The Use of Dialect in Children's Programmes on Early
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Bergen Sentrum / Bergen City Centre
Flø en Preklinisk y kk Nubbebakken ba ba inst. Alrek ne ue veie Ole Irgens vei llev n Be E39 Ole Irgens vei Breidalikkveien n Kjerringen ien eile ve dg Fjel Fløyen ls a lve yfjellet ien da t ien ø llve ve s gen l Fje al r Mulesvin i F K Christinegård ve le Å m am Ka G Nubbebakken re en n F rd rli KALVEDALSVEIEN nbakke j o a Fløe e N lf l a l Kalfaret K ien v e T Fløydalen rv e Beiteveien e lfa Mulen i r ien a i p Øv ve K e Breistølen p NIT far F n e al o t r u Skansemyren n n K m v Flølysvingene ie lie e r a Idrettsplass lve lfa n i l a n Persenbakken e e K s Fj vre Fløen v n Ø ei Gutenbergsveien Vindeggen Mule- lien Kirkegaten Hestebergveien Nordre Skansemyrveien far n smauet n al ie e K ve Møllendalsveien Skansemyren rd K r Mulebakken å alfa et Bergen sentrumSophus Pihls gate / B g rg Møllendal re Skansemyrveien re je istø d sb kapell v v. n r e ien ds ie Møllendalselven M ie Fløyve regår E Forskjønnelsen e Martin Vahls gate Tartargaten n End S Lagdegårdsen 585 ø n en n l Bergensykehjem City Centre S ei se Kalfaret l e k rv el e t Fjellveien Fjellvien an my rskjønn Grønneviksøren se Fo n Sandviks kirken a Gjeble Pedersøns gate n g Studentboliger d s . e d k i a r sb n å gård e l Brannst. -
Johannessen June.Pdf
FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2020 Lektorutdanning for trinn 8–13 Åpen Master i lesevitenskap Forfatter: June Thea Johannessen ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Klaus Johan Myrvoll Tittel på masteroppgaven: Talemålsendringer i Stavanger i dag. En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk Engelsk tittel: Dialect change in Stavanger today. A sociolinguistic research of younger speakers of the Stavanger dialect Emneord: sosiolingvistikk, talemål, dialekt, Antall sider: 80 Stavanger, Rogaland + vedlegg/annet: 177 Stavanger, 15. august 2020 I Talemålsendringer i Stavanger i dag En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk June Thea Johannessen Mastergradsoppgave i lesevitenskap Institutt for kultur- og språkvitenskap Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Universitetet i Stavanger Våren 2020 II SAMMENDRAG Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling. Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig. Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem. -
2015 Programme Bergen International Festival
BERGEN 27 MAY — 10 JUNE 2015 2015 PROGRAMME BERGEN INTERNATIONAL MORE INFO: WWW.FIB.NO FESTIVAL PREFACE BERGEN INTERNATIONAL 003 FESTIVAL 2015 Love Enigmas Love is a perpetually fascinating theme in the Together with our collaborators we aim to world of art. The most enigmatic of our emotions, create a many-splendoured festival – in the it brings us joy when we experience it set to music, truest sense of the word – impacting the lives of AN OPEN INVITATION recounted in literature or staged in the theatre, in our audiences in unique and unmissable ways, dance and in film. We enjoy it because art presents both in venues in the city centre, the composers’ TO VISIT OUR 24-HOUR us with mirror images of ourselves and of the most homes and elsewhere in the region. important driving forces in our lives. OPEN BANK The Bergen International Festival is an event Like a whirling maelstrom love can embrace in which artists from all over the world want ON 5-6 JUNE 2015 us and suck us in and down into the undertow to participate, and they are attracted to the with unforeseeable consequences. Love unites playfulness, creativity and tantalizing energy high and low, selfishness and selflessness, self- of the festival. The Bergen International Festival Experience Bergen International Festival at affirmation and self-denial, and carries us with is synonymous with a high level of energy and our branch at Torgallmenningen 2. There will equal portions of blindness and ruthlessness a zest for life and art. Like an explorer, it is be activities and mini-concerts for children into the embrace of the waterfall, where its unafraid, yet approachable at the same time. -
Bergensk I Bergenhus
Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel Marianne Valeberg Nornes Masteroppgåve i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag Universitetet i Bergen Mai 2011 I II TAKK Ragnhild, du har vore ei god støtte gjennom heile arbeidsprosessen. Takk for grundig og strukturert rettleiing, og for at du alltid er tilgjengeleg for spørsmål. Takk til Helge, som stilte som tilleggsrettleiar i innspurten. Utan informantane mine, kunne eg ikkje ha gjennomført dette prosjektet. Tusen takk til alle som velvillig stilte opp til intervju. Takk til rektor og avdelingsleiar på Rothaugen skule for god hjelp med ungdomsinformantane. Takk til prosjektet Dialektendringsprosessar med Helge Sandøy i spissen, for økonomisk stønad, mange lærerike ekskursjonar og innhaldsrike tysdagsmøte. Ei spesiell takk går til Bente Selback, som alltid har full kontroll når det går litt rundt for oss andre. Takk til Edit Bugge for signifikanstesting. Ei stor takk til Rosa Doublet, som har gjennomført dei aller fleste intervjua i det nye materialet mitt. Takk også til Tone Sandøy, som gjorde det siste intervjuet for meg. Paul Meurer og Øystein Reigem, takk for at de har vore tilgjengelege både på telefon og e- post i kvardag, helg og ferie. Marie, du har vore uunnverleg i innspurten. Takk for at du har delt nyttige erfaringar og fagleg kunnskap, for engasjementet og ikkje minst det gode humøret ditt. Takk til Trond for korrekturlesing og Elianne for hjelp med omsetjing. Takk til alle i sofakroken. De har gjort kvardagen på lesesalen triveleg og morosam, og er ein stor grunn til at eg kan sjå tilbake på masterstudiet som ei positiv oppleving. -
Nske Foregangsmenn .Gensk Dampskipsfart Peter Jebsen William Hansen
NSKE FOREGANGSMENN .GENSK DAMPSKIPSFART PETER JEBSEN WILLIAM HANSEN Av LAURITZ PETTERSEN / det følgende skildrer direktøren for Bergens Sjø fartsmuseum, cand. philol. Lauritz Pettersen, den vigtige overgang fra sejlskibs- til dampskibsfart, som den foregik i Bergen, Norges på den tid største søfartsby. Han fremdrager et par danskfødte redere, som. hver på sin måde kom til at spille en betydende rolle som. foregangsmænd, og analyserer de kræfter, der lå i denne overgangstid, og den mentalitet, som besjælede tidens førende personligheder. OVERGANGEN fra seil til damp og kommunikasjonsvesenets utvikling i slutten av forrige århundre skapte en ny rederstand I Bergen. Det var ikke lenger tilfredsstillende med en korresponderende reder eller „bokholder", som han ble kalt i Bergen, til ved siden av andre gjøre- mål å ivareta driften av et fartøy. Rederivirksomheten krevet en ganske annen årvåkenhet, innsats og energi og ikke minst fritt spille- rom for den som skulle ha den daglige ledelse. Denne Bergens nye, virkelige rederstand som gjorde byen til landets største sjøfartsby og den ledende i overgangen fra seil til damp, var i hovedsaken rekruttert fra to kretser. Det var skipsførere som bragte med seg sin lange praktiske erfaring fra sjøen, og det var kjøpmenn og forretningsmenn som i mange år hadde drevet skipsfart som bi- geschåft. Vanlig var det også at en skipsfører og en forretningsmann slo seg sammen om en rederibedrift. Utad samlet og skeptisk mot utenbys innblanding og innflytelse 212 som den bergenske forretningsstand alltid har vært, har den likevel hatt evnen til fornyelse og vekst ved å oppta innflyttere som har kun net innordne seg det som til enhver tid har vært ansett som god for- retningsskikk i Bergen. -
Zoning Plan for Parts of Bergen Airport, Flesland Proposer's Plan Description and Impact Assessment
ZONING PLAN FOR PARTS OF BERGEN AIRPORT, FLESLAND PROPOSER’S PLAN DESCRIPTION AND IMPACT ASSESSMENT REVISED FOR 2ND READING DATED 30 MARCH 2012 ZONING PLAN (DETAIL PLAN) W/ IMPACT ASSESSMENT FOR BERGEN AIRPORT, FLESLAND, LAND NO. 109, TITLE NO. 14 ET AL. AVINOR AS P.O. BOX 150 2061 Gardermoen Switchboard: +47 815 30 550 Fax: +47 64 81 20 01 E-mail: [email protected] www.avinor.no Org.no: 985198292 Contact person: Project director Alf Sognefest REPORT TITLE Zoning plan (detail plan) w/ Impact assessment for Bergen Airport, Norconsult AS, Main office Flesland, land no. 109, title no. 14 et al. P.O. Box 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Phone: +47 67 57 10 00 CLIENT Fax: 67 54 45 76 Avinor AS E-mail: [email protected] www.norconsult.no CLIENT’S CONTACT PERSON Bus. reg. no.: NO 962392687 VAT Project director Alf Sognefest ASSIGNMENT NO. DOCUMENT NUMBER PREPARED 5008543 01 Mona Hermansen DATE REVISION TECHNICAL QUALITY CONTROL 12 May 2011 01 Ragne Rommetveit 11 July 2011 02 30 March 2012 03 NUMBER OF PAGES APPROVED 140 Ragne Rommetveit 2 1 BACKGROUND AND REASON FOR DRAFT PLAN - SUMMARY Avinor hereby submits a proposal for a zoning plan for parts of the landside at Bergen Airport Flesland. Implementation of this plan ensures that Bergen Airport, Flesland will not be a limiting factor in the positive development for citizens, public activities as well as business and tourism in Bergen and the Western Region. The plan furthermore facilitates increasing the public transport share of traffic to the airport by the construction of a light rail transit (LRT) station at the airport, integrated in the air terminal. -
Kalfarveien 99 Bergen
KALFARVEIEN 99 BERGEN FRA OLIEMØLLE TIL FABRIKK Kildesamling og undersøkelse utført for Gamle3hus av Ragnar Kristensen, Firma Yttersø gård Juli 2015. Revidert oktober 2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning ...................................................................................... 3 Gammel industrivirksomhet ....................................................... 4 Forhistorien - Fløensamfunnet ................................................... 5 Fløens Fabrik - Oliemøllen .......................................................... 5 Tekstilfabrikken ............................................................................. 6 Meyernøstet ................................................................................... 7 Kartskisse med forklaringer ........................................................ 8 Branntakster Meyernøstet transkribert ...................................... 9 Panteprotokoller transkribert ...................................................... 13 Kilder ............................................................................................... 18 Oppmålingstegninger og forklaringer .......................................... 19 Historiske kart og fotografier ....................................................... 22 2 INNLEDNING Denne rapporten er utført for Gamle3hus/Jernbaneverket med formål å vurdere opprinnelsen til bygnings- komplekset i Kalfarveien 199 pr. 2014. Undersøkelsen/rapporten er basert på skriftlig kildemateriale, fotogra- fier, kart og oppmålinger. Undertegnede har ikke undersøkt -
Bergen-Map-2019.Pdf
Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm. -
Programme 2017
WELCOME TO REGION BERGEN AND NORWEGIAN TRAVEL WORKSHOP BERGEN Norwegian Travel Workshop 2017 24-27 April PROGRAMME 2017 visitBergen.com PLAN & BOOK: visitBergen.com 3 INDEX Norwegian Travel Workshop 2017 2 WELCOME 4 Programme for Norwegian Travel Workshop 4 Saturday 22 April .................................................................................................................................................... 10:00 & 14.00 Fjord cruise Bergen – Mostraumen (3 hours) 4–5 Sunday 23 April ....................................................................................................................................................... 10:00 & 14.00 Fjord cruise Bergen – Mostraumen (3 hours) 18:00 – 23:00 Unique Seafood experience with a boat trip and dinner at Cornelius Seafood Restaurant Monday 24 April ...................................................................................................................................................... 10:00 – 16:00 Suppliers decorate stands at Grieghallen (Dovregubbens hall) 12:00 – 14:00 Bergen Panorama tour by bus 12:00 – 15:00 Bergen Coast Adventure – where the history of fi sheries comes alive 10:00 + 14:00 Fjord cruise Bergen – Mostraumen (3h) 13:30 – 16:00 Site inspection of the new hotels in Bergen city centre and by the airport 17:30 – 19:00 Seminar for suppliers at Grieghallen (Peer Gynt Salen) 6 17:45 – 19:00 Welcome Drink for buyers at KODE – Art Museums of Bergen 19:30 – 20:00 Opening Ceremony at Grieghallen 20:00 Welcome party at Grieghallen (foyer 2nd fl oor) Tuesday -
SPRÅKNYTT 3–4/2004 Språk Og Makt Er Språkstriden Over, Eller Er Det Berre Vi Som Ser Verda Med Ny-Enkle Briller?
SPRÅK UTGITT AV NORSK SPRÅKRÅD nytt32. årgang 3–4/2004 Språk og makt SLUTTRAPPORTEN fra Makt- og demo- speiler seg også på andre måter i Ikratiutredningen (2003) er det et dagens språksituasjon. Det gjelder eget kapittel som handler om språket. bl.a. den økende bruken av engelsk på Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Be- mange samfunnsområder der det ikke greper og meningskategorier former er et språklig behov for det, men der oppfatninger av virkeligheten, påkal- engelsk oppfattes som mer prestisje- ler følelser og gir assosiasjoner. I inter- fylt, «kult» og «trendy». På denne essekamp mellom grupper kan noen måten får det engelske språket en få et overtak gjennom begreper og bruk dominerende stilling, mens norsk opp- av språk. Ordvalg og kamp om begre- leves som mindreverdig eller under- per er en del av maktkampen i sam- legent. Maktutfoldelsen skjer så lenge funnet. Språket har en viktig funksjon vi innordner oss under dominansen. på nasjonalt nivå, som det viktigste Om denne prosessen bruker maktut- mediet for den nasjonale bevissthet.» redningen begrepet «mental kolonise- Den norske språkstriden kan også ring». ses på som en kamp om makt; det har Språklig dominans ytrer seg på en vært en kamp om språket mellom rekke områder og på mange forskjel- sosiale og regionale grupper. Språk- lige måter. Ofte er den uttrykk for en kampen kan også være en kamp mel- bevisst maktstrategi, men i mange til- lom ulike etniske grupper, mellom feller er den også ubevisst og innfor- majoriteter og minoriteter, mellom stått. Ikke minst i det siste tilfellet gjel- kjønnene, mellom eksperter og lekfolk der det – både for språknormere og – og av og til også på det individuelle andre – å gjennomskue dominansfor- planet – mellom deg og meg. -
Kvh-Bergen-Strandsiden.Pdf
KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL RV. 555 BERGEN TEMA: Bergen – bysamfunnet T66, Byen og strilelandet T71 KART: K436, K437 Strandsiden I løpet av 1300-tallet endret MUNKELIV STRANDSIDEN seg fra et landlig OG JONSKLOSTERET klosterlandskap til et pulserende handelssentrum med sjøboder, MUNKELIV kloster lå på Nordnes, på sjøhus og hoper. plas sen som nå heter KLOSTERET. Det var et benediktinerkloster som ble grunn - lagt av kong ØYSTEIN MAGNUSSON (1103-23). I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerne. I 1455 ble det herjet av tyskerne, som satte fyr på både kirken og klosterbyg ningene da de drepte OLAV NILSSON, den norske høvedsmannen på Bergenhus som hadde flyktet inn i kirken. «Muren» fra 1561, slik den ble seende ut Kirken ble gjen reist og fungerte i kort tid etter brannen i 1702. Xylografi ca. 1860. som byens dom kirke, før fransiskaner - kirken i Vågs botn ble domkirke i 1536. RIK ROSENKRANTZ arvet en gård Kirken ble anta kelig påbegynt allerede i på Stranden gjennom sitt slekts - Øystein Magnussons tid (før 1123) og må Eskap med Losneslekten. Etter en ha vært en av de stase ligste kirkebyg - brann i 1561 bygde han her en «grund- ninger i Bergen. muret Vaaning» tvers over Strandgaten, og han hentet byggestein fra det nær - JONSKLOSTERET lå ovenfor Strand - gaten, i området mellom Strandgaten og liggende Munkeliv kloster. «De Rosen- plas sen foran Tinghuset. Det var et augus- krantzers Mur» og «Rosenkrantz Almin- tiner kloster, an takelig grunnlagt i andre ding» er idag kjent som MUREN og MUR- halvdel av 1100-årene. Ingen rester av ALMENNING. klosterbyg nin gen er bevart (K436). -
Felleskjønnet I Bergensk Resultat Av Mellomnedertysk Kvantitetspåverknad?
Felleskjønnet i bergensk Resultat av mellomnedertysk kvantitetspåverknad? Av Eldar Heide Kvifor bergensk ikkje har hokjønn, men har fått felleskjønn av opphav- leg hankjønn og hokjønn, er ei gammal nøtt i norsk målgransking. Eit sentralt spørsmål er om -n i opphavlege hokjønnsformer er overført frå hankjønn (pga. intern vokster eller språkkontakt) eller er lydrett. For- fattaren argumenterer for at det er lydrett, og føreslår ei ny forklaring av samanfallet mellom hankjønns- og hokjønnsformer: På grunn av påverknad frå mellomnedertysk, som ikkje hadde kvantitetsmotsetnad i trykklett staving, vart kvantitetsmotsetnaden i trykklett staving i ber- gensk avvikla før kort endings-n var bortfallen. Dermed fekk bergensk samanfall mellom former som eiginn og eigin. Fordi andre kjønnsmar- kerande ord (einn, flann, hinn, hann, hon m.fl.) ofte står trykklett i set- ninga, kunne den same mekanismen gje samanfall der òg. Samanfallet mellom dei to n-kvantitetane oppheva tendensen til å la den korte falle, med di det ikkje lenger var behov for å halde to n-kvantitetar frå einan- nan. Artikkelen bygger på fonologiske resonnement ut frå gammalnorsk og mellomnedertysk, på lydlovsresonnement ut frå moderne nordiske mål og målføre, og på eit språkkontaktresonnement. 1 Tidlegare forsking Etter mitt syn er det grunnleggande spørsmålet i drøftinga av felleskjønnet i bergensk om -n i opphavlege hokjønnsformer er lydrett eller ikkje. Dersom det er lydrett, så utelukkar det den eine forklaringsgruppa, og er det ikkje lydrett, så utelukkar det den andre forklaringsgruppa. Dette har ikkje vori gjort til noko hovudpoeng i forskinga til no, men fordi det er så avgjerande, deler eg det forskingshistoriske oversynet i dei som meiner -n i opphavlege hokjønnsformer i bergensk er lydrett, og dei som meiner (eller ser ut til å meine) at det ikkje er det.