Politisk regnskap for SVs

1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Politisk regnskap...... 3

Bakgrunn...... 3 Fakta...... 4 Gjennomslag...... 4

Stanset tidenes største fiskeriran...... 4 Gjennomslag for ressursrente til kystsamfunn fra oppdrett...... 5 Fra krise til ny vår for norsk romsatsing...... 5 Kvalitetsreform i barnehagene...... 6 Sannhetskommisjon for fornorskninga av samer og kvener...... 7 Fremtidig flertall for inntekstvekst for bøndene?...... 8 Sykestuene i Nord-Troms reddet (for denne gang)...... 8 SV første parti som vil ”realisere jernbane til Tromsø og Kirkenes”...... 9 Tidenes nordnorske historieløft...... 9 Åpenhet om stortingsrepresentanters økonomiske interesser...... 10

Representantforslag (nyeste først)...... 10 Grunnlovsforslag...... 13

2 POLITISK REGNSKAP

Her følger det politiske regnskapet til Troms SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes for stortingsperioden 2013-2017. Regnskapet er utelukkende gjennomslag og forslag som direkte kan knyttes til han og Troms SVs arbeid. Alt annet, som godt arbeid andre i partiet eller i andre partier har gjort med hans støtte – holdes utenfor. Dette for å synliggjøre hva de som stemte SV i Troms fikk for sin stemme. 11 saker fremheves spesielt – saker med gjennomslag av større betydning. Resten, stort og smått, listes til slutt, med lenker.

BAKGRUNN

Foran valget i 2013 samlet SVs førstekandidater i Nordland, Troms og seg om en kontrakt med velgerne i Nord-Norge med overskriften ”Ja til Nord-Norge”. Her beskrev vi i syv punkter hva vi kom til å jobbe for dersom vi ble valgt inn på Stortinget. Finnmark og Troms kom til slutt inn på tinget, og kontrakten har hengt på våre to kontorer gjennom hele perioden, som et styringsverktøy.

Kjernepunktene i kontrakten var et Nord-Norge på nordlendingenes premisser, ikke på premissene til oljeselskaper, oppdrettsnæring eller kvotebaroner. Videre ville vi posisjonere landsdelen som sentral i Norges arbeid med det grønne skiftet; vi var og er overbevist om at Nord-Norge er den landsdelen som er minst utviklet og som har største potensial til på bærekraftig vis fylle tomrommet etter olje og gass. Skulle Nord- Norge bli den nye satsingsregionen og nordlendingene stå sentralt i verdiskapingen var det en serie grep som måtte gjøres, fra velferd, utdanning, infrastruktur, kapital og til hvordan forholdet mellom by og land burde være. Til sist ville vi jobbe for å løfte det samiske prosjekt, en folkelig og kulturell dimensjon ved vårt land som altfor lenge har blitt nedprioritert. Et sterkt samisk språk og kultur vil være en styrke for både Nord- Norge og Norge.

Etter valget i 2013 havnet i SV i den såkalte dødens posisjon på Stortinget, det vil si at partiet hadde få reelle muligheter til å avgjøre hvor flertallet i saker skulle havne. Og ettersom regjeringen bestod av Høyre og FrP var det politiske tyngdepunktet langt unna SVs primærpolitikk. SV har derfor måttet jobbe i dyp opposisjon hele perioden. Eneste mulighet for innflytelse var at det var en mindretallsregjering, og at det derfor kunne være mulig å skape flertall for SVs forslag med støtte fra Ap, Sp, KrF og Venstre. I begynnelsen av perioden ble den muligheten ansett for å være forbeholdt helt eksepsjonelle anledninger.

3 Erfaringene fire år etter er at det absolutt var mulig å påvirke utviklingen, selv om fra dyp opposisjon. Og ikke minst, det var fullt mulig å løfte avgjørende nordnorske saker på Stortinget, og skaffe flertall.

FAKTA

Torgeir Knag Fylkesnes, født 04.06.75 i Tromsø. Utvalgte verv i stortingsperioden:  Medlem, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 17.10.2013 - 18.12.2015  Medlem, Næringskomiteen, 18.12.2015 - 30.09.2017  Medlem, Reglementskomiteen, 16.06.2016 - 30.09.2017  Medlem, Nordisk råd, 24.10.2013 - 30.09.2017 – Nestleder i utvalg for vekst og utvikling.

Utvalgt statistikk:  Innlegg i Stortinget: 631 (6. mest denne stortingsperioden ifølge Dagbladet1)  Representantforslag: 41  Løse forslag: 51  Grunnlovsforslag: 5  Spørsmål og interpellasjoner: 109

GJENNOMSLAG

STANSET TIDENES STØRSTE FISKERIRAN

Fiskeriene har alltid vært en hjørnestein for nordnorsk bosetting og kultur. Vi har store fiskeressurser i fjordene, langs kysten og i bankene. I norsk fiskeripolitikk har nærhet gitt rett til å høste av ressursene. Det har derfor vært en rekke regulereringer som har sikret denne retten, slik at ikke kapitaltilgang eller andre utenomliggende forhold avgjør retten til å fiske. De siste fire årene har regjeringen forsøkt deregulere alle disse hindringene, hvor resultatet er samling av fiskekvoter på stadig færre hender og stadig færre båter. Prisene for å komme inn i fisket eller å skaffe seg utvidet rett til å fiske har skutt i været og effektivt sørget for at både kystsamfunn og ungdom presses ut av markedet. De som står igjen er en stadig mindre elite med mye kapital, hvor majoriteten holder til utenfor landsdelen.

1 http://www.dagbladet.no/nyheter/her-er-stortingets-mest-taletrengte---og-de-som-nesten-aldri-tar- ordet---jeg-er-ikke-valgt-for-a-holde-kjeft/67816609

4 Det har derfor vært et hovedmål å bremse og stanse denne utviklingen. Her er det spesielt to seire som har stor betydning for kystsamfunn generelt og Nord-Norge spesielt:

 Stanset varige liberalisering av norsk fiskeri. Stanset fiskeriminister Sandbergs instruks som ga mulighet til å fritt flytte fiskekvoter fra 11-meters fiskebåter hele veien til de aller største kystbåtene (50-60 meter). Dette ville føre til irreversible endringer i norske fiskerier og spesielt har store negative utslag for nordnorske fiskeri, hvor både båtene og kapitaltilgangen er mindre. Samtidig fikk vi gjennomslag for vårt forslag om ny instruks hvor det settes vanntette skott for kvoteflytting mellom lengdegruppene2.  Stanset omfordeling av enorme verdier fra kyst til trål. Stanset regjeringens forslag om å gi 93% av kvoterettighetene i hele pliktordningen i torskefisket til torsketrålerne. SV var enig om å avvikle den skandaløse ordningen, men fordelingen Sandberg var det motsatte. Forslaget hans var dypt urettferdig overfor Nord-Norge, historieløst da fisken opprinnelig ble gitt fra nordnorske kystsamfunn, og et tydelig eksempel på hvem denne regjeringen lytter til å fiskerispørsmål. SVs løsning er hjemfall – som kan leses mer om i dette notatet. Det er helt uavklart hva som skjer med saken etter valget – det er tre modeller og alle drøftes i notatet.

GJENNOMSLAG FOR RESSURSRENTE TIL KYSTSAMFUNN FRA OPPDRETT

Oppdrettsnæringen har blitt en av landets aller største eksportnæringer. Samtidig har eierskapet i næringen gått fra mange lokale eiere til noen stadig færre eiere som i hovedsak er bosatt utenfor Nord-Norge (som nå er tyngdepunktet for norsk oppdrett). Videre har bruk av ny automatiseringsteknologi gjort at arbeidskraftbehovet per produsert kilo fisk har gått kraftig ned. Samlet har dette ført til den paradoksale situasjonen at kystsamfunn som er vertskap for næringen tjener stadig mindre indirekte, og eierne tjener stadig mer. I dag er gjennomsnittlig resultatmarginen for næringen med underleverandører 25% i følge Dagens Næringsliv, som gjør dette til en superprofittnæring. Dette har aktualisert innføringen av grunnrentebeskatning ettersom næringen ikke betaler noe for bruken av fellesskapets arealer og naturressurser.

Saken hadde imidlertid gått i lås etter at Ap, Sp, V, KrF, H og FrP hadde inngått et havbruksforlik i 2015. Av ulike grunner åpnet det seg en mulighet våren 2017 som vi benyttet oss av.

Vedtaket ble at det 1) skal innføres en produksjonsavgift per kilo [ubearbeidet eksportert] laks og ørret, og 2) at endelig omfang, innretning skal vedtas ifm statsbudsjettet for 2018, og 3) at det tas sikte på innføring senest 1. juli 2018. Det som

2 Første stortingsforslag i juni 2016, andre forslag trontaledebatten oktober 2016 (løst forslag nummer 7), og endelig gjennomslag mai 2017 (vedtak 727)

5 står i klammer var ikke SVs primærstandpunkt men ble forhandlingsresultatet. Flertallet består av SV, Ap, Sp, Krf og Venstre.

FRA KRISE TIL NY VÅR FOR NORSK ROMSATSING

Nesten uten at byen har lagt merke til det har det i Tromsø bygd seg opp internasjonalt ledende fagmiljø innen romforskning. Norsk romindustri har på mange måter sitt tyngepunkt i Tromsø, med Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Spacetec (KSPT), Norut, Norsk Polarinstitutt og UiT som de ledende aktørene. Totalt omsetter romindustrien og romforskningsmiljøet i Tromsø for over 800 millioner per år og sysselsetter omlag 300 personer. Andøya og Svalbard har også tunge miljøer av internasjonalt format. Romforskning- og industri er derfor en viktig og fremtidsrettet bransje for Nord-Norge. Bransjen er også viktig fordi den er et av flere svar på hvilke næringer vi skal leve av framover, og fordi den rekrutterer folk fra oljebransjen, hvor arbeidsledigheten har vært høy de siste årene.

Ut av det blå varslet regjeringen i statsbudsjettet for 2017 at de ville redusere Norges bidrag til ESAs programmer med 70-75%. Hele næringen reagerte kraftig og informerte umiddelbart om at ESAs programmer er å regne som krumtappen i hoveddelen av norsk romforskning. Det ble anslått fra Norsk romsenter at anslagsvis 300 stillinger vil forsvinne med kuttene, hvorav en vesentlig andel vil forsvinne i Nord-Norge. Det var også tydelig at kuttene var bygd på behov for penger til andre ting, og manglende innsikt i effekten av midlene. Beregninger fra Menon hadde at hver offentlig krone som investeres i ESA gir fem kroner i omsetning i Norge.

Høsten 2016 var også høsten de borgerlige partiene ikke klarte å komme til enighet om statsbudsjettet. Alle frister ble flyttet på, og budsjettet kom i havn få dager før stortingsbehandling. Forholdet mellom støttepartiene og regjeringen hadde surnet, og midt oppi det hele hadde næringskomiteen et representantforslag til behandling fra SV og Ap om ny norsk romstrategi, som ikke var avhengig av budsjettprosessene. Her så vi vårt snitt til et annet standpunkt og skaffet flertall ikke bare for å reversere ESA-kuttene, men også for fullt gjennomslag for ALLE forslagene som lå i representantforslaget.

KVALITETSREFORM I BARNEHAGENE

Siden barnehageloven først ble innført i 1975 har ikke kravene til antall voksne eller antall pedagoger endret seg. Øye-utvalget nedsatt av daværende kunnskapsminister Halvorsen vurderte dette og konkluderte med at det burde innføres både en pedagognorm og en bemanningsnorm i barnehagene. Utvalget viste til anerkjent

6 forskning som viste at for få voksne og ansatte med barnehagelærerkompetanse kan være negativt, spesielt for de aller yngste, og motsatt, at en høyere tetthet av pedagoger og voksne vil gjøre barnehagene enda bedre på alle måter. Dessuten mente utvalget at kommunenes mulighet til å dispensere kravet om at pedagogisk leder skulle ha barnehagelærerkompetanse ofte brukt usaklig og svekket tilbudet til barna.

Dette var utgangspunktet for representantforslaget om å innføre både en barnehagelærer- og en voksentetthetsnorm, samt fjerne dispensasjonsadgangen i norske barnehager. En omfattende reform.

SVs forslag fikk flertall i Stortinget3. Etter forhandlinger ble vedtaket å ”fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere”, og ”be regjeringen komme med en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.”Det skjedde mot regjeringspartienes stemmer. Kunnskapsminister Røe Isaksen har i disse dager saken ute på høring hvor han foreslår en voksentetthet på én voksen per seks barn over tre år, minst én voksen per tre barn under tre år, og en pedagognorm på 43 prosent. Det er noen voksne og noen prosenter unna SVs primærstandpunkt, men et gigantisk steg i riktig retning. Det interessante er at det ligger et potensielt stort flertall for ytterligere skjerping etter valget.

SANNHETSKOMMISJON FOR FORNORSKNINGA AV SAMER OG KVENER

Kommunalminister Sanner ga blankt avslag til Sametingets forslag om muligheten for en regjeringsoppnevnt sannhetskommisjon for fornorskninga. Dette var for oss siste eksempel i en lang rekke arrogante avvisninger fra regjeringen overfor Sametinget og samene generelt. Ikke bare hadde budsjettene til Sametinget fått reelle kutt hele perioden, noe som rammet alt fra barnehager, skoler, museer, teater, og så videre. Det var også gjennomført en rekke svekkelser av konsultasjonsordninga, som er livslinjen mellom den norske stat og Sametinget. Det kom senere frem at argumentene mot etablering hadde helt andre begrunnelser enn forsoning4.

For oss ble det klart regjeringen av flere grunner ikke var riktig adresse for en slik forespørsel. Sett fra Stortingets forretningsorden var det også den historiske regjeringen som i hovedsak hadde ansvaret for fornorskninga. Vi kom derfor frem til at det prinsipielt var riktig å benytte Stortingets granskningsinstitutt (§19), og fremmet representantforslag om det 20. desember 2016, og innlemmet også kvenene i forslaget

3 http://www.dagsavisen.no/oslo/na-skal-barnehagelererne-pa-plass-1.471029 4 https://www.nrk.no/sapmi/hemmelig-notat-avslorer-hvordan-regjeringen-vil-unnga-granskning-av- fornorskningen-1.13437879

7 (som ikke en gang har fått beklagelse, verken fra kongen eller statsminister, til tross for tilsvarende hard fornorskning).

Forslaget fikk kraftig flertall. Dette var et et av de vakre øyeblikkene i norsk politisk historie, hvor endelig et overgrep av to store grupper i samfunnet blir tatt på alvor. Aps Martin Kollberg var saksordfører og gjorde svært viktig innsats for å lose SV-forslaget i havn. Det neste får oppdraget med å utvikle mandat og sammensetning av kommisjonen i samråd med samiske og kvenske miljøer. Fortsettelsen kommer til å kreve stor klokskap.

FREMTIDIG FLERTALL FOR INNTEKSTVEKST FOR BØNDENE?

SVs mål med landbrukspolitikken er å ruste norsk selvforsyning av mat kraftig i årene som kommer. Både verdens miljø- og sikkerhetssituasjon krever det. Over mange år jordbruket blitt bygget ned, spesielt i områder som Nord-Norge. Tilsvarende har landbruket blitt bygd opp i sentrale strøk, og avhengigheten av importfôr økt betraktelig. Skal vi ha et landbruk som tar utgangspunkt i norske arealressurser og ta brakklagt jord i bruk igjen må sentraliseringen stanses gjennom tak på tilskudd og spredning av tilskuddene, og bøndenes økonomi må styrkes, spesielt for de mindre aktørene. Slik får vi reell selvforsyning med utgangspunkt i norske ressurser.

I løpet av våren 2017 ble to større landbrukspolitiske slag utkjempet. Først ble landbruksmeldingen behandlet, hvor Stortinget legger føringer på hovedlinjene for landbruket de neste årene. Deretter ble det stor strid rundt jordbruksoppgjøret, som er Stortingets behandling av forhandlingene mellom regjeringen og landbruksorganisasjonene. Når alt kom til alt ble hovedkonflikten mellom regjeringen og bøndene hvorvidt en skulle sammenligne bøndenes inntektsutvikling med andre lønnsinntekstgrupper i prosenter eller i kroner.

Bøndenes inntekst ligger vesentlig under andre grupper, og et flertall på Stortinget sa i landbruksmeldinga at målet var å redusere gapet. Det var et viktig gjennomslag. Stridens kjerne er om bøndene skal få lik inntektsvekst som andre grupper i prosenter eller kroner. For oss er saken klar - som kjent fra matematikken reduserer du ikke et lønnsgap ved å ha samme prosenttillegg i lønn som noen som tjener mer enn deg, det vil faktisk øke gapet.

SV var eneste parti i næringskomiteen som under behandlingen av landbruksmeldinga som spesifikt gikk inn for kronemessig lik inntektsutvikling for bønder som andre grupper i samfunnet.5 Men – i løpet av behandlingen av jordbruksoppgjøret fikk vi med oss Sp, KrF og Ap på formuleringen om ”sikre kronemessig lik utvikling mellom

5 På s. 39 i innstillingen til landbruksmeldingen står SV alene: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-251s.pdf

8 jordbruket og andre grupper, slik inntektsmalet tilsier”6. Det er kanskje den viktigste seieren på lang sikt for jordbruket på lang tid. Det virker teknisk, men det er høyst reelt, i alle fall dersom flertallet endrer seg etter valget og partiene står ved sine ord.

SYKESTUENE I NORD-TROMS REDDET (FOR DENNE GANG)

Den årelange striden om sykestuene i Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen skal videreføres eller ei er trist fordi tilbudet er eksepsjonelt bra. Store deler av Nord-Troms er de delene av landet som ligger lengst unna sykehus, og sykestuene tilbyr i dette mellomrommet observasjon, en del diagnostikk og behandling på annenlinjenivå. Det er ettertrykkelig godt dokumentert at de har stor nytte for både utkant og helsetjenesten generelt. De reduserer behov for liggetid på sykehus, og skaper trygget i en hel region. De fleste som legges inn på sykestuene blir også utskrevet direkte derfra. Alternativet er at alle flys til Tromsø.

Siden samhandlingsreformen har finansieringen av sykestuene vært uklar, og i dag finansieres sengeplassene av UNN og Helse Nord. Men Våren 2015 varslet UNN og Helse Nord stans i finansieringen fra januar 2017, noe som ville ha medført nedleggelser av alle sykestuene i de fire kommunene. Begrunnelsen var en kombinasjon av presset sykehusøkonomi, og at en ønsker å samle kompetansen og ressursene på ett sted – Tromsø.

Det hastet derfor med å snu saken, og representantforslag ble derfor fremmet i mars 2015. Selv om vi ikke fikk gjennomslag for SVs primærforslag, å sikre videre drift av sykestuene, var det enstemmig signal fra Stortinget til UNN og Helse Nord at sykestuene skulle videreføres inntil videre.

SV FØRSTE PARTI SOM VIL ”REALISERE JERNBANE TIL TROMSØ OG KIRKENES”

Dette er ikke et stortingsgjennomslag, men et viktig nordnorsk gjennombrudd. Mange partier har lenge hatt i sin partiprogrammer at de ønsker å ”utrede” jernbane nordover. Utredninger er uforpliktende og ofte anvendt for å imøtekomme lokale entusiaster, men ingen har så langt klart å overbevise moderpartiet å virkelig ta steget. Dette skjedde under landsmøtet til SV i 2017. Debatten hadde rast siden programkomiteen startet sitt arbeid, uten at Nord-Norge hadde fått gjennomslag, og ble ført videre inn i landsmøte. Til slutt besluttet partiet enstemmig å gå inn for videreføring av jernbanen nordover. SV er første parti ut, flere vil komme etter.

6 Nederst s. 18 i jordbruksoppgjøret 2018 står gjennombruddet: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-445s.pdf

9 SV har også vært eneste parti som har foreslått Tromsbanen på Stortinget denne perioden. I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2018-2027 fremmet SV et representantforslag om konseptvalgutredning (KVU) av Tromsbanen. Alle større investeringer må gjennomgå en omfattende KVU før investeringen kan vedtas. Kun Sp og MdG støttet forslaget, men under gunstige politiske forhold etter valget kan dette være et godt forhandlingsutgangspunkt.

TIDENES NORDNORSKE HISTORIELØFT

Den nordnorske historien har ikke den plass i den nasjonale fortellingen den burde hatt. Det gjelder både eldre og nyere historie. Sentrale begivenheter, næringer og utviklingstrekk som har av ulike grunner fått beskjeden eller ingen plass i lærebøkene. Selv om det var i Nord-Norge de store begivenhetene og stormaktsspillet fant sted under 2. verdenskrig har begivenhetene blitt viet lite oppmerksomhet i lærebøkene. Dette var noe av bakgrunnen for etableringen av Narvik-senteret under den rødgrønne regjeringen, på SV og Kristin Halvorsens initiativ, som skulle ha ansvaret for fortellingen om 2. verdenskrig i nord og begivenhetene rundt Narvik. Og dette var også bakgrunnen for engasjementet som oppstod da Høyre/FrP-regjeringen våren 2015 besluttet en storsatsing innen historieforskning på 2. verdenskrig skulle gjennomføres av Universitetet i Oslo, uten utlysning av midlene.

Dette førte til et representantforslag fra Ap og SV på initiativ fra og Torgeir Knag Fylkesnes. Forslaget fikk ikke flertall, men gjennom stortingsbehandlingen fikk vi tverrpolitisk forståelse for at Oslo-bindingen av historieprosjektet ikke var hensiktsmessig og det ble lagt på is. Isteden utlyste regjeringen et program i Forskningsrådet om 2. verdenskrig. Den påfølgende konkurransen om midlene vant historiemiljøet i UiT på faglig grunnlag. Sammen med gaver fra Trond Mohn har dette resultert i tidenes norske historieprosjekt – med utgangspunkt i nordnorske miljøer7. Ikke bare skal fortellingen om krigen i nord frem i lyset, den skal nå også fortelles fra nord. I denne saken har prosessen og folkeopplysningen vært viktigere enn selve stortingsvedtakene.

ÅPENHET OM STORTINGSREPRESENTANTERS ØKONOMISKE INTERESSER

En av de første tingene som møtte nye stortingsrepresentanter i 2013 var at en skulle registrere sine ulike interesser i et frivillig register. Gjennom ulike oppslag i Dagbladet kom det frem flere tilfeller hvor representanter har hatt direkte økonomisk interesse i utfallet av saker, og det har også fremkommet at direktører av direktorater har hatt selskapsinteresser knyttet til eget forvaltningsområde. På mange måter et naivt system.

7 http://www.itromso.no/nyheter/2016/04/21/Disse-to-prosjektene-vil-gjøre-UiT-til-en-internasjonal- tungvekter-12633825.ece

1 Dette var bakgrunnen for representantforslag som ble fremmet desember 2015 om å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser . Etter en ganske spektakulær utvikling i saken snudde de fleste partier i løpet av selve stortingsdebatten og det ble flertall for en variant av forslaget8. Senere, som direkte oppfølging av vedtaket i Stortingets reglementskomité, ble det fullt gjennomslag for et tvunget register med få smutthull. Av tradisjon er det ventet at ordningen til å omfatte regjeringsmedlemmer og toppbyråkrater.

REPRESENTANTFORSLAG (NYESTE FØRST)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Kirsti Bergstø om en samordnet og offensiv strategi for videre utvikling av Nord-Norge. Dokument 8:147 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Kirsti Bergstø om å sette i gang en konseptvalgsutredning om Tromsbane. Dokument 8:145 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Torgeir Knag Fylkesnes om utnytting av matavfallsressurssene og kloakkslam og enkelte andre forslag. Dokument 8:141 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om endring i omstillingslova. Dokument 8:117 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, , Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen. Dokument 8:103 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om å opprettholde akuttkirurgi ved Odda sykehus. Dokument 8:93 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre at det ikke selges palmeoljebasert biodrivstoff i Norge. Dokument 8:69 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene , Torgeir Knag Fylkesnes, og om sikring av egnet helikopterkapasitet for Hæren og videreføring av hovedbase for helikopter på Bardufoss. Dokument 8:77 S (2016-2017)

8 http://www.dagbladet.no/nyheter/stortinget-vil-ha-ny-runde-om-aksje-smutthull-for- politikere/60389825

1 Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å sikre menneskerettighetene i eldreomsorgen. Dokument 8:56 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås om seismikkfrie områder. Dokument 8:53 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage. Dokument 8:43 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kåre Simensen, , Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om å reforhandle eller si opp lakseavtalen med Finland. Dokument 8:22 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge. Dokument 8:30 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Ingunn Gjerstad og Torgeir Knag Fylkesnes om urfolks rettigheter i retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. Dokument 8:17 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om økt lærertetthet for en inkluderende fellesskole. Dokument 8:6 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om opptakskrav til lærerutdanningen og nasjonal veiledningsordning. Dokument 8:5 S (2016-2017)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om langsiktighet og trygghet for turistfisket. Dokument 8:127 S (2015–2016)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året. Dokument 8:126 S (2015–2016)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene , Snorre Serigstad Valen, , Torgeir Knag Fylkesnes og om en ny norsk romstrategi. Dokument 8:122 S (2015–2016)

Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om umiddelbar frys av fiskeriministerens instruks som, i strid med Stortingets ønske, åpner for overføring av fiskekvoter. Dokument 8:105 S (2015–2016)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kirsti Bergstø, Tove Karoline Knutsen, og Stine Renate Håheim om et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid, ungdomsmedvirkning og ungdomsinformasjon. Dokument 8:98 S (2015–2016)

1 Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Heikki Eidsvoll Holmås, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om endringer i lovverket for private skoler og høyskoler. Dokument 8:87 S (2015–2016)

Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser. Dokument 8:22 S (2015–2016)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes om nødvendige regelendringer og tiltak for å sikre flere minoritetsspråklige formell utdanning og arbeid raskt. Dokument 8:15 S (2015–2016)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen. Dokument 8:146 S (2014–2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes om at alle skoler må bli dysleksi- og dyskalkulivennlige. Dokument 8:143 S (2014–2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes om å stoppe stoppeklokkene og øke bemanningen i eldreomsorgen. Dokument 8:129 S (2014–2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms. Dokument 8:84 S (2014–2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Ingunn Gjerstad, Snorre Serigstad Valen og Torgeir Knag Fylkesnes om retten til trygg og giftfri luft. Dokument 8:62 S (2014– 2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene , , Tove Karoline Knutsen, Sigmund Steinnes, , Tone-Helen Toften, Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om å opprette et professorat ved UiT, Norges arktiske universitet, for å styrke forskning og formidling om 2. verdenskrig i det nordlige Norge og nordområdene. Dokument 8:58 S (2014–2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om umiddelbart å sikre at praksis for afghanske barnefamilier som henvises til internflukt, er i tråd med og følger UNHCRs og Utlendingsdirektoratets (UDIs) anbefalinger. Dokument 8:47 S (2014–2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om at lengeværende asylbarn som er sendt ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags dato 18. desember 2014, må få prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk. Dokument 8:46 S (2014– 2015)

1 Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020. Dokument 8:10 S (2014–2015)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dokument 8:79 S (2013–2014)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om at fiskekvotene skal forbli i lokalsamfunnet og sikre stabil råvaretilgang for næringslivet. Dokument 8:28 S (2013–2014)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om å trygge rekrutteringen til fiskeriene ved å sikre skolekvoter som sørger for en fullverdig opplæring av fremtidens fiskere. Dokument 8:24 S (2013–2014)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gina Knutson Barstad, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Johnny Ingebrigtsen om å videreføre det viktige arbeidet for at ansatte i sykehusene skal få tilbud om full jobb. Dokument 8:21 S (2013–2014)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om innføring av to barnehageopptak i året. Dokument 8:10 S (2013–2014)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om karakterfri barneskole. Dokument 8:5 S (2013–2014)

GRUNNLOVSFORSLAG

Dokument 12:28 (2015–2016). Grunnlovsforslag fra , Helga Pedersen, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Abid Q. Raja om endring i § 108 (anerkjennelse av det samiske folk)

Dokument 12:27 (2015–2016). Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås, Torgeir Knag Fylkesnes og Kirsti Bergstø om ny § 107 (grunnlovfesting av retten til bolig)

Dokument 12:26 (2015–2016). Grunnlovsforslag fra Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø, Abid Q. Raja, Snorre Serigstad Valen og Karin Andersen om ny § 111 (om at de marine ressursene tilhører fellesskapet og skal komme kystsamfunnene til gode)

Dokument 12:24 (2015–2016). Grunnlovsforslag fra Ingrid Heggø, , Odd Omland, Torgeir Knag Fylkesnes, , Martin Kolberg, , Jette F. Christensen, Abid Q. Raja og Line Henriette Hjemdal om endring i § 112 (om vern av matjordressursene)

Dokument 12:5 (2015–2016). Grunnlovsforslag fra Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Heikki Eidsvoll Holmås om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen)

1