Om Språk Og Integrering Godt No Godt
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Godt no Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugata 20, 0152 Oslo Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 24 16 88 01 (rs) E-post: [email protected] k? Bestilling av rapporter: [email protected] – om språk og integrering Pressetelefon: 917 55 351, e-post: [email protected] www.imdi.no IMDis regionale enheter: IMDi Indre Øst Postboks 1133, 2806 Gjøvik Besøksadresse: Storgt. 16, 2. etg. Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 61 17 08 95 IMDi Midt-Norge Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Besøksadresse: Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmanssgata) Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 73 89 24 31 IMDi Nord Postboks 83, 8502 Narvik Besøksadresse: Sleggesvingen 15 Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 76 96 58 38 IMDi Sør Postboks 647, 4666 Kristiansand Godt no(rs)k ? Besøksadresse: Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Postboks 647, 4666 Kristiansand - om språk og integrering Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Telefaks: 38 02 04 80 Utgiver: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Vest Design og produksjon: Postboks 159 Sandviken, 5812 Bergen 07 Gruppen AS Besøksadresse: Sandbrogaten 5-7 Telefon sentralbord: 24 16 88 00 Foto: Wayne Conradie, Marte Christensen, Telefaks: 55 30 09 88 Bjørn Rygh, Scanpix ISBN 978-82-8246-071-2 Opplag 4000 IMDi Øst Postboks 8059 Dep, 0152 Oslo ISBN (trykk): 978-82-8246-070-5 Besøksadresse: Tollbugata 20 ISBN (pdf): 978-82-8246-071-2 Telefon sentralbord: 24 16 88 00 www.imdi.no 9 788282 460712 Telefaks: 24 16 88 01 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Godt no(rs)k ? - om språk og integrering Innhold Del 1: Side 10–45 Del 2: Side 46–93 :10 :46 Norskopplæringen Norsk i arbeidslivet 12: Norskopplæring for innvandrere 48: Språkopplæring på arbeidsplassen Av Vox Av Ellen Andenæs, Institutt for språk- og kommunika sjonsstudier, NTNU 18: Forbildet i nord «Sjøvegan-modellen» 56: Tok språket tilbake Bydel Søndre Nordstrand 22: Hvem har ansvar for hva? Av IMDi 60: Nye krav for varme hender Sykehjemsetaten i Oslo 24: Østbergutvalget: Foreslår et løft Av Matias Nissen-Meyer, Østbergutvalget 29: Bredere tilbud i Sverige og Danmark Av Marianne Højdahl, Rambøll Management Consulting 35: Med tolk eller på norsk? Av Mona Myran, IMDi 40: Finansiering av norskopplæring Av IMDi 42: Ønsker flere kompetente lærere Intervju med Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet Del 3: Side 94–120 Kunne norsk for å bli norsk? :94 64: Tilbyr norskkurs til arbeidstakere 96: Språkprøver – redskap for integrering? Oslo Voksenopplæring Av Cecilie Carlsen, Norsk språktest/Universitetet i Bergen 66: Norske arbeidsgivere stiller 103: Med statsborgerskapstest skal landet bygges strenge språkkrav Av Anne Britt Djuve, Fafo Av Reidar Dischler, Perduco AS 108: Aksent som språklig slør 72: Liker du dialekt, tåler du aksent Av Rebekka Borsch Av Lars Anders Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark 110: Språklig leilending eller entrepenør? Av Bente Ailin Svendsen, Universitetet i Oslo 78: Åpner for lyden av nye Norge NRK 118: Norge som språkfellesskap Av Thomas Hylland Eriksen, Universitetet i Oslo 82: «Do nauki norweskiego» Av Jon Horgen Friberg, Fafo 90: Manglende norsk ingen hindring Intervju med Chung Kun Lo Godt no(rs)k? å spørsmål om hva som er viktig for god drere som snakker og skriver norsk uten feil i IMDi Pintegrering, svarer 77 prosent av et repre grammatikk og setningsoppbygning, men som sentativt utvalg av befolkningen «å ha gode har sterk aksent, kan bli vurdert som ikke gode norskkunnskaper». Det nest viktigste for inte nok i norsk. greringen, som oppgis av 72 prosent, er å for sørge seg selv og egen familie gjennom arbeid.1 «Deltakerne i norskopplæring har svært ulike forutsetninger for å lære et nytt språk i voksen Innvandrere selv mener også at det er viktig alder. Utdanningsbakgrunn, alder, morsmål og å kunne norsk for å bli integrert. I en spørre læringsevne vil påvirke resultatet i tillegg til undersøkelse blant et utvalg innvandrere som kvaliteten på tilbudet de får i kommunen.» har bodd i Norge i mer enn fem år, oppgir 80 Dette skriver Vox, nasjonalt fagorgan for prosent at gode norskkunnskaper er viktig for kompetansepolitikk, i en artikkel om norsk integrering2. I en nylig publisert undersøkelse opplæringens historie (se s. 15). Men hva slags fremhever deltakere i norskopplæringen at det tilbud om norskopplæring gir kommunene, er viktig å kunne norsk for å bli integrert, både og er det godt nok? sosialt og for å kunne delta i arbeidsliv og utdanning. 3 Norskopplæringen: Godt nok tilbud Også arbeidsgivere og myndigheter forventer i alle kommuner? at innvandrere skal lære seg norsk. En majoritet Kommunen har ansvar for opplæring i norsk, av ledere oppgir at de stiller krav om at ansatte i henhold til introduksjonsloven. I de fleste innvandrere skal kunne norsk på nivå med per kommuner bor det personer som er i lovens soner som har norsk som morsmål.4 Myndig målgrupper. Kommunene mottar statlige til hetene krever at innvandrere som skal bosette skudd for å tilby opplæring i norsk og sam seg permanent i Norge, skal delta i norskun funnskunnskap til bosatte innvandrere som dervisning.5 har rett til undervisning. Leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerke Hva betyr det å være «god i norsk»? strand, forteller i et intervju (se s. 43) om stor Innvandrere, majoritetsbefolkningen, arbeids variasjon mellom kommunene i omfang og kva givere og myndigheter er altså enige i at det å litet på norskundervisningen, og mener det må kunne norsk er viktig for å bli integrert. Men «et krafttak til for å gjøre dette til et likeverdig hva vil det egentlig si å være god i norsk, og tilbud». En undersøkelse Agenda Kaupang har hva er godt nok? Artiklene som følger, belyser gjennomført på oppdrag fra IMDi (se s. 41), hvor sammensatt dette spørsmålet er, og at bekrefter at det er store forskjeller: Mens noen svarene varierer både med hvem som svarer, kommuner tilbyr to timer undervisning per og i hvilken situasjon. Det som defineres som uke, tilbyr andre 30 timer. Agenda Kaupang god norsk i én sammenheng, er ikke nødven forklarer den store variasjonen blant annet med digvis godt nok i en annen kontekst. at det ikke finnes nasjonale standarder for hvor mange timer undervisning kommunene skal gi. Å kunne norsk kan bety både å lese, skrive, Det statlige tilskuddet til norskopplæringen er snakke og forstå ulike måter å snakke norsk basert på antall bosatte i kommunen med rett på. Det er ikke alltid samsvar mellom hvor til norskopplæring, uavhengig av antall under godt man behersker de ulike ferdighetene: Om visningstimer som tilbys. Undersøkelsen viser du kan uttrykke deg skriftlig på et høyt nivå, også stor variasjon i kommunenes økonomiske kan du allikevel ha problemer med å snakke balanse i norskopp læringen. For noen kommu og forstå muntlig norsk – og motsatt. Innvan ner er ikke det statlige tilskuddet tilstrekkelig 5 til å dekke reelle utgifter til norskopplæring, Arbeidslivet som arena for å lære mens det i andre kommuner gir et overskudd. norsk For mange kan språkopplæring i kombinasjon Ifølge data fra Nasjonalt introduksjonsregister6 med en jobb være den mest effektive formen for er det også betydelige forskjeller mellom kom læring. munene i hvor mange som deltar i undervisnin gen og fullfører de obligatoriske timene innen tre Ifølge Ellen Andenæs, førsteamanuensis ved år, slik loven krever at man skal. Særlig i små Institutt for språk og kommunikasjonsstudier og usentrale kommuner, som har få innvandrere ved NTNU, gir språkopplæring på arbeids med rett og plikt til å delta i norskopplæring, plassen bedre læring enn opplæring som er er det mange som ikke deltar i og/eller ikke løs revet fra en arbeidssituasjon (se s. 48). Sam fullfører undervisningen. Agenda Kaupang tidig sier hun at det å være på en norskspråklig påpeker at det er behov for bedre informasjon arbeidsplass ikke er en garanti for å lære språ om hva som skjer i små kommuner. ket: «Det er ikke slik at språk bare «siver inn» fra omgivelsene.» Forholdet mellom norskopplæring For at arbeidsplassen skal være en god arena og annen opplæring for å lære norsk, bør visse forutsetninger være Voksne innvandrere som skal lære norsk, er en til stede: For det første må opplæringen være svært sammensatt gruppe med ulike behov og basert på kommunikasjon, slik den faktisk forutsetninger. Mange som får norskundervis foregår i forskjellige yrker og sektorer. For det ning har også andre og til dels omfattende kva andre må lærerne være kvalifisert til å gi slik lifiseringsbehov. De som trenger det, har rett til opplæring. For det tredje bør, ifølge Andenæs, grunnskole, også de med særskilte opplærings opplæringen være forankret i arbeidsorganisa behov. Dette er kommunens ansvar. Voksne sjonen, på alle nivå. «Det betyr at opplæringa uten fullført videregående opplæring har rett må forstås som ledd i kompetanseheving for til gratis videregående opplæring – og det er organisasjonen, og at både ledere og kolleger fylkeskommunenes ansvar. blir engasjert i den.» Utdanningsforbundet (se s. 45) mener det er Deltakere i norskopplæringen uttrykker selv at behov for en sterkere nasjonal styring av voksen de lærer mest gjennom å kombinere undervis opplæringsfeltet, for å få til et sterkere samar ning med praksis utenfor klasserommet.8 beid mellom de ulike forvaltningsnivåene og instansene som sitter med ansvaret. Behov for På Søndre Nordstrand har både ansatte og i større grad å se norskopplæringen i sammen ledere gode erfaringer med å integrere språk heng med annen utdanning påpekes også av opplæring i arbeidshverdagen (se s. 56). Det har Vox og Østbergutvalget7. de også i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, der alle inn vand rere som har behov for det, Blant deltakerne i norskopplæringen er det tilbys norsk opp læring i arbeidstiden (se s. 60). flere sommangler grunnleggende kunnskap Etaten har også innført krav om at alle som i matematikk, natur og samfunnsfag og som skal ansettes må dokumentere norskferdig har svake digitale ferdigheter.