Hvorfor Vestlandet? S
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Hvorfor Vestlandet? s. 32 SpråknyttUTGITT av SPRÅKRÅDET 39. ÅRGANG 2/2011 Arnfinn Muruvik Vonen ny språkdirektør, s. 6 Er du en nysgjerrigper?, s. 10 Siste nytt om nynorskreformen, s. 12 Norsklærere om norskfaget, s. 23 SPRÅKNYTT 2/2011 1 AKTUELT leDer Kjære leser! Det er med stolthet jeg skriver denne ning i Språkrådet, og det avsløres lederen i det første nummeret av både positive sider ved norsklærer Språknytt som publiseres etter at jeg nes situasjon og noen utfordringer. har tiltrådt som direktør i Språkrådet. Ole Våge skriver om terminologi i Statens fagorgan i språkspørsmål har fiske oppdrettsnæringen. Dette er en vært igjennom en kraftig utvikling i de spesielt interessant næring språklig senere årene og har i dag et bredt sett fordi mye av fagutviklingen har faglig ansvarsområde. Denne utgaven foregått i Norge og har ført med seg av bladet gjenspeiler noe av denne en velfungerende norsk terminologi. bredden. Knut Helle tar for seg den histo Jeg skal ikke gi noen nærmere pre riske utviklingen av navnene på sentasjon av meg selv her. Den opp lands delene i Norge. Her kan man se gaven har Magnhild Bruheim tatt seg interessante paralleller mellom nav av i et intervju med meg på side 6–9. I nehistorien og historien for øvrig. tillegg finner du mye annet lesestoff: Marianne Aasgaard skriver om Ingvil Nordland skriver om navn på Norges og Språkrådets rolle i tre veier og gater og gjør rede for prinsip internasjonale foreninger for termi per for valg av adressenavn. Dette nologi og fagspråk. Norge og Norden saksfeltet er spesielt aktuelt fordi en hevder seg godt i det internasjonale ny forskrift bestemmer at alle boliger, arbeidet på dette fagområdet. hytter og næringseiendommer i Norge Og dette er bare noe av det du kan skal ha veiadresser med husnum lære mer om på de følgende sidene. mer. Språknytts faste spalter, aktualitets Torbjørg Breivik og Ove Eide forteller stoff og enda mer kan du også finne. om en fersk undersøkelse av norsk God lesning! læreres holdninger til faget sitt. Under søkelsen er foretatt på oppdrag fra fagrådet for skole og offentlig forvalt INNHOLD 2/2011 AKTUELT INNSIKT 6 Intervjuet 18 Sagbakken eller Ekornveien? 10 Er du ein nysgjerrigper? Bråtanvegen eller Bråtavegen? 14 Arkeologen som ga 23 Korleis har norsklærarar det med amerikanerne retten til klart faget sitt? språk 26 Norge hevder seg i internasjonalt 17 Språkbrukeren terminologiarbeid 29 Lakselus og flytekragar. Om norsk terminologi i fiskeoppdrett 32 Vestlandet og Sørlandet blir til 2 SPRÅKNYTT 2/2011 lSemåttSerSpørSmål AKTUELT Har du et språkspørsmål som du vil at vi skal ta opp i denne spalten, kan du sende oss en epost. Adressen er: [email protected]. Skriv «Leserspørsmål» i emnefeltet. Spørsmål : Er det riktig å skrive feil Formen feile finnes altså ikke i eller feile tall? bøyningen av dette adjektivet, og derfor er det ikke korrekt å skrive Svar: Ordet feil er i utgangspunktet feile tall. Bruker man feil som et substantiv siden det finnes i adjektiv, må det hete feil tall, men entall og flertall og i ubestemt og det er uansett bedre å skrive gale, bestemt form: uriktige eller ukorrekte tall. en feil – feilen – flere feil – alle feila Spørsmål: Kan dere forklare meg el. feilene opprinnelsen til uttrykket hundre- ogett er ute? I ordbøkene står det at feil også kan være adverb («Han gjorde det feil») Svar: «Hundreogén» eller «hundre og ubøyd adjektiv («Han trakk feil og én» er et kortspill som går ut på konklusjon»). Men etter former av å oppnå en poengsum på 101. Ut- verbene være og bli har ikke trykket nå er hundreogett / hundre og adjektivet feil den bøyningen som ett ute betyr ’nå er spillet tapt, nå normale adjektiv har. Det må for ser det ille ut’. eksempel hete at Størrelsen var riktig og Størrelsene var riktige, men at Størrelsen var feil og Størrelsene var feil. Spørsmål: Jeg leter etter et uttrykk som inneholder ordet snippesken, snippen eller snippsekken. Det fins visst ikke noe ord som heter snippsekk, men jeg trodde at det var noe som heter å pakke snippen, som kanskje en landstryker gjør før han skal ut på tur? Svar: I Norsk Ordbok med 1000 illu strasjoner står bare snippeske som oppslagsord. Den eneste grunnen er nok det spøkefulle uttrykket å pakke snippesken, som betyr ’pakke sammen (gi opp) og dra sin kos’. De aller fleste av dem som lever nå, har aldri sett noen snippeske, som ifølge den samme ordboka er en ’eske til å oppbevare løse skjortesnipper i’. Løse skjortesnipper var vanlige før. Å ta på seg løssnippen var ofte det siste en mann gjorde før han syntes at han kunne gå ut. De som brukte snipp på skjortene sine til daglig, hørte neppe til arbeiderklassen. Dersom arbei derne hadde skjortesnipper, var det nok til finbruk. Landstrykere hadde neppe snipper. SPRÅKNYTT 2/2011 3 AKTUELT Spørsmål : Skal ein skrive Word, «Vi har vore ihop ein vinterdag før vi, Excel, PowerPoint, Paint og andre Nils». Microsoft-program med stor for- I en stor database med avistekster bokstav? Kva med Internett? Det er fra 1945 til i dag får en 354 treff på mange forslag på Twitter, men «ute en/ein vinterdag før» og 470 Språkrådet har vel det siste ordet. treff på «ute ei/en vinternatt før». Det ser altså ut til at det sistnevnte Svar: Sidan desse programma er er mest utbredt. eigennamn, skal ein skrive dei med stor forbokstav. Internett kan ein Spørsmål: Eg har ein 6-åring, og skrive på to måtar: Internett eller både han og eg lurer på opphavet til Internettet. Det skal altså også ha uttrykket å stupe kråke. Viss de stor forbokstav. kunne hjelpe oss, ville det ha vore fint, eller «skikkeleg kult», som Spørsmål: Vi har en liten krangel i 6-åringen seier. familien angående uttrykket å ha vært ute en vinterdag/vinternatt før. Svar: Det knyter seg mange uttrykk Min svigerfamilie mener at det til kråka, nok fordi ho er ein svært heter å ha vært ute en vinterdag før, vanleg og velkjend fugl. Ho er ikkje mens jeg er alene om å mene at det rekna som nokon god flygar eller heter å ha vært ute en vinternatt før. som ein vakker fugl, men som Jeg mener det er logisk med natt ganske klok. Å stupe kråke vil vel siden det mest sannsynlig er seie at ein samanliknar rørsla med kaldere og tøffere vær da. slik ein oppfattar at kråker gjer, altså at ein stuper som ei kråke, nokså Svar: Både vinterdag og vinternatt er enkelt og ikkje spesielt elegant. Vi i bruk. Bokmålsordboka og Nynorsk har òg ord som kråkesølv, kråkemål ordboka har oppført uttrykket under og kråketær og uttrykket å fyre for vinterdag. kråka. Ordet kråke skal i seg sjølv I Norske Ordsprog av Ivar Aasen opphavleg vere lydhermande. står det: «Han heve voret ute ei Vetternatt fyrr» (1982, 3. utg., s. 304). Redaksjonen presiserer Aasen skriver at han har uttrykket I det førre nummeret av bladet svara fra Trøndelag. I tekstkorpuset til vi slik om korleis uttalen av gammal Norsk Ordbok er det første treffet på norsk hv utvikla seg ulikt i dialektane: «eg har vore ute ei vinternatt før» fra «I vest og nord vart uttalen /kv/, i 1921 (Kristofer Uppdal). Og i seddel aust /v/.» Ein lesar meiner svaret vårt arkivet til den samme ordboka finnes er feil. «Å ha vært ute en vinterdag før» Det er rett at dei fleste dialektane i («Dæ va én som ha vøre u't en vinter landet har fått uttalen /kv/ av hv. Det dag f'ør») i form av en faksimile fra er den sørlegaste delen av Austlandet Oppdalsboka fra 1947. Samme sted som har fått uttalen /v/. Storparten er det også en faksimile fra Torevatn av Hedmark og Oppland ligg innanfor (1927) av Leif Halse med uttrykket det området som fekk uttalen /kv/. 4 SPRÅKNYTT 2/2011 nyOrD AKTUELT Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, nevner vi det uttrykkelig. fossilminister – Det er helt utrolig at blikking Ungdom i Oslo sier de fleste Ola Borten Moe representerer samme konflikter starter med stygge blikk, parti som Åslaug Haga. Da hun satt i den såkalt «blikking». Psykologer mener stolen han nå har, sa hun at hun hadde det er feil å tolke blikk som mobbing. ambisjoner om å bli en klimaminister. […] [På] Aftenpostens Facebookside Borten Moe fremstår som om han øns mener flere at det er de som tolker ker å bli en fossilminister. Senterpartiet «blikkingen» som er ute etter bråk. har med ett endret posisjon fra å være […] Psykolog Jan Christophersen er miljøbevegelsens allierte, til å bli dens enig: – Jeg tror «blikking» ofte kan fiende, sier Hauge. Han karakteriserer være en unnskyldning for å lage bråk. det som flåsete og sneversynt av Borten Folk som er ute etter å lage trøbbel og Moe å trekke den globale energisitua kvalm tolker et blikk som noe nega sjonen inn i diskusjonen om Lofoten og tivt. Vesterålen. Aftenposten Aften 2.3.2011 Bellonaleder Frederic Hauge til Aftenposten 21.3.2011 baderomsbyråkrati Kutter bade romsbyråkrati. Byggjereglane forenk slakktivist I spalta «Medieblikk» i Adres las for å gjere det enklare å pusse opp sa lørdag 5. februar skriver Sven Egil bad og for å kutte gebyra. – Dei nye Omdal om Facebook og andre nettste byggjereglane har no verka ei stund, og ders antatt revolusjonære påvirknings mange meiner det har blitt for mykje kraft: «Facebook er for ’slakktivister’ byråkrati og sakshandsaming i små som tror at de skaper forandring i ver byggjesaker.