Heftet Ringerike 2001
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
RINGERIKE www.heftet-ringerike.org 2001 (Hefte nr. 73) Utgitt av RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMSLAG RINGERIKE HISTORIELAG Redaksjon FRED HARALD NILSSEN (redaktør) TOM BJØRNSTAD OTTO FRYDENLUND BJØRN KNOPH LIV SKRETTEBERG TRYGVE GJERALD (forretningsfører) BK Grafisk as, Sandefjord Opplag: 4.200 stk. 2 HEFTET ÅR 2001 Oppsving for lokalhistorie Vi konstaterer at interessen for lokal- I Hole kommer første bind av bygde- og idylliserende. Derfor synes vi at historie er stor for tida. Det har mange boka ut i år. Det er første gang på over kunstneren Asle Raaen arbeid for å forklaringer, ikke minst fordi distriktet 30 år at det på Ringerike blir utgitt et sette søkelyset på hattemaker Hallstein vårt er så rikt på historie fra lenge før lokalhistorisk verk av en faghistoriker. Knudsens kamp for arbeidsfolks vikingtida. De første bofaste ringe- I 1968 hadde Andreas Ropeid ferdig demokratiske rettigheter og et mer rikingene fant her både grøderik jord tredje bind av Hønefoss-boka. Han rettferdig samfunn, er et prisverdig til- og fiskerik fjord. startet arbeidet til Hønefoss´ 100-års- tak i det kommende jubileumsåret. jubileum i 1952. Hva den første arbeiderreisinga på Det er ikke uten grunn at Buskerud Markeringen av at det neste år er Ringerike egentlig sto for og hvor hys- fylke har valgt prosjekt Hringariki som 150 år siden Hønefoss fikk bystatus, terisk og brutalt myndighetene slo ned fylkets tusenårssted. Samtidig synes har gitt interessen for historien til ste- det berettigede opprøret, er kommet i stadig flere også å være ekte interessert det ved fossen et nytt oppsving. I løpet skyggen av en tilslørende forteller- i å vite hvordan det var i Ringerikes av høsten og neste år kommer det ikke tradisjon hvor hattemakeren blir mer lokalsamfunn før i tida. Vi ser hvordan til å mangle på litteratur som trekker eller mindre latterliggjort. stadig nye lokale historielag dukker fram gamle Hønefoss. Det er naturlig opp på Ringerike. Det siste året har vi at heftet "Ringerike" også i vår 73. Om dette og mye mer, kan du lese om i fått lag i Nes i Ådal og på Nakkerud og utgave er med på å gi sine bidrag. årets hefte. Tyristrand. Samtidig vil vi peke på faren for at lokalhistorie lett blir litt for nostalgisk F-red Innhold BJØRN KNOPH: Hønefossbilder gjennom 150 år ....................................................................................................... 3 BJØRN KNOPH: Forretning for borgerskapets søte liv ............................................................................................ 6 OTTO FRYDENLUND: Hønefoss’ første bykart .......................................................................................................................... 8 DORIAN RED: Ringerikes og kjærlighetens hovedstad ..................................................................................... 10 ELSE MARIE ABELGÅRD: Hagbart Thisted, en idérik borger i en ung by ....................................................................... 11 FRED HARALD NILSSEN: Den første arbeiderreisinga på Ringerike ................................................................................. 14 JØRN JENSEN: Murbebyggelsen i Hønefoss .............................................................................................................. 17 RITA HOLM: Oppvekst i Hønefoss hjelpefengsel .............................................................................................. 24 OLAV SKARD: Galgefurua på Tanbergmoen ............................................................................................................. 26 ASLE GIRE DAHL: Nakkerud stasjon ...................................................................................................................................... 28 ASLE GIRE DAHL: Nakkerud og Tyristrand Historielag ............................................................................................. 31 OTTO FRYDENLUND: "Lokalet" er blitt historie ..................................................................................................................... 32 GEIR ODDEN: Runesteiner på Ringerike .................................................................................................................... 35 GUDMUND BAKKE: Vågårds-gruppa – sabotører uten heder og medaljer ........................................................ 38 BÅRD FRYDENLUND: Stubdalsforliket 1759 – et oppgjør om Nordmarka ........................................................... 42 ARVE FRYDENLUND: Fra Åsa-tangen til Jammerklo i 1830 .......................................................................................... 48 ROLV REDNER: Oppussing av Norderhov gamle prestegård ............................................................................ 53 ELLING KRISTIAN HANSEN: Trollhara og skrømt i skauen ............................................................................................................ 55 TORBJØRN RØBERG: Børse-Gunner – en sagnomsust smed ......................................................................................... 58 SVERRE GRIMSTAD: Bjørnehiet på Gråberget ....................................................................................................................... 62 SVERRE GRIMSTAD: Gråsetervisa – om seterliv og huldredans ................................................................................. 63 BYJUBILEUM 3 En del år senere ble det arrangert barnetog. Her ser vi barnetoget kommer opp St. Olafsgate og svinger inn i Norderhovsgaten. I bakgrunnen Hønefoss Bryggeri. (Ukjent fotograf) Hønefossbilder gjennom 150 år Hønefoss by er snart et hundre og femti år gammel. I 1852 var Heftet "Ringerike" har fått en det her et lite tettsted ved fossen med mange håndverkere og gruppe Hønefoss-patrioter tjenestefolk og noen handlende. Det var en by med møller og med både foto- og historie- noen få sagbruk, små boliger og lite annet. Siden har Hønefoss kompetanse til å plukke ut utviklet seg kraftig. Nå er byen sentrum i storkommunen noen fotografier som gir Ringerike med et meget variert næringsliv. glimt av arbeids- og hver- dagsliv, festligheter og Av Bjørn Knoph dere dem. De gir inntrykk av en by som begivenheter gjennom de første 50 år for det meste besto av Hønefoss bys historie. I flere hundre år har kunstnere avbildet beskjedne boliger og noen bygninger fossen og omlandet mer og mindre beregnet for handel, som ofte hadde et naturtro og romantisk. De eldste foto- stallrom i bakgården. Nørves fotografi Med i gruppen har vært grafiene viser hvordan det virkelig så ut. fra 1866 forteller imidlertid at det også fotograf Gudrun Tingleff Folketellingen i 1865 forteller at byen begynte å reise seg en del større, mer Jenssen, rektor Eilin Lilleng hadde noe så nymotens som en fotograf. bymessige bygninger på Sørsida. Myhre, Ringerikes Blads Det var Johan M. Nørve som bodde i redaktør Tore Roland, fylkes- Bigumgården på Nordsida. 17. mai fra strids- til festdag fotograf Bjørn Johnsen og Ett av Nørves fotografier fra 1866 må Hønefoss Handelstandsforening tok i være et av de første som finnes. Siden er 1887 initiativet til å feire 17. mai, og journalist Bjørn Knoph. det kommet til en mengde fotografier senere slo flere foreninger seg sammen. fra Hønefoss. Det er interessant å stu- I 1890 var det to 17.mai tog i byen. 4 BYJUBILEUM Bakgrunnen for det var politiske strids- Friheden – uden selv at eie stort av af rettstog. Ringerikes Blad skrev i refera- spørsmål. Slutten av 1800-tallet var en den", ble det sagt. Alminnelig stemme- tet at toget hadde musikkorps, sitt rene meget beveget tid. Unionsstriden rett for menn ble innført først i 1889 og flagg uten unionsmerket og et par stem- pågikk, og det var meget sterke motset- for kvinner i 1913. Venstrefolk ble litt merettsfaner. For en stor del besto toget ninger mellom Høyre og Venstre, og sure og det gjorde 17. mai til en stridens av ganske unge arbeidere. "Ogsaa nogle sosialdemokratene hadde begynt å reise dag i 1890. Fruentimmer havde taget plas her", het på nakken. Kampen for stemmeretten I 1891 var tonen en annen. Oppropet det. Etter talene gikk man til pågikk, og det var kjempelange folke- fra komiteen var ikke så sterkt agitato- Schjongslunden hvor det var dans. Etter møter og diskusjonsmøter. Hønefoss risk. "Hønefoss Tidende" skrev at kam- det andre 17. maitoget begav man seg til hadde besøk av både Bjørnstjerne pen for alminnelig stemmerett var ikke Glatved Hotel hvor det var folkefest Bjørnson og den kjente sosialdemokrat ledd i en sosial kamp, men i unionskam- med dans og samtaler. Også for barna Carl Jeppesen. pen. Stemmeretten var ikke et arbeider- ble det arrangert en festlighet. I 1890 arrangerte Hønefoss og spørsmål, men et Venstrespørsmål og Det første 1. maitoget i Hønefoss ble Omegns Arbeidersamfund et arbeider- toget var en anledning til å demonstrere arrangert i 1904. Den senere kjente tog den 17. mai. Mellom 600 og 700 for et rent norsk flagg. redaktør Torgeir Vraa var dagens taler. personer deltok i toget som startet på Sosialistene var trolig ikke av sam- 1. mai året etter var han med å utgi det Nordre torv kl. 18. "Lenge nok har vi men mening innerst inne. Arbeider- første nummer av avisen Fremtiden som gaaet med paa Hurraraabene for samfunnet arrangerte igjen et stemme- Norsk Arbeiderpresse la ned i år. Næringslivet tok seg opp I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, heter det. Folk ved Hønefossen har i alle år fått sanne disse ord. Vi vet riktignok at foged Ivar Wiel i sin Ringeriges Beskrivelse skriver at "de, som boe og opfødes ved Saugbrugene, hvilket ere for det meste et ladt og lider-