Innhold Artikler N O Innleiing: Har vi et ”standardtalemål” i Norge? Ernst Håkon Jahr og R S Brit Mæhlum (temahefteredaktører) ................................................ 3 K L Brit Mæhlum: Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon I N for eksistensen av et norsk standardtalemål ..................................... 7 G Årgang 27 · 2009 · Hefte 1 V Helge Sandøy: Standardtalemål? Ja, men ...! Ein definisjon I S T og ei drøfting av begrepet .............................................................. 27 I S Novus forlag K Lars S. Vikør: Begrepet standardtalemål – forsøk på ei opprydding ... 49 T I Gunnstein Akselberg: Er det fruktbart å applisera termen D S standardspråk på norske talemålstilhøve? ..................................... 67 S K Tore Kristiansen: Har Norge et standardtalemål? – R I F set i dansk sociolingvistisk perspektiv ........................................... 79 T · Toril Opsahl og Unn Røyneland: Osloungdom – Å R født på solsiden eller i skyggen av standardtalemålet? .................. 95 G A N Rune Røsstad: Den vanskelege empirien – egdske endringar T G e og mange moglegheiter ................................................................ 121 2 7 m Stian Hårstad: Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se · 2 0 0 utviklingstrekk i trønderske talemål i et standardiserings- a 9 : perspektiv ..................................................................................... 133 · H S Randi Solheim: Språkleg standardisering i komplekse situasjonar E F t – om lokal tilpassing, posisjonering og makt ............................... 145 T a E 1 Inge Lise Pedersen: Standardtalesprogets tilblivelse og n rolle i Danmark ............................................................................ 159 d Mats Thelander: Svenskt standardspråk som begrepp a och fenomen ................................................................................. 179 r John Ole Askedal: Tysk språknormering og standarduttale i d t historisk perspektiv ...................................................................... 199 a l e m å l ? ISSN 0800-3076 9 770800 307913 Norsk Lingvistisk Tidsskrift Orientering til forfatterne Utgitt i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi Manuskripter til NLT bør være skrevet på datamaskin med et kurant tekstbe - handlingsprogram. Til bruk for redaksjonen ved vurderingen skal manu - Redaktør: skripter sendes inn som papirutskrift i tre eksemplarer. Blir manuskriptet god - Hans-Olav Enger (Universitetet i Oslo) kjent for trykking i NLT, skal det sendes endelig versjon som e-post-vedlegg [email protected] med en ny papirutskrift. Forfattere av bokomtaler (anmeldel ser og boknot - iser) sender e-post-vedlegg sammen med en papirutskrift. Forfatteren må selv Redaksjonssekretær: sørge for å ha kopi. Torodd Kinn (Universitetet i Bergen) Lange sitater skal ha innrykk og en blanklinje før og etter. Noter skal stå [email protected] samlet etter hovedteksten som sluttnoter (ikke fotnoter), og det skal henvises til dem med nummer i teksten (plassert etter eventuelt komma, punktum Redaksjonsråd: osv.). Bruk helst IPA-tegn ved fonetisk transkripsjon. Litteraturhenvisninger i John Ole Askedal (Oslo) teksten skal gis med forfatternavn (etternavn) og publiseringsår, og ved hen - Michael Barnes (London) visning til bestemte steder i teksten med sidetall, jf.: Kurt Braunmüller (Hamburg) Helge Dyvik (Bergen) “Det er blitt hevdet (Chomsky 1957) at ...” Lena Ekberg (Lund) ev. Jan Terje Faarlund (Oslo) “Det er hevdet (Fretheim 1981: 126) at ...” Hilde Hasselgård (Oslo) ev. Lars Heltoft (Roskilde) “Elstad (1982: 30) hevder at ...” Ernst Håkon Jahr (Kristiansand) Gjert Kristoffersen (Bergen) Bibliografien/litteraturlisten skal stå etter eventuelle noter og være alfabetisk Inger Moen (Oslo) ordnet; se litteraturlistene i siste foreliggende hefte og følgende eksempler: Tore Nesset (Tromsø) Curt Rice (Tromsø) Chomsky, Noam A. 1957: Syntactic Structures. The Hague: Mouton. Jan Svennevig (BI, Oslo) Elstad, Kåre 1982: Nordnorske dialektar. Bull, Tove & Kjellaug Jetne (red.): Tor A. Åfarli (Trondheim) Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg. Oslo: Det Norske Samlaget, 9–100. Manuskripter og bøker til anmeldelse sendes til: Fretheim, Thorstein 1981: Intonational Phrasing in Norwegian. Nordic Hans-Olav Enger Journal of Linguistics 4, 111–137. ILN, UiO Aasen, Ivar 1965 [1864]: Norsk Grammatik. Oslo: Universitetsforlaget. Boks 1102 Blindern, NO-0317 Oslo Til hver artikkel skal forfatteren skrive et sammendrag (‘abstract’) på inntil Abonnement: 150 ord på samme språk som artikkelen. Dette sammendraget står som Novus forlag, Herman Foss’ gate 19, NO-0171 Oslo ingress til artikkelen. Artikler som ikke er på engelsk, skal i tillegg ha et E-post: [email protected] ‘summary’ på engelsk av samme lengde og med samme innhold som det for - http://www.novus.no anstilte ‘abstract’. (Ved disputasinnlegg og bokomtaler brukes verken Årsabonnement for 2009, 2 nummer: ‘abstract’ eller ‘summary’.) Helt til slutt i manuskriptet står forfatterens NOK 375,- (personlig 225,-) postadresse (helst institusjonsadresse) og e-post-adresse. Bankkonto 7874.05.33362 Forfatteren får lese en korrektur. Hver forfatter får et eksemplar av heftet Abonnementet løper til det blir sagt opp skriftlig. og PDF-fil av egen artikkel. Trykt med støtte fra Norges forskningsråd. Forfattere av bokomtaler bes selv sende to kopier til det forlaget som har Trykk: Interface Media AS, Oslo utgitt boka. © Novus forlag 2008. NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 1 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 27 · 2009 1 Innhold Innleiing: Har vi et ”standardtalemål” i Norge? Ernst Håkon Jahr og Brit Mæhlum (temahefteredaktører) ................................................ 3 Brit Mæhlum: Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål ..................................... 7 Helge Sandøy: Standardtalemål? Ja, men ...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet .............................................................. 27 Lars S. Vikør: Begrepet standardtalemål – forsøk på ei opprydding ... 49 Gunnstein Akselberg: Er det fruktbart å applisera termen standardspråk på norske talemålstilhøve? ..................................... 67 Tore Kristiansen: Har Norge et standardtalemål? – set i dansk sociolingvistisk perspektiv ........................................... 79 Toril Opsahl og Unn Røyneland: Osloungdom – født på solsiden eller i skyggen av standardtalemålet? .................. 95 Rune Røsstad: Den vanskelege empirien: egdske endringar og mange moglegheiter ................................................................ 121 Stian Hårstad: Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se utviklingstrekk i trønderske talemål i et standardiserings- perspektiv ..................................................................................... 133 Randi Solheim: Språkleg standardisering i komplekse situasjonar – om lokal tilpassing, posisjonering og makt ............................... 145 Inge Lise Pedersen: Standardtalesprogets tilblivelse og rolle i Danmark ............................................................................ 159 Mats Thelander: Svenskt standardspråk som begrepp och fenomen ................................................................................. 179 John Ole Askedal: Tysk språknormering og standarduttale i historisk perspektiv ...................................................................... 199 NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 2 NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 3 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 27 · 2009 3 Har vi et ”standardtalemål” i Norge? Innleiing til spesialhefte av NLT med utgangspunkt i bidraga fra en kon- feranse på Røros 8.-10. februar 2008. Av Ernst Håkon Jahr, UiA, og Brit Mæhlum, NTNU Spørsmålet om vi har eller ikke har et standardtalemål her i landet, har lenge vært et debatt- og stridstema blant norske språkforskere. Etter at Finn-Erik Vinje gikk inn for talemålsnormering i skolen i en kronikk i Arbeiderbladet i 1973 (Vinje 1973; jf. Wiggen 1973), har frontene vært nokså skarpe. På den ene sida står de som hevder hardnakka at det ikke eksisterer ei slik talemålsnorm, et standardtalemål, i det norske språksamfunnet, på den andre sida de som like hardnakka påstår at det har vi også her i landet. På 1980-tallet var dette temaet stadig aktuelt på møtene i Norsk språkråd, særlig i forbindelse med drøftinger om uttalemarkeringer i skoleordlister. Konkret kom det opp som et problem knytta til spørsmålet om ordlistene skulle fortsette tidligere praksis med å markere trykkplas- sering i enkelte ord, særlig i de tilfella der uttalen varierer dialektene imel- lom. Typeord her var stasjon og banan. Resultatet av behandlinga i Norsk språkråd blei et påbud til ordlisteforfatterne om at de skulle – dersom de brukte trykkmarkeringer – skrive i forordet at det ikke er meninga å mot- arbeide naturlig talemål i de dialektene der trykkplasseringa var annerledes enn den ordlista oppgav. Disse språkrådsdebattene avspeilte godt de ulike syn som rådde både med hensyn til ønskeligheten av ei talemålsnormering, og om det i Norge egentlig fantes et standardtalemål, som f.eks. skoleordlistene kunne og eventuelt burde gi opplysninger om, eller ikke. I de siste 10-15 åra har så dette spørsmålet ofte dukka opp i forbindelse med undersøkelser av talemålsendringer i forskjellige deler av landet. Kon- NLT 1.2009ombr.:NLT 16.06.09 12.52 Side 4 4 Ernst Håkon Jahr og Brit Mæhlum kret har vi kanskje tydeligst sett dette i ulike doktordisputaser, der op- ponentene ofte