Forhandlinger I Odelstinget Nr. 26 O 1998-99 1999 361 Møte
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Forhandlinger i Odelstinget nr. 26 1999 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 361 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven Møte torsdag den 11. mars kl. 11.10 Signe Øye (A) (ordfører for sakene): Odelstinget be- handler i dag Ot.prp. nr. 20 og Innst. O. nr. 47, som gjel- President: Jo r u n n R i n g s t a d der endringer i kommuneloven. – Det gjelder endringer i likestillingsreglene for sam- Dagsorden (nr. 19): mensetning av folkevalgte organer. 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin- – Det gjelder endringer i permisjonsreglene for folke- ger i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner valgte. og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. – Det gjelder endringer i reglene om parlamentarisk sty- (Innst. O. nr. 47 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 20 (1998- ringsform. 99)) – Og det gjelder også et avsnitt om taushetsplikten for 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- folkevalgte skulle endres eller utvides. tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. For å ta det siste først, har kommuneloven i dag ingen Nesvik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av særregler om taushetsplikt. Regler om taushetsplikt for 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes- folkevalgte finnes imidlertid i forvaltningsloven. Et for- kommuner (kommuneloven). (Klargjøring av delega- slag om å gi enkelte særregler om taushetsplikt for med- sjonsreglene i § 10 nr. 2.) lemmer av folkevalgte organer, koplet opp mot kommu- (Innst. O. nr. 44 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:119 nelovens regler om møteoffentlighet, har vært ute til hø- (1997-98)) ring og er drøftet i proposisjonen. Regjeringen konklude- 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- rer med at det ikke bør fremmes et slikt lovforslag nå. tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hodde- Det er komiteen enig i. Høringsrunden har imidlertid av- vik om lov om endringer i lov av 25. september 1992 dekket at det er mye usikkerhet rundt om i kommunene nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommu- når det gjelder hvilke regler om taushetsplikt som skal neloven). (Åpning for at kommuner kan velge mellom gjelde for de folkevalgte. Det er ikke bra, og skaper nok å kjøpe revisjonstjenester og ha egne eller interkom- mye bryderi. Komiteen ber derfor statsråden om at det munale revisjonsordninger.) umiddelbart utarbeides nytt lettfattelig veiledningsmate- (Innst. O. nr. 41 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:7 riale om taushetsplikt for folkevalgte, som sendes ut til (1998-99)) kommunene. Dette burde være på plass til de nyvalgte 4. Referat kommunestyrene starter opp i oktober. Komiteen mener det er viktig at Stortinget ikke påleg- Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil setje ger mer taushetsplikt enn det som er strengt nødvendig. fram eit privat lovframlegg. Skal vi få til en fornying av lokaldemokratiet, er åpenhet og innsyn viktig. Innbyggerne må få kjennskap til sakene John I. Alvheim (Frp): På vegne av representanten før vedtak er fattet, ellers vil reell innflytelse og påvirk- Harald T. Nesvik og meg selv legger jeg fram forslag om ning ikke være til stede. Derfor fremmes det ikke forslag endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd- til nye og utvidede regler om taushetsplikt nå. renter ved etterbetaling av ytelser fra folketrygden. Det foreslås endringer i likestillingsreglene for sam- mensetning av folkevalgte organer. Et flertall bestående Presidenten: Lovframlegget vil bli handsama etter re- av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og glementet. SV støtter Regjeringens forslag, og mener at kommune- Etter ynske frå kommunalkomiteen vil presidenten lovens regler om kjønnsrepresentasjon skal gå foran foreslå at sakene nr. 1 og 2 blir handsama under eitt – og eventuelle vedtak om gjennomgående representasjon. reknar det som vedteke. Unntak fra dette gis kun ved valg til formannskap og fyl- kesutvalg og der komiteene ikke har vedtaksrett, men kun innstiller til et høyere organ. Etter å ha sett den nye Sak nr. 1 Høyre-listen til kommunevalget i min kommune, er det Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin- kanskje ikke rart at Høyre går imot et slikt forslag, for på ger i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og den listen var det 17 menn og 2 kvinner. Fremskrittspar- fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. (Innst. O. nr. 47 tiet har også generelt få kvinner på sine lister, og vil hel- (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 20 (1998-99)) ler ikke støtte flertallsinnstillingen. Alle unntatt Fremskrittspartiet er enig i at bestemmel- sene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde kommu- Sak nr. 2 nale foretak. Da blir det litt rart og lite konsekvent, me- Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- ner jeg, at det bare er Arbeiderpartiet og SV som går inn tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. Nes- for at de samme reglene også må gjelde for interkommu- vik og Lodve Solholm om lov om endring i lov av 25. sep- nale selskaper. Vi ber derfor om at Regjeringen kommer tember 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner tilbake til denne saken i en egnet form senere. (kommuneloven). (Klargjøring av delegasjonsreglene i § Ved en inkurie er det en feil i innstillingen. Det er 10 nr. 2.) (Innst. O. nr. 44 (1998-99), jf. Dokument nr. ikke riktig slik det står i en flertallsmerknad midt på side 8:119 (1997-98)) 10 i innstillingen, at Arbeiderpartiet støtter Regjeringen O 26 1998-99 362 11. mars – 1) Endr. i kommuneloven m.m 2) Forsl. fra repr. Torbjørn Andersen, 1999 Nesvik og Solholm om endr. i kommuneloven på dette punktet. Merknaden blir da ikke en flertalls- nes Sentralforbund er også enig i at vanlig flertall er til- merknad, men en mindretallsmerknad, og jeg ber om at strekkelig og riktig. det blir rettet opp. Kommunene og ikke minst fylkeskommunene sliter Når det gjelder endringer i permisjonsreglene for fol- med valgdeltakelsen. Under behandlingen av kommune- kevalgte, støtter alle Regjeringens forslag om at folke- loven i 1992 gav Stortinget sin tilslutning til at kommu- valgte i kommuner og fylkeskommuner skal ha rett til nene i størst mulig grad skulle ha frihet til å organisere permisjon i inntil fire år for å ivareta heltids- eller del- seg både politisk og administrativt som de selv ønsker. tidsverv som folkevalgte, og at det ikke er noen grense Det er dette flertallet følger opp. Vi tror at dette vil være nedad for hvor lite deltidsvervet er. Det er viktig at disse et viktig bidrag til å øke interessen og engasjementet i det reglene tolkes som minstestandarder, og der hovedavta- politiske arbeidet lokalt. Det politiske ansvaret må syn- ler og lignende gir bedre betingelser, må dette fortsatt liggjøres mer. Det vil en slik styringsform medvirke til. gjelde. Kommunal- og regionalministeren har i brev til komi- Endringer når det gjelder parlamentarisk styrings- teen skrevet at hun tar sikte på å iverksette lovendringene form, er vel det punktet som har skapt mest debatt, og det fra 1. juli i år – forutsatt at Stortinget behandler lovpro- er kanskje ikke så rart. For selv om en enstemmig komite posisjonen i vår. Det gjør vi. Dermed regner jeg med uttaler at de ønsker å gi kommunene størst mulig frihet til som helt sikkert at også statsråden følger opp sitt brev, å organisere seg slik de selv ønsker, vil ikke regjerings- slik at de kommunene og fylkeskommunene som allere- partiene og SV være med på å gi kommunene den frihet de har behandlet overgang til parlamentarisme innen ut- de trenger for å innføre en parlamentarisk styringsform. I gangen av 1998, kan fatte det endelige vedtaket når nytt dag er det slik at det må 2/3 flertall til for å kunne vedta kommunestyre/fylkesting trer sammen til høsten. Jeg ber at kommunen skal gå over til en parlamentarisk styrings- om at statsråden bekrefter dette. form, men at det kun er behov for vanlig flertall for å gå Så til den andre saken, et Dokument nr. 8-forslag fra tilbake til formannskapsmodellen igjen. Dette mener et stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Harald T. flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbei- Nesvik og Lodve Solholm fra Fremskrittspartiet, som derpartiet ikke er riktig. Det må være det samme flertallet mener at det er behov for en klargjøring, eller presisering, som bestemmer om man går fra den ene styringsformen av delegasjonsreglene i § 10 nr. 2 i kommuneloven, og til den andre. Begge deler er vesentlige endringer. Der- har fremmet et privat forslag til endring, som vi behand- for kreves saken behandlet både i det avgående kommu- ler her i dag. Endringsforslaget går ut på at dersom kom- nestyret og i det nye, altså over to valgperioder. Dette munestyret/fylkestinget har delegert avgjørelsesmyndig- skal ikke kunne avgjøres med et benkeforslag i kommu- het til et utvalg, er kommunestyret/fylkestinget det eneste nestyret. Men fra det til å gå så langt som sentrumsparti- overordnede organ til utvalget, såfremt ikke annet blir ene og SV gjør, å la småpartiene, eller 1/3 av representan- bestemt i delegasjonsreglement eller vedtak i forbindelse tene i kommunene, stenge for et stort flertall som ønsker med delegasjonsfullmakten. å endre styringsformen til parlamentarisme, er ikke å gi Forslagsstillerne mener at i enkelte kommuner griper kommunene størst mulig frihet til å organisere seg slik de formannskapet ofte inn og omgjør vedtak i saker fattet i selv ønsker. utvalg som er delegert myndighet til å fatte slikt vedtak. Det er flere store bykommuner og fylkeskommuner Forslagsstillerne påstår at formannskapsmedlemmene som vil bli meget glad for det vedtaket som blir fattet her i ikke følger opp den nye kommuneloven og fortsatt lever dag, for skulle mindretallet fått flertall for sitt forslag, vil- i sin «gamle rolle» der så å si alt skulle innom formann- le f.eks. Bergen eller Tromsø eller Nordland fylkeskom- skapet før saken kom til behandling i kommunestyret.