Chalak Kaveh "Omstreiferuvæsenet": Politiets og domstolenes behandling av tatere og sigøynere 1900-1960. Avhandling for graden Philosophiae Doctor Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo 2016 - Og hvor tenkte du dig hen nå? Josefa så hjelpeløs på lensmannen. - Hvor tenkte du dig hen, spør jeg? Du må vel ha tenkt dig hen et sted? - Jeg vet ikke riktig […] jeg har vært om bord på en båt en tid – - Hvad slags båt var det? - Det var en skøite bare, jeg var med han som eide henne. Det kom noe vaktsomt i lensmannens blikk. - Du har vært omstreifer, mener du? Josefa hørte spørsmålet, det var som han løftet en øks, syntes hun. - Jeg vet ikke hvad det heter – de kalte sig reisende selv […]. Fant: et blad av de reisendes bok, Gabriel Scott Forkortet innholdsliste Fordord _________________________________________________________________ xiii Liste over diagrammer _______________________________________________________ 2 DEL 1: AVHANDLINGES TEMA, METODE OG TEORI _________________________________ 4 Kapittel 1: Innledning ________________________________________________________ 1 Kapittel 2: Metode og teori __________________________________________________ 37 Del 2: Politiet og «omstreiferplagen» __________________________________________ 57 Kapittel 3: Politiets syn på «omstreiferplagen» __________________________________ 59 DEL 3: PRAKTISERINGEN AV LOVVERKET ________________________________________ 99 Kapittel 4: Løsgjengerloven _________________________________________________ 101 Kapittel 5: Praktiseringen av løsgjengerloven: Forventningene til loven gjort «til skamme» ________________________________________________________________________ 123 Kapittel 6: Handelsloven og bestemmelsene om omførselshandel __________________ 173 Kapittel 7: Brudd på handelslovens bestemmelser om omførselshandel _____________ 181 Kapittel 8: Dyrevernlovens bestemmelse om hestehold ___________________________ 195 Kapittel 9: Forbudet mot «omstreifernes» hestehold _____________________________ 207 Kapittel 10: Fremmedloven _________________________________________________ 217 Kapittel 11: Praktiseringen av fremmedloven overfor sigøynere (1915-27) ___________ 239 Kapittel 12: Tysk og norsk sigøynerpolitikk på 1920-og 1930-tallet _________________ 271 DEL 4: AVLSUTNING _______________________________________________________ 287 Kapittel 13: Konsklusjoner __________________________________________________ 289 Vedlegg 1: Diagrammer over understøttede fattige 1890-1920 ________________ 309 Referanser _______________________________________________________________ 319 Detaljert innholdsfortegnelse Fordord xiii Liste over diagrammer 2 Del 1: Avhandlinges tema, metode og teori 4 Kapittel 1: Innledning 1 1.1 Problemstillinger og avgrensninger 1 1.1.1 Avgrensning av tema 3 1.1.2 Avgrensning av periode 4 1.2 Historiografi 6 1.2.1 Studiene og beskrivelsene av sigøynere før 1980-tallet 6 1.2.2 Internasjonal forskning: 1980-tallet til i dag 10 1.2.3 Norsk og nordisk forskning 1980 til i dag 13 1.3 Gruppebetegnelsene tatere og sigøynere – Avhandlingens begrepsbruk 21 1.5 Kildematerialet 26 1.5.1 Protokoller 27 1.5.2 Politirapporter 29 1.5.3 Politipublikasjoner 30 1.5.4 Domstolenes saksdokumenter: Domsakter 31 1.5.5 Kilder fra storting, regjering og sentraladministrasjon 31 1.5.6 Materiale fra Misjonens arkiv 31 1.5.7 Omfanget av politi- og domstolsmateriale 32 1.5.8 Behandling av personsensitiv informasjon i avhandlingen 33 1.5.9 Utfordringer i kildearbeidet 35 1.6 Avhandlingens struktur 36 Kapittel 2: Metode og teori 37 2.1 Kildeutvalg: Representativitets- eller generaliseringsproblemet 37 2.2 Grounded theory-metoden 40 2.3 Hegemoni og kategoriseringsmakt i problemkomplekset «Omstreiferuvæsenet» 43 2.4 Moralsk entreprenørskap og «omstreiferuvæsenet» 48 2.4.1 Regelskaperne 49 2.4.2 Politiet som regelhåndhevere 51 2.5 Antiziganisme – Behovet for mer forskning 52 Del 2: Politiet og «omstreiferplagen» 57 Kapittel 3: Politiets syn på «omstreiferplagen» 59 3.1 Ekskurs: Kategorisering av «omstreifere» i Fattigstatistikken 59 3.2 Omstreiferi til besvær – politiets uttalelser i 1895 62 3.3 «Omstreiferkomiteen» 1927 og innhenting av manntall 68 3.3.1 Rundskrivet i 1927 69 3.3.2 Rundskrivet i 1935 70 3.4 Politiets forståelse av betegnelsene «omstreifere og løsgjengere» 71 3.5 Representerte «omstreiferne» en plage for distriktet? 78 3.6 «Omstreifere» ikke en plage i distriktet 81 3.7 Arbeidets legalitet – Synet på håndverk som maskert tigging 84 3.8 Politiets manglende kapasitet 89 3.9 Synet på omstreiferuvæsenet 93 Del 3: Praktiseringen av lovverket 99 Kapittel 4: Løsgjengerloven 101 4.1 Løsgjengerloven: en repressiv fattiglov i moderne forkledning 103 4.2 Straffelovkommisjonens syn på «Langstrygeri» 106 4.3 Løsgjengerlovens enkeltbestemmelser 108 4.4 Løsgjengerloven evalueres i 1910 114 4.5 Revisjoner av løsgjengerloven 118 4.5.1 Endringer i 1918 118 4.5.2 Forordningen om arbeidshjelp 1941 120 4.5.3 NS-regimets løsgjengerlov 121 4.5.4 Endringer i 1970: Opphevelse av tvangsarbeid og avkriminalisering av offentlig beruselse 121 Kapittel 5: Praktiseringen av løsgjengerloven: Forventningene til loven gjort «til skamme» 123 5.1 Ekteparet Berit og Martinius – arrestert for løsgjengeri (1917) 124 5.2 Maria – anmeldt for betleri i henhold til løsgjengerlovens § 11 (1927) 128 5.2.1 Kan løsgjengerlovens § 4 anvendes overfor Maria? 130 5.3 Karl Fredrik – siktet etter løsgjengerlovens ulike paragrafer 1937 132 5.3.1 Mai 1937 132 5.3.2 November 1937 133 5.4 Hjalmar – to saker (1935 og 1942) 136 5.4.1 Siktet for brudd på løsgjengerlovens paragraf 4 (1935) 136 5.4.2 Hjalmar siktet for «løsgjengeri» (1942) 137 5.5 Sofie – 30 dagers fengsel for betleri (1941) 139 5.6 Løsgjengeri og forordningen om arbeidshjelp 1942 141 5.7 Anders og Kari – siktet for tyveri og brudd på løsgjengerloven § 1 - 1943 144 5.8 Wilhelm og Aleksander – dømt i henhold til løsgjengerlovens paragraf 4 og ulovlig omførselshandel (1954) 148 5.8.1 Nedenes herredsrett sin domsavsigelse mot Wilhelm og Aleksander 151 5.9 Siktet etter ulovlig omførselshandel og løsgjengerlovens § 4 (1956–1959) 154 5.9.1 Forhandlinger ved Nedenes herredsrett 1959 158 5.10 Hjemsendelser etter løsgjengerlovens paragraf 7 161 5.10.1 Ludvig hjemsendt 1943 163 5.10.2 Petter – tildelt advarsel etter løsgjengerloven (1943) 164 5.11 Løsgjengerlovens praktisering 164 Kapittel 6: Handelsloven og bestemmelsene om omførselshandel 173 6.1 Handelsloven av 1907 173 6.2 Lovforandringene i 1929 og 1935 178 Kapittel 7: Brudd på handelslovens bestemmelser om omførselshandel 181 7.1 Reisefølge på 4 – Vedtatt bot for ulovlig omførselshandel (1929) 181 7.2 Klokkesalg – Følge på 3 mistenkt for ulovlig omførselshandel (1942) 182 7.3 Laurits og Nikolai – ulovlig omførselshandel (1955) 183 7.4 Gustav – Mellom «en ganske ordinær handel» eller bedrageri og ulovlig omførselshandel (1959) 185 7.5 Søknader om og innvilgelser til å drive omførselshandel – noen saker 187 7.6 Diskusjon av handelslovens praktisering 189 Kapittel 8: Dyrevernlovens bestemmelse om hestehold 195 8.1 Dyrevernloven av 1935 195 8.2 Forbudet mot «omstreifernes» hestehold vedtas i 1951 198 8.3 Et forbud i tidens ånd 204 Kapittel 9: Forbudet mot «omstreifernes» hestehold 207 9.1 Theodor (1928) 207 9.2 Aksel, mulig overtredelse av dyrevernloven (1941) 209 9.3 Gammel hest solgt til «omstreifer», 1942 210 9.4 Omstreiferfølge med hest 1942 211 9.5 Et symbolsk forbud? 212 Kapittel 10: Fremmedloven 217 10.1 Fremmedloven av 1901 217 10.2 Fremmedloven revideres i 1915 219 10.3 Fremmedlovens revisjon og adgangsforbudet i 1927 228 10.4 «Sigøynerparagrafen» ut av fremmedloven i 1956 230 10.5 Fremmedlovene som verktøy for å bli kvitt sigøynerne 235 Kapittel 11: Praktiseringen av fremmedloven overfor sigøynere (1915-27) 239 11.1 Ordensforstyrrelse i Lofoten i juli 1915 240 11.2 Slåsskamp i Kristiansund i juli 1915 240 11.3 Arrestasjon og utvisningsbeslutning på Rjukan i februar 1916 241 11.4 Sigøynerfølget i Bergen, januar 1917 249 11.5 Utvisning-/avvisning fra Kongsvinger, november 1921 253 11.6 Utvisning av sigøynere i Arendal, april 1924 254 11.7 Politiets klager over «…disse huiende, stöiende og paatrengende personer…» 258 11.8 Utvisnings- og forbudslinjen krystalliserer seg 260 11.9 Sigøynere som en «sann landeplage»? 266 11.10 Den kumulative radikaliseringen i fremmedregimet mot sigøynerne 269 Kapittel 12: Tysk og norsk sigøynerpolitikk på 1920-og 1930-tallet 271 12.1 Ambisjoner om en enhetlig sigøynerpolitikk på 1920-tallet 271 12.2 Den bayerske sigøynerloven (1926) 275 12.3 Sigøynerloven og klager over «Zigeunerunwesen» 277 12.4 Bruddet med den tradisjonelle tyske sigøynerpolitikken 279 12.5 Innføring av den tyske modellen i Norge? 281 12.6 Spenningene mellom sentraladministrasjonen og lokalpolitiet 284 Del 4: Avlsutning 287 Kapittel 13: Konsklusjoner 289 13.1 Lovverket 289 13.2 Politietaten og lensmannsvesenet 291 13.3 Domstolene 292 13.4 Lovverk, politi og domstoler og lovpraktiseringen 294 13.5 Overordnede trekk ved statens politikk overfor gruppene 297 13.6 Lovgiverne, Misjonen og politiet som moralske entreprenører 299 13.7 Omstreiferuvæsenets hegemoni 302 Vedlegg 1: Diagrammer over understøttede fattige 1890-1920 309 Diagram A 309 Diagram C 311 Diagram D 313 Diagram E 314 Diagram F 315 Diagram G 316 Diagram H 317 Referanser 319 Utrykte kilder 319 Bayerisches Hauptstaatsarchiv (Bay.HStA), München 319 Bundesarchiv Berlin (BA Berlin) 319 Landesarchiv Berlin (LA Berlin) 319 Riksarkivet, Oslo (RA) 320 Statsarkivet i Bergen 320 Statsarkivet i Hamar 320 Statsarkivet i Kongsberg 321 Statsarkivet i Kristiansand