Hvem Og Hva Er Norsk I Det 21. Århundre? Hva Vil Folk Si?

nr. 3 Juli/September 2017 kr 50,-

Norsk kultur er under bakholdsangrep Cosmopolite, CAK og Hvem og hva Nordic Black fyller år er norsk «Hva vil folk si» i det 21. århundre? Pers død – minneord om Per Fugelli

Per Fugelli er død. Det er vemodig å ta farvel med en av våre største humanister.

Anders Heger

er Fugellis død var alt annet enn uventet. Mer enn noen har han uredd og nysgjerrig nærmet Pseg det uavvendelige sluttpunktet, utforsket hva døden gjør med livet, og hvordan den aller siste reisen inneholder overraskende lyspunkter i mørket.

Likevel er det vemodig å ta farvel med en av våre største humanister, en utrettelig forkjemper for menneskeverd og solidaritet, en lege like opptatt av samfunnets som kroppens skavanker. Og en forfat- Per Fugelli er død etter mange års kamp mot kreft. ter som så det som sin oppgave å bruke hver side, hver setning og hvert ord til å understreke idéen om skulle stå i boken, som en siste hilsen: «Nå er jeg individenes ukrenkelige verdi. Vi er et fattigere sam- kurert». funn uten Per Fugelli. Til det siste hadde han likevel Gjennom sykdommen – så å si håpet å kunne holde et eks- til siste åndedrag – arbeidet han «En forfatter som så det som emplar av sin siste, og kanskje med sitt livs avsluttende bok: viktigeste bok. Det er med sorg PER DØR. Det skulle være både sin oppgave å bruke hver vi må konstatere at han ikke en beretning fra livets siste heat, side, hver setning og hvert nådde det. Boken kom en uke tanker og refleksjoner om den etter hans død. tid han var i ferd med å tre ut av, ord til å understreke idéen og et oppsummerende åndelig om individenes ukrenkelige I det avsluttende kapittelet, testament – en beskjed han verdi. Vi er et fattigere «Epikrise fra himmelen», etterlot seg til oss som er igjen. skriver han om ‘sjelens fem «Livet er en sykdom» siterte han samfunn uten Per Fugelli.» grunnstoffer’: Schopenhauer, og ønsket at det

2 JULI/SEPTEMBER 2017 «Verdighet er å bli sett og godtatt som deg, med Bibelen, Koranen – som et ekko ruller ordene likev- styrke og svakhet, få respekt og selvrespekt som ekt, harmoni, balanse, ekvilibrium gjennom disse ufullkommen skapning. urgamle reseptene.

Selvstendighetsmot er å ha lyst og makt til å bevege Dette er elefanten, løven, leoparden, neshornet og seg mot egne mål. bøffelen fra livets jakt. Dette er The Big Five jeg har holdt meg fast i, når livets lykkehjul vender brått.» Tilhørighet betyr å være nær andre mennesker, ha noen å være glad i og noen som bryr seg om deg. Per Fugelli har forlatt oss. Vi som har vært heldige nok til å kjenne ham, arbeide med ham eller ha lest Mening skriver Nietzsche på resepten fordi: «Den ham, står igjen med en stor takknemmelighet og en som vet hvorfor han lever, kan utholde et hvilket som forpliktelse til å bære hans arv videre. helst hvordan.» Minneordet er tatt fra Forlagsliv, Likevekt, det siste grunnstoffet, har jeg ikke funnet Blogger fra Cappelen Damm-huset opp alene. Buddhaskriftene, de greske filosofene,

JULI/SEPTEMBER 2017 3 Bidragsytere INNHOLD

6 22 Hvem og hva er norsk i det 21. århundre? Hva vil folk si?

2 Pers død 32 Hvor er lærerne Minneord om Per Fugelli. med ekstra melanin Hvorfor er det så få lærere med afrikansk 5 Leder bakgrunn i Oslo-skolen.

Camille Oneida Andreas Hammer 6 Hvem og hva er norsk 34 Norske verdier på Charles Holmefjord i det 21 århundre? godt og vondt Hvem og hva er norsk i dag, Samora og Melafestivalen arrangerte politisk spør Thomas Hylland Eriksen. debatt på Melafestivalen.

18 Norsk kultur er 36 Fire nye år med under bakholdsangrep høyrepopulisme? Thomas Jeaninne Slaget om sangen i skolen handler om Vil fire nye år med mørkeblå regjering føre til Hylland Eriksen Masika Lukusa kulturens plass i samfunnet. enda mer populisme og etnonasjonalisme?

22 Hva vil folk si? 38 Den emosjonelle Kommentar til filmen Hva vil folk si? tilkoblingen av Iram Haq. Hvorfor får vi mer empati med enkelte enn andre? Endre Dalen Mohamed Abdi 24 Hva skal man gjøre når man hører skudd? 40 Tante ulrikkes Et helt lokalsamfunn samles etter at skudd vei settes på kartet har blitt løsnet. Anmeldelse av Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei. 26 En reise i fortiden

Loveleen Anders Heger Nordic Black Archive dokumenterer 25 år 44 Fra fad til dominans Rihel Brenna med Nordic Black Theatre. Anmeldelse av TV-serien Takin Ova.

29 Med fortid som framtid 48 Etc I november blir boka om Cosmopolite, som fyller 25 år lansert. 52 Baksidedikt You Broke The Ocean In Half Even Tømte Mari K. Nayyirah Waheed. Linløkken

Abonnement Skribentene er selv ansvarlig for inn- Redaksjon (4 nr pr år): holdet i Samoras artikler. Samora arbeider etter Vær Varsom-plakatens – Magasinet som krysser grenser – Selma Benmalek, Mohamed Abdi, kr 200 for enkeltpersoner regler for god presseskikk. Den som Ellen Stokland, Even Tømte & kr 250 for institusjoner mener å ha blitt urettmessig omtalt, kan Endre Dalen (redaksjonssekretær) Bankkonto: 5005.06.28245 Nr 3 - JULI/SEPTEMBER 2017 henvende seg til redaksjonen eller ISSN 0801 - 6992 Pressens Faglige Utvalg. 39. årgang Gjesteredaktør Jeaninne Masika Lukusa Trykk: Mariboesgate 8 Postklart/Kraft Digitalprint 0183 Oslo Redaksjonsråd www.samora.no Samora utgis med støtte fra Mari K. Linløkken, Turid Heiberg, PFU er et klageorgan oppnevnt av [email protected] Kulturrådet og Fritt Ord. S. Ananthakrishnan, Inger Aguilar Norsk Presseforbund som behandler & Ashley Shiri presseetiske spørsmål. Forsideillustrasjon: Adresse: PFU, Rådhusgt 17, 0101 Oslo Sureyya Aydin Ansvarlig redaktør Khalid Salimi Samora er en partipolitisk uavhengig, livssynsnøytral og økonomisk frittstående publikasjon.

4 JULI/SEPTEMBER 2017 leder

Vent med å forvent

Det kan virke som om forventingene kun blir uttalt når de ikke møtes.

er sitter (eller står) du hva er norsk i det 21. århundre». med den nyeste utgaven Vi har viet 12 sider til å forsøke Dav Samora og hviler å uttale disse forventingene. For øynene på disse ordene og for- hva vet vel jeg, eller du, egentlig venter noe. Jeg er litt usikker på om forventinger, annet enn at de hva, men jeg er sikker på at det sjeldent blir møtt? For vi vet ikke er noe du forventer. En for- hva vi forventer at Siv Jensen venting som, hvis den ikke blir skal kle seg ut som. Men noen formidlet nøye nok, ikke kom- forventer kanskje ikke at hun mer til å oppfylles. Jeg tør påstå skal bruke en forflatet versjon at dette er roten til mange av av drakten til en urbefolkning våre utfordringer i dag; uutalte som har vært undertrykt, som forventinger som ikke blir møtt. kostyme. På den annen side, Kanskje nettopp fordi de er ak- hvorfor forventes det at hun kurat det; uuttalt. ser på dette som kulturell appropriasjon, i stedet for å Forventninger knyttet til et bare se på det som et fiffig og begrep eller en rolle som alle artig påfunn fra landets finans- og ingen har definisjonsmakt minister? over, er noe av det som går igjen i denne utgaven av magasinet. Og sånn kunne jeg ha holdt Hva forventes det egentlig av en på helt til Donald Trumps som er ordentlig integrert? Er svigersønn løser konflikten i Sylvi, med sin mangel på list Midtøsten, men jeg har andres ordentlig integrert? Er du uuttalte forventinger å ikke integrert fordi du går i lusekofte møte. Og du har et nummer å og nynner på Kari Bremnes? lese. Er det greit å gå med joggesko til bunaden? Er man nesten norsk, hvis man kan språket godt nok til å oppfatte Sylvi Listhaug som rasist? Eller er man nesten norsk først når man ser Hva vil folk si og ikke har noe svar?

«Det er ett eller annet nordmenn vil at vi skal gjøre for å bli skikkelig integrert, men de sier aldri Jeaninne Masika Lukusa hva det er» sies det i Thomas Hylland Eriksens sak «Hvem og Gjesteredaktør

JULI/SEPTEMBER 2017 5 Hvem og hva er norsk i det 21. århundre?

Debattene om hva det vil si å være norsk, hvem som er norsk og, implisitt, hva og hvem som ikke er norsk, fortsetter å rulle og gå i dette landet. Vi har diskutert disse tingene i flere tiår, men det har vært noen forandringer underveis. Lenge handlet det ikke primært om innvandrere og minoriteter, men amerikanisering og påvirkning utenfra.

Thomas Hylland Eriksen

6 JJULI/SEPTEMBERULI/SEPTEMBER 2017 ør den første folkeavstemn- av alle slag som ikke drikker.) ingen om medlemskap i EU En annen lanserte idéen om en F(den gangen EEC) i 1972, «kulturkanon», altså en liste over var det mange som bekymret seg kunstneriske uttrykk som satte det for katolikkene i Europa og hvor- norske på begrep og var med på å dan de kunne bidra til å svekke de definere hvem vi var. Om et slikt norske verdiene og væremåten. Den prosjekt kan man si mye, men ikke gangen var det flere nordmenn som at det ville ha blitt ukontroversielt. opplevde en sterk tilhørighet til den Noen ville hatt med Knut Hamsun, lutherske kirken enn senere. andre Agnar Mykle. Noen ville gått for Tidemand og Gudes nasjonalro- I årene før den andre folkeavstemn- mantikk, mens andre ville stemt på ingen, i 1994, var det også livlig de- Bjarne Melgaard. batt i Norge om hvordan en tettere integrasjon i Europa kunne svekke, Men norskheten og den nasjonale true eller bare forandre den norske identitet har også andre aspekter. væremåten og de norske verdiene. Det handler om noe implisitt, man Blant annet ble det spredt en del kan kanskje kalle det en væremåte. fake news om renheten ved norsk Det har hendt at ungdom i Grorud- mat sammenlignet med den farlige dalen har sagt til meg, som forsker, europeiske maten. at «det er noe nordmennene vil at vi skal gjøre for å bli skikkelig inte- Forsøkene på å definere hva som er grert, men de sier aldri hva det er.» norsk og hva som truer norskheten Jeg er blitt svar skyldig, men har er altså ikke noe delvis i spøk svart nytt. Det er ikke noe med skiløping hijaben, islam og «Det har hendt at og fjellturer. Kan- innvandringen ungdom i Groruddalen skje det ikke er så som har skapt har sagt til meg, som langt fra sannheten. debatten. Derimot er dette en type forsker, at ‘det er noe Det er mange kilder bekymring som er nordmennene vil at vi til forvirring her. typisk for små land Norskheten minner med store naboer. skal gjøre for å bli skik- på mange måter Det som er nytt i kelig integrert, men de om jordløken den 2017-tapningen sier aldri hva det er.» aldrende Peer Gynt av debatten, er at sitter og skreller den ikke handler i femte akt. «Det om globalisering er bare lag på lag. eller amerikanisering, og heller ikke Kommer ikke kjernen fram snart? om våre store, europeiske naboer. Neiggu’ om den gjør. Til det inner- Debatten er av indremedisinsk art. ste indre er alt sammen lag, bare Statsråder og andre politikere har mindre og mindre.» La meg benytte snakket om både brunost, bunad og denne anledningen til å se nærmere vafler. på disse lagene, og undersøke om det ikke viser seg å være en kjerne En mente at vi nordmenn per et sted der likevel. Og – ikke minst definisjon spiser svin og drikker siden vi er i det naturelskende alkohol. (Det er ikke helt riktig. Du landet Norge – trenger ikke å være muslim eller la oss begynne med naturen. jøde for å holde deg unna svin – vegetarianisme er på rask fremmarsj – og det er mange nordmenn

JJULI/SEPTEMBERULI/SEPTEMBER 2017 7 HVEM Og HVA er NORSK I Det 21. århundre

Første lag:

Naturen

rdet «norsk» brukes I dag blir naturen trukket inn rutinemessig for å i nasjonale prosjekter på nye Obeskrive landskap og måter, og typisk nok handler det naturfenomener som befinner nå ofte om invasjoner utenfra og seg på det geografiske stedet trusler mot det «autentisk nor- Norge. Norske fjorder og fjell, ske». Den russiske kongekrab- elger og reinsdyr er brikker i ben, Kamtsjatka-krabben, har puslespillet Norge. Ingen krever egentlig ikke noe her å gjøre. av elgen at den skal rope hurra Den kommer opprinnelig fra på 17. mai eller føle seg norsk, Russlands stillehavskyst, og men den er likevel del av det ble innført av sovjetiske for- nasjonale prosjektet. Lever du skere til Murmansk-området på med elger, blir du litt preget av 1960-tallet. Den store, kjøttfulle dem etter hvert. Bor du i et land krabben trivdes, og begynte å med mektige fjell og drama- spre seg. Nå er kongekrabben tiske fjorder, blir fjell og fjorder ikke bare vanlig i Nord-Norge, en liten del av din egen selv- men også i fiskeforretninger og forståelse. på restaurantmenyer i Sør- Norge. Paradokset er at denne For noen nordmenn, gamle som krabben er godt likt, økonomisk nye, er norsk natur avgjørende lønnsom og samtidig en såkalt for hvem de oppfatter seg som; invaderende art som betraktes for andre, som kanskje har en som uønsket fordi den ikke alltid mer urban eller kosmopolitisk har vært her. Den er ikke norsk. orientering, er dette av mini- mal betydning. Men vi må alle Norsk er heller ikke den plag- forholde oss til norsk natur og somme iberiske brunsneglen, geografi. dette slimete vesenet som gjør livet surt både for gartnere og Historisk var naturen et av de hageeiere i store deler av Sør- sterkeste argumentene de tidlige Norge. Man antar at de første norske nasjonalistene hadde for sneglene, eller kanskje bare å skille seg ut fra nabolandene. eggene, havnet i bagasjen til Den norske naturen var nemlig en Syden-turist på vei hjem fra unik i europeisk sammenheng. Spania en gang på 1980-tallet. I likhet med kongekrabben viste den seg å trives godt i Norge. Men den har ikke noe her å Alle illustrasjoner: Sureyya Aydin gjøre, for den har ikke vært her «Denne historien forteller bestandig. ikke bare noe om frykten marka – er en innvandrer fra øst. Granskogene i Sør-Norge for utydelige grenser – er Det er fullt mulig å innta en avslappet holdning til de såkalte representerer en spredning du norsk, eller er du ikke invaderende artene. Faktum av den russiske taigaen, og de norsk? – men minner er jo at flora og fauna i et land rykker fremdeles vestover, selv gradvis forandrer seg. Det om de ikke er helt fremme ved også om at de politiske har bare skjedd så langsomt i Nordsjøen ennå. grensene som avgrenser tidligere tider at det knapt er en nasjonalstat er blitt registrert. Grantreet, for Ettersom granen ble norsk, kan eksempel – for mange et sentralt det tenkes at kongekrabben kunstige og skapt av og mangfoldig symbol på det og den iberiske brunsneglen politikk, ikke natur.» norske, fra juletreet til Nord- også vil bli norske i løpet av en generasjon eller to. Mer kom-

8 JULI/SEPTEMBER 2017 Alle illustrasjoner: Sureyya Aydin plisert er det med dem som for sine ulver. Denne historien år, gjennom beite, landbruk og verken er innenfor eller utenfor, forteller ikke bare noe om fryk- annen menneskelig virksom- men et sted midt imellom. Jeg ten for utydelige grenser – er du het. Mange av disse minnene er tenker først og fremst på ulvene norsk, eller er du ikke norsk? nå i ferd med å gå tapt, og det i grensetraktene mellom Norge – men minner også om at de skyldes ikke innvandring, men og Sverige. Fra norsk side har politiske grensene som avgrens- klønete effektivisering og mod- det vært hevdet at disse ulvene er en nasjonalstat er kunstige og ernisering. Golde kjøpesentere «egentlig» er svenske og bare skapt av politikk, ikke natur. og stygge veier erstatter gammel streifer inn i Norge for å spise infrastruktur, og vi mister noe lammekjøtt. Det er altså ikke Det ligger mye kollektiv erin- vesentlig av den felles hukom- snakk om «våre» ulver. Det dring knyttet til naturen og melsen på veien. har endog vært insinuert at naturlandskapene som er formet svenskene burde ta mer ansvar av mennesker i hundrevis av

JULI/SEPTEMBER 2017 9 HVEM Og HVA er NORSK I Det 21. århundre

Andre lag:

Politisk enhet

elv om nasjonalisme de avkrevd full lojalitet; til ofte forbindes med forskjell fra andre nordmenn Sekskluderende, etnisk hender det rett som det er at nasjonalisme, finnes det flere muslimske nordmenn blir hovedretninger i nasjonalis- oppfordret til å ta avstand fra men. De viktigste to er den terrorisme. Dette til tross for etnokulturelle og den repub- at det eneste større terroran- likanske. Spørsmålet er, enkelt grepet i Norge i fredstid, ble utlagt: Har vi en felles nasjon utført av en hvit nordmann fra fordi vi har de samme stamfe- Oslo Vest, med hvite foreldre. drene, eller fordi vi bor samme Denne typen mistenksomhet sted, med de rettigheter og er ikke verdens beste ut- forpliktelser det innebærer? gangspunkt for å skape tillit, tilhørighet og inkludering. I teorien er Norge ikke en etnisk nasjon. Juridisk og poli- Jeg skal etter hvert spørre om tisk er det statsborgerskapet hva som skal til for å etablere som gjør deg norsk, ikke dine en genuint inkluderende foreldres fødeland. Men disse nasjonal identitet, en felles grensene er utydelige, og blir identitet som er fargeblind ikke håndtert på en konsekvent og basert på stedstilhørighet måte, verken i Norge eller an- snarere enn etnisitet. Men først dre steder. Det forekommer for trenger vi et par lag til. eksempel at norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse blir stanset i passkontrollen på besøk i sitt opprinnelige hjem- land, fordi skiftet av statsborg- erskap ikke blir respektert.

Også i Norge ser vi gang på gang at mennesker som ikke «ser norske ut» blir forskjells- behandlet av myndigheter og i politiske utspill. Av og til blir

«Har vi en felles nasjon fordi vi har de samme stamfedrene, eller fordi vi bor samme sted, med de rettigheter og forpliktelser det innebærer?»

10 JULI/SEPTEMBERJULI/SEPTEMBER 2017 JULI/SEPTEMBERJULI/SEPTEMBER 2017 11 HVEM Og HVA er NORSK I Det 21. århundre

Tredje lag:

Språk

elt siden nasjonalismens Det er noe vidunderlig gjennombrudd i Norge frigjørende over denne Hfor litt over 150 år siden, situasjonen. Jeg er enig i at det har språket vært en sentral kom- er upraktisk å ikke ha en felles ponent. Det mest spesielle ved norm, men mangfoldet sier noe den norske språklige identiteten, om potensialet i den norske i internasjonal sammenheng, er kulturen for å leve godt med at den bygger på konflikt og ikke kulturell variasjon. Tross alt konsensus. Når jeg sier dette, er norsk språk en av hovedbe- vil mange anta at det dreier seg tydningene av ordet «norsk». om bokmål (tidligere riksmål) Norsk betyr norsk språk, den og nynorsk, men det finnes flere norske stat og norsk natur, konfliktlinjer som holdes i live kanskje i den rekkefølgen. Men helt frem til i dag. foreløpig er det ikke alt som går på skinner, med tanke på Fra midten av forrige århundre inkludering av stadig nye grup- og utover har en liten, men til per i det nasjonale prosjektet. tider innflytelsesrik bevegelse Generelt går det nok, dessverre, gått inn for samnorsk, altså en an å si at dialekt betraktes som hybridvariant som blander bok- positivt, mens aksent regnes mål og nynorsk, og det var lenge som negativt. Her ser det ut til bitre konflikter i NRK knyttet til å ha skjedd relativt lite på de dialektbruk på radio og tv. Faren siste tiårene. Da jeg begynte å min, som kom fra Tromsø, måtte skrive om flerkulturalitet i Norge snakke riksmål når han leste opp for 30 år siden, beskrev jeg en nyheter på NRK, men så slo han situasjon der innvandrere som over til nordnorsk, med en viss ikke snakker helt korrekt norsk, lettelse, så fort han forlot dørene og med hørbar aksent, blir på Marienlyst. betraktet som dårlig integrert og kanskje litt dumme. Og det er flere konflikter. Til forskjell fra praktisk talt alle andre Denne holdningen er naturligvis språk jeg kjenner til, finnes ikke lite generøs; i et annet land ville én standardversjon av skriftlig lokalbefolkningen klappe i hen- norsk. Både på nynorsk og bok- dene over at denne utlendingen mål har vi et virvar av valgfrie faktisk har gjort en innsats for sideformer, som skaper både å lære seg vårt språk. Omtrent frihet og usikkerhet. på dette tidspunktet, det kan ha vært i 1989, overhørte jeg også en samtale mellom en viet- «Det som betyr noe, nameser og en pakistaner, på er ikke om folk snakker gebrokkent norsk! Wow, var min umiddelbare reaksjon, nå begyn- dialekt eller aksent, ner Norge å bli et viktig land, i bokmål eller en variant og med at norsk er i ferd med av nynorsk, men at vi å bli lingua franca og språklig Siden den gangen har relativt møteplass for folk som kommer lite skjedd med hensyn til aksen- forstår hverandre.» fra de fjerneste steder! tens status; det er fortsatt finere å snakke dialekt enn å snakke

12 JULI/SEPTEMBER 2017 med aksent. Dette er en bagatell, aksent, bokmål eller en variant kasjonsfellesskap, og hvor dine som det er fullt mulig å gjøre noe av nynorsk, men at vi forstår forfedre er født, har i så måte med. Det som betyr noe, er ikke hverandre. Norge er kanskje ingen betydning. om folk snakker dialekt eller først og fremst et kommuni-

JULI/SEPTEMBER 2017 13 HVEM Og HVA er NORSK I Det 21. århundre

Fjerde lag:

Kulturelt fellesskap

et siste årets debatter om norskhet har ikke hand- Dlet om lagene jeg nå har beskrevet, men om Norge som kulturelt fellesskap og norske verdier. Det har vært snakket mye om mat og klær, men mindre om verdiene som har betydning. Kanskje det skyldes at temaet fort blir for komplisert til at det går an å gi entydige svar på hva disse verdiene består i. Så snart noen foreslår et norsk kulturtrekk eller en norsk verdi, kommer innvendingene, og så blir hele debatten etter hvert parkert i en blindgate.

Men det er noen skjeletter i skapet her, som kan være verdt litt oppmerksomhet. Handler de «kulturelle verdiene» ute- lukkende om språk, væremåte, normer, felles erindring og annet som vi forbinder med kultur, eller kan snakket om kulturelle verdier være et skalkeskjul for å snakke «Varselslampene bør blinke om helt andre ting? Når jeg har en liten anelse når bunad- truffet unge voksne i Grorud- kledde politikere snakker dalen, har det hendt at de sier at «det er noe nordmennene vil at om norsk kultur. Kanskje vi skal gjøre for å bli ordentlig in- de mener etnisitet.» tegrert, men de sier aldri hva det er.» Jeg har av og til vært fristet til å si at de burde begynne å gå og svarte nordmenn med blandet Derfor skal jeg ikke bruke mye å ski. Men det er nok ikke hele avstamning generelt blir betraktet plass på den kulturelle iden- sannheten. De burde sørge for som «oss» så lenge de gjør det titeten, men i stedet gå et skritt å bli hvite, for da glir de så mye bra, for eksempel i idrett. Men videre, til de bakenforliggende og lettere inn. Forskere fra Polen så fort karrieren bikker nedover, viktigste faktorene for fellesskap, og Litauen som har studert sine blir de bindestreksnordmenn – integrasjon og felles identitet i landsmenn i Norge, trekker en lig- jo mindre suksess du har, desto en fleretnisk nasjonalstat som nende konklusjon: Det er lettere å mindre norsk blir du, om du har Norge. Men la likevel et par ting være polakk enn somalier når du snev av minoritetsbakgrunn. Med være sagt om Norge som kulturelt går på Karl Johan, for du ser ut andre ord bør varselslampene fellesskap. som en majoritetsnordmann. blinke en liten anelse når bunad- kledde politikere snakker om For det første er det vesentlig Det er i denne sammenhengen norsk kultur. Kanskje de mener for et abstrakt fellesskap som en også verdt å notere seg at brune etnisitet. nasjon å ha noen felles symboler

14 JULI/SEPTEMBER 2017 og ritualer. Flagget og 17. mai familien, eller flokken, som Per gjør også flagget! Hvert eneste er gode eksempler i Norge. De Fugelli kalte det. For det andre år er det hissig debatt, preget av kan bety forskjellige ting for er språket og kommunikas- fastlåste posisjoner, om hvor- ulike mennesker, men nettopp jonsfellesskapet det viktigste vidt det er akseptabelt å gå i 17. derfor er de viktige: Flagg og elementet i den felles iden- mai-tog med andre flagg enn det felles ritualer skaper en følelse titeten, også – ja, kanskje særlig norske eller samiske. Kanskje blant mennesker som kanskje – når vi er uenige. Forresten det er slike krangler som gjør at ikke har så mye felles på andre er det ikke bare språket som vi holder ut med hverandre. områder, at de tilhører den store danner uenighetsfellesskap, det

JULI/SEPTEMBER 2017 15 HVEM Og HVA er NORSK I Det 21. århundre

Femte lag:

Usynlige normer og felles institusjoner

Institutt i Oslo. Tilliten skaper orskhet og fullverdig Ideelt sett, og ofte i praksis, kan en smidighet og uformell stil deltagelse i «det nye og vi regne med både folk og insti- som befordrer effektivitet og Nstørre vi» skal selvføl- tusjoner i Norge, sammenlignet produktivitet. gelig ikke handle om hvor forel- med et land som USA, hvor drene dine er født, hva du spiser mistenksomheten overfor andre Den høye tilliten i de skandi- til frokost eller hvilken religion mennesker, staten og institusjo- naviske samfunnene har flere du har (om noen). Likevel ville nene er veldig mye sterkere. Vi typer røtter. Den viktigste er, det være misvisende å si at alt stoler på at vi får hjelp fra helse- etter min oppfatning, at samfun- går. Jeg har allerede sagt at vesenet når vi blir syke, at våre net har liten skala og korte sosia- språket er viktig, og det skyldes barn får gratis utdannelse av god at vi må være i stand til å snakke kvalitet, at politikerne er relativt sammen for å kunne ha et fel- ukorrupte, og at folk holder ord. lesskap, og kanskje for å kunne I USA, landet med flest advo- være uenige. Religion er deri- kater pr. 100 000 innbyggere mot mindre viktig så lenge den i verden, må praktisk talt alle ikke blir politisert og overstyrer avtaler sjekkes, dobbeltsjekkes, andre verdier og normer. stemples og dobbelt-stemples av advokatlauget. Her i Norge er Noe av det som har størst be- det ofte nok å ta en telefon for å tydning for det norske felless- få noe gjort. kapet, er tilliten, og her er det helt avgjørende å kunne skille Oppførsel i trafikken kan også mellom tillit til personer og til gi et hint om hvordan det står institusjoner. At vi stoler på våre til med tilliten og respekten for slektninger og folk vi kjenner er fremmede. Det finnes mange greit, men det virker minst like land hvor folk kjører hensynsløst splittende som samlende. Så, og farlig – jeg sier ikke at dette kort sagt, er det et hvem vi stoler ikke forekommer her, men min mest på, eller er det et hva? erfaring er at vi normalt venter Stoler du bare på folk du kjen- på tur, følger trafikkreglene og ner, eller har du tillit til at politi, tar hensyn. På andre områder rettsvesen, byråkrati og skole kan det riktignok se ut som om behandler alle rettferdig? Norge nordmenn nettopp har kommet gjør det alltid skarpt i internas- ut av hulen og ned fra trærne. jonale målinger av tillit, men det Sammenlignet med land som kan tenkes at den er synkende, Japan og Storbritannia er ikke ikke minst blant minoriteter den norske køkulturen foran som stadig opplever at de ikke trikk og buss veldig mye å skryte blir behandlet som likeverdige. av. Men vi slår i det minste ikke hverandre ned for å komme foran i køen. «Jeg har flere ganger antydet at det ikke er Norge er et land hvor tilliten enighet og likhet, men er så høy at den gjør oss mer konkurransedyktige økonomisk uenighet som kjenne- sett. Dette er et av funnene til et tegner norskheten.» større forsk-ningsprosjekt som nylig er avsluttet ved Økonomisk

16 JULI/SEPTEMBER 2017 for folk med store kunnskaper, og spise vafler dersom du ikke «Vi har gjennomgått den siden alle bør få lov til å ytre seg blir behandlet med samme ene kulturkampen etter om alt – men fordelene oppveier selvfølgelige tillit som andre nok ulempene. I Norge må du nordmenn. Her står vi som tror den andre siden midten ikke bare kunne stole på «dine på et fellesskap der religion og av 1800-tallet: om språk, egne», men på institusjoner som hudfarge ikke fører til diskrimin- NAV og kommunestyret. Ideelt ering, midt oppi en kamp vi ikke religion (lenge var det sett skal de behandle alle upar- har råd til å tape. Flest mulig kristendommen, nå er det tisk og likeverdig, og dersom de må gå foran med et godt eksem- islam), konflikten mellom ikke gjør det, er det nødvendig pel, og andre må protestere når å rope ut. Da blir nemlig den samfunnskontrakten ikke blir by og land, og så videre.» kanskje viktigste av alle norske respektert av medborgere eller verdier utfordret. makthavere. le avstander mellom by og land, Sett fra dette perspektivet, er det Jeg har flere ganger antydet at høy og lav. Her er vi dus med intet mindre enn en katastrofe det ikke er enighet og likhet, hverandre, i det store og hele, og at vi nå går inn i annen periode men uenighet, som kjennetegner har det som et ideal å behandle med et regjeringsparti som norskheten. Vi har gjennomgått hverandre som likeverdige. tiltrekker seg velgere ved å spre den ene kulturkampen etter den mistenksomhet snarere enn andre siden midten av 1800-tal- Denne egalitære verdien har tillit, nedlatende kjefting heller let: om språk, religion (lenge var ikke bare positive trekk; det er enn gjensidig respekt. Det hjelp- det kristendommen, nå er det blant annet relativt lav respekt er jo ikke å gå med lusekofte islam), konflikten mellom by og land, og så videre.

Slike konflikter virker ikke splittende, men integrerende, bare de utspiller seg på konstruktive måter. Og her har vi en siste norsk verdi: Vi kan være uenige uten å skyte hverandre eller gå til rettssak (jf. USA).

Å være «enige om å være uenige» er vi ganske gode til i dette landet. Så lenge det er enighet om grunnfjel- let – språket, de demokratiske prinsippene, tilliten til insti- tusjonene – er uenighet et sunnhetstegn. Det er derfor det er uendelig mye viktigere at alle norske statsborgere er del av den samme kontrakten basert på tillit og gjensidig respekt, enn om de liker langrenn og bunader. Kanskje løken har en kjerne likevel. Den er liten, den er tynn, men den ligger innerst, er nødvendig og har en ganske saftig smak når du kjenner godt etter.

Forslag til lesning: Eriksen, Thomas Hylland (2010) «Samfunn». Oslo: Universitetsforlaget. — (2012) «Det som står på spill». Oslo: Aschehoug.

Iversen, Lars Laird (2015) «Uenighetsfellesskap». Oslo: Universitetsforlaget.

JULI/SEPTEMBER 2017 17 Norsk kultur er under bakholdsangrep

Slaget om sangen i skolen handler om folkekulturens plass i samfunnet. Kanskje truslene mot vår kultur kommer fra annet hold enn vi ofte blir fortalt?

even tømte Dissonans

orsk kultur er under angrep. Det var selveste verken fra ondsinnede muslimer eller naive multikul- kulturministeren som erklærte dette under turalister, men fra hennes egen partikollega, kunn- Nvalgkampen, Høyres Linda Hofstad skapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han valgte nylig Helleland, sammen med Senterpartiets Ola Borten å ta sangen ut av den overordnede læreplanen for Moe. «De norske verdiene er under press» sa skolen (kanskje mens kulturministeren var opptatt av kulturministeren, som var redd for å gå gjennom gjestelista til at vi skulle glemme «den kristne kjendisfesten hun arrangerte). kulturarven dette samfunnet «Det er ikke så nøye. bygger på». I september ble det fastsatt en ny Det kan være opp til den overordnet del for læreplanene Blant verdiene hun tok til orde for enkelte lærerens initia- i skolen. Kunnskapsministeren å bevare var sangen. «[M]an må tiv, klemt inn mellom alt uttalte i den forbindelse at lære- kunne gå rundt juletreet og synge planen «beskriv dei verdiane vi julesanger uten å ha med godkjen- det obligatoriske, det skal ha i skolen i framtida». nelse hjemmefra», erklærte som haster, det som skal Helleland i et intervju med VG. måles og rapporteres.» Da kulturfolket oppdaget at sangen ikke var blant dem, utløste det et Folkeaksjon for aldri så lite opprør, med rasende sang i skolen kronikker, radiodebatter og sang- Nå er valgkampen over, og Helleland har fått litt rett. stafett. Facebookgruppa «Protestgruppe mot fjerning En folkeaksjon har oppstått for å forsvare felles- av sang i læreplanen» har i skrivende stund over sangen hun var så bekymret for. Men angrepene kom 24 000 medlemmer.

18 JULI/SEPTEMBER 2017 Illustrasjon: Linn SC

JULI/SEPTEMBER 2017 19 Ingen grunn til panikk, svarte regjeringen, og vikari- ble Rikskonsertene gjort om til Kulturtanken, der erende utdanningsminister Henrik Asheim tok til og musikk må kjempe om plassen med fem andre kunst- med en liten trall selv. Det er mye rart som ikke står former. Ordningen som tidligere garanterte alle barn i dette dokumentet, det er mer overordnet og mindre grunnskolealder to konserter per skoleår er borte. fagspesifikt enn den gamle læreplanen. Selvfølgelig skal det synges i framtidas skole også. Ironien i dette er at teknokratene som vil telle PISA- poeng og utdanne nyttige arbeidsmaur for nærings- Bekymret for sangens plass livet kanskje også hadde tjent på å ha mer musikk i Det har de sikkert rett i. Det er likevel ikke uten skolen. grunn at musikkfolket er bekymret for sangens plass i det norske skoleverket. I en debatt med musikk- Kunstfag skviset i Storbritannia forsker Nora B. Kulset ble statssekretær Magnus Omtrent samtidig som Norge valgte å fjerne sang Thue spurt om ikke dette kunne føre til at flere lærere fra læreplanen, kunne vi lese i The Guardian om droppet sangen. Det svarte statssekretæren ikke nei Feversham skole i den engelske byen Bradford. I på. «Lærerne må ha frihet til å bruke de metodene likhet med i Norge opplever skolene i Storbritannia at de faglig sett mener er best, derfor vil vi legge færrest kunstfag blir skviset til fordel for såkalte «harde» fag. mulig føringer på det», nøyde han seg med å si. (I De burde heller kalles «teoretiske fag», for kunstfag samme debatt hevdet han at det «heller ikke står noe er også hardt arbeid, kanskje hardere. Også i om matte» i dokumentet, noe som ikke er riktig.) Storbritannia er det fokus på resultatene på nasjonale prøver. Feversham var en av skolene som kom dårlig Det betyr ikke at alle landets skoleelever over natta ut under telle- og målregimet, en skole der 99 prosent kommer til å slutte å synge. Det er bare ikke noe av de fem hundre elevene hadde engelsk som andre- overordnet mål at de skal gjøre det. Det er ikke viktig språk, og som skåret under snittet på de nasjonale på samme måte som matte- eller leseferdigheter er prøvene. det. Det er ikke så nøye. Det kan være opp til den enkelte lærerens initiativ, klemt inn mellom alt det Det var for fem år siden. Nå er skolen blant de ti obligatoriske, det som haster, det prosentene med størst framgang som skal måles og rapporteres. i lesing, skriving og matte. Hva er Læreren som eventuelt skal gjøre «Alle landets forskjellen mellom da og nå? Mer dette vil være dårligere rustet til det skoleelever kommer kreative fag, med opptil seks timer enn tidligere, ettersom musikk også musikk i uka for alle. Skolen valgte har blitt fjernet som obligatorisk fag ikke til å slutte å å gjøre dette framfor mer terping på i utdanningen av pedagoger til skole synge over natta. PISA-relevante måltall, fordi de ikke og barnehage. Det er bare ikke noe ønsker seg en skole der ungene hater å lære forklarte rektor Naveed Idrees Under halvparten av lærerne overordnet mål at til avisen. Og, tenke seg til, det viser som underviser har utdanning de skal gjøre det.» seg at barn lærer mer når kreativ- Ifølge Kulset har under halvparten iteten deres blir stimulert. av lærerne som underviser i musikk på 1. – 4. trinn utdanning i faget. Sammenhengen mellom Heller ikke i forslaget til den nye fagplanen for musikk og læring er godt dokumentert musikkfaget som nå er ute på høring, er spesifikke Dette burde ikke egentlig være overraskende. Sam- mål om å synge, spille, musisere eller danse lette å menhengen mellom musikk og læring på andre om- få øye på. De harde læringsmålene som man finner i råder er godt dokumentert. Ikke minst når det gjelder lesing og matematikk er ikke her. Samtidig viser un- å lære språk, eller skape positiv samhandling mellom dersøkelser at bare halvparten av barneskoleelevene folk med ulik bakgrunn. Dette burde kanskje politik- synger hver dag, og at det det synges mindre jo lenger ere huske når de snakker om parallellsamfunn og alle opp i klassetrinnene man kommer. de andre tingene de elsker å være bekymret over når de vil ha stemmene til folk. Den samme regjeringen som bekymrer seg for den norske kulturen har altså forvaltet en svekkelse av Man skal kanskje være forsiktig med å overselge de nettopp kultur i skoleverket. Dette stemmer overens positive effektene musikk har på andre fagområder. med næringslivets ønskeliste. I vår tok Tord Lien, Ikke minst fordi musikkens berettigelse ikke er NHO-direktør og tidligere regjeringskollega av avhengig av dette. Egentlig burde det ikke være nød- Helleland og Isaksen, til orde for å «kutte drastisk» vendig å peke på slike sammenhenger. Grunnen til at i musikk, dans og drama i skolen. Næringslivet har man skal ha kultur i skolen er ikke at musikk, dans ikke bruk for slikt (tror han). og drama-elevene er de aller flinkeste til å bygge opp og drive elevbedrift, det er bare en hyggelig bieffekt. Skolebarna synger mindre Musikk er viktig nok til at det burde være et mål i seg Skolebarna synger mindre, men kommer også til å selv å lære det. oppleve mindre musikk enn tidligere. Rikskonsertene hadde tidligere ansvaret for Den kulturelle skolesek- ken, som arrangerte konserter for skoleelever. I fjor

20 JULI/SEPTEMBER 2017 JULI/SEPTEMBER 2017 21 Filmen «Hva vil folk si», regissert av Iram Haq har fått nærmest universell hyllest fra filmkritikere i Norge. Hva vil folk si? Jeg vet ikke hva folk vil si. Jeg vet heller ikke hva folk sa. Men jeg vet hva den blonde, blåøyde Kari Nordmann på fjerde rad, sjette sete ved siden av meg sa, hviskende, til sin like blonde og blåøyde venninne da kinosalen ble opplyst. «Jeg er heldig som er norsk» sa hun.

Sershar Azomid

g jeg innser at for henne var Hva vil folk si Tross boblejakke og heavy øyensminke. Tross hennes bare nok en film om en virkelighet som «hel- helt norske kjæreste som ble sneket inn gjennom Odigvis» ikke er hennes, siden hun er norsk. vinduet, som en hvilken som helst vanlig norsk jente Som om Nisha (spilt av Maria Mozdah), med sitt kunne ha funnet på å gjøre. mørkebrune, nesten svarte hår og mandelbrune, nesten svarte øyne, bare er nesten norsk. Som om det som Jeg satt der i kinosalen og innså at for Kari Nord- rammet Nisha var noe som var naturlig og forventet, mann var dette kun knyttet til Nisha og hennes fars siden hun ikke var så heldig å være (helt) norsk. Tross olivenfargede hud. Dette var knyttet til «hvor er du hennes brennende røde pass. Tross sørlandsdialekt. egentlig fra?». For henne var dette knyttet til islam. Og til Pakistan, eller ett eller annet annet stan-land.

22 JULI/SEPTEMBER 2017 Og til den type nanbrød som du ikke får kjøpt i butikken. Denne type «uheldig» norsk var knyttet til de som skriver og leser feil vei og de med kruseduller som alfabet. Ikke rart det blir krøll. «Jeg er heldig som er norsk» runget i ørene mine, der jeg satt paralysert. Og jeg lurte på hva folk ville si.

Dette hadde ingen ting med Kari Nordmanns «heldige» norskhet å gjøre. Dette var den typen norskhet som ligger bak en hekk, langt der borte, hvor æres- drap er hverdag og ikke får spalteplass i lokalavisen engang. Nishas skjebne var for Kari knyttet til å være den type uheldig norsk man er når man har foreldre med røtter som ble røsket ut og ikke ordentlig plantet på nytt. Foreldre med en grønnsaksbutikk og en aksent i morsmålet sitt som eneste tegn på de 20 årene i Norge. Dette var, for Kari Nordmann, knyttet til den type uheldig norsk som man er når man brukes som tolk for sine egne foreldre når man snakker med barnevernet. «Jeg er heldig som er norsk». Dette var bare en film. En historie hvor selv Nishas sørlands- dialekt måtte tekstes. Og likevel fikk ikke Kari Nord- mann, med sin heldige norskhet, på fjerde rad, sjette sete, med seg det som lå mellom linjene.

Hva vil folk si? Jeg vet ikke hva folk vil si. Men jeg vet hva media sier. Media roper «æresdrap» og «uintegrerte foreldre» og Med «Hva vil folk si» ble Iram Haq nominert til beste film «norsk kultur er truet» og «enda en film om norsk- under filmfestivalen i Toronto pakistanske kvinners utsatte posisjon mellom kultur- Foto: NTB Scanpix / Aftenposten / Monica Strømdahl er» og «enda en historie om kvinneundertrykkelse». For jeg selv forstår så altfor godt. Jeg forstår det å Hva vil folk si? kave etter ordene. Jeg forstår hvorfor mitt morsmål Jeg er ikke sikker på hva folk vil si. Noen vil klage har syv ord for kjærlighet, mens norsk bare har ett. over at Iram Haq setter flerkultur i et negativt lys. Jeg forstår at hat og kjærlighet kan være to sider av Som om det ikke holder med Sylvi Listhaug som samme sak. Jeg forstår at motivet ikke helliger mid- propper samfunnet full med det synet at flerkultur er let. Jeg forstår at redsel og skam, fra begge sider, kan noe dritt som koster staten mer enn dritt burde koste. føre til at en støter fra seg dem man vil ha nærmest. Noen vil si at det er på tide med solskinnshistorier Jeg forstår at av og til er det ikke noe skille mellom om flerspråklighet og inkludering. Noen vil si at det den hånden som mater og den hånden som slår. Og at er på høy tid at Haq slutter å tråkke ned sine egne på begge er et uttrykk for ubetinget betinget kjærlighet. vei opp og fram. Noen vil si at hun heller burde bruke stemmen sin Jeg forstår, for dette er filmen til noe nytt og nyttig. At dette er «Denne type «uheldig» om mitt liv. Slik det ble. Slik det en sang som har blitt sunget før, norsk var knyttet til de er. Det folk sa. Det folk sier. Det kanskje med en annen tone, men folk vil si. Alt jeg vil si til Iram likevel. At det er på tide at sangen som skriver og leser Haq, eller Nisha, eller meg selv er synges på siste vers… At dette er feil vei og de med tashakur. Shukriyah. Meherbaani. nok en film om… nok en flerkul- Kheili moteshakeram. Takk. Takk turell jente… som… nok en gang kruseduller som alfabet. for at du overlevde. Takk for at du snubler i sine egne røtter. Ikke rart det blir krøll.» sa det ingen turte å si.

Hva vil folk si? Jeg er ikke heldig fordi jeg er Si meg. Hva ville du si om du fikk norsk. Jeg er heldig fordi jeg er valget om å sitte og se filmen om ditt liv? Ville du i live. I live til å kunne se Hva vil folk si, reise meg si ja? Ville du ha valgt å bli sittende? I så fall, hvor fra kinosalen og gå ut og se hvordan nysnøen pudrer lenge? I så fall; hvorfor? Jeg ble sittende. Jeg så fil- asfalten, som melis på en browniekake. Og vite at men om mitt liv. Og selv om jeg ikke har svarene på verden ikke er så svarthvitt, men likevel så svart og så hva folk vil si, forstår jeg hva Maria Mozdah (Nisha), hvit. Adil Hussain (faren til Nisha) og regissør Iram Haq ville si. Og jeg forstår at Kari Nordmann på fjerde rad, sjette sete ikke forstår. Jeg unner henne å ikke forstå.

JULI/SEPTEMBER 2017 23 – Hva skal man gjøre om man hører skudd?

Det var det de spurte om. Guttene på første rad på folkemøtet på Åsbråten, helt sør på Holmlia. Helt sør i Oslo. Så langt sør man kan komme, faktisk, før Oppegård og Akershus overtar.

Ina Edlund Mitt nabolag

n kveld i oktober sitter folk på harde stoler glemmer ikke. Det gjør derfor ekstra vondt å sitte på og lytter til politiet. Politiet som står der i blå stolene denne kvelden. Enystrøkne skjorter og snakker rolig så alle barn forstår. Så engstelige foreldre får med seg alvoret. Historien Da Benjamin ble drept, var han et tilfeldig offer. Det Sent en fredag kveld ble det skutt utenfor stuedøra kunne vært hvem som helst av de mørke luggene som – eller rettere sagt, verandadøra – til beboere på bor i området, men det ble Benjamin. Politiet forsik- Åsbråten. Folk løp ut på verandaene for å se hva som rer derfor med rolig stemme at det denne gangen skjedde. På bakken ligger en ung gutt. Skutt, forlatt mest sannsynlig er et oppgjør mellom kriminelle. og ment å dø. Men hva hjelper det? Unge gutter fra nabolaget skal ikke være kriminelle. De skal ikke Glem ikke bli skutt eller utøve grov vold. – Klart de fikk det med seg, sier «Lenge før tiåringene på Oppgjør mellom kriminelle skal politiet. Små hoder som knapt første rad var født, i januar ikke skje der du bor. rakk over verandakanten stir- ret storøyde på dramaet som 2001 ble en 16-åring kniv- Nå er det ikke sånn at det er så utspilte seg. Det er de små som stukket samme sted. Den vanlig heller. Det er ytterst få må snakkes med nå. Da er det som er kriminelle, både i Oslo sør naturlig å samles på BUSH, mørke kvelden da nyna- og i Oslo by. I 2016 var det 1201 Barne- og ungdomssenteret på zistene kom for å «ta en ungdommer under 18 år som ble Holmlia, som ligger få meter fra svarting» og de stakk og anmeldt for straffbare handlinger åstedet og er en daglig møteplass i Oslo. I aldersgruppa 18 til 24 år for barn og unge i lokalmiljøet. stakk til gutten døde.» var det 2425. Det kan høres mye ut, men tallene gjelder alle straff- De har sittet der før, beboerne. bare handlinger i landets største Lenge før tiåringene på første rad var født, i januar by. Stjeling, vold, narkotika, ordens-forstyrrelser, 2001, ble en 16-åring knivstukket samme sted. Den skadeverk og andre ulovlige ting. Oslo politidistrikt mørke kvelden da nynazistene kom for å «ta en har i perioden 2006-2016 hatt en nedgang på 25, 8% svarting» og de stakk og stakk til gutten døde. Det i antall straffbare forhold begått av unge under 18 år. var mange sjokkerte vitner som fulgte dramaet fra Men. Likevel døde en 16 åring etter å ha blitt slått, verandaene den gangen også. like i nærheten av Holmlia skole i sommer, likevel ble en ung gutt skutt på Åsbråten en fredag kveld, likevel Det står en statue av Benjamin få meter fra butik- ble det hørt skudd på Holmlia senter nylig. Og det er ken. Like ved ungdomsklubben BUSH. Like ved der dette som skaper engstelse. Dette som skaper uro. Og skuddene falt. På statuen står det Glem ikke. Folk dette som skaper historier.

24 JULI/SEPTEMBER 2017 Illustrasjon: Sureyya Aydin

– Er det trygt å gå ut, spør en annen liten gutt, selv Om barnefattigdom. Om klasse. Om en landsby som om små gutter i Norge ikke skal spørre om sånt. trenger verktøy og støtte for å kunne være der for hverandres barn. Om trygge hjem og tilstedeværende En ekte bydelsmor foreldre. Så går hun frem. Griper mikrofonen og sier: – Vi skal ikke ha det sånn. Våre barn skal være trygge. Løp hjem! Det er vårt felles ansvar. Ingen skal være redd for I løpet av kvelden har flere voksne meldt seg som nat- skudd. Ingen skal være redd for å gå ut. Et afrikansk teravnere, mødre har slått seg sammen og sådd den ordtak sier: «Det skal en hel landsby til for å opp- første spiren til å starte bydelsmødre. Politiet lover dra et barn». Vi er den landsbyen. Vi er en landsby å være mer tilstede. En felles dugnad er i gang for at bestående av mennesker med erfaring fra krig og barn og unge skal føle seg trygge. Men har barna fått fred. Vi snakker mange språk. Vi er foreldre, lærere, svar på det viktigste spørsmålet som ble stilt? klubbledere, helsesøstre, natteravnere, naboer. Vi –Hva skal man gjøre om man hører skudd? skal beskytte egne og andres barn. Og vi skal fortelle den ekte historien fra nabolaget, om samhold, varme Løp, sier politiet. Løp hjem! og fellesskap. Vi kan klare dette! Det er vi som er historien. Sa hun. Og sånn snakker mødre med og uten Godt å vite for barn som vokser opp i furuskogene hodeplagg i nabolaget mitt. helt sør i hovedstaden. Så kan man lure på om barn på den andre siden av fylkesgrensa, noen meter unna, Dette handler ikke om farge. Ikke om innvandring. har samme bekymring en kveld i oktober. Ikke om klesplagg eller islam, selv om Hege Storhaug og hennes venner elsker å fortelle slike eventyr. Det handler om å bli sett. Om å ha nok hender å holde i.

JULI/SEPTEMBER 2017 25 NORDIC BLACK THEATRE 25 åR

Kunstnerisk leder ved teaterstiftelsen Nordic Black Theatre, Cliff Moustache. Foto: Nasibu Mwanukuzi

Prosjektutvikler Deise Nunes har digitalisert bilder og plakater til Nordic Black Theatre. Hun forteller at mange føler en tilhørighet gjennom deres kollektive historie. Foto: Andreas Hammer Holmefjord En reise i fortiden Hvordan bevarer man alle følelsene, bevegelsene og prestasjonene i et teater? I tett samarbeid med Oslo Byarkiv og Sceneweb graver prosjektutvikler Deise Nunes ved Nordic Black Theatre i fortiden for å bevare teaterets arbeid som del av Norges kulturhistorie.

Andreas Hammer Holmefjord

n overraskende begynnelse fullføre arkivet for Nordic Black. Nunes grep sjansen På kontoret i øverste etasje på Caféteateret og begynte arbeidet. Hun fant mange godt bevarte Etreffer jeg Deise Nunes. Hun smiler, omringet plakater rundt omkring på teateret, og begynte å av kollegaer fra Nordic Black Theatre, og introduserer systematisere dokumentene hun fant. «Om et bilde meg for alle sammen. Det er tidlig på ettermiddagen sier like mye som tusen ord, sier en plakat mye mer» og vi får hele kaféen i underetasjen for oss selv. Hun sier Nunes og viser bilder fra arkivene på dataen sin. er spent på å fortelle om prosjektet som handler om å I sommer ble Nordic Black Archive endelig lansert. arkivere institusjonens historie. Historien i bilder Nunes forteller meg at prosessen begynte i 2015, da Ved hjelp av plakater og bilder forteller Nunes histo- hun først møtte Nordic Blacks kunstneriske leder rien om Nordic Black. Institusjonen er en bevegelse Cliff Moustache for å få tilgang til arkivet. Han inn- som prøver å fylle et tomrom for dialog på tvers av rømmet at de på den tiden ikke hadde et ferdigstilt kulturer. Dette har vært et mål fra starten av. arkiv, og overrasket henne med å spørre om hun ville Bevegelsen begynte under navnet «Artists for

26 JULI/SEPTEMBER 2017 «Hinsides blues» (2001) var den første produksjonen av Nordic Black Theatre ombord MS Innvik.

Forestillingen «Invisible man» (1995), basert på romanen med samme navn av «The Legends» (2012), en fortelling om musikken og livet til Bob Marley Ralph Ellison. og Peter Tosh.

Liberation» og var dannet av Cliff Moustache og Jarl så spennende. Hodebryet var ikke bare drøssevis av Solberg som møttes på Antirasistisk Senter, der de plakater og dokumenter, utfordringen i det å rekon- jobbet med kultur. De opererte som en fri teater- struere følelsene, opplevelsene og inntrykkene som gruppe uten fast hus, men jobbet og knyttet kontakter teaterstykkene hadde på tilskuerne var vel så stor. på Antirasistisk Senter før de ble oppløst i 1991. Det var ikke før 1992 at gruppen ble omdannet til Et hjelpende samfunn Nordic Black Theatre og flyttet inn på Parkteateret på I 2016 ble Nunes invitert til et arkiveringsseminar Grünerløkka. Da utleieren fikk på Nasjonalbiblioteket i regi andre planer for bygget i 2001, av Riksarkivet. «Det var helt flyttet gruppen om bord i «Hodebryet var ikke bare Sci-fi!» sier Nunes. Hun mimer bilfergen MS Innvik som lå drøssevis av plakater og bevegelsene av å bla i en bok og ankret i Bjørvika, mens Nordic dokumenter, men også forteller at det var maskiner som Black disponerte båten. Før det bladde i bøkene og scannet hver fungerte den som et reisende utfordringen å rekonstruere eneste side. De eldre bøkene, teater langs norskekysten. følelsene, opplevelsene og som var for skjøre for maskinen, ble håndtert av mennesker. Spor etter Nordic Black inntrykkene som teaterstyk- I perioden 2004-2007 arbeidet kene hadde på tilskuerne» Nunes var klar over at arkiver- Oslo Byarkiv med «Spor etter ingsprosjektet var en stor jobb, oss». Det er norgeshistoriens og var på leting etter midler største innsamling av materiale og partnere på seminaret. Slik til et multikulturelt arkiv. En praktikant ved byarkivet begynte samarbeidet med Performing Arts Hub ble satt til oppgaven å arkivere historien til Nordic Norway, og deres database for scenekunst, Sceneweb. Black og la grunnlaget for Nunes’ arbeid. Det ble Målet med Sceneweb er å dokumentere og formidle fortsatt lagret mye analogt på Nordic Black i årene norsk kulturarv, og det ble et positivt samarbeid hvor etter «Spor etter oss», Nunes var interessert i å opp- Nunes fikk god opplæring i arkivering og Sceneweb datere det eksisterende arkivet. Hun er teaterviter og fikk et oppdatert arkiv til databasen. interessert i å fange essensen av det som gjør teater

JULI/SEPTEMBER 2017 27 Aktivist og sanger Nina Simone er fokus i stykket«I am Nina» «Woza Albert!» (1999), en politisk satire om Jesus Teaterforestillingen «Blues for Mr. Charlie» (2016), som ble satt opp på nytt oktober 2017. oppstandelse i apartheid Sør-Afrika. (1993) av James Baldwin.

Meditativ meta-data Nordic Black ønsker å fortelle sin egen historie så Det tar mye plass å arkivere, så Oslo Byarkiv, som fullstendig som mulig. Nunes mener at om vi bevarer arbeider med arkiveringen av hele Oslos historie, historiene om alle som har formet samfunnet, kan vi tilbød Nunes et kontor. gi et nøyaktig bilde av fortiden. «Etter at jeg begynte med arkivet ser jeg på meg selv som en del av «Nordic Black Theatre var bare en liten dråpe i en historien», fortsetter hun og understreker at alle er stor sjø», sier Nunes takknemlig. I lokalene deres med på å skape historien. stod store maskiner som scannet alle plakatene deres. Det var viktig å få med seg alle detaljene i plakatene Historien slutter ikke her for å få et presist resultat. På spørsmål om arkiveringen har nådd målet, svarer Nunes:«Ja, absolutt». «Man må være tålmodig og detaljorientert. Det er veldig meditativt å holde på med». Nordic Black har sikret sin plass Nunes innrømmer at det er meta- i Oslos historie og kan fortsette å data som tar mest tid, ettersom «Vårt fokus er politisk, bidra i sitt arbeid fremover. plakatene ikke inneholdt noe annen Fokuset til Nordic Black er på informasjon enn dag og måned det handler om å sette teater, men det er også en viktig in- av forestillingen. Metadata er det lys på andre synspunkter stitusjon for samhold. «Etter at jeg smarttelefonen din gjør automatisk som ikke får sette spor». begynte å jobbe med arkivet ser jeg når du tar et bilde. Den lagrer sted, meg som del av historien», forteller tid, dato og navnet på fotografen. Nunes. Hun forklarer at teateret Nunes forteller at hun må lete etter tiltrekker seg mange forskjellige pekepinner på plakatene, hun sammenligner seg med mennesker som føler en tilhørighet til teateret gjen- en detektiv. «Vi skal aldri publisere ting uten årstall nom deres kollektive historie. igjen» ler hun, og sier at Cliff Moustache heldigvis husker mange av detaljene. Veien videre virker klar for Nunes, Nordic Black ønsker formell status som en teaterinstitusjon for å Det er viktig at alle skriver fortiden produsere mer kunst og teater. Hun legger til at målet På spørsmål om hvorfor det er så viktig å arkivere, for arkivet er å få permanent støtte fra staten, «... svarer Nunes «Vårt fokus er politisk, det handler om og at arkiveringen får et eget kontor». For Nunes er å sette lys på andre synspunkter som ikke får sette drømmen å få til et så fullstendig og organisert arkiv spor». Hvem skal fortelle vår historie om ikke vi selv? som mulig, som skal være lett tilgjengelig for for- Et afrikansk ordtak lyder, «Until lions write their own skere, publikum og framtidige generasjoner. history, the tale of the hunt will always glorify the hunter». Det handler om at det er de sterkeste, eller i dette tilfellet majoriteten, som forteller historien.

28 JULI/SEPTEMBER 2017 COSMOPOLITE 25 ÅR

Med fortid som framtid

Cosmopolite feirer i høst 25 år som institusjon. I november ble boka om Cosmopolite, Grenseløse opplevelser, av Anne Ellingsen lansert. Samora publiserer her noen utvalgte sitater fra kjente kulturpersonligheter som skriver i boka.

«Lenge før kultur- elsker jazz som Norge ble oppmerk- musikksjanger? somme på dette feltet, Helt sikkert. Samtidig hadde Cosmopolite dekker Cosmopolite feiret det multikulturel- et latent, men vesentlig le kunstfeltet. Ikke som behov for dette et spesielt satsings- engasjementet i område, men som en musikklivet. helt naturlig del av arbeidet i institusjonen. Jeg vet at Miloud av og til tenker at hans Miloud Guiderk, generøsitet overfor institusjonen bak insti- oss andre i enkelte tusjonen, hadde gjort stunder ble ignorert. dette som konsert- Det kan hende at an- arrangør, noe han er dre ildsjeler i Anne Ellingsen kjent for, men også Cosmopolite, som «Grenseløse opplevelser» som kurator med en Omar, Ania eller Cosmopolite Scene, Oslo egen sans ikke for bare Lasse, tenker det hva som formidles, samme. Men betyd- men også hvordan. Det ningen av Cosmopolite er denne konteksten og alt dere har lagt som gjør stedet til bak dere, kommer til å Cosmopolite. skinne som sola, langt utover de 25 år som Hva lå bak etableringen nå feires.» av Cosmopolite og initiativet fra Miloud? Khalid Salimi, At han brenner for leder Mela, tidligere nestleder musikk? Naturligvis. i Kulturrådet Eller det at han Amadou & Maryam på Cosmopolite.

JULI/SEPTEMBER 2017 29 «Miloud Guiderk har brakt verden til Norge. Det mest bemerkelses- verdige har vært hvor kompro- missløst han har satt kvalitet øverst på plakaten, og hvilken inspirasjonskilde han har vært for alle som i dag virker i det globale kulturfeltet i Norge. Med dagens økende fremmedfrykt og isolasjo- nisme i Europa, har vi mer å lære av hans livsverk enn vi aner.»

Arne Berg, musikkjournalist, NRK Stanley Clarke, Marcus Miller og Victor Wooten.

«For meg personlig har Miloud vært en av dem jeg alltid har lyttet til med den største respekt. Jeg er stolt over å kunne regne ham blant mine nære venner. Ikke fordi vi tråkker dørene ned hos hverandre i tide og utide, men fordi vi i alle de årene vi har kjent hverandre har visst at vi deler syn på livet. Jeg har smakt på hans favoritt- mat og han på min. Jeg har besøkt ham og hans familie i hans hjemby Casablanca i Marokko og streifet omkring i soukene i Marrakesh, hvor jeg ved hjelp av Milouds unike kontaktnett er blitt introdusert til verdensmusikere på øverste hylle.

Miloud utstråler en ro og en medmen- neskelighet og en livsvisdom som er sjelden. En gang vi hadde en lang samtale om livets mangfold i sin alminnelighet, sa han noe jeg aldri glemmer. Du vet det, Ellen, sa han, – penger betyr ingenting, det spiller ingen rolle hva vi etterlater oss til våre barn av materielle verdier når vi en gang er borte, det som blir igjen og lever videre er våre matoppskrifter, – vårt syltetøy.»

Ellen Horn skuespiller, tidligere kulturminister Dizzy Gillespie og Miloud Guiderk.

30 JULI/SEPTEMBER 2017 Miloud Guiderk blar gjennom gamle Cosmopolite-plakater på kontoret i Møllergata.

«Miloud Guiderk kom til Norge fra Det skulle tatt seg nydelig ut. Marokko i 1970. Tenk om de hadde returnert ham? De? Hvilke de? Strøtanke: Tenk om de hadde returnert Jo, lovgiverne som representerer flertallet Czeslaw Garbarek og Toni Toneff også? av landets velgere. Og som mindretallet, Attila Horvath? For å hegne om norske i demokratiets navn, også er nødt til å verdier og norsk kultur? For å forsikre .... se seg representert av. Og selvsagt etc. (se over). lovgivernes lojale lovens håndhevere. Med og uten uniformert kropp og sjel. Det skulle også ha tatt seg nydelig ut.

Tenk om de hadde returnert Miloud? Kontrafaktisk tankespinn til side: For å hegne om norske verdier og De returnerte ikke Miloud i 1970. norsk kultur. For å forsikre seg om at vi, Han hadde flaks med timinga. så uforstyrret som mulig, kunne fortsette Men om han hadde flaks, så var vi å bli norskere og norskere og norskere, veldig mange andre som hadde veldig mye helt til alle norske nordmenn og mer flaks. Så mye at vi fikk Emma Jazz og nordkvinner i Norge var så norske at Musikkflekken og til sist Cosmopolite.» resten av verden ville ha sprøytemalt både dem og landet, fra Lindesnes til Terje Mosnes, Nordkapp, med hvit korrekturlakk, som kulturjournalist en trykkfeil i Den store fortellingen.

JULI/SEPTEMBER 2017 31 Illustrasjon: Sureyya Aydin Hvor er lærerne med ekstra melanin? Jeg er ikke lenger den eneste med afrikansk bakgrunn på bussen, banen eller trikken i Oslo. Men det er jeg i min jobb som lærer i Oslo-skolen. Hvorfor er det slik?

Camille Oneida Charles

min tid som lærer har jeg deltatt på flere kurs for Burde man tenke på å fremme rekruttering? Har poli- lærere som tilhører skolegruppe C. Skolegruppe tikere eller stortingsrepresentanter problematisert I C inkluderer alle barneskoler i Alna - blant annet dette og satt det på dagsorden? For dette er et prob- Stovner, Høybråten og Rommen. Skolene i denne lem. Det kvoteres blant store selskaper som genererer gruppen har et flertall av elever som har bakgrunn flere millioner kroner men ikke til verdens viktigste andre land enn Norge, eller i tillegg til Norge. Jeg var yrke? Er det bare jeg som stusser over dette? på et kurs der 500 lærere var til stede. Jeg var den eneste med afrikansk opphav som satt i salen. 1 av 500. I løpet av mine 3 år på Universitetet i Oslo har jeg aldri vært vitne til rekruttering av lærere med uten- Er det mangel på lærerstudenter i denne gruppen? landsk bakgrunn til lektorprogrammet, for eksempel. Eller er det slik at de ikke får jobb i Osloskolen? Etter at jeg drøftet dette temaet på min egen blogg,

32 JULI/SEPTEMBER 2017 kræsjer med Eid, samtidig som jeg må sørge for å ha alternative julemarkeringer på skolen. Min flerkulturelle bakgrunn gir meg en sosial fordel blant elevene mine, og kanskje spesielt blant dem med afrikansk opphav. Dette skyldes at jeg i større grad er kjent med deres kulturelle uttrykk, fordi jeg selv har del i den samme kulturen. For meg er det et parad- oks at en så etnisk variert elevgruppe møtes av en så etnisk homogen lærergruppe.

Det virker imidlertid som om Osloskolen har gjort en god jobb når det gjelder andre «minoriteter» - både sør- og øst-asiater er mer eller mindre godt representert blant lærerne, i hvert fall ut ifra det jeg har sett og observert. Men de med afrikansk opphav savnes. En multikulturell norsk skole bør ha multikulturelle læreransatte, på alle måter.

Applaus på foreldremøte Barn trenger gode rollemodeller som de kan relat- ere seg til. Ikke bare kulturelt, men også med tanke på utseende. Viktigheten av representasjon for melaninrike barn er stor. Det påvirker, slik det også gjelder for barn av andre etnisiteter, deres selvtil- lit, selvinnsikt og motivasjon. Dessverre er det slik at negative stereotypier dominerer nyhetsbildet og populærkulturen, og de positive rollemodellene kan være vanskelig å finne.

Hadde ikke det vært flott om en av rollemodellene var læreren deres?

Da jeg presenterte meg selv på mitt aller første Illustrasjon: Sureyya Aydin foreldremøte, valgte jeg å legge vekt på min karibiske bakgrunn og det mangfoldet jeg representerte. Ap- ble jeg kontaktet av flere i lærerutdanningen som plausen som fulgte etter var, for meg, et tydelig tegn kunne si det samme. Noen mente at kanskje lærer- på at et kulturelt mangfold også er viktig for foreldre yrket ikke hadde høy nok prestisje innenfor visse og foresatte. At læreren barna deres har er en person kulturer, og at unge med innvandrerbakgrunn derfor som har et bredere kulturelt perspektiv, tror jeg bare heller velger studier som juss og medisin. er positivt. Det gjør kommunikasjonen og forståelsen mellom dem og læreren lettere. Det er behov for flere Samtidig er det interessant når en tenker på hvor av oss, og det behovet må dekkes. Ikke bare må de prestisjefylt læreryrket er i andre som sitter med makten snakke om land, også i land der de jeg mener dette, det bør også drøftes blant er underrepresentert opprinnelig «Det kvoteres blant lærere og rektorer på de ulike kommer fra, mens læreryrket ikke skolene. Det må reflekteres over har like høy status i Vesten. Jeg har store selskaper som dette og man bør tenke på hvilke ikke klart å finne noen tall på det genererer flere millioner fordeler Osloskolen kan ha ved å jeg problematiserer her, og det sig- kroner men ikke til ha et mer internasjonalt personale. naliserer for meg at det er noe som Representasjon er så viktig! ikke har blitt diskutert eller forsket verdens viktigste yrke? på. Fordi det ikke er så viktig. Er det bare jeg som Jeg oppfordrer andre stusser over dette?» som meg til å bli lærere! Multikulturell norsk skole Det er en fantastisk jobb som gir På min skole er det ikke en eneste mulighet til å være med på forme elev som kun har etnisk norske barns nåtid, så vel som deres fram- foreldre. Ikke en eneste en. Jeg trives veldig godt i det tid. Du er med på å gjøre dem til gode samfunnsborg- internasjonale elevmiljøet, fordi det ikke bare utford- ere, ved å gi dem den kunnskapen de trenger for å bli rer meg faglig, men også sosialt. Som lærer må jeg i dannede, fungerende enkeltindivider. Du tilretteleg- større grad sette meg inn i kulturelle strukturer og ger for at deres drømmer om fremtiden skal kunne normer på en måte som ikke har blitt krevd av meg realiseres. på tidligere arbeidsplasser. Jeg må for eksempel ta hensyn og passe på at sommeravslutninger ikke

JULI/SEPTEMBER 2017 33 – Med sosiale medier har det lett for å oppstå «ekkokamre», hvis man liker, følger eller er venn kun med dem som har de samme meningene som en selv. Det som jeg er redd for, er at vi dyrker forskjeller i samfunnet, der hvor vi ikke kommer sammen, ikke skaper større forståelse for hverandre, sier Lan Marie Nguyen Berg på Melafestivalen. Norske verdier på godt og vondt – Hvis vi ser på dagens statistikker, ser vi at mange av dem som faller utenfor i dag, de faller ut i ungdomskolealder. Gratis, religionsnøytrale møteplasser for ungdom, som Biblo Tøyen, Melafestivalen og Melahuset er viktige kanskje, særlig viktige fordi de er gratis og at alle er velkommen, sier Lan Marie Nguyen Berg.

Endre Dalen

tiftelsen Samora og Mela arrangerte debatt på Raja og byrådsleder Oslo Raymond Johansen deltok. MelaIqra under Melafestivalen i høst. Iram Lan Marie Nguyen Berg har selv jobbet med Melafes- SAnsari ledet debatten, der miljøbyråd i Oslo, tivalen før hun ble politiker på heltid, og ser verdien Lan Marie Nguyen Berg, stortingsrepresentant Abid av tilbud for ungdom – ute i lokalmiljøene og sen-

34 JULI/SEPTEMBER 2017 tralt. Siden debatten foregikk på Melafestivalen, ble å få vite hvorfor de ikke skal gjøre det. det naturlig å snakke om kulturelle møteplasser, og Nordmenn sluttet ikke å slå barn plutselig. Det var en hva disse betyr for samfunnet. lang debatt, hvor det ble forklart at de hadde funnet ut gjennom forskning at dersom man slår barn, så Het debatt om norske verdier forringes deres kognitive evne til å lære, at de kan Det debatten tok utgangspunkt i, var hva som er få konsentrasjonsvansker, at vold avler vold osv., norske verdier. Tematisk var en innom alt fra barne- oppsummerer han. oppdragelse og skummel utvikling i forhold til høyreekstremisme, til hvorvidt Oslo er en delt by. Det har alltid vært store skiller i Oslo Norske verdier er et tema som har blitt satt på dags- Med nye befolkningsgrupper oppstår det nye utford- orden ikke minst av kulturminister Linda Hofstad ringer, men har det ikke alltid vært store sosiale Helleland i sommer. Selv om de norske verdiene er i skiller mellom øst og vest i Oslo? endring, betyr ikke det nødvendigvis at det bare har med innvandring å gjøre, var noe av det som kom opp – Under min oppvekst i en blokk på Tveita, var det i debatten. enda sterkere skille enn i dag. Vi hadde veldig lite kontakt med folk som bodde på vestkanten. Det at – Det tok lang tid før vi begynte å få aksept for homo- vi fikk T-banen i 1992 hadde ganske stor betydning file i Norge. Det tok flere hundre år før homofile fikk for å binde byen sammen. Fortsatt er det jo sosiale lov til å adoptere barn, og før de fikk alle de andre ret- ulikheter, og det handler ikke bare om etnisitet. Hvis tighetene de har i dag. Kan man si at det var norske du ser på Groruddalen, hvor jeg har bodd hele mitt verdier å undertrykke homofile? Det er jo holdninger liv, så ser du at gjennomsnittskarakterene i skolen vi har blitt kvitt. Noen av de verdiene vi har i dag, ligger skyhøyt over landsgjennomsnittet, sier kommer også til å endre seg om femti eller hundre år, Raymond Johansen. sier Abid Raja. Hva skaper skillene? – Noen sier at det er innvandringen «Det tok flere hundre Lan Marie Nguyen Berg er på sin som påvirker de norske verdiene. side mer opptatt av hva som skaper Er de norske verdiene så svake at de år før homofile fikk lov skiller, og hvordan vi kan motvirke kommer til å spille fallitt, bare det til å adoptere barn, og dem. kommer litt innvandring til Norge? fikk alle de andre ret- La oss ta et eksempel: Vil Raymond – Når vi hører om at nazister bli en kvinneundertrykker på grunn tighetene de har i dag. marsjerer i gatene i Kristiansand, da av meg? Når det er sagt, må det Kan man si at det var er vi truet. Nå har vi har sett denne kunne sies at det finnes mange som utviklingen både i Europa og USA, har et syn på kvinner som ikke- norske verdier å under- da føler jeg meg truet. likestilt, men det er stort rom for trykke homofile?» endring, sier Abid Raja. – Med sosiale medier har det lett for å oppstå «ekkokamre», der man Uheldige tradisjoner liker, følger eller er venn kun med dem som har de avtar gradvis samme meningene som en selv. Det jeg er redd for, er – Veldig mange av de verdiene vi tar for gitt er jo at vi dyrker forskjeller i samfunnet, at vi ikke kommer under press. Vi har utfordringer i Oslo knyttet til sammen, ikke skaper større forståelse for hverandre. barnevernet. Da jeg vokste opp, var det vanlig å gi Hvis dette blir tilfelle, kan man som i Sverige skape barna en dask på rumpa hvis de gjorde noe galt. Det større splittelse – mellom nynazistiske grupperinger var en del av barneoppdragelsen. Da min generasjon og mennesker med innvandrerbakgrunn. Eller enda ble voksne, var absolutt ikke dette en del av barne- verre; som i USA, sier Lan Marie Nguyen Berg. oppdragelsen. For en del av dem som migrerer til Norge, er det å kanskje gi en dask og vel så det en del – Oslo har gjennomgått en fantastisk reise. Oslo er av oppdragelsen. Som Abid har vært inne på, så vil den byen i Norge hvor det skjer mest kreativt, og det denne tradisjonen forsvinne så raskt denne genera- er her de fleste turistene kommer. Ikke minst også på sjonen vokser opp, sier Raymond Johansen. grunn av innvandringen, som har preget Oslo gjennom mange tiår, og som har vært med å gjøre byen – Faren min slo meg, det var fordi han ble slått til det den er i dag. Derfor vil jeg sende en takk til de selv som liten, sier Abid Raja. – Han mener at det arbeidsinnvandrerne som kom til landet på midten var riktig at jeg ble slått. Når jeg spør ham om han av 1970-tallet, siden de har vært med å bygge opp fortsatt mener at det var riktig at han slo, svarer han velferdsstaten de også. Det fortjener de å høre. Vi kan spøkefullt: «Jeg slo deg, du ble stortingsrepresentant, ikke bare problematisere innvandring, sier Raymond jeg skulle slått deg hardere, sånn at du kanskje kunne Johansen. blitt statsminister.»

– Men når vi er ferdige med det, så må jeg jo si at jeg slår jo ikke mine barn. Det har jeg aldri gjort, det kommer jeg aldri til å gjøre. De som slår barn trenger

JULI/SEPTEMBER 2017 35 Fire nye år med høyrepopulisme?

Årets store snakkis i den norske andedammen var Frp- statsråd Sylvi Listhaugs retorikk. Det meste Listhaug sa eller skrev og delte i sosiale medier, spredde seg som ild i tørt gress. En politiker og statsråd fra det minste regjeringspartiet dominerte årets valg.

Mohamed Abdi

vis man foretar et søk i Retriever vil man få Det gjelder også den politikken som man fører, eller det bekreftet. Listhaug som har erfaring fra ønsker å føre. Den blåblå-regjeringen har de siste fire Hkommunikasjonsbransjen har vunnet NM i årene gang på gang bevist at det er en regjering som grenen «evnen til å bli misforstått». Eller det er i alle først og fremst ønsker å skape enda mer polarisering fall det hun og hennes likesinnede hevder de blir. i det norske samfunnet. Det er en regjering som har Listhaug er ikke bare en flink retoriker, hun er også latt noen av de mest høyrepopulistiske politikere i en flink strateg. Det meste hun gjør handler i grunn vårt land komme i regjeringsposisjoner. om å bli den neste partilederen i Frp. Hvordan hun fikk makt i partiet er i seg selv interessant. En regjering som har gitt frie tøyler til et regjeringsparti som i nærmere 30 år har spredd konspira- Listhaug var ikke en folkevalgt politiker da første torisk muslimhat og fremmedfiendtlighet. Fra det perioden til Solberg-regjeringen startet. Før årets falske og konspiratoriske Mustafa-brevet i 1987, til stortingsvalg greide hun også å kuppe førsteplassen snikislamisering-ordet i 2009, til dagens rauling på fylkeslista til valget, over den kandidaten fyl- om svenske tilstander. Den naive holdningen en del keslaget hadde valgt som listetopp. høyreliberale har hatt i sin tilnærm- Listhaug er ikke bare en opportun- ing til Frp siste årene er problematisk. ist, men også en høyrepopulist. En «Femonasjonalis- Man har innbilt seg at det å sette slike høyrepopulist er ifølge den tyske krefter i regjeringsposisjon og gi dem statsviteren Jan-Werner Müller er en men bruker like- makt vil være modererende. Men høyrepolitiker som tror han eller hun stillingsidealer, som dette har gang på gang blitt motbevist er den eneste representant og eneste av de samme personene de ga plass i riktige stemmen for «folket». venstresiden kjempet regjeringen, mens andre har båret FrP fram, som brekkjern inn i regjeringslokalene på gullstol. Kombinasjonen opportunisme og mot flyktninger, og Resultatet er det Arbeiderpartiets Jo- høyrepopulisme er den fremste nas Gahr Støre kaller for et «kaldere forklaringen på fenomenet Listhaug. særlig mot muslim- samfunn». Spørsmålet er hvorvidt Det er ikke kynisme som driver fram ske innvandrere.» samfunnet vårt kommer til å bli enda Listhaug, slik noen av hennes ven- kaldere i år 2021? streorienterte kritikere hevder. Nei, det er høyrepopulisme ispedd etnon- Kulturkrigere – ikke feminister asjonalisme. I denne artikkelen vil jeg ta opp noen få I september fikk jeg med meg deler av en konferanse punkter om hva som kan skje nå som Erna og hennes om rasisme og høyrepopulisme på Litteraturhuset. gjeng har fått fire nye år. Fordi dette handler grunn- Konferansen var arrangert av Radikal Portal og leggende sett om mye mer enn én bestemt politiker. filosofen Lene Auestad. Ett av foredragene ble holdt Det handler om hva slags politisk kultur vi kommer av skribent Sofia Rana. Det interessante med fore- til å få etter 8 år med en mørkeblå regjering. draget var hvordan Rana tok tak i hykleriet til vår tids høyrepopulister og ga det merkelappen «femonasjo- Den nye offentligheten nalisme». Dette er ikke feminisme, men nasjonalis- «Sakte, men sikkert blir grenser flyttet». Dette var tisk politikk som bremser likestillingen i samfunnet. noe en venn av meg sa for en stund tilbake. Grensene som blir flyttet er ikke bare den retorikken man bruk- Femonasjonalisme bruker likestillingsidealer, som er om flyktninger, muslimer eller etniske minoriteter. venstresiden kjempet fram, som brekkjern mot

36 JULI/SEPTEMBER 2017 Illustrasjon: Sureyya Aydin flyktninger, og særlig mot muslimske innvandrere. som jobber i Leger uten Grenser, beskrev i septem- Når høyrepopulister som Frp skal forsvare «norske ber hvordan regjeringen, og særlig visse statsråder, verdier», liker de å vise tilbake til moderne norske - som Sylvi Listhaug - har gått inn for ytterligere likestillingsidealer. Men når de først sitter med innstramninger, sett i forhold til stortingsforliket regjeringsmakt, gjør de enten lite for å forbedre om asyl- og flyktningpolitikken. Dette sier oss en likestillingen, eller så gjør de det stikk motsatte: de del. Fordi, samtidig som den mørkeblå regjeringen utfordrer de samme likestillingsidealene. forsvarer sine asyl-innstramninger med at det er et politisk flertall, altså et stortingsforlik bak politik- Rana påpeker dette ved å referere til en skyggerap- ken, så tøyer de i grunn «strikken» og setter en ny port til FN, skrevet av et 20-talls norske organisa- standard. Det vil si både retorisk og politisk. Samtidig sjoner, deriblant mange kvinnesaksorganisasjoner. som man gir statsstøtte til organisasjoner som åpen- Den såkalte borgerlige regjeringen har blant an- bart ikke driver med integreringsfremmende arbeid, net gått inn, for å sitere Rana, «for sammenslåing men ekskluderingsfremmende og stigmatiserings- av likestillings- og diskriminerings-loven, bruk av fremmende arbeid. midlertidige arbeidskontrakter som tiltak for å få minoritetskvinner inn i arbeidslivet og reduksjonen Det viktigste arbeidet vi som regner oss som anti- av fedres og medmødres foreldre-permisjon.» rasister kan gjøre, er å konfrontere slik retorikk i offentligheten og melde oss inn i partier som kan Ikke bare retorikk, men også politikk motarbeide politikken. De fire nye årene med den Men denne høyrepopulismen, som skaper den nye mørkeblå regjeringen vil føre til enda mer populisme normalen i vår offentlighet når det gjelder viktige og etnonasjonalisme i Norge. Da er det viktig at man debatter om innvandring, asyl, integrering og islam, er mer årvåken, mer aktiv og mer høylytt! kan ikke begrenses til retorikk. Sebastian Stein,

JULI/SEPTEMBER 2017 37 Den emosjonelle tilkoblingen

Jeg har ofte lurt på hva er det som får enkelte mennesker eller grupper til å sette fyr på en kirke, bombe en moské eller plyndre et tempel når det skjer en hendelse på den andre siden av jordkloden? Det andre spørsmålet som melder seg, er hva er det som får enkelte mennesker og grupper til å risikere sitt liv for å redde ukjente mennesker langt borte?

Loveleen Rihel Brenna Refleksjon

esember 2016, en 16 år gammel gutt dreper en 14 år gammel norsk-somalisk gutt og en D48 år gammel kvinne i Kristiansand. Min umiddelbare reaksjon blir «Så ufattelig trist kjære Kristiansand, jeg tenker på dere i den tunge tiden». Jeg gir uttrykk for medfølelse og omtanke for begge familiene som er rammet. Jeg gir uttrykk for em- «Jeg vil ikke pati og i mine øyne er begge likeverdige. Jeg sletter godta at det er personer fra min facebook som viser det minste snev av rasisme. Jeg kjenner sorg som medmenneske og en jeg kjenner fordi det rammer tre familier i min barndomsby. Som som er ram- mor kan jeg kjenne smerten til den familien som har met. Fra å være mistet sin sønn. Som kvinne i nesten samme alder som den drepte kan jeg kjenne på alt det som plut- et menneske selig tok slutt. Livet. blant men-

Jeg er koblet til de to familiene som har mistet sine nesker, blir jeg kjære fordi jeg er menneske blant mennesker. Men, rammet av en jeg kjenner ikke den samme emosjonelle tilkoblingen sterkere sorg.» til drapssiktede eller hans familie. Jeg har ofte lurt på hvorfor det skjer. Han har også et liv som er ødelagt, en familie som er rammet og drømmer som er lagt i grus.

Emosjonell tilkobling og frakobling Tirsdag 10. oktober legger en barndomskamerat en status-oppdatering på sin facebook side. Det er en venn fra ungdomstiden, en jeg nettopp har lagt til på min venneliste. Jeg leser teksten over bilde av gravstøtten til Tone Ilebekk, kvinnen som ble drept i fjor. Jeg leser at det er hans kone som er blitt drept, men kjenner en blokkering. Jeg vil ikke godta at det er en jeg kjenner som er rammet. Fra å være et

38 JULI/SEPTEMBER 2017 menneske blant mennesker, blir jeg rammet av en sitt liv for å redde ukjente mennesker langt der borte. sterkere sorg. Det skjer en kobling, fordi vi gikk på De som lider, er rammet av urett, vold, krig, fattig- samme skole, på samme trinn, vi har snakket sam- dom, naturkatastrofer eller overgrep på andre siden men og vi kjente hverandre for 33 år siden. Vi er ikke av kloden. Hva er det som tiltrekker dem og binder adskilt, vi er ett på tross av alle ulikhetene vi repre- dem sammen? senterer. Vi tilhører samme flokk. Helt siden den 10. oktober har jeg tenkt på emosjonell frakobling og Vi’et må utvides emosjonell tilkobling. Det å tilhøre en flokk, et vi. Kategoriene de sosiale gruppene blir plassert i på- virker deres handlingsrom, identitet Jeg har ofte lurt på hva er det som får og måten de oppfatter seg selv og enkelte mennesker eller grupper til å «Ved å konstruere andre på. Ved å konstruere «de andre» sette fyr på en kirke, bombe en moske ‘de andre’ som en som en sosial motsats, forsterkes eller plyndre et tempel når det skjer tilhørigheten og lojaliteten til «oss i en hendelse på den andre siden av sosial motsats for- gruppen». Med rigide endimensjonale jordkloden. En hendelse som rammer sterkes tilhørighet- generaliseringer av de andre kan faren mennesker de ikke kjenner, i et land for å senke terskelen for overgrep og på et sted de ikke har noe forhold til en og lojaliteten til krenkelser bli en realitet. og heller ikke kjenner gjerningsperso- ‘oss i gruppen’.» nene. Hvilken tilkobling og brorskap Jeg tror ikke det er mulig å skape et utløser disse handlingene? Hvorfor «vi» som rommer alle. Eller en type oppleves hendelsen som et angrep mot «oss» for alle. Men, jeg tror det er en av oss? mulig å utvide kategoriene, skape sosiale konstruk- sjoner som gir mennesker flere fellesskap som binder Handler det om felles kultur, felles verdier, felles dem sammen. Det vil si et menneske kan tilhøre flere historie, gruppetilhørighet eller er det menneskets kategorier, slik at det ikke blir noen «smale oss»- natur? kategorier. Det vil alltid være «Dem blant Oss», og «Oss blant dem». Det andre spørsmålet som melder seg, er hva er det som får enkelte mennesker og grupper til å risikere

Illustrasjon: Linn SC

JULI/SEPTEMBER 2017 39 Tante Ulrikkes vei settes på kartet Tante Ulrikkes vei byr på noe som i norsk litterær sammenheng er nytt og usett. Her får vi en ærlig, usminket og intim dagbok fra to unge gutter som vokser opp i samme blokk på Stovner på 2000-tallet. To liv som beveger seg i motsatt retning, til motsatte utsiktspunkt, men er forankret i samme lokalmiljø.

Mari K. Linløkken

iden det har kommet så mange bøker fra unge jenter med innvandrerbakgrunn de siste Sårene, har guttenes historier vært etterlyst. Mine Brødre av Adel Khan Farooq og Hvis jeg var hvit av Abubakar Hussain er eksempler på historier som alt foreligger. Den første norske «innvandrerro- manen», Khalid Husseins Pakkis, fra 1986, var også en ung gutts historie, og dessuten har Ulrik Imtiaz Rolfsen både i sine dokumentarer og spenningsfilmer unge gutter som hovedpersoner, med blant annet sosial kontroll og dobbeltmoral i norsk-pakistanske miljøet som tema.

Med Tante Ulrikkes vei kommer Zeshan Shakar, født tiåret etter søskenbarna Rolfsen og Hussein, med en roman om hvordan både familien, nærmiljøet, ven- negjengen, skolen og storsamfunnet, og ikke minst majoritetens fordommer og uvitenhet, spiller for ungdommenes oppvekst og muligheter. Tante Ulrikkes vei Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei, eller TUV, byr på noe som i norsk Gyldendal Norsk Forlag, 2017 litterær sammenheng er nytt. Her får vi en ærlig, usminket og intim dagbok fra to unge gutter som vokser opp i samme blokk i på Stovner. Området de bor i er Groruddalssatsingen gir rammen for fortellingen, blinka ut som å ha så store sosiale problemer at det som starter med at et forskningsprosjekt i regi av er satt i gang en redningsaksjon, NOVA og en forsker vil ha unge Groruddalssatsingen. Begge to har gutter til å fortelle om hverdagen innvandrede foreldre med dårlig «Her får vi en ærlig, sin. TUV består av en veksling helse og dårlig med penger, og er usminket og intim dag- mellom «dagbøker» fra to av disse slik sett like, men de er totalt for- informantene; Mo og Jamal. Jamal skjellige når det gjelder omsorg og bok fra to unge gutter liker ikke å skrive, kan det sann- oppfølging. Den ene faller utenfor, som vokser opp i samme synligvis knapt, og leverer sine og møter som konsekvens av dette blokk i på Stovner.» refleksjoner muntlig på gjennom- hindringer som den andre slipper. ført «kebabnorsk», et språk, eller Ingen av dem slipper imidlertid en sosiolekt, som diskvalifiserer unna fordommer, mistro og sosial han utenfor ungdomsmiljøet. kontroll – verken i nærområdet eller i storsamfunnet. Den andre er Mohammed (han kaller seg Mo, fordi De takler de problemene de støter på hver sin måte, han misliker å gå rundt under profetens navn), som med det de har fått med seg av ferdigheter, mye av regelmessig sender inn ryddige eposter som både det selvlært. språklig, strukturelt og innholdsmessig står til en

40 JULI/SEPTEMBER 2017 Forfatter Zeshan Shakar.

6-er. Jeg lurer litt på om en forsker ville få så intime får vondt av Jamal, og du forstår hvorfor han gjør betroelser på denne måten, men det er en irrelevant som han gjør, selv om han konsekvent tar valg som innvending. fører han lenger ned i «dritten». Du skulle ønske det fantes noen, eller noe, som hadde vært der, der han Jamal og Mo representerer stereotypier, men kunne ha brukt talentene sine og sett nye muligheter framstilles med dybde og nyanser, og et vell av re- åpne seg. Du skulle ønske at barnevernet var et vesen fleksjoner som til sammen gjør at du føler du kjenner han og moren hadde tillit til og ikke noe de frykter dem begge nesten bedre enn de kjenner seg selv. Du mer enn alt.

JULI/SEPTEMBER 2017 41 Mo innfrir på alt som anses som viktige for integre- ge kommentarer og møter mange fordommer. Han ring, han er lynende intelligent og har ingen proble- gjemmer de vonde opplevelsene og stygge kommen- mer med skolegangen. Sosialt faller han utenfor, han tarene inni seg og prøver å beskytte seg mot skade er annerledes. Han har to foreldre som vil gi han alt ved å lukke det ute. Det har også sine kostnader. de har av kjærlighet og ressurser for at han skal få bruke evnene sine og komme videre. Hans mål er å Selv om handlingen er lagt til et sted i Norge som studere, og Groruddalssatsingen og foreldrenes kjær- er veldig forskjellig fra de fleste norske nabolag, og lighet og oppofrelse gjør det mulig. Som student på hovedpersonenes historier uløselig knytta til Blindern møter han storsamfunnet i mye større grad innvandring og integrering, handler den samtidig, enn Jamal, som sjelden beveger seg ut av nærmiljøet. som all god litteratur, om allmenngyldige problemstillinger: Det er noe mer bak det tøffe trynet til en Forfatteren har i intervju sagt at han er litt av både som sliter. Og det er noe du ikke ser bak fasaden til Mo og Jamal, og det gjør også at fortellingen om de den som lykkes, der er det også skrammer og sår. to typene – som lander på i hver sin ende av skalaen i Dermed utfordrer boken oss til å se nøyere etter, være nesten alt – blir troverdig. Umiddelbart har han mest åpne for at mennesker du møter på din vei har lag på til felles med Mo, han har en universitetsutdannelse lag av historier, og et større mangfold i personlighet- og jobber i dag for Oslos byråd for utdanning, dvs. en enn det du klarer å fange opp med ferdiginnstilt nå i høst har han pappaperm og triller barnevogn på kikkert. En god forståelse av menneskene det handler Etterstad. om, og hva som stenger og driver dem, er viktig i diskusjonen om integrering, men også om stedsut- Han evner å få leseren til å identifisere seg med begge vikling. Hva burde vært gjort for at familiene til Stian, hovedpersonene, i begge leiligheten i Tante Ulrik- Thomas og André skulle blitt boende på Stovner? kes vei. Gjennom hele boka veksles det mellom det «kebabnorske» med begreper som Boka utfordrer oss på ansvaret til en viss grad utfordrer en godt for hvordan vi snakker om «de voksen norsk leser på ordfor- «Jamal og Mo represen- andre», de vi egentlig ikke vet så rådet (men det er bare å lære seg mye om; på bussen, i skolekorri- avor, tæsjer, bauersen, etc), og terer stereotypier, men dorene, på krakken på kaffebaren. grammatikken, «Fortsatt, jeg er framstilles med dybde og Mo overhører som andreklassing mye pissed på dem også» «Sikker nyanser, og et vell av re- en samtale mellom lærere som hjemme på husene dems det er tre gleder seg til å gå av med pensjon, vaskemaskiner». «Når jeg sa det, fleksjoner som til sammen fordi det er kommet så mange ut- du veit ikke, du bare liksom sjofa gjør at du føler du kjenner lendinger på Rommen, så mange på hun, hun blidde helt seriøs og evneveike barn, så dårlig opp- sånn..» dem begge nesten bedre følging fra foreldrene. Boka har enn de kjenner seg selv.» mange eksempler på kommentar- At Mo flytter seg ut av lokalsam- er, blikk og gester som signaliserer funnet og inn i studentlivet på nedvurdering, fordømmelse og Blindern, gjør at han også møter ignorering, dette skaper avstand, fordommer fra majoriteten. Foreldrene til hans sårer og bidrar til utenforskap. norske kjæreste ser ikke forskjell på Mo og en ung mann som har drept søsteren sin, de er jo begge fra Dette er ei bok som bør bli lest over det ganske land. Tante Ulrikkes vei. Naboene med de «smale øynene» Unge gutter med lignende bakgrunn som Mo og i villastrøket med «de smale gatene», som vender Jamal har ikke flust av skjønnlitterære figurer som de seg bort så snart han prøver å fange blikket og si hei. kan identifisere seg med, og bør være selvsagte lesere. Vennene hennes som bare utveksler overfladiske Så er det lærere og andre ansatte i etater som møter bemerkninger uten lenke til videre samtale. «innvandrerungdom» i yrket sitt. Så er det vi etnisk norske som bor i lignende nabolag, som også ofte vil De to guttene har gått på samme skoler, til Jamal ha godt av dypere forståelse. Og ikke minst er det folk detter ut. De har en historie sammen, som gjør at de som bor på andre kanten av byen, på andre kanter ser hverandre, selv etter at veiene deres skilles. Jamal av landet, som kanskje til og med er politikere eller er klar på forskjellen: «Nå, Mo er blitt sånn skolelys forskere, som formulerer problemstillinger og fatter .... Jeg er blitt sånn .... Du veit, andre ting.», men han beslutninger som får konsekvenser for Jamal og Mo beskytter samtidig Mo mot jevnaldringer i en subkul- og familiene deres. Når jeg tenker meg om, kan jeg tur som ikke ser med blide øyne på dem som klatrer vel ikke peke ut noen som ikke vil ha godt av å sjekke på storsamfunnets stige. Mo’s familie er der for Jamal inn i Tante Ulrikkes vei. i vanskelige tider.

Jamal er sinna, avviser regler for oppførsel, betaler ikke skatt og røyker hasj. Det er ikke vanskelig å se at det ikke lønner seg, verken i det korte eller lange løp. Mo gjør alt for å innfri forventninger, han ønsker å være en del av samfunnet selv om han overhører styg-

42 JULI/SEPTEMBER 2017 Annonse: Café Melahuset, Mariboes gate 8, Oslo Tlf: 917 73 736 melacafe.no Vi er gode på mezah

Du kan sette sammen din egen mezah til 40,- per rett.

Mezah er en rik mattradisjon Mezah handler like mye om Rettene baserer seg mye på man finner over hele Midtøsten hva som serveres som om grønnsaker, men det finnes også og det østlige Middelhav. Her på hvordan det serveres: En en rekke kjøttretter her, og pita- Melacafe hentes inspirasjon fra rekke småretter serveres brød er selvsagt en viktig del av så vel det palestinske, som for å deles av alle rundt måltidet. Mezah kan spises som det libanesiske, tyrkiske og bordet, den sosiale siden et måltid i seg selv, eller som syriske kjøkken. ved et måltid vektlegges. en forrett før man går videre til grillretter eller varmretter.

La gjerne kokken sette Er dere to eller flere personer, Mezah vegetar/vegan • 160,- sammen fem forskjellige anbefaler vi å la oss sette Mezah med kjøtt • 180,- Har du lyst på mer enn mezah? mezah for deg - med sammen en kombinasjon Flere varme retter står på menyen, eller uten kjøtt. av ulike mezah. med et godt utvalg drikke.

JULI/SEPTEMBER 2017 43 TV-serien om norsk raps historie, «Takin Ova» gikk på NRK i høst. Illustrasjon: Michael Noguchi / NRK Hiphopkulturen i Norge: Fra fad til dominans Hvorfor vies ikke din favorittrapper nok tid i NRKs dokumentarserie Takin Ova? Med fare for at denne anmeldelsen kan virke som en lang rant om hvem som burde eller kunne vært med, må det understrekes at Takin Ova er en solid og fengende dokumentar om norsk hiphop.

Endre Dalen

lle hiphophoder har vokst opp med det som 1984, kommer man til spillefilmen Beat Street, filmen må være en av kunstretningens viktigste som i flere betydninger breaket hiphop for et inter- Auttrykksformer; hiphopfilmen. Dokumentar- nasjonalt publikum. filmer som Beef, Scratch, Freestyle, Rhyme & Reason vil være essensielle titler hvis du tilhører den generas- Norsk raps big bang jon som vokste opp på slutten av 1990-tallet. Slitte Beat Street, produsert av Harry Belafonte, er ugangs- VHS-spillere og enda mer slitte opptakskassetter punktet for Takin Ova, dokumentarserien som florerte i en tid før DVD, før YouTube, før Netflix og forteller historien om norsk hiphop. Som Tommy Tee før iPhone. Hvis man går enda lengre tilbake i tid, til sier i seriens første episode, «var selvfølgelig musik-

44 JULI/SEPTEMBER 2017 A-Team (senere kjent som B.O.L.T. Warhead) var først ute med en svært aggressiv musikk, og var med på å inspirere Warlocks’ første album. Tommy Tees National Rap Show, som ble sendt fra den i 1993 nye radiokanalen P3, hadde nok en avgjørende betydning for hiphop i Norge. Tommy kjørte et strengt regle- ment, hvor for eksempel Gatas Parlament ble nektet sendetid. Rap på norsk var ikke bra nok, i hvert fall ikke nivået til Gatas på den tiden. Rundt 2000 skjedde det imidlertid en endring.

Rap på norsk får inpass Særlig skapte Tungtvann, Pen Jakke og Apollo nye muligheter for rap på norsk ved millenniumskiftet, mens Oral Bee og Klovner i Kamp opprørte puristene. Klovner i Kamp får spesielt mye tyn fra sine kollegaer i serien. Selv forsvarer de seg i serien med at de turte å være annerledes, mens – egentlig – var det «å drive med hiphop» i seg selv å være annerledes på 1990- tallet. Det Klovner i Kamp derimot gjorde, var å gjøre hiphop vanlig – noe alle kunne ha et forhold til.

Alle bølger har som kjent en backlash, og etter 2000 skapte en rekke overbevisende engelskspråklige rappere seg et navn. Opaque, Salvador, Paperboys og Madcon er blant dem som kanskje vil stå igjen som de beste blant disse. Rap på østlandsdialekt skulle nok egentlig ikke oppnå sitt potensiale før Cast fra Equicez og Jaa9 og Onkl P kom inn i bildet i 2003. Så gjorde Fremmed Rase, Side Brok og Lars Vaular det gangbart med rap på trøndersk, sunnmørsk og bergensk. Karpe Diem smeltet ungpikehjertene og beviste at man kunne lage politisk og kommersiell rap på en gang.

Tommy Tees dominans Det uunngåelige med denne serien er selvfølgelig at mange faller utenfor seriens fokus. Bare navnet på ken og breakingen viktig – men det var filmene som serien, som spiller på en Tee-produksjon, tar det for presenterte hele kulturen som var det aller viktigste: gitt at Tommy Tee er alfa og omega i norsk hiphop. Style Wars, Wildstyle og Beat Street». En delegasjon Og hiphop på 1990-tallet var dominert av Tommy rappere, breakere og grafittiartister fra New York Tee – i hvert fall i mainstream. Helt fra Tee var med var i Oslo i forbindelse med Beat Streets premiere og i X-Ray Posse, begynte radioshowet Strictly Hip Hop opptrådte utenfor Colosseum kino, mens storøyde, på Rainbow Radio og bygde opp sitt imperium Tee nyinitierte hiphopere som Lars Productions, gikk Tommy fra å «Pay2» Undli fant sin retning i være en høvding i en liten stamme, livet. «Som Tommy Tee sier i på et oppdrag han på en måte skulle fullbyrde, til å ta over norsk Gamle pionérer som Leo seriens første episode ‘var musikk. «Jayski» Fossen, André «Tech selvfølgelig musikken og Rock» Eriksen, Andres Rafael breakingen viktig – men Historien om den såkalte hiphop- Diaz, Don Martin og Tommy Tee krigen er mye omtalt når det forteller at hiphop ble sett på som det var filmene som pre- er snakk om norsk hiphop på en fad, omtrent som en jojo-bølge senterte hele kulturen som 1990-tallet. Denne historien får som døde ut få måneder etter Beat var det aller viktigste’.» mye av fokuset i den tredje epi- Street hadde premiere. Musikk- soden. Christer Falck og Tommy produsent, DJ og musikkjournalist Tee fremstår ofte som hovedfien- Martin Bjørnersen anslår at det dene (de er venner nå) i en konflikt rundt 1987 neppe kunne vært mer enn 100 som også omfattet Oslo Fluid og Darkside of the hiphopere i Oslo. Force på den ene siden og Warlocks og Tee Productions på den andre. Det umiddelbare Serien viser evolusjonen – et miljø som sakte, men spørsmålet er: hvorfor har ikke serieskaperne sikkert vinner tilhengere blant landets ungdommer. intervjuet Salvador fra Darkside of the Force?

JULI/SEPTEMBER 2017 45 Cast står – en av de absolutt beste rapperne på norsk, Navnet på serien «Takin Ova», som spiller på en Tee-produksjon tar det for gitt at hvis tekster fra 2003 fortsatt er konkurransedyktige. Tommy Tee er alfa og omega i norsk hiphop.

For all den tid det er snakk om beef og battling, altså syngerefrenger, som Christer Falck påpeker i serien, konflikt og verbale dueller, er det ikke til å komme men tross alt er dette første gang det gikk an å digge utenom at hiphop er en kultur hvor samhold er viktig. rap på norsk. Albumet inkluderte et stjernelag av folk Et eksempel er hvordan rappere i utsrakt grad bidrar som skulle gå hen og gjøre store og små ting på sine med vers på hverandres låter. Før hiphop var ikke du- felt. Opaque, Deeyah Khan (Deepika), Raymond C. etter mellom store artister spesielt vanlig i popkulturen. Pellicer, Daniel Gude, Gaute Drevdal, Ivar Winther, D.J. Zest, Marius «Clock» Svarstad og frontfigur Mange nevnt, noen glemt Anwar Choukah er bare noen av navnene invol- Takin Ova er et veldig bra historisk dokument for vert. Tor Erik Hermansen, fra den millionselgende norsk rap, men kanskje ikke norsk hiphop som helhet? produsentduoen Stargate, var dessuten med i Ellers De fleste av dem som er intervjuet er jo rappere og ikke Det til å begynne med. Tellus Radio ga ut Ellers Takk breakere, writere eller DJ’er. Det er samtidig fristende uavhengig, men den solgte ikke mer enn 300 eksem- å her trekke fram de rapperne som er ignorert, glemt, plarer. eventuelt lite eller uheldig omtalt. Man kan begynne med Jester, som spilte inn sin første demo allerede Pen Jakke hadde mye å si for tidlig norskspråklig rap. i 1993. Han som slår Pats One i en Skeez TV-battle i På deres album Østen, fra 2000, møter vi en annen serien. Ikke akkurat så veldig flatterende måte å huske kultskikkelse, som er assosiert med weirdohouse- en ringrev i hiphopmiljøets tidlige labelen Sex Tags Mania: Pablo dager, en som også hadde betydning Pækkis, nå kjent som Don Papa. for rap på norsk. «Hvis man skal se på Don Papa fortsetter å holde det ekte, hiphop som et kulturelt enten det er som Pablo P i tospann Son of Light og Opaque er blant fenomen, må man se med Pen Jakkes Ubåt, eller med de mange 1990-tallspionerer som er snodige dub, dancehall og electro- lite involvert i serien. Det er derimot på mer enn de største singlene han gir ut på Sex Tags. Men lettere å forstå hvorfor ganske ob- rapperne.» vi hører selvfølgelig ingenting om skure rappere og produsenter som ham i Takin Ova, til det er Professor Anarad ikke er omtalt. musikken alt for særegen. Men det føles ikke noe mindre feil av den grunn. Den p-funk- og raggamuffin-inspirerte Vendepunktet i norsk rap undergrunnshelten ga ut det Jørgen Nordeng har Vendepunktet i norsk rap er Equicez’ State of kalt den viktigste norske hiphop-utgivelsen mellom Emergency. «Svartinga kommer» lød overskriften på B.O.L.T. Warhead og N-Light-N. Anarad bidro også pressemeldinga som ble sendt ut i forbindelse med med produksjon på Darkside of the Forces selvtitu- albumet. Og Equicez representerte noe nytt i norsk lerte album, et album hvor også Darknorse (Raymond rap. For det første var de lite selvhøytidlige, for det C. Pellicer), Daniel Gude og DJ Lada produserer låter. andre rappet de om en helt annen virkelighet enn de aller fleste hvite norske rapperne. Cast får mye tid i Sistnevnte, også kjent som Martin Bjørnersen, var serien, og han står fortsatt som en påle – en av de sentral i bandet Ellers Det. Ofte bagatellisert – absolutt beste rapperne på norsk, hvis tekster fra gjerne av Martin selv – mens de både var det første 2003 fortsatt er konkurransedyktige. hiphopbandet, og det andre som ga ut en ordentlig rapplate på norsk, etter Gatas’ Autobahn til Union. Betydningen som Pass It, crewet som Equicez var EP-en Ellers Takk hadde gjerne litt småflaue tilknyttet, har hatt for norsk hiphop, virker under-

46 JULI/SEPTEMBER 2017 Den eneste kvinnelige rapperen av stor betydning som blir Karpe Diem beviste at man kunne lage politisk og kommersiell rap på en gang. fremstilt som en sentral person er Stella Mwangi. Alle foto: NRK vurdert i Takin Ova. Onkl P, Admiral P, Nico D, Vivi, betydning som blir fremstilt som en sentral person, er Philip, Nasty Kutt, DJ Nuhhh, DJ Name og svenske Stella Mwangi. Spørsmålet er om de burde veid opp Organism 12 er noen av navnene som var tilknyttet for den lave kvinnelige representasjonen med mer det relativt kortlevde plateselskapet. På midten av fokus på nye stemmer som Lotus og Myra? 2000-tallet dominerte denne gjengen hiphop-Norge omtrent like mye som Tee Productions 5-10 år tidlige- Norsk rap fra a til å re. Pass It delte dessuten lokale med Kingsize, tidenes Øyvind Holen har allerede skrevet den definitive mest suksessrike hiphopmagasin i Skandinavia, som historien om norsk rap fram til 2004 i boka Hiphop- blir fullstendig forbigått i stillhet i Takin Ova. hoder – Fra Beat Street til Bygderap. Med tanke på alt som har skjedd siden 2004, er det nok en umulig Klubbene hvor hiphopkulturen kunne dyrkes, som oppgave å revidere den boka, særlig med tanke på Barongsai, Living Room, Rå og nå populære Pauls at Holen inkluderte rubbel og bit av dem som har Boutique, føles kanskje ikke så relevant å skildre for gitt ut hiphop på plate. Selv om Takin Ova er godt skaperne av en serie om hiphop. Ikke desto mindre gjennomført som en historie over rap fram til i dag, gir det en bitter bismak med dagens aggressive politi er det Hiphop-hoder som fortsatt står igjen som som prøver å stenge det ene utestedet etter det andre. dokumentet som forteller historien best om de første Hvis man dessuten skal se på 20 årene. hiphop som et kulturelt fenomen, må man jo se på mer enn de «Vendepunktet i norsk rap Denne anmeldelsen bør kritiseres største rapperne. er Equicez’ State of Emer- like mye som Takin Ova i seg selv for å gå utenom mange historier. Samoras nedlagte søsterinstitu- gency. ‘Svartinga kommer’ Men likevel, Takin Ova gjør en god sjon Tellus Radio (tidligere Radio lød overskriften på presse- jobb i å dokumentere norsk rap fra Immigranten) spiller også en rolle meldinga som ble sendt ut i a til å, de aller fleste av dem som i norsk hiphop mange tydeligvis fortjener det har fått i det minste har glemt. Gjennom hele 1990- forbindelse med albumet.» et sekund eller to med spotlight i tallet og frem til 2008 ga Tellus et en eller annen form. Bra at de gir alternativ til Tommy Tees nesten- så mye plass til den første fasen, monopol National Rap Show. Goodshit, Funk i Pita, selv om denne i dag kan virke både barnslig og blodig Ladies First, Unity FM, One Nation Under A Groove alvorlig på en gang. Se for eksempel hvor bitter Leo og NullTull var blant hiphopprogrammene på Tellus «Jayski» Fossen virker, som en tilsidesatt pionér. hvor folk som Chris Welsh, Don Martin, Lord Leo, Martin Bjørnersen, Marius «Clock» Svarstad, Daniele I dag vokser det opp en helt ny generasjon, med et helt Aguilar, Danny Maroc, William «Nasty Kutt» Wiik og annet språk, helt andre koder og interesser, som uten Daniel Gude alle jobbet, mens halve hiphop-Oslo var Takin Ova aldri ville hørt om mange av disse fossilene innom. fra 1980- og 90-tallet. Som det kommer frem i siste episode er hiphop i dag den dominerende popkul- Takin Ova viser hiphop på en ganske ærlig måte – en turen. Det er vanskelig å si om rap er der rock var på gutteklubb hvor få damer deltar. MC Cey fra X-Ray 1970-80- eller 90-tallet, men det er ingen tvil om at Posse var riktignok en av de første kvinnelige rapper- den virkelige innovasjonen skjer i nye subkulturer i ne, men vises kun noen få sekunder i en sekvens som dag. Hvilke subkulturer det er snakk om får bare tiden omhandler de affilierte A-Team. Den eneste av stor vise.

JULI/SEPTEMBER 2017 47 CAK 40 åR

Opprop for CAK

– Det er provoserende at Kulturrådet reduserer støtten til Center for Afrikansk Kulturformidling, skriver Theo koritzinsky, fra styret i CAK i Dagsavisen. CAK er 40 år i år.

Barth Niava. Foto: Odd Inge Skjævesland

Neste år skal støtten til CAK eventyr. Sammen med temadager reduseres med 65 prosent. og workshops, kunstutstillinger, Støttespillere fra et bredt politisk, filmkvelder m.m. bidrar CAK til faglig og kunstnerisk felt har skrevet integrering, læring og tverrkulturell under et opprop til Kulturrådet. respekt. Og forebygger dermed etnisk hovmod og rasisme. Behovet «CAKs unike profil ligger i deltak- for dette er ikke mindre nå enn da ernes egen utfoldelse innen mange CAK ble stiftet i 1977. Burde ikke kunst- og kulturaktiviteter. Spesielt Kulturrådet skjønne det?», skriver for barn og unge er det viktig å Theo Koritzinsky i Dagsavisen. lære andre kulturer å kjenne gjennom egen deltakelse – som å spille tromme, danse og leke afrikanske Theo Koritzinsky fra styret i CAK. Foto: Jarle Vines

Jeg også!

Kampanjen #Metoo startet etter at Hollywood-produsenten Harvey Weinstein ble anklaget av over 50 kvinner for seksuelle overgrep.

Kvinner over hele verden har delt hashtaggen på sosiale medier med teksten: «Suggested by a friend: “If all the women who have been sexually harassed or assaulted wrote “Me too” as a status, we might give people a sense of the magnitude of the problem.» Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I Norge har filmskapere som Ulrik Imtiaz Rolfsen og Khalid Maimouni belyst seksuell trakassering også i den norske filmbransjen. Rolfsen sier til Aftenposten at «folk i filmbransjen er tause om seksuell trakassering», mens Maimouni «ble ønsket et tvetydig «lykke til videre» av en mannlig kollega etter å ha langet ut mot trakassering i bransjen. Khalid Maimouni.

48 JULI/SEPTEMBER 2017 ETC.

Faksimile: Aftenposten Fredag 3. november 2017 Nazi-demonstrasjon Venstre reverserer i Gøteborg

regjeringens budsjettforslag Den 30. september 2017 arrangerte Nordiska motståndsrörelsen (NMR) I fire år har Venstre og KrF lyktes med å presse opp demonstrasjon i Gøteborg hvor de kulturbudsjettet, skriver Aftenposten. hevdet at de ventet 1000 demonstranter. Svenske aviser som Aftonbladet og Dag- Venstre går i sitt alternative statsbudsjett for 2018 inn ens nyheter skriver at rundt 500 NMR- for å reversere de kuttene som regjeringen har fore- medlemmer møtte opp. Flere tusen slått. Dette innbærer blant annet en økning i kunst- motdemonstaranter tok til gatene. nerstipender, satsing på scenekunst og nasjonalt løft for folke- og skolebibliotekene. Venstre vil også trappe Arrangøren av demonstrasjonen skal opp momskompensasjon for frivillige organisasjoner, være den samme som arrangerte marsjen innføre nullmoms på e-bøker og stoppe regjeringens i Kristiansand, hvor Ole Bernt Tellefsen forslag til kutt i pressestøtten. ble lagt i håndhjern av politiet.

Danser med FrP-ulver

Siv Jensen skapte rabalder da Martine Aurdal i Dagbladet. hun hadde kledt seg ut som in- dianer på Finansdepartement- Andre argumenterer at FrPs ets høstfest. politikk mot Norges urfolk, og Kulturell appropriasjon er et spesielt samene har en forster- tema som tar opp komplekse kende effekt på at dette er feil. problemstillinger, og har ingen Den nyvalgte sametingspresi- enkle svar. Spesielt i USA har denten Aili Keskitalo var raskt det vært mye debatt om kul- ute med å kritisere Siv Jensen. turell appropriasjon de siste årene. – Dette er et eksempel på kulturell appropriasjon. Jeg – Siv Jensen har neppe tenkt vet hvordan jeg føler det når på at noen ville la seg provosere jeg ser en falsk samekofte – det av kostymet hennes. Men når skjærer i øynene. Jeg tror ikke urfolk reagerer, bør vi andre ta at Siv Jensen ville kledd seg ut reaksjonene på alvor. For dem i en tullekofte. Hun ville skjønt har deres tradisjonelle drakter at det var smakløst. Da skjøn- viktig betydning, å bære dem er ner jeg ikke hvorfor hun bruker å uttrykke stolthet over en lenge dette kostymet heller, sier Aili Aili Keskitalo. Foto: Kenneth Hætta / Sametinget undertrykket kultur, skriver Keskitalo i VG.

JULI/SEPTEMBER 2017 49 ETC.

Besvarer spørsmål ETC. om flyktninger Hva er en FLYKTNING av Vigdis Vevstad er en ny bok som gir svar på mange spørsmål som knytter seg til flyktningbegrepet og til hvilke forpliktelser som gjelder. «Den som måtte tro eller sprer forestillinger om at det er lett å få beskyttelse som flyktning, bør skaffe seg boken», skriver Morgenbladet i en Ytringsfrihet anmeldelse. uten ytringer Tidligere bøker i serien Hege Storhaug ønsker å fremstille seg selv som omfatter Hva er RASISME, ytringsfrihetsforkjemper særlig når det gjelder skrevet av Sindre Bangstad Vigdis Vevstad det hun kaller islamkritikk. Samtidig står det i og Cora Alexa Døving. «Hva er en FLYKTNING» Aftenposten at hun sjelden stiller til debatt hvor Universitetsforlaget 2017 hennes synspunkter kan utfordres.

Ny tid for konspirasjon I septemberutgaven av Ny Tid publiserte månedsavisen flere artikler om konspirasjonsteorier, som om de skulle vært sanne. «Innlysende at 9/11 var en eksplosjon», konkluderer tittelen på en artikkel som også dekorerte forsiden av Ny Tid. Tittelen henspiller på konspirasjonsteorien om at fly- krasjen i World Trade Center i New York 11. september 2001 var en kontrollert sprengn- Beyoncé Knowles. ing foretatt av amerikanske myndigheter via CIA. En inngangsport til Faktisk.no som er et nettsted som har påtatt svart feminisme seg oppgaven å sjekke faktafeil i norske aviser var raske med å forsøke å motbevise I et nytt studie ved universitetet i København kan man studere påstandene i Ny Tid. «Artikkelforfatteren er «Beyoncé, Gender & Race». Det er Erik Steinskog som har ikke objektiv og uavhengig, men aksjonist i lansert kurset, som man kan få en bachelorgrad i. en organisasjon som mener myndighetene tildekker sannheten. Han støtter seg på Fra før av har man kunnet studere både Bob Dylan og artikler publisert på useriøse nettsteder, som Tupac på Universitetet i Oslo, så hvorfor skal man ikke kunne utgir seg for å være vitenskaplige,» skriver studere Beyoncé i København? Popkultur blir mer og mer Faktisk.no. akseptert på universitetsnivå, men det er selvfølgelig en del av pakka at man ser på sammenhengen mellom ikoner som John Færseth som er en av de fremste Tupac og Bob Dylan og verden rundt dem, ikke på artistene ekspertene i Norge på konspirasjonsteorier som et lukket fenomen. var raskt ute med å kritisere Ny Tid for falske nyheter. I et intervju med Dagsavisen Inger Merete Hobbelstad påpeker i en kommentar i Dagbladet påpeker han at konspirasjonsteorier kan at Beyoncé lett kan knyttes opp mot kulturstudier, minoriteter forekomme i mange former og at spesielt og borgerrettighetsbevegelsen. Erik Steinsborg selv sier at han de som er basert på jødehat, eller antise- ønsker at Beyoncés musikk skal bli en inngangsport til svart mittisme er på fremmarsj. feminisme, som han mener burde bli mer kjent i de nordiske landene.

50 JULI/SEPTEMBER 2017 ETC.

Utstilling Konferanse Samtale

Subjektiv Opplevd rasisme blant Eit ansikt, eit menneske 24. November 2017 - barn og unge: Hva gjør vi? 22. november 2017 28. januar 2018 22. november 2017 Litteraturhuset Kunstnernes hus Røde Kors Lars Petter Sveen har skrevet romanen Her presenteres kunstnere som Antirasistisk Senter har i høst lansert Fem stjerner, den første av to bøker direkte eller indirekte alle berører rapporten «Vi vil ikke leke med deg som gir historien om mennesker som en aktuell politisk situasjon, og som fordi du er brun», som dokumenterer flykter fra et liv som fanger og sol- utforsker subjektivitet og dets politiske den rasismen og diskrimineringen som dater. Under arbeidet med boka har potensial, eller avmakt. De anvender barn og ungdom alt for ofte møter som Sveen fordypet seg i den somaliske alle kameraet som kunstnerisk verken del av oppveksten. Denne konfer- muntlige tradisjonen, en rekke vitne- tøy, og gjennom fotografi, film, instal- ansen vil ta fatt i noen av de arenaene skildringer og livet i flyktningleirer. lasjoner, tekst og collage utforsker de hvor ungdommene forteller at de har spenningene mellom samfunnet og opplevd mest rasisme og diskriminer- Men horfor skriver han, en hvit nord- oppfatninger av selvet. Flere av dem ing, nemlig i skolen, i møte med politi mann denne historien? Warsan Ismail stiller spørsmålstegn ved hvordan og i offentlig debatt. Program og info stiller betimelige spørsmål til Lars identitet defineres, formidles og finner du på antirasistisk.no Petter Sveen på Litteraturhuset. reguleres gjennom bilder. Konserter

Jazz in Khartoum BANSAL BAND Emile The Duke 5. Desember 2017 7. DESEMBER 2017 8. desember 2017 Khartoum Contemporary COSMOPOLITE Parkteatret Art Center Bansal Band, ledet av fiolinist Emile The Duke presenterer en Hver tirsdag er det jazz-jam på Harpreet Bansal, blander nordindisk desemberkveld med Aasen. Khartoum med et utvalg musikere raga med jazz. Bandet har gått fra å «I krysningen av middelmådighet, med bakgrunn fra jazz- og beslektet være en trio til en kvintett som deler et enkle hverdagsgleder, funky elektro musikk. Denne tirsdagen er det Hans ønske om å utforske og tøye grenser, og trøstesløs ni til fem har Emile The Kjorstad sin tur til å besøke klubben. samtidig som det de gjør er fundert på Duke markert seg som en av våre mest Med sin folkemusikk henter han en dyp respekt for tradisjoner. Med interessante kunstnere,» skrev inspirasjon fra Storbritannia på i bandet er Andreas Bratlie på tabla, Mathias Rødahl i sin anmeldelse i 1970-tallet, såvel som eldgamle tradi- Javid Afsari Rad på santur, Vojtech Dagbladet. På Øyafestivalen 2017 sjoner fra Gudbrandsdalen såvel som Prochazka på harmonium/piano og leverte han en av konsertene det har India. Først vil han spille solo før en Adrian Fiskum Myhr på kontrabass. blitt snakket mest om i år. større jam med blant andre Åsmund Skuterud og Wei Ting Zeng.

JULI/SEPTEMBER 2017 51 You broke the ocean in half to be here. only to meet nothing that wants you.

– immigrant (Nayyirah Waheed)

52 JULI/SEPTEMBER 2017