Utgiver: Utgiver: mangfoldsdirektoratet og Integrerings- produksjon: og Design AS Gruppen 07 Christensen, Marte Conradie, Wayne Foto: Scanpix Rygh, Bjørn 4000 Opplag 978-82-8246-070-5 (trykk): ISBN 978-82-8246-071-2 (pdf): ISBN www.imdi.no k ? k Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (rs) - om språk og integrering Godt no Godt

Godt no(rs)k? – om språk og integrering IMDi Sør IMDi Øst IMDi Vest IMDi Nord www.imdi.no IMDi Indre Øst IMDi Midt-Norge E-post: [email protected] Telefaks: 24 16 88 01 24 16 88 Telefaks: Telefaks: 73 89 24 31 73 89 24 Telefaks: Telefaks: 61 17 08 95 61 17 08 Telefaks: Telefaks: 76 96 58 38 76 96 58 Telefaks: Telefaks: 38 02 04 80 38 02 04 Telefaks: Telefaks: 55 30 09 88 55 30 09 Telefaks: Telefaks: 24 16 88 01 24 16 88 Telefaks: Postboks 83, 8502 Narvik Narvik 8502 83, Postboks Postboks 1133, 2806 Gjøvik 2806 1133, Postboks IMDis regionale enheter: IMDis regionale Besøksadresse: Tollbugata 20 Tollbugata Besøksadresse: Postboks 8059 Dep, 0152 Oslo Oslo 0152 Dep, 8059 Postboks Postboks 647, 4666 Kristiansand Kristiansand 4666 647, Postboks Postboks 647, 4666 Kristiansand 647, Postboks Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Besøksadresse: Sleggesvingen 15 Sleggesvingen Besøksadresse: Besøksadresse: Sandbrogaten 5-7 Sandbrogaten Besøksadresse: Besøksadresse: Storgt. 16, 2. etg. 2. 16, Storgt. Besøksadresse: Postboks 159 Sandviken, 5812 Bergen Bergen 5812 Sandviken, 159 Postboks Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Trondheim 7005 Sluppen, 2438 Postboks Besøksadresse: Tollbugata 20, 0152 Oslo 20, Tollbugata Besøksadresse: Bestilling av rapporter: [email protected] rapporter: av Bestilling Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 0031 8059 Dep, Postboks Postadresse: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Integrerings- Besøksadresse: Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Tordenskjoldsgate Slottsquartalet, Besøksadresse: Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] 55 Pressetelefon: 917 Besøksadresse: Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmanssgata) Kjøpmanssgata) (inngang 2 plass Egges Peter Besøksadresse: ISBN 978-82-8246-071-2 ISBN 9 788282 460712 Godt no(rs)k ? - om språk og integrering Innhold

Del 1: Side 10–45 Del 2: Side 46–93

Norskopplæringen :10 Norsk i arbeidslivet :46

12: Norskopplæring for innvandrere 48: Språkopplæring på arbeidsplassen Av Vox Av Ellen Andenæs, Institutt for språk- og kommunika­sjonsstudier, NTNU 18: Forbildet i nord «Sjøvegan-modellen» 56: Tok språket tilbake Bydel Søndre Nordstrand 22: Hvem har ansvar for hva? Av IMDi 60: Nye krav for varme hender Sykehjemsetaten i Oslo 24: Østbergutvalget: Foreslår et løft Av Matias Nissen-Meyer, Østbergutvalget

29: Bredere tilbud i Sverige og Danmark Av Marianne Højdahl, Rambøll Management Consulting

35: Med tolk eller på norsk? Av Mona Myran, IMDi

40: Finansiering av norskopplæring Av IMDi

42: Ønsker flere kompetente lærere Intervju med Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet Del 3: Side 94–120

Kunne norsk for å bli norsk? :94

64: Tilbyr norskkurs til arbeidstakere 96: Språkprøver – redskap for integrering? Oslo Voksenopplæring Av Cecilie Carlsen, Norsk språktest/Universitetet i Bergen

66: Norske arbeidsgivere stiller 103: Med statsborgerskapstest skal landet bygges strenge språkkrav Av Anne Britt Djuve, Fafo Av Reidar Dischler, Perduco AS 108: Aksent som språklig slør 72: Liker du dialekt, tåler du aksent Av Rebekka Borsch Av Lars Anders Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark 110: Språklig leilending eller entrepenør? Av Bente Ailin Svendsen, Universitetet i Oslo 78: Åpner for lyden av nye Norge NRK 118: Norge som språkfellesskap Av Thomas Hylland Eriksen, Universitetet i Oslo 82: «Do nauki norweskiego» Av Jon Horgen Friberg, Fafo

90: Manglende norsk ingen hindring Intervju med Chung Kun Lo Godt no(rs)k? å spørsmål om hva som er viktig for god drere som snakker og skriver norsk uten feil i IMDi Pintegrering, svarer 77 prosent av et repre­ grammatikk og setningsoppbygning, men som sentativt utvalg av befolkningen «å ha gode har sterk aksent, kan bli vurdert som ikke gode norskkunnskaper». Det nest viktigste for inte­ nok i norsk. greringen, som oppgis av 72 prosent, er å for­ sørge seg selv og egen familie gjennom arbeid.1 «Deltakerne i norskopplæring har svært ulike forutsetninger for å lære et nytt språk i voksen Innvandrere selv mener også at det er viktig alder. Utdanningsbakgrunn, alder, morsmål og å kunne norsk for å bli integrert. I en spørre­ læringsevne vil påvirke resultatet i tillegg til undersøkelse blant et utvalg innvandrere som kvaliteten på tilbudet de får i kommunen.» har bodd i Norge i mer enn fem år, oppgir 80 Dette skriver Vox, nasjonalt fagorgan for prosent at gode norskkunnskaper er viktig for kompetansepolitikk, i en artikkel om norsk­ integrering2. I en nylig publisert undersøkelse opplæringens historie (se s. 15). Men hva slags fremhever deltakere i norskopplæringen at det tilbud om norskopplæring gir kommunene, er viktig å kunne norsk for å bli integrert, både og er det godt nok? sosialt og for å ­kunne delta i arbeidsliv og utdanning. 3 Norskopplæringen: Godt nok tilbud Også arbeidsgivere og myndigheter forventer i alle kommuner? at innvandrere skal lære seg norsk. En majoritet Kommunen har ansvar for opplæring i norsk, av ledere oppgir at de stiller krav om at ansatte i henhold til introduksjonsloven. I de fleste innvandrere skal kunne norsk på nivå med per­ kommuner bor det personer som er i lovens soner som har norsk som morsmål.4 Myndig­ målgrupper. Kommunene mottar statlige til­ hetene krever at innvandrere som skal bosette skudd for å tilby opplæring i norsk og sam­ seg permanent i Norge, skal delta i norskun­ funnskunnskap til bosatte innvandrere som dervisning.5 har rett til undervisning.

Leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerke­ Hva betyr det å være «god i norsk»? strand, forteller i et intervju (se s. 43) om stor Innvandrere, majoritetsbefolkningen, arbeids­ variasjon mellom kommunene i omfang og kva­ givere og myndigheter er altså enige i at det å litet på norskundervisningen, og mener det må kunne norsk er viktig for å bli integrert. Men «et krafttak til for å gjøre dette til et likeverdig hva vil det egentlig si å være god i norsk, og tilbud». En undersøkelse Agenda Kaupang har hva er godt nok? Artiklene som følger, belyser gjennomført på oppdrag fra IMDi (se s. 41), hvor sammensatt dette spørsmålet er, og at bekrefter at det er store forskjeller: Mens noen svarene varierer både med hvem som svarer, kommuner tilbyr to timer undervisning per og i hvilken situasjon. Det som defineres som uke, tilbyr andre 30 timer. Agenda Kaupang god norsk i én sammenheng, er ikke nødven­ forklarer den store variasjonen blant annet med digvis godt nok i en annen kontekst. at det ikke finnes nasjonale standarder for hvor mange timer undervisning kommunene skal gi. Å kunne norsk kan bety både å lese, skrive, Det statlige tilskuddet til norskopplæringen er ­snakke og forstå ulike måter å snakke norsk basert på antall bosatte i kommunen med rett på. Det er ikke alltid samsvar mellom hvor til norskopplæring, uavhengig av antall under­ godt man behersker de ulike ferdighetene: Om visningstimer som tilbys. Undersøkelsen viser du kan uttrykke deg skriftlig på et høyt nivå, også stor variasjon i kommunenes økonomiske kan du ­allikevel ha problemer med å snakke balanse i norskopp­læringen. For noen kommu­ og forstå muntlig norsk – og motsatt. Innvan­ ner er ikke det statlige tilskuddet tilstrekkelig 5 til å dekke reelle utgifter til norskopplæring, Arbeidslivet som arena for å lære mens det i andre kommuner gir et overskudd. norsk For mange kan språkopplæring i kombinasjon Ifølge data fra Nasjonalt introduksjonsregister6 med en jobb være den mest effektive formen for er det også betydelige forskjeller mellom kom­ læring. munene i hvor mange som deltar i undervisnin­ gen og fullfører de obligatoriske timene innen tre Ifølge Ellen Andenæs, førsteamanuensis ved år, slik loven krever at man skal. Særlig i små Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier og usentrale kommuner, som har få innvandrere ved NTNU, gir språkopplæring på arbeids­ med rett og plikt til å delta i norskopplæring, plassen bedre læring enn opplæring som er er det mange som ikke deltar i og/eller ikke løs­revet fra en arbeidssituasjon (se s. 48). Sam­ fullfører undervisningen. ­Agenda Kaupang tidig sier hun at det å være på en norskspråklig påpeker at det er behov for bedre informasjon arbeidsplass ikke er en garanti for å lære språ­ om hva som skjer i små kommuner. ket: «Det er ikke slik at språk bare «siver inn» fra omgivelsene.»

Forholdet mellom norskopplæring For at arbeidsplassen skal være en god arena og annen opplæring for å lære norsk, bør visse forutsetninger være Voksne innvandrere som skal lære norsk, er en til stede: For det første må opplæringen være svært sammensatt gruppe med ulike behov og basert på kommunikasjon, slik den faktisk forutsetninger. Mange som får norskundervis­ foregår i forskjellige yrker og sektorer. For det ning har også andre og til dels omfattende kva­ andre må lærerne være kvalifisert til å gi slik lifiseringsbehov. De som trenger det, har rett til opplæring. For det tredje bør, ifølge Andenæs, grunnskole, også de med særskilte opplærings­ opplæringen være forankret i arbeidsorganisa­ behov. Dette er kommunens ansvar. Voksne sjonen, på alle nivå. «Det betyr at opplæringa uten fullført videregående opplæring har rett må forstås som ledd i kompetanseheving for til gratis videregående opplæring – og det er organisasjonen, og at både ledere og kolleger fylkeskommunenes ansvar. blir engasjert i den.»

Utdanningsforbundet (se s. 45) mener det er Deltakere i norskopplæringen uttrykker selv at behov for en sterkere nasjonal styring av voksen­ de lærer mest gjennom å kombinere undervis­ opplæringsfeltet, for å få til et sterkere samar­ ning med praksis utenfor klasserommet.8 beid mellom de ulike forvaltningsnivåene og instansene som sitter med ansvaret. Behov for På Søndre Nordstrand har både ansatte og i større grad å se norskopplæringen i sammen­ ledere gode erfaringer med å integrere språk­ heng med annen utdanning påpekes også av opplæring i arbeidshverdagen (se s. 56). Det har Vox og Østbergutvalget7. de også i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, der alle inn­vand­rere som har behov for det, Blant deltakerne i norskopplæringen er det tilbys norsk­opp­læring i arbeidstiden (se s. 60). ­flere sommangler grunnleggende kunnskap Etaten har også innført krav om at alle som i matematikk, natur- og samfunnsfag og som skal ansettes må dokumentere norskferdig­ har svake digitale ferdigheter. Vox mener det heter gjennom å bestå Norskprøve 3.9 vil være et viktig satsingsområde i årene som kommer å ivareta disse deltakernes behov for Cecilie Carlsen, post doc-stipendiat ved Universi­ tilpasset opplæring, gjennom bedre samord­ tetet i Bergen, mener at for få arbeidsgivere stiller ning med det ordinære utdanningssystemet. språkkrav knyttet til de offentlig godkjente norskprøvene ved ansettelser, mens uspesifiserte, subjektive språkkrav som «må beherske norsk skriftlig og muntlig» er utbredt (se s. 100). 6 Artiklene i denne publikasjonen reiser flere problemstillinger rundt krav til norskkunnskaper i arbeidslivet. Dersom det blir vanlig å kreve bestått norskprøve ved ansettelse i mange sektorer, kan det være en utfordring at terske­ len til arbeidslivet bli høy for enkelte grupper. Et slikt krav kan også begrense innvandreres muligheter for norskopplæring på arbeidsplas­ sen, som både forskere og deltakere mener er gunstig for god og effektiv læring.

Ferdigheter i norsk er som regel en av flere kvalifikasjonskrav i de fleste stillinger. Dersom andre sentrale kvalifikasjonskrav er tilfredstilt, kan tilrettelegging for språkopplæring i arbeids­ tiden være et alternativ til å kreve bestått norskprøve av dem som skal ansettes.

Mange som ikke kan norsk, er i jobb Undersøkelser viser at mange arbeidsgivere vekt­ legger norskkunnskaper ved ansettelser. Samtidig vet vi at det er svært mange innvandrere i Norge som er i jobb, selv om de ikke kan norsk.

Den største innvandrergruppen i Norge er fra Polen. De færreste polske arbeidsinnvandrere I både Danmark og Sverige har arbeidsinnvan­ i Oslo snakker eller forstår norsk godt, skriver drere fra EU/EØS-land rett til offentlig støttet fors­ker ved Fafo, Jon Horgen Friberg (se s. 82). språkopplæring. Dette beskrives i en artikkel Fafo har gjennomført en spørreundersøkelse fra Rambøll (se s. 31), som sammenlikner syste­ (2010) blant et representativt utvalg av inn­ met for språkopplæringen i de skandinaviske vandrere fra Polen i Oslo. Undersøkelsen viser landene. at flertallet av de polske arbeidsinnvandrerne ikke har gått på språkopplæring, og at de fleste ikke har norsk som arbeidsspråk. Sårbare på arbeidsmarkedet uten norsk I Norge har ikke innvandrere fra EU/EØS-land Det er altså mange innvandrere med svake eller rett til offentlig finansiert norskopplæring. Kom­ manglende norskferdigheter som er i arbeid, munene har heller ikke plikt til å ha et undervis­ men de har en sårbar posisjon i arbeidsmarkedet. ningstilbud for innvandrere uten rett til norsk­ Undersøkelsen fra Fafo viser at det er sammen­ opplæring. Dette betyr at selv om innvandrere heng mellom norskkunnskapene til de polske er villige til å betale selv for norskopplæring, er arbeiderne og deres evne til å klare seg i det det ingen garanti for at et slikt tilbud finnes i norske arbeidsmarkedet «både når det gjelder kommunen de bor i. Friberg peker på at det ikke å unngå utnytting og uverdige arbeidsvilkår, bare er prisen på kurset som er avgjørende for og når det gjelder å unngå arbeidsledighet og om arbeidsinnvandrere velger å gå på norskkurs. sosial ekskludering». At tilbudet holder høy kvalitet, og at det er mulig å kombinere opplæringen med arbeid, er antake­ En undersøkelse av Perduco blant ledere i offent­ lig av vel så storbetydning som hva det koster. lig og privat sektor bekrefter at innvandrere 7 med begrensede norskferdigheter er utsatte mulig å kombinere opplæringen med arbeid, er arbeids­takere. 44 prosent av lederne i privat antakelig av vel så stor betydning som hva det sektor og 28 prosent av lederne i offentlig sek­ koster. Friberg konkluderer med at manglende tor oppgir at norskkunnskaper bør vektlegges norskferdigheter blant arbeidsinnvandrere fra ved oppsigelser og permitteringer (se s. 68). EU på sikt kan bli mer kostbart for velferds­ staten enn utgifter til norskopplæring. Språkopplæring på arbeidsplassen kan bidra til å sikre arbeidsgiveres behov for kvalifisert arbeidskraft og samtidig gjøre innvandrere mer Må man kunne norsk for å bli norsk omstillingsdyktige i arbeidsmarkedet. Dette statsborger? gjelder alle grupper innvandrere i Norge, også Regjeringen sendte i 2009 ut et forslag på den økende gruppen av arbeidsinnvandrere fra høring om at innvandrere må bestå norsk­ EU-land. ­Friberg peker på at det ikke bare er prøve eller statsborgertest for å kunne oppnå prisen på kurset som er avgjørende for om norsk statsborgerskap. 10 Dersom forslaget arbeidsinnvand­rere velger å gå på norskkurs. vedtas, følger Norge i fotsporene til USA og At tilbudet holder høy kvalitet, og at det er flere europeiske land.

Ifølge Anne Britt Djuve, forskningssjef ved Faksimile fra VG Nett www.vg.no. Publisert 23.03.11. Fafo, kan innføring av krav om bestått norsk­ prøve føre til at enkelte innvandrergrupper «vil bli varig utestengt fra muligheten til å bli fullverdige samfunnsborgere» (se s. 103). Fordi det er så stor variasjon både mellom enkeltper­ soners individuelle forutsetninger og i kvaliteten på tilbudet i kommunene, mener Djuve det er problematisk ut fra et likebehandlingshensyn å stille krav om å bestå norskprøve for å oppnå fulle demokratiske rettigheter.

Cecilie Carlsen mener det er sannsynlig at språkkravet vil ekskludere grupper fra å få statsborgerskap selv om testene legges på et lavt nivå: «Når det først er innført, vil det være en smal sak for en eventuell ny regjering å stram­ me inn kravet, og på denne måten gjøre det enda vanske­ligere å passere nåløyet,» skriver hun, og viser til erfaringer fra Danmark. Hun trekker også frem at en annen bruk av norsk­ prøvene stiller høyere krav til prøvenes kvalitet.

Norge som språkfellesskap Norsk er ikke bare et verktøy for kommunika­ sjon, men også en markør for identitet og til­ hørighet. «Det er ikke lett å avskrive en person som «fremmedkulturell», uavhengig av navn, hudfarge og religion, dersom han eller hun snakker like godt norsk som en selv,» skriver Thomas Hylland Eriksen, professor i sosial­ 8 antropologi ved Universitetet i Oslo (se s. 118). (se s. 38). Artikkelen viser at behov for tolk ikke Rebekka Borsch skriver om hvordan språk bare varierer fra person til person, men også også kan være en markør for annerledeshet: med ulike situasjoner. God tilgang på kvalifi­ «Norsken jeg snakker, gjør meg til en fremmed serte tolker er viktig både for den enkeltes i et land jeg opplever som hjemme. Hver gang rettssikkerhet og for integreringen, og det er jeg åpner munnen, signaliserer aksenten min at ingen motsetning mellom å bygge opp og ved­ jeg ikke er helt på høyde med innfødte nord­ likeholde et tolketilbud og å satse på norskopp­ menn.» (se s. 109). læring for innvand­rere. Tolkebehovet er natur­ lig nok størst for nyankomne innvandrere. Men også minoritetsspråklige som behersker norsk Norsk er ikke ett språk godt nok til å ­klare seg i kjente situasjoner, kan Innvandrere i Norge er ikke bare brukere av for eksempel i krisesituasjoner ha behov for tolk norsk, men er også med på å endre språket. Man for å sikre forsvarlig kommunikasjon. kan ikke snakke om ett norsk språk, men en ­rekke varianter både av skriftspråk og talemåter, Å sikre god kommunikasjon i et flerkulturelt skriver Bente Ailin Svendsen, førsteamanuensis Norge krever innsats og vilje til tilpasning av ved Universitetet i Oslo (se s. 111). Blant nyere både innvandrere og innfødte – i mange ulike varianter av norsk er såkalte multietnolekter, roller: som deltakere i norskopplæring, arbeids­ som har vokst frem i møte mellom norsk og givere, arbeidstakere, naboer, kollegaer, leveran­ flere minoritetsspråk, og som brukes av både dører og brukere av offentlige tjenester. Ikke majoritets- og minoritetsungdom. Norge er kjent minst har både nasjonale og lokale myndig­ for stor språklig tole­ranse for ulike dialekter, heter en viktig rolle i å sikre et godt og like­ skriver Lars Anders ­Kulbrandstad, professor i verdig undervisningstilbud til alle innvandrere norsk språk ved Høgskolen i Hedmark (se s. 72). i Norge med behov for å lære norsk. Men, som Svendsen påpeker, så har ikke alle språk, og heller ikke alle måter å snakke norsk på – dialekter, sosiolekter og multietnolekter –

like høy status: «De prestisjetunge talemålene Noter er ofte standardtalemål, slik talt bokmål er det 1 IMDis Integreringsbarometer 2010, under publisering. i Norge.» At ulike språk og språkvarianter har 2 IMDi-rapport 9-2008: Integrert, men diskriminert. 3 «Brukerundersøkelse i norskopplæringen for voksne ulik prestisje er ikke knyttet til språket i seg selv, innvandrere.» Rambøll Management (2011). 90 del­ men til språkbrukernes sosiale og økonomiske takere er intervjuet individuelt eller i fokusgrupper. situasjon, ifølge Svendsen. 4 Se artikkel i denne publikasjonen av Perduco, s. 66. 5 Gjelder ikke innvandrere fra EU/EØS-land og andre innvandrere over 55 år. Se s. 17 for oversikt over hvilke grupper som har rett og/eller plikt til å delta i norsk­ Språk som ressurs opplæring. 6 Se s. 14 for fakta om Nasjonalt introduksjonsregister. Å ha god språkbeherskelse er mer enn å snakke 7 NOU 2010:7 «Mangfold og mestring. Flerspråklige fritt for aksent og uten grammatiske feil. Det barn, unge og voksne i utdanningssystemet». handler også om evne til å formidle det man Se artikkel s. 24. 8 «Brukerundersøkelse i norskopplæringen for voksne ønsker, skriftlig og muntlig. Ulik grad av språk­ innvandrere». Rambøll Management (2011). beherskelse kan gi ulik makt, skriver Svendsen, 9 For nærmere beskrivelse av de offentlig godkjente og belyser hvordan evne til å uttrykke seg norskprøvene, se Cecilie Carlsens artikkel og s. 16. 10 Se høringsbrev av 25.6.2009, fra daværende Arbeids- språklig i noen situasjoner kan være avgjørende og inkluderingsdepartement: http://www.regjeringen. for utfallet; for eksempel for hva slags behand­ no/nb/dep/ad/dok/hoeringer/hoeringsdok/2009/horing--- endringer-i-introduksjonsloven-/horingsbrev. ling en lege foreskriver eller for dommen i en html?id=568151. rettssak. Se også Regjeringens forslag til vedtak om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven, behandlet i Statsråd 25. mars 2011: http://www.regjeringen.no/nb/ Spørsmålet om språk og rettssikkerhet berøres dep/bld/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop- også i en artikkel av IMDi om bruk av tolk 79-l-20102011.html?id=636689 9 Norsk- opplæringen Norskopplæringen

Norsk- opplæringen

11 Norskopplæring for innvandrere

Det overordnede målet for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er å gi voksne innvandrere mulighet for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere har imidlertid variert i omfang, organisering og med hensyn til hvilke grupper som får tilbud siden 1975. På de neste sidene presenteres kort utviklingen i innholdet og organiseringen i norskopplæringen.

Norskopplæring for voksne innvandrere fra 1970 til 2010

1970 150 timer norsk for fremmedarbeidere. 1975  240 timer norsk med samfunnskunnskap for utenlandske arbeidstakere og deres voksne familiemedlemmer. 1982 240 timer for flyktninger. 1988 500 timer for flyktninger. 1991 750 timer for flyktninger med særskilte behov. 1994 500 timer også for arbeids­ innvandrere.

1970 1975 1980 1985 1990 1995

1970 1975 1980 1985 1990 1995

i inntil 3000 timer (løp B), mens personer med utdanning fra hjemlandet fikk tilbud om opplæring nivå, kalt løp. Innvandrere med liten eller ingen Denne ordningen ble organisert i to forskjellige ordningen, fremdeles med timebegrensninger. Nivåbasert opplæring skal erstatte den timebaserte nivå i norsk. Prøven skal måle språkferdigheter på et mellom­ innvandrere. 1994: Timetallet utvides til 500 timer for alle med særskilte behov. Timetallet utvides til 750 timer for flyktninger skap for fremmedspråklige voksne 1991: Rammeplan i norsk med samfunnskunn- begrenset til 240 timer for andre innvandrere. til 500 timer for flyktninger og asylsøkere, men funnskunnskap i inntil 240 timer. Etter hvert utvidet et gratis tilbud om undervisning i norsk med sam­ 1975–1991: Kommunene har plikt til å sørge for Tre ulike faser: 1995 å ta skal oppnå et nivå i norsk som gjør dem i stand til Målsetning: kunnskap for voksne innvandrere. 1998:

En nivåbasert opplæring En timebasert opplæring Språkprøven i norsk for voksne innvandrere

Opplæringsplan i norsk med samfunns- Alle kursdeltakere, uansett bakgrunn,

1998 2000 Språkprøven blir innført. Opplæringsplan B A Opplæring på to progresjonsnivå: - - løp løp

opp til 850 timer. opp til 3000 timer.  innføres. 2005 i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

2005

. Arbeidsinnvandrere får ikke lenger gratis norskopplæring. To avsluttende norskprøver, Norsprøve 2 og 3. og 50 timer samfunnskunnskap. introduksjonsprogram med arbeidstrening og 250 timer norsk Rett og plikt for nyankomne flyktninger til 2 år heldags Spor 3 Spor 2 Spor 1 Opplæring på blir en forskrift til introduksjonsloven. blir innført. Læreplan i norsk og samfunnskap for voksne innvandrere Ordningen

2007 hensyn til plassering av deltakere på løp. Denne uklarheten resulterte i ulik praksis med gjenstand for en intens diskusjon rundt om i landet. la i begrepet «tilsvarende norsk grunnskole» ble høyere kunne få inntil 850 timer (løp A). Hva man utdanning tilsvarende norsk grunnskole eller og plikter løpet av fem år. det innvilges timer ut over de 300, må tas ut i om inntil 2700 timer i tillegg. All opplæring, dersom riske timene. Etter behov kan den enkelte søke Innvandrere har tre år på å ta ut de 300 obligato­ kommunen plikter å gi et tilbud innen tre måneder. Deltakeren må selv søke om opplæringstimer og statsborgerskap var noe nytt i Norge. kan søke om permanent oppholdstillatelse og læring eller ferdigheter på et visst nivå før man det kreves dokumentasjon på gjennomført opp­ dokumentasjon på bestått Norskprøve 2. Det at eller ferdigheter på et visst nivå, for eksempel mentasjon på gjennomført 300 timer opplæring oppholdstillatelse og statsborgerskap kreves doku­ enkelte innvandrer. For å kunne søke om permanent knyttet til juridiske rettigheter og plikter for den Deltakelse i norskopplæringen blir for første gang og samfunnskunnskap blir innført. 1.9.2005: 2010 (hadde tidligere opplæring 1988 Asylsøker

En ordning basert på rettigheter med rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap tre progresjonsnivå: e får 250 timer norskopplæring Ordningen med rett og plikt til norsk - 1991 og 1996 -

2003).

600 timer. timer. 600

fra 300 til til 300 fra

funns

norsk og sam­ og norsk

til opp til

retten og plikten plikten og retten

inn for å utvide utvide å for inn

gikk regjeringen regjeringen gikk

25. mars 2011 2011 mars 25.

kunnskap kunnskap ­

læring i i ­ læring

Norskopplæringen Innføringen av individuelle rettigheter til norskopp­ Lovfestet rett og plikt læring i 2005 førte til at mange innvandrergrupper ikke lenger fikk mulighet til gratis opp­læring. Norsk­ – konsekvenser for læreplanen opplæringen har dermed gått fra å være et tilbud Rett og plikt, bare rett eller bare plikt til norsk­ som var åpent for alle, men der ingen hadde formelle opplæring slik det er beskrevet i introduksjons­ rettigheter, til å bli en ordning der retten til gratis loven, måtte føre til endringer i den daværende norskopplæring er knyttet til oppholdsgrunnlag. læreplan fra 1998 som var en rammeplan. Lære­ plan i norsk og samfunnskunnskap for voksne Lovfestingen av rett og plikt til opplæring medførte innvandrere (2005) er en forskrift til loven. også endrede forvaltningsrutiner. Det må fattes enkeltvedtak om opplæring og opplæringstimer, Planen består av to deler, en plan for norskopplæ­ og kommunene må registrere prøveresultater slik ring og en plan for 50 timer opplæring i samfunns­ at det er tilgjengelig for utlendingsmyndighetene. kunnskap. Norskplanen er målstyrt, mens planen Nasjonalt introduksjonsregister, NIR, ble innført for samfunnskunnskap har sju obligatoriske for å ivareta behovet for registrering. emner hvor det innenfor hvert emne er mulighet for valg av tema.

Samfunnskunnskap som eget fag Hva vil rett og plikt si? 50 timer samfunnskunnskap slik det er beskrevet Retten er avhengig av oppholdsgrunnlag (se i læreplanen av 2005 representerer noe helt nytt, tabell 1 s. 17). At en person har rett til opplæ­ både rent faglig og organisatorisk. Samfunnskunn­ ring, innebærer at opplæringen er gratis for skap med hovedvekt på informasjon om Norge har deltakeren. Plikten innebærer at muligheten vært en del av norskopplæringen fra den startet til permanent oppholdstillatelse er avhengig på 1970- tallet. I Opplæringsplanen av 1998 skulle av at de obligatoriske 300 timene er gjen­ faget både gi kunnskap om det norske samfunnet nomført, eller dokumenterte ferdigheter på og være en del av språkopplæringen. Innholdet i et visst nivå. 250 av disse timene skal være faget ble derfor avhengig av deltakernes språklige norskopplæring, og 50 opplæring i samfunns­ ferdighetsnivå i norsk. Konsekvensen av dette var kunnskap på et språk deltakeren forstår. at mange deltakere ikke fikk gjennomgått viktige Svært få vil imidlertid komme opp på et temaer fordi de hadde sluttet i opplæringen før tilfredsstillende nivå i norsk etter bare 250 disse ble tatt opp. timer. Kommunene har derfor plikt til å tilby ytterligere opplæring i inntil 2700 timer ved Med læreplanen fra 2005 ble samfunnskunnskap et behov. Behovet defineres i forhold til delta­ eget fag med egne faglige mål. 50 timer samfunns­ kerens forutsetninger og sluttmålet som er kunnskap skal tilbys på et språk innvandreren for­ nedfelt i en individuell plan. Alle som deltar står. På den måten kan faget tilbys tidlig i under­ etter den nye ordningen, skal ha en slik plan. visningsforløpet. Samfunnskunnskap skal fortsatt også være en integrert del av norskopplæringen.

14 Å tilby samfunnskunnskap på et språk inn­ vandreren forstår er en stor utfordring, i sær for de mindre voksenopplæringssentrene. Oftest vil en gruppe bestå av deltakere som

har ulike språk. Dette fører til at undervisningen Norskopplæringen blir kostbar. Noen voksenopplæringssentre har også problemer med å finne egnede tospråklige instruktører som kan påta seg en slik jobb.

Disse utfordringene fører til at mange tilbyr undervisning bare på norsk, for eksempel ved at tilbudet om 50 timer kommer så sent i opplæringsløpet at deltakerne har lært en del norsk. Noen tar norskprøve 2 for å slippe å gjennomgå 50 timer undervisning i samfunns­ evne vil påvirke resultatet i tillegg til kvaliteten på kunnskap, siden loven åpner opp for at del­ tilbudet de får i kommunen. Planen i norsk beskri­ takere kan søke om fritak fra rett og plikt ver derfor ferdighetsnivåer fra nybegynnernivå til hvis man består en norskprøve. Dette svekker det nivået som kreves for inntak til høyere utdan­ samfunnskunnskapsfaget, som er et fag som ning. Etter 250 timer norsk vil fortsatt de fleste ellers oppfattes svært positivt, der hvor det være i en tidlig fase og ha behov for flere timer, gjennomføres i samsvar med læreplanen. mens noen vil ha oppnådd gode nok norskferdig­ heter til å kunne melde seg til en norskprøve. Fordi deltakerne har ulike forutsetninger, er det beskrevet tre ulike opplæringsløp, i læreplanen Ulike nivåer i læreplanen kalt «spor». Utgangspunktet for plassering på spor er deltakerens morsmål og erfaring med å Læreplanen i norsk bygger på det europeiske bruke skriftspråk som et hjelpemiddel for læring. rammeverk for språk. Dette rammeverket beskriver På den måten legges det til rette for en målrettet fem ulike språkferdigheter: skrive, lese, snakke, og individuelt tilpasset opplæring. lytte og samtale, på tre ferdighetsnivåer, basis (A), mellom (B) - og avansert nivå (C). Hvert av disse nivåene er igjen delt i to. Læreplanen beskri­ ver ferdighetsnivåene A1, A2, B1 og B2. Nivåene C1 og C2 (avansert nivå) er ikke beskrevet fordi Tre spor det ligger utenfor ordningen med gratis opplæring. Spor 1 er for personer med svært liten eller Kompetansemål ingen skolebakgrunn. Det skal være en Språkferdighetene er uttrykt som kompetansemål muntlig tilnærming til opplæringen, bruk av og er utformet slik at det er mulig å vurdere om morsmål anbefales som hjelpemiddel, og målet er nådd. De språklige kompetansemålene progresjonen skal være langsom. Planen for er knyttet til fire domener, det personlige, det spor 1 inneholder også en modul for lese- offentlige, utdannings- og arbeidslivsdomenet. og skriveopplæring. Språkopplæring foregår alltid i en kontekst. Dette gjør det mulig å fokusere mer på ett domene enn Spor 2 er for personer med en viss utdan­ på et annet. For eksempel kan en ha et særlig fokus ningsbakgrunn og/eller et morsmål som er på henholdsvis arbeidslivsdomenet eller utdan­ svært annerledes enn norsk. Opplæringen ningsdomenet, avhengig av hva fremtidsplanene skal ha en middels progresjon. Dette inne­ for den enkelte er. Læreplanen legger til rette for bærer at en del innvandrere med høyere at norskopplæring kan knyttes til arbeidslivet i langt utdanning kan få opplæring på spor 2 i en større grad enn det som har vært vanlig hittil, noe kortere eller lengre periode, fordi de har som er ønsket fra myndighetenes side. et morsmål som gjør norskopplæringen krevende.

Ulike forutsetninger for Spor 3 er tilrettelagt for personer med god å lære norsk allmennutdanning. En del av disse har en påbegynt eller fullført høyere utdanning. Deltakerne i norskopplæring har svært ulike forut­ Opplæringen skal ha en rask progresjon. setninger for å lære et nytt språk i voksen alder. Utdanningsbakgrunn, alder, morsmål og lærings­ 15 Utvikling i antall deltakere Norskprøver Antall deltakere i norskopplæringen har variert Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som til­ noe de siste årene (figur 1), fra i overkant av bys etter fullført norskopplæring. Norskprøve 3 30 000 personer til i overkant av 20 000 personer. erstatter den tidligere Språkprøven, og er på et Figur 1 viser en nedgang i antall deltakere fra høyere ferdighetsnivå enn Norskprøve 2. Begge 2003/04–2006/07, før antall deltakere igjen prøvene måler skriftlige og muntlige ferdigheter. begynte å stige. Fra høsten 1998 til høsten 2003 Skriftlige og muntlige ferdigheter vurderes hver hadde beboere i asylmottak som ventet på vedtak for seg, slik at det for eksempel er mulig å ta mulighet til å delta i norskopplæring, og nedgangen Norskprøve 2 skriftlig og Norskprøve 3 muntlig. skyldes blant annet at asylsøkere mistet tilbudet Norskprøve 2 var ment å fange opp deltakere som om opplæring i forbindelse med statsbudsjettet ikke hadde forutsetninger til å komme opp på B1 for 2003. Denne retten ble gjeninnført 1. september nivået. I tillegg kan deltakere ta Norskprøve 1, 2007. Ved statsbudsjettet for 2004 mistet også som er en underveisprøve på nivå A1. Hensikten EØS-/EU-borgere, studenter og au pairer mulighe­ med denne prøven er at deltakere på spor 1 skal ten til gratis opplæring. Innføringen av individu­ få en tilbakemelding om fremgangen underveis i elle rettigheter til norskopplæring etter introduk­ opplæringen. Prøven skal vise om deltakeren har sjonsloven høsten 2005 førte til en ytterligere nådd nivå A1 og er ikke en avsluttende prøve. nedgang i antall deltakere i opplæring. Dette Utviklingen i antall kandidater som tar en prøve fra skyltes blant annet at mange innvandrergrupper 2006–2009, viser at stadig flere velger frivillig å gå nå ikke lenger fikk mulighet til gratis opplæring. opp til en eller begge prøvene (figur 2).

Fra 2007 har Regjeringen valgt å bruke resultater på norskprøvene som styringsparameter for kvali­ 35000 teten i opplæringen. For 2009 var resultatkravene 30000 at 60 % skulle bestå de skriftlige norskprøvene og 85 % skulle bestå de muntlige prøvene. Tilbake­ 25000 meldinger Vox har fått fra ledere og lærere i norsk­ 20000 opplæringen kan tyde på at personer på spor 1

15000 i mindre grad meldes opp til norskprøve, til tross for at et av formålene med innføringen av nytt 10000 prøveregime var at flere skulle få mulighet til å

5000 avslutte opplæringen med dokumentasjon på oppnådd nivå. Det hevdes også at hovedfokuset 0 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 i undervisningen blir å føre deltakerne fram til prøve, og at det dermed er mindre rom for å til­ passe undervisningen til for eksempel arbeidslivets behov. Dette kan henge sammen med ønsket om Figur 1: Utvikling i antall deltakere 2002-2010. å innfri resultatkravet myndighetene har satt.

8000 100

7000 90

6000 80 5000 70 4000 60 3000 50 2000

1000 40

0 30 2006 2007 2008 2009 2006 2007 2008 2009

Muntlig prøve 2 Skriftlig prøve 2 Skriftlig norskprøve 2 Skriftlig norskprøve 3

Muntlig prøve 3 Skriftlig prøve 3 Muntlig norskprøve 2 Muntlig norskprøve 3

Figur 2: Utvikling i antall kandidater som tar en Figur 3: Utvikling i resultater på norskprøvene prøve 2006-2009. 2006-2009. Tabellen viser andelen av oppmeldte kandidater som består. 16 8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0 2006 2007 2008 2009

Muntlig prøve 2 Skriftlig prøve 2 Muntlig prøve 3 Skriftlig prøve 3 Hva nå? Siden 2008 har andelen deltakere på spor 1 vært Per dags dato er det ikke økende. Flere på spor 1 mangler grunnleggende krav om at deltakere skal kunnskaper i matematikk, natur- og samfunnsfag, ta avsluttende prøver, og kan ha dårlige digitale ferdigheter. Et viktig men 25. mars gikk satsingsområde i årene som kommer blir derfor å regjeringen inn for ivareta disse deltakernes behov for tilpasset opp­ å gjøre prøver i norsk læring. En bedre samordning med det ordinære og samfunnskunnskap Norskopplæringen utdanningssystemet er også viktig for denne gruppa. obligatorisk for deltakere i norskopplæringen. Mange deltakere har også behov for en opplæring som er fleksibel slik at det er mulig å være i arbeid og samtidig lære seg norsk. Dette gjelder ikke minst personer som er omfattet av EØS-reglementet, og som i dag ikke har rett til gratis norskopplæring.

Norskopplæringen må også i større grad enn i dag, legges opp på en slik måte at den fremmer deltakernes og samfunnets behov for økt deltakelse på arbeidsmarkedet.

Tabell 1: Hvem har rett til gratis norskopplæring? Hvem har plikt til gjennomføring for å få permanent opphold?

Opplæring i Norsk og samfunnskunnskap

Personkrets Rett Plikt Gratis Omfang

1) Flyktninger, personer 3 3 3 300 timer, med opphold på humani­ inntil 3000 tært grunnlag, kollektiv ved behov beskyttelse og familie­ gjenforente med disse gruppene 18-55 år

2) Familiegjenforente med 3 3 3 300 timer, norske og nordiske bor­ inntil 3000 gere bosatt i Norge ved behov 18-55 år

3) Personer fra gruppen 1 3 3 300 timer, eller 2 55-67 år inntil 3000 ved behov

4) Arbeidsinnvandrere 3 300 timer utenfor regelverket for EØS-/EFTA–borgere (3. landsborgere) 16-55 år

Artikkelforfatter Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vox skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og er en etat under Kunnskapsdepartementet. 17 Forbildet i nord

FORNØYDE: F.v. Mohammad Hossein Ramzani, Quasem Ahmad (bak), Akeel Afzali (bak), Asghar Ali Zadaa og avdelingsleder ved Sjøvegan videregående skole, Asbjørg Johnsbøen.

En liten videregående skole i Indre Troms har utviklet en unik modell for å integrere flerkulturell ungdom. Modellen kalles «Sjøvegan-modellen».

– Her føler jeg meg akkurat som en av de andre – På mottaket lærte jeg lite norsk, det var bare elvene. Det er en veldig sosial skole, og lett å en tung ventetid. Mens her har jeg gått sammen bli kjent med folk, sier Mohammad Hussain med jevnaldrende hele tiden og hatt gode lære­ Ramzani (23). re, sier Mohammad på godt forståelig norsk.

Det er etter skoletid og Mohammad står i I horisonten bak ham rager fjelltoppen Løkse­tind skolegården sammen med kameratene Ashraf, på 1200 meter, mens den skarpe nordlandssolen Aqeel, Mahdi og Qasem. Det er fem år siden kaster stråler i havet og reflekteres i skolebyg­ han satte beina på nordnorsk jord for første ningen. Etter to år med norskkurs og deretter gang. Da kunne han knapt ett ord norsk og to års grunnskoleopplæring er han nå ferdig kjente nesten ingen. Månedene på transittmottak med det første året i videregående opplæring. hadde gjort lite for utviklingen, og skolebak­ Nå er han i gang med andre året på videregå­ grunnen fra Afghanistan var mangelfull. ende, der han går på utdanningsprogrammet for helse- og sosialfag. Han kunne ikke fått en vanskeligere start. Men fra første stund på Sjøvegan videregående skole – Jeg har lyst til å jobbe med barn og ungdom. var han bestemt på å vise innsats og lærevilje. På mottaket hjalp jeg flere unge som lengtet 18 hjem og hadde det vanskelig, det vekket lysten til å jobbe med mennesker, sier han. Fakta Sjøvenganmodellen:

XX På Sjøvegan videregående skole tilbys HISTORIEN OM MOHAMMAD er også histo­ følgende opplæringstilbud: rien om Sjøvegan-modellens suksess. Mens • Norsk og samfunnskunnskap for flyktninger i andre kommuner ofte isoleres i voksne innvandrere egne voksenopplæringssentre atskilt fra annen • Grunnskole for voksne Norskopplæringen • Videregående opplæring skoleungdom, integreres de i et norsk fellesskap på Sjøvegan videregående skole fra dag én. XX Modellen skolen har organisert opp­ læringen for flerspråklige elever kalles Kombinert med godt kvalifiserte lærere, med populært for Sjøvegan-modellen. Sjøvegan-modellen er en kombinasjon mange års erfaring med opplæring for flerspråk­ av grunnskoleopplæring for voksne og lige elever, har Sjøvegan-modellen blitt et for­ videregående opplæring for flerspråklige bilde når det gjelder opplæring av flyktning­ elever med behov for styrket grunn­ ungdom med lite skolegang fra hjemlandet. opplæring før de tas inn i videregående opplæring. Målet er likeverdig opplæring – Her har alle elevene en felles skolearena, i praksis. flyktningene er en del av skolefellesskapet, på XX Opplæringa av flerspråklige i voksen­ lik linje med lokal ungdom. Så har vi en hel­ opplæring er organisert som egen hetlig opplæringsmodell som er tilpasset hver avdeling med avdelingsleder, rådgiver, enkelt elevs nivå, sier avdelingsleder ved Sjøve­ fagansvarlig og lærerpersonale. De fleste av lærerne underviser ved flere gan videregående skole Asbjørg Johnsbøen. avdelinger ved skolen.

Hun var en av initiativtakerne til Sjøvegan- XX Overgangen mellom grunnskole og modellens oppstart i 1994. Fem år tidligere videregående skole er tilpasset den hadde Salangen kommune åpnet flyktningmot­ enkelte elev. Eleven har god grunnleg­ gende grunnskolekompetanse når han / tak. I 1994 ble det opprettet en egen avdeling hun starter videregående opplæring. for enslige mindreårige asylsøkere, og Johns­ bøen så at det var behov for å gi flyktning­ XX Skolen har satset på kompetanseutvik­ ungdommen en trygg skolegang. ling over mange år på fagfeltet opplæring av språklige minoriteter, og lærerne har derfor høy kompetanse på dette. – Kompetanse hos undervisningspersonalet har vært en nøkkelfaktor. Opplæring av flerspråk­ XX Lærere har god kompetanse i å kartlegge lige elever som ikke kan norsk, krever spesial­ elevene slik at elevene får god faglig tilrettelegging. kompetanse, og Sjøvegan har over år bevisst satset på kompetanseutvikling på dette feltet. XX Skolen deltar i det tverretatlige nett­ Samarbeidet med NAFO (Nasjonalt senter for verket rundt enslig mindreårig flyktning­ flerkulturell opplæring ) ved Høgskolen i Oslo ungdom i Salangen kommune. har vært en viktig ressurs og samarbeidspart­ ner for oss, sier Johnsbøen.

– I tillegg er opplæringen organisert som egen Her har alle elevene en felles avdeling med avdelingsleder, rådgiver, fagan­ skolearena, flyktningene er en svarlig og lærerpersonale. Skolen deltar også del av skolefellesskapet, på lik linje i tverretatlige nettverk på kommunenivå, og med lokal ungdom. samarbeider med psykiatrisk poliklinikk i “ kommunen. Noen kommer jo fra en bakgrunn med krig og traumer, sier Johnsbøen.

19 33 ulike språk kan høres på Sjøvegan vide­ videre: I samarbeid med Røde Kors fikk de regående skole, mange kommer fra Afghanistan, norske elevene ta del i rollespillet «På flukt», Somalia, Etiopia, Eritrea og Irak. der de i ett døgn kunne føle hvordan livet er for en flyktning. – Det første vi gjør, er å kartlegge elevens faglige nivå ved hjelp av lese- og skrivetester, – 120 elever fikk oppleve hvordan det er å stå på norsk- og matematikktester og intervju. Der­ grensen og utsettes for diskriminering, samtidig etter plasseres eleven i en gruppe som passer som de er redde, kalde og utmattede. Mange ble hans/hennes nivå i skoleløpet. Noen bruker berørt av rollespillet, forteller Johnsbøen. fem-seks år før de søker seg inn i videregående opplæring, andre trenger færre år. Også andre ting skjer utenfor den ordinære undervisningen. «Internasjonal uke», med film, Alle elever, uansett nivå, tilbys leksehjelp og mat, dans og ulike workshops, arrangeres hver studieøkter. Johnsbøen er imponert over høst. Det holdes en juleavslutning hvert år, elevenes arbeidsiver. der alle pynter seg i sitt lands klesdrakt og sier «god jul og godt nyttår» på sitt morsmål. Vi ser at mange utdanner seg videre, Og skolen har et tett samarbeid med lokale noen tar fagbrev, andre begynner arbeidsplasser som tilbyr praksisplasser, og idrettslag som tilbyr sportslig utfoldelse. på høyskoler eller universitet. “ – Fotballen er kanskje den viktigste integrerings­ – De aller, aller fleste gjør en fenomenal innsats! arenaen utenfor skolen, og den kan fungere De ser opp til dem som har klart dette før, og helt uavhengig av språk. Spillet og ballen er inspirerer hverandre til innsats. Vi ser at mange språket. Fotballklubben her har mange utdanner seg videre, noen tar fagbrev, andre flerspråklige spillere i flere aldersklasser, sier begynner på høyskoler eller universitet. Johnsbøen.

Målet er likevel ikke å få elevene raskest mulig I september var kommunalminister Liv Signe gjennom systemet. En god opplæringsmodell Navarsete på besøk i Sjøvegan, og da hun takket til tross, ting tar tid – særlig den språklige opp­ for seg, sa hun at hun hadde «fått nye ideer og læringen, forteller Johnsbøen. inspirasjon som hun ville ta med seg inn i regjeringen og ut til andre kommuner». Hun – Norskkunnskapene er grunnlaget for all er ikke den første som har blitt imponert. annen læring. Mange sier at de lærer det dag­ ligdagse språket fort, men å lære seg norsk på – Sjøvegan-modellen har blitt en inspirasjon et akademisk nivå er vanskelig. Det tar lang for andre, og vi får både besøk og telefoner fra tid, sier hun. kommuner som vil lære av oss. I tillegg blir vi invitert til å holde foredrag om hva vi får til – Derfor er det viktig ikke å gå for fort fram. her «ute i bushen», sier Johnsbøen. Det er ikke noe poeng i å rushe elevene gjennom systemet, det gjelder å hjelpe dem til å få gode I SKOLENS BIBLIOTEK er Mohammad nå i karakterer også. De skal jo etter hvert konkur­ gang med lekselesing. Han rekker bare en times rere om studieplasser og jobber. økt, for snart venter jobben på «basen», barne­ vernets institusjon, der han har fått deltidsjobb. SAMTIDIG FOKUSERER ikke Sjøvegan kun på flyktningelevene. Minst like viktig for integre­ – Jeg håper å få fast jobb der etter videregåen­ ringsarbeidet er det å informere den lokale de. Eller på SFO eller i en barnehage. Men jeg ungdommen om flyktningenes bakgrunn. En vurderer også å studere på høyskole, for høst tok skolen informasjonsarbeidet et skritt eksempel i Tromsø, sier han. 20 – Mohammad er et typisk eksempel på flere av ungdommene her, sier Johnsbøen. Han kom Fakta Salangen kommune med dårlig skolebakgrunn og snakket kun dari XX Lokalisert i Indre Troms, med Sjøvegan (den afghanske varianten av persisk), men det som senter. var tydelig at han ville noe. Han ville være XX 2263 innbyggere (per 2009). skoleelev – ikke flyktning. Norskopplæringen XX Sjøvegan videregående skole tilbyr Selv om Sjøvegan-modellen har vært viktig for studier innen helse og sosial, restaurant hans utvikling, mener Mohammad at det avgjø­ og mat, studiespesialisering, service og samferdsel, teknikk og industriell produk­ rende er den innsatsen han legger ned selv. sjon. Språklige minoriteter utgjør en tredjedel av elevene. – Alt handler om deg selv og hva du vil. Å lære norsk er veldig vanskelig og tar lang tid. Men XX Senterpartiet fikk flest stemmer (58,3 prosent) ved siste lokalvalg i 2007. når du etter hvert merker at du blir flinkere, er det verdt det. Det er da du føler at resten av XX Kjent for sitt flotte turterreng, med fjell, livet ditt virkelig begynner. elver og grotter. Har et av Norges beste sjørøyevassdrag. Tekst: Lasse Lønnebotn www.salangen.kommune.no Foto: Wayne Conradie

Sjøvegan-modellen har blitt en inspirasjon for andre, og vi får både besøk og telefoner “fra kommuner som vil lære av oss.

GODT MILJØ: F.v. Mahdi Tavasoli, Yasin Hemayat, Asghar Ali Zadaa ( med ryggen til ), Quasem Ahmad og Asbjørg Johnsbøen. 21 Hvem har ansvar for hva?

Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetanse­ IMDi har nasjonalt forvaltningsansvar for den politikk, med særlig vekt på voksnes læring. statlige finansieringen av norskopplæringen. Vox skal legge til rette for økt deltakelse i Det betyr at IMDi gir budsjettrammer til hvert arbeids- og samfunnslivet. fylkesmannsembete, og følger opp dette i stats­ budsjettet. Vox har hovedansvar for faglig og pedagogisk utvikling av faget norsk for voksne innvandrere: Fylkesmennene har det regionale forvalt­ XX læreplaner ningsansvaret for den statlige finansieringen av XX undervisningsmetoder norskopplæringen. Kommunene søker norsk­ XX læringsmateriell tilskudd elektronisk via Nasjonalt Introduk­ XX utforming av norskprøvene sjonsregister (NIR) til fylkesmennene, som XX kompetanseheving for lærere og ledere behandler søknadene og utbetaler tilskuddene. XX bidra til bedre prøveresultater XX arbeidsretting av opplæringen Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket, og administrativt underlagt Fornyings-, Vox er underlagt Kunnskapsdepartementet, men administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). rapporterer til BLD på norskopplæringsfeltet. Barne-, likestillings- og inkluderings­ departementet (BLD) har et samordnings- IMDi iverksetter integrerings- og mangfolds­ og pådriveransvar i integreringspolitikken, politikken på Barne-, likestillings- og inklude­ men også et eget sektoransvar for den konkrete ringsdepartementets (BLD) ansvarsområde. integreringspolitikken for nyankomne innvan­ Hovedoppgavene er blant annet å følge opp drere. Dette innebærer blant annet forvaltning introduksjonsloven og forvalte viktige økono­ av introduksjonsloven og statsborgerloven. miske virkemidler innenfor integrerings- og mangfoldsarbeidet. Kommunene har ansvar for å tilby norsk­ opplæring i samsvar med lov og forskrift i IMDi har et ansvar for oppfølgingen av kom­ introduksjonsloven. Opplæringen skal starte munenes norskopplæring. Oppfølgingen skal så snart som mulig og senest innen tre måneder skje gjennom: etter at det er fremmet krav om opplæring. XX informasjonsarbeid Tilskuddet skal stimulere kommunene til å XX møter og veiledning fremme effektivitet, gjennomstrømning og XX kunnskapsformidling om hensiktsmessig resultat i opplæringen. Kommunene rapporterer organisering ikke på bruk av midlene. En årlig kartlegging XX opplæring i riktig registrering i Nasjonalt av Beregningsutvalget gir en oversikt over om Introduksjonsregister (NIR) det er rimelig samsvar mellom kommunene XX formidling av riktig lovtolkning og sine utgifter til opplæring i norsk og samfunns­ lovanvendelse kunnskap og tilskuddet fra staten. XX innspill til statsbudsjettet 22 Barne-, likestillings-

og inkluderings­- Norskopplæringen departementet (BLD)

NKr

NKr Vox

IMDi 6 regionale kontor

NKr

NKr

19 fylkesmannsembeter

NKr

Landets 430 kommuner har ansvar for å tilby norskopplæring i samsvar med lov og forskrift; Introduksjonsloven

Linjene illustrerer kun det som gjelder norskopplæring

Styringslinje

NKr Bevilgninger til norskopplæringsfeltet

Rapporteringslinje

23 Østbergutvalget: Foreslår et løft 1

Østbergutvalget har gjennomgått opplærings­tilbudet til minoritetsspråklige innbyggere. Utvalget mener at voksenopplæringen trenger et løft og etterlyser blant annet økt satsing på grunnskoleopplæring, ordninger for finansiering av livsopphold for personer som tar grunnskole, bedre tilpasset introduksjonsprogram og økt samordning av lærekrefter og læremidler.

24 lle innvandrere kommer til landet med en Akompetanse, basert på til dels svært ulike FAKTA erfaringer og utdanninger. Det overordnede XX Østbergutvalget ble nedsatt 24. oktober målet for opplæring i norsk og samfunnskunn­ 2008. skap for voksne innvandrere er at deltakerne skal kunne tilegne seg et ferdighetsnivå i norsk XX Utvalget har vært ledet av rektor Sissel

Østberg ved Høgskolen i Oslo og har Norskopplæringen som setter dem i stand til å bruke eller bygge hatt 15 medlemmer. videre på den kompetansen de allerede har, i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. XX 1. juni 2010 leverte Østbergutvalget sin utredning som NOU 2010: 7, Mangfold og mestring. Østbergutvalget har foretatt en helhetlig gjen­ nomgang av opplæringstilbudet for minoritets­ XX Utvalget ble gitt i oppdrag å foreta en språklige i barnehage, skole og høyere utdan­ helhetlig gjennomgang av opplærings­ ning. 1. juni 2010 leverte utvalget NOU 2010: tilbudet for minoritetsspråklige i barne­ 7, Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, hage, skole og høyere utdanning. unge og voksne i opplæringssystemet. I denne XX Formålet var blant annet å legge forhol­ artikkelen presenteres utvalgets viktigste anbe­ dene bedre til rette for at minoritets­ Matias falinger for opplæring av voksne innvandrere. språklige kan delta i arbeidsliv og /eller Nissen-Meyer, høyere utdanning. leder for XX Det har også inngått i utvalgets mandat Østbergutvalgets Utfordringer knyttet til finansiering å se på sammenhengen mellom intro­ sekretariat av livsopphold duksjonsprogrammet og grunnskoleopp­ Gjennom introduksjonsloven har voksne inn­ læring for voksne, samt overgangen til videregående opplæring, høyere utdan­ vandrere fått rett og/eller plikt til opplæring i ning og arbeid. norsk og samfunnskunnskap. Rett og/eller plikt til opplæring gjelder alle som har fått en oppholdstillatelse som gir grunnlag for perma­ og plikt til introduksjonsprogram. Personer nent oppholdstillatelse etter 1. september 2005. som har rett og plikt til norskopplæring, men For å kunne søke om permanent oppholdstil­ ikke til introduksjonsprogram, mottar ikke latelse og statsborgerskap kreves dokumenta­ økonomisk stønad. Mange av disse kan ha sjon på gjennomført 300 timer opplæring eller utfordringer med finansiering av livsopphold. ferdigheter på et visst nivå, for eksempel doku­ mentasjon på bestått Norskprøve 2. Innvan­ Utvalget vurderer at finansieringssystemet kan drere har tre år på å ta ut de 300 obligatoriske utgjøre et hinder for at mange minoritetsspråk­ timene. Etter behov kan den enkelte søke om lige voksne skal kunne klare å få gjennomført inntil 2700 timer i tillegg. All opplæring, dersom nødvendig opplæring, og utvalget etterlyser det innvilges timer ut over de 300, må tas ut i etablering av ordninger som sikrer midler til løpet av fem år. livsopphold i form av stipend eller annen støtte, for eksempel gjennom NAV. Flyktninger og familiegjenforente med flyktnin­ ger har rett og plikt til å delta i introduksjons­ program (der opplæring i norsk og samfunns­ For kort frist til gjennomføring kunnskap inngår), med varighet i inntil tre år. Timetallet i norskopplæringen planlegges økt Deltakere i introduksjonsprogram får utbetalt fra 300 til 600 timer. Dette finner utvalget introduksjonsstønad for å finansiere livsopp­ positivt, men samtidig er utvalget kjent med at hold. Stønaden er på årsbasis lik to ganger mange deltakere ikke vil være i stand til å avlegge folketrygdens grunnbeløp (149 442 kroner). Norskprøve 2 eller 3 innenfor programperioden Det er betydelig flere innvandrere som har rett på tre år, og at enkelte deltakere heller ikke og plikt til norskopplæring enn de som har rett består Norskprøve 2, tross flere års norskopp­ 25 læring. Utvalget mener dagens frist om fullført Det bør vurderes å utvide introduksjonspro­ pliktig opplæring innen tre år bør vurderes grammet for flere deltakere i inntil 3 år, for å erstattet med at opplæringen må være påbegynt sikre at flere kan fullføre grunnskoleopplæringen innen ett år etter at rett og plikt har begynt å i programperioden. Dette vil også kunne bidra gjelde. Videre at det kan stilles krav om delta­ til å løse utfordringer knyttet til utgifter til kelse et visst antall timer per år (krav til gjen­ livsopphold. nomstrømming). Etter det utvalget erfarer kan dagens frist bli en utfordring for enkelte delta­ Utvalget ser det som en utfordring at det er kere, hvis opplæringen ikke starter umiddelbart manglende sammenheng mellom introduk­ etter at de ble innvilget rett til opplæring. sjonsloven og opplæringsloven. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen mino­ 1. september 2005 var det flere grupper som ritetsspråklige i grunnskolen har økt fra 56 % tidligere hadde hatt rett til gratis norskopplæ­ i 2003-2004 til 81 % i 2009-2010. På tross av ring, som ikke lenger fikk dette etter den nye store endringer i deltakermassen i grunnskole­ loven. Det ble derfor innført en ny ordning, opplæringen er det ikke foretatt endringer i kalt overgangsordningen, som skulle gi inn­ regelverket eller i finansieringssystemet i vandrer som har fått oppholdstillatelse før grunnopplæringen for voksne. Dette gir utfor­ 1. september 2005, og som har behov for opp­ dringer for inntak til både videregående opp­ læring i norsk, rett til gratis norskopplæring. læring for voksne og til grunnskole. Det kan Overgangsordningen opphørte 1. september ikke stilles krav til norskferdigheter for inntak, 2010. Mange innvandrere har derfor ikke rett men samtidig er opplæringen i liten grad til­ til gratis opplæring, og utvalget mener det er passet voksne innvandreres behov. bekymringsfullt at dette gjelder langt flere etter 1. september 2010 enn tidligere. Det er behov for å følge med på hvor mange som ikke har Tiltak for kvinner rett til gratis norskopplæring etter 1. septem­ Utvalget ser med en viss uro på resultatene for ber 2010, og hvilke konsekvenser det har for introduksjonsprogrammets kvinnelige deltakere. dem det gjelder at de selv må finansiere norsk­ Kvinner avbryter programmet oftere enn menn opplæringen. på grunn av sykdom og permisjoner, og de går i mindre grad ut i arbeid etter fullført program. Tiltak som fleksible ordninger for barnetilsyn, Økt satsing på grunnskoleopplæring oppfølging av deltakere i permisjon, og bedre Bruken av grunnskolefag i introduksjonspro­ tilrettelegging av innholdet i kvalifiseringen, vil grammet er svært begrenset, til tross for at kunne bidra til økt måloppnåelse for kvinner rundt en tredel av deltakerne har liten eller i ordningen. ingen utdanning. Utvalget antar at en betydelig andel av deltakerne som ikke går videre til Skal det kunne forventes tilfredsstillende gjen­ arbeid eller utdanning etter gjennomført intro­ nomføring av programmet for et større antall duksjonsprogram, kan mangle grunnleggende kvinner, mener utvalget at et helhetlig familie­ ferdigheter. Utvalget anbefaler derfor en økt perspektiv må inngå som en del av de individu­ satsing på grunnskoleopplæring i programpe­ elle planene knyttet til ordningen. Utvalget rioden, noe som igjen vil kunne føre til at flere anser det som nødvendig at det tilrettelegges gjennomfører videregående opplæring etter bedre for at barns deltakelse i barnehage kan avsluttet introduksjonsprogram. kombineres med foreldres deltakelse i intro­ duksjonsprogrammet. Dette vil for øvrig også Som følge av et vanskeligere arbeidsmarked være i tråd med utvalgets forslag på andre kan det være behov for å vri introduksjons­ områder. programmet mer mot utdanningsrettede tiltak.

26 Østbergutvalget anbefaler at Kunnskapsdepartementet får gjennomført en nærmere utredning av fremtidig ” organisering og innhold av opplæringen for voksne. Norskopplæringen Kvalifisert personell og nettbasert For mange tester opplæring Utvalget mener at det kan være forvirrende Det er et stort fremtidig behov for kvalifisert med mange ulike tester i norsk. NAV har egne pedagogisk personell i opplæringen for voksne. språktester. Bergenstesten er en annen test, som Alderssammensetningen blant det pedagogiske blant annet benyttes ved inntak til høyere personellet indikerer relativt omfattende rekrut­ utdanning, og Norskprøve 2 og 3 er tester teringsutfordringer i tiden fremover, samtidig knyttet til norskopplæringen og introduksjons­ er det behov for etterutdanning og profesjona­ ordningen. Det offentlige bør samordne testene, lisering av lærere. Utvalget mener det må satses slik at det finnes ett sett tester for vurdering av på et kompetanseløft i voksenopplæringen, minoritetsspråkliges norskferdigheter. både når det gjelder voksenpedagogikk generelt og andrespråks- /flerkulturell pedagogikk Utvalget ser for seg at et slikt sett kan bestå spesielt. Det er etter utvalgets syn et uutnyttet av fire eller fem ulike tester, som hver vurderer potensial for felles ressursutnyttelse mellom norskferdighetene i forhold til ulike nivåer i introduksjonsordningen og voksenopplæring utdanningssystemet og introduksjonsordningen. etter opplæringsloven, og det bør sees på Testen med det øverste nivået kan blant annet muligheten for samarbeid om lærerkrefter dekke den særskilte ordningen utvalget fore­ og læremidler. slår for sent ankomne og minoritetsspråklige voksne som skal ta studiekompetanse. Mange kommuner har utfordringer med å finne tospråklige lærere. Utvalget mener at tilbud Utvalgets forslag om særskilt ordning og ett om samfunnskunnskap på et språk deltakeren sett offentlige tester må ses i sammenheng forstår bør sentraliseres og gjøres nettbasert. med foreslåtte endringer i introduksjonsloven, Det bør i tillegg satses på en videreutvikling herunder obligatoriske avsluttende prøver i av fjernundervisningsmetoder som finnes i dag norsk og samfunnskunnskap. og bedre tilgang på tospråklige lærere. Dette vil både kunne være besparende, stimulerende og bidra til å løse problemet med manglende Bedre tilpasset introduksjonsprogram lærerressurser. Etter utvalgets oppfatning har introduksjons­ ordningen gitt mer systematikk i arbeidet med I dag er det utviklet flere nettbaserte tilbud nyankomne flyktninger og innvandrere. Utval­ om norskopplæring med offentlig støtte, men get mener imidlertid det kan være et betydelig ingen av dem er gratis. Utvalget anbefaler der­ potensial for å tilrettelegge introduksjonspro­ for at det utvikles tilbud om gratis nettbasert grammet bedre for ulike grupper av deltakere, norskopplæring. Kommunene bør legge til avhengig av om målet er arbeid, høyere utdan­ rette for at deltakerne får nødvendig informa­ ning eller grunnopplæring. Kvalifiseringskurs sjon og nettilgang. Potensialet som ligger i fjern­ må for eksempel innarbeides for dem som undervisning og digitale læringsressurser må ønsker å ta høyere utdanning i forbindelse med inngå i vurderingene av organiseringen og inn­ introduksjonsprogrammet, og deltakere med holdet i det fremtidige opplæringstilbudet til høy utdanning bør umiddelbart få karriere­ voksne. veiledning og kurs i jobbsøking. Deltakere som har høyere utdanning når de kommer til Norge

27 kan ha betydelige utfordringer med å komme i geografisk nærhet. Robuste opplæringsenheter inn i arbeidslivet fordi de mangler fagspråk må forventes å gi et bedre utgangspunkt for å innenfor sitt utdanningsfelt. Denne manglende bygge opp tilfredsstillende kompetanse. utnyttelsen av kompetanse representerer en kostnad både for den enkelte og for samfunnet. Utvalget viser til at et større antall deltakere En bedre tilpasning av introduksjonsprogram­ i opplæringen kan gi bedre mulighet til å tilby met og norsk­opplæringen vil kunne få deltake­ mer differensiert undervisning, tilpasset delta­ ren raskere ut i et arbeid som er mer i overens­ kernes ulike behov. Slik kan det utarbeides stemmelse med den enkeltes kvalifikasjoner. særskilte tilbud tilpasset voksne med ulik kom­ petanse og ulik alder. Et eksempel er egne Mye taler etter utvalgets vurdering også for at grupper for 16-20 åringer. Det bør også satses det bør tas hensyn til hvilke kvalifiseringstilbud mer på differensiering og fleksibilitet i norsk­ kommunene er i stand til å tilby når flyktninger opplæringen ut fra den enkeltes behov, for skal bosettes. Også muligheter for regionalt eksempel når det gjelder hvor og hvordan samarbeid i voksenopplæringen bør tas med opplæringen skal gis (skole/arbeidsplass). i vurderingen ved bosetting.

Utvalget ser også et forbedringspotensial i at Fremtidig organisering og innhold NAV med sine ordninger kommer inn parallelt I utredningen har utvalget vist til de omfattende med norskopplæringen i starten av program­ endringer som ble initiert på voksenopplærings­ met. Norskopplæringen bør i større grad sees feltet som følge av Buerutvalgets utredning, i sammenheng med andre kvalifiseringstiltak. jf. NOU 1997: 25 og St.meld. nr. 42 (1997– Deltakere med lite utdanning kan for eksempel 1998)2. Når utvalget likevel tar til orde for en i større grad tilbys andre fag enn norsk for å bred vurdering av fremtidig organisering og bedre sin allmennkunnskap, blant annet grun­ innhold innenfor voksenopplæringsfeltet, har dig opplæring i IKT og personlig økonomi. dette sin bakgrunn i den vesentlig endrede deltakermassen de siste ti år.

Flere deltakere gir mulighet for Utvalget anbefaler at Kunnskapsdepartementet differensiering får gjennomført en nærmere utredning av frem­ Utvalget har sett eksempler på hvordan voksen­ tidige organisering og innhold av opplæringen opplæring kan organiseres og differensieres på for voksne. Det må også vurderes nærmere en god måte i mellomstore og store byer i Norge. hvordan grunnopplæring for voksne kan kombi­ Utvalget har også sett eksempler på hvordan neres med norskopplæring og introduksjons­ det på mindre steder er et godt samarbeid ordningen, samtidig bør det sees nærmere på mellom kommune og fylke, hvor kommunen hvordan en i praksis kan yrkesrette opplærin­ kjøper alle tjenester innen opplæring av voksne gen for voksne. fra videregående skole og fylkeskommunen.

Mange steder kan det være et lite antall perso­ Noter 1 Artikkelen bygger på de vurderinger og konklusjoner ner med behov for opplæring spesielt organisert utvalget har foretatt i NOU 2010:7. Etter ønske fra for voksne, og det kan være betydelige utfor­ IMDi er artikkelen konsentrert om opplæring for dringer forbundet med å bygge opp og vedlike­ voksne innvandrere. 2 Utvalget har for øvrig også merket seg Tronutvalgets holde en tilfredsstillende voksenpedagogisk vurderinger, jf. NOU 2007: 11. Tronutvalget foreslo at kompetanse. Interkommunalt samarbeid kan fylkeskommunen får et utvidet ansvar for voksnes opp­ være en måte å møte slike utfordringer på. En læring som inkluderer ansvar for all grunnopplæring for voksne, også det ansvaret som i dag ligger under annen er å kjøpe opplæringsplasser og andre kommunene. Formålet var å få en mer helhetlig kompe­ tjenester av kommuner og fylkeskommuner tanseutvikling for voksne.

28 Norskopplæringen Bredere tilbud i Sverige og Danmark

I Sverige og Danmark har alle innvandrere som trenger det, rett til språkopplæring.

Marianne Højdahl, enne artikkelen sammenligner språkopp­ Både Danmark, Sverige og Norge har etablert konsulent, Dlæringen i Norge, Sverige og Danmark. språkopplæringsmodeller, som skal være til­ Rambøll Artikkelen er hovedsakelig basert på studier og passet innvandrere med ulik utdanningsbak­ analyser av lov- og regelverket som danner det grunn og forskjellige språklige forutsetninger. forpliktende utgangspunktet for språkopplæring Den danske språkopplæringsmodellen består av voksne innvandrere. av tre nivåer, og hvert nivå av seks moduler. I likhet med den norske språkopplærings­ modellen er samfunnskunnskap en integrert Språkopplæringstilbud del av språkopplæringen i Danmark, og både Alle de tre skandinaviske landene tilbyr språk­ den danske og norske modellen bygger på det opplæring til voksne innvandrere. I Norge felles europeiske rammeverket for språk.2 består språkopplæringstilbudet av opplæring i norsk og samfunnsfag. I Danmark gis det tilbud Den svenske språkopplæringsmodellen er opp­ om «Danskuddannelse till voksne udlændinge» bygd av tre ulike studieveier, hver bestående av (DU). Etter den innledende språkopplæringen to kurs. Samfunnsfag er ikke inkludert i ram­ er det mulig å delta i tilbud om allmenn voksen­ mene for språkopplæringens undervisningstid, opplæring, men dette forutsetter dokumentasjon men kan foregå i tillegg til eller i kombinasjon av tilstrekkelige danskspråklige ferdigheter. Det med språkopplæringen. En annen vesentlig finnes også tilbud om kurs i intro-dansk, som er forskjell ved den svenske språkopplæringsmo­ et arbeidsmarkedsrettet språkopplæringstilbud dellen er at den ikke bygger på «Det felles spesielt rettet mot arbeidsinnvandrere.1 I Sverige europeiske rammeverket for språk». er det «Svenskundervisning för innvandrare» (SFI) som utgjør språkopplæringstilbudet til voksne innvandrere. 29 30 Styring av språkopp­læringen Rett til offentlig støttet språkopplæring Hvordan det nasjonale ansvaret for språkopp­ I alle de tre landene er språkopplæringen en del læringen er plassert på myndighetsnivå, er noe av introduksjonsprogrammet for nyankomne, ulikt i de tre landene. I Danmark og Norge er men også andre grupper er omfattet av rett til det egne integreringspolitiske departementer språkopplæring. I Norge er språkopplæring som har det overordnede ansvar for introduk­ definert som en rett og/eller en plikt for enkelte sjon av og språkopplæring for voksne innvan­ innvandrergrupper, avhengig av oppholdsgrunn­ Norskopplæringen drere. I Norge er dette Barne-, likestillings- og lag og alder. I Sverige er deltakelse i språkopp­ inkluderingsdepartementet, og i Danmark læring frivillig, mens det i Danmark stilles krav Ministeriet for Flyktninge, Indvandrere og til danskspråklige ferdigheter og kunnskap om Integration. I Sverige er det overordnede det danske samfunnet for å få permanent opp­ ansvaret for språkopplæringen lagt til Utbild­ holdstillatelse. ningsdepartementet. Ansvaret for integrerings­ politikk og introduksjon lå tidligere hos Inte­ Det danske lovverket pålegger kommunene å grations- och Jämställshetdepartementet. Siden tilby språkopplæring til utlendinger som er fylt januar 2011 er dette departementet lagt ned, 18 år, er registrert bosatt i en kommune, og har og ansvaret fordelt mellom Arbetsmarknads­ midlertidig eller fast oppholdstillatelse, eller departementet og Utbildningsdepartementet. opphold etter EU-loven. Også statsborgere i EU-land, EØS-land eller Sveits med bopel i En fellesnevner for de tre landene er at ansvaret utlandet, som er arbeidstakere eller etablerere for gjennomføring av integreringspolitikken, av selvstendig virksomhet i Danmark etter EF- herunder språkopplæringen, er lagt til kommu­ traktaten, har rett til språkopplæring. Uten­ nene. Det er kommunene som har ansvar for at landske arbeidstakere med lovlig opphold og innvandrere får tilbud om språkopplæring, og gyldig arbeidstillatelse kan selv velge om de vil at tilbudet holder en forventet kvalitetsmessig delta i den ordinære språkopplæringen, eller standard. I alle tre land står kommunene fritt i det arbeidsmarkedsrettede tilbudet om intro- til å velge om de vil gi språkopplæring i egen dansk. Enkelte grupper danske statsborgere er regi, eller om de vil inngå avtaler med private også omfattet av rett til språkopplæring. Dette tilbydere. Hvorvidt dette forekommer i praksis, gjelder grønlendere og færinger over 18 år med varierer mellom landene. Private tilbydere fore­ manglende danskspråklige ferdigheter, samt kommer i svært liten grad i Norge, mens de danske statsborgere som på grunn av lang­ utgjør over halvparten i Danmark. I Sverige varige utenlandsopphold har lite danskspråk­ er litt over ti prosent av tilbyderne private. lige ferdigheter.5 I Danmark har utlendinger med status som au pair rett til to modulers Språkopplæringen reguleres av en egen særlov­ språkopplæringskurs,6 mens disse verken har givning i både Danmark og Norge,3 mens den i rett eller plikt til språkopplæring i Norge. Sverige reguleres av den allmenne opplærings­ I Danmark har også nordiske borgere rett til loven og forordningen til denne.4 I alle de tre språkopplæring, i motsetning til i Norge. landene er det satt nasjonale standarder for språkopplæringen ved at den skal følge over­ I Sverige har alle innvandrere som mangler ordnede og sentralt fastsatte lære- eller kurs­ svenskspråklige ferdigheter og er folkeregis­ planer. Et annet likhetstrekk er at den enkelte trert i en kommune, rett til språkopplæring fra deltaker skal få utformet en individuell studie­ og med 1. juli det året vedkommende fyller 16 plan. Denne skal blant annet inneholde indivi­ år. Finske statsborgere som arbeider i Sverige, duelle mål for opplæringen, og sikre at delta­ men mangler svenskspråklige kunnskaper, har kerne får en opplæring som er tilpasset den også rett til språkopplæring. Personer med enkeltes behov og forutsetninger. dansk- eller norskspråklig bakgrunn har ikke rett til språkopplæring.

31 I alle de tre landene skal personer som har rett I Danmark er retten til språkopplæring i utgangs­ til språkopplæring, få dette tilbudet kostnads­ punktet treårig, med mulighet for utvidelse fritt. Danske kommuner har mulighet til å kreve dersom kommunen anser at det er behov for et mindre gebyr, tilsvarende 500 til 1000 danske dette. Det er gitt føringer om at hvert av de tre kroner per modul, av selvforsørgende deltakere danskkursene skal være av et omfang tilsva­ i språkopplæringen. Det kan også kreves gebyr rende 1,2 års fulltidsstudium, nærmere estimert fra personer som er meldt opp til språkprøver til 2042 timer. Lovverket presiserer at det skal uten å ha fulgt den undervisningsmodulen som tilrettelegges for en avsluttende språkprøve fører frem til prøven. I Norge må personer som innen tre år, men i prinsippet er det ingen øvre kun er omfattet av plikt til språkopplæring, ramme for timer til språkopplæring. Kurs i selv stå for kostnadene. intro-dansk skal omfatte maksimum 250 timers undervisning fordelt på fem undervis­ ningsforløp av 50 timer. Omfang av og krav til deltakelse Omfanget av språkopplæringen varierer i de I Sverige gjelder retten til språkopplæring så skandinaviske landene. I Norge er det satt en lenge personen har behov for det. Det er med nedre og øvre grense for rett og plikt til språk­ andre ord ikke satt en øvre eller nedre ramme opplæring på henholdsvis 300 og 3000 timer. for omfanget av språkopplæringen. Det er 25. mars 2011 gikk regjeringen inn for å utvi­ imidlertid gitt retningslinjer om at språkopplæ­ de retten og plikten til opplæring i norsk og ringen skal være på et omfang av 525 timer, samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer. med et gjennomsnitt på 15 timers ukentlig undervisning over en fireukers periode. Retnings­ linjene kan over- eller underskrides, og avhenger av den enkelte deltakers behov for å oppnå de angitte kunnskapsmål.

Når det gjelder krav om deltakelse i språkopp­ læring, er det til dels store variasjoner mellom de skandinaviske landene. I Sverige er det høy grad av frivillighet knyttet til deltakelse i både introduksjonsprogram og språkopplæring, og det er ikke stilt noen formelle krav om språk­ kunnskaper for å få midlertidig eller perma­ nent oppholdstillatelse. I Danmark og Norge er deltakelse i språkopplæring i større grad påkrevd, og det er gjort eksplisitte koblinger mellom språkopplæring og mulighet til å få varig oppholdstillatelse og statsborgerskap.

I Norge er språkopplæring obligatorisk for enkelte innvandrergrupper, og alle som søker norsk statsborgerskap, må dokumentere delta­ kelse i 300 timer språkopplæring eller bestå en test som dokumenterer tilstrekkelige språkfer­ digheter i norsk eller samisk. I Danmark er koblingen relatert til både språklige og sam­ Faksimile fra VG nett, www.vg.no. funnsfaglige ferdigheter, og det stilles krav om Publisert 19.04.09. at det skal bestås en språktest så vel som en

32 Tabell 1: Sentrale trekk ved språkopplæringen i Norge, Danmark og Sverige.

Dimensjon Norge Danmark Sverige

Nasjonalt Barne-, likestillings- og inkluderings­ Ministeriet for Flyktninge, Utbildningsdepartementet ansvar departementet Indvandrere og Integration

Lokalt ansvar Kommunene Kommunene Kommunene Norskopplæringen

Rett til språk- Rett og plikt til språkopplæring for Rett til språkopplæring for deltakere Rett til språkopplæring for opplæring deltakere i introduksjonsprogram. i introduksjonsprogram. deltakere i introduksjons­ program. Rett og plikt til språkopplæring for Rett til språkopplæring for følgende følgende utlendinger i aldersgruppe personer som er fylt 18 år og er Rett til språkopplæring for 16–55 år: folkeregistrert i en kommune: innvandrere som er • personer med asylstatus • utlendinger som har midlertidig folkeregistrert i en • overføringsflyktninger oppholdstillatelse, fast lovlig kommune fra 1. juli det • personer med opphold på humanitært opphold, eller opphold etter halvår vedkommende har grunnlag EU-loven fylt 16 år for • personer med kollektiv beskyttelse • statsborgere i EU-land, EØS-land • alle innvandrere som • familiegjenforente med overnevnte eller Sveits med bopel i utlandet, mangler svenskspråk­ grupper som er arbeidstakere eller lige ferdigheter, bortsett • familiegjenforente med norske eller etablerere av selvstendig fra norsk- og dansk­ nordiske borgere virksomhet i Danmark etter språklige • familiegjenforente med personer som EF-traktaten • finske statsborgere med har bosettingstillatelse • danske statsborgere født eller manglende svensk­ • Personer i overnevnte grupper i alder bosatt i utlandet som mangler språklige ferdigheter 55–67 år har rett, men ikke plikt, danskspråklige ferdigheter som arbeider i Sverige til språkopplæring. • grønlendere og færinger bosatt i Danmark som mangler Plikt til gjennomføring av 300 timer danskspråklige ferdigheter språkopplæring aldersgruppe 16–55 år: • Arbeidsinnvandrere utenfor EØS/ EFTA-området • Familiegjenforente med overnevnte gruppe

Omfang Rett og plikt til 300 timer språkopplæring Retningsgivende rett til 2042 timer Retningsgivende rett til av språk- fordelt på tre år fordelt på tre år per deltaker 525 timer per deltaker opplæring • Rett kan utvides til maksimalt 3000 • Rett kan utvides, så i prinsippet • Rett kan utvides, så i timer innen fem år. ingen nedre eller øvre grense. prinsippet ingen nedre eller øvre grense. For intro-dansk gis det maksimalt 250 timer språkopplæring.

Finansiering Språkopplæring gratis for deltakere som er Språkopplæring er i hovedsak gratis Språkopplæring gratis for omfattet av rett, mens deltakere kun for deltakere, men det kan kreves deltakere. omfattet av plikt selv står for kostnader. gebyr av selvforsørgende deltakere. Kommunene står for Kommunene står for kostnader med statlig Kommunene står for kostnader med kostnader med begrenset støtte: statlig støtte: statlig støtte: • per capita-tilskudd (basert på antall • statlig refusjon av kommunenes • ingen statlige tilskudd til innvandrere i personkretsen for rett og utgifter til språkopplæring språkopplæring ut over plikt eller rett til språkopplæring bosatt • modultakstfinansiering (kommu­ tilskudd til introduksjon i kommunen) nen betaler private tilbydere når og bosetting • grunntilskudd (målgruppen er påmeldte deltakere består • språkopplæring kommuner med mellom 1 og 150 modulprøver) finansieresgjennom personer i personkretsen for rett og • resultattilskudd fra stat til skatteinntekter og plikt eller bare rett til språkopplæring) kommune (utbetales per deltaker generelle statlige bidrag • resultattilskudd (utbetales per deltaker som i løpet av treårig introduk­ • bonusordning til som avlegger og består språkprøver) sjonsperiode består språktest og nyankomne deltakere finner arbeid) som sluttfører språkkurs

Kobling mellom Ja. Ja. • Nei. permanent • gjennomført 300 timer språkopplæring • bestått språktest oppholdstil­ eller og latelse, stats­ • dokumentasjon av tilstrekkelige • bestått kunnskapsprøve om det borgerskap og språkferdigheter i norsk eller samisk danske samfunn, historie og språkopplæring kultur

33 kunnskapsprøve om det danske samfunnet, for hver deltaker som består språkkurs, finner arbeid å få innvilget permanent oppholdstillatelse. eller har påbegynt studier innenfor den treårige introduksjonsperioden.

Finansiering av språkopplæringen I Sverige er det ingen egen finansieringsordning I alle de tre skandinaviske landene er det kom­ for språkopplæringen. Tilskuddene kommunene munene som står for kostnader til språkopplæ­ mottar for introduksjon av og bosetting av ring for innvandrere. I hvilken grad staten dekker flyktninger, skal også dekke språkopplæringen. kommunenes utgifter, og hva slags finansierings­ Øvrige utgifter til språkopplæring må finansieres ordning som er etablert, varierer imidlertid. gjennom kommunenes egne skatteinntekter og generelle statlige bidrag. Det gis ingen resultat­ I Norge består det statlige tilskuddet til språk­ tilskudd til kommunene, men siden september opplæring av et per capita-tilskudd, et resultat­ 2010 er det innført en bonusordning som inne­ tilskudd og et grunntilskudd som utbetales på bærer at nyankomne innvandrere kan bevilges bakgrunn av antall personer i kommunen som en økonomisk bonus ved sluttførte språkkurs. er omfattet av rett til språkopplæring. Tilskudds­ ordningen har til hensikt å stimulere til økt gjennomstrømming og bedre kontinuitet i Oppsummering språkopplæringen, noe som også er tilfellet Både Danmark, Norge og Sverige har etablert for den danske finansieringsmodellen. modeller for språkopplæring, med relativt like overordnede målsettinger om integrering og Den danske finansieringsmodellen innebærer at aktiv samfunnsdeltakelse. Språkopplærings­ kommunene får dekket en del av sine utgifter modellene skal være tilpasset deltakere med gjennom et statlig refusjonssystem. Om lag halv­ ulik bakgrunn og forutsetning hva gjelder parten av kommunenes utgifter til introduksjons­ språkferdigheter og utdanningsbakgrunn, og ytelser refunderes, og det samme gjelder språk­ den skal være kostnadsfri for personkretsen opplæring for personer som ikke er omfattet av som har rett til språkopplæring. introduksjonsprogrammet. Finansieringsmodel­ len har fokus på resultater og progresjon i språk­ Det er også vesentlige forskjeller mellom språk­ opplæringen ved at det er innført en modultakst­ opplæringsmodellene i de tre skandinaviske lan­ finansiering, som innebærer at tilbyderne av dene, for eksempel når det gjelder den statlige språkopplæring først får betalt midler når delta­ styringen og finansieringen, hvilken personkrets kerne består en modul og kan gå videre til neste. som har rett til offentlig støttet språkopplæring, I tillegg mottar kommunene resultattilskudd for samt omfang av og krav til deltakelse.

Noter Rambøll Management Consulting utfører 1 Etablert 1. juli 2010. 2 «The Common European Framework of Reference analyse og rådgivning, blant annet for for Languages: Learning, Teaching, Assesment». departementer, direktorater, fylkeskommuner 3 Bekendtgørelse af lov om danskuddannelse til voksne og kommuner, samt en rekke private utlændinge m.fl. i Danmark, og Lov om introduksjons­ virksomheter og interesseorganisasjoner. ordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere i Norge. 4 Skollag (1985:1100) og Förordning (1994:895) om svenskundervisning för invandrare. 5 Jamfør Bekendtgørelse af lov om danskuddannelse til voksne utlændinge m.fl. § 2, stk. 4. 6 Jamfør Bekendtgørelse af lov om danskuddannelse til voksne utlændinge m.fl. § 2 b.

34 Norskopplæringen

FRA OSLO TINGRETT: Korrekt tolking er viktig for rettssikkerheten.

Med tolk eller på Mona Myran, norsk? rådgiver, IMDi

Språklige barrierer og misforståelser kan få store konse­kvenser, både for rettssikkerhet og likeverd. Norskopplæring for inn­vandrere vil aldri erstatte behovet for tolk – begge deler er viktige faktorer for integrering.

35 BERGENS TIDENDE SØNDAG 24. OKTOBER 2010

8 nyheter Nei til Tromsø-moské Frp-leder Siv Jensen krever at regjeringen innfører forbud mot at det Finner partneren for tykk blir bygd en moské i Tromsø med bidrag fra Saudi-Arabia. – Vi vil Hver fjerde nordmann mener ifølge VG at ikke være en arktisk utpost av den ytterliggående versjonen av islam et er i dag registrert over 200 språk i Norge som Saudi-Arabia praktiserer. Jensen mener at det allerede er gitt partneren er for tykk. Ifølge den samme 1 undersøkelsen, som er gjennomført av 2,7 millioner kroner fra Saudi-Arabia, og at moskeen kommer til å og et behov for tolk i 109 av disse. Bruk bli bygd dersom ikke utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) skaffer D InFact for avisen, sier også hver fjerde mann NTB at han selv mener at han er for feit. Hver seg en lovhjemmel som forbyr det. av tolk er ikke alltid et lovpålagt krav, men vil i tredje kvinne sier at hun går på «en evig mange tilfeller være en forutsetning for forsvarlig slankekur».NTB tjenesteyting og integrering i samfunnet. Selv om Slår alarm norskopplæringen for innvandrere er styrket de siste årene, og regjeringen nå har fremmet forslag om tolke- om ytterligere styrking, vil det av ulike grunner tenesta alltid være noen som ikke kan tilstrekkelig norsk Kommuner kutter til å kommunisere med offentlige myndigheter Politiet og domstolane er storforbrukarar av tolkar. I uten språklig tilrettelegging. aukande grad nyttar dei tolkar utan registrerte kvalifi kasjonar. Kommunikasjon, medvirkning, informasjon og i tilbudet til barn VIDAR YSTAD [email protected] veiledning er alle viktige faktorer for integrering Oslo ­­­– og tolking er i mange tilfeller et nødvendig Riksrevisjonen slår alarm overfor Stortinget. I fjor virkemiddel. kosta tolketenesta i politi og domstolar 133 millionar kroner. I tillegg kjem tolke- utgiftene i Utlendingsdirek- toratet, 75 millionar i fjor. Når norsken ikke strekker til Riksrevisjonen fi nn det «kritikkverdig» at Justisde- Språklæring er en kontinuerlig prosess, og det partementet ikkje har for- plikta seg til konkrete tiltak finnes ikke noen veldefinerte grenser for hva for å betre forholda i alle tre etatane. eller hvor mye vi som språkbrukere skal tilegne – Manglar forklaringar oss. Å lære språk er snakk om livslang læring. – Den omfattande bruken av ukvalifi serte tolkar tru- gar rettstryggleiken, seier Evnen til å lære språk avhenger imidlertid av riksrevisor Jørgen Kosmo. Riksrevisjonen sine flere faktorer hvor alder, utdanning, morsmål, undersøkingar viser at språkmiljø, livssituasjon og personlige forutset­ heile 58 prosent av dei tol- kane politiet nytta i 2009 ninger spiller en avgjørende rolle. Språket er ikkje var registrert i Nasjo- nalt Tolkeregister. Dermed dynamisk og endrer seg i takt med miljø og sam­ hadde dei ikkje formelt registrerte kvalifi kasjonar. funn. Språkevnen vår påvirkes av dagsform og Riksrevisjonen har kome til at sju prosent av løn- hendelser rundt oss. For en som er sliten og trøtt, stolkane som vart nytta kan det være vanskelig å finne de rette ordene, i straffesaker i 2009, var utan dokumenterte kvali- eller uttrykke seg klart og sammenhengende, og fi kasjonar. 16 prosent var registrert på lågaste kvali- i alvorlige krisesituasjoner kan stress og traume VIKTIGE VALG: Samtalegruppe er et tilbud som jenter i 8. klasse har fått. Jenny Amalie Bjørø, (fra v.), Elise Melinda Rosenlund og Kristianne Skaathun Ivarsen hadde i lekse fi kasjonsnivå. fra helsesøster Astrid Litland å øve på å si nei. – Jeg har øvd litt foran speilet. Det føles bedre å si nei nå, sier Bjørø. – Jeg synes det er veldig kjekt å få tatt opp ulike tema her, – Vi kunne ha forstått det sette det sist tillærte språket helt ut av spill. som vi ikke bruker å snakke med venner om, sier Skaathun Ivarsen. om dette kom av manglan- ger det ikke en individuell fag- de tilgang på tolkar med at avvikene i hovedsak skyldes lig vurdering bak. Da er det kun dokumenterbare kvalifi ka- er veldig store og mange kan fal- En minoritetsspråklig som til daglig behersker Helsesøstre må daglig si omprioriteringer grunnet mas- økonomien som teller, sier Nord- sjonar. Men ei slik forkla- le gjennom, sier Britt Darlington, sevaksinasjonen i vinter. heim Alme i Helsetilsynet ring har vi ikkje fått, seier norsk godt nok til å klare seg i kjente situasjoner nei til barn som trenger leder i helsesøstergruppen i Syke- Om situasjonen i Askøy har Helse- og omsorgsdepartemen- ekspedisjonssjef Per Anders hjelp, og fl ere kommuner pleierforbundet i Hordaland. Helsetilsynet sagt til Askøyværin- tet vurderer å forskriftsfeste de Engeseth i Riksrevisjonen. og miljøer som på jobb eller skole, i butikken Hun ser at fl ere og fl ere kom- gen at de frykter kutt i tilbudet anbefalte kontrollene. Noe som kutter i anbefalte muner reduserer tilbudet til barn kan gå ut over helsen til barna. vil gjøre at barn får en lovfestet – Totalt uforsvarleg og blant venner, kan i krisesituasjoner oppleve kontroller. – Kan føre til og unge, og kutter ut anbefalte Kommunen risikerer en til- rett til helsetilbudet som i dag Liv Kolstad Zehouo, som er kontroller. synssmekk og i ytterste kon- at det er problematisk eller helt umulig å kom­ fl ere barnevernsbarn, bare er anbefalt. seniorrådgjevar i Integre- Kan gå ut over helsen sekvens søksmål fra foreldre, – Det er et kraftig signal til rings- og mangfaldsdirek- munisere på norsk. Også minoritetsspråklige frykter helsesøsterleder. bekrefter Laila Nordheim Alme i kommunene om at de ikke har toratet (IMDI), meiner det Dette er eksempler på kutt og Helsetilsynet i Hordaland overfor ivaretatt den friheten de har fått er manglande retningsliner KRISTINE ASKVIK avisen. som vanligvis behersker norsk på et høyt nivå, avvik i Hordaland: i det anbefalte programmet. Kom- og medvit om behovet for INGRID AAS (foto) ■ Osterøy kommune – Hvis denne [email protected] munene har misbrukt tilliten de kvalitetssikring av tolkete- kan oppleve vanskeligheter med språket når de har kuttet 4-års kon- utviklingen Hvis utviklingen fortsetter, vil har fått. Dette må oppfattes som nestene. troll. en kraftig korreks, sier Nordheim Ho kan fortelje at det fi nst blir syke eller utsatt for stress eller stort press. – Hver dag må jeg si nei til barn ■ helsetilbudet Meland kommu- fortsetter, vil helse- Alme. mange døme på at ei rekke som kommer på døren min og vil til barn og ne har kuttet fi re Leder for oppvekst- og levekårs- toppkvalifi serte tolkar ikkje ha hjelp. De må komme tilbake unge bli rasert. måneders kontroll tilbudet til barn og utvalget i Askøy kommune, Rosa- blir brukt medan personar senere. Mange barn i dag opple- Vi klarer ikke og slått sammen lind Fosse (Frp), mener det ikke er med lågare eller ikkje doku- ver et stort press både på skole, unge bli rasert å fange opp 7/8 og 10-måneders snakk om misbruk av tillit. menterbare kvalifi kasjonar trening og hjemme, sier helsesøs- BRITT DARLINGTON, LEDER I HELSE- barn og unge Faksimile fra Bergens Tidende, kontroll, samt kut- – Jeg synes det er en helt uri- blir nytta. ter og koordinator for skolehel- SØSTERGRUPPEN I SYKEPLEIERFORBUNDET fra familier tet ut 18-måneders I HORDALAND melig påstand. Fagfolkene gjør – Det er totalt uforsvarleg søndag 24. oktober 2010. setjenesten i Fana, Astrid Litland. som sliter med kontroll. en utrolig bra jobb. Vi får to nye å setje nokon som ikkje har I sofaen hos henne sitter seks ■ psykiske pro- Askøy kommune 36 askøyværinger hver dag, men vi dokumenterbare kvalifi ka- 13 år gamle jenter og skal ha har kuttet 18-måne- blemer, rus og vold. Det kan føre får ingen ekstra midler fordi vi sjonar, til å opptre som tolk samtalegruppe, et tilbud som alle ders kontroll. til at fl ere trenger hjelp fra barne- er en vekstkommune, sier Fosse. i offentlege oppgåver som jentene i åttende klasse har fått. ■ I Bergen kommune er det meldt vernet, sier Darlington. I fjor økte kommunen budsjet- avhøyr eller i retten, seier Hun tviler på at det blir tid til å om 300 avvik i tilbudet til barn tet til jordmødre og helsesøstre, ho. gi guttene i klassen det samme Skal lovfeste kontrollene mellom 0 til 5 år. Samtlige byde- men hadde i år ikke penger til å tilbudet. ler rapporterer også om avvik i – Når kommuner velger å kutte prioritere 18-måneders kontroll. – Vi skal fungere som et fi nmas- tilbudet ved grunnskolene. alle 18-måneders kontroller, lig- ket nett og fange opp barn som Bergen kommune opplyser trenger hjelp. Men maskene i dag God kommunikasjon = FAKTA Forsvarlig kommunikasjon God kommunikasjon er viktig i all tjeneste­ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet yting, enten tjenestemottaker snakker norsk (IMDi) har som nasjonal fagmyndighet for eller ikke. I tilfeller der det er en språkbarriere, tolking i offentlig sektor et pådriveransvar vil bruk av tolk være et nødvendig virkemiddel for at rettssikkerhet og likeverd ikke svekkes for at det offentlige skal oppfylle sin informa­ ved språkbarrierer i offentlig tjenesteyting. Norskopplæringen sjons- og veiledningsplikt – og i mange tilfeller IMDi jobber fram tiltak som ivaretar tolkin­ en forutsetning for å gi et likeverdig tjeneste­ gens kvalitet i offentlig sektor – som tolke­ tilbud, tilpasset mangfoldet i befolkningen. utdanning, kurs for tolker og tolkebrukere Hvordan skal legen ellers stille riktig diagnose og kartlegging av tolkebruken i offentlig eller læreren følge opp skole-hjem-samarbeidet? sektor gjennom årlige spørreundersøkelser. Vi kan derfor si at tolking i offentlig sektor Et viktig mål med arbeidet er å øke fag­ gjør fagpersoner og tjenestemenn i stand til å personers og tjenestemenns kunnskap om informere, veilede og høre partene tross språk­ hvorfor og når det er viktig å bruke tolk. barrierer. God, skriftlig, oversatt informasjon Det er imidlertid den enkelte sektormyndig­ er et viktig supplement. het og kommune som har ansvar for å utvikle god forvaltningspraksis på sine områder, Det finnes ikke en egen lov om bruk av tolk. herunder rutiner for bruk og bestilling av Rett til tolk kan imidlertid utledes direkte eller tolketjenester. indirekte på flere områder innenfor dagens Nasjonalt tolkeregister gir en oversikt lovverk. Domstolloven sier eksplisitt at dersom over tolkers formelle kompetanse i tolking noen som ikke kan norsk, skal delta i rettsfor­ mellom norsk og andre språk. Registeret handlinger, skal retten oppnevne en tolk. Rett driftes av IMDi og er allment tilgjengelig på til tolk er også spesifisert i forskrift til utlen­ www.tolkeportalen.no. dingsloven, mens pasientrettighetsloven fast­ XX I Nasjonalt tolkeregister får du innsyn slår pasientens rett til informasjon og medvirk­ i hvilke kvalifikasjoner de registrerte ning, og at informasjonen skal være tilpasset tolkene besitter. mottakerens individuelle forutsetninger, som XX Registeret kan enten brukes for å sjekke alder, modenhet, erfaring og kultur- og språk­ kvalifikasjonene til en tolk som allerede bakgrunn. er bestilt, eller for å kontakte tolker med etterspurte kvalifikasjoner.

Forvaltningsloven regulerer plikter og rettig­ XX Nasjonalt tolkeregister har ikke bestil­ heter i all offentlig saksbehandling, og skal lingsfunksjoner, men innehar kontakt­ sikre individet innsyn og informasjon om for­ opplysninger til tolkene. hold som angår en selv, samt muligheten til å XX Ved kjøp av tolketjenester bør du alltid uttale seg i saken. Forvaltningsloven gjelder for etterspørre tolker som har dokumenterte alle som er bosatt i Norge. Loven har riktignok tolkefaglige kvalifikasjoner. Dette bør ingen direkte bestemmelse om bruk av tolk, gjelde enten tjenesten kjøpes fra tolken men for å oppfylle kravene i §§ 11 og 172 samt eller gjennom et tolkeformidlingsbyrå. det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehand­ XX Per 31.12.2010 er det 1206 tolker opp­ ling vil det i en del tilfeller være nødvendig ført i Nasjonalt tolkeregister i 66 språk. med bruk av tolk.

Også minoritetsspråklige som vanligvis behersker norsk på et høyt nivå, kan oppleve vanskeligheter med språket når de blir syke eller utsatt for stress eller stort press. ” 37 Jo flere år du har bodd her, jo vanskeligere kan det være ” å innrømme at du trenger kommunikasjonshjelp. Konsekvenser av uforsvarlig ha en langt mer positiv innvirkning på norsken kommunikasjon enn botid. Innvandrere som har bodd lenge IMDis undersøkelser bekrefter et generelt i Norge, men som har stått utenfor arbeids­ underforbruk av tolk i offentlig sektor.3 I krimi­ markedet, oppfatter egne norskferdigheter som nalomsorgen bruker kun én av tre ansatte tolk dårligere sammenlignet med innvandrere med når det er nødvendig, mens i barnevernet mener tilsvarende botid, men som har vært i arbeid.7 én av fire ansatte at det brukes tolk for sjelden. Det er altså ikke gitt at lang botid gir gode Videre sier over 70 prosent at manglende tolke­ norskferdigheter. bruk fører til svekket rettssikkerhet og reduserer muligheten til å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Jo flere år du har bodd her, jo vanskeligere kan det være å innrømme at du trenger kommuni­ Ansatte i barnevernet påpeker at manglende kasjonshjelp. I IMDis undersøkelse om bruk av tolkebruk ved for eksempel skole og sosialkon­ tolk i skolen8 forteller mange lærere at foreldre tor fører til at saker som i utgangspunktet er ofte kvier seg for å be om tolk eller høflig takker ukompliserte, eskalerer og havner hos barne­ nei når de får tilbud om det. For læreren kan vernet fordi veiledning ikke ble gitt i første dette bli et dilemma – skal han etterkomme instans. Vi har indikasjoner på at dette ikke foreldrenes ønske eller skal han insistere på bare gjelder barnevernet, men også forekommer å bruke tolk? Hvordan læreren presenterte i andre instanser og etater. I helsesektoren kan behovet, ser her ut til å være avgjørende. De manglende tolking utgjøre en risiko for liv og lærerne i IMDis undersøkelse som mente at helse. bruk av tolk var en forutsetning for at de selv skulle få gjort sin egen jobb, hadde lettere for Det mangelfulle tolketilbudet rammer også å oppnå gehør hos foreldrene. barn, enten fordi de selv blir satt til å tolke i egne saker eller for foreldre og slekt,4 eller fordi kvaliteten på tolkingen der barn er invol­ Tolkebehov vert, er for dårlig. Barneombudet er sterkt Tolkebehovet er og vil være i stadig endring, bekymret for disse forholdene og ønsker nå et da det avhenger av bl.a. nye innvandrergrupper lovforbud mot bruk av barn som tolk. Ombu­ og den enkeltes norskkunnskaper og befatning det uttrykker også bekymring for hvordan de med ulike arenaer i samfunnet. Selv om det er geografiske forskjellene i tolketilbudet bidrar vanskelig å gi en eksakt oversikt over tolkebe­ til at barn får svært ulike tjenestetilbud fra det hovet eller prognoser for hvordan det vil utvikle offentlige avhengig av hvor i landet de bor,5 og seg, tilsier økt migrasjon, spesielt gjennom mener dette er i strid med barnekonvensjonens arbeidsinnvandring, at behovet for tolking vil artikkel 26. øke i årene fremover.

I dag kartlegges tolkebehovene ved hjelp av Jo flere år i Norge, jo bedre i norsk? data fra store tolkebrukere og offentlige og For de fleste vil behovet for tolk være størst de private tolkeformidlere. Ved å se på etterspør­ første årene i Norge. Etter norskopplæring og selen etter tolketjenester i markedet, og forhol­ etter hvert som årene går, avtar tolkebehovet det mellom etterspørsel og tilbud i de ulike for de aller fleste. Det er en viss sammenheng språkene, får vi en viss oversikt over behovene. mellom botid og norskferdigheter, selv om Men det er behov for mer presise og objektive enkelte undersøkelser viser at arbeidslivet kan mål på tolkebehovet, både i dag og i fremtiden. 38 Dette ville kunne fremskaffes dersom hver og men også helt nødvendig for å kunne delta i en sektor gjorde regelmessige kartlegginger av samfunnet og uttrykke seg uten innblanding tolkebehovet hos sine brukere. En slik metode fra andre. Det er sjelden at noen bevisst velger vil også være i tråd med sektoransvarsprinsip­ bort den muligheten. pet og prinsippet om at offentlige etater og institusjoner må ha kunnskap om sine egne Som vi har sett, er det vanligvis andre og mer brukergrupper. sammensatte årsaker til at enkelte strever med Norskopplæringen det norske språket og trenger bistand i form av tolkehjelp. For noen kan tolkebehovet være et Ja takk, begge deler! livsvarig behov, mens for andre handler det om Språk er nært sammenvevd med hvordan vi et behov som oppstår kun i ulike faser eller tenker og kommuniserer, og vår sosiale identi­ situasjoner i livet. Skal vi lykkes med integre­ tet. Å lære seg språk og å videreutvikle sine ringen, er både norskopplæring og et godt språk er ikke bare et spørsmål om livskvalitet, tolketilbud avgjørende.

Noter Litteratur 1 Skaaden 2007, samt upublisert kartlegging av tolke­ Barneombudet 2009. Supplerende rapport til FNs komité behovet i Oslo politidistrikt for barnets rettigheter 2 § 11 omhandler veiledningsplikten, § 17 omhandler IMDi-rapport 6-2007. Fastleger og tolketjenester informasjons- og utredningsplikten IMDi-rapport 5-2008. Bruk av tolk i barnevernet 3 IMDi-rapport 6-2007. Fastleger og tolketjenester, IMDi-rapport 6-2009. Bruk av tolk i straffesakskjeden IMDi-rapport 5-2008. Bruk av tolk i barnevernet, IMDi-rapport 9-2010. Bruk av tolk i grunnskolen i Oslo IMDi-rapport 6-2009. Bruk av tolk i straffesakskjeden Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker og IMDi-rapport 9-2010. Bruk av tolk i grunnskolen i (forvaltningsloven). LOV-1967-02-10 Oslo Lov om domstolene (domstolloven). LOV-1915-08-13-5 4 IMDi-rapport 9-2010. Bruk av tolk i grunnskolen i Oslo Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). 5 Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for LOV-1999-07-02-63 barnets rettigheter, 2009 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her 6 De stater som er part i denne konvensjon, skal respek­ (utlendingsloven). LOV-1988-06-24-64 tere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne kon­ Skaaden, Hanne 2007. Tolkeformidling i offentlig sektor. vensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, Etterspørsel og tilbud. uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Tilgjengelig på barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, www.tolkeportalen.no kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, Statistisk sentralbyrå 2008/5. Levekår blant innvandrere nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendoms­ i Norge 2005/2006. Oslo-Kongsvinger forhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. Saastad, Eli 2006. Suboptimal care in stillbirths 7 SSB 2008/5: Levekår blant innvandrere i Norge – a retrospective audit study. Evaluation of the prenatal 2005/2006 care and possibilities for quality improvements with 8 IMDi-rapport 9-2010. Bruk av tolk i grunnskolen i Oslo special focus on non-western women. Thesis for master of science. University of Oslo Saastad, Eli, Vangen, Siri & Frøen, J. Frederik 2007. «Suboptimal care in stillbirths – a retrospective audit study» in Acta Obstetricia & Gynecologica. Volume 86, Issue 4, pp 444–450 www.barneombudet.no Barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller www.nrk.no 12.09.2007. Språkproblemer gir dødfødsler

39 Finansiering av norskopplæringen

et har vært gitt statsstøtte til norskopp­ Kommunene mottar tilskudd for innvandrere Dlæring av flyktninger siden 1975. Fram som har rett og plikt eller bare rett til opplæ­ til 2005 fikk kommunene dekket sine utgifter ring i norsk og samfunnskunnskap, og som har gjennom en refusjonsordning, basert på om­fanget fått første oppholds- og arbeidstillatelse etter av undervisningen som var gjennomført. 1. september 2005. Tilskuddet utbetales uav­ hengig av kommunenes undervisningstilbud. 1. september 2005 ble det innført en ny finan­ Tilskuddet ble fram til 2010 fordelt over fem sieringsordning for norskopplæringen. Opp­ år. For dem som kommer inn i ordningen etter læringen finansieres nå gjennom et persontil­ 2010, vil tilskuddet bli utbetalt over tre år. skudd (per capita) og et resultattilskudd. Fordi enkelte kommuner kom dårligere ut enn før, Et av formålene med å endre finansieringen av ble ordningen justert, slik at kommuner med norskopplæringen var å bidra til å øke gjennom­ få deltakere i opplæring nå også mottar et strømmingen. Foreløpig finnes det ikke sikre grunntilskudd. tall på om dette målet er oppnådd.

Fire ulike tilskudd

Persontilskudd (per capita): Kommunen av hvor mange muntlige og skiftlige prøver den mottar et tilskudd per person i målgruppen for enkelte består. Kommunen søker tilskuddet rett og plikt eller bare rett til opplæring, som gjennom NIR. har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005. Tilskuddet har to satser, Grunntilskudd: Utbetales til alle kommuner en høy og en lav. Høy sats gjelder for personer som har mellom 1 og 150 personer i person­ fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og kretsen for rett og plikt eller rett til opplæring New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og i norsk og samfunnskunnskap etter introduk­ Mellom-Amerika. Lav sats gjelder for personer sjonsloven. Utbetaling er etter to satser. Lav fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og sats, 160 000 kroner, utbetales til kommuner New Zealand. Etter 2011-satser utgjør tilskud­ med 1–3 personer i målgruppen. Høy sats, det henholdsvis 111 300 (høy sats) og 42 200 410 000 kroner, utbetales til kommuner med (lav sats) per person, fordelt over tre år. 4–150 personer i målgruppen. Kommunene Kommunen søker tilskuddet gjennom Nasjonalt trenger ikke å søke om grunntilskudd. Introduksjonsregister (NIR). Tilskudd til norskopplæring for asyl­søkere: Resultattilskudd: Kommunen mottar et til­ Asylsøkere i ordinære mottak kan tilbys 250 timers skudd per person som består Norskprøve 2 og norskopplæring. Ordningen gjelder alle asylsøkere 3. I 2011 er tilskuddet 5700 kroner per beståtte fra 16–18 år, og de over 18 år som har Norge som muntlig og skriftlig del av Norskprøve 2 og 3. første land de søker asyl i. Kommuner som tilbyr Dette innebærer at resultattilskuddet vil kunne norskopplæring til denne gruppa, mottar et til­ variere fra 5700 til 22 800 per person, avhengig skudd på 17 200 kroner (2011) per person.

40 Ny rapport om finansiering Finansieringen av norskopplæringen er endret Agenda Kaupangs analyse fra et tilskudd basert på omfang av undervisning, bygger på en kombinasjon av kvantitativ informasjon om til et tilskudd basert på hvor mange personer i økonomi og undervisningstil­ bud, en spørreunder kommunen som har rett til norskopplæring. søkelse­ Hvordan dette påvirker kommunenes økonomi blant rektorene som har ansvar

for undervisningen, og inter­ Norskopplæringen og undervisningstilbud, er tema i en ny under­ vjuer med sentrale aktører i søkelse som Agenda Kaupang har gjennomført Hordaland, Troms og Oslo. på oppdrag fra IMDi (under publisering). Under­ søkelsen ser på utviklingen i kommunenes inn­ tekter og utgifter til norskopplæring av voksne innvandrere for perioden 2002 til 2009. XX I perioden fra 2002 til 2009 har statens overføringer til kommunene i faste priser Foreløpige funn fra undersøkelsen viser at: økt med 523 millioner kroner. Samtidig har XX Den økonomiske balansen i kommunene er både det totale antallet deltakere og årsverk blitt vesentlig bedre i perioden 2002–2009, i norskopp­lær­ingen holdt seg stabilt. Agenda men det statlige norsktilskuddet dekker Kaupang påpeker at kommunene har anled­ fortsatt ikke kommunenes reelle utgifter til ning til å tilpasse organisering av undervis­ norskopplæring. I 2002 hadde kommunene ningen etter tilgjengelige midler, fordi det nettoutgifter som utgjorde rundt 40 prosent ikke finnes nasjonale standarder for hvor av inntektene samlet sett. I årene 2007–2009 mange timer undervisning kommunene skal var andelen redusert til ca. 10 prosent. tilby, eller hvor store gruppene skal være. XX Kommuner med færre enn tre årsverk i norsk­ Dersom inntektene går ned, kan kommunene opplæringen har hatt den største økonomiske redusere antall timer til den enkelte, øke forbedringen. En for­klaring kan være at størrelsen på gruppene, innføre timer med grunntilskuddet slår gunstig ut for disse selvstudium eller andre tiltak som vil gi kommunene. En annen forklaring kan være bedre balanse i økonomien. at disse kommunene tilbyr få timer under­ XX Etter 1. september 2010 vil det være noen visning. Interkommunalt samarbeid som gir som ikke lenger har rett til norskopplæring, stordriftsfordeler og mer kostnadseffektiv men som fortsatt har behov for undervisning. under­visning, kan også være noe av forkla­ Den mest vanlige løsningen i kommunene ringen på bedret økonomisk balanse. ser ut til å være at elevene som mister sine XX Det er stor variasjon i undervisningstilbudet rettig­heter, må betale for norskundervis­ som gis i kommunene: fra 2 til 30 timer ningen selv. per uke. To tredeler av kommunene tilbyr XX Det er behov for å se nærmere på hvordan mellom 15 og 20 timer opplæring i uken. man kan sikre at potensialet for interkom­ Det er de minste kommunene med få elever munalt sam­arbeid blir utnyttet godt nok. som tilbyr færrest timer. De store forskjellene I tillegg til at interkommunalt samarbeid i antall tilbudte timer opplæring er også reduserer kostnader, gir slikt samarbeid en viktig forklaring til de store forskjellene også bedre grunnlag for etablering av fag­ i den økonomiske balansen mellom enkelt­ miljøer og økt kvalitet på undervisningen. kommuner.

Figur 1: Statlige tilskudd til kommunene de fem siste år i faste 2010-kroner (i 1000 kr)

2006 2007 2008 2009 2010

1 271 432 1 332 202 1 416 580 1 541 155 1 450 548

41 Ønsker flere kompetente lærere

Lærerne i voksenopplæringen berømmes for jobben, men de er for få, mange nærmer seg pensjonsalder, og de møter stadig tøffere krav til kompetanse. Lederen i Utdannings­forbundet, Mimi Bjerkestrand, mener utfordringene er mange.

Likestillingsminister Audun Lysbakken sa det Både Lysbakken og andre ledere i Utdannings- senest i sommer på Vox-konferansen «Jobb med Norge er klare på at utfordringene er mange norsk – språkopplæring på veien til arbeid»: på voksenopplæringsfeltet. – Den jobben dere lærere og ledere gjør, er utrolig viktig. Vi lykkes ikke med integreringen For det første er det behov for flere lærere. uten en god norskopplæring. Og vi lykkes ikke Statistisk sentralbyrå estimerer at det trengs uten kompetente og motiverte lærere. 20 000 flere lærere innen 2020, inkludert 42 voksenopplæringen. Dessuten viser Utdannings­ mulige nye lærere som finnes, uten å fire på forbundets opplysninger at medlemmene i vok­ kravet til kompetanse. Det vil verken læreryrket senopplæringen blir stadig eldre, og at yngre eller elevene tjene på. krefter sårt trengs. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene er på 52,5 år, og bare en tredjedel I framtiden kan undervisningen i voksenopp­ av medlemmene er yngre enn 50. læringen få en enda større betydning for inn­ vandrere. I 2009 sendte daværende Arbeids- og Norskopplæringen Lederen i Utdanningsforbundet, Mimi Bjer­ inkluderingsdepartementet ut et høringsforlag kestrand, er ikke i tvil om at det trengs flere som blant annet omfatter innføring av krav lærerkrefter de neste årene. om bestått norskprøve før norsk statsborger­ skap kan innvilges. – Vi har en generell utfordring når det gjelder rekruttering. I hele utdanningssektoren har vi en – Hvordan ser Utdanningsforbundet på at veldig høy gjennomsnittsalder blant våre lærere, medlemmene kan få et større ansvar for den også i voksenopplæringen, sier Bjerkestrand. enkeltes norskkunnskaper og muligheter for å bli norsk statsborger? – Vi arbeider for å styrke lærerutdanningen, heve statusen og gjøre yrket mer attraktivt. Derfor – Det er problematisk at man ønsker å koble jobber vi for medlemmenes lønns- og arbeidsvil­ demokratiske rettigheter, som statsborgerskap, kår, for å gi lærere et profesjonelt handlingsrom opp mot det å bestå en norskprøve. Utdannings­ og for retten til etterutdanning. Vi jobber gjen­ forbundet ønsker at flest mulig skal lære mest nom flere kanaler, for å sikre en bedre rekrut­ mulig. Norskopplæringen må styrkes på flere tering, i tett samarbeid med myndighetene. vis, og dette er i første rekke kommunenes ansvar – det må et krafttak til for å gjøre dette – Så det er ikke bare bedre lønn som kan lokke til et likeverdig tilbud, fordi innsatsen på dette flere lærere? området varierer fra kommune til kommune.

– Lønn er en viktig faktor når unge velger yrke, men jeg tror også det handler om engasjement Hvis statsborgerskap kobles til bestått og motivasjon for å bli lærer. Klarer vi å gjøre norskopplæring, kan konsekvensen bli læreryrket inspirerende, og kombinere det med at ansvaret legges på den enkelte lærer og en faglig interesse for faget, så bør vi ha et godt rekrutteringspotensial. I tillegg må lærere få ikke” på rammevilkårene i kommunen. anledning til å utvikle seg faglig i tråd med endrende krav til yrkesutøvelsen. Reell tilgang på etter- og videreutdanning er helt avgjørende – Hva slags krafttak tenker du på? for å gjøre læreryrket attraktivt. Også innen norskopplæringen i voksenopplæringen bør – Hvis statsborgerskap kobles til bestått norsk­ det legges til rette for at folk med relevant fag­ opplæring, kan konsekvensen bli at ansvaret bakgrunn kan benytte den for å bygge videre legges på den enkelte lærer og ikke på ramme­ til en fullverdig lærerutdanning. vilkårene i kommunen. Lærerne skal selvsagt ta ansvar for den opplæringen de gir, men det – Hvordan kan veiene inn i læreryrket bli flere? er myndighetene som må sørge for kompetanse og rammevilkår slik at opplæringen fungerer – I dag er det mange veier inn i læreryrket. Vi har som den skal. yrkesfaglig utdanning, førskolelærerutdanning, pedagogiske utdanninger og lærerutdanning – Har du inntrykk av at lærerne selv opplever på høyskoler og universitet. Vi må gjøre disse dette som problematisk? mer kjent for å dra nytte av det potensialet av 43 Lærerne har en elevgruppe med svært – Vår organisasjon er representert i offentlige ulik bakgrunn når det gjelder både utvalg, og vi har tett kontakt med Vox, Utdan­ utdanning og erfaringer, det krever ningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. mye av den enkelte. Vi gjør det vi kan for å påvirke myndighetene ” til å sikre den nødvendige kompetansehevingen og opplæringen for medlemmene i voksenopp­ læringen. I tillegg har vi en rekke kurs, samt – Våre medlemmer opplever det som en stor etter- og videreutdanningstilbud, som det går utfordring, og vi er nødt til å ta en grundig dis­ an å melde seg på. kusjon med våre medlemmer som jobber med norskopplæring. Lærerne har en elevgruppe med Noe av kritikken mot undervisningsopplegget svært ulik bakgrunn når det gjelder både utdan­ for voksne har vært at det er organisert tilnær­ ning og erfaringer, det krever mye av den enkelte. met etter modell av undervisning for barn, med grunnskole for voksne og videregående for – Hva gjøres for å øke kompetansen blant voksne. Bjerkestrand er ikke helt enig i denne medlemmene som jobber med norskopplæring kritikken. i voksenopplæringen? – I utgangpunktet er jeg ikke enig i den beskrivel­ – Vi tilbyr medlemmene god faglig oppfølging sen. Opplæringsloven gir voksne sterke individu­ på mange områder. Voksenopplæringen er et elle rettigheter, som at de har rett til å få vurdert komplekst og voksende område, og mange realkompetanse ved inntak til videregående opp­ lærere er opptatt av å skaffe seg nødvendig læring. Vi har jobbet for å få et mer forutsigbart kompetanse for å møte innvandreres behov. system for godkjenning av realkompetanse på alle nivåer i utdanningssystemet. Det er altså ikke – Kan du si noe som gjøres konkret for å øke slik at organiseringen av undervisningen for kompetansen? voksne er laget tilnærmet etter modell for barn, fordi det er særskilte rettigheter for voksne. 44 – Men kunne organiseringen vært enda bedre? – Er også ansvaret for opplæringen fragmentert?

– Organiseringen av undervisningen er ikke et – Voksne har rett til opplæring på grunnskolens sentralt, nasjonalt ansvar. Det er skoleeiere, område, og da har kommunen ansvaret. Voksne kommuner, fylkeskommuner og den enkelte uten fullført videregående opplæring har rett skole som har ansvaret for å finne en organise­ til tilpasset, gratis videregående opplæring ring som passer de voksne og det lokalmiljøet – og det er fylkeskommunenes ansvar. I tillegg Norskopplæringen de har opplæringen i. Når det gjelder klasse­ har kommunene ansvar for norskopplæringen romsundervisningen, er det også viktig å passe og for opplæring av voksne med særskilte opp­ seg for å prøve å regulere læreres profesjonelle læringsbehov. Utdanningsforbundet mener at handlingsrom og frata den enkelte lærer valg­ det er behov for en sterkere nasjonal styring av muligheter når det gjelder organisering og valg dette feltet, slik at vi får til et sterkere samar­ av metodikk. Opplæringen av voksne skal beid med de ulike forvaltningsnivåene og tilpasses den enkeltes behov innenfor rammen instansene som sitter med ansvaret. av lovverket. – Hvorfor er voksenopplæringsfeltet så vanske­ Bjerkestrand mener det er viktig også å foku­ lig å finne på Utdanningsforbundets hjemme­ sere på de positive sidene ved yrket: sider? Er ikke dette et prioritert område?

– Vil vi ha unge mennesker til å søke læreryrket, – Den nye hjemmesiden er utbedret, med en må vi også være villige til å vise fram de spen­ egen side om voksenopplæring sortert under nende sidene ved yrket. Å møte mennesker fra videregående opplæring. Det kan være et tips mange forskjellige land, med svært forskjellig å bruke søkefunksjonen og skrive inn «voksen­ erfaringsbakgrunn, gir undervisningen et spen­ opplæring» i søkefeltet. Likevel kan det hende nende bakteppe. at det er vanskelig å finne, og vi kan sikkert gjøre en bedre jobb for at det skal være lettere Kunnskapsdepartementet oppnevnte i å finne på våre sider. oktober 2008 Østbergutvalget, som fikk i oppgave å foreta en helhetlig gjennomgang – Det er altså store utfordringer både når av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige det gjelder rekruttering til og organisering i barnehage, skole og høyere utdanning. av voksenopplæringen? I «Mangfold og mestring» skriver utvalget «at opplæringstilbudet til voksne minoritets­ – Ja, vi har behov for en nasjonal strategi. Det språklige generelt fremstår som fragmentert og er en felles utfordring for alle som jobber med fordelt på mange aktører, fra overordnet statlig voksenopplæring at vi har nye målgrupper, for nivå og ned til førstelinjenivå. Dette fører blant eksempel er det grupper av arbeidsinnvandrere annet til hindringer for at målet om rask over­ som bedrifter ønsker opplæring av. Vi må se på gang til utdanning eller arbeid kan nås». dette feltet som et spennende felt i utvikling – et felt som avspeiler samfunnsutviklingen. Vi er – Jeg er enig i at voksenopplæringsfeltet er på vei til å bli et multikulturelt samfunn. Det fragmentert og komplekst – og det vil det fort­ krever mye, men gir kommende lærere mange satt være, sier Bjerkestrand, og fortsetter: muligheter. Voksenopplæringsfeltet er sammen­ satt, og det er en utopi at dette feltet er enkelt. – Voksenopplæringen består av mange for­ Voksne skal møtes med de forskjellene de skjeller typer opplæring – og opplæringen er bærer med seg. og må være hjemlet i forskjellige lover. Voksne har selvsagt helt ulike behov, noen er analfabe­ Tekst: Lasse Lønnebotn ter, andre trenger omskolering etter å ha mistet Foto: Wayne Conradie jobben, mens andre vil bli fagarbeidere. 45 Norsk i arbeids- livet Norsk i arbeidslivet

47 48 Språkopplæring på Norsk i arbeidsplassen arbeidslivet

Det er behov for tiltak som bygger på nyere måter å forstå både språk og læring på, og som gjør det mulig å knytte arbeidsliv og språkopplæring sammen.

enne artikkelen bygger på undersøkelser tikk. Og den vanligste forståelsen av hvordan Dfra norsk arbeidsliv sett i sammenheng med folk lærer språk, er at det dreier seg om indivi­ forskning om språk og språklæring. Norsk duell tilegnelse av det abstrakte språksystemet, arbeidslivsforskning viser at språk er et problema­ eventuelt med støtte i undervisning. tisk tema (Rogstad 2001, Andenæs 2010, Seeberg og Dahle 2006, Sollund 2004, 2006). Både Nyere forskning om språk og om språktilegnel­ arbeidsgivere og arbeidstakere har vondt for å se gir andre perspektiver. Slik forskning viser Ellen sette fingeren på akkurat hva som er problema­ for det første at språk best kan forstås gjennom Andenæs, tisk. «Å være god i norsk» er en sekkebetegnelse hvordan det brukes i virkeligheten, dvs. i kom­ første­ amanuensis, på svært ulike kompetanser, og det skal et trent munikasjon. I et slikt perspektiv betyr det å Institutt for blikk til for å oppfatte hva den enkelte «er god i» «kunne» et språk at man har kompetanse til språk- og eller hva som skal til for å bli «god». Er det språk­ å delta i bestemte former for kommunikasjon kommunika­ lige, interaksjonelle eller kulturelle forhold det og å gjøre det på bestemte måter (Linell 2009, sjonsstudier, dreier seg om? Og når noe skal forandres: Hvem Steensig 2001, Riley 2007). Ord og grammatikk NTNU kan gjøre noe med det, og hva kan de gjøre? er naturligvis helt sentrale ressurser i kommu­ nikasjon. Men et menneske som kan bruke Tradisjonelle oppfatninger av språk og språk­ disse ressursene til for eksempel å lese og skrive læring kan være til hinder for det integrerings­ fagtekster, kan ikke nødvendigvis trøste et grå­ politiske målet om at innvandrere raskest mulig tende barn eller berolige en forvirret demens­ skal kunne bidra med sine ressurser i arbeidsli­ pasient, forstå kollegial humor eller forhandle vet og i samfunnet. Det er derfor behov for til­ om fordeling av arbeidsoppgaver. tak som bygger på nyere måter å forstå både språk og læring på, og som gjør det mulig å For det andre sier denne forskningen at sosial knytte arbeidsliv og språkopplæring sammen. deltakelse er en forutsetning for å lære språk (Kramsch 2002, Norton 2000, Saville-Troike 2006). Dette er noe av begrunnelsen for de nye Hva slags språk, og hva slags læring? ordningene der innvandrere blir utplassert i Den vanligste forståelsen av hva det vil si å arbeidslivet som ledd i kvalifiseringsløp. Men «kunne et språk», er at det dreier seg om å vi har lite kunnskap om hvordan slike ordninger beherske et system av ord, uttale og gramma­ faktisk fungerer for deltakere og for arbeids­ 49 miljøet, og det er nødvendig å spørre hva slags Hvordan språk brukes i praksis, lærer vi først forutsetninger som må være til stede for at og fremst ved å observere og delta i konkret ordningene skal fungere etter hensikten. Det er virksomhet sammen med andre. All virksom­ ikke slik at språk bare «siver inn» fra omgivel­ het – også språkbruk – er festet i sosiale felles­ sene, og det er heller ikke slik at den som er skap og lokale normer: Sånn gjør vi det her. plassert et sted, automatisk blir aktiv deltaker i Alle nykommere alle steder må lære hvordan den sosiale virksomheten som foregår der. vi gjør det her, og mye av det som blir gjort, 50 som skal delta og på hvilke måter, og også for innhold og stil (Linell 2009). Rutinerte delta­ kere behersker disse kommunikasjonsformene, men det betyr ikke at de kan gjøre rede for

dem. Det dreier seg først og fremst om taus Norsk i kunnskap, som det er vanskelig å dele og som arbeidslivet nykommere ikke bare kan spørre seg fram til. Dette er særlig tydelig for muntlig kommuni­ kasjon, og det har noen implikasjoner for hva slags kunnskap språkopplæring må tuftes på.

Språk på kurs og språk på jobb «De går på kurs og tar eksamen etter eksamen og er så flinke som bare det – men de lærer jo ikke å snakke norsk!» Dette hjertesukket kom fra en leder på et norsk sykehjem med stort etnisk mangfold i arbeidsstokken, og det illus­ trerer forholdet mellom hva generelle norskkurs kan gi, og den virkeligheten man møter i arbeids­ livet. Det lederen ønsket, var at de ansatte skulle kunne delta i de bestemte formene for samtale som er viktige på sykehjemmet, og gjøre det på den måten som er passende for ansatte – i forhold til henholdsvis kolleger, beboere og deres pårørende. Hva som er passende, varierer med både situasjon og samtalepartner.

Å føre en samtale er en hverdagslig aktivitet, og ikke mange kan se hvor komplekse ferdig­ heter vi tar i bruk for å gjøre det. Det dreier seg ikke bare om å snakke og lytte, men om kontinuerlig å koordinere sin oppførsel med andres, og å fortolke de intensjonene andre har med sine ytringer: Var det et spørsmål som ble stilt nå? Var det hun sa, en spøk – eller en kri­ tisk kommentar? Og hva vil være et passende svar? Kompetente språkbrukere er ikke perfekte Faksimile fra Rogalands avis, i den forstand at de alltid sier det riktige og onsdag 3. november 2010. korrekte, men derimot ved at de er fleksible fordi de er i stand til å fortolke ytringer ut fra gjøres gjennom språk. Hva det betyr å «kunne situasjon og relasjon (Brouwer og Nissen 2003). norsk» er med andre ord lokalt, i denne sammen­ Det samme prinsippet gjelder for tekst: Skrift­ hengen relatert til den spesifikke arbeidsplassen. kyndighet dreier seg om å forstå og utforme For å beskrive hva som faktisk skal læres, må tekster i lys av hva slags funksjoner de skal ha. en derfor studere kommunikasjonen der. Da vil en se at mye profesjonell kommunikasjon kan Deltakerne på generelle norskkurs er svært beskrives i form av bestemte tekstsjangre og heterogene – ikke bare med hensyn til morsmål, samtaletyper med ganske klare mønstre for hvem utdanningsbakgrunn osv., men også med hensyn 51 NYHET BÆRUM 10 Lørdag 13. november 2010 Ros til byggesak Les flere nyheter om Bærum på www.budstikka.no Det er god kvalitet på byggesaksbehandlingen i Bærum og liten risiko for forskjellsbehand- ling. Det slår kommunerevisjonen fast i en fersk rapport. Revisjonen har gjennomgått kla- gesaker oversendt til fylkesmannen og gjort en spørreundersøkelse med et tilfeldig utvalg på 20 ansvarlige søkere. De har også intervjuet bygningssjef Ketil Krogstad (bildet) og andre ansatte ved avdelingen. Rapporten sier at det var færre klagesaker fra Bærum til fylkesmannen som ble omgjort enn det var i Oslo og gjennomsnittet i Akershus, men litt flere enn i Asker. En spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg ansvarlige søkere, gir et [email protected] gjennomgående positivt bilde av byggesaksbehandlingen i kommunen. Et klart flertall var fornøyd, flere svært fornøyd med saksbehandlingen. Flere av dem som hadde erfaring fra flere kommuner, uttalte at Bærum var i en særstilling sammenlignet med nabokommu- nyhet nene. Rapporten skal legges frem for kontrollutvalget og kommunestyret før jul. BÆRUM Får folk fort ut i jobb fakta Voksenopplæring ■ Voksenopplæringssenteret er et kom- munalt tilbud som holder til på Emma Hjorth. ■ Senteret har totalt ca. 1.200 elever innom i løpet av året. ■ Det er 60-70 ansatte. Har følgende tilbud: ■ Norskopplæring og samfunnskunn- skap for voksne innvandrere. ■ Norskopplæring med yrkeskvalifise- ring. ■ 50 timer samfunnskunnskap. ■ Skreddersydde opplegg. ■ Heldagskvalifisering for flyktninger. ■ Grunnskoleopplæring for voksne over 16 år. ■ Spesialundervisning for voksne over 20 år.

INTERNASJONALT: Lærer Ive Ekeli får full oppmerksomhet fra elevene i forberedende helsefag. Klassen har elever fra 11 nasjoner. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS.

lig morsomt å jobbe med dette, praksis. Det gleder jeg meg til, sier transport/lager, helse/omsorg, og se hvor stolte og glade de er å forberede dem best mulig på hun. I klassen er det 11 elever fra Voksen- salg/service og mat/service. I til- for å ha fått jobb. Men bare en Emma Hjorth. arbeidslivet og gjøre dem ansett- 11 forskjellige nasjoner: Vietnam, legg har de et AMO-kurs over 36 liten del av utlendingene ved bare. Derfor er praksis gull verdt India, Rwanda, Burundi, Filippi- opplæringssenteret måneder i forberedende helse- ved siden av den teoretiske opp- nene, Eritrea, sykehjemmene har gått hos oss. i Bærum kunne hjulpet fag. læringen. På den måten får de Polen, Russ- Det er et problem. Men nå har I helse- og flere innvandrere ut innføring i de formelle og ufor- land, Kina, kommunen fått midler til mer sosialfagklas- Voksen- melle reglene i arbeidslivet og Venezuela og opplæring, så vi er i gang på tre i arbeid, mener sen møter vi dets kultur. For eksempel er det USA. sykehjem, og flere blir det. Der blant andre undervisningsinspektør ganske spesielt her hos oss at vi opplærings- skreddersyr vi opplæringen på Ann Shu- Aud Blaker. er så like, at sjefene er på fornavn Fort ut i jobb stedet, og det er veldig popu- jie Nyaas fra og spiser sammen med de ansatte senteret med – Hvordan har lært. Det vi driver med er en Kina. Hun har i kantinen. Tempo er også viktig, det gått med vinn- vinn situasjon, og jeg er Tirsdag skrev Budstikka at vært i Norge i for her har vi et høyt tempo, som spesialtilbud til de som har overbevist om at mange som står arbeidsledigheten blant innvan- tre år, og vært man må forholde seg til, sier Bla- fullført kur- i kø hos Nav ville hatt utbytte av drere har økt kraftig de siste to tilknyttet sen- ker. utlendinger sene? våre kurs. Med praksisen får de årene. Ved kommunens voksen- teret i ett. – Veldig et ben innenfor og kommer der- opplæringssenter reagerte de spo- – Nå har jeg med raskere ut i arbeidslivet, sier Lært mye bra. Hvis du tar de som avslut- renstreks på saken, for de har et gått her på forberedende helse og Aud Blaker. Hvert semester starter nye kurs i tet forberedende helsefag i 2008, tilbud som er skreddersydd for sosialfag siden august, og jeg lærer Eira Kjernlie hva de kaller Norsk og yrkeskva- så er 10 av 11 ute i jobb ved utlendinger, og som de har gode veldig mye. Jeg ønsker å bli helse- [email protected] lifisering (NYK), hvor man kan sykehjem i Bærum. Det er utro- erfaringer med. fagarbeider, og snart skal jeg ut i velge mellom barnehage/SFO, – Jeg er overbevist om at tallene har sett annerledes ut dersom flere kom hit til oss i stedet for å stå i kø Vekker interesse hos Nav, sier undervisningsinspek- spill fra klassen forberedende hel- tør Aud Blaker. Hun har ansvar Praksiskursene på Voksen- opplæringssenteret har vakt sefag som viser hvordan vi trekker for den delen av kursvirksomhe- arbeidslivet inn i undervisningen. ten som kalles praksis/oppdrag, stor interesse både nasjonalt og internasjonalt. Scenen er fra et sykehjem, og det hvor det handler om mye mer enn er lærerne Ive Ekeli og Sidsel Rolf- å lære norsk. sen som har iscenesatt det hele. Torsdag kommer en stor delega- De vil også fortelle kort hvordan sjon på 40 mennesker til senteret Jobbkultur de jobber for å gjøre deltagerne på Emma Hjorth. Det er represen- – Jeg har hele tiden ment at nor- mest mulig employable. Jeg skal tanter fra åtte EU-land, to depar- skopplæring alene ikke er nok. Vi også si litt om hva vi legger vekt har fokusert på kulturen i norsk tementer, Statistisk sentralbyrå og FORNØYDE: Både undervisningsinspektør Aud Blaker og elev Ann Shujie på for å gjøre våre deltagere klare arbeidsliv, som er veldig anner- flere organisasjoner. Nyaas fra Kina er fornøyd med opplæringstilbudet ved Voksenopplærings- for arbeidslivet, sier Aud Blaker. ledes enn mange av de som kom- – Det vil bli presentert et rolle- senteret i Bærum. mer hit er vant til. Vår jobb er

Faksimile fra Asker og Bærums Budstikke, lørdag 13. november 2010. 52 til hva de faktisk skal gjøre på norsk, for eksem­ mange arbeidstakere, og noen reagerte med å pel på jobb. Derfor må også begynnerundervis­ bli tause. Samtidig dekket det over andre former ning bli temmelig generell, uten tilknytning til for problematisk kommunikasjon på jobben bestemte yrker eller arbeidsplasser. Språket i – det var som om alle «norske» alltid kommu­ lærebøkene er knyttet til sosiale roller som niserte godt. Slik er det jo ikke. Norsk i kunde, turist eller gjest (Horbowitz u.a.) og gir arbeidslivet liten beredskap for kommunikasjon i arbeids­ Det kan være lett å tro at en ansatt kan «nok livet. Lærebokspråket er også svært forenklet norsk» så lenge arbeidet blir gjort uten at omgi­ i forhold til hvordan språket brukes i virkelig­ velsene opplever skurr eller ubehag – men virke­ heten, ikke minst når det gjelder samtale. ligheten er mer kompleks enn som så. Åtte av ti norske arbeidstakere mener at arbeidet deres stort sett skjer i samarbeid med andre, og nesten Kommunikasjon på jobb halvparten søker ofte hjelp fra arbeidskolleger Studier viser at språklig kommunikasjon er et for å løse utfordringer på jobben (Hilleren mfl. sentralt arbeidsredskap i mange flere yrker enn 2004). Det tydeliggjør at ingen er tjent med at de fleste tenker på, og det gjelder både skrift og ansatte blir tause fordi de ikke klarer å språklig­ snakk. For eksempel er omsorgsarbeid i høy gjøre sin faglige kompetanse, dele kunnskap og grad kommunikasjonsarbeid, der arbeidstaker­ erfaringer, forhandle om arbeidsoppgaver eller ne forventes å beherske både bestemte samtale­ argumentere for synspunkter (jf. Næss 2004:35). typer og bestemte tekstsjangre, og lastebilsjåfø­ rer og rengjørere skal også kommunisere ved Framfor å fokusere ensidig på mangler ved hjelp av skrift (Karlsson 2006). enkelte arbeidstakere, er det nødvendig å rette blikket mot omgivelsene. Det gjelder både med Profesjonell kommunikasjon er direkte knyttet hensyn til hvilke typer kommunikasjon som er til et yrke, til kunder, klienter og kolleger. Men knyttet til en jobb og til de skrevne og uskrevne uformell kommunikasjon er også viktig. Små­ reglene for samhandling. Arbeidsplasser er prat er innvevd i hverdagen på de fleste svært forskjellige når det gjelder hva slags arbeidsplasser. Å kunne delta i sosialt snakk muligheter og barrierer de byr på med hensyn med andre ansatte – for eksempel i pauser – til deltakelse. Dermed gir de også forskjellige spiller ikke bare stor rolle for trivsel og tilhø­ vilkår for læring og utvikling. Noen steder fin­ righet, men bidrar også til å skape kollegialitet nes kolleger som inviterer til å delta, som er og fellesskap på arbeidsplassen. Mange steder villige til å tilpasse språk, temaer og tempo til er dessuten kollegene avhengige av å kommu­ «nykommere». Andre miljøer virker eksklude­ nisere med hverandre underveis for å få gjen­ rende, slik at minoritetsspråklige opplever at nomført oppgaver, og da kan småprat og hus­ de ikke kan ta del i fellesskapet: Snakket går kelapper være like viktige som formelle møter for fort, dialektmangfoldet er for stort, humoren og skrevne instrukser. Uformell kommunikasjon utilgjengelig, temaene for vanskelige å snakke bidrar til å skape flyt i arbeid og samarbeid, og om. Blir gapet for stort mellom de kommunika­ på den måten bidrar den også til faglige, profe­ tive utfordringene man møter og opplevelsen av sjonelle samtaler: Det er lettere å utveksle erfa­ hva man selv kan mestre, gir det dårlige vilkår ringer, råd og synspunkter med kolleger en står for læring. Samtidig svekkes motivasjonen for på god fot med, og lettere å be om hjelp når å investere tid og energi i å lære. det trengs.

Tre premisser Delta eller ikke delta Såkalt sidemannsopplæring – læring bare gjen­ Jeg har studert arbeidsplasser der det ble snak­ nom å delta i kommunikasjon på jobb – funge­ ket mye om ansatte som ikke kunne «nok norsk» rer ikke så godt hvis den ikke blir inkorporert i (Andenæs 2010). Det var en belastning for et pedagogisk løp (Brouwer og Nissen 2003). 53 Under rette betingelser kan imidlertid arbeids­ Samtidig er det viktig å ha nøkterne forvent­ miljøet være en ressurs for opplæring – og ninger til hva kolleger har kapasitet til å gjøre i opplæringa samtidig bli en ressurs for arbeids­ arbeidshverdagen, og å skille mellom lederes, miljøet. Her skal jeg skissere tre grunnleggende læreres og kollegers roller. premisser for jobb-basert opplæring. Jeg vil understreke at disse premissene henger sammen med hverandre. Lærerkompetanse Helt siden 1970-tallet har alle stortingsmeldinger Det sentrale premisset er at opplæringa må være på innvandringsfeltet beskrevet norskundervis­ basert på kommunikasjon slik den faktisk fore- ning som et helt sentralt integreringstiltak går i forskjellige yrker og sektorer, og det inne­ (Andenæs 2010). Meldingene har også under­ bærer at man må bruke autentisk materiale fra streket to forutsetninger for at tiltaket skal arbeidsplasser – både muntlig og skriftlig. fungere etter hensikten: Den ene er at opplæ­ ringa skal bygge på deltakernes forutsetninger Premiss nummer to er knyttet til læreres kvali- og behov, og den andre at lærerne må ha høye fikasjoner. I utgangspunktet har ikke norsklæ­ faglige kvalifikasjoner. Dette har imidlertid rere kunnskap til å undervise om profesjonell ikke vært fulgt opp i praksis: Først i 2007 kom kommunikasjon i andre yrker, og ofte heller ikke et mål om å utvikle nasjonale retningslinjer for for å kunne arbeide målrettet med samtale. krav til lærerkompetanse (Vox 2007:10). Slik kunnskap må altså gjøres tilgjengelig. Et Arbeidsrelatert opplæring setter nye krav til hva tredje premiss er at opplæringa bør være foran- slags kvalifikasjoner lærere må ha. Skal de fun­ kret på arbeidsplassen, på alle nivå (Winsnes gere som integreringsarbeidere, må de ha kom­ 2008). Det betyr at opplæringa må forstås som petanse ikke bare i språk. De må kunne sette seg ledd i kompetanseheving for organisasjonen, inn i kommunikasjon i profesjonelle sammen­ og at både ledere og kolleger blir engasjert i henger der de selv er amatører, de må kunne den. Én modell for slikt arbeid er det pedago­ hente inn tekster og samtaler fra arbeidsplasser giske opplegget Arbeidsnorsk (Ribert og Røst og bruke dem aktivt i undervisning, og de må 1997, Winsnes 2008), som er tuftet på at kunne samarbeide med andre yrkesgrupper. læring foregår gjennom sosiale (ikke individu­ elle) prosesser, og som er utformet også for å Vox har formulert generelle kompetansemål styrke kompetanse på mangfoldsledelse. for hva deltakere skal kunne gjøre med språk på forskjellige nivåer, og disse kan lærerne Alle forsøk på å systematisere betingelsene for støtte seg til. Som jeg har vist, må målene imid­ arbeidsplasslæring legger vekt på at de arbeids­ lertid konkretiseres etter arbeidsplasser og relaterte erfaringene må bearbeides og reflekte­ yrker. Helse- og omsorgssektoren, som er helt res over (Hilleren mfl. 2004): Hva var det som avhengig av importert arbeidskraft, bør invite­ gikk galt i den samtalen? Kunne jeg ha håndtert res til å gjøre en målrettet innsats for å skape denne situasjonen på en annen måte? Var kritik­ et slikt kunnskapsgrunnlag. Systematiske stu­ ken som kom, saklig eller usaklig? Undervisnin­ dier av både sykehjem og sykehus som kom­ gens viktigste funksjon er å forberede på og å munikasjonsarenaer, supplert med analyser av bearbeide erfaring, og i den sammenhengen konkrete samtaler og tekster, vil kunne gi norsk­ kan mentorer og faddere på arbeidsplassen opplæringa i disse yrkene et nødvendig løft. fungere som bindeledd mellom lærere og kurs­ Det vil også komme den generelle utdanninga deltakere. De kan invitere til deltakelse, og de til yrkene til gode. Kommunikasjonstreningen i kan forklare hva som foregår fordi de kjenner legeutdanninga har allerede en slik forsknings­ lokale normer og tenkemåter. Mentor- og fad­ messig forankring. At den foreløpig mangler derordninger bidrar til å synliggjøre kommuni­ for pleie- og omsorgsyrker, betyr ikke at kom­ kasjonsmønstre på arbeidsplassen og sette ord munikasjon er mindre sentralt i utøvelsen av på taus kunnskap, og det gagner hele miljøet. disse yrkene. Materialet må vise ikke bare 54 hvordan kommunikasjon foregår, men også hvorfor – dvs. at den må forklare den omsorgs­ Om forfatteren: faglige tankegangen kommunikasjonen er Ellen Andenæs er førsteamanuensis ved Institutt for språk- og kommunikasjons­ forankret i. Det er også viktig at materialet studier ved NTNU. Hun arbeider blant annet om­fatter erfaringer fra arbeidstakere med Norsk i

med områdene helsekommunikasjon, arbeidslivet minoritetsbakgrunn. Mange opplever diskrimi­ språkopplæring i arbeidslivet og kjønn og nerende utspill, som de bør ha beredskap for etnisitet i arbeidslivet. både å møte og bearbeide.

Arbeidsgivere ønsker naturlig nok ansatte som allerede «kan norsk», og som eventuelt lærer Litteratur: mer utenfor arbeidstid. Derfor vil slike tiltak Andenæs, E. 2010: «Nok norsk» til å være «norsk nok»? Språk, arbeidsliv, likestilling. I Berg, A-J. mfl.(red.): som jeg skisserer her, antakelig ha begrenset Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet. appell. De koster tid og penger, og ut fra tradi­ Trondheim: Tapir Akademisk. sjonelle oppfatninger om språk og læring er de Brouwer, C. og A. Nissen: At lære dansk som andetsprog i praksis – et sprogpædagogisk koncept med konversa­ vanskelige å forstå. Samtidig kan tiltakene bare tionsanalyse som faglig grundlag. I Asmuss og Steensig gjennomføres i samarbeid med arbeidsgivere, (red.): Samtalen på arbejde – konversationsanalyse og og derfor blir det nødvendig å overbevise dem kompetenceudvikling. Frederiksberg: Samfundslitteratur. Hilleren mfl. 2004:Læring i arbeidslivet, innovasjon og om hvilke fordeler jobb-basert opplæring kan digital kompetanse. Oslo: Vox. http://www.vox.no/ gi. Det er en investering ikke bare i den enkelte upload/Barometervedlegg/voxbarometereth04_sec.pdf arbeidstaker, men for arbeidsmiljøet som helhet. Horbowicz, P. u.a.: «Muntlig kommunikasjon i lærebøker i norsk som andrespråk». Karlsson, Anna-Malin 2006: En arbetsdag i skriftsamhället. Stockholm: Norstedts/Språkrådet. Linell, P. 2009: Rethinking Language, Mind, and World Forslag til tiltak Dialogically. Charlotte, NC: IAP. Jeg anbefaler et treleddet tiltak for norskopp­ Kramsch, C. 2002 (ed.): Language Acquisition and læring ut over den helt grunnleggende. I første Language Socialization. London/New York: Continuum. Norton, B. 2000: Identity and Language Learning. omgang for pleiepersonell i sykehjemssektoren, Gender, Ethnicity and Educational Change. der behovet både er og vil forbli stort. Det Harlow: Pearson Education. dreier seg om å utvikle: Nyen, T. 2004: Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003. Fafo-rapport 435. Oslo: Fafo. XX undervisningsprogram for arbeidsrelatert Næss, R. 2004: 20 flyktninger i praksis i norsk arbeidsliv. opplæring, gjerne basert på det pedagogiske Oslo: Pertinax. Ribert, K. og E. Røst 1997: Arbeidsnorsk. Språkopplæring opplegget Arbeidsnorsk. for minoritetsspråklige arbeidstakere. Oslo: Almater. XX etter-/videreutdanning for norsklærere som Riley, P. 2007: Language, Culture and Identity. kvalifiserer dem til å arbeide med dette An Ethnolinguistic Perspective. London/New York: Continuum. undervisningsprogrammet. Det er viktig at Saville-Troike, M. 2005: Introducing Second Language lærerne trenes spesielt til å arbeide med Acquisition. Cambridge, etc: Cambridge University Press. samtale, uttale og intonasjon. Steensig, J. 2001 Sprog i virkeligheden. Bidrag til en interaktionel lingvistikk. Aarhus Universitetsforlag. XX læremidler basert på kommunikasjon ved Vox 2005: 1 million voksne leser og skriver dårlig. arbeidsplasser. En lærebok, supplert med http://www.vox.no/templates/CommonPage_Print.aspx? lyd- og videoopptak, kan gi utgangspunkt id=952&epslanguage=NO&printmode=true Winsnes, K. 2008: Arbeidsnorsk – evaluering av et kurs i for opplæringa. Materialet i boka må ikke grunnleggende ferdigheter for minoritetsspråklige i bare vise hvordan kommunikasjonen fore­ arbeidslivet. Oslo: Vox. går, men også hvorfor – dvs. at den må for­ Winsnes, K. 2009: Arbeidsplassen som læringsarena – om å tilrettelegge kurs i lesing og skriving for ansatte. klare den omsorgsfaglige tankegangen Oslo: Vox. kommunikasjonen er forankret i. Både for­ skere og fagfolk med erfaring fra sektoren bør bidra i arbeidet med boka, og Vox bør være en sentral samarbeidspartner. 55 Språkproblemene gikk ut over selv­ følelsen og arbeidsgleden. Til tider ”gruet hun seg til å gå på jobb.

ARBEIDSGLEDE: Barnehageassistent Newa Akhtar (t.h.) har fått tilbake arbeidsgleden, takket være prosjektet arbeidsnorsk. Kristin Storsveen (t.v.) er leder for prosjektet i Søndre Nordstrand, mens Lars Maanum er områdeleder for tre barnehager i bydelen.

Tok språket tilbake Takket være språkprosjektet «arbeidsnorsk» kan minoritetsspråklige i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo nå glede seg til å gå på jobb.

– Jeg trodde ikke det skulle skje noe mer i livet – Jeg kunne altfor lite norsk. Jeg skjønte ver­ mitt. Men nå føler jeg nesten at jeg har fått det ken hva barna sa til meg, eller hva som sto i tilbake. papirer jeg ble bedt om å se på, sier Newa.

For to år siden gjorde Newa Akhtar (22) en Språkproblemene gikk ut over selvfølelsen og oppdagelse. Den pakistanske jenta hadde jobbet arbeidsgleden. Til tider gruet hun seg til å gå et par år som barnehageassistent i Steinbråten på jobb. Hun var redd for at livet ikke hadde naturbarnehage på Holmlia, men begrensede mye mer spennende å by på, og at hver norskkunnskaper hemmet henne i utførelsen av arbeidsdag framover skulle bli like vanskelig. jobben. Kommunikasjonen med kolleger og barn foregikk mest med kroppsspråk, gestikule­ – Noen ganger var jeg lei meg. Jeg var veldig ring og korte ordvekslinger. Ikke forsto hun det usikker på meg selv, sier hun. som ble sagt, og ikke evnet hun å si mye selv. 56 For drøye to år siden ble hun spurt om å delta på et nytt opplæringsprosjekt i regi av bydel Fakta bydel Søndre Søndre Nordstrand. Prosjektet ble kalt «arbeids­ Nordstrand norsk», et språkopplæringsprogram med fokus XX Den største av Oslos 15 bydeler i areal på språkets relevans i jobbhverdagen. Norsk i XX 35 768 innbyggere (per januar 2010) arbeidslivet

– Det har vært utrolig lærerikt. Etter få måneder XX Den bydelen i Oslo med størst minoritets­ kunne jeg skrive dagrapporter og lese ramme­ befolkning, 41,2 prosent av innbyggerne planen. Og, ikke minst, snakke med barna og har bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin- foreldrene deres, sier Newa med et bredt smil. Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS (per 2008) I 2006 STARTET BYDELENE Søndre Nord­ strand, Gamle Oslo og renovasjonsetaten i Oslo XX Innførte høsten 2006 opplæringspro­ kommune med «arbeidsnorsk», et konsept for grammet «arbeidsnorsk» tilrettelegging og gjennomføring av språkopp­ XX Deltakere i «arbeidsnorsk» rapporterer i læring for minoritetsspråklige ansatte i arbeids­ ettertid om større trivsel på jobb og økt livet. Opplæringen omfatter også andre aspekter selvtillit. Etter innføring av arbeidsnorsk ved arbeidslivet, som jobbsøking, intervju og har sykefraværet i bydelen gått ned. innsikt i arbeidsmiljøloven, og inkluderer en mentor (ofte en arbeidskollega) og en leder.

– Opplegget med en mentor har vært en nøkkel Opplegget med en mentor til suksess. Siden mentoren ofte er en kollega, har vært en nøkkel til suksess. fortsetter språkopplæringen på jobben hver Siden mentoren ofte er en kollega, dag, forteller Kristin Storsveen (56), leder for fortsetter” språkopplæringen på arbeidsnorskprosjektet i Søndre Nordstrand. jobben hver dag.

Etter starten for fire år siden har over 90 minori­ tetsspråklige deltatt i prosjektet. Erfaringene viser essensielt at de klarer å ta imot beskjeder fra at deltakerne etter kort tid fungerer bedre i job­ foreldre og formidle dem videre til en kollega ben, har fått økt selvtillit og deltar mer aktivt i eller overordnede, sier Maanum. diskusjoner på arbeidsplassen. I tillegg har syke­ fraværet gått betydelig ned, forteller Storsveen. Maanum er Newas øverste sjef, og han beun­ drer den fremgangen hun har vist. – Også arbeidsmiljøene er blitt bedre. Og flere som har gått på arbeidsnorsk, melder seg på – Newa har gått fra å nikke til barna og kolle­ videre norskkurs på voksenopplæringen, eller gene, til å kunne snakke om alt mulig. Hun er begynner med fagutdanning som for eksempel et eksempel på en som ser mulighetene, og ikke helse-, barne- og ungdomsarbeider eller tar før­ begrensningene, sier han og smiler mot Newa. skolelærerutdanning, sier hun. I en bydel der fire av ti innbyggere er minori­ I tillegg til en mentor er deltakernes leder med tetsspråklige, har arbeidsnorsk vært en viktig for å tilrettelegge og motivere språkarbeidet. integreringsfaktor, mener Maanum. En av dem har vært Lars Maanum, områdele­ der for tre barnehager i bydelen. – Vi er helt avhengige av den arbeidskraften Newa og andre minoritetsspråklige besitter. – Jeg har vært opptatt av at mine medarbeidere Derfor er det eneste riktige å hjelpe dem til å skal trives i jobben, samtidig som de er i stand gjøre jobben sin best mulig, men det viktigste til å utføre den best mulig. I barnehagen er det er likevel den innsatsen de gjør selv. 57 erfaringer på et personalmøte for alle lederne og assistentene i bydelens tre barnehager.

– Nå skal Newa fortelle litt om arbeidsnorsk, innledet Lars Maanum. Deretter reiste Newa seg opp, kikket utover forsamlingen og hev seg uti det.

– Jeg var veldig nervøs, erindrer Newa i dag. – Men jeg klarte det fint. Det var lærerikt.

Senere har Newa også snakket på foreldremøter i barnehagen og fått skryt fra foreldrene. Frykten for å snakke er sakte, men sikkert overvunnet, og nå planlegger hun å ta videreutdanning.

– Newa vokser med oppgavene, sier Maanum. – Nå er hun blitt så god at hun selv er mentor.

– Ja, sier Newa. – Jeg er mentor for en kollega. En voksen dame fra Libanon, som har vært lenger i Norge enn meg.

MENTOR VIKTIG: Opplegget med en mentor har Det er nå Maanum får en lys idé. Så sier han til vært en nøkkel til suksess, mener Kristin Storsveen, Kristin Storsveen, som sitter ved siden av ham som er leder for arbeidsnorsk-prosjektet i Søndre på bydelskontoret: – La oss sende Newa på Nordstrand. Kompass! (Et kurs for assistenter i barnehagen som gir 15 studiepoeng.) Kristin, gå inn på maskinen og meld henne på med en gang. NEWA FIKK en avdelingsleder på jobben som sin mentor. En halvtime i uka forlot de Kristins fingre danser over datatastaturet og ett barnehagens travle hverdag, og satte seg ned minutt senere er Newa påmeldt Kompass. for å øve på ord og uttrykk. Videreutdanningen kan starte.

– Jeg er glad Hilde ble min mentor, for vi had­ Det er flere historier som Newas i kjølvannet de et godt forhold fra før. Vi fortsatte øvelsene av arbeidsnorsk. Det systematiske arbeidet har i arbeidstiden, og hun rettet på meg stadig båret frukter for mange minoritetsspråklige i vekk. Hun forklarte meg for eksempel forskjel­ arbeidslivet: len på «gjemsel» og «ransel». De ordene høres så like ut, sier Newa og ler. XX Manuel er i gang med drosjesjåførtrening, nå som han har kunnet ta førerkort og kan Også barna ville hjelpe til. kommunisere med kundene. – En liten gutt sa til meg at «det heter ikke unn­ XX Lidia har begynt å lese norske bøker for skyld, du må si beklager». Haha, er de ikke søte? barna sine. XX Mohammed har fått økt ansvar på jobben Etter bare tre måneder var Newa i gang med å etter at han lærte å skrive renholdsplaner skrive referater og lage rammeplaner. Den stør­ og møteinnkallinger. ste utfordringen fikk hun imidlertid noen uker senere, da hun ble bedt om å fortelle om sine 58 XX Thailandske Yaowanich, som jobber som vaskehjelp, forteller at hennes sosiale liv Arbeidsnorsk i Søndre har blomstret etter ett år med arbeidsnorsk. Nordstrand

XX Opplæringsprogram med fokus på å Samtidig forteller flere mentorer at de har utvikle kommunikasjonen som er nød­ Norsk i vokst som mennesker med arbeidet. Og flere vendig for å utføre jobben en person har. arbeidslivet ledere sier at de forstår sine ansatte bedre. XX Målgruppen i programmet er tredelt; minoritetsspråklige, deres kolleger – Lederne og mentorene har lært å si fra til den (mentorer) og ledere. ansatte om det som ikke fungerer. De har lært XX Ved å fokusere på å utvikle minoritets­ å være ærlige og fremstå som klare og tydelige, språkliges kommunikasjonsferdigheter men på en ivaretakende måte, sier Storsveen. (hva de må forstå, si, lese, skrive, samt tørre å kommunisere på jobben), skal Hun mener at ledere til tider kan være for snille, mentorene lære seg å veilede og kom­ og ikke fortelle hele sannheten. Noe som igjen munisere tydelig, ærlig og ivaretagende. Lederne skal lære seg å bli tydelige på ikke gir den ansatte muligheten til å forstå hva forventninger og tilbakemeldinger for som faktisk kreves av dem. å utnytte fordelene på en mangfoldig arbeidsplass. – Dels er dette også en utdyping av hvordan XX De minoritetsspråklige lærer blant annet: norsk arbeidsliv fungerer og at det forventes av • å håndtere de tekstene som er viktigst alle ansatte, også minoritetsspråklige, at de for dem å beherske i sitt daglige arbeid deltar i diskusjoner og er faglig aktive på job­ • å bli tryggere og bedre til å kommuni­ ben, sier hun. sere • strategier for å be om hjelp fra Den viktigste lærdommen for lederne i arbeids­ kolleger når de står fast • å si fra når de ikke forstår hva som norskprosjektet, mener Storsveen, har vært å blir sagt bli tydeligere i sine forventninger til ansatte – også etnisk norske. Slik har arbeidsnorsk XX Opplæringen kombinerer kommunika­ sjonskurset og jevnlige øvelser på bidratt til en viktig lederutvikling. arbeidsplassen med en mentor.

– Arbeidsnorsk medfører at deltakerne blir XX En leder tilrettelegger og motiverer for interessert i faglige spørsmål og samhandling på opplæringen. jobben, og dermed blir jobben mer interessant. XX Metoden utvikler mentorens og lederens kompetanse i flerkulturell kommunikasjon ARBEIDSNORSK, som er utarbeidet i regi av XX I Søndre Nordstrand har over 90 minori­ Kjell Ribert i Ribert Kultur og Kommunika­ tetsspråklige deltatt på arbeidsnorsk sjon, er et program under stadig utvikling for siden 2006, og deltakerne opplever økt alle som deltar, både deltaker, mentor og leder. selvtillit og større trivsel på jobb.

XX Arbeidsnorsk er utviklet, og gjennom­ – Flere minoritetsspråklige føler seg mer hele føres av Kjell Ribert, Ribert Kultur og som mennesker etter opplæring i arbeidsnorsk, Kommunikasjon. sier Kristin Storsveen. – Mange har også lært seg å si fra om kritikkverdige forhold i jobben sin. De er blitt såpass språksikre at de tør å ta – Det anbefales veldig, Oslo har jo flere bydeler opp ting på jobb – og det har vært en utfor­ med mange minoritetsspråklige. Det er utrolig dring for ledere og kolleger. hvilken effekt bare to-tre timer i måneden kan ha, sier hun. Nå anbefaler hun andre bydeler i Oslo å tilby Tekst: Lasse Lønnebotn arbeidsnorsk. Foto: Wayne Conradie 59 Nye krav for varme hender

GOD KOMMUNIKASJON: Det er viktig for Woldu Fozum (t.v.) og Nora Shahinian å kommunisere godt, både med hverandre og pasientene på Grünerløkka sykehjem.

Som eneste virksomhet i Oslo kommune krever Sykehjemsetaten at nyansatte har bestått språkprøve. – Bra for pasienter og arbeidsmiljø, mener etats­ledelsen. – Gjør rekrutteringen vanskeligere, mener sykehjemsansatte.

60 Som følge av Sykehjemsetatens nye kompetan­ sekrav får hun delta på et språkkurs i arbeids­ tiden 3,5 time i uka. – Jeg er glad for det. Jeg lærer ikke bare norsk bedre, men jeg lærer

også om sykdommer, og ord og uttrykk som er Norsk i viktige i jobben min. Og da kan det bli lettere arbeidslivet for meg å ta videreutdannelse, sier hun.

Hennes avdelingsleder på sykehjemmet, Sissel Jacobsen, verdsetter de ansattes økte kompe­ tanse, men mener det nå er vanskeligere å rekruttere nye pleiere.

– Vi sliter veldig med å skaffe ekstravakter. Nå som bestått Norskprøve 3 er et krav for å få jobb, opplever vi at det er vanskeligere å fylle vaktlistene, sier hun.

Av 116 ansatte på Grünerløkka sykehjem har 51 innvandrerbakgrunn. I tillegg har en rekke vikarer og ekstravakter flerkulturell bakgrunn.

– Etnisk norske vil heller studere enn å jobbe på sykehjem, så vi er avhengige av dem med innvandrerbakgrunn. At de må kunne snakke og skrive godt norsk, er bra på lang sikt. Men på kort sikt blir det vanskelig for oss å fylle vaktplanen, sier Jacobsen.

«DET SØKES ETTER en dyktig hjelpepleier i 50-prosent stilling ... Søker må beherske norsk både muntlig og skriftlig, tilsvarende bestått språkprøve nivå 3.»

Slik lyder en annonse for en ledig stilling på et sykehjem i Oslo. En jobb som assistent har i mange år vært inngangsbilletten til arbeidslivet På Grünerløkka sykehjem er Nora Shahinian for ufaglærte og minoritetsspråklige, men fra (54) travelt opptatt med dagens rutiner. Etter å februar 2010 ble det innført et nytt krav: ha småpratet med flere eldre i rullestol, triller Bestått Norskprøve 3, som tilsvarer et ferdig­ hun nå en av dem inn i heisen og opp på tak­ hetsnivå i norsk som skal gjøre det mulig å ta terrassen i fjerde etasje. Her skal pasienten få videregående opplæring. nyte høstsolen før vinteren kommer for godt.

– Jeg elsker jobben min, og har lyst til å ta En kartlegging har vist at videreutdanning. Jeg håper jeg kan finne tid til norsk­­nivået på sykehjem det, sier Nora, som er fra Iran og har jobbet i dag er for lavt, og at kravene åtte år på sykehjem. ”og kompe­tansen må heves. 61 JOBBSØKERE SOM HAR vært vikarer eller Fakta sykehjemsetaten ekstravakter, eller står på utsiden av arbeids­ i Oslo markedet og vil jobbe på sykehjem, må doku­

XX Er Norges største drifter av sykehjem. mentere bestått Norskprøve 3. Selv om syke­ hjemmene frykter for rekrutteringen til yrket, XX Etaten overtok 1. januar 2007 bydelenes mener Sykehjemsetaten at det ikke vil bli et ansvar for å drive kommunale sykehjem. problem. XX Drifter 29 kommunale sykehjem i Oslo. – Jeg tror det blir omvendt, at arbeidssøkere XX Har også avtaler med 26 private setter pris på en seriøs arbeidsgiver som stiller sykehjem i Oslo og omegn. krav og engasjerer seg i sine medarbeideres utvik­ XX Etaten har ca. 3800 årsverk og 6000 ling. Jeg var på et møte der en mann reiste seg ansatte. opp og sa: «Jeg har vært i Norge i 20 år og har

XX Er Oslo kommunes nest største ønsket et slikt tilbud. Jeg skjønner ikke hvorfor virksomhet. det ikke har kommet før,» forteller Mogård.

– Et bedre språknivå blant de ansatte vil redusere misforståelser og kommunikasjonsproblemer, Et bedre språknivå blant de ansatte og vi ser at sykefraværet har gått ned. I august 2007 var sykefraværet 12,7 prosent, i august vil redusere misforstå­elser og 2010 var det på 10 prosent, sier Engelund. kommunikasjonsproblemer. ” – Hva med nordmenn og eventuelt svensker med skrive- og lesevansker? Skal de også språktestes?

– Vi ønsker å heve kompetansen for dem som – Det er klart at det er gråsoner her. Selv om allerede har jobb. Og vi ønsker å sikre at alle du er etnisk norsk, er det ikke sikkert at du er nyansatte kan norsk godt nok. Det er to grun­ god nok språklig. Ansatte på sykehjem må ner til dette: Hensynet til pasientene, som ofte kunne snakke og skrive norsk. Og hvis det er er så syke og gamle at det er helt avgjørende at tvil, så må du testes, sier Mogård. de blir forstått, og hensynet til et arbeidsmiljø som skal være inkluderende og faglig utviklen­ – Hva hvis en jobbsøker ikke består Norsk­ de, sier avdelingssjef for personal og organisa­ prøve 3? sjon i Sykehjemsetaten, Randi Mogård. – Da kan man eventuelt ta testen igjen, men Ca. fire av ti som jobber på sykehjem i Oslo, har hvis man ikke består, så er man ikke kvalifisert. minoritetsbakgrunn, viser en fersk masterstudie En sykepleier må ha sykepleierutdannelse, og av lektor og forsker Else Marie Høie. De som en kokk må ha kokkefaglig bakgrunn. Og det allerede er ansatt på et sykehjem, og ikke beher­ kan tenkes at noen som vil jobbe på sykehjem, sker norsk godt nok, sendes på et 60 timers ikke får jobb fordi de ikke innfrir kravene. kompetansehevingskurs i løpet av arbeidstiden. Men da er det kanskje best slik. En kartlegging har vist at norsknivået på sykehjem i dag er for – De ansatte får gå på kurs i arbeidstiden med lavt, og at kravene og kompetansen må heves. full lønn. Vi har som mål at de ufaglærte etter norskkursene skal gå videre på helsearbeider­ Hun peker videre på at de nye kravene har for­ utdanning (tidligere kalt hjelpepleierutdanning), ankring i de ansattes organisasjoner, og støttes sier avdelingssjef for kvalitet, kompetanse og av NAV Arbeidslivssenter og helse- og velferds­ utvikling i Sykehjemsetaten, Heidi Engelund. etaten i Oslo kommune. Byrådet i Oslo har 62 Norsk i arbeidslivet

SPRÅKKRAV: Avdelingssjef for personal og organisasjon i Sykehjemsetaten, Randi Mogård (t.v.) og avdelingssjef for kvalitet, kompetanse og utvikling i Sykehjemsetaten, Heidi Engelund, tror ikke strengere språkkrav hemmer rekruttering. foreslått å bruke fem millioner kroner på kurs­ Flere flinke ekstravakter, ing i løpet av 2011. som har jobbet her i årevis, kan ikke lenger jobbe her på – Ca. 70 sykehjemsansatte er sendt på kurs hit­ grunn av språkkravene. til i år. I 2011 regner vi med at det blir ca. 200, ” sier Mogård.

PÅ GRÜNERLØKKA SYKEHJEM er hjelpepleier språkkravene. De stenges ute fra arbeidsmar­ Nora Shahinian i samtale med kollega Fozum kedet og det skaper mer arbeidsledighet, sier Woldu. Mens hun er i gang med kompetansehe­ Fozum. vingskurs, trenger ikke Woldu det. Han er utdan­ net hjelpepleier og snakker svært godt norsk. Han mener det beste hadde vært å gi vikarer, ekstravakter og nyansatte det samme tilbudet Selv om både han og Nora er fast ansatte og som fast ansatte. ikke trenger å bestå Norskprøve 3, er de bekymret for konsekvensene for vikarer og – Jeg tror den beste løsningen er å tilby kurs til ekstravakter. alle mens de jobber. Da slipper sykehjemmene å få problemer med bemanningen. – Flere flinke ekstravakter, som har jobbet her i årevis, kan ikke lenger jobbe her på grunn av Tekst: Lasse Lønnebotn Foto: Wayne Conradie

63 Tilbyr norskkurs til arbeidstakere

Mange bedrifter har utfordringer når de har en stor andel ansatte som ikke behersker norsk godt nok. Manglende norskkunnskaper kan føre til misforståelser, dårlig kommunikasjon, manglende sikkerhet og føre til at ulike etniske grupper ikke kommuniserer seg imellom.

slo Voksenopplæring (Oslo VO) har møtt Oslo kommune har brukt statlige tilskudd til Odenne utfordringen ved å tilby norskkurs å finansiere kurs for bedrifter med ansatte som på arbeidsplassen, og har gjennom flere år opp­ har rett til gratis norskopplæring. På denne arbeidet seg kompetanse innen dette fagfeltet. måten har kursene blitt rimeligere for bedriften. Statstilskuddet for rettighetsdeltakere har vært stort nok til også å dekke deltakere uten rett, To ulike finansieringsmodeller slik at de har kunnet få språkopplæring på job­ Oslo VO Rosenhof, Skullerud og Smedstua til­ ben sammen med sine kolleger. Fram til 1.9.10 byr Opplæring i bedrift som en del av kommu­ har dette medført at mange kurs har vært gratis nens satsing på økt kvalitet i norskopplæringen, eller svært billige for bedriftene. Dette bildet gjennom prosjektet «Krafttak for norskopp­ endres nok etter at overgangsordningen gikk læring». Kursene er faglig like, men ulikt finan­ ut 1. september 2010. I tilfeller der de statlige siert ut fra hvor mange ansatte i bedriften som tilskuddene ikke har vært tilstrekkelige til å har rett til gratis norskopplæring. dekke hele kurset, har bedriften betalt mellom­

Tabell 1. Kursoppbygging

Type kurs Kurslengde Pris Antall deltakere

Oppdragskurs 60 timer Varierer Etter ønske fra bedrift. eller etter (12–18 deltakere ønske anbefales)

Prosjektkurs 60 timer Gratis (dekkes av statstilskudd) 12–18 deltakere eller etter (minimum 8 med rett til ønske gratis norskopplæring)

«Hybrid»-modell 60 timer Bedrift betaler mellomlegg/prosjekt­ 12–18 deltakere eller etter midler (gjelder når bedriften ikke ønske har nok deltakere som har rett til gratis norsk­opplæring)

64 legget selv, eller så har Oslo Voksenopplæring modifiseres og brukes aktivt i timene. Et kon­ brukt prosjektmidler. I perioden 2008–2010 kret eksempel er at Osloskolen ønsket norsk­ deltok 900 personer ved 56 bedrifter på 69 kurs, opplæring for sitt renholdspersonell. Undervis­ dekket av statlige tilskudd og prosjektmidler. ningen skulle knyttes opp mot Osloskolens nye

renholdsplaner. Undervisningen fokuserte der­ Norsk i Dersom bedriftens ansatte ikke er rettighetsdel­ for på beskrivelser i renholdsplanen, aktuelle arbeidslivet takere som utløser statlige tilskudd, selges kur­ bransjeord, grammatikk og beskrivelse av sene som oppdragskurs. Prisen på kurset vil være arbeidsoppgaver på jobben. uavhengig av antall deltakere på kurset. Prisen er basert på utgifter til lærer, administrasjon, kart­ Ved å tilpasse opplæringen til en eksakt arbeids­ legging og undervisningsmateriell. Våren 2010 situasjon øker motivasjonen til å delta. Språket deltok 298 personer ved 15 bedrifter på kurs har en konkret nytteverdi som deltakeren vil som ble gjennomført som oppdrag for bedrif­ kunne bruke umiddelbart etter timen. Oslo VO tene. kan dokumentere flere gode effekter av å legge undervisningen til arbeidsplassen, som: Oppdragskurs kan være en mer fleksibel ord­ ning for bedriften, da kurset ikke avhenger av XX økt trygghet i eget arbeid rettigheter eller antall deltakere. Utfordringen XX felles forståelse kolleger imellom og med med å tilby denne typen kurs på heltid er til administrasjonen enhver tid å ha nok oppdragskurs for å kunne XX større samhandling på tvers av etnisitet lønne lærer og administrasjon. XX avkreftelse av myter om hverandres kultur og norsk kultur XX gjøre de ansatte bedre rustet til omstillinger Skreddersyr kurs på arbeidsplassen Manglende norskkunnskaper er en viktig utfordring å ta tak i. Det viser seg ofte at For at deltakerne skal kunne få mest mulig ut bedrifter mangler en helhetlig tenkning av undervisningen, anbefaler Oslo VO at under­ omkring det å være en flerkulturell arbeids­ visningen legges helt eller delvis i arbeidstiden. plass, og hvordan håndtere ulikheter. På denne måten må både bedrift og deltaker investere i egen tid for at kurset skal bli best Ved å sette temaet på dagsordenen får bedriften mulig. Etter at kurset er over, får hver deltaker økt bevissthet om dette, og det settes i gang et deltakerbevis med dokumenterte timer. prosesser som kan føre til positive forandringer i arbeidsmiljøet.

Oslo VO og bedriften samarbeider tett under Ved å tilpasse opplæringen til en hele kursprosessen – før, under og etter. Etter eksakt arbeidssituasjon, øker motiva- at kontakt er opprettet, kartlegger Oslo VO sjonen til å delta. Språket har en konkret alle kursdeltakerne både skriftlig og muntlig. nytteverdi som deltakeren vil kunne bruke Kartleggingen er en måte å finne de ansattes ” språknivå på, for å kunne skreddersy kurset. umiddelbart etter timen. Etter at nivået er kartlagt, kan Oslo VO lage en kursplan tilpasset nivået i gruppen. Bedriften bestemmer selv hvilke temaer de ønsker skal Oslo kommune har samlet all kommunal bli tatt opp i timene. Det brukes ikke lære­bøker voksenopplæring i Oslo Voksenopplæring i timene, men materiell og tekster som er rele­ (Oslo VO). Oslo VO tilbyr undervisning til vante for deltakernes arbeidssituasjon. Bedriften voksne, blant annet norsk og samfunns­ sørger for å levere planer, tekster og liknende, kunnskap til voksne innvandrere. som er hyppig i bruk på arbeidsplassen. Dette 65 Norske arbeidsgivere­ stiller strenge språkkrav

66 Norsk i arbeidslivet

ette er et av funnene i IMDis Toppleder­ Dundersøkelse 2010, en undersøkelse Perduco AS har gjennomført blant 2000 ledere i private bedrifter og 500 ledere i offentlige virksomheter i juni 2010.1 Hoved­fokus i undersøkelsen er å kartlegge i hvilken grad Reidar innvandreres norskkunnskaper oppfattes som Dischler, en hindring for at innvandrere blir ansatt, om seniorrådgiver, eventuelle mangelfulle norskkunnskaper med­ Perduco AS fører at innvandreres kompetanse ikke utnyttes, og om lederne mener deres virksomhet kan bidra med norskopplæring.

Om undersøkelsen:

IMDis Topplederundersøkelse 2010 er gjen­ nomført som en del av Norges Næringslivs­ undersøkelser NNU®, som gjennomføres hvert kvartal med et utvalg på 2000 norske bedrifter, der lederen i bedriften er intervjuet. Datainnsamling gjøres via telefon (CATI). Feltarbeidet til denne undersøkelsen ble gjennomført i perioden 15. juni til 8. juli 2010. I andre og fjerde kvartal omfattet NNU® også offentlige virksomheter, der et tilleggsutvalg på 500 offentlige virksomheter ble intervjuet. Det er en utbredt oppfatning I den private delen av undersøkelsen er det blant norske ledere at gjort et stratifisert utvalg, med følgende innvandreres mangelfulle strata: Bedrifter med 1 til 4 ansatte, 5 til 19 ansatte, 20 til 99 ansatte og 100 ansatte norskkunnskaper er en eller flere. Utvalget er tilfeldig trukket innen hvert stratum. Resultater er vektet på geo­ viktig årsak til at de ikke grafi og bedriftsstørrelse. Utvalget i offentlig får jobb. sektor er et enkelt tilfeldig trukket utvalg blant offentlige virksomheter med minst 10 ansatte.

67 1 til 4 ansatte

11% 89%

5 til 19 ansatte Færre enn 20 ansatte 34% 66% 19% 79% 1

20 til 99 ansatte 20 til 99 ansatte 58% 42% 61% 39%

100 ansatte eller flere 100 ansatte eller flere 72% 22% 6% 84% 12% 4

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Innvandrere ansatt Ikke innvandrere ansatt Vet ikke Innvandrere ansatt Ikke innvandrere ansatt Vet ikke

Figur 1: Andelen private bedrifter som har innvan­ Figur 2: Andelen offentlige virksomheter som har drere ansatt, fordelt på bedriftsstørrelse. (N=2000) innvandrereVet ikke ansatt, fordelt på størrelse. (N=500)

Innvandrere ansatt Ikke innvandrere ansatt VetIkke ikke innvandrere ansatt 100 ansatte eller flere 72 % 22 % 6 % 20 til 99 ansatte 58 % 42 % 0 % Innvandrere ansatt 5 til 19 ansatte 34 % 66 % 0 % 1I tilutvalget 4 ansatte er det 24 11 %prosent 89 av% de private 0 % bedrif­ Viktig kompetanse tene som har en eller flere innvandrere fra land Det kan være interessant å starte med å se på Innvandrere ansatt Ikke innvandrere ansatt Vet ikke utenfor Norden ansatt (figur 1). Det er naturlig 100i hvilken ansatte eller grad flere norske 84 % ledere 12 % mener 4 %innvandrere 20 til 99 ansatte 61 % 39 % 0 % store forskjeller mellom små og store bedrifter, Færrehar enenn kompetanse20 ansatte 19 % som privat 79 % næringsliv 1 % og i den forstand at det er større sannsynlighet for offentlig sektor har behov for. at en bedrift med mange ansatte har en eller flere innvandrere blant de ansatte, enn at en På generelt nivå kan vi konkludere med at det bedrift med få ansatte har innvandrere ansatt. er en klar holdning blant ledere at innvandrere tilfører norsk arbeidsliv viktig kompetanse. I offentlig sektor er det seks av ti virksomheter 86 prosent av lederne i næringslivet og hele som har ansatte fra land utenfor Norden (figur 96 prosent av ledere i offentlig sektor er helt 2). Den typiske offentlige virksomhet har imid­ eller delvis enig i at innvandrere tilfører norsk lertid flere ansatte enn den typiske private bedrift, arbeidsliv viktig kompetanse (figur 3). og følgelig forklarer dette en del av forskjellen mellom private bedrifter og offentlige virksom­ heter. Hvis vi sammenligner private og offentlige Mer utsatt ved nedbemanning virksomheter med 100 ansatte eller flere, ser vi Norske ledere legger stor vekt på norskkunn­ at forskjellen er kun 12 prosent­poeng, mot 36 skaper, ikke bare ved ansettelse, men også når prosentpoeng for de to utvalgene totalt. virksomhetene skal nedbemanne. Figur 4 viser

Privat (n=2000) Privat (n=2000)

46% 40% 6 4 4 43% 45% 7 7 7

Offentlig (n=500) Offentlig (n=500)

68% 28% 2 1 32% 52% 7 4 4

0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100

Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke

Figur 3: I hvilken grad er private og offentlige Figur 4: I hvilken grad er private og offentlige ledere enig eller uenig i påstanden: «Innvandrere ledere enig eller uenig i påstanden: «Innvandrernes tilfører norsk arbeidsliv viktig kompetanse.» mangelfulle norskkunnskaper er den viktigste årsaken til at de ikke får jobb.» 68

Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Offentlig (n=500) 32 % 52 % 7 % 4 % 4 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig VetPrivat ikke (n=2000) 43 % 45 % 7 % 3 % 2 % Offentlig (n=500) 68 % 28 % 2 % 0 % 1 % Privat (n=2000) 46 % 40 % 6 % 4 % 4 % Norske ledere legger stor vekt på norskkunnskaper, ikke bare ved ansettelse, men også når virksomhetene skal nedbemanne. Norsk i

” arbeidslivet at hele 88 prosent av ledere i privat sektor ling, kan det komme i strid med lov- og avtale­ mener innvandreres mangelfulle norskkunnska­ verk, og/eller være diskriminerende praksis. per er den viktigste årsaken til at de har større vanskeligheter med å få seg en jobb enn resten av befolkningen, og 85 prosent av lederne i Krav om høyt språknivå offentlig sektor mener det samme. Holdningen I privat og offentlig sektor er det henholdsvis kommer noe klarere til uttrykk i privat enn i hele sju av ti og seks av ti ledere som stiller krav offentlig sektor. Blant private ledere er det 43 til at de ansatte må beherske norsk på nivå med prosent som er helt enig (45 prosent er delvis personer som har norsk som morsmål (figur 5). enig), mens 32 prosent av de offentlige lederne sier seg helt enig (52 prosent er delvis enig). Det er relativt store andeler i begge sektorer som sier seg helt enig i påstanden om å stille krav til Dette er en utbredt oppfatning blant ledere, uav­ norskkunnskaper på morsmålsnivå. Det er en hengig av bransje, bedriftsstørrelse eller om bedrif­ klar forskjell mellom dem som har innvandrere ten forventer å øke bemanningen eller ikke de ansatt, og de virksomheter som ikke har det neste 12 månedene. Blant virksomheter som har (figur 6). I privat sektor sier 26 prosent av ledere innvandrere ansatt, er det imidlertid en noe lavere i bedrifter med innvandrere ansatt seg helt enig, andel som mener dette, enn blant bedrifter som mens 50 prosent av ledere i bedrifter uten inn­ ikke har innvandrere ansatt (81 mot 91 prosent). vandrere er helt enig i påstanden. I offentlig sektor er tilsvarende andeler 22 mot 44 prosent. Samtidig mener 44 prosent av lederne i privat sektor og 28 prosent av lederne i offentlig Morsmålskravet er mest uttalt i bransjene sektor at norskkunnskaper bør vektlegges ved varehandel, transport/lagring og tjenesteytende oppsigelser og permitteringer. Blant virksom­ næringer, der halvparten av lederne er helt enig heter som faktisk har innvandrere ansatt, er i påstanden. det henholdsvis 37 prosent i privat sektor og 24 prosent i offentlig sektor som mener dette.

Hvis en slik holdning omsettes i praktisk hand­ 44% 29% 15% 8 4 Offentlig - ikke innvandrere ansatt (n=188)

50% 24% 10 9 7 Privat - ikke innvandrere ansatt (n=1523) Privat (n=2000)

44% 25% 12% 13% 6 22% 36% 20% 20% 2 Offentlig - innvandrere ansatt (n=301) Privat (n=2000)

30% 33% 18% 15% 3 26% 28% 18% 27% Privat - innvandrere ansatt (n=471)

0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100

Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke

Figur 5: I hvilken grad er private og offentlige Figur 6: I hvilken grad er private og offentlige ledere enig eller uenig i påstanden: «Min virksom­ ledere enig eller uenig i påstanden: «Min virksom­ het stillerHelt krav enig til ansatte Delvis enig om Delvis å kunneuenig beherskeHelt uenig Vethet ikke stiller krav til ansatte om å kunne beherske Offentlig (n=500) 30 % 33 % 18 % 15 % 3 % Privatnorsk (n=2000) på nivå med 44 personer % 25 som % har 12 norsk % som 13 % 6 %norsk på nivå med personer som har norsk som morsmål.» morsmål», fordelt på sektor og hvorvidt man har innvandrere ansatt eller ikke. 69

Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Privat - innvandrere ansatt (n=471) 26 % 28 % 18 % 27 % 0 % Offentlig - innvandrere ansatt (n=301) 22 % 36 % 20 % 20 % 2 % Privat - ikke innvandrere ansatt (n=1523) 50 % 24 % 10 % 9 % 7 % Offentlig - ikke innvandrere ansatt (n=188) 44 % 29 % 15 % 8 % 4 % innvandrere har mangelfulle norskkunnskaper og det medfører at ressursene ikke fullt ut blir benyttet, kan man anta at det er i disse virksom­ hetenes interesse å styrke ansatte innvandreres norskkunnskaper.

Likevel er det i private bedrifter kun 39 prosent av dem som mener at mangelfulle norskkunn­ skaper hos deres egne innvandreransatte med­ fører dårlig ressursutnyttelse, som er enig i at arbeidsgivere har et ansvar for å gi norskopp­ læring til innvandrere.

I offentlig sektor er det også seks av ti virksom­ heter med innvandrere ansatt som oppgir at disse har mangelfulle norskkunnskaper. Blant disse virksomhetene er det hele 84 prosent som mener at de mangelfulle norskkunnskapene gjør at man ikke får utnyttet deres ressurser fullt ut.

I de offentlige virksomhetene er det imidlertid en noe mer utbredt oppfatning at det er arbeids­ givers ansvar at den ansatte får norskopplæring, enn tilfelle er blant de private bedriftene i samme situasjon. 66 prosent av offentlige virksomheter som har innvandrere med mangelfulle norsk­ kunnskaper ansatt, og som mener dette går ut over ressursutnyttelse, mener arbeidsgiver har

Faksimile fra nettavisen til Østlandets blad, et slikt ansvar. www.oblad.no. Publisert fredag 05. november 2010.

Tester språkkunnskaper Får ikke utnyttet ressursene Fire av ti virksomheter, både private og offent­ Blant dem som har innvandrere ansatt i privat lige, oppgir at de ber jobbsøkere som ikke har sektor, er det seks av ti som oppgir at enkelte norsk som morsmål, om å dokumentere sine av disse har mangelfulle norskkunnskaper. norskkunnskaper i form av avlagte språktester. Blant dem som mener at ansatte innvandrere Dette spørsmålet er stilt til alle virksomheter, har mangelfulle norskkunnskaper, er det 74 uavhengig av om de har innvandrere ansatt prosent som oppgir at mangelfulle norskkunn­ eller ikke. I privat sektor er det imidlertid slik skaper medfører at de ikke får utnyttet ansattes at virksomheter som har innvandrere ansatt, ressurser fullt ut. Hvis det er slik at ansatte i mindre grad enn virksomheter uten innvan­ drere oppgir at de stiller krav om språktest. 28 prosent av virksomhetene med innvandrere I de offentlige virksom­hetene er det stiller slikt krav, mot 43 prosent av dem som en noe mer utbredt oppfatning at ikke har innvandrere ansatt. det er arbeidsgivers ansvar at den ” ansatte får norskopplæring. Dette mønsteret finner vi ikke i offentlige virk­ somheter der de med innvandrere ansatt og de 70 Norsk i arbeidslivet

uten, i samme grad stiller krav til dokumenterte Språk som hindring språkkunnskaper (hhv. 43 og 38 prosent, ikke IMDis Topplederundersøkelse 2010 avdekker signifikant forskjell). også andre hindringer enn norskkunnskaper for innvandreres inngang til arbeidslivet. Blant annet er det hele 72 prosent av lederne i private og 64 Nyttig språk- og kulturkompetanse prosent i offentlige virksomheter som mener for­ Samtidig som det stilles relativt strenge krav dommer mot innvandrere blant (andre) ledere er til norskkunnskaper, ser arbeidsgivere som har en viktig hindring. Det er også noen – 24 prosent innvandrere ansatt annen kultur- og språk­ i private, og 9 prosent i offentlige virksomheter kompetanse som verdifull. Over halvparten av – som mener innvandrere flest ikke vil passe inn ledere i private virksomheter som har innvan­ i arbeidsmiljøet i deres virksomhet. Like fullt drere ansatt, mener innvandrere har en kultur- viser resultatene at manglende norskkunnskaper, og språkkompetanse som kommer deres virk­ eller i alle fall ledernes oppfatning av manglende somhet til gode. I offentlig sektor er det hele norskkunnskap, samt kravene de stiller til 78 prosent av lederne som mener dette. norskkunnskaper, er en viktig hindring for mange innvandrere i arbeidsmarkedet.

Noter Perduco AS er et analysebyrå som 1 Utvalgsstørrelsene gir et forhold mellom privat og gjennomfører spesialundersøkelser om offentlig sektor som er disproporsjonalt med underlig­ samfunnsrelevante forhold for aktører i gende populasjoner av private bedrifter og offentlige både privat og offentlig sektor, herunder virksomheter. Vi behandler derfor utvalgene atskilt og departementer, direktorater, organisasjoner fokuserer på i hvilken grad det er forskjeller mellom de to sektorene. og bedrifter.

71 72 Norsk i arbeidslivet Liker du dialekt, tåler du aksent

et er nærmest opplest og vedtatt at Norge Bare nasjonal toleranse? Der et unikt språksamfunn ved sin utstrakte Som følge av innvandring til landet gjennom toleranse for bruk av dialekt også i offentlige de siste tiårene har det norske språklandskapet sammenhenger. Den britiske sosiolingvisten endret seg mye. Tallet på innbyggere som enten Peter Trudgill sier det slik i boka Sociolinguistic selv er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, Variation and Change fra 2002: «Norway is eller har foreldre som er født utenfor landet, also one of the most dialect-speaking countries har pr. 1. januar 2010 kommet opp i ca. 550 000 Lars Anders in Europe [...] there is an enormous social – 11,4 % av hele befolkningen (Statistisk sentral­ Kulbrandstad, tolerance for linguistic diversity» (Trudgill, byrå, 2010). Vi har ingen bredt anlagte under­ professor, 2002:31). søkelser av den språklige hverdagen til denne Høgskolen i Hedmark såkalte «innvandrerbefolkningen». Men siden Mange vil mene at dialektbruk, altså det å de som selv er utenlandsfødte er i stort flertall snakke en unormalisert talemålsvariant, ikke – ca. 460 000 mot 93 000 norskfødte – er det bare blir tolerert, det blir sett på som ønskelig; grunn til å anta at mellom 400 000 og 500 000 Du skal helst snakke dialekt. Dette stemmer personer som er bosatt i Norge, har begynt å nok et godt stykke på vei, men samtidig vet vi lære norsk så sent at måten de snakker språket at ikke alle dialekter er like akseptert. Bruk av på, røper at de har norsk som et andrespråk. dialekt er ikke like vel ansett i alle situasjoner, Noen har først og fremst uttalemessige avvik, og ikke alle miljøer er like tolerante overfor og da gjerne mest merkbart i talerytme og bruk av dialekter. En del legger da også av seg tonegang. De snakker med «utenlandsk aksent». den varianten av norsk de er vokst opp med, Andre har såpass store avvik i uttale, ord­ og går over til et mer bokmålsnært talemål. legging og grammatikk at norsken deres må Samtidig er det et tydelig sosialt press i retning karakteriseres som gebrokken. Personer med av å beholde dialekten selv om du flytter til en utenlandspreget norsk finnes på alle arenaer i annen del av landet. Skifte av talespråksform samfunnet: De behandler pasienter i helsevese­ – særlig når det dreier seg om å legge om fra net, de arbeider i barnehager og underviser på en lokal dialekt til en skriftspråknær måte å skoler og i høyere utdanning, de opptrer i radio- snakke på – oppfattes i mange miljøer som klart og fjernsynskanaler – noen som programledere negativt. Når slik omlegging resulterer i språk­ – og de representerer oss i folkevalgte organer. blanding, stemples det med et særnorsk, sterkt Hvilke holdninger blir de så møtt med for nedsettende ord: knot. måten de snakker norsk på? Omfattes de av

73 Studentenes toleranse var størst når trere meg om holdninger som studentene gav det gjaldt bruk av norsk med uten- uttrykk for når det gjaldt dialektbruk og landsk aksent blant programledere aksentpreget norsk i offentlige sammenhenger. i radio og tv og blant stortings- ” Studentene gav svar som tydet på en klart posi­ representanter. tiv holdning til dialektbruk. Jeg lagde det jeg kalte en indeks for dialektvennlighet som bygde den norske toleransen for språklig mangfold på åtte forskjellige påstander, blant annet «Det som Peter Trudgill snakker om i sitatet innled­ er for mye dialektbruk i samfunnet», «Det er ningsvis? Er den norske variasjonstoleransen uheldig at stortingsrepresentanter snakker dia­ nasjonal – ja, endatil nasjonalistisk – eller er lekt fra Stortingets talerstol» og «Lærere bør den av en mer allmenn art? I løpet av de seneste ikke snakke dialekt når de underviser». På en årene har jeg gjennomført et par undersøkelser skala fra 1 «Svært lite dialektvennlig» til 5 som kan bidra til å kaste lys over disse spørs­ «Svært dialektvennlig» var gjennomsnittet 4,4, målene: en språkholdningsstudie blant lærer­ og det var ganske liten spredning i svarene. studenter, og en studie av holdninger til dialekt og til norsk med utenlandsk aksent i NRKs For holdning til norsk med utenlandsk aksent radio- og tv-programmer. lagde jeg en indeks basert på sju påstander, blant annet «Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og fjernsynskanaler snak­ Holdninger blant lærerstudenter ker norsk med utenlandsk aksent», «En person I studentundersøkelsen fylte 318 allmennlærer­ bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis studenter fra seks ulike studiesteder ut et spør­ han eller hun snakker norsk med utenlandsk reskjema der de skulle ta stilling til hvor enige aksent», «En person som snakker norsk med eller uenige de var i 31 påstander. Påstandene utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske dreide seg om fire hovedtemaer: elever» og «En person som snakker med uten­ landsk aksent, bør ikke undervise i norsk». Og XX Bruk av dialekt blant programledere på en skala for toleranse for norsk med uten­ i riksdekkende og lokale radio- og landsk aksen som gikk fra 1 «Svært lite tolerant» tv-kanaler, fra Stortingets talerstol til 5 «Svært tolerant», var gjennomsnittet 3,6, og i undervisning i skolen altså godt over verdien for middels stor tole­ XX Norsk med aksent i de samme offentlige ranse. Også her var det relativt liten spredning sammenhengene i svarene. Studentenes toleranse var størst når XX Tospråklig oppvekst og utdanning det gjaldt bruk av norsk med utenlandsk aksent XX Etablering av nye minoritetsspråk i Norge blant programledere i radio og tv og blant stortingsrepresentanter. Studentene var noe mer tvilende til lærere med utenlandsk aksent, I tillegg var det noen påstander som var ment men stadig uttrykte tre av fire en aksepterende å måle patriotisk innstilling hos svarerne og holdning. Men når det blir snakk om å under­ holdningen deres til innvandring. Til slutt fikk vise i faget norsk når ens egen norsk bærer de noen spørsmål som gjaldt deres egen bak­ preg av at en har utenlandsk bakgrunn, var grunn, blant annet hvilket språk og hvilken mindre enn halvparten av studentene innstilt språkform de selv brukte. Her vil jeg konsen­ på å gi grønt lys.

Det behøver ikke være slik at de som er mest dialekt- vennlige, også er de som gir uttrykk for størst toleranse ” overfor aksentpreget norsk. Men det var det jeg fant. 74 Men hva med sammenhengen mellom dialekt­ seg om bruk av dialekt, bokmål, nynorsk og vennlighet og toleranse for utenlandsk aksent? norsk med utenlandsk aksent. Videre skulle de angi hvordan de stilte seg til en del utsagn om Det behøver ikke være slik at de som er mest språkutvikling og språkbruk i Norge. Det var dialektvennlige, også er de som gir uttrykk for også noen utsagn om innvandring. Dessuten Norsk i størst toleranse overfor aksentpreget norsk. fikk respondentene høre lydkutt med nyhets­ arbeidslivet Men det var det jeg fant. De mest dialektvenn­ opplesere som snakket aksentpreget norsk, og lige var signifikant mer aksenttolerante enn de skulle angi hvor lett det var å forstå det som ble minst dialektvennlige. Variasjonstoleranse ser sagt, hvor godt de syntes personene på kuttene altså ut til å gjelde både dialekter og norsk snakket norsk, og i hvilken grad de egnet seg med aksent. Jeg fant også at de studentene som som nyhetsopplesere i NRK. gav uttrykk for de mest patriotiske holdningene, også var minst tolerante overfor aksentpreget norsk – og de lot også til å være minst dialekt­ vennlige. Og innvandringsvennlighet gikk Jeg fant også at de studentene som sammen med både dialektvennlighet og gav uttrykk for de mest patriotiske aksenttoleranse. holdningene, også var minst tolerante ”overfor aksentpreget norsk – og de lot Undersøkelsen blant lærerstudenter kan altså også til å være minst dialektvennlige. tyde på at personer som snakker norsk med utenlandspreg, blir omfattet av den norske toleransen for talespråklig variasjon. Men nå kan det være at lærerstudenter er en spesiell Her skal vi hovedsakelig se på hvilke holdninger gruppe i befolkningen. Likhetsidealer og aksept respondentene gav uttrykk for når det gjaldt for mangfold står muligens ekstra sterkt blant aksentpreget norsk, men først vil jeg nevne personer som har valgt å utdanne seg til lærere, noen resultater som har med dialektbruk å enn i befolkningen for øvrig, siden det er vel­ gjøre. kjent at dette er sentrale verdier i norsk skole. Den neste studien jeg skal presentere, kan gi Undersøkelsen ser ut til å bekrefte at nordmenn oss en pekepinn om toleransen for utenlandsk allment sett er positivt innstilt til dialektbruk. aksent er like stor i resten av befolkningen. I alle fall angir ca. 70 % av respondentene at de er uenige i en påstand om at det er for mye dialektbruk i samfunnet. Videre indikerer Holdninger blant lyttere og seere resultatene at et klart flertall av befolkningen I 2007 ble det vedtatt nye språkregler for ikke har noe imot bruk av dialekt i etermediene, NRK, der § 2.7 lyder slik: «NRK skal avspeile heller ikke blant programledere. Basert på mangfoldet i det norske språket, også når det hvordan de stiller seg til utsagn som har å gjøre gjelder dialektbruk og uttale farget av andre med at programledere snakker dialekt i riks­ språk» (NRK, 2007). På oppdrag fra NRK og dekkende og i lokale radio- og tv-kanaler, har Språkrådet har jeg gjennomført en kartlegging jeg plassert respondentene i tre kategorier: av holdninger til slik språkvariasjon i eteren. negativ holdning, svakt positiv holdning og Det dreier seg om en nettbasert undersøkelse positiv holdning. Fordelingen ble slik 12 %, med data fra et landsrepresentativt utvalg av 13 % og 76 %. ca. 1000 personer. Når det gjelder innstillingen til aksentpreget Respondentene ble bedt om å ta stilling til norsk, viser resultatene at respondentene er utsagn om språkformen til programledere i mer forbeholdne enn tilfellet var med dialekt. radio og fjernsyn. Det gjaldt både riksdekkende Likevel angir godt over halvparten at de er helt kanaler og lokale sendinger, og utsagnene dreide eller delvis enig i påstanden «Det er greit at 75 programledere i riksdekkende radio- og tv- dialektvariasjon og aksept for norsk med uten­ kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent», landsk aksent henger sammen. Det later altså og det samme gjelder for tilsvarende påstand til at det ikke bare er hos norske lærerstudenter om lokalsendinger. Riktignok er det i begge vi finner en allmenn toleranse for talespråklig tilfeller flere som har krysset av for delvis enig variasjon. enn helt enig, og flere oppgir at de verken er enige eller uenige enn tilfellet var ved påstan­ dene om dialektbruk. Vanlig metode Det benyttes ulike framgangsmåter i hold­ Fordelingen på kategoriene «negativ», «svakt ningsstudier. I de to undersøkelsene som jeg positiv» og «positiv» for holdning til norsk har redegjort for i denne artikkelen, har jeg med utenlandsk aksent er henholdsvis 31 %, brukt den metoden som nok er aller vanligst i 19 % og 50 %. studier av språkholdninger, nemlig at man direkte ber respondentene om å ta stilling til En statistisk analyse av forholdet mellom påstander som har med språk å gjøre (Garrett, respondentenes holdninger til dialektbruk og 2010:159). Som alle andre metoder, har også holdninger til aksentpreget norsk viser at det denne sine svakheter. For det første er det alltid er en sammenheng: Gruppen av de som er en fare for at påstandene i spørreskjemaet blir positivt innstilt til at programledere snakker tolket annerledes enn de var ment, slik at man dialekt tenderer samtidig til å være positivt måler andre ting enn man hadde til hensikt å innstilt til programledere som har utenlandsk måle. For eksempel brukte jeg i begge under­ aksent (tabell 1). søkelsene uttrykket «utenlandsk aksent» i flere av utsagnene som respondentene ble konfron­ Tabell 1 skal leses med utgangspunkt i hold­ tert med. Jeg valgte denne formuleringen i stedet ningen til dialekt, og vi ser da at av de som er for «gebrokken», siden jeg ønsket å kartlegge negativt innstilt til dialekt hos programledere holdninger til norsk snakket med avvik først i etermedier, er 60 % også negativt innstilt til og fremst i uttale og ikke med gjennomgående utenlandspreget norsk, 16 % er svakt positivt avvik i ordvalg, bøying og syntaks ­– i tillegg til innstilt, mens 24 % har en positiv innstilling. uttale. Men det kan være at noen av responden­ Blant de som ser positivt på dialektbruk, er det tene har oppfattet «utenlandsk aksent» anner­ 25 % som ikke liker å høre programledere som ledes og latt uttrykket dekke mer avvikende snakker norsk med aksent, 18 % er noe vennli­ norsk enn det jeg mente å sikte til. Mens jeg gere innstilt til dette, men 57 % har en positiv altså var ute etter å få vite hvordan responden­ innstilling. Med andre ord har vi å gjøre med tene forholdt seg til bruk av norsk som lyder et relativt komplekst bilde. Hovedmønstret gir noe fremmedartet, men ikke byr på store for­ likevel grunn til å konkludere med at også ståelsesproblemer, er det mulig noen av dem denne undersøkelsen indikerer at aksept for har gitt uttrykk for holdning til bruk av norsk

Tabell 1. Holdning til utenlandsk aksent i forhold til holdning til dialekt i den norske befolkningen.

Holdning til utenlandsk aksent

Negativ Svakt positiv Positiv Sum Holdning til dialekt Negativ 60 % 16 % 24 % 100 %

Svakt positiv 44 % 27 % 29 % 100 %

Positiv 25 % 18 % 57 % 100 %

76 som er så full av avvik at det kan være vanske­ lige sammenhenger. Og det ser altså ut til å lig å forstå hva som blir sagt. I innledningen til være en kobling mellom en slik holdning og undersøkelsen blant seere og lyttere het det toleranse for dialektbruk i de samme situasjo­ riktignok eksplisitt at «[d]et er en forutsetning nene. Samtidig er det nærliggende å trekke at alle programledere i radio og tv snakker den slutning at vi har å gjøre med en allmenn Norsk i tydelig og klart», men det er rimelig å anta at variasjonstoleranse. arbeidslivet en del av de som svarte, ikke har hatt dette framme i bevisstheten gjennom hele spørre­ Det kan gis flere forklaringer på at vi i Norge skjemaet. I den grad dette har vært tilfelle, kan har et språksosiologisk klima som preges av et det ha ført til at flere har gitt uttrykk for en stort talespråklig mangfold og en utbredt posi­ forbeholden eller en direkte negativ holdning tiv innstilling til variasjon i muntlig språkform til norsk med et visst utenlandsk preg enn de også utenom private og lokale kontekster. Man­ egentlig har. ge kan føres tilbake til den norske nasjonsbyg­ gingen fra midten av 1800-tallet og framover, som fikk en spesiell karakter ved at den verd­ Forventede holdninger satte regionale særegenheter innenfor det nor­ En annen svakhet ved direkte utspørring av ske, blant annet dialektene (Vikør & Nordisk respondenter er at holdningene som de gir språkråd, 2001). I 1878 fastslo Stortinget at uttrykk for, mer kan reflektere hva de tror er undervisningen i allmueskolen «saavidt mulig forventet eller ønskelige, enn det som de i bunn meddeles paa Børnenes eget Talemaal», og siden og grunn føler og mener. Dette kan gjøre seg har det ikke vært noe mål om opplæring i stan­ gjeldende selv når de svarer anonymt. Dersom dardtalespråk i norsk skole. Også i skrift har det folk flest oppfatter at man helst skal være tole­ vært mangfold og ikke ensretting som har preget rant overfor norsk med utenlandsk aksent, vil norsk språksituasjon. Vi fikk to sidestilte offisi­ en del kunne gi svar som viser en aksepterende elle målformer med betydelig valgfrihet innen innstilling, selv om de i virkeligheten ikke liker hver av dem, og selv om den dominerende skrift­ å høre norsk snakket på den måten, blant annet språklige praksis er mindre variert enn rett­ av programledere i etermediene. Det er umulig skrivingsnormalene gir rom for, er det langt å vite i hvilken utstrekning denne effekten har større skriftspråkvariasjon enn i de fleste land. gjort seg gjeldende i de aktuelle undersøkelsene. Både muntlig og skriftlig er vi her i landet altså vant til at språket ikke er fast og enhetlig, og Det er viktig å ta høyde for feilkilder i tolkingen det er grunn til å anta at dette er en medvir­ av funn. Likevel kan resultatene mine tas til kende årsak til at også innvandreres måte å inntekt for en hypotese om at det er relativt snakke norsk på ser ut til å bli møtt med stor stor aksept for utenlandspreget norsk i offent­ grad av aksept.

Litteratur Om forfatteren: Garrett, P. (2010). Attitudes to language. Cambridge: Cambridge university press. Lars Anders Kulbrandstad er professor i NRK. (2007). Språkregler for NRK. http://www.sprakrad. norsk språk ved Avdeling for lærerutdanning no/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/NRK/ og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark. Statistisk sentralbyrå. (2010). Innvandring og innvandrere. Han har publisert en rekke artikler og bøker http://www.ssb.no/innvandring/ om tospråklighet, språklig bevissthet, Trudgill, P. (2002). Sociolinguistic Variation and Change. Edinburgh: Edinburgh University Press. språk­holdninger og norsk som andrespråk. Vikør, L. S., & Nordisk språkråd. (2001). The Nordic Kulbrandstad har vært medlem av fag­ languages: their status and interrelations (3rd utg.). nemnda i Norsk språkråd og nestleder i Oslo: Novus. Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk.

77 MÅ VÆRE FORSTÅELIG: – Det er ingen menne­skerett­ å få bruke sin egen dialekt eller aksent på fjernsyn eller radio, sier Brynjulf Handgaard, leder av NRKs språkutvalg.­

Åpner for lyden av nye Norge

I 2007 åpnet NRK opp for bruk av utenlandsk aksent på TV og radio. – Til nå har ingen med utenlandsk aksent vært nyhetsoppleser på radio eller TV, men å snakke med aksent er ingen hindring for å jobbe i NRKs etermedier, sier leder av kanalens språkutvalg Brynjulf Handgaard.

– La det være sagt med en gang – NRK ønsker romslige kontor på Marienlyst. Sendeskjemaer, å rekruttere flere med ikke-vestlig bakgrunn, møtepapirer og utenlandske kringkastingsbulle­ sier Brynjulf Handgaard, leder av NRKs språk­ tiner ligger strødd på bordet. Bokhylla er fylt utvalg. Nå sitter han i en blodrød sofa på sitt med bøker om språk og journalistikk. 78 – Målet er å få inn 5–10 nye personer med inn­ I dag er mellom fire og fem prosent vandrerbakgrunn hvert år, og det målet har vi av de ansatte i NRK flerkulturelle, nådd de siste årene. I dag er mellom fire og fem og vi håper at dette tallet vil øke. prosent av de ansatte i NRK flerkulturelle, og vi håper at dette tallet vil øke, sier han. ” Norsk i – Nå står det jo i språkreglene at vi åpner for arbeidslivet Hvorfor NRK ønsker en større flerkulturell uttale farget av andre språk, og da må det stab? Handgaard peker særlig på tre grunner: vektlegges i de redaksjonelle prioriteringene og ansettelsene. 1. For å speile samfunnets mangfold og åpne for økt toleranse. 2. For å etablere viktige kilde­ – Synes du det er bra å åpne for bruk av aksent? nett i flerkulturelle miljøer. 3. For å skape identi­ tet med lyttere og seere, der stadig flere har en – Absolutt. For å si det slik: Hvis vi med flere flerkulturell bakgrunn. flerkulturelle medarbeidere får et større kilde­ nett, økt kompetanse og avspeiler mangfoldet – Vi ser det som et samfunnsoppdrag å skape i samfunnet, da må vi akseptere medarbeidere en mangfoldig arbeidsplass, sier Handgaard. med utenlandsk aksent.

I 2007 endret NRK sine språkregler. Da var – Har det vært mange interne diskusjoner om mange overrasket over at de rigide og strenge språkreglene? språkreglene var endret i mer liberal retning. Som blant annet i punkt 2.5, der det står at – Det er særlig tre temaer som diskuteres: bruken «NRK skal avspeile mangfoldet i det norske av dialekt, bruken av utenlandsk aksent og språket, også når det gjelder dialekt og uttale bruken av radikalt bokmål. Når det gjelder farget av andre språk». dialektdiskusjonen, har du eksempelet med Ingerid Stenvold på Dagsrevyen, der hun er et – Bakgrunnen for at den ordlyden kom med, unntak fra reglen om at du skal snakke enten er at vi ville ha en oppmykning av språkreglene bokmål eller sidemål. De sterkeste følelsene er som var i tråd med samfunnsutviklingen. det kanskje rundt bruken av radikalt bokmål, Åpningen for mer bruk av dialekt vakte mest mye mer enn bruken av utenlandsk aksent. debatt, mens «uttale farget av andre språk» var en refleksjon av at flerkulturelle utgjør en Hvorfor det ikke er mer kontrovers og diskusjon stadig større gruppe i samfunnet, og at det i bruken av aksent i NRK, mener Handgaard preger språkbruken. skyldes to ting: Følelsene rundt dialektbruk er så intense og diskusjonene her har vedvart i – Hvordan tolker du «uttale farget av andre flere tiår. Samtidig er aksent fremdeles lite språk»? utbredt i radio og TV, slik at følelsene rundt dette ennå ikke er kommet til overflaten. Unn­ – At du hører at personen ikke er født og opp­ taket er TV-programmet «Migrapolis», der vokst i Norge, at vedkommende ikke behersker både programledere og intervjuobjektene ofte tonemene, som for eksempel skillet mellom snakker med aksent. «bønder» og «bønner». Trykkforskjellene kan bli rare, enkelte vokaler kan være vanskelige, – Men i «Migrapolis» er aksentbruk en del av og flyten i språket kan mangle. programmets identitet og poeng. Språkbruken her er tilpasset den journalistiske sammenhen­ – Hvordan følges de nye språkreglene opp gen, sier Handgaard. i praksis? Etter at Språkrådet reviderte kanalens språk­ regler i 2007, utførte Lars Anders Kulbrandstad 79 – Nei, kravene er i utgangspunktet de samme. Språkregler i NRK Men i praksis er vi kanskje mer liberale når det XX Reglene for språkbruk i NRK ble sist gjelder distriktssendinger. endret 19. juni 2007.

XX Endringene i 2007 åpnet for mer bruk – Hvilke krav stilles det til en nyhetsoppleser av dialekter og «uttale farget av andre i Dagsrevyen, for eksempel? språk».

XX Kringkastingssjefen og de ulike redaktø­ – For det første må du ha et språk som er for­ rene har øverste ansvar for at språket ståelig, tydelig og konsekvent. I tillegg må det i NRK er i samsvar med språkreglene. være uten tale- og syntaksfeil, og du bør unngå

XX Språkutvalget, som ledes av Brynjulf å bruke fremmedord eller det vi kaller «stamme­ Handgaard, møtes fire ganger i året og språk». Du må ha en stemme som er troverdig, kommer med råd om språkbruk i NRK. vise ro og skape tillit og trygghet hos seerne.

– Når får Dagsrevyen den første nyhetsopp­ en undersøkelse om holdninger til dialekt og leseren med aksent? aksentpreget norsk på oppdrag fra NRK. Undersøkelsen bekreftet det språkutvalget – Det stilles de samme kravene til dem med trodde før de reviderte kanalens språkregler: aksent som til dialektbrukere og andre. I bunn Mange er tolerante og verdsetter dialekt- og må språket du snakker være forståelig, tydelig aksentbruk i etermediene. I undersøkelsen, der og konsekvent. Vi er ikke så liberale at folk 1000 respondenter ble spurt, svarte over 50 som snakker helt uforståelig, får jobbe i radio prosent at de er positive til at programledere eller fjernsyn, sier han og legger til: eller nyhetsopplesere på riksdekkende radio og TV snakker med aksent. Cirka 75 prosent – Det er ingen menneskerett å få bruke sin var positive til dialektbruk. egen dialekt eller aksent på fjernsyn eller radio. Særlig nyhetsopplesere må ha et godt språk. – Folks toleranse var større enn vi trodde på forhånd. Vi ble faktisk overrasket over hvor HVERT ÅR FÅR fem stipendiater med flerkultu­ liberale folk flest er, sier Handgaard. rell bakgrunn praksisplass, gjennom FleRe, NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram. Totalt Men én ting er å være positiv til ansatte med er det blitt 25 personer siden programmet startet utenlandsk aksent, noe annet er å la personer for 2,5 år siden. 21 av deltakerne er fremdeles i med utenlandsk aksent komme på lufta, på radio NRK, og fem er blitt fast ansatt – til tross for at eller TV. På NRKs riksdekkende fjernsyn og NRK innførte ansettelsesstopp for noen år siden. radio har det ennå ikke vært en nyhetsoppleser som snakker norsk med utenlandsk aksent. – De kommer blant annet fra Pakistan, Iran, Burma, Polen og Thailand. Når stillinger skal – Det kan nok stemme. Men vi har reportere besettes nå, stiller de foran i køen fordi de som lager innslag til riksnyhetene som snakker betraktes som interne søkere, sier Handgaard. med aksent. Og på distriktsnyhetene er det både nyhetsopplesere og reportere der du tydelig Når NRK i dag søker etter nye medarbeidere, kan høre en aksent, sier Handgaard, som presi­ står det i stillingsutlysningen: «NRK er opptatt serer at språkutvalget bare er rådgivende. Det av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandi­ er kringkastingssjefen, og deretter redaktørene, dater til å søke, uansett alder, kjønn, funksjons­ som er de øverste språklige ansvarlige i NRK. hemning eller kulturell bakgrunn.»

– Er det strengere språkkrav til riksdekkende – Finnes det eksempler på søkere som ikke fikk sendinger enn til distriktssendinger? jobb på grunn av for tydelig aksent? 80 – Jeg vet om ett tilfelle, selv om det er vanskelig I dagens mangfoldige samfunn er å si at det var akkurat aksenten som vippet i utenlandsk aksent en del av språket, disfavør. Men i det tilfellet tror jeg at aksent var og det skal det også være i NRK. et moment. Da må det i så fall ha blitt vurdert dit hen at aksenten var så sterk og tydelig at det ” Norsk i gikk ut over den språklige forståeligheten. – Hva mener du med at språket må være funksjo­ arbeidslivet nelt og tilpasset den journalistiske produksjonen? HANDGAARD TROR NORGE står i en særstil­ ling i Norden når det gjelder språklig toleranse. – Språkbruken må tilpasses situasjonen og sammenhengen. I vårt tilfelle bør språkbruken – Hvis du hadde gått til et land som Danmark, være tilpasset den journalistiske hensikten. tror jeg tallene fra Kulbrandstads undersøkelse Språkbruken, ordvalget, stilen og framføringen hadde vært lavere. Kanskje også i Sverige. I Norge blir annerledes i et underholdningsprogram på er vi godt vant med dialekter, og derfor tror jeg vi kveldstid enn i Dagsrevyen, og annerledes i P3 også har en større toleranse overfor aksentbruk. enn i P2s kulturprogrammer.

–Tror du dette vil føre til endringer når det – Håper du på flere stemmer med aksent i NRK? gjelder språkbruk i NRK? – Ja, det gjør jeg. I vår tid er det ikke bare – Språket er en levende organisme som foran­ snakk om at nyhetsopplesere og programledere drer seg hele tiden. NRK skal ikke være i for­ skal snakke bokmål eller sidemål, eller dialekt kant av den språklige utviklingen, men heller eller ikke dialekt. I dagens mangfoldige samfunn ikke være en sinke. Språkbruken må være er utenlandsk aksent en del av språket, og det funksjonell, og hele tiden tilpasset den journa­ skal det også være i NRK. listiske produksjonen. Tekst: Lasse Lønnebotn Foto: Wayne Conradie

HÅPER PÅ MANGFOLD: Leder for NRKs språkutvalg, Brynjulf Handgaard, håper på flere stemmer med aksent i NRK. 81 «Do nauki norweskiego»

82 Norsk i arbeidslivet

afo har gjennomført to arbeids- og levekårs­ Fstudier blant polakker i Oslo-området, i 2006 og 2010. Basert på resultatene vil vi her se nærmere på deres tilgang til norskopplæring, deres muligheter for å lære språk på jobb, og på sammenhengen mellom språkferdigheter, arbeidsmarkedssituasjon og sosial mobilitet. Jon Horgen Friberg, forsker, Fafo Hvem går på norskkurs, og gjennom hvilke kanaler får de tilgang til opplæring? Hvordan vurderer de sine egne norskferdigheter? Er del­ takelse i arbeidslivet nødvendigvis tilstrekkelig for å lære seg norsk? Hvordan er sammenhen­ gen mellom språkferdigheter, arbeidsmarkeds­ situasjon og arbeidsinnvandrernes sårbarhet i økonomiske nedgangstider?

Norges største og yngste innvandrergruppe I perioden 2004–2009 innvilget Norge om lag 100 000 oppholdstillatelser for arbeid, og nær­ mere 14 000 tillatelser til familiegjenforening til polske borgere. Den reelle tilstrømmingen er imidlertid langt høyere, siden mange ikke regis­ trerer seg. En del har reist hjem, men i januar 2010 var rundt 50 000 polakker registrert som bosatt i Norge. De aller fleste har kommet etter 2004, og polakkene er dermed både den største og yngste innvandrergruppen i Norge.

Arbeidsinnvandrere fra Basert på respondentdrevet utvalgstrekking Polen er i dag den største har Fafo med tre og et halvt års mellomrom gjennomført to arbeids- og levekårsundersø­ innvandrergruppen i Norge. kelser blant polakker i Oslo-området.1 Begge De har ikke rett til gratis gangene ble mer enn 500 personer intervjuet på polsk om en lang rekke forhold knyttet til språkopplæring. deres migrasjonshistorer, arbeidsvilkår og leve­ forhold. Denne metoden gir oss et representa­ tivt bilde av hele populasjonen polakker i Oslo 83 Stavanger Aftenblad Onsdag 24. november 2010 8 NYHETER uavhengig av registrering og legal status. Den første undersøkelsen ble gjennomført høsten 160 av 650 sjåfører er polske 2006. I første kvartal 2010 ble en ny tilsvarende På grunn av manglende Nåundersøkelse kommer gjennomført, og i mellomtiden tiltak arbeidskraft har Veolia hadde mye endret seg. Den registrerte polske hentet inn sjåfører fra Et 30-talls innvandrerbefolkningentiltak er fore- var nesten femdoblet, søsterselskapet i Polen. slått for å ogstyre overgangsordningene rushtrafik- som midlertidig skulle I dag arbeider 160 ken på Nord-Jæren.regulere lønnBuss- og tilgang til sosiale ytelser for polakker som bussjåfører rutene 1,2 og 9 skal fortere arbeidsinnvandrere fra de nye EU-medlemslan­ i Stavanger-regionen. fram. Annbjørg Dalland dene, var opphevet. EØS-områdets regler for Hanna Huglen Revheim tekst Elisabeth Seglemfri tekstkonkurranse og likebehandling og en lang Kjell Arvid Berge grafikk KOLLEKTIVTRAFIKKEN:– Språkvan- rekke nye tiltak mot sosial dumping hadde blitt skene gjør at det blir vanskelig- innført,Norconsult samtidig og hadde finanskrisen rammet ere å ta buss, sier Elisabeth Salbu PROBLEM: Elisabeth Salbu har FLERE FORSLAG: (25). Hun tar ofte buss i Stavanger, opplevd problemer med å kommunis- Sintef har analysertde delene rushtrafik- av arbeidsmarkedet som sysselsetter og sier at hun har møtt på prob- ere med bussjåfører. ken på oppdragarbeidsinnvandrere. fra Rogaland fyl- Undersøkelsen pekte på lemer med å kommunisere med (Foto: Kristine Nåvik Hanssen.) keskommune. bussjåfører flere ganger. Julie He- Trafikkeksperteneflere utviklingstrekk: anbefaler et lene Røyland (23) flyttet til Sta- 30-talls tiltak som kan bedre vanger for 10 år siden, og så lenge framkommeligheten spesielt for hun har bodd her syns hun buss- bussene. XX En mer etablert innvandrerbefolkning: X problemene har vært like ille. Samferdselspolitikerne velsig- – Jeg har opplevd flere ganger at net mandag planeneI 2006 og besto sendte flertallet blant polakker i Oslo språkproblemene er så ille at sjå- dem videre til avkommunene menn som Sta- pendlet mellom midlertidig førene ikke forstår meg når jeg vanger, Sandnes og Sola med skal fylle på busskortet mitt. Det ønske om snarligarbeid gjennomfør- i Norge og sine familier hjemme i har ført til at jeg har fått fylt på ing. for feil sone, sier Røyland. – Det er – Sintef og NorconsultPolen. I hardag er de langt mer etablerte. Som jo dumt å komme for seint fordi kommet med følge forslag. av Nå betydelig må vi familieinnvandring utgjør en ikke har planlagt at de gjør feil settes oss ned sammen med kom- på bussen. Men det er jo synd på munene, Vegvesenetkvinner og Kolum-nå en mye større andel av befolk­ bussjåførene også, det er jo ikke bus og se nærmereningen. på detaljene, De fleste bor nå sammen med sine deres feil at de ikke kan norsk. sier samferdselsrådgiver Tore PROBLEM: – Jeg synes dette er et Jensen i Rogalandfamilier fylkeskom- i Norge, og andelen som pendler SAMARBEID: Cecilie Birkeland, mune. problem, sier busspassasjer Julie mellom arbeid i Norge og familie i Polen, fungerende kommunikasjonss- Helene Røyland. – Hvor fort kan endringene jef i Kolumbus, sier at hun synes (Foto: Kristine Nåvik Hanssen.) komme? er langt mindre enn før. Selv om mange det er leit at passasjerene opplev- – Tiltakene er i alles interesse er dette som et problem. – Men vi så vi jobber ossfortsatt nok gjennom ser for for- seg at de en gang vil flytte velger å se på det som en utfordr- BUSS slagene gansketilbake umiddelbart, til Polen, og er det færre nå som har ing vi må jobbe videre med, og vi noen av tiltakene kan gjennom- samarbeider med Veolia om å 160 av 650 bussjåfører i stavange- føres snart etterpå,et kortvarig sier Jensen. tidsperspektiv på oppholdet. gripe tak i dette, sier hun. rområdet er fra Polen. Disse er Bussrutene 1, 2 og 9 er analys- I perioder har Kolumbus ansatt hos Veolia ert spesielt med tanke på tiltak hatt ekstremt vanskelig for å Veolia samarbeider med som kanX redusereX Liten forsinkelsene bedring i i arbeidssituasjon: De aller få tak i nok sjåfører til å kjøre Kolumbus om busstilbudet rushperiodene. rutene. Birkeland sier at det da 20 studenter fra Universitet Gausel, Risavikafleste ogpolske Forus er menn ut- i Oslo jobber i bygge­ har det vært viktigere å priori- i Stavanger har jobbet for pekt som problemområderbransjen, mens hvor de fleste kvinnene jobber tere å ha sjåfører som kan Aftenbladet med busstilbudet i bussene kjører seg fast i bilkøene. kjøre rutene, enn at disse har regionen. Tallene viser ar 95 med renhold. Et mindretall av begge kjønn veldig gode norskkunnskaper. prosent av bussene er i rute ved Anbefalte(litt trafikk- over én av fem) jobber i andre bransjer, Klubbleder i YTF, sjåførenes avgang. fagforening, Gunnar Midbøe for- styringstiltaksom barnehager, helsetjenester, transport, teller at de polske sjåførene ønsk- norsktest, slik nivåene er beskre- (Ufullstendig liste): er å lære norsk i større grad enn lager, osv. For flertallet som jobber i bygge­ vet i læreplanen i norsk for før. Bussrute 1 (Stavanger sen- SKAL FRAM: Buss nummer 9 som går fra Stavanger via Sola til Sandnes kjører seg ofte voksne innvandrere, før de kom- bransjen, har lite endret seg siden 2006. De – Opplæringen foregår på trum-Hundvåg). mer til Norge. Dette er en forut- norsk, og sjåførene ønsker også å í Vurderefleste å endre har retning fortsatt på usikre midlertidige stillin­ setning for rekrutteringen og vid- motta all informasjon på norsk. kollektivfeltene mellom Verven ere jobb som sjåfør i Veolia. Dette er fordi de selv vil lære språ- og tunnelenger ved i bybroa.*utleiebyråer eller polske underleveran­ – Jeg våger å påstå at de polske ࡯ Forslag om røde lys i Kannik, ket så godt som mulig. Flere tar í Etablere tilfartskontroll på sjåførene er blant de beste vi har, dørfirmaer, og ulovlige arbeidsforhold er også norskundervisning på nordlig veiarm i rundkjøringen í Vurdere overkjørbar øy i med høy arbeidsmoral, sier Han- kveldstid som de betaler selv. ved tunnelenfortsatt ved bybroa utbredt. + buss- Blant kvinnelige renholds­ krysset mellom Klubbgata og sen. – De vil jo gjerne gi en så god Det er jo synd på buss- Men fortsatt kan noen språket luser. Verksgata. service som mulig. Av og til kan arbeidere ser vi derimot en bevegelse fra bedre enn andre, sier Midbøe. í Etablere et ekstra felt inn i sjåførene også. Bussrute 2 (Stavanger-Sand- det være vanskelig for sjåførene å nes langs Fv. 44) rundkjøringen i Hundvågkros- Julie Helene Røyland, passasjer ,, BESTÅTT NORSKTEST:Anders Erik forstå en hurtig rogalandsdia- sen i tilfart fra sør. í Kontroller kollektivpriori- lekt. Sjåførene synes heller ikke Hansen, driftsjef i Veolia Trans- í Vurdere tilfartskontroll fra mellom Skipsbyggergata og Buøy tering i krysset Randabergveien x det er kjekt når de ikke forstår port, forteller at sjåførene som er øst (Buøy ring) i rundkjøringen ring.* Nestunveien. hva passasjerene sier. Faksimile fra Stavanger Aftenblad, ansatt fra Polen har bestått en onsdag 24. november 2010. 84

dag 13. november etter at han på To kanontårn er fjernet fra bunkereikke vært snakkpå om, Forus sier hun. vegne av Arquebus hadde inngått minnesmerker bør få stå på ste- Den bunkeren er blant de krig- Marie Rein Bore tekst en avtale med Forus Næringspark det de hører til, og ikke havne på Grunnen de to bunkerne sminnene som Roald Bergsaker, 11. november. UENIGE: Ikke bare ett, men to ka- et museum. står på, eies av Forus tidligere fylkesordfører, sørget for ble ordnet slik at området nontårn fra krigens dager viser FORFALL:I avtalen står det at bak- HVER SIN VERSJON: Begge krig- Næringspark. ikke var farlig og kunne besøkes. seg nå å være fjernet fra to bun- grunnen er at de to pansertår- sminnene er fjernet. Men Forus kere ved huset på Forus der No- byantikvarens kontor sier at fore- nene (kanontårnene) ikke er sik- Næringspark (FNP) og Byantikva- KULTURMINNEPLAN: Begge de to kas-rettssaken i sin tid ble holdt. spørselen fra FNP bare gjaldt ett ret varig vern i reguleringssam- rens kontor i Stavanger har hver bunkerne ligger i forslaget til kul- Grunnen de to bunkerne står på, kanontårn, nemlig det som sto på menheng og er i sterkt forfall. sin versjon av saksgangen. Ad- turminneplan for Stavanger, som eies av Forus Næringspark. bunkeren nær veien. Siden det Det ene tårnet er også til hindrer ministrerende direktør Erik skal vedtas til våren. Skytestillin- Forus Næringspark har inngått området allerede var regulert til for gjennomføring av regulert Tjemsland sier at FNP tok kon- ger ved Lagerveien 21, heter en avtale med det krigshistoriske fortau, og bunkeren må fjernes, fortau. Forutsetningen for avta- takt med byantikvarens kontor i punktet, som nå må strykes, fordi museet Arquebus i Tysvær om at hadde de ikke hatt innvendinger len er at tårnene skal inngå i mu- Stavanger om at to kanontårn på begge kanontårnene ifølge Øi- museet kan overta de to tårnene. mot det. Men den andre bunke- seets krigshistoriske samlinger. deres eiendom ville bli fjernet. vind Ådnevik ble demontert lør- Dette vekker sterke reaksjoner ren med kanontårn hadde det Rådgiver Hanne Windsholt ved hos personer som mener at noen Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har verken rett eller plikt til å delta i norskopplæring, slik det er regulert i introduksjonsloven. Norsk i

” arbeidslivet

hovedsakelig uformelt arbeid i private hjem, og menn vises i figur 1. Totalt ga 34 prosent seg til ansettelser i det formelle bedriftsmarkedet, selv skåren 0, som betyr at de ikke forstår noe selv om dette stort sett gjelder dårlig betalte norsk, mens 29 prosent ga seg selv skåren 1, og usikre stillinger. De som jobber utenfor som betyr at de forstår noen enkle ord. Bare bygg og renhold, har i større grad fått faste 20 prosent vurderte sine ferdigheter i norsk til jobber med ordinære betingelser. å være 3 eller bedre på en skala fra 0 til 5. Vi kan dermed trygt konkludere med at de færreste XX Økt ledighet i kjølvannet av økonomiske polske arbeidsinnvandrere i Oslo snakker eller nedgangstider: Finanskrisen rammet bygge­ forstår norsk godt. Dette henger til dels sammen bransjen hardt. Norske firmaer reagerte med at de ikke har bodd i Norge så lenge – de med å kutte ned på bruken av innleid aller fleste har kommet etter EU-utvidelsen i arbeidskraft og underleverandører, noe som 2004, og mange har bare vært i Norge i et par særlig rammet polske arbeidsinnvandrere. år. Det er da også en viss sammenheng mellom I likhet med offisielle registre viste Fafos hvor lenge de har vært i Norge og hvor gode undersøkelse svært høye ledighetstall blant språkferdigheter de oppgir å ha, men denne polske menn. Mens nesten ingen mottok sammenhengen er ikke entydig. Også blant dem offentlige ytelser i 2006, mottok 11 prosent som har vært her relativt lenge, oppgir mange dagpenger i 2010. Men fordi mange av dem at de ikke kan noe norsk. Vi ser dessuten at som har mistet jobbene sine, ikke har opp­ kvinnene oppgir å ha bedre norskferdigheter arbeidet seg rettigheter til arbeidsledighets­ enn mennene, på tross av at de i snitt har bodd trygd eller ikke har greid å orientere seg i kortere tid i Norge, siden mange av dem har NAV-systemet og derfor ikke melder seg kommet etter gjennom familiegjenforening. hos NAV, så er den reelle ledigheten i denne gruppen langt høyere enn den registrerte De som er registrert bosatt, oppgir å ha litt ledigheten. De som har blitt arbeidsledige, bedre ferdigheter enn de som ikke er bosatt. ønsker ikke å reise tilbake til Polen. Det samme gjelder de som har etablert seg med familier her, i forhold til dem som har familie i I takt med at polske arbeidsinnvandrere bosetter seg mer permanent i Norge, synes det klart at deres muligheter for å lære seg norsk vil ha en avgjørende betydning, ikke bare for deres 28% 28% 13% 20% 9 2 Kvinner muligheter til sosial mobilitet innad i det norske arbeidsmarkedet, men også for deres evner til 38% 29% 19% 11 3 1 Menn å klare seg i økonomiske nedgangstider og unn­ gå sosial ekskludering og velferdsavhengighet 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 på lang sikt. 0 1 2 3 4 5

Figur 1: Selvrapporterte norskferdigheter blant Begrensede språkferdigheter polske kvinner og menn i Oslo, på en skala fra Det er vanskelig å måle språkferdigheter gjen­ 0 til 5. 0 betyr at man ikke forstår noe som helst, nom en spørreundersøkelse, men vi ba respon­ 1 betyr at man kan forstå noen enkle ord, mens dentene selv vurdere sine egne norskferdigheter 5 betyr atMenn man kan Kvinner forstå og snakke norsk uten 0 38 28 på en skala fra 0 til 5. Resultatene for kvinner problemer.1 29 N=501. 28 2 19 13 3 11 20 85 4 3 9 5 1 2

Innvandrere ansatt Ikke innvandrere ansatt Vet ikke 100 ansatte eller flere 84 % 12 % 4 % 20 til 99 ansatte 61 % 39 % 0 % Færre enn 20 ansatte 19 % 79 % 1 % Polen. Men selv blant de registrert bosatte og I vår undersøkelse kommer det fram at i under­ relativt etablerte oppgir over halvparten at kant av fire av ti polakker i Oslo har deltatt på deres ferdigheter ligger på 0 eller 1, det vil si en eller annen form for norskkurs. Dette er en at de enten ikke forstår noe eller kun enkle økning fra rundt tre av ti i 2006. Som figur 2 ord. Behovet for opplæring i norsk ser altså viser, har litt større andel kvinner enn menn ut til å være stort i alle grupper. gått på kurs i 2010, og dette har ikke endret seg siden 2006. Flertallet har imidlertid ikke hatt noen form for språkopplæring. Undersø­ Flere tar norskkurs kelsen sier ingenting om omfanget eller kvalite­ Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har verken ten på språkopplæringen, men vi kan anta at rett eller plikt til å delta i norskopplæring slik kursene har en effekt, siden de som har gått på det er regulert i introduksjonsloven. Plikt til å en eller annen form for kurs, gjennomgående delta i språkopplæring ville stride mot den frie oppgir å ha betydelig bedre norskferdigheter bevegeligheten innad i EØS (Ot.prp. nr. 50 enn de som ikke har gått på kurs – uavhengig 2005/2006). Når det gjelder rett til offentlig av hvor lenge de har bodd i Norge. I neste støttet språkopplæring, ligger det ingen begrens­ avsnitt skal vi se nærmere på hvem som går ninger i EØS-retten, men det har vært antatt at på kurs og gjennom hvilke kanaler de har de som arbeidsinnvandrere og lønnsmottakere gjort det. har mulighet til å betale for dette selv, eventuelt at deres arbeidsgivere bekoster den nødvendige opplæring. Kommunene står likevel fritt til å Ulik tilgang til opplæring tilby gratis norskopplæring til arbeidsinnvan­ Noen får tilbud om å gå på kurs gjennom drere, men ifølge en kartlegging gjennomført sine arbeidsgivere, noen av dem som har blitt på oppdrag for IMDi, er det bare et lite mindre­ arbeidsledige, har fått tilbud om språkopplæ­ tall kommuner som faktisk gjør dette (Thors­ ring gjennom NAV, mens noen selv oppsøker haug, Valenta og Berg, 2009). I de fleste kom­ kurs i regi av den kommunale voksenopplærin­ muner kan derimot arbeidsinnvandrere mot gen eller hos private tilbydere. De som har fått betaling delta i kommunens ordinære voksen­ tilbudt kurs gjennom arbeidsgiver eller NAV, opplæringstilbud. Prisnivået varierer, men er har stort sett fått det gratis, og de som oppsøker ofte høyest i de største kommunene. I Oslo, kurs selv, må som regel, men ikke i alle tilfeller, der vår undersøkelse ble gjennomført, finnes betale for det. Som vi skal se, er det litt ulike det dessuten en rekke private tilbydere av grupper som går på de ulike typene kurs. språkopplæring, hvorav flere retter seg ute­ lukkende mot polakker.

100 90 80 46% 70 2010 60 36% 50 41% 40 30 18% 36% 20 15% 2006 11% 10 4% 3% 30% 0 Gått på kurs Gått på kurs Gått på kurs 0 20 40 60 80 100 i egen regi gjennom arbeidsgiver gjennom NAV

Kvinner Menn Menn Kvinner

Figur 2: Andel kvinner og menn i 2006 og i 2010 Figur 3: Andel kvinner og menn som har tatt kurs som oppgir at de har gått på norskkurs. Prosent. selv, som har fått kurs gjennom arbeidsgiver og Har gått på kurs i egen regi Har gått på kurs gjennom arbeidsgiver Har gått på kurs gjennom NAV N=501. somMenn har fått 18 kurs gjennom 15 11NAV i 2010. Prosent. 2006 2010 Kvinner 41 4 3 Menn 30 36 N=501. Kvinner 36 46 86

Innvandrere ansatt Ikke innvandrere ansatt Vet ikke 100 ansatte eller flere 84 % 12 % 4 % 20 til 99 ansatte 61 % 39 % 0 % Færre enn 20 ansatte 19 % 79 % 1 % Som figur 3 viser, oppgir 18 prosent av mennene Med gode språkferdigheter i 2010 at de har tatt kurs etter eget initiativ, stiller man sterkere på det vil si at de ikke har fått det gjennom sine arbeidsmarkedet. arbeidsgivere eller gjennom NAV, men selv har oppsøkt og som regel betalt for et kommunalt ” Norsk i eller privat kurstilbud. Dette er en økning fra arbeidslivet 11 prosent i 2006. Det er imidlertid en langt antakelig at man særlig i byggebransjen – hvor større andel kvinner enn menn som tar kurs flertallet av mennene jobber – har satset på etter eget initiativ. I 2010 oppgir 41 prosent av andre organisatoriske løsninger for å håndtere kvinnene at de selv har tatt initiativ til å gå på språkbarrierer, som separate polske arbeidslag, kurs – en økning fra 37 prosent i 2006. På tross tospråklige arbeidsledere og tolker. Det er nå av at dette er kurs man som regel må betale for hovedsakelig folk som jobber i utleiebyråer selv, så er det ingen direkte sammenheng mellom innen byggebransjen som har fått språkopplæ­ lønnsnivå og hvorvidt man tar denne typen ring av sine arbeidsgivere, selv om det også her kurs. Det ser altså ikke ut som om arbeidsinn­ bare gjelder et mindretall. Svært få kvinner har vandrernes personlige økonomi er en avgjøren­ tatt kurs gjennom sine arbeidsgivere – dette de faktor for om man velger å gå på kurs eller har ikke endret seg siden 2006. En del av dem ikke. Dette stemmer godt med funnene i en som har gått på kurs gjennom sine arbeids­ tidligere undersøkelse gjennomført av IMDi, givere, har måttet betale for tilbudet, men de som viste at tilgjengelighet og tilrettelegging fleste får det dekket. Til slutt ser vi at en del av var avgjørende, av hensyn til lange arbeidsdager dem som har blitt arbeidsledige med rett til (IMDi 2008). Det er heller ingen sammenheng dagpenger, har gått på språkkurs i regi av NAV. mellom hvor lenge man har vært i Norge og I 2006 gjaldt dette praktisk talt ingen. Siden tilbøyeligheten til selv å ta initiativ til å gå på det hovedsakelig er menn som har opparbeidet kurs. Derimot ser det ut som at de som har et seg rettigheter til dagpenger og registrert seg langsiktig perspektiv på oppholdet sitt i Norge som ledige, er det først og fremst menn som og som har bosatt seg med familie, i langt større har blitt fanget opp av NAVs kvalifiserings­ grad tar kurs enn de som ikke har etablert seg tilbud. på samme måte. For eksempel så har 38 prosent av dem som har sin partner i Norge, tatt kurs Oppsummert ser vi at det er ulike grupper som etter eget initiativ, mens bare 14 prosent av fanges opp i ulike former for språkopplæring. dem som har sin partner i Polen, oppgir det De som har et langsiktig perspektiv på opphol­ samme. Dette forklarer hvorfor kvinner i større det sitt i Norge, ser i større grad enn andre ut grad enn menn velger å ta språkkurs, siden de til å være motivert til å ta kurs selv. En del av oftere bor her sammen med sine familier. dem som jobber i bestemte typer bedrifter, som utleiebyråer og noen større norske byggefirmaer, Når det gjelder språkkurs i regi av arbeidsgiver, har fått tilbud om norskopplæring fra sine er forholdet annerledes. I en bedriftsundersø­ arbeidsgivere. En del av dem som blir arbeids­ kelse gjennomført i 2009, svarte 70 prosent av ledige med rett til dagpenger, har fått språkopp­ bedriftene som benyttet østeuropeisk arbeids­ læring gjennom NAV. Likevel – de fleste har kraft, at arbeidstakere fra nye EU-land med­ ikke gått på noen form for norskkurs, uavhen­ fører språkproblemer på arbeidsplassen, en gig av hvilken gruppe de tilhører. klar økning fra en tilsvarende bedriftsunder­ søkelse i 2006 (Andersen mfl. 2009). Likevel ser det ut til at arbeidsinnvandrerne nå i mindre Språk, integrering og sosial mobilitet grad får tilbud om språkkurs fra sine arbeids­ Årsakssammenhengen mellom språkferdigheter givere. Blant menn oppgir 15 prosent at de har og arbeidslivssituasjon kan gå begge veier. Med tatt kurs i regi av arbeidsgiver. Dette er en ned­ gode språkferdigheter stiller man sterkere på gang fra 21 prosent i 2006. Dette gjenspeiler arbeidsmarkedet. Man kan orientere seg i 87 offentlig byråkrati, man kan tilegne seg kunn­ som jobber utenfor bygg og renhold, oppgir skap om sine rettigheter og man kan lettere flertallet at de jobber i et blandet arbeidsmiljø stille krav til sine arbeidsgivere. Uavhengig av og at de vanligvis snakker norsk på jobb. Disse hvilken bransje man jobber i og hvor lenge forskjellene gjenspeiler organisatoriske trekk man har vært i Norge, så har de som oppgir ved de ulike bransjene og endringer som har å kunne litt norsk, større sannsynlighet for å skjedd i kjølvannet av økt arbeidsinnvandring ha faste ansettelser og mindre sannsynlighet til enkelte bransjer. I byggebransjen har den for å jobbe svart, ikke ha arbeidskontrakt eller store tilstrømmingen av arbeidsinnvandrere å motta svært lave lønninger. Blant de arbeids­ vært ledsaget av økt bruk av innleid arbeids­ ledige har de med litt norskferdigheter større kraft, bruk av polske underleverandørfirmaer sannsynlighet for å kunne orientere seg i NAV- og selvstendige kontraktører, kombinert med systemet og få tilgang til dagpenger. Men språklig segregerte arbeidsorganisasjoner, egne årsakssammenhengen går også motsatt vei; polske arbeidslag, tospråklige arbeidsledere hva slags arbeidssituasjon man har, påvirker og tolker. ens muligheter til å lære norsk. At det er såpass ulike muligheter til å prakti­ Arbeidslivet regnes gjerne som den viktigste sere norsk språk i ulike bransjer kan forklare arenaen for språklæring og sosial integrering hvorfor bygningsarbeiderne gjennomgående for innvandrere. For polske arbeidsinnvandrere oppgir å ha dårligere språkferdigheter enn er dette imidlertid en sannhet med modifika­ andre, også uavhengig av om de har gått på sjoner. Som figur 4 viser, oppgir flertallet av norskkurs eller hvor lenge de har vært i Norge. bygningsarbeiderne at de vanligvis snakker Et språklig segregert arbeidsmiljø har bidratt polsk på jobb, og de aller fleste oppgir også til å gjøre det mulig for polske arbeidsinnvan­ at de jobber i arbeidslag som kun består av drere å fungere i den norske byggebransjen uten polakker. For dem gir arbeidet svært begren­ å kunne norsk, og har således vært en forutset­ sede muligheter til å lære norsk. For renholds­ ning for de siste årenes store tilstrømming. arbeiderne er situasjonen annerledes. De opp­ Men samtidig har dette gjort spranget fra gir ofte at de jobber alene, men flertallet sier prosjektbaserte stillinger i utleiebyråer, polske likevel at de kommuniserer med kunder og underleverandørfirmaer eller som selvstendige andre ved hjelp av engelsk. Innenfor andre kontraktører og inn i ordinære faste stillinger bransjer er derimot mulighetene for å prakti­ i norske bedrifter langt større. Når ulike nasjo­ sere norsk språk atskillig bedre. Blant dem nalitetsgrupper jobber atskilt fra hverandre, blir det vanskelig å vise fram sine ferdigheter for potensielle arbeidsgivere, og det kan lett

1% 100 5% oppstå oppfatninger om at ulike nasjonalitets­ 90 grupper egner seg for ulike typer jobber. I andre 33% 80 25% bransjer har veien til faste ordinære jobber vist 70 62% seg å være kortere, og det at arbeidslag ikke er 60 15% 50 delt inn etter nasjonalitet og at man her i større 53% 40 grad må forholde seg til norsk språk, kan være

30 15% 52% en del av forklaringen. Svake norskferdigheter 20 gjør det dessuten vanskelig for bygningsarbei­ 22% 10 17% derne å søke arbeid i bransjer som ikke er til­ 0 Bygg Renhold Andre bransjer passet et flerspråklig arbeidsmiljø. Når bygge­ Norsk Polsk Engelsk Annet markedet svikter i nedgangstider, blir deres muligheter svært begrensede på tross av bety­ Figur 4: Hvilket språk polakker i Oslo i ulike bran­ delig etterspørsel i andre næringer, med høy sjer vanligvis snakker på jobb. Prosent. N=310. ledighet som resultat.

Bygg Renhold Andre bransjer 88 Norsk 17 22 52 Polsk 53 15 15 Engelsk 25 62 33 Annet 5 1 0 Konklusjon – staten, arbeidsgivere eller arbeidsinnvandrerne Våre analyser viser at språkferdigheter henger selv. Mange arbeidsinnvandrere oppholder seg nært sammen med de polske arbeidsinnvandrer­ i Norge kun i kortere perioder knyttet til midler­ nes evne til å klare seg i det norske arbeidsmar­ tidige arbeidsoppdrag, og mange vil antakelig kedet – både når det gjelder å unngå utnytting verken ønske eller ha behov for språkopplæring. Norsk i og uverdige arbeidsvilkår og når det gjelder å En innføring av rett til offentlig subsidiert eller arbeidslivet unngå arbeidsledighet og sosial ekskludering. gratis språkopplæring kan derfor med fordel Flertallet av de polske arbeidsinnvandrerne i avgrenses på en slik måte at tilbudet i hovedsak Oslo har ikke gått på språkopplæring, og de treffer dem som har behov for det. Dette kan fleste har dessuten svært dårlige muligheter til gjøres ved at språkopplæring blir en opparbeidet å lære norsk i jobben. Våre funn tyder på at rettighet, for eksempel noe man får tilbud om dette har vært et hinder for sosial mobilitet etter en viss periode i lovlig arbeid, eller ved innad i arbeidslivet, og at det har bidratt til å egenandeler som skal hindre «overforbruk» av øke arbeidsinnvandrernes sårbarhet for utstø­ tjenesten. Tilrettelegging av opplæringstilbudet ting i økonomiske nedgangstider. En styrking slik at det lettere kan kombineres med arbeid, av norskopplæringstilbudet vil i et slikt perspek­ vil antakelig ha vel så stor betydning som prisen. tiv være et effektivt virkemiddel, både i arbeidet Et tettere samarbeid mellom den offentlige mot sosial dumping og for å hindre langsiktig voksenopplæringen og arbeidsgivere med tanke sosial ekskludering og velferdsavhengighet. på å tilby tilrettelagt opplæring, kan være en I Stortingsmelding nr. 18 (2007–2008) Arbeids- vei å gå. En annen mulighet er å gi NAV et innvandring varslet regjeringen at den vil utrede utvidet mandat for formidling av og støtte til å et tilbud om opplæring i norsk for arbeidsinn­ gå på kurs. Kostnadene ved å styrke norskopp­ vandrere. Evalueringsrapporten fra en intern læringstilbudet til denne gruppen vil avhenge arbeidsgruppe i Arbeidsdepartementet ble levert av hvilke løsninger man velger. Våre analyser i mars 2009, og anbefalte å etablere tilbud om tyder imidlertid på at kostnadene for velferds­ gratis eller subsidiert norskopplæring for alle staten ved at østeuropeiske arbeidsinnvandrere registrert bosatte arbeidsinnvandrere og deres ikke har bedre tilgang på språkopplæring enn familiemedlemmer over 16 år. Anbefalingen det de har i dag, på sikt vil kunne bli vel så har så langt ikke blitt tatt til følge. Man kan høye. tenke seg flere måter å styrke norskopplærings­ tilbudet for denne gruppen, og det kan diskute­ Forsto du ikke overskriften? «Do nauki res hvem som bør ha det økonomiske ansvaret norweskiego» betyr å lære seg norsk

Litteratur Noter Andersen, Rolf K., Mona Bråten, Line Eldring, Jon Horgen 1 Den siste studien er gjennomført som en del av prosjektet Friberg, Anne Mette Ødegård (2009), Norske bedrifters Mobility and migrations at the time of transformation, bruk av østeuropeisk arbeidskraft. Fafo-rapport 2009:46. finansiert av de norske EØS-midlene og som koordineres Arbeidsdepartementet: Tilbud om opplæring i norsk for av Centre for Migration Research i Warszawa. De ende­ arbeidsinnvandrere. Rapport fra arbeidsgruppe. Mars 2009. lige resultatene vil publiseres i en Fafo-rapport første Eldring & Friberg (2011): Polonia i Oslo 2010 (endelig tittel kvartal 2011 (Eldring & Friberg 2011). ikke bestemt). Fafo-rapport. Publiseres 1. kvartal 2011. IMDi (2008): Vi blir … Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. IMDi-rapport 1-2008. Ot.prp. nr. 50 (2005–2006): Om lov om endringer i introduksjonsloven. Det kongelige regional- og kommunaldepartement. Stortingsmelding nr. 18 (2007/2008): Arbeidsinnvandring. Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement. Thorshaug, Kristin, Marko Valenta og Berit Berg (2009): Arbeidsinnvandring. Konsekvenser for det kommunale apparatet. IMDi, Oslo.

89 JOBB VIKTIGST: For Chung Kun Lo har jobben kommet i første rekke, og norskopplæring ikke blitt prioritert. Men han kommuniserer godt med kona, Helen Merethe Olsen Lo.

Manglende norsk ingen hindring

Han er gift, har barn og fast jobb. Etter 30 år i Norge klarer kinesiske Chung Kun Lo (51) seg fremdeles fint uten å kunne norsk. 90 Veggen er dekket av familiebilder fra Hong­ kong. I tillegg er flere kinesiske symboler, som små statuer, asjetter og vaser, plassert på en hylle like ved. Det er tydelig at Lo, som bare

kalles «Tony», er stolt av sin bakgrunn. Norsk i arbeidslivet

– Jeg har hørt at når du blir eldre, så søker du tilbake til røttene. Så dette er vel et alderdoms­ tegn, sier Tony og ler så bildene på veggen rister.

Med årene har jeg sett at jeg ikke er ” avhengig av norsk for å gjøre jobben. HAN SNAKKER ENGELSK med kinesisk aksent. Og det har han gjort i alle sine 30 år i Norge. I arbeidslivet, i samlivet med kona Merethe, med sin sønn Christian (28) og med de fleste han har møtt på sin vei. Det går på engelsk – og lite på norsk.

Hvorfor han ikke har lært seg norsk? Forkla­ ringen, ifølge Tony, er enkel:

– Norsk har ikke vært viktig i de jobbene jeg har hatt. Jeg har jobbet nesten 30 år i restaurant­ bransjen, stort sett sammen med andre ikke- norsktalende. Med årene har jeg sett at jeg ikke er avhengig av norsk for å gjøre jobben. Jeg har alltid jobbet hardt og vært dyktig, det har vært det viktigste.

Et glis på størrelse med Nordland fylke møter – Har du ikke hatt et ønske om å lære norsk? oss bak døren i huset utenfor Bodø sentrum. Der står Chung Kun Lo og vinker oss inn, – Jo, planen har vært å lære språket etter hvert. forbi bordet med kaffe, is og brus, forbi kona Men jeg synes det er vanskelig, det er en del Merethe og bort til langveggen i hjørnet av stua. ord og lyder jeg sliter med å uttale. Dessuten har jeg alltid arbeidet mye og ikke hatt tid til – Kom, se her! overs.

Han peker på bildene på veggen. Smilet er om Kona Merethe bryter inn: mulig enda bredere nå. – Vi har laget vårt eget språk, en slags blanding – Der ser du meg sammen med familien min i av engelsk og norsk som gjorde at begge forsto Hongkong, min mor, far, brødre og deres fami­ hva som ble sagt. Senere ble den blandingen en lier. Her er jeg på skolen. Og dette bildet er fra uvane som var vanskelig å legge fra seg, sier bryllupet til min bror, sier han. hun. 91 – Har ikke manglende språk begrenset deg i Fakta jobben, som overfor kunder og leverandører? Navn: Chung Kun «Tony» Lo (51) – Hvis jeg har måttet ta telefonen eller gjøre Sivil status: Gift med Helen Merethe Olsen papirarbeid, har det vært vanskelig. Men det Lo (54), bor og jobber i Bodø. En sønn, Christian (28). er sjelden det har vært nødvendig.

Yrke: Kokk/restauratør – Har språkproblemene begrenset din integre­

Bakgrunn: Innvandret til Norge fra Hong­ ring i det norske samfunnet? kong i 1981. Har jobbet 30 år i restaurant­ bransjen, i Stavanger, Mosjøen og Bodø. – Det kan hende. Men jeg har alltid tenkt at Snakker engelsk, men lite norsk. det å jobbe har vært viktigst. Viktigere enn språket og deltakelse i samfunnet for øvrig. Hvis noe krevde norsk, tok Merethe seg av det. Tony og Merethe giftet seg i 1981 og fikk I dag forstår jeg 80–90 prosent av det som blir sønnen Christian året etter. Christian snakker sagt. norsk flytende, og kan lite kinesisk. I 2001, da de flyttet fra Mosjøen til Bodø, fikk – Men han reiste alene til Hongkong som tiåring Merethe beskjeden om at hun hadde bryst­ for å være sammen med sine besteforeldre. kreft. Siden har han vært der flere ganger, og da han tok sin master i sosialantropologi gjorde han – Det var en vanskelig periode, og da måtte feltarbeid seks måneder i Hongkong, sier Tony. Tony bruke mye tid på meg. I tillegg jobbet han fulltid, stelte og laget mat hjemme. Da ble BORTSETT FRA litt erfaring som snekker, har det lite tid til språkopplæring, sier Merethe, Tony jobbet hele livet på restaurant. I 1984 som ble frisk av kreften, og nå jobber som flyttet han og Merethe til Stavanger, der han lærer ved restaurant- og matfaglinjen på Bodø jobbet på en kinesisk restaurant, og hun tok videregående skole. restaurantsjefutdannelse ved Norsk Hotellhøg­ skole. Tre år senere flyttet de til Mosjøen, der de Selv sier Tony at han aldri er syk. At han nesten drev sin egen restaurant i 14 år. I 2001 solgte aldri har vært borte fra jobben i løpet av 30 år. de restauranten og flyttet tilbake til Bodø, der En rak kroppsholdning og sterk, slank kropp Tony nå jobber på en kafé/restaurant. vitner også om en solid fysikk.

– I alle år har jeg jobbet mest sammen med – I alle år har jeg tenkt på helsa. Som ung trente andre kinesere. Det er først etter 2002 at jeg jeg taekwondo, og jeg har alltid spist sunt. har jobbet mye sammen med nordmenn, sier Mange som jobber på et kjøkken, tenker ikke Tony. på kostholdet. Men det gjør jeg, sier han og slår over på norsk. Han kan litt norsk, viser det seg.

Jeg vil jo gjerne snakke med mitt barnebarn etter hvert, så jeg må øve litt mer på norsk framover. Men samtidig har jeg ikke helt gitt opp å lære ”barnebarnet mitt litt kinesisk etter hvert.

92 Norsk i arbeidslivet

EGET SPRÅK: Ekteparet Helen Merethe Olsen Lo og Chung Kun «Tony» Lo har laget sitt eget språk, en slags blanding av engelsk og norsk. Han føler ikke at manglende norskkunnskaper har vært et hinder for å få et godt liv i Norge.

«NORGE ER DET NYE CALIFORNIA,» sa I dag er han mer fornøyd. Lykkelig gift, med en foreldrene til Tony og sendte ham halvveis sønn – og nylig også et barnebarn. Han viser rundt jorden. Han var så vidt ferdig med videre­ oss stolt bildet på stueveggen av sønnen, sviger­ gående skole i Hongkong, og forholdene der datteren og barnebarnet. var vanskelige. Derfor mente foreldrene at han ville få en bedre framtid i et land som Norge. – Jeg vil jo gjerne snakke med mitt barnebarn etter hvert, så jeg må øve litt mer på norsk – Jeg var en av første generasjon kinesere som framover. Men samtidig har jeg ikke helt gitt kom til Norge. Den første tiden var tøff og det opp å lære barnebarnet mitt litt kinesisk etter var vanskelig å få jobb. Men jeg kunne ikke hvert, sier Tony. reise tilbake, foreldrene mine hadde jo sendt meg hit for at jeg skulle få det bedre, sier Tony. Så ler han igjen. Mangelfulle norskkunnskaper har i hvert fall ikke gjort noe med humøret hans.

Tekst: Lasse Lønnebotn Foto: Wayne Conradie

93 Kunne norsk for å bli norsk? Kunne norsk norsk Kunne for å bli norsk? bli å for

Kunne norsk for å bli norsk?

95 96 Kunne norsk norsk Kunne Språkprøver norsk? bli å for – redskap for integrering?

denne artikkelen vil jeg diskutere bruken skriftlig og NP3 muntlig eller motsatt. Prøvene Iav språkprøver som redskap for integrering. utvikles og kvalitetssikres av Norsk språktest v/ Bakgrunnen for artikkelen er et forslag fra Universitetet i Bergen. Det er tre prøveavviklin­ daværende Arbeids- og inkluderingsdeparte­ ger for begge prøvene i året. Tilbakemeldingen mentet (AID) til endring av introduksjonsloven gis i form av bestått/ikke bestått og er basert og statsborgerloven, hvor de blant annet fore­ på nivåbeskrivelsene i det felles europeiske slår å gjøre slutt­prøvene for den statsfinansierte rammeverket for språk (The Common Euro- Cecilie Carlsen, norskopplæringen obligatoriske, og å innføre pean Framework of Reference for Languages, Norsk språktest/ post doktor ved en prøve i norsk og samfunnskunnskap for Europarådet 2001). I 2009 var det bortimot Institutt for 1 innvandrere som ønsker norsk statsborgerskap. 12 000 kandidater som tok norskprøvene. lingvistiske, Begge forslagene vil kunne få store konsekvenser litterære og for samfunn og enkeltindivid, og det er derfor estetiske studier, på sin plass å diskutere noen spørsmål i tilknyt­ Endringsforslag Universitetet ning til denne bruken av språkprøver. Er krav AID foreslo i juni 2009 å endre gjeldende i Bergen til bestått språkprøve veien å gå for å sikre at praksis. Forslaget var ute på høring høsten flest mulig lærer seg norsk og integreres i det 2009. Departementet foreslår blant annet at de norske samfunnet og på arbeidsmarkedet? avsluttende norskprøvene gjøres obligatoriske, Kan strengere krav til språkferdigheter føre og at det innføres en egen statsborgerprøve til ekskludering heller enn integrering? Hvilke som omfatter både språk og samfunnskunn­ krav bør stilles til språkprøver som gir viktige skap. De som har bestått NP2 eller NP3, blir demokratiske rettigheter? fritatt fra statsborgerprøven. I tillegg går man inn for en utvidelse av omfanget av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag fra 300 Dagens praksis til 600 timer (jf. Høringsnotat om endringer i I Norge har vi til nå ikke hatt krav om bestått introduksjonsloven og statsborgerloven med språkprøve for permanent oppholdstillatelse forskrifter og utlendingsforskriften). eller statsborgerskap. Riktignok må innvandrere som ønsker dette, dokumentere at de har deltatt på 300 timer norskopplæring med samfunns­ Bakgrunn for endringsforslagene kunnskap, men det stilles ikke noe krav til opp­ Endringsforslagene bygger på to antagelser: nådde ferdigheter etter endt kurs. De avslutten­ at norskferdigheter er viktige, for ikke å si de norskprøvene, Norskprøve 2 og Norskprøve nødvendige, for aktiv deltagelse i samfunn og 3 (heretter NP2 og NP3), er i dag frivillige. Prø­ arbeidsliv, og at man ved å stille krav til ferdig­ vene måler skriftlige og muntlige språkferdig­ heter kan motivere til læring. Intensjonene slik heter i separate prøver som vurderes hver for de uttrykkes eksplisitt i høringsnotatet, er å seg. En kursdeltager kan derfor gå opp til NP2 fremme integrering. Om statsborgerprøven står 97 Selv om det finnes enkeltpersoner og grupper innvandrere som synes de klarer seg godt i Norge uten å kunne norsk, eller som har en livssituasjon som vanskeliggjør læring, ” er de fleste interessert i å lære norsk.

det i notatet at «kravet kan bidra positivt til og Palmer understreker dette: «There is, of integrering da flere vil bli motivert til å lære seg course, always the possibility that using the norsk og skaffe seg grunnleggende kunnskaper assessment will not lead to the intended conse­ om Norge» (punkt 1.1.4). Å styrke motivasjonen quences, or that the assessment use will lead nevnes også som et av formålene med å innføre to unintended consequences that may be detri­ obligatoriske sluttprøver. Mellom linjene kan mental to stakeholders. Therefore, in addition vi lese en tredje antagelse, nemlig at mange to the beneficial consequences we intend to innvandrere ikke er motivert for å lære norsk bring about, we will also need to consider eller for å ta de avsluttende prøvene. Lærere i potential unintended detrimental consequences» voksenopplæringen vil nok stille seg undrende (Bachman og Palmer, 2010, s. 87). Selv om til denne antagelsen: Selv om det finnes enkelt­ intensjonene med å innføre en språkprøve er personer og grupper innvandrere som synes de integrering, kan prøven få ekskludering som klarer seg godt i Norge uten å kunne norsk, utilsiktet konsekvens. eller som har en livssituasjon som vanskeliggjør læring, er de fleste interessert i å lære norsk. Tall fra utdanningsetaten i Oslo viser at innvandrere Statsborgerprøve – hvor vanskelig står i kø for å komme inn på norskkurs, og at skal den være? mange opplæringssentre ikke har kapasitet til å Dersom man går inn for en norskprøve for gi et tilbud til alle som ønsker det (Daniels og statsborgerskap, vil nivået på prøven være av Mendoza 2009). Tall fra Statistisk sentralbyrå avgjørende betydning. I høringsnotatet antydes viser dessuten at av de som velger å avslutte det at nivå A2 på det felles europeiske ramme­ introduksjonsprogrammet før tiden, er det kun verket for språk tilsvarende nivået på NP2 kan én prosent som avbryter på grunn av uteblivelse være aktuelt. Det går ikke klart fram i notatet (http://www.ssb.no/introinnv). De fleste går tiden om prøven skal måle både skriftlige og muntlige ut eller slutter enten på grunn av permisjon/ språkferdigheter. Som flere av høringsinstansene sykdom eller fordi de får jobb. Når det gjelder påpeker, vil analfabeter og personer med liten de avsluttende norskprøvene, har det vært en skolegang fra hjemlandet ha vanskeligheter økning i antall kandidater som går opp til med å klare en skriftlig prøve selv på nivå A2. norskprøver på vel 80 prosent for NP2 skriftlig Samtidig er nivå A2 så pass elementært at man og på vel 30 prosent for NP3 skriftlig fra 2007 vanskelig kan se for seg hvordan det kan utvikles til 2009, viser tall fra Vox http://www.vox.no. en kunnskapsprøve med spørsmål om demokra­ ti og samfunn på dette nivået. Det er nemlig ikke foreslått at kunnskapsprøven skal være på Gode intensjoner, uheldige innvandrernes morsmål, selv om den obligato­ konsekvenser? riske samfunnsundervisningen i henhold til En viktig intensjon med endringsforslagene er Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for altså å motivere til at flere lærer norsk. Dersom voksne innvandrere (2005) skal tilbys på et vi er enige om at det er en fordel å kunne norsk språk kursdeltakerne forstår. Dette er et opp­ hvis man skal være en del av det norske samfun­ lagt problem. Kursdeltagerne kan ha kjenn­ net, kan vi si at intensjonene er gode. Problemet skap til det norske samfunnet gjennom under­ er at gode intensjoner som kjent ikke garanterer visningen de har mottatt på morsmålet, men positive konsekvenser. Testteoretikerne Bachman ikke kjenne de norske termene for begrepene.

98 Hva gjør andre land? for lite om de langsiktige konsekvensene av Stadig flere europeiske land stiller krav om en slik lovgivning, og at mer forskning er helt språkferdigheter, eventuelt også samfunns­ nødvendig for å finne ut om språkkrav faktisk kunnskap, for å gi permanent oppholdstilla­ fører til bedre integrering i samfunnet og på telse eller statsborgerskap. En fersk undersø­ arbeidsmarkedet (ibid.). En annen undersøkelse Kunne norsk norsk Kunne kelse av språkkrav for oppholdstillatelse og viser at de fleste land som stiller denne typen bli norsk? å for statsborgerskap utført på oppdrag av Europa­ språkkrav, bruker det felles europeiske ramme­ rådet viser at 75 prosent av de 31 landene i verket som grunnlag for å nivåplassere språk­ undersøkelsen stiller krav om språkferdigheter prøvene (Little, 2008). En fordel med dette er for å oppnå permanent oppholdstillatelse eller at det gjør det mulig å sammenlikne kravene statsborgerskap (Van Avermaet, 2010). At og å reagere dersom noen stiller uforholdsmes­ myndighetene velger å knytte demokratiske sig høye krav. Det er stor variasjon i de kravene rettigheter til språkferdigheter og/eller kunn­ som stilles, fra under A1 (Frankrike) til B2 skap om samfunnet, er diskutabelt fra et etisk (Danmark). De fleste land har krav mellom ståsted. Van Avermaet understreker at vi vet A2 og B1 (Little, 2008).

Tabell 1. Beskrivelse av generelle språkferdigheter, Det felles europeiske rammeverket for språk.

AVANSERT C2 Kan uten problemer forstå praktisk talt alt en hører eller leser. Kan sammen­ BRUKER fatte informasjon fra ulike muntlige og skriftlige kilder ved å presentere argumenter og redegjørelser på en sammenhengende måte […]

C1 Kan forstå et bredt spekter av krevende, lengre tekster[…] Kan uttrykke seg flytende og spontant[…] kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig […]

SELV- B2 Kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster om både konkrete og abstrakte STENDIG emner, også faglige drøftinger innen eget fagområde. Kan delta i samtaler med BRUKER så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner, forklare et synspunkt på en aktuell sak og argumen­ tere for og imot ulike alternativer.

B1 Kan forstå hovedpunktene i klar, standard tekst og tale om kjente emner en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole, fritid osv. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå når en reiser i et område der språket snakkes. Kan skrive enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kan beskrive opp­levelser og hendelser, drømmer, håp og planer, og kort forklare og begrunne meninger og planer.

BASIS- A2 Kan forstå setninger og vanlige uttrykk knyttet til de viktigste områdene i BRUKER dagliglivet, f.eks. svært enkel informasjon om en selv og familien, innkjøp, nærmiljø og arbeidsliv. Kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesitua­ sjoner som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente og rutinepregede forhold. Kan med enkle ord beskrive visse sider ved egen bakgrunn, nærmiljø og grunnleggende personlige behov.

A1 Kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan presentere seg selv og andre, og kan stille og svare på personlige spørsmål om f.eks. bosted, venner og bekjente og eiendeler. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.

99 Problemet er at mange innvandrere bruker tid og krefter, og i noen tilfeller penger, på å gå opp til en prøve” arbeidsmarkedet i liten grad spør etter.

Danmark og Sverige – to ytterpunkter Obligatoriske sluttprøver – verdi for Når politiske endringer skal innføres, ser vi jobbsøkere og arbeidsgivere? gjerne til nabolandene våre. Sverige og Danmark Et annet av AIDs endringsforlag var å gjøre har en svært ulik, for ikke å si helt motsatt, til­ sluttprøvene i norsk obligatoriske. I tillegg til nærming når det gjelder språkkrav i forbindelse å skulle virke motiverende for læring, går det med statsborgerskap: Mens Sverige har valgt fram av høringsnotatet at «målsetningen med ikke å innføre språkkrav for nye statsborgere, innføring av en obligatorisk prøve bør være at har Danmark Europas strengeste krav. Prøve prøven skal få slik status og legitimitet at bruken i Dansk 3, som brukes til dette, måler på nivå av egne kartleggings- og opptaksprøver i ulike B2 på det europeiske rammeverket, og er en sammenhenger reduseres. Arbeidsgivere skal prøve som passer for kursdeltagere som har bli kjent med og kunne stole på disse prøvene en lang eller mellomlang utdanningsbakgrunn ved sine tilsettinger» (Høringsnotat, punkt 3.2). fra hjemlandet (Integrationsministeriet, 2010). Jeg har selv tidligere argumentert for at arbeids­ I tillegg til det svært høye språkkravet har givere burde stille konkrete språkkrav knyttet til Danmark en elektronisk prøve i samfunnskunn­ de offentlig godkjente norskprøvene ved anset­ skap. Som grafen under viser, har tiltakene ført telser fremfor å stille uspesifiserte, subjektive til en sterk nedgang i innvilgede statsborger­ språkkrav (Carlsen 2007). Et raskt søk i NAVs skap etter 2002, og dermed til at visse grupper stillingsannonser på www.nav.no avslører at innvandrere ekskluderes fra viktige demokra­ svært få arbeidsgivere etterspør prøvebevis fra tiske rettigheter. NP2 eller NP3. Derimot er formuleringen «Søkere må beherske norsk skriftlig og munt­ lig» en gjenganger i stillingsannonsene, enten Figur 1: Overgang til dansk statsborgerskap det nå søkes etter lagermedarbeidere, renholds­ 1995- 2009. Absolutte tall. medarbeidere, forskalingssnekkere, kafémedar­

10000 beidere eller bussjåfører. For at NP2 og NP3 9000 skal fungere som døråpnere til arbeidsmarke­ 8000 det, er det viktig at arbeidsgivere faktisk spør 7000 etter prøvebevis i stedet for å stille denne typen 6000 5000 unyanserte, subjektive språkkrav. I andre sam­ 4000 menhenger er et testbevis, det være seg karak­ 3000 terutskrift fra universitetet eller førerprøven, et 2000 papir som betyr noe, og som ikke kan overprø­ 1000 ves av arbeidsgiver. Dette er en grunnleggende

0 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 praksis i et rettferdig demokratisk samfunn. Hvorfor gir så ikke testbevis fra norskprøver samme rettigheter? Er det fordi arbeidsgivere Personer omfattet av lov om innvilgelse av statsborgerskap. ikke kjenner til norskprøvene og ikke vet hva Kilde: Integrationsministeriets Indfødsretskontor opgjørelse; en person kan språklig når han/hun har bestått Tall og fakta, befolkningsstatistik om indvandrere og efter­ kommere. Juli 2009. prøvene? Eller er det fordi de ikke vil gi fra seg muligheten til å skylde på dårlige norskferdig­ heter når de av andre grunner helst ikke vil ansette en utlending? I begge tilfeller trengs det helt andre tiltak enn å gjøre de avsluttende 100 prøvene obligatoriske. Hovedproblemet er ikke at for få utlendinger tar norskprøvene. Problemet er at mange innvandrere bruker tid og krefter, og i noen tilfeller penger, på å gå opp til en prøve arbeidsmarkedet i liten grad spør Kunne norsk norsk Kunne etter. Det er ikke så forunderlig om det ikke bli norsk? å for akkurat fremmer motivasjonen. I stedet for å gjøre prøvene obligatoriske, kunne man ha begynt med å ta tak i den potensielt diskrimine­ rende praksisen med å stille ulne og subjektive språkkrav ved ansettelse.

Er norskprøvene gode nok? Dersom det innføres en statsborgerprøve og bestått NP2 gir fritak fra denne prøven, får NP2 en ny funksjon og en langt viktigere status enn den har i dag. NP2 er i dag en «low-stake» – eller lavrisikoprøve som gir få rettigheter. Som flere av høringsinstansene påpeker, medfører en eventuell ny bruk av NP2 at man må stille skjerpede krav til prøvens kvalitet.

Norskprøvene er utviklet og kvalitetssikret i henhold til rådende teori og praksis i vurde­ ringsfeltet. Det arbeides for at prøvene skal måle ulike sider av praktiske språkferdigheter,2 og alle de fire ferdighetene lese, lytte, skrive og snakke er inkludert. Dette er gjort for å få et så dekkende bilde av innlærernes ferdigheter som mulig, og for at prøvene skal virke positivt på undervisning og læring, ved å stimulere til vari­ asjon og bredde i norskopplæringen. Oppgavene utprøves og analyseres for å sikre at de ulike prøveversjonene er like vanskelige fra gang til gang, og sensorene som vurderer muntlig og skriftlig produksjon, gjør dette i henhold til felles vurderingskriterier basert på det felles europeiske rammeverket for språk. Skriftlig produksjon vurderes av to sensorer, og der disse er uenige, blir teksten vurdert av en tredje sensor. Norsk språktest jobber kontinuerlig med å sikre at prøven gir pålitelige og meningsfulle resultater. Når det er sagt, må en prøves kvali­ tet alltid ses i sammenheng med bruken av prøven. Moderne definisjoner av testkvalitet omfatter hensynet til bruken av prøven og de sosiale konsekvensene av prøven. At NP2 har vært tilfredsstillende med tanke på dagens 101 bruk, betyr derfor ikke at den automatisk er sak for en eventuell ny regjering å stramme tilfredsstillende som en høyrisikoprøve. Det jeg inn kravet, og på denne måten gjøre det enda ser som en hovedutfordring i kvalitetssikringen vanskeligere å passere nåløyet. Når det gjelder av prøven dersom endringsforslaget går gjen­ forslaget om å gjøre sluttprøvene obligatoriske, nom, er å sikre at prøven ikke er systematisk stiller jeg meg tvilende til at departementet ved urettferdig på gruppenivå.3 Det blir enda vikti­ dette vil oppnå økt motivasjon for læring på gere enn i dag at resultatet på prøven i så liten den ene siden, og at prøvene blir mer kjent grad som mulig er påvirket av ikke-språklige blant arbeidsgivere og arbeidsformidlings­ egenskaper eller kunnskaper, og at den ikke etaten på den andre. Selv om jeg deler departe­ favoriserer noen grupper fremfor andre. mentets ønske om at arbeids­givere bør etter­ Dersom norskprøvene gjøres obligatoriske, er spørre prøve­bevis fra norsk­prøvene, tror jeg det viktig at testutviklerne får de nødvendige ikke dette er veien å gå. Som jeg har argumen­ ressursene til å utvikle og kvalitetssikre prøvene tert for over, synes jeg myndig­hetene burde bedre med tanke på dette. skjerpe kontrollen med arbeids­giverne for å få bukt med dagens diskriminerende ansettelses­ praksis, heller enn å skjerpe kravene til innvan­ Avslutning drerne. Når det gjelder statsborgerprøven, ser jeg det som sannsynlig at den vil ekskludere enkelte grupper innvandrere fra demokratiske rettig­ Om forfatteren: heter. Det er trolig de gruppene som kanskje i Cecilie Carlsen har doktorgrad i språk­ størst grad trenger norsk statsborgerskap, som testing fra 2004 og jobber med utvikling og vil rammes hardest av et slikt krav. Den sittende kvalitetssikring av norskprøver ved Norsk regjering bør derfor vurdere nøye om det virke­ språktest. Siden 2008 har hun vært postdoc- lig er nødvendig å innføre en statsborgerprøve. stipendiat ved Universitetet i Bergen. Når den først er innført, vil det være en smal

Noter 1 I 2010 bestod ca. 90 % NP2 muntlig og ca. 60 % NP2 Utdanningsetaten 2005. Læreplan i norsk og samfunnsfag skriftlig, mens ca. 80 % bestod NP3 muntlig og for voksne innvandrere. ca. 50 % NP3 skriftlig (http://www.fu.no/default. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Høringsnotat om asp?avd=231&nyh=6752). endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven 2 Jf. modellen for kommunikativ kompetanse med forskrifter og utlendingsforskriften. Lastet ned fra: (Bachman 1990). http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/hoeringer/ 3 Dette kalles med en fagterm «bias». hoeringsdok/2009/horing---endringer-i- introduksjonsloven-.html?id=568147 Litteratur Høringsuttalelser fra høringsinstansene vedr. Hørings­ L. Bachman. 1990. Fundamental Considerations in notatet om endringer i introduksjonsloven og stats­ Language Testing. Oxford: Oxford University Press. borgerloven med forskrifter og utlendings­forskriften. L. Bachman og A. Palmer. 2010. Language Assessment Lastet ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/ in Practice. Oxford: Oxford University Press. dok/hoeringer/hoeringsdok/2009/horing---endringer-i- C. Carlsen 2007. Stiller uklare krav til språk. Aftenposten introduksjonsloven-/horingsuttalelser.html?id=568148 (morgenutgave, trykt utg.) 2007 s. 5-5. NAV stillingsannonser. www.nav.no D. Little. 2008. The Linguistic Integration of Adult Norsk språktest 2010. Norskprøve 2 og Norskprøve 3 for Migrants, Report voksne innvandrere. Resultat fra desember 2005 til d.d. A. Daniels og K. Mendoza. 2009. Lange køer til norskkurs http://www.fu.no/default.asp?avd=231&nyh=6752 i Oslo. Lastet ned fra http://www.utrop.no/17231 P. Van Avermaet. 2010. Langauge Requirements for adult Europarådet. 2001. The Common European Framework migrants. Results of a study. Observations and of Reference for Languages. Cambridge: Cambridge challenges. Presentasjon på konferansen Linguistic University Press. integration of adult migrants. Europarådet, Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration. 24.–25. juni 2010. 2010 Vejledning om Prøve i Dansk 3.

102 Med statsborgerskapstest Kunne norsk norsk Kunne skal landet bli norsk? å for bygges

Innføring av statsborgerskapstester vil medføre at innvandrere som har det aller vanskeligste utgangspunktet for å lære norsk og samfunnsfag, vil bli varig utestengt fra muligheten til å bli fullverdige samfunnsborgere.

aværende Arbeids- og inkluderingsdeparte­ XX For det første implementeres ikke alltid Dmentet sendte i 2009 ut et høringsforslag tiltakene slik de var tenkt. om endringer i introduksjonsloven og stats­ XX For det andre er det ikke sikkert de virker borgerloven. Endringene omfatter blant annet slik man hadde håpet. innføring av krav om bestått norskprøve eller XX Og for det tredje kan det tenkes at tiltakene statsborgerskapstest før norsk statsborgerskap har noen konsekvenser som man ikke kan innvilges. hadde tenkt på, eller ikke ønsket. Anne Britt Djuve, Forslaget om statsborgerskapstester ligger godt forskningssjef,­ Ifølge høringsnotatet skal et slikt krav signali­ an til å snuble i alle tre hindre. Jeg skal her kon­ Fafo sere samfunnets forventninger til innvandrere, sentrere meg om de to siste, altså manglende og og øke innvandreres motivasjon til å lære norsk eller uintenderte effekter. Dersom slike hindre og sette seg inn i det norske samfunnet. Med kan forventes, må det sies å være nokså funda­ statsborgerskapstest skal altså ferdighetsnivået mentale innvendinger mot forslaget. heves. Dersom forslaget gjennomføres, følger Norge i fotsporene til USA, som har hatt slike tester i en årrekke, samt Danmark, Nederland, Medborgerskap Tyskland, Canada og Australia. Norsk integreringspolitikk generelt bygger på mer eller mindre eksplisitte oppfatninger om hva som skal til for å bli en god samfunnsbor­ Tre hovedhindre ger, om hva et godt samfunn er og hva som er La oss ha som utgangspunkt at forslaget er gode tiltak for å skape gode borgere for et slikt velment, og at intensjonen er å bedre integre­ samfunn. De nasjonale målsettingene for den ringen av innvandrere som ønsker å bli norske norske integreringspolitikken har siden tidlig statsborgere. Veien fra politiske beslutninger til på 1980-tallet ligget tett opp til T.H. Marshalls faktisk integrering er imidlertid erfaringsvis (1949) ideer om medborgerskap (citizenship), lang og kronglete. Vi kan tenke oss tre hoved­ bestående av sivile, politiske og sosiale rettig­ typer av hindre som kan oppstå: heter: «Den enkelte innvandrer må likestilles 103 104 med norske borgere med hensyn til rettigheter funnsarenaer som arbeidsliv, sivilsamfunn og og plikter (…) Skal et slikt likestillingsprinsipp politikk. Norskferdigheter gjør åpenbart del­ virke i praksis, vil det ofte være nødvendig takelse i det norske samfunnet enklere. med særtiltak for å «ruste opp» innvandrerne og innvandrergruppene, slik at de etter en Diskusjonen om hva slags krav det er rimelig Kunne norsk norsk Kunne overgangsfase på egen hånd kan ivareta sine og mindre rimelig å stille til innvandrere, gikk bli norsk? å for interesser» (St.meld. nr. 74 (1979–80) s. 28). livlig på slutten av 1990-tallet, da introduk­ Innføring av statsborgerskapstester vil imidler­ sjonsordningen ble foreslått og testet ut gjen­ tid medføre at innvandrere som har det aller nom prøveprosjekter. Fafo arbeidet i denne vanskeligste utgangspunktet for å lære norsk perioden med to større prosjekter som omhand­ og samfunnsfag, vil bli varig utestengt fra let lokalt integreringsarbeid, og gjennomførte i muligheten til å bli fullverdige samfunnsbor­ den forbindelse kommunebesøk i 35 kommuner. gere. Mange av dem vil være kvinner med lite Motforestillingene mot å bruke sanksjoner og eller ingen utdanning, som kommer fra sam­ tvangsliknende virkemidler mot en sårbar mål­ funn der kvinner har få eller ingen rettigheter. gruppe som nyankomne flyktninger, var den gangen sterk, ikke minst blant kommunale flyktningarbeidere (Djuve mfl. 2001). Plikter og krav Forslaget kan forstås som det (foreløpig) siste i Stridens kjerne den gang syntes å stå om hva en trend av stadig sterkere vektlegging av plikter slags virkemidler som på best mulig måte støttet og krav i integreringspolitikken. Det er et langt opp om nyankomne innvandreres integrering steg fra 1970-tallets nokså ensidige vektlegging og mulighet til å ta styring over eget liv. Er det av innvandreres rett til å videreføre sin kultu­ slik at krav om deltakelse i en eller annen form relle egenart, til dagens krav om deltakelse i for aktivitet er et uttrykk for paternalisme og introduksjonsordning og norskopplæring. dermed oppleves som støtende og demotive­ rende, og at tiltak for å få innvandrerkvinner Siden St.meld. nr. 17 (1996–97), Om innvand- ut i arbeid tar for lite hensyn til verdigrunnlaget ring og det flerkulturelle Norge, har aktiv del­ i andre kulturer (Kjellevold 1995)? Eller er takelse, både i arbeidsliv og samfunnet for øvrig, obligatorisk deltakelse i kvalifisering en raskere vært et overordnet mål for norsk integrerings­ vei til å kunne ta styring over eget liv og en vei politikk. Tidligere stortingsmeldinger vektla i til bedre kjønnslikestilling, slik forslags­stillerne større grad like muligheter og rettigheter, og bak introduksjonsordningen syntes å mene tematiserte i liten grad manglende evne eller (Innst. S. nr. 192 (1997–1998)? vilje til å ta i bruk slike rettigheter. Det er rime­ lig å tolke denne endringen i lys av at integre­ Evalueringene av introduksjonsordningen har ringsproblemer klatret høyt på den politiske langt på vei gitt forslagsstillerne rett. Det store agenda i løpet av 1990-tallet, samtidig som kart­ flertallet av deltakerne i forsøksprosjektene legginger av innvandreres og særlig flyktningers mente at det var rettferdig å knytte retten til levekår dokumenterte til dels store forskjeller økonomisk støtte til deltakelse i program. mellom innfødte og innvandrere, også etter at Deltakelsen i ordningen er vedvarende høy, innvandrerne hadde vært mange år i Norge. og overgangen til arbeid klart bedre enn i årene før introduksjonsordningen ble innført Fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag har (Kavli mfl. 2007, Henriksen 2010). bekymringer om utvikling av parallellsamfunn jevnlig blitt luftet: Det kan ha negative konse­ Det betyr ikke at ordningen ikke også kan kvenser ikke bare for innvandrernes egen vel­ oppleves som lite hensiktsmessig eller til og ferd, men også for limet som skal holde samfun­ med direkte støtende av enkelte, men for en net sammen, dersom enkelte innvandrergrupper stor andel av deltakerne fungerer ordningen har vedvarende lav deltakelse i sentrale sam­ tilsynelatende godt. 105 Både omfanget av og kvaliteten på norskopplæringen varierer betydelig” fra kommune til kommune.

I denne gruppa finner vi høyt utdannede, språk­ mektige mennesker med stor evne til å sette seg inn i teoretisk kunnskap, inklusive kunnskap om nye språk og samfunn. Vi finner også voksne mennesker som aldri har gått på skole og som har vokst opp i samfunn som er fundamentalt forskjellige fra det norske. Utgangspunktet for å lære tilstrekkelig norsk og samfunnskunn­ skap for å bestå en norskprøve og/eller stats­ borgerskapstest er altså mildt sagt ulikt.

Ulike forutsetninger Det er vanskelig for nordmenn flest å sette seg Sanksjoner er med andre ord ikke nødvendigvis inn i hvordan et norskkurs fortoner seg for en et overgrep. Forslaget om statsborgerskapstest analfabet fra for eksempel Somalia, Afghanistan skiller seg imidlertid klart fra tidligere innførte eller Irak. En del av disse deltakerne har aldri plikter og krav overfor innvandrere, ved at det holdt i en blyant, aldri vært utenfor landsbyen, nå for første gang stilles krav ikke (bare) til aldri blitt spurt om hva de ønsker «å bli» – før deltakelse, men også til resultat. de kom til Norge. BLD har foreløpig ikke fast­ satt noe konkret nivå for norsk- eller kunn­ Krav til resultat kan være problematisk ut fra skapstesting, men antyder at testen ikke skal et likebehandlingshensyn, siden forutsetningene legges på høyere nivå enn Norskprøve 2. Norsk­ for læring vil variere. Variasjonen er knyttet opplæringen i Norge er inndelt i såkalte spor. både til kvaliteten på undervisningen og indivi­ Deltakere med lite eller ingen utdanning plas­ duelle forskjeller. Både omfanget av og kvalite­ seres på Spor 1. Dette sporet leder fram mot ten på norskopplæringen varierer betydelig fra Norskprøve 1. Deltakere som har en del skole­ kommune til kommune. Dermed vil innvandrere gang, plasseres på Spor 2, som leder fram mot som har fått lav kvalitet på sin norskopplæring, Norskprøve 2. Det er verdt å merke seg at ha et dårligere utgangspunkt for å klare stats­ Norskprøve 2 ligger på et svært mye høyere borgerskapstesten. nivå enn Norskprøve 1 – som en norsklærer beskrev det: «Det er et hav av ferdigheter imel­ Dette vil med stor sannsynlighet ramme de lom.» Deltakere med god allmennutdanning svakeste elevene – med små muligheter til selv­ plasseres på Spor 3. Det skjer bare unntaks­ studium – hardest. De virkelig store forskjel­ messig at elever på Spor 1 melder seg opp til lene i forutsetninger for å lære finner vi nok og består Norskprøve 2. Nylig har jeg hatt likevel fra elev til elev. «Innvandrere til Norge» gleden av å intervjue en rekke svært erfarne og betegner en ekstremt sammensatt gruppe. dedikerte norsklærere. En av dem har over flere

Det er vanskelig for nordmenn flest å sette seg inn i hvordan et norskkurs fortoner seg for en analfabet ” fra for eksempel Somalia, Afghanistan eller Irak. 106 år vært lærer for en gruppe elever med det hun bestått Norskprøve 2 skriftlig innen juni 2009 selv beskriver som svært lav progresjon. Alle er (Djuve og Dæhlen 2010). Nå kan det selvsagt voksne kvinner, var analfabeter da de kom til tenkes at flere av Spor 2-elevene ville ha bestått Norge og har vokst opp i samfunn der læring prøven dersom den ble gjort til vilkår for stats­ i hovedsak skjer ved å arbeide sammen med borgerskap. Forutsetningene for å tilegne seg Kunne norsk norsk Kunne andre. Flere har omfattende helseproblemer, og fremmedspråk (norsk) er likevel svært varier­ bli norsk? å for mange er bekymret for situasjonen for sine kjære ende, også blant Spor 2-elevene. i hjemlandet. En av elevene beskrev sin mentale tilstand slik: «Hodet er ikke med på skolen.» Dersom denne type sanksjoner skal ha effekt, er det en forutsetning at årsaken til at ikke flere Læreren tar i bruk alle tilgjengelige metoder elever består Norskprøve 2, er at de ikke er innenfor de rammene voksenopplæringen har motiverte nok. Det gjelder sikkert en del elever. – likevel går det som hun selv sier, fryktelig På den annen side finnes det også mange elever langsomt. Disse kvinnene kommer ifølge sin som har for svake forutsetninger og/eller får lærer aldri til å klare Norskprøve 1. Ikke fordi for dårlig undervisning til å kunne klare de ikke er motiverte, men fordi de ikke klarer. Norskprøve 2, uansett hva slags sanksjoner Det betyr ikke at de ikke lærer noe i det hele de utsettes for. tatt. Å kunne skrive sitt eget navn, lese enkle skilt, gå i butikken og forstå forskjellen på Problemet vil ikke løses ved å senke kravene vaskepulver og skyllemiddel er ferdigheter som – det vil fortsatt være en gruppe av de aller faktisk gjør tilværelsen betydelig enklere. Også svakeste elevene som ikke vil ha forutsetninger lærere som har elever med svært lav progresjon, for å klare prøven. For de elevene som uansett opplever at det lille elevene lærer, er av stor ikke vil kunne klare Norskprøve 2 – eller hvilket betydning for elevenes selvfølelse, mulighet til nivå man nå velger å legge seg på – vil krav om å følge opp sine barn og evne til å klare seg norskferdigheter for å kunne få norsk stats­ i det norske samfunnet. borgerskap ikke virke som noe insentiv, men snarere som et hån.

Insentiv eller hån? Norskprøve 2 er altså uoppnåelig for de fleste som starter sin norsklæring på Spor 1. Også Om forfatteren: Anne Britt Djuve er forskningssjef ved mange av elevene som har en del skolegang, og Forskningsstiftelsen Fafo. Hun er utdannet som derfor er plassert på Spor 2, har store pro­ cand.polit. (sosialøkonomi), Universitetet i blemer med å bestå Norskprøve 2. I en analyse Oslo. Hun arbeider med områdene etniske av gjennomføring og frafall i norskopplærin­ minoriteter, innvandring, integreringspolitikk, gen i Oslo viste det seg at kun én av fem Spor kvalifisering, levekår, sosial ulikhet. 2-elever som startet opplæring i 2007, hadde

Litteratur: Djuve, A. B., Kavli, H. C., Lund, M. og Østberg, T. (2001), Kavli, H. C., Hagelund, A. og Bråthen, M. (2007), Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering. Resultater fra Med rett til å lære og plikt til å delta. Fafo-rapport forsøk med heldags introduksjonsprogram for 2007:34. Oslo: Fafo/ISF. flyktninger. Fafo-rapport 364. Oslo: Fafo. Kjellevold, A. 1995: Sosialhjelp på vilkår. Om bruk av vilkår Djuve, A. B. og M. Dæhlen (2010), Frafall fra og avtaler ved tildeling av sosiale ytelser. Juridisk Forlag. norskopplæring i Oslo kommune. En analyse basert på Marshall, T.H. and T. Bottomore (1949/1987): Citizenship SITS. Krafttak for norskopplæring – delrapport 1. and Social Class. Pluto Press. Fafo-notat 2010:09. Stortingsmelding nr. 74 (1979–80): Om innvandrere i Henriksen, K. (2010): Familieinnvandring og ekteskaps­ Norge. Kommunal- og arbeidsdepartementet. mønster 1990–2008. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Innst. S. nr. 192 (1997–1998) 107 Aksent som språklig slør

Har du noen gang snakket med en førstegenerasjons innvandrer som snakker norsk som en hvilken som helst nordmann – uten antydning til aksent eller feil? Neppe.

Rebekka å den ene siden kan man i Norge snakke tiden bevisste og ubevisste vekslinger i måten Borsch Psom man vil. Nesten alt er lov. På den man uttrykker seg på. Vi snakker ikke på samme andre siden har norsk veldig strenge regler for vis til besteforeldre som til venner eller en for­ setningsmelodi og lydbruk som knapt finnes i samling. Uttrykksformen sier også noe om andre vestlige språk. Kombinasjonen gjør det hvem du er og hvilken posisjon du har. En vest­ tilnærmet umulig å lære perfekt muntlig norsk. kantfrue snakker forskjellig fra en radikaler, en Jeg opplever dette som et hinder på veien til å Høyre-mann annerledes enn en Senterpartist. bli likestilt borger i det norske samfunnet. Disse forskjellene er svært viktige ingredienser i alle språk, spesielt i Norge, der de fleste holder Å «miste» språkevnen i voksen alder og å måtte fast ved «sitt» språk, sin dialekt og sin talemåte. lære seg å skrive og snakke på nytt er en sentral Noe som fører til et virvar av hårfine nyanser. utfordring innvandrere må mestre på veien til å bli integrert. Det er fullt mulig å lære seg å skrive Dette stiller meg overfor to problemer: norsk på lik linje med etniske nordmenn. Med 1. Hvordan skal jeg som innvandrer lære meg talespråket, derimot, er det annerledes. Det er å bruke disse viktige språklige ingrediensene, en underskog i det norske språklandskapet som som er så lite standardisert og som ikke det er vanskelig å trenge gjennom. For det finnes finnes i noen lærebok? ikke ett, men hundrevis, kanskje tusenvis av 2. Hvordan skal jeg klare å uttrykke meg «korrekte» måter å snakke på. og fremstå slik jeg ønsker på norsk, når inn­vandreraksenten ligger som et slør over alt jeg sier? Språk og identitet Språk handler ikke bare om å kommunisere ord og setninger. Det gjelder spesielt det muntlige Hvilket talemål passer for innvandrere? språket. Talen gir rom for nyanser som skriftbil­ Konsekvensen er språklig rot og en usikkerhet det ikke kan gi. Den gir i større grad mulighet rundt hvordan jeg egentlig oppleves. For hvor­ for å uttrykke seg underfundig. Samtidig røper dan skal jeg klare å gi uttrykk for min person­ bevisst bruk av stemme, setningsmelodi, trykk­ lighet når jeg ikke helt vet hvordan endinger, plassering, formuleringer, sosiolekt og endelser språklyder og vendinger jeg bruker, påvirker informasjon om herkomst, status, politisk måten jeg oppfattes på? Jeg kjenner tydelig på ståsted, ambisjoner og intensjoner. følelsen av annerledeshet og utrygghet i sam­ menhenger der jeg gjerne vil gjøre et bestemt Alle benytter seg av dette komplekse samspillet. inntrykk. Utfordringen er å utvikle en «daglig­ Når man snakker med andre, gjør man hele stil» og en «formell stil» for talemåten min.

108 Seks år etter at jeg kom til Norge, vet jeg fortsatt ikke helt hvilken av de norske språkvariantene jeg bør legge meg på.

” Men hvordan? Fremstår jeg lett og ledig hvis venner, får jeg høre at aksenten er sjarmerende og Kunne norsk norsk Kunne

jeg sier «gruppa» istedenfor «gruppen»? Eller at de bittesmå feilene og språklige usikkerhetene bli norsk? å for oppfattes jeg da mer radikal enn jeg ønsker? er søte. Men jeg vil ikke bare være søt og sjarme­ Fremstår jeg snurpete hvis jeg legger meg på rende. Jeg vil være likestilt. Språklig likestilt. en mer konservativ talemåte og sier «konen» og ikke «kona»? Skal jeg heller prøve Oslo- dialekten siden jeg jobber i hovedstaden? Også etnisk norske sliter Det som får være en trøst til alle oss innvan­ Seks år etter at jeg kom til Norge, vet jeg fortsatt drere som sliter med dette, er at en del nord­ ikke helt hvilken av de norske språkvariantene menn opplever lignende problemer. I kjølvannet jeg bør legge meg på. Teoretisk kan jeg velge mel­ av at denne kronikken sto på trykk i Aftenpos­ lom konservativt og moderat riksmål, bokmål i ten, har jeg ikke bare fått støtte og bekreftelse moderat og radikal form, samnorsk, nynorsk i fra andre innvandrere, jeg har også fått en rekke alle slags varianter, i tillegg «høyere» sosiolekter tilbakemeldinger fra etnisk norske personer som penbergensk eller hundrevis av dialekter. som har flyttet fra sitt hjemsted til en annen del I praksis flakker jeg mellom litt forskjellig. av landet, for eksempel fra Vestlandet til Oslo. Disse strever faktisk også med det språklige villniset, og med følelsen av ikke å forstå de Språklig villnis lokale kodene og språknyansene. Jeg beveger meg i et språklig villnis, fordi det nesten ikke finnes regler og strukturer, og fordi Jeg har også fått høre at litt aksent kan være eksisterende regler vannes ut. Et lite eksempel, en slags beskyttelse for folk med utenlandsk hentet fra Riksmålforbundets hjemmeside: Set­ bakgrunn – for å unngå eventuelle språklige ningen «skogbunnen ble dekket av dugg» har misforståelser. gjennom de siste årtiene hatt opptil 72 mulige former, ettersom skog også kunne hete skau, Dessuten finnes små knep for å løse seg litt fra bunn kunne hete botn eller bonn, ble kunne tankene som kretser rundt den utenlandske hete blei, dekket kunne hete dekt og dekka, og aksenten. I det siste har jeg prøvd å se på aksen­ dugg kunne hete dogg. Eksempelvis kan det på ten min som en slags dialekt. Det hjelper. Og så bokmål hete skaubotnen blei dekka av dogg. nytter det å fokusere mer på mangfold og ikke Vil jeg bare kommunisere det faktum at skog­ på annerledeshet i møte med språklige «avvik». bunnen ble dekket av dugg, kan det nesten Annerledeshet er noe som oppleves negativt, være det samme hvilken av de 72 mulige vari­ mens mangfold – det er krydder i hverdagen! antene jeg velger. Men hva hvis varianten jeg velger, blir feil i forhold til hvordan jeg ønsker å fremstå eller hvem jeg ønsker å være? Om forfatteren: Rebekka Borsch er 33 år, tysk statsborger og kom til Norge for Verbalspråklige ferdigheter er et viktig kriterium syv år siden. Hun er utdannet journalist og for å føle seg norsk. Norsken jeg snakker, gjør statsviter og har generelt stor interesse for språk. Hun er nå seniorrådgiver i Klima- og meg til en fremmed i et land jeg opplever som forurensningsdirektoratet. Borsch deltok i hjemme. Hver gang jeg åpner munnen, signalise­ Aftenpostens kronikkonkurranse «Det rer aksenten min at jeg ikke er helt på høyde med norske språket i dag» i 2010, og denne innfødte nordmenn. Jeg skulle gjerne blitt kvitt teksten bygger på den kronikken. denne følelsen. Forteller jeg om dette til norske

109 Språklig leilending eller entreprenør?

110 Kunne norsk norsk Kunne for å bli norsk? å for

ldri har det eksistert så mange språk side Aom side i Norge, og særlig i byene, som i dag. Vi antar at det finnes rundt 150 språk i den norske grunnskolen, og mer enn 125 bare i Oslo-skolen. Samtidig som det språklige mangfoldet har økt, har Norge og Skandinavia for øvrig erfart en generell språklig homogeni­ Bente Ailin sering. Dialekter utjevnes, visse regionale og Svendsen, administrative sentra, som Oslo, danner stan­ første­amanu­ensis dard for dialekter omkring, og nasjonalspråke­ og forsk­nings­leder, ne standardiseres.1 Denne artikkelen fokuserer Institutt for lingvistiske og på språklige prosesser som følger av innvand­ nordiske studier, ring og flerspråklighet, med andre ord prosesser Universitetet som går imot, og kanskje til og med utfordrer i Oslo språklige standardiserings- og homogeniserings­ prosesser. Den handler om eiendomsretten til norsk språk, om hva det vil si å eie norsk, om nye og ulike måter å snakke norsk på, og hvor­ vidt disse måtene kvalifiserer til leilendighet eller til eiendomsrett til norsk. Sist, men ikke minst, handler den om hvordan man uttrykker identitet gjennom (l)eid norsk.

Ett språk eksisterer ikke Når det gjelder eiendomsretten til norsk språk, er det viktig å presisere at det ikke finnesett norsk språk, selv om norsk er det offisielle språket i Norge.2 Det finnes mange ulike språk­ lige varianter som mer eller mindre systematisk skiller seg fra hverandre. Vi har de to skrift­ språkene og standard­talemålene bokmål og nynorsk, samt mange dialekter, inkludert såkalte sosiolekter (talemål som er knyttet til sosial status), og geolekter (talemål som er knyttet til geografisk sted).3 Dessuten har vi norsk tegnspråk, samisk, kvensk, de reisendes språk romani og romfolkets romanes. 111 Innenfor språkvitenskapen brukes lekt-begrepet har tilgang til de samme språklige og kommu­ også om talemål knyttet til etnisitet, såkalte nikative ressursene. Tenk bare på mangel på etnolekter. Det finnes belegg for slike etnolekter skriftkyndighet eller mangel på visse typer i kontaktområder i Nord-Norge mellom norsk, skriftkyndighet, mangel på ulike språklige samisk og kvensk,4 og vi vet, på tross av relativt koder, sjargonger og stiler. Ikke alle er altså i lite dokumentasjon, at det oppstår språkvarian­ stand til å utføre de samme funksjonene med ter som et resultat av møtet mellom norsk og de språklige ressursene de har til rådighet. innvandrerspråk. En slik språkvariant er såkalt «tagnorsk», en utstrakt veksling mellom norsk Den amerikanske språkforskeren John Gumperz og ett av de største språkene i Filippinene, har viet store deler av sin forskning nettopp til tagalog.5 å undersøke språkbruk i asymmetriske makt­ relasjoner, og viser blant annet hvordan feil­ I Oslo, og i andre byer i Skandinavia, synes det plasserte ytringer i en gitt kontekst fører til også å ha vokst frem såkalte multietnolekter.6 misforståelser, konflikter og til at kommunika­ Multietnolekter oppstår i møtet mellom flere sjonen bryter sammen.9 Studier av såkalte minoritetsspråk, og består blant annet av en institusjonelle samtaler, som mellom lege og stakkato intonasjon og slang – og lånord fra pasient, viser blant annet stor variasjon i hvor­ ulike innvandrerspråk.7 I Oslo er dette ord dan pasienter presenterer sitt sykdomsbilde, blant annet fra arabisk, urdu og panjabi (wollah og at dette får konsekvenser for diagnostisering «love/sverge ved Allah», baja «venn», og tært og behandling.10 Jo bedre og mer effektive «bra, pen, kul»). Multietnolekter er ikke knyttet pasienter er til å beskrive sitt sykdomsbilde, til en bestemt minoritetsgruppe, slik etnolektene jo større sannsynlighet er det for et fordelaktig er, og brukes av både minoritets- og majoritets­ helseutbytte. Disse pasientene synes også å være ungdommer. Slike multietnolekter er ikke knyt­ mer fornøyde med legebesøket i sin alminnelig­ tet til første­generasjons innvandrere, men har het. De språklige ressursene er med andre ord vokst frem i flerspråklige bymiljø i barne- og asymmetrisk fordelt. Dette gjelder både om ungdoms­generasjonen, og er som sådan én av man er innvandrer eller innfødt, men som inn­ flere språklige konsekvenser av den senere tids vandrer vil man kunne ha flere utfordringer innvandring. fordi man ikke har norsk som morsmål.

I tillegg til de nevnte lektene, finnes det fagspesi­ fikk språkbruk og alders­avhengig språkbruk. Offentlig sektor og kommunikasjon Ungdom bruker for eksempel i sin alminnelig­ I Norge finnes det få studier av hvordan samtaler het mer slang- og tabuord enn voksne, og bru­ mellom innvandrer og innfødt i ulike offentlige ken av visse slangord er igjen knyttet til kjønn. institusjoner arter seg. Jan Svennevig har vist I Oslo, for eksempel, er lættis («få latterkrampe») at saksbehandlere på offentlige kontorer innen oftest i bruk blant jentene, mens guttene chiller’n sosialsektoren kan komme til å overkjøre og («slapper av, tar det rolig»).8 Dette rikelige ydmyke sine samtalepartnere med innvandrer­ språklige mangfoldet, hele det norske språklige bakgrunn gjennom å legge ord i munnen på repertoaret, gjør det vanskelig å si eksakt hva dem.11 Man kan tenke at dette også vil kunne man eier, når man eier det norske språket. ha konsekvenser for utfallet av saksbehandlin­ gen (men det diskuterer Svennevig ikke).

Språk er makt Kari Gresvik Rønneberg viser hvordan språk­ Norsk, og andre språk, er altså ikke ett språk. problemer kan handle om liv og helse i sin stu­ Det er en samling av ulike språklige varianter die av innringninger til politiets vaktsentral.12 der folk besitter større eller mindre deler av En manns forespørsel om hjelp ved strømbrudd språkets repertoar. Det er her makt, og i verste blir avvist fordi politiet ikke forstod hva ved­ fall avmakt, kommer inn. Ikke alle mennesker kommende mente med «sovemaskin». Ved­ 112 Det er med andre ord ikke bare mennesker som gjør noe med språket, språket kan også” gjøre mye ugagn og skade mot mennesker. Kunne norsk norsk Kunne for å bli norsk? å for kommende har åpenbart pusteproblemer og ikke av en selv. Selv om man ønsker å signali­ får tilførsel av luft elektrisk gjennom en maskin. sere tilhørighet til en gitt gruppe, må identifise­ Strømbrudd og påfølgende avvisning fra politi­ ringen så å si anerkjennes av andre. Man blir ets side kan opplagt få alvorlige konsekvenser. gruppert eller kategorisert av andre. Språk er kun ett av flere identifiserende tegn. Identifise­ Anne Birgitta Nilsen har studert hvordan kom­ ringen kan begynne lenge før man har sagt munikasjonen i en rettssal fungerer når man ikke noe. Utseende, hudfarge, navn, klesdrakt utgjør behersker norsk.13 Hun understreker tolkens også ulike (sosialt konstruerte) identitetstegn. sentrale rolle i rettsforløpet, og diskuterer de Ifølge Anders, en ung mann fra Søndre Nord­ mulighetene tiltalte har for å bli forstått og strand i Oslo, har hudfarge vært et fremtreden­ fremstå som troverdig, rettskaffen, moralsk og de trekk for hvordan noen har oppfattet ham fornuftig. Nilsen peker også på hvordan vitners gjennom oppveksten.14 Anders’ mor er fra troverdighet kan trekkes i tvil på grunn av man­ Norge og faren er fra Nord-Afrika. I ett av glende norskkompetanse, og at sviktende kom­ intervjuene med ham uttrykte han: derfor vi munikasjon kan bidra til å skape usikkerhet om går fram som svartinger for vi er blitt kalt det det faktagrunnlaget retten baserer seg på. hele tida. Anders har tilgang til en stor del av det norske språklige repertoaret. Han forsvarer Det er med andre ord ikke bare mennesker som stolt en multietnolektal måte å snakke på, eller gjør noe med språket, språket kan også gjøre «minoritetens dialekt», som han sier. I visse mye ugagn og skade mot mennesker. Dette sammenhenger skifter han imidlertid til det handler blant annet om at man gjennom språ­ han kaller for «sofistikert norsk», en mer sør­ ket sier noe om hvem man er og hva man er. østnorsk standardlik talemåte, og tidvis nær­ Man signaliserer både ønsket og tilskrevet mest utpreget riksmål. Anders identifiserer seg identitet, den/det man ønsker å være og hvor­ imidlertid ikke med «sofistikert norsk». Skiftene dan andre oppfatter en. til «sofistikert norsk» begrunner han blant annet ut ifra et behov for å overraske og kull­ kaste folks forventninger. Ifølge Anders forven­ Identitetsarbeid ter mange en «gebrokken» norsk ut ifra hans Identitet kan forstås som et sett av ulike tegn. utseende, og overraskes når han brått skifter til Gjennom diverse tegn, som språk, gir vi infor­ «sofistikert norsk». masjon om oss selv. Vi blir identifisert i forhold til mange ulike gruppetilhørigheter og katego­ Det er ingen som vil betvile at Anders har eien­ rier, som alder, kjønn, yrke, lokalitet, nasjonali­ domsrett til norsk med sin norske mor, opp­ tet, etnisitet. Identifisering skjer i forhold til vekst i Norge og norsk som morsmål, men han noe annet, som ung versus gammel, kvinne har altså ikke alltid blitt oppfattet av andre versus mann, høyt utdannet versus lavt utdan­ som å ha denne eiendomsretten. Som tjueåring net, og trekk ved identiteten blir gjort relevante opplever han ikke selv å ha eierskap til «sofis­ eller bestemmende i en gitt situasjon. Man er tikert norsk», og det på tross av sin kompetan­ gammel i én situasjon, ung i en annen. Identitet se i det.15 Hans eierskap og identitet er knyttet er ikke noe man har, den blir produsert, utført til en multietnolektal måte å snakke på. Språk­ og bestemt i ulike situasjoner og til ulike tider. lig identitetsarbeid er blant annet avhengig av Svært mye identitetsarbeid blir gjort av andre, rådende språkholdninger. 113 og NRK gjorde i 2009.19 Det viste seg at et stort flertall er positive til bruk av dialekter i både riksdekkende og lokale radio- og tv- kanaler. Nordmenn er dessuten relativt positive også til aksentpreget norsk, dog mindre posi­ tive enn til dialektbruk.20 På ett nivå kan man tenke seg at det er mulig at den norske dialekt­ toleransen har synergieffekter på den måten at man kan få eiendomsrett til norsk, selv om det er uttalt med utenlandsk aksent.

Språklige prestisjeforskjeller Det er allikevel slik at de attråverdige språklige ressursene er de som er knyttet til makt og status. De prestisjetunge talemålene er ofte standard­ talemål, slik talt bokmål er det i Norge. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu har skrevet utførlig om språkets rolle i den sosiale repro­ duksjonen, og de komplekse måter språket samvirker med den økonomiske, kulturelle og historiske konteksten for slik å skape og repro­ dusere hierarkisk lagdelte samfunn. Ifølge ham kan man forklare språklige prestisje­forskjeller ut ifra forskjeller i symbolsk dominans på ulike markeder. En språklig ytrings verdi og betyd­ ning defineres i forhold til et marked, og det er markedet som bestemmer hva slags ytringer det er verdt å formulere.21 Noen språk representerer mer «symbolsk kapital» enn andre, det vil si akkumulert prestisje og ære basert på anerkjen­ nelse fra ulike grupper.22 Engelsk er et slikt Dialektparadis prestisjefylt språk. Det gjelder imidlertid den Norge er ofte trukket frem som et dialektpara­ engelsken som snakkes i England eller i USA. dis med rikelig lingvistisk mangfold, og som Det er for eksempel få nordmenn som ønsker samfunn «liberal in its attitudes to languages».16 å lære seg Philippine English eller Nigerian Samtidig finnes det altså prosesser der dialekter English. I Filippinene derimot, har Philippine utjevnes, og til og med språkskifte i noen byg­ English høy sosial status.23 Ulike språks prestisje der, der den lokale dialekten erstattes av et mer er med andre ord ikke overførbart på tvers av sørøstnorsk standardlikt talemål. Ulike dialek­ samfunn. En god beherskelse av Philippine ter nyter dessuten, som i de fleste andre land, English vil være prestisjefylt i Manila, men ulik prestisje, og dialektblanding eller såkalt kanskje en kilde til stigmatisering i London knot, er ofte sett ned på.17 eller i New York. Dette handler om de assosia­ sjonene et språk vekker, de ulike sosiale normer, Dialektmangfoldet er imidlertid fremdeles bety­ roller og identiteter et språk signaliserer i en delig, og dialekter har relativt høy prestisje, og gitt sammenheng. Ulike språks prestisje er altså er i bruk i så nær som alle samfunnsdomener.18 ikke knyttet til språkene i seg selv, men til språk­ Nordmenns positive holdninger til dialekter brukernes sosiale og økonomiske situasjon.24 ble understøttet i en undersøkelse Språkrådet 114 Multietnolekter Innvandringen til Norge er et senere fenomen I Oslo synes en multietnolektisk stil å ha sym­ enn for eksempel i England. I England peker bolsk kapital på et gitt språklig marked, nemlig Ben Rampton på at det han kaller Contemporary som et inngruppefenomen, og blant annet som Urban Vernacular (en slags multietnolekt) i et symbol på ha «street cred» eller det å være Southall, et innvandrer­tett område i Vest-

25 norsk Kunne «gatesmart». Dette gjelder ungdommer både London, er i bruk av personer som inngruppe­ bli norsk? å for med norskfødte og utenlandsfødte foreldre. Ung­ fenomen i alle fall godt oppi førtiårene.27 dommene snakker imidlertid ikke slik hele tiden, og veksler mellom en multietnolektisk Fordi vi ennå ikke vet så mye om dette i Norge, stil og mer standardlikt sørøstnorsk, avhengig er det interessant å merke seg at vi finner paral­ av hvem de snakker med og hva de snakker leller mellom de eldre utviklings­prosessene i om. De har med andre ord tilgang til flere møter mellom norsk, samisk og kvensk og de språklige og kommunikative ressurser. Man utviklingsprosessene vi finner i områder med kan spørre hvorvidt slike språklige praksiser «ny» flerspråklighet i Oslo og i andre skandina­ vil komme til å bestå over tid. Ut ifra det Tanh viske byer.28 Bare tiden vil vise hvorvidt ulike (20 år) sier nedenfor, er en multietnolektisk stil etnolekter og multietnolekter vil bestå i Norge. noe man legger av seg:26 Tove Bull viser at ungdom i Nord-Norge ikke jeg d- jeg snakker ikke sånn e sånn lenger da lenger snakker en form for etnolekt i språk­ […] nå prater prøver å prate litt mer (.) e hva kontaktområder mellom samisk og norsk.29 De skal jeg si forståelig så alle forstår hva jeg snakker snarere en form for nøytral Finnmarks­ mener (.) jeg går på BI nå ikke sant så det er jo dialekt. Bull peker på at dette kan ha sammen­ (.) hvis jeg begynner å prate sånn så tror jeg heng med at samisk revitaliseres, og at man mange stikker av […] men jeg tror også sånn kanskje ikke lenger har like stort behov for å (.) jo eldre du blir (.) og sånn (.) du kan ikke markere ens samiske identitet gjennom en form begynne å prate sånn til kunder ikke sant for etnolekt. Man har fått samisk i stedet så å hvis du står i den jeg jobber jo i kiosk (.) så si. Hvorvidt multi­etnolekter vil bestå, kan ut hvordan ville det sett ut hvis jeg skulle bare ifra et liknende resonnement være avhengig av «wallah hva skal du ha da?» (.) «kom igjen da hvorvidt disse ungdommene kan uttrykke kompis kjapp deg da» ((stakkato intonasjon)) identitet gjennom andre språk enn norsk. Dette vet vi imidlertid relativt lite om. Det er også I utdraget ovenfor veksler Tanh til en slags mulig at multietnolekter vil bestå så lenge det multietnolektisk stil og endrer intonasjonen, er behov for å uttrykke en minoritetsstatus fra en mer standardlik sørøstnorsk til en mer (jf. Anders og «minoritetens dialekt»). Dette stakkato uttale. Han fremhever at han ikke behovet henger blant annet sammen med hvor­ snakker slik lenger, men viser sin kompetanse dan ungdommene oppfattes og inkluderes i det ved faktisk å bruke det. Man kan ikke si med norske stor­samfunnet. sikkerhet at dette er noe man legger av seg. Kanskje vil det fortsette å være i bruk, avhen­ gig av hvem man snakker med, også etter at man har passert ungdommen.

Språkrådets og NRKs undersøkelse tyder på at nordmenn er relativt positive til utenlandsk aksent, og at man kan gis eiendomsrett til norsk selv om det ”er uttalt med utenlandsk aksent. 115 I så måte er ikke innvandrere språklige leilendinger, men entreprenører, fordi de åpner dører for ”nye måter å snakke norsk på.

Redefinere tradisjonelle sosiale for andre og mer komplekse måter å være grenser norsk på, og om forholdet mellom tilskrevet Språkspørsmål har ofte en slags dobbel bunn. og ønsket identitet. På den ene siden er de språkrelaterte, på den andre siden er de ofte spørsmål om noe annet.30 Selv om vi må innhente mer kunnskap om Dette andre er komplekst i forbindelse med hvordan en multietnolektisk stil oppfattes på nye og ulike måter å snakke norsk på. Mens ulike språklige markeder, levnes det liten tvil utenlandsk aksent er knyttet til første­genera­ om at den ikke har særlig høy markedsverdi sjons innvandrere, er multietnolekter et feno­ ut over det å være et inngruppefenomen. Når men som er oppstått i barne- og ungdomsgene­ stilen, og da med kallenavnet «kebabnorsk», rasjonen. Språk­rådets og NRKs undersøkelse diskuteres i media, er det ofte med et negativt tyder på at nordmenn er relativt positive til fortegn og som et uttrykk for språklig forfall utenlandsk aksent, og at man kan gis eien­ og inkompetanse. Det fremstilles ofte som om domsrett til norsk selv om det er uttalt med dette er den eneste språklige varianten disse utenlandsk aksent. I så måte er ikke innvan­ ungdommene kan.31 Sjeldnere trekkes ungdom­ drere språklige leilendinger, men entreprenører, menes tilgang til flere språklige og kom­munika­ fordi de åpner dører for nye måter å snakke tive ressurser frem. Like sjeldent trekkes årsa­ norsk på. De nevnte studiene av kommunika­ kene og funksjonene til denne multietnolektiske sjon innenfor offentlig sektor kan imidlertid stilen frem. En slik ensidig vinkling bidrar til peke mot at dette er prosesser som tar tid. å tilsløre. Språket i seg selv gjøres til stedfor­ Vi trenger mer kunnskap om emnet, som for tredende tema, og bidrar til å tilsløre viktige eksempel om hvordan viktige portvoktere som spørsmål for debatt, som ulike inkluderings- arbeidsgivere forholder seg til utenlandsk og ekskluderings­mekanismer. Den ensidige aksent og ulike typer og grad av aksent. vinklingen bidrar dessuten til å tilsløre språkets faktiske rolle i inkluderingsprosesser. Dette er Det finnes språklige praksiser som oppstår i forhold det er nødvendig å forstå for å fange første­generasjonen, i møtet mellom norsk og den kompleksiteten som følger av innvandring innvandrerspråk, som tagnorsk er et eksempel og flerspråklighet, og som omslutter og griper på. Dette er en måte å uttrykke eierskap og inn i unge menneskers liv. tilhørighet til norsk på, og samtidig inkludere trekk fra det filippinske. En multietnolektisk stil handler derimot primært om eiendomsret­ ten til norsk. Stilen er ikke knyttet til en bestemt Om forfatteren: minoritetsgruppe, men brukes av både minori­ Bente Ailin Svendsen er førsteamanuensis tets- og majoritets­ungdommer i flerspråklige og forskningsleder ved Institutt for lingvistiske byområder. Noen av disse ungdommene er og nordiske studier, Universitetet i Oslo. entreprenører i den forstand at de bidrar til å Hun har forsket på læring av andrespråks­ utfordre forestillinger om hva som er norsk. tilegnelse, flerspråklighet hos barn og De utfordrer sosiale kategorier som «oss» og voksne, samt språk og identitet blant «dem». Stilen handler om å redefinere tradisjo­ ungdom i flerspråklige bymiljø. nelle sosiale grenser, om å forhandle om aksept

116 Noter 1 Se for eksempel Bull, 2009: 185f; Røyneland, 2009. Bull, T. (2006) Språkkontakt, etnolekt og asymmetriske 2 Samisk (nordsamisk) er også offisielt språk i Norge. Det maktforhold. Norsk på samisk grunn. I Nordand. har imidlertid regional offisiell status. I 1992 fikk samisk Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 1, s. 37–50. offisiell status i seks kommuner i Troms og Finnmark Bull, T. (2009) Norsk i Norge. I T. Bull og A.-R. Lindgren (Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Nesseby, Porsanger (red.) De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk. og Tana). I perioden 2006–2009 er det samiske språk- Oslo: Novus, s. 185–210. Kunne norsk norsk Kunne

og forvaltningsområdet utvidet med tre kommuner Gumperz, J.J. (1982) Discourse strategies. bli norsk? å for (Tysfjord, Snåsa og Lavangen). New York: Cambridge University Press. 3 Termen dialekt rommer med andre ord mer enn det den Heritage, J. og S. Clayman (2010) Talk in Action. tradisjonelt har gjort, nå både sosialt og geografisk Interactions, Identities and Institutions. bestemte talemål. West Sussex: Wiley-Blackwell. 4 Bull, 2009; Sollid, 2009. Ives, P. (2004) Language and Hegemony in Gramsci. 5 Svendsen, 2004. London: Pluto Press. 6 Se for eksempel Quist & Svendsen, 2010. Forskere er Mæhlum, B. and Røyneland, U. (2009) Dialektparadiset imidlertid ikke enige om terminologien. Valget av ulike Norge – en sannhet med modifikasjoner. I H. termer er ofte avhengig av teoretisk ståsted og tilnær­ Hovmark, I. Sletten og A. Gudiksen (red.) I mund og bog ming. – 25 artikler om sprog tilegnet Inge Lise Pedersen på 7 Se for eksempel Opsahl, Røyneland & Svendsen, 2008; 70-årsdagen d. 5. juni 2009. Afdeling for Quist & Svendsen, 2010; Svendsen & Røyneland, 2008. Dialektforskning og Nordisk Forskningsinstitut, 8 Opsahl, Røyneland & Svendsen, 2008; Svendsen, 2011. Københavns Universitet, s. 219–231 9 Se for eksempel Gumperz, 1982. Nilsen, A.B. (2005) Flerspråklig kommunikasjon i 10 Heritage & Clayman, 2010. rettssalen. En kasusstudie av en flerspråklig 11 Svennevig, 2009. rettsforhandling. Oslo: Unipub. 12 Rønneberg, 2008. Opsahl, T., Røyneland, U. and Svendsen, B.A. (2008) 13 Nilsen, 2005. «Syns du jallanorsk er lættis, eller?» – om taggen 14 Anders inngår i det såkalte UPUS/Oslo-prosjektet der [lang = X] i NoTa-Oslo-korpuset. I J.B. Johannessen og fem forskere har kartlagt språklig praksis blant ungdom­ K. Hagen (red.) Språk i Oslo. Ny forskning omkring mer i flerspråklige miljøer i Oslo. Alle ungdommene er talespråk. Oslo: Novus, s. 29–41. født og oppvokst i Norge, med både norskfødte og inn­ Quist, P. og B.A. Svendsen (red.) (2010) Multilingual vandrede foreldre. Undersøkelsen ble utført av Finn Urban Scandinavia. New Linguistic Practices. Aarsæther (Høgskolen i Oslo), Ingvild Nistov (Univer­ Bristol: Multilingual Matters. sitetet i Bergen), Toril Opsahl, Unn Røyneland og Bente Rampton, B. (2010) Post-adolescent urban heteroglossia. Ailin Svendsen (alle ved Universitetet i Oslo), se Foredrag holdt på Sociolinguistic Symposium 18 ved http://www.hf.uio.no/iln/forskning/prosjekter/upus/ Southampton universitet, 3.9.2010. (1.10.2010). Rønneberg, K.G. (2008) Politisamtaler med publikum. 15 Se Svendsen & Røyneland, 2008. Språkbruk som hemmer eller fremmer god 16 Council of Europe, 2003–2004, se: http://www.coe. kommunikasjon. Dr. philos.-avhandling. int/t/dg4/linguistic/profils1_EN.asp (11.10.10). Universitetet i Oslo/Politihøgskolen. 17 Mæhlum & Røyneland, 2009. Røyneland, U. (2009) Dialects in Norway – catching up 18 Røyneland, 2009. with the rest of Europe? In D. Britain og R. 19 Språkrådet, se http://www.sprakrad.no/Toppmeny/ Vandekerckhove (red.) Are Dialects in Europe Dying? Aktuelt/Haldningsundersoking-om-sprakbruk-i-NRK/ Special Issue of the International Journal of the (11.10.2010). Sociology of Language 196/197, s. 7–30. 20 Se Kulbrandstad, dette volumet. Sollid, H. (2009) Etnolekter i Norge. I T. Bull og 21 Bourdieu, 1991: 67. A.-R. Lindgren (red.) De mange språk i Norge. 22 Bourdieu, 1991: 72. Flerspråklighet på norsk. Oslo: Novus, s. 153–162. 23 Se Svendsen, 2004. Svendsen, B.A. (2004) Så lenge vi forstår hverandre: 24 Blommaert, 2005. Språkvalg, flerspråklige ferdigheter og språklig 25 Aarsæther, 2010. sosialisering hos norsk-filippinske barn i Oslo. 26 Eksempelet er hentet frå NoTa-Oslo, se Oslo: Unipub. http://www.hf.uio.no/iln/om/organisasjon/tekstlab/ Svendsen, B.A. (2009) Flerspråklighet i teori og praksis. (11.10.2010). I R. Hvistendahl (red.) Flerspråklighet i skolen. 27 Rampton, 2010. Oslo: Universitetsforlaget, s. 28–59. 28 Se Quist & Svendsen 2010; Sollid, 2009. Svendsen, B.A. (2011) Det meste er drit hos de fleste ... 29 Bull, 2006. I H. Uri (red.) Fakta faen. Oslo: Cappelen. 30 Ives, 2004. Svendsen, B.A. and Røyneland, U. (2008) Multiethnolectal 31 Se for eksempel Dagsavisen 13.6.2009, 16.6.2009, facts and functions in Oslo, Norway. International 17.6.2009 og Ikveld 17.6.2009 Journal of Bilingualism 12 (1 & 2), s. 63–83. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/505474/ Svennevig, J. (2009) Forståelse og sosiale relasjoner i håndtering av språkproblemer i andrespråks­-samtaler. I Nordand. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, Litteratur 4 (2), s. 35–64. Blommaert, J. (2005) Discourse. Cambridge: Cambridge Aarsæther, F. (2010) The Use of Multiethnic Youth University Press. Language in Oslo. I P. Quist og B.A. Svendsen (red.) Bourdieu, P. (1991) Language and Symbolic Power. Multilingual Urban Scandinavia. New Linguistic Cambridge: Polity Press. Practices. Bristol: Multilingual Matters.

117 Norge som språk-­ fellesskap

Vinteren 2009 demonstrerte tamiler bosatt i teter – fra samer til somaliere – gjør krav på like Norge utenfor Sri Lankas ambassade for å rettigheter og markerer lojalitet til flagget og lov­ protestere mot overgrepene overfor de tamilske verket. Dermed står vi igjen med språket, som separatistene nordøst på øya. Under et nyhets­ også var romantikkens fremste markør på nasjo­ innslag på NRK ble en av arrangørene inter­ nalt særpreg. Det kan vise seg å være nok til å vjuet, og han ble innannonsert med et tamilsk skape en felles kulturell identitet. Thomas navn, omtrent en halv kilometer langt. Men så Hylland åpnet han munnen, og ut kom et par setninger Språket fungerer nemlig på mange plan. Selv Eriksen, uttalt på velmodulert bergensk. Plutselig var om det kan være riktig at et bilde kan si mer professor han ikke «en av dem», men «en av oss». Det er enn tusen ord, kan ord også si mer enn tusen i sosial­ antropologi, ikke lett å avskrive en person som «fremmed­ bilder. Det gjelder bare å finne de riktige ordene Universitetet kulturell», uavhengig av navn, hudfarge og og noen som forstår dem. i Oslo. religion, dersom han eller hun snakker like godt norsk som en selv. Kultur kan defineres som det som gjør kom­ munikasjon mulig. Nå er det fullt mulig å Det er vanskelig å overvurdere språkets betyd­ kommunisere nonverbalt, med gester, klær, ning for felles identitet. I det nye Norge hadde kroppsspråk, megetsigende blikk og så videre, det ikke engang gått an å si ordet «vi» uten et men man kan vanskelig bruke megetsigende felles språk å si det på. blikk til å diskutere regjeringens asylpolitikk, fortelle svenskevitser eller krangle om hvilken Det er mye det nye Norge ikke er. For eksempel solfaktor som egner seg best på påskefjellet. er det uklart i hvilken grad Norge er noe territo­ rium lenger, tatt i betraktning hvor mange norske Språket er ikke et glidemiddel for kommunika­ som til enhver tid befinner seg i kortere og lengre sjon, det utgjør selve kommunikasjonen. Det tidsrom i andre land, eller har dype moralske var teologen og forfatteren Johann Gottfried forpliktelser overfor familie og andre i fjerne Herders store oppdagelse da han i 1774 sendte strøk. Det er heller ikke noe religiøst fellesskap. inn et bidrag til en essaykonkurranse, som han Religiøs likegyldighet og minoritetsreligioner for øvrig vant. På Herders tid var fransk det har i omtrent like stor grad bidratt til detronise­ viktigste språket for europeiske intellektuelle. ringen av den lutherske kristendommen som den Det var opplysningens, motens og den politiske ene sanne vei her i landet. Norge er heller ikke radikalismens språk. Voltaire var større enn noe etnisk fellesskap. Både gamle og nye minori­ størst, og alt nytt kom fra Frankrike. Nå hadde

Det er ikke lett å avskrive en person som «fremmedkulturell», uavhengig av navn, hudfarge og religion, dersom han eller hun snakker” like godt norsk som en selv. 118 Det kan nok være at visse tanker bare kan tenkes på tysk, og at engelsk humor er uoversettelig, men sett fra en annen synsvinkel er verdens språk forbløffende” like. Kunne norsk norsk Kunne for å bli norsk? å for selvsamme Voltaire i et pompøst øyeblikk like. Ikke desto mindre tror jeg de fleste som erklært at det fantes en universell sivilisasjon kan flere språk, opplever at verden forandrer som alle mennesker kunne få del i. Problemet, seg litt når man skifter mellom dem. slik Herder så det, bestod i at denne sivilisasjo­ nen var franskspråklig. Voltaires universalisme Men selv om Herder og hans senere tilhengere viste seg følgelig i praksis å være nokså provin­ skulle ha tatt feil med hensyn til at forskjellige siell. Den store filosofen hadde jo selv slått fast språk skaper verden på fundamentalt ulike at «av alle europeiske språk er fransk det mest måter, er det liten tvil om at språket er en allmenne, fordi det er det som egner seg best til effektiv grensemarkør: De som er innenfor, konversasjon». forstår hverandre, mens de som befinner seg utenfor, ikke gjør det. Slike utsagn fikk Herder til å se rødt. Etter hans oppfatning skapte alle språk sin unike livsfølelse Norsk er i global sammenheng et stort og og sitt unike blikk på verden. Språkene var ganske fullassortert språk; det brukes på de unike og ulike, og et folks felles identitet for­ fleste områder, så vel skriftlig som muntlig. De utsatte derfor et språkfellesskap. Med dette la fleste av verdens ca. 7000 språk snakkes bare Herder grunnlaget for både den sammenlig­ av noen få tusen brukere, og blir sjelden eller nende filologien, nasjonalismen og multikultu­ aldri brukt skriftlig. ralismen. Hans særlige anliggende var å styrke den tyske nasjonale selvtilliten og fellesskaps­ Selvfølgelig finnes det ingen naturlige grenser følelsen, men prinsipielt mente Herder at alle mellom norsk, svensk og dansk – før nasjonal­ språkfellesskap representerte en unik måte å staten var det glidende overganger mellom dia­ være menneskelig på. lektene i grenseflatene – men et nasjonalspråk er som kjent a dialect backed by an army, og av Over hundre år senere utviklet antropologene hovedsakelig politiske årsaker fikk det norske Edward Sapir og Benjamin Lee Whorf en språket, i begge sine hovedvarianter, sitt tyde­ Herder-inspirert hypotese om at språket «ska­ lige særpreg i god tid før landet ble politisk selv­ per virkeligheten», og at folk både erfarer og stendig. I 1905 var det følgelig lett å begrunne forstår verden ulikt avhengig av hvilket språk den norske statsdannelsen ved å vise til nasjo­ de bruker. Et typisk eksempel på Sapir-Whorf- nens språklige identitet. hypotesen er tanken om at de nordamerikanske hopiene oppfatter verden som prosess og beve­ Språket har en viktig dimensjon til. Det er ikke gelse, ettersom deres språk er rikt på verbaler bare et redskap for å se verden på en måte og fattig på substantiver, mens vesteuropeere forankret i unike erfaringer, eller et middel til flest lever i en verden full av ting. å forstå hverandre, eller et politisk symbol på suverenitet og legitimitet. I tillegg gir språket, Noe er det i denne hypotesen, selv om den ikke ikke minst et stort språk som det norske, bør kjøpes til pålydende. Det kan nok være at uttrykk for variasjon og endring. Splittelsen visse tanker bare kan tenkes på tysk, og at mellom landsmål og riksmål, nynorsk og bok­ engelsk humor er uoversettelig, men sett fra en mål, gir en historisk presedens i så henseende. annen synsvinkel er verdens språk forbløffende Alle kulturelle fellesskap har sin yndlingskon­

119 De som er innenfor, forstår hverandre, mens ” de som befinner seg utenfor, ikke gjør det. flikt, og i Norge består den i motsetningen mel­ på norsk. Takket være innvandringen vokser lom by og land. Historisk stod det danskinfluerte Norges befolkning, og dermed dukker det også riksmålet for byen og borgerskapet, mens det opp nye former for norsk med og uten uten­ norrøntinfluerte landsmålet representerte røt­ landsk aksent, varianter språkforskerne gjerne tene og bondesamfunnet, og slik forholder det omtaler som «multietnolekter». Den sterke seg langt på vei fremdeles. At konflikten stadig desentraliseringsideologien som ligger til grunn er levende, er lett å se hver gang det reises spørs­ for den særnorske bejublingen av dialektmang­ mål om den obligatoriske sidemålsstilen i skolen. fold, samt nynorskens stadig sterke posisjon i Da våkner leserbrevskribenter over det ganske offentligheten, kan nå bygges ut i nye retninger. land og debatterer med en glød som er virkelig Norsk språk er og blir en fellesnevner for sjelden vare i norsk offentlighet. norsk identitet, men i et pluralistisk samfunn finnes et mylder av måter å bruke språket på. Motsetningen mellom nynorsk og bokmål er Slik gjør innvandringen norskheten større. konstituerende for nasjonal identitet. Varian­ Hvis det er riktig å si at visse ting bare kan sies tene ligger så nær hverandre at oversettelse er på vossedialekt, er det ikke mindre riktig at unødvendig; man forstår hverandre uten større multietnolektene fra Holmlia også har satt nye problemer. Samtidig er konflikten et levende ord på nye blikk og erfaringer. uttrykk for mangfoldet i det norske nasjons­ prosjektet, der alliansen mellom by og land var nødvendig for å skape en felles identitet. Om forfatteren: Språkstriden peker også fremover. Da jeg gikk Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. på gymnaset, satte Noregs Mållag opp plakater Han er engasjert i spørsmål rundt norsk med slagordet «Tal dialekt – skriv nynorsk!» nasjonalisme, og regnes som spesialist på Man kan tenke seg hvor populære de var i identitet, flerkulturelle samfunn og globali­ riksmålsbastionen Tønsberg. (Vårt eget forslag sering. Han har skrevet en lang rekke bøker var «Tal dialekt – skriv engelsk!») Poenget var på norsk og engelsk, som er oversatt til imidlertid at dialektmangfoldet er større enn over 30 språk. den skriftlige variasjonen, som også er betydelig

120 Utgiver: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Design og produksjon: 07 Gruppen AS

Foto: Wayne Conradie, Marte Christensen, Bjørn Rygh, Scanpix

Opplag 4000

ISBN (trykk): 978-82-8246-070-5 ISBN (pdf): 978-82-8246-071-2 www.imdi.no Utgiver: Utgiver: mangfoldsdirektoratet og Integrerings- produksjon: og Design AS Gruppen 07 Christensen, Marte Conradie, Wayne Foto: Scanpix Rygh, Bjørn 4000 Opplag 978-82-8246-070-5 (trykk): ISBN 978-82-8246-071-2 (pdf): ISBN www.imdi.no k ? k Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (rs) - om språk og integrering Godt no Godt

Godt no(rs)k? – om språk og integrering IMDi Sør IMDi Øst IMDi Vest IMDi Nord www.imdi.no IMDi Indre Øst IMDi Midt-Norge E-post: [email protected] Telefaks: 24 16 88 01 24 16 88 Telefaks: Telefaks: 73 89 24 31 73 89 24 Telefaks: Telefaks: 61 17 08 95 61 17 08 Telefaks: Telefaks: 76 96 58 38 76 96 58 Telefaks: Telefaks: 38 02 04 80 38 02 04 Telefaks: Telefaks: 55 30 09 88 55 30 09 Telefaks: Telefaks: 24 16 88 01 24 16 88 Telefaks: Postboks 83, 8502 Narvik Narvik 8502 83, Postboks Postboks 1133, 2806 Gjøvik 2806 1133, Postboks IMDis regionale enheter: IMDis regionale Besøksadresse: Tollbugata 20 Tollbugata Besøksadresse: Postboks 8059 Dep, 0152 Oslo Oslo 0152 Dep, 8059 Postboks Postboks 647, 4666 Kristiansand Kristiansand 4666 647, Postboks Postboks 647, 4666 Kristiansand 647, Postboks Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Telefon sentralbord: 24 16 88 00 24 16 sentralbord: Telefon Besøksadresse: Sleggesvingen 15 Sleggesvingen Besøksadresse: Besøksadresse: Sandbrogaten 5-7 Sandbrogaten Besøksadresse: Besøksadresse: Storgt. 16, 2. etg. 2. 16, Storgt. Besøksadresse: Postboks 159 Sandviken, 5812 Bergen Bergen 5812 Sandviken, 159 Postboks Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Trondheim 7005 Sluppen, 2438 Postboks Besøksadresse: Tollbugata 20, 0152 Oslo 20, Tollbugata Besøksadresse: Bestilling av rapporter: [email protected] rapporter: av Bestilling Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo 0031 8059 Dep, Postboks Postadresse: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Integrerings- Besøksadresse: Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Tordenskjoldsgate Slottsquartalet, Besøksadresse: Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] 55 Pressetelefon: 917 Besøksadresse: Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmanssgata) Kjøpmanssgata) (inngang 2 plass Egges Peter Besøksadresse: ISBN 978-82-8246-071-2 ISBN 9 788282 460712