DOCSLIB.ORG

Baccalauréat Général

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Baccalauréat Général Session 2014 BACCALAURÉAT GÉNÉRAL NORVÉGIEN Mercredi 18 juin 2014 Langue vivante 1 Séries L, ES, S Séries ES - S : durée : 3 heures - Coefficient : 3 Série L : durée : 3 heures - Coefficient : 4 Langue vivante approfondie : Série L Durée : 3 heures - Coefficient : 4 ATTENTION Le candidat choisira le questionnaire correspondant à sa série : - Séries L, ES-S : questionnaire page 4/5 - Série L approfondie : questionnaire page 5/5 L’usage du dictionnaire et des calculatrices est interdit. Le sujet comporte 5 pages numérotées 1/5 à 5/5. 14NO1ME1 Page 1/5 Les følgende avisartikkel fra NRK. Svar deretter på spørsmålene til teksten under: Kebabnorsk og retten til det norske Publisert 08.12.2013 Av Bente Ailin Svendsen Professor i Norsk som andrespråk, UiO Danny fra Holmlia liker ikke ordet «kebabnorsk». Han skulle gjerne ha sett at det heller kaltes «holmliansk», hører vi i TV-serien Dialektriket. For hva har matretten «kebab» med språk å gjøre? At vi kopler språk til mat er ikke noe nytt fenomen. Nynorsk kalles jo for eksempel 5 grautmål (1) av noen. Måten vi omtaler eller navngir språk eller måter å snakke på, forteller oss noe om hvilke holdninger vi har til språk og til de antatte språkbrukerne. Danny er en språkbevisst ung mann, og ved å ønske at «kebabnorsk» kalles «holmliansk» bidrar han til å omforme «kebabnorsk» til en dialekt, på linje med andre norske dialekter, ved at han kopler språk til et bestemt sted. 10 Språk knyttet til geografi I Norge har dialektene relativt høy status og er knyttet til et gitt geografisk sted, og måten du snakker på oppfattes som selve bumerket(2) på hvor du kommer fra. En slik tett kopling mellom språk, sted og personlige kjennetegn og egenskaper er ikke noe statisk eller naturgitt. 15 Det så vi for eksempel i andre episode av Dialektriket der Roger Lillebøe-Hansen ,(3) leder i supporterforeningen Brann Bataljonen(4), føler seg som en bergenser selv om han ikke snakker bergensk. Språk endres dessuten som følge av at språk og mennesker kommer i kontakt med hverandre. I Tyssedal i Hardanger vokste det for eksempel frem en ny dialekt etter 20 kraft- og senere aluminiumsutbyggingen tidlig på 1900-tallet. Dette skyldtes at folk fra Østlandet flyttet dit for å arbeide. Tyssedal-dialekten er derfor i stor grad preget av østlandske dialekter. Norsk språk består dessuten av mange lånord, som sofa (arabisk), paraply (fransk) og skomaker (tysk), og kontakten med Tyskland har gitt oss mange tyske 25 forstavelser og endelser (som ankomme, beordre, forelskelse, kjærlighet). Preges av andre språk På Holmlia og i andre flerspråklige byrom, tar noen ungdommer i samtaler seg imellom i bruk en talestil som nettopp er preget av at norsk er i kontakt med andre språk. 30 Forskningen har vist at dette kan være lån fra andre språk, som ofte brukes som slang, som flus (arabisk/berbersk, slang for ’penger’), habibi (arabisk ‘venn’, ‘min kjære’), sjof (arabisk, berbersk ’å se’), wollah (arabisk ’ved Allah’, ’å sverge ved Allah’, ’jeg sverger’). En slik talestil synes også å ha visse grammatiske kjennetegn, men foreløpig vet vi 35 lite om disse trekkene. Det vi med sikkerhet vet, er at det eksisterer klare oppfatninger både i media og i befolkningen at det finnes en egen måte å snakke norsk på blant noen ungdommer i flerspråklige byrom. 14NO1ME1 Page 2/5 Negativt fremstilt i media I media fremstilles «kebabnorsk» ofte som en avvikende, uforståelig og «dårlig» 40 norsk som kan føre til arbeidsledighet hos ungdom med innvandrerbakgrunn, nærmest som om arbeidsledigheten siver ut av(5) ungdommenes biologiske eller etniske bakgrunn. Samme type retorikk finner vi i Sverige i debatten om «blattesvenska» er en nedsettende betegnelse for innvandrer). Språk blir altså et stedfortredende tema for 45 underliggende sosiale bekymringer for hvordan det går med unge med innvandrerbakgrunn i samfunnet, om de inkluderes i eller utestenges fra arbeidslivet. Unge med innvandrerbakgrunn (16-25 år) deltar imidlertid på arbeidsmarkedet og i utdanningssystemet i like stor grad som ungdom generelt. Fra forskningsprosjekter vet vi at en slik språkkontaktbasert talestil på ingen måte 50 forbeholdt ungdom med innvandrerbakgrunn. Ungdom med norsk foreldrebakgrunn bruker også en slik talestil i samtaler seg imellom. Varierer språk med kontekst Ungdommer på Holmlia og i andre flerspråklige byrom viser dessuten at de har kompetanse og innsikt i at man varierer språk avhengig av situasjon og hvem man 55 snakker med: De som bruker en slik talestil vet at man ikke snakker slik hjemme, overfor læreren og på jobbintervju. De bruker den sammen med venner. Fremstillingen av «kebabnorsk» reflekterer med andre ord en begrenset og unyansert forståelse av disse ungdommenes språklige praksis. En slik mediereflektert virkelighet kan ikke ses på som et isolert fenomen, men som et 60 uttrykk for bredere sosiale bekymringer om språk, immigrasjon og etnisk mangfold i Norge. (1) Bouillie (2) Marque de propriété, signe d’identité (3) Dialektriket er en serie som går på NRK. Den handler om nordmenn og deres forhold til dialektene sine. (4) Et norsk fotballag. (5) Viens de… 14NO1ME1 Page 3/5 TRAVAIL À FAIRE PAR LES CANDIDATS DES SÉRIES L, ES et S I- COMPREHENSION : 10 points Répondre en norvégien aux questions suivantes par des phrases complètes. 1. Hva er kebabnorsk? 2. Hvorfor vil Danny fra Holmlia døpe om kebabnorsk til holmliansk? 3. Hvordan endres dialekter og språk? 4. Hvorfor tror du måten vi kopler språk og mat på sier noe om måten vi forholder oss til språket på ? Jfr. Kebabnorsk og grautmål. 5. Har du ulik talestil når du snakker med venner, foreldre eller lærerne dine? Hva kommer det av tror du? II-EXPRESSION: 10 points Traiter en norvégien deux sujets au choix parmi les quatre proposés ci-dessous en 120 mots environ par sujet. 1. Er språk en viktig identitetsmarkør for deg? Hvordan og hvorfor? Skriv en tekst der du diskuterer denne problemstillingen. Overskrift: Språket mitt. 2. Norge har «kebabnorsk», mens Sverige har «Rinkebysvensk». Har Frankrike noe tilsvarende? Diskuter hvordan du tror fransk språk har utviklet seg i takt med innvandringen. Overskrift: Argot. 3. Du snakker kanskje to språk eller flere? Hvilket språk er du mest komfortabel med i ulike sinnstilstander (norsk/fransk/engelsk eller et annet språk?). Blir du sint på fransk? Diskuterer du best på norsk? Diskuter dette og forklar hvordan og hvorfor du bruker språkene du kan i ulike situasjoner i hverdagen. Velg overskrift selv. 4. Enkelte mener at de endrer personlighet når de snakker ulike språk. Endrer personligheten din seg når du snakker norsk/fransk/engelsk eller et annet språk? Skriv en tekst hvor du forklarer dette. Overskrift: Personlighet og språk 14NO1ME1 Page 4/5 TRAVAIL À FAIRE PAR LES CANDIDATS DE LANGUE VIVANTE APPRONFONDIE SÉRIE L I- COMPREHENSION : 10 points Répondre en norvégien aux questions suivantes par des phrases complètes. 1. Hva er kebabnorsk? 2. Hvorfor vil Danny fra Holmlia døpe om kebabnorsk til holmliansk? 3. Hvordan endres dialekter og språk? 4. Hvorfor tror du måten vi kopler språk og mat på sier noe om måten vi forholder oss til språket på ? Jfr. Kebabnorsk og grautmål. 5. Har du ulik talestil når du snakker med venner, foreldre eller lærerne dine? Hva kommer det av tror du? II-EXPRESSION: 10 points Traiter en norvégien trois sujets au choix parmi les cinq proposés ci-dessous en 130 mots environ par sujet. 1. Er språk en viktig identitetsmarkør for deg? Hvordan og hvorfor? Skriv en tekst der du diskuterer denne problemstillingen. Overskrift: Språket mitt. 2. Norge har «kebabnorsk», mens Sverige har «Rinkebysvensk». Har Frankrike noe tilsvarende? Diskuter hvordan du tror fransk språk har utviklet seg i takt med innvandringen. Overskrift: Argot. 3. Du snakker kanskje to språk eller flere? Hvilket språk er du mest komfortabel med i ulike sinnstilstander (norsk/fransk/engelsk eller et annet språk?). Blir du sint på fransk? Diskuterer du best på norsk? Diskuter dette og forklar hvordan og hvorfor du bruker språkene du kan i ulike situasjoner i hverdagen. Velg overskrift selv. 4. Enkelte mener at de endrer personlighet når de snakker ulike språk. Endrer personligheten din seg når du snakker norsk/fransk/engelsk eller et annet språk? Skriv en tekst hvor du forklarer dette. Overskrift: Personlighet og språk 5. Er du enig med artikkelens forfatter når han/hun hevder at framstillingen av “kebabnorsk” i mediene har mer med sosiale bekymringer enn språk å gjøre ? 14NO1ME1 Page 5/5 .
Load more

Recommended publications
  • Valgfrie Språkformer I Nynorsk Rettskriving
    Valgfrie språkformer i nynorsk rettskriving En undersøkelse av grunnskoleelevers kunnskaper og bruk av valgfrie språkformer i nynorsk rettskriving, samt lærerens påvirkning på elevenes innsikt og formvalg. SERINE BAKKEN VEILEDER Elin Gunleifsen Universitetet i Agder, våren 2018 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Institutt for nordisk og mediefagIn 1 Forord Arbeidet med masteroppgava har vært givende. Jeg har tilegna meg ny faglig kunnskap, og har reflektert rundt flere didaktiske situasjoner i skolen. Prosessen har også gitt meg et større perspektiv på egen skriving og læring. Jeg vil gjerne takke veilederen min Elin Gunleifsen som har gitt gode faglige råd gjennom positiv og grundig veiledning. Etter våre møter har jeg alltid hatt et smil om munnen og vært motivert for å arbeide videre. Jeg vil også rette en stor takk til informantene i studien. Takk til lærerne som ville ta seg tid til undersøkelsen, og som delte oppfatninger og synspunkter på egen praksis. Og takk til alle elevene som stilte i undersøkelsen med å svare på spørreskjema og som ville dele elevtekstene sine med meg. Dette ville ikke vært mulig uten dere. Familien min fortjener også ros for at de alltid stiller opp og genuint interesserer seg for arbeidet mitt. Spesielt takk til Gunn Marit Bakken Koldal som har hjulpet med korrekturlesing. Heilt til slutt vil jeg også trekke fram at jeg har satt stor pris på faglige diskusjoner, trivelige pauser og godt samhold blant medstudenter det siste semesteret. Dere har motivert meg og gjort skrivedagene mer innholdsrike. Takk for meg, Universitetet i Agder – det har vært flotte og lærerike år! Kristiansand, mai 2018.
    [Show full text]
  • Urban Language & Literacies
    Working Papers in Urban Language & Literacies ______________________________________ Paper 119 Urban vernaculars in contemporary northern Europe: Innovative variants of V2 in Germany, Norway and Sweden Ulrike Freywald (University of Potsdam), Leonie Cornips (Meertens Instituut), Natalia Ganuza (Stockholm University), Ingvild Nistov (University of Bergen) & Toril Opsahl (University of Oslo) 2013 This is the early draft of a chapter due to appear in Nortier, Jacomine & Svendsen, Bente Ailin (eds.). Language Youth & Identity in the 21st Century. Cambridge: Cambridge University Press Urban vernaculars in contemporary northern Europe: Innovative variants of V2 in Germany, Norway and Sweden Ulrike Freywald (University of Potsdam), Leonie Cornips (Meertens Instituut & Maastricht University), Natalia Ganuza (Stockholm University), Ingvild Nistov (University of Bergen) & Toril Opsahl (University of Oslo) Introduction It has been relatively clear over the last years that multilingual settings support new linguistic variation and the emergence of new linguistic patterns. Contemporary urban vernaculars have emerged among adolescents in multilingual settings in large cities throughout Europe. In this paper, we use the label contemporary urban vernaculars (see Rampton, in press), as it is problematic to label youth vernaculars using a technical term such as ‘ethnolect’ or a lay term such as straattaal (‘street language’).1 These labels essentialize groups and their language use, obscure speakers’ styling practices and suggest systematic linguistic differences that reflect a pre-existing social category such as youth or ethnicity (cf. Jaspers 2008: 85, 87; Cornips and De Rooij 2013; Cornips, Jaspers and De Rooij, in press). This paper addresses one of the structural characteristics that has been pointed to in the descriptions of contemporary urban vernaculars across Europe, namely deviations from the syntactic verb second (V2) constraint in Germanic languages.
    [Show full text]
  • «Relativt Bra Norsk»
    «Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet, UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015 II «Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Vår 2015 Antall tegn i denne oppgaven er 257 254 tegn (uten mellomrom), og oppfyller dermed kravene for masteroppgave i NOR4190, som skal være mellom 180 000 og 270 000 tegn. III Copyright Ragni Vik Johnsen 2015 «Relativt bra norsk» - en sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent. Ragni Vik Johnsen Med støtte fra Multiling, ILN, Universitetet i Oslo. http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Den norske talespråklige variasjonen blir ofte trukket fram som særegen og som en forståelsesfremmende faktor. Det de fleste forbinder med muntlig variasjon, er den dialektale variasjonen. De siste årene har det også dukket opp nye muntlige variasjoner av norsk, som følge av økt innvandring og at stadig flere lærer seg norsk som et andrespråk. Denne oppgaven handler om norsk med utenlandsk aksent, nærmere bestemt hvordan et utvalg bestående av skoleelever i tredjeklasse på videregående i Oslo forstår og forholder seg til aksentpreget norsk. Det er en kvantitativ undersøkelse som baserer seg på data fra fire skoleklasser i Oslo. I klassene ble det gjennomført en lytteforståelsestest etterfulgt av en digital undersøkelse som skulle måle elevenes rapporterte holdninger.
    [Show full text]
  • DOCTORAL DISSERTATION Suprasegmental Sound Changes In
    DOCTORAL DISSERTATION Suprasegmental sound changes in the Scandinavian languages Áron Tési 2017 Eötvös Loránd University of Sciences Faculty of Humanities DOCTORAL DISSERTATION Áron Tési SUPRASEGMENTAL SOUND CHANGES IN THE SCANDINAVIAN LANGUAGES SZUPRASZEGMENTÁLIS HANGVÁLTOZÁSOK A SKANDINÁV NYELVEKBEN Doctoral School of Linguistics Head: Dr. Gábor Tolcsvai Nagy MHAS Doctoral programme in Germanic Linguistics Head: Dr. Károly Manherz CSc Members of the thesis committee Dr. Károly Manherz CSc (chairman) Dr. Roland Nagy PhD (secretary) Dr. Valéria Molnár PhD (officially appointed opponent) Dr. Ildikó Vaskó PhD (officially appointed opponent) Dr. László Komlósi CSc (member) Further members Dr. Péter Siptár DSc Dr. Miklós Törkenczy DSc Supervisor Dr. Péter Ács CSc Budapest, 2017 Table of contents List of abbreviations ................................................................................................................... 0 Foreword .................................................................................................................................... 1 1. Theoretical considerations .................................................................................................. 2 1.1. Some notes on sound change ....................................................................................... 3 1.2. The problem of teleology ............................................................................................ 5 1.2.1. A philosophical overview ....................................................................................
    [Show full text]
  • 'Playing with Words As If It Was a Rap Game': Hip-Hop Street Language In
    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by Open Digital Archive at Oslo and Akershus University College Chapter 13 ‘Playing with Words as if it was a Rap Game’: Hip-Hop Street Language in Oslo J.S. KNUDSEN The vernacular, I would argue, [. .] is not a monolithic battering ram (and indeed, who would one batter) but a guerrilla incursion; it steals language, steals sounds, steals the media spotlight, then slips away, regrouping at another unpredictable cultural site. Potter (1995: 76). The vernacular thus stands in the place(s) of difference, articulates difference, and, indeed, actually produces difference. Potter (1995: 63) Introduction The fl ow of hip-hop culture and rap music outside the United States and the indigenized result of this in countless ‘glocal’ cultures throughout the world, points to a trend toward the creation of urban slang, character- ized by a blend of infl uences and rich linguistic dexterity. In Scandinavian urban settings, what may start out as the incorporation of selected words from minority languages alongside expressions from English-language hip-hop vocabulary has proven to develop over time into particular, cul- turally embedded language varieties, or what in recent Scandinavian studies have been labeled multiethnolects (Quist, 2000; Svendsen & Røyneland, 2008). The primary objective of this chapter is to explore con- nections between hip-hop music culture and the development of a local language variety in central Oslo, Norway. This is done from two different, but complementary perspectives. First, from a sociolinguistic perspective, innovation and experimentation is linked to some of the core values and discourses of hip-hop.
    [Show full text]
  • Language Serves the People, Not the Other Way Around!
    RESEARCH INSTITUTE OF THE LITHUANIAN LANGUAGE Vuk Vukotić LANGUAGE SERVES THE PEOPLE, NOT THE OTHER WAY AROUND! Ideologies of language in Lithuania, Norway, Serbia and the Baltic, Scandinavian and Ex-Yugoslav regions. A typological perspective on metalinguistic media discourses and language policies Doctoral dissertation HUMANITIES, PHILOLOGY (04 H) Vilnius, 2019 Leidinio bibliografinė informacija pateikiama Lietuvos nacionalinės Martyno Mažvydo bibliotekos Nacionalinės bibliografijos duomenų banke (NBDB). Doctoral dissertation details Author: Vuk Vukotić Title: “Language serves the people, not the other way around!” Ideologies of language in Lithuania, Norway, Serbia and the Baltic, Scandinavian and Ex-Yugoslav regions. A typological perspective on metalinguistic media discourses and language policies Department: Centre of Sociolinguistics Institution: Institute of the Lithuanian Language Supervisor: Dr Loreta Vaicekauskienė (Associate professor, Senior Research Fellow, Head of the Centre of Sociolinguistics at the Institute of the Lithuanian Language) © Vuk Vukotić, 2019 ISBN 978-609-411-231-7 © Lietuvių kalbos institutas, 2019 CONTENTS LIST OF abbreviations ..................................................................................................6 Introduction ..................................................................................................................7 1. Theory & METHOD ...................................................................................................12 1.1. What is language, what is
    [Show full text]
  • Bente Ailin Svendsen Language, Youth and Identity in Heterogeneous Urban Spaces – Oslo, Norway
    Bente Ailin Svendsen Language, youth and identity in heterogeneous urban spaces – Oslo, Norway Some studies in Europe Kotsinas (1988) Stockholm Aasheim (1995) Oslo Rampton (1995) London Quist (2000) København Nortier (2001) Utrecht Kallmeyer & Keim Mannheim Jaspers (2008, 2011) Antwerpen Wiese (2006) Berlin Svendsen & Røyneland (2008) Oslo Ganuza (2008) Gøteborg, Malmø og Stockholm Opsahl (2009) Oslo Christensen (2010) Århus Quist & Svendsen (2010) Skandinavia Wiese (2012) Berlin Svendsen & Marzo 2015 Oslo and Gent Madsen & Svendsen 2015 Copenhagen and Oslo Focus: The linguistic forms and practices Identification and the ascription of values to these alleged ways of speaking and their speakers The scholars’ role in the (re)production of these speech styles ‘Kebabnorsk’ (‘Kebab-Norwegian’) 5 Folk linguistics – emic terms (Pike 1954) Rinkebysvenska (‘Rinkeby Swedish’) Millionsvenska (‘Million Swedish’) Blattesvenska (‘Blatte Swedish’) Kebabnorsk (‘Kebab Norwegian’) Perker dansk (‘Perker Danish’) Straattaal (‘Street language’) 5 109 056 total population 633 100 ‘immigrants’ (12 % of the total population) 31 % of Oslo’s population 126 075 Norwegian born with immigrant parents Statistics Norway 1.1.2014 Oslo More than 150 languages in the Norwegian primary and secondary school and more than 125 in the Oslo school Oslo Old Oslo 37,8 % ‘immigrants’ SN, 2013 Southern Nordstrand 50 % ‘immigrants’, SN, 2013 Multicultural Oslo West End East End Multicultural Oslo West End East End middle/upper working class class ’wallah’ soss (’posh’) ’gangsters’ ’Norwegians’ ’foreigners’ lack of street- street-cred cred Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø ‘Linguistic processes in urban spaces’ (2006-2010) Linguistic practices among adolescents in multiethnic Oslo (UPUS/Oslo) 2006-2009 Data collection period: 2006 -2008 56 respondents between 13 and 19 years old Corpus: Video-recorded interviews and peer conversations Two situations: 1) Research interview 2)Peer conversation • Syntactic characteristics (ex.
    [Show full text]
  • Betegnelser På Nye Måter Å Snakke Norsk På I Oslo Av Ingunn Indrebø Ims Universitetet I Oslo
    NOA norsk som andrespråk · Årgang 29 · 2/2013 37 –71 Språklig registerdanning og verditilskriving: Betegnelser på nye måter å snakke norsk på i Oslo Av Ingunn Indrebø Ims Universitetet i Oslo Sammendrag I artikkelen undersøker jeg hvilke betegnelser som brukes om nye måter å snakke norsk på i flerspråklige områder i Oslo, og hvordan slike talestiler gjenkjennes, betegnes og knyttes til bestemte personer av gitte grupper. Det empiriske utgangspunktet er 100 002 besvarelser fra den såkalte Oslo-testen , en storskala nettbasert spørreundersøkelse om språk i Oslo som blei publisert på Aftenpostens nettsider våren 2010. Analysene viser at respondentene gjen - kjenner enkelte språkstrukturelle og leksikalske trekk som en særegen måte å snakke norsk på. Dette er trekk som gjennom tidligere forskning er knytta til flerspråklige ungdomsmiljø i Oslos østlige bydeler. Analysene bekrefter at det på folkemunne er etablert flere betegnelser knytta til slike talestiler, og at slike betegnelser ofte representerer stereotype kategoriseringer og fo - restillinger om språkbruk og språkbrukere. Den mest frekvente betegnelsen på slik språkbruk er ”kebabnorsk”, men også ei rekke andre betegnelser er i bruk, som for eksempel ”innvandrernorsk” og ”pakkisnorsk” eller svært ned - settende karakteristikker som ”apespråk” eller ”retarded”. Analysene viser dessuten at res pon dentenes bosted og kjønn har betydning for hvilke betegn - elser de tar i bruk. Menn tar i langt større grad enn kvinner i bruk negative betegnelser for å karakterisere slike talestiler. Betegnelsen ”kebabnorsk” blir i større grad brukt av respondenter bosatt i Oslo øst enn i Oslo vest, og sammenligna med betegnelser av entydig negativ karakter, kan dette tyde på at termen ”kebabnorsk” har gjennomgått ei diskursiv nøytralisering.
    [Show full text]
  • Reality Rhymes – Recognition of Rap in Multicultural Norway
    Reality rhymes – recognition of rap in multicultural Norway Toril Opsahla and Unn Røynelandb aToril Opsahl University of Oslo Department of Linguistics and Scandinavian Studies Box 1102 Blindern 0317 Oslo Norway [email protected] bUnn Røyneland University of Oslo Center for Multilingualism in Society across the Lifespan, MultiLing Box 1102 Blindern 0317 Oslo Norway [email protected] Abstract In this paper we examine the role of Hip Hop and rap lyrics in the reevaluation and legitimisation of a new mulitethnolectal speech style developed in multiethnic and multilingual environments in Oslo, Norway. This speech style, commonly refered to as “Kebab-Norwegian”, has been met with negative attitudes not only from the establishment but also in mainstream media. However, attitudes seem to be changing, partly due to the efforts of 1 rappers from immigrant backgrounds who promote themselves as users and propagators of the new speech style. They take a clear stance against the prevalent idea that “Kebab-Norwegian” poses a threat to the Norwegian language. In our paper we present on-going research on some of the most recent high school textbooks where lyrics from these performers have been included, and we also consider the strategies of promotion employed by some of the publishing houses. Keywords: Hip Hop, multiethnolect, style, dialect, pedagogy, commodification 1 Introduction 1.1 Framing and objectives Hip Hop clearly plays an important role in the lives of youth around the globe, connecting them in a supranational community of practice, and granting them a voice for expressing their local concerns and desires (Alim, 2009; Pennycook, 2007; Terkourafi, 2010).
    [Show full text]
  • Introduction-To-Nordic-Cultures.Pdf
    Introduction to Nordic Cultures Introduction to Nordic Cultures Edited by Annika Lindskog and Jakob Stougaard-Nielsen First published in 2020 by UCL Press University College London Gower Street London WC1E 6BT Available to download free: www.uclpress.co.uk Text © Contributors, 2020 Images © Copyright holders named in captions, 2020 The authors have asserted their rights under the Copyright, Designs and Patents Act 1988 to be identified as the authors of this work. A CIP catalogue record for this book is available from The British Library. This book is published under a Creative Commons 4.0 International licence (CC BY 4.0). This licence allows you to share, copy, distribute and transmit the work; to adapt the work and to make commercial use of the work providing attribution is made to the authors (but not in any way that suggests that they endorse you or your use of the work). Attribution should include the following information: Lindskog, A. and Stougaard-Nielsen, J. (eds.). 2020. Introduction to Nordic Cultures. London: UCL Press. DOI: https://doi.org/10.14324/111.9781787353992 Further details about Creative Commons licences are available at http:// creativecommons.org/licenses/ Any third-party material in this book is published under the book’s Creative Commons licence unless indicated otherwise in the credit line to the material. If you would like to reuse any third-party material not covered by the book’s Creative Commons licence, you will need to obtain permission directly from the copyright holder. ISBN: 978-1-78735-401-2 (Hbk.) ISBN: 978-1-78735-400-5 (Pbk.) ISBN: 978-1-78735-399-2 (PDF) ISBN: 978-1-78735-402-9 (epub) ISBN: 978-1-78735-403-6 (mobi) DOI: https://doi.org/10.14324/111.9781787353992 Contents List of figures vii List of contributors x Acknowledgements xiii Editorial Introduction to Nordic Cultures 1 Annika Lindskog and Jakob Stougaard-Nielsen Part I: Identities 9 1.
    [Show full text]
  • Social Identities and Values in the Debate on «Kebab- Norwegian» – an Ideological Battlefield Bente Ailin Svendsen
    Social Identities and Values in the Debate on «Kebab- Norwegian» – an Ideological Battlefield Bente Ailin Svendsen Present a discourse analysis of the debate on «Kebab-Norwegian» that took place in the Norwegian press in the period 4 June to 19 June 2009. 4 Purpose Media’s role in enregisterment processes Register and enregisterment (Agha 2007) • processes and practices whereby performable signs become recognized (and regrouped) as belonging to distinct, differentially valorized semiotic registers by a population (Agha 2007: 81) • semiotic register: a repertoire of performable signs linked to stereotypic pragmatic effects by sociohistorical process of enregisterment (Agha 2007:80, 81) 5 109 056 total population 633 100 ‘immigrants’ (12 % of the total population) 30 % of Oslo’s population 126 075 Norwegian born with immigrant parents Statistics Norway 1.1.2014 Oslo Southern Nordstrand 1) iconization, 2) erasure and 3) fractal recursivity (Irvine & Gal 2000:37f). Language debates are excellent loci for studying (re)production of (hegemonic) language ideologies and to reveal how these ideologies create and reconstruct certain conceptions of social realities. (Blommaert 1999) The ‘Kebab-Norwegian-debate’ 4.-19. June 2009 (web references, all accessed 7. September 2011) • NRK Fagdagen 4. June 2009: Det er vi som er Wergeland nå! Performance by the rapper DannyBoy and B. A. Svendsen advocating ’Kebab-Norwegian’ as a ’new’ dialect • Dagsavisen 12. June 2009: Kebabnorsk sperrer for jobb • Dagsavisen 15. June 2009: Krangler om kebaborsk • Dagsavisen 16. June 2009: Sjefer vil ikke sjofe • NRK Television Ikveld, 17. June 2009, debate, Kebab-Norwegian and job opportunities • Dagsavisen 19. June 2009, Op ed ’Kebab-Norwegian blocks for employment’ 12 Excerpt 1: Kebab-Norwegian blocks for employment Three young people from Holmlia NN (16), NN (19) and NN (17) warn their peers against using Kebab-Norwegian.
    [Show full text]
  • Om Språk Og Integrering Godt No Godt
    Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Godt no Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugata 20, 0152 Oslo Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 24 16 88 01 (rs) E-post: [email protected] k? Bestilling av rapporter: [email protected] – om språk og integrering Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] www.imdi.no IMDis regionale enheter: IMDi Indre Øst Postboks 1133, 2806 Gjøvik Besøksadresse: Storgt. 16, 2. etg. Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 61 17 08 95 IMDi Midt-Norge Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Besøksadresse: Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmanssgata) Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 73 89 24 31 IMDi Nord Postboks 83, 8502 Narvik Besøksadresse: Sleggesvingen 15 Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 76 96 58 38 IMDi Sør Postboks 647, 4666 Kristiansand Godt no(rs)k ? Besøksadresse: Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Postboks 647, 4666 Kristiansand - om språk og integrering Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 38 02 04 80 Utgiver: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Vest Design og produksjon: Postboks 159 Sandviken, 5812 Bergen 07 Gruppen AS Besøksadresse: Sandbrogaten 5-7 Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Foto: Wayne Conradie, Marte Christensen, Telefaks: 55 30 09 88 Bjørn Rygh, Scanpix ISBN 978-82-8246-071-2 Opplag 4000 IMDi Øst Postboks 8059 Dep, 0152 Oslo ISBN (trykk): 978-82-8246-070-5 Besøksadresse: Tollbugata 20 ISBN (pdf): 978-82-8246-071-2 Telefon sentralbord: 24 16 88 00 www.imdi.no 9 788282 460712 Telefaks: 24 16 88 01 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    [Show full text]