Innst. 212 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 212 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:14 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke kunne oppløse nasjonalforsamlingen i tilfelle om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein konflikt. Konflikter mellom Stortinget og en slik Djupedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, regjering vil kunne være regelen mer enn unntaket. Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Han- Forslagsstillerne påpeker at dersom regjeringen sen og Ivar Skulstad med sikte på å innføre en får rett til å oppløse Stortinget, bør det samtidig inn- ordning med oppløsningsrett og positiv parlamen- føres et krav om at et flertall i nasjonalforsamlingen tarisme (investitur) stiller seg bak en nydannet regjering, slik at det opp- står et synlig og definert parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Ved at regjeringen dannes på et slikt Til Stortinget grunnlag, blir det klart at nasjonalforsamlingen ønsker nettopp denne regjering og har utstyrt den med nødvendig autoritet. 1. Sammendrag Rett til å utskrive nyvalg etter de retningslinjer som er formulert i forslaget, fører ikke til at regjerin- 1.1 Innledning gen kan styre på tvers av folkeviljen. Det blir tvert Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av imot mulig å la velgerne avgjøre i en situasjon der det Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, oppstår en uløselig konflikt mellom storting og regje- Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein ring. Roald Hansen og Ivar Skulstad, gjelder innføring av Forslaget går i hovedtrekk ut på at ingen kan bli bestemmelser om oppløsningsrett og positiv parla- statsminister før Stortinget eksplisitt har gitt sin støtte mentarisme (investitur). til den kandidat som er foreslått av stortingspresiden- Norge har tradisjon for at mange og aktive partier ten. Omvendt kan Kongen i statsråd vedta å oppløse stiller lister ved valg til Stortinget, noe som kan gjøre Stortinget dersom flertallets støtte svikter på en slik det vanskelig å etablere flertallsregjeringer (ettparti- måte at regjeringen blir møtt med mistillit eller taper regjeringer eller koalisjoner). Siden 1961 har mindre- en avstemning etter å ha stilt kabinettspørsmål. Ifølge tallsregjeringer vært vanlig. En regjering som må forslaget kan oppløsning likevel bare vedtas dersom søke vekslende flertall fra sak til sak, vil nødvendig- regjeringen på forhånd har gitt beskjed om at dette vil vis få sin handlekraft svekket. bli resultatet dersom den taper avstemningen. Forslagsstillerne mener at for å få handlekraftige Forslaget rommer alternativer som innebærer at regjeringer som er i stand til å ivareta landets interes- det nyvalgte storting enten skal sitte bare frem til ser, er et minimum av autoritet overfor nasjonalfor- neste ordinære stortingsvalg fire år etter det forrige, i samlingen nødvendig. Det er Stortinget selv som må henhold til dagens ordning, eller sikres en viss min- gi regjeringen slik autoritet. Dersom denne autorite- stetid til å gjennomføre det nye flertallets og den nye ten svekkes eller faller bort, har det oppstått en situa- regjeringens politikk. I forlengelsen av dette legges sjon hvor folkeviljen på ny bør kunne komme til det frem forslag om en viss videreutvikling av prose- uttrykk gjennom valg. dyren for grunnlovsendring. Etter forslagsstillerne oppfatning, bør en regje- Det er lagt inn en mulighet for å utsette iverkset- ring som er dannet uten støtte fra et definert flertall, telsen av grunnlovsendringene til etter valget i 2013. 2 Innst. 212 S – 2011–2012 I det følgende blir hvert hovedelement i forslaget statsministeren anmoder Kongen om å foreta. Hvis kort gjennomgått. Sist i hvert avsnitt følger forslag til positivt flertall ikke oppnås, må regjeringen søke grunnlovsendring på vedkommende punkt. Til slutt avskjed. er forslagene samlet og oppstilt i nummerrekkefølge, Både dersom regjeringen søker avskjed uten først sammen med ulike varianter av hovedforslagene å ha søkt å oppnå Stortingets tillit og når den søker (justering av angitte perioder mv.). avskjed etter at et slikt forsøk ikke har ført frem, er I grunnlovsendringsforslagene innfelt i teksten er den videre prosess som i situasjon B). ny tekst samt de deler av den eksisterende teksten som foreslås endret, markert med kursivert skrift. I Ad B) det samlede forslag er disse markeringene tatt ut. Når regjeringen av en hvilken som helst grunn, 1.2 Innsettingsvedtak (investitur) f.eks. valgnederlag eller som følge av mistillitsvo- tum, har søkt avskjed, bør Stortingets syn på hvem Regler om innsettingsvedtak (investitur) bør i som bør danne regjering komme til uttrykk gjennom henhold til forslaget utformes med sikte på to typesi- en votering over forslag på statsministerkandidat. tuasjoner: Forslaget skal i så fall fremmes av stortingspresiden- A) Den sittende regjering ønsker å fortsette etter et ten etter at råd er innhentet fra den avgående statsmi- valg. nister og fra de parlamentariske lederne. B) Den sittende regjering har søkt avskjed. Når en statsministerkandidat har fått Stortingets støtte, gir stortingspresidenten meddelelse om dette Ad A) til Kongen. Kongen kjenner da Stortingets vilje og gir kandidaten i oppdrag å danne regjering. Forslagsstillerne anfører at dersom systemet skal Dersom en foreslått kandidat ikke får flertall, skal henge sammen, er det viktig at enhver stortingsperi- stortingspresidenten fortsette å fremme forslag, men ode innledes med en avklaring av om regjeringen har slik at prosessen skal avbrytes når i alt fire forslag er stortingsflertallets støtte. Dette vil også bidra til å sikre god sammenheng mellom valgresultatet og fremmet uten å få Stortingets tilslutning. Dersom regjeringens politiske sammensetning. dette skjer, skal presidenten straks, men senest 30 Avklaringen kan skje på den måten at den sit- dager etter at den sittende regjering har søkt avskjed, tende regjering innen en uke etter at et nyvalgt stor- initiere oppløsning av Stortinget og etterfølgende ting har konstituert seg, enten søker avskjed eller nyvalg (se nedenfor). avklarer om den har den nødvendige støtte. Hvis regjeringen ikke i første omgang velger å Felles: søke avskjed, kan kravet om å avklare Stortingets Hovedreglene om regjeringsdannelse foreslås støtte tenkes utformet etter to modeller: samlet i Grunnloven kapittel C om Stortinget mv. Plassering i forlengelsen av reglene om Stortingets – Statsministeren legger frem en erklæring om konstituering mv. vil være naturlig. For å få en best hvilken politikk som vil bli ført, og ber det mulig systematikk uten bruk av tilleggsparagrafer (a, nyvalgte storting om å votere over erklæringen. b osv.) bør det samtidig foretas en opprydding slik at – Statsministeren ber om flertall for å fortsette som paragrafnumrene 70 og 72, som i dag er tomme, tas i statsminister. bruk. En slik løsning gjør det samtidig mulig å Etter forslagsstillernes oppfatning har den sist- nevnte modellen den fordel at statsministerens nøk- begrense behovet for endringer i kapittel B, som pri- kelrolle blir den samme uansett situasjon; dermed mært handler om den utøvende makt. Den eneste blir systemet enklere totalt sett. Dessuten vil det endring i kapittel B som er nødvendig, foreslås inn- neppe bli særlig forskjell i praksis, siden det uansett tatt i § 12 første ledd om regjeringsdannelse. vil være naturlig at den som ønsker å fortsette som Når § 12 først skal endres, er det dessuten nærlig- statsminister, sier noe om den politikk som regjerin- gende samtidig å gjøre den mer oversiktlig ved å gen vil føre. Forslagsstillerne har lagt dette til grunn samle bestemmelsene om regjeringens sammenset- for grunnlovsforslaget. ning i de første delene av paragrafen. Forslaget om å Votering må holdes ved avslutningen av det oppheve tredje ledd (alternativ 1) forutsetter at kravet møtet der statsministeren ber om flertall for å fort- om kirkemedlemskap for en del av regjeringens med- sette eller kort tid (f.eks. to dager) deretter. lemmer allerede er fjernet som følge av forliket om Hvis han eller hun får stortingsflertallets støtte, endringer i forholdet mellom stat og kirke. Alternativ kan regjeringen fortsette med den sammensetning 2 (om å oppheve fjerde ledd) ser bort fra denne den hadde før valget eller med de endringer som muligheten. Innst. 212 S – 2011–2012 3 1.2.1 Forslag Stortinget, forsvinner eller svekkes så mye at det ikke lenger kan sies å stå et parlamentarisk flertall bak § 12 første ledd skal lyde (bare tredje pkt. er nytt): regjeringen, mener forslagsstillerne at spørsmålet om Kongen vælger selv et Raad af stemmeberetti- oppløsning av Stortinget kan være aktuelt. Det gede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en samme gjelder dersom en koalisjonsregjering går i Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. oppløsning. Førend Embedet som Statsminister besættes, bør Adgang for Kongen i statsråd til å utskrive Kongen fra Storthingets Præsident have faaet Med- nyvalg før valgperiodens utløp, vil som utgangspunkt delelse om Storthingets Opfatning, om hvem der bør bety en styrking av regjeringens autoritet i forhold til vælges. Stortinget. Blant parlamentariske demokratier er Norge antakelig alene om ikke å ha noen mulighet til § 12 annet ledd skal lyde: å utskrive nyvalg til sin nasjonalforsamling. Selv om det vanlige altså er å ha bestemmelser Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende om dette, varierer det sterkt hvordan de konstitusjo- maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. nelle bestemmelsene om dette er utformet og i hvil- ken grad de blir brukt. Forslaget innebærer ikke