Kva tenkte han om dialekta? s. 22

SpråknyttUtgitt av Språkrådet 42. årgang 3/2014

Intervju med Tor Guttu, s. 6 Lingvistiske landskap, s. 18 Klarspråk i Nav, s. 28 Å falleSPRÅKNYTT av ein hest3/2014 på teiknspråk, s. 32 1 Aktuelt leiar

Kjære leser!

Hvilke språk har du hørt, snakket, lest bli dyktig i kvensk, sørsamisk eller og skrevet i dag? Og hvilke har ropt norsk tegnspråk, få møte språket i ut mot deg fra et butikkskilt eller ti? ulike meningsfylte sammenhenger, Svaret kan si mye om språkkunnska- og ikke bare på skolen. Også elever pen din og språkholdningene dine. som foretrekker nynorsk, har en stor Skolen gjør et betydningsfullt ar- utfordring hvis nynorsken er lite å se i beid for at barn og unge skal få møte lokalmiljøet. og lære ulike språk og språkvarian- For nettopp å bidra til at nynor- ter, og viktige spørsmål settes stadig sken skal være synlig, har vi blant under debatt. Når og i hvilket omfang annet regler for målbruk i staten og i skal elevene begynne med engelsk, NRK. I dette nummeret av Språknytt med andre fremmedspråk, med side- kan du lære om en undersøkelse på mål? Når og hvordan skal de prøves i et språkbruksområde som ikke er språkkunnskapene sine i form av ek- lovregulert, nemlig butikkskilt og samen eller andre vurderingstyper? and­re språklige uttrykk i gatebildet. Men mye av grunnlaget for språk- Det viser seg at bruken av engelsk, læringen finner vi bokstavelig talt bokmål, nynorsk og lokal dialekt på andre steder. Hvor mye eksponeres skilt varierer fra sted til sted. Mye elevene for ulike språk, målformer tyder dessuten på at de språkene du og dialekter i løpet av skolegangen ofte ser og hører rundt deg, er dem – utenfor klasserommet? Mange du har en tendens til å synes godt om. norske skoleelever har i dag en im- ellers har vi stoff om både klart ponerende beherskelse av visse språk og mat og mye annet. God les- sjangrer av muntlig engelsk, fordi ning! engelsk dominerer i nettsamfunnene og på nett-TV-kanalene som utgjør elevenes språklige fritidslandskap. Tilsvarende må en elev som skal

Innhald 3/2014

AKTUELT INNSIKT 6 Intervjuet 18 Lingvistiske landskap 10 Undervisning på engelsk 22 alf Prøysen – stolt dialektbrukar? – sett fra kateteret 25 Fruktig nytelse 14 Bli med på Språkdagen 2014! 28 å ikke se språket for bare ord 17 Språkbrukaren 32 å falle av en hest

2 SPRÅKNYTT 3/2014

Lesarspørsmål Aktuelt

Har du eit språkspørsmål, kan du sende ein e-post til [email protected].

Spørsmål: Jeg mener at man ikke utgåve i begge tydingane. kan si Kunne du tenke deg å finne på på norsk har vi sett formene hin noe? fordi man da refererer til en og hen. Språkrådet meiner at av dei tidligere tilstand (kunne), og at den to er hen best, sidan hin allereie er riktige måten å si det på er Kan du eit etablert ord, mellom anna i tyd- tenke deg å finne på noe? fordi inga ’den andre; den førre’. Hin kan denne formen er i nåtid. Stemmer dessutan gje uheldige assosiasjonar det? til hinmannen. Språkrådet ser to tydingar eller Svar: Det er i noen tilfeller mulig bruksområde for hen: Hen kan visa å bruke preteritum av verb for å til ein person som ikkje kjenner seg uttrykke noe som kan skje nå eller som han eller ho: «Hen heiter Esben i nær fremtid, for eksempel ved Esther.» Språkrådet har ingen­ting såkalt emotive utsagn (Dette smakte imot at hen blir brukt på denne godt sagt under måltidet) eller ved måten. Generelt meiner me at me at man ønsker å uttrykke noe mer skal ta omsyn til dei me snakkar/ forsiktig, høflig eller lignende, slik skriv med eller om. som i ditt eksempel. Hen kan òg brukast som eit al- på tysk og andre språk bruker ternativ til han eller ho eller vedkom- man da verbmodusen konjunktiv mande (eller den): «Det skal veljast (markert med endelser og omlyd). ein leiar. Hen skal ha ansvaret På norsk bruker vi i stedet tidsfor- for ...» Hen er lite brukt på denne skyvning fra presens til preteritum. måten. Med andre ord er det kurant å si Kunne du tenke deg å finne på noe? Spørsmål: Hva er bakgrunnen for om noe som ikke allerede har fun- at en del nordmenn bruker det net sted. arabiske ordet jalla, og hva betyr det egentlig? Spørsmål: Er det hen eller hin som bør brukast som eit kjønnsnøytralt Svar: På arabisk betyr jalla enten pronomen? ’skynd deg, la oss gå’ eller ’O Gud’. I Nyord i norsk fra 2012 er jalla Svar: Både i Noreg og i andre land tatt med og har fått merknaden har det vorte teke til orde for at «substantiv, adjektiv (ofte i sam- det bør finnast eit kjønnsnøytralt mensetninger)». Det tidligste personleg pronomen, og hen er belegget er fra 1982: «Jalla er et av teke i bruk av og for personar som de mest brukte ordene blant nor- korkje kjenner seg som ho eller ske FN-soldater i Libanon. I svært han. I Sverige har hen fått så stor mange ordsammensetninger brukes utbreiing at Svenska Akademiens ’jalla’ som førsteledd. Det kan dreie ordlista kjem til å ta ordet inn i neste seg om jalla-mage, jalla-kjøring,

SPRÅKNYTT 3/20133/2014 3

Aktuelt Lesarspørsmål

jalla-penger … osv. I de fleste arabisk. Det brukes alene eller i sammenhenger brukes ikke ’jalla’ setninger, for eksempel Jalla, la negativt eller diskriminerende, bare oss dra. forklarende om at det er snakk om en lokal sak, ikke en norsk eller Spørsmål: Hva kalles den pin- internasjonal. Når uttrykket ’helt nen som vi bruker i butikken for jalla’ brukes, blir det kanskje mer å skille varene våre fra varene til nedsettende.» neste kunde? Fra slutten av 80-årene ble jalla mye brukt blant soldater som av- Svar: Ordet skillepinne brukes en tjente verneplikten i Finnmark. Det god del. Dette er en nokså ny bruk ble brukt slik av ordet. Går Nyord i norsk

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix vi litt lenger viser, men var tilbake, ser vi utviklet til noe at det lenge rendyrket ne- har vært gativt, gjerne brukt i veving noe smakløst, om en pinne uten refe- som en ranse til livet legger inn for i Libanon. å skille Jallatjeneste­ mellom to lag eller noe an- av rennings- net som var tråder i en jalla, innebar vev. Ordet psykisk eller er selvfor­ fysisk belast- klarende, det ning av et er en pinne eller annet som brukes slag. Vi vet til å skille ikke om det noe, og både da ble brukt vevbetydnin- om ’dårlig gen og kvalitet’ også, butikkbetyd- eller om det ningen vil nok er noe som kunne forstås har kommet ut fra til senere. sammen­ Verbet jalla hengen. står i Kebabnorsk ordbok fra 2005. det brukes også andre navn på Ifølge ordboka ser det ut til at det skillepinnen i butikken, for eksem- kom inn i byungdoms­slangen fra pel vareskiller, kundeskiller og ca. 1995. Ordet brukes for kom køpinne. igjen, fort deg, slik det brukes på

4 SPRÅKNYTT 3/2014

NYORD Aktuelt

Når eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert at det er i bruk. Det tyder ikkje at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi rår til eller rår frå å bruke eit ord, vil vi nemne det uttrykkjeleg.

bunadssluse Flyplass åpner bunads- eksosost/eksosskinke Ikke ante jeg at sluse til 17. mai. Norges største det var eksos-ost jeg hadde putta i flyplass åpner en egen sluse i sikker- handlekurven noen dager tidligere. hetskontrollen for dem som reiser i Eksos-ost som hadde reist over 2000 festdrakt på nasjonaldagen. – Det kilometer før den havna i mitt kjøleskap. gjelder kun for dem som har på For osten som er produsert i Tyskland, bunaden, og det er overraskende er laget på melk fra Norge. Det er mange. På den måten fjerner man en derfor den er så billig. Da slipper den flaskehals og opprettholder en god flyt nemlig å betale toll. […] Det må bli slutt gjennom sikkerhetskontrollen for alle på at det er lønnsomt å sende serrano­ reisende, sier Westher Andersen skinka Spania-Norge-Spania-Norge […] [medieansvarlig ved Oslo lufthavn]. før vi setter tennene i den. Sånt blir det nrk.no 8.5.2014 eksos-skinke av.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix nrk.no/ytring 20.3.2014

handlerisme Hils på Forholdismens storebror – Handlerismen. Trodde vi at forholdismen var det vanligste ugresset i den norske språkflora, bør vi muligens tro om igjen. Du ser og hører det nær sagt overalt: «Dette handler om ytringsfrihet,» kan politikeren slå fast i nyhetssendingen. «Jula handler om familie og lys i mørket,» kan en ettertenksom artikkelforfatter fortelle oss. […] Hvorfor og hvordan kan begrepet «handler om» spre seg så langt, og dominere så kraftig, som det gjør i våre dager? verdidebatt.no 5.6.2014

heklemekling NHO-sjef lei av hekle- mekling. NHO-sjef Kristin Skogen Lund har vært ærlig om hva som skjedde fossildrosje Frp vil ikke ha fossildro- under meklingen. – En gjeng med folk sjer. Høyres landsmøte vedtok tidligere satt og hekla og så på hverandre i denne måneden at partiet vil forby nye mange dager. Først like før meklings- bensin- og dieseldrosjer i norske fristen, begynte det å skje noe. […] Det storbyer fra neste år. Samferdselsde- ble som en «flinkest til å holde seg partementet, som styres av Fremskritts- våken-konkurranse». partiet, slår fast at dette er uaktuelt. VG 11.4.2014 NTB 19.5.2014

SPRÅKNYTT 3/2014 5 Foto: Arne Orvik Svein

Aktuelt

Ordskrivaren

ERLEND LØNNUM

Om du i dei siste førti åra har slått opp i ei ordbok, er det ikkje usannsynleg at Tor Guttu har hatt eit ord med i oppslaget. Han er nemleg leksikograf – ein av dei som samlar nye og gamle ord frå A til Å og set dei inn i ein samanheng.

Leksikografi handlar om det å lage alle fall om ein skal tru Tor Guttu og leksikon i den opphavlege tydinga av hans Norsk Ordbok med 1000 illustra- ordet: ordbøker. Er leksikografi gresk sjoner og Norsk Riksmålsordbok. Og for deg, har du heilt rett, for på gresk det er det all grunn til, for det er ikkje tyder lexis ’ord’ og graphein ’skrive’ – i mange her til lands som veit meir om

6 SPRÅKNYTT 3/2014 Aktuelt orda våre enn han. Så blei han då også nye fenomen. Hovudoppslagsorda, de­ heidra med Kongens fortenestmedalje finisjonane og dei sjølvlaga ordbruks­ tidlegare i år. døma skriv vi på moderat bokmål. Vi viser til hovudoppslaga frå andre Ordbøker opp og i mente former, både normerte og unormerte, – Eg har alltid hatt ein trong til å ut­ som det er grunn til å ha med. Dess­ forske vårt næraste medium for kom­ utan gir vi berre dei moderate bøyings­ munikasjon: språk. Og det har laga seg formene, forklarer hovudredaktøren. slik at eg har fått høve til å drive med – Vi gir opplysning om uttale ved språkarbeid, først og fremst med ord, alle usamansette ord, og det er langt seier Guttu. meir enn i NRO. Ordbokkomiteen i Han har i ei årrekkje redigert nokre av Det Norske Akademi drøfter ord som dei viktigaste ordlistene og ordbøkene ikkje står i uttaleordbøkene til Berulfsen for bokmål/riksmål, som Riksmåls- og Vanvik, og som ikkje har uttaleopp­ ordboken, Norsk rettskrivningsordbok, lysning i NRO. Det same gjeld ord der Norsk rimleksikon det ikkje er sam­ og Norsk illustrert TOR GUTTU svar mellom dei tre ordbok. Krona på verka. Vi meiner vi verket set han i Tor Guttu er leksikograf og er på trygg grunn desse tider med språkvetar og har vore redaktør når både sørlandsk, Det Norske Akade- for fleire norske ordbøker. Han er sørvestlandsk, trøn­ mis Store Ordbok no hovudredaktør for Det Norske dersk og austlandsk (NAOB), ei mo­ Akademis Store Ordbok (NAOB). standarduttale kjem dernisert og utvida til orde i komiteen. vidareføring av Norsk Riksmålsordbok NAOB er i det heile godt forspent (NRO), som kom ut i fire band mellom med ekspertar når dei kvalitetssikrar 1937 og 1957 og med to tilleggsband i dei mange tusen ordbokartiklane. Ved 1995. sida av sjølve redaktørane, som er nord­ NAOB blir publisert som nettutgåve istar, germanistar, romanistar og rea­ om tre år, i regi av Kunnskapsforlaget listar, har redaksjonen god tilgang til

«Nyord er verdifulle i kartlegginga av det norske språket.» og Det Norske Akademi for Språk og ekspertise utanfor «huset», særleg hos Litteratur. Det er førebels uvisst om det medlemene i Akademiet, på fagfelt òg kjem ei papirutgåve. Guttu har vore som jus, idéhistorie, politikk, journa­ med i prosjektet på full tid frå 2006, då listikk, litteraturvitskap og klassisk fi­ han nettopp hadde pensjonert seg frå lologi. stillinga ved Universitetet i Oslo. – Vi oppdaterer, reviderer og sup­ Nyord og nybruk plerer Norsk Riksmålsordbok i vid for­ Nye ord og uttrykk og ord med ny ty­ stand. Vi føyer til nye tydingar der dei ding har ein særskild plass i ordbok­ høyrer heime, og skriv nye artiklar om arbeidet. I løpet av året samlar NAOB

SPRÅKNYTT 3/2014 7 Aktuelt

inn symbolske 2014 nyord, ved hjelp inn andre kjelder, først og fremst dei av dugnadsånda til eit språkinteressert store databasane med avisspråk. publikum. Blant ordbokdebutantane – Vi skulle gjerne hatt betre tid til å er ord som aleinetid og innestemme, leite fram døme frå moderne skjønn­ ekstremvêr og pappapermisjon, nett- litteratur. Ikkje det at sjølve tydinga av brett og skjermdump. orda, og bruksmåten, alltid har endra – Det er alltid interessant med ny­ seg så mykje på eit par generasjonar. ord og nye bruksområde. I kartleg­ Det gjeld meir det ein kan kalle «ver­ ginga av det norske språket er det ver­ da»: miljøet og samanhengen som dø­ difullt å følgje med på slike endringar. met syner, fortel Guttu. Men det er nesten så vi har for mange – Vi er varsame med å stryke noko ord å velje mellom, seier Guttu, som frå NRO. Det kan vere eit og anna ein­ var medredaktør for ordboka Nyord i skilddøme, det som fagfolk kallar ha- norsk frå 2012. pax legomenon, ord som tvillaust har

«Eg er gjerne litt folkeleg når eg vel kva for ord som skal med og ikkje.»

Guttu har også tidlegare sysla med vore brukt berre ein gong. Det er med nyord, då han tok til orde for å inklu­ ein del slike ord frå Henrik Wergeland. dere oppimot 900 nyvinningar i re­ Dei er i regelen merkte «poetisk» eller digeringa av Riksmålsordboken i tida «sjelden», og ingen ville finne på å leite rundt 1970. Forslag som baluba, ep- etter dei eller bruke dei om att. Men dei lenikkers, lårhøne og premieidiot blei får oftast bli ståande. riktig nok ikkje tatt med den gongen, men dei har nok modna, for vi finn dei Arbeidsam forenkling i Bokmålsordboka og Nynorskordboka i I ordbokkrinsar har ein gjerne blitt kri­ dag. tisert om ein tyr til Google for å finne – Eg er ikkje så streng når det gjeld ut kor mykje brukte ord er. Men Guttu ordtilfanget i ordbøkene, snarare litt og co. har stor nytte av søkjetenestene. folkeleg, for vi kan seie noko om kva – Vi har stått på vårt, for det er vi meiner om ordet, om det er «uhel­ så mykje lettare å google seg fram til dig», «nedsettende», «muntlig», «dia­ svara, så lenge ein tar resultata med ei lektalt» eller anna. Eg vil ha ei fast og klype salt og brukar sunn fornuft, for tradisjonell norm for rettskriving og ein finn sjølvsagt mykje rart òg. Nett­ bøying i normalstilen, seier ordbok­ søking er uansett ein relevant metode i forfattaren. arbeidet vårt. Då kan ein mellom anna sjå at det er mange ord som ikkje er så Litterær forankring utryddingstrua som mange vil ha det NRO er ei litterær ordbok, og det blir til. Skriveglade private nettskrivarar også NAOB. Redaktørane har stor hjelp nyttar til dømes litterære ord og ven­ av Nasjonalbibliotekets bokhylla.no dingar som dei kan ha frå vekeblad og og Leksikografisk bokmålskorpus på annan kiosklitteratur. Slike ord døyr Universitetet i Oslo. Dei dreg i tillegg altså ikkje så brått. Så utviklinga går

8 SPRÅKNYTT 3/2014 Aktuelt

«Språkutviklinga går langsamare enn ein skulle tru.» langsamare enn ein skulle tru, vedgår det er ein god marknad for bøker om Guttu. språk, og då særskilt for dei som hand­ Ei forenkling av anna slag gjeld lar om overflata av språka og ikkje strukturen i ordboka. Der NRO ope­ berre om grammatikk og syntaks. Det rerer med opptil seks–sju tydingsnivå, er ikkje minst suksessen Norsk etymo- delte inn i romartal, arabiske tal og sto­ logisk ordbok eit døme på, seier Guttu. re og små bokstavar, har NAOB vedtatt Eigentleg ønskte han å bli musikk­ å halde seg til tre nivå. forskar, men så lytta han til professor – Vi må omkalfatre og samanfatte Trygve Knudsen, som lokka med at ein ein del av artiklane. Stort sett går det kandidat med norsk språkleg hovud­ greitt, men dei artiklane som går over fag «er verd sin vekt i gull». Og etter sju–åtte sider, blir det mykje arbeid det gjekk det av seg sjølv. Han skreiv med. Men vi skal klare det òg, lover så hovudfagsoppgåve om preposisjo­ Guttu. nar i dagboka til historikaren Absalon Tidkrevjande er også forklaringane Pedersson Beyer, og det viste seg å bli på opphavet til alle orda: etymologien. starten på ein innhaldsrik ordbokkar­ – Det blir meir etymologi i NAOB riere. enn i NRO, både for heimlege ord og – Eg hugsar godt at eg studerte framandord. I motsetning til i NRO grundig dei tunge artiklane om prepo­ opplyser vi om den norrøne forma til sisjonar i Ordbog over det danske Sprog alle heimeord som kjem direkte frå og Norsk Riksmålsordbok. Det blei den norrønt. Og vi er omhyggjelege med første utdanninga mi i leksikografi. Då å fortelje kva som kjem av austnordisk eg var ferdig utdanna i 1964, dukka det

«Det er heilt framifrå at det er ein god marknad for språkbøker.» påverknad, altså dansk, for det må med opp noko så uvanleg som i ei fast stil­ i ei så grundig ordbok som NAOB. Vi ling ved Det norske litterære ordboks­ er derimot ikkje så ambisiøse som vi verk. Og den stillinga fikk eg, minnest var i byrjinga, for det tar mykje tid å Guttu, idet han siterer Herman Wil­ redigere etymologiar, særleg reint tek­ denvey for å få fram kor tilfeldige og nisk, fortel Guttu. gledelege ting kan vere i livet: «Jeg er skyllet inn i verden av en solflom, det Kvifor ordbøker? er saken!» – Eg har alltid interessert meg for kvar Og nettopp solflom finn ein i NRO, orda våre kjem frå, kva dei tyder, kor­ «(mest litt.) flom av sollys», med døme leis ein bøyer dei, og ikkje minst kor­ frå forteljingane til Hans Aanrud. Så leis ein brukar dei. Og då har ordbøker får vi sjå om leksikografane i NAOB lèt lege hjartet mitt nærare enn gramma­ ordet lyse opp også i det nye verket, når tikkar. Det er difor heilt framifrå at den tida kjem.

SPRÅKNYTT 3/2014 9 Aktuelt Undervisning på engelsk – sett fra kateteret

daG F. SIMONSEN Det undervises stadig mer på engelsk ved norske universiteter og høyskoler. Hvordan opplever undervisningspersonell denne situasjonen? Det ser ut til at de som underviser på engelsk, har et mer positivt syn på slik undervisning enn de som ikke gjør det.

Ved årsskiftet utførte TNS Gallup en Undervisning på engelsk meningsmåling for Språkrådet blant På spørsmålet «Har du undervist på ansatte med undervisningsansvar ved engelsk de siste to årene?» svarte 59 % norske høyere læresteder. Det kom inn ja og 41 % nei. Av dem som hadde un­ 545 svar fra 258 institutter ved univer­ dervist på engelsk, mente 54 % at fag­ siteter og høyskoler. Besvarelsene var stoffet ble formidlet bedre eller mye jevnt fordelt mellom ansatte med natur­ bedre med norsk som undervisnings­ vitenskapelig, samfunnsvitenskapelig språk, mens 14 % mente at det var bed­ og humanistisk fagbakgrunn. Målin­ re eller mye bedre med engelsk. Hele gen var ingen vitenskapelig undersø­ 23 % i aldersgruppa 25–44 år og 48 % kelse, men noen av resultatene er så av underviserne med en annen språk­ interessante at de fortjener oppmerk­ bakgrunn enn norsk mente at formid­ somhet. lingen av fagstoff blir noe bedre eller mye bedre med engelsk. Lite kunnskap om språkpolitikk På spørsmål om studentene får god Målingen inneholdt et par spørsmål nok innføring i faget hvis de undervi­ om språkpolitikk. I språkmeldingen ses på engelsk, svarte 33 % nei, 37 % ja Mål og meining er det lagt til grunn at og 30 % vet ikke. Av dem som hadde universiteter og høyskoler utarbeider undervist på engelsk, var det hele 52 % egne språkstrategier. Universitets- og som sa ja og 29 % nei. Blant dem som høgskolerådet har anbefalt det samme ikke hadde undervist på engelsk, svarte og uttalt at strategiene skal sikre «pa­ kun 15 % ja, 38 % nei og 46 % vet ikke. rallellspråklighet, dvs. norsk som na­ Det ser altså ut til at erfaring eller mang­ sjonalt fagspråk og engelsk som inter­ lende erfaring med slik undervisning nasjonalt fagspråk». har stor betydning for hva en tenker Det viste seg at bare to av ti uni­ om dette. versitets- og høyskolelærere kjente ut­ trykket parallellspråklighet, mens vel Egen språkkompetanse en fjerdedel kunne si om institusjonen I alt 73 % mente at de hadde bra eller deres hadde et eget språkpolitisk doku­ svært bra generell kompetanse i engelsk. ment i tråd med språkmeldingen. Bare 6 % vurderte sin egen kompetanse

10 SPRÅKNYTT 3/2014 Foto: Maskot / NTB Scanpix

Aktuelt

Én av tre undervisere mener at studentene ikke får god nok innføring i faget hvis de undervises på engelsk. som dårlig eller svært dårlig, mens 21 % 26 % tilgjengelige databaser med fagter­ svarte verken dårlig eller bra. minologi. Bare en mindre gruppe nevn­ Menn vurderte sin egen kompetan­ te alternativet mer pensum på norsk. se høyere enn kvinner, yngre vurderte sin kompetanse høyere enn eldre, læ­ «Engelskpositive» svar rere med en annen språkbakgrunn enn Det er interessant at erfaring med å norsk vurderte sin kompetanse høyere undervise på engelsk går sammen med enn lærere med norsk språkbakgrunn, visse svar på andre spørsmål. Både i og de som underviser i naturvitenska­ synet på om innføringen i faget blir pelige fag, lå over dem som underviser god nok med engelsk, i vurderingen i samfunnsvitenskapelige og humanis­ av egen engelskkompetanse og i vur­ tiske fag. deringen av gjennomsnittsstudentens Av dem som hadde undervist på en­ kompetanse ser det ut til at slik under­ gelsk de to siste årene, mente hele 83 % at visning henger sammen med «engelsk­ de hadde bra eller svært bra kompetanse positive» snarere enn negative svar. i språket, mens det samme bare gjaldt Overraskende få kjenner til det sent­ 58 % av dem som ikke hadde undervist rale begrepet parallellspråklighet, og det på engelsk. Samtidig ser en at det er flere er betydelig mangel på kunnskap om med høy enn med middels eller lav vur­ gjeldende språkpolitikk i universitets- dering av sin egen engelskkompetanse og høyskolesektoren. Her vil det forhå­ som faktisk har undervist på engelsk. pentlig skje endringer etter at Språkrådet Deltakerne i målingen ble også spurt i oktober i år har arrangert et strategi­ om de savner visse konkrete tiltak som seminar om disse temaene sammen med kunne forbedret studentenes tilegnelse Universitets- og høgskolerådet. av fagstoffet. Her svarte 50 % kurs i aka­ demisk skriving (det var ikke nevnt noe ...... om hvilket språk i spørsmålet), mens Dag F. Simonsen er seniorrådgiver i 44 % svarte flere praktiske øvinger og Språkrådet.

SPRÅKNYTT 3/2014 11 Aktuelt KORT

Lærebøker i kvensk

Nå foreligger de første lærebøkene i nale minoriteten kvener og ble aner- kvensk for grunnskolen. Minun kieli kjent som et eget språk av Norge i – Minun aaret av Agnes Eriksen er de 2005. Det kvenske språket har vært første i en serie som skal dekke hele et levende språk i mange lokalsam- barnetrinnet. Det er foreløpig laget funn i flere hundre år. Kvensk inngår både lærebok og arbeidsbok for 3.–4. i faget finsk som andrespråk, som klasse og 4.–5. klasse. undervises i de to nordligste fylkene, kvensk er språket til den nasjo- Finnmark og Troms.

Språkpris til unge nysgjerrigperer

Hvordan defineres godteri? Det har bunns i. De satte opp en rekke hypo- elevene på 2. trinn ved Bondi skole i teser som de systematisk tes- Asker forsket på. For det fikk de Nys- tet ut ved hjelp av spørreun- gjerrigpers språkpris 2014. dersøkelser og intervjuer. Språkrådet er jury for Nysgjerrig- prosjektet er svært grun- pers språkpris, som er en av spesial- dig og godt gjennom- prisene i Årets nysgjerrigper, barnas ført. Bondi-elevene forskningskonkurranse i regi av Forsk­ har forsket på et ningsrådet. Prisen ble delt ut i juni. interessant emne, Juryen skriver: «Ideen til prosjektet nemlig hvordan kom etter en piknik med klassen der ord defineres, det ikke var lov å ha med godteri. Det og hvordan viste seg at elever, foreldre og lærere en felles slett ikke var enige om hva som egent- forståelse av lig er godteri. Dette ville de unge for- ord er viktig for skerne komme til god og effektiv kom- munikasjon.»

12 SPRÅKNYTT 3/2014 smått KORT Aktuelt

Hvordan bruke flere språk parallelt i akademia?

Den 30. oktober arrangerer Universi- et nordisk forskernettverk har ar- tets- og høgskolerådet (UHR) og Språk­ beidet med å konkretisere prinsippet rådet konferansen «Parallellspråk­ og vise hvordan en kan innføre paral- lighet i praksis ved universiteter og lellspråklighet ved høyere læresteder. høgskoler» i Oslo. det blir innlegg fra Norge, Wales og parallellspråklighet er et sentralt Danmark. Et hovedformål med konfe- prinsipp i Mål og meining (språkmel- ransen er å øke kunnskapen og bidra dingen), den nordiske språkdeklara- til gode prosesser i universitets- og sjonen og UHRs anbefalinger. En de- høgskolesektoren. Bakgrunnen er et finisjon er slik: «Med parallellspråk- økt behov for å ordne forholdet mel- lighet menes samtidig bruk av flere lom norsk og engelsk. Likevel kan og språk innenfor ett eller flere områder. bør prinsippet gjøres gjeldende også Det ene språket slår ikke ut det andre, for andre språk, i pakt med lange aka- men språkene brukes parallelt.» demiske tradisjoner.

Begeistring for tegnspråk

Begeistringskonferansen «Opp med menneskerettighetspris 2013, snakket henda!» ble arrangert i juni av stif- om retten til eget språk. telsen Signo, Norges Døveforbund, Ulf Nagel, elev ved Ål folkehøyskole Språkrådet og Døvekirken. og kurssenter for døve, fortalte om vibeke Bø og Margareth Hartvedt hvordan tegnspråk forandret tilværel- fra Høgskolen i Oslo og Akershus slo sen hans, og Erik Akerwall delte sine fast at tegnspråk gir grunn til lingvis- erfaringer som døv tv-produsent. Et- tisk begeistring. Likestillings- og dis- ter konferansen var det konsert med krimineringsombud Sunniva Ørstavik Signmark, verdens eneste døve rap- orienterte om FN-konvensjonen om per. Han er finsk, rapper på tegnspråk rettighetene til mennesker med ned- og kom med sitt tredje album i vår. satt funksjonsevne (CRPD). Og Liisa Hans budskap var: «Alt er mulig!» Kauppinen, tidligere leder av døves Les mer om tegnspråk på side 32 verdensforbund og mottaker av FNs her i Språknytt.

Vær med og ta ansvar for norsk tegnspråk

Språkrådet og Norges Døveforbund ar- kere og saksbehandlere på stats-, fyl- rangerer 10.–11. november konferan- kes- og kommunenivå og gi faglig på- sen «Ansvar for tegnspråk» i Oslo Kon- fyll til fagfolk som arbeider med barn gressenter. Formålet med konferansen og unge på arenaer der det blir brukt er å øke kunnskapen og bevisstheten tegnspråk. Følg med på nettsidene til om norsk tegnspråk blant rikspoliti- Språkrådet og Norges Døveforbund.

SPRÅKNYTT 3/2014 13 Aktuelt Bli med på Språkdagen 2014!

JAN HOEL Hva skal til for å få et godt norsk fagspråk? Det dreier Språkdagen 2014 seg om. Tirsdag 18. november går Språkrådets årlige språkkonferanse av stabelen i Oslo Konserthus. Vårt fagråd for terminologi og fagspråk har ansvar for programmet.

sjon av den svenske Rikstermbanken, som har mottoet «Alla termer på ett ställe!». Prosjektleder for termbanken, Henrik Nilsson fra Terminologicentra­ len TNC i Stockholm, vil innvie oss i den språkpolitiske og praktiske bak­ grunnen for etableringen i 2009. Vi får dessuten vite mer om finansiering, arbeidsmetoder og utfordringer for denne språkressursen.

Hvor er vi, og hvor går vi? Hovedinnlegget blir utgangspunkt for et overblikk over og en samtale om situasjonen for norsk fagspråk og fagterminologi, med deltakere fra de Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix viktigste norske miljøene på området. Programmet vil bevege seg fra spørs­ Tema for dagen er fagterminologiens målet «Hvor er vi?» til «Hvor går vi?» grunnleggende betydning for godt fag­ Det vil bli presentert resultater av en språk. Den røde tråden vil være hvor­ undersøkelse om vanlige språkbrukere dan man oppnår best mulig fagspråk og forbrukeres forståelse av økono­ gjennom systematisk arbeid med fag­ misk fagspråk i vid forstand, på om­ terminologien: råder som banktjenester, forsikring, • Hva må til for å nå de ambisiøse pensjon og skatt. Resultatene vil tjene språkpolitiske målene som er fast­ som bakgrunn når representanter for satt på området i Norge? blant annet næringsliv og politikk av­ • Hvem skal ta det økonomiske an­ slutningsvis skal samtale om hva som svaret og ansvaret for det praktiske må til for å ivareta arbeidet med norsk arbeidet? fagspråk. • Hvordan ivaretas dette arbeidet og Språkdagen avsluttes med utdeling hensynet til brukerne best mulig? av Språkprisen. Følg med på Språkrå­ • Hvordan sørger vi for likebehand­ dets nettsider for endelig program og ling av de to målformene våre? påmelding.

Sentralisert språkressurs ...... Dagens hovedinnlegg er en presenta­ Jan Hoel er seniorrådgiver i Språkrådet.

14 SPRÅKNYTT 3/2014 MED ANDRE ORD Aktuelt

I denne spalta tek vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord og importord, først og fremst engelske. Vi tar bølgen I havpadlesporten driver de med noe til ære for kajakkpadlere med sans som på engelsk heter rockhopping, for grunnord i begge betydninger nev- med store bølger, skvalpeskjær og for- ner vi noen korte og gode ord for grun- revne klipper som bakteppe. Padlerne ner og skjær: flu ’flatt skjær, ofte under har for lengst foreslått å kalle aktivi- vann når det er flo’, båe ’blindskjær som teten for brottpadling eller brottleik på sjøen bryter over’, fles ’lavt skjær’ og norsk. Det må vi si er ordlaging på høyt rev ’grunne, banke’. nivå, og et godt eksempel på at velfun- gerende fornorskinger gjerne kommer Ad undas > til bølgene fra fagmiljøene selv. For spesielt interesserte brottleikere legger vi også til noen ord for bølgebe- Ordbrytning vegelser. Merk at bølger stort sett ble Kajakkfolket har klart å frigjøre seg fra uttalt med j – den bølja – den tid folk det engelske forelegget og tatt utgangs- ferdes på dem til daglig og ordene båre punkt i en beskrivelse av fenomenet på og sjø (for ’bølge’) var mer utbredt: alde norsk: Man padler der sjøen bryter nær ’dønning’, (tungalde, havalde), andsjø strender, berg og skjær. De padlende ’motstrøm’, brim ’brenning’ (jf. brim- har så fordomsfritt valgt et ord man faks ’hvit bølgekam’, brimhest ’bryten- sjelden hører i dag, men som har vært de bølge’ og brimsjø ’opprørt sjø nær svært utbredt langs kysten, nemlig brott land’), skavl ’brottsjø’, skvalpesjø ’krapp (vestnorsk bròt), jamfør brottsjø. sjø med småbølger’, stampesjø ’krapp Ord med liknende betydning er sjø mot framstavnen på et fartøy’, stop­ brim, brenning og skavl. Noen av dem lesjø ’krapp sjø’ og våg ’bølge’ eller ville kanskje vært verdenskjente der- ’båregang etter storm’. som bølgesurfing hadde vært en norsk de siste tiårene har det kommet eksportvare, slik slalåm på sett og vis rene brottsjøer av nye idretter til landet, var i begynnelsen. (Man hadde da muli- særlig til glede for de unge og spreke. gens rent på brimet eller drevet brimritt!) Mye av aktiviteten foregår ute i norsk natur, men terminologien er ofte helt Brott med rock uten grunnlag i norsk. Språkrådet tar Rokkhopping ville ha vært en lettvint, gjerne imot både spørsmål og forslag men elendig norvagisering, for rokk er om ordbruken i nye idretter. ikke rock! Brottleik kan likevel kombi- neres med rokkpadling og annen ror i rokk. Rokk (nynorsk også ròk) kommer av å ryke og betyr ‘sjødrev’ (eller ‘snø- drev’) på norsk.

15 Aktuelt smkliåttpp

DET STARTA med Hellbillies. For meir BERGENS TIDENDES Siri Økland inter- enn 20 år sidan satsa ålingane på lokalt vjuet Jon Fosse. Den versjonen som ble tekstinnhald på hallingdialekt. Seinare distribuert til bergenserne, et folke- har fleire kome etter, med Stein Torleif slag som ikke engang anerkjenner det Bjella, Bøygard og Daniel Kvammen i grammatikalske hunkjønn, var skrevet spissen. Alle syng på talemålet sitt, eit på nynorsk. Slik var det også i Aften- talemål som no blir spreidd over heile bladet og Adresseavisen. Fosse lød landet via landsdekkjande radiokana- som seg selv. No vil eg følgja lysta mi, lar, store festivalar og konsertscener. I sa han. Følgja lysta og ikkje lenger kvar ei omtale står det presisert at dei skriva drama. I Aftenposten sa han: syng på halling. Det har vorte eit vare- «Nå vil jeg gjøre det jeg selv har lyst merke for dei, til og med eit kvalitets- til». Fra dikter til rosablogger. stempel. Kommentator Sven Egil Omdal Student og songar Kjersti A. Bakken i Stavanger Aftenblad i Hallingdølen ......

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix – DET NORSKE SPRÅKET er altfor rikt til å komme inn i en så liten ordbok.

Yann de Caprona, forfattar av den 2,5 kilo tunge Norsk etymologisk ordbok, intervjua i Aftenposten ......

om lag 90 % av alle uteksaminerte kandidatar frå universiteta i Noreg får sitt arbeid her i landet når dei kjem ut. Det er eit paradoks at ein stor del av desse fagfolka ikkje har fått tileigna seg ...... eit norsk fagspråk til bruk i arbeidet sitt og til bruk i formidlinga av kunnskapen SPRÅKRÅDET SIN SISTE tilstandsrap- sin til norske samfunnsborgarar. port slår fast at dei fleste nynorskbru- Professor emeritus Martin Skjekkeland karar normalt ikkje kan nytta nynorsk i Fædrelandsvennen i arbeidet, viss dei jobbar i næringsli- vet. Nynorskjournalistar får normalt heller ikkje nytta nynorsk i dei riks- dekkjande avisene. Når det skjer, har kommentarfelta gjerne tilbakemeldin- gar som «jeg hater nynorsk, hun skul- le heller skrivd på svensk».

Kommentator Ann Kr. van Zjip Nilsen i Vårt Land

16 SPRÅKNYTT 3/2014 Aktuelt språkbrukaren JOSTEIN SAND NILSEN, foredragsholder

Om å lære finnmarkinger å banne Hvordan kan en snøvlete 40-årig banner på den ene eller andre måten. sniltsnakkende søring lære finn­ En lærer som kjefter og smeller fordi markstenåringer å snakke stygt? Og elevene er så dumme og bruker så hvorfor skulle han det? mange stygge ord, må huske to ting: Han prøver å få dem til å innse at Det er minst like aggressivt å rope språklige tabuer varierer. Ord som hvor dumme noen er, som å snakke faen og jævlig er kanskje tabu i man­ om jævlig kule mopeder og utbryte ge sammenhenger, men i andre er de forbanna helvete når man bommer nærmest påbudt – og da er ofte nus- på åpent mål. Og det at ungdom­ selig og meget tabu. Hva som utgjør men snakker så stygt? Det har de et språklig tabubrudd, vil dermed gamle ment så lenge mennesket har variere etter vær- og føreforhold. snakket. Dessuten er ikke det å bryte tabu­ Den snøvlende 40-åringen gjorde er hele historien om banning. I prak­ narr av sin egen pubertet (stemme­ sis bør man heller definere banning skiftefalsett fungerer dårlig når man som verbal aggresjon. Det er det som skal bruke mye stemmekraft mot er forskjellen på banning og annet mamma) og sin egen alderdom (selv språk: Å banne er å vise aggressivitet. en banneforedragsholder misliker å Det er også to andre måter å være ha en sønn som sier føkk deg pappa, verbalt aggressiv på: fornærmelse og uansett hvor smilende han sier det). kraft. Der tabuord er ord som sam­ Han talte varmt om å banne for å funnet eller en gruppe føler seg støtt holde ut smerte. Og han endte med av, er fornærmelser ord man føler en moral: Om banning er en uunn­ seg personlig støtt av. Kraft handler gåelig del av språket, om banning på sin side om hvor høyt og truende gjør at man oppnår ting, bør man bli man snakker. en så god banner som mulig. Det er for enkelt å definere ban­ Og hvordan blir man en god ban­ ning gjennom lister over stygge ord. ner? Ved å ha det hyggelig med men­ Da overser man hvilken funksjon de nesker man liker. Ved å være akkurat har. Det skaper også et kunstig skille passe aggressiv. Ved å variere språ­ mellom banneord og andre ord: Det ket så mye som mulig. Ved å kunne er ikke en skarp grense, det er et sam­ bruke så mange ord som mulig. Ved menhengende hele der ordenes ban­ å lese og lære så mye som mulig. nestyrke varierer etter konteksten. Hvorfor skulle egentlig 40-årin­ Sett på denne måten er alle ord po­ gen dra på skoleturné for å lære bar­ tensielt banneord, og alle mennesker na om banning? Folkeopplysning.

SPRÅKNYTT 3/20133/2014 17 Foto: Per Løchen / NTB Scanpix

Innsikt

Lingvistiske landskap

karINE STJERNHOLM

På Voss er nynorsk synlig overalt, mens gatebildet i Oslo preges av bokmål og engelsk. Språkforsker Karine Stjernholm har trava gatelangs med fotoapparat og notatblokk for Språkrådet.

På Voss er både bokmål og nynorsk er 45 prosent av butikknavnene norske dominerende i bybildet. Rundt 80 og 16 prosent engelske. På Majorstua prosent av butikknavnene er norske, på Oslos vestkant er 30 prosent av mens bare fem prosent (i alt ni butik­ butikknavnene norske og 30 prosent ker) er engelske. Butikkene med en­ engelske. Nest etter norske og engelske gelske navn er hovedsakelig retta mot navn er det et stort hopp ned til andre turister. europeiske språk. Ikke-vestlige språk På Grünerløkka på Oslos østkant og nynorsk er knapt synlige i Oslo.

18 SPRÅKNYTT 3/2014

Foto: Svein Arne Orvik Innsikt

«Språklige landskap kan vise hvor grensene går mellom ulike språk- eller dialektsamfunn.»

offentlige rom. Studier har blant annet vist at det er en sammenheng mellom hvor synlig språk er på skilt, og hvor­ dan talespråk brukes i det samme om­ rådet.

I grenseland Lingvistiske landskap kan oversettes med språklige landskap, og språklige landskap kan vise hvor grensene går mellom ulike språk- eller dialektsam­ funn. Det blir tydelig når du krysser landegrenser, for eksempel riksgrensen mellom Norge og Sverige. Skiltspråket På Majorstua i Oslo står engelsk sterkt i bybildet. endrer seg når du krysser grensen, og det signaliserer at du er kommet inn i et nytt språksamfunn. I mindre skala er det samme tilfellet mellom ulike språksamfunn innafor en nasjon. Hvis du beveger deg fra en ny­ Språk i bygd og by norsk- til en bokmålskommune i Norge, Dette kommer fram i Karine Stjern­ er det ikke utenkelig at du samtidig be­ holms rapport Urbane offentlige land- veger deg inn i et nytt dialektområde. skap i bygd og by. Lingvistiske landskap Den endra målformen på skiltene indi­ i Oslo og på Voss, som ble publisert ved kerer dermed også endra talespråksfor­ Universitetet i Oslo i vår. hold, om enn i mindre grad enn mellom Resultatene må ses i sammenheng to nasjonalspråk. En sammenheng mel­ med holdninger til språk. Jo mer syn­ lom talespråk og skiltspråk er altså syn­ lig et språk er, desto høyere status kan vi lig i skrift rundt oss. regne med at det har. Samtidig kan vi si Undersøkelsen viser at store eu­ at jo mer synlig et språk er, desto høyere ropeiske språk som engelsk, fransk, status får det. Norsk og engelsk troner spansk og italiensk er synlige i bybildet, høyt i et slikt prestisjehierarki, mens mens tyrkisk, arabisk, urdu og afrikan­ andre språk kommer lenger ned. Ikke- ske språk i liten grad er representert, til vestlige språk er så godt som usynlige. tross for at det finnes en god del bru­ I de siste 10–20 åra har forskere kere av disse språkene i de undersøkte vist større interesse for skilting i det områdene.

SPRÅKNYTT 3/2014 19 Innsikt

Lokal tilknytning i øst på Voss, er det én påfallende forskjell: På Majorstua er altså engelsk like syn­ bruken av nynorsk i byrommet på lig som norsk, mens norsk dominerer Voss, eller kanskje heller fraværet av på Grünerløkka. Ostebutikkene er et nynorsk i Oslo. Med tanke på at vi har godt eksempel på den forskjellige nav­ to offisielle skriftnormaler i Norge, fin­ nepraksisen. På Majorstua ligger os­ nes det egentlig ingen formell grunn til tebutikken Fromagerie, med et fransk at nynorsk ikke er synlig i Oslo. Voss navn, og på Grünerløkka Birkelun­ er en nynorskkommune, mens Oslo dens lille franske ostebutikk, med et er en språklig nøytral kommune. Det norsk navn. Eierne av Fromagerie øns­ er kanskje ikke noe handelsstanden i ker å signalisere faglig profesjonalitet Oslo tenker så mye på, men når man gjennom navnets direkte referanse til sammenlikner Oslo med Voss, blir fra­ den anerkjente franske ostekulturen. været av nynorsk i Oslo veldig tydelig. Språkvalget er klart symbolsk, men Det er likevel ikke bare å telle opp betydningen av navnet er ikke nødven­ hvor mange skilt som er skrevet på den digvis forståelig for nordmenn. ene eller den andre målformen på Voss.

«Norsk språk duger som markedsføringsspråk – både på bokmål og nynorsk.»

For ostebutikken på Grünerløkka er En stor del av butikknavnene kan ikke det annerledes. Birkelundens lille fran­ kategoriseres på denne måten fordi de ske ostebutikk signaliserer også fransk­ har sammenfallende form på bokmål het, men det er åpenbart like viktig å og nynorsk. For eksempel er navnene vise tilhørighet til lokalmiljøet på Grü­ Norsk Flid, Garn Senter, Epi Senteret, nerløkka. Den franske eieren fortalte Leikehuset og Synssenteret like på bok­ at han synes det er viktig med et norsk mål og nynorsk. Derfor har det ingen navn i Norge. Han mente at når butik­ hensikt å telle hvilke navn som er på ken engang lå i Norge, nærmere be­ den ene eller andre målformen. stemt Birkelunden, var det bare å si det Til tross for hyppig formsammen­ som det var: Birkelundens lille franske fall er nynorskprofilen på Voss likevel ostebutikk. tydelig. Det blir tydeligere hvis man ser Butikknavnene på Grünerløkka nærmere på hele den språklige profilen viser et generelt ønske om å uttrykke til hver butikk, og ikke bare på butikk­ nærhet til lokalmiljøet. Andre eksemp­ navnet. Et eksempel er butikken Til­ ler er barene Ryes på Olaf Ryes plass jamid as på Voss. Selv om målformen og qba på Kuba og klesbutikken ikke kommer til uttrykk i butikknav­ no52.no i Thorvald Meyers gate 52, som net, skjønner vi mer av tankegangen viser at de bare kan ligge akkurat der. til butikkinnehaveren når vi ser på språkvalgene for hele butikken under Klær eller klede? ett. Navnet Tiljamid er en sammenset­ Selv om det er mange likheter mel­ ning av navnene på barna til innehave­ lom det språklige landskapet i Oslo og ren. De heter Tiril, Vilja, Mia og Ida.

20 SPRÅKNYTT 3/2014 Innsikt

Til slutt fikk de en liten Agnes også, så en salgsfremmende symbolverdi. da gjorde de firmaet om til et «aksjesel­ Butikker som Tiljamid viser at det skap», altså Tiljamid as for Agnes. i dette markedet kan være vel så kraft­ I butikkvinduene til Tiljamid står det fullt å markere en egenart. Det at Til­ «Norsk design», «Til liten og stor», «Mil­ jamid tar i bruk nynorsk i byrommet i jøvenleg» og «Bambusklede». «Miljø­ Oslo, kan faktisk bidra til å øke statu­ venleg» og «bambusklede» viser at mål­ sen til nynorsk også i Oslo. For det er formen er nynorsk. Det viser også mer­ som sagt viktig for statusen til et språk kelappene på tøyet, som i tillegg preges at det er synlig i omgivelsene våre. Hvis av noen dialektord fra Voss. Innehave­ en trend får fotfeste i et område, blir ren av Tiljamid er opprinnelig svensk, det kanskje lettere for nye butikker å men gift med en vossing. Hun fortalte gjøre det samme som nabobutikken? at hun var svært bevisst på språkvalgene Dette kan være en av grunnene til at det i butikken og på merkelappene på tøyet. er så store forskjeller i bruk av engelsk Og til tross for at Tiljamid har nær til­ på Majorstua og Grünerløkka. Det kan knytning til Voss og en klar vosseidenti­ hende at nyetableringer på Majorstua tet, er innehaveren i ferd med å etablere ser engelsk i butikkvinduene rundt seg flere filialer utafor Voss. Blant annet har og tenker at det er sånn det skal være hun etablert en filial på Grünerløkka i her, og dermed gjør de det samme valget Oslo, også den med en nynorsk profil. selv. Derfor er det positivt at butikker som Tiljamid bidrar til et større språklig Språklig mangfold mangfold i det offentlige rommet. Tiljamid ønska å være litt spesiell ved Det er viktig å påpeke at det ikke er å henvende seg til et litt sært marked, tvil om at det er norsk språk som do­ og derfor var det å bruke nynorsk el­ minerer i denne sektoren. Det viser at ler «vossisk» andre steder enn på Voss norsk språk duger som markedsførings­ en bevisst del av markedsføringen. språk – både på bokmål og nynorsk. Tiljamids språkvalg går derfor i en litt annen retning enn dem som vel­ ...... ger en engelskspråklig profil. Engelsk Karine Stjernholm har doktorgrad i markedsføringsspråk oppfattes kan­ nordisk språkvitenskap fra Universite- skje som enklere for butikker som skal tet i Oslo og er for tiden seksjonssjef i markedsføre seg i flere land, samtidig Språkrådet. Hele rapporten finnes på som noen kanskje tenker at engelsk har Språkrådets nettsider.

FAKTA • På Grünerløkka i Oslo er 45 % av butikknavnene på norsk og 16 % på engelsk. • På Majorstua i Oslo er 30 % av butikknavnene på norsk og 30 % på engelsk. • På Voss er 80 % av butikknavnene på norsk og 5 % på engelsk. • På Voss er nynorsk godt synlig i byrommet. • I Oslo ser man nesten ikke nynorsk i byrommet. • Nynorsk er offisiell målform på Voss. • Oslo er en språknøytral kommune.

SPRÅKNYTT 3/2014 21 Alf Prøysen – stolt dialektbrukar?

KRISTIN FRIDTUN

Opnar du kjeften utanfor mjøsbygdene, og kjem det eit «je» og eit «itte» over leppene, kan du vera trygg på at somme tenkjer: «Prøysenmål!» Mannen og målet synest uskiljelege, og det fell lett å tru at Prøysen var ein uredd og rakrygga dialektbrukar. Men var det slik?

Me spolar tilbake til seinhausten 1944. på prent i ulike magasin. Framleis er Den tretti år gamle fjøsrøktaren Alf språket noko famlande, det «skurrar» Prøysen er komen i kontakt med bok­ litt her og der. handlar August Johan Vig, som etlar Våren 1945 får han endeleg sving seg til å skipa eit lite forlag så snart kri­ på sakene – no sit det! Vig vil gje ut gen er over. Vig har fått lesa eit par av forteljingane, og debutboka Dørstok- forteljingane Prøysen har skrive, og dei ken heme kjem ut same året. Men det må ha vekt nyfikna hans, for han spør tek ikkje av før eit par år seinare, då om forfattaren har fleire tekster. Han Prøysen sameinar saftig mjøsmål med får forteljinga «Fanget», og vedlagt er sprelske folkelivsskildringar i viseform. eit lite brev frå Prøysen. Der står det Folk vert reint galne, dei kan plent ik­ mellom anna: «Hvis De synes sproget kje få nok av «Husmannspolka» og virker ufærdig og hemmende skal jeg «Hæin Lars er på Hamar med slakt». forsøke å rette på det så langt råd er. Frå då av er Prøysen og mjøsdialekta Men jeg synes selv at jeg får sagt mest som klistra saman: Det er mest uråd å når jeg bruker det sproget.» tenkja på den eine utan å tenkja på den andre. Røysta losnar Just på denne tida er Prøysen nær Ikkje rekande på ei fjøl ved å finna «røysta si». Han skriv seg Frå avsnitta over kan me dra nokre fram mot den særmerkte språkforma slutningar. For det fyrste: Det sterkt som berre er hans. Han har baska og dialektprega skriftmålet til Prøysen var bala lenge, prøvt og prøvt på nytt, han ikkje mynta ut på éin dag. I det heile har skrive riksmål, stramt bokmål, litt er det ein seigliva myte at diktaren lausare bokmål, kav nynorsk, nynorsk Prøysen kom fiks ferdig rett frå grise­ med innslag av dialekt. Det losnar ik­ huset, skreiv raskt og lett utan hovud­ kje før han vågar å gje talemålet størst brot, mestsom verka kom rekande på rom, nokre forteljingar på dialekt kjem ei fjøl. I røynda låg det mykje arbeid

22 SPRÅKNYTT 3/2014 Innsikt

bak. Fyrst var det dei mange åra på leit Kor som er: Prøysen var fullt klar etter høveleg språkform, dinest var det over at han nytta eit lågstatusmål, eit å tyggja og smaka seg fram til dei rette mål som var så bondsk at folk kjende formuleringane, få rima til å sitja, gje teven av kumøk berre dei høyrde je tekstene liv og driv. og itte. Det er tvillaust ei av dei stør­ For det andre: Utsegna i brevet ste bragdene til Prøysen at han makta å han skreiv til Vig, røper at Prøysen gjera dette «sidrumpa» og ofte låtteleg­ var usikker på kva folk kom til å tyk­ gjorde talemålet om til eit feiande friskt kja om målet hans. Det er ei flytande og fullt ut brukande litterært skriftmål. grense mellom forklaring og orsaking her: «Men jeg synes selv at jeg får sagt Ei rekkje register mest …» Rett nok var det ikkje berre i skrift Tvilen hans var velgrunna. Alle veit Prøysen nytta dette målet. Alle som at talemåla i mjøsbygdene ikkje gjeld har høyrt barnetimane hans, kan sanna for å vera blant dei mest høgvyrde og at han tala skikkeleg mjøsmål òg, med elegante målføra våre. Tvert om: Van­ dativ og det heile. Det var ikkje noka lege merkelappar er bondsk, sidrumpa sjølvfylgje at Prøysen «tala breitt» i ra­ og komisk, i beste fall koseleg, traust dio – og han tala i alle fall ikkje breitt og harmlaus. Jan Erik Vold har skrive offentleg før han visste at det var trygt. om det flotte faktum at odelsguten Det tok tid. Tarjei Vesaas «fra det høye Telemark Etter krigen slutta han som griskokk med landets vakreste talemål (mener og freista livberga seg som kunstnar. mange)» hyste stor vyrdnad for hus­ Det vart nokre trælete år i kvilelaus mannsguten «fra Mjøsbygdene med redsle: Han ottast at han ikkje skulle landets styggeste (mener noen)». greia det, at han kom til å hamna i Foto: John Myhre / Aftenposten NTB Scanpix

Alf Prøysen segla på Mjøsa – og gjorde mjøsmålet til eit litterært skriftmål.

SPRÅKNYTT 3/2014 23 Innsikt

grisehuset att. Magne Lindholm har den ofselege kampen mot samnorsk. skildra dei språklege fylgjene av denne Det er ikkje heilt gale å seia at Prøy­ redsla i «Eplekarten og samfunnets sen skreiv ei eiga form for samnorsk. tvang» frå 1994: Han nytta a-endingar så det gauv, hoppa mellom høgstil og lågstil i same Siden han egentlig er en gris­ verset, blanda bokmål og nynorsk og kokk på flukt opptrer Prøysen dialekt. Nynorsk? Ja, for i svært man­ forkledt som bymann. Han går ge tilfelle er det fullt samsvar mellom med kunstnerisk silkeskjerf og dialektformene og nynorsk (t.d. åleine, glattkjemmet hår à la sitt store vassbytte, skulen, kjem, tenkje). At det idol Ernst Rolf. Ut fra halsen i er mykje nynorsk i mjøsmålet – og hjå silkeskjerfet strømmer det et over­ Prøysen – er ei kjensgjerning mange forfinet riksmål. Husmannsgut­ hedmarkingar har vondt for å svelgja. ten fra tjukkeste Ringsaker gjør Prøysen sjølv var godt kjend med som så mange andre bondegutter likskapane. Ein av dei næraste venene i dialektundertrykkelsens mest hans, Knut Fjæstad, har skrive at dei totalitære tid. Han kvitrer som tidlege nynorskeksperimenta til Prøy­ en liten fugl og uttaler vokalene sen vart ein naturleg overgang til det å spissere enn noen riksmåls­ skriva på dialekt. Det var nok for fra­ mann fra Oslo vest. mandt for han å skriva på nynorsk, men kanskje var nynorsken, slik Fjæ­ Prøysen slapp å spissa vokalane re­ stad skriv, ein døropnar for dialekta. sten av livet, men endå han gjorde stor Men støtt var det nokon som lasta lukke med viser og stubbar på dialekt, og pirka på språket hans. Dei sukka og gjekk han ikkje tvert tilbake til målet bar seg fordi han nytta ulike former og hennar mor. Elin Prøysen har fortalt at skrivemåtar om einannan, men han far hennar til vanleg prata eit litt breitt heldt fram med å skriva som før – og austlandsk talemål. Dialekta kom fram han kunne ta att. I eit underhaldnings­ i visse jobbsamanhengar – og når han program på 50-talet ville han ha publi­ var i lag med foreldra sine og andre kum med på ein leik, og med ertande som tala same målet. I visse intervju røyst ropa han ut mot salen: «Nå leker prata han temmeleg «pent». Med andre vi at jeg har lov til å snakke en blanding ord var den munnlege språkbruken til av riksmål og samnorsk og nynorsk og Prøysen samansett og skiftande. dialekt, og så er det ingen som blir sin­ te for det, leker vi!» Rett i kvefsebolet Alt ihoplagt: Lite peikar mot at Han skifta mellom ulike mål og former Prøysen var stolt av dialekta si, men det i skrift òg. Visene og forteljingane han er forsvarleg å hevda at han var glad i skreiv for ungar, er på bokmål, med henne. Ho var no det språket han fekk nokre små innslag av dialekt. I tekstene sagt mest med. Verksemda hans har for vaksne heldt han seg godt utanfor utan tvil styrkt den språklege ryggrada rettskrivinga. Det slapp han ikkje lett til mang ein hedmarking. unna med! Dessutan hadde han ufor­ ...... varande stukke gitarfingrane sine inn i eit kvefsebol: språkstriden på 50-talet, Kristin Fridtun er skribent og forfattar.

24 SPRÅKNYTT 3/2014 AktueltInnsikt

› Fruktig nytelse

Frukt er til for å nytes, skal vi tro ordets latinske opphav, der fructus betyr nettopp ’det som nytes’. Frukt kan dessuten være forbuden og overmoden, presset og syltet. Og frukt har navn fra alle verdens- hjørner. Men er all frukt egentlig frukt?

ERLEND LØNNUM ›

SPRÅKNYTT 3/2014 25 innsikt

Forbuden frukt smaker best, heter det. Hva så med epler – er de frukt eller Vi kan høste fruktene av andres arbeid bær? Vel, det kan være en hard nøtt å og se frukter av en virksomhet. Det knekke, for de er visstnok litt begge de­ finnes både fruktbare og ufruktbare ler og kalles derfor falsk eller uekte jorder, mennesker og samtaler. Og frukt. Forvirrende nok, i hvert fall for frukt har mange former og uttrykk, oss uten grønne fingre, er de dessuten som belgfrukt, kjernefrukt, nedfalls­ medlem av rosefamilien. Det samme frukt, pasjonsfrukt, rotfrukt, sitrus­ gjelder blant annet jordbær (som har frukt, sommerfrukt, steinfrukt, syd­ små nøtter på utsiden), rognebær og frukt, vinge­­frukt og vinterfrukt, for nyper. bare å nevne noen. Stridens eple Tuttifrutti (’alle frukter’) Epler finner vi forresten i uttrykk som Andre fruktige koblinger finner vi i «eplet faller ikke langt fra stammen», kandisert frukt, der det italienske lån­ det vil si at man ligner sitt opphav, og ordet kandis, som betyr ’sukker’, har «bite i det sure eplet», som betyr å måt­ tatt veien fra sanskrit og arabisk. te finne seg i noe man ikke liker, for Fruktkompott har en sammensatt eksempel epleslang. Slang har kommet betydning i den forstand at kompott sjøveien fra England og betyr egentlig betyr ’sammensatt’ på latin, slik også ’bedra, snyte’, og det passer jo bra når komponere betyr ’å sette sammen’. Kon­ det er snakk om uregelrette frukttyve­ fityr, altså syltet frukt og annet, er rier. Språklig slang har på sin side knyttet til både konfekt og konfeksjon, ukjent opphav. som er avledet av det latinske verbet I avrundingen deler vi stridens eple, conficere ’gjøre ferdig’. Og pektin, stof­ som har røtter fra det greske sagnet fet i frukt og bær som gjør at syltetøyet om kampen mellom Afrodite, Hera og stivner, stammer fra gresk pektos og Athene om hvem som skulle ha det betyr nettopp ’stiv’. eplet Eris (’splid’) hadde kastet til dem med påskriften «Til den skjønneste». Ikke bare blåbær ...... I botanikken opererer man med fire typer frukt: kapselfrukt (som erter, Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet. bønner og peanøtter), nøtter (som has­ selnøtter), bær (som blåbær, druer, ap­ pelsiner og avokado) og steinfrukt (som plommer, moreller, bringebær og mul­ ter). I hverdagsspråket brukes derimot betegnelsene noe om hverandre, i dob­ belt forstand. Meloner og tomater om­ tales til og med som grønnsaker, selv om de per definisjon er bær.

26 SPRÅKNYTT 3/2014 Innsikt

Fruktnavn agurk fra gresk angurion ’vannmelon’, jf. aoros ’moden før tiden’ ananas fra tupi na’na ’god frukt’ appelsin fra nederlandsk sinaasappel ’eple fra Kina’, jf. fransk pomme de Sine aprikos fra latin praecoquum ’tidlig moden’, via arabisk aubergine fra persisk bademjan, via fransk, også kalt eggfrukt avokado fra aztekerspråket nahuatl auácatl ’testikkel’, via spansk banan fra et vestafrikansk språk, via portugisisk bergamott fra tyrkisk beg-armudi ’prinsepære’, jf. bynavnet Bergamo daddel fra gresk daktylos ’finger’ drue fra lavtysk druf, egentlig ’klump, klase’ eple fra norrønt epli fersken fra latin persicum (malum) ’persisk (eple)’ fiken fra latin ficus, jf. norrønt fíka og lavtysk vigen granateple fra latin malum granatum ’eple fylt med kjerner’ grapefrukt fra engelsk grapefruit ’druefrukt’, fordi fruktene vokser i klaser som druer gresskar -kar fra latin cucurbita, via tysk korvese kiwi fra maori på New Zealand, jf. fuglen kivi klementin etter munken P. Clément, som avlet frem sorten i Algerie kolokvint fra gresk kolokonthe ’gresskar’ kumkvat fra kantonesisk kamkwat ’gyllen sitrusfrukt’ lime/limett fra persisk limun ’sitron’, via arabisk og engelsk/fransk litchi fra kinesisk lai chi (lì-zhi) ’litchi-kvist’ mandarin fra sanskrit mantrin ’rådgiver’, via hindi, malayisk og portugisisk, jf. fargelikhet med silkedrakten til en mandarin mango fra tamil man-kay ’mangotrefrukt’, via portugisisk melon fra gresk melopepon ’eplegresskar; solmodnet eple’ nektarin fra gresk nektar ’gudedrikk’ eller kanskje ’dødsbeseirer’ oliven fra gresk eleia ’oljetre’ papaya fra et karibisk språk, via spansk paprika fra latin piper ’pepper’, via serbisk, ungarsk og tysk plomme fra latin prunus, jf. norrønt plóma ’plommetre’ pomerans fra italiensk pomo ’eple’ og arancia ’appelsin’ pære fra latin pirus ’pæretre’, jf. norrønt pera sitron fra latin citrus ’sitrontre’, via fransk tamarind fra arabisk tamr hindi ’indisk daddel’ tangerin fra arabisk, jf. Tanger i Marokko tomat fra nahuatl tómatl ’svellende frukt’, via spansk

assortert utvalg fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka (www.nob-ordbok.uio.no)

SPRÅKNYTT 3/2014 27 innsikt Å ikke se språket for bare ord IDA SELJESETH Det ideelle klarspråkprosjektet begynner lenge før språkvasken. Det fikk Nav erfare da de jobbet med å gjøre arbeidsavklarings­ pengebrevene enklere å forstå.

Hvordan bør Nav skrive for at mot­ til å endre nettekstene. Av og til valgte takeren skal forstå sin egen sak godt de likevel å skrive korte brev og hen­ nok til å handle riktig og til å delta i vise til tekster som de visste ikke var samfunnsdebatten? Hva er det demo­ gode nok. Et eksempel på det er klage­ kratiske potensialet i klarspråkarbeidet avsnittet i vedtaksbrevene: til Nav? Det har jeg studert i master­ oppgaven Gratulerer, vi har avslått søk- Hvis du mener vedtaket er feil, naden din om arbeidsavklaringspenger! kan du klage innen [x] uker fra I den forbindelse fulgte jeg arbeidet den datoen du mottok vedtaket. med å «klarspråke» arbeidsavklarings­ Klagen skal være skriftlig. Du pengebrev. Klarspråkgruppa i Nav finner skjema og informasjon startet arbeidet med liv og lyst og store på nav.no/klage. Trenger du drømmer. Brevene skulle bli «forståe­ hjelp, er du velkommen til å lige ved første gangs gjennomlesing», kontakte NAV-kontoret. og brukerne skulle «forstå hva de måtte gjøre». Saksbehandlerne skulle få gode Avsnittet er lett å lese. Setningene er standardtekster og en enklere arbeids­ korte og ordene hverdagslige. Infor­ hverdag. Nav skulle få færre klager, masjonen man finner på nav.no/klage, færre telefoner og mer fornøyde bru­ handler imidlertid om selve klagepro­ kere. Men så støtte klarspråkgruppa på sessen og ikke om hvordan man faktisk utfordringer. Fordi tekstene som skulle skriver en klage. forbedres, var så klart avgrenset, og Hvis klarspråkgruppa hadde kun­ fordi forbedringene bare skulle være net endre tekstene på nett, kunne de ha språklige, ble endringsrommet for lite. laget en oppskrift på juridisk relevante klagetekster. Da ville brukeren kanskje Når man tror man forstår ha funnet ut at Nav legger en spesifikk Klarspråkgruppa innså fort at målet mening i ordet feil. Feil i denne sam­ om kortere brev ikke enkelt lot seg menheng betyr at vedtaket er fattet på kombinere med det utfyllende kravet grunnlag av feil opplysninger, eller at til informasjon. For at brukeren skal opplysningene i vedtaket er tolket feil i forstå vedtaket, burde derfor informa­ henhold til loven. sjonstekstene på nett utfylle brevene. Kombinasjonen av hverdagslige ord Gruppa hadde imidlertid ikke mandat brukt i juridisk betydning og manglen­

28 SPRÅKNYTT 3/2014 Innsikt

de forklaringer kan gjøre at folk tror de forstår, noe som ofte gjør vondt verre. Folk som tror de forstår, tar nemlig ikke kontakt for å få hjelp. De klager med utgangspunkt i sin egen forstå­ else. Da får de ikke det svaret de for­ venter, og mister tilliten til Nav som institusjon. Og det er synd, for Nav fortjener et bedre rykte. Nav er tross alt en slags Robin Hood.

Ingen liv er like Nav skal fatte vedtak som er riktige i juridisk forstand. Sånn sett blir saksbe­ handlingen et slags regnestykke. Saks­ behandleren vurderer informasjonen som er definert som juridisk relevant, og genererer vedtak som utløser plik­ ter og rettigheter for brukeren. For informantene mine var dette en kom­ munikativ utfordring. De anerkjente jussen som grunnpilaren i det de skul­ le formidle, men følte seg begrenset av at datasystemene som genererer brev til brukeren, er bygget opp etter en juridisk logikk. Det juridiske målet er at like saker skal behandles likt, og det har resultert i at like vedtak skal for­ midles i like brev. Brevene fra Nav består stort sett av flere standardiserte avsnitt og noen fritekstfelter. De standardiserte avsnit­ tene ligger i en felles database. Saksbe­ handleren krysser av for hvilke avsnitt som skal være med i brevet, og brevet genereres automatisk. Hver gang en saksbehandler krysser av for at en bru­ ker skal få avslag på arbeidsavklarings­ penger etter folketrygdloven § 11-5, genereres dette avsnittet: «Gratulerer, vi har avslått søknaden din For at du skal ha rett til arbeids­ om arbeidsavklaringspenger!» avklaringspenger, ma medi­ Foto: Plattform / Johner / NTB Scanpix sinske forhold hindre deg i a forsørge deg selv. Vi har kommet

SPRÅKNYTT 3/2014 29 innsikt

fram til at du ikke oppfyller dette ikke skal love noe den ikke kan holde. kravet. Derfor har vi avslatt søk­ Dessuten skal teksten være personlig, naden din. poengtert og tilknyttet lovverket. Dette er en nesten umulig øvelse. Problemet er at mennesker i svært Når tekst forfattes på samlebånd, får forskjellige livssituasjoner kan få av­ ikke saksbehandleren brukt sin sosiale slag etter samme paragraf, enten det kompetanse til å fremstille saken på en mangler dokumentasjon, sykdommen slik måte at den relaterer til personen. er vanskelig å dokumentere, eller saks­ Resultatet blir gjerne upersonlige teks­ behandleren tolker dokumentasjonen ter der man tar med litt ekstra juss, som at brukeren ikke er syk (nok). sånn for sikkerhets skyld. Nav trenger standardtekster for å gjøre saksbehandlingen effektiv og for Først språk, så ord å sikre at informasjon de er pålagt å gi, Det ideelle klarspråkprosjektet begyn­ ikke blir glemt. Det er imidlertid kre­ ner før språkvasken. Skatteetaten.no vende å skrive gode standardtekster. er et strålende eksempel på det. Der Det er vanskelig å gjøre dem presise og har klarspråk vært et av delprosjekte­ relevante for enkeltbrukeren. Jo flere ne i det store arbeidet med å lage nye områder de skal dekke, jo mindre pre­ hjemmesider som besvarer brukernes sise kan de være. Informantene mine spørsmål. Nav har også nettopp fått ville lage alternative standardavsnitt nye nettsider. Informasjonsstrukturen for å motvirke dette, men ble ofte for­ er definitivt mindre overveldende enn hindret av de tekniske systemene. før, men mange av tekstene er fortsatt ikke klarspråklige. Man får fremdeles Overlevelsesmodus ikke informasjon om hvordan man Heldigvis skal alle avslagsvedtak inne­ faktisk skriver en klage. holde en personlig begrunnelse. Dette Noe av problemet er at klarspråkar­ bringer oss til den andre store utford­ beidet delegeres til kommunikasjons­ ringen med genererte standardbrev: avdelingene. For at man skal kunne Når man forfatter brev ved bare å krys­ kommunisere godt, trenger man kom­ se av, mister man eierskapet til sin egen munikasjonskompetanse i alle ledd. tekst. Saksbehandleren mister følelsen Allerede når man utformer lovverk og for teksten og frykter at hun ikke har arbeidsprosesser, kan det være lurt å ha fått sagt det hun er pålagt å si. i bakhodet at dette skal bli forstått av I en hektisk hverdag er det ikke all­ alle berørte parter. Med klarspråkkom­ tid rom for å lese gjennom den gene­ petanse i alle styrerom legger man til rerte teksten. Saksbehandleren har jo rette for godt språk når viktige beslut­ tross alt en idé om hva som står der ninger fattes, og man får forfattere som fra før. Man forsøker å holde tunga rett forstår hva de skal formidle. Deretter i munnen, krysse av på riktig sted og kan man velge de gode ordene. fylle inn riktige tall og datoer. I tillegg ...... forsøker man å tolke ulik dokumenta­ sjon juridisk korrekt og samtidig over­ Ida Seljeseth har mastergrad i retorikk holde tidsfristen. Deretter skal man fra Universitetet i Oslo og er partner og forfatte en egen tekst, som ikke skal konsulent i Retorikkbyrået. Masteropp- være for lang og gjentakende, og som gaven ligger på klarspråk.no.

30 SPRÅKNYTTSPRÅKNYTT 3/20133/2014 KORT Innsikt Foto: R. Schönebaum / Plainpicture / NTB Scanpix

Pippi på kildinsamisk

I mai kom dei tre bøkene om Pippi nologi ved Universitetet i Tromsø. Langstrømpe ut for første gong på sa- det meste av det som blir gjeve ut misk, det vil seie kildinsamisk. Kildin- på kildinsamisk, er tradisjonsstoff, folk­ samisk er det største av dei samiske lore, dikt og religiøse tekstar. Antonova språka i Russland og blir tala av sa- og Scheller ville derfor omsetje ei bok mane på Kolahalvøya. med moderne kvardagsspråk som kan Pippi er omsett frå russisk av den vere til nytte for dei som skriv på sa- 82 år gamle forfattaren, poeten, læra- misk, og for dei som skal lære seg ren, språkaktivisten og skaparen av kildinsamisk. Med utgangspunkt i ma- det kildinsamiske alfabetet, Aleksand­ nuset skal dei no gje ut ei ordbok. Det ra Antonova. Elisabeth Scheller, sti- blir eit viktig nybrottsarbeid for kildin- pendiat ved Universitetet i Tromsø, har samisk, for mange av orda i Pippi er gjennomarbeidd manuset språkleg ikkje med i dei kildinsamiske ordbø- med hjelp av det språkteknologiske kene som finst i dag. miljøet på Senter for samisk språktek-

Selfie og hashtag på fransk

Franskmennene har tradisjon for å ver- fransk dagligtale. Hun er ikke overras- ne språket sitt mot engelske ord, men ket over ordboka: «De franske ordbø- nå har ordboka Le petit Robert tatt med kene har litt etter litt tatt inn en rekke selfie og hashtag i sin nyeste utgave. nyskapninger de siste årene, men det Flere ord fra den nyteknologiske ver- kan se ut som denne tendensen ’eks­ den er kommet med, for eksempel nett­ ploderer’ i år. Dette innebærer en viss troll, som blir le troll på fransk. Marian- dreining i språkpolitikken i det tradisjo- ne Hobæk Haff, professor i fransk språk nelt språkkonservative Frankrike», sier ved Universitetet i Oslo, forteller at en- Hobæk Haff til nrk.no. gelske ord og uttrykk er blitt vanligere i

SPRÅKNYTT 3/2014 31 Innsikt Å falle av en hest VIBEKE BØ Hvis du på tegnspråk skal fortelle at du har falt av en hest, må du si noe om hvordan du falt, hvilken retning du falt, hva slags ansiktsuttrykk du hadde da du falt, og hvor lang tid det tok før du falt av – samtidig.

Hvis du i tillegg vil si noe om hvor­ språket? Er tegnspråk preget av det dan bena ble kastet opp i luften i fal­ som kan se ut som miming? Blir det let, kan du det også. Norsk tegnspråk tegnspråk bare man finner på en fin og består nemlig av så visuelle og ikoniske visuell måte å si noe med hendene på? konstruksjoner at du kan uttrykke flere Erfaring fra undervisning av nybe­ sider ved en hendelse på én og samme gynnere i tegnspråk viser at nettopp tid. disse konstruksjonene er vanskeligst å lære. De er fulle av grammatiske regler Ikonisk og visuelt som bestemmer hvordan noe kan ut­ En ikonisk konstruksjon er et uttrykk trykkes. Det er for eksempel ikke valg­ som gjenspeiler hvordan noe ser ut i fritt hva slags håndform du bruker for å den virkelige verden. I eksemplet «å representere en hest. Den må være flat falle av en hest» representerer den ene og stå på høykant. Det er heller ikke hånden hesten og den andre rytteren. I valgfritt hva slags håndform du bruker norsk tegnspråklitteratur har det vært for å representere rytteren. Pekefinge­ vanlig å kalle slike konstruksjoner ren og langfingeren må være beina når proformer. For de fleste nybegynnere personen sitter på hesten, men hvis vil bruken av proformer være intuitiv. rytteren skulle reise seg opp igjen for

«Verken håndform, rytme eller blikkretning er valgfritt i tegnspråk.»

Med en viss kunnskap om konteksten så å beinfly etter hesten, blir det plutse­ kan man faktisk forstå en god del av lig pekefingrene fra begge hender som en tegnspråktekst uten at man egent­ illustrerer løpingen. Ingenting av dette lig kan tegnspråk. Hva sier dette om er valgfritt, heller ikke rytmen vi gjør

32 SPRÅKNYTT 3/2014 Innsikt bevegelsene med. Det er til og med med bein og armer til alle kanter.» Til konvensjoner for hvor blikket skal ret­ slutt ønsker vi kanskje å få med hvor­ tes til enhver tid. dan den stakkars rytteren opplevde Når barn vokser opp, lærer de språk­ dette: «Rytteren hadde ridd uanstrengt reglene helt uanstrengt, mens voksne en god stund før hun plutselig falt rett som skal lære seg et fremmedspråk, av hesten, flakset forskrekket gjennom må jobbe hardt for å oppnå det samme. luften og ble liggende med bein og ar­ Dette gjelder også de av verdens språk mer til alle kanter.» som uttrykkes visuelt og gestuelt, nem­ For å si dette på norsk trenger vi alt­ lig tegnspråk. Det spesielle med tegn­ så 28 ord, med stort og smått. På tegn­ språkbrukere er at bare mellom fem og språk sier vi det samme med tre verb: ti prosent av dem vokser opp i en fami­ ri, falle og ligge. De modifiseres med lie som snakker tegnspråk fra før. Det ansiktsuttrykk (ikke-manuelle kom­ viser seg likevel at barn som får være i et tegnspråkmiljø fra barnehagealder, blir like fortrolige med tegnspråk som alle andre morsmålsbrukere.

28 ord mot 3 verb La oss gå tilbake til eksemplet «å falle av en hest». Kan du finne noe informa­ sjon om rytteren i dette uttrykket? Hva med retningen det falles i, eller måten det falles på? På norsk vil vi måtte ut­ trykke dette med noen ekstra ord: «Rytteren falt rett av hesten.» Hvis vi i tillegg vil si noe om hvor lenge ryt­ teren hadde sittet på hesten før hun falt, må vi legge til enda noen flere ord: Tegnet for hest «Rytteren hadde ridd en god stund før hun falt rett av hesten.» Var dette fallet egentlig forventet? Det kan vi få frem på denne måten: «Rytteren hadde ridd en god stund før hun plutselig falt rett av hesten.» Hvis vi videre ønsker å formidle noe om rytterens ferdigheter, kan det på norsk sies på denne måten: «Rytteren hadde ridd uanstrengt en god stund før hun plutselig falt rett av hesten.» Det kan til og med hende at vi ønsket å si noe om hvordan fallet artet seg: «Rytte­ ren hadde ridd uanstrengt en god stund før hun plutselig falt rett av hesten, flakset gjennom luften og ble liggende Tegnet for å ri på hest

SPRÅKNYTT 3/2014 33 Innsikt

ponenter), bevegelse, retning og hvor så annerledes enn det vi er vant til å lenge vi holder bevegelsene. På denne beskrive med tradisjonelle lingvistiske måten kan de inneholde alle beskrivel­ termer, at vi trenger et nytt begrepsap­ sene av hendelsesforløpet. I tillegg fin­ parat for å beskrive dem. Andre mener nes det regler for når vi nikker, blunker at de tilhører det gestuelle området av og endrer blikkretning for at setninge­ språkbruken og dermed ikke omfattes ne skal være grammatisk korrekte. Alle av de vanlige grammatiske reglene som disse modifiseringene av verbene skjer gjelder for resten av tegnspråk. i stor grad samtidig og er underlagt lingvistiske konvensjoner for hvordan Verdens første tegnspråkforsker og når det skal gjøres. Dermed blir Da den amerikanske språkforskeren konstruksjonene meget komplekse, William Stokoe (1919–2000) oppda­ noe som gjør dem utfordrende å lære get at amerikansk tegnspråk var et for nybegynnere. genuint, naturlig språk på 1960-tal­ let, ble den største oppgaven hans å Rytterens retning overbevise andre språkforskere om at På norsk er det mulig å snakke om fal­ tegnspråk også er et ekte språk. Dette let fra hesten uten noen henvisning måtte tegnspråkforskere holde på til en rytter eller retningen rytteren med ganske lenge. Noen av oss opp­ faller: «å falle av en hest». Det kan vi lever også i dag at folk kan synes det ikke gjøre på tegnspråk. Verbet ri har er vanskelig å akseptere tegnspråk på nemlig inkorporert et substantiv som lik linje med talte språk. En av kon­ representerer subjektet, altså rytteren. sekvensene av en slik holdning var at Videre må vi vise hvilken vei rytteren disse konstruksjonene ikke fikk spesi­ faller av hesten, til høyre eller venstre. elt mye oppmerksomhet fordi de nett­ Denne måten å bake inn informasjon opp kunne forveksles med miming på, uten å måtte uttrykke det med egne for det utrente øye. I dag er heldigvis tegn, er typisk for proformene, som situasjonen veldig annerledes enn da altså er en svært effektiv måte å ut­ tegnspråkforskningen var i sin spede trykke seg på. begynnelse.

«Det er fortsatt de som ikke klarer å akseptere tegnspråk på lik linje med talte språk.»

Disse konvensjonene og den visu­ Tegnspråk er i dag anerkjent av elle karakteren til konstruksjonene myndigheter i stadig flere land, og det gjør sitt til at tegnspråkforskere over er dermed ikke lenger nødvendig å hele verden har forsøkt å sette mange dysse ned noen deler av språket – spe­ forskjellige merkelapper på dem de sielt ikke når de er så spennende! siste årene. Også mange talespråkfors­ ...... kere har begynt å interessere seg for denne type ytringer. Det er derimot Vibeke Bø er høgskolelektor på Høg- ikke alle som beskriver dem som verb. skolen i Oslo og Akershus og underviser Enkelte mener at konstruksjonene er tegnspråktolkstudenter.

34 SPRÅKNYTT 3/2014 om språkrådet

Språkrådet arbeider for å styrkje det norske språket og språk- SPRÅKRÅDET mangfaldet i landet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørs- Postboks 8107 Dep mål og følgjer opp den norske språkpolitikken på oppdrag frå 0032 OSLO Kulturdepartementet. Språkrådet gjev råd, formidlar kunnskap, tek initiativ til samarbeid og fører tilsyn. Telefon: 22 54 19 50 ANSVARLEG REDAKTØR: vi informerer på nettsidene og i publikasjonane våre om god Arnfinn Muruvik Vonen og rett norsk. vi svarer på språkspørsmål på e-post, i sosiale medium og på Informasjonssjef: telefon. Svein Arne Orvik vi samarbeider med offentlege og private institusjonar om til- tak som styrkjer bruken av norsk på område som arbeids- og REDAKTØRAR: næringsliv, høgare utdanning og forsking. Erlend Lønnum erlend.lonnum sprakradet.no vi forvaltar rettskrivinga i nynorsk og bokmål og følgjer med på @ korleis språket utviklar seg. Åsta Norheim vi publiserer rapportserien Språkstatus med oppdatert kunn- [email protected] skap om den språkpolitiske stoda i landet. vi arrangerer konferansen Språkdagen kvart år for å skape ABONNEMENT og debatt om språk. adresseendring: vi deler ut Språkprisen for framifrå bruk av bokmål og nynorsk [email protected] i sakprosa. Signerte artiklar frå vi gjev råd til statstilsette om korleis dei kan skrive klart og eksterne skribentar står godt og få ei jamnare fordeling av bokmål og nynorsk. for forfattaren sitt syn. vi samordnar utvikling og tilgjengeleggjering av norsk termi- nologi og fremjar bruken av norsk fagspråk. Ettertrykk tillate når kjelda vi fører tilsyn med om statsorgana følgjer krava til fordeling av er oppgitt. bokmål og nynorsk. vi administrerer ei stadnamnteneste som gjev råd og svarer på Opplag: 12 000 spørsmål om skrivemåten av stadnamn og om namnsetjing. Tekstene i dette nummeret vi arbeider for at IKT-produkt skal byggje på norsk tekst og finst òg på Internett: tale, og samordnar ei datatermgruppe som føreslår nye norske www.språkrådet.no/spraknytt dataord. vi har eit ansvar for norsk teiknspråk og samarbeider med Fire nummer i året aktørar på feltet. Redaksjonen avslutta vi har eit ansvar for dei nasjonale minoritetsspråka kvensk, 29.08.2014 romani og romanes og for nyare minoritetsspråk, og vi samar- LAYOUT: Beate Syversen beider med språkbrukargruppene. [email protected] vi godkjenner norske ordbøker og ordlister til bruk i skulen. TRYKK: Zoom Grafisk vi gjev diplom for godt namnevett til næringsdrivande. vi samarbeider med søsterinstitusjonar i andre land, mellom ISSN 0333-3825 anna om å sikre nabospråksforståing i Norden. Framsideillustrasjon: Foto: NTB Scanpix Direktøren i Språkrådet er leiar for over tretti tilsette. Styret i Språkrådet er utnemnt av kulturministeren. Språkrådet har fire fagråd, som er referansegrupper med språkkunnige og språkengasjerte personar frå heile samfunnet. www.språkrådet.no SPRÅKNYTTfacebook.com/Sprakradet. 3/2013 NO 35 twitter.com/sprakradet historia bak

ELVEFAR OG BEKKELØP

Elv er ’elv’, og far er det same ordet som i til dømes fotefar, som er spor ein lèt etter seg i terrenget. Rota i verbet å fara høyrer òg med her. Det gjer også rota i verbet å løpa i bekkeløp. Norrøn ordbok har to hankjønnsord bekkr, det eine tyder ’bekk’, det andre ’benk’. Også bøyinga av dei er heilt lik. det engelske ordet bank tyder både ’elvebreidd’ og ’bank’, medan bench tyder ’benk’. den største elva i Spania heiter Guadalquivir. Namnet kjem frå arabisk og tyder ’storelv’. Det arabiske ordet wadi, som i Spania vart til guad, tyder på arabisk både ’dal’, ’elvefar’ og ’elv’. Det er lett å skjøna, for i tørketida er det inga elv der. Det som på spansk vart til quivir, heiter kebir på arabisk og tyder ’stor’, jamfør Allahu akbar ’Allah er stor’. Guadalquivir kan vera beinveges omsett frå spansk Rio Grande, som kan ha heitt Rivus grandis på latin. Men rivus tyder opphavleg berre ’bekk’. Rio Grande, grenseelva mellom Texas og Mexico, og Guadalquivir, den største elva i Spania, tyder altså det same.

Svein Nestor, cand.philol.

......

Returadresse: Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo

ISSN 0333-3825