Horten- Larvik vannområde

Innhold 1 Innledning ...... 3 1.1 Hovedaktiviteter i 2018 ...... 3 2 Organisering av arbeidet i vannområdet ...... 4 3 Økonomi ...... 5 3.1 Regnskap 2018 ...... 5 3.2 Finansiering 2018 ...... 5 3.3 Ubrukte midler pr. 31.12.2018 ...... 5 4 Samarbeidsaktører i vannforvaltningsarbeidet ...... 6 5 Medvirkning og eierskap til vannforvaltningsarbeidet ...... 6 6 Tiltaksoppfølging ...... 8 7 Utfordringer og flaskehalser ...... 11 8 Behov i vannområdet framover ...... 12 8.1 Økonomiske og personellmessige ressurser ...... 12 8.2 Kompetanse ...... 12 8.3 Planer...... 12

1 Innledning Denne årsrapporten oppsummerer aktiviteten i vannområdet og beskriver hvordan den regionale vannforvaltningsplanen i vannregion Vest-Viken er fulgt opp i 2018. Årsrapporten er behandlet av vannområdets styringsgruppe den 06.06.2019. 1.1 Hovedaktiviteter i 2018  Oppdatering av kunnskapsgrunnlag og tiltaksstatus i Vann nett for begge vannområdene.  Stavern havn-her jobbes det med både kommunen og båtforeningen/Miljøforum- miljøpakke for å gjennomføre tiltaket med bedre vanngjennomstrømning.  Holtanbekken-her jobbes det opp mot grunneiere og kommunene for å komme til enighet om tiltak-Vi går for løsningen med å fjerne bekkerøret og steinsettekuvert for å få sjøørreten tilbake til sitt naturlige gyte- og oppvekstområder.  Agricat2-modellen; Avventer på nye og bedre erosjonskart for å kunne beregne landbruksavrenningen på nytt. FM Vestfold er ansvarlig.  Avløp-alle kommuner har nå laget handlingsplaner for spredt avløp-der vil vi også gjøre nye beregninger for å se antall tiltak og teoretisk beregning av tilførsler for delt på gjenstående år 2021/2027.  Innenfor vannområde Horten- Larvik har landbruket gjennomført flere større områdetiltak, i tillegg til en rekke enkelttiltak på gårdsnivå mot erosjon, flom og avrenning (blant annet 18 hydrotekniske tiltak, 30.000 dekar hvor pløying er utsatt til våren, 2 650 dekar med fangvekster, 35.000 løpemeter grasdekt kantsone i åker mot vassdrag. Det er brukt ca. 8,3 millioner til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og regionale miljøtilskudd (RMP). I tillegg kommer bondens egeninnsats og kostnader, se vedlegg 1.  Møte med Klima- og miljødepartementet om Helhetlig plan for Oslofjorden. Overvåkningsrapporte2018 viser at næringstofftilførslene er for store og måloppnåelse for kystvann kan bli vanskelig å oppnå om vi nå ikke setter opp giret flere hakk. En samordning og få løftet vannforskriftsarbeidet opp i denne plan er derfor viktig nasjonalt, regionalt og lokalt.  Vallø båtforening- Miljøtiltak i båthavnen-samarbeid med kommune og virksomhet for å få stoppe videre forurensinger fra land og ut i kystvannet  Stillehavsøsters-Vannområdet har tatt initiativ til samarbeid med Mattilsynet og Havforskningsinstituttet om kunnskapsinnhenting for å sette lokalt tiltak som kan gi varsel om at det skal være trygt å plukke og spise arten  Sedimentprosjekt- kunnskapsinnhenting av forurensinger i kystvann helt inn i Sandebukta (kan gi oss resultere som også kan være nytte i Forskningsprosjektet Gyrofri på spredning)  Dumpefelt i ytre Sandefjordfjorden- Samarbeid med Vannområdet, Sandefjord og Fylkesmannen Vestfold – bløtbunnsfauna undersøkelser for å sikre at tidligere dumpede mudringsmasser er rene og ikke reforurenser nå miljøtilak i Sandefjordfjorden  Prosjekt Gyrofri-Risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Drammensregionen og/eller Svenskegrensa via Glomma.

3

 Arbeid med Ytre Oslofjord- samkjøre tiltakene mellom vannområder på overvåkning, og ulike tiltaksgjennomføring.  Båtseptikk i Oslofjorden-Sørge for framdrift for at kommuner og båtforeninger tilrettelegger miljøtiltak som tømmestasjoner, spyleplasser med rensetiltak, samt drift og vedlikehold, og andre miljøtiltak.  Overvåkningsprogram for ferskvannsforekomster med Kontrakter med NIVA og Vestfoldlab. Følge opp budsjett på alle prosjekter og følge opp framdrift og status.  Utarbeidet dokument «Vannområdeplan 2018» og «Hovedutfordringer i vannområdet»

2 Organisering av arbeidet i vannområdet

Dagens organisering: o Styringsgruppe, politisk/administrativ. Styringsgruppa Horten-Larvik er sammenslått med styringsgruppa for Aulivassdraget og representanter er følgende: Leder er ordfører i Færder Roar Jonstang, Epost: [email protected], tlf. 90866240 Ordfører i Sandefjord Bjørn Ole Gleditch, vara Kjell Chr. Z. Børresen Ordfører i Larvik Rune Høiseth Larvik kommune, Marit Grimsrud, vannkoordinator Ordfører i Horten kommune Are Karlsen Ordfører i Re kommune Thorvald Hillestad Ordfører i Holmestrand Alf Johan Svele Ordfører i Tønsberg Petter Berg Tønsberg kommune avd. Kommuneutvikling; Anne Beate Hekland, budsjettansvarlig Bondelaget; Amund Kind Fylkesmannen i Vestfold Olav Sandlund Vestfold fylkeskommune; Lars Wilhelm Solheim Antall møter: 2 o Prosjektgruppe/Faggrupper: består av saksbehandlere i kommunene, lokale fiskeforeninger og FNF Vestfold Det etablert faste faggrupper for temaene: Landbruk, Avløp. Havner, Biomangfold/sjøørret og Elvelaget. Deltakere er kommunalt ansatte, lokale miljøorganisasjoner/fiskeforeninger og grunneiere i Elvelaget. Antall møter varierer mellom faggruppene men ligger på 1 til 4 møter per år. o Prosjektledelse og sekretariatsfunksjon er tillagt vannområdekoordinator Agnes Hov Bjellvåg engasjert i 50 % stilling ut 2020 i Vannområdet Horten- Larvik. Vertskommune er Tønsberg kommune. Vannområdekoordinator har hjemmekontor. o Økonomisk ansvarlig enhet – Tønsberg kommune, avd Kommuneutvikling, Postboks 2410, 3104 Tønsberg, Ref. Anne Beate Hekland. Merk: VO H-L Y280.

4

3 Økonomi Gi en generell beskrivelse/vurdering av økonomien i 2018. De økonomiske nøkkeltallene er kvalitetssikret av økonomienheten for vannområdet 3.1 Regnskap 2018 Post Beskrivelse Utgift, kr Lønnsutgifter 50 % stilling 410 821 Møter/kurs, telefon kostnader 16 478 Kontorhold 0 Kjøregodtgjøring 10 000 Andre driftskostnader, spesifiser Konsulenttjenester 0 Sum, driftskostnader for vannområdet 437 299 Overvåking/kunnskapsinnhenting 145 272 Prosjekter/tiltaksgjennomføring Dumpefelt Sandefjordsfjorden 58 070 m.m. i vannområdet Samlede utgifter 640 641 Evt. Inntekter, Angi beløp med minusfortegn) Overført Aulivassdraget VO 193 165 Overført fond 10 194

3.2 Finansiering 2018 Beskriv evt. Vedtatt finansieringsmodell (fordeling mellom aktørene i vannområdet).

Aktør/Bidragsyter Beløp, kr. Kommunene i Vannområdet 250 000 Fylkesmannen i Vestfold 70 000 Vestfold fylkeskommune 139 000 Vannregionmyndigheten, statlige midler 185 000 FM overvåking og dumpefelt Sandefjord 200 000 Bidrag fra Buskerud og Vestfold fk til 0 pilotprosjekt Kunnskapsinnhenting Stillehavsøsters (-300 000- ikke overført ennå) Havnevesene (antatt ikke betalt?) (-60 000) 0 Sum 844 000

3.3 Ubrukte midler pr. 31.12.2018 Post Beskrivelse Kr. Ubrukte midler, disponible til Eks. «Spleiselagsmidler» fra kommuner, 0 drift av vannområdet i 2019 fylkeskommuner, statlige midler fra eller seinere vanregionmyndogheten eller annet (spesifiser).

5

Ubrukte, bundne Eks. midler fra Fylkesmenn øremerket 593 547 prosjektmidler overvåking, prosjektmidler fra Mdir. eller andre (spesifiser). Herunder prosjekt Holtanbekken.

4 Samarbeidsaktører i vannforvaltningsarbeidet En forutsetning for å nå de vedtatte miljømålene for vannforekomstene i vannområdet er at alle som har sektoransvar for vannrelaterte tema aktivt bidrar både i planfasen og når tiltak skal gjennomføres. Plan- og bygningsloven og vannforskriften fastslår plikt til deltakelse for offentlige aktører, og har dessuten bestemmelser om medvirkning fra andre interesserte, bl.a. gjennom høringer. I Horten-Larvik vannområde har følgende aktører vært involvert i vannmiljøarbeidet:

Aktør Styrings- Prosjekt Arbeids- Annet/Kommentar gruppe -gruppe gruppe Vannregionmyndigheten X Fylkesmannen i Vestfold X X Vestfold Fylkeskommune X X Horten kommune X X X Sandefjord kommune X X X Tønsberg kommune X X X Færder kommune X X X Larvik kommune X X X Mattilsynet X Pilotprosjekt «Stillehavsøsters» Frivillige I X X SFFAL, Sabima, FNF Vestfold, Tønsberg og omegn jeger- og fiskerforening

5 Medvirkning og eierskap til vannforvaltningsarbeidet Nettverksbygging og bevisstgjøring er viktige strategier for å gi flest mulig et eierskap og positive holdninger til et godt vannmiljø som et evigvarende, fornybart fellesgode. Åpenhet og medvirkning har derfor vært et førende prinsipp for planarbeidet både lokalt og regionalt. o Arbeidet i vannområdet har medført økt bevissthet for vannmiljø som tema for befolkningen i vannområdet. Bevisstgjøring på miljøtilstand og påvirkninger har gitt økt fokus på å redusere utslipp av næringsstoffer blant kommuner og befolkning. Eks.  Tiltak innen spredte avløp: Før eventuelle pålegg sendes ut til tiltakshaver gis det informasjon til befolkningen om hvorfor det nå kommer strengere krav til spredte avløpsanlegg, og hvordan utslipp fra spredte avløp påvirker miljøtilstanden samt hvilke helsemessige konsekvenser dette kan gi.  Tiltak innen landbruk: Kontakt og samarbeid med grunneiere som f.eks Akersvannet bidrar til tverrfaglig interessedialog for å gjennomføre tiltak. Miljøavtaler med grunneiere er gjennomført for delnedbørsområde Akersvannet.

6

Eksempler på økt bevissthet rundt temaer som forurensinger og biologisk mangfold er:  Fremmede arter som Stillehavsøsters truer både biologisk mangfold og friluftsliv. Vannområde har tatt initiativ til et toårig prosjekt i samarbeid med Mattilsynet og Havforskningsinstituttet til å få økt kunnskap som på sikt skal bidra til mattrygghet for selvplukk av Stillehavsøsters.  Risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra smitteregion Drammenselva er et treårig forskningsprosjekt og samarbeid mellom forvaltning, forskning og interesseorganisasjoner som NJFF. Media og informasjonsutveksling i ulike fora om spredningsrisiko og vandringsmønster for laks og sjøørret i Oslofjorden gir økt bevisstgjøring til befolkningen til spredningsfare til andre områder i Oslofjorden og til nasjonale laksefjord Svennerbassenget og laksevassdrag Numedalslågen.

o Samarbeidet med de offentlige aktørene som iht. vannforskriften og plan- og bygningsloven er pliktige til å delta i vannmiljøarbeidet i vannområdet består av et blandet engasjement. Samarbeidet med fylkeskommune/ Vannregionmyndigheten og Fylkesmannen er svært godt i Vestfold fylke. Vi har også et godt samarbeid med Mattilsynet, utover det er sektormyndigheter lite representert i arbeidet innen vannområde. Samarbeidet med kommunene er tungt og trått, og bør absolutt forbedres med økte ressurser og involvering av mer sentrale representanter fra kommuneadministrasjon og rådmenn i større grad for å få tiltak i plan, prosess og budsjett. Dette er helt avgjørende for å oppnå vannforskriftens miljømål.

o Hensynet til vannmiljø gjenspeiles ikke godt nok i kommunenes planer, forvaltning og utøvende virksomhet spesielt temaer utenfor kommunens egne driftsoppgaver innen avløp og landbruk. Eksempler:  Nedbygging av strandsonen, ulovlig bygging av brygger/hytter og hus og stengsler i strandsonene gir negativ påvirkning på viktige gruntvannshabitater, som endrede betingelser for marint liv.  Gjenåpne tidligere bekkelukkinger og habitatforbedringer og bekjempe fremmede arter som Kjempespringfrøplante som ved etablering fører til økt erosjon er viktige tiltak innen kommunene som bør prioriteres langt høyere.  Tilbakeføring til naturlige vannveier i størst mulig grad for å sikre mot flom- og bebyggelsesskader samt tap av matjord for framtidige forventede klimaendringer.  Tilrettelegging for miljøvennlige marinaer/småbåtplasser og etablere tømmestasjoner samt forbud mot tømming av båtseptik er i liten grad prioritert i kommunene.  Kommunene bør se kostnytte effekt og muligheter i samarbeid med vannområdene i langt større grad enn i dag. Hensynet til vannmiljø i sektormyndighetenes planer, forvaltning og utøvende virksomhet antas tilfredsstillende, men har forbedringspunkter som:

7

 Å gi tydeligere og konkrete bestillinger gjennom lovverket til kommunene og økt samhandling med øvrige sektormyndigheter for å få gjennomført tiltaksgjennomføring.  Involvere og informere vannområdene om sektormyndighetenes planer og tiltak for vannmiljø i vannområdene bør bli bedre.

o I hvilken grad opplever dere at kommuner og andre sektormyndigheter tar ansvar for oppfølging av tiltak innenfor sine ansvarsområder? Kommunene prioriteter sine egne driftsoppgaver innenfor kommunegrenser, men i arbeidet med Vanndirektivet har vi behov for bedre samhandling og vilje til å gjennomføre tiltak basert på nedbørsområder/delnedbørsområder mellom berørte kommuner. Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune tar sitt ansvar for oppfølging av tiltak og gjør en bra innsats tross lite ressurser.

o I hvilken grad etterspørres bidrag fra vannområdekoordinator av samarbeidspartnere i vannområdet (kommuner, sektormyndigheter, frivillige…). Vannområdekoordinator har i stor grad etterspurt bidrag og involvering fra samarbeidspartnere i vannområdet.

o I hvilken grad tilbyr vannområdekoordinator sine tjenester til samarbeidspartnere i vannområdet? Vannområdekoordinator tilbyr samarbeidspartnere sine tjenester i form av forslag til nødvendige tiltaksprosjekter, søke tilskuddsmidler til prosjekter, bidra i prøvetaking i vannforekomster, få til samarbeid. Vi har god erfaring med kompetanse- og erfaringsutveksling i faggruppene.

o Hvordan oppleves interesse for og samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner i vannområdets arbeid? Interessen og samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig i vannområdet i flere prosjekter, men det stopper ofte opp i kommunene på grunn av ressursmangel og manglende kommunikasjon med sentrale aktører i kommunene. Eks er tiltak mot Kjempespringfrø og sjøørretforbedrende tiltak i Holtanbekken, Larvik og Stavern havn- miljøforbedring i kystvannsforekomsten Stavern.

Nettverksbygging og bevisstgjøring er viktige strategier for å gi flest mulig et eierskap og positive holdninger til et godt vannmiljø som et evigvarende, fornybart fellesgode. Åpenhet og medvirkning har derfor vært et førende prinsipp for planarbeidet både lokalt og regionalt.

6 Tiltaksoppfølging

Tiltaksgjennomføring og måloppnåelse rapporteres løpende i vann-Nett. Status for miljøtilstand, tiltaksgjennomføring og måloppnåelse er beskrevet i Hovedutfordringsdokumentet for vannområdet på vannportalen. http://www.vannportalen.no/vannregioner/vestviken/plandokumenter1/planperioden-2022-2027/

8

Beskriv hvordan vannområdet har jobbet med tiltaksoppfølging til nå: o Vannområdet har utarbeidet handlingsplan i form av vannområdeplan på vannområdenivå for hvert år i perioden 2016-2021, jmf. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016.

Gjennom tiltaksanalysen har vannområdet identifisert de tiltak som anses nødvendig for å oppnå de vedtatte vannmiljømålene. For vannforekomster som er angitt å være i risiko for ikke å nå de vedtatte miljømålene, skal tiltakene være operative (gjennomført eller igangsatt) seinest 3 år etter at regional plan for vannforvaltning er vedtatt, dvs. innen utgangen av 2018.

Ansvar for gjennomføring av tiltakene er adressert til de sektormyndighetene som har myndighet og virkemidler innenfor temaområdet for tiltakene. Tiltaksgjennomføring er ikke rettslig bindende, men det ligger klare føringer og forventninger i planlovverket om at alle myndigheter skal medvirke til måloppnåelse. Unnlatelser fra dette ansvaret, eller planer og tiltak som motvirker måloppnåelse, kan medføre at overordnede myndigheter kan gripe inn med de virkemidlene som er hjemlet i sektorlovverk og i plan- og bygningsloven. Tiltaksanalyse ble utarbeidet i 2013 og omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021 og for kystvannsforekomster 2027. For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres.

Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom analysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader og effekter der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Tiltakene er kostnadsberegnet på grunnlag av det tallmaterialet som er framskaffet.

Arbeidet i vannområdet er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og vannregionutvalget. Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget, der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i fylkeskommunene.

Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene, men eierskapet ligger hos kommunene. Vannforskriftens frister går uavhengig organisering og nødvendig oppfølging krever at nødvendige ressurser blir avsatt til arbeidet.

Mer informasjon om arbeidet i Horten –Larvik finner du på; http://www.vannportalen.no/vannregioner/vestviken/vannomraader/horten-larvik/

Vedtak i fylkeskommunene

9

Fylkeskommunene har vedtatt Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 med hjemmel i plan- og bygningsloven § 8-4. Følgende dokumenter er vedtatt:

 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021  Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016  Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken 2016-2021

Alle dokumentene er datert 2. november 2015.

Spesielle utfordringer knyttet til tiltaksgjennomføringen Tiltaksgjennomføringen i henhold til Regional vannforvaltningsplan krever et større engasjement fra kommunene. Kommunene prioriterer tiltak innen avløp- og landbruksektorene, men det er knyttet utfordringer med å få økte ressurser til tiltaksgjennomføring, spesielt på avløpssiden, Det er et betydelig etterslep innen avløpssektoren som må tas inn. Andre temaer som vil være utfordrende framover er: Overvannshåndteringer, flom og større overflateavrenning både fra tettsteder og fra landbruksjord. Miljøgifter i grunn og sedimenter og tilrettelegging for mottak av båtseptikk i småbåthavner må prioriteres.

Kommunene bør bidra mer i arbeidet mot forsøpling, avrenning fra eldre avfallsdeponier, fremmede arter og intensivere arbeidet med å redusere avrenning fra avløp og landbruk. Stanse nedbygging av strandsonen og tap av viktige gruntvannshabitater og biologisk mangfold.

Det er usikkert om Vanndirektivets miljømål og god kjemisk og økologisk miljøtilstand innen 2021/2027 for vannforekomster i RISIKO kan oppnås. Usikkerheten er at tiltaksgjennomføringen kan ta lengre tid enn det som kreves for å oppnå miljømål innen fastsatte frister i Vanndirektivet.

o Er det søkt om/bevilget prosjektmidler til tiltaksoppfølging i vannområdet, i så fall: Beskriv hvem som har gitt midler til hvilke tiltak.

Vannområdekoordinator søker hvert år om tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet:  Prosjekt Gyrofri- Beredskap mot spredning av lakseparasitten til vannområdet. Kommuner som deltar er Sande, Larvik og Lardal fra Vestfold. Følg saken på www.gyrofri.no .  Pilotprosjekt på innhenting av kunnskap om Stillehavsøsters som er en fremmed art, men også en matressurs- et samarbeid mellom Mattilsynet, Havforskningsinstituttet/NIFES og vannområdet. Buskerud og Vestfold har gitt midler til sluttføre prosjektet i 2019.  Kunnskap om miljøgifter i Blåskjell og Stillehavsøsters- samarbeid mellom Vannområdet og Fylkesmannen i Vestfold, finansiert som spleiselag  Søppelrydding i og langs bekker/elver- avslag

10

 Tømmestasjoner for båtseptik i Oslofjorden- avslag fra MD  Tiltak mot fremmed planteart Kjempespringfrø i Tokenesbekken, Nøtterø; - avslag fra MD  Undersøkelse om Elvemuslig kan som en bioindikator på miljøgifter og mikroplast- et samarbeid mellom VO Numedalslågen/Horten-Larvik og Midtre Telemark.–avslag fra MD

Annet:

Vestfold fylkeskommune har et prosjekt som vil gi stor nytte for vannområdet: Kartlegging av oppgangshinder langs hele Vestfolds kyststrekning Oppfølging av tiltak tas videre av kommunene. Samarbeid med FMV/VJFF ved Sjøørretprosjektet i Vestfold. Følg saken på www.vfk.no .

o Hvilke tiltakstyper har vært prioritert å jobbe med i 2018 (Eks. overvåking, landbrukstiltak, spredte avløp, fremmede arter.. etc.) Angi gjerne ca. %-andel arbeid med de ulike tiltakstypene. For vannområdekoordinator har følgende arbeid fordelt seg omtrent slik:  Spredte avløp 30%  Miljøgifter i havneområder Stavern, Sandefjordfjorden og Larvik havn 10%  Holtanbekken- kartlegging fremmede arter og reetablering av anadrom strekning 5%. Få til samarbeid med grunneiere. Tiltaksgjennomføring i 2019.  Vannovervåkning- overvåkningsprogram 5%  Fremmede arter: Gyrofri prosjektet og Pilotprosjekt Stillehavsøster 20%  Kjemisk miljøtilstand: Miljøgifter i Blåskjell/Stillehavsøsters 5%  Landbrukstiltak 5%. FMV har hatt ansvar og jobbet mye med landbrukstiltak og miljøavtaler for Akersvannet.  Tiltaksoppdatering og statusrapportering i Vann-nett 10%  Utarbeide hovedutfordringer for vannområde 10%

Tiltak i de enkelte vannforekomstene rapporteres gjennom Vann-Nett når databasen igjen blir tilgjengelig.

7 Utfordringer og flaskehalser Beskriv forhold som oppleves vanskelig, usikkert, uhensiktsmessig etc. med hensyn til :

11

 Daglig drift – Bra  Organisering og samarbeid- Utfordringer med kommunenes engasjement og oppfølging. Må gjennomgå organisering for å få med sentrale representanter fra kommuneadministrasjon for økt prioriteringer i plan og budsjett for å kunne gjennomføre tiltak og oppnå miljømål.  Tiltaksgjennomføring fram mot 2021- må større samhandling med kommunene for å oppnå Vannforskriftens miljømål.  Handlingsplaner for vannområdets delnedbørsområder innen landbruk og avløp bør utarbeides for å gi kommunene tilbakemeldinger på kostnytte verdi og prioriteringer av det videre arbeid for å oppnå miljømål i henhold til Vanndirektivet.

8 Behov i vannområdet framover - Må få økt engasjement i kommunene, kommunene bør prioritere og sette av ressurser. Kommuneadministrasjonen bør innvolveres i større grad- for å se muligheter og samhandling for bedre vannmiljø- kosteffekt. 8.1 Økonomiske og personellmessige ressurser Post 2018 2019 2020 2021* Stillingsstørrelse (%), vannområdekoordinator 50% 50% 50% 50% Lønn inkl. sos. utg., vannområdekoordiator 410 821 410 821* 410 821* 410 821* (*sentrale lønnsjusteringer) Følgekostnader (møter, kurs, reiser m.m). 20 000 20 000 20 000 20 000 Kontorhold=0 Ekstern bistand/konsulenttjenester 50 000 50 000 50 000 50 000 Overvåkingskostnader 120 000 120 000 120 000 120 000 Problemkartlegging (forslag til tilleggsbevilgning) 100 000 100 000 100 000 580 000 680 000 680 000 680 000 * 2021 er ikke politisk vedtatt per i dag. Vannkoordinator er engasjert ut 2020

8.2 Kompetanse Veiledningsmateriell, kurs/samlinger, utredninger, konsulentbistand, overvåking. 8.3 Planer Behov for nye planer på vannområde/kommunenivå?  Behov for årlige handlingsplaner for gjennomførte, pågående og planlagte tiltak og kostnyttevurderinger i sektorene avløp og landbruk, tilpasset delnødbørsområder utpekt som tiltaksområder iht tiltaksanalysen. (Dette krever større engasjement fra kommunene og Fylkesmannen).  Behov for bedre involvering av kommuneansvarlige på plan og budsjett i større grad enn dagens ordning for bedre samordning og prioritet for å oppnå miljømål ihht Vannforskriften.  Behov for planer fra andre sektormyndigheter? Ja, de som berører vannområdet

Vedlegg 1: Landbrukstiltak 2018

12