Verneplan for Tyrifjorden
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN HØRINGSFORSLAG RINGERIKE, HOLE, MODUM OG LIER KOMMUNER, BUSKERUD FYLKE FYLKESMANNEN I BUSKERUD, FEBRUAR 2011 1 FORORD Arbeidet med verneplan for Tyrifjorden ble startet i 2007 da Fylkesmannen i Buskerud fikk i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning å utarbeide forslag til utvidet vern av våtmarksområder og hekkeholmer i Tyrifjorden. De eksisterende verneområdene, fem reservater og ett fuglefredningsområde, fanger bare opp en del av det store, sammensatte og viktige våtmarkssystemet. Området er rikt både geologisk, botanisk og zoologisk, og formålet med verneplanen er å sikre de store naturverdiene i et langsiktig perspektiv. Melding om oppstart av planarbeid ble sendt til grunneiere, offentlige etater og lag og foreninger i 2008, og det kom inn 100 uttalelser til oppstartsmeldingen. Disse er gjennomgått og vurdert i samarbeid med utvalget. Naturforvalter Kjetil Heitmann har vært innleid som prosjektleder. Hos Fylkesmannen har Eldfrid Engen vært ansvarlig. Gjennom arbeidet har Fylkesmannen hatt en rekke møter og befaringer med grunneiere, organisasjoner og etater, og dette har gitt oss nyttig kunnskap. Et rådgivende utvalg har i hele planprosessen bistått med verdifull informasjon og synspunkter. Fylkesmannen vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Øivind Holm Avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen Forsidebilde: Steinsfjorden sett fra Mørkgonga. Foto: Frode Løset. 2 Innholdsfortegnelse I. INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 II. OMRÅDEBESKRIVELSE ...........................................................................................................10 1. Beliggenhet og avgrensning 10 2. Naturfaglig beskrivelse 12 2.1 VASSDRAG .......................................................................................................................................12 2.2 GEOMORFOLOGI - LANDSKAP ..........................................................................................................13 2.3 KULTURLANDSKAP ..........................................................................................................................14 2.4 NATURTYPER ...................................................................................................................................14 2.5 VEGETASJON - PLANTELIV ...............................................................................................................16 2.6 FUGLELIV.........................................................................................................................................17 2.7 ANNET DYRELIV ..............................................................................................................................23 3. Brukerinteresser 25 4. Eksisterende verneområder 29 III. VURDERINGER FOR VERN - VERNEFORSLAG ................................................................31 5. Kriterier for vurdering av vern 31 5.1 VURDERING AV VERNEVERDI ..........................................................................................................31 5.2 INTERNASJONALE KONVENSJONER ..................................................................................................32 5.3 VURDERING AV VERNEVERDI I FORHOLD TIL BRUKERINTERESSER .................................................33 6. Beskrivelse og vurdering av hvert delområde 38 6.1 NORDRE TYRIFJORDEN OG STORELVA ............................................................................................38 6.2 STORØYSUNDET, SÆLABONN OG KROKSUND .................................................................................50 6.3 STEINSFJORDEN MED STEINSVIKA ...................................................................................................57 6.4 SØNDRE TYRIFJORDEN, VIKERFOSSEN OG BERGSJØ .......................................................................65 6.5 ÅDALSELVA (BEGNA) ......................................................................................................................73 6.6 HOVSENGA ......................................................................................................................................78 6.7 SOLBERGTJERN ................................................................................................................................81 6.8 HEKKEHOLMER................................................................................................................................83 7. Samlet vurdering av Tyrifjorden våtmarkssystem 94 8. Oversikt over samlet verneforslag 101 9. Forvaltningsplan 105 10. Konsekvenser av verneforslaget 105 11. Ressurser til forvaltning og oppsyn 111 12. Erstatning 112 Vedlegg 116 1. RØDLISTEDE FUGLEARTER ............................................................................................................116 2. SENTRALE PARAGRAFER I NATURMANGFOLDLOVEN ....................................................................117 3. TEMAKART ....................................................................................................................................118 3 Sammendrag Ved Tyrifjorden finnes mange varierte naturtyper knyttet til ferskvann og våtmarker. Flere av disse er unike og svært store i utbredelse. Naturtypene utgjør til sammen et helhetlig økologisk funksjonsområde for våtmarksfugler og annet plante- og dyreliv. Dette helhetlige funksjonsområdet er i utredningen kalt Tyrifjorden våtmarkssystem. Våtmarkene som inngår i verneforslag for Tyrifjorden omfatter Nordfjorden og Storelva med tilhørende kroksjøer, indre deler av Sælabonn, Storøysund, deler av Steinsfjorden med Steinsvika, sørvestre del av Tyrifjorden med Vikerfossen og Bergsjø, Hovsenga ved Randselva, Ådalselva mellom Hen og Hallingby og Solbergtjern vest for Tyristrand. En rekke hekkeholmer i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Væleren og Holsfjorden inngår også i verneforslaget. Forslaget omfatter åtte naturreservater og 12 biotopvernområder, herav ti små hekkeholmer. Totalt areal er på 32 500 da. Av dette er vel 8 300 dekar vernet fra tidligere i form av fem mindre naturreservater i Nordre Tyrifjorden og et større fuglefredningsområde i Søndre Tyrifjorden og Bergsjø. I arbeidet med verneplanen har Fylkesmannen samlet eksisterende opplysninger og fått gjort nye registreringer av både naturverdier og brukerinteresser. Mye av dette er vist på temakartene som er samlet som vedlegg 3 til slutt i dette høringsutkastet. De naturgitte forholdene bygger på en interessant berggrunnsgeologi med kalkrike bergarter og interessante formasjoner. Store kvartærgeologiske avsetninger, blant annet et meandrerende parti av Storelva med kroksjøer og store deltaområder i Nordfjorden, utgjør viktig grunnlag for verneverdiene i våtmarkssystemet. Verneforslaget består av grunne våtmarker ned til fem til ti meters dyp og inneholder sårbare og sjeldne naturtyper som deltaområder, mudderbanker, meandrerende elveparti med kroksjøer og flomdammer, viker, evjer og tjern, rike kulturlandskapssjøer, gråorheggeskog, rik sumpskog og rikmyr, og naturlige rasmarker langs eroderende elver. I tillegg finnes vassdragsnære parti med eldre lauvskog og barskog som er hekkeområde for hullrugere som kvinand og laksand. Det finnes også kulturpregede naturtyper som beitemark og hagemark. Mange fuktige strand- og sumpareal var tidligere åpne som følge av beite og slått, men er i dag gjengrodd med krattskog. Våtmarkssystemet er viktig hekkeområde for rødlistearter som hettemåke, makrellterne, dverglo og toppdykker, samt en rekke andre våtmarksfugler. En rekke sjeldne rødlistearter hekker også ved våtmarkene. De store, grunne områdene i Tyrifjorden er viktige raste- og næringsområder for mange våtmarksfugler under vår- og høsttrekket. På lav vannstand finner vadere mat på de store mudderbankene i Nordfjorden, Sælabonn, Steinsvika og i sørvestre del av Tyrifjorden. Et særtrekk ved våtmarkssystemet er at svært mange andefugler oppholder seg her lenge under høsttrekket, fra tidlig høst og helt fram mot islegging. Grunne, vegetasjonsrike våtmarker gir mye næring til svaner, gjess og ender. Under trekket flyr store flokker med kortnebbgås og storskarv over Tyrifjorden, flere av flokkene raster også på fjorden. Det store antallet andefugl som overvintrer ved Tyrifjorden er også et særtrekk for våtmarkssystemet. Området er blant de viktigste overvintringsområdene i landet for sangsvane. I tillegg overvintrer mange knoppsvaner, stokkender, kvinender, laksender og toppender. Også arter som sothøner, måker og storskarv overvintrer ved Tyrifjorden. Våtmarkssystemet gir mange muligheter for fuglene til å finne næring under varierende vannstand og isforhold. Det fører til at ulike deler av området brukes under ulike forhold. Et parti av Ådalselva må trekkes fram som den viktigste overvintringslokaliteten for sangsvane i området. 4 Våtmarkssystemet gir livsgrunnlag for mange sjeldne og truete arter og bestander av fugler, dyr og planter. Tyrifjorden er oppvekstområde for to stammer av storørret. Den ene stammen gyter i Randselva og den andre gyter i Vikerfossen ved utløpet av Tyrifjorden. Steinsfjorden er landets og en av Europas viktigste innsjøer for edelkreps. Arten er rødlistet som sterkt truet. I 2009 ble det oppdaget store, nye forekomster av spissnutefrosk en rekke steder i våtmarkssystemet. Også denne arten er rødlistet. Tyrifjorden ligger sentalt på Østlandet med flere tettsteder og tre kommunesentre like inntil. Vassdragene er sentrale i landskapsbildet. Hovedveger omkranser Tyrifjorden, og jernbanen