Bitende Vinterkulde Gir Fantastisk Isfiske På STEINSFJORDEN INNHOLD: Utgave 1 / 2018 RASK OG SIKKER HJEMMELADING

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bitende Vinterkulde Gir Fantastisk Isfiske På STEINSFJORDEN INNHOLD: Utgave 1 / 2018 RASK OG SIKKER HJEMMELADING Utgave 1 – 2018 Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike Bitende vinterkulde gir fantastisk isfiske på STEINSFJORDEN INNHOLD: Utgave 1 / 2018 RASK OG SIKKER HJEMMELADING Kjøp en trygg og effektiv lader fra Kraftriket. Komplett løsning - privat bolig, hytte, borettslag eller din bedrift. Vi har løsninger tilpasset dine behov. Sikkerhet - montering gjøres av en lokal installatør. TALENTFABRIKKENE PÅ RINGERIKE SKAPER STJERNER ...................................................................... 20 Vi er for lengst blitt vant til å se kjente, lokale fjes i TV-ruta. Og vi leser stadig om lokale kultur- personligheter som opptrer på store revy-, teater- og konsertscener – og det med stor suksess. Rask lading - opptil 60% raskere lading. Ha bilen klar til enhver anledning RINGER I VANN ............................................................... 4 SKITURER PÅ RINGERIKE ..............................18 Ringvirkninger står sentralt i argumentasjonen Tre fine skiturer med forskjellige startpunkter: for investeringen i fellesgoder. Ringkollen, Holleia og Eggemoen – med nok snø! Fjernstyring - klargjort for fremtiden. ISFISKERNE PÅ STEINSFJORDEN .......... 6 SATSER SAMMENSLÅTT .................................20 Styr ladeløsning fra mobilen, og lad når På kaldeste januardagen ser du dem. De skyr Ringeriks-Kraft Strøm og Valdres Energi har hverken is, snø eller nordagufs – og de får fisk! felles målsetninger – og blitt til Kraftriket. strømprisene er på det laveste RINGERIKE SYKEHUS.........................................11 TRAINEE RINGERIKE ...........................................29 Den nye topplederen May Janne Botha Pedersen Spenncon fikk kompetansen de ønsket seg, er spesiellt opptatt av utvikling og beredskap. og Syriske Bozan fikk drømmejobben. STORSATSING PÅ DATASENTER ............15 NORGESREISER PÅ KARTET ......................31 Et internasjonalt børsnotert selskap etablerer Unge Ringeriks-gründere lager “skrapekart” Fra Norges hittill største datasenter på Ringerike. som gjør det enda morsommere å reise i Norge! Kontakt oss for en uforpliktende prat Kr. 299,- pr mnd. nedbetaling over strømregningen i 5 år 6 15 18 20 Deepesh Sharma Kontantkjøp fra Salg og rådgivning [email protected] Kr. 13.990,- Tlf. 900 31 291 Jørn Kristian Braaten Salgssjef Utgiver: Ringerike utvikling AS [email protected] Postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Tlf. 908 94 121 Forsidefoto: Erik Røed / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 42.000 eks. Distribusjon: Ringeriksregionen, www.kraftriket.no/privat/el-bil/ Kraftriket Oslo, Bærum, Asker, Modum LEDER: Ringvirkninger RINGVIRKNINGER Vi kaster en stein ut i stille vann og ser at nye ringer dannes ut fra steinen. Det er ringvirkninger. i bruker i overført betydning samme begrep for å illustrere Malone Marianne Ramstad Foto: 5 minutter til sentrum hvordan en satsing eller en næring kan gi ringvirkninger for Vandre virksomheter eller næringer. Eksempler kan være: • Samfunns- og næringsmessige ringvirkninger av olje- virksomheten i Norskehavet • Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og nærings- utvikling • Høgskoler som kilde til regional næringsutvikling • Ny togstasjon i Hønefoss, som forventes å føre til at sentrum av byen vil endre seg og tyngdepunktet flyttes • Glassverket på Jevnaker som turistattraksjon • Vei- og baneprosjektet Sandvika–Ringerike, som vil ha store ringvirkninger for lokalsamfunn og region • Og avgjørelsen av E16 ved Helgelandsmoen, som vil kunne åpne – eller lukke – for ringvirkninger i lokal- samfunnets utvikling. • Konkret og enkelt illustrerer DNB begrepet i sin nye reklame- film: Å starte en bedrift kan gi fantastiske ringvirkninger. 19 boliger RINGVIRKNINGER STÅR SENTRALT i argumentasjonen for Strategiene Ringerike utvikling arbeider etter, er brede. Derfor er investeringen i fellesgoder som for eksempel samferdsel og kul- vi opptatt av begrepet ringvirkninger. En bedrift er avhengig av kommer turarrangementer. For veiprosjekter omtales gjerne ringvirkninger sitt lokalsamfunn på så mange områder, av sin kommune, sine som ”ikke prissatte” konsekvenser. Og dette er nettopp en viktig kompetansemiljøer og sine nabobedrifter. De er avhengige av at side ved ringvirkninger. De kan ofte ikke beregnes – og de er ofte lokalsamfunnet både klarer å gi ungdommen kompetanse og tro på vanskelig etterprøvbare. Men ringvirkningene er selvsagt like vik- lokalsamfunnet og klarer å tiltrekke seg personer i arbeidsdyktig for salg i tige for det. alder, og at det skapes optimisme og trivsel. Og denne ”optimisme- effekten” er en viktig ringvirkning av utviklingsarbeid. For å synliggjøre en bedrifts aktivitet eller konsekvensene av et stort samferdselsprosjekt er det blitt vanlig å gjennomføre et sam- For næringsutvikling og befolkningsutvikling er sammenvevd. mars! funnsregnskap, som viser hvilke ringvirkninger de har. Direkte En attraktiv region å bo i er også en attraktiv region for næ- virkninger, som antall sysselsatte i den restauranten som etableres ringsetableringer. ved siden av det nye badet, kan måles på en presis måte, men andre effekter, som eventuell reiselivsutvikling som følge av badet, kre- Jørgen Moe Jr ver helt andre målemetoder. Daglig leder, Ringerike utvikling ALMEMOEN landlig og sentrumsnært På vakre Almemoen bor du rett ved skogen, men samtidig bare 5 minutter unna sentrum! Nå er det like før vi legger ut 19 helt nye boliger for salg; en enebolig, tomannsboliger over 1 plan og tomannsboliger over 2 plan. Ønsker du å bo på vakre Almemoen? Kom gjerne innom oss i VI ER MED PÅ Å BYGGE Arnemannsveien 3 for en prat, eller kontakt oss på telefon 40 10 10 90 eller www.tronrudeiendom.no FRAMTIDENS RINGERIKE. Tlf: 32 10 97 50 fokusokonomi.no www.spenncon.no AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP FRILUFTSLIV: Isfiske på Steinsfjorden ISKALDE TYPER På kaldeste januardagen ser du dem. Som små, urørlige prikker i et hvitt inferno av is og snø og nordagufs, langt fra Steinsfjordens trygge bredd. Det lille glimtet fra bilvinduet får de fleste til å skru opp kupévarmen fem grader til. Isfiskere. TEKST OG FOTO: ERIK RØED anskje er isfiskere laget av noe spesielt, men soknedølene fisk: karpefisker som brasen, karuss og mort, abbor, sik, røye og Andrius og Irma Makavicius bedyrer at de gjør dette bare av stor gjedde. Med litt flaks (eller haill, som nordlendingene gjerne glede og fryd. «Det viktigste er fottøyet», sier Irma. «Fryser sier) kan du råke på stor ørret også. Husk at minstemålet for ørret Kdu, så er det kjørt. Da er det vanskelig å få varmen igjen.» i Steinsfjorden er 50 centimeter, målt fra snutespiss til bakenden Barna Morta (9) og Martynas (7) er alltid med, og i dag har de av midterste halefinnestråle. Får du mindre ørret, skal den straks tatt med seg vennene Lilly (6) og Ebba (10) på tur. Isen er tykk settes uti igjen, uskadet. Ørreten må vernes, for den er truet av den og trygg, men likevel kommer det ganske kraftige og urovekkende invaderende arten ørekyte – gørrkime på lokalsk. knakelyder stadig vekk. «Det er ingenting å engste seg for, det er helt vanlig», forklarer Andrius, med kjennermine. Han har trukket et monster av et batteridrevet isbor opp av sekken. Brzzzzzzz, sum- mer det, og så har han laget et hull i isen. «Se her, det er minst 20 Ryktet om at vi moderne nord- centimeter tykk is nå. Her kan du kjøre lastebil!» menn ikke er i stand til å gjenkjenne Å HØSTE AV HVA NATUREN KAN GI OSS, også på den tiden mat hvis den ikke er porsjonspakket av året hvor det meste er i dvale, er et eldgammelt syssel. Ryktet om i plast, er betydelig overdrevet: I dag, at vi moderne nordmenn ikke er i stand til å gjenkjenne mat hvis den ikke er porsjonspakket i plast, er betydelig overdrevet: I dag, på på en av vinterens kaldeste dager, er en av vinterens kaldeste dager, er det mange som prøver fiskelyk- ken på Steinsfjorden. For noen er det tidsfordriv, mens andre håper det mange som prøver fiskelykken på at søndagsmiddagen er reddet. Her kan du kroke en rekke typer Steinsfjorden. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE 6 Magasinet Ringerike 1/2018 Magasinet Ringerike 1/2018 7 FRILUFTSLIV: Isfiske på Steinsfjorden DET ER I TEORIEN FRITT FISKE i Steinsfjorden, og i dag har I teorien er alt du trenger et lånt familien valgt nordenden av vannet som turmål. En svart pulk er Det viktigste utstyret rigget med ekstra tøy, varmt drikke, kjeks og utstyr, og vi har loka- isbor, en billig pilkestikke og noen lisert oss omtrent midt mellom Herøya og Åsa. «Det gjelder å finne kroker. Det går fint å agne med mais- Å holde deg på trygg og tykk is er viktigere enn noe an- det riktige stedet» sier Irma, «ikke for grunt, ikke for dypt, passelig net på isfisketuren. Ispigger med fløyte i en snor rundt med bunnvegetasjon.» For en amatør er det lett å tenke seg at det korn, brødbiter eller innkjøpte mag- halsen hjelper deg opp på isen, samtidig som du kan gi heller ikke kan skade med litt pluss på karmakontoen i tillegg. gots, og det er lurt å ikke velge for Andrius er kjapp og konsentrert om oppgavene. Før noen har signal til andre rundt. Alt annet spesialutstyr kommer i sagt «kakao» har han boret et snes hull til, og snart har små farge- store kroker. annen rekke, men det kan selvsagt være fint å ha med rike sluker funnet veien ned i det kalde vannet. Det er lett å skjønne seg litt av hvert: at vi må friste fisken med noe ekstra, så kaldt som det er i dag: det går i fluoriserende grønt og oransje. 1. Ispigger i snor er standardutrustning, og brukes for å karre seg på trygg is om uhellet skulle være ute. Med disse kan du ISFISKE KAN FREMDELES regnes som en rimelig hobby. I pigge deg gjennom et helt belte med dårlig is, før du trekker teorien er alt du trenger et lånt isbor, en billig pilkestikke og noen deg ut av råken. Blås i fløyta for å få hjelp, for den bærer langt 1 2 kroker. Det går fint å agne med maiskorn, brødbiter eller innkjøpte lenger enn ropene dine! Gi alltid beskjed til familien om hvor maggots, og det er lurt å ikke velge for store kroker. Ei lita isøse i du er. 3 4 plast er god å ha. Det blir fort litt slush og snø i hullet, og det er godt å slippe å bruke hendene til å fjerne det.
Recommended publications
  • LHL Buskerud
    i Buskerud ”Bladet vårt” Nr. 3 - 2015 LHL i Buskerud 3/2015 1 Rolf B. Haukland Leder LHL Buskerud Nå sier kalenderen at vi er kommet i høstmånedene. For mange føles det som om sommeren ikke riktig har begynt ennå, men da sammenligner vi trolig med forrige års knallsommer. Vi har så lett for å glemme, men her i Buskerud har vel denne sommeren vært ganske normal. I hvert fall håper jeg alle har fått kost seg og samlet litt ekstra energi til å møte en noe mørkere og kaldere sesong. Høsten kan bli en riktig fin sesong, vakre farger og klar frisk luft. En sesong som skapt for utendørsaktiviteter. Nordmenn sitter stille i gjennomsnitt rundt ni organisert fysisk aktivitet, så dersom du enda timer hver dag. Fysisk inaktivitet er trolig årsak ikke er med, så ta kontakt med lederen i lokal- LEDEREN til minst 5 millioner dødsfall i verden hvert år, laget og meld deg på. og tar dermed like mange liv som røyking og fedme. Arbeidet i fylkesutvalget har startet opp. Fylkes- utvalgets oppgaver er å bygge nettverk og For mennesker med hjerte- eller karsykdommer styrke og dele kompetanse innenfor LHLs kjer- er det mindre risiko å være fysisk aktiv enn å neoppgaver. LHL Buskerud gjør dette gjennom sitte stille. Det viser tall fra en helseunder- å organisere lagsamlinger og kurs. 13. – 15. søkelse i Nord-Trøndelag. Det anbefales minst oktober skal vi arrangere et veiledningskurs på 2,5 timer med moderat fysisk aktivitet pr. uke. Kongsberg med tema «Hvordan leve med lun- De samme rådene om fysisk aktivitet anbefales gesykdom og være pårørende».
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD Pr
    LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD pr. 01.01.2017 Adresse Besøksadr. Forstander Vigsels- Org. Nr.: myndighet Navn Islam: Afghaneres kulturelle og Øvre Eikervei 75, 3048 Safi Mashukulla 990889880 Islamiske forening i Drammen Buskerud Anjuman-E-Islahul Tordenskioldsgt. 86, Anjem, Abdul Rehman 974 256 258 Muslimeen of Drammen 3044 Drammen Norway Anjumane-Islah-Ul Lier c/o Asif Rana, Asif Rana 889 585 692 Svenskerud 81, 3408 Tranby Buskerud og Vestfold Postboks 2011, 3003 Tollbugata 12, Ismail Yusuf Mohammed- 985 663 882 muslimsk trossamfunnet Drammen Drammen Adur Den Allevitiske Konnerudgata 31, 3045 Ali Ihsan Pervane 885 307 612 Trossamfunn i Norge Drammen Den Islamske Kurdiske c/o Abdul Rahman Shaw Ibrahim Salih 989631896 Forening i Drammen Hussein, Lierstranda 89, 3400 Lier Det afghanske kultur og c/o Suhailla Issa Boks Suhailla Issa 991231099 trossamfunn i Norge 9202, 3028 Drammen Det albansk kultur og Engene 70, Abedin Osmani 987436441 trossamfunn i Norge 3015 Drammen Asselam Center (Det c/o Hussam Algazban, Hussam Algazban 992195401 irakiske kultur og Åslyveien 27, trossamfunn) 3023 Drammen Det Islamske Kultur Senter i Postboks 2435, Colletsgt. 10, Ali Ekiz V 971 307 323 Drammen 3003 Drammen Drammen Det Islamske Kultursenter i Gamle Riksvei 242 Ilyas Tuzkaya 980 764 249 Nedre Eiker 3055 Krokstadelva Det Islamske forbundet i Nordahl Brunsgate 1, Nasseraldeen Saleh 994 989 197 Buskerud 3018 Drammen Det Tyrkiske Trossamfunn i Postboks 9705 Rømersvei 4, Orhan Al V 987 751 142 Drammen og Omegn 3010 Drammen Drammen Drammen Tyrkiske Tollbugt.39, Mehmet Beles 993 813 303 Islamske Menighet 3044 Drammen Hamwatan Islamsk og c/o Mirpadesha Steinbergvn 2 Mirpadesha Kohdamani, 998870593 Kulturell forening Kohdamani, boks 600 3050 Mjøndalen Coop Mega, Berja, 3605 Kongsberg Hallingdal Islamsk Senter Sentrumvegen 67, 3550 Abdifatah Isak Hassan 998 659 485 Gol Hønefoss islamsk senter Blomsgt.
    [Show full text]
  • Forslag Til Verneplan for Tyrifjorden
    KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Ref.nr.: Statsråd: Ola Elvestuen Saksnr.: Dato: 22.06.2018 Forslag til verneplan for Tyrifjorden 1 FORSLAG Klima- og miljødepartementet legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden. Verneforslaget omfatter 7 naturreservat og 6 biotopvernområder. Forslaget omfatter ca. 16,3 km2 nytt vern. 5,1 km2 er vernet pr. i dag slik at verneplan for Tyrifjorden til sammen vil omfatte ca. 21,4 km². Av dette er ca. 20,1 km2 ferskvann. Verneforslaget omfatter: - Storøysundet – Sælabonn naturreservat ca. 5733 dekar, Hole kommune - Steinfjorden biotopvernområde ca. 3825 dekar, Hole og Ringerike kommuner - Steinsvika naturreservat ca. 263 dekar, Hole kommune - Søndre Tyrifjorden naturreservat ca. 5848 dekar, Modum og Ringerike kommuner - Vikersund – Bergsjø biotopvernområde ca. 3232 dekar, Modum kommune - Vassbunn naturreservat ca. 119 dekar, Modum kommune - Ådalselva naturreservat ca. 2012 dekar, Ringerike kommune - Hovsenga naturreservat ca. 337 dekar, Ringerike kommune - Solbergtjern naturreservat ca. 48 dekar, Ringerike kommune - Lienskjæret biotopvernområde ca. 8 dekar, Hole kommune - Furuøyene biotopvernområde ca. 15 dekar, Ringerike kommune - Væleren biotopvernområde ca. 106 dekar, Ringerike kommune - Storøya biotopvernområde ca. 29 dekar, Lier kommune 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som henholdsvis naturreservat og biotopvernområde i medhold av naturmangfoldloven §§, 34, 37, 38 og 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. De foreslåtte naturreservatene er alle våtmarksområder som har funksjon enten som hekke-, nærings-, overvintrings-, raste- eller trekkområde eller som en kombinasjon av flere av disse funksjonene.
    [Show full text]
  • Hovedutvalget for Miljø- Og Arealforvaltning 05.02.2018
    Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Vedtaket er stadfestet - Ringerike kommune - gnr 55 19 - Veksal - Nedre Heradsbygda - etablering av basestasjon for telekommunikasjon - klage.PDF Meldingstekst Vedtak stadfestet - klage på tilbygg til bolig E-post Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn RS 3/18 Delegerte vedtak - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Delegerte vedtak - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 RS 4/18 Dokumenter som skal refereres i utvalg - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Dokumenter som skal refereres i utvalg - Møte i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning den 05.02.2018 Vedtaket er stadfestet - Ringerike kommune - gnr 55 19 - Veksal - Nedre Heradsbygda - etablering av basestasjon for telekommunikasjon - klage.PDF Meldingstekst Vedtak stadfestet - klage på tilbygg til bolig E-post Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn PS 10/18 Godkjenning av Hovedplan avløp Godkjenning av Hovedplan avløp Godkjenning av Hovedplan avløp PS 11/18 Oppstart 429 - Reguleringsplan - Slettveien 19 Oppstart 429 - Reguleringsplan - Slettveien 19 Oversiktskart Forslag til planavgrensning Situasjonsplan Fasader Snitt av bygg Informasjonsskriv Referat fra oppstartsmøte Gjeldende reguleringsplan RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR MILJØ- OG AREALFORVALTNING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.02.2018 Tid: 16:00 TEMAMØTE/DAGSORDEN: 16:00- 16:05 – Opprop og godkjenning av møteinnkalling 16:05 – 16:35 - Orientering Ullerål skole trafikk løsninger v/ Jostein Nybråten 16:35 - Saksliste Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 2004
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2004 19. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2004 19. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Forsidefoto: Magnhild Bråthen, 1929. Foto hentet fra bildesamlingen til Olaf Bråthen. Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Sigmund Heier Per A. Knudsen Bjørg Randi Hovde John Arne Wendelborg Ragnhild Flannum Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Heggen 3370 Vikersund e-post: [email protected] Tlf. 32 78 70 17 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: THURE LUND: THURE LUND: Slik var det før bilane kom .......................... 3 Evens julaften ............................................... 32 Skysstasjoner i Modum THURE LUND: AASE HANNA FURE: Modumsvalsen .............................................. 34 Da Modum kommune anskaffet administrasjonsbil ......................................... 8 JON MAMEN: Lone Essendrop ............................................. 35 THURE LUND: Ikke enkelt å få vei til Østmodum .............. 9 AASE HANNA FURE: Østmodum husmorlag ................................. 37 THURE LUND: Avholdssak på Østmodum .......................... 9 THURE LUND: ARNT BERGET: Er Øvre Gubberud bygdas eldste? ............. 40 «Elvebuer’a» på Snarum .............................. 10 THURE LUND: THURE LUND: Travkjøring i gamle dager ........................... 42 Da radio’n kom til Snarum ......................... 14 THURE LUND: THURE LUND: Travbaner
    [Show full text]
  • Lensmann Modum 1880 1898.Xls
    lensmann_modum_1880_1898.xls DØDSDAG STILLING FORNAVN ETTERNAVN NAVN, BOPÆL FØDT ALDER ANM. 18800803 FATTIGLEM ENKEMANN LARS CORNELIUSSEN KOLLEN 60 Efterlader af sit egteskab med sin forhen avdøde hustru Christine Andersd. 1.Søn Andreas Corneliussen, Gjeithus 2.Datter Maren Corneliussen,begge myndige 18800805 HJEMMEDØBT DRENGEBARN JENS OLAUSEN JEMTERUD 1M21D Foreldre: Olaus Gulsen Hære og hustru Gunild Marie Jahnsd. 18800808 DRENGEBARN JOHAN JACOBSEN KALDAGER 11M Foreldre: Jacob Christensen Kaldager og hustru Bolette Olsd. 18800807 GAARDMAND OLE HANSEN SKINNÆS PAA RØD 54 1/2 Enke Ingri Knudsd. Rød lever med følgende børn af Egteskab med afdøde: 1.Datter Gjertrud Olsd. g.m. Ole Hansen Fure 2.Sønn Knud Olsen Askim 29 3/4 år 3.Datter Randi Olsd. Rød 27 år 4.Sønn Hans Olsen Rød, 23 1/2 år 5.Datter Christine Olsd. Rød, 20 1/3 år 6.Sønn Anton Olsen Rød, 14 år 7.Datter Andrea Olsd. Rød, 10 1/3 år 18800808 LIVØRESMANN HANS PEDERSEN AAMODT EVJEN 75 1.Bror Peder Pedersen Aas, 73 år 2.Bror Anders Pedersen Eksæteren i Lier, over 60 år 3.Bror Johan Pedersen Aasløkken, 62 år 4.Bror Henrik Pedersen Evjen, 74 år 18800814 PIGE HELENE LARSD. THORSBY 47 Far,enkemand Lars Hansen Thorsby lever med en i Ægteskabet med forhen afdøde hustru Helene avlet datter: 1.Søster Dorthea Larsd. Thorsby, 53 år 18800821 PIGEBARN INGEBORG GODTFREDSD. SKJELBRED 2 Foreldre Godtfred Hansen Skjelbred og hustru Kari Trulsd. 18800821 FATTIGLEM PIGE GUNILD JOHNSD. BERGET,ENGEREIE 53 Foreldrene John Olsen og Berthe Gundersd. Engereie er døde ,en efterlater 1.Søster enke Berthe Johnsd., Drammen 2.Søster Pige Anne Johnsd., Engereie 18800824 INDERSTKONE JULIANE KARINE GULBRANDSD.
    [Show full text]
  • Kildesporing Av PFAS Til Tyrifjorden Sluttrapport
    MILJØOVERVÅKNING M-863 | 2017 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden Sluttrapport KOLOFON Utførende institusjon Norges Geotekniske Institutt (NGI) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Åse Høisæter Eivind Farmen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 863 2017 270 Avtale 17078054 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Gøril Aasen Slinde, Åse Høisæter Tittel – norsk og engelsk Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden - Sluttrapport Source tracing of PFAS to Tyrifjorden – Final report Sammendrag – summary Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på vegne av Miljødirektoratet utført en sporing av kilder til PFOS og andre per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) i Tyrifjorden. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen, og gir noen anbefalinger for videre oppfølging av forurensningssituasjonen relatert til PFAS i området. The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) has conducted a study to identify the emission sources of PFOS and other per- and polyfluorinated compounds (PFAS) in Tyrifjorden, on behalf of the Norwegian Environmental Agency. This report sums up the results from the survey, and gives some recommendations on how to follow up the PFAS-contamination in the area. 4 emneord 4 subject words PFOS, PFAS, kildesporing, Tyrifjorden PFOS, PFAS, sources, Tyrifjorden Forsidefoto NGI 1 Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden | M-863 Innhold Extended summary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • PFAS Tyrifjorden 2018
    REPORT PFAS Tyrifjorden 2018 ENVIRONMENTAL MONITORING OF PFAS IN BIOTIC AND ABIOTIC MEDIA M‐no: M‐1318|2019 NGI DOC.NO. 20180256‐01‐R REV.NO. 1 / 2019‐05‐03 NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE NGI.NO Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI. Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Project Project title: PFAS Tyrifjorden 2018 Document title: Environmental monitoring of PFAS in biotic and abiotic media Document no.: M‐no: M‐1318|2019, NGI‐report: 20180256‐01‐R Date: 2019‐03‐29 Revision no. /rev. date: 1 / 2019‐05‐03 Client Client: Norwegian Environment Agency Client contact person: Eivind Farmen Contract reference: Contract number 18087090 for NGI Project manager: Gøril Aasen Slinde Prepared by: Hege Mentzoni Grønning, Gøril Aasen Slinde, Sarah Hale and Håkon Austad Langberg (NGI), Morten Jartun and Jan Thomas Rundberget (NIVA) Reviewed by: Åse Høisæter (NGI) NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE Main office Trondheim office T 22 02 30 00 BIC NO.
    [Show full text]
  • Tilråding Til Miljøverndepartementet Verneplan for Tyrifjorden Ringerike
    Tilråding til Miljøverndepartementet Verneplan for Tyrifjorden Ringerike, Hole, Modum og Lier kommuner Buskerud fylke Direktoratet for naturforvaltning, oktober 2012 1 INNHOLD: 1. VERNEFORSLAG....................................................................................................................................... 7 2. HJEMMELSGRUNNLAG.......................................................................................................................... 7 3. VERNEVERDIER........................................................................................................................................ 9 4. ANDRE INTERESSER ............................................................................................................................... 9 5. TRUSLER MOT VERNEVERDIENE..................................................................................................... 10 6. SAKSBEHANDLING OG BAKGRUNN FOR VERNEPLANARBEIDET ......................................... 10 7. VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN .................................... 11 7.1. Forslag om å ta område ut av verneplanen ............................................................................ 11 7.2. Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform ......................................... 11 8. FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER............................ 13 9. HØRING – UTTALELSER OM GENERELLE FORHOLD OG FYLKESMANNENS OG DNS KOMMENTARER OG TILRÅDNING ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • NEOLITIKUM I BUSKERUD - Skikk, Bruk Og Erverv I Et Langtidsperspektiv
    NEOLITIKUM I BUSKERUD - skikk, bruk og erverv i et langtidsperspektiv av Gaute Reitan Hovedfagsavhandling i nordisk arkeologi IAKH, Universitetet i Oslo Våren 2005 FORSIDEBILDER: Stort bilde: Kart over Buskerud fylke (Havnivået er satt til 20 m, og 40 m-koten er utheva. >1500 moh=svart, >1000 moh=grått, <1000 moh=lys grått). Små bilder, f.v.: -Mangekantøks fra TN, funnet på Kauserud, Ringerike (C.5064). Etter Mikkelsen 1984:Fig.6b, s. 100. -Tynnakka, tynnblada flintøks type b1 fra MNa, funnet i dyssa ”Holtenes IV” i Hurum (C.20656). Etter Hinsch 1956:155. -Stridsøks type D:1a fra MNb, funnet i Fiskumvannet, Øvre Eiker (C.1836). Etter Hinsch 1956:51. -Fem flintdolker av type I og II fra SN, funnet i hellekista ”Verket I” på Hurum (C.10476- 10480). Etter Gjessing 1945:Fig.143, s. 430. Kartmateriale er gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk FORORD: Veien fra å skrive prosjektbeskrivelse og fram til denne ferdige hovedfagsavhandlinga har vært lang og tidkrevende. Prosessen kan sammenliknes med å rydde seg vei gjennom tett krattskau med ei forbaska sløv sag. Underveis ser man ikke helt hvor veien leder hen, og man veit ikke åssen det ser ut der man ender opp. Noen ganger underveis har jeg vært lei av den sløve saga, andre perioder har jeg rota den bort, mens jeg andre ganger har lagt den fra meg med hensikt. Veien blir kortere når man lærer seg hvilke trær som skal felles, og i hvilken rekkefølge. Nå er jeg endelig på den andre sida av skauen – og her var det fint! Jeg vil takke veileder Christopher Prescott for samarbeidet, med tillit og positive og konstruktive tilbakemeldinger underveis.
    [Show full text]
  • Hvor Er Bussene? 1 Det Søte Lille Kollektivtilbudet Mellom Ringerike Og Buskerud Innhol D
    Hvor er bussene? 1 Det søte lille kollektivtilbudet mellom Ringerike og Buskerud Innhol d Introduksjon ................................................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ............ 3 Kollektivtilbudet mellom Hønefoss og Drammen i dag ................................................................ ................................ ................................ ......................... 4 Vikersund > Hønefoss................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ......................... 6 Alternativer til buss i dag ................................................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................... 9 Problemstillinger på linje 100/1 01 mellom Hønefoss og Vikersund i dag ................................................................ ................................ .................... 10 Bruk av linje 100/1 01 til/fra Drammen ................................................................ ................................ ................................ ................................ ....................... 13 Hva tenker brukerne av busstilbudet? ...............................................................
    [Show full text]