Politisk Regnskap for Troms Svs Torgeir Knag Fylkesnes
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Politisk regnskap for Troms SVs Torgeir Knag Fylkesnes 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Politisk regnskap.................................................................................................................3 Bakgrunn..........................................................................................................................3 Fakta.................................................................................................................................4 Gjennomslag....................................................................................................................4 Stanset tidenes største fiskeriran................................................................................4 Gjennomslag for ressursrente til kystsamfunn fra oppdrett.......................................5 Fra krise til ny vår for norsk romsatsing......................................................................5 Kvalitetsreform i barnehagene....................................................................................6 Sannhetskommisjon for fornorskninga av samer og kvener.......................................7 Fremtidig flertall for inntekstvekst for bøndene?.......................................................8 Sykestuene i Nord-Troms reddet (for denne gang).....................................................8 SV første parti som vil ”realisere jernbane til Tromsø og Kirkenes”...........................9 Tidenes nordnorske historieløft..................................................................................9 Åpenhet om stortingsrepresentanters økonomiske interesser................................10 Representantforslag (nyeste først)................................................................................10 Grunnlovsforslag............................................................................................................13 2 POLITISK REGNSKAP Her følger det politiske regnskapet til Troms SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes for stortingsperioden 2013-2017. Regnskapet er utelukkende gjennomslag og forslag som direkte kan knyttes til han og Troms SVs arbeid. Alt annet, som godt arbeid andre i partiet eller i andre partier har gjort med hans støtte – holdes utenfor. Dette for å synliggjøre hva de som stemte SV i Troms fikk for sin stemme. 11 saker fremheves spesielt – saker med gjennomslag av større betydning. Resten, stort og smått, listes til slutt, med lenker. BAKGRUNN Foran valget i 2013 samlet SVs førstekandidater i Nordland, Troms og Finnmark seg om en kontrakt med velgerne i Nord-Norge med overskriften ”Ja til Nord-Norge”. Her beskrev vi i syv punkter hva vi kom til å jobbe for dersom vi ble valgt inn på Stortinget. Finnmark og Troms kom til slutt inn på tinget, og kontrakten har hengt på våre to kontorer gjennom hele perioden, som et styringsverktøy. Kjernepunktene i kontrakten var et Nord-Norge på nordlendingenes premisser, ikke på premissene til oljeselskaper, oppdrettsnæring eller kvotebaroner. Videre ville vi posisjonere landsdelen som sentral i Norges arbeid med det grønne skiftet; vi var og er overbevist om at Nord-Norge er den landsdelen som er minst utviklet og som har største potensial til på bærekraftig vis fylle tomrommet etter olje og gass. Skulle Nord- Norge bli den nye satsingsregionen og nordlendingene stå sentralt i verdiskapingen var det en serie grep som måtte gjøres, fra velferd, utdanning, infrastruktur, kapital og til hvordan forholdet mellom by og land burde være. Til sist ville vi jobbe for å løfte det samiske prosjekt, en folkelig og kulturell dimensjon ved vårt land som altfor lenge har blitt nedprioritert. Et sterkt samisk språk og kultur vil være en styrke for både Nord- Norge og Norge. Etter valget i 2013 havnet i SV i den såkalte dødens posisjon på Stortinget, det vil si at partiet hadde få reelle muligheter til å avgjøre hvor flertallet i saker skulle havne. Og ettersom regjeringen bestod av Høyre og FrP var det politiske tyngdepunktet langt unna SVs primærpolitikk. SV har derfor måttet jobbe i dyp opposisjon hele perioden. Eneste mulighet for innflytelse var at det var en mindretallsregjering, og at det derfor kunne være mulig å skape flertall for SVs forslag med støtte fra Ap, Sp, KrF og Venstre. I begynnelsen av perioden ble den muligheten ansett for å være forbeholdt helt eksepsjonelle anledninger. 3 Erfaringene fire år etter er at det absolutt var mulig å påvirke utviklingen, selv om fra dyp opposisjon. Og ikke minst, det var fullt mulig å løfte avgjørende nordnorske saker på Stortinget, og skaffe flertall. FAKTA Torgeir Knag Fylkesnes, født 04.06.75 i Tromsø. Utvalgte verv i stortingsperioden: Medlem, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 17.10.2013 - 18.12.2015 Medlem, Næringskomiteen, 18.12.2015 - 30.09.2017 Medlem, Reglementskomiteen, 16.06.2016 - 30.09.2017 Medlem, Nordisk råd, 24.10.2013 - 30.09.2017 – Nestleder i utvalg for vekst og utvikling. Utvalgt statistikk: Innlegg i Stortinget: 631 (6. mest denne stortingsperioden ifølge Dagbladet1) Representantforslag: 41 Løse forslag: 51 Grunnlovsforslag: 5 Spørsmål og interpellasjoner: 109 GJENNOMSLAG STANSET TIDENES STØRSTE FISKERIRAN Fiskeriene har alltid vært en hjørnestein for nordnorsk bosetting og kultur. Vi har store fiskeressurser i fjordene, langs kysten og i bankene. I norsk fiskeripolitikk har nærhet gitt rett til å høste av ressursene. Det har derfor vært en rekke regulereringer som har sikret denne retten, slik at ikke kapitaltilgang eller andre utenomliggende forhold avgjør retten til å fiske. De siste fire årene har regjeringen forsøkt deregulere alle disse hindringene, hvor resultatet er samling av fiskekvoter på stadig færre hender og stadig færre båter. Prisene for å komme inn i fisket eller å skaffe seg utvidet rett til å fiske har skutt i været og effektivt sørget for at både kystsamfunn og ungdom presses ut av markedet. De som står igjen er en stadig mindre elite med mye kapital, hvor majoriteten holder til utenfor landsdelen. 1 http://www.dagbladet.no/nyheter/her-er-stortingets-mest-taletrengte---og-de-som-nesten-aldri-tar- ordet---jeg-er-ikke-valgt-for-a-holde-kjeft/67816609 4 Det har derfor vært et hovedmål å bremse og stanse denne utviklingen. Her er det spesielt to seire som har stor betydning for kystsamfunn generelt og Nord-Norge spesielt: Stanset varige liberalisering av norsk fiskeri. Stanset fiskeriminister Sandbergs instruks som ga mulighet til å fritt flytte fiskekvoter fra 11-meters fiskebåter hele veien til de aller største kystbåtene (50-60 meter). Dette ville føre til irreversible endringer i norske fiskerier og spesielt har store negative utslag for nordnorske fiskeri, hvor både båtene og kapitaltilgangen er mindre. Samtidig fikk vi gjennomslag for vårt forslag om ny instruks hvor det settes vanntette skott for kvoteflytting mellom lengdegruppene2. Stanset omfordeling av enorme verdier fra kyst til trål. Stanset regjeringens forslag om å gi 93% av kvoterettighetene i hele pliktordningen i torskefisket til torsketrålerne. SV var enig om å avvikle den skandaløse ordningen, men fordelingen Sandberg var det motsatte. Forslaget hans var dypt urettferdig overfor Nord-Norge, historieløst da fisken opprinnelig ble gitt fra nordnorske kystsamfunn, og et tydelig eksempel på hvem denne regjeringen lytter til å fiskerispørsmål. SVs løsning er hjemfall – som kan leses mer om i dette notatet. Det er helt uavklart hva som skjer med saken etter valget – det er tre modeller og alle drøftes i notatet. GJENNOMSLAG FOR RESSURSRENTE TIL KYSTSAMFUNN FRA OPPDRETT Oppdrettsnæringen har blitt en av landets aller største eksportnæringer. Samtidig har eierskapet i næringen gått fra mange lokale eiere til noen stadig færre eiere som i hovedsak er bosatt utenfor Nord-Norge (som nå er tyngdepunktet for norsk oppdrett). Videre har bruk av ny automatiseringsteknologi gjort at arbeidskraftbehovet per produsert kilo fisk har gått kraftig ned. Samlet har dette ført til den paradoksale situasjonen at kystsamfunn som er vertskap for næringen tjener stadig mindre indirekte, og eierne tjener stadig mer. I dag er gjennomsnittlig resultatmarginen for næringen med underleverandører 25% i følge Dagens Næringsliv, som gjør dette til en superprofittnæring. Dette har aktualisert innføringen av grunnrentebeskatning ettersom næringen ikke betaler noe for bruken av fellesskapets arealer og naturressurser. Saken hadde imidlertid gått i lås etter at Ap, Sp, V, KrF, H og FrP hadde inngått et havbruksforlik i 2015. Av ulike grunner åpnet det seg en mulighet våren 2017 som vi benyttet oss av. Vedtaket ble at det 1) skal innføres en produksjonsavgift per kilo [ubearbeidet eksportert] laks og ørret, og 2) at endelig omfang, innretning skal vedtas ifm statsbudsjettet for 2018, og 3) at det tas sikte på innføring senest 1. juli 2018. Det som 2 Første stortingsforslag i juni 2016, andre forslag trontaledebatten oktober 2016 (løst forslag nummer 7), og endelig gjennomslag mai 2017 (vedtak 727) 5 står i klammer var ikke SVs primærstandpunkt men ble forhandlingsresultatet. Flertallet består av SV, Ap, Sp, Krf og Venstre. FRA KRISE TIL NY VÅR FOR NORSK ROMSATSING Nesten uten at byen har lagt merke til det har det i Tromsø bygd seg opp internasjonalt ledende fagmiljø innen romforskning. Norsk romindustri har på mange måter sitt tyngepunkt i Tromsø, med Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Spacetec (KSPT), Norut, Norsk Polarinstitutt og UiT som de ledende aktørene. Totalt omsetter romindustrien og romforskningsmiljøet i Tromsø for over 800 millioner per år og sysselsetter omlag 300