolitikk. boligsøkerne. Boligprisene vil kunne variere Ut fra den hjemlige debatt kan en til tider få kraftig over tid og ramme vilkårlig. En stabil inntrykk av at boligpolitikken har spilt fallitt. samfunnsøkonomisk utvikling som gir stabile Da er det ikke irrelevant å peke på at nord- renteforhold er en viktig basis i denne menn faktisk er i den absolutte verdenstop- sammenheng. Da er det mulig ved hjelp av pen når det gjelder boligstandard. Boliggode- hensiktsmessige ordninger og vilje til innsats ne er godt sosialt fordelt og den offentlige bade sentralt og lokalt å løse de gjenstående subsidieinnsatsen er moderat sammenliknet boligsosiale spørsmål. Det er en oppgave som med andre land. De aller fleste nordmenn bor vil føye seg godt inn i den linje som har vært meget godt, bedre enn de fleste. Vi har på til inspirasjonen for arbeidet i avdelingen mange måter grunn til å være tilfredse med gjennom mange år. den boligpolitikken som er ført stort sett med de samme hovedgrep gjennom hele etter-

69 • 1948 - 1998 •

krigstiden. “Den norske modellen” vekker da opparbeidet seg god “kredittverdighet”. For også interesse internasjonalt, og mange det andre skal vi ikke lenger tilbake enn til mener at vår vei fra bolignød til god boligdek- siste boligkrakk på slutten av 80-tallet for å ning er et studium verd. erfare at norsk boligproduksjon ble holdt Hvor går veien videre etter at en “god oppe av husbankmidler. Praktisk talt alle boligdekning” er nådd ? Spørsmålet ble stilt i boliger som ble ført opp på begynnelsen av

KRD - 50 års jubileum en nesten identisk form allerede på midten av 90-tallet ble finansiert gjennom banken. 50-tallet. Statsbankkomiteen, med den da Konsekvensene av å avvikle oppføringslånet nylig avgåtte direktør for Norges Bank - kunne få betydelige, uønskede sosiale følger Gunnar Jahn - som formann, la fram en og vil kunne innebære en vesentlig innsnev- vurdering blant annet av Husbankens ring av mulighetene til å drive en effektiv framtidige rolle i boligfinansieringen etter at sosial boligpolitikk. gjenreisningen etter krigen stort sett var Et tredje forhold som til tider har vært til fullført. Den boligpolitiske debatten som besvær for tilhengerne av en sterk Husbank, Statsbankkomiteen ga støtet til, kjenner vi er de kvalitative krav banken har stilt til godt igjen. Den er like aktuell i dag som for boliger som skal husbankfinansieres “Par- 40 år siden. Debatten dreier seg om i hvilken kettpolitiet” - som nok alltid har vært mer grad Husbanken skal fortsette å gi et aktive på folkemunnet og i avisspalter enn på grunnlån som innebærer at alle som bygger byggeplassene - ble definitivt avviklet i bolig innenfor visse standardgrenser skal Rettedals tid. Men det står fortsatt fast at kunne få husbanklån, om den kapital- og husbankboliger skal være nøkterne boliger. subsidieinnsatsen som ligger i dette heller Lånetak og arealgrenser skal sørge for det. burde vært kanalisert til de “som trenger det “Nøkternhet” finner muligens fortsatt en viss mest”, om boligfinansieringssystemet heller gjenklang i den norske folkesjela, men burde bygge på de private kredittinstitusjone- kanskje mest som et ekko fra tidligere tider ne med topplån og/eller tilskudd fra staten til da trang økonomi gjorde nøkterne boligvaner de som ikke når opp i et privatisert finansier- til en nødvendighet for de fleste. Siden 70- ingsmarked. tallet har vi mer enn fordoblet boarealet pr. Rentestøtten til Husbanken ble avviklet i nordmann. Vi har 30 pst større boligflate å 1996. Det innebærer at Husbanken i boltre oss på enn gjennomsnittet for innbyg- prinsippet låner ut penger til samme rente gerne av andre industriland i verden. den selv låner penger inn pluss en liten Ressursforbruket knyttet til boligen er svært rentemargin, og ikke lenger til en lavere, høyt. Trolig høyere enn det som kan forsva- subsidiert rente. Subsidiene gis nå i form av res i forhold til målene om en bærekraftig behovsprøvde tilskudd. Slik sett kan man si samfunnsutvikling. I kjølvannet av HABITAT at den debatten Statsbankutvalget innledet, II-konferansen er det kanskje på dette smått om senn bar frukter. Men “grunnfjel- området vi finner de største utfordringer let” i norsk boligfinansiering - oppføringslånet framover. I perspektivene fra Kyoto-forhand- i Husbanken - består fortsatt. Det er trolig et lingene er det et sentralt spørsmål om vi ikke par hovedgrunner til det. For det første viser også i vårt land må begynne å se på en undersøkelser at oppføringslånet i stor grad langsiktig dreining av vårt bolig- og bygge- treffer de grupper i befolkningen som mønster i retning av bedre ressursøkonomi. kanskje ikke uten videre ville fått god tilgang Det er ikke sikkert at idealet kan forsette å på tilstrekkelig kapital på det private lånemar- være en enebolig på ett mål tomt. Om nye 50 ked. Husbanken er i betydelig grad en år er det kanskje heller ikke det vi alle ønsker “førstehjemsbank” for unge familier i oss ? etableringsfasen som gjerne ikke har fått

70 Bolig- og

BYGNINGSLOVGIVNINGEN bygningsavdelingen -fra detaljkrav til egenkontroll og kvalitetssystemer

Karl M. Johnsen og Egil Stabell Rasmussen

Hva er bygningslovgivning? bygningsmessige og planleggingsmessige Noen historiske utviklingstrekk forhold, men det er byggesiden som skal vektlegges her. Bygningslovgivningen må Alt i oldtiden var det lover som fastsatte hele tiden også ses i sammenheng med bl a regler for å sikre kvaliteten på byggverk. brannvernlovgivningen, for å få et bedre Saksbehandlingen var ikke kommet inn ennå, bilde av de offentlige rammer som gjaldt for men i kong Hammurabis lov ble det også bygging og bruken av bebyggelsen. fastslått at dersom huset styrtet sammen, og eieren døde, skulle byggmesteren drepes. Bygningslovgivningen ved Det ble også tidlig gitt regler for å sikre en departementets opprettelse - klare viss regulering av arealutnyttelsen, særlig preg av detaljkrav gate- og vegbredder, med sikte på å sikre fremkommeligheten og skille områder fra I 1948 gjaldt lov om bygningsvesenet av 1924, hverandre for lettere å kunne begrense med tilhørende byggeforskrifter fra 1928. branner. De gamle norske landskapslovene Loven omfattet for første gang alle byer, med (Frostating, Gulating mv) hadde også et byggebelte utenfor på 200 m, og kunne bestemmelser som påla leilending vedlike- også gjøres gjeldende ellers i kommunen. holdsplikt av bygningene på gården. Magnus Den folkevalgte innflytelsen på bygge- og Lagabøters landslov fra 1276 gjentok disse reguleringssaker i kommunene ble sterkere, bestemmelsene. Bestemmelsene levde videre og myndighet kunne i større grad tillegges i bl a Christian IV’s og V’s norske lover. kommunene, samtidig som en ved kommuna- Etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814, le vedtekter til loven kunne foreta lokale ble det gitt egne bygningslover for Christia- tilpasninger av lovgivningen. nia, Bergen og Trondheim i hhv 1827, -30 og - Regelverket omfattet bl a bygningsmyndighe- 54. Den første alminnelige bygningslov ble tene, byplanlegging, tvangservervelse, vedtatt i 1845, og gjaldt for alle kjøpe- og refusjon for erverv av grunn og opparbeidel- ladesteder som ikke hadde særskilt byg- se av gater og plasser, deling av grunn, “om ningslov, og for et byggebelte på 75 alen byggeforetagender”, sikkerhet og kontroll utenfor bygrensen. samt tilsyn med eldre bygninger, krav til I forrige århundre var hovedformålene lagt tomta og sanksjonsbestemmelser. Hele loven, på brannsikring, kommunikasjon, hygieniske det vil si både plandel og byggesakdel, ble krav (sunnhetskrav) og byggeteknisk administrert av ett departement, den daglige kvalitet. Visse estetiske krav kom inn mot håndheving av loven lå primært til kommune- slutten av århundret. Hensynene for å sikre nes plan- og bygningsmyndigheter. Vedtak av en bedre styring av arealdisponeringen ble forskrifter, vedtekter og reguleringsplaner, også tillagt stadig større vekt, og ble lagt inn i samt avgjørelse av dispensasjoner og klager bygningslovgivningen. Reelt sett har denne ble imidlertid gjort i departementet. lovgivningen således hele tiden omfattet både Bygningsloven var fortsatt preget av en

71 • 1948 - 1998 •

rekke detaljbestemmelser om byggemåte og Perioden 1965-1986 materialbruk mv, ytterligere detaljert i byggeforskriften. Dette bandt opp utviklingen Utviklingen mot stadig mer varierte løsnin- av nye teknikker og materialer. Så lenge ger og variert materialbruk gjorde det helt myndighetene ikke endret lovgivningen, var nødvendig å fjerne detaljreguleringen av det vanskelig å ta nye metoder i bruk, uten å hvorledes det skulle bygges. De nye bygge-

KRD - 50 års jubileum gå veien om dispensasjoner. Forsynings- og forskriftene fra 1969 hadde fortsatt krav til gjenreisningsdepartementet reviderte bygningsdelers og bygningers tekniske forskriften i 1949, men i stor grad etter egenskaper, men lite om hvorledes bygning- samme lest som før. Materialer og konstruk- ene skulle utføres for å oppfylle kravene. sjoner måtte i stor grad godkjennes av Forskriftene ble formulert slik for å gjøre det departementet. mulig for byggevareprodusenter, prosjekterende og utførende å fritt utvikle nye metoder Landsdekkende bygningslov vedtatt i og produkter innenfor rammene av forskrift- 1965 - en begynnende utvikling mot ens egenskapskrav (funksjonskrav). For å mer generelle krav forklare hvorledes myndighetene mente kravene kunne oppfylles, fikk veiledningen til I 1964 var det fortsatt 147 kommuner og deler forskriftene større betydning enn tidligere. av 248 andre kommuner som lå utenfor lovens Utviklingen av standarder for produkter og virkeområde. Bygningsloven av 1965 førte metoder mv for byggebransjen ble stadig mer videre hovedprinsippene fra 1924-loven, men omfattende. Forskriften fastslo at kravene i var i større grad en ramme- og fullmaktslov. bygningslovgivningen anses oppfylt hvis det De bygningstekniske detaljkravene ble fjernet brukes materialer etter Norsk Standard, og fra loven og lagt i forskriftene. For første gang materialene brukes som beskrevet eller fikk vi en bygningslov som gjaldt for hele forutsatt i Norsk Standard. landet, men med noen begrensninger i forhold til blant annet driftsbygninger i landbruket og Samfunnet utviklet seg, og ble stadig mer fritidsbebyggelse. Landet var inne i en sterk komplisert. Det samme gjaldt lovgivningen. økonomisk vekstperiode. Det førte med seg En rekke særlover hadde betydning for økt utbyggingspress, behov for nye tekniske planlegging, gjennomføring og drift av det løsninger, og større fleksibilitet i planlegging enkelte byggeprosjekt. Derfor økte også og gjennomføring av utbyggingen. presset for å forenkle lovgivningen. På Den folkevalgte innflytelse på kommuneplanet bakgrunn av blant annet “Forenklingsutval- ble ytterligere styrket. Fylkesmannen ble ny gets” utredninger, ble det i 1976 gjennomført bygningsmyndighet, og overtok etterhvert en rekke endringer i bygningsloven og mange av departementets oppgaver, bl a som tilhørende lovgivning. Bygningsrådene ble dispensasjons- og klagemyndighet, myndighet tillagt større myndighet etter flere lover, til å stadfeste reguleringsplaner og vedta organiseringen av kommunenes saksbehand- ekspropriasjon, som ledd i stadig større ling ble forenklet og åpnet for mer lokal desentralisering av departementets myndig- tilpasning, mindre byggverk ble tillatt oppført het. Fylkesmannen fikk en utbyggingsavde- uten tillatelse. ling som skulle bistå kommunene med plan- og byggesaksbehandlingen. Miljøverndeparte- Et nytt meldingssystem for mindre byggear- mentet ble opprettet i 1972. Det fikk ansvar for beider ble innført i 1985. Samme år ble plandelen av bygningsloven. Da fylkeskommu- Byggeforskrift 1985 gitt, som første fase i en ble opprettet i 1976, overtok den ansvaret utviklingen av mer tidsriktige forskrifter. for fylkesplanarbeidet fra fylkesmannen. Bruk av funksjonskrav ble utvidet, slik at alle

72 Bolig- og løsninger og materialer som tilfredsstiller det Byggeforskrift 1987 - med mer overordnete bygningsavdelingen angitte funksjonsnivå kunne benyttes. krav enn før. En del nye temaer, blant annet Reglene ble forenklet på mange punkter, om energiøkonomisering, ble tatt inn. samtidig som krav av hensyn til arbeidsmiljø- et ble innarbeidet, som ledd i samordning og Holt-utvalget harmonisering av flere regelverk. I bygningsloven av 1924 var det behovet for Plan- og bygningsloven av 1985 offentlig regulering av byggesakene som var et av hovedmålene - noe som ble videreført Byggesaksutvalget og Planlovutvalgets både i 1965-loven og i 1985-loven. 1985-loven arbeider var grunnlaget for den revisjonen av gjaldt i hovedsak reform av plansystemet, plan- og bygningslovgivningen som ble mens byggesaksreglene ikke gjennomgikk vedtatt i 1985. Før endringen ble satt i kraft 1. store forandringer, og dagens byggesaksre- juli 1986, ble det gjennomført ytterlige gler har fremdeles åpenbare trekk fra 1924- endringer, med vekt på byggesaksbestem- loven. Samtidig var det gjennomført mange melsene, ekspropriasjon og refusjon. Flere mindre endringer - fra 1965 til 1985 ble det avgjørelser ble lagt til bygningssjefen i gjennomført ca 200 forskjellige endringer av kommunen, systemet med melding ble plan- og bygningsloven, en del av dem utvidet, og det ble mulig å sette tidsfrister for riktignok ganske små. saksbehandlingen. Det alt vesentlige av loven ble også gjort gjeldende for driftsbygninger i På 1970- og 80-tallet kom det en del reaksjo- landbruket og for fritidsbebyggelse. Den ner på tungvint byggesaksbehandling, kommunale bygningskontroll fikk “rett”, men uoversiktlig regelverk og manglende forut- ikke “plikt” til å kontrollere. Forenklingsar- sigbarhet. Verken Forenklingsutvalgets eller beidet ble lagt opp til å være en mer kontinu- Byggesaksutvalgets utredninger hadde ført erlig prosess. til gjennomgripende endringer i systemet, og Som annen og siste fase i utviklingen av en det ble derfor nedsatt et nytt utvalg som enklere og mer bransjetilpasset forskrift kom skulle vurdere hele saksbehandlingssyste-

Plan- og bygningsloven av 1985

Plan- og bygningsloven av 1985 gav den kommunale bygningskontroll «rett», men ikke «plikt» til å kontrollere. (Foto: Husbanken)

73 • 1948 - 1998 •

met, med utgangspunkt i behovet for forenk- direkte ansvar for såvel prosjekterende, ling og effektivisering. Dette utvalget - Holt- utførende og kontrollerende. De som deltar i utvalget - avga innstilling om et helt nytt byggeprosessen skal ha et direkte ansvar hovedgrep på plan- og bygningslovgivningen. overfor bygningsmyndighetene for det arbeid Dette medførte ny lovstruktur, nye saksbe- de utfører, og tiltakshaveren skal ha plikt til å handlingsformer med vekt på muntlig bruke profesjonelle, kvalifiserte foretak.

KRD - 50 års jubileum saksbehandling, bedre samordning, innføring Ansvarsreglene henger derfor sammen med av tidsfrister, og nytt plansystem. Særlig det krav om kvalifikasjoner, og som et hjelpemid- siste ble ansett for å være kontroversielt, et del er det opprettet en sentral godkjennings- nytt plansystem var allerede innført og måtte ordning som blant annet avløser entreprenør- få tid til å virke. Heller ikke Holt-utvalgets godkjenningen, men også omfatter alle andre utredning ble derfor direkte fulgt av noe yrkesgrupper som kan få ansvarsrett i lovforslag. byggesaker, altså både arkitekter, rådgivende ingeniører, håndverkere og kontrollører. Lov- og forskriftsreform med Den offentlige bygningskontrollen hadde til virkning fra 1997 dels fungert tilfeldig, og kontrollen ble derfor - egenkontroll og kvalitet lagt om til dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll. På denne måten er Holt-utvalgets utredning var i stor grad kontroll blitt en del av utbyggers ansvar, på basert på rapporter fra et eget forskningspro- linje med andre ansvarsområder, og inngår gram for bedre byggeprosess og byggekvali- derfor i større grad som del av foretakenes tet, det såkalte 3B-programmet. Programmet egen kvalitetssikring. Kommunenes rolle blir er senere videreført i forskjellige former. Det mer avgrenset til tilsynsfunksjoner, som har således vært gjort omfattende innsats avspeiles gjennom nye regler for saksbehand- innenfor forskning og utvikling på bygge- lingen. Disse reglene er i stor grad hentet fra saksområdet, noe som i høy grad også har Holt-utvalgets forslag, som forhåndskonferan- omfattet den offentlige delen av byggeproses- se, trinnvis saksbehandling, typebestemmel- sen, nemlig kommunenes saksbehandling og se, mer effektive sanksjonsregler osv. medvirkning forøvrig. Lovreformen gjelder gjennomføringen av de Dette utviklingsarbeidet medførte betydelig tekniske kravene, men ikke kravene i seg reduksjon av kommunenes saksbehandlings- selv. Et unntak er kravet til estetikk for bygg, tid, sammen med en betydelig innsats fra som ble skjerpet. Samtidig er også de kommunesektoren selv, ikke minst når det tekniske kravene gjennomgått, og det er gitt gjelder datastøttet saksbehandling. Samtidig ut ny teknisk byggeforskrift som er enda mer viste forskningen at det var behov for å dreie funksjonsrettet enn tidligere, og det er lagt fokuset fra effektivitet i offentlig saksbehand- større vekt på miljø og energi. ling til kvaliteten på byggingen. Rapporter viste at utbedring av byggefeil kunne utgjøre Videre utvikling opptil 10 % av bedriftenes omsetning, og at dette var den største utfordringen å gripe fatt i. Hovedfokus i reformen av 1995 er altså lagt Tendensen var den samme i de fleste andre på kvalitet, gjennom klarere rollefordeling, europeiske land, og virkemidlene ble jevnt samordning med bedriftenes kvalitetsledelse over antatt å ligge på 3 hovedområder: og kvalifikasjoner, bedre dialog i byggepro- Ansvar, kontroll og kvalifikasjoner. Dette var sessen og mer effektiv kontroll. Det er derfor hovedelementene i byggesaksrefor- igangsatt et omfattende evalueringsarbeid av men av 1995, som trådte i kraft i 1997, der det reformen, og departementet er aktivt med i ble innført helt nye ansvarsregler med forsknings- og utviklingsarbeid. Resultatene

74 Bolig- og herfra vil i stor grad bestemme behovet for eller om den skal endres i takt med utviklin- bygningsavdelingen videre regelverksutvikling. gen. Noe entydig svar på dette finnes ikke, Oppsummert kan man kanskje si at regelver- men departementet er i jevnlig dialog med kets utvikling startet med behov for å innføre aktørene i bygge- og anleggsvirksomheten, enkelte kvalitetskrav, som brannsikring, forskningsmiljøer og andre samarbeidspar- tilgjengelighet, utseende osv. Utviklingen ter, og overvåker utviklingen nøye. Arbeidet videre viste behov for offentlig regulering av med plan- og bygningsloven og tilgrensende hensyn til omstilling og vekst i samfunnet. regelverk er derfor en kontinuerlig prosess. Derfra dreide behovet over mot forenklinger, før vi nå er tilbake ved kvalitetskravene. Denne gangen er det riktignok gjennomførin- gen av kravene som har stått i fokus, ikke kravene selv, men også disse er gjenstand for kontinuerlig utvikling.

Det er foreløpig vanskelig å si hvor behovet for videre utvikling vil ligge, dette vil vise seg etter hvert som praksis, evaluering og forskning gir resultater. Det er likevel noen hovedområder som peker seg ut, og hvor behovet for regelendring er markant: • Samordning av forskjellig regelverk: Det er mange forskjellige regelverk som har betydning for bygg- og anlegg, både av offentlig og privat karakter. I alle fall når det gjelder offentlig regelverk vil det være en målsetting å oppnå bedre samordning. • Sammenhengen mellom plansaker og byggesaker. Plansystemet fra 1985 er nå godt innarbeidet, og det nedsettes nå et nytt planlovutvalg som skal vurdere forbedringer i systemet. Plansaker og byggesaker har til dels levd hvert sitt liv, og det må jevnlig vurderes hvilket forhold det skal være mellom dem. • Regelverkets struktur er gammeldags og til dels svært detaljert. Det bør gjennom- gås med sikte på å forenkle loven, og skyve detaljkravene ned i forskrift eller veiledning.

Lovgivning innenfor dette feltet har en svært dynamisk karakter - selve byggeprosessen er i stadig utvikling, og det er stadig dilemma hvorvidt lovgivningen skal være så overordnet at den ikke trenger hyppige endringer,

75 • 1948 - 1998 •

Ness

NPS/Ragnar

Foto:

IKRD - 50 års jubileum nnvandringsavdelingen

Ekspedisjonssjef Thor Arne Aass

Utredningsleder Eva Haagensen

INNVANDRINGSPOLITISK SEKSJON Avdelingsdirektør Barbro A. Bakken 13 medarbeidere • ØKONOMI- OG MOTTAKS- SEKSJONEN Avdelingsdirektør Anne Nafstad Lyftingsmo 13 medarbeidere

76 Innvandrings-

INNVANDRINGSAVDELINGEN e

nnvandringsavdelingen skal medvirke utdanning og rekruttering, arbeid og kvalifi- til utforming av en samordnet politikk i sering, helse og sosialpolitiske spørsmål, forhold til innvandring, flyktningspørs- bolig, levekår og storby. Videre har Innvand- i mål og integrering. Avdelingen har bl a ringspolitisk seksjon ansvaret for kvoten for ansvaret for kvoten for overføringsflyktnin- overføringsflyktninger, arbeidet mot rasisme ger, for mottak, bosetting og tilrettelegging og diskriminering og informasjon. for tilbakevending for flyktninger. I tillegg samordner og utvikler Innvandringsavdelin- Økonomi- og mottaksseksjonen har ansvaret gen tiltak mot rasisme og diskriminering, og budsjettering og økonomistyring, kommune- har ansvar for tilskudd til innvandrerorganisa- tilskuddsordningene og organisasjonsstøtte, sjoner og annen frivillig virksomhet på tolkespørsmål, oppfølging av Kontaktutvalget innvandringsfeltet. mellom innvandrere og myndighetene, tiltak i forbindelse med mottak av asylsøkere og Innvandringsavdelingen har to seksjoner: bosetting av flyktninger, tilbakevending for Innvandringspolitisk seksjon og Økonomi- og flyktninger, spørsmål knyttet til barn og mottaksseksjonen, med til sammen 30 unge, internadministrasjon og etatsstyring av ansatte pr. 1. september 1998. Utlendingsdirektoratet.

Innvandringspolitisk seksjon har ansvaret for Utredningsleder har ansvaret for å ivareta og å bidra til utforming av en samordnet politikk samordne forsknings- og utviklingsinnsatsen på flyktning-, innvandrings- og integrerings- på flyktning-, innvandrings- og integrering- feltet når det gjelder innvandringsregulering/ sområdet. statsborgerskap, flyktningfeltet generelt,

77 • 1948 - 1998 • Fra eksotisk krambu til politisk minefelt - om håndteringen av innvandringsspørsmål i KRD

KRD - 50 års jubileum

Eva Haagensen, Tove Skotvedt og Espen Thorud

Innledning

Innvandringspolitikk er tematisk et mot levekårsproblemer, integrering og svært sammensatt og komplekst saks- deltakelse i et flerkulturelt samfunn. felt. Det er også omstridt, og forbundet med mye følelser. Det hører ikke natur- Denne utviklingen har hatt en rekke konse- lig hjemme ett sted – i ett departement. kvenser for utformingen av politikken og for Det kan ikke sies å være en sektor på ansvar- og rollefordeling i ulike faser. Det er tilsvarende måte som arbeidsmarkeds- denne utviklingen som er utgangspunkt for eller boligpolitikk. framstillingen av politikken og det administrative apparatet. Hvor i statsforvaltningen myndighetene velger å plassere det administrative ansvaret Behovet for å koordinere og se innvandrings- for innvandringspolitikk, sier noe om spørsmålene i sammenheng var den direkte hvordan saksfeltet oppfattes på det aktuelle årsaken til at det ble opprettet et Innvand- tidspunktet og om hvilke innvandringsspørs- ringssekretariat i 1975 i daværende Kommu- mål som dominerer. Vi kan dele inn utviklin- nal- og arbeidsdepartementet (KAD). gen i etterkrigstida i ulike faser: Sekretariatet ble organisatorisk plassert som et kontor (A1) i Arbeidsavdelingen. At valget • Rett etter andre verdenskrig møtte Eu- falt på KAD var ikke fordi det var selvsagt, ropa og i noen grad Norge betydelige ut- men fordi departementet hadde et variert og fordringer som gjaldt mottak av flyktnin- relevant ansvarsområde. I tillegg til behovet ger og “hjemløse”. for koordinering ble det vektlagt at departe- • Deretter var det de arbeidsmarkeds- mentet hadde ansvaret for boligpolitikken og messige aspektene ved innvandringen arbeidsmarkedspolitikken. I hele etterkrigsti- som sto i fokus fram til innføring av mid- den har KAD hatt ansvar for spørsmål knyttet lertidig innvandringsstopp i 1975. til arbeidsinnvandring. Det var imidlertid • Familieinnvandringen som fulgte etter boligspørsmålene og knappheten på boliger, dette, førte til at velferdsstatens sosiale og særlig i Oslo, som på dette tidspunktet var økonomiske ordninger, boligspørsmål og den største utfordringen i forhold til arbeids- innvandrernes politiske, kulturelle og reli- innvandrerne og utslagsgivende for at giøse behov kom på dagsordenen. innvandringsspørsmålene skulle samordnes • I løpet av 1980-årene og fram til midt på av KAD. 1990-tallet økte mottaket av flyktninger og asylsøkere, og disse spørsmålene ble do- Hva var så grunnen til at det i begynnelsen av minerende. 1970-åra ble behov for å finne en bedre • De siste årene har søkelyset blitt rettet organisering av spørsmål knyttet til arbeids-

78 Innvandrings-

innvandring? Svaret på dette finner vi i over mot grupper som andre land ikke vil ta

forhistorien. imot - blinde, eldre tuberkuløse m fl. Et slikt a

humanitært begrunnet mottak av spesielt e

Etterkrigstid og flyktningmottak vanskeligstilte flyktninger har Norge i n

begrenset omfang fortsatt med fram til i dag. e

n I løpet av andre verdenskrig opplevde Norge Praksisen med å styre bosettingen av betydelig migrasjon. Titusener av nordmenn flyktninger til kommuner i ulike deler av flyktet til utlandet, samtidig som den tyske landet begynte også på denne tida. okkupasjonen førte til at flere hundretusen utlendinger oppholdt seg her i landet i I årene fram til 1975 tok vi imot personer som kortere eller lengre tid. Mange av disse kom hadde flyktet fra land preget av væpnete hit mot sin vilje som vernepliktige soldater, konflikter, okkupasjon og forfølgelse, i første tvangsarbeidere eller krigsfanger. Ved rekke Ungarn, Tibet, Tsjekkoslovakia, Polen, avslutningen av krigen ble situasjonen raskt Palestina, Uganda, Chile og Vietnam. normalisert. Et lite unntak var at om lag 1500 tidligere krigsfanger eller tvangsarbeidere, Administrativt ble flyktningspørsmål håndtert for det meste polakker, fikk opphold her og av Sosialdepartementet i denne perioden, valgte å bli. først under Direktoratet for fange- og flyktningesaker (1945-48), så av Flyktninge- Dette var en forløper for mottaket av flyktnin- kontoret (1948-51), deretter av 5. Sosialkon- ger i løpet av de neste årene. Fra flyktninglei- tor (også kalt det internasjonale kontoret). re i Europa valgte man i 1947-48 ut personer Fra 1953 overtok det halvstatlige Flyktninge- med kvalifikasjoner som var etterspurt på det rådet det praktiske arbeidet med mottak og norske arbeidsmarkedet. Disse ble av statlige bosetting av flyktninger på oppdrag av myndigheter kalt flyktningarbeidere. Allere- Sosialdepartementet. de fra 1949-50 ble imidlertid mottaket dreiet

Faksimiler:

79 • 1948 - 1998 • Fra friere flyt til innvandringsstopp

Bakgrunn arbeidsinnvandringen, deler av utlendingslovgivningen og situasjonen for arbeidsinnvan-

KRD - 50 års jubileum Fra midt på 50-tallet til begynnelsen av 1970- drerne i Norge på ulike samfunnsområder – tallet hadde Norge liberale regler for arbeids- skatt, sosiale ytelser, opplæring, boligforhold, innvandring og personbevegelser. I 1957 informasjon og tolketjeneste mv. Utvalget ga bortfalt rutinen med arbeidsmarkedsmessig klart uttrykk for at det var behov for stram- vurdering av søknader om arbeidstillatelse. mere regulering av arbeidsinnvandringen, Fram til innstramminger i 1970-71 ble men det var foreløpig bare et mindretall som søknader mer eller mindre automatisk gikk inn for midlertidig innvandringsstopp innvilget. ”for å rydde i huset”.

Mot slutten av 1960-tallet økte innvandringen Utvalget drøftet også spørsmålet om assimile- fra land i Sør-Europa som Portugal, Italia og ring/integrering og argumenterte for det de Jugoslavia. Etter hvert kom også arbeidsinn- kalte “gjensidig tilpasning/tilvenning”. Ett av vandrere fra Afrika og Asia, i første rekke fra utvalgets forslag var en egen bevilgning til Marokko, Tyrkia, Pakistan og India. I 1971 særlige tiltak for innvandrere, iverksatt av var det en økning i antall yrkesaktive pakista- organisasjoner eller kommuner. Det ble nere fra vel hundre til nesten tusen personer, foreslått at bevilgningen skulle administreres som den gang ble opplevet som dramatisk. av KAD. Dette førte til at politikken og hvordan staten organiserte sin virksomhet i forhold til Videre drøftet utvalget behovet for bedre innvandring ble betydelig endret i perioden samordning av politikken. Det foreslo at det 1971-75. skulle opprettes: • et eget samordningsutvalg med deltakelse Innvandringsstopp og samordning fra særlig berørte myndighetsinstanser og • et rådgivende utvalg for innvandrings- Spørsmål som gjaldt arbeidsinnvandring ble spørsmål der både sentralforvaltningen, håndtert av KAD, som en del av arbeidsmar- arbeidslivets parter og innvandrere var re- kedspolitikken. St.meld. nr 45 (1968-69) Om presentert. Utvalget tok imidlertid ikke arbeidsmarkedspolitikken hadde for eksem- stilling til hvilken statlig instans et slikt pel et eget kapittel om inn- og utvandring. rådgivende organ burde knyttes til. Her ble det gitt uttrykk for et liberalt syn på regulering av innvandring og mulighet for å Regjeringens oppfølging av Danielsen- få arbeidstillatelse. Statens Utlendingskontor, utvalgets innstilling kom i form av St. meld. nr. underlagt Justisdepartementet, og i en viss 39 (1973-74) Om innvandringspolitikken, lagt grad Arbeidsdirektoratet sto for den praktis- fram av KAD. Her er det en tilsvarende bred ke gjennomføringen. gjennomgang av ulike sider ved politikken på området, også innvandringsreguleringen. Den første brede gjennomgangen av innvand- Forslaget om midlertidig innvandringsstopp ringspolitikken gjorde det såkalte Danielsen- var nå blitt del av regjeringens politikk, selv utvalget. Utvalget var satt ned av KAD og om de liberale prinsippene fra St. meld. nr. 45 avga sin innstilling før jul i 1972 etter å ha (1968-69) fortsatt skulle ligge til grunn. arbeidet i to år (NOU 1973:17 Innvandrings- Integreringspolitikken skulle baseres på at politikk). Utvalget drøftet omfanget av den enkelte innvandrer skulle kunne velge

80 Innvandrings- mellom assimilering og integrering i det kontor sendt ut et rundskriv til berørte norske samfunnet. departementer i januar 1975 som understre- a

ket at departementene og andre statlige e

Drøftingen av administrative spørsmål fikk myndigheter måtte ta et selvstendig og aktivt n

g særlig betydning for departementets videre ansvar for gjennomføringen av nødvendige e

n ansvar på området. Det ble i meldingen innvandringspolitiske tiltak innenfor sine argumentert mot et eget sentralt forvaltnings- respektive områder. organ av typen ”Statens Invandrarverk” slik de hadde i Sverige fra 1968. Prinsippet om Samordningsutvalget sektoransvar ble understreket. Men samtidig slo meldingen fast at det i en overgangsfase I påvente av at det rådgivende organet ble ville være behov for en særskilt bevilgning til opprettet, virket Innvandringssekretariatet tiltak som ikke var tilgodesett under ordinære det første året som koordinerende og poster. Det ble anbefalt at denne bevilgningen initiativtakende ledd i sentraladministrasjo- burde administreres av det departementet nen når det gjaldt oppfølgingen av St. meld. som skulle ha sekretærfunksjonen for det nye nr. 39 (1973-74). En oppgave her var sekreta- rådgivende utvalget for innvandringsspørsmål. riatsoppgaver for det nye Samordningsutval- Inntil plasseringen av dette ble avklart, skulle get for innvandringsspørsmål. I følge instruk- bevilgningen føres på KADs budsjett. sen skulle dette utvalget finne fram til og sørge for gjennomføring av praktiske Innvandringssekretariatet løsninger i utlendingsspørsmål som berørte flere statlige myndigheter, samt påpeke Ved årsskiftet 1974/75 ble Sekretariatet for spørsmål som burde forelegges for det nye innvandringsspørsmål opprettet som en rådet for innvandringsspørsmål. Utvalgets foreløpig ordning og lagt til Arbeidsavdelin- faste deltakere var: Arbeidsdirektoratet, gen i KAD. Sekretariatet startet opp med 2 Kirke- og undervisningsdepartementet, stillinger, men ble fort styrket og hadde 4 Sosialdepartementet, Statens utlendingskon- stillinger ved årsskiftet 1975/76. Ved utgan- tor og KAD. Samordningsutvalget konsen- gen av 1976 ble det tatt endelig stilling til at trerte virksomheten de første årene om det var behov for å ha et koordinerende og prinsipielle utlendingskontrollspørsmål. initiativtakende ledd i sentraladministrasjonen og at den koordinerende instansen skulle Samordningsutvalget fungerte deretter ikke ligge i et departement og ikke i et direktorat. særlig aktivt og av den grunn ble det gitt et KAD skulle fortsette å ha koordineringsan- videre mandat våren 1979. Det skulle være et svaret. Innvandringssekretariatet ble omgjort forum for gjensidig informasjonsutveksling til egen seksjon - Innvandrerseksjonen - i om innvandrerspørsmål som berører flere 1980 og gikk ut av Arbeidsavdelingen. statlige myndigheter. Justisdepartementet, Forbruker- og administrasjonsdepartementet Innvandringssekretariatets hovedoppgave og Flyktningerådet kom med som faste skulle være å bistå det foreslåtte rådgivende deltakere, og hele utvalget ble knyttet organet for prinsipielle utlendingsspørsmål. sterkere til KAD som fra nå hadde både Det ble understreket at sekretariatet også leder- og sekretærfunksjonen. I 1978/79 ble skulle fungere som en samordningsenhet for det på grunn av det store antallet vietname- innvandringssaker og at det kunne ta siske båtflyktninger som ble plukket opp av selvstendig initiativ. Det er interessant å norske båter behov for en sterkere koordine- legge merke til at samtidig med at sekretaria- ring i statsforvaltningen mellom tiltak for tet ble opprettet, ble det fra Statsministerens flyktninger og innvandrere. Utvalget mistet

81 • 1948 - 1998 •

imidlertid etter hvert mye av sin funksjon og av det nye Utlendingsdirektoratet (UDI), som ble nedlagt i 1988, samtidig med opprettelsen omtales nærmere nedenfor.

KRD - 50 års jubileum Familieinnvandring og integrering

Ny statlig tilskuddsordning utvandringen, innvandrernes situasjon i det norske samfunn og det norske samfunns møte Etter innføring av innvandringsstopp økte med innvandrerne. Kunnskap og dokumenta- innvandringen av familiemedlemmer i sjon ble et viktig redskap for sekretariatet i omfang. Dette skapte flere utfordringer for rollen som samordnende organ blant annet forvaltningen fordi sekretariatet aldri har kunnet underbygge denne rollen med lovverk. Sekretariatet tok Innvandringsekretariatet hadde til oppgave å initiativ til et rådgivende utvalg for migrasjons- forvalte den nye bevilgningen til særlige tiltak og minoritetsforskning oppnevnt i 1980 som for utlendinger. Sekretariatet tok seg videre av hadde som oppgave å vurdere løpende en del saker som falt utenfor eller gikk på pågående migrasjons- og minoritetsforskning tvers av de vanlige administrative grenser. og kartlegge huller i den tilgjengelige forsk- Den viktigste oppgaven de første årene var ning og peke på behovet for ny forskning. arbeidet med spesielle boligtiltak for innvan- Sekretariatet finansierte også de første drere. Sekretariatet sto i løpende kontakt kataloger med oversikt over migrasjonsforsk- med Oslo kommune og omegnskommunene ning i Norge. Etter å ha gitt en vurdering av og var direkte engasjert i undersøkelse og status for migrasjonsforskningen i 1982 tilretteleggelse av konkrete prosjekter. Andre arbeidet utvalget tungt og ble nedlagt. mer selvstendige oppgaver som sekretariatet Innvandringsseksjonen måtte finne andre arbeidet med var: tolketjeneste, statistikk, former å kanalisere kunnskapsbehovet og kontakt og samarbeid med innvandrernes henvendte seg i 1984 til Norges allmennviten- organisasjoner, informasjonsspørsmål og noe skapelige forskningsråd (NAVF) om samar- internasjonalt arbeid. Etter hvert ble arbeidet beid. I følge NAVF var dette første gang at et med utadrettede oppgaver vektlagt. Disse departement henvendte seg direkte om kan grupperes i tre hovedgrupper: samarbeid om grunnforskning. Det kan - kontakt og samarbeid med innvandrer- trekkes en linje fra den beskjedne forsknings- organisasjonene innsatsen som dette programmet avstedkom - kontakt og samarbeid med kommuner til den atskillig større innsatsen som Innvand- med mange innvandrere og med frivillige ringsavdelingen er engasjert i i dag. organisasjoner som var opptatt av innvandrerspørsmålene Organisering og rådgivende organer - informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid. Egenorganisering blant innvandrerne ble en viktig premissleverandør i utviklingen av Kunnskapsutvikling politikken i sekretariatet og seinere i Inn- vandringsavdelingen. Det samme gjelder For å underbygge de utadrettede oppgavene andre frivillige organisasjoner som arbeider ble det viktig for sekretariatet å framskaffe for innvandreres og flyktningers sak. Virke- adekvat og korrekt kunnskap om inn- og midlene – støtte til egenorganisering blant

82 Innvandrings- innvandrerne - medførte store utfordringer. 1978. En annen viktig sak rådet arbeidet med

Ved å gi støtte til de forskjellige organisasjo- var å følge utviklingen av forholdet mellom a

nene, ble disse departementets mot- og innvandrere og nordmenn i samfunnet som e

i medspillere, enkeltvis og samlet. helhet. Rådet arbeidet også med bomiljø, n

(bystrøk, bydel, borettslag), arbeidsplassen, e

n Organisasjonsstøtten og organisasjonsbildet skolen og et par innvandrerkommuner endret karakter i tråd med innvandringspoli- (Askim og Drammen). Rådets funksjonstid tikken. I sin spede begynnelse var avdelin- gikk ut i løpet av 1980. gens rolle stort sett å kontrollere regnskap Betydelig sterkere ble innvandrerorganisasjo- fra små og store organisasjoner, vurdere om nenes stemme gjennom opprettelsen av de var demokratiske og fungere som lager- Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske plass (riktignok i departementets felles myndigheter (KIM) i 1984. I utvalget har det kjeller) for organisasjoners effekter som vært representanter for innvandrere, foreslått kjøleskap o l når enkelte organisasjoner ble regionalt av innvandrerorganisasjoner over oppløst eller var under reorganisering. Dette hele landet, representanter for berørte ga nærkontakt med organisjonenes dagligliv, myndigheter og - siden 1987 - representanter selv om det ofte dreide seg mest om trivielle, for partiene på Stortinget. Det har en praktiske og økonomiske saker. Etter hvert dobbeltrolle: både være rådgivende for ble arbeidet med organisasjonsstøtten i myndighetene og en kanal for gjensidig hovedsak overført til kommunene og UDI. kontakt. Gjennom opprettelsen av KIM ble Avdelingens direkte kontakt med organisa- det slutt på at KAD og Justisdepartementet sjonene ble tilsvarende mindre. var de viktigste offentlige skyteskivene for innvandrere. I KIM har også de øvrige Våren 1976 startet Rådet for Innvandrings- sektormyndighetene og politikerne måtte spørsmål sin virksomhet, administrativt svare for politikken på sine ansvarsområder. underlagt KAD. Rådets oppgave var å være et Dette har ført til en fruktbar dialog fordi KIM rådgivende organ for berørte departementer leverer godt dokumenterte og gjennomarbei- når det gjaldt retningslinjene for utforming og dede innspill til myndighetene. praktisering av alle sider av norsk innvandringspolitikk. I følge instruksen skulle rådet Flere overføringsflyktninger og dels uttale seg om saker som ble forelagt av asylsøkere departementene, og dels selv ta opp saker av prinsipiell interesse. Enkeltsaker i forbindelse Omorganisering av flyktningarbeidet med praktiseringen av fremmedloven skulle I 1978/79 gjorde forventningen om et fortsatt behandles av Statens utlendingsråd da betydelig mottak av vietnamesiske båtflykt- dette var hjemlet i Fremmedloven. ninger (3000) det påkrevet å vurdere behovet for en sterkere samordning av flyktning- og Rådet for Innvandringsspørsmål hadde 16 innvandrersakene. medlemmer oppnevnt etter forslag fra berørte statlige og kommunale myndigheter, I 1980 ble for første gang enkelte flyktning- hovedorganisasjonene i arbeidslivet, Frem- spørsmål omtalt i en stortingsmelding om medarbeiderforeningen, Flyktningerådet og innvandrere i Norge (St. meld. nr. 74 (1979- Samnemnda for Studiearbeid. Rådet la fram 80). Hittil hadde flyktningspørsmålene i liten en innstilling om den framtidige reguleringen grad vært sett i sammenheng med innvand- av innvandringen i slutten av 1977 og en ringspolitikken, med unntak av de aller første innstilling om familiegjenforening og inn- årene etter krigen. I 1982 ble Flyktningerådet vandring av utdanningssøkende ungdom i omorganisert. Innenlandsarbeidet ble

83 • 1948 - 1998 •

nedlagt og overført til det nyopprettede integreringssspørsmålene til samme Statens flyktningsekretariat (SFS). SFS forvaltningsorgan overtok ansvaret for mottak og bosetting av • hvilket departement som skulle koordi- flyktninger. nere innvandringspolitikken i statsforvaltningen. Behov for samordning av tiltak i Valget sto mellom KAD, Justisdepartementet

KRD - 50 års jubileum forhold til flyktninger og innvandrere eller Sosialdepartementet. Kulturdeparte- mentet ble såvidt nevnt som et mulig alterna- Oppfatningen nå var at mottaket av de tiv. Sosialdepartementet ble forkastet fordi vietnamesiske flyktningene ville dominere det var ønskelig å signalisere at flyktning- og innvandringen til Norge de kommende årene. innvandringspolitikk var mye mer enn Mottaks- og integreringsarbeidet måtte sosialpolitikk. Valget falt igjen på KAD på grunn derfor ses i nær sammenheng med det av departementets ansvar for sentrale saksfelt generelle arbeid som ble drevet for å integre- som arbeid, bolig og forholdet til kommunene. re innvandrere i det norske samfunn. I St 1.9.1987 ble Innvandringsavdelingen opprettet, meld nr 74 (1979-80) Om innvandrere i og Sosialdepartementets ansvar for flyktningpo- Norge ble det slått fast at ordningen med en litikken ble overført til KAD. ansvarsdeling mellom to departementer med to parallelle systemer for flyktninger og Opprettelsen av innvandrere ikke kunne fungere tilfredsstil- Utlendingsdirektoratet lende. Det var imidlertid først i 1987-88 at statens virksomhet overfor flyktninger, Spørsmålene som gjaldt mottak av asylsøkere asylsøkere og innvandrere faktisk ble ble akutte i 1986/87 da det kom langt flere samordnet. Det var særlig to spørsmål som asylsøkere til Norge enn tidligere. Dette stilte sto sentralt i diskusjonene: både utlendingskontrollen, det offentlige • om det var riktig å legge tillatelses- og mottaksapparatet og kommunene, som var

Faksimiler:

84 Innvandrings- trukket direkte med i bosettingen av flyktnin- departementer dele på oppgaven om å styre ger fra 1982, overfor nye og større utfordringer. den nye etaten: KAD hadde det generelle a

ansvaret, med unntak av den ressursmessig e

Fra 1.1.1988 ble Utlendingsdirektoratet mest omfattende oppgaven, det overordnete n

(UDI) opprettet med oppgave å være utøven- ansvaret for praktiseringen av utlendings- og e

n de organ for statens virksomhet overfor statsborgerskapslovgivningen. Dette lå fortsatt flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Det i Justisdepartementet, nærmere bestemt i den var flyktningspørsmålene og særlig arbeidet nyopprettete Utlendingsavdelingen. med å ordne mottak og bosetting for det store antallet asylsøkere som preget Utlen- Kommunal- og arbeidsministeren fremmet i dingsdirektoratets arbeid de første årene. 1988 St. meld. nr. 39 (1987-88) Om innvandringspolitikken. Det var nesten ti år siden Direktoratet ble underlagt KAD, som fikk Stortinget hadde drøftet innvandringsspørs- ansvaret for utforming og utøvelse av målene i hele sin bredde. Hovedhensikten regjeringens politikk på området. Det faglige med meldingen var å gi en samlet vurdering ansvaret for forvaltningen av utlendingslov- av alle sider ved innvandringspolitikken i givningen ble som hittil værende i Justisde- forbindelse med at den statlige virksomheten partementet. Ved opprettelsen av UDI ble overfor innvandrere, flyktninger og asylsøkere Statens utlendingskontor og Statens flykt- skulle samordnes. En annen hensikt med ningsekretariat nedlagt og ressursene meldingen var å gi Stortinget et utvidet overført til det nye direktoratet. Enkelte av grunnlag for å diskutere forslaget til ny Innvandringsavdelingens forvaltningsoppga- utlendingslov (Ot prp nr 46 (1986-87) Om ver, i første rekke tilskuddsordninger, ble utlendingsloven) fra Justisdepartementet. overført til direktoratet. Loven ble vedtatt i 1988, men trådte ikke i kraft og avløste den gamle fremmedloven fra Målet med omorganiseringen var å forbedre 1956 før i begynnelsen av 1991. Da hadde nye samordningen og styringen av saksfeltet og å forskrifter blitt utformet og vedtatt etter en bedre utnyttelse av ressursene. Samordningen lang prosess. i Innvandringsavdelingen skulle gi bedre muligheter til å utøve den nødvendige I meldingen presiseres og utdypes mål og pådriverfunksjonen overfor resten av sentral- premisser for politikken overfor innvandrere. administrasjonen. Det ble igjen understreket Politikken overfor innvandrere skulle baseres at de ulike sektorområdene fortsatt skulle på reell likestilling mellom innvandrere og være fagmyndighetenes ansvar. nordmenn. Dette betyr at innvandrere så langt som mulig skal ha de samme muligheter, Ved opprettelsen av UDI skulle flere “organi- rettigheter og plikter som resten av befolknin- sasjonskulturer” smeltes sammen. I Statens gen. Det redegjøres også for eksisterende tiltak flyktningesekretariat satt det fortsatt medar- og framtidige arbeidsoppgaver. I et eget kapittel beidere fra den private organisasjonen omhandles forholdet mellom utlendingslovgiv- Flyktningerådet. Blant dem var det ildsjeler ning og de hensyn som legges til grunn for og idealister som kunne finne statlig styring regulering og kontroll av innvandring. og regelverk hemmende for kreativitet og humanistiske og praktiske løsninger. Den Finansieringssystemet for kommunenes andre etaten, Statens utlendingskontor, arbeid med bosetting og integrering av forvaltet på sin side lov- og regelverk med flyktninger og personer med opphold på sikte på kontroll med innvandring. Som om humanitært grunnlag ble lagt om fra 1. 1. 1991 ikke dette var utfordring nok, skulle to i tråd med forslaget i St meld nr 61 (1989-90).

85 • 1948 - 1998 •

Man gikk bort fra ordningen med statsrefu- statssekretærer eller politiske rådgivere fra sjon av kommunale sosialhjelpsutgifter og flere berørte departementer. Det var et sterkt innførte et “integreringstilskudd”. Dette skulle politisk fokus og engasjement i flyktningpoli- dekke kommunenes gjennomsnittsutgifter til tikken i denne perioden. Virksomheten i integreringstiltak og administrasjon av disse, avdelingen ble enda mer internasjonalt til sosialhjelp og til barnevern i bosettingsåret orientert enn tidligere, med omfattende og

KRD - 50 års jubileum og de fire neste årene. Gjennom denne ordningen fikk kommunene ansvar for å utforme tiltak og ordninger for bosetting av Internasjonal flyktninger. Dette arbeidet ble en ordinær virksomhet kommunal oppgave, riktignok fulgt av et Innvandringsavdelingen var allerede i ung særskilt statlig rammetilskudd. En bieffekt av alder en aktiv deltaker i relevante interna- omleggingen var at departementets budsjett sjonale fora. Norge ble ofte sett på som en på flyktningfeltet økte i betydelig grad. pådriver i utvikling av integreringspolitikk og i arbeidet mot rasisme og diskrimine- Helhetlig flyktningpolitikk ring. Allierte i dette arbeidet har først og fremst vært Sverige blant de skandinavis- Rundt 1990 var det omfattende diskusjon av ke landene og England og Nederland i flyktningpolitikken i ulike internasjonale fora. europeisk sammenheng. Går vi utenfor Den nyorienteringen som foregikk kan Europa, er Canada en interessant samar- sammenfattes med uttrykket “helhetlig beidspartner. flyktningpolitikk”. Mottaket av flyktninger, f eks i Norge, skulle ses i sammenheng med innsats for å forebygge og løse flyktningpro- Avdelingens internasjonale blemer gjennom bistand, nødhjelp, konfliktløs- virksomhet har særlig vært ning, støtte til demokrati og menneskerettig- knyttet til: heter osv. Norsk flyktningpolitikk ble sterkt internasjo- • Europarådets migrasjonskomite nalisert, noe som også kom til å prege KADs (CDMG) virksomhet de følgende årene. Sammenbrud- • Nordisk ministerråds migrasjons- det og krigene i det tidligere Jugoslavia førte utvalg og Nordisk samrådsgruppe på dessuten til en betydelig flyktningstrøm i høgt nivå for flyktningspørsmål Europa, også hit til landet. Denne strømmen (NSHF). kom til å prege politikkutviklingen ute og • FNs Høykommissær for flyktninger hjemme. Avdelingen sto sentralt i utviklingen (UNHCR) av ordningen med kollektiv beskyttelse i • Organisasjon for økonomisk samar- massefluktsituasjoner, som ble utformet beid og utvikling (OECD) parallelt med det omfattende mottaket av bosniere. Innvandringsavdelingen i departementet fikk i hyppig kontakt med mange instanser, under- oppdrag å lede og koordinere ulike arbeidsgrupper og personer i UNHCR. grupper som gjennom sine rapporter la grunnlaget for St meld nr 17 (1994-95) Om Et vesentlig element ved den nye flyktningpo- flyktningpolitikken. Dette skjedde i nært litikken i omtalte melding var vektleggingen samarbeid med Justisdepartementet og av tilbakevending i trygghet som den beste Utenriksdepartementet, og arbeidet var løsningen på et flyktningproblem. Det skulle underlagt en politisk styringsgruppe med legges til rette for tilbakevending under

86 Innvandrings- oppholdet i Norge og gjennom tiltak i den nye ambassaden i Sarajevo. Fra 1994 fikk hjemlandet. Utviklingen i Bosnia skulle bli også avdelingen ledelses- og sekretariatsan- a

prøvesteinen på om en aktiv tilbakevendings- svar for et stort nordisk sammenlignende e

i politikk ville være mulig å gjennomføre i prosjekt om bosniske flyktninger i de n

g praksis. Etter at det var inngått en fredsavtale nordiske land. Resultatene fra prosjektet vil e

n i Bosnia-Hercegovina skulle 1996 bli det store foreligge i løpet av 1998. tilbakevendingsåret. Betydelige midler ble Tilbakevendingsspørsmål er fortsatt en del av bevilget til tilbakevendingsformål, hovedsa- avdelingens ansvarsområde og bidrar til en kelig til prosjekter som skulle legge forholde- tydelig internasjonal profil på virksomheten, ne best mulig til rette. Som ledd i denne selv om omfanget av tilbakevending til satsingen fikk avdelingen en helt ny stilling, Bosnia-Hercegovina av kjente årsaker har en attache for tilbakevendingssaker, først blitt mindre omfattende enn først antatt. knyttet til ambassaden i Zagreb, deretter til Innvandring og det flerkulturelle Norge

Rasisme og diskriminering førte til betydelig større mangfold. Muslime- ne møtte de største problemene i møtet med Parallelt med utviklingen av flyktningpolitik- ulike sider ved det norske samfunnet. ken ble tiltak mot rasisme og diskriminering Representanter for muslimene tok selv en viktig del av departementets ansvarsområ- kontakt med departementet for å få informa- de omkring 1990. En av de utløsende sjon om hva innvandringspolitikken betydde faktorene var hendelsene i Brumunddal på for dem mht rettigheter og plikter. Flere av den tida og departementets aktive rolle i medarbeiderne i Innvandringsavdelingen ble utformingen av “Aksjonsplan Brumunddal”. på et tidlig tidspunkt godt skolert i Koranen Planen ble utarbeidet gjennom et nært og i innvandrerreligiøse spørsmål. Kontakten samarbeid mellom stat og kommune og fulgt med muslimene ledet til at KAD tok initiativ opp gjennom forskning. I 1992 ble også den til dialogprosjekter mellom ulike tros- og første handlingsplanen mot rasisme og livssyn. Prosjektene ble sett på som del av diskriminering utformet i departementet, den antirasistisk strategien og som et middel med tiltak på flere statlige instansers ansvars- til å fremme gode forhold mellom nordmenn område. Midt på 90-tallet var departementet og innvandrere. Arbeid på dette området ble videre sterkt involvert i flere ungdomskam- imidlertid trappet ned i 1998, da et formelt panjer mot rasisme. Rundt arbeidet med samordningsansvar ble tillagt KUF. aksjonsplan Brumunddal ble det også knyttet kunnskapsinnhenting og erfaringsoppsum- Ny stortingsmelding mering, og den kompetanse som ble vunnet videreføres i Tverrfaglig veiledningstjeneste i Etter at flyktningpolitikken var gjennomgått lokalt arbeid mot rasisme og diskriminering og justert, ble det nesten umiddelbart tatt administrert av UDI. initiativ til en tilsvarende gjennomgang av resten av politikkområdet som avdelingen I denne perioden ble også departementet samordner. Unntaket var innvandringsregule- engasjert i spørsmål som gjaldt like mulighe- ringen og utlendingslovgivningen. Denne ter og ikke-diskriminering for religiøse gjennomgangen ble sterkt påskyndet av minoriteter. Det flerreligiøse Norge er ikke et valgkampen og utfallet av lokalvalgene resultat av nyere innvandring, men denne høsten 1995. Seinhøstes samme år startet

87 • 1948 - 1998 •

Utfordringer ved tusenårsskiftet Den nye stortingsmeldingen -velferdsstaten settes på prøve

Det går som en rød tråd gjennom utviklingen av politikken på innvandringsfeltet fra tidlig på 70-tallet at innvandrere i størst mulig grad

KRD - 50 års jubileum bør ha de samme rettighetene og pliktene som den øvrige befolkningen. De skal omfattes av velferdsstaten og kunne ta del i folkestyret slik andre befolkningsgrupper har blitt inkludert tidligere. Det legges hele veien vekt på å motvirke at innvandrere havner i ytterkanten av samfunnslivet med systematisk dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. Marginalisering som dette ofte kalles, skal unngås.

Forholdene for mange av arbeidsinnvandrer- ne som kom rundt 1970, var preget av til dels svært dårlige arbeids- og boforhold. Det ble en skarp kontrast til den raske utbyggingen av velferdsstaten. På denne bakgrunnen ble meldingsarbeidet opp og resultatet forelå et kravet om innvandringsstopp fremmet og drøyt år seinere i form av St meld nr 17 fikk da støtte fra radikalt og samfunnskritisk (1996-97) Om innvandring og det flerkulturel- hold, og også fra representanter for arbeidsle Norge. Arbeidet med denne meldinga, som innvandrerne. Den gang som nå, var mange ble styrt av en gruppe med statssekretærer opptatt av å unngå at innvandrere skulle bli og politiske rådgivere fra sju departementer det mange kaller en ny “underklasse” i og fra Statsministerens kontor, forsterket i samfunnet. betydelig grad departementets og avdelingens rolle som ansvarlig for samordning på På 1990-tallet ser vi tendenser til at dårlige politikkområdet. Samtidig bidro prosessen til levekår og begrenset deltakelse i samfunnsli- økt interesse og engasjement fra de mest vet kan gå i arv fra den første generasjonen berørte departementenes side. av innvandrere til deres barn og kanskje også barnebarn. Slik overføring av “sosial arv” er Overordnet mål for politikken er like mulig- velkjent i de fleste samfunn, også det norske. heter, rettigheter og plikter for alle til å delta i Samtidig har vi sett hvordan det kan skje samfunnet og bruke sine ressurser. Hoved- betydelig sosial mobilitet i løpet av en eller to satsingsområdene i meldinga er tiltak mot generasjoner, ikke minst gjennom utdanning rasisme og diskriminering, norskopplæring og deltakelse i arbeidslivet. Det gjelder også for barn og voksne og kvalifisering for arbeid. for en del innvandrere. Bildet er langt fra Tiltak på disse og andre områder skal entydig negativt, selv om mange piler har motvirke at sosial ulikhet som følger skillet pekt i feil retning tidlig på 1990-tallet. Den mellom personer med innvandrerbakgrunn høye arbeidsledigheten rammet særlig hardt og den øvrige befolkningen oppstår, semente- mange av dem som hadde kommet de res og føres videre fra generasjon til genera- foregående årene. Oppsvinget på arbeidsmar- sjon. kedet har gjort at situasjonen virker lysere

88 Innvandrings- mot slutten av århundret. Fortsatt er imidler- innvandrerpolitiske perspektivet i sitt arbeid. tid arbeidsledigheten altfor høy blant enkelte Det er mye som tyder på at man den gangen a

innvandrergrupper, og den vanskelige så for seg at tiden som trengtes for å få dette e

i situasjonen på boligmarkedet i de større til, var relativt kort. Vi kan i dag undre oss n

g byene skaper utrygghet og sosiale problemer over at man i 1975 innførte “innvandrings- e

n for mange. stopp” midlertidig for et halvt år for å rette opp det som den gang ble oppfattet som En av de store utfordringene ved inngangen omfattende sosiale problemer forårsaket av til et nytt årtusen blir på denne bakgrunn å arbeidsinnvandringen tidlig på 1970-tallet. sikre at de som vokser opp her og har innvandrerbakgrunn faktisk opplever at de Sammenlignet med situasjonen i 1975 er det har samme muligheter, rettigheter og plikter. en betydelig større erkjennelse og gjennom- Det er derfor nødvendig med kontinuerlig føring av sektoransvaret i statsforvaltningen i innsats mot rasisme og diskriminering, dag. Særlig har denne erkjennelsen økt i forbedring av tilbudet om kvalifisering og 1990-årene i takt med at innvandringsspørs- utdanning, aktive tiltak for å sikre rekrutte- målene har fått større oppmerksomhet i ring til høyere utdanning og at innvandrere samfunnsdebatten slik at de har kommet får arbeid i offentlig og privat sektor i høyere opp på den politiske dagsordenen. samsvar med sine kvalifikasjoner. For instansen med samordningsansvar - i Samordning og sektoransvar dette tilfellet Innvandringsavdelingen - vil det være et løpende dilemma hvordan en skal gå Innvandringspolitikk er et sammensatt og fram der viktige sektorer ikke tar, eller ikke tverrgående virksomhetsområde. Sentralfor- har ressurser eller kompetanse til å ta ansvar. valtningen er bygd opp etter sektorprinsippet og spørsmålet om plasseringen av dette Innvandringsavdelingen (-sekretariatet, - området i forvaltningsstrukturen har derfor seksjonen) har i løpet av de siste vel 20 årene vært et dilemma helt fra Innvandringssekre- nyttet og utviklet ulike strategier. I en tidlig tariatet ble opprettet i 1975 med hovedoppga- fase gikk man nok i en del tilfeller langt inn ve å koordinere. på andres ansvarsområde. Etterhvert ble strategien å utvikle samarbeid og delt ansvar Sektoransvarsprinsippet har også hele tiden gjennom å kunne tilby kunnskap og noen vært slått fast som et mål i innvandringspoli- ganger delfinansiering. Dette ble særlig gjort tikken fordi det ikke var ønskelig å ha en på områder som ble bedømt å ha stor egen atskilt “innvandreromsorg”. Sektoran- betydning for målgruppens levekår og svaret pålegger den enkelte sektor - det muligheter, for eksempel opplæring og enkelte departement - det samme ansvaret kvalifisering. I øyeblikket er man inne i en for innvandrere som for nordmenn i forhold fase hvor fokus rettes på tematiske områder, til oppgavene som tilligger sektoren. Forut- for eksempel rasisme/diskriminering og setninger for å etterleve sektoransvaret, er at kvalifisering av nyankomne innvandrere. På det finnes tilstrekkelig oversikt, kunnskap og disse områder har mange litt ansvar, mens kompetanse også om de innvandringspolitis- ingen har aleneansvar. ke sidene ved saksfeltet. I en ideell framtid er det mulig å tenke seg at Tankegangen i begynnelsen av 1970-årene alle sektorer på alle nivåer har oversikt og var at man trengte en samordningsinstans - kunnskap og et flerkulturelt perspektiv når en stund - inntil sektorene fikk integrert det de utøver sin virksomhet. Gitt dagens

89 • 1948 - 1998 •

situasjon, vil det fortsatt ta lang tid før Kommunaldepartementet har hele tida hatt samfunnsinstitusjonene vil kunne tilby alle et samordningsansvar som også har omfattet med innvandrerbakgrunn likeverdige innvandringsregulering. I de ulike meldinge- muligheter til å benytte offentlige tilbud og ne til Stortinget har regulering/kontroll blitt tjenester. Inntil så skjer, vil det være behov tatt opp på en eller annen måte. I de to for en samordningsinstans, og kanskje vil det stortingsmeldingene om innvandringspolitik-

KRD - 50 års jubileum fortsatt være en kjerne igjen som ikke hører ken med samme nummer 39, den fra 1973-74 til hos noen annen sektormyndighet? og den fra 1987-88, var dette framtredende spørsmål. Den siste meldinga kom samtidig Spenningsforholdet mellom kontroll med etableringen av UDI, hvor et sentralt og integrering poeng var at samme forvaltningsorgan skulle ha ansvar for de ulike sidene. I meldinga om En annen rød tråd i innvandringspolitikken er innvandring og det flerkulturelle Norge var sammenhengen mellom på den ene side det bare en kort beskrivelse av regelverket. regulering og kontroll av innvandring og på Mye tyder på opprettelsen av UDI ikke har den annen side integrering og likestilling i et forandret situasjonen i særlig grad. Fortsatt flerkulturelt samfunn. Tiltak som skal bidra stilles det fra ulike hold spørsmålstegn ved til integrering, kan påvirke omfang og om det er mulig for UDI å håndtere begge sammensetning av innvandring til Norge. politikkområder med troverdighet. Utfordrin- Gjennomføring av regulering og kontroll kan gen framover blir å ivareta helhetsperspekti- på sin side få konsekvenser for innvandrere vet og vurdere tiltak dersom det skapes som allerede bor her, og dessuten være en negative ringvirkninger av tiltak på det ene faktor som påvirker generelle holdninger til eller andre området. innvandring. Med en økende andel norske borgere med innvandrerbakgrunn og et Fra innvandringspolitikk til politikk utseende som tidligere ikke ble regnet som for et flerkulturelt samfunn? “typisk norsk”, blir dette spenningsforholdet forsterket. I det norske samfunnet finnes det minoritets- grupper som verken er urfolk eller resultat Innvandringsavdelingen, (-seksjonen, - av innvandring de siste par tiårene. Kvener sekretariatet) har drevet sitt arbeid i dette og skogfinner, jøder, rom/sigøynere og de skjæringspunktet mellom de ulike delene av reisende/tatere har kommet i fokus. Det har innvandringspolitikken. Den omtalte innvand- de siste årene vært en økende erkjennelse av ringsstoppen, som ble vedtatt parallelt med at det er forbindelseslinjer mellom situasjo- opprettelsen av et særskilt sekretariat i nen for disse gruppene og de nye innvandrer- departementet, skulle sikre bedre forhold for gruppene. Det gjelder særlig i forhold til dem som allerede var kommet hit. Seinere har kultur, språk, utdanning og diskriminering. St dette poenget blitt del av den generelle meld nr 17 (1996-97) framhever at tidligere begrunnelsen for hvorfor vi har et overordnet erfaringer bør utnyttes bedre når politikk for mål om begrenset og kontrollert innvandring. å håndtere utfordringer knyttet til nyere innvandring, skal utformes. Økt tilstrømming av asylsøkere og forestillin- Norge har tradisjonelt hatt en høy profil i ger om at myndighetene har mistet kontrol- internasjonalt menneskerettighets- og len, har bidratt til sterkt politisk fokusering solidaritetsarbeid og har vært pådriver og av innvandringsspørsmål i flere valgkamper. sluttet raskt opp om relevante internasjonale Det har påvirket holdninger til innvandring konvensjoner. Norge må, på linje med andre og innvandrere i Norge. land, rapportere om hvordan vi følger opp

90 Innvandrings- konvensjonene. Gjennom denne rapporterin- mental arbeidsgruppe - ledet av KRD - om gen blir forbindelseslinjene mellom minori- nasjonale minoriteter og samordning av a

tetsgruppene godt synlige. I mangel av annen statlig politikk. De tidligere nevnte minori- e

i forankring i forvaltningen har Innvandrings- tetsgruppene med dype røtter i Norge er n

g avdelingen bidratt med informasjon om omtalt som nasjonale minoriteter i proposisjo- e

n grupper som formelt sett ikke hører til nen, mens arbeidsgruppa foreslår at samord- avdelingens arbeidsområde. Et slikt eksem- ningsansvaret på statlig nivå i forhold til de pel er rapportering til FNs rasediskrimine- nasjonale minoritetene plasseres i KRD. Et ringskomite (CERD) der rapportering om hovedargument er departementets ansvar og rasisme og diskriminering omfatter forholde- kompetanse i forhold til samepolitikk og ne for både samer, kvener, rom/sigøynere, innvandringsspørsmål. Disse to dokumente- de reisende/tatere og personer med innvan- ne kan signalisere starten på en prosess som drerbakgrunn. vil føre til at integreringspolitikk med fokus på innvandrere etter hvert blir del av en Selv om forbindelseslinjene er der, er det helhetlig politikk for likeverd og mangfold i imidlertid ulike nivåer mht rettigheter et flerkulturelt samfunn. En slik politikk vil knyttet til tilhørighet i de forskjellige minori- måtte omfatte alle befolkningsgrupper, enten tetsgruppene. de ser seg som del av majoriteten eller oppfatter seg som tilhørende en minoritet. Som urbefolkning har samene spesielle rettigheter i henhold til konvensjoner som Oppsummering Norge har sluttet seg til. Samene står på toppen av et slags “hierarki” når det gjelder minoritets- De viktigste organisatoriske endringene som rettigheter. De kan vise til egen grunnlovsbe- har foregått i løpet av den tida innvandrings- stemmelse om statens ansvar overfor samene og flyktningfeltet har vært knyttet til departe- og til opprettelsen av Sametinget. Samordning- mentet kan karakteriseres med følgende sansvaret ligger i Samepolitisk avdeling i KRD. stikkord: • “fra krambu til storindustri” - stor økning i Kvenene har fått en uoffisiell anerkjennelse og omlegging av arbeidsoppgaver som minoritet gjennom å motta organisa- • “fra utøver til planlegger” - en betydelig sjonsstøtte, tilskudd til en avis og tilbud om portefølje av direktoratsoppgaver har blitt undervisning i finsk i skolen i Troms og erstattet med økende vekt på politikk- Finnmark, men saksområdet har vært utvikling vanskelig å plassere. Sakene har derfor pendlet mellom KRD og KD og mellom De viktigste utfordringene framover vil bli å: forskjellige avdelinger i KRD: Plan- og • motvirke marginalisering av personer administrasjonsavdelingen, Samepolitisk med innvandrerbakgrunn gjennom tiltak avdeling og Innvandringsavdelingen. som sikrer like muligheter til deltakelse i samfunnet og gjennom aktiv innsats mot I juni 1998 ble det lagt fram to dokumenter rasisme og diskriminering som kan komme til å bli viktige for arbeidet • håndtere spenningsforholdet mellom re- med innvandringsspørsmål i KRD i årene gulering og integrering på en konstruktiv framover. Det ene var en stortingsproposi- måte sjon fra Utenriksdepartementet om norsk • skape en mer helhetlig politikk for et ratifisering av Europarådets rammekonven- flerkulturelt Norge, uten at prinsippet om sjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. sektoransvar undergraves Det andre var en rapport fra en tverrdeparte-

91 • 1948 - 1998 •

Ness

NPS/Ragnar Kommunalavdelingen Foto:

KRD - 50 års jubileum

Ekspedisjonssjef Knut Bakkevik

Nestleder, avdelingsdirektør Eivind Dale JURIDISK SEKSJON SAMORDNINGSSEKSJONEN Avdelingsdirektør Avdelingsdirektør Christine Hortland Kari Dalane 12 medarbeidere 10 medarbeidere • AVDELINGSSEKRETARIATET Byråsjef Torill Pettersen 6 medarbeidere

92 Kommunal-

KOMMUNALAVDELINGEN e

ommunalavdelingen er den eldste tiden. Man må imidlertid ha i tankene at det avdelingen i Kommunal-og regional har skjedd betydelige endringer både i departementet. Da Kommunal- og stillingsstruktur og stillingsbenevnelse siden k arbeidsdepartementet ble opprettet den gang. En sekretær på den tiden kan 29. oktober 1948 var Kommunalavdelingen en sammenlignes med en førstekonsulent i dag. av to avdelinger som ble overført fra andre departementer. Den andre avdelingen var Opp gjennom årene har det skjedd endringer Arbeidsavdelingen som ble overført fra i Kommunalavdelingens oppgaver. Utviklin- Sosialdepartementet. Kommunalavdelingen gen har gått fra regelorientert saksbehand- ble med virkning fra 20. desember 1948 ling til rammestyring og utviklingsarbeid. overført fra Justisdepartementet til det nye Mange av enkeltsakene har blitt delegert til Kommunal- og arbeidsdepartementet. fylkesmennene for å frigjøre ressurser til mer Begrunnelsen for overføringen var at langsiktige oppgaver. Det har også skjedd avdelingens saker hadde en sterkere tilknyt- endringer på det menneskelige plan i ning til arbeidslivet og arbeidsmarkedets avdelingen og departementet forøvrig. I 1988 problemer enn til noe saksområde under ble tidligere ekspedisjonssjef i Kommunalav- Justisdepartementet. Det ble også pekt på at delingen, Bjarne Sunde, intervjuet av “KAD- Justisdepartementets saksområde hadde blitt Nytt” i forbindelse med departementets 40- så stort at en avlastning var på sin plass. En års jubileum. Han begynte i departementet i annen viktig grunn til overføringen var at 1951, kun tre år etter at departementet ble kommunene mer og mer ble dratt inn i opprettet. Sunde uttalte i intervjuet: “Ingen av landets sentrale økonomiske politikk og stod oss kunne vel på 40-tallet forestille oss den overfor betydelige oppgaver både når det endringen som skulle komme her. Store gjaldt gjenreisningen etter den andre ressurser er frigjort gjennom åpnere intern verdenskrigen og videre oppbygging av det kommunikasjon, bedre rutiner for samarbeid kommunale tjenestetilbudet. Dette perspekti- og bedre veiledning overfor saksbehandler- vet er nærmere belyst i Nilsens og Mogstads ne. “Ånden” i departementet er radikalt artikler. forandret”.

Hele Kommunalavdelingen med sine fire I dag jobber i alt 50 personer i Kommunalav- kontorer og 31 ansatte ble overført til det nye delingen. Av disse er 26 kvinner og 24 menn. departementet. På den tiden var det ansatt en Arbeidsmiljøet er hyggelig og uformelt, og de ekspedisjonssjef, fire byråsjefer, en konsu- ansatte trives med mange spennende og lent, 11 sekretærer, 13 assistenter og en utfordrende oppgaver. Avdelingen er delt inn betjent i avdelingen. Ut fra dagens stillings- i fire seksjoner, og i det følgende gis det en struktur i departementene vil noen kanskje kort beskrivelse av oppgaver og utfordringer reagere på stillingssammensetningen på den for hver av disse seksjonene.

93 • 1948 - 1998 •

Avdelingssekretariatet (KAS) neøkonomien i nasjonaløkonomiske rammer og generelle økonomiske styringsspørsmål Seksjonen tar seg av den internadministrative (nasjonalbudsjettet). Kommuneøkonomi- delen av avdelingens arbeid. Personalplan, proposisjonen blir gitt ut hver vår og gir viktige virksomhetsplan, beredskapsplan, kommune- signaler til kommunesektoren om hvordan våpen, ledelse- og organisasjonsutvikling, kommuneøkonomien vil bli det kommende

KRD - 50 års jubileum koordinering av fellessaker, avdelingens bud- året. Sekretariatet for Det tekniske beregning- sjett og drift er av oppgavene. I tillegg har sutvalg for kommunal og fylkeskommunal seksjonen ansvar for utarbeidelse av informa- økonomi (TBU) er plassert i seksjonen og sjonsmateriale, ferdigstillelse av avdelingens utvalget utgir tre rapporter i året. dokumenter både for trykking og distribue- Seksjonen jobber også med enkeltkommuners ring, og ellers yte service både til interne og og fylkeskommuners økonomiske situasjon. eksterne brukere. Sekretær- og arkivtjenesten Tildeling av skjønnsmidler, spørsmål vedrø- hører til i denne seksjonen. rende økonomiske styringsmetoder, årsbud- sjett og langtidsbudsjett, budsjett- og regn- Juridisk seksjon (KJ) skapsforskrifter, kommunale og fylkeskommunale lån og garantier er blant oppgavene. Seksjonen har ansvar for kommuneloven og KOSTRA-prosjektet ble oppstartet i 1997 og fortolkning av denne, samt forholdet mellom skal bedre datakvaliteten og rapporteringsruti- kommuneloven og særlovene. I tillegg nene fra kommunesektoren. Fra og med 1998 kommer regelutvikling og utredningsarbeid har seksjonen også fått det administrative både i forbindelse med kommuneloven, og ansvaret for Kommunalbanken. Seksjonen har annet regelverk som seksjonen har ansvar for. ansvaret for inntektssystemet for kommunene Kommunenes og fylkeskommunenes forhold og fylkeskommunene, herunder ansvar for til forvaltnings- og offentlighetsloven er blant oppfølging av Inntektssystemutvalgets første arbeidsoppgavene. Seksjonen har i tillegg og andre delutredning ansvar for valgloven og administrasjon av stortings-, sametings-, kommunestyre- og Samordningsseksjonen (KSA) fylkestingsvalg. Valgarbeidet er et omfattende arbeid som krever store ressurser. Siden det Seksjonen har ansvar for samordningen av den blir holdt valg annet hvert år i Norge, har av- statlige styringen av kommunene og fylkes- delingen en permanent valggruppe på 5-6 kommunene. Det betyr at alle saker som kan personer som jobber med dette. I 1997 ble det medføre vesentlige økonomiske og administra- nedsatt et valglovutvalg som blant annet skal tive konsekvenser for kommunene og fylkes- se på valgordningen og vurdere tiltak som kan kommunene skal forelegges denne seksjonen. sikre høyere valgdeltakelse. Sekretariatet for Utover dette er arbeidsoppgavene blant annet dette utvalget er plassert i seksjonen. Seksjo- samordning av kommuneopplegget i statsbud- nen jobber med offisiell fastsetting og endring sjettet, oppgavefordelingen mellom staten, i kommune- og fylkesgrensene, og har ans- kommunene og fylkeskommunene og forsøk i varet for inndelingsloven. Interkommunalt sam- offentlig forvaltning. I 1998 ble det nedsatt et arbeid er også en del av seksjonens portefølje. utvalg (“Oppgavefordelingsutvalget”) som skal Seksjonen koordinerer avdelingens kontakt med gjennomgå oppgavefordelingen mellom fylkesmennene og regional statsforvaltning. forvaltningsnivåene. Sekretariatet er plassert i seksjonen. Seksjonen jobber også med Kommuneøkonomiseksjonen (KØ) internasjonale saker som har betydning for kommunesektoren og samordner avdelingens Seksjonen jobber med innpassing av kommu- forsknings- og utredningsarbeid.

94 Kommunal-

Kommunalavdelingen d

- veien videre e

Eivind Dale

Kommunalavdelingens første femti år er kunne variere over tid. Vil utviklingen gå preget både av generelle endringer i departe- videre langs de samme linjer de neste årene - mentene og endringer i forholdet mellom eller ser vi tendenser til at pendelen er i ferd staten og kommunesektoren. På tilsvarende med å svinge noe tilbake til tidligere styrings- måte som andre departementsavdelinger, var former? også de fleste av Kommunalavdelingens pionerer jurister - og menn. Statlig styring av På ett område kan vi være relativt sikre når kommunene innebar forvaltning av et det gjelder Kommunalavdelingens framtid: komplekst lov- og regelverk. Etterhvert har Menn vil neppe noen gang utgjøre et like departementene endret karakter fra rene klart flertall av de ansatte som i avdelingens forvaltningsorganer for enkeltsaksbehand- første år. Mindre sikre kan vi være når det ling til faglige sekretariat for politisk ledelse - gjelder utdanningsbakgrunn: Juristene går og med et betydelig større innslag av kanskje mot en ny vår i Kommunalavdelin- utredningsarbeid. Juristene er supplert med gen? Historisk har innbyggernes juridiske økonomer og samfunnsvitere - og halvparten rettigheter i hovedsak vært knyttet til statlige av avdelingens ansatte er kvinner. Forholdet trygdeytelser. Kommunale tjenester har i mellom staten og kommunesektoren innehol- større grad vært et politisk styrt tilbud til der mer dialog basert på mål- og resultatsty- befolkningen. Vi ser imidlertid en økende ring. diskusjon om styrking av individuelle rettigheter også til de tradisjonelle kommuna- Den statlige styringen søker å ivareta en le tjenestene. Parallelt går diskusjonen om balanse mellom lokalt selvstyre på den ene organiseringen av den kommunale tjeneste- siden og nasjonale mål knyttet til rettssikker- produksjonen. Kan tjenestene produseres het, likhet, effektivitet og makroøkonomisk mer effektivt av private leverandører - og bør styring på den andre. Overordnede virkemid- innbyggerne i større grad selv kunne velge ler er oppgavefordeling, kommune- og hvem de skal motta tjenester fra? fylkesinndeling, kommunelovgivning, finansieringssystem og valgordning. Det er Nye juridiske problemstillinger er derfor i ikke noe krystallklart bilde som trer fram når ferd med å dukke opp: om forholdet mellom vi titter i glasskulen og spør om veien videre kommunene og innbyggerne - og om for Kommunalavdelingen. Balansen mellom forholdet mellom kommunene og ulike lokalt selvstyre og nasjonale mål vil trolig tjenesteprodusenter. Og kan vi egentlig alltid være kjernen i diskusjonen om stat- snakke om noe kommunesystem dersom alle kommuneforholdet, men vektleggingen av landets innbyggere blir utstyrt med kupon- ulike mål og innretningen av virkemidlene vil ger fra Rikstrygdeverket for kjøp av tjenester

95 • 1948 - 1998 •

direkte fra ulike tilbydere? Ut fra demokrati- har sett over flere år. Fra kommunesektoren og fordelingshensyn er det grunn til å tro at selv pekes det på at økende grad av statlig kommunene fortsatt vil spille en sentral rolle detaljstyring gjennom juridiske og økonomis- i det norske velferdssamfunnet. Vi vil likevel ke virkemidler reduserer det lokale hand- kunne gå mot større mangfold mht. hvordan lingsrommet. Kommunenes rolle som statlig oppgavene løses. agent er i ferd med å overskygge rollen som

KRD - 50 års jubileum lokalpolitisk arena. Da inntektssystemet ble En annen side ved diskusjonen om kommu- innført i 1986, var det et overordnet siktemål nesystem er knyttet til oppgavefordelingen å rydde opp i den uoversiktlige floraen av mellom forvaltningsnivåene. Skal vi fortsatt øremerkede tilskudd som skapte store ha et generalistkommune-system der alle problemer både for kommunesektoren og kommunene i hovedsak har de samme staten. Mange synes i dag å ha glemt disse oppgavene - eller vil vi også her gå mot større problemene, og på dette området er pendelen variasjon? Vil et ønske om fortsatte genera- klart i ferd med å svinge tilbake - øremerkede listkommuner kunne kombineres med økt tilskudd øker både i antall og volum. Ofte er desentralisering av oppgaver - eller vil dette dette begrunnet i et ønske om utjevning av kreve større kommuner og fylkeskommuner? tjenestetilbud. Og hvordan skal vi utforme forvaltningssyste- met på regionalt nivå i Norge, bl.a. i lys av Dette peker på en hovedutfordring for den regionaliseringsprosess vi ser i andre avdelingen i årene framover: Analyse og deler av Europa? Bør vi slå sammen fylkes- dokumentasjon av sammenhengen mellom kommunen og fylkesmannen, slik et KS- ulike virkemidler og utviklingen i kommune- utvalg har foreslått? sektoren. Siktemålet er å bringe fram et best mulig faglig grunnlag for politisk styring. I Det siste spørsmålet skal det nylig oppnevnte eksempelet øremerkede tilskudd dreier dette Oppgavefordelingsutvalget gi et grunnlag for seg om å få fram og videreutvikle den å diskutere. Et annet utvalg skal vurdere dokumentasjonen som allerede foreligger: valgordningen. Ansvar for valglovgivning og Ulikhet i tjenestetilbud skyldes ulikhet i gjennomføring av valg er en sentral oppgave inntekter, jevnere fordeling av tjenester for avdelingen - og vil nok også bli det de krever derfor større grad av inntektsutjev- kommende årene. Problemstillingene og ning. Øremerkede tilskudd vil i beste fall arbeidsoppgavene vil imidlertid kunne endre bare videreføre - eller eventuelt verre: karakter. I forlengelsen av den økte fokuse- forsterke - de ulikheter som allerede finnes. ring på departementsavdelingenes policy- rolle, vil det være naturlig å vurdere om mye Fordelingsspørsmål har alltid stått sentralt i av den praktiske gjennomføringen av valgene debatten om statlig styring av kommunene. kan flyttes ut av avdelingen. Det er også Den andre delutredningen fra Rattsø-utvalget økende fokusering på andre aspekter ved ble av TV2 presentert under overskriften: lokaldemokratiet som vil kreve avdelingens “Nå blir det bråk II”. Det gir neppe noen stor oppmerksomhet, både i tilknytning til og gevinst i glasskule-konkurransen å spå at uavhengig av valglovgivningen: valgtids- dette vil være et viktig tema også i Kommu- punkt, direkte valg av ordfører, lokale nalavdelingens neste femti år. Både finansier- folkeavstemminger, lokal beskatningsfrihet - ingssystemet generelt og inntektssystemet for å nevne noen. spesielt vil derfor fortsatt bli viktige arbeidsoppgaver. Det er pekt på flere mulige forklaringer på det reduserte lokalpolitiske engasjement vi En annen tidløs problemstilling i debatten

96 Kommunal- mellom staten og kommunesektoren er skal ligge innenfor rammen av det lokale forholdet mellom oppgaver og ressurser. selvstyret å finne fram til den mest effektive a

Denne spenningen vil ikke bli mindre i årene ressursbruken i den enkelte kommune. e

i framover. Vi står overfor økende forpliktelser n

g knyttet til framtidige alderspensjoner og Tilrettelegging av statlige rammebetingelser e

n begrensede muligheter for vekst i offentlige for effektiv kommunal ressursbruk er et budsjetter - kombinert med fortsatt ønske om eksempel på en problemstilling som vil kreve utbygging av kommunale tjenester uten for flerfaglig tilnærming fra avdelingens ulike sterk vekst i brukerbetaling. fagprofesjoner innenfor juss, økonomi og samfunnsvitenskap. Det samme preger Spenningen blir i økende grad møtt med krav problemstillingene knyttet til videreutvikling om mer effektiv kommunal ressursbruk. av det norske kommunesystemet og lokalde- Kommunal effektivitet avhenger av et mokratiets vilkår. Utfordringen blir å organi- samspill mellom lokal tilpasning (f.eks. sere arbeidet slik at to hensyn blir ivaretatt: organisering) og sentrale rammer. For Ofte vil de spennende svarene ligge i grense- Kommunalavdelingen vil en sentral problem- flaten mellom fagene, samtidig som godt stilling bli hvilke statlige rammebetingelser flerfaglig arbeid krever sterke miljøer som fremmer effektiv tjenesteproduksjon i innenfor hvert enkelt fag. Her vil vi nok å se kommunene. Her vil bl.a. en del av svaret at de historiske linjene blir videreført: være utforming av finansieringssystemet og Fortsatt økende vektlegging av Kommunalav- tilrettelegging av sammenlignbar informasjon delingen - og andre departementsavdelinger - om ressursbruken i ulike kommuner. Det som flerfaglige kompetansemiljøer med politiske flertall i Norge synes å legge seg på omfattende og krevende utredningsarbeid på den linje at kommunesektoren ikke skal oppdrag fra vår egen politiske ledelse og fra pålegges bestemte organisasjonsformer. Det Regjering og Storting.

97 • 1948 - 1998 • KOMMUNALFORVALTNINGEN GJENNOM 50 ÅR

KRD - 50 års jubileum - utviklingen av velferdssamfunnet

Jørund K. Nilsen

Innledning Norddal kommune 1960 “Norddal kommune hadde i 1960 eit folketal Kommunalforvaltningen har i etterkrigstiden på 2260.. . .. Kontorstaden er Valldal, der det gjennomgått en rivende utvikling. Nesten meste av administrasjonen er samla i lokaler enhver side ved kommunalforvaltningen har som kommunen leiger i Norddal sparebank sin vært underkastet mer eller mindre omfatten- bygning. I samme hus vert og leigt møterom for de reformer. Antallet kommuner er redusert kommunestyret og eit rom for formannskapet fra 744 i 1958 til 435 i dag, og fylkeskommu- og ordføraren. Det er tilsett formannskapssekre- nen har fått status som et selvstendig tær, kommunekasserar med assistent, liknings- forvaltningsnivå. Kommunalforvaltningens sjef med fullmektig, heradsgartnar, heradsagro- del av bruttonasjonalproduktet er nesten nom (som og fungerar som kommunetekni- tredoblet i perioden 1950 til 1998. Aktivitets- kar), skogreisningsleiar (bistilling) og driftssty- økningen i kommunalforvaltningen har rer for det kommunale kraftverket med skapt sterk sysselsettingsvekst. Kort etter assistent. Jordstyret, heradsagronomen og krigen var det omlag 67 000 ansatte i hoved- heradsgartnaren held til i eit lite hus som stilling i kommunal forvaltning, mens kommunen eig i Valldal, medan lokaler for kommunalforvaltningen i 1996 sysselsatte kraftverket sin administrasjon vert leigt i omlag 390000. privathus. Kommunen emnar på eige herads- hus. Folkeskule vert halde i 7 krinsar.. . Det er friviljug framhaldskule med eit kurs i Valldal og eit i Eidsdal. I kommunen er ikkje realskule eller yrkesskule. Norddal gamleheim har plass for 17 eldre. Det er ikkje innført trygdeordnin- gar utanom dei lovfeste.” (Kommuneinnde- lingskomiteen 1962)

Norddal kommune i dag Kommunen har omlag 2000 innbyggere og sysselsetter omlag 260 personer i 190 årsverk. (1962: 93.000, 1970: 136.000, 1980: 248.000, 1991:335 000, 1996: 392.000. ) I sentraladministrasjonen er omlag 15 ansatt. Kommunens virksomhet omfatter vanlige For å illustrere kommunalforvaltningens tjenester innenfor pleie og omsorg, barneha- utvikling kan en sammenligne Norddal ger, teknisk sektor og skole. Den driver bla 5 kommune i Møre og Romsdal i 1960 med i skoler, 4 kommunale barnehager, 3 enheter dagens Norddal kommune: med omsorgsboliger og 1 sykehjem.

98 Kommunal-

Av samfunnsvitere er utviklingen i kommu- gens plass illustreres på en treffende måte i nalforvaltningen etter krigen med en spiss- St prp nr 22 fra 1955 der det heter at kommu- a

formulering blitt oppsummert slik: “.. dagens nene er: “ .. nødvendige for å realisere ønsket e

i kommuner har bare navnet til felles med om så vidt mulig å gjøre levevilkårene like bra n

g kommuner i den nære etterkrigstid. Ja, i for alle, uansett hvor de bor i landet”. (Hagen e

n mange tilfeller har de ikke engang det” og Sørensen 1997) (Kjellberg og Hansen 1979) Behovet for samordning av velferdsstatsut- Det dreier seg om et kommunalt hamskifte byggingen og kommunenes rolle var da også som henger nøye sammen med utviklingen en viktig grunn til opprettelsen av et eget av den moderne velferdsstat. Kommunal- og arbeidsdepartement i 1948. Samordningsbehovet meldte seg etterhvert Den første etterkrigsperioden som kommunene ble trukket mer og mer inn -velferdskommune og utjevningsstat i landets sentrale økonomiske politikk.

Kommunalforvaltningen gjennomlevde de to- Under stortingsbehandlingen av forslaget om tre første tiårene etter krigen en sterk å opprette Kommunal- og arbeidsdeparte- vekstperiode. Kommunene disponerte en mentet uttaler flertallet bl a: stadig større del av samfunnets midler, de ble viktigere og viktigere for den enkeltes “ Flertallet har særlig lagt vekt på betydnin- hverdag og de ble stadig synligere. Enkelte gen av at det nå blir opprettet et eget departe- karakteriserer utviklingen i etterkrigsårene ment for kommunale saker. Kommunene er som en renessanse - eller oppblomstring. mer og mer blitt dratt inn i landets alminneli- (Grønlie 1987) ge politikk, og står nå overfor betydelige oppgaver både når det gjelder atterreisnin- De store endringene i kommunalforvaltningen etter krigen og en videre utbygging av gen har sin bakgrunn i den generelle den kommunale standard .. . Problemet med utvidelse av den offentlige virksomhet. Ved en rettferdig fordeling av utgiftene mellom siden av kommunenes frivillige rolle i kommuner og stat og en utjevning av den utviklingen av velferdstiltak, fikk de stadig kommunale standard kommunene i mellom større ansvar for gjennomføring av statlig er det tvingende nødvendig å få løst snarest bestemte velferdstiltak. Disse velferdstiltak- mulig.. . ” (Innst S nr 270 - 1948) ene har i mange tilfeller vært inspirert av opprinnelig kommunalt initierte velferdstil- Staten påla kommunene flere oppgaver tak. Statens oppgave har i sin tur vært å kombinert med detaljerte bindende regler regulere kommunale velferdsordninger og om hvordan oppgavene skulle løses. Det gjøre dem universelle slik at også mindre lokale spillerommet for å organisere de nye velstående kommuner har kunnet gjennomfø- oppgavene var lite, og det utviklet seg en re dem (Grønlie 1987). Staten så på kommu- relativt sterk statlig styring. Også dette må nalforvaltningen som en vesentlig brikke i ses i sammenheng med ønsket om at alle offentlig tjenesteyting, og kommunalforvalt- innbyggere skulle ha et likeverdig tjenestetil- ningen fikk et økende ansvar for utbygging bud uansett hvor i landet en bodde. Men de av velferdssamfunnet. Forholdet mellom store variasjonene i kommunenes ressurs- kommunalforvaltningen og staten ble stadig grunnlag som hadde utviklet seg medførte at mer sammenvevd. det ikke var nok å sentralstyre krav til tjenesteytingen. Skulle en nå målet om et mer Etterkrigstidens syn på kommunalforvaltnin- likeverdig tjenestetilbud, var tanken at en

99 • 1948 - 1998 •

måtte legge de organisatoriske og økonomiske tilknytning til sosial omsorg, og nye kom til. forholdene til rette for det. Oppgaver ble også flyttet fra kommunene til staten. Statlig overtakelse av ligningskontore- Staten tok derfor i større grad i bruk finansielle ne i 1965 og trygdeetaten i 1967 er eksempler virkemidler for å realisere nasjonale målsettin- på dette. Et utviklingstrekk var at detaljerte ger om likeverdig tjenestetilbud. Den finansiel- forvaltningsoppgaver (ligning, trygd) ble

KRD - 50 års jubileum le styringen av kommunene tok tre former. For overført fra kommunalforvaltningen til det første ble beskatningsfriheten redusert staten, mens man utviklet kommunalforvalt- gjennom innføring av minimumsskattesats i ningens rolle som tjenesteyter. Imidlertid 1955, maksimumsskattesats i 1959 og reduk- fikk kommunene og fylkeskommunene sjon av antall reduksjonstabeller for fastsettelse gjennom ansvar for lokal planlegging en mer av klassefradrag av ulik størrelse. Muligheten sentral plass som samfunnsbygger. for å velge mellom ulike reduksjonstabeller innebar at det reelle skattetrykket kunne Den tradisjonelle kommunalforvaltning variere betydelig mellom kommuner med fremsto allerede tidlig i etterkrigsperioden samme formelle skattesats. For det andre fikk som en lite egnet struktur for løsningen av de skatteutjevningen gjennom skattefordelingsfon- oppgaver det offentlige i stigende grad nå det større omfang. Forskjellene i skattøre påtok seg, med utjevningshensynet som den mellom velstående og mindre velstående generelle politiske målsetting. Dette førte til kommuner ble redusert. For det tredje benyttet behov for omfattende reformprosesser. staten i større grad refusjonsordninger for å stimulere kommunene til å øke aktiviteten. Kjellberg og Hansen (1979) inndeler refor- Refusjonssatsene ble i stor grad differensiert mene av kommunalforvaltningen i: etter kommunenes skattefundament. 1) strukturelle reformer som angår den geografiske inndelingen og organisering av Den økende bruken av refusjonsordninger kommunalforvaltningen og som finansielt virkemiddel bidro til å endre 2) funksjonelle reformer som dreier seg om inntektssammensettingen i kommunalforvalt- arbeidsdelingen mellom staten, fylkes- ningen. Overføringsaktiviteten økte samtidig kommunene og kommunene. som lokale skatteinntekter fikk relativt mindre betydning. Det ble etter hvert et Reformprosessene preget de første 30 årene statlig ansvar å gi kommunene tilstrekkelige etter krigen. I 1946 ble Kommuneinndelings- inntekter til å løse pålagte oppgaver. komiteen - også kalt Scheikomiteen - nedsatt Tidligere lover om skjerpet tilsyn med for å utrede bl a spørsmålet om revisjon av kommunenes økonomiske disposisjoner ble kommuneinndelingen og opphevelse av opphevet, dels fordi kommunenes økonomis- soknekommunene. (Arbeidet til Scheikomite- ke situasjon bedret seg, og dels fordi staten en er tema i neste kapittel.) gjennom en mer aktiv bruk av overføringer hadde tatt et klarere ansvar for kommunenes Fylkeskommunen økonomiske situasjon. - fra fellesorgan for stat og kommune til selvstendig Utviklingen i kommunenes oppgaver gikk i forvaltningsnivå retning av flere oppgaver innenfor tjenesteyting. De viktigste oppgavene for kommune- Utbyggingen av velferdsstaten og den ne var knyttet til skolevesen, sosialvesen og offentlige ekspansjonen etter 1945 påvirket i teknisk sektor. Oppgavenes omfang økte, det høy grad også fylkeskommunens utvikling. ble etablert 9-årig grunnskole, oppgaver i Fra 1945 til 1964 ble fylkeskommunenes

100 Kommunal- utgifter nesten femdoblet. De vokste raskere kommunenes oppgaver til at fylkeskommu- enn både statens og kommunenes utgifter. nen ble en “gjøkunge” i primærkommunenes a

Fylkeskommunene utviklet seg fra å være et reir pga den sterke økningen i fylkeskommu- e

i finansielt avhengig “hjelpeorgan” for her- nenes budsjetter. n

g redskommunene bestående av de respektive e

n ordførerne, til et viktig forvaltnings- og Fortsatt ekspansjon og utbygging av det selvstyrenivå med eneansvar for viktige offentlige tjenestetilbud gjennom det regiona- samfunnsoppgaver i fylket. le nivå ble etterhvert problematisk. Fylkes- kommunen var fortsatt en “sekundærkom- Allerede Kommuneinndelingskomiteen tok mune”, i og med at det var de enkelte by- og opp spørsmålet om å klargjøre fylkeskommu- herredskommunene som var medlemmer av nenes rolle i forvaltningsapparatet. I komite- fylkeskommunenes styringsorganer, og ens betraktninger lå kimen til en sterkere fylkeskommunene var avhengig av primær- organisasjonsmessig oppbygning av mellom- kommunene for sine skatteinntekter. Dette nivået i kommunalforvaltningen. I første del skapte grunnlaget for en videreføring av av 50-årene var kommunalminister Johan reformarbeidet med sikte på å gjøre fylkes- Ulrik Olsen en aktiv forkjemper for en kommunen til et selvstendig forvaltningsnivå. nyordning som innebar større oppgaver, direkte valg, direkte skattlegging og egen Lokalforvaltningskomiteen ble satt ned i 1969 fylkeskommunal administrasjon. Imidlertid av den daværende borgerlige regjering for å ble ideen møtt med sterk motstand både i utrede spørsmålet om finansiering av Stortinget og fra herredskommunene, og fylkeskommunen og direkte valg til fylkes- forslaget ble trukket tilbake. ting. Komiteens innstilling inneholdt ingen prinsipiell diskusjon av reformen, den ga Fra 1964 gikk bykommunene inn i fylkes- bare en detaljert utredning av hvilke valgme- kommunen sammen med herredskommune- toder som ville gi den mest rettferdige ne. Det ble innført indirekte valg til fylkestin- representasjon ved fylkestingsvalg. Innstillin- get. Ordførerne hadde ikke lenger automa- gen ble ikke debattert hverken i Stortinget tisk sete i fylkestinget. Fylkestingsrepresen- eller utenfor. tantene ble nå valgt av og blant medlemmene av kommunestyrene i fylket. Fylkesmannen Som en oppfølging av forslag fra Hovedkomi- hadde fra 1964 bare rent administrative teen for lokalforvaltningen (satt ned i 1971), oppgaver, og skulle følgelig ikke lenger sitte ble det i 1974 gjort endringer i kommunevalg- som formann i fylkesutvalget. Men fylkes- loven ved at det ble innført direkte valg til mannen var fortsatt fylkeskommunens fylkestinget. Det første direkte valget ble administrative leder og rettslige represen- holdt i 1975. Lov om fylkeskommuner brukte tant, og underskrev på vegne av fylkeskom- kommuneloven som mønster. Fylkesutvalget munen. Endringer i funksjonsfordelingen ble pålagt oppgaver på linje med det som var skapte i denne perioden store forandringer i fastsatt for det kommunale formannskap. det fylkeskommunale ansvarsområdet. Fylkesordføreren ble tillagt myndighet Fylkeskommunene ble etterhvert tillagt tilsvarende den kommunale ordføreren. ansvaret for psykisk helsevern, sykehus og Fylkeskommunen skulle ha sin egen adminis- videregående opplæring. Dette var tjenesteyt- trasjon under ledelse av en fylkesrådmann. ende oppgaver direkte rettet mot befolknin- Dette innebar en betydelig begrensning av gen, noe som medførte behov for en direkte den rollen som fylkesmannen hadde spilt kopling mellom innbyggerne og fylkeskom- overfor fylkeskommunen tidligere. Det var munen. Samtidig førte omfanget av fylkes- ikke lenger naturlig at primærkommunene

101 • 1948 - 1998 •

skulle finansiere fylkeskommunene, og fra privat til offentlig omsorg. Det har blitt bygget 1977 ble det derfor innført direkte fylkes- sykehjem, omsorgsboliger for eldre og skatt. Fylkeskommunen hadde fått et barnehageplasser for barna. Det har gitt selvstendig politisk organ, et uavhengig kvinner en mulighet til å delta aktivt i yrkesli- finansielt grunnlag og et eget administra- vet på linje med menn. sjonsapparat.

KRD - 50 års jubileum Perioden er kjennetegnet av en klar endring i Den andre etterkrigsperioden den statlige styringen av kommunalforvaltnin- - rammestyringsreformene gen, som det har vært bred politisk enighet om. Den statlige styringen har gått i retning av Veksten i den kommunale aktiviteten fortsatte desentralisering av oppgaver, og fra detaljsty- utover på 70-tallet. Kommunene var fortsatt ring i retning av rammestyring innenfor uunnværlig for staten i velferdsutviklingen. økonomi og organisering. Kommunene har Stat og kommunalforvaltning har utviklet et fått gradvis større frihet til å utforme sitt sterkt avhengighetsforhold til hverandre. tjenestetilbud, både som ledd i styrkingen av Staten har på mange områder bestemt hvilke lokaldemokratiet og som resultat av en mer oppgaver kommunene skal ha innenfor hvilke profesjonell forvaltning i kommunene. frihetsgrader, og innenfor bestemte økonomis- ke rammer. Samtidig er velferdsstaten Staten har i mindre grad rettet styringen inn avhengig av kommunalforvaltningen som den mot kommunenes administrative rammer og klart største tjenesteprodusent. På enkelte prosesser, og i sterkere grad styrte mot områder har kommunale oppgaver og virkefelt resultater. Dette har skjedd gjennom etable- også i denne perioden blitt tatt opp av kommu- ring av veiledende og bindende standarder for nene før staten for alvor har vært interessert nivået på tjenesteproduksjonen og for kvalite- seg for dem. Kommunene har ofte stått som ten på tjenestene. Dessuten kan en observere initiativtagere for nye velferdstiltak. Vi har en styrking av støtte- og veiledningsfunksjo- tildels hatt å gjøre med velferdskommuner før nen og av oppfølgings- og evalueringsfunksjo- vi fikk utviklet en velferdsstat. nen overfor kommunene. Dette har skjedd gjennom utbygging av regional statsforvalt- Som på 50- og 60-tallet vokste kommunefor- ning og vektlegging av rapportering fra valtningens inntekter raskere enn bruttonasjo- kommunalforvaltningen til staten. nalproduktet frem til 1977. Videre utover på 80-tallet har kommunalforvaltningens inntek- Vi kan observere at reformene i og av ter fortsatt å vokse raskere enn BNP. Mens kommunalforvaltningen hatt som mål: realveksten pr. år i perioden 1980 til 1988 var • løsere, mindre direkte og detaljerte bin- 2,8 prosent, vokste kommunalforvaltningens dinger i forholdet mellom staten og inntekter med 4 prosent. Som andel av BNP kommunalforvaltningen økte kommunalforvaltningens inntekter fra • omfattende desentralisering av forvalt- 16,3 prosent i 1980 til 19,7 prosent i 1988. På nings- og velferdsoppgaver til kommunal- 90-tallet har kommunalforvaltningens inntek- forvaltningen ter vokst i takt med BNP. • ny kommunallovgivning med vesentlig større “organisasjonsfrihet” i kommunene Det er snakk om en svært stor sysselsettings- • betydelig forsøksvirksomhet og utprøving økning i norske kommuner, fra i overkant av av nye modeller for organisering og sty- 130.000 årsverk i 1970 til nesten 400.000 i ring av kommunal virksomhet som følge 1996. Det er særlig kvinner som utgjør av den nye friheten. (Kleven 1997) veksten. En kan snakke om en overgang fra

102 Kommunal-

Hovedkomiteen for reformer i a

lokalforvaltningen l

n Fra 1971 ble reformarbeidet overfor kommu- utbygging av nye tjenester ble det stadig nalforvaltningen samlet under en paraply opprettet nye refusjonsordninger. Statlige gjennom opprettelsen av Hovedkomiteen for myndigheter ble også bekymret for at reformer i lokalforvaltningen. Komiteen skulle refusjonsordningene kunne gi for sterk samordne og forberede reformer innenfor stimulans til aktivitetsøkning i kommuner og lokalforvaltningen. Dette omfattet både den fylkeskommuner. Ekspansjonen i kommunal- lokal statlige forvaltning, kommunene og forvaltningen ble sterkere enn det staten la fylkeskommunene. Målsettingen var bl a: “..å opp til, og kommunalforvaltningen ble oppnå en desentralisering og demokratisering etterhvert oppfattet som et av hovedprobleme- forbundet med praktisk og effektiv administra- ne i finanspolitikken. Det ble også stilt sjonsordning”. Komiteens arbeid var av spørsmålstegn ved om finansieringssystemet prinsipiell karakter og skulle bli grunnleggen- hindret lokalsamfunnet i å fungere som de for det videre reformarbeidet f eks med demokratisk arena. Kommunene ble mer funksjonsfordelingsprinsipper, bl a fordi opptatt av å øke inntektene ved å utnytte Storting og regjering sluttet seg til de fleste av statlige tilskuddsordninger og mindre opptatt prinsippforslagene. Fra sin første utredning i av foreta reelle lokale prioriteringer. 1973 og frem til avviklingen i 1988, la komiteen frem 23 utredninger i NOU-serien. 1980-årene ble tiåret for reformer i overfø- ringssystemet til kommunalforvaltningen og Kommunene og fylkeskommunenes rolle som utviklingen av inntektssystemet, som ble selvstyrte organer ble vektlagt. Det innebar en innført i 1986. Inntektssystemet bygde på vridning vekk fra først og fremst å betrakte utredninger fra Hovedkomiteen for reformer i kommunene som forvaltningsorganer og lokalforvaltningen, der bl a komiteens forslag iverksettingsledd som hadde preget den første om et overføringssystem basert på det etterkrigsperioden. finansielle ansvarsprinsipp fikk fullt gjennom- slag. Overføringene gjennom inntektssyste- Arbeidet til Hovedkomiteen la grunnlaget for met ble utformet som rammetilskudd, fordelt betydelige endringer i finansieringssystemet etter objektive kriterier, som kommuner og for kommuner og fylkeskommuner. Komiteen fylkeskommuner fritt kunne disponere la stor vekt på det finansielle ansvarsprinsipp. innenfor gjeldende lov- og regelverk. Motive- Dette prinsippet innebærer at den instans som ne for å innføre inntektssystemet var å fremme er tillagt de praktiske avgjørelser, og som bedre ressursbruk ved utvidet lokalt selvstyre, dermed har herredømme over utgiftene, også stimulere lokaldemokratiet, sikre utjevning bør ha et vesentlig økonomisk ansvar. etter fordelingspolitiske hensyn og bedre den makroøkonomiske styringen med kommunal- Inntektssystemet forvaltningens inntektsrammer.

Det statlige tilskuddssystemet hadde utviklet Inntektssystemet bygger på det styringsprin- seg til å bli temmelig komplisert og uoversikt- sipp at kommuner og fylkeskommuner best lig etter hvert som overføringene til kommu- kan avveie nytte og kostnader for de enkelte nalforvaltningen vokste både i antall og tjenester og dermed komme fram til de riktige omfang. For å stimulere kommunene til prioriteringer. Kommunenes beslutninger bør

103 • 1948 - 1998 •

konsentrere seg om lokal nytte og lokale bydelene skjer i hovedsak ved rammeoverfø- kostnader og som regel være uavhengig av ringer gjennom Oslos lokale inntektssystem. utformingen av statstilskudd. Denne styrings- modellen forutsetter at overføringene fordeles I 1985 ble den nye plan- og bygningsloven som rammetilskudd som er uavhengige av innført. I langt større grad enn tidligere legger kommunenes egne disposisjoner. loven vekt på å trekke opp rammene for

KRD - 50 års jubileum kommunal planlegging, i stedet for å fastsette 10 år etter at inntektssystemet ble innført, la detaljerte regler. Kommunene selv skulle nå Rattsø-utvalget i 1996 frem sitt forslag til “et vedta planene. Det ble i større utstrekning opp enklere og mer rettferdig inntektssystem”. til kommuner og fylkeskommuner å tilpasse Hovedelementene i utvalgets forslag ble lovens prinsipper til lokale forhold og forutset- gjennomført f o m 1997. Våren 1998 diskuterte ninger. regjering og Storting oppfølgingen av Rattsø- utvalgets andre delutredning “om finansiering Frikommuneforsøket startet i 1986 og varte av kommunesektoren”, der bl a kommunenes frem til 1992. Gjennom frikommuneloven ble skattegrunnlag var et sentralt tema. et begrenset antall kommuner og fylkeskommuner fristilt fra statlige regler om oppgave- Lovreformer løsning. Formålet var å høste praktiske erfaringer med lokalt utformete modeller der Rammestyring har vært en rød tråd innenfor fylkeskommunene og kommunene kunne reformer av andre statlige styringsvirkemidler utforme mer helhetlige regelverk tilpasset sin og innenfor kommunal organisering. Hoved- virksomhet. Forsøket var et klart uttrykk for komiteen foreslo på slutten av 70-tallet å at staten ønsker å få kjennskap til de deler av forenkle nemndstrukturen for å lette arbeids- nasjonalt regelverk som fungerer dårlig i situasjonen for de folkevalgte. Veksten i forhold til kommunal oppgaveløsning. kommunenes oppgaver hadde gitt seg organisatoriske utslag både på politisk og administra- Frikommuneforsøkene ga viktige innspill til tiv side. I Bergen var det i 1978 blitt 331 ulike utredningen om forslaget til ny lov om organisasjonsenheter i forvaltningen og 230 kommuner og fylkeskommuner (NOU ulike nemnder med 1300 plasser som skulle 1990:13), men førte også til at mange kommu- fylles (Baldersheim 1987). Gjennom nemnds- ner oppdaget at de hadde større frihet til å reformen i 1987 fikk kommunene større frihet utforme lokale modeller og lokalt regelverk til å organisere virksomheten etter lokale enn det de hadde antatt. Erfaringene fra behov. frikommuneforsøket var også viktige for regjeringens og Stortingets ønske om at Den kommunale debatt var preget av søking forsøk fortsatt skulle være et aktivt redskap etter nye organisasjons- og styringsformer for utviklingen av en bedre offentlig forvalt- internt i kommunalforvaltningen. F eks brøt ning, noe som resulterte i en permanent Oslo kommune i 1986 med formannskapsprin- forsøkslov for all offentlig forvaltning. Loven sippet og innførte parlamentarisme med staten trådte i kraft i 1993. som modell. Siden 1988 har Oslo vært delt inn i 25 bydeler. Hver bydel består av et politisk Den nye kommuneloven trådte også i kraft i valgt bydelsutvalg og en bydelsadministrasjon 1993. En viktig målsetting med den nye loven ledet av en administrasjonssjef. Hovedoppga- var å styrke og videreutvikle det kommunale ven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive folkestyret samtidig som kommunene og sosial- og primærhelsetjenesten, samt tiltak fylkeskommune skulle være effektive tjeneste- overfor barn og ungdom. Finansieringen av produsenter. Kommunelovutvalget valgte en

104 Kommunal- reformstrategi som hadde som siktemål: “... å “kunde” når målgruppen for kommunal forsterke den eksisterende tendens mot nedtoning tjenesteproduksjon omtales. Ideen om å a

av den detaljerte og direkte kontroll til fordel for konkurranseutsette kommunale tjenester har e

i mer generell og rammepreget styring...” (NOU utviklet seg. n

1990:13, s 84). e

n I 1993 fremmet regjeringen en stortingsmel- Den nye kommuneloven med etterfølgende ding om forholdet mellom staten og kommu- gjennomgang av særlovgivningen, gir kommunene som omhandlet samspillet mellom stat nene større frihet til å organisere virksomhe- og kommunalforvaltningen. Meldingen ten ut fra lokale behov og forutsetninger. I understreker frihet, demokrati og deltakelse forhold til tidligere tones statlige tilsyn- og og effektivitet som verdier til grunn for det kontrolltiltak overfor kommunalforvaltningen lokale selvstyret. I retningslinjene for statlig ned. Den nye kommuneloven er utformet i politikk overfor kommunene ønsket regjerin- skjæringspunktet mellom hensynet til et gen å begrense bruken av lovfesting og funksjonsdyktig lokalt folkestyre og hensynet øremerkede tilskudd til fordel for videreutvik- til nasjonal styring (St meld nr 23 1992-93). ling av et mål- og resultatstyringsperspektiv der rettledning, dialog og rapportering er Den nye kommuneloven både hjemler og viktige virkemidler. oppfordrer til den type organisatorisk indre- medisin som i stor grad preget frikommune- Det allmenne bildet av rammestyringsrefor- nes virksomhet (Kleven 1997). mene hvor kommunal forvaltningen har Samtidig har kommuner og fylkeskommuner oppnådd større frihet som følge av svakere mer og mer blitt sett på som service-produse- statlig styring, kan imidlertid nyanseres. rende organisasjoner og vurdert opp mot Staten har utviklet andre styringsformer under bedriftsøkonomiske kriterier. Norske kommu- rammestyringsreformene. Staten stiller ner er brutt opp av nye strukturer og organisa- fortsatt sterke krav til kommunalforvaltnin- sjonsformer. Kommunene har fått flatere gen. Det som imidlertid nå karakteriserer struktur og færre etatsjefer. Det er stilt styringen, er at staten setter krav i form av spørsmål ved folkevalgtes tradisjonelle hvilke mål forvaltningen skal ha og hvilke styringsrolle. I perioden etter innføringen av resultater kommunalforvaltningen skal oppnå, ny kommunelov har strategiutvikling, mål- og og i mindre grad hvordan målene og resultate- resultatstyring blitt stikkordene. Mange ne skal oppnås. Videre har staten under kommuner rekrutterer ledere ved hjelp av rammestyringsreformene utviklet fylkesman- “headhuntere”. Kommunene har blitt mar- nens rolle og administrative apparat og kedsorienterte og benytter seg av “bruker” og dermed styringskapasitet overfor kommunalforvaltningen. De siste 5 år

- utviklingen etter Stortingsmelding Hovedtemaet var viktige sider ved den 23 «Om forholdet mellom staten og statlige styringen av kommunesektoren, og kommunane» hvilke effekter den statlige styringen har for lokaldemokratiet. Bakgrunnen for redegjørel- Kommunal- og regionalminister Ragnhild sen var regjeringens bekymring for synkende Queseth Haarstad ga i 1998, som første engasjement og interesse for lokalpolitikken kommunalminister, en redegjørelse om og flukt fra de politiske partier. Kommunefor- lokaldemokratiets vilkår for Stortinget. skere oppsummerer 10-års forskningsinnsats

105 • 1948 - 1998 •

om kommunalforvaltningen med at kommu- den gjennomsnittlige årlige veksten i øremer- nen som politisk arena nå er kommet inn i kede tilskudd vært på vel 22 prosent. Til skyggen av kommunen som velferdsprodu- sammenligning har veksten i rammetilskudd sent. Kommunalministeren peker på at sterk vært på 3 prosent. statlig styring av velferdstjenestene kan være en av årsakene til redusert lokalpolitisk For å øke interessen for lokaldemokratiet og

KRD - 50 års jubileum engasjement. Styringen er preget av bl a øke det økonomiske handlingsrommet i detaljert og standardisert regelverk overfor kommunalforvaltningen ble det vedtatt å kommunalforvaltningen og en sterk økning igangsette et forsøk der et begrenset antall av bruken av øremerkede tilskudd. Fra 1990 kommuner kan få de øremerkede tilskudde- til 1998 har andelen øremerkede tilskudd av ne tildelt som rammetilskudd. de totale statlige overføringene til kommunalforvaltningen økt fra om lag 17 prosent til om lag 36 prosent. I perioden 1988 til 1997 har

Kommunen som politisk arena er nå kommet i skyggen av kommunen som velferdsprodusent. (Foto: Ole Sten/LE, Scanfoto)

106 Kommunal-

ÅSGÅRDSREIEN KOMMER! v

Beretninga om den gangen Kommunal- g

e avdelinga tegnet Norgeskartet på nytt n Av Sverre Mogstad

Vennskap raknet, naboskap ble uvennskap og dødsdom og forsvant ut av norgeshistorien. mann og kone fikk nye grensestolper gjennom ektesenga. Tordenen skrallet og jorda revnet. I Med 1946 som startpunkt, er det ikke bare hvert fall nesten. Dette må kort oppsummert betydninga av denne store reformen som gjør være en ganske presis beskrivelse av hva som den fortjent til egen artikkel i departementets skjedde, for nærmere ragnarok har vi neppe jubileumsbok. Den er også en del av et vært her i landet enn da Kommunalavdelinga arbeidsområde som har fulgt Kommunalavde- iverksatte den store kommuneinndelingsrefor- linga og departementet gjennom hele den 50- men på 60-tallet. Her er beretninga om hvordan årsepoken vi nå markerer. Også på 90-tallet den fredfylte, regelorienterte og tradisjonelle har arbeidsområdet vist seg både å være departementsavdelinga i Kommunaldeparte- krevende, kontroversielt og vitalt. Det er et av mentet kunne stelle seg slik. Og så forteller vi litt de arbeidsområder som ikke bare engasjerer om hva som har skjedd på dette området etter oss byråkrater, men som har den velsignede det store skrallet for drøyt tretti år siden. Det har evnen til å fyre opp politikere og andre vært små rystelser også siden. beslutningstakere på alle nivåer. Og - ikke minst - hisse opp folk flest. Når fanden ikke ville at noe skulle skje, nedsatte han en komité. Sjelden har det Hvem - hva -hvor ordtaket vært mer malplassert enn da regjeringa ved kongelig resolusjon nedsatte Komitéen ble oppnevnt 31. oktober 1946 - med kommuneinndelingskomitéen - heretter kalt åtte medlemmer. Den skulle utrede spørsmå- Schei-komitéen etter dens leder - fylkesmann let om en revisjon av den kommunale innde- Nikolai Schei. Mer action enn den komitéen ling, bl a for å sette kommunene bedre i stand fikk i stand, kan Spielberg og andre Holly- til å løse sine oppgaver. I tillegg skulle den wood-regissører bare drømme om. utrede spørsmålet om hvorvidt bykommunene skulle innlemmes i fylkeskommunene og Vi må altså tilbake til 1946 - til et Norge som spørsmålet om opphevelse av datidens skulle starte på gjenreisning og oppbygging av sognekommuner. De åtte medlemmene var et moderne velferdssamfunn. Og nettopp alle menn. Var det fordi dette arbeidet trengte behovet for å bygge ut et moderne og godt et visst machopreg, eller var det bare slik man velferdstilbud til befolkninga, er det sentrale gjorde den gang? Antakelig det siste. Regjerin- bakteppet for å forklare denne store kommu- ga sørget også for å utstyre komitéen med en neinndelingsreformen - som endte med at 40 biskop. Om Regjeringa med dette forutså at prosent av kommunene mistet sin selvstendi- komitéen kom til å få behov for hjelp fra ge status og at et helt forvaltningsnivå fikk sin høyere makter underveis, finnes det ikke

107 • 1948 - 1998 •

offisielle kilder på. Men det er en nærliggen- for nasjonale velferdsreformer - helt konkret de tolkning. En uvurderlig hjelp, mer av denne utbygginga av 9-årig grunnskole. Rammen for verden, fikk komitéen gjennom de fire sekretæ- reformarbeidet er behandlet mer inngående i rene den slet ut gjennom sine 16 år i arbeid. Jørund Kåre Nilsens artikkel foran. Det var aldri mer enn én sekretær om gangen, i motsetning til de fleste utvalgsse- I stortingsdebatten ble det sagt at dette var

KRD - 50 års jubileum kretariater i dag. “..den viktigste sak på det kommunale område som Stortinget har behandlet siden formann- Reformens første trinn kom gjennom opphe- skapslovene i 1837..”. Og med dette vedtaket velsen av sognekommunene. Komitéen var prinsippene på plass. Loddet var kastet. foreslo dette i sin Innstilling I. Sognekommu- Schei og hans våpendragere - etter hvert også ner var mindre administrative enheter innen Kommunalavdelinga - krysset sitt Rubicon og herredskommunene. Den kommunale begav seg ut på erobringstokt. Med det nye inndeling i Norge ble født gjennom formann- kartet i hånd dro de bolde menn ut for å se skapslovene i 1837 - også kalt det lokale hvor terrenget trengte endringer.... selvstyrets Grunnlov. Den gangen ble den kirkelige inndelinga valgt som utgangspunkt. Ut på tur, aldri sur Nærmere bestemt fikk Norge kommuner basert på prestegjeldsgrensene. Hvis en Dermed startet reisevirksomheten, som etter herredskommune hadde flere sogn - og hvert gjorde at Schei-komitéen fikk betegnel- mange prestegjeld hadde flere sogn - skulle ser som “..åsgårdsreien som fløy over landet for disse være atskilte sognekommuner med egne å hevne seg på land og folk”. Det kan ikke styrer og med en selvstendig myndighet i stikkes under en stol at komitéen ikke var like visse saker - bl a innen skolesektoren, velsett over alt. Særlig i sammenslutningssa- fattigstell og veivesen. På slutten av 1940-tallet ker var sinnene i kok. For eksempel hendte ble disse 429 sognekommunene sett på som det at komitéen ble invitert til middag i en foreldede og overflødige. Ved lov av 15. kommune den ene dagen, og i nabokommu- desember 1950 opphevet Stortinget formelt nen den neste. Men kommunene inviterte dette kommunale nivået. ikke hverandre!

Summa summarum - ved inngangen til 50- Arbeidsmetodikken til komitéen var at den la tallet hadde Kommunalavdelinga vært med på fram foreløpige tilrådninger. Etter innspill fra å utslette et forvaltningsnivå. Det neste skrittet de berørte hendte det ofte at det ble lagt fram kom midt i den kalde krigen, og angrepet nye og supplerende forslag, gjerne bygd på en rettet seg mot kommunene. I 1956 vedtok ny runde med befaringer. Til sammen ble Stortinget prinsipielle retningslinjer for den forslagene til konkrete endringer lagt fram forestående revisjonen av kommuneinndelin- som komitéens Innstilling III. Og med det var ga, basert på Schei-komitéens Innstilling II og dens oppdrag ute. I sitt siste brev til departe- Regjeringas dokumenter. De viktigste mentet 5. juni 1962, redegjorde den kort for prinsippene for herredskommunene var at de sitt arbeid og avsluttet med å vise til at “de burde ha et visst minimumsbefolkningsgrunn- medgåtte utgifter” til sammen beløp seg til 465 lag (2500-3000 innbyggere), de burde ha et 736 kroner og 45 øre. Til tross for den allsidig næringsliv og et levedyktig sentrum. inflasjonen som har vært siden 1962, kan dette Dessuten burde de ha evne til å bygge ut kanskje være et tankekors for dagens utvalgs- ungdomsskoler. Dette viser at en viktig budsjetter. Særlig når vi tar i betraktning hva begrunnelse for reformen nettopp gikk på å konsekvensene av Schei-komitéens arbeid ble. sette kommunene i stand til å være iverksettere

108 Kommunal-

Bjarne Sunde gene fant sted i Vest-Agder, Rogaland og

trøndelagsfylkene. Vestfold og Finnmark a

Med komitéens avslutning gikk stafettpinnen hadde færrest endringer. I meldinga drøftet e

i for alvor over til departementet og Kommunal- departementet erfaringene - basert bl a på n

g avdelinga. Og selveste pinnen het Bjarne uttalelser fra kommunene og fylkesmennene. I e

n Sunde - komitéens siste sekretær fra og med tillegg svarte faktisk 50 prosent av velgerne 1959. Den daværende konsulenten, etter hvert som var berørt av endringene at de var enige i byråsjefen, førte videre komitéens arbeid fram sammenslutninga for sin egen kommune, til regjerings- og stortingsdokumentene med mens bare 30 prosent var uenige. Dette de konkrete forslagene til endringer. Sunde overraskende resultatet kom fram i en var i Schei-komitéens ånd ingen skrivebords- undersøkelse allerede i 1965. Dette tyder på at byråkrat, og har fortalt hvor nyttig det var å mesteparten av motstanden la seg relativt reise rundt på befaringer. “Alt tar seg litt raskt etter at endringene var gjennomført - til annerledes ut når man er ute i marken. Folk tross for den betydelige motstanden det hadde fikk anledning til å komme fram med sine vært både i befolkninga og det kommunale synspunkter. Vi lærte mye av denne kontakten.” apparatet mange steder. Departementet fant i uttalte han til KAD-nytt 2/95. stortingsmeldinga at det var grunnlag for følgende generelle konklusjon: “...kommune- Vi som har jobbet med inndeling på 90-tallet, inndelingsreformen har vært en nødvendig må se i øynene at vi aldri vil oppnå samme reform i arbeidet med å opprettholde og utbygge posisjon som Bjarne Sunde - som den i videre det lokale selvstyret i vårt land.” Med Kommunalavdelingas historie med desidert dette viste også departementet (og regjeringa) mest ansvar for at det administrative norges- at hovedhensikten med reformen var å gi kartet ser ut som det gjør i dag. Et godt bevis kommunene forutsetninger for et reelt på at dette er et arbeidsfelt som har fulgt selvstyre, og sette dem i stand til å bli det avdelinga i hele dens levetid, er det faktum at norske velferdssamfunnets praktiske utøvere. da artikkelforfatteren begynte her for ca 10 år siden, var det nettopp Bjarne Sunde som satt 1970-tallet: Tid for omkamp med tømmene som ekspedisjonssjef. Selv om mange så med positive øyne på De nakne tall reformen, var det mange knyttede never i bukselommene rundt omkring. Og noen gikk De nakne tall for “Den store inndelingsrefor- enda lengre. Kommunalavdelinga skulle men” er at 290 kommuner forsvant som nemlig ikke få fred. 1968 er ikke bare kjent for selvstendige enheter. I løpet av årene 1958 til sine student- og arbeideropprør i Frankrike, 1967 gikk kommunetallet ned fra 744 til 454 - Tyskland og rundt omkring. Her på berget ble eller 39 prosent. Sammenlignet med andre Samarbeidsrådet for tvangssammensluttede europeiske land i tiden etter 2. verdenskrig, kommuner dannet. De heiste umiddelbart havner Norge med dette i et mellomsjikt. opprørsfanen og ville ha omkamp. Og det fikk Sverige og Danmark reduserte tallet med hhv de. I 1976 og 1977 ble 10 av de 290 kommune- 89 og 80 prosent, mens det i de søreuropeiske ne igjen delt. Stortinget fattet den endelige landene har skjedd svært små endringer. beslutninga etter at 21 saker var blitt utredet og vurdert - først av Tallaksenutvalget i en Allerede i januar 1967 la Regjeringa fram en egen NOU. Deretter av avdelinga, departe- stortingsmelding med departementets mentet og til slutt Stortinget. oppsummering av reformen. Oversikten i meldinga viste at de mest omfattende endrin- En illustrasjon på hvor mye disse sakene

109 • 1948 - 1998 •

engasjerte, er Stordal kommunes beskrivelse sende ut en åsgårdsrei også der. Den het om perioden fra sammenslutninga med Gabrielsen-komitéen og utredet spørsmålet Ørskog og Skodje i 1965 til tida etter delinga i mellom 1961 og 1965. Konklusjonen var at 1977. For en kommune som tidlig så: “...nytten fylkesinndelinga absolutt var moden for av å lyfte i fellesskap, i eit dalføre som var revisjon. Da Stortinget behandlet Regjeringas omkransa av høge fjell og som heilt fram til stortingsmelding om saken i 1971, ble

KRD - 50 års jubileum 1956 var utan landverts samkvem med resultatet at andre reformer på fylkesnivået omverda (..) vart den 12-årige storkommunepe- først måtte på plass før inndelinga kunne rioden ein samanhangande stillstandsperiode. vurderes. Og siden har det ikke skjedd noe (..) Interessemotsetnadene mellom dei tidlegare nevneverdig, med unntak av sammenslutninga einingane var for sterk - avstandane for store. mellom Bergen og Hordaland i 1972. Det var Optimismen og pågangsmotet (..) slokna.” den første endringa i antallet fylker etter 1866. Delinga av storkommunen snuddde opp ned på dette: “Optimismen og pågangsmotet (..) I klartekst betyr dette at hovedtrekkene i fekk ein ny vår, interessa for lokaldemokratiet fylkesinndelinga stammer fra innføringa av voks og næringslivet fekk ei blomstringstid..” eneveldet i Danmark-Norge på 1600-tallet! Fylkene er dermed våre eldste administrative Byene hang etter - ekstraomganger enheter. Vi skal ikke her dra i gang noen drøfting om hvorvidt dagens fylkesinndeling Til tross for disse delingene var likevel ikke er en gunstig rammebetingelse for den sammenslutningsspøkelset død og begravet. virksomheten som skjer på fylkesnivå. Likevel For byene var på mange måter blitt litt er det fristende å poengtere at denne inndelin- stemoderlig behandlet under det store ga er fastsatt ut fra behovene til de dansk- reformarbeidet på 60-tallet. Hovedformålet var norske enevoldskongene. Og hvilke behov det jo å sette de minste kommunene i stand til å var, kunne variere. Bakgrunnen for dagens være med på utvidelsen av det offentlige Oppland fylke og Hedmark fylke er et godt velferdstilbudet. Det skjedde mindre med eksempel på det. I 1789 hadde Kongen i inndelinga rundt de inneklemte bykommune- København en brysom embetsmann han ne. Samtidig var erfaringene med de sammen- gjerne ville bli kvitt. “- Hvilket amt i Norge er slutningene som faktisk ble gjort rundt størst?” spurte han en rådgiver. “Opplandene” bykommuner, jevnt over de mest positive. På (dvs dagens Oppland og Hedmark) fikk han til den bakgrunnen - og under presset av nye svar. “Del det!” befalte Kongen - og hadde nasjonale miljømål - ble det såkalte Buvik- dermed et nytt embete å besette. Noe sikkert utvalget nedsatt midt på 80-tallet. Igjen var det de færreste av ettertidens fylkesmenn rundt en fylkesmann i førersetet for det som etter to Mjøsa har funnet grunn til å beklage. runder førte til sammenslutninger i åtte byområder. Så hvis vi kan kalle delingene på Åsgårdsreien rir igjen? 70-tallet for omkamp - var dette kanskje en slags ekstraomganger. Med sammenslutninga Parallelt med at sammenslutningene rundt de i Fredrikstad fra 1994, har tallet på norske åtte byområdene krevde mye arbeid og kommuner foreløpig stoppet på 435. oppfølging i avdelinga, skjedde det noe annet som skulle vise hvilken potens inndelingsar- Fylkesinndelinga - arven fra beidet er i besittelse av. I 1989 ble nok en dansketida tidligere fylkesmann - men også med bl a to statsrådstaburetter på CV’en - tilkalt av Det har ikke vært noen reform i fylkesinnde- Regjeringa. Ragnar Christiansen ga navn til linga. Riktig nok ble det gjort et forsøk på å utvalget, som i tre år evaluerte både kommu-

110 Kommunal- ne- og fylkesinndelinga. Utvalget konkluderte stor. Det er konferanser, debatter og mediafo- i 1992 med at det var behov for en nasjonal kus. Det er telefoner fra enkeltpersoner, a

inndelingsreform på begge nivåer - og foreslo lokalpartier, kommuner og andre med klare e

i prinsipper for et nytt norgeskart. Dermed stod meninger. Det ringer folk som lurer på når n

g prosessen i samme startgrop som da Schei- sammenslutninga på 60-tallet var, fordi de vil e

n komitéen leverte sin Innstilling II ca 40 år finne ut når det er jubileumsår for det sam- tidligere. menslåtte musikkorpset. Eller det sitter et gjeng skiftarbeidere og har spørrekonkurran- Det som deretter skjedde, beviste med all se på fridagen sin, og vil vite hvor mange mulig tydelighet at inndelingsspørsmål også kommuner det er i Nordland. Og det kommer på 90-tallet var et særdeles vitalt tema. For et studenter og forskere som gjerne graver seg styr det ble! Den mest intense del av debatten ned i våre kjære 78 bokser med arkivmateriale fant sted samtidig med debatten rundt fra Schei-komitéen i kjelleren. folkeavstemninga om EU. Og fra noen debattanters side ble det sagt at inndelingsfor- Så vi byråkrater får mye ris, men også litt ros. slagene til Christiansenutvalget hadde nok Men som vanlig er det vår politiske ledelse sprengstoff i seg “...til å sette EU-kampen i 2. som må ta støyten. Det har kommet en del divisjon.” Det nye framstøtet vekket også brev vi rett og slett har valgt ikke å formidle sovende spøkelser til liv. Rett før stortingsval- videre. Også religiøse krefter har vært forsøkt get i 1993 ble Aksjonskomitéen mot tvangs- mobilisert. Gunnar Berge fikk følgende sammenslutning (ATK) stiftet. Med den fikk advarsel i et brev - hentet fra Salomos ord- det tidligere nevnte Samarbeidsrådet fra 1968 språk i det gamle testamente: “Flytt ikke det en arvtaker. gamle grenseskjell som fedrene har satt.”

Et annet mål på engasjementet var det at 90 Til slutt: Med det engasjementet som innde- prosent av kommunene avga høringsuttalelse. lingsarbeidet har skapt gjennom departemen- Det samme gjorde samtlige fylkeskommuner tets 50-årige historie, ser vi i Kommunalavde- og fylkesmenn, pluss en lang rekke andre. linga lyst på en av dagens store utfordringer Avdelinga manglet ikke lesestoff når 4 000 på vårt arbeidsområde. Det gjelder den mye sider skulle registreres og fordøyes. 7. juni omtalte mangelen på engasjement i lokalde- 1996 ble det foreløpig siste kapitlet i reform- mokratiet. Kommunalministeren er jo blant de historien skrevet. Da sa stortingsflertallet seg som er opptatt av dette, og funderer på uenige med Regjeringas konklusjoner i den hvordan lokaldemokratiet kan vitaliseres. Vel, meldinga som fulgte Christiansenutvalget. Det slutt å gruble. Det er bare å ringe oss i var ikke behov for et nasjonalt reformarbeid. Kommunalavdelinga. Vi sitter her, vi - med 50 Og sammenslutninger av kommuner skal kun års erfaring. Og vi har Svaret! skje frivillig, var budskapet fra nasjonalforsam- Figur 1: Antall kommuner 1837-1998: linga. Åsgårdsreien var effektivt satt på stallen.

Om å arbeide med inndeling i Kommunalavdelinga

Det er kun én ting å si om å arbeide med dette feltet. Det er et privilegium. I alle fall er det svært vanskelig å støve ned i en bortgjemt byråkratisk krok. Med et sånt engasjement som temaet skaper, er aktiviteten som regel

111 • 1948 - 1998 •

Lahall

Plan- og NPS/Jan-Petter

Foto:

KRD - 50 års jubileum administrasjonsavdelingen

Ekspedisjonssjef PERSONAL- OG Gunnar Andresen ORGANISASJONSSEKSJONEN Avdelingsdirektør Spesialrådgiver Torbjørn Dolva Tormod Rødsten 10 medarbeidere • PLAN-, DOKUMENTASJONS- OG ØKONOMI- OG EDB-SEKSJONEN SAMORDNINGSSEKSJONEN Avdelingsdirektør Avdelingsdirektør Ragnhild Dugstad Annemarie Bechmann Hansen 15 medarbeidere 11 medarbeidere

112 Plan- og

administrasjons

PLAN- OG

ADMINISTRASJONSAVDELINGEN e

HISTORISK OVERSIKT het under navnet Plan- og utredningsseksjo- (ORGANISERING): nen - direkte underlagt departementsråden. Planenheten skulle ha det daglige ansvar for Forsynings- og gjenreisningsdepartementet samordning av departementets langsiktige ble oppløst 30. juni 1950 og to avdelinger ble planleggings- og utredningsarbeid, med overført til Kommunal- og arbeidsdeparte- særlig vekt på planleggings- og utrednings- mentet; Den alminnelige avdeling og oppgaver av sektor-/avdelingsovergripende Boligdirektoratet (nå Bolig- og bygningsav- og tverrgående karakter. Seksjonen fikk delingen). Den alminnelige avdeling var satt status som avdeling fra 1. januar 1988 og med sammen av seks kontorer; Administrasjons- navnet Plan- og budsjettavdelingen. kontoret, Budsjett- og regnskapskontoret, Det juridiske kontor, Avregningskontoret for 1. april 1989 slås Administrasjonsavdelingen forsyningsvarer, Kontoret for bygnings- og og Plan- og budsjettavdelingen sammen til en brannvesen og Innkjøpskontoret for trelast. enhet med dagens navn: Plan- og administrasjonsavdelingen (PA) og med tre seksjoner. I 1979 ble Den alminnelige avdeling gjort om Følgende kjennetegn skulle gi avdelingen til Administrasjonsavdelingen og organisert i god resultatoppnåelse: fire kontorer: Sekretariatet (departementets fellessaker og beredskapssaker), Administra- 1. Grunnholdning: hjelpe departementets sjonskontoret (departementets lønns- og ledelse og avdelingene. personalsaker, departementets kontorbud- 2. Lagspill: i ledelsen, i seksjonene, med fag- sjett og hjelpetjenester, samt rasjonaliserings- avdelingene og de tillitsvalgte. saker), Budsjettkontoret (statsbudsjettet, 3. Forvaltning og utvikling hånd i hånd. langtidsbudsjettet, nasjonalbudsjettet, 4. Ta initiativ - være i forkant. økonomi- og regnskapssaker, administra- 5. Gi tilbakemeldinger (internt og overfor sjonssaker vedr. Husbanken og Statens brukerne). branninspeksjon) og Nordisk Råd og Konto- ret for bygnings- og brannvesen. AVDELINGENS ORGANISERING OG OPPGAVEFORDELING: Kontoret for bygnings- og brannvesen ble overført fra Administrasjonsavdelingen til I forbindelse med innflytting i R5 foretok Boligavdelingen i 1982. Administrasjonsav- avdelingen en ny organisasjonsgjennomgang. delingen ble inndelt i følgende tre kontorer: Ny organisasjonsstruktur trådte i kraft 1. Organisasjonskontoret, Administrasjonskon- mars 1996. Av organisasjonskartet nedenfor toret og Budsjettkontoret. framgår i stikkords form hvilke saksområder som ligger til hver seksjon. Avdelingen har i 1. januar 1984 etableres det en egen planen- 1998 ca. 40 ansatte.

113 • 1948 - 1998 • AVDELINGSLEDELSE

Plan- dokumentasjon- Personal- og

KRD - 50 års jubileum Økonomi- og edb- og samordnings- organisasjons- seksjonen (ØES) seksjonen (PDS) seksjonen (POS)

• Forskningssaker • Lønns- og personal- • Langtidsbudsjet- • Langtidsprogram forvaltning tering • Virksomhetsplan • Personalplanlegging • Statsbudsjettet • Nasjonsalbudsjett • Organisasjons- • Statsregnskap og økonomisk utvikling • Utvikling av politikk • Personalutvikling økonomistyring • Likestilling (inkl. EDB-opplæ- • Kontorbudsjett og (eksternt) ring) regnskap • Høringssaker • Ledelsesutvikling • Anvisning, reise- • EU/EØS - og andre • Kontakt med orga- forskudd internasjonal saker nisasjonene • Drift og vedlikehold • Beredskapssaker • Likestilling internt av lokaler • Arkiv • Helse- miljø og • Leie av lokaler til • Juridiske saker sikkerhetsarbeid underliggende • Informasjonssenter etater • Forvaltnings- • Anskaffelse av in- utvikling ventar og utstyr • EDB-drift, -budsjett, -sikkerhet, -utvikling og planlegging.

UTFORDRINGER FRAMOVER:

Plan- og administrasjonsavdelingen gjennom- Noen av utfordringene i årene som førte i 1997 en brukerundersøkelse internt i kommer: departementet. En rapport “PA år 2001” ble lagt fram 1. juli 1997. Tilbakemeldingene fra • krav til effektivisering, fleksibilitet og om- brukerne var jevnt over positive, men stilling i en tid med stadig endring i inneholdt også klare forbedringspunkter. rammebetingelsene (knappere budsjett- Rapporten fra brukerundersøkelsen brukes rammer og dermed sterkere behov for å som et svært viktig grunnlag for PAs strate- prioritere, raske teknologiske endringer, giske plan og virksomhetsplan for 1998. endring i tilknytningsformer m.v.) • virksomhetenes og ledernes resultatmål

114 Plan- og

administrasjons

og resultatoppnåelse (jf. bl a oppfølging denne videre til fagavdelingene (ta initia- av nytt økonomireglement) tiv til opplæringstiltak for alle i KRD og • vektlegging av embetsverket som sekre- legge til rette for erfaringsutveksling mel- tariat for politisk ledelse (f.eks. gjennom lom avdelingene)

bedre virkemidler for å styre ressurs- • fokus på KRD som lærende organisasjon: d

bruken) hva krever dette av lederne som kompe- l

• bli flinkere til å ta i bruk og utnytte ny tanse- og omstillingsledere? g

teknologi, bl.a. bruke IT mer aktivt som • KRD skal fortsatt være en attraktiv ar- n saksbehandlingsverktøy og ta ut beidsplass, slik at vi kan rekruttere, be- effektiviseringsgevinsten. holde og utvikle et velkvalifisert perso- • fokus på lønns- og personalpolitikken som nale. Vi må derfor kunne tilby interes- redskap for å skape gode resultater sante og utviklende oppgaver, godt ar- • vektlegge helse, miljø og sikkerhet, f.eks. beids- og læringsmiljø og gode lønns- og gjelder dette temaene stress, belastnings- arbeidsbetingelser for øvrig. lidelser og sykefravær. • etablere felles standarder på administra- • stimulere til mer samarbeid og allianser tive løsninger på kryss og tvers innenfor og mellom • større krav til tverrfaglighet på alle nivå: virksomhetene. vi kan fag, men må lære mer om samarbeid, utvikling m.v. • utarbeide integrerte planprosesser knyt- Noen tanker om fremtidens PA tet til data og etablere etatshukommelse (som kom til uttrykk i slik at alle kan hente opplysninger de brukerundersøkelsen): trenger fra egen PC • etablere en intranett-løsning som gir mu- • ha en aktiv service- og støttefunksjon og lighet for å samle relevant informasjon på samtidig bedre PAs tilgjengelighet ett sted, bidra til erfaringsutveksling, utvi- • spesialisere sin samordningsrolle til å bli kle en informasjonsstruktur og til å øke spesialister på administrasjon og prosess informasjonens tilgjengelighet • ha høy bevissthet rundt brukernes behov, • ha en klar IT-plan som viser når utstyr våre ulike roller og de tjenester vi yter skal skiftes ut, tidspunkt for installering • være utviklingsorientert når det gjelder av ny programvare og ny maskinkapasitet forvaltningsmessige reformer, bl.a. gjel- innenfor vedtatte rammer m.v. Avhengig- der dette videreutvikling av lagspillet med heten av IT som arbeidsverktøy krever en avdelingene i lys av kravene som stilles i høy driftsstabilitet og gode sikkerhetsru- det nye økonomireglementet tiner. • ha høy kompetanse (spisskompetanse) på • ha en offensiv holdning overfor eksterne de administrative fagområdene og spre partnere.

115 • 1948 - 1998 •

Personalpolitikk i departementet

KRD - 50 års jubileum

Toril Hagen

Fra 2 avdelinger og 45 mannlige jurister til 7 avdelinger og 280 ansatte med mange utdanningsbakgrunner og flest kvinner

Hvordan var det å være ansatt i lingen fulgte ansiennitetsprinsippet og så var 1948? det ikke mer diskusjoner om det. Og det var heller ikke vårt departement som hadde Hierarkiet var tydelig og linjene klare; ansvar for dette - det lå i Administrasjonsde- saksbehandler - byråsjef – ekspedisjonssjef, i partementet. Reiser, ja det var rene frynsego- hovedsak mannlige jurister selvom også det. Sjeldent var det, og ulike regler gjaldt. enkelte andre faggrupper var representert. Byråsjefer og ekspedisjonssjefer kunne reise Dette ble praktisert strengt, men var med på annen klasse, saksbehandlerne på tredje. relativt få ansatte og få ledd også velfungeren- Men til vanlig, nesten alltid, finner vi saksbe- de. Skrivestuen må vi ikke glemme. Saksbe- handlerne og lederne på sine kontorer. handlerne og lederne skrev konsepter og Internopplæringen fulgte i hovedsak prinsip- fikk dem skrevet på maskin på skrivestuen. pet om at konsepter rettes med rødt. Både Og, det var her vi fant kvinnene i departe- innhold og skrivemåte ble rettet og byråsje- mentet, som i mange andre sammenliknbare fen hadde en sentral rolle her. Ikke unaturlig organisasjoner. Så helt riktig er ikke over- ble den juridiske tenke- og skrivemåte skriften når det gjelder kjønn, det var kvinner rådende og også andre yrkesgrupper tok i departementet, men de var i kontorsektoren etter dette. Forholdet til lederne var preget - og de var i mindretall - de var 18. av stor respekt og her var en ikke på fornavn. De ansatte var lojale og disiplinerte og kravet Som ansatt i staten, fikk du ikke de beste til kreativitet og selvstendighet ble ikke lønningene, hverken som leder eller ansatt, etterlyst slik vi i dag ser oftere og oftere i men du hadde en trygg og respektert stillingsutlysninger. arbeidsplass. Stillingene var faste og en viss holdning om at «uansett hva du gjør, sitter du I sekstiårene kjente jeg en gang en gutt som trygt» rådet nok. Og var en først ansatt i hadde en onkel som ble byråsjef. Jeg husker staten, ble mange der arbeidslivet ut. Noen ennå hvordan min mor snakket med andek- bekymringsfull «turnover» og markedet var tighet om byråsjefen og den høye og den det ikke snakk om. betydningsfulle stilling han hadde. Tenk at vi kjente en som kjente en byråsjef i staten!!! Personalpolitikken ja, hva var nå egentlig den i 1948? Arbeidsmiljøet var preget av Den alminnelige avdeling sparsommelighet, enten det gjaldt kontorut- - en gryende personalpolitikk styr eller – rekvisita og ei heller ble det satset på ekstravaganse i møter; wienerbrød eller Fra 1950 ble to avdelinger overført fra kaffe skulle det ikke være noe av. Lønnsutvik- Forsynings- og gjenreisningsdepartementet;

116 Plan- og

administrasjons

Boligavdelingen og Den alminnelige avde- veileder og rådgiver overfor lederne og ling. Den alminnelige avdeling, bare navnet avdelingene innenfor personalområdet. får en til å spørre om det var noe ualminnelig eller spesielt med den avdelingen eller I dag har departementet 59% kvinner, men

kanskje det var det med de andre? fortsatt gjelder at jo høyere opp i hierarkiet - d

Og så var det så enkelt som en administrativ jo færre kvinner. I kontorsektoren er det 93% l

n avdeling. Ansvar for administrasjon og kvinner, i mellomledersjiktet 54% og blant g

økonomi. Herunder lå også spiren til et topplederne bare 19%. Først i 1993 passerte vi n personalkontor, for lønninger og spørsmål målet om 40% kvinner for gruppene mellom- rundt ansettelse og oppsigelser ble etterhvert ledere og alternativ karrierevei. delegert til departementet og avdelingen. Avdelingen skiftet senere navn til Administra- Internopplæring prioriteres både ved at det sjonsavdelingen for så å bli en del av Plan- og arrangeres opplæring sentralt og i den administrasjonsavdelingen i 1989. enkelte avdeling og seksjon. Samtidig Det var da også i denne perioden det perso- benytter mange ansatte seg av muligheten til nalpolitiske feltet utviklet seg. eksterne opplæringstilbud. Departementet har både en stipend- og hospiteringsordning Mot et moderne departement med for alle ansatte. en uttalt personalpolitikk Medbestemmelse og arbeidsmiljøarbeid er Administrasjonsdepartementet og seinere etterhvert blitt oppgaver som er integrert i Personaldirektoratet fikk økte ressurser og personalpolitikken, både ved at den enkelte dermed også kapasitet til å delegere flere og leder har dette ansvaret og ved at Personal- flere personaloppgaver til departementene. og organisasjonsseksjonen (POS) ivaretar Samtidig endret regelverket seg. Vi fikk ansvaret på departementsnivå og gir veiled- likestillingsombud, ny arbeidsmiljølov, ning overfor avdelingene. Hovedavtalen i staten, statens lønnssystem ble endret, en del ledere ble ansatt på åremål De fleste avdelingene har sine egne hand- og med lederkontrakt, flere stillingsgrupper, lingsplaner for ledergruppas utvikling og stadig flere ansatte, stadig bedre forhold, stort sett er det alltid en avdeling som er i kontorutstyr og –rekvisita osv. gang med en større eller mindre organisa- Og dermed presset det seg fram nye og sjonsgjennomgang. KRD kjennetegnes ved at endrede krav til personalforvaltning og vi i stor grad har kompetanse på disse personalpolitikk. Noe som igjen førte til flere områdene og kontinuerlig bygger opp denne ansatte og opprettelse av en egen personal- både i Personal- og organisasjonsseksjonen seksjon. og i avdelingene. Samtidig har det vært en erkjennelse av at den kompetanse vi har er Deler av personalpolitikken er i dag delegert god og den kjenner departementsstrukturen til linjeledelsen i de enkelte avdelinger. Det og de spesielle arbeidsforhold. Dermed er stilles krav til den enkelte leder som perso- heller ikke KRD en “melkeku” for alle nalleder. Det er utarbeidet håndbøker til hjelp konsulentfirmaene. Og kanskje dette også for lederne, personallederhåndboka, intern- kan være med på å bidra til at det blir kontrollhåndboka, rekrutteringshåndboka og interessant å jobbe her og at medarbeidere “Velkommen til KRD”. Det meste av dette får nyttig læring på andre felter enn sitt eget ligger nå i vårt intranett. Personalseksjonens fagområde. oppgaver har dermed også fått en rolle som

117 • 1948 - 1998 •

De årlige statusmøtene med i endring og her ligger også store utfordrin- departementsråden. ger på det personalpolitiske området. Hvordan skal vi få ledere som er gode på En gang i året møtes departementsråden og dette? den enkelte avdelings ledergruppe for en Vi ønsker høyt kompetente medarbeidere og gjennomgang av hvordan avdelingen funge- medarbeidere som kan ta mye ansvar for

KRD - 50 års jubileum rer og utfordringer framover. Departements- egen læring og være fleksible. Dette stiller råden gir avdelingen tilbakemeldinger og krav både til arbeidsmiljø og lønnspolitikk. kommenterer utfordringer samtidig som Skal KRD “legge seg flate” for markedet eller avdelingen kan gi departemensråden skal vi finne andre belønningsformer enn tilbakemeldinger og diskutere områder de er lønn for å beholde og rekruttere dyktige opptatt av. I dag er det ingen andre departe- medarbeidere? Og hvordan skal vi bruke menter som har denne ordningen, men det er lønn som et godt virkemiddel til motivasjon flere som misunner oss den. og belønning uten at det er med på forsure arbeidmiljøet? KRD inn i år 2000 Kanskje blir framtiden mer preget av at ansatte i perioder har hjemmekontor med KRD er en utpreget kompetansebedrift. direkte linje til arbeidsplassen? Kompetanseledelse, læring i det daglige, Eller kanskje Verdikommisjonens arbeid og tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers årtusenskiftet får oss til å sette overordnete av avdelingene blir mer og mer aktuelt. verdier og etikk på dagsorden slik at disse Kravet til ledelse og lederprinsipper er derfor blir mer retningsgivende enn regelverket?

118 Plan- og

administrasjons

Informasjonsteknologiens

inntog d

e Kjell Opseth og Roger Holmsen n

Utviklingen og tilgjengeligheten for edb- og Etter en bred vurdering av ulike tilbud tilrår skjermbasert informasjonsteknologi skjøt arbeidsgruppen i andre delinnstilling fart på begynnelsen av 1980-tallet. Fra 1976 departementets ledelse å treffe følgende hadde Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak: «For å dekke departementets behov eksperimentert med ord- og tallbehandling for edb-utrustning gis Administrasjonsavde- på elektroniske båndskrivere med begrense- lingen fullmakt til å innlede forhandlinger de lagringsmuligheter. De første årene på 80- med organisasjonene og (deretter og i tallet ønsket man å vurdere oppgradering til samarbeid med Statens datasentral) med et mer effektivt og tidsriktig tekstbehand- Norsk Data A/S på bakgrunn av selskapets lingssystem. tilbud av 22. juli 1982, med henblikk på å anskaffe elektronisk tekstbehandlingsutstyr Som et ledd i OU-programmet i departemen- til KAD». tet presenterte «Ressursgruppen for å bistå Administrasjonsavdelingen med utarbeiding Etter forhandlinger gikk departementet i av en plan for innføring/bruk av edb i KAD 1983 til anskaffelse av en sentralenhet, en (edb-gruppen)» i juni 1982 rapporten såkalt 3671 ND-100 (operativsystemet «Anskaffelse av tekstbehandlingsanlegg. Sintran), med 256 KB1 primærlager (intern- Delinnstilling I fra edb-gruppen». November minne), floppy diskettstasjon, 60 MB2 samme år la gruppen fram «Delinnstilling II platelager (harddisk), printerterminal, fra edb-gruppen». Arbeidet i forkant av disse terminaltilkoblinger for tilsammen 12 linjer, rapportene representerte de første skritt i et modem, seks skjermterminaler og fire retning av edb- og skjermbaserte arbeidsplas- tekstskrivere. ser i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Punkt-til-punkt I den første innstillingen tilrår arbeidsgruppen at Administrasjonsavdelingen i samråd Systemet fra Norsk Data A/S var basert på med Rasjonaliseringsdirektoratet og Statens det såkalte punkt-til-punkt prinsippet for driftssentral går ut med forespørsel om tilbud tilkobling av terminaler. I praksis innebar med henblikk på anskaffelse av tekstbehand- dette en løsning hvor hver terminaltilkobling lingsanlegg. I samme innstilling kommer det skjedde via en kabel som gikk direkte fra fram et ønske om at anlegget bør være sentralenheten på datarommet og helt ut til operativt så snart som mulig etter flytting (til hver enkelt terminal. Denne løsningen Hammersborg torg), og at det i første medførte mange meter kabel imellom omgang bør omfatte 6 arbeidsplasser for veggene, etasjene og bygningene på Ham- tekstbehandling. mersborg, selv om terminalantallet i denne

119 • 1948 - 1998 •

fasen var ganske begrenset. Medarbeiderne dert og skiftet ut flere ganger. som hadde bruk for terminal byttet på å bruke de få som fantes, og behovet for Mot slutten av åttitallet deltok Kommunalde- datakraft var stadig voksende. partementet aktivt i det såkalt Omega- prosjektet. Prosjektet var et samarbeid Spredenett mellom staten (i 1989 representert ved

KRD - 50 års jubileum Forbruker- og administrasjonsdepartemen- Etter hvert som behovet for datakraft i tet) og Norsk Data. Målsetningen med departementet økte, ble nettverksløsningen Omega-prosjektet var å frambringe kravspesi- med punkt-til-punkt forbindelser et stadig fikasjoner og pilotløsninger for integrerte dårligere alternativ. Våren 1987 forberedte saksbehandlersystemer spesielt tilpasset Administrasjonsavdelingen installering av et statens behov. For Kommunaldepartementets nytt omfattende spredenett. I arbeidet som del førte dette prosjektet blant annet til at fulgte ble det montert kontakter og ledninger man tok i bruk «Omega Budsjett» i tilknyt- fra alle kontorer til etasjesjaktene i Hammers- ning til statsbudsjettarbeidet. Omega budsjett borg torg 1 og 3, hvor en hovedkabel knyttet fikk i senere versjoner navnet «DocuLive sammen nettverket fra etasje til etasje. Det Budsjett Departement», og dette systemet nye spredenettet la til rette for at alle medar- ble benyttet for siste gang i tilknytning til beidere i departementet en gang i framtiden budsjettarbeidet for 1998. skulle ha mulig tilgang til terminal eller PC. I forbindelse med Omega-prosjektet tok I årene som fulgte etter de første grunnleg- departementet også i bruk sin første tjener gende investeringene økte antallet terminaler med operativsystemet UNIX. Dolphin Uniline raskt. Samtidig økte antallet sentralenheter, 88-maskinen var utrolig kraftig og tok liten eller tjenere, fra en til fire. I edb-miljøer har plass, sammenliknet med tidligere sentralen- det lenge vært en tradisjon å navngi sentrale heter i departementet. Uniline-maskinen fikk maskiner, og tradisjonen slo snart også rot i navnet Frigg. Noe senere kom også Balder KAD. Terminaltjenerne Haarek, Kark, Gyda inn i varmen på datarommet. og Odin fikk fortløpende sine tilnavn og plassering i det nybygde, og etterhvert Lokalnett og overgang til PC ganske trange datarommet på Hammersborg. Etter mange år med «dumme» terminaler Tekstbehandlingssystemet fra den første bestilte departementet sin første PC 3. desem- perioden med databehandling i departemen- ber 1987. ND-Butterfly OWS-12 var modellbe- tet het Notis-WP. tegnelsen på vidunderet til over 60.000 kroner som skulle representerte starten på en Journalsystem og Omega-prosjektet omfattende omlegging av departementets teknologistruktur. Jan Edøy (da i Arbeidsavde- Prosjektet med innføring av edb i departe- lingen) var den første som fikk gleden av å mentets arkivtjeneste ble sluttført sommeren stifte bekjentskap med den nye teknologien på 1987, etter et langt for- og samarbeid med nært hold i det daglige arbeid. Sommerfugl- Statens rasjonaliseringsdirektorat. Arkivsys- maskinen er fortsatt i departementets eie, om temet Fics-Noark ble tatt i bruk fortløpende ikke i bruk, den dag i dag. av alle avdelingsarkiv, og systemet erstattet raskt (ikke uten innkjøringsproblemer) Samtidig med at PC-teknologien utviklet seg gamle manuelle rutiner for journalføring i raskt, skjedde det også mye på nettverk- og arkivene. Senere er arkivsystemet oppgra- tjenersiden. På begynnelsen av 90-tallet

120 Plan- og

administrasjons bestemte departementet seg for å satse på Etter en stund med Notis-WP på PC-platt- PCer i lokalnett. Infrastrukturen for et nytt form, måtte gamle Notis vike plassen for det nettverk kom på plass, og samtidig ble mer moderne vindu-baserte tekstbehand- departementet koblet til det såkalte Stamnet- lingsprogrammet Ami Pro. Senere har

tet i regjeringskvartalet. departementet skiftet til Microsoft Word - og d

har i tillegg fått programvare for en rekke l

På serversiden gikk man på begynnelsen av andre oppgaver. g

90-tallet mer og mer bort fra den «gamle» n teknologien fra Norsk Data. Inn kom moder- Samtidig med at bruk av PC ble vanlig, økte ne PC-servere, med operativsystem og programvaretilfanget for kontorstøttesyste- programvare som OS/2, Lan Manager og mer. Departementets medarbeidere har på senere Windows NT. Departementet har i 90-tallet opplevd en revolusjon hva gjelder 1998 en rekke moderne (akkurat nå) servere PC-basert programvare, som har utviklet seg med god kapasitet. Det er i hovedsak og fortsetter å utvikle seg i et høyt tempo. investert i Compaq-servere med tilsammen Departementet har ved alle større teknologi- flere titalls gigabyte3 lagringskapasitet. skifter og oppgraderinger gjennomført omfattende interne opplæringsprogram for å Hvis man sammenlikner departementets forberede medarbeiderne på nye utfordrin- behov for lagringskapasitet tidlig på 80-tallet ger og muligheter. med dagens tilsvarende behov, får man en ganske tankevekkende oppstilling. Forskjel- Etter at terminalene var erstattet av moderne len forteller litt om den omfattende utviklin- PC-teknologi begynte utfasingen av de gen som har skjedd på området i løpet av en Sintran-baserte serverne fra Norsk Data. 15-års periode: Flere av sentralenhetene ble sendt tilbake til moderhuset på Skullerud. Gamle Haarek fikk Kommunal- og regionaldepartementets imidlertid en annen skjebne. Som et ledd i samlede lagringskapasitet på servernivå oppbyggingen av datasentre ved universiteter utgjør i dag om lag 109 gigabytes, dvs. ca. og høgskoler i Litauen, ble Haarek og ca. 100 111.616.000.000 tegn i for eksempel et terminaler fraktet til Vilnius for videre bruk tekstbehandlingssystem. Tilsvarende hadde på universitetet der. departementet i 1983 behov for lagringskapasitet på 60 megabyte, dvs. ca. 62.914.560 tegn. Ekstern kommunikasjon og Dette viser at departementet i dag har 1800 elektronisk post ganger mer lagringskapasitet enn i 1983! Kort tid etter at de første datasystemene i Når edb-gruppen mot midten av 80-tallet departementet var på lufta, meldte det seg skulle oppgradere hukommelsen (internmin- raskt et behov for elektronisk kontakt med net) på Gyda, måtte departementet ut med omverdenen. Første skritt i så måte var nærmere 80.000 kroner for en megabyte oppkoblingene til Statens datasentral, ekstra. I 1998 koster tilsvarende om lag 50 Statistisk sentralbyrå og Norges bank. Til å kroner… begynne med skjedde all slik kommunikasjon via modem og reserverte telelinjer. Tidlig i 1993 pågikk omfattende utskiftninger av terminaler til fordel for nyinnkjøpte PCer - Når lokalnettet i KAD ble knyttet til stamnet- og i løpet av våren 1993 var det full PC- tet i regjeringskvartalet åpnet det seg en ny dekning i departementet. Operativsystemet verden. Statens forvaltningstjeneste la i Windows ble tatt i bruk på alle nye PCer. begynnelsen av 90-årene grunnlaget for en

121 • 1948 - 1998 •

informasjonsrevolusjon i departementene, øker, er IT av avgjørende betydning for at som etter hvert brakte oss elektronisk post oppgavene skal bli løst. (e-post) og tilgang til Internett. Etter hvert som teknologien har blitt mer Mot slutten av 1994 innførte Plan- og admi- tilgjengelig har «avhengigheten» til de IT- nistrasjonsavdelingen e-post som verktøy i baserte verktøyene bare blitt større og

KRD - 50 års jubileum departementet. E-post viste seg raskt som en større. Hvis en sentral maskin svikter i en god måte å distribuere intern informasjon, og halv time i dag - får dette med en gang antallet sendte meldinger har hatt en eksplo- konsekvenser for departementets arbeid. siv vekst siden oppstart i 1994. Den første e- Viktigheten av å ha et lokalnett med høy post serveren fikk tilnavnet Sleipner, og var oppetid er innlysende, samtidig som de siste av typen Sun Sparc Station. Denne maskinen års utvikling også setter krav til at kommuni- var i omfang litt større enn et A4-ark, og kasjonen med omverdenen er tilsvarende sammenliknet med de første Sintran-maski- stabil. nene var den som en «knappenål».

Tidlig i 1996 fikk alle medarbeidere i departementet tilgang til Internett, etter en omfattende testperiode i 1995 - hvor et utvalg medarbeidere fikk tilgang for å prøve ut ulike sider 1 KB: Kilobyte (1 KB = 1 024 tegn i ved det nye mediet. Departementet har siden tekstbehandlingssystemet)

1995 levert materiale for elektronisk publise- 2 MB: Megabyte (1 MB = 1 048 576 tegn ring på ODIN, informasjonstjeneren til i tekstbehandlingssystemet) regjeringen og departementene. 3 GB: Gigabyte (1 GB = 1 073 741 824 tegn i tekstbehandlingssystemet) Fra 1995 har Kommunaldepartementet også eksperimentert med en intranett-løsning. Intranett er et internt elektronisk informa- sjonssystem basert på Internett-teknologi. Et intranett knytter sammen forskjellige informasjonssystemer, og gjør det enklere for de ansatte å finne, skape, dele og analysere informasjon. Etter en periode med eksperi- mentering bestemte departementet seg i 1997 for å satse mer på utviklingen av intranett i tiden framover.

Omstilling

Hverdagen til KRD-medarbeiderne har endret seg merkbart i løpet av departementets nå om lag 15-årige IT-historie. De nye verktøyene har ført til at medarbeiderne arbeider på helt andre måter nå, sammenliknet med tiden før innføringen av IT. Siden oppgavetilfanget for forvaltningen hele tiden

122 pPan-Plan- ogog

administrasjons

Saksbehandlerkontor før...

... og nå.

Saksbehandlerkontor fra 1950 og Kristell Grinnas kontor i 1998. (Foto: NTB/Kristell Grinna)

123 • 1948 - 1998 •

nanen

NPS/Urpo

Regionalpolitisk Foto:

KRD - 50 års jubileum avdeling

Ekspedisjonssjef Jan Sandal

SEKSJON FOR LOKAL- OG SEKSJON FOR SAMORDNING REGIONAL TILRETTELGGING Avdelingsdirektør Petter Knutzen Avdelingsdirektør 4 medarbeidere Kristin Nakken • 9 medarbeidere INTERNASJONAL STAB • Rådgiver Jan Edøy SEKSJON FOR UTREDNING OG • ADMINISTRASJON RUP-PROSJEKTET Avdelingsdirektør (regionale utviklingsprogram) Pål Erik Holte Prosjektleder 11 medarbeidere Gerd Nordvik Slinning • 1 medarbeider SEKSJON FOR BEDRIFTS- OG NÆRINGSUTVIKLING Avdelingsdirektør Harald Bergh 11 medarbeidere

124 Regional-

politisk REGIONALPOLITISK

avdeling AVDELING

Avdelingens arbeidsområde etablering av nye arbeidsplasser. Til dette arbeidet benyttes direkte virkemidler som Regionalpolitisk avdeling har ansvaret for tilskudd, lån og etablererstipend. Områder distrikts- og regionalpolitikken. Det overord- med ensidig næringsgrunnlag som står nede målet er å opprettholde hovedtrekkene i overfor ekstraordinære og særlig store bosettingsmønsteret og å utvikle robuste omstillingsoppgaver, kan motta støtte over regioner i alle deler av landet. Avdelingen har omstillingsbevilgningen. Distriktspolitiske ansvaret for å forvalte de distrikts- og virkemidler blir også brukt til grunnlagsin- regionalpolitiske virkemidlene, rettet mot vesteringer, tiltaksarbeid, kompetansepro- enkeltpersoner, næringsliv, fylkeskommuner, gram og kommunale næringsfond. kommuner og forskningsmiljø. Hovedstrate- gien er å utvikle varige og lønnsomme Utgangspunktet for satsingen er en forståelse arbeidsplasser i alle deler av landet, basert på av at regioner har ulike forutsetninger for de særlige forutsetningene i hver region. utvikling. Den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen må derfor tilpasses situasjonen i Regionalpolitisk avdeling har også ansvar for hvert enkelt fylke. Den daglige forvaltningen å samordne distriktspolitikken med andre av virkemidlene er for det meste delegert til politikkområder som har konsekvenser for SND, fylkeskommunene, kommunene og næringsliv og levekår i distriktene. Dette SIVA. Ut ifra eksisterende planer (fylkesplan, gjelder sektorer som arbeidsmarked, strategisk næringsplan) skal fylkeskommune- samferdsel, landbruk, fiske, utdanning, ne i samarbeid med andre aktuelle parter på forskning m.m. fylkesnivå årlig lage regionale utviklingsprogram med strategier for hvordan de distrikts- Distriktspolitikken skal stimulere til utvikling politiske virkemidlene skal nyttes. Strategie- av konkurransedyktige bedrifter i distriktene, ne skal også være førende for de lokale SND- dels gjennom omstilling og styrking av kontorene i fylkene. eksisterende virksomhet og dels gjennom

Internasjonal stab er direkte underlagt ekspedi- sjonssjefen. RUP-prosjektet er et prosjekt på avdelingsnivå som rapporterer direkte til ekspedisjonssjef. Både leder for IA-stab og RUP-prosjekt inngår som en del av avdelingsledelsen.

125 • 1948 - 1998 • Regionalpolitisk avdeling - en vital 30-åring!

KRD - 50 års jubileum

Høgskoledosent Paul Olav Berg (29. april 1998)

Hvordan beskrive en historikk over tid kan derfor være å relatere departementsavdeling? virksomheten til den politikk som har vært ført gjennom den periode som skal studeres, Selv om en avdeling i et departement har og til administrative endringer og utfordrin- mange likhetstrekk med en hvilken som ger som dette har gitt opphav til. Et slikt grep helst annen institusjonell enhet innen kan sies å være av særlig interesse når offentlig forvaltning, atskiller den seg på ett studieobjektet er Regionalpolitisk avdeling i punkt: Det utarbeides ingen årlige meldinger Kommunal- og regionaldepartementet, der om virksomheten. En departementsavdeling virksomheten gjennom årene i høy grad har er den politiske ledelses administrative vært relatert nettopp til aktuell politikk. verktøy for utredning, saksbehandling og iverksetting innenfor de saksområder den er Forløpere til Regionalpolitisk tildelt ansvaret for. avdeling

Dette innebærer at en departementsavdeling Regionalpolitisk avdeling, eller Distriktsut- både er et forvaltningsorgan samtidig som byggingsavdelingen som den opprinnelig het, den har nær tilknytning til det politiske miljø. ble etablert som del av Kommunal- og Dette stiller spesielle krav til avdelingens arbeidsdepartementet i september 1968. medarbeidere, som skal være et lojalt og Bakgrunnen var et behov for å styrke fleksibelt redskap for den politiske ledelse. departementets kapasitet innenfor saksområ- Denne vil naturlig endres over tid, både det distriktsutbygging. gjennom parlamentariske endringer og ved at nye personer fra samme parti trer inn og Den økende politiske interesse for distriktsut- farger den politikk som føres. Dette kan gjøre byggingsspørsmål gjennom 1950- og 1960- en departementsavdeling til et unikt og årene hadde gitt opphav til nye og sterkere stimulerende arbeidsmiljø, samtidig som den virkemidler for å styrke næringsgrunnlaget i enkelte medarbeider naturlig vil ha en distriktene og demme opp for fraflytting og tilbaketrukket posisjon i forhold til offentlig- sentralisering. De tiltak som først var satt inn heten. gjennom Områdeplanleggingen fra 1948, Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge fra Virksomheten i en avdeling vil over tid 1952, Arbeidsløysetrygdas Utbyggingsfond avspeile utviklingen innenfor avdelingens fra 1956 og Distriktenes Utbyggingsfond fra saksområder, bl.a. graden av politisk stabilitet 1961, hadde i utgangspunktet vært definert og endringer i den politikk som føres. som sysselsettings- og arbeidsmarkedsspørs- Et inntak til en departementsavdelings mål. Disse spørsmål sorterte under Arbeids-

126 Regional- avdelingen i Kommunal- og arbeidsdeparte- var helt små arbeidsoppgaver som her var

politisk mentet. Denne avdeling var i sin tid blitt forventet utført! overført fra Sosialdepartementet den gang Kommunal- og arbeidsdepartementet ble I september 1967 forelå innstillingen fra et avdeling opprettet i 1948. Arbeidsavdelingen hadde interdepartementalt utvalg som året før var gjennom Arbeidsdirektoratet ansvaret for blitt oppnevnt for å vurdere den framtidige Områdeplanleggingen, mens Distriktenes administrasjon av distriktsutbyggingen. Utbyggingsfond sorterte direkte under Utvalget foreslo at det ble opprettet en ny Arbeidsavdelingen. avdeling, Distriktsutbyggingsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Som Distriktsplanavdelingen alternativ hadde utvalget vurdert å utvide og bygge videre på Distriktsplanavdelingen. Når I 1963 ble det opprettet en ny avdeling, denne løsning ikke ble valgt, skyldtes det Distriktsplanavdelingen, som skulle ivareta de dels praktiske hensyn og dels at utvalget la nye oppgaver knyttet til kommunal og vekt på å opprettholde et skille mellom regional planlegging som ville bli tillagt distriktsplanlegging og distriktsutbygging. departementet med hjemmel i den nye Man så det slik at den nye avdelingen ville få Bygningsloven av 1965, som var under ansvaret for utbyggings- og gjennomføring- forberedelse. Dette gjaldt i utgangspunktet soppgaver som skulle bidra til å nå mål og organisering av general- og regionplanleggin- gjennomføre planer utformet i Distriktsplan- gen på kommunalt og interkommunalt nivå, avdelingen og underliggende etater. organisering av fylkenes nye utbyggingsavde- linger og den landsdelsplanlegging som ble Fra Arbeidsavdelingens 3. kontor ble startet opp i 1965. I 1967 fikk avdelingen overført ansvaret for Distriktenes Utbyg- overført ansvaret for stadfesting av kommu- gingsfond og for stortingsmeldinger om nale reguleringsplaner, mens fylkesplanleg- utbyggingsfondets virksomhet. Fra Distrikts- ging kom til gjennom et tillegg til Bygningslo- planavdelingen fikk den nye avdelingen ven i 1972. I tillegg ble Distriktsplanavdelin- overført ansvaret for stimulerings- og gen tillagt en rekke nye oppgaver og virke- tilretteleggingstiltak i kommune, herunder midler, som gjenspeilet tidens distriktpolitis- arbeidet i prøvesentrene og utviklingsområ- ke ambisjoner så vel som tidens tro på dene. planlegging som adekvat redskap for å nå samfunnsmessige og distriktspolitiske mål. 1970-årene - stor politisk interesse for distriktsutbygging Disse tiltak omfattet samtlige forvaltningsni- våer, fra bistand ved kommunal tilretteleg- To nye virkemidler var ferdig utredet på det ging av tomter og til planlegging på lands- tidspunkt da avdelingen ble etablert. Det dels- og riksnivå. Også utpregede distriktut- gjaldt Selskapet for Industrivekstanlegg byggingstiltak som tilrettelegging av stimule- (SIVA), som ble etablert i 1968. Året etter ble ringstiltak i de spesielt utpekte prøvesentrer en utvidet distriktsskattelov vedtatt. I oktober og utviklingsområder ble tillagt avdelingen. 1968 ble det ved kgl.res. oppnevnt et offentlig Gjennom de nye plan-instrumenter skulle utvalg som skulle utrede særskilte virkemid- avdelingen medvirke til samordning av ler og drøfte nye virkemidler i distriktsutbyg- statlige, fylkeskommunale og kommunale gingen, etter som de daværende virkemidle- investeringer, og til styrking av det tverrfagli- ne ikke ble ansett som effektive nok, sett i ge samarbeidet mellom fagetater sentralt og i forhold til utfordringene. I dette utvalget fylkene. Sett i ettertid kan det sies at det ikke deltok bl.a. daværende sjef for Norges Bank,

127 • 1948 - 1998 •

Erik Brofoss, noe som forteller om den blitt ferdigstilt fra 1969 til 1972, la fram den interesse og vekt disse spørsmålene ble regionale plandelen, mens den andre meldin- tillagt. gen konsentrerte seg om utbyggings- og gjennomføringsdelen og virkemidlene. Allerede i mars 1969 la Virkemiddelutvalget fram sin første innstilling, som inneholdt et Den arbeidsdeling mellom de to avdelingene

KRD - 50 års jubileum forslag til Lov om lokaliseringsrettleiing. i Kommunal- og arbeidsdepartementet som Denne loven, som ble vedtatt i mars året var blitt etablert, ble svekket da Distriktsplan- etter, la for en periode på 3 måneder visse avdelingen samme år ble overført til det bånd på industri- og håndverksbedrifter i en nyetablerte Miljøverndepartementet. del sentrale kommuner som planla å utvide Bakgrunnen for dette var iflg. proposisjonen virksomheten, med sikte på å klarlegge om at det nye Miljøverndepartementet trengte det fantes mer distriktspolitisk interessante plandelen av Bygningsloven for å kunne alternativer for lokalisering. Det ble samtidig oppnå en ønsket tyngde. Distriktsplanavdelin- etablert et Lokaliseringsutvalg, som var et gen ble her gitt navnet Planavdelingen. Selv samarbeidsorgan mellom næringsorganisjon- om avdelingen beholdt de saksområder den ene og myndighetene og med eget sekretari- tidligere hadde ansvaret for i KAD, var det at, som foresto arbeidet. Loven var en neppe til å unngå at flyttingen fikk konse- forløper for den landsomfattende Etablerings- kvenser for avdelingens muligheter for å loven, som ble innført senere på 1970-tallet. ivareta de planleggende og koordinerende funksjoner i forhold til distriktspolitikken I sin andre innstilling, avgitt i januar 1970, som den opprinnelig var tiltenkt. foreslo Virkemiddelutvalget endel andre nye virkemidler, hvorav investeringstilskudd var EF-saken styrket distriktspolitikken det viktigste. Med utgangspunkt i denne innstillingen la departementet i november Utbyggingsmeldingen (nr. 13) inneholdt en 1970 fram St.meld nr. 18 (1970-71) Om bred gjennomgang av det arsenal av distrikts- virkemidler i distriktsutbyggingen. I en politiske virkemidler som nå var etablert, og tilleggsmelding som ble lagt fram etter det ble lagt opp til å styrke innsatsen, bl.a. regjeringsskiftet våren 1971, ble en del innenfor saksområdene utflytting av statsin- punkter tatt opp til nærmere vurdering. stitusjoner og etableringskontroll. Forslaget om å innføre investeringstilskudd ble imidlertid opprettholdt og vedtatt av Spørsmålet om utflytting av statsinstitusjoner Stortinget i juni 1971. Samme år ble også fra Oslo var blitt tatt opp allerede først på regional transportstøtte vedtatt innført. 1960-tallet, gjennom et utvalg oppnevnt av Finansdepartementet. Det ble i 1966 lagt Ytterligere to stortingsmeldinger om dis- fram en stortingsmelding om saken, der det triktspolitikk ble lagt fram i løpet av de neste ble tilrådd utflytting av 11 institusjoner med to årene. I januar 1972 kom St.meld nr. 27 vel 500 ansatte. Dette førte bl.a. til at Norsk (1972-73) Om regionalpolitikken og lands- og Tipping ble flyttet fra Oslo til Hamar. I 1969 landsdelsplanleggingen, som var forankret i ble det oppnevnt et fast rådgivende utvalg, Distriktsplanavdelingens saksområder. I Plasseringsutvalget, som skulle bistå admi- august 1972, noen uker før EF-avstemningen nistrasjonen i lokaliseringsspørsmål vedrø- i september 1972, ble St.meld nr. 13 (1972-73) rende statsinstitusjoner. Utvalgets sekretariat Om mål og midler i distriktsutbyggingen lagt var lagt til Distriktsutbyggingsavdelingen. Få fram. Den første meldingen, som bl.a. saker var imidlertid blitt lagt fram for dette sammenfattet de landsdelsplaner som var utvalget fram til 1972. Året etter ble det

128 Regional- oppnevnt en arbeidsgruppe som fikk et fattende lov om etableringskontroll kom høyt

politisk utvidet mandat til å utrede spørsmålet om opp på den politiske dagsorden etter stor- utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo og å tingsvalget høsten 1973. foreslå utflyttinger. Dette utvalget la fram i alt avdeling 3 del-utredninger, i 1975, 1977 og 1979. Etter En midlertidig etableringslov som særlig tok den andre del-utredning ble saken lagt fram sikte på oljerelaterte utbyggingsprosjekter, for Stortinget i en egen melding i 1978, der ble vedtatt allerede i desember 1973. Etter arbeidsgruppens forslag om å flytte ut 43 behandlingen av stortingsmeldingene nr. 27 sivile og 14 militære statsinstitusjoner med og 13 vinteren 1973 ble det satt i gang et tilsammen ca. 5000 ansatte ble drøftet. Det utredningsarbeid, som i juni 1974 konkluder- ble foreslått å flytte ut 10 institusjoner med te med å foreslå innført en landsomfattende ca. 700 ansatte. En ønsket videre å avvente etableringslov. Denne ble vedtatt av Stortin- Stortingets behandling av meldingen før en get i februar 1976, og gjort gjeldende fra ville ta endelig stilling til hvilke øvrige januar 1977. institusjoner man ville foreslå utflyttet. I sin tredje del-utredning fra 1979 foreslo arbeids- Bruken av restriktive virkemidler gruppen utflyttet 16 institusjoner med ca. vekker motstand. 1300 ansatte. Dette forslaget fikk ingen politisk oppfølging. Gjennom årene hadde de I ettertid kan det være grunn til å spørre om ansattes organisasjoner mobilisert effektivt den distriktspolitiske energi som EF-saken mot bruken av denne typen virkemiddel, noe gav som “avkastning” først på 1970-tallet, som fikk konsekvenser for den politiske kunne ha vært forvaltet på bedre og mer oppfølging av utflyttingssakene, og luften effektive måter. Særlig kan dette sies å gjelde gikk gradvis ut av “utflyttingsballongen”. I etableringslovsaken, som hadde røtter i regionalmeldingen fra 1981 ble utflytting av etterkrigstidens økonomisk-politiske tenk- hele statsinstitusjoner tillagt mindre vekt, og ning. Spørsmålet om å utøve en samfunns- hovedvekten ble lagt på desentraliseringstil- messig kontroll med etableringene i nærings- tak og lokalisering av nye statsinstitusjoner livet ble første gang reist på begynnelsen av utenfor Oslo-området. Dette var også 1960-tallet. De første årene gjorde det seg konklusjonen i den siste stortingsmeldingen gjeldende motforestillinger mot å gripe til om utflytting av statsinstitusjoner som ble restriktive virkemidler av dette slag. Disse lagt fram i 1983. måtte imidlertid vike for viljen til å føre en mer effektiv distriktspolitikk som bygget seg Resultatet av folkeavstemningen om EF i opp under første halvdel av 1970-årene. Den september 1972 styrket generelt distriktenes samarbeidsbaserte virksomhet gjennom stilling innenfor norsk politikk, noe som også Lokaliseringsutvalget hadde de første årene ga seg utslag ved det etterfølgende stortings- gitt ikke ubetydelige resultater. Det synes valget høsten 1973. For uten at resultatet imidlertid klart at konsekvensene av å styrket den politiske basis for distriktspolitik- innføre en generell lovhjemlet etablerings- ken generelt, kom det til å få betydning for kontroll for å stimulere til et mer desentrali- spørsmålet om å innføre en mer effektiv sert lokaliserings- og utbyggingsmønster, var kontroll med utvidelser og nyetableringer i for dårlig utredet. næringslivet. Sammen med ønsket om en sterkere samfunnsmessig kontroll med Det viste seg også at det kom til å skorte på utbyggingen av de nye oljerelaterte utbyg- politisk vilje til iverksetting, da loven skulle gingsaktiviteter langs kysten, førte dette til at gjennomføres i praksis. Dette kom til syne spørsmålet om innføring av en egen landsom- allerede etter de første par årene, og ble bl.a.

129 • 1948 - 1998 •

illustrert gjennom de problemer som oppsto nivået kraftig etter hvert som de ansattes da man prøvde å kanalisere veksten i oljere- organisasjoner vant fram med sin motstand. latert virksomhet fra Asker og Bærum til Som desentraliserende virkemiddel har dette nordlige og sydlige deler av Osloregionen, og imidlertid vært utprøvet med hell andre nordover langs kysten fra Stavanger-området. steder, bl.a. i Sverige, der vel 10 000 ansatte Likevel kan det sies at det først og fremst var ble flyttet ut av Stockholm etter et vedtak

KRD - 50 års jubileum overfor oljerelatert virksomhet, bl.a. baselo- fattet av Riksdagen i 1972. Utplassering av kalisering, at loven hadde en viss effekt de statlige arbeidsplasser har senere vært første årene. viktige innslag både i omstillingsprosessene i Rana og Sør-Varanger, og i en del andre Den byggeløyve- og arealkvoteordning som enkeltstående tilfeller, jfr. etableringen av hadde eksistert gjennom det meste av Brønnøysund-registrene og flyttingen av etterkrigstiden, ble integrert i etableringslo- Norsk Polarinstitutt til Tromsø. ven fra 1977. Denne rasjoneringsordning ga mulighet til å begrense investeringer i Oppsummering - det turbulente sentrale områder når de årlig tildelte areal- 1970-tallet kvoter var oppbrukt. Da denne ordning ble fjernet i januar 1981, ble loven kraftig Av framstillingen foran går det fram at 1970- svekket. Etter regjeringsskiftet høsten 1981 tallet var begivenhetsrike år med store ble den ytterligere svekket, ved at avslag på utfordringer for Distriktsutbyggingsavdelin- søknader om etableringssamtykke, som etter gen. Blant de sakene som var oppe på fullmakt var blitt fattet av Distriktenes avdelingens agenda er det ikke vanskelig å Utbyggingsfonds styre, rutinemessig ble forestille seg at arbeidet bød på både inspire- omgjort ved en etterfølgende anke til rende og krevende utfordringer. I første departementet. Gjennom 1980-tallet førte halvdel av 1970-årene dominerte utredninger loven i praksis en sovende tilværelse, inntil og meldingsarbeid med sikte på å få nye den ble foreslått opphevet av departementet i virkemidler på plass. Andre halvdel av 1970- 1993, noe Stortinget vedtok vinteren 1994. tallet var preget av iverksetting og gjennom- føring. For de restriktive virkemidlenes Et alternativ til å påvirke bedrifter direkte vedkommende møtte arbeidet økende gjennom etableringsloven hadde vært å motbør, mens administrasjon av de nærings- kanalisere de distriktspolitiske ambisjonene rettede utbyggingsvirkemidlene, der også inn mot den offentlige sektor selv, for å Distriktenes Utbyggingsfond og SIVA spilte aktivisere dens mange muligheter til å en viktig rolle, bød på kanskje mer inspire- påvirke den regionale utvikling. Etablerings- rende utfordringer. En viktig oppgave var loven la opprinnelig opp til at også ikke- saksforberedelse og saksbehandling i stedbunden offentlig virksomhet av forret- forbindelse med søknader om investeringstil- ningsmessig karakter (bl.a. post, tele, NSB, skudd og lån som etter reglene oversteg rutebildrift) skulle omfattes av loven. I Distriktenes Utbyggingsfonds fullmaktsgren- praksis viste det seg imidlertid å være vel så ser, og som derfor skulle avgjøres i statsråd. vanskelig å påvirke lokaliseringen av offentli- Avdelingen administrerte videre tilskudd til ge virksomhet som bedrifter i det private kommunale grunnlagsinvesteringer (kap. næringsliv. 575), et arbeid som ga en viktig direkte kontaktflate til landets distriktskommuner. Det andre forsøket på å mobilisere offentlig sektor gjennom utflytting av statsinstitusjoner Den mangeårige diskusjon om distriktspoli- ble etterhvert henvist til å nedtone ambisjons- tikken i tillegg til å lette tilgangen på kapital også burde gjøre arbeidskraft billigere og

130 Regional- derved stimulere sysselsettingen i utbyg- tiske aktivitet som nær koblet til samfunns-

politisk gingsområdene, fikk i 1975 sitt gjennom- planleggingen og den regionale planlegging, brudd da den regionale differensiering av en forståelsesramme som var forankret i arbeidsgiveravgiften til folketrygden ble Distriktsplanavdelingen og senere i Planavde- avdeling innført. Gjennom dette virkemiddel oppnåd- lingen i Miljøverndepartementet. Den andre de man samtidig å styrke det lokale og (utbyggings- og utviklingsperspektivet) ser regionale servicetilbudet i de deler av landet distriktspolitikken først og fremst som en som er omfattet av ordningen. regionalisert næringspolitikk, forankret i de virkemidler som ble iverksatt bl.a. gjennom Allerede på 1970-tallet ser man konturene av Distriktenes Utbyggingsfond og SIVA. Hvor to forskjellige “skoler” eller “virkelighetsopp- mye flyttingen av Planavdelingen til Miljø- fatninger” som senere har konkurrert om verndepartementet betydde for utfallet av hegmoniet hva gjelder avdelingens “grep” på denne konkurransen er vanskelig å si, men distriktsutbyggingen. Det ene (planleggings- det ser ut til at det var utbyggings- og perspektivet) ser den distrikts- og regionalpoli- utviklingsperspektivet som trakk det lengste strået fram mot slutten av 1970-årene.

1980-tallet - nye distriktspolitiske grep

Nye stortingsmeldinger framgår her at Miljøverndepartementet var tiltenkt et ansvar for det som senere er kalt Som nevnt ble den arbeidsdeling mellom den “store” distriktspolitikken. distriktsutbygging og distriktsplanlegging som var lagt til grunn da Distriktsutbyggingsavde- I Distriktsutbyggingsavdelingen oppsto en lingen ble etablert i 1968, i noen grad pause i meldingsarbeidet under det omfatten- forsinket og vanskeliggjort ved at søsteravde- de arbeidet med utredning og iverksettingen lingen Distriktsplanavdelingen ble overført til av de nye virkemidlene som kom til midt på Miljøverndepartementet i 1972. Ved Planav- 1970-tallet. Distriktspolitikken ble imidlertid delingen, som den nå het, ble det imidlertid kommentert i de årlige stortingsmeldinger arbeidet videre med å videreutvikle den som ble lagt fram om virksomheten til fysisk-økonomiske oversiktsplanlegging på Distriktenes Utbyggingsfond. I februar 1981 ulike nivåer, som et redskap for å nå overord- er avdelingen imidlertid igjen på banen med nede samfunnsmessige og distriktspolitiske en mer omfattende prinsippmelding, St.meld. mål. Dette arbeidet ble oppsummert i nr. 55 (1980-81) Regional utvikling og distrikts- St.meld. nr. 25 (1977-78) Om regional politikk. Det varsles om at en heretter vil planlegging og forvaltning av naturressursene, søke å samordne meldingsarbeidet slik at som Miljøverndepartementet la fram i Stortinget med om lag 4 års mellomrom kan september 1977. Det heter her bl.a. at behandle regional planlegging og distriktspo- “gjennomføring av de regionalpolitiske mål litikk i sammenheng. vil fortsatt være avhengig av en aktiv distriktsutbygging”, og at “et sentralt ledd i den En slik samordning skjedde innenfor en og regionale planleggingen er å sikre samord- samme melding 4 år etter, ved at St.meld. nr. ning av sektorplanleggingen på statlig, 67 (1984-85), Regional planlegging og distrikts- fylkeskommunalt og kommunalt nivå”. Det politikk ble utarbeidet av Kommunal- og

131 • 1948 - 1998 •

arbeidsdepartementet i samarbeid med bl.a. adgang for at kommunale næringsfond Miljøverndepartementet. kan nyttes til å lønne nødvendig administrativ hjelp i tiltaksarbeidet. Om man ser disse relativt omfattende stortingsmeldingene fra første halvdel av Som et apropos til målsettingen om å bevare 1980-tallet under ett, kan de sies å bære preg bosettingsmønsteret kan nevnes at det i

KRD - 50 års jubileum av at den første og mer turbulente oppbyg- stortingsmelding nr. 27 fra 1972, som var lagt gingstiden er et tilbakelagt stadium, og at fram 9 måneder før EF-avstemningen samme arbeidet nå har gått inn i et roligere farvann. år, var anført at det etter regjeringens syn Selv om de dristige politiske grep for å “ikke er noe mål i seg selv å bevare et bestemt iverksette de restriktive virkemidlene fra bosettingsmønster”. Det er “befolkningens 1970-tallet uteblir, ligger det betydelige velferd som må være rettesnoren for utformin- muligheter i de positive utbyggingsvirkemid- gen av det framtidige bosettingsmønster”. Når lene som nå er inne på statsbudsjettet. målformuleringen i senere meldinger ble Utfordringen ligger i å utnytte disse best endret til “å bevare hovedtrekkene i boset- mulig, og å bygge ut et faglig og administra- tingsmønsteret”, kan dette muligens ses som tivt apparat sentralt og i fylkene som best et resultat av de økte distriktspolitiske mulig ivaretar disse mulighetene. ambisjoner etter folkeavstemningen.

Bred tverrpolitisk støtte til bruk av Den neste melding, nr. 67 fra 1985, som positive virkemidler omfattet både regional planlegging og distriktspolitikk, forteller om en betydelig Selv om det var partipolitisk uenighet om aktivitetsøkning innenfor det distriktspolitiske bruken av de restriktive virkemidlene, var arbeidsfeltet. Ved siden av “å bevare hoved- det en bred tverrpolitisk støtte til de distrikts- trekkene i bosettingsmønsteret” er målet for politiske målsettingene. Dette innebar også den regionale utviklingen også å arbeide for å en solid støtte til å sette inn positive virkemid- “sikre likeverdige levekår for folk i alle deler ler, som særlig hadde næringslivet og av landet”. I denne formulering gjentas altså kommunene i utbyggingsområdene som henvisningen til “befolkningens velferd” fra målgruppe. 1972. Man ser at hensyn til utvikling og fordeling (likeverdige levekår) her er sidestilt. Melding nr. 55 fra 1981 gir en bred oversikt over den regionalpolitiske problembakgrunn, Det sies videre at sektorsamordning og over det virkemiddelapparat som faktisk og regional planlegging alene ikke vil være potensielt står til disposisjon og om arbeidets tilstrekkelige virkemidler for å få til en ønsket organisering sentralt, regionalt og lokalt. regional utvikling. I overskuelig framtid vil det Hovedmålet er “å bevare hovedtrekkene i det i tillegg være behov for en særskilt politisk nåværende bosettingsmønsteret”. Ambisjons- innsats for å rette opp skjevheter i levekår graden antydes med henvisning til at en mellom ulike deler av landet, spesielt gjennom gjennom bruken av virkemidler skal “søke å å sikre tilgang på inntektsgivende arbeid. påvirke lokaliseringen av næringsvirksomhet Målet for distriktspolitikken er å bidra til å slik at flest mulig kan få inntektsgivende utvikle vekstkraftige bedrifter og lokalsam- arbeid innen rimelig reiseavstand fra hjem- funn. met”. Det legges vekt på regional og lokal medvirkning i utbyggingsarbeidet, bl.a. Den regionale planleggingen i kommuner, gjennom fylkeskommunale næringsselskaper fylker og på nasjonalt nivå ses på som et og kommunalt tiltaksarbeid, og det åpnes sentralt virkemiddel for en effektiv samord-

132 Regional-

Avdelingen deltok aktivt i dette arbeidet, som ning av de samlede ressurser som settes inn politisk for å oppfylle de regional- og distriktspolitiske var en viktig formidlings- og samarbeidsare- mål. Som en kommentar i ettertid kan det na mellom de nordiske lands forskningsmiljø- anføres at mulighetene for å medvirke til å nå er og regionalpolitiske myndigheter fra avdeling regional- og distriktspolitiske mål gjennom NordREFO ble etablert i 1967 til instituttet planlegging og samordning, sannsynligvis ville ble lagt ned i 1997. ha vært større dersom den regionale planlegging hadde fått bli i det departement som På virkemiddelsiden ga den nye vektlegging hadde hovedansvaret for distriktspolitikken. av “myke” investeringer seg utslag i en økt prioritering av tilskudd til bedriftsutvikling, Med støtte i vurderinger foretatt av det s.k. bl.a. til produktutvikling, markedsføring, Bygdeutvalget, som la fram sin innstilling i økonomistyring og kompetanseoppbygging. 1984, vises det til at de økonomiske virkemid- Det ble også ansett som viktig å bidra til lene i distriktspolitikken er relativt rimelige organisasjonsutvikling i bedriftene for å og effektive, samfunnsøkonomisk sett. styrke grunnlaget for en fortløpende omstil- Bygdeutvalget hadde videre gått inn for at ling og fornyelse. Små og mellomstore prosjekter innenfor alle næringer og bransjer bedrifter ble ansett som en viktig målgruppe bør ha de samme muligheter til å bli støttet for kunnskaps- og kompetanseformidlende gjennom distriktspolitiske virkemidler, tiltak. For å øke antallet nyetableringer ble dersom de tilfredsstiller kravet om varig og det innført etableringsstipend, mens egne lønnsom sysselsetting. virkemidler ble satt inn for å øke kvinneandelen blant nyetablerere. Særlig i deler av Satsing på kompetanse landet hvor næringslivet er svakest og de langsiktige sysselsettingsproblemene størst, I tillegg til å stimulere investeringer og nye ble det ansett som naturlig og viktig at arbeidsplasser i distriktenes næringsliv kommunene arbeidet målrettet for utvikling gjennom økonomiske insentiver, legger av næringslivet. Over statsbudsjettets kapittel meldingen vekt på å stimulere lokal utvikling for kommunal tilrettelegging for næringsvirk- gjennom “myke investeringer”. Stikkordet er somhet ble det åpnet adgang til å støtte her kompetanse: “Kvalifikasjonsutvikling i kommunalt tiltaksarbeid. lokalt næringsliv, med sikte på å utvikle solid lokal og regional kompetanse, er den store Gjennom tilskudd til kommunale grunnlags- utfordringen i det distriktspolitiske arbeidet investeringer, som hadde vært gitt fra sist på framover”. av 1960-tallet, var det bidratt til å legge fysisk til rette for ny næringsvirksomhet, noe som Denne angrepsmåten hadde bred forankring var av særlig betydning i kommuner med et i den forskning og de nye forskningsperspek- svakt utviklet næringsliv. Denne tilskudds- tiver som vokste fram på denne tiden, ordning ble senere utvidet til å omfatte kjennetegnet bl.a. av stikkord som “bottom tilskudd til stedsutvikling, der det ble gitt up”, lokal forankring, selvrespekt- og selvtillit- bidrag til å ruste opp lokale og regionale strategier og lokal næringspolitikk. Disse sentra med sikte på å øke deres attraktivitet perspeketiver ble bl.a. utviklet og formidlet og funksjonsdyktighet. Gjennom et eget gjennom det nordiske samarbeidsorgan prøveprogram for utvikling av privat tjeneste- NordREFO (Nordisk institutt for regionalpo- yting i distriktene (PTD-programmet) ble litisk forskning), som igjen var støttet av utbyggingen av det lokale tjenestetilbud søkt NÄRP (Nordiska ämbedsmannsgruppen for stimulert, også gjennom forsøksprosjekter regionalpolitik) under Nordisk Ministerråd. som involverte de frivillige foreninger og

133 • 1948 - 1998 •

organisasjoner i den uformelle eller “tredje” ning for gjennomføring av en distriktspolitikk sektor. Dette inngikk i et bevisst arbeid for å som ser kompetanseheving og kvalifikasjon- vri virkemiddelbruken over fra den stagne- sutvikling i det lokale næringsliv som en rende industrisektoren til de ekspansive hovedutfordring”. Til tross for motstand fra tjenesteytende næringene. vedkommende fagdepartement, ble det gitt tilskudd til regionale forskningsstiftelser i

KRD - 50 års jubileum Også den regionale forskningsmessige 1985. Fra budsjettåret 1986 ble det gjennom infrastruktur ble sett på som viktig. Regionale en egen “regionalbevilgning” åpnet adgang til forsknings- og utviklingsmiljøer ble ansett å å støtte oppbyggingen av regionale kompe- spille en viktig rolle både i forskningspolitisk tansemiljøer og regionale kompetansesentra. og distriktspolitisk sammenheng. Regionale En oponionskampanje, “Ut av trengselen” ble høgskoler og regionale forskningsstiftelser lansert, og det ble sammen med Distriktenes ble ansett å utgjøre et viktig supplement til de utbyggingsfond iverksatt flere bransjepro- nasjonale forskningsmiljøer. Sammen med grammer, som tok sikte på styrke kompetan- øvrige teknisk-merkantile kompetansemiljøer sen i næringslivet i distriktene bl.a. gjennom ble de ansett “å være av avgjørende betyd- nettverksbyging.

Oppsummering:

1980-årene - interessante ansvaret for stortingsmeldinger, utredninger utfordringer for og budsjettarbeid utførte avdelingen utred- utbyggingsmyndighetene ninger og saksforberedelse og forvaltet tilskuddsordninger. Dette ga en bred Av framstillingen foran er det lett å forestille kontaktflate til andre myndigheter og til seg at den distriktspolitikk og den regionale brukere både blant bedrifter og blant planlegging som tok form i løpet av 1980- kommuner og fylkeskommuner. Gjennom årene, bød på mange interessante arbeids- medvirkning og representasjon i prosjektut- oppgaver og utfordringer for det faglige og valg, programstyrer og forskningsprogram- administrative apparat som hadde som mer, og som oppdragsgiver for utredninger oppgave å utforme og iverksette den politikk og forskningsprosjekter fikk avdelingen som ble ført. Dette gjaldt arbeidet på alle førstehånds kunnskaper om næringslivs- nivåer, fra den kommunale tiltaksarbeider til spørsmål og samfunnsspørsmål generelt og embeds- og tjenestemenn i Kommunal- og utbyggingsspørsmål spesielt. I denne type arbeidsdepartementet. Fullmaktsrammene utviklingsarbeid, der prøving og feiling alltid for fylkeskommunene til å avgjøre søknader vil utgjøre en normal del av prosessen, var til Distriktenes Utbyggingsfond ble gradvis den kompetanse som her ble opparbeidet til utvidet. Samfunnsmessige prioriteringer på stor nytte. fylkesnivå og arbeidet med strategiske næringsplaner ble i de fleste fylkeskommune- Som i ethvert arbeidsfellesskap oppsto det i ne lagt under fylkesplanleggingen. Distriktsutbyggingsavdelingen en avdeling- kultur og en sterk korpsånd, preget av at den Kommunal- og arbeidsdepartementet og enkelte medarbeider naturlig identifiserer Distriktsutbyggingsavdelingen hadde seg med de oppgaver som avdelingen var satt sammen med Distriktenes Utbyggingsfond til å løse. Gjennom 1980-årene utviklet en nøkkelrolle i dette arbeidet. Foruten avdelingen en utpreget “proaktiv” og utvi-

134 Regional- klingsorientert arbeidsstil, som skilte seg fra punkt” i terrenget, samtidig som man har en

politisk det som kan regnes som vanlig og typisk tendens til å se bort fra den geografiske departementsarbeid, og som kjennetegnes av dimensjon og geografisk mangfold. implementering og forvaltning på grunnlag avdeling av et nærmere avgrenset lovverk. Dette Overfor arbeidsmarkedspolitikken, som først framgår bl.a. av en utredning fra Statskonsult og fremst er opptatt av konjunktursvingninge- fra 1988, der det vises det til at avdelingen ne i arbeidsmarkedet, var avdelingen opptatt har “et særpreg og et fagmiljø som skiller seg av å betone mer langsiktige og strukturelle fra” tilsvarende enheter i Næringsdeparte- regionale utviklingstrekk, mens det overfor mentet, som avdelingen den gang var vurdert departementets Kommunalavdeling var overflyttet til. Det kan føyes til at det samme viktig å betone betydningen for regional departement etter sigende ikke så alt for lyst utvikling av de statlige overføringene til på at Distriktsutbyggingsavdelingen eventu- kommuneforvaltningen. Overfor næringspoli- elt skulle følge med på lasset, dersom tikken, som tradisjonelt betoner bransjevise Distriktenes Utbyggingsfond ble overført til forhold og ofte ikke forholder seg til ulikhe- Næringsdepartementet. Videre bør det ter i geografisk bestemte forutsetninger, var nevnes at den daværende leder hadde stor det viktig å argumentere for en regionalt betydning for den slagkraft som avdelingen tilpasset vekstpolitikk. Også overfor den utviklet. regionale planlegging, forankret i Miljøvern- departementet oppsto det over tid en konkur- Avdelingen arbeidet på flere fronter for å ranse mellom utbyggings- og planleggingsper- medvirke til en bedre distriktsprofil innenfor spektivet, som kan illustreres gjennom nasjonale politikkområder. Dette skjedde stikkordene handling kontra prosess og ikke uten dels betydelig motstand fra de ulike senere også vekst kontra vern. Til tross for en “sektorforsvarere”, forankret dels i fagmiljøer god del seire var det ikke til å unngå at kjennetegnet av andre forståelsesrammer og arbeidet mange ganger inntok en “sisyfos”- andre faglige vinklinger. Eksempelvis har karakter, og det var da god støtte i en aktiv man innenfor den sosialøkonomiske fagtradi- avdelingskultur! sjon lett for å betrakte nasjonen som “ett

Nye tider og nye vinder

De strukturendringer som utgjør del av den utelukkende å være henvist til å forholde seg moderniseringsprosess som samfunnet har til de problemer som oppstår som resultat av gjennomgått gjennom hele dette århundret, strukturendringene. I vårt land vil disse har en åpenbar geografisk dimensjon: De problemene i siste instans måtte fanges opp ledsages av en sentraliserings og urbanise- gjennom det sosiale sikkerhetsnett. ringsprosess som ikke i noe land har latt seg stanse gjennom offentlige styringstiltak. Når Hvor langt samfunnet skal gå i retning av å ta man likevel i Norge som i andre vestlige land et ansvar i relasjon til individer og lokalsam- har søkt å influere på denne prosessen, er det funn som kommer negativt ut i denne ut fra en erkjennelse av at det vil være bedre endringsprosessen, vil alltid være et moment å forbygge problemer gjennom å influere på for diskusjon. Oppfatninger om dette vil ikke prosessens tempo og retning, fremfor bare følge partipolitiske skillelinjer, men vil

135 • 1948 - 1998 •

også endres over tid, og vil være influert av De første eksplisitte virkemidler som ble satt overordnede ideologisk orienterte tanke- inn i distriktsutbyggingen, var naturlig nok strømmer og “vinder i tiden”. preget av den økonomisk-politiske tenkning fra etterkrigstiden som de var sprunget ut av. Med vårt lands geografiske særdrag har det i På denne bakgrunn var det kanskje ikke så etterkrigstiden vært en utfordring å bygge opp overraskende at man tenkte “gulrot” og

KRD - 50 års jubileum et velferdssamfunn som omfatter hele landet, “pisk” samtidig: Mange mente at virkningen samtidig som strukturendringene har gitt av finansielle insentiver i form av gunstige opphav til nye regionale ulikheter i inntekter finansieringsordninger for bedrifter kunne og levekår. Sett i ettertid kan dette sies å ha forsterkes ved å sette inn restriktive virke- lyktes rimelig bra. I offentlig regi er det midler i form av obligatorisk lokaliseringsvei- gjennom det siste halve århundret bygget ut ledning og bruk av etableringssamtykke en infrastruktur for kommunikasjoner og overfor de samme bedriftene. annen fysisk infrastruktur sammen med et grunnleggende tilbud av velferdstjenester, I ettertid er det lett å se at på 1970-tallet var som bidrar til at befolkningen får dekket tenkningen i ferd med å sprenge rammene grunnleggende behov for tjenester innen bl.a. for de reguleringsvirkemidler som til da utdanning, helsetjenester, sosiale tjenester og hadde preget etterkrigstidens økonomiske samferdsel. Likeledes har det gjennom sosiale politikk. Dette var ikke noe særnorsk trygder og offentlig næringsstøtte vært sikret fenomen, men heller snakk om internasjona- en viss minsteinntekt uansett bosted, til le trender som også ble fanget opp i Norge. enkeltpersoner og husholdninger. Fra slutten av 1970-årene og innover i 1980- årene var deregulering tidens parole. Landets Denne utvikling kan neppe sies å være resultat konkurranseevne og økonomiske vitalitet av en styrt og samordnet planlegging, der skulle sikres ved å løsne på reguleringsbånd ulike offentlige myndigheter har medvirket til som hittil hadde hemmet utfoldelse. utbyggingen av et landsdekkende service- og velferdstilbud. For uten å reflektere en Denne dereguleringsbølge fikk også konse- historisk betinget “maktbalanse” mellom de kvenser for de restriktive distriktspolitiske ulike deler av landet, er den utbygging som virkemidler som var blitt innført på 1970- har skjedd også resultat av egalitære holdnin- tallet. Men fortsatt var det bred tverrpolitisk ger som har gjennomsyret norsk politikk støtte for å opprettholde virkemidler som siden gjennoppbyggingen tok til etter den diskriminerte positivt til fordel for geografis- andre verdenskrig. Siden 1970-årene har også ke områder der myndighetene ønsket å landets oljeinntekter bidratt til å muliggjøre en stimulere utviklingen. En slik distrikts- og desentralisert utbygging på landsbasis. regionalpolitikk ble ikke bare akseptert, men ble også intensivert i løpet av 1980-årene. Den synlige del av det “isfjell” som denne Positiv diskriminering til fordel for perifere egalitære tradisjon i norsk politikk har utgjort regioner og avgrensede problemregioner gjennom de siste 50 årene, fikk under 1950- og utgjør for øvrig en viktig del av EUs regional- 60-årene navnet distriktsutbygging. På 1960- politikk på 1990-tallet, slik den har kommet til tallet kom en mer helhetlig planleggingsambi- uttrykk gjennom de senere års ulike struk- sjon til under betegnelsen regional planleg- turfondprogrammer. ging. Begge disse begrepene ser i dag ut til å bli fanget opp under begrepsparet distrikts- og Mot slutten av 1980-årene begynte det regionalpolitikken. imidlertid å blåse nye internasjonale vinder som også kom til å prege det norske politiske

136 Regional- landskap. Inspirert av nye paroler som bl.a. ut som egne selskaper og konkurranseutset-

politisk hadde utspring fra trendsettere ved OECD i tes, reduseres samtidig myndighetenes Paris og den sk. “public management- styringsmuligheter. Tidligere var det i større skolen”, var de nye stikkord som skulle få grad mulig å sikre akseptable minstestandar- avdeling fart på den økonomiske utvikling markedsori- der gjennom intern kryss-subsidiering innen entering, konkurranseutsetting, privatisering den enkelte sektor, i favør av geografisk og et klarere skille mellom politikk og adminis- “tynne” markeder. trasjon. Tidligere offentlige monopoler skulle stimuleres til økt effektivitet gjennom å møte Også de selektive distriktspolitiske virkemid- konkurranse i markedet. En slankere lene som så langt hadde samlet bred tverrpo- offentlig sektor skulle bidra til bedre ressurs- litisk støtte, kom i økende grad under press utnyttelse og en mer effektiv samfunnsøko- under de nye vinder. Selv om det med visse nomi, i en endringsprosess bl.a. framtvunget forbehold om like konkurransevilkår fortsatt av nye internasjonale konkurransevilkår i en er akseptabelt for nasjonale myndigheter å stadig mer globalisert økonomi. diskriminere positivt til fordel for bestemte geografiske områder, jfr. EUs regionalpoli- En slik markedsorientering kunne samtidig tikk, vil dette i økende grad måtte skje gi opphav til større regionale ulikheter, ved at eksplisitt og “synlig”, noe som kan vise seg det ble vanskeligere for myndighetene å vanskelig å organisere fram og gjennomføre i sikre et akseptabelt tjeneste- og velferdstil- praksis. Denne prosessen utfordrer videre bud som hittil hadde utgjort et grunnlag for den tverrpolitiske enighet som norsk velferdssamfunnet. Når statlige tjenestetilbud distriktspolitikk så langt hadde kunnet støtte innenfor bl.a. post, tele og samferdsel skilles seg til. Norsk distriktspolitikk inn i 1990-tallet

St.meld. nr. 29 (1988-89) Politikk for entydig distriktsprofil ved henvisning til at regional utvikling det innenfor regionalpolitikken også er behov for en styrket innsats i de større byregionene Den neste regionalmelding, som ble lagt fram som følge av miljøproblemer, arealkonflikter i mars 1989, inneholdt en omfattende og sosiale skjevheter. I et eget kapittel oppsummering av den distriktspolitikk - her utarbeidet av Miljøverndepartementet kalt “politikk for regional utvikling” - som omtales den regionale planleggings medvirk- hadde vokst fram i løpet av den siste 10- ning ved gjennomføring av en politikk for årsperiode. Behovet for en videreføring av regional utvikling, som redskap for samord- distriktspolitikken begrunnes inngående. Det net regional styring. anføres samtidig at den økonomiske utvikling gjør det nødvendig å effektivisere distrikts- Meldingen har et analytisk grep, der vilkåre- og regionalpolitikken for å kunne møte de ne for en realistisk politikk for regional utfordringer som springer ut av den økende utvikling diskuteres åpent. Tunge samfunns- regionale ubalanse. messige endringsprosesser bestemmer hovedtrekkene i den regionale utvikling, og Meldingen holder fast ved målet om å en realistisk politikk vil forutsette at man opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmøn- kommer i inngrep med disse. Dette forutset- steret og sikre likeverdige levekår i alle deler ter bl.a. samordning av sektorpolitikk med av landet. Samtidig signaliseres en mindre regionale konsekvenser. Også næringspoli-

137 • 1948 - 1998 •

tikkens regionale konsekvenser må iakttas. utvidet sin virksomhet betydelig i løpet av 1980-tallet med fylkeskommunene som en Innenfor det virkemiddelarsenal som stadig viktigere medaktør gjennom økte avdelingen har ansvaret for, foreslås ingen fullmaktsrammer, fikk sin del av denne nye virkemidler. Det satses på en mer oppmerksomheten. Finansiering av industri målrettet bruk av den del av de eksisterende hadde gjennom årene alltid utgjort en stor

KRD - 50 års jubileum virkemidler som har vist seg å gi best andel av fondets virksomhet. Samtidig hadde resultater. Dette gjelder bl.a. tiltak som det vokst fram en rekke landsdekkende fremmer omstilling og nyskaping, forskning statlige finansieringsordninger for industri, og kompetanseutvikling, utnytting av som sorterte under Industri- og senere distriktenes naturressurser og en infrastruk- Næringsdepartementet. Viktige aktører var tur som ivaretar velferds- og trivselshensyn. her den halvstatlige Industribanken, Industri- Meldingen går inn for en fortsatt desentrali- fondet, Småbedriftsfondet (for Sør-Norge) og sering av myndighet og ansvar innenfor Norges Teknisk Naturvitenskapelig Fors- distriktspolitikken til fylkeskommuner og kningsråd, som forvaltet en rekke utviklings- kommuner. En sterkere kobling mellom programmer for industrien. lokale og regionale myndigheters avgjørel- sesmyndighet og deres ansvar vil kunne Gjennom årene hadde Distriktenes Utbyg- gjøre distriktspolitikken mer effektiv. gingsfond fungert som et supplement til de Samtidig må det i noen grad aksepteres at en landsdekkende finansieringsordningene, ved utstrakt desentralisering kan resultere i økte å bidra til en klarere distriktsprofil på den regionale forskjeller. samlede statlige finansieringsbistand både til industrien og til andre næringer. Fondet Et implisitt hovedbudskap i meldingen er at avlastet samtidig i noen grad de nasjonale en realistisk politikk for regional utvikling ordningene fra forpliktelser overfor distrikts- forutsetter inngrep med de tunge endrings- hensyn som de ellers ville ha hatt. Behovet prosessene i samfunnet. Hva gjelder den for et slikt supplement hadde imidlertid lenge “sektor” som Kommunal- og arbeidsdeparte- vært omstridt blant nasjonale institusjoner, mentet gjennom Distriktsutbyggingsavdelin- som mente at det ville være mer rasjonelt om gen har budsjettansvar for, og derved de nasjonale ordningene i stedet ble gitt en mulighet til å påvirke direkte, legges det opp ønskelig distriktsprofil. I tillegg kom hensy- til en videreføring og effektivisering av net til effektivitetsgevinster, som man mente virkemiddelbruken, bl.a. gjennom større kunne oppnås gjennom sammenslåing av vektlegging av mål- og resultatstyring. finansieringsordninger.

Fra DU til SND Med utgangspunkt i en gjennomgang av statsbankene foretatt av Statskonsult, ble De første tegn på at de nye signaler i retning spørsmålet om samordning av distrikts- og av “mindre stat - mer marked” kunne få næringspolitikken behandlet på regjeringsni- konsekvenser for norsk distriktspolitikk, ble vå i september 1986. I september året etter synlige i andre halvdel av 1980-årene. Den nye ble det på regjeringsnivå uttalt at det var statsfinansielle situasjon som inntraff etter maktpåliggende å få til en best mulig samord- oljeprisfallet i 1986 og den etterfølgende uro net forvaltning av de virkemidler som rettet på finansmarkedene, førte til at også stats- seg direkte mot næringslivet. Regjeringen bankene fikk et kritisk blikk rettet mot seg. anså at det på det tidspunkt ikke var aktuelt å foreslå ansvaret for Distriktenes Utbyggings- Distriktenes Utbyggingsfond, som hadde fond overført til Næringsdepartementet. Det

138 Regional- ble imidlertid vedtatt å sette i gang en middelapparatet, samtidig som den skulle gi

politisk utredning under ledelse av statssekretæren i en større oversiktlighet for brukerne. Næringsdepartementet, supplert med statssekretærene fra Statsministerens kontor, Det ble nedsatt en statssekretærgruppe avdeling Finansdepartementet og Kommunal- og under ledelse av statssekretæren ved arbeidsdepartementet. Innen 1. juli 1988 Statsministerens kontor, Bjørn Skogstad skulle det legges fram en tilråding om Aamo, som fikk i oppgave å utarbeide et samordning av distrikts- og næringspolitik- høringsnotat med nærmere detaljer til ken. Den utredning som ble lagt fram, forslaget. I notatet, som forelå i oktober 1991, beskrev arbeidsdelingen mellom aktuelle foreslås Statens Nærings- og Distriktsutvi- institusjoner og alternative modeller for klingsfond (SND) etablert som et statsfore- forvaltningen av distriktstiltak rettet mot tak administrativt underlagt Næringsdeparte- næringslivet, herunder DU. Utredningen mentet, og ledet av et styre og en direktør. inneholdt imidlertid ingen tilrådinger. Dette ville bl.a. avskjære den mulighet for politisk påvirkning i relasjon til enkeltsaker, Et offentlig utvalg med Per Kleppe som leder, som hittil hadde vært til stede overfor som hadde i oppdrag å utrede penge- og Distriktenes Utbyggingsfond. kredittpolitikken, framholdt i sin innstilling av februar 1989 at det burde vurderes om det Forslaget ble under høringen støttet av bl.a. burde skje en sammenslåing mellom Indus- LO og NHO, som også gikk imot at fylkes- tribanken, Industrifondet, Småbedriftsfondet, kommunene fortsatt skulle ha ansvar for å Landbruksbanken, Fiskarbanken og Distrik- behandle bedriftsrettede søknader om lån, tenes Utbyggingsfond. Regjeringen Syse garantier og tilskudd. En lovproposisjon ble fremmet i september 1990 en proposisjon fremmet i april 1992, og det nye SND kom i med forslag til omorganisering av virkemid- drift i januar 1993. SND videreførte i utgangs- delapparatet underlagt Næringsdepartemen- punktet de låne,- garanti- og tilskuddsordnin- tet gjennom opprettelsen av et nytt Nærings- ger og den programvirksomhet som tidligere fond A/S. Etter regjeringsskiftet samme høst hadde sortert under Distriktenes Utbyg- ble dette forslaget imidlertid trukket tilbake. gingsfond.

Spørsmålet om en sammenslåing, som nå Strengere kriterier for bruken av også innbefattet Distriktenes Utbyggings- virkemidlene fond, ble imidlertid fremmet på nytt av den nye Ap-regjeringen våren 1991. Saken var I den forrige regionalmeldingen fra 1989 var først blitt drøftet av en arbeidsgruppe nedsatt det vist til at styring av virkemiddelbruk av samarbeidskomitéen mellom LO og DNA, gjennom detaljerte regelverk var en lite ledet av stortingsrepresentant Gunnar Berge. effektiv styringsform. I stedet burde det Arbeidsgruppen foreslo i mars 1991 bl.a. anvendes mer mål- og resultatorienterte opprettet en institusjon for nærings- og styringsprinsipper. distriktsutvikling. I Revidert nasjonalbudsjett for 1991 ble det varslet at man tok sikte på å For å styrke motivasjonen til å utnytte legge fram forslag om sammenslåing av virkemidlene på en mest mulig målrettet og Industribanken, Industrifondet, Småbedrift- effektiv måte, ble ordningen med lokalt fondet og Distriktenes Utbyggingsfond i tapsansvar innført i 1991. Ordningen ville gi forbindelse med statsbudsjettet for 1992. Det en klarere kobling mellom fylkeskommune- ble anført at hensikten med en slik sammen- nes myndighet til å innvilge lån og ansvaret slåing var å få til en effektivisering av virke- for tap på de samme låneengasjementene.

139 • 1948 - 1998 •

Årlige tap ut over 30%, senere 25% av utestå- rolle i arbeidet med næringsutvikling i ende lån skulle heretter dekkes av fylkes- distriktene. Innsatsen rettet mot nyetablerere kommunene selv. Mål- og resultatstyringen skal intensiveres og forberedes, ordningen ble samtidig satt i system ved at 15 pst. av med etablererstipend ble gjort landsdekken- den årlige beløpsramme som ble stilt til de og omstillingsbevilgningene skulle også disposisjon for fylkeskommunene, ble holdt kunne nyttes i kommuner som ligger utenfor

KRD - 50 års jubileum tilbake og deretter tildelt fylker som best det distriktspolitiske virkeområdet. Etable- innfridde nærmere bestemte kriterier for ringsloven ble foreslått opphevet. bruken av midlene. Det understrekes videre betydningen av at St.meld. nr. 33 By og land hand i det tas regionale hensyn i sektorpolitikken, hand. Om regional utvikling og at staten tar regionale hensyn ved lokalisering av egen virksomhet. For øvrig legger St.meld. nr. 33 for 1992-93, som ble lagt fram i meldingen opp til en videreføring av den mars 1993, var skrevet mot en bakgrunn “lille” distriktspolitikken, med de skjerpede kjennetegnet av svake konjunkturer, en høy krav til avkastning og lønnsomhet som fulgte landsomfattende arbeidsledighet og regiona- av innføringen av lokalt totalansvar og av le utviklingsproblemer som var i ferd med å tilsvarende krav som etter hvert ble prakti- anta en landsomfattende karakter. Dette kan sert i det nye SND. muligens forklare hvorfor meldingens distriktsprofil avviker markert fra tidligere Uro rundt SND og regionalmeldinger. I den forutgående St. fylkeskommunenes rolle meld. nr. 11 (1991-92) Norge trenger storbyene hadde Regjeringen varslet om at den i den I følge Lov om SND skal fondet ha til formål å kommende regionalmelding ønsket “å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk anlegge et mer helhetlig perspektiv, der lønnsom næringsutvikling både i distriktene storby- og byutvikling kan plasseres inn i en og i landet for øvrig. Av formålsparagrafen samlet framstilling av regional utvikling og (§1) framgår klart at SND skal ha både en regionalpolitikk”. Et flertall i stortingskomité- næringspolitisk og en distriktspolitisk en sa seg enig i dette. funksjon. Med bakgrunn i formålsparagrafen vedtok SNDs styre som overordnet mål for Meldingen legger opp til en “helhetlig regional- virksomheten at SND skal bidra til økt politikk” som skal bidra til å utvikle levedyktige verdiskaping i norsk næringsliv. Dette skulle regioner i alle deler av landet. For distriktspoli- skje gjennom tilførsel av kapital og iverkset- tikken gjentas at det overordnede mål er å ting av andre tiltak som fører til bedre opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmøn- konkurranseevne og lønnsomhet, økt steret. Som en av kapitteloverskriftene sier, er nyskaping og bedre utnyttelse av landets det imidlertid en krevende oppgave å skulle ressurser. I denne målformuleringen har snu sentraliseringstendensene. distriktspolitikken, som det framgår, ikke fått noen eksplisitt plass. Meldingen går inn for fortsatt bruk av både kapitalstøtte og arbeidskraftstøtte for å Da SND ble etablert i 1993, skjedde det ingen fremme utbygging av næringsvirksomhet i endringer i det regionale apparat, som hadde distriktene. Som nytt virkemiddel forslås fått vide fullmakter i det tidligere DU- innført støtte til investeringer i små- og systemet. I desember 1994 oppnevnte mellomstore bedrifter også i sentrale strøk. imidlertid Næringsdepartementet og Fylkeskommunene skal fortsatt ha en sentral Kommunal- og arbeidsdepartementet en

140 Regional- interdepartemental arbeidsgruppe som fikk i ikke hadde tatt utgangspunkt i at SND både

politisk oppdrag å vurdere det som nå utgjorde SNDs har en næringspolitisk og distriktspolitisk regionale forvaltningsapparat. I arbeidsgrup- funksjon å utføre. I den etterfølgende pens rapport, som forelå tre måneder senere, St.meld. nr. 51 (1996-97) Om Statens nærings- avdeling foreslo et flertall at SND skulle få avdelings- og distriktsutviklingsfond slår Næringsdepar- kontorer i alle fylker. Disse skulle bl.a. overta tementet under ny politisk ledelse fast at den avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker som distriktshensyn står i en særstilling blant de hittil hadde vært delegert til fylkeskommune- samfunnsmessige hensyn som SND skal ne,. Forslaget møtte politisk motstand, men ivareta, og at distriktspolitikken skal være en er senere gjennomført for de fleste fylkers prioritert oppgave for hele SNDs administra- vedkommende gjennom den s.k. “Nord- sjon og ved forvaltningen av samtlige Trøndelagsmodellen”, der SND har avgjørel- virkemidler. sesmyndigheten i enkeltsaker mens fylkeskommunene får utvidet sitt strategiske Budsjettrammene for SND og andre statsban- ansvar for den samlede virkemiddelbruken. ker er blitt redusert i de senere årene, i den hensikt å lette presset på norsk økonomi. Den omorganisering som førte til etablerin- Dette har samtidig hatt som konsekvens at gen av SND, ble snart omstridt. De første SNDs muligheter til å medvirke ved finansier- årene etter at SND kom i drift lot det også til ing av utviklingsprosjekter har vært beskåret, at de som hadde fryktet at omorganiseringen også i deler av landet der pressproblemene ville føre til en svekket distriktsprofil på har vært mindre påtagelige. virkemidlene, hadde fått rett. Også i Kommu- nal- og arbeidsdepartementets administrasjon var det misnøye med at Kommunalministe- St.meld. nr. 31 (1996-97) Om distrikts- ren, som konstitusjonelt ansvarlig for de og regionalpolitikken distriktspolitiske virkemidlene som SND forvaltet, hadde for liten innflytelse over Den siste regionalmeldingen, som ble lagt måten disse virkemidlene ble brukt på. Den fram i mars 1997, kjennetegnes av en mer misnøye som bygget seg opp i politiske markert distriktsprofil enn den forutgående miljøer og i distriktene førte til at Stortinget meldingen. Det regionale problembildet er våren 1996 ba om å få lagt fram, innen utløpet også endret i løpet av de 4 årene som er gått. av stortingsperioden, en melding om SNDs Erfaring viser at distriktene tjener som et virksomhet, der det ble evaluert hvilken “magasin” for ledig arbeidskraft under utstrekning SND hadde oppfylt de mål som perioder med svake konjunkturer og høy var blitt satt da SND ble etablert. arbeidsledighet. Når konjunkturene bedrer seg, flytter den ledige arbeidskraften naturlig En evaluering, som ble utført av Stiftelsen for til de deler av landet der det er arbeid å få. nærings- og samfunnsforskning (SNF) i Resultatet blir økt fraflytting fra deler av Bergen og lagt fram i februar 1997, konklu- landet som kan by på færre nye jobber. derte med at SND hadde oppfylt disse Meldingen karakteriserte de langsiktige målene. Evalueringsrapporten foreslo de konsekvensene av en vedvarende fraflytting distriktsrettede virkemidlene integrert i de som urovekkende. I perioden 1986-96 hadde landsdekkende låne- og tilskuddsordningene. mer en halvparten av landets kommuner hatt Kommunal- og arbeidsdepartementet fant nedgang i folketallet. I 50 kommuner var imidlertid grunn til, i et brev til SNF, å nedgangen større en 10 prosent, mens 12 påpeke betydelige svakheter ved evaluerin- kommuner hadde en nedgang større enn 15 gen, som etter departementets oppfatning prosent.

141 • 1948 - 1998 •

Meldingen gjentar at målet er å opprettholde år som avdelingen har eksistert. Synet på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å hvordan disse problemene kan og bør møtes utvikle robuste regioner i alle deler av landet. gjennom samfunnsmessige inngrep og For å oppnå dette trengs det en ekstrainnsats virkemidler, har derimot endret seg mye i visse regioner. Meldingen går inn for at de gjennom denne perioden. mest perifere deler av landet (“utkantstrøk”)

KRD - 50 års jubileum skal gis en ekstra prioritet i distrikts- og De første ti årene var preget av det man i regionalpolitikken. En nyhet er introduksjo- ettertid kan kalle etterkrigstidens styringsop- nen av regionale utviklingsprogrammer, som timisme og tro på at utviklingen og markeds- fylkeskommunene skal utarbeide for å kreftene lar seg påvirke, dersom det settes påvirke utviklingen i samsvar med fylkes- inn sterke nok virkemidler. Gjennom 1970- kommunenes egne ønsker. Slike program- årene bød innføringen av nye virkemidler på mer skal ikke bare være bestemmende for interessante utfordringer for avdelingens bruken av de statlige utbyggingsvirkemidler medarbeidere, mens iverksettingen av særlig som fortsatt står til fylkenes disposisjon. de restriktive virkemidlene også bød på Programmene skal også påvirke prioriterin- uforutsette problemer. Styringsoptimismen gene av andre statlige distrikts-, nærings- og var blitt adskillig avdempet ved inngangen til arbeidsmarkedspolitiske virkemidler. For 1980-årene. Tverrpolitisk enighet om satsing første gang tas distinksjonen mellom den på positive utbyggingsvirkemidler i den “lille” “lille” eller “smale”, og den “store” eller distriktspolitikken ga imidlertid grobunn for “breie” distrikts- og regionalpolitikken i bruk omfattende eksperimenter og kreative i en stortingsmelding. satsinger, der stikkordene var kompetanseoppbygging og “myke investeringer” som Etter regjeringsskiftet i oktober 1997 har den middel til å styrke distriktenes næringsliv. nye politiske ledelse i det nå omdøpte Det er lett å se at dette må ha vært en Kommunal- og regionaldepartementet satset interessant epoke i avdelingens historie. på å intensivere den utkantsatsing som var varslet i den siste regionalmeldingen. Mot slutten av 1980-årene møter distriktspoli- Administrativt har en satset på å bygge opp tikken nye utfordringer som følge av at den Regionalpolitisk avdelings kapasitet for å tverrpolitiske støtten er på retur, bl.a. influert influere på den den “brede” distrikts- og av den nye “public management-tenkning” og regionalpolitikken gjennom etablering av en en ideologisk basert dreining mot økonomisk egen seksjon for dette formålet. liberalisme som er i ferd med å sette sitt preg på det norske politiske landskapet. I en slik Regional utvikling gjennom 30 år - kontekst blir nasjonale virkemidler som har problemer og utfordringer vært satt inn for å forebygge og dempe uønskede regionale effekter av strukturend- Regionalpolitisk avdeling, som den heter ringene, sett på som uønskede barrierer som etter 1993, har vært tillagt den oppgave på hindrer markedet i å fungere. Striden står vegne av Regjeringen å være faginstans i mellom de som mener at selektive og forhold til de regionale utviklingsproblemene regionalt differensierte virkemidler fortsatt i det norske samfunnet. Dette har ikke vært er nødvendige for å forebygge og motvirke noen enkel oppgave. De grunnleggende regionale ubalanseproblemer, og på den utfordringer knyttet til de strukturelle andre siden de som mener at forsøk på å endringer som samfunnet gjennomgår, og de korrigere markedsmekanismene for markeds- tilhørende regionale og lokale ubalansepro- svikt m.v. bør integreres i de ordinære blemer, har ikke blitt mindre gjennom de 30 landsomfattende næringspolitiske virkemidler.

142 Regional-

ubalanseproblemer i siste instans dreier seg

politisk De ulike politiske vurderinger og prioriterin- om å forsvare levekår og standarder for ger gjenspeiler bl.a. en konkurranse mellom tjenestetilbud som det norske velferdssam- ulike virkelighetsoppfatninger og ulike funnet bygger på. Dette krever bl.a. at avdeling faglige perspektiver. På den ene side står de myndighetene tar tak i de tunge statlige dominerende makro-orienterte perspektiver, sektorene som framfor noen andre bestem- som i samsvar med økonomisk teoretiske mer vilkårene for regional utvikling. Behovet modeller ser landet som “ett punkt”, og der for slike samordningstiltak, som fortsatt i stor avstandsrelasjoner og geografisk mangfold i grad ligger innenfor rammen for nasjonale liten grad blir fanget opp . På den annen side styringsmuligheter, har vært jevnlig påpekt i står et “bottom up”-perspektiv, som i samsvar den serie av regionalmeldinger som har vært med nyere økonomiske utviklingsteorier lagt fram gjennom årene, uten at myndighete- betoner ulike regionale særtrekk og forutset- ne for alvor ser ut til å ha tatt dette innover ninger, og deres betydning for både lokal, seg. Mens den “brede” distrikts- og regional- regional og nasjonal vekst og utvikling. I den politikken stort sett har vært henvist til norske “David og Goliat”-virkelighet kan det symbolske markeringer, har interessen i se ut som om det er de finans-, nærings- og praksis vært fokusert om den “smale” arbeidsmarkedspolitiske myndigheter som distriktspolitikken. Å “opprettholde hoved- har spilt sistnevntes rolle, mens David-rollen trekkene i bosettingsmønsteret”, for å bruke har vært tildelt de myndigheter som har den siste regionalmeldingenes gjentatte fremmet distrikts- og regionalpolitiske målformulering, og å “utvikle robuste perspektiver. Videre ser også LO og NHO ut regioner i alle deler av landet”, vil imidlertid til å ha trivdes best i Goliat-rollen. være et løft som hele nasjonen vil måtte samle seg om. Da Distriktenes Utbyggingsfond inngikk i SND i 1993, ble den direkte linje til avdelin- Å skulle følge opp en slik ambisjon er ingen gens viktigste utøvende organ svekket, noe liten utfordring. Behovet bør imidlertid være som stiller distriktspolitikken overfor nye tydelig nok for enhver som evner å forholde utfordringer. En annen begivenhet som kom seg til de utfordringer man her står overfor. til å påvirke vilkårene for norsk distriktspoli- Mot slutten av 1990-årene kan det se ut til å tikk, var resultatet av EU-avstemningen i ha kommet fram nye erkjennelser og kanskje 1994, der et EU-ja gjennom arbeidet med også en ny optimisme i retning av at det strukturprogrammene formodentlig ville ha nytter å møte disse utfordringene. De gitt distriktspolitikken en drahjelp som den resultater som kan oppnås, vil avhenge av at nå må klare seg uten. Det står som et vårt politiske miljø evner å ta disse utfordrin- paradoks at distriktenes EU-nei kan synes å gene på alvor. ha svekket distriktspolitikken!

Mot slutten av 1990-årene oppleves det imidlertid på nytt som maktpåliggende å forholde seg til de regionale ubalanseproble- mene. Det er en økende erkjennelse av at ny teknologi og nye internasjonale markeds- og konkurranseforhold begrenser nasjonalstat- ens muligheter til å påvirke regionale strukturendringer. Samtidig blir det også i økende grad erkjent at de regionale og lokale

143 • 1948 - 1998 •

Ness

NPS/Ragnar

Samepolitisk Foto:

KRD - 50 års jubileum avdeling

Ekspedisjonssjef Arne Gudbrand Arnesen 5 medarbeidere

144 Samepolitisk

SAMEPOLITISK d

n AVDELING g

amepolitisk avdeling har det overord- gen er også regjeringens kontaktledd til nede ansvaret for å samordne statens Sametinget og den samiske befolkning, og til s samepolitiske arbeid. Avdelingen har andre som har med samiske spørsmål å ansvaret for å legge forholdene til rette for at gjøre. den samiske folkegruppen kan videreutvikle Avdelingens ansvarsområde omfatter videre og styrke sin kultur, sitt språk og sitt næ- tilpassing av norsk samepolitikk til internasjo- rings- og samfunnsliv. nale rettsregler og samiske spørsmål på Avdelingen er det sentrale administrative og nordisk nivå. koordinerende organ i samesaker. Avdelin-

145 • 1948 - 1998 •

Februar 1981 - en aktiv måned

KRD - 50 års jubileum i Kommunaldepartementet. Regnor Solbakk i samtale med Wenke Brenna.

Regnor Solbakk begynte som konsulent i ble tatt opp her, for første gang, vil jeg tro. Kommunaldepartementets samesekretariat Senere, i 1980, ble utvalgene til å utrede 1980. Han ble konstituert byråsjef i 1981, og var samiske rettigheter og kultur opprettet. Det var underdirektør/avdelingsdirektør i Samepolitisk stor oppmerksomhet rundt invitasjonene til nye avdeling fram til 1994. Han er nå helse- og kontaktmøter. Råd, henstillinger og protester sosialsjef i Kautokeino. kom stadig inn til departementet. Og som ved forrige møte var det ikke grenser for hvor - Du refererer ofte til begivenhetene i februar mange som ville delta. 1981? Hva var situasjonen for departementet og for samepolitikken? - Torsdag 5. og fredag 6. februar er begge Det skjedde utrolig mye i løpet av denne spesielle datoer? måneden. Det var en tid med intens aktivitet i Ja. Den 5. februar var datoen for brev fra de forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokei- samiske organisasjonene Norske Samers no-vassdraget med demonstrasjoner i Stilla, og Riksforbund og Norske Reindriftsamers samer som sultestreiket foran Stortinget. Det Landsforbund til Kommunaldepartementet, var en fokus på samesaker som var uten hvor de bl.a. krevde stans i Alta-Kautokeino- sidestykke. Vi hadde eksistert nesten ett år utbyggingen, grunnlovsfesting av samenes som departementskontor, og Kommunaldepar- status i Norge, opprettelsen av et samisk, tementet hadde etterhvert gjort seg gjeldende direkte valgt folkevalgt organ, og prioritering som samordner for samiske spørsmål. Vi av dette i Samerettsutvalgets arbeid. Man hadde bl.a. den 23. januar 1981 sendt invita- ønsket videre samisk representasjon i offentli- sjonsbrev fra Kommunalministeren til de ge råd, komiteer, styrer og utvalg, og krevde at samiske organisasjoner om et kontaktmøte. alle planlagte inngrep i samiske områder skulle Det hadde vært et slikt møte i Vadsø i novem- utsettes til Samerettsutvalget var ferdig med ber 1979 ledet av statssekretær Eskild Jensen. sitt arbeid. Organisasjonene fremhevde at Hensikten med møtet var i første rekke å resultatet av møtene ville være avgjørende for klargjøre synspunkter på forhold som berørte deres videre arbeid med myndighetene, slik forskjellige gruppers rettigheter knyttet til Alta- situasjonen var. Kontaktmøtene, som ble ledet Kautokeino-utbyggingen, som ledd i Regjerin- av statsråd Harriet Andreassen, kom i stand gens arbeid med saken videre. De samiske den 17. og 18. februar i Kautokeino, og den organisasjoner Norske Samers Riksforbund og 1.april i Oslo. Der var vi jo begge til stede!! Norske Reindriftsamers Landsforbund, samt Norsk seksjon av Nordisk Sameråd hadde hatt - Og den 6. februar? et felles møte hvor de hadde diskutert sam- Du vet, vi var plassert ganske nær både politisk menhengene mellom folk, kultur, næring og ledelse og departementsrådens kontor. Den rettigheter. Spørsmålene om offentlige dagen dukket departementsråd Tormod utredningsutvalg og et samisk folkevalgt organ Hermansen plutselig opp på kontoret mitt. Han

146 Samepolitisk så ganske urolig ut. Han hadde fått telefon fra jeg forsto deres overlegninger, og ville vel ha Statsministerens kontor, og han og jeg måtte kontroll sjøl over det som ble formidlet til

dra dit umiddelbart. Noen samekvinner hadde myndighetsrepresentantene. Jeg var en stund d

e okkupert Statsministerens kontor. Vi måtte dit etter at den offisielle arbeidstiden var slutt. Jeg l

n og gjøre vår jobb som “Samedepartement”. ordnet med mat og drikke, det stemmer. Jeg g skjenket kaffe, men vi var alle mest bekymret Fra departementet i Pilestredet til Akersgata over det lille barnet som var med sin mor. var det ca. 1 kilometer. Hermansen hadde vært Mens jeg enda var inne på møterommet kom mellomdistanseløper og skiløper, mens jeg det en telefon som tilbød hjelp; vi måtte være hadde trimmet med kveldsjogging i Frogner- klar over at de kunne bli rammet av “arktisk parken. Jeg hang noe heseblesende etter, og psykose”, med de konsekvenser dette kunne småsprang, mens Hermansen skrittet avgårde få. Jeg er glad jeg fikk avverget denne “hjel- på lange ben. Hermansen kjente jeg som en pen”! effektiv og resultatorientert mann. Vi var bl.a. Samekvinnene uttrykte i første rekke bekym- inne i en omfattende organisasjonsutviklings- ring for de sultestreikendes liv og helse. En prosess i Kommunaldepartementet. Jeg tenkte mer generell bekymring for reindriftens og i mitt stille sinn at det kanskje var vanskeligere samekulturens framtid lå også i aksjonen å flytte sinte og gjenstridige samekvinner enn å deres. effektivisere byråkratiet. - Er det noe mer du vil fremheve om denne tida? Vel framme i 15. etasje i Akersgata ble vi loset Denne tidas begivenheter hadde betydning for inn på Gro Harlem Brundtlands kontor. Hun framskyndelsen av utredningen om et samisk forlot oss snart for å dra i Statsråd på Slottet. folkevalgt organ, slik dette ble diskutert på Det ble en del overlegninger på kontoret. Et av kontaktmøtene. De situasjonene som oppsto, forslagene gikk ut på å tilkalle ekstern hjelp, viste behovet for et representativt samisk syn. spesielt psykiatrisk sakkyndige. Jeg kjente de Et hovedproblem i vårt arbeid var at vi ikke fleste av kvinnene fra Kautokeino, og hevdet at hadde et organ som kunne tale på vegne av det var ingen grunn til slike bekymringer. samene som folk. Alle kunne hevde å represen- Departementsrådene Tormod Hermansen og tere samenes syn. Dette var også vanskelig når Leif Eldring og jeg fikk ansvaret for å overta man ønsket kontakt for å diskutere forskjellige styringen av møterommet og samekvinnene. saker. Det er klart at denne prioriteringen fra Det var ikke aktuelt med noe nytt møte med myndighetenes side også kunne henge Statsministeren. I møte med samekvinnene sammen med en tanke om at utredning av gjorde vi det klart at vi var en gruppe embeds- rettighetsspørsmål var mer kontroversielt. Vi menn, med de begrensninger det innebar. må også huske at Norge ratifiserte ILO De var ikke særlig fornøyd. Det led ut på konvensjonen om urbefolkninger først i 1990, dagen. Kvinnene kastet beskjed-lapper ut av etter Sameloven og Grunnlovens paragraf 110a vinduet, og satte seg etterhvert ned på gulvet hadde blitt utarbeidet. Flere av oss ville at en på møterommet for å strekke på beina. Vi ratifikasjon skulle skje tidligere. Gjennom Gro hadde beskjed om ikke å bruke noe som kunne Harlem Brundtlands bok er jeg senere blitt ligne på tvang. kjent med at Einar Førde presenterte en slik mulighet for Regjeringen allerede i 1981. Nå - Drev du med tolking, kaffekoking, matserve- ble det jo den nye ILO-konvensjonen om ring, eller hvordan ble dine oppgaver etterhvert? urbefolkninger, K-169, en ny og bedre konven- Det ble tatt opp at jeg kunne oversette fra sjon, slik den ble ratifisert senere. Revisjon av samisk til norsk, men samekvinnene synes konvensjonen var en av våre hovedarbeidsopp- ikke noe om dette. De syntes vel det var nok at gaver i 1980-årene.

147 • 1948 - 1998 • En egen forvaltning av samesaker i sentralforvaltningen

KRD - 50 års jubileum - Hvilken bakgrunn har dette? Johan Klemet Kalstad i samtale med Wenke Brenna

Johan Klemet Kalstad er utdannet cand.polit. samepolitikere som Hjalmar Pavel og Martin Han var byråsjef i Kommunaldepartementets Danielsen jobbet der. Pavel deltok også i samesekretariat ved opprettelsen i 1980. Han opprettelsen av Nordisk Sameråd på 50-tallet har også vært lappefogd på Røros og næ- i tilknytning til Nordisk Samekonferanse i ringssjef i Kautokeino kommune. Kalstad Stockholm. avslutter nå et doktorgradsarbeid som tar for seg Kautokeino-samfunnet fra 1960-tallet, Norsk Sameråd ble etablert i 1964 med med vekt på endringer i næringsgrunnlaget sekretariat i Karasjok som et rådgivende som vilkår for samisk kulturutøvelse. organ for sentrale og regionale myndigheter. Det avløste Samisk Råd for Finnmark, det Hvilken plass hadde samiske saker i Stortinget såkalte “Fokstad-organet”. Hans J. Henriksen og i sentraladministrasjonen etter krigen? ble sekretær og stortingsrepresentant Harald Den såkalte Samekomiteen ble jo opprettet i Samuelsberg ble den første formann i Norsk 1956, for å utrede prinsipielle spørsmål og Sameråd. Dette var da administrativt under- konkrete tiltak for samene. Innstillingen ble lagt Landbruksdepartementet. lagt fram i 1959 og stortingsbehandlet i 1961. Komiteens forslag innebar et brudd med den - Men et eget kontor for samesaker aktive fornorskningspolitikken fra tida før i departementet? krigen, og det var sterk motstand mot flere av Landbruksdepartementet arbeidet med en forslagene. Det var lettest å få tilslutning til oppjustering av samesaker. Ved inngangen til de forslagene som gjaldt økonomisk og sosial 1970-tallet hadde de samiske organisasjonene utvikling i de samiske områdene, og til enkle etablert og konsolidert seg. De var aktive velferdstiltak, slik som stipendordninger for bl.a. ved at de sendte resolusjoner og samene. Sosialdemokratiets velferdsideologi uttalelser til departementet. Det var nok en tilsa at man måtte få folk i de samiske veldig tro på at politikken kunne lede områder på samme nivå som rikets øvrige utviklingen, både i departementene og hos innbyggere. Nye holdninger ble også preget samiske organisasjoner. av det som skjedde internasjonalt, bl.a. med FNs menneskerettighetserklæring av 1948.. Norske Samers Riksforbund var sentralisert med sentrale personer i studentmiljøet i Oslo. Utdannings- og reindriftsspørsmål ble tidlig Ole Henrik Magga, Aslak Nils Sara og Leif diskutert i departementene. Dunfjeld var alle der. Disse hadde nok en tro Reindriftssakenes historie i Landbruksdepar- på at man kunne lede utviklingen i regjering tementet skriver seg fra ei tid lenge før og departement. Et grunnleggende samepoli- reindriftsavtalen ble etablert i 1976. Kjente tisk syn gjaldt vektleggingen av helhet - at

148 Samepolitisk samisk næring og kultur henger sammen. til møter. Imidlertid var det ikke så stor tilslutning fra fagdepartementene. Jeg syntes

Organisasjonene jobbet med forskjellige det var ganske stor skepsis i fagdepartemen- d

e innfallsvinkler for å meisle ut en sammen- tene. De ville ikke ha noen innblanding eller l

n hengende og helhetlig samepolitikk. De var noen “kontrollører” i sine fagsaker. Man g også opptatt av sentraladministrasjonens forsøkte jo en form for administrativ nyska- befatning med samiske saker. Tanken var at ping her. Vi sammenlignet oss bl.a. med hvis det var en egen samordningsinstans, så polaravdelingen i Justisdepartementet.. ville det bli mer helhet i den offisielle politikken. Målsettingen var å finne virkemidler for å bevare og utvikle samisk kultur. - Samene ville også ha en egen statsråd? Samisk tolketjeneste er et eksempel på et Tanken om en konsultativ statsråd for kommunalt sametiltak som vi forberedte. Vi samesaker ble fremmet på Norske Samers ønsket å samle samiske tiltak i budsjettet, og Riksforbunds landsmøte i 1969, hvor Mikael det var naturlig først å ta for seg de sakene Urheim fra Tysfjord var foredragsholder. På som ikke hørte naturlig inne i noe departe- forhånd hadde han sendt et brev til Regjerin- ment, slik som tolketjenesten og støtte til gen Borten om å opprette en slik statsrådstil- samiske aviser. ling. Det dreide seg altså om en “minister uten portefølje” - en samordningsminister for Landbruksdepartementet la fram planer for samesaker representert i Regjeringen. Dette en 5-årig Aksjonsplan for de sentrale samiske er omtalt i Nord-Norge-programmene som bosettingsområder (St. meld. nr. 13 (1974- kom på 1970-tallet. 75)) i forbindelse med Utbyggingsprogram- met for Nord-Norge. Hovedpunktene lå på Samordning i sentraladministrasjonen var næringsutvikling. Utviklingsfondet for de tema både under Bortens og Brattelis sentrale samiske bosettingsområder var et regjeringer. Noe av dette kommer til uttrykk sentralt virkemiddel. i St. meld. nr. 108 (1972-73) og i Tillegg til utbyggingsprogrammet for Nord-Norge nr. - Men så havnet både du og samordningen i 33 (1973-74) og 13 (1974-75). Her er også Kommunaldepartementet? Reindriftsavtalen omtalt for første gang. Ja. I forbindelse med Alta-aksjonene ble de samme spørsmålene om samordning reist Kravet om en egen statsskretær ble ikke igjen, sammen med spørsmål om utredning etterkommet, men Bratteli-regjeringen trakk av samiske rettigheter og samiske kultur- inn Ole K. Sara som statssekretær i Land- spørsmål. I 1980 valgte myndighetene å bruksdepartementet. Med hans reindriftsfag- legge samordningen av samesakene til lig og samepolitisk kompetanse, var dette Kommunaldepartementet, som ikke var noe uttrykk for en opp-prioritering av reindrifts- typisk sektordepartement. Her var Inger saker og samesaker. Så kommer jeg inn i Louise Valle statsråd, og Tom Veierød var departementet ved årsskiftet 1976- 1977. statssekretær. Etterhvert kom Tormod Hermansen inn som departementsråd. - Hva var de viktigste arbeidsoppgavene i Kommunaldepartementet hadde imidlertid Landbruksdepartementet, foruten det rein- ikke noe administrativt apparat for samesaker. driftsfaglige? Jobbet dere med samordning? Landbruksdepartementet jobbet seriøst med Jeg hadde permisjon fra departementet for å seg selv som samordningsinstans. Vi innkalte være lappefogd på Røros, da jeg fikk beskjed samiske organisasjoner og fagdepartementer om at det skulle lyses ut en stilling i Kommu-

149 • 1948 - 1998 •

naldepartementet. En byråsjefstilling for På fritida var jeg med i Oslo Samiid Searvi. samesaker var selvfølgelig interessant. Jeg Noen der mente jeg hadde sviktet organisasjo- hadde allerede søkt og fått stilling i Kautokei- nene i samepolitikken - at jeg skiftet mening no som tiltakskonsulent, men rådmann som man skifter skjorte når jeg begynte i Stumo ga meg utsettelse med å tiltre her. departementet. For meg gjaldt det egentlig bare alltid å være bevisst hvor man befant seg.

KRD - 50 års jubileum Samekontoret var først i administrasjonsavdelingen. Statssekretær Veierød og jeg hadde en I forbindelse med Alta-saken og sultestreiken reise til Karasjok for å hilse på Norsk Same- så skulle man jo utrede samiske rettigheter og råd. Vi var bl.a. i Kåfjord og Manndalen. Både samisk kultur. Det var en god samordnings- myndigheter og samiske organiasjoner jobbet jobb å gjøre sammen med Justisdepartemen- for å få fram samisk aktivitet over hele det tet og Kommunaldepartementet for å opprette samiske bosettingsområdet. disse utredningsutvalgene. Jeg møtte positive Etter dette begynte ting å skje. Norsk Same- og engasjerte holdninger i departementene. råd ble reorganisert i 1980. Tanken var en Jeg husker jeg lurte nettopp på om dette sterkere integrering av fylker og kommuner i kunne vare - som permanente holdninger til samepolitikken. Dette skjedde bl.a ved at samespørsmålene. Jeg forsøkte faktisk å legge sentrale samiske kommuner foreslo rådsmed- inn motforestillinger for å få dette mer lemmer. Det lå også en tanke om autonomi og permanent. Jeg kunne nok oppfattes pessimis- demokratisering i det at Norsk Sameråd selv tisk, men tendenser til naiv overbegeistring skulle velge sin egen formann. Aslak Nils Sara framkalte en skepsis hos meg! var formann fra 1980. Når det gjaldt statssekretærutvalget, så var Så ble Utviklingsfondet for de sentrale altså dette ledet av statssekretær Veierød. Jeg samiske bosettingsområder ført inn som en synes statssekretærutvalget fungerte bra i del av Norsk Sameråd. Fondet hadde eget disse sakene. Skar var aktiv fra Kulturdeparte- styre, mens Norsk Sameråd skulle ha en mentet. Det var dyktige og interesserte tilsynsfunksjon. Det skulle drøfte generelle politikere som passet til å sette sammen disse retningslinjer, behandle fondets årsmelding, utvalgene. Imidlertid oppfattet jeg aktiviteten i og kommentere denne. Virkeområdet var altså statssekretærutvalget svært personavhengig. de sentrale samiske kommuner i Finnmark. Tormod Hermansen som departementsråd Dette ble i praksis utvidet ved at man benyttet virket jo også til et godt engasjement i sakene. adgangen til å gi midler til andre områder, slik Vi forsøkte en kgl. res. om samordning, men som Tysfjord og Manndalen. Fra 1984 ble denne gikk ikke igjennom. Her merket man virkeområdet formelt utvidet til kystkommu- nok noe av den skepsis til samordning på ner og samiske områder utenfor Finnmark. same-området som vi hadde erfart i Land- Det etablert et fellessekretariat ledet av Per bruksdepartementet, selv om Kommunal- og Edvard Klemetsen, som nå leder Sametingets administrasjonsdepartementet var et mer administrasjon. “nøytralt” departement. Et r-notat om samordning fikk vi nå, iallefall. - Hvordan var det å jobbe med dette? Hvilke holdninger møtte du i jobben og som privatper- Kontakten med embedsverket i departemente- son? ne fungerte bra, men interessen dabbet nok Det skjedde mye i april - mai - dagene i 1980. noe av etter en tid. En av de første konkrete Mathis Hætta deltok i Melodi Grand Prix med samordningssakene jeg hadde gjaldt kateket- joiken “Same eatnan”. Ungene i Oslo joiket i stilling til Kautokeino. Her foretok statssekre- gatene, mens jeg jobbet utover kveldene. tærutvalget en klar politisk prioritering.

150 Samepolitisk

Ellers var det svært forskjellig hvordan organisasjoner kan styre! Det er uttrykk for kommunene brukte oss. Mange av kommune- at man har aktivisert store deler av same-

ne ville jo være norske, og da var det litt verdenen. d

e vanskelig for dem å foreta henvendelser til l

n oss. Dette er også en av grunnene til ønsket Mangfoldet er dukket opp, og den samiske g om å integrere kommunene i Norsk Sameråd. kulturen er synliggjort på en helt annen måte Muligheten for midler gjennom Samisk enn man kanskje kunne tenke seg tidligere. Utviklingsfond styrket dette. “Det samiske” Jeg ser dette som en konsekvens og en ble både sterkere fremhevet og integrert i videreføring av den mer sentraliserte / forvaltningsapparatet. sentralistiske jobbingen som bl a. de samiske hovedorganisasjonene sto for. Rent fysisk var kontoret vårt plassert nær departementets politiske ledelse, og rett over Jeg ser det slik at sultestreiken også ville vært kontoret til departementsråden. Den mer umulig uten et sentralt arbeid for samesakene, administrative plasseringen i departementet selv om streiken i seg selv var en impulsiv var imidlertid ingen selvklar sak. Det passet handling. Det som skjedde i forkant fra ikke med verken innvandring eller administra- organisasjonenes side var en forutsetning - sjon for oss! Som departementsråd måtte ellers hadde man ikke fått ideen en gang! Tormod Hermansen engasjere seg i samepolitikken, og jeg syntes vi utfylte hverandre bra. Jeg jobbet jo i departementet i en spennende Regnor Solbakk kom fra Kautokeino og periode - det var et engasjerende arbeid hvor begynte hos oss sommeren 1980. jeg også fikk realisert en del av mine egne tanker og ideer!! Flyttingen til Kautokeino var - Hvordan er det å se tilbake nå? et bevisst verdivalg som bl.a. gjaldt miljø og Den største forskjellen er nok at nå er all oppvekst for ungene. Sånn sett ble dette et samepolitisk aktivitet mer desentralisert. Nå godt kompromiss mellom Oslo og “Sameland” finner man samisk aktivitet i mange små for meg!! lokalsamfunn som verken departementer eller

151 • 1948 - 1998 • Innføring av samemanntallet - en arbeidskrevende periode for

KRD - 50 års jubileum Kontoret for samiske spørsmål

Ninni Kate Rognli

I tiden før sameloven ble vedtatt, var oppret- at alle skulle ha muligheten til å skrive seg telsen av et samemanntall hyppig debattert i inn i samemanntallet. Ikke vet man hvem media. Debatten dreide seg saklig sett om som er same, eller hvor de bor. Departemen- hvorvidt det var lovlig å opprette et slikt tet valgte å sende ut manntallsskjema til alle manntall og om det i det hele tatt var nødven- stemmeberettigede i de fem nordligste dig. Debatten var likevel sterkt farget av den fylkene. holdning det norske samfunnet gjennom tidene har hatt til samene: Mange tvilte på Det er mulig at brevet som fulgte med om et slikt manntall ville få oppslutning, både skjemaet ikke var fyldestgjørende nok i sin på grunn av fornorskning og fordi du forklaring av hva dette var for noe, for det offentlig står fram som same. Noen av disse avstedkom en mengde reaksjoner. Forværel- oppfatningene skal vi se i det følgende. set hadde en strid tørn med å besvare telefonhenvendelser. De skriftlige henvendel- Samemanntallet er nødvendig for et demokra- sene fra publikum - vedlagt returnerte tisk valg til Sametinget fordi Sametinget skal manntallsskjemaer - var for det meste av velges av og blant samer. For å avgi stemme følgende art: ved valg til Sametinget, må du derfor være innført i samemanntallet. Det er frivillig å • Dette er det frekkeste. Hva i all verden skrive seg inn i manntallet. For å kunne gjøre mener De med dette? Vi bor riktignok det, må enten du, dine foreldre, besteforeldre nord for Sinsenkrysset, men det er ikke eller oldeforeldre ha (hatt) samisk som bare samer som bor der. Dette vil vi ha en hjemmespråk, og du må betrakte deg selv forklaring på! Er klar over at intelligensen som same. Det er ingenting i internasjonale i departementet er lav, men nu er Dere konvensjoner om personvern eller rasediskri- kommet ut på minussiden. Hvor har De minering som tilsier at et samemanntall ikke det fra at kona er same? kan opprettes. Samemanntallet legges fram for offentlig gjennomsyn kun i forbindelse • Jeg har aldri vært same og kommer ikke med valget, og det er Sametinget som avgjør til å bli det heller. Dere skulle vært stilt om det skal kunne benyttes i forbindelse med for riksrett, har dere ikke annet å bruke forskning. penger til (våre penger) enn slikt slud- der? Det er ikke rart at det går galt med Ved valget i 1997 stod 8667 personer innført, dette landet, som styres av gale over tre tusen flere enn ved det første mennesker. sametingsvalget. Problemet ved det første sametingsvalget var

152 Samepolitisk

• I min alder av 75 år er dette det frekkeste beskjed om hvor dere har fått tak i navnet skriv jeg noen gang har mottatt. Vel er jeg mitt. Jeg skjønner nemlig ingenting. Det

født og oppvokst i Nord-Norge, men ikke skulle vel ikke være x som har gitt dere d

har jeg sameblod i mine årer ei heller mitt navn? l

same-aner, så dette vil jeg ha meg frabedt. g Jeg er heller ikke oppdratt til kontakt Noen brev hadde et innhold som ikke egner med samene. seg på trykk. Det har vel neppe heller noen hensikt å referere de muntlige henvendelse- • Av alle forunderlige ting som har hendt ne. Men departementet mottok også en meg, er vel dette det merkeligste, at jeg rekke positive henvendelser fra mennesker ser ut til å ha havnet i et lapperegister. Jeg som hadde hørt at de var av samisk slekt. De ber Dem sende meg omgående opplys- ville ha hjelp til å finne ut om de var samisk ning om hvor de har fått Deres informa- eller ikke. Det hele endte med at departe- sjon fra. mentet måtte sende ut et brev med en detaljert forklaring av saksforholdet. Og • Jeg har riktignok vært sammen med en siden har debatten rundt samemanntallet same, men det er slutt. Kan dere gi meg stilnet av.

Velgere ved stemmurnen til valg ved det første sameting 10. og 11. september 1989. (Foto: NTB)

153 • 1948 - 1998 •

Jeg hilser Sametinget velkommen til ansvarsfull gjerning og ønsker at det må bli til gavn for det samiske folk og vårt fedreland

KRD - 50 års jubileum

Ninni Kate Rognli

Med disse ordene åpnet Kong Olav det første delutredning som ble lagt fram i 1984, la Sameting 9. oktober 1989. Samenes eget Regjeringen i mars 1987 fram et forslag om parlament - en milepæl i samefolkets historie Lov om Sametinget og andre samiske rettsfor- - var en realitet. hold (sameloven)2 . Sentralt i forslaget var Uten samenes egen kamp for sine rettigheter opprettelsen av et representativt samisk organ, ville aldri Sametinget vært etablert. Konflikte- Sametinget. Sametinget skulle være et direkte ne rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino- valgt samisk sentralorgan, hvor samene selv vassdraget skapte stor oppmerksomhet, en på en demokratisk og representativ måte kan oppmerksomhet som aldri før hadde kommet bidra til å trekke opp linjene som må følges for det samiske folk til del. Samenes stilling ble å sikre samisk kultur i Norge. Internasjonal synliggjort i den norske offentlighet. I folkerett3 anerkjenner kulturelle minoriteters kjølvannet av striden nedsatte Regjeringen to og urfolks krav på en viss grad av selvråderett, utvalg som skulle utrede samenes rettslige samt at myndighetene har et ansvar for stilling - Samerettsutvalget og Samekulturut- særlige tiltak for bevaring og utvikling av valget. Og Kontoret for samiske spørsmål ble kulturen. I lovforslaget ble det uttalt at om etablert i Kommunaldepartementet. samisk kultur også skal overleve i framtiden, må samene gis en vesentlig grad av selvråde- En stille revolusjon rett og innflytelse i spørsmål av særlig betydning for den samiske kulturs stilling. 1980-årene representerer en betydelig Sametinget er altså et redskap som skal gi utvikling for den samiske folkegruppens innhold til lovens målsetting om å legge rettsstilling. I de til sammen fire utredninge- forholdene til rette for at samene selv kan ne1 Samerettsutvalget og Samekulturutvalget sikre eget språk, kultur og samfunnsliv. la fram, ble det lagt til grunn et samepolitisk I debatten i Odelstinget i mai 1987 ble utviklin- syn som krevde at statsmyndighetene gen fra Alta-striden til lovforslaget karakteri- gjennom lovgivning og andre typer tiltak må sert som “en stille revolusjon”4 , Samerettsut- sikre den samiske kultur, slik at den samiske valgets arbeid karakterisert som “betydnings- folkegruppe kan bestå som et eget folk også i fullt og imponerende nybrottsarbeid” og framtiden. Det er denne grunnholdning som Sametingets opprettelse som “en nødvendig- kommer til syne i sameloven og Grunnlovens het for at myndighetene skal kunne oppfylle § 110 a, og som må anses som en overordnet de folkerettslige krav vi er bundet av”5 . Det saksbehandlingsregel med betydning for var bred enighet om at det er norske myndig- behandling av saker der samiske interesser er heters ansvar å ivareta samisk kultur ved involvert. særskilte tiltak, og at Sametinget som same- På bakgrunn av Samerettsutvalgets første nes representative organ vil kunne opptre med

154 Samepolitisk tyngde på vegne av det samiske folk. organer bør gi Sametinget anledning til å Etter grundig behandling både i Regjeringen uttale seg før det treffes vedtak i saker som

og Stortinget, ble sameloven vedtatt 12. juni hører inn under Sametingets arbeidsområde. d

6 e 1987, med bred politisk oppslutning . Sametin- Dette pålegger ikke andre organer en plikt til l

n get og sameloven var begynnelsen på en ny å la Sametinget uttale seg før vedtak fattes. g utvikling av samepolitikken. Fortidens Offentlige organer må likevel betrakte fornorskningspolitikk var definitivt et tilbake- Grunnlovens § 110 a som en overordnet lagt stadium. saksbehandlingsregel med betydning for behandling av saker der samiske interesser er Sametingets myndighet involvert. I saker som Sametinget selv reiser overfor offentlige myndigheter, skal Sametin- Sametingets myndighet er ikke fastsatt én gets synspunkter inngå i den etterfølgende gang for alle, men vil utvikles i takt med egen vurdering. oppfatning og det alminnelige samfunnssyn på samenes stilling i Norge. Sametingets arbeids- Sametinget som forvaltningsorgan har i dag område er alle saker som etter tingets ansvaret for en rekke tilskuddsordninger som oppfatning særlig berører den samiske er rettet mot den samiske befolkning. Sametin- folkegruppen. Sametingets virksomhet er get fikk tidlig overført visse oppgaver knyttet tosidig; å fremme politiske initiativ og forestå til fordeling av tilskudd til samiske organisa- forvaltningsoppgaver. sjoner, bevilgning til samisk husflid (duodji), og tilskudd i forbindelse med Samisk utvi- Sametinget som politisk organ kan ikke anses klingsfond. For å følge opp intensjonen om for å være et underordnet organ i forhold til størst mulig selvråderett over egen kultur, fikk Regjeringen, og er derfor ikke underkastet Sametinget overført flere tilskuddsordninger Regjeringens instruksjons- eller kontroll- til samiske formål i 1993 - fra Barne- og myndighet. Regjeringen har ikke noe konstitu- familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og sjonelt ansvar for Sametingets politiske forskningsdepartementet, Kommunal- avgjørelser eller virksomhet. Det er imidlertid departementet og Kulturdepartementet. Dette Kommunal- og regionalministeren som har ble samlet under en fellesbevilgning på det konstitusjonelle ansvar ved eventuelle Kommunal- og arbeidsdepartementets overskridelser og bruk av Sametingets budsjett. Sametinget ble gitt fullmakt til å bevilgninger som ikke er i samsvar med fastsette nærmere retningslinjer for tilskudds- Stortingets budsjettvedtak. Som politisk ordningene. I 1994 ble også ansvaret for organ er Sametinget berettiget til selv å samisk kulturminnevern overført fra Miljø- avgjøre hvilke saker det mener er av særlig verndepartementet til Samisk kulturminneråd betydning for det samiske folk. Dette innebæ- som er et av Sametingets underliggende råd. rer også at ingen andre organer kan instruere Sametinget, verken om sak, om dets innhold Sametinget er fremdeles under oppbygging og eller for hvem sakene skal framlegges. utvikling. Det finnes i Norge ikke et tilsvarende organ, og Sametingets spesielle status som Sametinget er øverste valgmyndighet vedrø- samenes parlament medfører derfor behov for rende sametingsvalget. Sametinget har spesiell tilrettelegging og oppfølging. Utviklin- samme myndighet ved sametingsvalget som gen heller nå mot større avgjørelsesmyndig- Stortinget har i forbindelse med stortingsval- het til Sametinget. Som folkevalgt organ bør get. Overfor myndighetene er Sametinget i Sametinget ha friere adgang til disponering og første rekke et rådgivende organ i samepolitis- prioritering av ressursene innenfor en fastsatt ke spørsmål. Sameloven sier at offentlige budsjettramme. Fra 1999 gis derfor hele

155 • 1948 - 1998 •

bevilgningen til Sametinget som én ramme, optimisme og tro på Sametingets framtid. og Sametinget fordeler selv midlene etter eget vedtak. Sametinget gis på denne måten Mest oppmerksomhet fikk Kong Haralds tale. I et særlig selvstendig ansvar og frihet med de fleste av landets aviser kunne vi lese at hensyn til ressursdisponeringen. Kongen beklaget den behandling samene har vært utsatt for fra myndighetene: “Den norske

KRD - 50 års jubileum Sametingets internasjonale stat er grunnlagt på territoriet til to folk - engasjement nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage Ved siden av sin rolle som det fremste talerør den urett den norske stat tidligere har påført det for samene i Norge, har Sametinget påtatt seg samiske folk gjennom en hard fornorsknings- et særlig ansvar for å skape et institusjonalisert politikk. Den norske stat har derfor et særlig samarbeid i saker som berører samene som ett ansvar for å legge forholdene til rette for at det folk, altså samene i Norge, Sverige, Finland og samiske folk skal kunne bygge et sterkt og Russland. Sametingene i Norge, Sverige og levedyktig samfunn. Dette er en hevdvunnen rett Finland ønsker å legge til rette for felles basert på samenes tilstedeværelse i sine områder representasjon i internasjonale fora som som går langt tilbake i tiden.” Arktisk råd, Barentssamarbeidet, Inter-Reg og i FN-sammenheng, og har besluttet å opprette For mange, spesielt de eldre samene som var Samisk parlamentarisk råd. tilstede ved Sametingets åpning, var Kongens tale en uforglemmelig opplevelse. Rørt til tårer For øvrig har Sametinget helt siden det ble trykket de Kongens ord til sitt bryst. Samiske etablert engasjert seg sterkt på den internasjo- politikere uttrykte glede og takknemlighet. nale arena for urfolks rettigheter på det globale Hvor omstridt opprettelsen av Sametinget enn plan. Sametinget har ved mange anledninger måtte ha vært - den aksept som kom til uttrykk, deltatt i offisielle norske delegasjoner i FN- viser at Sametinget siden det ble opprettet har sammenheng. Da Dalai Lama ble tildelt Nobels fylt en svært viktig oppgave som sitt folks fredspris i 1989, besøkte han Sametinget. Og fremste talerør. I dets tiende år må Sametinget det samme gjorde Rigoberta Menchu Túm da beskrives som den viktigste samiske aktør i hun ble tildelt Nobels fredspris tre år senere. Norge og en betydelig premissleverandør til Internasjonalt sett er Sametinget interessant norske myndigheter i samepolitiske saker. fordi urfolk ellers i verden ikke har et slikt 20 år etter konfliktene i Alta vil en annen folkevalgt organ som står i front for deres historisk begivenhet finne sted, en begivenhet interesser. man knapt kunne tenkt seg i 1980: Sametingets eget parlamentsbygg vil i år 2000 tas i bruk. Åpning av det tredje Sametinget Sametingsbygget skal bli et representativt og - Kongen beklager norsk urett mot verdig parlamentsbygg for den samiske samene befolkning, og bygget skal representere samiske kulturtradisjoner og inneha en sym- Kong Harald åpnet det 3. Sameting 7. oktober bolsk og monumental verdi: Det vil være et 1997 med de samme ord som Kong Olav åtte år monument som viser at samenes kamp for tidligere. For første gang var også dronningen likeverd fører fram, og at Sametinget fortsatt vil til stede ved Sametingets åpning. Odelstingets være en sentral politisk aktør for sitt folk i fire president Gunnar Skaug, det svenske Sametin- land. gets ordförande Lars W. Svonni og den finske sametingspresidenten Pekka Aikio holdt høytidelige taler, der det kom til uttrykk

156 Samepolitisk

Sametinget i 1998 Hovedsete i Karasjok 1 NOU 1984:18 Om samenes rettstil- a

Budsjett 86 millioner d

ling, NOU 1985:14 Samisk kultur e

Politisk: 39 representanter fra 13 valg- l

og utdanning, NOU 1985:24 Vide- n

kretser som samles én uke g regående opplæring for samer og fire ganger i året NOU 1987:34 Samisk kultur og ut- • Sametinget velger et danning. sametingsråd til ledelse og drift av Sametingets 2 Ot.prp. nr. 33 (1986-87) Om lov om virksomhet. Sametinget og andre samiske retts- • Sametingsrådet skal være forhold. Innst.O. nr. 79 (1986-87). sammensatt av en president, visepresident og 3 medlem- 3 FN-konvensjonen om sivile og poli- mer. President og visepresi- tiske rettigheter, art. 27 og ILO- dent er også leder og nestle- konvensjon nr. 169 om der av Sametinget, og er urbefolkninger og stammefolk i heltidspolitikere. selvstendige stater. Forvaltningen: 40 ansatte 4 Einar Førde, AP Sametingets hovedadministrasjon fyller oppgaven som politisk sekretariat. 5 Saksordfører Jørgen Kosmo, AP De fire underliggende råd ivaretar forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver rettet mot 6 Unntaket var Fremskrittspartiet, samisk kultur, næringsutvikling, språk og som fremdeles er i mot Sametinget. kulturminner.

Kongen hylles av feststemte samer. (Foto: NTB)

157 • 1948 - 1998 • Oppstarten på samepolitikken i Kommunaldepartementet

KRD - 50 års jubileum

Konsernsjef Tormod Hermansen i samtale med Wenke Brenna.

Tormod Hermansen var departementsråd i idealistiske holdning og sterke vilje hadde i Kommunaldepartementet fra mai 1980 til denne saken. februar 1986. Du arbeidet med organisasjonsutvikling på Man kan vel på mange måter si at du var bredere basis i Kommunaldepartementet den arkitekten bak opprettelsen av Sekretariatet for gangen, også? samiske spørsmål, som det het den gang...? Ja, jeg har vel stort sett drevet og omorgani- Det er mulig. Jeg kom jo til Kommunaldepar- sert der hvor jeg har vært. Nå var ikke det tementet i mai 1980, og vi fikk jo raskt noen stor omorganisering i og for seg på det problemstillinger knyttet til samespørsmåle- tidspunkt, men det var viktig å forankre ne over oss. Regjeringen og daværende arbeidet med samesakene tett på den kommunalminister Inger Louise Valle hadde politiske ledelse. Derfor valgte jeg å la allerede besluttet, eller var i ferd med å samesekretariatet sortere direkte under meg beslutte, at man skulle skille mellom rein- som departementsråd. driftssaker og andre mer generelle samepolitiske saker, og at de samepolitiske sakene Dette var jo i en periode hvor det sto sterk skulle håndteres av Kommunaldepartemen- strid om en rekke viktige samepolitiske tet. Det var naturlig at jeg da som ny departe- spørsmål. Samesakene befant seg i sentrum mentsråd tok ansvaret for å få opprettet for den politiske oppmerksomheten som samesekretariatet, og få det bemannet. følge av Alta-saken, og alle etterdønningene rundt denne. Hva gjorde dere for å få kjennskap til de samiske problemområder og grupperinger? Sekretariatet var jo også sekretariat for et Inger Louise Valle og jeg foretok en reise i statsskretærutvalg for samiske spørsmål, som Finnmark sensommeren 1980, og møtte de hadde jevnlig møter om samiske saker. forskjellige samepolitiske grupperinger. Hvordan er ditt inntrykk av dette nå i etter- Inger Louise Valle hadde en veldig idealis- hånd? tisk holdning til å skape de best mulige Når jeg tenker tilbake i ettertid, så var forutsetninger for en selvstendig samepoli- arbeidet preget av en meget sterk vilje til å få tikk. Hun gjorde en kjempeinnsats i så måte. til noe, og til å gjøre noe. Det var også vilje til Jeg tror ikke hun selv fullt ut maktet å å bruke penger, men det var stor rådvillhet etablere den personlige kontakten som hun med hensyn til hva og hvordan dette skulle ønsket. Det skyldtes nok at hun framsto som gjøres. Det var en nokså famlende gjeng, om en litt fjern og urban person. Men man skal man skal si det slik. ikke undervurdere den betydning hennes På embedsplan hadde vi vel heller ikke det

158 Samepolitisk store grepet på disse problemstillingene. Det mest akutte stemningen lagt seg, og det var er også riktig å si at arbeidet ble preget av mer ro. Det var en spennende tur. Jeg vil si at

den splittelsen som var i det samepolitiske dette var møter med kunnskapsrike og d

e miljøet mellom de forskjellige gruppering- reflekterte mennesker. Jeg kunne ikke annet l

n ene, som hovedsakelig var rundt Norske enn å bli imponert over hvordan de mennes- g Samers Riksforbund, og Samenes Landsfor- ker vi møtte hadde kunnskaper, erfaring, bund. Det var ikke helt enkelt for utenforstå- forståelse av den historiske situasjonen, og ende å se hvorfor skillelinjene gikk der de samtidig god forståelse av de aktuelle gikk, og vi så etterhvert at det var en del problemstillingene. Dette gjaldt ikke bare personsider også ved denne splittelsen. spørsmål som berørte Finnmark, men også de spørsmål som var av mer grunnleggende Nå har du svart på et spørsmål om ditt karakter. Det var dessuten gledelig å se inntrykk av samepolitikken, også.. Du var hvordan Carsten Smith ble tatt i mot i alle med Harriet Andreassen i 1981 på kontakt- kretser og miljøer. Jeg tror ikke det er mulig møter med samiske organisasjoner både i å overvurdere den betydning han har hatt for Finnmark og i Oslo. Hvordan tenker du på at man klarte å roe disse prosessene ned, og dette nå? gi diskusjonen en konstruktiv utvikling. For det første var det jo veldig spennende, og vi hadde en sterk følelse av at det var store og Den tida du var departementsråd - synes du krevende oppgaver som det ikke var lett å få tingene fungerte og utviklet seg slik du hadde grep om. Jeg synes Harriet Andreassen forventet deg ved opprettelsen i 1980? hadde en veldig fin evne til å komme i Ja, i hovedsak. Nå er det jo slik at man har kontakt med folk fra alle miljøer. Hun hadde aldri helt klare forestillinger om hvordan ting stor empati, og hadde en sterk intuitiv følelse skal virke. Det er alltid “learning by doing”, av hvordan man snakker med mennesker og man må stadig komme videre. Jeg må jo si med forskjellig bakgrunn. Hun fikk nok langt at jeg også ble imponert over de som da bedre kontakt med samene enn det Inger bemannet samesekretariatet. Det var folk Louise Valle fikk. med liten erfaring fra embedsmessig arbeid, men som raskt skjønte spillereglene, og Du er blitt beskrevet som en skarp iakttaker og klarte å få sine saker fram både til statsråd og en fast beslutningstaker, - og at du i disse regjering, på en måte som var både ryddig og sammenhenger både opererte i kulissene og skikkelig og som også representerte, slik et kom med svært klare uttalelser? godt embedsverk skal, en vilje til å komme Jeg var vel aldri noen helt tradisjonell videre, og til å løse saker. byråkrat verken i det ene eller andre departement. Men det var viktig også for vi som satt Når du nå ser tilbake - er det gått som du på embedssiden å ha vår egen kontaktflate, tenkte med Sametinget, myndighetsoverføring og ha bred kommunikasjon, og jeg hadde til tinget, etc.? gleden av å føle at jeg fikk god kontakt, og at Ja, jeg er på mange måter overrasket over at jeg evnet å forstå mer av dette feltet enn det dette ikke gikk fortere. Det lå helt klart i min jeg kanskje hadde tenkt meg. forestilling den gangen at det var viktig og nødvendig å etablere en bredest mulig arena Du var med i de diskusjonsmøtene som var for selvstendig politisk og forvaltningsmessig etter Samerettsutvalgets innstilling ble lagt virksomhet knyttet til det samiske. Nå mente fram i 1984? Det var bl.a. en lang møteserie i jeg aldri at det gjaldt å trekke skarpe skiller Finnmark..? mellom det samiske og det norske. Men det Ja, da hadde på mange måter noe av den var viktig å markere, syntes jeg, at dette var

159 • 1948 - 1998 •

et selvstendig område hvor det måtte være som er flerkulturelt. Dette krever en stor betydelig autonomi i forhold både til nasjonal gjensidig respekt, og en fin balansegang og til kommunal og fylkeskommunal politikk mellom ulike aktørene. For min del synes jeg og forvaltning. Stort sett synes jeg utviklin- samene har vist mye storsinn. Tendenser til gen har gått akkurat slik den burde gå, men fundamentalisme som enkelte engstet seg for det har kanskje tatt noe mer tid enn jeg tidlig på 1980-tallet, synes idag å være borte.

KRD - 50 års jubileum trodde den gangen. Og jeg tror heller ikke det kunne ha slått rot i disse miljøene i dag. Dagens samepolitiske situasjon - med Same- rettsutvalgets siste utredning, diskusjoner om Jeg er jo i Finnmark av og til, men i dag retten til land og vann i Finnmark, osv., - har møter jeg ikke så mange av mine gamle du tenkt noe i disse sammenhenger? kjente fra disse miljøene. Jeg skulle gjerne, Nei, - men jeg følger med og er levende om tida hadde strukket til, opprettholdt interessert. Jeg tror at her, som ellers, må det kontakten med samemiljøer både i Finmark søkes et stort kompromiss. Det er jo to og i de andre sameområdene i Norge. For sentrale hensyn her - det ene er at samene meg var tida med samepolitikk særdeles må få sterkere rettigheter i det som er lærerike år, som nok har preget mine grunnlaget for det særegne i samekulturen, holdninger til disse spørsmålene også i det andre er at det ikke må skapes noen form ettertid. for isolasjon eller skarpe skiller i et samfunn

160 Samepolitisk

Samerett - samekultur - samepolitikk. a

Sameretten utvikles, og prinsippene legges i n

g samepolitikken

Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith i samtale med Wenke Brenna.

Carsten Smith har vært professor i rettsviten- munner ut i en setning om at «det burde i skap ved Universitetet i Oslo fra 1964 til 1991, Norge være grunnlag for å skape et mønster og høyesterettsjustitiarius siden 1991. Han var for en fredelig og byggende sameksistens formann i Samerettsutvalget som ble oppnevnt mellom flere folkegruppe». Utredningen er i oktober 1980, og som avga sin første innstil- grunnleggende ved at den fastlegger nasjonale ling i juni 1984. og internasjonale rettsprinsipper, samtidig som den foreslår en lov om et Sameting og Det norske Samerettsutvalget avga sin innstil- andre samiske rettsforhold - sameloven - og et ling i 1984. Kan du kortfattet si noe om eget grunnlovsvern for samisk kultur. utvalgets arbeid og det perspektivet du har hatt på dette? Den nåværende samelov har aldri vært tenkt Etterhvert som arbeidet i Samerettsutvalget som en sluttsten, men som et steg i en skred fram, ble det stadig klarere at samiske suksessiv lovgivningsprosess. Sametinget rettigheter har en sterk forankring i slike fremstår naturlig som grunnmuren i det rettsprinsipper som Norge bekjenner seg til. samerettslige byggverk. Jeg har sett utvalgets arbeid som et ledd i samerettens utforming, og selv ser jeg det Mitt perspektiv er at både sameretten og som et privilegium å ha vært med i Sameretts- samepolitikken må ha som utgangspunkt at utvalgets arbeid. samene er et eget folk med en egen kultur. Likeledes at den samiske folkegruppen må få Den første halvdelen av 1980-årene kan sees de nødvendige virkemidlene til å videreføre som en utredningsperiode. I annen halvdel av denne kulturen. Jeg ser det slik at Sameretts- tiåret ble det så et gjennombrudd for en ny utvalget i 1980-årene har søkt å være et organ samerett i Norge; det var sameloven i 1987, for et slikt rettslig og politisk arbeid. grunnlovsparagrafen i 1988, det første valget til Sametinget i 1989, nytt kapittel om samisk Har ikke samene det godt nok, nå da? De har jo språk i sameloven i 1990, samme år som den de samme goder som resten av samfunnet? nye ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk, som Det har de. Men minoritetsvern er rettspoli- ble ratifisert av Norge som første land. tisk sett ikke bare et spørsmål om økonomisk levestandard. Det er et spørsmål om en videre Jeg har sett Samerettsutvalgets første utred- livsstandard. Kjernen i et minoritetsvern er et ning som det første ledd i en mer omfattende kulturvern. Det er ikke nok at minoritetens lovgivningsprosess. I denne første innstillin- medlemmer får tilfredsstillende økonomiske gen er det også utarbeidet et grunnsyn, som vilkår. Dersom deres særegne kultur går til senere har vunnet bred tilslutning. Det grunne, så opphører de å være et folk. Den

161 • 1948 - 1998 •

samiske kultur er en utsatt kultur. Fornorsk- dimensjoner enn de fleste andre kulturpolitis- ningslinjen i norsk samepolitikk ble i betydelig ke saker. Den samiske kulturen er den eneste grad fulgt inntil siste verdenskrig. Selv om kulturen som, ved siden av den norske, står og dette nå er historie, så er samisk kultur i faller med myndighetenes politikk. Samtidig kommunikasjonssamfunnet utsatt for en er dette en kultur som staten Norge har et massiv påvirkning fra andre kulturer. Dette er særlig historisk ansvar for, idet samene bodde

KRD - 50 års jubileum en vanskelig situasjon for et folk som er her allerede før vår statsdannelse. Den tallmessig lite. samiske kultur, som gir dagen og fremtiden et innhold for samene, er samtidig en del av Hva kan gjøres - og hvilken rolle kan jussen og landets samlede kulturarv. Det er i dette juristene spille i dette? perspektiv de samepolitiske spørsmål må bli En kultur har mange røtter; de er knyttet bl.a. bedømt. til næringsutøvelse, landområder og institusjoner. Et effektivt kulturvern forutsetter en Motkreftene er mange for den samiske særlig rettsregulering av slike forhold. kulturreisning. Det spørsmål det norske folk må leve med, er dette: Hvor aktivt og hvor Det er jo forsket og utredet mye om forhold som generøst har vi støttet våre samiske medbor- angår samene? gere i deres kulturkamp? Etnologer, sosialantropologer og språkforske- re har jo i tidens løp vært særlig flittige. Men Samerettsutvalget la i 1984 til grunn et norske jurister har i liten grad påtatt seg “samepolitisk grunnsyn” som også ble sentralt ansvar for å klargjøre samenes rettslige for Samekulturutvalget. Er det noe du spesielt stilling. vil fremheve om dette som aktuelt i dag ? Norsk samepolitikk var i liten grad utformet klar gjøre samenes rettslige stilling som en samlet politikk basert på prinsipielle - hva ligger i dette? grunnholdninger om hva som er rettferdig i Dette er et mangesidig emne. Det omfatter forholdet mellom en minoritet og staten samenes individuelle rettigheter som enkelt- forøvrig. Stortinget hadde en prinsippdebatt personer, men også deres kollektive rettig- om samiske spørsmål i begynnelsen av 1960- heter som næringsutøvere og som folk. årene. Samerettsutvalgets grunnsyn tok sikte Det er spørsmål om samenes rettigheter etter på å danne grunnlaget for sameretten og norsk lovgivning og rettspraksis, men også samepolitikken i tiden fremover. Bak dette deres rettigheter etter folkeretten. Det er synet sto representanter for organisasjoner og spørsmål om samenes allmenne rettigheter institusjoner som ellers ble oppfattet som som etnisk minoritet, så vel som deres uenige i samepolitiske spørsmål. spesielle rettsstilling som urfolk. Det angår samenes stilling etter gjeldende rett, med Grunnsynet fremhever myndighetenes ansvar store og usikre spørsmål, men også den for samisk kultur. Dette ansvaret er mangesi- utviklingsprosess i retning av en styrket dig, idet samisk identitet knytter seg til mange rettsstilling som nå finner sted. Sameretten forhold i samfunnslivet. Men det må aldri gjelder både politiske, økonomiske og være noe mål å “fryse fast” samisk kultur til et kulturelle rettigheter. bestemt utviklingstrinn. Myndighetenes oppgave må være å legge til rette for en videre Hva vil du si at samepolitikken i dag dreier utvikling av det samiske kulturfellesskapet, seg om? tilpasset de krav samfunnslivet stiller til Det samepolitikken gjelder i dag, er å hindre enhver tid. En forutsetning for dette er at de at en hel kultur forsvinner. Dette har større samiske lokalsamfunn gis tilfredsstillende

162 Samepolitisk utviklingsvilkår, slik at befolkningen kan leve en milepæl i samerettens utvikling, der videre i sin samiske kultur. fylkestinget gikk inn for utvalgets reformer.

Jeg husker ennå stemmen til Aslak Nils Sara, d

Et grunnleggende synspunkt hos utvalget er leder for daværende Norsk Sameråd, og en l

n at rettsreglene må fremme likeverd i forholdet talsmann for alle urfolk, da han i telefonen g mellom samer og andre samfunnsborgere, og refererte fra fylkestingsbehandlingen, og i forholdet mellom samisk kultur og annen åpnet med å si: “Solen går opp over Same- kultur i vårt land. Andre synspunkter som land.” Jeg vil også huske 29. mai 1987 i utformes, er frivillighet for det enkelte individ i Odelstinget, da sameloven som etablerte valg av etnisk tilhørighet, nødvendigheten av Sametinget ble vedtatt. Ord som “historisk” og nordisk samarbeid - samene har aldri trukket “stille revolusjon” klang da i tingets sal. noen grenser - og behov for harmonisk sameksistens mellom ulike folkegrupper i de En mer akademisk kritikk som utvalget møtte, ulike lokalsamfunn. dreide seg om at utvalget tok opp spørsmålene om Sameting og grunnlovsvern uten samtidig Utvalget var samlet om et grunnsyn, men likevel å legge fram forslag om rettighetene til land uenige om de konkrete forslagene?? og vann. Dette kan vi nå vurdere i historiens Jeg ser dette først og fremst som ulike syn på lys. Jeg anser det som en lykke at vi nå har et likestilling. Et mindretall i utvalget gikk ut fra Sameting som selv vil kunne ta aktiv del i idealet om likestilling mellom enkeltindivider, utformingen av de kommende lovregler om mens flertallet i utvalget ville bygge på likestil- samenes rett til land og vann. ling mellom folkegrupper, et syn som i nyere tid har fått fortrinn også internasjonalt sett. Hva synes du om den mediadekningen som var etter Samerettsutvalgets innstilling i 1984? Jeg vil ellers fremheve at store deler av Samerettsutvalgets innstilling er enstemmig. Samerettsutvalgets første innstilling ble Det er enighet om fremleggelsen av grunnma- gjenstand for en omfattende offentlig debatt i terialet, om grunnsynet, om en rekke allmen- den nordlige del av landet. Men hva så med ne prinsipper i lovutkastet, og om hovedtrek- resten av landet? Striden om Kautokeino-Alta- kene i oppbyggingen av et Sameting. elven gjorde samene til et hovedtema også i de riksdekkende sør-norske medier i en periode. Man startet med utvalgets arbeid en prosess Men de sør-norske mediene har vært lite hvor norsk samepolitikk ikke bare blir sett interessert i den mer konstruktive fase i som spredte enkelttiltak, men blir revurdert debatten. Det ser ut som om direkte konfron- som en helhet, og hvor de offentlige vedtak tasjoner er godt stoff, men ikke byggende ikke lenger bare blir sett som økonomiske og arbeid og roligere former for meningsbryting. kulturelle støttetiltak, men som oppfyllelse av rettslige krav som det samiske folk har i Begreper som “likebehandling” og “positiv forhold til den norsk stat. Det er ikke bare diskriminering” går ofte igjen i debatten? samene som har interesse i disse spørsmål. Det norske folk og den norske stat har et Som minoritet er samene underlagt den ansvar for landets minoritetspolitikk. lovgivning og de politiske verdier som folkeflertallet til enhver tid gjør gjeldende. En Samerettsutvalget møtte en viss kritikk? minoritet kjennetegnes ofte ved at den har Samerettsutvalget møtte sterk kritikk da det la vanskelig for å vinne fram i tilstrekkelig grad fram sin utredning i 1984. Imidlertid var med sine synspunkter. Hvis man nøyer seg behandlingen i Finnmark fylkesting å ane som med en formell rettslig likebehandling av

163 • 1948 - 1998 •

majoritetens og minoritetens medlemmer som Spørsmålet har vært om kulturbegrepet i individer, så vil dette erfaringsmessig virke i konvensjonen bare omfatter kulturelle retning av assimilering, dvs. at minoritetens ytringsformer som bøker, aviser, teater, kulturelle særpreg forsvinner. For å opprett- bildende kunst, etc., eller også det materielle holde en minoritetskultur må minoriteten gis grunnlaget for en kultur. De næringsmessige likeverd som folk. Dette krever ulike former og andre økonomiske kulturvilkår må i så fall

KRD - 50 års jubileum for særlige ordninger, dvs. positiv diskrimine- være vernet i den grad dette er avgjørende for ring. Det kan bl.a. være egne politiske at en folkegruppe skal kunne videreføre en organer, slik som Sametinget. egen kultur. Samene har i betydelig grad sitt kulturgrunnlag i tradisjonell bruk av naturres- Når en etnisk minoritet får særtiltak på visse surser. De vil derfor med stor sannsynlighet områder, vekker dette undertiden reaksjoner i kunne påberope seg at også deres tradisjonel- opinionen ellers i samfunnet. Men jeg vil le former for næringsutøvelse i en viss fremheve at særlige rettslige tiltak og ordnin- utstrekning er vernet. ger for en etnisk minoritet som kjemper for sin kultur, har et solid etisk og rettslig grunnlag. Det er også en mellomfolkelig rettstradisjon Det er tiltak som har som mål å realisere den for særskilte rettsnormer som innebærer vern grunnleggende menneskerettighet å utøve for urfolkene. Samefolket har en hjemstavns- folkets kultur. rett i Norge som forsterker retten til et kultur- og miljøvern, og som også må omfatte det Hvordan samisk etnisitet bør tas i betraktning materielle kulturgrunnlaget. ILO konvensjon i politikken, vil variere fra saksområde til 169 om urfolk vil, etterhvert som den vinner saksområde. Hver minoritet og hvert urfolk tilslutning, og etterhvert som reglene gjennom må bedømmes ut fra sine behov og sin praksis og teori får et fastere innhold, innebæ- historiske situasjon, og behovet for særlige re en klargjøring og styrking av urfolks tiltak og rettsregler må ses i forhold til dette. rettigheter.

Kan du i lys av Samerettsutvalgets utredning si Utviklingen av sameretten i Norge i 1980- noe mer om utviklingen av sameretten og våre årene er basert på en syntese av de to retts- rettsplikter i forhold til den samiske folkegruppe? grunnlagene, for minoriteter generelt og for Samene er en minoritet og et urfolk. De kan urfolk mer spesielt - en form for rettslig derfor søke støtte i to ulike grupper av totalbedømmelse, som man kan betegne som rettsnormer. Man ser gjennom 1980-årene en den nordiske doktrinen på dette feltet - et klar utvikling i det alminnelige norske synet nordisk bidrag til utviklingen av den interna- på våre rettsplikter i forhold til samefolket. sjonale urfolksretten. Den sentrale rettskilden har vært bestemmelsen om kulturvern i FNs konvensjon om sivile Hvordan vil du si dette ble mottatt hos myndig- og politiske rettigheter, artikkel 27, som gir et hetene? særlig vern for minoriteters kulturutøvelse. Norske myndigheter ved Regjering og Denne artikkelen hjemler et krav om positiv Storting sluttet seg ureservert til utvalgets diskriminering, og gir således et særlig vern grunnsyn. De har uttrykkelig godtatt den for minoritetene. En stat som har en etnisk forståelse av FNs menneskerettskonvensjon minoritet, oppfyller derfor ikke sin forpliktelse av 1966 at den gir et vidtrekkende kulturelt ved bare å sørge for rettslig likebehandling av rettsvern for samene. I 1987 - 1990 fikk vi så sine borgere. En minoritet har i tillegg krav på den nevnte serie av rettslige vedtak. Samerett- egne rettslige ordninger for sin del av sam- sutvalget har senere avgitt flere utredninger, funnslivet. og innstillingen om naturgrunnlaget for

164 Samepolitisk samisk kultur er nå ute til høring, med majoriteten er villig til å gi et rettsvern for Sametinget som en sentral aktør i prosessen. minoritetens egne rettsoppfatninger og

Det er en dramatisk rettslig nyorientering som verdiforestillinger. Skal en folkegruppe som er d

e har kommet til uttrykk innefor norsk samerett i mindretall, oppnå reelt likeverd for sin kultur, l

n og norsk samepolitikk disse årene. må myndighetene gi nødvendige virkemidler g til denne gruppen. Dette er vanskelige Rettsvernet for en etnisk minoritet - det er vel spørsmål i et land som tidligere i liten grad har langt fra uproblematisk? utformet en minoritetspolitikk. Man står Rettsvernet for en etnisk minoritet som overfor dyptgripende verdivalg. Den rettslige samene reiser flere grunnleggende spørsmål. og politiske tenkning på dette området bør Det er bl.a. spørsmål om hvor langt det bygge på en grunnleggende verdiforestilling. demokratiske grunnprinsipp som sier at Liksom det enkelte mennesket har sin oppfatningen til flertallet er bestemmende egenverd, må vi vise en tilsvarende respekt for også for mindretallet, bør gjelde i en rettsstat. den enkelte kulturs egenverd. En folkegrup- Det er videre spørsmål om realiseringen av et pes rett til kulturutøvelse er i dag en av de minoritetsvern skal skje gjennom individuelle fundamentale menneskerettigheter. Samerett- eller kollektive rettigheter, om minoriteten ens hovedoppgave er å skape et så sterkt skal gis formell eller reell likestilling, og når rettsvern for samisk kultur at den kan leve likeverd skal sies å foreligge. Det er også videre her i Norden. Mot dette blekner de spørsmål om sammenhengen mellom kultur, fleste andre saker i vårt lands kulturpolitikk. økonomi og territorium, og i hvilken grad et kulturvern skal omfatte næringsutøvelse og Hvordan vil du beskrive Sametinget i det tilføring av kapital. rettslige og samepolitiske bildet? I 1989 ble det holdt to valg i Norge. Sammen Er det noe du vil presisere når det gjelder ditt med det nye Stortinget ble det for første gang eget syn på sameretten og samepolitikken? også valgt et Sameting av og blant samer. Samene er et eget folk med en egen kultur. Etableringen av Sametinget ved dette valget Staten Norge er dannet på territoriet til to folk var sluttstenen i utviklingen gjennom 1980- - nordmenn og samer. Den samiske kultur er årene, men det var en begynnelse for Same- sterkt utsatt. Samene har behov for virkemid- tinget som pekte videre mot en mer aktiv ler for å hindre at en hel kultur forsvinner. fremtidig samepolitikk. Dette er det viktigste utgangspunktet for samerettslig og samepolitisk tenkning. Med et valgt Sameting er det blitt dannet et offisielt samisk nasjonalt organ, og for første Samene er både landets urfolk, en minoritet gang en forsamling som kan tale autoritativt på og norske statsborgere. Den samiske folke- vegne av alle norske samer. I dette tinget vil gruppen og dens kultur står i en særstilling samene kunne utvikle en samepolitikk, med blant de etniske og kulturelle minoriteter i demokratiske avstemninger, hvor det ikke Norge, idet samene bodde her før den norske lenger kan herske tvil om hva som er samenes statsdannelsen. De fleste samer er bosatt i politiske flertallsoppfatninger til enhver tid. Norge, slik at norsk politikk i stor grad blir Også statsmyndighetene har en positiv bestemmende for samekulturens fremtid. interesse i et samisk organ som er representa- Samefolket er samtidig det fellesskap som tivt på riksnivå, og som myndighetene kan befolkningen i Norge utgjør. forholde seg til på det grunnlaget.

En rettferdig behandling av en minoritet Da det første Sametinget var valgt og konstitu- forutsetter, som vi har vært inne på, at ert, oppstod en fundamentalt ny situasjon i

165 • 1948 - 1998 •

samepolitisk og samerettslig henseende. Det utreder, men som dommer, og det var den er fra dette tidspunkt bare ett organ som kan gjeldende sameretten som var mitt tema. Men tale på samefolkets vegne med krav på jeg må si jeg holdt talen med en dyp følelse av demokratisk legitimitet. Sametingets oppret- utilstrekkelighet. Hva skulle jeg kunne si til telse innebar en prinsipiell anerkjennelse av Sametinget - der representantene kjenner samenes status som et eget folk. Man behøver samerettens problemer, for ikke å si samepoli-

KRD - 50 års jubileum ingen store spådomsevner for å mene at tikkens - på en personlig og gjennomlevet Sametingets innflytelse som politisk organ og måte som jeg bare kan ane. Heller ikke var jeg som forvaltningsmyndighet vil øke i årene noen politiker som kunne komme med løfter. fremover. Det er min tro at Sametinget vil Jeg var en norsk jurist som har prøvd å trenge være et kraftsenter for utviklingen, både den inn i sameretten som rettsområde. samerettslige og den samepolitiske. Hvordan er ditt samerettslige bilde i dag - og Og grunnlovsvernet? hvordan vil du trekke opp perspektivene Grunnlovsbestemmelsen fastlegger en framover? politisk, moralsk og rettslig forpliktelse for Jeg forsøkte i min tale til Sametinget i 1996 å den norske stat overfor norske samer. Den vil sammenfatte et helhetssyn, uttrykt i 13 teser. stå som et grunnprinsipp uavhengig av Dette er et sett av prinsipper, med prinsippers skiftende regjeringer og stortingsflertall. Den begrensede presisjon, som må detaljeres for å vil gi samiske interesser en sterkere plass i få virkning i det praktiske rettsliv og sam- offentlig liv og vil virke som en konstitusjonell funnsliv. Arbeidet med å trekke de nødvendige drivkraft. konsekvenser på de enkelte delområder i samfunnet er nok den viktigste oppgaven Du har holdt taler til Sametinget? innenfor sameretten i tiden framover. Det er Da det første Sametinget ble åpnet i 1989, sa en oppgave der landets myndigheter og jeg i en tale ved lunsjen at en lovutreders drøm landets jurister har et stort ansvar. Samerett- var gått i oppfyllelse. I 1996 talte jeg i Sametin- ens utvikling i nyeste tid bygger på slike teser get og sa at en personlig drøm var gått i som disse, og det er min bestemte oppfatning oppfyllelse - å få tale til et Sameting som er at den mer allmenne anerkjennelse av disse sikkert etablert som en representativ institu- har vært en drivkraft i utviklingen i den nyeste sjon i landets statsliv. Da talte jeg ikke som tid.

166 Samepolitisk Carsten Smiths 13 teser, lagt fram ved

Sametingets samling 27. februar 1996. e

1. Om samenes urfolkstatus. Samene er et 8. Om særtiltak. Samene har krav på positive eget folk med en egen kultur. De er lan- særtiltak i forhold til den øvrige befolkning dets urfolk ifølge internasjonal rett. i landet, i den grad slike særtiltak er på- krevd for kultursikring og kulturutvikling. 2. Om Norge som fleretnisk stat. Staten er bygget på territoriet til to folk: nordmenn og 9. Om det materielle kulturgrunnlag. Statens samer. plikt gjelder ikke bare vern av de ideelle kulturytringer, som undervisning, littera- 3. Om Norges historiske ansvar. Norge har et tur og kunst, men også det materielle særlig historisk ansvar for samekulturen, kulturgrunnlag, slik at samene får de nød- fordi dette er samenes historiske hjem- vendige økonomiske og fysiske vilkår for å land, og fordi samekulturen er svekket ved kunne sikre og utvikle sin kultur. den tidligere fornorskningspolitikken. 10. Om naturressurser. Rettsprinsippene om 4. Om Norges internasjonale ansvar. Norge positiv diskriminering og om vern av det har et særlig internasjonalt ansvar for materielle kulturgrunnlag er allmenne samekulturens livsvilkår, fordi de fleste sa- rettssetninger med virkning også for utnyt- mer bor i dette landet, og fordi samekultur- telsen av naturressursene. Disse prinsip- ens fremtid beror på de vilkår den får her. per må bli konkretisert på de enkelte rett- sområder og livsområder. 5. Om kulturpolitikkens prioritet. Same- politikkens hovedmål er kulturvern og 11. Om samiske næringer. Reindriften er den kulturutvikling, men elementer fra mange sentrale samiske næring og den viktigste delområder av politikken - som distriktspo- kulturbærer. Men også annen tradisjonell litikk, sosialpolitikk, næringspolitikk - kan samisk ressursutnyttelse må ha rettsvern i støtte opp om kulturarbeidet. den grad den er et viktig kulturgrunnlag.

6. Om den demokratiske organisering. Uten 12. Om samiske lokalsamfunn. Oppretthol- Sameting ingen demokratisk legitimitet. delse av samisk bosetting i de samiske lo- Uten samemanntall ingen tilstrekkelig kalsamfunn er et sentralt vilkår for videre- representativitet. Uten representativitet føring av samisk kultur og må derfor være ingen tilstrekkelig troverdig samepolitikk. et formål for rettsreguleringen.

7. Om statens rettsplikt. Den norske stat har 13. Om samepolitikkens helhetsbedømmelse. en rettsplikt, bygget på Grunnloven og på Statens rettsplikt gjelder de samlede tiltak folkeretten, til å gi samefolket reelle mulig- for samisk kultur, som må helhets- heter til å kunne sikre og utvikle sin kultur. bedømmes i tillegg til vurderingen av det Staten må gi samene tilstrekkelig virke- enkelte inngrep eller tiltak. midler til dette kulturvern.

167