Tilråding til

Miljøverndepartementet

Verneplan for Tyrifjorden

Ringerike, Hole, Modum og Lier kommuner

Buskerud fylke

Direktoratet for naturforvaltning, oktober 2012

1 INNHOLD: 1. VERNEFORSLAG...... 7 2. HJEMMELSGRUNNLAG...... 7 3. VERNEVERDIER...... 9 4. ANDRE INTERESSER ...... 9 5. TRUSLER MOT VERNEVERDIENE...... 10 6. SAKSBEHANDLING OG BAKGRUNN FOR VERNEPLANARBEIDET ...... 10 7. VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN ...... 11 7.1. Forslag om å ta område ut av verneplanen ...... 11 7.2. Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform ...... 11 8. FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER...... 13 9. HØRING – UTTALELSER OM GENERELLE FORHOLD OG FYLKESMANNENS OG DNS KOMMENTARER OG TILRÅDNING ...... 13 9.1. Generelle merknader til verneplanen og planprosessen – lokale høringsparter...... 14 9.2. Generelle merknader – sentrale høringsparter ...... 18 9.3. Fylkesmannens tilrådning om generelle forhold...... 18 9.4. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter - lokale høringsparter...... 20 9.5. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter- sentrale høringsparterg...... 23 9.6. Fylkesmannens tilrådning om avgrensning og forhold knyttet til forskriftene...... 23 9.7. Merknader til område som ble tatt ut før høring; Kroksund ...... 26 9.8. Fylkesmannen tilråding om Kroksund...... 27 9.9. Direktoratets kommentarer til generelle forhold...... 27 9.10. Direktoratets kommentarer til avgrensning og forskrifter ...... 28 10. MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE SOM FORESLÅS VERNET ...... 32 NR 1. NORDRE TYRIFJORDEN OG STORELVA NATURRESERVAT, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNER...... 33 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 33 Planstatus...... 33 Inngrepstatus ...... 33 Lokale og sentrale høringsuttalelser...... 34 Sentrale høringsuttalelser ...... 36 Fylkesmannens kommentar...... 36 Fylkesmannens tilrådning...... 39 Direktoratets tilrådning...... 39 NR 2. STORØYSUNDET - SÆLABONN NATURRESERVAT, HOLE KOMMUNE ...... 41 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 41 Planstatus...... 41 Inngrepstatus ...... 41 Lokale og sentrale høringsuttalelser...... 41 Sentrale høringsuttalelser ...... 44 Fylkesmannens kommentar...... 44 Fylkesmannens tilrådning...... 46 Direktoratets tilrådning...... 46 NR 3. STEINSFJORDEN BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNE ...... 48 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 48 Planstatus...... 49 Inngrepstatus ...... 49 Lokale høringsuttalelser ...... 49

2 Sentrale høringsuttalelser ...... 50 Fylkesmannens kommentar...... 50 Fylkesmannens tilrådning...... 52 Direktoratets tilrådning...... 52 NR 4. STEINSVIKA NATURRESERVAT, HOLE KOMMUNE...... 54 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 54 Planstatus...... 54 Inngrepstatus ...... 54 Lokale høringsuttalelser ...... 54 Sentrale høringsuttalelser ...... 55 Fylkesmannens kommentar...... 55 Fylkesmannens tilrådning...... 56 Direktoratets tilrådning...... 56 NR 5. SØNDRE TYRIFJORDEN NATURRESERVAT, MODUM OG RINGERIKE KOMMUNE ...... 58 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 58 Planstatus...... 58 Inngrepstatus ...... 58 Lokale høringsuttalelser ...... 58 Sentrale høringsuttalelser ...... 60 Fylkesmannens kommentar...... 60 Fylkesmannens tilrådning...... 61 Direktoratets tilrådning...... 61 NR 6. VIKERSUND – BERGSJØ BIOTOPVERNORMÅDE, MODUM KOMMUNE ...... 63 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 63 Planstatus...... 63 Inngrepstatus ...... 63 Lokale høringsuttalelser ...... 64 Sentrale høringsuttalelser ...... 64 Fylkesmannens kommentar...... 65 Fylkesmannens tilrådning...... 66 Direktorates tilrådning...... 66 NR 7. VASSBUNN NATURRESERVAT, MODUM KOMMUNE ...... 68 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 68 Planstatus...... 68 Inngrepstatus ...... 68 Lokale høringsuttalelser ...... 68 Sentrale høringsuttalelser ...... 68 Fylkesmannens kommentar...... 68 Fylkesmannens tilrådning...... 69 Direktoratets tilrådning...... 69 NR 8. ÅDALSELVA NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE ...... 70 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 70 Planstatus...... 70 Inngrepstatus ...... 70 Lokale høringsuttalelser ...... 70 Sentrale høringsuttalelser ...... 71 Fylkesmannens kommentar...... 71 Fylkesmannens tilrådning...... 72 Direktoratets tilrådning...... 73 NR 9. HOVSENGA NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE ...... 74

3 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 74 Planstatus...... 74 Inngrepstatus ...... 74 Lokale høringsuttalelser ...... 74 Sentrale høringsuttalelser ...... 74 Fylkesmannens kommentar...... 75 Fylkesmannens tilrådning...... 75 Direktoratets tilrådning...... 75 NR 10. SOLBERGTJERN NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE...... 77 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 77 Planstatus...... 77 Inngrepstatus ...... 77 Lokale høringsuttalelser ...... 77 Sentrale høringsuttalelser ...... 77 Fylkesmannens kommentar...... 77 Fylkesmannens tilrådning...... 78 Direktoratets tilrådning...... 78 NR 11. HOLMENSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE ...... 79 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 79 Planstatus...... 79 Inngrepstatus ...... 79 Lokale høringsuttalelser ...... 79 Sentrale høringsuttalelser ...... 79 Fylkesmannens kommentar...... 79 Fylkesmannens tilrådning...... 79 Direktoratets tilrådning...... 79 NR 12. LIENSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE ...... 80 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 80 Planstatus...... 80 Inngrepstatus ...... 80 Lokale høringsuttalelser ...... 80 Sentrale høringsuttalelser ...... 80 Fylkesmannens kommentar...... 80 Fylkesmannens tilrådning...... 80 Direktoratets tilrådning...... 81 NR 13. FURUØYENE BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE...... 82 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 82 Planstatus...... 82 Inngrepstatus ...... 82 Lokale høringsuttalelser ...... 82 Sentrale høringsuttalelser ...... 82 Fylkesmannens kommentar...... 82 Fylkesmannens tilrådning...... 82 Direktoratets tilrådning...... 82 NR 14. VÆLEREN BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE ...... 83 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 83 Planstatus...... 83 Inngrepstatus ...... 83 Lokale høringsuttalelser ...... 83 Sentrale høringsuttalelser ...... 84 Fylkesmannens kommentar...... 84 4 Fylkesmannens tilrådning...... 85 Direktoratets tilrådning...... 85 NR 15. STORØYA BIOTOPVERNOMRÅDE, LIER KOMMUNE...... 86 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 86 Planstatus...... 86 Inngrepstatus ...... 86 Lokale høringsuttalelser ...... 86 Sentrale høringsuttalelser ...... 86 Fylkesmannens kommentar...... 86 Fylkesmannens tilrådning...... 86 Direktoratets tilrådning...... 86 NR 16. ØSTBRÅTASKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE...... 88 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 88 Planstatus...... 88 Inngrepstatus ...... 88 Lokale høringsuttalelser ...... 88 Sentrale høringsuttalelser ...... 88 Fylkesmannens kommentar...... 88 Fylkesmannens tilrådning...... 88 Direktoratets tilrådning...... 88 NR 17. SUSERUDSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNE ...... 89 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 89 Planstatus...... 89 Inngrepstatus ...... 89 Lokale høringsuttalelser ...... 89 Sentrale høringsuttalelser ...... 89 Fylkesmannens kommentar...... 89 Fylkesmannens tilrådning...... 89 Direktoratets tilrådning...... 89 NR 18. GÅSA OG BØTET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE...... 90 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 90 Planstatus...... 90 Inngrepstatus ...... 90 Lokale høringsuttalelser ...... 90 Sentrale høringsuttalelser ...... 90 Fylkesmannens kommentar...... 90 Fylkesmannens tilrådning...... 90 Direktoratets tilrådning...... 90 NR 19. MAURØYA BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE ...... 91 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 91 Planstatus...... 91 Inngrepstatus ...... 91 Lokale høringsuttalelser ...... 91 Sentrale høringsuttalelser ...... 91 Fylkesmannens kommentar...... 91 Fylkesmannens tilrådning...... 91 Direktoratets tilrådning...... 91 NR 20. SMÅØYENE BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE...... 92 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag...... 92 Planstatus...... 92

5 Inngrepstatus ...... 92 Lokale høringsuttalelser ...... 92 Sentrale høringsuttalelser ...... 92 Fylkesmannens kommentar...... 92 Fylkesmannens tilrådning...... 92 Direktoratets tilrådning...... 92 VEDLEGG...... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

6 1. Verneforslag DN tilrår herved opprettelse av 14 verneområder med verneform naturreservat eller biotopvern i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Tilrådingen omfatter ca. 31 914 da, hvorav det aller meste av arealet er vannareal. Naturreservater utgjør ca. 24 933 da. Biotopvernområder utgjør ca. 6 981 da.

Fylkesmannen i Buskerud har utarbeidet forslag om vern av våtmarksområder og hekkelokaliteter for fugl i Tyrifjorden. Dette er en del av en nasjonal oppfølging av Ramsarkonvensjonen. Planen har omfattet hele Tyrifjorden og nærliggende områder som funksjonsmessig har sammenheng med kjerneområder i Tyrifjorden.

Følgende områder foreslås vernet gjennom verneplan for Tyrifjorden: Nr Områdenavn Verne-kategori Kommune Areal (dekar) 1 Nordre Tyrifjorden og Storelva Naturreservat Hole og Ringerike 10 532 2 Storøysundet – Sælabonn Naturreservat Hole 5 736 3 Steinsfjorden Biotopvernområde Hole og Ringerike 3 794 4 Steinsvika Naturreservat Hole 300 5 Søndre Tyrifjorden Naturreservat Modum og Ringerike 5 825 6 Vikersund – Bergsjø Biotopvernområde Modum 3 027 7 Vassbunn Naturreservat Modum 120 8 Ådalselva Naturreservat Ringerike 2 032 9 Hovsenga Naturreservat Ringerike 337 10 Solbergtjern Naturreservat Ringerike 51 11 Lienskjæret Biotopvernområde Hole 8 12 Furuøyene Biotopvernområde Ringerike 15 13 Væleren Biotopvernområde Ringerike 106 14 Storøya Biotopvernområde Lier 30 Totalt 31 913

Følgende områder inkluderes i Steinsfjorden biotopvernområde Østbråtaskjæret BVO Ringerike 12 Suserudskjæret BVO Ringerike 19 Gåsa og Bøtet BVO Ringerike 29 Maurøya BVO Hole 36 Småøyene BVO Hole 53

Følgende område foreslås tatt ut av verneplanen: 11 Holmenskjæret BVO Ringerike 9

2. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i §§ 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven § 33. Formålet med det enkelte verneområde må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori.

I denne verneplanen tilrås det opprettet naturreservater og biotopvernområder.

7 Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven § 37 som lyder: ”Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.

I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.

Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.”

Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven.

Vedtak om opprettelse av biotopvernområder treffes av Kongen i Statsråd etter naturmangfoldlovens § 38 som lyder: ”Som biotopvernområde kan vernes et område som har eller kan få særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter. Det kan fastsettes forbud mot virksomhet og ferdsel som kan påvirke eller forstyrre arten eller dens livsbetingelser.”

Oppheving av forskrifter Noen eksisterende verneområder ligger innenfor de foreslåtte verneområdene i denne planen. Disse områdene skal inngå i de nye verneområdene som foreslås i denne verneplan, og opphøre som egne separate verneområder. Dette gjelder følgende verneområder:

Juveren naturreservat; forskrift nr. 1348 av 28.06.85 Synneren naturreservat; forskrift nr. 1349 av 28.06.85 Karlsrudtangen naturreservat; forskrift nr. 1350 av 28.06.85 Averøya naturreservat; forskrift nr. 1351 av 28.06.85 Lamyra naturreservat; forskrift nr. 9 av 21.03.75 Tyrifjorden dyrelivsfredningsområde; forskrift nr. 5 av 27.08.54

Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen.

De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

8 Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende verneplan er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I området er det registrert viktige verneverdier.

Direktoratet for naturforvaltning har vurdert verneplanens effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene.

Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i området. DN vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

DN anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. På denne bakgrunn mener DN at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9.

Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.

Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder § 12 kan bl.a. lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene.

3. Verneverdier Verneverdiene i områdene i planen omfatter både naturtyper og enkeltarter. Viktige naturtyper er rik kulturlandskapssjø, evjer, bukter og viker, meandrerende elvepartier og kroksjøer. Kroksjøer, meandere og flomløp er blant annet klassifisert som sterkt truet i rødlista for naturtyper. Det er tatt med elvepartier med aktiv graving og gjenlegging av masser, og kroksjøer i ulike utviklingsstadier. Områdene er levested for en rekke sjeldne og sårbare plantearter i strandsone og på sump- og myrarealer. På Lamyra finnes det en rekke rødlistede arter, blant annet knottblom, myrtelg, småmyrull og myrstjerneblom som alle er sterkt truet (jfr. rødlista). Her finnes også huldrestarr som er sårbar (VU). På Karlsrudtangen finnes nikkebrønsle som er vurdert som sårbar.

Planen inkluderer leveområder for fugl gjennom hele året. De store grunne vikene i Tyrifjorden er viktige raste- og næringsområder. Viktige hekkeholmer i Tyrifjorden og Steinsfjorden tilrås vernet, sammen med viktige hekkeholmer i Væleren da disse funksjonsmessig hører sammen med Tyrifjorden. Det samme gjelder overvintringsområdet i Ådalselva nord for Hønefoss. Blant annet hekker makrellterne og hettemåke i områdene, og begge disse artene er rødlistet som hhv. sårbar og nær truet. Det er også tatt med et viktig gyteområde for storørret i Vikerfossen.

4. Andre interesser Tyrifjorden ligger sentralt på Østlandet i et forholdsvis tett befolket område. De foreslåtte verneområdene ligger like inntil byer og tettsteder som Hønefoss, Vik, Sundvollen, Tyristrand,

9 Vikersund og Geithus. Tettstedsutvikling og samferdsel er viktige tema i forbindelse med flere av de foreslåtte verneområdene Landbruk, friluftsliv og reiseliv er også viktige brukerinteresser.

Det er store interesser knyttet til nye mulige traser for E16 og jernbane

5. Trusler mot verneverdiene Det er press på arealene rundt Tyrifjorden, og deler av området har sterk befolkningsøkning. Selv om arealbruken langs vassdrag er strengt regulert gjennom plan- og bygningsloven, skjer det over tid ulike inngrep. Det finnes en rekke hytter rundt fjorden. I områdene som omfattes av verneplanen finnes det videre en rekke brygger, flytebrygger, plattinger, moloer, båtstøer, kanaler, ramper osv. I tillegg kommer flytebøyer og rester etter fløtningsaktivitetene. Samlet sett er det godt over 450 inngrep innenfor de foreslåtte verneområdene. Nyanlegg og oppgradering/utvidelse av eksisterende bygninger og anlegg kan medføre en fragmentering av arealer.

Samferdselsprosjekter som ny jernbanetrase og ny trase for E16 er store arealkrevende prosjekter.

Avrenning fra landbruk og dårlige kloakkløsninger har gitt økt næringstilførsel til vassdragene, og sammen med regulering av vassdragene og opphør av beite medfører dette en gjengroing av strandarealer.

6. Saksbehandling og bakgrunn for verneplanarbeidet Fylkesmannen i Buskerud fikk i mars 2007 i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning å utarbeide en verneplan for fugl og våtmarksområder i Tyrifjorden. Oppdraget er et ledd i en nasjonal oppfølging av Ramsarkonvensjonen. Vern av våtmarker er viktig for å bevare truede og sjeldne naturtyper og arter.

Planprosessen Det ble i 1985 opprettet fire våtmarksreservater i eller ved den nordre delen av Tyrifjorden; Karlsrudtangen, Averøya, Juveren og Synneren. I tillegg kommer Lamyra naturreservat som ble opprettet i 1975. Disse fem naturreservatene ble i 1996 inkludert på Ramsarkonvensjonens liste over verdens viktigste våtmarksområder under navnet ”Nordre Tyrifjorden Wetlands System”. I brev til DN av 01.09.2005 skriver Fylkesmannen i Buskerud at; ”Nordre Tyrifjorden-området har store naturkvaliteter, og de fem Ramsarområdene kan ikke sies å fange opp det som er av vernekvaliteter her. Dette er også et område med press på arealene”.

Dette er noe av bakgrunnen til at det på 1990-tallet ble fremmet forslag om vern av våtmarksområder i Tyrifjorden to ganger. En gang av Bjørn Harald Larsen, og en gang av Norsk Ornitologisk forening (NOF) Hole og Ringerike lokallag. Forslagene hadde i hovedsak utgangspunkt i fugletellingene NOF har utført gjennom en årrekke. Disse registreringene er en del av datagrunnlaget for verneplanen. I tillegg har Fylkesmannen sammenstilt data og gjennomført supplerende registreringer av naturtyper og andre arter enn fugl. Informasjon om en rekke ulike brukerinteresser er samlet og kartfestet.

Ved oppstart av planprosessen inviterte Fylkesmannen kommuner og flere berørte organisasjoner og brukerinteresser til å delta i et rådgivende utvalg. Utvalget har blitt utvidet underveis i planprosessen etter ønske fra berørte parter.

Følgende etater og organisasjoner har vært representert i utvalget:

Ringerike kommune Hole kommune Modum kommune Lier kommune Norsk Ornitologisk forening Hole og Ringerike lokallag

10 Buskerud Bondelag Norges Jeger- og Fiskerforbund, Buskerud Tyrifjorden Båtforening Reiselivsnæringen Ringerike næringsforum Grunneiere

Fylkesmannen har arrangert åpne møter i forbindelse med melding om oppstart og høring av verneplanen. I tillegg har Fylkesmannen deltatt på møter i organisasjoner og kommuner, samt deltatt på befaringer med grunneiere.

Etter initiativ fra de berørte kommunene har det vært drøftinger mellom kommunene og DN om eventuell planprosess etter plan- og bygningsloven. Hole og Ringerike kommuner har startet arbeidet med en felles kommunedelplan for Steinsfjorden, som et alternativ til vern etter naturmangfoldloven.

Viktige datoer i planprosessen 30.03.07 Oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. 25.04.07 Møte med berørte kommuner. 08.05.07 Melding om oppstart av planarbeid til offentlige etater, lag og foreninger, med frist for kommentarer 15. juni. 29.06.07 Første møte i rådgivende utvalg for Tyrifjorden. 22.05.08 Melding om oppstart av planarbeid og avgrenset vurderingsområde til grunneiere og andre adressater. 24.02.11 Lokal og sentral høring på verneplan for Tyrifjorden med høringsfrist 7. juni 2011. 15.11.11 Oversendelse av Fylkesmannens tilråding til DN.

7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen

7.1. Forslag om å ta område ut av verneplanen Etter høring foreslår Fylkesmannen å ta ut av planen forslag om vern av Holmenskjæret biotopvernområde. Imidlertid mener Fylkesmannen at området kan inngå som en del av det foreslåtte Steinsfjorden biotopvernområde. Begrunnelsen for å ta ut skjæret som eget biopvernområde er at det ved høy vannstand er oversvømt. Skjæret er også mye brukt i friluftslivsamenneheng og det er etablert et stupebrett på holmen. Direktoratet støtter Fylkesmannens vurdering av dette.

7.2. Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform Forskrifter Det er etter høringen foretatt flere endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til ny lov og ny mal for naturreservater, dels kommentarer på grunnlag av innkomne høringsuttalelser og også utfra et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema.

Fylkesmannens tilrådning innebærer at det legges betydelig vekt på å imøtekomme landbruksvirksomhet og friluftsaktiviteter, så langt dette vurderes forenlig med verneverdiene. DN støtter hovedtrekkene i Fylkesmannens tilrådning, men tilrår noe mer restriktive bestemmelser og/eller en annen avgrensing når det gjelder blant annet:  rydding rundt hytter og boliger reduseres fra 2 dekar til 1 dekar  det åpnes ikke for «utsiktsrydding»  de tilrådde ryddingssonene i verneområder som grenser til dyrka mark er anbefalt grenset ut av verneområdene  nyetableringer av kanaler og vanningsanlegg skal omsøkes etter forskriftens § 8 jf. § 48 i nml

11  det åpnes ikke for oppgradering/utvidelser av båtbrygger, båtfester og badeplasser i det foreslåtte Steinsfjorden biotopvernområde og Vikersund-Bergsjø biotopvernområde  forbud mot motorferdsel i de områdene hvor Fylkesmannen tilrår at det åpnes for bruk av motor i forbindelse med utøvelse av fiske  jaktforbud i Vikersund-Bergsjø biotopvernområde og i Steinsfjorden biotopvernområde

Endring av grenser Fylkesmannen har foreslått endringer i grenser for å ta ut: - areal opparbeidet til hage, park eller lignende - andre brukspregede områder - landbruksarealer - arealer som ikke har betydning for verneformålet

Fylkesmannen har tilrådd endringer i en rekke områder. Disse er angitt i tabell under. Arealmessige konsekvenser av DNs tilrådning er tilføyd i siste kolonne:

Område Verneform Opprinnelig FMs DNs areal (da) tilrådning tilrådning (da) 1 Nordre Tyrifjorden og Storelva NR 10 538 10 532 2 Storøysundet – Sælabonn NR 5 763 5 736 3 Steinsfjorden BVO 3 687 3 645 3 794 4 Steinsvika NR 300 196 300 5 Søndre Tyrifjorden NR 6 180 5 825 6 Vikersund – Bergsjø BVO 3 008 3 027 7 Vassbunn NR 129 127 120 8 Ådalselva NR 2 062 2 032 9 Hovsenga NR 390 337

Steinsvika I etterkant av høringen har Fylkesmannen anbefalt å redusere området slik at det harmoniserer med grensene for det nasjonalt utvalgte kulturlandskapet som ligger her. Direktoratet mener at arealene som er tilrådd tatt ut, er av en slik karakter at de bør inngå i det foreslåtte Steinsvika naturreservat. En rekke andre utvalgte kulturlandskap ligger helt eller delvis innenfor verneområder. Se forøvrig kommentarer til det enkelte verneområde gitt i kap. 10.

Sammenslåing av foreslåtte biotopvernområder i Steinsfjorden Direktoratet tilrår å slå sammen alle de foreslåtte biotopvernområdene i Steinsfjorden til ett område. Dette innebærer at de foreslåtte biotopvernområdene Gåsa og Bøtet, Østbråtaskjæret, Maurøya, Småøyene, Suserudskjæret samt Steinsfjorden slås sammen til et område; Steinsfjorden biotopvernområde. Begrunnelsen for dette er at samtlige områder har mer eller mindre like formål og ivaretar mange av de samme verneverdiene. Samtidig er det en fordel å forholde seg til færrest mulige forskrifter både for publikum og for forvaltningen. Foreslåtte Steinsvika naturreservat vil ikke omfattes av denne sammenslåingen.

Endring av navn Fylkesmannen har foreslått å bruke navnet Store Prestegårdsøya i stedet for Storøya for å unngå navneforvirring med ei anna øy i Tyrifjorden. I henhold til Statens kartverk er det offisielle navnet Storøya, og Direktoratet vil derfor endre dette slik at bruken følger kartverkets navneangivelser.

Endring av verneform Det foreslås ingen endringer av verneform på bakgrunn av høringen.

12 8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser

Det legges opp til at Direktoratet for naturforvaltning avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for området. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert. Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S (2009– 2010). DN har så langt ikke mottatt nærmere retningslinjer for delegering av forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i etterkant av behandlingen av St. prp. 1 S (2009– 2010).

Fylkesmannen har vist til at det i alle fall de første årene etter vernevedtak er behov for en hel stilling til forvaltning av verneforskrifter, utarbeidelse av konkrete forvaltningsplaner for de enkelte delområdene og oppfølging av forvaltningsplaner med skjøtsel og informasjon.

Fylkesmannen antar også at det kan være behov for inntil en hel stilling til oppsyn. Særlig den første tiden etter vernevedtak vil det være stort behov for skilting og informasjon, samt registrering av status med hensyn til inngrep, bruk og verneverdier. Direktoratet ser at det er utfordringer knyttet til oppsyn, informasjon og skjøtsel som en følge av et vernevedtak i området. Etablering av lokalt oppsyn i regi av Statens naturoppsyn vurderes fortløpende i forhold til de bevilgninger som stilles til rådighet og hvor det er størst behov.

9. Høring – uttalelser om generelle forhold og Fylkesmannens og DNs kommentarer og tilrådning

Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere, kommuner, Buskerud fylkeskommune og til en rekke andre lokale og sentrale høringsinstanser.

Lokale høringsparter Lier kommune, Modum kommune, Hole kommune, Ringerike kommune, Buskerud fylkeskommune, Norskog, Viken Skogeierforening, Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud v/ Ragnhild Leirset, Naturvernforbundet i Buskerud, Buskerud Natur og Ungdom v/Nora Eid Haugen, Buskerud botaniske forening v/ Bård Engelstad, NOF Buskerud v/ Egil Mikalsen, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, EB NETT AS, EB kraftproduksjon, Foreningen til Tyrifjordens regulering V / Helge Martinsen, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Statens Vegvesen Region Sør, Ringeriks Kraft AS, Skogselskapet i Buskerud, Tyrifjorden Strand og Fritidsforening v/ Gjermund Schmidt, Ringerike Jeger- og Fiskeforening v/ Kjell Bårdsgjære, Drammen og Oplands Turistforening, Ringerike Turistforening, Nakkerud og Tyristrand Historielag v/ Raymond Sørstrøm, Norderhov Sogneselskap v/ Harald Fagerås, Sogna elvelag v/ Anders Bråthen, Ådal elvelag v/ Stein Strømmen, Tyristrand grunneierlag v/ Ottar Ellingsen, Ask grunneierlag v/ Jonathan Ham, Stiftelsen Glatvedt Brygge, Ringerike kvinnelige jeger- og fiskerforening v/ Rita Haadem, Ringerike sportsfiskere v/ Per Svindal, Tyristrand jeger- og fiskeforening v/ Roar Frydenberg, Tyristrand Landsbyforeningen v/ Arne Sørland, Ringerike Skogeierlag v/ Asle Oppen, Tyristrand Vannverk v/ Ole Bjørn Grønlie, Tyristrand Vannverk v/ adv. Buttingsrud og co. DA, Tyristrand utmarkslag v/ Morten Fagerås, Nakkerud Vel v/ Rudi Molid, Nordre Tyristrand grunneierlag v/Arne Gabriel Opsahl, Røssholmstranda hyttevel v/Terje Syversen, Steinsvika Utmarkslag v/Jan Fredrik Hornemann, Ådal Landbrukslag v/ Erik Gundhus, Ringerike Naturvernlag, Åsa Vel v/ Rønnaug Nordby Smørås, Hen Gjestgiveri, Tyrifjord Golfklubb, Hole Jaktforening v/ Kjell Sundøen, Steinsfjorden fiskeforening v/ Kjell Sundøen, NOF Hole og Ringerike v/ Viggo Ree, Tyrifjord Båtforening v/ Rune Jensen, Hole Bygdekvinnelag v/ Sølvi Jødal, Hole Landbrukslag v/ Anders Ullern, Hole Skogeierlag v/ Knut Bjella, Hole Utmarkslag v/ Øistein Langslet, Onsakervika Camping, Miljøet i bygda vår v/ Fredrik Hildisch, Helgelandsmoen næringspark AS, Lauvsprett 4H v/ Per Hafnor, Nes og Utstranda velforening v/leder Cornelius Cliteur, 13 Østre Sylling grunneierlag v/ Magne Fauske, Vestre Sylling og Øverskogen grunneierlag v/ Ole Kristian Sylling, Øvre Lier bygdekvinnelag v/ Wenche Mehren Green, Naturvernforbundet i Lier, Drammen og omegn Turistforening v/Terje Landsverk, NOF Drammen og omegn v/ Eli Gates, Øverskogen jeger- og fiskerforening, Sylling idrettsforening, Billa 4H v/ Ingeborg Bye, Modum Bondelag v/Solveig Kongsrud, Vikersund Vel v/Hans Tore Strand, Veteranbåtforeningen ”Greven” v/Oddbjørn Roås, Vikland Båtforening v/Tormod Olsen, Sand Båtforening v/Herman Olslund, Østmodum Grendelag v/Hans Erik Huset, Holleia JFF v/Eivind Skau, Østre Modum jeger- og fiskerforening v/Karl A. Fure, Flattum Grunneierlag v/Bjørn Ødegård, Holleia Utmarkslag v/Lage Haraldsrud, Øst-Modum grunneierlag v/Mads Askerud, Nordre Modum JFF, Naturvernforbundet i Modum og Sigdal v/Harald Baardseth. Vikersund Fiske, Øståsen grunneierforening v/Per Einar Elvigen, Modum Næringsselskap, NOF Øvre Eiker v/Terje Bakken, Drolsum båtforening v/ Thorbjørn Paulsen, Jarenhaugen hytteforening c/o Leif Krokvik, Bjørke Gård v/Kristin Færden Bjella og Knut Bjella, Buskerud Utmark- og arealplan v/ Ragnar Braata, Frøhaug Gård v/ Ellen & Arne Fjeldstad, Gammeklokkergården Hundstad v/Guro og Fredrik C. Hildisch, Helgelandsmoen næringspark v/ Bjørn Hartz, Hollerud Camping v/ Arild Henriksen, Ringerike Næringsforum v/ Jan Erik Gjerdbakken, Rørvik Camping v/ Marianne Rørvik, Storøen Gård v/ Kjeld Nørgaard, Sundvolden Hotell v/ Tord Moe Laeskogen, Sundøya Fjordhotell v/ Reidar Engebretsen, Tyrifjord Golfklubb v/ Bent Hinze, Tyrifjorden Hotell v/ Laila Henny Borsheim Thomassen, Tyrifjorden Turistsenter v/ Hilde Øverby, Utvika Camping v/ Brede Johbraaten, Vik skysstasjon v/ Gro Anita Baksvær, Natvedt Gård og Camping v/ Maren Elise Thomassen

Sentrale høringsparter Arbeidsdepartementet, AVINOR AS, Universitetet i Oslo/Biologisk institutt, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, NTNU/Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, v/Steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU/Ringve botaniske have, NTNU/Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene v/Terje Larsen, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge v/ Øystein Landsgård, WWF Norge

Kommentarer til melding om oppstart av planarbeidet Fylkesmannen meldte foreløpig oppstart av planarbeid til offentlige etater, lag og foreninger i brev av 08.05.07. Det kom da 11 uttalelser. Ved den formelle meldingen om oppstart av 22.05.08 til grunneiere, organisasjoner og etater kom det det 100 uttalelser. Et sammendrag av disse uttalelsene er vurdert og drøftet i det rådgivende utvalget. Det ble tatt hensyn til mange av uttalelsene ved utarbeidelse av høringsforslag.

9.1. Generelle merknader til verneplanen og planprosessen – lokale høringsparter Generelle synspunkter på vern Mange, særlig blant grunneierne, er imot vern med ulik begrunnelse. - Vern er unødvendig fordi eksisterende forvaltning er tilstrekkelig, det foreligger ingen trusler.

14 - Miljøforvaltningen har vist at de ikke følger godt nok opp eksisterende verneområder.

- Vern vil i for stor grad gå ut over næringsinteresser, samfunnsinteresser, grunneiernes bruk og annen menneskelig bruk av områdene.

- Noen påpeker at folk flest ikke ønsker vern, det gjør bare en liten gruppe ornitologer.

- En bør ikke verne arter som ikke har tradisjon i området.

- Buskerud Bondelag mener at hovedfokuset med verneplanen burde ligge på verneformålet sjøfugl og andre vannfugler som var utgangspunktet for verneprosessen, og ikke på alt annet som naturtyper, biologisk rike områder, biller eller hullrugere. Dermed må planens omfang og størrelse reduseres.

Mange andre støtter verneforslagene med følgende begrunnelser: - Naturverdiene er svært store, derfor burde verneforslagene vært større.

- Slike områder ødelegges bit for bit når de forvaltes av kommunene, vern etter naturmangfoldloven derfor nødvendig.

- Vern kan gi positive ringvirkninger for lokalmiljøet.

Inge Selås støtter verneforslaget og mener det er svært viktig for fremtidige generasjoner å ta vare på viktige deler av norsk natur. Han mener at våtmarksområdene i Tyrifjorden har stor betydning og er opptatt av å demme opp for en bit-for-bit-utbygging som særlig går ut over strandområdene. Barbro Hagen støtter verneplanen og mener det er viktig at den blir omfattende slik at både planter, fugler og andre dyr får den plass de trenger for å bevares. Viktig å bevare våre naturskatter og mye natur urørt, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Selv fattige land bruker mye ressurser på dette, så Norge som et av de rikeste landene i verden burde klare det. Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, mener det er positivt ut fra et reiselivsperspektiv at de flotte naturområdene rundt Tyrifjorden sikres gjennom vern. Forutsetningen er at reiselivet sikres forutsigbare og gode utviklingsmuligheter. Antall områder burde vært færre, og heller forvaltet aktivt slik som flere steder i Sverige. Turistvert Fredrik Hildisch er positiv til verneplanen og mener den kan få betydning for turismen i Ringeriksområdet. Dette kan bli svært positivt for Hole kommune. Turistbåten Dronning Tyra er et første skritt i utviklingen av en ny, turistbasert næring. Anette Rolid støtter verneplanen og mener den kan bidra til å sikre livsgrunnlaget for et stort antall arter knyttet til våtmarker, og særlig truede arter. ”Miljøet i bygda vår”, interessegruppe i Hole, er positive til verneplanen. De mener at skikkelig vern må til for å ta vare på disse verdiene, plan- og bygningsloven er ikke godt nok. Naturvernforbundet i Buskerud og Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget, da mange våtmarkslokaliteter i Tyrifjorden har gått tapt eller blitt redusert de siste årene. Randi Marit og Svend Holmen Klemmestad, naboer til Synneren naturreservat, støtter verneplanen og ønsker at kommende generasjoner skal få oppleve naturmangfoldet. Nabo til Storøysundet-Sælabonn og brukere av områder rundt Tyrifjorden til friluftsliv og rekreasjon; Erling Schøller og Liv Emma Thorsen, støtter verneforslaget ut ifra ønsket om å bevare artsmangfoldet. De mener arealet gjerne skulle vært større. Forslår en brem med biotopvernområde rundt naturreservatene. De mener at Kroksund absolutt burde vernes, og foreslår at området Sælabonn Storøysundet utvides til Kroksund. Området kan også inkludere kalkryggen langs veien ved Fekjær for å få med den truede planten dragehode pluss dragehodeglansbille.

15 Forum for natur og friluftsliv, Buskerud støtter verneplanen, og mener den er viktig for å ivareta truede dyrearter og viktige naturtyper. Norges Jeger- og fiskerforbund støtter planen, men har innvendinger til jaktforbudet i forskriftene. Stiftelsen Glatved brygge mener det er viktig å ta vare på truede fuglearter, men arter som ikke har tradisjon i området bør ikke tillegges verneverdi.

Merknader til planprosessen Arne S. Sørland og Audun Sørland mener det har vært for lite informasjon og medvirkning. Det burde vært egne høringsmøter på Tyristrand for saker som angår dem lokalt. Sørland påpeker at informasjonen overfor brukerne ikke har vært god nok og at det ikke har vært konsekvensutredet hva vern i Væleren vil innebære. Han ber om at Fylkesmannen bekrefter eller avkrefter at de har brukt Viggo Ree som rådgiver og sakkyndig i prosessen, og i så fall må Fylkesmannen juridisk vurdere om det kan betegnes som feil saksbehandling. Trygve Medhus har mistillit til dokumentasjonen fra ornitologene, og dermed fra Fylkesmannen. Han mener at hele planen bør trekkes, eventuelt at uhildede forskere bør gjøre en kvalitetssikring og planen utsettes til det er gjennomført en analyse av befolkningsmeningen. Per E. R. Bentzen, grunneier Valderstømoen Skog, 271/5 i Ringerike kommune uttaler at det ikke er i tråd med loven å gi ufullstendige og til dels feil opplysninger i brev som sendes ut, og så henvise til et nettsted med alle opplysningene. Brevet burde hatt med forslag til verneforskrift og kart med nøyaktige eiendomsgrenser. Han konkluderer med at det er begått saksbehandlingsfeil. Buskerud Bondelag mener planprosessen gjennom det rådgivende utvalget har vært demokratisk, og at innspill har blitt seriøst vurdert og tatt hensyn til i planutkastet. Wenche og Erik Andreas Brunæs klager på at ikke alle grunneiere langs Nakkerudstranda fikk informasjon om møte og befaring.

Merknader til videre planprosess og ny E16 og jernbane Ringerike og Hole kommuner uttaler at det er viktig at det ikke blir gjort vedtak av verneplanen før arbeidet med kommunedelplanen for Steinsfjorden og Kroksund er på plass, antatt i juni 2013. Hole kommune understreker betydningen av å kunne utvikle tettstedene Vik og Sundvollen. De er opptatt av å legge til rette for utviklingsmuligheter innen samferdsel, landbruk, rekreasjon og reiseliv. Buskerud Bondelag og flere enkeltuttalelser støtter kommunedelplanen for Steinsfjorden og Kroksund og ber Fylkesmannen støtte denne planen. Ringerike næringsforum og Hole kommune mener det er viktig at ikke verneplanen gir begrensninger for ny vegtrase for E16.

Merknader til verneform Flere mener at det bør etableres biotopvernområder i stedet for reservater. Dette er behandlet under de enkelte verneforslagene. Buskerud Bondelag mener vern som naturreservat ikke passer i et område som er så tett befolket og så mye brukt, og mener eventuelle reservater må baseres på frivillighet. De mener det er tilstrekkelig med vern som biotopvernområde kombinert med planbestemmelser i kommuneplaner, siden verneformålet er å sikre områder for sjøfugl og andre vannfugler.

16 Merknader til forvaltningsplan, forvaltning og oppsyn Flere er opptatt av at gode forvaltningsplaner må komme på plass raskt etter vernevedtak. Per Bentzen sier at forvaltningsplanen må være vedtatt før vernevedtaket. Jon Are Venås mener det bør være egne forvaltningsplaner for hvert område. Buskerud Bondelag mener det må lages skjøtselsplaner for å forhindre at områdene gror igjen. Modum kommune har forvaltningsansvaret for eksisterende verneområder, og ønsker at dette skal gjøres gjeldende også for de nye verneområdene. Flere, blant andre Buskerud Bondelag, Jon Are Venås og Natvedt gård uttaler at forvaltningen bør ligge hos kommunene. Buskerud Bondelag foreslår at det rådgivende utvalget blir permanent og får en viktig rolle i forvaltningen. Ringerike og Hole kommuner mener det bør være en åpen holdning for å gi dispensasjoner dersom ikke tiltaket har store konsekvenser for verneformålet, særlig gjelder dette landbrukstiltak. De mener det bør bevilges mer midler til skjøtsel, for eksempel søppelrydding og tiltak mot gjengroing. God informasjon i form av brosjyre m.m. kan gi muligheter for turistbasert næring. Dette bør følges opp, gjerne i samarbeid med lokal næringsaktivitet. Mange uttaler at saksbehandlingen må være rask og imøtekommende når det gjelder vedlikehold av brygger, grøfter, kanaler og lignende. Svært mange uttaler at det må bevilges mer penger til forvaltning, og at forvaltningsmyndigheten må følge bedre opp med tiltak etter vernevedtak. John Fekjær foreslår å lage et fint hefte som beskriver fuglelivet, slik kan det skapes interesse og velvilje istedenfor den motvilje som skapes av verneplanen. Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, mener det må bevilges betydelig med midler til merking og informasjon. Dette er også en forpliktelse i forhold til Ramsar. Buskerud Bondelag, Truls Kristiansen og Terje Steinsæther er opptatt av at grunneierne ikke må miste råderetten. De mener grunneierne bør tas med som samarbeidspartnere, få betaling for skjøtselsarbeid og få ansvar for å drive med oppsyn og informasjon. Jon Are Venås er skeptisk til at andre skal kunne gå inn på hans eiendom med skjøtselstiltak og ønsker at det i § 9 tas inn at grunneier har medbestemmelsesrett og rett til kompensasjon for ulemper. Natvedt gård mener vernet og vernegrunnlaget bør evalueres med 5 års mellomrom. Grunneiere innerst i Sælabonn mener vernebestemmelsene må vurderes hvert 10. år. Bjørn Andvig mener det er en grunnleggende konflikt mellom skogeiere, bønder og andre som ønsker å bruke naturen, og miljøverninteresser som ensidig ønsker å stoppe alle bruk av naturen. Viser til at i Norge blir verneområder blir stengt for menneskelig aktivitet, mens de i andre land blir tilrettelagt for dette. Ønsker at naturens ressurser skal kunne brukes på en forsvarlig måte. En verneplan vil gi begrensning i all bruk av fjorden, blokkering av nødvendig infrastruktur og forfall og gjengroing. Et par uttalelser påpeker at det forekommer noe villmannskjøring med båt og vannskutere. Dette bør ikke forekomme i naturreservater, viktig at det settes inn tiltak. Buskerud Bondelag mener det må settes bestandsmål, og når disse overskrides, må det settes i verk bestandsreduserende tiltak.

Merknader til eiendomsrett og erstatning Hole kommune uttaler at planen bør få tydelig fram erstatningen der vernet har økonomisk konsekvens. Buskerud Bondelag forutsetter at grunneierne får full erstatning for tap og ulemper. Per Bentzen peker på at terskelen for erstatning blir stadig høyere. Han mener at det ikke må foretas ytterligere fredning før dette er endret slik at alle inngrep gir rett til erstatning der det foreligger et økonomisk tap nå eller i fremtiden, og uavhengig av hvor stort tapet er. Kurt Wand spør hvordan det stiller seg i forhold til forringelse av eiendomsverdien, og Inger Beate Solberg spør om hvordan tapt rett til jakt eller bygging av brygge vil bli vurdert. Samtlige grunneiere i Sælabonn tar i sin uttale opp

17 spørsmålet om forringelse av eiendomsverdien vil bli erstattet, for eksempel på grunn av redusert utsikt. Wenche og Erik Andreas Brunæs og Per Otto Fjeld mener vern er en krenking av eiendomsretten og setter spørsmålstegn ved dette.

9.2. Generelle merknader – sentrale høringsparter Statens landbruksforvaltning har ikke gitt uttalelse til verneplanen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har ingen merknader Forsvarsbygg uttaler at Forsvaret ikke har installasjoner eller eiendommer i angjeldende områder. De forutsetter at den militære luftoperative virksomheten vil sortere inn under § 6.

Merknader til videre planprosess Statens Vegvesen ber om at forholdet mellom planleggingen av ny E16 og vegtraseene og verneplanen kommer tydelig frem i Fylkesmannens oversendelse til Direktoratet for naturforvaltning slik at forholdet mellom disse to samfunnsinteressene kan vurderes i direktorat og departement. Jernbaneverket mener det er avgjørende at verneplanen ikke legger begrensninger for eksisterende og fremtidige jernbaneanlegg. Endelig trase for ny Ringeriksbane er ikke fastsatt, men en felles transportkorridor med veg og jernbane gjennom området er aktuelt. Jernbaneverket vil ikke kunne akseptere at verneplanen umuliggjør en fremføring av Ringerikebanen gjennom området. Uttalelsene fra Norsk Ornitologisk Forening er plassert under lokale høringsinstanser selv om det er organisasjonen sentralt som har uttalt seg. Dette fordi det er mest oversiktlig å ha uttalelsene samlet temavis.

9.3. Fylkesmannens tilrådning om generelle forhold Videre planprosess og forholdet til ny E16 og jernbane Fylkesmannens oppdrag i denne sammenhengen har vært å fremme forslag om utvidet vern av våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler. Samtidig med verneplanen pågår også planprosesser for å finne ny trase for Ringeriksbanen og for ny E16 mellom Skaret og Hønefoss. Statens Vegvesen utreder en rekke alternative traseer. Etter at Åsa-alternativet ble valgt for Ringeriksbanen er alternativ-valget nå åpnet igjen, og det kan være aktuelt med en felles trase for vei og jernbane. Det aktuelle utredningsområdet har store naturverdier, og disse må vurderes uavhengig av om området er vernet etter naturmangfoldloven. Det er også store verdier knyttet til landbruk, kulturlandskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og kulturminner, landskapsbilde, naturressurser, bomiljø og tettstedsutvikling. Alle traseene vil kunne gi store negative konsekvenser for flere av interessene. En avklaring forutsetter derfor en helhetsvurdering som vil bli gjort etter at konsekvensutredningen er utarbeidet.

I arbeidet med verneplanen har Fylkesmannen gjort en vurdering av verneverdi i forhold til dagens bruk og godkjente planer, og Fylkesmannens tilråding om vern bygger på dette. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å trekke noen av forslagene ut av verneplanen på grunn av mulig konflikt med vei eller jernbane, men ber om at overordnede myndigheter vurderer hvordan forholdet til pågående samferdselsprosjekter skal løses. Statens Vegvesen og Jernbaneverket er opptatt av at det skal være mulig å få til en løsning for de store samferdselsprosjektene. Fylkesmannen ser for seg to alternative fremgangsmåter: 1. Et eventuelt vernevedtak utsettes av overordnede myndigheter for de områdene der verneforslaget kommer i berøring med mulige traseer. 2. Vernevedtak fattes ut fra dagens situasjon. Dersom konsekvensutredningene skulle vise at den samfunnsmessig beste løsningen for vei/jernbane vil berøre vedtatt verneområde, må en da ta stilling til eventuell grenseendring eller dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 (større samfunnsmessige forhold). 18 Følgende steder kommer alternative traseer for ny E16 i berøring med verneplanen: - Bruløsning over Storelva ved Lamyra-Busund. Denne strekningen av Storelva ligger innenfor verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. - Trase over Norderhov vest. Dette alternativet går over eller tett inntil Bjørkelunden som er en del av verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. - Kryssløsning ved Vik. Verneforslaget for Steinsfjorden biotopvernområde omfatter vannarealer inn til vannkanten ved Vik. Verneplanen berøres dersom veitraseen medfører utfylling i fjorden.

I vedtatt planprogram for E16 Buskerud er framdriftsplanen høring/offentlig ettersyn på konsekvensutredning og kommunedelplan høsten 2012, med vedtak av kommunedelplaner våren 2013. Forholdet til vernede områder og verneplan for Tyrifjorden er beskrevet i planprogrammet.

Generelle synspunkter på vern Fylkesmannen tok ut noen av de antatt mest konfliktfylte arealene fra vurderingsområdet før verneplanen ble sendt på høring. Etter høringen har Fylkesmannen foreslått ytterligere arealjusteringer og tilpasning av forskriftene. Planen berører i liten grad arealer som er i næringsmessig bruk, men noen steder er det beite og litt produktiv skog. Verneforslagene ligger nær bebygde arealer, og det er stor bruk av områdene til friluftsliv. For alle de foreslåtte verneområdene har Fylkesmannen registreringer og dokumentasjon på verneverdien. Fylkesmannens vurderinger er gitt i høringsforslaget, og konklusjonen er at områdene kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn at Fylkesmannen skulle utarbeide en verneplan for våtmarksområder og hekkeholmer for sjøfugl. Verneverdige våtmarksområder vil omfatte både naturtyper, økosystemer og leveområder for både planter, fugler og andre dyr. Et vern etter naturmangfoldloven gir en stor sikkerhet fordi vedtaket skal gjelde for lang tid. En sikring i medhold av plan- og bygningsloven kan lettere endres eller oppheves. Det er generelt sterke begrensninger på inngrep i strandsonen, men erfaringen viser at det likevel skjer en del tiltak og inngrep med eller uten godkjenning. Dette underbygger at det er nødvendig med områdevern gjennom naturmangfoldloven.

Planprosessen Registreringer utført av NOF avd. Ringerike og Hole utgjør en sentral del av datagrunnlaget for verneforslaget. Fylkesmannen har bidratt økonomisk til flere av registreringene, som også delvis er utført for Fylkesmannen i Buskerud. I tillegg til disse registreringene foreligger et bredt sett av data fra naturtypekartlegginger og ulike feltregistreringer. Registreringene til NOF er utført med en metodikk som er faglig akseptabel. Fylkesmannen har selv vært til stede på flere av registreringene og finner ikke grunn til å stille spørsmål ved datagrunnlaget i fugletellingene. Også representanter for kommuner, Statens naturoppsyn og jeger- og fiskerforeninger har deltatt på registreringer. Alle rapporter om verneverdier og andre interesser er lagt ut på Fylkesmannens nettside om Tyrifjorden. Fylkesmannen vil understreke at Fylkesmannen selv står for alle vurderinger av det samlede datagrunnlaget i verneforslaget. Fylkesmannen har hatt jevnlig dialog med flere interesseorganisasjoner underveis i verneplanarbeidet, men utenom deltakelse i et rådgivende utvalg har hverken NOF eller andre interesseorganisasjoner hatt noen rolle som rådgivere i verneplanprosessen. Fylkesmannen har lang erfaring med å håndtere slike roller i verneprosesser. Spørsmålet om saksbehandlingsfeil på grunn av bruk av registreringsdata fra en interesseorganisasjon er drøftet med jurist hos Fylkesmannen. Konklusjonen er at bruk av

19 registreringsdata fra en interesseorganisasjon ikke gir grunnlag for saksbehandlingsfeil, så lenge vurderingene er gjort av Fylkesmannen. Ved høringen fikk alle grunneiere tilsendt et sammendrag av høringsforslaget og forslag til vernekart og forskrift for sitt eget område. I tillegg ble det opplyst om nettsiden der en kunne finne mer informasjon, eller en kunne ta kontakt med Fylkesmannen for å få tilsendt papirutgave. Dette tilfredsstiller kravene til saksbehandling etter naturmangfoldloven.

Verneform Fylkesmannen har foreslått vernekategoriene naturreservat og biotopvernområde. Der verneformålet er knyttet til naturtyper, flere arter eller hele økosystem er det foreslått vern som naturreservat. Fylkesmannen vil likevel peke på at det er en utfordring å få en god tilpassing av forskriftene i områder som er så tett befolket og aktivt i bruk som rundt Tyrifjorden. Der verneformålet er knyttet til en eller flere bestemte arter, gjerne for en bestemt periode av året, er det foreslått vern som biotopvernområde.

Forvaltningsplan, forvaltning og skjøtsel Samtidig med verneplanen har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til forvaltningsplan for verneområdene i Tyrifjorden. Dette har form som retningslinjer for forvaltningen. Etter vernevedtaket, når grenser og vernebestemmelsene er endelig fastsatt, må dette konkretiseres ytterligere. Det er sannsynligvis hensiktsmessig å lage egne forvaltningsplaner for de ulike delområdene. Forvaltningsplanen vil bli sendt på høring til grunneiere og andre høringsinstanser på vanlig måte. Der det er behov for skjøtsel for å opprettholde verneformålet, vil det bli laget skjøtselsplan som en del av forvaltningsplanen. Hvem som skal være forvaltningsmyndighet bestemmes av Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen sender synspunktene fra høringen videre, men tar ikke stilling til dette. Et rådgivende utvalg har bistått Fylkesmannen i arbeidet med verneplanen. Fylkesmannen er også innstilt på at dette utvalget skal delta i arbeidet med forvaltningsplan. Flere av uttalelsene gir innspill til hvilke tiltak som bør prioriteres. Etter vernevedtak vil forvaltningsmyndigheten søke midler til forvaltningen av DN/SNO, og informasjonsmateriell vil være et svært viktig første tiltak. Det er også et ønske at de ulike områdene skal kunne brukes, så lenge det ikke er til skade for verneformålet. Grunneier mister ikke eiendomsretten ved vernevedtak, men vedtaket setter begrensninger på bruksretten. Ved behov for skjøtselstiltak vil forvaltningsmyndigheten etablere samarbeid med grunneier.

Eiendomsrett og erstatning Naturmangfoldloven §§ 50 og 51 gir erstatningsregler for områdevern. Grunneiere og rettighetshavere i områder som blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde har rett til erstatning for økonomisk tap når vernet vanskeliggjør bruk som er i gang på vernetidspunktet. Eventuelt erstatningsnivå fastsettes i samsvar med utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven.

9.4. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter - lokale høringsparter Merknader til avgrensingen er i hovedsak knyttet til konkrete områder og er blir behandlet under de enkelte verneforslagene.

20 Landbruk Hole kommune og flere grunneiere mener det må kunne tillates nye jordbrukstiltak som for eksempel vanningsanlegg og grøfteanlegg. De foreslår også at vedlikehold og oppgradering/fornying av vanningsanlegg og kanaler samt nødvendig motorferdsel for dette skal være generelt tillatt. Flere mener at 3 meters sone for rydding av skog og kratt langs jordekantene er for lite. Ringerike kommune foreslår at det skal tas inn i forskriften at 3 meter ryddesone gjelder også i høyden. Hole kommune og John Fekjær mener at skog og kratt bør kunne fjernes i en 10 meter bred sone langs dyrka mark. Henrik Basberg mener det er behov for minst 20 meter ryddesone da han bruker AMS- utstyr og har behov for minst 20 meter mellom dyrket mark og større trær. Det er også nødvendig å benytte plantevernmidler i disse kantsonene. Henrik Basberg mener det bør være generelt tillatt med nyttekjøring på landarealer. Basberg har beitedyr og påpeker at det i forskriften er forbud mot gjødsling og tilsåing. Dette vil redusere verdien av de arealene som nå beites, og dermed gårdens ressursgrunnlag, og han ber om at det ikke legges unødige hindringer for pågående landbruksdrift. Christian Ullern og Ole Halvor Jøta i Storøysundet-Sælabonn har ønske om å lage en leider eller brygge ut til silen i vanninntaket for å kunne renske denne. Silen tettes raskt til, og den må renskes hver dag i perioder.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. Mange er opptatt av muligheten for å kunne bruke og vedlikeholde eksisterende brygger. Truls Flaskerud og Anne Fronth Mathisen og Magnar Nordvik på vestsiden av Nordfjorden sier de har en moring med bøye som er benyttet til båt, da det ved lav vannstand er umulig å komme inn til eiendommens kanal og hytte. De forutsetter at den fortsatt skal kunne brukes og at tilgangen til fjorden og bruk av båt ikke vil hindres av verneplanen. De spør om det er nødvendig med tiltak for å sikre dette, for eksempel tinglysning. Grunneier Frode Kirsebom har hytte ved Ask og sier at fjorden blir stadig grunnere og det blir vanskeligere å komme ut og inn med båten. Han lurer på hvordan verneplanen vil påvirke muligheten til å gjøre noe med dette. Han spør også om mulighetene for å kunne legge inn vann og avløp på hytta. Svært mange påpeker at fjorden gror igjen, og ønsker mulighet for å holde åpne kanaler for båtferdsel. Noen steder kan dette gjøres ved å kun fjerne vegetasjon, andre steder blir det brukt gravemaskin til å mudre opp kanalene. Massen blir ofte lagt langs kanalen slik at det dannes en tørrere kant. Her vokser det opp kratt og trær som de ønsker å kunne holde nede for å redusere gjengroingen. Buskerud Bondelag og svært mange grunneiere og naboer er opptatt av muligheten for å kunne rydde kantsoner langs vannkant og elv for å ha utsikt og tilgang til vannet. De understreker at dette har betydning både for landskapsopplevelsen og for muligheten av å utøve friluftsliv. Mange beskriver tidligere tiders åpne strandområder og ønsker muligheten for å kunne skjøtte kantsonene uten å måtte søke om dette. Tyrifjord hotell, Margaret Hovland og Pål Krogstad og Ole Halvor Jøta spør om det vil være mulig å anlegge varmepumpe ut i fjorden.

Båtbruk og annen motorferdsel Truls Kristiansen mener forbudet mot motorferdsel for andre enn grunneiere og forbudet mot modellbåter og fly burde være tidsbegrenset slik som ferdselsrestriksjonen på hekkeholmer. Buskerud Bondelag uttaler at grunneiers ferdselsrett med båt må sikres. Norsk Ornitologisk Forening påpeker at det er viktig med klare bestemmelser angående aktiviteter som vannscooter, modellfly, modellbåt, kiting og brettseiling. Forvaltningen må bremse dette i startfasen, i samarbeid med kommunen. Også bruk av kajakk og kano kan være problematisk, og det

21 blir brukt av folk for å komme nærme rastende fugl i Nordfjorden. Både bestemmelser og informasjon må brukes for å regulere denne type aktiviteter. Erling Schøller og Liv Emma Thorsen mener motorbåtferdselen burde være mer innskrenket. De foreslår en fartsgrense på 5 knop i hele Storøysund og fra Gomnæs til Hønefoss, for å redusere støyplagen.

Friluftsliv, jakt og fiske Stiftelsen Glatved brygge er opptatt av å gjøre fjorden og elva tilgjengelig for allmenn ferdsel. De håper verneplanen ivaretar befolkningens behov for rekreasjon. Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud mener jakt ikke er noen trussel mot det biologiske mangfoldet eller naturmiljøet en ønsker å bevare. Jakten foregår utenom de sårbare tidsperiodene, og den pågår ikke kontinuerlig. Det er lang tradisjon for jakt på en bærekraftig måte. Dersom det viser seg at jakten fører til så stor forstyrrelse at det er en trussel, kan det eventuelt jaktes bare om morgenen frem til kl 10. De viktigste jaktområdene i dette området er Storøysundet, Sælabonn, Steinsvika og langs Storelva og kroksjøene. NJFF Buskerud mener at forvaltning av fisk og vilt og uttak av fremmede arter ikke bør være søknadspliktig, men generelt tillatt gjennom ordinær jakt. Slike oppgaver bør utføres av ordinære jegere, ikke som skjøtselstiltak gjennom Statens naturoppsyn. Kanadagås bør kunne skytes der det er ønskelig, for eksempel på badestrender som en del av den ordinære jakten. Forum for Natur og Friluftsliv – Buskerud støtter uttalelsen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og mener det bør være mulig å opprettholde jakt der dette ikke er en trussel mot naturmiljøet. Truls Kristensen mener det er så lite jaktpress i at det ikke er behov for noe forbud. Et forbud vil også ramme jakt på uønskede arter som mink, rødrev og kanadagås. Eventuelt kan jakten være tidsbegrenset. Jon Are Venås mener det er viktig å kunne ta ut kanadagås. De er i økning og er til ulempe både for mennesker og i næringskonkurranse med sangsvaner. Dette bør være generelt tillatt. Nevner også trusselen ved at kanadagås og snøgås krysses og kan gi langt større ulemper. Norsk Ornitologisk Forening mener at all jakt skal være forbudt i alle verneområdene, da det representerer en forstyrrelse. Dette gjelder også jakt på kanadagås, da denne arten lett kan jaktes på de omkringliggende jordbruksarealene. Forum for Natur og Friluftsliv, Terje Steinsæther, Kjell Sundøen og Truls Kristiansen er opptatt av at Gjeddefestivalen fortsatt skal kunne arrangeres. Flere spør om fiske inkludert krepsing vil være tillatt slik som nå. Buskerud Bondelag mener kjøring av skiløyper må kunne gjøres uten søknad. Truls Kristensen stiller spørsmålstegn ved formuleringen om at det er forbudt å fjerne sopp, men tillatt å plukke matsopp.

Større samfunnstiltak Terje Steinsæther, Truls Kristiansen og Kjell Sundøen mener det bør tas inn krav til vannstandsregulering slik at en ved fornying av konsesjon kan stille krav til beste for fugl, fisk, kreps og amfibier. Viktig for hekkesuksess, for storørretstammen, krepsens overlevelse vintertid og for vannutskiftingen i Steinsfjorden. Ole Halvor Jøta stiller spørsmål om det vil bli mulighet for utvidet kraftutbygging, og om det vil være mulig med nye elveforbygninger ved erosjonsproblemer.

22 Hekkeholmer

Merknader til ferdselsforbudstiden: Ringerike kommune, Hole kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud foreslår 1. mai til 15. juli, Steinsvika Utmarkslag foreslår 1. mai til 15. juli, evt 1. juli, Buskerud Bondelag mener ferdselsforbudstiden bør gå fram til 1. juli. Naturvernforbundet i Buskerud støtter forslaget om vern. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget om vern. NOF støtter tidsperioden, da flom eller annen forstyrrelse ofte fører til omlegging. Det påpekes at god informasjon og oppfølging er viktig. Norges Jeger- og fiskerforbund-Buskerud påpeker at på hekkeholmene og i Vassbunn NR er verneformålet knyttet til hekkeperioden, og da er ikke jakt noen trussel. NJFF Buskerud ønsker at jakt skal være tillatt her, og det bør presiseres i forskriften, slik som i sjøfuglplanen for Oslofjorden.

9.5. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter- sentrale høringsparter Statnett viser til at forskriftene gir generell tillatelse til drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall av eksisterende kraftanlegg. Motorferdsel for dette er imidlertid søknadspliktig, men Statnett anser det ikke som rimelig å måtte søke om dispensasjon for dette. Videre mener de at verneforskriftene bør gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede er eksisterende ledninger. Statnetts ledninger krysser følgende områder: Steinsfjorden BVO, Hovsenga NR, Ådalselva NR, Søndre Tyrifjorden NR. For Ådalselva, Søndre Tyrifjorden og Steinsfjorden krysser ledningen verneforslaget, mastene står like utenfor. Ved Hovsenga brukes ledningen som grense for verneområdet. Statnett mener dette er uheldig. I deres klausuleringsbelte som er 20 meter på hver side av senterlinjen, har de behov for regelmessig skogrydding, vanligvis med 6-8 års mellomrom. Statnett mener grensa bør trekkes minimum 100 – 150 meter ut fra eksisterende ledninger, for å ha mulighet for oppgradering og ombygging. Eventuelt bør forskriftene gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede eksisterer ledninger. Høringsuttalelser fra Norsk Ornitologisk Forening er tatt inn under lokal høring for å ha uttalelsene tematisk samlet.

9.6. Fylkesmannens tilrådning om avgrensning og forhold knyttet til forskriftene Når det gjelder avgrensning, så er spørsmål knyttet til enkeltområder behandlet under de enkelte områdene i kap. 10.

Landbruk Rundt Tyrifjorden ligger produktive jordbrukslandskap. Jordbruket er en viktig næring i regionen, og for eksempel beitebruk har bidratt til å skape et biologisk mangfold som er en del av verneverdiene. Fylkesmannen ønsker å legge til rette for et fortsatt levende jordbruk ved at viktige landbrukstiltak skal kunne gjennomføres også etter et vernevedtak. Vedlikehold av eksisterende anlegg for vanning og drenering tilrås som generelt tillatt, men graving i våtmark tilrås som søknadspliktig. Dette er også søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det vil bli gitt tillatelse til nødvendig graving for slike formål, men Fylkesmannen mener at det bør være søknadspliktig slik at det kan settes vilkår for arbeidet. Trolig er det ikke stort behov for nye grøfteutløp og vanningsanlegg, men det bør være mulig å få tillatelse til nyanlegg innenfor verneområdene dersom det skulle være behov. Fylkesmannen tilrår at følgende punkt tas inn i alle verneforslagene som grenser inntil dyrket mark: «Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket». Ryddesone langs dyrka mark: Fylkesmannen mener at en ryddesone på 10-20 meter vil gå for mye ut over de verdiene som skal vernes. Enkelte steder kan det gis tillatelse til rydding i forbindelse med for

23 eksempel beite eller for å åpne landskapet, konkret forvaltningsplan skal ha sonekart som viser dette. Andre steder ønskes imidlertid en fri utvikling og naturlig vegetasjon. Fylkesmannen anbefaler at ryddesonen kan utvides til 5 meters langs dyrka mark. Det er i forskriften tatt inn en dispensasjonshjemmel for kjøring til bestemte formål. I alle områdene der beite er aktuelt har forskriften et punkt som sier at tradisjonelt beite er tillatt. Fylkesmannen har åpnet for at det kan gis tillatelse til rydding av nye arealer for beite. Innenfor verneområdene vil hensynet til verneformålet vil være styrende for hva som kan tillates. Gjødsling og såing kan endre naturgrunnlaget slik at flere av de artene som er ønsket vil ikke trives. Fylkesmannen anbefaler derfor ikke å åpne for gjødsling eller såing i beitene. Heller ikke bruk av plantevernmidler er ønsket. Ved tiltak mot fremmede arter ser man likevel at det kan være behov for kjemisk bekjemping. Det er hjemmel for å gi tillatelse til dette etter søknad. Molo/brygge eller leider ut til silen i vanningsanlegget er et teknisk inngrep som generelt ikke er tillatt i vernede områder. Fylkesmannen mener det kan være aktuelt å gi tillatelse til en leider i de tilfeller det vurderes som nødvendig for å drifte eksisterende anlegg. Forutsetningen må være at tiltaket er knytta til landbruksdrift og at anlegget ikke er fast. Dette bør være helt spesielle unntak, og kan da vurderes etter § 8.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. I alle naturreservatene vil eksisterende brygge, båtplass eller fast opplagsplass i bruk ved vernetidspunktet kunne brukes og vedlikeholdes. Er det brygger som har blitt tatt ut og inn etter behov, må det dokumenteres at de har vært i nylig bruk. De som har båtplass, men som ikke er grunneiere, må kunne dokumentere tillatelse fra grunneier. I naturreservatene er det ikke ønskelig med nye inngrep, og ny brygge, båtplass eller opplagsplass kan ikke påregnes å bli tillatt. Der det er behov for oppmudring av kanaler til båtplassene, er det et søknadspliktig tiltak. Fylkesmannen legger til grunn at det vil bli gitt tillatelse til vedlikehold av eksisterende kanaler. Oppmudring av nye kanaler vil ikke bli tillatt. Eksisterende kanaler må kartfestes i forvaltningsplan. Det er svært høy tetthet av båter i deler av fjorden, og mange private brygger, båtfester, bøyer og moringer langs stranda. Fylkesmannen mener det vil være en fordel om en ved å etablere en fellesbrygge kan få sanert enkeltbrygger, båtfester og moringer. Dette bør være mulig gjennom et nært samarbeid med kommunen der det inngås forpliktende avtaler med alle berørte i forbindelse med godkjenning av nytt anlegg etter plan- og bygningsloven. Forutsetningen for å gi tillatelse må være at eksisterende brygge, båtplass eller moringer fjernes til fordel for et nytt fellesanlegg, og at tiltaket samlet sett er positivt for natur, landskap og friluftsliv. Fylkesmannen tilrår å ta følgende punkt inn i forskriften for de to store biotopvernområdene i Steinsfjorden og Vikersund-Bergsjø: ”Forvaltningsmyndigheten kan gis tillatelse til: Etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer.” Det er i forskriftene åpnet for å gi tillatelse til rydding av vegetasjon. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for dette, og i endelig forvaltningsplan vil det bli utarbeidet sonekart som viser hvor en ønsker fri utvikling av skogen, og hvor det kan ryddes/skjøttes. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på både biologiske verdier og på landskapsmessige og bruksmessige forhold. Varmepumper vil medføre en ledning ut i vannet og ned til dyp på om lag 20-30 meters dybde. Det vil innebære graving i strandsonen ved etableringen, og mulig vedlikeholdsarbeid senere. Dette er trolig ikke aktuelt for enkelthus, men for litt større enheter. Fylkesmannen foreslår at det tas inn mulighet for å gi tillatelse til å etablere varmepumpe i de store biotopvernområdene og i Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat.

Båtbruk og annen motorferdsel Fylkesmannen tilrår å ta inn et forbud mot vannskuter i forskriften for alle naturreservatene og de store biotopvernområdene, da dette kan gi unødig forstyrrelse. Modellbåter og modellfly representerer også en unødig forstyrrelse, og bør ikke være tillatt.

24 Forstyrrelse pga ferdsel med kano, kajakk og robåt anses for å være begrenset, og Fylkesmannen ønsker ikke regulering av umotorisert ferdsel annet enn på hekkeholmene. Aktsomhetsparagrafen i forskriften, § 3 gjelder i forhold til forstyrrelse. Det er kommet ulike innspill på fartsbestemmelsene for båtferdsel. Fylkesmannens utgangspunkt har vært at kommunenes fartsbestemmelser er tilfredsstillende for verneområdene, og at felles bestemmelser vil være det enkleste å håndheve. I Ådalselva har høringsforslaget en grense på 10 knop i elva og 5 knop i tjernene. Dette er ikke i samsvar med kommunens bestemmelser som er 5 knop i hele elva. Fylkesmannen tilrår derfor å endre fartsbestemmelsen for Ådalselva til 5 knop i hele verneområdet. Også på Storelva har kommunene en fartsgrense på 5 knop, men det diskuteres om farten bør økes til 10 knop for å ha styringsfart nedover elva. På Storelva er fuglelivet i første rekke knyttet til vinteropphold, og det vurderes ikke som nødvendig med lavere fart enn 10 knop av hensyn til fuglelivet. Fylkesmannen velger å opprettholde forslaget om 10 knop i Storelva. På Nordfjorden kunne det vært ønskelig med en lavere fart enn de foreslåtte på 25 knop 100 meter fra land, særlig i rastetiden med mye fugl på fjorden. Dette anses likevel ikke som et så stort problem at Fylkesmannen tilrår å gjøre endringer i forslaget. Forskriften åpner for at de som er grunneiere og andre som har godkjent brygge eller båtfeste kan kjøre gjennom sonene med motorferdselsforbud. Andre, for eksempel naboen innenfor må dokumentere at de har godkjent båtplass. Det bør gjøres registrering og lages oversikt over hvilke dette gjelder i endelig forvaltningsplan.

Friluftsliv, jakt og fiske Det rike fuglelivet er en viktig del av vernegrunnlaget i planen for Tyrifjorden. Rundt Tyrifjorden er det en viss tradisjon for jakt, men interessen har de senere årene vært begrenset. Et bærekraftig uttak anses ikke som en trussel mot fuglebestandene, men forstyrrelsen jakten gir kan føre til skremming og stress. Store deler av de foreslåtte verneområdene er viktige for rastende fugl høst og vår, og dette er en sårbar tid. Det er generelt god kunnskap om at forstyrrelse fra jakt kan ha negativ effekt på fugl. Flere undersøkelser viser dette, men man har ikke konkrete undersøkelser fra Tyrifjorden. Jakt på fremmede arter er ikke et problem i seg selv, men også her gjør faren for skremming at Fylkesmannen mener slikt uttak bør være søknadspliktig slik at det kan settes vilkår. Forskriftene kan ikke regulere jakten utenfor verneområdet. I Vikersund Bergsjø BVO er det ikke forbud mot jakt, ut over at artene som er nevnt i formålet er fredet. Det vil si at jakt på andre arter kan skje i henhold til gjeldende regler. Fylkesmannen mener dette er forenlig med verneformålet, forutsatt at jakten avsluttes før tiden for vinteropphold for fugl. Fylkesmannen tilrår at jakttiden kan vare fram til 31. oktober. I Steinsfjorden BVO er det foreslått jaktforbud, og Fylkesmannen fastholder dette på bakgrunn av den store mengden fugl som bruker fjorden. Det foreslås imidlertid en endring i forskriften fordi foreslått tekst er noe upresis. Forskriften sier i § 3 nr 2 at bruk av skytevåpen ikke er tillatt i den isfrie delen av året. Fylkesmannen foreslår at det omskrives til: Jakt er kun tillatt på islagte områder. På hekkeholmene er det ingen regulering av jakten, da hekkingen er over når jakten starter. Fylkesmannen er enig med Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud i at dette bør spesifiseres i forskriften, og tilrår å ta inn følgende punkt: ”Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Det foreslås ingen restriksjoner på fiske, men i kroksjøene foreslås det at muligheten for bruk av motorbåt i forbindelse med fiske faller bort og at motorferdsel er kun er tillatt for grunneiere. Selve fisket blir ikke regulert, så det er tillatt å fiske fra land eller fra umotorisert båt. I Storøysundet – Sælabonn NR er det foreslått at motorferdsel er tillatt i forbindelse med fiske. Gjeddefestivalen er en viktig begivenhet for mange, og Fylkesmannen ser ikke dette som en trussel mot verneverdiene i den form arrangementet er nå. Fylkesmannen er positiv til arrangementet, men mener det bør være søknadspliktig slik at eventuelle endringer kan bli vurdert i forhold til verneformålet. Tillatelsene kan være flerårige.

25 Større samfunnstiltak Kraftutbygging i de delene av Tyrifjorden som omfattes av vern er ikke tillatt. Tiltak nedenfor et verneområde rammes ikke av verneforskriften. Det er et mål å holde verneområdene så frie for nye inngrep som mulig. For meandrerende elver er det ønskelig å bevare ”levende” elver som graver og legger igjen masse. Sikkerheten må likevel vurderes av NVE på vanlig måte. Verneforskriften åpner for nye forbygninger etter søknad, og det vil bli gitt tillatelse ved fare for liv og helse, eller av hensyn til store samfunnsmessige interesser. Vannstanden kan ha store konsekvenser for verneverdiene, og Fylkesmannen er enig i at en vurdering av forholdet til verneverdiene bør inn ved fornying av konsesjonen. I alle nye konsesjonssaker er det krav til miljøvurderinger. Dette er ikke et punkt som kan tas inn i forskriften, men Fylkesmannen vil følge opp i forbindelse med nye konsesjonssaker. Statnett ønsker endringer i forskriftene mht. drift av ledningsnettet. De foreslåtte bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftlinjer er i tråd med DN sine standardbestemmelser for reservater. Fylkesmannen tilrår ingen endringer i forskriftene på dette punktet.

Hekkeholmer Hovedhekkingen er over 15. juli, men det er ofte flom og omlegging i Tyrifjorden. Selv om ferdselsforbudet er over 15. juli i Oslofjordplanen, foreslår Fylkesmannen å holde fast på 15. april - 31. juli. Hekketiden er en kritisk tid, og Fylkesmannen ønsker å legge til rette for at disse holmene skal sikres så godt som mulig. Det er mange andre holmer og strandområder som kan brukes til friluftsliv. Forskriftene for hekkeholmene har ikke forbud mot jakt og skytevåpen, da tiden for jakt ikke faller sammen med hekkeperioden. Mange av hekkeholmene ligger imidlertid inne i forslaget til Steinsfjorden BVO. Der er det foreslått forbud mot skytevåpen pga rikt fugleliv, også i den tiden jakten pågår. Det er i rådgivende utvalg fremsatt ønske om å rydde vegetasjon på enkelte av holmene for å sikre utsikt fra hytter på land, samt av hensyn til hekkingen. Rydding av hensyn til hekkingen er et skjøtselstiltak som er direkte hjemlet i forskriften. Fylkesmannen tilrår at det tas inn et punkt i forskriften om at det kan gis tillatelse til vegetasjonsrydding etter søknad. Dette gjelder bare de holmene der utsiktsrydding er aktuelt.

9.7. Merknader til område som ble tatt ut før høring; Kroksund ”Miljøet i bygda vår” er forferdet over at ikke Fylkesmannen har tatt med Kroksund i sitt forslag om vern, og at heller ikke Direktoratet for naturforvaltning fikk området inn ved den faglige gjennomgangen av verneforslaget. Her er det store verneverdier, og et vern ville sikre området mot store samferdselstiltak som ny vei og jernbane. De lokale politikerne vil ikke kunne ivareta Kroksunds kvaliteter. De krever derfor at Kroksund vernes som naturreservat. Naturvernforbundet i Buskerud ber om at Kroksund-området vurderes i vernesammenheng. Planene om jernbane og motorvei er lite forenlig med den Ramsar-status Nordre Tyrifjorden har hatt siden 1996. Norsk Ornitologisk Forening påpeker at Kroksund er en særdeles viktig lokalitet i våtmarkssystemet både i trekktidene og i vinterhalvåret. NOF anmoder de ansvarlige etater om å foreslå vern av Kroksund. Hvis ikke, vil det oppfattes som at det er fritt frem for jernbane og motorvei over Kroksund. Erling Schøller og Liv Emma Thorsen mener det at Kroksund ikke er tatt med i planen er et unødvendig knefall for næringsinteresser og vei og jernbane.

26 9.8. Fylkesmannen tilråding om Kroksund Kroksundområdet har klart viktige naturverdier. Samtidig er det her store samfunnsmessige interesser innen tettstedsutvikling, samferdselsutbygging og store reiselivs- og friluftslivsinteresser, og området er preget av betydelige inngrep. Fylkesmannen mener det beste alternativet er en forvaltning etter plan- og bygningsloven. Området rundt Kroksund inkluderes i kommunedelplanen for Steinsfjorden, og Fylkesmannen holder fast på at verneplanen ikke bør omfatte Kroksund. Det er god dokumentasjon på de naturverdiene som finnes i området, og disse verdiene må ligge til grunn også uten vern etter naturmangfoldloven.

9.9. Direktoratets kommentarer til generelle forhold Infrastruktur Som nevnt i Fylkesmannens tilrådning pågår det planprosesser for å finne ny trase for Ringeriksbanen og for ny E16 mellom Skaret og Hønefoss. I arbeidet med verneplanen har Fylkesmannen gjort en vurdering av verneverdi i forhold til dagens bruk og godkjente planer, og Fylkesmannens tilråding om vern bygger på dette. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å trekke noen av forslagene ut av verneplanen på grunn av mulig konflikt med vei eller jernbane, men ber om at overordnede myndigheter vurderer hvordan forholdet til pågående samferdselsprosjekter skal løses. Fylkesmannen ser for seg to alternative fremgangsmåter:

1. Et eventuelt vernevedtak utsettes av overordnede myndigheter for de områdene der verneforslaget kommer i berøring med mulige traseer.

2. Et vernevedtak fattes ut fra dagens situasjon. Dersom konsekvensutredningene skulle vise at den samfunnsmessig beste løsningen for vei/jernbane vil berøre vedtatt verneområde, må en da ta stilling til eventuell grenseendring eller dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 (større samfunnsmessige forhold).

DN vil tilrå at den videre framdriften med vernesaken følger Fylkesmannens alternativ 2 som skissert over. Vi ser imidlertid ikke dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 som et alternativ dersom framføring av veg eller jernbane gjennom et etablert verneområde ikke kan unngås. I så fall mener vi det vil være mest korrekt å vurdere en grensejustering. Det vises i den sammenheng til kongelig resolusjon av 17.12.2010 hvor tilsvarende problemstilling er behandlet for Flaaten naturreservat.

Forvaltningsplan og skjøtsel Det skal i forbindelse med et vernevedtak legges frem et utkast til forvaltningsplan for områdene. Imidlertid vil ikke en endelig plan med skjøtselsplaner kunne ferdigstilles før man har gjennomført vernevedtaket. Det er ønskelig fra myndighetens side at disse planene kommer på plass så raskt som mulig etter vernevedtaket. På den måten kan man sikre en forutsigbar forvaltning, slik at grunneiere og andre berørte er klar over hvordan man ønsker å forvalte området over tid.

Nml § 47 regulerer skjøtsel av verneområder, og første ledd lyder: «I verneområder etter dette kapitlet kan forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel og grensemerking av verneområdet». Det følger av andre ledd at skjøtselstiltak er tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep.

Første ledd gir det offentlige adgang til å foreta skjøtsel i verneområder, uten grunneiers samtykke. Eier eller rettighetshaver skal så vidt mulig varsles om skjøtselstiltak på forhånd. Videre vil grunneier som regel ha fortrinnsrett på å gjennomføre skjøtselstiltak i regi av vernemyndigheten, såfremt vedkommende har anledning og nødvendig erfaring eller fagkunnskap til å utføre dette. En avgjørelse om iverksettelse av skjøtsel er ikke enkeltvedtak. Det er i verneforskriftene tatt inn unntak fra ferdselsbestemmelsene i § 6, og gitt adgang til dispensasjon etter søknad i § 7, for skjøtselsformål.

27 Dette gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for. Grunneier kan ikke foreta skjøtsel etter nml § 47 i strid med vernebestemmelsene uten etter avtale med forvaltningsmyndigheten. Direktoratet stiller seg for øvrig bak Fylkesmannens vurderinger knyttet til generelle forhold.

9.10. Direktoratets kommentarer til avgrensning og forskrifter Landbruk Høringen har vist at landbruksinteressene bl.a. er opptatt av grøfting og vanningsanlegg. Et vern vil ikke være til hinder for bruk eller vanlig vedlikehold av eksisterende vanningsanlegg. Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard anlegget hadde på vernetidspunktet. For nærmere beskrivelse av dette begrepet vises det til forvaltningshåndboka (DN-håndbok 17).

Fylkesmannen har i sin tilrådning til DN åpnet for at det etter søknad kan gis tillatelse til etablering av nye grøfter eller vanningsanlegg for jordbruket. Direktoratet ser at det på lang sikt kan tenkes behov for å etablere nye grøfteanlegg/vanningsanlegg. DN er klar over at dreneringsgrøfter kan bli utsatt for slitasje og ødeleggelse som gjør at det kan være nødvendig med reparasjoner og lignende som er å betrakte som mer omfattende enn vedlikehold. Etter DNs syn skal det likevel mye til for at man skal kunne gi tillatelse til graving i verneområdene, og vil understreke at en slik bestemmelse som foreslått av Fylkesmannen må håndheves strengt. Behov for nyetableringer av vanningsanlegg og grøfteanlegg vil være søknadspliktig etter § 8 jf. Nml § 48. Det er også etter DNs syn viktig at man ser nye tiltak i sammenheng med eksisterende anlegg slik at det bør være et mål om at et nytt anlegg ikke kan etableres uten at et annet anlegg saneres eller at man samlokaliserer anlegg. Det er ikke ønskelig at det samlete antallet av eksempelvis vanningskanaler/grøfter økes utover dagens nivå. DN vil videre understreke at vurderinger knyttet til den samlede belastning i området skal legges til grunn i vurderingen av slike søknader.

I forskriftene som ble sendt på høring, ble det åpnet for kantrydding innenfor verneområdene i en sone på 3 meter fra dyrka mark. I høringen har det kommet inn ønsker om å utvide denne sonen, samt at det må være anledning til å bruke sprøytemidler for bekjempelse av vegetasjon i denne sonen. Fylkesmannen har i sin tilrådning tilrådd å øke ryddesonen til 5 meter. Etter DNs syn vil en sone på 5 meter gi en betydelig reduksjon i det faktiske vernede arealet. I enkelte områder er kantsonene så smale at en ryddesone på 5 meter vil utgjøre et vesentlig inngrep i verneområdet. I det foreslåtte Vassbunn naturreservat vil en ryddesone på 5 m medføre at bortimot all kantvegetasjon fjernes. DN er derfor uenig i Fylkesmannens konklusjon her og vil ikke tilrå en generell utvidelse av ryddesonen til 5 meter. Direktoratet vil tilrå at grensen for verneområdet trekkes 3 meter vekk fra dyrket mark, basert på dagens situasjon, slik at spørsmålet om rydding innenfor verneområdet ikke vil være aktuell. Dette betyr at ryddesonen langs dyrket mark grenses ut, og at det dermed vil være forbud mot kantrydding innenfor verneområdene. Dette vil for de aller fleste praktiske forhold være nok for å drifte jordbruksarealene på en god og fornuftig måte. Dersom et vern vanskeliggjør igangværende bruk, vil dette bli vurdert gjennom erstatningsoppgjøret.

For mange av områdene er viktige verneverdier knyttet til at de har vært og er beitet. Det foreslåtte Steinsvika naturreservat er et typisk eksempel på dette. For slike områder er det derfor ønskelig at beite fortsetter etter at et vern evt. er vedtatt. Dette er et viktig skjøtselstiltak for områdene. Det tilrås ikke at det skal være tillatt å så til med frø eller å bruke gjødsel innenfor verneområdene. I noen tilfeller vil det være behov for rydding av vegetasjon i forbindelse med beiting utover det som regnes som skjøtsel. Det bør derfor åpnes for at rydding av beitemark kan omsøkes og tillates etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen. En dispensasjon til rydding av beitemark medfører ikke automatisk en dispensasjon til bruk av motorisert kjøretøy i forbindelse med ryddingen. Motorferdsel i tilknytning til rydding av beitemark må følgelig omsøkes på eget grunnlag. Rydding av vegetasjon vil kunne være formålstjenlig som skjøtselstiltak for flere av de foreslåtte verneområdene. Vegetasjonsrydding til annet formål, utover rydding av beitemark, tilrås ikke tillatt.

28 Motorisert ferdsel innenfor verneområdene tilrås i utgangspunktet som forbudt. Det tilrås at det må omsøkes for kjøring i forbindelse med skogsdrift. Den samme bestemmelsen tilrås for kjøring i forbindelse med blant annet slått, beite og gjerding. Imidlertid kan det gis flerårige dispensasjoner for kjøring etter traseer og retningslinjer fastsatt i forvaltningsplanen.

Brygger og installasjoner I områdene som omfattes av verneplanen finnes det en rekke brygger, flytebrygger, plattinger, moloer, båtstøer, kanaler, ramper osv. I tillegg kommer flytebøyer og rester etter fløtningsaktivitetene. Samlet sett er det godt over 450 inngrep innenfor de foreslåtte verneområdene.

Det er i høringen tatt opp at det er ønskelig å åpne for mindre oppgradering og utvidelse av eksisterende brygger. Hva som legges i begrepet mindre oppgradering er uklart og gir, etter DNs vurdering, åpning for en bit for bit utbygging. Det vil etter forskriftene være anledning for vanlig vedlikehold av eksisterende brygger og anlegg.

Fylkesmannen har tilrådt at bygging av molo/leider for å komme ut til silen i vanningsanlegg kan omsøkes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 8, jf nml. § 48. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. En molo eller leider vil være en fast og permanent installasjon som etter DNs vurdering i utgangspunktet vil være i strid med verneformålet i de foreslåtte områdene. Som en del av vedlikeholdet av et eksisterende anlegg kan det aksepteres at det brukes båt, flytebrygge eller lekter som fjernes umiddelbart etter at vedlikeholdet er gjennomført. Permanente anlegg for slikt vedlikehold er ikke ønskelig.

Fylkesmannen har for Steinsfjorden og Vikersund-Bergsjø biotopvernområder foreslått å ta inn en bestemmelse om at det kan søkes om etablering av felles bryggeanlegg til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer. Direktoratet er enig i at det kan være fornuftig å få sanert spredte brygger o.l. og samle disse i fellesanlegg. Dette anses imidlertid problematisk å gjennomføre i praksis, idet vilkår om riving av eksisterende brygger må rettes til den enkelte bryggeeier. For det tilfellet at en eller flere bryggeeiere ønsker å trekke seg fra et slikt bryggeannleggsprosjekt etter igangsettelse (for eksempel fordi kostnadene ble for høye eller lignende), anses det vanskelig å få gjennomført riving av den enkelte brygge. Resultatet for verneområdet vil dermed bli dårligere. Direktoratet er derfor av den oppfatning at det er mest hensiktsmessig å behandle eventuelle søknader om dette etter § 8, jf nml § 48. Når det gjelder varmepumper må også disse behandles etter § 8 jf. nml 48. Antallet anlegg og installasjoner i de foreslåtte verneområdene i Tyrifjorden og Steinsfjorden er meget høyt. Naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning blir derfor meget relevant både generelt i forvaltningen av områdene og spesielt ved vurdering av dispensasjonssøknader.

Båtferdsel I Fylkesmannens tilrådning er båtferdsel og hastighetsregulering diskutert. Det er allerede bestemmelser i motorferdselloven om bruk av motorbåt i vassdrag. I vann mindre enn 2 km2 er det et generelt forbud mot bruk av motor. Verneforskriftene må forholde seg til de rammer som motorferdselloven setter.

For det foreslåtte Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat, tilrås det at hastighetsbestemmelsene i Storelva bør følge de kommunale bestemmelsene som per i dag er 5 knop. DN tilrår at forskriftsforslaget harmoniseres med de kommunale bestemmelsene.

I flere av områdene i verneplanen er det foreslått forbud mot motorisert ferdsel til vanns. Fylkesmannen har tilrådt at de som har båtfester/brygger kan kjøre gjennom områdene for å komme seg ut av motorferdselsforbudsonene. I tillegg har Fylkesmannen tilrådd at det skal være anledning å bruke motorbåt i forbindelse med utøvelse av fiske i soner med motorferdselforbud. Direktoratet

29 mener at de som har brygge eller båtfester innenfor disse forbudssonene på vernetidspunketet, bør gis anledning til å bruke motor til og fra bryggene/båtfestene. Inn- og utkjøring skal foregå i rett linje og korteste vei skal benyttes. Det settes samtidig en fartsbegrensning på 5 knop for denne kjøringen. Når det gjelder bruk av motor til utøvelse av fiske, vil DN gå i mot Fylkesmanns tilrådning, Begrunnelsen for dette er at håndhevelse av motorferdselsrestriksjonene vil være vanskelig om man tillater bruk av motor i forbindelse med utøvelse av fiske.

Jakt og friluftsliv Det tilrås at det i de aller fleste verneområdene skal være tillatt å jakte på hjortevilt. For en del av biotopvernområdene, spesielt på hekkeholmene, er det åpnet for jakt da hekkesesongen er over innen jakta starter opp. For det foreslåtte Vikersund-Bergsjø biotopvernområde har Fylkesmannen i etterkant av høringen foreslått at det skal åpnes for ordinær jakt på de artene som ikke er omtalt i formålet jfr. gjeldende forskrifter. Imidlertid er det foreslått at det ikke kan utøves jakt etter 31.10. Området som det snakkes om her er spesielt viktig som oppholdsområde for fugl i vinterperioden. Området er også viktig for næringssøk og som rasteområde for fugl i de andre årstidene. Utøvelse av jakt vil være forstyrrende også på de artene som omfattes av verneformålet. Det må også tillegges vekt at det er per i dag er forbud mot jakt i dette området gjennom det eksisterende Tyrifjorden dyrelivsfredningsområde. Dette jaktforbudet har vært gjeldende siden vernet som ble gjennomført i 1954. Dette jaktforbudet er innarbeidet hos befolkningen. Det understrekes at det er store arealer ellers i Tyrifjorden som det er anledning å jakte i. Det er kjent at slike jaktfrie områder, spesielt for gås, bidrar positivt til det totale jaktuttaket i området da de jaktfrie områdene blir viktige hvileområder (se bl.a. NINA rapport 777, 2011). Med bakgrunn i dette og etter en samlet vurdering vil DN derfor ikke anbefale at det åpnes for jakt i Vikersund-Bergsjø biotopvernområde. Når det gjelder jakt på hekkeholmene som er foreslått vernet som biotopvernområder, støtter DN Fylkesmannens tilrådning. DN støtter FMs tilrådning om jaktforbud i det foreslåtte Steinsfjorden biotopvernområde.. Det tilrås åpnet for jakt på hekkeholmene Gåsa og Bøtet, samt Småøyene i tråd med Fylkesmannens tilrådning. Uttak av kanadagås i områder der det ikke er åpnet for ordinær jakt må evt. gjennomføres som et skjøtselstiltak i forhold til fuglearter nevnt i formålet. Tilrettelegging og preparering av skiløyper er tatt opp som et tema. Det antas at dette vil ha begrenset omfang, da det aller meste av arealet i de foreslåtte verneområdene er vannareal. Rydding av løypetraseer kan imidlertid medføre relativt store inngrep om man velger å legge trase på en uheldig måte. Etter DNs vurdering bør man søke å unngå løypetraseer innenfor skogkledte arealer i de foreslåtte verneområdene. Det tilrås at det kan åpnes for begrenset rydding av traseer for skiløyper i de områdene der dette er aktuelt. Preparering av løyper og rydding av løypetrase vil være søknadspliktige tiltak, men det vil være anledning å gi flerårige tillatelser. Traseer må kartfestes gjennom arbeidet med forvaltningsplaner.

Vegetasjonsrydding Fylkesmannen har tilrådd at det i flere av de foreslåtte verneområdene kan åpnes for rydding for å sikre utsikt fra boliger og hytter. DN mener at vegetasjonsrydding i verneområdene skal gjennomføres av hensyn til verneverdiene og verneformålet, slik at vegetasjonsrydding er å forstå som skjøtselstiltak og hjemlet gjennom skjøtselsbestemmelsene. DN er uenig i Fylkesmannens vurdering på dette punktet, og vil ikke tilrå at det generelt åpnes for å rydde vegetasjon med dette formålet. Fylkesmannen har tilrådd at det kan ryddes på inntil 2 da rundt hytter og bygninger. Begrepet bygninger er upresist slik det er brukt i Fylkesmannen tilrådning. DN mener at det er nødvendig å presisere at bygning i denne sammenheng er å forstå som fritidsbolig og bolighus. Dette omfatter ikke annen type bygning som uthus, pumpehus eller lignende. Fylkesmannen har anslått at dette gjelder anslagsvis 15 bolighus og fritidseiendommer. Når det gjelder størrelsen på det arealet som man åpner for vegetasjonsrydding på, mener DN at 2 da mye. Rydding av inntil 2 da i verneområder med smale 30 kantsoner vil kunne ha negative konsekvenser for verneverdiene. Imidlertid ser DN at det kan være behov for å rydde et begrenset område i umiddelbar nærhet rundt hytter og bolighus. Basert på dette vil DN tilrå at det åpnes for vegetasjonsrydding rundt bolighus og fritidsboliger på inntil 1 da regnet fra yttervegg av omtalte bygninger

Kroksund Direktoratet er enig i at området ved Kroksund er viktig med hensyn på fuglelivet. Det er i forbindelse med arbeidet med verneplanen gjort vurderinger opp mot de ulike interessene som knytter seg til området. DN stiller seg bak Fylkesmannens vurdering av ikke å inkludere Kroksund.

Presisering av begreper Det er i de ulike forskriftene brukt ord/begreper som beskriver hvilke tiltak som er tillatt eller ikke. Direktoratet vil her gi en nærmere presisering av enkelte av disse: Vedlikehold Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard veien, broen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold av f.eks. vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som veien hadde på vernetidspunktet, uten at denne endrer karakter. En oppgradering eller utvidelse faller utenfor begrepet.

Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk Eksempel på slike tiltak er kalking av vann (ikke terrengkalking), utsetting av stedegen fisk og utsetting av saltstein med tanke på jakt. Rydding av vegetasjon med tanke på adkomst for å få gjennomført tiltak etter bestemmelsen omfattes ikke. Bestemmelsen omfatter heller ikke tilretteleggingstiltak for sportsfiske.

Militær operativ virksomhet Militær operativ virksomhet omfatter i fredstid all militær virksomhet, til lands på vannet og i luften, som er nødvendig for å planlegge, forberede og gjennomføre: - Overvåking av land-, sjø- og luftterritoriet - Forsvarsplaner, herunder feltbefestninger, anlegg for installasjoner og stridsmidler - Beredskapstiltak, herunder utrykningsøvelser med militære styrker - Støtte til det sivile samfunn og politi som krever innsetting av styrker - Rene militære operasjoner i spesielle situasjoner, herunder søk og redningstjeneste

Vanlige øvelser kommer ikke inn under dette, og krever evt. dispensasjon etter søknad.

Lett terrenggående beltekjøretøy Med dette menes lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, som f.eks. elgtrekk eller jernhest. Større arrangementer Med dette menes av en viss størrelse som f.eks. festivaler og konserter. Normalt vil ikke et arrangement av størrelse med en skoleklasse betegnes som ”et større arrangement”.

Øvrig Direktoratet har, i tillegg til de konkrete forhold som nevnt over, foretatt en del endringer i forskriftsteksten. Dette er i stor grad gjort for å tilpasse teksten forskriftsmalene, samt for å gjøre bestemmelsene mer presise. Kommentarer som går direkte på enkeltområder er tatt inn i kap. 10. For øvrig støttes Fylkesmannens tilrådning når det gjelder generelle forhold.

31 10.Merknader til det enkelte område som foreslås vernet

32 Nr 1. Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat, Ringerike og Hole kommuner

Dette verneforslaget omfatter en stor del av Tyrifjordens nordvestre arm, og en 8 km lang strekning av Storelva opp til Slepa. Fem eksisterende reservater ligger inne i verneforslaget. Det er deltaområdene Karlsrudtangen i utløpet av Sogna, Averøya i utløpet av Storelva, og kroksjøene Lamyra, Juveren og Synneren. Lamyra ble fredet i 1975, de andre i 1985. Ved dette forslaget blir eksisterende reservater bundet sammen. Det meste er vannareal, men litt sumpmark og noen skogområder er inkludert. Totalt areal er 10 532 dekar, som inkluderer de fem eksisterende reservatene i Nordre Tyrifjorden.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende våtmarksområde med unike naturtyper og geomorfologiske forekomster, og med stor økologisk betydning for sårbare og sjeldne plante- og dyrearter. Naturreservatet har særskilt betydning i form av et stort, sammenhengende deltaområde til elvene Storelva og Sogna, et stort og helhetlig meandrerende parti av Storelva med flere kroksjøer og flomdammer i ulike utviklingsstadier og store, grunne våtmarker som viktige trekk- og overvintringsområder for våtmarksfugler. Landarealer i reservatet med særskilt betydning for sårbart biologisk mangfold er myr og forekomster av gammel lauvskog og barskog.

I denne elvestrekningen av Storelva er det naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp. Denne naturtypen er gitt kategori sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper, og selv om den meandrerende aktiviteten for det meste er stanset på grunn av elveforbygninger, har området svært stor verdi.

Det foreslåtte verneområdet har ulike delområder med stor verdi for fuglelivet gjennom det meste av året. De grunne delene av Nordfjorden er svært viktige nærings- og rasteområder for våtmarksfugl under vår- og høsttrekket. Strandområdene og kantskogene er viktige hekkeområder. Storelva og deler av Nordfjorden er viktig overvintringsområde for andefugl. Land- og strandarealene huser en rekke rødlistede plantearter.

Hjemmelsgrunnlaget i naturmangfoldloven er § 37.

Planstatus Nordfjorden: Det meste av arealet langs Nordfjorden er LNF-område. Ved Breien på vestsiden av fjorden er et areal avsatt som framtidig byggeområde, campingplass/båthavn. Her er det godkjent reguleringsplan for camping og båtbrygge. På østsiden av fjorden er Røssholmstranda nåværende friområde.

Storelva: Vestsiden av elva ligger i Ringerike kommune. Arealet er LNF-område. På østsiden ligger den nordligste delen av verneforslaget i Ringerike kommune. Her er det LNF-område langs elva, med unntak av veiareal der Fv. 158 følger elva. På østsiden videre sørover ligger arealet i Hole kommune. På Helgelandsmoen er det militært område, fremtidig og eksisterende næring og fremtidig og eksisterende boligområde. Deretter er det LNF-område videre sørover. I Onsakervika ved utløpet av elva er det areal for næring, reiseliv/camping. Her er arbeidet med reguleringsplan påbegynt.

Inngrepstatus Det er tilrettelagt badeplass og friluftsområde på Røsholmstranda i Nordfjorden. Langs stranden av Nordfjorden er det en rekke private brygger og båtplasser, og enkelte steder er det gravd kanaler gjennom gruntvannsområder inn til bryggene. Landbruksarealer grenser ned mot fjorden og elva, med vanningsanlegg og grøfteutløp. I Onsakervika er det campingplass som også har en del dagsbesøk av båtfolk. Det er merket en båtled opp Storelva, og det er flere utsettingsramper for båter. Ved Mælingen er det en fellesbrygge. Ved Busund er det bro over Storelva, og fylkesvegen går langs Storelva med

33 fylling ut i elva ved Lamyra. Flere strømledninger krysser Storelva. I eksisterende Averøya naturreservat ligger det to hytter, og i Juveren naturreservat ligger det en boligeiendom.

Lokale og sentrale høringsuttalelser

Generelle forhold og avgrensing Hole kommune mener at Storelva bør tas ut av planen. Norsk Ornitologisk Forening mener det bør inkluderes partier av strandsonen på østsiden av fjorden, særlig sør for Røsholmstranda. Her er det gammel skog med rikt innslag av bl.a. hullrugere. Grunneiere Ole og Harald Mælingen har eiendommer ved Frogsøya og er opptatt av å bevare den flotte naturen, men forstår ikke behovet for vern. De ønsker at arealet rundt Frogsøya med Storelva ikke skal vernes, der er ingen trusler. Grunneier Stein Fines har boligeiendom innenfor eksisterende Juveren naturreservat. Foreslår at deler av eiendommen tas ut av naturreservatet, da det ikke har betydning verneverdiene, og flere av bestemmelsene i forskriften ikke er forenlige med bruk som boligeiendom. Grunneier Ole Rishovd på Busund gård har uttrykt ønske om at de tørre arealer med skog på hans eiendom tas ut av verneplanen. Videre at tjernet innerst i Busundevja tas ut da det ligger helt inntil låven og tunet.

Spesielt om Onsakervika Norsk Institutt for Naturforskning ved Oddvar Hansen påpeker at sumpområdet innerst i Onsakervika, som ble tatt ut av verneforslaget før høring, trolig har Norges eneste lokalitet for den store vannbillen Hydrochara caraboides, som har status sterkt truet på rødlista. Det er viktig at dette levestedet tas vare på, og at området forblir urørt. Norsk Ornitologisk Forening ber om at Onsakervika igjen inkluderes i verneforslaget på grunn av viktig biologisk mangfold.

Landbruk Grunneier Ole Halvor Jøta har et vanninntak i elva der det er problemer med tilslamming pga bølger fra raske båter. Han ønsker å lage en enkel molo for å komme ut til silen og renske opp. Han har en brygge som han har hatt ute noen år, men ikke alle, og ønsker fortsatt å kunne bruke og vedlikeholde denne. Videre tar han opp flomproblemene på Averøya og behovet for å lage en enkel demning i reservatet for å hindre vannet å gå inn på dyrka mark. Dersom de ikke klarer å stoppe vannet, må demningen graves opp igjen for å slippe vannet ut etterpå. Jøta ønsker å kunne hogge trær i kantsonen mot elva. Videre ønsker han å kunne kjøre med traktor på isen over elva, da han har eiendom på begge sider av elva. Grunneiere Tore Aarseth og Dag Martin Herrman mener naturverdiene er et resultat av landbrukets bruk av området, og at det ikke vil bli bedre ivaretatt ved et vern. De påpeker behov for mudring av innløp fra Storelva til vanninntak for vanning, videre har de tatt ut ved og hatt båter liggende i vika. De ønsker gjenopptak av beite på areal som var i bruk til beite fram til 1960-årene. Grunneier Henrik Basberg mener at grensa for reservatet langs strandlinja må være på 62 moh. I forslaget er den satt til høyeste regulerte vannstand, altså 63 moh, og dette vil innebære at deler av de områdene som i dag beites, ikke lenger kan nyttes på samme måte. Det er behov for å lage demning ved flomsituasjoner for å hindre skade på innmarka, dette bør inn i verneforskriften. Det forutsettes at vedlikehold av stolpene som er satt ned i elva er tillatt, dette bør spesifiseres i forskriften. Videre at båtferdsel er tillatt som nå, innenfor de fartsgrensene som er satt.

34 § 9 åpner for skjøtselstiltak, og Basberg forutsetter at dette innebærer nødvendig hogst og pleie av skogen. De bør åpnes for at grunneierne kan forestå selve hogsten. Eksisterende vern av Averøya naturreservat åpnet for noe hogst, og det foreslåtte hogstforbudet vil utløse krav om tilleggserstatning. Det er særlig viktig med mer aktiv skjøtsel i form av søppelrydding og gjennomføring av skjøtsel. Basberg opplever at det legges opp til et strengt vern i forhold til grunneiere, men at det åpnes for betydelige turistaktiviteter. Dette oppleves som en umyndiggjøring av oppegående gårdbrukere.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. Grunneier Inger Beate Solberg er opptatt av muligheten for å tynne kantskogen langs elva. Hun spør hvilken kompensasjon som blir gitt til de som har eiendom som grenser til Storelva i og med at det ikke blir tillatt å lage brygge eller jakte fugl. Jens Dæhli, grunneier i Averøya naturreservat påpeker at hogstforbudet på Averøya må utløse erstatning. Dæhli har to hytter ytterst på Averøya og ønsker at det fortsatt skal være mulig med utleie og ha båt liggende ved land i de periodene hyttene benyttes. Han ønsker også å kunne benytte en enkel flytebrygge for at det skal være mulig å komme tørrskodd til land. Han forutsetter at dagens grense for Averøya naturreservat på østsiden av elva fortsatt skal gjelde, og at egen brygge dermed ligger utenfor reservatet. Anders Ødegaard ønsker å gjøre fjorden mer tilgjengelig fra Ask-siden, for eksempel gjennom vegetasjonsrydding og kanskje rydde en liten badeplass.

Båtbruk og annen motorferdsel Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, sier det er viktig at det ikke legges begrensninger på båttrafikken på Storelva. Grunneiere Ole og Harald Mælingen mener det er viktig at også andre enn grunneierne skal kunne ferdes med båt langs Frogsøya. Norsk Ornitologisk Forening mener det bør være 5 knop fartsgrense i Storelva, og ellers bør høyeste tillatte hastighet være 20 knop. Anette Rolid støtter verneforslaget for Nordfjorden, som er et viktig raste- og hekkeområde for fugl, også den delen som nå ikke er vernet. Ønsker også at båttrafikken i Nordfjordenområdet blir strengere regulert. De er ofte stor trafikk om sommeren, og særlig ungdom som kjører frem og tilbake i stor fart. Dette skremmer rastende fugl. Norsk Ornitologisk Forening mener det bør være bestemmelser som muliggjør regulering av båtbruk i de nordligste partiene i Nordfjorden da det er et problem at for eksempel rastende kortnebbgjess blir skremt av båter.

Friluftsliv, jakt og fiske NOF mener det bør innføres fiskeforbud i Juveren og Synneren, da dette har økt merkbart og representerer en betydelig forstyrrelse. Andre effekter av fisket er motorferdsel, telting og søppel. Forslaget om vern av flere evjer og viker støttes. Avfallsdumping i enkelte av disse må stoppes og avfallet fjernes. Skogområdene i Bjørkelunden og Froksøya er viktig for hekkende hullrugere. Henrik Basberg viser til at Averøya har vært brukt til turridning, og det er leid ut til speiderleir og forsvarets bruk, noe som har gitt inntekter til gården. Denne type bruk bør kunne fortsette også i fremtiden. Det har også vært drevet med leirdueskyting, det bør kunne fortsette selv om det i forskriften er foreslått forbud mot skytevåpen.

35 Ferdselsforbud på Sandtangenøyene Hole og Ringerike kommune mener en må finne en løsning for Sandtangen som ivaretar brukerinteressene i større grad. Mange uttaler at det ikke bør være ferdselsforbud på stranda på Sandtangenøyene. Trygve Medhus, Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata sier at et eventuelt ferdselsforbud kan legges til krattvegetasjonen, den må i så fall merkes tydelig. Anders Ødegaard taler småbåteierenes sak og understreker hvor viktig det er for lokalbefolkningen å kunne bruke Tyrifjorden til rekreasjon. Særlig er Sandtangen-øyene svært viktige. I Nordfjorden er det meste av strandområdene privat, og det er knapt noe sted en kan gå i land. Røsholmstranda er for grunn for båt, og får svært mye sandlopper når badetemperaturen nærmer seg. Alternativet er å kjøre båten til Steinsfjorden. Det bør ikke være forbud mot å benytte Sandtangenøyene i hekketiden. Sandtangenøyene er ofte oversvømt, og tilgjengelig for rev og mink, og kort vei over til Averøya der fuglene kan være. Ødegaard mener brukerinteressene langt overstiger verneinteressene. Noen støtter Fylkesmannens forslag om ferdselsforbud. Naturvernforbundet i Buskerud ber Fylkesmannen følge opp Sandtangenøyene med tilstrekkelige vernetiltak og Norsk Ornitologisk Forening uttaler at Sandtangenøyene er viktig for hekking og rasting og de støtter forslag om ferdselsforbud. Videre mener NOF at steinmuren ut til den innerste av øyene bør fjernes.

Sentrale høringsuttalelser Ingen.

Fylkesmannens kommentar

Forholdet til ny E16 og jernbane Jernbaneverket og Statens Vegvesen har gitt uttale til verneplanen på bakgrunn av planer for ny veg og jernbane. Disse planene berører flere verneforslag, og uttalelsene er derfor behandlet under generelle forhold, se kap 9.2 og Fylkesmannens tilråding i kap 9.3. De viktigste berøringspunktene er knyttet til verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Overordnede myndigheter må vurdere forholdet til disse planprosessene, men på bakgrunn av de store naturverdiene og en vurdering av dagens arealbruk og godkjente planer, anbefaler Fylkesmannen at Nordre Tyrifjorden og Storelva vernes som naturreservat.

Generelle forhold og avgrensing Naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp regnes som sterkt truet i den norske rødlista for naturtyper. Storelva er en stor meandrerende elv med kroksjøer i ulike utviklingsstadier. Den nyeste kroksjøen rundt Froksøya er et viktig supplement til de eksisterende reservatene. Selv om elva er forbygd flere steder, foregår fortsatt graving og massetransport som viser de naturlige prosessene i dette natursystemet. Elva har verdi som landskapstype, naturhistorisk dokument, naturtype og som leveområde for en rekke truede og sårbare arter. Mange ulike biotoper gir leveområde for fugl gjennom hele året. Fylkesmannen tilrår at dette verneforslaget tas med omtrent i sin helhet. Det aller meste av verneforslaget er vannareal, så Fylkesmannen mener at de landarealene som er tatt med er svært viktige. De består av sumpområder og noen arealer med eldre skog som blant annet gir leveområde for hullrugende fugler. Når det gjelder boligeiendommen i Juveren er dette et reservat som har vært vernet siden 1985, og det er ikke aktuelt å ta ut tidligere vernet areal. Fylkesmannen viser til at bestemmelsene åpner for at to dekar rundt huset kan skjøttes som hage, eventuell ytterligere vegetasjonsrydding er søknadspliktig. Fylkesmannen foreslår en endring i forskriften § 6 nr 1 slik at det går tydelig fram at det er generelt tillatt med motorferdsel på privat vei fram til boligen.

36 Ved Busund gård er Fylkesmannen enig i at arealet mellom gårdsveien og tjernet innerst i Busundevja bør tas ut. Det skal graves en vannledning her, og det går en luftledning over. Selve tjernet mener Fylkesmannen er en naturlig del av våtmarkssystemet som bør være med i verneforslaget. Fylkesmannen tilrår også at det foreslåtte skogarealet ut mot elva vernes. Kantsonen langs østsiden av Nordfjorden ble tatt ut før høringen for å imøtekomme grunneier. Dette var et konfliktdempende tiltak i forhold til grunneier som har mye av skogen sin i eksisterende verneområde, og kantsonen foreslås ikke tatt inn igjen. Det planlegges gang- og sykkelvei langs Fv 158 fra Helgelandsmoen til Norderhov, der det var høring på reguleringsplan i november 2011. Her ligger Lamyra naturreservat like innenfor veien, noe som gjør at utvidelsen må bli på utsiden mot Storelva. Her er det fra før forbygning ned mot elva, som må utvides noe. Vernegrensa er foreslått lagt i vannkanten, og Fylkesmannen tilrår at grensa endres i tråd med planen for gangveien, når vedtatt plan foreligger. Det er litt dyrket mark innenfor de eksisterende reservatene Averøya og Karlsrudtangen. Disse arealene var dyrket opp før vernevedtaket i 1985, men det var ikke hensikten å inkludere dyrket mark. Fylkesmannen foreslår å ta disse arealene ut.

Onsakervika Vika innenfor campingplassen i Onsakervika var inkludert i vurderingsområdet da Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanen. Den ble tatt ut før høring fordi det er et lite areal som ligger adskilt fra resten av det foreslåtte verneområdet, og fordi Fylkesmannen mente arealet kunne bevares gjennom reguleringsplan for området som var startet opp. Det er store naturverdier her, blant annet er det registrert flere rødlistearter, og området er viktig å bevare. Fylkesmannen velger å ikke ta det med i verneforslaget, men forutsetter at verdiene sikres gjennom reguleringsplanen.

Landbruk Spørsmål knyttet til beite, mudring av vanningskanaler og molo til vanninntak er tatt opp under forskrifter generelt. I gjeldende forskrift er vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer tillatt, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Fylkesmannen foreslår at dette tas inn som tiltak som er generelt tillatt i henhold til retningslinjer i forvaltningsplan. Motorferdsel i forbindelse med slått og beite er generelt tillatt, samt for rydding av kantsonen langs dyrka mark. Fylkesmannen ser ikke behovet for en generell tillatelse til motorferdsel på egen eiendom. Det kan være behov for motorferdsel i forbindelse med søppelrydding. Normalt vil Statens Naturoppsyn (SNO) være ansvarlig for dette. Kan gjerne utføres av grunneiere, men da i samarbeid med lokalt SNO. Skogen på Averøya bør få utvikle seg fritt. I og med at det blir nye vernebestemmelser for Averøya naturreservat, viser Fylkesmannen til at erstatningsspørsmålet vil kunne bli vurdert på nytt.

Bebyggelse, brygger og gjengroing Langs Storelva følger verneforslaget for det meste elvekanten, og planen regulerer ikke eventuell hogst langs elva. Eventuell erstatning er kommentert i kap 9. Eksisterende bygninger i reservatet skal kunne brukes og vedlikeholdes. Tiltak som går ut over dagens standard eller størrelse er ikke tillatt. Ved behov for tilretteleggingstiltak må Fylkesmannen kontaktes. Eksisterende grense for Averøya naturreservat på østsiden av Storelva er ikke foreslått endret gjennom dette verneforslaget.

37 Vernebestemmelsene åpner for at det kan gis tillatelse til vegetasjonsrydding. Dette vil bli vurdert konkret i arbeidet med forvaltningsplan. Det er ikke åpnet for å etablere nye badeplasser i naturreservatene. Fylkesmannen ser imidlertid at det er behov for bedre bademuligheter i Nordfjorden og vil oppfordre de berørte kommunene til å finne alternative muligheter.

Båtbruk og annen motorferdsel Fylkesmannen legger til grunn at merkingen og mudringen av båtled i Storelva skal kunne videreføres. Foreslått fartsgrense på 10 knop i Storelva fastholdes. I eksisterende reservater i Juveren og Synneren er bruk av motorbåt tillatt for grunneiere og i forbindelse med lovlig fiske. I foreslått forskrift er motorferdsel kun tillatt for grunneiere og andre med godkjent brygge eller båtfeste, og ikke tillatt i forbindelse med fiske. Fylkesmannen fastholder dette, og mener dette er riktig fordi det periodevis er store fugleflokker som beiter i kroksjøene, og båtkjøringen gir uønsket forstyrrelse. Rundt Froksøya er det forholdsvis åpent slik at det er vanskeligere å regulere ferdselen enn i Juveren og Synneren. Fylkesmannen foreslår likevel at forbudet mot motorferdsel fastholdes. I høringen var det ikke foreslått motorferdselsforbud i Karlsrudtangen og Averøya. I de eksisterende reservatene er det forbudt, med enkelte unntak. Fylkesmannen tilrår at dagens bestemmelse med motorferdselsforbud videreføres for Karlsrudtangen naturreservat, men at det ikke videreføres for Averøya naturreservat.

Friluftsliv, jakt og fiske Fylkesmannen ønsker ikke å innføre fiskeforbud i kroksjøene. Men fisket vil trolig begrenses noe siden det foreslås at det ikke lenger skal være tillatt med motorferdsel i for fiske i kroksjøene. Mulighet for arrangementer og leirdueskyting: Større arrangementer er søknadspliktige, og Fylkesmannen vil være positiv til arrangementer som vurderes som forenlige med verneformålet. Leirdueskyting er forbudt, jf. forbud mot skytevåpen, og Fylkesmannen mener det ikke er forenlig med verneformålet. Fylkesmannen foreslår at det kan gis tillatelse til merking, rydding og vedlikehold av skiløype, samt til motorferdsel for preparering av skiløype.

Ferdselsforbud på Sandtangenøyene Sandtangenøyene ligger innenfor eksisterende Averøya naturreservat. Øyene er lave og ofte oversvømt, men det er hekking når forholdene ligger til rette for det og svært mye fugl på vannet rundt. De senere årene har hekkingen vært dårlig blant annet på grunn av forstyrrelser. På fine sommerdager er sandstranda på Sandtangenøyene en yndet badeplass. Det er få andre gode badeplasser spesielt for båtfolket i denne delen av fjorden, og Onsakervika camping ligger like innenfor. Det er forholdsvis stor båttrafikk forbi opp og ned Storelva, og mange går i land her. Nye planer for en utvidelse av campingvirksomheten i Onsakervika øker behovet for å regulere ferdselen på Sandtangen-øyene. Eksisterende forskrift har ikke noe ferdselsforbud, og andre punkt i forskriften har blitt opplevd som uklare. Fylkesmannen ønsker i revidert forskrift å gjøre bestemmelsene mer entydige slik at oppfølging og oppsyn kan bli bedre. Fylkesmannen holder fast på at den innerste Sandtangenøya skal kunne benyttes til bading, soling og fugletitting, men tilrår ferdselsforbud i hekketiden på den ytre øya. Dette punktet er møtt med stor lokal motstand. Fylkesmannen påpeker at det med et slikt forbud vil være behov for god oppfølging i form av informasjon og oppsyn straks etter vernevedtak. Videre ønsker Fylkesmannen i samarbeid med berørte kommuner å se på alternative bademuligheter i området.

Forslag til endringer i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. 38 § 4 nr. 10 Sone for vegetasjonsrydding langs dyrka mark endres til 5 meter. Nytt punkt § 4 nr. 12 Vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jordbruksarealer i henhold til forvaltningsplan. Nytt punkt § 5 nr 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. Endring av teksten i § 5 nr 4: I sone A som er avmerket på vernekartet er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste. (I Synneren, Juveren, Domholtevja, Busundevja og rundt Froksøya i Storelva samt i en sone rundt Karlsrudtangen) Ved Karlsrudtangen er gjennomfart med båt på Sogna tillatt. Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt i disse områdene. Tilføyelse i § 6 nr. 1: Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: Motorisert ferdsel på Busundbroa, på privat veg til Kalvøya og til boligeiendom i Juveren,.. Tilføyelse i § 6 nr 2 slik at det er tillatt med motorferdsel for vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp. Tilføyelse i § 7 nr. 12: Rydding, merking og tilrettelegging av stier og skiløyper samt preparering av skiløyper i henhold til forvaltningsplanen Nytt punkt § 7 nr. 13: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. Nytt punkt § 7 nr. 14: Etablering av varmepumpe til Storelva. Tilføyelse i § 7 nr. 15 slik at det kan tillatelse motorferdsel for etablering av nye grøfteanlegg, vanningsanlegg eller varmepumpe.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Nordre Tyrifjorden og Storelva vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

Innkomne kommentarer etter Fylkesmannens tilrådning I etterkant av Fylkesmannens tilrådning til DN, har Fylkesmannen gjort DN oppmerksom på at det er vedtatt reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs FV 158 mellom Helgelandsmoen og Norderhov.

Kommunene i nært samarbeid med Fylkesmannen har gjennom den kommunale planprosessen konkludert med at ny gang- og sykkelvei skal legges langs med veien på nordsiden ut mot Storelva. Det er i dag en eksisterende forbygning mot Storelva og den nye gang- og sykkelveien medfører at den utvides noe slik at den foreslåtte grensa langs Storelva foreslås justert i henhold til vedtatt reguleringsplan.

Direktoratets tilrådning

Det vises ti at Juveren er allerede opprettet som naturreservat og nytt vern vil ikke endre på forholdene knyttet til bruken av de eksisterende eiendommene slik de var på vernetidspunktet.

Når det gjelder gang og sykkelvei langs FV 158, slutter DN seg til Fylkesmannens tilrådning om å legge den nye gang- og sykkelveien ut mot Storelva, i tråd med vedtatt reguleringsplan. DN tilrår å trekke grensen slik at gang- og sykkelveien og fylkesveien grenses ut i sin helhet.

Fylkesmannen viser til at motorferdsel i forbindelse med beite og slått generelt er tillatt. Motorferdsel til lands er forbudt etter § 5, og tillatelse til slik ferdsel krever dispensasjon og kan omsøkes etter § 7.

39 Fylkesmannen viser til at søppelrydding vil måtte foregå i samråd med SNO. Dette er ikke riktig. Det som er viktig å presisere her er at det ikke er direkte tillatt med motorisert ferdsel i forbindelse med søppelrydding. Det vil derimot ikke være noe forbud for grunneier å rydde søppel på egen eiendom innenfor verneområdet.

Når det gjelder motorferdsel i Synnern og Juvern er det forbudt å bruke motorbåt etter bestemmelsene i motorferdselloven. På den bakgrunn må også forskriftene endres for å harmonisere bestemmelsene. Se kommentarer i kap. 9.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform.

Det er foretatt noen mindre endringer i forskriften og i avgrensningen etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Nordre Tyrifjorden som naturreservat.

DN tilrår samtidig opphevelse av forskrift nr 1348, 1349, 1350 og 1351, av 28.06.85, og forskrift nr 9 av 21.03.75 som erstattes med ny forskrift i medhold av denne verneplanen.

40 Nr 2. Storøysundet - Sælabonn naturreservat, Hole kommune Verneforslaget omfatter det grunne sundet mellom og Storøya og Røysehalvøya, og flere store, grunne viker. Forslaget grenser inn mot tre eksisterende geologiske reservater. På nordsiden av Storøysundet er det Ullerntangen og Lemostangen som er fredet på grunn av fossilforekomster og kalkfuruskog. På Storøya sør for sundet er Vinterguten fredet på grunn av fossilforekomster. Verneforslaget for Storøysundet – Sælabonn naturreservat er på 5 736 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende våtmarksområde av stor økologisk betydning for plante- og dyreliv. Området har særskilt verdi i form av svært store forekomster av naturtypen evjer, bukter og viker, med høy biologisk produksjon og et rikt biologisk mangfold, samt store, grunne våtmarker som er viktige raste- og næringsområder for våtmarksfugler under trekk.

De grunne våtmarksområdene i vikene på nordsiden av Storøysundet tilhører naturtypen bukter, evjer og viker, og disse er sjeldne i nasjonal sammenheng på grunn av størrelsen. De grunne arealene i Sælabonn og Storøysundet er viktige næringsområder for våtmarksfugl som vadere og andefugler gjennom store deler av året, og de vegetasjonsrike vikene er hekkeområde for et stort antall våtmarksfugler. Her er også registrert en rekke rødlistede plantearter.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Landområdene er i hovedsak LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. I Svendsrudvika er det et lite boligområde som strekker seg ned til stranda, så vidt innenfor verneforslaget. Bebyggelsen ligger utenfor verneforslaget. Skogen innerst i Sælabonn er definert som klimabelte. De to store vikene Svarstadvika og Sælabonn er LNF-område hvor naturvern er dominerende, mens resten av vannarealet er vannareal for allmenn flerbruk. Stranden på Storøya er LNF-område hvor friluftsliv er dominerende. Verneforslaget grenser inntil følgende naturreservater: Ullerntangen naturreservat, geologi Lemostangen naturreservat, geologi Vinterguten naturreservat, geologi

Inngrepstatus Det ligger flere vann- og avløpsledninger samt høyspentkabel i fjorden i området Sælabonn- Storøysundet. På nordsiden av Storøysund ligger en rekke landbrukseiendommer med dyrket mark ned mot fjorden. Noen spredte bolighus og hytter ligger langs stranda. En rekke kanaler er gravd ut i de grunne vikene for vanningsanlegg og båtferdsel. Det ligger en fellesbrygge i Svendsrudvika, og pumpehus for vanningsanlegg innerst i kanalen. I Storøysundet er det stor trafikk av småbåter.

Lokale og sentrale høringsuttalelser

Generelt og avgrensing Hole kommune mener at størsteparten av Storøysundet og ytre deler av Sælabonn bør tas ut av planen, eventuelt vernes som kulturlandskapsvern. Norsk Ornitologisk Forening mener dette er et betydningsfullt område med store naturverdier som bør vernes. Deler av stranda beites og gir leveområde for flere våtmarksarter. I område uten beitedyr og med kratt og ungskog, for eksempel i østre del av Svendsrudvika, bør det gjennomføres hogst av kratt

41 for å holde arealene mer åpne. Samtidig bør skogområder med innslag av døde og døende trær forbli urørt. Avfall som er dumpet bak pumpehuset i Svendsrudvika bør fjernes. Innspill fra samtlige grunneiere i området Sælabonn: Det er flere feil i beskrivelsen av dette området, særlig at området fremstilles som et urørt brakkland uten nevneverdig aktivitet. Her har vært stor aktivitet opp gjennom tidene. Det stemmer heller ikke at det har vært beitemarker og at det fryser seint til. Dette er ikke riktig og bør rettes opp. Svendsrudvika har fra langt tilbake i tid vært det naturlige tilgangsstedet til fjorden, og et viktig trafikknutepunkt. Området har også vært og er svært viktig for rekreasjon. Grunneier Kurt Wand påpeker også ovenfor nevnte feil i beskrivelsen av Sælabonn. Wand er opptatt av befolkningens bruk av området og spør om ikke området skal kunne brukes til bading, kjøring av skiløype, båtrekreasjon, aktiviteter på isen. Det er ingen uvettig båtkjøring her. Foreslår at vannkanten brukes som grense i hele Svendsrudvika og at skiløypa skal kunne kjøres uten søknad. Flere, blant andre grunneiere Sissel og Lars Lander Dæhli mener at vannlinjen kan brukes som grense i hele området. Grunneier John Fekjær har på sin eiendom tre odder med viker mellom, og sier det ikke er lange sivbevokste grunner her, og heller ikke er observert hekking. Han ber om at det strandarealet blir tatt ut av verneplanen. Han mener det bør ligge til rette for flerbruk i området rundt Fekjærstranda, og har planer om å etablere campingplass. Grunneiere Eirik Nørgaard og Sindre Nørgaard ønsker at området rundt Sundland på Storøya tas ut pga nåværende og historisk bruk. Der ligger to brygger som er i bruk, og de har planer om å bringe området tilbake til sin opprinnelige form, med strand og fergebrygge. De er redde for at området vil gro igjen ved et vern. Er opptatt av at en fortsatt skal kunne bruke området rundt Storøya til jakt, fiske og rekreasjon. Kjøring på isen bør kunne foregå, bl.a. tømmerkjøring til øyene. Det bør også kunne kjøres skispor på isen. Grunneier Ole Moe mener kanalen inn til brygga i Svendsrudvika har svært stor betydning for mange. Det er viktig at den kan brukes og vedlikeholdes uten for mye byråkrati. Grensa for reservatet bør flyttes slik at bryggeområdet og jordvollen på østsiden av kanalen faller utenfor. Dagens bruk er ikke i konflikt med verneverdiene, og verneplanen er derfor unødvendig. Den vil bare bidra til å kriminalisere det enkle friluftslivet. Grunneiere Ronny og Anne Kristoffersen har en fritidseiendom med tinglyst strandrett, båtfeste og fiskerett. De mener biotopvernområde passer bedre, da naturreservat i for stor grad går på bekostning av de store brukerinteressene i området. Viser til at vannstanden har endret seg slik at det er flere tiår siden den gikk så høyt som tegnet på kartet. De har nå plen der det før var myr. Viktig for dem å kunne bruke og vedlikeholde plen, molo, båtfeste og brygge, og kunne bruke båt på fjorden. Grunneiere Marta Borge har fritidseiendom i Svarstadvika og sier de har gamle rettigheter til båtstø og båtopplag på Roterud gårds grunn. De har båten liggende i vannkanten om sommeren og drar den opp på land om vinteren. Videre rydder de kratt for utsikt til vannet, og ønsker å fortsette med det også i fremtiden. Foreslår endring i grensa slik at noe av arealet nærmest hytta tas ut av verneforslaget. Grunneier Asle Løchsen påpeker at verneforslaget i Fekjærvika inkluderer hageareal hos dem og naboene. Foreslår at tomtegrensa brukes som vernegrense, og ønsker å holde vegetasjonen nede i vika og på kanalkantene.

Landbruk Grunneiere Ole Petter og Hans Gomnæs mener at beitemarker ikke må innlemmes i verneområdet, da det er en mangelvare i området. Skogsdriften deres er skånsom, og de krever å fortsatt kunne drifte skogen. Hole kommune mener drivverdig skog ikke bør tas inn i verneområdet. I så fall bør det være klare regler for erstatning.

42 Grunneier Torbjørn Gjermundbo og Marie Berg Gjermundbo mener at beitemarka på Berg gård må betraktes som dyrka mark og bør tas ut av verneplanen. Grensa bør gå i vannkanten. Det er viktig å bevare område for matproduksjon. På beitet må de kunne bruke kunstgjødsel og vedlikeholde vanningsanlegg og dreneringsgrøfter, helst uten søknad. Ved vern vil området sannsynligvis bli gjengrodd, og en mister muligheten for vedhogst. Ønsker å kunne frakte båt med traktor over beitet ned til vannkanten. Uttale fra samtlige grunneiere i Sælabonn: Landbruket er en presset næring, og dersom husdyrdriften må legges ned, er det et stort tap for landskap og miljø. Skogsdriften er skånsom mot flora og fauna. Området må kunne benyttes til beitemark uavhengig av om det beites nå. Grunneier Christian Ullern ønsker å rydde kratt på vestsiden av Ullerntangen. På grunn av vasspest og lignende er det stadig behov for å rengjøre sugeventilen på vanningsanlegget. Ullern ønsker å sette ut en leider langs vannledningen, ca 6 meter for å komme lettere til og renske silen. Grunneier John Fekjær har behov for å mudre vanningskanal for jordbruksdriften. Ønsker at strandarealene kan brukes til beite for storfe. Grunneiere Anders og Inger Bye har et skogstykke på Roligheten der det ikke er veiforbindelse, og de ønsker mulighet for å frakte tømmer og annet utstyr over isen uten å måtte søke. Vanskelige isforhold gjør at det er vanskelig å beregne tidspunkt for kjøring. Foreslår at vernegrensa går i høyeste regulerte vannstand. De har to båtplasser i Rolighet og ønsker at det blir registrert. Der er også innmarksbeite som blir gjødslet hvert år. For å ha et samlingssted, ønsker de å få en registrert bålplass. Innerst i Sælabonn er det drivverdig furuskog som må holdes utenfor verneområdet. De ønsker å kunne skjøtte vegetasjonen for å stanse gjengroingen. Bye påpeker at det i Sælabonn er liten menneskelig aktivitet og lite båttrafikk og ikke noe tyder på at det er noen trusler mot vegetasjon og fugleliv. Vern har derfor ingen hensikt.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. Mange er opptatt av at det må være generelt tillatt å bruke og vedlikeholde brygge, kanaler inn til bryggene og rennekantene langs kanalene. Det vises til uttalelse fra Hole kommune, fellesuttale fra alle grunneiere i Sælabonn, grunneiere i Svarstadvika/Nøstredt, Svendsrud Vel bryggeforening, Sissel og Lars Lander Dæhli, Kurt Wand, Ole Moe. Innspill fra samtlige grunneiere i området Sælabonn: Reguleringstiltak har ført til sterk gjengroing, og beboerne er redde for at verneplanen skal forsterke denne prosessen. Kanalene inn til brygger og båtplasser har ikke redusert de grunne våtmarkene slik det beskrives i høringsforslaget, men tvert imot bidratt til å øke den. Bruk av kanalene og tilgangen til fjorden er av meget stor betydning for innbyggerne, og en beslaglegging av disse vil forsterke følelsen av overgrep. Alle båtplassene ved Svendsrudbrygga er opptatt, og det er stort press på de få tilgjengelige båtplassene i området. Kanalene er derfor viktige for å komme inn til egen brygge med båtene. Grunneierne ønsker primært ikke at området vernes. Dersom vern gjennomføres, har de følgende krav: Hogst og skjøtsel av skog og vedlikehold av kanaler og bryggeanlegg må kunne utføres av grunneier uten foregående søknad. Vernebestemmelsene må vurderes hvert 10. år. Kostnader må bli dekket, og forringelse av tomteverdi pga endret utsyn til fjorden må kompenseres. Svendsrud Vel bryggeforening understreker verdien av brygga og mener det er viktig at driften av anlegget blir så enkel som mulig. Grunneiere i Svarstadvika/Nøstret mener det må være mulig å kunne holde vegetasjonen nede for å beholde utsikt mot fjorden. Det må også fortsatt kunne mudres i båthavna og båtrenna for å opprettholde nåværende bruk. Påpeker at tegnforklaring på kartet og teksten i verneplanen ikke stemmer overens vedrørende bruk av motorbåt. Opplag av båter må være tillatt ved eksisterende båthavn. De er positive til verneplanen og mener eksisterende bruk har bygget opp under verneverdiene.

43 Grunneier Svein Bye Woldstad mener det er svært viktig at strandområdet i Sælabonn blir skjøttet slik at det ikke gror igjen. Han mener at vern vil gjøre at eiendommenes verdi vil synke betraktelig fordi utsikten forsvinner og tilgangen til fjorden begrenses.

Båtbruk og annen motorferdsel Hole kommune foreslår at sonene med motorferdselsforbud i Tyrifjorden tas ut. Svendsrud Vel bryggeforening mener det er viktig at motorferdsel ned til brygga er tillatt. Forslag til ny § 5 pkt 3: ”I sone A som er avmerket på vernekartet, er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste og i forbindelse med lovlig fiske i gruntvannsområdene i Svendsrudvika,..” Derav følger at ferdselen i resten av verneområdet er tillatt med de begrensinger som er gitt i de øvrige punktene i § 5. Utskifting av bryggekonstruksjonen innenfor nåværende omfang bør kunne gjøres uten dispensasjon. Terje Steinsæther, Kjell Sundøen påpeker at formuleringen i § 5 nr 3 kan tolkes som at kun grunneier eller personer med brygge eller båtfeste har rett til å fiske i det aktuelle området. Dette bør endres. En privatisering av fiskerett i verneplanen kan ikke aksepteres. Både garnfiske etter brasme og krepsefiske foregår i disse områdene. Terje Steinsæther mener forbud mot bruk av modellfly på isen virker meningsløst i forhold til verneformålet. Svendsrud barnehage påpeker hvor viktig arbeidet med barn og båtliv er, og de håper tilbudet kan fortsette selv om området blir vernet. Grunneier Ivar Lilleløkken har hytte ved Nøsteret og lurer på hvordan verneplanen påvirker muligheten for å kjøre båt.

Friluftsliv, jakt og fiske Hole kommune mener det bør vurderes om Sandstranda skal kunne opparbeides til rekreasjon. Svendsrud Vel bryggeforening ønsker å beholde badeflåte med stupetårn i Sone A.

Sentrale høringsuttalelser Ingen.

Fylkesmannens kommentar Generelt Fylkesmannen ser at de forholdene grunneierne i Sælabonn påpeker har blitt feil i beskrivelsen i høringsutkastet. I dette området er det mindre inngrep og tekniske installasjoner enn det stort sett er ellers langs Tyrifjorden. Men lokalt har området vært i utstrakt bruk, og dette burde kommet bedre frem.

Avgrensing Dette er et viktig beiteområde for fugl vår og høst, og samlingssted for svaner om høsten etter at isen har lagt seg på Steinsfjorden. De viktigste områdene er vikene i Sælabonn og Fekjærvika/Evja, men det er også en del fugl i Storøysundet. Området kvalifiserer for vern som naturreservat, det er ikke bare et fugleområde, men en viktig naturtype som er forholdsvis lite påvirket. På Storøya er det inkludert landareal i to viker, kun siv og krattvegetasjon. Fylkesmannen tilrår at Storøysundet samt strandlinje på Storøya tas med. Store deler av verneforslaget har grense som følger vannlinjen. Fylkesmannen ønsker å ha med noe kantsone der det er mulig, og i Sælabonn ligger det til rette for å inkludere en kantsone fordi det er

44 forholdsvis lite tekniske inngrep i strandsonen. Fylkesmannen mener likevel det kan tas ut noe areal nær boliger eller der området er svært brukspreget. Det foreslås å ta ut skogarealer innerst i Sælabonn som er preget av bruk og tilrettelegging. Vierkratt og sump inkluderes i verneforslaget, også kanaler og kanalkanter. Bryggene og kanalene stikker langt ut i fjorden og det er ikke ønskelig å ta disse ut av verneforslaget, heller ikke arealet rundt fellesbrygga. Forskrift og forvaltningsplan kan åpne for bruk, vedlikehold og skjøtsel av kanaler og rennekanter. Fylkesmannen har vurdert flere konkrete forslag om å ta ut areal nær bolighus og fritidshus i Svarstadvika, Sælabonn og Fekjærvika, og strandareal i Fekjærvika og på Sundland på Storøya. Det ligger flere bolighus og fritidsboliger ved stranda, nær foreslått vernegrense. Fylkesmannen mener at foreslått grense i hovedsak ikke vil være til noen stor ulempe. Det er gruntvannsområde utenfor vikene lengst øst i Fekjærvika, og Fylkesmannen anser dette arealet som en naturlig del av verneforslaget. Rødlistede plantearter og fuglearter har tilhold i Fekjærvika. Vernegrensa er foreslått i vannkanten, og det gir trolig ikke store ulemper for eiendommen. På Storøya er det stor aktivitet og mange fritidsboliger på den andre siden av øya og inne på land. Fylkesmannen mener det bør holdes mer urørt på utsiden, og tilrår at foreslått grense beholdes. Ved fritidsbolig hos Løchsen i Fekjærvika tilrår Fylkesmannen en mindre justering for å ta ut innegjerdet hageareal med plen.

Landbruk Se kommentarer under forskrifter generelt angående beite, vanningsanlegg og grøfteanlegg, skogsdrift og leider for rensing av vanningsanlegg. Beitemarka ved Berg er en viktig bekkasin-lokalitet i våtmarkssystemet. Fylkesmannen ønsker å inkludere den delen av beiteområdet som ligger nærmest vannet, men er enig i at grensa kan flyttes nedenfor den tørre bakken på Berg. Vernegrensa vil da gå innerst i kanalen, og transport av båt ned til fjorden vil kunne foregå utenfor verneområdet. Ved Roligheten er Evangelieholmen inkludert, og noen dekar landareal som brukes til beite. Fylkesmannen mener vern er forenlig med dagens bruk og tilrår å holde på grensa fra høringen. I verneforslaget er det inkludert svært lite produktiv skog. Skog i tilknytning til våtmarker har en verdi særlig for hullrugende fugler og andre arter som er knyttet til kantvegetasjon. Store gamle trær er viktige for dette formålet, derfor er noen mindre arealer med stor skog også inkludert i de nye forslagene. Ordinær skogsdrift vurderes ikke som aktuelt. Fylkesmannen foreslår nytt punkt i forskriften, § 6: Bestemmelsene er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel på isen og på frossen eller snødekt mark i forbindelse med skogsdrift på Rolighet eller på øyene i fjorden.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. Se kommentarer under forskrifter generelt angående brygger og båtopplag, kanaler, vegetasjonsrydding. Forskriftene åpner for å rydde 2 dekar rundt bygninger i Nordre Tyrifjorden NR. Det er ikke tatt inn i forskriften for Storøysundet/Sælabonn, men her er det bolighus og fritidshus nær grensa. Fylkesmannen tilrår derfor at samme punkt tas inn i forskriften for Storøysundet/Sælabonn.

Båtbruk og annen motorferdsel Fylkesmannen foreslår at forskriften § 5 nr. 3 omskrives i tråd med forslaget fra Svendsrud Vel bryggeforening for at teksten skal være mer presis. I Sælabonn og vikene rundt Bjørketangen er det grunt og lite båttrafikk. Av hensyn til fuglelivet mener Fylkesmannen det er riktig å fastholde motorferdselsforbud her. Fuglelivet i disse områdene er knyttet til både trekk- og hekketidene, og forbudet bør derfor ikke tidsbegrenses kun til hekketiden. Det er gjort unntak for ferdsel i forbindelse med lovlig fiske, og for grunneiere og andre som har godkjent

45 båtbrygge eller båtplass, se under forskrifter generelt. Svendsrud barnehage sin satsing på båtliv og naturopplevelser anser Fylkesmannen som en svært positiv bruk av fjorden, og et viktig bidrag til å spre kunnskap og holdninger for å ta vare på naturverdiene.

Friluftsliv, jakt og fiske Forvaltningsplanen skal vurdere mulighet for bålplasser og kartfeste disse. I sone A er motorferdsel regulert, men ikke annen ferdsel. Eksisterende stupetårn kan derfor beholdes og benyttes. Fylkesmannen foreslår at muligheten for å rydde og preparere skiløyper tas inn i forskriften, § 7.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

§ 4 nr. 7: Ryddesonen langs dyrka mark økes til 5 meter.

Nytt punkt § 4 nr. 8: Bestemmelsene er ikke til hinder for: Bruk og vedlikehold av bygninger. Rydding av vegetasjon inntil 2 dekar rundt bygningen.

Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. Endring for å gjøre teksten med presis i § 5 nr 4: I sone A som er avmerket på kartet er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre…

Nytt punkt § 6 nr. 6: Nødvendig motorferdsel på isen og på frossen eller snødekt mark i forbindelse med skogsdrift på Rolighet eller på øyene i fjorden. (Var tidligere søknadspliktig, § 7 nr. 9)

Tilføyelse i § 7 nr. 8: Rydding, merking og tilrettelegging av stier og skiløyper samt preparering av skiløyper i henhold til forvaltningsplanen

Nytt punkt 7 nr. 9: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket.

Tilføyelse i § 7 nr. 10; mulighet for motorferdsel i f.m. etablering av nye vanningsanlegg eller grøfteanlegg.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Storøysundet - Sælabonn vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over.

Direktoratets tilrådning Når det gjelder rydding rundt eksisterende boliger og fritidsboliger, må det presiseres at dette er arealer som ligger i umiddelbar nærhet til slike bygninger.

Fylkesmannen tilrår bl.a. å åpne for motorferdsel i forbindelse med fiske i områdene med motorferdselforbud. DN vil ikke støtte Fylkesmannens tilrådning på dette punktet og viser til våre kommentarer i kap. 9.

Det vises til DNs kommentarer innledningsvis om de generelle forholdene og forskrifter. Direktoratet stiller seg for øvrig bak vurderingene som Fylkesmannen har gjort.

46 DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen mindre endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Storøysundet - Sælabonn som naturreservat.

47 Nr 3. Steinsfjorden biotopvernområde, Ringerike og Hole kommune

Steinsfjorden er den nordøstlige armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden ligger på samme vannstandsnivå som Tyrifjorden, og det er liten vannutskifting på grunn av veifyllingen over Kroksund. Som følge av kalkrik berggrunn og tilførsel av næringsstoffer fra landbruk og bebyggelse er Steinsfjorden eutrof til mesotrof. Fjorden er omgitt av landbruk, tettsteder og veger, og i sommerhalvåret er det et yrende båtliv på fjorden. Verneforslaget inkluderer flere øyer; Østbråtaskjæret, Suserudskjæret, Gåsa og Bøtet, Maurøya, samt Småøyene. Verneforslaget inkluderer videre de grunne områdene i en stripe langs den vestlige og nordlige kanten av fjorden, og et mindre areal i sørøst som er adskilt fra resten. Til sammen utgjør dette 3 794 dekar, hvorav ca. 12 dekar er landareal.

Fylkesmannen sendte på høring et todelt forslag der det ble foreslått biotopvern på en rekke holmer; Østbråtaskjæret, Suserudskjæret, Gåsa og Bøtet, Maurøya, samt Småøyene. I tillegg ble det hørt på et biotopvern i Steinsfjorden. Flere av de foreslåtte holmene ligger innenfor det foreslåtte Steinsfjorden biotopvernområde.

Fylkesmannen har tilrådt at hekkeholmene vernes som separate biotopvernområder, mens beslutning vedr. biotopvernområdet i Steinsfjorden tilrådes utsatt i påvente av kommunedelplan for Steinsfjorden, slik at et vern av Fylkesmannens forslag til Steinsfjorden biotopvernområde ikke bør vedtas før 1. juli 2013.

Østbråtaskjæret ligger nordvest i Steinsfjorden ved Skjørvoll. Det er en liten holme som ligger nær land. Biotopvernområdet dekker skjæret og en sone på 50 m rundt, mot fastlandet bare 25 meter. Holmen er lite brukt til friluftsliv, men på fastlandet innenfor er det flere hytter, badeliv og båtliv.

Suserudskjæret er et flatt, snaut skjær på vestsiden av Steinsfjorden, rett sør for Skjørvoll på grensa mellom Ringerike og Hole. Holmen er lite brukt til friluftsliv, men ligger nær flere hytter på fastlandet. Biotopvernområdet dekker skjæret og en sone på 50 m rundt, mot fastlandet i nord og vest går grense for verneområdet midt i sundet.

Gåsa og Bøtet er to øyer som ligger på østsiden av Steinsfjorden, utenfor Elviktangen. Biotopvernområdet dekker holmene og en sone på 50 m rundt. Sør for Gåsa går grense for verneområdet midt i sundet mot fastlandet. Øyene er lite brukt til friluftsliv, men noe besøkt av fiskere.

Maurøya ligger på vestsiden av Steinsfjorden, mellom Loretangen og Herøya. Dette er den største øya i Tyrifjordplanen som foreslås som biotopvernområde for hekkende fugl. Verneforslaget dekker Maurøya samt Terneskjæret og Måkeskjæret som ligger ved Herøya, og en sone på 50 m rundt øyene. Mellom Maurøya og de to skjærene er det avsatt en farled for båter. Maurøya er noe brukt til friluftsliv.

Småøyene er ei øygruppe vest i Steinsfjorden utenfor Steinsåsen. Den består av Nordre Småøya, Småøyskjæret, Vestre og Østre Småøya, Steintangen og Tjvholmen. Øyene er noe benyttet til friluftsliv. Biotopvernområdet dekker Småøyene og Tjuvholmen og en sone på 50 m rundt holmene.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med biotopvernområdet er å: Bevare et område som har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde i form av nærings- og oppholdsområde for knoppsvane, sangsvane, toppand, stokkand, brunnakke, krikkand og sothøne, og som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland, tjeld, knoppsvane, dverglo, gråmåke og sildemåke.

Biotopvernområdet består av grunne, næringsrike vannarealer og sumpmarker som er viktige for rastende våtmarksfugl, i tillegg til øyer, holmer og skjær samt sjøområdet rundt disse.

48 Fjorden har svært rike forekomster av vannvegetasjon, og huser Norges største og viktigste forekomst av edelkreps. Steinsfjorden er svært mye benyttet av våtmarksfugler gjennom hele den isfrie delen av året. Årsaken er at den grunne og næringsrike innsjøen gir mye næring for mange andefugler. I tillegg er det de fleste år hekkekolonier av måker og terner på holmer og skjær.

Østbråtaskjæret er en viktig hekkeplass. Nesten årlig er det hekking av hettemåke, opptil 175 par. Makrellterne har hekket en rekke år, opp til 19 par. Også stokkand, siland, toppand, fiskemåke, gråmåke, kanadagås, knoppsvane og tjeld er registrert hekkende. Suserudskjæret er et flomutsatt skjær, men viktig som hekkelokalitet for en rekke fuglearter. Hettemåke hekker her og det har vært registrert opp til 90 par. Makrellterne hekket flere år, opp til 2 par. Også dverglo, fiskemåke, knoppsvane og kanadagås er registrert hekkende. På Gåsa har det vært noe hekking av fiskemåke, og det er registrert hekking av stokkand, toppand, kanadagås og gråmåke. På Bøtet har hettemåke hekket en rekke år, mer enn 400 par på det meste. Makrellterne hekket flere år, opp til 11 par. Det er også registrert hekking av fiskemåke, knoppsvane, kanadagås, toppand, gråmåke og tjeld. Skjæret er noe flomutsatt. Maurøya har kalkholdig grunn med interessant og kalkkrevende vegetasjon. Øya er en viktig hekkelokalitet. Hettemåke har hekket i en årrekke, stadig flere par. Makrellterne hekket i flere år, opp til 27 par. Også toppand, stokkand, knoppsvane, gråmåke, tjeld og fiskemåke hekker. Dette har vært den viktigste hekkeholmen i Steinsfjorden de siste årene. På Småøyene har hettemåke hekket en rekke år, opp til 215 par. Makrellterne hekket enkelte år, opp til 3 par. Også fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, knoppsvane, kanadagås, stokkand og siland er registrert hekkende. Tjeld har forsøkt å hekke. Kalkkrevende vegetasjon og en del interessante arter. Nordre Småøya er flomutsatt. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus Hole kommune: Ved Sundvollen er landarealet LNF-område samt et areal regulert til friluftsområde. Noen av øyene i fjorden er friområde, andre er LNF-område. Innerst i Vik er det vegareal langs fjorden, videre nordover er det park/turveg og nåværende og fremtidig boligområde. Øvrige områder er LNF-område. Ringerike kommune: Alt er LNF-område med unntak av Åsatangen der det er et nåværende friområde.

Inngrepstatus Tettstedene Sundvollen, Vik og Åsa ligger nær inntil Steinsfjorden. Langs stranda er det ellers en blanding av bolighus, fritidsboliger og noe landbruk. Det er mange private brygger, båtplasser og båtbøyer langs stranda, og det er fellesbrygger ved Vik og på Åsa. Ved Høyenhallstranda er det opparbeidet badeplass og båtutsettingsplass, og det er badeplass på Åsatangen og Grantopp ved Åsa. Ved Sundvollen er det et tilrettelagt friluftsområde.

Lokale høringsuttalelser

Forholdet til kommunedelplan for Steinsfjorden Ringerike og Hole kommune mener at et vedtak om vern i Steinsfjorden må utsettes til avklaring av kommunedelplanen, juni 2013. Buskerud Bondelag støtter kommunedelplanen for Steinsfjorden som et alternativ til vern og ber Fylkesmannen om å gjøre det samme. Grunneiere Ingrid og Frederik Skarstein mener at kommunedelplan for Steinsfjorden bør utarbeides parallelt med verneplanen. Fjorden er sterkt menneskepåvirket og bør være gjenstand for en helhetlig planlegging. 49 Generelt, avgrensning Hole kommune påpeker at grensen ved Sundvollstranda må endres slik at utvikling av stranda skal kunne skje i samsvar med vedtatt kommuneplan. De har ønsker om å utvikle området for eksempel med badestrand. Norsk Ornitologisk Forening mener det er viktig med vern etter naturmangfoldloven i Steinsfjorden, som er en svært viktig del av våtmarkssystemet. NOF har liten tillit til at kommunene klarer å ha en god nok forvaltning. I tillegg til forringelser gjennom kommunal forvaltning, er det gjort utallige ulovlige inngrep som kommunene ikke har reagert på. NOF mener det burde vært inkludert større områder i den sørlige delen av Steinsfjorden og ved Vik. Åsa Vel understreker områdets betydning for friluftslivet og ber om at det blir gjort en helhetsvurdering der menneskene ikke kommer dårligere ut enn fuglene. Velet ber om at Grantopp i Åsa unntas fra verneområdet da det er regulert til badeplass og utsettings-sted for båter, og forutsetter at Åsatangen med båtbrygge ligger utenfor. Åsa Vel og flere grunneiere i Åsa mener grensa for verneområdet bør legges i vannkanten og er redde for begrensninger på bruk av eiendommene. Christina Ege, Bjørn og Elsa Sætre Gjulem og Kåre Groven påpeker at det foreslåtte verneområdet går inn i hagene, og de ønsker ikke restriksjoner på bruken. Flere innspill til avgrensning er tatt med under Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. nedenfor.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. Åsa Vel og flere grunneiere i Åsa peker på hvor viktig det er å kunne vedlikeholde kanalene som er benyttet til båtferdsel, og de understreker områdets betydning for rekreasjon og fiske. Grunneier Einar Marstrander går imot Steinsfjorden biotopvernområde. Han påpeker at 80 hytteeiere på Lore har tinglyst båtstørett, og det vil bli behov for småbåthavn hvis vern gir restriksjoner på å ha båt liggende på stranda. Det er viktig at beboere og hytteeiere kan rydde kratt og få utsikt. Uttaler også at åkervanningsanlegget må kunne vedlikeholdes. Einar Marstrander har i ettertid fremsatt ønske om å rydde vegetasjon på Suserudskjæret for å sikre utsikt fra hytter på land.

Sentrale høringsuttalelser Kraftledninger Statnett har en ledning i Åsa som krysser det foreslåtte biotopvernområdet, og to master står på grensa til verneforslaget. Ledningen kan være aktuell for oppgradering og ombygging, og dette kan bli problematisk ved et eventuelt vern.

Fylkesmannens kommentar

Forholdet til kommunedelplan for Steinsfjorden Et vern etter naturmangfoldloven har sin styrke i at vedtaket skal gjelde for svært lang tid, mens et vedtak etter plan- og bygningsloven lettere kan endres. Fylkesmannen har likevel støttet kommunene i å utarbeide en kommunedelplan for Steinsfjorden og Kroksund som tar opp i seg de naturkvalitetene som har kommet frem i verneprosessen. En slik plan kan omfatte også de sterkt påvirkede arealene rundt fjorden, og den kan ta opp viktige tema for befolkningen som friluftsliv og tilrettelegging. Status for kommunedelplanen i november 2011 er at Hole kommune akkurat har meldt oppstart av planarbeid, og planprogram er lagt ut på høring. Ringerike følger litt etter. Fylkesmannen mener at

50 kommunedelplanen kan være et godt alternativ til områdevern. Planprogrammet er et godt utgangspunkt for å kunne sikre naturverdiene, men planen har kommet for kort til at vi kan vurdere hvordan naturverdiene vil bli ivaretatt.

Fylkesmannen oversendte forslag om vern av Steinsfjorden som biotopvernområde, men anbefalte overordna myndigheter å vente med et eventuelt vern av Steinsfjorden til 30. juni 2013. Da skal kommunedelplan for Steinsfjorden være ferdig. Dersom kommunedelplanen ivaretar de naturkvalitetene som har kommet fram i verneprosessen, er det Fylkesmannens anbefaling at områdene, utenom hekkeholmene, i Steinsfjorden blir avløst av kommunedelplanen.

Generelt, avgrensning Ved Sundvollen går den foreslåtte vernegrensa i vannkanten, og Fylkesmannen ser ikke at det er konflikter i forhold til reguleringsbestemmelsene for friluftsområdet. Dette er et område med rikt fugleliv, og Fylkesmannen tilrår at den foreslåtte grensa beholdes. Ved Åsa er noe landareal innenfor takrørbeltet inkludert. Dette er bolignære areal som er preget av bruk og bearbeiding, og Fylkesmannen foreslår å flytte grensa ut til vannlinja. Ved Åsatangen er det friområde tilrettelagt med badeplass og fellesbrygge. Dette arealet kan tas ut ved en mindre grensejustering, uten at vi mister store verneverdier, og Fylkesmannen foreslår en slik endring. Grantopp ligger midt inne i forslaget. Grensa følger vannkanten, så Fylkesmannen mener det ikke vil gi ulemper og tilrår at foreslått grense beholdes. Fylkesmannen er enig i at det er viktige fugleområder i den sørlige delen av Steinsfjorden som ikke er inkludert i verneforslaget. Her er imidlertid brukerinteressene vurdert som så store at området egner seg bedre for forvaltning etter plan- og bygningsloven.

Bebyggelse, brygger, båtplasser, gjengroing Rydding av vegetasjon er søknadspliktig. I Åsa blir kanalene i hovedsak ryddet manuelt uten behov for oppmudring. Det kan gis flerårige tillatelser til slik rydding. Ved Lore er grensa foreslått i vannkanten, og båter som er trukket opp på land er utenfor verneforslaget. Det er ikke forbud mot båtopplag i forslaget til forskrift for Steinsfjorden. Ved en feil er det likevel tatt inn unntak for båtopplag på egen eiendom i § 4, og Fylkesmannen anbefaler å ta dette punktet ut. Åkervanningsanlegg; se under forskrifter generelt, kap 9.7. For holmene som ligger innenfor det foreslåtte verneområdet har Fylkesmannen foreslått en forskriftsendring som gjør at det er mulig å søke om vegetasjonsrydding. Fylkesmannen har også foreslått at det åpnes for jakt innenfor de delområdene som omfatter hekkeholmene (se kap. 9).

Kraftledninger Statnetts ledning går over det foreslåtte verneområdet, med master like utenfor grensa. Fylkesmannen mener at foreslått forskrift gir Statnett nødvendig handlingsrom.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

§ 3 nr. 2 omskrives til: Bruk av skytevåpen er kun tillatt på islagte områder.

Nytt punkt § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven på hekkeholmene i delområdene Gåsa og Bøtet samt for Småøyene.”

51 § 4 nr. 6 tas ut: Opplag av båt på egen eiendom eller i henhold til tinglyst båtrett. Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt.

Nye punkt i § 7: 2. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til vegetasjonsrydding på hekkeholmene. 11. Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. 12. Etablering av varmepumpe til fjorden. 13. Etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer. 14. Motorferdsel for punktene § 7 nr 11, 12 og 13.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Steinsfjorden vernes som biotopvernområde, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg. Fylkesmannen har tilrådt at samtlige foreslåtte hekkeholmer vernes som biotopvernområder.

Direktoratets tilrådning Direktoratet har i etterkant av tilrådningen fra Fylkesmannen vurdert at det vil være hensiktsmessig å se på vern i Steinsfjorden som ett samlet verneområde og ikke en rekke separate verneområder. Direktoratets primære anbefaling er derfor at Steinsfjorden biotopvernområde inkluderer samtlige holmer som er foreslått som biotopvernområder i Steinsfjorden. Det vil si at vi får en forskrift gjeldende for alle områder. Subsidiært tilrår DN at de foreslåtte hekkeholmene vernes som biotopvernområder slik de er foreslått i Fylkesmannens tilrådning, men med justeringer i forskrifter jf DNs generelle kommentarer.

Områdene i Steinsfjorden som foreslås vernet som biotopvernområde er viktig som rasteområder og områder for næringssøk. I tillegg er det fem delområder som er viktige hekkelokaliteter. Dette er Østbråtaskjæret, Suserudskjæret, Gåsa og Bøtet, Maurøya, samt Småøyene. Etter Direktoratets syn er det sammenfallende interesser i verneformålet for alle delområdene som ligger i Steinsfjorden, unntatt Steinsvika. Direktoratet har derfor foreslått en løsning der samtlige foreslåtte biotopvernområder inkluderes i et større biotopvernområde. Dette er en mer hensiktsmessig løsning med tanke på bruken av området for publikum, samt at dette gir en enklere forvaltning i og med at man bare har en forskrift for samtlige områder.

Bakgrunnen for å åpne for bruk av skytevåpen på islagte områder framgår ikke av tilrådningen. Fylkesmannen har i ettertid opplyst at motivasjonen er å unngå at det jaktes i områdene bortsett fra i perioden når det er islagt. Etter DNs vurdering kan en slik bestemmelse virke unødvendig, i og med at fugl og evt. annet vilt vil trekke bort fra islagte områder. Vi vil derfor ikke tilrå at det åpnes for jakt i områdene bortsett fra hekkeholmene Gåsa og Bøtet, samt Småøyene. De øvrige holmene ligger innenfor området med foreslått jaktforbud.

DN har i de generelle kommentarene i kap 9 kommentert Fylkesmannens forslag om fellesbrygge, og viser til dette. I forskriftens § 7 e) er det videre foreslått at det kan søkes om «mindre oppgradering og utvidelse av eksisterende båtbrygger, båtfester og badeplasser». Direktoratet mener dette vil kunne danne grunnlag for en uønsket utvikling i forhold til verneformålet. Det vil videre være vanskelig å definere hva som skal ligge i begrepene, og foreslår at disse erstattes med «vedlikehold». Tiltak som går ut over vedlikeholdsbegrepet vil måtte omsøkes etter forskriftens § 8 jf nml § 48.

Fylkesmannen anbefaler også at man utsetter vernet av Steinsfjorden i påvente av kommunedelplanen. Dersom denne planen ivaretar de naturkvalitetene som et vern etter naturmangfoldloven er ment å sikre, tilrår Fylkesmannen at verneforslaget trekkes.

52 Arbeidet med kommunedelplanen for Steinsfjorden er startet opp, men foreløpig foreligger det ikke noen konkrete planforslag.

Etter DNs vurdering er det er ikke noen tvil om at Steinsfjorden har store naturverdier og at den uten tvil vil oppfylle kriteriene for biotopvernområde etter naturmangfoldloven. En kommunedelplan innebærer ikke en varig sikring mot en arealdisponering og aktiviteter som kan svekke verneverdiene. Direktoratet vil med bakgrunn i en samlet vurdering derfor tilrå at Steinsfjorden biotopvernområde opprettes, og at samtlige av de foreslåtte biotopvernområdene i Steinsfjorden inkluderes i dette verneområdet.

DN tilrår å slå sammen de foreslåtte hekkeholmene i Steinsfjorden med det foreslåtte Steinsfjorden biotopvernområde.

For øvrig gir DN sin tilslutning til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er utarbeidet ny forskrift etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9. DN tilrår fredning av Steinsfjorden som biotopvernområde.

53 Nr 4. Steinsvika naturreservat, Hole kommune Steinsvika ligger på vestsiden av Steinsfjorden og hører til naturtypen evjer, bukter og viker. Det er ei grunn vik med høy biologisk produksjon og rikt fugleliv. På land er det ytterst fukteng og starrsump, på tørrere arealer har det vokst til med vier- og seljekratt. Disse arealene er tilbakeført til beite de senere år. Landarealene har svært store verneverdier med kulturpåvirket strandeng, vierkratt og hekke- , raste- og beiteområde for en rekke våtmarksfugler. Steinssletta er valgt ut som nasjonalt kulturlandskap, og beiting er en del av skjøtselen. Naturreservatet omfatter både land og vannareal.. Verneforslaget er på ca 300 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et våtmarksområde med særskilt betydning for biologisk mangfold og et svært rikt plante- og dyreliv. Steinsvika har særlig stor betydning som raste- og næringsområde for et stort antall våtmarksfugler. Reservatet omfatter ei grunn og produktiv vik med tilhørende landareal.

Formålet er også å bevare et verdifullt kulturlandskap.

Steinsvika har et stort antall vadere og andre våtmarksfugler som raster under vår- og høsttrekk. I Steinsfjorden er det bare Steinsvika som har gode forhold for vadere, med eksponerte mudderbanke på lav vannstand. Steinsvika er den viktigste enkeltlokaliteten for våtmarksfugler i hele våtmarkssystemet. Strandengene og vier- og seljekrattet på land inn til dyrkamarka er viktige nærings- og hekkelokaliteter for en rekke ulike fuglearter.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus LNF-område der naturvern er dominerende.

Inngrepstatus Det ligger et badehus på vestsiden av Steinsvika med brygge utenfor. På begge sider av vika er det noen båtplasser. Vika er gjerdet inn og benyttes til beite. Det er gravd en kanal fra litt ut i vika og inn til dyrka mark for å få vann inn til pumpehus og vanningsanlegg.

Lokale høringsuttalelser Grense for reservatet og forholdet til Steinssletta kulturlandskap Hole kommune og Steinsvika Utmarkslag og berørte grunneiere anbefaler at verneforslaget reduseres slik at det ikke kommer i konflikt med Steinssletta kulturlandskap. Der er det gjort skriftlig avtale med grunneierne om forvaltningen. De mener området er godt nok sikret og vil aldri bli nedbygd, men dersom et sterkere vern er ønsket, kan det gjøres avtale med den enkelte grunneier. Naturvernforbundet i Buskerud mener at det foreslåtte naturreservatet i Steinsvika bør utvides, selv om deler av området nå er tatt i bruk som beite. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) påpeker at Steinsvika er den viktigste vannfugllokaliteten i Tyrifjorden-området. NOF mener det er uheldig at store deler av landarealet i Steinsvika utelatt, ønsker ikke at det unike området deles opp i to små forvaltningsenheter. De anbefaler at det tas med areal helt nord til jordekanten. De mener det bør tas med vannareal sør til Småøyene. Steinsvika Utmarkslag foreslår at arealet sør for kalkovnstangen på vestsiden av vika tas ut. Denne vika brukes ikke til hekking, men det er mye menneskelig aktivitet og tilrettelegging.

54 Avgrensing Ingrid og Frederik Skarstein og Katrine og Alf Næstvold er grunneiere helt sør i Steinsvika NR. De er positive til vern, men foreslår å flytte grensa for Steinsvika NR 100 m nordover slik at vika deres kommer utenfor reservatet, og blir liggende i biotopvernområdet. Der har de båthus og brygge, og etablerer skøytebane om vinteren ved bruk av traktor.

Landbruk, båtbruk og jakt Steinsvika Utmarkslag, Harald Hurum og Helge Bihli er opptatt av å kunne vedlikeholde kanalen inn til vanningsanlegget. Mudring bør være tillatt uten søknad, eventuelt må en søknadsbehandling ikke ta for lang tid, for eksempel maks 14 dager. Harald Hurum og Helge Bihli ønsker også å kunne vedlikeholde gjerder og renske grøfteløp og uten søknad eller meldeplikt. De understreker at det må være lov å bruke eksisterende båtplass, og ønsker mulighet for å kjøre båten ned til vannet med traktor og henger over beitearealet. Steinsvika Utmarkslag mener det må kunne jaktes på kanadagås etter søknad, dette er ingen trussel mot verneverdiene. Siden arealet er så lite, mener Norsk Ornitologisk Forening at jaktforbud er helt nødvendig. Det bør også etableres en jaktfri sone utenfor reservatet. Båttrafikken inn i vika er forstyrrende for fuglelivet, det er særlig noe forstyrrelse i f.m. forbindelse med fiske.

Sentrale høringsuttalelser Ingen.

Fylkesmannens kommentar Grense for reservatet og forholdet til Steinssletta kulturlandskap Steinsvika (både vann- og landområdene) er et av de viktigste enkeltområdene i verneplanen. Det er en grunn og næringsrik vik med et stort sumpområde innenfor, som gir næring for en rekke ender, svaner, gjess, vadere, dykkere og riksefugler. Steinsvika er den lokaliteten med størst mangfold av våtmarksfugler i hele våtmarkssystemet. En rekke rødlistede fuglearter benytter området til hekking eller næringssøk. Fugletellingene viser at et svært høyt antall fugl benytter området i forhold til vikas beskjedne areal.

Steinsvika ligger inn mot Steinssletta, som er utvalgt som nasjonalt kulturlandskap. Her er det fastsatt bestemmelser med målsetting å bevare og fremme kulturlandskapet, og det er inngått avtaler med grunneierne om forvaltningen.

Fylkesmannen ser ikke noen stor konflikt mellom de to forvaltningsregimene, men ønsker likevel ikke å ha overlappende areal med to ulike hovedformål. Fylkesmannen tilrår at vernegrensa legges slik at den går i vannlinjen. Da vil vannarealet vernes som naturreservat, mens landarealet forvaltes som kulturlandskap. I vurderingen er det lagt avgjørende vekt på at arealet i dag er en del av et statlig utvalgt kulturlandskap. Dette gir en trygghet også for forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Fylkesmannen mener derfor at de viktige biologiske verdiene kan ivaretas gjennom kulturlandskapsprosjektet. Landbruks- og matdepartementet ønsker i kulturlandskapsprosjektet å gjenskape raste-, beite- og hekkeplasser for fugl knyttet til strandeng, og dette var en viktig del av begrunnelsen for å velge skjøtsel i Steinsvika som første hovedprosjekt. I Steinsvika er det nå ryddet vegetasjon og gjenopptatt beite etter et opphold siden 1950-åra.

Fylkesmannen forutsetter et nært samarbeid mellom grunneiere, miljøvernforvaltningen og landbruksforvaltningen om skjøtsel og forvaltning av kulturlandskapet i Steinsvika. Det forutsettes også at dagens praksis med registrering av både fugl og vegetasjon videreføres gjennom

55 kulturlandskapsprosjektet. Dette kan gi nyttig kunnskap om ulike fuglearters preferanser med hensyn til vegetasjon og skjøtsel.

Dersom kulturlandskapsprosjektet på et senere tidspunkt skulle avsluttes eller det viser seg at naturverdiene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, vil Fylkesmannen vurdere å anbefale en utvidelse av reservatet.

Avgrensing Vika som er inkludert lengst sørvest i verneforslaget er ikke en naturlig del av våtmarksområdet i Steinsvika, og Fylkesmannen tilrår at grensa flyttes litt nordover slik at den blir liggende utenfor.

Landbruk, båtbruk og jakt Se kap 9.6 for generelle kommentarer til forskriftene vedrørende jakt, fiske, båttrafikk, grøfter og åkervanningsanlegg. Det vil være behov for å mudre også ut i naturreservatet, se under forskrifter generelt. Eksisterende båtplasser kan videreføres. Motorisert ferdsel for frakt av båt ned til vika vil skje på beitet og utenfor det foreslåtte reservatet.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. En del endringer i forskriften foreslås fordi verneforslaget nå kun omfatter vann- og strandarealer. § 1: Hekkeområder tas ut av verneformålet § 3 nr. 4: Teltleir tas ut § 3 nr. 5 tas ut: Teltslagning, plassering av husbåt og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt. § 3 nr. 7 tas ut: Bålbrenning er ikke tillatt, utenom godkjente, merkede bålplasser i ht forvaltningsplan. § 4 nr. 3 endres: Tradisjonell slått tas ut. § 4 nr. 6 tas ut: Fjerning av skog og kratt som er til sjenanse for jordbruket i en sone på 3 meter langs grensen mot dyrket mark. Ny § 5 nr. 3 Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. § 6 nr. 1 endres i forhold til punkt som er tatt ut. § 6 nr. 3 tas ut. § 7 nr. 2 omskrives: Beitetiltak, herunder oppsetting av gjerde etter retningslinjer i forvaltningsplan Ny § 7 nr. 7: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. Gammel § 7 nr. 7 tas ut: Rydding, merking og tilrettelegging av stier i henhold til forvaltningsplanen.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Steinsvika vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Steinsvika med tilhørende landareal er den viktigste lokaliteten for fugl i hele Tyrifjordsystemet. Med bakgrunn i at Steinsletta kulturlandskap grenser ned til Steinsvika, har Fylkesmannen foreslått å harmonisere grensene for å unngå to ulike forvaltningsregimer for området. Dette er etter Fylkesmannens vurdering noe som kompliserer forvaltningen av områdene.

Direktoratet mener at det ikke bør være problematisk at det ligger et verneområde inne i et utvalgt kulturlandskap. Omtrent halvparten av de 22 utvalgte kulturlandskapene overlapper helt eller delvis

56 med eksisterende verneområder. Det er viktig for DN å understreke at det er et felles mål for verneområdet og det utvalgte kulturlandskapet. Som for det utvalgte kulturlandskapet, er det også ut fra verneinteressene ønskelig at området skjøttes, blant annet ved at det beites i området. For å ivareta dette området i et langsiktig perspektiv, mener DN at et vern etter naturmangfoldloven gir den beste sikringen, uavhengig av ordningen med utvalgte kulturlandskap. En avtale som er tidsbegrenset og som er avhengig av grunneiers ønske om å være part i dette, er etter DNs syn for usikkert, og gir heller ikke noe formelt vern mot utbyggingsinteresser av ulikt slag.

For å understreke betydningen av kulturlandskapsverdiene i området er dette også tatt med i formålsbestemmelsen for området.

Ved et vern vil grunneier ha fortrinn til å gjennomføre skjøtselstiltak på lik linje som gjennom ordningen med utvalgte kulturlandskap (jf. naturmangfoldlovens § 47). Ved et vern vil en videre ha hjemmel i naturmangfoldloven til å gjennomføre skjøtsel, også dersom grunneier i et utvalgt kulturlandskap ikke ønsker å være part i ordningen.

DN mener derfor at det ikke er ønskelig å endre grensen slik Fylkesmannen foreslår. Det betyr også at en del av forskriftsendringene som Fylkesmannen har foreslått må endres. DN er imidlertid enig med Fylkesmannens forslag til en mindre endring av grense i sør-vest.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform.

DN er uenig i fylkesmannens forslag til endring i avgrensning, og DN tilrår avgrensning som omtalt over.

Det er foretatt noen mindre endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Steinsvika som naturreservat.

57 Nr 5. Søndre Tyrifjorden naturreservat, Modum og Ringerike kommune Dette verneforslaget omfatter de grunne delene sørvest i Tyrifjorden, fra Nakkerud helt sør i Ringerike og nesten sør til Vikersund i Modum. Fuglelivet i den sørvestlige delen av Tyrifjorden og Bergsjø har vært fredet siden 1954. Verneforslaget for Søndre Tyrifjorden omfatter den nordligste delen av dette fredningsområdet, og inkluderer i tillegg de grunne arealene videre nordover til Nakkerud. Verneforslaget er på ca 5 825 dekar, det alt overveiende er vannareal. På land er det på vestsiden inkludert to viker ved Nakkerud og et sumpområde i Henovika. På østsiden er Kråkeholmen mellom Brekke og Askjum inkludert.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et stort våtmarksområde av stor økologisk betydning for plante- og dyreliv. Søndre Tyrifjorden er særlig viktig som trekk- og overvintringsområde for våtmarksfugler. Reservatet består hovedsakelig av vannareal, og de store, produktive gruntvannsarealene med mudderbanker, evjer, bukter og viker har særlig verdi for fuglelivet.

De store og grunne våtmarkene i sørvestre del av Tyrifjorden er viktige næringsområder for et stort antall våtmarksfugler i store deler av året. Det er viktige beiteområder for andefugler gjennom hele den isfrie delen av året, og på lav vannstand er mudderbankene viktige rasteområder for vadere under trekket. I mars-april er det ofte lav vannstand, før vårflommen setter inn, og dette faller sammen med vårtrekket for bl.a. vadere.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet langs stranda i Modum kommune er LNFR-område. I Ringerike kommune er deler av stranda på Nakkerud friområde, resten er LNF-område.

Inngrepstatus Sørvestre del av Tyrifjorden er omkranset av landbruk. Få steder går dyrka mark helt ned til vannet, men det er flere vanningsanlegg i strandkanten. Mange bolighus og fritidshus har egen brygge eller båtfeste. Det er lagt til rette for friluftsliv og badeliv flere steder langs vannet, og det er flere båtbrygger og båtutsettingsramper, både kommunale og private.

Lokale høringsuttalelser Generelt og avgrensing Flere av grunneiere langs Søndre Tyrifjorden mener at området ikke kvalifiserer for vern som naturreservat, og foreslår eventuelt biotopvernområde. Modum kommune mener at siden avgrensingen for det meste følger vannlinjen, bør landarealene som inkluderes bli tydelig merket i terrenget. Ved Fure i nordøst går foreslått verneområde lenger nord enn det eksisterende fuglefredningsområdet. Her er det ikke gruntvannsområde, og verneverdiene er marginale, kommunen foreslår at dette området tas ut. Påpeker at mange punkt i forskriften gjelder kun landbaserte forhold. Dette bør presiseres i forskriften. Reglene for båndtvang bør samordnes med kommunens bestemmelser. Grunneierne Knut og Gro Rundbråten og Kjetil og Lisbeth Altern mener nordre del av Furetangen ikke har den verneverdi som beskrives i formålet med fredningen, ønsker at området tas ut av verneplanen.

Bruk av strandarealene

58 Grunneiere Gustav Redalen, Torbjørn Halveg og Knut Bjerke ønsker å kunne fortsette dagens bruk av strandarealene med vanninntak, båtplasser, badeplass, krattfjerning og annen skjøtsel. Grunneiere Margaret Hovland og Pål Krogstad er kritiske til vern som naturreservat, den strengeste verneformen. De har en landbrukseiendom og er avhengige av Tyrifjorden til drikkevann, vanninntak med pumpehus for vann til dyra som trenger daglig ettersyn og vedlikehold. Det påpekes at sauebeite i strandsonen er viktig for å opprettholde kulturlandskapet. Det vises også til kurs og samlinger for barn og ungdom, som opplæring i bruk av båt, kajakkpadling, orientering og telting. Her har de også brygge og båtfeste. Dette tenkes utvidet i fremtiden. Det er planer om jordvarme fra fjorden. De er redd de ikke vil kunne fortsettes disse aktivitetene etter et vern og ber om at området ved Bånnberget tas ut av planen. Grunneier Pål Fadum er skeptisk til vern da vernede områder ofte gror igjen eller forsøples. Påpeker at menneskelig aktivitet i/på fjorden er helsebringende og at strandsonen må ivaretas av brukere/grunneiere. Viktige punkter for egen eiendom som må tas hensyn til: Dyrka mark ned mot fjorden, drensgrøfter som må vedlikeholdes, vannforsyning med pumpehus og rørledning, vanningsanlegg med kanal, rydding av kantsoner for utsikt, beite i kantsonen, båtfester, drift av skogen, badeplass. Grunneier Svein Amund Gulsvik oppfatter at planen ikke kommer i konflikt med tradisjonell utnyttelse av eiendommen mht. utnyttelse av båtstø med båtrenne, uttak av vann til landbruksvanning og vedlikehold av anlegget og hestebeite langs stranda. Mener at måker har kommet i større grad de senere år, og håper verneplanen kan bidra til å opprettholde det opprinnelige dyrelivet. Grunneiere Kari og Bjørn Ødegård er opptatt av at det må tas hensyn til beite, vanningsanlegg, drenering og båtplasser. De påpeker at de som husdyrbrukere må ha mulighet til å sette ut vassgard i vika. Videre mener de at reparasjon av vannledning og erosjonsskader etter lekkasjer må kunne skje straks og uten søknad. Ved lekkasje fra hovedledningen til bygdas vassverk, som går over deres eiendom, må de kunne bruke maskiner i vika med det samme, for å hindre at skadene blir verre. De mener verneformen bør være biotopvernområde istedenfor naturreservat, da de ikke kan se at det foreligger grunnlagsmateriale for naturreservat. De viktige fuglebiotopene ligger på nedsiden av brua i Vikersund, og der er det foreslått biotopvernområde. Grunneier Jan T. Løvstad forutsetter at vernegrensa følger vannkanten, og fremholder at hvis dette ikke er tilfelle, må nytt høringsforslag sendes ut slik at grunneierne blir riktig informert. Beskriver bruk av egen eiendom og mener at i den grad verneområdet går inn på land, må alle berørte grunneiere og lokalsamfunn få automatisk fritak fra vernebestemmelsene. Anbefaler at grensa følger strandlinja, og at områdets verdi som rekreasjonsområdet vektlegges. Har to forankringspunkt i vannet som brukes til bøyer. Her ligger båter forankret i sommerhalvåret, disse trekkes på land om vinteren. Har en molo og båtplass med renset innløp, samt flytebrygger og plattinger for å kunne benytte båtplassene og gangstier og aktivitetsområde ned til stranden. Han forutsetter at dette skal kunne videreføres.

Nakkerud Grunneier Eivind Rotefoss ønsker grenseendring der landjord opparbeidet til hage/park tas ut, men at mudderbanker kan gjerne vernes. Grunneiere Svenn Tore Sørensen og Ellen Høieggen mener det vil være hensiktsmessig å flytte grensen for Søndre Tyrifjorden NR til Henoa slik at Nakkerud ikke blir berørt av planen. Dette vil ha stor betydning for Nakkeruds beboere. Hvis dette området likevel blir beholdt i planen ønsker de at vika ved egen brygge blir liggende utenfor, da dette for det meste er opparbeidet hageareal. Vernegrensen kan følge vannstand 62 moh. Regelen om båndtvang for hunder bør følge bestemmelsene i hundeloven. Grunneier Tone Blesvik Eriksen, Nakkerud ber om at opparbeidete bruksarealer tas ut av verneforslaget. Hun er opptatt av muligheten for å rydde sti ut til badeplass, og evt. ha beitedyr i strandsonen. Mener at en totalfredning er svært omfattende og at det burde bli kompensert. Helst burde grunneierne ha blitt kontaktet for en eventuell frivillig løsning.

59 Grunneiere Wenche og Erik Andreas Brunæs og Per Otto Fjeld ser ingen gode grunner for at det skal bli et naturreservat ved Nakkerud, da verneverdiene ikke er tilstede. Nabo Lise Saur Søderholm, Nakkerud, viser til at brygga på Nakkerud må fraktes ut og inn og eventuelt vedlikeholdes med motorisert redskap. Ønsker at det tas inn skriftlig i planen at Nakkerud Vel kan bruke motorisert redskap for utsetting og inntaking av brygga, samt nødvendig reparasjon. Rundt 5 fastboende har båter oppankret i bukta, og 4-5 båter ligger på land, deriblant kommunens båt som brukes for å komme over til holmen. Disse båtene bør fortsatt kunne ligge her. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget.

Sentrale høringsuttalelser Jernbaneverket legger til grunn at verneplanen ikke vil legge hindringer i veien for drift og vedlikehold av Bergensbanen.

Fylkesmannens kommentar Generelt og avgrensing Det er noe mindre data om naturverdiene her enn i nordre del av Tyrifjorden, men Fylkesmannen vurderer likevel dette området som kvalifisert for vern som naturreservat. De store grunne partiene i denne delen av fjorden er næringsområde for et stort antall våtmarksfugler store deler av året. Vern som biotopvernområde må knyttes til en eller et bestemt antall arter, og gjerne til begrensede tider av året, og vern som biotopvernområde er derfor lite aktuelt. Grensa mellom Søndre Tyrifjorden NR og Vikersund-Bergsjø BVO er foreslått slik at den deler Natvedt camping på østsiden, og et næringsareal på vestsiden av fjorden. Fylkesmannen tilrår å flytte denne grensa litt nordover slik at hele campingarealet og næringsarealet blir liggende i biotopvernområdet. Utenfor Furetangen er det ikke grunne arealer, og Fylkesmannen tilrår at grensa endres slik at Furetangen tas ut.

Bruk av strandarealene Siden vernegrensa i stor grad går i vannkanten, vil mye av den aktiviteten som er beskrevet ikke falle inn under vernet. Videre skal eksisterende anlegg kunne vedlikeholdes. Fylkesmannen viser ellers til avsnittet om Forskrifter generelt når det gjelder beite, dreneringsgrøfter og vanningsanlegg, brygge, båtrenne og jordvarme. Kurs og samlinger for barn og ungdom er positive tiltak, men for større samlinger innenfor reservatet må det eventuelt søkes om tillatelse. Ved brudd på vannledninger og fare for erosjonsskader viser Fylkesmannen til foreslått forskrift § 4 nr. 7 som sier at arbeid kan igangsettes straks. Fylkesmannen er enig i at generelle regler for båndtvang kan gjelde, og tilrår å ta ut punktet i forskriften om båndtvang. Fylkesmannen foreslår at følgende punkt tas ut fordi det nesten ikke er landareal med i verneforslaget: forbudet mot teltleirer, forbudet mot opplag av båter og bålforbudet, samt mulighet for motorferdsel for bortkjøring av avfall. Videre foreslås det at forbudet mot fortøyning og oppankring av båter ut over ett døgns varighet tas ut i Søndre Tyrifjorden.

Nakkerud Nord til Nakkerudvika er det gruntvannsområde, det er en naturlig del av Søndre Tyrifjorden. Verneforslaget følger i hovedsak vannlinjen, med unntak av noen få viker med sump og kratt. Fylkesmannen foreslår tre mindre endringer ved Nakkerud for å ta ut landarealer som er opparbeidet som bruksarealer/hage-preg. Ellers mener Fylkesmannen at verneforslaget vil være til liten ulempe for

60 eiendommene ned mot vannet da grensa i hovedsak går i vannkanten. De fleste av de tiltakene på land som beskrives i høringsuttalelsene vil ikke rammes av verneforskriften. Forskriften har ikke forbud mot motorisert ferdsel på vann, slik at brygga på badestranda kan fraktes ut og inn med motorisert redskap. Fylkesmannen foreslår å ta ut punktet i forskriften om forbud mot opplag av båter siden det er svært lite landareal inkludert. I et så stort naturreservat som det foreslåtte Søndre Tyrifjorden, med brukerinteresser og verneverdier spredt ut over et stort areal, synes et slikt forbud unødvendig. Fortøyning og oppankring av båter ut over ett døgns varighet er i følge høringsforslaget bare tillatt ved eksisterende eller godkjent brygge eller båtfeste. Etter et eventuelt vernevedtak vil dette bli registrert i forvaltningsplanen slik at godkjente plasser fortsatt skal kunne brukes.

Vedlikehold av jernbanelinjen er generelt tillatt i medhold av § 4 nr. 5.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. § 3 nr. 2 tas ut: Hunder skal holdes i bånd i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober. I § 3 nr 3 tas det ut forbud mot opplag av båter. I § 3 nr. 4 tas det ut forbud mot teltleirer § 3 nr 7 tas ut: forbud mot bålbrenning § 4 nr. 10: Ryddesonen langs dyrka mark utvides til 5 meter. Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. § 7 nr. 5 tas ut: Nødvendig motorferdsel for bortkjøring av avfall etter retningslinjer i forvaltningsplan Nytt punkt § 7 nr. 9: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. § 7 nr. 10: endringer i punkt for motorferdsel.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Søndre Tyrifjorden vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning DN viser til tema tatt opp under generell del i kapitel 9.

Når det gjelder bestemmelsene i § 3 nr 2, vedr. båndtvang, og § 3 nr 3, vedrørende opplag av båter, finner direktoratet det riktig ikke å ta ut disse, selv om landarealet er lite. Begge inngår i de standardiserte forskriftsmalene for reservater, og særlig båndtvangbestemmelsen anses viktig for fuglelivet.

Direktoratet har ingen kommentarer til Fylkesmannens tilrådning utover dette.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Søndre Tyrifjorden som naturreservat.

61 DN tilrår samtidig opphevelse av forskrift nr 5 av 27.08.54, som erstattes med ny forskrift i medhold av denne verneplanen.

62 Nr 6. Vikersund – Bergsjø biotopvernområde, Modum kommune Verneforslaget for Vikersund - Bergsjø omfatter Bergsjø, Vikerfossen og sørlige del av Tyrifjorden til litt nord for Vikersund. Dette utgjør den sørligste delen av området i Tyrifjorden og Bergsjø som har hatt fuglelivsfredning siden 1954. Bergsjø er en 4,7 km lang innsjø som er demt opp ved Geithus. Vannstanden er relativt stabil, men flomtopper inntil 1,5 meter over normal vannstand forekommer. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø har trolig sin aller viktigste funksjon for overvintrende våtmarksfugler fordi det nesten alltid er store, isfrie områder her. I Vikerfossen gyter den ene av de to storørretstammene i Tyrifjorden. Verneforslaget er på 3 027 dekar. Verneforslaget omfatter kun vannareal og øyer. Noen øyer ligger ved Geithus, ei øy sør for Vikerfossen og noen øyer sør og nord for Vikersundbrua.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med biotopvernområdet er å bevare et viktig overvintringsområde for våtmarksfugl og et begrenset gyte- og oppvekstområde for en unik og sårbar stamme av storørret som gyter i utløpsos. Området har særskilt økologisk betydning som overvintringslokalitet for sangsvane, knoppsvane, kvinand, sothøne, stokkand, toppand og fossekall. Store flokker med våtmarksfugler overvintrer på isfrie arealer i biotopvernområdet. Vikerfossen har særskilt betydning som det eneste gyte- og oppvekstområdet for stammen av storørret som gyter i utløpsos. Biotopvernområdet omfatter sørligste del av Tyrifjorden samt Vikerfossen og Bergsjø.

Mange sangsvaner, knoppsvaner, kanadagås, stokkand, toppand, kvinand og laksand finner næring på de isfrie partiene vinteren gjennom sammen med sothøne og storskarv. NOF vurderte i 1995 denne delen av våtmarkssystemet til å være det viktigste overvintringsområde for vannfugler i Buskerud, og kanskje den viktigste innlandslokalitet i så måte. Området er viktigst i kalde vintre når det er få isfrie lokaliteter andre steder. Våtmarksfuglene veksler internt mellom Tyrifjorden og Bergsjø gjennom vinteren, og området må sees under ett.

I Vikerfossen gyter den ene av de to storørretstammene som har Tyrifjorden som oppvekstområde. Dette er den siste gjenværende storørretstammen i landet som gyter i utløpsos, alle de andre tidligere utløpsosgytende stammene er utryddet på grunn av vassdragsutbygging. Til tross for omfattende utsetting viser storørreten tilbakegang.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus Ved utløpet av Bergsjø ved Geithus er det et industriområde og kraftstasjon med inntaksgrinder, angitt som næringsområde. I kilen nord for utløpet går boligområde og område for offentlig eller privat tjenesteyting ned til vannkanten. Ellers er mesteparten av strandlinja langs Bergsjø LNFR eller friområde/grønnstruktur, med noen få boligområder som går ned til vannkanten. Langs Vikerfossen er det sammenhengende friområde på begge sider av elva. Rundt Vikersund er det en blanding av arealformål langs vannkanten: boligområde, senterområde, offentlig eller privat tjenesteyting, næringsvirksomhet, samt LNFR og friområde/grøntstruktur.

Inngrepstatus Langs kanten av det foreslåtte biotopvernområdet er det flere tettsteder, veier og jernbane. Få steder går dyrka mark helt ned til vannet, men det er flere vanningsanlegg i strandkanten. Mange bolighus og fritidshus har egen brygge eller båtfeste. I Vikerfossen er det demning med segmentluker for å sikre optimal vannføring til kraftverk lenger nede i elva. Det er lagt til rette for friluftsliv og badeliv flere steder langs vannet, og det er flere båtbrygger og båtutsettingsramper, både kommunale og private.

63 Lokale høringsuttalelser Modum kommune mener at landarealene ikke har avgjørende betydning for verneformålet, og foreslår at biotopvernområdet utelukkende skal omfatte vannflatene. Nord for Tangen er det fylt ut i vannet i henhold til godkjent reguleringsplan, og grensa må justeres utenom disse boligtomtene. Det bør være mulig med vegetasjonsrydding på øyene av friluftshensyn. § 4 nr 4: ”Teltleir” bør tas ut da det ikke er aktuelt på vannflata. § 4 nr 6: Vikersund Fiske må kunne sette ut ørret av stedegen stamme ut over det antall som er konsesjonspålagt, dette foreslås som generelt tillatt. § 5 nr 1: Uheldig at ferdselsforbudet kommer så tidlig som 1. oktober pga fine høstdager til friluftsbruk. Bør endres til 1. november – 31. mars. Forslag om nytt punkt under § 6: Nødvendig motorferdsel i f.m. fiskekultiveringstiltak.

Tyrifjord hotell har en strandlinje på 200 meter og en båthavn med 120 båtplasser, og de forutsetter at ikke planen legger begrensninger på denne bruken. Videre at ikke planen legger begrensninger på eventuelle planer for utbygging på land. Hotellet jobber stadig med å utvikle tilbudet til gjestene. Det sies at verneforskriften i større grad bør gjenspeile at biotopvernområdet ikke omfatter landområder, og foreslår at bestemmelsene gjennomgås slik at dette kommer tydeligere fram. Konkrete forslag: ta ut forbudet mot teltleirer, forbudet mot større arrangementer bør konkretiseres eller tas ut, evt begrenses tidsmessig. Ønsker at det presiseres at bryggeanlegg kan vedlikeholdes uhindret. Forbudsperioden for motorferdsel bør endres til 1. november – 31. mars. Det bør kunne gis dispensasjon for energieffektiviseringstiltak, for eksempel sjøvarmepumper. Grunneier Maren Elise Thomassen på Natvedt gård og camping mener at det ikke er dokumentert at det finnes verneverdige naturverdier ved Natvedt, og at lovens krav om dokumentasjon for vern dermed ikke er oppfylt. Eiendommen ligger i både foreslått naturreservat og biotopvernområde, og hun mener et eventuelt vern må være biotopvernområde, ikke reservat. Natvedt camping har badeplass, badebrygge og stupetårn, noe som krever jevnlig vedlikehold. Det må være mulig å bruke båt, fiske, trekke opp båter på stranden og sette ut båter. Strandsonen beites og pleies som kulturlandskap, og det er viktige fiskerettigheter. Det er privat kloakkledning over fjorden til kommunalt mottak, og gården har vanningsanlegg for jordvanning og vanninntak for reservevann. Disse anleggene og badeanlegget må kunne repareres omgående. Grøfteavløpene må kunne vedlikeholdes, og det må være tillatt å nygrøfte ved behov. Om vinteren kjøres det opp skiløyper på isen, og skøytebane når forholdene ligger til rette for det. Det må ikke legges restriksjoner på naturlig bruk og utvikling av driften. Eksisterende regelverk er godt nok, det må tydeliggjøres hva en vil oppnå med nytt vern i forhold til eksisterende fuglefredning. Viktigere med god oppfølging av eksisterende regelverk enn å innføre noe nytt. Vikersund fiske ønsker at forskriften endres på følgende punkt: § 4 pkt 6 Bestemmelsene bør ikke være til hinder for: Utsetting av stedegen fisk i henhold til utsettingspålegg eller i henhold til Vikersund fiskes kultiveringsstrategi. § 4 pkt 7 Bestemmelsene bør ikke være til hinder for: Skjøtsel og tilretteleggingstiltak for sportsfiske. § 6 pkt 4 Ferdselsbestemmelsene bør ikke være til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med fiskekultiveringstiltak.

Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget, men mener jakt ikke bør være tillatt. De viser til at det er lang tradisjon for at fuglelivet er fredet, og at det er mye fugl også resten av året.

Sentrale høringsuttalelser Ingen.

64 Fylkesmannens kommentar Verneverdien i det foreslåtte biotopvernområdet er dokumentert i høringsforslaget.

Avgrensing Fylkesmannen tilrår å endre grensa ved Tangen i tråd med vedtatt reguleringsplan. Fylkesmannen tilrår at det tas ut en strekning langs land ved Vikersund. Dette er kommunesentrum i Modum, strandkanten er en fylling, og kommunen har ønske om en opprusting. Innerst mot land er det ikke åpent vann om vinteren, det er grunt og fryser raskt til. Grensa mellom Søndre Tyrifjorden NR og Vikersund-Bergsjø BVO er foreslått slik at den deler Natvedt camping på østsiden, og et næringsareal på vestsiden av fjorden. Fylkesmannen tilrår å flytte denne grensa litt nordover slik at hele campingarealet og næringsarealet blir liggende i biotopvernområdet.

Punkt til forskriften Vedlikehold av eksisterende anlegg er generelt tillatt. Se også under Forskrifter generelt angående vanningsanlegg og grøfteanlegg, brygger og mulighet for varmepumpe. Mulighet for vegetasjonsrydding på øyene er hjemlet i § 3 pkt 1. Fylkesmannen er enig i at motorferdselsforbud 1. nov – 31. mars er tilstrekkelig i forhold til funksjonen som overvintringsområde. Tilsvarende kan forbud mot arrangement også gjelde kun i vinterhalvåret, 1. nov – 31. mars. Forbudet mot teltleirer kan tas ut da verneområdet nesten utelukkende omfatter vannflate. I og med at storørreten er en del av verneformålet, vil utsetting av yngel kunne regnes som et skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten er ansvarlig for tiltak, men praktisk utøver kan gjerne være Vikersund fiske. Tiltaket må være etter avtale med forvaltningsmyndigheten. Nødvendig motorferdsel er tillatt i forbindelse med skjøtselstiltak. Fylkesmannen mener at siden verneformålet er knyttet til overvintring av fugler, bør jakt kunne tillates utenom denne tiden. Fylkesmannen tilrår at det tas inn i forskriften at jakt ikke er tillatt i perioden 1. november – 31. mars. I forskriften er det et punkt som gir mulighet for tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og tilretteleggingstiltak for sportsfiske kan vurderes etter dette punktet. Fylkesmannen tilrår at brygger spesifiseres i forskriften § 4 pkt 2. Modum kommune har varslet at det er aktuelt med ny vannledning i Bergsjø. Fylkesmannen mener det er forenlig med verneformålet og tilrår å ta inn mulighet for nye infrastruktur-anlegg som søknadspliktig tiltak. Fylkesmannen mener at noe tilretteleggingen for båtliv ikke er i strid med verneformålet. Det er også behov for mulighet for en viss utvikling siden så stor del av Modums strandlinje foreslås vernet. Fylkesmannen tilrår at det tas inn en mulighet for å få tillatelse til mindre oppgradering og utvidelse av eksisterende båtbrygger, båtfester og badeplasser, og mulighet for etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte anlegg, se under Forskrifter generelt. Fylkesmannen tilrår å ta inn mulighet for å kjøre opp skiløype eller brøyte skøytebane som søknadspliktig tiltak.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. 65 § 3 nr. 4 endres til: Bruk av biotopvernområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt i perioden 1. november – 31. mars. Ny § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: ”Jakt etter gjeldende regler med unntak av i perioden 1. november – 31. mars.”

§ 4 nr. 2 (3) endres til: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: ”Vedlikehold av bygninger, brygger, broer, demning og andre anlegg…” § 5 nr. 1 endres til: Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt i perioden 1. november- 31. mars. Bruk av vannskuter er ikke tillatt. Forslag til nye punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 9. Etablering av varmepumpe i fjorden. 10. Etablering av nye vann- og avløpsledninger, energi- og kraftanlegg eller anlegg for telekommunikasjon. 11. Mindre oppgradering og utvidelse av eksisterende båtbrygger, båtfester og badeplasser, jf retningslinjer i forvaltningsplanen. Tiltaket må ikke stride mot verneformålet. 12. Etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer. Tiltaket må ikke stride mot verneformålet” 13. Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. 14. Preparering av skiløype eller skøytebane. 15. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter §§, 7 nr. 4, 7 nr. 7, 7 nr. 8, 7 nr. 9, 7 nr. 10 og 7 nr. 12.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Vikersund-Bergsjø vernes som biotopvernområde, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

Supplerende opplysninger etter Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen i Buskerud har i brev av 7. august 2012 kommet med nye opplysninger om Skartumholmen som ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. De nye fugletellingene viser at denne holmen i 2012 har hatt hekking av fire par med makrellterne. I 2012 er det i hele Tyrifjorden påvist 8 hekkende par. Fylkesmannen vurderer derfor å innføre et ilandstigningsforbud på Skartumholmen i perioden 15.4-31.07. Dette forslaget til endring har Fylkesmannen sendt på høring.

Direktoratets tilrådning I formålet for området listes det opp en rekke arter som er spesielt viktig å ta vare på. Samtidig er området også viktig for arter som bla. laksand. Etter DNs vurdering vil det være naturlig å inkludere laksand og storskarv i formålet.

Når det gjelder spørsmålet om vegetasjonsrydding, viser Fylkesmannen til at dette er hjemlet i § 3 pkt 1. Direktoratet vil understreke at vegetasjonsrydding må gjennomføres som en del av skjøtsel, og er derfor hjemlet i § 9.

Fylkesmannen viser videre til at utsetting av storørrettyngel vil kunne regnes som et skjøtselstiltak. Direktoratet er ikke enig i dette. Storørreten er ikke en del av formålet, men leveområdet for arten er en del av formålet. Utsetting av fisk vil imidlertid kunne komme som et pålegg i forbindelse med en konsesjon, og dette er regulert i forskriftens § 4 f).

Fylkesmannen viser også til at tilretteleggingstiltak for utøvelse av sportsfiske er hjemlet i forskriftens bestemmelse om forvaltning av fisk og vilt. Denne bestemmelsen er ment å gjelde for blant annet å

66 sette ut fisk, kalking av vann og vassdrag og evt andre fiskestellstiltak. Tilretteleggingstiltak for sportsfiske omfattes således ikke.

Direktoratet stiller seg bak Fylkesmannens vurdering om at motorferdselsforbudet endres til å gjelde fra 1. november til 31. mars.

Det er i forslaget fra Fylkesmannen åpnet for jakt. Vi viser her til kommentarer knyttet til forskriftene i kap. 9.

Når det gjelder forholdet til oppkjøring av skiløyper, stiller DN seg bak Fylkesmannens vurdering om at det etter søknad kan åpnes for å kjøre opp skiløype på isen. DN mener at dette vil ha liten effekt på fuglelivet vinterstid, da man nødvendigvis ut i fra sikkerhetsmessige forhold vil være nødt til å holde god avstand fra åpne partier i vannet.

Fylkesmannen har etter høringen tatt inn en bestemmelse om at det kan åpnes for mindre oppgradering og utvidelse av båtbrygger, båtfester og badeplasser. Vi viser til omtale av denne problemstillingen i kap. 9. Med det store antallet brygger, båtplasser og lignende i området, mener vi det ikke vil være forenlig med vernet at det åpnes for oppgradering og utvidelse av denne typen anlegg. Det vil etter forskriften være anledning for vanlig vedlikehold av eksisterende brygger. Se også DNs omtale av dette i kap. 9.

I tilrådningen til DN ble det ikke foreslått ferdselsrestriksjoner på Skartumholmen, og høringspartene har derfor ikke fått uttale seg til et slikt forslag. DN har derfor bedt Fylkesmannen sende et forslag til ilandstigningsforbud på Skartumholmen på en begrenset høring. En endelig tilrådning vedrørende dette ettersendes Miljøverndepartementet så snart DN har mottatt Fylkesmannens tilrådning.

For øvrig stiller DN seg bak Fylkesmannens vurdering.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Vikersund-Bergsjø som biotopvernområde.

DN tilrår samtidig opphevelse av forskrift nr 5 av 27.08.54, som erstattes med ny forskrift i medhold av denne verneplanen.

67 Nr 7. Vassbunn naturreservat, Modum kommune Vassbunn er ei frodig evje lengst sør i Bergsjø, som ellers har få grunne våtmarker. Den består av vannareal med øyer, sumpområde, gråor-heggeskog og innslag av varmekjære treslag. Vassbunn har en bred økologisk funksjon som naturtype og som hekke- og oppholdsområde for et større antall fuglearter. Vassbunn har vært en del av fuglefredningsområdet i sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø siden 1954. Verneforslaget er på 120 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt våtmarksområde med stor verdi for biologisk mangfold. Vassbunn har stor betydning som hekkeområde for våtmarksfugler og andre fugler tilknyttet naturtypen. Reservatet består av evjer, bukter og viker med mudderbanker og øyer. Vassbunn er registrert som mudderbanke, men lokaliteten kunne også vært kategorisert som evjer, bukter og viker med innslag av rik sumpskog og gråor-heggeskog. I Vassbunn er det registrert elvesnelle, gulldusk og bukkeblad. Et stort antall fugler hekker her. Opptil seks par knoppsvaner har hekket her, og i tillegg flere andre våtmarksfugler. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet er delvis LNF-område og delvis friområde, det meste er satt av til bevaring naturmiljø. I sør grenser reservatforslaget til forretningsareal.

Inngrepstatus Sørvest i reservatet ligger det et jorde på et areal som ble fylt ut i våtmarka på 1970-tallet. Et uthus ligger i kanten av dette, inkludert i verneforslaget. En høyspentledning går over verneforslaget. Reservatet er avgrenset mot en kommunal vei i øst, forretningsareal i sør, boligfelt og høyspentlinje i vest.

Lokale høringsuttalelser Modum kommune mener avgrensning og bestemmelser harmonerer godt og har ingen merknader til forslaget. JFF-Buskerud mener det ikke bør være forbud mot skytevåpen og jaktforbud i Vassbunn. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget.

Sentrale høringsuttalelser Ingen.

Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen ønsker ikke å endre bestemmelsen for jakt, se under Forskrifter generelt. I vest er det inkludert et areal med dyrka mark som er fylt ut i våtmarka på 70-tallet. Dette arealet er tatt med i høringsforslaget fordi det går inn i våtmarka, og uønsket aktivitet her vil kunne påvirke verneverdiene negativt. Ordinær landbruksdrift vil ikke være i strid med verneverdiene, og Fylkesmannen tilrår at det tas inn følgende punkt i forskriften § 4 nr. 8: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for ”Ordinær landbruksdrift på dyrket mark avmerket på vernekartet.” Helt sør i Vassbunn har høringsforslaget fulgt eiendomsgrensa og dermed fått med kanten av en utfylling som går litt inn på nabotomta der det står en bygning og container. Fylkesmannen foreslår at grensa endres til kanten av fyllingen slik at grensa blir i tråd med de faktiske forhold. Fylkesmannen tilrår at grensa i øst flyttes litt ut fra veien slik at det blir en vedlikeholdssone langs veien.

68 Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Nytt punk § 4 nr. 8: Ordinær landbruksdrift på dyrket mark avmerket på vernekartet. Endring i § 4 nr. 9: Ryddesone langs dyrka mark er endret til 5 meter. Nytt punkt § 7 nr. 9: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Vassbunn vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet mener at er det lite hensiktsmessig å inkludere området med jordbruksareal. Direktoratet tilrår at dette området tas ut.

DN har ingen kommentarer utover det som er sagt i kap. 9 om generelle forhold, og slutter seg forøvrig til Fylkesmannens tilrådning.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften og i avgrensningen etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Vassbunn som naturreservat.

DN tilrår samtidig opphevelse av forskrift nr 5 av 27.08.54, som erstattes med ny forskrift i medhold av denne verneplanen.

69 Nr 8. Ådalselva naturreservat, Ringerike kommune Elva Begna renner fra Sperillen til Hønefoss. Området som foreslås vernet er en elvestrekning på 5,5 km mellom Hallingby i nord og Hen i sør, lokalt er navnet Ådalselva brukt. I tilknytning til elvestrekningen ligger flere store evjer og tjern som er avsnørt fra elva. Ved Semmen er elva omlag 300 m bred, stilleflytende og grunn bortsett fra en djupål midt i elva. Den er nesten alltid isfri om vinteren fordi litt varmere elvevann fra dypere lag blir presset opp mot overflaten der vannet møter grunnene. Dette er et viktig vinterbeiteområde for sangsvaner og andre våtmarksfugler. Verneforslaget omfatter i hovedsak vannareal, men det er inkludert landareal i Væla, tangen utenfor Henstjern og ved Fluetjern. Verneforslaget er på 2 032 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et særegent og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. De grunne delene av Begna er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og rasteområder for våtmarksfugler.

Elvesystemet mellom Hallingby og Hen med evjer, bukter og viker er svært interessant som naturtype og har høy verneverdi. Strekningen har også andre viktige naturtyper som rike kulturlandskapssjøer og gråor-heggeskog. Elvestrekningen ved Semmen er et av landets mest benyttede enkeltlokaliteter for overvintrende sangsvane. Også andre andefugler overvintrer her. De grunne og produktive evjene og tjernene er viktige for en rekke våtmarksfugler på våren, sommeren og høsten.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet langs elva og tjernene er LNF-område. På Hen er elvekanten utenfor det gamle industriområdet regulert til friområde, dette er utenfor verneplanen.

Inngrepstatus Store områder med dyrket mark grenser inntil elva og tjernene, med flere vanningsanlegg og grøfteutløp. Flere steder er det aktivt husdyrbeite, og det er noe produktiv skog langs elva. Langs vestsiden av Begna ligger det enkelte bolig- og fritidseiendommer. Norske Skog hadde et impregneringsverk ved Hen, øst for Henstjern. Verket har vært nedlagt i mer en 10 år, og det arbeides med opprydding og klargjøring for ny virksomhet av arealet.

Lokale høringsuttalelser Grunneier Per E. R. Bentzen mener at det ikke er dokumentert negative endringer i naturforholdene i Ådalselva, eller at grunneierne foretar seg noe som kan ødelegge forholdene. Et så alvorlig inngrep som vern kan derfor ikke tillates. Verneforslaget for Ådalselva bør tas ut. Alternativt bør den delen som ligger på egen eiendom tas ut av planen da det ikke er noe grunnlag for vern der. Elva er smal, og det er ikke dokumentert negative endringer her. Forskriftens § 3 nr 6 oppfattes slik at en båt som er dratt inn til land og festet til et tre, ikke er i strid med punktet. Videre at all fangst av vanndyr som fisk, kreps og ål er tillatt. Påpeker at det i forskriften er vist til sone A avmerket på kartet, men at det på kartet ikke er avmerket noen sone A. Mener forvaltningsplan må være vedtatt før vernevedtaket. Grunneier Aashild Bang har eiendom lengst nord i reservatforslaget og mener at denne delen bør tas ut av verneforslaget da området ligger nær det tett befolkede Hallingby, og lokalbefolkningen trenger området til fiske og rekreasjon. Dette er et stykke fra de viktige tjernene, og området har ikke den roen fuglene trenger. Alternativ utnyttelse til skogbruk er viktig, for eksempel utnyttelse av elva med brygger, stupetårn m.m. Det er ikke dokumentert noen trusler, så behovet for vern er ikke til stede. Grunneier Jon Are Venås mener det er unødvendig å verne Ådalselva, verdiene ivaretas innenfor dagens lovverk. Foreslår at grensa på nord- og østsiden av Fluetjern følger strandlinja. På vestsiden av tjernet er det skog som er klassifisert som produktiv skog. Området er også brukt som innmarksbeite, 70 noe som krever jevnlig skjøtsel. Dette må erstattes hvis muligheten bortfaller. Primært ønsker Venås at grensa følger strandlinjen. Ønsker mulighet for jakt, særlig problematisk at muligheten for småviltjakt faller bort, inkl bruk av hund. Jakt bør også være tillatt pga flere revehi i området. Mener at alle bør kunne ferdes med motorbåt i tjernene, da fartsbegrensningen gjør at det ikke vil være til ulempe. Mener det er vanskelig å frakte ut skadde storfe (1000 kg eller mer) med kjøretøy som er skånsomt mot markoverflaten. Grunneier Mari Heen etterlyser dokumentasjon på at det er behov for vern av Henstjern/Væla, og Ådalselva generelt. Mener det er få trusler og en positiv utvikling med hensyn til fuglelivet, så vern er unødvendig. Grensene ved Hen bør i det minste følge vannspeilet. Hun frykter at vern vil kunne stanse planer for tilbakeføring til beite, og hindre arbeidet med å stoppe gjengroingen og forsøplingen. Grunneier Torbjørn Dahl ser ikke store problemer med vern i forhold til dagens drift som er kornproduksjon. Er opptatt av å kunne vedlikeholde og eventuelt anlegge nye vanningsanlegg eller grøfteutløp i tjernene. Grunneier Gudbrand Strømmen gjør oppmerksom på opplagsplass for båt og et enkelt bryggeanlegg på eiendommen, og ber om at vedlikehold kan ordnes så enkelt og ubyråkratisk som mulig også etter vernevedtak. Grunneier Ann Heidi Bentzen viser til problemer med å få vannet fra jordene ned i elva. Det må være mulig å grave for å vedlikeholde grøfteavløpet. Hun har et pumpehus som står på dårlig grunn, her er det behov for å fylle i med steinmasser for å sikre huset. Elva eroderer i jordet, og det er behov for å sikre mot videre erosjon, men dette arbeidet er foreløpig ikke startet opp. Er opptatt av mulighet for rydding av kratt mellom elva og jorde. Grunneier Johan Inge Rognerud påpeker at han har beitedyr i området og er avhengig av gjerder både på land og ut i vannet. Ved skogsdrift bruker han å krysse Selta, forbindelsen mellom Grønvoldtjern og Døvlingen. Tømmerhogst skjer normalt på vinteren. Ved Grønvoldtjernet er det vanninntak og pumpehus, båtplass og badeplass. Rognerud håper at dagens driftsopplegg kan videreføres. Grunneier Per Erik Høe presiserer at han har grøfteutløp, badeplass og båtplass samt vanningspumpe som det må mudres opp til. Dette må kunne vedlikeholdes. Grunneier Knut Waagaard mener deler av verneforslaget er tatt med uten undersøkelser i marken, da det ikke er fugl der, og grunnlaget for vern ikke er til stede. Han varsler erstatningskrav for ulempe og tap som følge av verneplanen. Dette gjelder dersom det blir forbud mot uttak av tømmer, mulighet til å benytte vei og brønn, bruk av båtbrygge og flytebrygge, samt tap av fiskerettigheter. Ringerike kommune foreslår verneformen biotopvernområde. De foreslår at er generelt tillatt med motorbåt i tjernene for å opprettholde fiskemulighetene. Fartsgrensen bør være lik resten av elva. Ådalselva JFF mener vern som biotopvernområde burde være tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende vern. Mener det bør være tillatt for alle å ferdes med båt også i tjernene. Dette er viktige fiskeområder. Fartsgrense 5 knop er ok. Det bør ikke stenges for all jakt. Eva Liell og Einar Rokseth, Hen Gjestgiveri setter pris på naturen og er positive til at myndighetene bidrar til å ivareta elva som leveområde for fugler. De reagerer likevel negativt på at allmennheten ikke skal kunne ferdes med motorbåt i enkelte områder, blant annet i Henstjern. Vernet bør ikke gå på bekostning av allemannsretten, og de ber om at de får beholde den kollektive bruksretten som har eksistert til nå. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget.

Sentrale høringsuttalelser Ingen.

Fylkesmannens kommentar

Avgrensing og generelle synspunkter

71 Det er ikke foreslått vern på grunn av spesielle trusler, men fordi elvestrekningen har store verneverdier. Generelt skjer det en påvirkning av naturen bit for bit, noe som gjør at det er et behov for vern. Dersom verneformålet kun var knyttet til vinteropphold for svaner og andefugler var vern som biotopvernområde mest aktuelt, men siden naturtypen er en viktig del av formålet, er naturreservat riktig verneform. Flere grunneiere har ønske om at deres eiendom tas ut av verneforslaget. Fylkesmannen mener at hovedavgrensningen bør beholdes. Verneforslaget følger i hovedsak vannkanten, og Fylkesmannen mener vern vil være til liten ulempe for grunneiere og for friluftsliv. Enkelte justeringer av grensen anbefales. Ved Fluetjern tilrår Fylkesmannen at det tas ut noe av skogarealene, med blant annet hogstflate. På østsiden av Fluetjern endres grensen til å følge vannkanten. Ved Henstjern tilrår Fylkesmannen at grensa endres til å følge vannkanten i stedet for rette linjer slik som på høringsforslaget. Dette gjør avgrensingen mer entydig.

Forskrifter Drift og vedlikehold av grøfteutløp, vanningsanlegg, beite, jakt, båtbrygger og lignende samt behov for erosjonstiltak er tatt opp under fylkesmannens generelle kommentarer til forskriftene i kap. 9. Fiske inkludert krepsing er tillatt etter gjeldende regler. Fylkesmannen har foreslått ulike fartsgrenser i elva og i tjernene. Etter en gjennomgang av kommunale bestemmelser, finner vi at de har 5 knops grense i hele elva, og anbefaler å bruke samme fartsgrense i verneplanen. Det er begrenset dokumentasjon på fuglelivet i tjernene om sommeren, og Fylkesmannen foreslår derfor at forbudet mot bruk av motorbåt i tjernene, § 5 nr. 3 tas ut: Fylkesmannen tilrår at det åpnes for motorferdsel for skogsdrift på bakenforliggende skogareal. Dette bør være generelt tillatt på Henåa og Selta så lenge det er snødekt eller frossen mark eller islagt vann.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.

Endring i § 4 nr. 9: Ryddesone langs dyrka mark er endret til 5 meter. Endring av § 5 nr. 2 til: Største tillatte hastighet for motorbåt er 5 knop. § 5 nr. 3 tas ut: Bruk av motorbåt er bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste i tjernene og evjene som ligger i tilknytning til Begna (sone A avmerket på vernekartet) Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. Nytt punkt § 6 nr. 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel på Selta og på Henåa for skogsdrift på bakenforliggende areal. Gjelder på islagt vann og snødekt eller frossen mark. Nytt punkt § 7 nr. 10: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. § 7 nr 11: mulighet for motorferdsel i f.m. etablering av nye grøfteanlegg og vanningsanlegg.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Ådalselva vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over.

72 Direktoratets tilrådning Når det gjelder forbud mot motorisert ferdsel på vann i tjernene er det allerede forbudt jfr. motorferdselloven. Direktoratet tilrår også at annen motorisert ferdsel skal være søknadspliktig. Se DNs kommentarer knyttet til forskrift i kap. 9.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Ådalselva som naturreservat.

73 Nr 9. Hovsenga naturreservat, Ringerike kommune Hovsenga ligger i Randselva som går fra Randsfjorden til Hønefoss. Rett øst for Hønefoss by danner elva en stor meandersving. Neset som ligger inne i meanderen er Hovsenga, en tidligere kulturmark som er gjengrodd, men nå delvis ryddet og gjenopptatt som beite. Vegetasjonen ellers er rike skogtyper med innslag av voksen lauvskog og flere flomdammer. Hovsenga er eid av Ringerike kommune og er regulert til naturvern- og friluftsformål. Verneforslaget omfatter meandersvingen av Randselva, Hovsenga på nordsiden og en høy elveskråning sør for Randselva. Landskapet er preget av elvesvingen og den opptil 75 meter høye skråningen sør for elva med skog og åpen rasmark. Arealet er på 337 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et meandrerende elveparti som en interessant geomorfologisk formasjon med tilhørende biologisk mangfold. Spesielle naturverdier i verneområdet er gammel skog i elveskråningen med bl.a. hullrugere og sandsvalekoloni, gammel kulturmark og Randselva som overvintringsområde for sangsvaner og andre våtmarksfugler.

Randselva og Hovsenga er naturtype kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti, og er vurdert som svært viktig. Selve Hovsenga (meanderneset) er sammensatt av flere naturtyper som gråorheggeskog, dammer og stor elveør. Skogen på meanderneset er preget av frodig gråorheggeskog og flere gamle, grove furu-, gran- og bjørketrær. Mange ulike fuglearter lever i området, og det er både hekkeområde og vinteroppholdsområde for svaner og andre arter.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet sør for elva er LNF-område. Selve Hovsenga (neset) nord for elva er vernet som naturvernområde ved et kommunalt vedtak fra 1985. I kommuneplanen er det avsatt som båndlagt i påvente av naturvern.

Inngrepstatus Selve Hovsenga er tilrettelagt som kommunalt turområde med turstier, bord og benker, grillplasser og tursti rundt hele neset. Området er mye brukt av skoler, barnehager og lokalbefolkning som nærturområde. Det er tidligere beitemark som er preget av gjengroing, men deler er nå ryddet og gjerdet inn for husdyrbeite. I øst grenser området mot høyspentlinje og jernbane.

Lokale høringsuttalelser Ringerike kommune foreslår at bevaring av gråor-heggeskogen bør inngå i verneformålet. Skjøtsel av hensyn til friluftslivet bør kunne fortsette, for eksempel utsiktsrydding mot elva, oppsetting av plakater og drift av bord, krakker og søppelstativ. Grunneier Tønnes Kvam mener at skogarealet på toppen av elveskråningen og innover ikke bør inkluderes i verneforslaget. Dette er ikke en del av verneformålet. De 30 dekarene langs elveskråningen kan til nøds aksepteres. Ved elva er det et båtligge som forutsettes beholdt, da det er eneste stedet eiendommen har tilgang til Randselva. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget om vern.

Sentrale høringsuttalelser Statnett påpeker at deres ledning brukes som grense for verneområdet. Dette mener de er uheldig. I deres klausuleringsbelte som er 20 meter på hver side av senterlinjen har de behov for regelmessig skogrydding, vanligvis med 6-8 års mellomrom. Statnett mener grensa bør trekkes minimum 100 – 150 meter ut fra eksisterende ledninger, for å ha mulighet for oppgradering og ombygging. Eventuelt bør forskriftene gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede eksisterer ledninger.

74 Jernbaneverket legger til grunn at verneplanen ikke vil legge hindringer i veien for drift og vedlikehold av Roalinjen.

Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen har knyttet verneformålet inne på meanderneset opp mot kulturlandskapet og vurderer det som mest naturlig å ha fokus på elvelandskapet og kulturlandskapet i dette området. Det tilrås derfor ikke å ta inn gråor-heggeskog i verneformålet. Hovsenga er et viktig friluftsområde for befolkningen i Hønefoss. I forslaget til forskrift er det tatt inn et punkt om at det kan gis tillatelse til rydding, merking og tilrettelegging av stier. Fylkesmannen foreslår at det også tas inn ”tiltak for friluftsliv” i § 7 nr. 9, slik at det kan ryddes en rasteplass eller et utsiktspunkt. Fylkesmannen er enig i at grensa på sørsiden av elva er trukket lenger opp på kanten enn det som er nødvendig for verneformålet. Fylkesmannen tilrår å ta ut en traktorvei og noe skog, men at elveskråningen og noe kantskog ovenfor skal inkluderes. Fylkesmannen mener en vil miste for mye av naturverdiene i Hovsenga ved å flytte grensa 100-150 meter fra kraftlinja. Den bør imidlertid flyttes 25 meter ut fra senterlinjen slik at Statnett sitt klausuleringsbelte blir liggende utenfor. Statnett har varslet at de har behov for en oppgradering av denne ledningen og at det kan gå ut over klausuleringsbeltet. Fylkesmannen mener det ikke er ønskelig med ny kraftledning over dette området, men ser at det kan være måter å utføre dette på som har begrenset innvirkning på verneverdiene. Fylkesmannen anbefaler derfor at det tas inn en mulighet for å gi tillatelse til oppgradering/fornyelse av kraftledninger og motorferdsel knyttet til dette. Verneforslaget ligger utenfor Jernbaneverkets areal langs Roalinjen.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Endring i § 4 nr. 6: Ryddesone langs dyrka mark er endret til 5 meter. Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. Endring i § 7 nr. 9: Rydding, merking og tilrettelegging av stier og tiltak for friluftslivet i henhold til forvaltningsplanen Nytt punkt § 7 nr. 10: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. Nytt punkt 7 nr. 11: Oppgradering/fornyelse av kraftledninger. Endringer i § 7 nr. 12 om motorferdsel i henhold til nye punkt.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Hovsenga vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet viser til DNs generelle kommentarene gitt i kap.9.

Fylkesmannen åpner for at det under § 7 skal kunne søkes om «tiltak for friluftslivet» etter retningslinjer gitt i forvaltningsplan. Bestemmelsen er tenkt for rydding av rasteplass/utkikkspunkt. Hovsenga er i dag tilrettelagt som kommunalt turområde med grillplasser, bord, benker og turstier. Det er i utgangspunktet ikke ønskelig med en ytterligere nedbygging av området, og det bør settes restriktive rammer for «tiltak for friluftslivet» i de retningslinjer som gis i forvaltningsplanen. Større,

75 fysiske, faste innretninger bør ikke tillates. Eksisterende anlegg vil kunne vedlikeholdes med hjemmel i § 4.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Hovsenga som naturreservat.

76 Nr 10. Solbergtjern naturreservat, Ringerike kommune Solbergtjern er en rik kulturlandskapssjø som ligger 1,5 km vest for Tyrifjorden, ved Tyristrand. Tjernet, som er på 35 dekar, ligger i et søkk i kulturlandskapet 125 meter over havet. Det er omkranset av en smal kantsone med blant annet frodig gråor-heggeskog med innslag av ask. Utenfor dette er det dyrka mark og noen bolighus rundt. Verneforslaget er på 51 dekar, herav 35 dekar vannareal og 16 dekar landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare en rik kulturlandskapssjø med særlig høy biologisk produksjon og med stor betydning for biologisk mangfold. Verneområdet er spesielt viktig som hekke- og næringsområde for et stort antall våtmarksfugler. Til tross for det begrensede arealet har Solbergtjern et svært rikt fugleliv. Det hekker regelmessig et knoppsvanepar, inntil to par brunnakker, flere par stokkand og ett til tre par kvinand ved tjernet. Sothøne hekker også her. Sommeren 2009 ble hekkende sivhøne (NT) registrert. Trolig hekker også krikkand jevnlig. Fiskeørn (NT) jakter regelmessig over området, og gråhegre og trane søker næring i sumpvegetasjonen. En rekke spurvefugler hekker i kantvegetasjonen. Arter som hettemåke, fiskemåke, makrellterne, tårnseiler (NT), svaler og lerkefalk (VU) kan sees jaktende over vannet. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus LNF-område

Inngrepstatus Solbergtjern er omgitt av dyrka mark på alle kanter, og flere dreneringsgrøfter ender ute i tjernet. På grunn av liten kapasitet benyttes ikke tjernet til jordbruksvanning. Det hogges noe ved i kantvegetasjonen.

Lokale høringsuttalelser Ståle Andersen er imot vern av Solbergtjern samt andre områder, pga gjengroing, søppel og dårlig forvaltning. Anette Rolid støtter forslaget om vern av Solbergtjern. Viktig å ta vare på de gjenværende kulturlandskapssjøene, og Solbergtjern har stort biologisk mangfold. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget.

Sentrale høringsuttalelser Ingen.

Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen tilrår vern av Solbergtjernet med de endringer som er foreslått generelt for verneplanen.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Endring i § 4 nr. 6: Ryddesone langs dyrka mark er endret til 5 meter. Nytt punkt § 7 nr. 9: ”Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av nye grøfteanlegg for jordbruket.” Fylkesmannen mener at det ikke er ønskelig å benytte Solbergtjern til jordbruksvanning.

77 Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Solbergtjern vernes som naturreservat, med avgrensing som under høring, og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet har ingen kommentarer utover det som er nevnt i generelt og i forhold til forskrifter i kap. 9. Utover dette slutter DN seg til Fylkesmannens vurderinger.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Solbergtjern som naturreservat.

78 Nr 11. Holmenskjæret biotopvernområde, Ringerike kommune Holmenskjæret ligger ved Åsa, helt nord i Steinsfjorden. Det er et lite, flatt skjær som ligger nær land.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Holmenkjæret er fast hekkeplass for et fiskemåkepar, men har også hatt hekking av makrellterne.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Åsa Vel ber om at Holmenskjæret tas ut av verneplanen da skjæret ligger nær land og fra gammelt av har vært mye brukt til bading. Det er også stupebrett der. Skjæret er ofte oversvømt.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Holmenskjæret.

Fylkesmannens kommentar Holmenskjæret har en forholdsvis lav verdi som hekkeområde, og en etablert bruk som friluftsområde. Dette gjør at Fylkesmannen tilrår at Holmenskjæret ikke vernes som biotopvernområde, men at arealet kan inngå i forslaget til Steinsfjorden biotopvernområde.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Holmenskjæret som hekkeholme tas ut av verneplanen.

Direktoratets tilrådning Området vil inngå som en del av Steinsfjorden biotopvernområde.

Direktoratet for naturforvaltning har utover dette ingen kommentar til Fylkesmannens tilrådning.

DN slutter seg til fylkesmannens vurdering.

DN tilrår at Holmenskjæret ikke opprettes som eget verneområde, men at arealene inngår i Steinsfjorden biotopvernområde.

79 Nr 12. Lienskjæret biotopvernområde, Hole kommune Lienskjæret er et lite, snaut skjær nær land som ligger på østsiden av Tyrifjorden litt sør for Utøya. Skjæret er en viktig hekkelokalitet for fiskemåke. Skjæret er lite brukt til friluftsliv. Verneforslaget omfatter Lienskjæret og en sone på 50 m rundt skjæret. Mot fastlandet i øst går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal er 8 dekar hvorav ca 0,15 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Lienskjæret har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for fiskemåke. Biotopvernområdet består av et snaut, lite skjær og sjøområdet rundt. De senere årene har Lienskjæret vært den viktigste hekkeplassen for fiskemåke i Tyrifjorden og Steinsfjorden. 8-10 par fiskemåke hekket i 2007. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Lienskjæret.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Lienskjæret.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: «Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.»

Det anses ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på Lienskjæret.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Lienskjæret vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Innkomne uttalelser etter Fylkesmannens tilrådning I e-post av 22.6.2012 fra Pål Myklebust (grunneier) stilles det spørsmål om det er noe poeng i å verne et skjær som er svært utsatt for flom og som til tider er helt oversvømt. DN oversendte henvendelsen til Fylkesmannen samme dag og ba om en vurdering av Myklebusts uttalelse. Fylkesmannen uttalte seg i saken i brev av 7.august 2012.

Fylkesmannens kommentar Lienskjæret er kjent for å være utsatt for flomsituasjoner, og i de årene hvor vannstanden er så høy at skjæret blir liggende under vann så vil naturlig nok ikke skjæret være av noen betydning som hekkeholme. Men i de årene hvor dette ikke har vært tilfelle så viser det seg at skjæret er en viktig hekkeholme for fiskemåke. De årvisse tellingene har dokumentert dette. Det er denne dokumentasjonen som Fylkesmannen legger til grunn for forslaget om vern av Lienskjæret, Fylkesmannen ser ikke at det er kommet nye opplysninger som tilsier at de skal frafalle et forslag om 80 vern her, og Fylkesmannen opprettholder derfor sitt forslag til vern av Lienskjæret som biotopvernområde.

Direktoratets tilrådning Direktoratet for naturforvaltning stiller seg bak Fylkesmannens vurdering av verneforslaget for Lienskjæret.

Direktoratet har ingen kommentarer for øvrig, utover det som er nevnt i DNs generelle kommentarer og i DNs kommentarer til forskrifter i kap. 9. Utover dette slutter DN seg til Fylkesmannens vurderinger.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Lienskjæret som biotopvernområde.

81 Nr 13. Furuøyene biotopvernområde, Ringerike kommune Furuøyene ligger på vestsiden av Tyrifjorden, ved Hollerud sør for Tyristrand. Verneforslaget består av flere små holmer som ligger nær land. Holmene har trolig liten betydning for friluftsliv, men det er noe forstyrrelse fra campingplassen like ved. Biotopvernområdet dekker Furuøyene og en sone på 50 m rundt. Mot fastlandet i nord og vest øst går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal 15 dekar hvorav ca 0,6 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Furuøyene har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke og fiskemåke. Hettemåke hekker årlig, opp til 118 par. Fiskemåke og makrellterne har hekket i flere år. Hjemmelsgrunnlag er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelse spesielt til Furuøyene.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.”

Nytt punkt § 7 nr. 2: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Vegetasjonsrydding”.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Furuøyene vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet har ingen kommentarer utover det som er nevnt i DNs generelle kommentarer og i DNs kommentarer til forskrifter i kap. 9. Utover dette slutter DN seg til Fylkesmannens vurderinger.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Furuøyene som biotopvernområde.

82 Nr 14. Væleren biotopvernområde, Ringerike kommune Væleren en er innsjø som ligger 4-5 km vest for Tyrifjorden, i åsen ovenfor Tyristrand. Verneforslaget omfatter en rekke holmer og skjær i Væleren: Geitøya, Flatøya, Lomøya med Nordre, Midtre og Søndre Lomøyskjæret, Smalskjæret og Gåseskjæret, og en sone på 50 m rundt hver holme. Sør for Søndre Lomøyskjæret, mot Høgøya går grense for verneområdet midt i sundet. Vest for Gåseskjæret mot fastlandet går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal er 106 dekar hvorav ca 10 dekar er landareal. Væleren er vannkilde for vannverket som forsyner Tyristrands befolkning med vann.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Biotopvernområdet har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke og storlom. Biotopvernområdet består av flere tilnærma urørte øyer som ligger spredt rundt i innsjøen Væleren, samt sjøområdet rundt øyene. Geitøya er den største stormåkekolonien i våtmarkssystemet med hekking av gråmåke og sildemåke, men også av hettemåke, makrellterne, kanadagås og brunnakke. Flatøya er også fast hekkeplass for gråmåke og sildemåke. I tillegg forekommer hekking av hettemåke, makrellterne, storlom, laksand, stokkand og krikkand. Nordre Lomøyskjæret har hatt over 40 hekkende par hettemåker, og i tillegg forekomst av sildemåke, makrellterne og fiskemåke. På Midtre og Søndre Lomøyskjæret og Smalskjæret er det beskjeden hekking. På Lomøya har det hekket over 60 par hettemåker, og opp til 14 par makrellterner. Storlom og brunnakke har hekket, samt noen par fiskemåke, gråmåke og sildemåke. Gåseskjæret har de senere årene vært den viktigste holmen for hettemåke, med opp til 153 hekkende par. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus Væleren og øyene er i kommuneplanen avsatt som vann med restriksjoner, drikkevannskilde.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Ringerike kommune foreslår at Væleren tas ut av verneplanen. Mattilsynet er opptatt av kvaliteten på drikkevannet fra Væleren, og påpeker at det er et viktig prinsipp å beskytte drikkevannskilden framfor å installere omfattende vannbehandling. På Tyristrand er det ikke annen alternativ vannkilde, og vannressursloven prioriterer drikkevann fremfor annen bruk av vann. Selv om utredning fra Ringerike kommune vurderer at forurensingen i hovedsak kommer fra andre kilder, mener Mattilsynet det er meget sannsynlig at råvannet påvirkes. Fugler utgjør en forurensning og en helsetrussel, og Mattilsynet mener det er lite ønskelig med fugleliv i drikkevannskilder. Viser til opplysninger om at store flokker med fugler er observert på vannet like over vanninntaket. Mattilsynet ser positivt på hovedtrekkene i verneplanen og er opptatt av å bevare det biologiske mangfoldet. De aksepterer at rødlistede arter må vernes, og ønsker et samarbeid om å bevare vannkvaliteten i Væleren. Påpeker at tilsyn og kontroll på holmene kommer i konflikt med klausuleringsbestemmelsen. Tyristrand vannverk BA viser til at Mattilsynet har dokumentert at en økt populasjon av fugler på holmene i Væleren vil medføre en risiko for dårligere råvannskvalitet. De mener at hensynet til vannforsyningen må ha førsteprioritet i forhold til andre brukerinteresser. De ser positivt på

83 hovedtrekkene i verneplanen, men ønsker mulighet til å redusere fuglebestanden på holmene dersom råvannskvaliteten forverres, gjennom en dialog mellom Vannverket, Mattilsynet og Fylkesmannen.

Norsk Ornitologisk Forening mener det er av stor betydning at øyene i Væleren får et biotopvern. De viser til kommunal rapport som sier at det først og fremst er storfe-beite som er problemet for drikkevannet. Helge Ivar Melby mener Fylkesmannen overkjører lokalbefolkning, mattilsynet, vannverket og Ringerike kommune med sitt forslag om vern i drikkevannskilden. Et slikt vern bryter med drikkevannsforskriften. Det er feil saksbehandling at ikke verneplanen har hatt deltakere i brukergruppen som taler vannkvalitetens på Tyristrand sin sak. Viser til Mattilsynets uttale som går imot vern av hensyn til drikkevannet. Ståle Andersen mener at måkene som er satt ut i Væleren er faunakriminalitet. Arne S. Sørland og Audun Sørland mener måkene er fremmede arter som ikke naturlig hører hjemme i Væleren. Det er ikke i tråd med lovgivningen å legge til rette for at arter flytter til andre steder der de ikke er naturlig. Fylkesmannen må tydeliggjøre hva som er målsettingen for de truede artene, må også dokumentere effekten av vernet, ut over dagens lovgivning, samt utrede ulempene for brukerne. Biotopvernet motarbeider gjeldende drikkevanns-klausulering. Primært ønskes Væleren trukket ut av planen, sekundært at en tar en ny runde med lokalsamfunnet og at målet med vernet konkretiseres. Mener tiden for ferdselsforbud må begrenses, foreslått 20. mai til 15. juli. Anette Rolid støtter forslaget om vern av hekkeholmer i Væleren. Som nær nabo til Væleren ser hun at det er blitt økt bruk av området til rekreasjon, og også båtbruken har økt. Ser det som viktig at området blir bedre skjermet, særlig for å sikre de rødlistede fugleartene som hekker her. På grunn av den sterke skepsisen til fuglene grunnet drikkevannet er det særlig viktig med god informasjon.

Sentrale høringsuttalelser Ingen sentrale uttalelser spesielt til Væleren.

Fylkesmannens kommentar Det er hevdet at Fylkesmannen har brukt naturmangfoldloven feil når det gjelder forslag til vern av hekkeholmer i Væleren. Det er hevdet at måker og terner som hekker i Væleren er presset hit av mennesker, og at disse fuglene dermed må betraktes som fremmede arter som ikke kan vernes etter naturmangfoldloven. Denne fortolkningen av «fremmede arter» er grunnleggende feil. Måker og terner hekker naturlig i Væleren og har funnet veien hit på egen hånd. Det er kjent at terner ble ringmerket på Væleren i 1950-årene. Omfanget av hekkingen kan være påvirket av menneskelig virksomhet i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Et viktig motiv for naturvern er nettopp å legge til rette for at naturlig forekommende arter i norsk natur skal ha mulighet til å opprettholde sin utbredelse selv om de opprinnelige biotopene blir påvirket av menneskelig virksomhet. Tidsrommet for ferdselsrestriksjon mener Fylkesmannen må være det samme som for de andre hekkeholmene. Drikkevannsrestriksjonene tilsier at det ikke er noe utstrakt bruk av området til friluftsliv. Ringerike kommune har i sin rapport om drikkevannskvaliteten i Væleren konkludert med at andre faktorer enn fuglelivet mest sannsynlig er årsaken til dårlig vannkvalitet. Fylkesmannen ønsker samarbeid med Vannverket og Mattilsynet slik at det kan legges til rette for god vannkvalitet. Derfor tok Fylkesmannen før høringen inn et punkt i forskriften om muligheten for å gi tillatelse til å iverksette tiltak for å sikre drikkevannsforsyningen. Det har ikke vært egne møter på Tyristrand, men på de åpne møtene har det vært flere deltakere fra Tyristrand. Heller ikke andre lokale steder har hatt egne møter. Fylkesmannen har vært i møte med Mattilsynet og med kommunen om Væleren. Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Det anses ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på øyene i Væleren.

84 Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.”

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Væleren vernes som biotopvernområde, med avgrensing og forskrift som under høringen, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Væleren er kilde for drikkevann for Tyristrand. Vi tolker ikke Mattilsynets uttalelse som at etaten er mot et vern, men at en er opptatt av å sikre hjemmelsgrunnlag for få gjennomført nødvendige tiltak for å sikre vannkvaliteten.

I en rapport utarbeidet for kommunen vises det til at det er andre kilder enn fugl som sannsynligvis bidrar til forringelse av vannkvaliteten. Avrenning fra landbruk er nevnt som en mulig kilde. Det er også en del bebyggelse som drenerer ned til vannet rundt Væleren. Væleren brukes også til friluftsaktiviteter som for eksempel bading og det brukes motoriserte fartøy på innsjøen. I arbeidet med eventuelle tiltak for å forbedre vannkvaliteten må en også vurdere disse faktorene. Det er etablert renseanlegg i Væleren.

Etter DNs vurdering vil fuglelivets påvirkning på vannkvaliteten være små sammenlignet med den menneskelige aktiviteten. Imidlertid har Fylkesmannen tatt inn en egen bestemmelse som åpner for tiltak for å bedre vannkvaliteten, innenfor de rammene som verneformål og verneforskrift setter

Direktoratet har ingen kommentarer utover det som er nevnt i DNs generelle kommentarer og i DNs kommentarer til forskrifter i kap. 9. Utover dette slutter DN seg til Fylkesmannens vurderinger.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er ikke foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Væleren som biotopvernområde.

85 Nr 15. Storøya biotopvernområde, Lier kommune Lengst sør i Holsfjorden, den sørøstre armen av Tyrifjorden, ligger tre øyer, Storøya, Midtøya og Kavringen. Storøya foreslås vernet som biotopvernområde. Fylkesmannen har valgt å kalle den for Store Prestegårdsøya (den ligger under prestegården i Sylling) for å unngå misforståelse i forhold til Storøya i Hole. Holsfjorden er dyp, og dette er de eneste øyene i fjorden. De er derfor mye benyttet til friluftsliv, særlig Midtøya, men også noe Store Prestegårdsøya. Midtøya er derfor utelatt fra verneforslaget, selv om det er noe hekking også der. Biotopvernområdet dekker Store Prestegårdsøya (Storøya) i Holsfjorden og en sone på 50 m rundt øya. Mot Midtøya i sørøst går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal er 30 dekar hvorav ca 6,5 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Store Prestegårdsøya har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for fiskemåke, sildemåke, gråmåke, siland og strandsnipe. Biotopvernområdet består av ei skogkledd øy og sjøområdet rundt. Flere sjøfuglarter hekker på øya, det har vært registrert hekking av siland, kanadagås, sildemåke, gråmåke, strandsnipe og fiskemåke. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Lier kommune gir sin tilslutning til verneforslaget.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Store Prestegårdsøya.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Det anses ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på Store Prestegårdsøya.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.”

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Store Prestegårdsøya vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Fylkesmannen har valgt å bruke et nytt navn på den øya som foreslås vernet. I følge Statens kartverk heter øya Storøya. Begrunnelsen for å bruke et annet navn enn det offisielle er begrunnet med at det er ei øy til i Tyrifjorden med samme navn. Den ligger dog ikke i samme kommune. Lov om stedsnavn gir

86 retningslinjer for bruken av stedsnavn, og det kan være i strid med loven at et annet navn brukes. Storøya er det offisielle navnet og Direktoratet vil tilrå at det offisielle navnet brukes.

Direktoratet har ingen kommentarer utover det som er nevnt i DNs generelle kommentarer og i DNs kommentarer til forskrifter i kap. 9. Utover dette slutter DN seg til Fylkesmannens vurderinger.

DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensning av verneområdet.

Det er foretatt noen endringer i forskriften etter høring.

DN viser forøvrig til de generelle kommentarene i kap. 9 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår fredning av Storøya som biotopvernområde.

87 Nr 16. Østbråtaskjæret biotopvernområde, Ringerike kommune Østbråtaskjæret ligger nordvest i Steinsfjorden ved Skjørvoll. Det er en liten holme som ligger nær land. Biotopvernområdet dekker skjæret og en sone på 50 m rundt, mot fastlandet bare 25 meter. Holmen er lite brukt til friluftsliv, men på fastlandet innenfor er det flere hytter, badeliv og båtliv. Totalt areal er 12 dekar hvorav ca 0,3 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Østbråtaskjæret har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Biotopvernområdet består av en snau holme og sjøområdet rundt. Østbråtaskjæret er en sikker hekkeplass. Nesten årlig er det hekking av hettemåke, opptil 175 par. Makrellterne har hekket en rekke år, opp til 19 par. Også stokkand, siland, toppand, fiskemåke, gråmåke, kanadagås, knoppsvane og tjeld er registrert hekkende. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Østbråtaskjæret.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Østbråtaskjæret.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: ”Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Nytt punkt § 7 nr. 2: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Vegetasjonsrydding”

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Østbråtaskjæret vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet viser til kommentarer innledningsvis, generelle kommentarer i kap. 9 og til kommentarer knyttet til Steinsfjorden biotopvernområde i kap. 10.

Direktoratet anbefaler at området inkluderes i Steinsfjorden biotopvernområde.

DN tilrår å inkludere Østbråtaskjæret biotopvernområde i Steinsfjorden biotopvernområde.

88 Nr 17. Suserudskjæret biotopvernområde, Ringerike og Hole kommune Suserudskjæret er et flatt, snaut skjær på vestsiden av Steinsfjorden, rett sør for Skjørvoll på grensa mellom Ringerike og Hole. Holmen er lite brukt til friluftsliv, men ligger nær flere hytter på fastlandet. Biotopvernområdet dekker skjæret og en sone på 50 m rundt, mot fastlandet i nord og vest går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal 19 dekar hvorav ca 1,2 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Suserudskjæret har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, dverglo og knoppsvane. Biotopvernområdet består av en langstrakt, snau holme og sjøområdet rundt. Hettemåke hekket en årrekke, opp til 90 par. Makrellterne hekket flere år, opp til 2 par. Også dverglo, fiskemåke, knoppsvane og kanadagås er registrert hekkende. Holmen er flomutsatt. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Einar Marstrander har ingen bemerkninger til vern i skriftlig uttale, men har i ettertid fremsatt ønske om å rydde vegetasjon på holmen for å sikre utsikt fra hytter på land.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Suserudskjæret.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Nytt punkt § 7 nr. 2: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Vegetasjonsrydding

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Suserudskjæret vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet viser til kommentarer innledningsvis, generelle kommentarer i kap. 9 og til kommentarer knyttet til Steinsfjorden biotopvernområde i kap. 10.

Direktoratet anbefaler at området inkluderes i Steinsfjorden biotopvernområde.

DN tilrår å inkludere Suserudskjæret biotopvernområde i Steinsfjorden biotopvernområde.

89 Nr 18. Gåsa og Bøtet biotopvernområde, Ringerike kommune Gåsa og Bøtet er to øyer som ligger på østsiden av Steinsfjorden, utenfor Elviktangen. Biotopvernområdet dekker holmene og en sone på 50 m rundt. Sør for Gåsa går grense for verneområdet midt i sundet mot fastlandet. Øyene er lite brukt til friluftsliv, men noe besøkt av fiskere. Totalt areal er 29 dekar hvorav ca 1,75 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Gåsa og Bøtet har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Biotopvernområdet består av to øyer og sjøområdet rundt. På Gåsa har det vært noe hekking av fiskemåke, og det er registrert hekking av stokkand, toppand, kanadagås og gråmåke. På Bøtet har hettemåke hekket en rekke år, mer enn 400 par på det meste. Makrellterne hekket flere år, opp til 11 par. Det er også registrert hekking av fiskemåke, knoppsvane, kanadagås, toppand, gråmåke og tjeld. Noe flomutsatt. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Gåsa og Bøtet.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Gåsa og Bøtet.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Nytt punkt § 7 nr. 3: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Vegetasjonsrydding

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Gåsa og Bøtet vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet viser til kommentarer innledningsvis, generelle kommentarer i kap. 9 og til kommentarer knyttet til Steinsfjorden biotopvernområde i kap. 10.

Direktoratet anbefaler at området inkluderes i Steinsfjorden biotopvernområde.

DN tilrår å inkludere Gåsa og Bøtet biotopvernområde i Steinsfjorden biotopvernområde.

90 Nr 19. Maurøya biotopvernområde, Hole kommune Maurøya ligger på vestsiden av Steinsfjorden, mellom Loretangen og Herøya. Dette er den største øya i Tyrifjordplanen som foreslås som biotopvernområde for hekkende fugl. Verneforslaget dekker Maurøya samt Terneskjæret og Måkeskjæret som ligger ved Herøya, og en sone på 50 m rundt øyene. Mellom Maurøya og de to skjærene er det avsatt en farled for båter. Maurøya er noe brukt til friluftsliv. Totalt areal er 75 dekar hvorav ca 4,4 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Maurøya har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Biotopvernområdet består av Maurøya med frodig og rik vegetasjon, to små skjær og sjøområdet rundt. Hettemåke har hekket i en årrekke, stadig flere par. Makrellterne hekket i flere år, opp til 27 par. Også toppand, stokkand, knoppsvane, gråmåke, tjeld og fiskemåke hekker. Dette har vært den viktigste hekkeholmen i Steinsfjorden de siste årene. Øya har kalkholdig grunn og en interessant og kalkkrevende vegetasjon. Hjemmelsgrunnlag er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Maurøya.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelse spesielt til Maurøya.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Nytt punkt § 7 nr. 3: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Vegetasjonsrydding

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Maurøya vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet viser til kommentarer innledningsvis, generelle kommentarer i kap. 9 og til kommentarer knyttet til Steinsfjorden biotopvernområde i kap. 10.

Direktoratet anbefaler at området inkluderes i Steinsfjorden biotopvernområde.

DN tilrår å inkludere Maurøya biotopvernområde i Steinsfjorden biotopvernområde.

91 Nr 20. Småøyene biotopvernområde, Hole kommune Dette er ei øygruppe vest i Steinsfjorden utenfor Steinsåsen. Den består av Nordre Småøya, Småøyskjæret, Vestre og Østre Småøya, Steintangen og Tjuvholmen. Øyene er noe benyttet til friluftsliv. Biotopvernområdet dekker Småøyene og Tjuvholmen og en sone på 50 m rundt holmene. Totalt areal er 89 dekar hvorav ca 4,4 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Småøyene har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Biotopvernområdet består av flere øyer med frodig vegetasjon og sjøområdet rundt. Hettemåke hekket en rekke år, opp til 215 par. Makrellterne hekket enkelte år, opp til 3 par. Også fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, knoppsvane, kanadagås, stokkand og siland er registrert hekkende. Tjeld har forsøkt å hekke. Kalkkrevende vegetasjon og en del interessante arter. Nordre Småøya er flomutsatt. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Småøyene.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Småøyene.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.”

Det vurderes ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på Småøyene.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Småøyene vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

Direktoratets tilrådning Direktoratet viser til kommentarer innledningsvis, generelle kommentarer i kap. 9 og til kommentarer knyttet til Steinsfjorden biotopvernområde i kap. 10.

Direktoratet anbefaler at området inkluderes i Steinsfjorden biotopvernområde.

DN tilrår å inkludere Småøyene biotopvernområde i Steinsfjorden biotopvernområde.

92 Direktoratet for naturforvaltning tilrår:

I Forskrifter for områder aktuelle i forbindelse med verneplan Tyrifjorden fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1 – 14).

II Samtidig blir forskrift nr. 1348 av 28.06.85 om vern av Juveren naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke forskrift nr. 1349 av 28.06.85 om vern av Synneren naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke, forskrift nr. 1350 av 28.06.85 om vern av Karlsrudtangen naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke, forskrift nr. 1351 av 28.06.85 om vern av Averøya naturreservat, Ringerike og Hole kommune, Buskerud fylke, forskrift nr. 9 av 21.03.75 om vern av Lamyra naturreservat, Ringerike og Hole kommune, Buskerud fylke, forskrift nr. 5 av 27.08.54 om vern Tyrifjorden dyrelivsfredningsområde, Modum kommune, Buskerud fylke opphevet.

93