Baccalauréat Général

Session 2014

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

NORVÉGIEN

Mercredi 18 juin 2014

Langue vivante 1

Séries L, ES, S

Séries ES - S : durée : 3 heures - Coefficient : 3 Série L : durée : 3 heures - Coefficient : 4

Langue vivante approfondie : Série L

Durée : 3 heures - Coefficient : 4

ATTENTION Le candidat choisira le questionnaire correspondant à sa série : - Séries L, ES-S : questionnaire page 4/5 - Série L approfondie : questionnaire page 5/5

L’usage du dictionnaire et des calculatrices est interdit.

Le sujet comporte 5 pages numérotées 1/5 à 5/5.

14NO1ME1 Page 1/5

Les følgende avisartikkel fra NRK. Svar deretter på spørsmålene til teksten under:

Kebabnorsk og retten til det norske Publisert 08.12.2013 Av Bente Ailin Svendsen Professor i Norsk som andrespråk, UiO

Danny fra Holmlia liker ikke ordet «kebabnorsk». Han skulle gjerne ha sett at det heller kaltes «holmliansk», hører vi i TV-serien Dialektriket. For hva har matretten «kebab» med språk å gjøre? At vi kopler språk til mat er ikke noe nytt fenomen. Nynorsk kalles jo for eksempel 5 grautmål (1) av noen. Måten vi omtaler eller navngir språk eller måter å snakke på, forteller oss noe om hvilke holdninger vi har til språk og til de antatte språkbrukerne. Danny er en språkbevisst ung mann, og ved å ønske at «kebabnorsk» kalles «holmliansk» bidrar han til å omforme «kebabnorsk» til en dialekt, på linje med andre norske dialekter, ved at han kopler språk til et bestemt sted.

10 Språk knyttet til geografi I Norge har dialektene relativt høy status og er knyttet til et gitt geografisk sted, og måten du snakker på oppfattes som selve bumerket(2) på hvor du kommer fra. En slik tett kopling mellom språk, sted og personlige kjennetegn og egenskaper er ikke noe statisk eller naturgitt. 15 Det så vi for eksempel i andre episode av Dialektriket der Roger Lillebøe-Hansen ,(3) leder i supporterforeningen Brann Bataljonen(4), føler seg som en bergenser selv om han ikke snakker bergensk. Språk endres dessuten som følge av at språk og mennesker kommer i kontakt med hverandre. I Tyssedal i Hardanger vokste det for eksempel frem en ny dialekt etter 20 kraft- og senere aluminiumsutbyggingen tidlig på 1900-tallet. Dette skyldtes at folk fra Østlandet flyttet dit for å arbeide. Tyssedal-dialekten er derfor i stor grad preget av østlandske dialekter. Norsk språk består dessuten av mange lånord, som sofa (arabisk), paraply (fransk) og skomaker (tysk), og kontakten med Tyskland har gitt oss mange tyske 25 forstavelser og endelser (som ankomme, beordre, forelskelse, kjærlighet).

Preges av andre språk På Holmlia og i andre flerspråklige byrom, tar noen ungdommer i samtaler seg imellom i bruk en talestil som nettopp er preget av at norsk er i kontakt med andre språk. 30 Forskningen har vist at dette kan være lån fra andre språk, som ofte brukes som slang, som flus (arabisk/berbersk, slang for ’penger’), habibi (arabisk ‘venn’, ‘min kjære’), sjof (arabisk, berbersk ’å se’), wollah (arabisk ’ved Allah’, ’å sverge ved Allah’, ’jeg sverger’). En slik talestil synes også å ha visse grammatiske kjennetegn, men foreløpig vet vi 35 lite om disse trekkene. Det vi med sikkerhet vet, er at det eksisterer klare oppfatninger både i media og i befolkningen at det finnes en egen måte å snakke norsk på blant noen ungdommer i flerspråklige byrom.

14NO1ME1 Page 2/5 Negativt fremstilt i media I media fremstilles «kebabnorsk» ofte som en avvikende, uforståelig og «dårlig» 40 norsk som kan føre til arbeidsledighet hos ungdom med innvandrerbakgrunn, nærmest som om arbeidsledigheten siver ut av(5) ungdommenes biologiske eller etniske bakgrunn. Samme type retorikk finner vi i Sverige i debatten om «blattesvenska» er en nedsettende betegnelse for innvandrer). Språk blir altså et stedfortredende tema for 45 underliggende sosiale bekymringer for hvordan det går med unge med innvandrerbakgrunn i samfunnet, om de inkluderes i eller utestenges fra arbeidslivet. Unge med innvandrerbakgrunn (16-25 år) deltar imidlertid på arbeidsmarkedet og i utdanningssystemet i like stor grad som ungdom generelt. Fra forskningsprosjekter vet vi at en slik språkkontaktbasert talestil på ingen måte 50 forbeholdt ungdom med innvandrerbakgrunn. Ungdom med norsk foreldrebakgrunn bruker også en slik talestil i samtaler seg imellom.

Varierer språk med kontekst Ungdommer på Holmlia og i andre flerspråklige byrom viser dessuten at de har kompetanse og innsikt i at man varierer språk avhengig av situasjon og hvem man 55 snakker med: De som bruker en slik talestil vet at man ikke snakker slik hjemme, overfor læreren og på jobbintervju. De bruker den sammen med venner. Fremstillingen av «kebabnorsk» reflekterer med andre ord en begrenset og unyansert forståelse av disse ungdommenes språklige praksis. En slik mediereflektert virkelighet kan ikke ses på som et isolert fenomen, men som et 60 uttrykk for bredere sosiale bekymringer om språk, immigrasjon og etnisk mangfold i Norge.

(1) Bouillie (2) Marque de propriété, signe d’identité (3) Dialektriket er en serie som går på NRK. Den handler om nordmenn og deres forhold til dialektene sine. (4) Et norsk fotballag. (5) Viens de…

14NO1ME1 Page 3/5

TRAVAIL À FAIRE PAR LES CANDIDATS

DES SÉRIES L, ES et S

I- COMPREHENSION : 10 points

Répondre en norvégien aux questions suivantes par des phrases complètes.

1. Hva er kebabnorsk?

2. Hvorfor vil Danny fra Holmlia døpe om kebabnorsk til holmliansk?

3. Hvordan endres dialekter og språk?

4. Hvorfor tror du måten vi kopler språk og mat på sier noe om måten vi forholder oss til språket på ? Jfr. Kebabnorsk og grautmål.

5. Har du ulik talestil når du snakker med venner, foreldre eller lærerne dine? Hva kommer det av tror du?

II-EXPRESSION: 10 points

Traiter en norvégien deux sujets au choix parmi les quatre proposés ci-dessous en 120 mots environ par sujet.

1. Er språk en viktig identitetsmarkør for deg? Hvordan og hvorfor? Skriv en tekst der du diskuterer denne problemstillingen. Overskrift: Språket mitt.

2. Norge har «kebabnorsk», mens Sverige har «Rinkebysvensk». Har Frankrike noe tilsvarende? Diskuter hvordan du tror fransk språk har utviklet seg i takt med innvandringen. Overskrift: Argot.

3. Du snakker kanskje to språk eller flere? Hvilket språk er du mest komfortabel med i ulike sinnstilstander (norsk/fransk/engelsk eller et annet språk?). Blir du sint på fransk? Diskuterer du best på norsk? Diskuter dette og forklar hvordan og hvorfor du bruker språkene du kan i ulike situasjoner i hverdagen. Velg overskrift selv.

4. Enkelte mener at de endrer personlighet når de snakker ulike språk. Endrer personligheten din seg når du snakker norsk/fransk/engelsk eller et annet språk? Skriv en tekst hvor du forklarer dette. Overskrift: Personlighet og språk

14NO1ME1 Page 4/5