Intercity-Strekningen Tønsberg - Larvik Planprogram Og Utredningskorridorer Velkommen!

Home , Larvik, Sandefjord

Folkemøte Larvik, 09.03.2017: InterCity-strekningen Tønsberg - Larvik Planprogram og utredningskorridorer Velkommen!

2 AGENDA

• 18:00 Velkommen v/ ordfører

• 18:10 Presentasjon av planprogrammet v/ Bane NOR

Video av utredningskorridorene

• 19:05 Felles spørsmålsrunde

• 19:20 Cafébord – spørsmål ved bordene

• 20:15 Slutt

3 InterCity Tønsberg – Larvik, hvem er vi:

Hanne Sophie Øystein Løvdal Toril Wiig Hans Jørgen Bihli Gisle Totland Solhaug Knutsen Prosjekteringsleder Planleggingsleder Planleggingsleder Planleggingssjef Prosjekteringsleder Tønsberg - Larvik Sandefjord Tønsberg / Nøtterøy Tønsberg - Larvik Tønsberg - Larvik

Maren J. Kirkebøen Martin Mikaelsen Rikard Lund Terje B. Grennes Aase Marie Hunskaar Simen Slette Sunde Planlegger Grunnerverv Grunnerverv Oppdragsleder Ass. delprosjektleder Kom.rådgiver Tønsberg - Larvik InterCity InterCity NOAV (rådgiver) NOAV (rådgiver) Tønsberg - Larvik

4 Tema for presentasjonen

• InterCity-satsningen, mål og krav - Bestilling og føringer fra Stortinget - Hvilke krav og mål skal Bane NOR følge?

• Den offentlige planprosessen - Kort introduksjon - Status

• Presentasjon av korridorene i planprogrammet - Disse korridorene utredes - Disse korridorene utredes ikke

• Videre planprosess og høring - dette skjer i tiden fremover

5 InterCity-satsningen: Mål, føringer og krav

6 InterCity-satsingen

• Utfordring: Befolkningsvekst på Østlandet - Økt etterspørsel etter transport, og trengsel i byområdene

• Svar - Moderne jernbane og klok arealbruk

• Satsingen bidrar til ‒ Gode transportløsninger ‒ Velfungerende bo- og arbeidsmarked på Østlandet ‒ Et løft for regionen

InterCity-satsningen er utviklingen av et godt og raskt togtilbud, og et miljøvennlig transporttilbud mellom byene på Østlandet

Oppdrag: InterCity-bestilling gitt i NTP 2014-23

Trinnvis tilbudsbedring og infrastrukturutvikling

• Innen utgangen av 2024: Sammenhengende dobbeltspor Oslo - Tønsberg

• Innen utgangen av 2026: bygges ut én dobbeltsporstrekning sør for Tønsberg

• Planlegge for at hele IC-nettet kan være ferdig utbygd til 2030 Føringer for kostnader og planlegging

• Fem prinsipper om InterCity- planlegging i Statsbudsjettet for 2015

• Konklusjon: ‒ Vi kan ikke bruke midler til utredning av korridorer som ikke oppfyller Stortingets føringer.

‒ Vi kan ikke utrede alternativer som ikke er samfunnsøkonomisk gunstige.

9 Forutsetninger for InterCity-planleggingen

• Stortingets vedtak Vi forholder oss til krav om framdrift og nasjonale føringer fra Stortinget. Det betyr at bakgrunnen for våre anbefalinger og frarådinger er politisk bestemt.

• Hva er praktisk mulig? Grunnlaget for Bane NORs virksomhet er å skape gode transportløsninger. Det stilles strenge tekniske krav til en moderne jernbane.

• Sammenhengende korridor Vi må ha en sammenhengende korridor for hele strekningen Tønsberg-Larvik som svarer på nasjonale føringer og balanserer regionale og lokale behov, for at prosjektet skal kunne gjennomføres.

10 Effektmål for Vestfoldbanen, 1 av 3

• Pålitelig og punktlig togtilbud

• Kort reisetid ‒ Ca. 1,5 time på strekningen Oslo-Porsgrunn

‒ Gode forbindelser og kort ventetid ved overgang til annen kollektivtrafikk

• Høy kapasitet og flere avganger ─ Minst fire InterCity-tog i timen hver vei mellom Oslo og Tønsberg.

─ Minst to InterCity avganger mellom Tønsberg og Skien

─ Ett fjerntog i timen hver vei (Oslo-Kristiansand)

─ Vestfoldbanen skal dimensjoneres for godstrafikk

Effektmål for Vestfoldbanen, 2 av 3

• Et miljøvennlig transportsystem ‒ som reduserer utslippene av klimagasser.

• Et trafikksikkert transportsystem − med langt lavere risiko for alvorlige ulykker enn på veiene.

• Begrensede inngrep − vi skal i størst mulig grad begrense inngrepene i naturen, dyreliv, matjord og kulturminner.

12 Effektmål for Vestfoldbanen, 3 av 3

• Styrke regionens attraktivitet som bo- og arbeidsplassregion

• Vi skal bidra til kompakte byer og tettsteder

• Sentralt lokaliserte kollektivknutepunkter

• Øke tilgjengelig mellom byene langs InterCity-korridoren og mot Oslo-området

13 Sammenhengende korridor

• Dobbeltspor på strekningen Tønsberg-Larvik må bidra til måloppnåelsen for hele IC- nettet.

• Kommunene kan ikke se dobbeltsporet gjennom sin kommune løsrevet fra det helhetlige systemet.

• Reisetiden må ned! Vi skal spare over 20 minutter på strekningen Tønsberg – Larvik.

Offentlig planprosess v/ Gisle R. Totland, Bane NOR

15 Planprosess – hva er det?

Planprosessen er fastlagt i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger.

• Planarbeidene skal komme frem til en kommunedelplan med konsekvensutredning

• Bane NOR er forslagsstiller

• Kommunene er planmyndighet og vedtar planen

16 Planprosessen:

Planprogram

Høring/off. Oppstartsmøte ettersyn av Fastsette

planprogram planprogram Planprogram Min. 6 uker

Høring off. Utarbeide Bearbeide plan ettersyn av planutkast m/ kommunedelplan Vedtak politisk Kunngjøring konsekvens- m/konsekvens- utvalg ev. mekling utredning utredning

Kommunedelplan med konsekvensutredning

17 Planprogrammet – hva er det?

Planprogrammet:

• Er en «plan for planleggingen» og en avtale mellom Bane NOR og kommunene.

• Angir hvilke korridorer som skal utredes mellom Tønsberg og Larvik.

• Angir hvilke problemstillinger som skal belyses i konsekvensutredningen.

18 Sentrale problemstillinger

• Vi planlegger dobbeltspor gjennom et tett befolket område med vanskelige grunnforhold.

• Vi skal bygge i tre byer. Stasjonene og skinnegangen krever store arealer.

• Lite fleksibelt spor: - Hastighet: 250 km/t mellom byene - Minste svingradius = 3600 meter - Maks stigning = 12,5 promille

19 Sentrale problemstillinger i konsekvensutredningen

• Viktig jordbruksfylke med dyrket mark av høy kvalitet.

• Rik på kulturminner og kulturmiljøer.

• Rik flora og fauna med stort mangfold.

• Vanskelig grunnforhold.

• Viktige rekreasjonsområder

• Jernbaneanlegget kan komme til å berøre farleder.

Den grønne linjen viser korridor som det søkes etter dobbeltspor innenfor.

Korridorbredde: 300 meter Endelig bredde dobbeltspor: 15-30 meter.

21 Eksempel på linje for nytt dobbeltspor

NB: Utredningskorridor er ca. 300 m bred, ferdig trasé ca. 15-30

22 Eksempel på linje for nytt dobbeltspor

Forarbeid til den offentlige planprosessen

For-høring av Konseptvalgutredning Forstudiet Videreutvikling planprogram

Sommer/ høst 2016:

• Videreutvikling av korridorer og alternativer

• Supplerende undersøkelser

Korridorer som utredes videre

25 Korridorene som skal utredes videre

• Bidrar til kortere reisetid på hele strekningen

• Gir god jernbaneteknisk funksjonalitet ‒ Gjennomførbare løsninger ‒ Pålitelighet ‒ Flere avganger og økt kapasitet

• Har en sentral stasjonsplassering ‒ Bidrar til kompakte byer og tettsteder ‒ God tilgjengelighet for kollektivtrafikk, syklende og gående

• Er samfunnsøkonomisk gunstige

• Har akseptable investeringskostnader

26 Korridorer som utredes videre

Tønsberg – Stokke • Korridor over Vear • Korridor over Nøtterøy (2 alternativer, knyttet til stasjonsløsninger)

27 Korridorer som utredes videre

Stokke - Furustad • Torp vestkorridoren • Unneberg-korridoren • Gokstad-korridoren

28 Korridorer som utredes videre

Furustad - Larvik • Kongegata-korridoren • Indre havn-korridoren

29 Korridorer som utredes videre Tønsberg – Stokke • Korridor over Vear • Korridor over Nøtterøy (2 alternativer, knyttet til stasjonsløsninger)

Stokke - Furustad • Torp vestkorridoren • Unneberg-korridoren • Gokstad-korridoren

Furustad - Larvik • Kongegata-korridoren • Indre havn-korridoren

30 Tønsberg – Stokke

Vearkorridoren og Nøtterøykorridoren: • Kort reisetid på strekningen Tønsberg- Stokke

• Vearkorridoren unngår utfordringene med middelalderbyen der risikoen for grunnvannssenking og setningsskader er størst.

• Frigjør helt eller delvis jernbanesløyfa i Tønsberg og løser kryssingen av Halfdan Wilhelmsen allé.

• Vesentlig mindre arealbeslag av dyrkbar og dyrkamark enn NB: korridorene som ikke utredes Utredningskorr. ca 300 m bred, ferdig 31 trasé ca 15-30 Stokke – Furustad

Torp Vest - korridoren • Mulighet for stasjon ved dagens flyterminal • Stasjon integrert med terminalbygget, ble i forstudiet beregnet å gi stor positiv samfunnsøkonomisk nytte. • Kort reisetid på strekningen Stokke - Sandefjord

Unneberg - korridoren • Kort reisetid på strekningen Stokke - Sandefjord

Gokstad-korridoren • Lengst reisetid på strekningen Stokke – Sandefjord • Stasjonslokalisering og knutepunkt i randsonen av dagens sentrum

NB: Utredningskorr. ca 32 300 m bred, ferdig trasé ca 15-30 Stokke Stokke og Sandefjord Lufthavn Stokke • Alle korridororer går gjennom Stokke sentrum • Stasjonen vil utredes med «variert stoppmønster», det vil si at alle tog ikke stopper på stasjonen i fremtiden.

Korridor Torp vest: • Stasjon, delvis nedsenket i terrenget ved dagens flyterminal.

Torp Korridor Unneberg / Gokstad: lufthavn • En permanent stasjonen etableres først når terminalen for lufthavnen flyttes til østsiden av rullebanen. • Nytten av skyttelbuss fra Stokke/Sandefjord mot nytten av skyttelbuss fra en matestasjon øst for Torp før terminalen flyttes skal vurderes. NB: Utredningskorr. ca 300 m bred, Sandefjord ferdig trasé ca 15

33 Furustad-Larvik

Kongegata- korridoren • Kort reisetid Sandefjord-Larvik • Sentral stasjonslokalisering • Unngår kulturmiljøet tilknyttet Herregården

Indre havn- korridoren • God reisetid • Sentral stasjons- NB: Utredningskorr. lokalisering ca 100-600 m bred, ferdig trasé ca 15-30

34 Tilknytning til havnesporet for godstrafikk

Både Kongegata og Indre Havn korridoren kan tilknyttes havnesporet for godstrafikk

NB: Utredningskorr. ca 100-600 m bred, ferdig trasé ca 15-30

35 Kartet viser korridorer som skal utredes videre

Korridorer som ikke skal utredes videre

37 Korridorer vi ikke utreder:

• Har vesentlig lengre reisetid

• Har uakseptabelt høye investeringskostnader

• Er samfunnsøkonomisk ugunstig – vil gi vesentlig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn øvrige alternativer

• Har dårlige jernbaneteknisk gjennomførbarhet ‒ ikke praktisk mulig å bygge

38 Disse korridorene utredes ikke videre:

• Senketunnel i Vear- korridoren

• Jarlsberg – Stokke (B)

• Jarlsberg – Torp (B)

• Torp – Gokstad

• Bisjord-korridoren

39 Utredes ikke: Jarlsberg-korridorene Torp - Gogstad

• Spesielt krevende grunnforhold. • Store høydeforskjeller og teknisk svært • Det er vurdert enkeltspor, dobbeltspor og krevende ulike høyder (vertikalnivå) i jernbanesløyfa • Usikkerheten og risikoen er stor. og på stasjonen. • Lang korridor og lang reisetid.

Utredes ikke: Bisjord-korridoren

• Utfordrende å få til flomsikring • Omfattende omlegging av eksisterende infrastruktur

• Kostnader på samme nivå som øvrige korridorer i Larvik. • En lengre korridor gir dårligst oppfyllelse av reisetidsmålet.

• Investeringskostnadene og lang reisetid gir dårligere samfunnsøkonomisk nytte enn andre vurderte korridorer i Larvik.

Grunnerverv v/ Magnus Billing, Bane NOR

43 Grunnerverv (1/2) • Bygging av ny jernbane krever arealer og berører grunneiere

• Grunnervervet er i hovedsak til: ‒ nytt jernbaneanlegg ‒ midlertidig til anleggsområder, rigg, deponier

• Før anleggsarbeider kan starte må det være inngått avtale med eller ekspropriert arealer fra grunneierne

• Bane NOR tar direkte kontakt med alle som må avstå grunn og rettigheter: ‒ innløsning av boligeiendommer først ‒ deretter delerverv fra alle type eiendommer

44 Grunnerverv (2/2) • Eiendommer berøres ofte ulikt: ‒ grunneier gis konkret informasjon om hva som skal skje med eiendommen ‒ hvilke retningslinjer som gjelder ‒ hvilke muligheter og alternativer som finnes

• Stor vekt på lik behandling av grunneierne - målet er å komme frem til minnelige avtaler. • Berørte grunneiere skal ha erstattet det økonomiske tapet som følge av grunnavståelsen. Grunneier har krav på erstatning i penger. • Hvordan man fastsetter erstatninger må gjøres individuelt. • Bane NOR dekker utgifter til nødvendig juridisk bistand både ved forhandlinger om erstatninger og i et eventuelt skjønn.

Videre planprosess

46 Videre planprosess • Det er ikke ved fastsetting av planprogram vi velger alternativ og løsninger.

• Først etter konsekvensutredningen vet vi hvilke av korridorene og alternativene som samlet sett er best.

• Valg av alternativ til videre detaljering i reguleringsplan vil først skje ved vedtak av kommunedelplan.

47 Prosess - Planprogram

• Folkemøter uke 10 7. mars – Sandefjord, Scandic 8. mars – Tønsberg, Choice 9. mars – Larvik, Kulturskolen • Særmøter med inviterte organisasjoner, lag og foreninger, uke 11-13

• Høringsfrist planprogram: 12.april 2017 • Planlagt vedtak av planprogram: August/september 2017

• Planprogrammet kan lastes ned fra Bane NORs nettsider: http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/vestfoldbanen/tonsberg- skien/innhold/2017/her-finner-du-planprogrammet-for-tonsberg-larvik/

48 Felles spørsmålsrunde!

NB! Utredningskorr. ca 300 meter bred, ferdig trasé ca 15-30 meter 49

Informasjon om InterCity

Nettsider: www.banenor.no/tonsberg-larvik Facebook: Bane NOR: InterCity

Høringsuttalelse til: [email protected]