Heftet Ringerike 2004 1

hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 65

Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokal historie med tilknytning til Ringerike.

2004

ISBN 82-996833-3-5

Kr. 50,- hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 67

Redaksjonelle adresser:

Navn E-postadresse Telefon Faksnummer Bjørn Geirr Harsson [email protected] 91 56 30 03 32 11 81 01 Sigurd Huseby [email protected] 97 70 80 20 32 13 52 46 Bjørn Knoph 32 12 15 47 32 12 15 47 Kristoffer J. Kristiansen [email protected] 32 11 82 15 Liv Skretteberg [email protected] 32 12 46 94 Frank Tverran [email protected] 97 59 55 20 32 13 18 02

Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson, Nedre Grøndokkvei 17, 3531 Krokkleiva

Forsidebilde: Harald Vibe. Bildet er i privat eie. Foto: Asle Gire Dahl. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 67 hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 1

HEFTET RINGERIKE 2004 1

Ringerike www.heftet-ringerike.org 2004 (hefte nr. 76)

Utgitt av Ringerike historielag Ringerike ungdomslag Stiftelsen Ringerikes Museum

Redaktør: Bjørn Knoph Redaksjonssekretær: Bjørn Geirr Harsson Forretningsfører: Sigurd Huseby

ISBN 82-996833-3-5

Grafisk utforming: Ideverkstedet AS Trykk: Eikli Grafisk as Opplag: 4 300 eksemplarer

Det faglige innhold i innsendte artikler og bilder er forfatters ansvar. Redaksjonen forbehol- der seg retten til å forkorte og forkaste innlegg i henhold til vanlig praksis. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publiseringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form. Innsendere av stoff kan i det enkelte tilfelle reservere seg mot at deres stoff distribueres elektronisk, dette må i så fall være avtalt med redaksjonen i tilknytting til innsendelsen av stoffet.

Redaksjonelle adresser:

Navn E-postadresse Telefon Faksnummer Illustrasjon: Harald Vibe Bjørn Geirr Harsson [email protected] 91 56 30 03 32 11 81 01 Sigurd Huseby [email protected] 97 70 80 20 32 13 52 46 Bjørn Knoph 32 12 15 47 32 12 15 47 Kristoffer J. Kristiansen [email protected] 32 11 82 15 Liv Skretteberg [email protected] 32 12 46 94 Frank Tverran [email protected] 97 59 55 20 32 13 18 02

Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson, Nedre Grøndokkvei 17, 3531 Krokkleiva

Forsidebilde: Harald Vibe. Bildet er i privat eie. Foto: Asle Gire Dahl. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 2

2 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 3 Innhold «Min ungdoms blånende rike...»

Min ungdoms blånende rike, av Christopher Hals Gylseth ...... 3 Om Elling M. Solheims sine eldre dager ble interessert i åndelige Min barndoms dal, du er vakker! Nu kjemper våre kamerater, av Christopher Hals Gylseth ...... 8 forhold til Ringerike og og religiøse temaer. Men hele tiden, under Ved vår og vinter så deilig skjønn, naturen. Få norske diktere har alle slags skiftende forhold gjennom et men aller vakrest om som’ren grøn. Bidrag fra Elling M. Solheim i Heftet Ringerike, av Astrid Haug...... 11 vært høyere verdsatt på lokal- hardt og slitsomt liv, var han alltid en Beskytt, o Herre, det er min bønn Barns fritidsaktiviteter i 1930-årene, av Einar Gandrud ...... 12 planet enn Ringerikes egen lokalt orientert forfatter. Han elsket de blåe, blomstrende bakker. poet, Elling M. Solheim. Ringerike og naturen her, og beskrev Unionen med Sverige blir oppløst, av Arne Åsmund Kristiansen og Bjørn Knoph...... 16 Og de gode følelsene var hjemtraktene i alle sine elleve bøker. I sin Interessen for naturen fikk han tidlig inn Julegrisen hoppet ned fra balkongen, av Aase Moløkken...... 19 gjensidige. første diktsamling, Preludium, som aldri i blodet. Under oppveksten var han ofte ute ble utgitt, skrev han kjærlighetserklær- på tur sammen med faren, Martin Solheim, Konsolidering av museer på Ringerike, av Bjørn Geir Harsson...... 20 ingen «Sommer i dalen», til hjembygda og lærte å sette pris på de store skogene i Av Christopher Hals Gylseth Soknedalen. Første og siste strofe lød Holleia og i Soknedalen for øvrig. Seinere Ridderslektens historie, av Peter Tandberg ...... 22 slik: streifet han omkring sammen med kamera- Mus- og rotteplagen i by og bygd før i tiden, av Ole Skaug ...... 26 Elling M. Solheim (1905–1971) var ter, og tilbrakte mange netter ute. Det var Ringerikes og skogens dikter først og Nu er det sommer i dalen! eventyrlysten som trakk. Men det var Et fotnote i verdenshistorien, av Bjørn Knoph...... 27 fremst. Som ung var han romantisk, og Å gud så troskyldig skjønn den er, matauk også, når de var på storfugljakt, Møte med Anders Frog, av Elling Lien...... 31 skrev om slott og riddere og glødende med blomst på marken og blomst på trær fisket ørret eller plukket bær. De dro til kjærlighet. Deretter ble han sosialist, og og grøn så langt som mitt øie ser. Tollputt på Holleia, til Flåbekk ved Skrømt i Ådalsskauen, av Elling Kristian Hansen...... 32 skrev politiske dikt i flere år, mens han på Ja like til himmelsalen. Vælsvannene, Kvebekk og mange andre steder, der trærne var store og mektige og Fiske i Steinsfjorden, av Otto Frydenlund ...... 34 stemningen trolsk. Den spesielle følelsen av Gårdsgutt på Sokna, av Olav Eriksen...... 38 urskog, mystikk og svak uhygge som preger en varm sommernatt i storskogen, slik Doktorskyss med Svarten, av Olav Eriksen ...... 40 Asbjørnsen og Moe hadde beskrevet så Viker kirke...... 40 tydelig i sagnene fra Ringerike, var noe som Elling kjente godt til. Likeledes stemningen En liden Samling af nyttige Kundskaber 1835 ...... 41 rundt bålet, historiene som ble fortalt og Mitt hjerte er ikke lenger fritt, av Bjørn Piro ...... 42 tankene som svevde fritt under trekronene. Han refererte ofte til eventyr og sagn i dikt-

Sinnerdalen, av Sverre Grimstad...... 46 Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad ene sine, og framstilte storskogen som et nesten mytisk sted. I boka Landet lever Kateteret forteller Ådals-historie, av Bjørn Knoph...... 51 beskrev han en «Vårnatt på Holleia», da han Keiserbesøket på Ringerike i 1890, av Frank Tverran...... 52 lå ute og fornemmet stillheten og magien i naturen. Tredje strofe lød slik: Herrebråten på Krokskogen, av Margit Harsson...... 54 Ringeriges Ysteri, av Astrid Røste Nyhus...... 56 Her er riket mitt med eventyr, sus og blåner — skakke seterbuer, Minne om Anna Colbjørnsdatter anno 1953, av Røyne Kyllingstad...... 59 svarte kulper under stupbratt ås. Bautasteinen over Anna Colbjørnsdatter, av Olav Lindstad ...... 60 Å, je veit om mer: Ei høstbleik myr, lyng som blør oppetter knaus og rygger «Fattiggutten fra Ådalen» ble storfarmer i USA, av Kolbjørn Gulliksen...... 62 liksom varme blodfar etter fabeldyr, elg som springer skremt i skoddefyket, Aslaug Kvernberg til minne, av Bjørn Knoph ...... 64 tiurleik og liv når dagen gryr.

Andre ganger gikk han tilbake til barndommen, og diktet fram stemninger fra for- dums tider. Dette ble ofte rene lovsanger til skogen. Naturen framsto som et sted for ren- Årets hefte het og sjelefred. I diktsamlingen Preludium Årets hefte er nummer 76 i rekken. Bak det tallet ligger det en at nå fikk nye krefter ta over. Fred Harald Nilssen har vært med- finnes diktet om «Barndommens skog»: stor kulturell dugnad utført av lokalhistorisk interesserte mennes- lem av redaksjonen i ti år, og Otto Frydenlund og Tom Bjørnstad ker. I år preges heftet av mye stoff om vår lokale dikter Elling M. i fem år. Vi takker dem alle for god innsats. Du skog var barndommens helligdom, Solheim. Det er skrevet av Christopher Hals Gylseth som er bar- Det er også grunn til å takke lærere og annet personale ved min ungdoms blånende rike. nebarn av Ellen Hals. Hun hadde æren av at heftet ikke forsvant mange av distriktets skoler for å ha administrert skoleelevenes Dit gikk jeg ofte med skyldfritt sind. totalt i de vanskelige 1930-årene. Etter hvert er heftets økonomi salg av heftet rundt om. De gjør et kulturarbeid i pakt med lærer- Nu går min lengsel så titt derinn, blitt så god at det har kunnet gi et vesentlig bidrag til at biografi- standens beste tradisjoner. Vi takker også våre mange skrivende hvor stygt og smått måtte vike. en om Elling M. Solheim blir skrevet av Christopher Hals bidragsytere. Gylseth. Redaksjonen har i år delvis nytt mannskap idet Fred Harald Elling som konfirmant i 1919, Nilssen, Otto Frydenlund, Tom Bjørnstad og Runar Johansen fant Red. ved Veme kirke. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 2

2 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 3 Innhold «Min ungdoms blånende rike...»

4 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 5

det var noe som ropte på mig. Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad seg en yrkesvei i livet. Etter konfirmasjo- ledd i tidens nasjonalistiske tendens – og Når verda ble innpåsliten nen ville han gjerne utdanne seg til lærer. for den framvoksende arbeiderklassen. Gunhildkjennåsen – Langedælsbekken, og ville trampe meg ned, Men slikt hadde ikke familien råd til. Elling Elling selv var både nasjonalist og sosi- Tollputtmyra med skarasnø på; tuta sitt iltre galdrekvad, måtte ut i arbeidslivet, og skogsarbeid var alist. En slik dobbelthet kunne skaffe pro- den gamle kongsfurua vestpå høgda, gav ingen livd noe sted, det eneste som var aktuelt. Martin Solheim blemer i enkelte sammenhenger innen Gulstøversetera, skakk og grå. da var det godt å ta fiskestanga arbeidet selv i skogen, og skaffet sønnen en arbeiderbevegelsen, siden motsetningen Tiurknepp over alle høgder, og gå ut i kveldens fred. plass. Dette var tungt for Elling. Han hadde mellom to av tidens viktige symboler – orrhanabulder og småfuggelsang: lyst til å undervise, syntes at han hadde så sosialistenes rene, røde fane og det norske Kommer du snart? Vi venter så på dig! Slik begynte diktet «Fiskelykke», fra mye å gi. Men i øyeblikket måtte han inn- flagget – førte til mye uenighet og splid Vårnatta veit du er itte lang. diktsamlingen Dagningen. Og videre i rette seg etter forholdene og ta den jobben rundt om i landet på 1930-tallet. Denne diktet bar det, stadig innover i skogen; som bød seg. Så bar det til skogs. Der likte flaggkonflikten kom også til syne i Der nede i larmen, hå vil du der? han seg dårlig. Han var ingen dyktig Soknedalen, der Elling i flere år deltok i Kvitblikk og knubbord og falske venner. Det var den gamle vegen: kroppsarbeider, hadde ikke tilstrekkelig den lokale kampen mellom sosialistene og Nei, riket ditt – det er her. Bort ifra ståk og styr, fysikk til hardt slit. Miljøet var typisk mas- konservative. Han skrev om denne striden i inn gjennom døkke lier, kulint, arbeidet var hardt og ensformig, og den lange avisføljetongen «Slit», fra 1937, Den gamle grana med hengebaret fram over mo og myr. få eller ingen var opptatt av litteratur og hvor han skildret en bitter skogstreik i suser i skjegget og spør etter dig. Ingen stans før Vælsvannet blånte diktning. Tømmerhoggerne hadde ikke Soknedalen. Her kombinerte han sosialis- Du sov under den, fram som et eventyr. mye overskudd etter lange dager i skogen, tisk og lokal diktning, og ga sine motstan- den natta du vingla i tåka og Elling ble alene med skrivingen sin. dere i bygda tydelige spark underveis i og itte fant lei eller vei. Der inne ved vannet traff han sambygd- Ellings første utgitte diktsamling, Jeg fortellingen. Dette var uvanlig for ham, Og vårvinden gnikser i seterbua, ingen Ragnvald Martinsen, som også var lever idag,var sterkt preget av inntrykkene siden han vanligvis diktet politisk nøytralt ynker og bær sig så sårt og rart: på nattlig fisketur. Et trivelig møte mellom fra skogsarbeidet. Forfatteren var blitt om Ringerike. Etter annen verdenskrig var Ska tru han har glømt det var her to likesinnede sjeler. sosialist, og skrev engasjerte dikt om det uansett forbi med all partipolitikk for han blei sanger? arbeidsfolks dårlige kår. Men ved siden av Ellings del. Under krigen hadde han brukt Kommer du snart? Her var kjentfolk å treffe: dette fantes også kjærlighetserklæringer til tiden til å skrive patriotiske, nasjonalsinne- Han Ragnvald sto stø og trygg, Ringerike. Fine, stemningsfulle dikt som de dikt, og han følte at hans egen politiske Og nyingplassen din er som før. skubba seg litt over nakkesena, viste forfatterens dype tilhørighet til dis- epoke var forbi. Ikke fordi han var mindre – Svartbrente furukubber slo etter knott og mygg, triktet. «Sommervise fra Ringerike» ble samfunnsengasjert, men fordi han mente at som engong var raue glør. myste mot skybrand — beit tvert av snart populær. Første strofe viser diktets verdier som medmenneskelighet og tole- bussen: rolige, harmoniske tone: ranse var hevet over alle partigrenser. Nå vakner snart tiurklokka Inatt trur je åbbår’n blir stygg. Dessuten var han nå blitt svært svekket på og spellet går vilt over rabb og myr. Se hele Ringerike kløverrødt! grunn av multippel sklerosesykdommen. Blåsvarte fuglekropper Mannen og gutten fisket i timevis. Tok Med go’værssus igjennom lyse lunder Legene trodde at han snart ville dø. Elling dirrer i livsleik yr. seg bare tid til en rast ved nyingen rundt og sum av bi som drikker honningsøtt ville derfor bruke sin tilmålte tid på mer midnatt. En kaffetår hjalp godt, for gam- av alle sommergylne blomstermunner. allmenngyldig, menneskelig engasjement, Da heller du vann på varmen mel og ung. Sekken ble tung av fisk da de Lengst ute i fjorden blå og soldagsgo’ for eksempel ved å tilkjennegi sin kjærlig- og smyger dig fram langs et bekkefar. endelig bega seg hjemover en gang ut på – du ser den vakrest mellem bjørkehager het til hjemdistriktet. I 1948 kom hans Og gløtter du fram – utpå myra går hanan morgenkvisten. Det hadde vært en natt og rundt omkring de mørke åsers ro viktigste hyllest til Ringerike, boka «Ord og bresker sig tel: Go kar! blant mange, men verdt å huske; med sus og eventyr fra gamle dager. gjennom årene», som han hadde forberedt gjennom flere år. Men skynd dig! Vårnatta er så kort Bare et ørlite minne, Historie opptok Elling mye. Han skil- «Alt han skriver, er opplevet og sett og ongdomsåra går au så fort. men det er så kjekt å ha. dret distriktets lange og rike kulturarv i en innenfra. Når han forteller om sitt strev og Det er nå du ska komma, før håra blir grå, Den som har skogsus i sjela rekke dikt, og var opptatt av forfedrenes sine gleder, sitt håp og sine skuffelser, sin tel natta og nyingen, Tollputtmyra, veit hvilken veg han skal ta innsats. Dette hang sammen med hans kjærlighet og sin lengsel, da er det også sine og Gunhildkjennåsen med måråsol på. når verda med alt sitt glitter egen tilknytning til den dyrkbare jorda. arbeidskamerater og sambygdinger han ei kveldsstønd er godt å gå fra. Han kom fra husmannsfolk og småbrukere skriver om. Han er en av dem, og det føler Stå op nå! Legg mat i sekken. på både mors- og farssiden, og hadde fått de. Han er deres dikter». Dette skrev Arnulf Over Spiråsen henger et månesnei Elling skildret mange slike fine opp- sans for tradisjon gjennom moren Torine. Øverland i forordet til «Ord gjennom og lyser på veien langs Langedælsbekken. levelser, om både fiske og tiurjakt, og om Hun fortalte de fire barna mye om familien årene». Det var sanne ord. Den store dikt- Vi venter på dig. lange, ensomme turer da han bare gikk og og gamle dager, og lærte Elling å vise eren framhevet et viktig poeng. Fra en van- drømte seg bort. Skogen ble et fristed for respekt for de som hadde gått foran. Denne skelig hverdag på tjue- og trettitallet, da ham, hvor han kunne trekke seg tilbake. respekten ses særlig godt i selve Elling følte seg motarbeidet av mange, Det var nemlig ikke så lett å være en følsom Soknedalssangen, «Dalen vår» fra 1925, var stemningen snudd. Han var blitt en aner- diktersjel i Soknedalen den gangen. De som fremdeles avsynges ved høytidelige kjent, ja likefrem elsket kunstner på lokal- fleste mannfolk interesserte seg for langt anledninger i Soknedalen. «Her gikk de planet, og denne spesielle bokutgivelsen var hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 4

4 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 5

Seinere i livet skrev han flere ganger om mer håndfaste ting enn poesi. Forståelsen fedrer trygge/og ryddet heim og gard», det samme emnet – fra kvelder og netter for den som var annerledes, slik som skrev Elling her. «Ja, takk for arven som vi da han reiste til skogs for å oppleve ro og Elling, var ikke så stor overalt. Dette plaget fikk, vi skal nok holde den i skikk», la han ensomhet, når livet blant menneskene ble ham som ung. Han følte seg utenfor, og til i neste strofe. Han var ikke alene om en Ropet frå skogen for stritt. merket at enkelte så på ham som en særing. slik innstilling. Denne interessen for fortid, Slike dikt var egentlig små, selvopp- Da var de store skogene gode å ty til. arv og jord var utbredt i mellomkrigstiden. levde historier, hvor leseren kunne følge i Men naturen ble annerledes og mindre Selve jorda ble et viktig symbol for flere Je fekk itte såvå i natt, forfatterens spor. fredfylt for ham, da det ble tid for å velge parter i den politiske kampen, både som det var noe som ropte på mig. Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad seg en yrkesvei i livet. Etter konfirmasjo- ledd i tidens nasjonalistiske tendens – og Når verda ble innpåsliten nen ville han gjerne utdanne seg til lærer. for den framvoksende arbeiderklassen. Gunhildkjennåsen – Langedælsbekken, og ville trampe meg ned, Men slikt hadde ikke familien råd til. Elling Elling selv var både nasjonalist og sosi- Tollputtmyra med skarasnø på; tuta sitt iltre galdrekvad, måtte ut i arbeidslivet, og skogsarbeid var alist. En slik dobbelthet kunne skaffe pro- den gamle kongsfurua vestpå høgda, gav ingen livd noe sted, det eneste som var aktuelt. Martin Solheim blemer i enkelte sammenhenger innen Gulstøversetera, skakk og grå. da var det godt å ta fiskestanga arbeidet selv i skogen, og skaffet sønnen en arbeiderbevegelsen, siden motsetningen Tiurknepp over alle høgder, og gå ut i kveldens fred. plass. Dette var tungt for Elling. Han hadde mellom to av tidens viktige symboler – orrhanabulder og småfuggelsang: lyst til å undervise, syntes at han hadde så sosialistenes rene, røde fane og det norske Kommer du snart? Vi venter så på dig! Slik begynte diktet «Fiskelykke», fra mye å gi. Men i øyeblikket måtte han inn- flagget – førte til mye uenighet og splid Vårnatta veit du er itte lang. diktsamlingen Dagningen. Og videre i rette seg etter forholdene og ta den jobben rundt om i landet på 1930-tallet. Denne diktet bar det, stadig innover i skogen; som bød seg. Så bar det til skogs. Der likte flaggkonflikten kom også til syne i Der nede i larmen, hå vil du der? han seg dårlig. Han var ingen dyktig Soknedalen, der Elling i flere år deltok i Kvitblikk og knubbord og falske venner. Det var den gamle vegen: kroppsarbeider, hadde ikke tilstrekkelig den lokale kampen mellom sosialistene og Nei, riket ditt – det er her. Bort ifra ståk og styr, fysikk til hardt slit. Miljøet var typisk mas- konservative. Han skrev om denne striden i inn gjennom døkke lier, kulint, arbeidet var hardt og ensformig, og den lange avisføljetongen «Slit», fra 1937, Den gamle grana med hengebaret fram over mo og myr. få eller ingen var opptatt av litteratur og hvor han skildret en bitter skogstreik i suser i skjegget og spør etter dig. Ingen stans før Vælsvannet blånte diktning. Tømmerhoggerne hadde ikke Soknedalen. Her kombinerte han sosialis- Du sov under den, fram som et eventyr. mye overskudd etter lange dager i skogen, tisk og lokal diktning, og ga sine motstan- den natta du vingla i tåka og Elling ble alene med skrivingen sin. dere i bygda tydelige spark underveis i og itte fant lei eller vei. Der inne ved vannet traff han sambygd- Ellings første utgitte diktsamling, Jeg fortellingen. Dette var uvanlig for ham, Og vårvinden gnikser i seterbua, ingen Ragnvald Martinsen, som også var lever idag,var sterkt preget av inntrykkene siden han vanligvis diktet politisk nøytralt ynker og bær sig så sårt og rart: på nattlig fisketur. Et trivelig møte mellom fra skogsarbeidet. Forfatteren var blitt om Ringerike. Etter annen verdenskrig var Ska tru han har glømt det var her to likesinnede sjeler. sosialist, og skrev engasjerte dikt om det uansett forbi med all partipolitikk for han blei sanger? arbeidsfolks dårlige kår. Men ved siden av Ellings del. Under krigen hadde han brukt Kommer du snart? Her var kjentfolk å treffe: dette fantes også kjærlighetserklæringer til tiden til å skrive patriotiske, nasjonalsinne- Han Ragnvald sto stø og trygg, Ringerike. Fine, stemningsfulle dikt som de dikt, og han følte at hans egen politiske Og nyingplassen din er som før. skubba seg litt over nakkesena, viste forfatterens dype tilhørighet til dis- epoke var forbi. Ikke fordi han var mindre – Svartbrente furukubber slo etter knott og mygg, triktet. «Sommervise fra Ringerike» ble samfunnsengasjert, men fordi han mente at som engong var raue glør. myste mot skybrand — beit tvert av snart populær. Første strofe viser diktets verdier som medmenneskelighet og tole- bussen: rolige, harmoniske tone: ranse var hevet over alle partigrenser. Nå vakner snart tiurklokka Inatt trur je åbbår’n blir stygg. Dessuten var han nå blitt svært svekket på og spellet går vilt over rabb og myr. Se hele Ringerike kløverrødt! grunn av multippel sklerosesykdommen. Blåsvarte fuglekropper Mannen og gutten fisket i timevis. Tok Med go’værssus igjennom lyse lunder Legene trodde at han snart ville dø. Elling dirrer i livsleik yr. seg bare tid til en rast ved nyingen rundt og sum av bi som drikker honningsøtt ville derfor bruke sin tilmålte tid på mer midnatt. En kaffetår hjalp godt, for gam- av alle sommergylne blomstermunner. allmenngyldig, menneskelig engasjement, Da heller du vann på varmen mel og ung. Sekken ble tung av fisk da de Lengst ute i fjorden blå og soldagsgo’ for eksempel ved å tilkjennegi sin kjærlig- og smyger dig fram langs et bekkefar. endelig bega seg hjemover en gang ut på – du ser den vakrest mellem bjørkehager het til hjemdistriktet. I 1948 kom hans Og gløtter du fram – utpå myra går hanan morgenkvisten. Det hadde vært en natt og rundt omkring de mørke åsers ro viktigste hyllest til Ringerike, boka «Ord og bresker sig tel: Go kar! blant mange, men verdt å huske; med sus og eventyr fra gamle dager. gjennom årene», som han hadde forberedt gjennom flere år. Men skynd dig! Vårnatta er så kort Bare et ørlite minne, Historie opptok Elling mye. Han skil- «Alt han skriver, er opplevet og sett og ongdomsåra går au så fort. men det er så kjekt å ha. dret distriktets lange og rike kulturarv i en innenfra. Når han forteller om sitt strev og Det er nå du ska komma, før håra blir grå, Den som har skogsus i sjela rekke dikt, og var opptatt av forfedrenes sine gleder, sitt håp og sine skuffelser, sin tel natta og nyingen, Tollputtmyra, veit hvilken veg han skal ta innsats. Dette hang sammen med hans kjærlighet og sin lengsel, da er det også sine og Gunhildkjennåsen med måråsol på. når verda med alt sitt glitter egen tilknytning til den dyrkbare jorda. arbeidskamerater og sambygdinger han ei kveldsstønd er godt å gå fra. Han kom fra husmannsfolk og småbrukere skriver om. Han er en av dem, og det føler Stå op nå! Legg mat i sekken. på både mors- og farssiden, og hadde fått de. Han er deres dikter». Dette skrev Arnulf Over Spiråsen henger et månesnei Elling skildret mange slike fine opp- sans for tradisjon gjennom moren Torine. Øverland i forordet til «Ord gjennom og lyser på veien langs Langedælsbekken. levelser, om både fiske og tiurjakt, og om Hun fortalte de fire barna mye om familien årene». Det var sanne ord. Den store dikt- Vi venter på dig. lange, ensomme turer da han bare gikk og og gamle dager, og lærte Elling å vise eren framhevet et viktig poeng. Fra en van- drømte seg bort. Skogen ble et fristed for respekt for de som hadde gått foran. Denne skelig hverdag på tjue- og trettitallet, da ham, hvor han kunne trekke seg tilbake. respekten ses særlig godt i selve Elling følte seg motarbeidet av mange, Det var nemlig ikke så lett å være en følsom Soknedalssangen, «Dalen vår» fra 1925, var stemningen snudd. Han var blitt en aner- diktersjel i Soknedalen den gangen. De som fremdeles avsynges ved høytidelige kjent, ja likefrem elsket kunstner på lokal- fleste mannfolk interesserte seg for langt anledninger i Soknedalen. «Her gikk de planet, og denne spesielle bokutgivelsen var hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 6

6 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 7 Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad

Elling sammen med villmarksforfatteren Einar Heimås Dokken, foran Solheim-stua på Veme.

hans egen måte å betale tilbake noe av det omkring 195 000 kroner etter dagens verdi, i slike ord. Ellings hjertevarme var vel- han følte at han skyldte Ringerike. Boka og bidro til at Elling og hans kjære pleier og kjent, og sorgen var oppriktig da han døde inneholdt en rekke prologer, skrevet på opp- samboer Gunhild Hoff endelig kunne bygge i 1971. Få diktere har vært gjenstand for så drag til lokale anledninger av forskjellig seg sitt eget hus i Hønefoss. varme følelser fra lokalmiljøet som Elling slag. Disse prologene, og hans personlige Huset deres, «drømmeslottet» Ellgunstad, M. Solheim. «Jeg lever idag!», skrev han framføring av dem, hadde bidratt mye til som de kalte det – oppkalt etter dem begge selv i 1934. En menneskealder seinere Ellings popularitet på Ringerike, siden han – sto ferdig på slutten av femtitallet. Elling lever hans ord fremdeles. sjelden eller aldri sa nei til noen forespørsel. var nå en svekket eldre mann, sykdommen Han skrev taler, leilighetsdikt og prologer og forventede livslengde tatt i betraktning. på oppdrag – til alt fra fjøsrøkterkurs, van- Han var totalt lammet, med unntak av KILDER/KOMMENTARER: førelag og arbeiderkvinneforeninger, fød- hodet, og led under sterke smerter. Det var Skrede, Ragnvald: «Sympatiske fortelling- selsdager og jubileer, avdukning av minnes- vanskelig for ham å dikte i denne situasjo- er». Bokanmeldelse. Dagbladet 1965 merker og elevoppvisninger. Ingen anled- nen. Inspirasjonen var ikke lenger den Omholt, Anton Martin: Hovedlinjer i Elling ning var for stor eller for liten. Mange i samme. Det utkom ingen flere dikt i bok- M. Solheims diktning. Hovedfagsoppgave i distriktet følte stor varme og takknemlighet form fra hans hånd, og han henga seg mye norsk, UiO. Oslo 1951 overfor Elling på grunn av rausheten hans, til åndelig grubling. Han gikk inn i seg selv, Prytz, Carl Fredrik: «Møte med Elling M. og fra 1947 fikk han innvilget en årlig, hadde lite sosial omgang. Men likevel Solheim». I: Den norske Turistforenings kommunal dikterlønn for sin lange dikteris- ønsket han en siste gang å tilkjennegi sin årbok, s. 185–190. 1957 ke innsats for lokalmiljøet. Dette var en arv og takknemlighet overfor familien og Solheim, Elling M.: Preludium. Dikt. uvanlig, ja nesten uhørt ære. Elling ble menneskene i Soknedalen og på Ringerike. (trykket, men ikke utgitt). Oslo 1925 meget takknemlig, og følte at dette forplik- Hans siste bok, som kostet ham mye kref- Solheim, Elling M.: Jeg lever idag. Dikt. tet ham til å dikte videre. Likeledes fikk han ter å få ferdig til utgivelse, fikk tittelen Oslo 1934 flere store pengegaver gjennom årene, etter Fotefar. Den inneholdt et lite knippe av Solheim, Elling M.: Natta og nyingen. omfattende offentlige innsamlinger. På sin noveller og anekdoter fra tidlige år i livet, Dikt. Oslo 1938 femtiårsdag i 1955 fikk han overlevert hvor forfatteren benyttet humor, nostalgi og Solheim, Elling M.: Ord gjennom årene. hele 17 300 kroner. Dette beløpet tilsvarer alvor i en fin blanding. Boka fikk god mot- Prologer og leilighetsdikt. Hønefoss 1948 takelse. «Få diktere har et så allkjærlig sin- Solheim, Elling M.: Fotefar. Fortellinger/ nelag som Elling M. Solheim, hvert ord noveller. Oslo 1965 Stilig ung arbeiderdikter i de harde varmer og lyser», som lyrikeren og bokan- Ellings sambygding Erik Fonkalsrud har trettiårene. Elling var glad i melderen Ragnvald Skrede skrev om satt melodi til diktet «Dalen vår». Huset en sigarett, og røykte i alle fall fram Fotefar i Dagbladet i 1965. «Ellgunstad» ligger i Gullagata, på nord- til 1950-tallet. Mange ringerikinger kunne si seg enige siden i Hønefoss. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 6

6 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 7 Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad Foto: Ukjent/Utlånt av Ragnhild Westad

Elling sammen med villmarksforfatteren Einar Heimås Dokken, foran Solheim-stua på Veme.

8 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 9

utnyttet og grovt underbetalt, og ville kapitalistene, og om friheten som skulle tid, og Elling benyttet enhver anledning til Øverland året etter, i diktsamlingen Den Fremtiden Foto: Faksimile fra Avisa bidra til større rettferdighet i samfunnet. vinnes. Forfatteren følte en stor glede ved å tone flagg. Fascismens framvekst i røde front. Øverlands kjente dikt handler Omtrent samtidig med at Elling gikk inn i å være del av en voksende, ny og ung Europa bekymret ham, og Elling advarte så om det samme som Ellings, et rop om å skogsarbeidernes rekker for alvor, midt på bevegelse. Han ga uttrykk for dette, i et sterkt han kunne mot de brune krefter i engasjere seg for sine kamerater som set- tjuetallet, begynte denne gruppen å orga- dikt med samme tittel som boka: både Norge, Italia og Spania. Da Mussolini ter livet til — mens en selv var passiv til- nisere seg mer profesjonelt enn tidligere. erobret Etiopia på midten av trettitallet, skuer; «... Du må ikke sitte trygt i ditt hjem Skogsarbeidernes og landarbeidernes Jeg eier en lykke — den er som en sang: skrev Elling et flammende dikt for å vise / og si: Det er sørgelig, stakkars dem! / Du nasjonale organisasjon ble gjenreist og Jeg lever idag! krigens vannvidd, diktatorens stormanns- må ikke tåle så inderlig vel / den urett som fikk fornyet kraft i 1926, og begynte å En verden skal skapes: Hør hjulenes klang galskap og sin egen avsky. (Addis Abeba er ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste fremme kravene sine sterkere. Skogs- og hamrenes slag. Etiopias hovedstad): pust av min stemme: / Du har ikke lov til å arbeiderne følte endelig at deres klager ble Det stiger fra tusener verksteder larm gå der og glemme!». Det er klare likhets- hørt. Det var på høy tid. — et brøl imot himlen og brandskjæret Il Duce har talt og Romas sønner trekk her, men Øverland var sterkere enn Sosialismen på bygdene hadde alltid flakker. — er fylt av begeistringsrus. Elling i uttrykket. Han var sterkere og hatt en annen form enn hos industriarbei- De krøkes av slitet de tusener nakker Kanonene tordner — aeroplanene durer. krassere enn de fleste andre av sine samti- derne i byene. Fabrikkarbeiderne hadde et men neven som løftes er trossig og varm: Adua og Dessie i grus. dige, både som dikter og som samfunns- nærmere forhold seg imellom, siden Jeg lever idag! Vive Mussolini! Vi kjemper for dig, debattant, og ble av den grunn faktisk sett mange var samlet under samme tak. Man vi dør for dig! på som et problem i Arbeiderpartiet. arbeidet tettere sammen, og bodde nær Dette diktet fanget hele bokas stemning. Avsted! Avsted! Til Addis Abeba Ledelsen i partiet hadde nå gått bort fra hverandre. Én arbeiders problem ble alles Forfatteren satte tonen, og fortsatte i går ærens vei! den sterkeste radikalismen, og ville forsø- problem, og et organisert fellesskap vokste samme spor. Han følte samholdet, han løf- _____ ke å bli et bredt folkeparti. Med en slik raskere fram her enn på bygdene. Blant tet neven, kort sagt — han levde i dag! målsetning var det ikke de aller skarpeste tømmerhoggere og anleggsarbeidere var Elling var glad for å leve akkurat der og Il Duce løfter sin knyttede neve tungene man ønsket seg. Øverland og den arbeidet sesongbetont og skiftende. da, og ga uttrykk for dette ved å beskrive mot en verdens forakt: revolusjonære Nordahl Grieg fikk merke Samholdet ble mindre nært av den grunn. den hektiske aktiviteten som industrien og Min drøm skal bli liv. Roma skal atter dette. Men noe var i emning, og Elling ville være fabrikkene førte med seg. Elling tenkte seg bli til en verdensmakt. Dikteren Elling M. Solheim var mildere hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 8

8 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 9

La blodet flyte sin røde strøm, i uttrykket, og passet bedre for et folke- Elling begynte etter hvert å bli lagt merke «Nu kjemper våre kamerater...» sin strie strøm. parti på trettitallet. Seinere i 1936 år skrev til i arbeiderbevegelsen. Den nasjonale Av blod og ild bærer Romas ørner Elling igjen om kampene i Madrid, denne ledelsen i AUF forsto at han var en bren- min stolte drøm. gangen i bladet Arbeider-Ungdommen. nende engasjert dikter, som hadde evnen Om Elling M. Solheim radikale en del av denne utviklingen. I en periode også en større omveltning av samfunnet, Diktet «Vårt dyre flagg» handler ikke om til å rive ungdommen med seg på politiske periode på 1920- og 1930-tallet. var han formann i arbeiderungdomslaget og skrev begeistret om Sovjetunionen, Samme år var det en annen internasjo- det norske flagget, men om den rene, røde møter. Ikke ved å tale høylydt eller holde Elling M. Solheim deltok på Veme, og var en av drivkreftene bak blant annet i diktet «Sovjet»: «Russland! nal konflikt som opprørte ham like mye, fane. flammende politiske taler, men rett og slett aktivt i den politiske striden byggingen av et eget, lokalt Folkets hus. Din fane er flammende rød / låner sin og som også fikk ham til å gripe pennen. Det begynner slik: ved å lese sine egne dikt med usedvanlig i mellomkrigstiden. Men etter Dette kostet bitter kamp, siden mange i farve av morgenens glød. / Vil den seire? / Den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936, innlevelse fra talerstolen. Den 25. septem- et drøyt tiår fikk han nok. bygda var uenige med sosialistene. Men Jo, den seirer!». Noen virkelig revolusjo- da general Francisco Franco gikk til opp- Vårt dyre flagg, vår fane rød ber 1936 ble det arrangert politisk møte på huset ble reist, blant annet takket være nær ble han likevel aldri. Han var for fre- rør mot den valgte regjeringen fra venstre- vi hilser deg. Søndre Torv i Hønefoss, der Brugsmusik- Ellings innsats. Han var svært aktiv i arbei- delig anlagt til det, selv om han beundret siden. De fascistiske kuppmakerne var I kamp for rett, i kamp for brød kenspilte, arbeiderteatergruppen Tram- Av Christopher Hals Gylseth derbevegelsen, og reiste rundt og talte på kommunismen i noen år. godt forberedt, mens regjeringstroppene du viser vei. gjengen opptrådte og Einar Gerhardsen en rekke folkemøter. Agitasjonen foregikk Elling skrev mange slike engasjerte, manglet gode ledere og militær disiplin. talte til folket. Og Elling M. Solheim leste Elling M. Solheim (1905–1971) ble poli- både i Soknedalen og ellers på mange politiske dikt. De gjorde ham svært popu- Sosialistene ble meiet ned for fote. Den I seinere strofer kommer den spanske noen av «sine kampdigte», som det sto å tisk bevisst allerede i barndommen. Faren, steder i Buskerud og Telemark. Han syntes lær i arbeiderbevegelsen. Bokanmelderen 7. november fikk Elling diktet «Spania borgerkrigen inn; lese i Fremtiden. Disse diktene, og Ellings Martin Solheim, arrangerte politiske møter det var inspirerende og spennende å vekke Inge Debes skrev følgende om boka «Jeg blør» på trykk i Fremtiden: framføring av dem, viste seg å vekke stor hjemme på småbruket på Veme. Dit folket til sosialt engasjement, slik han selv lever idag» i Arbeiderbladet den 13. nov- Nyss firtes du fra masters topp begeistring hos tilhørerne. Ledelsen i kom mange slags mennesker. Det var flest var blitt trukket inn i bevegelsen av andre. ember 1934, under overskriften «En ny Nu kjemper våre kamerater i Madrid by. arbeiderbevegelsen hadde store forhåp- vanlige arbeidsfolk, småbrukere, anleggs- Det var særlig fylkessekretær i Arbeider- lyriker»: «Hans vers føier sig med det rette og væter Spanias jord med helteblod. Av den de nye viljer gror, ninger til ham. Av den grunn fikk han æren arbeidere og tømmerhoggere, men også partiet, redaktør for avisa Fremtidens fall omkring diktets mening, og idet han På barrikadene — i Madrids gater, ja, rett og fred. av å møte en av sosialismens virkelige mer kjente politiske personligheter. Både Hønefosskontor og seinere stortingsmann utløser sin stemning i diktet, får han også Toledos sletter og ved Tajos flod. legender. Christopher Hornsrud, som seinere, i 1928, Konrad Knudsen, som var den drivende vårt sinn til å tone med». Og for vår fane skal beholde gløden Det blod som vætte Spanias jord En av de hendelser som skapte mest ble Norges første statsminister for kraft i distriktet. Han ble en venn av Elling. Omtrent samtidig med at han bokdebu- og flamme klart igjennom natt og nød var offersed. politisk rabalder i Norge på 1930-tallet var Arbeiderpartiet, og redaktør og stortings- Samtidig med organisasjonsarbeidet var terte fikk Elling beskjed om at han led går de med smilet om sin munn i døden. Av den de nye viljer gror, det lange Norgesoppholdet til den verdens- mann Torgeir Vraa, kjent som «urkraften det viktig for Elling å fortsette å skrive av den uhelbredelige nervesykdommen — Vår fane rød. ja, rett og fred. berømte og beryktede russiske revolusjons- fra Buskerud», deltok under møter på dikt. I 1934 utga han sin første diktsam- multippel sklerose. Han greide ikke lenger _____ Solheim. Det var mest mannfolk som samling, på arbeiderbevegelsens eget forlag å arbeide i skogen, og måtte finne seg noe let seg slik, til politiske taler og allsang, og Tiden. Den fikk tittelen «Jeg lever idag», annet å gjøre. Å skrive var det eneste han Nu segner våre kamerater, Fra avisa Fremtiden i 1936, om byggingen av Folkets Hus på Veme. Elling er alle sammen hadde «…de samme alvorlige og var ei svært politisk bok. I det første kunne, så det var naturlig å forsøke seg nu trampes retten ned av maktens hæl. nummer tre fra venstre i første rekke i det øverste bildet, og nr. fem fra venstre ansikter og samme langtrekkende blikk», diktet lyder en av strofene slik: «Jeg tak- som journalist. Konrad Knudsen hjalp ham Vår fane flenges — mon den efterlater i det nederste, med sixpence, vest og slips. som Elling skrev om dem mange år seinere. ker for kampen for brødet, / kampen som inn i redaksjonen. Elling ble snart en aktiv en rød og blodig flenge i vår sjel? I ungdommen var Elling likevel ikke så lengslene vekker… / Lengsler mot gry og skribent. Det var tydelig for leserne at dette Å brødre: Trygge på vår tue politisk aktiv. Han interesserte seg mest mot frihet / som samler de kjempende rek- var en journalist som brant for saken, som og bare slik på avstand følge med for litteratur, og ville bli dikter og forfatter. ker, driver dem seirende frem / videre slag ønsket å opplyse og påvirke sine lesere. som tause vidner til et blodig skue —. Etter å ha arbeidet som tømmerhogger i etter slag: / Snart kommer seierens dag / Engasjementet for arbeiderbevegelsen — Avmektig fred. noen år ble han mer bevisst. Han opplevde inn i vårt hjem». Her handlet det om kom tydelig fram i mye av det han skrev. på nært hold hvordan arbeidsfolk ble arbeidernes kamp mot borgerskapet og 1930-tallet var de sterke politiske kampers «Du må ikke sove!», skrev Arnulf utnyttet og grovt underbetalt, og ville kapitalistene, og om friheten som skulle tid, og Elling benyttet enhver anledning til Øverland året etter, i diktsamlingen Den Fremtiden Foto: Faksimile fra Avisa bidra til større rettferdighet i samfunnet. vinnes. Forfatteren følte en stor glede ved å tone flagg. Fascismens framvekst i røde front. Øverlands kjente dikt handler Omtrent samtidig med at Elling gikk inn i å være del av en voksende, ny og ung Europa bekymret ham, og Elling advarte så om det samme som Ellings, et rop om å skogsarbeidernes rekker for alvor, midt på bevegelse. Han ga uttrykk for dette, i et sterkt han kunne mot de brune krefter i engasjere seg for sine kamerater som set- tjuetallet, begynte denne gruppen å orga- dikt med samme tittel som boka: både Norge, Italia og Spania. Da Mussolini ter livet til — mens en selv var passiv til- nisere seg mer profesjonelt enn tidligere. erobret Etiopia på midten av trettitallet, skuer; «... Du må ikke sitte trygt i ditt hjem Skogsarbeidernes og landarbeidernes Jeg eier en lykke — den er som en sang: skrev Elling et flammende dikt for å vise / og si: Det er sørgelig, stakkars dem! / Du nasjonale organisasjon ble gjenreist og Jeg lever idag! krigens vannvidd, diktatorens stormanns- må ikke tåle så inderlig vel / den urett som fikk fornyet kraft i 1926, og begynte å En verden skal skapes: Hør hjulenes klang galskap og sin egen avsky. (Addis Abeba er ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste fremme kravene sine sterkere. Skogs- og hamrenes slag. Etiopias hovedstad): pust av min stemme: / Du har ikke lov til å arbeiderne følte endelig at deres klager ble Det stiger fra tusener verksteder larm gå der og glemme!». Det er klare likhets- hørt. Det var på høy tid. — et brøl imot himlen og brandskjæret Il Duce har talt og Romas sønner trekk her, men Øverland var sterkere enn Sosialismen på bygdene hadde alltid flakker. — er fylt av begeistringsrus. Elling i uttrykket. Han var sterkere og hatt en annen form enn hos industriarbei- De krøkes av slitet de tusener nakker Kanonene tordner — aeroplanene durer. krassere enn de fleste andre av sine samti- derne i byene. Fabrikkarbeiderne hadde et men neven som løftes er trossig og varm: Adua og Dessie i grus. dige, både som dikter og som samfunns- nærmere forhold seg imellom, siden Jeg lever idag! Vive Mussolini! Vi kjemper for dig, debattant, og ble av den grunn faktisk sett mange var samlet under samme tak. Man vi dør for dig! på som et problem i Arbeiderpartiet. arbeidet tettere sammen, og bodde nær Dette diktet fanget hele bokas stemning. Avsted! Avsted! Til Addis Abeba Ledelsen i partiet hadde nå gått bort fra hverandre. Én arbeiders problem ble alles Forfatteren satte tonen, og fortsatte i går ærens vei! den sterkeste radikalismen, og ville forsø- problem, og et organisert fellesskap vokste samme spor. Han følte samholdet, han løf- _____ ke å bli et bredt folkeparti. Med en slik raskere fram her enn på bygdene. Blant tet neven, kort sagt — han levde i dag! målsetning var det ikke de aller skarpeste tømmerhoggere og anleggsarbeidere var Elling var glad for å leve akkurat der og Il Duce løfter sin knyttede neve tungene man ønsket seg. Øverland og den arbeidet sesongbetont og skiftende. da, og ga uttrykk for dette ved å beskrive mot en verdens forakt: revolusjonære Nordahl Grieg fikk merke Samholdet ble mindre nært av den grunn. den hektiske aktiviteten som industrien og Min drøm skal bli liv. Roma skal atter dette. Men noe var i emning, og Elling ville være fabrikkene førte med seg. Elling tenkte seg bli til en verdensmakt. Dikteren Elling M. Solheim var mildere hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 10

10 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 11

lederen Leo Trotskij. Han bodde en periode nes kår fikk mye oppmerksomhet. Den vik- KILDER/KOMMENTARER: på Norderhov, hjemme hos Konrad tigste skogstreiken var likevel den såkalte Debes, Inge: «En ny lyriker». Arbeider- Knudsen. Dit kom Elling på besøk for å Randsfjordkonflikten, som varte fra 1929 til bladet 13, november 1934 Bidrag fra Elling M. Solheim snakke politikk med Trotskij. Det var spen- 1936 og endte i retten. Under denne konflik- Fremtiden (avis, Drammen). Årgangene fra nende og lærerikt for ham å få møte en av ten kom det flere ganger til voldelige kam- 1936–1940. Utlånt av Kistefosmuseet. i Heftet Ringerike verdens mest berømte menn, selv om per. Ellings fortelling «Slit» var tydelig Lie, Per: Buskerud idag og imorgen. (film). Trotskij i ettertid skrev om dette møtet og inspirert av hendelsene ved Randsfjorden. 1934 syntes at Elling og hans kamerater innen Forfatteren selv deltok imidlertid ikke i noen Maurseth, Per: Gjennom kriser til makt. Utarbeidet av Astrid Haug Årgang Side Tittel Kat. politikken var håpløst naive og kunnskaps- skogstreik. Han var aktiv sosialist og tøm- Bind 3 av Arbeiderbevegelsens historie i 1966–67 3 Sommerfuglens korte saga; et dikt fra mine unge år d løse. Elling på sin side skrev svulstige, merhogger i en del av livet, men i sitt hjerte Norge (1920–1935). Oslo 1987 Årgang Side Tittel Kat. 1967–68 3 Reisa til Nøkkerostjennet d beundrende ord om Trotskij i et av sine dikt: var han alltid dikter og poet. Pryser, Tore: Klassen og nasjonen. Bind 4 1932–33 4 Sommervise fra Ringerike d 1968–69 3 Mens det var sommer d Hans neste diktsamling, Natta og nying- av Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1933–34 17 Vårnatt på Holleia d 1969–70 3 En jonsokkveld på Moe (Også publisert som Fredløs — på flukt fra land til land en fra 1938, var også sosialistisk i sitt (1935–1946). Oslo 1988 1936–37 12 Ei høstnatt aleine d «Det var her det begynte».) d med blikket fast og fritt. budskap. Men den politiske tendensen var Solheim, Elling M.: Preludium. Dikt. (tryk- 1938–39 18 Gyrihaugen d 1970–71 3 Solreisen d Og over den klare pannen tonet noe ned, og forfatteren orienterte seg ket, men ikke utgitt). Oslo 1925 1939–40 3 Solregn. Ill. av Harald Wibe d 1978 37 Skreppekaren på Ringerike; Bjarne Vidar til minne d det mektige håret — hvitt. mer mot hjembygda. Han skrev om mange Solheim, Elling M.: Jeg lever idag. Dikt. 1939–40 15 Ådnes-festen på Vaker p 1978 49 Dikt; hentet fra Leik i grålysningen d Det gnistret rødt — det flammet slags emner, om bygdeprat og storfuglleik, Oslo 1934 1940–41 4 Gro Norge d 1980 3 Fiskelykke d i Russlands morgengry, arbeidshester og tømmerhoggere, og om Solheim, Elling M.: En dag i oktober. 1940–41 15 En høstvandring med Harald Solberg; bondedikteren 1981 3 Så toner det atter d og var som en samlende fane kjærlighet og skrikende fattigdom. Det var Skuespill. 1935 fra Ringerike. Dyrevennen og naturelskeren f 1983 3 Til Deg. (Mel. av Nils Bjørgås (noter m/besifring)) d i kampens gny. også dikt om arbeidere i både fabrikker og Solheim, Elling M.: Bygda vakner. 1937 1945–46 3 De som gikk foran d 1985 8 Til mor. (Mel. av Olav Loeshagen (m. noter)) d gruver, og det var tydelig at forfatteren Solheim, Elling M.: Samse tak. 1938 1945–46 9 Haugsbygda brenner d 1990 3 Haugsbygda brenner d Fredløs — fordi han aldri svek ønsket å vise at alle var i samme båt. Solheim, Elling M.: Natta og nyingen. Dikt. 1946–47 3 Morgenhymne d 1991–92 3 Madonnaen på Bønsnes d men kjempet steil og hård. Samtidig skrev han om sitt eget personlige 1938 1946–47 20 Bjørnen og reven; fabel d 1993–94 22 «De kjem aldri igjennom Haverstøng», sa moster f Opprørets flamme brenner forhold til skogen og naturen, og her Solheim, Elling M.: Torva er snudd — 1947–48 3 Kong Olavs heimkomst d 1994–95 43 Russiske fanger d så lenge hans hjerte slår. dreide det seg ikke om arbeid og tømmer- Markene er beredt. (Først skrevet som fore- 1947–48 15 To Skredsvig-brev a 1995–96 3 Spring ut, små levende menneskeblomster; Prolog Det lyste bak fengselsmuren, hogst. For skogen var ikke først og fremst drag, så trykket som artikkel i Fremtiden. 1947–48 23 Han Mekkel; et lite livsbilde f ved et barnekretsturnstevne i Hønefoss rundt 1960 p herdet hans blanke sverd, en arbeidsplass for Elling. Helt fra barn- Deretter utgitt i heftet form). Hønefoss 1948 1950–51 20 Gutten og elva f 2003 3 Det var her det begynte d og er som en stjerne i natten dommen hadde den vært et sted for hvile, Solheim, Elling M.: Ord gjennom årene. 1948–49 3 Haugsbygda lever; ved bautaavdukingen 20.juni på fredløs ferd. ensomhet og ettertanke. Det var dette som Prologer og leilighetsdikt. Hønefoss 1948 1948 p var det viktigste for ham, når alt kom til alt. Ustvedt, Yngvar: Verdensrevolusjonen på 1949–50 3 Heimen min d Biografisk materiale om Ellings penn trengtes etter hvert til «Je vil væra her inatt, / åleine med nying- Hønefoss. En beretning om Leo Trotskijs 1950–51 3 Madonnaen på Bønsnes d Elling M. Solheim i Heftet Ringerike: viktigere ting enn poesi. Ved flere valg- en», skrev han i et av diktene. Før han noen opphold i Norge. Oslo 1974 1951–52 3 Barndommens skog d 1971–72 3 Elling M. Solheim. av Kari Bakke a kamper på trettitallet, både når det gjaldt strofer seinere la til: «Her skal ingen finne Øverland, Arnulf: Den røde front. Oslo 1937 1951–52 29 Dalen vår («Soknedalssangen») d 1974–74 3 Elling. av Per Skaugen Bleikelia d Stortingsvalg og kommunevalg, ble han meg / med pratet sitt». Etter hvert følte han Personlig samtale med Haakon Lie (om 1953–54 3 Det evige treet d 1999–99 8 Naturens og skogfolkets dikter. av Fred Harald bedt om å bidra aktivt. Han skrev tre da også at arbeiderbevegelsen tok for mye Elling M. Solheims tilknytning til arbei- 1953–54 12 Greven av Tyrifjord; en prosalyrisk beretning om sle- Nilssen. Ill. av Øyvind Sørensen a valgkampskuespill på oppdrag fra Haakon av kreftene hans, at altfor mye prat og poli- derbevegelsen), 15. oktober 2003. pebåten «Grev Wedel» – bygd på opplysninger av 2003–03 12 Elling M. Solheims liv blir bok. av Christopher Hals Lie, den gang leder av Arbeidernes Opp- tikk ble blandet inn i den kunstneriske Artikkelens første sitat (om arbeidermø- inspektør Paul Paulsen, Ask f Gylseth (m/ fotos) a lysningsforbund. Disse ble framført flere utfoldelsen. Han ville heller bruke mer tid tene i Solheimstua på Veme), og artikkelens 1954-55 3 En liten Bergpreken d steder i landet, og høstet stor applaus. De på egne tanker og følelser, og ikke være siste sitat (om verdenssituasjonen i etter- 1955–56 3 Sigurd Syrs høstkvad d Bidragene er kategorisert som a: artikkel; hadde sterk politisk slagside og liten eller bundet av ensidig agitasjon. krigstiden) er hentet fra Torva er snudd — 1955–56 28 Blå mugge d d: dikt; f: fortelling; p: prolog ingen kunstnerisk verdi. Dette var slik Under den annen verdenskrig gikk han Markene er beredt. Elling M. Solheims dikt 1956–57 3 Ringeriksdomen; Prost Oluf Jenssen tilegnet d som det skulle være. Ingen forventet seg derfor helt bort fra aktiv partipolitikk, og hvor Leo Trotskij omtales finnes i Ord 1957–58 3 Templet i skogen; til innvielse av Strømsoddbygda noe annet. Det dreide seg om teater som ga uttrykk for dette. Han mente at solida- gjennom årene. Diktet «Vårt dyre flagg» er kapell 6.oktober 1957 d Forfatteromtale agitasjon, ikke som kunst. Elling så ikke ritet og ekte medfølelse ikke nødvendigvis gjengitt på side 79 i Pryser, Tore: Klassen og 1957–58 28 Langfredagsøkt; Skildring fra Strømsoddbygda f Astrid Haug (f. 1954) er fra Lunde i Telemark. Hun er utdannet på disse skuespillene som noen egentlig trengte å handle om politikk. I 1947 skrev nasjonen. Føljetongen «Slit» ble trykket i 1958–59 3 Sommerdøgn på Skjærhaugen; Tyristrand 1958 d bibliotekar og er i dag Biblioteksjef i Ringerike kommune. utfordring, men skrev dem for å støtte han om dette, om den alvorlige utvikling- Fremtiden i perioden 15. juni til 7. juli 1937. 1958–59 23 Kongetoget kommer; et barndomsminne f saken. Han bidro også til å lage en valg- en i tiden, med atomtrusselen og interna- 1959–60 3 Drømmeferd i Rugeldalen; til Johan Falkbergets kampfilm for Buskerud fylke, produsert sjonal politisk uro: 80 års dag d av Haakon Lies bror Per. Men aller best «Ungdommen speider etter nye idea- Forfatteromtale 1960–61 3 Fra treplog til traktor; Prolog til Norderhov likte han å skrive om de helt hjemlige ler.... Kan vi fortsette på denne veien, eller Christopher Hals Gylseth (f. 1966) bor i Sogneselskaps 150års jubileum p forhold, som han kjente på kroppen. gis det et tredje alternativ? Dette alvorlige Norderhov på Ringerike. Han er utdannet 1960–61 17 Riddergården d Sommeren 1937 trykket avisa Fremtiden spørsmål kommer ikke noe tenkende cand.philol. fra UiO med hovedfag i idé- 1960–61 3 Trær som trygger d en lengre føljetong fra Ellings hånd. Den menneske utenom i dag.... Her gjelder historie. Han arbeider som frilans journalist, 1961–62 21 Skogsalme; Lunder kirke 200 år d fikk navnet «Slit», og tok for seg skogsar- ikke arbeider eller arbeidsgivere — ikke har i mange år virket som bokanmelder, og 1961–62 3 Rim-brev; til Asbjørnsen på 150 års dagen d beidernes harde hverdag. Historien handlet radikal eller konservative. Det gjelder har tidligere utgitt 3 bøker: «... seg selv til det 1962–63 30 Betraktninger omkring en lampe f om et lag med underbetalte tømmerhoggere menneskehetens være eller ikke være. ytterste. Øvre Richter Frich og hans forfatter- 1963–64 3 Langbråtåvegen d Foto: Ukjent/Utlånt av Ståle Hansteen i Soknedalen som streiket for bedre vilkår. Ikke noe mindre». skap» (1997); «Torbjørn Egner. Tigergutt kan 1963–64 25 Himmelsmia d Inspirasjonen hadde forfatteren fått fra vir- I den store sammenheng ble politikk alt!» (2000); og «Julia Pastrana, Apekvinnen» 1963–64 3 Eventyr om Ringerike av Henrik Wergeland. Ill. av kelige hendelser, fra de mange streikene på med andre ord uten betydning. Dikteren (2001). Sistnevnte er oversatt til engelsk og Ståle Kyllinstad (Teksten er bearbeidet av Elling M. 1920- og 1930-tallet. En kjent konflikt fant hevet seg over ideologienes maktkamp. kom ut i London i 2003 under tittelen «Julia Solheim.) f sted i Siljan i Telemark i 1926. Her tapte Hans egen penn skulle brukes til viktigere Pastrana, The tragic story of the victorian ape- 1964–65 3 Hyrden fra norden d skogsarbeiderne mot godseier Treschow. ting enn agitasjon. Nå var det mennes- woman». Gylseth bidro med en artikkel om 1964–65 30 Skjorta og julegeita f Denne konflikten bidro til at skogsarbeider- kenes følelser han ville berøre. Elling M. Solheim også i fjorårets hefte. 1965–66 3 Livstog d hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 10

10 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 11 lederen Leo Trotskij. Han bodde en periode nes kår fikk mye oppmerksomhet. Den vik- KILDER/KOMMENTARER: på Norderhov, hjemme hos Konrad tigste skogstreiken var likevel den såkalte Debes, Inge: «En ny lyriker». Arbeider- Knudsen. Dit kom Elling på besøk for å Randsfjordkonflikten, som varte fra 1929 til bladet 13, november 1934 Bidrag fra Elling M. Solheim snakke politikk med Trotskij. Det var spen- 1936 og endte i retten. Under denne konflik- Fremtiden (avis, Drammen). Årgangene fra nende og lærerikt for ham å få møte en av ten kom det flere ganger til voldelige kam- 1936–1940. Utlånt av Kistefosmuseet. i Heftet Ringerike verdens mest berømte menn, selv om per. Ellings fortelling «Slit» var tydelig Lie, Per: Buskerud idag og imorgen. (film). Trotskij i ettertid skrev om dette møtet og inspirert av hendelsene ved Randsfjorden. 1934 syntes at Elling og hans kamerater innen Forfatteren selv deltok imidlertid ikke i noen Maurseth, Per: Gjennom kriser til makt. Utarbeidet av Astrid Haug Årgang Side Tittel Kat. politikken var håpløst naive og kunnskaps- skogstreik. Han var aktiv sosialist og tøm- Bind 3 av Arbeiderbevegelsens historie i 1966–67 3 Sommerfuglens korte saga; et dikt fra mine unge år d løse. Elling på sin side skrev svulstige, merhogger i en del av livet, men i sitt hjerte Norge (1920–1935). Oslo 1987 Årgang Side Tittel Kat. 1967–68 3 Reisa til Nøkkerostjennet d beundrende ord om Trotskij i et av sine dikt: var han alltid dikter og poet. Pryser, Tore: Klassen og nasjonen. Bind 4 1932–33 4 Sommervise fra Ringerike d 1968–69 3 Mens det var sommer d Hans neste diktsamling, Natta og nying- av Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1933–34 17 Vårnatt på Holleia d 1969–70 3 En jonsokkveld på Moe (Også publisert som Fredløs — på flukt fra land til land en fra 1938, var også sosialistisk i sitt (1935–1946). Oslo 1988 1936–37 12 Ei høstnatt aleine d «Det var her det begynte».) d med blikket fast og fritt. budskap. Men den politiske tendensen var Solheim, Elling M.: Preludium. Dikt. (tryk- 1938–39 18 Gyrihaugen d 1970–71 3 Solreisen d Og over den klare pannen tonet noe ned, og forfatteren orienterte seg ket, men ikke utgitt). Oslo 1925 1939–40 3 Solregn. Ill. av Harald Wibe d 1978 37 Skreppekaren på Ringerike; Bjarne Vidar til minne d det mektige håret — hvitt. mer mot hjembygda. Han skrev om mange Solheim, Elling M.: Jeg lever idag. Dikt. 1939–40 15 Ådnes-festen på Vaker p 1978 49 Dikt; hentet fra Leik i grålysningen d Det gnistret rødt — det flammet slags emner, om bygdeprat og storfuglleik, Oslo 1934 1940–41 4 Gro Norge d 1980 3 Fiskelykke d i Russlands morgengry, arbeidshester og tømmerhoggere, og om Solheim, Elling M.: En dag i oktober. 1940–41 15 En høstvandring med Harald Solberg; bondedikteren 1981 3 Så toner det atter d og var som en samlende fane kjærlighet og skrikende fattigdom. Det var Skuespill. 1935 fra Ringerike. Dyrevennen og naturelskeren f 1983 3 Til Deg. (Mel. av Nils Bjørgås (noter m/besifring)) d i kampens gny. også dikt om arbeidere i både fabrikker og Solheim, Elling M.: Bygda vakner. 1937 1945–46 3 De som gikk foran d 1985 8 Til mor. (Mel. av Olav Loeshagen (m. noter)) d gruver, og det var tydelig at forfatteren Solheim, Elling M.: Samse tak. 1938 1945–46 9 Haugsbygda brenner d 1990 3 Haugsbygda brenner d Fredløs — fordi han aldri svek ønsket å vise at alle var i samme båt. Solheim, Elling M.: Natta og nyingen. Dikt. 1946–47 3 Morgenhymne d 1991–92 3 Madonnaen på Bønsnes d men kjempet steil og hård. Samtidig skrev han om sitt eget personlige 1938 1946–47 20 Bjørnen og reven; fabel d 1993–94 22 «De kjem aldri igjennom Haverstøng», sa moster f Opprørets flamme brenner forhold til skogen og naturen, og her Solheim, Elling M.: Torva er snudd — 1947–48 3 Kong Olavs heimkomst d 1994–95 43 Russiske fanger d så lenge hans hjerte slår. dreide det seg ikke om arbeid og tømmer- Markene er beredt. (Først skrevet som fore- 1947–48 15 To Skredsvig-brev a 1995–96 3 Spring ut, små levende menneskeblomster; Prolog Det lyste bak fengselsmuren, hogst. For skogen var ikke først og fremst drag, så trykket som artikkel i Fremtiden. 1947–48 23 Han Mekkel; et lite livsbilde f ved et barnekretsturnstevne i Hønefoss rundt 1960 p herdet hans blanke sverd, en arbeidsplass for Elling. Helt fra barn- Deretter utgitt i heftet form). Hønefoss 1948 1950–51 20 Gutten og elva f 2003 3 Det var her det begynte d og er som en stjerne i natten dommen hadde den vært et sted for hvile, Solheim, Elling M.: Ord gjennom årene. 1948–49 3 Haugsbygda lever; ved bautaavdukingen 20.juni på fredløs ferd. ensomhet og ettertanke. Det var dette som Prologer og leilighetsdikt. Hønefoss 1948 1948 p var det viktigste for ham, når alt kom til alt. Ustvedt, Yngvar: Verdensrevolusjonen på 1949–50 3 Heimen min d Biografisk materiale om Ellings penn trengtes etter hvert til «Je vil væra her inatt, / åleine med nying- Hønefoss. En beretning om Leo Trotskijs 1950–51 3 Madonnaen på Bønsnes d Elling M. Solheim i Heftet Ringerike: viktigere ting enn poesi. Ved flere valg- en», skrev han i et av diktene. Før han noen opphold i Norge. Oslo 1974 1951–52 3 Barndommens skog d 1971–72 3 Elling M. Solheim. av Kari Bakke a kamper på trettitallet, både når det gjaldt strofer seinere la til: «Her skal ingen finne Øverland, Arnulf: Den røde front. Oslo 1937 1951–52 29 Dalen vår («Soknedalssangen») d 1974–74 3 Elling. av Per Skaugen Bleikelia d Stortingsvalg og kommunevalg, ble han meg / med pratet sitt». Etter hvert følte han Personlig samtale med Haakon Lie (om 1953–54 3 Det evige treet d 1999–99 8 Naturens og skogfolkets dikter. av Fred Harald bedt om å bidra aktivt. Han skrev tre da også at arbeiderbevegelsen tok for mye Elling M. Solheims tilknytning til arbei- 1953–54 12 Greven av Tyrifjord; en prosalyrisk beretning om sle- Nilssen. Ill. av Øyvind Sørensen a valgkampskuespill på oppdrag fra Haakon av kreftene hans, at altfor mye prat og poli- derbevegelsen), 15. oktober 2003. pebåten «Grev Wedel» – bygd på opplysninger av 2003–03 12 Elling M. Solheims liv blir bok. av Christopher Hals Lie, den gang leder av Arbeidernes Opp- tikk ble blandet inn i den kunstneriske Artikkelens første sitat (om arbeidermø- inspektør Paul Paulsen, Ask f Gylseth (m/ fotos) a lysningsforbund. Disse ble framført flere utfoldelsen. Han ville heller bruke mer tid tene i Solheimstua på Veme), og artikkelens 1954-55 3 En liten Bergpreken d steder i landet, og høstet stor applaus. De på egne tanker og følelser, og ikke være siste sitat (om verdenssituasjonen i etter- 1955–56 3 Sigurd Syrs høstkvad d Bidragene er kategorisert som a: artikkel; hadde sterk politisk slagside og liten eller bundet av ensidig agitasjon. krigstiden) er hentet fra Torva er snudd — 1955–56 28 Blå mugge d d: dikt; f: fortelling; p: prolog ingen kunstnerisk verdi. Dette var slik Under den annen verdenskrig gikk han Markene er beredt. Elling M. Solheims dikt 1956–57 3 Ringeriksdomen; Prost Oluf Jenssen tilegnet d som det skulle være. Ingen forventet seg derfor helt bort fra aktiv partipolitikk, og hvor Leo Trotskij omtales finnes i Ord 1957–58 3 Templet i skogen; til innvielse av Strømsoddbygda noe annet. Det dreide seg om teater som ga uttrykk for dette. Han mente at solida- gjennom årene. Diktet «Vårt dyre flagg» er kapell 6.oktober 1957 d Forfatteromtale agitasjon, ikke som kunst. Elling så ikke ritet og ekte medfølelse ikke nødvendigvis gjengitt på side 79 i Pryser, Tore: Klassen og 1957–58 28 Langfredagsøkt; Skildring fra Strømsoddbygda f Astrid Haug (f. 1954) er fra Lunde i Telemark. Hun er utdannet på disse skuespillene som noen egentlig trengte å handle om politikk. I 1947 skrev nasjonen. Føljetongen «Slit» ble trykket i 1958–59 3 Sommerdøgn på Skjærhaugen; Tyristrand 1958 d bibliotekar og er i dag Biblioteksjef i Ringerike kommune. utfordring, men skrev dem for å støtte han om dette, om den alvorlige utvikling- Fremtiden i perioden 15. juni til 7. juli 1937. 1958–59 23 Kongetoget kommer; et barndomsminne f saken. Han bidro også til å lage en valg- en i tiden, med atomtrusselen og interna- 1959–60 3 Drømmeferd i Rugeldalen; til Johan Falkbergets kampfilm for Buskerud fylke, produsert sjonal politisk uro: 80 års dag d av Haakon Lies bror Per. Men aller best «Ungdommen speider etter nye idea- Forfatteromtale 1960–61 3 Fra treplog til traktor; Prolog til Norderhov likte han å skrive om de helt hjemlige ler.... Kan vi fortsette på denne veien, eller Christopher Hals Gylseth (f. 1966) bor i Sogneselskaps 150års jubileum p forhold, som han kjente på kroppen. gis det et tredje alternativ? Dette alvorlige Norderhov på Ringerike. Han er utdannet 1960–61 17 Riddergården d Sommeren 1937 trykket avisa Fremtiden spørsmål kommer ikke noe tenkende cand.philol. fra UiO med hovedfag i idé- 1960–61 3 Trær som trygger d en lengre føljetong fra Ellings hånd. Den menneske utenom i dag.... Her gjelder historie. Han arbeider som frilans journalist, 1961–62 21 Skogsalme; Lunder kirke 200 år d fikk navnet «Slit», og tok for seg skogsar- ikke arbeider eller arbeidsgivere — ikke har i mange år virket som bokanmelder, og 1961–62 3 Rim-brev; til Asbjørnsen på 150 års dagen d beidernes harde hverdag. Historien handlet radikal eller konservative. Det gjelder har tidligere utgitt 3 bøker: «... seg selv til det 1962–63 30 Betraktninger omkring en lampe f om et lag med underbetalte tømmerhoggere menneskehetens være eller ikke være. ytterste. Øvre Richter Frich og hans forfatter- 1963–64 3 Langbråtåvegen d Foto: Ukjent/Utlånt av Ståle Hansteen i Soknedalen som streiket for bedre vilkår. Ikke noe mindre». skap» (1997); «Torbjørn Egner. Tigergutt kan 1963–64 25 Himmelsmia d Inspirasjonen hadde forfatteren fått fra vir- I den store sammenheng ble politikk alt!» (2000); og «Julia Pastrana, Apekvinnen» 1963–64 3 Eventyr om Ringerike av Henrik Wergeland. Ill. av kelige hendelser, fra de mange streikene på med andre ord uten betydning. Dikteren (2001). Sistnevnte er oversatt til engelsk og Ståle Kyllinstad (Teksten er bearbeidet av Elling M. 1920- og 1930-tallet. En kjent konflikt fant hevet seg over ideologienes maktkamp. kom ut i London i 2003 under tittelen «Julia Solheim.) f sted i Siljan i Telemark i 1926. Her tapte Hans egen penn skulle brukes til viktigere Pastrana, The tragic story of the victorian ape- 1964–65 3 Hyrden fra norden d skogsarbeiderne mot godseier Treschow. ting enn agitasjon. Nå var det mennes- woman». Gylseth bidro med en artikkel om 1964–65 30 Skjorta og julegeita f Denne konflikten bidro til at skogsarbeider- kenes følelser han ville berøre. Elling M. Solheim også i fjorårets hefte. 1965–66 3 Livstog d hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 12

12 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 13

hadde ry som ett av de beste i landet. Selve ordet guttemusikk viser ganske tydelig at Barns fritidsaktiviteter i 1930-årene jentene den gangen ikke kunne bli medlemmer. Det er enda et eksempel på den I heftet for 2002 fortalte Einar eksempel brevholdere, lysestaker, lampet- jeg ikke huske det var noen HOLD BYEN store forskjell på gutters og jenters fritids- Gandrud om livet på Vestern- ter, ja, til og med små lysekroner. Mange REN!-kampanje. aktiviteter. tangen, om den fine folkeskolen gutter var også interessert i Meccano; det En pussig beskjeftigelse som bredte seg Foto: © Buskerud Fylkesfoto i Hønefoss, om undervisningen besto av små metallskinner med skruehull, som en farsott i begynnelsen av 1930- Idretten og den spennende skoleturen til hjul og diverse andre metalldeler som skul- årene, var jo-jo’en; det var en slags rund I Hønefoss var det på den tiden to store Bergen med lærerne Ole Engen le settes sammen, for eksempel til en løfte- skive på størrelse med et lommeur, og til idrettslag – Liv og Fossekallen. Begge og Bjarne Busengdal som kran. På et litt «lavere» trinn fantes bygge- denne var det festet en slags hyssing eller hadde egne gutte- og ungdomsavdelinger. ledere. Fritiden var ikke bare klosser av tre – kanskje en forløper for de snor som jo-jo’en spant på; den beveget Jeg tror det var særlig innen ski- og lekser og plikter hjemme. senere populære legobrikker. seg altså opp og ned. Noen ble ganske flin- skøytesport at interessen og innsatsen var Her tar han for seg noen av de En yndet beskjeftigelse i mange år var å ke til å utføre forskjellige kunster med størst, men det ble også arrangert konkur- vanligste hobbyene og fritids- samle på bilder fra sigarettesker. Hvert den. Det var forresten ikke bare barn som ranser innen friidrett. Foruten de nasjona- beskjeftigelsene på den tiden. Av sigarettmerke hadde sin bestemte serie; én var opptatt av dette leketøyet; endog le idolene som brødrene Sigmund og forståelige grunner blir det mest dreiet seg om kjente idrettsmenn, én om «gamle» mennesker på 30 og 40 år deltok Birger Ruud og Reidar Andersen hadde vi gutteaktiviteter han skriver om. norske flygere – (det var et nytt og spen- med iver og glød. Men etter relativt kort også våre lokale helter: Trygve og Sverre nende yrke!), én hadde en dyreserie tid mistet de fleste interessen. I etterkrigs- Brodahl og Hans Lehne. Reidar Andersen (Bonzo), og en bilder av berømte film- tida dukket jo-jo’en opp i ulike perioder, hadde forresten både nasjonal og lokal Av Einar Gandrud stjerner. Disse siste var av mindre viktig- men nå er det gått mange år siden den har heltestatus. Johan Kvernberg og Per het for oss og ble gjerne gitt til yngre vært å se i bruk. Hoveid var pionerer når det gjaldt å inn- Blant innendørs sysler var løvsagarbeid kvinnelige medlemmer av familien. Vi var Fra gammelt av hadde guttemusikken føre slalåmsporten her i distriktet. På svært populært. Utstyret var enkelt: en løv- så oppslukt av denne samlermanien at det bokstavelig talt spilt en viktig rolle i skøytebanen gjorde Erling Hagen en frem- sag, en syl og en finerplate. Men sag- hendte vi dro til Søndre Torg tidlig søndag kulturlivet i Hønefoss, og i 1930-årene var ragende innsats, men jeg tror at krigen bladene var tynne; de hadde lett for å bris- morgen. det «musikk-Alf», Alf Andersen, som var satte en stopper for hans videre karriere. te, og det var helt nødvendig å ha en bunt På lørdagskveldene samlet det seg gjerne den ledende kraft og den store inspirator. sagblad i reserve. Hver uke – eller var det grupper av yngre menn som pratet og dis- Mange gutter fortsatte i Hønefoss Ung- Speider’n kanskje én dag i måneden – sto det i uke- kuterte – og røkte. På fortauene der kunne domskorps, og jeg tror at dette korpset Speider’n var et viktig fritidstilbud for bladet «Allers» fine løvsagsmønstre, for vi gjøre en god fangst. Og på den tiden kan jenter og gutter. Jentene – selvsagt i skjørt! –ble kalt «blåspeidere». Selv hørte jeg til Fra varemessen på Livbanen i 1935. Bjørnepatruljen i 1. Hønefoss speider- tropp. Harald Løvdokken var vår tropps- fører, og han var høyt respektert av alle. Han hadde vokst opp under høyst vanskelige forhold, men ved iherdig personlig innsats og hjelp fra gode naboer fikk han en god utdannelse og senere en høy stil- Foto: © Buskerud Fylkesfoto ling innenfor bankvesenet. I speider’n ble Badenymfe i Tyrifjorden anno 1930. det lagt stor vekt på praktiske ferdigheter – for eksempel å lage ild uten fyrstikker! egentlig beregnet som kinolokale. På kino så Førstehjelp og livredding var også viktige vi av og til fine dyrefilmer, men enda bedre et 25-meter høyt tårn og ned i en beholder aktiviteter. Vår patruljefører – Per Hoveid var det en gang i begynnelsen av 1930- som knapt var 3 meter bred og et par meter (Larsen) pleide å ta oss med på hyttetur til årene, da vi opplevde å se dem i levende dyp. Kongen – Haakon 7. – var til stede på Øiangen, sommer som vinter, og da gikk live. Da fikk nemlig byen besøk av et dyre- åpningsdagen, og jeg husker jeg fikk et lite det mye på idrett og orientering. sirkus – jeg tror det var Hagenbeck, og for glimt av ham i den store messehallen. Men første gang i mitt liv så jeg løver, tigere, jeg tror jeg ble litt skuffet da jeg så ham i Filmens helter sebraer og elefanter «laiv» og ikke bare i en mørk frakk og flosshatt. Jeg trodde selv- I en tid da fjernsynet knapt var på forsøks- billedbok. Men noe som gjorde nesten like følgelig at en konge alltid opptrådte med stadiet, skulle en kanskje tro at kino var et stort inntrykk på meg, var to negere. De gikk kongekrone! ettertraktet tilbud. Men det kostet 25 øre omkring i noen hvite gevanter, og det så ut for en barnebillett, og det var ikke alltid en som de frøs noe helt forferdelig. Radiotilbudet hadde så stor kapital til disposisjon. På Hvis denne varemessen hadde vært i dag, samme vis som vi hadde våre idrettshelter, Varemessen ville den sikkert fått en utførlig omtale i hadde vi også våre filmidoler. Fremst av I 1935 åpnet Ringerike Varemesse en stor alle massemedier: aviser, radio og fjern- disse var cowboyhelten Tom Mix, og utstilling på Livplassen og deler av Søndre syn. Jeg tror nok de lokale avisene mestersvømmeren Johnny Weissmüller, Park. Jeg tror mesteparten av utstillingen «Ringerikes Blad» og «Fremtiden» og som spilte hovedrollen i Tarzanfilmene. var viet landbruk og skogbruk, men det «Buskerud Blad» hadde fyldige reporta- De tilsvarende heltinnene for jenter var også en mengde tilbud som var attrak- sjer og bilder. Men det var selvsagt ingen tror jeg var Greta Garbo og Marlene tive for oss barn. Jeg husker i farten lykke- lokalradio på den tiden, og det er vel lite Dietrich. «Kinoen» den gangen var lokalet hjul, radiobiler og diverse basarer. En trolig at NRK viet denne messen særlig «Ringerike», som lå nederst i Storgata. Det sensasjon var Swan Ringen; jeg tror hun stor oppmerksomhet. Det var forresten hadde harde klappstoler og var vel ikke var norsk-amerikanerinne. Hun stupte fra ikke mer enn to år siden Norsk rikskring- hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:10 Side 12

12 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 13

14 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 15

og barn, og da hadde alle «søndagsklærne» Fra barn til voksen på. Jeg er ikke sikker på damemotene, men I dag er overgangen fra barn til voksen mennene gikk i dress – (fritidsklærne var mye lengre enn den var før i tiden, i hvert ennå ikke oppfunnet!), og mange hadde fall når en tenker på inntreden i arbeids- stråhatt – eller kurvhatt, som de også ble livet. På mange andre områder derimot kalt. Noen hadde endog skalk, og for den møter barna i dag de voksnes verden langt Foto: © Buskerud Fylkesfoto yngre garde av lesere; skalken var en sort, Foto: © Buskerud Fylkesfoto tidligere enn vi gjorde. I 1930-årene måtte stiv hatt med en rund pull og en smal brem. mange unge – sannsynligvis de fleste – ut Mange av guttene hadde matrosdresser, og i jobb så snart folkeskolen og konfirma- jentene hadde selvsagt sommerkjoler i sjonen var unnagjort, og derfor ble konfir- festlige fager og hvite strømper. masjonen sett på som et viktig skille mellom barn og voksne. Musikk og sang Når det gjelder konfirmasjonen, er det I Søndre Park var det ofte opptreden av her bare snakk om den kirkelige; borgerlig Den gamle kinoen i lokalet Ringerike. kor eller orkestre, og en gang hadde Varemessen i 1935. konfirmasjon kom først etter krigen. Det avgangselevene på folkeskolen en sang- var for øvrig konfirmasjon både vår og konsert til inntekt for skoleturen til høst, og vi hadde en konfirmasjonsunder- kasting var etablert som statsbedrift, men betydelig færre og kortere enn i dag. Bergen. Men det var først og fremst visning som strakte seg over mange uker på de få årene siden de første regulære Mange – kanskje de fleste, tilbrakte ferien Korforeningen som gjorde en formidabel hos presten, i min tid het han Lars Høivik. sendingene begynte i 1923, hadde det hjemme. Noen hadde hytte ved Steins- innsats på denne tiden, under sin dyktige Mange av oss var nok spente på selve skjedd en teknisk revolusjon. Jeg husker fjorden eller Tyrifjorden, men sammenlig- dirigent Håkon Sødal. På Varemessen i overhøringsdagen og redd for å bli hørt.

vår første radio hjemme var et såkalt net med vår tids hyttepalasser, var disse 1935 fremførte den også sin egen Foto: © Buskerud Fylkesfoto Men overhøringen var nærmest en hygge- «krystallapparat», og så vidt jeg minnes, svært enkle, ja, nærmest primitive. Men Ringerikskantate. lig samtale, der presten førte ordet det var det like mye støy som tale og musikk. mange fartet ut på dagsturer, og Røss- Og her kan det være naturlig å spørre: meste av tiden. Men det virkelig synlige Rett som det var, kom det noen inn på vår holmstranda ved Tyrifjorden var en yndet hvilke musikktilbud hadde vi som vokste bevis på at vi var blitt voksne, var klærne. frekvens og forstyrret sendingen. Men da badeplass, spesielt for barn, med sine opp i Hønefoss i 1930-årene? Vanligvis gikk vi gutter i skjorte og kort- vi noen år senere fikk et ordentlig apparat lange, grunne sandstrender. Sammenlignet med hva dagens ungdom bukse om sommeren og i genser og nik- med høyttaler oppe på veggen, ble lytter- I 1930-årene var det også et begynnende har, blir svaret: uhyre små. NRK hadde kers om vinteren, men kanskje noen av oss forholdene radikalt forbedret. Men pro- campingliv – eller teltliv – som vi sa den bare en kanal, sendetiden var begrenset, og hadde begynt med langbukse. Derfor var gramtilbudet for barn var svært begrenset, gangen. Teltene – de aller fleste av dem – mye av programvirksomheten besto av det en kolossal overgang å iføre seg For de yngste lytterne var barnetimen hver var såkalte firemannstelt i pyramideform nyheter, lange foredrag, ymse meldinger På scenen i Schjongslunden var det mansjettskjorte med løs snipp og med lørdag mellom kl. 18 og 19 høydepunktet. med en grunnflate på 2 x 2 meter. De var o.a. Den eneste muligheten vi hadde, var mange arrangementer. skjorteknapper som nesten boret seg inn i Så vidt jeg husker, var det ikke flere pro- forholdsvis rimelige i anskaffelse og lette å grammofonen – sveivegrammofonen. Jeg kaltes disse sangene, og flere av dem tør halsen! Den mørke dressen var fin nok, grammer for barn. Mange eldre vil nok bære. Det var disse teltene vi brukte som kan så vidt huske de gamle sveivegrammo- være velkjent også i dag, slike som «Old den; jeg brukte den i flere år, selv om huske med glede «onkel» Einar (Einar speidere når vi var på tur eller leir, men fonene med trakt – eller tut som vi sa. Men i hadde de lett for å bli ødelagt. Man River» og My old Kentucky Home». buksebena etter hvert ble i korteste laget. Schibbye) og Kallemann og Amandus fra med fire velvoksne gutter i teltet, ble det trettiårene hadde nok de fleste grammofon- Det er vel en halsløs gjerning å prøve å Mot slutten av tiåret var det en gryende Dens videre skjebne var at den ble omsydd Bergen. (De snakket så rart!). ikke mye rom på den enkelte. Hustelt – ene innebygd høyttaler. Først på slutten av sette opp en slags «Ti-på-topp» – liste når interesse for swing og jazz, og de ledende til drakt til min yngste søster under krigen. med opp til to rom – var kommet på tiåret kom pickup’en, som gjorde det mulig det gjelder plateartistene fra 1930-årene. innenfor denne sjangeren var Louis Men så var det hatt – frakk – og kalosjer! 17. mai markedet, men var ikke særlig utbredt. å overføre musikken via radio. Spilletiden Men når jeg gjør det likevel, er det for at Armstrong og Duke Ellington. En tid gikk Det verste var hatten. Den lignet til for- Ellers var den største årlige begivenheten Men man kunne også klare seg med min- på de vanlige grammofonplatene var ca. tre de unge skal få et lite innblikk i tidens Irving Berlins «Alexander Rag Time veksling den som den senere så berømte selvsagt 17. mai. Feiringen av nasjonal- dre. Min nabo Leif Eriksson og jeg laget minutter, og det var viktig å skifte stift med musikalske sjangere. La meg først presi- Band» som en farsott over landet. Marve Fleksnes opptrådte i. Jeg følte meg dagen har bestandig vært preget av tradi- oss et tomannstelt av to melsekker, og vi jevne mellomrom, ellers ble det mer støy sere at den gangen var det ikke noe stort Samtidig kom det en rekke musikkfilmer så ubeskrivelig klosset og keitet og sjon, og noen stor forskjell fra dagens brukte dette på en sykkeltur til Sørlandet enn musikk. Selve gjengivelsen var vel skille mellom «voksenmusikk» og musikk som ble overmåte populære. Jeanette Mac uvoksen, om jeg kan si det slik. I tillegg feiring kan jeg ikke se. Men i 1930-årene som varte i over to uker. Teltet var lett å ta nokså metallisk, og det var umulig å regu- for de unge. Blant populære norske sang- Donald og Nelson Eddy gjorde stor suk- hadde jeg et par ekstremt lange ben å ta var butikkene åpne på 17. mai, og hver gang med på sykkelen, men det var ikke vann- lere lydstyrken. Disse platene var forholds- ere på den tiden kan jeg nevne Einar Rose, sess i filmen «Rosemarie», og overalt vare på! – Så når det gjelder klær og moter skoletoget passerte en butikk, sto butikkeie- tett, og selv i de gode, gamle dager hendte vis dyre, og siden de var laget av skjellakk, Leif Juster, Lalla Carlsen, Jens Book kunne man høre folk som nynnet disse – iallfall for menn – er det skjedd en posi- ren og personalet på trappa og vinket. Tidlig det at regnet pøste ned! – Siden camping- Jenssen – og ikke å forglemme søsken- innsmigrende melodiene. tiv og gledelig utvikling. 17. mai morgen var det salutt, og populært livet på den tiden var nokså begrenset, paret Gerd og Otto (Nielsen). Men like Men det absolutte høydepunktet for en blant gutter var «smell-lapper», men ikke kunne man ganske fritt slå seg ned over alt, høyt skattet var de svenske visesangerne. gutt i tenårene på den tiden var Deanna alle voksne var like begeistret for dem. På og var man i tvil, kunne man bare snakke Høyest av alle raget trubaduren Evert Durbin, som spilte i en rekke sangfilmer Søndre Torg samlet alle skoletogene seg, og med grunneieren. Taube med sine frodige sjømannssanger, som «Hundre mann og en pike» og «Tre vi ventet på talen for dagen. Vi syntes nok Om søndagen i vinterhalvåret og i som for eksempel Calle Schevens vals og smarte piker». Hun fremførte både klassis- den var i lengste laget, og vi forsto vel hel- påsken var det stor utfart til Ringkollen. Flickan i Havanna. Også den svenske ke sanger og sanger med et mer moderne ler ikke så mye av innholdet. Jeg tror vi Det gikk rutebil til Klækken og Smeden, karakterskuespilleren Edvard Persson var preg. I tillegg til at hun var en gudbenådet ærlig talt var mer opptatt av «godsakene» og mange gikk på ski opp og ned. En kopp Foto: © Buskerud Fylkesfoto svært populær i Norge med sine viser fra sangerinne, var hun også blendende vakker! som ventet hjemme, og blant disse favorit- varm sjokolade på «Turisten» var toppen den skånske landsbygda. Mange vil nok Sett i ettertid kan man nok si at melodi- Forfatteromtale tene var is, eggedosis – og ikke minst av menneskelig lykke! huske Karin Juel og Harry Brandelius for ene fra disse svunne tider hadde mye leng- Einar Gandrud er født i Hønefoss i 1923 og bringebærbrusen fra Fallebøe. I den lyse årstid, spesielt om forsom- deres sentimentale sanger. re levetid enn nåtidens poplåter – skjønt en bor i Hamar. Han tok språklig-historisk meren, var både Nordre Park og Søndre Av utenlandske artister for øvrig vil jeg del av nåtidens viser ser ut til å eie livs- embetseksamen i 1949. Han har vært lek- Feriene Park møteplassen om søndagen for voksne gjerne nevne min egen favorittsanger, Paul kraft. Men de unge i dag vil nok med rette tor og styrer ved Senja realskole (1950–55), Som jeg har antydet ovenfor, var ikke 17. Robeson, som med sin dype bassrøst hevde at både sangtekstene og melodiene rektor ved Nore og Uvdal interkommunale mai en vanlig fridag for voksne, og når det tolket den fattige negerbefolkningens i våre sanger var svært sentimentale og realskole (1955–60) og fra 1960 til 1989 gjelder fridager og ferier ellers, var disse Bading i Schjongslunden, 1929. kamp for tilværelsen. Negro Spirituals søtladne. lektor ved Hamar katedralskole. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:11 Side 14

14 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 15 og barn, og da hadde alle «søndagsklærne» Fra barn til voksen på. Jeg er ikke sikker på damemotene, men I dag er overgangen fra barn til voksen mennene gikk i dress – (fritidsklærne var mye lengre enn den var før i tiden, i hvert ennå ikke oppfunnet!), og mange hadde fall når en tenker på inntreden i arbeids- stråhatt – eller kurvhatt, som de også ble livet. På mange andre områder derimot kalt. Noen hadde endog skalk, og for den møter barna i dag de voksnes verden langt Foto: © Buskerud Fylkesfoto yngre garde av lesere; skalken var en sort, Foto: © Buskerud Fylkesfoto tidligere enn vi gjorde. I 1930-årene måtte stiv hatt med en rund pull og en smal brem. mange unge – sannsynligvis de fleste – ut Mange av guttene hadde matrosdresser, og i jobb så snart folkeskolen og konfirma- jentene hadde selvsagt sommerkjoler i sjonen var unnagjort, og derfor ble konfir- festlige fager og hvite strømper. masjonen sett på som et viktig skille mellom barn og voksne. Musikk og sang Når det gjelder konfirmasjonen, er det I Søndre Park var det ofte opptreden av her bare snakk om den kirkelige; borgerlig Den gamle kinoen i lokalet Ringerike. kor eller orkestre, og en gang hadde Varemessen i 1935. konfirmasjon kom først etter krigen. Det avgangselevene på folkeskolen en sang- var for øvrig konfirmasjon både vår og konsert til inntekt for skoleturen til høst, og vi hadde en konfirmasjonsunder- kasting var etablert som statsbedrift, men betydelig færre og kortere enn i dag. Bergen. Men det var først og fremst visning som strakte seg over mange uker på de få årene siden de første regulære Mange – kanskje de fleste, tilbrakte ferien Korforeningen som gjorde en formidabel hos presten, i min tid het han Lars Høivik. sendingene begynte i 1923, hadde det hjemme. Noen hadde hytte ved Steins- innsats på denne tiden, under sin dyktige Mange av oss var nok spente på selve skjedd en teknisk revolusjon. Jeg husker fjorden eller Tyrifjorden, men sammenlig- dirigent Håkon Sødal. På Varemessen i overhøringsdagen og redd for å bli hørt.

16 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 17 Unionen med Sverige ble oppløst

Av Arne Åsmund Kristiansen og

Bjørn Knoph Foto: Hole Bygdebokarkiv

Det var en rar union. De to landene hadde felles konge og felles utenrikspolitikk – Faksimile fra Aftonbladet herunder konsulatvesen. Landene hadde sine egne nasjonalforsamlinger, hver sin regjering og hver sin hær og marine. Fra 1895 begynte Norge å forsterke sitt forsvar medregnet forsvarsanleggene langs grensen. Vinteren 1904–05 ble det forhandlet om konsulatsaken, men svenskene la fram krav som var uantakelige for Norge. Russland hadde overført sin Østersjøflåte til Stillehavet der den i mai 1905 ble øde- lagt i krigen mot Japan. Svenskene følte dermed at de hadde større handlingsfrihet. I Norge var det et sterkt ønske om å ha norske konsulater utenlands av hensyn til den norske skipsfarten. I februar 1905 ble det formelt brudd med Sverige i konsulatsaken. Utover sommeren 1905 steg spenningen på begge sider av grensen. Stortinget vedtok, mot fire stemmer, å øke statens reser- vefond fra 10 til 50 millioner kroner i tilfelle krig eller katastrofer. 7. juni gjorde Stortinget et vedtak som innebærer at for- Et staut lag grensevakter på Helgelandsmoen. Foran står fanejunker P. A. Fjeld. eningen med Sverige under en konge ble oppløst. Dette ble ikke godt mottatt i Sverige, men den svenske arbeiderbeve- gelse holdt en stor demonstrasjon til støtte for unionsoppløsningen, og i juli vedtok Riksdagen de svenske krav for å bidra til unionsoppløsningen. 12. og 13. august var Patriotisk stemning karré om prekestolen der prost det folkeavstemning i Norge med resultat Det var en sterk patriotisk stemning. Christophersen talte høystemt om en av Foto: Hole Bygdebokarkiv 99,95 prosent for oppløsning av unionen. Avisene var fulle av innlegg, og vi tar med Norgeshistoriens store dager da det norske som eksempel et utdrag fra Ringerikes folk ville reise seg en bautastein. Blad: Et tusindstemmig ja fra det hele land Ingen, ikke en eneste mann, stemte til vil som skarpslebet staal sløve den seige fordel for unionen. I landet som helhet var Delte meninger Modstand, der i Sverige forsøges reist det 184 som stemte mot oppløsning mens I årene som førte fram til 1905 var det mod en enig og kraftig norsk Folkevilje. 368 208 menn stemte for. Kvinnene – som delte meninger om Norge burde gå inn Innlegget var underskrevet at Johs. ennå ikke hadde stemmerett – ville også for en oppløsning av unionen. Men folke- Grøndahl, Ole O. Rua, Th. Sørgaard, M. gi uttrykk for sitt syn. Avisen forteller meningen sluttet seg i økende grad til de Johannessen, O.E. Aalde, P. Christiansen, at på de av Landskvinnestemmeretts- sterke krefter som gikk inn for oppløsning. Ole A. Strøm, Andreas Bakken, Thv. foreningen ved fru Helseth utlagte og Folkeavstemningen ga et krystallklart Solberg, Oluf Berg, Nils Bøvre og O. utsendte lister var det fra Hønefoss, resultat. Stalsbraaten. Ringerike, Randsfjord og Ådal 2 947 I dag kan vi vurdere saken mer I løpet av sommeren var soldatene ute underskrifter. lidenskapsløst – og noen har gjort det. på manøvre og det ble skutt med skarpt. Professor Thomas Hylland Eriksen skriver Det ble holdt militære idrettsstevner (med Sildesalaten forsvant i boken «Typisk norsk» utgitt i 1993 et tusen tilskuere på Hvalsmoen). På Før dette hadde situasjonen preget 17. følgende: Helgelandsmoen ble det arrangert ball mai-festlighetene. Den 9. juni ble det nor- «1814 og 1905 kan betraktes som to med kraftpatriotiske taler. ske flagget skiftet ut. Det vil si at den av de sørgeligste årene i vår historie; de såkalte sildesalaten med svenske farger, var år da forsøkene på skandinavisk inte- Feststemning i Hønefoss forsvant. Det ble markert ved oppstillinger grasjon ble alvorlig forpurret – men i offi- Søndag 13. august ble en festdag i på Helgelandsmoen der fanejunker I august 1905 mobiliserte regjeringen 22 000 mann. På våre kanter strømmet soldatene til Helgelandsmoen. En av dagene siell norsk historie er de to gledens år fordi Hønefoss hvor 5000 mennesker overvar Hvamstad heiste det rene norske flagg ble det stilt opp en rekke slipesteiner som soldatene brukte til å slipe bajonetter og sabler. Den motordrevne slipesteinen på de tillot norskingene å være seg selv nok.» Gudstjenesten på torget. Omtrent hele med splitt og tunge, og også på Tandberg ble også tatt i bruk. Den ruvende bygningen i bakgrunnen er Norderhovs gamle kornmagasin som ble flyttet til ingeniørbataljonen på 500 mann dannet Hvalsmoen der skredderen hadde sittet moen. Bygningen har vært brukt helt opp til våre dager. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:11 Side 16

16 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 17 Unionen med Sverige ble oppløst

Av Arne Åsmund Kristiansen og

Bjørn Knoph Foto: Hole Bygdebokarkiv

18 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 19 Julegrisen hoppet ned fra balkongen

Av Aase Moløkken åpen, og grisen benyttet selvfølgelig den anledning og den uregistrerte grisen anledningen til å se seg om i leiligheten. overlevde jula i motsetning til den andre. Foto: © Buskerud Fylkesfoto Under krigen manglet det meste, og verst Til sist kom den ut på balkongen, og der En annen sak var at vi aldri ble kvitt var vel knappheten på mat. Folk flest drev jumpet den over rekkverket og havnet lukten av gris på badet………. matauk, som vi sa, og dyrket poteter og nede på perrongen uten å skade seg. grønnsaker om de disponerte en jordlapp. Et par karer som gikk der fikk seg en Forfatteromtale Mange hadde høner og kaniner, og ikke så overraskelse, ja den ene ble rett og slett Aase Moløkken er født på Ask (1930) og få hadde en gris. Vår familie hadde en gris redd. En av dem løp inn på jernbaneres- vokste opp på Vikersund. Som voksen har som var registrert på lovlig vis – og så tauranten der mor var bestyrer, og ropte hun vært bosatt i Hønefoss. Hun er utdan- hadde vi en ulovlig liten grisekult. «fru Lærum det kom seilende ned en gris net barnevernspedagog, har vært med i Den siste holdt til på badet i annen fra verandaen, så det må vel være deres». lokalpolitikken i en årrekke og sittet 12 år etasje i stasjonsbygningen på Vikersund Familiens lille hemmelighet var ingen på Stortinget. Aase Moløkken har også der far var stasjonsmester. Men så skjedde hemmelighet lenger, men jeg kan ikke engasjert seg i Hjemmestyrkemuseets det en dag at baderomsdøren ble stående huske at vi fikk noen ubehageligheter i venner. Illustrasjon: Frank Tverran

Byens befolkning var opptatt av det som skjedde i 1905. Valdresgutane kom som vårflaumen fra fjel- Forfatteromtale let. Dei kom på sykkel, med hest, med damp- Arne Åsmund Kristiansen, født i Drammen oppe hele natten for å få ferdig det nye båt og med jarnveg. Mest ingen vanta. Tvo (1957) og bosatt i Hønefoss. Utdannet cand. flagget. dagar fyrr nokon hadde venta dei, var dei på act. ved Blindern 1983. Arbeider som lektor Helgelandsmoen. Obersten svor og visste i dag. Han er sterkt engasjert i friidrett og Mobilisering ikkje si arme råd koss han skulde skaffe mat friidrettshistorisk statistikk. Situasjonen preget den militære aktivitet til alle desse folki. Grytorna var for små, tal- Andre skriftlige bidrag: Ringerike Friidretts- på Ringerike. Forsvaret forberedte seg på lerkar og koppar for få. Karane måtte eta klubb: 20-års jubileumsstatistikk og 40-års en mulig krig. I slutten av august ble det middag i tvo skift for det fyrste. Men slike Jubileumsstatistikk 2003. Øvre Buskerud innledet forhandlinger med Sverige i småvanskar skipla ikkje humøret. Med Friidrettskrets: 50-års jubileumsstatistikk Karlstad. Den 13. august ga den norske øvingarne gjekk det som det var smurt, for 1984. regjering ordre om å mobilisere styrkene no vilde dei læra, alle mann. på Østlandet. 22 000 mann sto under Forfatteromtale våpen mens hele den norske marine ble Bjørn Knoph er født på Nordstrand i Oslo gjort kampklar. Dette ga de norske for- (1928). Han startet sin journalistiske løpe- handlerne ryggdekning. bane i Dagningen, Lillehammer. Han flyttet til Hønefoss i 1957 og arbeidet på Helgelandsmoen Fremtidens avdelingskontor. De siste 15 «Vestoppland Infanteriregiment nr. 6» ved arbeidsårene var han ansatt i Ringerikes oberstene Sigmund Amundsen og Jakob Blad. Han har vært bidragsyter til Heftet

Bragstad forteller at mobiliseringen gikk Faksimile fra Social-Demokraten Ringerike i en årrekke og har representert særs greit. Kompaniene ble varslet via tele- Ringerike Historielag i heftets redaksjon fon og telegraf, og den fjerde mobiliserings- siden 1993. I 2004 ble han redaktør av dagen var styrken på Helgelandsmoen oppe i Heftet Ringerike. 1266 mann. Denne dagen slipte de bajonetter og sabler blant annet ved hjelp av dampsli- pesteinen på Tandberg gård. Kommandersersjant Herman Karlsgot fra Sør-Aurdal skildret det slik: Ved mobilise- Sosialdemokratene var sympatisk ringen i 1905 var Valdres bataljon innkalla. innstilt til Norges sak. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:11 Side 18

18 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 19 Julegrisen hoppet ned fra balkongen

20 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 21 Konsolidering av museer på Ringerike Foto: Bjørn Geirr Harsson

Av Bjørn Geirr Harsson tilskuddsordningen for halvoffentlige fra Stiftelsen Ringerikes Museum og muséer. Ringerikinger kan smykke seg Veien Kulturminnepark et felles styremøte Bakgrunn med at Ringerikes Museum inngår blant hvor de enstemmig vedtok å konsolidere Stortingsmelding 22 (1999–2000) «Kjelder de 96 muséene som er spesielt navngitt i driften av de to enhetene i et felles drifts- til kunnskap og oppleving» tar for seg situa- den siste Kulturmeldingen. selskap. For dette formål ble Stiftelsen sjonen for norske museer, og konstaterer at Aksjeselskapet Veien Kulturminnepark Hringariki opprettet, og den ble basert på det er for mange og for små museale enheter AS hadde som en av sine fremste oppgaver følgende dokumenter som forelå: i Norge. Meldingen forutsetter at man må å bygge opp et arkeologisk senter 1) Hovedavtale om stiftelsen Hringariki komme frem til større samarbeid på admi- på Veien med fokus på romersk jernalder. 2) Vedtekter for stiftelsen Hringariki nistrative og organisatoriske områder. For å En annen oppgave var å opprette et drifts- 3) Stiftelsesdokumentet få til et slikt samarbeid, må det utvikles en selskap. Dermed regnes 29. mars 2004 som institusjonsstruktur med vesentlig færre Tidlig i 2003 begynte realitetsforhand- stiftelsesdatoen for Hringariki. Stiftelsens enheter. Til gjengjeld forutsettes disse enhe- linger mellom Stiftelsen Ringerikes grunnkapital er kr 200 000. tene da å bli både faglig og administrativt Museum og Veien Kulturminnepark AS Som interimsstyre for den nye stiftelsen styrket, hvilket betyr hevning av den om en intensjonsavtale for konsolidering ble følgende valgt: museumsfaglige kvaliteten. En løsning i tråd av driften mellom disse to partene. Jan-Erik Brattbakk (styreleder), Tove med dette vil være en integrering av eksiste- Avtalen, som ble undertegnet 28. april Gulsvik, Paul Oddvar Liseth, Rolf Lie, rende museer. Konsolidering er blitt et nytt 2003, forutsetter at Buskerud fylkeskom- Bjørn Geirr Harsson og Karsten Lien. De ord for integrering av museer. Det skisseres mune, samt Hole og Ringerike kommuner tre første representerer Veien Kultur- at et konsolidert museum bør ha en fast stab tiltrer den endelige avtalen. Navnet på den minnepark og de tre siste Stiftelsen på minst 8–10 personer, avhengig av lokale konsoliderte enheten skal være Hringariki, Ringerikes Museum. forhold. Konsoliderte museer forutsettes å som er den eldste skriftlige navneformen inngå i ett eller flere nasjonale nettverk. man kjenner på bygdene som strekker seg Hva Stiftelsen Hringariki nordover fra Tyrifjorden. Partene var også baseres på Situasjonen på Ringerike enige om å arbeide for en driftsorgani- Hovedavtalen uttrykker at Stiftelsen Ringerikes Museum i I Ringeriksregionen har det vært arbeidet sasjon som oppfylte kravene til museums- Hringariki skal ha det faglige, administrati- gamle Norderhov prestegård. med flere konsolideringsløsninger. Dette drift uttrykt i Stortingsmelding 22. ve og økonomiske ansvaret for planlegging Ikrafttreden av hovedavtalen Nybygg for arkeologisk arbeidet endte med en nærmere kontakt Ifølge en internasjonal definisjon er og drift både av det arkeologiske opplevel- og organisering opplevelsessenter og museum mellom Stiftelsen Ringerikes Museum og et museum en ikke-kommersiell, perma- sessenteret ved Veien Kulturminnepark og Hovedavtalen om Stiftelsen Hringariki Planen om et felles bygg for Ringerikes Veien Kulturminnepark AS. nent institusjon som tjener samfunnet driften av Ringerikes Museum. Disse to Driftsstøtte trådte i kraft fra 1. april 2004, og den skal Museum og det arkeologiske opplevelses- Stiftelsen Ringerikes Museum driver et og dets utvikling, samt vender seg til enhetene etableres som egne avdelinger Driftsstøtte fra Stat og fylkeskom- gjennomgås og eventuelt revideres etter senteret på Veien har allerede vært kulturhisorisk distriktsmuseum med basis allmennheten: Samler inn, bevarer, forsker med felles ansatte, drift og aktiviteter, i den munale/kommunale organer som blir 5 år. Dersom en av partene ønsker å si opp gjennom en lengre prosess, og man ser i den 400 årige bygningen på Norderhov i, formidler og stiller ut materiale om grad det er mulig. Det blir uttrykkelig nevnt gitt direkte til henholdsvis Ringerikes avtalen skal det varsles skriftlig senest konturene av en praktisk løsning. Men gamle prestegård. I dette museet som har mennesket og dets miljø i studiemessig og i avtalen at museumsfaglige krav og sentra- Museum og det arkeologiske opplevelses- 15 måneder i forveien, og oppsigelsen skal det gjenstår reguleringsarbeid for Veien- eksistert i 81 år, inngår også Hjemme- stimulerende sammenheng. le forskrifter skal være overordnet for senteret, skal kun benyttes på den aktu- være saklig begrunnet. området og godkjennelse fra Riksanti- styrkemuséet for Buskerud og deler av driften av museet. Avtalen gjelder imidlertid elle avdelingen. Stiftelsen Hringariki er Stiftelsen Hringariki skal arbeide for kvaren. Selv om Ringerikes Museum Hadeland samt Buskerud fylkesfotoarkiv. Opprettelsen av ikke eiendomsrett til eiendommene, ansvarlig for at midlene benyttes slik de er å skaffe regionen et best mulig tilbud når det inklusiv Hjemmestyrke-muséet får nybygg Ringerikes Museum er ett av 5 distrikts- Stiftelsen Hringariki fondsmidler, festerett og samlingene til bestemt. Denne forutsetningen skal ikke gjelder arkeologiske opplevelser og muse- på Veien vil det fortsatt bli museumsdrift museer i Buskerud, og det er inne på Den 29. mars 2004 hadde representanter Ringerikes Museum. Heller ikke gjelder være til hinder for størst mulig felles um. Videre skal stiftelsen arbeide for å på Norderhov gamle prestegård, hvor den gjennomføring av utbygging av eien- virksomhet og rasjonell drift. utvikle opplevelsessenteret i Veien Kultur- Svenskestua og Jørgen Moe-utstillingen dommen på Veien og eiendomsretten til minnepark og Ringerikes Museum til å bli hører naturlig hjemme. bygg og anlegg. Buskerud fylkeskommune, Buskerud fylkes tusenårssted attraksjoner av nasjonal betydning. Styret i Ringerike og Hole kommuner har visse Som en del av Hringariki oppføres et stiftelsen skal bestå av 7 representanter som forpliktelser som er nærmere beskrevet i en langhus på Veien. Dette huset bygges som velges av et råd etter innstilling fra en valg- aksjonæravtale mellom aksjonærene i en «kopi» av det langhuset som i 1990- komite. Så lenge Buskerud fylkeskommune, Forfatteromtale Eiendomsselskapet Veien Kulturminnepark årene ble avdekket gjennom arkeologisk Hole og Ringerike kommune stiller driftsga- Bjørn Geirr Harsson er født i Oslo (1940) og

Foto: Bjørn Geirr Harsson datert desember 2001. gravearbeid på stedet. Langhuset, som er rantier for stiftelsen, har disse rett til å få har vært bosatt i Hole siden 1976. Han er Som tidligere nevnt er Hringariki 47 m langt og 8 m bredt, ble valgt til valgt inn ett medlem hver i styret. Rådet utdannet som geofysiker ved UiO og arbei- underlagt lover og retningslinjer som Buskerud fylkes tusenårssted, og det skal består av 11 medlemmer hvor Ringerikes der som sjefsingeniør ved Statens kartverk. gjelder museumsfaglig drift, og planer for stå ferdig innen utgangen av 2004. Museum og Veien Kulturminnepark hver Han har vært aktiv i lokalpolitikken i Hole. nasjonale museumsnettverk må følges. Hringariki ligger an til å kunne bli et arke- har 3 medlemmer, mens Buskerud fylkes- Han er leder av Hjemmestyrke-museets Driften er også underlagt lov og forskrift ologisk senter for hele Buskerud. Det kommune har 2, Hole og Ringerike kom- venner D14.2, leder av Norsk Kartmuseums om kulturminner og kulturminnevern. omkringliggende Veienfeltet med over mune en hver, og de ansatte har en represen- venneforening, redaksjonssekretær i Heftet 100 registrerte gravhauger, regnes som et tant. Medlemmer av styret kan ikke sitte i Ringerike, medlem av styret for Stiftelsen av de største arkeologiske gravfelt på rådet. Ellers gir vedtektene mer detaljerte Ringerikes museum og medlem av interim- Langhuset under bygging. Østlandet. retningslinjer både for styre og råd. styret for Stiftelsen Hringariki. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:11 Side 20

20 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 21 Konsolidering av museer på Ringerike Foto: Bjørn Geirr Harsson

22 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 23 Ridderslektens historie

Av Peter Tandberg Eiendommer han kjøpte og solgte var: Det var Fredrik og Maren som førte Drolshammer, Tronrud, Østby, Søndre slekten videre med sønnen Hans Andreas Christopher 1 Sætrang, Onsaker og Weholt. som bare var to år gammel da faren døde.

Den første av Ridderslekten i Norge het Da han døde i 1770 hadde boet ifølge Maren Ridder må ha vært et drivende Foto: Ukjent/Utlånt av Riddergården Christopher, han kom antagelig fra Ropeid penger stående ute hos minst 14 kvinnfolk, hun tok seg av driften og drev Nederland eller Slesvig. Av yrke var han sagdrenger. På stabburene var det 114 en allsidig handelsvirksomhet. Hun har billedhugger (treskjærer). tønner bygg, 110 tønner malt, 163 bismer- etterlatt seg en hovedregnskapsbok som Før han kom til Norge, arbeidet han pund fleskeskinker, 15 tønner sild, 5 tøn- begynner 20. mai 1819 og er ført fram til noen år i Sverige. I et hefte av St. Halvard ner smør + diverse andre varer, som vin, 1840 med i alt 235 dobbeltsider. fra 30-årene står det om ham at han der bl. brennevin, kaffe og the. Da han døde ble I 1815 ble hun eier av gården Kragstad annet utsmykket lenshøvdingens residens han regnet som den rikeste mann ved som hun drev ved siden av virksomheten i i Gøteborg. Hønefossen. Riddergården. Til Norge kom han i 1645–50 årene Det var Christophers brorsønn Lars som Hun sørget for at sønnen Hans Andreas engang, han opprettet verksted i Kristiania ordnet opp med onkelens bo og tok over fikk en god utdannelse, han gikk blant og hadde der flere lærlinger i arbeid. driften som sagfogd. Det tok to år før boet annet på Latinskolen i Drammen, hvor vi Han ble regnet som den førende billed- ble avsluttet. har en del skolebøker etter ham. hugger på Østlandet i andre halvdel av Vi har nevnt at Maren kjøpte Kragstad i 1600-årene, han var oldermann for snek- Hans Ridder 1815. Da Hans Andreas ble voksen, fort- kerlauget i Kristiania i over 30 år. I et Hans var som nevnt bror til Christopher 3. satte de å drive gården. I 1834 trengte de leksikon står det om ham at han var en Han var født 1705 og døde i 1776. Han var fyllmasse for å planere noe på eiendom- ansett og holden mann. Han er mester for gift to ganger, først med en Anne?? De men, denne massen fikk de ta fra en haug en rekke kirkedekorasjoner fra tiden hadde to barn, Lars, født 1738 + en dat- oppe på Sætrang. Da man hadde fjernet 1662–1695, bl.a. altertavler, prekestoler, ter?? det meste av haugen, kom det fram en døpefonter m.m i et område som omfatter Annet ekteskap var med Petronelle stjerneformet steinfylling som inneholdt begge sider av Oslofjorden, fra Arendal i Petersdatter i 1746. De hadde 5 barn: Peter to gravkammer med et rikholdig innhold. syd til Gausdal i nord. Dessuten arbeidet (1749–1802), Anne Cristine (1751–?), Ole Dette er regnet som et av Norges rikeste han for kanonstøperiet og for flere jernverk. (1753–?), Fredrik (1756–1798) og Anne oldfunn. Funnet er benevnt «Sætrang- Han giftet seg i 1664 med en Gunhild (?). funnet» og er beskrevet i en bok av Foran fra v.: Hans Andreas, Maren Kristine, Maren Fredrikke og Dina. Bak fra v.: Karen og Nicoline. Bildet er trolig tatt i Andersdatter. Hans Ridder kjøpte Sør Sætra i 1749 og Wencke Slomann. slutten av 1850-årene. Han døde i 1695 mens han arbeidet med drev med sag og møllerbruk i Heiern og inventaret i Fredrikstad kirke. Mester- Sørgefoss. Han døde i 1776 og enken Lars Ridder svennen Lars Siverssen fullførte dette Petronelle satt i uskiftet bo til sin død Lars Ridder (1738–1794) var halvbror av medisin. Det står også at han drev en har- sin far og var den siste sagfogden i papirer, regnskaper, forretningsbrev, privat arbeidet, og denne tok også over verk- 1796. På skiftet etter moren kjøpte sønnen Hans Ridder, til å begynne med arbeidet piksfabrikk i Hønefoss. Han var ikke gift Hønefossen. Lagesen beskriver ham som korrespondanse m.m fra 1815 og fram- stedet i Kristiania. Christopher og Gunhild Lars eiendommen av sine halvbrødre. han for sin onkel Christopher (3), da onke- og døde hjemme hos sin stemor i HØVDINGEN blant sagfogdene på over. hadde en sønn som fikk farens navn. len døde, ble han ansatt som sagfogd etter Hønefoss bare 30 år gammel. Ringerike i det forrige århundre. Det var vaksinasjonsattester for barna Fredrik Ridder ham. Lars annen kone var Anne (1754– Han var gift med Maren Kristine Glatved og karakterbøker for de 4 guttene for årene Christopher 2 Fredrik Ridder (1756–1798) var gift med Han var gift to ganger, først med Else 1804). Hun var datter av oberstløytnant (1754–1837). De hadde 8 barn som vokste 1815–53. Vaksinasjonsattestene var ut- Christopher 2. var født i 1674, og døde i Maren Flattum (1754–1837). De arvet hus Marie Hesselberg (1736–1775). De hadde Nils Krefting. De hadde tre barn, Nils opp. Disse var: Maren (1826–1907), Karen stedt av presten Støren, som var prest i 1711. Han hadde gått i lære hos sin far og og grunn i Hønefoss etter en Anders to barn: l) Else (1777–1861, gift Stabel). (1786–??), Hans Fredrik (1787–1812) og (1827–1892), Nicoline (1827–1879), Dina Norderhov den gangen. bosatte seg på Ringerike i Sætra Heieren- Hanssøn Flattum, han var en onkel av Hun ble stammor til slekten Gram på Inger Petronelle (1791–1851). I følge (1829–1884), Anton (1838–1896), Nils Det ble trangt om plassen i gården da området. Han drev også med treskjæring, Maren, stedet het da Flattumgården. Ask. 2) Christopher (1772–1802). I følge Ropeid var det ingen av disse som førte (1836–1865), Fredrik (1833–1889) og Lars det begynte å yngle med barn, så det ble uten at det er noen kjente arbeider fra hans Fredrik bygget ut stedet til det som i dag Ropeid hadde han studert både jus og Riddernavnet videre. (1831–1860). bygget til 4 rom, det er det som vi i dag hånd. Han drev også med sag og møllebruk. er Riddergården. Lars drev stort som sagfogd, med Av disse søsken var det bare Anton kaller østfløyen. I følge Ropeid var han gift med Bryggerhuset i Riddergården var anta- møllebruk og teglverk og kjøpte og solgte som giftet seg og fikk etterkommere. Sagfogden hadde 50–60 mann i arbei- en Anne Hansdatter, hun var antagelig av gelig bolighuset i Flattumgården, for på et eiendommer. I kjøp og salg ser man at han Guttene gikk på skole og fikk en utdan- de, – «Ridderskara», disse drev med tøm- Flattumslekt. De hadde to sønner, beslag på en gammel dør i bygningen står ofte opererte sammen med sin svoger Erik nelse, mens jentene bodde hjemme så merfløtning og betjente sagene. Han Christopher og Hans. inngravert AHS og APD. 1737. Dette er Hesselberg. lenge de levde. Skolen var Ringerike hadde stor omsetning av varer som han tydet til Anders Hanssønn og Anne Han ble betegnet som en «Grand Realskole som den gang var ute på fikk opp fra Drammen. Alt fra matvarer, Christopher 3 Pedersdatter (se Ringerikske Slekter bind Signior», og eide og bodde på Steen i Hole Hesselberg. Guttene må ha hatt en vin og brennevin, til tøystoffer. Arbeiderne Christopher Christophersen var antagelig 3, s. 98–99). en periode. Det var han som bygget den besværlig skolevei ut til Hesselberg. Det tok ut lønn i form av naturalia, og hadde født mellom 1700 og 1705, han døde i 1770. «Nystuen» var det siste huset som ble første Riddergård, dit han flyttet i 1781. var jo ikke bro ved Kvernbergsund i den så oppgjør i form av kontanter når det

Han var gift med Else Marie Hesselberg bygget, det ble ferdig i 1799, året etter at Foto: Ukjent/Utlånt av Riddergården Da han døde, solgte enken Anne gården til tiden og veien gikk over Tandbergmoen, trengtes. (1714–1764). De hadde ingen barn. Fredrik døde. Nils Glatvet som begynte landhandel der, forbi Retterstedet der, så det har sikkert Av regnskapene etter fogden går det Christopher 3. bodde i Hønefossområdet, Fredrik drev som sagfogd i fossen, det var det som senere utviklet seg til det ikke vært noe hyggelig for 10–12 åringer fram at det var ikke bare velstand i huset antagelig på Bilthuggertangen, dette var ellers er det lite med opplysninger om kjente Glatved Hotel. å passere dette på vei til skolen i grå- til en hver tid. Sønnen Fredrik var hjemme navnet på odden der elvene Begna og ham. lysningen om morgenen. og hjalp faren med å føre regnskapene Randselven møtes. Han drev en allsidig Hans Andreas Ridder For 25 år siden hadde vi en stor noen år, før han tok seg arbeid i Drammen. virksomhet med både sag, møllerbruk og Hans Andreas Ridder var født i 1797 og gjennomgang av Riddergården fra kjeller Nils ble sjømann og reiste til Amerika, der eiendomshandel. Gerda Gotheim. døde i 1865. Han arvet Riddergården etter til loft, da fant vi på loftet en mengde han ble borte under borgerkrigen. Lars var hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:11 Side 22

22 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 23 Ridderslektens historie

24 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 25

skole og hadde en broderiforretning på flyttet inn i Nystuen i 1941, som vaktmest- Briskeby i Oslo. Thorolf utdannet seg til ere for Ridderfamilien. Han hadde da arkitekt og hadde sitt virke i mange år i ansvaret for det som var ute, mens hun København. stelte for brødrene Ridder når de kom opp Brødrene reiste ofte rundt i Europa, fra Oslo. særlig Thorolf, som var en habil kunstner. Etter at kommunen og museet kom inn Foto: © Buskerud Fylkesfoto Han har etterlatt seg en mengde malerier i bildet, fortsatte de å ha oppsynet, men nå

Foto: Ukjent/Utlånt av Riddergården og tegninger i Riddergården fra Egypt i tok kommunen over gressklipping og sør til Kirkenes i nord. hagestell. Brødrene hadde ingen etterkommere, så Gerda ble enke i 1976. Da museet tok da de hadde passert 80 år, testamenterte de over var hun museets representant og var Riddergården til Hønefoss Kommune, guide når det kom folk som ville se stedet. med det forbehold at de kunne bruke Gerda døde i 1995, 86 år gammel. Da stedet så lenge de levde. hadde hun hatt omsorg for gården i 56 år. Vedlikeholdet av husene hadde vært forsømt i mange år, så husene var i meget Kilder: dårlig forfatning da kommunen overtok. Norsk kunstnerleksikon Det ble bevilget midler til restaurering, Andreas Ropeid: Hønefossboka bind 1–3, alle takene ble lagt om, fjøs og stall ble tatt Hønefoss 1952–68. helt ned og laftet opp igjen. En god del av Wencke Slomann: Norske Oldfunn, tømmeret i veggene er nå gamle telefon- Sætrangfunnet, Oslo 1959 stolper. Det ble bygget mur under nordre A. Lagesen: Ringerikske slekter del av hovedbygningen, og stuegulvet ble skiftet ut. Ytterveggene, som før var rappet med en leireblanding, ble nå rappet om igjen med murpuss, og alle husene ble malt. I 1966 tok Ringerikes Museum over til- Forfatteromtale synet av stedet med ansvar for fremtidig Peter Tandberg er født i Oslo i 1917. Han drift og vedlikehold, mot at kommunen så har gått på landbruksskole og har praktisert skulle bestride utgiftene. som gårdbruker i noen år. I 25 år var han Sittende foran fra v.: Thora, Thorolf og Anton. Stående bak fra v.: Hans Andreas, Johan Louis og Borghild. Bildet er tatt julen 1895. Maren Kristine Ridder, født Glatved. Denne avtalen opphørte i 1997, så i dag materialforvalter på Hvalsmoen verksted til er det kommunen som driver stedet. han gikk av med pensjon. Han var så Riddergården blir brukt når kommunen tar bestyrer av Ringerikes Museum til han fylte gårdbruker, han døde bare 29 år gammel. dyr på båsen. Fredrik i Drammen kom at han har åpnet en rørleggerforretning i (1874–1967), Johan Luis (1875–1963), imot celebre gjester, det er stevner der 70 år. Han har vært aktiv på kulturfronten Anton ble forretningsmann og var den over et nedlagt bibliotek på ca. 600 bind frøknene Ridders gård. Borghild (1878–1936) og Thorolf hver sommer «Riddergårdsdagene», og gjennom styreverv i Ringerike Malerklubb eneste av de 8 søsken som giftet seg og (Det Bulowske Leiebibliotek). Dette send- (1881–1969). det er utekonserter der hver søndag om og Ringerike Kunstforening og var en av fikk etterkommere (mer om ham senere). te han opp til søstrene så utlån ble et lite Anton Ridder og familien videre Familien var sterkt knyttet til Ringerike sommeren. I uthusene er det utstilling av initiativtagerne til stiftelsen av Ringerike De 4 søstrene ble boende hjemme i bidrag til å bedre økonomien. Som nevnt, var det bare Anton av de 8 søs- og tantene i Riddergården, her tilbrakte de museale gjenstander som passer inn i Historielag. Han var styremedlem i Riddergården der de ble titulert som Den siste av «Jomfruene», Maren, døde ken som giftet seg og fikk etterkommere. sine ferier. miljøet, dette er ting som museet ikke har Ringerikes Museum på 70- og 80-tallet og «Jomfruene Ridder.» i 1907, og familien i Kristiania tok nå over Han forlot hjemmet og Hønefoss i 1856, Hans og Luis gikk inn i farens forret- kapasitet til å vise fram i sine egne lokaler. var medredaktør i Heftet Ringerike. Han har Hans Andreas var utnevnt til «Brann- stedet. Det ble da leiet ut til flere personer og hadde sin første stilling hos en kjøp- ning og overtok den da faren døde. tilbrakt vinteren i Spania i en lang årrekke, major» for byen, han hadde ansvaret for som bodde der, en av disse var Ågot mann Tofte i Drammen. Senere arbeidet Borghild lærte å male, det henger et stille- Gerda Gotheim men kommer hjem igjen sammen med organiseringen og bruken av slukkings- Rynning, senere sykekassebestyrer i han hos Ambjørnsen inne i Kristiania, ben i Riddergården som hun har malt, det Man kan ikke skrive om Riddergården trekkfuglene. Om sommeren bor han i materiellet som fantes. En del av utstyret Hønefoss. Hun hadde vokst opp i gården, hvor lenge vites ikke, men i 1870 skriver er signert Dresden. Hun drev også maler- uten å nevne Gerda Gotheim, «Ridder- «Nystuen» i Riddergården og tar seg av var stasjonert i Riddergården i et lite hus i det hennes mor Karoline Nilsen var han hjem til sin mor fra Berlin, hvor han gårdens Dronning». Hun og mannen Olav stedet og viser rundt besøkende. mot Hønengaten, i et rom ved siden av, var tjenestepike for familien. der hadde arbeidet for en J. E. Sundt i det arrest for byen noen år. Vi har noen tegninger som arkitekt noen år. Han skriver at han nå har planer Tidlig foto av Riddergården. Hans Andreas døde i 1865 og enken Thorolf Ridder har tegnet fra penstuen fra om å begynne egen forretning i Kristiania, Maren ble sittende med 4 hjemmeværende år 1900 , da står det 2 senger der inne og og at han har skaffet seg noen gode agen- døtre, og økonomien var dårlig. På grunn- det henger klær til tørk over ovnen. Han turer. Han skriver videre at han skal gifte lag av at faren hadde drevet med omset- selv sitter ved et bord midt på gulvet og seg med sin forlovede Thora Arnesen fra ning av varer, fikk de attest på at han tegner, så det ser ut til at familien da Kristiania (1847–1928). hadde drevet som kjøpmann, og kunne nærmest brukte stedet som hytte. Senere Han etablerer så en manufakturforret- Foto: © Buskerud Fylkesfoto derfor søke om bidrag i det «Huuske ble stedet brukt mer standsmessig, slik vi ning under navnet Anton Ridder. Etter legat» for verdig etterlatte etter kjøpmenn. ser gården i dag. flere forflyttninger havner butikken på Søknaden ble innvilget, og de fikk utbetalt Bryggerhuset var også i bruk som bolig, hjørnet av Carl Johansgate og Øvre 214 Riksdaler i året. i 1920–30 åra bodde det en dame som het Slottsgate. Han hadde også en skjorte- Det ble også leiet ca. 25 mål jord på Helene Andersen der, hun døde i 1927. fabrikk. Annonsesøilene i byen var det Storløkka, der hadde de en husmann Gerda Gotheim fortalte at hun brukte å ha også han som fikk innført, det var vel en boende i et lite hus som ble kalt Ridder- høner inne hos seg. ide han hadde med seg fra Tyskland. stuen. I en annonse i avisen fra 1891, ser vi at Han giftet seg med sin Thora i 1872, Det ble drevet hagebruk og man hadde det er en Carl Mellbye som reklamerer og de fikk 4 barn; Hans Andreas hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 24

24 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 25

26 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 27 Mus- og rotteplagen i by En fotnote i verdenshistorien

og bygd før i tiden Av Bjørn Knoph en ferietur på Sørlandet, foretok nazistene nazistene og Trotskij, – og en straffesak. innbrudd i boligen ved siden av Aase Moe måtte vitne både i byretten i Den russiske revolusjonsleder Leo Trotskij Norderhovhjemmet og stjal noen doku- Oslo og i lagmannsretten i Drammen. Av Ole Skaug som Stalin hadde kastet ut av Sovjet- menter. Et av dem ble sendt videre til det Denne historien vakte naturligvis stor unionen, og Hønefossredaktøren Konrad tyske Gestapo, fortalte en av dem senere. oppmerksomhet. Interesserte vises til Jeg har lenge trodd at vi heldigvis er blitt Knudsen satte Hønefoss på kartet for en Aase Moe fra Rabba, født Andersen, «Verdensrevolusjonen på Hønefoss» av kvitt den mus- og rotteplagen som vi kort tid i 1935–36. Det resulterte i en dra- var venninne av husets datter, Hjørdis, og Yngvar Ustvedt. Vi tar med at en av vokste opp med i de gode gamle dager, – i matisk episode i byens historie – men bare var tilstede da innbruddet fant sted. De to NS-mennene senere ble medlem av Åsbygda som ellers i landet. Den gang var en liten fotnote i verdenshistorien. Den hadde lagt seg, men hørte at noe var på Germanske SS Norge, var frontkjemper husene enklere bygd og musa fant veien tidligere sjef for Den røde arme bodde ferde. Hjørdis var en handlekraftig 23 år og tilknyttet Rinnanbanden. En annen av inn. Det fantes ikke Glava i veggene som J. Kristiansen Illustrasjon: Kristoffer hos familien Knudsen et års tid etter å ha gammel dame, og stilte seg i sin blå natt- dem var først frontkjemper og fra somme- isolasjon. Rett nok ble det brukt sagflis fått oppholdsstillatelse i Norge. Tillatelsen kjole foran døren til Trotskijs rom slik at ren 1943 deltok han i flere aksjoner mot som isolasjon av og til, men den sank jo ble trukket tilbake. Trotskij ble sendt til nazistene ikke kom inn der, husker Aase den norske motstandsbevegelsen med grad sammen og hjalp lite. Ikke minst er det Mexico, og der ble han myrdet av en av Moe, som tilbringer sine ferier i Grøn- av SS-Oberscharfürer. Han ble i 1948 blitt ordnet renovasjon i våre dager. Som Stalins menn. dokka, Sundvollen. Politiet ble tilkalt av dømt til ti års tvangsarbeid. sagt trodde jeg at museplagen var blitt Trotskijs bevegelser ble fulgt med stor inspektør Wraamann som bodde i samme Trotskij håpet på fred og ro da han kom historie – helt til jeg hørte det krafse inne oppmerksomhet av hans tilhengere rundt huset, og politiet forsøkte å forfølge til Norge. Revolusjonslederen var etter i kjøkkenskapet mitt en kveld. om i verden – og av Sovjetlederne, norske nazistene som hadde fått rasket med seg Lenins død kommet i sterk opposisjon til Mødrene var hjemmeværende den gang kommunister og av norske styringsmakter noen maskinskrevne papirer. Langt utpå Stalin og partidiktaturet, tvangen overfor og tok seg av unger og alle gjøremål i og politi. Trotskij og hans frue Natalia natten fikk lensmann Kjær og politimester fagforeninger og annerledes tenkende, ser- huset uten støvsuger og vaskemaskin. forsøkte på sin side å leve i fred og ro Urbye tak på fem av dem, men arresterte viliteten og underdanigheten og ropet på Mannen var på arbeid hele dagen og kom hos familien Knudsen på Wexhall i dem ikke. straff ved den minste form for kritikk. hjem om kvelden – eller han kunne være Heradsbygda. Stalin deporterte ham og fru Natalia først borte hele uka. Far min var snekker og Norske nazister snuste rundt huset og Sterk diskusjon laftehogger og kom hjem lørdag. foretok telefonavlytting. En kveld da Resultatet ble etter hvert en mengde På lørdager skulle det gjøres ekstra der og slumra våknet musene til liv på loft Trotskij og frue og Knudsen og frue var på avisartikler og kommentarer for og imot Sekretær Jan Frankel, Hjørdis reint, husker jeg. Mor lå på alle fire og og i vegger. De fløy opp og ned og fram og Knudsen, Leo Trotskij og fru Natalia skura golvet med skurekost og grønnsåpe. tilbake og peip. Trolig lekte de eller kanskje Trotskij. Vi unga måtte ut i skogen og hente granbar de sloss. Det kunne være litt uhyggelig og 30 rotter på en natt som ble lagt foran trammen. Vi skulle ha særlig når jeg lå på loftet om sommeren. Jeg Onkel Henrik Engen på Haugerud i nytt og reint bar til å tørke av oss på beina. var redd for å få dem opp i senga. Jeg følte Åsbygda drev slakteri. Der var de plaget Det var ikke noe som het lørdagsfri den meg ikke helt trygg. av rotter. Onkel skjøt en del rotter, men det gang og butikkene stengte i ett–to tida på hjalp lite. Så laget han en rottefelle – lik en lørdagen, så lørdagshandelen måtte være Rotter i utedoen krabbeteine. På ei natt tok han 30 rotter. unnagjort innen den tid. Når far så kom De som har vokst opp i nyere tid vet ikke Så måtte han jo få avlivet dem. Å skyte en Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe hjem og alle sju var på plass, ja da var det hvordan det var å måtte på do i gamle og en var umulig. Det endte med drukning helg. Freden senket seg i huset. dager. Utedoene var oftest plassert i nord- i en stor tønne vann. veggen av et uthus eller innerst inne i en Som nevnt er jo rotteplagen blitt redusert, Ubudne gjester gang eller en låve – uten lys. Når du kom og det er ikke så mange mus i vårt nær- Så satt vi rundt bordet og spiste. Mor hadde inn på «toseter’n» måtte du først se etter at område selv om det nok finnes en del i vil- laget deilig middag og det luktet godt i det ikke var rotter nede i doen. Var det ikke laområdene. På den annen side har teknik- kjøkkenet. Plutselig kunne det bli leven i det, kunne du sette deg noenlunde trygt, ken frembrakt en ny art mus. Den styrer oss huset når en av oss oppdaget ei lita mus men du smalt skohælen i veggen med på mange måter og har hedersplassen i som pilte langs veggen bak komfyren og jevne mellomrom. Det var ikke lenge du mange hjem. Det er «datamusa». Hvor gjemte seg bak vedkassa. Det kunne bli ei kunne sitte helt rolig, for rottene var ikke skadelig den er vet vi ikke noe om ennå. ordentlig huskestue ved sånne anledninger. langt unna, og vi hadde da hørt om folk Vi greide som regel å få has på den lille som hadde blitt bitt i rompa. skapningen, men hvor kom den fra nå? Fra Verst var det om du måtte på do om Forfatteromtale benkeskapet nå igjen, eller fra et åpent kvelden. Da gikk vi unga to og to. Det var Ole Skaug er født i Åsbygda i 1928 og vok- vindu, fra bøtteskapet under trappa til ikke bare rottene vi var redd, men det ste opp der. Etter å ha tatt realskoleeksa- andre etasje? Verst var det når den kom fra hendte at det var ubudne voksne mannfolk men i Hønefoss, begynte han som snekker. kjøkkenbenken hvor det ble oppbevart på låven. Det var mange arbeidsledige Verneplikten utførte han i Tysklandsbriga- spiselige ting – for dette var før kjøle- menn som dro rundt i bygdene i håp om å den. Han flyttet til Oslo blant annet for let- skapets tid. Da var det bare å ta ut alt fra få en jobb. Noen lagde sopelimer eller tere å kunne gå i teatret. Han gikk voksen- benken, finne musehullet og tette det igjen. andre ting som de solgte. De snek seg inn gymnaset på kveldstid og deretter treårig Så var det bare å ta fram musefella, spenne på låver for å overnatte. Jeg husker godt at lærerskole. Han arbeidet som lærer i Oslo til den opp med en bit ost eller flesk som åte. to av småsøsknene mine kom løpende inn han var 65 år gammel. Skaug er ivrig hage- Når det var stille i huset om kvelden – den ene med buksene nede på knærne. dyrker og interessert i historie. Han har eller natta kunne det bli rent ille. Når du lå De hadde hørt lyder fra høylaet. skrevet flere artikler i Heftet Ringerike. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 26

26 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 27 Mus- og rotteplagen i by En fotnote i verdenshistorien og bygd før i tiden Av Bjørn Knoph en ferietur på Sørlandet, foretok nazistene nazistene og Trotskij, – og en straffesak. innbrudd i boligen ved siden av Aase Moe måtte vitne både i byretten i Den russiske revolusjonsleder Leo Trotskij Norderhovhjemmet og stjal noen doku- Oslo og i lagmannsretten i Drammen. Av Ole Skaug som Stalin hadde kastet ut av Sovjet- menter. Et av dem ble sendt videre til det Denne historien vakte naturligvis stor unionen, og Hønefossredaktøren Konrad tyske Gestapo, fortalte en av dem senere. oppmerksomhet. Interesserte vises til Jeg har lenge trodd at vi heldigvis er blitt Knudsen satte Hønefoss på kartet for en Aase Moe fra Rabba, født Andersen, «Verdensrevolusjonen på Hønefoss» av kvitt den mus- og rotteplagen som vi kort tid i 1935–36. Det resulterte i en dra- var venninne av husets datter, Hjørdis, og Yngvar Ustvedt. Vi tar med at en av vokste opp med i de gode gamle dager, – i matisk episode i byens historie – men bare var tilstede da innbruddet fant sted. De to NS-mennene senere ble medlem av Åsbygda som ellers i landet. Den gang var en liten fotnote i verdenshistorien. Den hadde lagt seg, men hørte at noe var på Germanske SS Norge, var frontkjemper husene enklere bygd og musa fant veien tidligere sjef for Den røde arme bodde ferde. Hjørdis var en handlekraftig 23 år og tilknyttet Rinnanbanden. En annen av inn. Det fantes ikke Glava i veggene som J. Kristiansen Illustrasjon: Kristoffer hos familien Knudsen et års tid etter å ha gammel dame, og stilte seg i sin blå natt- dem var først frontkjemper og fra somme- isolasjon. Rett nok ble det brukt sagflis fått oppholdsstillatelse i Norge. Tillatelsen kjole foran døren til Trotskijs rom slik at ren 1943 deltok han i flere aksjoner mot som isolasjon av og til, men den sank jo ble trukket tilbake. Trotskij ble sendt til nazistene ikke kom inn der, husker Aase den norske motstandsbevegelsen med grad sammen og hjalp lite. Ikke minst er det Mexico, og der ble han myrdet av en av Moe, som tilbringer sine ferier i Grøn- av SS-Oberscharfürer. Han ble i 1948 blitt ordnet renovasjon i våre dager. Som Stalins menn. dokka, Sundvollen. Politiet ble tilkalt av dømt til ti års tvangsarbeid. sagt trodde jeg at museplagen var blitt Trotskijs bevegelser ble fulgt med stor inspektør Wraamann som bodde i samme Trotskij håpet på fred og ro da han kom historie – helt til jeg hørte det krafse inne oppmerksomhet av hans tilhengere rundt huset, og politiet forsøkte å forfølge til Norge. Revolusjonslederen var etter i kjøkkenskapet mitt en kveld. om i verden – og av Sovjetlederne, norske nazistene som hadde fått rasket med seg Lenins død kommet i sterk opposisjon til Mødrene var hjemmeværende den gang kommunister og av norske styringsmakter noen maskinskrevne papirer. Langt utpå Stalin og partidiktaturet, tvangen overfor og tok seg av unger og alle gjøremål i og politi. Trotskij og hans frue Natalia natten fikk lensmann Kjær og politimester fagforeninger og annerledes tenkende, ser- huset uten støvsuger og vaskemaskin. forsøkte på sin side å leve i fred og ro Urbye tak på fem av dem, men arresterte viliteten og underdanigheten og ropet på Mannen var på arbeid hele dagen og kom hos familien Knudsen på Wexhall i dem ikke. straff ved den minste form for kritikk. hjem om kvelden – eller han kunne være Heradsbygda. Stalin deporterte ham og fru Natalia først borte hele uka. Far min var snekker og Norske nazister snuste rundt huset og Sterk diskusjon laftehogger og kom hjem lørdag. foretok telefonavlytting. En kveld da Resultatet ble etter hvert en mengde På lørdager skulle det gjøres ekstra der og slumra våknet musene til liv på loft Trotskij og frue og Knudsen og frue var på avisartikler og kommentarer for og imot Sekretær Jan Frankel, Hjørdis reint, husker jeg. Mor lå på alle fire og og i vegger. De fløy opp og ned og fram og Knudsen, Leo Trotskij og fru Natalia skura golvet med skurekost og grønnsåpe. tilbake og peip. Trolig lekte de eller kanskje Trotskij. Vi unga måtte ut i skogen og hente granbar de sloss. Det kunne være litt uhyggelig og 30 rotter på en natt som ble lagt foran trammen. Vi skulle ha særlig når jeg lå på loftet om sommeren. Jeg Onkel Henrik Engen på Haugerud i nytt og reint bar til å tørke av oss på beina. var redd for å få dem opp i senga. Jeg følte Åsbygda drev slakteri. Der var de plaget Det var ikke noe som het lørdagsfri den meg ikke helt trygg. av rotter. Onkel skjøt en del rotter, men det gang og butikkene stengte i ett–to tida på hjalp lite. Så laget han en rottefelle – lik en lørdagen, så lørdagshandelen måtte være Rotter i utedoen krabbeteine. På ei natt tok han 30 rotter. unnagjort innen den tid. Når far så kom De som har vokst opp i nyere tid vet ikke Så måtte han jo få avlivet dem. Å skyte en Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe hjem og alle sju var på plass, ja da var det hvordan det var å måtte på do i gamle og en var umulig. Det endte med drukning helg. Freden senket seg i huset. dager. Utedoene var oftest plassert i nord- i en stor tønne vann. veggen av et uthus eller innerst inne i en Som nevnt er jo rotteplagen blitt redusert, Ubudne gjester gang eller en låve – uten lys. Når du kom og det er ikke så mange mus i vårt nær- Så satt vi rundt bordet og spiste. Mor hadde inn på «toseter’n» måtte du først se etter at område selv om det nok finnes en del i vil- laget deilig middag og det luktet godt i det ikke var rotter nede i doen. Var det ikke laområdene. På den annen side har teknik- kjøkkenet. Plutselig kunne det bli leven i det, kunne du sette deg noenlunde trygt, ken frembrakt en ny art mus. Den styrer oss huset når en av oss oppdaget ei lita mus men du smalt skohælen i veggen med på mange måter og har hedersplassen i som pilte langs veggen bak komfyren og jevne mellomrom. Det var ikke lenge du mange hjem. Det er «datamusa». Hvor gjemte seg bak vedkassa. Det kunne bli ei kunne sitte helt rolig, for rottene var ikke skadelig den er vet vi ikke noe om ennå. ordentlig huskestue ved sånne anledninger. langt unna, og vi hadde da hørt om folk Vi greide som regel å få has på den lille som hadde blitt bitt i rompa. skapningen, men hvor kom den fra nå? Fra Verst var det om du måtte på do om Forfatteromtale benkeskapet nå igjen, eller fra et åpent kvelden. Da gikk vi unga to og to. Det var Ole Skaug er født i Åsbygda i 1928 og vok- vindu, fra bøtteskapet under trappa til ikke bare rottene vi var redd, men det ste opp der. Etter å ha tatt realskoleeksa- andre etasje? Verst var det når den kom fra hendte at det var ubudne voksne mannfolk men i Hønefoss, begynte han som snekker. kjøkkenbenken hvor det ble oppbevart på låven. Det var mange arbeidsledige Verneplikten utførte han i Tysklandsbriga- spiselige ting – for dette var før kjøle- menn som dro rundt i bygdene i håp om å den. Han flyttet til Oslo blant annet for let- skapets tid. Da var det bare å ta ut alt fra få en jobb. Noen lagde sopelimer eller tere å kunne gå i teatret. Han gikk voksen- benken, finne musehullet og tette det igjen. andre ting som de solgte. De snek seg inn gymnaset på kveldstid og deretter treårig Så var det bare å ta fram musefella, spenne på låver for å overnatte. Jeg husker godt at lærerskole. Han arbeidet som lærer i Oslo til den opp med en bit ost eller flesk som åte. to av småsøsknene mine kom løpende inn han var 65 år gammel. Skaug er ivrig hage- Når det var stille i huset om kvelden – den ene med buksene nede på knærne. dyrker og interessert i historie. Han har eller natta kunne det bli rent ille. Når du lå De hadde hørt lyder fra høylaet. skrevet flere artikler i Heftet Ringerike. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 28

28 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 29 Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe

Borgar Knudsen.

til Alma Ata og så til Tyrkia. Fra 1933 bodde de i Frankrike. Moskva beskyldte ham nå for å være skyldig i alt som gikk galt i Sovjet og Trotskij fryktet for at den franske regjering skulle deportere ham. I 1935 søkte han om oppholdstillatelse i Norge, og fikk det på bestemte vilkår om at han ikke skulle drive politisk virksomhet. Da han kom til Norge og fikk slå seg ned hos familien Knudsen, var Trotskij trett og sykelig. Han hvilte mye og gledet seg over å kunne leve fredelig i Herads- bygda. Vi har hørt flere beretninger om at han og fruen var omgjengelige og trivelige Tre gode venner av familien Trotskij. folk. Den tidligere sjef for Den røde arme Fra venstre Hilda Knudsen, Aase Moe hadde tatt mange brutale avgjørelser under og Hjørdis Knudsen. revolusjonen og borgerkrigen og ble derfor beskyldt for å være massemorder, men Foto: Bjørn Knoph nå hvilte han ut i hagen, ruslet rundt og på kaken, fortalte Gunvor Wraamann til spanderte sukkertøy og karameller på ung- undertegnede. Hun og ektemannen bodde ene. Han kunne godt leke litt med dem i det samme huset. også. Han og fruen spaserte en del, og tok Aase Moe forteller at hun ble kjent med gjerne en biltur med Erling Jensrud som Knudsenfamilien da datteren Hjørdis sjåfør. De var på kino i gamle Lokalet trengte hjelp i Kultus. Det var en butikk Ringerike, og der skal de ha sett filmen som solgte gaveartikler, parfyme og bøker «Ti dager som rystet verden». Det var en fra Tiden Forlag. film om oktoberrevolusjonen i Russland i Aase Moe husker at Natalia kom med 1917 da Trotskij spilte en avgjørende iskrem til henne, og hun fikk julegave av rolle. Senere ble han blant mye annet sjef ekteparet. Fru Natalia hadde kjøpt et skjerf for Den røde arme og utenriksminister. til en ung dame med blå øyne, sa hun. Hun Aase Moe. Etter Lenins død tok han avstand fra sys- husker ellers at hun holdt Trotskij i hånden temet han hadde vært med å skape og fra da de gikk rundt juletreet. Den tidligere staliniseringen av Sovjetunionen. Men revolusjonsleder var bare blid og hyggelig. et par bøker. Det kom en rekke personer nødvendigheten av en verdensrevolusjon Natalia var vanskelig å snakke med da hun av forskjellige nasjonaliteter på besøk, og trodde han på og kjempet han for. Han har talte bare russisk og fransk. Leo Trotskij det ble lagt merke til at det lusket noen den dag i dag fortsatt tilhengere rundt om talte et meget tydelig tysk. omkring også. Norske nazister hadde i verden. koblet seg til telefonen nede i Veienmarka Telefonavlytting og avlyttet Trotskij. Så fulgte innbruddet Leve den 4. internasjonale Wraamann og frue ble etter hvert klar og rettssaken, og Moskvaprosessen kom Sommeren 1935 var lang og solrik og innover hvilke berømthet de bodde sammen som et sjokk. Stalin arresterte og anklaget bød til kaffedrikking utendørs. Utpå høs- med. I de gode perioder Trotskij hadde, en rekke fremtredende Sovjetledere, og de ten 1935 hadde Trotskij fødselsdag, og da sto han opp grytidlig om morgenen. Han ble det servert en stor bløtkake fra baker- hadde sekretærer og dikterte artikler til mester Ludvig Kvernberg i Hønefoss. verdenspressen på fransk og tysk med Leo Trotskij, fotografert på gården «Lenge leve den 4. internasjonale» sto det myndig stemme. Han arbeidet også med Wexhall i Heradsbygda. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 28

28 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 29 Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe

Borgar Knudsen. til Alma Ata og så til Tyrkia. Fra 1933 bodde de i Frankrike. Moskva beskyldte ham nå for å være skyldig i alt som gikk galt i Sovjet og Trotskij fryktet for at den franske regjering skulle deportere ham. I 1935 søkte han om oppholdstillatelse i Norge, og fikk det på bestemte vilkår om at han ikke skulle drive politisk virksomhet. Da han kom til Norge og fikk slå seg ned hos familien Knudsen, var Trotskij trett og sykelig. Han hvilte mye og gledet seg over å kunne leve fredelig i Herads- bygda. Vi har hørt flere beretninger om at han og fruen var omgjengelige og trivelige Tre gode venner av familien Trotskij. folk. Den tidligere sjef for Den røde arme Fra venstre Hilda Knudsen, Aase Moe hadde tatt mange brutale avgjørelser under og Hjørdis Knudsen. revolusjonen og borgerkrigen og ble derfor beskyldt for å være massemorder, men Foto: Bjørn Knoph nå hvilte han ut i hagen, ruslet rundt og på kaken, fortalte Gunvor Wraamann til spanderte sukkertøy og karameller på ung- undertegnede. Hun og ektemannen bodde ene. Han kunne godt leke litt med dem i det samme huset. også. Han og fruen spaserte en del, og tok Aase Moe forteller at hun ble kjent med gjerne en biltur med Erling Jensrud som Knudsenfamilien da datteren Hjørdis sjåfør. De var på kino i gamle Lokalet trengte hjelp i Kultus. Det var en butikk Ringerike, og der skal de ha sett filmen som solgte gaveartikler, parfyme og bøker «Ti dager som rystet verden». Det var en fra Tiden Forlag. film om oktoberrevolusjonen i Russland i Aase Moe husker at Natalia kom med 1917 da Trotskij spilte en avgjørende iskrem til henne, og hun fikk julegave av rolle. Senere ble han blant mye annet sjef ekteparet. Fru Natalia hadde kjøpt et skjerf for Den røde arme og utenriksminister. til en ung dame med blå øyne, sa hun. Hun Aase Moe. Etter Lenins død tok han avstand fra sys- husker ellers at hun holdt Trotskij i hånden temet han hadde vært med å skape og fra da de gikk rundt juletreet. Den tidligere staliniseringen av Sovjetunionen. Men revolusjonsleder var bare blid og hyggelig. et par bøker. Det kom en rekke personer nødvendigheten av en verdensrevolusjon Natalia var vanskelig å snakke med da hun av forskjellige nasjonaliteter på besøk, og trodde han på og kjempet han for. Han har talte bare russisk og fransk. Leo Trotskij det ble lagt merke til at det lusket noen den dag i dag fortsatt tilhengere rundt om talte et meget tydelig tysk. omkring også. Norske nazister hadde i verden. koblet seg til telefonen nede i Veienmarka Telefonavlytting og avlyttet Trotskij. Så fulgte innbruddet Leve den 4. internasjonale Wraamann og frue ble etter hvert klar og rettssaken, og Moskvaprosessen kom Sommeren 1935 var lang og solrik og innover hvilke berømthet de bodde sammen som et sjokk. Stalin arresterte og anklaget bød til kaffedrikking utendørs. Utpå høs- med. I de gode perioder Trotskij hadde, en rekke fremtredende Sovjetledere, og de ten 1935 hadde Trotskij fødselsdag, og da sto han opp grytidlig om morgenen. Han ble det servert en stor bløtkake fra baker- hadde sekretærer og dikterte artikler til mester Ludvig Kvernberg i Hønefoss. verdenspressen på fransk og tysk med Leo Trotskij, fotografert på gården «Lenge leve den 4. internasjonale» sto det myndig stemme. Han arbeidet også med Wexhall i Heradsbygda. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 30

30 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 31

for generalsekretær Trygve Lie – som faren hennes hadde hatt et kraftig oppgjør med da Trotskij ble utvist fra Norge. Hjørdis Møte med Anders Frog Knudsen og hennes mann ble boende i USA, men var på besøk i Norge flere gang- Det må ha vært seinsommer'n oppunder berga. Der får vi se det lure Da dom ikke fant det igjen sjøl, gikk gutta er. Arne B. Holt var bror til maleren Kai i 1978, bror min kjører en beige smilet hass Anders der'n kommer bort te' te' bestefar sin. Gutta måtte tegne opp, og

Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe Fjelds kone og familiene hadde hyggelig Saab 66, og vi har tatt med oss oss. «Han vil visst itte», sier'n Anders. med kobberpinner og kvistekløft fant'n omgang. Hjørdis og mannen var i Norge en fiskestenger. Turen går til Han har nok iakttatt oss ei god stønn uten bestefar målebandet med en gang. periode for å ta seg av hennes mor Hilda. Norderhov kirke, men vi tar at vi har merka'n. Odd er en jeg kjenner som fikk oppleve De flyttet tilbake til USA etter hennes død. av til venstre i krysset ved «Di får prøve noen kast der, je veit det en annen del av evna hass Anders. Han Hilda og Konrad Knudsen er begravet i Kirkevoll. Veien går gjennom ska stå en sværing der borti.» Anders forteller'n Anders brukte ønskekvist og Hønefoss. På gravstenen står også navnet en solmoden åker og fortsetter peker sjølsikkert dit'n vil vi ska kaste. Bror benytta seg av ei vannåre som gikk under til Borgar som ble skutt ned over Holland i en stigning. Vi kjører i min får te' en fulltreffer akkurat der'n huset. En gang var’n Odd og en kamerat i februar 1945. retning Frok som ligger overfor Anders har pekt og begynner å sveive inn. på besøk. Kameraten hadde klaga over Under besøk i Hønefoss var Hjørdis ælvelona Juvern. Kort etter nøkker'e i stanga og bror min smerter i hofta. Anders hadde bedt om å få Journalist Leif Berg og Leo Trotskij. innom Fremtidens avdelingskontor, og drar inn en åbbår på nærmere kilo'n. to lommetørkler ta'n. Han hadde bare et, undertegnede husker henne som en flott Det blei mange fisketurer på meg og'n så'n Anders fant et sjøl. Så stelte'n seg på på sin side forklarte at Trotskij og hans dame, verdensvant og i stand til å beherske Av Elling Lien Torbjørn etter denna. Vi fikk ikke fisk hver den plassen i stua der vannåra gikk under sønn Sergei Lvovitsj Sedov, hadde plan- han myrdet av en av Stalins agenter. I et enhver situasjon på en elskverdig måte. gang, men når 'n Anders var heme og vi huset. Han holdt løselig et tørkle i hver lagt terrorhandlinger og ønsket å myrde lite museum opprettet til hans ære henger Hun døde i 1978. Like etter vi har passert gårdstunet på huska å spørre'n om å vi sku fiske hen, hand. Litt forbausa vart nok kara når dom Stalin. Rettssaken endte med 16 døds- det et bilde fra Ringerike. Hjørdis Knudsen fikk en sønn, Arve, og Frok, deler veien seg. Saaben virvler opp fikk vi fisk. fikk se at henda på'n Anders blei blå der'n dommer. Trotskijs sønn forsvant og en av han fikk tre døtre. En av dem, Ingeborg ei støvsky etter seg, der vi kjører til høyre Når vi stakk innom, sa'n at’n venta oss sto og at dom vart varme. Kameraten sku hans sekretærer under Norgesoppholdet, Forsvant under krigen i Spania Holt, oppholdt seg en tid i Norge og har i krysset. Etter en par hundre meter stop- og sto ofte fullt påkledd klar te å bli med så putte et lommetørkle i hver av fram- Walter Heinz Epe, ble skutt i Sovjet- Hjørdis Knudsen og Trotskijs sekretær bekostet stell av familien Knudsens grav i per vi foran et gammalt stabbur med et oss ut. lommene sine. unionen i 1942. Hans norske kone, Erwin Wolf som var tsjekkisk jøde, dro til Hønefoss. Hun er bosatt i Maryland uten- nyere tregult hus te' høyre. Anders Frog var farfar te Nils Ivar Frog Kara lo nok litt av hele greia, når dom Synnøve, døde i fengselet. Skjebnen til Barcelona i Spania under borgerkrigen. for Washington DC. Bror min ser på meg og sier: «Du får som i dag har tatt over gardsbruket. Nils satt seg i bilen og kjørte sørover. Men da deres lille barn, Ivar Rosendal Epe, er Wolf var korrespondent for en engelsk spørre'n Anders, om n' kan væra så snill å Ivar har fortelt meg om farfarens spesielle dom var kommen te Sylling, kjenner ukjent, heter det i arkivmateriale gjengitt i avis. En dag fikk han en telefonhenven- Kilder: låne oss båten du'a.» evner: At'n hjalp folk og lindra smerter og kameraten varmen bre seg fra lomme- Aftenposten i 1996. Sekretær Erwin Wolf delse, forlot hotellet de bodde i – og kom Ustvedt, Y.: Verdensrevolusjonen på Jeg løsner sikkerhetsbeltet, går ut av at han også fant igjen ting som folk hadde tørklene og oppover i hoftene. møtte også sin skjebne. aldri tilbake. Hjørdis Knudsen forsøkte Hønefoss. Gyldendal Forlag. 1974 bilen og rusler bort til smijernstrappa mista. Anders Frog fant også sjukdom hos folk I en senere prosess i Moskva forklarte iherdig å finne ut av hvor det var blitt av Samtaler med Aase Moe og Gunvor foran døra hass Anders. Jeg går opp og Det at han fant igjen ting, har jeg sjøl bare ved hjelp av enkle tegninger som en av de tiltalte at han hadde landet med et ham. Hun lyktes ikke, men det er neppe Wraamann banker på. Det tar litt tid, så går døra for- fått oppleve. slektninger strøyk handa si over. Han lite fly nær Ringkollen og konferert med noen tvil om at det var Stalins agenter som siktig opp. Foran meg står en busserull- På en av tura je og far min lufta strøyk hjertehanda (venstehanda) si over Trotskij i en hytte ved Ringkollen! Under hadde tatt ham. En annen av Trotskijs kledt mann med et lunt smil om munnen. bikkjene i Froksmoen, kom far min på at samma arket. På den måten fant'n ut hvor denne prosessen ble det hevdet at Trotskij sekretærer som var på gjennomreise ble Forfatteromtale Han bærer ei blå alpelue og røyker krok- han ikke kunne finne igjen klokka si. Han sjukdommen satt, sjøl om folka ikke var samarbeidet med makthaverne i Tyskland arrestert i Sovjet og henrettet. Bjørn Knoph er født på Nordstrand i Oslo pipe. «Hei, Jeg lurte på om je og bror min bestemte seg for å gå innom'n Anders for der. Nils Ivar fortelte meg at etter at beste- for å styrte Sovjetregjeringen. Hjørdis Knudsen vendte hjem til Norge (1928). Han startet sin journalistiske løpe- kunne fått låne båten, jeg?» «Jaså, det er å se om det var hjelp å få der. faren var død, fant han ei kiste med nær Innbruddet på Wexhall, presset fra fra Barcelona. Under krigshandlingene i bane i Dagningen, Lillehammer. Han flyttet nå di kommer». Det var som om han vis- Det første'n Anders sier når'n møter oss 500 takkebrev på stabburet. I mange av Sovjet, nazistenes agitasjon og til dels bor- 1940 traff hun i Gudbrandsdalen viten- til Hønefoss i 1957 og arbeidet på ste at vi kom uten at vi hadde kontakta'n i døra er: «Jeg tenkte meg nok det var di breva lå det penger som Anders ikke gerlige avisers motvilje mot Trotskij, gjor- skapsmannen Arne B. Holt som hun ble Fremtidens avdelingskontor. De siste 15 på forhånd. «Ja dom kan låne båten, for som kom». hadde rørt. de den norske regjering urolig. Stortings- gift med, forteller Aase Moe. Høsten 1940 arbeidsårene var han ansatt i Ringerikes dom låser'n etter seg og behandler'n pent», Med andre ord, han venta oss. Vi blir valget nærmet seg, og ifølge Haakon Lie dro familien Knudsen til Sverige og reiste Blad. Han har vært bidragsyter til Heftet fikk vi seinere høre av andre at'n hadde bedt inn i stua og setter oss. Han finner betydde det også noe at sildefiskerne på videre via Sovjetunionen og Tyrkia til Ringerike i en årrekke og har representert sagt om oss. fram ei trekløft og et papir. Papiret krølle- Vestlandet fryktet for eksporten til Amerika. Der foretok stortingsmann og Ringerike Historielag i heftets redaksjon Han gir meg båtnøkker'n som er festa te' r'n sammen i henda for så å rette det ut Sovjetunionen. Resultatet ble kort fortalt redaktør Konrad Knudsen en lang fore- siden 1993. I 2004 ble han redaktør av ei lærreim og er knyti sånn at je kan hen- igjen. Så ber'n far min om å stryke handa at Trotskij og frue ble satt under politibe- dragsreise tvers over Canada for å tale Heftet Ringerike. ge'n rundt halsen. Jeg tusler bortatt te' bror si over arket. Når det er gjort, så tar'n en voktning for senere å bli internert i Norges sak. Senere ble han ansatt ved min som venter i bilen. Vi drar videre mot blyant og skisser opp hjemmet vårt inn- Hurum. Yngvar Ustvedt siterer en stor- Statsrevisjonens kontor i New York. Etter Juvern så langt det går an å kjøre, tar med vendig. Alle dører, møbler og annet inven- tingsrepresentant og karakteriserer det krigen fortsatte han som Stortings- oss stengene og går den sandete stien ned tar blir tatt med, og alt stemmer korrekt som Norges første konsentrasjonsleir. representant. Han døde i 1959 under et te' Juvern. Torbjørn forteller historier om i forhold til plasseringa. Enda han aldri Gunvor Wraamann husket avskjeden fra opphold på sommerstedet på Veme. barndomskamerater, om'n Kjell og'n har satt beina sine i huset. «Det ligger ei Wexhall. Hun hadde plukket en bukett Hjørdis Knudsens ektemann Arne B. Svein, der vi står og knyter på sluk og klokke her oppå, Sigmund, men jeg veit erterblomster og ga den til fru Trotskij. Da Holt ble offiser og underviste i Little spinner. Jeg løfter beina med jamne ikke om'a er di». Han merker av på arket kom det en politimann og undersøkte Norway i Canada hvor det norske flyvåpen mellomrom, det er bra med maur her. En med blyanten.

buketten. Ekteparet tuslet ut av gårdsplas- utdannet flygere og bakkemannskap. En av Foto: Privat/Utlånt av Aase Moe sval vind rusker i panneluggen, da første Etter vi har prata ei stønn, går vi hematt Forfatteromtale sen. Trotskij snudde seg, holdt en peke- de som ble utdannet der var Hilda og kastet mitt når ut mot sivkanten med bikkjene og ser etter der'n Anders sa Elling M. Lien er født på Ringerike (1968) finger i været og sa: – Es wirt über uns Konrad Knudsens sønn Borgar. Da kron- «Jeg dømmer det er dårlig bett i dag, jeg at det lå ei klokke. Ganske riktig, under og bor i barndomshjemmet i Nordre Ring- gelogen – de lyver om oss – det skal De prinsesse Märtha kom på besøk en gang, Elling», sier'n Torbjørn, som står i båten duken ligger det ei klokke, men som'n åsen. Han er meget litterært interessert og ikke tro på. I 1936 ble de to utvist og sendt var Hjørdis vertinne. Etter krigen ble hun og myser mot sommersola. Vi holder nøye Anders og var inne på, var den ikke far skriver dikt på eget forlag. Forestillingen ut av landet under oppsyn av den senere ansatt i De forente nasjoner og arbeidet da aue med stangtuppa, mens vi sveiver inn- min si. «Blant borgerlig trygghet og tilfeldig sex» beryktede nazistiske politiminister under att snøret. Nils Ivar fortelte meg at en gang han og bygger på boka med samme tittel utgitt i krigen – Jonas Lie. Vi har vel stått en par timer eller mer. broren leika utpå jordet med et måleband 2004. Han har bidratt med en artikkel i Trotskij fikk opphold i Mexico. Der ble Erwin Wolf. Da vi blir var en skikkelse te' høyre for oss som dom gravde ned og ikke fant igjen. Heftet Ringerike også i 2003. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 30

30 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 31 for generalsekretær Trygve Lie – som faren hennes hadde hatt et kraftig oppgjør med da Trotskij ble utvist fra Norge. Hjørdis Møte med Anders Frog Knudsen og hennes mann ble boende i USA, men var på besøk i Norge flere gang- Det må ha vært seinsommer'n oppunder berga. Der får vi se det lure Da dom ikke fant det igjen sjøl, gikk gutta er. Arne B. Holt var bror til maleren Kai i 1978, bror min kjører en beige smilet hass Anders der'n kommer bort te' te' bestefar sin. Gutta måtte tegne opp, og

32 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 33 Skrømt i Ådalsskauen

Av Elling Kristian Hansen bergvegger på begge sider. Jeg trengte en Jeg fortsatte turen min. Klokka ett sto Illustrasjon: Otto Solli pust etter de bratte bakkene, så jeg stanset. jeg ved hytta. Jeg gjorde opp i feleovnen, Det er ikke mange som har levd så nær opp Jeg tok av meg sekken, satte meg på en tok meg en kaffekopp og ei brødskive, og til naturen som de gamle skogarbeiderne. gammel stubbe ved den ene bergveggen og etterpå la jeg meg på brisken for å få noen Livet i de gamle skogshyttene uke etter uke fikk varme på pipa. Det var ikke mørkere timers søvn. Jeg tenkte på at navnet mitt – høst, vinter og vår, gjorde at de ble vare enn at jeg kunne ha lest en avis. Det er all- ble ropt så tydelig i ville skauen, men til som skogens dyr. De tok varsler av vær og tid lysere oppe på fjellet enn nede i bygda. slutt sovnet jeg fra hele greia. vind og kunne forutsi været like godt som nåtidens meteorologer – og kanskje bedre Skogsnerten Kveldsvart somme tider. At det eksisterte hulder og Da jeg reiste meg for å gå videre ble Det er andre ting som ikke er så lett å for- nisser godtok de som en naturlig ting. navnet mitt ropt klart og tydelig fra den klare. Det var enkelte steder ved skogs- Det falt dem sjelden inn å undersøke det andre bergveggen. Jeg kan ikke si annet hyttene – ja enkelte steder i bygda også – de så eller hørte. Derfor ble mye av det de enn at jeg kvakk dyktig med det samme. hvor det var «kveldsvart» som det kalles. så eller hørte ikke så mye å feste lit til. Ja, jeg syntes det var litt nifst – langt inne Det vil si at det måtte ikke forekomme noe Men likevel, etter et langt liv i skauen kan på skauen, midt på natta. Folk kunne det jo utidig uro som vedhogst eller annet arbeid jeg nok si at det finnes ting mellom him- ikke være, og forresten var det kvinnfolks- som det fulgte noe bråk med om kvelden. mel og jord som ikke kan forklares. Jeg mål som ropte. Det var heller ikke bra med høyrøstet prat. har bestandig undersøkt det jeg har sett Skogsnerten, tenkte jeg, Det var alltid Når sånt forekom, «høgg det oppatt» som eller hørt, og i de fleste tilfelle har jeg fun- skogsnerten som ropte slik, sa folk. Skog- det het. Da hørte man at det ble kløvd ved net en naturlig forklaring. Men enkelte snerten er en slektning av huldra. Hun er så flisene føyk ute på stabben. Så man ut, ting har jeg måttet gi opp som uforklarlig. vakker og som regel blåkledd og har moro så var det ikke noe å se. Noen steder var det I det samme kom det et kraftig slag i Hørselsbedrag eller synsbedrag, kan en si. av å gjøre skøyerstreker med tømmer- dunking i vegga eller dørene gikk opp av døra… Men når flere hører og ser det samme hoggera. seg sjøl. Så man ut så var det ikke noe å se. Nå begynner det, sa Erik. De to andre Så var det en kveld vi dreiv på ganske samtidig, da må det være noe i det. Det skulle for øvrig hende mer på denne Jeg veit om flere steder der slikt fore- for opp og skulle ut for å se. I det samme lenge og det begynte å mørkne. Jeg ropte Ofte kunne en høre navnet sitt bli ropt i turen, om ikke noe overnaturlig. En ti kom, men det er blitt mindre av det i kom det et kraftig slag i døra, omtrent som bort til Olaf og spurte om vi skulle ta kvel- I dag i romfartens og atombombens skogen. Det har hendt meg flere ganger og minutter etter at jeg hadde hørt dette ropet, seinere tid. En kar jeg kjente godt, la meg av en øksehammer. Kroken spratt av døra den. – Jo, bare je blir ferdig med denna tidsalder finnes det ingen som er overvar vel helst hørselsbedrag. Men det var en kom jeg til ei myr der stien gikk beint kalle han Erik, kunne fortelle om ei hytte som fløy opp på vid vegg. Det sto en foss stokken, svarte han. Jeg ruslet dit hvor vi troiske. Alt skal forklares eller bortgang jeg hørte det særlig godt. Det var en over. Det var nå på det mørkeste på natta, der det var slik. Erik var en stø, pålitelig med snø inn i rommet og la seg over hele pleide å hvile om dagen og satte meg på en forklares. Men jeg lurer på om det ikke søndagskveld, Jeg var på tur over åsen men da jeg kom til denne myra syntes jeg og fåmælt kar, jeg tviler ikke et øyeblikk gulvet. Det var ikke fritt for at de to karene stokk. Olaf kom og satte seg han også, og henger igjen litt, selv om ingen vil være med en nistebør. Vanligvis brukte jeg ikke det lå et lysskjær over den. – Skal det nå på at han hadde opplevd det han fortalte. ble litt bleike rundt nebbet, men de gikk ut vi satt og regnet ut hvor mye vi hadde tjent ved det. Folk tror fullt og fast på maskoter, å starte før om mandags morgen, men det bli mer rart på denne turen, tenkte jeg. Da Han og to mann til hadde påtatt seg for å se om det skulle være spor etter folk, om dagen. Mens vi satt slik, hørte vi plut- lykkestjerner, amuletter og slikt. Jeg hadde vært kvelende varmt i flere dager så jeg kom fram til myra så jeg hva det var. noe tømmerhogst langt inne på åsen. Det men det fantes jo ikke. selig at en begynne å felle på en buske på kunne fortelle utallige historier om ting jeg mente det måtte være bedre å gå om Det var hundrevis av St.Hansormer som lå var seinhøstes og det var kommet en 5 – 6 Erik som hadde ligget på hjellen hele den andre sia av ei lita myrstripe nær ved. som ikke kan forklares, men jeg har holdt natta. tett i tett over hele myra. Det er hunnene tommer snø. De kom fram til hytta om kvel- tida sa at «nå trur je det er best at vi høg- Det kom en fem, seks kvasse hugg, så et meg til det jeg sjøl har opplevd. Det var nokså langt å gå så jeg startet fra som lyser. De er vingeløse, sitter på bak- den og skulle innrette seg der. Det var alt ger den veden vi trenger før det blir lite opphold og en fem, seks hugg igjen, bygda ved titiden om kvelden og mente å ken og har en selvlysende bakpart med et dyktig skumt. Noen vedpinner fantes i hytta mørkt». Slik ble det, og de hørte ikke noe og så stupte buska. Vi hørte på braket at være fremme ved ett-tiden. Det var midt- gulgrønt fosforiserende lys. Det er for å så de fikk kokt seg en kaffedråpe og ordnet mer mens de holdt til der. det måtte være ei furu, og den kunne ikke sommer, et par dager etter St.Hans og lyst tilkalle hannene som har vinger og flyr i seg sengeplasser. Da de var ferdig med dette være liten heller. Vi hørte at kvistene slo Forfatteromtale hele natta. Klokka tolv var jeg oppe på lufta. Jeg plukket opp et av disse insektene måtte de hogge ved. De trengte en lunk i Ingen forklaring mot den tæla bakken. Elling Kristian Hansen (1899–1982) var født åsen. Her oppe på åsryggen gikk vegen og holdt det i handa. Det lyste så sterkt at koia til de skulle legge seg, og såpass at de En annen gang var jeg og en kamerat ute i Ådal og bodde og arbeidet der meste- gjennom ei slags fjellkløft. Den kunne vel det lyste opp hele handa, og i neste øye- fikk kokt seg kaffe neste morgen. for noe jeg ikke har funnet noen forklaring – Hå var detta? parten av sitt liv. Han ble med faren, Hans være en ti – femten meter brei med bratte blikk slo en hann seg ned på den. på. Vi hadde tatt på oss å hogge et stykke – Men hå var detta, sa vi begge samtidig og Martinsen, i skogen som 12-åring. Etter Snøen fosset inn der det sto igjen mye gammel blink, og så på hverandre. Tenk å felle ei stor furu med konfirmasjonen var han melkekjører på Det sto et par vedkubber oppreist ved veg- ellers mye små og stygg skog. Bestyreren fem , seks hugg. «Detta var ikke folk», sa Kihle gård utenfor Hønefoss. I 1917 begynte gen. Det var blitt så mørkt at en måtte stå hadde lovt oss 40 øre mer på tylta hvis vi Olaf og jeg var enig. Vi ble enige om å se på han på 2. divisjons infanteri – og underoffi- og lyse med flatbrennerlampa mens de tok på oss dette stykket. Prisen ellers var den andre siden av myra og stiltret oss forsik- serskole og ble uteksaminert høsten 1920. andre to hogg og kløvde. Erik som visste 2.20 sams for tylta, så dette hørtes jo ut til tig over myra. På den andre siden var det en Etter plikttjenesten arbeidet han som fast- at det var «kveldsvart» ved denne hytta å være svære greier. rabbe med ganske grov furu, nokså glissen lønnet sersjant i Jegerkorpset i tre år.

Illustrasjon: Otto Solli ymtet frampå om at det kunne bli urolig Jeg var bare 16 år den gangen, og kamera- forresten, men vi kunne ikke se noe tre som Lønnen var imidlertid dårlig, og han reiste etterpå, men de to andre bare blåste av ten min, Olaf hette han, var et år eldre. Vi lå overende. Vi snudde og tok veien tilbake til hjem til Ådal og arbeidet som tømmerhog- slikt tøys. De bar inn veden, la i ovnen og holdt til på Ringsetra på vestsiden av Sam- setra og var ikke så høye i hatten. Vi var ikke ger. Den siste tiden arbeidet han på la seg. Men de hadde ikke ligget lenge før sjøen. Her skulle det ha vært rent forskrek- så gamle kara, men hadde hørt tilstrekkelig Flaskerud gård. Han var med i Heimevernet de fikk høre at noen begynte å kløyve ved kelig med hulder, nisser og andre ting, ble om alt det en kunne komme ut for i skauen. og ble nestkommanderende i HV-området ute på hoggestabben. det sagt. Vi var ikke redde for å ligge der alei- Hva kunne det være for slags vesen som felte med løytnants grad. Som pensjonist begynne, men vi ville jo gjerne bli ferdige og digre busker i nattskumringen? Neste dag var te han å skrive om livet i bygda i gamle komme dit der de andre kara var. Vi dreiv på det første vi gjorde å se om det kunne være dager. Odd Solstad har renskrevet histori- Da jeg skulle reise meg for å gå videre, alt vi orket, og det ble seine kvelder. Det spor etter den mystiske hoggeren, men det ene slik at de kan bli tatt vare på for etter- ble navnet mitt ropt klart fra den andre hendte ofte at vi tente på en gammel tyri- fantes ikke noe å se. Vi ble forlikte om at det tiden. Heftet Ringerike har gjengitt et par bergveggen. stubbe og hogg en stokk eller to i lyset av den. var best ikke å drive på så seint om kvelden. av Hansens historier i tidligere år. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 32

32 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 33 Skrømt i Ådalsskauen

34 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 35 Fiske i Steinsfjorden

mer for hobbyfiskere. Nå er det bevitne når de setter fiskeredskapen fast Foto: Otto Frydenlund enklere å skaffe seg maten på i skrotet. supermarkedet og pengene til å handle for er det også lettere De enkelte fiskeslag å få tak i. Unntaket er krepse- Salige fogd Wiel som i 1743 sendte sin fisket som har blitt en svært beskrivelse over Ringerike og Hallingdal populær aktivitet, og ikke for- til Kanselliet i København, har beskrevet glemme «gjeddefestivalen». fiskeslagene i Steinsfjorden som følger (Side 129 i P. T. Norheims bok: Fogd Wiels beskrivelse). Av Otto Frydenlund Fiskene i denne eller disse fjorde ere: Brasen, de fedeste og bedste man veed af Sett ut garna på «Dauhølsettet», var rådet nær omkring, Øred, Siik, Abor, Røje, jeg fikk av naboen en gang jeg ikke ville Gjedder, Karudser, Kolmun, Krøkler, ro langt, men var interessert i fersk Gaarkimer og Sløje. sik. «Dauhølsettet,» som ligger utenfor På side 248 i Norheims bok nevner Wiel «Solstrand», hadde navnet etter en gammel ytterligere fiskeslag: Foreller, Steenbid og fisker som hadde bodd i ei stue der Anders Negenogen. Burud bygget hus i 1930-årene. Gamle Abbor er den mest kjente fisken for Anders var svært hørselsvekket, derav fikk hobbyfiskere her i fjorden. Storfangst kan han tilnavnet «Dauhøl-Anders». en få om våren i gytetida når en bruker Vennerlaks på garn i Steinsfjorden. Det er naturlig at det ble satt navn på de teiner med granbar i. Ellers er det nå for plassene i fjorden hvor fiskerne mente det var størst sjanser for fangst. Det var grun- Brasen er lei å få ut av garnet. nene, vikene og merker inne på land som gav navnene på fiskeplassene. Kartet på neste side over Steinsfjorden viser en del av disse plassene og landmerkene. Det

kan være flere, men dette er de jeg kjenner Foto: Otto Frydenlund til i indre delen av fjorden.. Utenfor Elvika/Herøya har Terje Steinsæther vært kjentmann og satt navnene på kartet. På stranda langs Skjørvoldsåsen er det en plass som kalles «Vadrette». Det er meg fortalt at der ble det dratt «vad», som var en form for «not». Den ble dratt etter bunnen opp mot land. Derav navnet på plassen. Like syd er det en bratt fjellfor- masjon i vannkanten som kalles «Åmmen», (det vil si ovnen). Her har det gjennom tidene vært plass til ildsted for fiskerne, og vel også for tømmerfløyterne. Som en ser av kartet så er ikke Steins- fjorden særlig dyp. Bunnkotene viser ca. 19 m på det dypeste innenfor Herøya. Ut i mot Sundvollen går det ned til ca. 23 m. Den grunne fjorden resulterer i forurensning, og skiftet av vann tar lang tid, da tilsiget fra bekkene ikke gir så mye nytt vann. Spesielt ved Steinsfjorden er at det er fritt fiske for alle da fjorden blir betraktet som allmenningsvann. Når det gjelder krepsinga, må en registrere seg gjennom Dybdekart for Steinsfjorden med navn på fiskeplasser, grunner og øyer. fiskeforeningen for å få tillatelse til krepse- fiske. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 34

34 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 35 Fiske i Steinsfjorden

Så lenge det har bodd folk ved Det kan ikke nektes for at fjorden fra Steinsfjorden, har fjordfisket gammelt av ofte ble benyttet som en form vært en spesiell attåtnæring. I for søppelkasse. Mye rart ligger plassert vår tid er dette blitt en aktivitet på fjordbunnen. Noe som fiskerne kan Kartet er komponert av Otto Frydenlund mer for hobbyfiskere. Nå er det bevitne når de setter fiskeredskapen fast Foto: Otto Frydenlund enklere å skaffe seg maten på i skrotet. supermarkedet og pengene til å handle for er det også lettere De enkelte fiskeslag å få tak i. Unntaket er krepse- Salige fogd Wiel som i 1743 sendte sin fisket som har blitt en svært beskrivelse over Ringerike og Hallingdal populær aktivitet, og ikke for- til Kanselliet i København, har beskrevet glemme «gjeddefestivalen». fiskeslagene i Steinsfjorden som følger (Side 129 i P. T. Norheims bok: Fogd Wiels beskrivelse). Av Otto Frydenlund Fiskene i denne eller disse fjorde ere: Brasen, de fedeste og bedste man veed af Sett ut garna på «Dauhølsettet», var rådet nær omkring, Øred, Siik, Abor, Røje, jeg fikk av naboen en gang jeg ikke ville Gjedder, Karudser, Kolmun, Krøkler, ro langt, men var interessert i fersk Gaarkimer og Sløje. sik. «Dauhølsettet,» som ligger utenfor På side 248 i Norheims bok nevner Wiel «Solstrand», hadde navnet etter en gammel ytterligere fiskeslag: Foreller, Steenbid og fisker som hadde bodd i ei stue der Anders Negenogen. Burud bygget hus i 1930-årene. Gamle Abbor er den mest kjente fisken for Anders var svært hørselsvekket, derav fikk hobbyfiskere her i fjorden. Storfangst kan han tilnavnet «Dauhøl-Anders». en få om våren i gytetida når en bruker Vennerlaks på garn i Steinsfjorden. Det er naturlig at det ble satt navn på de teiner med granbar i. Ellers er det nå for plassene i fjorden hvor fiskerne mente det var størst sjanser for fangst. Det var grun- Brasen er lei å få ut av garnet. nene, vikene og merker inne på land som gav navnene på fiskeplassene. Kartet på neste side over Steinsfjorden viser en del av disse plassene og landmerkene. Det

36 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 37

tida lett å få store mengder abbor på garn. Abbor tatt på garn. I munnen har den Det er ikke så mange som fisker nå for en halvslukt gjedde. tida, og fiskemengden øker i fjorden. Mange mener abbor er den beste fisken,

mens andre ikke kan fordra alle beina som Foto: Otto Frydenlund av fisken for å få den holdbar. Det er to det fordres litt øvelse i å fjerne når fisken former for behandling: Varmrøyking og kommer på tallerkenen. Populært navn på kaldrøyking. En røykekanal i en skråbak- abbor er skomakerlaks. ke med en kasse på toppen og ildsted nede «Lystring», maleri av Adolf Tidemand «Lystring», Sik ble tidligere ofte brukt til festmål- i bunn gir en god kaldrøkt fisk. Tørking av tider. Det er fisk av laksestammen og fisken, særlig gjedda, er også en måte til smaker bra når den er godt krydret. Den å oppbevare fisken på. En må bare passe har gytetida sent på høsten, og vil legge på å beskytte fisken mot fluer og andre rogna inne på grunnene eller oppe i skapninger som kan skade den. elvene. Sik og abbor var den fisken her Om vinteren hadde vi kjøleskap ute i bygda som ble fisket og solgt for eksem- i snøen. Da kunne fisken oppbevares i lang pel i Hønefoss i tidligere tider. Det het seg Lystring. Tyrivarme i kurven foran. Slik det ble brukt i gamle dager. tid. Legger en fisk ned i fryseren, kan det at fjorden var liksom stabburet for bygda. være en fordel å fryse den inn i vann, Gjedde blir av mange betraktet som tatt over. Noe av det var vel det en kalte i isflaten i garnets lengde, hvor det ble ellers blir den lett tørr. «ufisk». Men en trenger ikke gå lenger enn Vennerlaks er en laksetype som er satt var det noen lyse hoder som begynte å «skottfiske». En kan ligge på isen og se laget et nytt større hull. Garnet ble så truk- Det store problemet i Steinsfjorden i til Sverige, der blir gjedda regnet som ut i fjorden og kan gi en stor fisk på garnet fiske krepsen, kjørte til Kristiania med fisken ta agnet på kroken. Dregging med ket under isen ved hjelp av den foran- våre dager er forurensningen. Tilsig fra delikatesse. Før, da det ikke var så lett for er en heldig. Mye er det ikke av den, og den, og fikk 1 øre stykket. Siden ble den skjeer kan en vel også kalle krokfiske. nevnte line. Samme operasjon gjentok seg omkringliggende bebyggelse og jordbruk mat, var gjedda en populær matfisk. Fikk en den kan vel lett forveksles med stor ørret. tradisjonelle krepseteina produsert og pri- Bruk av «Oter» her i fjorden er visstnok etter hvor mange garn en ville sette ut. gjødsler vannet. Vi ser det best på vass- ei stor gjedde, hadde en mye mat. Gjedda Krøkle er en liten fisk av laksefamilien sen på krepsen økte. Mye kreps fra fjorden bare tillatt med skjeer, men ikke med fluer. I tidligere tider var notfiske (eller dra pesten og andre planter i vannkanten, hvor lever i våre dager bra av fiskebestanden i (ca. 10–15 cm). Den er blitt brukt som agn ble før eksportert til Sverige. I dag er kreps I de senere åra har kastesluk blitt en popu- «vad» som det vel ble kalt her) en måte de brer seg innover og utover i vannet. Det Steinsfjorden. Det er de som mener at for ørretfiske, men det ble forbudt i 1930- fra Steinsfjorden en lekkerbisken og dyr lær måte å fiske på. fiske på i fjorden. Nota var småmasket er etter hvert satt i gang tiltak for å bedre hadde vi ikke hatt gjedde ville fiskebestan- åra å bruke levende agn, og som matfisk er mat i krepsesesongen. Den mer direkte fiskemetoden var å garn. Her skulle ikke fisken sette seg fast i vannkvaliteten, men det er et langt lerret den ha øket faretruende, og dermed ville det den ikke brukt her i bygda. Den hadde en Hvordan har så alle disse fiskesortene håve opp fisken der det lot seg gjøre. En garnet, men samles opp i form av en pose. å bleke. Foreløpig ser det ikke ut for at blitt mer småfisk. Den årvisse «Gjedde- tendens til å henge fast med tennene i fått spredd seg i vannene over det ganske meget gammel fiskemetode som egentlig «Undertenaren» på nota var tykk og stiv, fiskebestanden har tatt skade av forurens- festivalen» reduserer nok en del av gjedde- garna. Krøkla er blitt borte de siste årene. land? ble forbudt i 1860,var lystring (jøstring). og kunne være laget av hestetagl, grise- ningen. Hva det nå kan komme av at krep- bestanden, men den tar seg fort opp igjen. Om det er forurensingen som har skylden Hele landet var jo dekket av et tykt islag Den metoden er allikevel blitt praktisert bust og kuhår. Dette for at den ikke så lett sen er blitt borte langs Lohrelandet og i Brasen var før i tida, for oss unger, ei er ikke kjent. som begynte å forsvinne for ca. 10 000 år fram til våre dager. Spesielt under siste skulle sette seg fast på bunnen. Fra 1874 Skjørvoldvika er ukjent. plage å spise. Der var det ikke noe system Mort skal det finnes i Steinsfjorden. Jeg siden. Forskerne mener at fiskene tok seg krigen var det ofte å se lys på fjorden og var bruk av grunn- og bunnvad forbudt. Gårder ute i Holebygda hadde før i tida på beina. Vi hadde inntrykk av at det var har aldri sett den i fjorden, men den skal fram fra øst gjennom vann og elver inn i i bekkene når høstmørket satte inn. Til å stenge fisken inne ble det brukt for- vannkummer på gården hvor de kunne bein over alt i fiskekjøttet. Gleden var stor forekomme. Den blir vel av de fleste sett Østlandsområdet og inn i Finnmark. Før Lyskilden var i begynnelsen tyrifakler, så skjellige innretninger. Den mest vanlige var sette ut brasen de fanget. Fisken kunne da blant unga, da det ble observert bendelorm på som en «ufisk». landet hevet seg var vann- og elvemønstret kom karbidlykten og senere de elektriske vel «teina». I gamle dager ble de flettet av hentes når det var bruk for den. i brasen. (Måkene ble beskyldt for å ha Kime (Gørrkime) ser ut for å bli borte i annerledes enn nå. Etter hvert har så vei- lyktene. vier. Nå blir de laget av ståltråd og små- Som ellers i landet har det også med seg bendelormen da de dukket opp i fjorden. Før var det lett å fange mye kime demennene og innbyggerne satt ut fisk i Garnfisket har gamle tradisjoner når det masket garn eller netting med kjegleformet gjennom tidene vært mange tvister og 1930-åra). Da var det slutt på fiskesuppa med håv, «vad» eller på flaske. Nå er det vann hvor det ikke var noe fra før. Den gjelder å fange fisk. Det er vel på garn det inngang i ene eller begge ender. Ved å feste rettssaker om fiskeretten i fjorden, og spe- og kokt brasen. I våre dager er brasen den sjelden å se denne lille fisken inne ved gang var fisk i vannene en sikkerhet for å er tatt mest fisk her i fjorden. Før det ble granbar ved inngangen lokket den til seg sielt på grunnene utenfor eiendommene. ideelle krepseåte. Brasen har gangstida si land. Før var det store stimer. Den var skaffe seg mat, så fiskeretten var verdifull. mulig å kjøpe garninnlegg, måtte en binde mye fisk i «gångstida». Margit Harsson har skrevet om flere slike om våren. I vårflommen finnes den inne populær til agn når en skulle fiske med Vi kan se på innplantinga av kreps i garnene selv, noe av en jobb for de tål- Krepsen blir også fanget i teine. Karl tvister og rettssaker i boka om «STEIN, på grasbunner og er lett å fiske. stang eller reiv. moderne tid. Det gjelder å få spredd den modige. Det var litt av en kunst å binde Larsen Muggerud laget tidlig på 1900-tallet en storgård på Ringerike» Karuss ser ut til å ha fått en oppblomst- Steinbitt (Niøye) har lidd samme skjeb- mest mulig til de vannene den kan trives. fine garn med lik maskevidde. Med kjøpt en type krepseteiner som også brukes i våre Det var å ønske at fjorden kunne slippe ring her i fjorden de siste årene. Det er ne som Krøkla. Den finnes ikke lenger i innlegg kunne en montere resten sjøl. dager. En spesiell «ruse» som var i bruk tid- all forurensingen som er nå, og få tilbake også en karpefisk, og likner på brasen, bekkene som renner ut i fjorden. Denne Fiskemetoder I gammel tid ble never med stein inni ligere, var til å fange brasen og gjedde i. det rene vannet, fritt for alle algene og men noe mindre. Den blir også brukt til lille, svarte ormliknende skapningen med Fiske med krok har en tusenårig tradisjon. brukt som søkker, og bare never (eller Den ble plassert inne på grunna (ofte i andre ulumskheter. krepseåte, om det blir for lite brasen. Jeg sugemunn, var det masse av før i tida i bek- Først i 1870-åra ble krokene fabrikkert, så kork) som fløyter, «flærer». (For å holde bekker) i «gångstida» om våren. har ikke hørt karussen er blitt brukt til kene litt opp fra fjorden. Steinbitten var før den tida ble krokene hjemmelaget. garnene stående på bunnen). En periode Det kunne bli store fangster av brasen matfisk nå i våre dager. De fleste her ved som kima, fin agn for reiv og stangfiske så Meiting med mark, kime eller steinbitt var var det ringer som søkke. I begynnelsen og gjedde. Rusen ble laget av ringer kledd fjorden regner den vel for en «ufisk». lenge det var tillatt med levende agn. populært før i tida. «Reiven» (linefiske) ble garnene laget av lin eller hamp. Senere med garn og kunne være tre – fire meter Forfatteromtale Ørret er den «fine» fisken. Den kan en Ål skal være fisket her i fjorden, men var et mye brukt krokfiske i Steinsfjorden ble de laget av bomull, nå er det nylon- og lang, med to ledearmer av garn som Otto Frydenlund er født i Åsa i 1920. Han finne i vann over hele landet. Er den den er sjelden. Det heter seg at det er satt inntil det ble forbudt på 1930-tallet med senegarn med bly i bunn som er det vanli- gjerder ut til hver side. er utdannet bygningsingeniør 1944. De skikkelig behandlet, blir den servert i de opp sperre for den nede i Drammenselva, levende agn. Når en ikke kunne bruke ge. Til spesiell fisking kan det også brukes første følgende åtte årene arbeidet han fineste selskaper. Så er jo ørreten sports- slik at den ikke kommer oppover i elva. kime eller steinbitt til agn opphørte bruken flytegarn. En satte garnet i den dybden Oppbevaring av fisk med oppmåling og deltok i gjenoppbyg- fiskernes drøm. En stor ørret er nesten like Den er en stor krepsespiser, noe som ikke av denne fiskemetode. Pilken er kroker som fisken befant seg. Ved hjelp av dobler Før fryseboksen kom i handel var det ikke gingen av Finnmark med base i Vadsø. Fra gromt som en laks. Ørret er sjelden å få her er populært oppe i Tyrifjorden. som er støpt sammen. Nå er også pilking og forankring på bunnen lot det seg gjøre enkelt å oppbevare fisken en hadde fanget. 1952 var han rådgivende ingeniør i Oslo. innerst i fjorden. Aller helst skal en fiske ute Krepsen er den mest populære skap- blitt forbudt. Det var et populært isfiske og å plassere garnet i den riktige dybden. Salting var vel den eldste behandlingen for Fra 1966 hadde han kontor i Hønefoss. i Tyrifjorden, da er det størst sjanse for stor- ningen i fjorden nå til dags. Det var ikke fra båt om høsten. I de «harde trettiåra» Garnfiske under isen var også en måte og å oppbevare maten. Rakefisken er også en Han har vært bidragsyter til Heftet fisk. Før var det en del småørret å få når en slik den første tiden etter at Fougner på var det mange pilkere på isen Og hvem få tak i fisken på. Å «høgge» ut garna. På form for salting, men der er det gjærings- Ringerike fra 1991 og var med i redaksjo- fisket i bekkene som renner ned i fjorden. Stein ved et uhell fikk satt ut krepsen i husker vel ikke de mange pilkekonkurran- tynn, blank is ble en lang stang, med prosessen som lager smaken. Det er jo nen fra 1998 til 2003. Frydenlund har lagt Hvordan det er nå kjenner jeg ikke til, for 1850-åra. Fram til 1900 var krepsen ei ser etter siste krig. Da kunne en til og med påbundet line, skjøvet hardt under isen begrenset hvor lenge rakefisken kan ligge ned et stort arbeid for lokalhistorien også det er ikke vanlig å fiske i bekkene lenger. plage for garnfiskerne. Den spiste på vinne en bil i premie for største fangsten. fra et hugget hull, og siden ble den skjøvet også, selv om en skifter saltlake på den. på andre felter og står bak utgivelsen av Ørret gyter senhøstes og da oppe i bekkene. fisken i garna, og satte seg fast i garna. Så Nå har fisking med krok og snøre på isen bortover under isen ved hjelp av små hull Røyking er en annen form for behandling Åsa Vels publikasjon Finnefjerdingen. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 36

36 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 37 tida lett å få store mengder abbor på garn. Abbor tatt på garn. I munnen har den Det er ikke så mange som fisker nå for en halvslukt gjedde. tida, og fiskemengden øker i fjorden. Mange mener abbor er den beste fisken,

38 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 39

vært i England og deltatt i sykkelvedde- løp. Han hadde syklet mot et tre der borte, Gårdsgutt på Sokna og da fikk han ikke lov av sin far å delta i flere sykkelveddeløp.

På slutten av 1800-tallet var foring og stell. Oluf Berg hadde fire går- En sagmester Trondsen fra Hønefoss Foto: Hole Bygdearkiv Foto: Hole Bygdearkiv forholdene for vanlige arbeids- der og mange tusen mål skog. Det var en Bruk var der og skar når det var mye skur. Hester må fores godt folk vanskelige i Sverige – ja ni–ti husmenn som tilhørte gården og Ellers var det en av husmennene som Det var sønn av en gammel husmann som verre enn i Norge – får man hadde plasser. Flere av dem dreiv i skogen hette Thorstein Meier som fungerte som hadde hatt hestestellet før jeg overtok. inntrykk av. Det ble derfor en og var bare på Nedre Berg (som var sagmester. Når han sjøl ikke var tilstede Han var svært plaget av hodepine, og det viss innvandring av svensker, og hovedgården) når slåttonna pågikk. I alm- fikk jeg en bok som det ble notert i. Antall slo meg med en gang at gutten var en for- en av dem som kom var Erik innelighet var det fem mann som var på meter plank og firkant og antall tylvter av skremt type, så levende redd for ikke Olsen fra Värmland. Han kom gården stadig, og en leiemann i blant. bord av forskjellig slag. Og så var det å være sparsommelig med mjølet og det til Hole som grøftegraver. I slåtten var det opptil 15–16 stykker, veden som skulle kjøres hit og dit med som hestene skulle ha, likedan at det var Han ble gift med Birgitte derav noen kvinner. En stor del av jorda hest. Det var alltid litt av hvert å bale med. om å gjøre å rufse unna seg i stallen og Danielsdatter fra Flå, og de to var gamle voller så høyet passet best til å Men Oluf Berg kom aldri til meg og sa at melde fra til Berg om det var noe en ellers fikk mange etterkommere. bli tørket på bakken. Når et jorde var slått du får gjøre det og det. Nei omforladelse kunne gjøre. Elise Olava Olsdatter Sørum (1889–1977). Olav Eriksen (1888–1971). En av dem var Olav Eriksen. og skåra skulle vendes, kunne det gå en om jeg så må si, han sa aldri du til meg Jeg likte ikke den forfatningen hestene Eriksen har skrevet en slekts- 15–16 stykker etter hverandre med hver heller. Hvorfor han ikke gjorde det når var i – alt for tynne og upussa, og jeg sa at bok, og heftet har fått anled- sin rive, så det ble et langt reip. han sa du til dom andre kara, er en gåte den første økta vil jeg ha i stallen når mye greid å få Slampen i så godt hold – og det selvfølgelig innkjøring av avlingene, ning til å gjengi noe av den i Det var fire jenter på gården, deriblant for meg den dag i dag. av hestene står inne, og er det noe Berg ser ut som den ikke plages kolikk lengre. utkjøring av hesjemateriell, skyssing av forkortet form. Her følger hans en som var budeie. Uthusa var gammel- Di Eriksen, sa han, når di får tid, vil di ber meg om gjøre ellers, så tar jeg meg Jeg sa hva jeg hadde gjort. Jeg trodde at vaskekjerringer til elva og mye slike små- beretning om tiden som gårds- dagse og for små, så det var vel 15–16 være så snill og gjøre det og det eller god tid til å få maten ferdig til hestene. hesten var kresen og ikke tålte sur lukt. ærender. Utpå forvinteren 1907 fikk jeg gutt på Sokna – fra våren 1906 kuer og en stamokse på fjøset. Telemarks- ordne med det og det. Han var selve Jeg ble innbudt til Berg på kontoret jul- Nå spiser Slampen godt, sa jeg. i oppdrag å selge høy som det ikke var til høsten 1907. kuer alle sammen. De ble fora for mye høfligheten, men litt mindre kunne jo ha aften og drakk et par glass og pratet om bruk for på Berg. (tror jeg) av det gule melet som ble brukt greid seg. forskjellig og så på premiene han hadde Et flott resultat den gang. Han kjøpte ny sykkel av beste merke tatt selv og på premiene han hadde tatt på Ja, der har Eriksen høstet et flott resultat, Ryper eller hare om søndagen Av Olav Eriksen hvert år for så å selge den til en eller to av hestene sine. Det var ei hoppe og en sa Berg så flere av kara hørte på. Jeg var svært bundet i jobben, men kosten Ny sag på Berg annen unggutt om høsten for 50 kroner. blåsvart hingst som ble kalt Buresvarten – Men det holdt på å gå galt med Anders, på gården var meget god. Den beste Om våren ved flyttetid tok jeg tjeneste Det var en ganske ny sag på Berg da jeg Det var fast pris. Han var interessert i et ypperlig dyr. Jeg har aldri kjørt med kjørekaren til Slampen. Han var en ufor- lapskausen jeg har spist var på Berg, og det hos Oluf Berg i Soknedalen. Fikk brev fra kom dit. Det ble skåret for fremmede og sport, både sykkel og ski. Han hadde også dens like. nuftig kjørekar, han var nærmest slem fikk vi hver torsdag. Den lapskausen var ham om å møtes i Hønefoss til avtalt sted av gårdens skog. Berg leverte mye plank, Berg unnlot ikke å si at vi hadde brukt med hesten. Etter å ha tatt ut Slampen en det fru Kristine Berg som bestandig laget og tid. Han sa med en gang at så ung firkant og bord til Bergensbanen som ble nokså mye mjøl i stallen dette året, men morgen slo den seg vrang og forsøkte å ta selv. Det var mye små brune kjøttbiter i gårdsgutt hadde han ikke hatt før, men da bygget gjennom Soknedalen den gang. Olav Eriksen (1888–1971) og så har vi fine hester nå da. Jeg svarte at er kjørekaren. Anders måtte ta beina fatt den og den ble kalt biff a la lapskaus. jeg hadde så god attest fra Solberg på Saga ble drevet med en svær parafinmotor hustru Elise Olava Olsdatter Sørum det velstelte hester på en gård, så faller det rundt uthusa – han føre og Slampen etter. Hver søndag middag hele vinteren var Stein, så kom det nok til å gå bra. som sto i et murhus for seg sjøl. Inne på (1889–1977) med sine 11 barn på tunet likesom av seg sjøl at det er velstand på Til slutt fikk Anders kasta seg inn det enten rype eller harestek. Flere hundre Det var 12 voksne hester på Berg og en saga var det også vedkapp og vedkløyver. på Bråten ca. 1954. Foran fra venstre gården, –Ja, sa han, jeg er virkelig stolt av gjennom en dør som heldigvis sto åpen, ryper hang på stabburet når Berg og folunge kom til om våren. Det var gårds- Det ble levert allslags ved – fra alminnelig Erik, Alf, far Olav, mor Elise Olava hestene mine nå. Mange har sagt til meg ellers må da gudene vite om Slampen svigerfaren hans, Hagbart Thisted i guttens oppgave i første rekke å ta seg av skogsved til oppkapp av bjørk og honved. Eriksen, og Thorbjørn. Bak fra venstre at nå må du ha fått en gårdsgutt som er hadde fått tak på ham. En hest er et klokt Hønefoss var kommet hjem igjen fra Olga, Karl, Ruth, Ragnar, Ernst, flink med hestene. dyr som setter pris på å bli behandlet Hardangervidda om høsten. Hver lørdag Thorleif, Bergljot og Agnes. Det var nå ikke noe å krøsse meg for. på en bra måte. morgen om vinteren dro Berg og en mann En gang bør en jo lære et arbeid en har som hette Gunerius som bodde på en av interesse for. Kjøre og stelle hester lærte Gamle Svarten de andre gårdene til Berg, på harejakt og jeg for ti år siden på Bihle og Vik og der- Ofte når jeg har hørt sangen om «Gamle kom aldri igjen uten hare. Han Gunerius fra til Stein i to år i lære hos stallkaren Svarten» har jeg tenkt på Buresvarten på hadde hundene til Berg i forpleining, to Kristian Jordet som var en enestående Berg. Det var en ypperlig kamerat. At det hare- og to fuglehunder. Det var en all- dyrevenn, i alle fall når det gjaldt hester. var noe av en villmann når jeg måtte ta sidig kar den samme Berg. Blant hestene var det en som het ham ut til en hoppe som kom på besøk var

Foto: Hole Bygdearkiv, bilde nr. 579 bilde nr. Foto: Hole Bygdearkiv, Slampen; en stor gråaktig hest som var så en sak for seg sjøl. Da gjaldt det å passe tynn og skrantig og som det ikke var beina sine så han ikke tro dem forderva. mulig å få hold på. Hesten var også noe Men det var en krevende oppgave jeg plaget av kolikk. Jeg la merke til at den hadde med 12–13 hester. For bare å nevne som regel lot det ligge igjen noe av sørpa en ting, nemlig å få foret hestene tidlig i krybba. Ja, ja tenkte jeg, her skal det prø- om morgenen så de var klare til å tas ut ves med noe ekstra. Hver dag tok jeg en når klokka var seks. Om ikke arbeidet var bøtte kaldt vann og ei sekkefille og vaska noe krevende for meg, så ble dagen lang krybba helt rein. Den har jo lett for å bli likevel og noen middagshvil ble det ikke. Forfatteromtale litt sur, især om sommeren. En ekstra Det arbeidet jeg hadde utenom heste- Olav Eriksen (1888–1971) var sønn av melkopp eller ditto havre, og da var det stellet var svært allsidig. Foruten det jeg Erik Olsen fra Värmland og Birgitte Daniels- ikke lenge før gampen begynte å legge på har nevnt før, leveranser av materialer fra datter fra Rimeplassen i Flå. Han var gårds- seg. saga og en god del utkjøring av ved, så var gutt på Berg på Sokna i 1906–07. Olav Utpå høsten sa kara at i så fint hold det å kjøre korn til mølla og få det tilbake Eriksen var med i Hole kommunes styre hadde de ikke sett Slampen før, og det sa som mel til dyra på gården, reise til og stell i en årrekke. Han var bl. a. vara- Berg også og lurte på hvordan jeg hadde smeden for å få skodd en hest av og til, og ordfører og formann i veikomiteen. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 38

38 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 39

vært i England og deltatt i sykkelvedde- løp. Han hadde syklet mot et tre der borte, Gårdsgutt på Sokna og da fikk han ikke lov av sin far å delta i flere sykkelveddeløp.

40 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 41 Doktorskyss med Svarten En liden Samling

Olav Eriksen fra Hole var hestekjøretøy, redaktørens bemerkning), Det er en nokså lang mothelling fra gårdsgutt på Berg på Sokna i sæla Svarten og kom meg av gårde litt før Meieriet og oppover til Veien, og der fela af nyttige Kundskaber

1906–07. Der hadde han i første klokken to om natten. Ved halv firetiden han hesten inn og fikk den til å gå i skritt. Kilde: Ringerike Skolemuseum rekke ansvar for 12–13 hester. var jeg i Hønefoss, kom opp til Oppen og Om litt sa jeg – få Svarten til å trave igjen, Han hadde mye kjøring også, bandt hesten i en av buskene i hagen hans. – Det er best at du overtar kjøringa selv 1835 av materialer og ved. Han Det lyste heldigvis i kontoret og Oppen hvis du vil kjøre fort i mothelling, sa dok- No 76 hentet jordmora når det var kom ut da jeg ringte på. Jeg fortalte at det toren og leverte meg tømmene. Tilhører nødvendig, og han måtte hente var svært dårlig med Anton Land og hadde – Vi får gjøre så godt vi kan, sa jeg. – Det Ole Haraldsen doktoren fra Hønefoss en gang. bud fra foreldrene om Oppen ville være så var visstnok så dårlig med Anton at jeg tror og Her skriver han om den turen. snill å komme opp til Berg snarest mulig. gamlefolkene venter med lengsel på dokto- Hans Haraldsen –Du får sette deg ned og få deg en liten ren. – Ja, jeg er virkelig i tvil om Anton Vasenden i god og varm toddy du som har kjørt to og greier denne lungebetennelsen sa han. Lands Præstegjield Av Olav Eriksen en halv mil i natt og det er nokså kjølig nå, Da vi kjørte forbi Jonsrud satt Oppen og 1835 sa dr. Oppen. Kanskje du gjerne tar en til, skottet framover på begge sider av En hård tur etter doktor hadde Svarten den sa han, og jeg sa ja takk. Svarten. – Det er da en merkelig hest du siste høsten jeg var på Berg. En leiekar i –Jeg har heller ikke sovet i natt, sa han. har, sa han. –Nå har den gått i et trav en og 30-årsalderen som hette Anton Land lå i Jeg har vært i sykebesøk og hadde nettopp en halv mil og ikke blir den svett og ikke drengestua hos meg, men ble flyttet til et satt inn hesten min da du kom. Du får ta en kan jeg se at den har noe besvær med pus- annet rom da han fikk lungebetennelse og tur ned i byen og høre med en av vogn- ten heller. Jeg syns at den brune hesten ble svært syk. Doktor Oppen som var husmennene om å kjøre meg oppover for jeg min har vært ypperlig, men i forhold til lege på Berg var hos Anton et par ganger, kan ikke bruke min hest mer i natt. denne kommer den til kort. men den gang var det ikke slike midler – Nei, sa jeg. –Det kan ikke gå an på – Ja det er ganske interessant å se på når mot lungebetennelse som nå. Den gang denne tid av døgnet og prøve å vekket en den traver slik, sa jeg. –Rett som det er løf- måtte sykdommen rase ut. vognmann. Da får heller Svarten trave til- ter den hue fram og nokså høyt enten det Det var vel i det åttende døgnet jeg ble bake. – Ja, du får gjøre som du vil, men er for å dra inn ekstra mye luft, eller det er vekket og spurt om jeg ville ta en hest og tenk for en hard tur det blir – fem mil i ett for få så slakke tømmer som mulig; det er reise til Hønefoss etter doktor Oppen. drag. Det blir en hard jobb det. – Å skitt, jeg ikke sikker på. Men slik kan han trave Begge foreldrene til Anton satt og våket sa jeg, det er hingst jeg har i karjolen og mil etter mil, og ikke ser det ut at den gjør over ham og de sa at han var ytterst dårlig. noe av en hardhaus. Jeg tror nok han går noe av det. Men nå er det bare en mil igjen Berg var på rypejakt, og foreldrene lurte turen tilbake uten å ta noen skade av det. og da får vi få den til å øke farten. på om jeg turde ta en hest og få tak i – Som du vil, sa Oppen, så drar vi av Litt over klokken seks var vi oppe på doktor. gårde. Jeg leverte ham tømmene, satte Berg igjen. Turen på fem mil hadde tatt Det var selvfølgelig ikke annet å gjøre, meg på baksetet og Svarten travet avgårde noe over fire timer. så jeg dro ut en karjol (et lett tohjulet igjen. Anton sto det over.

Et Aar har 52 Uger eller 365 Dage og 6 Timer. Dag og Viker kirke Nat til sammen kaldes et Døgn og udgjør 24 Timer –Du har ingen tårn og tinde, 1 Time er 60 Minutter.– du eier ei ry og prakt, står det i Erling Tobiassens «Sang til Viker kirke», men fullt så enkel Levnets Regler som man kunne få inntrykk av for gode Børn.– i Heftet Ringerike for 2002 er Foto: Bjørn Geirr Harsson kirken ikke. Min Gud vil jeg i sand Troe elske og adlyde, altid komme Da kom vi i skade for å bringe et fotografi hans Nærværelse i hu og ikke av kirkestuen i stedet for selve kirken. Vi med forsættelig Synd fortørne håper skaden er gjort god igjen når vi nå ham, flittig og andægtig bede presenterer et fotografi av den egenartede besonderlig Morgen og Aften, kirken. samt læse noget af Red. Gudsord og andre nyttige Bøger.– I kirken vil jeg gjerne Viker kirke. indfinde mig for at bede hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 40

40 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 41 Doktorskyss med Svarten En liden Samling

42 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 43 Mitt hjerte er ikke lenger fritt

Det var med stor interesse av restene av de syrintrær som vel også annen retning, om troverdigheten av den jeg leste siste nummer av Heftet var der på tante Marthe’s tid. historien som er blitt gjenfortalt i Heftet Ringerike hvor min slekt står Samme år fikk jeg oppringning fra Ringerike. Når imidlertid Marthe Piro’s Foto: Ukjent/Utlånt av Bjørn Piro omtalt. Avslutningsvis i denne major Sagen, som i Valdres historie- navn er trukket frem og man med en viss artikkelen leser jeg følgende: tidsskrift har skrevet om grotten og om nysgjerrighet undrer seg over hva som «Veit nokon på Ringerike meir Marthe Piro. Ved å sammenligne årstall siden ble hennes skjebne, så er det nå i alle om slutten på denne historia?» og hennes vita kom jeg til den konklu- fall en nokså uvanlig historie som kan Til dette er svaret at underteg- sjon at det allikevel ikke kan ha vært fortelles. På mange måter var hun nemlig nede sitter med nokså mye viten grandtante Marthe Piro. Hadde det enda langt foran sin tid, men hennes valg i livet om Marthe Piro’s livshistorie vært i den tid søsteren Sophie og svoge- skulle også sette dype spor. da jeg som svært slektsinteres- ren Stabel bodde der, men han ble i Marthe, som var født i 1784, var den sert har skrevet en bok om 1806 forflyttet derfra til Bagn. Og en mellomste i en søskenflokk på tre som alle Pirofamilien. rikmannsdatter som hun var, ville ennå var født på Norderhov. Der bodde famili- mindre ha tatt seg arbeide som guver- en på gården Nord-Veisten. Foreldrene må nante, som det ble antydet hun kanskje ha vært et underlig par. Da Marthe kom til Av Bjørn Piro hadde vært. Men tante Marthe kan ha verden var faren major Andreas Piro nær- vært der på besøk hos svogeren, og hen- mere 60 år og moren Anne Holter Dorph Marthe Cathrine Piro (1784–1880) var nes navn vært nevnt i en annen historie kun 20 år. Marthe’s far hadde som ung hatt søster av min tippoldefar oberstløytnant og senere feilaktig knyttet til denne en høy stjerne hos eieren av Eidsvoll jern- Christian Dorph Piro (1786–1872). Daglig romantiske hendelse. Marthe var dess- verk, Theodor Georg von Schlanbusch, blir jeg påminnet om gamle tante Marthe uten gift i 1808. og virket som dennes personlige sekretær i og med at Andrea Kleens glimrende por- like til jernverkseieren døde i 1750. trettmaleri av henne har en fremtredende Anne-Cathrine Piro var tilsynelatende Schlanbusch som var ugift, skal ha hatt et plass i min stue. Hun var på dette tids- ikke klar over det forhold at prestegården i godt øye til det annet kjønn, og presten i punkt 96 år gammel og ser trett og sliten ut Bagn først stod innflytningsklar i 1811 og Eidsvoll (Leganger) kom en gang med etter et langt og begivenhetsrikt liv som at søsteren og svogeren faktisk fortsatte å uttalelser om at unge Piro «måskje ikke ikke helt fulgte datidens normer. Maleriet bo på Lislome selv etter at Stabel i 1806 var ham ubeslektet». Dette må oppfattes er gjengitt i bokverket «Kvinneportretter i var utnevnt til sogneprest i Sør-Aurdal som en utilslørt hentydning om at det var norsk malerkunst» (utgitt 1945). (dersom dette medfører riktighet). jernverkseieren som var hans virkelige far. Så over til artikkelen om kjærlighetsre- Det ble påstått under samtalen med Faktum er nå at Andreas Piro, som tidlig det Løkjesberget i Vestre Slidre hvor det ut Sigrid Eckhoff, at lappen som ble etterlatt ble morløs, ble tatt godt vare på av jern- fra utsagn fra lokalhistorikeren Jahn Børe i hulen skulle hatt påskriften: «Mitt hjerte verkseieren som hjalp ham frem her i Jahnsen oppgis å være tante Marthe som er ikke lenger fritt. Marthe Piro.» At hen- verden. Piro ble yrkesmilitær og steg raskt skulle hatt stevnemøte med odelsgutten nes navn fulgte påskriften kan senere være i gradene. Han endte som major og var Tølleiv Tølleivson Vik. Årstallet 1808 er oppdiktet. For stod det vitterlig Marthe sjef for Modumske kompani. hugget inn bergveggen. For øvrig er det i Piro, ja så må det jo ha vært Marthe Piro I 1770 flyttet han til Norderhov hvor Ringerikes Blad gjengitt bilde av feil hule historien dreide seg om. Så enkelt er det han i 1775 kjøpte gården Nord-Veisten (se side 70 i boken om Sagn i Valdres). derimot ikke, for dersom årstallet 1808 er som skulle forbli hjemmet hans like til han Historien er ikke ukjent for Pirofami- korrekt, så er det et faktum at Marthe alle- døde. Veisten var den gang en betydelig lien. I 1937 fortalte Sigrid Eckhoff, eieren rede på det tidspunkt var gift i Christiania jordbrukseiendom. I en alder av 50 år var av gården Husaker i Vestre Slidre følgende og hadde nedkommet med sitt første barn, imidlertid majoren fortsatt ungkar. Så til min grandtante Anne-Cathrine Piro datteren Marthe Cathrine 9. januar. Det møtte han den 21 år gamle datteren til (1884–1960): synes underlig om hun senere dette året sognepresten på Norderhov, Sophie «På sjefsgården Hjelle bodde en offiser, skulle ha reist opp til Vestre Slidre for å la Christine Schnitler. Søt musikk oppstod Marthe Cathrine Piro (1784–1877). hans datter Marthe var hemmelig for- en tidligere beiler få vite at nå var alt håp og de giftet seg i Norderhov kirke 24. lovet med en løytnant Tollef Vik fra ute. På den annen side (dersom vi slipper august 1774. Ikke fullt 2 måneder senere majoren var 55 år! Selv om det var et 62-åring. Samtidig døde også fogden gården nordre Vik som lå rett over fjor- fantasien løs), så gir Marthe’s ekteskap så var majoren enkemann! fornuftekteskap, ble det et meget vellykket Dorph, Det fortelles at fogden en natt Hun hadde arvet en betydelig formue den. De pleide å ha stevnemøte i en absolutt grunnlag for spekulasjoner. Det Like ved Veisten lå gården Rå, og her ekteskap, og det fortelles at selv om Anne drømte at han var død og skulle begraves, etter sin rike mann. Han etterlog seg ikke grotte nedenfor det nåværende Løken var nemlig i grevens tid hun fikk giftet seg, bodde majorens gode venn fogden Piro som 28 årig enke giftet seg på nytt, så men at likfølget ikke kunne komme frem mindre enn 40 000 spesiedaler i «gode hotell, den kaldes ennå efter hende for knapt en uke senere var det at datteren Christian Dorph (1724–1788). Det var var dog major Piro den som eide hennes fra Rågaten til hovedveien før major Piro’s penger». Piro ble med årene en betydelig «Frøkenskjøri». En dag han kommer så dagens lys. Ikke rart det ble gitt tilla- mange vakre døtre på Rå, og fogden som hjerte. likfølge, som kom fra Veisten, var kommet eiendomsbesitter og allerede som 20-åring dit, ligger en lapp med denne påskrift: telse til «at vies i Hjemmet». Det synes var særdeles ærgjerrig på deres vegne, fikk Da Christian Dorph var blitt utnevnt til forbi. Det merkelige inntraff at en uke finner vi ham som lånegiver med pant i «Mitt hjerte er ikke lenger fritt. Marthe ikke som om Marthe har ivret for dette samtlige vel inngiftet i rike, ansette slekter fogd over Ringerike og Hallingdal i 1764, etter døde virkelig major Piro og kort tid fast eiendom. Med årene hadde han ute på Piro». Årstallet 1808 er risset inn enten ekteskapet. Noe må det ha vært som holdt som: Finne, Schnitler, Faye, Cappelen og flyttet familien til Norderhov hvor fogden etter var også fogden død. rente flere tusen riksdaler. på veggen eller på stenbordet. igjen, for dette var naturligvis en skandale Nilson. Den formuende major Piro var kjøpte gården Rå som skulle forbli bopel Det ble enken Anne Piro som skulle Av major Piro stod det stor respekt. Anne Cathrine Piro har gitt følgende av dimensjoner som ikke var akseptabelt også særdeles velkommen, heter det. for så mange av slektens medlemmer og komme til å overta gården Rå. På skiftet Som større grunneier var han nøyeseende kommentarer i denne anledning: Dette innen det sjiktet familien sosialt tilhørte. Majoren giftet seg nå i alle fall med en av det like til 1902 da den vakre gården gikk etter fogden i 1788 ble det nemlig avholdt mot naboene i grensespørsmål, men ble kunne høres rimelig ut. Jeg var på Jeg vil ikke begi meg inn på ytterligere husets døtre, Anne Holter Dorph, som opp i flammer. auksjon over Rå og den som bød høyest anerkjent som den samtidig strengt retts- Hjelle, fotograferte og plukket blader spekulasjoner, verken i den ene eller dengang ikke var mer enn 17 år, mens Major Piro døde på Veisten i 1788 som var den 25 år gamle enken Anne Piro. kafne mann. Det går flere sagn om major hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:12 Side 42

42 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 43 Mitt hjerte er ikke lenger fritt

44 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 45

Piro på Ringerike. Eksempelvis var det i 1826, knapt 47 år gammel. I Aker kirke- gang var det ganske annerledes. Håret var en mann i 24 år – da måtte jo for så vidt ikke uvanlig at soldatene hans oppkalte bok omtales dødsfallet således: «Fraskilt hvitt, men kortklipt, og på sin drakt hadde ungdommen ha fått en viss patina over kyrne sine etter ham. En gang majoren ektemann, fattiglem og forhenværende hun et snitt som ingen andre brukte, seg. Men mannen ville ikke gi slipp på innfant seg med sitt kompani for å slukke kjøpmann Niels Ellefsen, døde på Læret praktisk og enkelt, men litt mannhaftig. henne, og hver gang han ba henne bestem- en brann som var i ferd med å spre seg til hvor han var innlagt for Akers fattighus Sommer og vinter var hun ikledd en glatt, me bryllupet, fikk han samme svar som alle husene på et gårdsbruk, red majoren regning.» De led i sannhet en trist skjebne trang sort kjole med cape, og på hodet en den tålmodige herr Peckel i Christiania 3 ganger rundt bygningen som var om- de 2 kjøpmannssønnene fra Flensburg. enkel halmhatt med brede bremmer og også fikk av sin forlovede: «Haster ikke Foto: Ukjent/Utlånt av Bjørn Piro kranset av flammene, hvoretter han sa til Etter skilsmissen traff Marthe aldri sin rund pull med et smalt bånd om. Det ble lille Peckel». Til slutt fikk frøken Müller sine soldater: «Nu tenker jeg ilden skal mann igjen, men skjebnen ville at deres sagt at hun mest lignet en pilegrim. sin vilje og forlovelsen ble hevet. holde seg der den er». Og selvfølgelig lys- veier skulle møtes før de forlot denne ver- Den gamle hovedbygningen på Rå var I den andre fløyen bodde Marthe med tret flammene majoren. den. Det hendte en gang Marthe var på et enetasjes brunbarket hus, bygget med sine 2 ugifte døtre Marie og Mathy samt Som følge av slike bragder var det ikke besøk i hovedstaden. Da falt hennes vei to fløyer om en firkantet gårdsplass, belagt flere leieboere. fritt for at folk trodde majoren kunne mer over kirkegården, nettopp som en død ble med Ringeriksheller. En lang allé med Skjønt de 2 døtrene var over 70 år ble enn sin barnelærdom. Det fortelles også båret til graven. Ingen fulgte liket, og ikke eldgamle trær førte opp til huset som vir- de aldri kalt annet av sin mor enn «små- om en av hans soldater som på sine siste en eneste krans lå på kisten. Dette gjorde ket så gammeldags og koselig at det godt pikene». dager var innlagt på Tandberg. Gamlingen Rå gård før brannen. et så sterkt inntrykk på henne at hun spurte kunne ha tjent som illustrasjon til et av Hos Marthe bodde også niesen Augusta ble der så skrøpelig av gikt og andre graveren hvem det kunne være som var så Asbjørnsen og Moes eventyr. Stabel, datter av sogneprest Stabel og frue. plager at han hadde vanskeligheter med å venneløs og så uten familie at ikke en Om det var rart utvendig, var det også Hun var usedvanlig mager og hadde alltid komme seg opp. Da et par legdekoner en Andre påstår at han stod det over og levde fikk 5 barn på 5 år, men kun 2 døtre nådde eneste en viste ham den siste ære eller besynderlig innvendig. De fine mahogni- med den dyrebare katten i armene sine. dag ville hjelpe ham opp av sengen, utbrøt i mange år, men giftet seg aldri. voksen alder. hadde en blomst å legge på hans kiste. Da møbler og de mange snurrepiperier som Hun ble aldri trett av å klappe den og for- han irritert: «Har jeg stått under major Piro Marthe Piro forlovet seg med en løyt- Niels Ellefsen var kommet til Norge hun fikk vite at det var en fallert kjøpmann fylte stuene og salene, tilhørte alle sam- telle om dens merkelige bedrifter, hennes i 14 år så ska itte to gamle kjærringer nant Glad, men de var ofte uvenner, han sammen med broren Daniel omkring 1806. som het Ellefsen, tør det hende at hun følte men en lengst forsvunnen tid. liv gikk utelukkende med til å stelle for hjelpe mig opp av senga!» var meget sjalu. Engang ble de begge så Daniel Ellefsen drev senere en meget noe som en styrende hånd i dette møtet I storstuen hadde Peder Aadnes deko- denne katten. Det må ha vært en stor Major Piro nevnes også i forbindelse heftige midt på Hønefossbroen, at hun rev omfattende kjøpmannshandel i Christiania som gav henne så meget å tenke på. rert veggene rundt hele stuen, i avdelte prøvelse for den energiske tanten å se et med datidens strenge straffer. Omkring seg løs fra ham og kastet seg i fossen. Han og nevnes som en av hovedstadens betyde- En tid etter skilsmissen fikk Marthe felter hadde han malt alle Europas større menneske aldri ta sin hånd i noen ting, 1780 hadde en ung tjenestepike hos major hoppet etter og fikk tak i henne mens hun ligste trelasteksportører. Han ble med tiden ansettelse som husbestyrerinne hos famili- byer. Det var halvskymt der inne, lyset var uten i katten. Piro på Veisten stjålet en serviett. Hun ble hang på den ytterste spissen av brokaret, meget formuende. Broren Niels synes der- en Sibbern på Værnekloster i Rygge og så rart grønnlig og uvirkelig. Det falt Med tiden gikk de bort en etter en av de dømt til «i tugthuset at miste sin hud, og og derfra bar han henne opp på broen imot hele sitt liv å ha levd i skyggen av sin var der i mange år sammen med den yng- gjennom bladhenget på de gamle forvok- gamle på Rå. Marthe selv døde 96 år om hun eiet noget, skulle dette tilfalde igjen. Den var uten rekkverk på den tiden. bror, men de gjorde mange forretninger ste datteren Mathy. Som rimelig var satte ste syriner og kirsebærtrær i haven utenfor gammel i 1880. Hun hadde da lenge ytret Staten, uagtet servietten bragtes tilbake til Selv ikke denne rystende opplevelsen sammen. Marthe’s mann skal ha passet amtmann Sibbern og frue stor pris på og gjennom det grønnaktige glasset i de ønske om å få gå bort. eieren». hjalp på enigheten, så forlovelsen ble sine forretninger dårlig og gikk etter noen henne, flink, klok og interessant som hun smårutede vinduene. Så kom den ulykksalige natt i septem- Gården Rå på Norderhov skulle bli hevet. Mange år etterpå levde historien om år fallitt. Det fortelles også at han ble glad var, og de vedble å være hennes venner for Stuen ble sjelden brukt, det var ikke ber 1902 da gården med de mange minner Marthe’s barndomshjem. I 1791 fikk hun Marthe Piro’s selvmordsforsøk, og skan- i flasken og for Marthe ble samlivet deres bestandig. Det var stadig gjester på hyggelig der. En hadde en ubestemt ble flammenes rov. Marthes datter Mathy stefar idet moren giftet seg igjen med dalen var stor i byen og på bygda. uutholdelig. Mannen levde ikke slik han Værnekloster. Engang bebreidet noen følelse av at de gamle aner helst ville være Ellefsen som da var 91 år gammel var den oberst Jahn Collet Müller (1750–1834). 50 år senere sitter Marthe og venninnen burde gjøre. Hun innså at ekteskapet var et henne den store ødselheten med rene i uforstyrret ro der inne hos sine bilder og sist gjenlevende på Rå og hun lå syk og Tiden på Rå ble noen lykkelige år for Else Stabell på Ask og snakker om gamle feilgrep og gjorde noe som var høyst uvan- håndklær til alle hver morgen, og bad om sine stive høyryggede møbler. Mange nektet å la seg redde. Hun ville dø i sitt Marthe og hennes 2 søsken. Rå hadde sitt minner, og plutselig sier Else Stabell: lig for datidens kvinner, hun krevde skils- å få se hennes rikholdige linnedskap. skjebner hadde det gamle huset sett, lyk- hjem. Men da en av folkene fant på å sette helt spesielle særpreg og hadde en sjelden «Men Marthe, hvordan kunne du hoppe i misse. På denne tiden var skilsmisse rent «Men det lot jeg nok være å vise dem», ken hadde levd der, og mange, mange sor- Andrea Kleens levende maleri av moren flott beliggenhet. Den lå på et av fossen den gangen?» Marthe bøyer seg da uhørt for en kvinne av hennes stand, og det fortalte Marthe, «for jeg hadde ikke flere ger. Mest av alt har det kanskje rommet de oppe i sengen hennes, ble hun så opptatt Ringerikes vakreste høydepunkter hvorfra frem mot henne og sier halvt viskende fortelles at Marthe var så forpint og fortvi- håndklær enn at jeg måtte vaske hver dag. stille skjebners resignasjon – kvinner som av at det måtte reddes, at hun lot seg bære man kunne skue ut over både Steinsfjorden med et glimt i øyet: «Jeg visste at brokaret let etter denne avgjørelsen at hun reiste Vi hadde ikke rulle på gården, så tjeneste- bare «henlevet» sitt liv der, mens de godvillig ut av det brennende huset. Hun og Tyrifjordens dalfører med den vakre var under». bort fra Christiania med sine 2 døtre for å gutten måtte om natten ri til en nabogård tålmodig ventet på hvilen og et liv etter kom til gode venner på nabogården Frog, innsjøen Juveren liggende like nedenfor I 1805, da Marthe var 21 år gammel, få husly hos sin søster Sophie, som var gift langt borte for å få dem rullet, og så ble de døden som kunne gi dem større lykke enn og levde ennå et par år til. Hun var 93 år gården. inntraff store forandringer for familien. med presten Hans Jacob Stabel. Da Stabel hengt opp på gjesteværelsene om morge- de oppnådde her på jorden. da hun døde. Om Marthes ungdomstid fortelles det at Stefaren bestemte seg for å selge Rå for å av hensyn til sin menighet nektet å ha en nen før de fremmede stod opp». Hvis man kunne si at inventaret på Rå hun hadde et veldig herretekke. Skal vi tro flytte med sin familie inn til hovedstaden fraskilt boende i sitt hus, gråt Marthe dag I 1848 flyttet Marthe med sine 2 døtre bar preg av en svunnen tid, så kunne så historien var hun forlovet med 3 unge da dette passet bedre med hans offisers- og natt så øynene tok skade av det, og det hjem igjen til barndomshjemmet gården absolutt det samme sies om husets bebo- Kilde: menn samtidig, Om det ikke var helt sant, stilling som bataljonkommandør for 1ste fortelles at hun aldri mer kunne felle en Rå på Norderhov som da eides av halv- ere, og dem var det mange av. Marthe Beskrivelsen av livet på Rå er hentet fra så ble det i alle fall problematisk nok med Akershusiske infanteriregiment. For Marthe tåre i sitt lange liv. søsteren Annette Müller. Samme år fikk og halvsøsteren hennes hadde nemlig boken «Somre og vintre på Ask». så mange kavalerer på en gang. En av hen- ble det å ta farvel med Norderhov for Hvordan gikk det så med den fraskilte Marthe skjøte på halvparten av gården. «paying guests» boende på Rå for å spe på (Løchen, I. M. 1940. Somre og vintre på nes mange beundrere kom på skøyter helt mange titalls år, mens hennes foreldre og ektemannen? I 1820 fikk Niels Ellefsen Marthe var nå i 65 års alderen, men full økonomien. Det var utelukkende gamle Ask. Aschehoug, Oslo. 138 s.) fra Randsfjorden, gikk nedover Storelven halvsøsken kom tilbake allerede i 1811 da tillatelse inntil videre til å å drive som av kraft og vitalitet. Det ble Marthe som damer og de hadde alle det tilfelles at de til Norderhov og smøg seg om ettermidda- gården ble tatt igjen på odel. marketenter, hvilket innebar at han hadde overtok styret av gården, og hun drev den var svært pratsomme og uhyre nysgjer- gen i mørke opp til Rå for å treffe henne I Christiania var det Marthe traff sin bod med utsalg av mat og andre fornøden- like dyktig som noen mann kunne gjøre. rige. Straks en kalesjevogn eller en fot- hemmelig. Hun måtte da liste seg ut av tilkommende, kjøpmannssønnen Niels heter til soldatene som var stasjonert i Hun var meget original og var langt før gjenger viste seg nede i alleen, ble de huset for å møte ham, og kunne ikke ta på Ellefsen (1779–1826) fra Flensburg (den byen. Heller ikke denne virksomhet drev sin tid på mange måter, først og fremst i gamle damer svært rastløse, blonde- seg yttertøy for at ikke de andre skulle gang dansk). Det synes ikke som om han med videre hell. Broren Daniel som selvstendighet. Hun brydde seg lite om kappene vippet på deres hoder og øynene oppdage noe. En dag det var bitterlig Marthe har ivret for dette giftemålet. I alle tidligere hadde vært en velstående kjøp- folkesnakk, hun røkte gjerne, hang ikke glippet av bare iver for å bli den første til kaldt, kom hun som hun pleide i sin dag- fall er det et faktum at hun var svanger i mann kunne tilsynelatende heller ikke snadden i munnen, kunne en være viss på å bemektige seg den fremmede. lig utringede kjole. Da han ikke orket å se 9ende måned da hun med kongelig bevil- bistå sin bror lenger, da han etter 1814 at skråen var der. Hun kledde seg som hun I den ene fløyen av huset bodde halv- Forfatteromtale henne fryse, tok han av seg sin egen frakk ling ble viet i hjemmet 2. januar 1808. Få kom opp i store økonomiske vanske- ville – om sommeren gikk hun i manns- søsteren Annette Müller og en 5–6 andre Bjørn Piro er født i Stockholm i 1945. Han og gav henne. Av det fikk han lungebeten- dager senere fødte hun en datter som for ligheter. Han gikk da også konkurs. Niels klær når hun var med på arbeidet ute. Nå damer. Om frøken Müller ble det fortalt at er assisterende banksjef i DnB. Han er inter- nelse og døde kort tid etter. Sier noen. øvrig døde alt etter 10 dager. Ekteparet Ellefsen var selv langt nede da han døde er vel noe annet utenkelig idag, men den hun i sin ungdom hadde vært forlovet med essert i historie og slektshistorie. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 44

44 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 45

46 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 47 Sinnerdalen

Av Sverre Grimstad svettesure fotkluter. Håret hang i tjafser og På Finstad var han ofte. Gustav Finstad Kart fra Løvenskiold buksene bøtte han med hyssing. Skremte (1889–1970) husket ham godt og var like Fra Åmot i Sørkedalen går en revne nord- unger, ikke minst på Finstad hvor det var redd hver gang han dukket opp. Trodde over i terrenget som skiller Krokskogen fra 11 av dem. Så skremmende var han «at han var selve Pershustrollet, før faren for- Nordmarka. Denne fordypningen går kuene kasta kalva bare dom så han», sies talte hvem karen var. Som 12-åring måtte oppover til Langlivannet, Kringla, Svarten, det. Men en skogens mann var han. Glad i Gustav med kløvhest til bygda hver uke Butleren, Spålen og Sinnerdalen opp til alt som hadde med natur å gjøre. Her inne for å handle. Stien passerte Korsgranbråt- Tverrsjøen. Spennende markanavn, som- bygget han sin bolig. Tømret tre vegger en, og selv om Abraham var død og plas- mer som vinter. Vi har gransket ett av dem mot en diger steinhelle. Dermed omgikk sen forlatt, skygget hesten alltid unna. Da nøyere og følger Sinnerdalen som går syd- han Almenningens forbud mot å sette opp gikk det kalde gufs nedover ryggen på over fra Tverrsjøen, et naturlig startsted. hus med fire vegger. I fjøset var det noen unggutten. Det er tillatt å kjøre bil gjennom få husdyr og den skrinne jorda ga et fattig Da Abraham skulle begraves snekret Sinnerdalen ned til Store Sinnera, men vi utkomme for han og kona Hellebrott. Da bygdefolket en kiste til ham, men glemte velger sykkel som gir oss store muligheter hun døde i 1883 ville Abraham etter hvert hvor lang han var. Kista ble for kort og for til å oppleve dalens mange spennende ha seg ny kjerring selv om han var godt å få plass til gubben kappet de bena av han punkter. oppi søttiåra. Ung skulle hun også være, og la de ved siden av kroppen. Det var nok ikke et år over 30. Gammal gris, kalte folk ikke så farlig med fattigfolk den gang! Korsgranbråten ham, men Abraham svarte «at han hadde Fra veien er det rundt 300 m opp til Det starter allerede like etter at vi har for- nå lært at skal du reparere en skigard må Korsgranbråten. Går vi dit, kan vi undres latt Tverrsjøens vestre bredd. På en bakke- du legge ny staur inntil den gamle». Men over hvorfor Abraham slo seg ned her, midt topp, like etter veikrysset til Holoaseter behovet for ny kjerring kunne ikke lenger i den steinete, bratte lia. Grunnen var at en ser vi et skilt med «Korsgranbråtan» være til stede mente folk, så gammal som virvelvind nettopp hadde revet opp trær og pekende oppover lia. Her bodde Abraham han var. jord og skapt en god start for videre jord- (1822–1900), en særpreget skikkelse. To «Om stammen er røtin, er kvisten god», drift akkurat her. Steinhella står der fortsatt meter høy, stygg som juling. Fillete og svarte Abraham. Men gift igjen ble han med minneplate over denne Markas ein- møkkete, luktet vondt. Gikk med hølete og ikke.

En typisk del av Sinnerdalen. Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre

Målestokk. Hver rute er 1x1 kilometer. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 46

46 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 47 Sinnerdalen

En typisk del av Sinnerdalen. Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre

Målestokk. Hver rute er 1x1 kilometer. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 48

48 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 49 Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre

Fortsatt ser vi øyeboltene av jern på Den «nye» Sinnerdammen. begge sider av bergslukten. støing og original. Men vollen er borte og siden det er Jevnaker allmenning har hatt fortsetter ned bekken til møtet med Løven- stykket (av ti Ringeriksbønder) og fikk ny potetfurene grodd igjen for alltid. hogst i området. For tiden er den god. Ved skioldsgrensen. Nå starter for alvor søket nordlig grense fra Øyangsrøysa, videre til teller hvor grensen går. Trekker vi en linje Men fortsatt lever navnet i Abrahams- Øvre Sinnerputten har de flere hogger- langs østsiden av vannet og sydover mot etter dette punktet. Vi går skiløypa 75 m Spålsberget og derfra i rett linje til den mellom dem, treffer den nøyaktig den haugen, som åsen heter bak plassen. hytter. Den eldste ble satt opp i 1920-årene Spålen. Den er velbrukt, ikke minst av sydover og der hvor bekkeløpet blir stei- gamle Sinnerdammen. øverste stokkeraden i bekken! av skogvokter Ivar W. Høgnes og overtatt syklister som bruker den som trillesti ned nete og smalt ser vi fire tverrstillte stokker Derfra fikk Sørkedalsgodset og Nord- Vi føler at vi har gjort en viktig opp- Port Arthur av allmenningsbestyrer Gjerdrum som til Spålsveien. Stien går på et høydedrag stikke opp av vannet. Og ti meter lenger marksgodset felles grense sydover til dagelse som er til glede både for Løven- Tilbake til veien får vi Villingmyra til ven- forvalterhytte i 1935. Store Sinnerdals- og vi skimter bare delvis Store Sinnera nede ser vi ytterligere åtte stokker komme Lortholkollen. skiold, Jevnaker allmenning, Buskerud/ stre, hvor Sinnervassdraget starter. Her ble hytta kom i 1946. gjennom vegetasjonen. opp. Store, tunge, eldgamle tømmerstok- Så, i 1804 ble Peder Anker eier av Oppland fylker og Ringerike/Jevnaker det tatt ut torv tidligere. 50 m syd for myra Neste stopp er Kingevelta, 3,5 km fra Vi krongler oss ned til utløpet og der ker ligger dessuten på bunnen med hogg- begge godsene og omtrent på samme tid kommuner. Vi bygger en ny røys inntil tar en traktorvei av fra veien og krysser bek- Tverrsjøen. Hit kom veien i 1942 og her- åpner et nytt og spennende terreng seg for merker. Dette må være rester av den første ble den nye Sinnerdammen bygget og bekken på østsiden akkurat hvor linjen ken. 15 m sønnenfor går bekken gjennom en fra er det bomvei videre til Finstad. oss. Visstnok har vi passert her flere gang- Sinnerdammen, en dam ingen vet noe om godsgrensen igjen justert slik at den traff krysser og er litt stolte over at grensepunk- fire meter bred bergslukt som heter Port Gården Kinge i Østre Jevnaker hadde er på ski, men da var alt hvitt og det vi nå i dag. Vi ser tydelig at det er gravd ut grøf- den nye dammen. tet igjen er markert. Arthur. Et merkelig navn. Grunnen er at hogst i området tidligere og la tømmeret i opplever lite synlig. Vi ser et herlig bekke- ter i terrenget på østsiden for å få festet I nyere tid har imidlertid Løvenskiold Senere, høsten 1999 var det grensegang Arthur Berger, eier av Mylssliperiet hadde velter langs stikkveien ned mot Store løp, omgitt av trær og små, grønne sletter. dammen. Her var bekkeløpet smalest og kjøpt opp deler av den private gårdsskogen for Spålen/Katnosa Naturreservat, som uthugst ved Store Sinnera og frakten av tøm- Sinnera. Store Sinnera ligger helt åpen i nord og dammen lettest å bygge. Ulempen var at her oppe slik at grensen igjen treffer den også passerer her. meret var lang. Det ble hard kjøring av hest- innbyr til et rikt fiske. Vi er alene og alt er når vannet ble sluppet og tømmerfløtingen gamle dammen, nå i rett linje fra vest. Da ble det brukt ett GPS-apparat ene med to vendinger hver dag. Folk mente Store Sinnera stille. Få forlater stien for å oppleve denne startet, gikk stokkene ut i et bredt og Innviklede saker og man trenger et kart (Global Positioning System) som måler det var dyreplageri og stoppet kjøringa ved å Sinnerbekken starter altså i Villingmyra idylliske bekken, selv om avstanden ned stillestående myrvann som nå er i ferd for å følge med. grenselinjen med få cm nøyaktighet. De stenge passet med kjetting. Ingeborg Tran- og renner gjennom Øvre og Nedre bare er 50 m. Padlere er de eneste som med å gro igjen. Her måtte nok tømmeret slo ned en bolt tett ved røysa, en bekref- tjern (mor til Solveig) var en av initiativta- Sinnerputten før den går ut i Store passerer på vei til Spålen. ha hjelp til å komme videre. Dette ble i Grensepunktet telse på at de gamle grensepunktene er kerne. Ulovlig var det imidlertid og siden Sinnera, et viktig grensevann her inne. lengden for tungvint og ny dam ble etter Men hvor er nå dette punktet hvor så riktige. Grenselinjen videre østover mot dette skjedde rundt 1920 var det første gang Vassdraget må ha vært jernholdig for Den eldste Sinnerdammen hvert bygget 400 m lenger syd hvor bek- mange grenser passerer? Vi leter på begge Finstad ble også markert med bolter ved sivil ulydighet fant sted i Norge. Fortsatt ser «Sinder er slagget som skilles ut når myr- Vi slår leir ved løypekrysset på vestsiden keløpet igjen smalner til. sider av det korte bekkeløpet men finner siden av de gamle røysene. vi øyeboltene av jern på begge sider av malmen smeltes til jern». Nord og østsi- av bekkeoset. En sval vind stryker over ved første blikk ingenting. Kanskje sto bergslukten. Nå går det skiløype her. den av vannet ligger i Jevnaker allmen- vannet og skaper bevegelser i sivet hvor Gamle kart bekrefter dette merket på den gamle dammen som nå er Den nye Sinnerdammen ning, mens vestsiden eies av Rødskog, et bekken starter. Det er lite vann i den denne I 1760 gikk Nordmarksgodsets grense fra nesten borte, eller har ryddingen av skil- Nå skal vi til den nye Sinnerdammen, Kingevelta privat sameie. Et sted i bekkeutløpet fra sommerdagen i 1999. Fra vestre bukten, Lortholkollen, langs Spålen og opp Sinner- øypa fjernet det? I stedet leter vi i terreng- 400 m sydover langs bekkeløpet. Så fortsetter vi turen videre sydover Store Sinnera krysser Løvenskiolds grense hvor Bjørnputtbekken renner ut, kommer bekken helt til denne gamle dammen, hvor et på begge sider av bekken – og da finner Samtidig går vi inn i Spålen/Katnosa Sinnerdalen. Veien ble bygget rundt 1940 i rett linje øst–vest. Dette grensepunktet fylkes, kommune og allmenningsgrens- den brakk av 45° mot Finstad i øst. vi gamle merker! 15 m fra bekken, på Naturreservat som ble etablert i 1995. Vi og standarden varierer etter hvor lenge vil vi finne. Da må vi følge stien som går ene. De går i «djupålen» midt i vannet og I 1785 kjøpte Sørkedalsgodset Timann- begge sider står mosegrodde røyser og for- følger skiløypa og ser dammen på lang hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 48

48 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 49 Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre Grimstad Foto: Sverre

50 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 51

avstand. Opprinnelig ble den bygget i begynnelsen på 1800 tallet og måtte stadig vedlikeholdes i årene som kom. Den består Kateteret forteller Ådals-historie av to steinfyllte laftekister med bro mel-

lom. Den vestre kisten (nærmest hytta) ble Grimstad Foto: Sverre På skolemuseet på gamle Veien fornyet i 1855, den østre i 1875. Fra 1878 skole, står det et slitt kateter. ble de fleste av de gamle laftedammene Det forteller historie som resten bygget om til steindammer av Akerselven av inventaret på museet. Det Foto: Bjørn Knoph Brugseierforening. Bare Sinnerdammen, skriver seg fra Nyhus skole som Store Gørjadammen og Myrtjernsdammen ble bygget for Haugerudgrenda ble fornyet som steinkistedammer. i Ådal. Under kateterets Årsaken var mangelen på bygningsstein skråplate står det «Haugerud i nærheten og at grunnen var så løs at den skolestue den 1. februar 1877. ikke egnet seg til bygging av steindammer. Iver A. Nordhagen. Han var Fra Sinnerdammen er det lagt ut fire rader snekker og gårdbruker, og det med skåttbroer videre nedover bekkeløpet var vel han som laget kateteret. for å lette tømmerstokkenes ferd mot Spålen. I 1888 ble det utført nye reparasjoner på dammen som allerede da var Av Bjørn Knoph forfallen. I 1911 var Sinnerdammen helt nedråtnet og ubrukelig. Bygging av ny Bak dette møbelet sto læreren og foran dam på samme sted ville bli for dyrt i for- ham lå protokollen hvor frammøte og hold til «magasineringsevne og det ringe annet viktig ble registrert. Opp til ham kvantum Virke, som ville bli flødet». måtte elevene når de hadde skrevet to sider Akerselven Brukseierforening gjorde med skjønnskrift, og så fikk de karakter derfor en avtale med «Nordmarkens Eier En minnestein markerer der Abraham for skrivingen og orden. Det forteller Ole om indtil videre at blive fritaget for Korsgranbråten bodde. Eidsmoen som satt under dette kateteret i Flødningsplikten i Sinnervassdraget». stokker mellom kistene, men snart raser de lærer Erik Auråkers tid. I stedet skulle Løvenskiold selv frakte også. Men tiden går, og Nyhus skole ble lagt tømmeret fra dette området ned til Spålen På vestre bredden, rett ovenfor dammen –Thora Margrethe Holmen: Fløtnings- ned og ble samfunnshus i stedet. Da ble hvor det ville bli fløtet videre. Mer- hadde storgården Alm i Norderhov et innretninger på Krokskogen og i Nord- kateteret overflødig, og det havnet hos utgiftene skulle brukseierforeningen skogstykke de kalte Alm Åsskog. Det ble marka. (Artikkel i Byminner 1980) Hanna og Haldor Bråten på Jonseplassen dekke med to kroner pr. tylvt (12 stokker). kjøpt av familien Hygen i 1897 for 500 –Eva Huseby: Artikkel i «Til Skogs» litt oppe i lia. Der gjorde det tjeneste som «Nordmarkens Eier kan imidlertid med to kroner, og året etter bygget en jakthytte nr. 3/98 kjøkkenskap. Jonseplassen ble senere solgt års Varsel forlange Dammen gjenoppført her. De solgte den videre til Oslomannen – Utkast til deling av den Hadelandske til Karin og Svein Brørby fra Jevnaker, og og Flødning iverksat». Trygg Bliksrud i 1912 for 2600 kroner. Bygdealmenning (Mai 1899) det var de som ga kateteret til skolemuseet. Og det gjelder fortsatt! Ja, i slutten av Da han døde, arvet husholdersken hans – Kart over Nordmarken av Ltn. M. Ole Eidsmoen og Frank Otterbech tok 1930 årene ble det en realitet. Da hadde hytta. I 1956 kjøpte Løvenskiold den av Krogh (1760) på seg å hente det gamle nesten blytunge Løvenskiold tømmer liggende og Sinner- henne for 40000 kroner, inkludert Alm – Kart over Nordmarka av Ltn. C. Lund klenodiet. De slet seg oppover lia mot bil- Ole Eidsmoen og Frank Otterbech ved det gamle kateteret fra Ådal. dammen ble igjen bygget opp i sin Åsskog som besto av 100 mål skrinn skog (1825) veien, men heldigvis fikk de traktorhjelp opprinnelige form og gjort klar for fløting. og et lite vann. En kjempehandel for gods- – Kart over Jevnaker allmenning (1903) om litt. Kateteret kom i hus på Veien, og Siden har Sinnervassdraget blitt brukt som eieren. I dag er den utleid til Oslo & – Løvenskiold Skog, arkiv Eidsmoen reparerte det. Eidsmoen har Det var ellers lærer Ola Bjørntoft som på tavlen. Så var den klar til bruk igjen. bakvann for fløtingen fra Spålen. Omegn Turistforening som selvbetje- – Samtaler og turer med kjentfolk som ellers foretatt adskillige reparasjoner i det startet arbeidet med å opprette museet, og Ved å bruke tavle og griffel sparte man I 1966 satte (åpnet) Petter Finstad og ningshytte for medlemmene. «Sinnerabu Ivar Høgnes (59) gamle skolehuset, og Frank Otterbech kan andre som har gjort en god innsats er Otto papir, blyant og blekk. Harald Haugli Sinnerdammen for siste 1898» står det på en tretavle over døra. Torleiv Jonsrud (65) ikke berømme ham nok for alt han har Frydenlund og altså Ole Eidsmoen og Tavlene var laget av skifer, mens grif- gang. Nålene ble tatt opp og vannet fosset Videre ned til nordenden av Spålen Solveig Ødegård (91) gjort for museet. Frank Otterbech. Foruten klasserommet lene ble laget av griffelskifer som var et gjennom, til glede for fløtingen som startet er det 700 m og til Finstad 1,2 km. Vi Rolf Hatlinghus (53) med adskillig utstyr består museet av et noe bløtere materiale som ble avsatt på fra Spålen. Siden har dammen stått åpen. velger imidlertid å avslutte vandringen i Harald Haugli (60) rom for læreren, og i annen etasje er det tavlen når man skrev på den. Året etter var siste langfløyt fra Spålen Sinnerdalen her og går stien tilbake til Kåre Haug (64) gamle skolebøker og pulter. I klasse- Hovedmengden av skifertavler ble ned i Maridalsvannet, hvor Harald Haugli Kingevelta hvor syklene venter. rommet står Veien folkeskoles fane fra fremstilt i Tyskland der det var utmerkede var mannen som skjøv den aller siste 1900. «Øv biens flid i ungdoms tid» står brudd i Thüringerwald og i Westfalen. stokken gjennom damluken! det på fanen. Grifler kom fra silurformasjonens Foto: Bjørn Knoph I 1981 var det i tillegg en lokalfløyt ned Kilder: leirskifere og forekom blant annet i i Katnosa til Leveringsvika hvor tømmeret – Hans Bull: Akerselven Brukseier- I eldre tider skrev skolebarna på tavler Spechtsbrunn i Thüringerwald og enkelte ble fraktet videre med lastebiler. Mange til- forening gjennom femti aar (1918) Forfatteromtale med griffel, og når de var ferdig med å steder i England og Italia. Ved Charlesville skuere dukket opp til denne begivenheten –Knut Eidem: Det var skautroll, gutt. Sverre Grimstad er født i Ullensaker (1942) skrive eller regne pusset de ut alt som sto i Frankrike forekommer en brun griffel- som var slutten på all fløting i dette vass- (Artikkel i Skiforeningens årbok 1967) og er bosatt i Oslo. Han er utdannet skifer som også kan benyttes. draget. Tømmerbilene overtok for godt. – Gustav Finstad: En skogmanns historie. bedriftsøkonom, og er i dag pensjonist. Dammene ble overflødige og alt av (Artikkel i Varingen 1967) Grimstad har tidligere bidratt med artikler I skolemuseet på Veien er det nok av treverk forfalt og råtner opp etter hvert, – Jens Alm: Hadelands Almenning i Heftet Ringerike om Nordmarka og tavler og grifler, og Anniken fra barne- også Sinnerdammen. Bare Gørjadammen gjennom tidene (1975) Krokskogen, og skrevet om samme emne i hagen på Veien hjalp oss og skrev Kilde: er restaurert og satt i sin opprinnelige stand. – Per Ole R. Olsen: Abraham L. Kors- Skiforeningens medlemsblad «Snø og ski» navnet sitt på en av museets tavler Meyers Vareleksikon formidlet av Norsk I 1985 la Ringerikes Turistforening nye granbråten. (Årbok for Hadeland 1978) gjennom en årrekke. for å vise at de er brukbare fortsatt. Folkemuseum. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 50

50 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 51 avstand. Opprinnelig ble den bygget i begynnelsen på 1800 tallet og måtte stadig vedlikeholdes i årene som kom. Den består Kateteret forteller Ådals-historie av to steinfyllte laftekister med bro mel-

52 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 53

meget vakkert arrangert, omsluttet som de var av kranser og grønt. Litt lenger borte Keiserbesøket på broen såes like nede ved fossen en bjørn som holdt en stang mellom forlab- på Ringerike i 1890 bene med et tysk flagg på. Det var egentlig meningen å få to slike liggende mellom grantrær som i en skog. Men ved nøyere

Av Frank Tverran sportsutstyr. Den 2. brigades musikkorps krone, ved den nordre den tyske ørn med overveielse oppga man ideen, idet man Faksimile fra Aftenposten 5/7 1890 spilte. keiserkronen – begge kroner praktfullt nemlig fryktet for at hestene kunne ta Det var stor stemning i hele landet i Keiseren, kongen og prinsene forsatte illuminerende med elektriske lamper, hvor bjørnene for levende og løpe ut. Som det begynnelsen av juli 1890 da keiser deretter reisen nordvestover med hest og til ledning var lagt fra brukets dynamo. nu var, kom denne skogens konge ikke til Wilhelm II av Tyskland var ventet på vogn. Ferden gikk til Nes i Hole hvor Oppe ved stasjonen var det av jernbanen sin fulle rett da den var for langt borte. besøk til Norge. Jeg skal begrense meg til ferden gikk videre med dampskipet «Grev foranstaltet en meget vakker tilstelning Majestetene med følge ankom til fast- å fortelle hva som skjedde fredag den 4. Wedel Jarlsberg» over Tyrifjorden, innom med æresport, kranser, flagg og krone. Her satt tid Hønefoss jernbanestasjon. Her ble juli 1890 – den dagen han sammen med Sundvolden og videre til Skjærdalen. oppe var dessuten på den tribune, hvor man hilst av en stor menneskemengde kong Oscar II dro på utflukt til Ringerike. Under båtreisen ble det inntatt frokost, og mottagelsen skulle skje, reist to obelisker som hadde strømmet sammen. Ved stasjo- Slik foregikk det ifølge samtidens publi- to unge piker i nasjonaldrakter oppvartet med stenurner hvori det var satt blomster. nen ble de mottatt av festkomiteen, byens kasjoner: majestetene. På Skjærdalen var det skyss Flere hus var vakkert pyntet med kran- ordfører og fogd Schønheyder, som Det regnet om morgenen fredag den 4. med private vogner til stasjonen hvor ser. Flagg og vimpler vrimlet det naturlig- utbragte et «leve» for keiseren og kongen. juli 1890. Til tross for det dårlige været, ekstratoget med resten av følget, deriblant vis av. Omtrent hvert eneste hus langs den På tribunen var møtt fram 18–20 hvitkled- var allikevel en mengde mennesker møtt tre inviterte korrespondenter, ventet. vei, hvor majestetene skulle kjøre, var mer te småpiker med hver sin blomsterbukett, opp på Vestbanestasjonen i Kristiania for å Utover veien et langt stykke fra stasjo- eller mindre dekorert. Flere tyske flagg og som de tilkastede majestetene. Noe lig- få et glimt av keiseren. nen kunne man se vakre dekorasjoner. også noen svenske såes. Langs hele veien nende var arrangert nede på broen, hvor På stasjonen ble majestetene mottatt av Mange mennesker var møtt frem og dam- var det satt bjerketrær pyntet med vimpler. skolebarn kastet blomster. hoffmarskalk Frølich, generaldirektør ene kastet en mengde blomster til keiseren. For å gi en prøve på byens industri- og Militære fra Helgelandsmoen paraderte Denne menyen ble inntatt i hotellets Segelke og politimester Hesselberg. I Hønefoss hadde man først fredag kveld, fabrikkvirksomhet, var det reist en æresport nedenfor stasjonen, liksom byens forskjel- store sal. Følgende personer var også invitert til å bare en uke i forveien fått vite at maje- av stav straks nedenfor stasjonen. Den var i lige korporasjoner under sine faner tok delta på reisen: general Grev von Wedel, stetene skulle komme dit. Man satte seg da all sin simpelhet og tarvelighet særdeles oppstilling langs hele veien. general Grev von Danche, geheime- straks i bevegelse for å ta i mot de høye original og – smuk, idet den ble dannet av Majestetene hilste vennlig på de på per- middagen underholdt majestetene seg inn- kabinetsråd Dr. Lucanus, grev Eulenburg herrer på en verdig måte, etter byens evne. 4 store spiralbygde stavsøyler med over- rongen fremmøtte, hvoretter hans majestet byrdes, med sitt følge, med festkomiteen

og statssekretær Marshall. Hønefoss formannskap satte straks ned bygning hvorpå det sto «Velkommen», kongen presenterte de tre derværende høy- og de innbudne fra Hønefoss. Foto: Fra Folkebladet 1890 Under hurrarop fra de fremmøtte tilsku- en komité bestående av Fogd Owren, Dr. Særlig søylene var meget smakfulle. ere militære for keiseren, som rakte dem Glatveds Hotel hadde i sin tid tre stjer- erne, satte ekstratoget seg i bevegelse ved Didrichson, brugsfullmektig Thoresen og Midt på broen var av hr. grosserer hånden til hilsen. ner i Baedekers reisefører. ellevetiden. kjøpmann Weien. Man begynte å bygge Anker reist en særdeles smuk æresport, Fra Jernbanehotellets altan spilte et Avreisen foregikk til fastsatt tid kl. I Sandvika var det tross regnværet møtt æresporter, en ved hver ende av bybroen. forsynt med høye tårn, keiserens boksta- musikkorps. Såvel keiseren som kongen, 18:10 i øsende regn, akkurat som det også frem forholdsvis mange mennesker. På Disse ble smakfullt pyntet med grønt og ver og krone, og på begge sider elghoder kronprinsen og prins Heinrich, hilste under hele oppholdet hadde vært regnvær. stasjonen var det reist en vakker æresport flagg, så vel tyske som norske. Ved den vennlig til alle sider. Til tross for dette hadde det under hele pyntet med granbar, flor og forskjellig søndre såes den norske løve med kongelig Keiseren og kongen ga gjentatte ganger oppholdet hersket den beste stemning. Ved Kongelige og keiserlige monogrammer uttrykk for sin tilfredshet med det lokale avreisen utbragte fogd Schønheyder et ble hogd inn i fjellet ved Skaret. arrangementet og ba utrykkelig byens ord- Leve majestetene og under livlige hurra- fører om å frembringe sin takk til byens rop forgikk avreisen. Keiser Wilhelm II. borgere for prektig mottakelse. Selve middagen på Glatveds Hotel var Kilder: fortrinlig arrangert og det hersket hele tiden Kristiania Intelligentssedler Morgenposten 1890

Foto: Hole Bygdearkiv den prektigste stemning. Under middagen Dagens Nyheder 1890 Über Land und Meer holdtes ingen taler, men umiddelbart etter Aftenposten 1890 «Glatveds Hotel» er noen steder omtalt som «Gladtvedt» eller «Glatvedt»

Prospektkort Forfatteromtale Frank Tverran er født i Oslo 1950 og vokste opp på Hønenjordet utenfor Hønefoss. Han driver sitt eget firma, WebForm i Hønefoss. Tidligere drev han eget inkassofirma og tok initiativet til, og startet Norske Inkasso- byråers Forening. Han har arbeidet som webdesigner siden 1996 og er sertifisert webdesigner. Han har publisert ca. 20 lokal- historiske artikler på Ringeriksporten.no. Han har vært medlem av styret for Ringerikes Museum og er medlem av kontrollutvalget i Ringerike kommune. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 52

52 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 53

54 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 55 Herrebråten på Krokskogen

Sommeren 1677 var det to store lom Norge og Sverige. Ordet hærbråte er høvelig til hærbråte, noe som viser at den

skogbranner på Krokskogen og sammensatt av hær ‘væpna styrker’ og type informasjon var viktig. Skogen ved Foto: Bjørn Geirr Harsson i Nordmarka. Begge brannene bråte, og forteller om «felte trær som ble en seterplass i Vinger kan ikke brukest til fikk rettslige etterspill, og ting- lagt opp for å hindre fiendens framryk- «tømmerhugst eller herrebraatte» (s. 82), i bøkene forteller om synfaringer ning» (Norsk historisk leksikon s. 136). Hof er en skog «huerchen tienlig till tøm- og rettsmøter. I ett av refe- I Norsk Ordboks arkiv er hærbråte forklart merschoug eller herre braatte» (s. 113), og ratene fra tinget er et sted på som «store Brotar av Tre og Stein, som dei i Elverum er to skogsområder omtalt som: Krokskogen kalt Herrebråten, stengde Vegen med og laago paa Lur bak «ej heller till herre braatte tienlig», og «ej et navn som virker underlig på um». heller schouger till Nogen Herre braatte ei bråte i utmarka. I ufredstider hadde hærbråtene en viktig Nøttig» (s. 126 og 130). Vinger, Hof og funksjon. Der veien gikk gjennom trange Elverum er gamle herreder i Hedmark daler, skard eller eid (med vann på begge fylke, og de grenser alle til Sverige. Av Margit Harsson sider) kunne en hefte, i beste fall stoppe, «Herrebraaden» og «Skandsen», som er en fiendehærs framrykking ved å lage omtalt på Krokskogen 1677, knytter Lokalhistoriker Gudmund Bakke har stu- hærbråter, dvs. sperre veien med avhogde Bakke til området ved Tavledalen øverst i dert tingbøkene og skrevet om rettssakene trær, busker og kvister. For soldater, og Nordkleiva. Dette er sikkert riktig, for her etter brannene i 1677 (Bakke 1994 s. særlig soldater til hest, kunne hærbråter er det ei innsnevring i terrenget, et skard 63–65). Brannen på Krokskogen ble opp- være til stor hindring. som har fått navnet Tavledalen etter daget av to bønder som kom ridende opp Fra rundt 1550 og fram til slutten av minnetavla som ble satt opp etter slaget Nordkleiva, og da de kom til «Herre- 1700–tallet var det periodevis mye ufred i som sto her i april 1716. En fortropp på braaden» oppdaget de at ild var løs i sko- grensetraktene mellom Norge og Sverige. rundt 200 mann av Karl 12. sine dragoner gen, og at det brant ved «Skandsen». I ett Under grensekrigen 1644–45 ble ei hær- skulle rekognosere før hovedstyrken kom tingreferat heter det videre at «iche alene bråte bygget på et eid i Nes på Romerike: etter for å ri ned Nordkleiva og over isen Schaugen, men endog Herrebraaden er «Sommer oc Vintervejens sammenløb, fra på Tyrifjorden, like til Gjellebekk i Lier Øverst i Nordkleiva der to bønder i 1677 oppdaget at det brant i Herrebråten og Skansen. Knapt 39 år etter brannen ble avbrændt», og «ute i Herrebraaden lå Sverrige oc til Rommerige paa denne Side der de norske styrkene låg. Men så langt 28 av Karl den 12's dragoner drept av norske soldater her. Til minne om slaget i april 1716 reiste presten Daniel Ramus ei Skandsen» (Bakke 1994 s. 63). Bakke har Magnefield, paa den belejligste Platz som kom ikke dragonene, for de ble stoppet minnetavle av tre som snart blåste ned. Til venstre ses kopi av Ramus minnetavle med samme tekst, satt opp i 1997 av Hole også undret seg over navnet Herrebråten, kaldis Arnesetter; beliggenes mellem nettopp i skardet øverst i Nordkleiva, der historielag. I bakgrunnen ses steintavle satt opp i 1947 av Oslo og Omegns Turistforening og Ringerike Turistforening. og skriver at navnet ikke er kjent fra andre tvende Field oc tvende Siøer; Nemlig ei innsnevring i terrenget gjorde det mulig kilder eller av eldre folk med lokalkunn- Romsiøe oc Gaard Kiønet» (etter å legge hindringer i veien for den svenske skap om Krokskogen i dag. Som en mulig Magnussen 1999 s. 17). framrykkingen. Fram til rundt 1800 gikk snu (Snorre III 51). Østberg (s.st.) viser I dag har hærbråter ikke lenger noen NHL = Norsk historisk leksikon. Redigert forklaring mener Bakke at Herrebråten Stedet er lokalisert til eidet mellom allmannaveien over Krokskogen gjennom også til Håkon Håkonssons saga der det funksjon, heldigvis, og ordet og betyd- av Rolf Fladby, Steinar Imsen, Harald neppe var navnet på ei vanlig finnebråte, Romsjøen og Gørrtjern (Norge 1:50 000, Tavleskardet og Nordkleiva. blir fortalt om ei bråte i Värmland som ningen er stort sett glemt. Derfor er det lett Winge. Oslo 1974. og antyder dermed at fint folk som «herre- kartblad 2015–3). På det smale eidet Som tidligere nevnt er Skansen i kong Håkons menn hogg sund med å tro at Herrebråten har vært navn på en Norsk Ordboks arkiv. Seksjon for leksiko- folk» kan ha gitt navn til bråta. mellom to innsjøer var det viktig å legge Herrebråten omtalt i et tingreferat etter vedøkser slik at «de fleste som rei foran nyrydning eller gammel boplass, og har grafi, Institutt for nordistikk og litteratur- hindringer i veien for en fiendehær, for der brannen i Nordkleiva 1677. En skanse på sammen med kongen, kom seg hurtig over hatt en helt annen betydning enn det som vitskap. Universitetet i Oslo. Herrebråter i Sverige var det umulig å gå utenom (Magnussen 1600–tallet var oftest en oppkasta jordvoll bråten, men deretter leide mennene historien viser. Snorre = Snorri Sturluson (ca. 1235). Stedsnavnet Herrebråten er registrert flere 1999 s. 18). med skyttergraver der soldatene kunne hestene sine over i ro og mak der hvor brå- Norges kongesagaer 1–4. Jubileums steder både i Norge og Sverige, og særlig I Solør i Hedmark ble det i 1678 reist ligge i bakhold. Her kan vi tenke oss at ei ten var på det smaleste» (Snorre IV 111). utgaven. Red: Finn Hødnebø og Hallvard er det registrert Herrebråten-navn langs sak mot folk som ikke hadde møtt fram hærbråte sperret veien gjennom Tavle- Senere «blev de militære braater kaldt Kilder: Magerøy. Oslo 1979. grensa mellom de to land. I tre landskap for å hogge hærbråter under den skardet, og at de norske soldatene låg i hærbraater», skriv Østberg i Norsk bonderett Bakke, Gudmund 1994: Skogbranner Sommer, Eirik M.T: Noregs Saga. 1862. som grenser til Norge, Västergötland, såkalte Gyldenløvefeiden, da stattholder bakhold i Skansen og startet angrepet mens (1922 s. 70), og viser til Kjeld Stub, sokne- på Nordmarka og Krokskogen i 1677. Østberg, Kristian 1922: Norsk bonderet Bohuslän og Värmland har jeg i svenske Gyldenløve i 1676 med en stor norsk hær dragonene prøvde å rydde seg vei gjennom prest i Oslo, som under Hannibalsfeiden I: Ringerike. 1993–94. Hefte nr. 65. III. Smaa bonderetslige og retshistoriske navnebøker funnet flere steder med navnet gikk til angrep på Sverige (Østberg 1922 avhogde trær og greiner i skardet. 1644–45 omtaler «herrebråder, herbråder og Hønefoss. S. 63–65. [Bakke har nytta avhandlinger og artikler. Hamar. Herrebråten. Svenske navneforskere har s. 70). brådefælding» i et brev til stattholder tingbøker nr. 18, s. 49, og nr. 19 s. 4b, 5, også hatt problem med å forklare disse I en Norgeshistorie fra 1862 blir det for- Å felle bråte Hannibal Sehested (Østberg III 1922 s. 70). 12, 21 og 31]. navna. Ordet bråte betyr ‘jordstykke rydda talt om Den store nordiske krig Å felle trær for å hindre fiendehær i å Finnemanntallet 1686. Utgitt for ved brenning, ofte i skogen’, og det er van- (1700–1721) der bøndene sto samla mot komme fram, er en militær metode som Fra Hær- til Herre- Kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og skelig å knytte herrefolk til små rydninger fienden og «lagde seg i Vegen fyre også er kjent i middelalderen. «Å felle Ordet hær i stedsnavn har fått ulike former Harald Winge. Oslo 1990. i skogen. En vanlig forklaring har vært Svensken i Kleivar og Skogar og hoggo bråte» i krigstid er omtalt i flere sagaer. som «Hærr-», «Herr-», og «Herre-». Det Magnussen, Kjeld 1994: Balker – fra Forfatteromtale at Herre- er en ellers ukjent sideform av Herbrotar fyre honom» (Sommer 1862 Østberg (1922 s. 69f) viser til Magnus forklarer omtolkingen til herre ‘stor- skanse til festning. I: Fortidsvern – 20 Margit Harsson født i Ål (1943) og bosatt i hare, og at navnet forteller om harer i sko- s. 215). Erlingssons saga der det blir fortalt om bir- mann’. Ordet hærferd ‘krigstog’ er eksem- nr. 3, s. 35–41. Hole fra 1976, er ansatt som navneforsker gen. Andre har tenkt at herrefolk har eid Gjennom de mange grensetrefninger kebeinerne som felte bråter til hindring for pel på det samme, i eldre tid ofte skrevet Magnussen, Kjeld 1999: På sporet av de ved seksjon for navnegransking, Universitet- bråta, eller at ordet herre er brukt rosende i denne urolige perioden har hærbråter bøndene som fulgte etter med en stor hær «herreferd». Bindevokalen e (i Herr-e- eldste grensefestninger i Norge. Deler av et i Oslo. Der arbeider hun blant annet med av en eller annen grunn. vært viktige forsvarsanlegg, og det var på Krokaskogen i Båhuslen (Snorre II bråten) kan forklares som en hjelpevokal, artikkelen i Skytilen nr 1, medlemsblad innsamling, registrering og arkivering av viktig å vite hvor slike kunne bygges opp. 352), og videre i kong Sverres saga om oppstått for å lette uttalen ved opphopning for Romerike historielag. norske stedsnavn. Margit Harsson har tid- I ufredstid Erling jarl som dro til Värmland for å ta av konsonanter, her -rbr-. Slike hjelpe- Norge 1:50 000 = Topografisk hoved- ligere skrevet artikler for Heftet Ringerike, Navnet Herrebråten er egentlig lett å for- Finnemanntallet 1686 kong Sverre og birkebeinerne, men som vokaler er ganske vanlige i sammensatte kartserie utgitt fra 1955 i målestokk blant annet om gamle gårdsnavn i Hole, klare, da det må være laget av ordet hær- I finnemanntallet fra 1686 blir det flere ble stoppet av vermlendinger som «felte stedsnavn, som Boksrud til Bokserud og 1:50 000 (før serie M711) av Norges geo- Storøya i middelalderen og forfatteren bråte som forteller om krig og ufred mel- ganger opplyst i hvor stor grad et sted er bråter for han i skogen» slik at han måtte Mosrød til Mosserød. grafiske oppmåling/Statens kartverk. Johannes Thrap-Meyer på Stein. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 54

54 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 55 Herrebråten på Krokskogen

Sommeren 1677 var det to store lom Norge og Sverige. Ordet hærbråte er høvelig til hærbråte, noe som viser at den skogbranner på Krokskogen og sammensatt av hær ‘væpna styrker’ og type informasjon var viktig. Skogen ved Foto: Bjørn Geirr Harsson i Nordmarka. Begge brannene bråte, og forteller om «felte trær som ble en seterplass i Vinger kan ikke brukest til fikk rettslige etterspill, og ting- lagt opp for å hindre fiendens framryk- «tømmerhugst eller herrebraatte» (s. 82), i bøkene forteller om synfaringer ning» (Norsk historisk leksikon s. 136). Hof er en skog «huerchen tienlig till tøm- og rettsmøter. I ett av refe- I Norsk Ordboks arkiv er hærbråte forklart merschoug eller herre braatte» (s. 113), og ratene fra tinget er et sted på som «store Brotar av Tre og Stein, som dei i Elverum er to skogsområder omtalt som: Krokskogen kalt Herrebråten, stengde Vegen med og laago paa Lur bak «ej heller till herre braatte tienlig», og «ej et navn som virker underlig på um». heller schouger till Nogen Herre braatte ei bråte i utmarka. I ufredstider hadde hærbråtene en viktig Nøttig» (s. 126 og 130). Vinger, Hof og funksjon. Der veien gikk gjennom trange Elverum er gamle herreder i Hedmark daler, skard eller eid (med vann på begge fylke, og de grenser alle til Sverige. Av Margit Harsson sider) kunne en hefte, i beste fall stoppe, «Herrebraaden» og «Skandsen», som er en fiendehærs framrykking ved å lage omtalt på Krokskogen 1677, knytter Lokalhistoriker Gudmund Bakke har stu- hærbråter, dvs. sperre veien med avhogde Bakke til området ved Tavledalen øverst i dert tingbøkene og skrevet om rettssakene trær, busker og kvister. For soldater, og Nordkleiva. Dette er sikkert riktig, for her etter brannene i 1677 (Bakke 1994 s. særlig soldater til hest, kunne hærbråter er det ei innsnevring i terrenget, et skard 63–65). Brannen på Krokskogen ble opp- være til stor hindring. som har fått navnet Tavledalen etter daget av to bønder som kom ridende opp Fra rundt 1550 og fram til slutten av minnetavla som ble satt opp etter slaget Nordkleiva, og da de kom til «Herre- 1700–tallet var det periodevis mye ufred i som sto her i april 1716. En fortropp på braaden» oppdaget de at ild var løs i sko- grensetraktene mellom Norge og Sverige. rundt 200 mann av Karl 12. sine dragoner gen, og at det brant ved «Skandsen». I ett Under grensekrigen 1644–45 ble ei hær- skulle rekognosere før hovedstyrken kom tingreferat heter det videre at «iche alene bråte bygget på et eid i Nes på Romerike: etter for å ri ned Nordkleiva og over isen Schaugen, men endog Herrebraaden er «Sommer oc Vintervejens sammenløb, fra på Tyrifjorden, like til Gjellebekk i Lier Øverst i Nordkleiva der to bønder i 1677 oppdaget at det brant i Herrebråten og Skansen. Knapt 39 år etter brannen ble avbrændt», og «ute i Herrebraaden lå Sverrige oc til Rommerige paa denne Side der de norske styrkene låg. Men så langt 28 av Karl den 12's dragoner drept av norske soldater her. Til minne om slaget i april 1716 reiste presten Daniel Ramus ei Skandsen» (Bakke 1994 s. 63). Bakke har Magnefield, paa den belejligste Platz som kom ikke dragonene, for de ble stoppet minnetavle av tre som snart blåste ned. Til venstre ses kopi av Ramus minnetavle med samme tekst, satt opp i 1997 av Hole også undret seg over navnet Herrebråten, kaldis Arnesetter; beliggenes mellem nettopp i skardet øverst i Nordkleiva, der historielag. I bakgrunnen ses steintavle satt opp i 1947 av Oslo og Omegns Turistforening og Ringerike Turistforening. og skriver at navnet ikke er kjent fra andre tvende Field oc tvende Siøer; Nemlig ei innsnevring i terrenget gjorde det mulig kilder eller av eldre folk med lokalkunn- Romsiøe oc Gaard Kiønet» (etter å legge hindringer i veien for den svenske skap om Krokskogen i dag. Som en mulig Magnussen 1999 s. 17). framrykkingen. Fram til rundt 1800 gikk snu (Snorre III 51). Østberg (s.st.) viser I dag har hærbråter ikke lenger noen NHL = Norsk historisk leksikon. Redigert forklaring mener Bakke at Herrebråten Stedet er lokalisert til eidet mellom allmannaveien over Krokskogen gjennom også til Håkon Håkonssons saga der det funksjon, heldigvis, og ordet og betyd- av Rolf Fladby, Steinar Imsen, Harald neppe var navnet på ei vanlig finnebråte, Romsjøen og Gørrtjern (Norge 1:50 000, Tavleskardet og Nordkleiva. blir fortalt om ei bråte i Värmland som ningen er stort sett glemt. Derfor er det lett Winge. Oslo 1974. og antyder dermed at fint folk som «herre- kartblad 2015–3). På det smale eidet Som tidligere nevnt er Skansen i kong Håkons menn hogg sund med å tro at Herrebråten har vært navn på en Norsk Ordboks arkiv. Seksjon for leksiko- folk» kan ha gitt navn til bråta. mellom to innsjøer var det viktig å legge Herrebråten omtalt i et tingreferat etter vedøkser slik at «de fleste som rei foran nyrydning eller gammel boplass, og har grafi, Institutt for nordistikk og litteratur- hindringer i veien for en fiendehær, for der brannen i Nordkleiva 1677. En skanse på sammen med kongen, kom seg hurtig over hatt en helt annen betydning enn det som vitskap. Universitetet i Oslo. Herrebråter i Sverige var det umulig å gå utenom (Magnussen 1600–tallet var oftest en oppkasta jordvoll bråten, men deretter leide mennene historien viser. Snorre = Snorri Sturluson (ca. 1235). Stedsnavnet Herrebråten er registrert flere 1999 s. 18). med skyttergraver der soldatene kunne hestene sine over i ro og mak der hvor brå- Norges kongesagaer 1–4. Jubileums steder både i Norge og Sverige, og særlig I Solør i Hedmark ble det i 1678 reist ligge i bakhold. Her kan vi tenke oss at ei ten var på det smaleste» (Snorre IV 111). utgaven. Red: Finn Hødnebø og Hallvard er det registrert Herrebråten-navn langs sak mot folk som ikke hadde møtt fram hærbråte sperret veien gjennom Tavle- Senere «blev de militære braater kaldt Kilder: Magerøy. Oslo 1979. grensa mellom de to land. I tre landskap for å hogge hærbråter under den skardet, og at de norske soldatene låg i hærbraater», skriv Østberg i Norsk bonderett Bakke, Gudmund 1994: Skogbranner Sommer, Eirik M.T: Noregs Saga. 1862. som grenser til Norge, Västergötland, såkalte Gyldenløvefeiden, da stattholder bakhold i Skansen og startet angrepet mens (1922 s. 70), og viser til Kjeld Stub, sokne- på Nordmarka og Krokskogen i 1677. Østberg, Kristian 1922: Norsk bonderet Bohuslän og Värmland har jeg i svenske Gyldenløve i 1676 med en stor norsk hær dragonene prøvde å rydde seg vei gjennom prest i Oslo, som under Hannibalsfeiden I: Ringerike. 1993–94. Hefte nr. 65. III. Smaa bonderetslige og retshistoriske navnebøker funnet flere steder med navnet gikk til angrep på Sverige (Østberg 1922 avhogde trær og greiner i skardet. 1644–45 omtaler «herrebråder, herbråder og Hønefoss. S. 63–65. [Bakke har nytta avhandlinger og artikler. Hamar. Herrebråten. Svenske navneforskere har s. 70). brådefælding» i et brev til stattholder tingbøker nr. 18, s. 49, og nr. 19 s. 4b, 5, også hatt problem med å forklare disse I en Norgeshistorie fra 1862 blir det for- Å felle bråte Hannibal Sehested (Østberg III 1922 s. 70). 12, 21 og 31]. navna. Ordet bråte betyr ‘jordstykke rydda talt om Den store nordiske krig Å felle trær for å hindre fiendehær i å Finnemanntallet 1686. Utgitt for ved brenning, ofte i skogen’, og det er van- (1700–1721) der bøndene sto samla mot komme fram, er en militær metode som Fra Hær- til Herre- Kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og skelig å knytte herrefolk til små rydninger fienden og «lagde seg i Vegen fyre også er kjent i middelalderen. «Å felle Ordet hær i stedsnavn har fått ulike former Harald Winge. Oslo 1990. i skogen. En vanlig forklaring har vært Svensken i Kleivar og Skogar og hoggo bråte» i krigstid er omtalt i flere sagaer. som «Hærr-», «Herr-», og «Herre-». Det Magnussen, Kjeld 1994: Balker – fra Forfatteromtale at Herre- er en ellers ukjent sideform av Herbrotar fyre honom» (Sommer 1862 Østberg (1922 s. 69f) viser til Magnus forklarer omtolkingen til herre ‘stor- skanse til festning. I: Fortidsvern – 20 Margit Harsson født i Ål (1943) og bosatt i hare, og at navnet forteller om harer i sko- s. 215). Erlingssons saga der det blir fortalt om bir- mann’. Ordet hærferd ‘krigstog’ er eksem- nr. 3, s. 35–41. Hole fra 1976, er ansatt som navneforsker gen. Andre har tenkt at herrefolk har eid Gjennom de mange grensetrefninger kebeinerne som felte bråter til hindring for pel på det samme, i eldre tid ofte skrevet Magnussen, Kjeld 1999: På sporet av de ved seksjon for navnegransking, Universitet- bråta, eller at ordet herre er brukt rosende i denne urolige perioden har hærbråter bøndene som fulgte etter med en stor hær «herreferd». Bindevokalen e (i Herr-e- eldste grensefestninger i Norge. Deler av et i Oslo. Der arbeider hun blant annet med av en eller annen grunn. vært viktige forsvarsanlegg, og det var på Krokaskogen i Båhuslen (Snorre II bråten) kan forklares som en hjelpevokal, artikkelen i Skytilen nr 1, medlemsblad innsamling, registrering og arkivering av viktig å vite hvor slike kunne bygges opp. 352), og videre i kong Sverres saga om oppstått for å lette uttalen ved opphopning for Romerike historielag. norske stedsnavn. Margit Harsson har tid- I ufredstid Erling jarl som dro til Värmland for å ta av konsonanter, her -rbr-. Slike hjelpe- Norge 1:50 000 = Topografisk hoved- ligere skrevet artikler for Heftet Ringerike, Navnet Herrebråten er egentlig lett å for- Finnemanntallet 1686 kong Sverre og birkebeinerne, men som vokaler er ganske vanlige i sammensatte kartserie utgitt fra 1955 i målestokk blant annet om gamle gårdsnavn i Hole, klare, da det må være laget av ordet hær- I finnemanntallet fra 1686 blir det flere ble stoppet av vermlendinger som «felte stedsnavn, som Boksrud til Bokserud og 1:50 000 (før serie M711) av Norges geo- Storøya i middelalderen og forfatteren bråte som forteller om krig og ufred mel- ganger opplyst i hvor stor grad et sted er bråter for han i skogen» slik at han måtte Mosrød til Mosserød. grafiske oppmåling/Statens kartverk. Johannes Thrap-Meyer på Stein. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 56

56 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 57

kraftig oppbløtt. Året etter ble det derfor ysteriet, men plassert i et et rom oppe i større lønnsomhet. «Pigen» fikk derfor rett konstantert at kjelleren under ysteriet var ysteriet. I tillegg gjorde ikke transporten og slett avskjed. Den såkalte «Marie Ringeriges Ysteri svært fuktig, «…uagtet at den var opført saken noe bedre. Olsens Methode» som hun var opplært i, paa en tør Sandbakke….» Etter å ha prøvd På grunn av at ysteriet helt fra begyn- hadde vist seg utilstrekkelig. «Ostens godhet beroer meget grøfting, nydyrking m.v. og ikke minst Dette skulle vel omtrent svare til den på forskjellige måter å bli kvitt fuktighe- nelsen av gikk med tap, ble det nødvendig Høsten 1863 ble så sveitseren Johan paa Øvelse». Dette sitatet fra ved premiering av oppnådde resultater. såkalte Heradsfjerdingen, og må i alle fall ten, måtte det til slutt legges lukkede ren- å ta opp ytterligere lån, og styret slet tungt Heinrich Disch ansatt som ysterimester Hanna Winsnes’ husholdnings- Norges Vel var en landsomfattende organi- ha omfattet gårder som Oppen, Kile, ner under gulvet som drenering, og dette med drifta allerede etter kort tid. De første ved Ringeriges Ysteri. Disch var fra lærebok i 1845 har mye til felles sasjon som engasjerte seg på en rekke Follum, Veien, Bråten, Sørum, Brandalen hjalp. åra var likevel preget av optimisme, og Kanton Glarus i Sveits, og hadde tidligere med det som kan sies om virk- områder, for eksempel handel, industri, m.fl. I ostekjøkkenet ble det murt inn to jern- selv med minimal fortjeneste, hadde yste- bodd på Vallø ved Tønsberg der han somheten til et, ikke helt vellyk- fiske, bergvesen, skogbruk og endog Når det gjelder plasseringen av selve panner, en på hver side av skorsteinspipa. riet i alle fall hatt en positiv innvirkning i var ansatt ved Vallø Saltverk som var eid ket, forsøk på meierisamvirke natur- og åndsvitenskaper, men alt fra ysteribygningen, ble det valgt ei tomt som Pannene skulle brukes til å koke inn myse distriktet, gjennom at melkeproduksjonen av de sveitsiske forretningsmennene Peter på Ringerike for snart 150 år begynnelsen ble landbruket definert som lå i området mellom Veien og Bråten. i. Det ble fyrt med ved. For å lede bort var økt og krøtterstellet forbedret. Blumer og Melchior Tschudy, også de var siden. det «…allerviktigste…». Nærmere bestemt skal ysteriet ha ligget dampen fra mysekokingen, gikk det ei Flere av ysteriene som etter hvert kom i fra Glarus. I tillegg til saltutvinning, drev På bakgrunn av dette var det derfor 80 meter rett vest for gamle Veien skole. trepipe opp gjennom taket, og den kunne gang rundt om, hadde også problemer firmaet flere andre virksomheter, deriblant naturlig for initiativtakerne til ysteriet på Stedsnavnet «Ysterienga» eksisterer ennå, åpnes og lukkes «…ved hjelp af en med kvaliteten på produktene sine. Det var et ysteri. Disch var i 1858 blitt enkemann Av Astrid Røste Nyhus Ringerike å henvende seg til Norges Vel, og kan trolig påvises av lokalkjente folk. Klap…» tydelig at Norge manglet den grunn- for tredje gang og hadde opplevd en stor en organisasjon som disponerte over både Ysteriet var ikke organisert som et ordi- Blant inventaret fantes det også et bety- leggende fagkunnskapen som skulle til personlig tragedie, idet 7 barn, født på Ringeriges Ysteri var ett av mange ysteri- penger og faglig kompetanse. nært aksjeselskap, men tap og vinning delig antall «…Glaskopper…» til å sette for å oppnå tilfredsstillende resultater. Vallø, var døde som små, i tillegg til at er som ble opprettet i Norge på 1850- og I 1860 fikk 14 personer fra Norderhov, skulle fordeles etter bestemte forholdstall. bort edamerosten i. Koppene, som ved Lenger sør i Europa fantes det land der barnas mor hadde tatt sitt eget liv! Disch’ 60 tallet. Dette første initiativet til samar- etter søknad, et lån fra Norges Vel på 1000 I begynnelsen hadde interessentene til anskaffelsen hadde koster 16 skilling pr. ostetilvirkning hadde lange tradisjoner, så far døde også på Vallø. beid om melkeforedling på Ringerike, er spd. for å sette i gang ysteridrift. Lånet ble sammen 130 kyr. stk., viste seg å gå i stykker når osten utveien ble å søke hjelp utenlands. Sveits Til Ringerike kom Johan Heinrich trolig lite kjent i dag, og ysteriet fikk hel- gitt mot pant i ysteribygningen som skulle Det kostet 1400 spd. å sette opp ysteri- gjæret og utvidet seg. I beretning fra ble landet Norges Vel først og fremst hen- Disch flyttende sammen med datteren ler ikke lang levetid. Men det finnes en del settes opp. Det er ikke kjent hvem alle bygningen. I dette beløpet lå også antage- Norges Vel 1862 heter det lakonisk «…De vendte seg til for å få hjelp til forbedring Anna fra første ekteskap og sønnen Johan opplysninger om arbeidet til de pionerene disse 14 var, men i korrespondansen med lig anskaffelse av inventar. Bygningen var kunne formentlig undværes….» av fjøsstell og osteproduksjon. På midten Heinrich jr. fra andre ekteskap. Begge var som satte i gang denne virksomheten. Norges Vel går det fram at styret besto av utvendig målt 25 x 13 alen (1 alen = I 1858 var det kommet i gang et ysteri av 1800-tallet kom det derfor en lang født i Sveits. Dessuten hadde han med seg Hele 1800-tallet var preget av tiltak for lensmann Ohlsen, Engebret Tandberg, 0,6275 m). Det var kjeller under huset, og i Nittedal der det ble produsert edamerost, rekke sveitsiske ystere og fjøsstellfagfolk det eneste gjenlevende barnet fra tredje å forbedre forholdene i jordbruket. Lars Weien og Andreas Oppen. Området takhøyden der er oppgitt til 4 alen. en såkalt «Nittedalsost» og mysost. Med til Norge. Allerede så tidlig som i 1851 ekteskap, Johanne Kathrine, født i 1857. Initiativet kom kanskje ikke først og som ysteriet omfattet, var avgrenset på føl- Uheldigvis var sommeren 1860 used- bidrag fra Norges Vel tok dette ysteriet hadde Norges Vel ansatt sveitseren Hun var bare 6 år da familien kom til fremst fra bøndene selv, det var heller gende måte: «...Ysteriet er beliggende 1/4 vanlig regnfull. Dette året skal ha hatt den i mot noen elever som fikk opplæring i Andreas Kundert som vandrelærer i fjøs- Ringerike og ble «plassert» som pleiebarn embetsmenn og borgere som gikk foran i Miil nordvest for Hønefos paa et Platau, største flommen så langt i århundret, med ysting. Utdannelsen var kort, den besto av og melkestell. Etter hvert kom det flere, og hos husmann Helge Henriksen på Bråten dette arbeidet. I 1809 ble Det Kongelige der i nordost er begrænset af Aadalselven, voldsomme regnskyll både i mai og juni og en måneds undervisning. de fikk arbeid både i ysterier og på større gård like ved ysteriet. En annen voksen Selskab for Norges Vel stiftet. Egentlig i Nord af et Skovparti mod Aadalen, i Vest dessuten langvarig regnvær i august, noe Ystersken som ble ansatt ved Ringe- gårder rundt omkring, spesielt på sønn fra andre ekteskap, Balthasar, kom var dette selskapet en fortsettelse av af Sognedalselven og i Syd af Hønefos som naturlig nok bevirket at jorda ble riges Ysteri, var opplært i Nittedal. Hun Østlandet. Norges Vel var formidleren og også til Ringerike og arbeidet bl.a. på Topographisk Selskab og andre såkalte Bye og Storelven. Inden dette begrænsede fikk godt skussmål, arbeidet hun utførte sørget for opprettelse av agentvirksomhet Nærstad og Gusgården. patriotiske selskaper. Disse foreningene Strøg ligger 30 selvstændige, skjøndt stør- var preget av renslighet og orden. i Sveits, utarbeidelse av kontrakter m.v. Johan Heinrich Disch var en vel kvalifi- hadde helt fra 1700-tallet arbeidet med å re og mindre Brug inden en Afstand af 1/4 Rausjødalens Meieri, Tolga, fotografert Som i Nittedal, ble det også på Ringrike Det kan nevnes at i 1856 ble Norges sert yster og ble karakterisert som en frem- få til større avkastning i landbruket, bl.a. Miil fra Ysteriet, der beqvemt kan frem- i 2003. Ysteriet i bakgrunnen er en produsert edamerost. Dessuten besto pro- første meierisamvirke etablert, i Tolga ragende fagmann. Høsten 1863 satte han ved å satse på bedre kornsorter, kvegraser, bringe sin Melk til Ysteriet..» en-etasjes steinbygning som nå er duksjonen den første tida av chesterost, kommune i Nord-Østerdalen. Bedriften i gang, etter at det på grunn av personal- restaurert. Foran ligger restene av «…samt nogle smaa Oste, kaldet fikk navnet Rausjødalens Meieri, og aller- skiftet, hadde vært en driftsstans på ca. en fjøset, også det var satt opp av stein. Ringerigsoste…». En ostetype som ble ede fra begynnelsen hadde meieriet tilsatt måned. kalt «stoltzerost» ble også forsøkt, antage- en sveitsisk yster, Caspar Hiestand. Dette Sønnen, Johan Heinrich jr., fungerte lig uten særlig hell. Innbyggerne i foretaket var litt annerledes organisert enn som farens hjelpemann i ysteriet, og dat- Hønefoss var avtakere av produktene, og Ringeriges Ysteri, idet det ble anlagt som teren Anna var husholderske. Seinere tok noe ble dessuten solgt i Drammen. et setermeieri inne i fjellet. Men bedriften Johan Heinrich jr. seg andre jobber, og da Foto: Rørosmuseet Men allerede fra starten fikk den nye fikk av forskjellige grunner ikke noe langt overtok Anna som farens hjelper med bedriften forskjellige problemer å hanskes liv. Bl. a. var transporten av produktene ystingen. med. Det var vanskelig å få rask nok avset- både dyr og lang, da osten ble solgt i Nå kunne det se ut som forholdene lå ning på varene, og osten hadde lett for å Kristiania. En annen årsak var at «kone- bedre til rette for osteproduksjonen. Men slå sprekker så den måtte selges til under- ne» hadde problemer med å betro kyrne problemene var der fortsatt. Transporten pris. Det ble hevdet, sikkert med rette, at sine til en utlending! Så etter to sesonger av melka var det vanskelig å gjøre noe ysterskens opplæring var for dårlig. var det slutt med Rausjødalens Meieri. med. I tillegg led en under mangel på Forsøk på å kutte ut produksjon av fetost Meieribygningen i Rausjødalen er for melk. Som tilfellet ofte var på den tida, og heller satse på kjerning av smør og øvrig nylig restaurert og står nå som et hadde gårdene knapt med sommerbeite. ysting av magerost, ble heller ingen god verdifullt kulturminne over opptakten til Derfor var setring en løsning mange måtte løsning. Fra forsøksperioden april – mai den moderne meieridriften i Norge. ty til. Dette medførte naturlig nok en ned- 1862 rapporteres det at melka ikke holdt Regnskapsbøker og andre papirer fra gang i leveransene til ysteriet om somme- seg så lenge at den kunne få dannet god meieridriften ble for en del år siden funnet ren. Men også ellers i året var melke- nok rømme: «…den løb for hastig sam- igjen som isolasjon i veggene da et hus mengden for liten. Gårdbrukerne kunne få men, nogle Gange efter 14–16 timers som hadde tilhørt en av andelseierne, skul- levert melk til innbyggerne i Hønefoss, og Forløb…». Dette hadde nok sin årsak i at le restaureres. prisen de fikk der, var som regel høyere en ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om Styret for Ringeriges Ysteri var også enn den ysteriet så seg i stand til å betale. betydningen av å avkjøle melka. Den ble villige til å satse på en sveitser for om På denne tida pågikk arbeidet med å nemlig ikke satt i kjelleren når den kom til mulig å forbedre produksjonen og oppnå bygge Randsfjordbanen for fullt (den hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 56

56 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 57

58 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 59

ble ferdig i 1868), og mange tilflyttede der tilvirkes baade i England og alle- da oppgitt å være på Thingelstad, og arbeidere var avtakere av store kvanta rede i Sverige, der er givet Navn af tidligere hadde han vært ansatt hos melk. Ysteriet betalte opprinnelig 3 skil- «Cheddarost…». En yster kunne på sel- Andreas Oppen som «…kvægrøkter». Minne om Anna Colbjørnsdatter ling for hver pott (0,99651 l) melk, men skapets bekostning bli opplært i ysting og Sønnen Johan Heinrich jr. reiste antagelig ble etter en stund nødt til å gå ned til etterbehandling av cheddarost. Denne per- en del rundt og arbeidet på forskjellige ste- anno 1953 2 1/2skilling, en periode endog 2 1/4 skil- sonen kunne så reise rundt til ysteriene og der, bl.a. var han en periode på Romerike. ling, så det var vanskelig å konkurrere. lære opp ysterne. Imidlertid var tilvirkning I 1868 fikk han en datter på Ringerike med Med den dårlige økonomien ble det van- av cheddarost allerede kjent av Norges Helle Nilsdatter Oppeneie (Oppenhagen). Av Røyne Kyllingstad Kanskje ingen stor hendelse å berette skelig å betale avdrag på lånet til Norges Vel, men agronom og meierimester Steen Datteren fikk navnet Anne Bolette. Johan om, men den forteller dog noe om hvor Vel. Styret hadde ingen annen utvei enn å kom i alle fall til Ringerike og lærte Disch Heinrich jr. reiste, som flere av hans lands- Artikkelen om «Anna Colbjørnsdatter stor plass Anna Colbjørnsdatter en gang søke om utsettelse, noe som ble gjort flere å lage cheddarost. Heller ikke dette ble menn og slektninger i Norge, til Amerika og Jonas Ramus i Norderhov kirke» i hadde i folks minne, selv langt utenfor ganger. Blant annet finnes det en søknad noe spesielt lønnsomt foretak, dessverre. hvor han antagelig bosatte seg. Til slutt «Ringerike 2003» vekker til live et minne Ringerike. datert 16. januar 1864, der styret søkte om Det blir mer og mer tydelig at bedriften kan nevnes at Johan Heinrichs datter fra fra senhøsten 1953 da jeg jobbet som snek- kirke Maleri i Norderhov Samme året, litt utpå vinteren, ble min avdragsfrihet i 2–3 år. Da hadde de ikke slet tungt. Skrivelsene som styret sendte til tredje ekteskap, Johanne Kathrine, som ker for Kåre Fuglesang under restaurering- far og jeg invitert på kaffe hos våre nabo- greid å betale noe siden juni 1863. Norges Vel viser imidlertid at de var ble pleiebarn på Bråten, giftet seg med en av Norderhov kirke. Det var bussholde- er Karine og Olga Burud. Damene var I 1865 bevilget Norges Vel ysteriet et bestemt på å holde det gående lengst Edvard Christian Danielsen Hurum. plass rett utenfor kirken den gangen og vi søstre, den eldste hadde vært sydame, den bidrag på 75 spd., et beløp som skulle mulig. I tillegg til de vanlige problemene Ringeriges Ysteri fikk en kort levetid. fikk av og til besøk av folk som ville se andre sykepleier. Nå var de begge pensjo- dekke halvparten av årslønna til Disch. gikk en av de største leverandørene kon- Det samme var nok tilfelle med flere av Anna Colbjørnsdatter, men de ble avvist. nister. Av en eller annen grunn kom de på Styret for ysteriet hadde sendt en utførlig kurs. Vedkommende hadde over 30 kyr i disse første meieriforetakene. Sveitserne Kirken var byggeplass og stengt for uved- at vi skulle smake på noe eldgammelt søknad om å få dette tilskuddet. De opp- fjøset, så dette var katastrofalt for melke- som kom til Norge, bidro i stor grad til å kommende. En dag ble jeg imidlertid opp- hjemmebrent, som hadde stått i ei uåpnet lyste at i de 5 åra ysteriet hadde vært i drift, mengden til ysteriet, selv om han allerede utvikle og forbedre melkeforedlinga. Men merksom på ei bitte lita gammel dame som flaske nedi kjelleren, sikkert i tretti år. Når var det ikke lykkes å komme ut med over- etter kort til var i ferd med å etablere seg det kan virke som om tida ikke var riktig hadde kommet seg ubemerket innenfor sant skal sies, så smakte det forferdelig. skudd. Lønnsutgiftene utgjorde årlig 272 på nytt. Ett lyspunkt var at arbeidet på moden for slike samvirketiltak ennå. Etter døra og stod der tydelig både forvirret og Men seremonien, samt det likørglasset vi spd. og fordelte seg slik: Ysteren 150 spd., Randsfjordbanen nærmet seg nå slutten, hvert som metodene ble forbedret, ikke fortvilet over synet som møtte henne. Anna Colbjørnsdatter. fikk etterpå for å svelge ned usmaken, medhjelper 50 spd., leiearbeiderske 12 med den følge at de fleste arbeiderne da minst da det fra ca. 1867 ble allment kjent Jeg gikk bort til damen for å forklare satte oss i godt humør. spd. og regnskapsfører 50 spd. Norges Vel ville dra videre til andre anlegg. Mange av hva avkjøling av melka betydde, kom drift situasjonen. Hun hadde reist helt fra Jeg kom da til å fortelle om bergenser- bemerket at de syntes lønna til regnskaps- dem hadde vært villige til å betale opp til og produksjon sakte, men sikkert i fastere Bergen, viste det seg. Og denne turen had- «Svisj, svisj, svisj». Det hørtes godt i innen og Anna Colbjørnsdatter. Søstrene føreren var i høyeste laget, andre og større 4 sk. potten for melka, altså nesten dobbelt former. Grunnlaget for moderne meieri- de hun drømt om siden hun var småpike, mørket da jeg fjernet Icopal’en. Grepet vekslet noen muntre blikk, og så begynner ysterier betalte ikke så mye. Styret anførte så mye som ysteriet så seg i stand til å gi. drift var dermed lagt. fortalte hun, nesten på gråten, men det var i skulderen fortalte meg at lyden satte de å berette. Om den gangen på trettitallet, i sitt svar at i tillegg til selve regnskaps- Den siste søknaden fra ysteriet til først nå hadde hun endelig hadde fått ekstra spiss på stemningen… da de hadde fått i oppdrag å skifte klær på førselen, måtte regnskapsføreren være til Norges Vel som foreligger, er fra 3. febru- Kilder: anledning til å ta den. Uten at det ble nær- Men vi så jo fortsatt ingen ting. Heldig- Anna Colbjørnsdatter og mannen. Histori- stede hver morgen for å føre inn melke- ar 1868, og fremdeles nektet styret å gi Stein Tveite: Jord og Gjerning. Trekk av mere drøftet, var det likevel klart at en vis for damen, så røkte jeg den gangen og en ble fortalt under en del knising og mengden som ble levert og dessuten notere opp håpet om videre drift. Årslønna til norsk landbruk i 150 år. dame i hennes alder kunne man ikke bare hadde fyrstikker i lomma. Kistelokkene etter hvert sterkt preget av mer og mer produksjonen for foregående dag. Videre Disch var nå tydeligvis satt ned fra 150 til Beretning om Det kongelige Selskab for anbefale et nytt besøk senere. Så jeg fikk var bygd slik, minnes jeg, at de hadde flatt uforståelige hentydninger, før de plutselig måtte han transportere produktene til byen 140 spd., for søknadssummen om halv Norges Vel, dets Tilstand og Virksomhed meg ikke til å følge ordre. Gikk i stedet glass over, og skråstilte glass på begge ser irettesettende på hverandre og tier bom og selge dem, uten annen kompensasjon lønn til ysteren, er på 70 spd. Direksjonen 1862, 1866. bort og snakket med basen vår, Norman sider. Fyrstikkflammen holdt jeg på ven- stille. Det var ikke mulig, selv for min far enn vanlig kjøregodtgjørelse. Ysteriet fikk oversendte søknaden til «Agronom Steen» S. Hasund: Det kgl. Selskab for Norges Vel Nilsen fra Åsa. Han trakk litt på det, men stre side av Annas ansikt. Det blafret en som hadde godt lag med folk, å få dem i som nevnt ovenfor, tilskuddet på 75 spd., til uttalelse. Hva svaret ble, er kanskje ikke II. OK, vi kunne vel gjøre et unntak for denne kort stund. Så ble det bekmørkt til jeg fikk gang igjen. Men minespillet røpet at det men de fikk beskjed om at ordningen ikke så vanskelig å tenke seg. Det nærmet seg Ola Brænden: Norderhov kommune. 1948. ene gangen. tent en ny. I det flakkende lyset var det ikke måtte ha vært et noe spesielt oppdrag, for å ville fortsette. Selv om osten som ble slutten for Ringeriges Ysteri. Sem og Slagen bygdebok, bd. I og II. Arm i arm gikk så den gamle og jeg mye skjønnhet å spore i det gamle ansiktet si det slik. Måten de begynte fortellingen produsert, nå hadde vært av bra kvalitet, I løpet av 1868 må det hele ha blitt John Holm: Rausjødalens Meieri. A/L Os oppover kirkegulvet til lemmen i gulvet, med ’oppspist’ nese. Og borte i den andre på, og ansiktsuttrykkene deres, fortalte oss den hadde til og med oppnådd premier på avviklet. Meieribestyrer Kristen Døssland Meieri 50 år 1921–71. som da var nedgang til kistene. Det var kista kunne vi så vidt skimte at det lyste også at det må ha vært mer enn ei skrøne utstillinger, fant ikke direksjonen i Norges skriver i kapitlet om meieridrift i boka Privatarkiv nr. 69, Det kongelige Selskab ikke akkurat plant underlag å gå på, nedi kvitt i tennene på Jonas. Fyrstikkene sved de fortalte. Dessuten, yrkeskombinasjonen Vel å kunne oppmuntre til videre drift. Norderhov kommune at drifta ved for Norges Vel. Brev og kopibøker. der, og så lavt at selv min lille venninne fingertuppene en for en, og ble slukket i sykepleier og sydame var jo som skapt for I 1865 foretok Ivar Aaser, på vegne Ringeriges Ysteri ble nedlagt allerede i Riksarkivet, Oslo måtte passe hodet sitt. Mørkere og hast. Etter den fjerde eller femte ville min et slikt oppdrag. av Norges Vel, en inspeksjonsreise til 1866. Etter korrespondansen med Norges Kirkebøker for Sem og Slagen prestegjeld. mørkere ble det òg, for lysledningen var venninne opp igjen, nå forvandlet til en Jeg tør likevel ikke garantere for at det forskjellige ysterier på Østlandet. Av rap- Vel å dømme, må de i alle fall ha klart å Kirkebøker for Norderhov prestegjeld. kuttet. Lydene gjorde det ikke mindre spretten ungdom som formelig danset til- de fortalte, eller rettere antydet, er sant. porten som ble skrevet året etter, går det holde det gående til først på året i 1868. Folketelling 1865. skummelt heller, vi følte oss nesten som bake mot gulvlemmens lysåpning, og med Men kanskje noen av dere som leser dette, fram at flere hadde de samme problemene Noe mer konkret om avviklinga foreligger Genealogical volume of Elm. om vi var inni ei stortromme. Kirkegulvet et par kattemyke sprang kom hun seg raskt vet mer om saken? å stri med, selv om enkelte ysterier klarte det dessverre ikke. Landesarchiv des Kantons Glarus, Sveits. var jo arbeidsgolv både for murere og og elegant opp den lille trappa. seg noe bedre enn andre. For Ringeriges Men hva skjedde med familien Disch? Muntlige kilder. snekkere, og de jobbet ikke akkurat lyd- Vel ute i dagslyset igjen, takket hun så Ysteris vedkommende sies det at situasjo- Ysteren, Johan Heinrich Disch, skaffet seg løst. Den lille damen tok godt tak i armen inderlig og ville absolutt betale meg fem Forfatteromtale nen har bedret seg noe etter at sveitseren annet arbeid på Ringerike. I 1871 finner vi Forfatteromtale min og jo nærmere kistene vi kom, dess kroner for visningen. Det var bra betaling Røyne Kyllingstad (f. 1933) bor i dag på har overtatt. Men det er for lite melk som han som ysterimester på Vaker gård, der Astrid Røste Nyhus er født i Norderhov i fastere ble grepet. Kistene hadde vi dekket den gangen. For meg som lærling svarte Furnes i Hedmark. Han er utdannet arkitekt leveres, noe som i stor grad også skyldes det også skal ha vært et ysteri. Dette året 1932. Hun er cand.mag. med historie og med flere lag Icopal A, som beskyttelse det til to timers lønn. Men jeg hadde ikke fra NTH og har bl.a arbeidet som regionplan- at ysteriet ikke kan ta i mot kveldsmelka, giftet han seg forøvrig for fjerde gang (!), spesialpedagogikk. Hun arbeidet som lærer mot støv og fuktighet ovenfra. Skulle vi hjerte til å ta i mot. Vi avsluttet vårt smule sjef for Hamar-regionen og avsluttet en på grunn av holdbarheten. Dette fører til 66 år gammel, med Ingeborg Johanne i rundt 20 år, og begynte så på Røros- kunne se noe, måtte pappen vekk, så jeg samvær med at jeg fulgte henne til buss- omfattende yrkesaktiv karriere som professor misnøye, særlig hos de største leveran- Olsdatter Kalager som også bodde på museet der hun var til hun gikk av med måtte frigjøre armen. Damen bad med tynn holdeplassen. Der tok hun bussen tilbake ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han skriver dørene, som følgelig må lage smør og Vaker. Samme året fikk de en sønn som pensjon. Hun har fortsatt vikariater og røst om hun i stedet for armen kunne få lov til Hønefoss og skulle videre med nattog bøker og artikler hovedsakelig om samfunns- magerost selv av kveldsmelka. ble døpt Johan Vernhardt. spesialoppdrag på museet. Astrid Røste til å holde i skulderen min. Jeg kan fortsatt til Bergen. Anna Colbjørnsdatter hadde planlegging og bygdeutvikling, og mange av Men styret for ysteriet nektet å gi opp. Datteren Anna, som hjalp faren i yste- Nyhus har i en årrekke vært med i redaksjo- kjenne handa hennes som ei fugleklo over vært turens eneste mål. Hennes strålende våre lesere vil også huske hans nydelige por- De tillot seg bl.a. å gjøre Norges Vel opp- riet, giftet seg i 1867 med sveitseren nen for Fjellfolk, lokalhistorisk årbok for høgre skulder. Det er nok å nevne Anna avskjedssmil fortalte at turen hadde vært trett av faren, multikunstneren Ståle merksom på en «…ny, fortrinlig ostesort, Joseph P. Oechsle. Hans oppholdssted er Rørosmuseet. Colbjørnsdatters navn, så kjenner jeg den. vellykket. Kyllingstad i boken som ble utgitt i 2003. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 58

58 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 59 ble ferdig i 1868), og mange tilflyttede der tilvirkes baade i England og alle- da oppgitt å være på Thingelstad, og arbeidere var avtakere av store kvanta rede i Sverige, der er givet Navn af tidligere hadde han vært ansatt hos melk. Ysteriet betalte opprinnelig 3 skil- «Cheddarost…». En yster kunne på sel- Andreas Oppen som «…kvægrøkter». Minne om Anna Colbjørnsdatter ling for hver pott (0,99651 l) melk, men skapets bekostning bli opplært i ysting og Sønnen Johan Heinrich jr. reiste antagelig ble etter en stund nødt til å gå ned til etterbehandling av cheddarost. Denne per- en del rundt og arbeidet på forskjellige ste- anno 1953 2 1/2skilling, en periode endog 2 1/4 skil- sonen kunne så reise rundt til ysteriene og der, bl.a. var han en periode på Romerike. ling, så det var vanskelig å konkurrere. lære opp ysterne. Imidlertid var tilvirkning I 1868 fikk han en datter på Ringerike med Med den dårlige økonomien ble det van- av cheddarost allerede kjent av Norges Helle Nilsdatter Oppeneie (Oppenhagen). Av Røyne Kyllingstad Kanskje ingen stor hendelse å berette skelig å betale avdrag på lånet til Norges Vel, men agronom og meierimester Steen Datteren fikk navnet Anne Bolette. Johan om, men den forteller dog noe om hvor Vel. Styret hadde ingen annen utvei enn å kom i alle fall til Ringerike og lærte Disch Heinrich jr. reiste, som flere av hans lands- Artikkelen om «Anna Colbjørnsdatter stor plass Anna Colbjørnsdatter en gang søke om utsettelse, noe som ble gjort flere å lage cheddarost. Heller ikke dette ble menn og slektninger i Norge, til Amerika og Jonas Ramus i Norderhov kirke» i hadde i folks minne, selv langt utenfor ganger. Blant annet finnes det en søknad noe spesielt lønnsomt foretak, dessverre. hvor han antagelig bosatte seg. Til slutt «Ringerike 2003» vekker til live et minne Ringerike. datert 16. januar 1864, der styret søkte om Det blir mer og mer tydelig at bedriften kan nevnes at Johan Heinrichs datter fra fra senhøsten 1953 da jeg jobbet som snek- kirke Maleri i Norderhov Samme året, litt utpå vinteren, ble min avdragsfrihet i 2–3 år. Da hadde de ikke slet tungt. Skrivelsene som styret sendte til tredje ekteskap, Johanne Kathrine, som ker for Kåre Fuglesang under restaurering- far og jeg invitert på kaffe hos våre nabo- greid å betale noe siden juni 1863. Norges Vel viser imidlertid at de var ble pleiebarn på Bråten, giftet seg med en av Norderhov kirke. Det var bussholde- er Karine og Olga Burud. Damene var I 1865 bevilget Norges Vel ysteriet et bestemt på å holde det gående lengst Edvard Christian Danielsen Hurum. plass rett utenfor kirken den gangen og vi søstre, den eldste hadde vært sydame, den bidrag på 75 spd., et beløp som skulle mulig. I tillegg til de vanlige problemene Ringeriges Ysteri fikk en kort levetid. fikk av og til besøk av folk som ville se andre sykepleier. Nå var de begge pensjo- dekke halvparten av årslønna til Disch. gikk en av de største leverandørene kon- Det samme var nok tilfelle med flere av Anna Colbjørnsdatter, men de ble avvist. nister. Av en eller annen grunn kom de på Styret for ysteriet hadde sendt en utførlig kurs. Vedkommende hadde over 30 kyr i disse første meieriforetakene. Sveitserne Kirken var byggeplass og stengt for uved- at vi skulle smake på noe eldgammelt søknad om å få dette tilskuddet. De opp- fjøset, så dette var katastrofalt for melke- som kom til Norge, bidro i stor grad til å kommende. En dag ble jeg imidlertid opp- hjemmebrent, som hadde stått i ei uåpnet lyste at i de 5 åra ysteriet hadde vært i drift, mengden til ysteriet, selv om han allerede utvikle og forbedre melkeforedlinga. Men merksom på ei bitte lita gammel dame som flaske nedi kjelleren, sikkert i tretti år. Når var det ikke lykkes å komme ut med over- etter kort til var i ferd med å etablere seg det kan virke som om tida ikke var riktig hadde kommet seg ubemerket innenfor sant skal sies, så smakte det forferdelig. skudd. Lønnsutgiftene utgjorde årlig 272 på nytt. Ett lyspunkt var at arbeidet på moden for slike samvirketiltak ennå. Etter døra og stod der tydelig både forvirret og Men seremonien, samt det likørglasset vi spd. og fordelte seg slik: Ysteren 150 spd., Randsfjordbanen nærmet seg nå slutten, hvert som metodene ble forbedret, ikke fortvilet over synet som møtte henne. Anna Colbjørnsdatter. fikk etterpå for å svelge ned usmaken, medhjelper 50 spd., leiearbeiderske 12 med den følge at de fleste arbeiderne da minst da det fra ca. 1867 ble allment kjent Jeg gikk bort til damen for å forklare satte oss i godt humør. spd. og regnskapsfører 50 spd. Norges Vel ville dra videre til andre anlegg. Mange av hva avkjøling av melka betydde, kom drift situasjonen. Hun hadde reist helt fra Jeg kom da til å fortelle om bergenser- bemerket at de syntes lønna til regnskaps- dem hadde vært villige til å betale opp til og produksjon sakte, men sikkert i fastere Bergen, viste det seg. Og denne turen had- «Svisj, svisj, svisj». Det hørtes godt i innen og Anna Colbjørnsdatter. Søstrene føreren var i høyeste laget, andre og større 4 sk. potten for melka, altså nesten dobbelt former. Grunnlaget for moderne meieri- de hun drømt om siden hun var småpike, mørket da jeg fjernet Icopal’en. Grepet vekslet noen muntre blikk, og så begynner ysterier betalte ikke så mye. Styret anførte så mye som ysteriet så seg i stand til å gi. drift var dermed lagt. fortalte hun, nesten på gråten, men det var i skulderen fortalte meg at lyden satte de å berette. Om den gangen på trettitallet, i sitt svar at i tillegg til selve regnskaps- Den siste søknaden fra ysteriet til først nå hadde hun endelig hadde fått ekstra spiss på stemningen… da de hadde fått i oppdrag å skifte klær på førselen, måtte regnskapsføreren være til Norges Vel som foreligger, er fra 3. febru- Kilder: anledning til å ta den. Uten at det ble nær- Men vi så jo fortsatt ingen ting. Heldig- Anna Colbjørnsdatter og mannen. Histori- stede hver morgen for å føre inn melke- ar 1868, og fremdeles nektet styret å gi Stein Tveite: Jord og Gjerning. Trekk av mere drøftet, var det likevel klart at en vis for damen, så røkte jeg den gangen og en ble fortalt under en del knising og mengden som ble levert og dessuten notere opp håpet om videre drift. Årslønna til norsk landbruk i 150 år. dame i hennes alder kunne man ikke bare hadde fyrstikker i lomma. Kistelokkene etter hvert sterkt preget av mer og mer produksjonen for foregående dag. Videre Disch var nå tydeligvis satt ned fra 150 til Beretning om Det kongelige Selskab for anbefale et nytt besøk senere. Så jeg fikk var bygd slik, minnes jeg, at de hadde flatt uforståelige hentydninger, før de plutselig måtte han transportere produktene til byen 140 spd., for søknadssummen om halv Norges Vel, dets Tilstand og Virksomhed meg ikke til å følge ordre. Gikk i stedet glass over, og skråstilte glass på begge ser irettesettende på hverandre og tier bom og selge dem, uten annen kompensasjon lønn til ysteren, er på 70 spd. Direksjonen 1862, 1866. bort og snakket med basen vår, Norman sider. Fyrstikkflammen holdt jeg på ven- stille. Det var ikke mulig, selv for min far enn vanlig kjøregodtgjørelse. Ysteriet fikk oversendte søknaden til «Agronom Steen» S. Hasund: Det kgl. Selskab for Norges Vel Nilsen fra Åsa. Han trakk litt på det, men stre side av Annas ansikt. Det blafret en som hadde godt lag med folk, å få dem i som nevnt ovenfor, tilskuddet på 75 spd., til uttalelse. Hva svaret ble, er kanskje ikke II. OK, vi kunne vel gjøre et unntak for denne kort stund. Så ble det bekmørkt til jeg fikk gang igjen. Men minespillet røpet at det men de fikk beskjed om at ordningen ikke så vanskelig å tenke seg. Det nærmet seg Ola Brænden: Norderhov kommune. 1948. ene gangen. tent en ny. I det flakkende lyset var det ikke måtte ha vært et noe spesielt oppdrag, for å ville fortsette. Selv om osten som ble slutten for Ringeriges Ysteri. Sem og Slagen bygdebok, bd. I og II. Arm i arm gikk så den gamle og jeg mye skjønnhet å spore i det gamle ansiktet si det slik. Måten de begynte fortellingen produsert, nå hadde vært av bra kvalitet, I løpet av 1868 må det hele ha blitt John Holm: Rausjødalens Meieri. A/L Os oppover kirkegulvet til lemmen i gulvet, med ’oppspist’ nese. Og borte i den andre på, og ansiktsuttrykkene deres, fortalte oss den hadde til og med oppnådd premier på avviklet. Meieribestyrer Kristen Døssland Meieri 50 år 1921–71. som da var nedgang til kistene. Det var kista kunne vi så vidt skimte at det lyste også at det må ha vært mer enn ei skrøne utstillinger, fant ikke direksjonen i Norges skriver i kapitlet om meieridrift i boka Privatarkiv nr. 69, Det kongelige Selskab ikke akkurat plant underlag å gå på, nedi kvitt i tennene på Jonas. Fyrstikkene sved de fortalte. Dessuten, yrkeskombinasjonen Vel å kunne oppmuntre til videre drift. Norderhov kommune at drifta ved for Norges Vel. Brev og kopibøker. der, og så lavt at selv min lille venninne fingertuppene en for en, og ble slukket i sykepleier og sydame var jo som skapt for I 1865 foretok Ivar Aaser, på vegne Ringeriges Ysteri ble nedlagt allerede i Riksarkivet, Oslo måtte passe hodet sitt. Mørkere og hast. Etter den fjerde eller femte ville min et slikt oppdrag. av Norges Vel, en inspeksjonsreise til 1866. Etter korrespondansen med Norges Kirkebøker for Sem og Slagen prestegjeld. mørkere ble det òg, for lysledningen var venninne opp igjen, nå forvandlet til en Jeg tør likevel ikke garantere for at det forskjellige ysterier på Østlandet. Av rap- Vel å dømme, må de i alle fall ha klart å Kirkebøker for Norderhov prestegjeld. kuttet. Lydene gjorde det ikke mindre spretten ungdom som formelig danset til- de fortalte, eller rettere antydet, er sant. porten som ble skrevet året etter, går det holde det gående til først på året i 1868. Folketelling 1865. skummelt heller, vi følte oss nesten som bake mot gulvlemmens lysåpning, og med Men kanskje noen av dere som leser dette, fram at flere hadde de samme problemene Noe mer konkret om avviklinga foreligger Genealogical volume of Elm. om vi var inni ei stortromme. Kirkegulvet et par kattemyke sprang kom hun seg raskt vet mer om saken? å stri med, selv om enkelte ysterier klarte det dessverre ikke. Landesarchiv des Kantons Glarus, Sveits. var jo arbeidsgolv både for murere og og elegant opp den lille trappa. seg noe bedre enn andre. For Ringeriges Men hva skjedde med familien Disch? Muntlige kilder. snekkere, og de jobbet ikke akkurat lyd- Vel ute i dagslyset igjen, takket hun så Ysteris vedkommende sies det at situasjo- Ysteren, Johan Heinrich Disch, skaffet seg løst. Den lille damen tok godt tak i armen inderlig og ville absolutt betale meg fem Forfatteromtale nen har bedret seg noe etter at sveitseren annet arbeid på Ringerike. I 1871 finner vi Forfatteromtale min og jo nærmere kistene vi kom, dess kroner for visningen. Det var bra betaling Røyne Kyllingstad (f. 1933) bor i dag på har overtatt. Men det er for lite melk som han som ysterimester på Vaker gård, der Astrid Røste Nyhus er født i Norderhov i fastere ble grepet. Kistene hadde vi dekket den gangen. For meg som lærling svarte Furnes i Hedmark. Han er utdannet arkitekt leveres, noe som i stor grad også skyldes det også skal ha vært et ysteri. Dette året 1932. Hun er cand.mag. med historie og med flere lag Icopal A, som beskyttelse det til to timers lønn. Men jeg hadde ikke fra NTH og har bl.a arbeidet som regionplan- at ysteriet ikke kan ta i mot kveldsmelka, giftet han seg forøvrig for fjerde gang (!), spesialpedagogikk. Hun arbeidet som lærer mot støv og fuktighet ovenfra. Skulle vi hjerte til å ta i mot. Vi avsluttet vårt smule sjef for Hamar-regionen og avsluttet en på grunn av holdbarheten. Dette fører til 66 år gammel, med Ingeborg Johanne i rundt 20 år, og begynte så på Røros- kunne se noe, måtte pappen vekk, så jeg samvær med at jeg fulgte henne til buss- omfattende yrkesaktiv karriere som professor misnøye, særlig hos de største leveran- Olsdatter Kalager som også bodde på museet der hun var til hun gikk av med måtte frigjøre armen. Damen bad med tynn holdeplassen. Der tok hun bussen tilbake ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han skriver dørene, som følgelig må lage smør og Vaker. Samme året fikk de en sønn som pensjon. Hun har fortsatt vikariater og røst om hun i stedet for armen kunne få lov til Hønefoss og skulle videre med nattog bøker og artikler hovedsakelig om samfunns- magerost selv av kveldsmelka. ble døpt Johan Vernhardt. spesialoppdrag på museet. Astrid Røste til å holde i skulderen min. Jeg kan fortsatt til Bergen. Anna Colbjørnsdatter hadde planlegging og bygdeutvikling, og mange av Men styret for ysteriet nektet å gi opp. Datteren Anna, som hjalp faren i yste- Nyhus har i en årrekke vært med i redaksjo- kjenne handa hennes som ei fugleklo over vært turens eneste mål. Hennes strålende våre lesere vil også huske hans nydelige por- De tillot seg bl.a. å gjøre Norges Vel opp- riet, giftet seg i 1867 med sveitseren nen for Fjellfolk, lokalhistorisk årbok for høgre skulder. Det er nok å nevne Anna avskjedssmil fortalte at turen hadde vært trett av faren, multikunstneren Ståle merksom på en «…ny, fortrinlig ostesort, Joseph P. Oechsle. Hans oppholdssted er Rørosmuseet. Colbjørnsdatters navn, så kjenner jeg den. vellykket. Kyllingstad i boken som ble utgitt i 2003. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 60

60 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 61

ugift 35 år gammel. Den yngste sønnen, Colbjørnsdatters formelle posisjon, men hverdagshelt – enn en krigshelt. Steinen bør Christian, studerte i utlandet og omkom enda mer hennes harde familieskjebne og ikke være mindre berettiget av den grunn. Bautasteinen over Anna trolig under en pest i Hamburg. – Jonas fine personlighet, skapte et ønske i lokal- Ramus var syk under svenskeslaget, og samfunnet om å gi Anna et ærefullt Colbjørnsdatter døde to år senere. ettermæle. Dette ble oppnådd ved å tillegge Forfatteromtale Da Anna Colbjørnsdatter døde 71 år henne rollen som krigshelt. Denne rollen Olav Lindstad er født i Grue (1932), gammel i 1736 hadde hun fulgt sin mann ble så senere utsmykket og utnyttet i vår oppvokst på Hverven i Norderhov og bor Utenfor Norderhov kirke på Axel Löwen ble sendt med 500 ryttere og alle sine fem barn til graven. nasjonale frigjøring, hvor det jo er behov nå i Bærum. Han er landbruksutdannet Ringerike står det en nær fire over Hadeland hvor de herjet og brente Det ble sagt om Anna Colbjørnsdatter at også for krigshelter. Bautasteinen over og har arbeidet med u-hjelp og var ansatt meter høy bautastein. Den ble der de for fram. Hardest gikk det utover hun var en klok, dyktig, rettenkende og Anna Colbjørnsdatter ved Norderhov kirke i NORAD. Han har skrevet en del lokal- reist i 1896 til minne om Anna prestegårdene. Anna Colbjørnsdatter gavmild kvinne. er i virkeligheten trolig mer et minne historiske artikler, bl.a. om Hvervens Colbjørnsdatters krigsinnsats hadde fått høre at svenskene var på veg til Min påstand blir så den at Anna over en høyt respektert og avholdt historie i Heftet Ringerike. Foto: Bjørn Geirr Harsson under svenskeslaget ved Norderhov. Hun forberedte mye mat og Norderhov prestegård i 1716. enda mer sterkt drikke. (Prestegardene Nordmennene vant som kjent brente sitt eget brennevin den gang.) en stor seier over den svenske Svenskene kom til Norderhov 28. mars oberst Löwen og hans 500 ved 10-tida om kvelden. De slo leir, satte veltrenede dragoner. ut vakter, åt, drakk – og sparte preste- garden for sine vanlige herjinger.

Annas listige spill fortsatte. På slutten Foto: Bjørn Geirr Harsson Av Olav Lindstad av festen tok hun med seg en tjenestejente og ba om en samtale med oberst Löwen. Anna Colbjørnsdatter var datter av Anna ville gjerne få sende tjenestejenta til Colbjørn Torstensen fra Arneberg i Solør. en nabogård for å låne krydder til natt- Han var prest i Sørum da Anna ble født i maten. Den erfarne kriger oberst Löwen 1665. Colbjørn var en ivrig bjørneskytter, gikk under tvil med på det. Tjenestejenta og det er sagt at «han dugde hertil mer fikk som planlagt gitt beskjed til de norske enn til å være prest.» styrkene ved Stein gård. Nordmennene slo Sent på året 1681 kom den 32 år gamle til samme natt. 40 svensker ble drept, 130 trønder Jonas Ramus til herr Colbjørn for mann med oberst Löwen ble tatt til fange å være hans personlige kapellan. Jonas og resten av dragonene flyktet. Minnestøtten over Anna ble tre måneder senere gift med prestens Det var godt stoff for et guttesinn som Colbjørnsdatter. 16-årige datter, Anna. Hun fikk fem barn i var sterkt opptatt av dramatiske hendelser løpet av de nærmeste fem årene. I 1690 og helteinnsats. Overfor slekt og venner ble Jonas Ramus utnevnt til sogneprest i kunne jeg med stolthet fortelle at vår var iallefall tilstede under hele slaget. To Norderhov, og familien flyttet dit. berømte krigsheltinne ennå lå balsamert i av Annas yngre halvbrødre, Hans og Peder «Heftet Ringerike» har hatt mange arti- et mørkt rom under kirkegolvet. Colbjørnsen, høstet stor militær ære noe kler om Anna Colbjørnsdatter. Berit Årene gikk. Historieforskningen pekte senere i krigen. Anna var prestekone og til Sagen Ramsfjell har utgitt to bøker om på nye resultater og teorier. I et leksikon og med gift med en av tidens mest lærde henne. Det jeg beskriver her, er det bildet sies det at «Anna Colbjørnsdatters bedrif- menn og flittigste forfattere, hr. Jonas jeg selv har forsøkt å danne meg av Anna ter under krigen er blitt sterkt utsmykket Ramus. –Alt dette ga høy status. og hennes livsgjerning. av tradisjonen.» I en annen bok påstås det Annas personlighet og livsskjebne tror Min interesse for Anna Colbjørnsdatter at alt om Annas innsats i svenskeslaget jeg likevel har betydd mer for lokalsam- skyldes flere forhold. Gards- og lokal- bare var oppspinn. funnets vurdering av henne. –Anna ble historie har vært min hobby siden skole- Ja vel, men hva skulle vi ringerikinger som nevnt gift 16 år gammel. Hun fikk i dagene. Jeg har vokst opp på en av gård- gjøre? Rive ned bautaen over Anna? – Jeg rask rekkefølge fem barn, men deretter ble ene nær Norderhov kirke, Hverven, som følte meg forpliktet til å forsvare min det heller ikke flere. Annas helse ble varig tilhørte Ramusfamilien i tre generasjoner. falmete ungdomsheltinne, derfor leste jeg svekket av fødslene. Min ungdommelige beundring for Anna alt jeg kunne komme over om Anna. Eldste sønnen til det berømte preste- ble forsterket av min lærer på Kirkeskolen Mye tydet på at folk i Norderhov like paret, Ole Ramus, ble – «efter en Svirenat» som med glød og innlevelse fortalte om etter hendelsen ikke tilla Anna noen stor – drept i et slagsmål som han selv hadde svenskeslaget hin marsnatt i 1716. Under innsats under selve slaget. Sagnene om startet. Den neste sønnen, Daniel Ramus, iallfall 25 julemesser første juledag har jeg henne har trolig oppstått senere. Hvilke var utdannet prest og overtok embetet etter studert maleriet av henne i Norderhov grunner måtte så lokalsamfunnet ha for å faren. Han døde ugift 43 år gammel. Den kirke. gi henne dette hederlige ettermæle? eldste datteren, Johanne, ble gift med fogd Dette er den tradisjonelle beretningen Jeg tror det må være flere forklaringer Lars Michelsen, og de fikk en datter, Anna om svenskeslaget som jeg mener å huske på det. Noen av dem er knyttet til Annas Larsdatter (1717–91). Johanne døde like fra mine folkeskoledager: formelle posisjon – andre til hennes etter datterens fødsel. Forholdet mellom Den historiske begivenhet fant sted personlighet. Anna Colbjørnsdatter og hennes sviger- under den store nordiske krig med svensk For det første var svenskeslaget i sønn, Lars Michelsen, var meget dårlig, angrep på Norge. En større norsk styrke lå Norderhov en stor norsk militærseier ikke minst på grunn av en rettssak mellom i Lier nær Drammen. Svenskene ville som måtte gi grobunn for fantasifulle dem om eiendomsretten til Hverven. komme nordmennene i ryggen, og oberst beretninger om norsk helteinnsats. Anna Annas yngste datter, Anna Sophie, døde hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 60

60 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 61

62 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 63 «Fattiggutt fra Ådalen» ble Foto: Ukjent storfarmer i USA

Ingen hadde fantasi til å ane at det lille nurket som ble født 22. Foto: Ukjent februar 1846 skulle bli en av de Foto: Ukjent største farmerne i Midt-Vesten. Men ådølingen Fingal Gulbrandsen Enger etterlot seg to svære farmer med til sammen 45 000 mål jord, og et omdømme som kalte ham «Kongen av Goosen». Han var den første «hvite» som etablerte seg ved Goose River i Nord- Dakota og ga navn til det første territoriet i Steele County, Enger Township. Fingal Engen fra Ådal.

Av Kolbjørn Gulliksen krefter bar han to sekker ad gangen mens Fingal ble født i Hedalen, som det tredje de andre klarte en. Dermed fikk han dob- av Eli Aslesdatter, født Lunde, og belt lønn. Gulbrand Trondsens barn. Gulbrand døde Det ga penger til å kjøpte trematerialer, da Fingal var vel to år gammel og Eli giftet såkorn og utstyr til nydyrking Han leide et seg med Gulbrand Christoffersen på oksespann til å frakte dette til Goose River Nordre Enger. Den farløse gutten fikk en og sitt nye hjem. vanskelig oppvekst og er i amerikanske Han reiste opp et kombinert torv og Fingal Engen fra Ådal og hans kone skrifter benevnt som «Fattiggutten fra treskur på 12 kvadrat for å overvintre. Så Gjertrud Pedersdatter Nyhus foran sitt Ådal». Han var uvanlig sterk og det var dyrket han opp 20 mål jord for kornsåing bekostet også reise og opphold for to ung- så sterkt på hans kone at hun også døde i lille, beskjedne hjem da de giftet seg i ikke tilfeldig at han tjente sine penger til til våren. Dette var en betingelse for dommer som ville studere teologi i Norge, november samme år. 1875. Gutten til venstre er naboens amerikareisen ved å ro passasjerer og å kunne «Hoomsteade» jord. på betingelse av at de kom tilbake som På Little Forks gravlund sørget etter- sønn. gods fra Finsand til Sørum. Tidlig ble han Alt første året fikk han gode avlinger på norsktalende prester. kommerne for et stort monument på fenget av beretningene om det forjettede den fruktbare jorden og solgte nok korn til Området var særlig egnet for korndyrk- gravstedet. Her er begge foreldrene meis- landet Amerika, der man kunne få gratis å kjøpe et oksespann for å utvide farmen. ing og Fingal bygde to kornsiloer på eien- let ut i marmor med hånden under kinnet var dårlig vær denne dagen og underveis jord. I 1869 hadde han tjent de nødvendige Det kom stadig nye bosettere til Goose Fingal Engens kone Gjertrud Peders- dommen samt en ved jernbanen som og blikket vendt mot nybyggerhjemmet. så de ei ku som hadde gått seg fast i søle 73 specidaler til å emigrere. River og etter tre år var det nesten 100 inn- datter Nyhus (foreldre fra Sigdal). ble anlagt. Han importerte også bruks- Den norsk-amerikanske forfatteren like ved en bekk. Som dyrevenner kunne Det første året var han farmerarbeider byggere, hvorav mange fra Norge. Siden hester fra Frankrike, som erstatning for Peder Nelsson har i sin bok «Veien og de ikke unnlate å hjelpe og møtte presten hos sin onkel, Peder Lunde i Albert Lea, Fingal var først på stedet var han til god oksespannene. vidden» et helt avsnitt om Fingal Enger både gjennomvåte og sølete. Men de ble Minnesota, men dro senere nordover til hjelp for nordmennene. kunne sikre seg ny jord etter nybyggere At Fingal var en driftig kar med evne til som «Kongen av Goose River». Han er viet. byen Fargo i Nord-Dakota, nærmere øde- En av naboene var Nels Oleson som som reiste fra området etter konflikt med å tjene penger bevises ved at da han kjøpte fyldig beskrevet i 100-årsskriftet for byen marken. Vinterstid jobbet han på den kom med kona Gjertrud Petersen Nyhus urinnbyggerne. den store Grandinfarmen i nærheten av Nortwood, som i dag er nærmeste by. nylagte jernbanen, Northern Pacific (foreldre fra Sigdal) og to barn fra I 1889 bygde han nytt og større hus, det Portland, betalte han kjøpesummen på Pioneren er omtalt i flere norskameri- Railroad, før han i mai samlet alt han eide Freeborn, Minnesota for å søke nytt land. eneste på to etasjer i territoriet og i norsk 93 000 dollar kontant, i følge beretningen. kanske aviser. i en ryggsekk, og sammen med to andre i Hans foreldre var utvandret fra Valdres. byggestil. Hans anseelse i distriktet økte stadig og Det store familiehjemmet han bygde samme ærend vandret nordover langs Red Nels døde i en tragisk ulykke i 1873 og Fingal var sterkt engasjert i å utvikle han fikk en rekke tillitsverv. Han kom med i 1889 ble i fjor restaurert og flyttet til Forfatteromtale Riverfloden. Ved Goose River, fant de Fingal giftet seg med enken. Til sammen lokalmiljøet. Han var kristelig engasjert i styret for den lokale banken, i utdan- det lokale museet, et symbol på hans anse- Kolbjørn Gulliksen er født i 1931 på Østre jomfruelig land, ni dagsturer fra Fargo. Et fikk de ni barn. og var med å stifte den første lokale ningsinstitusjonen Augsburg Seminar og i else i distriktet. Toten. Etter artium gikk han på infanteriets fint, flatt landskap med litt skog og skul- Det første settlementet ved Goose menigheten. Den fikk navnet Hol norske Grand Forks diakonissesykehjem. Til alle I et amerikansk tidsskrift om «Nybyg- befalsskole og var ansatt i Forsvaret i 15 år. derhøyt præriegras. Han hugg sitt «bumer- River ble etablert og fikk navnet Enger menighet, fordi de fleste norske nybyg- disse ga han store pengebeløp. gerliv» er en episode om Gjertrud og Siden var han journalist i Ringerikes Blad ke» i et eiketre for å vise andre landsøkere Township. Fingal var en foregangsmann på gerne kom fra Hallingdal. Da kirken som Fingal hadde stor kjærlighet til dyr og Fingals vielse beskrevet. Da de giftet seg og Drammens Tidende og var redaktør at området var hans. Et hull i bakken, dek- stedet som vokste raskt. Han fulgte med i ble bygget på dugnad ble ødelagt av en dette ble etter sagnet hans bane. Han i 1875 var det fortsatt ingen kirke i distrik- i Hadeland. Han avsluttet yrkeslivet som ket med kvist og gras, var hans nye hjem. den rivende tekniske utviklingen og var tornado stilte han sitt eget hus til disposi- deltok aktivt ute på sin store eiendom da et tet, men en norsktalende prest reiste journalist i Aftenposten. Han har hatt Fingal trengte penger og gikk tilbake til den første som skaffet seg treskeverk. sjon til kirkelige handlinger. voldsomt uvær plutselig satte inn. Han sommerstid rundt i nybyggerstrøkene. idrett som hobby i alle år. I egenskap av Fargo. Der fikk han jobb i Hudson Bay Nybyggingen skjedde på indiansk terri- Innbyggertallet ble så stort at det settle- sørget for at alle dyrene ble tatt vare på før Bryllupsdagen hadde pastor Hagebø guds- internasjonal hoppdommer hadde han Compani, som hadde store kornlagre i torium, men Fingal sørget for god kontakt mentet ble delt i fire kirkekretser. Fingal han selv søkte ly, helt gjennomvåt. Dette tjeneste i Halvor Bergs hjem, ca. 9 kilo- mange utenlandsturer og dømte i to byen. Han bar kornsekker fra lektere på med de etter hvert utstøtte indianerne. Han organiserte Little Forks menighet og ga ga lungebetennelse som han døde av, i meter unna. Gjertrud og Fingal gikk i verdensmesterskap. Han er bosatt i Red River til lagrene. Med sine kjempe- hadde ingen problemer med disse og tomt til både ny kirke og gravplass. Han august 1913, 67 år gammel. Dødsfallet tok hjemmesydde nye klær til vielsen. Det Hønefoss. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:13 Side 62

62 HEFTET RINGERIKE 2004 HEFTET RINGERIKE 2004 63 «Fattiggutt fra Ådalen» ble Foto: Ukjent storfarmer i USA

64 HEFTET RINGERIKE 2004

Aslaug Kvernberg til minne

Av Bjørn Knoph deretter dro fruen til Finnmark og videre til Svalbard for å gå på ski. Slik var Aslaug Kvernberg døde 2. januar 2004, Aslaug. og med henne mistet Heftet Ringerike «Ei gærnehei i hele sitt liv», skrev en av sine gamle venner. Humor, barsk Reidun Kvaale om henne i «Kvinner i selvironi og slagferdighet var hennes norsk presse gjennom 50 år». Ei likandes varemerke. Sorgen ved hennes bortgang gærnehei som vennene vil savne lenge. blir blandet med mange muntre minner om et spill levende, uforferdet menneske som levde for fullt. Hun fikk utrettet utrolig mye og opplevde mye i sitt nesten 90 år lange liv. Hun var journalist av yrke, og tar vi ikke feil, debuterte hun som reporter for Dagbladet under ski-VM i Chamonix – mindre kunne Foto: Bjørn Knoph ikke gjøre det. Senere arbeidet hun for Ringerikes Blad og for Drammens Tidende og Buskeruds Blad og deretter i et par dameblader og i Folkehelsen og Norsk Husflid, der hun var redaktør. Hun var med i ledelsen av Heftet Ringerike en tid, og var med å dra i gang Ringerike Historielag. I en periode arrangerte hun rusleturer i Hønefoss for historieinteresserte, og deltakerne glemmer ikke de turene. Hun var full av historier om byen og dens innbyggere og hadde tallrike muntre episoder å fortelle. Aslaug skulle selvfølgelig ha skrevet ned sine erindringer fra barne- og ung- domstiden, men det var grenser for hva selv hun maktet ved siden av å være yrkesaktiv, husmor og mor, pendler og redaktør. Litt tid til å gå på ski måtte hun også ha. Moren var en av de første kvinnelige skiløpere på Norefjell, og Aslaug fulgte i hennes skispor. Et år for ikke så skrekkelig lenge siden gikk hun i Nordmarka så lenge det var noen snøflekker der, Skarverennet fulgte, og Aslaug Kvernberg 08.06.1914–02.01.2004. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 67

Redaksjonelle adresser:

Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson, Nedre Grøndokkvei 17, 3531 Krokkleiva

Forsidebilde: Harald Vibe. Bildet er i privat eie. Foto: Asle Gire Dahl. hefte_skisse2.4_orig_trykk 14.10.04 14:14 Side 65

Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokal historie med tilknytning til Ringerike.

2004

ISBN 82-996833-3-5

Kr. 50,-