Hvorfor Vestlandet? s. 32

SpråknyttUtgitt av Språkrådet 39. årgang 2/2011

Arnfinn Muruvik Vonen ny språkdirektør, s. 6 Er du en nysgjerrigper?, s. 10 Siste nytt om nynorskreformen, s. 12 Norsklærere om norskfaget, s. 23 SPRÅKNYTT 2/2011 1 Aktuelt leDER

Kjære leser!

Det er med stolthet jeg skriver denne ning i Språkrådet, og det avsløres lederen i det første nummeret av både positive sider ved norsklærer­ Språknytt som publiseres etter at jeg nes situasjon og noen utfordringer. har tiltrådt som direktør i Språkrådet. Ole Våge skriver om terminologi i Statens fagorgan i språkspørsmål har fiske­oppdrettsnæringen. Dette er en vært igjennom en kraftig utvikling i de spesielt interessant næring språklig senere årene og har i dag et bredt sett fordi mye av fagutviklingen har faglig ansvarsområde. Denne utgaven foregått i Norge og har ført med seg av bladet gjenspeiler noe av denne en velfungerende norsk terminologi. bredden. Knut Helle tar for seg den histo­ Jeg skal ikke gi noen nærmere pre­ riske utviklingen av navnene på sentasjon av meg selv her. Den opp­ lands­delene i Norge. Her kan man se gaven har Magnhild Bruheim tatt seg interessante paralleller mellom nav­ av i et intervju med meg på side 6–9. I nehistorien og historien for øvrig. tillegg finner du mye annet lesestoff: Marianne Aasgaard skriver om ingvil Nordland skriver om navn på Norges og Språkrådets rolle i tre veier og gater og gjør rede for prinsip­ ­internasjonale foreninger for termi­ per for valg av adressenavn. Dette nologi og fagspråk. Norge og Norden saksfeltet er spesielt aktuelt fordi en hevder seg godt i det internasjonale ny forskrift bestemmer at alle boliger, arbeidet på dette fagområdet. hytter og næringseiendommer i Norge Og dette er bare noe av det du kan skal ha veiadresser med husnum­ lære mer om på de følgende sidene. mer. Språknytts faste spalter, aktualitets­ Torbjørg Breivik og Ove Eide forteller stoff og enda mer kan du også finne. om en fersk undersøkelse av norsk­ God lesning! læreres holdninger til faget sitt. Under­ søkelsen er foretatt på oppdrag fra fagrådet for skole og offentlig forvalt­

Innhold 2/2011 AKTUELT INNSIKT 6 Intervjuet 18 Sagbakken eller Ekornveien? 10 er du ein nysgjerrigper? Bråtanvegen eller Bråtavegen? 14 Arkeologen som ga 23 korleis har norsklærarar det med amerikanerne retten til klart faget sitt? språk 26 Norge hevder seg i internasjonalt 17 Språkbrukeren terminologiarbeid 29 lakselus og flytekragar. Om norsk terminologi i fiskeoppdrett 32 Vestlandet og Sørlandet blir til

2 SPRÅKNYTT 2/2011

Lsemåttserspørsmål Aktuelt Har du et språkspørsmål som du vil at vi skal ta opp i denne spalten, kan du sende oss en e-post. Adressen er: [email protected]. Skriv «Leserspørsmål» i emnefeltet.

Spørsmål: Er det riktig å skrive feil Formen feile finnes altså ikke i eller feile tall? bøyningen av dette adjektivet, og derfor er det ikke korrekt å skrive Svar: Ordet feil er i utgangspunktet feile tall. Bruker man feil som et substantiv siden det finnes i adjektiv, må det hete feil tall, men entall og flertall og i ubestemt og det er uansett bedre å skrive gale, bestemt form: uriktige eller ukorrekte tall.

en feil – feilen – flere feil – alle feila Spørsmål: Kan dere forklare meg el. feilene opprinnelsen til uttrykket hundre- ogett er ute? I ordbøkene står det at feil også kan være adverb («Han gjorde det feil») Svar: «Hundreogén» eller «hundre og ubøyd adjektiv («Han trakk feil og én» er et kortspill som går ut på konklusjon»). Men etter former av å oppnå en poengsum på 101. Ut­­- verbene være og bli har ikke trykket nå er hundreogett / hundre og adjektivet feil den bøyningen som ett ute betyr ’nå er spillet tapt, nå normale adjektiv har. Det må for ser det ille ut’. eksempel hete at Størrelsen var riktig og Størrelsene var riktige, men at Størrelsen var feil og Størrelsene var feil.

Spørsmål: Jeg leter etter et uttrykk som inneholder ordet snippesken, snippen eller snippsekken. Det fins visst ikke noe ord som heter snippsekk, men jeg trodde at det var noe som heter å pakke snippen, som kanskje en landstryker gjør før han skal ut på tur?

Svar: I Norsk Ordbok med 1000 illu­strasjoner står bare snippeske som oppslagsord. Den eneste grunnen er nok det spøkefulle uttrykket å pakke snippesken, som betyr ’pakke sammen (gi opp) og dra sin kos’. De aller fleste av dem som lever nå, har aldri sett noen snippeske, som ifølge den samme ordboka er en ’eske til å oppbevare løse skjortesnipper i’. Løse skjortesnipper var vanlige før. Å ta på seg løssnippen var ofte det siste en mann gjorde før han syntes at han kunne gå ut. De som brukte snipp på skjortene sine til daglig, hørte neppe til arbeiderklassen. Dersom arbei­ derne hadde skjortesnipper, var det nok til finbruk. Landstrykere hadde neppe snipper.

SPRÅKNYTT 2/2011 3

Aktuelt

Spørsmål: Skal ein skrive Word, «Vi har vore ihop ein vinterdag før vi, Excel, PowerPoint, Paint og andre Nils». Microsoft-program med stor for­­­- i en stor database med avistekster bokstav? Kva med Internett? Det er fra 1945 til i dag får en 354 treff på mange forslag på Twitter, men «ute en/ein vinterdag før» og 470 Språkrådet har vel det siste ordet. treff på «ute ei/en vinternatt før». Det ser altså ut til at det sistnevnte Svar: Sidan desse programma er er mest utbredt. ­eigennamn, skal ein skrive dei med stor forbokstav. Internett kan ein Spørsmål: Eg har ein 6-åring, og skrive på to måtar: Internett eller både han og eg lurer på opphavet til Internettet. Det skal altså også ha uttrykket å stupe kråke. Viss de stor forbokstav. kunne hjelpe oss, ville det ha vore fint, eller «skikkeleg kult», som Spørsmål: Vi har en liten krangel i 6-åringen seier. familien angående uttrykket å ha vært ute en vinterdag/vinternatt før. Svar: Det knyter seg mange uttrykk Min svigerfamilie mener at det til kråka, nok fordi ho er ein svært heter å ha vært ute en vinterdag før, vanleg og velkjend fugl. Ho er ikkje mens jeg er alene om å mene at det rekna som nokon god flygar eller heter å ha vært ute en vinternatt før. som ein vakker fugl, men som Jeg mener det er logisk med natt ganske klok. Å stupe kråke vil vel siden det mest sannsynlig er seie at ein samanliknar rørsla med kaldere og tøffere vær da. slik ein oppfattar at kråker gjer, altså at ein stuper som ei kråke, nokså Svar: Både vinterdag og vinternatt er enkelt og ikkje spesielt elegant. Vi i bruk. Bokmålsordboka og Nynorsk­ har òg ord som kråkesølv, kråkemål ordboka har oppført uttrykket under og kråketær og uttrykket å fyre for vinterdag. kråka. Ordet kråke skal i seg sjølv i Norske Ordsprog av Ivar Aasen opphavleg vere lydhermande. står det: «Han heve voret ute ei Vetternatt fyrr» (1982, 3. utg., s. 304). Redaksjonen presiserer Aasen skriver at han har uttrykket I det førre nummeret av bladet svara fra Trøndelag. I tekstkorpuset til vi slik om korleis uttalen av gammal­ Norsk Ordbok er det første treffet på norsk hv- utvikla seg ulikt i dialektane: «eg har vore ute ei vinternatt før» fra «I vest og nord vart uttalen /kv-/, i 1921 (Kristofer Uppdal). Og i seddel­ aust /v-/.» Ein lesar meiner svaret vårt arkivet til den samme ordboka finnes er feil. «Å ha vært ute en vinterdag før» det er rett at dei fleste dialektane i («Dæ va én som ha vøre u't en vinter­ landet har fått uttalen /kv-/ av hv-. Det dag f'ør») i form av en faksimile fra er den sørlegaste delen av Austlandet Oppdalsboka fra 1947. Samme sted som har fått uttalen /v-/. Storparten er det også en faksimile fra Torevatn av Hedmark og Oppland ligg innanfor (1927) av Leif Halse med uttrykket det området som fekk uttalen /kv-/.

4 SPRÅKNYTT 2/2011

NYORD Aktuelt

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, nevner vi det uttrykkelig.

fossilminister – Det er helt utrolig at blikking Ungdom i Oslo sier de fleste Ola Borten Moe representerer samme konflikter starter med stygge blikk, parti som Åslaug Haga. Da hun satt i den såkalt «blikking». Psykologer mener stolen han nå har, sa hun at hun hadde det er feil å tolke blikk som mobbing. ambisjoner om å bli en klimaminister. […] [På] Aftenpostens Facebook-side Borten Moe fremstår som om han øns­ mener flere at det er de som tolker ker å bli en fossilminister. Senterpartiet «blikkingen» som er ute etter bråk. har med ett endret posisjon fra å være […] Psykolog Jan Christophersen er miljøbevegelsens allierte, til å bli dens enig: – Jeg tror «blikking» ofte kan fiende, sier Hauge. Han karakteriserer være en unnskyldning for å lage bråk. det som flåsete og sneversynt av Borten Folk som er ute etter å lage trøbbel og Moe å trekke den globale energisitua­ kvalm tolker et blikk som noe nega­ sjonen inn i diskusjonen om Lofoten og tivt. Vesterålen. Aftenposten Aften 2.3.2011 Bellona-leder Frederic Hauge til Aftenposten 21.3.2011 baderomsbyråkrati Kutter bade­ roms-byråkrati. Byggjereglane forenk­ slakktivist I spalta «Medieblikk» i Adres­ las for å gjere det enklare å pusse opp sa lørdag 5. februar skriver Sven Egil bad og for å kutte gebyra. – Dei nye Omdal om Facebook og andre nettste­ byggjereglane har no verka ei stund, og ders antatt revolusjonære påvirknings­ mange meiner det har blitt for mykje kraft: «Facebook er for ’slakktivister’ byråkrati og sakshandsaming i små som tror at de skaper forandring i ver­ byggjesaker. Eg er ikkje nøgd med den den ved å trykke ’Like’ på en støtte til utviklinga. Difor vil eg endre reglane befolkningen i Darfur.» En slakktivist er knytt til søknadsplikt for våtromsar­ definert slik, på http://en.wikipedia.org/ beid i eksisterande bygg, seier kom­ wiki/Slacktivism: «… formed out of the munal- og regionalminister Liv Signe words slacker and activism. The word Navarsete. is usually considered a pejorative term Agder Flekkefjords Tidende 18.3.2011 that describes ‘feel-good’ measures, in support of an issue or social cause, that rødgrønt-gult Kristin Halvorsen er have little or no practical effect other ikke like hjertelig til et KrF-samarbeid than to make the person doing it feel som Sp-leder Liv Signe Navarsete, satisfaction. The acts tend to require som i helga åpnet for et rødgrønt-gult minimal personal effort from the slack­ regjeringssamarbeid. Men SV-lederen tivist.» samarbeider mer enn gjerne med KrF, Fra Lars Aarønæs’ språkspalte Komma.no og mener det er viktig å ha et godt for­ hold til sentrumspartiene. Dagbladet.no 24.3.2011

SPRÅKNYTT 2/2011 5 Foto: Svein Arne Orvik

Aktuelt

Den nye Vonen

TEKST: MAGNHILD BRUHEIM – Språkrådet har en stor utfordring i å forene gamle og nye oppgaver. Å fylle de nye oppgavene med konkret innhold er noe av det jeg gleder meg mest til.

Det sier den nye direktøren i Språk­ eksamener i russisk og latin. I tillegg rådet, Arnfinn Muruvik Vonen, som fra behersker han en rekke europeiske 23. mai er på plass i lokalene i Observa­ språk og mindre språk som samoansk toriegata i Oslo. og tokelauisk. Men det var matematik­ ken som åpnet for interessen. Matteinteressert – Jeg var glad i matematikk, og det Lingvisten fra Malvik i Sør-Trøndelag var en første dytt inn i språkforståelsen, er språkmektig. Riktig nok er han ikke forklarer Muruvik Vonen. – Begeistrin­ norskfilolog, men han har universitets­ gen for grammatikk er bare en del av

6 SPRÅKNYTT 2/2011 Aktuelt

det. Det tok ikke lang tid før jeg forstod ifølge språkdirektøren mye ugjort å ta at kunnskap om nye språk fører til nye fatt på. bekjentskaper. Å lære andres språk gjør Når det gjelder samisk og kvensk, er det mulig å bli kjent med folk og lære allerede arbeidet i gang. Sametinget om livet til andre mennesker. Det fører ­ivaretar interessene til samisk, og det er videre til en større forståelse av verden. etablert et kvensk språkråd og en kvensk – Hva fascinerer deg mest med stedsnavntjeneste. Men for romani språk? (språket til romanifolket eller taterne) – Jo mer jeg lærer om språk, jo mer og romanes (språket til romfolket) er øker respekten. Språk er et kraftig kom­ lite gjort. munikasjonsverktøy og en identitets­ – Her må Språkrådet legge en stra­ markør, og det er også et leketøy. Det er tegi for hva det kan gjøre. Heldigvis fin­ byggesteiner i et mangfold av uttrykks­ nes det institusjoner som vi kan søke måter. Alle språk er rare og interessante samarbeid med. på hver sin måte. Det området der han sjøl stiller med – Du sier at det som bekymrer deg den høyeste kompetansen, er et språk mest ved språkutviklin­ uten lyder. Muru­ gen i Norge, er presset ARNFINN MURUVIK vONEN vik Vonen har ar­ fra engelsk. Hva ser du beidet med norsk som gleder deg? Arnfinn Muruvik Vonen er nyansatt tegnspråk og tol­ direktør i Språkrådet. – Alle eksemplene ketjeneste de siste vi ser på at norsk blir 17 åra. Han har brukt på fine og krea­ vært opptatt av si­ tive måter, for eksempel i reklame. Og tuasjonen for døve og hørselshemmede at også nynorsk blir brukt mer i mar­ og blant annet arbeidet med en leve­ kedsføring enn en kunne tro, og at det kårsundersøkelse blant døve. ser ut til å være vellykket. En annen ting – Jeg tror at kunnskapen min på jeg gleder meg over, er alle de gode dette feltet har gjort at jeg lettere kan skjønnlitterære bøkene som kommer ut forstå situasjonen for andre språk­ på norsk. minoriteter.

«Å lære andres språk gjør det mulig å bli kjent med folk og lære om livet til andre mennesker. Det fører til en større forståelse av verden.»

Styrke minoritetsspråk – Hva kan Språkrådet gjøre for norsk Hovedtyngden av Språkrådets arbeid tegnspråk? har tradisjonelt ligget på det norskfag­ – Det er et av de spørsmålene det er lige, språknormering og likestillingsar­ vanskelig å svare på før jeg er kommet beid. Men språkmeldinga Mål og mei­ skikkelig i gang, men informasjon om ning (2007–2008) gir Språkrådet også norsk tegnspråk kommer i hvert fall til nye oppdrag, som det å ta vare på og å stå på dagsordenen. Rådet har ikke styrke nasjonale minoritetsspråk og hatt kompetanse på tegnspråk, men vi tegnspråk. Og på dette området er det ansetter nå en rådgiver. Dette er en av

SPRÅKNYTT 2/2011 7 Aktuelt

de sakene jeg ser fram til å drøfte i sty­ Engelsk vinner terreng ret, sier han. – Den største utfordringen for Språk­ rådet nå er likevel den økende påvirk­ Viktig anerkjennelse ningen fra engelsk. Vi må motvirke Språkdirektørens interesse for språk­ tendensen til å innføre engelsk som politikk har delvis vært preget av at han bruksspråk i Norge, mener Muruvik har fulgt utviklingen for tegnspråket. Vonen. – Tegnspråket har oppnådd en bety­ – Det som bekymrer meg mest, er at delig status de siste tretti åra. Tidligere norsk kan tape terreng overfor engelsk. ble det ikke sett på som språk i det hele Jeg er ikke så redd for lånord fra en­ tatt. Nå slår språkmeldinga fast at det er gelsk, sjøl om det er bra med gode for­ et fullverdig eget språk og en del av slag til norske avløserord. Men det er norsk kulturarv, sier han. – Den enorme langt mer alvorlig når norske miljøer

«Informasjon om norsk tegnspråk kommer i hvert fall til å stå på dagsordenen.»

endringen har gjort meg bevisst på hvor går over til å bruke engelsk uten at det viktig språkpolitikk er for et samfunn. er nødvendig, sier han. – Det kan ses – Hva betyr det for brukerne? som en trussel mot norsk som et full­ – For dem som bruker tegnspråket, verdig og bærende språk som kan iva­ har det vært en eventyrlig opplevelse, reta alle funksjoner i samfunnet. en anerkjennelse fra storsamfunnet. – Hva kan gjøres? Norsk Døveforbund har ønsket at – En viktig del av arbeidet er å få til tegnspråk skal være et offisielt språk i en dialog med de miljøene der spørs­ Norge. Muruvik Vonen mener at språk­ målet er aktuelt. Det gjelder virksom­ meldinga drøfter det spørsmålet på en heter der en planlegger å gjøre, eller der konstruktiv måte. Begrepet offisielt språk en allerede har gjort, engelsk til arbeids­ kan defineres som et språk som er god­ språk, til tross for at de fleste som job­ kjent av ansvarlige myndigheter. Og fra ber der, er norske. Det er forståelig at 1997 har tegnspråk vært offisielt i den enkelte miljøer er opptatt av å profilere forstand at døve barn har rett til opp­ seg internasjonalt og vil framstå som læring i og på språket sitt. internasjonale også språklig. Men vi – Jeg oppfatter det slik at det viktigste kan spørre om en har tatt høyde for målet også for Døveforbundet er å få ulempene en slik praksis kan medføre. hevet den offisielle statusen til språket, Det er lett å overvurdere engelsk­ også på andre sektorer enn det som kompetansen vår, sier han. gjelder opplæring. – Hvilke miljøer er det snakk om? – Som for eksempel? – Det gjelder særlig to områder: inter­ – Et eksempel er eldreomsorgen, der nasjonalt orienterte bedrifter og forsk­ det i dag ikke er sjølsagt at pleie­ ning og høyere utdanning. trengende eldre tegnspråkbrukere får den hjelpen de trenger for å forstå og bli Ny nynorsknormal forstått. Rettskrivingsspørsmål og normering er

8 SPRÅKNYTT 2/2011 Aktuelt

av de tradisjonelle oppgavene til Språk­ vårt som en del av vår identitet. Og når rådet. I 2005 fikk bokmål en ny normal. vi taper detaljer i språket, taper vi noe Den gikk et steg bort fra ideen om til­ av den identiteten. nærming mellom de to målformene. Nå er det nynorskens tur. Ei nemnd har Et enhetlig norskfag lagt fram et forslag, og meningen er at I 2005 var Muruvik Vonen medlem av ny rettskriving for nynorsk skal gjelde en arbeidsgruppe som på oppdrag fra fra august 2012. utdanningsministeren utredet fram­ – Hva kan denne nye rettskrivingen tidas norskfag. få å si for nynorsk? – Hva er den største utfordringen for – Det har jeg ikke behov for å uttale norskfaget? meg om før jeg er på plass i stillingen. – Den gangen var det å få til et en­ Men det jeg er sikker på, er at jeg uten hetlig norskfag. De sentrale problem­ problem skal kunne forsvare det vedtak­ stillingene var: Hvordan kan vi få et et som blir gjort. Jeg er trygg på at felles norskfag i Norge for alle elever? ­prosessen er brei, solid forankret og de­ Hvordan kan vi tilpasse faget slik at alle, mokratisk, sier Muruvik Vonen. også de med fremmedspråklig bak­ Rettskrivingsreformer engasjerer og grunn, får det samme tilbudet? fører ofte til harde debatter. Språkdirek­ I 2005 mente arbeidsgruppen at tida tøren mener at det er naturlig, fordi det ikke var moden for en felles plan, men angår hver enkelt av oss og samspillet det spørsmålet er stadig like aktuelt, mellom mennesker. At rettskrivings­ mener Muruvik Vonen. spørsmål som kan virke ubetydelige, – Hvorfor er det viktig med et enhetlig kan berøre et språksamfunn på en al­ norskfag? vorlig måte, kjenner han blant annet til – Norskfaget er sentralt i opplæring­ fra språkdebatter om tokelauisk (et en både fordi norskfaglig kompetanse språk i Polynesia). er helt nødvendig for å fungere godt i – Tokelauisk snakkes av 4000−5000 det norske samfunnet, og fordi faget mennesker, og språket burde være en­ kan være et møtested for utvikling av en kelt å overføre til skrift. Det har få felles nasjonal identitet hos elever med språklyder, og det er nok bokstaver til ulikt språklig og kulturelt utgangspunkt. hver enkelt lyd, forteller Muruvik Vo­ Dette ønsket om et enhetlig fag må så nen. – Likevel ble det strid, og det gjaldt avveies mot forutsetningene til hver en­ blant annet en lyd som det var vanskelig kelt elev. å bestemme hvordan skulle skrives, en – Hvordan kan du som språkdirektør h-lyd med lepperunding (som i engelsk påvirke språkutviklingen? wh). Skulle det skrives med wh eller f, – Det gjenstår å se. Det er politikerne en bokstav som var ledig? som setter rammer for språkpolitikken, – Og resultatet ble? men som leder for en enhet som gir råd, – F vant, men det var etter en lang og er det klart at jeg kan være med på å bitter strid, som fulgte både geografiske påvirke. og religiøse skillelinjer. Denne striden lærte meg at det ikke er noen grense nedad for hvor små spørsmål som kan få betydning. Vi opplever morsmålet

SPRÅKNYTT 2/2011 9 Foto: Jon Solberg, Noregs forskingsråd

Aktuelt

Er du ein nysgjerrigper?

Nina teigland Er du i tillegg lærar, eller kjenner du ein nysgjerrig lærar, må du lese vidare. Neste skuleår lanserer nemleg Språkrådet ein ny språkpris for nysgjerrigperar.

Språkrådet skipar ein språkpris for unge Premie og diplom til alle språkforskarar saman med Nysgjerrig­ Kvart år deltek omkring 2000 elevar i per-tiltaket til Noregs forskingsråd. konkurransen. Rundt om i landet spør Språkprisen skal delast ut i den årlege engasjerte lærarar elevane om kva dei forskingskonkurransen for barn, Årets lurer på, slik at dei kan utforske spørs­ nysgjerrigper. målet og levere inn ein forskingsrapport Nysgjerrigper arbeider for å fremje til Årets nysgjerrigper. forskartrong og fantasi blant barn og Grupper av elevar frå barneskulen unge. I Årets nysgjerrigper får barna kan delta i konkurransen. Alle som del­ forske sjølve, og dei konkurrerer om å tek, får diplom og premie og tilbake­ skrive den beste forskingsrapporten. melding frå juryen. Dei ti beste pro­ Språkprisen er eit samarbeid mellom sjekta får Nysgjerrigper-pris – og nytt Nysgjerrigper og Språkrådet som vi vo­ frå 2012 er at éin av dei er ein språk­ nar vil heve interessa for språk og pris. språkforsking blant deltakarane i kon­ kurransen.

10 SPRÅKNYTT 2/2011 Aktuelt

Kunnskap om språk prisen blir lyst ut for første gong, blir Vi bruker språket anten vi les, skriv el­ sendt til alle skular i juni i år. Kven som ler snakkar. Nokre eksempel på emne vinn Nysgjerrigpers første språkpris, veit som kan utforskast av nysgjerrigperar, vi i juni 2012. Følg med på nettsidene til er namn på personar og stader, slang og Språkrådet og på nysgjerrigper.no. dialektar og språk og teknologi. Ut­ fordringa til elevane er å vise korleis ein Språkspalte på nett skaffar seg kunnskap om språk og Språkrådet og Nysgjerrigper skal òg språkbruk. samarbeide om ei språkspalte på nett­ Nysgjerrigper har utvikla ein metode sida nysgjerrigper.no. Her kan barn få for forskinga. Det gjeld å finne ut kva svar på spørsmål dei har om språk, og ein lurer på, leggje ein plan for korleis lese om kva som skjer i språkforskinga. ein skal finne svara, og så hente inn opplysningane. Til slutt oppsummerer Kven er denne Per i Nysgjerrigper? og presenterer ein det ein har funne Namnet Per var lenge eit svært vanleg namn. ut. Rundt 1940 var Per blant dei mest populære I 2010 var det til dømes ei gruppe mannsnamna i Noreg, medan det i dag ikkje elevar frå Tokke skule som lurte på kvi­ eingong er blant dei femti mest populære namna. for det var så mykje skrivefeil i norsk­ Det er nok ikkje tilfeldig at det er eit vanleg namn bøkene deira. Dei planla, forska og opp­ som er siste leddet i ordet nysgjerrigper. Dette summerte og besøkte Språkrådet for å vanlege fornamnet har nærmast komme til å tyde vise fram funna sine. Løn for strevet ’person’. Per og Pål kan brukast om kven som fekk dei då prosjektet kom til finalen i helst. Ein nysgjerrigper er då ein nysgjerrig Årets nysgjerrigper. person og ikkje ein bestemt gut som heiter Per. Ordet nysgjerrig kom inn i norsk frå tysk Språk i alle fag neugierig, som opphavleg tydde ‘å vere begjærleg Med læreplanverket for Kunnskaps­lyftet etter nytt’. blei det innført fem grunnleggjande fer­ digheiter som skuleelevane skal utvikle gjennom arbeidet sitt i alle fag. Desse Nysgjerrigper.no er ein nettstad for ferdigheitene er å kunne lese, å kunne barn om vitskap og forsking. Her kan skrive, å kunne uttrykkje seg munnleg, ein lese om store oppdagarar, arkeologi, å kunne rekne og å kunne bruke digi­ verdsrommet, rare dyr, kupromp og tale verktøy. Arbeid med språk inngår i mykje meir. Ein kan òg lære korleis ein alle fag i skulen, og derfor kan ein få kan lage sin eigen softis eller gjennom­ språkprisen uansett kva fag ein arbeider føre andre spennande eksperiment. med. Nysgjerrigpers språkpris går til eit ...... prosjekt der eit språkleg emne blir ut­ forska. Emnet må ha tilknyting til norsk Nina Teigland er samfunnsrådgjevar i språk eller tilhøvet mellom norsk og Språkrådet. andre språk.

Nysgjerrigpers språkpris går til … Årets nysgjerrigper blir kåra kvart år. Konkurranseheftet for 2012, der Språk­

SPRÅKNYTT 2/2011 11 Aktuelt sKmåttORT

Følg revisjonen av nynorskrettskrivinga Rettskrivingsnemnda gjorde seg i vår ferdig med framlegget til ny offisiell rettskrivingsnorm for nynorsk. Nemnd­ leiar Grete Riise overrekte innstillinga frå nemnda til styreleiar Ottar Grepstad i Språkrådet 1. april. Sidan har fagrå­ det for normering og språkobservasjon gitt tilråding til styret, som har siste ord i saka i Språkrådet. Styret har no sendt saka til Kulturdepartementet, som gjer endeleg vedtak. då innstillinga vart overrekt til sty­ ret, sa nemndleiar Grete Riise at ho vonar og trur at breie lag av nynorsk­ brukarar vil kjenne seg heime i den nye rettskrivingsnorma. Styreleiar Ottar Grepstad meinte at arbeidet er eit 500 innlegg og kommentarar på disku­ skule­eksempel på korleis vanskelege sjonsforumet Nynorsk 2011 og bortimot spørsmål må handterast for å vinne 80 høyringsfråsegner. Styret føreset at tilslutning. det som blir den nye rettskrivinga, skal Nemnda har arbeidd med framleg­ gjelde frå 1. august 2012. get sidan januar 2010. På vel eit år På nettsidene til Språkrådet finn du hadde ho over 30 møte med ulike miljø siste nytt og alle dokument i saka: av nynorskbrukarar. Det kom nesten www.sprakradet.no

Frå overrekkinga av inn­ stillinga til ny nynorskrett­ skriving: (f.v.) nemnd­ sekretær Aud Søyland, styreleiar Ottar Grepstad og nemndleiar Grete Riise.

12 SPRÅKNYTT 2/2011 KsmåttORT Aktuelt

Språkprisen: Du kan nominera før 20. juni

Språkrådet arbeider for å fremja og Meir informasjon om nominering til styrkja stillinga til norsk språk og deler Språkprisen 2011 finn du på nettstaden difor kvart år ut ein pris for framifrå til Språkrådet: www.sprakradet.no bruk av norsk i sakprosa. Prisen kan gå til ein person eller til ei gruppe (institu­ sjon, bedrift, organisasjon osb.). Det blir delt ut ein pris for sakprosa på kvar av målformene kvart år. Alle kan nominera kandidatar til Språkprisen 2011. Kandidatar kan koma frå alle sentrale samfunns­ område – næringsliv, forsking, under­ visning, forvaltning, presse og eter­ medium, teknologi og kulturliv. Juryen bør ha framlegga inne før 20. juni i år. Prisane blir delte ut på Språkdagen 15. november 2011.

Har du en kandidat til Klarspråksprisen? Vet du om et statsorgan som fortjener å organer som gjør en ekstraordinær få Klarspråksprisen i år? Da vil vi gjer- innsats for å bruke et klart, godt og ne høre fra deg før 12. august på e-post brukervennlig språk i sine tekster til til [email protected]. publikum. Mange privatpersoner opplever at de ikke forstår informasjon fra det offent­ lige. Det finnes knapt noe mer frustre­ rende enn å motta et brev eller et skje­ ma som er så uklart formulert at man enten ikke forstår innholdet eller ikke finner den informasjonen man trenger. Vi i prosjektet Klart språk i staten håper og tror at språket i tekster fra det offentlige er blitt bedre. De siste årene har vi kunnet glede oss over økende interesse for klarspråksarbeid og et stort mangfold av språkforbed­ ringstiltak i det offentlige Norge. i 2011 skal Klarspråksprisen deles ut for tredje gang. Prisen går til stats­

SPRÅKNYTT 2/2011 13 Aktuelt

Arkeologen som ga amerikanerne retten til klart språk

MARGRETHE KVARENES I oktober 2010 signerte president Obama USAs klarspråkslov. Loven gir innbyggerne rett til å motta klar og forståelig informasjon fra føderale myndigheter. Bak loven står en dame med doktorgrad i arkeologi og selv­- dia­gnostisert galskap.

Annetta Cheek hadde arbeidet 25 år som føre loven på sin arbeidsplass. Alle an­ saksbehandler da hun bestemte seg for satte skal informeres om loven og kurses at USA trengte en mer stabil klarspråks­ i å skrive klart og forståelig. Og informa­ politikk. På fem år og med en standhaf­ sjon om klarspråksarbeidet skal publise­ tighet som kanskje bare en arkeolog kan res på myndighetens nettsted med en oppvise, lobbet hun The Plain Writing adresse som publikum kan henvende seg Act fram, millimeter for millimeter. Hun til hvis de vil klage på eller kommentere mener at «galskap og litt til» er det som språket i myndighetens dokumenter. skal til for å drive en lov gjennom det amerikanske systemet. Hvordan følges loven opp? Annetta Cheek på konferansen Klar, I mars i år gjestet hun Oslo og klar­ – Publikums stemme blir avgjørende men aldri ferdig. språkskonferansen Klar, men aldri fer­ for om loven får effekt. Nå må folk kjen­ dig for å fortelle om lovarbeidet. ne sin besøkelsestid og melde fra om uklart språk! oppfordrer Cheek. Hva sier loven? Innen oktober i år skal hver føderal Loven pålegger alle føderale myndighe­ myndighet bruke klarspråk i alle nye og ter å bruke et klart og tydelig språk i all reviderte dokumenter. Intet mindre. informasjon som innbyggerne trenger ...... for å betale skatter og avgifter og for å motta føderale tjenester. Margrethe Kvarenes er rådgiver i Innen juli i år skal hver eneste føderal Språkrådet, språktjenesten for myndighet ha utpekt én eller flere senior­ statsorganer. ansatte som får ansvar for å gjennom­

Klarspråk / Plain language I Norge definerer vi klarspråk som korrekt, klart og brukertilpasset språk. I retningslinjene som de amerikanske myndighetene skal følge, står det at et dokument er skrevet i klarspråk (plain language) dersom mottakerne av det • finner det de trenger • forstår det de finner • kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal, første gang de leser dokumentet. Hvorvidt en tekst er skrevet i klarspråk, defineres altså ut fra mottakerens opp­ levelse av den. Det som er klarspråk for én mottakergruppe, er det ikke nødven­ digvis for en annen.

14 SPRÅKNYTT 2/2011 MED ANDRE ORD Aktuelt

I denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord og importord, først og fremst engelske. Lost gjennom flertydigheten /Er skuta di lost?

Flertall over språkgrensen

På side 15 i forrige nummer av Språk­ Anglisismeordboka. Engelske lånord i nytt så vi på hva som skjer med sub­ norsk (1997) har flertallsformen hob­ stantiv når vi låner dem fra engelsk, bies kommentaren «sjelden». I forordet som ikke har grammatiske kjønn, til står det at den engelske flertallsform­ norsk, som har tre grammatiske kjønn. en i visse tilfeller kan virke «formell Denne gangen skal vi se på hva vi gjør eller gammeldags». Til det kan vi kan­ med importordene når vi skal bøye dem skje føye «lettere komisk». I samme i flertall, og hvordan vi ofte tar i bruk ordbok finner vi det nyere importordet engelske flertallsformer som entalls­ home-party, som bare er ført opp med former i norsk. engelsk flertallsform. Både ordet og fenomenet er såpass nytt at den en­ Flertall av engelske lånord gelske flertallsformen virker mindre På engelsk er det enkelt å lage fler­ påfallende. tallsformer av substantiv. Med svært få unntak legger man endelsen -(e)s til Engelsk flertall – norsk entall entallsformen: cat – cats, house – hou­ Til sist skal vi se på den interessante ses. Stort mer er det ikke å si om ak­ gruppen av ord der engelske flertalls­ kurat det i denne sammenhengen. Når former brukes som entallsformer i vi låner substantiv fra engelsk inn i norsk. Shorts og kaps (ofte skrevet som norsk, låner vi vanligvis entallsformen på engelsk: caps) er velkjente kles­ av ordet: film, jobb, show. Dette er ek­ plagg, og på norsk er dette entallsform­ sempler på godt innarbeidde importord. er. Vi kan bøye dem i bestemt form: Når vi skal bruke dem i flertall, bøyer shortsen, kapsen. Og vi kan dessuten vi dem som om de var arveord. I u-­ lage flertallsformer på vanlig måte: bestemt form flertall får vifilmer , jobber shortser – shortsene, kapser – kapsene. og show. Dette stemmer både med of­ Vi ser her at betydningen er løsrevet fra fisiell normering og faktisk språkbruk. formen, og at ordene lever sitt eget liv Flertallsformer med -s (films, jobs, i norsk. Det er et vitalitetstegn for norsk shows) ville for de fleste virke påfal­ språk at de fleste språkbrukere uten lende. videre oppfatter de engelske flertalls­ Noen ord er innlånt med engelsk formene som entallsformer. flertallsbøyning, men har siden tilpas­ set seg etter reglene. I Norsk Riksmåls­ ...... ordbok er ordet hobby ført opp med Kjetil Aasen er rådgiver i Språkrådet. flertallsformen hobbies i tillegg til den regelrette formen hobbyer: «musikken er en av hans kjæreste hobbies». I Anne-­Line Graedler og Stig Johanssons

SPRÅKNYTT 2/2011 15 Aktuelt sklippmått

– Det hadde bare blitt hakkende gale traktninger, er blitt et ideal. Opphavs­ om jeg rappet på engelsk. mannen framfører det så overbevisende Mathias Smith Sivertsen, låtskriver og at han flere ganger er målt til å være deltaker i Ungdommens kulturmønstring, landets mest populære politiker. intervjuet i Askøyværingen det som blir rart, akkurat som når ...... hvite nordmenn snakker kebab-norsk, er når vanlige folk begynner å snakke Det vert sagt om dei norske emigrant­ som Støre. For litt siden var det et døds­ ane at ingen var meir viljuge til å angli­ fall som ble mye omtalt i mediene, der fisera namna sine og leggja vekk mors­ en i familien uttalte at saken var «kre­ målet sitt enn dei. Grunnen var, heiter vende». Det var den selvfølgelig. Men det, at dei ikkje hadde ein sterk nok hadde det skjedd for ti år siden, ville kultur med seg då dei kom. Sagt på ein den kanskje vært «vanskelig». Kanskje annan måte ynskte dei å innretta seg, til og med «trist» eller «slitsom». dei ville verta borgarar av ei ny og mo­ Liv Riiser, journalist, i spalten derne tid. På den eine sida kinesaren Damenes i Vårt Land med to ulike språk på tunga, på den andre sida the norseman. I dag har ki­ ...... nesarane i USA det største språksam­ Sjølvsagt var det mange som var med funnet i verda i ryggen, medan vi norsk­ på å skape det nye norske språket, og ingar har eitt av dei minste. det er no slik at språk er ei personleg Karin Sveen, kommentator i Dag og Tid sak. Men eg har likevel ei kjensle av at det er Elias Blix som verkeleg får ska­ ...... parverket til å svinge. Sjå berre her: – […] ordføraren meiner at hijab ikkje fremjar likeverd og integrering? No livnar det i lundar, – Eg kjem frå Irak, der kunne folk velja. no lauvast det i lid, Eg kjenner folk som gjorde begge delar. den heile skapning stundar Derfor ser eg ikkje at det er kvinne­ no fram til sumars tid. undertrykkjande. Eg meiner det er vik­ tigare å læra det norske språket, få seg Det er vel fagre stunder utdanning, ha kontakt med lokalbefolk­ når våren kjem her nord, ninga. og atter som eit under Shahrazad Al-Gebory, Jørpeland, nytt liv av daude gror. intervjuet i Strandbuen Dette er ikkje berre ein salme med lov­ ...... prising av våren, dette er ein foss full I mange år har vi hørt snakk om kebab- av svimlande kjærleik til eit land som norsk – men Støre-norsk må nå være vaknar til nytt liv etter ein lang vinter. en minst like dominerende nyvinning. Bjarte Botnen, Utenriksministerens kattemyke formu­ utenriksredaktør i Vårt Land, i kommentar leringer, skreddersydde forbehold smurt med sporadiske, inderlige be­

16 SPRÅKNYTT 2/2011 språkbrukeren Torill Wiiger Tørjesen, lektor og medlem av fagrådet for skole og offentleg forvaltning i Språkrådet Minoritetsspråklege elevar – ein ressurs for nynorsk!

– Tror dere lærere at norsk skriftspråk. Når elevane stiller vi er dummere enn andre elever? spørsmål som dette, er det lett å lose Det gjekk ein støkk gjennom læraren. dei gjennom kulturhistoria vår, noe Kanskje trudde ho det? Hadde ho også som igjen bidrar til at dei får kjennskap fordommar? til mange av kodane i samfunnet. Spe­ Det var den gongen elevar med sielt for minoritetsspråklege elevar er anna morsmål kunne bli fritatt for vur­ nynorskopplæringa ei dør til dei kultu­ dering i nynorsk. Som regel fekk dei r­elle referansane våre, som mange ikkje heller ikkje opplæring i nynorsk. Det har frå før. Dette er positivt i eit in­ var betre at dei blei tatt ut av klassa for tegreringsperspektiv. å lære meir bokmål, tenkte skulen. Dei minoritetsspråklege elevane ser Samstundes meinte mange minoritets­ Noreg som sitt heimland. Dei skal leve språklege elevar at denne fri­taksretten livet sitt her, stifte familie, få barn, var diskriminerande. delta i tradisjonar og bli lykkelege i Ifølgje opplæringslova skal alle elevar landet. Kanskje vil språkdebatten snu på ungdomstrinnet og i den vidare­ no som minoritetsspråklege elevar får gåande skulen i dag ha opplæring og oppleve heile norskfaget med sine to vurdering i nynorsk – uansett etnisk skriftlege språkvariantar. Nynorsk blir bakgrunn. Myndigheitene har faktisk i alle fall meir allmenngjort, og kan­ tatt omsyn til elevane sine meiningar. skje vil fleire ungdommar få ei meir Dei minoritetsspråklege elevane kan positiv haldning til nynorsk. mange språk og er vane med å skifte Abdi går på ungdomsskulen. Han språk heile tida, og dei er vane med å er fødd i Noreg, og han og familien samanlikne språk. Dei kan ofte fem hans budde i Stavanger til han var ni språk, til dømes arabisk, urdu, norsk, år. Deretter flytta dei til Oslo. Dette engelsk og fransk. Det tyder sjølvsagt har fått konsekvensar. Abdi vekslar ikkje at alle elevane kan språka dei mellom tre ulike talespråk: seier at dei meistrar, like godt. Men svært mange er språkmektige og utgjer – Når jeg snakker med slekt, så ein ressurs for samfunnet. Mange av snakker jeg urdu. Når jeg snakker med litt yngre slekt, så snakker jeg dei har òg ei særs god språkforståing. stavangersk, og når jeg snakker Dei fleste minoritetsspråklege elev­ med folk i Oslo, så snakker jeg så ane har ei positiv haldning til nynorsk klart Oslo-dialekt. i motsetnad til mange majoritetsspråk­ lege elevar. Dei er svært nysgjerrige på Vi som jobbar i skulen, må innsjå at norsk kultur, og dei stiller tidleg spørs­ dei minoritetsspråklege elevane er ein mål om kvifor vi har to variantar av ressurs og ikkje eit problem.

SPRÅKNYTT 2/2011 17 Foto / Scanpix © G jermund Jappee / Aftenposten

Innsikt

Ei navnløs gate ved Akerselva i Oslo, like ved utestedet Blå, har uoffisielt fått navnet Ingens gate. Offisielt er veistumpen en del av Brenneriveien. Sagbakken eller Ekornveien? Bråtanvegen eller Bråtavegen? INGVIL NORDLAND Å sette navn på en vei eller ei gate er en todelt prosess. Først må en velge navn, og deretter må en fastsette skrivemåten etter reglene i lov om stadnamn (stedsnavnloven).

18 SPRÅKNYTT 2/2011 Innsikt

For at det skal bli enklere for alle å finne Prinsipper for valg av adressenavn fram dit de skal, har Stortinget gjennom 1 Navnet skal ikke kunne forveksles forskriftene til ny lov om eigedomsregist­ med andre offisielle stedsnavn i rering (matrikkelloven) bestemt at alle kommunen. boliger, hytter og næringseiendommer i 2 Navnet bør bygge på den lokale Norge skal ha vei­adresser med husnum­ navnetradisjonen. mer. Det er kommunen som bestemmer 3 Navnet bør passe på stedet. den offisielle adressen, og som gjør vedtak 4 Navna bør være varierte. både om navn og skrivemåte. Alle statlige, 5 Navnet bør ikke virke støtende eller fylkeskommunale og kommunale organ komisk. som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, 6 Navnet bør være lett å oppfatte, skal legge saka fram for Språkrådets skrive og uttale. stedsnavntjeneste. Etter at de nye reglene i 7 En bør unngå å bruke navn på nå­ matrikkelforskriften trådte i kraft­1. ja­ levende personer i adressenavna. n­uar 2010, har stedsnavntjenesten fått økt pågang fra kommuner som skal Enkelte av prinsippene ovafor trenger vedta nye adressenavn. ei nærmere forklaring. Dette gjelder særlig punktene 1–4, og derfor vil jeg Navnevalg kommentere dem spesielt. Stedsnavn er ikke bare viktige når en skal Av praktiske grunner er det viktig å finne fram. De representerer også språk­ unngå at samme navn blir brukt om lige og kulturelle verdier. De er en del av mer enn én adresseparsell i kommunen. det lokale miljøet og den lokale historien Før et nytt navn blir vedtatt, må en se og er med på å styrke folks følelse av å til at det ikke kan forveksles med alle­ høre til på et sted. Når nye navn skal ved­ rede eksisterende navn i kommunen tas, må en ha i tank­ene at de skal bli stå­ eller tilstøtende områder i nabokom­ ende i generasjoner framover. Steds­ munene. En bør begrense bruken av navnloven gir først og fremst regler for navn med samme forledd, som Bergs­ hvordan stedsnavn skal skrives, ikke om vegen og Bergsbakken. Av hensyn til hvilke navn en kan og bør velge. Der­ utrykningstjenestene og andre bør navn imot fins det noen navngivingsprinsipper som ligner på hverandre, ligge i nærhe­ som ikke står i loven, men som en bør ten av hverandre. legge vekt på når en skal navnsette veier Å bygge på den lokale navnetradisjon­ og gater. Prinsippoppstillinga øverst i en vil si at en prøver å føre videre lokale, høyre spalte bygger hovedsakelig på det tradisjonelle stedsnavn og navnemønster som er skrevet om valg av adressenavn i i adressetildelinga. For eksempel kan det Sagbakken eller Ekornveien? del 1 og 2 av håndboka Adresser og stad­ være aktuelt å ta i bruk navn på teiger namn. Statens kartverk, Miljøverndepar­ og nedlagte husmannsplasser som Sør­ tementet og Norske Kommuners Sent­ torpet, Sagbakken, Nyjordet, Kalveber­ Bråtanvegen eller Bråtavegen? ralforbund ga i 1986 ut del 1 Håndbok i get, Dysterbråtan, Lykkja. Forutsetninga kommunal adressetildeling, mens Botolv for å bruke slike navn er at den veien Helleland, navnekonsulent og første­ eller det området som skal ha navn, lig­ amanuensis ved Universitetet i Oslo, har ger på eller like ved det stedet som har skrevet del 2 Stadnamn i offentleg og pri­ navnet fra før, slik at det er naturlig å ta vat bruk, som kom ut i 1993. det i bruk der. På denne måten bidrar

SPRÅKNYTT 2/2011 19 Innsikt

en til å bevare stedsnavn som kanskje ved lokalsamfunnet i eldre og nyere tid. ellers ville ha gått ut av bruk. Når en snakker om variasjon i betyd­ Dersom en lager nye stedsnavn, bør ning, tenker en særlig på førsteleddet i en bygge på det tradisjonelle ordtilfan­ sammensatte navn. I områder med få get. En kan gjerne bruke mer dialektale tradisjonelle stedsnavn kan det være nevninger som gutu (dialektform av aktuelt å samle navn i grupper innafor gate brukt om krøttervei) og linne (’lin­ bestemte betydningsområder, som for je, veistrekning, grenselinje’) som alter­ eksempel navn knytta til gårds- og nativer til de mer vanlige etterledda vei/ skogsarbeid (Slåttenga, Ploglendet, Tøm­ veg og gate. Utenlandske lånord som mervelta) eller dyrenavn (Rådyrfaret, allé, aveny, chaussé og terrasse er noe Ekornveien, Elgtråkket, Oterslepa, Reve­ brukt i de større byene, men passer bakken). Dersom en ønsker å bruke mindre bra i småbyer og i bygdemiljø, slike gruppenavn, bør en velge betyd­ der det ikke er tradisjon for slike ord i ningsgrupper som mest mulig avspeiler adressenavna. lokale forhold når det gjelder natur- og At et navn bør passe på stedet, betyr kulturliv. Men denne typen navngiving at det helst skal være lokaliserende, dvs. får lett et stereotypt preg og bør ikke at navnet uttrykker ett eller flere sær­ overdrives. drag ved adresseparsellen eller området rundt. Ved siden av ord for ferdselsåre Skrivemåten av stedsnavn (vei/veg, gate/gutu, tråkk, sti osv.) kan Stedsnavn i offentlig bruk skal skrives i en også bruke ord som karakteriserer samsvar med reglene i stedsnavnloven. terrenget der veien ligger, som slette, Loven legger opp til ei grundig saks­

«Det tradisjonelle lokale talemålet er utgangspunktet, men skrivemåten skal tilpasses gjeldende rettskriving.»

haug, eng, bakke, jorde, helling, li, voll behandling med høring og medvirk­ osv. Tradisjonelle stedsnavn som fins i ning av den regionale stedsnavntjenes­ området, har vanligvis bakgrunn i lo­ ten. Det innebærer at stedsnavntjenesten kale natur- og kulturforhold og vil der­ skal få alle navnesaker til gjennomsyn for ha ei naturlig tilknytning til stedet. før det gjøres vedtak. Variasjon og mangfold er viktige Som hovedregel skal en ta utgangs­ navngivingsprinsipper. Det språklige punkt i det tradisjonelle lokale talemålet, mangfoldet ved adressenavn kan komme men skrivemåten skal tilpasses gjeldende til uttrykk på flere måter. Et knippe tra­ rettskriving og rettskrivingsprinsipper. disjonelle stedsnavn som Huken, Bråtan, De fleste stedsnavn inneholder vanlige Kulpa og Tømmerholtet vil representere ord, og det er et viktig formål med et slikt mangfold. Bruk av alternative et­ stedsnavnloven at skrivemåten ikke skal terledd er også med på å skape variasjon. overskygge meningsinnholdet. Dersom I navngivinga er det dessuten mulig å et nytt navn inneholder et annet steds­ dra inn ei lang rekke betydningsområder navn som er fastsatt med en viss skrive­ som på ulike måter avspeiler mangfoldet måte, skal den skrivemåten brukes. Hvis

20 SPRÅKNYTT 2/2011 Innsikt

et gårds- og bruksnavn offisielt skrives synes å bre seg, særlig i bynære strøk. Bruvoll, må en derfor også skrive Bru­ Mer uvanlige navn, som for eksempel vollvegen. Det kan være at familien som elvenavna Etna, Regla og Åfeta i Etne­ bor på gården, har slektsnavnet Brovold, dal, følger også et tradisjonelt ord­ men denne skrivemåten er ikke i sam­ lagingssystem. Eksisterende navn som svar med reglene i stedsnavnloven. Her kommunenavnet Etnedal (laga til Etna), må en altså skille mellom stedsnavnet Reglebekken (laga til Regla) og Åfetstø­ på KJERSTden enei sidadrø ogsd aetternavnetl vikøren på den len, Åfetosen, Åfetfossen (laga til Åfeta) andre.Standard Norge skal tilgjengeliggjøre terminologiviser at den sombestemte er samlet artikkelen i forbin sløyfes­ delse med standardiseringsarbeidet i organisasjonennår disse elvenavna og i inngårde organisasjo som forledd­ Skrivemåten av adressenavn nene som ble slått sammen til Standardi eiNorge sammensetning. i 2003. Prosjektet I sammensetninger Utenlandske navn og nyere personnavn med for eksempel vegen bør navna skri­ representerer et stort løft for norsk terminologi, ettersom termer fra trenger ikke å følge rettskrivinga. Per­ ves Etnevegen, Reglevegen og Åfetvegen mange fagområder vil bli fritt tilgjengelige på begge målformer. sonnavn skrives som hovedregel slik (ikke Etnavegen, Reglavegen og Åfeta­ som vedkommende selv skrev navnet. vegen). Dersom en er usikker på sam­ Når et personnavn i genitiv er brukt mensetningsmåten, bør en undersøke som forledd i et adressenavn, kan et­ om det fins andre sammensetninger terleddet skrives i ubestemt form: Karl med samme navn som kan brukes som Johans gate. Ellers bør en som hoved­ mønster. regel velge samskriving og bestemt form Hvis en lokalt finner seg bedre til av sisteleddet i samsvar med vanlig rette med former som Sandvikavegen og norsk navnelaging: Gamleveien, Grü­ Tangenvegen enn med Sandvik(s)vegen nerløkka, Valebjørgsbryggja, Myrsletta, og Tangevegen, kan ikke de førstnevnte Vøyenalleen. forbys. Dette har å gjøre med at Sand­ At hunkjønnsord i bestemt form en­ vika og Tangen nærmest oppfattes som tall ender på -a (Vika) i dialekten, han­ ubøyelige, altså at det gamle ordlagings­ kjønnsord på -en (Tangen, Dalen) og systemet ikke fungerer lenger. På den intetkjønnsord på -et (Fjellet), er neppe andre sida vil stedsnavntjenesten sterkt noe problem. Men når slike ord i be­ rå til at også adressenavn får ei skrift­ stemt form går inn som forledd i andre form som avspeiler nedarva uttale og navn, mister de endinga eller får en lokal navnetradisjon og navnelaging. sammensetningsfuge: Vik(s)vegen, Tan­ Adressenavna er jo de navna som blir gevegen, Dalsveien, Fjellvegen. Såkalte brukt mest, og som det derfor bør være jamvektsord får endinger som -ån/-an viktig å føre videre på et lokalspråklig (Bråtån/Bråtan) og -ua (Gutua). I sam­ grunnlag. mensetninger beholder disse ordene endingsvokalen, altså Bråtåvegen/Brå­ ...... tavegen og Gutulia. Ingvil Nordland er sekretær for Det er likevel slik at endinga i be­ Stedsnavntjenesten for Østlandet og stemt form i noen tilfeller oppfattes som Agderfylkene. så fast at den ikke endres når et nytt navneledd blir lagt til. Dermed oppstår former som Sandvikavegen og Tangen­ vegen istedenfor Sandvik(s)vegen og Tangevegen. Denne typen navnelaging

SPRÅKNYTT 2/2011 21 Innsikt

«Skjælke ente!» Frå norrønt direkte til moderne tid

ERNST HÅKON JAHR

I band 9 av Norsk Ordbok (frå ramost til i moderne tid, nemleg Sofie Gjølberg skodde), som blei lansert 19. februar i (1872–1967) frå Onsøy ved Fredrikstad. år, finn vi denne korte artikkelen: Ho var oldemora mi på morssida (mors mormor). Ho brukte ordet ganske ofte, skjelkja v -a [norr. skelkja ’spotta, særleg når oldeborna sa noko ho mein­ håna’] spotta, skjemta med (Onsøy): te vi ikkje skulle spøke med. Sa nokon skjelke ikkje! (jf Års­skrOns­ ­øy ­2001,21). «No døyr eg!» eller «Eg ler meg i hel», kommenterte ho gjerne: «Skjælke ente!» Det spesielle med dette ordet er at det Vi skulle ikkje skjemte med slike alvor­ er heimfesta hos berre éin språkbrukar lege ting. Skjælke går rett attende til norrønt skelkja. Her har vi altså eit ord som er belagt i norrønt, og som ikkje er Skjælke ente! registrert skriftleg nokon stad mellom norrøn tid og no. Det er ikkje med i Ivar Aasens ordbok, ikkje i Hans Ross si el­ ler hos nokon andre, men blei så «red­ da» for Norsk Ordbok av Sofie Gjølberg. Norsk Ordbok har normert ordet til skjelkja. Kanskje nokon av Språk­nytts lesarar òg kjenner uttrykket «Skjelkje ikkje»?

Tilvisinga i Norsk Ordbok er til ein artikkel eg skreiv om «skjelkje ikkje»- uttrykket i årsskriftet Varden (utgitt av Onsøy Historielag), 29. årgang 2001......

Ernst Håkon Jahr er professor i nordisk Foto: Knut Elvebakk språkvitskap ved Universitetet i Agder.

Dette biletet av Sofie Gjølberg er frå ca. 1962.

22 SPRÅKNYTT 2/2011 Innsikt

Korleis har norsklærarar det med faget sitt?

TORBJØRG BREIVIK OG OVE EIDE Fagrådet for skole og offentleg forvaltning i Språkrådet har ofte drøfta spørs­ mål knytte til norskfaget, men har sett at det manglar fakta om kva norsklærar­ ane meiner. Difor tok fagrådet initiativ til ei undersøking der norsklærarar fekk uttale seg om ulike delar av faget.

Synovate fekk oppdraget og sende ut eit forstår kva dei skal lære på dei ulike års­ elektronisk spørjeskjema til i alt 1608 stega. Ein heilskapleg læreplan og ei skolar. Det kom inn 1594 svar fordelte norskopplæring med tydeleg progre­ på 1131 svar frå vidaregåande skolar sjon er nødvendig for å skape motiva­ (280 skolar av 435 totalt) og 463 svar frå sjon og interesse hos elevane. Slik prak­ ungdomsskolar (245 skolar av 1210). I sis er no, mister altfor mange elevar utvalet er lærarar frå vidaregåande sko­ motivasjonen gjennom det 13-årige lar og skolar med mange elevar over­ skoleløpet. Undersøkinga viser då også representerte, men resultata er vekta for at norsklærarane opplever at elevane på skoleslag og storleik. ungdomssteget er meir motiverte og arbeidsame enn elevane i den vidare­ Trivsel og arbeidsmengd gåande skolen. Eit hovudresultat i undersøkinga er at Utdanningsdirektoratet har starta norsklærarane likar å undervise i faget, arbeidet med å gå igjennom læreplanane, og at dei trivst godt saman med elevane, og eit forslag til revidering skal vere men tykkjer at arbeidsmengda er stor. klart til høyring hausten 2012. Resul­ For mange heng nok det siste saman tata frå haldningsundersøkinga er vik­ med at dei skal setje tre karakterar i tige innspel til dette arbeidet. norskfaget. På eit debattmøte i Språk­ rådet om resultata frå undersøkinga Utdanning, erfaring og kompetanse understreka ein representant for Elev­ Resultata frå undersøkinga stadfestar organisasjonen at læringsprosessen hos dei skilnadene vi trudde fanst mellom elevane må prioriterast framfor talet på lærarar i ungdomsskolen og lærarar i skriftlege innleverte arbeid (produk­ den vidaregåande skolen når det gjeld sjon). Han tykte det var skremmande å norskfagleg kompetanse. I ungdoms­ høyre at mange lærarar opplever vurde­ skolen er det fleire lærarar som under­ ringsarbeidet som ei byrde, for han såg viser i norsk utan anna norskfagleg ut­ det slik at nettopp vurdering og tilbake­ danning enn det dei har frå den meldingar er grunnlaget for læreproses­ vidaregåande skolen. Lærarane meiner sen til elevane. Eit anna poeng frå Elev­ at norskfaget er viktig, men dei vektar organisasjonen var at læreplanane burde emna i faget svært ulikt, og dei rapport­ vere leselege for elevane også, slik at dei erer om varierande kompetanse i emna.

SPRÅKNYTT 2/2011 23 Innsikt

På debattmøtet om undersøkinga viste (nynorsk) kjem òg til uttrykk ved at professor Frøydis Hertzberg frå Univer­ heile 71 % meiner at denne delen av sitetet i Oslo til funna frå evalueringa av undervisninga er lite viktig. Kunnskapslyftet. Ho meinte at særleg Undersøkinga viser at det er saman­ «grunnleggjande ferdigheiter» (lesing, heng mellom høg utdanning og lang skriving, munnleg språk) er uklart for­ erfaring og korleis ein vurderer dei mulerte i læreplanen slik han no er. ulike emna i norskfaget. Kunnskap om Særleg uklart er det korleis ein skal ar­ språk- og litteraturhistorie, forståing og beide med dei på ein strukturert måte, tolking av tekst og undervisning i side­ og om hovudansvaret ligg eller skal lig­ målet blir sedd på som viktigare jo hø­ gje hos norsklæraren. gare utdanning og lengre erfaring læra­ rane har. Det er også ein klar samanheng Kompetanse i og haldning til mellom låg kompetanse i sidemålet og målformene negativ haldning til jamstilling mellom Læreplanen jamstiller bokmål og ny­ målformene og det å undervise i side­ norsk i skolen, medan eksamens- og mål. Det er i ungdomsskolen vi finn vurderingsordningane skil mellom ho­ majoriteten av lærarane med kort ut­ vudmål og sidemål. Når vi spør dei som danning og låg kompetanse i norsk­ underviser i norsk, om dei er samde i faget. jamstillinga mellom nynorsk og bokmål i læreplanen, får vi nokre overraskande Kva emne er viktige? svar. Nesten halvparten (48 %) av dei Undersøkinga viser at det er brei semje som svarte, er usamde, medan 39 % er om at munnlege og formelle skriftlege samde. Norsklærarar med nynorsk som ferdigheiter er svært viktige, medan sitt private hovudmål er mest positive kunnskapar om samansette tekstar og til jamstilling mellom målformene, og kunnskapar om språk- og litteraturhis­ desse lærarane har lang norskfagleg ut­ torie er ei aning mindre viktige. Det er danning (og arbeider i den vidare­ påfallande at det er færre av lærarane i gåande skolen). den vidaregåande skolen, studieførebu­ Ser vi nærare på dei lærarane som ande program, som meiner at formelle har bokmål som si private målform, blir skriftlege ferdigheiter er svært viktige. biletet meir nyansert, og gruppa kan Ei mogleg tolking av dette resultatet kan delast etter kompetanse. Gruppa som vere at lærarane i den vidaregåande meiner at dei har høg kompetanse i ny­ skolen reknar med at elevane skal ha norsk som sidemål, meiner at sidemåls­ gått gjennom desse emna tidlegare i undervisninga er viktig, at alle bør skoleløpet og har tilstrekkelege kunn­ kunne lese og skrive nynorsk, og at ein skapar frå før. skal undervise i nynorsk på alle års­ trinna i ungdomsskolen og i den vidare­ Kompetanse i ulike emne gåande skolen. Blant dei lærarane som Lærarane blei spurde om sin eigen rapporterer at dei har låg kompetanse i kompetanse i hovudområda i lærepla­ nynorsk som sidemål, er det fleire enn nen: skriftlege tekstar, språk og kultur, sju av ti som meiner at det er tilstrek­ munnlege tekstar og samansette tekstar. keleg at ungdomsskoleelevar kan lese Få opplever at dei ikkje har kompetanse nynorsk. Motstanden mot sidemålet i emna i det heile, men graden av kom­

24 SPRÅKNYTT 2/2011 Innsikt

petanse varierer. Det er ei stor gruppe fatta som mindre viktig enn andre lærarar som oppgir at dei berre i nokon emne. grad har kompetanse i samansette teks­t­­­ar. Norsklærarane på ungdomsskolenivå Konklusjon og dei med lite erfaring (under fem år) Undersøkinga stadfestar at det er ein skil seg ut ved at få av dei meiner dei samanheng mellom utdanning, haldning har god kompetanse i hovudemna i til innhaldet i norskfaget og opplevd un­ lære­planen. Det er også i denne gruppa dervisningskompetanse. Norsklærarane vi finn dei med kortast utdanning i trivst med faget sitt og med elevane, norskfaget. men meiner at arbeidsmengda er for stor. Funna i undersøkinga er viktige Nabospråkundervisning innspel i debatten om revisjonen av Ein nordisk språkkampanje blei initiert norskfaget, om kva innhald og omfang av den islandske formannskapen i Nor­ faget skal ha. Men like viktig er disku­

«Undervisninga i nabospråk blir oppfatta som mindre viktig enn andre emne.» disk råd i 2009 og sett i gang hausten sjonen om kva kompetanse lærarane 2010. Målet er å styrkje nabospråkfor­ har, og kva som kan gjerast for å setje ståinga blant barn og unge i Norden. dei i stand til å undervise i dei emna Bakgrunnen for kampanjen er at un­ planane faktisk seier at dei skal under­ dervisning i nabospråka er emne i læ­ vise i. Både i grunnutdanninga for replanane i alle dei nordiske landa. lærarar og i tilboda om etter- og vi­ Språkrådet har vore involvert i ei un­ dareutdanning for norsklærarane er det dersøking som viser at ungdom i mind­ særleg viktig å styrkje opplæringa i re grad enn tidlegare forstår språka i nabo­språkundervisning og i nynorsk. nabolanda. Det var difor naturleg å un­ dersøkje kva lærarane meiner om em­ ...... net, og om dei kjenner seg kompetente til å undervise i det. Torbjørg Breivik er seniorrådgjevar i Litt over ein tredel av lærarane (35 %) Språkrådet og medlem av fagrådet for meiner at dei har god kompetanse til å skole og offentleg forvaltning. undervise i nabospråka, men fleirtalet (58 %) oppgir at dei berre i nokon grad Ove Eide er leiar av fagrådet for skole har tilstrekkeleg kompetanse på områ­ og offentleg forvaltning, til dagleg det. Resultata viser òg at 8 % oppgir at norsklærar og leiar for utvikling og dei ikkje har kompetanse i nabospråk, fornying ved Firda vidaregåande skule eller at dei ikkje veit om dei har det. Un­ på Sandane.

dervisninga i nabospråk blir også opp­

render og med giftbrodd.» giftbrodd.» med og render - tverr raude eller

tyder ’kvefs/veps’, jamfør omsetjinga av den islandske setninga: «Han er oftast svart med gule gule med svart oftast er «Han setninga: islandske den av omsetjinga jamfør ’kvefs/veps’, tyder

og og føle har getingar , har kje og eiter G baksidegåta: på øysing L geitungur geting horn, horn

SPRÅKNYTT 2/2011 25 Innsikt Norge hevder seg i internasjonalt terminologiarbeid

MARIANNE AASGAARD Arbeidet med terminologi og fagspråk ivaretas internasjonalt av en rekke foreninger og organisasjoner. Norge og Språkrådet er godt representert i tre av dem.

Norge er representert i styret i tre inter­ er det svært gledelig at Språkrådet og nasjonale terminologiforeninger, og i to personer tilknyttet Språkrådet har vik­ av dem har vi ledervervet. De tre repre­ tige verv i flere av de internasjonale sentantene har nær tilknytning til foreningene for terminologi og fag­ Språkrådet. Jan Hoel er leder for Den språk. europeiske terminologiforening (EAFT) og seniorrådgiver i Språkrådet. Håvard Ikke tilfeldig Hjulstad er styremedlem i Infoterm og Skal man tro de tre, er det ikke tilfeldig medlem av Språkrådets fagråd for ter­ at det er personer fra Norge og Norden minologi og fagspråk. Johan Myking er som innehar slike verv. – Det nordiske leder for det internasjonale forsk­nings­ terminologiarbeidet har alltid stått høyt i kurs, sier Håvard Hjulstad. – Det har vært høy aktivitet i alle de nordiske lan­ dene. Norge har hatt stor interesse for

Håvard Hjulstad: «Terminologiarbeid er internasjonalt i sitt vesen.»

terminologi, og vi har hatt et organisert og sentralisert terminologiarbeid i leng­ instituttet IITF og var frem til i fjor re tid enn andre og større språksam­ ­leder for Språkrådets fagråd for termi­ funn. nologi og fagspråk. Også Johan Myking mener at det er I 2009 ble Språkrådet nasjonalt sam­ naturlig at Norge og Norden hevder seg ordningsorgan for arbeid med termino­ internasjonalt. – IITF har administra­ logi og fagspråk i Norge. Det meste av sjonssentrum i Vasa i Finland, og det er arbeidet til Språkrådet skjer selvfølgelig ikke tilfeldig, mener Myking. – Fagmil­ i Norge, men det internasjonale samar­ jøet i Norden har et godt omdømme beidet er også betydningsfullt. Derfor fordi vi i Norden har vært aktive og

26 SPRÅKNYTT 2/2011 Innsikt

pub­lisert mye. Universitetet i Vasa er EAFT arrangerer en hovedkonferan­ anerkjent innen fagspråk og termino­ se annethvert år, og neste gang finner logi, og det er mange som har disputert den sted i Oslo, i oktober 2012. – Leder­ der, meg selv inkludert, sier Myking. vervet gir en mulighet til å påvirke ar­ Om Norges verv i foreningen har han rangementssted for neste hovedkonfe­ følgende å si: – Det er inspirerende å se ranse, og dette har Språkrådet altså at de nasjonale og nordiske erfaringene utnyttet, forteller Hoel. – Det tydelig­ er viktige giSLE AN forD andre.ERSEN Det er også et bi­ gjør også Språkrådets rolle som nasjo­ drag til kunnskapsutveksling man ikke nalt samordningsorgan for terminologi­ Språkrådetsskal undervurdere forslag betydningen til norvagisering av. avarbeid engelske i Norge. ord vekker Vi plasserer stadig den nye interesse blant medier og språkbrukere.rollen Hvordan vår i haren større det gått sammenheng. med Vi ordeneSpråkrådet som i detsentral ble vedtatt rolle å norvagis­ ereJan Hoeli 1996? er koordinatorNy forskning for viser terminolo hvilke­ gitjenesten i Språkrådet, og Språkrådet er medlem av Den europeiske termino­

Johan Myking: «Fagmiljøet i Norden har et godt omdømme.» logiforening (EAFT). I fjor høst ble Hoel valgt til leder for foreningen. EAFT ble opprettet i 1996 og er en ide­ samarbeider og knytter forbindelser ell medlemsforening. Målet til forenin­ med det øvrige Norden og Europa, og gen er å skape en europeisk plattform det er viktig. for arbeidet med terminologi og å øke bevisstheten rundt terminologiarbeid. Terminologi og forskning Foreningen skal også fremme flerspråk­ Frem til utgangen av 2010 var Johan lighet i fagkommunikasjon. Myking leder for Språkrådets fagråd for – EAFT har et flerspråklig siktemål terminologi og fagspråk. Han er profes­ som er viktig, sier Hoel. – Dette er en sor ved Universitetet i Bergen og har bærebjelke i foreningens virksomhet. siden 2009 vært leder for IITF (Inter- Terminologiarbeid legger godt til rette nationales Institut für Terminologie­ for utveksling og overføring av kunn­ forschung). IITF ble opprettet i Wien i skap på tvers av språkgrenser, og det er 1989, og medlemmene er akademikere en forutsetning for en globalisert ver­ fra universiteter i ulike deler av verden. den. Dette er da også et av de overord­ Det er et trettitalls individuelle med­ nede formålene i foreningens «Brussel­ lemmer, mens om lag like mange er erklæring», som foreligger på bokmål institusjonelle medlemmer, i hovedsak og nynorsk. forskningsmiljøer. IITF arbeider for å Hoel understreker også foreningens fremme og koordinere grunnleggende rolle som kontaktskaper. – EAFT er en forskning innen terminologi. møteplass der medlemmer fra euro­ – Siktemålet med IIFT er å få termi­ peiske land kan utveksle erfaringer og nologiforskning inn på den akademiske hente inspirasjon, sier han. arenaen, sier Johan Myking. – Dette

SPRÅKNYTT 2/2011 27 Innsikt

gjør IIFT til en annen type organisasjon viktig forening som skal være et knute­ enn de andre. Det er viktig at termino­ punkt for medlemsorganisasjonene, sier logi også er en akademisk disiplin, og Hjulstad. – Infoterm er flink til å støtte grunnforskning tilfører elementer som folk som starter opp med terminologi­ terminologimiljøet ikke kan klare seg arbeid, og foreningen har blant annet uten. vært til god støtte for å få i gang arbeid IITF har arrangert flere konferanser med terminologi i Baltikum. og fagsymposier, og det neste fagsympo­ Infoterm var også i en årrekke sekre­ siet skal være i Perm i Russland i august tariat for den internasjonale standardi­ i år. Temaet er fagspråk og språkpolitikk, seringskomiteen for terminologi og og Myking er hovedinnleggsholder. språkressurser, ISO/TC 37, der også IITF har også gitt ut en rekke publika­ Norge deltar aktivt. Hjulstad var selv sjoner og har blant annet en aktiv tids­ leder for ISO/TC 37 i tolv år frem til 2009. Alle tre er enige om at et internasjo­ nalt engasjement er av stor betydning.

Jan Hoel: «Vi plasserer Språkrådets nye rolle i en større sammenheng.»

– Det internasjonale samarbeidet innen terminologiarbeid er svært viktig, sier skriftserie. – Målet er at alle publikasjo­ Hjulstad. – Terminologiarbeid er i seg ner skal være målt etter akademiske selv internasjonalt, og det nasjonale og standarder, sier Myking. særspråklige har mindre relevans her enn i mye annet språkarbeid. Det er nes­ Internasjonalt samarbeid ten ikke mulig å drive terminologiarbeid Den eldste av de omtalte foreningene er kun på nasjonalt plan, terminologiar­ Infoterm, som ble dannet i 1971. Info­ beid er internasjonalt i sitt vesen. Man term skal fremme og støtte samarbeid kan nesten si at det nasjonale særspråk­ mellom eksisterende terminologisentre lige, altså å finne termer på nasjonalsprå­ og terminologinettverk, og fra Norge er ket, er den enkle biten, avslutter han. Språkrådet og organisasjonen Standard an. Norge medlemmer. Håvard Hjulstad Nettadresser til organisasjonene: sitter i styret i Infoterm og har ­tidligere EAFT: http://www.eaft-aet.net også vært visepresident i foreningen. IITF: http://lipas.uwasa.fi/hut/svenska/ Han jobber til daglig i Standard Norge iitf/index.php og er i tillegg inne i sin tredje periode Infoterm: http://www.infoterm.info som medlem av Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk...... Infoterm er en ideell organisasjon Marianne Aasgaard er rådgiver i som engasjerer seg i prosjekter innenfor terminologitjenesten i Språkrådet. terminologi og fagspråk både i Europa og i resten av verden. – Infoterm er en

28 SPRÅKNYTT 2/2011 Innsikt Lakselus og flytekragar. Om norsk terminologi i fiskeoppdrett

OLE VÅGE Terminologien i fiskeoppdrett er interessant å ha i mente når ein diskuterer utfordringane for norsk terminologi og fagspråk. I motsetnad til på mange andre fagfelt har den teknologiske utviklinga innanfor fiskeoppdrett skjedd nettopp her til lands. Kva har det å seie for termdanninga på dette feltet?

Dersom vi ser nærmare på utviklinga Motiverte termar som er baserte på av terminologien i fiskeoppdrett, ser vi metaforar, er resultatet av ein svært at norskprodusert teknologi går hand i produktiv termdanningsprosess i fiske­ hand med språkleg kreativitet. Fiske­ oppdrett. Produksjonssyklusen til opp­ oppdrettsteknologi nyttar ofte såkalla drettslaksen har tre etappar: stamfisk, motiverte termar. Motiverte termar er setjefisk og matfisk. Det første leddet i «gjennomsiktige», det vil seie at det er desse termane peikar på kva funksjon lett å forstå kva dei viser til. Derfor er fisken har i kvar etappe, og signaliserer

«I motsetnad til på mange andre fagfelt har den teknologiske utviklinga innanfor fiskeoppdrett skjedd nettopp her til lands.» desse termane også lettare tilgjengelege altså at omgrepet oppdrettsfisk kan for ein vid krins av språkbrukarar. Eit delast inn i tre underomgrep. Det første døme er flytekrage, ein konstruksjon leddet i den første termen peikar på som held notposen på plass. Det første opphav, medan vi i det første leddet til leddet peikar på den eigenskapen at den andre termen finn verbet å setje konstruksjonen er flytande. Det andre med tydinga ’å plante’. I matfisk syner leddet, krage, tyder 'kant rundt halsen det første leddet til formålet med lak­ på klesplagg'. Av termen flytekrage kan sen, nemleg føde for folk. Assosiasjo­ vi såleis danne oss eit bilete av ein kon­ nane til potetdyrking er tydelege. Vi struksjon som er forma som ein krage kjenner alle til setjepoteta, som vert og held noko flytande rundt kragekan­ nytta for å dyrke fram matpoteta. Fiske­ tane. Vi er med andre ord inne på ein oppdrett har også hatt historisk tette metafor frå kledningsverda. band til landbruket, og især i den tid­

SPRÅKNYTT 2/2011 29 Innsikt

lege perioden var landbruket ei sentral for folk flest og får såleis ein demokra­ inspirasjonskjelde. Sjølve termen fiske­ tiserande funksjon. Godt motiverte ter­ oppdrett peikar i same retninga. Ut av mar verkar ikkje ekskluderande, noko denne termen kan vi lese at fiskeopp­ som importert terminologi kan vere når drett er ein aktivitet der ein drettar opp termane kjem frå engelsk eller latin. Det fisk, ikkje ulikt oppdrett av til dømes gjeld også i fiskeoppdrett. Uheldige hest. Denne termen er betre enn akva­ konsekvensar frå denne næringa ved­ kultur, eit framandord som ofte vert kjem heile samfunnet, anten det er nytta upresist. snakk om sjukdomar eller forureining. Andre viktige døme på vellukka og For at ålmenta skal vere i stand til å funksjonelle termdanningar kan ein delta i eit offentleg ordskifte om dette, finne i nemningar på sjukdomar. Feno­ er det naudsynt med eit minimum av men som lakselus og vintersår er saman­ forståeleg terminologi. Ein levande og setjingar som er lettare å forstå og nytte funksjonell norsk terminologi gjer det enn dei latinske termane Lepeophtheirus mogleg for norske aviser å skrive om til

«Vanskelege termar står i vegen for levande ordskifte og dialog mellom oppdrettsnæringa og samfunnet elles.»

salmonis og Vibrio viscosus. Termen dømes lakselus, slik at også dei som lakselus seier oss noko om sjukdomen, ikkje er fagpersonar, kan lese det. Hyp­ nemlig at det er snakk om eit parasit­ pige medieoppslag om denne sjuk­ tisk krepsdyr (lus) som lever på laksen. domen er synlege prov på det. Slik vert Vintersår peikar på symptoma til ein det også mogleg for lesarane å forstå annan sjukdom, at sår oppstår på lak­ forslaget om å leggje oppdrettsanlegg i sen, især i vinterhalvåret. brakk. Dette uttrykket er òg eit kreativt No er ikkje biletet så eintydig som lån frå landbruket, der det tyder at eit ein kan få inntrykk av. Fleire termar i jordstykke ligg unytta i vekstperioden. fiskeoppdrett er i mindre grad moti­ På same måten kan ein leggje opp­ verte, som dømet astaxanthin syner. drettsanlegg unytta for å få bukt med Dersom ein ikkje veit kva astaxanthin lakselusa. tyder, er det lite hjelp å få i det språk­lege uttrykket. Termen er samansett av Den chilenske erfaringa astakós, eit gresk ord for hummar, og Chilensk lakseoppdrettsnæring, som er xanthós, blond, noko i lei av ein hum­ verdas nest største, ber vitnesbyrd om marlyseraud farge. Med andre ord er ei anna erfaring enn den norske. Ikkje astaxanthin eit pigmentstoff som vert berre er laksen introdusert som ein tilsett fôret, og som gjev laksekjøtet den framand art, men også teknologien er karakteristiske raudfargen. importert, langt på veg frå Noreg. I denne teknologioverføringa har engelsk Terminologi i offentleg ordskifte fungert som arbeidsspråk, og det kan vi Termar som er baserte på norsk ord­ finne tydelege spor av i den spanskspråk­ lagingsmateriale, vert meir tilgjengelege lege terminologien. Det som vi på norsk

30 SPRÅKNYTT 2/2011 Foto © G orm Kallestad / Scanpix Foto © Anders Wiklund / Scanpix

Aktuelt

kallar brønnbåt, altså fartyet som fraktar kunnskap og termar frå blant anna ge­ levande fisk, vert på chilensk-spansk netikk og molekylær biologi er døme på kalla well boat, altså ein engelsk term. at fiskeoppdrett vert stadig meir inn­ Medan termen er godt motivert på fløkt. Som ein konsekvens vert også norsk, er han meiningslaus i Chile om språket vanskelegare, og kommunika­ ein ikkje kan engelsk eller kjenner fagfel­ sjonen mellom grunnforskarar og yr­ tet godt. Andre slike døme frå Chile er kesutøvarar har blitt hemma. Dimed hatchery (norsk: klekkeri), anti-fouling vert det også vanskelegare for kvar og (norsk: begroingskontroll) og ranching ein av oss å ta stilling til profylaksar som (norsk: havbeite). Slike framandspråk­ vert nytta mot piscirickettsiose og marin lege termar kan ha ein eksklu­derande viral hemorrhagisk septikemi, og dei funksjon når berre svært få forstår dei. eutrofierande effektane deidomestiserte artane har på den bentiske floraen. Utfordringar i framtida Vans­kelege termar står i vegen for eit Samanlikna med termar som vert nytta levande ordskifte og ein dialog mellom i Chile, er dei norske termane lettare å oppdrettsnæringa og samfunnet elles. forstå for folk flest, og mykje tyder på at det kjem av at oppdrettsteknologien har ...... opphavet sitt i Noreg. Likevel ser ein Ole Våge er rådgjevar i terminologi­ stadig oftare i norsk fiskeoppdrett bruk tenesta i Språkrådet. Han har vore av vanskelege termar som er baserte på doktorgradsstipendiat ved framandspråk. Forskarar i marinbio­ Noregs handelshøgskole og skreiv logi peikar på eit større gap mellom der ei avhandling om norsk og spansk fiskeoppdrettar og forskar fordi saksfel­ terminologi i fiskeoppdrett. tet har blitt meir komplekst. Innlån av

SPRÅKNYTT 2/2011 31 Innsikt Vestlandet og Sørlandet blir til

KNUT HELLE I dag er det vanleg å skilje mellom fem norske hovudlandsdelar – Austlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Noreg og Nord-Noreg. Av desse namna er Vestlandet det eldste, saman med Austlandet, men dei er likevel heller unge. Og Sørlandet er enda yngre. Kva er soga bak?

I vikingtida blei det meste av Vest-No­ Austmannalia. Om dei budde på kysten reg og heile Sørlandet organisert som aust for Eigersund, blei dei kalla aust­ eit lovområde under Gulatingslova – menn når dei tok del i sildefisket på Gulatingslag. Det strakte seg frå Agder vestkysten, til skilnad frå dei innfødde til Sunnmøre, medan Romsdal og nordmennene. Nordmøre høyrde til det trønderske Frå 1270-åra utvikla det seg ei tode­ Frostatingslag. Men desse rettslege om­ ling av landet som kan henge saman rådenamna stod neppe sterkt i vanleg med denne «nord-tenkinga». Offisielle språkbruk. Folk flest identifiserte seg dokument såg i aukande grad landet nok sterkare med mindre område i nord for Dovre og vest for Langfjella denne store regionen. som det «nordafjelske», men da ikkje til skilnad frå det som låg i aust, men frå «Nordmenn» i vest det «sønnafjelske» sør for Dovre. Gren­ For folk i bygdene aust for Langfjella låg seskiljet på kysten var Lindesnes. Vest-Noreg lenge i «nord», og folk der blei kalla «nordmenn». I vest rekna dei Nord blir vest på si side folk på hi sida av fjellet for Ikkje før på 1700-talet blei denne tode­ «austmenn». Slik blei det kan hende skilt linga av landet broten av ein tendens til mellom nord og aust alt mot slutten av å skilje Vest-Noreg frå resten av det 800-talet. Da fortel samtidige skaldestro­ nordafjelske. Som biskop i Bergen lærte fer at Harald Hårfagre kjempa som høv­ dansken Erik Pontoppidan å kjenne ding over nordmennene i Hafrsfjord og skilnaden mellom aust og vest da han

«For folk i bygdene aust for Langfjella låg Vest-Noreg lenge i ‘nord’, og folk der blei kalla ’nordmenn’.»

sigra over austmenn som kom siglande samla norske ord til Glossarium Norve­ austafrå og rømde heim over Jæren. gicum (1749) og skreiv om vêrlag og På 1800-talet kom det framleis nord­ fjell iNorges naturlige Historie (1753). I menn austover Hardangervidda, fram­ det siste verket la han vekt på klimaskil­ om Nordmannslågen og etter Nord­ jet langs Langfjella og kalla områda på mannsslepene. Austmenn drog den dei to sidene av fjella for «Vester-Landet» motsette vegen. Til Røldal kom dei ned og «Øster-Landet». Vestlands-nemninga­

32 SPRÅKNYTT 2/2011 Innsikt

slo likevel ikkje snøgt igjennom. Pontop­ Ordregistreringane til Ivar Aasen pidan nytta òg omgrepet «Vestenfields», syner likevel at folk no også var «vest­ og det ser ut til at det «vestafjelske» lenge lendingar» nordover i det vestafjelske. I var den vanlegaste administrative nemn­ Ordbog over det norske Folkesprog inga på Vest-Noreg. Hit reknar Jens (1850) definerer han vestlendingen som Kraft i sinBeskrivelse av Kongeriget Nor­ både «Indbygger af den vestlige Deel af ge (1820–1836) futedømma frå og med Norge (det Vestenfjeldske)» og heime­ Jæren og Dalane i sør til og med Sunn­ høyrande i «det søndenfjeldske Vest­ fjord og Nordfjord i nord. land eller Arendalssiden». I første halvdel av 1800-­talet var li­ Tendensen til å rekne heile denne kevel også nemninga «Vestlandet» ko­ store regionen for «Vestland» blei truleg men i bruk, men det ser ut til at ho styrkt av at det blei vanleg å sjå resten særleg galdt kystområda i Agder og Ro­ av landet i motsetnad til hovudstaden i galand. For folk i Telemark var det kyst­ Christiania. Førestellinga om eit omfat­ landet frå Agder til Jæren som var Vest­ tande, samla Vestland låg nok enda landet, medan bygdene vest for nærare for dei som såg landsdelen utan­ Hardangervidda framleis låg i «nord». frå. Vestlendingane sjølve identifiserte Aasmund Olavsson Vinje såg enno i seg helst sterkare med mindre område. 1850-åra folk frå Jæren og Vest-Agder Da Arne Garborg fekk seg stove i som «dei reine Vestlændingar». Og på Knuda­heio i 1899, streka han under kor agderkysten brukte folk Vestlands-om­ viktig Vestlandet var i norsk historie, grepet for å markere seg mot landet men han kjende seg først og fremst som lenger aust. Såleis kom avisa Vestlandske jærbu. Tidende ut i Arendal frå 1832. Foto © Bård Løken / NN Samfoto

SPRÅKNYTT 2/2011 33 Innsikt

Frå Vestland til Sørland gamle Gulatingslag framleis sterkt: Sør ved Skagerrak var folk gjennom Sunnmøre er vestlandsk, medan Roms­ heile 1800-talet vestlendingar både i dal og Nordmøre i det minste ikkje er eigne og andre sine auge. Derfor kunne det i same grad. Det er ein tendens til å Vilhelm Krag i 1898 gje ut samlinga rekne desse to gamle frostatingsfylka og Vestlandsviser og prise landsdelen sin seinare futedømma til Midt-Noreg, og med opningsorda «O, vestland, du min i helsevesenet høyrer heile Møre og moderjord». Men da han gav ut eit ut­ Romsdal i dag til Helse Midt-Noreg. val av dikta sine i 1917, opna han med Dette syner at heller ikkje Sunnmøre «O, Sørland, du min moderjord». I mel­ har ei sjølvsagd Vestlands-tilknyting i lomtida hadde han gått i bresjen for å dag. Det er ikkje uvanleg å setje ei nord­ døype om Agder på denne måten, og grense for landsdelen ved Stad, slik Jens som landsdelsnamn har «Sørlandet» Kraft gjorde i 1820-åra. I andre halvdel berre styrkt seg seinare. av 1960-åra utarbeidde til dømes den Krag skapte Sørlands-omgrepet med såkalla Vestlandskomitéen ein lands­ front mot det han såg som ei nedvurde­ delsplan for Hordaland og Sogn og ring av landsdelen i hovudstaden og Fjordane. Møre og Romsdal laga sin mellom austlendingar. Samstundes reiv eigen plan, og det same gjorde seinare han Sørlandet laus frå eit Vestland som Rogaland og Agder. Rogaland har like­ var prega av motkulturar han ikkje vel eit så tett næringshopehav med Hor­ hadde særleg sans for. Han var klar på daland og tek så aktivt del i det politiske at heile Agder, også innlandet, var Sør­ Vestlands-samarbeidet at det gjev dår­ land. Men dette har i ettertid kome leg meining å utelate fylket frå Vestlan­ noko i bakgrunnen for myten om det det. Dette enda om det har heva seg blide, harmoniske og sommarlege Kyst- røyster i Rogaland for eit tettare samar­ Sørlandet. Denne myten blir i dag kri­ beid med Agderfylka, samstundes som tisert i landsdelen, mellom anna for å det er ein tendens i Hordaland og Sogn verke lammande og dekkje over sosiale og Fjordane til å rekne seg for dei ver­ problem. kelege vestlandsfylka. Det soga da viser, er at Vestlandet Kva er Vestlandet i dag? har vore og er ein skiftande prosess Oppfatninga av kva som utgjer Vestland­ meir enn ein fast og stabilt avgrensa et, skifter i dag som før. På sitt vidaste landsdel. Kva ein reknar til landsdelen, omfattar landsdelen fylka frå og med er avhengig av kvar ein er på tidsaksen Rogaland til og med Møre og Romsdal. frå vikingtida til i dag, og det varierer Dei samarbeider alle i det Vestlandsråd­ med dei konstituerande draga ein legg et som blei oppretta i 2003. Likevel ser vekt på. det ut til at folk på Nordmøre jamt over kjenner seg meir som trønderar enn ...... som vestlendingar, medan sunnmøring­ Knut Helle er professor emeritus i ane gjerne reknar seg for vestlendingar. mellomalderhistorie ved Universitetet Romsdalingane er på vippen mellom i Bergen og har skrive meir utførleg Vestlandet og Trøndelag og har sam­ om Vestlandet og Sørlandet i innlei­ stundes gamle band over fjellet til Aust­ inga til Vestlandets historie, band 1 landet. Derfor står tradisjonen frå det (2006).

34 SPRÅKNYTT 2/2011 om språkrådet

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er ­­ SPRÅKRÅDET un­der­lagt Kulturdepartementet. Postboks 8107 Dep Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i 0032 OSLO bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke Telefon: 22 54 19 50 bli tilsidesatt av engelsk. Telefaks: 22 54 19 51 Vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og arbeider for å øke kunnskapen om Ansvarlig redaktør: norsk språk. Arnfinn Muruvik Vonen dette gjør Språkrådet for å styrke det norske språkets Informasjonssjef: stilling: Svein Arne Orvik

Vi informerer på nettsidene og i publikasjonene våre om Redaktør: god og rett norsk. Åsta Norheim Vi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål på e-post og [email protected] telefon i året. REDAKSJONSSEKRETÆR: Vi arrangerer konferansen Språkdagen hvert år for å Erlend Lønnum skape debatt om aktuelle utfordringer for norsk språk. [email protected] Vi har en språktjeneste for statsorganer som gir råd til statsansatte om hvordan de kan skrive klart og ABONNEMENT og godt. adresseendring: Vi har en terminologitjeneste som samordner utvikling [email protected] og tilgjengeliggjøring av norsk terminologi og fremmer Signerte artikler fra norsk fagspråk. eksterne skribenter står Vi gir diplom til næringsdrivende som har gitt for forfatterens syn. virksomheten et godt, kreativt norsk navn. Vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolen. Ettertrykk tillatt når kilden Vi fører tilsyn med at alle statsorganer følger kravene til er oppgitt. fordeling av bokmål og nynorsk. Opplag: 11 500 Vi gir råd om hvordan stedsnavn skal skrives på kart og Tekstene i dette nummeret veiskilt. fins ­også på Internett: Vi samarbeider med offentlige og private institusjoner www.sprakradet.no om tiltak som styrker bruken av norsk. www.språkrådet.no Vi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og Fire nummer i året følger med på hvordan språket utvikler seg. Redaksjonen avsluttet 20.05.2011 Direktøren i Språkrådet er leder for 30 ansatte. Styret i Språkrådet er utnevnt av kulturministeren. Språkrådet har LAYOUT: Marit Heggenhougen fire fagråd som er referansegrupper med språkkyndige og www.cmykdesign.no Trykk: 07 Aurskog språkengasjerte personer fra hele samfunnet. Fagrådene gir innspill og råd om saker på sine fagfelter. ISSN 0333-3825 www.sprakradet.no OmslagsbilDE: Masdalskloven i Ørsta www.språkrådet.no Foto: Svein Arne Orvik

SPRÅKNYTT 2/2011 35 B

historia bak

SVENSKE, DANSKE OG ISLANDSKE GEITER – OG UNGANE DEIRA

Geit heiter get på svensk, ged på dansk og geit på islandsk. Ungen til geita heiter kid eller killing på svensk, gedekid på dansk og kið eller kiðlingur på islandsk.

Svensk killing må opphavleg ha heitt kid-ling. Islandsk kiðlingur og norrønt kiðlingr stadfes­ ter det. I kiðling er -ling eit diminutivsuffiks, dvs. eit suffiks som gir hovudordet tydings­ nyansen ’liten’. At suffikset- ling har ein slik funksjon, kan ein til dømes sjå av norrønt mús (’mus’) og mýslingr (’musunge’) og av engelsk duck (’and’) og duckling (’andunge’), for ein musunge er mindre enn ei mus, og ein andunge er mindre enn ei and.

Attåt kidling, som vart til killing, har svensk ei diminutivform sett saman av get + -ing (altså ikkje -ling), som heiter geting. Den opphavlege tydinga også av dette ordet må vera ’lita geit’. Geting (som dei uttalar jeting) er ei nemning på eit dyr, det òg, men det dyret er berre 1–2 cm langt.

Islandsk har geitungur, som liknar særs mykje på og tyder det same som svensk geting. Me må tru at også norsk ein gong i tida har hatt ei nemning geiting eller geitung på dette dyret.

I ei islandsk-islandsk ordbok står det at ein geitungur ser slik ut: «Hann er oftast svartur með gulum eða rauðum þver-röndum og með eiturbroddi.» Skarpe lesarar skjøner kva det tyder.

Den islandske teksten hjelper deg til å finna utkva for dyr ein geitungur er, men ikkje kvifor det heiter geitungur på islandsk og geting på svensk. Det har med likskap i utsjånaden til dei to dyra å gjera. Du løyser gåta når du finn fram til eit dyr som har noko på kroppen som også geiter har.

Når du har funni ut kvifor dette vesle dyret blir omtala som ’lita geit’, seier du sjølvsagt «Sjølvsagt!», for løysinga er ganske logisk. Dersom du ikkje finn løysinga sjølv, kan du sjå på side 25.

Svein Nestor, cand.philol......

Returadresse: Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo

ISSN 0333-382536 SPRÅKNYTT 1/2010