DOCSLIB.ORG

Stan D Ard Talem

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Stan D Ard Talem Innhold Artikler N O Innleiing: Har vi et ”standardtalemål” i Norge? Ernst Håkon Jahr og R S Brit Mæhlum (temahefteredaktører) ................................................ 3 K L Brit Mæhlum: Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon I N for eksistensen av et norsk standardtalemål ..................................... 7 G Årgang 27 · 2009 · Hefte 1 V Helge Sandøy: Standardtalemål? Ja, men ...! Ein definisjon I S T og ei drøfting av begrepet .............................................................. 27 I S Novus forlag K Lars S. Vikør: Begrepet standardtalemål – forsøk på ei opprydding ... 49 T I Gunnstein Akselberg: Er det fruktbart å applisera termen D S standardspråk på norske talemålstilhøve? ..................................... 67 S K Tore Kristiansen: Har Norge et standardtalemål? – R I F set i dansk sociolingvistisk perspektiv ........................................... 79 T · Toril Opsahl og Unn Røyneland: Osloungdom – Å R født på solsiden eller i skyggen av standardtalemålet? .................. 95 G A N Rune Røsstad: Den vanskelege empirien – egdske endringar T G e og mange moglegheiter ................................................................ 121 2 7 m Stian Hårstad: Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se · 2 0 0 utviklingstrekk i trønderske talemål i et standardiserings- a 9 : perspektiv ..................................................................................... 133 · H S Randi Solheim: Språkleg standardisering i komplekse situasjonar E F t – om lokal tilpassing, posisjonering og makt ............................... 145 T a E 1 Inge Lise Pedersen: Standardtalesprogets tilblivelse og n rolle i Danmark ............................................................................ 159 d Mats Thelander: Svenskt standardspråk som begrepp a och fenomen ................................................................................. 179 r John Ole Askedal: Tysk språknormering og standarduttale i d t historisk perspektiv ...................................................................... 199 a l e m å l ? ISSN 0800-3076 9 770800 307913 Norsk Lingvistisk Tidsskrift Orientering til forfatterne Utgitt i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi Manuskripter til NLT bør være skrevet på datamaskin med et kurant tekstbe - handlingsprogram. Til bruk for redaksjonen ved vurderingen skal manu - Redaktør: skripter sendes inn som papirutskrift i tre eksemplarer. Blir manuskriptet god - Hans-Olav Enger (Universitetet i Oslo) kjent for trykking i NLT, skal det sendes endelig versjon som e-post-vedlegg [email protected] med en ny papirutskrift. Forfattere av bokomtaler (anmeldel ser og boknot - iser) sender e-post-vedlegg sammen med en papirutskrift. Forfatteren må selv Redaksjonssekretær: sørge for å ha kopi. Torodd Kinn (Universitetet i Bergen) Lange sitater skal ha innrykk og en blanklinje før og etter. Noter skal stå [email protected] samlet etter hovedteksten som sluttnoter (ikke fotnoter), og det skal henvises til dem med nummer i teksten (plassert etter eventuelt komma, punktum Redaksjonsråd: osv.). Bruk helst IPA-tegn ved fonetisk transkripsjon. Litteraturhenvisninger i John Ole Askedal (Oslo) teksten skal gis med forfatternavn (etternavn) og publiseringsår, og ved hen - Michael Barnes (London) visning til bestemte steder i teksten med sidetall, jf.: Kurt Braunmüller (Hamburg) Helge Dyvik (Bergen) “Det er blitt hevdet (Chomsky 1957) at ...” Lena Ekberg (Lund) ev. Jan Terje Faarlund (Oslo) “Det er hevdet (Fretheim 1981: 126) at ...” Hilde Hasselgård (Oslo) ev. Lars Heltoft (Roskilde) “Elstad (1982: 30) hevder at ...” Ernst Håkon Jahr (Kristiansand) Gjert Kristoffersen (Bergen) Bibliografien/litteraturlisten skal stå etter eventuelle noter og være alfabetisk Inger Moen (Oslo) ordnet; se litteraturlistene i siste foreliggende hefte og følgende eksempler: Tore Nesset (Tromsø) Curt Rice (Tromsø) Chomsky, Noam A. 1957: Syntactic Structures. The Hague: Mouton. Jan Svennevig (BI, Oslo) Elstad, Kåre 1982: Nordnorske dialektar. Bull, Tove & Kjellaug Jetne (red.): Tor A. Åfarli (Trondheim) Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg. Oslo: Det Norske Samlaget, 9–100. Manuskripter og bøker til anmeldelse sendes til: Fretheim, Thorstein 1981: Intonational Phrasing in Norwegian. Nordic Hans-Olav Enger Journal of Linguistics 4, 111–137. ILN, UiO Aasen, Ivar 1965 [1864]: Norsk Grammatik. Oslo: Universitetsforlaget. Boks 1102 Blindern, NO-0317 Oslo Til hver artikkel skal forfatteren skrive et sammendrag (‘abstract’) på inntil Abonnement: 150 ord på samme språk som artikkelen. Dette sammendraget står som Novus forlag, Herman Foss’ gate 19, NO-0171 Oslo ingress til artikkelen. Artikler som ikke er på engelsk, skal i tillegg ha et E-post: [email protected] ‘summary’ på engelsk av samme lengde og med samme innhold som det for - http://www.novus.no anstilte ‘abstract’. (Ved disputasinnlegg og bokomtaler brukes verken Årsabonnement for 2009, 2 nummer: ‘abstract’ eller ‘summary’.) Helt til slutt i manuskriptet står forfatterens NOK 375,- (personlig 225,-) postadresse (helst institusjonsadresse) og e-post-adresse. Bankkonto 7874.05.33362 Forfatteren får lese en korrektur. Hver forfatter får et eksemplar av heftet Abonnementet løper til det blir sagt opp skriftlig. og PDF-fil av egen artikkel. Trykt med støtte fra Norges forskningsråd. Forfattere av bokomtaler bes selv sende to kopier til det forlaget som har Trykk: Interface Media AS, Oslo utgitt boka. © Novus forlag 2008. NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 1 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 27 · 2009 1 Innhold Innleiing: Har vi et ”standardtalemål” i Norge? Ernst Håkon Jahr og Brit Mæhlum (temahefteredaktører) ................................................ 3 Brit Mæhlum: Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål ..................................... 7 Helge Sandøy: Standardtalemål? Ja, men ...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet .............................................................. 27 Lars S. Vikør: Begrepet standardtalemål – forsøk på ei opprydding ... 49 Gunnstein Akselberg: Er det fruktbart å applisera termen standardspråk på norske talemålstilhøve? ..................................... 67 Tore Kristiansen: Har Norge et standardtalemål? – set i dansk sociolingvistisk perspektiv ........................................... 79 Toril Opsahl og Unn Røyneland: Osloungdom – født på solsiden eller i skyggen av standardtalemålet? .................. 95 Rune Røsstad: Den vanskelege empirien: egdske endringar og mange moglegheiter ................................................................ 121 Stian Hårstad: Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se utviklingstrekk i trønderske talemål i et standardiserings- perspektiv ..................................................................................... 133 Randi Solheim: Språkleg standardisering i komplekse situasjonar – om lokal tilpassing, posisjonering og makt ............................... 145 Inge Lise Pedersen: Standardtalesprogets tilblivelse og rolle i Danmark ............................................................................ 159 Mats Thelander: Svenskt standardspråk som begrepp och fenomen ................................................................................. 179 John Ole Askedal: Tysk språknormering og standarduttale i historisk perspektiv ...................................................................... 199 NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 2 NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 3 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 27 · 2009 3 Har vi et ”standardtalemål” i Norge? Innleiing til spesialhefte av NLT med utgangspunkt i bidraga fra en kon- feranse på Røros 8.-10. februar 2008. Av Ernst Håkon Jahr, UiA, og Brit Mæhlum, NTNU Spørsmålet om vi har eller ikke har et standardtalemål her i landet, har lenge vært et debatt- og stridstema blant norske språkforskere. Etter at Finn-Erik Vinje gikk inn for talemålsnormering i skolen i en kronikk i Arbeiderbladet i 1973 (Vinje 1973; jf. Wiggen 1973), har frontene vært nokså skarpe. På den ene sida står de som hevder hardnakka at det ikke eksisterer ei slik talemålsnorm, et standardtalemål, i det norske språksamfunnet, på den andre sida de som like hardnakka påstår at det har vi også her i landet. På 1980-tallet var dette temaet stadig aktuelt på møtene i Norsk språkråd, særlig i forbindelse med drøftinger om uttalemarkeringer i skoleordlister. Konkret kom det opp som et problem knytta til spørsmålet om ordlistene skulle fortsette tidligere praksis med å markere trykkplas- sering i enkelte ord, særlig i de tilfella der uttalen varierer dialektene imel- lom. Typeord her var stasjon og banan. Resultatet av behandlinga i Norsk språkråd blei et påbud til ordlisteforfatterne om at de skulle – dersom de brukte trykkmarkeringer – skrive i forordet at det ikke er meninga å mot- arbeide naturlig talemål i de dialektene der trykkplasseringa var annerledes enn den ordlista oppgav. Disse språkrådsdebattene avspeilte godt de ulike syn som rådde både med hensyn til ønskeligheten av ei talemålsnormering, og om det i Norge egentlig fantes et standardtalemål, som f.eks. skoleordlistene kunne og eventuelt burde gi opplysninger om, eller ikke. I de siste 10-15 åra har så dette spørsmålet ofte dukka opp i forbindelse med undersøkelser av talemålsendringer i forskjellige deler av landet. Kon- NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 4 4 Ernst Håkon Jahr og Brit Mæhlum kret har vi kanskje tydeligst sett dette i ulike doktordisputaser, der op- ponentene ofte
Load more

Recommended publications
  • Valgfrie Språkformer I Nynorsk Rettskriving
    Valgfrie språkformer i nynorsk rettskriving En undersøkelse av grunnskoleelevers kunnskaper og bruk av valgfrie språkformer i nynorsk rettskriving, samt lærerens påvirkning på elevenes innsikt og formvalg. SERINE BAKKEN VEILEDER Elin Gunleifsen Universitetet i Agder, våren 2018 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Institutt for nordisk og mediefagIn 1 Forord Arbeidet med masteroppgava har vært givende. Jeg har tilegna meg ny faglig kunnskap, og har reflektert rundt flere didaktiske situasjoner i skolen. Prosessen har også gitt meg et større perspektiv på egen skriving og læring. Jeg vil gjerne takke veilederen min Elin Gunleifsen som har gitt gode faglige råd gjennom positiv og grundig veiledning. Etter våre møter har jeg alltid hatt et smil om munnen og vært motivert for å arbeide videre. Jeg vil også rette en stor takk til informantene i studien. Takk til lærerne som ville ta seg tid til undersøkelsen, og som delte oppfatninger og synspunkter på egen praksis. Og takk til alle elevene som stilte i undersøkelsen med å svare på spørreskjema og som ville dele elevtekstene sine med meg. Dette ville ikke vært mulig uten dere. Familien min fortjener også ros for at de alltid stiller opp og genuint interesserer seg for arbeidet mitt. Spesielt takk til Gunn Marit Bakken Koldal som har hjulpet med korrekturlesing. Heilt til slutt vil jeg også trekke fram at jeg har satt stor pris på faglige diskusjoner, trivelige pauser og godt samhold blant medstudenter det siste semesteret. Dere har motivert meg og gjort skrivedagene mer innholdsrike. Takk for meg, Universitetet i Agder – det har vært flotte og lærerike år! Kristiansand, mai 2018.
    [Show full text]
  • Johannessen June.Pdf
    FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2020 Lektorutdanning for trinn 8–13 Åpen Master i lesevitenskap Forfatter: June Thea Johannessen ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Klaus Johan Myrvoll Tittel på masteroppgaven: Talemålsendringer i Stavanger i dag. En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk Engelsk tittel: Dialect change in Stavanger today. A sociolinguistic research of younger speakers of the Stavanger dialect Emneord: sosiolingvistikk, talemål, dialekt, Antall sider: 80 Stavanger, Rogaland + vedlegg/annet: 177 Stavanger, 15. august 2020 I Talemålsendringer i Stavanger i dag En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk June Thea Johannessen Mastergradsoppgave i lesevitenskap Institutt for kultur- og språkvitenskap Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Universitetet i Stavanger Våren 2020 II SAMMENDRAG Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling. Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig. Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem.
    [Show full text]
  • Bergensk I Bergenhus
    Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel Marianne Valeberg Nornes Masteroppgåve i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag Universitetet i Bergen Mai 2011 I II TAKK Ragnhild, du har vore ei god støtte gjennom heile arbeidsprosessen. Takk for grundig og strukturert rettleiing, og for at du alltid er tilgjengeleg for spørsmål. Takk til Helge, som stilte som tilleggsrettleiar i innspurten. Utan informantane mine, kunne eg ikkje ha gjennomført dette prosjektet. Tusen takk til alle som velvillig stilte opp til intervju. Takk til rektor og avdelingsleiar på Rothaugen skule for god hjelp med ungdomsinformantane. Takk til prosjektet Dialektendringsprosessar med Helge Sandøy i spissen, for økonomisk stønad, mange lærerike ekskursjonar og innhaldsrike tysdagsmøte. Ei spesiell takk går til Bente Selback, som alltid har full kontroll når det går litt rundt for oss andre. Takk til Edit Bugge for signifikanstesting. Ei stor takk til Rosa Doublet, som har gjennomført dei aller fleste intervjua i det nye materialet mitt. Takk også til Tone Sandøy, som gjorde det siste intervjuet for meg. Paul Meurer og Øystein Reigem, takk for at de har vore tilgjengelege både på telefon og e- post i kvardag, helg og ferie. Marie, du har vore uunnverleg i innspurten. Takk for at du har delt nyttige erfaringar og fagleg kunnskap, for engasjementet og ikkje minst det gode humøret ditt. Takk til Trond for korrekturlesing og Elianne for hjelp med omsetjing. Takk til alle i sofakroken. De har gjort kvardagen på lesesalen triveleg og morosam, og er ein stor grunn til at eg kan sjå tilbake på masterstudiet som ei positiv oppleving.
    [Show full text]
  • Nske Foregangsmenn .Gensk Dampskipsfart Peter Jebsen William Hansen
    NSKE FOREGANGSMENN .GENSK DAMPSKIPSFART PETER JEBSEN WILLIAM HANSEN Av LAURITZ PETTERSEN / det følgende skildrer direktøren for Bergens Sjø­ fartsmuseum, cand. philol. Lauritz Pettersen, den vigtige overgang fra sejlskibs- til dampskibsfart, som den foregik i Bergen, Norges på den tid største søfartsby. Han fremdrager et par danskfødte redere, som. hver på sin måde kom til at spille en betydende rolle som. foregangsmænd, og analyserer de kræfter, der lå i denne overgangstid, og den mentalitet, som besjælede tidens førende personligheder. OVERGANGEN fra seil til damp og kommunikasjonsvesenets utvikling i slutten av forrige århundre skapte en ny rederstand I Bergen. Det var ikke lenger tilfredsstillende med en korresponderende reder eller „bokholder", som han ble kalt i Bergen, til ved siden av andre gjøre- mål å ivareta driften av et fartøy. Rederivirksomheten krevet en ganske annen årvåkenhet, innsats og energi og ikke minst fritt spille- rom for den som skulle ha den daglige ledelse. Denne Bergens nye, virkelige rederstand som gjorde byen til landets største sjøfartsby og den ledende i overgangen fra seil til damp, var i hovedsaken rekruttert fra to kretser. Det var skipsførere som bragte med seg sin lange praktiske erfaring fra sjøen, og det var kjøpmenn og forretningsmenn som i mange år hadde drevet skipsfart som bi- geschåft. Vanlig var det også at en skipsfører og en forretningsmann slo seg sammen om en rederibedrift. Utad samlet og skeptisk mot utenbys innblanding og innflytelse 212 som den bergenske forretningsstand alltid har vært, har den likevel hatt evnen til fornyelse og vekst ved å oppta innflyttere som har kun­ net innordne seg det som til enhver tid har vært ansett som god for- retningsskikk i Bergen.
    [Show full text]
  • Urban Language & Literacies
    Working Papers in Urban Language & Literacies ______________________________________ Paper 119 Urban vernaculars in contemporary northern Europe: Innovative variants of V2 in Germany, Norway and Sweden Ulrike Freywald (University of Potsdam), Leonie Cornips (Meertens Instituut), Natalia Ganuza (Stockholm University), Ingvild Nistov (University of Bergen) & Toril Opsahl (University of Oslo) 2013 This is the early draft of a chapter due to appear in Nortier, Jacomine & Svendsen, Bente Ailin (eds.). Language Youth & Identity in the 21st Century. Cambridge: Cambridge University Press Urban vernaculars in contemporary northern Europe: Innovative variants of V2 in Germany, Norway and Sweden Ulrike Freywald (University of Potsdam), Leonie Cornips (Meertens Instituut & Maastricht University), Natalia Ganuza (Stockholm University), Ingvild Nistov (University of Bergen) & Toril Opsahl (University of Oslo) Introduction It has been relatively clear over the last years that multilingual settings support new linguistic variation and the emergence of new linguistic patterns. Contemporary urban vernaculars have emerged among adolescents in multilingual settings in large cities throughout Europe. In this paper, we use the label contemporary urban vernaculars (see Rampton, in press), as it is problematic to label youth vernaculars using a technical term such as ‘ethnolect’ or a lay term such as straattaal (‘street language’).1 These labels essentialize groups and their language use, obscure speakers’ styling practices and suggest systematic linguistic differences that reflect a pre-existing social category such as youth or ethnicity (cf. Jaspers 2008: 85, 87; Cornips and De Rooij 2013; Cornips, Jaspers and De Rooij, in press). This paper addresses one of the structural characteristics that has been pointed to in the descriptions of contemporary urban vernaculars across Europe, namely deviations from the syntactic verb second (V2) constraint in Germanic languages.
    [Show full text]
  • «Relativt Bra Norsk»
    «Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet, UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015 II «Relativt bra norsk» En sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent Ragni Vik Johnsen Masteroppgave ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Vår 2015 Antall tegn i denne oppgaven er 257 254 tegn (uten mellomrom), og oppfyller dermed kravene for masteroppgave i NOR4190, som skal være mellom 180 000 og 270 000 tegn. III Copyright Ragni Vik Johnsen 2015 «Relativt bra norsk» - en sosiolingvistisk studie av ungdommers forståelse av og holdninger til norsk med utenlandsk aksent. Ragni Vik Johnsen Med støtte fra Multiling, ILN, Universitetet i Oslo. http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Den norske talespråklige variasjonen blir ofte trukket fram som særegen og som en forståelsesfremmende faktor. Det de fleste forbinder med muntlig variasjon, er den dialektale variasjonen. De siste årene har det også dukket opp nye muntlige variasjoner av norsk, som følge av økt innvandring og at stadig flere lærer seg norsk som et andrespråk. Denne oppgaven handler om norsk med utenlandsk aksent, nærmere bestemt hvordan et utvalg bestående av skoleelever i tredjeklasse på videregående i Oslo forstår og forholder seg til aksentpreget norsk. Det er en kvantitativ undersøkelse som baserer seg på data fra fire skoleklasser i Oslo. I klassene ble det gjennomført en lytteforståelsestest etterfulgt av en digital undersøkelse som skulle måle elevenes rapporterte holdninger.
    [Show full text]
  • DOCTORAL DISSERTATION Suprasegmental Sound Changes In
    DOCTORAL DISSERTATION Suprasegmental sound changes in the Scandinavian languages Áron Tési 2017 Eötvös Loránd University of Sciences Faculty of Humanities DOCTORAL DISSERTATION Áron Tési SUPRASEGMENTAL SOUND CHANGES IN THE SCANDINAVIAN LANGUAGES SZUPRASZEGMENTÁLIS HANGVÁLTOZÁSOK A SKANDINÁV NYELVEKBEN Doctoral School of Linguistics Head: Dr. Gábor Tolcsvai Nagy MHAS Doctoral programme in Germanic Linguistics Head: Dr. Károly Manherz CSc Members of the thesis committee Dr. Károly Manherz CSc (chairman) Dr. Roland Nagy PhD (secretary) Dr. Valéria Molnár PhD (officially appointed opponent) Dr. Ildikó Vaskó PhD (officially appointed opponent) Dr. László Komlósi CSc (member) Further members Dr. Péter Siptár DSc Dr. Miklós Törkenczy DSc Supervisor Dr. Péter Ács CSc Budapest, 2017 Table of contents List of abbreviations ................................................................................................................... 0 Foreword .................................................................................................................................... 1 1. Theoretical considerations .................................................................................................. 2 1.1. Some notes on sound change ....................................................................................... 3 1.2. The problem of teleology ............................................................................................ 5 1.2.1. A philosophical overview ....................................................................................
    [Show full text]
  • SPRÅKNYTT 3–4/2004 Språk Og Makt Er Språkstriden Over, Eller Er Det Berre Vi Som Ser Verda Med Ny-Enkle Briller?
    SPRÅK UTGITT AV NORSK SPRÅKRÅD nytt32. årgang 3–4/2004 Språk og makt SLUTTRAPPORTEN fra Makt- og demo- speiler seg også på andre måter i Ikratiutredningen (2003) er det et dagens språksituasjon. Det gjelder eget kapittel som handler om språket. bl.a. den økende bruken av engelsk på Her heter det bl.a.: «Språk er makt. Be- mange samfunnsområder der det ikke greper og meningskategorier former er et språklig behov for det, men der oppfatninger av virkeligheten, påkal- engelsk oppfattes som mer prestisje- ler følelser og gir assosiasjoner. I inter- fylt, «kult» og «trendy». På denne essekamp mellom grupper kan noen måten får det engelske språket en få et overtak gjennom begreper og bruk dominerende stilling, mens norsk opp- av språk. Ordvalg og kamp om begre- leves som mindreverdig eller under- per er en del av maktkampen i sam- legent. Maktutfoldelsen skjer så lenge funnet. Språket har en viktig funksjon vi innordner oss under dominansen. på nasjonalt nivå, som det viktigste Om denne prosessen bruker maktut- mediet for den nasjonale bevissthet.» redningen begrepet «mental kolonise- Den norske språkstriden kan også ring». ses på som en kamp om makt; det har Språklig dominans ytrer seg på en vært en kamp om språket mellom rekke områder og på mange forskjel- sosiale og regionale grupper. Språk- lige måter. Ofte er den uttrykk for en kampen kan også være en kamp mel- bevisst maktstrategi, men i mange til- lom ulike etniske grupper, mellom feller er den også ubevisst og innfor- majoriteter og minoriteter, mellom stått. Ikke minst i det siste tilfellet gjel- kjønnene, mellom eksperter og lekfolk der det – både for språknormere og – og av og til også på det individuelle andre – å gjennomskue dominansfor- planet – mellom deg og meg.
    [Show full text]
  • 'Playing with Words As If It Was a Rap Game': Hip-Hop Street Language In
    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by Open Digital Archive at Oslo and Akershus University College Chapter 13 ‘Playing with Words as if it was a Rap Game’: Hip-Hop Street Language in Oslo J.S. KNUDSEN The vernacular, I would argue, [. .] is not a monolithic battering ram (and indeed, who would one batter) but a guerrilla incursion; it steals language, steals sounds, steals the media spotlight, then slips away, regrouping at another unpredictable cultural site. Potter (1995: 76). The vernacular thus stands in the place(s) of difference, articulates difference, and, indeed, actually produces difference. Potter (1995: 63) Introduction The fl ow of hip-hop culture and rap music outside the United States and the indigenized result of this in countless ‘glocal’ cultures throughout the world, points to a trend toward the creation of urban slang, character- ized by a blend of infl uences and rich linguistic dexterity. In Scandinavian urban settings, what may start out as the incorporation of selected words from minority languages alongside expressions from English-language hip-hop vocabulary has proven to develop over time into particular, cul- turally embedded language varieties, or what in recent Scandinavian studies have been labeled multiethnolects (Quist, 2000; Svendsen & Røyneland, 2008). The primary objective of this chapter is to explore con- nections between hip-hop music culture and the development of a local language variety in central Oslo, Norway. This is done from two different, but complementary perspectives. First, from a sociolinguistic perspective, innovation and experimentation is linked to some of the core values and discourses of hip-hop.
    [Show full text]
  • Felleskjønnet I Bergensk Resultat Av Mellomnedertysk Kvantitetspåverknad?
    Felleskjønnet i bergensk Resultat av mellomnedertysk kvantitetspåverknad? Av Eldar Heide Kvifor bergensk ikkje har hokjønn, men har fått felleskjønn av opphav- leg hankjønn og hokjønn, er ei gammal nøtt i norsk målgransking. Eit sentralt spørsmål er om -n i opphavlege hokjønnsformer er overført frå hankjønn (pga. intern vokster eller språkkontakt) eller er lydrett. For- fattaren argumenterer for at det er lydrett, og føreslår ei ny forklaring av samanfallet mellom hankjønns- og hokjønnsformer: På grunn av påverknad frå mellomnedertysk, som ikkje hadde kvantitetsmotsetnad i trykklett staving, vart kvantitetsmotsetnaden i trykklett staving i ber- gensk avvikla før kort endings-n var bortfallen. Dermed fekk bergensk samanfall mellom former som eiginn og eigin. Fordi andre kjønnsmar- kerande ord (einn, flann, hinn, hann, hon m.fl.) ofte står trykklett i set- ninga, kunne den same mekanismen gje samanfall der òg. Samanfallet mellom dei to n-kvantitetane oppheva tendensen til å la den korte falle, med di det ikkje lenger var behov for å halde to n-kvantitetar frå einan- nan. Artikkelen bygger på fonologiske resonnement ut frå gammalnorsk og mellomnedertysk, på lydlovsresonnement ut frå moderne nordiske mål og målføre, og på eit språkkontaktresonnement. 1 Tidlegare forsking Etter mitt syn er det grunnleggande spørsmålet i drøftinga av felleskjønnet i bergensk om -n i opphavlege hokjønnsformer er lydrett eller ikkje. Dersom det er lydrett, så utelukkar det den eine forklaringsgruppa, og er det ikkje lydrett, så utelukkar det den andre forklaringsgruppa. Dette har ikkje vori gjort til noko hovudpoeng i forskinga til no, men fordi det er så avgjerande, deler eg det forskingshistoriske oversynet i dei som meiner -n i opphavlege hokjønnsformer i bergensk er lydrett, og dei som meiner (eller ser ut til å meine) at det ikkje er det.
    [Show full text]
  • Language Serves the People, Not the Other Way Around!
    RESEARCH INSTITUTE OF THE LITHUANIAN LANGUAGE Vuk Vukotić LANGUAGE SERVES THE PEOPLE, NOT THE OTHER WAY AROUND! Ideologies of language in Lithuania, Norway, Serbia and the Baltic, Scandinavian and Ex-Yugoslav regions. A typological perspective on metalinguistic media discourses and language policies Doctoral dissertation HUMANITIES, PHILOLOGY (04 H) Vilnius, 2019 Leidinio bibliografinė informacija pateikiama Lietuvos nacionalinės Martyno Mažvydo bibliotekos Nacionalinės bibliografijos duomenų banke (NBDB). Doctoral dissertation details Author: Vuk Vukotić Title: “Language serves the people, not the other way around!” Ideologies of language in Lithuania, Norway, Serbia and the Baltic, Scandinavian and Ex-Yugoslav regions. A typological perspective on metalinguistic media discourses and language policies Department: Centre of Sociolinguistics Institution: Institute of the Lithuanian Language Supervisor: Dr Loreta Vaicekauskienė (Associate professor, Senior Research Fellow, Head of the Centre of Sociolinguistics at the Institute of the Lithuanian Language) © Vuk Vukotić, 2019 ISBN 978-609-411-231-7 © Lietuvių kalbos institutas, 2019 CONTENTS LIST OF abbreviations ..................................................................................................6 Introduction ..................................................................................................................7 1. Theory & METHOD ...................................................................................................12 1.1. What is language, what is
    [Show full text]
  • Brit Mæhlum and Unn Røyneland: Det Norske Dialektlandskapet
    NLT 2016-1 ombrukket 3.qxp_Layout 1 13.09.2016 12.24 Side 117 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 34 · 2016 117 Brit Mæhlum and Unn Røyneland: Det norske dialektlandskapet. Oslo: Cappelen Damm 2012,199 pp. In setting about reviewing an undergraduate textbook on dialects in Norway, I am faced with some choices. I can evaluate its pedagogical value. Or else I can seize the opportunity to present the book for the benefit of a non- Norwegian reading audience, helping to make information about Norwegian dialects available to a wider readership. And finally, I can take the book as a piece of scholarly writing and evaluate it as such. Potential readers of this review will most likely want to know what the book tells us about language variation in what is often referred to as a ‘sociolinguistic paradise’ (Røyneland 2009) – and this is the principal approach I will take. There are a number of English-language articles about particular aspects of Norway’s sociolinguistic reality, including several by the present authors (e.g. Røyneland 2009; Mæhlum 1996, 2005), as well as a handful of monograph- length studies of dialect change by foreign scholars (e.g. Kerswill 1994; Strand 2009). Perhaps not surprisingly, there are no truly comprehensive foreign- language treatments of Norwegian dialects. Bandle (1973) fulfills this role to some extent, while Husby (ed.) (2008) is an account of six urban dialects for the benefit of foreign learners. There are a number of book-length treatments in Norwegian, the more recent being Sandøy (1985) and Skjekkeland (2005), both of which are used in university curricula.
    [Show full text]