Paul Kerswill 'A Dialect with 'Great Inner Strength'? the Perception of Nativeness in the Bergen Speech
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography?
Lars S. Vik0r, Sectionfor Norwegian Lexicography, University ofOslo Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography? Abstract Norsk Ordbok 'Norwegian Dictionary' is a multi-volume dictionary of the Norwegian standard variety Nynorsk and the Norwegian dialects. It is one of the very few dictionaries which cover both a written standard language and the oral dialects on which this standard is based. It was initiated around 1930, based on dialect material collected by volunteers and stored in a vast card archive, and on a variety of written sources. At present, three oftwelve planned volumes have appeared, reaching into g. The paper gives a historical outline of the project, followed by a brief description of its structure and the types of information it gives. This is exemplified by the treatment of one particular word, bunad. Finally, some fundamental problems are briefly discussed: 1) the selection of lemmas, 2) the character of the sources, 3) the treatment of dialect forms, 4) the sequence of definitions. The full title of Norsk Ordbok is Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemâlet og det nynorske skriftmâlet 'Norwegian Dictionary. A dic tionary of the Norwegian popular language [i.e. the Norwegian dialects], and the Nynorsk written language'. This title at once indicates the dual aspect of the dictionary: It gives integrated coverage of both oral dialects and a written standard language. This dual aspect is the most special distinguishing feature of Norsk Ordbok as a lexicographic work. Normally, dictionaries cover written standard languages or some aspect of them (or, in the case of pro nouncing dictionaries, oral standard language). -
Johannessen June.Pdf
FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2020 Lektorutdanning for trinn 8–13 Åpen Master i lesevitenskap Forfatter: June Thea Johannessen ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Klaus Johan Myrvoll Tittel på masteroppgaven: Talemålsendringer i Stavanger i dag. En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk Engelsk tittel: Dialect change in Stavanger today. A sociolinguistic research of younger speakers of the Stavanger dialect Emneord: sosiolingvistikk, talemål, dialekt, Antall sider: 80 Stavanger, Rogaland + vedlegg/annet: 177 Stavanger, 15. august 2020 I Talemålsendringer i Stavanger i dag En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk June Thea Johannessen Mastergradsoppgave i lesevitenskap Institutt for kultur- og språkvitenskap Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Universitetet i Stavanger Våren 2020 II SAMMENDRAG Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling. Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig. Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem. -
Bergensk I Bergenhus
Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel Marianne Valeberg Nornes Masteroppgåve i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag Universitetet i Bergen Mai 2011 I II TAKK Ragnhild, du har vore ei god støtte gjennom heile arbeidsprosessen. Takk for grundig og strukturert rettleiing, og for at du alltid er tilgjengeleg for spørsmål. Takk til Helge, som stilte som tilleggsrettleiar i innspurten. Utan informantane mine, kunne eg ikkje ha gjennomført dette prosjektet. Tusen takk til alle som velvillig stilte opp til intervju. Takk til rektor og avdelingsleiar på Rothaugen skule for god hjelp med ungdomsinformantane. Takk til prosjektet Dialektendringsprosessar med Helge Sandøy i spissen, for økonomisk stønad, mange lærerike ekskursjonar og innhaldsrike tysdagsmøte. Ei spesiell takk går til Bente Selback, som alltid har full kontroll når det går litt rundt for oss andre. Takk til Edit Bugge for signifikanstesting. Ei stor takk til Rosa Doublet, som har gjennomført dei aller fleste intervjua i det nye materialet mitt. Takk også til Tone Sandøy, som gjorde det siste intervjuet for meg. Paul Meurer og Øystein Reigem, takk for at de har vore tilgjengelege både på telefon og e- post i kvardag, helg og ferie. Marie, du har vore uunnverleg i innspurten. Takk for at du har delt nyttige erfaringar og fagleg kunnskap, for engasjementet og ikkje minst det gode humøret ditt. Takk til Trond for korrekturlesing og Elianne for hjelp med omsetjing. Takk til alle i sofakroken. De har gjort kvardagen på lesesalen triveleg og morosam, og er ein stor grunn til at eg kan sjå tilbake på masterstudiet som ei positiv oppleving. -
Dialect Acquisition and Migration in Norway – Questions of Authenticity, Belonging and Legitimacy
Journal of Multilingual and Multicultural Development ISSN: 0143-4632 (Print) 1747-7557 (Online) Journal homepage: https://www.tandfonline.com/loi/rmmm20 Dialect acquisition and migration in Norway – questions of authenticity, belonging and legitimacy Unn Røyneland & Bård Uri Jensen To cite this article: Unn Røyneland & Bård Uri Jensen (2020): Dialect acquisition and migration in Norway – questions of authenticity, belonging and legitimacy, Journal of Multilingual and Multicultural Development, DOI: 10.1080/01434632.2020.1722679 To link to this article: https://doi.org/10.1080/01434632.2020.1722679 © 2020 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 31 Jan 2020. Submit your article to this journal Article views: 169 View related articles View Crossmark data Citing articles: 1 View citing articles Full Terms & Conditions of access and use can be found at https://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=rmmm20 JOURNAL OF MULTILINGUAL AND MULTICULTURAL DEVELOPMENT https://doi.org/10.1080/01434632.2020.1722679 Dialect acquisition and migration in Norway – questions of authenticity, belonging and legitimacy Unn Røynelanda and Bård Uri Jensena,b* aDepartment of Linguistics and Scandinavian Studies, Center for Multilingualism in Society Across the Lifespan - MultiLing (CoE), University of Oslo, Oslo, Norway; bDepartment of Education, Inland Norway University of Applied Sciences, Hamar, Norway ABSTRACT ARTICLE HISTORY Norway is known for its dialect diversity and also for the fact that dialects, Received 13 January 2020 on the whole, are cherished and used within all social domains and by Accepted 23 January 2020 people in all social strata. Previous studies indicate that also immigrants KEYWORDS to Norway tend to acquire and use local speech, and that this generally Dialect use; visual-verbal is positively perceived. -
Nske Foregangsmenn .Gensk Dampskipsfart Peter Jebsen William Hansen
NSKE FOREGANGSMENN .GENSK DAMPSKIPSFART PETER JEBSEN WILLIAM HANSEN Av LAURITZ PETTERSEN / det følgende skildrer direktøren for Bergens Sjø fartsmuseum, cand. philol. Lauritz Pettersen, den vigtige overgang fra sejlskibs- til dampskibsfart, som den foregik i Bergen, Norges på den tid største søfartsby. Han fremdrager et par danskfødte redere, som. hver på sin måde kom til at spille en betydende rolle som. foregangsmænd, og analyserer de kræfter, der lå i denne overgangstid, og den mentalitet, som besjælede tidens førende personligheder. OVERGANGEN fra seil til damp og kommunikasjonsvesenets utvikling i slutten av forrige århundre skapte en ny rederstand I Bergen. Det var ikke lenger tilfredsstillende med en korresponderende reder eller „bokholder", som han ble kalt i Bergen, til ved siden av andre gjøre- mål å ivareta driften av et fartøy. Rederivirksomheten krevet en ganske annen årvåkenhet, innsats og energi og ikke minst fritt spille- rom for den som skulle ha den daglige ledelse. Denne Bergens nye, virkelige rederstand som gjorde byen til landets største sjøfartsby og den ledende i overgangen fra seil til damp, var i hovedsaken rekruttert fra to kretser. Det var skipsførere som bragte med seg sin lange praktiske erfaring fra sjøen, og det var kjøpmenn og forretningsmenn som i mange år hadde drevet skipsfart som bi- geschåft. Vanlig var det også at en skipsfører og en forretningsmann slo seg sammen om en rederibedrift. Utad samlet og skeptisk mot utenbys innblanding og innflytelse 212 som den bergenske forretningsstand alltid har vært, har den likevel hatt evnen til fornyelse og vekst ved å oppta innflyttere som har kun net innordne seg det som til enhver tid har vært ansett som god for- retningsskikk i Bergen. -
Variation Versus Standardisation. the Case of Norwegian Bokmal: Some
Eskil Hanssen Variation versus standardisation The case ofNorwegian bokmàl: some sociolinguistic trends Abstract The articIc deals with the devclopment of the Norwegian standard bokmäl and the language situation in Norway at present. Bokmäl came to light during the laller half of the 19th century, through refonns of the prevailing wrillen Danish, at the same time as the other Norwegian standard, the dialcct-based nynorsk. The prin ciplcs and ideologies of the bokmäl refonns arc discussed. The second part of the article deals with the interaction between wriUen and spoken varieties, and their status in society. Examples of prescnt-day linguistic changes and the sociolinguistic forces behind them are discussed. Historical background of bokTrnU Norway has been characterised as a "laboratory" for language planning (Vik~r 1988:7), and this metaphor may seem appropriate for more than one reason. The history of language standardisation is much shorter than in most other European countrics, only about 150 years old. On the other hand, language planning in the modem sen sc of the word (Fishman 1974:79, Haugen 1979:111) has been very actively pursued, and has concerned both wriUen and spoken language. The language planning activities in the 19th century were conducted along two main lines, resulLing in two wrillen standards, presently called bokmal and nynorsk.! It is not possiblc to go into detail about the historical background within the limited scope of this article. (An extensive overview is given by Haugen 1966, sec also Venäs 1990.) Instead I shall discuss the case of bokmal, sketching its origin, development, and present status. -
SPRÅKNYTT 3–4/2004 Språk Og Makt Er Språkstriden Over, Eller Er Det Berre Vi Som Ser Verda Med Ny-Enkle Briller?
SPRÅK UTGITT AV NORSK SPRÅKRÅD nytt32. årgang 3–4/2004 Språk og makt SLUTTRAPPORTEN fra Makt- og demo- speiler seg også på andre måter i Ikratiutredningen (2003) er det et dagens språksituasjon. Det gjelder eget kapittel som handler om språket. bl.a. den økende bruken av engelsk på Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Be- mange samfunnsområder der det ikke greper og meningskategorier former er et språklig behov for det, men der oppfatninger av virkeligheten, påkal- engelsk oppfattes som mer prestisje- ler følelser og gir assosiasjoner. I inter- fylt, «kult» og «trendy». På denne essekamp mellom grupper kan noen måten får det engelske språket en få et overtak gjennom begreper og bruk dominerende stilling, mens norsk opp- av språk. Ordvalg og kamp om begre- leves som mindreverdig eller under- per er en del av maktkampen i sam- legent. Maktutfoldelsen skjer så lenge funnet. Språket har en viktig funksjon vi innordner oss under dominansen. på nasjonalt nivå, som det viktigste Om denne prosessen bruker maktut- mediet for den nasjonale bevissthet.» redningen begrepet «mental kolonise- Den norske språkstriden kan også ring». ses på som en kamp om makt; det har Språklig dominans ytrer seg på en vært en kamp om språket mellom rekke områder og på mange forskjel- sosiale og regionale grupper. Språk- lige måter. Ofte er den uttrykk for en kampen kan også være en kamp mel- bevisst maktstrategi, men i mange til- lom ulike etniske grupper, mellom feller er den også ubevisst og innfor- majoriteter og minoriteter, mellom stått. Ikke minst i det siste tilfellet gjel- kjønnene, mellom eksperter og lekfolk der det – både for språknormere og – og av og til også på det individuelle andre – å gjennomskue dominansfor- planet – mellom deg og meg. -
SAS1 6.Dialects and Sociolects of Spoken Norwegian
Dialects and sociolects of spoken Norwegian SAS1. March 11 th 2016 “The dialect paradise Norway – a truism with modifications” Mæhlum, B. and Røyneland, U. (2009) 1 How do I say ‘I’ in Norwegian? e eg æ æg æi æig i je jæ jei How do I say ‘not’ in Norwegian? 2 4 dimensions of dialect. Approaching the Norwegian definition of ’dialect’ 1. The user dimension: Who speaks dialect? 2. The delimitation dimension: How do we delimit one dialect from another linguistically and geographically? 3. The changeability dimension: What is the dialect’s potential for change? 4. The identity/attitude dimension: How do we view dialectal identity and dialectal attitude? The Norwegian concept of ”dialect” 1) Everyone speaks dialect (urban and rural, geolects and sociolects) 2) The ”exact” borders between dialects are not so important 3) The dialects are continuously changing, and this dialect change does not necessarily lead to dialect death 4) Positive views of dialects: attached to local identity and personal identity 3 The (traditional) dialectological approach 4 main groups: Northern Norwegian (nordnorsk), Central Norwegian (trøndersk), Western Norwegian (vestlandsk), and Eastern Norwegian (østnorsk). Or 8 groups: Northern Norwegian > Nordlandsk No. and Troms and Finnmarks No . Midland Norwegian (midtlandsk) is a separate group, and Western Norwegian > 1) North-Western Nor. (nordvestlandsk) and 2) South-western Nor. (sørvestlandsk) and South Norwegian (sørlandsk) 4 Reasons for geographical variation • Social, cultural and administrative unities = linguistic unities • Geography: Mountains divide, fiords, rivers and sea unites! • Migration (eks. Bardu and Målselv) Reasons for spotted maps, with several dialect geographical ”islands” a) If it is an archaic feature: these are ’relict areas’. -
The LIA Treebank of Spoken Norwegian Dialects
The LIA Treebank of Spoken Norwegian Dialects Lilja Øvrelidy, Andre Kasen˚ yz, Kristin Hagenz, Anders Nøklestadz, Per Erik Solberg∗ and Janne Bondi Johannessenz y Department of Informatics, University of Oslo z Department of Linguistics and Scandinavian Studies, University of Oslo ∗ Department of Philosophy, Classics, History of Arts and Ideas, University of Oslo fliljao,andrekaag@ifi.uio.no, fkristin.hagen,j.b.johannessen, [email protected], p.e.solberg@ifikk.uio.no Abstract This article presents the LIA treebank of transcribed spoken Norwegian dialects. It consists of dialect recordings made in the period between 1950–1990, which have been digitised, transcribed, and subsequently annotated with morphological and dependency-style syntactic analysis as part of the LIA (Language Infrastructure made Accessible) project at the University of Oslo. In this article, we describe the LIA material of dialect recordings and its transcription, transliteration and further morphosyntactic annotation. We focus in particular on the extension of the native NDT annotation scheme to spoken language phenomena, such as pauses and various types of disfluencies, and present the subsequent conversion of the treebank to the Universal Dependencies scheme. The treebank currently consists of 13,608 tokens, distributed over 1396 segments taken from three different dialects of spoken Norwegian. The LIA treebank annotation is an on-going effort and future releases will extend on the current data set. Keywords: treebanks, spoken language, dialects, Norwegian, -
Felleskjønnet I Bergensk Resultat Av Mellomnedertysk Kvantitetspåverknad?
Felleskjønnet i bergensk Resultat av mellomnedertysk kvantitetspåverknad? Av Eldar Heide Kvifor bergensk ikkje har hokjønn, men har fått felleskjønn av opphav- leg hankjønn og hokjønn, er ei gammal nøtt i norsk målgransking. Eit sentralt spørsmål er om -n i opphavlege hokjønnsformer er overført frå hankjønn (pga. intern vokster eller språkkontakt) eller er lydrett. For- fattaren argumenterer for at det er lydrett, og føreslår ei ny forklaring av samanfallet mellom hankjønns- og hokjønnsformer: På grunn av påverknad frå mellomnedertysk, som ikkje hadde kvantitetsmotsetnad i trykklett staving, vart kvantitetsmotsetnaden i trykklett staving i ber- gensk avvikla før kort endings-n var bortfallen. Dermed fekk bergensk samanfall mellom former som eiginn og eigin. Fordi andre kjønnsmar- kerande ord (einn, flann, hinn, hann, hon m.fl.) ofte står trykklett i set- ninga, kunne den same mekanismen gje samanfall der òg. Samanfallet mellom dei to n-kvantitetane oppheva tendensen til å la den korte falle, med di det ikkje lenger var behov for å halde to n-kvantitetar frå einan- nan. Artikkelen bygger på fonologiske resonnement ut frå gammalnorsk og mellomnedertysk, på lydlovsresonnement ut frå moderne nordiske mål og målføre, og på eit språkkontaktresonnement. 1 Tidlegare forsking Etter mitt syn er det grunnleggande spørsmålet i drøftinga av felleskjønnet i bergensk om -n i opphavlege hokjønnsformer er lydrett eller ikkje. Dersom det er lydrett, så utelukkar det den eine forklaringsgruppa, og er det ikkje lydrett, så utelukkar det den andre forklaringsgruppa. Dette har ikkje vori gjort til noko hovudpoeng i forskinga til no, men fordi det er så avgjerande, deler eg det forskingshistoriske oversynet i dei som meiner -n i opphavlege hokjønnsformer i bergensk er lydrett, og dei som meiner (eller ser ut til å meine) at det ikkje er det. -
Brit Mæhlum and Unn Røyneland: Det Norske Dialektlandskapet
NLT 2016-1 ombrukket 3.qxp_Layout 1 13.09.2016 12.24 Side 117 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 34 · 2016 117 Brit Mæhlum and Unn Røyneland: Det norske dialektlandskapet. Oslo: Cappelen Damm 2012,199 pp. In setting about reviewing an undergraduate textbook on dialects in Norway, I am faced with some choices. I can evaluate its pedagogical value. Or else I can seize the opportunity to present the book for the benefit of a non- Norwegian reading audience, helping to make information about Norwegian dialects available to a wider readership. And finally, I can take the book as a piece of scholarly writing and evaluate it as such. Potential readers of this review will most likely want to know what the book tells us about language variation in what is often referred to as a ‘sociolinguistic paradise’ (Røyneland 2009) – and this is the principal approach I will take. There are a number of English-language articles about particular aspects of Norway’s sociolinguistic reality, including several by the present authors (e.g. Røyneland 2009; Mæhlum 1996, 2005), as well as a handful of monograph- length studies of dialect change by foreign scholars (e.g. Kerswill 1994; Strand 2009). Perhaps not surprisingly, there are no truly comprehensive foreign- language treatments of Norwegian dialects. Bandle (1973) fulfills this role to some extent, while Husby (ed.) (2008) is an account of six urban dialects for the benefit of foreign learners. There are a number of book-length treatments in Norwegian, the more recent being Sandøy (1985) and Skjekkeland (2005), both of which are used in university curricula. -
Reported Language Attitudes Among Norwegian Speaking In-Migrants in Tromsø
Acta Borealia A Nordic Journal of Circumpolar Societies ISSN: (Print) (Online) Journal homepage: https://www.tandfonline.com/loi/sabo20 Reported language attitudes among Norwegian speaking in-migrants in Tromsø Monica Sætermo & Hilde Sollid To cite this article: Monica Sætermo & Hilde Sollid (2021): Reported language attitudes among Norwegian speaking in-migrants in Tromsø, Acta Borealia, DOI: 10.1080/08003831.2021.1911209 To link to this article: https://doi.org/10.1080/08003831.2021.1911209 © 2021 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 03 May 2021. Submit your article to this journal Article views: 102 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at https://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=sabo20 ACTA BOREALIA https://doi.org/10.1080/08003831.2021.1911209 Reported language attitudes among Norwegian speaking in-migrants in Tromsø Monica Sætermoa and Hilde Sollidb aDepartment of Education, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway; bDepartment of Language and Culture, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway ABSTRACT ARTICLE HISTORY Today, in an era of increased mobility and migration, there is also Received 18 November 2020 increased in-migration within regions and countries. In the case Accepted 11 March 2021 of Norway, there is high tolerance for dialect use, and in this KEYWORDS context, it is interesting to ask which kinds of sociolinguistic Language attitudes; strategies in-migrants consider to be available given their current language ideologies; situation. This article explores the reported language attitudes sociolinguistic strategies; in- from the point of view of people who have moved to Tromsø migration; Norwegian from other parts of Norway.