DOCSLIB.ORG

Heftet Ringerike 2004 1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Heftet Ringerike 2004 1 hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 65 Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokal historie med tilknytning til Ringerike. 2004 ISBN 82-996833-3-5 Kr. 50,- hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 67 Redaksjonelle adresser: Navn E-postadresse Telefon Faksnummer Bjørn Geirr Harsson [email protected] 91 56 30 03 32 11 81 01 Sigurd Huseby [email protected] 97 70 80 20 32 13 52 46 Bjørn Knoph 32 12 15 47 32 12 15 47 Kristoffer J. Kristiansen [email protected] 32 11 82 15 Liv Skretteberg [email protected] 32 12 46 94 Frank Tverran [email protected] 97 59 55 20 32 13 18 02 Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson, Nedre Grøndokkvei 17, 3531 Krokkleiva Forsidebilde: Harald Vibe. Bildet er i privat eie. Foto: Asle Gire Dahl. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 67 hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 1 HEFTET RINGERIKE 2004 1 Ringerike www.heftet-ringerike.org 2004 (hefte nr. 76) Utgitt av Ringerike historielag Ringerike ungdomslag Stiftelsen Ringerikes Museum Redaktør: Bjørn Knoph Redaksjonssekretær: Bjørn Geirr Harsson Forretningsfører: Sigurd Huseby ISBN 82-996833-3-5 Grafisk utforming: Ideverkstedet AS Trykk: Eikli Grafisk as Opplag: 4 300 eksemplarer Det faglige innhold i innsendte artikler og bilder er forfatters ansvar. Redaksjonen forbehol- der seg retten til å forkorte og forkaste innlegg i henhold til vanlig praksis. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publiseringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form. Innsendere av stoff kan i det enkelte tilfelle reservere seg mot at deres stoff distribueres elektronisk, dette må i så fall være avtalt med redaksjonen i tilknytting til innsendelsen av stoffet. Redaksjonelle adresser: Navn E-postadresse Telefon Faksnummer Illustrasjon: Harald Vibe Bjørn Geirr Harsson [email protected] 91 56 30 03 32 11 81 01 Sigurd Huseby [email protected] 97 70 80 20 32 13 52 46 Bjørn Knoph 32 12 15 47 32 12 15 47 Kristoffer J. Kristiansen [email protected] 32 11 82 15 Liv Skretteberg [email protected] 32 12 46 94 Frank Tverran [email protected] 97 59 55 20 32 13 18 02 Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson, Nedre Grøndokkvei 17, 3531 Krokkleiva Forsidebilde: Harald Vibe. Bildet er i privat eie. Foto: Asle Gire Dahl. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 2 2 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 3 Innhold «Min ungdoms blånende rike...» Min ungdoms blånende rike, av Christopher Hals Gylseth ............................................................................................................ 3 Om Elling M. Solheims sine eldre dager ble interessert i åndelige Min barndoms dal, du er vakker! Nu kjemper våre kamerater, av Christopher Hals Gylseth ..............................................................................................................8 forhold til Ringerike og og religiøse temaer. Men hele tiden, under Ved vår og vinter så deilig skjønn, naturen. Få norske diktere har alle slags skiftende forhold gjennom et men aller vakrest om som’ren grøn. Bidrag fra Elling M. Solheim i Heftet Ringerike, av Astrid Haug................................................................................................11 vært høyere verdsatt på lokal- hardt og slitsomt liv, var han alltid en Beskytt, o Herre, det er min bønn Barns fritidsaktiviteter i 1930-årene, av Einar Gandrud ................................................................................................................12 planet enn Ringerikes egen lokalt orientert forfatter. Han elsket de blåe, blomstrende bakker. poet, Elling M. Solheim. Ringerike og naturen her, og beskrev Unionen med Sverige blir oppløst, av Arne Åsmund Kristiansen og Bjørn Knoph......................................................................16 Og de gode følelsene var hjemtraktene i alle sine elleve bøker. I sin Interessen for naturen fikk han tidlig inn Julegrisen hoppet ned fra balkongen, av Aase Moløkken..............................................................................................................19 gjensidige. første diktsamling, Preludium, som aldri i blodet. Under oppveksten var han ofte ute ble utgitt, skrev han kjærlighetserklær- på tur sammen med faren, Martin Solheim, Konsolidering av museer på Ringerike, av Bjørn Geir Harsson....................................................................................................20 ingen «Sommer i dalen», til hjembygda og lærte å sette pris på de store skogene i Av Christopher Hals Gylseth Soknedalen. Første og siste strofe lød Holleia og i Soknedalen for øvrig. Seinere Ridderslektens historie, av Peter Tandberg ....................................................................................................................................22 slik: streifet han omkring sammen med kamera- Mus- og rotteplagen i by og bygd før i tiden, av Ole Skaug .........................................................................................................26 Elling M. Solheim (1905–1971) var ter, og tilbrakte mange netter ute. Det var Ringerikes og skogens dikter først og Nu er det sommer i dalen! eventyrlysten som trakk. Men det var Et fotnote i verdenshistorien, av Bjørn Knoph...............................................................................................................................27 fremst. Som ung var han romantisk, og Å gud så troskyldig skjønn den er, matauk også, når de var på storfugljakt, Møte med Anders Frog, av Elling Lien..........................................................................................................................................31 skrev om slott og riddere og glødende med blomst på marken og blomst på trær fisket ørret eller plukket bær. De dro til kjærlighet. Deretter ble han sosialist, og og grøn så langt som mitt øie ser. Tollputt på Holleia, til Flåbekk ved Skrømt i Ådalsskauen, av Elling Kristian Hansen.........................................................................................................................32 skrev politiske dikt i flere år, mens han på Ja like til himmelsalen. Vælsvannene, Kvebekk og mange andre steder, der trærne var store og mektige og Fiske i Steinsfjorden, av Otto Frydenlund .....................................................................................................................................34 stemningen trolsk. Den spesielle følelsen av Gårdsgutt på Sokna, av Olav Eriksen.............................................................................................................................................38 urskog, mystikk og svak uhygge som preger en varm sommernatt i storskogen, slik Doktorskyss med Svarten, av Olav Eriksen ...................................................................................................................................40 Asbjørnsen og Moe hadde beskrevet så Viker kirke.......................................................................................................................................................................................40 tydelig i sagnene fra Ringerike, var noe som Elling kjente godt til. Likeledes stemningen En liden Samling af nyttige Kundskaber 1835 ..............................................................................................................................41 rundt bålet, historiene som ble fortalt og Mitt hjerte er ikke lenger fritt, av Bjørn Piro .................................................................................................................................42 tankene som svevde fritt under trekronene. Han refererte ofte til eventyr og sagn i dikt- Sinnerdalen, av Sverre Grimstad....................................................................................................................................................46 Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad ene sine, og framstilte storskogen som et nesten mytisk sted. I boka Landet lever Kateteret forteller Ådals-historie, av Bjørn Knoph........................................................................................................................51 beskrev han en «Vårnatt på Holleia», da han Keiserbesøket på Ringerike i 1890, av Frank Tverran...................................................................................................................52 lå ute og fornemmet stillheten og magien i naturen. Tredje strofe lød slik: Herrebråten på Krokskogen, av Margit Harsson............................................................................................................................54 Ringeriges Ysteri, av Astrid Røste Nyhus......................................................................................................................................56 Her er riket mitt med eventyr, sus og blåner — skakke seterbuer, Minne om Anna Colbjørnsdatter anno 1953, av Røyne Kyllingstad.............................................................................................59 svarte kulper under stupbratt ås. Bautasteinen over Anna Colbjørnsdatter, av Olav Lindstad ..........................................................................................................60 Å, je veit om mer: Ei høstbleik myr, lyng som blør oppetter knaus og rygger «Fattiggutten fra Ådalen» ble storfarmer i USA, av Kolbjørn Gulliksen......................................................................................62
Load more

Recommended publications
  • Arbeidermobilisering I Buskerud Rundt Århundreskiftet
    206 Eli Moen Praktisk politikk og politisk taktikk Arbeidermobilisering i Buskerud omkring århundreskiftet Årene etter 1900 var en framgangstid for arbeiderbevegelsen. DNA tok skrittet fra være et sekterisk agitasjonsparti til å bli et folkeparti med en landsomfattende organisasjon, og LO mangedoblet sitt medlemstall gjennom erobringen av stadig nye arbeidergrupper. Særlig stor framgang hadde arbeider­ bevegelsen i Buskerud fylke. I artikkelen vil jeg argumentere for at det var en nær sammenheng mellom bevegelsens poli­ tiske og faglige gjennombrudd i dette fylket. Gjennombruddstid Arbeiderbevegelsens første store gjennombrudd er tidfestet til årene mellom 1900 og 1907. I LO steg medlemstallet i denne perioden fra 4842 til 39 070.' Særlig oppsikt vakte det faglige gjennombruddet blant arbeiderne i treforedlingsindustrien. «Nærmest over natten dannet de foreninger og inngikk tariff­ avtaler,» skriver Øyvind Bjørnson.2 Bare i løpet av 1906 ble det dannet 26 foreninger i treforedling, og de fleste av dem ble dannet i Buskerud.3 Hva var det som skjedde i 1906? Hvorfor kom omslaget så brått? Hvorfor slo fagbevegelsen så sterkt igjennom nettopp i Buskerud? «Det fordervelige helgedagsarbeidet» Foregående side: Demonstrasjonstoget som gikkI fagforeningenes egne beretninger finner vi forskjellige be­ fra Geithus til Amot Kristi grunnelser for hvorfor foreningene ble opprettet. Enkelte Himmelfartsdag 1907 under viser til å at det var for å få forbedret arbeidsforholdene i sin papirlockouten på Embrets- alminnelighet, mens andre viser til konkrete saker: «Det var foss. Torgeir Vraa, som talte ved demonstrasjonen, står fori å få vekk det fordervelige og umenneskelige helgedags­ bakgrunnen midt på bildet, arbeidet i cellulosen.»4 mellom de to hvite fanene. Ingar Kaldal, som nylig har skrevet «Papirarbeidernes Lockouten ble opptakten til den første landsomfattende historie», ser konjunkturomslaget i 1905 som en viktig årsak arbeidskamp i Norge.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Modum
    Velkommen til Modum www.modum.kommune.no Trygghet, trivsel og velvære I Modum er det trygt og godt å bo hele Modum har gode oppvekstvilkår. Foruten bred barnehagedekning i livet. I hele kommunen er det lagt til rette alle deler av kommunen, har vi grunnskoler med gode læringsmiljø i for at mennesker i alle aldre skal trives i moderne bygg og uteareal tilpasset ulike aktiviteter. Rosthaug videregående skole i Åmot har tilbud innenfor de fleste studieretninger. sitt nærmiljø. God omsorg for alle er ikke kun politiske løfter, men utføres i praksis både gjennom hjemmetjenesten, i ulike botilbud og på sykehjem. Dette gir en trygg og god alderdom, noe som fører til at mange velger å bli gamle i Modum. Flere av landets mest anerkjente institusjoner for rehabilitering finner du i Modum. Både Vikersund Kurbad og Modum Bad har lange tradisjoner med å hjelpe mennesker til en bedre helse, og besitter høy faglig kompetanse på området. Frydenberg er kommunens eget rehabiliteringssenter og ble åpnet i 2010. Modum er en aktiv og helsefremmende kommune, der fysisk og psykisk velvære er en viktig del av livskvaliteten. Et godt eksempel på det er Frisklivssentralen i Geithus, som i flere år har jobbet målrettet for å øke den fysiske aktiviteten blant kommunens innbyggere. Landlig, men sentralt Sentralt i Buskerud fylke, omkranset av I Modum kan du bo i naturskjønne og rolige omgivelser. Det finnes vakker og variert natur, ligger Modum. attraktive, byggeklare tomter i alle deler av kommunen, samt et bredt Nettopp denne kombinasjonen av landlig tilbud av nye og brukte boliger i ulike typer og prisklasser.
    [Show full text]
  • Åmot - Vikersund - Åmot Avganger Alle
    Linje 101, 102, 105 og TE 10 Rutetabell gyldig fra 08.11.2010 www.nettbuss.no Linje 101 Drammen - Hokksund - Åmot - Geithus - Vikersund - Hønefoss Linje 102 Drammen - Hokksund - Ormåsen Linje 105 Åmot - Sigdal - Eggedal - Haglebu TIMEkspressen linje 10 Oslo - Drammen - Lerberg - Åmot - Geithus - Vikersund - Hønefoss Alle avganger Åmot - Vikersund Velkommen ombord Bussene stopper kun på signal, og kun på holdeplassene. Vær særlig oppmerksom på å gi tydelig signal når du vil være med fra en holdeplass som betjenes av flere busslinjer. Ventetid ved korrespondanse mellom busser er inntil 5 min. utover oppsatt rutetid. Hittegods som blir funnet i bussene leveres til vårt avdelingskontor i Vikersund og kan fås igjen der på hverdager mellom kl 08:00 og 15:30. Hittegods funnet i skolebusser som kjører fast rute, blir som regel liggende i bussen til neste dag slik at det tapte kan hentes der. Ansvar: Selskapet overtar intet ansvar for forsinkelse og / eller ulemper ved trafikk- forstyrrelser, pålegg fra myndighetene eller manglende plass ved korrespondanse. Merk: selskapet overtar intet ansvar for eventuelle endringer i togtider eller -tilbud eller korresponderende busstider eller -tilbud. Korrespondanser som står oppført i tabellene kan bli endret i løpet av dette heftets gyldighetsperiode, kontrollér derfor alltid det korresponderende transportmiddelets seneste rutetabell. Husk: Det er ditt ansvar å benytte setebelte dersom det er montert i bussen. Takstregler pr. 01.02.2009, fastsatt av Buskerud Kollektivtrafikk as: Generelt om enkeltbilletter: Billetter løses ved påstigning for hele reisestrekningen selv om bussbytte skal foretas (dette gjelder ikke i Ruter#-området). Gi klar beskjed ved bestilling hvilken type billett du skal ha (voksen, barn, hønnør) og hvor langt du skal reise.
    [Show full text]
  • Senter for Rehabilitering Og Mestring
    Senter for rehabilitering og mestring www.vikersund-kurbad.no Hvem er vi? Vikersund Kurbad AS er et av Norges største og eldste rehabiliteringssentre. Vi er en del av spesialisthelse tjenesten og har avtale med Vår visjon inspirerer oss hver dag: Helse Sør-Øst RHF. Vikersund Kurbad ble startet i 1918 av Dr. Hans Haavik, og er fortsatt et familieeid selskap. Vi holder til i flotte omgivelser ved Tyrifjorden i Buskerud og er et moderne og velutstyrt rehabiliteringssenter hvor alt ligger til rette for god rehabilitering. Som pasient hos oss blir du møtt av Sammen personer som er spesialister på sine fag områder. Våre ansatte vil arbeide sammen med deg for at du skal nå dine mål. flytter vi Velkommen! grenser! Mål Vikersund Kurbads mål er å yte og utvikle kunnskaps­ Kunnskapsbasert praksis basert rehabilitering. For å nå dette målet er vi Vi bygger og utvikler våre tjenester basert på opptatt av forskning, utvikling og kontinuerlig kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert forbedring av våre rehabiliteringsforløp. praksis innebærer at fagutøverne våre bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke forsknings­ Visjon og verdier basert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens Vår visjon «Sammen flytter vi grenser» skal bidra til kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på kontinuerlig utvikling, og til å flytte de grensene som tjenestene våre. begrenser oss. Dette gjelder både i tjenestene vi tilbyr og innen egen organisasjon. Lærende organisasjon Vi definerer oss som en lærende organisasjon. Det Våre verdier er: betyr at vi er i en kontinuerlig læringsprosess og • RESPEKT arbeider etter prinsippene om kontinuerlig forbedring. • PROFESJONALITET • TRYGGHET Vi tar motivasjon og medvirkning på alvor.
    [Show full text]
  • Laserdrone Som Hjelpemiddel I Klassifisering Og Beredskapsplanlegging Av Demningen I Vikersund Oppbygging
    Laserdrone som hjelpemiddel i klassifisering og beredskapsplanlegging av demningen i Vikersund Oppbygging • Introduksjon om Glitre Energi Produksjon og bakgrunnen for oppdraget fra bestillers ståsted – Line Drange Ruud, Glitre Energi Produksjon • Laserskanning ved bruk av laserdrone – Håkon Andresen, Geomatikk Survey • Dambruddsbølgeberegning dam Tyrifjord – Einar Markhus, Norconsult Glitre Energi Produksjon • En del av Glitre Energi AS • Eier 14 kraftverk i Buskerud, og har driftsansvaret for 21 kraftverk med tilhørende dammer • Kraftverkene er elvekraftverk uten magasin • Tilsiget kan reguleres fra Tyrifjorden og Randsfjorden Turbinen ved Døvikfoss Kraftverk, nedstrøms Tyrifjorden. Slukeevne 330 m3/s. Våre damanlegg og kraftstasjoner • Numedal • Mykstufoss / Kjerre • Djupdal • Pikefoss • Gamlebrufoss • Skollenborg. • Ringerike (Begna / Ådalselva) • Hensfoss • Begnafoss • Hofsfoss • Drammenselva • Tyrifjorden • Geithusfoss • Gravfoss • Embretsfoss • Døvikfoss • Hellefoss • Snarumselva Kongsberg • Kaggefoss • Total årsproduksjon – 2,5 GWh (Årsforbruket til 125 000 eneboliger) Våre nedbørsfelt Numedalslågen Drammensvassdraget Vannkraftproduksjon utenfor vinduet Pikerfossen (75 GWh) Kongsberg Quality hotell Grand Nybrufossen (25 GWh, Kongsberg Energiselskap AS) Gamlebrofoss (90 GWh) Dam (demning) Tyrifjorden • Vår mulighet til å regulere tilsig til Drammenselva • Har vært regulert siden 1907 • Ny dam bygget i 1989 • Regulerer etter manøvreringsreglement gitt av nærings- og energidepartementet i 1994 (OED) • Laveste Regulerte Vannstand (LRV)
    [Show full text]
  • Verneplan for Skog I Buskerud 2017
    ADRESSELISTE, OPPSTARTSMELDING - VERNEPLAN FOR SKOG I BUSKERUD 2017 GRUNNEIERE LANGÅSEN, ROLLAG OG FLESBERG KOMMUNER Gnr/bnr Navn Adresse Postnr/poststed 1/1 og 6/1 Ruth Ørstein Numedalsvegen 3620 Flesberg 2506 2/1 Svenn og Ellen Marie Vestsida 2166 3620 Flesberg Anstensrud 6/2 Berit Juveli Mellom Juveli 3620 Flesberg 67/1 (Rollag) Halvor og Gro Sissel Rostad Vestsida 2341 3620 Flesberg GRUNNEIERE STOREBØLINGEN OG SURTEBERGFLAGET, KRØDSHERAD KOMMUNE Gnr/bnr Navn Adresse Postnr/poststed 211/6 Thorbjørn Hagen 3536 Noresund 212/4 Tor Fretland 3536 Noresund 212/6 Bjørn Sorteberg Sorteberg 3536 Noresund 212/7 Even Dybendal Lia 3536 Noresund 212/10 Siri Merete Killand Kopseng 3359 Eggedal 212/14 Christina Snersrud Solvik 3536 Noresund 212/14 Daniel Snersrud Kirkegata 4 2821 Gjøvik GRUNNEIER TRONSTAD, LIER KOMMUNE Gnr/bnr Navn Adresse Postnr/poststed 167/1 Erna Høili Skjeggeruddalen 38 3410 Sylling I eksisterende reservat: 166/2 og Jan Ole Horn Vestsideveien 575 3410 Sylling 166/11 175/5 Thor Sørli Sørliveien 5 3410 Sylling GRUNNEIERE HESTGJUVNATTEN, KRØDSHERAD OG FLÅ KOMMUNER Gnr/bnr Navn Adresse Postnr/poststed 213/1 Per G Ringnes Ringnes 3536 Noresund (Krødsherad) 27/1 Agnes Gulsvik Hallingdalsvegen 1245 3539 Flå 29/1 Hans Hære Gulsvik Vetervegen 264 3539 Flå 31/1 Anders Storm Nilsestuen Buøen gård 3539 Flå GRUNNEIERE LAKSEJUVET, KRØDSHERAD KOMMUNER Gnr/bnr Navn Adresse Postnr/poststed 213/1 Per G Ringnes Ringnes 3536 Noresund (Krødsherad) GRUNNEIERE UTVIDELSE AV TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL, ROLLAG KOMUNE Gnr/bnr Navn Adresse Postnr/poststed
    [Show full text]
  • 100 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    100 buss rutetabell & linjekart 100 Drammen-Vikersund-Hønefoss Vis I Nettsidemodus 100 buss Linjen Drammen-Vikersund-Hønefoss har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Drammen Via Horgen 05:40 - 20:40 2 Drammen Via Vikersund - Horgen 09:05 - 19:05 3 Hønefoss Sentrum 05:45 - 06:45 4 Hønefoss Via Horgen 07:05 - 17:05 5 Vikersund Via Horgen 08:05 - 22:05 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 100 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 100 buss ankommer. Retning: Drammen Via Horgen 100 buss Rutetabell 49 stopp Drammen Via Horgen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 05:40 - 20:40 tirsdag 05:40 - 20:40 Vikersund Bussterminal Vikersundgata 5, Vikersund onsdag 05:40 - 20:40 Bruenden Vikersund torsdag 05:40 - 20:40 Bjølgerudveien fredag 05:40 - 20:40 Geithusveien 130, Vikersund lørdag 08:40 - 17:40 Kroka søndag 08:40 - 17:40 Rosnesbakken 2, Norway Kjølstad Kjølstadgata 1, Norway 100 buss Info Kjemperudmyra Retning: Drammen Via Horgen Stopp: 49 Majorud Reisevarighet: 86 min Majorudveien 1, Norway Linjeoppsummering: Vikersund Bussterminal, Bruenden Vikersund, Bjølgerudveien, Kroka, Kjølstad, Nybrua Geithus Kjemperudmyra, Majorud, Nybrua Geithus, Tomta Geithus, Stalsberg Skole, Stalsbergkrysset, Tomta Geithus Sakseborg, Gustadmoen, Steinbru, Grønlund, Stalsbergveien 23, Norway Telesletta, Åmot Skysstasjon, Enger, Skillebekk, Verp, Ødeverp, Grinna, Leversby, Fjæringstad, Osa, Stalsberg Skole Knivedalen, Dramdal, Skar, Kverk, Langerud, Stalsbergveien 14, Norway Vendelborg, Hobbelstadgata, Falkbanen, Lerbergkrysset,
    [Show full text]
  • Åmot Geithus Vikersund
    n n K e e i Grøn - r S i ø e e a d v v n n e n n e d i r e v e e g r e g r v a H ie a u s t o J Sagv n a e b k knuten B ie VIKERSUND r i n ov r e e i g n en a n e g i i n e n i R l v e l i e e l e n H g v h e t i u e t n b U s e p e r e R v o r i in Ø k g n n v e e e k e r e e i i J v k e e i s r TEGNFORKLARING n r k Ler v t e ke e a n v i v e e i V J S t T f e n iu d i s k i v b rle g e a o o e ik n e u v t l n B l e 0 1 2 3 km K R å G M v ra r n ø a d H v aukve o e ien ll Lauparmyra e r lv b Sk a ole a g ata 2 Tettbebyggelse n e Vann n Modum 0 - 200 m.o.h. Vikersund v rådhus og G s art hu 200 - 400 m.o.h. Bad nerv Råd kulturhus Ringerike kommune 400 - 600 m.o.h. Sk ta Steintjern o a over 600 m.o.h g g k e r r u v lle Ø Kroktjern S n t k e o k l k e å g 3 r 35 Riksvei med nr.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Vikersund Sjø- Front I Tyrifjorden
    501 Reguleringsplan for Vikersund sjø- front i Tyrifjorden Kartlegging og konsekvensutredning av bio- logisk mangfold Oddgeir Andersen Morten Kraabøl Anders Often Zlatko Petrin Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Reguleringsplan for Vikersund sjø- front i Tyrifjorden Kartlegging og konsekvensutredning av bio- logisk mangfold Oddgeir Andersen Morten Kraabøl Anders Often Zlatko Petrin Bjørn Mejdell Larsen NINA Rapport 501 Andersen, O., Kraabøl, M., Often, A., Petrin, Z. & Larsen, B.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 2004
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2004 19. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2004 19. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Forsidefoto: Magnhild Bråthen, 1929. Foto hentet fra bildesamlingen til Olaf Bråthen. Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Sigmund Heier Per A. Knudsen Bjørg Randi Hovde John Arne Wendelborg Ragnhild Flannum Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Heggen 3370 Vikersund e-post: [email protected] Tlf. 32 78 70 17 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: THURE LUND: THURE LUND: Slik var det før bilane kom .......................... 3 Evens julaften ............................................... 32 Skysstasjoner i Modum THURE LUND: AASE HANNA FURE: Modumsvalsen .............................................. 34 Da Modum kommune anskaffet administrasjonsbil ......................................... 8 JON MAMEN: Lone Essendrop ............................................. 35 THURE LUND: Ikke enkelt å få vei til Østmodum .............. 9 AASE HANNA FURE: Østmodum husmorlag ................................. 37 THURE LUND: Avholdssak på Østmodum .......................... 9 THURE LUND: ARNT BERGET: Er Øvre Gubberud bygdas eldste? ............. 40 «Elvebuer’a» på Snarum .............................. 10 THURE LUND: THURE LUND: Travkjøring i gamle dager ........................... 42 Da radio’n kom til Snarum ......................... 14 THURE LUND: THURE LUND: Travbaner
    [Show full text]
  • Modum Historielag 2018 33
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2018 33. ÅRGANG Modum Historielag Bli medlem og støtt vårt lokalhistoriske arbeid! Betal kontingent kr. 100 til bankgiro 2270.03.02087 og få årsprogram tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org Der finner du mye informasjon og historisk stoff. Følg også Modum Historielag på vår facebookside. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! • Pris kr. 25 pr nummer • Pris kr. 500 for alle årgangene fra 1986 til 2016 • Bestilles hos sekretæren • Tematisk innholdsfortegnelse finner du på heimesida En rimelig gave til enhver anledning! Det nylig utgitte Modum Leksikon kan du også bestille på samme måte. Kontaktadresse e-post: [email protected] Historielagets styre i 2018: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Nestleder: Eva Gundersen, Bergaveien 2, 3360 Geithus Kasserer: Jorunn Stubberud, Hubrovegen 25, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Signe Thunestvedt, Vikersund Torhild Grøterud, Vikersund Bjørg Randi Hovde, Vikersund Otto Myrvold, Geithus ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2018 33. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Andreas Øvergaard Erling T. Scheen Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Innholdsfortegnelse: ERLING DIESEN: OPLANDSKE TIDENDE: Kaggefoss kraftverk ......................................... 3 Brevik gaard ...................................................... 35 ARNT BERGET: INGAR HELLERUD: Tømmerfløtningen i Snarumselva ................. 9 Unge i arbeid på gårdsbruk ........................... 36 AASE HANNA FURE: Båter på Tyrifjorden ......................................... 12 ARNT BERGET: Arne Hov. Snarums største lokalpatriot ....... 38 GRETHE HØLEN: «Villagris» og annet dyrehold ASBJØRN LIND: under annen verdenskrig ............................... 15 De to doktorgårdene på Åmot ....................... 41 HÅVARD ALTERN: Fra Hippokrates via Kneipp.
    [Show full text]
  • Lensmann Modum 1880 1898.Xls
    lensmann_modum_1880_1898.xls DØDSDAG STILLING FORNAVN ETTERNAVN NAVN, BOPÆL FØDT ALDER ANM. 18800803 FATTIGLEM ENKEMANN LARS CORNELIUSSEN KOLLEN 60 Efterlader af sit egteskab med sin forhen avdøde hustru Christine Andersd. 1.Søn Andreas Corneliussen, Gjeithus 2.Datter Maren Corneliussen,begge myndige 18800805 HJEMMEDØBT DRENGEBARN JENS OLAUSEN JEMTERUD 1M21D Foreldre: Olaus Gulsen Hære og hustru Gunild Marie Jahnsd. 18800808 DRENGEBARN JOHAN JACOBSEN KALDAGER 11M Foreldre: Jacob Christensen Kaldager og hustru Bolette Olsd. 18800807 GAARDMAND OLE HANSEN SKINNÆS PAA RØD 54 1/2 Enke Ingri Knudsd. Rød lever med følgende børn af Egteskab med afdøde: 1.Datter Gjertrud Olsd. g.m. Ole Hansen Fure 2.Sønn Knud Olsen Askim 29 3/4 år 3.Datter Randi Olsd. Rød 27 år 4.Sønn Hans Olsen Rød, 23 1/2 år 5.Datter Christine Olsd. Rød, 20 1/3 år 6.Sønn Anton Olsen Rød, 14 år 7.Datter Andrea Olsd. Rød, 10 1/3 år 18800808 LIVØRESMANN HANS PEDERSEN AAMODT EVJEN 75 1.Bror Peder Pedersen Aas, 73 år 2.Bror Anders Pedersen Eksæteren i Lier, over 60 år 3.Bror Johan Pedersen Aasløkken, 62 år 4.Bror Henrik Pedersen Evjen, 74 år 18800814 PIGE HELENE LARSD. THORSBY 47 Far,enkemand Lars Hansen Thorsby lever med en i Ægteskabet med forhen afdøde hustru Helene avlet datter: 1.Søster Dorthea Larsd. Thorsby, 53 år 18800821 PIGEBARN INGEBORG GODTFREDSD. SKJELBRED 2 Foreldre Godtfred Hansen Skjelbred og hustru Kari Trulsd. 18800821 FATTIGLEM PIGE GUNILD JOHNSD. BERGET,ENGEREIE 53 Foreldrene John Olsen og Berthe Gundersd. Engereie er døde ,en efterlater 1.Søster enke Berthe Johnsd., Drammen 2.Søster Pige Anne Johnsd., Engereie 18800824 INDERSTKONE JULIANE KARINE GULBRANDSD.
    [Show full text]