NEOLITIKUM I BUSKERUD - Skikk, Bruk Og Erverv I Et Langtidsperspektiv

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NEOLITIKUM I BUSKERUD - Skikk, Bruk Og Erverv I Et Langtidsperspektiv NEOLITIKUM I BUSKERUD - skikk, bruk og erverv i et langtidsperspektiv av Gaute Reitan Hovedfagsavhandling i nordisk arkeologi IAKH, Universitetet i Oslo Våren 2005 FORSIDEBILDER: Stort bilde: Kart over Buskerud fylke (Havnivået er satt til 20 m, og 40 m-koten er utheva. >1500 moh=svart, >1000 moh=grått, <1000 moh=lys grått). Små bilder, f.v.: -Mangekantøks fra TN, funnet på Kauserud, Ringerike (C.5064). Etter Mikkelsen 1984:Fig.6b, s. 100. -Tynnakka, tynnblada flintøks type b1 fra MNa, funnet i dyssa ”Holtenes IV” i Hurum (C.20656). Etter Hinsch 1956:155. -Stridsøks type D:1a fra MNb, funnet i Fiskumvannet, Øvre Eiker (C.1836). Etter Hinsch 1956:51. -Fem flintdolker av type I og II fra SN, funnet i hellekista ”Verket I” på Hurum (C.10476- 10480). Etter Gjessing 1945:Fig.143, s. 430. Kartmateriale er gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk FORORD: Veien fra å skrive prosjektbeskrivelse og fram til denne ferdige hovedfagsavhandlinga har vært lang og tidkrevende. Prosessen kan sammenliknes med å rydde seg vei gjennom tett krattskau med ei forbaska sløv sag. Underveis ser man ikke helt hvor veien leder hen, og man veit ikke åssen det ser ut der man ender opp. Noen ganger underveis har jeg vært lei av den sløve saga, andre perioder har jeg rota den bort, mens jeg andre ganger har lagt den fra meg med hensikt. Veien blir kortere når man lærer seg hvilke trær som skal felles, og i hvilken rekkefølge. Nå er jeg endelig på den andre sida av skauen – og her var det fint! Jeg vil takke veileder Christopher Prescott for samarbeidet, med tillit og positive og konstruktive tilbakemeldinger underveis. Videre skal Einar Østmo, Håkon Glørstad, Axel Mjærum, Stig Knutsen, Øystein Amundsen, Bjørn-Håkon Eketuft Rygh, Geir Sørum, Anders Øpstad, Christer Tonning, Magne Samdal, Christine Boon, Knut Alfarnæs og Hilde Reitan ha takk for litteraturtips, faglige innspill, bistand med kartmateriale og gjennomlesing. En takk også til alle medstudenter og kolleger jeg har hatt faglige diskusjoner med, både i felt, på seminar og på pauserommet. Endelig kan jeg skrive dette: Eventuelle feil og mangler i avhandlinga er det likevel jeg som står til ansvar for. Sist, men absolutt ikke minst, skal kjære Ann Kristin ha takk for tålmodighet, tillit og hjelp, samt for alle tuppa jeg har fått i baken – jeg har trengt det! Som nevnt, så har det tatt lang tid. Sånn går det når en dønn ustrukturert fyr som meg skal skrive om strukturer. - - - FORKORTELSER BRUKT I AVHANDLINGA: TRB= traktbegerkultur EGK= enkeltgravskultur GRK= gropkeramisk kultur SNSØK= svensk-norsk stridsøkskultur SM= seinmesolitikum TN= tidligneolitikum MNa= mellomneolitikum A MNb= mellomneolitikum B SN= seinneolitikum EBA= eldre bronsealder YBA= yngre bronsealder EJA= eldre jernalder YJA= yngre jernalder TMA= tidlig middelalder Kap.= kapittel App.= appendiks Tab.= tabell Fig.= figur UB= Universitetet i Bergen UO= Universitetets Oldsaksamling(-s) UiO= Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING.................................................................................................................. 1 1.1. PERIODEN. KORT OM BENEVNELSEN NEOLITIKUM....................................................... 1 1.2. MATERIALET OG UNDERSØKELSENS GEOGRAFISKE RAMMER ...................................... 2 1.3. PROBLEMSTILLINGER .................................................................................................. 3 1.4. KORT OM INNHOLDET I DE ULIKE KAPITLENE .............................................................. 4 2. DET KRONOLOGISKE RAMMEVERKET ............................................................... 5 3. BUSKERUD FYLKE....................................................................................................... 7 3.1. HVORFOR BUSKERUD?................................................................................................ 7 3.2. VASSDRAG .................................................................................................................. 8 3.3. LANDHEVING.............................................................................................................. 9 3.4. LØSMASSER OG BERGGRUNN..................................................................................... 10 4. FORSKNINGSHISTORIE............................................................................................ 13 4.1. NEOLITIKUMFORSKNINGAS BEGYNNELSE.................................................................. 13 4.2. MELLOMKRIGSTIDA .................................................................................................. 14 4.3. ETTERKRIGSTIDA ...................................................................................................... 15 4.4. BEHOVET FOR VURDERING AV MATERIALET FRA BUSKERUD .................................... 18 5. TEORETISK RAMME ................................................................................................. 20 5.1. INNLEDNING.............................................................................................................. 20 5.2. ANNALES-SKOLEN..................................................................................................... 20 5.3. BRAUDELS TIDSBEGREP............................................................................................. 21 5.3.1. La longue durée – varighetens dynamikk......................................................... 21 5.3.2. Mellomlange krefter: Konjunkturer ................................................................. 22 5.3.3. Korte strømninger: Hendelseshistorie ............................................................. 22 5.4. TID SOM KONTEKST ................................................................................................... 23 5.5. DETALJSTUDIER OG SLUTNINGER .............................................................................. 24 5.6. BRAUDELS TOTALHISTORIE ....................................................................................... 24 5.7. ANNALISTISKE TANKER I ARKEOLOGIEN ................................................................... 25 5.8. STRUKTUR OG INDIVID – STORT OG SMÅTT................................................................ 26 5.8.1. Strukturer i sosiologien .................................................................................... 27 5.8.2. Strukturer uttrykt gjennom oldsaker ................................................................ 29 5.9. ”ENDRING ELLER KONTINUITET?” – EN ARKEOLOGISK KLISJÉ ................................... 31 5.10. KAN MAN SKRIVE EN NEOLITTISK MENTALITETSHISTORIE?................................... 32 5.11. DEN SOSIALE ARENA: PANOPTIKON, CATWALK OG SPISSROTGANG ....................... 34 6. DET NEOLITTISKE GJENSTANDSMATERIALET FRA BUSKERUD.............. 36 6.1. INNLEDNING: HVORFOR STORREDSKAPER? ............................................................... 36 6.2. KORT OM SAMLINGENE ............................................................................................. 37 6.3. FLINTØKSER .............................................................................................................. 37 6.3.1. Problemer ved typebestemmelse av flintøksene ............................................... 38 6.3.2. Spissnakka økser, flint...................................................................................... 39 6.3.3. Tynnakka økser, flint ........................................................................................ 40 6.3.4. Tjukknakka økser, flint ..................................................................................... 40 6.3.5. Flintøkser med brei egg.................................................................................... 41 6.3.6. Tynnblada økser, flint....................................................................................... 41 6.4. ØKSER AV BERGART .................................................................................................. 42 6.4.1. Problemer ved typologisering av bergartsøkser .............................................. 43 6.4.2. Spissnakka og tynnakka økser av bergart ........................................................ 44 6.4.3. Tjukknakka økser av bergart............................................................................ 45 6.4.4. Bergartsøkser av vestnorske typer ................................................................... 46 6.5. BERGARTSØKSER MED SKAFTHULL ........................................................................... 47 6.5.1. Traktbegerkulturens mangekantøkser.............................................................. 47 6.5.2. Traktbegerkulturens dobbeltegga stridsøkser.................................................. 48 6.5.3. Stridsøkser fra MNb ......................................................................................... 48 6.5.4. Hagebyhögaøkser............................................................................................. 50 6.5.5. Enkle skafthulløkser ......................................................................................... 50 6.6. DOLKER AV FLINT ..................................................................................................... 51 6.7. SIGDER ...................................................................................................................... 52 6.8. MANDELFLINT........................................................................................................... 52 6.9. KØLLER....................................................................................................................
Recommended publications
  • LHL Buskerud
    i Buskerud ”Bladet vårt” Nr. 3 - 2015 LHL i Buskerud 3/2015 1 Rolf B. Haukland Leder LHL Buskerud Nå sier kalenderen at vi er kommet i høstmånedene. For mange føles det som om sommeren ikke riktig har begynt ennå, men da sammenligner vi trolig med forrige års knallsommer. Vi har så lett for å glemme, men her i Buskerud har vel denne sommeren vært ganske normal. I hvert fall håper jeg alle har fått kost seg og samlet litt ekstra energi til å møte en noe mørkere og kaldere sesong. Høsten kan bli en riktig fin sesong, vakre farger og klar frisk luft. En sesong som skapt for utendørsaktiviteter. Nordmenn sitter stille i gjennomsnitt rundt ni organisert fysisk aktivitet, så dersom du enda timer hver dag. Fysisk inaktivitet er trolig årsak ikke er med, så ta kontakt med lederen i lokal- LEDEREN til minst 5 millioner dødsfall i verden hvert år, laget og meld deg på. og tar dermed like mange liv som røyking og fedme. Arbeidet i fylkesutvalget har startet opp. Fylkes- utvalgets oppgaver er å bygge nettverk og For mennesker med hjerte- eller karsykdommer styrke og dele kompetanse innenfor LHLs kjer- er det mindre risiko å være fysisk aktiv enn å neoppgaver. LHL Buskerud gjør dette gjennom sitte stille. Det viser tall fra en helseunder- å organisere lagsamlinger og kurs. 13. – 15. søkelse i Nord-Trøndelag. Det anbefales minst oktober skal vi arrangere et veiledningskurs på 2,5 timer med moderat fysisk aktivitet pr. uke. Kongsberg med tema «Hvordan leve med lun- De samme rådene om fysisk aktivitet anbefales gesykdom og være pårørende».
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD Pr
    LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD pr. 01.01.2017 Adresse Besøksadr. Forstander Vigsels- Org. Nr.: myndighet Navn Islam: Afghaneres kulturelle og Øvre Eikervei 75, 3048 Safi Mashukulla 990889880 Islamiske forening i Drammen Buskerud Anjuman-E-Islahul Tordenskioldsgt. 86, Anjem, Abdul Rehman 974 256 258 Muslimeen of Drammen 3044 Drammen Norway Anjumane-Islah-Ul Lier c/o Asif Rana, Asif Rana 889 585 692 Svenskerud 81, 3408 Tranby Buskerud og Vestfold Postboks 2011, 3003 Tollbugata 12, Ismail Yusuf Mohammed- 985 663 882 muslimsk trossamfunnet Drammen Drammen Adur Den Allevitiske Konnerudgata 31, 3045 Ali Ihsan Pervane 885 307 612 Trossamfunn i Norge Drammen Den Islamske Kurdiske c/o Abdul Rahman Shaw Ibrahim Salih 989631896 Forening i Drammen Hussein, Lierstranda 89, 3400 Lier Det afghanske kultur og c/o Suhailla Issa Boks Suhailla Issa 991231099 trossamfunn i Norge 9202, 3028 Drammen Det albansk kultur og Engene 70, Abedin Osmani 987436441 trossamfunn i Norge 3015 Drammen Asselam Center (Det c/o Hussam Algazban, Hussam Algazban 992195401 irakiske kultur og Åslyveien 27, trossamfunn) 3023 Drammen Det Islamske Kultur Senter i Postboks 2435, Colletsgt. 10, Ali Ekiz V 971 307 323 Drammen 3003 Drammen Drammen Det Islamske Kultursenter i Gamle Riksvei 242 Ilyas Tuzkaya 980 764 249 Nedre Eiker 3055 Krokstadelva Det Islamske forbundet i Nordahl Brunsgate 1, Nasseraldeen Saleh 994 989 197 Buskerud 3018 Drammen Det Tyrkiske Trossamfunn i Postboks 9705 Rømersvei 4, Orhan Al V 987 751 142 Drammen og Omegn 3010 Drammen Drammen Drammen Tyrkiske Tollbugt.39, Mehmet Beles 993 813 303 Islamske Menighet 3044 Drammen Hamwatan Islamsk og c/o Mirpadesha Steinbergvn 2 Mirpadesha Kohdamani, 998870593 Kulturell forening Kohdamani, boks 600 3050 Mjøndalen Coop Mega, Berja, 3605 Kongsberg Hallingdal Islamsk Senter Sentrumvegen 67, 3550 Abdifatah Isak Hassan 998 659 485 Gol Hønefoss islamsk senter Blomsgt.
    [Show full text]
  • Forslag Til Verneplan for Tyrifjorden
    KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Ref.nr.: Statsråd: Ola Elvestuen Saksnr.: Dato: 22.06.2018 Forslag til verneplan for Tyrifjorden 1 FORSLAG Klima- og miljødepartementet legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden. Verneforslaget omfatter 7 naturreservat og 6 biotopvernområder. Forslaget omfatter ca. 16,3 km2 nytt vern. 5,1 km2 er vernet pr. i dag slik at verneplan for Tyrifjorden til sammen vil omfatte ca. 21,4 km². Av dette er ca. 20,1 km2 ferskvann. Verneforslaget omfatter: - Storøysundet – Sælabonn naturreservat ca. 5733 dekar, Hole kommune - Steinfjorden biotopvernområde ca. 3825 dekar, Hole og Ringerike kommuner - Steinsvika naturreservat ca. 263 dekar, Hole kommune - Søndre Tyrifjorden naturreservat ca. 5848 dekar, Modum og Ringerike kommuner - Vikersund – Bergsjø biotopvernområde ca. 3232 dekar, Modum kommune - Vassbunn naturreservat ca. 119 dekar, Modum kommune - Ådalselva naturreservat ca. 2012 dekar, Ringerike kommune - Hovsenga naturreservat ca. 337 dekar, Ringerike kommune - Solbergtjern naturreservat ca. 48 dekar, Ringerike kommune - Lienskjæret biotopvernområde ca. 8 dekar, Hole kommune - Furuøyene biotopvernområde ca. 15 dekar, Ringerike kommune - Væleren biotopvernområde ca. 106 dekar, Ringerike kommune - Storøya biotopvernområde ca. 29 dekar, Lier kommune 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som henholdsvis naturreservat og biotopvernområde i medhold av naturmangfoldloven §§, 34, 37, 38 og 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. De foreslåtte naturreservatene er alle våtmarksområder som har funksjon enten som hekke-, nærings-, overvintrings-, raste- eller trekkområde eller som en kombinasjon av flere av disse funksjonene.
    [Show full text]
  • Hovedutvalget for Miljø- Og Arealforvaltning 05.02.2018
    Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Vedtaket er stadfestet - Ringerike kommune - gnr 55 19 - Veksal - Nedre Heradsbygda - etablering av basestasjon for telekommunikasjon - klage.PDF Meldingstekst Vedtak stadfestet - klage på tilbygg til bolig E-post Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn RS 3/18 Delegerte vedtak - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Delegerte vedtak - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 RS 4/18 Dokumenter som skal refereres i utvalg - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Dokumenter som skal refereres i utvalg - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Vedtaket er stadfestet - Ringerike kommune - gnr 55 19 - Veksal - Nedre Heradsbygda - etablering av basestasjon for telekommunikasjon - klage.PDF Meldingstekst Vedtak stadfestet - klage på tilbygg til bolig E-post Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn PS 10/18 Godkjenning av Hovedplan avløp Godkjenning av Hovedplan avløp Godkjenning av Hovedplan avløp PS 11/18 Oppstart 429 - Reguleringsplan - Slettveien 19 Oppstart 429 - Reguleringsplan - Slettveien 19 Oversiktskart Forslag til planavgrensning Situasjonsplan Fasader Snitt av bygg Informasjonsskriv Referat fra oppstartsmøte Gjeldende reguleringsplan RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR MILJØ- OG AREALFORVALTNING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.02.2018 Tid: 16:00 TEMAMØTE/DAGSORDEN: 16:00- 16:05 – Opprop og godkjenning av møteinnkalling 16:05 – 16:35 - Orientering Ullerål skole trafikk løsninger v/ Jostein Nybråten 16:35 - Saksliste Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post sek@ringerike.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 2004
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2004 19. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2004 19. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Forsidefoto: Magnhild Bråthen, 1929. Foto hentet fra bildesamlingen til Olaf Bråthen. Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Sigmund Heier Per A. Knudsen Bjørg Randi Hovde John Arne Wendelborg Ragnhild Flannum Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Heggen 3370 Vikersund e-post: jonmamen@frisurf.no Tlf. 32 78 70 17 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: THURE LUND: THURE LUND: Slik var det før bilane kom .......................... 3 Evens julaften ............................................... 32 Skysstasjoner i Modum THURE LUND: AASE HANNA FURE: Modumsvalsen .............................................. 34 Da Modum kommune anskaffet administrasjonsbil ......................................... 8 JON MAMEN: Lone Essendrop ............................................. 35 THURE LUND: Ikke enkelt å få vei til Østmodum .............. 9 AASE HANNA FURE: Østmodum husmorlag ................................. 37 THURE LUND: Avholdssak på Østmodum .......................... 9 THURE LUND: ARNT BERGET: Er Øvre Gubberud bygdas eldste? ............. 40 «Elvebuer’a» på Snarum .............................. 10 THURE LUND: THURE LUND: Travkjøring i gamle dager ........................... 42 Da radio’n kom til Snarum ......................... 14 THURE LUND: THURE LUND: Travbaner
    [Show full text]
  • Lensmann Modum 1880 1898.Xls
    lensmann_modum_1880_1898.xls DØDSDAG STILLING FORNAVN ETTERNAVN NAVN, BOPÆL FØDT ALDER ANM. 18800803 FATTIGLEM ENKEMANN LARS CORNELIUSSEN KOLLEN 60 Efterlader af sit egteskab med sin forhen avdøde hustru Christine Andersd. 1.Søn Andreas Corneliussen, Gjeithus 2.Datter Maren Corneliussen,begge myndige 18800805 HJEMMEDØBT DRENGEBARN JENS OLAUSEN JEMTERUD 1M21D Foreldre: Olaus Gulsen Hære og hustru Gunild Marie Jahnsd. 18800808 DRENGEBARN JOHAN JACOBSEN KALDAGER 11M Foreldre: Jacob Christensen Kaldager og hustru Bolette Olsd. 18800807 GAARDMAND OLE HANSEN SKINNÆS PAA RØD 54 1/2 Enke Ingri Knudsd. Rød lever med følgende børn af Egteskab med afdøde: 1.Datter Gjertrud Olsd. g.m. Ole Hansen Fure 2.Sønn Knud Olsen Askim 29 3/4 år 3.Datter Randi Olsd. Rød 27 år 4.Sønn Hans Olsen Rød, 23 1/2 år 5.Datter Christine Olsd. Rød, 20 1/3 år 6.Sønn Anton Olsen Rød, 14 år 7.Datter Andrea Olsd. Rød, 10 1/3 år 18800808 LIVØRESMANN HANS PEDERSEN AAMODT EVJEN 75 1.Bror Peder Pedersen Aas, 73 år 2.Bror Anders Pedersen Eksæteren i Lier, over 60 år 3.Bror Johan Pedersen Aasløkken, 62 år 4.Bror Henrik Pedersen Evjen, 74 år 18800814 PIGE HELENE LARSD. THORSBY 47 Far,enkemand Lars Hansen Thorsby lever med en i Ægteskabet med forhen afdøde hustru Helene avlet datter: 1.Søster Dorthea Larsd. Thorsby, 53 år 18800821 PIGEBARN INGEBORG GODTFREDSD. SKJELBRED 2 Foreldre Godtfred Hansen Skjelbred og hustru Kari Trulsd. 18800821 FATTIGLEM PIGE GUNILD JOHNSD. BERGET,ENGEREIE 53 Foreldrene John Olsen og Berthe Gundersd. Engereie er døde ,en efterlater 1.Søster enke Berthe Johnsd., Drammen 2.Søster Pige Anne Johnsd., Engereie 18800824 INDERSTKONE JULIANE KARINE GULBRANDSD.
    [Show full text]
  • Bitende Vinterkulde Gir Fantastisk Isfiske På STEINSFJORDEN INNHOLD: Utgave 1 / 2018 RASK OG SIKKER HJEMMELADING
    Utgave 1 – 2018 Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike Bitende vinterkulde gir fantastisk isfiske på STEINSFJORDEN INNHOLD: Utgave 1 / 2018 RASK OG SIKKER HJEMMELADING Kjøp en trygg og effektiv lader fra Kraftriket. Komplett løsning - privat bolig, hytte, borettslag eller din bedrift. Vi har løsninger tilpasset dine behov. Sikkerhet - montering gjøres av en lokal installatør. TALENTFABRIKKENE PÅ RINGERIKE SKAPER STJERNER ...................................................................... 20 Vi er for lengst blitt vant til å se kjente, lokale fjes i TV-ruta. Og vi leser stadig om lokale kultur- personligheter som opptrer på store revy-, teater- og konsertscener – og det med stor suksess. Rask lading - opptil 60% raskere lading. Ha bilen klar til enhver anledning RINGER I VANN ............................................................... 4 SKITURER PÅ RINGERIKE ..............................18 Ringvirkninger står sentralt i argumentasjonen Tre fine skiturer med forskjellige startpunkter: for investeringen i fellesgoder. Ringkollen, Holleia og Eggemoen – med nok snø! Fjernstyring - klargjort for fremtiden. ISFISKERNE PÅ STEINSFJORDEN .......... 6 SATSER SAMMENSLÅTT .................................20 Styr ladeløsning fra mobilen, og lad når På kaldeste januardagen ser du dem. De skyr Ringeriks-Kraft Strøm og Valdres Energi har hverken is, snø eller nordagufs – og de får fisk! felles målsetninger – og blitt til Kraftriket. strømprisene er på det laveste RINGERIKE SYKEHUS.........................................11 TRAINEE RINGERIKE
    [Show full text]
  • Kildesporing Av PFAS Til Tyrifjorden Sluttrapport
    MILJØOVERVÅKNING M-863 | 2017 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden Sluttrapport KOLOFON Utførende institusjon Norges Geotekniske Institutt (NGI) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Åse Høisæter Eivind Farmen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 863 2017 270 Avtale 17078054 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Gøril Aasen Slinde, Åse Høisæter Tittel – norsk og engelsk Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden - Sluttrapport Source tracing of PFAS to Tyrifjorden – Final report Sammendrag – summary Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på vegne av Miljødirektoratet utført en sporing av kilder til PFOS og andre per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) i Tyrifjorden. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen, og gir noen anbefalinger for videre oppfølging av forurensningssituasjonen relatert til PFAS i området. The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) has conducted a study to identify the emission sources of PFOS and other per- and polyfluorinated compounds (PFAS) in Tyrifjorden, on behalf of the Norwegian Environmental Agency. This report sums up the results from the survey, and gives some recommendations on how to follow up the PFAS-contamination in the area. 4 emneord 4 subject words PFOS, PFAS, kildesporing, Tyrifjorden PFOS, PFAS, sources, Tyrifjorden Forsidefoto NGI 1 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden | M-863 Innhold Extended summary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • PFAS Tyrifjorden 2018
    REPORT PFAS Tyrifjorden 2018 ENVIRONMENTAL MONITORING OF PFAS IN BIOTIC AND ABIOTIC MEDIA M‐no: M‐1318|2019 NGI DOC.NO. 20180256‐01‐R REV.NO. 1 / 2019‐05‐03 NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE NGI.NO Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI. Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Project Project title: PFAS Tyrifjorden 2018 Document title: Environmental monitoring of PFAS in biotic and abiotic media Document no.: M‐no: M‐1318|2019, NGI‐report: 20180256‐01‐R Date: 2019‐03‐29 Revision no. /rev. date: 1 / 2019‐05‐03 Client Client: Norwegian Environment Agency Client contact person: Eivind Farmen Contract reference: Contract number 18087090 for NGI Project manager: Gøril Aasen Slinde Prepared by: Hege Mentzoni Grønning, Gøril Aasen Slinde, Sarah Hale and Håkon Austad Langberg (NGI), Morten Jartun and Jan Thomas Rundberget (NIVA) Reviewed by: Åse Høisæter (NGI) NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE Main office Trondheim office T 22 02 30 00 BIC NO.
    [Show full text]
  • Tilråding Til Miljøverndepartementet Verneplan for Tyrifjorden Ringerike
    Tilråding til Miljøverndepartementet Verneplan for Tyrifjorden Ringerike, Hole, Modum og Lier kommuner Buskerud fylke Direktoratet for naturforvaltning, oktober 2012 1 INNHOLD: 1. VERNEFORSLAG....................................................................................................................................... 7 2. HJEMMELSGRUNNLAG.......................................................................................................................... 7 3. VERNEVERDIER........................................................................................................................................ 9 4. ANDRE INTERESSER ............................................................................................................................... 9 5. TRUSLER MOT VERNEVERDIENE..................................................................................................... 10 6. SAKSBEHANDLING OG BAKGRUNN FOR VERNEPLANARBEIDET ......................................... 10 7. VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN .................................... 11 7.1. Forslag om å ta område ut av verneplanen ............................................................................ 11 7.2. Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform ......................................... 11 8. FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER............................ 13 9. HØRING – UTTALELSER OM GENERELLE FORHOLD OG FYLKESMANNENS OG DNS KOMMENTARER OG TILRÅDNING ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Hvor Er Bussene? 1 Det Søte Lille Kollektivtilbudet Mellom Ringerike Og Buskerud Innhol D
    Hvor er bussene? 1 Det søte lille kollektivtilbudet mellom Ringerike og Buskerud Innhol d Introduksjon ................................................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ............ 3 Kollektivtilbudet mellom Hønefoss og Drammen i dag ................................................................ ................................ ................................ ......................... 4 Vikersund > Hønefoss................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ......................... 6 Alternativer til buss i dag ................................................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................... 9 Problemstillinger på linje 100/1 01 mellom Hønefoss og Vikersund i dag ................................................................ ................................ .................... 10 Bruk av linje 100/1 01 til/fra Drammen ................................................................ ................................ ................................ ................................ ....................... 13 Hva tenker brukerne av busstilbudet? ...............................................................
    [Show full text]