Hvem Og Hva Er Norsk I Det 21. Århundre? Hva Vil Folk Si?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hvem Og Hva Er Norsk I Det 21. Århundre? Hva Vil Folk Si? NR. 3 JULI/SEPTEMBER 2017 kr 50,- Norsk kultur er under bakholdsangrep Cosmopolite, CAK og Hvem og hva Nordic Black fyller år er norsk «Hva vil folk si» i det 21. århundre? Pers død – minneord om Per Fugelli Per Fugelli er død. Det er vemodig å ta farvel med en av våre største humanister. ANDERS HEGER er Fugellis død var alt annet enn uventet. Mer enn noen har han uredd og nysgjerrig nærmet Pseg det uavvendelige sluttpunktet, utforsket hva døden gjør med livet, og hvordan den aller siste reisen inneholder overraskende lyspunkter i mørket. Likevel er det vemodig å ta farvel med en av våre største humanister, en utrettelig forkjemper for menneskeverd og solidaritet, en lege like opptatt av samfunnets som kroppens skavanker. Og en forfat- Per Fugelli er død etter mange års kamp mot kreft. ter som så det som sin oppgave å bruke hver side, hver setning og hvert ord til å understreke idéen om skulle stå i boken, som en siste hilsen: «Nå er jeg individenes ukrenkelige verdi. Vi er et fattigere sam- kurert». funn uten Per Fugelli. Til det siste hadde han likevel Gjennom sykdommen – så å si håpet å kunne holde et eks- til siste åndedrag – arbeidet han «En forfatter som så det som emplar av sin siste, og kanskje med sitt livs avsluttende bok: viktigeste bok. Det er med sorg PER DØR. Det skulle være både sin oppgave å bruke hver vi må konstatere at han ikke en beretning fra livets siste heat, side, hver setning og hvert nådde det. Boken kom en uke tanker og refleksjoner om den etter hans død. tid han var i ferd med å tre ut av, ord til å understreke idéen og et oppsummerende åndelig om individenes ukrenkelige I det avsluttende kapittelet, testament – en beskjed han verdi. Vi er et fattigere «Epikrise fra himmelen», etterlot seg til oss som er igjen. skriver han om ‘sjelens fem «Livet er en sykdom» siterte han samfunn uten Per Fugelli.» grunnstoffer’: Schopenhauer, og ønsket at det 2 JULI/SEPTEMBER 2017 «Verdighet er å bli sett og godtatt som deg, med Bibelen, Koranen – som et ekko ruller ordene likev- styrke og svakhet, få respekt og selvrespekt som ekt, harmoni, balanse, ekvilibrium gjennom disse ufullkommen skapning. urgamle reseptene. Selvstendighetsmot er å ha lyst og makt til å bevege Dette er elefanten, løven, leoparden, neshornet og seg mot egne mål. bøffelen fra livets jakt. Dette er The Big Five jeg har holdt meg fast i, når livets lykkehjul vender brått.» Tilhørighet betyr å være nær andre mennesker, ha noen å være glad i og noen som bryr seg om deg. Per Fugelli har forlatt oss. Vi som har vært heldige nok til å kjenne ham, arbeide med ham eller ha lest Mening skriver Nietzsche på resepten fordi: «Den ham, står igjen med en stor takknemmelighet og en som vet hvorfor han lever, kan utholde et hvilket som forpliktelse til å bære hans arv videre. helst hvordan.» Minneordet er tatt fra Forlagsliv, Likevekt, det siste grunnstoffet, har jeg ikke funnet Blogger fra Cappelen Damm-huset opp alene. Buddhaskriftene, de greske filosofene, JULI/SEPTEMBER 2017 3 BIDRAGSYTERE INNHOLD 6 22 HVEM OG HVA ER NORSK I DET 21. ÅRHUNDRE? HVA VIL FOLK SI? 2 PERS DØD 32 HVOR ER LÆRERNE Minneord om Per Fugelli. MED EKSTRA MELANIN Hvorfor er det så få lærere med afrikansk 5 LEDER bakgrunn i Oslo-skolen. Camille Oneida Andreas Hammer 6 HVEM OG HVA ER NORSK 34 NORSKE VERDIER PÅ Charles Holmefjord I DET 21 ÅRHUNDRE? GODT OG VONDT Hvem og hva er norsk i dag, Samora og Melafestivalen arrangerte politisk spør Thomas Hylland Eriksen. debatt på Melafestivalen. 18 NORSK KULTUR ER 36 FIRE NYE ÅR MED UNDER bakhOLDSANGREP HØYREPOPULISME? Thomas Jeaninne Slaget om sangen i skolen handler om Vil fire nye år med mørkeblå regjering føre til Hylland Eriksen Masika Lukusa kulturens plass i samfunnet. enda mer populisme og etnonasjonalisme? 22 HVA VIL FOLK SI? 38 DEN EMOSJONELLE Kommentar til filmen Hva vil folk si? TILKOBLINGEN av Iram Haq. Hvorfor får vi mer empati med enkelte enn andre? Endre Dalen Mohamed Abdi 24 HVA SKAL MAN GJØRE NÅR MAN HØRER SKUDD? 40 TanTE ULRIKKES Et helt lokalsamfunn samles etter at skudd VEI SETTES PÅ KARTET har blitt løsnet. Anmeldelse av Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei. 26 EN REISE I FORTIDEN Loveleen Anders Heger Nordic Black Archive dokumenterer 25 år 44 FRA faD TIL DOMInanS Rihel Brenna med Nordic Black Theatre. Anmeldelse av TV-serien Takin Ova. 29 MED FORTID SOM FRAMTID 48 ETC I november blir boka om Cosmopolite, som fyller 25 år lansert. 52 BAKSIDEDIKT You Broke The Ocean In Half Even Tømte Mari K. Nayyirah Waheed. Linløkken Abonnement Skribentene er selv ansvarlig for inn- Redaksjon (4 nr pr år): holdet i Samoras artikler. Samora arbeider etter Vær Varsom-plakatens – Magasinet som krysser grenser – Selma Benmalek, Mohamed Abdi, kr 200 for enkeltpersoner regler for god presseskikk. Den som Ellen Stokland, Even Tømte & kr 250 for institusjoner mener å ha blitt urettmessig omtalt, kan Endre Dalen (redaksjonssekretær) Bankkonto: 5005.06.28245 NR 3 - JULI/SEPTEMBER 2017 henvende seg til redaksjonen eller ISSN 0801 - 6992 Pressens Faglige Utvalg. 39. årgang Gjesteredaktør Jeaninne Masika Lukusa Trykk: Mariboesgate 8 Postklart/Kraft Digitalprint 0183 Oslo Redaksjonsråd www.samora.no Samora utgis med støtte fra Mari K. Linløkken, Turid Heiberg, PFU er et klageorgan oppnevnt av [email protected] Kulturrådet og Fritt Ord. S. Ananthakrishnan, Inger Aguilar Norsk Presseforbund som behandler & Ashley Shiri presseetiske spørsmål. Forsideillustrasjon: Adresse: PFU, Rådhusgt 17, 0101 Oslo Sureyya Aydin Ansvarlig redaktør Khalid Salimi Samora er en partipolitisk uavhengig, livssynsnøytral og økonomisk frittstående publikasjon. 4 JULI/SEPTEMBER 2017 LEDER Vent med å forvent Det kan virke som om forventingene kun blir uttalt når de ikke møtes. er sitter (eller står) du hva er norsk i det 21. århundre». med den nyeste utgaven Vi har viet 12 sider til å forsøke Dav Samora og hviler å uttale disse forventingene. For øynene på disse ordene og for- hva vet vel jeg, eller du, egentlig venter noe. Jeg er litt usikker på om forventinger, annet enn at de hva, men jeg er sikker på at det sjeldent blir møtt? For vi vet ikke er noe du forventer. En for- hva vi forventer at Siv Jensen venting som, hvis den ikke blir skal kle seg ut som. Men noen formidlet nøye nok, ikke kom- forventer kanskje ikke at hun mer til å oppfylles. Jeg tør påstå skal bruke en forflatet versjon at dette er roten til mange av av drakten til en urbefolkning våre utfordringer i dag; uutalte som har vært undertrykt, som forventinger som ikke blir møtt. kostyme. På den annen side, Kanskje nettopp fordi de er ak- hvorfor forventes det at hun kurat det; uuttalt. ser på dette som kulturell appropriasjon, i stedet for å Forventninger knyttet til et bare se på det som et fiffig og begrep eller en rolle som alle artig påfunn fra landets finans- og ingen har definisjonsmakt minister? over, er noe av det som går igjen i denne utgaven av magasinet. Og sånn kunne jeg ha holdt Hva forventes det egentlig av en på helt til Donald Trumps som er ordentlig integrert? Er svigersønn løser konflikten i Sylvi, med sin mangel på list Midtøsten, men jeg har andres ordentlig integrert? Er du uuttalte forventinger å ikke integrert fordi du går i lusekofte møte. Og du har et nummer å og nynner på Kari Bremnes? lese. Er det greit å gå med joggesko til bunaden? Er man nesten norsk, hvis man kan språket godt nok til å oppfatte Sylvi Listhaug som rasist? Eller er man nesten norsk først når man ser Hva vil folk si og ikke har noe svar? «Det er ett eller annet nordmenn vil at vi skal gjøre for å bli skik- kelig integrert, men de sier aldri JEANINNE MASIKA LUKUSA hva det er» sies det i Thomas Hylland Eriksens sak «Hvem og Gjesteredaktør JULI/SEPTEMBER 2017 5 Hvem og hva er norsk i det 21. århundre? Debattene om hva det vil si å være norsk, hvem som er norsk og, implisitt, hva og hvem som ikke er norsk, fortsetter å rulle og gå i dette landet. Vi har diskutert disse tingene i flere tiår, men det har vært noen forandringer underveis. Lenge handlet det ikke primært om innvandrere og minoriteter, men amerikanisering og påvirkning utenfra. THOMAS HYLLAND ERIKSEN 6 JJULI/SEPTEMBERULI/SEPTEMBER 2017 ør den første folkeavstemn- av alle slag som ikke drikker.) ingen om medlemskap i EU En annen lanserte idéen om en F(den gangen EEC) i 1972, «kulturkanon», altså en liste over var det mange som bekymret seg kunstneriske uttrykk som satte det for katolikkene i Europa og hvor- norske på begrep og var med på å dan de kunne bidra til å svekke de definere hvem vi var. Om et slikt norske verdiene og væremåten. Den prosjekt kan man si mye, men ikke gangen var det flere nordmenn som at det ville ha blitt ukontroversielt. opplevde en sterk tilhørighet til den Noen ville hatt med Knut Hamsun, lutherske kirken enn senere. andre Agnar Mykle. Noen ville gått for Tidemand og Gudes nasjonalro- I årene før den andre folkeavstemn- mantikk, mens andre ville stemt på ingen, i 1994, var det også livlig de- Bjarne Melgaard. batt i Norge om hvordan en tettere integrasjon i Europa kunne svekke, Men norskheten og den nasjonale true eller bare forandre den norske identitet har også andre aspekter. væremåten og de norske verdiene. Det handler om noe implisitt, man Blant annet ble det spredt en del kan kanskje kalle det en væremåte. fake news om renheten ved norsk Det har hendt at ungdom i Grorud- mat sammenlignet med den farlige dalen har sagt til meg, som forsker, europeiske maten.
Recommended publications
  • Valgfrie Språkformer I Nynorsk Rettskriving
    Valgfrie språkformer i nynorsk rettskriving En undersøkelse av grunnskoleelevers kunnskaper og bruk av valgfrie språkformer i nynorsk rettskriving, samt lærerens påvirkning på elevenes innsikt og formvalg. SERINE BAKKEN VEILEDER Elin Gunleifsen Universitetet i Agder, våren 2018 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Institutt for nordisk og mediefagIn 1 Forord Arbeidet med masteroppgava har vært givende. Jeg har tilegna meg ny faglig kunnskap, og har reflektert rundt flere didaktiske situasjoner i skolen. Prosessen har også gitt meg et større perspektiv på egen skriving og læring. Jeg vil gjerne takke veilederen min Elin Gunleifsen som har gitt gode faglige råd gjennom positiv og grundig veiledning. Etter våre møter har jeg alltid hatt et smil om munnen og vært motivert for å arbeide videre. Jeg vil også rette en stor takk til informantene i studien. Takk til lærerne som ville ta seg tid til undersøkelsen, og som delte oppfatninger og synspunkter på egen praksis. Og takk til alle elevene som stilte i undersøkelsen med å svare på spørreskjema og som ville dele elevtekstene sine med meg. Dette ville ikke vært mulig uten dere. Familien min fortjener også ros for at de alltid stiller opp og genuint interesserer seg for arbeidet mitt. Spesielt takk til Gunn Marit Bakken Koldal som har hjulpet med korrekturlesing. Heilt til slutt vil jeg også trekke fram at jeg har satt stor pris på faglige diskusjoner, trivelige pauser og godt samhold blant medstudenter det siste semesteret. Dere har motivert meg og gjort skrivedagene mer innholdsrike. Takk for meg, Universitetet i Agder – det har vært flotte og lærerike år! Kristiansand, mai 2018.
    [Show full text]
  • Johannessen June.Pdf
    FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2020 Lektorutdanning for trinn 8–13 Åpen Master i lesevitenskap Forfatter: June Thea Johannessen ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Klaus Johan Myrvoll Tittel på masteroppgaven: Talemålsendringer i Stavanger i dag. En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk Engelsk tittel: Dialect change in Stavanger today. A sociolinguistic research of younger speakers of the Stavanger dialect Emneord: sosiolingvistikk, talemål, dialekt, Antall sider: 80 Stavanger, Rogaland + vedlegg/annet: 177 Stavanger, 15. august 2020 I Talemålsendringer i Stavanger i dag En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk June Thea Johannessen Mastergradsoppgave i lesevitenskap Institutt for kultur- og språkvitenskap Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Universitetet i Stavanger Våren 2020 II SAMMENDRAG Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling. Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig. Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem.
    [Show full text]
  • Bergensk I Bergenhus
    Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel Marianne Valeberg Nornes Masteroppgåve i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag Universitetet i Bergen Mai 2011 I II TAKK Ragnhild, du har vore ei god støtte gjennom heile arbeidsprosessen. Takk for grundig og strukturert rettleiing, og for at du alltid er tilgjengeleg for spørsmål. Takk til Helge, som stilte som tilleggsrettleiar i innspurten. Utan informantane mine, kunne eg ikkje ha gjennomført dette prosjektet. Tusen takk til alle som velvillig stilte opp til intervju. Takk til rektor og avdelingsleiar på Rothaugen skule for god hjelp med ungdomsinformantane. Takk til prosjektet Dialektendringsprosessar med Helge Sandøy i spissen, for økonomisk stønad, mange lærerike ekskursjonar og innhaldsrike tysdagsmøte. Ei spesiell takk går til Bente Selback, som alltid har full kontroll når det går litt rundt for oss andre. Takk til Edit Bugge for signifikanstesting. Ei stor takk til Rosa Doublet, som har gjennomført dei aller fleste intervjua i det nye materialet mitt. Takk også til Tone Sandøy, som gjorde det siste intervjuet for meg. Paul Meurer og Øystein Reigem, takk for at de har vore tilgjengelege både på telefon og e- post i kvardag, helg og ferie. Marie, du har vore uunnverleg i innspurten. Takk for at du har delt nyttige erfaringar og fagleg kunnskap, for engasjementet og ikkje minst det gode humøret ditt. Takk til Trond for korrekturlesing og Elianne for hjelp med omsetjing. Takk til alle i sofakroken. De har gjort kvardagen på lesesalen triveleg og morosam, og er ein stor grunn til at eg kan sjå tilbake på masterstudiet som ei positiv oppleving.
    [Show full text]
  • Nske Foregangsmenn .Gensk Dampskipsfart Peter Jebsen William Hansen
    NSKE FOREGANGSMENN .GENSK DAMPSKIPSFART PETER JEBSEN WILLIAM HANSEN Av LAURITZ PETTERSEN / det følgende skildrer direktøren for Bergens Sjø­ fartsmuseum, cand. philol. Lauritz Pettersen, den vigtige overgang fra sejlskibs- til dampskibsfart, som den foregik i Bergen, Norges på den tid største søfartsby. Han fremdrager et par danskfødte redere, som. hver på sin måde kom til at spille en betydende rolle som. foregangsmænd, og analyserer de kræfter, der lå i denne overgangstid, og den mentalitet, som besjælede tidens førende personligheder. OVERGANGEN fra seil til damp og kommunikasjonsvesenets utvikling i slutten av forrige århundre skapte en ny rederstand I Bergen. Det var ikke lenger tilfredsstillende med en korresponderende reder eller „bokholder", som han ble kalt i Bergen, til ved siden av andre gjøre- mål å ivareta driften av et fartøy. Rederivirksomheten krevet en ganske annen årvåkenhet, innsats og energi og ikke minst fritt spille- rom for den som skulle ha den daglige ledelse. Denne Bergens nye, virkelige rederstand som gjorde byen til landets største sjøfartsby og den ledende i overgangen fra seil til damp, var i hovedsaken rekruttert fra to kretser. Det var skipsførere som bragte med seg sin lange praktiske erfaring fra sjøen, og det var kjøpmenn og forretningsmenn som i mange år hadde drevet skipsfart som bi- geschåft. Vanlig var det også at en skipsfører og en forretningsmann slo seg sammen om en rederibedrift. Utad samlet og skeptisk mot utenbys innblanding og innflytelse 212 som den bergenske forretningsstand alltid har vært, har den likevel hatt evnen til fornyelse og vekst ved å oppta innflyttere som har kun­ net innordne seg det som til enhver tid har vært ansett som god for- retningsskikk i Bergen.
    [Show full text]
  • Urban Language & Literacies
    Working Papers in Urban Language & Literacies ______________________________________ Paper 119 Urban vernaculars in contemporary northern Europe: Innovative variants of V2 in Germany, Norway and Sweden Ulrike Freywald (University of Potsdam), Leonie Cornips (Meertens Instituut), Natalia Ganuza (Stockholm University), Ingvild Nistov (University of Bergen) & Toril Opsahl (University of Oslo) 2013 This is the early draft of a chapter due to appear in Nortier, Jacomine & Svendsen, Bente Ailin (eds.). Language Youth & Identity in the 21st Century. Cambridge: Cambridge University Press Urban vernaculars in contemporary northern Europe: Innovative variants of V2 in Germany, Norway and Sweden Ulrike Freywald (University of Potsdam), Leonie Cornips (Meertens Instituut & Maastricht University), Natalia Ganuza (Stockholm University), Ingvild Nistov (University of Bergen) & Toril Opsahl (University of Oslo) Introduction It has been relatively clear over the last years that multilingual settings support new linguistic variation and the emergence of new linguistic patterns. Contemporary urban vernaculars have emerged among adolescents in multilingual settings in large cities throughout Europe. In this paper, we use the label contemporary urban vernaculars (see Rampton, in press), as it is problematic to label youth vernaculars using a technical term such as ‘ethnolect’ or a lay term such as straattaal (‘street language’).1 These labels essentialize groups and their language use, obscure speakers’ styling practices and suggest systematic linguistic differences that reflect a pre-existing social category such as youth or ethnicity (cf. Jaspers 2008: 85, 87; Cornips and De Rooij 2013; Cornips, Jaspers and De Rooij, in press). This paper addresses one of the structural characteristics that has been pointed to in the descriptions of contemporary urban vernaculars across Europe, namely deviations from the syntactic verb second (V2) constraint in Germanic languages.
    [Show full text]
  • «Relativt Bra Norsk»
    «Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet, UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015 II «Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Vår 2015 Antall tegn i denne oppgaven er 257 254 tegn (uten mellomrom), og oppfyller dermed kravene for masteroppgave i NOR4190, som skal være mellom 180 000 og 270 000 tegn. III Copyright Ragni Vik Johnsen 2015 «Relativt bra norsk» - en sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent. Ragni Vik Johnsen Med støtte fra Multiling, ILN, Universitetet i Oslo. http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Den norske talespråklige variasjonen blir ofte trukket fram som særegen og som en forståelsesfremmende faktor. Det de fleste forbinder med muntlig variasjon, er den dialektale variasjonen. De siste årene har det også dukket opp nye muntlige variasjoner av norsk, som følge av økt innvandring og at stadig flere lærer seg norsk som et andrespråk. Denne oppgaven handler om norsk med utenlandsk aksent, nærmere bestemt hvordan et utvalg bestående av skoleelever i tredjeklasse på videregående i Oslo forstår og forholder seg til aksentpreget norsk. Det er en kvantitativ undersøkelse som baserer seg på data fra fire skoleklasser i Oslo. I klassene ble det gjennomført en lytteforståelsestest etterfulgt av en digital undersøkelse som skulle måle elevenes rapporterte holdninger.
    [Show full text]
  • DOCTORAL DISSERTATION Suprasegmental Sound Changes In
    DOCTORAL DISSERTATION Suprasegmental sound changes in the Scandinavian languages Áron Tési 2017 Eötvös Loránd University of Sciences Faculty of Humanities DOCTORAL DISSERTATION Áron Tési SUPRASEGMENTAL SOUND CHANGES IN THE SCANDINAVIAN LANGUAGES SZUPRASZEGMENTÁLIS HANGVÁLTOZÁSOK A SKANDINÁV NYELVEKBEN Doctoral School of Linguistics Head: Dr. Gábor Tolcsvai Nagy MHAS Doctoral programme in Germanic Linguistics Head: Dr. Károly Manherz CSc Members of the thesis committee Dr. Károly Manherz CSc (chairman) Dr. Roland Nagy PhD (secretary) Dr. Valéria Molnár PhD (officially appointed opponent) Dr. Ildikó Vaskó PhD (officially appointed opponent) Dr. László Komlósi CSc (member) Further members Dr. Péter Siptár DSc Dr. Miklós Törkenczy DSc Supervisor Dr. Péter Ács CSc Budapest, 2017 Table of contents List of abbreviations ................................................................................................................... 0 Foreword .................................................................................................................................... 1 1. Theoretical considerations .................................................................................................. 2 1.1. Some notes on sound change ....................................................................................... 3 1.2. The problem of teleology ............................................................................................ 5 1.2.1. A philosophical overview ....................................................................................
    [Show full text]
  • SPRÅKNYTT 3–4/2004 Språk Og Makt Er Språkstriden Over, Eller Er Det Berre Vi Som Ser Verda Med Ny-Enkle Briller?
    SPRÅK UTGITT AV NORSK SPRÅKRÅD nytt32. årgang 3–4/2004 Språk og makt SLUTTRAPPORTEN fra Makt- og demo- speiler seg også på andre måter i Ikratiutredningen (2003) er det et dagens språksituasjon. Det gjelder eget kapittel som handler om språket. bl.a. den økende bruken av engelsk på Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Be- mange samfunnsområder der det ikke greper og meningskategorier former er et språklig behov for det, men der oppfatninger av virkeligheten, påkal- engelsk oppfattes som mer prestisje- ler følelser og gir assosiasjoner. I inter- fylt, «kult» og «trendy». På denne essekamp mellom grupper kan noen måten får det engelske språket en få et overtak gjennom begreper og bruk dominerende stilling, mens norsk opp- av språk. Ordvalg og kamp om begre- leves som mindreverdig eller under- per er en del av maktkampen i sam- legent. Maktutfoldelsen skjer så lenge funnet. Språket har en viktig funksjon vi innordner oss under dominansen. på nasjonalt nivå, som det viktigste Om denne prosessen bruker maktut- mediet for den nasjonale bevissthet.» redningen begrepet «mental kolonise- Den norske språkstriden kan også ring». ses på som en kamp om makt; det har Språklig dominans ytrer seg på en vært en kamp om språket mellom rekke områder og på mange forskjel- sosiale og regionale grupper. Språk- lige måter. Ofte er den uttrykk for en kampen kan også være en kamp mel- bevisst maktstrategi, men i mange til- lom ulike etniske grupper, mellom feller er den også ubevisst og innfor- majoriteter og minoriteter, mellom stått. Ikke minst i det siste tilfellet gjel- kjønnene, mellom eksperter og lekfolk der det – både for språknormere og – og av og til også på det individuelle andre – å gjennomskue dominansfor- planet – mellom deg og meg.
    [Show full text]
  • 'Playing with Words As If It Was a Rap Game': Hip-Hop Street Language In
    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by Open Digital Archive at Oslo and Akershus University College Chapter 13 ‘Playing with Words as if it was a Rap Game’: Hip-Hop Street Language in Oslo J.S. KNUDSEN The vernacular, I would argue, [. .] is not a monolithic battering ram (and indeed, who would one batter) but a guerrilla incursion; it steals language, steals sounds, steals the media spotlight, then slips away, regrouping at another unpredictable cultural site. Potter (1995: 76). The vernacular thus stands in the place(s) of difference, articulates difference, and, indeed, actually produces difference. Potter (1995: 63) Introduction The fl ow of hip-hop culture and rap music outside the United States and the indigenized result of this in countless ‘glocal’ cultures throughout the world, points to a trend toward the creation of urban slang, character- ized by a blend of infl uences and rich linguistic dexterity. In Scandinavian urban settings, what may start out as the incorporation of selected words from minority languages alongside expressions from English-language hip-hop vocabulary has proven to develop over time into particular, cul- turally embedded language varieties, or what in recent Scandinavian studies have been labeled multiethnolects (Quist, 2000; Svendsen & Røyneland, 2008). The primary objective of this chapter is to explore con- nections between hip-hop music culture and the development of a local language variety in central Oslo, Norway. This is done from two different, but complementary perspectives. First, from a sociolinguistic perspective, innovation and experimentation is linked to some of the core values and discourses of hip-hop.
    [Show full text]
  • Felleskjønnet I Bergensk Resultat Av Mellomnedertysk Kvantitetspåverknad?
    Felleskjønnet i bergensk Resultat av mellomnedertysk kvantitetspåverknad? Av Eldar Heide Kvifor bergensk ikkje har hokjønn, men har fått felleskjønn av opphav- leg hankjønn og hokjønn, er ei gammal nøtt i norsk målgransking. Eit sentralt spørsmål er om -n i opphavlege hokjønnsformer er overført frå hankjønn (pga. intern vokster eller språkkontakt) eller er lydrett. For- fattaren argumenterer for at det er lydrett, og føreslår ei ny forklaring av samanfallet mellom hankjønns- og hokjønnsformer: På grunn av påverknad frå mellomnedertysk, som ikkje hadde kvantitetsmotsetnad i trykklett staving, vart kvantitetsmotsetnaden i trykklett staving i ber- gensk avvikla før kort endings-n var bortfallen. Dermed fekk bergensk samanfall mellom former som eiginn og eigin. Fordi andre kjønnsmar- kerande ord (einn, flann, hinn, hann, hon m.fl.) ofte står trykklett i set- ninga, kunne den same mekanismen gje samanfall der òg. Samanfallet mellom dei to n-kvantitetane oppheva tendensen til å la den korte falle, med di det ikkje lenger var behov for å halde to n-kvantitetar frå einan- nan. Artikkelen bygger på fonologiske resonnement ut frå gammalnorsk og mellomnedertysk, på lydlovsresonnement ut frå moderne nordiske mål og målføre, og på eit språkkontaktresonnement. 1 Tidlegare forsking Etter mitt syn er det grunnleggande spørsmålet i drøftinga av felleskjønnet i bergensk om -n i opphavlege hokjønnsformer er lydrett eller ikkje. Dersom det er lydrett, så utelukkar det den eine forklaringsgruppa, og er det ikkje lydrett, så utelukkar det den andre forklaringsgruppa. Dette har ikkje vori gjort til noko hovudpoeng i forskinga til no, men fordi det er så avgjerande, deler eg det forskingshistoriske oversynet i dei som meiner -n i opphavlege hokjønnsformer i bergensk er lydrett, og dei som meiner (eller ser ut til å meine) at det ikkje er det.
    [Show full text]
  • Language Serves the People, Not the Other Way Around!
    RESEARCH INSTITUTE OF THE LITHUANIAN LANGUAGE Vuk Vukotić LANGUAGE SERVES THE PEOPLE, NOT THE OTHER WAY AROUND! Ideologies of language in Lithuania, Norway, Serbia and the Baltic, Scandinavian and Ex-Yugoslav regions. A typological perspective on metalinguistic media discourses and language policies Doctoral dissertation HUMANITIES, PHILOLOGY (04 H) Vilnius, 2019 Leidinio bibliografinė informacija pateikiama Lietuvos nacionalinės Martyno Mažvydo bibliotekos Nacionalinės bibliografijos duomenų banke (NBDB). Doctoral dissertation details Author: Vuk Vukotić Title: “Language serves the people, not the other way around!” Ideologies of language in Lithuania, Norway, Serbia and the Baltic, Scandinavian and Ex-Yugoslav regions. A typological perspective on metalinguistic media discourses and language policies Department: Centre of Sociolinguistics Institution: Institute of the Lithuanian Language Supervisor: Dr Loreta Vaicekauskienė (Associate professor, Senior Research Fellow, Head of the Centre of Sociolinguistics at the Institute of the Lithuanian Language) © Vuk Vukotić, 2019 ISBN 978-609-411-231-7 © Lietuvių kalbos institutas, 2019 CONTENTS LIST OF abbreviations ..................................................................................................6 Introduction ..................................................................................................................7 1. Theory & METHOD ...................................................................................................12 1.1. What is language, what is
    [Show full text]
  • Brit Mæhlum and Unn Røyneland: Det Norske Dialektlandskapet
    NLT 2016-1 ombrukket 3.qxp_Layout 1 13.09.2016 12.24 Side 117 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 34 · 2016 117 Brit Mæhlum and Unn Røyneland: Det norske dialektlandskapet. Oslo: Cappelen Damm 2012,199 pp. In setting about reviewing an undergraduate textbook on dialects in Norway, I am faced with some choices. I can evaluate its pedagogical value. Or else I can seize the opportunity to present the book for the benefit of a non- Norwegian reading audience, helping to make information about Norwegian dialects available to a wider readership. And finally, I can take the book as a piece of scholarly writing and evaluate it as such. Potential readers of this review will most likely want to know what the book tells us about language variation in what is often referred to as a ‘sociolinguistic paradise’ (Røyneland 2009) – and this is the principal approach I will take. There are a number of English-language articles about particular aspects of Norway’s sociolinguistic reality, including several by the present authors (e.g. Røyneland 2009; Mæhlum 1996, 2005), as well as a handful of monograph- length studies of dialect change by foreign scholars (e.g. Kerswill 1994; Strand 2009). Perhaps not surprisingly, there are no truly comprehensive foreign- language treatments of Norwegian dialects. Bandle (1973) fulfills this role to some extent, while Husby (ed.) (2008) is an account of six urban dialects for the benefit of foreign learners. There are a number of book-length treatments in Norwegian, the more recent being Sandøy (1985) and Skjekkeland (2005), both of which are used in university curricula.
    [Show full text]