Lensmann Modum 1880 1898.Xls
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Årsskrift for Modum Historielag 2006 21
ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Andreas Øvergaard Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder/sekretær Per A. Knudsen, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Ingar Hellerud Ragnhild Flannum Liv Enger Sigmund Heier Bjørg Randi Hovde Erling Løken Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien, 3330 Skotselv e-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: JON MAMEN: RUNE MARTINSEN: Mathias Amlund ............................................... 3 40 år siden det første Ørpen-stevnet .............. 42 ARNE SØRENSEN: AASE HANNA FURE: Presten og klokkeren ........................................ 10 Overgang til ny skole høsten 1951 ................ 45 INGAR HELLERUD: HANS P. FURE: Sundsted og oversett i Tale for dagen 17. mai 1945 ............................ 47 Vestre Sponefjerdingen m. m. ........................ 11 THORBJØRN FORMO: TORE BRØNNER: Risper fra Modum II ........................................ 49 Kalkovnene rundt Mælum-Damtjern ........... 16 INGER-LISE MOEN: ARNT BERGET: Hilmar Moens erindringer ............................. 50 Skjebnesvangert griseslakt............................... 22 BJØRG RANDI HOVDE: OLAV SØRENSEN: Et dykk i gamle papirer .................................. 57 Vikersund meieri 1935 ..................................... 26 ØYVIND HAUGEN: ANDREAS ØVERGAARD: Ernst -
Arbeidermobilisering I Buskerud Rundt Århundreskiftet
206 Eli Moen Praktisk politikk og politisk taktikk Arbeidermobilisering i Buskerud omkring århundreskiftet Årene etter 1900 var en framgangstid for arbeiderbevegelsen. DNA tok skrittet fra være et sekterisk agitasjonsparti til å bli et folkeparti med en landsomfattende organisasjon, og LO mangedoblet sitt medlemstall gjennom erobringen av stadig nye arbeidergrupper. Særlig stor framgang hadde arbeider bevegelsen i Buskerud fylke. I artikkelen vil jeg argumentere for at det var en nær sammenheng mellom bevegelsens poli tiske og faglige gjennombrudd i dette fylket. Gjennombruddstid Arbeiderbevegelsens første store gjennombrudd er tidfestet til årene mellom 1900 og 1907. I LO steg medlemstallet i denne perioden fra 4842 til 39 070.' Særlig oppsikt vakte det faglige gjennombruddet blant arbeiderne i treforedlingsindustrien. «Nærmest over natten dannet de foreninger og inngikk tariff avtaler,» skriver Øyvind Bjørnson.2 Bare i løpet av 1906 ble det dannet 26 foreninger i treforedling, og de fleste av dem ble dannet i Buskerud.3 Hva var det som skjedde i 1906? Hvorfor kom omslaget så brått? Hvorfor slo fagbevegelsen så sterkt igjennom nettopp i Buskerud? «Det fordervelige helgedagsarbeidet» Foregående side: Demonstrasjonstoget som gikkI fagforeningenes egne beretninger finner vi forskjellige be fra Geithus til Amot Kristi grunnelser for hvorfor foreningene ble opprettet. Enkelte Himmelfartsdag 1907 under viser til å at det var for å få forbedret arbeidsforholdene i sin papirlockouten på Embrets- alminnelighet, mens andre viser til konkrete saker: «Det var foss. Torgeir Vraa, som talte ved demonstrasjonen, står fori å få vekk det fordervelige og umenneskelige helgedags bakgrunnen midt på bildet, arbeidet i cellulosen.»4 mellom de to hvite fanene. Ingar Kaldal, som nylig har skrevet «Papirarbeidernes Lockouten ble opptakten til den første landsomfattende historie», ser konjunkturomslaget i 1905 som en viktig årsak arbeidskamp i Norge. -
Velkommen Til Modum
Velkommen til Modum www.modum.kommune.no Trygghet, trivsel og velvære I Modum er det trygt og godt å bo hele Modum har gode oppvekstvilkår. Foruten bred barnehagedekning i livet. I hele kommunen er det lagt til rette alle deler av kommunen, har vi grunnskoler med gode læringsmiljø i for at mennesker i alle aldre skal trives i moderne bygg og uteareal tilpasset ulike aktiviteter. Rosthaug videregående skole i Åmot har tilbud innenfor de fleste studieretninger. sitt nærmiljø. God omsorg for alle er ikke kun politiske løfter, men utføres i praksis både gjennom hjemmetjenesten, i ulike botilbud og på sykehjem. Dette gir en trygg og god alderdom, noe som fører til at mange velger å bli gamle i Modum. Flere av landets mest anerkjente institusjoner for rehabilitering finner du i Modum. Både Vikersund Kurbad og Modum Bad har lange tradisjoner med å hjelpe mennesker til en bedre helse, og besitter høy faglig kompetanse på området. Frydenberg er kommunens eget rehabiliteringssenter og ble åpnet i 2010. Modum er en aktiv og helsefremmende kommune, der fysisk og psykisk velvære er en viktig del av livskvaliteten. Et godt eksempel på det er Frisklivssentralen i Geithus, som i flere år har jobbet målrettet for å øke den fysiske aktiviteten blant kommunens innbyggere. Landlig, men sentralt Sentralt i Buskerud fylke, omkranset av I Modum kan du bo i naturskjønne og rolige omgivelser. Det finnes vakker og variert natur, ligger Modum. attraktive, byggeklare tomter i alle deler av kommunen, samt et bredt Nettopp denne kombinasjonen av landlig tilbud av nye og brukte boliger i ulike typer og prisklasser. -
LHL Buskerud
i Buskerud ”Bladet vårt” Nr. 3 - 2015 LHL i Buskerud 3/2015 1 Rolf B. Haukland Leder LHL Buskerud Nå sier kalenderen at vi er kommet i høstmånedene. For mange føles det som om sommeren ikke riktig har begynt ennå, men da sammenligner vi trolig med forrige års knallsommer. Vi har så lett for å glemme, men her i Buskerud har vel denne sommeren vært ganske normal. I hvert fall håper jeg alle har fått kost seg og samlet litt ekstra energi til å møte en noe mørkere og kaldere sesong. Høsten kan bli en riktig fin sesong, vakre farger og klar frisk luft. En sesong som skapt for utendørsaktiviteter. Nordmenn sitter stille i gjennomsnitt rundt ni organisert fysisk aktivitet, så dersom du enda timer hver dag. Fysisk inaktivitet er trolig årsak ikke er med, så ta kontakt med lederen i lokal- LEDEREN til minst 5 millioner dødsfall i verden hvert år, laget og meld deg på. og tar dermed like mange liv som røyking og fedme. Arbeidet i fylkesutvalget har startet opp. Fylkes- utvalgets oppgaver er å bygge nettverk og For mennesker med hjerte- eller karsykdommer styrke og dele kompetanse innenfor LHLs kjer- er det mindre risiko å være fysisk aktiv enn å neoppgaver. LHL Buskerud gjør dette gjennom sitte stille. Det viser tall fra en helseunder- å organisere lagsamlinger og kurs. 13. – 15. søkelse i Nord-Trøndelag. Det anbefales minst oktober skal vi arrangere et veiledningskurs på 2,5 timer med moderat fysisk aktivitet pr. uke. Kongsberg med tema «Hvordan leve med lun- De samme rådene om fysisk aktivitet anbefales gesykdom og være pårørende». -
Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11 -
Åmot - Vikersund - Åmot Avganger Alle
Linje 101, 102, 105 og TE 10 Rutetabell gyldig fra 08.11.2010 www.nettbuss.no Linje 101 Drammen - Hokksund - Åmot - Geithus - Vikersund - Hønefoss Linje 102 Drammen - Hokksund - Ormåsen Linje 105 Åmot - Sigdal - Eggedal - Haglebu TIMEkspressen linje 10 Oslo - Drammen - Lerberg - Åmot - Geithus - Vikersund - Hønefoss Alle avganger Åmot - Vikersund Velkommen ombord Bussene stopper kun på signal, og kun på holdeplassene. Vær særlig oppmerksom på å gi tydelig signal når du vil være med fra en holdeplass som betjenes av flere busslinjer. Ventetid ved korrespondanse mellom busser er inntil 5 min. utover oppsatt rutetid. Hittegods som blir funnet i bussene leveres til vårt avdelingskontor i Vikersund og kan fås igjen der på hverdager mellom kl 08:00 og 15:30. Hittegods funnet i skolebusser som kjører fast rute, blir som regel liggende i bussen til neste dag slik at det tapte kan hentes der. Ansvar: Selskapet overtar intet ansvar for forsinkelse og / eller ulemper ved trafikk- forstyrrelser, pålegg fra myndighetene eller manglende plass ved korrespondanse. Merk: selskapet overtar intet ansvar for eventuelle endringer i togtider eller -tilbud eller korresponderende busstider eller -tilbud. Korrespondanser som står oppført i tabellene kan bli endret i løpet av dette heftets gyldighetsperiode, kontrollér derfor alltid det korresponderende transportmiddelets seneste rutetabell. Husk: Det er ditt ansvar å benytte setebelte dersom det er montert i bussen. Takstregler pr. 01.02.2009, fastsatt av Buskerud Kollektivtrafikk as: Generelt om enkeltbilletter: Billetter løses ved påstigning for hele reisestrekningen selv om bussbytte skal foretas (dette gjelder ikke i Ruter#-området). Gi klar beskjed ved bestilling hvilken type billett du skal ha (voksen, barn, hønnør) og hvor langt du skal reise. -
Senter for Rehabilitering Og Mestring
Senter for rehabilitering og mestring www.vikersund-kurbad.no Hvem er vi? Vikersund Kurbad AS er et av Norges største og eldste rehabiliteringssentre. Vi er en del av spesialisthelse tjenesten og har avtale med Vår visjon inspirerer oss hver dag: Helse Sør-Øst RHF. Vikersund Kurbad ble startet i 1918 av Dr. Hans Haavik, og er fortsatt et familieeid selskap. Vi holder til i flotte omgivelser ved Tyrifjorden i Buskerud og er et moderne og velutstyrt rehabiliteringssenter hvor alt ligger til rette for god rehabilitering. Som pasient hos oss blir du møtt av Sammen personer som er spesialister på sine fag områder. Våre ansatte vil arbeide sammen med deg for at du skal nå dine mål. flytter vi Velkommen! grenser! Mål Vikersund Kurbads mål er å yte og utvikle kunnskaps Kunnskapsbasert praksis basert rehabilitering. For å nå dette målet er vi Vi bygger og utvikler våre tjenester basert på opptatt av forskning, utvikling og kontinuerlig kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert forbedring av våre rehabiliteringsforløp. praksis innebærer at fagutøverne våre bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke forsknings Visjon og verdier basert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens Vår visjon «Sammen flytter vi grenser» skal bidra til kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på kontinuerlig utvikling, og til å flytte de grensene som tjenestene våre. begrenser oss. Dette gjelder både i tjenestene vi tilbyr og innen egen organisasjon. Lærende organisasjon Vi definerer oss som en lærende organisasjon. Det Våre verdier er: betyr at vi er i en kontinuerlig læringsprosess og • RESPEKT arbeider etter prinsippene om kontinuerlig forbedring. • PROFESJONALITET • TRYGGHET Vi tar motivasjon og medvirkning på alvor. -
LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD Pr
LISTE OVER TROSSAMFUNN I BUSKERUD pr. 01.01.2017 Adresse Besøksadr. Forstander Vigsels- Org. Nr.: myndighet Navn Islam: Afghaneres kulturelle og Øvre Eikervei 75, 3048 Safi Mashukulla 990889880 Islamiske forening i Drammen Buskerud Anjuman-E-Islahul Tordenskioldsgt. 86, Anjem, Abdul Rehman 974 256 258 Muslimeen of Drammen 3044 Drammen Norway Anjumane-Islah-Ul Lier c/o Asif Rana, Asif Rana 889 585 692 Svenskerud 81, 3408 Tranby Buskerud og Vestfold Postboks 2011, 3003 Tollbugata 12, Ismail Yusuf Mohammed- 985 663 882 muslimsk trossamfunnet Drammen Drammen Adur Den Allevitiske Konnerudgata 31, 3045 Ali Ihsan Pervane 885 307 612 Trossamfunn i Norge Drammen Den Islamske Kurdiske c/o Abdul Rahman Shaw Ibrahim Salih 989631896 Forening i Drammen Hussein, Lierstranda 89, 3400 Lier Det afghanske kultur og c/o Suhailla Issa Boks Suhailla Issa 991231099 trossamfunn i Norge 9202, 3028 Drammen Det albansk kultur og Engene 70, Abedin Osmani 987436441 trossamfunn i Norge 3015 Drammen Asselam Center (Det c/o Hussam Algazban, Hussam Algazban 992195401 irakiske kultur og Åslyveien 27, trossamfunn) 3023 Drammen Det Islamske Kultur Senter i Postboks 2435, Colletsgt. 10, Ali Ekiz V 971 307 323 Drammen 3003 Drammen Drammen Det Islamske Kultursenter i Gamle Riksvei 242 Ilyas Tuzkaya 980 764 249 Nedre Eiker 3055 Krokstadelva Det Islamske forbundet i Nordahl Brunsgate 1, Nasseraldeen Saleh 994 989 197 Buskerud 3018 Drammen Det Tyrkiske Trossamfunn i Postboks 9705 Rømersvei 4, Orhan Al V 987 751 142 Drammen og Omegn 3010 Drammen Drammen Drammen Tyrkiske Tollbugt.39, Mehmet Beles 993 813 303 Islamske Menighet 3044 Drammen Hamwatan Islamsk og c/o Mirpadesha Steinbergvn 2 Mirpadesha Kohdamani, 998870593 Kulturell forening Kohdamani, boks 600 3050 Mjøndalen Coop Mega, Berja, 3605 Kongsberg Hallingdal Islamsk Senter Sentrumvegen 67, 3550 Abdifatah Isak Hassan 998 659 485 Gol Hønefoss islamsk senter Blomsgt. -
Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke. -
Eierskapsmelding, Vedtatt I Kommunestyret 20.6.11, Sak 51/11
2018 Ramfoss. Dronefoto:Trond Lindseth 1 Eierskapsmelding, vedtatt i Kommunestyret 20.6.11, sak 51/11. Oppdatert august 2012 (K-sak 70/12), oppdatert august 2013 (K-sak 66/13), oppdatert august 2014 (K-sak 60/14), oppdatert des. 2015 (K-sak 98/15, okt. 2016 (K-sak 98/16), K-sak 4/18, 5.2.2018 og K-sak 112/18, 7.12.18. Innhold Del I Eierstyring .................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ........................................................................................................................ 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen ............................................................................... 4 1.1.2 Oppbygning av eierskapsmeldingen ............................................................................ 4 1.2 Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse ................................................................. 4 1.2.1 Finansielt motivert ...................................................................................................... 4 1.2.2 Politisk motivert ......................................................................................................... 5 1.2.3 Effektivisering ............................................................................................................ 5 1.2.4 Samfunnsøkonomisk motivert .................................................................................... 5 1.2.5 Regionalpolitisk motivert........................................................................................... -
Forslag Til Verneplan for Tyrifjorden
KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Ref.nr.: Statsråd: Ola Elvestuen Saksnr.: Dato: 22.06.2018 Forslag til verneplan for Tyrifjorden 1 FORSLAG Klima- og miljødepartementet legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden. Verneforslaget omfatter 7 naturreservat og 6 biotopvernområder. Forslaget omfatter ca. 16,3 km2 nytt vern. 5,1 km2 er vernet pr. i dag slik at verneplan for Tyrifjorden til sammen vil omfatte ca. 21,4 km². Av dette er ca. 20,1 km2 ferskvann. Verneforslaget omfatter: - Storøysundet – Sælabonn naturreservat ca. 5733 dekar, Hole kommune - Steinfjorden biotopvernområde ca. 3825 dekar, Hole og Ringerike kommuner - Steinsvika naturreservat ca. 263 dekar, Hole kommune - Søndre Tyrifjorden naturreservat ca. 5848 dekar, Modum og Ringerike kommuner - Vikersund – Bergsjø biotopvernområde ca. 3232 dekar, Modum kommune - Vassbunn naturreservat ca. 119 dekar, Modum kommune - Ådalselva naturreservat ca. 2012 dekar, Ringerike kommune - Hovsenga naturreservat ca. 337 dekar, Ringerike kommune - Solbergtjern naturreservat ca. 48 dekar, Ringerike kommune - Lienskjæret biotopvernområde ca. 8 dekar, Hole kommune - Furuøyene biotopvernområde ca. 15 dekar, Ringerike kommune - Væleren biotopvernområde ca. 106 dekar, Ringerike kommune - Storøya biotopvernområde ca. 29 dekar, Lier kommune 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som henholdsvis naturreservat og biotopvernområde i medhold av naturmangfoldloven §§, 34, 37, 38 og 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. De foreslåtte naturreservatene er alle våtmarksområder som har funksjon enten som hekke-, nærings-, overvintrings-, raste- eller trekkområde eller som en kombinasjon av flere av disse funksjonene. -
Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
Fauna norvegica 2013 Vol. 32: 13-26. ISSN: 1502-4873 Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin- Tandon in Norway Bjørn A. Hatteland1,2, Steffen Roth1,3, Arild Andersen4, Kristin Kaasa1‡, Bente Støa5 and Torstein Solhøy1 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32 ����13-2�. The present distribution of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon was studied in Norway. This important pest species has spread to many parts of Europe during the last decades, inflicting damage to agriculture and domestic gardens. It was first recorded in Norway in 1988, and has since spread to many parts of the country and is now recorded in 192 municipalities. We surveyed the cur- rent distribution by sampling and gathering species records in cooperation with garden societies and local authorities. Based on these records, we present distributional data as well as relative predictions of future distributions based on geoclimatic parameters. Currently, A. vulgaris covers most of coastal southern Norway while it shows a patchy distribution in northern Norway, recorded as far north as Finnsnes in Troms County. doi 10.5324/fn.v31i0.1473. Received 2012-03-30. Accepted 2012-10-18. Published on paper and online 2013-02-13. Keywords Arionidae, ArcGIS, invasive species, climate, Maxent analysis 1. Department of Biology, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway 2. Horticulture and Urban Greening, Bioforsk Ullensvang - Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 5781 Lofthus, Norway 3.