DOCSLIB.ORG

"Omstreiferuvæsenet"

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Chalak Kaveh "Omstreiferuvæsenet": Politiets og domstolenes behandling av tatere og sigøynere 1900-1960. Avhandling for graden Philosophiae Doctor Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo 2016 - Og hvor tenkte du dig hen nå? Josefa så hjelpeløs på lensmannen. - Hvor tenkte du dig hen, spør jeg? Du må vel ha tenkt dig hen et sted? - Jeg vet ikke riktig […] jeg har vært om bord på en båt en tid – - Hvad slags båt var det? - Det var en skøite bare, jeg var med han som eide henne. Det kom noe vaktsomt i lensmannens blikk. - Du har vært omstreifer, mener du? Josefa hørte spørsmålet, det var som han løftet en øks, syntes hun. - Jeg vet ikke hvad det heter – de kalte sig reisende selv […]. Fant: et blad av de reisendes bok, Gabriel Scott Forkortet innholdsliste Fordord _________________________________________________________________ xiii Liste over diagrammer _______________________________________________________ 2 DEL 1: AVHANDLINGES TEMA, METODE OG TEORI _________________________________ 4 Kapittel 1: Innledning ________________________________________________________ 1 Kapittel 2: Metode og teori __________________________________________________ 37 Del 2: Politiet og «omstreiferplagen» __________________________________________ 57 Kapittel 3: Politiets syn på «omstreiferplagen» __________________________________ 59 DEL 3: PRAKTISERINGEN AV LOVVERKET ________________________________________ 99 Kapittel 4: Løsgjengerloven _________________________________________________ 101 Kapittel 5: Praktiseringen av løsgjengerloven: Forventningene til loven gjort «til skamme» ________________________________________________________________________ 123 Kapittel 6: Handelsloven og bestemmelsene om omførselshandel __________________ 173 Kapittel 7: Brudd på handelslovens bestemmelser om omførselshandel _____________ 181 Kapittel 8: Dyrevernlovens bestemmelse om hestehold ___________________________ 195 Kapittel 9: Forbudet mot «omstreifernes» hestehold _____________________________ 207 Kapittel 10: Fremmedloven _________________________________________________ 217 Kapittel 11: Praktiseringen av fremmedloven overfor sigøynere (1915-27) ___________ 239 Kapittel 12: Tysk og norsk sigøynerpolitikk på 1920-og 1930-tallet _________________ 271 DEL 4: AVLSUTNING _______________________________________________________ 287 Kapittel 13: Konsklusjoner __________________________________________________ 289 Vedlegg 1: Diagrammer over understøttede fattige 1890-1920 ________________ 309 Referanser _______________________________________________________________ 319 Detaljert innholdsfortegnelse Fordord xiii Liste over diagrammer 2 Del 1: Avhandlinges tema, metode og teori 4 Kapittel 1: Innledning 1 1.1 Problemstillinger og avgrensninger 1 1.1.1 Avgrensning av tema 3 1.1.2 Avgrensning av periode 4 1.2 Historiografi 6 1.2.1 Studiene og beskrivelsene av sigøynere før 1980-tallet 6 1.2.2 Internasjonal forskning: 1980-tallet til i dag 10 1.2.3 Norsk og nordisk forskning 1980 til i dag 13 1.3 Gruppebetegnelsene tatere og sigøynere – Avhandlingens begrepsbruk 21 1.5 Kildematerialet 26 1.5.1 Protokoller 27 1.5.2 Politirapporter 29 1.5.3 Politipublikasjoner 30 1.5.4 Domstolenes saksdokumenter: Domsakter 31 1.5.5 Kilder fra storting, regjering og sentraladministrasjon 31 1.5.6 Materiale fra Misjonens arkiv 31 1.5.7 Omfanget av politi- og domstolsmateriale 32 1.5.8 Behandling av personsensitiv informasjon i avhandlingen 33 1.5.9 Utfordringer i kildearbeidet 35 1.6 Avhandlingens struktur 36 Kapittel 2: Metode og teori 37 2.1 Kildeutvalg: Representativitets- eller generaliseringsproblemet 37 2.2 Grounded theory-metoden 40 2.3 Hegemoni og kategoriseringsmakt i problemkomplekset «Omstreiferuvæsenet» 43 2.4 Moralsk entreprenørskap og «omstreiferuvæsenet» 48 2.4.1 Regelskaperne 49 2.4.2 Politiet som regelhåndhevere 51 2.5 Antiziganisme – Behovet for mer forskning 52 Del 2: Politiet og «omstreiferplagen» 57 Kapittel 3: Politiets syn på «omstreiferplagen» 59 3.1 Ekskurs: Kategorisering av «omstreifere» i Fattigstatistikken 59 3.2 Omstreiferi til besvær – politiets uttalelser i 1895 62 3.3 «Omstreiferkomiteen» 1927 og innhenting av manntall 68 3.3.1 Rundskrivet i 1927 69 3.3.2 Rundskrivet i 1935 70 3.4 Politiets forståelse av betegnelsene «omstreifere og løsgjengere» 71 3.5 Representerte «omstreiferne» en plage for distriktet? 78 3.6 «Omstreifere» ikke en plage i distriktet 81 3.7 Arbeidets legalitet – Synet på håndverk som maskert tigging 84 3.8 Politiets manglende kapasitet 89 3.9 Synet på omstreiferuvæsenet 93 Del 3: Praktiseringen av lovverket 99 Kapittel 4: Løsgjengerloven 101 4.1 Løsgjengerloven: en repressiv fattiglov i moderne forkledning 103 4.2 Straffelovkommisjonens syn på «Langstrygeri» 106 4.3 Løsgjengerlovens enkeltbestemmelser 108 4.4 Løsgjengerloven evalueres i 1910 114 4.5 Revisjoner av løsgjengerloven 118 4.5.1 Endringer i 1918 118 4.5.2 Forordningen om arbeidshjelp 1941 120 4.5.3 NS-regimets løsgjengerlov 121 4.5.4 Endringer i 1970: Opphevelse av tvangsarbeid og avkriminalisering av offentlig beruselse 121 Kapittel 5: Praktiseringen av løsgjengerloven: Forventningene til loven gjort «til skamme» 123 5.1 Ekteparet Berit og Martinius – arrestert for løsgjengeri (1917) 124 5.2 Maria – anmeldt for betleri i henhold til løsgjengerlovens § 11 (1927) 128 5.2.1 Kan løsgjengerlovens § 4 anvendes overfor Maria? 130 5.3 Karl Fredrik – siktet etter løsgjengerlovens ulike paragrafer 1937 132 5.3.1 Mai 1937 132 5.3.2 November 1937 133 5.4 Hjalmar – to saker (1935 og 1942) 136 5.4.1 Siktet for brudd på løsgjengerlovens paragraf 4 (1935) 136 5.4.2 Hjalmar siktet for «løsgjengeri» (1942) 137 5.5 Sofie – 30 dagers fengsel for betleri (1941) 139 5.6 Løsgjengeri og forordningen om arbeidshjelp 1942 141 5.7 Anders og Kari – siktet for tyveri og brudd på løsgjengerloven § 1 - 1943 144 5.8 Wilhelm og Aleksander – dømt i henhold til løsgjengerlovens paragraf 4 og ulovlig omførselshandel (1954) 148 5.8.1 Nedenes herredsrett sin domsavsigelse mot Wilhelm og Aleksander 151 5.9 Siktet etter ulovlig omførselshandel og løsgjengerlovens § 4 (1956–1959) 154 5.9.1 Forhandlinger ved Nedenes herredsrett 1959 158 5.10 Hjemsendelser etter løsgjengerlovens paragraf 7 161 5.10.1 Ludvig hjemsendt 1943 163 5.10.2 Petter – tildelt advarsel etter løsgjengerloven (1943) 164 5.11 Løsgjengerlovens praktisering 164 Kapittel 6: Handelsloven og bestemmelsene om omførselshandel 173 6.1 Handelsloven av 1907 173 6.2 Lovforandringene i 1929 og 1935 178 Kapittel 7: Brudd på handelslovens bestemmelser om omførselshandel 181 7.1 Reisefølge på 4 – Vedtatt bot for ulovlig omførselshandel (1929) 181 7.2 Klokkesalg – Følge på 3 mistenkt for ulovlig omførselshandel (1942) 182 7.3 Laurits og Nikolai – ulovlig omførselshandel (1955) 183 7.4 Gustav – Mellom «en ganske ordinær handel» eller bedrageri og ulovlig omførselshandel (1959) 185 7.5 Søknader om og innvilgelser til å drive omførselshandel – noen saker 187 7.6 Diskusjon av handelslovens praktisering 189 Kapittel 8: Dyrevernlovens bestemmelse om hestehold 195 8.1 Dyrevernloven av 1935 195 8.2 Forbudet mot «omstreifernes» hestehold vedtas i 1951 198 8.3 Et forbud i tidens ånd 204 Kapittel 9: Forbudet mot «omstreifernes» hestehold 207 9.1 Theodor (1928) 207 9.2 Aksel, mulig overtredelse av dyrevernloven (1941) 209 9.3 Gammel hest solgt til «omstreifer», 1942 210 9.4 Omstreiferfølge med hest 1942 211 9.5 Et symbolsk forbud? 212 Kapittel 10: Fremmedloven 217 10.1 Fremmedloven av 1901 217 10.2 Fremmedloven revideres i 1915 219 10.3 Fremmedlovens revisjon og adgangsforbudet i 1927 228 10.4 «Sigøynerparagrafen» ut av fremmedloven i 1956 230 10.5 Fremmedlovene som verktøy for å bli kvitt sigøynerne 235 Kapittel 11: Praktiseringen av fremmedloven overfor sigøynere (1915-27) 239 11.1 Ordensforstyrrelse i Lofoten i juli 1915 240 11.2 Slåsskamp i Kristiansund i juli 1915 240 11.3 Arrestasjon og utvisningsbeslutning på Rjukan i februar 1916 241 11.4 Sigøynerfølget i Bergen, januar 1917 249 11.5 Utvisning-/avvisning fra Kongsvinger, november 1921 253 11.6 Utvisning av sigøynere i Arendal, april 1924 254 11.7 Politiets klager over «…disse huiende, stöiende og paatrengende personer…» 258 11.8 Utvisnings- og forbudslinjen krystalliserer seg 260 11.9 Sigøynere som en «sann landeplage»? 266 11.10 Den kumulative radikaliseringen i fremmedregimet mot sigøynerne 269 Kapittel 12: Tysk og norsk sigøynerpolitikk på 1920-og 1930-tallet 271 12.1 Ambisjoner om en enhetlig sigøynerpolitikk på 1920-tallet 271 12.2 Den bayerske sigøynerloven (1926) 275 12.3 Sigøynerloven og klager over «Zigeunerunwesen» 277 12.4 Bruddet med den tradisjonelle tyske sigøynerpolitikken 279 12.5 Innføring av den tyske modellen i Norge? 281 12.6 Spenningene mellom sentraladministrasjonen og lokalpolitiet 284 Del 4: Avlsutning 287 Kapittel 13: Konsklusjoner 289 13.1 Lovverket 289 13.2 Politietaten og lensmannsvesenet 291 13.3 Domstolene 292 13.4 Lovverk, politi og domstoler og lovpraktiseringen 294 13.5 Overordnede trekk ved statens politikk overfor gruppene 297 13.6 Lovgiverne, Misjonen og politiet som moralske entreprenører 299 13.7 Omstreiferuvæsenets hegemoni 302 Vedlegg 1: Diagrammer over understøttede fattige 1890-1920 309 Diagram A 309 Diagram C 311 Diagram D 313 Diagram E 314 Diagram F 315 Diagram G 316 Diagram H 317 Referanser 319 Utrykte kilder 319 Bayerisches Hauptstaatsarchiv (Bay.HStA), München 319 Bundesarchiv Berlin (BA Berlin) 319 Landesarchiv Berlin (LA Berlin) 319 Riksarkivet, Oslo (RA) 320 Statsarkivet i Bergen 320 Statsarkivet i Hamar 320 Statsarkivet i Kongsberg 321 Statsarkivet i Kristiansand
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • NATO As a Value Institution: Do Democracy and Human Rights Matter?
    NATO as a Value Institution: Do Democracy and Human Rights Matter? The Spanish, Greek and Turkish Cases Georg Agnalt Edell Fall 2019 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Political Science Word count: 24.734 Preface: I wrote this thesis in order to shed some light on a subject that came to fascinate me through my time in college. Are the rules regarding democracy and human rights in NATO just words on a page or do they carry any weight in real life too? As each alliance member have had different political trajectories and histories, I thought that the importance they put into these values should also differ. By focusing on a broader range of cases than other writers have done before me, this topic also enabled me to fill a knowledge-gap, something I put great value in doing. This thesis would not have been possible without the help, love and support of my fellow students, friends and family. A special acknowledgment should also be given to Janne Haaland Matlary, whose guidance and scholarship have been invaluable in writing this thesis. Lastly I would be remiss to not acknowledge my own effort and hard work. I thank you all from the bottom of my heart. 2 Table of Contents Abstract:.....................................................................................................................................................5 1.1: Introduction:........................................................................................................................................6 1.2: NATO and cooperation:......................................................................................................................7
    [Show full text]
  • LO Og ”De Nye Gruppene”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives LO og ”de nye gruppene”. Konseptualisering av arbeidstakerne 1975–1989 Jan Messel Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2009 i ii Forord Denne avhandling er i hovedsak blitt til mens jeg har vært stipendiat ved det som nå heter Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Stipendet har vært finansiert gjennom Forum for samtidshistorie (FoSam), og avhandlingsprosjektet har vært en del av et prosjekt om kollektive bevegelser som er ledet av professor Knut Kjeldstadli. Kjeldstadli har også vært min veileder og den som i størst grad skal takkes for at avhandlingen er ferdig. Vi har ikke alltid vært enige, men diskusjonene har vært konstruktive og nyttige. Veiledningsoppgaven har nok krevd en god porsjon tålmodighet, på flere måter. I første del av avhandlingsarbeidet var også seminarene om kollektive bevegelser et viktig forum for diskusjon og tilbakespill. Stipendiatmiljøet ved instituttet har spilt en viktig rolle både faglig og sosialt. De mange seminarene organisert av fakultetets ph.d.-program har gitt vesentlige innspill. De mer uformelle diskusjonene og samtalene blant stipendiater og kolleger ved instituttet har også gitt god inspirasjon. Enkelte har betydd mye. Hege Roll-Hansen har delt lidelser og gleder gjennom stor deler av avhandlingsarbeidet. I den siste perioden har et samarbeid med henne og Kerstin Bornholdt om kjønn og arbeidsbegrepet betydd mye for å klarlegge mine egne konklusjoner. Mine to nærmeste ”kontornaboer”, Marlen Ferrer og Mona Ringvej, har også vært gode å ha som samtalepartnere.
    [Show full text]
  • Norsk Boligpolitikk 1970-2015 Sosialdemokratiets Såreste Punkt?
    Husbankfinansierte selveier- leiligheter under bygging på Grønland torg i 1990. FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG / ARBEIDERBLADET / ARBARK 186 JARDAR SØRVOLL Norsk boligpolitikk 1970-2015 Sosialdemokratiets såreste punkt? I denne artikkelen argumenteres det for at boligpolitikken gradvis ble et av Arbeiderpartiets såreste punkter fra slutten av 1970-tallet. På begyn- nelsen av 1970-tallet forsøkte partiet seg med radikale svar på bolig- markedets utfordringer. Offentlig boligformidling og boligskatt ble lansert som virkemidler for å bekjempe ulikhet i boligsektoren. På 1980- og 1990- tallet ble styringsambisjonene svakere i takt med boligsektorens gene- relle liberalisering. I en verden hvor de sentrale styringsredskapene fra etterkrigstiden – som Husbanken og boligkooperasjonen – hadde tapt mye av sin kraft, mistet Arbeiderpartiets boligpolitikk retning. Den ble stadig vanskeligere å forene med sosialdemokratiske honnørord som «rettferdig fordeling» og «politisk styring». Boligpolitikken ble ikke bare et ideologisk problem, men var stundom også en partistrategisk hodepine. Artikkelen er ment som et bidrag til forskningen om Arbeiderpartiet og velferdsstatens nyeste historie. Boligpolitikken var både en sentral del av velferdsstatens ekspansjon i Norge etter andre verdenskrig, og en hjørne- stein i det som har blitt kalt den «skjulte velferdsstaten» gjennom skatte- subsidieringen av private boliger.1 Arbeiderpartiets historie er også nært knyttet til boligsaken, og den brukes ofte som et illustrerende case i histo- riefaglige fremstillinger av velferdsstatens ekspansjon i det Arbeideparti- styrte Norge etter andre verdenskrig. 2 Berge Furre skriver i sin Norgeshistorie at «ein stor regulert bustadmarknad, ein sterk bustadkoo- perasjon, offentleg styring, subsidiert bustadbygging med eit sosialt og utjamnande siktemål vart kjenneteikn ved den ‘sosialdemokratiske orden’».3 For Furre er den regulerte boligomsetningen i boligsamvirket «ein juvel» i denne ordenen.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Møte for Lukkede Dører I Stortinget
    Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte torsdag den 13. januar 1972 kl. 15. [75] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte torsdag den 13. januar 1972 kl. 15. Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede på møtet var følgende: P. Borten, K.M. Fredheim, K. Frydenlund, L. Granli, Guttorm Hansen, L. Korvald, Otto Lyng, Margith Munkebye, T. Oftedal, Erling Petersen, H. Seip, K. Willoch, B. Ingvaldsen, G.A. Larsen, Magnus Andersen, J. Austrheim, I. Bakken, K.J. Brommeland, G. Garbo, Aase Lionæs, Sonja Ludvigsen, Erling Norvik (for Stray), L.T. Platou (for Thyness), I. Ulveseth og J.A. Vikan. Fra Regjeringen møtte følgende: Statsminister Trygve Bratteli, utenriksminister Cappelen, statsrådene P. Kleppe, Handelsdepartementet og K. Hoem, Fiskeridepartementet. Det ble gitt adgang til møtet for følgende embetsmenn: Ambassadør Sommerfelt Fra Utenriksdepartementet: Statssekretær Stoltenberg, underdirektør Holland, byråsjefene Ølberg og Arnesen. Fra Handelsdepartementet: Statssekretær Ribu. Fra Fiskeridepartementet: Ekspedisjonssjef Gundersen. Fra Landbruksdepartementet: Direktør Ringen. Dagsorden: Forhandlingene med EF. Utenriksminister Cappelen: Jeg må få lov å minne om den redegjørelse jeg ga forleden dag om den situasjon som da forelå, og bare kort få lov å gjengi hovedpoengene i den. Vi har nå gjennomført forhandlingene med Fellesmarkedets institusjoner i overensstemmelse med det grunnlag som har vært Regjeringens oppgave i denne sammenheng. Vi har, som vi nevnte på det siste møtet, gjennomført forhandlinger for alle
    [Show full text]
  • Ild, Begeistring Og Varme Viggo Ullmann
    Ild, begeistring og varme Viggo Ullmann Agder Vitenskapsakademi, 25. april 2019 Viggo Ullmann var grundtvigianar minst like mykje som Grundtvig sjølv. Det var det levande ordet som skulle formidlast. - Elevane fekk ikkje lov til å notere mens han underviste, frtel fleire elevar av han. Dei skulle lytte, bodskapen skulle synke inn. Ullmann stod ved kateteret og talte. Han var ein meister på talarstolen. Seinare skulle han av Bjørnstjerne Bjørnson bli omtalt som ”Næst mig, Skandinaviens bedste taler”. Han var ikkje smålåten på eigne vegner, Bjørnstjerne Bjørnson. Men ein solid attest var det, ein attest dei fleste som levde mellom 1875 og 1910 var samde i. Viggo Ullmanns folkehøgskoleliv starta i 1870. 22 år gamal høyrte han Christopher Bruun halde foredrag i Studentersamfundet i Christiania. Bruun dreiv Norges første folkehøgskole i Gausdal, ein av grunnane til at Bjørnson kjøpte Aulestad like ved. Christopher Bruun oppmoda studentane til å tvinne saman tre trådar: bondevenn-tanken, målsaka og folkehøgskolesaka , samtidig som han snakka om ”åndløsheten i den lærde dannelse”. Det var desse tre trådane som også blei samla i Johan Sverdrups arbeid fram til etableringa av Venstre i 1884 og det som skulle bli ein sjølvstendig norsk stat i 1905. Mange blei påverka av Christopher Bruun. Og det var få, kanskje ingen, som gjekk så sterkt inn i dette som nettopp unge Viggo Ullmann. Vi må ta med oss noen reint biografiske fakta. Viggo Ullmann, født 21. desember 1848 i Kristiania, son av Vilhelmine og Axel Ullmann. Røter på farssida frå Austerrike og Danmark, på morsida frå dei kjente og evnerike slektene Treschow, Hansteen og Dunker.
    [Show full text]
  • Offentlige Tjenester Inorge 1830-1865 Innenfor Rammen Av Historiske Nasjonalregnskaper
    OFFENTLIGE TJENESTER I NORGE 1830-1865 INNENFOR RAMMEN AV HISTORISKE NASJONALREGNSKAPER PUBLIC SERVICES IN NORWAY 1830-1865 WITHIN THE FRAMEWORK OF mSTORICAL NATIONAL ACCOUNTS ELISABETH BJØRSVIK Avhandling for graden dr. oecon Submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree dr. oecon at the Norwegian School ofEconomics and Business Administration (NHH) Bergen, Norway July 2004 FORORD Problemstillinger knyttet til krigsideologi i norsk middelalder og offentlig forvaltning i Norge på 1800-tallet er representert i henholdsvis hovedfagsoppgaven i historie Ideologi og tendens i Baglersagaen fra Universitetet i Bergen 1994, og i doktorgradsarbeidet Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper, Norges Handelshøyskole (NHH) 2004. I tid er det 600 år mellom de periodene de to arbeidene omfatter, men det finnes allikevel en fellesnevner i tema, og det er militærvesenet, som er hovedfokus i hovedfagsoppgaven og en av de offentlige tjenestene doktorgradsarbeidet omfatter. I årene 1999-2000 gjennomførte jeg kursdelen i høyere avdeling studium (HAS) ved NHH. I januar 2001 ble jeg ansatt som doktorgradstipendiat samme sted. I perioden frem til og med juni 2004 ble undersøkelsen Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper gjennomført. Jeg ønsker å takke NHH for at jeg fikk stipendiatstilling. Veileder Ola Honningdal Grytten har vært en god læremester. En spesiell takk går til han, men også til andre nåværende og tidligere ansatte og stipendiater ved seksjon for økonomisk historie og institutt for samfunnsøkonomi, som har vært viktige bidragsytere både faglig og sosialt. Bibliotekets personale har vært til uvurderlig hjelp. Takket være dem hadde jeg i flere uker hele serien med Departements Tidende 1829-1855 på kontoret! Veiledningskomiteen bestående av Edgar Hovland og Gudmundur Jonsson har gitt nyttige tilbakemeldinger.
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]
  • Venstre 125År
    Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]