<<

Representantforslag 108 LS

(2017–2018) fra stortingsrepresentantene , , , Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold

Dokument 8:108 LS (2017–2018)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene råder og statssekretærer kan, med rette eller ikke, så tvil Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari om politikkens integritet. Bak forslaget ligger det også et Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord ønske om å hindre en utvikling hvor politikken kom- Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og mersialiseres. Det skal være nærhet i politikken og det statssekretærer skal ikke være økonomiske interesser som skal avgjøre hvem som får påvirke politiske beslutninger. Samtidig er det viktig ikke å mistenkeliggjøre politikken eller po- litikere. Derfor må en ny lovbestemmelse være bygget Til Stortinget på tillit til den enkeltes politiske skjønn, og den må være enkel å forholde seg til og enkel å praktisere. Bakgrunn Konkret er utgangspunktet utnevnelsen av statsråd og flere statssekretærer med bakgrunn fra Formålet med ny bestemmelse om opplysningsplikt kommunikasjonsbransjen da regjeringen Solberg til- for statsråder og statssekretærer trådte. Problemstillingen med utnevnelser av stats- sekretærer med denne bakgrunnen er ikke ny, men er Da dette forslaget først ble fremmet i 2014, jf. Doku- tydelig aktualisert gjennom at også en statsråd ble ment 8:80 LS (2013–2014), var utgangspunktet for for- utnevnt mens vedkommende arbeidet som rådgiver i et slagsstillerne et ønske om å opprettholde den allmenne kommunikasjonsrådgivningsselskap. tilliten til politikken. Senere tids opplysninger har un- Allerede ved tiltredelsen ble det gjort klart fra stats- råd Sylvi Listhaug at hun ikke ville oppgi sine tidligere derstreket at forslaget omhandler forhold som er svært oppdragsgivere. Det ble imidlertid gjort et forsøk på å viktige, og som behøver regulering. Forslagsstillerne møte habilitetsproblematikken ved at departements- mener det nyvalgte Stortinget må behandle spørsmålet råden i Landbruks- og matdepartementet fikk stats- på ny. rådens liste over tidligere oppdragsgivere. Basert på denne listen skulle departementsråden ivareta stats- Den følgende teksten er svært nær ved å være en ren rådens eventuelle inhabilitet. Det samme ble gjort gjel- kopi av forslaget som ble fremmet i 2014, med én viktig dende for statssekretærer. endring: Det foreslås nå at ikke bare oppdragsgiver skal Som et resultat av flere offentlige henstillinger om oppgis, men også innholdet i oppdraget. For å illustrere åpenhet om tidligere kundeforhold og bindinger, ble med et aktuelt eksempel, vil det ikke være nok å oppgi at statsminister Erna Solberg involvert i saken. Justisde- partementets lovavdeling, som på henstilling fra stats- en har jobbet for Norges idrettsforbund, men en vil også minister Erna Solberg vurderte saken, kom til at listen måtte oppgi at oppdraget handlet om å drive lobbyvirk- over Sylvi Listhaugs tidligere oppdragsgivere ikke skulle somhet for et OL i og rettet mot eget parti. offentliggjøres, men forbli hos departementsråden. Bakgrunnen i Dokument 8:80 LS (2013–2014) lød Videre har Sivilombudsmannen hatt en grundig behandling av saken. slik: Slik saken nå står, er det allerede et regelverk for behandling av overgang fra regjering til bransjer og stil- «Manglende åpenhet om tidligere oppdragsgivere linger som vil ha nytte av innsikten som en plass i regje- samt politiske og næringsmessige interesser hos stats- ring gir, i form av karantene og saksforbud. Og et eget 2 Representantforslag 108 LS – 2017–2018 organ som behandler disse spørsmålene, karanteneut- det i forarbeidene, jf. Innst. 26 L (2012–2013) under valget. Spørsmålet for forslagsstillerne er hvordan man merknad fra Stortingets presidentskap, blant annet: skal ivareta åpenhet og kontroll den andre veien, særlig ‘Opplysninger om regjeringsmedlemmenes verv og når dette gjelder den person med avgjørende myndig- økonomiske interesser har hittil vært registrert på frivil- het: statsråden. lig grunnlag i registeret for stortingsrepresentantene. Uavhengig av synspunktene på lovavdelingens Åpenhet om forhold som kan tilsi bindinger til organi- beslutning mener forslagsstillerne at reglene i offentlig- sasjoner og næringsliv har samme betydning for tilliten hetsloven og forvaltningsloven ikke er det naturlige ste- til regjeringsmedlemmer som til stortingsrepresentan- det å forankre en eventuell ny lovbestemmelse om opp- ter.’ lysningsplikt. Om bakgrunnen for ordningen og de underlig- gende hensyn heter det i forslag til lov om registrering Kort om gjeldende regler om habilitet av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interes- Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder ser (Prop. 139 L (2011–2012)): også for statsråder når de opptrer i egenskap av departe- ‘Stortinget etablerte i 1991 en frivillig ordning for mentssjef jf. forvaltningsloven § 10. Etter forvaltnings- registrering av stortingsrepresentantenes og regjerings- loven § 6 annet ledd vil statsråden/statssekretæren være medlemmenes verv og økonomiske interesser. Formå- inhabil når det foreligger særegne forhold som er egnet let med registeret var å skape større åpenhet om repre- til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet i sentantenes og regjeringsmedlemmenes økonomiske saken. Særegne forhold kan være ansettelses- eller kun- tilknytning til, eller verv i organisasjoner, selskaper, deforhold, men det foretas en bred, skjønnsmessig vur- institusjoner mv., slik at offentligheten kan få kunn- dering av om tilknytningen kan svekke tilliten til at skaper om hvilke interessekonflikter som eventuelt kan saken behandles nøytralt. Lovavdelingen har ved tidli- oppstå. Registeret ble ført manuelt og gjort tilgjengelig gere tolkningsuttalelser lagt til grunn at det må foretas ved henvendelse til Stortinget. en konkret helhetsvurdering. Poenget er at avklaring Etter innstilling fra Stortingets presidentskap om den enkeltes statsråd eller statssekretær er inhabil (lnnst.S. nr 72 (2008-2009) vedtok Stortinget 18. desem- vil måtte skje i tilknytning til hver enkelt sak hvis og når ber 2008 å endre Stortingets forretningsorden slik at den måtte oppstå. Og det følger av forvaltningsloven at stortingsrepresentantene fikk en plikt til å registrere vedkommende selv skal vurdere sin inhabilitet. For- verv og økonomiske interesser. Begrunnelsen for å gjøre slagsstillerne legger til grunn at departementsråden vil ordningen obligatorisk var at nasjonalforsamlingens følge opp eventuelle inhabilitetsspørsmål som kan opp- autoritet og integritet var best tjent med å fjerne ethvert stå i tilknytning til de kundeforhold som fremgår av de grunnlag for mistanke om at representantene handler aktuelle listene. ut fra skjulte motiver.’ Forslagsstillernes poeng er imidlertid at inhabili- Da Stortinget innførte en obligatorisk registrerings- tetsreglene ikke medfører at det skapes noen generell ordning, måtte ordningen for regjeringsmedlemmene åpenhet om regjeringsmedlemmers eller statssekretæ- vurderes på nytt, da Stortingets presidentskap uttalte at rers tilknytning til tidligere oppdragsgivere. Inhabili- en videre fellesordning forutsatte at ordningen ble gjort tetsreglene er dermed ikke egnet til å sørge for at all- obligatorisk også for regjeringsmedlemmene. Etter mennheten får kunnskap om hvilke bindinger som dette fikk man på plass dagens lov- og forskriftsregler foreligger og hvilke interessekonflikter som eventuelt som altså gjelder for regjeringens medlemmer. kan oppstå. Inhabilitetsreglene er derfor heller ikke Kort om pliktens innhold egnet til å sikre at den generelle tilliten til regjering og forvaltning ivaretas. De konkrete lov- og forskriftsbestemmelsene om Et lovforslag om opplysningsplikt om tidligere opp- plikt for regjeringsmedlemmer til å registrere sine verv dragsgivere vil derfor være et nødvendig tillegg og sup- og økonomiske interesser inneholder ingen nærmere plement til gjeldende inhabilitetsregler. detaljer om hvilke opplysninger som skal inngå i regis- teret. Hvilke interesser som skal registreres, følger av Tillegg til allerede eksisterende regelverk reglementet om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Ordningen for regje- Spørsmålet om det bør fremmes et forslag om en ny ringsmedlemmene bygger med andre ord videre på lovbestemmelse om opplysningsplikt for statsråder og dette. statssekretærer knyttet til tidligere oppdragsgivere, bør Av det aktuelle reglementet følger at regjeringsmed- sees på bakgrunn av lignende regelverk som allerede lemmene, i tillegg til å skulle registrere verv, selvstendig eksisterer. I henhold til lov 30. november 2012 nr. 70 om inntektsbringende virksomhet samt lønnet stilling eller registrering av regjeringsmedlemmers verv og økono- engasjement (§ 2-4), har en plikt til å registrere: miske interesser med tilhørende forskrift (FOR 2012-11- ‘Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk 30-1114) har statsråder allerede i dag en plikt til å regis- karakter med tidligere arbeidsgivere, herunder avtaler trere sine verv og økonomiske interesser i den til enhver om fortsatt lønnsutbetaling eller opprettholdelse av tid gjeldende registreringsordning som gjelder for stor- velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende (…)’, jf. tingsrepresentanter. § 6. Den underliggende registreringsordning er gitt i ‘Ansettelse, engasjement eller lignende avtale med ‘Reglement om register for stortingsrepresentantenes fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere – selv om verv og økonomiske interesser’, vedtatt av Stortinget 18. ansettelsen, engasjementet eller oppdraget først vil få desember 2008 (endret 10. mars 2011 og 16. oktober virkning etter at vedkommende representant har trådt 2012, jf. Stortingets forretningsorden § 74). ut (…)’, jf. § 6 Forslagsstillerne mener en opplysnings- og registre- Hensynene bak loven ringsplikt også for tidligere oppdragsgivere har en klar Om bakgrunnen for lov om registrering av regje- likhet med de interesser som allerede ligger i det aktu- ringsmedlemmers verv og økonomiske interesser heter elle registeret. En eventuell ny bestemmelse om opplys- Representantforslag 108 LS – 2017–2018 3 ningsplikt for tidligere oppdrags- og kundeforhold bør Enkelte tolkningsspørsmål derfor lovfestes sammen med den plikt til å registrere Politiske og næringsmessige interesser verv og økonomiske interesser som allerede eksisterer.» I det framlagte lovutkastet legges det opp til at opp- lysningsplikten skal omfatte tidligere oppdragsgivere/ Om forslaget kunder som regjeringsmedlemmet eller statssekretæ- Innledning ren har bistått med å fremme politiske eller nærings- Forslagsstillerne ber om at det utarbeides en ny be- messige interesser. Uttrykket «politiske eller nærings- stemmelse om opplysningsplikt som inntas i loven om messige» interesser favner vidt og er ment å omfatte de registrering av regjeringsmedlemmenes verv og økono- oppdrag som allmennheten vil ha en berettiget interes- miske interesser. Reglene skal sikre det innsyn borgerne se av å kjenne til, jf. formålet med en ny bestemmelse. har krav på for å kunne vurdere om en statsråd eller Det er trolig vanskelig å tenke seg oppdrag som har statssekretær har uheldige bindinger. berettiget interesse for allmennheten og som ikke kan Begrunnelsen for de nye reglene om opplysnings- kategoriseres som å ha bestått i å ivareta enten en poli- plikt er i all hovedsak sammenfallende med hensynene tisk og/eller en næringsmessig interesse for oppdragsgi- bak dette regelverket, jf. det som er uttalt ovenfor. I mot- ver/kunden. Rent ideelle oppdrag/interesser vil, etter setning til reguleringen om karantene ved overgang til ordlyden, falle utenfor. Også oppdrag for ideelle organi- arbeid i privat sektor, som forholder seg til tiden etter at sasjoner, som f.eks. humanitære hjelpeorganisasjoner, vedkommende har fratrådt sin stilling, regulerer loven vil imidlertid lett kunne bli å betrakte som å fremme po- om registreringsplikt situasjonen mens vedkommende litiske eller næringsmessige interesser, slik disse interes- er statsråd/statssekretær. Det er også slik at det aktuelle sene gjør seg gjeldende for denne typen organisasjoner. registeret allerede inneholder opplysninger om økono- Det nærmere innholdet av plikten vil måtte klarleg- miske interesser knyttet til tidligere arbeidsgivere. Såle- ges gjennom praksis på bakgrunn av bestemmelsens des passer det best å innta en ny bestemmelse om opp- formål, nemlig å sikre åpenhet om tidligere oppdrag lysningsplikt her. som kan medføre at det senere oppstår interessekon- Det legges til grunn at dersom en ny bestemmelse flikt, samt generelt å ivareta allmennhetens tillit til for- inntas i den aktuelle loven, er det naturlig at bestemmel- valtningen. sen følger samme mønster, dvs. at det fastsettes i loven Hvilket fagdepartement vedkommende er tilknyt- at det er Kongen i statsråd som kan pålegge regjerings- tet, vil trolig kunne ha en viss betydning ved fastleggin- medlemmer og statssekretærer å registrere sine tidlige- gen av pliktens innhold. Generelt er plikten imidlertid re oppdragsgivere. Forslagsstillerne mener også det er avhengig av hvorvidt oppdraget har vært knyttet til de nødvendig å registrere hvilke oppdrag en har hatt. Der- angitte politiske eller næringsmessige interessene. Det som en statsråd har hatt Norges idrettsforbund som er altså ikke et tilleggsvilkår at oppdraget/interessen må oppdragsgiver, er det relevant å vite om vedkommende gjelde det fagområdet som ligger til den enkelte stats- har utarbeidet informasjonsmateriell om rekruttering råds ansvarsområde. Også der dette ikke er tilfellet, kan til barneidretten eller drevet lobbyvirksomhet for OL. det anføres at det av hensyn til allmennhetens tillit til På samme måte som for verv og økonomiske in- forvaltningen like fullt er behov for åpenhet om forhol- teresser vil det imidlertid være en klar forutsetning at dene. Også gjeldende ordning med registrering av verv dette skal skje, og at dette skal fremgå av forskriften til og økonomiske interesser gjelder generelt og uavhengig loven. av hvilket departement regjeringsmedlemmet tilhører. En ny bestemmelse om opplysningsplikt for stats- Det legges opp til at opplysningsplikten skal omfat- råder/statssekretærer vil medføre at disse blir underlagt te «tidligere oppdragsgivere». Opplysningsplikten vil et- et mer omfattende regelverk enn det som vil være tilfel- ter dette gjelde uavhengig av om oppdragsgiveren har let for stortingsrepresentantene. Det rettslige utgangs- betalt for bistanden eller ikke. Også der regjerings- punktet er imidlertid her forskjellig for de to gruppene. medlemmet eller statssekretæren har hatt et ubetalt Statsråder og statssekretærer er som øverste ledere av et oppdrag, vil det kunne foreligge en tilknytning eller bin- departement underlagt habilitetsregelen i forvaltnings- ding som det bør være åpenhet om i henhold til de bæ- loven, jf. forvaltningsloven § 10, i utøvelsen av sin virk- rende hensyn bak opplysningsplikten. somhet. Dette er i motsetning til stortingsrepresentan- tene, som ikke er underlagt tilsvarende habilitetsregler. Forslag Forslagsstillerne mener derfor at det bør vurderes å inn- lemme stortingsrepresentanter i ordningen på et senere På denne bakgrunn fremmes følgende tidspunkt. 4 stemmelsen her viker forlovbestemt taushetsplikt. tiltredelsen. før hatt sisteårene to de drag regjeringsmedlemmeneogstatssekretærene har stemmelsen her er begrenset tiloppdragsgivere og opp- ringsmessige interesser. åfremmepolitiske med mende hararbeidet ellernæ- oppdragsgivereog oppdragenes innholddervedkom- og lemmene tidligere statssekretærene sine åregistrere § 1a Ny § 1 a skal lyde: endringer: res følgende vervringsmedlemmers ogøkonomiske interesser gjø- I lov 30. november2012 nr. 70 om registrering avregje- om registrering av regjeringsmedlemmers verv og (3) Enopplysningsplikt fastsatt av imedhold be- (2) Enopplysningsplikt fastsatt av imedhold be- (1) Kongen istatsråd kan pålegge regjeringsmed- ai nesnTorgeir KnagFy Karin Andersen Vedtak tillov økonomiske interesser forslag: A. I Gina Barstad Marius Meisfjord Jøsevold Meisfjord Marius Gina Barstad 16. januar 2018 januar 16. sekretærer. lyde: skal 3nytt ledd § tredje dragsgivereog meddetilpas pliktsekretærenes til å registrere sine tidligereopp- stats- og detpasser regjeringsmedlemmenes langt for vervnes ogøkonomiske interesser tilsvarende gjelder så § 2nytt annet leddskal lyde: stortingsrepresentantene. for enhver registreringsordning tidgjeldende som gjelder pliktoppdragsgivere tilå sinetidligere registrere i den til § 1nytt annet leddskal lyde: lemmers verv ogøkonomiske interesser slik: av omregistrering 1114 nr. regjeringsmed- 2012 ember kse Kari Kaski Elisabeth lkesnes Første og tilsvarendeannet ledd gjelder for stats- Reglement om register forstortingsrepresentante- Regjeringsmedlemmene ogstatssekretærene har Stortinget 30.nov- forskrift regjeringenendre ber Loven trer i kraft straks. Representantforslag LS108 –2017–2018 B. II igrsmfle v§3. ninger somfølgerav §

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon