Innst. 212 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument nr. 12:14 (2007–2008)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke kunne oppløse nasjonalforsamlingen i tilfelle om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein konflikt. Konflikter mellom Stortinget og en slik Djupedal, Hill-Marta Solberg, , regjering vil kunne være regelen mer enn unntaket. Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Han- Forslagsstillerne påpeker at dersom regjeringen sen og med sikte på å innføre en får rett til å oppløse Stortinget, bør det samtidig inn- ordning med oppløsningsrett og positiv parlamen- føres et krav om at et flertall i nasjonalforsamlingen tarisme (investitur) stiller seg bak en nydannet regjering, slik at det opp- står et synlig og definert parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Ved at regjeringen dannes på et slikt Til Stortinget grunnlag, blir det klart at nasjonalforsamlingen ønsker nettopp denne regjering og har utstyrt den med nødvendig autoritet. 1. Sammendrag Rett til å utskrive nyvalg etter de retningslinjer som er formulert i forslaget, fører ikke til at regjerin- 1.1 Innledning gen kan styre på tvers av folkeviljen. Det blir tvert Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av imot mulig å la velgerne avgjøre i en situasjon der det Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, oppstår en uløselig konflikt mellom og regje- Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein ring. Roald Hansen og Ivar Skulstad, gjelder innføring av Forslaget går i hovedtrekk ut på at ingen kan bli bestemmelser om oppløsningsrett og positiv parla- statsminister før Stortinget eksplisitt har gitt sin støtte mentarisme (investitur). til den kandidat som er foreslått av stortingspresiden- Norge har tradisjon for at mange og aktive partier ten. Omvendt kan Kongen i statsråd vedta å oppløse stiller lister ved valg til Stortinget, noe som kan gjøre Stortinget dersom flertallets støtte svikter på en slik det vanskelig å etablere flertallsregjeringer (ettparti- måte at regjeringen blir møtt med mistillit eller taper regjeringer eller koalisjoner). Siden 1961 har mindre- en avstemning etter å ha stilt kabinettspørsmål. Ifølge tallsregjeringer vært vanlig. En regjering som må forslaget kan oppløsning likevel bare vedtas dersom søke vekslende flertall fra sak til sak, vil nødvendig- regjeringen på forhånd har gitt beskjed om at dette vil vis få sin handlekraft svekket. bli resultatet dersom den taper avstemningen. Forslagsstillerne mener at for å få handlekraftige Forslaget rommer alternativer som innebærer at regjeringer som er i stand til å ivareta landets interes- det nyvalgte storting enten skal sitte bare frem til ser, er et minimum av autoritet overfor nasjonalfor- neste ordinære stortingsvalg fire år etter det forrige, i samlingen nødvendig. Det er Stortinget selv som må henhold til dagens ordning, eller sikres en viss min- gi regjeringen slik autoritet. Dersom denne autorite- stetid til å gjennomføre det nye flertallets og den nye ten svekkes eller faller bort, har det oppstått en situa- regjeringens politikk. I forlengelsen av dette legges sjon hvor folkeviljen på ny bør kunne komme til det frem forslag om en viss videreutvikling av prose- uttrykk gjennom valg. dyren for grunnlovsendring. Etter forslagsstillerne oppfatning, bør en regje- Det er lagt inn en mulighet for å utsette iverkset- ring som er dannet uten støtte fra et definert flertall, telsen av grunnlovsendringene til etter valget i 2013. 2 Innst. 212 S – 2011–2012

I det følgende blir hvert hovedelement i forslaget statsministeren anmoder Kongen om å foreta. Hvis kort gjennomgått. Sist i hvert avsnitt følger forslag til positivt flertall ikke oppnås, må regjeringen søke grunnlovsendring på vedkommende punkt. Til slutt avskjed. er forslagene samlet og oppstilt i nummerrekkefølge, Både dersom regjeringen søker avskjed uten først sammen med ulike varianter av hovedforslagene å ha søkt å oppnå Stortingets tillit og når den søker (justering av angitte perioder mv.). avskjed etter at et slikt forsøk ikke har ført frem, er I grunnlovsendringsforslagene innfelt i teksten er den videre prosess som i situasjon B). ny tekst samt de deler av den eksisterende teksten som foreslås endret, markert med kursivert skrift. I Ad B) det samlede forslag er disse markeringene tatt ut. Når regjeringen av en hvilken som helst grunn, 1.2 Innsettingsvedtak (investitur) f.eks. valgnederlag eller som følge av mistillitsvo- tum, har søkt avskjed, bør Stortingets syn på hvem Regler om innsettingsvedtak (investitur) bør i som bør danne regjering komme til uttrykk gjennom henhold til forslaget utformes med sikte på to typesi- en votering over forslag på statsministerkandidat. tuasjoner: Forslaget skal i så fall fremmes av stortingspresiden- A) Den sittende regjering ønsker å fortsette etter et ten etter at råd er innhentet fra den avgående statsmi- valg. nister og fra de parlamentariske lederne. B) Den sittende regjering har søkt avskjed. Når en statsministerkandidat har fått Stortingets støtte, gir stortingspresidenten meddelelse om dette Ad A) til Kongen. Kongen kjenner da Stortingets vilje og gir kandidaten i oppdrag å danne regjering. Forslagsstillerne anfører at dersom systemet skal Dersom en foreslått kandidat ikke får flertall, skal henge sammen, er det viktig at enhver stortingsperi- stortingspresidenten fortsette å fremme forslag, men ode innledes med en avklaring av om regjeringen har slik at prosessen skal avbrytes når i alt fire forslag er stortingsflertallets støtte. Dette vil også bidra til å sikre god sammenheng mellom valgresultatet og fremmet uten å få Stortingets tilslutning. Dersom regjeringens politiske sammensetning. dette skjer, skal presidenten straks, men senest 30 Avklaringen kan skje på den måten at den sit- dager etter at den sittende regjering har søkt avskjed, tende regjering innen en uke etter at et nyvalgt stor- initiere oppløsning av Stortinget og etterfølgende ting har konstituert seg, enten søker avskjed eller nyvalg (se nedenfor). avklarer om den har den nødvendige støtte. Hvis regjeringen ikke i første omgang velger å Felles: søke avskjed, kan kravet om å avklare Stortingets Hovedreglene om regjeringsdannelse foreslås støtte tenkes utformet etter to modeller: samlet i Grunnloven kapittel C om Stortinget mv. Plassering i forlengelsen av reglene om Stortingets – Statsministeren legger frem en erklæring om konstituering mv. vil være naturlig. For å få en best hvilken politikk som vil bli ført, og ber det mulig systematikk uten bruk av tilleggsparagrafer (a, nyvalgte storting om å votere over erklæringen. b osv.) bør det samtidig foretas en opprydding slik at – Statsministeren ber om flertall for å fortsette som paragrafnumrene 70 og 72, som i dag er tomme, tas i statsminister. bruk. En slik løsning gjør det samtidig mulig å Etter forslagsstillernes oppfatning har den sist- nevnte modellen den fordel at statsministerens nøk- begrense behovet for endringer i kapittel B, som pri- kelrolle blir den samme uansett situasjon; dermed mært handler om den utøvende makt. Den eneste blir systemet enklere totalt sett. Dessuten vil det endring i kapittel B som er nødvendig, foreslås inn- neppe bli særlig forskjell i praksis, siden det uansett tatt i § 12 første ledd om regjeringsdannelse. vil være naturlig at den som ønsker å fortsette som Når § 12 først skal endres, er det dessuten nærlig- statsminister, sier noe om den politikk som regjerin- gende samtidig å gjøre den mer oversiktlig ved å gen vil føre. Forslagsstillerne har lagt dette til grunn samle bestemmelsene om regjeringens sammenset- for grunnlovsforslaget. ning i de første delene av paragrafen. Forslaget om å Votering må holdes ved avslutningen av det oppheve tredje ledd (alternativ 1) forutsetter at kravet møtet der statsministeren ber om flertall for å fort- om kirkemedlemskap for en del av regjeringens med- sette eller kort tid (f.eks. to dager) deretter. lemmer allerede er fjernet som følge av forliket om Hvis han eller hun får stortingsflertallets støtte, endringer i forholdet mellom stat og kirke. Alternativ kan regjeringen fortsette med den sammensetning 2 (om å oppheve fjerde ledd) ser bort fra denne den hadde før valget eller med de endringer som muligheten. Innst. 212 S – 2011–2012 3

1.2.1 Forslag Stortinget, forsvinner eller svekkes så mye at det ikke lenger kan sies å stå et parlamentarisk flertall bak § 12 første ledd skal lyde (bare tredje pkt. er nytt): regjeringen, mener forslagsstillerne at spørsmålet om Kongen vælger selv et Raad af stemmeberetti- oppløsning av Stortinget kan være aktuelt. Det gede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en samme gjelder dersom en koalisjonsregjering går i Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. oppløsning. Førend Embedet som Statsminister besættes, bør Adgang for Kongen i statsråd til å utskrive Kongen fra Storthingets Præsident have faaet Med- nyvalg før valgperiodens utløp, vil som utgangspunkt delelse om Storthingets Opfatning, om hvem der bør bety en styrking av regjeringens autoritet i forhold til vælges. Stortinget. Blant parlamentariske demokratier er Norge antakelig alene om ikke å ha noen mulighet til § 12 annet ledd skal lyde: å utskrive nyvalg til sin nasjonalforsamling. Selv om det vanlige altså er å ha bestemmelser Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende om dette, varierer det sterkt hvordan de konstitusjo- maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. nelle bestemmelsene om dette er utformet og i hvil- ken grad de blir brukt. Forslaget innebærer ikke rett § 12 tredje ledd oppheves (alternativ 1). til å utskrive nyvalg bare fordi regjeringen finner det politisk opportunt. Nyvalg vil bare kunne utløses når § 12 fjerde ledd oppheves (alternativ 2). de følgende to betingelser samtidig er oppfylt:

[Nåværende § 71 skal være § 70 og får endret inn- a) Retten til å utskrive nyvalg inntrer bare dersom hold, se V nedenfor] regjeringen lider nederlag i votering over et for- slag om mistillit eller i en sak hvor det er fremsatt Nåværende § 73 skal være § 71. kabinettspørsmål. b) Nyvalg kan bare utskrives dersom statsministe- Nåværende § 74 skal være § 72. ren eller dennes stedfortreder før voteringen har meddelt Stortinget at dette vil bli resultatet der- § 73 (ny) skal lyde: som voteringen går regjeringen imot. Dersom ikke Statsministeren inden een Uge, efterat et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Kongens beslutning om nyvalg må treffes innen Storthinget at Regjeringen vil ansøge om Afsked, skal en bestemt frist etter voteringen (f.eks. to hverdager) han inden Udløbet af samme Frist anmode om Stor- og straks meddeles Stortinget. Nyvalg skal avholdes thingets Tillid til hans Person. Afstemning afholdes tidligst tre og senest ni uker etter at beslutningen er senest to Søgnedage efter Anmodningens Fremsæt- meddelt Stortinget. Se nærmere under pkt. 1.4. telse. Saafremt Anmodningen ikke vinder Storthin- Det foreslås klargjort at regjeringens plikt til å gets Bifald, forholdes videre saaledes, som bestemt i søke avskjed som følge av mistillit (se § 15) ikke får §74. anvendelse dersom vedtaket om mistillit fører til at Stortinget blir oppløst. I så fall vil det i stedet være § 74 (ny) skal lyde: valgutfallet og den etterfølgende stortingsbehandling Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør (se forslaget til § 73) som avgjør regjeringens videre Storthingets Præsident indhente Statsministerens og skjebne. Partigruppeledernes Opfatning om, hvem der bør blive ny Statsminister. Derefter inviterer Præsidenten 1.3.1 Forslag Storthinget til at udtrykke sin Tillid til en af ham fore- § 54 annet ledd (nytt) skal lyde: slaaet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til skal Resultatet meddeles Kongen. I modsat Fald skal nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Fremgangsmaaden gjentages indtil tre Gange. Storthing, før dettes Funktionstid er omme, dersom Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets Storthinget har udtrykt Mistillid til Regjeringen, eller Præsident snarest, og senest tredive Dage, efterat en Beslutning er truffet, efterat Regjeringen udtryk- Regjeringen har ansøgt om Afsked, anmode Kongen kelig har modsat sig den, og Statsministeren eller om at udskrive extraordinært Valg til nyt Storthing. dennes Stedfortræder før vedkommende Afstemning har meddelt, at der vil blive udskrevet extraordinært 1.3 Rett for kongen til å utskrive nyvalg før Valg, saafremt den faar et Resultat, som Regjeringen valgperiodens utløp ikke vil akceptere. Bestemmelserne i § 15 om Regje- Dersom det parlamentariske grunnlaget for en ringens Afsked som Følge af Mistillid faa ikke Anven- regjering som er dannet med støtte av et flertall i delse. 4 Innst. 212 S – 2011–2012

1.4 Plikt for stortingspresidenten til å initiere § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 8): nyvalg Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «ni Uger» Dersom ingen statsministerkandidat har fått fler- erstattes med «syv Uger» tall innen utløpet av den ovenfor nevnte frist, skal stortingspresidenten snarest, men senest 30 dager 1.5 Funksjonstid for storting valgt ved etter at regjeringen har søkt avskjed, meddele Kon- ekstraordinært valg gen at det skal utskrives nyvalg. Kongens beslutning om nyvalg må treffes innen en bestemt frist etter at Forslaget legger opp til at et storting valgt ved presidenten har gitt melding om resultatet, og Stortin- ekstraordinært valg som hovedregel skal fungere get skal straks underrettes. Nyvalg skal avholdes tid- frem til neste ordinære valg. Forslaget innebærer der- ligst tre og senest ni uker etter at beslutningen er med at et slikt storting alltid vil ha kortere funksjons- meddelt Stortinget. tid enn de fire år som normalt følger av ordinært valg. En slik ordning innebærer imidlertid at den for- 1.4.1 Forslag sterkning av regjeringens stilling i forhold til Stortin- get som ligger i trusselen om å utskrive nyvalg, blir § 54 tredje ledd (nytt) skal lyde: gradvis redusert som følge av at tiden frem til neste Extraordinært Valg til nyt Storthing bør ogsaa valg blir stadig kortere. Tilsvarende vil den nyvalgte udskrives efterat Kongen har faaet Meddelelse om, at forsamlingen, og den regjering som springer ut av intet Forslag til ny Statsminister er blevet antaget af den, få stadig mindre tid til å sette sin egen politikk ut Storthinget inden Udløbet af den for dette gjældende i livet. Frist. På denne bakgrunn kan det alternativt komme på tale å bestemme at et storting som er valgt ved ekstra- § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 1): ordinært valg i samsvar med reglene i forslaget til Kongens Beslutning om at udskrive extraordi- § 54 annet ledd (mistillit eller nederlag etter kabinett- nært Valg bør i Tilfælde fattes senest to Søgnedage spørsmål) og som ikke selv blir oppløst etter de efter Afstemningen, eller efterat Storthingspræsiden- samme reglene, skal sitte i en minste periode på to, tens Anmodning er given, og strax meddeles Storthin- tre eller fire år, men slik at periodens lengde påvirkes get. Extraordinært Valg skal være tilendebragt tid- av at den nåværende hovedregelen om valg i septem- ligst tre Uger og senest ni Uger efterat Kongens ber måned beholdes. Beslutning er meddelt Storthinget. Den tilsvarende argumentasjon gjelder ikke når Stortinget blir oppløst fordi det viser seg umulig å få § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 2): flertall for en statsministerkandidat (se forslaget til § 54 tredje ledd). Her er det tvert imot ikke ønskelig Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «to Søg- å oppmuntre til en atferd som etter så kort tid frem- nedage» erstattes med «tre Søgnedage» provoserer nyvalg. I alle tilfelle legger forslaget opp til at det storting § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 3): som er valgt ved ekstraordinært valg, skal tre Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «to Søg- sammen senest to uker etter at valget er gjennomført. nedage» erstattes med «fire Søgnedage» 1.5.1 Forslag § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 4): § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 1): Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «to Søg- nedage» erstattes med «fem Søgnedage» Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 5): sen i denne Paragrafs første Led. Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «tre § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 2): Uger» erstattes med «fire Uger» Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 6): Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- sen i denne Paragrafs første Led. Næste ordinære Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «tre Valg efter et extraordinært Valg, som er besluttet i Uger» erstattes med «fem Uger» Overensstemmelse med Bestemmelserne i denne Paragrafs andet Led, skal dog afholdes i den anden § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 7): September Maaned efter Udgangen af den Maaned, i Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «ni Uger» hvilken det extraordinære Valg er afholdt, men ikke erstattes med «otte Uger» tidligere end det, som vilde have fulgt af denne Para- Innst. 212 S – 2011–2012 5 grafs første Led, dersom intet extraordinært Valg var avgi stemme under hensyn til bl.a. kandidatenes og afholdt. partienes syn på grunnlovsforslag som er fremmet. Unntak fra dette gjelder bare muligheten for (nytt) § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 3): vedtak om oppløsning og nyvalg, som under enhver Som alternativ 2, bortsett fra at ordene «den omstendighet vil bli truffet så kort tid før det ekstra- anden September Maaned» erstattes med «den tredie ordinære valget at det ikke gir plass for den type ven- September Maaned» tetid mellom forslag og valg som følger av § 112. De beste grunner taler derfor for fortsatt å ta § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 4): utgangspunkt i ordinære valg. Dermed blir regelen fortsatt at forslag må fremmes senest ett år før ordi- Som alternativ 2, bortsett fra at ordene «den nært stortingsvalg, med kunngjøring snarest mulig anden September Maaned» erstattes med «den fjerde etterpå. Uten hensyn til September Maaned». a) om det ordinære valget blir holdt som planlagt, § 68 annet ledd (nytt) skal lyde: b) Stortinget blir oppløst og ekstraordinært valg Efter et extraordinært Valg sammentræder det avholdt etter at forslaget er fremsatt, men før det nyvalgte Storthing dog senest to Uger efterat Valg- ordinære valg som forslagsfristen tar utgangs- thingene ere tilendebragte. punkt i, eller c) den forsamling som er valgt ved det ordinære val- §70 skal lyde: get blir oppløst før forslaget om grunnlovsend- Om intet Andet følger af Bestemmelserne i Para- ring er avgjort, vil forslaget måtte behandles og graf 54, fungere Storthingets Medlemmer som saa- avgjøres innen utløpet av en bestemt frist (to, danne i fire paa hinanden følgende Aar. alternativt tre år etter det første valget som blir holdt etter at forslaget er fremsatt). Dette gjelder 1.6 Stortingets funksjon i perioden fra ekstra- uten hensyn til hvilken forsamling som til enhver ordinært nyvalg er besluttet til nytt storting tid sitter. Den motsatte løsning ville i gitte tilfelle trer sammen. Særlig om prosedyren for kunne føre til at lovlig fremsatte grunnlovsfor- grunnlovsendring slag ble liggende urimelig lenge eller overhodet Forslaget legger opp til at det sittende storting ikke kom opp til avstemning. fortsatt skal fungere i perioden fra Kongen har truffet bestemmelse om nyvalg til nytt storting trer sammen, Systemet for grunnlovsendringer forutsetter i dag etter de regler om dette som gjelder ved ordinære at den avgjørende votering over forslagene skjer i det valg. Særskilt bestemmelse er neppe nødvendig. storting som er valgt etter at forslagene er kunngjort. Prosedyren for grunnlovsendringer må derimot Dette tilsies også av at det er de valg som følger etter justeres allerede som følge av primærforslaget om å kunngjøringen av fremsatte grunnlovsendringsfor- fastholde ordinære valg hvert fjerde år, slik som i slag som skal avgjøre hvem som kan delta under de dag. Enklest vil det i så fall være å beholde hoved- etterfølgende voteringer i Stortinget. trekkene i dagens ordning, men slik at tidsfristene for Forslagsstillerne viser til at etter at oppløsnings- henholdsvis forslag og vedtak om grunnlovsendring rett er innført, kan det likevel – dersom en ser bort fra knyttes til kalenderen, ikke til vedkommende stor- den uakseptable muligheten av å gi regjeringen tingssesjons nummer i fireårsperioden, slik som i dag adgang til å blokkere hvilende forslag gjennom å (se alternativ 1–2). utskrive nyvalg – ikke garanteres at dette blir resulta- Dersom systemet blir foreslått endret på en slik tet. For å øke sannsynligheten for at systemets forut- måte at det storting som blir valgt etter ekstraordi- setning på dette punkt blir oppfylt, bør altså fristen nært valg får en minste funksjonsperiode uten hensyn for endelig votering over hvilende grunnlovsforslag til når neste ordinære valg ellers skulle ha vært holdt, reduseres fra tre år etter valget, som i dag, til to år blir det mindre opplagt at de ordinære stortingsval- (alternativ 1). Dette vil uansett gi tilstrekkelig tid til gene bør beholdes som systemets grunnlag. Men forsvarlig behandling av forslagene i Stortinget. Der- etter begge hovedalternativer vil tidspunktet for neste som alternativ 2 blir valgt, vil forslagene fortsatt ordinære valg, det vil si valg som ikke springer ut av kunne hvile i henimot tre år, slik som i dag. særskilt vedtak om å oppløse Stortinget, fortsatt være Endelig foreslås det klargjort at kravet om sær- kjent så lang tid i forveien at det gir plass for slike skilt quorum ved behandlingen av forslag om grunn- krav til forslag og kunngjøring i god tid før valget lovsendringer ikke gjelder når grunnlovsforslag blir som må til for at velgerne skal ha en mulighet til å referert i Stortinget, se forslaget om endring i § 73. 6 Innst. 212 S – 2011–2012

1.6.1 Forslag Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. Nåværende § 73 (ny § 71) skal lyde: Førend Embedet som Statsminister besættes, bør Kongen fra Storthingets Præsident have faaet Med- Storthinget udnævner en Præsident, fem Vice- delelse om Storthingets Opfatning om, hvem der bør Præsidenter og to Sekretærer. Storthing kan ikke hol- vælges. des, medmindre mindst Halvdelen af dets Medlem- mer ere tilstede. Dog kunne ikke Grundlovsforslag, § 12 første ledd skal lyde (alternativ 2): kundgjorte saaledes, som bestemt i § 112, behandles, medmindre mindst to Trediedele af Storthingets Kongen vælger selv et Raad af stemmeberetti- Medlemmer ere tilstede. gede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ 1): Førend Embedet som Statsminister besættes, bør Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Storthingets Præsident have meddelt Kongen, hvem Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget der ifølge Storthingets Opfatning bør vælges. derom fremsættes senest inden Udløbet af September Maaned i Aaret før et ordinært Valg og kundgjøres § 12 første ledd skal lyde (alternativ 3): ved Trykken. Men først efter det paafølgende ordi- Kongen vælger selv et Raad af stemmeberetti- nære eller extraordinære Valg, og senest inden Udlø- gede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en bet af September Maaned høist to Aar derefter, til- Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. kommer det Storthinget at bestemme, om den fore- Førend Embedet som Statsminister besættes, bør slaaede Forandring bør finde Sted. Storthingets Præsident have meddelt Kongen, hvem der ifølge Storthinget bør vælges. § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ 2): Som alternativ 1, men slik at ordene «to Aar § 12 annet ledd skal lyde: derefter» erstattes av «tre Aar derefter». Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. 1.7 Ikrafttreden Dersom annet ikke er bestemt i forbindelse med § 12 tredje ledd oppheves (alternativ 1). et vedtak om grunnlovsendring, trer endringen i kraft straks (jf. også § 112 annet ledd om kunngjøring). § 12 fjerde ledd oppheves (alternativ 2). Umiddelbar ikrafttreden av vedtak om grunnlovsend- ring i samsvar med de ovenstående forslag er også § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 1): forslagsstillernes primære ønske. For ordens skyld understreker forslagsstillerne likevel at dette ikke vil Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til få umiddelbare konsekvenser for den regjering som nyt Storthing, dersom Storthinget har udtrykt Mistil- sitter på den tid da vedtaket blir truffet og kunngjort. lid til Regjeringen, eller en Beslutning er truffet, Slike konsekvenser inntrer først når denne regjerin- efterat Regjeringen udtrykkelig har modsat sig den, gen av andre grunner har søkt avskjed, eller (senest) og Statsministeren eller dennes Stedfortræder før etter neste stortingsvalg. vedkommende Afstemning har meddelt, at der vil For å gi noe større handlefrihet under saksforbe- blive udskrevet extraordinært Valg, saafremt den faar redelsen i Stortinget, foreslås det imidlertid subsi- et Resultat, som Regjeringen ikke vil akceptere. diært at ikrafttredenen kan utsettes til etter neste ordi- Bestemmelserne i § 15 om Regjeringens Afsked som nære stortingsvalg. Siden det er uklart hvilke deler av Følge af Mistillid faa ikke Anvendelse. det samlede forslag som vil bli vedtatt, fremmes dette forslaget i to alternativer. § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 2): Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til 1.8 Forslag nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte På denne bakgrunn er det fremmet følgende Storthing, før dettes Funktionstid er omme, dersom Storthinget har udtrykt Mistillid til Regjeringen, eller forslag: en Beslutning er truffet, efterat Regjeringen udtryk- kelig har modsat sig den, og Statsministeren eller I dennes Stedfortræder før vedkommende Afstemning I Grunnloven gjøres følgende endringer: har meddelt, at der vil blive udskrevet extraordinært Valg, saafremt den faar et Resultat, som Regjeringen § 12 første ledd skal lyde (alternativ 1): ikke vil akceptere. Bestemmelserne i § 15 om Regje- Kongen vælger selv et Raad af stemmeberetti- ringens Afsked som Følge af Mistillid faa ikke gede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Anvendelse. Innst. 212 S – 2011–2012 7

§ 54 tredje ledd skal lyde: § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 2): Extraordinært Valg til nyt Storthing bør ogsaa Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære udskrives, efterat Kongen har faaet Meddelelse om, at Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- intet Forslag til ny Statsminister er blevet antaget i Stor- sen i denne Paragrafs første Led. Næste ordinære thinget inden Udløbet af den for dette gjældende Frist. Valg efter et extraordinært Valg, som er besluttet i Overensstemmelse med Bestemmelserne i denne § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 1): Paragrafs andet Led, skal dog afholdes i den anden Kongens Beslutning om at udskrive extraordi- September Maaned efter Udgangen af den Maaned, i nært Valg bør i Tilfælde fattes senest to Søgnedage hvilken det extraordinære Valg er afholdt, dog ikke efter Afstemningen, eller efterat Storthingspræsiden- tidligere end det, som vilde have fulgt af denne Para- tens Anmodning er given, og strax meddeles Stor- grafs første Led, dersom intet extraordinært Valg var thinget. Extraordinært Valg skal være tilendebragt afholdt. tidligst tre Uger og senest ni Uger efterat Kongens Beslutning er meddelt Storthinget. § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 3): § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 2): Som alternativ 2, bortsett fra at ordene «den Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «to Søg- anden September Maaned» erstattes av: nedage» erstattes av: den tredie September Maaned tre Søgnedage § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 4): § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 3): Som alternativ 2, bortsett fra at ordene «den Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «to Søg- anden September Maaned» erstattes av: nedage» erstattes av: fire Søgnedage den fjerde September Maaned

§ 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 4): § 68 annet ledd skal lyde: Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «to Søg- Efter et extraordinært Valg sammentræder det nedage» erstattes av: nyvalgte Storthing dog senest to Uger efterat Valg- fem Søgnedage thingene ere tilendebragte.

§ 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 5): Nåværende § 71 skal være § 70. Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «tre Uger» erstattes av: Nåværende § 73 skal være § 71. Bestemmelsen skal fire Uger lyde: Storthinget udnævner en Præsident, fem Vice- § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 6): Præsidenter og to Sekretærer. Storthing kan ikke hol- Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «tre Uger» des, medmindre mindst Halvdelen af det Medlemmer erstattes av: ere tilstede. Dog kunne ikke Grundlovsforslag, kund- fem Uger gjorte saaledes, som bestemt i § 112, behandles, med- mindre mindst to Trediedele af Storthingets Medlem- § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 7): mer ere tilstede. Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «ni Uger» erstattes av: Nåværende § 74 skal være § 72. otte Uger § 73 skal lyde (alternativ 1): § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 8): Dersom ikke Statsministeren inden een Uge, Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «ni Uger» efterat et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt erstattes av: Storthinget at Regjeringen vil ansøge om Afsked, syv Uger skal han inden Udløbet af samme Frist anmode om Storthingets Tillid til hans Person. Afstemning afhol- § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 1): des senest to Søgnedage efter Anmodningens Frem- Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære sættelse. Saafremt Anmodningen ikke vinder Stor- Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- thingets Bifald, forholdes videre saaledes, som sen i denne Paragrafs første Led. bestemt i § 74. 8 Innst. 212 S – 2011–2012

§ 73 skal lyde (alternativ 2): § 74 første ledd skal lyde (alternativ 2): Dersom ikke Statsministeren inden een Uge, Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør efterat et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Storthingets Præsident indhente Statsministerens og Storthinget at Regjeringen have ansøgt om Afsked, Partigruppernes Opfatning om, hvem der bør blive skal han inden Udløbet af samme Frist anmode om ny Statsminister. Derefter inviterer Præsidenten Stor- Storthingets Tillid til hans Person. Afstemning afhol- thinget til at udtrykke sin Tillid til en af ham fore- des senest to Søgnedage efter Anmodningens Frem- slaaet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, sættelse. Saafremt Anmodningen ikke vinder Stor- skal Resultatet meddeles Kongen. I modsat Fald skal thingets Bifald, forholdes videre saaledes, som Fremgangsmaaden gjentages indtil tre Gange. bestemt i § 74. § 74 første ledd skal lyde (alternativ 3): § 73 skal lyde (alternativ 3): Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør Som alternativ 1, men slik at det i stedet for «to Storthingets Præsident indhente Statsministerens Søgnedage» i annet punktum skal stå: Opfatning om, hvem der bør blive ny Statsminister. tre Søgnedage Derefter inviterer Præsidenten Storthinget til at udtrykke sin Tillid til en af ham foreslaaet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, skal Resultatet § 73 skal lyde (alternativ 4): meddeles Kongen. I modsat Fald skal Fremgangs- Som alternativ 2, men slik at det i stedet for «to maaden gjentages indtil tre Gange. Søgnedage» i annet punktum skal stå: tre Søgnedage § 74 annet ledd skal lyde (alternativ 1): Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets § 73 skal lyde (alternativ 5): Præsident snarest, og senest tredive Dage, efterat Som alternativ 1, men slik at det i stedet for «to Regjeringen har ansøgt om Afsked, anmode Kongen Søgnedage» i annet punktum skal stå: om at udskrive extraordinært Valg til nyt Storthing. fire Søgnedage § 74 annet ledd skal lyde (alternativ 2): § 73 skal lyde (alternativ 6): Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets Præsident snarest anmode Kongen om at udskrive Som alternativ 2, men slik at det i stedet for «to extraordinært Valg til nyt Storthing. Søgnedage» i annet punktum skal stå: fire Søgnedage § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ 1): § 73 skal lyde (alternativ 7): Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget Som alternativ 1, men slik at det i stedet for «to derom fremsættes senest inden Udløbet af September Søgnedage» i annet punktum skal stå: Maaned i Aaret før et ordinært Valg og kundgjøres fem Søgnedage ved Trykken. Men først efter det paafølgende ordi- nære eller extraordinære Valg, og senest inden Udlø- § 73 skal lyde (alternativ 8): bet af September Maaned høist to Aar derefter, til- Som alternativ 2, men slik at det i stedet for «to kommer det Storthinget at bestemme, om den fore- Søgnedage» i annet punktum skal stå: slaaede Forandring bør finde Sted. fem Søgnedage § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ 2): § 74 første ledd skal lyde (alternativ 1): Som alternativ 1, men slik at ordene «to Aar Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør derefter» erstattes av: Storthingets Præsident indhente Statsministerens og tre Aar derefter Partigruppeledernes Opfatning om, hvem der bør blive ny Statsminister. Derefter inviterer Præsidenten II Storthinget til at udtrykke sin Tillid til en af ham fore- slaaet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, Ikrafttreden skal Resultatet meddeles Kongen. I modsat Fald skal Grunnlovsendringer vedtatt i samsvar med for- Fremgangsmaaden gjentages indtil tre Gange. slag i del I trer i kraft 1. oktober 2013. Innst. 212 S – 2011–2012 9

2. Komiteens merknader K o m i t e e n merker seg at det i forslaget tas til orde for en positiv parlamentarisme i den form at par- Komiteen, medlemmene fra Arbei- lamentet må gi aktiv støtte til en bestemt statsminis- derpartiet, Jette F. Christensen, Martin terkandidat, som så kan utnevnes av Kongen og der- Kolberg og , fra Frem- etter velge sine regjeringsmedlemmer. skrittspartiet, lederen Anders Anund- K o m i t e e n viser til at det så langt i Norges par- sen, og Øyvind Vaks- lamentariske historie har vært få konstitusjonelle kri- dal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra ser som ville funnet en bedre løsning dersom en Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. hadde hatt investitur. Fravær av investitur kan imid- Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf lertid ha bidratt til at det er blitt etablert regjeringer Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, som ellers ikke ville hatt tilstrekkelig støtte i parla- Hanne Thürmer, og fra Venstre, Ola mentet til å bli innsatt ved investitur, men som likevel E l v e s t u e n , viser til at forslaget omhandler både har fungert på en tilfredsstillende måte. Slik kan en investitur og oppløsningsrett og at det i forslaget er også hevde at fraværet av investitur har styrket den lagt opp slik at endringene henger sammen. Forslags- parlamentariske handlefriheten og hindret utviklin- stillerne presiserer i forslaget at dersom regjeringen gen av enkelte konstitusjonelle kriser. får rett til å oppløse Stortinget, bør det til gjengjeld K o m i t e e n viser til at innføring av investitur vil innføres et krav om at et flertall av nasjonalforsam- innebære at det parlamentariske grunnlaget til en lingen stiller seg bak en nydannet regjering. Selv om regjering må være avklart. Det hindrer ikke etable- det teknisk sett kan være mulig å skille de to delene ring av mindretallsregjeringer, men forutsetter et av forslaget fra hverandre, vil k o m i t e e n behandle avklart forhold mellom et flertall i Stortinget og det forslaget i tråd med dets intensjon om sammenkob- eller de partiene som sitter i regjering. En slik avkla- ling mellom investitur og oppløsningsrett. ring kan skje gjennom en felles politisk plattform eller gjennom en politisk avtale. Bakgrunn K o m i t e e n viser på den annen side til viktighe- ten av at hvert enkelt parti står ansvarlig for den poli- K o m i t e e n mener det er viktig at en tenker tikken de har gått til valg på eller som de aktivt støtter langsiktig når en vurderer konstitusjonelle endringer, gjennom stortingsperioden. og at disse ikke gjennomføres på bakgrunn av kort- siktige politisk motiverte standpunkter. Forslag om Komiteens flertall, alle unntatt medlem- investitur og oppløsningsrett er behandlet flere gan- met fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det kan ger av ulike storting, men har ikke tidligere oppnådd skape demokratiske utfordringer dersom partier tvin- tilstrekkelig flertall. Ved Stortingets siste behandling ges til å støtte aktivt en regjering de egentlig ikke av tilsvarende forslag 31. mai 2007, fikk forslaget ønsker dannelsen av, for å hindre oppløsning av det flertall, men ikke tilstrekkelig flertall til å endre folkevalgte organ. F l e r t a l l e t mener også det er Grunnloven, jf. Grunnloven § 112. grunn til å påpeke at det etter en konstitusjonell krise K o m i t e e n viser til at Norge er et av få sam- hvor Stortinget løses opp, i denne sammenheng fordi menlignbare land som ikke har noen form for inves- en ikke blir enige om en statsministerkandidat, ikke titur eller oppløsningsrett. Samtidig understreker betyr at sammensetningen av Stortinget nødvendig- k o m i t e e n at den praktiske betydningen av investi- vis vil bli endret etter et nyvalg. En kan risikere at et tur og oppløsningsrett er sterkt varierende fra land til konstitusjonelle krise blir avløst av et stor- land. ting som er sammensatt slik at en fortsatt ikke vil finne en løsning. Investitur K o m i t e e n er enig med forslagsstillerne i at K o m i t e e n viser til at investitur som prinsipp mindretallsregjeringer normalt vil stå svakere rustet innebærer at parlamentets flertall aktivt må støtte opp overfor Stortinget enn flertallsregjeringer. Det er om regjeringen eller en bestemt statsminister. Ofte imidlertid et spørsmål om hvor stort det problemet er omtales investitur som positiv parlamentarisme, både praktisk og prinsipielt. Grunnloven legger til siden det innebærer en aktiv tillitserklæring fra parla- grunn en viktig arbeidsdeling mellom storting og ment til regjering. I Norge praktiseres det som ofte regjering, både gjennom Grunnloven § 3 og gjennom kalles negativ parlamentarisme. I det norske systemet prerogativene. K o m i t e e n legger også til grunn at er regjeringen avhengig av å ikke møte aktiv mistillit de erfaringene en har så langt viser at Stortinget som av parlamentet for å kunne etablere seg og fortsette hovedregel opptrer svært ansvarlig, også i situasjoner som regjering. hvor Norge har hatt mindretallsregjeringer. 10 Innst. 212 S – 2011–2012

Oppløsningsrett regjeringens posisjon i forhold til Stortinget. F l e r - Komiteens flertall, alle unntatt medlem- t a l l e t mener maktbalansen mellom storting og met fra Høyre, viser til at velgerne utgjør Norges regjering i utgangspunktet er god, og at den reflekte- øverste demokratiske organ gjennom valgtinget. rer det faktum at Stortinget er landets øverste folke- Stortinget velges ved valgtinget og er det øverste valgte organ. F l e r t a l l e t kan ikke se at en indirekte demokratisk valgte organ i vårt system. Regjeringen valgt regjering utrustet med muligheten til å avsette er ikke et folkevalgt organ, men er indirekte valgt og det folkevalgte parlamentet, vil være en styrking av utgjør den utøvende makt. demokratiet. F l e r t a l l e t registrerer at forslagsstillerne vil innføre en ordning med oppløsningsrett som innebæ- Komiteens medlem fra Høyre kan ikke rer at regjeringen under bestemte forutsetninger kan se at det er nødvendig med en kobling mellom opp- oppløse det øverste folkevalgte organ. Dette er en løsningsretten og investitur, og vil på dette grunnlag ordning som er vanlig i sammenlignbare system. anbefale at forslaget ikke bifalles. D e t t e m e d l e m F l e r t a l l e t viser til at forslag om å gi regjeringen noterer seg også at forslaget primært legger opp til at mulighet til å oppløse den folkevalgte forsamling et storting valgt ved ekstraordinære valg kun vil sitte innebærer en vesentlig forskyvning av makt til den frem til neste ordinære stortingsvalg. D e t t e m e d - utøvende makts fordel, og samtidig innebærer en l e m er av den oppfatning at en slik ordning åpner for mulighet for at regjeringen overprøver resultatet av uhensiktsmessig korte stortingsperioder som vil valgtinget. kunne medføre uheldig stillstand i det politiske F l e r t a l l e t understreker at forslagsstillerne arbeid, hyppige valg og omfattende praktiske mer- mener oppløsningsretten kun skal anvendes under kostnader. D e t t e m e d l e m viser da også til Høyres konstitusjonelle kriser. Eksempler på slike kriser er at merknader i Innst. S. nr. 191 (2006–2007). Stortinget ikke blir enige om en statsminister til å lede den utøvende makt, at det fremmes mistillitsfor- slag som får flertall, eller at et kabinettspørsmål påfø- 3. Komiteens tilråding rer regjeringen nederlag. Det er en forutsetning for oppløsning av Stortinget at regjeringen i de to sist- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser nevnte tilfeller har gjort Stortinget oppmerksom på at til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende oppløsning vil bli resultatet. F l e r t a l l e t viser til at forslagsstillerne mener at vedtak: oppløsningsretten skal være en sikkerhetsventil ved konstitusjonelle kriser. F l e r t a l l e t viser til at Norge Dokument nr. 12:14 (2007–2008) – grunnlovs- har lang tradisjon for å sikre at landet får en regjering forslag fra Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill- selv i vanskelige parlamentariske situasjoner. Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve F l e r t a l l e t merker seg også at et annet hoved- Solholm, og Ivar Skulstad med argument for innføring av oppløsningsrett er å sikre sikte på å innføre en ordning med oppløsningsrett og en bedre maktbalanse mellom Stortinget og regjerin- positiv parlamentarisme (investitur) – samtlige alter- gen. Forståelsen er at forslagsstillerne ønsker å styrke nativer – bifalles ikke.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. mars 2012

Anders Anundsen leder og ordfører www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen