SPRÅK UTGITT AV NORSK SPRÅKRÅD nytt32. årgang 3–4/2004

Språk og makt

SLUTTRAPPORTEN fra Makt- og demo- speiler seg også på andre måter i Ikratiutredningen (2003) er det et dagens språksituasjon. Det gjelder eget kapittel som handler om språket. bl.a. den økende bruken av engelsk på Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Be- mange samfunnsområder der det ikke greper og meningskategorier former er et språklig behov for det, men der oppfatninger av virkeligheten, påkal- engelsk oppfattes som mer prestisje- ler følelser og gir assosiasjoner. I inter- fylt, «kult» og «trendy». På denne essekamp mellom grupper kan noen måten får det engelske språket en få et overtak gjennom begreper og bruk dominerende stilling, mens norsk opp- av språk. Ordvalg og kamp om begre- leves som mindreverdig eller under- per er en del av maktkampen i sam- legent. Maktutfoldelsen skjer så lenge funnet. Språket har en viktig funksjon vi innordner oss under dominansen. på nasjonalt nivå, som det viktigste Om denne prosessen bruker maktut- mediet for den nasjonale bevissthet.» redningen begrepet «mental kolonise- Den norske språkstriden kan også ring». ses på som en kamp om makt; det har Språklig dominans ytrer seg på en vært en kamp om språket mellom rekke områder og på mange forskjel- sosiale og regionale grupper. Språk- lige måter. Ofte er den uttrykk for en kampen kan også være en kamp mel- bevisst maktstrategi, men i mange til- lom ulike etniske grupper, mellom feller er den også ubevisst og innfor- majoriteter og minoriteter, mellom stått. Ikke minst i det siste tilfellet gjel- kjønnene, mellom eksperter og lekfolk der det – både for språknormere og – og av og til også på det individuelle andre – å gjennomskue dominansfor- planet – mellom deg og meg. Når holdet slik at den språklige maktfor- språk gir makt, er det bl.a. fordi selve delinga ikke tas som gitt. språkformen assosieres med forestil- linger om hva som anses som relevant eller irrelevant, som korrekt eller galt. Men makt og språklig dominans av-

INNHALD 3–4/2004

1 Språk og makt. Er språkstriden over? 30 Banning – makt eller avmakt 4 Språk og makt i politikken 34 Nynorsk og ulv 8 Språkrådet spår, men markedet rår 36 Nynorsk som minoritetsspråk 12 Norsklærerne og overføring 40 Parallellspråklighet av språknormer 45 Skandinavisk nabospråkforståelse 18 Kven har hatt makt i Norsk språkråd? 50 Nyord 22 Makta i talemålet 51 Du spør – vi svarer 26 Synlig og usynlig kjønnsretorikk

SPRÅKNYTT 3–4/2004 Språk og makt Er språkstriden over, eller er det berre vi som ser verda med ny-enkle briller?

GUNNAR SKIRBEKK

Å TEATERSTYKKET Min kamp, om kontakt mellom Quisling og Hitler. DAdolf Hitlers unge år i Wien, vart Men det ville vel ikkje vere heilt det sett opp på Den Nationale Scene i Ber- same, ettersom poenget var å vise gen, stod Hitler fram som nynorsktal- fram Hitler som ein latterleg person, ande med dialektbakgrunn. og bergensk er jo ikkje latterleg (i alle Poenget var klart nok: Hitler var ein fall ikkje i Bergen). latterleg figur, og dette grepet skulle Så vart det altså nynorsk med dia- bidra til å stigmatisere han ytterlegare, lektpreg – og det vart ikkje bråk av som ein komisk særling. den grunn. Men kva har no nynorsk med Hitler å gjere? Det næraste vi kom ein Führer * her til lands, var jo Vidkun Quisling, Denne stubben frå norsk daglegliv ein presteson frå Telemark som i skrift kan oppfattast som fornøyeleg eller og tale brukte eit heller stivbeint riks- forunderleg, alt etter som, men han mål (og som ved eit høve i den grad seier nok også eitt og anna om språk mislikte å bli mint om at han som barn og makt, også i dagens samfunn, jam- tala telemål, at han regelrett slo ned vel om vi til vanleg kanskje ikkje tenk- den stakkars sambygdingen som i nær- jer på slike ting, på den måten. vær av Quislings studiekameratar frå For ofte tenkjer vi vel på makt som Kristiania kom i skade for å nemne det- noko ytre og overlagt, der nokon be- te) – så Quisling var nok ikkje eit godt stemmer over andre og eventuelt tvin- eksempel på ein nynorsktalande førar. gar dei. Det militære har makt. Politiet Skulle regissøren heller ha valt nord- har makt. Mafiaen har også makt, men landsk, kanskje med lett arkaiske islett ikkje legitim makt. Og Stortinget har – for det var jo derifrå diktarføraren legitim makt til å bestemme, ved å gi Hamsun kom? Men då ville det vel ha lover. blitt bråk, for dette kunne oppfattast Når vi ser språket ut frå så enkle som ei stigmatisering av nordlending- begrep om makt, vil det lett sjå ut som ane. om makt og tvang, når det gjeld språk, Så kanskje ein skulle ha valt ber- er slikt som inntrer når politikarane be- gensk, i Bergen – for eksempel til min- stemmer, mens det som skjer med og ne om minister Albert Hagelin, som i rundt språket når politikarane ligg hine år var aktiv på topp-plan i poli- unna, det skjer fritt og naturleg. Då er tikken, mellom anna ved å formidle det fri språkutvikling og fridom for alle.

SPRÅKNYTT 3–4/2004 1 Men så minner Den Nationale mangfald, på mange måtar og i nokon Scene oss om at det ikkje er så enkelt. grad har gjennomgått ein læringspro- For å sjå kva det er – det som ikkje sess der ganske mange har innsett at er så enkelt – treng vi betre begreps- «dei andre» finst, slik at ein har lært å briller å sjå med. Vi treng meir adek- avfinne seg med «det andre» og «den vate begrep om makt. Og slike begrep andre», med det som er annleis. finst, eg hadde nær sagt, til overmål: I I så måte kunne vi seie at vi her til samfunnsvitskap og tekstvitskap er lands vart postmoderne før dei fleste. det eit stort repertoar av distinksjonar Det dei franske postmodernistane og analysemåtar når det gjeld ulike kom fram til ved skrivebordet, lærte former for påverknad, som utdefiner- mange av oss ved praksis – ved dag- ing og stigmatisering på den eine sida leg møte med det andre og dei andre. og positiv definering av det smakfulle, Såleis er det mange år sidan den det rette og det høgverdige på den franske kulturattacheen, då han etter andre. Somt er skammeleg og latter- endt teneste skulle reise heim til leg, og noko er fint og flott og fortener Frankrike, endeleg forstod kva vi driv age og beundring. på med her i landet. Han formulerte Samfunnsforsking og tekstforsking det slik: Her er det slik at den statlege – frå Bourdieu og Gramsci til Gud- einskapen tener mangfaldet! Ein sjok- mund Hernes og Siri Meyer – presen- kerande postmoderne tanke, for ein terer eit rikt arsenal av analysar og fransk intellektuell, som var vant til å begrep om sosio-kulturell makt og tenkje at den statlege einskapen tener kulturelt hegemoni, om symbolsk einskapen. makt og definisjonsmakt, i tillegg til På mange måtar og i nokon grad økonomisk makt, og makt i kraft av vart vi kanskje litt postmoderne, og nettverk og organisatoriske posisjonar. fleirkulturelle, allereie tidleg i moder- Og i dette perspektivet har norsk sam- niseringsprosessen. Men samtidig var funnsforsking og tekstforsking ikkje det, og er det, stridige motsetningar minst vori engasjerte i å påpeike ulike like under overflata – eller rett framfor former for avmakt og undertrykking, oss på scenen, for den som ser. hos dei svakstilte og hos marginaliser- Og dei fleste av oss ser det nok, i te og stigmatiserte grupper. alle fall når vi blir minte om det. Det Alt dette er velkjent, når vi tenkjer gjeld ikkje berre dei meir forunderlege oss om. historiene, som den om ein nynorsk- talande Hitler. Eksempla finst i dagleg- Usynleg språkstrid livet, både her og der: Under valkam- Vi veit også at vi her til lands har pen var vi såleis vitne til ein aksjonist språkstrid. – Men det var visst særleg som kasta den nynorske ordboka på før! No er det språkfred. No har vi to golvet og trampa på henne, og nyleg skriftspråk og respekt for dialektane. stod søte jenter fram på skjermen og Og det er så. Det er eit poeng, eit fortalde at dei ville brenne nynorsk- interessant poeng, at vi her til lands, ordbøkene på bål. Symbolske hand- på grunn av språkstrid og dialekt- lingar med symbolsk makt, dette også.

2 SPRÅKNYTT 3–4/2004 (Ein kan jo spørje: Kva slag bøker kan ikkje i større grad har gjort også denne ein i vårt samfunn tråkke på for open makt- og avmaktsproblematikken til scene, eller brenne på bål med stor vel- gjenstand for samfunnsvitskapleg og lyst?) tekstvitskapleg forsking. Ekspertisen Og det skjer ting i det små, som nett- finst, materialet finst – så her bør det opp derfor er så viktige. Vi veit det forskast. alle, når vi berre tenkjer oss litt om. Samtidig, og av same grunn, er det For eksempel, historier som denne: vel på tide at også vi, som samfunns- Ved ein arbeidsplass i Oslo jobba ein borgarar, «byter briller» – at vi tar av frå Pakistan og ein frå Toten, den førs- oss dei enkle, nyliberalistiske brillene te med sin aksent, den andre med sin som primært lar oss sjå makt på det dialekt. Ein av dei vart mobba, og – ytre plan, som når politikarane fattar surprise, surprise – gjett kven det var! vedtak og politi og soldatar aksjoner- Så vi veit det jo – det finst defini- er. Vi bør «oppdatere» begrepsbrillene sjonsmakt og symbolmakt, og i så våre, for å seie det slik, for at vi skal bli måte er språkstriden ikkje over, berre betre i stand til å sjå det som skjer, og usynleggjort i nokon grad – fordi vi skjønne det vi gjer. gjerne tenkjer med så enkle begrep. Vi bør det, og politikarane bør det. (Men kvifor gjer vi no det? Er dét også Spørsmålet om språk og makt bør opp eit tilfelle av definisjonsmakt, bak vår på dagsordenen, ikkje berre hos fors- rygg?) karane, men også i den offentlege mei- Eitt er klart: Det er grunnlag for for- ningsutveksling og i den politiske dis- sking på dei intrikate relasjonane mel- kusjon. lom språk og makt og gjensidig lær- Så får vi sjå kva det fører til – for ing. Det merkelege er at våre fagmiljø spennande vil det bli!

Nettkurs i nynorsk Norsk språkråd har utarbeidd eit inter- lingsoppgåver og fleirvalsøvingar. Kur- aktivt kurs i nynorsk, skrive spesielt for set er laga i samarbeid med lærarar i elevar i vidaregåande skule som har vidaregåande skule. bokmål som hovudmål. Norsk språkråd har i lengre tid ar- Kurset omfattar grammatikk, inter- beidd for at opplæringa i skriftleg side- aktive øvingar, fakta om nynorsk i mål må styrkjast, og kurset er eit ledd i Noreg i dag og lesetekstar frå Arne dette arbeidet. No ventar vi spent på Garborg til Ragnar Hovland. Ei «tips- tilbakemeldingar frå lærarar og elevar. kvern» høyrer òg med. Mellom dei Kurset ligg her: sytti øvingane er både kryssord, utfyl- www.sprakrad.no/nynorsk-nett-no

SPRÅKNYTT 3–4/2004 3 Språk og makt i politikken

GUDLEIV FORR

EN DEBATT OM SKOLEN nylig kunne medievirkeligheten. Medienes hang til Iundervisningsminister Kristin Clemet å personifisere har invadert hele det opplyse at «produktiviteten» var økt i politiske feltet og satt en ny standard den norske skolen. Det er unektelig en for all politisk atferd. Skillet mellom uvanlig måte å snakke om skolen på. offentlig og privat blir mer utydelig. Slike ord var inntil ganske nylig forbe- Politikerne er blitt på fornavn med holdt næringslivet, men trenger nå inn hverandre og kaller sine kolleger Jan, på offentlige felt som tidligere var for- Jens og Kristin i stedet for herr Peter- valtningsstyrt. Ord og begrep fra nær- sen, herr Stoltenberg og fru Halvor- ingslivet er også ganske vanlige når sen. Thorbjørn Jagland har for sin del forskning og høyere utdanning disku- introdusert brevet som metode i den teres. Etter de store reformene her de politiske ordvekslingen. I ett av dem siste årene er ord som «gjennomstrøm- under valgkampen i 2001 minnet han ning», «studentproduksjon», «stykk- om at faren hans hadde arbeidet i pris», «marked», «intelligensindustri» industrien. «Da han vokste opp, var osv. tatt i bruk til erstatning for «eksam- det stor forskjell på folk,» skrev han. en», «antall kandidater», «bevilgning- Einar Gerhardsen kunne nok henvise er», «studenttilstrømning», «fag». I hel- til «de harde trettiåra», men fortalte sepolitisk sammenheng kom dette aldri om sin fars liv. språket enda tidligere, kanskje fordi Vinteren 2002 gikk det nærmest en helsevesenet har hatt innslag av kom- farsott av bekjennelser over det poli- mersiell virksomhet hele tida. Men nå tiske landskapet. Bjarne Håkon Hansen er sykehusene blitt «foretak», der pasi- erklærte i et intervju i VG at han had- enter er blitt «produkt», sykdom er de påført sine barn stor sorg ved at blitt «marked», helbredelse er blitt «fer- han lot arbeidet som politiker gå foran digstillelse», bevilgninger er blitt «ram- de omsorgsoppgavene som også hvi- mebetingelser», og faglig utvikling er ler på en far. Intervjuet ble fulgt opp blitt «konkurranse», osv. av en varm og intim samtale mellom ham og Fredrik Skavlan i Først & sist Intimisering i NRK TV. Det norske folk ble delaktig De nye ordene henger naturligvis i den tidligere landbruksministerens sammen med en ny politikk på disse ekteskap og skilsmisse, og hans følel- områdene. Men det politiske språket sesliv og syn på likestilling. Vi må reg- er også endret som følge av den nye ne med at det var vel beregnet fra stor-

4 SPRÅKNYTT 3–4/2004 tingsrepresentantens side, det skulle denskrig, da planøkonomien slo igjen- bidra til å styrke hans posisjon på vel- nom som økonomisk ramme for våre gerarenaen. Ikke lenge etter gjorde forestillinger og landet skulle gjen- etterfølgeren hans som landbruksmi- oppbygges og moderniseres. Det var nister, Lars Sponheim, noe tilsvarende sosialøkonomenes verdensforståelse da han fortalte til mediene at han gjen- som seg inn i politikerspråket. I 1990- nom år som politiker hadde forsømt åra og i det nye århundret er det den sine barns fødselsdager, og beklaget liberalistiske og globaliserte markeds- det. Vi husker alle Kjell Magne Bonde- tenkningen som gjennomsyrer det viks beretninger om sitt sammen- politiske språket. Det er siviløkonom- brudd, og Kristin Halvorsen spiller enes forståelse av verden som trenger alltid på det intime når hun tar på igjennom. Men om språket gir inn- andre debattdeltakere og forteller at trykk av at det skjer en total omkalfat- hun blir så «eitrande sinna» på andres ring av vår forståelse av omgivelsene, synspunkter. er det viktig å ha klart for seg at det under planøkonomien også fantes et Språket definerer verden marked, og at det under markedsøko- Språket er politikernes redskap til å nomien ennå finnes plan og forvalt- definere verden og endre den. Vi lever ning. Men når daværende næringsmi- i en språklig tid. «Språket er værens nister Ansgar Gabrielsen snakket om hus,» sier den tyske filosofen Martin at han ikke hadde noe i «verktøykas- Heidegger. Det er gjennom språket vi sen», så var det et uttrykk for at han danner bildene av oss selv og våre ikke ville intervenere med politiske omgivelser. Slik sett er språk ikke noe grep der han mente «markedet» kun- nøytralt redskap eller verktøy. Det ne løse problemene eller ta utfordring- bestemmer virkelighetsbildet for oss, ene. Der politikerne under den «sosi- men representerer bestemte perspek- aldemokratiske» planorden ville «gjø- tiv og interesser eller verdinormer. re noe», både stort og lite, vil politiker- Politikerspråket er derfor et redskap ne nå helst gi «rammevilkår», og ikke til å endre oppfatningene om verden «ta styringen». med. Slik vil det være på høyde med Intimspråket på den politiske arena det som til enhver tid skjer av sam- er en følge av en endret mediesitu- funnsutvikling. asjon, som alltid påvirker politiker- Men det kan også virke konserver- språket. Det er særlig fjernsynet som ende. Når nye ting bryter fram, når har drevet fram denne utviklingen. nye rammer for hvordan verden ser ut TV-skjermen er liten, og utsnittet av og bør fungere, oppstår, er det politi- bilder går alltid nær inn på personer kernes språk som bærer det nye fram som ytrer seg. Slips og rynker, skjorte- og skaper nye forestillinger hos tilhør- farge og ansiktsuttrykk får betydning erne som politikerne ønsker å påvirke. for hvordan personen på skjermen Derfor har det de siste åra skjedd store oppfattes, og for en politiker er jo det endringer i politikerspråket, slik det av største betydning i hans forhold til også gjorde like etter den annen ver- velgerne. Det er de som gir ham makt

SPRÅKNYTT 3–4/2004 5 eller tar den fra ham. Små detaljer kan skarpskodde motstandere. Men selv virke store i nærbilde. Det går fortsatt nå erfarer vi jo at det korthogde og slå- gjetord i USA om hvordan TV-skjerm- ende kreves av politikerne i de relativt en fratok Richard Nixon seieren i pre- korte talkshowutsendelsene «Tabloid» sidentvalget i 1960, da han framsto på eller «RedaksjonEN» på de to største skjermen med flere timer gamle skjegg- fjernsynskanalene. stubber. Han så ut slik amerikanerne hadde lært seg at skurker skulle se ut. Høyere kunnskapsnivå Politikerspråket framføres i det hele Internett og mobiltelefon tatt i mange medier og tar farge av det. Når man kommer direkte inn i stua I vår tid, da store deler av befolkning- hos folk, der de kanskje sitter ved kaf- en har et kunnskapsnivå som er høye- febordet, kan heller ikke politikerne re enn noen gang, og den kritiske sans tale til tilhørerne fra en talerstol. i forhold til dem som styrer, er sterkere Situasjonen kaller på en fortrolig sam- enn før, kan ikke politikerne smøre for tale. Det blir fristende å snakke som tykt på. Det kan slå tilbake på dem man gjør rundt bordet, personlig og selv. Derfor har jeg inntrykk av at med henvisning til private erfaringer. saklighetsnivået er høynet. Men fort- I de seinere år har også politikerne tatt satt er politikerspråket resultatorien- i bruk Internett som medium. Og selv tert, det er ikke talegavene som skal om det er et skriftlig medium, tar det demonstreres. Politikerne kan nok klap- preg av det uformelle og muntlige. De pe et barn på hodet og formidle at de samme nærhetselementene er til stede er glad i de små. Men de fleste politis- her som i de andre etermediene. Hva ke ytringer tar sikte på makt og sam- som vil skje når også de nye mulighet- funnsendring på en eller annen måte. ene på mobiltelefonen tas i bruk av Og selv om argumentene framføres i politikere, kan vi bare ane. en saklig tone og form, er det ikke san- Det er også rimelig å anta at det vil ne eller falske konklusjoner politiker- skje en ny vending i det norske politi- ne skal komme fram til, men mulighet kerspråket når vi om ikke lenge må til å påvirke samfunnsutviklingen i en regne med at politikerne får adgang til bestemt retning. Argumentasjonen å sende ut reklame på fjernsynet. I springer ut av et verdisystem, en fore- USA har det skapt grobunn for den stilling om hvordan «det gode liv» mest usaklige demagogi og ensporete skal nås. Politikeren ønsker å oppnå løgnpropaganda. Jeg tror ikke det vil noe fordi han mener det er bra for hele gå slik hos oss. Men det vil nok gi en samfunnet, eller i det minste for en renessanse til slagordet, som opptråd- gruppe. Politikerne velger ut fakta i te på plakater og faner i tidligere tider. samsvar med de hensiktene de har. I Vi kommer til å få følelsesappeller i vitenskapelig språk er jo det en kardi- krassere og mer brutal form enn når nalsynd. I politikernes språk må det politikerne henvender seg til oss i være vide rammer for hva som anses samtaler eller debatter under ledelse som saklig. av kyndige politiske journalister og Den klassiske retorikken appellerte

6 SPRÅKNYTT 3–4/2004 både til fornuften og til følelsene. Den «krig», «overgrep», «terror», «funda- skulle overbevise og overtale. I vår tid mentalisme», «vilkårlighet». Noen ord er nok appellen til følelsene kommet i faller ut av alminnelig bruk på politik- miskreditt, ikke minst som følge av kens arenaer, som «borgerlig» og det 20. århundres politiske demagog- «sosialistisk», fordi de har tapt mye av er. I norsk sammenheng har det vært sin mening. Et hederskront ord som en tendens til å stemple politikere med «distriktspolitikk» er også sjelden i sterk følelsesmessig appell som rom- bruk i dag. Nå «opplever» politikerne lende tomtønner. Men den intimiser- mye, de «føler» og «har magefølelse ende retorikken som fjernsynet krever, for», de «står fram» og «gir et ansikt er ikke mindre henvendt til følelsene til», alt hentet fra intimsfæren. En av enn mange av de voldsomme retoriske de virkelig bevisste brukere av politi- effektene som ble brukt av potentat- kerspråket er Carl I. Hagen, som i alle ene som representerte de ekstreme fall en tid greide å gi «politikerne» ideologiene fra forrige århundre. betydningen «de andre – ikke vi». Jeg tror han nå har sluttet med dette, etter Retoriske grep å ha sittet 30 år på Stortinget. I det politiske språket og i politiske Ord fra oljebransjen er også blitt sammenhenger fins det noen ord som mindre brukt i de seinere år, etter at de står i en særstilling, og som blir brukt var dominerende i politikersammen- av alle. Noen er så sterke at de nærmer heng i 1970- og 80-åra. Det samme må seg utskjellingen. Når Kåre Willoch sies om ord fra forsvars- og krigssfæ- kalte Arbeiderpartiets forslag «sosia- ren. Men fortsatt står det politisk strid listisk overbudspolitikk», nærmet vi om bruken av ordet «krig», som er et oss dette. Willoch snakket også om stygt ord når vi er engasjert i det. «utgiftspartiene». Når Erna Solberg Statsministeren foretrekker «humani- kaller sin egen regjering «samarbeids- tær aksjon» om vår deltakelse i Irak- regjeringen» og det mulige regjerings- krigen. alternativet av Ap, Sp og SV «kaoska- Slik kan man se at politikerspråket meratene», skjønner vi at det er ulike er et dynamisk redskap, under rask saklighetsnivåer på de to begrepene. endring når samfunnet også endres. Begrepet «ondskapens akse», som ble Men den politiske retorikken har like utmyntet av en av taleskriverne til pre- fullt lange historiske røtter, og det er sident George W. Bushs taleskrivere, de samme språklige elementene som fikk et internasjonalt gjennombrudd. tas i bruk, selv om ordene er annerle- Da er nok hyppig brukte politiker- des over tid. Det er en spennende tan- ord som «demokrati», «frihet», «hu- ke at det ikke er så stor forskjell på de man», «menneskerettigheter», «fornuf- virkemidler som ble brukt i den gres- tig», «verdiskaping», «modernisering» ke agora, i det romerske forum og osv. mindre hardtslående, men like senat og i det norske Storting og i våre fullt effektive i sin appell til følelsene. medier. Det samme er negativt ladede ord som

SPRÅKNYTT 3–4/2004 7 Språkrådet spår, men markedet rår

ARNE TORP

Offentlig versus privat språknormer- sensuren gjelder ikke bare det medar- ing i dagens norsk beiderne skriver. I de fleste større avis- En gang trudde mange at det var myn- ene rammer den også innsendte artik- dighetene som bestemte hvordan skrift- ler og signerte leserinnlegg, ikke en språket skulle se ut. Det er det liten gang dødsannonser slipper alltid gjen- grunn til å tru i dag. Andre mente det nom, dersom redaksjonen ikke liker var dikterne som hadde makta. Det språkformen. virker heller ikke sannsynlig lenger. De som virkelig kontrollerer norsk Private erfaringer med den private skriftspråk, er de som har makt til å normeringa bestemme hvordan det skriftspråket At dette ikke er påstander uten rot i ser ut som folk flest møter i hverdagen virkeligheten, har jeg flere handfaste – det vil si i aviser, ukeblad og de fles- bevis for. I 1999 sendte jeg en artikkel te bøker. Og her er det liten tvil om at til avisa Fædrelandsvennen, som uten det er det såkalt moderate bokmålet videre tillot seg å «rette» språket i som rår grunnen, eller for å si det mer artikkelen fordi den hadde flere a-for- presist: et utvalg av de mest tradisjo- mer og annen styggedom som ikke nelle eller konservative formene inna- harmonerte med den redaksjonelle for det som er offisielt tillatt bokmål. I normen. Da jeg tillot meg å sende en det som følger, vil jeg gi min versjon ganske sur kommentar til redaksjonen av hvorfor det er blitt slik. i avisa, fikk jeg et minst like syrlig svar At nynorsk i praksis er bannlyst i et brev fra den politiske redaktøren, som arbeidsspråk for medarbeiderne der det bl.a. stod følgende: både i den kulørte pressa og i alle de Vi betviler ikke at du kjenner norsk større avisene i landet, er et faktum de ortografi like godt som redaksjo- fleste nok er klar over. Dersom ny- nen. Men dette handler ikke om norskskrivende journalister vil gjøre ortografi, det dreier seg om stilis- karriere i slike medier, må de altså tikk. Allmenndannede som vi er, pent finne seg i å skrive bokmål. kjenner vi selvfølgelig til at det, Derimot er det ikke sikkert at alle er med base i de nordiske institutters klar over at de samme organene sam- språkseksjoner, kjempes en utrette- tidig gjennomfører en temmelig bein- lig kamp av en liten minoritet som hard språkpolitisk sensur av bokmålet går sine egne veier i dette spørsmå- før det kommer på trykk. Og denne let. Vi noterer oss likedan at denne

8 SPRÅKNYTT 3–4/2004 minoriteten bare i ubetydelig grad bare er snakk om radikale eller kon- finner sympati hos de samme insti- servative former, og minte samtidig tutters litteraturvitere. Det skyl- om at det er noe som heter stilnivåer. des formodentlig at disse har en Dette kan man sjølsagt uten videre si større følelse for det gode språk. seg enig i. Stil og god språkføring Sjøl om brevet var undertegna «med omfatter mye mer enn valg av ordfor- forsonlig hilsen», kan jeg ikke si at bre- mer og grammatiske endelser. Poeng- vet gjorde meg særlig mer forsonlig et er bare at den rettinga som visse stemt. Jeg er imidlertid nokså sikker aviser bedriver i leserinnlegg på radi- på at også andre redaktører kan gå kalt bokmål fra dem som tillater seg rundt med omtrent de samme hold- den slags ekstravaganser, den retter ningene som vi ser her. Det er en arv seg ikke generelt mot «dårlig språk», fra den tida da norskfilolog var omtrent den består rett og slett i ei konsekvent det verste skjellsord som kunne tenkes utluking av alle radikale, men offisielt i visse kretser. godkjente, bokmålsformer, mens alt Det er viktig å merke seg at denne annet får stå i fred. Såkalt stilistisk ret- formen for språkpolitisk sensur bare ting slik jeg har erfart den, består der- går ut over innlegg skrevet på bokmål. med nettopp i ei praktisering av det Grunnene til dette er antagelig flere. den samme Aftenpost-redaktøren kal- For det første mangler de fleste aviser te skyttergravsmentalitet, der en bare kompetanse i nynorsk. Dersom de ikke er opphengt i ord- og formvalg og ikke velger å oversette innlegget til bokmål bryr seg en døyt om stil. For min egen – noe som nok også hender – blir de del har jeg nemlig ennå til gode å få altså nødt til å la innsenderens nynors- forslag til stilistiske forbedringer i noe ke språkform være i fred. Bokmåls- avisinnlegg, men derimot har både jeg innlegg blir derimot konsekvent retta i og andre fått en god del ubedt «hjelp» mange aviser, dersom da ikke temaet med formvalget. for innlegget nettopp er innsenderens rett til å få sin egen språkform respek- Hvorfor er a-formene så farlige? tert. Riktignok blir slike innlegg ofte I dag er det stort sett politisk ukorrekt avvist under henvisning til plass- å mislike nynorsk (sjøl om ikke alle mangel eller lignende, men dersom de skoleelever og professorer har oppfat- tas inn, blir de nok ikke retta – det ville ta det). Nynorsken fortjener vern og jo i så fall bli direkte pinlig for redak- styrking, heter det på offisielt statlig sjonen. hold og langt inn i Riksmålsforbundet. Den offisielle begrunnelsen for å «Samnorsken», eller for å si det mer sensurere bort bokmål med a-endelser, presist, det radikale bokmålet, er det er at dette har å gjøre med stil, slik vi derimot ingen som ser på som verne- ser i det brevet jeg siterer ovenfor. I en verdig. Dessuten er det jo en kjent sak debatt for noen år siden om folks rett at det bare holdes i live ved kunstig til å stå fram i Aftenposten med sin åndedrett fra enkelte nedstøva norsk- egen språkform, hevda en kjent redak- filologer, som heldigvis alle sammen tør i avisa derimot at godt språk ikke snart er modne for Statens pensjons-

SPRÅKNYTT 3–4/2004 9 kasse. Mange vil vel hevde at siden det Dersom Haugen får rett i denne radikale bokmålet bare holdes i live spådommen, vil det altså bety at den ved kunstig åndedrett etc., så er det stille revolusjonen som har skjedd ingen grunn til å anse det som verne- med talemålet, også vil kunne få kon- verdig. sekvenser for det skriftlige bokmålet. Dersom det radikale bokmålet fak- At de sosiale skillelinjene langt på veg tisk var så dødsmerka som det hevdes, er borte i talemålet, er nemlig en er- er det påfallende at det likevel aldri får kjennelse som går langt inn i riksmåls- slippe til i de store avisene, verken hos leiren: I jubileumsboka frå 1999 om medarbeidere eller innsendere. Noe kan riksmålsbevegelsen konkluderer rik- tyde på at det tross alt blir ansett som tignok Lars Roar Langslet på siste side «farlig»! Og det er det så menn også: at «riksmålet har seiret», men noen Mer og mindre radikalt bokmål er sider før innrømmer han likevel halvt nemlig slett ikke så fraværende på motvillig at «dialektfarvet, uformelt grasrota som en kan få inntrykk av om talespråk har bredt seg og fått høyere en bare leser det som har gått gjennom status». Her kan det altså være god den moderate bokmålskverna hos de grunn for de som vil bevare «det rene store tekstprodusentene. riksmålet», til å være på vakt. En som burde vite hva han snakker Dersom det går slik i framtida som om i den forbindelse, er forlagsdirek- det har gått hittil i norsk språkhistorie, tør og tidligere språkrådsleder Ola at det som er sosialt akseptabelt tale- Haugen, som ingen vil mistenke for å språk, etter hvert også vil bli sosialt være samnorskaktivist. I et foredrag akseptabelt skriftspråk, kan det nem- på et oversetterseminar i 1999 uttalte lig tenkes at påstanden om «riksmål- han seg om framtida for norsk språk: ets seier» må modifiseres kraftig, for et Når det gjelder grunnlaget for mine slikt riksmål vil i så fall bli farlig likt antakelser om den fremtidige ut- den samnorsken man kjempa mot viklingen, er det rett og slett ten- med nebb og klør på 1950-tallet. Men denser jeg ser i skriftlig språk, ikke riksmålsbevegelsen har vist atskillig minst i unormerte tekster i manu- tilpasningsevne i de seinere åra, så skripter og notater, særlig fra yngre kanskje en gang i framtida … Men ut personer. Når man slipper seg litt fra situasjonen i dag virker et slikt sce- løs og ikke føler seg så presset av nario ikke veldig sannsynlig, sjøl om konvensjonene, velger man oftere, vi i det aller siste har sett enkelte inter- men ikke konsekvent, en del tale- essante tegn til virkelig tøvær i den målsnære former … norske språkstriden. Disse formene konkretiserte han som sørøstnorske talemålsformer; der- Mot norsk språkfred – eller bare et iblant -a-endelser i flere substantivfor- språkpolitisk vårslepp? mer (boka, tida, folka, åra osv.) og i for- For oss som er interessert i språk, stod tid av svake verb (flytta, kasta, sparka det med få dagers mellomrom i vår to osv.); diftonger istedenfor monoftong- interessante kronikker i Aftenposten er i mange ord (bein, blaut, brøyt). om den norske språksituasjonen. Den

10 SPRÅKNYTT 3–4/2004 første stod på trykk 24. mars og var med tid og stunder vil kunne få ett fel- skrevet av professor Inge Lønning, og les norsk skriftspråk, dersom det går den dreide seg riktignok ikke spesielt slik som han håper. I sannhet to inter- oppsiktsvekkende om å gjøre side- essante synspunkter til å ha stått på målsopplæringa valgfri. Men i argu- kronikkplass i Aftenposten. mentasjonen for dette kom Lønning Spørsmålet er så bare om redaksjo- med ganske radikale tanker om språk- nen har tenkt å praktisere den friheten lig frihet til å være framsatt i akkurat som Lønning foreslo. Personlig tillater denne avisa: jeg meg å tvile sterkt på dette. Følg- Ingen arbeidsgiver har rett til å på- ende er nok mer typisk for den språk- legge noen å bruke en annen mål- lige toleransen der i huset: 29. august i form enn den vedkommende selv år hadde professor Jan Terje Faarlund foretrekker. […] Det ville for eksem- en kronikk om et universitetspolitisk pel innebære at de riksdekkende tema – på nynorsk. Men både ingres- avisene med tilhold i Akersgaten og sen og overskrifta var satt til av redak- andre deler av hovedstaden kunne sjonen – og den var på bokmål: «Vei- […] begynne å praktisere full ene skilles i humanistisk forskning». språklig likestilling ved å gi alle Dette ble gjort uten at Faarlund på for- sine medarbeidere frihet til å bruke hand var blitt forespurt om saken. den målformen de selv foretrekker. Nynorsktoleransen i Aftenposten strak- I det lange løp ville det gi et helt te seg altså i dette tilfellet ikke så langt annet livsrom for nynorskbruk i det at man tok sjansen på å utsette seg for offentlige rom enn det den side- mistanke om at redaksjonen brukte ny- målsproduserte nynorsken noens- norsk! inne kunne gi. Jeg trur nok derfor dessverre at både Aftenposten og de fleste andre 31. mars skriver så professor Magnus store tekstprodusenter foreløpig er svært Rindal en kronikk der han blant annet langt fra det språklige toleranseidealet presenterer denne framtidsvisjonen: som Inge Lønning gjorde seg til tals- Den største utfordringa er å fram- mann for i kronikken 24. mars. Og jeg stille nynorsken slik at den blir trur i alle fall ikke toleransen på lang oppfatta som ein overbygnad på tid kommer til å omfatte andre utga- folkemålet i heile Noreg. Dersom ver av bokmålet enn den redaksjonelt dette lukkast, og bokmålet utviklar sanksjonerte. Den dagen det eventuelt seg i same retning som før, vil vi i skjer, vil det virkelig være grunn til å framtida få grunnlag for eit offisielt erklære den norske språkstriden for norsk skriftspråk, framvakse utan avblåst! tvang og styring. Full språklig frihet for alle, sier altså Lønning; mens Rindal mener at vi

SPRÅKNYTT 3–4/2004 11 Norsklærerne og overføring av språknormer

HELGE OMDAL

Språknormering og vedtak om språk- forskjeller. Dessuten har vi et særnorsk normendringer forutsetter at språk- fenomen, nemlig et rettskrivingssys- brukerne får kjennskap til de språk- tem med to nivåer: en læreboknormal der normene som gjelder eller endres. skrivemåter og bøyningsformer har sta- Implementeringa – eller overfør- tus som hovedformer, pluss rettskriv- inga av språknormer til språkbruker- inga med sideformer i tillegg. Lærebok- ne foregår i hovedsak som del av sko- normalen gjelder for offentlig språk, legang og utdanning. Norskstudenter mens rettskrivinga i sin fulle bredde på høgskoler og universiteter får opp- skal kunne brukes av elever i skolen. læring i gjeldende, offisielle språknor- På begge nivåer har vi mange alterna- mer for bokmål og nynorsk, og de som tive skrivemåter og bøyningsendinger. blir lærere, bruker disse kunnskapene Også et annet forhold kan bety noe i undervisninga. for elevenes språknormlæring og opp- På denne måten har lærerne makt til fatning av rett og feil i språket. Språk- å oppdra nye generasjoner nordmenn brukerne i et samfunn består som til å uttrykke seg på korrekt norsk. Av kjent ikke bare av yngre personer, men lærerne kreves det at de har omfatten- av om lag tre samtidige generasjoner de kunnskaper om tillatte skrivemåter som har fått opplæring i noe ulik rett- og varianter av det grammatiske syste- skriving. En del voksne er vanligvis met. De må sjøl være i stand til å kun- sterkt imot språknormendringer og vil ne uttrykke seg korrekt og i samsvar motarbeide dem så langt de makter – med gjeldende rettskriving, men i til- sjøl om endringene i første rekke er legg må de kjenne til og kunne ta stil- tenkt for de nye generasjonene og ling til det som måtte dukke opp i ele- mange eldre kan få skrive i samsvar venes språklige flora. Alle som har med sitt hjertes språk så lenge de vært sensorer for norskstudenter, er lever. Slike reaksjoner og slik maktut- likevel klar over at emnet ’rettskriv- foldelse merker en for fullt i Tyskland ning og språknormer’ bare sjelden har i disse dager blant mektige menn i hatt en sentral plass i norskstudiet. pressekretser etter at tyskerne innførte ei Rechtschreibreform i 1996 med en Lærerne har mye å holde styr på «overgangsperiode» fram til 2005. I tillegg til relativt hyppige rettskriv- Dermed vil mange avistekster fram- ingsendringer har vi to språkvarietet- over bli skrevet dels etter den gamle ene bokmål og nynorsk med ofte uklare rettskrivinga, dels etter den nye, sam-

12 SPRÅKNYTT 3–4/2004 tidig som den nye blir gjennomført i språklige mestring og språknormopp- skolen og i forvaltninga. fatninger. Læreren har makt til å påvir- I tekster som er produsert til skole- ke elevenes kunnskaper både om valg- bruk, møter elevene en språkbruk som friheten og variasjonsmulighetene i er i samsvar med de offisielle normene. norsk rettskriving – og samtidig la sin På grunn av motstanden mot språkend- personlige «språksans» komme til ut- ringer blant personer som har makt til trykk der den eventuelt ikke samsvarer å bestemme at alternativ rettskrivings- fullt ut med offisiell norm, eller på ikke- praksis skal benyttes, som hos noen av normerte områder av språkbruken. de store tekstprodusentene, kommer I en undersøkelse jeg gjorde av rette- norsk skoleungdom også i nærkontakt praksis (se H. Omdal, 2004: Språk- med en kategori av språklig «friere» normering – med mål i sikte?), svarte 77 tekster, f.eks. aviser, bøker, filmtekster, ungdomsskolelærere som underviste i reklame og bruksanvisninger. Tidligere norsk, på spørsmål om rettepraksis i utgjorde tekster distribuert gjennom siste klasse i ungdomsskolen. skolen en større andel av samla lesing. En må gå ut fra at elevene også påvir- I to konstruerte tekster på bokmål og kes av tekster ellers i samfunnet med nynorsk var det lagt inn eksempler på andre språknormer (inkludert både mange feiltyper og på mer «flytende» det som kan kalles «uoffisiell norm» og normeringsspørsmål, bl.a. sin-genitiv. «språkfeil»). Dette bidrar til å skape Svara skulle gi grunnlag for å si noe språknormforvirring hos elevene og om variasjonen i rettepraksis i skolen. gjør at lærernes makt og innflytelse i Noen lærere retter mye («alt jeg ser»), språknormformidlinga blir redusert. mens andre tar mer pedagogiske og Det kan likevel ikke være tvil om at realistiske hensyn. Dessuten kunne de nettopp lærernes kunnskaper om språk- korrigerte tekstprøvene vise hva slags normene betyr svært mye for språk- feiltyper det blir fokusert på, og hva normkunnskapen hos den yngre gene- slags feiltyper som ikke står sentralt rasjonen og sannsynligvis er det ve- i rettingene, enten det nå skyldes be- sentligste elementet i det jeg kaller visste oppfatninger hos lærerne, eller implementeringskjeden. Likevel er i det manglende oversikt og kunnskap om minste to forhold vesentlige for hvor språknormene. effektivt denne implementeringa skjer: Sjøl om vi ikke kan trekke bastante For det første er det spørsmål om hvor konklusjoner om rettepraksis generelt, mye språknormeringsmyndighetene gir enkelte undersøkelsesresultater i utnytter sin maktposisjon til å pålegge alle fall en viss pekepinn om lærernes og kontrollere lærernes språknormimp- språknormkunnskaper på enkelte om- lementering. For det andre er det spørs- råder. Framfor alt ser det ut til at mål om hvilke kunnskaper lærerne lærerne mangler en viss kjennskap til har om norske språknormeringsfor- alternative former og bøyningskatego- hold. rier, dvs. til valgfriheten og bredden i Gjennom rettleiing og retting har rettskrivinga. Noen av resultata er i så læreren stor innflytelse på elevenes måte overraskende. En kan nok kan-

SPRÅKNYTT 3–4/2004 13 skje forstå at enkelte sideformkategori- nynorsk er dessuten annerledes enn er ikke er like godt kjent, f.eks. at ny- når det gjelder bokmål. Endringa går i norsk har tillatte former med -er i pre- retning av større toleranse og aksept sens av sterke verb, som [skriver], eller også i skrift for garpegenitiven. Om at det er mulig å bruke formene taus- sin-genitiv er det i alle fall i dag en viss heta og [barnene] i bokmål – former som forskjell i språknormoppfatning mel- flertallet av lærerne i undersøkelsen lom lærerne og normeringsinstansene, faktisk har korrigert. Mer overraskende og på en indirekte måte bidrar lærerne er det at alternativa -a og -ene i «store» til å støtte opp under endringa i ret- bøyningskategorier som bestemt form ning av større aksept også i skrift for flertall av intetkjønnsord ikke er all- denne genitiven. Her har lærerne makt ment kjent. En god del av lærerne «kor- til å påvirke språknormendringer og rigerer» bokmålsforma resultata. Slike språknormoppfatninger. eksempler gir grunnlag for å stille spørs- Eksemplet med sin-genitiv illustre- mål ved effekten av og prioriteringa i rer vel at det ikke alltid er enkelt å nor- norskopplæringa ved universiteter og mere språkbruken etter en skala mel- høgskoler. lom «helst ikke»/«sparsam og var- På den andre sida er det enkelte sam»/«bør unngå» på den ene sida og trekk ved de gjeldende språknormene «OK»/«kan godta» på den andre. Sær- som ser ut til å ha blitt raskere imple- lig stiller denne kategorien norme- mentert, f.eks. skrivemåter som viss ringer store krav til lærerne som skal (‘dersom’) og [legge] (uten j) i nynorsk, trekke den kvantitative grensa mellom og frem i bokmål. Og særlig når det det akseptable og det uakseptable. Da gjelder den relativt utbredte ukorrekte blir sannsynligvis situasjonen i mange bruken av særskriving av sammensatte tilfeller at en eventuelt tyr til den peda- ord, virker det som om lærerne er spe- gogisk enklere regelen «skriv aldri», sielt språkbevisste: Nesten alle lærerne eller heilt lar være å reagere på enkelt- korrigerer skrivemåten ulve flokk. tilfeller. Det er også interessant at når det Det er mulig at det skyldes skorten- gjelder sin-genitiv – såkalt garpegenitiv de kommaregelkunnskap når under – ser lærerne ut til å være klart mer tole- halvparten av lærerne korrigerer et rante enn det som kommer til uttrykk klart eksempel på manglende komma fra autoritativt hold, bl.a. fra Språkråd- (leddsetning før hovedsetning). Men et. Bare ganske få av lærerne har reagert også synet på hva som er viktige og på soldaten sin garderobe (bokmål) og bøn- mindre viktige språkfeil, kan ha spilt dene sine organisasjonar (nynorsk). Dette en rolle. På et avkryssingsskjema for kan ventelig tolkes slik at lærerne ikke de viktigste/mest alvorlige feiltypene fungerer som en normerende bremse- kom tegnsetting på siste plass – etter kloss for denne mer og mer utbredte rettskriving, bøyning, syntaks og ord- talespråklige uttrykksmåten. bruk. Konklusjonen må vel her bli at Synet på sin-genitiv i norsk har det ikke nytter med regler og teoretis- endra seg de siste tiåra, og synspunkta ke kunnskaper om reglene dersom en på bruken av denne genitivstypen i ikke synes det er vesentlig å praktisere

14 SPRÅKNYTT 3–4/2004 dem. I så måte skiller vi oss fra dan- «styring» fra lærerne. Åse Wetås refere- skene, som de siste åra har utkjempa rer og omtaler en del undersøkelser om en drabelig kamp for og imot det hvordan brukerne opplever normsitu- «nye» kommaet. asjonen i nynorsk. I forbindelse med Et forhold som har spesiell sam- Svein Erik Djupedokkens hovedfags- menheng med den store valgfriheten i avhandling fra UiO 1983 om retteprak- skriftspråket, er mulighetene for – eller sis og språkholdninger ved to videre- restriksjonene i – bøynings- og rettskri- gående skoler i Oslo uttaler Åse Wetås i vingskombinasjoner. Har en grunnlag en rapport for Norsk språkråd 2001: for å stille bestemte krav til konsek- Ein del av korrigeringane lærarane vens i språkbruken? Kan f.eks. den i utvalet til Djupedokken driv med, jamstilte hovedforma mjølk (bokmål, er medvitne normbrot. Meir presist sidestilt med melk), som oppfattes som gjeld dette ei utbreidd styring av radikal (den er fellesform for bokmål elevane i retning av at dei skal bru- og nynorsk) kombineres med frem, ka sær-nynorske ord og bøyings- eller må det være fram? Mange vil måtar i tilfelle der dei kan velja va- antakelig hevde at frem (som reknes riantar som er meir i samsvar med som konservativ form og lenge figu- deira eige talemål. rerte som ei av «faneformene» i riks- Det kan se ut til at slik styring fra mål, før den kom inn igjen i bokmål i norsklærerne er mer utbredd enn det 1981) i dette tilfellet bare kan kombi- en har vært klar over. I den grad det er neres med melk, og mjølk bare med tale om honorering eller sanksjoner fram (men jf. «Mjølkebilen nådde frem» knytta til karakterer, er det også en – i Agderposten 20.01.93). måte å utøve makt på i forbindelse Fra før er det dokumentert at lærer- med implementering av norske språk- ne kan ha bestemte oppfatninger av normer. Det er i så fall en maktutøv- hva slags formutvalg eller skrivemåter else på sida av det språknormerings- elevene bør bruke. Celia Berg har i myndighetene har forutsatt. artikkelen ’Valfridommen og eleven’ Lærerne i undersøkelsen gav flere undersøkt hvordan elever i videregå- interessante kommentarer til tekstprø- ende skole opplevde en vid skriftnor- vene som skulle rettes. Til tenkte elev- mal i praksis, og fant bl.a. at er i avgangsklassen på ungdomsskol- [...] lærarane oppfordrar elevane til å en har de bl.a. gitt slike råd: nytte ein bestemt skrivemåte. Når lærarane i tillegg gir elevane lovnad- «Her bruker du endinga -ene. Ellers er om betre karakterar ved bruk av har du brukt a-ending. Vær konse- denne bestemte skrivemåten, slik kvent!» fleire informantar rapporterer om, kan ein ikkje lenger snakke om «Det brukes a-verb og et-verb om nokon reell valfridom i desse tilfella. hverandre. Hold deg til en av form- Bergs konklusjon er at valgfriheten i ene. Du må bestemme deg for hvilke hovedsak eksisterer på papiret. Også bøyningsformer du vil bruke i verb/ fra annet hold er det rapportert om substantiv: å teste – testa/testet

SPRÅKNYTT 3–4/2004 15 et barn – barna/[barnene] klamme- også et spørsmål om en eventuelt skal form! prøve å overføre de eldres språkfølel- VÆR KONSEKVENT!!» se til de unge. Hver tid har sin språk- bruk, noe som gjelder både tale og «Språklig inkonsekvens; enten et skrift. Hver generasjon må gjøre sine moderat bokmål med Riksmåls- egne oppdagelser og erfaringer om endinger, eller et mer radikalt bok- språk og språkbruk. mål med -a endelser» Når vi ser nærmere på det formelle grunnlaget for denne typen «retting- «Du blander sammen moderate og er» og formaninger til de unge språk- radikale former. Vær konsekvent brukerne om å ikke blande -a og -en, -a her» og -et osv., viser det seg at språknor- meringsmyndighetene faktisk ikke har «NB! Når du begynner med å bruke formulert noe entydig krav til en slik begynne, kan du ikkje bruke gamle type konsekvens i skriflig framstilling. former som ’Me’ ’eit par-tri’ ...» Snarere tvert imot. I møte i fagnemnda i Norsk språkråd 03.06.98 blei det «Ville kommentere en blanding av gjort en del detaljvedtak under punk- en/et og a former. Stilistisk rendyr- tet Krav til konsekvens i lærebøker, og i king ville jeg gi råd om» det store og heile kan en konkludere med at det er fritt fram for veksling og Disse kommentarene tyder på at lær- variasjon. «Det går nok grenser for erne i høg grad er opptatte av å rettleie kombinasjonsmulighetene, men de er elevene med tanke på enhet og indre vanskelige å trekke» (Norsk språkråd samsvar i forbindelse med bruk av 1999: Godt språk i lærebøker, s. 39). Når skrift- og bøyningsformer langs skala- det nesten ikke stilles krav til konsek- en radikal – konservativ stil. Likevel kan vens eller utjamning av varierende for- det se ut til at de råda som gis, i flere mer i skriving av lærebøker, er det hel- tilfeller er mer absolutte enn det er ler ikke grunnlag for å kreve at elever grunnlag for ut fra språkbrukspraksis generelt skal holde seg enten til radi- i mange norske tekster. Det er f.eks. kale eller konservative former. Dette ikke uten videre gitt at en i avistekster kan muligens tolkes som en «skolemes- der bokmålsforma tida forekommer, terpraksis» som har gått i arv fra lærer- også vil finne former som regjeringa, generasjon til lærergenerasjon uten at kronprinsessa, har kasta, har forulempa. det er noe formelt grunnlag for kravet. En skal ikke se bort fra at mange Et annet problem som kan settes i lærere har en slags «indre skala» der sammenheng både med konsekvens- ulike ord- og bøyningsformer kan plas- kravet og med at variasjonsmulighete- seres et eller annet sted mellom ytter- ne i rettskrivinga er så store at det er polene sterkt konservativt og særdeles problematisk å ha full oversikt over radikalt. Det er likevel lite sannsynlig dem, er risikoen for at heller ikke alle at dagens ungdom har den samme ansvarlige norsklærere kjenner alle språkfølelsen som de eldre, og det er valgmulighetene. En elev som av en

16 SPRÅKNYTT 3–4/2004 eller annen grunn ønsker å utnytte språklige varietet – kan resultere i at systemet og dermed velger seg skrift- enkelte elever får dårligere karakterer former som enkelte oppfatter som enn de fortjener, dersom de tar de offi- avstikkende, kan risikere å få dårligere sielt godkjente ordlistene på alvor. I så karakterer både av sin egen lærer og måte fungerer ikke norsk språknorme- av sensorer enn dersom eleven velger ring etter sin hensikt. å bruke «nøytrale» former. En av Flere undersøkelser av kunnskaper lærerne i undersøkelsen kommenterer om språknormer og rettepraksis har dette forholdet slik: dessuten vist at implementering av nye språknormer tar langt mer tid enn (...) Som kommentar til denne ret- språknormererne har tenkt. Faktisk er tinga vil jeg si at eleven her blander det grunnlag for å påstå at det kan ta sammen konservativt bokmål og flere generasjoner, slik som med den radikalt. Det har han/hun rett til nye tellemåten. Befolkninga består av siden formene er sidestilt i ordlist- minst tre samtidige generasjoner, og ene. ettersom en først og fremst satser på Men siden eleven vil møte implementering av språknormendrin- sensorer og andre som bedømmer ger gjennom skolen, må en rekne med «stilbrudd» strengt, ville jeg råde at det nye også må gis tilstrekkelig tid eleven til: til å «sette seg». Etter mitt syn bør en _ Velg enten radikale eller kon- ha langsiktige mål, og ikke etter en del servative former. år – før implementeringa er fullført – _ [...] kanskje normere tilbake igjen, slik en både har gjort tidligere i norsk, og som Dette utsagnet underbygger mistanken det er eksempler på i bl.a. det siste for- om at implementeringa av språknormer slaget til ny rettskriving for bokmål. i skolen ikke heilt foregår slik språk- Når en faktisk må rekne med at det råd og departement har tenkt seg. Vi kan ta generasjoner før alle i språk- må innse at språknormimplementer- samfunnet har nådd fram til samme inga heller ikke alltid er i samsvar med språknormoppfatning, vil ei tilbake- forutsetningene for prinsippa om valg- normering i siste delen av implemen- frihet i rettskrivinga. En må bare be- teringsperioden føre til at «forvir- klage at et system som velmeinende ringsfasen» blir forlenga med et bety- språknormeringsmyndigheter har ved- delig antall år. Og både norsklærerne tatt for å lette språkinnlæringa i mors- og nye årganger skolebarn blir utsatt målet og å gi elevene muligheten for for den langvarige språknormusikker- å finne fram til sin egen personlige heten.

SPRÅKNYTT 3–4/2004 17 Kven har hatt makt i Norsk språkråd?

LARS S. VIKØR

DEN OMLEGGINGA som Norsk språk- Posisjonar gir makt Iråd no står framfor, er maktforde- Makt i språkrådssamanheng får ein linga eit kjernespørsmål. Rådet har først og fremst ved å få plass i styre og vore organisert som eit breitt basert fagnemnd, og leiarane har størst makt. organ der mange ulike organisasjonar Eg har basert meg på dette. Indeksen og institusjonar er representerte, men måler den innverknaden ulike opp- samtidig har det meste av sjølve nemningsinstitusjonar – altså ikkje en- avgjerdsmakta vore samla i snevrare keltpersonar – har hatt ved å besetje organ innanfor rådet, og styre og fag- posisjonane i desse organa. Eg berek- nemnd, og sjølvsagt hos dei som har nar eitt poeng for ein plass i styret gjort det daglege arbeidet, sekretaria- eller fagnemnda i eitt år. Fagnemnd- tet. I det opplegget til eit nytt språkor- leiarane får to poeng for eitt år, pluss gan som departementet arbeider med, eit tredje fordi dei også har fast plass i er det gjort ganske klart at «ein» (dvs. styret. Styreleiarane må derfor også få departementet) ser med skepsis på tre poeng for ikkje å komme dårlegare denne ordninga. Det ser ut som ein ut. Eg set opp ein separat indeks for ønskjer eit organ som står mindre fritt kvar av seksjonane, og det er såleis 10 i forhold til departementet, samtidig poeng tilgjengelege pr. seksjon for som ein ønskjer å få det meir represen- kvart år (tre fagnemndmedlemmer + tativt for breiare samfunnsgrupper éin styremedlem pluss dei to leiarane enn i dag. Spørsmålet er likevel om for styre og fagnemnd som altså får tre det er mogleg å få til begge desse tinga poeng kvar). For perioden 1972–2004 på ein gong, eller om ein må velje eitt blir det da 32 x 10 = 320 poeng. av desse prinsippa og velje bort det I ein del tilfelle deler fleire institu- andre. sjonar, t.d. universiteta, som har ein No på slutten av Språkrådets funk- samla pott på tre plassar i kvar sek- sjonstid går det an å gi eit endeleg sjon, og ymse organisasjonar på be- oversyn over kven som har hatt mest slekta saksfelt (t. d. tre omsetjarorgani- innverknad – for ikkje å overbruke sasjonar). Her skil eg mellom dei ulike ordet «makt» – i Norsk språkråd og institusjonane. Såleis reknar eg dei ulike forgjengaren Norsk språknemnd (1952– universiteta kvar for seg (det vil vise 1972) (Eg har laga ein «innverknads- seg nedanfor at det er interessant). På indeks», som kanskje kan kaste litt lys same måten fører eg dei stortingsopp- over dette.) nemnde medlemmene (som hadde plass

18 SPRÅKNYTT 3–4/2004 i rådet frå 1972 til 1988) til dei partia 1) dei vitskaplege og pedagogiske dei representerte. institusjonane, Her fører eg opp dei institusjonane 2) språkbrukarorganisasjonane (t.d. som har minst 10 poeng. Da blir indek- forfattar- og omsetjarorganisasjona- sen slik: ne, forleggjarforeininga, NRK og Presseforbundet), og Bokmålsseksjonen 3) dei språkpolitiske Universitetet i Oslo – 88 poeng stridsorganisasjonane. Universitetet i Bergen – 40 p. Lista over viser med all tydelegheit Det Norske Akademi for Sprog og kven som har hatt brorparten av inn- Litteratur – 33 p. verknaden, nemleg den første og den Riksmålsforbundet – 29 p. siste gruppa, og da særleg universiteta Landslaget for språklig samling og språkstridsorganisasjonane. – 25 p. Det er ikkje så vanskeleg å forklare Den norske Forleggerforening dette. Universiteta har valt den frems- – 24 p. te ekspertisen på feltet til å represente- Universitetet i Trondheim (NTNU) re seg. For språkstridsorganisasjonane – 14 p. er Språkrådets arbeidsfelt sjølve eksis- Grunnskolen ved sin lærarorganisasjon tensgrunnlaget, og dei legg sjølvsagt – 12 p. vekt på å sende sine beste folk med dei Det norske Arbeiderparti – 12 p. største spesialkunnskapane på feltet for Landslaget for norskundervisning å få størst mogleg innverknad. For – 11 p. språkbrukarorganisasjonane er Språkråd- ets arbeidsfelt berre eitt av mange vik- Seks institusjonar har færre enn tige saksfelt dei engasjerer seg på, og 10 poeng. det gjeld også dei personane dei sen- der inn i rådet. Studerer ein fråverslist- Nynorskseksjonen ene i rådsmøtereferata, får ein eit visst Universitetet i Oslo – 78 poeng inntrykk av det. Desse organisasjon- Det Norske Samlaget – 59 p. ane er normalt representerte i ei stor Universitetet i Bergen – 39 p. mengd av statlege og andre råd, og Noregs Mållag – 36 p. medlemmene har normalt ulikt språk- Universitetet i Trondheim (NTNU) syn. Dei som mest medvite søkjer inn- – 31 p. verknad og har den høgaste kompe- Universitetet i Tromsø – 27 p. tansen, vil vanlegvis også oppnå mest. Når språkbrukarrepresentantar engas- Elleve institusjonar har færre enn jerer seg i Språkrådet, er det gjerne 10 poeng. fordi dei har eit personleg språksyn som plasserer dei i ei eller anna av Tre viktige organisasjonsgrupper språkstridsgruppene, slik at dei vil re- Ein kan dele inn institusjonane som presentere den meir enn den yrkes- nemner opp Språkrådet, i tre grupper. gruppa som har sendt dei inn i rådet. Det er:

SPRÅKNYTT 3–4/2004 19 Slik var det i Språknemnda sin seksjon kjem av at desse institusjo- Til jamføring har eg òg laga ein indeks nane okkuperte formannsstillingane for Norsk språknemnd, som eksisterte det meste av tida (Alf Hellevik for frå 1952 til 1972, altså i tjue år. Språk- nynorsk) eller heile tida (professorane nemnda hadde ein enklare struktur, Didrik Arup Seip, Trygve Knudsen og med berre eit arbeidsutval på tre med- Eyvind Fjeld Halvorsen frå Univer- lemmer pr. målform. Dermed blir in- sitetet i Oslo utgjorde ei ubroten for- deksen enklare her. Eg gir eitt poeng mannsrekkje på bokmålssida). Kyrkje- for eitt år som medlem og to poeng pr. og Undervisningsdepartementets mann år for formannsstillinga (alle medlem- i nynorskseksjonen det meste av tida mene i arbeidsutvalet i Språknemnda arbeidde òg ved Universitetet i Oslo, var menn), totalt 80 poeng for kvar rett nok ikkje som nordist (keltologen seksjon. Språknemnda vart oppnemnd Magne Oftedal). Også i Språkrådet av Kyrkje- og undervisningsdeparte- har desse institusjonane hatt ein slags mentet – for dei fleste plassane etter hevd på desse postane, Universitetet i innstilling frå institusjonar – men dei Oslo rett nok mest på fagnemndleiar- språkpolitiske organisasjonane var plassen. Der har Eyvind Fjeld Hal- ikkje med, om ein ikkje reknar med vorsen, Einar Lundeby, Dag Gunder- Det Norske Samlaget, som nok vart sen og Kjell Ivar Vannebo vore leiarar rekna som ein kulturinstitusjon meir på bokmålssida i 28 år, berre avbrotne enn eit språkstridstiltak. Indeksen er av Egil Pettersen frå Universitetet i slik: Bergen i éin periode, og Kjell Venås var leiar på nynorsksida i seksten år Bokmålsseksjonen uavbrote. Det Norske Samlaget, på si Universitetet i Oslo – 40 poeng side, har hatt styreleiarane på ny- Norsk Presseforbund – 13 p. norsksida i seksten år til saman (Leif Lærarskolen ved sin lærarorganisasjon Mæhle hadde vervet i femten år, men – 10 p. han sat først to periodar frå Univ- ersitetet i Oslo, deretter to periodar frå Tre institusjonar hadde færre enn Det Norske Samlaget, og sidan 1996 10 poeng. har leiarane Kåre Lilleholt og Jan Olav Fretland representert Det Norske Sam- Nynorskseksjonen laget). Det Norske Samlaget – 31 poeng Elles kan ein merke seg at språk- Kyrkje- og undervisningsdepartementet stridsorganisasjonane har hatt ei sterk – 13 p. stilling. Riksmålsrørsla har over seksti Universitetet i Oslo – 12 p. poeng, og har hatt plassar både i fag- nemnd og styre i lange periodar, om Fem institusjonar hadde færre enn enn mest i fagnemnda. På syttitalet og 10 poeng åttitalet hadde dei i periodar både leiaren og ein styremedlem. Også Dei høge skårane for Universitetet i Noregs Mållag har stått sterkt. Dei har Oslo og Det Norske Samlaget i kvar prioritert å sitje i fagnemnda, og det er

20 SPRÅKNYTT 3–4/2004 vel fordi dei gjerne har oppnemnt fag- grunn, som ein ser. Men desse posisjo- filologar, som ofte føretrekkjer å sitje i nane har alltid vore besette ved all- fagnemnda framfor i styret. Også riks- menne val innanfor rådet, og profes- målsrepresentantane har for ein stor sorane har aldri vore i fleirtal der. del vore språkvitarar med stillingar på Hovudgrunnen til at innverknaden Universitetet i Oslo, så denne institu- har vore ganske skeivt fordelt, er at sjonen har eigentleg hatt enda sterkare desse organa har hatt oppgåver som representasjon enn den som indeksen krev høg språkfagleg kompetanse. her viser. Den språkbrukarorganisasjo- Når alt kjem til alt, er 192 av dei 320 nen som stiller sterkast, er forlegger- poenga pr. seksjon i språkrådsindeks- foreninga, men det er først og fremst en knytte til representasjon i fagnemn- fordi Ola Haugen har hatt leiarstil- da. linga sidan 1996. Innverknad i Språk- Om det nye organet skal kunne rådet er sjølvsagt i stor grad eit spørs- opptre med tyngd i offentlegheita, vil mål om personleg tillit – derfor har språkvitarar måtte ha ei sentral rolle Språklig Samling så mange poeng også i framtida, i ei eller anna form. (personen Geirr Wiggen). Men det er Høg kompetanse, samfunnsmessig rep- ikkje berre eit personspørsmål, som resentativitet og demokratisk styring denne indeksen viser klart. er omsyn som det ikkje utan vidare er lett å sameine, og det blir ei stor utford- Kva med professorvelde? ring å finne fram til ein struktur som Det er blitt klaga over professorveldet kan balansere desse omsyna mot kvar- i Språkrådet, og det er ikkje utan andre og ivareta dei alle.

Språk på nett Artiklar fra Språknytt 1973–1994 Frå dansk og svensk til norsk Språknytt finst som digital publikasjon Her kan du teste kunnskapen din i dansk frå 1995 til i dag. No er også dei viktig- og svensk: aste artiklane frå tida 1973–94 digitali- www.sprakrad.no/danskogsvensk serte. Adresse: www.sprakrad.no/snytt 73-94 Frå ord til ord Om lag 200 etymologiske kortnotisar: Kommatesten www.sprakrad.no/ordnotisar Komma eller ikkje komma? Reglar og øvingar ligg her: Vandring i bynamn www.sprakrad.no/kommareg Kva kjem «Bergen» av? Kva er bakgrun- nen for «Drøbak»? Og kva ligg bak nam- Frå gammalnorsk til bokmål og net «Gjøvik»? Forklaring på desse og and- nynorsk re bynamn finn du her: Eit kortfatta språkhistorisk oversyn skri- www.sprakrad.no/bynavn ve av Lars S. Vikør: www.sprakrad.no/fakta

SPRÅKNYTT 3–4/2004 21 Makta i talemålet

REIDUNN HERNES

Å EG VAR EI LITA JENTE i Os, kom- den avgrensa koden og ein utvida språk- Dmunen på sørspissen av Bergens- kode (elaborated code) som var den halvøya, snakka eg og naboungane som blei brukt i skulen. Grunnleggjar- osdialekt. Som den innflyttarungen eg en av sosiolingvistikken som ein moder- var, visste eg at ikkje alle snakka likt ne språkvitskapleg disiplin, William her i verda. Men då eg begynte på før- Labov, vekte seinare på sekstitalet skule, fekk eg likevel eit lite sjokk då internasjonal oppsikt med sine analy- det viste seg at mange av ungane – og sar av den språklege variasjonen i også førskulefrøken – snakka eit språk New York. Gjennom å studera utvalde eg ikkje kjende meg heime i. Dei sa språktrekk hjå språkbrukarar frå ulike spise der eg sa eta, dei snakka om å samfunnsklassar klarte han å visa ein kamme håret i staden for å kjemma, dei systematisk samanheng mellom språk- gikk barfot i gresset der eg gjekk berrføtt i lege mønster og sosial status i dei graset. Og sjølv om eg berre var seks år undersøkte gruppene. Sjølv om Labov gammal, kjende eg at det var dei som og Bernstein har ulikt fagleg utgangs- hadde rett, det var den måten dei sa punkt og er usamde om mykje, er beg- orda på, som var den beste, og eg ge opptekne av korleis språklege nor- prøvde å etterlikna dei utan å få det mer er knytte til sosial status, og kor- heilt til. Eg hadde fått mitt første møte leis nokre sosiale grupper kjem til kort med sosialt verdiladde talemålsform- fordi deira språk er definert som min- er, og eg kjende det langt ned i magen. dreverdig. Korleis bruken av ulike talemålsfor- mer heng saman med graden av sosial Talemål og makt status, er eit velkjent tema i sosioling- Det er her det begynner å bli interes- vistikken, den språkvitskaplege disipli- sant å ta i bruk omgrepet makt. Om- nen som studerer språket i ein sosial grepet er mangetydig, men i vår kontekst. Tidleg på sekstitalet vekte samanheng handlar det om makt til å pedagogen og sosiologen Basil Bern- påverka og strukturera andre si opple- stein hissig debatt då han hevda at ving av «noko». Kven er det som har born frå arbeidarklassen i England blei makt til å definera andre sitt språk skuletaparar fordi dei berre meistra som mindreverdig, og på kva for ein avgrensa språkkode (restricted code), grunnlag skjer det? Språkvitskapleg og difor kom til kort på skulen, medan finst det ikkje noko grunnlag for å seia born frå mellomklassen meistra både at ein dialekt er betre eller dårlegare

22 SPRÅKNYTT 3–4/2004 enn ein annan, slike vurderingar har formelle samanhengar. Det er denne med behovet for sosial markering å typen maktbruk Bourdieu kallar for gjera. Det er dei som har definisjons- symbolsk vald, der sterke grupper kla- makta, som kan bestemma at visse rer å få sine normer til å bli oppfatta språklege varietetar er «stygge» medan som allmenne og naturgjevne. Effekten andre er «vakre», nokre er «moderne» er at desse gruppene gjer det vanske- og «urbane» medan andre er «gam- legare for andre sosiale grupper å del- maldagse» og «bondske». ta i det offentlege rommet, fordi dei Den franske sosiologen Pierre Bour- ikkje meistrar dei nødvendige materi- dieu var svært oppteken av desse spørs- elle, kulturelle eller språklege kodane. måla. Bondesonen frå det fattige Béarn i Sør-Frankrike hadde sjølv kjent på Talemål og makt i Noreg kroppen korleis det var å veksa opp Har det så relevans å snakka om sym- med eit morsmål som ikkje kunne bolsk vald og maktutøving i ein disku- brukast utanfor heimemiljøet. I boka sjon om talemålstilhøva i Noreg? Vi lik- Language and symbolic power (1991) ar å tenkja på Noreg som eit land utan illustrerer han problematikken gjen- nemneverdige sosiale skilje, der alle nom å fortelja om ein ordførar i byen har same sjanse til å få utdanning, og Pau i Béarn. Denne ordføraren bruker der alle kan bruka det talemålet dei alltid standardfransk talemål i offent- har lært heime, i alle samanhengar, lege samanhengar. Det å meistra stan- også i situasjonar av den meir formelle dardfransk er ein føresetnad for å kun- typen. Vi viser gjerne stolt til vedtaket i na ha ein offisiell posisjon i Frankrike. Stortinget i 1878 om at «Undervisning- Ordføraren fekk mykje vellæte etter å en i Almueskolen saavidt muligt [bør] ha tiltala publikum på den lokale dia- meddeles paa Børnenes eget Talemaal», lekten då han heldt ein hyllingstale til og reknar det som eit tidleg gjennom- ein lokal diktar. Bourdieu er nokså lite brot for tanken om at talemålet heime- imponert. Han kommenterer tørt at til- frå skal kunna brukast også ute i det høyrar som oppfattar det som ein vak- offentlege rommet. Likevel er det van- ker gest at ein ordførar frå Béarn ven- skeleg å koma bort frå at det finst uut- der seg til eit béarnesisk publikum på talte normer for talemålsbruk også i deira felles talemål, «must tacitly re- Noreg, normer som definerer kva som er cognize the unwritten law which pre- «vakkert», og kva som er «stygt», kva scribes French as the only acceptable som er veleigna i formelle situasjonar, language for formal speeches in for- og kva som ikkje er det, kva som er mal situations». Bourdieu bruker dette «latterleg» og kva som er «sofistikert». dømet til å visa at den mest effektive Normer som gjer at visse grupper i forma for maktbruk er den som ikkje samfunnet har problem med å finna si må rettferdiggjerast, men som rett og stemme i det offentlege rommet, fordi slett blir teken for gjeven og oppfatta dei ikkje meistrar det legitime språket. som naturleg av dei dominerte. For Slike grupper kan kjenna seg igjen i folk i Béarn er det blitt heilt «naturleg» Bourdieu si beskriving: «[…] talen kan at deira eige språk ikkje er godt nok i såleis vere meir eller mindre anspent,

SPRÅKNYTT 3–4/2004 23 meir eller mindre sensurert, somme talte talemålsnormene i Noreg slett tider noko nær ei skrekkslagen togn». ikkje er eintydige. På same tid som til- Dei språklege normene i samfunnet passingspresset på innflyttarane til by- kjem til uttrykk på mange måtar. Vi kan ane er stort, er kravet frå heimplassen sjå dei koma til syne mellom anna gjen- om å halda på målet også sterkt. Det å nom måten ulike talemål blir kategori- bli skulda for å knota er ingen spøk, og serte på. Ein illustrerande bruk av ter- kan føra til lange forsvarstalar frå den mar finn vi hjå dei som bruker termane mistenkte. Og også oslofolk kan i ein standardaustnorsk talemål og bokmål som del samanhengar oppleva at talemålet synonym. I ein slik termbruk ligg det ei deira er sosialt og geografisk markert oppfatning av standardaustlandsk som på ein ikkje uproblematisk måte. På ein varietet som er geografisk og sosialt Vestlandet og i Nord-Noreg står stereo- umarkert, i motsetnad til talemåla i typien om arrogante og ignorante ho- andre delar av landet. Dette fortel oss vudstadsbuarar sterkt, og i visse saman- noko om sosiale statustilhøve i norske hengar kan dermed oslomålet vera eit dialektar, og sjølve termbruken kan hinder. Det finst altså ulike interesse- vera med på å styrkja dette synet. grupper som kjempar om den språk- Det er ikkje vanskeleg å finna andre lege definisjonsmakta i Noreg i dag. døme på underforståtte normer for Eit anna felt som kan fortelja oss talemålsbruk. For nokre tiår sidan var noko om språklege normer i norske det ikkje uvanleg for innflyttarar til talemål, er studiet av nyare språkend- byane å oppleva krav om å leggja av ringar. Gjennom å studera dei geogra- seg heimedialekten i jobbsamanheng. fiske og sosiale spreiingsmønstra til Også i dag er det vanleg at denne nye talemålstrekk kan vi læra mykje gruppa skiftar ut lokale talemålsfor- om dei sosiale mekanismane som ver- mer med former som er mindre sosialt kar i denne prosessen. Ofte viser det eller geografisk markerte. Det blir ofte seg å ikkje vera dei språklege trekka hevda at dette er naturlege tilpas- som tradisjonelt er blitt rekna for å ha singsprosessar som skjer automatisk høgast prestisje, som spreier seg. Ser som følgje av dialektkontakt, men ein på kva for språklege trekk som ikkje alle er samde i det. Det er mel- spreier seg til omlandet rundt dei størs- lom anna blitt peika på at det ikkje blir te byane, til dømes, er det dokumen- forventa at ein med standardaustlandsk tert at det ikkje er det ein tradisjonelt talemålsbakgrunn som flyttar til ein har rekna som høgstatustrekk, men annan kant av landet, skal overta derimot trekk frå byvarietetar med trekk frå det lokale talemålet. Dersom lågare sosial status. Nye trekk utan ein person med dialektbakgrunn frå til støtte i etablerte dialektar kan også dømes Romsdal flyttar til Oslo, deri- spreia seg i rasande fart, sjølv om dei mot, vil mange sjå på ei svakare eller er svært stigmatiserte i enkelte grup- sterkare modifisering av talemålet hjå per. Eit døme er samanfallet mellom denne personen som ein «naturleg» og fonema kj og sj i norske talemål, eit sa- «automatisk» prosess. manfall som fører til at leksem som Ein skal likevel hugsa på at dei uut- kyss og skyss, Kjell og skjell blir homo-

24 SPRÅKNYTT 3–4/2004 nym. Slik ser vi også her at det er vans- en vår, vil språklege trekk for all fram- keleg å koma fram til ein eintydig kon- tid vera ladde med sosiale verdiar, klusjon på kven som sit med makta til ladde med ei sosial meining ved sida å definera dei språklege normene. Det av den grammatiske. Fordi nokre grup- er mange aktørar på banen, og truleg per har makt til å definera kva som vil ingen av dei nokon gong vinna skal reknast som «korrekte», «fine» el- kampen. ler «normale» former, vil born frå andre grupper halda fram med å møte «Naturgjevne» normer fram i lyset nye og ukjende språklege normer i Vi må uansett konkludera med at det barnehage og skule. Men dersom trol- gjev meining å bruka omgrepa makt og let får sol på seg, sprekk det, og der- symbolsk vald i ei beskriving av den som ein set ord på det som vert opp- norske talemålsrøyndomen, og slik vil fatta som «naturgjevne» språklege det nok halda fram med å vera. Fordi normer, blir dei moglege å diskutera språket er ein så viktig del av identitet- og nøytralisera.

Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå er døme på eit nynorskprosenten i SSB auka jamt og statsorgan som gjennom god planleg- trutt. SSB oppfyller no kravet om 25 pro- ging har auka nynorskprosenten. sent nynorsk i tilfang på 1–10 sider, og I 1996–1997 gjorde SSB nokre grove nynorskprosenten har auka i tilfang på feil i samband med mållova. Eit skjema over 10 sider. Skjema ligg føre på begge vart sendt på feil målform til eit føretak, målformer. SSB har òg ein god del ny- føretaket bad tre gonger om å få skje- norsk på nettsidene. Regelen er at minst maet på nynorsk, men fekk det ikkje, og 25 prosent av nettsidestoffet skal vere SSB gav føretaket tvangsmulkt. Kultur- på nynorsk. Interessant er det elles at departementet tok saka opp med SSB. SSB på nettet ikkje berre presenterer SSB nedsette så ei arbeidsgruppe på seg på engelsk, men også på tysk, høgt nivå som gjekk gjennom rutinane fransk, spansk og portugisisk. og utarbeidde ein tiltaksplan. Planen vart SSB er eit døme på at når ein tek tak send på høyring i organisasjonen og i mållovsspørsmåla på høgt nivå, får vart deretter vedteken på direktørmøte. ein resultat. Etter at planen vart sett i verk, har SSBs nettsider: www.ssb.no

SPRÅKNYTT 3–4/2004 25 Synlig og usynlig kjønnsretorikk Streiftog inn i medielandskapet

BJØRG VON DER LIPPE

Ethos – logos – pathos språklige – synes mannen fremdeles å I drøfting om og analyser av språk være normen eller representanten for (bruk) eller tekster generelt utestenges det allmennmenneskelige vesen. Det ofte både kjønn, etnisitet og klassefor- betyr at han kan framstå som kjønns- skjeller. Den retoriske tradisjon er i så løs eller kjønnsnøytral i så vel språk- måte ikke ulik andre språklige tradi- bruk som i det sosiale liv. Det gjelder sjoner eller disipliner. Som i de fleste også innen akademia i de fleste disip- språkbrukssammenhenger bør man og- liner, den økonomiske, den samfunns- så i retorikken analysere et retorisk vitenskapelige og i humaniorafagene. objekt som en helhet av form, innhold Mon ikke kjønnsforskeren Michael Kim- og situasjon. Ingen av delene har vært – mel har rett når han sier at en bok eller eller er – kjønnsløse (like lite som de har artikkel fortrinnsvis handler om man- vært hevet over etnisitet eller klasser). nen eller menn, hvis det ikke eksplisitt Det er den synlige og ikke-synlige eller står skrevet kjønn i tittelen eller over- mindre synlige kjønnsretorikken jeg her skriften. Mer konkret: Handler ikke de vil gløtte inn i – med fokus hovedsakelig fleste historiebøkene fortrinnsvis om på ord og uttrykk vi møter i massemedi- menn, menns historier om menn? Har er, men som de fleste vil kjenne igjen fra den samme Kimmel rett også når han dagliglivet. Det er først og fremst tre tilføyer at det derimot ikke handler begreper fra retorikken jeg knytter an til om menn som fenomen eller analyse- i denne artikkelen: ethos, logos og pathos. objekt som sådant, fordi mannen frem- Den som ønsker å overtale sitt pub- deles ses på som norm? likum, kan ikke nøye seg med å fram- Vi leser eller hører ikke om «mann- by logiske argumenter (logos). Han – i lige høyesterettsdommere», «mannlige dag også hun – må kunne inngi tillit redere» eller «mannlige børsmeglere», ved sin måte å framstille saken på; ethos siden de fleste ledere på sentrale sam- henspiller mer på taleren selv enn på funnsområder tilhører mannekjønnet. talen. Det hører også med å kunne Kvinnelige finansanalytikere, kvinne- spille på det følelsesmessige register lige investorer, kvinnelige børsspeku- (pathos) som man må kunne regne lanter og kvinnelige finansministre med å finne hos publikum. oppleves fremdeles annerledes enn menn i tilsvarende roller. Og hva med Mannen som norm mannlig filosof eller mannlig profes- I mange disipliner – og ikke bare i den sor? Kjønnete er aktørene uansett. Om

26 SPRÅKNYTT 3–4/2004 disse begrepene hadde sneket seg inn i barn, og oftest er det menn som dreper mediene og dagligtalen, ville de fun- kvinner og/eller barn. Andre «kjønns- gert som en påminnelse om at menn er nøytrale» uttrykk er «menneskesmug- sterkt overrepresentert i maktposisjon- ling», «sexindustri», «sexslaver» og «hal- er. Vi hører og leser fremdeles om ’kvin- likdømt», mens handlingene de beskri- nelig leder’ og ’damefotball’, mens det ver, langt fra er kjønnsnøytrale. Kvin- stort sett heter ’fotball’ når det dreier ner og jenter, til tider også gutter, blir seg om menn, og det reagerer de fær- smuglet av noen (i regelen menn) til reste på. prostitusjon, smugling av menn hand- «Kjeftesmella fra Bygdøy» var ka- ler sjelden om det samme. I mediene rakteristikken enkelte mannlige ny- velger man ofte, men ikke alltid, bort hetsjournalister tildelte Gro Harlem kjønn nettopp ved å la kjønnsnøytrale Brundtland tidlig i statsministerkarri- uttrykk – og dermed mer abstrakte, eren, på midten av 1980-tallet. Hennes kjønnsnøytrale mennesker – komme i ethos, den tilliten hun hadde blant fokus. mange, var relativt liten. Harlem Brundtland gestikulerte, hevet stem- Privat og offentlig kommunikasjon men og viste følelser. Dermed ble hun En beslektet, men like hyppig usynlig- tillagt mer pathos enn både logos og gjøring av kjønn dreier seg om de ethos. Å tenke seg at en mannlig poli- måtene mennesker kommuniserer på tiker blir kalt «kjeftesmelle», oppleves via internett eller SMS. Dette kommu- noe mer fremmed. Snart lærte Harlem nikative (og retoriske) rommet er dels Brundtland seg guttas stil og framsto offentlig, der politi og etterretning har som mer troverdig – med en ethos få innsynsrett, dels meget privat. Et pir- statsministre har oppnådd. Under EU- rende begjærsrom er det uansett. «Far- innspurten i 1994 ble Gro en moderne lige nettvennskap. Barn møter ukjente monark i det offentlige rom: «Gro er i skjul,» het det på en førsteside i Dag- reflekterende og saklig. Hun er hevet bladet forsommeren 2003. Fortsettel- over småkrangling og slagord,» for- sen av dramaet eller den pirrende kri- midler VG. «Nei-plakater tar hun med minalfortellingen fortsetter inne i avi- knusende ro. Knusende,» fortsetter sa: «Tusenvis av barn sniker seg ut for samme avis. «Det er galt å si at Gro var å treffe folk de har møtt på nettet. Det i sitt ess i Måløy. Gro er et ess.» Andre kan gå galt.» Under overskriften ser vi massemedier ga tilsvarende bilder. en alvorlig Kripos-ansatt og ingen av Pathosdimensjon synes å ha blitt borte, de skumle, ukjente «folkene» ungene mens det hun uttalte i massemediene, har møtt. Hvem er disse «farlige nett- ble framstilt som logos. Kvinnen var bekjentskapene»? Er disse «ukjente» blitt slagkraftig – potent som en mann? kvinner? Dessuten: Hvem blir de I medienes nyhetsrapportering handlende subjektene, aktørene og skur- forekommer tekster om «familietrage- kene, i denne fortellingen? Det blir dier» som ender med drap. Men disse barna, barn som aktivt utfører «ulovli- er sjelden kjønnsnøytrale. Menneskene ge» handlinger – de «sniker seg ut», det refereres til, er menn, kvinner og mens de virkelig aktive blir redusert til

SPRÅKNYTT 3–4/2004 27 «folk de (barna) har møtt på nettet». I som bærere av et kjønn at noen begår store deler av teksten lar man barn bli slike handlinger? «skurkene»; de virkelige skurkene, Når mediene likevel velger å fram- norske menn, usynliggjøres. Reporta- stille kjønnete handlinger som de som sjen ikles først og fremst logos. Den er nevnt over, som tilnærmet kjønns- framstår som saklig og informativ. nøytrale, bidrar de først og fremst til Dagbladet og reporteren ikles atskillig tåkelegging av kjønnet handling/agens. ethos – man framstår som en beskyt- På Dagbladets førsteside og midtsider tende mor eller far som vil ta vare på kunne det stått: «Tusenvis av norske barn og avverge farene de møter «der menn sporer opp barn på Internett.» ute». «Norske menn oppsøker aktivt, mis- En tosiders reportasje inne i avisen bruker og ødelegger barn, fortrinnsvis inneholder eksakte beskrivelser og de- mindreårige jenter.» Et slikt oppslag taljer, også mange tall. Tall bidrar som ville fokusert på dem som er hoved- regel til å øke mediebudskapenes tro- ansvarlige for krenkelsene, og det er verdighet. «10 % av dem som chatter, verken foreldre eller barna selv. Med eller omkring 50 000 barn, har møtt barn og kjønnsnøytrale aktører i for- noen de først traff på Internett. Det er grunnen kan avisen hevde å ville opp- fem ganger så mange som foreldrene lyse og advare foreldre. Problemet med tror.» De som på forsiden ble kalt folk, denne forklaringen er at en slik kjønns- ukjente eller fremmede, er her blitt til nøytralitet forekommer påfallende ofte «noen». «2 av 10 (18 %) av de unge har når norske menn er aktører. Dermed er tatt skrittet ut og møtt den ukjente det fristende å si at man opprettholder ansikt til ansikt …» Så langt dreier det doxa, common sense, fordi man også seg kontinuerlig om barn og i noen her utelater noe vesentlig: Hendelser grad om foreldre. Ansvaret så langt og fenomener fra virkelighetens verden rettes mot alle andre enn «de ukjente», som til de grader handler om kjønn. «folk på nettet». Lenger ned står det at «Statsadvokat Mannlige superbabes? Olav Helge Thue nylig fikk dømt en «Superbabe,» skriker VG på sin første- 36-åring for voldtekt av to jenter, fem side en sommerdag 2004. Superbabes tilfeller av sex med mindreårige […], selger ofte godt. Det appellerer uteluk- telefonsamtaler av svært grov seksuell kende til følelser, her fortrinnsvis til karakter med 25 småjenter.» Dernest menns følelser. Ren pathos med andre følger referat fra fire rettssaker. Samt- ord. Hvem er så «superbaben» – denne lige forteller om menn i ulike aldere gangen? Det er en russisk kjempedyk- som har misbrukt og lemlestet jenter. tig tennisspiller, på 17 år. Hun har slått Kjønn er altså ikke helt usynliggjort, alle sine medspillere i viktige turnerin- men det er skjøvet i bakgrunnen i den- ger og framstår i skrivende stund som ne reportasjen. Hvilken kjønnet bak- verden beste kvinnelige tennisspiller – grunn er det som resulterer i denne ikke verden beste babe. Erotikken eller type reportasjer om handlinger og det VGs sportsjournalist og VGs finner vold i den fysiske verden? Er det ikke megasexy, er nettopp dette: Hun er

28 SPRÅKNYTT 3–4/2004 ung, modellvakker i enkeltes øyne, og for enhver nyhetsreporter; det er dette blond. VG forteller sine lesere og kik- som fremdeles gjør at ethos opprett- kere om sitt blikk på kvinnelige idretts- holdes. Og uten ethos blir man neppe helter. Både førstesida og reportasjen sett på som seriøs. Kjønnsretorikken inne i avisa viser et nærbilde av den er like ofte synlig som den er usynlig. omtalte babyen. Hun er spenstig og po- Kjønnsstereotypiene er mindre på- serer neppe mer enn mange av sports- fallende enn tidligere både i og uten- gutta. for mediene. Likevel er det fremdeles I retorikken anses det å framvise mot slik at en såkalt feminin mann i og og styrke som vesentlig for å kunne bli utenfor massemediene og i og utenfor tatt på alvor. Virtus var benevnelsen reklamen vekker assosiasjoner til homo- for maskulin aktivitet, handlekraft og fili. Via massemediene – og slett ikke vågemot. Det er denne virtus ungjenta bare i reklamen – blir vi kontinuerlig fratas. Hun framstilles som lekker duk- stilt følgende spørsmål: Er jeg tilstrek- ke for fortrinnsvis det sultne maskuline kelig mann eller kvinne? Denne reto- blikk. Kunne man tenkt seg ei første- rikken fungerer best om den ikke ses side med følgende tekst: «Homoero- eller registeres – om den inngår i medi- tisk akrobatikk etter 2–0-målet»? Gutta enes doxa, i de forestillingene som vi ligger da vitterlig oppå hverandre når er så vante med at vi bare tar dem for de har fått ballen i mål. Og hva med gitt. Bilder eller forestillinger av denne friidrettens og syklistenes helter, gutta art er som «å helle vann til jord som vi kontinuerlig kikker på mens de allerede er sådd og gjødslet». Man ak- utfolder seg i sine kondomliknende septerer lett det bestående, her medi- drakter? Enda har jeg til gode å lese enes kjønnsstereotypier, uten argumen- eller høre om mannlige superbabes tasjon, men må argumentere for å nå med superutstyr. De fleste sportsjour- fram med noe nytt og annerledes. nalisters blikk ser bare det ene kjøn- Massemedier ernærer seg av kultu- nets kjønn, den mannlige idrettsutø- relle bilder på og forestillinger om ver framstår utelukkende som det han mennesker som kjønnete individer. er: sportsmann – med virtus. Den nordamerikanske kulturforskeren Susan Sontag skriver at bildene og for- Kjønnsstereotypiene lever videre tellingene som løftes fram i de offentli- Lenge var medieforskere først og fremst ge rom, forteller oss hvem og hva som opptatt av reklamens bilder av jenter er verd og ikke verd å se eller se på. og kvinner. Det var her man fortrinns- Bilder av et dusin mannlige ministere vis kunne finne «kjønnete» forestil- framstår også i dag først og fremst linger eller kvinnediskrimerende bil- som tolv ministere – ikke mannlige der eller kjønnet retorikk. Poenget er, ministere. Ser vi et tilsvarende bilde av slik jeg har prøvd å vise det, at kjønnet tolv kvinnelige ministere, vil mange retorikk fins overalt, selv om – og net- antakelig først se kjønnet eller kvinne- topp fordi – det usynliggjøres der det ne, dernest forstå og se at de faktisk er burde inngått dersom teksten skulle ministere. Fremdeles er det arbeidet tillegges logos. Logos er alfa og omega Forts. side 52

SPRÅKNYTT 3–4/2004 29 Banning – makt eller avmakt?

RUTH FJELD

– Peer, du lyver! det annet bud. Men mye av bannskap- – Nei, jeg gjør ei! en ellers er rester i dagligspråket etter – Nå, så bann på det er sant! djevletro og tro på onde makter. I og – Hvorfor banne? med at stadig færre tror på disse over- – Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant! naturlige kreftene, kommer andre ut- trykk inn i vårt bannevokabular. En Hva er banning? viktig del av følelseslivet er knyttet til Banning er uttrykk vi bruker når vi seksualdriften, og det er kanskje der- føler avmakt eller manglende kontroll, for bannere henter ord og uttrykk fra eller har angst for å miste den makten forplantning og kjønnsdrift, kanskje vi allerede har. Når vi blir sinte eller som erstatning for overtrobanning. redde, føles det som en hjelp å banne. Men uttrykkene kan også være hentet Også når noe gjør vondt, kan et banne- fra andre tabuområder som fordøyelse ord virke lindrende. og avføring. I stedet for å holde redselen, sinnet Både Gud og djevelen anses å ha eller smerten inne i seg kan man enten makt som går ut over den menneskeli- slippe løs et kraftuttrykk som din for- ge. Appell til onde makter om styrke dømte jævel; faen, så vondt det gjør! eller mot et løfte om troskap til ondemakt- omtale følelsen i mer aksepterte former, en, kalles gjerne forskrivelse, en forestil- f.eks. ved å si: du gjør meg så sint når du ling som var mer levende i folk før da oppfører deg slik; au, det gjorde vondt. I religionen var sterkere. Den som ban- det siste tilfellet er vi svært dannete og ner, inngår da en pakt med djevelen: viser høy grad av selvkontroll. Nå må du faenimeg gi deg! som kan Ordet bann har samme opphav som utlegges til: ’Hvis du ikke gir deg, må ordet bønn. Det antyder at det er sam- fanden ta meg!’ menheng mellom forbannelse og vel- Oppfyllelsen av det onde ønsket signelse. Det er den samme språkhand- kan være tiltenkt den som banner selv, lingen, men med omvendt fortegn. Vi som i faenimeg, men den er vel så ofte bruker i begge tilfellene ordene som tiltenkt andre, som i pokker ta deg! trylleord som har en magisk kraft, og Når vi banner, er det oftest uten dyp- håper at de skal gå i oppfyllelse fordi ere refleksjon om uttrykkenes opphav vi uttaler dem. og egentlige betydning. Banning er Den vanligste banningen i norsk er enten faste formler som bare faller oss fortsatt forbundet med Guds navn og i munnen – kanskje oftere enn vi liker

30 SPRÅKNYTT 3–4/2004 selv – eller en vanlig forsterkning av sjokkere og derved skade andre. uttrykk ved hjelp av tabuord, som Sterke drifter kan oppleves som tap av dritbra, jævlig morsom. Banning er da kontroll. Uttrykk som fuck, kødd, for- en identitetsmarkering og altså et stil- pult, hore osv. virker støtende, avskrek- valg. En viss markering av hvem vi er, kende eller fornærmende, og dermed og hvilke holdninger vi har, vil alltid har også disse uttrykkene kraft. vise seg gjennom måten vi banner – eller ikke banner – på. Hvem banner? De aller fleste banner, men det er stor Hvorfor er det tøft å banne? forskjell på hvilke banneuttrykk folk Når vi banner, sier vi at vi bruker kraft- bruker, og hvor ofte de tyr til slik ver- uttrykk, og folk jeg spør om hvorfor de bal vold. banner, sier de at de trenger noe som har De aller fleste små barn har en peri- mer kraft enn et vanlig utsagn. Sitatet ode da de tester ut bruken av tabuord. over fra «Peer Gynt» er kjent for de fles- Det kan være banneord eller andre te nordmenn. Peers spørsmål «Hvorfor tabubelagte uttrykk, f.eks. for ekskre- banne?» er det jeg skal forsøke å gi noen menter og kroppsdeler som vanligvis svar på i denne artikkelen. Det er vanlig ikke omtales. Det kaller vi gjerne stygt å si at man banner for å tøffe seg, men språk. Barnet utforsker da grensene for det er en ganske overflatisk forklaring, sin makt og avmakt ved å bruke disse som jeg ønsker å utdype. ordene så ofte de kan, og i situasjoner Konvensjoner er nødvendige i et- da de er i tvil om det passer seg. hvert samfunn. Uten regler for hva man Foreldrene har da mulighet til å vise kan gjøre eller ikke gjøre, blir det vans- sin oppdragermakt ved å straffe eller kelig å få samvær med andre mennes- avvise språkbruken. De fleste foreldre ker til å gli. Det gjelder både høflighet, forsøker å få ungene til enten å la være som gir regler for hva som er ønsket og å banne, eller i hvert fall lære seg i tillatt, og tabuer, som gir regler for det hvilke situasjoner det er i orden å ban- som er uønsket og forbudt. Når vi blir ne, og når det ikke er det. Reaksjoner sint på noen, oss selv eller andre, vir- kan være at man totalt overhører ban- ker det som en slags utløsning å oppo- ningen, og derved viser at den type nere mot eller bryte noen regler, og det språk ikke virker, eller straffer barnet å banne er en måte å gjøre det på. Men på en eller annen måte. I skolen har det krever et visst mot og styrke, der- man i det senere lagt stor vekt på å få for utfordrer Mor Åse sin Peer med elevene fra å banne, da det hevdes at «Tvi; du tør ei!» når han vegrer seg. banning forsøpler skolehverdagen. Bannskap kan føre til straff fra høyere Det er dokumentert at menn banner makter eller fra storsamfunnet i form mer enn kvinner, og at personer fra av utstøtelse eller fordømmelse. «overklassen» banner mindre enn «ar- Forbindelsen mellom det overnatur- beiderklassen» (om man fortsatt kan lige eller okkulte og uforståelige og operere med et slikt klasseskille). Om seksualdriften har stor sensasjonsver- det relateres til maktperspektivet, kan di, og gir derfor også potensial for å menns banning tolkes som uttrykk for

SPRÅKNYTT 3–4/2004 31 angst for å miste makt (over kvinnene, bannefunksjonen står igjen. Ellers kunne som tradisjonelt er underlagt man- vi vel ikke uten å blunke si Faen ta meg! nen), samtidig som det markerer soli- Det er mange grader av banning, fra daritet med andre menn. Banning vir- det helt tabuiserte til det nesten aksep- ker da som en form for identitetsmar- table. Overraskelse kan for eksempel kering. Hvis banning er å forstå som uttrykkes med Men hva i helvete er dette? uttrykk for avmakt eller liten makt, eller med I all verdens pannekake, og et passer det at folk i lavere klasser ban- uttrykk for kjedsomhet kan være Dette ner mest, da klassesystemet er fundert er noe inn i helvete gørr, eller Dette er noe på maktfordelingen i samfunnet. så inn i aftensangen kjedelig. Mange er Det hevdes også at banningen er svært oppfinnsomme i utformingen av ujevnt geografisk fordelt, slik at det banneuttrykk etter grad av tabuiser- bannes mer nordpå enn sørpå. Det fins ing, og mye folkehumor finner sitt ut- ingen undersøkelse av dette, men det trykk nettopp i banning, kanskje for å samsvarer ganske godt med den gene- mildne tabubruddet: Se å få ræva i gir! relle oppfatningen at folk på Sørlandet Kyss meg på det stedet jeg har høyest når jevnt over er mer religiøse enn folk i jeg plukker bær! Nord-Norge. Banning som klage Hvordan banner vi? De som ikke har makt, har ofte ikke Banneuttrykk kan være enkeltord som annet enn ord å gripe til hvis de blir benevner tabuet: dritt! kødd! faen! herre- redde eller er i nød. Om en maktløs gud! ytrer en forbannelse, fins det ingen Det kan også være deler av ord som makt å sette bak den. Når de som har er banning, som regel et forsterkende lite makt, banner mye, gjerne mer enn ledd: dritkul, dødsbra, faensmakt. Særlig de som sitter med makten, kan det i nordnorsk banning er forsterket sam- være en form for kompensasjon. Man mensetning vanlig: båtehelvete gikk på mangler andre muligheter for å endre grunn! sin livssituasjon. Det kalles ofte språk- Mange banneuttrykk er imidlertid lig fattigdom å banne på den måten, faste formler, enten som rammer der men ofte er den fundert i reell maktes- visse deler kan byttes ut: Gi faen/rak- løshet. Når man føler at man har lidd ker'n/beng! Dra til helvete/dit pepper'n urett og kanskje egentlig ville hevnet gror/nord og ned! Kyss meg i ræva/nak- den uretten, er banning som klage til ken/på ryggen/på mandag! Faen hakke/ skjæ- høyere makter den eneste sikkerhets- re/spare/steike! eller som rutineformler ventil eller fluktmulighet fra fortvilelse uten utbyttemulighet: Drit og dra! Faen og hjelpeløshet: Den fordømrade skatte- i helvete! Guri Malla! futen! Svært forskjellige uttrykk kan ha til- nærmet samme betydning og funk- Banning som maktmiddel sjon, og det viser at banneuttrykkene Makt vil si evne eller kraft til å gjøre er rutineformler der den egentlige be- eller få til noe en ønsker seg, også om tydningen er helt avbleket og bare det skjer mot andres vilje og på tvers

32 SPRÅKNYTT 3–4/2004 av andres interesser. Alle som har makt, av banning er velsignelse, som er gode bevæpner seg, og banning kan brukes ønsker for andre og uttrykk for inklusjon som våpen. Den som har makt, kan og omsorg. trumfe gjennom viljen sin. Men makt- Vi kan konkludere med at det er to personer har også angst for å miste hovedforbindelser mellom banning og makten, særlig over andre – de aner av- makt: makten. Den angsten kan avføde ban- ning: Vi skal gi dem et hælvete! Banning 1) Appell om makt er da en form for selvhevdelse eller Appell som banning er en ond bønn til trusler. I krigssituasjoner bannes det høyere makter. Det kan være rene for- mye, og det kan også være en forklar- bannelser: Faen hakke deg! Fytte katta! ing på at menn banner mer enn kvin- eller såkalte forskrivelser: Dette er faen- ner. Banning fungerer da som våpen. imeg helt sant! Du er sørenimeg ikke sann! En sterk forbannelse i gamle dager var Det kan være appell til de gode makt- kirkens bann, som betydde utesteng- ene (Gud) eller de onde (djevelen). I ing av personer som ikke fulgte kirk- appeller om makt ligger det mer eller ens påbud. Å være lyst i bann, var å mindre bevisste forestillinger om at ut- bli nektet alle samfunnsgoder, siden trykkene har kraft ettersom de instans- kirken var ett med samfunnsmakten. ene man appellerer til, har makt.

Den onde og den gode makt 2) Trass mot overmakt Det er forskjell på makt og kraft. Kraft Trassbanning er bevisste brudd på tabu- er noe vi trenger for å utøve makt. Den er. Slike tabubrudd kan være religiøst som banner, har makt til å skade andre fundert som det å bryte det annet bud ved å utføre språkhandlingen banning, ved å påkalle Guds makt i utrengsmål: enten ved å støte eller såre den som Gubbevaremeg! Herrejesus! eller bare banningen er rettet mot, eller ved å brudd på allmenne sosiale regler gitt påvirke andre tilhørere til å fordømme av foreldre, skole eller andre myndig- eller utstøte den som forbannes. Om heter: Drit og dra, din kødd! Kraften lig- den som forbannes, har tillit til de ger da i at man gjør opprør mot nor- maktene som påkalles, vil banningen mer som er bestemt av noen med mer også ha makt ut fra sitt egentlige inn- makt enn en har selv. Slik banning hold. ytrer seg gjerne også i utskjelling: Din Når verden rundt oss er mektigere helvetes dust! enn vi føler oss selv, når noe går i styk- Språk er makt, og den som har til- ker, gjør vondt eller ikke virker, så ban- gang på makt, har også som regel kont- ner vi som en protest mot overmakten. roll over de språklige uttrykkene. Men Den mest maktrelaterte banningen er banning er en type språkbruk som å fordømme andre, enten ved gode viser at taleren er i affekt, og affekt eller onde makters hjelp, eller ved mer kommer vi i når vi føler at vi mister jordiske tabuer. Den som blir fordømt selvbeherskelsen eller kontrollen over fra det sosiale fellesskapet, har lite håp andre. Banning er derfor først og fremst om lykke og tilfredshet. Det omvendte språklige tegn på avmaktsfølelse.

SPRÅKNYTT 3–4/2004 33 Nynorsk og ulv

MAGNI ØVREBOTTEN

ET ER TO TING som engasjerer folk verda, eller «der borte på Vestlandet», Dher i landet, nynorsk og ulv. Had- som han sa då han skulle forklare kvar de ulven prata nynorsk, hadde han 6-åringen var frå. garantert vore utrydda, sa Knut Nærum Nokre veker etterpå var det luring- i programmet «Først og sist» i april i en Odd Nordstoga som ikkje lenger let år. Det var godt sagt, og artig tenkt, og seg oversjå etter å ha toppa VG-lista i med større vidd enn vi er vane med at vekesvis. Programleiaren tok det for nynorsk vert omtala med. gjeve at denne karen med vest og ga- Det er lenge sidan det har vore så maldags kaps måtte vere eit heime- godteke å vere mot nynorsken som no. spøta talent frå avkroken Vinje. Difor Elles vert toleranse sett på som teikn var det meir naturleg å snakke med på vidsyn og kunnskap. Det er i alle Nordstoga om fjøsstell enn om musikk! høve ikkje stovereint å syne fram for- I Bergens Tidende – Vestlandets stor- dommane sine, bortsett frå mot ny- avis – las eg nyleg eit intervju med den norsk, bygdefolk og bønder. Det er tre same Nordstoga. Der var fokuset at synonyme ord for mange, og ved å le av han hadde studert i Bergen nokre år, eller fordumme dei trur visst mange at og dei hadde teke han med til gata der dei vert urbane verdsborgarar. han hadde budd på hybel. Sjeldan har Media er ein viktig trendsettar i så eg lese eit intervju som tok så lite farge måte og har meir innverknad på hald- av intervjuobjektet. Bokmålet kunne rett ningane våre enn det er kjekt å tenkje og slett ikkje formidle Odd Nordstoga på. I programmet som fylgjer etter det skikkeleg, og intervjuet var knapt til å Nærum er med i, må ein mest vere kome seg gjennom. For Bergens Tid- barnefødd i Oslo 1-2-3 for å få vere med, ende finst det inga orsaking, dei har eller på ei eller anna vis ha kome inn gode nynorskbrukande journalistar, i omgangskrinsen til programleiaren som altfor ofte må skrive på bokmål Fredrik Skavland. Då vert ein resirku- fordi det er «naturleg» utifrå stoffet. lert til det einsformige. Men ein og Men det gjeld visst ikkje hin vegen, og annan frå bygda kjem stundom med her står vi på staden kvil. som eksotisk krydder, som til dømes Det skjønte eg for alvor då eg i vår ein liten gut frå Gaular i Sunnfjord sat og las søknader frå mange unge, som les bakvendt. Han er trygg som håpefulle ungdomar som ynskte å bli fjellet der han sit, men programleiaren nynorskpraktikantar i Nynorsk medie- vert utrygg av slike fenomen frå utan- senter i Førde. Ein av dei hadde skrive

34 SPRÅKNYTT 3–4/2004 semesteroppgåve om «Svertedauden – samnemnaren for både identitet, kul- om nynorskjournalistar iført tvangs- tur, litteratur, historie og sjølvkjensle. trøyer i riksavisene». I 1990 skreiv Det har vi som fekk nynorsken i vog- Linda Eide hovudoppgåve om «Språk- gegåve, skjønt. Mange av oss tykkjer tvang i den frie pressa?», og i 1978 det er viktig å ta vare på det, og utvik- skreiv eg sjølv hovudoppgåve om le det, og når ikkje universiteta lenger «Holdningane til nynorsk i Oslo-pres- ser det som ei viktig oppgåve å verne sa». Og holdningane er jamt dei same i om det norske språket generelt – og slett dag som for 14 og 26 år sidan. Ja, kan- ikkje nynorsken spesielt – får vi sette vår skje verre? lit til at det kjem fleire Odd Nordstoga, Vi har kome dit at det er naturleg Side Brok, Jon Fosse, Frode Grytten, for dei fleste å snakke sin eigen dialekt Ragnar Hovland, Morten Sandøy, Ing- i dei fleste situasjonar, men den sterke vild Bryn, Are Kalvø, Solveig Barstad, språklege frigjeringa og medvitet som Kjersti Strømmen osv. som kan få ny- dialektrørsla hadde med seg, er vatna norsken til å syne att i vande og uvande ut. samanhengar i kultur- og medieverda – Språket vårt er for mange ikkje vik- og gjere oss stolte av språket vårt. Gode tig lenger, somme går så langt at dei føredøme er og blir viktig same kva det tykkjer det er like greitt at vi går over er snakk om. til engelsk her i landet. Det fyrste vi Radio, fjernsyn og Internett er viktige lærer ungane i barnehagen, er å synge både for språkleg utvikling og godtak- «Happy birthday», og fleirtalet i Stor- ing. Når berre 5 % av dei som lagar tinget tykkjer det er skit det same om barne- og ungdomsprogram i NRK, forskarar og studentar på universiteta brukar nynorsk, seier det seg sjølv at brukar norsk eller engelsk Når det er ei det vert få program på dialekt og ny- så likegyldig holdning til norsk gene- norsk dei åra i livet då vi vert mest for- relt, er det mest så ein skjemst over å ma, både når det gjeld identitet, tole- ha to jamstilte norske språk. Det er ut- ranse og språk. Det er få lyspunkt i så trykk for ei husmannsånd, stikk imot måte. Men i år har Odd Nordstoga dei fleste andre land, som tykkjer det toppa VG-lista i rekordmange veker er viktig å ta vare på språka sine i den med ein barnesong på vinjemål, ei- globaliserte verda vi lever i. Somme gentleg ein parodi på Fager kveldssol ville sikkert tykkje det var greitt å leve smiler, skriven for 20 år sidan av i ei verd prega av engelsk, kinesisk og Ragnar Hovland. Det umogelege er spansk, men mange ville sakne mors- framleis mogeleg! målet sitt. Det er for dei fleste av oss

SPRÅKNYTT 3–4/2004 35 Nynorsk som minoritetsspråk

TOVE BULL

Språklege hierarki klassifiseringa, vil kunne føre til noko Språkmangfaldet og språkforholda i ulike hierarkiske strukturar. Om vi i til- Norge kan beskrivast på ulike måtar. legg tek med bruk av engelsk i Norge, Dei språka som er i dagleg bruk her til vil bildet bli enda mer komplekst. lands, kan grupperast på ymse vis, t.d. Eit viktig kriteriesett for studium av i høve til talet på språkbrukarar eller i forholdet mellom språk eller språkfor- høve til status. Kva for måte ein enn mer er formelt-juridisk. Når det er ut- vel å gruppere eller klassifisere på, så gangspunktet vårt, er vi opptekne av vil klassifiseringssystemet vise seg å korleis det offentlege gjennom lovverk vera hierarkisk organisert. Etter ei grov- og andre rettstiltak regulerer tilhøvet sortering kan ein såleis operere med mellom dei aktuelle språka eller mål- eit statushierarki med fire hovudnivå: formene, og korleis ein bestemmer og set grenser for den plassen bestemte norsk (bokmål og nynorsk) språk eller språkformer skal ha i sam- samisk (nordsamisk, lulesamisk, funnet. På den andre sida kan forhol- sørsamisk) det mellom språk studerast i eit meir nasjonale minoritetsspråk (t.d. finsk/ kontant og reelt maktperspektiv. For kvensk, romani) det er nemleg slett ikkje slik at juss og innvandrarspråk (t.d. vietnamesisk, realitetar alltid svarer til kvarandre. urdu, tamil) Eller uttrykt annleis: Det er ikkje alltid tilfelle at lovar og reglar er i stand til å På kvart hovudnivå vil ein kunne finne regulere det lovgjevarane hadde meint ei tilsvarande hierarkisering, der bok- å regulere, på den måten dei hadde mål har høgare status enn nynorsk, tenkt å gjere det. Eit språk eller ei nordsamisk høgare enn lulesamisk og språkform kan godt ha alle formelle sørsamisk. Hierarkiseringa mellom juridiske rettar på si side, men likevel språka på dei to lægste hovudnivåa vil vere diskriminert eller sett ned på, alt- det kanskje vere meir usemje om. så ha ein prestisjemessig status som Det er altså komplekse tilhøve vi ha ikkje svarer til den juridiske. Og om- å gjere med. Dei blir ikkje mindre vendt kan eit språk mangle formelle komplekse om vi lanserer omgrep som juridiske rettar og likevel vere ut- «kryssande hierarki» eller «konfliger- breidd og mykje brukt og ha høg pres- ande hierark». For det vil nemleg vise tisje i eit samfunn. Eit av måla mine seg at dei kriteria vi legg til grunn for med denne artikkelen er å prøve å vise

36 SPRÅKNYTT 3–4/2004 at omgrep som jamstilling og likestil- tisk vedteke og erklært som offisielt, ling brukte om språk, meir tilslører betyr det altså ikkje automatisk at det enn avslører dei røynlege forholda. vinn politisk eller sosial prestisje. Om vi seier at to språk er jamstelte, er det i beste fall ein svært overflatisk Kva er minoritetssspråk? beskrivelse eller ei grov forenkling. I eit formelt-juridisk jamstellingsspers- pektiv gjev det meining å snakke om Nynorsk og bokmål nynorsk som minoritetsspråk berre om Denne artikkelen handlar om nynorsk ein definerer «minoritetsspråk» strengt som minoritetsspråk. Det inneber at kvantitativt, altså ikkje legg anna i om- det er forholdet mellom nynorsk og grepet enn at nynorsk blir brukt av fær- bokmål som er i brennpunktet. Det gjer re språkbrukarar enn bokmål. Men i saka noko enklare enn om vi skulle gjengs språkbruk tyder «minoritets- behandle heile det norske språkhier- språk» meir en dette. Eit minoritets- arkiet, men det er viktig å ha i minnet språk er, i høve til eit majoritetsspråk, at heile den norsk språkrøyndommen ikkje berre karakterisert ved at språk- er mykje meir mangfaldig enn det som brukarane er færre, men òg ved at kjem fram her. maktforholda er asymmetriske. Majo- Formelt-juridisk er nynorsk og bok- ritetsspråket har i regelen høgare sosial mål «jamstelte språk». Nynorsk (det prestisje og slik sett større maktpotensi- norske Folkesprog) har vore jamstelt al. Og vi har gjennom meir enn hund- med bokmål (vort almindelige Skrive- reårig historie sett at nynorsk er relativt og Bogsprog) sidan 1885, altså i om lag avmektig i høve til bokmål. Nynorsk er 120 år. Nynorsk er såleis nasjonalspråk markert, mens bokmål er umarkert. Det i Norge, på line med bokmål. Dei har inneber m.a. at nynorskbrukararar støtt begge offisiell status, og er såleis jam- må forklare seg. stelte, formelt-juridisk. Dei er begge «Kvifor skriv du nynorsk?» er eit «norsk». Nyare norsk språkhistorie de- heilt vanleg spørsmål å få. Somme kan monstrerer likevel svært tydeleg at ei jamvel argumentere med at «det er da språkform ikkje nødvendigvis eller ikkje naturleg for deg». Å bruke ny- automatisk får sosial status om ho blir norsk inneber såleis ofte å invitere til tilskriven offisiell status gjennom ved- språkpolitiske diskusjonar. Bokmål er tak i Stortinget. Og faktisk heller ikke nøytralt; nynorsk er det ikkje. For den politisk status. Det finst talrike døme einskilde nynorskbrukaren kan dette ha på at styresmaktene sjølve saboterer både fordelar og ulemper. Det hender den jamstellingspolitikken somdei har jo at ein som nynorskbrukar får posi- vedteke. Nyare norsk rettskrivingshis- tive kommentarar. Men ikkje all sær- torie er m.a. historia om korleis det behandling er fordelaktig. Den særbe- offisielle rettsskrivingsstrevet (»norsk handlinga som t.d. yrkesforbod repre- på folkemåls grunn) har måtta gje tapt senterer, er det desidert ikkje. Og sidan for ei motmakt som i utgangspunktet nynorskskrivande journalistar ikkje får ikkje hadde dei politiske styresmakte- skrive på nynorsk om dei arbeider i ne i ryggen. Om noko blir demokra- dei store riksdekkjande avisene, må

SPRÅKNYTT 3–4/2004 37 det vere rett å hevde at dei er utsette for begge, og mange hevdar at dei får ei form for yrkesforbod. bokmålet gratis. Omvendt, så kan dei Andre uttrykk for det same er det fleste at dei som har bokmål som når vi stadig høyrer folk snakke om hovudmål og nynorsk som sidemål, «norsk og nynorsk». Meir enn noko ikkje seiast å meistre nynorsk på noko anna avslører denne uttrykksmåten at som er i nærleiken av eit tilfredsstil- jamstillinga er ein illusjon. Når skole- lande nivå. Det fører til at for dei som elevar med nynorsk som sidemål fram- bruker nynorsk, er det alltid risikofylt leis har moro av å «rette» «nynorsk ord- å møte eigne tekstar i aviser eller tids- liste» til «spynorsk mordliste», viser skrift e.l. I verste fall er dei radbrekte det igjen at det ikkje finst noka reell til det ukjennnelege og – unynorske – form for jamstilling, verken i skolen av nokon som ikkje kan betre. Nett det eller i samfunnet elles. er vonleg eit problem som hører forti- Trass den lange historia nynorsk har da til; det har datateknologien løyst som offisielt jamstelt mål i Norge, er for oss, i prinsippet, om ikkje alltid i altså fordommane mot språket framleis praksis. Dette reflekterer sjølvsagt den store. Det er grunn til å tru at kunn- asymmetriske situasjonen mellom dei skapsløysa er enda større. Og som elles to målformene. Ei anna side ved mino- i livet er det samanheng mellom kunn- ritetsproblematikken er at den som skapsløyse og fordommar. Ein fordom skriv nynorsk, ofte må rekne med å bli er ein dom som blir felt på førehand, attkjend også om han eller ho ønskjer før ein har grunnlag for å felle dommar. å vere anonym. Igjen: Nynorsk er mar- Grunnlagslause dommar om nynorsk kert; bokmål er nøytralt. Bokmål finst er det mange av. Fordi dei blir felt så overalt, i aviser og vekeblad, på rekla- ofte, står dei nærmast fram som all- meplakatar og informasjonsbrosjyrar. menne sanningar. Framleis er det man- Nynorsk derimot kan det gå dagar og ge som oppfattar nynorsk som «fattig- veker utan at ein ser i det offentlege are» enn bokmål; nynorsk skal liksom rommet, sjølvsagt avhengig av kor ein høve godt innanfor visse domene (ly- bur i landet. rikk t.d.), men dårlegare innanfor and- No kan vi spørje om det er dei kvan- re (det private næringslivet t.d.). Slikt titative forholda som fører til status- hører ein aldri sagt om majoritetssprå- skilnaden mellom nynorsk og bokmål, ket i eit samfunn. Det høver per defini- eller omvendt? Det er opplagt ein sa- sjon til alle formål. manheng her, men kva som kom først, Jamvel om vi alle skal ha lært oss er ikkje så godt å seie. Slik sett er å meistre både bokmål og nynorsk spørsmålet eit klart døme på høna-og skriftleg, viser dei røynlege tilhøva eit egget-problematikk, og slike spørsmål bilde som er eit godt indisium på at veit vi er uløyselege. Så lat oss i staden nynorsk har mykje lågare status enn kaste eit blikk på dei kvantitavive for- bokmål. Det er berre dei som har ny- holda, på nynorskstatistikken. norsk som hovudmål, og bokmål som sidemål, som synest å realisere målet Nynorskstatistikk om jamstelte målformer. Dei lærer seg Tallforhold blir ofte brukte som argu-

38 SPRÅKNYTT 3–4/2004 ment for eller mot, så når nynorskpro- opplagstala, utgjer dei reine nynorsk- senten i skolen går ned, er det straks avisene om lag 6 % av det samla avis- mange som tek til felts og vil nynorsk- opplaget. I tillegg har ein del aviser en til livs. Nett no er andelen av elevar som i hovudsak bruker bokmål, eit som har nynorsk som hovudmål i ikkje ubetydeleg innslag av stoff på grunnskolen, nede på eit historisk låg- nynorsk. mål: 14,7 % per 1. oktober 2002. I ab- Det er viktig å føre statistikk over solutte tal utgjer det 89 679 elevar. Ein slike forhold. Men det er like viktig å kan sjølvsagt diskutere om dette er ikkje la seg forblinde av statistikken. mykje eller lite, om det er mange nok i Dei kvantitative tilhøva mellom språk høve til eitt eller anna ideal. Jamfører er berre ein del av eit totalbilde, og ein med dei mange små og truga språ- slett ikkje alltid den viktigaste delen. ka som finst i verda, gjev desse tala på ingen måte grunnlag for å rope vars- Kan eit offisielt språk vere minoritets- ku. Om lag 90 000 grunnskoleelevar + språk? eit ukjent tal elevar i vidaregåande Nynorskfolk imellom har det ikkje skole i tillegg til alle vaksne nynorsk- vore stovereint å tale om nynorsk som brukarar, skulle kunne gje oss eit rett minoritetsspråk. Helst har ein vilja nok usikkert tal på om lag ein halv framheve at nynorsk er eit offisielt million. Det er slett ikke noko lite tal norsk riksmål, og derfor ikkje noko når det er språk det er snakk om. Om minoritetsspråk. Heilt opp til våre dag- lag ein firedel av kommunane i Norge ar hevdar somme at einast nynorsk har gjort vedtak om nynorsk som mål- har den historiske retten til å bli kalla form i offisiell kommunikasjon, 116 av «norsk». No er det sjølvsagt slik at 435 kommunar. Desse kommunane ut- nasjonar, nasjonalspråk og nasjonal- gjer om lag 12 % av befolkninga. Også kulturar er sosiale konstruksjonar. Slik det peiker i retning av eit totaltal på eg ser det, er det gode grunnar for å om lag 1/2 million nynorskbrukararar. hevde at ein aldri har lykkast i å reali- Fire fylke har nynorsk fleirtalsmål- sere konstruksjonen «nynorsk som form etter reglane i mållova, Rogaland, offisielt nasjonalspråk i Norge». I reali- Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre teten har nynorsk alltid vore – og er og Romsdal. Vidare veit vi at i år 2000 framleis – eit minoritetsspråk, både i oppgav 10,4 % av dei vernepliktige at den kvantitative og den meir utvida dei hadde nynorsk som målform, om meininga av omgrepet «minoritets- lag 11 % ber om å få sjølvmeldinga på språk». Og det er i denne utvida tyd- nynorsk. 9 % av bøkene som blir ut- inga at vi ser at nynorsk deler språkso- gjevne her i landet, er på nynorsk, sial lagnad med ei rekkje minoritets- mens ein firedel av avisene blir redi- språk verda over, anten dei er «offisi- gerte på nynorsk. Ser ein derimot på elle» språk eller ikkje.

SPRÅKNYTT 3–4/2004 39 «Parallellspråklighet» – viktig nyorientering i norsk og nordisk språkpolitikk

DAG F. SIMONSEN

O KONFERANSER i det siste har vist – i samarbeid med Globaliserings- Tat det er underveis – eller foregår – programmet ved Det historisk-filoso- en betydelig språkpolitisk nyorienter- fiske fakultet på NTNU og med støtte ing ved universiteter, høgskoler og fra Kultur- og kirkedepartementet. forskningsinstitutter både i Norge og Den fant sted i Trondheim i november det øvrige Norden. Denne nyorienter- 2003. Her var forskere, universitetsad- ingen ser ut til å bestå i to tendenser: ministratorer og andre grupper samlet a) en økende bevissthet om behovet i to dager for å diskutere språk i aka- for å ha en språkpolitikk for dette demisk virksomhet, med både teore- feltet, også konkret ved den enkelte tiske og mer politiske bidrag i tillegg institusjonen eller det enkelte lære- til redegjørelser for empiriske under- stedet, og søkelser på dette feltet. Etter hoved- b) en målbevisst sidestilling av nasjo- innleggene var det forberedte kom- nalspråket (norsk, dansk, svensk mentarer, og konferansen ble avrun- osv.) med engelsk. det med innlegg fra et panel før en plenumsdiskusjon under overskriften Særlig det siste kan nok vekke en viss «En språkpolitikk for akademia?» av- oppsikt blant språkpolitisk interesserte sluttet det hele. i Norge, hvor det i offentligheten lenge Norsk språkråd har prioritert arbei- har vært en slags front mellom dem det med styrking av norsk i forskning som er bekymret på vegne av norsk og høyere utdanning, og formålet med språk, og dem som går entusiastisk inn konferansen var både å utvikle kunn- for mest mulig engelsk. Men faktisk skap om bruk av engelsk i denne sek- kan en si at det er mellomposisjonen som toren – så vel omfang som funksjons- nå styrker seg: I stedet for enten måter – og å stimulere til språkpolitisk «norsk» eller «engelsk» sier man ved debatt om dette. Det har manglet mer universiteter og høgskoler oftere «både detaljerte analytiske perspektiver på norsk og engelsk», men spør også «når hvordan en bør forstå bruken av en- og i hvilke sammenhenger?». gelsk på dette delfeltet, men Språkråd- et ønsket også å skape blest om språk- «Elitenes nye latin» i Trondheim utviklingen innenfor en sektor som Den første konferansen ble arrangert nok er blant de aller mest om- og ny- av Norsk språkråd – som jo lenge har organiserte, globaliserte og internasjo- markert en kritisk holdning til engelsk naliserte i hele samfunnet.

40 SPRÅKNYTT 3–4/2004 Et viktig perspektiv var en analyse av for flere fremmedspråk enn engelsk, akademisk virksomhet som et knippe av satsing på et mindre antall høykvali- aktiviteter med spesifikke former for tets norskspråklige vitenskapelige tids- språklig praksis. Ut fra den er skillet skrifter, insentiver til å fremme for- mellom publisering av forskning, som midlingsvirksomhet, meritteringsord- kanskje nettopp bør foregå på engelsk, ninger knyttet til uunnværlig ekspert- og formidling av forskning, som trolig arbeid, terminologiarbeid, både innen- verken kan eller bør gjøre det, noe av et for «modne» og «umodne» fag, over- hovedpoeng. Men også undervisning i våking av språkbruken ved høgskoler høyere utdanning var oppe, med ut- og universiteter, opprettelse av språk- gangspunkt i språkbadinspirerte for- tjenester ved institusjonene osv. søksordninger knyttet til studentut- Det språkpolitisk viktige ved dette veksling. Andre innlegg satte akade- er for det første at en større problem- misk språk inn i et historisk perspektiv bevissthet kan være i kjømda ved uni- eller undersøkte sosiale sider ved bru- versitetene, høgskolene og forsknings- ken. For dem som er nærmere interes- instituttene, og omfatte større grupper sert i innleggene fra Trondheims-kon- enn før. Dette kan generelt peke fram feransen, er de fleste av dem, sammen mot større språkpolitisk realisme på med debatten, samlet i boka Språk i alle hold, både ved lærestedene, hos kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye myndighetene og blant politikerne, og latin? (red. Dag F. Simonsen) utgitt på mot økende dialog med sikte på å løse Gyldendal Akademisk i 2004. problemer i praksis. For det andre ser De nye språkpolitiske signalene kom vi en klar dreining mot økt legitimitet til uttrykk særlig i plenumsdebatten. for bruk av engelsk ved siden av norsk Her ble det pekt på at temaet «språk i i den akademiske sektor i Norge. akademia» var svært aktuelt, og at dialogorienteringen i programmet var Parallellspråklighet i Oslo verdifull. For en utenforstående kan I denne forbindelse ble også «parallell- det se ut til at flere runder med prak- språklighet» nevnt av flere i Trondheim. tisk involvering i omorganisering og Dette ordet, som er utmyntet av en globalisering av forskning og høyere tidligere språkpolitisk referansegrup- utdanning har brakt en rekke språkli- pe under Nordisk råd, betegner en ge problemstillinger på bordet i brede- systematisk sidestilling av to eller flere re kretser enn før. Det var få bastante språk i akademisk sammenheng, som slutninger av språkpolitisk art, men et slags generelt språkpolitisk prin- mange temaer kom opp, så vel prinsi- sipp med lange historiske røtter. Tan- pielle spørsmål som praktiske behov ken er at en vil satse på både engelsk og og språkpolitiske tiltak: språk og fag- nasjonalspråket (-språkene) og even- kulturer, forholdet mellom språk og tuelt andre språk, slik at begge (alle) vitenskapelig kvalitet, forholdet mel- brukes parallelt. Dette temaet stod i lom språk, kunnskapsimport og kunn- sentrum på arrangementet «Engelsken skapseksport, behov for kvalitetssik- og de nordiske språkene på høgskoler ring av både norsk og engelsk, behov og universitet. En konferanse om pa-

SPRÅKNYTT 3–4/2004 41 rallellspråklighet», som ble arrangert gruppe ved Den Kgl. Veterinær- og av Nordens språkråd og Norsk språk- Landbohøjskole i Danmark går langt i råd i Oslo i juni 2004. Her var det inn- å åpne for engelsk overalt der det «er ledere fra alle land i Norden, som repre- relevant», setter en gruppe ved det senterte de fleste av Nordens åtte gamle teknisk-naturvitenskapelige fakultetet språk (norsk, dansk, svensk, finsk, is- ved Uppsala universitet opp det føl- landsk, grønlandsk, færøysk og samisk). gende som ett av målene i sin plan: Et meningsreferat av innleggene og «Svenskt fackspråk skall skapas och debatten kan leses på Norsk språkråds vidmakthållas inom alla fakultetens nettsider: forsknings- och utbildningsområden.» http://www.sprakrad.no/ Ved Svenska Handelshögskolan i Hel- parallellspraak04 singfors kompliseres løsningene av en På flere måter gikk Oslo-konferan- trespråklighetsproblematikk, særlig når sen et skritt videre, idet hovedvekten det gjelder rekrutteringen. her lå på språkpolitiske strategier og Sett fra et norsk synspunkt fram- praktiske tiltak i et nordisk, ja tilnær- stod ellers den nordiske debatten i Oslo met alleuropeisk, perspektiv. Konfe- som noe mer språkpolitisk radikal enn ransen kunne nemlig langt på vei ta den norske i Trondheim. Ikke bare var for gitt det som Trondheims-konferan- det bred oppslutning om en politikk sen søkte – et grunnlag for en språkpo- for parallellspråklighet i den akade- litikk for universitets- og høgskolesek- miske verden, med målrettet sidestil- toren. For her var utgangspunktet den ling av morsmålet og andre språk, men såkalte Bologna-erklæringen, der en rek- det ble også spurt om man kanskje ke europeiske stater går inn for å har- burde kommunisere mer på engelsk i monisere høyere utdanning, med fel- nordisk sammenheng, og om det kan- les gradsstruktur, felles evalueringssy- skje ville være gunstig å innta en mer stem, økt utveksling av studenter og «postmoderne» holdning til mangfol- lærere osv. Dette er alt gjort til praktisk det av språk, ved å stille ulike krav til politikk i disse landene, og er noe en språkkunnskaper på ulikt nivå (det må innrette seg etter. Dermed blir det ble hevdet at det er like viktig å kunne både mulig og nødvendig å tenke stille lavere krav som å kunne stille målrettet og problemorientert om høyere, og at toleranse for halvgodt språkpolitikk i den akademiske sfæ- språk kan forhindre ensretting eller ren. Det kan faktisk være klarere anglifisering). Det ble dessuten sagt at erkjent i de øvrige land enn i utenfor- hovedproblemet er at mange ikke landet Norge til nå. uttrykker seg godt nok på engelsk, at Noen av de mest interessante inn- engelsk er uhyre viktig som kvalitets- leggene handlet om situasjonen ved sikring ved små institusjoner, og at konkrete læresteder i våre nordiske forskningsspråket styres, og må sty- naboland der en har grepet fatt i prak- res, av målgruppa – ikke politikerne – tiske utfordringer som utviklingen har ut fra interne fagnormer. ført med seg, om enn kanskje med På konferansen i Oslo ble også mu- sprikende løsninger: Mens en arbeids- ligheten for en felles nordisk språkpoli-

42 SPRÅKNYTT 3–4/2004 tikk for universiteter og høyskoler luf- er åpen for at parallellspråklighet skal tet, samt eventuelle oppgaver for det være et sentralt mål, siden det jo må nordiske språksamarbeidet i den for- bety at norsk og engelsk ikke settes opp bindelse. Konferansen uttrykte ønsker mot hverandre i akademisk virksomhet. og forventninger til det nokså nyetab- Tiden vil vise hva som skjer. Den dia- lerte organet Nordens språkråd (opp- logiske tonen på Trondheims-konfe- rettet av og underlagt Nordisk minis- ransen peker imidlertid i retning av en terråd), ikke minst at det er behov for slik omlegging også hos oss. Utdan- forskning og for konferanser og annen nings- og forskningsmyndighetene har kunnskapsutveksling. Noe som ble gjort vært pådrivere for å ta i bruk mer en- til et språkpolitisk poeng, var for øvrig gelsk, mens Norsk språkråd tradisjo- det alltid bør være et spørsmål hvilket nelt har vært imot. I år blir Språkrådet språk som velges. I det nordiske sam- omorganisert, og statens språkpolitikk arbeidet gjør man ofte språket til et blir trolig omdefinert. Men helt siden problem. I det europeiske samarbeidet kampanjene mot «anglonorsk» tidlig i er derimot språket ofte et problem, 1990-årene har perspektivet i statens uten at noen snakker om det. Men det politikk gradvis dreid fra bekymring bør man gjøre. for engelske lånord til fare for «dome- Det ble sagt om konferansen at den netap» – at norsk språk skulle kunne førte sammen to internasjonale språk- forsvinne, mer eller mindre, fra univer- politiske tråder: på den ene side den sitetet. Økende dialog om språkpoli- nordiske domenetapsdebatten og tikk mellom de kultur- og språkpoli- spørsmålet om internordisk språkfor- tiske myndighetene og aktørene i den- ståelse, på den annen side en euro- ne sektoren kan godt ses som en ytter- peisk diskusjon om elevers og studen- ligere nyorientering. ters rett til to fremmedspråk. Når de premissene «Bologna-pro- sessen» setter, kan være klarere erkjent Et språkpolitisk skifte – også i Norge? i Danmark, Sverige og Finland enn i Når en ved nordiske læresteder nå i Norge, kan dette skyldes enten at stigende grad gir engelsk en legitim Norges tre nordiske naboer på grunn plass ved siden av nasjonalspråket, av sitt EU-medlemskap kanskje har et endrer dette de språkpolitiske premis- generelt mer ukomplisert forhold til sene. Fra nå av blir oppgaven å arbei- EU-relatert samarbeid enn Norge, eller de konkret og konstruktivt med å ut- at den språkpolitiske situasjonen i de vikle systemer og legge opp rutiner og tre førstnevnte landene letter over- ordninger som kan ivareta nettopp gangen til «Bologna-samarbeid». Der denne sidestillingen. Det er dette som nabolandene enten ikke har hatt noen ligger i «parallellspråklighet»: at nasjo- klart erkjent nasjonal språkpolitikk og nalsspråket og engelsk brukes paral- derfor starter mer med blanke ark lelt, og ikke må stilles opp mot hver- (Danmark, Sverige), eller har hatt en andre. politikk som alt i utgangspunktet var Kanskje er det ikke sikkert at hele en ordning mellom to helt forskjellige den språkpolitiske opinionen i Norge nasjonalspråk (Finland), har det i Norge

SPRÅKNYTT 3–4/2004 43 alltid knyttet seg spenninger til defini- øvrig illustrert på konferansen i et inn- sjonen av det nasjonale, og det har legg om Grønlands universitet, som hvilt klare forpliktelser på statens språk- har måttet renonsere på sine ambisjo- politikk i den forbindelse. ner om å utvikle grønlandsk til viten- At nordiske debatter om disse tema- skapsspråk fordi de opprinnelige språk- ene kan bli mer vidtrekkende enn nors- lige opptakskravene vanskelig lot seg ke debatter, ble demonstrert i Oslo, og praktisere.) springer nok ut av flere forhold. Når dette mer heterogene bildet Innenfor det geopolitiske samarbeids- påpekes i en nordisk debatt, løses bin- området Norden er det jo ikke overalt dinger opp, og en kan ofte snakke mer bare slik at engelsk og nasjonalspråket kritisk om språksituasjonen enn en konkurrerer eller er komplementære ellers kunne gjort. Da klargjøres også språk. Både i Finland (for svensk), på det perspektivet at det nordiske språk- Island, på Færøyene, på Grønland og i fellesskapet strengt tatt er et skandina- de samiske områdene har det lenge visk fellesskap, og at – som det ble vært en trespråksproblematikk, eller paral- sagt på konferansen – ønsket om skan- lellspråklighet ved at et minoritets- dinavisk i Norden ikke først og fremst språk må leve sammen med både et uttrykker et behov for å bruke mors- dominant nasjonalt nabospråk og eng- målet, men et behov for å oppleve en elsk. (At de konkrete utfordringene nordisk identitet. dermed også er annerledes, ble for

Det koloniale språkhierarkiet

«Folkestyre og demokratisk diskusjon underlegent språk. Dette har dyptgri- bygger på et felles språklig grunnlag. pende konsekvenser kulturelt sett, Når språket svekkes og forflates går men også for makt og demokrati.» koder og nyanser tapt. I Norge, som i Dette er innledningen til kapittel 10 mange andre land, har det nasjonale i utredningen om makt og demokrati språket kommet under press. Det (NOU 2003:19). påvirkes og fortrenges av angloameri- Lenke til kapitlet ligger her: kansk, som er globaliseringens eget www.sprakrad.no/spraakstyrk-artiklar språk. Norsk er i ferd med å bli et

44 SPRÅKNYTT 3–4/2004 Skandinavisk nabospråkforståelse – ideal eller virkelighet? Forutsetningene for nabospråkforståelse og dagens situasjon

ARNE TORP

Min søn har studeret et semester på vesentlige punkter fra både norsk og University of British Columbia i Van- svensk. Når det gjelder ordforrådet, er couver. det imidlertid svenskene som skiller Indimellem slapper han af med et seg ut, mens nordmenn og dansker i par danske studiekammerater, det er veldig stor grad har felles ordforråd. godt at kunne hvile i sit modersmål, at Dette kan vi selvfølgelig takke den for- kunne udtrykke sig med alle nuancer, ferdelige firehundreårsnatta for, som at forstå det underforståede. I en e-mail har gjort at svært mange kulturord er beskrev han den skandinaviske situati- de samme i Norge og Danmark. on således: norske og danske studerende Vår spesielle språkhistorie har altså taler deres modersmål indbyrdes, svens- plassert oss i en spesielt gunstig stil- ke og norske gør det også, men danske ling når det gjelder forutsetninger for og svenske taler engelsk. å forstå nabospråka, i og med at vi har uttalen felles med svenskene og orda Sitatet over stammer fra den danske felles med danskene, mens svensker språkprofessoren Jørn Lund og kan og dansker må slite med forskjeller leses på s. 104 i Språk i Norden 2000. For både i uttale og ordforråd når de skal oss nordmenn er det jo hyggelig å kon- snakke sammen. Men ikke nok med statere at også dansker som Lund og det: Språkhistoria har også velsigna sønn mener at når det gjelder skandi- oss nordmenn med to norske målformer navisk nabospråkforståelse, så er det ty- i skrift, mens dansker og svensker bare pisk norsk å være god, som statsminis- har ett nasjonalmål. I Norge har vi ter og landsmoder Gro så treffende sa dessuten en dialektflora som er langt det i 1994. Dette er for øvrig ingen ny mer levende og hørbar sjøl i dag enn i innsikt; flere språkundersøkelser de nabolanda, der de tradisjonelle dialek- siste tiåra har gang på gang påvist at tene enten er nærmest utrydda eller nordmennene kommer best ut. Dette bare brukt i lokalmiljøet. er heller ikke så merkelig: På grunn av Norge er altså ikke noe «annerledes- Norges geografiske plassering sam- land» når det gjelder sjølve språket – men med Sverige på Den skandinavis- tvert imot ligger norsk – spesielt bok- ke halvøya er det naturlig at talemålet i mål – som språk betrakta på mange Norge og Sverige er veldig likt – vi har måter mellom dansk og svensk. Der- i store trekk den samme uttalen. Dansk imot er Norge avgjort annerledes når uttale skiller seg derimot på mange det gjelder språksituasjonen, og det gjel-

SPRÅKNYTT 3–4/2004 45 der både skrift og tale, der vi finner enn de svenske hadde med nabolan- langt mer variasjon hos oss enn i da. Dessuten kunne både københavn- nabolanda. Fordi vi nordmenn er så ere og oslofolk (med såkalt svenskean- vant til variasjon både i tale og skrift, tenne) se svensk TV, og det var det har vi også langt bedre forutsetninger også mange som gjorde – og gjør. Stock- for å mestre den variasjonen vi opple- holmere hadde derimot ikke noen slik ver i møtet med dansk og svensk. mulighet før parabolene kom. Geogra- Fra visse synspunkter fortoner nok fien og dermed også mediesituasjonen den norske språksituasjonen seg som kunne dermed langt på veg forklare problematisk, og for de fleste dansker hvorfor det gikk så dårlig for svensk- og svensker er «norske tilstander» i ene i Mauruds undersøkelse. språket et skrekkscenario de priser seg lykkelige over å være foruten. Men INS – en ny undersøkelse av språk- akkurat når det gjelder evnen til å kom- forståelse i Norden munisere med naboene, er den norske Siden 1970-tallet har det ikke vært språksituasjonen en avgjort fordel. gjort noen stor undersøkelse av den At nordmennene er best i denne skandinaviske nabospråkforståelsen. I disiplinen, er altså ikke noe rart – det 2001 mente Nordisk kulturfond at det er bare vi som har hatt den velsigna var på tide å se på situasjonen i dag, dansketida! Men en undersøkelse midt og derfor tok de initiativ til prosjektet på 1970-tallet utført av den norske Internordisk språkforståelse i en tid med pedagogen Øivind Maurud viste også økt internasjonalisering (INS). Denne at svensker var så utrolig mye dårlige- undersøkelsen ble planlagt i regi av re til å forstå dansk og norsk enn dan- Nordisk språkråd i løpet av 2002 og sker og nordmenn til å forstå svensk. materialet samla inn hovedsakelig i Her kunne en kanskje få en mistanke 2003. Leder for prosjektet, som ennå om at svenskene hadde et storebror- ikke er avslutta, er dosent Lars-Olof kompleks som gav seg utslag i at de Delsing ved Lunds Universitet. ikke gadd å anstrenge seg for å forstå INS tar sikte på ikke bare å kartlegge lillebrødrene, mens de på sin kant var nabospråkforståelsen mellom dansker, ivrige etter å forstå storebror. Forklar- nordmenn og svensker, men undersøk- inga på dette skeive forholdet lå nok er også forståelsen av skandinaviske imidlertid helst i det geografiske: Mau- språk i resten av Norden. Man tar den- rud brukte nemlig bare informanter ne gangen sikte på å få ei jevnere geo- fra hovedstadsområdet i hvert av lan- grafisk fordeling innafor hvert land ved da, og dette måtte nødvendigvis slå å trekke inn en annen større by i hvert svært ugunstig ut for svenskene, etter- land i tillegg til hovedstaden. som Stockholm ligger langt unna både De siste tiåra er som kjent de nord- Danmark og Norge, mens både Kø- iske samfunna blitt multikulturelle og benhavn og Oslo ligger nær Sverige. flerspråklige i en helt annen grad enn Dette betydde at det var sannsynlig at før, og man vil nå derfor sammenligne både de norske og danske informant- nabospråkforståelsen hos «innfødte» ene hadde mer kontakt med Sverige med forståelsen hos de med en frem-

46 SPRÅKNYTT 3–4/2004 medspråklig bakgrunn. I tillegg kom- teksten på nynorsk, men uten at det mer en helt ny dimensjon inn i denne var opplyst noe om dette – de ble bare undersøkelsen, ettersom man også vil testa på «norsk». Hvordan det falt ut, sammenligne forståelsen av engelsk skal vi se om et øyeblikk. med forståelsen av skandinaviske språk ved å teste en del av informantene på Noen foreløpige resultater fra INS engelsk. Det innsamla materialet er fremdeles Hoveddelen av informantene er ikke ferdig analysert, men en del gymnasiaster / elever i videregående resultater er tilgjengelige på INS sitt skole, altså folk i 18–19-årsalderen. Men nettsted, som har adressen http:// prestasjonene hos disse unge vil dess- www.nordkontakt.nu/. Her vil også uten bli sammenligna med språkfor- det meste av sjølve testen bli lagt ut, ståelsen hos folk i mellomgenerasjo- slik at publikum kan gå inn og prøve nen ved at man lar en mindre del av sin egen nabospråkforståelse og få po- elevenes foreldre ta den samme testen. engresultatet med det samme. Testen består av tre deler: Fra norsk synspunkt byr ikke den 1) Et videoopptak av TV-programmet nye undersøkelsen på noen ubehage- Vil du bli millionær? i dansk, norsk lig overraskelse: De norske informant- svensk og engelsk versjon. Her er ene ligger også i dag et godt hesteho- opptaka naturligvis ikke nøyaktig de foran både svensker og dansker. like, men ettersom opplegget alt er Derimot er det ikke lenger svenskene det samme, bør de likevel være som ligger på jumboplassen, nå er det sammenlignbare. Testen består i å danskene som får denne tvilsomme svare på fem enkle spørsmål om det æra. Om dette skal tolkes som at dansk- som ble sagt. ene nå vender Norden ryggen og bare 2) Et lydbandopptak av en nyhetsmel- ser mot resten av Europa, er vel likevel ding på de samme språka – her er ikke så sikkert. Forklaringa er nok sna- tekstene identiske oversettelser – og rere den at de svenske informantene igjen følger fem innholdsspørsmål. denne gangen forstår atskillig mer 3) En skriftlig tekst der informantene dansk på grunn av at skånehovedsta- skal velge den rette oversettelsen av den Malmö er kommet med – de for- ti forskjellige ord som forekommer i står nemlig mye bedre dansk enn teksten, og der de får tre ulike alter- stockholmerne. De danske informan- nativer å velge mellom. tene fra den jyske byen Århus er deri- mot bare ørlite grann dårligere i Del 1 og 2 dreier seg altså om talespråk- svensk enn københavnerne. forståelse, mens del 3 prøver forståelse Det ser dermed ut som om hoved- av skriftspråk. Det talespråket som ble stadsboerne både i Danmark og Sve- testa var – sjølsagt – standardtalespråk, rige er de dårligste i nabospråkforstå- og for norskens del – nesten like sjøl- else – københavnerne bor jo nesten i sagt – østnorsk bokmål. Men på del 3 – Sverige, men forstår likevel ikke stort den skriftlige testen – fikk halvparten bedre svensk enn århusianerne, og av svenskene og danskene den norske ingen steder i hele Skandinavia forstår

SPRÅKNYTT 3–4/2004 47 de unge så lite dansk som i Stockholm ligger langt over summene i nabolanda, – stockholmsgymnasiastene ligger fak- slik at også de fremmedspråklige i tisk langt bak finlandssvenskene både Norge ligger foran de tilsvarende grup- i Helsingfors og Vasa og i Mariehamn pene i Danmark og Sverige. på Åland. Dette kan muligens tolkes Et annet artig poeng som det kan som et litt annet slags storebrorkom- være verdt å merke seg for oss i Norge, pleks enn det vi var inne på i forbind- er at nynorsk – som venta – ble forstått else med forholdet mellom svensker og dårligere enn bokmål i Danmark, men andre skandinaver: Bor man i en ho- derimot bedre enn bokmål i Sverige. vedstad, trenger man ikke bry seg med Dette er et resultat som står stikk i strid å forstå nabospråka. med den seigliva myten i Sverige om at Men slik er det altså ikke i Norges «nynorskan är obegriplig». Derimot hovedstad: Ingen i hele Skandinavia stemmer det vel ganske bra med nord- er så gode i nabospråkforståelse som menns intuitive oppfatning av forhold- osloelevene – bergenserne er riktignok et mellom de norske målformene og lite grann bedre i dansk, men osloelev- svensk; jamfør det «nynorske» ordet ene er til gjengjeld betydelig bedre i «samhelde» for samfunn, som flere gan- svensk. Totalt blir det derfor seier til ger er observert i norske skoleelevers Oslo i det skandinaviske språkforstå- skriftlige nynorsk: Svensk ortografi har elsesmesterskapet, og nasjonalt sett en de ikke peiling på, men det svenske knusende seier for Norge – våre infor- ordet samhälle, det kjenner de, og ny- manter ligger faktisk over ti poeng norsk ligner jo på svensk, ergo må foran svensker og finlandssvensker, «samhelde» være et greit nynorskord. som på si side igjen ligger tre–fire po- Mange av resultatene fra undersøk- eng foran danskene. elsen er ennå ikke bearbeida. For ek- Det eneste skåret i gleden for oss sempel er det ennå ikke kunngjort noe nordmenn er at forskjellen mellom de på heimesida om hvordan forholdet er innfødte og fremmedspråklige er langt mellom forståelsen av nabospråk og større i Norge enn i nabolanda – hos oss engelsk, og vi har heller ikke sett data er den nemlig over tolv poeng, mens fra de ikke-skandinaviskspråklige om- den er bare om lag halvparten så stor i rådene i Norden. Det blir derfor spen- Sverige og helt nede i vel fire poeng i nende å følge med på http://www. Danmark. Men her er det viktig å huske nordkontakt.nu/, der resultatene etter på at den samla poengsummen i Norge hvert vil bli lagt ut.

48 SPRÅKNYTT 3–4/2004

Skal utrede den nasjonale språkpolitikken

Norsk språkråd har oppnevnt en stra- Fjordane, professor i praktisk pedago- tegigruppe som skal utrede utfordrin- gikk Torlaug Løkensgard Hoel, NTNU, ger, mål og strategier for den nasjonale Trondheim, førsteamanuensis Helene språkpolitikken. Utredningen skal leg- Uri, Institutt for lingvistiske fag, Uni- ges fram seinest 1. september 2005. En versitetet i Oslo og adjunkt Johanna grunnleggende premiss for arbeidet er Ferstad Økland, Risenga ungdoms- at framtida for norsk språk på lengre skole, Asker. sikt er usikker. Det langsiktige målet I tillegg til strategigruppa er det er at norsk språk skal være samfunns- oppnevnt en ressursgruppe av perso- bærende skriftspråk om hundre år. ner med bakgrunn i språkvitenskap, Utredningen skal legge vekt på vir- terminologi og fagspråk, morsmålsun- kemidler og tiltak for de neste 10–20 dervisning, medier og underholdning, årene. litteratur og forlag, teknologi og sam- Som leder av strategigruppa har funnsdebatt. Norsk språkråd oppnevnt professor Andre nordiske land har gjort lik- Gjert Kristoffersen, Avdeling for kultur, nende arbeid de siste årene. Sverige språk og informasjonsteknologi, Univer- fikk utredningen «Mål i mun» i 2002, sitetet i Bergen. Medlemmer ellers er Danmark rapporten «Sprog på spil» i distriktsredaktør Hans-Tore Bjerk- 2003 og Finland handlingsprogrammet aas, NRK Troms og Finnmark, under- «Tänk om ...» i 2003. direktør Kari Bjørke, Nærings- og han- delsdepartementet, førsteamanuensis Mer informasjon: Jan Olav Fretland, Høgskolen i Sogn og www.sprakrad.no/strategi

Nye veier i norsk språkpolitikk?

Stortinget har gitt klarsignal til at vi stilte disse hovedspørsmålene: Norsk språkråd skal omdannes til et Hvilke utfordringer eller problemer mer utadrettet kompetanseorgan for står norsk språk overfor slik du norsk språk. Kultur- og kirkedeparte- erfarer det på ditt virksomhetsom- mentet sendte i januar ut høringsbrev råde? om omdanningen. Dokumentene lig- Hvilke oppgaver bør et nytt språk- ger på ODIN under adressa organ ha – i et nasjonalt perspektiv www.dep.no/kkd. og spesielt i tilknytning til ditt virk- Som et ledd i den omdanningen somhetsområde? som departementet har satt i gang, Trengs det nye veier i norsk språk- inviterte Norsk språkråd 12. februar politikk? 2004 representanter for ulike sam- Rapporten fra seminaret ligger her: funnssektorer til et dagsseminar, der www.sprakrad.no/lysebu0402

SPRÅKNYTT 3–4/2004 49

NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY Når et ord er kjøpekveg lite bevisst forbruker NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY ført opp i denne Ordet er dannet etter mønster av stem- NYORDNYORDORDNYORD ORDNYORDORDNYORDNY spalten, betyr mekveg. Hittil har eliten sett på massenes NYORDNYORDORDNYORD det bare at vi ORDNYORDORDNYORDNY konsum som olje i maskineriet. Men når NYORDNYORDORDNYORD har registrert ORDNYORDORDNYORDNY den offentlige sparekniven skjærer inn til NYORDNYORDORDNYORD det. Det betyr ORDNYORDORDNYORDNY beinet som i Tyskland, kan man da forven- NYORDNYORDORDNYORD ikke at Norsk nyord te at folk flest vil opptre som kjøpekveg? språkråd går god for ordet. Dersom vi Nationen 18.5.2004 tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det uttrykkelig. Nyordspalten kardemomme ny bruk Til slutt i denne redigeres av Svein Nestor. boka blir lukten av kardemomme påtreng- ende. Og dessverre henføres jeg ikke til ba- erindringsrom rom på eldreinstitusjon sarene i Istanbul, men til en mer hjemlig, som er innredet med gjenstander som Egnersk bydannelse. eldre mennesker kan kjenne igjen fra Tore Rem i en anmeldelse av Petter sine yngre dager. På erindringsrommet Normann Waages bok ’Islam i en mo- på Paulus sykehjem i Oslo finner Mans- derne verden’. rud blader, kjøkkenredskaper og møbler Dagbladet 20.9.04 som hun husker fra sitt eget dagligliv. ’Kardemomme’ brukes her nærmest i Vårt Land 29.4.2004 betydningen ’velment naivitet’. Det hen- spiller på Torbjørn Egners skuespill ortoreksi En ny type spiseforstyrrelse, ’Folk og røvere i Kardemomme by’, kalt ortoreksi, rammer stadig flere og flere der alle innbyggerne, også røverne, nordmenn. De som rammes, er så opptatt egentlig er gode og snille. av å spise sunt og trene at det går på livs- gleden og sosialt liv løs. luresitat Sitat som gir et feilaktig inn- Dagsavisen, 6.9.2004 trykk av det som ble uttalt eller skrevet. Ordet er dannet etter mønster av ano- Likevel spres et luresitat, og Buttiglione reksi. Førsteleddet ’orto-’ betyr ’rett’ rik- kreves til ansvar. Oppklaringen får selv- tig’. Vi kjenner det fra f.eks. ortografi, sagt mindre spredning og oppslag enn feil- ortopedi meldingen. Og kampanjen fortsetter, nye merkelige påstander følger som perler på utenomjordinger Tanken handler om en snor. utenomjordisk liv og hvordan tre familier Pater Claes Tande i blir påvirket av utenomjordinger i flere Dagbladet 24.10.2004 generasjoner. Redaksjonssjef Pål Gleditsch i politikjent Van Gogh drept av politikjent Programbladet 2–3/2.2004 islamist Ordet er dannet etter mønster av en- Overskrift i UkeAdressa 4.11.2004 gelsk extraterrestrials

50 SPRÅKNYTT 3–4/2004 skrev frisbien. Ordet frisbee har fått sin Redaksjonen tar plass i talespråket, og vi må kunne gjerne mot brev fra skrive det. Hvilken skrivemåte tilrår leserne. Det kan dere i bestemt form entall? være kommentarer til artiklene og emner i bladet, Svar: Takk for skarpsynte observasjo- interessante ord og uttrykk en har kommet ner. over, nyord, språkspørsmål eller annet. I prinsippet er korrekt bøyning av Adressen er: Språknytt, Norsk språkråd, et ord den bøyningen som Norsk Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO. språkråd har fastsatt. Denne bøyning- en vil normalt framgå av ordbøker som Tanums store rettskrivningsord- bok og Bokmålsordboka, som følger Spørsmål: Jeg har slått opp ordet fris- offisielle rettskrivningsvedtak. bee i Bokmålsordboka på nettet, med Engelske lånord som frisbee utgjør et følgende resultat: problem i denne forbindelse. (Andre frisbee frisbee -en (utt frisbi; eng., slike ord er «jamboree» og golfuttryk- visstnok etter Frisbie, paibakeri i ket tee.) Her har en egentlig aldri fun- Connecticut, fordi bakeriets paifor- net fram til noe funksjonelt bøynings- mer kunne brukes til å kaste med) prinsipp som kan gjennomføres kon- (kasting med) konkav plastskive, sekvent. I tillegg kan oppføringen i ord- skjenebrett, sendeplate. bøkene virke tilfeldig og ufullstendig. Det var jo interessant. Men så begynte Norsk språkråd mener at den rikti- jeg å fundere, for jeg skulle skrive ordet ge bøyningen av frisbee på bokmål er: i bestemt form entall. Ordbokangivel- sen frisbee-en skulle tilsi skrivemåten frisbee – frisbeen – frisbeer – frisbeene frisbeen, som oppstår hvis en tilføyer endelsen -en og sløyfer den tredje vo- Også jamboree må bøyes på denne kalen. Men jeg synes ikke dette ser bra måten. Vi regner altså ikke frisbee-en ut, fordi denne skrivemåten slett ikke osv. som riktig. Derimot må tee danne gir en god representasjon av uttalen et unntak fra dette bøyningsmønste- ’frisbien’. Jeg tenkte da at siden skrive- ret. Her oppgir Tanum bøyning med måten med to e-er er engelsk, må -en- bindestrek: tee-en osv., og noen annen endelsen tilføyes med bindestreken løsning er nok i praksis umulig. foran: frisbee-en. Etter mine begreper er Enten dette nå virker inkonsekvent dette det mest korrekte (bedre enn fris- eller uestetisk eller begge deler, er det bee’en – for det mangler jo ikke noen likevel nettopp slik vi oppfatter regle- bokstav her). Men vakkert er det på ne og oppføringen i ordboken. Vi er ingen måte. Hva mener Norsk språk- for øvrig helt enig i at det ville vært råd? Mitt problem ville også være løst løst for lengst om vi kunne ha norva- hvis vi fornorsket skrivemåten helt og gisert skrivemåten av frisbee til frisbi.

SPRÅKNYTT 3–4/2004 51 Fra side 29 … Synlig og usynlig … som kvinner utfører, også i yrker som det arbeidet menn utfører. Dette drøf- krever lang utdanning, for eksempel tes bare unntaksvis i massemediene. ulike omsorgsyrker, dårligere betalt enn Er det ikke «sexy» nok?

Trykksaker frå Språkrådet

...... eks. Kjønn, språk, likestilling. 20 s. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 90) ...... eks. Derfor trenger vi språkteknologi på norsk. 8 s. Gratis...... eks. Purisme på norsk? Norsk språkråds skrifter nr. 4. 72 s. Kr 50...... eks. Ordtilfanget i nynorsk – synsmåtar og røynsler. Norsk språkråds skrifter nr. 5. 114 s. Kr 50...... eks. Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk. Norsk språkråds skrifter nr. 7. 154 s. Kr 195...... eks. Språknytt nr. 1–2, 2001. Temanummer om sidemål. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 90) ...... eks. Språknytt nr. 3-4, 2003. Temanummer om språk i den muslimske verda. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 90) ...... eks. Språknytt nr. 3-4, 2002. Temanummer om norsk språkutvikling 1950–2000. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 90) ...... eks. Språknytt nr. 1, 1996. Temanummer om Ivar Aasen. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 90)

Namn: ......

Adresse: ......

Postnummer og -stad: ......

Trykksaker som ikkje er gratis, blir sende med faktura.

52 SPRÅKNYTT 3–4/2004 FORFATTERNE

Tove Bull er professor i nordisk språkvi- Dag Simonsen er rådgiver i sekretariatet tenskap ved Universitetet i Tromsø. i Norsk språkråd.

Ruth Fjeld er professor i nordisk språk- Gunnar Skirbekk er professor i viten- vitenskap ved Universitetet i Oslo og skapsfilosofi ved Filosofisk institutt og har leksikografi som spesialfelt. Hun er Senter for vitenskapsteori ved Universi- medredaktør av Nordisk leksikografisk tetet i Bergen. ordbok og har skrevet flere artikler om banning og om språk og kjønn. Arne Torp er førsteamanuensis ved Insti- tutt for nordistikk og litteraturvitenskap Gudleiv Forr er journalist i Dagbladet. ved Universitetet i Oslo.

Reidunn Hernes er stipendiat i språk ved Lars S. Vikør er professor i nordisk språk- Nordisk institutt ved Universitetet i vitenskap ved Universitetet i Oslo og Bergen. hovedredaktør i Norsk ordbok.

Bjørg von der Lippe er førsteamanuen- Magni Øvrebotten har tidligere vært sis i kommunikasjon, kultur og språk redaksjonssjef og distriktsredaktør i NRK ved Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo. Sogn og Fjordane og er fra i år ansatt som leder for Nynorsk mediesenter. Helge Omdal er professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Høgskolen i Agder, Kristiansand.

Omslagsbilde: Foto: Niklas Alm / Mira / Samfoto

INTERNETT Tekstene i dette nummeret fins også på Internett: http://www.sprakrad.no

NORSK SPRÅKRÅD Redaksjonssekretær: Postboks 8107 Dep Svein Nestor Signerte artikler står for 0032 OSLO E-post: [email protected] forfatterens syn. Telefon: 24 14 03 50 Opplag: 25 500 Redaksjonen forbeholder Telefaks: 24 14 03 51 Fire nummer i året seg rett til å publisere Redaktører: Redaksjonen avslutta 25.10.2004 innsendte artikler på Helge Sandøy og Form: NIGARD ANS, Venabygd Internett. Kjell Ivar Vannebo Trykk: PDC Tangen 2004 ISSN 0333-3825

SPRÅKNYTT 3–4/2004

B

Returadresse: NORSK SPRÅKRÅD Postboks 8107 Dep 0032 OSLO

ISSN 0333-3825