4|2012 Standpunkt neitileu.no

Nei til EUs skriftserie

Nei til EUs skriftserie ve t t eøs-debatt i lo: jubileum for 1972: to nye vett-hefter: ve t t N r . 4 ›Efm\dY\i)'()›Bi,'#$ Nær EØS-sjokk EU-kampen Les om lokal- N r . 3 ›J\gk\dY\i)'()›Bi,'#$ i Handel og fortsetter, demokrati, EØS Kontor 40 år etter og eurokrisen Side 8 og 9 Side 16 , 17 og 18 Side 10 og vedlagte Vett-hefter HVORDAN RAMMER EUROKRISEN? RAMMER HVORDAN Over ti prosent av voksne menn og kvinner i EU er arbeidsløse. En fjerdedel av ungdommen står uten jobb. Samtidig pålegger

EU medlemslandene kutt i det sosiale sikkerhetsnettetKOMMUNENE? FOR EØS BETYR HVA og velferdsordningene. Dette heftet viser hvordan særlig kvinner Lokaldemokratiet er en hjørnestein for hvordan vi organiserer og ungdom rammes. Krisesituasjonen i Hellas, Irland og landet vårt. De siste tiårene har EU tatt stadig sterkere grep Spania gjennomgås i egne artikler. Heftet gir en oversikt over om norske lokalsamfunn. EØS-avtalen har flyttet makt fra EUs krisetiltak og hvordan krisen har utløst en dragkamp om

kommunestyresalen til Brussel. Arbeidslivspolitikk, offentlige anbud 2 INTERPRESS NORGE unionens fremtid. Er pengeunionen og euroen årsak til krisen, og innkjøp, privatiseringspress, distriktspolitiske virkemidler og 10 og gjør EUs krisetiltak situasjonen enda verre? mye, mye mer: EU ser ut til å ha en umettelig appetitt på norske bygder og byer, kommuner og fylker. Hva er det som skjer? Hvor går INTERPRESS NORGE 44 utviklingen? Hvilke områder blir hardest rammet? Og må det være 09 RETURUKE 9 771504 537002 sånn? Dette heftet tar opp viktige problemstillinger om kommunene og EØS, og peker på gode råd mot uråd. e\`k`c\l%ef e\`k`c\l%ef

EU I KRISE RETURUKE 9771504 537002 e\`k`c\l%ef e\`k`c\l%ef – I utakt med eget folk • Meningsmålinger viser at EU- og EØS-tilhengerne er sterkt overrepresenterte på Stortinget. • Nei til EU ber partiene ta hensyn til den massive EU- motstanden når de nominerer kandidater til Stortinget. Side 4 og 5

Meld deg inn med SMS Send følgende SMS-melding NEITILEU til 2090 (Kroner 150,-)

B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 23. årgang. Opplag: 32 000 | 2 | l e d e r Standpunkt | 4-2012

Mitt standpunkt er at EU er udemokratisk, ,, småkorrupt og elitistisk – og at Norge bør bli medlem ved første anledning. Kjetil Wiedswang, journalist og forfatter, presenterte sin bok Europaveien – EU, krisen og vi andre, i ABC Nyheter 25. september 2012.

Av Heming Olaussen, leder i Nei til EU Tegning Pål Hansen, alias UKRUT.no Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! Martin Kolbergs credo i sin lands- Først skal vi imidlertid møtetale i Ap for noen år siden kan få en stortingsmelding være en passende overskrift for denne fra den rød-grønne re- lederen. Den skal handle om den nye gjeringen. Her er SV EU-debatten. Den som ikke handler om og Sp bundet opp i norsk EU-medlemskap, men om EUs sine Soria Moria- makt i Norge på tross av folkets nei, eller forpliktelser. rettere sagt: Dobbelt nei. 1972 og 1994. Meldingen vil Først og fremst handler den nye EU- altså ikke bli debatten om EØS og fagbevegelsen. noe oppgjør med EØS, Det er utrolig oppmuntrende å følge og vil heller den utviklingen EØS-debatten har ikke syn- hatt nettopp i fagbevegelsen. El & IT- liggjøre at forbundet, Postkom, Handel og Kontor, Norge har Fagforbundet, LO i Oslo. I tur og orden reelle valg. vedtas det krav om en ny politikk over- Den vil for EU – en politikk som handler om å bygge på at EØS- ivareta sentrale samfunnsinteresser og avtalen videreføres. nasjonal selvstendighet og få en slutt på Mantraet som vil den ydmykelsen EØS-avtalen innebæ- bli innført er å bruke rer overfor norsk arbeidsliv, arbeidsrett «handlingsrommet» og tariffavtaler. En vil rett og slett ikke i EØS. Dette kan bli lenger finne seg i at norske lover og re- en avledningsmanø- gler på arbeidslivets område overstyres ver for den kritiske fra Brussel. Det kreves at EØS-avtalen EØS-debatten i fag- reforhandles for å oppnå nettopp dette. bevegelsen. Det vil bli Det har jeg full forståelse for. Dette er hevdet at bare vi bruker krav i riktig retning! handlingsrommet godt så Så mener jeg at det også er mange ivaretas norske interesser andre deler av det norske samfunnet godt nok. som burde unntas fra EUs fire Det er tildels bare propa- såkalte markedsfriheter. Både ganda – handlingsrommet petroleumssektoren, distriktspolitikken, har vært der hele tiden, alkoholpolitikken, energipolitikken, uten at Ap eller Høyre likestillingsområdet og en rekke andre har villet bruke det i samfunnsområder burde unntas særlig grad. Dels EUs overstyring. Summen av alt må retorikken dette vil i praksis bety å si opp EØS- utfordres opp mot avtalen, og erstatte den med en tosidig praksis: Det er handelsavtale. Slik både Nei til EU og klart det er bedre at flertallet av folket ønsker. Dette blir Norge sier nei enn ja til forhåpentligvis også resultatet på sikt. I skadelig EU-lovgining, enten det et kortere perspektiv ser vi foran oss en er ved å holde saker utenfor EØS, eller hensyn til partienes stortingsmelding om EØS, et valgår og ved å bruke vetoretten i avtalen. programmer en LO-kongress i 2013. Men er det dét Jens Stoltenberg og utspørring av Særlig LO-kongressen vil stå helt sen- og Espen Barth Eide tenker seg? kandidatenes personlige standpunkter tralt. selv om Roar Flåthen både advarer Plutselig begynne å tøffe seg overfor før de blir valgt. Vi må bruke og manipulerer for å hinre en fri EØS- EU? Vel, eksemplene med postveto, Uansett er dette den nye EU-debatten: demokratiets muligheter til å få fram kritikk i egne rekker, har demningen offshore forordningen og tollvernet Hvor mye makt skal norske folkevalgte klare svar fra dem som søker å få folkets slått hull, og vannet begynt å flomme er interessante. Spørsmålet er om de tillate EU å ha over og i Norge? Det er en tillit i valg. Samtidig står vi overfor den gjennom. Da er det ikke lett å tette igjen. representerer unntak eller regel. Og hva viktig debatt fram mot LO-kongressen, paradoksale situasjon at alle nei-partiene Sjansen er større for at hullet utvider seg. skjer ved et eventuelt regjeringsskifte der fagbevegelsens autonomi og den risikerer å falle utenfor Stortinget etter Det vil de neste månedene vise. Et EØS- om et år? Forsvinner både tollvern og norske modellen står på spill. Det er valget 2013, samtidig som opp mot 75 kritisk vedtak på LO-kongressen kan postdirektiv-veto, med Erna ved roret? også en svært viktig debatt å søke å få prosent av velgerne sier nei til EU. Der være som dynamitt i demningshullet. Det er grunn til å frykte det. inn i stortingsvalgkampen, både med har nei-sida sin store utfordring.

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. E-post: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030

Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Mathisen og Randi Alsos. Redaksjonen avsluttet: 4.10.2012. Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og Redaktør: Sindre Humberset Opplag: 32 000 Medlemskap i Nei til EU informasjon. Budskapet i annonser og istikk Layout: Eivind Formoe Post- og besøksadresse: Storgata 32, koster 320,– kroner pr. år, og kan står for annonsørens regning og trenger ikke Redaksjon: Hildegunn Gjengedal og Dag 0184 Oslo betales inn til kontonummer være sammenfallende med Nei til EUs syn. Seierstad. Kontakt oss: [email protected] 7874 05 01517. Korrektur: Kjersti Storrøsten, Eva Marie Telefon: 22 17 90 20 Trykkansvarlig: Datatrykk k o m m e n t a r | 3

Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! Fagbevegelsen!

Skremmer om markedsadgang. «Tusener av tapte arbeidsplasser i Norge og nye milliardinvesteringer ut av landet. Det er forskjellen for Norsk Hydro mellom et norsk nei eller ja til EU. EØS-avtalen blir null verdt», fastslo generaldirektør Erik Myklebust i Hydro 26. september 1994. f o t o : h y d r o Frihandel med EU også uten EØS-avtalen

Våren 1972 raste den første debat- den virkelige verden. Mange tror at EØS ten om handelsavtalen. EEC hadde da Mange tror at EØS er avgjørende for er avgjørende for markedsadgangen til i alle år krevd inn toll på mange av våre ,, markedsadgangen til EU. Dette er ikke EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av viktigste eksportvarer, som aluminium EØS ville den tidligere handelsavtalen og andre metaller, papir og fisk. Nei- riktig. Ved bortfall av EØS ville den med EU tre i kraft i samsvar med be- siden økonomer strevde med å overbe- stemmelsene i § 120 i avtalen. Norge vise opinionen om at toll ikke på langt tidligere handelsavtalen med EU tre i ville kunne selge sine varer uten toll og nær var så alvorlige hindringer for ek- andre handelshindringer akkurat som kraft sporten vår som ja-siden ville ha det til. før.» (20.11.2003) Så kom hjelpen utenfra. EFTA- folkeavstemningen. Generaldirektør Myklebust, fast: «Tusener av tapte ar- Frihandelsavtalen av 1973 er ikke statene Sverige, Finland og Østerrike Johan B. Holte i Hydro slo fast i beidsplasser i Norge og nye milliardin- sagt opp. Det fastslås i EØS-avtalen at hadde ikke søkt medlemskap slik Stavanger Aftenblad 19. september 1972, vesteringer ut av landet. Det er forskjel- hvis vi går ut av EØS, er det frihandels- Storbritannia, Irland, Danmark og seks dager før folkeavstemningen under len for Norsk Hydro mellom et norsk avtalen som gjelder – modifisert med Norge hadde gjort. I stedet hadde de overskriften: «Ingen petrokjemisk in- nei eller ja til EU. EØS-avtalen blir null de endringene som er kommet gjennom vinteren 1972 forhandlet seg fram til dustri utenfor EF.» verdt.» WTO-regelverket etter 1995. Dette re- handelsavtaler med EEC. Disse han- «En handelsavtale vil sette bom for gelverket sikrer at frihandelen med EU delsavtalene fjernet det som var av toll det, sier direktør Holte». I den EØS-debatten vi nå går inn i, er vil fortsette som før selv om EU skulle og andre handelshindringer på hande- Så gikk det som det gikk: Korvald- det viktig å få fram at det ikke har vært gå til det skritt å si opp frihandelsavta- len med industrivarer mellom EEC og regjeringen tok opp forhandlinger med toll på industrivarer mellom Norge og len. de tre EFTA-statene. EEC etter folkeavstemningen og fikk EU på over tredve år. Frihandelsavtalen Men direktørene kan vi stole på: De forbausende raskt forhandlet fram en trådte i kraft i juli 1973, og tollsatsene vil, som papegøyer, fortelle oss at mar- Folkebevegelsen sats etpå at en slik avtale som langt på vei var en blåkopi av mellom Norge og EU ble trappet ned til kedsadgangen er i fare om vi får ut av handelsavtale ville Norge også kunne avtalene som Sverige og Finland hadde null i løpet av en kort overgangsperiode. EØS. Men det er ikke tollfriheten de er forhandle seg til – dersom det ble nei- fått. Næringsmiddelindustrien var det redde for å miste. Den vet de er trygg flertall ved folkeavstemningen i septem- Et halvt år etter folkeavstemningen eneste unntaket. Det har vært toll på be- også utenfor EØS. Det de er redde for å ber 1972. Det ble hardnakket benektet var stemningen i Hydro en helt annen. arbeidede landbruksvarer (etter norsk miste, er den overmakten EØS gir dem Standpunkt av ja-siden med to typer argumenter: 20. mars 1973 var overskriften i avisen ønske) og på en del fiskeprodukter (etter rundt om på arbeidsplassene. KOMMENTAR 3 2008-1 For det første: Det var ingen grunn til Varden: «Telemark inn i oljeeventyret EUs ønske). Men på alle andre industri- å tro at EEC ville gå med på noen han- med Hydros milliardplaner på Rafnes.» produkter og på alle råvarer var det full delsavtale med Norge, særlig ikke hvis Da sa den samme generaldirektør tollfrihet og ingen kvotebegrensninger – FOLK FLEST ER MER EU-KRITISK ENN JOURNALISTENE vi stemte nei i september. Johan B. Holte: «Et nytt Hydro-eventyr på handelen mellom Norge og EU lenge For det andre: Det var i hvert fall in- er under utvikling i Grenland. Henimot før EØS ble til. Etter snart 12 år som medlem i EU fortsetter Forskjellen når det gjelder journalistenes og all- gen grunn til å tro at vi ville få en avtale en milliard tenkes investert i petrokje- kløften mellom EU-vennlige journalister og den mennhetens innstilling overfor EU er meget stor. som var like gunstig for eksportnærin- misk industri på Rafnes.» Ingen journa- EØS-tilhengeren Hallvard Bakke, mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en un- 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho- gene våre som de avtalene som Sverige, list spurte: «Men du sa jo for et halvt år leder for Sosialdemokrater mot EU dersøkelse som Kent Asp – professor i journalis- vedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent Finland og Østerrike hadde fått. sia at handelsavtalen ville sette bom for (SME) i 1994, sa det slik i en artikkel i tikk ved Gøteborgs universitet – har gjennom- sier at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at petrokjemi i Norge?» Dagsavisen i 2003: «Betydningen av ført. Asp mener at det svenske journalistkorp- de ikke har noen bestemt oppfatning. Tilsvarende I eksportbedrift etter eksportbe- Så gikk det 21 år, og Hydro hadde fått EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. set har en klart mer positiv innstilling til Sveriges tall for allmennheten var ved samme tidspunkt EU-medlemskap enn hva det svenske folket har. 40, 37 og 23 prosent. drift sendte direktørene personlige ny generaldirektør. 26. september 1994 At vi uten denne avtalen ville ‘spille Dag SeierstadDag Seierstad brev til alle ansatte om at arbeidsplas- – to måneder før folkeavstemningen hasard med norske arbeidsplasser’, slik Varamedlem til styret i Nei til EU sen var i fare dersom det ble nei ved – slo den nye generaldirektøren Erik det har vært hevdet, har intet grunnlagVaramedlem i til styret i Nei til EU Bør FAFO utrede?

«Hvis tjenestedirektivet blir ved- tatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt.» Jon Erik Dølvik i Nationen 16.2.06

«Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» Jon Erik Dølvik i Aftenposten 22.11.06

Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: – Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. FOTO: FAFO | MONTASJE: EIVIND FORMOE

Regjeringen har endelig bestemt seg for troverdighet som uavhengig forsknings- De kan komme hit som ansatte i et kontrollere hvilken lønn utstasjonerte ar- å få utreda konsekvensene av å ta EUs tje- instans i spørsmålet om tjenestedirekti- utenlandsk selskap (eierne kan godt beidstakere faktisk har – også der hvor ta- nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed føl- vet. være norske) som har fått et arbeidsopp- riffavtalene er allmenngjort. Det opereres ger en opp vedtaket til LOs representant- drag i Norge. Dette er det som kalles «ut- både med doble og tredoble lønnsslip- skap fra februar : «LO krever at Regje- FAFOs folk har gang på gang avvist at stasjonerte» arbeidstakere. per for å føre både norske myndigheter og ringen foretar en grundig konsekvensanaly- tjenestedirektivet kan gripe inn mot na- De kan etablere seg som sjølstendige hjemlige skattemyndigheter bak lyset. se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk ut- næringsdrivende i Norge ved å opprette I høringsnotatet til Næringsdepar- få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige trykkelig i vedtaket til EU-parlamentet enkeltmannsforetak – i byggebransjen tementet i forbindelse med tiltakspakka spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dum- fra februar . Men i juni  la Mi- kalt kontraktører. mot sosial dumping står det «Det avdek- ping samt mulighetene for å løse samfunns- nisterrådet inn tre tilsynelatende uskyl- Og de kan jobbe svart. kes stadig tilfeller av brudd på bestemmel- messige oppgaver gjennom offentlig sektor.» dige ord: Det står nå at direktivet ikke ser i allmenngjøringsforskriftene overfor Så seint som i juni var budskapet fra griper ikke inn mot «nasjonal rett som re- Statistikkene er ufullstendige, men utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble den politiske ledelsen i Næringsdeparte- spekterer fellesskapsretten». foreløpig ser det ut til at det innen bygg sett kontrakter med ulike lønnsbestemmel- mentet at en slik konsekvensanalyse var Det kan bety at nasjonal arbeidsrett og industri er flere som er utstasjonert ser hvorav den som faktisk benyttes mellom departementet i stand til å gjøre på egen må vike for EUs konkurranseregler og enn dem som er direkte ansatt i norsk partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter hånd. Det sporet er nå oppgitt. andre regler som skal sikre den frie fly- selskap. eller det foreligger falske kontrakter. ( …) ten på det indre markedet. Om den må Utstasjonerte arbeidstakere kan bare Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg Neste spørsmål er: Hvem skal utre- vike, vil i siste instans bli avgjort av EF- sikres «norsk lønn» ved å allmenngjøre positivt, men heller går i uønsket retning.» de? Både SV og Senterpartiet har krevd domstolen. tariffavtalen. Men i privat sektor dekker Vil ikke tjenestedirektivet forsterke utredninger fra uavhengige forsknings- Før sluttbehandlingen av direkti- tariffavtaler bare  prosent av arbeids- disse tendensene, et direktiv som skal miljøer. I det ligger det at jobben bør gis vet høsten  prøvde Euro-LO derfor takerne. Avtaledekningen er særlig lav i gjør det enklere å yte tjenester på tvers til forskere som ikke allerede har låst seg å få inn noen presiseringer av «vital be- de delene av arbeidslivet der mange inn- av grensene i EU- og EØS-området? til en bestemt konklusjon – og at det er tydning» som kunne gjøre det helt klart vandrere jobber. en fordel om konsekvensene for norsk at arbeidsretten lå helt utafor direkti- FAFO-rapporten fastslår at kortva- arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og vet. Det var sosialdemokratene i EU-par- I FAFO-rapporten «Grenseløst ar- rig tjenestemobilitet «har blitt den domi- fra ulike forskningsmiljøer. lamentet innstilt på å følge opp, men ga beidsliv?» (november ) står det: nerende formen for arbeidsmobilitet» i sen- Førstevalget til Arbeiderpartiet er opp da de fikk klar beskjed, både fra høy- «Det er derfor en risiko for at det kan vokse trale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra derimot ganske sikkert forskningsstif- reflertallet i parlamentet og fra EU-kom- fram lavlønnssegmenter i utsatte deler av mange europeiske land viser at nettopp den- telsen FAFO. Da vet vi hva vi får. Vi får en misjonen, om at alt de hadde oppnådd arbeidslivet der lønnsdannelsen ikke er av- ne typen flyktig tjenestemobilitet er den utredning som konkluderer slik FAFO gjennom kompromisset i februar  taleregulert. Det gjelder blant annet jord- vanskeligste å kontrollere, og dermed er den for lengst har konkludert: Tjenestedirek- ville ryke dersom det ble foreslått nye bruksarbeid, deler av hotell- og restaurant- mobilitetsformen som er mest utsatt for lav- tivet er helt uproblematisk for norsk ar- endringer. bransjen, reingjøringsbransjen og enkelte lønnskonkurranse, omgåelse av lov og avta- beidsliv. Det er en konklusjon som fors- Arbeidsinnvandrere kan komme til deler av byggenæringen.» (s. ). Tjeneste- leverk og unndragelse av skatt og avgifter.» kningssjef Jon Erik Dølvik og andre fra Norge på fire måter: direktivet vil kunne forsterke denne ut- (s. ) FAFO ettertrykkelig har stått fram med De kan søke arbeid i Norge hos en viklingen. Er det en seier for fagbevegel- Men et tjenestedirektiv som nettopp både i media og på debattmøter innad i norsk arbeidsgiver på individuelt grunn- sen? fremmer «flyktig tjenestemobilitet», har fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen lag. Det har også vist seg svært vanskelig å FAFO-forskerne ingen ting imot. | 4 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2012

VIL HA MER REPRESENTATIVT STORTING I 2013: Stortinget i utakt med sitt eget folk – Nei til EU ønsker et mer representativt Storting i 2013, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen. Meningsmålinger viser at EU- og EØS-tilhengerne er kraftig overrepresentert på Stortinget.

Spesielt avviker Høyres og Arbeiderpartiets representanter fra eget velgergrunnlag.

En sammenstilling av dagens massivt flertall mot EU-medlemskap folkets ønske om å begrense EUs makt i alternativer til EØS-avtalen enn EU- stortingsrepresentanters i den norske befolkningen. Nei til EUs Norge, ved å erstatte EØS med en han- medlemskap. syn på norsk EU-medlemskap kandidatundersøkelse fra 2009 viser at delsavtale, sier Olaussen. Arbeiderpartiets velgere er også over- støtten til EU-medlemskap er flere ganger – Det er politikere som skal velges. Da veldende mot EU-medlemskap. 67 prosent og EØS-avtalen, og større blant stortingsrepresentantene. må de stå for en politikk som deres velgere sier nei, mot bare 13 prosent ja til medlem- meningsmålinger om folkets kan kjenne seg igjen i og akseptere. skap. I stortingsgruppen er det derimot syn på det samme, viser et Handelsavtale heller enn EØS langt flere som ønsker EU-medlemskap. storting helt ute av kurs i Den samme fordelingen gjør seg gjeldende Høyre og Ap i utakt 45,3 prosent sier ja til EU, mot 29,7 prosent forhold til eget folk. i spørsmålet om å erstatte EØS-avtalen Det største misforholdet ser vi mel- nei til medlemskap. med en handelsavtale. En Sentio-måling lom velgerne og stortingsgruppene til Når det gjelder EØS-avtalen så ønsker fra mars 2012 viser at dobbelt så mange Arbeiderpartiet og Høyre. 44 prosent av Arbeiderpartivelgerne å Spesielt avviker Høyres og Arbeider­ velgere vil foretrekke en handelsavtale Blant Høyres velgere sier 70 prosent erstatte den med en handelsavtale. Bare partiets representanter fra eget velger- heller enn EØS-avtalen. Men blant nei og 15 prosent ja til EU-medlemskap 25 prosent ønsker å holde på EØS-avtalen grunnlag. Spriket er enda større i dag, enn partiene på Stortinget er det bare (MMI-måling juni 2012). I stortingsgrup- dersom handelsavtale er alternativet. da Standpunkt sist omtalte dette i 2010. Senterpartiet og SV som ønsker å erstatte pen svarer 29 av 30 ja til medlemskap. Den Arbeiderpartiet har programfestet støtte – Foran stortingsvalget 2013 vil derfor EØS med en annen handelsavtale. siste har ikke svart på spørsmålet. til EØS-avtalen og er også fullstendig av- Nei til EU appellere til alle partiers nomi- – Skal demokratiet fungere må Høyres velgere ønsker også å erstatte visende til andre alternativer. nasjonskomiteer og fylkespartier om å ta Stortinget representere sitt eget folk. Da EØS-avtalen med en handelsavtale. 40 Se oversikt over alle partiene i tabel- hensyn til både den bastante motstanden kan vi ikke ha et storting som represente- prosent vil ha en handelsavtale, mens 31 lene til høyre. mot EU og den økende EØS-skepsisen rer det elitiske mindretallet i et så viktig prosent vil holde på EØS-avtalen. Høyre blant velgerne, sier Heming Olaussen. spørsmål som norsk EU-medlemskap. har programfestet at de støtter EØS- Av Kjersti Storrøsten Meningsmålinger har lenge vist et Vi må også ha et storting som avspeiler avtalen og har til nå avvist alle andre kommunikasjonsrådgiver i Nei til EU n y h e t e r | 5

FAKTA VIL HA MER REPRESENTATIVT STORTING I 2013: Stortinget og folket Stortinget i utakt med Syn på EU-medlemskap i stortingspartiene og hos partienes velgere. Politisk barometer fra Ipsos MMI1 sammenholdt med Nei til EUs valg undersøkelse2.

Arbeiderpartiet Stortingsrepresentantene (64) Velgerne sitt eget folk JA 45,3 % (29) JA 13 % NEI 29,7 % (19) NEI 67 % VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 25 % (16) IKKE SVART 21 %

Fremskrittspartiet Stortingsrepresentantene (41) Velgerne

JA 19,5 % (8) JA 15 % NEI 43,9 % (18) NEI 73 % VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 36,6 % (15) IKKE SVART 1 2 %

HØYRE Stortingsrepresentantene (30) Velgerne

JA 96,7 % (29) JA 15 % NEI 0 % NEI 70 % VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 3,3 % (1) IKKE SVART 16 %

KRISTELIG FOLKEPARTI Stortingsrepresentantene (10) Velgerne

JA 20 % (2) JA 8 % NEI 80 % (8) NEI 91 % VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 0 % IKKE SVART 2 %

SENTERPARTIET Stortingsrepresentantene (11) Velgerne

JA 0 % JA 6 % NEI 100 % (11) NEI 89 % VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 0 % IKKE SVART 5 %

SOSIALISTISK VENSTREPARTI Stortingsrepresentantene (11) Velgerne

Spesielt avviker Høyres og Arbeiderpartiets representanter fra eget velgergrunnlag. JA 0 % JA 4 % NEI 90,9 % (10) NEI 90 % VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 9,1 % (1) IKKE SVART 5 %

VENSTRE Stortingsrepresentantene (2) Velgerne

JA 50 % (1) JA 25 % NEI 50 % (1) NEI 63% VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 0 % IKKE SVART 1 2 %

TOTALT Stortingsrepresentantene (169) Velgerne (alle spurte)

JA 40,8 % (69) JA 13 % NEI 39,7 % (67) NEI 73 % VET IKKE/ VET IKKE/ IKKE SVART 19,5 % (33) IKKE SVART 9 %

Noter: E r n a , Jens, 1. Politisk barometer fra Ipsos MMI, offentliggjort juni 2012. Spørsmål: Mener du at Norge bør bli medlem av EU, eller mener du at Norge ikke bør bli medlem, eller har du ikke noe standpunkt til dette? flertallet av velgerne dine flertallet av velgerne dine 2. Stortingsrepresentantenes syn på spørsmål om EU - Resultater fra Nei til EUs spørreundersøkelse 2009 (Nei til EU sier nei til EU-medlemskap. sier nei til EU-medlemskap. arbeidsnotat nr. 5/2009). Spørsmål: Mener du at Norge skal bli medlem av EU? | 6 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2012

Kritisk til brusselkontora. Jens Kihl i Nei til EU har lagt fram ein rapport som dokumenterer at brusselkontora får 22 millionar offentlege kroner, men leverer få dokumenterte resultat. Rapporten avslører politisk slagside, faktafeil og manglande kritisk sans. f o t o : h e g e l o t h e

Regionkontora i Brussel: – Dei siste ekte EU-entusiastane

– Heime i Noreg er EU-entusiasmen på eit historisk FAKTA opplysingar om nye tilsette, seminar, utlysningar eller lågt nivå. Våre eigne representantar i Brussel Les heile rapporten liknande. Heile rapporten som 13 prosent er i kategorien gjev derimot inntrykk av å vere EU-entusiasmens dokumenterer aktiviteten «undersøkande». Dette er saker til brusselkontora kan som ser på dei faktiske verkna- siste skanse, seier Jens Kihl, leiar for lokalpolitisk lastast ned frå neitileu.no dene av EU-politikk, som bru- ker fleire ulike kjelder eller på nettverk i Nei til EU. andre måtar freistar få fram eit breiare perspektiv på temaet. I år vil dei seks regionale brus- – Nei til EU meiner det posi- informasjon om hva som fore- står så hyppig, men meiner det Dei er ikkje så ofte EU-kritiske, selkontora bruke om lag 22,6 tivt at norske fylke og kommu- går i EU og i andre regioner. framstår som naivt om norske men frikoplar seg frå EU som millionar kroner på å represen- nar interesserer seg for Europa Dette skjer i mange tilfeller med regionsrepresentantar i Brus- premissleverandør. tere norske fylke og kommunar og EU-spørsmål. Det er likevel en slik entusiasme at spørsmålet sel faktisk oppfattar det som om Meir enn dobbelt så mange, i Brussel. Er brusselkontora god grunn til å etterlyse ei meir har vært reist om de er talerør EU stør Noreg økonomisk utan 27 prosent, er saker som ty- aktive lobbyistar for norske re- kritisk haldning til korleis pen- for sin egen region, eller om de gjenytingar, seier Kihl. pisk ukritisk refererer kva EU gionar eller mikrofonstativ for gane blir brukt og kva for per- er EUs talerør i regionene». ønskjer å oppnå på eit område, EU-kommisjonen? Nei til EU spektiv som kjem fram, seier – Om kontora ikkje er samde Ukritisk EU-info utan å sjå på realismen i måla el- legg fram ny dokumentasjon på Jens Kihl, AU-medlem og leiar i kritikken, bør dei i alle fall ta I årsmeldingane frå brussel- ler stoda i dag. Sakene ber preg kva pengane går til. for lokalpolitisk nettverk i Nei han på alvor i langt større grad kontora er det vanskeleg å finne av å vere meir eller mindre di- til EU. enn i dag, seier Kihl. meir konkrete resultat enn lis- rekte omsetjingar av pressemel- Alle fylke med Nei til EU har funne fleire ter over kva møte, seminar og dingar frå EU-systemet og ofte Alle norske fylke er i dag repre- Pyntar på EU konkrete døme på korleis kon- studieturar kvart einskild kon- er det vanskeleg å sjå kva som er senterte i Brussel gjennom dei Brusselkontora meiner dei ikkje tora skjønmålar EU: Når til dø- tor har arrangert. Jamvel om relevansen for regionen konto- regionale brusselkontora. I til- formidlar eit glansbilete av EU mes Sørlandets Europakontor fleire av kontora tek mål av seg ret representerer. legg kjem kontoret til KS, som eller på andre måtar tek stilling skriv om «Bedre læringsmiljø til å påverke den politiske dags- – Nei til EU meiner det går på sidan 1993 har hatt som føremål i medlemskapsdebatten i Noreg. for Sørlandsskoler – med støtte ordenen i EU, er det ikkje lett å legitimiteten laus når brussel- å «formidle aktuell EU/EØS-in- Fleire av kontora omtaler kritik- fra EU», byggjer artikkelen på sjå spor av dette i form av opp- kontora i svært liten grad evnar formasjon til norske kommuner ken som «ukjend», «unyansert», direkte faktafeil: Mange norske nådde politiske resultat. å framvise eit kritisk perspektiv og fylkeskommuner, og ivareta «lite relevant» eller «merke- skular deltek i det europeiske Brusselkontora skal også på aktuelle saker i EU-systemet, medlemmenes interesser i Brus- leg». Comenius-programmet, og den sende siste nytt heim. Nei til EU og i tillegg formidlar faktafeil og sel». I dag er det 60 kommunar Dette står i kontrast til kva norske deltakinga er finansiert har gått gjennom 25 saker frå saker med politisk slagside heim som er direkte tilknytt eit brus- Europautgreiinga skriv om over budsjettet til Kunnskaps- kvart regionkontor og fordelt til Noreg, konstaterer Kihl. selkontor, men alle norske kom- same tema. Dei konkluderer departementet. dei ut frå type informasjon. munar har tilbod om service frå med at «regionkontorene (gir) – Nei til EU ønskjer ikkje å 60 prosent av sakene er rein Av Sindre Humberset kontoret for deira region. norske aktører flere kanaler for spekulere i kvifor slike feil opp- informasjon. Det kan vere [email protected] n y h e t e r | 7 Medieblikk Av Sindre Humberset n I eit intervju med NA24.no Utanforlandet 25. juni held leiar i Euro- sett utanfrå pabevegelsen, Vann EU London-OL? Paal Frisvold, fram sin Dei som drøymer utrøyttelege om Europas foreinte kamp mot det overveldande statar synest sjølvsagt nei-fleirtalet. «Forferdelig det er frustrerande trist og flaut for Norge», er at nasjonalkjenslene det at vi ikkje er EU-medlemer. blomstrar opp under Men han slår likevel fast at «Vi store internasjonale er mer medlem av EU enn Dan- idrettsstemne, som mark, Storbritannia og Roma- olympiaden i sommar. nia. [...] Vi har bare sagt fra oss n Den britiske tabloiden bestemmelsesretten. Vi er så n Nettstaden www.medal- The Sun har vore på reporta- godt som usynlige i den politis- tracker.eu har sett seg føre å sjetur til Noreg, for å sjå om ke debatten – en form for poli- finne ut «kor mange medaljar den norske utanforskapen tisk koloni i dagens europeiske EU ville vinne om dei deltok kan vere modell for britane. samarbeidsfora». Han presise- i olympiaden som eitt lag». I «EU-kommisjonspresident rer at både fiskeri og jordbruk den offisielle medaljestatis- EU på topp. Oversikta på medaltracker.eu viser at EU vann OL i Jose Manuel Barroso har er sektorar som ikkje er med tikken var USA og Kina vin- London. latterleggjort kravet om ei i EØS-avtalen. Og legg til: «Så narar med høvesvis 46 og 38 britisk folkerøysting om EU. hadde vi vært med i EU, ville vi gull. Men medaltracker.eu Statesman 31. juli), sjølv om at dei ulike nasjonale laga skal Han seier det viser menta- aldri hatt noen smørkrise». har rekna ut at staten «EU» mykje tydar på at dette mest gå under EU-flagget. Den bri- liteten til eit ‘lite land’ som Lesarar av Medieblikk-spalta ville vinne olympiaden med av alt var godmodig erting av tiske konservative EU-parla- ‘Noreg eller Sveits’», skriv har til dette kommentert at 92 gull, dobbelt som mange den meir EU-skeptiske bri- mentarikaren Daniel Hannan tabloiden, som sjølvsagt il- sjølv om smørkrisa var brysam, som USA. tiske statsministeren David har uttrykt dette godt: «Vi lustrerer artikkelen med eit mest på grunn av alt mediesty- Denne draumen er ikkje Cameron. formar ein identitet som gjer missebilete. «Samstundes ret om den, så gjekk den faktisk ny. Før OL i Barcelona i 1992 Det er altså 20 år sidan EU at vi kallar oss britar, portu- handlar Noreg som ein del av over. I motsetnad til EUs eiga kravde EU-kommisjonen at kom fram til at eit felles EU- gisarar eller svenskar, men Europa utan å vere med i EU, eurokrise. eit felles EU-lag skulle gå med lag måtte vere ein ypperleg ikkje europearar. [...] Dette og har fleksa dei økonomiske blå og gull på draktene, EU- måte å skape eit EU-felleskap. er grunnlaget for eit vellukka musklane sine det siste året, n I same artikkel i NA24.no hymnen skulle spelast under Kvifor har det ikkje slått til? demokrati. Fordi vi deler loja- ved å kjøpe for 25 milliardar kjem Paal Frisvold med glad- medaljeseremoniane og EU Ein grunn er at dei færraste litet med våre medborgarar pund (230 milliardar kroner) nytt til lesarane av Medieblikk- skulle stå samla på medal- medlemslanda har lyst til aksepterer vi å støtte framan- i dei største britiske selskapa. spalta. «Jeg gir meg ikke», jestatistikken. Den gongen at EU skal ta glansen frå dei de med skattane våre, å lyde [...] Så kor gale kan det vere å slår han fast. Han erkjenner at stoppa det opp etter ein pen- nasjonale prestasjonane. Det lover som vi er usamde i og å vere eit ‘lite land’ som No- eit norsk medlemskap er langt gekrangel mellom EU og den klaraste dømet på det er Stor- akseptere valresultat når vi reg?» unna. «80 prosent motstand er Internasjonale olympiske britannia. Dei satsa knallhardt røysta på dei som tapte», skriv mye, så vi har en lang vei å gå, komiteen. Seinare kom Kom- på å gjere det godt når OL var han i The Telegraph 1. august. men jeg gir meg ikke med det misjonspresident Romano på heimebane, og klarte å få «Slik tilhøyrsle utviklar seg Føderalister første. Det kan fort snu», seier Prodi med tilsvarande for- ein imponerande tredjeplass organisk over generasjonar. Frisvold, og dermed kan vi love slag, og før OL i Beijing kom på statistikken, med heile 29 [...] Eurokratane lærer no kor på frammarsj mykje godt stoff framover det jammen oppatt på nytt. gull. vanskeleg det er å fabrikere også. Under London-OL vart den Den viktigaste grunnen ein felles identitet». Vi reknar franske presidenten François er nok likevel at det er så få likevel at denne tanken kjem n Janos Hollande sitert på at «Det er som identifiserer seg som EU- opp att både i Sochi i Russland Herman, EU- det samla resultatet til Europa borgarar. Det har difor ikkje 2014 og i Rio i 2016. ambassadøren som tel i olympiaden» (New akkurat vore noko folkekrav til Noreg, kjem med også med «I takt med tesen om at det gladnytt. Den- er i krisetider unionen styr- ne gongen for skapen, men har fått uventa uheldige med framstøyta sine. net ordene: kes, blir mantraet ‘mer Euro- dei som måtte respons. «Kva vil vere ein god Dei legg ut reklamefilmar, og i ‘Heming’ og pa, ikke mindre’ stadig oftere uroe seg for at vår avtaleform måte å få kvinner interesserte neste sekund er nettet fullt av ‘Olaussen’ hos gjentatt. Tanken er at EU må og utanforskap med EU hadde i karriere innafor vitskap og hovudristing, kritikk og andre følgende fir- skrus tettere sammen hvis fått geografiske konsekvensar. ingeniørfag,» spør Time.com sterke reaksjonar. Førre gong maer: 1. Euro- prosjektet skal overleve», 29. juni spurde NA24.no Ja- 25. juni. Dei gjev sjølv svaret: var det ein arisk EU-‘babe’ som pabevegelsen, skriver kommentator Simen nos Herman om han er samd «Det motsette av dette. Kanskje tok hand om onde, mørkhuda 2. Europabe- Ekern i Dagbladet 4. juli. i påstanden om at Noreg er 75 er det euro-krisa som gjer EU- angrepsmenn. Denne gongen vegelsen Frog- Han mener de mest inter- prosent medlem av EU? «Ja, imagemakarane blauthjerna», vil EU lokke fleire kvinner inn ner, 3. Europabevegelsen i Oslo, essante ideene om hvordan ja, ja, ja», var svaret. «Det er heiter det. «Kanskje er det difor i naturvitskapen. Måla med re- 4. Europabevegelsen i Akers- EU-krisen skal løses, kom- historisk betinget. Nordmenn EU ga tommelen opp til video- klamefilmane er vanlegvis dei hus». Nei til EU kjem derimot mer fra «forkjemperne for er europeere», kunne EU- en ‘Science: It’s a Girl Thing!’, beste, men av ein eller annan ikkje opp i det heile. Medie- en europeisk føderasjon, som ambassadøren stadfeste. Neste som no er trekt tilbake». Dei grunn slår det ikkje så heldig blikk kjenner ikkje bakgrunnen igjen begynner å markere gong nokon på jasida sår tvil om omtalar videoen som ein «Sex ut. Til slutt måtte ein talsmann for denne mildt sagt underlege seg kraftig, nettopp med de- at Noreg framleis er ein del av og singelliv-feberfantasi» av for EU-kommisjonen rykke ut koplinga. Søkjer vi derimot på mokrati som det fremste det europeiske kontinentet, kan ti centimeters hælar, catwalk- og avvise at det heile var eit «Paal Frisvold» får vi verken argumentet», skriver han. vi altså vise til sjølvaste EU- ganglag og pastellneglelakk. forsøk på ein spøk. «Vi driver opp privattelefonnummer eller «Europas folk må bestemme ambassadøren. Videoen er framleis tilgjengeleg ikke med ironi», sa talsman- nummeret til Europabevegel- sammen, og det krever en ut- på YouTube,» skriv bladet, men nen i følgje Dagbladet 24. juni. sen. Vi vonar at Europabevegel- videlse av demokratiet: Det åtvarar sjåarane. Dei vil fortvile sen, med sitt slunkne budsjett, kan handle om reform av over våset. n Ein lesar leita etter telefon- ikkje har betalt noko ekstra for EU-parlamentet, så det fak- nummeret til nei-leiar Heming denne «tenesta». Til slutt vil tisk får noe å si hvem man n Faste lesarar av medieblikk Olaussen på gulesider.no. vi legge til at korrekt telefon- stemmer på. [...] Et EU som vil nok hugse at dette ikkje Han vart temmeleg overraska nummer til Heming Olaussen både er tettere sammenvevd n Ein EU-reklamefilm skal få var første gongen EU si infor- over at nettstaden kunne vise sjølvsagt er å finne på neitileu. og mer demokratisk trenger jenter interesserte i naturvit- masjonsavdeling har vore følgjande resultat: «Vi har fun- no – ikkje jasiden.no. ikke være et paradoks. Men det er en temmelig bratt opp- overbakke som skal forseres PÅ NETT MED NEI TIL EU for å få det til.» WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Viktige kunngjøringer) FACEBOOK: facebook.com (Søk etter neitileu) | 8 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2012

Fire stemmer fra «ut av EØS»-vedtak: Nesten EØS-sjokk på HK-landsmøte Den sterke EØS-motstanden på Handel og Kontors landsmøte skremte både LO-leder Roar Flåthen og statsminister Jens Stol- tenberg. Ut av EØS-forslaget falt med knappest mulig margin, og forbundet er nå blant de mest EØS- kritiske.

På Handel og Kontors lands- – Vi har med møte i september, var det bare oss et godt fire stemmer som manglet for å vedtak fra HK- få vedtatt et forslag om å erstatte landsmøtet. Vi EØS-avtalen med en handels- må tørre å ta avtale. 120 stemte for forsla- debatten, og get og 126 stemte mot. Selv om snakke om pro- forslaget falt, vedtok forbundet blemene med enstemmig en svært kritisk utta- EØS-avtalen. lelse, som flytter EØS-debatten For min egen Sture et stort skritt fremover på veien del handler det Arntzen mot LO-kongressen i mai 2013. om at vi skal styre over arbeidslivet selv. EØS griper inn i arbeidslivet Kristine Larsen er leder for re- Nesten flertall gion Nord-Norge i Handel og Standpunkts redaktør Sindre Kontor, som var en av tre regio- Humberset var valgt delegat fra ner som før landsmøtet hadde Handel og Kontors region Vest. sendt inn forslag om å si opp Han satt i redaksjonskomiteen EØS-avtalen. som blant annet behandlet EØS- – Bakgrunnen for at vår region forslagene. I redaksjonskomiteen sendte inn forslaget er at EØS- fikk forslaget om å si opp avtalen griper inn i arbeids- og EØS-avtalen støtte av fem av velferdspolitikken i Norge. Vi 11 medlemmer. Humberset ønsker at denne skal bestemmes presenterte mindretallets i vårt eget land. Det var kanskje innstilling for landsmøtet, og kontroversielt å sende et slikt er fornøyd med resultatet, selv forslag til landsmøtet, men vi om det ikke ble flertall for EØS- mente at tiden var moden, sier oppsigelse. Kristine Larsen. – Forslaget landsmøtet stemte – Vi vil ha debatt om avtalen over var det mest EØS-kritiske og konsekvensene av å ha en slik som har vært fremmet for et avtale for det norske arbeidsli- landsmøte i et LO-forbund siden vet. Vi i vår region arbeidet mye EØS-avtalen ble innført. At vi med EØS før landsmøtet, og i nesten fikk flertall for et slikt delegasjonen vår på landsmøtet forslag, viser den sterke EØS- ble det avgjort at vi fortsatt stil- motstanden i fagbevegelsen, ler oss bak forslaget vi sendte forteller han. inn, forteller hun. – Uttalelsen som ble enstem- Larsen mener at uttalelsen mig vedtatt er også svært kritisk som ble enstemmig vedtatt er til hvordan EØS har fungert for bra. det norske samfunnet og det

– Det er viktig å utvide hand- norske arbeidslivet. Og vedta- Vil ut av EØS. Kristine Larsen fra Handel og Kontors region Nord-Norge er kritisk til måten EØS-avtalen griper inn i arbeids- og velferdspolitikken i Norge. f o t o : m a r t i n g u t t o r m s e n s l ø r d a l lingsrommet i EØS-avtalen. Vi ket peker framover mot LO- fikk ikke inn kulepunktet om kongressen, sier Humberset. å si opp EØS-avtalen, men ut- talelsen som ble vedtatt slår fast Kritisk til EØS FAKTA veldig mye av det som var må- Trine Lise Sundnes ble valgt til let med vårt forslag. Hele HK- ny leder av Handel og Kontor, • Handel og Kontor er LOs tredje største områder som stortingsflertallet forutsatte at landsmøtet var sterkt kritisk til men går på først sommeren forbund med 67 000 medlemmer. den ikke skulle berøre. Sentrale elementer innen EØS-avtalen, og det vedtaket 2013. Frem til da fortsetter Sture • Forbundet hadde landsmøte 15.-19. norsk distriktspolitikk, petroleumspolitikk, som ble gjort er gull verd, sier Arntzen som leder av forbun- september 2012. forvaltning av naturressurser, alkoholpolitikk, hun. det. • Et forslag om å «arbeide for at EØS-avtalen og i de senere år faglige rettigheter og tiltak – Vi fattet et sterkt kritisk ved- sies opp og erstattes av en handelsavtale» ble for å hindre sosial dumping, har i tur og orden LO-kongressen neste tak om EØS-avtalen enstemmig. avvist med et veldig knapt flertall på 126-120. blitt utfordret av ESA og EFTA-domstolen. Det Det kommer stadig kritiske EØS- Det var bare tilleggspunktet om • En sterkt EØS-kritisk uttalelse ble er uakseptabelt at arbeidslivspolitikken i stadig vedtak fra fagbevegelsen, og oppsigelse av EØS-avtalen som enstemmig vedtatt: økende grad overføres til besluttende organer Kristine Larsen mener Handel ikke ble vedtatt. Det er uttrykk uten for Norge. HK ønsker at handlingsrommet og Kontors EØS-vedtak baner for at folk er generelt veldig kri- Utvid handlingsrommet i EØS-avtalen! innenfor EØS-avtalen skal utvides. Og vil legge vei for andre forbund og forenin- tiske til at EØS-avtalen griper Handel og Kontor konstaterer at EØS-avtalen særlig vekt på: ger fram mot LO-kongressen. inn i arbeidslivsspørsmål, sa på arbeidsmarkedsområdet har gitt større • Mer bruk av reservasjonsretten – Vi må mobilisere fram mot Sture Arntzen til Klassekampen konsekvenser enn noen hadde forutsett, og • Reforhandling av enkeltpunkter kongressen, slik at vi får et ved- 20. september. skapt begrensinger for nasjonal styring. EØS- • Andre alternativer til dagens avtale tak som legger klare føringer for avtalen har siden den ble inngått i 1992 blitt Dette må inngå i forbundets arbeid frem til LO- LOs arbeid med EØS-avtalen, Av Hilde Loftesnes Nylén stadig mer omfattende og griper i dag inn på kongressen i 2013. sier hun. [email protected] n y h e t e r | 9

Fire stemmer fra «ut av EØS»-vedtak: Økt mistenkeliggjøring og kontroll også i Norge straff og straffekontrollsys- Nesten EØS-sjokk på HK-landsmøte temet enn tidligere, forteller Synnøve Ugelvik til jus.uio. no 12. juni. I følge Ugelvik har fan- getallet i Norge økt fra om- kring to og et halvt tusen til • Schengen-landene og EU omkring tre og et halvt tusen Bakgrunnen for at vår region sendte samarbeider om å kontrollere i perioden etter av vi ble med- og overvåke områdets ytre lem i schengensamarbeidet. ,, inn forslaget er at EØS-avtalen griper grenser. [...] Denne økningen består av – Som medlem i Schengen de utenlandske fangene som inn i arbeids- og velferdspolitikken står Norge med begge bena har kommet til. oppe i de samme problem- – Man kan jo tenke at det i Norge. Vi ønsker at denne skal stillingene som landene i skyldes at vi har blitt medlem bestemmes i vårt eget land. EU gjør. Det kan synes som i Schengen og at det er mer om EU og medlemslandene migrasjon i Europa totalt. Vi er på vei mot en styreform ser en liknende utvikling i der det legges større vekt på EU. – Regjeringa må ikkje gi etter for EU-trugsmål • EU truar med å innføre staden kvil. straffetiltak om Noreg brukar Regjeringa ei lovleg omlegging av land- har no vars- brukstollen. la at dei vil – Regjeringa må avvise gå over til EUs trugsmål og bruke vår prosenttoll sjølvstendige rett til å sikra på nokre få norsk sysselsetjing og verdi- utsette pro- skaping, heiter det i ei frå- dukt, noko vi har full rett til å segn frå styret i Nei til EU. gjere gjennom WTO-avtala. Gjennom EØS-avtala har – Noreg må ikkje bøye av Noreg måtte opna opp for for tomme EU-trugsmål om tollfrie kvotar av landbruks- å innføre straffetiltak mot produkt frå EU. Dei siste ti rettmessige tiltak for å sikre åra er importen frå EU do- norsk matproduksjon og sys- bla, medan eksporten står på selsetjing. Kom på Globaliserings- konferansen 2012 • Globaliseringskonferansen sted 1.-4 november på Folkets samler nærmere 2000 aktivis- Hus i Oslo. Årets konferanse ter, tillitsvalgte og andre en- kan by på mange spennende gasjerte i de miljøene i Norge innledere og tema. Nei til som arbeider for en verden EU er tilsluttet Norges so- der hensynet til mennesker, siale forum, som står bak samfunn og miljø settes foran Globaliseringskonferansen. hensynet til fortjeneste. Påmelding på globalisering. Årets konferanse finner no/påmelding VARME ORD Vil ut av EØS. Kristine Larsen fra Handel og Kontors region Nord-Norge er kritisk til måten EØS-avtalen griper inn i arbeids- og velferdspolitikken i Norge. f o t o : m a r t i n g u t t o r m s e n s l ø r d a l & STIKK I SIDA n Standpunkt vil i dette nummeret dele ut Varme Halve LO i EØS-opprør: ord og Stikk i sida til: Fagforbundet vil ha arbeidslivet ut

28. september vedtok lands- september. at kongressen vil følge opp dette, styret i Fagforbundet at de Fagforbundets sier Davidsen til avisen. ønsker arbeidslivsspørsmål og vedtak er for- «Samtidig som den sikrer viktig faglige rettigheter ut av EØS- met som et norsk innflytelse på utformingen avtalen. forslag til LO- av standarder og handelsregler, Varme ord Stikk i sida kongressen, og har EØS-avtalen gitt oss store Stein Gulbrandsen Frank Aarebrot. Dermed har forbund som re- Davidsen har problemer på arbeidslivsområdet. Til EØS-kritikerne i fagrørs- Sleivkjeften fra Bergen med presenterer halvparten av LOs tro på at også LO-kongressen, Utviklingen av EØS-avtalen gjen- la, ved Stein Gulbrandsen de mange hatter. Nå også medlemmer fattet EØS-kritiske går inn for å fjerne arbeidsliv fra nom nye direktiver og forordnin- i Fagforbundet, som tør ta med trusler om å gå fra Ap vedtak. avtalen. ger, og ikke minst nye tolkninger debatten og skjønner at EØS til Høyre dersom LO skulle – Vi ser ingen annen utvei enn – Av og til gjør vi vedtak selv fra [EF-]domstolen, har fått et er en reell trussel mot norsk vedta en kritisk linje overfor å ta det som har med arbeids- om man ikke tror kongressen går omfang på arbeidslivsområdet arbeidsliv og den norske EØS. Aarebrots trussel om liv å gjøre ut av EØS-avtalen, inn for dem, for å vise hva man som går langt utover det som modellen – og vil gjøre noe at «dette kan splitte LO» er sier leder av Fagforbundet Jan står for. Men det er ikke situasjo- ble forespeilet når avtalen ble med det! et utrolig overspill – selv til Davidsen til Klassekampen 28. nen nå. Vi føler oss bekvemme på inngått». ham å være. | 10 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2012

Påvirker lokaldemokratiet. Jan Davidsen mener EØS-avtalen medfører mangel på handlefrihet for kommunene, men kanskje enda mer opplevelsen av demokratiunderskudd og liten kontroll over egne beslutninger. f o t o : fagforbundet

Nytt Vett-hefte om EØS og lokaldemokratiet: – Kan miste motet Engasjerte innbyggere som har gått inn i lokalpolitikken fordi de ønsker å gjøre Nytt Vett-hefte kommunen sin best mulig, kan miste Vett 3-2012 Nei til EUs skriftserie motet av direktiver og reguleringer ve t t • Av Jens Kihl og Morten vedtatt i Brussel, sier Jan Davidsen, N r . 3 ›J\gk\dY\i)'()›Bi,'#$ Harper (red.) 64 sider. leder i Fagforbundet, i Vett 3-2012. • Heftet «Hva betyr EØS for kommunene? Gode råd mot uråd i lokaldemokratiet, Det nye Vett-heftet, med tit- tiltak som folk er enige om er arbeidslivet og den offentlige tel «Hva betyr EØS for kom- sunn fornuft der de bor. velferden» har artikler og munene?», intervjuer Jan Aksel Hagen: – Som EU- og intervjuer om EØS-avtalens Davidsen, leder i Fagforbundet; EØS-motstander er det sjølsag- rammer, konkurranseutsetting Julie Lødrup, daglig leder i te svaret at EØS-avtalen er ei ju- av tjenester og en lang rekke Kritiske til EØS-avtalen. KOMMUNENE? FOR EØS BETYR HVA Lokaldemokratiet er en hjørnestein for hvordan vi organiserer Manifest senter for samfunns- ridisk tvangstrøye som ideolo- landet vårt. De siste tiårene har EU tatt stadig sterkere grep aktuelle EØS-saker og -direktiv. Øverst fra venstre:om norske lokalsamfunn. Bjørn EØS-avtalen har flyttet makt fra kommunestyresalen til Brussel. Arbeidslivspolitikk, offentlige anbud og innkjøp, privatiseringspress, distriktspolitiske virkemidler og analyse; Aksel Hagen, stor- gisk tar oss vekk fra folkestyret Skjelstad og Juliemye, mye mer:Lødrup. EU ser ut til å ha en umettelig Nede appetitt på norske bygder og byer, kommuner og fylker. Hva er det som skjer? Hvor går INTERPRESS NORGE utviklingen? Hvilke områder blir hardest rammet? Og må det være 44 09 tingsrepresentant for SV og le- og over i en mer markedsinfi- sånn? Dette heftet tar opp viktige problemstillinger om kommunene fra venstre: Ditteog EØS, og Staunpeker på gode råd mot og uråd.

RETURUKE 9771504 537002 der av Kommunal- og forvalt- sert offentlig sektor. Aksel Hagen. e\`k`c\l%ef e\`k`c\l%ef ningskomiteen; Bjørn Skjelstad, Bjørn Skjelstad: – Med bak- ordfører for Senterpartiet i grunn i EØS-avtalen må nor- Verran kommune og Ditte ske kommuner forholde seg til Staun, byrådsmedlem i danske direktiv og regelverk som til en- Aksel Hagen: – Det er anbuds- Jan Davidsen: – Det kunne de en sjølstendig politikk. Men det Skive kommune for Radikale hver tid vedtas i EU. Dette er i driven og de sterke begrens­ helt sikkert, men i en presset krever kunnskap om hva som er Venstre (Venstres søsterpar- mange tilfeller ressurskreven- ningene for å gi regional- og næ- hverdag er det en utfordring å handlingsrommet vårt under ti) og vara til EU-parlamentet de og er med på styre ressurser ringsstøtte. I det siste har imid- orientere seg. Denne utfordrin- EØS-avtalen, og det krever mot for Folkebevægelsen mod EU. I mot områder som ikke er priori- lertid EØS-direktiver av ulike gen blir ytterligere satt på prø- til å stå opp mot den politiske og denne artikkelen gjengir vi kort terte oppgaver lokalt. typer og omfang blitt et voksen- ve når det dukker opp represen- ofte også faglige overmakta. noen av svarene. Ditte Staun: – Kommunernes de problem. tanter fra NHO med budsjet- Bjørn Skjelstad: – Vi kun- Landsforening, paraplyorgani- Bjørn Skjelstad: – Lokal- ter og statistikk over hvor mye ne sikkert gjort mer enn det vi Påvirker lokaldemokratiet sasjonen for danske kommu- politiske utfordringer knyttet til penger kommunen kan spare på gjør i dag, men konsekvensene Hvordan virker EØS-avtalen inn ner, har laget en analyse som vi- EU er det generelle detaljstyrte å konkurranseutsette tjeneste- av ikke å følge opp regelverket på lokaldemokratiet? ser at 53 prosent av kommunal- regelverket som vi må forholde ne sine. skremmer nok såpass mye at det Jan Davidsen: – EØS-avtalen politikernes arbeid er påvirket oss til. Julie Lødrup: – Det er mye hemmer en del med tanke på er en dynamisk avtale som har av EU. Ditte Staun: – Å få beslutnings- man kan gjøre innenfor dagens selvstendig politikk. endret seg over tid. Mangel på myndigheten tilbake til de na- regelverk, og noen ganger blir Ditte Staun: – Vi har spillerom! kompetanse om handlingsrom- Utfordringer fra EU sjonale og ikke minst de loka- EØS-regler brukt som en syn- Ellers ville jeg heller ikke synes met i EØS-avtalen er begren- Hva ser du som den største lo- le demokratiske institusjonene. debukk av lokalpolitikere som det var noe kjekt å være lokal- sende på det norske lokaldemo- kalpolitiske utfordringen fra EU Dessverre har EU absolutt ikke fraskriver seg ansvar heller enn politiker. Rett nok er det alt for kratiet. i dag? for vane å gi tilbake beslutnings- å ta i bruk mulighetene som fin- mange restriksjoner fra både Den beste paragrafen i EØS-avtalen er slik: «EØS- Julie Lødrup: – Lokalpolitikere Jan Davidsen: – Mangel på myndighet. nes. Ikke minst kan man ta tje- EU og staten. avtalen kan seiast opp med eitt års varsel». Dersom får mange og kompliserte regler handlefrihet, men kanskje enda nestene tilbake! ,, å forholde seg til. EØS-reglene mer opplevelsen av demokra- Kan gjøre mer? Aksel Hagen: – Sjølsagt kunne vi gjer det frigjer vi oss frå EU-systemet. er ikke tilpasset lokale forhold, tiunderskudd og liten kontroll Kan lokalpolitikere gjøre mer for lokalpolitikere ha gjort mer, de Av Morten Harper og hindrer gjennomføring av over egne beslutninger. å drive selvstendig lokal­politikk? av dem som ønsker å stå opp for [email protected] Dag Seierstad på EØS-seminaret til Sogn og Fjordane Nei til EU 1. september n y h e t e r | 11

Fortsatt vannskuterforbud • Miljøverndepartementet opprettholder forbudet mot bruk av vannskutere. Den nye forskriften, som i all ho- vedsak er lik det gamle for- budet, trådde i kraft 1. juli. – Vi får nå en forskrift som opprettholder lovens hensyn til sikkerhet og miljø, samti- du på YouTube ser du mas- dig som den fortsatt gir kom- se videoer folk som fisker munen mulighet til å åpne fra vannskutere, sier Jørn opp for kjøring der dette ikke Betten til NRK. kommer i konflikt med disse Regjeringen har bestemt hensynene, sier miljøvern- at det norske regelverket er minister Bård Vegar Solhjell forenlig med EØS-avtalen. til NRK 22. juni. Reglene er begrunnet i mil- – Vi kjører ikke vannsku- jø- og sikkerhetshensyn for- ter for å provosere politi- di vannskutere benyttes på et eller publikum. Vi kjører en annen måte enn den ty- for å komme oss ut på sjøen. piske fritidsbåt og dermed Jeg bruker den som en båt. utgjør en større risiko for EØS-debatt i Førde. Nestleiar Solveig Willis i Sogn og Fjordane Ap var positiv til tanken om å ta ut arbeidslivet Den er super å fiske fra. Går miljø og sikkerhet. frå EØS-avtalen. Frå venstre: Dag Seierstad (SV), Tor Øyvind Westbye (Miljøpartiet), Solveig Willis (Ap), Jacob Nødseth (H, delvis skjult), Asbjørn Geithus (Raudt) og Ingunn Kandal (Nei til EU). f o t o : s i n d r e h u m b e r s e t Refser kommentatorene Intensiv EØS-debatt i Nei til EU-laga: • «Så er vi i gang igjen. Den ut av EØS-avtalen er naivt», velkjente metoden fra de heter det videre. gamle EU-kampene tyter ut Gåsvatn påpeker at de- av alle kanaler, fra politikere, battene dreier seg om en – Den pinlegaste lederskribenter og kommen- kamp om politisk og økono- tatorer», skrev kommenta- misk makt i Norge og i EU. tor Kari Gåsvatn i Nationen «’Sugerørsfolket’, het det om 2. oktober. dem som ikke var enig med avtalen ein kan gå inn i «Metoden er tydelig både eliten under EU-kampen i i tolldebatten og i EØS- 1994. Moralsk uthenging av- EØS-debatten går livleg for seg i fylkeslag og lokallag i Nei til debatten. I stedet for argu- leder fra at det pågår en po- menter brukes det harselas og litisk kamp. Det samme gjør EU. – Det er den pinlegaste avtalen eit land kan gå inn i med karakteristikker. Prosenttoll i ironi og latterliggjøring. Det stedet for kronetoll på noen få går an å lese på ordbruken andre land, sa Dag Seierstad i Førde 1. september. oster, er egoistisk, usolidarisk hvor følsomt EU fortsatt er og umoralsk. Å ta arbeidslivet som tema.»

Dag Seierstad pågåande EØS-debatten. men meinte likevel at EØS- er Europa­ – Vi må drive folkeopplysning avtalen gjev størst tryggleik. Advarer mot rådgjevar i om EØS. Der er utvikling i fol- SV, var med- kemeininga om EØS-avtalen. Den tredje EU-debatten lem i Europa­ Det ser vi no på meiningsmålin- «Treng vi EØS-avtalen» var eit å stemme Høyre utredningen, gane. Men framleis er det man- av spørsmåla som arrangøren, • Å ha Høyre i regjering samfunnet. og var hovud- ge mytar om EØS. Dei må vi ar- Telemark Nei til EU, hadde stilt er det samme som å ha EU i – Jeg vil innleiar un- Terje Lien beide for å rette opp, sa Ingunn på førehand til panelet. Heming regjering. Det mener Nei til advare de der semina- Aasland, Kandal. Olaussen var først ute med si EUs leder Heming Olaussen, 70 prosent­ene ret til Sogn og Telemark innleiing: ifølge Klassekampen 3. okto- av H ø y res Fjordane Nei Ap EØS-debatt i Telemark – No handlar det om den tred- ber. velgere som til EU i Førde – Alt med Europa er ikkje ideelt, je EU-debatten, nemleg debatten – Høyre er det eneste par- er mot EU- 1. september, der alternativa til heller ikkje alt med EØS-avtalen. om EØS-avtalen. EØS-avtalen er tiet i Norge som aldri har øn- medlemskap mot å stemme EØS-avtalen vart sette under Det skal eg innrømme, sa Terje spesiell, den er einsidig og dyna- sket å reservere seg mot et på Erna Solberg. lupa. Lien Aasland (AP), stortings- misk. Den endrar seg heile tida, EU-direktiv. Med Høyre i re- I EU-sammenheng er – Den beste paragrafen i EØS- representant fra Telemark på hevda Olaussen. gjering kommer EU til å ha en Høyre et ekstremt parti, sier avtalen er slik: «EØS-avtalen EØS-konferansen i Ibsenhuset i Han peikar på heimfallsaka, stor trojansk hest i det norske Olaussen (bildet). kan seiast opp med eitt års var- Skien 1. oktober. import av alkohol, alkoholre- sel». Dersom vi gjer det frigjer vi Terje Lien Aasland, Johan klame og differensiert arbeids- oss frå EU-systemet, sa han. Tønnes Løchstøer (V), grup- gjevaravgift som døme på saker Seierstad meiner situasjo- peleiar i Telemark fylkesting, som har dukka opp etter kvart, Nytt Vett-hefte om euroen nen i dag er ein heilt annan enn Heming Olaussen, leiar i Nei til sjølv om at det vart lovd at dei ik-

for berre eitt år sidan. Mellom EU og Arne Vinje (SV), ordfø- kje skulle vere problematiske då • 25 254 000 menn, kvin- Nei til EUs skriftserie andre EL og IT-forbundet, rar i Vinje, hadde tatt sete for å Noreg inngjekk EØS-avtalen. ner og ungdom er uten ar- ve t t Handel og Kontor, Postkom og diskutere dagens EØS-avtale og – Det har også vorte spreidd beid. Over ti prosent av voks- N r . 4 ›Efm\dY\i)'()›Bi,'#$ Fagforbundet har kome med eventuelle alternativer til den. ei rekke myter om EØS, som at ne menn og kvinner i EU er sterkt EØS-kritiske vedtak, som Aasland meinte at det var vik- vi ikkje får seld varene våre utan arbeidsløse. En fjerdedel av gjer at frontane spissar seg fram tig å halde på EØS-avtalen, og EØS, at den økonomiske fram- ungdommen står uten jobb. mot LO-kongressen i mai. Nei meinte at avtalen er trygg for in- gangen i Noreg skuldast EØS og Samtidig pålegger EU med- til EU bur seg også på ein EØS- dustrien og anna næringsliv. at EU ikke vil inngå nokon anna lemslandene kutt i det sosiale debatt, som no er i ferd med å ta – Ei lausare tilknytingsform avtale med oss enn EØS, meinte sikkerhetsnettet og velferds- av. til EU vil ikkje gi denne trygglei- Heming Olaussen. ordningene. Ingunn Kandal, nestleiar i ken, hevda han. Dette heftet viser hvordan

Sogn og Fjordane Nei til EU, – EØS-debatten er interessant Av Sindre Humberset særlig kvinner og ungdom EUROKRISEN? RAMMER HVORDAN Over ti prosent av voksne menn og kvinner i EU er arbeidsløse. En fjerdedel av ungdommen står uten jobb. Samtidig pålegger EU medlemslandene kutt i det sosiale sikkerhetsnettet og opna seminaret, og viste til den dersom den kan synliggjere kla- og John Øyslebø rammes.velferdsordningene. Heftet Dette heftet visergir hvordan særligen kvinner over- og ungdom rammes. Krisesituasjonen i Hellas, Irland og Spania gjennomgås i egne artikler. Heftet gir en oversikt over EUs krisetiltak og hvordan krisen har utløst en dragkamp om [email protected] 2 INTERPRESS NORGE viktige rolla Nei til EU har i den re alternativ, meinte Aasland, sikt overunionens EUs fremtid. Er pengeunionen krisetiltak og euroen årsak til krisen, og 10 og gjør EUs krisetiltak situasjonen enda verre?

hvordan krisen har utløst en RETURUKE 9 771504 537002 dragkamp om unionense\`k`c\l%ef frem- e\`k`c\l%ef Den beste paragrafen i EØS-avtalen er slik: «EØS- tid. Er pengeunionen og eu- avtalen kan seiast opp med eitt års varsel». Dersom roen årsak til krisen, og gjør som er registrert som abon- ,, EUs krisetiltak situasjonen nenter. Vil du også ha Vett? vi gjer det frigjer vi oss frå EU-systemet. enda verre? Ta kontakt på 22 17 90 20 el- Vett-heftet er gratis for alle ler [email protected] Dag Seierstad på EØS-seminaret til Sogn og Fjordane Nei til EU 1. september | 12 | b a k g r u n n Standpunkt | 4-2012

Publikasjoner fra Nei til EU Av Bell Batta Torheim Politisk rådgiver i Utviklingsfondet

vNei til EUs skriftseriee t t Hvordan rammer eurokrisen? – 50,- Får patent på tradisjonelle plantesorter: N r . 4 ›Efm\dY\i)'()›Bi,'#$ 25 254 000 menn, kvinner og ungdom i EU er uten arbeid. Samtidig pålegger EU medlemslandene kutt i det sosiale sikkerhetsnettet og velferdsordningene. Særlig kvinner og ungdom rammes. VETT nr. 4-2012 gir en oversikt over EUs krisetiltak og Patenter på ville veier hvordan krisen har utløst en dragkamp om unionens HVORDAN RAMMER EUROKRISEN? RAMMER HVORDAN Over ti prosent av voksne menn og kvinner i EU er arbeidsløse. En fjerdedel av ungdommen står uten jobb. Samtidig pålegger EU medlemslandene kutt i det sosiale sikkerhetsnettet og fremtid. Krisesituasjonen i Hellas, Irland og Spania velferdsordningene. Dette heftet viser hvordan særlig kvinner og ungdom rammes. Krisesituasjonen i Hellas, Irland og Spania gjennomgås i egne artikler. Heftet gir en oversikt over EUs krisetiltak og hvordan krisen har utløst en dragkamp om

2 INTERPRESS NORGE unionens fremtid. Er pengeunionen og euroen årsak til krisen, 10 og gjør EUs krisetiltak situasjonen enda verre? gjennomgås i egne artikler. 64 sider.

RETURUKE 9 771504537002 I 2007 ga den Europeiske Pa- e\`k`c\l%ef e\`k`c\l%ef tentorganisasjon (EPO) patent til et nederlandsk selskap på å vNei til EUs skriftseriee t t male teff (etiopisk korn) til mel N r . 3 ›J\gk\dY\i)'()›Bi,'#$ Hva betyr EØS for kommunene? – 50,- og å blande dette melet med De siste tiårene har EU tatt stadig sterkere grep om væske. Å kalle dette en ny «opp- norske lokalsamfunn. EØS-avtalen har flyttet makt fra finnelse» er vanskelig å forstå. kommunestyresalen til Brussel. Arbeidslivspolitikk, Enda vanskeligere er det å forstå offentlige anbud og innkjøp, privatiseringspress og at regjeringen sier at EPO følger

distriktspolitiske virkemidler. VETT nr. 3 2012 tar opp KOMMUNENE? FOR EØS BETYR HVA Lokaldemokratiet er en hjørnestein for hvordan vi organiserer en restriktiv linje når det gjelder landet vårt. De siste tiårene har EU tatt stadig sterkere grep om norske lokalsamfunn. EØS-avtalen har flyttet makt fra kommunestyresalen til Brussel. Arbeidslivspolitikk, offentlige anbud viktige problemstillinger om kommuneneog innkjøp,og privatiseringspress, EØS, distriktspolitiske virkemidler og og mye, mye mer: EU ser ut til å ha en umettelig appetitt på norske bygder og byer, kommuner og fylker. Hva er det som skjer? Hvor går INTERPRESS NORGE utviklingen? Hvilke områder blir hardest rammet? Og må det være 44 09 patent på planter og dyr. sånn? Dette heftet tar opp viktige problemstillinger om kommunene peker på råd mot uråd. 64 sider. og EØS, og peker på gode råd mot uråd.

RETURUKE 9771504537002 e\`k`c\l%ef e\`k`c\l%ef Norsk patentrett Heftig debatt og stor motstand vNei til EUs skriftseriee t t Hva gjør EØS med landbruket? – 40,- til tross, fra første februar 2004 N r . 2  › Ale` )'() › Bi +'#$ Norge har sin egen landbrukspolitikk utenfor EU, ble EUs direktiv for rettslig be- men EØS-avtalen slår innover landbruket. Mat- og veterinærområdet er styrt av EØS-avtalen, skyttelse av bioteknologiske handelen med landbruksvarer er liberalisert, bo- og oppfinnelser (patentdirektivet) driveplikten saumfares og stadig nye genmodifiserte også gjeldene i Norge. Motvil- produkter (GMO) må vurderes. VETT nr. 2-2012 lighet til å bruke reservasjons- HVA GJØR EØS MED LANDBRUKET? MED EØS GJØR HVA Norge har vår egen landbrukspolitikk utenfor EU, men EØS- avtalen slår innover landbruket med en tyngde få hadde sett for seg da avtalen ble inngått. Rundt 40 prosent av alle beskriver hvordan EØS-avtalen endrer bondens EØS-reglene handler om landbruk. Mat- og veterinærområdet retten i EØS-avtalen trumfet de er styrt av EØS-avtalen, handelen med landbruksvarer er liberalisert, bo- og driveplikten saumfares og stadig nye genmodifiserte produkter (GMO) må vurderes. Dette

31 INTERPRESS NORGE heftet beskriver de ulike måtene EØS-avtalen påvirker 08 norsk landbruk, og undersøker hvordan forholdet til EU på hverdag og det norske matfatet. Redaktører er landbruksområdet ville vært uten EØS. sterke innvendingene mot di-

RETURUKE 9771504537002 e\`k`c\l%ef e\`k`c\l%ef Hildeunn Gjengedal og Morten Harper. 64 sider. rektivet. Isteden ble Bondevik, som tok dissens i egen regjering, trøstet med innføringen av så- Hva er galt med EØS? – 40,- kalte «avbøtende tiltak» som VETT nr. 1-2012 oppsummerer de viktigste skulle veie opp for de negative virkningene av EØS-avtalen, fra overstyring i effektene av patentdirektivet. oljepolitikken og forbud mot kjønnskvotering til pålegg Et av de viktigste tiltakene var om person-overvåking og flere tilsetningsstoffer føringen om at Norge skulle ha Mister råderetten. Gjennom patentdirektivet har et nederlandsk i maten. Heftet inneholder også intervjuer med en restriktiv patentpraksis. firma fått patent på det etiopiske kornslaget teff, som har stor miljøvernere, fagforeningsfolk og andre eksperter om ernæringsmessig og kulturell betydning i landet. f o t o : utviklingsfondet hvordan de merker EØS-avtalen. Skrevet av Nei til EUs Framfor å utnytte handlings- utredningsleder Morten Harper. 64 sider. rommet utenfor EU, meldte Norge seg i 2008 inn i den eu- ropeiske patentorganisasjonen. oppfinnelser, ikke oppdagelser. Hemmer forskning Etter åtte års erfaring med pa- Men utvidelsene av hva som kan Til tross for intensjonene om å tentdirektivet kan patentpo- patenteres gjennom patentdi- stimulere innovasjon, blir pa- litikken oppsummeres som et rektivet gjør at også gener og or- tent ofte brukt strategisk for å område der regjeringen aktivt ganismer som finnes i naturen holde konkurrenter ute. Fors- EØS-guiden – gratis velger å være passiv. kan patenteres. Teff-patentet er kning fra Nofima konkluderer EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer et av flere eksempler på hvordan med at oppdrettsnæringen ikke kort fortalt. Problemet med patent praksis ved EPO uthuler «opp- ønsker å ta i bruk patent. De Det store nye med patentdirek- finnelsesbegrepet». mener det ikke er et velegnet tivet var at det for første gang I 2007 fikk det nederlandske virkemiddel for å videreutvikle ble lov å ta patent på planter og selskapet (HPFI ) innvilget pa- sektoren. Dessuten ønsker de dyr. Motivasjonen var å legge til tent på «bearbeiding av teff-mel» ingen «Monsantofisering», med EU-guiden – gratis rette for bioteknologisk inno- av det europeiske patentkonto- få og store dominerende selskap Dette er heftet som gir svaret på mange vasjon – etter massiv lobbying ret (EPO). Regine Andersen ved som har blitt tilfellet innen så- av de spørsmålene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av ja- fra industrien, spesielt den far- Fridtjof Nansens Institutt har frøsektoren. Innenfor fiskevak- sidens argumenter og gir nei-sidens svar masøytiske, som bokstavelig dokumentert de omfattende pa- siner har patent alt startet en på disse. Heftet kan lastes ned som pdf. rullet fremfor seg mennesker i tentkravene: «Man kan spørre ond spiral der det er om å gjøre å rullestol med plakater som «no seg hva som var den nye oppfin- patentere mest mulig for å holde patents, no cure». Patent inne- nelsen det nederlandske firmaet konkurrenter ute, framfor å få bærer en enerett til å hindre her fikk patent på. HPFI hevdet nyutvinninger ut på markedet. andre i å utnytte en oppfinnelse at det aldri er blitt målt falltall Oppdrettsnæringen er ofte en kommersielt. Det er forbudt å (et etablert mål for kvalitet og sektor som norske myndigheter

Myter og fakta om EU og EØS Myter og fakta om EU og EØS foredle videre på en plante som modningsgrad i korn) for teff, og lytter nøye til. Regjeringen bør Løpesedler som svarer på ja-sidens er patentert. at dette er nytt, selv om meto- også i tilfellet av patentdirek-

Myte nr. 4: luftige påstander. Nummer fire tar hull Uten EØS-avtalen får Planteforedlere kan ikke finne den er gammel og blir brukt for tivet analysere nærmere erfa- vi ikke solgt varene på mytene om at vi trenger EØS for å få opp plantesorter fra bunnen av, annet korn. HPFI mente også at ringene til oppdrettsnæringen, våre, hevder ja-siden.  Fakta er at den tidligere frihan solgt varene våre til EU. Nummer fem interesse av å handle med N delsavtalen fortsatt er gyldig. EU orge. har selv det å male kornet til så fint mel som er den sektoren i Norge som tilbakeviser påstanden om at Norge er de er helt avhengige av tilgang 3/4 medlem i EU. Perfekt å gi til tvilere til andre sorter. Derfor bryter er en ny oppfinnelse. Ikke minst i sterkest grad kommersialiserer BLA OM FOR FAKTA og ja-folk. patent med den tradisjonelle hevder de å ha funnet opp nye bruken av genressurser, og er en prosessen der foredlingen skjer anvendelsesområder for teff, ledende aktør i et globalt mar- trinnvis. Dette utgjør en trus- selv om brød, pannekaker, kjeks ked. Ferske faktaark sel mot matsikkerheten på sikt. og kaker er velkjente produkter Nylig gikk høringsfristen ut 7-2012: Dommen om allmenngjøring Patent har også blitt drivkraften når de er basert på annet mel.» for å komme med vurderinger 6-2012: Nordisk ministerråd i en kraftig monopolisering i så- Teff-patentet er dessverre av norsk erfaring med EUs pa- 5-2012: Nordisk råd frøsektoren. Den canadiske or- ikke unikt. EPO har innvilget tentdirektiv, og Justis-og bered- 4-2012: Europarådet ganisasjonen ETC group anslår patent på en rekke planter og skapsdepartementet jobber nå nå at de tre største såfrøselska- dyr som har blitt til med van- med et lovforslag til Stortinget. pene kontrollerer over halvpar- lig planteforedling og dyreavl. Regjeringen bør anerkjenne at Aktuelle arbeidsnotat 5-2012: Regionkontora i Brussel – EU-entusiasmens siste skanse? ten av det globale såfrømarke- En beslutning fra EPOs høyeste patent ikke er en universal mi- 4-2012: Høringen om Europautredningen det. Det betyr at noen få selska- klageorgan i 2010 vedtok at det rakelkur for å stimulere nyvin- 3-2012: Innspill til partienes programarbeid per bestemmer hvilke såfrø som egentlig ikke skal være lov å ta ninger i en hvilken som helst skal selges til hvilken pris. patent på konvensjonell fored- sektor. Husk fjellvettregelen om ling. Likevel meddelte EPO et at det er lov å snu – patent er rett Last ned fra Nei til EUs nettsider: Teff-patentet patent til Monsanto på virusre- og slett ikke godt egnet for gen- www.neitileu.no/kunnskapsbank I Europa skal patent kun gis på sistent melon i 2011. ressurser, planter og dyr. b a k g r u n n | 13

Både Bjørklund og Idar Helle meinte ,, at det truleg hadde blitt ja-fleirtal dersom me hadde fått ei røysting på 60-talet, og at det var de Gaulle som berga oss den gongen med sitt «non» til britisk medlemskap.

Historieseminar. Sidan seminaret var på Kristen Nygaards Hus og Nygaard var ein sentral person i EU-kampen var informatikar Tone Bratteteig invitert til å fortelja om bakgrunnen hans. – Kristen var det einaste geniet eg har kjend, sa den tidlegare kollegaen. a l l e f o t o : : l i v h a g l u n d lillegrundset

Historieseminar i Nei til EU: Nei-historia sett frå Kristen Nygaards Hus oppslutninga om Nei til EU enn Nei til EU skipa til eit historieseminar 22.-23. september i 1972, og i mange byar som Ber- i Kristen Nygaards hus på Blindern. På programmet stod gen og Trondheim, var nei-pro- senten større enn i 1972. Både i blant anna bokprosjektet, arbeidarrørsla og EU på 1990- 1972 og 1994 hadde utfallet av fiskeriforhandlingane med EU talet og Folkebevegelsen mot EF. mykje å seia for utfallet av folke- Idar Helle og Magnhild Folkvord røystinga langs kysten. Boka skal gje eit oversyn over den i arbeidarrørsla, som han til EU som sosial rørsle. Han Kvinnekamp i Nei til EU alle dei tre EU-kampane i 1961- har skrive bok om under titte- tok utgangspunkt i den første skrive boka «Mot strømmen». Magnhild Folkvord hadde ei 67, 1970-72 og 1991-95, men med len «Makta midt imot». Kallset EU-kampen på 1960-talet, då Han sa at «Folkebevegelsen mot kort innleiing om kvinnene og vekt på den siste kampen. Boka framheva AUF si rolle i å orga- EU-motstanden starta som ei EF» i 1972 i motsetning til Nei til EU. Trass i at EU-motstanden skal vera ferdig i 2014, til 200- nisera denne motstanden. Dei protestrørsle eller klassekamp EU, var ei ad hoc-rørsle, som blei både i 1972 og 1994 var større årsjubileet for Grunnlova og starta med «Arbeidernes Infor- mot det folk oppfatta som Oslo- oppløyst etter folkerøystinga. hos kvinner enn hos menn, var 20-årsjubileet for den siste EU- masjonskomite» (AIK) i 1972 og eliten. Med slagord som «Spør På 60-talet var det to nei- det stor motstand i organisasjo- kampen. Forfattar er historikar fekk med seg andre i Arbeidar- folket først» var denne rørsla rørsler, ei borgarleg som ville ha nen mot kvinner, og kvinnepo- Roar Madsen frå Trondheim. partiet som heldt fram kampen med og legitimera bruk av folke- assosiering med EEC, og ei anna litiske saker blei nedprioriterte, Boka skal koma ut på Samlaget i 1992-94 under namnet «Sosial- røystingar, også av den grunn at som ville stå heilt utanfor, desse særlag i 1972. Ho meinte at ein i eit opplag på heile 20 000 ek- demokrater mot EU» (SME). fleire parti, blant dei Arbeidar- gjekk i 1971-72 saman til ei rørsle, grunn til det var at både Folke- semplar. Nei til EU har òg hatt Høgrebølgja slo sterkt inn i partiet, var kløyvd i haldnin- men fekk ei avskalling i den bevegelsen mot EF og Nei til ein biletkomite i arbeid under AP på 1980-talet og Stoltenberg gane til EEC. Folkebevegelsen marxistiske «Arbeiderkomiteen EU var avhengige av økonomisk leiing av Kristine Mollø-Chris- greidde å snu AUF i NATO- mot EF hadde god kontakt med mot EEC og dyrtid» (AKMED), støtte frå mannsdominerte or- tensen og Liv Haglund Lille- spørsmålet og greidde det nes- fagrørsla trass i at den stort sett som såg på Folkebevegelsen som ganisasjonar som Bondelaget og grundset, som har samla foto, ten i EU-spørsmålet, hadde det var finansiert av bondeorgani- ei borgarleg rørsle. fagrørsla. plakatar, karikaturteikningar ikkje vore for Trond Giske, som sasjonane, og i leiinga sat Hans Nasjonale symbol var mykje i På 1960-talet var kvinnene og anna biletstoff til boka. var AUF-leiar i 1992, Kristen Borgen frå Bondelaget, Ragnar bruk i 1972, og slagord som «Slå nesten usynlege i EU-motstan- Det har kome inn uhorvelege Nygaard og Hallvard Bakke med Kalheim frå fagrørsla og dagleg ring om grunnloven» og «For- den, men i 1994 var kvinnene mengder både med tekst og bi- fleire. På grunn av tilknytninga leiar Arne Haugestad. svar sjølråderetten» og bruk av komne mykje meir med, og letstoff, så redaktøren får ein til AP fekk SME med sine 3000- Dette var eineståande i Euro- nasjonalfargar var meir og meir verdsette i motstandsarbeidet, tøff jobb med å velja ut det som 4000 medlemer meir gjennom- pa, der bøndene som i Danmark, vanlege. I 1994 var argumenta og Nei til EU fekk kvinnepoli- skal i boka og koka det ned til slag i media enn Nei til EU med stort sett var å finna på ja-sida. mot EU-medlemskap både na- tisk utval som etter 1994 har or- 350 sider, og setja stoffet inn i eit sine 140 000 medlemer. Det same såg ein i 1991-94. sjonale og internasjonale. Kris- ganisert eigne konferansar om historisk perspektiv. ten Nygaard stod fram som ein kvinnepolitiske spørsmål. Nei til EU som sosial rørsle Folkebevegelsen mot EF samlande figur og blei nei-gene- Rolla til sosialdemokratane Historikar Idar Helle ved Uni- Ein annan interessant innleiar ralen framfor nokon. I 1994 var Av Oddvar Skre Leiar i bokkomiteen, Kjell-Erik versitetet i Oslo gav eit over- var valforskar Tor Bjørklund det mykje meir samsvar mellom Hordaland Nei til EU Kallset, innleia om EU-motstan- syn over bakgrunnen til Nei frå Universitetet i Oslo, som har nei-fleirtalet og den prosentvise | 14 | o m t a l e Standpunkt | 4-2012

Nye bøker om eurokrisen: Feilkonstruksjonen euro Det er en litterær avgrunn mellom Jon Hustads krisegonzo fra felten og Jesper Jespersens faglige innføring i årsakene til eurokrisen, men begge er skjønt enig om at mye er riv ruskende galt med eurokonstruksjonen.

Det tok seks år fra etablerin- til å utjevne forskjeller og finne gen av gullstandarden i 1925 før likevekt. Realiteten er at ubalan- det første landet, Storbritannia, sen mellom landene, både når ga opp. De andre større lan- vi ser på arbeidsløshet og han- dene fulgte etter én for én. delsbalanse, er økt siden euroen Problemene var voksende ar- ble innført. Euroens struktur beidsløshet, ulik handelsbalanse og uniformering har forsterket og stor statsgjeld. Ikke ukjente krisen for de fleste medlems- trekk ved eurokrisen. landene, fastslår Jespersen, og Danske Jesper Jespersen legger til: Den samkjørte ned- trekker parallellen i boken skjæringen vil forsterke ned- Euroen. Hvorfor gikk det galt, og gangstidene. hvordan kommer vi videre?. Ikke fordi situasjonen er direkte over- Pengeunionens akilleshæl førbar, men det er en viktig lær- «Pengeunionens akilleshæl» dom i historien: Alle forsøk på å kaller Jespersen det faktum at opprettholde faste valutakurser landene med handelsoverskudd over en lengre periode har fei- ikke har noen egeninteresse let, hvis valutaen ikke er for- i å endre ubalansen i euroso- ankret i en statslignende politisk nen. Eurolandene har under struktur. Jespersen er professor ett likevekt i samhandelen med i politisk økonomi ved Roskilde alle land som ikke har euro. Spissformulert om eurokrisen. Jon Hustad skriver: «Neste år skal grekarane betala 31 prosent meir i inntektskatt Universitet. Han har skrevet en Det er virkningen av en felles og 235 prosent meir i eigedomsskatt. I år, derimot, betaler dei langt mindre skatt enn i fjor.» Slendrian og lureri er faglig bok om eurokrisen, men valuta. Dermed har eurolan- også en del av eurokrisen, men har fått for stor plass hos Hustad, mener Morten Harper. f o t o : vidarforlaget den er kortfattet og Jespersen er dene gjort seg ekstra avhengig en god pedagog som retter seg til av hverandre. Et overskudd på germanske språkområdet mot et allment publikum. handelsbalansen i ett land, må resten. Han utdyper hovedtesen om svare til underskudd i et an- Hustad mener landene sitter at alle valutaunioner som ikke net. Underskuddsland kan ikke Bok fast i uføret med euroen. Den er forankret i en statslignende komme i balanse med mindre gjør det umulig å trykke pen- struktur er forlist, ved å vise Tyskland og Nederland aksep- ger for å redusere statsgjelden. til nobelprisvinneren Robert terer en reduksjon i sine over- Det var derfor bankene begynte Mundel: Jo flere land som er skudd. å låne til Hellas da euroen ble med i en pengeunion, desto min- Med eurotraktaten, også etablert, fordi styringen ligger dre blir gevinsten for det enkelte kalt finanspakten, pålegger EU hos Den europeiske sentral- landet. landene å lovfeste at man ikke banken og grekerne ikke kunne får føre en aktiv finanspolitikk. starte seddelpressen, som ville Underskudd en avsporing Jespersen ser dette som et ut- redusere gjeldsverdiene. Ifølge Jespersen mener fokuset på of- trykk for hvor inngrodd euroop- Hustad var problemet at gre- fentlige budsjettunderskudd er timismen er, og mener en reell kerne ikke tok hensyn til den en avsporing som tildekker de kriseløsning forutsetter endring helt nye situasjonen, og likevel egentlige årsakssammenhen- av EUs traktater. brukte mer penger enn Hellas gene. Problemet er arbeidsløs- Jespersen bruker mest plass fikk inn i statskassen. heten, den lave veksten og uba- på å forklare krisen, men skis- Utenfor euroen og innenfor lanse i samhandelen. I praksis serer også mulige utveier. Han EØS havner Hustad på Island, er det ofte den private sektoren argumenterer for en modell med i et av bokens mest interessante som svinger mellom over- og un- faste, men justerbare, valuta- kapitler. EØS-avtalen trer frem derskudd i sparing, og dermed kurser. På mange måter et skritt Jesper Jespersen: Jon Hustad: som en sentral grunn og for- er kilden til over-/underskudd tilbake til valutasamarbeidet Euroen. Hvorfor gikk det galt, og Gjeldsslaven Europa. Ein guida utsetning for den voldsomme i offentlig sektor. Det offentlige før euroen, og som Danmark hvordan kommer vi videre? tur i finansielle ruinar bankekspansjonen og finansha- underskuddet er et speilbilde av fortsatt praktiserer gjennom Forlaget DEO. 2012 Vidarforlaget. 2012 variet den førte til, gjennom på- et privat overskudd med større sitt eurounntak. Samarbeidet 124 sider 155 sider lagt liberalisering og kapitalflyt sparing enn investering. Det må forbedres med økt kontroll på tvers av landegrensene. De er forholdet mellom sparing av spekulative kapitalbevegel- islandske bankenes ekspansjon og investering som styrer ar- ser. Han mener det også trengs fra Dag og Tid etter reiser i i inntektskatt og 235 prosent med den frie kapitalflyten var beidsløsheten og gjeldsopptak storstilte overføringer fra nord Hellas, Tyskland, Italia, Irland meir i eigedomsskatt. I år, deri- enorm; i 2001 utgjorde bankenes overfor utlandet, argumenterer til sør i EU-området. og Island høsten og vinteren mot, betaler dei langt mindre aktiva 100 prosent av Islands Jespersen. Hva regner Jespersen så som 2011 – 2012. Feltarbeidet gir en skatt enn i fjor.» Slendrian og BNP, rett før krisen i 2008 var Historiske tall viser at det mest sannsynlig? Hans anta- helt annen nærhet til krisen, og lureri er også en del av eurokri- det 1100 prosent – altså elleve er en del forhold som mer el- gelse er at flere land vil forlate boken er godt skrevet og småvit- sen, men har fått for stor plass ganger BNP. ler mindre automatisk slår inn euroen, men at euroen vil bestå tig. Innimellom egne opplevelser hos Hustad. Hustads løsning går i en an- negativt på den offentlige bud- som valuta for en mindre gruppe og refleksjoner, fletter han inn Mer perspektivrikt er det nen retning enn Jespersen; en sjettsaldoen, særlig økt arbeids- nordeuropeiske land med tysk interessante intervjuer, men når han skriver om Italia som felles finanspolitikk for hele løshet. Jespersens konklusjon er dominans. også enkelte andre utsagn som en eurokrise i miniatyr, med euroområdet, ideelt en EU- klar: Kravene om budsjettkutt er burde vært kildefestet. Samtidig mye av den samme økonomiske føderasjon med felles regjering. mer ideologisk enn samfunnsø- Tur i finansruiner tyr Hustad til en del enkle under- ubalansen mellom regionene Men, legger han til, det er per i konomisk begrunnet. Journalist Jon Hustad er mer holdningsknep med nedlatende i nord og sør som vi ser i EU. dag politisk umulig. Akkurat dét Jespersen beskriver seg selv slentrende og spissformulert, og beskrivelser av elleville streiker I likhet med Jespersen peker har han nok rett i. som en «eurorealist», mens det slår an tonen med den dramatisk i Hellas og hyppige langhelger i han på den voksende ulikevek- toneangivende i EU har vært titulerte Gjeldsslaven Europa. Italia. For eksempel skriver han ten i landenes handelsbalanse – og er – en «eurooptimisme» Ein guida tur i finansielle ruinar. i oktober 2011: «Neste år skal som det egentlige problemet. Av Morten Harper med sterk tro på markedets evne Boken samler en artikkelserie grekarane betala 31 prosent meir Spissformulert: Euroen er det [email protected] organisasjon | 15

 KORT OG GODT Nei til EU på Arendalsuka

n Aust-Ager Nei til EU var tilstede med stand på Arendalsuka 14.- 17. august. Arendalsuka ble en suksess. Tilbakemeldinger fra politike- re og media-Norge er bare po- sitive. Kulturminister Anniken Huitfeldt slo i Agderposten fast følgende: «Den poli- tiske høsten kommer hvert år heretter til å starte med Arendalsuka». Arendalsuka tar mål av seg å bli Norges svar fast deltaker. Bildet viser på svenske Almedalsveckan. Senterungdommens leder Her treffes hele det politiske Sandra Borch, som besøkte Norge og media-Norge, og standen. Nei til EU kommer til å bli av John Øyslebø Får vi solgt varene våre uten EØS-avtale? n Dette ble ett av tema- Dag Seierstad, ene da Vest-Agder Nei til EU rådgiver for SVs inviterte til EØS-konferanse stortingsgrup- på Haandverkeren i Kristian­ pe og Magnar sand mandag 24. septem- Nomedal, leder ber. Bildet viser ordføre- i Vest-Agder ren i Kristiansand, Arvid Nei til EU sa seg Grundekjøn (H) som sa rett uenig i dette og mente at den ut at vi er avhengig av EØS- tidligere frihandelsavtalen Politisk verkstad. Landsmøtet er den viktigaste politiske verkstaden i Nei til EU. Her vert det gjeve marsjordre til avtalen for å få solgt varene fortsatt er gyldig hvis dagens heile organisasjonen og ei samla nei-side. Bileta er frå landsmøtet i 2011. f o t o : e i v i n d f o r m o e våre. Dette synet til ordfø- EØS-avtale sies opp og at EU reren støttet Arne Helge selv har interesse av å handle Fjermeros, leder i Europa­ med Norge. Klart til nei til eu-landsmøte 2012: bevegelsen i Vest-Agder, mens av John Øyslebø – Vi tek debattane Nei til EU-stand på – Landsmøtet 2012 vert arenaen for dei viktige Dyrsku’n i Seljord debattane på nei-sida, om EØS-avtalen, stortingsvalet september. Arrangøren for- ventet 80 000 besøkende på og framtida til organisasjonen vår, seier Dyrsku’n, der også Nei til EU landsmøtekoordinator Hilde Loftesnes Nylén. med noen av sine medlemmer var på plass med en innholds- Landsmøtet skal vere på Rica EU sitt arbeid med stortingsvalet solidariteten med dei som vert rik stand med mye informa- Hotell Hamar frå fredag 9. til 2013. råka av krisa er ein viktig del av sjon. EØS-avtalen og alterna- søndag 11. november. Der møtast Julie Ness er sekretær for engasjementet til Nei til EU. tiver til dagens EØS-avtale er delegasjonane frå alle fylkeslag, kampanjegruppa som arbeider Som vanleg på landsmøta har vårt hovedtema under årets styret, rådet, tilsette og gjestar til med EØS. Ho er glad for at fag- vi også eit omfattande kulturelt n Telemark Nei til EU, stand. Vi vil bidra med at poli- det viktigaste møtet i nei-året. rørsla no har teke fatt i EØS- program. Suksessen med bokbad Aust-Agder Nei til EU, Vest- tikere og befolkningen nå tar – Men allereie før landsmøtet debatten for alvor. vert vidareført, i år med forfatta- Agder Nei til EU og Rogaland en skikkelig debatt på dagens opnar vert det debatt, seier Hilde – Men vi er også nøydde til ren Vigdis Hjorth, som er aktuell Nei til EU hadde stand på EØS-avtale. Loftesnes Nylén. å ta EØS-debatten i eigen orga- med ein roman der handlinga Dyrsku´n i Seljord helga 14.-16. av John Øyslebø – Vi har invitert leiarane i nisasjon. Før debatten på lands- føregår i kulissane bak striden partia sine programkomitear møtet skal diskusjonen takast om veto mot EUs postdirektiv. til debatt på fredagen før møtet i grunnorganisasjonen og på vert sett. Tema for debatten er rådsmøtet 20.-21. oktober, seier Styrke organisasjonen Nei til EU på Sensommerfest kva partia skal meine om EU ho. Også organisasjonsarbeid vert og EØS fram til stortingsvalet. – Det er ønskjeleg at så mange viktig på dette landsmøtet. Vi garanterer at dette vert ein som mogleg tek del i diskusjo- Mange år med nei-fleirtal og viktig og spennande debatt for nane om arbeidsplanen sidan ingen utsikter til medlemskaps- alle som interesserer seg for EU dette er den viktigaste politiske debatt så lenge EU er i djup krise, og EØS, slår ho fast. debatten internt i organisasjo- gjer at organisasjonen har pro- Deltakarane i debatten vert nen. Fylkeslaga har eit særskilt blem med å halde oppe med- Nikolai Astrup (Høgre), Morten ansvar for å få breidde i debatten lemstalet. Høglund (FrP), Helga Pedersen og inkludere flest mogleg av både – Korleis vi skal klare å styrke (AP), Inga Marte Thorkildsen lokallag og einskildmedlemer, i organisjonen og auke medlems- (SV), Bjørnar Moxnes (Rødt), tillegg til at både rådsmedlemer, talet i ein slik krevjande poli- Rolf Nesheim (Venstre), Kjell Ungdom mot EU og Studenter tisk situasjon, vil verte eit viktig Ingolf Ropstad (KrF) og Trygve mot EU er hjarteleg velkomne i spørsmål på landsmøtet, fortel n I et fantastisk godt et nydelig høstvær var det mye Magnus Slagsvold Vedum debatten, fortel Julie Ness. landsmøtekoordinator Nylén. høstvær deltok Hedmark liv og røre i sentrum. Mange (SP). Møteleiar vert Heming – Vi opplever at EØS-debatten Nei til EU med stand på viste interesse for standen vår Olaussen. EU i krise vekkjer engasjement i mange Sensommerfest i Flisa 1. sep- og budskapet og kom innom Det er sjølvsagt ikkje berre EØS krinsar, men dette engasjemen- tember. «Handelsavtale Ja for en prat og kunnskap om EØS og stortingsvalet som skal debatterast på lands- tet har til no ikkje utløyst fleire takk – EØS Nei takk», var EØS. Styret i Nei til EU har innstilt på møtet. Nei til EU har eit spesi- nye aktivistar, lokallag og medle- hovedbudskapet på standen Hedmark Nei til EU infor- to nye hovudsatsingsområde for elt fokus på konsekvensane av mer. Det vil vi jobbe med fram- i Flisa sentrum. Fylkesleder merte også om at de er tilknyt- 2013 i arbeidsplanen. Ikkje over- EUs handtering av eurokrisa over, lovar ho. Brit A. Lien, styremedlem tet grasrotandelen hos Norsk raskande heiter det første «Ja til for vanlege folk. Arbeidsløysa Kari Gjems og regionsekretær Tipping, slik at ivrige tippere handels- og samarbeidsavtale stig og velferdsordningane vert Av Sindre Humberset Karl-Sverre Holdal deltok kan støtte EU-kampen på den med EU. Nei til EØS». Det andre raserte. Ungdomsarbeidsløysa er [email protected] sammen med flere lokale til- måten. hovudsatsingsområdet er Nei til eit spesielt alvorleg problem, og litsvalgte på standen i Flisa. I Av Karl-Sverre Holdal | 16 | k o m m e n t a r Standpunkt | 4-2012 25. september 2012 var det 40 år siden folkeflertallet stemte nei til innlemmelse i EEC/EF. Men likevel fortsetter kampen. Temperaturen i EU-debatten synker ikke.

40-årsjubileum. Riksarkivet har lagt ut plakater fra EEC/EF-kampen i 1972 på sin Flickr-side. Men bare en fra ja-siden. f a k s i m i l e : riksarkivet

Tap og vinn med samme sinn (?)

For en avisleser kan det tidvis La oss så se litt nærmere på Men slik er det ikke». EU-medlemskap og korrigere Neste avstemning om EU være en prøvelse å se hvordan lederartikkelen i Adresseavisen n «En eller annen gang i histo- tre av fire nordmenn som i sin Opptil flere EU-tilhengere avisenes lederskribenter og onsdag 26. september 2012, rien må vi ta konsekvensen av at villfarelse nå er motstandere av brukte den samme uken til å kommentatorer tolker vår sam- dagen etter 40-årsjubileumet. Norge er en del av et fellesskap innlemmelse i unionen. forsøke å blåse liv i debatten. tid. For stortingsrepresentant Avisen, som er eneste dagsavis i vi ikke kan stå utenfor». Adresseavisen var ikke To av de mest iherdige var som Snorre Valen (SV) var det så landets tredje største by, omta- n «Mange tar den økonomiske alene om å bruke spalteplass vanlig Europabevegelsens le- krevende at han 26. september ler seg selv som «Midt-Norges krisen som uttrykk for at EU er på EU-saken den siste uken der, Paal Frisvold, og skribent valgte å legge ut følgende mel- frie stemme», og praktiserer feilslått. Det er galt». av september. Det notorisk Kjetil Wiedswang i Dagens ding på Facebook: «Det er synd i likhet med de fleste aviser i n «EUs grunnleggende prosjekt EU-vennlige Morgenbladet Næringsliv (DN). Begge dro å si, men jeg orker ikke abon- Norge (med hederlig unntak var å skape fred i Europa. Dette ga Europabevegelsen, litt til i kjent stil på 40-årsdagen. nere på Adressa. Ikke fordi jeg av blant andre Klassekampen) målet, som vokste frem i skyg- overraskende, så hatten pas- Wiedswang lot det ikke bli med er politisk uenig i avisas linje usignerte lederartikler. Det be- gen av to verdenskriger, har set. I en syrlig liten artikkel, en artikkel, han lanserte like (jeg er uenig i det meste VG tyr at det er umulig for leseren å vært en fantastisk suksess». under overskriften «Europas godt en bok om EU den dagen. og DN mener også), men fordi vite hvem som fører lederartik- n «Det er ikke første gang EU- hjelpeløse hjelpere», viste Boken med tittel Europaveien. kommentarene og lederne er kelen i pennen, om det er re- samarbeidet rystes i grunnvol- man til en pressemelding fra EU, krisen og vi andre, er ifølge så surmaga. Alstadheim i DN daktør Blix, samfunnsredaktør lene. Men unionen har hver Europabevegelsens nye gene- Schibsted forlag «Et stykke får deg til å smile og le, selv om Sæther, politisk redaktør Wahl- gang snudd krise til ny frem- ralsekretær, Kirsti Methi. subjektiv reportasjejournalis- du er uenig med ham. Smil litt, Olsen eller noen av avisens gang». Mehti inviterte til EU-debatt, tikk om Norges svært spesielle Adressa. Det er mulig å være skribenter. n «Alle forsøk på å dømme EU og hadde til Morgenbladets for- forhold til Den europeiske unio- uenige uten å være så surtrut!» Lederartikkelen som Snorre nord og ned vil mislykkes, nett- ferdelse skrevet at «vi ønsker å nen.» På direkte spørsmål om hva Valen lot seg hisse opp av het opp fordi lederne i de største debattere Norges forhold til EU Av forhåndsomtalen er det som gjorde at begeret rant over altså «40 år på Europaveien», og medlemslandene har vist evne uten at medlemskapsspørsmålet en morsom bok: «EUs historie med henhold til monopolavisen var ledsaget av en karikaturteg- til å ta grep og finne løsninger». er premiss». Deretter kom det handler om intriger, maktspill, i hjembyen Trondheim, om det ning av avisens glitrende tegner, Avslutningssalutten i leder- som, ifølge Morgenbladet, «får sterke personligheter, skandaler var «dagens ledere, den om EU, Jan O. På tegningen sitter en artikkelen var denne: «Vi kjører oss til å forstå at Norge aldri i hopetall, grov korrupsjon, sex, som gjorde deg sint?», svarte fet, norsk nisse på en sekk med ikke i samme fil som dansker, kommer til å bli EU-medlem», drugs, rock’n’roll, illsinte fran- han at det ganske riktig var penger ved en vei, iført klær i svensker og folk fra 25 andre en formulering avisen mente ske bønder, enda sintere anar- «folket er dumme-lederen» og nasjonalfargene og nisselue. nasjoner. Men vi følger trafikk- viste hvor dårlig ja-siden formu- kister og Europaparlamentet, en kommentar om stortings- På himmelen over veien er de strømmen godt. Selv om vi liker lerer seg. «Europabevegelsen verdens største supperåd. Inn lønn. «Det blir for angstbitersk, tolv EU-stjernene og tegneren å tro at vi bestemmer fart og er opptatt av å adressere hva mot dette seilte så lille Norge ass. Det er fullt mulig å argu- lar nissen, som for anledningen retning selv». som er EUs overordnede mål og med luthersk ballast og populis- mentere kraftfullt uten å være haiker, uttale: «Bare det er gra- Som det vel fremgår av ut- hvorfor samarbeid er sentralt tisk radikalisme, med nasjonal notorisk uetterettelig», skrev tis». Rik norsk nisse som ikke dragene var dette i sum en noe i EU-konseptet». Debatten er omsorg for bønder og fiskere SVs unge stortingsrepresentant. vil dele. En klassisk framstilling ensidig og lettere belærende ar- død, konstaterte Morgenbladet – og nyslått rikdom. Og ut av alt av Norge og nei-siden, og neppe tikkel, hvis målsetning synes å sørgmodig. Det stemmer nok dette kan det komme gode – og Rike, egoistiske nisser alene grunn til Valens irrita- være å puste liv i drømmen om ikke helt. til og med morsomme – histo- Bakgrunnen er følgende: sjon. En av setningene i lederar- rier.» Tirsdag 25. september var det tikkelen er framhevet som sitat, I artikkelen i DN 25. sep- 40 år siden folket stemte nei til i rødt: «EU er fremtiden». For en avisleser kan det tidvis tember lot han humoren ligge. EEC/EF i folkeavstemningen. Hovedpunktene i artikkelen ,, være en prøvelse å se hvordan Derimot lanserte han sin drøm- I den anledning lot ja-folk i re- var følgende: avisenes lederskribenter og kom- medato for neste folkeavstem- daksjoner landet over følelsene n «I Norge må vi gjerne innbille ning: 25. september 2022. Og ta mer eller mindre overhånd. oss at vi kan bestemme selv. mentatorer tolker vår samtid ga uttrykk for sin usvikelige k o m m e n t a r | 17 25. september 2012 var det 40 år siden folkeflertallet stemte nei til innlemmelse i EEC/EF. Men likevel fortsetter kampen. Temperaturen i EU-debatten synker ikke.

Tap og vinn med samme sinn (?)

tro på omkamp. Det er ikke Budsjettkutt og tilhørende krise deg, Thomas? Inget samhold, flotte nei-folk med 40-årsju- et spørsmål om, men når, ingen solidaritet. Ingen fred.» bileet! Ja til verden og solida- den neste EU-kampen kom- ,, i mange EU-land har liksom ikke Nokså fortumlet svarte Vermes riteten»), svarte en AP-mann mer, mener Wiedswang, som noe med EU å gjøre. Snarere først med å spørre «Er du som lenge har vært blant de (i likhet med undertegnede) edru, nå, Paal?», og fulgte opp mest ihuga ja-folkene i debat- mente demografiske endringer tvert imot er det enda mer av det sam- med: «Grusom salve! Uvanlig ter på Facebook på en interes- og sentraliseringstrekk i Norge me, mer kutt og mer makt til Brussel å tillegge journalister så fæl sant måte. Ragnar Nordgreen, kan gjøre en ny folkeavstem- som skal løse problemene. personlighet som følge av kri- tidligere nestleder i Oppland ning om EU (mer) krevende for tiske artikler». Vermes minnet AP og sentralstyremedlem i nei-siden. Kjetil Wiedswang var Europabevegelsens leder om AUF på 1970-tallet, svarte med samme dag gjest i studio hos regjeringen Stoltenberg var hadde tillatt seg å kritisere at «Kritisk vinkel vanlig også i å skrive dette på hennes åpne TV2 Nyhetskanalen, der han Frisvold ikke. Den «klamrer seg professor Fredrik Sejersteds norsk, engelsk, tysk journalis- Facebook-vegg: «Jeg er vel på kosepratet med utspørrer i en til en verdensordning basert på EU-synsing. Det var «komisk», tikk uten å demonisere jour- vei tilbake til det jeg stemte dialog som ordrett foregikk på FNs ineffektive prinsipper om mente kronikkforfatteren, som nalistene.» Som tilsvar skrev 25.9-72. Takket være det katas- følgende måte: «Så vi er medlem absolutt suverenitet», mener måtte «trekke på smilebåndet» Europabevegelsens: «Men trofale euro-prosjektet. Støre i EU uten stemmerett?» «Yess». han, og hevder Norge har en av nei-lederens argumenter. kjære Thomas, du har vel aldri har sagt noe utrolig glupt tidli- «Nå, Kjetil, tror du det blir en «tilsynelatende desperat tro på Kronikken var signert Tom vært journalist i EU-saker! Du gere i år: Euroen ble innført av ny folkeavstemning? Du pleier FNs internasjonale havrett». Oddgeir Johnsen, og den omtaler EU som ondskapens politikere som ikke forstod seg jo å tenke nøye gjennom det du Europabevegelsens oppfor- akademiske tittelen «MSc, torturkammer […] din journa- på økonomi, og blir forvaltet skriver». Han gjentok at jo, 22. dring til regjeringen og uten- Politisk økonomi». Han glemte listiske lest har vært å rive ned av økonomer som ikke for- september 2022, 50-årsdagen riksminister Espen Barth Eide i forbifarten å nevne at han ethvert initiativ fra Brussel. Det står seg på politikk. Og takket for folkets nei i 1972, ville være (selv tidligere generalsekretær også var sekretariatsmedlem i er jeg lei av. På tide å si ifra […] være et EU som bøyer seg for en god dato. i Europabevegelsen), var å Europautredningen, også kjent Du burde sette deg inn i EUs Merkel og fører verdens krise- «legge bak seg dagens form for som Sejersted-utvalget, ledet av virkemåte.» håndtering tilbake til tiden før Sinnataggen Sinnataggholdning». professor Fredrik Sejersted. Keynes. Merkel ville ha forbudt Europabevegelsens leder, Paal VG fant for øvrig plass til Selv om mediabildet rundt En svale gjør ingen sommer Franklin Delano Roosevelts Frisvold, fastslo i en lang kro- enda en EU-kronikk på 40-års- 40-årsdagen for folkets nei var Jeg tilhører dem som lenge New Deal. Forbudet mot under- nikk i VG, kalt «40 år og hva dagen. Under overskriften «Vi mildt sagt balansert – noen vil si har latt meg fascinere over skuddsbudsjettering er forbud nå?», at EU-motstanden handlet lever i en EU-hverdag» ble det preget av det latente savnet et- standhaftigheten til norske mot sosialdemokrati. På BBC om kunnskapsmangel. «Tiden slått fast at «Mange viktige ver- ter EU-medlemskap som preger EU-tilhengere. Budsjettkutt og så jeg i går en reportasje om er inne for å øke kunnskapen», dier hadde vært bedre ivaretatt redaktørene i de ledende medi- tilhørende krise i mange EU- en gresk småbarnsfamilie som mente han, og var sterkt kritisk gjennom et EU-medlemskap ene, valgte Europabevegelsens land har liksom ikke noe med ikke hadde råd til å ta sin nye til at «de siste 40 årene har vi enn dagens tilknytning. Blant leder å ta et voldsomt oppgjør EU å gjøre. Snarere tvert imot baby til helsesøsteren. Snart vil nærmest latt som om EU ikke annet ville nordmenn leve i med den EU-kritiske journa- er det liksom enda mer av det Mitt Romney-helseforsikring eksisterer». For å bøte på den et mer reelt demokrati og ha listen Thomas Vermes i ABC samme, mer kutt og mer makt være en velferdsdrøm for sy- angivelige mangelen på kunn- større mulighet til å forme sin Nyheter, etter at han 1. oktober til Brussel som skal løse proble- deuropeere som Merkel-EU skap, vil han gå lenger enn egen fremtid.» I kronikken slo la ut en nyhetssak om at «Euro- mene. styrter i avgrunnen. Det er helt Europeisk Ungdom, som på sin vedkommende enkelt og greit palass sprenger budsjettene – Da Arbeiderpartiets unge jævlig.» Én svale gjør som kjent side vil innføre EU som valgfag fast at «Det er fullt mulig å være mens offentlig velferd pålegges stortingsrepresentant fra ingen sommer. Tidem vil vise i norske skoler. EU bør nemlig EU-medlem uten innføring av kutt». Paal Frisvold ga følgende Oppland, Stine Renate Håheim, hvordan temperaturen utvikler være obligatorisk skolefag, me- euro.» friske karakteristikk på det so- 25. september 2012 gratulerte seg. ner han. Kronikken var et slags til- siale nettmediet Twitter: «Tenk nei-folk med dagen i en melding Synlig imponert over svar til Nei til EUs leder, som om alle europeere var som på Facebook («Gratulerer alle Av Jo Stein Moen | 18 | i n n l e g g Standpunkt | 4-2012

Island: Difor seier Av Per Fredik Velde Island nei Pensjonert lektor, Nøtterøy

EEC/EF 1972:

• «Kun ein tåpe under- Da folket valgte folket vurderer EU-motstanden på multinasjonale selskapene har Island. Fisk, eurokrise og så en enorm makt.» vidare er berre påskot for EU- LO-ledelsen sender nå rundt motstandarane. Det avgjeran- ja-sekretærer, men mange av de er dei sterke kjenslene om- dem avvises. I juni 1972 har kring landet si sjølvstende,» Folkebevegelsen aksjonsuke heiter det i ein kommentar i over hele landet, og gatene fylles, den danske avisa Kristeligt i Oslo går 20.000 i tog med et hav Dagblad 26. juli. Det oppsikts- av fakler mot himmelen. vekkjande er at kommentaren er skriven av leiaren for den Busser krysser sommer-Nor- danske Europabevægelsen, ge 1972, og langs kysten sei- Erik Boel. ler skøyter med JA eller NEI. «Heller fattig og rank enn Stortingsmann Buvik (H) spår rik og slavebunden. Interessa ja i Nord-Norge, og Rostoft (H): for EU bygde på kvikksand, «Jeg tror det er et klart ja-flertall fordi den var forbunden med i det norske folk nu.» JA-leder krisestemninga og fallet i kro- Ola H. Metliaas hevder «vi er nekursen i 2008,» skriv Boel sikre på at det blir ja-flertall i vidare. de fleste fylker». Mens Ronald Bye lover at Folkebevegelsen Økonomisk vekst skal få en folkebevegelse mot Ja-skøyte. Sommeren 1972 seilte ja- og nei-skøyter langs hele kysten. f o t o : riksarkivet Boel skriv at «Island er i ferd seg: Arbeiderpartiet arrangerer med å tre ut av slagskyggen 9000 møter og har 2000 kon- til finanskrisa. På hamna i Den 25. september 1972 stemte Arbeiderparti-formann Trygve mot folket», med statsapparat og takter! Og han er rasende: Det Reykjavik ligg det monumen- Norge nei til EEC/EF. Dessverre Bratteli. Og da statsminister og politiske kommissærer. er løgn at EF ikke fører til økt tale konserthuset nettopp så man knapt folks jubel i NRK. Borten (Sp) sa «union» i sin nytt- vekst, at jordbruk og fiske vil gå ferdiggjort,og det matchar Der respekterte de ikke flertal- årstale, ble han angrepet av re- Kampen bølger, og særlig dårlig, og at det går mot union. operaen i Sydney. Som man- let, men gav ja-siden «rett» og gjeringskolleger. Men utenriks- Dagbladet gjør en god jobb med «Det mest gemene er Nei til salg ge av dei islandske samta- fortsatte skremslene om kom- minister Stray (H) varsler katas- avsløringer. Det er mange harde av Norge […] Folkebevegelsens lepartnarane mine har be- mende problemer. Det vi fikk se trofe ved et nei, for bakom synger konfrontasjoner, postkasseak- propaganda har vært preget trudd meg, har det 400 fleire var forbitrelsen på Oslo vest. Nei Sovjet. Mens Folkebevegelsen sjoner, debatter, annonsekriger, av dette […] det er SUFs møn- sitjeplassar enn operaen hjå var et nederlag – nå ville Norge ber om balanse i NRK: EEC- stands og store demonstrasjoner ster.» Og Europabevegelsen: den gamle kolonimakta i få svi. medarbeiderne Halle Jørn – mye hardt språk, hardere enn «Folkebevegelsen har i løpet Købehavn.» «Sjokk på børsen», sa avise- Hansen og Lars Jacob Krogh er i 1994, og ja-siden skremmer av kort tid klart å tilgrise norsk No stig BNP med 3-4 pro- ne. «Dessverre var vi som folk begge med i Europabevegelsen. stadig med kommunismen. Og samfunnsdebatt langt ut over sent frå 2010 til 2011 og ar- ikke modne nok», skrev VG. JA Arbeiderpartiet er voldsomt når det er over, sier Ap-sekretær hva man tidligere trodde var beidsløysa går ned, skriv Boel. TIL EF: «Harde tider venter splittet: I september 1971 sier Ronald Bye at det har vært ei mulig». Og JA lover: 750.000 «Det fører til at to tredjedelar Norge.» Og Aftenposten: «Nu 72 prosent av Ap-velgerne nei, fæl tid. Ja-siden har pengene, husbesøk , 60.000 nye medlem- av folket i dag seier nei takk til må de stå frem og ta ansvar […]. samtidig får partiet 50,3 prosent men motstanden er sterk; en mer, 1450 stands og 1100 møter; medlemskap.» Man kaster ikke ustraffet et oppslutning – hva skal Bratteli undersøkelse viser at 180.000 de har 7150 tillitsmenn, 172 se- spørsmål som avgjør et lands gjøre? Venstrefløyen og AUF er har støttet Folkebevegelsen og kretærer og 23.000 frivillige. Og Beklageleg skjebne ut til folkeavstemning». imot, og i en helsides annonse 30.000 JA TIL EF. sikter mot 65 prosent ja. Men på Boel skriv også at det er be- Arbeiderbladet: «Nei betyr også angriper de ledelsen, underskre- Og Aftenposten er sinna: nei-siden vet vi at de ikke har klageleg frå eit dansk syns- mistillit til de land i Europa som vet av 600! Partiets EF-utvalg Folkebevegelsen sammenliknes folk. punkt at Island ikkje kjem til har invitert oss til samarbeid». med bare ja-folk blir nå avløst av med meslinger og røde hunder, På valgdagen advarer å verte medlemer. «Dersom Morgenbladet: «Nu ler utlandet et med 25 prosents nei, mens Per hemmet av overtro og sinns- Arbeiderbladet mot de «far- Island vart medlem i EU av oss […], men i Moskva er de Kleppe skal utarbeide et «sosia- forvirring, noe sykt som ikke lige»: Rune Gerhardsen, Finn ville det norske innslaget i glade.» Og nå må norske bedrif- listisk Europa-program». bør få statsstøtte! Siden raser Gustavsen, Bjørn Tore Godal, samarbeidet vorte styrka. ter flytte ut. Industriforbundet: Så faller regjeringen Borten, de mot forskere som påviser Sigurd Allern, Reidar T. Larsen, Islandsk medlemskap ville «Redusert fremgang og velstand og Bratteli utnevnes. Og 7. juni slagside i NRK, skremsler (vi Karl Evang, Ole Kopreitan, fremje interessa for EU på for alle». Statsminister Bratteli: organiserer Folkebevegelsen tror Folkebevegelsen står i fare Sigurd Evensmo, Tron Øgrim, både Færøyene og i Noreg. «De fleste får merke at vi blir en kjempedemonstrasjon for å bli overtatt av de røde), Torbjørn Berntsen. «Men om- Det ville utan ville påverke stående utenfor». rundt Stortinget. På nei-sida og brønnpissing: Avisa «har slaget er kommet», sier Erling haldninga til EU hjå kystbe- er vi forbannet over misbru- hørt» om et møte i Sosialistisk Norvik (H). ja-ungdommen tip- folkninga og langs den norske To års hard politisk kamp ket av statsapparatet (og en- Folkeparti hvor det ble snakket per 60-40, og stortingspresi- vestkysten, dersom Island var over, en kamp vi unge ak- sidigheten i NRK): Statens om «bruk av vold.» Også andre dent Guttorm Hansen: «Det går fekk ei tilfredsstillande ord- tivister hadde brukt mye tid Informasjonstjeneste sender skremmer: Platou (H) er over- mot ja». Mens JA TIL EF mener ning på fiskeriområdet,» skriv på. Det begynte i 1970, og ble ut 540.000 ja-brosjyrer for al- bevist om at Folkebevegelsen vil 65 prosent ja bør gå. Og Knut Erik Boel vidare. snart så intenst at det nesten les regning, UD pøser ut åtte ha oss inn i Warszawa-pakten, Frydenlund i utenrikskomitéen: «Islendingane føler seg rett luktet svidd over det politiske ja-brosjyrer, og ja-embetsmenn biskop Birkeli er redd for en «Som i Irland vil et stort flertall og slett ikkje som ein del av landskapet. «Er du dum eller sendes ut («vi driver informasjon utvikling «i østlig retning», og si ja på dagen.» Europa», skriv han. kjeltring? Hadde jeg fått fem og er ikke part i saken»). Mens biskop Norderval skremmer Valgkvelden leder først nei- «Uansett kor mange skål- minutter til, så skulle jeg klis- Bratteli er skamløs med penger: med jernteppet. «Det må ikke siden 70-30, deretter tar ja-siden talar som vert haldne om at tret deg til veggen!» sa Haakon Ved manipulering får ja-siden 80 skapes tvil om vår vestoriente- ledelsen. Så strømmer Nord- suvereniteten i klassisk for- Lie ifølge Dagbladet etter en prosent av 12 millioner til opp- ring», sier Helge Seip. Og Lars Norge på med knock-out over stand er ei daud sild, så vaktar debatt med Arne Haugestad i lysning – «en grotesk, politisk Roar Langslet: «SF og SUF(ml) hele linja. Folket har valgt fol- og vakar islendingane over Folkebevegelsen. uanstendighet», sier professor og kommunistene er mot EF. ket. suvereniteten sin. Fleire is- Fra Brussel lekket det ut at Thomas Chr. Wyller. Også LO- Tror noen at det er den nasjonale lendingar har betrudd meg at Norge måtte ofre fiskeriene, ledelsen har bare ja-brosjyrer, selvråderett som står i hodet Noe seinere uttalte EF- Island ikkje har kjempa til seg og at landbruket gjorde med- produsert av Europabevegelsen. på disse menneskene?» Mens kommisjonens visepresident: sjølvstende i 1944 for i 2012 å lemskap umulig. Og at EEC Og sjofelt nok prøver også regje- venstresida støtter seg på EF- «Norge har gjort EF en stor tje- overgi den til EU.» gikk mot union. «Union? Nei, ringen juridisk å hindre kom- kommisjonens visepresident neste. EF bør foreta en selvran- det er et begrep som dere i muner i å støtte Folkebevegelsen Sicco Mansholt: «Sosialistene sakelse og få en bedre sosialpoli- Av Sindre Humberset Klassekampen har funnet opp», økonomisk. «Vi har ingen debatt i EF har ingen innflytelse […] tikk. EF er udemokratisk.» [email protected] sa Utenrikskomitéens formann om EEC», sier Hans Fredrik fagbevegelsen har meget liten Og vi kan kanskje spørre: Er Helge Seip. Det samme fra Dahl. «Regjeringen fører krig innflytelse […] storindustrien, de det bedre i dag? k r y s s o r d | 19

Uhøytidelig X-ord Historiebokprosjektet: med lett EU-vri Kultur i Premier til tre heldige vinnere. Send inn! Nr. 4-2012 alle kanaler! n Vi trekker tre korrekte svar, og vinnerne vil motta et Nei til EU-krus. Klipp ut kryssordet og send det til Nei til EU, Storgata 32, 0184 Oslo, eller skann det inn/fotografer kryssor- det og send det til [email protected].

Navn: ......

Adresse: ......

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

15 16 17 18 Vi sei nei, nei, nei! Fra fest på Prelaten, et legendarisk utested, med 19 20 21 22 23 24 25 26 Jack Berntsen som leda an i sangen. f o t o : h a n n e s t e e n v å g

27 28 29 30 31 Innsamlingen av bilder til historieboka går nå inn i sluttfasen. Frist for å sende bilder til [email protected] er 15. november. 32 33 34 35 36 Alle mulige kulturelle uttrykk har vært og er en helt essensiell del av den folkelige kampen mot norsk medlemskap i EU. Vi har hatt kulturelle bidrag på løpesedler, plakater, t-skjorter, i bøker 37 38 39 40 41 42 43 44 og hefter, på stands og små og store arrangement. Kom gjerne med bilder av dette! 45 46 47 48 49 50 Jeg tror nesten ikke det er en sjanger eller kunstform som ikke på noe vis har bidratt til EU-kampen. Dette mangfoldet vil vi gjerne ha med i boka; vi vil ha det lokale koret, den lokale 51 52 54 55 56 57 kjendisen, den landskjente maleren, operasangeren, skuespil- leren, humoristen, danseren, komponisten, jazzmusikeren, 58 59 60 61 62 visesangeren, rapperen, karikaturtegneren, illustratøren, forfatteren og dikteren som på sitt vis ga en ekstra dimensjon til det politiske arbeidet. Ikke bare som illustrasjon – selv om 63 64 65 66 67 68 69 det også er viktig – men som sto på egne ben, og fikk folk til å assosiere, undre, glede seg og føle samholdet. 70 71 72 73 74 Vi vil ha noen bilder som viser hvilke opplevelser kultur har gitt oss fra 1972 og frem til i dag. Det har vært en enorm støtte å ha kunstere, artister og kulturarbeidere med på laget. Vi hadde 75 76 77 78 79 ikke vært en folkebevegelse uten dette, og vi ønsker å synlig- gjøre dette med bilder i historieboka som kommer til neste år. 80 81 82 83 84 85 Hva venter du på? Bidra med dine bilder!

Av Kristine Mollø-Christensen 86 87 leder av bildegruppa

Vannrett: 83. Veldig gammel 55. Banning 73. Flamme 1. EU-kritisk LO-forbund 84. Symbol for nederlandsk 56. 365 dager 76. Reiste 15. Vakker sosialistparti 61. Fagidiot 77. Hellig Av Arne Byrkjeflot 16. Fjellside 86. EØS-kritisk LO-forbund 62. Mørk tid 78. Ler ut høyt Leder LO i Trondheim 17. Lite vesen 84. EU-land 64. Gruvesamfunn 79. En Thurmann 18. Heyerdahl og Hushovd 65. festlig 80. Norsk parti 19. Rolf Riktor 67. Ikke 81. Naboland 20. Gis oss melk Loddrett: 69. Bibelsk skikkelse 82. Norge Var ikke landbruket 22. Vertskap London 1. EUs mann i Norge 71. La hvile 83. Ungdomsorg. 23. Høyre-statsminister 2. Foretrukket måned av 72. Kommune 85. EU-direktiv (fork.) 24. Ex-hovedstad Bjørnson unntatt i EØS-avtalen? 27. Presidentkandidat 3. Søt saft 32. Fornavn (eng.) 4. Rosa avis Landbrukets betydning er sterkt igjen. De innfører prosenttoll, 33. Internasjonalt byrå 5. EØS-kritisk LO-forbund Løsningen på 35. Er EØS i fagbevegelsen 6. Fransk by undervurdert. Her i Trøndelag på under 20 prosent, på noen 37. Mesterskap 7. Asen kryssordet fra 3-2012 er det 7500 årsverk og en omset- få landbruksvarer. Det ram- 8. Statssekretær (AP) 39. Slagsted 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 ting på 2,3 milliarder. Dette fører mer ikke de viktigste import- 40. Ung statsråd 9. Hodeplagg HANDLINGSROMAP igjen til 14 000 arbeidsplasser i varene fra EU. Men EU rasler 43. Noe 10. Norsk nettleser 15 16 17 18 19 OBAMADAJOUROVH industri og tilknyttet virksom- med sablene. De er helt enig i 45. Område i India 11. Byrå 20 21 22 23 24 49. Fryktet av ja-sida 12. Integreringsminister LEVEREGELLUNLI het, med en omsetning på 15 mil- at Norge har full rett til å gjøre 25 26 27 28 29 30 31 51. Elvemunning 13. Olav Olsen LIBERIALHLSTØL liarder. Uten et norsk landbruk, dette innefor regelverket. Men 14. Roger Ruud 32 33 34 35 36 37 52. To vokaler ANINELNSJUTYPE ingen norsk landbruksindustri. det er I strid med ånden i EØS 54. Populært å gi på TV 21. Vakkert sted i Norge 38 39 40 41 42 43 57. Kjennemerke på fly 25. Populært standpunkt NEERIANVEVÆPNA Da det norske folk sa nei til avtalen. I artikkel 19.2 står det 44 45 46 47 48 49 58. En av verdens beste 26. Område i Bergen DRESSBAILDRYES EU 28. november 1994 var en at partene skal «fortsette sine fotballspillere 29. Dampskipsselskap 50 51 52 53 54 55 ERIKSENKLATTER viktig grunn at vi da kunne be- bestrebelser med sikte på en 59. Svensk byrå 30. På glattisen 56 57 58 59 60 61 62 vare landbruket vårt. Som et gradvis liberalisering av hande- 60. Frontfigur i 34. Om FURUBERGDLDONA 63 64 65 66 67 68 69 land langt mot nord med mange len med landbruksvarer». alternativdebatten 36. Monthy Mython-uttrykk REVETALURANNAV 63. Skipsregister (fra Spamalot) 70 71 72 73 74 75 små jordlapper vil det ikke være Men det norske landbruket 65. Løve 38. Nomadestamme PSGOFTETALENSI 76 76 B 77 78 79 80 81 82 83 mulig innenfor EUs felles land- er avhengig av at det ikke skjer 60. Sted i Lofoten 41. EUs «utenriksminister» NTBLESTTKIRISD 42. Ego 84 85 86 87 brukspolitikk. Også da EØS- en slik gradvis liberalisering. 68. Kontrollorgan for EU- SYRIZAUEMBDREN lovgivning 44. Is 88 89 avtalen ble vedtatt 16. november Dersom EU tolker avtalen så 70. Kringkastingsorg. 45. Ny partileder BRAANENREINERT 1992, var budskapet at jordbru- bokstavelig og går til mottil- 72. Odd Nerdrum 46. Hører ikke Vinnerne var: ket var unntatt. tak på dette grunnlaget så er 47. Konge (fr.) 74. Liverpool-keeper Astrid Flor, 4640 Søgne 75. Baksmell 48. Pokerinnsats • Endelig tar regjeringen et det EØS-avtalen det er noe galt 77. Tar ikke EU-kampen 49. ...de døde vaagner • Olav Larsen, 2485 Rendalen grep som får opp framtidstroa med. 80. Mytologisk kvinnenavn 50. Bra, men ikke overdriv • Magne Løiten, 3350 Prestfoss neitileu.no 4 |2012 StandpunktbcP]S_d]Zc Nummer 1-2008  KALENDER Endepunkt ForKalender mer informasjon  Endepunkt om arrangementene, se «Den siden som forsøker seg For mer informasjon om «Den siden som forsøker seg neitileu.no/hva_skjer med triks og slagord vil tape» arrangementene, se med triks og slagord vil tape» www.neitileu.no/hva_skjer/ THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994. Oktober THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994. Januar 13.17. oktober. januar: AskøyØstfold Nei Nei til EUtil EUhar  PÅ SISTE invitererårsmøte til på seminar Kleppestø. om Kl. euroen. 18.00. Innledninger ved Christian 25.-27. januar: Landsmøte i Margot Wallström: Anton Smedshaug (Landbrukes Ungdom mot EU går av stabelen på utredningskontor) og Maria Ny vervekampanje: WalbergMysen i Østfold.(LO). Arena, Moss EU-sex på kirke og kultursenter. 15.Februar oktober. Åpent møte om YouTube – «en EUs6. håndteringFebruar: Årsmøte av finanskrisen. i Akers- Aust-Agderhus Nei til EU. Nei Arbeidersamfunnets til EU genistrek» ønskerplass 1,å Oslo,sette kl. fokus 18.00. på EUs håndtering13. februar: av finanskrisen. Bergen Nei til LillEU EU-kommisjonens sex-fikser- Fannyhar ekstraordinært Sæther innleder. årsmøte. Sted: Øvre - te filmsnutt på YouTube, tidli- Landbruketgaten 25. Se Hus, http://www.neitileu. Arendal. gere omtalt her i Standpunkt 15.no/bergen oktober. for Sarpsborg,oppdatert info. Verv og og i utallige andre media, dis- Aremark14. februar: og Halden Tønsberg Nei tilog Nøt- kuteres fortsatt. På de svenske EUterøy inviterer Nei til tilEU. studiesirkel, Fellesmøte med sosialdemokratenes webavis, med tema: Hva betyr EØS foredrag. Separate årsmøter for Aktuelt i politiken, stiller EU- for kommunene? Sandbakken parlamentarikeren Anna Hedh barne-lagene. og Sted: ungdomsskole. Avholdsfolkets hus, Tønsberg. spørsmålet: – Hvor sexy er EU Påfølgende møter er 15. egentlig? oktober,23. februar: 29. oktober Buskerud og 12.Nei til EU Hedh tar utgangspunkt november.har årsmøte på Folkemusikksentret i EU-kommisjonens «Come 22.i Prestfoss. oktober. Bærum Nei til EU vinn 2012together»-snutt, og sier at hun inviterer23. februar: til åpent Årsmøte møte omi Sør-Trøn EØS. - – Høstens verveoffensiv er så inderlig trøtt av dagens Møtetdelag arrangeresfylkeslag arrangeres i samarbeid på Bak - er i gang, bli med du også, reklame som i så stor grad inne- medke gård. Europabevegelsen, Trondheim lokallag så har her års - holder seksuelle antydninger. ermøte det duketsamme for dag, heftig samme debatt! sted. oppfordrer organisasjons- 27. oktober. Årsmøte i Sogn sekretær Remi Moen. – Jeg synes det er bra at EU- VERV OG kommisjonen legger ut filmer ogMars Fjordane Nei til EU og I en situasjon med EU-krise på YouTube, men akkurat den- ope5. møtemars: om Vestfold internasjonal Nei til EU. Års- økonomi, EU og Noreg og EØS- og massivt nei-flertall i fol- ne kunne de ha spart seg, skri- møte. Sted: Grønt Fagsenter, Gjen- debatten framover, ved Torstein ket, er det mange av Nei til EU- ver hun. nestad, kl 19.00. Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche får overrakt verstingeprisen Dahle, siviløkonom, og Heming aktivister som tenker at det ikke EU-kommisjonens Margot 7.-9. mars: Vårkonferanse i Ung- under den satiriske seremonien på Witloof BarFÅ i Brussel ET KRUS!FOTO: SADAINE/FOEE Olaussen, leiar i Nei til EU. Stad: er nødvendig å verve flere med- Wallström svarer at hun synes Hotelldom motFørde. EU 6-9. mars. lemmer til organisasjonen. Vinn krus den aktuelle filmsnutten var en 27. oktober. Folkemøte om – Vi vet at vi har solid støt- Det er to måter å få vervepremien på: genistrek. April EØS. Fylkeslaget i Hordaland teW uteORST blant EU folk L overOBBY heleING lan -AWARD1. Verv: to nye medlemmer, og få tilsendtAv et fintMorten krus Harpermed Nei-logo. – Videoklippet ble laget fo- inviterer4.-5. april: til folkemøte Landskonferanse om EØS for det. Men for at organisasjonen 2. Send inn forslag på fem navn på personer du mener bør være medlemran lanseringen i Nei til av EU. EUs Disse media vil- i OddaNei til lørdagEU. Tema: 27. Klima oktober. og EU. Dag Oslo. skal være en stor politisk makt- program. Det er en av fire korte deretter motta en henvendelse fra oss, og du får tilsendt et krus. Seierstad6. april: innleder. Rådsmøte i Nei til EU. faktor, må medlemstallet holdes filmer med klipp fra kvalitets- oppe. Derfor er oppfordringen: filmer som har fått EU-støtte, November Verv flere medlemmer til Nei til Hva gjør du? som «Amélie fra Montmartre», EU i ditt distrikt! Hver eneste Send en e-post til [email protected], eller i posten til Nei til EU,«Farvel, Storgata Lenin» 32, og «Slik0184 som i 2.-4.Nei november. til EU Stand ble under nye medlem er velkommen, sier OSLO, med navn og adresse på de du har vervet, eller tips på 5 navnhimmelen». med adresser. Takket Huskvære disseå klippene har millioner av men- Orremesså. Blide folk fra Remi Moen. oppgi ditt eget navn og adresse! fylkeslaget«ukas i Rogaland helt» Nei til Årets lobby- nesker funnet EU-hjørnet på EU blir å finne på stand under Store utfordringer YouTube. Siden i sommer har vi Orremesså.Rød Ungdoms nettsider kåret Nei til EU merker at mange i or- publisert 77 videoklipp på EU- 1.-4.Nei november.til EU til «ukas helt» etter ganisasjonen har tatt en verve- tube, som har hatt over 7 millio- Globaliseringskonferansenlandsmøtet på Sørmarka. pause. Både tallet på nyverve- hos oss, sier Moen. ner treff hittil, skriver den sven- 2012 arrangeres på Folkets de og gjenbetalingsprosenten – Send inn navnet på fem per- ske EU-kommissæren. Hus«Etter i Oslo. å ha Bli fått med 3000 på nye en med- Margot Wallström beretter engasjerende og lærerik erverstinger lavere enn i toppåret 2009, da soner du mener bør være med- lemmer i fjor, er Nei til EU med sine videre at folk ikke bare har tit- konferanse! medlemstallet passerte 30 000. lemmer i Nei til EU: Vi sender 28000 medlemmer den tredje stør- – Vi opplever at det er litt tyn- disse et hyggelig brev, legger ved tet på videoklippet om kjærlig- 9.-11. november. Nei til EUs het, men også filmsnutter med landsmøteste politiske i 2012 medlemsorganisasjo arrangeres på- greTyske å verve, bilfabrikanter men hovedforskjel- ersiste kåret nummer til av Standpunkt orårets og verste EU-lobbyister. informasjon «om alt fra kam- Ricanen Hamar i Norge Hotell.etter Arbeiderpartiet len er at det er færre som gjør ringer dem opp etter en stund pen mot brannene i Hellas, ut- 16.-17.og Kristelig november. Folkeparti. Nord- Det er utro- enWorst verveinnsats. EU Lobbying Den Award viktigste ble i ogstått spør sammen om de kan om tenke en massivseg å fortsatt drift av gamle reakto- Trøndelaglig viktig for Nei organisasjonen til EU inviterer at den til grunnendesember til delt at EU-motstandere ut for tredje gang blilobbykampanje medlem. som har ut- rer. viklingsbistand og klimafor- andringer til grensekontroller, seminarbeholder om sin EU styrke og EØSog vokser i Nord- også ikkeav organisasjoneneer medlemmer er Corporate at ingen vannet Om de og ikke forsinket ønsker kravene medlem til- De satiriske prisene kåres forbrukerbeskyttelse og kultur- Trøndelag.i tider der EUHvordan ikke står utviklingen direkte på i harEurope spurt Observatory,dem, slår Remi FriendsMoen skap,CO-utslipp hører de fra ikke biler mer i EU. fra Tyske Nei gjennom en åpen nettavstem- støtte til europeisk film». EUdagsorden, påvirker rettrammebetingelsene og slett fordi gras- fast.of the Earth Europe, LobbyCon- tilAtomic EU. Det Forum, eneste en du interesseoraltså tren-- ning, etter at arrangørene har forrotmobilisering kommune og er fylke, det eneste og for- trol og SpinWatch. Hensikten ganisasjon for atomindustrien, nominert de verste kandidate- – Som kommissær med an- ger å gjøre, er å sende inn fem svar for kommunikasjon er jeg lokaldemokratiet.trinnet Nei-siden har Seminaret overfor en Ja- Verervedugnad å øke offentlighetens kjenn- navnfikk og prisen adresser. Worst EU Green- ne. Både privatpersoner og or- retterside som seg sitterspesielt med mot bukta og begge skap til den omstridte lobby- wash (verste grønnvasking) for ganisasjoner kan sende inn for- stolt over å kunne presentere Som et tiltak for å øke medlems- – Hva får så du igjen for det- EU på EUtube, der de fleste bru- lokalpolitikere,endene i Stortinget, men ledelsener åpen i forAr- praksisen i Brussel. en kampanje som skulle gi inn- slag. Full begrunnelse og omta- alle interesserte. tallet vårt, har vi en vervedug- te? Jo – som takk for dette, sen- kerne er unge mennesker som vi beiderpartiet og i de store mediene. Fjorårets verstinger ble de trykk av at kjernekraft var mil- le av de andre kandidatene på 19. november. Åpent møte om nad som går fra nå av og fram til der vi deg Nei til EU-kruset. Et ellers ikke når i vår daglige kom- På grunn av glitrende organisato- tyske bilfabrikantene BMW, jø- og klimavennlig energi. Hen- prisens nettside: EUs håndtering av finanskrisen 1. november. vakkert krus med plass til så vel munikasjon, skriver Wallström. risk og politisk arbeid mot EU kårer på Vindfjelltunet Gjestegaard Daimler – Vet du ogom Porsche.noen som De burde har kaffesikten som var te, å fåog oppslutning med et godt omog www.worstlobby.eu/ Inge Matland i Lardal.vi Nei til EU EU ertil Ukashardt Helt!» rammet heter det være medlem i Nei til EU, men klart budskap tydelig plassert. avpå en nettsidene gjelds- og til finanskrise.Rød Ungdom. I som kanskje ikke ennå har fått et forsøk på å berge euroen sjansen til å bli bedre kjent med Av Hilde Loftesnes Nylén har EU pålagt medlemslandene NEI TIL EUs MEDLEMSAVIS oss? Nå har du sjansen til å in- [email protected] velferdskutt, lønnskutt og vitereTilbake dem til til å bli medlemmerRett skal være rett. Det finnes politikere unnlater å diskutere spørsmålet. B-blad Returadresse: çèP]S_é]Zè Arbeider samfunnets plass 1 0181 Oslo

Ei%,›Efm\dY\i) privatisering. ''. en rekke debattanter som DN har helt rett i sin analyse, men jeg er redd det (.%‚i^Xe^ bulgarsk Maria Hagberg: – EU gjør skriver glitrende «nå-må-vi-inn- ikke vil føre noe steds hen. Nordmenn er av natur et menneskene til varer Ales Ree: Beklager slagside i NRK-program om 1994 Margot Wallström: Vil ha Side 10-11 3|2 0 1 2 EU-kunnskap i skolene Karina Rohr Sørensen: Side 4-5 neitileu.no–Fri flyt vinner alltid i EU KAMPEN Side 7 M iftserie OT TJ Nei til EUs skr Side 8 i-EU-dere»-innlegg i norsk presse. svært endringsvegrende folk, og styres i denne saken ENESTEDIREKTIVET v e t nivå : 2 N . r ›Ale`)'()›Bi+'#$ S t a n d p u n k t : V ET T -H E F T E : NYTT, GRATIS AV E U - KRISEN RAMMET Importerer mat Som en service overfor våre av følelser. – EU har for 30 milliarder Fellesforbundet ansvar for kroneriåret Vi opplever at det er litt tyngre Side 10 og vedlagt Vett-hefte

God HVAG euro-krisen Si d e 8 - 9 r EU, men EØS- Norge har vår egen landbrukspolitikk utenfo ME EØS JØR avtalen slår innover landbruket med en tyngde få hadde s o m m e r ! sett for seg da avtalen ble inngått. Rundt 40 prosent av alle EØS-reglene handler om landbruk. Mat- og veterinærområdet er styrt av EØS-avtalen, handelen med landbruksvarer LAND D er liberalisert, bo- og driveplikten saumfares og stadig RPRESSNORG E BRUKET? INTE nye genmodifiserte produkter (GMO) må vurderes. Dette 31 08 heftet beskriver de ulike måtene EØS-avtalen påvirker E orholdet til EU på norsk landbruk, og undersøker hvordan f RUK lesere vil vi nå og da trekke frem Det betyr ikke at Norge trenger å forbli utenfor EU. landbruksområdet ville vært uten EØS.

RETU 9771504537002

e\`k`c\l%ef kreverLO-KONGRESSENEU vetoI KRISEe\`k`c\l%ef I 2013: å verve, men hovedforskjellen Seiersglade delegater noen av ja-sidens debattperler. Den enkleste måten er rett og slett at EU bestemmer og tilskuere reiste seg og applauderte da ,, Fellesforbundet med overveldende flertall gikk Dagens bidrag er et leserbrev fra seg for å «straffe» verdens rikeste og mest selvopptatte inn forAlternativ- at Norge må bruke reservasjonsretten mot EUs er at det er færre som gjør en tjenestedirektiv.  – La oss ikke få et tjeneste- Dagens Næringsliv: land. Ved å innføre eksklusivt tollregime mot norske va- direktiv som skal bestemme over vårtd arbeidsliv. e b Via må t t e n selv finne virkemidlene i kampen mot sosial dumping verveinnsats. Den viktigste grunnen og økonomisk kriminalitet, sa rer vil vår økonomi raskt strupes og bli redusert til bul- Stein Aamdal fra talerstolen.  k oSide m 14, 15 og 16 m e r ! Neste Standpunkt tilEr at EU enEU umulighet?-motstandere ikke er medgarsk- nivå. Da, men først da, vil EU-motstanden bli bor- EU-kommisjonens Jeg tror ikke det Vervepremie. Så glad ble Hilde Loftesnes Nylén av å bli gjort krus på. Frist for,, erinnsendte et spørsmål om bidrag til DN skriver i en leder 28. desember om den sterke motstanden te. Norske politikere som ønsker medlemskap bør derfor Nesteat EØS kanStandpunkt bli et videosnutter finner du her: tema. EØS blir et tema. f o t o : r e m i m o e n Hans O. Felix, leder i EL & IT Forbundet, nummer=fkf1?‚mXi[J´Yµ 1-2013 er 29. november. lemmer er at ingen har spurt dem. Frist tilfor LO Media 12. april 2012innsendte bidrag er mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen be Brussel om den nødvendige hjelpen. http://youtube.com/user/ HEMIN Les mer om alternativ-debatten på B li G OLAUSSEN FORMOE sidene 2, 4-5, 12-13, 16-17: SETT FOTO: EIVIND Bildet er fra LO-kongressen 2009. EU PÅ MIL m e d le m JØMUSEUM! i Nei til EU! til Nei i Side 2 10. februar. Send følgende SMS- av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre Jon Aabye, Oslo eutube melding NEITILEU til 2090 (150,- for 2 0 1 2 )

22. årgang. Opplag: 37 000 Nei til EU, Storgata 32, 0184 Oslo