Innst. 339 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 339 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 14 S (2010–2011) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parla- mentariske forsamling for 2010 Til Stortinget 1. Sammendrag Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for valgperioden 2009–2013 består av føl- gende representanter: Medlemmer Varamedlemmer Erna Solberg (H), leder Tore Nordtun (A) Marit Nybakk (A), nestleder Siv Jensen (FrP) Sverre Myrli (A) Ivar Kristiansen (H) Jan Arild Ellingsen (FrP) Ola Borten Moe (Sp) (til 4. mars 2011) Heikki Holmås (SV) Hans Olav Syversen (KrF) Komitévervene er fordelt som følger: Komité Medlemmer Politisk komité Erna Solberg (delegasjonsleder) og Marit Nybakk Forsvars- og sikkerhetskomiteen Sverre Myrli og Heikki Holmås Komiteen for sivile dimensjoner av sikkerhet Siv Jensen og Ola Borten Moe Komiteen for økonomi og sikkerhet Tore Nordtun og Hans Olav Syversen Vitenskaps- og teknologikomiteen Jan Arild Ellingsen og Ivar Kristiansen Spesialgruppen for Middelhavsområdet og Midtøsten Jan Arild Ellingsen og Ivar Kristiansen 1.1 Generelt en president som velges for 2 år. Det har utviklet seg NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) en praksis med rotasjon mellom en nordamerikaner, er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere en europeisk konservativ og en europeisk sosialist. fra NATOs 28 medlemsland. I tillegg deltar 14 asso- Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme sierte land og observatører fra ytterligere land og NATOs målsettinger og bidra til større åpenhet om internasjonale organisasjoner. Forsamlingen ble opp- NATOs politikk. Den engasjerer seg på de fleste rettet i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av områder som dekkes av Atlanterhavspakten. Som 2 Innst. 339 S – 2010–2011 ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger ret- sjon med egne borgere for å styrke oppslutningen om tet til NATOs råd og medlemslandenes regjeringer og NATOs kjerneverdier og gjennom dem, en balansert nasjonalforsamlinger. NATOs generalsekretær taler byrdefordeling og solidaritet i fremtidige militære ofte under forsamlingens sesjoner og gir skriftlig svar operasjoner. på dens resolusjoner. Masseødeleggelsesvåpen ble diskutert både i for- Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon hold til det nye strategiske konsept og i sesjonene for til NATOs parlamentariske forsamling ivaretas av øvrig. Det var uenighet innad i forsamlingen om kjer- Stortingets internasjonale sekretariat. Utenriksdepar- nevåpnenes betydning generelt og i det nye strate- tementet betaler årlig kontingent til forsamlingen giske konseptet spesielt. Enkelte medlemsland etter anmodning fra Stortinget. understreket den store betydningen kjernevåpendok- Alle medlemmer av Stortingets delegasjon deltar trinen har for det kollektive forsvaret og oppfordret på forsamlingens arrangementer gjennom året, her- til varsomhet mot å endre det strategiske konseptet på under vår- og høstsesjonene, komitémøter og semi- dette punktet. Andre medlemsland mente at kjerne- narer. Forsamlingen har et aktivt engasjement over- våpnene hadde utspilt sin rolle og ikke burde få en for nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for å fremtredende plass i det nye konseptet. Forsamlingen støtte demokrati og stabilisering. NATO PAs omfat- falt ned på en erkjennelse av at kjernevåpen fortsatt tende virksomhet gir mulighet til å styrke Stortingets har en sentral rolle som avskrekkingsmiddel, men kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren i samtidig at alliansen må foreta en evaluering av samtaler om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørs- utplasseringen og antallet kjernevåpen, som et ledd i mål, og med partnere og assosierte land. å redusere faren disse våpnene representerer. Videre må alliansen bidra til generell nedrustning og ikke- 1.2 Hovedspørsmål spredning av masseødeleggelsesvåpen. I første halvdel av 2010 ble Forsamlingens arbeid Et annet sentralt tema i 2010 var utviklingen i preget av utarbeidelsen av NATOs nye strategiske Afghanistan. Debattene dreide seg i stor grad om konsept og generalsekretær Anders Fogh Rasmus- veien videre, og forsamlingen la til grunn at afghan- sens invitasjon til NATO PA om å komme med inn- ske styrker og myndigheter gradvis måtte overta spill i prosessen. Den endelige rapporten fra forsam- ansvaret for egen sikkerhet. Under vårsesjonen ble lingen ble forelagt generalsekretær Fogh Rasmussen det uttrykt bekymring for at utviklingen i Afghanis- 13. april 2010, og var basert på to år med diskusjoner tan gikk saktere enn forventet. Dette til tross for at i forbindelse med sesjonene, samt flere høringer i de man kunne se en positiv utvikling i etableringen av fem fagkomiteene og i Den faste komité. Rapporten de afghanske sikkerhetsstyrker og utviklingen av tok utgangspunkt i artikkel 5-forpliktelsen og berørte nasjonale politistyrker. Det ble understreket at det forholdet mellom styrkenivå, gjennomføringsevne måtte gjøres en innsats for å få på plass kompetente og ambisjoner. Det kollektive forsvar ble på nytt nasjonale myndighetsstrukturer, med balansert etnisk bekreftet som en hjørnestein i alliansen, samtidig representasjon. Parallelt økte erkjennelsen av at sivil som man måtte være åpen for å respondere på trusler bistand og utvikling ville stå sentralt i det videre utenfor alliansens område. Et annet viktig temaom- arbeidet. Forsamlingen sluttet opp om at FN måtte råde var NATOs evne til å tilpasse seg nye sikker- lede og koordinerer dette arbeidet, som ville kunne hetsutfordringer, som for eksempel forsvar mot data- legge grunnlaget for en robust og langsiktig utvik- angrep, energisikkerhet, piratvirksomhet, spredning ling. Samtidig var det viktig at det ble stilt klare krav av masseødeleggelsesvåpen og klimaendringer. For- og forventninger til president Karzhai og afghanske samlingen erkjente at et trusselbilde i stadig endring myndigheter om å bekjempe korrupsjon og narkoti- krevde en langt mer fleksibel allianse. kaproduksjon, og å forbedre og profesjonalisere sty- Rapporten tok opp behovet for et mer forplik- resettet på alle nivåer. tende samarbeid med partnerland og andre interna- Et spørsmål av mer administrativ karakter, og sjonale organisasjoner. Det ble tatt til orde for å vide- som var en gjenganger gjennom året, var effektivise- reutvikle et mer ansvarlig forhold til Russland og ring av forsamlingens arbeid, og herunder spørsmålet samarbeide om felles interesser, uten at dette går på om kortere og mer effektive sesjoner. Et argument bekostning av alliansens åpen-dør-politikk. Også som ble anført, var at både møtekalenderen i nasjo- NATOs forhold til EU ble særlig drøftet. Det ble nale parlamenter og kostnadsnivået tilsier en juste- uttrykt et klart ønske om et tettere samarbeid og koor- ring av tidsbruken. Når det gjaldt reisevirksomheten, dinering med EU, og man øynet nå et håp om bedre ønsket sekretariatet å videreutvikle konseptet om fel- samarbeid etter implementering av Lisboa-traktaten les komitéreiser slik at flere medlemmer gis anled- og NATOs nye strategiske konsept. ning til å delta i studieturer som omhandler temaer Et sentralt punkt i rapporten sett fra en parlamen- som har interesse på tvers av komiteene. Den norske tarisk synsvinkel var behovet for bedre kommunika- delegasjonen, ved delegasjonsleder Erna Solberg, tok Innst. 339 S – 2010–2011 3 til orde for å effektivisere sesjonene, ikke minst fordi til at NATOs parlamentarikerforsamling skal fremme stadig flere representanter ser seg nødt til å reise hjem NATOs målsettinger og bidra til større åpenhet om før plenumssesjonen finner sted. Hun pekte dessuten NATOs politikk. I den sammenheng er nær kontakt på det prinsipielle ved å bruke skattebetalernes pen- mellom parlamentarikere i NATOs medlemsland en ger på best mulig måte. Dette synet ble aktivt støttet viktig forutsetning. av en rekke andre delegasjoner. Under høstsesjonen K o m i t e e n har merket seg at utarbeidelsen av ble det vedtatt å kutte lengden på sesjonene, samt å NATOs nye strategiske konsept har preget arbeidet gjennomføre felles komitéreiser. også i første halvdel av 2010 og registrerer at det er Under høstsesjonen ble Sverre Myrli gjenvalgt uenighet innad i forsamlingen om kjernevåpnenes som leder av underkomiteen Sub-Committee on betydning generelt og i det nye strategiske konseptet Future Security and Defence Capabilities i Defence spesielt. and Security Committee. Jan Arild Ellingsen ble K o m i t e e n registrerer at forsamlingen har falt valgt til leder av Science and Technology Committee, ned på at kjernevåpen fortsatt har betydning som og Marit Nybakk ble gjenvalgt som leder av sosialist- avskrekkingsmiddel, men at alliansen har en viktig gruppen. oppgave i å bidra til generell nedrustning og ikke- spredning av masseødeleggelsesvåpen. K o m i t e e n 1.3 Delegasjonens arbeid i 2011 er tilfreds med at delegasjonen vil følge implemente- Vedtak i løpet av sesjonene i 2010 legger sterke ringen av NATOs nye strategiske konsept og omleg- føringer på forsamlingens arbeid i 2011. Det er imid- gingen av NATOs kommandostrukturer nøye i 2011. lertid noen hovedpunkter som peker seg naturlig ut K o m i t e e n har videre merket seg at spørsmål for delegasjonen å følge tett. Delegasjonen vil følge knyttet til nye sikkerhetsutfordringer, som for eksem- implementeringen av NATOs nye strategiske konsept pel forsvar mot dataangrep og piratvirksomhet og og omleggingen av NATOs kommandostrukturer behovet for nærmere koordinering og samarbeid med nøye. Videre vil delegasjonen opprettholde forsam-