Forhandlinger i Odelstinget nr. 26 1999 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 361 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven Møte torsdag den 11. mars kl. 11.10 Signe Øye (A) (ordfører for sakene): Odelstinget be- handler i dag Ot.prp. nr. 20 og Innst. O. nr. 47, som gjel- President: Jo r u n n R i n g s t a d der endringer i kommuneloven. – Det gjelder endringer i likestillingsreglene for sam- Dagsorden (nr. 19): mensetning av folkevalgte organer. 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin- – Det gjelder endringer i permisjonsreglene for folke- ger i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner valgte. og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. – Det gjelder endringer i reglene om parlamentarisk sty- (Innst. O. nr. 47 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 20 (1998- ringsform. 99)) – Og det gjelder også et avsnitt om taushetsplikten for 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- folkevalgte skulle endres eller utvides. tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. For å ta det siste først, har kommuneloven i dag ingen Nesvik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av særregler om taushetsplikt. Regler om taushetsplikt for 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes- folkevalgte finnes imidlertid i forvaltningsloven. Et for- kommuner (kommuneloven). (Klargjøring av delega- slag om å gi enkelte særregler om taushetsplikt for med- sjonsreglene i § 10 nr. 2.) lemmer av folkevalgte organer, koplet opp mot kommu- (Innst. O. nr. 44 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:119 nelovens regler om møteoffentlighet, har vært ute til hø- (1997-98)) ring og er drøftet i proposisjonen. Regjeringen konklude- 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- rer med at det ikke bør fremmes et slikt lovforslag nå. tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hodde- Det er komiteen enig i. Høringsrunden har imidlertid av- vik om lov om endringer i lov av 25. september 1992 dekket at det er mye usikkerhet rundt om i kommunene nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommu- når det gjelder hvilke regler om taushetsplikt som skal neloven). (Åpning for at kommuner kan velge mellom gjelde for de folkevalgte. Det er ikke bra, og skaper nok å kjøpe revisjonstjenester og ha egne eller interkom- mye bryderi. Komiteen ber derfor statsråden om at det munale revisjonsordninger.) umiddelbart utarbeides nytt lettfattelig veiledningsmate- (Innst. O. nr. 41 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:7 riale om taushetsplikt for folkevalgte, som sendes ut til (1998-99)) kommunene. Dette burde være på plass til de nyvalgte 4. Referat kommunestyrene starter opp i oktober. Komiteen mener det er viktig at Stortinget ikke påleg- Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil setje ger mer taushetsplikt enn det som er strengt nødvendig. fram eit privat lovframlegg. Skal vi få til en fornying av lokaldemokratiet, er åpenhet og innsyn viktig. Innbyggerne må få kjennskap til sakene John I. Alvheim (Frp): På vegne av representanten før vedtak er fattet, ellers vil reell innflytelse og påvirk- Harald T. Nesvik og meg selv legger jeg fram forslag om ning ikke være til stede. Derfor fremmes det ikke forslag endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd- til nye og utvidede regler om taushetsplikt nå. renter ved etterbetaling av ytelser fra folketrygden. Det foreslås endringer i likestillingsreglene for sam- mensetning av folkevalgte organer. Et flertall bestående Presidenten: Lovframlegget vil bli handsama etter re- av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og glementet. SV støtter Regjeringens forslag, og mener at kommune- Etter ynske frå kommunalkomiteen vil presidenten lovens regler om kjønnsrepresentasjon skal gå foran foreslå at sakene nr. 1 og 2 blir handsama under eitt – og eventuelle vedtak om gjennomgående representasjon. reknar det som vedteke. Unntak fra dette gis kun ved valg til formannskap og fyl- kesutvalg og der komiteene ikke har vedtaksrett, men kun innstiller til et høyere organ. Etter å ha sett den nye Sak nr. 1 Høyre-listen til kommunevalget i min kommune, er det Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin- kanskje ikke rart at Høyre går imot et slikt forslag, for på ger i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og den listen var det 17 menn og 2 kvinner. Fremskrittspar- fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. (Innst. O. nr. 47 tiet har også generelt få kvinner på sine lister, og vil hel- (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 20 (1998-99)) ler ikke støtte flertallsinnstillingen. Alle unntatt Fremskrittspartiet er enig i at bestemmel- sene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde kommu- Sak nr. 2 nale foretak. Da blir det litt rart og lite konsekvent, me- Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- ner jeg, at det bare er Arbeiderpartiet og SV som går inn tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nes- for at de samme reglene også må gjelde for interkommu- vik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av 25. sep- nale selskaper. Vi ber derfor om at Regjeringen kommer tember 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner tilbake til denne saken i en egnet form senere. (kommuneloven). (Klargjøring av delegasjonsreglene i § Ved en inkurie er det en feil i innstillingen. Det er 10 nr. 2.) (Innst. O. nr. 44 (1998-99), jf. Dokument nr. ikke riktig slik det står i en flertallsmerknad midt på side 8:119 (1997-98)) 10 i innstillingen, at Arbeiderpartiet støtter Regjeringen

O 26 1998-99 362 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 1999 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven på dette punktet. Merknaden blir da ikke en flertalls- nes Sentralforbund er også enig i at vanlig flertall er til- merknad, men en mindretallsmerknad, og jeg ber om at strekkelig og riktig. det blir rettet opp. Kommunene og ikke minst fylkeskommunene sliter Når det gjelder endringer i permisjonsreglene for fol- med valgdeltakelsen. Under behandlingen av kommune- kevalgte, støtter alle Regjeringens forslag om at folke- loven i 1992 gav Stortinget sin tilslutning til at kommu- valgte i kommuner og fylkeskommuner skal ha rett til nene i størst mulig grad skulle ha frihet til å organisere permisjon i inntil fire år for å ivareta heltids- eller del- seg både politisk og administrativt som de selv ønsker. tidsverv som folkevalgte, og at det ikke er noen grense Det er dette flertallet følger opp. Vi tror at dette vil være nedad for hvor lite deltidsvervet er. Det er viktig at disse et viktig bidrag til å øke interessen og engasjementet i det reglene tolkes som minstestandarder, og der hovedavta- politiske arbeidet lokalt. Det politiske ansvaret må syn- ler og lignende gir bedre betingelser, må dette fortsatt liggjøres mer. Det vil en slik styringsform medvirke til. gjelde. Kommunal- og regionalministeren har i brev til komi- Endringer når det gjelder parlamentarisk styrings- teen skrevet at hun tar sikte på å iverksette lovendringene form, er vel det punktet som har skapt mest debatt, og det fra 1. juli i år – forutsatt at Stortinget behandler lovpro- er kanskje ikke så rart. For selv om en enstemmig komite posisjonen i vår. Det gjør vi. Dermed regner jeg med uttaler at de ønsker å gi kommunene størst mulig frihet til som helt sikkert at også statsråden følger opp sitt brev, å organisere seg slik de selv ønsker, vil ikke regjerings- slik at de kommunene og fylkeskommunene som allere- partiene og SV være med på å gi kommunene den frihet de har behandlet overgang til parlamentarisme innen ut- de trenger for å innføre en parlamentarisk styringsform. I gangen av 1998, kan fatte det endelige vedtaket når nytt dag er det slik at det må 2/3 flertall til for å kunne vedta kommunestyre/fylkesting trer sammen til høsten. Jeg ber at kommunen skal gå over til en parlamentarisk styrings- om at statsråden bekrefter dette. form, men at det kun er behov for vanlig flertall for å gå Så til den andre saken, et Dokument nr. 8-forslag fra tilbake til formannskapsmodellen igjen. Dette mener et stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbei- Nesvik og Lodve Solholm fra Fremskrittspartiet, som derpartiet ikke er riktig. Det må være det samme flertallet mener at det er behov for en klargjøring, eller presisering, som bestemmer om man går fra den ene styringsformen av delegasjonsreglene i § 10 nr. 2 i kommuneloven, og til den andre. Begge deler er vesentlige endringer. Der- har fremmet et privat forslag til endring, som vi behand- for kreves saken behandlet både i det avgående kommu- ler her i dag. Endringsforslaget går ut på at dersom kom- nestyret og i det nye, altså over to valgperioder. Dette munestyret/fylkestinget har delegert avgjørelsesmyndig- skal ikke kunne avgjøres med et benkeforslag i kommu- het til et utvalg, er kommunestyret/fylkestinget det eneste nestyret. Men fra det til å gå så langt som sentrumsparti- overordnede organ til utvalget, såfremt ikke annet blir ene og SV gjør, å la småpartiene, eller 1/3 av representan- bestemt i delegasjonsreglement eller vedtak i forbindelse tene i kommunene, stenge for et stort flertall som ønsker med delegasjonsfullmakten. å endre styringsformen til parlamentarisme, er ikke å gi Forslagsstillerne mener at i enkelte kommuner griper kommunene størst mulig frihet til å organisere seg slik de formannskapet ofte inn og omgjør vedtak i saker fattet i selv ønsker. utvalg som er delegert myndighet til å fatte slikt vedtak. Det er flere store bykommuner og fylkeskommuner Forslagsstillerne påstår at formannskapsmedlemmene som vil bli meget glad for det vedtaket som blir fattet her i ikke følger opp den nye kommuneloven og fortsatt lever dag, for skulle mindretallet fått flertall for sitt forslag, vil- i sin «gamle rolle» der så å si alt skulle innom formann- le f.eks. Bergen eller Tromsø eller Nordland fylkeskom- skapet før saken kom til behandling i kommunestyret. mune sannsynligvis ikke fått 2/3 flertall når de til høsten i Forslagsstillerne mener dette er i strid med intensjonene i de nye kommunestyrene skal behandle saken om endring den nye kommuneloven. av styringsformen til parlamentarisme for andre gang. Hele komiteen er enig med forslagsstillerne i at der- Dette er ikke en grunnlovsendring og kan ikke sam- som et utvalg har fått delegert avgjørelsesmyndighet i sa- menlignes med det, slik noen hevder. Dette er kun en ker fra kommunestyret/fylkestinget, kan ikke formann- endring i kommuneloven. Og jeg vil spørre: Hvor i kom- skapet gripe inn og overprøve vedtaket fordi de er uenig i muneloven finner vi at det kreves 2/3 flertall ved en av- utvalgets avgjørelse. stemming ellers? Komiteen mener også at intensjonene i den nye kom- Det er jo også slik at de kommunene som har innsett muneloven er at formannskapet/fylkesutvalget ikke skal at de ikke har kunnet få 2/3 flertall og dermed kunnet være noen «overkomite» i forhold til andre faste utvalg gjennomføre en parlamentarisk styringsform, har organi- eller andre organ opprettet av kommunestyret/fylkestin- sert seg med mange rare løsninger og med like mange get, men har samme formelle status og har innstillings- heldagspolitikere – hvis det er det som er problemet for myndighet til kommunestyret og kan avgjøre saker de er mindretallet. Arbeiderpartiet har tillit til at politikerne i delegert myndighet til. kommunene og fylkeskommunene selv tar ansvaret for Hele komiteen mener også at loven er meget klar på organiseringen av kommunen på beste måte og vil legge dette punktet og at formannskapet/fylkesutvalget ikke til rette for det. Det er de som har ansvaret for økonomi- kan omgjøre lovlig fattede vedtak. en i kommunene, inklusiv hvor mange heldagspolitikere Så langt er komiteen helt enig, og også Kommunal- det er rom for, som må ta en slik avgjørelse. Kommune- og regionaldepartementet. Departementet påpeker også 1999 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 363 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven at dersom kommunestyret/fylkestinget ønsker å la for- nestyre og fylkesting, vil det kanskje føre til at ein del mannskapet/fylkesutvalget ha en overordnet rolle i for- personar – i ymse parti – vil bli så belasta at tendensen vi hold til andre utvalg, f.eks. ut fra ønsket om en best mu- har sett dei siste valperiodane til at fleire og fleire takkar lig samordning av økonomisaker, er det mulighet for det. nei til gjenval etter ein periode, blir aukande. Det betyr Men da må det klart komme fram i delegasjonsvedtaket. igjen at vi oppnår det stikk motsette av det vi er ute etter Komiteen er enig i at kommunene må ha frihet til å orga- alle saman, nemleg å få ein breiare representasjon og få nisere seg slik de selv ønsker, og at dette vil være for- fleire folk til å interessere seg for politikk, til å interesse- skjellig fra kommune til kommune. re seg og ta eit tak for utviklinga i kommunen sin, i fylket Så til det vi er uenige om. Komiteen, alle med unntak sitt og til og med i landet sitt. Fordi det blir så pressande av Fremskrittspartiet, mener at det ikke er nødvendig å og så arbeidskrevjande kan ein risikere at enkelte perso- endre lovteksten. Flertallet mener at loven er tilstrekke- nar, om kommunar og fylkesting vil prøve å halde på tra- lig klar og dekkende formulert. Flertallet har heller ikke disjonen med gjennomgåande representasjon, blir så kunnet dokumentere at dette er et problem i kommunene. hardt belasta at dei vil trekke seg. I staden skulle ein kan- Flertallet vil likevel be departementet om ved en passen- skje begynne å tenkje: Korleis skal vi kunne få fleire – og de anledning i et informasjonsskriv til kommunene å pre- gjerne fleire kvinner – til å engasjere seg og ha interesse sisere lovteksten i § 10 nr. 2 i kommuneloven. for å gjere noko? Vi står overfor et nytt valg og får nye folkevalgte inn i Eg trur heller ikkje det er riktig å drive den nesten styrer og råd til høsten. Jeg regner med at statsråden føl- ulovlege verksemda som Likestillingssenteret no går ut ger opp anmodningen om et informasjonsskriv med det med: å oppfordre til å kumulere kvinner og stryke menn. første. Organisert kumulering og stryking er ikkje tillate, men her er det til og med eit nesten statleg organ som oppfor- Presidenten: Representanten Signe Øye har gjort drar til å bryte vallova, slik eg ser det. Eg trur heller ikkje greie for feil i Innst. O. nr. 47 på side 10. Dette er regis- det er vegen å gå, for kva har skjedd i alle dei samanhen- trert. gane der det har vore prøvt såkalla organiserte stryke- og kumuleringsaksjonar? Veldig ofte kjenner vi til det frå Lodve Solholm (Frp): Vi behandlar to saker. Eg vel små kommunar når bygdelag begynner å stryke og ku- ikkje å gjere greie for Framstegspartiet sine haldningar mulere for å sikre sitt bygdelag – det slår tilbake. Ved når det gjeld dei kapittel der vi er med i fleirtalet. Eg sy- neste korsveg slår det tilbake. Det trur eg også det vil nest saksordføraren hadde ein grei gjennomgang når det gjere om ein begynner med aksjonar på denne måten – gjeld teieplikta og parlamentarismen, og eg vil berre dessverre. Og vi har ikkje oppnådd det vi er ute etter, og støtte opp under saksordføraren si utgreiing i så måte. som er ønskjeleg, nemleg å få ein breiare representasjon, Der vi skil lag i Innst. O. nr. 47, er i innskjerpinga av og vi får heller ikkje det breiare engasjementet for sam- likestillingsparagrafen som går på 40/60-fordelinga mel- funnsutviklinga i landet vårt. lom kjønna i utval som skal veljast. Dette skal liksom Ein må i staden stille spørsmålet: Kvifor er det ei fal- skje i solidaritetens namn og i likestillingas namn, for å lande interesse for å delta i politikk? Kvifor er det ei fal- sikre fleire av begge kjønn – i første omgang er det kan- lande interesse også blant menn, og kvifor er det så pass skje snakk om fleire kvinner – inn i kommunestyra og lita interesse blant kvinner for å ta del i politisk verk- inn i utval. Og det er ikkje noko det er usemje om. Også semd? Eg trur ikkje det har noko med lovregulering å vi i Framstegspartiet ønskjer at det skal bli ein breiare re- gjere. Eg trur det har med haldningar å gjere, med moti- presentasjon av begge kjønna i kommunestyre, fylkes- vering og organisering, og ikkje minst med tidspunkta ting, utval, råd og gjerne også i Stortinget. Vi er ikkje for når møte blir haldne, med moglegheiter for at kvinner ueinige om målet, men vi er ueinige om vegen å gå. kan finne tid til, saman med mennene, å vere med i poli- Eg og Framstegspartiet trur ikkje dette vil få den verk- tisk verksemd. Eg trur det må vere vegen å gå og ikkje naden som ein er ute etter, og som er ønskjeleg. Eg trur at den måten som ein no gjer det på. I eit håp om å skape dette vil føre til at stadig fleire – både menn og kvinner – meir demokrati skapar ein faktisk med denne lova mind- vil vegre seg for å ta på seg politiske verv. No hindrar ein re demokrati og mindre engasjement. Det synest eg det er på ein måte kommunestyre og fylkesting i å ha ein gjen- verdt å seie seg lei for. nomgåande representasjon. Det i seg sjølv at ein har rett Eg skal ikkje drøye debatten noko lenger. Eg skal ta til å sitte i eit utval når ein først er komen inn i eit fylkes- opp forslaget frå Framstegspartiet og Høgre i ting eller eit kommunestyre, gjer det kanskje litt meir in- Innst. O. nr. 47, og så seie litt om Innst. O. nr. 44. teressant når ein skal drive politisk verksemd. Den para- Det som er litt morosamt, og det er alltid ålreit med grafen blir no oppheva. Ved at ein skal tvinge dette igjen- noko morosamt, er at fleirtalet i komiteen er einig med nom og tette alle moglegheiter for ei skeivfordeling mel- Framstegspartiet i sak, men det verkar på meg – presi- lom kjønna, gjer ein at den gjennomgåande representa- denten får ha meg unnskyldt når eg gjev uttrykk for mine sjonen ikkje lét seg gjennomføre. Då har ein lagt tankar – som at fordi forslaget kjem frå Framstegspartiet, forholda til rette for at politisk arbeid kanskje for mange kan ein ikkje strekke seg lenger enn at ein seier seg einig ikkje blir så interessant lenger. i tankane i forslaget. Men å presisere dette i lovteksten Dessutan trur eg at når ein no også skal ha personlege slik at det blir klinkande klårt, nei, så langt vil ein ikkje varamedlemmer til kvart utval som skal veljast i kommu- gå. 364 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 1999 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven Ein er heilt gjennom einig, så eg synest det er forun- målet til bestemmelsen i kommuneloven. Departemen- derleg at ikkje komiteen og fleirtalet i denne salen kunne tets forslag om strengere kriterier for å fravike vere med på denne presiseringa, ei presisering som fleir- hovedregelen på minst 40 pst. representasjon av begge talet ber om at statsråden og departementet skal gjere kjønn, skal bare kunne fravikes når det er lovbestemt at gjennom eit rundskriv. Vi har alle vore einige om at vi vedkommende organ må velges blant kommunestyrets skal ha færre og færre forskrifter og rundskriv, og at vi eller fylkestingets medlemmer. Dette medfører at noen bør ha klårare lovverk. Vi har sett i dei siste åra korleis partier vil måtte gå utover kommunestyre- og fylkes- talet på lover og forskrifter har auka, og vi har sagt i sa- tingsrepresentantene for å få oppfylt 40 pst.-regelen ved len – eg trur det gjeld samtlege parti, det er mogleg at SV valg til utvalg og komiteer. Dette vil føre til at flere men- ikkje er heilt einig, men i alle fall alle andre parti – at vi nesker blir deltakere i den lokalpolitiske hverdag, noe ønskjer færre lover og forskrifter og eit klårare lovverk som etter mine begreper vil være med på å styrke lokal- så vi slepp forskrifter og rundskriv for å tolke, for å gjere demokratiet. Det er samtidig viktig å påpeke at dette ikke merksam på. Når vi no har ei moglegheit til å stadfeste vil medføre vesentlige innskrenkninger i organisasjons- dette gjennom lova – istadenfor å be statsråden bruke av friheten. Forslaget er en konkretisering av lovens formål. si dyrebare tid til å sette seg ned og skrive nye rundskriv Det er uhyre viktig å legge til rette for at begge kjønn – og vi med eit pennestrøk her i Stortinget kan spare skal ha god mulighet til å delta i det lokale selvstyre. For- statsråden og departementet for ein dags arbeid med å slaget vil bidra til å bedre representativiteten i lokale fol- skrive eit rundskriv «ved en passende anledning», forun- kevalgte organ og, som sagt, dermed styrke lokaldemo- drar det meg at ikkje fleirtalet kunne vere med Fram- kratiet. Det er ingen hindring for kommunene for å fort- stegspartiet i å få klårgjort dette gjennom lovteksten. sette med et system med gjennomgående representasjon, Eg vil med desse orda også ta opp vårt forslag i Innst. men det kan være tilfeller der dette prinsippet må modifi- O. nr. 44. seres ved at det i enkelte utvalg eller komiteer må trekkes inn folk som ikke sitter i kommunestyret. Presidenten: Representanten Lodve Solholm har teke Saksordføreren redegjorde godt for sakene, og påpek- opp dei forslaga han refererte til. te en feil på side 10 i innstillingen. Samtidig er det slik at det ved subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet dannes et Ivar Østberg (KrF): I kommuneloven, som trådte i flertall i komiteen som støtter departementet i at inter- kraft 1. januar 1993, var det et sentralt siktemål å styrke kommunale styrer etter kommuneloven § 27 skal kunne og videreutvikle det lokale selvstyret ved å gi kommune- unntas fra kravet om 40 pst. representasjon, fordi sam- ne og fylkeskommunene større frihet til å organisere sin mensetningen av styret ville være et resultat av valg i fle- virksomhet, og ved å tone ned statlig tilsyn og kontroll re kommuner. Videre er det her tale om en selskapsform med kommunesektoren. der bestemmelsene i loven i stor grad er preget av det I løpet av den tiden kommuneloven har virket, har det som gjelder i alminnelig selskapslovgivning. Verken kommet fram at noen bestemmelser har fått en uheldig kommuneloven eller saksbehandlingsreglene vil gjelde utforming, noe har blitt uteglemt, og noe har ikke virket for interkommunale selskaper opprettet i medhold av lov etter intensjonen. I forbindelse med stortingsbehandlin- om interkommunale selskaper, som vi nylig har behand- gen av Ot.prp. nr. 58 for 1996-97 bad kommunalkomite- let i Stortinget. Det vil være helt urimelig å skulle påleg- en i Innst. O. nr. 8 for 1996-97 om at enkelte spørsmål ge en kommune å velge en representant fra ett bestemt måtte bli vurdert nærmere med sikte på senere lovendrin- kjønn, fordi en annen kommune har valgt det motsatte ger. Det er disse spørsmål som nå tas opp i Ot.prp. nr. 20. kjønn. I tillegg inneholder proposisjonen en grunnleggende Når det gjelder endringene i reglene om parlamenta- gjennomgang og vurdering av kommunelovens bestem- risk styringsform, er disse foretatt for å tilpasse reglene melser om parlamentarisk styreform i kommuner og fyl- til de særegne spørsmål som oppstår ved innføring av en keskommuner. parlamentarisk styreform. Det er tre forhold jeg vil berøre nærmere i mitt inn- I forhold til prosedyren ved innføring av parlamenta- legg, nemlig taushetsplikten, likestillingsreglene og end- risme vil flertallet senke kravene til flertall i de lovbe- ringene i reglene om parlamentarisk styreform. Endrin- stemmelser vi har i dag, nemlig 2/3 flertall, til vanlig gene i reglene om taushetsplikt har vært vurdert, men flertall. Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag man har kommet fram til at det ikke fremmes forslag til om endringer i prosedyrebestemmelsene. Jeg vil under- endringer. Likevel er det viktig å påpeke at høringsrun- streke at kravet om 2/3 flertall er noe Arbeiderpartiet den har avdekket mye usikkerhet om reglene om taus- også har gått inn for ved behandling av kommuneloven hetsplikt. Det må derfor utarbeides veiledningsmateriale tidligere. Det er viktig i et demokrati å ivareta mindretal- som kan oppklare de uklarhetene rundt taushetsplikt- lets rettigheter, slik at ikke et flertall skal kunne diktere reglene som eksisterer. En samlet komite er enig i at man mindretallet. Vi bestrider ikke at den parlamentariske ikke fremmer nye regler på det nåværende tidspunkt. styreform i enkelte kommuner vil være med på å fornye Når det gjelder likestillingsreglene, var det etter kom- lokaldemokratiet. Men i dag er Oslo faktisk den eneste mune- og fylkestingsvalget i 1995 en del usikkerhet i for- kommunen i hele Europa som styres etter en rent parla- ståelsen av disse i kommuneloven. Forslagene til endrin- mentarisk modell. Det sier seg selv at erfaringene med en ger skal klargjøre og bringe regelverket i tråd med for- slik ordning er begrenset. Dette fører etter vår mening til 1999 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 365 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven behov for en bred enighet om å innføre parlamentarisk nr. 20 side 66, finn vi følgjande under departementet sine styreform. 2/3 flertall vil sikre en slik bred enighet. Jeg vurderingar og endelege forslag: vil samtidig påpeke at de foreslåtte endringene i prosedy- «Hensynet til å beskytte mindretallet mot eventuell rene for gjeninnføring av tradisjonell styreform sikrer at opprettholdelse av en parlamentarisk styreform som kommunene får erfaring over en så lang periode at det vil sett fra deres ståsted er uheldig, tilsier at reglene fort- kunne danne seg en god oppfatning av om den parlamen- satt bør være forskjellige på dette punkt.» tariske modellen er god eller ikke for vedkommende Vel er det slik at vi skal ha stor respekt for mindretalet kommune. i vårt demokrati, men dersom dette overgår fleirtalet, blir Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk det galt. Venstreparti har i innstillingen varslet at de ikke er enig i Ei anna sak som det er grunn til å merke seg, er komi- flertallets forslag til endring i § 18 nr.1 andre punktum, teen si oppklaring når det gjeld parlamentarisk komitear- og vil derfor stemme imot flertallsforslaget. beid. Slik kommunalkomiteen nå uttrykker seg, er det ar- Når det gjelder Dokument nr. 8:119 for 1997-98, som beidets art og ikkje komiteens status hittil som bør vere dreier seg om klargjøring av delegasjonsreglene, støtter førande på om saksbehandling skal gå føre seg for opne Kristelig Folkeparti flertallsinnstillingen. Vi kan ikke se eller bak lukka dører. Det vil derfor vere opp til Oslo at det er nødvendig å skulle lovfeste noe som allerede er kommune og eventuelt andre etterfølgjande kommunar klart i loven. med parlamentarisk styre å fastlegge forretningsorden Når det gjelder å varsle med rundskriv, vil lovendrin- som tilfredsstiller prinsippet om at førebuande arbeid kan gene i kommuneloven nå medføre at man må informere gå føre seg bak stengde dører, men avgjerdene bli tatt i kommunene om de endringer som er skjedd, og da vil det offentligheit. være naturlig å ta opp også det som Fremskrittspartiet Når det gjeld uløna permisjon, har det vore greitt for har pekt på. Komiteen har ikke fått melding om at dette Høgre at departementet i sitt arbeid løyser opp kravet om skal være et så stort problem som det fremgår av Doku- bestemt stillingsbrøk for deltidspolitikarar. Det som alle ment nr. 8-forslaget at det angivelig skal være. Det er be- sikkert er klare over, er at ved fireårsperiodens slutt må grunnelsen for ikke å foreta utidige lovendringer når det arbeidstakaren tilbake til sin ordinære jobb for at eventu- allerede er slått fast i loven hvilken posisjon formannska- elt nye permisjonsrettar kan tenast opp. Dette er i sam- pet har. svar med plikta til å ta imot val og logikken der. Til slutt eit par ord om det som kanskje engasjerer en- Sverre J. Hoddevik (H): Vi fører no ein felles debatt kelte aller mest. Det er innskjerpinga av likestillings- om to innstillingar knytte til kommunelova. Forståing og føresegnene i kommunelova. Høgre trur ikkje at desse lovbruk er aktuelle tema ved sidan av sjølve lovføreseg- forholdsvis stivbeinte innskjerpingstiltaka er svaret på na. I Ot.prp. nr. 20 og etterfølgjande innstilling tek ein utfordringane i eit lokaldemokrati med tidvis sviktande opp teieplikt om forhold skildra i lukka møte. Dette engasjement. Ikkje synest vi det er rimeleg heller at ein spørsmålet blir å kome tilbake til på ein grundigare måte partifraksjon ved suppleringsval og opprykk skal takle på eit seinare tidspunkt. Men høyringsrunden har ikkje belastingane frå manglande balanse i andre parti. Høgre avdekt mykje uvisse knytt til forståinga av gjeldande rett. stemmer derfor imot innskjerpingsføresegnene og frem- Rettleiingsmaterialet retta mot folkevalde er derfor vars- mar eit gamalt forslag om å oppheve § 37 nr. 3. la som første tiltak. Den same medisinen er forskriven som svar på Framstegspartiet sitt forslag om klargjering Karin Andersen (SV): Jeg vil først få ta opp SVs for- av delegasjonen. Her er nok fleirtalet noko sikrare på at slag, som er inntatt i innstillinga. lovteksten er til å slå seg til ro med enn tilfellet er med Jeg skal forsøke å konsentrere meg om hovedsakene. omsyn til teieplikt i offentleg forvaltning. De to temaene som har vært diskutert mest hittil, er like- Endringar i reglane om parlamentarisk styreform er stillingsbestemmelsene og bestemmelsene om parlamen- eit sentralt tema i dagens debatt. Prosedyre for veksling tarisme. mellom formannskapsmodellen og parlamentarisme har Når det gjelder likestillingsbestemmelsene, mener SV vore eit tema i seg sjølv. Komiteen sitt fleirtal har i inn- at de er viktige, men at det på ingen måte er helt ut disse stillinga oppretta lovmessig likebehandling av desse sty- reglene som skal gjøre den store forskjellen. Men det er ringsformene. Dette står for ei monaleg endring av kom- slik at det likestillingsarbeidet som har vært ført i dette munelova § 18. landet og i andre land, ikke har gått av seg sjøl. I gjeldande rett må innføring av parlamentarisme be- Det har vært slik at alle forslag som har vært fremmet handlast i to periodar. I innføringsperioden må det som for å bedre likestillinga, har blitt nedstemt og motarbei- kjent ligge føre 2/3 fleirtal. Rett nok står det i ein fleir- det av høyresida, av Høyre og av Fremskrittspartiet. Og talsmerknad i innstillinga at dette skal vedtakast to gon- det er vel også slik at en del av de argumentene som ger. Det må nok lesast med eit romsleg skjøn i den for- framføres i dag, er uten truverdighet. Hvis man ser på stand at ved første behandling er det nok at det blir tatt hvordan likestillingssituasjonen er f.eks. i Fremskritts- opp som voteringstema. I dag kan simpelt fleirtal ved ein partiet, er det slik at det nesten bare er menn som er re- gongs behandling avskaffe parlamentarisme effektivt for presentert i det partiet, og da er det veldig vanskelig å tru neste periode. Det er komiteen som no likebehandlar på at de skal kunne ha noen særlig truverdige og gode meto- tvers av råd frå departementet. Går ein tilbake til Ot.prp. der for å rekruttere kvinner og gjøre det attraktivt for 366 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 1999 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven kvinner å være med i politisk virksomhet. Vi behandles ten alle politikerne fremdeles skal være hobbypolitikere ikke likt, vi motiveres forskjellig, vi belønnes forskjellig, på en kveldstime etter en slitsom arbeidsdag. Så jeg de- vi opplever å bli inkludert eller ekskludert, også noen ler ikke frykten for heldagspolitikere, jeg trur faktisk at ganger etter gamle kjønnsrollemønstre. Så dette dreier det kommer til å bli flere av dem. seg faktisk om å forsøke å gjøre noe aktivt for å forandre Men grunnen til at vi, på tross av min svært positive en situasjon. holdning til parlamentarisme og at vi ønsker å bidra til Når jeg leser Fremskrittspartiets merknader på dette – det, har ønsket at reglene fremdeles skal være slik de er, de sier at ved å innføre strenge kjønnskvoteringsbestem- er at vi trur at sjansen for å lykkes i et parlamentarisk melser, slik som flertallet ønsker, må «dyktighet og eg- system er mye større hvis det er et bredt flertall som øn- nethet… vike for kjønn» – må jeg spørre om det er slik at sker det. Dette er store omlegginger. Jeg har diskutert Fremskrittspartiet faktisk mener at menn er dyktigere og dette ute i mange kommuner og fylker når jeg har vært mer egnet enn kvinner. Realiteten er jo at vi faktisk er invitert til å snakke om det både i mitt parti og i andre over 50 pst. av befolkninga, men er mindre representert i partier – for jeg har litt erfaring fra det – og skepsisen er politiske organer som skal legge til rette og styre samfun- stor hos mange mot dette nye systemet. Jeg trur derfor net for oss. Og at kvinner er spesielt lite representert i det er uklokt å true dette gjennom med et lite flertall, og Fremskrittspartiets organer, betyr kanskje at vi er lite eg- at sjansen for at man skal lykkes i et slikt prosjekt – og net til å fremme fremskrittspartipolitikk. Det er kanskje det ønsker jeg man skal gjøre – er større hvis et bredt ikke så rart. Men jeg reagerer på måten å ordlegge seg flertall står bak og virkelig ønsker at dette skal vi få til. på, fordi det betyr at Fremskrittspartiet mener at når Jeg trur at dette kan vitalisere lokaldemokratiet, at det kvinner ikke er representert, er det fordi de ikke er dykti- synliggjør ansvar, og at det synliggjør posisjon og oppo- ge og egnet. Vi vet jo at menn blir valgt fordi de er menn. sisjon, og ikke minst gir det små partier en mulighet til, Det har de blitt lenge, og vi har faktisk vært nødt til å få der man har inngått politiske avtaler i en flertallskonstel- til noen tiltak for å endre dette. lasjon, å ha noen pressmidler for å holde sine samar- Så er det noen som nevner gjennomgående represen- beidspartnere på plass i et samarbeid. Slik det er nå, for- tasjon som et viktigere prinsipp enn likestillingsprinsip- deles posisjoner i lokalpolitikken, valg av ordfører osv., i pet. Jeg er en av de politikerne som har hatt glede av – og formannskapssystemet en gang i fireårsperioden, og så har likt – gjennomgående representasjon, fordi jeg er et har man egentlig ingenting å true med, for å si det slik, svært engasjert menneske som har ønsket å drive med for å holde en flertallskonstellasjon samlet og på plass. politikk veldig aktivt. Men jeg får helt andre signaler fra Derfor trur vi at dette kunne være en spennende løsning nesten alle andre som ikke er slike politiske dyr som jeg, for mange kommuner og fylkeskommuner. spesielt fra kvinner som sier at de kan tenke seg å delta i Så til spørsmålet om åpenhet, som også har vært til politisk virksomhet hvis de slipper det åket som den drøfting: Vi ønsker mest mulig åpenhet, at innføring av gjennomgående representasjonen er, fordi det betyr at parlamentarisme og komitemodell ikke automatisk skal man blir spist med hud og hår og må drive med politikk føre til mer lukkethet, men at krav til åpenhet i komite- døgnet rundt. Det er det nesten ingen som vil. Jeg trur at behandlingene kan settes av det enkelte kommunestyre. det grepet å løsne på prinsippet om gjennomgående re- Min tilråding vil være at man gjør det, dersom ikke an- presentasjon er noe av det aller viktigste nå for å slippe dre lover gjør at møtene bør være lukket av taushets- til både kvinner og også ganske mange menn som kan grunner. tenke seg å engasjere seg politisk, men ikke kan tenke Vi har fremmet to forslag. Jeg skal bare gå inn på et seg å bruke hele livet sitt og hele fritida si til det. Det ko- av dem, og det gjelder oppnevning av styremedlemmer i miteen har gjort på dette området, er jeg veldig glad for, interkommunale selskaper. Ut fra forslaget til lovtekst er fordi jeg trur vi på den måten kan øke bredden i politisk det i en parlamentarisk modell opp til kommunestyret om aktivitet vesentlig, både for kvinner og menn. Det er nok det er rådet eller kommunestyret som skal velge repre- det som er det viktige. sentanter til kommunale foretak. Lovbestemmelsen er en Så til innføring av parlamentarisme og de reglene kan-bestemmelse, men den innebærer at også rådet kan rundt det som flertallet ønsker å endre. De ønsker altså å velge. Hvis man ser på hvordan dette skal fungere i gå inn for et vanlig flertallsprinsipp når dette skal vedtas. praksis, må det etter mitt og SVs syn være rådet som får SV er positiv til og ønsker at flere kommuner, kanskje mulighet til å oppnevne styrerepresentanter, fordi det må spesielt fylkeskommuner, skal forsøke parlamentarisme. være rådet som har ansvaret for driften av et kommunalt Jeg har sjøl erfaring fra det, sjøl om det var et system foretak. Så er det spørsmål om dette også skal gjelde for som var litt annerledes enn det det er nå. Erfaringene er interkommunale foretak. Det er det en diskusjon om. I gjennomgående positive. Jeg kan berolige Arbeiderparti- departementets svarbrev står det når det dreier seg om et med at det ikke er skrekk for at noen politikere skal dette: være heldagspolitikere som har fått SV til å si at vi øn- «Dersom kommunestyret ikke skulle kunne legge sker å beholde reglene slik de er i dag. Tvert imot ser vi et kommunalt foretak under kommunerådet, vil dette at byråkratiet og embetsverket etter hvert er svært skolert kunne føre til at foretakets styre og kommunerådet i og oppegående. Det skal de være – befolkningen er det praksis ble sideordnet og fikk overlappende kompetan- også. Det er vel større fare for at politikerne får for van- se. Dette kunne i sin tur føre til uklare myndighets- og skelige arbeidsforhold og for liten kompetanse hvis nes- ansvarsforhold mellom rådet og foretakets styre. Der- 1999 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 367 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven som rådet heller ikke skulle kunne velge styremedlem- tiet, peker på at et mindretall ikke skal kunne stanse et mene ville denne uklarheten forsterkes.» flertall. Vel så stor grunn er det til å mene at et knapt fler- Grunnen til at vi ønsker at dette prinsippet også skal tall ikke skal kunne sette til side et mindretalls interesser gjelde for oppnevning av styremedlemmer til interkom- i en slik sak, der de folkevalgtes arbeidsbetingelser blir munale selskaper, er nettopp denne argumentasjonen. Vi vesentlig endret, ikke minst mindretallets. mener at forholdet kommunestyrets kompetanse/rådets Norske kommuner har ikke to sett administrasjoner. kompetanse kan bli uryddig og overlappende. Vi anbefa- Det må være en forutsetning ved en parlamentarisk styre- ler derfor at den samme kan-bestemmelsen blir gjort form at også opposisjonen får tilgjengelighet til et godt gjeldende for oppnevning av styremedlemmer til inter- administrativt apparat. Etter min – og Venstres – mening kommunale selskaper. kan parlamentarisme i små kommuner føre til økt byrå- krati og feil bruk av ressurser i forhold til andre viktige Presidenten: Karin Andersen har teke opp dei forsla- tjenesteytende funksjoner som kommunen skal ivareta. ga ho refererte til. Formannskapsprinsippet er velprøvd og innebærer en grunnleggende god form for demokrati. Den gir alle fol- Leif Helge Kongshaug (V): Venstre slutter seg til det kevalgte mulighet til å influere på politikken i kraft av ar- skiftende flertall i denne saken med ett unntak. Jeg vil gumenter og konstruktiv deltakelse. I den lokale hverda- kort kommentere noen av punktene i innstillingen. gen gir dette prinsippet høy legitimitet til politiske ved- Venstre er glad for at både departementet og en en- tak, og er bedre enn å skape kunstige todelinger i lokal- stemmig komite avviser å innføre regler for taushetsplikt politikken mellom et parlamentarisk flertall og et for folkevalgte, og understreker behovet for åpenhet og mindretall. Dette betyr ikke at Venstre er prinsipielt imot hensyn til demokratiske prinsipper i den sammenheng. parlamentarisme i enkelte storkommuner og fylkeskom- Forvaltningsloven ivaretar behovet for å bevare taushet muner, men så drastiske endringer i styreform bør altså av hensyn til personalsaker, personvern og tungtveiende etter vårt syn ikke vedtas med et knapt flertall. Vi vil der- private interesser. Venstre er enig i at det foretas en for stemme imot forslaget til lovendring på dette punktet, gjennomgang av forvaltningsloven, og at taushetsplikt i men slutter oss ellers til flertallsinnstillingen. forhold til å beskytte tungtveiende offentlige interesser vurderes i den sammenheng. Gunnar Halvorsen (A): Jeg er godt fornøyd med Venstre slutter seg til komiteens flertall når det gjelder Innst. O. nr. 47, og vil berømme kommunalkomiteen for de endringer som gjøres i forhold til likestillingskravene. et framtidsrettet arbeid. Når jeg likevel ber om ordet, er Fremskrittspartiet demonstrerer igjen en mangel på for- det for å kommentere og for så vidt debattere et kommu- ståelse for likestilling og de tiltak som har gjort at vi i nalt parlamentarisk system. Norge er kommet såpass langt, tross alt, som vi har på Jeg tror at et parlamentarisk system er veldig riktig. dette området. Partiet sier i innstillingen: Det er en nødvendighet for å vitalisere folkestyret i fylket «Krav om kjønnsrepresentasjon betyr i all enkelthet og i de større kommunene. For hva er det som er i ferd prinsipielt at dyktighet og egnethet for et verv må vike med å skje i de politiske systemer på kommune- og fyl- for kjønn.» kesnivå? Folkevalgte føler at de ikke har reell politisk Dette avslører at partiet ikke har forstått det helt makt, men blir styrt av pålegg og rundskriv – og ikke grunnleggende poenget: Vett og egnethet er likt fordelt minst av en omfattende og meget velutdannet og dyktig mellom kjønnene, men menn og kvinner representerer administrasjon. Spørsmålet blir om de folkevalgte er blitt ulike erfaringer, som må være med i politikken. Uten be- overkjørt, og ikke har hatt tid eller lovverk som har gitt vissthet om det og uten forståelse for mekanismene bak dem mulighet til å ta styringen tilbake. århundrers kjønnsdiskriminering oppnår en ikke likestil- I formannskapssystemet er det administrasjonen som ling. fremmer sakene, med en innstilling. I det parlamentaris- Venstre er skeptisk til kravene om gjennomgående re- ke systemet er det en politisk innstilling, der de politiske presentasjon og til komitemodell som kommunal organi- partier som står bak rådet, må meddele sitt politiske seringsreform. Dette har bidratt til å innskrenke lokalde- standpunkt. En får på en måte hengt bjellen på katten. En mokratiet og samle makt og innflytelse på færre hender. hører hvor katten er. I formannskapssystemet lister kat- Mange mennesker med engasjement og lyst til å delta er ten seg rundt uten å fortelle hvor den er eller hva den vil. stilt utenfor, fordi deres ønske om innsats på et begrenset Jeg forstår at de mindre partiene ikke kjemper for å område og med begrenset tidsbruk ikke har latt seg imø- innføre et parlamentarisk system. Muligheten til politisk tekomme, slik mange kommuner har organisert seg. Vi hestehandel minker, og muligheten til alltid å innta et po- er glad for komiteens understreking av at ingen partier pulistisk standpunkt minker. I et parlamentarisk system kan tvinges til å gjennomføre krav til gjennomgående re- blir posisjon og opposisjon klargjort, og alle må ta ansvar presentasjon selv om et flertall vedtar et slikt prinsipp. og velge side. Venstre slutter seg til mindretallets syn på endring av Det er ulogisk når Regjeringen mener at det skal kre- kravet om 2/3 flertall for innføring av parlamentarisme. ves 2/3 flertall for å innføre en parlamentarisk styrings- En så vidt drastisk endring av en kommunes eller en fyl- form og simpelt flertall for å gå tilbake til formannskaps- keskommunes styreform bør ha grunnlag i en bred enig- systemet. En kan med simpelt flertall faktisk legge ned het. Flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspar- hele kommunen eller slå kommunen sammen med en an- 368 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 1999 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven nen kommune. Er ikke det mer dramatisk enn å innføre fylkesutvalg er uenig i dette vedtak. Komiteen er enig parlamentarisme? Jeg tror at det som er viktig, er at en med forslagsstillerne på nær sagt alle punkter og støtter har tillit til det lokale folkestyret, og at enhver kommune de sider som saken reiser. Komiteen er enig i at kommu- får velge den styringsformen som passer den. neloven § 10 nr. 2 må gjøres tydeligere, slik forslagsstil- I Aust-Agder har fylkestinget hatt en svær utredning lerne påpeker, og slik at det blir helt tydelig at det er av et parlamentarisk system. Det er nå en runde i de poli- kommunestyret som er det eneste overordnede organ for tiske partiene – jeg kjenner ikke detaljene, men jeg tror de faste utvalgene, og ikke fylkesutvalg eller formann- det allerede er på vei til behandling i systemet. I Arendal skap. Det er å beklage at komiteen ikke ser det praktiske har bystyret allerede vedtatt å gi det nye bystyret full- i å foreta denne lovendringen som her foreslås, men hel- makt til å innføre et parlamentarisk system. Jeg tror at ler mener at departementet ved en passende anledning med lovendringene som Odelstinget nå innbys til å vedta, skal sende et informasjonsskriv til kommunene og presi- vil mange fylker og kommuner oppdage at lovverket gir sere at lovteksten i § 10 nr. 2 i kommuneloven blir prak- dem mulighet til politisk styring på en langt bedre måte. tisert nettopp slik forslagsstillernes intensjon har vært. Jeg mener at den klargjøring og presisering komiteen er Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil bare kort få knyt- enig med forslagsstillerne om, burde kommet klart fram i te en kommentar til de endringer i kommuneloven som selve loven, og ikke bare være gjenstand for et rundskriv går på det med kjønnsrepresentasjon. fra departementet. Slike rundskriv har også en tendens Likestillingskampen kan jo føres på mange arenaer – til å bli glemt like fort som de blir lest. en av de arenaene er den politiske arena – ved hjelp av At vi har klare og forståelige lover er viktig, og det er lovverkets innretninger. Men rent prinsipielt vil jeg si at derfor underlig at når det foreligger et forslag om å gjøre det at noen, f.eks. en kvinne, kun i kraft av sitt kjønn skal en lov klarere og tydeligere, for på en lett forståelig måte gis forrang til politiske verv, mens andre, f.eks. en mann, å få fram lovens intensjoner, sier komiteens flertall nei – skal oppleve sitt kjønn som diskriminert når det gjelder de er faktisk ikke opptatt av dette. Det får vi bare ta til muligheten til å drive politikk, er en merkverdighet. Det etterretning, og vi får sette vår lit til at dette rundskrivet, er heller ikke særlig demokratisk. når det engang måtte bli sendt rundt, blir lest i kommune- Det er vel slik at det bare er en liten klikk med kvinne- ne. Men rundskriv er ikke det samme som en lovend- sakskvinner som tror at kvinnenes lyst til å delta i politik- ring, og komiteen burde vært mer opptatt av å bidra til å ken øker dersom hun kan tiltvinge seg posisjoner ut fra skape et presist og klart lovverk, når anledningen byr disse kjønnskvoteringsreglene. Slike regler gir etter mitt seg. Det er greit at komiteens flertall støtter innholdet i syn også kvinnene et slags psykologisk handikap, der de og intensjonene som forslagsstillerne har med dette for- føler seg underlegne og må ha en form for kunstig ånde- slaget, men det blir dess mer underlig at ikke det samme drett for å kunne drive politikk. Tror noen virkelig at det- flertallet ønsker å få denne enigheten fram i en klargjør- te øker kvinnenes interesse for å drive med politikk? ende lovtekst, som tross alt ville vært den beste løsnin- Enkeltes uhemmede trang til og iver etter å kjempe for gen. likestilling på alle mulige områder her i livet kjenner jo nærmest ingen grenser, og spesielt er altså likestillings- Presidenten: Det vert replikkordskifte. kampen mellom kjønnene når det gjelder politikk, en fremtredende kampsak for ganske mange, ser det ut som. Sylvia Brustad (A): Innlegget til representanten Men mange kvinner er etter hvert blitt redde for å stå Andersen fikk meg til å be om ordet til replikk, fordi det på valglistene, da enkelte slett ikke ønsker å bli skjøvet er en av de største oppvisninger i historieløshet og man- fram til en kanskje fremtredende politisk posisjon mot glende respekt for den ene halvdelen av befolkningen sin egen vilje, eller når det skjer ene og alene på bak- som det er lenge siden jeg har hørt, selv om jeg har hørt grunn av lovverket, som stiller strenge krav om kjønns- tendenser hos mange fra det partiet. Jeg synes innlegget representasjon. Man kan stille spørsmål ved det som står var avslørende. Jeg synes det avslører at Fremskrittspar- i de lovendringene vi behandler, om det er riktig at man tiet overhodet ikke har respekt for kvinner, overhodet skal gå nedover på listene, slik § 16 i loven sier, og hente ikke tar på alvor den kompetanse som kvinner sitter inne kvinner for å innfri kravene til kjønnsrepresentasjon i lo- med, og det var et langt forsvar for hvorfor han ikke vil ven, hvis det er slik at kvinnen selv ikke ønsker dette på ha kvinner med. Jeg synes vel også at den representasjon noen måte. En slik form for kjønnskvotering tvinger jo som Fremskrittspartiet har av kvinner i gruppa, illustrerer kvinnen inn i en posisjon hun selv kanskje ikke ønsker, hvilket syn Fremskrittspartiet har på kvinner og likestil- og med slike utsikter vil mange kvinner reservere seg ling generelt. mot å delta i politikken og eventuelt stille på valglister. Jeg har lyst til å si at kjønnskvotering faktisk har vært Så vil jeg få si noen ord om Innst. O. nr. 44, om klar- et av de viktigste virkemidlene for å få kvinner med i po- gjøring av delegasjonsreglementet i kommunene. Denne litikken i de fleste partier. Det vil jeg påstå har ført til at saken dreier seg om de tilfeller der kommunestyre eller vi har fått en bedre politikk, og vi har også fått et bedre fylkesting har delegert avgjørelsesmyndigheten til de samfunn, for jeg tror, i motsetning til Fremskrittspartiet, faste utvalgene. I slike tilfeller skal ikke formannskap el- at vettet er noenlunde jevnt fordelt mellom kvinner og ler fylkesutvalg kunne gripe inn og omgjøre et vedtak menn. Derfor ser i hvert fall Arbeiderpartiet verdien av som er fattet i et fast utvalg, selv om formannskap eller at både kvinner og menn er med også i politisk arbeid. 1999 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 369 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven Jeg har lyst til å spørre Fremskrittspartiet og represen- nedfelt i et lovverk. Det er det som er mitt budskap i den- tanten Andersen: Hvorfor er Fremskrittspartiet så redd ne sammenhengen. Jeg husker at det var en del uheldige for å få kvinners kompetanse og kvinners kunnskap med utslag etter det forrige kommune- og fylkestingsvalg, i politikken? Hvorfor er de så redd for å legge forholde- iallfall når det gjaldt fylkestingsvalget, der enkelte menn ne til rette for at så skal skje, og for at det ikke bare skal som hadde fått seg forespeilt verv og posisjoner, ble de- være menn med spesielle meninger som skal bestemme gradert på grunn av dette med kjønnskvotering. Og man- hele utviklinga? ge av dem – også arbeiderpartifolk – beklaget dette lov- verket. Så det er mange i de fleste partiene som har be- Torbjørn Andersen (Frp): Til det som Sylvia Brus- tenkeligheter med de reglene som nå gjelder for kjønns- tad her kom med, vil jeg si at det er veldig ukorrekt slik kvotering. hun fremstiller det. Når det gjelder vårt partis respekt for kvinner, er den absolutt høyverdig. Vi vil ha kvinner med Kjell Engebretsen (A): Representanten Torbjørn An- i politikken, men det betyr ikke at de må kvoteres inn i dersen representerer et syn som nok er veldig spesielt. politiske verv. Vi vil at det skal være likestilling mellom Jeg håper at det også er spesielt innen hans eget parti. Jeg mann og kvinne på et naturlig grunnlag, uten særlover og regner nærmest med det. særbestemmelser for noe som helst kjønn. Jeg tror fak- Når samfunnet forsøkte å få til et system hvor kvinne- tisk det er slik at mange kvinner selv ikke deler de syns- nes erfaring, kvinnenes historie, kvinnenes kunnskap og punktene som representanten Sylvia Brustad her frem- kvinnenes tradisjon skulle bidra til samfunnsutviklingen, førte. Jeg tror faktisk at de ønsker å være likestilt med var ikke det noen fiks idé. Hvis man nå skal begynne å mannen på alle områder her i livet, også når det gjelder reversere dette og faktisk havne i en situasjon hvor man politikk. Man kan faktisk få en underlegenhetsfølelse gir avkall på denne kunnskapen og denne kompetansen, vis-à-vis det annet kjønn dersom en må ty til lovverk for må jeg si at det er så originalt og så lite gjennomtenkt at å klare å komme seg fram. Så kvotering som er kjønnsre- det er nesten merkelig at det blir presentert fra denne ta- latert, er etter mitt syn klart uheldig. lerstolen. Som sagt tror jeg faktisk, ja jeg vil påstå at et flertall av de norske kvinner er så selvsikre og seg selv så bevisst Torbjørn Andersen (Frp): Jeg må si jeg har liten at de ønsker å unngå disse særbestemmelsene som skal sans for den siste replikken. Mitt syn er ikke noe spesielt. kvotere kvinner inn i politikken. Jeg tror rett og slett ikke Jeg tror faktisk mitt syn deles av et flertall av kvinnene i demokratiet og politikken er tjent med det. Jeg tror mann dette landet. Det tror jeg faktisk jeg har belegg for å si. og kvinne må stille likt. Uansett på hvilke områder det er Til det med at samfunnsutviklingen avhenger av at det snakk om, bør de stille likest mulig. Jeg må bare si at vi skal være kvoteringsregler mellom kjønnene, vil jeg er grunnleggende uenige. Jeg har ikke noe annet å si ut- spørre: Hvor har representanten dette merkverdige synet over det. Vi får kjempe for de synspunkter som vi måtte fra? Jeg må si at jeg er grunnleggende uenig i de anskuel- ha i den anledning. ser som ble framført på talerstolen her. Jeg står på det jeg har sagt tidligere i denne debatten, at likestilling mellom M o r t e n L u n d hadde her overtatt president- kjønnene må dannes som et naturlig samspill i samfunns- plassen. livet mellom mann og kvinne, og ikke som et resultat av et lovverk som jeg er dypt uenig i. Ivar Østberg (KrF): Jeg bad om replikk fordi jeg ble litt forvirret. Representanten Lodve Solholm sa at han og Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Fremskrittspartiet var enig i målet, men at det var saklig uenighet om midlene. Da representanten Torbjørn An- dersen talte, snakket han om kunstig åndedrett og diskri- Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: La meg inn- minering av menn. Er dette Fremskrittspartiets eller re- ledningsvis få si at denne replikkvekslingen gjorde at jeg presentanten Torbjørn Andersens syn? Slik jeg ser det, følte meg satt omtrent 30 år tilbake i tid. Mange av de trenger menn kvinners kompetanse. Menn trenger kvin- synspunktene som har kommet fram her, var nokså ut- ners erfaring, og menn trenger kvinners deltakelse. Der- bredt den gangen, og jeg ser ikke bort fra at en del av for er det nødvendig for menn med kvotering, slik at vi synspunktene som kom fram nå også, historisk vil vise ikke med vår vanlige grådighet krever alle plassene til seg å bli like artige å lese som den debatten Stortinget tok oss selv. Vi trenger kvotering for at vi ikke skal bli over- om hvorvidt kvinnene skulle få stemmerett i Norge, der representert. Det vil være uheldig for lokaldemokratiet. menn – det var jo bare det den gangen i Stortinget – på rekke og rad stod fram og sa at kvinnene selv ønsket ikke Torbjørn Andersen (Frp): Det er tydelig at det med stemmerett. likestilling mellom kjønnene vekker et bredt engasje- Men så tilbake til den saken vi skal diskutere. ment. Kommunene og fylkene er levende organismer og or- Som jeg sa i mitt forrige svar, tror jeg det er viktig at ganisasjoner. Det er derfor ikke overraskende at et ny- en deltar på like premisser, at vi uansett kjønn – enten det laget instrument som den kommuneloven vi nå har, tren- gjelder mann eller kvinne – skal forholde oss til det sam- ger å bli regulert – eller stemt, for å bruke et pent ord – me regelverk, de samme lover, og ikke ha særfordeler en gang iblant. 370 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 1999 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven Første runde med justeringer av kommuneloven av Ved suppleringsvalg til folkevalgte organer i løpet av pe- 1992 ble vedtatt i 1997. Denne gangen kommer jeg til rioden skal muligheten til å bedre den kjønnsmessige ba- Stortinget med forslag til endringer på tre punkter: per- lansen benyttes. misjonsreglene, likestillingsreglene – som da har skapt Valgtekniske spørsmål er kompliserte, men jeg skal spesiell oppmerksomhet – og bestemmelsene som regu- gjøre et forsøk på en liten oppklaring. lerer kommunal parlamentarisme. Valg til kommunale utvalg skjer enten ved flertalls- La meg først si litt om permisjonsreglene. Jeg er glad valg eller forholdstallsvalg. Flertallsvalg forutsetter en- for at komiteen går inn for å vedta forslaget om å utvide stemmig vedtak i kommunestyret. Ved flertallsvalg de folkevalgtes rett til permisjon fra sitt alminnelige ar- stemmer man på kandidater, ikke på lister. De kandida- beid for å ivareta vervet som folkevalgt. Vi får håpe at tene som får flest stemmer, er valgt. Hvis ikke begge dette kan bidra til å bedre rekrutteringen til denne type kjønn blir representert med minst 40 pst., skal det under- verv. representerte kjønn – og det kan faktisk i visse tilfeller Så litt om parlamentarismereglene. Proposisjonen også være menn – rykke opp til balanse er nådd. Resul- inneholder en samlet gjennomgang av reglene om parla- tatet av denne framgangsmåten er at det blir jevn forde- mentarisk styreform. Det er mange elementer i denne ling og balanse i det organet som velges. styreformen som ikke kan styres ved bruk av rettsregler – Problemet er at flertallsvalg ikke kan sikre forholds- den politiske dynamikken mellom rådet og kommunesty- messig representasjon mellom partiene. Det partiet som ret/fylkestinget verken kan eller bør rammes inn av et har flest representanter i kommunestyret, vil jo med lett- lovverk. het ta alle plassene i utvalget. Det er likevel viktig å ha mest mulig klare og konsise Forholdsmessig representasjon er et viktig og innar- regler for bl.a. skifte av styringsform og skifte fra et råd beidet demokratisk prinsipp som ligger til grunn for hele til et annet. Dette var hovedperspektivet i forslagene. vårt politiske system. Det er ikke slik at det bare er de Jeg registrerer at komiteens flertall er noe mer utålmo- største partiene som skal ha noe å si. dig enn Regjeringen når det gjelder å likestille parlamen- Etter kommuneloven skal det derfor ikke mer til enn tarisk styreform fullt ut med formannskapsmodellen. Jeg at én representant i kommunestyret krever forholdsvalg. tenker da på flertallsforslaget om at det bare skal kreves Ved forholdsvalg fordeles plassene på de ulike gruppe- vanlig flertall også ved innføring av parlamentarisk sty- ringene etter en særskilt fordelingsnøkkel. Valget foregår reform. Jeg ser klart de poengene komiteflertallet trek- ved at hver gruppering setter fram egne listeforslag. ker fram, men mener oppriktig at det ville være av stor Kommuneloven har regler om at det skal være minst 40 betydning for en kommune som velger å gå over til par- pst. representasjon av hvert kjønn på listeforslagene. Et- lamentarisk styreform, at det er et bredest mulig flertall ter at det er beregnet hvor mange plasser en liste skal få, for det. Men jeg tar selvfølgelig til etterretning det fler- skal plassene fordeles jevnest mulig mellom mannlige og tallet nå går inn for. kvinnelige kandidater på listen. Eventuelt opprykk skjer Så litt om likestillingsreglene. Jeg er fornøyd med at blant kandidatene innen den enkelte liste. flertallet i komiteen støtter departementets forslag til Representasjon med minst 40 pst. av både kvinner og endringer i likestillingsreglene. At både kommuner og menn er mulig hvis det er to, fire eller flere plasser som fylkeskommuner besitter betydelige kreative ressurser, er skal fordeles. Men hvis listen bare får én plass, må det neppe noe nytt. Men at de skulle finne så mange veier nødvendigvis bli 100 pst. av det ene kjønnet. Får listen rundt likestillingsbestemmelsene i kommuneloven, var tre plasser, kan den prosentvise fordelingen aldri bli jev- mer enn jeg hadde vært forberedt på. nere enn 33,3 og 66,6 pst. Det blir en uunngåelig ubalan- Resultatet er selvsagt en uthuling av intensjonene bak se som vil forplante seg videre til utvalget. likestillingsreglene. I proposisjonen er det derfor frem- Jeg tror rett og slett at vi må innse at prinsippet om met noen forslag som er ment å tette disse hullene. jevn kjønnsmessig representasjon ikke fullt ut lar seg for- Det foreslås for det første en regelendring som kan ene med prinsippet om forholdstallsvalg. Jeg er for min innskjerpe adgangen til å bestemme at valg av medlem- del av den oppfatning at prinsippet om forholdsmessig- mer til kommunale organer skal baseres på gjennomgå- het bør veie tyngst. ende representasjon. Hvis det er en overvekt av menn i La meg også få lov til å kommentere det som flere re- kommunestyret – det er dessverre det som fortsatt er det presentanter har vært inne på, nemlig likestillingsreglene vanligste – vil gjennomgående representasjon kunne føre og interkommunale selskap. La meg få understreke at når til at ubalansen overføres til alle andre politiske organer i kommunene foretar valg til interkommunale styrer etter kommunen. Med mindre det er lovbestemt, kan gjen- kommuneloven § 27, gjelder de samme reglene som når nomgående representasjon etter forslaget bare praktise- de velger organer internt i kommunen. En uunngåelig res hvor reglene om kjønnsmessig balanse kan oppfylles. ubalanse i den enkelte kommune vil forplante seg videre I proposisjonen foreslås det også at alle kommunale til det interkommunale styret. organer skal stilles likt i forhold til likestillingsreglene. Stortinget har nylig vedtatt en lov om interkommunale Det er også forslag til regulering av hvem som skal ha selskap. Slike selskap må holdes atskilt fra interkommu- rett til å stille listeforslag. Hensikten er at politiske grup- nale styrer opprettet i medhold av kommuneloven § 27. peringer ikke skal splitte seg opp for å kunne levere flere Styrer opprettet etter hjemmel i kommuneloven er natur- listeforslag og omgå likestillingsreglene på den måten. lig nok regulert av kommuneloven. Et interkommunalt 1999 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 371 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale Signe Øye (A): Jeg tror at statsråden og Arbeiderpar- selskap er en egen selskapsform og regulert ved denne tiet er like mye opptatt av at vi skal ha et godt lokaldemo- loven – ikke kommuneloven. krati. Og jeg tror at statsråden og Arbeiderpartiet er enige Ellers har jeg merket meg at flertallets bekymring for om at statlig styring og kontroll overfor kommunene bør at folkevalgte i kommuner som praktiserer gjennomgå- tones ned. I hvert fall har statsråden uttalt det mange gan- ende representasjon, påføres stor arbeidsbelastning. Den- ger, ikke minst i det siste et og et halvt år hun har vært ne bekymringen deler jeg. Jeg vil ha oppmerksomheten kommunalminister. Og Senterpartiets 148 ordførere er rettet mot det i tiden framover. Det skal etter mitt skjønn veldig opptatt av det lokale selvstyret og at de selv kan likevel måtte avdekkes svært negative konsekvenser før bestemme mest mulig. Vi vet at det er problemer med jeg vil ta initiativ til en innskrenking i lovs form av kom- valgdeltakelsen. Statsråden er også opptatt av det, og det munenes mulighet til å bruke gjennomgående representa- har kommet mange forslag som kan føre til at valgdelta- sjon. Prinsippet om lokal organisasjonsfrihet er noe av kelsen blir bedre. Men på ett punkt – det gjelder innfør- grunnfjellet i kommuneloven. Som flertallet peker på, er ing av parlamentarisme, og at det skal kreves bare vanlig dessuten ikke de enkelte partiene bundet av flertallets øn- flertall – er ikke statsråden enig i at det er en måte å få ske om en slik organisasjonsform. flere til å gå til valgurnene på. Er det ikke slik at det er La meg også få lov til å komme med noen kommenta- viktig å ansvarliggjøre de politiske vedtakene, og at vel- rer til Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet. gerne ofte har store vansker med å vite hvem som sitter Jeg har merket meg av innstillingen at flertallet i komite- med ansvaret og fatter både de gode og de dårlige vedta- en ønsker å avvise forslaget. Det tror jeg er klokt. Jeg tror kene? Tror ikke statsråden at innføring av parlamentaris- ikke at vi er tjent med å supplere kommuneloven med me kan stimulere velgerinteressen? Vi vet at politiske forklarende tillegg, når lovteksten allerede er klar og prosesser blir mer og mer kompliserte, og at det kan være dekkende. Jeg er redd for at en slik lovteknikk vil skape vanskelig å ha en klar oversikt. Dersom vi får til en by- forvirring snarere enn å klargjøre hva som er gjeldende regjering eller en fylkesregjering som står ansvarlig for det rett. Det er muligens behov for å gjøre kommunene bedre som blir gjort, med en opposisjon som kan hjelpe med å kjent med hva som er gjeldende rett på dette området. plassere ansvaret, tror ikke statsråden at det vil være en Når Stortinget har behandlet Ot.prp. nr. 20 med forslag vesentlig endring i forhold til å få opp valgdeltakelsen? til endringer i kommuneloven, vil departementet infor- mere om lovendringene i et rundskriv. Her kommer det Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er opp- også til å bli gjort rede for de problemstillinger som lig- tatt av det lokale selvstyret. Jeg er også opptatt av at vi ger til grunn for Dokument nr. 8-forslaget. skal gi kommuner og fylkeskommuner såpass handlings- Forholdet mellom formannskapet og andre faste ut- frihet at det føles både interessant og meningsfylt å bruke valg er nok i endring i mange kommuner. I stadig større tid på dette arbeidet. Jeg tror det er en forutsetning for at grad blir retten til å innstille overfor kommunestyret lagt vi kan klare å rekruttere engasjerte og dyktige politikere til andre eller flere organer enn formannskapet. En utvik- til både kommuner og fylkesting i framtiden. ling i en slik retning kan kanskje bidra til å vitalisere ar- Men jeg er i tvil om vi ved å innføre parlamentaris- beidet i andre utvalg, og gjøre utvalgets funksjon mer li- men, så å si med et pennestrøk vil løse alle problemene. keverdig med formannskapets. Oppfatninger om at for- Jeg tror faktisk ikke det er så enkelt. Jeg tror det er riktig mannskapet er selvskrevet som et arbeidsutvalg for kom- som Signe Øye sier, at veldig mange vanlige velgere som munestyret, er nok i ferd med å bli forlatt mange steder. ikke er spesielt opptatt av politikk, ofte ikke er klar over Noen kommuner velger også å beholde en tradisjonell hvem som sitter i kommunestyret eller i fylkestinget. modell med formannskapet som eneste innstillende or- Men om disse politikerne blir mer tydelige i media ved at gan for kommunestyret. Jeg ser ingen grunn til å søke å vi innfører parlamentarisme, er jeg litt usikker på. Jeg påvirke utviklingen i den ene eller den andre retningen. I tror at det vil gjelde den som er lederen, uansett om det er tråd med prinsippene i kommuneloven skal den enkelte fylkesordføreren i den tradisjonelle rollen og modellen – kommune selv finne fram til den organisasjonsform den eller ordføreren for den del – eller om det er byrådslede- ser seg best tjent med. I en slik sammenheng vil det etter ren eller ordføreren, i det systemet vi har i Oslo. Så jeg er min mening være et galt signal å søke å regulere disse ikke så overbevist som Signe Øye tydeligvis er, om at vi mekanismene nærmere i kommuneloven. ved å innføre parlamentarisme vil øke interessen for La meg til slutt få presisere at jeg selvsagt skal følge kommunalt arbeid og kommunalt styre. Jeg tror det har opp loven i tråd med det jeg har skissert i brevet som er mer å si at vi fra storting og regjering slutter med mye av sendt komiteen. Det ble spesielt etterlyst, tror jeg, av sa- den detaljreguleringen vi holder på med, uansett hvilken kens ordfører. styreform – parlamentarisk eller annen – kommunene Jeg vil benytte anledningen til å takke sakens ordfører har. for et godt arbeid. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re- J o r u n n R i n g s t a d hadde her igjen teke over plikk. presidentplassen. Karin Andersen (SV): Representanten Gunnar Halvor- Presidenten: Det vert replikkordskifte. sen fra Arbeiderpartiet holdt etter mitt skjønn et veldig 372 11. mars – Forsl. fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om endr. i kommuneloven 1999 bra innlegg for parlamentarismen, men han lot det ligge en del menn som føler seg forbigått og syns at dette er for igjen et inntrykk av at små partier – og SV er dessverre ille, sånn kan vi ikke ha det. ikke noe stort parti – er mot parlamentarisme. Det er ikke Jeg kunne derfor tenke meg å rette et konkret spørs- riktig. Vi ønsker å beholde innføringsreglene slik de er mål til Fremskrittspartiet: Mener de at når kvinner ikke nå, og det har jeg argumentert for. Jeg tror at muligheten er representert i viktige posisjoner, er det, slik samfunnet for å øke den politiske styringen i kommuner og fylkes- er og har vært organisert, fordi de rett og slett ikke besit- kommuner er større ved parlamentarisme. Jeg tror kan- ter de egenskapene som trengs for å inneha disse? Hvis skje at på sikt vil politikere i kommunen i posisjon eller Fremskrittspartiet ikke mener det, skal det gjøres noe opposisjon kunne bli tydeligere i et sånt system, men med det i det hele tatt? Eller skal man fortsette å bruke de ikke akkurat når man skal innføre det – akkurat i den fa- samme metodene, som alltid har vist at kvinner slett ikke sen der man skal vedta om man skal ha det eller ikke, vil får den innflytelse som de etter sitt antall, sitt vett og sin det ikke bidra til det. forstand har krav på, og som hele samfunnet vil ha nytte Men ett problem har ikke vært nevnt i dag. Det som er av? annerledes i kommunesektoren enn i Stortinget og syste- met på nasjonalt nivå, er at man i lokalforvaltningen har Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sakene vesentlig mindre virkemidler å rå over sjøl enn det man nr. 1 og 2. f.eks. har i Stortinget. Man er mer styrt. Kommunene er (Votering, se side 373 og 377) mye styrt, og fylkeskommunene er etter min mening svært overstyrt og har få muligheter til sjøl å velge så Sak nr. 3 veldig mye. Det er et problem, for hvis man på en måte skal si at nå skal folk få se hvem det er som har ansvaret Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- for hvordan det står til i denne kommunen, og så ensidig tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik peke på rådet eller ordføreren, blir det etter min mening om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 feil, fordi det er så mange forutsetninger som er lagt av om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). (Åp- andre, og spesielt av Stortinget. Vi vet jo også, vi som ning for at kommuner kan velge mellom å kjøpe revisjons- sitter her, at det er noen som legger noen føringer også tjenester og ha egne eller interkommunale revisjonsord- for oss som gjør at vårt spillerom av og til er mer begren- ninger.) (Innst. O. nr. 41 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:7 set enn det vi ønsker, og som gjør at heller ikke vi kan ta (1998-99)) hundre prosent ansvar for absolutt alt som skjer, fordi vi rett og slett ikke har virkemidler og styringsmuligheter Olaf Gjedrem (KrF) (ordførar for saka): Eg vil ber- overfor alt som skjer. Så jeg er litt redd for at man skal re visa til innstillinga frå komiteen, der det er eit mindre- gjøre dette til en debatt om at det bare er kommunestyret tal som støttar Dokument nr. 8-forslaget. eller bare de som sitter i fylkestinget som har ansvar for Det er to feil som må rettast opp. På side 1 skal den alt som skjer. Sånn er det ikke. fyrste paragrafen det er vist til, ikkje vere 69, men 60. Så skal jeg bare si noen få ord til Fremskrittspartiet, Det same gjeld på side 2. Den fyrste paragrafen det er som har vært oppe igjen og snakket om likestilling. Det vist til i den andre kolonnen, skal òg vera 60, ikkje 69, er tydelig at det ligger dem slett ikke på hjertet. Repre- slik det står. sentanten Torbjørn Andersen snakker om et naturlig Fleirtalet meiner at den nye kommuneloven la til rette samspill mellom kjønnene, som skal gjøre likestilling for ein forvaltingsrevisjon som krev stort kjennskap til mulig. Da må man bare se på historien, se på alle land lokal forvalting, og slo fast at kommunerevisjonen skulle rundt i verden, og se om det i noe land som har latt det vera sekretær for Kontrollutvalet. Me har òg fått redusert naturlige samspillet som jeg da skjønner skal utfolde seg, revisjonsdistrikta frå 208 i 1991 til 85 i 1998. Dette er så er slik at det har bidratt til at kvinner har fått en rettmes- pass monalege endringar at fleirtalet i komiteen meiner sig andel av representasjon, makt og innflytelse. Svaret dette bør få verka over litt tid før ein eventuelt går inn og er entydig nei – det har ikke skjedd. Da er det bare ett vurderer justeringar – justeringar som det nok kan vera spørsmål igjen: Syns Fremskrittspartiet at det er greit? Er rett å gjera. det slik som de skriver i sine merknader, at de mener at Eg vil òg visa til, slik det står i innstillinga, at NIBR de kvinner som ikke når opp i denne konkurransen, som og Kommunerevisorforbundet har jamlege vurderingar er så ulik og så ujevn, faktisk ikke er egnet eller har de av ordninga, slik at me eventuelt seinare kan koma med kvaliteter som skal til? Det virker som om Fremskritts- ei ny vurdering av kommunerevisjonsordninga. partiet prøver å framstille det som at det er litt flaut med kvotering. Jeg kan kanskje være enig i at det kan være litt Presidenten: Representanten Olaf Gjedrem har orien- flaut – det må være flaut for et samfunn at man ikke kla- tert om rettingane på sidene 1 og 2 i innstillinga. rer å ordne dette på en annen måte. Men det har vi faktisk ikke klart! Dette er altså et virkemiddel for at alle skal Lars Arne Ryssdal (H): Høyre har i denne saken kunne stille likt. Det er det det dreier seg om. Dette er et fremmet et forslag om større frihet for kommunene til å av mange virkemidler som må til for at man skal stille velge revisjon, også privat. Forslaget er en naturlig opp- likt, for slik det er nå, slipper kvinnene faktisk ikke til, følging av Høyres ønske om å gi kommunene større selv- fordi det, som representanten Torbjørn Andersen sa, er styre. Dagens kommunelov § 60 nr. 3 angir at revisjon 1999 11. mars – Votering i sak nr. 1 373 skal skje ved egen kommunal eller fylkeskommunal revi- O. nr. 95 for 1991-92 om ny kommunelov stod sammen sjon. Høyre åpner sammen med Fremskrittspartiet i inn- med Høyre og Fremskrittspartiet om et forslag likelyden- stillingen for at det også skal gis mulighet for å kjøpe pri- de det som Odelstinget behandler i denne saken. vate revisjonstjenester. Odelstingets innstilling er skuffende, ikke desto mind- Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene re fordi Høyre registrerer at flertallet i sine merknader selv har kompetanse og bør gis mulighet til å velge revi- ikke har prinsipielle innvendinger mot å la det kommu- sjonsløsninger, så lenge regelverket for kommunal revi- nale selvstyret også omfatte frihet til å velge revisjon. sjon og kravene om revisjonsfaglig kompetanse følges. Jeg tar herved på vegne av Høyre og Fremskrittsparti- Høyre har registrert at departementet i brev til komite- et opp det forslaget som er referert i innstillingen. en argumenterer mot forslaget, dels fordi det hevdes å være en komplisert reform, dels fordi det pågår en evalu- Presidenten: Representanten Lars Arne Ryssdal har ering av systemet for kommunal egenkontroll – vel og teke opp det forslaget han refererte til. merke utenfor departementet. Høyre kan for sin del ikke Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3. se at dette er tung nok argumentasjon til å rettferdiggjøre (Votering, sjå side 377) et lovforbud mot at kommunene har selvstyre i tilstrek- kelig grad til å vurdere disse forholdene. Høyre vil vise Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa til at ordningene ikke er utprøvd i sammenlignbare land, presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 – 3. men at valgfrihet faktisk praktiseres både i Sverige og Danmark. Votering i sak nr. 1 Høyre konstaterer at for flertallet i Odelstinget, Arbei- derpartiet og regjeringspartiene, er velviljen overfor Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for- kommunalt selvstyre stor i uforpliktende sammenhenger, slag. Det er: men oppfølgingen er svak, slik denne innstillingen er et – forslag nr. 1, frå Lodve Solholm på vegner av Fram- eksempel på. Jeg viser til at Høyre under fjorårets stor- stegspartiet og Høgre tingsbehandling av kommunalministerens redegjørelse – forslaga nr. 2 og 3, frå Karin Andersen på vegner av om lokalt selvstyre fikk flertall for følgende formulering: Sosialistisk Venstreparti «Stortinget ber Regjeringen utarbeide et konkret pro- Forslaga er tekne inn i innstillinga. gram for revisjon av alt sektorregelverk som stiller de- taljkrav til kommunene.» Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak Regjeringen redegjorde i kommuneøkonomiproposi- til sjonen for 1999 på side 129 for oppfølgingen av dette lov forslaget. Proposisjonen viste for det første til Voksen- om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om åserklæringen, der det heter følgende under punktet «Lo- kommuner og fylkeskommuner kalt sjølstyre»: (kommuneloven) m.m. «Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres, bl.a. gjennom en forenkling av lover og regler. Et reelt I. kommunalt sjølstyre innebærer at kommunene kan I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og velge ulike løsninger ut fra lokale behov. På viktige fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende end- områder vil det imidlertid være nødvendig med nasjo- ringer: nale standardkrav.» I Voksenåserklæringen konkretiseres dette til å gjelde § 9 nr. 4 første punktum skal lyde: bl.a. helse- og sosialsektoren, miljø, utdanning og like- Ordfører og fylkesordfører har møte- og talerett i alle stilling. andre kommunale eller fylkeskommunale organer unn- Dernest vises det i den samme proposisjonen til at Re- tatt kommune- og fylkesråd og organer under disse, men gjeringen den 5. mars 1998 fastsatte retningslinjer for ar- har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er beid med statlig regelverk. Og i de retningslinjene heter valgt medlem. det i punkt d: «Bindende regler om hvordan kommunal eller fylkes- § 14 nr. 1 bokstav b skal lyde: kommunal tjenesteproduksjon eller forvaltning skal Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fyl- utøves skal bare finnes på områder der hensyn til kesmann, og den som i vedkommende kommune eller rettssikkerhet, likhet eller andre nasjonale hensyn til- fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes sted- sier det. Departementer og direktorater bør i størst fortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestin- mulig utstrekning benytte veiledning og formidling av get, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regn- gode eksempler som metode.» skapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, el- Høyre kan ikke se at Regjeringens retningslinjer er ler foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommu- fulgt opp i departementets anbefaling til kommunalkomi- nen. I kommuner og fylkeskommuner med parlamen- teen i denne saken, ei heller i regjeringspartienes stand- tarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som punkter i innstillingen. Vår skuffelse retter seg spesielt har fått myndighet delegert fra rådet heller ikke valg- mot Kristelig Folkeparti, som ved behandlingen av Innst. bare. 374 11. mars – Votering i sak nr. 1 1999

Votering: § 19 nr. 3 – 6 skal lyde: 3. Ved videreføring av parlamentarisk styreform velger Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. kommunestyret eller fylkestinget selv et råd i det kon- stituerende møtet etter et kommunestyre- eller fylkes- Vidare var tilrådd: tingsvalg. Når kommunestyret eller fylkestinget selv § 16 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde: har vedtatt at det sittende rådet skal fratre eller er blitt Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et meddelt at rådet vil fratre, skal valg av nytt råd foretas kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av senest i det neste møtet. Rådet tiltrer straks det er medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal valgt. varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så 4. Et forslag til råd skal inneholde det antall navn som langt det er mulig. ønskes i rådet og skal angi hvem som skal være rådets leder og nestleder. Det må enten stemmes for et av for- § 16 nr. 3 nytt tredje punktum skal lyde: slagene eller stemmes blankt. Det forslaget som får Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et flest stemmer er valgt. Foreligger det flere enn to for- kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av slag, må et forslag likevel ha tilslutning fra flertallet av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra de avgitte stemmene for å være valgt. Får ingen av for- det underrepresenterte kjønn. slagene slik tilslutning, skal det stemmes på nytt over de to forslagene som fikk flest stemmer. Det forslaget § 16 nr. 5 tredje punktum skal lyde: som ved denne avstemningen får flest stemmer er Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et valgt. kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av 5. Et forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i møte. varamedlemmene til organet eller gruppens varamed- Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to lemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt vara- tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstem- medlem fra det underrepresenterte kjønn. ning. Meddelelse fra rådet om fratreden skal gis i møte. Nåværende § 16 nr. 5 tredje punktum blir nytt fjerde 6. Fratrer et medlem av rådet etter vedtak eller eget punktum. ønske, skal det velges et nytt medlem etter forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt råd. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. Nåværende § 19 nr. 5 blir ny nr. 7. § 20 nr. 4 og ny nr. 5 skal lyde: Votering: 4. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi rådet myn- Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 21 dighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets røyster. ledelse for særskilte deler av den kommunale og fyl- (Voteringsutskrift kl. 13.02.57) keskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet Vidare var tilrådd: til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et styre kan omorga- § 18 nr. 1 andre punktum skal lyde: niseres og nedlegges i valgperioden, og det kan foretas Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halv- ny oppnevning av hele styret eller enkeltmedlemmer. delen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Et medlem av et styre kan fratre vervet etter eget ønske. Presidenten: Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosi- 5. Kommunerådets og fylkesrådets medlemmer skal alistisk Venstreparti og Venstre har varsla at dei går imot. delta i kommunestyrets eller fylkestingets møter. Rådets leder har rett til å delta i møter i andre kommu- nale eller fylkeskommunale organer, personlig eller Votering: ved ett av de øvrige medlemmene i rådet. Møteretten Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 22 etter foregående punktum gjelder ikke for møter i kon- røyster. trollutvalget eller møter i kommunestyrets eller fylkes- (Voteringsutskrift: kl. 13.03.28) tingets egne organer når disse behandler saker om kommunestyrets, fylkestingets eller organets egen Vidare var tilrådd: indre organisering. Har rådets medlemmer ledelses- ansvar, gjelder møte- og taleretten det medlemmet av § 18 nr. 3 skal lyde: rådet som har vedkommende organs saker under sitt Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å gå ansvarsområde, samt rådets leder. tilbake til ordinær styringsform etter reglene i denne pa- ragraf. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst § 24 nr. 1 skal lyde: halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets med- Kommunestyret og fylkestinget kan tildele for- lemmer. mannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fyl- 1999 11. mars – Votering i sak nr. 1 375 kesrådet, utvalg, styre eller administrasjonssjefen myn- slåtte kandidater på den enkelte liste. Skal det velges 2 dighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe eller 3 medlemmer, skal begge kjønn være representert. avgjørelse i personalsaker. Ved valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse Votering: regler følges så langt det er mulig. Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. § 36 nr. 3 skal lyde: Presidenten: Presidenten vil no ta opp til votering Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett § 29 pkt.3. medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det Komiteen hadde tilrådd: velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fri- tatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. § 29 skal lyde: 3. Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fyl- § 36 nr. 4 oppheves. keskommunale foretak jf kapittel 11. Bestemmelsene i §§ 36 til 38 kommer likevel til anvendelse. § 38 nr. 2 skal lyde: Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert Presidenten: Her har Framstegspartiet varsla at dei vil kjønn være representert med minst 40 pst. blant de som røyste imot. velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Viser det seg ved opptellingen etter nr. 1 at ett kjønn etter denne framgangsmåten vil få Votering: færre medlemmer enn det som følger av disse regler, ryk- Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 10 ker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp i det røyster. omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved (Voteringsutskrift kl. 13.04.24) valg av folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved Presidenten: Presidenten vil så la votere over resten valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse av punkta i § 29 og over §§ 36 – 38. reglene følges så langt det er mulig.

Komiteen hadde tilrådd: Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot dei refererte paragrafane. § 29 skal lyde: Før vi går til votering over innstillinga, vil presidenten 1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommu- la votere over forslaga nr. 1 og 2. nestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste Forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti lyder: utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd «§ 36 nr.1 skal lyde: samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opp- Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte rettet i medhold av andre lover. lister med forslag til kandidater. Partier eller parti- 2. Bestemmelsene gjelder også for andre folkevalgte grupper som er representert i det velgende organ, kan organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet. Det inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal kan likevel ikke gjøres unntak fra §§ 36 til 38. velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en par- 4. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomhet etablert i tigruppe som stiller eget listeforslag eller leverer felles medhold av lov om interkommunale selskaper. listeforslag sammen med andre partier eller par- tigrupper, kan føres opp på andre listeforslag. Dette § 36 nr. 1 skal lyde: gjelder likevel bare dersom listeforslaget til det parti Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lis- eller den partigruppe vedkommende kandidat tilhører, ter med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger oppfyller kravene til likestilling i kommuneloven.» som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlem- Votering: mer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 3 røys- føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, el- ter ikkje vedteke. ler på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grup- peringer. Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag § 36 nr. 2 skal lyde: nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre: Skal det velges 4 medlemmer eller flere, skal hvert «Kommuneloven § 37 nr. 3 oppheves. kjønn være representert med minst 40 pst. blant de fore- Nr. 4 blir nytt nr. 3.» 376 11. mars – Votering i sak nr. 1 1999

Votering: sak til behandling må fattes enstemmig. Før styret be- handler saken, skal administrasjonssjefen varsles. Når Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 52 det er innført parlamentarisk styreform, skal rådet vars- mot 22 røyster ikkje vedteke. les. (Voteringsutskrift kl. 13.05.28) § 70 skal lyde: Presidenten: Det vert så votert over dei refererte pa- § 70 Daglig leder ragrafane, §§ 29 til 38. Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder an- Her har Framstegspartiet og Høgre varsla at dei vil settes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene røyste imot. legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkes- Votering: kommuner med parlamentarisk styreform, kan ansettel- sesmyndighet legges til kommunerådet eller fylkesrådet. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.05.56) Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd:

§ 40 nr. 1 annet ledd skal lyde: Vidare var tilrådd: Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale II. eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker Almindelig borgerlig straffelov (straffeloven) av 22. har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for mai 1902 nr. 10 § 79 femte ledd første, annet og tredje resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids punktum skal lyde: kommunalt eller fylkeskommunalt verv. Er en fylkeskommune eller en kommune fornærmet, kan offentlig påtale begjæres av henholdsvis fylkesting § 44 nr. 3 og 4 skal lyde: og kommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkes- 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv øko- utvalget, fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og nomiplanen og endringer av denne. Vedtaket treffes på administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkes- formannskapet, ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, utvalget. Ved parlamentarisk styreform, skal rådet kommunedelsutvalg og administrasjonssjefen. avgi innstilling som nevnt. 4. Innstillingen til økonomiplan skal legges ut til Nåværende tredje til femte punktum blir nye fjerde til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i sjette punktum. kommunestyret eller fylkestinget. III. § 45 nr. 2 og 3 skal lyde: I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fyl- 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv års- kestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) gjøres budsjettet og vesentlige endringer i rammene for dette. følgende endringer: Vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra formann- I § 13 tredje ledd skal ordet «formannskapssekretær» skapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styre- erstattes med ordene «sekretær for kommunestyret». form, skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett skal legges ut til § 13 fjerde ledd skal lyde: alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk kommunestyret eller fylkestinget. styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet heller ikke valgbare til fyl- Nåværende § 62 blir § 62 nr. 1. kestinget eller kommunestyret.

§ 62 ny nr. 2 skal lyde: Nåværende § 13 fjerde ledd blir nytt femte ledd. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fast- IV. sette at rådet skal velge styre. Når det er truffet slikt ved- I lov av 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov tak trer rådet i kommunestyrets eller fylkestingets sted i skal § 9-1 lyde: forhold til de øvrige bestemmelser i dette kapittel, med unntak av § 63. § 9-1 Planleggingsmyndigheter i kommunen Kommunestyret skal ha ansvaret for og ledelsen av § 68 nr. 8 skal lyde: kommuneplanleggingen og arbeidet med regule- Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak ringsplaner i kommunen. I hver kommune skal det være som ikke er oppført på saklisten. Vedtak om å ta opp slik et fast utvalg for plansaker. I kommuner med parlamen-

Trykt 13/4 1999 Forhandlinger i Odelstinget nr. 27 1999 11. mars – Votering i sakene nr. 2 og nr. 3 377 tarisk styreform, jf kommuneloven kapittel 3, kan kom- Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lag- munestyret selv legge utvalgets funksjoner til kommune- tinget. rådet. Kommuneloven § 31 nr. 6 kommer ikke til anven- delse når kommunerådet behandler saker som etter loven Votering i sak nr. 2 her er lagt til det faste utvalget for plansaker. Kommune- styret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann Presidenten: Under debatten har Lodve Solholm sett som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og lyder: behandler forslag til planer. «Vedtak til lov om endring i lov av 25. september 1992 nr. 107 om V. kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). I lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den I. vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres føl- I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner gende endringer: og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring: § 11-1 tredje ledd annet punktum skal lyde: § 10 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde: Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som Dersom kommunestyret eller fylkestinget delegerer styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova. et slikt utvalg avgjørelsesmyndighet, er kommune- styret/fylkestinget det eneste overordnede organ, så § 11-5 tredje ledd første punktum skal lyde: fremt ikke annet blir bestemt i delegasjonsreglement Fylkeskommunen kan nemne opp skoleutvalet som eller vedtak i forbindelse med delegasjonsfullmakten. styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova. II. Loven trer i kraft straks.» Votering: Komiteen hadde tilrådd: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Dokument nr. 8:119 (1997-98) – forslag fra stor- Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nes- nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, til lov om interkommu- vik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av nale selskaper. Forslaget lyder: 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes- «I lov om interkommunale selskaper gjøres følgen- kommuner (kommuneloven). (Klargjøring av delega- de endring: sjonsreglene i § 10 nr. 2) – avvises. § 6 nytt femte ledd skal lyde: I kommuner og fylkeskommuner med parlamen- Presidenten: Det vert votert alternativt mellom til- tarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget rådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet. selv fastsette at rådet skal oppnevne representanter.»

Votering: Votering: Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 3 røys- og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken ter ikkje vedteke. med 63 mot 11 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.07.57) Vidare var tilrådd:

VI. Votering i sak nr. 3 Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. Presidenten: Under debatten har Lars Arne Ryssdal sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: Votering: «Lov om endringer i lov av 25. september 1992 Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommune- loven). Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova I. og lova i det heile. I lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommune- loven) gjøres følgende endringer: Votering: § 69 nr. 3 skal lyde: Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes Revisjon kan skje ved egen kommunal eller fyl- vedteken. keskommunal revisjon, ved felles revisjon for flere

O 27 1998-99 378 11. mars – Referat 1999

kommuner eller fylkeskommuner innen et revisjons- om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 distrikt, eller ved særskilt revisjonsfirma. om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 60 nr. 5 skal lyde: (Åpning for at kommuner kan velge mellom å kjøpe revisor- Kommunestyret/fylkestinget ansetter selv revisor, tjenester og ha egne eller interkommunale revisjonsord- eller inngår avtale med revisjonsfirma. Der kommu- ninger) – avvises. nen eller fylkeskommunen har egen kommunal eller fylkeskommunal revisjon ansetter kontrollutvalget re- Presidenten: Det vert votert alternativt mellom til- visjonens øvrige personale. Distriktsrevisor og det øv- rådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og rige personale i distriktsrevisjonen ansettes av dis- Høgre. triktsrevisjonsstyret. Revisor skal ha regnskaps- og re- visjonsfaglig kompetanse som bestemt i forskrift etter denne paragrafs nr. 9. Votering § 60 nr. 6 nytt annet ledd skal lyde: Også revisor som ikke er ansatt i kommunen eller Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen fylkeskommunen har taushetsplikt etter forvaltnings- og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre – med den loven § 13, jf. straffeloven § 121. nemnde rettinga – vart tilrådinga vedteken med 50 mot 21 II. røyster. Loven trer i kraft straks.» (Voteringsutskrift kl. 13.09.11) Presidenten vil gjere merksam på at ordføraren for saka har gjort greie for fylgjande retting i forslaget: § 69 nr. 3 skal rettast til § 60 nr. 3. Sak nr. 4

Komiteen hadde tilrådd: Referat

Dokument nr. 8:7 (1998-99) – forslag fra stor- Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik

Møtet slutt kl. 13.10.