Kommune- Og Regionreformen Spørsmål Som Kan Oppstå for Barne- Og Ungdomsorganisasjonene Og Mulige Måter Å Angripe Problemstillingene

Kommune- og regionreformen Spørsmål som kan oppstå for barne- og ungdomsorganisasjonene og mulige måter å angripe problemstillingene. 1 Innhold

1 Innledning 3 1.1 Kort om reformene 3

2 Framgangsmåte for endring 4 2.1 Innledning 4 2.2 Prinsipper for tolkning 5 2.3 Grunnlag for avgjørelsen 6

3 Organisering av fylkeslag, lokallag og regioner 8 3.1 Organisering av fylkeslag 8 3.2 Organisering av lokallag 9 3.3 Organisering av kretser og regioner 10 3.4 Praktiske og økonomiske utfordringer 10

4 Sammenslåing av grupper 11 4.1 Beslutningsmyndighet og flertallskrav 11 4.2 Praktisk gjennomføring 12

5 Støtteordninger 14 5.1 Kommunale og fylkeskommunale ordninger 14 5.2 Nasjonale støtteordninger 16

6 Organisasjonsdemokrati og påvirkning 17 6.1 Interne forhold 17 6.2 Tiltak for å bevare organisasjonsdemokratiet 17 6.3 Eksterne forhold 18

7 Sjekkliste 18

8 Kilder 19

Rapporten er skrevet av Ina Ytterstad Bjørnå på vegne av LNU.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner www.lnu.no

Oslo, mai 2018

2 1 Innledning

Formålet med denne rapporten er todelt. For det første skal den belyse problemstillinger som kan oppstå for organisasjonene i forbindelse med kommune- og regionreformen. I tillegg er det et mål å utstyre organisasjonene med verktøy for omstilling, der dette er nød- vendig. Avslutningsvis er det oppstilt en sjekkliste 1.1 Kort om reformene med kontrollspørsmål. Listen kan brukes som Stortinget har vedtatt at 109 kommuner skal et verktøy mens man leser rapporten, og som slås sammen til 43 nye kommuner, og at dette en oppsummering av sentrale spørsmål. skal skje med utgangspunkt i frivillige proses- Rapporten er utarbeidet før vi har et klart ser.1 Fra 1. januar 2020 vil det dermed være bilde av hva de vedtatte sammenslåingene på 356 kommuner i Norge. På regjeringens nett- kommunalt og fylkeskommunalt nivå kan føre sider finnes en oversikt over kommunene som til. At det dreier seg om en pågående prosess, slås sammen, og hva som blir de nye navnene. gjør det vanskelig å fastslå sikkert hvordan Stortinget har også vedtatt endringer i reformen kommer til å påvirke barne- og inndelingen av regionalt folkevalgt nivå.2 ungdomsorganisasjonene. I tillegg utgjør ikke Sammenslåingen av Nord-Trøndelag og barne- og ungdomsorganisasjonene en homo- Sør-Trøndelag er allerede gjennomført. Følgen- gen gruppe. Store variasjoner i oppbygning, de fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar organisering, formål og medlemstall gjør at 2020: rapporten ikke kan ta stilling til hvordan den enkelte organisasjon vil bli påvirket. Gjennom- • Troms og Finnmark gangen av overordnende problemstillinger vil • Telemark og Vestfold likevel gi en pekepinn på hva organisasjonene • Vest-Agder og Aust-Agder bør tenke på. • Buskerud, Akershus og Østfold Begrepsmangfoldet i norske barne- og • Hordaland og Sogn og Fjordane ungdomsorganisasjoner er nesten like stort • Oppland og Hedmark som antall organisasjoner. Derfor vil begrepe- ne lokallag, fylkeslag, regionslag, landsstyre, Et av formålene med regionreformen er å sentralstyre og landsmøte bli brukt gjennom- gi fylkeskommunene ytterligere oppgaver og gående i denne rapporten. ansvar sammenlignet med i dag.3 Sommeren Med lokallag menes i denne sammenheng 2017 satte kommunal- og moderniseringsde- organisasjonens laveste nivå av selvstendig, partementet ned et ekspertutvalg for å vurdere demokratisk enhet i organisasjonen. Begrepet overføring av ytterligere ansvar, oppgaver og fylkeslag peker på mellomliggende lag knyttet myndighet til fylkeskommunen. Ekspertutval- til fylkesstrukturen. Regionslag følger ikke get har foreslått at en rekke oppgaver flyttes til fylkesinndelingen, og er organisasjonens egen- fylkeskommunalt nivå.4 Hvorvidt og eventuelt definerte strukturer over lokallagnivå. Sentral- hvilke nye oppgaver fylkene vil få i fremtiden, styret er grupperingen av sentralt tillitsvalgte er imidlertid ikke avklart enda. som ofte, men ikke alltid, står for den daglige driften av organisasjonen. Henvisninger til 1 jf. Prop. 96 S (2016-2017) og Innst. 386 S (2016- landsstyret er ment å dekke det høyeste orga- 2017). jf. Dokument 8:2 S (2017-2018), Innst. 52 S (2017- net mellom landsmøtene til organisasjonen. 2018) 2 jf. Prop. 84 S (2016-2017) og Innst. 385 S Landsmøtet er organisasjonens øverste organ, (2016-2017) hvor beslutningsmyndigheten ligger hos orga- 3 jf. Innst. 385 S (2016-2017) nisasjonens medlemmer. 4 Rapport fra ekspertutvalg (2018)

3 2 Framgangsmåte for endring

2.1 Innledning

For at organisasjonsdemokratiet skal ivaretas, større avgjørelser om organisasjonen være har det stor betydning hvordan organisasjonen demokratisk foranket. Fremgangsmåten som gjennomfører endringer. I denne delen gis det skissers opp i det følgende, tar nettopp ut- tips til hvordan man bør gå frem hvis det er gangspunkt i at organisasjonsdemokratiet skal nødvendig å endre praksis, oppbygning, orga- ivaretas når større eller mindre avgjørelser nisering e.l. i forbindelse med reformene. fattes. Det er spesielt to årsaker til at dette temaet I punkt 2.2 redegjøres det for hvilke prin- omtales i en rapport om kommune- og regi- sipper som bør legges til grunn for å tolke onreformen. Hvis organisasjonen er nødt til å vedtekter og andre styringsdokumenter. Hvilke foreta betydningsfulle endringer, vil en ryddig grunnlag organisasjonene kan og bør utlede fremgangsmåte kunne motvirke misnøye og argumenter fra, er omtalt i 2.3. konflikt internt i organisasjonen. I tillegg bør

LNUs vedtekter regulerer hva som skal til for å få medlemskap i LNU. I vedtektene fra 2017 er det også gitt bestemmelser om hvem som ikke kan bli medlem i organisasjonen. Vedtektenes § 9 bokstav a) lyder som følger: «Organisasjoner som hovedsaklig arbeider med idrettslige aktiviteter kan ikke få medlemskap.» For å avgjøre akkurat hvem det er som kan nektes medlemskap etter § 9 bokstav a), er det nødvendig å tolke bestemmelsen. For det første må man ta stilling til hva som ligger i begrepet «hovedsaklig». Språklig sett omfatter begrepet de organisasjoner som for det meste driver med idrettslige aktiviteter. Ut fra ordlyden «hovedsakelig» vil organisasjoner hvor kun en ubetydelig del av aktiviteten er idrettslig, falle utenfor § 9 a). En alminnelig språklig forståelse av «arbeider med», tilsier at det først og fremst er organisasjoner som aktivt har som mål å drive med idrettslige aktiviteter som er om- fattet. Etter ordlyden må bestemmelsen avgrenses mot organisasjoner som har andre formål enn idrettslige, selv om organisasjonen har aldri så mange fotballturneringer på sommerleir. For å finne innholdet i § 9 a), vil man også måtte ta stilling til hva som regnes en «idrettslig aktivitet», uten at jeg går nærmere inn på det her.

4 2.2 Prinsipper for menheng, betyr altså at det enkelte uttrykk ikke kan leses isolert. Dette blir spesielt frem- tolkning tredende der dokumentet selv gir uttrykk for hvordan et begrep skal forstås. Fra eksempelet 2.2.1 Utgangspunktet er ordlyden over, kan det tenkes at vedtektene selv defi- Med ordlyd menes her den teksten som frem- nerer hvem som regnes som «medlem» av går av dokumentet. Gjelder det vedtekter, vil organisasjonen, eller hva som utgjør et «lokal- ordlyden være den teksten som er vedtatt på lag». Da vil vedtektenes generelle definisjon av landsmøtet, og som fremgår av vedtektsdoku- uttrykket «medlem» måtte legges til grunn for mentet. Her forsøker man finne ut hva ved- hva som menes med «alle medlemmer». tektsbestemmelsen betyr rent språklig. Selv der det finnes en definisjon av begreper Grunnen til at man starter i teksten, er at som «medlem», vil begrepet kunne bety ulike teksten er det klareste holdepunktet man har ting, avhengig av sammenhengen. Dersom den for å forstå landsmøtets ønsker og vedtak. Lo- aktuelle bestemmelsen regulerer pliktene til jalitet til landsmøteflertallet tilsier at man tar organisasjonens sentralstyre, vil «medlem» utgangspunkt i ordlyden når man tolker ved- i denne sammenheng kunne peke på de av tekter. Det enkelte medlem i organisasjonen organisasjonens medlemmer som har fått et har også bare teksten i vedtektene å forholde sentralstyreverv. Hvis bestemmelsen er sortert seg til. Siden medlemmene har behov for å vite under en overskrift («Sentralorganisasjonens hvilke regler som gjelder i organisasjonen, bør organer», «Sentralstyret» e.l.), kan overskrif- også andre organer som skal tolke vedtektene ten gi veiledning for hva begrepet «medlem» ta utgangspunkt i teksten. sikter til. Gjennomslagskraften til ordlyden vil varie- re. Dersom ordlyden helt klart løser problem- 2.2.3 Andre tolkningsmomenter stillingen dere står overfor, er det særlig grunn Formålet med bestemmelsen kan gi veiledning til å legge vekt på den språklige fortolkingen. ved tolkningen. Møteprotokollen fra det lands- Hvis ordlyden i en bestemmelse ikke gir svar møtet/årsmøtet hvor vedtektsbestemmelsen på spørsmålet er det derimot ingen grunn til å ble behandlet, kan belyse hvilket formål dele- vektlegge denne. gatene ønsket at bestemmelsen skulle ivareta. Hvis ordlyden kan tolkes på flere måter, vil I tillegg vil formålet til selve organisasjonen det være grunn til å vektlegge andre tolknings- kunne gi holdepunkter for hvordan vedtektene faktorer. Relevante faktorer å se til er sammen- skal tolkes. hengen bestemmelsen fremgår i (pkt. 2.2.2) Dersom organisasjonen har fulgt en viss formålsbetraktninger, organisasjonens egen praksis, kan organisasjonspraksis gi veiled- praksis og godhetsbetraktninger (pkt. 2.2.3) ning der ordlyden er uklar, eller ikke regulerer spørsmålet. For at praksis skal ilegges vekt 2.2.2 Sammenhengen som tolkningsmoment eller grunnlag, bør Ved tolkningen av bestemmelsen vil det kunne det dreie seg om en langvarig og konsistent gi veiledning å se på sammenhengen teksten praksis. Dersom hele organisasjonen har fulgt fremgår av. Dersom vedtektene bestemmer en gitt praksis over lang tid, vil det altså være at «alle medlemmer» skal være registrert i et større grunn til å legge vekt på organisasjonens «lokallag», vil sammenhengen gi veiledning for egen praksis. I denne forbindelse bør det også å forstå hva som menes med «medlemmer». vurderes om praksisen er god. Det er liten Rent språklig kan «alle medlemmer» forstås grunn til å tolke en bestemmelse i tråd med en som alle mennesker som er medlem i en eller praksis som anses som en intern ukultur. Når annen organisasjon. Ut fra sammenhengen man vurderer godheten til en praksis, tar man er det her nokså tydelig at «alle medlemmer» stilling til om det vil gi et godt resultat å legge peker på organisasjonens egne medlemmer. praksisen til grunn som en regel. At teksten må forstås i sin språklige sam-

5 2.3 Grunnlag for anvisning på hvordan problemstillingen skal løses. Siden de nasjonale vedtektene er vedtatt avgjørelsen av landsmøtet, vil imidlertid nasjonale vedtek- Med grunnlag menes hvilke regler som gjelder ter som hovedregel gå foran lokallagsvedtekter, for organisasjonen. Vedtekter, uttalelser fra dersom disse er i strid med hverandre. landsmøtet og retningslinjer for sentralstyret er eksempler på grunnlag. Det er sentralt å 2.3.2 Andre grunnlag identifisere innholdet i disse grunnlagene for å Interne styringsdokumenter (for eksempel finne ut om dere behøver å foreta noen formel- forretningsorden på landsmøtet, retningslinjer le endringer, og eventuelt hvordan endringene for styrearbeid, eller andre retningslinjer) kan skal foretas. gi instrukser for saksbehandling og gi kompetanse til personer eller organer. Dersom det er 2.3.1 Utgangspunktet er vedtektene motstrid mellom et internt styringsdokument Ettersom det er nærmest ubegrenset vedtekts- og vedtektene, går sistnevnte foran. frihet i Norge5, spiller vedtektene er viktig rolle Hvem som har kompetanse til å fatte ulike i fastleggingen av organisasjonens handlefrihet avgjørelser, vil i noen tilfeller være definert i og medlemmers rettigheter og plikter. Dermed organisasjonens vedtekter. Det kan tenkes at et bør vedtektene også være den sentrale kilden sentralstyre eller et landsstyre har kompetan- å utlede argumenter fra, når dere skal fatte se til å opprette eller legge ned lokallag. Dette avgjørelser som angår organisasjonen. kommer an på hvordan vedtektene tolkes. I Som utgangspunkt er vedtektene bindende noen tilfeller er vedtektene taus om hvem som overfor de som har sluttet seg til disse. Dette vil har kompetanse til å treffe ulike avgjørelser. i praksis bety at alle som er innmeldt som med- Det kan da stilles spørsmål om et styrende lem i organisasjonen, er underlagt vedtektene. organ likevel kan fatte vedtak med virkning for Ettersom det er medlemmene som bestemmer medlemmer og lag. Dersom det dreier seg om innholdet i vedtektene, vil avgjørelser fattet å tvangsgjennomføre tiltak som griper inn i i tråd med disse ivareta demokratihensynet. vedtektsfestede medlemsrettigheter, er svaret For medlemmene er vedtektene en garanti for sannsynligvis nei. Er det mindre inngripende at deres rettigheter blir ivaretatt. Gjennom tiltak, kan det stille seg annerledes. vedtektsendringer kan medlemmene påvirke Langvarig og konsistent organisasjonsprak- videre utvikling av organisasjonen. sis kan tjene som et grunnlag for avgjørelsen, I denne forbindelse er det nødvendig å være og ikke bare et tolkningsprinsipp. Som et oppmerksom på samspillet mellom sentra- tolkningsprinsipp vil praksis gi veiledning for le vedtekter og regionale/lokale vedtekter. hvordan vedtektene skal tolkes. Når vedtektene Fylkesvedtekter eller lokallagsvedtekter kan overhodet ikke regulerer spørsmålet, vil prak- tenkes å ha et høyere detaljnivå enn de nasjo- sis kunne tjene som et selvstendig grunnlag for nale. Oppstår det et spørsmål som berører et avgjørelsen. Også her vil det være nødvendig å lokallags organisering, vil det være relevant å vurdere godheten av praksisen, som vist under vurdere hvorvidt lokallagets egne vedtekter gir punkt 2.2.3.

5 Woxholth (2008) s. 106

6 2.3.3 Oppsummerende oppskrift: Hvordan finne argumenter Denne oppsummeringen i er en forenklet oppskrift av fremgangsmåten som beskrives i punkt 2.2 og 2.3. Bruk den gjerne som en mal for å finne grunnlag for avgjørelsen, og hvordan grunnlaget skal tolkes.

1. Den primære kilden er vedtektene Andre grunnlag kan imidlertid supplere vedtektene.

2. Begynn alltid i teksten (ordlyden) når vedtektene skal tolkes Utgangspunktet er det som følger av en alminnelig språklig forståelse av teksten.

3. Dersom ordlyden ikke gir klare holdepunkter, kan man se til: • Sammenhengen bestemmelsen er skrevet i, • organisasjonspraksis, • godhetsvurderinger og • formålsbetraktninger

4. Utover dette gjelder det i alminne- lighet at: • Nye regler går foran eldre regler • Spesielle regler går foran generelle regler • Regler vedtatt av et høyere organ, går foran vedtak av laverestående organ

7 3 Organisering av Organisasjonen Ung & Lovende har et landsstyre som møtes hver måned. fylkeslag, lokallag Landsstyret er det øverste organet til Ung & Lovende mellom lands- og regioner møtene, og etter vedtektene består «landsstyret av én representant fra Barne- og ungdomsorganisasjonene er organi- hvert fylkesstyre». Det står ingenting sert på mange ulike måter. Hvis organisasjo- i vedtektene om hvor mange fylkes- nen opererer med fylkeslag er det nødvendig styrer organisasjonen kan ha. å ta stilling til hvordan organisasjonen skal Etter vedtektene til Ung & Lovende forholde seg til de endringer som skjer på fyl- har altså hvert enkelt fylkeslag en rett keskommunalt nivå. til å møte med én representant på de I punkt 3.1. skisseres noen momenter dere månedlige landsstyremøtene, men bør ta stilling til for å avgjøre om: det er uklart hvor mange fylkeslag organisasjonen kommer til å ha etter • Fylkeslagene skal slå seg sammen i tråd regionreformen. En komité får i opp- med at fylkene slår seg sammen, eller, gave å utrede hva organisasjonen bør • Fylkeslagene skal beholdes etter de gjøre, slik at landsstyret kan fremme gamle fylkesgrensene, eller, forslag om en vedtektsendring over- • En annen organisering enn de to foran for landsmøtet. nevnte skal brukes. Komiteen presenterer tre alternativer som landsstyret må ta stilling til. Det I punkt 3.2 kommenteres hva kommunesam- første innebærer at organisasjonen menslåing kan innebære for organisering av lo- organiserer seg etter de gamle fylkes- kallag, og under punkt 3.3 behandles kretslag/ grensene, slik at landsstyret bestå av regioner. Generelle praktiske og økonomiske 19 representanter også i fremtiden. utfordringer som kan oppstå ved reorganise- Velger de imidlertid å følge forslag ring, gjennomgås i punkt 3.4. nummer to, inndeles fylkesstyrene etter de nye fylkesgrensene. Lands- styret vil da bestå av 11 representanter. Et tredje alternativ som ligger på 3.1 Organisering av bordet, er å inndele organisasjonen i syv regioner, og la landsstyret bestå fylkeslag av syv regionsrepresentanter og fire Et naturlig startpunkt for å ta stiling til frem- direktevalgte representanter bestemt tidig organisering, er å kartlegge hva dagens av landsmøtet. inndeling innebærer. Begynn med å ta stilling til om vedtektene sier noe eksplisitt om hvordan inndelingen av fylkeslag skjer i dag. Dette er nødvendig for å kartlegge virkningene av vil det være behov for å ta stilling til om ved- reformen, dersom vedtektene ikke endres. tektene må endres. Hvis vedtektene angir at organisasjonens Det neste som må vurderes, er hvilke ret- fylkesstyreinndeling «følger fylkesgrensene», tigheter og oppgaver det enkelte fylkeslag har vil en ordlydsnær tolkning av vedtektene bety etter vedtektene. Hvem som i fremtiden kan at fylkesinndelingen til organisasjonen følger utøve disse rettighetene og utføre oppgavene, de til enhver tid gjeldende fylkesgrensene. vil påvirkes av organiseringen. Organisasjonen risikerer i et slikt tilfelle at Som vist i eksempelet over, vil valg av organi- antallet fylkeslag må reduseres i forbindelse sering kunne påvirke hvordan den demokra- med regionreformen, for ikke å bryte vedtekte- tiske prosessen i organisasjonen er lagt opp. ne. Sier vedtektene derimot at «organisasjonen Avhengig av hvilken modell Ung & Lovende skal ha 19 fylkeslag», kan dere havne i en situ- velger, vil landsstyret deres bestå av 19 eller 11 asjon hvor organisasjonen har flere fylkeslag representanter, valgt på litt ulikt vis. Hvilken enn antall eksisterende fylker. I begge tilfeller løsning som best ivaretar demokratiet i orga-

8 nisasjonen, vil avhenge av hvordan de ellers er betryggende måte. En demokratisk prosess vil organisert. kunne redusere eventuelle konfliktlinjer som Hvis organisasjonen har velfungerende kan oppstå ved omorganisering. I punkt 6 gis fylkeslag i alle fylker, vil man kunne se seg tjent det råd for hvordan organisasjonsdemokratiet med å opprettholde disse strukturene. Det kan ivaretas. kan imidlertid oppstå noen utfordring dersom flere fylkeslag opererer innenfor ett og samme fylke. Behovet for koordinering og samkjøring kan øke. Eksempelvis fordi fylkesstyrene må 3.2 Organisering av ”konkurrere” med hverandre om de samme lokallag tilskuddsordningene fra den nye fylkeskommunen. Eller fordi det oppstår spørsmål om hvem Når kommunene slår seg sammen, vil det som skal representere organisasjonen hvis den- kunne bety at flere lokallag opererer innenfor ne skal delta på arrangementer i fylkeskommu- samme kommunegrense. Det kan være flere nens regi. grunner til å tillatte flere lokale grupper i en Det kan være både fordeler og ulemper ved kommune, eksempelvis dersom lokallagene at fylkesstrukturen i organisasjonen følger de ønsker å arbeide med svært ulike temaer. nye geografiske grensene. I dag er vanskelig Store avstander innen samme kommune kan å få oversikt over hvordan statlige støtteord- også begrunne en slik organisering. Allerede i ninger vil utforme retningslinjene sine for å dag åpner de fleste organisasjoner for at flere tilpasse seg endringene i kommune- og regi- lokallag kan være registrert i en og samme onreformen. På sikt er det imidlertid grunn kommune. til å tro at støtteordningene som i dag stiller Hvorvidt din organisasjon tillater at flere krav til aktivitet og geografisk spredning, vil lokallag kan være registrert i én kommune, måtte tilpasse seg de nye grensene. Se mer om kommer an på hvordan vedtektene og even- dette i punkt 5.1. For organisasjonen kan det tuelt andre styringsdokumenter tolkes. Der- være administrativt enklere å følge de samme som spørsmålet er omtalt i vedtektene, må strukturene som benyttes av statlige forvalt- den vedtektsfestede løsningen følges, frem til ningsorganer. vedtektene eventuelt endres. Er spørsmål ikke Ettersom vedtektsfriheten står så sterkt i omtalt, er det ingenting som tyder på at en Norge, vil organisasjonen kunne velge en or- slik organisering ikke er mulig. Hvis vedtek- ganisering som verken følger nye eller eksis- tene eksplisitt angir at kun «ett lokallag kan terende fylkesgrenser. De ovennevnte problem- være registrert i hver enkelt kommune», har stillingene vil kunne aktualiseres, også dersom dere flere valgmuligheter. For det første kan dere velger å organisere dere etter egendefi- landsmøtet anmodes om å endre vedtektene. nerte regioner. Hva som er en formålstjenelig Hvis det ikke er aktuelt å endre vedtektene, vil løsning beror i stor grad på organisasjonens det være nødvendig å slå sammen lokallagene, egenart. Ved gjennomføringen av eventuelle eller legge ned minst ett av lokallagene. Se mer endringer bør dere imidlertid ta sikte på å om dette under punkt 4. inkludere medlemmene i organisasjonen på Det er for så vidt ingenting i veien for at et

Lillevik kommune har ett lokallag, og medlemmer i kommunen er registrert i lokallaget Lillevik Ung & Lovende. Organisasjonen har fortsatt ikke fått opprettet et lokallag i kommunen Mellomvik, og medlemmer bosatt i kommunen er etter vedtektene direktemedlemmer. Når Lillevik og Mellomvik kommune slår seg sammen til Storevik kommune, vil virke- området til Lillevik Ung & Lovende antas å omfatte alle registrerte medlemmer i nye Storevik kommune.

9 lokallag har medlemmer fra to ulike kommuner i dag. Igjen er det vedtektene som eventuelt Ung & Lovende har definert fire legger føringer og begrensinger. Dersom ved- regioner i sine vedtekter, og disse er tektene stadfester at medlemmer sokner til det knyttet til eksisterende fylkesgren- nærmeste registrerte lokallaget, vil et lokallag ser. Region Øst består blant annet av i Lillevik kommune kunne ha medlemmer fra fylkene Lillevik og Mellomvik, mens nabokommunen Mellomvik, som ikke har et Storevik inngår i region Sør. lokallag. En annen situasjon er hvis vedtektene Hvis Lillevik, Mellomvik og Storevik opererer med direktemedlemmer der lokallag slås sammen til ett fylke, vil fylket po- ikke er opprettet. Hvis lokallagenes virkeområ- tensielt tilhøre to ulike regioner etter de er knyttet til kommunegrensene, vil kom- vedtektene. Nærliggende alternativer munesammenslåing kunne føre til at tidligere er å enten endre vedtektenes innde- direktemedlemmer nå må registreres som ling, eller beholde regionsinndelin- medlem av et lokallag. gen etter de gamle fylkesgrensene. En situasjon som beskrevet på forrige side, vil kunne kreve noe arbeid i medlemsregis- teret til organisasjonen. Videre vil økt tilfang av medlemmer registrert i et lokallag, kunne påvirke en rekke av lokallagets rettigheter. Sammenslåing av lag innebærer at ett og Hvis organisasjonen har en fordelingsnøkkel samme organisasjonsledd dekker et større for delegater til landsmøtet som baserer seg geografisk område. Kostnadene ved gjennom- på antall registerte lokallagsmedlemmer, vil føring av ulike arrangement må derfor antas lokallaget kunne få en styrket posisjon. Det å øke. Særlig illustrerende er eksempelet med samme gjelder dersom organisasjonen tildeler Troms og Finnmark. Dersom organisasjonens driftsmidler til lokallag basert på antall regis- fylkeslag dekker hele Troms og Finnmark, vil trerte medlemmer. fylkeslaget nødvendigvis måtte ha et betydelig reisebudsjett for gjennomføringen av fylkesårs- møter. Siden det dreier seg om store avstander, vil også overnattingskostnader påløpe. Selv om 3.3 Organisering av deltakelse via telefonoverføring er mulig, vil kretser og regioner medlemmer som ikke kan delta fysisk gå glipp av det sosiale aspektet og uformelle debatter En rekke organisasjoner har et mellomliggende som foregår i pauser. lag som er organisert som en krets, region eller Når det blir færre regionsledere, fylkeslede- lignende. Det er først og fremst regioner og re og lokallagsledere kan det bli færre enkelt- kretser som tar utgangspunkt i fylkesgrensene, personer som må følges opp fra sentralt hold. som kan bli påvirket i forbindelse med fylkes- Ansvaret til ledelsen av det enkelte lag må sammenslåingen. En situasjon som kan oppstå, imidlertid antas å øke, ettersom de får ansvar er at en vedtektsfestet regionsinndeling ikke for et større antall medlemmer. En løsning kan sammenfaller med de nye fylkesgrensene. være å utvide antallet medlemmer i de lokale, Hva som bør velges, må avgjøres av den en- fylkesvise eller regionale lagene. Dette kan kelte organisasjon. Momenter som er relevante kreve endringer av nasjonale vedtekter så vel å vurdere ved fylkeslagssammenslåing kan som lagenes egne vedtekter. For å sikre repre- være det også i denne situasjonen. Se punkt 3.1 sentativiteten til organet, bør det vurderes om for nærmere beskrivelse. det skal stilles krav til geografisk spredning av representanter i styrene. Hvis organisasjonen har ansatte som jobber for spesifikke lag, vil deres arbeidshverdag 3.4 Praktiske og økono- endres. I punkt 4.2.3 gjøres det rede for an- miske utfordringer sattes rettigheter dersom et lag slås sammen med et annet. En rent praktisk konsekvens av Hvis organisasjonen beslutter å slå sammen lo- at to lag gjøres om til ett, kan være at behovet kallag eller fylkeslag i tråd med reformene, kan for samhandling og koordinering mellom flere det få økonomiske og praktiske konsekvenser. ansatte øker. Uavhengig av hva som er de prak-

10 tiske konsekvensene av en omorganisering, er 4.1 Beslutningsmyndighet det avgjørende at ansatte får tilstrekkelig med informasjon fra organisasjonsledelsen. Selv og flertallskrav om det ikke blir aktuelt å foreta endringer som Det første spørsmålet som melder seg, er påvirker de ansatte, vil usikkerhet rundt dette hvem som kan avgjøre at ett lag skal tas opp kunne skape et negativt arbeidsmiljø. i et annet lag. For å finne ut hvem som kan ta Det kan selvsagt tenkes ytterligere positive avgjørelsen er det nødvendig å tolke aktuelle eller negative konsekvenser av å gjennomføre vedtekter. Ofte fastslår moderorganisasjonens en omorganisering. I en generell rapport om vedtekter at lagenes vedtekter ikke kan stride virkningene av reformene, er det imidlertid mot de nasjonale. Derfor å begynne i de na- vanskelig å skissere opp hvordan endringer vil sjonale vedtektene. Dersom lagene har særlige påvirke den enkelte organisasjon. regler som utdyper de nasjonale vedtektene, må utgangspunktet være at lagenes vedtektsfestede prosedyre følges. Eksempelvis kan lokallagsvedtekter ha en bestemmelse som sier at «lokallag kan slås sammen dersom de aktuelle lag vedtar dette på 4 Sammenslåing årsmøtene, og fylkeslaget godkjenner dette». I dette eksempelet kan sammenslåing skje der- av grupper som årsmøtene til begge lokallag vedtar det. I tillegg er det et vilkår at fylkeslaget godkjenner Som vist over, kan sammenslåing av lokallag, sammenslåingen. fylkeslag og regionslag være ønskelig eller Hvis verken nasjonale vedtekter eller lage- nødvendig. Når det i det følgende henvises til nes egne vedtekter regulerer spørsmål om sam- sammenslåing av «lag», menes både fylkeslag, menslåing, må dere finne andre holdepunkter lokallag og regionslag. for å avgjøre kompetansespørsmålet. Gode Sammenslåing kan skje på to måter: En- grunner taler for at de som etter vedtektene ten ved at et lag tar opp et annet lag, eller ved kan vedta oppløsning, også kan vedta sammen- nystiftelse.6 Stiftelsen av et nytt lag forutsetter slåing: Opptak av ett lag i et annet, innebærer at lagene som skal slås sammen først oppløses at det ene lagets selvstendige rettslige handle- og avvikles, før en nystiftelse kan finne sted. evne opphører. De faktiske konsekvensene av Opptak av ett lag i et annet kan imidlertid skje to lag slås sammen, ligger derfor relativt tett uten forutgående avvikling. Ved opptak må opp mot virkningene av oppløsning. Avgjø- det derimot skje en overdragelse av eiendeler, relsen om at et lag skal opphøre, er temmelig medlemsmasse og gjeld fra det ene laget til det inngripende for det aktuelle laget. Fra en mer andre. Siden de fleste organisasjoner har egne til det mindre betraktning, burde de som har regler for oppløsning og avvikling av lag, vil kompetanse til å legge ned et lag, også kunne fokuset i det følgende være hvordan sammen- vedta et mindre inngripende tiltak som sam- slåing kan skje ved opptak. menslåing. Det er særlig to spørsmål som oppstår i Også spørsmålet om hvor stort flertall som forkant av at ett lag tas opp i et annet: må til for å vedta sammenslåing må løses med utgangspunkt i vedtektene. Der vedtektene er 1. Hvem har kompetanse til å beslutte at taus, må disse suppleres. I tråd med resonne- sammenslåing skal skje? mentet over, vil det være nærliggende å bygge 2. Hvilke krav må stilles til flertall? på reglene for oppløsning også for å avgjøre hvilket flertallskrav som gjelder. De forannevnte spørsmål om hva som skal til Dersom vedtektene ikke regulerer spørs- for at et lag kan tas opp i et annet, blir behand- målet om oppløsning av lag, kan det være let i punk. 4.1. Råd om den praktiske gjennom- nærliggende at de alminnelige reglene for føringen ved opptak blir beskrevet i 4.2. vedtektsendring brukes for å avgjøre kompe- tansespørsmålet og spørsmålet om flertallskrav.

6 Woxholth (2008) s. 368

11 4.2 Praktisk gjennomfø- det skal gjøres endringer i grunnboken. I noen tilfeller er det mulig å få fritak fra plikten til å ring betale dokumentavgift. Det første steget mot sammenslåing er at det Om organisasjonen kan få fritak kommer an fremmes forslag om dette. Hvis det er lagenes på saken. Stortingsvedtaket om særavgifter til årsmøter som kan ta avgjørelsen, må forslaget statskassen for budsjettåret 2018 inneholder utsendes etter reglene for årsmøteinnkalling. en regel om at gaver til blant annet foreninger Forslaget som årsmøtet skal stemme over, med allmennyttige formål, kan få fritak for bør si noe om hvordan sammenslåingen skal dokumentavgift.7 Det er mulig noen organi- gjennomføres. At vedtaket inneholder en plan sasjoner kan få fritak på dette grunnlaget. En for sammenslåingen, vil minske sjansen for annen løsning kan være å søke departementet usikkerhet og konflikt under den praktiske om fritak for dokumentavgift etter dokumen- gjennomføringen. tavgiftsloven § 3. Etter denne bestemmelsen Følgen av vedtaket er at det «nye» lokal�- er det mulig å få fritak på grunn av særlige laget overtar det andre lagets eiendeler, med- forhold. Hvis organisasjonen kommer i en lemsmasse, gjeld og andre forpliktelser. Vær økonomisk vanskelig situasjon på grunn av særlig oppmerksom på at det noen ganger kommunesammenslåing, kan dette muligens kreves samtykke fra andre før overdragelse kan være et slikt særlig forhold. For å få veiledning skje. og mer informasjon, anbefales det å ta kontakt med kartverket. 4.2.1 Avtaler og registrering Hovedregelen i norsk rett er at det er avta- 4.2.2 Innhenting av samtykke lefrihet. Derfor kan to lag avtale at eiendeler Når to lag slår seg sammen, får det først og som tilhører ett lag, skal tilhøre et annet lag i fremst virkning for de sammenslåtte lagene. fremtiden. Hvis det ene laget eier et leirsted, Hvis et lag har en avtale med noen utenfor skiutstyr, bannerstoff eller spillemaskiner, er organisasjonen, kan også disse utenforstående det ingenting i veien for at eiendelene overdras bli påvirket av sammenslåingen. Overdragel- til et annet lag. Det som da skjer, er at tingene se av forpliktelser, kan ikke uten videre skje bytter eier, noe som i utgangspunktet er helt uten godkjenning fra den laget har forpliktet greit. Det er likevel viktig å være oppmerksom seg overfor.8 Eksempler på utenforstående er på at det i noen tilfeller bør innhentes samtyk- offentlige støttegivere, en person organisasjo- ke fra andre før overdragelse skjer, se neste nen har inngått en kontrakt med, huseier hvor punkt. organisasjonen leier kontorlokaler eller en Enhetsregisteret inneholder grunndata om bank organisasjonen har gjeld i. en rekke virksomheter og foreninger. Hvis Det tryggeste er å ta kontakt med den eller to lag som skal slå seg sammen er registrert i de som organisasjonen har avtaler med, og enhetsregisteret i brønnøysundregistrene, er be om at avtaleforholdet fortsetter etter sam- det viktig at informasjonen i registeret oppda- menslåingen. Det finnes ingen egne regler som teres. Grunnen til at det er viktig å oppdatere regulerer når organisasjonene må be om sam- denne informasjonen, er at andre skal kunne tykke fra en slik utenforstående. For å unngå stole på at informasjonen i enhetsregisteret er at organisasjonen må tilbakebetale midler til korrekt. Dette bør skje så fort som mulig etter en støtteordning, eller blir erstatningsansvarlig at sammenslåingen har skjedd. Hvis ikke kan overfor en avtalepart, vil det enkleste være å det oppstå utfordringer og problemer ved at be om godkjennelse før sammenslåingen skjer. andre tar utgangspunkt i det som står i enhets- I de fleste tilfeller er det grunn til å tro at registeret. en utenforstående som har et krav mot laget, Hvem som eier en fast eiendom er registrert for eksempel en bank hvor laget har gjeld, må i en såkalt grunnbok hos kartverket. Hvis en finne seg i at sammenslåingen skjer. Noen fast eiendom (et leirsted, sommerleirhytte eller vil likevel ha grunn til å protestere mot at det lignende) skal skifte eier på grunn av sammen- skjer en sammenslåing før lagets forpliktelse er slåingen, må grunnboken endres. Informasjon om hvordan man gjør dette, finnes på nettside- 7 Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen ne til kartverket. Det klare utgangspunktet er for budsjettåret 2018, kap. 5565 post 70, § 2 bokstav a at det må betales en såkalt dokumentavgift når 8 Woxholth (2008)

12 Finn ut om det dreier seg om en «overdra- Lillevik Ung & Lovende har alltid gelse» av virksomhet til en annen «arbeids- vært varsom med bruk av penger, giver» og har over tid tjent seg opp en solid Arbeidsmiljøloven § 16-1 (1) fastslår at reglene egenkapital på grunn av inntekter fra i kapittel 16 kommer til anvendelse ved «over- vaffelsalg. I 2017 tok Lillevik Ung & dragelse» av en «virksomhet» til en annen Lovende opp lån i den lokale banken, «arbeidsgiver», se § 16-1 (1). Etter bestemmel- slik at de kunne kjøpe seg en cam- sen dreier det seg om en overdragelse når en pingvogn de kunne selge vafler fra. «selvstendig enhet» blir overført, når enheten Banken ga gjerne lån til Lillevik Ung beholder sin «identitet» etter overføringen. & Lovende, siden de hadde så stabil Høyesterett har tatt stilling til hva som skal økonomi. til for at noe skal regnes som en overdragelse 9 På grunn av endringer i kommune- av virksomhet. De momenter Høyesterett har grensene finner Lillevik Ung & Lo- lagt vekt på, bør være utgangspunktet når dere vende og Mellomvik Ung & Lovende skal vurdere om det dreier seg om en «overdra- ut at de skal slå seg sammen. Av ulike gelse» etter § 16-1 (1): grunner er økonomien til lokallaget i Mellomvik i dårlig forfatning. De har 1. For det første må overføringen gjelde mye gjeld og sliter med å få endene en selvstendig økonomisk enhet. til å møtes. Av praktiske grunner 2. For det andre kreves at virksomheten finner lokallagene likevel ut at det er er overført til ny innehaver på grunnlag av kon- Lillevik som skal overdra sine eien- trakt eller ved sammenslåing av virksomheter. deler og forpliktelser til Mellomvik 3. For det tredje er det et vilkår at den lokallag. videreførte virksomheten i det vesentlige er I denne situasjonen er det relativt den samme som før overføringen, slik at dens klart at banken til Lillevik må godta identitet er bevart. at banklånet overføres før Lillevik og Mellomvik lokallag skal få en samlet Et lokal-, fylkes-, eller regionlag med ansat- økonomi. Forutsetningen for å gi lån te vil som utgangspunkt være en selvstendig til Lillevik Ung & Lovende var jo nett- økonomisk enhet, slik at det første vilkåret opp at de hadde en solid økonomi. er oppfylt. I denne forbindelse vil det være relativt klart at det dreier seg om en sammen- slåing etter punkt to. Videre er det grunn til å tro at det tredje vilkåret vil være oppfylt, siden oppfylt/gjennomført. Årsaken er at det kan ha det gjelder fusjon av lag innen en og samme stor betydning for tredjepersonen hvem som er organisasjon. forpliktet etter avtalen. Det er altså grunn til å tro at en sammen- Hvis laget har arbeidsgiveransvar, vil det slåing av lag som hovedregel vil anses som en gjelde særlige regler for ansattes rettigheter overdragelse av virksomhet. Reglene i kapittel ved overdragelse. 16 vil da komme til anvendelse for de ansatte som får en ny «arbeidsgiver». 4.2.3 Særlig om ansattes rettigheter Dersom det oppstår uenighet mellom ar- Hvis laget må anses som en virksomhet med beidstaker og arbeidsgiver om hvorvidt ret- arbeidsgiveransvar, har arbeidstakeren en rek- tighetene og pliktene etter arbeidsmiljøloven ke rettigheter etter arbeidsmiljøloven, se lovens kapittel 16 gjelder, er det tilrådelig å ta kontakt § 1-2. I arbeidsmiljøloven kapittel 16 er det gitt med en arbeidsrettsjurist. Fagforeninger og regler som kan komme til anvendelse når to lag arbeidsgiverforeninger har god oversikt over slås sammen. I det følgende forklares hva dere regelverket. må vurdere for å finne ut om reglene i arbeids- miljøloven kapittel 16 kommer til anvendelse, og et overblikk over reglene som eventuelt må følges.

9 Rt. 2011 s. 1755, avsnitt 47 til 49

13 Hovedtrekkene i arbeidsmiljøloven kapittel reservasjonsrett for arbeidstaker, der den an- 16 satte kan motsette seg overføringen. Arbeids- Det følger av arbeidsmiljøloven § 1-9 at ar- takeren må i et slikt tilfelle sende en skriftlig beidsgiver og arbeidstaker ikke kan avtale underrettelse til arbeidsgiver, innen en gitt løsninger som er til «ugunst» for arbeidstaker, tidsfrist. I utgangspunktet vil virkningen av at med mindre loven selv åpner for slike avta- arbeidstakeren utøver reservasjonsrett være ler. Kapittel 16 er til hinder for at slike avtaler at arbeidsforholdet opphører senest på det inngås. Det betyr at loven oppstiller grenser for tidspunktet laget blir overdratt.10 Hvis arbeids- hvilke løsninger arbeidsgiver og arbeidstaker taker benytter seg av denne retten, anses det lovlig kan avtale seg i mellom i forbindelse med ikke som en oppsigelse. En arbeidstaker som overdragelsen. At det avtales gunstigere løsnin- utøver reservasjonsretten har altså ikke rett til ger for arbeidstaker er selvsagt ikke i strid med å påberope seg lovens oppsigelsesvern, kreve loven. forhandlinger og så videre. Se særlig lovens Helt sentralt er at overdragelse av virk- kapittel 15 om oppsigelse. somheten ikke i seg selv er en gyldig oppsi- gelsesgrunn, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4 (1). Arbeidstakerne er imidlertid ikke beskyttet mot oppsigelse begrunnet i andre forhold, såfremt oppsigelsen anses saklig etter lovens øvrige regler. Lovens § 16-4 (2) gir særlige 5 Støtteordninger regler der overdragelsen innebærer en «ve- sentlig» endring av arbeidsvilkårene til skade I forbindelse med kommunale og fylkeskom- for arbeidstakeren, og arbeidstakeren slutter. munale sammenslåinger, vil også lokale og Hvis arbeidstakerens oppsigelse er en følge av regionale støtteordninger måtte samkjøres. slike «vesentlige» endringer, vil overdragelsen Hvordan den nye fylkeskommunen eller kom- kunne anses som en faktisk oppsigelse gjort av munen vil løse en slik fusjon, er i stor grad opp arbeidsgiver, se § 16-4 (2). Dermed oppstår en til organene selv. Per april 2018 er det ikke gitt situasjon hvor arbeidstaker kan si opp, og like- nasjonale retningslinjer for hvordan dette skal vel påberope seg å være oppsagt/avskjediget, håndteres. med de virkninger som følger av arbeidsmil- Frivillighetsmeldingen skal legges frem for jølovens regler om dette. behandling i Stortinget høsten 2018. Meldin- Etter arbeidsmiljøloven § 16-5 hviler det en gen skal blant annet legge føringer for hvordan lovfestet informasjonsplikt på arbeidsgiver ved forholdet mellom frivilligheten og offentlige planlagt overdragelse. Etter bestemmelsen skal myndigheter kan forenkles. Noen høringspar- både tidligere og ny arbeidsgiver både informe- ter har gitt uttrykk for at det bør gis nasjonale re og drøfte overdragelsen med arbeidstaker- retningslinjer for å sikre likere tilskuddsmulig- nes tillitsvalgte. Dette skal skje «så tidlig som heter fra de ulike fylkeskommunene. Uavhen- mulig», og er derfor aktuelt allerede i forbere- gig av om dette konkrete innspillet følges opp, dende diskusjoner om en eventuell sammen- er det grunn til å tro at Frivillighetsmeldingen slåing. Blant annet skal de rettslige, økonomis- får betydning for støtteordninger på lokalt, ke og sosiale følger av overdragelsen tas opp fylkeskommunalt og nasjonalt plan. med den tillitsvalgte. Også berørte arbeidsta- kere har rett på informasjon i forbindelse med overdragelsen, se arbeidsmiljøloven § 16-6. Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-2 at 5.1 Kommunale og fylkes- tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter kommunale ordninger som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overdragelsen Ettersom kommunene og fylkeskommune- finner sted, overføres til den nye arbeidsgiver. ne som skal slå seg sammen ofte tilbyr ulike Den nye arbeidsgiver plikter etter bestemmel- støtteordninger, er det grunn til å tro at refor- sen å godta tidligere inngåtte tariffavtaler, med mene vil medføre at noen ordninger faller bort, mindre arbeidsgiveren reserverer seg mot dette mens andre kommer til. Ettersom få sammen- på nærmere bestemte vilkår. I arbeidsmiljøloven § 16-3 er det inntatt en 10 Se Ot.prp.nr.49 (2004-2005), side 339

14 slåingsprosesser er fullført, er det vanskelig å vite hvordan dette vil gi seg konkrete utslag Det er tre organisasjoner med lokal- for organisasjonene. Lokale/regionale grupper lag i Lillevik kommune. Lokallagene som er avhengig av en spesifikk støtteordning opplever derfor en beskjeden konkur- for å overleve, må imidlertid ta høyde for at de ranse når de søker om kulturmidler økonomiske realitetene kan endre seg i forbin- fra kommunen. I Mellomvik er det delse med reformene. derimot hundre lokallag som driver Dersom en fylkeskommune har sørget for med kulturretta tiltak, og konkurran- særlig tilrettelegging av en viss type aktivitet sen om tilskudd er stor. (eksempelvis inkludering, kulturminnebeva- Når Lillevik og Mellomvik blir til ring eller trafikksikkerhet), er det ikke gitt at Storevik, vil lokalgruppene fra gamle slike fokusområder vil bli videreført i den nye Lillevik oppleve en betydelig større fylkeskommunen. Lokallag og fylkeslag som konkurranse om kulturmidler enn tidligere har søkt og mottatt tilskudd fra slike tidligere. Hvis nye Storevik kommu- særlige ordninger, vil dermed kunne miste en ne nøyer seg med å slå sammen de finansieringskilde. to tilskuddspottene, vil dette gagne Tilskuddsordninger av mer generell karak- søkere fra gamle Mellomvik i og med ter kan falle bort eller endres i forbindelse med at tilskuddspotten øker betraktelig, reformene. Det er imidlertid sannsynlig at støt- samtidig som antallet nye konkurren- tegiver i et slikt tilfelle vil legge opp til adekvate ter fra Lillevik er beskjeden. overgangsordninger: Ivaretakelse av frivillig sektor er i kommunenes og fylkeskommunenes interesse. En særlig utfordring kan tenkes der to eller flere enheter slår seg sammen, og kun 5.1.1 Tilrådninger fra ekspertutvalg den ene av disse har gitt rene driftstilskudd Ekspertutvalget nedsatt av kommunal- og til søkerorganisasjonene. Om en ren støtte moderniseringsdepartementet har foreslått til organisasjonsdrift blir videreført i den nye endringer som i særlig grad vil påvirke kultur- enheten beror på prioriteringene til den nye organisasjonene, dersom tilrådningene vedtas kommunen/fylkeskommunen. av stortinget. Utvalget har blant annet foreslått Eksisterende ordninger kan selvsagt bli at fylkene overtar forvaltningen av en rekke videreført. Men det er vanskelig å forutse tilskuddsordninger.11 Dette gjelder blant annet akkurat hvordan de nye enhetene vil orga- prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner nisere og eventuelt fusjonere eksisterende og arrangement av regional eller lokal karakter støtteordninger. En utfordring som uansett som i dag ligger til Norsk Kulturråd. Det sam- vil kunne oppstå, er at antall søkere til en og me gjelder ansvar for forvaltningen av spille- samme støtteordning øker. Lokal- og fylkeslag midler til en rekke ordninger som i dag tilligger vil kunne oppleve større konkurranse om de Kulturdepartementet. samme midlene. Hvordan dette gir seg utslag Ekspertutvalget mener videre at fylkes- i det konkrete tilfellet, vil blant annet være kommunene bør overta forvaltningen av avhengig av om, og i hvor stor grad, kommu- tilskuddsordninger og prosjektmidler overfor nen/fylkeskommunen tilpasser størrelsen på kommuner, frivillige, næringsliv og innbyggere tilskuddspotten sammenlignet med tilfanget av innenfor de oppgaveområder fylkeskommune- nye søkere. ne har ansvaret for.12 Hvorvidt ekspertrådets Det kan også tenkes positive konsekvenser tilrådninger tas til følge er ikke avklart. Dersom av reformene. For det første får kommunene/ fylkeskommunen skal overta forvaltningen av fylkeskommunene mulighet til å dra nytte av tilskuddsordninger for områder fylkeskom- hverandres erfaringer. Når ordningene skal munen har ansvar for, vil det ha betydning for samkjøres, kan resultatet bli at helt nye støt- hvem organisasjonene må søke om midler fra. teordninger ser dagens lys. Flere variabler kan altså påvirke hvordan den nye økonomiske realiteten blir for lokallagene og fylkeslagene. Størrelsen på tilskuddspotten, antall nye søke- re og utforming av retningslinjer vil ha særlig 11 Rapport fra ekspertutvalg (2018), s. 182-183 betydning. 12 Rapport fra eksperutvalg (2018), s. 185

15 5.1.2 Hvordan forberede seg 5.2 Nasjonale støtteord- Siden ulike tilskuddsordninger kan tenkes å falle bort, kan lagene oppfordres til å kontakte ninger ”sin” saksbehandler i kommunen eller fylkes- Antallet offentlige nasjonale støtteordninger er kommunen. Dersom slik kontakt opprettes vil stort. Forhåpentligvis vil Frivillighetsmeldin- det være særlig relevant å spørre om: 1) hvilke gen bidra til en viss strømlinjeforming av ulike endringer de må regne med at skjer, 2) når støtteordninger. Med utgangspunkt i dagens si- endringene eventuelt vil tre i kraft, og om det tuasjon, er det særlig to problemstillinger som er planlagt overgangsordninger, og 3) om det organisasjonene bør være oppmerksomme på. er planlagt alternative tilskuddordninger, som Dersom støtteordningene beholder sine vil kunne være relevant for den aktivitet orga- nåværende retningslinjer, vil de faktiske krav nisasjonen driver. til organisasjonen kunne endre seg: Dette vil Det er klart at bortfall av en gitt tilskudds- være tilfellet der det stilles minimumskrav til ordning kan være økonomisk utfordrende for hvor mange fylker som må ha registrerte lo- lokal- og fylkeslag. Samtidig er det grunn til å kallag, og/ eller hvis det gjelder krav om antall tro at fylkeskommunen/kommunen er opptatt kommuner med registrerte lokallag. Retnings- av å sikre organisasjonene en viss forutsigbar- linjer som opererer med mer skjønnsmessige het. Da er det en forutsetning at saksbehand- vurderingstema som for eksempel krav om lerne i kommunene/fylkeskommunene kjen- «regional og lokal aktivitet», vil enklere kunne ner til hva som er viktig for organisasjonene. tilpasses nye geografiske grenser, uten at ordly- Dersom lokalt tillitsvalgte eller ansatte i din den endrer seg. organisasjon har kapasitet til å ha dialog med Dersom retningslinjene som oppstiller krav saksbehandlere de har mottatt tilskudd fra til geografisk spredning endres, kan det ten- tidligere, vil dette kunne være til nytte både for kes at også andre deler av retningslinjene blir organisasjonen og fylkes-/kommunen. revidert. Hva en eventuell endring vil bestå i, er likevel høyst uklart. Hvis støtteordninger som i dag forvaltes av sentrale myndigheter overføres til fylkeskom- munal forvaltning, som skissert i 5.1, vil også dette få betydning for den praktiske søknads- prosessen for organisasjonene.

16 6 Organisasjons- 6.2 Tiltak for å bevare organisasjonsdemokratiet demokrati og Hvis landsmøtet skal ta stilling til store endringer, kan det være lurt å forberede seg påvirkning ekstra godt. Her er noen tiltak som kan gjen- nomføres i forkant av at viktige beslutninger skal tas:

6.1 Interne forhold 1. Informer lagene om hvorfor det er behov for en endring. Som vist over, kan kommune- og regionrefor- Ved å synliggjøre hva som er nødvendig å for- men fremprovosere behov for omstrukturering andre, og hvorfor, vil lagene ha bedre mulighet og reorganisering i barne- og ungdomsorgani- til å bidra i debatten om hvordan dette skal sasjonene. Omstrukturering kan i seg selv være skje. positiv, men også en kime til intern konflikt i en organisasjon. Når det er ytre årsaker til at 2. Hjelp lag som ønsker å fremme egne endringer må finne sted, kan konfliktnivået forslag. tenkes å øke. Dersom det er nødvendig å forandre vedtek- Klassiske konflikter som forholdet mellom tene til organisasjonen, er det særlig viktig by og land, eller lokale styrer og sentral admi- at lagene inkluderes når nye vedtekter skal nistrasjon, kan tenkes å blusse opp. At alle ledd utformes. Siden det potensielt er snakk om å blir inkludert i en eventuell endringsprosess, legge om organisasjonens styringsstruktur, vil kan dempe slike konflikter. Kommunikasjon og nok mange medlemmer og lag ha klare menin- informasjon er viktige stikkord for å bevare et ger om saken. Et enkeltmedlem eller et lag som godt og konstruktivt debattklima i organisasjo- ønsker å fremme forslag om vedtektsendring nen. Dersom sentralleddet ser behovet for at to overfor landsmøtet, bør få tilbud om hjelp lokallag slår seg sammen, vil det være avgjø- fra sentralleddet. For å kunne følge opp for- rende at man setter av tilstrekkelige ressurser slagsstillere kan det være nødvendig å frigjøre å kommunisere med de aktuelle lagene. Forsøk ressurser for sentralt tillitsvalgte eller ansat- på å overstyre lokaldemokratiet bidrar sjeldent te. Hvis forslagsstillerne får god oppfølging, til konstruktive prosesser. sikrer man videre at forslag fremmet overfor For å tilpasse seg de nye kommunale og landsmøtet er gjenomarbeidet. Motsatt vil det fylkeskommunale strukturene, kan det bli kunne skape stor misnøye internt i det enkelte nødvendig å tilpasse organisasjonens vedtek- lag, dersom et forslag blir nedstemt på grunn ter. Det grunn til å tro at mange organisasjoner av formelle feil, som skrivefeil eller uheldig må endre fordelingsnøkkelen for delegater til ordlegging. landsmøtet. Hvis valg til ulike organer er knyttet til geografiske enheter, må organisasjonen 3. Gjennomfør landsmøteforberedende vurdere om representativiteten i disse organe- møter. ne blir ivaretatt med de nye grensene. Dersom organisasjonen skal gjennomføre større endringer på landsmøtet, vil organisasjonen generelt, og landsmøtegjennomføringen spesielt, tjene på at delegatene er godt forberedt. Delegatene som skal representere sitt lokallag, fylkeslag eller regionslag på et lands- møte, bør være forberedt før møtestart. Ved

17 å gjennomføre landsforberedende møter, vil frem, vil det skje omorganiseringer av kommu- delegatene både bli godt forberedt, og dermed ne- og fylkesadministrasjonene. For organisa- kunne representere medlemmene i sitt lag på sjoner som tidligere har hatt et tett samarbeid en demokratisk måte. med ansatte i fylket eller kommunen, kan det bli behov for å bygge opp nye relasjoner. Dette 4. Hent innspill fra lokale grupper. gir imidlertid også god mulighet til å påvirke Det landsmøteforberedende organet (landssty- hvordan den nye kommunen eller fylkeskom- ret, sentralstyret eller lignende), bør vurdere munen skal forholde seg til frivillig sektor i å hente innspill fra underliggende organer. En fremtiden. slik ”høringsrunde” kan være nyttig både for å Ved å opprette en konstruktiv dialog med tilpasse forslagene som fremmes, og for å være relevante ansatte eller valgte i kommunen og forberedt på hvilke debatter som kan oppstå på fylkeskommunen, kan organisasjonene bistå møtet. med verdifull innsikt når nye rutiner og retningslinjer skal utformes i forbindelse med 5. Forbered egne alternative forslag. sammenslåingen. Det er ofte enklere å bli hørt Når et landsmøteforberedende organ skal når nye rutiner skal utvikles, enn hvis man vil fremme forslag overfor landsmøtet, skjer endre gamle vaner. det ofte at de blir enige om å fremme kun ett samlet forslag. Siden endringer til vedtektene ofte må sendes ut til medlemmer flere uker før landsmøtet, er det ikke mulig å fremme alternative forslag på selve møtet. For noen organisasjoner vil det ikke være et faktisk alter- 7 Sjekkliste nativ å beholde de gamle vedtektene slik de er utformet i dag. Når landsmøtet er i en situasjon Under følger en sjekkliste på seks punkter. hvor de må vedta en endring, bør de kunne vel- Organisasjonen kan med fordel stille seg disse ge mellom flere alternativer. I en slik situasjon kontrollspørsmålene. For å finne svarene, er kan det være et poeng å fremme alternative det nødvendig å vende blikket innover i egen forslag overfor landsmøtet. organisasjon. Forhåpentligvis vil denne rapporten gi veiledning til hva som burde vurderes 6. Legg ved begrunnelse. under det enkelte spørsmål. Ved å legge ved en begrunnelse samtidig som endringsforslagene sendes til organisasjonen, 1. Hva sier vedtektene, tolket og sup- kan man forhindre at misforståelser skaper plert med andre grunnlag, om spørsmå- unødig konflikt. let?

2. Har organisasjonen blitt inkludert i avgjørelsen på en demokratisk måte? 6.3 Eksterne forhold 3. Er det representativitet i organene Kommune- og regionreformen vil innebære til organisasjonen? en økt sentralisering. Målet med reformene er å forbedre utøvelsen av oppgaver som ligger 4. Må dere innhente nødvendig sam- under kommunen og fylkeskommunen, slik tykke fra tredjepersoner/instanser? som barnevern, skoleverk, kollektivtransport og helsetjenester. Samtidig får sentraliserings- 5. Kan en saksbehandler si noe om debatten nye bein å stå på. At det er lengre den økonomiske situasjonen til organi- reisevei til der avgjørelser fattes, kan få betyd- sasjonen? ning for organisasjonens mulighet til å påvirke politiske beslutninger. 6. Utløses det noen rettigheter for Ettersom sammenslåingsprosessene skrider ansatte i organisasjonen?

18 8 Kilder

Litteraturregister Innstillinger og vedtak Kartverket. Eierskifte. https://www.kartverket. 2016-2017 no/eiendom/tinglyse-eierskifte/Navne- Innstilling 385 S (2016-2017) fra kommu- endring/ [sitert 11.04.2018] nal- og forvaltningskomiteen om Ny innde- Rapport fra ekspertutvalg. Regionreformen. ling av regionalt folkevalt nivå Desentralisering av oppgaver fra staten til 2016-2017 fylkeskommunene, Oslo: Kommunal- og Innstilling 386 S (2016-2017) frå kommu- moderniseringsdepartementet, februar nal- og forvaltningskomiteen om Endringer 2018. i kommunestrukturen Regjeringen. Kommuner og regioner. https:// 2016-2017 www.regjeringen.no/no/tema/kommu- Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av ner-og-regioner/kommunereform/Hvor- regionalt folkevalt nivå for-kommunereform/nye-kommuner/ 2016-2017 id2470015/ [sitert 28.03.2018] Prop.96 S (2016-2017) Endringer i kommu- Woxholth, Geir. Foreningsrett. Med samvirkel- nestrukturen oven, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2008 2017-2018 Dokument 8:2 S (2017-2018), Represen- Lov- og doms- og forarbeidregister tantforslag 2 S (2017-2018), Representant- 1975 forslag fra stortingsrepresentantene Marit Lov 12 desember 1975 nr. 59 om dokumen- Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, tavgift (dokumentavgiftsloven) Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred 2004-2005 -Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ot.prp.nr.49 (2004-2005) Om lov om Ole André Myhrvold om anledning til om- arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøring av vedtak om tvangssammenslåing (arbeidsmiljøloven) av kommuner 2005 2017-2018 Lov 17 mai 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, Innstilling 52 S (2017-2018) fra kommunal- arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmil- og forvaltningskomiteen om Representant- jøloven) forslag fra stortingsrepresentantene Marit Rt. 2011 s. 1755 Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Høyesterettsdom «Gate Gourmet» Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred 2017 Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Forskrift 12 desember 2017 nr. 2190, Stor- Ole André Myhrvold om anledning til om- tingsvedtak om særavgifter til statskassen gjøring av vedtak om tvangssammenslåing for budsjettåret 2018 av kommuner