Le Skrei, s. 5

SpråknyttUtgitt av Språkrådet 37. årgang 4/2009

Hvem fikk Språkprisen 2009?, s. 10 Ny termionologitjeneste i Språkrådet, s. 14 Kan du alfabetet?, s. 18 Hvem bestemmer over ordene?, s. 25 SPRÅKNYTT 4/2009 1 Aktuelt leder

Alfa og omega

Uttrykket betyr 'først og sist'. Ikke alle gjort de latinske bokstavene til vin­ tenker over at vi har det fra Johannes­ nerne – først i Europa, deretter i store evangeliet, der det sies at Jesus er deler av verden. De siste tusen år har alfa og omega. Han er dette livets inn­ vært en global seiersgang. gang og utgang. Den egentlige bak­ Nå er de latinske bokstavene ene­ grunnen for uttrykket er likevel såre rådende i mesteparten av verden. Det jordisk og praktisk. I det greske alfa­ kyrilliske (russiske) alfabetet er av­ betet heter den første bokstaven alfa, grensa til områder i Øst-Europa og er den siste bokstaven heter omega. Når knyttet til den ortodokse kirken. De vi i Vesten opp gjennom hundreåra arabiske bokstavene råder grunnen i har omtalt bokstavrekka vår som al- den muslimske verden. Det kinesiske fabetet, henger også dette sammen skriftsystemet er så krevende at det med den greske bokstavrekka. Ordet nok aldri kommer til å bli noen eks­ er satt sammen av alfa og beta, de to portartikkel vestover. De latinske bok­ første bokstavene. Én ting er at bok­ stavene erobrer sakte, men sikkert stavene våre har en historie tilbake til stadig nye områder. I Norden tok vi for den semittiske kulturen i Mesopota­ knapt to tusen år siden i bruk vår mia (dagens Irak) tre tusen år før egen variant – runene, som nå ikke Kristus. En annen ting er at bokstav­ har vært brukt på over 500 år. Nå er ene gjennom mesteparten av histo­ vi i ferd med å miste mangfoldet. Men rien også har fungert som et system. én ting består: Bokstavene våre er Både biblioteker, ordbøker og opp­ alfa og omega for skriften. slagsverker er ordnet alfabetisk. dette nummeret av Språknytt har en artikkel om vårt alfabet, det latin­ ske. Bokstavrekka til romerne var en (varsom) tilpasning av det greske al­ fabetet, som var det toneangivende i antikken. Historiens gang seinere har

Innhold 4/2009 AKTUELT INNSIKT 6 Intervjuet 18 Det latinske alfabetet 10 Språkprisen 2009 23 Smilefjes i e-post – helt på trynet? 14 Ny terminologiteneste i 25 kven rår over orda? Språkrådet 27 kor mange ord på q kan du? 17 Språkbrukeren 28 Å gjøre sin borgerplikt 30 Med og uten bram 33 Insektforskar og entomolog er det same

2 SPRÅKNYTT 4/2009

Leserspørsmål Aktuelt

Redaksjonen tar gjerne imot brev fra leserne. Det kan være kommentarer til artiklene og emner i bladet, interessante ord og uttrykk en har kommet over, nyord, språkspørsmål eller annet. Adressen er: Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO.

Spørsmål: Kor kjem uttrykket Spørsmål: Er sjeidehammar eit snøggare enn svint frå, og kor snøgt verkty? er eigenleg enn svint? Svar: Sjeidehammarar brukte folk Svar: Svint er siste rest av svinnr, med handkraft i bergverk og gruver. som var eit heilt normalt adjektiv på Den tida Noreg ikkje hadde eigne norrønt. Svinnr, som er hankjønns­ fagfolk, vart dei i stor mon henta frå forma, tyder ’klok’, ’vettug’ og Tyskland, som var eit veldig viktig ’snøgg’. På norrønt var bøyinga i bergverksområde. nominativ eintal svinnr i hankjønn, Sidan fagfolka var tyske, vart svinn i hokjønn og svinnt i inkjekjønn. også mange av fagorda i bergverks­ I moderne norsk er berre drift og gruvedrift tyske. I ’Norsk inkjekjønnsforma att, og truleg Ordbok med 1000 illustrasjoner’ berre i uttrykket fortare enn svint. står verbet å sjeide, som tyder Me kan knapt seia Han var så svint i «sortere (malm) fra uholdig (dvs. arbeidet eller Dette var eit svint ’ikkje malmholdig’) stein ved å arbeid. Svinte rørsler kan det heller knuse de utbrutte stykkene med ikkje vera snakk om, men ein kan slegge eller feisel». Å sjeide er teki framleis svinta seg. over beinveges frå det tyske verbet Det er lite rimeleg å ta uttrykket scheiden, som tyder ’skilja’, ’skilja fortare enn svint bokstaveleg. Ingen frå kvarandre’, ’dela’. Ein sjeidar var gjer det med til dømes snøgg som ein som hadde som spesialoppgåve eit olja lyn. å sjeida.

Spørsmål: Vi har kranglet i flere dager om hvordan sossiser (de små pølsene en ofte har til jul) skal uttales. Jeg mener at trykket skal ligge på o-en, mens min bedre halvdel mener det skal ligge på i-en. Kan dere hjelpe oss unna en skilsmisse?

Svar: Stridens pølse er opprinnelig det franske ordet saucisse, som ganske enkelt betyr ’pølse’. Den franske uttalen er såsiss, med trykk på i-en. Den norske skrivemåten skulle da bli såsiss, som står i ordbøkene. Men også den franske skrivemåten saucisse er tillatt på norsk. I ordboken står det at trykket skal være på i-en, enten en uttaler eller skriver ordet på fransk eller norsk vis. Det er vanlig å uttale dette ordet med trykk på første stavelse og med o-lyd. Det fører til skrivemåten sossiser, som ikke er tillatt. Spørsmålet om hvor trykket skal ligge i dette ordet på norsk, blir parallelt med spørsmålet om det heter póteter eller potéter.

SPRÅKNYTT 4/2009 3 Aktuelt NYORD

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det uttrykkelig.

administrerende hjemmemamma kjøkkensaks. Slik skapes merkelojali- Til Regjeringen tet. Ingrid Jeanette Flåterud Dagens Næringsliv 24–25.10.2009 Administrerende hjemmemamma Kontantstøtte: Jeg er en av de skrekke- maktnær Det er pussig at det er ­lige konstantstøttemottakerne dere nå kvinneforskerne som nå plutselig er så gjerne vil til livs. Mitt barn er et av mest kritisk til journalistisk formid- dem som hindrer integrering av ling av forskning. Det kan ha sam- innvandrere med sitt blotte fravær i menheng med at de på noen tiår har barnehagen. Vi er blant de familiene gått fra å være barrikadestormere til som nå vil straffes for en innvandr­ å bli blant de mest maktnære og ingspolitikk som gikk åt skogen. doktrinære forskerne i akademia. leserinnlegg i Dagbladet 28.9.2009 Leserinnlegg i Aftenposten 9.10.2009

antikarriere Følgende kjennetegn surregruppe Det er ingen blå og definerer de to unge menneskene raude surregrupper lenger, det er Dagsavisen møter på Grünerløkka i klassar som elevane skal følgja i Oslo i går ettermiddag, ifølge uke­ mange år. Dei skal vera trygge i brevet Mandag Morgen: Antikarriere: sosiale kontekstar, dei skal ha Å klatre oppover på karrierestigen har klassen som sin daglege lærings­ liten betydning for dem. Det viktigste arena. er å bevege seg sidelengs, for å prøve Debattinnlegg i Aftenposten 21.10.2009 ut stadig nye ting og områder. Dagsavisen 26.10.2009 trygdeutspekulert Somaliske kvinner framstilles nesten konsek­ dobbelthatta Forsvarssjefen har nå vent som fødemaskiner, eventuelt ei dobbelthatta rolle som både øvste som trygdeutspekulerte fødemaski- fagmilitære rådgjevar i departemen- ner. tet, og som etatssjef for Forsvarets Dagbladet 5.10.2009 militære organisasjon. Nettsidene til Forsvarsdepartementet visumslave – Innvandrerungdom blir oktober 2009 brukt som visumslaver av foreldrene sine. Det er gjort mye bra, men det gratisbutikk Gratisbutikkene er et trengs en skikkelig gjennomgang av nytt utslag av «tryvertising» – «prøve- politikken, og vi må vurdere alders- reklame». Det går ut på å påvirke krav ved familiegjenforening. Det har forbrukeren ved å la dem prøve varer gitt god effekt i Danmark. og produkter gratis, det være seg Tidligere stortingsrepresentant Saera salatdressing, leppepomade eller en Khan til Dagbladet 23.10.2009

4 SPRÅKNYTT 4/2009 MED ANDRE ORD Aktuelt

I denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord og importord, først og fremst engelske.

SKRIFTA PÅ VEGGEN Denne gongen vil vi ta for oss nokre ord tavla, har ein betydeleg hardare konsis­ og gjenstandar vi bruker til å framstille tens, sjølv om også den må trekkje til skrift og andre teikn for ei forsamling. seg noko væske. Tavleviskar har blitt i riktig gamle dagar (fram til for om ­føreslått som nemning (jamfør vindaugs- lag 20 år sidan) brukte læraren sjeldan viskar), og det ser no ut til å vere det noko anna enn tavla – nærare bestemt mest brukte ordet i tekstar på norsk, ei krittavle – når han eller ho skulle enda ordet har heile fire stavingar. Vi vise noko til heile klassen. Både tavle reknar med at viskar(en) gjer nytta i dei og krit (bokmål: kritt) er gamle lånord fleste munnlege samanhengar. som er heilt tilpassa norsk i uttale og bøyingsmønster. Vi tenkjer sjeldan over Samhandlande tavler at det latinske tabula er opphavet til Dei siste åra har det blitt utvikla tavler plata vi skriv på, eller at krit har saman­ der skjermbiletet frå ein tilkopla data­ heng med øynamnet Kreta. maskin blir vist, og sjølve tavla er ein trykkskjerm eller peikeskjerm som ein Frå mørke til lys kan skrive, teikne eller styre datapro­ Fordi mange tavler er mørke, kallar gram på. På engelsk har desse tavlene engelsktalande tavla ofte for blackboard fått det noko omstendelege namnet in- (men også chalkboard). Få nordmenn teractive whiteboard. På norsk kan vi snakkar om blackboard, men likevel kalle det interaktiv tavle, men vi har bruker stadig fleire ordet whiteboard, større sans for korte og vektige løysin­ eller til og med det pleonastiske white- gar som datatavle eller e-tavle, som board-tavle om kvite tusjtavler. Avløysar­ også er i bruk. ordet tusjtavle har alt fest seg nokolunde som namn på denne tavla – eit like godt Flippover og ut? motstykke til krittavle som blackboard­ er Det som på engelsk helst heiter flip til whiteboard. Både tusjtavla og krittav­ chart, kan kallast arktavle eller stativ- la kan til vanleg omtalast som tavle. blokk. Desse avløysarorda er så sjølv­ dei tusjpennane vi bruker til å skrive forklarande som noko kan bli, men på tusjtavla med, er ikkje vanleg samanlikna med flippover må dei likevel sprittusj, for blekket kan tørkast vekk. kallast floppar.G lanstida til denne ­typen Ein innsendar har føreslått det greie tavle er nok over, men vi vil framleis ordet tavletusj, og det tek vi gjerne vi­ tilrå avløysarorda. dare. Til vanleg er det likevel nok å seie tusj...... På den tradisjonelle skoletavla bruk­ Daniel Ims er rådgjevar i Språkrådet te vi svamp for å fjerne det vi hadde skrive. Den reiskapen vi bruker på tusj­

SPRÅKNYTT 4/2009 5 Foto: Arne Orvik Svein

Aktuelt

Smaken av Osa

Tekst: lars aarønæs Du har sett han på «Smaken av Norge» på TV 2 og kanskje i «Kokkekamp». I kokkekrinsar er han vidkjent. No har Harald Osa leidd prosjektet Nordisk menyspråk i hamn. Det skal gi oss meir smak for eigne matord.

Nordisk menyspråk er summen av arbei- Pådrivaren for dette arbeidet i Noreg det med 30 nasjonale rettar frå kvart av er stiftinga Norsk Matkultur, og leiaren dei nordiske landa. Målet har vore å her er Harald Osa. dempe inflasjonen i utanlandske termar 51-åringen bur i Drøbak. Han vaks for nordisk mat. opp på Jæren, og dialekten har ikkje

6 SPRÅKNYTT 4/2009 Aktuelt

endra seg. Starten på karrieren var job- ten kan vente seg under måltidet. Eit ben på Fagernes Hotell. Fagernes er, døme: Vichyssoise er ei kald, klassisk som alle andre stader i Noreg, eit ut- fransk potet- og purresuppe. Mitt for- merkt Osa-utgangspunkt for å lage slag er å lage ein meny der restauranten noko lokalt. kanskje skriv originalnamnet. I under- Alle i lauget hans er samde om at teksten fortel dei kva potetsort og vekst- kokkekunstens grunnmur står i Frank- område som er basis for retten. Eller dei rike. Osa jobba i fleire år i Paris, ved kan gå rett på sak og kalle det «kald Hotel de France, Dodin Bouffant og i krema potet- og purreløksuppe». Gerard Pangauds kjøkken. Han var Det må vere fransk snarare enn jærsk kokk på kokkelandslaget i tolv år, også temperament som tikkar i Harald Osa. lagkaptein. Han har drive Hotel Conti- Når temaet er mat, og formidling av nentals kjøkken, og kjøkkenet i Hol- mat, sit han berre halvvegs nedpå sto- menkollen Restaurant. Han var med og len. På inn- og utpust assosierer han starta Gastronomisk Institutt i Stavan- rundt alt som utgjer eit måltid. ger for snart 20 år sidan. I dag er han i – Mat er historier. Eg vil at dei som leiinga for Norsk Matkultur. Pluss på serverer, skal sjå desse historiene. Så med prisar frå Salon Culinaire i Singa- skal dei gi dei vidare. Den kjente kjøk- pore og American Culinary Classic, kensjefen Hroar Dege på Tre Kokker på Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris Solli Plass i Oslo forstod dette. Han ser- (2003), Gladmatprisen (2004) og Årets verte ikkje jordbær til dessert. Nei då. villmarkskokk (2008). Då har du litt På menyen stod det: «Kneplukkede innsyn i kva mannen HARALD OSA markjordbær fra steller med på kjøk- Nesodden.» Då kenet. Harald Osa er kokk og leiar i smakte bæra ann­ Sjølv seier Osa at stiftinga Norsk Matkultur leis! Eit anna døme: han ikkje er det man- Om servitøren på ge omtalar han som, ein nordnorsk re- «meisterkokk». staurant seier «kan du tenke deg lam- – Eg er kokk, eg. Eg er ein handver- mesteik?», så vil gjesten kanskje ha det. kar. Eg er stolt av å vere det. I dette ligg Han vil likevel vere i eit tomrom. Tenk det også noko anna: Vi kokkar er ikkje kor mykje større merksemda ville vere språkmenneske. Vi treng hjelp der. dersom han fekk vite at «i dag har vi ferskt lofotlam». Eller ein meny som Den kreative respektløysa fortel at «no er lammesankinga i Sirda- Harald Osas hjelp til eigenhjelp er like- len nettopp over. Her er lammet». Å vel tydeleg: Ei kreativ respektløyse for formidle slik er i pakt med dei trendane utanlandske matord. Når ein kokk set vi ser i samfunnet no. bresert på menyen, då seier Osa gryte­ kokt. Brunoise er små terningar, coulis Tryggleiken i maten er bærsaus, og béchamel er kvit saus. – Som er? – Skal du servere ein kjent utanlandsk – Folk søker ein tryggleik i maten dei rett, må du vurdere om namnet skal stå. et, postulerer Harald Osa. Kan det erstattast med eit nordisk ord? – I ei skål jordbær som folk har lege Eit viktig val når du tenker på kva gjes- på kne for å fylle – på Nesodden! – finn

SPRÅKNYTT 4/2009 7 Aktuelt

dei det. Utløysaren for mange matkjøp verdas mest fargerike matkultur. Men er slagordet «mett med godt samvit». den vi har, er genuin og ekte. Folk tenker slik no. Dei ser etter mat med lokal identitet. Somme vel maten Tapas er nevamat ut frå om han er økologisk. Mange vil Det hender at Osas kokkekollegaer ønskje at maten skal vere helsefrem- ­synest det blir i meste laget når han – på jande, eller til hjelp for samvitet. Mange sitt intense vis – dreg i gang desse re- trykker på Fairtrade-knappen når dei sonnementa. skjenker seg kaffi frå automaten på – Dei seier «Kan vi ikkje få ha tapas- ­Seven Eleven. Gjestene vil ha noko som ordet, iallfall?». Eg spør kva som er gale stemmer med deira eiga haldning til med nevamat! Den som vil mark­ livet. Vi kan godt ta den store diskusjo- nadsføre det nordiske kjøkken, må tore nen om økologisk er rett eller gale. Det å bruke sitt eige språk. Det er ikkje noko er likevel ikkje poenget mitt: Det er å gale med crème brûlée og panna cotta. snakke om rommet som omgir maten Men kanskje skal vi kalle ein pudding vår, og tekstane vi forsyner dette rom- for ein pudding. Vårt eige språk styrker met med. kjensla av kvar maten høyrer til. For Osa læt det aller best når lyden Nok eit døme dukkar opp i Osas tan- frå det nordiske matbordet når fram til kar: andre land. Osas døme er smörgåsbor- – No har vi fått klippfisk brandade i det til svenskane. Det heiter smorgas­ norske menyar. Brandade er eit uforstå- bord i språk utan å og tødlar. Like eins elig fransk ord for oss. Franskmennene er Janssons frestelse det same i ein en- serverer brandade som ein mos eller ei gelsk, tysk eller for den del indisk meny. røre av klippfisk, gjerne med potet. Få Tenk like eins på norske le Skrei, ei mer- skandinavar vil oppleve at retten står kevare i Frankrike. for den nordiske smaken. For oss bør – Le Skrei er namnet på eit einestå- retten kanskje omtalast slik: ande produkt frå norskekysten, ein unik Osa hentar opp eit ark. torsk. På same vis som parmaskinke er «Klippfisk fra J. Dybvik i Ålesund og unikt italiensk. Ei parmaskinke kan fjellmandelpotet fra Oppdal. Luftig po- ikkje omtalast som «spekeskinke» utan tetmos tilberedt med Kviteseidsmør og å ta ein vesentleg verdi vekk frå denne kremfløte servert med stykker av dam- maten. Du skaper noko meir ved å set- pet klippfisk, baconfett og persille.» te rett namn på eit godt produkt. Der er – Retten er den same. Kva har skjedd? vi for lite flinke, vi i Norden. Vi oppfattar han heilt annleis. Dette er Harald Osa syner til nordmenn på kjerna i prosjektet Nordisk mat: Kva vil tur. Når vi set oss på flyet og reiser til vi formidle? Skildringa er overordna. Vi det store landet Syden, forventar vi på kjøkkenet må tenke over kva råvarer noko av reisemålet, seier han. vi vil framheve. Kan vi forsterke bod- – Dreg du på ein italiensk restaurant, skapen gjennom språket? Klart vi kan. finn du tiramisu som dessert. Den ret- ten har italienerane vakse opp med. Tenk deg Danmark Den er dei stolte av. Men ta ein fantas- Osa trur dette er lettare å skjøne for ein tisk norsk rett som Kvæfjordkake. Kven nordmann om han tenker seg at han er serverer det som dessert? Vi har ikkje på ein dansk restaurant:

8 SPRÅKNYTT 4/2009 Aktuelt

– Å skildre maten på dansk i den dan- åt. Og så kom det: «Far, dette var digg!» ske menyen skaper eit anna høve mellom Harald Osa smiler med heile seg når gjesten og maten. Det blir annleis viss han fortel. det ligg eit italiensk og eit par franske – No er eg ikkje sikker på kva svaret menyord innimellom dei danske. Er det blir neste gong, når valet heime står samsvar mellom måten maten er presen- mellom pizza og klippfisk! Det er opp tert på, og det som kjem på tallerkenen? til oss som lagar mat, å servere dei gode Då vil gjesten lettare sjå maten som ut- alternativa. Folk veit ikkje kva dei vil ha, trykk for landet han er i. dersom dei ikkje får smake. Døme på det motsette er lette å finne. Osa går få meter i Oslo sentrum før han Heile landet på tallerkenen støyter på den første menyen der han – I ditt eige Rogaland veit dei etter ikkje forstår kva dei lagar. kvart meir om mat enn dei fleste andre? – Dei nyttar faguttrykk i feil saman- – Kanskje på den måten at det er eit hengar. Når dei ikkje har innsikt sjølve, føregangsfylke. Folk har sett råvarer på kan dei ikkje vente at gjesten skal få det. dagsordenen, ikkje minst i Stavanger. Vi skal lære av legane. Dei snakkar latin Men du, det er urettferdig å nemne no- seg imellom, men norsk til pasienten. kon framfor andre! Hugs at dei planlegg Julienne er eit fransk faguttrykk for matakademi i Ålesund. Den arktiske ’strimla grønsaker’. For kokken handlar menyen skal bli merkevare for Nordland, det om kor lange og tjukke grønsakene Troms og Finnmark. Østfold gjer ein skal vere. Det gjesten treng å vite, er at kjempejobb i skjeringa mellom produ- det er snakk om strimlar. Vi kan ikkje sent og restaurant. Marché-restauranta- skrive julienne utan forklaring. I same ne langs motor­vegane austpå – namnet leia: Kvifor sel vi torskeloins? Kvifor kjem av det franske ordet for marknad ikkje torskerygg eller ryggstykke av – bygger stille og rolig om frå gatekjøk- torsk? ken til ­faktisk å servere lokal mat. Dei kjøper storfekjøtt frå lokale gardar. Coop Digg med klippfisk og Norgesgruppen satsar veldig på norsk Harald Osa har ein gut på 11, ei jente på mat i butikkane sine. I Trøndelag finst 15, og eldstemann er 17. Han likar å ser- Den gylne omvei: På Inderøya er det den vere god mat til familien, sjølv om han vegen du skal køyre, sidan det er her du vedgår at frosenpizzaen kan vere ei lett- finn matprodusentar med historie og vint kvardagsløysing heime i Drøbak. historier. Rørosmaten må du ikkje – Men det er noko som heiter helge- ­gløyme. Tjukkmjølka her er ein gammal dagar også! Her ein dag fekk eg tak i fin tradisjon dei har henta fram att. For ei klippfisk frå nemnde Dybvik. Eg tenkte merkevare! Vi skal vere stolte av det vi at no skulle eg lage ein klippfiskmiddag gjer med mat i Noreg. Vi treng berre å få slik eg hugsar frå barndommen. Det vil att medvitet. seie med gulrotstuing, brokkoli, godt med bacon, feitt og gode mandelpotetar Meir om nordisk menyspråk finn du til. Eg sa frå kva det var eg sette på bor- her: det. 17-åringen, som har ein halv kilo www.nkf-chefs.com gelé i håret og er kul nok, hadde vel www.norskmatkultur.no knapt smakt denne retten før. Men han

SPRÅKNYTT 4/2009 9 Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Aktuelt

Rita Hvistendahl og Stephen Walton mottok Språkprisen 2009 på Språkdagen. Språkprisen 2009 delt ut på Språkdagen

Språkprisen er Språkrådets pris for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa. Forfattaren Stephen Walton har fått Språkprisen 2009 for framifrå nynorsk. Bokprosjektet Flerspråklighet i skolen ved redaktøren, Rita Hvistendahl, har fått Språkprisen 2009 for framifrå bokmål.

Vinnarane fekk 50 000 kroner, eit ko- Hotel i Oslo 11. november. partrykk av Kjell Nupen og eit diplom Juryen skriv dette om prisvinnarane: kvar. Språkprisen vart delt ut av Ida «Språkprisen skal gjevast til personar, Berntsen, styreleiar i Språkrådet, på grupper eller institusjonar for framifrå konferansen Språkdagen 2009 på Grand bruk av norsk i sakprosa. Prisvinnarane

10 SPRÅKNYTT 4/2009 Aktuelt

i år kjem frå det same samfunnsområ- presentasjon av resultat og konklusjo- det, og har – på eitt vis – fleirspråkleg- nar i bokform våren 2009. Prismottaka- heit som fellesnemnar. rane er eit forfattarkollektiv som skriv Begge prisvinnarane får prisen for om fleirspråklegheit frå barnehage til bøker som er viktige bidrag til norsk lærarutdanning, med fokus på opplæ- samfunns- og kulturdebatt.» ringa for språklege minoritetar. Eit be- rande perspektiv i boka er det fleir­ Nynorsk: Stephen Walton språklege som ressurs i vårt samfunn. «Den nynorske prisvinnaren er ei be- Dette arbeidet har relevans langt ut over visst og tydeleg forfattarstemme i norsk skule og opplæring, ikkje minst fordi sakprosa. Gjennom to større arbeid dei forfattarane viser seg som framifrå for- siste fire åra har han vist at han kan ut- midlarar gjennom eit bokmål som er nytte mangfaldet i det nynorske språket klårt, presist og vel tilpassa ei opplyst i prosa. Han er akademisk og folkeleg, ålmente. Forfattarane viser i praksis at sakleg og personleg, nyskapande og tra- eit mangfaldig og samansett fagfelt kan disjonssikker. Gjennom dei skriftlege formidlast slik at vesentleg kunnskap og arbeida sine viser denne prisvinnaren i innsikt vert tilgjengeleg for mange. praksis også korleis eit framandspråk Språkprisen 2009 for framifrå bokmål i har vorte eit tankespråk. Prisvinnaren norsk sakprosa går til bokprosjektet har sagt at han har eit lakonisk forhold Flerspråklighet i skolen ved redaktøren, til prisar, men det er ei stor glede for Rita Hvistendahl.» Språkrådet å gje Språkprisen 2009 for framifrå bruk av nynorsk i sakprosa til Ove Eide, Karianne Bjellås Gilje, Unn Stephen Walton for bøkene Den teksta Røyneland og Espen Søbye sit i juryen versjonen. Amerikanisering og moderni­ for Språkprisen. tetens intellektuelle (2006) og Skaff deg eit liv. Om biografi (2008).»

Bokmål: Flerspråklighet i skolen «Bokmålsprisen går til eit prosjekt som vart gjennomført i åra 2004–2007, med

Du kan nominere

Språkprisen vert delt ut kvart år. Alle kan nominere kandidatar til Språkpri­ sen. Prisane kan gjevast for enkeltverk eller produksjonar frå dei siste fem åra og kan gå til personar eller grupper (institusjonar, bedrifter, organisa­ sjonar).

Kandidatar til prisane kan kome frå næringsliv, forsking, undervisning, forvaltning, presse og etermedium, teknologi og kulturliv. Meir informasjon om nominering til Språkprisen finn du på nettstaden til Språkrådet.

SPRÅKNYTT 4/2009 11 Aktuelt Smått

Vellykkede språkkafeer i Oslo

Siden 2008 har Språkrådet arrangert ner og grupper, som kan virke nedset­ språkkafeer, som er åpne møter på tende eller krenkende. I panelet satt kveldstid der en tar opp aktuelle språk­ det blant annet personer med innvand­ lige og språkpolitiske spørsmål, gjerne r­erbakgrunn og folk fra mediene. med et panel av spesielt inviterte del­ På den tredje språkkafeen, i juni i år, takere. Det er fagrådet for samfunn og var artistorganisasjonen Gramart med­ høyere utdanning som har stått for arrangør. Temaet var musikktekster på kafeene. engelsk og norsk, og utgangspunktet Hittil har det vært tre språkkafeer. var en fersk meningsmåling om dette. Høsten 2008 var først språkmeldingen Det ble en frisk og god diskusjon med – Mål og meining – tema på en godt deltakelse av engasjerte musikere og ­besøkt tilstelning, med blant annet bransjefolk. medlemmer av Stortingets familie- og Språkkafeene er et positivt tiltak, kulturkomité i panelet. Her stod språk­ som vil bli videreført. Det blir lagt ut bruk og språkpolitikk i universitets- og mer informasjon på Språkrådets nett­ høyskolesektoren i sentrum. Deretter sider under «Aktuelt». Der ligger også drøftet man på en kafé før jul «sensi­ omtale av de tidligere språkkafeene. tive ord» – slike benevninger for perso­

Svar fra Vegvesenet om flerspråklig skilting

Som nevnt i forrige nummer av Språk­ det som er vanlig prosedyre når det nytt har Språkrådet tidligere i år skre­ fremmes krav om skilting med samiske vet til Statens vegvesen og tatt opp eller kvenske navn, og gjør rede for mangelen på veiskilt med samiske og hvem som har ansvaret i de ulike kvenske stedsnavn i de nordligste ­typene saker, og hvem som dekker ­fylkene. Bakgrunnen var kritikk som kostnadene. Men etaten kommenterer var kommet mot Vegvesenet på en kon­ ikke kritikken av praksis eller de nav­ feranse i Alta. I brevet bad vi Vegvese­ nepolitiske sidene ved saken. net redegjøre for sin praksis og for Språkrådet vil følge opp denne sa­ hvordan etaten følger lovverket. ken. Statens vegvesen har nå svart på brevet. I svaret går Vegvesenet inn på

12 SPRÅKNYTT 4/2009 Småttsmått Aktuelt

Språkrådet på YouTube

Det er opprettet en egen kanal for Språkrådet på YouTube, som er det tredje mest besøkte nettstedet i verden. Kanal betyr i denne sammenhengen en side som en person eller organisasjon har på nettstedet. På Språkrådets side ligger det filmer fra Språkdagen og prosjektet Klart språk i staten. YouTube tilhører de sosiale mediene her hjemme og utenlands, har tatt i og gjør det mulig for nettbrukere å dele bruk YouTube. Den britiske regjeringen filmklipp med andre. Registrerte bru­ og EU er blant de ivrigste. kere kan legge ut filmer, alle kan se på www.youtube.com/sprakradet filmene.E n del offentlige organer, både

Brennaktuelt

Språkrådet fikk nylig spørsmål om ikke Basen forklarer naturligvis også hva tittelen «Varme arbeider» på nettsi­ «brann» er: dene til Norsk brannvernforening måt­ te være en særskrivingsfeil for «varme­ ukontrollert forbrenningsprosess som arbeider». Men i ingressen står det: kjennetegnes av varmeavgivelse ledsa­ Årlig oppstår mange branner på get av røyk, flamme eller gløding grunn av uforsiktighet og slurv ved ut­ førelse av varme arbeider. De som ut­ Brukerne kan klikke på de blåmerkede fører varme arbeider, må ha innsikt i termene for å komme til dem i basen, hvilken brannrisiko varme arbeider ja, sågar få term og definisjon opp­ innebærer, og utføre arbeidet på en slik lest! måte at brann ikke oppstår. KBT har som formål å samle og sys­ Spørreren burde ha søkt på «varmt tematisere faguttrykk tilknyttet brann­ arbeid» i terminologidatabasen til Kol- faget og presentere dem på en oversikt­ legiet for brannfaglig terminologi (KBT) lig måte. Målet er et enhetlig fagspråk. på nettsiden http://www.kbt.no/fagut­ KBT har medlemmer fra virksomheter trykk.asp. Der er faguttrykket definert som driver med brannforebygging, slik: brannsikkerhet og brannhåndtering. Basen inneholder nå 1 250 godkjente sveising, termisk skjæring, termisk termer. Språkrådet har støttet arbeidet. sprøyting, kullbuemeisling, lodding og Vil du vite hva «slangebro» og «pyrofil» sliping av metallisk materiale er, kan du søke på den nettsiden som er nevnt ovenfor.

SPRÅKNYTT 4/2009 13 Aktuelt Foto: Arne Orvik Svein

Marianne Aasgaard, Jan Hoel og Sylvi Dysvik utgjer terminologitenesta. Ny terminologi- teneste i Språkrådet

JAN HOEL Språkrådet har i haust etablert ei ny terminologiteneste. Tenesta skal arbeide med fagspråk og ta initiativ til og samordne utvikling av terminologi på norsk. Tre stillingar utgjer tenesta, to av dei er nye i haust.

St.meld. nr. 35 (2007–2008) «Mål og har ikkje brukarane kjennskap eller til- meining. Ein heilskapleg norsk språk- gang til norske termar som finst. Utford­ politikk» frå Kultur- og kyrkjedeparte- ringa er difor «både å utvikla nye norske mentet vart behandla i Stortinget i vår. termar som får brei aksept i dei respek- I meldinga blir det m.a. sagt at arbeidet tive fagmiljøa, og å gjera eksisterande med utvikling av norsk fagterminologi og nye termar tilgjengelege på ein slik ligg mykje på etterskot. I mange saman- måte at dei også blir tekne i bruk i alle hengar manglar norske termar, i andre aktuelle samanhengar». Ein godt utvikla

14 SPRÅKNYTT 4/2009 Aktuelt

fagterminologi er ifølgje meldinga ein det to nye stillingar på området i føresetnad for god fagleg kommunika- ­sekretariatet, der det er skipa til ei in- sjon i Noreg. Dessutan er fagtermino- tern terminologiteneste. logi ei av dei viktigaste kjeldene for Terminologitenesta skal først og fornying av det allmenne ordforrådet fremst ta initiativ, leggje til rette, sam- vårt. Terminologiarbeid er også språk- ordne og ikkje minst vere aktiv pådrivar og kulturforsvar og eit vilkår for effektiv for det forskings- og utviklingsarbeidet kommunikasjon over språkgrenser. som går føre seg i desentraliserte insti- Rådet for teknisk terminologi (RTT) tutt- og fagmiljø. Ein del av arbeidet vil arbeidde med å gjere norsk terminologi bestå i å koordinere det praktiske ter- tilgjengeleg fram til 2001, då institusjo- minologiarbeidet som blir utført i pri- nen vart lagd ned. Sidan den gongen har vat og offentleg sektor i dag. Tenesta Språkrådet ved alle høve peikt på at ar- skal også assistere dei små faglege mil- beid med norsk fagspråk er særs viktig jøa som enno finst på dette området, og for at norsk språk skal kunne haldast hjelpe til med å utvikle termbasepro-

«Terminologiarbeid er også språk- og kulturforsvar og eit vilkår for effektiv kommunikasjon over språkgrenser.» oppe som eit fullverdig og samfunns­ sjekt forankra i høgare utdanning og i berande språk på alle område. Frå 2007 andre miljø. Særleg viktig blir det å byg- er terminologi og fagspråk arbeidsfeltet gje utoverretta alliansar. På den måten til eit av dei fire fagråda som styret i kan ein skape større breidd i interessa Språkrådet har oppnemnt i samsvar med og ansvaret for terminologi og fagspråk. dei nye vedtektene for institusjonen. Tenesta vil også svare på spørsmål om Ifølgje stortingsmeldinga er den mest fagspråk frå publikum og ha eit særleg påtrengjande oppgåva på området å få ansvar for å gje råd til offentleg forvalt- på plass eit organisatorisk apparat som ning i terminologispørsmål. kan vareta funksjonen som overordna Den nye terminologitenesta vil ikkje samordningsorgan for terminologi­ vere fullt operativ før i 2010. Det er like- utviklinga her i landet. Kulturdeparte- vel mogleg å ta kontakt alt no i haust, på mentet meiner at det er mest naturleg å telefon eller til e-postadressa term@ gje Språkrådet funksjonen som organ sprakradet.no. for utvikling og tilgjengeleggjering av norsk terminologi. Dette er i dag meir ...... formålstenleg enn å byggje opp eit nytt organ frå grunnen av. Departementet Jan Hoel er seniorrådgjevar i legg difor opp til å tilføre Språkrådet Språkrådet auka ressursar, slik at institusjonen blir i stand til å ta på seg rolla som nasjonalt terminologi- og fagspråkorgan. Språkrådet har i mange år arbeidd med terminologi og fagspråk så langt ressursane har rokke til. Frå i haust er

SPRÅKNYTT 4/2009 15 Aktuelt Klipp

Nasjonalfilosofen Arne Næss sa noen sier noe. Da. Er. Hvert. Ord. Vel­ ein gong at kinesisk er ikkje verdas dig. Dypfølt. Og. Ekte. største språk. Det mest utbreidde språ­ Haddy N´jie, musiker og journalist, i spalte i ket i verda er bad English. Og det er det Dagbladet språket me nordmenn har satsa på. Språk er nykelen til å skjøna kvarandre ...... og porten til å læra meir om andre kul­ Somme som skriv nynorsk, likar turar og menneske. Likevel har me fått ikkje forhold, så då skriv dei i høve til i det for oss her heime at det ikkje skal staden. Det blir i grunnen ikkje mykje vera to obligatoriske framandspråk i betre språk av den grunn. Det blir ver­ ungdomsskulen. Det er trist. ken god meining eller god nynorsk når Arne Hjeltnes, konsernsjef i kommunikasjons- me må skrella av så mange ord. Eller selskapet Creuna, i et blogginnlegg på www. klarspråk.no kva seier du om denne: Rådmannen ut- talte i forhold til pressa at ein no imidler- ...... tid må be den enkelte part i forhold til Lenge trudde eg det var meg det var saka å avstå frå ytterlegare sakshandsa- noko galt med som syntest det var rart ming. at ordet tenkja vart brukt i hytt og dyne­ Jan Olav Fretland, førsteamanuensis ved ver. Men så var det ein annan oppvakt Høgskulen i Sogn og Fjordane og styremed­ kar som ein lørdagskveld i godt lag lem i Språkrådet, i et blogginnlegg på www. kom med eit hjartesukk om kor irritert klarspråk.no han var over bruken av dette ordet. I sofistikerte kretsar er det nemleg ...... slutt med å meina, synast eller tru noko – Jeg tror ikke bedriftene bruker som helst. Der blir det tenkt. Høyr nes­ engelske uttrykk for at flest mulig skal te gong utanriksminister Støre blir forstå det, men at det dreier seg om å spurt som kva han synest om situasjo­ fremstå trendy. Man kan godt oppnå et nen i Afghanistan. Han synest ikkje trendy image på andre måter enn å noko, men han tenkjer at situasjonen bruke engelske ord. er slik og slik, og han tenkjer at det må Audhild Kvam, styreleder i NHO Trøndelag, reagerast sånn og sånn (...) Kvifor? intervjuet i Adresseavisen Fordi meina og synast på engelsk hei­ ter think, og me kan ikkje vera dårle­ gare i steinrøysa. Kjell Olav Stangeland, ansvarlig redaktør i Jærbladet, i spalten I dag

Tause mennesker er trygge og ekte. Ord er nemlig det motsatte av ekthet i Norge. Det er derfor filmene våre tra­ disjonelt sett har så lite dialog. Men når

16 SPRÅKNYTT 4/2009

SPRÅKBRUKeREN Aktuelt hanne hukkelberg, artist Boble

Boble av bomull naturlig inn. Det var ikke mange ord. Spinner rundt Men melodien gav vokalene lange Med meg strekk og god tid slik at det var lett å Inni seg synge dem poetisk og malende. Ordene Gjennomsiktig. malte bilder. Zoomet inn på detaljer, Sansene svimles slik at man kunne forestille seg tærne Synet sløres til snekrystaller og hjørnetennene til en Bobletid. sirkel. Ordene «innzoomede pixler på Hver detalj en dataskjerm» valgte jeg bort, selv om Blir større her de var min opprinnelige idé. For or- Som snekrystallens dene jeg velger, må kunne romme ulike Mange tær og bilder i ulike hoder. Sirkelens mange Hvorfor tekst og musikk blir som Hjørnetenner. det blir, er ikke alltid like lett å vite, selv for en opphavskvinne. Det er viktig i Sibirkulda føk innover Berlin. Vinden skrivestunden å ha vidåpne kanaler og klasket snøkrystallene mot vinduet. På forsøke å beskrive idéen så presist som novemberdager som disse er det uak- mulig. Det er ofte vanskelig. Å skrive tuelt å gå ut. Jeg satt i en leilighet i Rü- at en boble av bomull er gjennomsik- kestrasse og tenkte at det var på tide å tig, er for eksempel ikke helt logisk. skrive en låt. Jeg hadde aldri systema- Likevel klarer jeg ikke å forandre dette tisert skrivinga noe særlig på denne av hensyn til låta. Jeg blir redd for at tiden. Hver gang jeg laget en låt, var den skal komme til å miste noe av seg det fordi jeg følte for det, noe inni meg selv. Grammatikk og korrekt bruk av som måtte ut. Som en fødsel. uttrykk må noen ganger vike for ting Inne i leiligheten stod gassovnen på som magefølelse og låtas levetid. fullt, kaffekoppen brant inni håndflat­ Det er sjelden låtskrivingen går så ene, og jeg satt der salig, undrende og glatt som dette. Men når jeg ser det i åpen. Hva skal sangen handle om? perspektiv, tok det meg faktisk et halvt Koppen sto plutselig på bordet, og jeg år. Låta startet å komme om somme- hadde begynt å notere ord på et papir. ren og kom i sin helhet vinteren etter. Det var som om kroppen min tok Idet jeg laget gitarakkordene, tror jeg kontrollen, mens jeg bare observerte. at jeg litt ubevisst fikk idéen om det Ordene snirklet seg frem på papiret, som skulle bli helheten, at hjernen og jeg registrerte at de beskrev opple- min det halvåret arbeidet, sjaltet ut og velsen min av nuet. Gitarakkordene tok til seg lyder og ord og gav låta jeg hadde klimpret på sommeren i form. Og idet denne novemberdagen forkant, lå fint plassert i de varme kom, lå alt perfekt til rette for at en ny fing­rene, melodi og tekst flettet seg sang skulle bli født.

SPRÅKNYTT 4/2009 17 Foto © Bjørn Rørslett / Samfoto

Innsikt

Det latinske alfabetet

HÅVARD HJULSTAD Det er jo enkelt og greit hva «det latinske alfabetet» er – kanskje. Det er to ting: bokstavene a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z – og den innbyrdes rekkefølgen av dem.

Men selvsagt er det ikke så enkelt. Hva modifiserte de C med en liten hake og med æ ø å? Og hva med à á â ä ā ă ą ạ ả fikkG . Og så lånte de etter hvert K, Y og ấ ầ ẩ ẫ ậ ắ ằ ẳ ẵ ặ og så videre? Og hva Z fra gresk (for de trengte å skrive gres- kommer først, a eller A, à eller á? ke ord også). Latin skilte ikke i skrift mellom I og J eller mellom U og V. Og Det latinske alfabetet W var helt ukjent til langt inn i mid- Latin ble skrevet med bokstavene A B C delalderen, da VV ble satt sammen for D E F H I L M N O P Q R S T V X (med å kunne skrive germanske ord. bare store bokstaver). Tegnet C stam- Rekkefølgen av tegnene var nok al- mer fra gresk Γ, som på latin ble brukt lerede i den klassiske tida ganske fast. I for både k-lyden og g-lyden. Etter hvert tidlig latin kom ofte Z mellom F og H.

18 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt

Etter hvert festnet det klassisk latinske I Unicode er a á à e é è o ó ò ni ulike alfabetet seg slik: A B C D E F G H I K bokstavtegn, ikke tre bokstavtegn pluss L M N O P Q R S T V X Y Z. Denne de to diakritiske tegnene. Dette beror rekkefølgen er så godt som totalt blottet på et vesentlig teknologisk valg som har for språklig logikk. Det er bare blitt slik betydning også når en skal bestemme i en tilfeldig historisk utvikling. seg for hvilke tegn en trenger. Dette val- get er blant annet betinget av í, som jo Hele det latinske tegnsettet ikke egentlig er «i med akutt aksent», Etter hvert har det latinske alfabetet men «i uten prikk med akutt aksent». spredt seg til alle verdensdeler og så Unicode har 560 ulike bokstavtegn godt som alle språkfamilier, selv om det som betegnes som «latinsk», der «Latin bare er ett av fem offisielle alfabeter i letter» inngår i betegnelsen. Alle teg- Europa. De andre er det kyrilliske, det nene har sine «navn». For eksempel er á greske, det armenske og det georgiske «Latin small letter a with acute» og אָ alfabetet. I tillegg kan en også regne «Hebrew letter alef with qamats». med hebraisk, som brukes til å skrive Det er nødvendigvis en viss treghet jiddisk, som har offisiell status i flere i overgangen til bruk av Unicode i alle europeiske land. sammenhenger. For eksempel er en del De aller fleste språkene har tilpasset offentlige register fremdeles basert på tegnsettet til lydene i hvert enkelt språk. mer begrensede tegnsett. Dette kan Norsk er selvsagt ikke i noen særstilling være svært store databaser og omfat- i så måte. Faktisk er våre «æ-ø-å-pro- tende programsystemer som må opp- blemer» små i forhold til de «proble- dateres i takt med øvrig utskifting og mene» enkelte andre språk har hatt med oppgradering. Men det er ingen grunn sine tegnsett. I et historisk perspektiv for noen til å utvikle nye systemer som har disse problemene vært svært be- har problemer med å gjengi et fullsten- grenset. De startet med innføring av dig tegnsett. elektronisk databehandling rundt 1960, og nå er problemene for lengst løst – Det norske tegnsettet stort sett – egentlig. Du vet det kanskje For en del år siden gikk Moldova over ikke, men sannsynligvis er det mulig fra å bruke det kyrilliske til det latinske også på din datamaskin å skrive ă ÿ ħ ŀ alfabetet. Moldovsk er nå identisk med om beho- rumensk. Tidligere ble de skrevet med) ☺א ő Œ ǿ ǖ ζ α ΰ Ж щ ҝ ẫ vet skulle melde seg). ulike alfabeter; nå skrives de også likt. Løsningen ligger i den internasjonale Skrivemåten av moldovske stedsnavn standarden som er kjent som Unicode ble dermed endret. Siden de gamle nav- (se http://www.unicode.org/). Standar- nene hadde sin «offisielle» transkripsjon den dekker de aller fleste tegn som bru- til norsk, vedtok det som da het Norsk kes for å gjengi språklig tekst, pluss mas- språkråd, nye «norske» former av mold- sevis av «kruseduller» (som ₪ ↔ ☺ ♫). ovske navn. Der finner en ă ş ţ, som er Og den blir stadig utvidet til å omfatte vanlige tegn på rumensk og moldovsk. for eksempel lydskrifttegn og tegn som Men da ble vel også disse tegnene «nor- trengs for å registrere historiske doku- ske». For at Språkrådets vedtak skal ha menter på vitenskapelig tilfredsstillende noen mening, må en jo kunne gjengi måte. dem i norske bøker, og de må kunne

SPRÅKNYTT 4/2009 19 Innsikt

skrives på norske datamaskiner. Dette har skjedd i et vesteuropeisk land: Da er det kanskje ikke hensiktsmes- En person fikk rettens medhold i at han sig å sette opp en liste over «norske» kunne nekte å motta brev som var stilt tegn. Om en likevel skulle gjøre et for- til en annen enn ham selv. Det dreide søk, kunne det være: (1) a–å, som jo er seg om skrivemåten av et «fremmed» opplagt, (2) á à ã ä ç é è ê ë í ï ñ ó ò ô ö navn. Om det dreier seg om Hansen/ ú ü, som fins i norske rettskrivnings- Hansson eller Mann/Mąňń (eller Haa­ ordbøker eller er forholdsvis ofte brukt vard/Håvard) kunne være likegyldig. i gjengivelse av stedsnavn, (3) ă â ã ā ć Navn skal skrives rett for å være rette, č đ ð ę ğ î ł ń ň ŋ ő ř ś š ş ţ ŧ þ ù ý ź ž, inklusive alle kruseduller. som forekommer i Språkrådets geogra- Men i så tilfelle er det «norske» tegn- filiste (i tillegg til bokstavene under de settet identisk med hele det latinske to første punktene), og da er det for- alfabetet. Og så måtte folkeregisteret og

«Hva er minimumstegnsettet en må ha for å kunne skrive norsk tekst og norske navn fullstendig?»

holdsvis tilfeldig at tegn som ċ ē ġ ħ ī ō skatteetaten bruke hele dette tegnsettet. ū ű ż (fra andre europeiske språk) ikke Det er vel heller ikke egentlig vedtatt er med. For å skrive samisk må en minst noe sted at det er kun det latinske alfa- ha med tegnene č đ ŋ š ŧ ž (i tillegg til betet som er «lovlig» i Norge … de fleste «norske» tegnene). Det må i Dette ser sikkert ut som en stor spøk. det minste alle norske datamaskiner Men det ligger svært mye alvor her. Etter kunne skrive. Men er det egentlig noe min mening er det et stort behov for at behov for å begrense? det blir tatt skikkelig tak i disse spørsmå- lene: Hva er minimumstegnsettet en må Hvorfor alle disse tegnene? ha for å kunne skrive norsk tekst og nor- Hva skjer når en person med «uten- ske navn fullstendig? I hvilke sammen- landsk» navn slår seg ned i Norge? La oss henger bør en påby bruk av et fullstendig kalle ham Mąňń (fordi det er enklere enn tegnsett? Hva gjør en med tegn som ikke Kŵıņńĕ). Det er opplagt upraktisk å hete finnes i det «norske» tegnsettet? Mann i Norge, så Mąňń insisterer på å hete Mąňń, også hos folkeregister og Og hvordan kan en skrive dem? skattemyndigheter. Brev til Mann retur- Heller ikke jeg kunne trykke på «Ü- nerer han rett og slett til avsender med tasten» på mitt tastatur for å skrive Ü. påskrift «adressaten ukjent». Mąňń kjen- Våre tastaturer viderefører en arv fra ner ikke noen Mann. manuelle skrivemaskiner, der ett av En europeisk konvensjon helt fra 1974 hensynene en måtte ta, var at bokstaver (International Commission on Civil som ofte kommer rett etter hverandre, Status, der Norge rett nok ikke er med- ikke måtte ligge for nær hverandre, for lem) krever at fremmedspråklige navn i å unngå at typearmene skulle henge seg offentlige register skal gjengis nøyaktig fast i hverandre. Vi kunne hatt helt and­ «uten endring eller oversettelse». re tastaturer. Noen fins, men få ønsker

20 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt

seg et tastatur med 500 taster! rilliske, georgiske og armenske alfa- Det arbeides med tastaturløsninger betet. I første omgang spiller det in- som er mer fleksible enn de som er gen rolle om det er store eller små vanlige nå, uten at en må skifte ut selve bokstaver, og en ser bort fra diakri- tastaturet. En kan få til det ved å endre tiske tegn (aksenter) og skilletegn. litt på dødtast-funksjonen, slik at det Det latinske alfabetet har rekkefølge går an å kombinere flere trykk på tasta- a–z + þ. En skal merke seg at «sam- turet for å lage et sammensatt tegn. En mensatte tegn» som æ og œ blir be- ønsker å bygge på det tastaturet som handlet som henholdsvis ae og oe. folk kjenner, men vi kommer nok til å De norske reglene behandler þ som se flere varianter av dette i framtida. en kombinasjon th, og æ ø å kom- mer etter z. Dessuten behandles ä ö Rekkefølgen av tegnene ü som æ ø y. For fullstendighets Alfabetisk rekkefølge er ikke trivielt, skyld behandles også ő og ű som ø og det arbeides mye med å finne gode og y. løsninger som både kan dekke sær­ 2 Dersom to ord eller navn er «like» språklige og internasjonale behov. Det etter denne regelen, behandles dia- kommer med det aller første en ny kritiske tegn etter en viss rekkefølge, europeisk standard for alfabetisk sor- slik at det blir á à â. tering (EN 13710). Den må også tilpas- 3 Dersom to ord eller navn fremdeles ses for å kunne bli en norsk standard er «like», kommer små bokstaver for både norsk, samisk og internasjonal foran tilsvarende store bokstaver: a anvendelse. Det fins også en internasjo- A. nal standard for sortering av det latinske 4 Er det fremdeles likt, tar en hensyn alfabetet (ISO 12199) og en internasjo- til skilletegn og spesialtegn etter en nal metodestandard for alfabetisk sorte- fastsatt rekkefølge. ring (IEO/IEC 14651). Problemet er selvsagt ikke rekkeføl- Det er bare under det første punktet at gen av a b c d e f g h i j k l m n o p q r s det er norske spesialregler. t u v w x y z æ ø å. Men dersom både Vi har et spesielt problem på norsk: Kåre Sæter og Kaare Säter skal delta på aa. På norsk er det tradisjon for å sor-

«Alfabetisk rekkefølge er ikke trivielt, og det arbeides med å finne løsninger som både kan dekke særspråklige og internasjonale behov.» en internasjonal konferanse: Hvor kom- tere Kåre Ås og Kaare Aas likt. Men i en mer de i deltakerlista? internasjonal sammenheng blir det ikke Hovedprinsippene er disse (tatt fra så enkelt. Også i norske leksika kommer den europeiske standarden, men dette den tyske byen Aachen i første bind, og svarer også til de internasjonale): Ivar Aasen kommer i siste. Og sekven- sen aa fins i mange norske ord (tema­ 1 Talltegnene kommer først, deretter avis og hundrevis av andre). Og finnen bokstavene i det latinske, greske, ky- Kaari (med lang a) og amerikaneren

SPRÅKNYTT 4/2009 21 Innsikt

Aaron, som begge bor i Norge, vil nep- kunne henge sammen. Standarder fins, pe føle seg «hjemme» blant å-ene i den men det er stadig behov for oppdate- norske telefonkatalogen. ringer og utarbeiding av nye. Blant annet trenger vi en standard for det Standarder norske alfabetet, som må bygge på EN Internasjonal og nasjonal standardise- 13710. ring er nøkkelen til at alt dette skal

Her er en liste over noen aktuelle hvordan særspråklige alfabetiserings- standarder: regler skal utarbeides.

ISO/IEC 10646:2003, Information prEN 13710:2009, European Ordering technology – Universal Multiple-Octet Rules – Ordering of characters from Coded Character Set (UCS). Dette er Latin, Greek, Cyrillic, Georgian and den formelle internasjonale standar- Armenian scripts. Denne nye euro- den som svarer til Unicode. Det er peiske standarden er ennå ikke ende- standarden for all verdens grafiske lig godkjent, men det forventes at det tegn, fra a til . vil skje i løpet av 2009. Den bygger på ISO/IEC 14651, og det er tanken at ISO 12199:2000, Alphabetical ordering nasjonale standarder i sin tur skal of multilingual terminological and bygge på den europeiske. lexicographical data represented in the Latin alphabet. Denne standarden er NS 4103:1972, Alfabetiseringsregler. utviklet av terminologer og leksiko- Dette er den «gamle» norske alfabeti- grafer og beskriver alfabetiseringsre- seringsstandarden. Den sier mer om gler som svarer til det som er skrevet hva som skal sorteres, enn om hvor- på «IT-språk» i ISO/IEC 14651. dan det skal gjøres, for eksempel at Jens von der Lippe skal alfabetiseres IEO/IEC 14651:2007, Information tech­ som «Lippe Jens» og Truls L’Orsa som nology – International string ordering «Lorsa Truls». På ett punkt er NS 4103 and comparison – Method for compar­ på linje med det nye vi kommer til å ing character strings and description of måtte gjøre i en framtidig norsk stan- the common template tailorable order­ dard, men som avviker fra norsk tra- ing. Denne internasjonale standarden disjon: aa sorteres ikke som å. NS er først og fremst en metodestandard, 4103 ble utarbeidet før en trengte å ta men den inneholder en fullstendig sor- hensyn til at standarden skulle benyt- teringsrekkefølge for alle tegn i ISO/ tes i datasystemer. Derfor mangler det IEC 10646 (Unicode), med regler for en del på at den er anvendelig i våre dager.

Håvard Hjulstad er prosjektleder i Standard Norge

22 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt Smilefjes i e-post – helt på trynet? Om smilefjesenes kommunikative funksjoner

Karianne Skovholt Bruker du smilefjes i e-postene dine? Da er du kanskje interessert i å vite at smilefjes ikke brukes tilfeldig, men fyller to helt bestemte funksjoner i digital kommunikasjon.

Når språkvitere skal si hva som kjenne- språkhandlinger og gjør dem mindre tegner språket i digitale kommunika- påtrengende: sjonsformer, nevnes gjerne smilefjes, i (1) Line: tillegg til bruk av utropstegn (!), avbryt- Fint med en liten oppklaring her.... :-) ningstegn (…), asterisk (*) osv. Mens I eksempel (1) fungerer smilefjeset både utropstegnet og avbrytningstegnet som en demper på det som er en indi- er relativt gamle og har en fastsatt betyd- rekte anmodning fra lederen Line til to ning, har smilefjeset en mer uklar status i hennes arbeidsgruppe, tekstdesigner­ i skriftspråket. Flere veiledninger for god en Maria og kollegaen Birgitte. Hun nettkommunikasjon (nettikette) anbefa- presenterer anmodningen som et per- ler å være forsiktig med å bruke smile- sonlig ønske (Det er fint med en opp- fjes, fordi de kan føre til at meldingen klaring) framfor et institusjonelt krav blir oppfattet som «useriøs», «masete» (Gi meg en oppklaring). Smilefjeset bi- og «rotete», eller signaliserer at avsende- drar til å gjøre anmodningen mindre ren «ikke har kontroll på følelsene sine». autoritær. Slike veiledninger er vanligvis preget av (2) Maria: forfatterens holdninger og gjenspeiler Bortsett fra det – ikke rett baker for ikke nødvendigvis hvordan smilefjesene smed, Geir ;): Hva angår tekst som er faktisk brukes. Mange språkbrukere er kuttet ut, så er det ikke jeg som har kut- usikre på hva smilefjesene egentlig sig- tet ut verken den ene eller den andre naliserer, og hva som er gangbar bruk. tekstbiten. Denne artikkelen tar for seg smilefjese- I (2) tilbakeviser tekstdesigneren nes kommunikative funksjoner. Maria kritikk hun har fått av sin kollega. Hun korrigerer han ved å bruke et fast Dempere uttrykk (ikke rett baker for smed). Klarest funksjon har smilefjesene når Blunkefjeset (;-) bidrar til å dempe kor- de står etter anmodninger, korrigerin- rigeringen og å gjøre den mindre krass ger og avslag. Da fungerer de som dem­ og kategorisk. Denne e-posten kan også pere. Det vil si at de demper kraften i illustrere at blunkefjesets funksjon sjel-

SPRÅKNYTT 4/2009 23 Innsikt

den er entydig. Er det spøk, avvæpnen- På vei inn i skriftnormen? de humor, flørt eller ren sarkasme? Smilefjesene gir først og fremst informa- (3) Maria: sjon om hvordan en ytring skal tolkes. Nei, sier jeg :-p Slik ADSL-malen ser ut For det andre bidrar de til å regulere den nå, får kundene informasjonen du vil sosiale relasjonen mellom avsender og ha inn i ps-en, i selve brevteksten, så da mottaker. Slik kan smilefjes bidra til å faller poenget ditt jo litt bort […] smøre tannhjulene i et arbeidsliv der I eksempel (3) bidrar det geipende mer og mer av kommunikasjonen fore- smilefjeset til å kompensere for Marias går med e-post, ofte mellom ukjente og kontante avslag (Nei, sier jeg :-p). Til ofte på tvers av geografiske­ og institusjo- tross for at Maria har en høyere posi- nelle grenser. sjon enn den som mottar meldingen, Mye tyder samtidig på at smile- inviterer smilefjesets ertende tone til fjesnormene er under utvikling og ut- familiaritet og jevnbyrdighet. prøving. Det er språkbrukerne som til syvende og sist er med på å avgjøre om Forsterkere smilefjeset vil utvikle seg til å bli et kon- Smilefjesene viser også en klar funksjon vensjonalisert skrifttegn, på lik linje når de følger språkhandlinger som hils- med utropstegnet og spørsmålstegnet. ninger, komplimenter, takksigelser og ...... spøk. Da fungerer de som forsterkere. Det vil si at de intensiverer budskapet Karianne Skovholt er rådgiver i og styrker avsenderens forpliktelse over­ Språkrådet ­for innholdet i ytringen: (4) Hei Anna, lenge siden sist:-) (5) Jeg så akkurat på den. Det så fint ut :) Det grafiske smilefjeset, smiley, er Når smilefjesene plasseres rett etter kanskje mest kjent fra i 1970-tallets språkhandlinger som hilsener, kompli- hippiebevegelse. menter og ros, bidrar de til å styrke av- senderens forpliktelse overfor innholdet Emotikon er fellesbetegnelsen for i ytringen. Smilefjesene signaliserer ulike typer smilefjes. Det er satt dermed at avsenderen uttrykker seg sammen av det engelske ordet med oppriktighet, og at hun er støt- emotion, som betyr ’følelse’, og icon, tende og solidarisk innstilt. som betyr ’ikon’ eller ’bilde’. Smilefjesene kan også brukes til å sig- Emotikoner er altså en forenklet nalisere at en ytring skal tolkes ironisk: avbildning av ansiktsuttrykk. (6) Jeg husker selvfølgelig ikke hvem som skulle ha dem – tror jeg har regn- :-) smilefjes vann i øverste etasje i dag. :) :-( surt/trist fjes I (6) signaliserer smilefjeset at ytrin- ;-) blunkefjes gen «tror jeg har regnvann i øverste B-) solbriller etasje» ikke skal tolkes bokstavelig, men :-D latter humoristisk. Samtidig bidrar smilefjeset :-P geip til å forsterke komikken.

24 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt Kven rår over orda?

Sigfrid Tvitekkja Kva ord tek ordbokredaktørane med i ordbøkene? Spørsmålet er viktig for språkbrukarane.

I kommentaren «Jødeblod og neger- ikkje i Bokmålsordboka og Nynorsk­ kunst» (Aftenposten 20.06.09) stussar ordboka. For ordbøker til skulebruk finst journalist Inger Anne Olsen med rette det ei godkjenningsordning: Språk­-­ på utvalet av samansette ord med jøde- rådet kontrollerer bøyingsformer og og neger- i nyare norske ordbøker. rettskriving i manus til skuleordbøker og ser på om orda er ein del av kjerne- To mytar om ordbøker vokabularet, dvs. ord som dei fleste vil I denne artikkelen prøver eg å rette opp støyte på og bør kjenne til. to mistydingar om ordbøker: Inger Anne Olsen (og mange andre) Mistyding 1: Alle ordbøker som finst spør seg kvifor det ser ut til at ingen ke- elektronisk og på papir, er offisielle på babnorske ord finn vegen til norske ein eller annan måte. ordbøker. Vel, «kebabnorsk» er anten Mistyding 2: Alle ord i eit språk står sedd på som ein multietnolekt (ein slags i ordboka. Dei orda som ikkje står i nor- dialekt prega av mange språk) eller ung- ske ordbøker, finst ikkje i norsk språk domsslang. Dialektord og slangord eller er ikkje gode og korrekte. kjem ofte ikkje med når ein redaktør I prinsippet kan kven som helst lage vurderer kjernevokabularet. Heilt gene- ei ordbok og gje henne ut. Redaktøren relt er det også slik at ordbøker speglar (forlaget) bestemmer kva for ord som skriftspråket betre enn talespråket. skal stå i boka. At ei ordbok er utgjeven Slangord har funnest til alle tider, i bokform eller til bruk på pc, tyder li- men dei held seg ikkje nødvendigvis i kevel ikkje at boka har vore innom ein bruk lenge. Tone Tryti seier i boka offisiell pult og fått stempelet «godkjent Norsk slang at «ikke noe lyder så passé som korrekt norsk», slik Olsen nokså som foreldede slangord». I og med at forståeleg reknar med og mange trur. dei går fort ut av bruk, ville mange Språkrådet og Universitetet i Oslo slangord verke pussige i ordbøkene. Eit gjev ut Bokmålsordboka og Nynorsk­ døme kan vere festbrynje, som på eit ordboka. Dersom du slår opp i ei av tidspunkt var slang for smoking. desse ordbøkene på samansette ord Av og til blir slangord likevel del av med jøde som førsteledd, finn dujøde ­ allmennspråket. Ord som sjaber (frå dom, jødefiendtleg, jødefolk, jødeforføl­ nederlandsk) var rekna som slang på ging, jødehat, jødehatar og jødekristen. 30-talet, men har kome i allmenn bruk Andre samansetningar med jøde- som – og dermed inn i ordbøkene. Teit og Olsen har funne i andre ordbøker, finst kul har med tida også kome med i ord-

SPRÅKNYTT 4/2009 25 Innsikt

bøkene. Dersom sjofe (kebabnorsk for å bruke ordet jordeple i ungdommen. ’å sjå’) blir vanleg i norsk (særleg i aviser Ho forstod «fort at vi ikke kunne snak- og daglegtale), vil det nokså sikkert bli ke sånn». Viss det er eit statusmerke for vurdert som oppslagsord i ei ordbok eit ord å stå i ei ordbok, noko jordeple også. Særskilt i papirordbøker må ein gjer, kven «bestemte» at det ikkje var likevel ta omsyn til plassen, og det vil godt nok eller forståeleg å seie jordeple alltid vere minst like mange ord utanfor i staden for potet? Det var i alle fall an- dei vanlege ordbøkene som inni dei. dre enn Språkrådet eller ein bestemt Norsk er eit rikt språk, og spontane ord- redaktør. Kan det vere at kaféborda og lagingar oppstår i tusental kvar dag. sofakrokane rundt om stengjer ute like mange ord som ein kunne tenkje seg å Tips til kritisk lesing av ordbøker gjere i tradisjonelle «raudpenn-miljø»? Viss ordet neger står i ordboka, kva står Me treng debatt om språklege om- det av andre opplysningar om ordet? I gangsformer og potensielt diskrimine- Bokmålsordboka og Nynorskordboka rande språkbruk i ordbøker. Men det er står det at neger kjem av ordet for svart skilnad på å debattere felles oppfatning i latinske språk (negro). I tillegg står det av felles språk og å sensurere kvarandre at ordet kan bli oppfatta nedsetjande. i kvardagen.

«Dersom kunnskapen om ord forvitrar, blir debatten uopplyst. Difor treng me ordbøker.»

Professor Ruth Vatvedt Fjeld har un- Språkrådet har fått spørsmål frå publi- dersøkt korleis menn og kvinner blir kum om eit ord som tverrfagleg (samar­ behandla ulikt i ordbøkene. Tilfeldige beid) er negativt ladd, fordi det har or- søk på han og hun i Bokmålsordboka, det tverr i seg. (Tverr kan tyde både meiner Fjeld, viser at hun går att i ek- ’vrang’ og ’gretten’ og ’som går på tvers’.) sempelsetningar som «hun kvapp til» Slike reaksjonar kan tyde på eit språk- og «hun kvitret og lo hele tiden», med- klima der folk er redde for å bruke heilt an pronomenet han går att i setningar vanlege ord. Ein fare er at dersom kunn- som «det er kvalitet i alt han gjør» og skapen om ord forvitrar, blir debatten «han er hvass i regning» (Språknytt uopplyst. Difor treng me ordbøker. 2001/1). Eit «kvinneord» som amme­ tåke kom først med i ordbøkene i 2005, Du kan lese Inger Anne Olsens kom- og ordet A-cup er ikkje med. Kvifor mentar her: kjem ikkje typiske «kvinneord» med? http://www.aftenposten.no/meninger/ Eit anna spørsmål er kva verdisyn kommentatorer/olsen/article3133154. som kan lesast inn i definisjonane av ece. orda urban og rural. I mange ordbøker ...... er det å vere urban og frå byen det same som å vere kultivert, medan å vere rural Sigfrid Tvitekkja er fagkoordinator i og frå bygda er det motsette av urban Språkrådet – altså ukultivert? Inger Anne Olsen fortel at ho slutta

26 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt Kor mange ord på q kan du? LEIV INGE AA Ikkje før hadde vi fortalt verda kva ei mugetuft er (sjå Språknytt 3/2008), tek Norsk Ordbok ein ny jafs i alfabetet. No kan du lære alt om q!

Du treng ikkje lenger øydeleggje laur- for lite nysteklavar no til dags. Det ville dagskvelden med «Skal vi danse?» ber- vore reint ovanover om ein fann noko re fordi du vil vite kva quickstep er. Slå slikt i butikken, som dei kunne sagt det av plattskjermen, og set deg til rettes i Hardanger og på Voss. med det blodferske, raude bandet av Ja, i Hardanger og på Voss. Sjølv om Norsk Ordbok. Her får du servert alt du Norsk Ordbok vil ha dei ukjende orda treng å vite om quickstep, quisling og fram i dagen, må vi òg ha med (ny- andre plagsame ting på q, utan at du norsk)kjendisane. Og som i medieverda raderer ut alle mogelegheitene for ein er det desse som tek mest plass. Medan ok kveld vidare. Du kan til dømes lese preposisjonen i vart dekt på over fem alt om ok. sider i band 5, bruker vi seks sider på på Det åttande bandet av Norsk Ordbok i band 8. Ordet er greitt å definere når dekkjer alfabetbolken mugg–ramnsvart. det gjeld Oddvar som sit på stolen og På over 800 sider prøver vi å få inn så Torsheim-biletet som heng på veggen. mange relevante ord som mogeleg frå Litt verre blir det når pynglehauken sit dei norske dialektane og det nynorske på bussen eller heng på hjørnet. Alle ral- skriftmålet. Dansekjendisar finn du lite lar om kva dei skal gjere på fredag; en- om, men nynorskkjendis finn du. Nett- kelte ollar òg om kva som skjer på juni. opp dette bandet inneheld det kanskje Vekslinga mellom på og i er éin ting, vakraste ordet av dei alle: nei, ikkje or- men kva når på et seg inn på område det ord, men nynorsk! Sjølv nynorskha­ der ein skulle vente å finne om, for og tar finn du! Ord frå det puraste pærevev med? Det får vere dagens quiz. Lat oss blir noterte – det held at dei finst. Finst få ein god diskusjon på det. bokmålshatarar, forresten? Ikkje hjå oss...... I Norsk Ordbok Men pynglehaukar finst. Og dei er Leiv Inge Aa er stipendiat i norsk endåtil omgjengelege folk, skal vi tru dialektsyntaks ved NTNU og redaktør nordmøringane. Kanskje det er fordi i Norsk Ordbok 2014. dei har nysteklavar der? Rett nord, sør og vest for Dovre har dette ordet vorte nytta om ein krok eller ei hempe som heldt garnnystet fast til beltet, når ein gjekk og strikka. Om du har til gode å sjå folk gå og strikke, er det fordi det er

SPRÅKNYTT 4/2009 27 Innsikt Å gjøre sin borgerplikt

DAG FINN SIMONSEN I forbindelse med valg snakker vi gjerne om å «gjøre vår borgerplikt». Med det mener vi å gå og stemme. Det å avgi stemme omtales altså som en plikt, noe det jo formelt sett slett ikke er.

Og hvorfor borgerplikt? Mange kjenner til å forsvare byen ved angrep (i den så- ordet borgerskapet brukt om ’kapitalis- kalte borgervæpningen). tene’ og vet at de ikke-sosialistiske par- Nokså tidlig ble ordet også brukt kol- tiene også kalles borgerlige. Hvordan lektivt om dem som hadde borgerskap, kan det ha seg at et ord med så klare og her er utspringet for borgerskapet (parti)politiske undertoner brukes om betydningen ’kapitalistene’. Det kan noe så partipolitisk nøytralt som det å være verdt å minne om at ikke alle by- stemme? folk i riktig gamle dager var borgere; tjenere, dagarbeidere, eiendomsløse osv. Borgere og borgerskap stod utenfor. Men både denne sosialt Ordet borger er interessant på flere må- ladede og den mer nøytrale (allmenne) ter. Skjønt rota av ordet – borg – er det bruken av ordet, knyttet til rettigheter vi kaller et arveord i norsk (det er altså og plikter, har overlevd til våre dager. ikke innlånt), har norsk fått både borger Det er opplysende at en på fransk skiller og det avledede borgerskap fra tysk. Og mellom «bourgeois» (et germansk lån- ved disse ordene har det utviklet seg to ord, på norsk også skrevet bursjoa) i nokså atskilte betydningstradisjoner. På betydningen ’person fra de bedrestilte den ene side viser de til tidlig byutvik- lag; besteborger’ og «citoyen» om stats- ling i det nordlige Europa, på den an- borger i juridisk forstand. nen side har de også en moderne juri- disk betydning med røtter lenger Borgerplikt og borgerrett tilbake. Borgerplikt henger altså sammen med En borg var et befestet sted, som det borgerrett. Det viser til de pliktene en ofte dannet seg en by rundt, noe vi ser hadde som borger, stilt overfor de ret- av navn som Sarpsborg, Sønderborg, tighetene en hadde i egenskap av det Hamburg, Middlesborough osv. Borger­ samme. At det er en forbindelse mellom skap var en formell status en måtte ha plikt og rett, er et gammelt prinsipp, for å kunne drive næring i byer. Når en som har levd videre og blant annet kom fikk borgerbrevet, ble en borger av byen, til uttrykk i den unge arbeiderbevegel- med plikter og retter. Borgerskapet om- sens slagord «Gjør din plikt, krev din fattet ikke bare slikt som rett til å drive rett!». Opplysninger i ordbøkene tyder handel eller håndverk, men også plikt for øvrig på at borgerrett er litt eldre i

28 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt

skrift enn borgerplikt – for eksempel både statsborgerlige rettigheter og men- skrev Holberg om «Romersk Borgerret» neskerettigheter. Rettighetene knyttes alt midt på 1700-tallet. altså ikke lenger til byen, men til staten I dag er vi naturligvis ikke pålagt å eller verdenssamfunnet. I dag er bor- stemme ved valg. Stemmeretten er ute- gerretter de rettighetene en har som lukkende det som ordet sier – en rett. statsborger. At dette har røtter helt til- Når «gjøre sin borgerplikt» likevel bru- bake til antikken, viser den engelske kes – om enn kanskje mest som et termen «civil rights» («civil» fra fransk uhøytidelig munnhell – om det å legge av latin «civis», ’borger’). Samtidig har sin stemme i urna, er det fordi dette er ikke minst borgerrettsbevegelsen i USA blitt en fast frase, en stivnet vending i 1960-årene satt sitt preg på hva vi for- som forteller at bruk av stemmeretten binder med ordet. har vært en forpliktelse en var forventet ...... å leve opp til som statsborger. Det er lenge siden borgervæpningens tid, men Dag Finn Simonsen er seniorrådgiver tankegangen er at skal en kreve noe av i Språkrådet samfunnet, må en først yte noe, det vil si stemme. Siden 1700-tallet har tenkningen omkring individers rettigheter tatt en ny retning og er blitt utviklet til å gjelde

RUNER

I Hogganvik i Mandal har eit ektepar for kort tid sidan oppdaga ei runeinnskrift på ein stein i hagen. Runeforskarar meiner at innskrif­ ta kan vera frå om lag år 400 e.Kr., og det språket dei tala i Noreg på den tida, kallar me urnordisk. det er lett å lesa dei 13 runeteikna på steinen, men vanskeleg å finna ut kva innskrifta tyder. «Me trur at det er ei form for kryptering, ei forvansking av skrifta», seier ein forskar som skriv på ei doktor­ gradsavhandling om løynderuner og kryptografi. i Noreg brukte dei runer i noko ulike utgåver i godt og vel tusen år (ca. 170 til 1300 e.Kr.). Det er ein noko lengre periode enn den tida det latinske alfabetet har vore nytta her i landet.

SPRÅKNYTT 4/2009 29 Med og uten bram

SVEIN NESTOR Det er sikkert nesten fem millioner nordmenn som ikke vet hva ordet bram i overskriften betyr.

Svært mange har nok hørt det – ikke i være utsatt for vær og vind. I alle disse den sammenhengen som det står i i er det dessuten bokstavrim (markert overskriften – men i det temmelig van- med fett trykk), slik som også i med lige utrykket med brask og bram. Det er brask og bram. Derfor er det ikke uri- nok også nesten fem millioner som ikke melig å gjette på at brask betyr omtrent vet hva brask betyr. Og hvordan kan da det samme som bram, altså ’skryt’. I et uttrykk som inneholder to substantiv Ordbog over det danske Sprog finner vi som de aller fleste ikke vet hva betyr, følgende fra en salme: bety noe som helst og brukes riktig av så mange? Svaret er vel ganske enkelt Da lad os i Hytte og saa i Sal at vi lærer hva med brask og bram betyr, Aflægge al Hovmod og Brask og Pral. enten ved at noen forteller oss det, eller ved at vi skjønner det ut ifra sammen- Pral er det også temmelig mange nord- hengen. Det innebærer at vi faktisk kan menn som ikke kjenner, men det betyr forstå et uttrykk riktig uten å forstå alle ’skryt’, altså akkurat det samme som vi ordene som det består av. Vi lærer ofte allerede har gjettet på at brask måtte språklige enheter som en helhet, og da bety. er ikke alltid de delene som helheten består av, så viktige. Uten bram «Støyende, overmodig, så det riktig Om ordet bram er svært sjeldent, så er merkes» er forklaringen en ordbok gir ordet bramfri til gjengjeld forholdsvis på med brask og bram. Hva ordet bram vanlig. At bramfri ender på -fri, angir at egentlig betyr, sier denne ordboka ikke det substantivet som dette adjektivet direkte, men opplyser at det bare brukes beskriver, er uten bram. Men Norsk i uttrykket med brask og bram, og at det riksmålsordbok har også ordet bramløs, er et verbalsubstantiv til verbet å bram­ som er svært sjeldent. At det ender på me. Dette verbet er det sikkert diverse -løs, angir at det substantivet som dette millioner nordmenn som ikke kjenner, adjektivet beskriver, er uten bram. men heldigvis opplyser ordboka at det Nå er det slik at adjektiv som ender betyr ’skryte’. Bram må altså bety ’skryt’. på -fri, som oftest angir at det er positivt I faste uttrykk er det temmelig vanlig at en er uten det eller det. Adjektiv som at det opptrer ord som er mer eller min- ender på -løs, angir derimot som oftest dre synonyme, for eksempel lete med lys at det er negativt at en er uten det eller og lykte, gå fra gård og grunn, miste det. Det er som kjent ikke bra å være munn og mæle, få noe til odel og eie, tannløs, tankeløs, håpløs eller ansvarsløs,

30 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt

og det er like kjent at det er bedre å være med «tyrannen» mener jeg språkbru- brødløs enn rådløs, selv om ingen av de- ken. Allerede de gamle romere sa usus lene er å anbefale. Derimot er det bra å tyrannus, hvilket betyr «bruken/vanen være feilfri, prikkfri, flekkfri, lytefri, er en tyrann». gjeldfri og sukkerfri. Innebærer så dette Det er interessant å konstatere at selv at bramfri er noe positivt i motsetning om langt de fleste ikke vet hva (brask og) til bramløs, som er noe negativt? Nei, bram betyr i uttrykket med brask og bramfri betyr ’uten skryt’, og bramløs bram, så bruker de det riktig, dvs. i sam- betyr ’uten skryt’, og i og med at skryt svar med det bram opprinnelig betydde. er noe negativt, betyr begge disse adjek- I bramfri, derimot, der betydningen av tivene ’ikke skrytende’, som jo er noe bram naturligvis er like ukjent for de positivt. fleste, betyrbram nærmest det motsatte Men nå er sikkert temmelig mange av det ordet opprinnelig betydde, og slik av leserne blitt forvirret, for det er da sett er språkbruken ukorrekt. helt vanlig å snakke om for eksempel en Det er ikke helt uvanlig at ord kan bramfri uttalelse, som er en uttalelse rett bety til dels temmelig forskjellige ting i fra levra, og som ikke har noe med ’ikke ulike språklige omgivelser. Når vi for

«Det er ikke helt uvanlig at ord kan bety temmelig forskjellige ting i ulike språklige omgivelser.» skrytende, beskjeden’ å gjøre, kanskje eksempel sier: Det er sikkert og visst, så snarere tvert imot. Ja, slik blir dette ut- er det ikke noen tvil om saken, og det trykket svært ofte brukt, men det er er den opprinnelige betydningen av fordi de som bruker det slik, ikke vet at disse to adjektivene. Men dersom vi bram betyr ’skryt’. I ordboka står det bruker akkurat «de samme» adjektivene nemlig at bramfri betyr «beskjeden, uten i Slik er det visst eller Slik er det sikkert, skryt». Det stemmer temmelig dårlig så er det sikkert og visst at det som om- med den første betydningen av bramfri, tales, er høyst usikkert og høyst uvisst. som vi nettopp har referert til. Egentlig skulle en tro at språket ikke Hva betyr så bramfri? Det som ligger kunne fungere med denne tilsynela- i den måten som folk flest bruker ut- tende tvetydigheten – men visst gjør det trykket på, eller det som ordboka sier? det. Svaret kommer an på hva en mener at Ett og samme ord kan også få en be- ordet betyr betyr. Én ting er hva et ord tydning som skiller seg ganske klart fra opprinnelig – noen vil kanskje si egent­ den opprinnelige. Slik er det med f.eks lig – betyr, noe annet er hva et ord i lemfeldig, som i én ordbok betyr ’skån- praksis betyr, og noen vil kanskje mene som, forsiktig’. Men slik mange bruker at det er det som bestemmer hva et ord det, betyr det ’slurvete, vilkårlig, slapp’. egentlig betyr. Jeg tror nok at folket har Det siste passer ganske godt med at en talt i denne saken, og at bramfri nå be- annen ordbok også oppgir betydningen tyr «omsvøpsløs, direkte, rett fram», ’o v e r fl a t i s k’. selv om det altså opprinnelig betydde ...... det motsatte. Hvem avgjør så hva som er korrekt? Antakeligvis tyrannen, og Svein Nestor er rådgiver i Språkrådet

SPRÅKNYTT 4/2009 31 Innsikt smått

Hiphop og sprenging av mer i brev og andre tekster fra det of­ fentlige. Kansellistil og kanselliord kan grenser skape unødig avstand mellom avsender Hiphopen har endra seg frå å vere eit og mottaker. Derfor kommer Kansel- urbant og amerikansk fenomen til å slå listen med forslag til andre og mer for­ rot i mange ulike miljø og bli prega av dei ståelige uttrykksmåter. Kansellisten er både språkleg og kulturelt. På Språk­ ment som en veiledning, ikke som noen dagen 2009 fortalde rapparen Runar «svarteliste». Gudnason i hiphopgruppa Side Brok frå Selv om Kansellisten er på bokmål, kan den også være et nyttig hjelpemid­ del for deg som skal skrive ny­ norsk. Mange nynorske­ tekster i det offentlige bygger nemlig Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix på tekster på bokmål. du kan be­ stille heftet hos Språkrådet eller laste det ned fra Språkrådets nettsider.

Ørsta at hiphopkulturen i utgangspunk­ Norsk-sydsamisk ordbok tet har hatt eit grensesprengjande ele­ I høst kom Norsk-sydsamisk ordbok. ment i seg. Men etter kvart har det Ordboka­ dekker de sørsamiske dialekt­ oppstått normer og konformitet innan­ ene som fra gammelt av har vært talt for hiphopkulturen. Mange hiphoparar fra Helgeland og sørover på norsk side i Noreg har prøvd å etterlikne dei ame­ og fra Umeälven og sørover på svensk rikanske førebileta. Side Brok har blitt side. Materialet i denne ordboka skriver kritiserte for at dei ikkje tek hiphop på seg for det meste fra Knut Bergsland & alvor, fordi dei braut med dei etablerte Lajla Mattsson Magga: Åarjelsaemien- normene og rappa om livet på bygda og daaroen baakoegærja / Sydsamisk-norsk brukte dialekt. ordbok. Dessuten er en del nytt mate­ riale kommet til. Boka bygger til dels på mer enn hundre år gamle kilder. Kansellisten – hjelp for det er Lajla Mattsson Magga som statsansatte har laget Norsk-sydsamisk ordbok, og Språkrådet har nylig gitt ut heftet Kan- den er kommet på forlaget Iđut i Por­ sellisten. Det er en liste med litt stive sanger. ord og uttrykk som sjelden brukes i dagligspråket, men som ofte forekom­

32 SPRÅKNYTT 4/2009 Innsikt Insektforskar og entomolog er det same

SVEIN NESTOR Me er vane med at -logar er folk som kan mykje om eit eller anna, så me får tru at det ikkje er så reint gali å omsetja -log med ’forskar’.

Dersom me tek bort -forskar og -log i Foto: ©Christoffer Askman / Scanpix dei to substantiva i overskrifta, sit me att med insekt- og entomo-. In- og en- er her så like at me – så lenge me ikkje vert overtydde om noko anna – må tru at dei tyder det same, særleg når dei finst i to ord som vel må tyda det same. Utan in- og en- står berre -sekt- og -tomo- att. Lydsekvensen -sekt- kjenner me att i seksjon – frå latin sec-tio – som mellom anna tyder ’avsnitt’. Eit snitt får me når me snittar, t.d. når me gjer eit innsnitt. Snitt er eit lånord frå tysk, der det er avleidd av verbet schneiden ’skje- ra’. Det fanst eit tilsvarande verb sníða på norrønt, som no er mesta borte. Men i Nynorskordboka står det eit substantiv av same rota – snidel – som tyder ’lauv- kniv, lauvsigd’. Eit anna ord for ’sigd’ er skyru, som sjølvsagt heng saman med verbet skjera. Det vanlege ordet på tysk er Insekt, men Kerb-tier og Kerf finst òg. Dei to siste orda vart laga på 17–1800-talet og er beinveges omsetjingar av Insekt, som kjem frå latin insectum. Tysk Kerb ’snitt’, ’hakk’, ’skor’, heng saman med eit verb kerben, som svarar til engelsk carve og norsk karva (jf. karva blad og karve­ skurd), som tyder ’skjera’. På Island seier dei skor-dýr for ’in- sekt’. Orda skor og skore ’hakk, innsnitt’

SPRÅKNYTT 4/2009 33 Innsikt

finst framleis på norsk òg, og dei heng så lenge at dei ‘spør’: «Kvifor er du no saman med verbet skjera. komen så langt frå sjølve dyret (insek- Det ordet russarane har laga for ’in- tet)?», vil eg innvenda at eg – i dobbel sekt’, er nasekomoje. Også her finst bok- tyding – er midt i det. stavsekvensen -sek-, som liknar på og er Ta til dømes og sjå på ein kvefs. På skyld latin sec-are ’skjera’. Men det rus- overgangen mellom bakkroppen og siske -sek- i na-sek-omoje er ikkje noko framkroppen er han så smal at kvefse­ lån frå latin. Det er ekte russisk, for på talje er vorti eit omgrep. Ja, kvefsen er russisk heiter ’eg skjer’ sek-u, og på latin nesten skoren heilt av. Det er slike ka- sec-o. Attåt dette finst det eit russisk rakteristiske innskjeringar – skor – i substantiv sek-ira, som tyder ’(strids) kroppen som har gitt den opphavleg øks’. Det har opphavleg den same rota latinske nemninga insekt. som det latinske sec-uris, som tyder Latin har eit verb in-secare, som ty- ’øks’, det òg. Øks nyttar me til å kløyva der ’skjera inn i’, og til det finst det eit

«Kvefsen er nesten skoren heilt av. Det er slike karakte­ristiske innskjeringar – skor – i kroppen som har gitt den opphavleg latinske nemninga insekt.»

med, og det er ikkje langt mellom ty- perfektum partisipp in-sectum ’inn- dinga av skjera, snitta og kløyva. s k o r i ’. Insectum tyder ’det som (noko) er At insekt og dei tilsvarande orda i innskori (i)’. tysk, islandsk og russisk må ha noko Det var den vidkjende greske vit- med verb som tyder 'skjera, snitta, kløy- skapsmannen Aristoteles (384–322 f. va’ å gjera, må no vera heilt klårt. Kr.) som laga nemninga en-tomon Me har alt nemnt tre ord som inne- (zoon) ’det innskorne (dyret)’. Latin in- held eit element som har noko med ty- sectum er ei omsetjing av det greske dinga ’skjera’ å gjera: in-sekt frå latin, ordet, og tysk Kerb-tier, islandsk skor- inn-snitt frå tysk/norsk og en-tomo frå dýr og russisk na-sek-omoje er om- gresk. Førsteledene in-, inn- og en- lik- setjingar av det latinske. Det latinske, nar mykje på kvarandre, og når me veit tyske, islandske og russiske ordet er tru- kva inn- tyder, må me tru at in- og en- leg etter måten nye ord, for insectum tyder det same som det. står ikkje i ordboka over klassisk latin, Tom i entomo- er ein gammal kjen- og dei andre orda er jo omsetjingar av ning frå atom, av gresk a-tomos, som det. tyder ’som ikkje let seg skjera, dela, kløyva’. Det same elementet finn me att ...... i framandorda ana-tomi (eigenleg ’opp- Svein Nestor er rådgiver i Språkrådet skjering’), diko-tomi (’todeling’), hyster- ek-tomi (’livmor-ut-skjering’) og lobo- tomi (('panne)lapp (over)skjering'). Om nokon tykkjer at eg no har dis- sekert (opp sann, der var bokstavse- kvensen -sek- framme att!) ordet insekt

34 SPRÅKNYTT 4/2009 om språkrådet

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er ­­ SPRÅKRÅDET un­der­lagt Kultur- og kirkedepartementet. Postboks 8107 Dep Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i 0032 OSLO bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk. Telefon: 22 54 19 50 Telefaks: 22 54 19 51 vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og arbeider for å øke kunnskapen om Ansvarlig redaktør: norsk språk. Sylfest Lomheim dette gjør Språkrådet for å styrke det norske språkets stilling: Informasjonssjef: Svein Arne Orvik Vi informerer på nettsidene og i publikasjonene våre om god og rett norsk Redaktører: Svein Nestor Vi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål på e-post og [email protected] telefon i året Vi arrangerer konferansen Språkdagen hvert år for å Åsta Norheim skape debatt om aktuelle utfordringer for norsk språk [email protected] Vi har en egen språktjeneste for statsorganer som gir råd til statsansatte om hvordan de kan skrive klart og ABONNEMENT og godt adresseendring: Vi arbeider for at ikt-produkter skal bygge på norsk [email protected] tekst og tale, og for å utvikle norskspråklig fagspråk og Signerte artikler fra terminologi eksterne skribenter står Vi gir diplom til næringsdrivende som har gitt for forfatterens syn. virksomheten et godt, kreativt norsk navn Vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolen Ettertrykk tillatt når kilden er Vi fører tilsyn med at alle statsorganer følger kravene til oppgitt. fordeling av bokmål og nynorsk Vi gir råd om hvordan stedsnavn skal skrives på kart og Opplag: 11 000 veiskilt Tekstene i dette nummeret fins ­ også på Internett: Vi samarbeider med offentlige og private institusjoner www.sprakradet.no om tiltak som styrker bruken av norsk Vi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og Fire nummer i året følger med på hvordan språket utvikler seg Redaksjonen avsluttet 12.11.2009

Direktøren i Språkrådet er leder for 30 ansatte. Styret i Språk­ LAYOUT: Marit Heggenhougen rådet er utnevnt av kulturministeren. Språkrådet har fire fag­ www.cmykdesign.no råd som er referansegrupper med språkkyndige og språk­ Trykk: 07 Aurskog engasjerte personer fra hele samfunnet. Fagrådene gir ISSN 0333-3825 innspill og råd om saker på sine fagfelter. Omslagsbilde: Foto © Bo Mathisen / VG / www.sprakradet.no Scanpix www.språkrådet.no

SPRÅKNYTT 4/2009 35 B

historia bak

EΠΙΣΤΟΛAÌ ΚΑÌ ΑΠÓΣΤΟΛΟΙ ῾ΕΛΛΗΝΙΣΤÍ ΑΓΓΕΛÍΑ ΚΑÌ ´AΓΓΕΛΟΙ ῾ΕΛΛΗΝΙΣΤÍ SENDINGAR OG UTSENDINGAR PÅ GRESK

På gammalgresk kunne: å senda heita anten epi-stél-lein eller ap-angél-lein ei sending heita anten epi-stol-é eller angel-ía ein utsending heita anten apó-stol-os eller ángel-os ein god bodskap heita ev-angél-ion

Epistolé har gitt oss epistel, av apóstolos har me fått apostel, av ángelos kjem engel, og evan- gélion har blitt til evangelium på latin.

Den latiniserte forma evangelium finst i liknande former i dei fleste språka i Europa. Men gammalengelsk hadde opphavleg ordet god-spell– , som tydde ’god bodskap’, altså ei bein­ veges omsetjing av ev-angelion. Seinare mistok engelskmennene god i godspell for God, altså ’Gud’. Men med tida har dei nok ikkje skjøna godspell rett heller, for i den moderne forma gospel er det ikkje noko som peikar mot God.

Norrønt lånte god-spell– frå gammalengelsk og skreiv det både goðspell og guðspell (av guð). Guð gjekk av med sigeren, for islendingane i dag skriv guðspjall.

Svein Nestor rådgjevar i Språkrådet

......

Returadresse: Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo

ISSN 0333-382536 SPRÅKNYTT 4/2009