132 Sira 41 Finså VF.Pdf

)amlC!t plan for vassdrag

Siktemålet med Samlet plan for vassdrag en del av prosjektene som allerede er (Samlet Plan) er å få en mer samlet, vurdert, såkalte nasjonal forvaltning av vassdragene. videreføringsprosjekter. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av Arbeidet på ulike fagomi'åder skjer dels vannkraftprosjekter for senere sentralt, dels på fylkesnivå der konsesjonsbehandling. Prioritering av fagfolk fra fylkeskommunen, prosjektene skj~r etter en vurdering av fylkesmannens miljøvernavdeling og kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad andre etater er trukket inn. I hvert av konflikt med andre brukerinteresser fylke er det opprettet en rådgivende som en eventuell utbygging vil medføre. kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med Samlet Plan gir videre et grunnlag for pi'osjektene i fylkene, er det engasjert å . ta stilling til hvilke vassdrag som ~gne medarbeidere. ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt I alt omfatter Samlet Plan sammen i vassdragsrapporter. Foruten vannkraftprosjekter tilsvuende omlag utre.dningene om nnnkraftprosjektene, 40 TWh midlere årsproduksjon. blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, Miljøverndepartementet har ansvaret for ,-ilt, fisk, vannforsyning, vern mot arbeidet, i samarbeid med Olje- og forurensning, kulturminnevern, jord- og energidepartementet, Norges vassdrags skogbruk, reindrift, flom- og erosjons og elektrisitetsvesen og andre sikring, transport, isforhold og instanse1". vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for Vassdragsrapportene sendes fortløpende vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). til høring i berørte kommuner, lokal Samlet Plan vil bli ajourført, første interesseorganisasjoner m.v. gang i en stortingsmelding i 1987. Vassdragsrapportene danner, sammen med Denne stortingsmeldingen vil omtale en høringsuttalelsene, grunnlaget for den del mindre prosjekter, som ikke kom med gruppe\'ise prioriteringen i Samlet i den første meldingen. Den vil også ta Plan. for seg redderte utbyggingsplaner for SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

VEST-AGDER OG ROGALAND FYLKER SIRDAL, FLEKKEFJORD OG LUND KOMMUNER

VIDEREFØRINGSRAPPORT

FINS! 132 SIRA 41 FINS!

AUGUST 1986 ISBN 82-7243-667-1 Forord

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan-arbeidet i vest-Agder fylke. Andre alternativer til prosjektet som behandles, ble omtalt i st. meld. nr. 63 (1984-85) om Samlet Plan for vassdrag. Alternativet i denne rapporten er en videreføring med sikte på å redusere nega tive konsekvenser ved tidligere utbyggingsplaner. Resultat et av videreføringen vil inngå i ajourføringen av Samlet Plan i 1987.

Rapporten redegjør for utbyggingsmuligheter for prosjektet Finså i Sira-vassdraget, beskriver brukerinteressene i vass draget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i skjemaet fore tatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av vassdrags forvalteren i Vest-Agder fylke, Tom Egerhei. En rekke fag medarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. vassdragsrapporten har vært forelagt kontaktgruppen for Samlet Plan i Vest Agder fylke. Rapporten sendes på høring til berørte ko~uner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med hØrings• uttalelsene danne grunnlaget for vurderingen av prosjektet i Samlet Plan.

Kristi~;' ~t:;:;;tt 1986 Tom Eg/rhei INNHOLDSFORTEGNELSE

Side:

Forord

1 INNLEDNING 1 - 1 1.0 Beliggenhet 1 - 1 1.1 Videreføring av Samlet Plan 1 - 1

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - 1 2.0 Is og temperatur 2 - 1 2.1 Naturvern 2 - 1 2.2 Friluftsliv 2 - 3 2.3 Vilt 2 - 5 2.4 Fisk 2 - 7 2.5 Vannforsyning 2 - 9 2.6 Vern mot forurensning 2 - 11 2.7 Kulturminnevern 2 - 13 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 15 2.9 Reindrift 2 - 17 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 17 2.11 Transport 2 - 17

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - 1 3.1 utbyggingsplaner i 132 Sira, Finså 3 - 1 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3 - 2 3.3 Vassveier 3 - 6 3.4 Kraftstasjonen 3 - 8 3.5 Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband. 3 - 10 3.6 Kompenserende tiltak. 3 - 11 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 3 - 11 3.8 Kostnader pr. 01.01.82. 3 - 12 Side:

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern 4 - 5 4.2 Friluftsliv 4 - 6 4.3 Vilt 4 - 7 4.4 Fisk 4 - 8 4.5 Vannforsyning 4 - 9 4.6 Vern mot forurensning 4 - 10 4.7 KUlturminnevern 4 - 12 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 13 4 . 9 Reindrift 4 - 15 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 15 4.11 Transport 4 - 15 4.12 Regional økonomi 4 - 16

5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5 - 2

6 KILDER 6 - l l - l

l INNLEDNING

1.0 Beliggenhet

utbyggingsprosjektet er lokalisert til heiområdene vest for Sirdalsvatn. De aktuelle nedbørsfeltene avgrenses mot riks veg 9 i nord, mot RusdalsånajMoisåna i vest, mot E 18 i sØr og mot Sirdalsvatn i øst. NedbØrfeltene ligger innenfor Flekkefjord og Sirdal kommuner i Vest-Agder og Lund kommune i Rogaland. utbyggingsprosjektets beliggenhet framgår av fig. l neste side.

I.l Videreføring av Samlet Plan

Regjeringen vedtok 22. mars 1985 st. meld. nr. 63 (1984-85) om Samlet Plan for vassdrag. Siktemålet med Samlet Plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdrag ene. Planen er derfor ingen utbyggingsplan, like lite som den er en verneplan. Samlet Plan kan karakteriseres som en nasjonal oversiktsplan som skal være rammesettende for rekkefølge og omfang av den framtidige konsesjonsbehandling en av vannkraftsprosjekter.

Regjeringen har i sitt arbeid lagt stor vekt på at Samlet Plan skal være fleksibel slik at kraftoppdekkingen kan sikres på en best mulig måte. ut fra dette legger meldingen opp til en deling av vannkraftprosjektene gjennom tre kate gorier. Hele 540 alternativer i 310 vannkraftprosjekter er fordelt på 3 kategorier i 15 grupper i Samlet Plan for vass drag.

I Kategori I finner en prosjekter som alle kan konsesjons behandles straks og fortløpende som bidrag til energidek ningen i årene framover. Kategori I består av 5 grupper. 30 km Vest-Agder Fylke

/2P,._.",-...r'''''''') ) . , > , I ( , , / ? Rosskreppfjorden S ~ . , \., ) , '') ~'" .r KREPP .j ) ..... ,., (',/ 1'7

KVINEN '''''''. t: .,) Tegnforklaring Grense nedbørsfelt C~~ Tunnel SOLHOM.'- Damanlegg ) Kraftstasjon '7 - ) Regulert vann (', '\ /

Figur l, Prosjektets beliggenhet i nedbørsfeltene til Sira og Kvina, 1-2

I Kategori Il presenteres prosjekter som kan nyttes til kraftutbygging eller til andre bruksformål. Kategori Il består av 3 grupper.

Kategori III har med prosjekter som, basert på de tekniske utbyggingslØsninger som hittil er vurdert, ikke anses aktu elle for kraftutbygging på grunn av meget stor konfliktgrad med andre brukerinteresser og/eller hØye utbyggingskost nader. Kategori III består av 7 grupper.

Finså-prosjektet er tidligere vurdert i Samlet Plan. Til grunn for denne vurderingen forelå en utbyggingsplan som skisserte to utbyggingsalternativer.

Alternativ A forutsatte utbygging av ny kraftstasjon ved siden av den eksisterende Finså kraftstasjon. For den nye kraftstasjonen var det forutsatt å overføre i alt 52,3 km2 nedbørfelt til Bjørnestadvatn som sammen med Viglandsvatn ville bli reguleringsmagasin for den nye kraftstasjonen. Vigelandsvatn var forutsatt regulert 5 m med senking.

Alternativ B skisserte utbygging av kraftstasjon i fjell ved Virak på vestsiden av Sirdalsvatn. Kraftstasjonen skulle utnytte fallet mellom Viglandsvatn og Sirdalsvatn. I til legg til 5,2 km2 av nedbørfeltet til Sirdalsvatn, var det forutsatt å overføre et 33,3 km2 stort nedbørfelt fra Mois åna. Viglandsvatn var foreslått regulert 6,5 m, hvorav 5 m ved senking.

Konsekvensene ved utbygging etter de to ovennevnte alterna tiv ble imidlertid ansett for såvidt negative at Finså• prosjektet ble plassert i kategori III i stortingsmeldingen om Samlet Plan.

Regjeringen har lagt opp til at arbeidet med Samlet Plan blir videreført. Det er bl.a. forutsatt at nye alternativer for en del vassdragsprosjekter skal vurderes etter de samme kriteriene som de eksisterende prosjektalternativene. I tråd med disse intensjonene er det utarbeidet nye planer for 1-3 Finså-prosjektet. De nye planene forutsetter at det ikke foretas reguleringsinngrep i Viglandsvatn, men er forøvrig svært lik det tidligere alternativ A. De nye planene danner grunnlag for de vurderinger som er gjort i denne rapporten og vil danne grunnlaget for vurderingen av Finså-prosjektet ved neste ajourføring av Samlet Plan som etter planen skal legges fram for Stortinget i 1987. Det er i denne rapporten ikke gitt en nærmere omtale av naturgrunnlag, samfunn og samfunnsutvikling. Denne beskrivelsen ble gitt i vassdrags rapporten om prosjektet, datert 2. mars 1984. Det vises derfor til denne rapporten for nærmere opplysninger om disse forhold. 2 - l

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

Dette kap. er identisk med kap. 2 i den forrige rapporten om prosjektet, men er tatt med her for at rapporten kan leses uavhengig av den tidligere rapporten om prosjektet.

2.0 Is og vanntemperatur

Isforholdene på Sirdalsvatn og Lundevatn er kjent fra langt tilbake. Vanntemperaturen ved utløpet av Sirdalsvatn er målt siden 1972. Ellers er det ikke gjort systematiske målinger av is eller vanntemperatur i de aktuelle deler av vassdraget. En del av vannene er mye knyttet til skiturer og skirenn. Noe tømmerdrift foregår også over isen.

2.1 Naturvern

2.1.1 Områdets egenart

Naturgeografisk ligger området lengst vest i Sørlandets furu- og bjørkeskogsregion, nær grensa mot Vestlandets 1Øv• og furuskogsregion. Næringsfattig grunnfjell sammen med lite løsmasser gir en arts fattig og lite variert vegetasjon med lav produktivitet. Bare i bratte, lavereliggende deler i vest er produktiv og variert vegetasjon påvist. på grunn av lavere beitetrykk ekspanderer skogen inn i heiene, selv om beiting fremdeles preger vegetasjonen. Med unntak av Bjørnestadvatn og Lindvatn i nord og Hauklandsvatn i sØr, som alle er regulerte, samt noen hytter og gamle stØlshus, har området få varige tekniske inngrep. 2 - 2

2.1.2 Verneverdige og interessante områder og forekomster

1. Surdalsåsen - Spøtliknuten

Naturtypeområde med botaniske verneinteresser. Her finnes et variert utvalg av ulike skogtyper, bl.a. ulike furu-, bjørke-, eike-, linde- og almeskoger.

2. Steinbergdalen

Denne henger delvis sammen med område 1 og er rik på kontraster både i topografi og vegetasjon med forekomst av bl.a. varmekjær lØvskog.

3. Tverrådalen

Dette er en lavtliggende skogsdal uten bosetting vest for Rusdalsvatn. Dalen er lite kulturpåvirket. I dal føret finnes alle de viktigste skogtypene i regionen godt utviklet og i typiske utforminger. Rike plante samfunn er godt representert og artsdiversiteten totalt sett er svært hØY. Ved en foss i Tverråni finnes en av landets sørligste forekomster av purpurmose. Tverrå- dalen har også et rikt fugleliv.

2.1.3 Referanseområder

Tverrådalen peker seg ut som et aktuelt referanseområde. DalfØret er lite påvirket av inngrep, og de vanligste skog typene i regionen er representert her. Det er gjort plante sosiologiske undersøkelser i dalfØret. 2 - 3 2.1.4 Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng.

Innenfor SØrlandets furu- og bjørkeskogsregion er vassdrag ene i stor grad påvirket av vassdragsreguleringer. Det aktuelle området er i hovedsak intakt når det gjelder vann systemet i det sentrale området. Særlig må framheves Rus dalen - Storåni, som ned til Hovsvatn er et uregulert vass drag. Verdien av området for naturverninteressene kan først avklares senere når naturforholdene er kartlagt nærmere og når en har oversikt over de andre tilsvarende områdene i regionen.

2.2 Friluftsliv

2.2.1 Områdets egnethet for friluftsliv

De sentrale delene av området ligger mellom 400 og 600 m.o.h. og kan beskrives som lyngheier. Området er mer kupert enn f.eks. lyngheiene på Østsiden av Sirdalsvatn. Forekomster av vann og tjern, knyttet sammen av elver og bekker, er svært vanlig. Vannet drenerer fra de sentrale delene ut mot dalene rundt gjennom en rekke elver og bekker. De høyeste toppene når opp i ca. 750 m.o.h.

Vannet utgjør et viktig landskapselement i de ellers lØs• masse- og næringsfattige heiene. Et område med særlige opp levelsesverdier er Steinbergsdalen i sammenheng med Surdals åsen - SpØtliknuten. Topografisk har en her større kon traster enn ellers i området, samt at en finner stor varia sjon i vegetasjonen. Dyrelivet i området understreker dette ytterligere.

Området er påvirket gjennom tidligere vassdragsreguleringer. Det gjelder Bjørnestadvatn og Lindvatn i nord og Haukelands vatn i sør. Disse ligger i ytterkantene av området og ut gjør kun en liten del arealmessig. 2 - 4

Det går ei kraftlinje gjennom den nordlige delen av feltet. Noen gamle støler samt en del hytter finnes. Området er ellers tydelig påvirket av husdyrbeiting, selv om denne har avtatt i seinere tid. Hovedinntrykket er at heiene er lite påvirket av varige, tekniske inngrep.

Området henger ikke naturlig sammen med større naturområder, men utgjør et avgrenset areal. Størrelsen gjør det egnet til dagsturer. Innenfor feltet finnes både småvilt og stor vilt som grunnlag for jakt. på grunn av forsurning er vannene i hovedsak fisketomme. Høyden over havet gjør at dette er et sted med mer stabilt skiføre enn vanlig innenfor sørlige deler av Rogaland.

Det er lyslØype ved Fed og skitrekk og alpinsenter ved Bjørnestadvatn.

2.2.2 Dagens bruk

I sommerhalvåret brukes området bl.a. til turgåing, bær• plukking, jakt og bading. Om vinteren brukes området mye til skigåing, både til turgåing og til organiserte skirenn. Turene starter oftest fra vest og nord. Særlig viktig her er Sætra og Hamarsmorkvatn - Furbekktjørna. Steinbergsdalen brukes også i noen grad som utgangspunkt. på vinterstid er Viglandsvatn et viktig knutepunkt.

Brukerne kommer dels fra Lund kommune (ca. 3000 innb.) og dels lenger vekk fra som Jæren-regionen (ca. 190.000 innb.), Egersund (ca. 12.000 innb.) og Flekkefjord (ca. 9.000 innb.).

2.2.3 Vurdering

For innbyggerne i Lund kommune har området stor verdi, både 2 - 5 fordi det er meget lett tilgjengelig for dem og fordi om rådet gir anledning til ulike aktiviteter. Det finnes ikke tilsvarende områder med de samme kvaliteter for Lunds inn byggere.

Ved Sætra er sikret betydelige arealer til allmen bruk. Ved Furbekktjørni-Sandstøl foreligger planer om sikring av arealer til allmen bruk.

I fylkesplanene for Rogaland og Vest-Agder og i forslaget til "Handlingsprogram for friluftslivet i Vest-Agder" er store deler av området registrert som friluftsområde av regional verdi.

2.3 Vilt

2.3.1 Området generelt

Elgbestandene er tynne både i Sirdal og Lund kommuner. Dette må ses i sammenheng med at en her er nær vestgrensen for elgens utbredelse i Sør-Vest-Norge. Fellingstallene var i 1981 h.h.v. 0,6 og 0,4 elg/lO km 2 og minstearealene var 8000 og 10000 daa. En tettere elgbestand finnes i Flekkefjord kommune. Her var fellingstallet 2,4/10 km2 og minstearealet 7000 daa. Innenfor nedbørfeltet er det lokalt viktige helårsområder for ~ og rådyr og rådyrbestanden er middels tett. Særlig gode områder finnes i liene ned mot Sirdals vatn, men også på vestsiden av Lundevatn, på nordsiden av Steinbergdalen og i et område ved Kvitingen.

Faste bestander av hjort og villrein finnes ikke i området. Det har vært melding om ulv fra dette området uten at en har kunnet bekrefte dette. De andre store rovdyrene opptrer sjelden eller ikke etter det en har kjennskap til Det er bra bestander av rev og en del mink, mår og røyskatt finnes innenfor feltet. De seneste årene har det ikke vært oter i disse traktene, noe som trolig skyldes at fisken er i ferd med å bli borte fra vassdragene. Det er bra hareterreng over store deler av nedbØrfeltet. Bever har etablert seg i 2 - 6 Moivassdraget mellom Hovsvatn og Lundevatn. Det er en god bestand av orrfugl i området. Særlig fine orrfuglterreng finnes ved Myklebergvatn og Viglandsvatn. Mellom Vig landsvatn og Rusdalsvatn og nord for Sætravatn er det også fine lirypebiotoper. Storfugl finnes det en del av i liene ned mot Sirdalsvatn. Kongeørn, hubro og hønsehauk finnes innenfor området. Kongeørn og hubro er arter som blir regnet som sårbare. Det er også påvist hekkende fjellvåk, noe som er svært langt sØr for denne arten. Også jaktfalk kan trolig finnes. Svært få arter av våtmarksfugl er regi strert innenfor nedbørfeltet. Strandsnipe og sivspurv fore kommer ganske ofte, mens småspove representerer et sjeldnere innslag i faunaen. Fossekall er observert nær Fiskeløys vatn. Nede ved Tonstad hekker stokkender. Ved Moisånas ut lØp i Lundevatn er det åpent vann året rundt og dette er en fin overvintringslokalitet, særlig for dykkender. Ellers finnes ender i de fleste vann på heia sommerstid. Om lag 35 fuglearter er til nå funnet hekkende i heiområdet. Avarter som etter måten er tallrike, kan nevnes trepiplerke, heipip lerke, steinskvett, rødvingetrost og ringtrost.

2.3.2 Representativitet

Den høyere faunaen i området må sies å være representativ for de vestlige delene av landsdelen. Av hjortedyr finnes rådyr og elg, men bestandene er heller tynne. Orrfuglbe standen i heiene er god, mens de store rovpattedyrene mangler helt. Vassdragenes høgdegradient er nokså typisk for sidevassdrag i landsdelen.

2.3.3 Referanseverdi

De høyereliggende delene av området er lite preget av menneskelig aktivitet. Enkelte arter som småspove og fjell våk har her en dyregeografisk interessant forekomst. 2 - 7

2.3.4 Produksjonsverdi

Området har stor produksjonsverdi for småvilt, særlig orr fugl. Produksjonen av hjortevilt i de nedre deler av ned børfeltet er også stor etter lokal målestokk. Området synes også å ha betydelig verdi for rovfugl.

2.3.5 Bruksverdi

Lund kommune har sitt viktigste jaktområde innenfor nedbør feltet. Det er stort sett grunneierne selv som driver både småvilt- og storviltjakt. Et unntak representerer et terreng ved Jendal der småviltjakta blir leiet ut. Om lag 25-30 jegere nytter trolig Sirdals del av nedbØrfeltet. Det blir jaktet både på elg og rådyr, men det er orrfugljakta som aktiviserer flest jegere. Noe revejakt foregår også. Faunaen øker områdets opplevelsesverdi for mange flittige turgåere. Området har stor bruksverdi.

2.4 Fisk

2.4.1 Området generelt

på grunn av forsuringsproblemer har fiskebestanden i Øvre del av vassdraget nærmest blitt utryddet. Det foregår neppe naturlig formering, så fiskebestanden må holdes oppe ved hjelp av utsettinger. For 15-20 år siden hadde vassdraget en god ørretbestand av fin kvalitet og størrelse. I de vannene hvor det i dag finnes fisk er nok Viglandsvatn det mest attraktive med ørret opp mot kiloen av meget god kvali tet.

I BjØrnestadvatn og Lindvatn ligger vanlig fiskestØrreIse på 2 - 8 100 - 300 gram og kvaliteten er god (høy k-verdi). på grunn av at tilslaget av ørretutsettingen har vært dårlig, har det i de siste årene blitt satt ut bekkerøye.

I nedre del av vassdraget, Lundevatn, Hovsvatn og delvis Rusdalsvatn er ørretbestanden god og vanlig fangststørrelse er mellom 200-400 gram. Kvaliteten er middels god.

2.4.2 Representativitet

Forsurningsproblemer har forstyrret de fiskeribiologiske forhold i vassdraget. Laksen har forsvunnet fra nedre delen, mens ørreten nærmest er utryddet i øvre del. Dette er en vanlig tendens i vassdragene i regionen.

2.4.3 Referanseverdi

utenom prøvefiske i de tidligere regulerte vannene er det ikke foretatt fiskeribiologiske undersøkelser i vassdraget. Dette i kombinasjon med forsurningsproblemene i vassdraget, gjør ikke området spesielt godt egnet som referanseområde.

2.4.4 Produksjonsverdi

Den naturlige produksjon av fisk i Øvre del av vassdraget er ubetydelig. I nedre del har produksjonen avtatt i de siste årene, men er fremdeles god i Lundevatn og Hovsvatn.

Produksjonen av fisk kan Økes ved å kalke og sette ut fiske arter som tåler surt vann. 2 - 9

2.4.5 Bruksverdi

I Øvre del av vassdraget er både garn- og stangfiskeinter essen liten. I nedre del blir det fisket en del både med stang og garn. Det er vesentlig grunneiere som utnytter fiskeinteressene i rekreasjonssammenheng. Ved å foreta nød vendige kultiveringstiltak kan bruksverdien av vassdraget økes betraktelig.

2.5 Vannforsyning

2.5.1 Bruksverdi

Ialt er det bosatt ca. 230 personer langs Finsåni i Sirdal kommune, hvorav ca. 190 på Fintland ved utlØpet i Sirdals vatn. Langs Skogestadåna er det bosatt ca. 40 personer på Liland og Virak i Flekkefjord kommune.

Vannforsyningen til bebyggelsen langs Øvre deler av Finsåni (Espetveit og Fed) dekkes fra private brønner. Dette gjelder også bebyggelsen på Hamarsmork og Bjørnestad. Brønnene på Espetveit og Fed er anlagt i dalsidene ovenfor bebyggelsen, gjerne i tilknytning til mindre bekker. Fins åni nyttes ikke som vannforsyningskilde.

Bebyggelsen på Fintland er tilkoplet det kommunale vann forsyningsnettet.

Bebyggelsen på Liland og Virak baserer også vannforsyningen på private brønner anlagt i dalsidene. Fire husstander dekker vannforsyningen fra brønner som forsynes med vann fra Stemmetjønn ca. 1 km nordvest for Liland. Hverken Skoge stadåna eller sidevassdraget som renner gjennom Vislands dalen, nyttes som vannforsyningskilder. 2 - 10 Langs Rusdalsåna er det 13 bolighus og ca. 11 driftsbygning er. Vannforsyningen til bolighus og gårdsdrift hentes fra avsetningene omkring elva i dalbunnen. Brønnene er i hoved sak plassert nær elva. Dyr på beite drikker direkte fra elva og i sommermånedene bruker 5 gårdsbruk vann fra elva til vanning.

I nedslagsfeltet for Storåna og nedenfor Rusdalsvatn finnes det ca. 140 bolighus og ca. 42 driftsbygninger. Ca. halv parten av bebyggelsen ligger på og nær det flate området langs storåna. En del av denne bebyggelsen henter vann fra brønner som er gravd ut i løsmassene omkring elva. Enkelte husstander henter vann direkte fra elva. Grunnvannstanden i området oppgis å ligge forholdsvis langt under elvenivået og det er uvisst om feltet mates fra Storåna i særlig stor grad. Annen bebyggelse henter vann fra brønner i dalsiden. Et mindre kommunalt felt på Surdal henter vann fra en grunnvannsbrønn som er boret i fjell.

Bebyggelsen i Moi tettsted er i hovedsak knyttet til felles anlegg. Moi vannverk er en privat brønn nær Moi sentrum som forsyner ca. 30 hus. Heiavatn og StemmevatnjStØlsvatn for syner de resterende hus med kommunalt vann og kommer ikke i konflikt med utbyggingsplanen. Bebyggelsen lenger oppe i Moisåna henter vann fra brønner. En kjenner ikke til om det skjer uttak direkte fra Moisåna.

2.5.2 Alternative vannforsyningskilder

For bebyggelsen på Hamarsmork og Bjørnestad er det ikke aktuelt med alternativ til dagens vannforsyning.

Bebyggelsen på EspetveitjFed kan skaffes felles vannfor syning ved dypinntak i Nespervatn. Finsåna er berørt av ut byggingen av eksisterende Finså kraftstasjon. Det avgis i dag ikke minstevannføring til Finsåna fra Bjørnestadvatn eller Nespervatn. utbyggingen har ikke gitt spesielle nega tive virkninger for vannforsyningen på Espetveit og Fed. På 2 - 11 denne bakgrunn synes alternativer til dagens vannforsyning lite aktuelle for dette området.

Bebyggelsen på Liland og Virak kan skaffes felles vannfor syning ved inntak i Hundstjønn øverst i Skogestadåna. Dette vil antakelig bli en kostbar lØsning, og alternativer til dagens separate brønner synes lite aktuelle.

For bebyggelsen langs Storåna og Rusdalsåna er det ingen aktuelle alternativ til dagens vannforsyning og det er ingen planer om utbygging av et felles vannforsyningsnett. Elva gjennom Steinbergdalen er blitt trukket fram som en mulig kilde for både bebyggelsen og landbruksvanning i Eikområdet. Imidlertid vil de aktuelle utbyggingsalternativ redusere vannføring i denne elva vesentlig.

For bebyggelsen i Moi tettsted vil vannforsyningen komme fra Heiavatn etter hvert som dette bygges ut.

2.6 Vern mot forurensning

2.6.1 Bruksverdi

Finsåna er i dag resipient for utslipp av avløpsvann og landbruksforurensninger fra bebyggelsen på Espetveit og Fed. For øvrig mottar vassdraget forurensninger gjennom arealav renning (diffuse tilførsler).

Bebyggelsen på Fintland er tilkoplet det kommunale avløps nettet.

Som nevnt foran avgis det ikke minstevannføring til Finsåna. Vassdraget er derfor nærmest tørrlagt i tørre somre. Den sterkt reduserte resipientkapasiteten fører til en del be groing i vassdraget i sommermånedene.

Skogestadåna er i dag resipient for utslipp av avlØpsvann 2 - 12 fra spredt bebyggelse, tilførsel av forurensninger fra land bruket og arealavrenning (diffuse tilfØrsler).

Vassdraget er lite påvirket av forurensninger.

Rusdalsåna og Rusdalsvatn er resipient for avløpsvann fra boligbebyggelse i Rusdal og for landbruksforurensninger fra gårdsdriften (punktkilder og diffuse tilførsler). Avløpet fra bolighus blir i hovedsak infiltrert til grunnvannet. Det er i dag en del begroing i Rusdalsåna.

Avløpsvannet fra det kommunale feltet på Surdal blir renset i biorotor og slippes ut i Storåna. utbyggingen i dette feltet er planlagt til 18-19 boliger. Ellers bærer aktivi teten preg av landbruksvirksomhet og Storåna er resipient for avløpet fra ca. 140 bolighus og ca. 42 driftsbygninger. Samtidig vil en ha punktkilder og diffuse tilførsler fra landbruket.

Bebyggelsen i Moi tettsted langs Moisåna er for en stor del knyttet til kommunale nett med utslipp til de nedre deler av Moisåna og Lundevatn. Bebyggelsen som ikke er koplet til kloakknettet (ca. 45 hus), har enten infiltrasjonsanlegg eller leder avløpsvannet direkte til elva etter slamavskill ing. I de Øvre delene av Moisåna har en utslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra gårdsdrift.

2.6.2 Alternative resipientmuligheter

Det er ingen alternativ til Finsåna som resipient for be byggelsen på Espetveit og Fed.

Det er teknisk mulig å knytte bebyggelsen på Liland og Virak til felles aVløpsledning med dyputslipp via slamavskiller i Sirdalsvatn. Dette synes imidlertid økonomisk å være et lite realistisk alternativ til dagens separate løsninger.

For bebyggelsen langs Rusdalsåna har en ingen alternative 2 - 13

resipientmuligheter.

For bebyggelsen langs Storåna, ser en det som teknisk mulig å bygge avskjærende ledninger for å samle/rense sanitært avløpsvann før det slippes ut i Hovsvatn. Imidlertid eksi sterer det ingen slike planer og et slikt prosjekt kan synes økonomisk urealistisk på kort sikt. For bebyggelse med mer direkte utslipp kan det være aktuelt å bygge infiltrasjons anlegg evt. sandfilteranlegg. Ellers finnes ingen aktuelle alternative resipientmuligheter.

For bebyggelsen langs Moisåna vil en utvidelse av eksister ende avløpsnett være aktuelt bare for Moi tettsted. A føre avløpet fra annen bebyggelse fram til kommunalt nett, be traktes som urealistisk både pga. økonomiske og nytternessige årsaker.

2.7 Kulturminnevern

2.7.1 Området generelt

utbyggingen berØrer fjellpartiet mellom de rike jordbruks bygdene Tonstad, Moi, Sira og gården Virak. Dette området har vært utnyttet fra steinalderen til i dag.

Ved nordenden av Viglandsvatn er det en steinalderboplass, noe som er sjeldent i stølssonen i dette området. Også ved Takholdt-, Gamelstølen- og Flyttemyrstølområdet er det mulighet for at en kan finne steinalderboplasser. Ved gården Virak er det tre gravhauger hvor det tidligere skal være gjort funn fra jernalderen. Ved sørenden av Rusdals vatn og nordenden av Viglandsvatn er det funnet slagg, sann synligvis etter jernutvinning. Slike er hittil kjent bare tre steder i Sør-Rogaland.

Det går gamle ferdselsveier gjennom området, øst-vest over Haughom - Virak - Skårdal og nord-sør over Kvitingen 2 - 14 Skårdal - Eik.

Også når det gjelder nyere tid er området rikt på kultur minner. Her er gamle kulturlandskap med gammel bebyggelse og med dyrket mark ned mot elva, ofte med forbygninger mot elva. Langs elver og bekker er det bevarte kverner, sager og andre vass drevne anlegg, dessuten tufter etter slike. på gården Skårdal er det f.eks. en sjeldent godt bevart sag og kvern. Gården Virak har et gammelt kulturlandskap. Her har elva vært utnyttet til 10-15 kverner og rester etter dem kan ennå ses. Også rundt Viglandsvatn er det mange kultur minner, bl.a. etter gammel gårds- og stølsdrift.

Det synes som om utnyttingen av stølsområdet har vært forskjellig på øst- og vestsiden av Viglandsvatn i de siste hundre år. På vestsiden drev de ikke vanlig stølsdrift med kyr fra slutten av leOO-tallet . Området ble brukt som slåttemark og beite. På østsiden har de stØlt med kyr fram til etterkrigstiden. Det er også ulik byggeskikk i utl0ene, på vestsiden bindingsverk, på østsiden laftede løer med åpen gavl . Dette har sammenheng med en kulturgrense som kan føres langt tilbake i tid.

2.7.2 Vurdering

Kulturminnebestanden er mangfoldig og dekker hele tidsrommet fra steinalderen til i dag. Steinalderboplassen og jern vinneplassene er sjeldne i denne delen av landet . Kultur minnene har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedago gisk verdi i lokal og regional sammenheng. De ligger i relativt urørte områder og er lett tilgjengelige. De har både visuell og funksjonell tilknytning til elver, bekker og vann. Området er lite berørt av moderne tekniske inngrep og ligger i et distrikt som ellers er sterkt berørt av kraft utbygging. Dette øker verneverdien. 2 - 15

2.8 Jordbruk og skogbruk

2.8.1 Næringsmessig oversikt

Tabell 2.1 Data for vassdraget sammenlignet med Flekkefjord og Lund kommuner (tall fra Landbrukstellingene i 1979. Virak- Flekkefjord Innenfor Lund grenda kommune nedbørfeltet kommune i Lund komm. Antall bruk med minst 5 daa jordbruksareal 24 350 105 223

Jordbruksareal i drift (daa) 727 15.613 6.683 15.579

Antall bruk med minst 25 daa skog 97 235

Produktiv barskog (daa) 7.9101 130.5981 7.769 19.252 Produktiv lauv- skog (daa) 12.674 19.097 Hogstkvantum 3 1978 (m ) 1.010 2.130 storfe (melkekyr og ungdyr) 8 1. 650 1.304 2.994

Hester 21 49

Sauer og lam 3.748 10.475

Griser i alt 438 1.208

Høns 245 4.630 1 Angir totalt produktiv skogareal 2 Angir antall vinterfora sauer 2 - 16

2.8.2 Jordbruk

på Virak er gårdsbrukene små og tungdrevne. Sauehold er dominerende produksjon. Det er hovedsakelig eldre folk som driver jordbruket.

Viraksgrenda har de siste 10 år vært offer for fraflytting. Ressursgrunnlaget i utmarka gir imidlertid grunnlag for økning i saueholdet. Brukssammenslåing er nødvendig.

I Lund kommune ligger de aktuelle jordbruksarealene stort sett i dalbunnen langs Rusdalsåna/Moisåna. Her er gode jordbruksområder med intensiv husdyrproduksjon. De fleste gårdsbrukene drives som familiebruk med melkeproduksjon og/-eller sauehold som dominerende driftsform. En stor an del av brukene drives av yngre brukere. Det er ført opp flere nye driftsbygninger i området de senere årene.

Husdyrholdet er stort og vil antakelig ikke øke særlig. Jordbruket vil imidlertid kunne videreutvikles gjennom Økt produksjon av eget for. Mange bruk har dessuten tilgang på dyrkbar mark.

2.8.3 Skogbruk

På Virak er aktiviteten i skogbruket liten.

Avvirkning og skogreising kan økes. Det står større områder (ca. 2000 dekar) med hogstmoden furu som trenger veiutløs ning.

Det framgår av tabell 2.1 at ca. 40% av den produktive bar skogen og ca. 44% av den produktive lauvskogen i Lund kom mune ligger innenfor det aktuelle området. Aktiviteten i skogbruket har imidlertid vært liten fram til i dag. 2 - 17 store deler av det produktive skogarealet er av så hØY kvalitet at det egner seg for skogreising. Det er flere fine plantefelt innenfor det aktuelle området. Interessen for skogbruket er økende. Det burde ligge godt til rette for en positiv utvikling innen skogbruket i det aktuelle om rådet.

2.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

2.10 Flom- og erosjonssikring på Rusdal i nordenden av Rusdalsvatn og langs elvestrek ningen mellom Rusdalsvatn og Hovsvatn er det en del flom- og erosjonsutsatte arealer. Forbyggingsarbeider er planlagt og delvis utfØrt. Hovsvatn er planlagt senket.

2.11 Transport

Det knytter seg ikke transportinteresser til hovedvass dragene fra nedbørfeltet. En rekke vann innenfor nedbør feltet nyttes imidlertid ved tØmmerdrift på isen. 3 - l

3. VASSKRAFTPROSJEKTENE

utbygging i 132 SIRA, Finså

Finså Kraftverk er tidligere vurdert i Samlet Plan sammenheng hvor vassdraget er utredet i 4 forskjellige alternativer. I denne rapporten foreslåes nedbørsfeltene sør for Bjørnestadvatn overført til Bjørnestadvatn og utnyttet i en ny stasjon parallelt med eksisterende anlegg ned til Sirdalsvatn. Feltene overføres uregulert.

3.1 Kraftverkproduksjon

Bilag 3.1 Kart

3.1.1 41 Finså Kraftverk ------For prosjektet gjelder disse hoveddata:

Samlet effekt (installasjon) 15,6 MW Kraftproduksjon (nettogevinst) 59,0 GWh Kalkulert kapitalbehov 147,0 mill. kr

Eksisterende Finså Kraftverk utnytter avløpet fra feltene nord og vest for Tonstad. Disse feltene er godt regulert og blir utnyttet i tre kraftstasjoner, Kuli, Osen og Finså, ned til Sirdalsvannet. Stasjonene har en max. yteevne på henholdsvis 6,2, 4,2 og 21 MW. Kuli utnytter fallet fra Kulivatn til Furevatn og har en max. slukeevne på 4,1 m3/s, Osen fallet fra Nespervatn til Bjørnestadvatn, max. slukeevne 8,5 m3/s, og Finså fallet fra Bjørnestadvatn til Sirdalsvatn, max. slukeevne 8,5 m3/s. Samlet nedbørsfelt til Finså kraftverk i dag er 91,4 km2.

For det nye alternativet overføres det ytterligere 44,9 km2 til Bjørnestadvatn fra feltene vest for Sirdalsvatn.

Avløpet fra de overførte feltene forutsettes regulert i Bjørnestadvatn. Bjørnestadvatn blir da felles magasin for det nye og det gamle anlegget, men må for det meste benyttes til regulering av de tilførte feltene. Det nye kraftverket dimensjoneres for å ta avløpet fra de overførte feltene samt avløpet fra lokalfeltet til Bjørnestadvatn, og vil utnytte ca. 298,4 m brutto 3 - 2

Kraftstasjonen blir liggende i fjell. Anlegget krever sprengning av i alt 5,3 km tunneler og sjakter inkludert driftsvassveier og bygging av 12,4 km anleggsveier.

3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg

3.2.1 Vassmerker

Det er ikke noe vassmerke i det aktuelle området. Vassmerket 1803 Sandvatn på østsiden av Sirdalsvatnet er benyttet for å vurdere årsavløpets fordeling for Finså.

De spesifikke avløpstall er vurdert ut fra isohydratkart.

Sandvatn vassmerke er karakterisert ved stort avløp om høsten med 38,6 % av avløpet i okt. - des. Det er også markert snøsmelting i april-mai, 20 % av årsavløpet kommer i denne perioden. 3 - 3

3.2.2 Magasin

Magasin Før regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill ro3) (km2) Celm. Serum. Sum

Kulivatn 592,0 582,0 36,8 Furevatn 438,0 423,0 14,2 Nespervatn 419,75 390,7: 40,2 Lindvatn 376,6 357,0 8,8

Sum ,...00,0

BjØrnestad- 1 vatn 352,5 337,5 18,4 )

Sum 18,4

Merknader: l1agasinprosenten for Bj ørnestad'latn ml over fØrte felter er 14,4 %

l) Data på eksisterende BjØrnestadvatn er oppgitt av Vest-Agder Elektrisitetsverk. 3 - 4

3.2.3 NedbØrsfelt - AvlØp

Feltets Inntaks Areal Spesifikt Midlere avløp navn kote km2 avløp ca m.o.h. 1/5 J

Myklebergvatn 7,0 55 0,39 12,1 Vigelandsvatn 423 15,3 65 0,99 31,4 Sandvatn 476 2,7 70 0,19 6,0 Sandtjørn 405 7,3 65 0,47 15,0 Harnarsrrorkvatn 374 12,6 65 0,82 25,8

Bjørnestadvatn 347,2 18,3 65 1,19 3 '~ I 5

Nye Finså 63,2 4,1 127,8

Kulivatn 588,7 27,7 70 1,94 61,1 Furevatn 433,0 - - - - Nespervatn 410,0 33,9 70 2,37 74,8

Lindvatn 370,0 11,5 55 0,63 19,9 Storatjønn 378,0 3,6 55 0,20 6,2

Gamle Finså - 76,7 - 5, l 162,0

Sum totalt 139,9 9,2 289,8 3 - 5

3.2.4 Vassføring ------et~::_~~~~~~~~~

Bilag 3.2 Profil av Rusdalsåni med beskrivelse av vassføringen etter utbygging. 3 - 6

3.3 Vassveier 3.3.1. Overføringer

Fra-til type lengde tverrsn. falltap (m) (m2) (m/lO O)

vigelandsvatn - Sollivatn tunnel 570 7 Sandvatn - Bekk mot Molltj. tunnel 550 7

Sollivatn - Nedre Sandtjørn tunnel 700 7

Nedre Sandtjørn - Hamarsmorkv. tunnel 1960 7 Hamarsmorkv. - Bjørnestadv. tunnel 1590 7

3.3.2. Driftsvassveier

Fra-til type lengde tverrsn. fall tap (m) (m2) (m/lOOm)

Bjørnestadv. - Sirdalsv. tunnel 4935 7,5 0.07 3 - 7

3.3.3.A FallhØyder

Kraftverk Finså

OVervann max/rnin kote 352/337,5 tmdervann 49,S/47,S Brutto fall, middel (ro) 298,4 Netto fall, middel (ro) 294,3 3 - 8

3.4 Kraftstasjonen

3.4.1 Forutsetninger

For prosjektbehandlingen er det forutsatt at:

41 Finså Kraftverk

Kraftverket er en utvidelse av eksisterende Finså Kraftverk. Stasjonen har inntak i Bjørnestadvatn og utløp i nordenden av Sirdalsvatn.

Det er regnet med et nytt Francis aggregat på 15,6 MW og en slukeevne på 6,3 m3/sek, som tilsvarer en bruks tid på 5300 timer ved midlere års avløp.

3.4.2 Manøvrering

41 Finså Kraftverk

Kraftverket kjøres på tilløpet til Bjørnestadvatn og de andre overførte feltene. Bjørnestadvatn brukes som regulerings- og dempningsmagasin. Det eksisterende Finså Kraftverk kjøres på feltene i nord som fra før er meget godt regulert.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjon

Produksjonsberegningene er utført manuelt. 3 - 9

3.4.4. Data for kraftverkene

Kraftverk Gamle Nye Finså Finså

l. O T!LLØPSDATA NedbØrfelt 76,7 63,2 139,9 Midlere tillØp inklusive flomtap ved inn- takene (mill m3/GWh) 162/111 127,8/87,8 289,8/198,E M:lgasin (mill m3J% 100,0/61,7 18,4/14,4 118,4/40,t

2. O S'I7'!SJCNSDATA Hidlere brutto fallh. (m) 297,0 298,4 - Hidlere energiekv • (kWh/m3) 0,685 0,687 - ytelse ved midlere fallhØyde (111'1) 21 15,6 !1aksi.rral. slukeevne ved " midlere fallhØyde (m3/s) 8,5 6,3 Brukstid (tirrer) 5294 5300

3. PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år 65,2 Mid1pre somnerprod. (GWh/år) 18,3 Midlere produk::;jol1 (GWh/Ar) 83,5 Redusert produksjon 24,5 ProdLLl{sjonsgevinst 59,0 ,

4. urBYGGINGSKO.S'IWU) utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) - 147 utbyggingskostnad (kr/kWh) l) - 2,49 Kostnadsklasse - III Byggetid - 2,5

5. O NEDENFORLIcnME VERK Midlere energiekv • (k\,Jh/m3) - - ctkt produksjon (Gwh/år) - - 3 - 10

3.5 Anleggsveier. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband.

3.5.1 Anleggsveier

Det er regnet med at det skal bygges anleggsvei fram til alle arbeidssteder.

Anleggsveier som vil bestå etter anleggsperioden, blir bygget på disse strekningene.

Bilag 3.1

Veg til Sollivatn 3,2 km nybygging Veg til Molltjørn 1,6 .. .. veg til Sandtjørn 1,2 .. Il Veg til utløp Vigelandsvatn 3,3 .. Il Veg til utløp i Bjørnestadvatn 0,4 .. Il Veg til tverrslag på driftstunnel 1,9 " Il Veg til påhugg Storatjønn 0,4 Il Il Veg til påhugg Sollivatn 0,5 .. Il

Vegene vil bli bygget til standard tilsvarende skogsbilveg klasse 3.

3.5.2 Øvrige transportanlegg

For alle aktiviteter forutsettes det at behovet for transport blir dekket på veier, eventuelt gjennom tunneler.

3.5.3 Tipper

Bilag 3.2

Tippene plasseres i nærheten av tunnelpåhuggene og tilpasses omliggende terreng. Det vil i disse prosjektene stort sett bli sporbunden transport, dvs. tippene må ligge i nærheten av påhuggene. Hvor det er mulig, kan tippene plasseres under vann.

Det er ikke forutsatt større fyllingsdammer i disse prosjektene. Massetakene blir derfor små og vil begrense seg til uttak av masser for vegbygging. Disse vil bli fordelt langs veiene. 3 - Il

3.5.4 Anleggskraft - Samband ------20 kV kraftlinjer og telefonlinjer er tenkt ført frem til alle hovedriggområder.

3.6 Kompenserende tiltak

3.6.1 Terskler

Det er ikke utarbeidet terskelplaner for prosjektene. Kostnader for bygging av terskler er medtatt etter grovt skjønn.

3.6.2 ~~~~~~~~~~!~~~ Tipper og masseuttak som ikke blir liggende under vann, samt veiskråninger arronderes og tilsåes slik at de gjør minst mulig skade på omliggende terreng.

3.6.3 Restriksjoner

Det er ikke forutsatt avgivelse av vann til minste vassføring i elver med redusert vassføring. Andre restriksjoner i driften av kraftverkene er heller ikke forutsatt.

3.7 Innpasning i produksjonssystemet. Linjetilknytning.

3.7.1 Innpasning i produksjonssystemet

Det er forutsatt at kraftverkene skal kunne drives som separate enheter og at de drives i samkjøring med landets øvrige produksjonssystem.

Kraftøkning i samkjørende system er ikke beregnet.

3.7.2 Linjetilknytning

Bilag 3.1

Finså Kraftverk knyttes til 110 kV linje mellom Finså og Sira. Denne linjen skal ombygges fra 60 kV til 110 kV. 3 - 12

3.8 Kostnader pr. 01.al.82

3.8.1 Finså Kraftverko mill.kr l. Reguleringsanlegg (andel av regulering)

2. Overføringsanlegg 30,2 3. Driftsvassveier 34,7 4. Kraftstasjon. Bygningsmessig 11,6 5. Kraftstasjon. Maskinelt og 13,4 elektroteknisk

6. Transportanlegg. Anleggskraft 11,0 7. BOliger. Verksteder 1,0 8. Terskler. Landskapspleie 2,0

9. Uforutsett 10~4

la. Investeringsavgift 9,4

11. planlegging. Administrasjon 9,1

12. Erstatninger (erverv etc.) 2,0

13. Finansieringsutgifter 12,2 ------~------_. 147,0 mill.kr

Kostnadsklasse LII, 2,49 kr/kWh Beregnet etter midlere produksjon t- TEGNFORKLARING BI LAG i,l 11Ve:. ~> , .c.~oO _ TIDLIGERE REGULERT VANN '?<"1<"iV«: 'U- ., <2- = REGULERT VANN V;'» ~.J; = UREGULERT VANN B~ ____ TUNNEL --EKSISTERENDE TUNNEL- o INNTAK O ~RAFTS TASJON n'LJ~ .. EKSISTERENDE KRAfTSTASJON ~,~ GRENSE NE[EØRFELT DAM +'''+ FYLKESGRENSE --EKS ISTEIlENDE VEI ~ ''') ==z_ ANLEGGS VEI 9=* LINJER 'r-' --+--+ EKSISTERENDE LINJER BJØRNESTADVATN , """ TIPP 5-337,5/18,4 ~" ' , -\' ," I x ON 4,2 .:... r

\ \ J I I I I I I o O'> I 2 3 km I ~N ~ I I • SAMLE T PLAN fO~ GJENV!U![NDf VASSKRJ.F T ~----- , '_, ,_I _ t ~,:,~'l_ 41 FINSA 15,6 Il2 ISIRol, ftNSÅ---'------'o " 41 fiNS!, l:::',':\~~I~'-1_3~ SI ROALSVi,TtI ,4.9. ,S /1,7,) , , KRAFT,flNSÅ TASJON,"~- '.. ' ')[I'1VJsr KONI WL ~'" ~~ [ '~ ~- ~J;;~,~ t,o ~ TONSTAD ',:-:;:;.\\ 5146 - 600 KO.H 500 VIGLANDSVATN ~5 c.oo- 2C11

100

o fr y 16 15 14 13 12 11 km trå I I I I I I L

REGULERT VATN OYE~ftT DL REDUSERT YANNF'RNu FINS LENGOEPfiOFIL STEINBEROSDALEN

z ~ HOH. ;i SCIO X ~ •~ :e I% ~ ~_I&. J z Ul -' - c( lCID a VI .c( ~ Cl: Ul 2CII "'m :><:~ :li::. Ul RUSDALS..-TN ~ :n HOvSVATN 100 --.... '------...... -====-= » O

24 23 22 2,' ~O ri )' y 1~ 15 14 )3 Y 11 'f l 1 7 t 5 ~ 3 2 o km tru OJ I I I ,. I I I I I I I I I Lundt'vu In r OVERFØRT » Til FINS", REDUSERT VANNFØRIN G Q -----1 LJ LENGOEPROFIL AV RUSDALSÅN i FRA HAMARSM ORKVATN Ti L L UNDEVATN N 4 - l

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

4.0 Virkninger på naturmiljøet

4.0.1 Arealkonsekvenser (kartbilag 3.1)

Dammer. Det anlegges en mindre betongdam mot utlØpet av Viglandsvatn. Det anlegges betongdammer mot utløpet av Sandvatn, mot utløpet av Sollivatn, mot utløpet av store Sandtjønn, mot utløpet av Hammersmorkvatn og mot bekk fra Storetjønn. Samtlige dammer vil kunne gi endringer i det helt lokale landskapsbildet.

Kraftstasjon og overføringer vil bli sprengt inn i fjell. Massene fra sprengningsarbeidene vil bli anlagt i mindre tipper ved tunnel tverrslagene. Der det er mulig kan massene deponeres i vann. Tippmassene vil, forutsatt god terreng messig arrondering og tilsåing, kun gi små endringer i landskapsbildet.

Anleggsveier. Det forutsettes bygd 12,4 km anleggsveier. Anleggsveiene vil i sterk grad redusere områdets uberørte preg. Det bør vurderes å nytte helikoptertransport ved byg ging av dammen mot utløpet av Viglandsvatn. Dermed unngås bygging av 3,3 km anleggsvei langs vestsiden av Viglands vatn.

Overføringsnettet krever ikke nyanlegg. Kraftstasjonen kan tilknyttes eksisterende 60 kV linje mellom Finså og Sira. Denne skal ombygges til 110 kV.

4.0.2 Hydrologiske endringer

Finsåna er sterkt berørt av den tidligere utbyggingen av Finså kraftstasjon. Foreliggende utbyggingsplaner vil ikke 4 - 2 endre avrenningsforholdene i restfeltet til Finsåna.

Midlere vannføring i vassdraget i Vislandsdalen reduseres fra ca. 0,7 m3 til ca. 0,5 m3 /s (29% red.) målt ved samløpet med Skogestadåna. Midlere vannføring i vassdraget ved ut 3 løpet i Sirdalsvatn reduseres fra ca. 1,2 m /s til ca. 1,0 m3 /s (17% red.).

Den reduserte vannføringen vil redusere resipientkapasiteten i vassdraget. Dette vil neppe nedsette vannkvaliteten i vassdraget.

Storåna/Rusdalsåna ovenfor Moi tettsted må i dag betegnes som uberørt m.h.t. utbygginger. En utbygging vil føre til radikale endringer for deler av vassdraget. store innsjøer som har regulert vannføringen blir overført til Sirdalsvatn. Snømagasinene som også bidrar til å regulere vannføringen, vil falle bort.

Den generelle oppholdstiden i Hovsvatn vil øke og i Rusdals- vatn vil denne Økningen bli forholdsvis stor (35-40 prosent).

Langs Rusdalsåna og Storåna finnes løsmasseavsetninger. En endring i vannføring kan influere på matningen av og vann nivået i disse grunnvannsmagasinene.

Av spesielle hydrologiske endringer i denne delen av ned børfeltet kan nevnes:

Solliånas midlere vannføring (fØr samløp med elva fra Sand stØlvann) reduseres fra 0,5 m3 /s til 0,04 m3 /s (92% red.).

Midlere vannføring i Rusdalsåna ved Kvitingen reduseres fra 1,7 m3 /s til 0,4 m3 /s. (77% red.).

Raudlistølsånas midlere vannføring reduseres fra 0,3 m3 /s til 0,2 m3 /s (34% red.).

Midlere vannføring i Rusdalsåna ved utløpet til Rusdalsvatn 4 - 3 reduseres fra 3,4 m3 /s til 1,9 m3 /s (45% red.).

Midlere vannføring i Storåna ved Sparknes bru (Steinberg) reduseres fra 7,4 m3 /s til 4,1 m3 /s (40% red.).

Midlere vannføring i Storåna ved Hove bru reduseres fra 8,6 m3 /s til 5,7 m3 /s (34% red.).

I Moisåna reduseres midlere vannføring med ca. 2,9 m3 /s.

I de Øvre deler av vassdraget mangler en tilfredsstillende dokumentasjon av den eksisterende fysiske/kjemiske vann kvalitet. Imidlertid vil en anta at begroing i Rusdalsåna og Storåna vil øke. En vil også anta at det kan oppstå liknende biologiske virkninger i Moisåna.

Rusdalsvatn og Hovsvatn vil få redusert tilførsel og dermed endret oppholdstid. En slik påvirkning av innsjØer kan føre til en viss grad av akkumulering av f.eks. næringssalter. VannprØver tatt ved utlØpet av Hovsvatn, indikerer en midlere fosforkonsentrasjon på 11 mikrogram pr. liter, noe som må karakteriseres som betenkelig. Økt oppholdstid i Hovsvatn kan bidra til å øke denne konsentrasjonen.

Ved tunneldriving/dambygging, vil vassdraget bli forurenset av suspendert materiale. Erfaringer har vist at slikt mate riale trenger lang tid for å sedimentere. Estetiske ulemper må påregnes i de øvre deler i vassdraget og sannsynligvis også til en viss grad i Moisåna.

4.0.3 Endringer i is- og vanntemperaturforhold

Det vil kunne bli svekket is nær tunnelåpninger og i trange sund. Ved tunnelåpningen i sørenden av Bjørnestadvatn vil det bli en åpen råk.

På de elvestrekningene som får sterkt redusert vassføring om våren og sommeren må en regne med Økt variasjon i tempera- 4 - 4 turgangen, både gjennom døgnet og fra dag til dag. Det vil også kunne bli litt høyere middeltemperatur om våren og forsommeren. Dette vil gjelde Rusdalsåna ned til Rusdalsvatn og elva fra Viglandsvatn. I Hamarsmorkvatn vil temperatur profilen bli mer preget av gjennomstrØmning om vinteren. Det blir da et tykkere temperaturhomogent lag under isen enn i dag.

4.0.4 Lokale klimaendringer

4.0.4.1 Innsjøer/magasin

Det vil bli en åpen råk ved tunnelåpningen i sørenden av Bjørnestadvatn. Like ved denne råken vil det vinterstid bli høyere lufttemperatur og øket luftfuktighet. Den økede luftfuktighet kan føre til økede rimavsetninger på riksvei 9, og over og like ved råken kan det bli frostrøyk i kald værsperioder vinterstid. Temperaturforholdene ved BjØrne• stadvatn er ikke kjent i detalj, men i et "normalår" vil det bare forekomme frostrøyk noen få «10) dager pr. år.

4.0.4.2 Elvestrekningene

Den reduserte vannføring og derav følgende endring i vann temperatur (jfr. avsn. 4.0.3) vil, bortsett fra ved selve elvebreddene, ikke føre til lokale klimaendringer av betyd ning.

4.0.4.3 Behov for videre arbeid

Det er ikke nødvendig å foreta spesielle meteorologiske undersøkelser i noen del av vassdraget. 4 - 5

4.1 Naturvern

4.1.1 Verdiendring av området

En utbygging medfØrer inngrep i Rusdalsåna, og vassdraget som munner ut i Sirdalsvatn ved Virak. utbygging vil med fØre at vassdragene i hele området får endret vannføring. Det er foreslått omfattende overføringer, og en rekke vann blir påvirket.

4.1.2 Konfliktområder

Steinbergdalen får redusert verdi i naturvernsammenheng ved at Steinbergdalsåna får sterkt redusert vannføring.

Viglandsvatn må oppfattes som et konfliktområde. Vannet ligger i et åpent og sårbart landskap med store landskaps estetiske kvaliteter. Bygging av anleggsveg langs vestsiden av vannet vil gi reduksjon av landskapets opplevelsesverdi.

4.1.3 Positive effekter av utbyggingen

Det kan ikke ses noen positive effekter for naturverninte ressene ved en eventuell utbygging.

4.1.4 Kompensasjonstiltak

Minstevannføring i Steinbergdalsåna vil redusere konflikten med naturverninteressene her.

Det bør vurderes å nytte helikoptertransport fram til dam- 4 - 6 stedet mot utløpet av Viglandsvatn da det bare skal bygges en mindre betongdam her. Dette vil redusere de negative virkningene aven utbygging for naturverninteressene.

4.2 Friluftsliv

4.2.1 Verdiendring av området

En utbygging medfører inngrep i de sentrale delene av området som i dag er lite påvirket og som har vesentlige friluftsinteresser. Dette vil redusere opplevelsesverdiene. Om vinteren foregår skigåingen i stor grad langs vassdragene pga. topografiske forhold.

Vannføringen i Rusdalsåna - Storåna vil bli redusert. Rus dalen viser stor kontrast i topografi og har en variert vegetasjon. Dette vassdraget er i dag uregulert ned til Hovsvatn.

4.2.2 Konfliktområder

strekningen Hamarsmorkvatn - Viglandsvatn. Ved utbygging vil bruken av dette området vinterstid bli vanskeliggjort ved at vannet reverseres, samtidig som vann mengdene økes. Av topografiske grunner vil omlegging av skiløypene bli vanskelig.

4.2.3 Positive effekter av utbygging

En kan ikke se positive effekter for friluftslivet ved en evt. utbygging. 4 - 7 4.2.3 Kompensasjonstiltak

Kompensasjonstiltakene nevnt under avsn. 4.1.4 vil også redusere de negative virkningene aven utbygging for fri luftsinteressene.

4.3 Vilt

4.3.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

Rusdalsåna. Vannføringen i Rusdalsåna vil bli sterkt redusert. Dette vil gi dårligere livsvilkår for vannfuglfaunaen langs vass draget. De ornitologiske registreringene gir ikke grunnlag for å konkretisere disse effektene.

Generelle virkninger. Bygging av anleggsveier, som til dels vil gå gjennom gode helårsområder for elg, rådyr og orrfugl, vil legge beslag på noe areal og føre til mer ferdsel og uro i heiområdet. Virksomheten i anleggsperioden vil virke forstyrrende på dyrelivet. utbygging vil trolig gjøre deler av nedbørfeltet mindre attraktivt som jaktområde.

4.3.2 Kompensasjonstiltak

Kompensasjonstiltakene nevnt under avsn. 4.1.4 vil også redusere de negative virkningene aven utbygging for vilt interessene. 4 - 8

4.3.3 Verdiendring av området

Den største verdiendringen vil være nedsatt bruksverdi for jegere som ønsker å drive jakt i uberørte naturområder. Om rådets referanseverdi vil også bli redusert. Dette gjelder for begge utbyggingsalternativ.

4.4 Fisk

4.4.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

I og med at det neppe foregår naturlig reproduksjon av fisk i bekker og elver på heia, vil reguleringsplanene ikke ha noen innvirkning på dette forhold. Forholdene for fisken i Bjørnestadvatn og Lindvatn vil ikke bli særlig forandret ved de nye reguleringene. Reguleringen vil imidlertid få inn virkning på vannføringen i Rusdalsåna og videre nedover vassdraget til Lundevatn. Det er på disse elvestrekningene det ennå finnes en naturlig reproduksjon av ørret i vass draget.

4.4.2 Kompensasjonstiltak

For å hindre at fisk vandrer ut fra vassdraget må det bygges sperregitter ved tunnelinntakene. Fisk som havner i tur binene eller kommer bort på annen måte, må erstattes i form av utsettinger. på grunn av den dårlige vannkvaliteten må det settes ut bekkerøye. I Rusdalsåna samt videre nedover i vassdraget kan det bli aktuelt å bygge terskler. For å sikre ørreten stabile gyte- og oppvekstforhold, må det være en viss minstevannføring. Hvis det viser seg at utbygging fører til en nedgang i fiskebestanden, må dette kompenseres ved utsettingsfisk. 4 - 9

4.4.3 Verdiendring av området

Den planlagte reguleringen vil antakelig få liten innvirk ning på fiskebestanden i Øvre del av vassdraget (Rusdals åna). I nedre del derimot kan reguleringen få negativ inn virkning på både produksjon og utØvelsen av fisket. Dette gjelder for begge utbyggingsalternativ.

4.5 Vannforsyning

4.5.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

Det antas ikke å oppstå spesielle konflikter for vannfor syningsforholdene for bebyggelsen langs Finsåna og på Liland og Virak.

Rusdalsåna gjennom Rusdal må ses på som et konfliktområde mht. direkte uttak av elvevann til vanning i tØrkeperioder. Mindre vannføring kan innvirke på grunnvannsnivået i Rusdal. Jordbruksvanning kan hemmes av redusert vannføring.

I Storåna vil redusert vannføring fØre til forverret vann kvalitet og området må betraktes som et konfliktområde. Grunnvannsnivået kan bli påvirket.

4.5.2 Kompensasjonstiltak

Det antas ikke å være behov for spesielle kompensasjonstil tak for bebyggelsen langs Finsåna og på Liland og Virak.

En minstevannføring i Rusdalsåna og Storåna nedstrøms Sparknes bru ved Steinberg, kan være aktuelt for å holde 4 - 10 vannkvaliteten på samme nivå. Terskelbygging kan opprett holde grunnvannsnivået. Eventuelt kan bygging av brønner for enkelte langs Storåna fjerne faren for at vannforsyningen får dårlig kvalitet.

4.5.3 Verdiendring av området

Dersom det sikres en minstevannføring i Rusdalsåna og stor åna, vil ikke bruksverdien for vannforsyning endres vesent lig.

Dersom det kompenseres for redusert vannføring og endret vannkvalitet med sikre brønner, vil en få en verdiøkning for dem dette måtte gjelde.

4.5.4 Behov for videre arbeid

Det antas ikke å være behov for videre undersØkelser på dette området.

4.6 Vern mot forurensning

4.6.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

En viss reduksjon av vannføringen i vassdraget gjennom Vis landsdalen og nedre del av Skogestadåna, vil neppe føre til nedsatt vannkvalitet på det aktuelle vassdragsavsnittet.

Resipientkapasiteten i Rusdalsåna og Storåna vil synke vesentlig. Resipientkapasiteten i Moisåna vil synke. Rus dalsvatn og Hovsvatn vil få reduserte vanntilfØrsler, lengre oppholdstid og kan derfor få en senket vannkvalitet. En kan ikke se positive effekter. 4 - Il

4.6.2 Kompensasjonstiltak

utbygging vil ikke endre avløpsforholdene i Finsånas rest felt. Finsåna er i dag nærmest tØrrlagt i tØrkesomre og det er en del begroing i vassdraget. Det er aktuelt å sette krav om påslipp av minstevannføring til Finsåna fra Bjørne stadvatn i forbindelse med en ny utbygging. Dette vil for bedre de eksisterende forhold i Finsåna.

Det synes ikke aktuelt å endre eksisterende avløpsløsninger for bebyggelsen på Liland og Virak.

Minstevannføring i Rusdalsåna og Storåna vil hindre redusert vannkvalitet.

Kommunal felleskloakk i Eikområdet med rensing og utslipp i Hovsvatn kan redusere evt. skadevirkninger pga. utslipp av sanitært avlØpsvann. utbedring av oppsamlingssystem for silopressaft og tetting/ utviding av gjødsellagre kan redusere landbruksforurensning er.

4.6.3 Verdiendring av området

Selv med minstevannføring i Rusdalsåna og Storåna, vil Rus dalsvatn og Hovsvatn få Økt oppholdstid og sannsynligvis redusert resipientkapasitet.

Dersom det bygges kloakkledning og renseanlegg i Eikområdet, må dette betraktes som en verdiøkning av området. 4 - 12

4.6.4 Behov for videre arbeid

Det er aktuelt med resipientundersøkelse i Rusdalsånaj• Storåna for å kunne vurdere hvilke effekter redusert vann føring vil få for vannkvaliteten i vassdragene.

4.7 Kulturminnevern

4.7.1 Grunnlag for vurderingen

Vurderingen av prosjektet for Samlet Plan bygger i det vesentlige på opplysninger fra lokalkjente, samt befaring i deler av det berørte området.

4.7.2 Konfliktområder

Tipper og anleggsveier mellom Hamarsmorkvatn og sØrenden av Viglandsvatn, i alt 12,4 km, vil forringe kulturlandskapet i et heiområde som er rikt på kulturminner, fra steinalder og jernalder og fra fast bosetning, støling og utslått i nyere tid. Noen kulturminner blir direkte ødelagt av anleggsvei, f.eks. gårdsområdet til den nedlagte gården SandstøI med verneverdige vassdrevne anlegg, og ferdselsvei og vannkanal fram til gården.

Inntak i nordenden av Viglandsvatn kan ødelegge steinalder boplass og jernvinneanlegg. Redusert vannføring i Stein bergdalselva og Rusdalsåni med sidebekker vil også forringe kulturlandskapet, og sager og kverner kan miste sin funk sjonelle tilknytning til vann. 4 - 13

4.7.3 Verdiendring av området

Betydelig redusert kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturlandskap forringes slik at kultur minner faller ut av sin sammenheng.

4.7.4 Behov for videre undersØkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jordbruk og skogbruk

4.8.1 Arealkonsekvenser

utbygging medfØrer ikke neddemming av arealer.

4.8.2 Konfliktområder og positive effekter av utbygging

utbygging medfører redusert vannføring i Skogestadåna og Vislandsåna. Det framtidige behov for vanningsvann vil neppe bli~ærlig stort, men vannføringen i vekstsesongen må likevel være tilstrekkelig til å dekke det aktuelle behov. utbygging medfører redusert vannføring i Rusdalsåna/Storåna/ Moisåna og sideelva Skåråna. I Rusdal er det om lag 1000 dekar tørkesvak grusjord som vannes i tørre perioder. Den reduserte vannføringen antas ikke å være tilstrekkelig til å dekke vanningsbehovet i Rusdal.

I dalen mellom Rusdalsvatn og Hovsvatn er det om lag 2800 daa jordbruksareal. Jorda er her ikke like tørkesvak som i 4 - 14 Rusdal, men har likevel behov for vanning i tørre perioder.

Redusert vannføring vil i Rusdal og Steinbergdalen trolig føre til tap av naturlig gjerde. Det store husdyrholdet (sau og storfe) gjør dette til en vesentlig ulempe.

I den grad utbygging kan virke flomdempende vil dette være positivt for jordbruksareal ved Rusdalsvatn i Rusdal og på Hove, Handeland og Hauklandsmoen ved Hovsvatn.

Planlagte anleggsveier vil trolig kunne bli til en viss nytte for drift av beiteareal i heia mellom Kvitingen og Skårdal. Forutsetningene for dette er at veiene ikke blir åpne for alminnelig ferdsel.

Enkelte av de planlagte anleggsveiene vil virke positivt for skogbruket i området. Dette gjelder særlig anleggsveien på strekningen Kvitingen - Viglandsvatn.

4.8.3 Kompensasjonstiltak

utbygging vil øke tilløpet til eksisterende magasin i Bjørnestadvatn med ca. 90 mill. m3 lår. Dette forhold gjør det rimelig å kreve kompensasjon for liten vannføring i Finsåna i vekstsesongen ved påslipp av minstevannføring fra Bjørnestadvatnmagasinet.

Det må avgis minstevannføring til Rusdalsåna for å sikre behovet for vanningsvann om sommeren. For å kunne vanne hele jordbruksarealet i dalføret nord for Hovsvatn trengs en vannføring på 0,5 - 1,0 m3 Is.

Oppsetting av gjerde langs elvebredden i Rusdal og Stein bergdalen vil bare delvis kompensere for tap av selvgjerde. Terskelbygging vil trolig være en bedre løsning enkelte steder. 4 - 15

4.8.4 Verdiendring av området

utbygging vil gi en viss negativ virkning for jordbruket i områdene langs RusdalsånajStoråna på grunn av redusert vann føring og tap av sjølgjerde. Mea tilstrekkelig minstevann føring vil de negative virkningene i stor grad kunne kompen seres for.

Anleggsveiene vil bedre atkomsten til utmarka, noe som kan være positivt for skogbruket og for drift og ettersyn av beitedyr.

4.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

4.10 Flom- og erosjonssikring

Deler av feltene for Steinbergdalsåna og Rusdalsåna over føres til Bjørnestadvatn. Dette vil medføre noe reduksjon av middelvannføringen i nevnte elver. Det blir størst re duksjon av vannføringen øverst i vassdraget.

Grunnet manglende magasinkapasitet (ca. 14%) antas det at de litt større flommene blir lite påvirket aven utbygging. Vårflommene vil kunne dempes noe i Steinbergdalsåna og Rus dalsåna ved overføringen til Bjørnestadvatnmagasinet. Under forutsetning av at elveløpene holdes ryddige (Økt tilgroing må forventes) venter en at utbyggingen vil gi en positiv virkning på flom- og erosjonsforholdene i berØrte vassdrag mot vest.

4.11 Transport

Endrete isforhold kan vanskeliggjøre bruken aven rekke vann (Sollivatn, Sandvatn og Hamarsmorkvatn) som vinterdrifts- 4 - 16 veier for skogbruket.

De planlagte anleggsveiene vil imidlertid medføre en bedring av transportforholdene i området.

4.12 Regional økonomi

Det er ikke utarbeidet en ny vurdering av virkninger for regional Økonomi ved utbygging etter foreliggende planer. Vurderingene i det følgende er et sammendrag av kap. 4.12 (Regional økonomi) fra den tidligere vassdragsrapporten om prosjektet (datert 2. mars 1984).

En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Sirdal kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraft anlegget kan en regne med at kommunene får mellom 1,0 og 1,4 mill. kr. pr. år. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 37 personer fra Sirdal og regionen for øvrig. Det kan regnes med 1 varig arbeids plass ved kraftanlegget. 5 - l

5 OPPSUMMERING

5.0 utbyggingsplan (kartbilag 3.1)

Foreliggende utbyggingsplaner går ut på å utnytte avlØpet fra nedbørfelt mellom Sirdalsvatn og Rusdalsåna/Moisåna til kraftproduksjon. NedbØrfeltene ligger i Sirdal og Flekke fjord kommuner i Vest-Agder og Lund kommune i Rogaland.

Eksisterende Finså kraftstasjon ved nordenden av Sirdals vatn, utnytter avløpet fra nedbørfelt nord og vest for Ton stad i Sirdal kommune. Disse feltene er godt regulert. Samlet nedbørfelt til Finså kraftstasjon er 91,4 km 2 inklu sive Bjørnestadvatn. For den nye kraftstasjonen forutsettes det overfØrt i alt 44,9 km2 nedbørfelt til Bjørnestadvatn. Avløpet fra de overførte feltene forutsettes regulert i Bjørnestadvatn. Bjørnestadvatn blir da felles magasin for det nye og gamle anlegget, men må for det meste benyttes til regulering av de tilførte feltene.

Den nye kraftstasjonen dimensjoneres for å ta avløpet fra de overførte feltene samt avløpet fra lokalfeltet til BjØrne• stadvatn, og vil utnytte 298,4 m brutto fall. Kraft stasjonen får en installasjon på 15,6 MW og en slukeevne på 6,3 m3 /sek. Midlere årlig produksjonsgevinst er beregnet til 59,0 GWh (83,5 GWh i midlere årsproduksjon i nye Finså kraftstasjon og 24,5 GWh i midlere årlig produksjonstap i eksisterende Finså kraftstasjon).

Kraftstasjonen blir liggende i fjell ved siden av den eksi sterende. Anlegget krever sprengning av ialt 5,3 km tun neler og sjakter inkludert driftsvannveier og bygging av 12,4 km anleggsveier.

Samlet utbyggingskostnad er beregnet til 147,0 mill. kr. Dette tilsvarer 2,49 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse Ill. (Alle kostnader pr. 1.1.82). 5 - 2

5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

Hydrologiske endringer

utbygging medfører at vannføringen i Rusdalsåna/Stor• åna/Moisåna blir redusert. Ved utløpet av Rusdalsvatn blir midlere vannføring redusert med 45%. Lenger nede i vass draget, ved Hove bru, blir midlere vannføring redusert med 34%. I Steinbergdalsåna reduseres midlere vannføring med 67%.

Is og vanntemperatur

Ved tunnelåpningen i sørenden av Bjørnestadvatn vil det bli åpen råk.

Elvestrekninger med redusert vannføring vil få større temperaturvariasjoner både gjennom døgnet og fra dag til dag. Det vil også kunne bli litt høyere middeltemperatur om våren og forsommeren. Dette gjelder Rusdalsåna ned til Rusdalsvatn og Steinbergdalsåna.

Klima

Like ved råken i sørenden av Bjørnestadvatn blir det vinterstid hØyere lufttemperatur og økt luftfuktighet. Dette kan gi Økt rimavsetning på riksvei 9 og frostrøyk like ved råken i kaldværsperioder vinterstid.

Naturvern

Nedbørfeltet er en blanding av trelØse heier og ulike furu og bjørkeskoger. Vegetasjonen er i hovedsak lite produktiv 5 - 3 med unntak av varmekjære plantesamfunn i vest. Med unntak av 3 vann, som tidligere er regulert, samt noen hytter og tidligere stØlshus, har området få varige tekniske inngrep. Anleggsinngrep og sterkt redusert vannføring i Steinberg dalsåna er inngrep i et åpent og sårbart landskap som vil gi reduksjon av landskapets opplevelsesverdi og grad av ube rørthet.

Friluftsliv

Området mellom Sirdalsvatn og Moisåna/Storåna/Rusdalsåna gir muligheter for ulike friluftsaktiviteter. Blant annet har området oftere enn vanlig i regionen, skiføre om vinteren. Området brukes mye av befOlkningen i Lund kommune, men er i tillegg et område av regional verdi. En utbygging medfører inngrep i de sentrale delene av området og vil redusere verdien av området for friluftsliv.

Vilt

Innenfor området finnes lokalt viktige helårsbiotoper for elg og rådyr. Det er en svært god bestand av orrfugl i om rådet. Få arter av våtmarksfugl er hittil registrert. En utbygging vil få negative konsekvenser for vannfuglfaunaen knyttet til Steinbergdalsåna og Rusdalsåna. Bygging av an leggsveier vil gi Økt ferdsel i området og virke for styrrende på dyrelivet. En utbygging medfører også at om rådets bruksverdi og referanseverdi blir redusert.

Fisk

Det antas ikke å foregå naturlig reproduksjon av fisk innen for det aktuelle nedbørfeltet. Redusert vannføring i Rus dalsåna/Storåna/Moisåna kan komme i konflikt med fiskeinter- 5 - 4 esser da disse elvestrekningene fremdeles har naturlig re produserende ørretbestander.

Vannforsyning

Redusert vannføring i Rusdalsåna/Storåna kan føre til senket grunnvannstand og dermed komme i konflikt med vannforsyn ingsinteresser langs vassdraget.

En utbygging antas ikke å komme i konflikt med vannforsyn ingsforholdene langs Finsåna eller på Liland og Virak.

Vern mot forurensning

Redusert vannføring i Rusdalsåna/Storåna/Moisåna vil gi redusert resipientkapasitet med fare for nedsatt vannkvali tet i vassdragene. Rusdalsvatn og Hovsvatn vil få Økt opp holdstid og kan derfor få nedsatt vannkvalitet.

Kulturminnevern

Kulturminnebestanden viser mangfold og dekker hele tids rommet fra steinalderen til i dag. En steinalderboplass og en jernvinneplass er sjeldne kulturminner i dette området. Fra nyere tid er det nedlagte heiegårder, stølsanlegg og minner fra utslått og ferdsel i heia. Kulturminner blir be rørt av utbygging, særlig vil anleggsveier ødelegge kultur minner og forringe kulturlandskap. 5 - 5

Jordbruk og skogbruk

utbygging vil få en viss negativ virkning for jordbruket i områdene langs Rusdalsåna/Storåna på grunn av redusert vann føring som gir tap av naturlig gjerde og mindre muligheter for uttak av vanningsvann. Anleggsveiene vil bedre at komsten til utmarksarealer. Dette kan være positivt for skogbruket og for drift og ettersyn av beitedyr.

Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

Flom- og erosjonssikring

En utbygging medfører redusert vannføring i Steinbergdalsåna og Rusdalsåna/Storåna/Moisåna. Dette vil virke positivt på flom- og erosjonsforholdene i vassdragene.

Transport

Endrete isforhold kan vanskeliggjøre bruken aven del vann som vinterdriftsveier for skogbruket og ved skiutfart vinterstid. For skogbruket vil dette i stor grad bli kom- pens ert ved bygging av anleggsveier.

Regional økonomi

En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale Økonomien. Dette gjelder også for Sirdal 5 - 6 kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraft anlegget kan en regne med at kommunene få mellom 1,0 og 1,4 mill. kr. pr. år. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 37 personer fra Sirdal og regionen for øvrig. Det kan regnes med l varig arbeids plass ved kraftanlegget. OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlc!t plan DATAGRUNNLAG f-- Prosjekt : 41 Finså Alternativ: Vassdrag: 132 Sira F Ik ( ) Vest-Agder og Kommune(r): y er . Rna" 1 ,,':'rl Sirdal,Flekkefjord,Lund .- Maks. ytelse (MW): 15,6 Spesifikk kostnad Ikr./kWh): 2,49 (pr. 1.1. 82) Midlere årsproduksjon (GWh/ år): 59, °(nettoøkning) Kostnadsklasse: III (pr. 1.1.82)

Brukerinteresse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern ** Middels negative D Fnluftsliv *** Middels negative C r-- Vilt Små negative C - -- ** Fi sk C --- ...•. :7tiW Vannforsyning _... ::,"Lonega ve C Vern mot forurensning :.. . .' Middels negative C f-- - Kulturminnevern *** Middels negative C Jord og skogbruk -':1,,;;;$; Små negative B 1-- Reindrift Ingen int. - - -- Flom - og erosjonssikring Små nn",i t-i VP C

Transport Små positive D

Is og van ntemperatur Små negative C

Klima Små negative C

Reg ionaløkonomi Anleggsperioden vil vare ca. 3 år og antas i gjennansnitt å _~:t ,l, sette 37 personer fra regionen. Etter anleggsperioden blir det l varig arbeids- plass. Regionen antas å få ca. 0,4 mill. kr. i Økte skatteinntekter under anleggsperioden. Etter anleggsperioden vil Sirdal, Flekkefjord og Lund få til- sammen 1,0-1,4 mill. kr. i skatteinntekter fra anlegget.

1 Omradets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klasslfiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser. f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. M iddels verdi Liten/ ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdenng av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER Ml l,~ l NEGATIVE MEGET SIOUI srORE, M IODElS SM A KONSEK VENSER SMA MIDDELS STOR E STORE L , I I I I I I I • NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIvE KONSEKVENSER •

- ~ -._-

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. e: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6 - l

6 KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapport ene):

Fisk. Fagrapport utarbeidet av fagassistent Jørn Enerud, Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. 1983.

Flom- og erosjonssikring. Fagrapport utarbeidet av ingeniør Jakob Gjerde, NVE Forbygningsavdelingen. 1986.

Is og vanntemperatur. Fagrapport utarbeidet av statshydro log Arve M. Tvede, NVE Iskontoret. 1983.

Jordbruk og skogbruk. Fagrapporter utarbeidet ved Fylkes landbrukskontorene i Vest-Agder og Rogaland og Landbrukskontoret i Lund kommune.

Klima. Fagrapport utarbeidet av statsmeteorolog Eirik J. Føreland, Det norske meteorologiske institutt. 1983.

Kulturminnevern. Fagrapport utarbeidet av prosjektleder Anne Berit ø. Borchgrevink og fagkonsulent Lil Gustavson, Miljøverndepartementet. 1984.

Naturvern og friluftsliv. Fagrapport utarbeidet av første konsulent Wilhelm Pedersen, Miljøverndepartementet. 1984.

Regional økonomi (kap. 4.12). Utarbeidet av Asplan A/S, Sandvika. 1984.

Vannforsyning og vern mot forurensning. Fagrapporter ut arbeidet av avd. ing. Kristian Solberg, Fylkes mannen i Rogaland og prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder. 1983. 6 - 2

Vasskraftprosjektene (kap. 3). Utarbeidet av Sivilinge niør Lindboe AlS, Kristiansand. 1986.

Vilt. Fagrapport utarbeidet av konsulent Vemund Jaren og førstesekretær Elise Førde, Miljøverndeparte mentet. 1983.

(Øvrige avsnitt i vassdragsrapporten er utarbeidet av pro sjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder, i samarbeid med sekretariatet for Samlet Plan i Rogaland fylkeskommune). Noen vanlig brukte faguttrykk

Biotop Naturgeografisk region Levested. Relativt velavgrenset område med En inndeling t!V landet i regioner og under forhold som passer visse planter og dyr. regioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig Bonitet bygd på vegetasjon, men også på geologi, Kvaliteten et jordareal har som voksested klima, jordsmonn og dyreliv. (i jord- og skogbruk). Referanseområde Diversitet, mangfold Naturområde som er lite påvirka av inngrep og Variasjon i oppbygning og funksjon i et derfor kan brukes som sammenliknings økosystem. grunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder Resipient (før 1537). Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan være mer eller Geomorfologi mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller Læren om formene på jordoverflata, deres et landområde. opprinnelse og utvikling. Sarr Hydrologi Iskrystaller eller is partikler dannet i underkjølt, Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og strømmende vann. fordeling) og dets kjemiske og fysiske egen skaper m.m. SEFRAK -registerlng En registrering av kulturminner fra nyere tid, Isgang hittil for det meste hus. Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover vassdraget. Typeområde, representativt område Område som er typisk (representativt) for en Kjøving natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l. Isdanneise i underkjølt, strømmende vann. ØK -registrering Kvartærgeologl Registrering (ennå ikke fullstendig) av kultur Læren om avsetninger på og utforming av minner fra forhistorisk tid og middelalder i jordas overflate under og etter de siste forbindelse med det økonomiske kartverket. istidene. Økosystem limnologi Samlingen av plante- og dyresamfunn og det Læren om fysiske, kjemiske og biologiske uorganiske miljøet de lever i - innen et forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder. avgrenset område.

Kraftuttrykk

HRV, LRV og NV Er inndelt i midlere vinterproduksjon (7 mnd.: Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste 1/10-30/4) og midlere sommerproduksjon regulerte vannstand (LRV) og naturtig (5 mnd.' 1/5-30/9). vannstand (NV). Brukstid Magasinprosent Midlere årsproduksjon (kWh) dividert med Magasinets volum i % av midlere årtig tilløp. kraftstasjonens maksimale effekt (kW). Midlere bruttofall Enheter Midlere høydeforskjell mellom vannspeilene Effekt: 1 MW - 1000 kW ved kraftverkets inntak og utløp. Energi: 1 GWh - 1 million kWh Midlere nettotall Kostnadsklasser Midlere bruttofall redusert med totalt midlere Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i falltap. øre pr. kWh midlere årsproduksjon. I Samlet Plan brukes tall pr. 1/11982. Prosjektene kan Midlere energiekvivalent 3 deles inn i fem kostnads klasser. Prosjekter i Midlere spesifikk produksjon (kWh/m ) klasse IVer ikke med i Samlet Plan. bestemt av midlere nettofall og kraft stasjonens virkningsgrad. I 0-117 øre/kWh liA 117-156 øre/kWh Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon IIB 156-195 øre/kWh Midlere årsproduksjon er produksjonen et III 195-273 øre/kWh kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. IV Mer enn 273 øre/kWh VASSDRAGSRAPPORT FOR VIDEREFØRINGEN AV FINSA

ISBN-NUMMER: 82-7243-667-1

MILJØVERNDEPARTEMENTET