Verneplan for Tyrifjorden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Verneplan for Tyrifjorden Verneplan for Tyrifjorden Sammendrag av høringsforslag Vern av viktige våtmarksområder og hekkelokaliteter i og rundt Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007 Drammen Telefon: 32 26 66 00 E‐post: [email protected] Internett: www.fmbu.no www.fylkesmannen.no/Tyrifjorden Forsidefoto: Frode Løset: Storelva med kroksjøer sett fra lufta Viggo Ree: Knoppsvanefamilie i Vikbukta, Hole Kjetil Heitmann: Vassbunn lengst sør i Bergsjø 2 Innhold 1. Innledning ..................................................................................................................................................... 4 2. Behov for vern av våtmarker ..................................................................................................................... 5 3. Vurdering av det enkelte område ............................................................................................................. 6 3.1. Nordre Tyrifjorden og Storelva ............................................................................................................. 6 3.2. Storøysundet - Sælabonn ................................................................................................................... 10 3.3. Steinsfjorden - Kroksund ..................................................................................................................... 12 3.4. Steinsvika .............................................................................................................................................. 14 3.5. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø ........................................................................................... 14 3.6. Ådalselva (Begna) ................................................................................................................................ 18 3.7. Hovsenga .............................................................................................................................................. 19 3.8. Solbergtjern ........................................................................................................................................... 21 3.9. Hekkeholmer ......................................................................................................................................... 21 4. Verneforslag .............................................................................................................................................. 23 4.1. Samlet vurdering av verneverdiene ................................................................................................... 23 4.2. Bruk av verneområdene ...................................................................................................................... 24 4.3. Fylkesmannens verneforslag ............................................................................................................. 25 4.4. Forvaltningsplan ................................................................................................................................... 27 3 1. Innledning Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden. Verneforslaget omfatter åtte naturreservater og 12 biotopvernområder med et samlet areal på ca 32 500 dekar. Det aller meste er vannareal, og ca 12 000 dekar er svært grunne våtmarker som er eksponerte ved lav vannstand. Om lag 650 eiendommer i kommunene Ringerike, Hole og Modum og Lier berøres. Verneforslaget sendes på høring til grunneiere, offentlige etater, lag og foreninger. Det endelige vernevedtaket vil skje ved kongelig resolusjon. Fem våtmarksområder ved Nordre Tyrifjorden er tidligere vernet som naturreservater og fikk status som internasjonalt viktig våtmarksområde i 1996 etter Ramsar-konvensjonens kriterier (Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem). Fuglelivet i den sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune ble fredet så tidlig som i 1954. Direktoratet for naturforvaltning ga i mars 2007 Fylkesmannen i Buskerud i oppdrag å vurdere utvidet vern i Tyrifjorden. Norsk Ornitologisk Forening har i snart 20 år gjennomført systematiske tellinger av våtmarksfugler ved Tyrifjorden og dokumentert våtmarkenes betydning for fuglelivet. Kommunene og Fylkesmannen har kartlagt naturtyper og vegetasjon, og det er registrert en rekke sjeldne arter og verdifulle naturtyper i området. Fylkesmannen sendte ut melding om verneplanarbeidet i mai 2007. I 2008 ble det sendt ut varsel om oppstart av arbeidet til alle berørte grunneiere og interesseorganisasjoner. Av varselet gikk det fram hvilke områder som ble omfattet av verneplanarbeidet. Fylkesmannen oppnevnte også et rådgivende utvalg for arbeidet, med representanter for kommuner, grunneiere og lokale organisasjoner. Utvalget har bidratt med synspunkter og gitt råd underveis i arbeidet. Fylkesmannen har også deltatt i en rekke møter og befaringer med berørte parter for å orientere om verneplanarbeidet og for å få informasjon om lokale forhold. Ny lov om naturmangfold trådte i kraft fra 1. juli 2009 og erstattet den gamle naturvernloven. Verneforslaget for Tyrifjorden er utformet i tråd med bestemmelsene i den nye loven. Dette høringsforslaget er et sammendrag av en større verneplanutredning. Den utredningen og alle andre dokumenter i saken ligger på Fylkesmannens internettside for Tyrifjorden: www.Fylkesmannen.no/Tyrifjorden. 4 2. Behov for vern av våtmarker Våtmarker er grunne sjøområder ned til 6 meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann, elver og lignende. Våtmarker har stor biologisk produksjon og er levested for et stort antall planter og dyr. Mange av disse er også på lista over arter som står i fare for å dø ut (Rødlista). Det er viktig å verne våtmarker som har økologiske nøkkelfunksjoner, som er leveområder for truede og sjeldne arter og som sikrer et representativt utvalg av naturtyper for kommende generasjoner. Det er et nasjonalt mål å verne det beste av vassdragsnatur og våtmarker i Norge. Mange av disse har også stor internasjonal verdi. Våtmarksarealer har gått sterkt tilbake i løpet av de siste hundre år. Dette skyldes aktiviteter som oppdyrking, utfylling og utbygging, bekkelukkinger og utretting av elver og bekker, forbygninger, masseuttak, drenering og tørrlegging, oppdemming og regulering, hogst og gjengroing, forurensning og eutrofiering. I sum har dette redusert og forringet mange naturtyper knyttet til våtmarker og ferskvann, og flere av disse regnes som sårbare og truede. Det er ofte mye vannfugl i Vikbukta, like ved kommunesentrum i Hole. Foto: Viggo Ree 5 3. Vurdering av det enkelte område Tyrifjorden er Norges femte største innsjø i utstrekning og har et vannareal på vel 138 km2. Tyrifjorden er regulert med dam ved utløpet i Vikerfossen ved Vikersund. Regulert vannstand skal være mellom 62,0 og 63,0 meter over havet, og normal sommervannstand er på 62,75 moh. Det er et fall på bare en meter fra Tyrifjorden ned til Bergsjø, et fem kilometer langt vann som er demmet opp ved Geithus kraftstasjon. Nedenfor følger en beskrivelse av de områdene Fylkesmannen har vurdert for vern. 3.1. Nordre Tyrifjorden og Storelva Nordfjorden utgjør den nordvestre delen av Tyrifjorden. Storelva og Sogna munner ut her. Mellom utløpet av disse elvene er det et stort, grunt og sammenhengende deltaområde på over 3 000 da som er avsatt gjennom flere tusen år. Deltaområdet til Sogna er vernet som Karlsrudtangen naturreservat mens deltaområdet til Storelva er vernet som Averøya naturreservat. Deltaområdet er nesten uten tekniske inngrep og bortimot unikt som naturtype. På lav vannstand er det store, eksponerte mudderbanker øst i Nordfjorden. I naturreservatene på Karlsrudtangen og Averøya har det utviklet seg gammel lauv- og barskog som er viktige for hullrugende fugler og andre arter knyttet til gammelskog. Her er også gråorheggeskog og beitede strandenger. Flere høyt rødlistede vannplanter er funnet i våtmarkene i Nordfjorden. Gruntvannsområdene i Nordfjorden er svært viktige for rastende våtmarksfugler under vår- og høsttrekket. Store flokker med kortnebbgjess og storskarv raster på Nordfjorden, og store mengder andefugler beiter her under høsttrekket. Nordfjorden fryser seint til og er viktig for overvintrende sangsvaner. Også mange vadefugler beiter i strandområdene i Nordfjorden. Onsakervika sør for utløpet av Storelva er en vegetasjonsrik sumpmark der den høyt rødlistede fuglearten myrrikse hekker regelmessig. Campingplassen i Onsakervika ligger tett innpå Averøya naturreservat og viktige områder for fuglelivet. Gjennom klare grenser for arealer avsatt til naturvern og camping, samt god informasjon til besøkende, kan verneområdet bli en opplevelse for campingturistene. Gjester fra campingplassen og båtgjester går i land på Sandtangenøyene i naturreservatet på varme sommerdager, noe som har vært uheldig for fuglelivet, og ikke i samsvar med verneformålet for Averøya-reservatet. Nordøst i Nordfjorden ligger det kommunale friområdet Røsholmstranda og et hytteområde. Langs vestsiden av Nordfjorden ligger det flere hytter med egne båtbrygger. Nordfjorden er omkranset av landbruksområder. Dyr fra Averøya gård øst for Nordfjorden beiter på store deler av strandområdet fra Karlsrudtangen til Averøya. 6 Rastende kortnebbgjess i Nordfjorden utenfor Karlsrudtangen naturreservat. Denne flokken på cirka 4 500 fugl ble fotografert i april 2001. Foto: Viggo Ree Nordfjorden sett fra luften. De store Bjørkelunden, Norderhov, er en verdifull gruntvannområdene gir stor biotop for fugl, særlig for spetter. Bildet planteproduksjon
Recommended publications
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • LHL Buskerud
    i Buskerud ”Bladet vårt” Nr. 3 - 2015 LHL i Buskerud 3/2015 1 Rolf B. Haukland Leder LHL Buskerud Nå sier kalenderen at vi er kommet i høstmånedene. For mange føles det som om sommeren ikke riktig har begynt ennå, men da sammenligner vi trolig med forrige års knallsommer. Vi har så lett for å glemme, men her i Buskerud har vel denne sommeren vært ganske normal. I hvert fall håper jeg alle har fått kost seg og samlet litt ekstra energi til å møte en noe mørkere og kaldere sesong. Høsten kan bli en riktig fin sesong, vakre farger og klar frisk luft. En sesong som skapt for utendørsaktiviteter. Nordmenn sitter stille i gjennomsnitt rundt ni organisert fysisk aktivitet, så dersom du enda timer hver dag. Fysisk inaktivitet er trolig årsak ikke er med, så ta kontakt med lederen i lokal- LEDEREN til minst 5 millioner dødsfall i verden hvert år, laget og meld deg på. og tar dermed like mange liv som røyking og fedme. Arbeidet i fylkesutvalget har startet opp. Fylkes- utvalgets oppgaver er å bygge nettverk og For mennesker med hjerte- eller karsykdommer styrke og dele kompetanse innenfor LHLs kjer- er det mindre risiko å være fysisk aktiv enn å neoppgaver. LHL Buskerud gjør dette gjennom sitte stille. Det viser tall fra en helseunder- å organisere lagsamlinger og kurs. 13. – 15. søkelse i Nord-Trøndelag. Det anbefales minst oktober skal vi arrangere et veiledningskurs på 2,5 timer med moderat fysisk aktivitet pr. uke. Kongsberg med tema «Hvordan leve med lun- De samme rådene om fysisk aktivitet anbefales gesykdom og være pårørende».
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • This First Determination of Terrestrial Heat Flow in Norwegian Lakes Was Car Ried out by the Niedersachsische Landesamt Flir B
    Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway* RALPH HÅNEL, GISLE GRØNLI E & KNUTS. HEI ER Hiinel, R., Grønlie, G. & Heier, K. S.: Terrestrial heat flow determinations from !akes in southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 423-428. Oslo 1974. Twenty-four heat flow determinations based on measurements in !akes are presented from southern Norway. All the measurements Iie within the Pre­ cambrian Baltic Shield and the Permian Oslo Graben. The mean value, 0.96 ± 0.21 hfu (l hfu = 1(}6 cal/cm2s), is in good agreement with previously published results from both Norway and the Baltic Shield in general. The results give additional evidence in favour of the suggested presence of a zone of anomalous low mantle heat flow to the east of the Caledonian mountains in Norway. R. Hiinel, Niedersiichsisches Landesamt fiir Bodenforschung, 3 Hannover 23, West Germany. G. GrØnlie, Institutt for geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. K.S. Heier, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. This first determination of terrestrial heat flow in Norwegian lakes was car­ ried out by the Niedersachsische Landesamt flir Bodenforschung in Han­ nover, West Germany in cooperation with Institutt for geologi and Minera­ logisk-geologisk museum at Universitetet i Oslo, Norway. When the measurements began, a project of determining heat flow from boreholes on land had been going for some time, and the first results from this study have now been published (Swanberg et al. 1974). Swanberg et al. present 15 heat flow values of which 11 are from southern Norway and are relevant to this study.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Miljøgifter I Store Norske Innsjøer, 2015 Environmental Pollutants in Large Norwegian Lakes, 2015
    MILJØOVERVÅKNING M-548 | 2016 Miljøgifter i store norske innsjøer, 2015 Forekomst og biomagnifisering i fisk og zooplankton KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Eirik Fjeld Eivind Farmen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-548 2016 97 15078019, 16078018 Utgiver Prosjektet er finansiert av NIVA; Rapport 7062-2016; Prosjekt O-13223; Miljødirektoratet ISBN 978-577-6797-6 Forfatter(e) Fjeld, Eirik (NIVA), Bæk, Kine (NIVA), Rognerud, Sigurd (NIVA), Rundberget, Jan Thomas (NIVA), Schlabach, Martin (NILU) og Warner, Nicholas A. (NILU) Tittel – norsk og engelsk Miljøgifter i store norske innsjøer, 2015 Environmental pollutants in large Norwegian lakes, 2015 Sammendrag – summary Vi rapporterer her om forekomsten av miljøgifter i de pelagiske næringskjedene i innsjøene Mjøsa, Randsfjorden og Femunden, samt i supplerende materiale av fisk fra Tyrifjorden og Vansjø, innsamlet i 2015. Kvikksølv og organiske miljøgifter (cVMS, PCB, PBDE, PFAS) ble analysert i prøver av fisk fra alle sjøene, samt i planktoniske krepsdyr i Mjøsa. Av hovedfunnene nevnes at siloksanforbindelsene D5 og D6 viser trofisk magnifisering i Mjøsa og Randsfjorden, samt at PFTrA er den dominerende PFAS-forbindelsen i leverprøver av fisk. We report here on the presence of contaminants in the pelagic food chains in the lakes Mjøsa, Randsfjorden and Femunden and in supplementary material of fish from Tyrifjorden and Vansjø, sampled in 2015. Mercury and persistent organic pollutants (cVMS, PCBs, PBDEs, PFAS) were analyzed in samples of fish from all lakes, as well as pelagic crustaceans in Mjøsa. Among the key findings are that the siloxanes D5 and D6 show trophic magnification in Mjøsa and Randsfjorden and that PFTrA is the dominating PFAS in liver samples of fish.
    [Show full text]
  • LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD Pr
    LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD pr. 01.01.2017 Adresse Besøksadr. Forstander Vigsels- Org. Nr.: myndighet Navn Islam: Afghaneres kulturelle og Øvre Eikervei 75, 3048 Safi Mashukulla 990889880 Islamiske forening i Drammen Buskerud Anjuman-E-Islahul Tordenskioldsgt. 86, Anjem, Abdul Rehman 974 256 258 Muslimeen of Drammen 3044 Drammen Norway Anjumane-Islah-Ul Lier c/o Asif Rana, Asif Rana 889 585 692 Svenskerud 81, 3408 Tranby Buskerud og Vestfold Postboks 2011, 3003 Tollbugata 12, Ismail Yusuf Mohammed- 985 663 882 muslimsk trossamfunnet Drammen Drammen Adur Den Allevitiske Konnerudgata 31, 3045 Ali Ihsan Pervane 885 307 612 Trossamfunn i Norge Drammen Den Islamske Kurdiske c/o Abdul Rahman Shaw Ibrahim Salih 989631896 Forening i Drammen Hussein, Lierstranda 89, 3400 Lier Det afghanske kultur og c/o Suhailla Issa Boks Suhailla Issa 991231099 trossamfunn i Norge 9202, 3028 Drammen Det albansk kultur og Engene 70, Abedin Osmani 987436441 trossamfunn i Norge 3015 Drammen Asselam Center (Det c/o Hussam Algazban, Hussam Algazban 992195401 irakiske kultur og Åslyveien 27, trossamfunn) 3023 Drammen Det Islamske Kultur Senter i Postboks 2435, Colletsgt. 10, Ali Ekiz V 971 307 323 Drammen 3003 Drammen Drammen Det Islamske Kultursenter i Gamle Riksvei 242 Ilyas Tuzkaya 980 764 249 Nedre Eiker 3055 Krokstadelva Det Islamske forbundet i Nordahl Brunsgate 1, Nasseraldeen Saleh 994 989 197 Buskerud 3018 Drammen Det Tyrkiske Trossamfunn i Postboks 9705 Rømersvei 4, Orhan Al V 987 751 142 Drammen og Omegn 3010 Drammen Drammen Drammen Tyrkiske Tollbugt.39, Mehmet Beles 993 813 303 Islamske Menighet 3044 Drammen Hamwatan Islamsk og c/o Mirpadesha Steinbergvn 2 Mirpadesha Kohdamani, 998870593 Kulturell forening Kohdamani, boks 600 3050 Mjøndalen Coop Mega, Berja, 3605 Kongsberg Hallingdal Islamsk Senter Sentrumvegen 67, 3550 Abdifatah Isak Hassan 998 659 485 Gol Hønefoss islamsk senter Blomsgt.
    [Show full text]
  • Rapport Fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning Nr 8
    RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 1 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2015. Status for norske laksebestander i 2015. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s. Trondheim, juni 2015 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-15-3 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Eva B. Thorstad & Torbjørn Forseth TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - sjøørret - Salmo trutta - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - Gyrodactylus salaris 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 INNHOLD HOVEDFUNN ............................................................................................................... 7 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN .............................................................................. 8 VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ............................................. 18 MEDLEMMER AV VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ........... 19 1 INNLEDNING .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Mapping the Occurrence of Gyrodactylus Salaris Upstream of the Natural Anadromous Region of the Drammenselva Catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE
    Annual Report Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment, 2018 Contents Summary ...................................................................................................................... 3 Introduction .................................................................................................................. 3 Aims ........................................................................................................................... 4 Materials and methods ..................................................................................................... 4 Results and discussion ...................................................................................................... 5 References ................................................................................................................... 6 Authors Commissioned by Sigurd Hytterød, Mari Darrud, Saima Nasrin Norwegian Food Safety Authority Mohammed, Johannes Rusch and Haakon Hansen ISSN 1894-5678 Design Cover: Reine Linjer © Norwegian Veterinary Institute 2019 Photo front page: Johannes Rusch/Haakon Hansen Surveillance programmes in Norway – Gyrodactylus salaris-Drammenselva catchment – Annual Report 2018 2 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Summary This report presents results from a surveillance programme that aims to map
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Forslag Til Verneplan for Tyrifjorden
    KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Ref.nr.: Statsråd: Ola Elvestuen Saksnr.: Dato: 22.06.2018 Forslag til verneplan for Tyrifjorden 1 FORSLAG Klima- og miljødepartementet legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden. Verneforslaget omfatter 7 naturreservat og 6 biotopvernområder. Forslaget omfatter ca. 16,3 km2 nytt vern. 5,1 km2 er vernet pr. i dag slik at verneplan for Tyrifjorden til sammen vil omfatte ca. 21,4 km². Av dette er ca. 20,1 km2 ferskvann. Verneforslaget omfatter: - Storøysundet – Sælabonn naturreservat ca. 5733 dekar, Hole kommune - Steinfjorden biotopvernområde ca. 3825 dekar, Hole og Ringerike kommuner - Steinsvika naturreservat ca. 263 dekar, Hole kommune - Søndre Tyrifjorden naturreservat ca. 5848 dekar, Modum og Ringerike kommuner - Vikersund – Bergsjø biotopvernområde ca. 3232 dekar, Modum kommune - Vassbunn naturreservat ca. 119 dekar, Modum kommune - Ådalselva naturreservat ca. 2012 dekar, Ringerike kommune - Hovsenga naturreservat ca. 337 dekar, Ringerike kommune - Solbergtjern naturreservat ca. 48 dekar, Ringerike kommune - Lienskjæret biotopvernområde ca. 8 dekar, Hole kommune - Furuøyene biotopvernområde ca. 15 dekar, Ringerike kommune - Væleren biotopvernområde ca. 106 dekar, Ringerike kommune - Storøya biotopvernområde ca. 29 dekar, Lier kommune 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som henholdsvis naturreservat og biotopvernområde i medhold av naturmangfoldloven §§, 34, 37, 38 og 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. De foreslåtte naturreservatene er alle våtmarksområder som har funksjon enten som hekke-, nærings-, overvintrings-, raste- eller trekkområde eller som en kombinasjon av flere av disse funksjonene.
    [Show full text]