DOCSLIB.ORG

Kommunal- Departementet 1948

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kommunal- Departementet 1948 Kommunal- departementet 1948 - 1998 - lokaldemokrati og velferd Kommunal- departementet 1948 - 1998 - lokaldemokrati og velferd Boken er redigert av: Departementsråd Ulf Sand og utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet i 800 eksemplarer. Redaksjonen ble avsluttet: 19. august 1998 ISBN 82-7582-007-3 Avdelingsfoto: Nils Carl Aspenberg/Kristell Grinna (Sameavd.) Lay-out og design: Resonans AS, Oslo Trykk: Grytting Trykkeri Kommunal- og r e g i o n a l d NNHOLD e p a r t i e m e n t kommunaldepartementet e t Forord 7 Hilsen fra Statsråden 8 Statsråder i Kommunaldepartementet 10 Kommunaldepartementet - fra gjenreising til Sameting 11 KAD 1948 - KRD 1998 - administrativ utvikling 14 I dag 18 Statsrådens forværelse 18 Informasjonsenheten 18 avdelingene Arbeidsavdelingen 20 Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen 40 Bolig- og bygningsavdelingen 62 Innvandringsavdelingen 76 Kommunalavdelingen 92 Plan- og administrasjonsavdelingen 112 Regionalpolitisk avdeling 124 Samepolitisk avdeling 144 5 • 1948 - 1998 • KRD - 50 års jubileum 6 Kommunal- og r e g i o n a l d O R O R D e f p a r 29. oktober 1998 blir Kommunal- og regionaldepartementet 50 år. I de første 40 årene het det t e Kommunal- og arbeidsdepartementet. Etter den tid har departementet rent navnemessig hatt en m e noe skiftende tilværelse: Vi har hatt Kommunaldepartementet (KOM), Kommunal- og arbeidsde- n t partementet (KAD), og nå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): På mange måter (ikke e fullt ut) kan vi vel si at navneskiftene gjenspeiler ulike politiske prioriteringer. t Det er et departement med mange forskjellige arbeidsområder. Departementet har ansvaret for bolig- og bygningsspørsmål, arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål, forebyggende brannarbeid, el-tilsyn og sikkerheten i Nordsjøen. Videre saker som angår innvandring, kommunaløkonomi og kommunal forvaltning. Valg, tariffoppgjør, regionalpolitikk, bosettingsspørsmål, sametinget og andre samiske spørsmål. Dette er et knippe av saker hvor det ville være galt av meg å nevne eller fremheve noen bestemt, men det viser klart bredden i departementets arbeid. I den tiden jeg har vært departementsråd har jeg også sett en jevn og sterk vekst i saksmengden. Vi har valgt å markere departementets 50 års jubileum på flere måter. Denne boken er en av dem. Ved siden av korte presentasjoner av avdelingene, er det blitt skrevet en del artikler som nærmere skal belyse milepæler i departementets arbeid. Blant disse artiklene bør det være noe for enhver smak, både faglig og presentasjonsmessig. Noen forfattere har satset på humor for å bringe fram kunnskap, mens andre har satset mer på en grundig gjennomdrøftelse av problem- stillingene. Hva som gir den beste kunnskapsoverføring er selvsagt noe som varierer fra person til person. Arbeidsavdelingen er ikke lenger med i departementet. Men avdelingen var en av de to opprinnelige avdelinger og har det aller meste av tiden vært en del av Kommunal- og arbeidsde- partementet. Avdelingen og dens arbeidsområde er derfor en viktig del av departementets historie. Jeg er glad for at avdelingen har valgt å være med på denne boken. Jeg tror boken gir et godt bilde av det omfattende arbeidsområdet som departementet har og de viktige politiske begivenhetene hvor departementet har spilt en sentral rolle. Til syvende og sist håper jeg selvsagt at hele denne boken kan bidra til større kunnskap om og forståelse for departementets arbeid. Et jubileum bør ikke bare være tilbakesku- ende. Vi må tenke framover: Hvordan skal KRD i framtida fortsatt øke effektiviteten, og dermed yte bedre tjenester for den politiske ledelse? Hvordan skal vi samtidig være en god arbeidsplass for de som er ansatt i departementet? Trivsel og effektivi- tet må gå hånd i hånd. Her ligger vår største utfordring i årene som ligger foran oss. Til slutt - men absolutt ikke minst: På vegne av KAD/KOM/KRD vil jeg få rette en takk til alle våre medarbeidere - tidligere og nåværende - for den store arbeidsinnsats som har vært gjort gjennom årene for å gi departementet den tyngde og faglige styrke som har vært helt avgjørende for departe- mentets utvikling. Gode medarbeidere er vår viktigste ressurs! Ulf Sand departementsråd Departementsråd Ulf Sand (Foto: NTB-foto) 7 • 1948 - 1998 • hILSEN FRA KRD - 50 års jubileum statsråden «Departement, departement, det eks. Kommunaldepartementet hadde kongelige norske ————— ansvar for. departement» Jeg hadde nok en noe mer nyansert Visa av Odd Børresen som begynner oppfatning og kjennskap til hva slik, kjenner de fleste. Mange har departementet jobbet med før jeg kom gledet seg over hans humoristiske og hit. Etter en del år i Stortinget i ironiske betraktninger om et visst forskjellige fagkomiteer er det ikke til departement. å unngå at en danner seg et inntrykk av de forskjellige fagdepartementene. Visa bør være et varsko til alle som Mitt inntrykk av Kommunaldeparte- jobber i et departement. Mange mentet var at det fungerte godt. mennesker, kanskje de fleste, har en Leverte saker til Stortinget som oppfatning om at et departement er varslet, Stortingsmeldinger og proposi- noe fjernt, stødig og trygt, men grått sjoner var stort sett lesbare. Departe- og kjedelig. Befolket med skoleflinke mentet svarte raskt og skikkelig på A/4 mennesker med mye makt og spørsmål fra komiteen. liten fantasi. Byråkrater som utformer lover, forskrifter og regelverk. Fortol- Menneskene bak sakene, meldingene ker lovens bokstav uten nevneverdig og proposisjonene hadde jeg liten eller praktisk skjønn og medmenneskelig- ingen forestilling om. Bortsett fra at de het. Byråkrater som samvittighetsfullt få jeg traff som stortingsrepresentant, gjør jobben sin uten spesiell iver eller alle var korrekte, høflige og saklige. engasjement, som kommer kl. 09.00 og går kl. 16.00. Et byråkrati som lever Jeg visste også at kommunaldeparte- sitt eget liv, fjernt fra det virkelige mentet var et tungt og arbeidskreven- livet, uavhengig av verden utenfor, de departement med ansvar for et upåvirkelig av hvem som har den bredt spekter av områder som er politiske ledelsen. Statsråder kommer viktige for det norske samfunn. Her er og statsråder går, men byråkratiet alt fra urbefolkning og minoriteter, til består. kommuneøkonomi, distrikspolitikk, arbeidsmiljø og boligpolitikk. En spørreundersøkelse for noen år siden viste at et flertall mente at Så kom jeg hit til departementet i departementenes arbeid var viktig, oktober 1997, og ble møtt med vennlig- selv om meget få kunne fortelle hva f. het og omtanke. Jeg har fått bekreftet 8 Kommunal- og r e g i mitt inntrykk av departementet, sett fra blitt optimist på KRDs vegne. Fordi byrå- o n Stortinget. KRD er et veldrevet departe- krater som leser dikt, har humoristisk sans a l d ment, avdelingene fungerer godt, noen og omsorg for hverandre, de vil aldri e p meget godt, og statsrådens forværelse er glemme menneskene bak sakene og a r t det beste. Framdriftsplaner følges, saker mappene. De vil aldri glemme hvem som er e m jeg ber om kommer raskt fra avdelingene, vår oppdragsgiver og hvem vi er satt til å e n lojalt og effektivt. Og slik må det være. tjene. (Uten folk - ingen politikere og ingen t e byråkrater) t I tillegg har jeg fått noen gledelige overras- kelser. Her er mennesker med glødende La meg til slutt gratulere jubilanten med 50 engasjement for saker de jobber med. Jeg år, med et lite sitat fra Andre Bjerke: har truffet på, og jobbet sammen med «det skal være mitt håp for jorden nu, at «byråkrater» både lørdager og søndager. dens beboere må lære den kunst å eldes som du.» Jeg har oppdaget at her er det mennesker med både humoristisk sans og selvironi. Til jul fikk jeg overrakt «Dikt 1997». Det var dikt som var lest opp på ekspedisjonssjef- Ragnhild Queseth Haarstad enes fredagslunsj. Fra det øyeblikk er jeg Statsråd Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad (Foto: NTB-foto) 9 • 1948 - 1998 • STATSRÅDER I KOMMUNALDEPARTEMENTET KRD - 50 års jubileum Olsen, Johan Ulrik A 20.12.48 - 01.09.58 Cappelen, Andreas Zeiner A 01.09.58 - 04.02.63 Skogly, Oskar A 04.02.63 - 28.08.63 Lyngstad, Bjarne V 28.08.63 - 25.09.63 Haugland, Jens A 25.09.63 - 12.10.65 Seip, Helge V 12.10.65 - 29.08.70 Rognlien, Helge V 29.08.70 - 17.03.71 Nordli, Odvar A 17.03.71 - 18.10.72 Skipnes, Johan KrF 18.10.72 - 16.10.73 Aune, Leif Jørgen A 16.10.73 - 11.01.78 Nilsen, Arne A 11.01.78 - 08.10.79 Valle, Inger Louise A 08.10.79 - 03.10.80 Andreassen, Harriet A 03.10.80 - 14.10.81 Rettedal, Arne H 14.10.81 - 09.05.86 Haraldseth, Leif A 09.05.86 - 20.02.87 Engseth, William A 20.02.87 - 13.06.88 Borgen, Kjell A 13.06.88 - 16.10.89 Jakobsen, Johan J. Sp 16.10.89 - 03.11.90 Borgen, Kjell A 03.11.90 - 04.09.92 Berge, Gunnar A 04.09.92 - 25.10.96 Opseth, Kjell A 25.10.96 - 17.10.97 Haarstad, Ragnhild Queseth Sp 17.10.97 - 10 Kommunal- og r e g i o n a l KOMMUNALDEPARTEMENTET 50 ÅR d e p a r t e Fra gjenreising til sameting m e n t e t Jan Edøy og Erling Hansen (Jan Edøy skrev en oversiktsartikkel til 40 års jubileet. Erling Hansen har supplert med de 10 siste årene.) ommunal- og arbeidsdepartementet For å møte de forventede problemene på ble opprettet ved kongelig resolusjon arbeidsmarkedet etter krigen, ble det ved en av 29. oktober 1948 og trådte i virk- provisorisk anordning av 8. mai 1945 oppret- k somhet fra 20. desember samme år. tet et midlertidig arbeidsdirektorat. Dette direktoratet skulle erstatte det tidligere Departementets utvikling fra starten av og direktoratet for arbeidsformidling og arbeids- fram til i dag bærer preg av at det hele tiden løshetstrygd (opprettet i 1916). Men siden har vært et typisk samordningsdepartement det ikke ble noe massearbeidsløshet etter med mange forskjellige oppgaver og under- den andre verdenskrig, men heller mangel på liggende etater med stor kontaktflate utover i arbeidskraft, kom Arbeidsdirektoratets landet.
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen?
    Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 i Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2016 ii © Vegard Røneid Erikstad 2016 Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? - Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop iii Forord Å skrive en masteroppgave er en lang og ensom reise. Det er en stor oppgave du til syvende og sist må fullføre alene. Jeg var ikke helt forberedt på hva jeg tok fatt på. Valget av tema for oppgaven gjorde det nok ikke mye enklere for meg, men det gjorde reisen interessant og lærerik, kanskje til og med nyttig. Reisen har ikke bare vært ensom. Underveis har jeg blitt kjent med mange på masterprogrammet i historie, som jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Jeg vil først og fremst takke Even Lange for uvurderlig veiledning. Han har vært tålmodig, grundig, konstruktiv, ærlig og hyggelig. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Hjelp og støtte har jeg også fått fra andre. Mamma og pappa har lest gjennom og gitt innspill. Kirsti har gjort det samme, og hun har oppmuntret meg hele veien. I tillegg vil jeg trekke frem min tvillingbror, Anders, som også leverer masteroppgave nå. Vi har vært i samme situasjon, og vi har kunnet dele våre gleder og sorger.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • NATO As a Value Institution: Do Democracy and Human Rights Matter?
    NATO as a Value Institution: Do Democracy and Human Rights Matter? The Spanish, Greek and Turkish Cases Georg Agnalt Edell Fall 2019 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Political Science Word count: 24.734 Preface: I wrote this thesis in order to shed some light on a subject that came to fascinate me through my time in college. Are the rules regarding democracy and human rights in NATO just words on a page or do they carry any weight in real life too? As each alliance member have had different political trajectories and histories, I thought that the importance they put into these values should also differ. By focusing on a broader range of cases than other writers have done before me, this topic also enabled me to fill a knowledge-gap, something I put great value in doing. This thesis would not have been possible without the help, love and support of my fellow students, friends and family. A special acknowledgment should also be given to Janne Haaland Matlary, whose guidance and scholarship have been invaluable in writing this thesis. Lastly I would be remiss to not acknowledge my own effort and hard work. I thank you all from the bottom of my heart. 2 Table of Contents Abstract:.....................................................................................................................................................5 1.1: Introduction:........................................................................................................................................6 1.2: NATO and cooperation:......................................................................................................................7
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • LO Og ”De Nye Gruppene”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives LO og ”de nye gruppene”. Konseptualisering av arbeidstakerne 1975–1989 Jan Messel Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2009 i ii Forord Denne avhandling er i hovedsak blitt til mens jeg har vært stipendiat ved det som nå heter Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Stipendet har vært finansiert gjennom Forum for samtidshistorie (FoSam), og avhandlingsprosjektet har vært en del av et prosjekt om kollektive bevegelser som er ledet av professor Knut Kjeldstadli. Kjeldstadli har også vært min veileder og den som i størst grad skal takkes for at avhandlingen er ferdig. Vi har ikke alltid vært enige, men diskusjonene har vært konstruktive og nyttige. Veiledningsoppgaven har nok krevd en god porsjon tålmodighet, på flere måter. I første del av avhandlingsarbeidet var også seminarene om kollektive bevegelser et viktig forum for diskusjon og tilbakespill. Stipendiatmiljøet ved instituttet har spilt en viktig rolle både faglig og sosialt. De mange seminarene organisert av fakultetets ph.d.-program har gitt vesentlige innspill. De mer uformelle diskusjonene og samtalene blant stipendiater og kolleger ved instituttet har også gitt god inspirasjon. Enkelte har betydd mye. Hege Roll-Hansen har delt lidelser og gleder gjennom stor deler av avhandlingsarbeidet. I den siste perioden har et samarbeid med henne og Kerstin Bornholdt om kjønn og arbeidsbegrepet betydd mye for å klarlegge mine egne konklusjoner. Mine to nærmeste ”kontornaboer”, Marlen Ferrer og Mona Ringvej, har også vært gode å ha som samtalepartnere.
    [Show full text]
  • Hva Nå, Fylkeskommune? En Translasjonsteoretisk Analyse Av Regionreformen
    FAKTULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING Hva nå, fylkeskommune? En translasjonsteoretisk analyse av regionreformen Åge Vebostad Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Juni 2013 Forord Jeg ble ansatt på Høgskulen i Sogn og Fjordane høsten 2004. Høsten 2005 ble jeg tatt opp på doktorgradsprogram ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet med avhandlingen har vært krevende. Jeg har ved flere anledninger tatt noen avstikkere, og uten god veiledning hadde jeg kanskje fremdeles vært ute av kurs. I tillegg til å korrigere og gi gode råd har veilederne også motivert meg. Tusen takk til Kjell Arne Røvik og Oddbjørn Bukve! Kolleger og ledelse fortjener også en takk; kolleger for gode samtaler og oppmuntring i prosessen, og ledelsen for praktisk tilrettelegging og støtte. En særlig takk går til deg, Sverre, som leste avhandlingen - sakte - med pirkete blikk og en aktiv rødpenn. Mens jeg har arbeidet med avhandlingen, har det skjedd mange viktige hendelser i livet mitt. I 2008 kjøpte jeg og Synnøve hus. Året etter giftet vi oss og fikk vår første sønn, Jacob. Så fikk vi Bernhard i 2010 og Sjur i mai 2013. Tre herlige gutter som setter arbeidet med avhandlingen i perspektiv! Dessverre døde pappa for tidlig våren 2010. Han har siden vært med meg i minnet, hver dag. Å skrive en doktoravhandling i en så hektisk familiehverdag er krevende. Uten deg, Synnøve, hadde det aldri latt seg gjøre. Jeg beundrer deg for din tålmodighet og forståelse. Du har vært den aller viktigste bidragsyteren. Tusen takk! Åge Vebostad. Sogndal, 27. juni 2013. iii Innhold Forord ..................................................................................................................................................
    [Show full text]