Representantforslag 163 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Ketil Solvik-Olsen, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande

Dokument 8:163 S (2010–2011)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktel- Martin Kolberg, Ketil Solvik-Olsen, Erna Sol- se til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltarte- berg, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold ne i norsk natur. Flere av våre store rovdyr er en del Vedum, Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Gran- av større skandinaviske stammer, forlikspartene ser de om endringer i forvaltningen av rovvilt det som naturlig å samarbeide med våre naboland om forvaltning av relevante rovdyr, noe som også er i tråd med Bernkonvensjonens formuleringer om in- Til Stortinget ternasjonalt samarbeid. Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre le- vedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder Bakgrunn med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte mål- settingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfor- Stortingsgruppene til Arbeiderpartiet, Frem- dringen ligger i å ivareta begge deler uten at konflik- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialis- tene mellom dem blir større enn nødvendig. tisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre har den Det er et mål at den regionale myndigheten i rov- 16. juni 2011 inngått følgende avtale om forvaltnin- viltforvaltningen skal styrkes. gen av gaupe, jerv, ulv og bjørn. Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en Forslag forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konflik- tene og motvirke utrygghet innenfor den todelte mål- På denne bakgrunn fremmes følgende settingen.

forslag: 1. Bestandsovervåking og registrering 1.1 Konflikter rundt innrapportering og registre- Stortinget ber regjeringen gjennomføre følgende ring av rovvilt samt skader forvoldt av rovvilt tiltak i forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn: må reduseres. Dette krever at den lokale kompetansen i arbeidet med bestandsovervå- Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor ram- king og registrering styrkes. Alle observasjo- men av bestemmelsene i naturmangfoldloven og ner som lar seg kontrollere og som er over- Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen våkningsmessig interessante, følges opp og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av raskt. I den grad det er hensiktsmessig skal 2004, og den videre oppfølging av dette. rovviltforvaltningen benytte seg av ny kom- All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenska- munikasjonskteknologi i kontakten med pub- pelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det likum i bestandsovervåkings- og registre- legges vekt på regional forvaltning, respekt for eien- ringsarbeidet. domsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns 1.2 Fagrådet for Nasjonalt overvåkingsprogram livskvalitet. for rovvilt skal ha ansvaret for å foreta den lø- 2 Representantforslag 163 S – 2010–2011

pende vurderingen av best mulig overvå- der fattet skulle avgjøres av et overordnet po- kingsmetodikk. Rovdata er sekretariat for litisk organ, dvs. Miljøverndepartementet, Fagrådet. var en viktig forutsetning for å realisere en 1.3 Kursing av lokale rovviltkontakter skal prio- mer konfliktdempende forvaltning av artene. riteres, og det skal vektlegges at representan- 2.1.3 Forlikspartnerne konstaterer at vi nå har nådd ter fra rein- og sauenæringen er sterkt repre- bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe, og at sentert blant de lokale rovviltkontaktene. forvaltningen av disse artene i tråd med stor- 1.4 Forvaltningskompetansen hos rovviltnemn- tingsflertallets innstilling i 2004 ligger hos de dene skal styrkes og kapasiteten i sekretaria- regionale rovviltnemndene. Forlikspartnerne tet for rovviltnemndene bør økes. er enige om regional forvaltning, og at vedtak 1.5 Kommunene i rovviltområdene oppfordres i første instans skal fattes av de regionale rov- til å ha kompetanse i rovdyrspørsmål. Staten viltnemndene. skal bidra til opplæring for å sikre dette. Forlikspartnerne er enige om at bestands- 1.6 Videre skal beitenæring og lokalbefolkning målet på ynglende bjørn er 13. Der bestands- for øvrig involveres mer aktivt i bestandsre- målet ikke er nådd skal oppbyggingstakten ta gistreringene av rovvilt, og det skal i større hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for grad tilrettelegges for slike muligheter gjen- beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt. nom blant annet innsamling av DNA-mate- Rovviltnemndene skal ha myndighet når de riale. regionale bestandsmålene er nådd. Men selv 1.7 Rovdata og Statens naturoppsyn (SNO) skal om ikke de nasjonale bestandsmål er nådd, styrkes. Rovdata skal ha det overordnde an- overføres forvaltningen av bjørn til de regio- svar for drift av overvåkingsprogrammet for nale rovviltnemndene, når 10 ynglinger er rovvilt og sammenstilling, kvalitetssikring og nådd, med mindre det foreligger særskilte rapportering på nasjonalt nivå, samt rappor- grunner for noe annet. tering av avstand mellom bestandsmål og Det påhviler Miljøverndepartementet et faktisk måloppnåelse. særskilt ansvar å følge opp at vedtak gjort av 1.8 Kongeørn må inngå i overvåkingsprogram- rovviltnemndene er innenfor våre internasjo- met på lik linje med de øvrige rovviltartene, nale forpliktelser. Miljøverndepartementet og kartlegging av kongeørnbestanden må fer- skal gi retningslinjer til de regionale rovvilt- digstilles så raskt som mulig. Det er viktig å nemndene der bestandsmålene ikke er nådd. redusere usikkerheten knyttet til antall hek- Klagevedtak på beslutninger fattet av de regi- kende par av kongeørn og skadeomfanget onale rovviltnemndene skal ligge i Miljø- forvoldt av kongeørn på husdyr og tamrein. verndepartementet. 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak 2.1.4 Det skal være en rask behandling av skade- fellingssøknader i beitesesongen. For søkna- 2.1.1 De regionale rovviltnemndene har ansvaret der og klager knyttet til lisensfelling, kvote- for rovviltforvaltningen innenfor sin region. jakt og skadefellinger utenfor beitesesongen Nemndene har myndighet til selv å fastsette skal forvaltningen så langt det er mulig gjen- forvaltningsplan, til å fordele midler til fore- nomføre en så rask behandling at saken ikke byggende og konfliktdempende tiltak. mister aktualitet. Nemndene har myndighet til å fastsette kvo- 2.1.5 Forlikspartnerne ber regjeringen pålegge ter for lisensfelling, kvotejakt og kvoter for miljøforvaltningen å utarbeide konkrete tids- betinget skadefelling for bestander der regio- frister for besvarelse på hendvendelser og nalt bestandsmål er nådd. Også i tilfeller der klager knyttet til skadefelling, og regjeringen bestandsmål ikke er nådd, skal rovviltnemn- denes syn tillegges betydelig vekt i Miljø- bes komme tilbake til Stortinget med dette. verndepartementets beslutning i saken. 2.1.6 Forvaltning av gaupe og jerv 2.1.2 Stortingsflertallet i 2004 la til grunn at de re- gionale rovviltnemndene skulle fatte de årli- 2.1.7 Bestandsmålene for jerv og gaupe er etter ge vedtak for kvotejakt, lisensfelling og ska- rovviltforliket i 2004 på henholdsvis 39 og 65 defelling for å nå de nasjonale målsettinger årlige ynglinger. Antallet ynglinger av jerv som ble satt for de ulike arter. Måltall som og gaupe har de siste årene ligget betydelig også la til grunn en balansert forvaltning der over bestandsmålet. Rovviltforvaltningen hensynet til beiteinteressene ble hensyntatt skal skje på en slik måte at antallet ynglinger innenfor rammen av de internasjonale for- holdes så nær bestandsmålet som mulig, og pliktelser Norge har. Prinsippet om at klage forvaltningen iverksetter de tiltak som er på de vedtak som de regionale rovviltnemn- nødvendig i tråd med teksten nedenfor. Representantforslag 163 S – 2010–2011 3

2.1.8 Rovviltnemndenes myndighet for gaupe og Gaupe jerv baseres på gjennomsnittet av dokumen- 2.2.9 Kvotejakt er et effektivt virkemiddel for re- terte data om ynglinger de tre siste årene fra gulering av gaupebestanden, og dette bør Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. være hovedvirkemiddelet også i tiden frem- 2.1.9 Forlikspartnerne er enige om at den regionale over. forvaltningen og de regionale bestandsmåle- ne av rovvilt skal evalueres innen fem år. Jerv 2.2.10 Når det gjelder jerv, konstateres det at lisens- 2.2 Uttak av rovvilt felling per i dag ikke fungerer tilfredsstillen- 2.2.1 Det legges til grunn at kommunene etablerer de. Det skal fortsatt være målsetting om at li- godt skolerte, lokale fellingslag der det er ak- sensfelling skal bli hovedvirkemiddelet i be- tuelt, og opplæringen av disse skal styrkes. standsreguleringen av jerv, slik at ekstraordi- Det skal etableres kurstilbud og prioriteres nære uttak av ynglelokaliteter over tid kan re- midler til jevnlig kursing av kommunale/in- duseres til et minimum. terkommunale skadefellingslag med mål om 2.2.11 Uttak av jerv gjennomført av miljøforvaltnin- å øke effektiviteten ved skadefelling av rov- gen skal så langt det er mulig gjennomføres vilt ved akutte skadesituasjoner. under lisensfellingsperioden, men likevel slik 2.2.2 Det skal arbeides aktivt med kompetansehe- at uttak gjennomføres på en kostnadseffektiv vende tiltak for lisensfelling, og etableres et måte. bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres Bjørn i nært samarbeid med frivillige organisasjo- 2.2.12 Når det gjelder bjørn, konstateres det at li- ner. sensfelling i flere av forvaltningsregionene 2.2.3 Det offentliges økonomiske ansvar for skade- ikke fungerer tilfredsstillende per i dag. Det felling skal forsterkes og klargjøres. Deltake- skal fortsatt være målsetting om at lisensfel- re i kommunale fellingslag skal som i dag få ling skal være hovedvirkemiddelet i be- økonomisk kompensasjon fra første dag. standsreguleringen av bjørn. 2.2.4 I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfreds- 2.2.13 Det skal arbeides aktivt med kompetansehe- stillende uttelling, skal miljøforvaltningen så vende tiltak for lisensfelling av bjørn, og langt det er mulig sørge for at resterende kvo- etableres et godt kurstilbud med sikte på å ef- te tas ut i de områdene lisensfellingskvote er fektivisere lisensfellingen. Kursing av jegere gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er som deltar på lisensfelling av bjørn vurderes definert som prioriterte beiteområder i de en- også som svært viktig for å redusere faren for kelte regionene blir prioritert. at det oppstår farlige situasjoner mellom 2.2.5 Direktoratet for naturforvaltning har myndig- bjørn og jeger. het til å fatte vedtak om hvordan og hvor ek- 2.2.14 Det legges til grunn at virkeliggjøring av be- straordinære uttak skal igangsettes for så standsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut langt som mulig å få tatt ut resterende lisens- over omfanget av dagens yngleområder. En fellingskvote. Dette skal skje etter drøfting økt tetthet av bjørn vil forsterke behovet for med rovviltnemndene. Rovviltnemndene omstilling i landbruket i disse områdene. Det skal også selv kunne ta initiativ til en slik skal iverksettes nødvendige tiltak for å gjen- drøfting. nomføre dette. Nivået på bevilgningene be- 2.2.6 Det skal iverksettes tiltak herunder felling, stemmes i det enkelte års budsjett. overfor dyr med unormal/sosialisert atferd, 2.2.15 Lisensfellingsperioden for bjørn utvides på for å forhindre skade eller for å ivareta helse- en slik måte at fellingsperiodens start endres og sikkerhetshensyn. til 21. august og på den måten samordnes 2.2.7 Det legges til grunn at rovdyrforvaltningen med jaktstart for bjørn i Sverige. Dette vil gi utøves på en slik måte at det ikke er behov for en periode før elgjakta hvor bjørn kan jaktes beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte mer spesielt. Det vil også gjøre at lisensfel- beiteområder. Ved vedtak om beiterestriksjo- ling av bjørn kan kombineres med reinsjakt i ner grunnet rovvilt skal dyreeier ha rett til full de områder hvor dette er aktuelt. økonomisk kompensasjon etter nærmere reg- 2.2.16 Norge ligger i dag i randsonen for den skan- ler. Kompensasjonen skal gis fra dag én. dinaviske bjørnestammen, følgelig har vi en 2.2.8 Det skal iverksettes nødvendige tiltak både skjev kjønnsfordeling i den norske bjørne- innenfor rovdyrforvaltningen og reindriften stammen med vesentlig flere hannbjørner med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk enn binner. Vandrende hannbjørn er ansvar- tamreindrift. lig for en stor andel av bjørnens skade på bei- 4 Representantforslag 163 S – 2010–2011

tedyr. Det er viktig å øke forutsigbarheten for 2.5 Informasjon beitenæringen. 2.5.1 Det er viktig at informasjonen om rovdyrs at- 2.2.17 For å øke forutsigbarheten i beitenæringen ferd og hvordan man skal forholde seg til skal det, utenfor prioriterte yngleområder for dem blir tilrettelagt og presentert på en god bjørn, gis økt adgang til lisensfelling av hann- måte til målgruppene (barn, voksne, interes- bjørner slik at forekomsten av hannbjørner i segrupper etc.). prioriterte beiteområder reduseres. 2.5.2 Erfaringer fra inn- og utland om tiltak for å 2.2.18 Ekstraordinære uttak etter endt lisensfel- gjøre rovdyr mindre nærgående og forebygge lingsperiode for bjørn skal kunne tillates i en- frykt gjennomgås. kelttilfeller hvor det er sannsynliggjort et 2.5.3 Rovviltforvaltningen skal ta folks frykt for konkret skadepotensial på husdyr eller tam- rovdyr på alvor. Det er nødvendig med mer rein. kunnskap om møtet mellom folk og de store 2.2.19 Det er et felles mål at tapstallene for beitenæ- rovdyrene, og kunnskap om frykt- og kon- ringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes fliktdempende tiltak. tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres 3. Bjørn raskt, og i slike områder skal miljøforvaltnin- 3.1 Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige gen i større grad enn i dag bidra til å effekti- ynglinger. Det skal tilstrebes et jevnere for- visere slikt uttak, uavhengig av om bestands- hold mellom binner og hannbjørn enn i dag, målet er nådd. I prioriterte rovviltområder jf. pkt 2.2.17 og 2.2.18, og det settes et tak på skal saueproduksjon og andre produksjoner antall hannbjørn slik at dette ikke skal over- basert på utmarksbeite tilpasses gjennom stige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke slik forebyggende tiltak og omstilling, med ut- at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområ- gangspunkt i forekomsten av rovvilt i beite- dene. Antall binner settes til 6,5 pr. yngling. området. Det skal ikke være rovdyr som re- presenterer et skadepotensial i prioriterte bei- 4. Ulv teområder for husdyr og kalvingsområde for 4.1 Det skal samarbeides med Sverige om be- tamrein. standsregistrering og fordeling av grenseulv. 2.2.20 Snøscooter kan brukes ved skadefelling. Ska- Ulverevirer i grenseområdet skal regnes inn i defelling bør ikke unødig hindres av geogra- det norske måltallet. Utgangspunktet for for- fisk jaktområde og av at tidsrammen ikke handlingene med svenske myndigheter er at gjøres for snever. grenseulv skal regnes med en faktor på 0,5. 2.2.21 Ved beslutning om uttak av et dyr skal det Måloppnåelsen (antallet ynglinger) skal ses vurderes om det er mulig med flytting der- over flere år i sammenheng. På denne bak- som individet er særlig verdifullt. grunn skal det foretas en ny vurdering av be- standsmålet for ulv. 2.3 Erstatningsordninger 4.2 Vi ønsker en avtale med Sverige, og inntil det er oppnådd, ligger dagens bestandsmål fast. 2.3.1 Det vises til de nedsatte utvalg som gjennom- Forhandlingene med Sverige skal starte går erstatningsordningene for tap av husdyr umiddelbart etter at Sverige er ferdig med sin og tamrein. Etter at utvalgene har lagt fram utredning. Forlikspartnerne er enige om at sine innstillinger, vil regjeringen følge disse det skal tas stilling til endelig bestandsmål for opp overfor Stortinget på egnet måte. Regje- ulv når en avtale med Sverige er på plass, se- ringspartiene vil drøfte endringer og søke nest innen 2013. Stortinget skal holdes orien- enighet med forlikspartene om en ny og mer tert om forhandlingene. Det søkes å få dette konfliktdempende erstatningsordning, før på plass senest innen 2013. forslag legges fram for Stortinget. 4.3 Dersom avtale med Sverige ikke oppnås, skal partene drøfte bestandsmål for ulv på nytt. 2.4 Nødverge 4.4 Det settes ned et utvalg som skal evaluere ul- 2.4.1 Nødvergebestemmelsene endres, slik at rov- vesonen.

A/S O. Fredr. Arnesen dyr kan avlives for å beskytte hund ved direk- te angrep av rovdyr. Forlikspartnerne skal tas med på råd før lovforslaget fremmes for Stor- tinget.

16. juni 2011 www.stortinget.no