Representantforslag 80 LS (2013–2014) fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Per Olaf Lundteigen, Bård Vegar Solhjell, Jette F. Christensen, Marit Arnstad, Karin Andersen og Gunvor Eldegard

Dokument 8:80 LS (2013–2014)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene ble utnevnt mens vedkommende arbeidet som rådgi- Martin Kolberg, Per Olaf Lundteigen, Bård Ve- ver i et kommunikasjonsrådgivningsselskap. gar Solhjell, Jette F. Christensen, Marit Arnstad, Allerede ved tiltredelsen ble det gjort klart fra Karin Andersen og Gunvor Eldegard om ny be- statsråd Sylvi Listhaug at hun ikke ville oppgi sine stemmelse om opplysningsplikt for statsråder og tidligere oppdragsgivere. Det ble imidlertid gjort et statssekretærer om tidligere oppdragsgivere og forsøk på å møte habilitetsproblematikken ved at de- politiske og næringsmessige interesser partementsråden i Landbruks- og matdepartementet fikk statsrådens liste over tidligere oppdragsgivere. Basert på denne listen skulle departementsråden iva- Til Stortinget reta statsrådens eventuelle inhabilitet. Det samme ble gjort gjeldende for statssekretærer. Som et resultat av flere offentlige henstillinger om åpenhet om tidligere kundeforhold og bindinger, Bakgrunn ble statsminister Erna Solberg involvert i saken. Jus- Formålet med ny bestemmelse om opplysnings- tisdepartementets lovavdeling, som på henstilling fra plikt for statsråder og statssekretærer statsminister Erna Solberg vurderte saken, kom til at listen over Sylvi Listhaugs tidligere oppdragsgivere Utgangspunktet for forslagsstillerne er et ønske ikke skulle offentliggjøres, men forbli hos departe- om å opprettholde den allmenne tilliten til politikken. mentsråden. Videre har Sivilombudsmannen hatt en Manglende åpenhet om tidligere oppdragsgivere grundig behandling av saken. samt politiske og næringsmessige interesser hos Slik saken nå står, er det allerede et regelverk for statsråder og statssekretærer kan, med rette eller ikke, behandling av overgang fra regjering til bransjer og så tvil om politikkens integritet. Bak forslaget ligger stillinger som vil ha nytte av innsikten som en plass i det også et ønske om å hindre en utvikling hvor poli- regjering gir, i form av karantene og saksforbud. Og tikken kommersialiseres. Det skal være nærhet i po- et eget organ som behandler disse spørsmålene, ka- litikken og det skal ikke være økonomiske interesser ranteneutvalget. Spørsmålet for forslagsstillerne er som skal avgjøre hvem som får påvirke politiske be- hvordan man skal ivareta åpenhet og kontroll den an- slutninger. Samtidig er det viktig ikke å mistenkelig- dre veien, særlig når dette gjelder den person med av- gjøre politikken eller politikere. Derfor må en ny lov- gjørende myndighet: statsråden. bestemmelse være bygget på tillit til den enkeltes po- Uavhengig av synspunktene på lovavdelingens litiske skjønn, og den må være enkel å forholde seg beslutning mener forslagsstillerne at reglene i offent- til og enkel å praktisere. lighetsloven og forvaltningsloven ikke er det naturli- Konkret er utgangspunktet utnevnelsen av stats- ge stedet å forankre en eventuell ny lovbestemmelse råd Sylvi Listhaug og flere statssekretærer med bak- om opplysningsplikt. grunn fra kommunikasjonsbransjen da regjeringen Solberg tiltrådte. Problemstillingen med utnevnelser Kort om gjeldende regler om habilitet av statssekretærer med denne bakgrunnen er ikke ny, Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder men er tydelig aktualisert gjennom at også en statsråd også for statsråder når de opptrer i egenskap av de- 2 Representantforslag 80 LS – 2013–2014 partementssjef jf. forvaltningsloven § 10. Etter for- der merknad fra Stortingets presidentskap, blant an- valtningsloven § 6 annet ledd vil statsråden/statssek- net: retæren være inhabil når det foreligger særegne for- hold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommen- «Opplysninger om regjeringsmedlemmenes verv des upartiskhet i saken. Særegne forhold kan være og økonomiske interesser har hittil vært registrert på ansettelses- eller kundeforhold, men det foretas en frivillig grunnlag i registeret for stortingsrepresen- bred, skjønnsmessig vurdering av om tilknytningen tantene. Åpenhet om forhold som kan tilsi bindinger til organisasjoner og næringsliv har samme betyd- kan svekke tilliten til at saken behandles nøytralt. ning for tilliten til regjeringsmedlemmer som til stor- Lovavdelingen har ved tidligere tolkningsuttalelser tingsrepresentanter.» lagt til grunn at det må foretas en konkret helhetsvur- dering. Poenget er at avklaring om den enkeltes stats- Om bakgrunnen for ordningen og de underliggen- råd eller statssekretær er inhabil vil måtte skje i til- de hensyn heter det i forslag til lov om registrering av knytning til hver enkelt sak hvis og når den måtte regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interes- oppstå. Og det følger av forvaltningsloven at ved- ser (Prop. 139 L (2011–2012)): kommende selv skal vurdere sin inhabilitet. Forslags- stillerne legger til grunn at departementsråden vil føl- «Stortinget etablerte i 1991 en frivillig ordning ge opp eventuelle inhabilitetsspørsmål som kan opp- for registrering av stortingsrepresentantenes og re- stå i tilknytning til de kundeforhold som fremgår av gjeringsmedlemmenes verv og økonomiske interes- de aktuelle listene. ser. Formålet med registeret var å skape større åpen- het om representantenes og regjeringsmedlemmenes Forslagsstillernes poeng er imidlertid at inhabili- økonomiske tilknytning til, eller verv i organisasjo- tetsreglene ikke medfører at det skapes noen generell ner, selskaper, institusjoner mv., slik at offentlighe- åpenhet om regjeringsmedlemmers eller statssekre- ten kan få kunnskaper om hvilke interessekonflikter tærers tilknytning til tidligere oppdragsgivere. Inha- som eventuelt kan oppstå. Registeret ble ført manuelt bilitetsreglene er dermed ikke egnet til å sørge for at og gjort tilgjengelig ved henvendelse til Stortinget. allmennheten får kunnskap om hvilke bindinger som Etter innstilling fra Stortingets presidentskap foreligger og hvilke interessekonflikter som even- (lnnst.S. nr 72 (2008-2009) vedtok Stortinget 18. de- tuelt kan oppstå. Inhabilitetsreglene er derfor heller sember 2008 å endre Stortingets forretningsorden slik at stortingsrepresentantene fikk en plikt til å re- ikke egnet til å sikre at den generelle tilliten til regje- gistrere verv og økonomiske interesser. Begrunnel- ring og forvaltning ivaretas. sen for å gjøre ordningen obligatorisk var at nasjonal- Et lovforslag om opplysningsplikt om tidligere forsamlingens autoritet og integritet var best tjent oppdragsgivere vil derfor være et nødvendig tillegg med å fjerne ethvert grunnlag for mistanke om at re- og supplement til gjeldende inhabilitetsregler. presentantene handler ut fra skjulte motiver.»

Tillegg til allerede eksisterende regelverk Da Stortinget innførte en obligatorisk registre- ringsordning, måtte ordningen for regjeringsmed- Spørsmålet om det bør fremmes et forslag om en lemmene vurderes på nytt, da Stortingets president- ny lovbestemmelse om opplysningsplikt for statsrå- skap uttalte at en videre fellesordning forutsatte at der og statssekretærer knyttet til tidligere oppdrags- ordningen ble gjort obligatorisk også for regjerings- givere, bør sees på bakgrunn av lignende regelverk medlemmene. Etter dette fikk man på plass dagens som allerede eksisterer. I henhold til lov lov- og forskriftsregler som altså gjelder for regjerin- 30. november 2012 nr. 70 om registrering av regje- gens medlemmer. ringsmedlemmers verv og økonomiske interesser med tilhørende forskrift (FOR 2012-11-30-1114) har statsråder allerede i dag en plikt til å registrere sine Kort om pliktens innhold verv og økonomiske interesser i den til enhver tid De konkrete lov- og forskriftsbestemmelsene om gjeldende registreringsordning som gjelder for stor- plikt for regjeringsmedlemmer til å registrere sine tingsrepresentanter. verv og økonomiske interesser inneholder ingen nær- Den underliggende registreringsordning er gitt i mere detaljer om hvilke opplysninger som skal inngå «Reglement om register for stortingsrepresentante- i registeret. Hvilke interesser som skal registreres, nes verv og økonomiske interesser», vedtatt av Stor- følger av reglementet om register for stortingsrepre- tinget 18. desember 2008 (endret 10. mars 2011 og sentantenes verv og økonomiske interesser. Ordnin- 16. oktober 2012, jf. Stortingets forretningsorden gen for regjeringsmedlemmene bygger med andre §74). ord videre på dette. Av det aktuelle reglementet følger at regjerings- Hensynene bak loven medlemmene, i tillegg til å skulle registrere verv, Om bakgrunnen for lov om registrering av regje- selvstendig inntektsbringende virksomhet samt løn- ringsmedlemmers verv og økonomiske interesser he- net stilling eller engasjement (§ 2-4), har en plikt til å ter det i forarbeidene, jf. Innst. 26 L (2012–2013) un- registrere: Representantforslag 80 LS – 2013–2014 3

«Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk lagt tilsvarende habilitetsregler. Forslagsstillerne karakter med tidligere arbeidsgivere, herunder avta- mener derfor at det bør vurderes å innlemme stor- ler om fortsatt lønnsutbetaling eller opprettholdelse tingsrepresentanter i ordningen på et senere tids- av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende (…)», jf. § 6. punkt. «Ansettelse, engasjement eller lignende avtale Enkelte tolkningsspørsmål med fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere – POLITISKE OG NÆRINGSMESSIGE INTERESSER selv om ansettelsen, engasjementet eller oppdraget først vil få virkning etter at vedkommende represen- I det framlagte lovutkastet legges det opp til at tant har trådt ut (…)», jf. § 6 opplysningsplikten skal omfatte tidligere oppdrags- givere/kunder som regjeringsmedlemmet eller stats- Forslagsstillerne mener en opplysnings- og regi- sekretæren har bistått med å fremme politiske eller streringsplikt også for tidligere oppdragsgivere har næringsmessige interesser. Uttrykket «politiske eller en klar likhet med de interesser som allerede ligger i næringsmessige» interesser favner vidt og er ment å det aktuelle registeret. En eventuell ny bestemmelse omfatte de oppdrag som allmennheten vil ha en be- om opplysningsplikt for tidligere oppdrags- og kun- rettiget interesse av å kjenne til, jf. formålet med en deforhold bør derfor lovfestes sammen med den plikt ny bestemmelse. til å registrere verv og økonomiske interesser som al- Det er trolig vanskelig å tenke seg oppdrag som lerede eksisterer. har berettiget interesse for allmennheten og som ikke enten kan kategoriseres som å ha bestått i å ivareta en Om forslaget politisk og/eller en næringsmessig interesse for opp- Innledning dragsgiver/kunden. Rent ideelle oppdrag/interesser vil, etter ordlyden, falle utenfor. Også oppdrag for Forslagsstillerne ber om at det utarbeides en ny ideelle organisasjoner som f.eks. humanitære hjelpe- bestemmelse om opplysningsplikt som inntas i loven organisasjoner vil imidlertid lett kunne bli å betrakte om registrering av regjeringsmedlemmenes verv og som å fremme politiske eller næringsmessige interes- økonomiske interesser. se; slik disse interessene gjør seg gjeldende for denne Begrunnelsen for de nye reglene om opplysnings- typen organisasjoner. plikt er i all hovedsak sammenfallende med hensyne- Det nærmere innholdet av plikten vil måtte klar- ne bak dette regelverket, jf. det som er uttalt ovenfor. legges gjennom praksis på bakgrunn av bestemmel- I motsetning til reguleringen om karantene ved over- sens formål, nemlig å sikre åpenhet om tidligere opp- gang til arbeid i privat sektor som forholder seg til ti- drag som kan medføre at det senere oppstår interes- den etter at vedkommende har fratrådt sin stilling, så sekonflikt samt generelt å ivareta allmennhetens tillit regulerer loven om registreringsplikt situasjonen til forvaltningen. mens vedkommende er statsråd/statssekretær. Det er Hvilket fagdepartement vedkommende er tilknyt- også slik at det aktuelle registeret allerede inneholder tet vil trolig kunne ha en viss betydning ved fastleg- opplysninger om økonomiske interesser knyttet til gingen av pliktens innhold. Generelt er plikten imid- tidligere arbeidsgivere. Således passer det best å inn- lertid avhengig av hvorvidt oppdraget har vært knyt- ta en ny bestemmelse om opplysningsplikt her. tet til de angitte politiske eller næringsmessige inter- Det legges til grunn at dersom en ny bestemmelse esser. Det er altså ikke et tilleggsvilkår at oppdraget/ inntas i den aktuelle loven, er det naturlig at bestem- interessen må gjelde det fagområdet som ligger til melsen følger samme mønster, dvs. slik at det fastset- den enkelte statsråds ansvarsområde. Også der dette tes i loven at det er Kongen i statsråd som kan påleg- ikke er tilfellet, kan det anføres at det av hensyn til ge regjeringsmedlemmer og statssekretærer å regi- allmennhetens tillit til forvaltningen like fullt er be- strere sine tidligere oppdragsgivere. På samme måte hov for åpenhet om forholdene. Også gjeldende ord- som for verv og økonomiske interesser vil det imid- ning med registrering av verv og økonomiske inter- lertid være en klar forutsetning at dette skal skje, og esser gjelder generelt og uavhengig av hvilket depar- at dette skal fremgå av forskriften til loven. tement regjeringsmedlemmet tilhører. En ny bestemmelse om opplysningsplikt for stats- Det legges opp til at opplysningsplikten skal om- råder/statssekretærer vil medføre at disse blir under- fatte «tidligere oppdragsgivere». Opplysningsplikten lagt et mer omfattende regelverk enn det som vil vil etter dette gjelde uavhengig av om oppdragsgive- være tilfellet for stortingsrepresentantene. Det rettsli- ren har betalt for bistanden eller ikke. Også der regje- ge utgangspunktet er imidlertid her forskjellig for de ringsmedlemmet eller statssekretæren har hatt et ube- to gruppene. Statsråder og statssekretærer er som talt oppdrag, vil det kunne foreligge en tilknytning el- øverste ledere av et departement underlagt habilitets- ler binding som det bør være åpenhet om i henhold til regelen i forvaltningsloven, jf. forvaltningsloven de bærende hensyn bak opplysningsplikten. Også be- § 10, i utøvelsen av sin virksomhet. Dette er i motset- talende kunder vil imidlertid naturlig omfattes av ut- ning til stortingsrepresentantene, som ikke er under- trykket «oppdragsgivere». 4 Representantforslag 80 LS – 2013–2014

Forslag II På denne bakgrunn fremmes følgende Loven trer i kraft straks.

forslag: B. A. I I forskrift 30. november 2012 nr. 1114 om regis- Vedtak til lov trering av regjeringsmedlemmers verv og økonomis- om registrering av regjeringsmedlemmers verv og ke interesser gjøres følgende endringer: økonomiske interesser § 1 nytt annet ledd skal lyde: I Regjeringsmedlemmene og statssekretærene har I lov 30. november 2012 nr. 70 om registrering av plikt til å registrere sine tidligere oppdragsgivere i den til enhver tid gjeldende registreringsordning som regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interes- gjelder for stortingsrepresentantene. ser gjøres følgende endringer: § 2 nytt annet ledd skal lyde: Ny § 1 a skal lyde: Reglement om register for stortingsrepresentan- §1 a tenes verv og økonomiske interesser gjelder tilsva- (1) Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmed- rende så langt det passer for regjeringsmedlemme- lemmene og statssekretærene å registrere sine tidli- nes og statssekretærenes plikt til å registrere sine tid- gere oppdragsgivere der vedkommende har arbeidet ligere oppdragsgivere og med de tilpasninger som med å fremme politiske eller næringsmessige interes- følger av § 3. ser. (2) En opplysningsplikt fastsatt i medhold av be- § 3 nytt tredje ledd skal lyde: stemmelsen her er begrenset til oppdragsgivere re- Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stats- gjeringsmedlemmene og statssekretærene har hatt de sekretærerer. to siste årene før tiltredelsen. (3) En opplysningsplikt fastsatt i medhold av be- II stemmelsen her viker for lovbestemt taushetsplikt. Forskriften trer i kraft straks.

10. juni 2014 07 Media – 07.no www.stortinget.no