Arbeidermobilisering I Buskerud Rundt Århundreskiftet

206 Eli Moen Praktisk politikk og politisk taktikk Arbeidermobilisering i Buskerud omkring århundreskiftet Årene etter 1900 var en framgangstid for arbeiderbevegelsen. DNA tok skrittet fra være et sekterisk agitasjonsparti til å bli et folkeparti med en landsomfattende organisasjon, og LO mangedoblet sitt medlemstall gjennom erobringen av stadig nye arbeidergrupper. Særlig stor framgang hadde arbeider bevegelsen i Buskerud fylke. I artikkelen vil jeg argumentere for at det var en nær sammenheng mellom bevegelsens poli tiske og faglige gjennombrudd i dette fylket. Gjennombruddstid Arbeiderbevegelsens første store gjennombrudd er tidfestet til årene mellom 1900 og 1907. I LO steg medlemstallet i denne perioden fra 4842 til 39 070.' Særlig oppsikt vakte det faglige gjennombruddet blant arbeiderne i treforedlingsindustrien. «Nærmest over natten dannet de foreninger og inngikk tariff avtaler,» skriver Øyvind Bjørnson.2 Bare i løpet av 1906 ble det dannet 26 foreninger i treforedling, og de fleste av dem ble dannet i Buskerud.3 Hva var det som skjedde i 1906? Hvorfor kom omslaget så brått? Hvorfor slo fagbevegelsen så sterkt igjennom nettopp i Buskerud? «Det fordervelige helgedagsarbeidet» Foregående side: Demonstrasjonstoget som gikkI fagforeningenes egne beretninger finner vi forskjellige be fra Geithus til Amot Kristi grunnelser for hvorfor foreningene ble opprettet. Enkelte Himmelfartsdag 1907 under viser til å at det var for å få forbedret arbeidsforholdene i sin papirlockouten på Embrets- alminnelighet, mens andre viser til konkrete saker: «Det var foss. Torgeir Vraa, som talte ved demonstrasjonen, står fori å få vekk det fordervelige og umenneskelige helgedags bakgrunnen midt på bildet, arbeidet i cellulosen.»4 mellom de to hvite fanene. Ingar Kaldal, som nylig har skrevet «Papirarbeidernes Lockouten ble opptakten til den første landsomfattende historie», ser konjunkturomslaget i 1905 som en viktig årsak arbeidskamp i Norge. til den bølgen av foreningsdannelser som kom i 1906.5 Hans 207 syn er at fagorganiseringen skjedde som en reaksjon på at bedriftene ønsket seg enda mer arbeid av sine ansatte da konjunkturene bedret seg. Under høykonjunkturen var det dessuten lettere å stille krav og få dem innfridd. Kaldal legger også vekt på betydningen av en ny generasjon arbeidere i industrien. Mens første generasjon industriarbeidere ofte opplevde arbeid i industrien som en fremgang, vokste deres sønner opp med andre krav til livet. Disse, hevder han, erfarte at industrien gikk fremover både økonomisk og teknisk, mens de selv sto på samme sted som sine fedre.6 Bjørnson slutter seg i stor grad til Kaldals syn om at situasjonsbetingede forhold som høykonjunktur og en ny generasjon arbeidere er viktige faktorer for å forklare gjen nombruddet i 1906. Bjørnson fremholder også mer dyptgå ende sosiale endringsprosesser som forutsetning for gjen nombruddet. Av betydning i denne sammenheng nevner han svekkelsen av det paternalistiske systemmet i industrien. Denne autoritetssvekkelsen ser han som resultatet av den politiske utviklingen fra 1880-årene av.7 Kaldal trekker også dette forholdet fram i sine betraktninger, men finner at det er «uklart om arbeiderne begynte å organisere seg fordi de ville ha slutt på det paternalistiske herredømmet, eller om grunnen var omvendt».8 Både historikerne og arbeiderne selv har altså i stor grad lagt vekt på situasjonsbetingede forhold når det gjelder å forklare gjennombruddet i 1906. Imidlertid var ikke hellig - dagsarbeidet noe nytt fenomen i treforedlingsindustrien dette året. Helligdagsarbeidet var ikke noe nytt Forbud mot søndagsarbeid ble lovfestet i fabrikktilsynsloven av 1892.1 Fabrikktilsynets årsberetning for 1894 konkluderes det med at loven var nokså tilfredsstillende gjennomført, særlig når det gjaldt søndagsarbeid. Samme år fremkom det imidlertid klage fra fabrikkene over altfor stor innskrenking av arbeidstiden, særlig gjaldt det cellulose- og papirfabrikkene.9 Omtrent samtidig med innførelsen av den nye loven kom også søknadene om dispensasjon fra dens bestemmelser, deriblant § 27, som inneholdt bestemmelsen om søndags- og helligdagsarbeid. Allerede i 1893 forelå det 13 dispensasjons søknader fra tremasse- og papirfabrikkene.10 Fabrikktilsynets protokoll viser også at søknadene i stor grad ble etterkommet. For eksempel ble det hvert år fra 1900 til 1906 gitt dispensa sjoner til fabrikker i Drammensdistriktet på grunn av vann- 208 mangel i vassdraget.11 Det var altså ikke høykonjunkturen som gjorde at helligdagsarbeid ble innført i treforedlingen. Arbeiderne hadde slitt lenge med denne typen ekstraarbeid uten at det var kommet til foreningsdannelser. Følgelig må det ha vært andre faktorer som var med på å skape den plutselige og sterke bølgen av foreningsdannelser det året. I sjøfartsbyen Drammen var det ikke så uventet at brygge arbeiderne organiserte seg tidKlassebevissthet - en sentvoksende og sårbar plante lig, bare typografene var tidI verket om arbeiderbevegelsens historie stiller E. Bull spørs ligere ute. Drammen brygge- målet: «Hvorfor organiserte noen arbeidergrupper seg i arbeiderforening ble stiftet i 1891. 1 1895 ble foreningen fagforeninger i begynnelsen av 1880-årene, mens andre kom rekonstituert og skiftet da navn 20 eller 30 år senere, eller de har aldri organisert seg?»12 til Drammens Bryggearbeider- Drammensvassdraget var en av landets tidligst industriali forbund. Bildet nedenfor er tattserte regioner. Særlig kom treforedlingsindustrien til å sette den 17. mai 1896. I forgrun nen står medlemmer av kvin sitt preg på regionen fra 1870-årene av. I 1880-årene var neforeningen som har brodert Norge verdens største eksportør av tremasse, og hoveddelen fagforeningens nye fane i bakav massen ble skipet ut fra Drammen. grunnen på bildet. Medlemmer av Drammens Bryggearbeider- Treforedlingen satte seg tidlig og sterkt fast i dette vass forbund flankerer fanen. draget, og frem mot første verdenskrig var treforedlingen •A c 209 landets sterkeste vekstindustri. Til tross for det, organiserte arbeiderne seg i denne industrien ikke før i 1906. Det er derfor grunn til å spørre hvorfor det tok så lang tid å få mobilisert arbeiderne til kamp for egen sak. Hvilke faktorer virket bremsende på utviklingen av klassebevissthet og organisa sjonsdannelse? I artikkelen «Arbeiderorganisering i Buskerud 1868-1904» drøfter N.H. Hontvedt organisasjonsutviklingen i fylket.13 De første arbeiderforeningene ble stiftet i byene Kongsberg og Drammen i 1860-årene. Imidlertid slo ikke disse foreningene igjennom i landkommunene før i 1880-årene. Til gjengjeld, hevder Hontvedt, ble landforeningene raskere radikalisert. Mens by foreningene holdt seg i Venstres nærhet, meldte Buskerud Amtsarbeiderforening, som var en sammenslut ning av landforeninger i fylket, seg inn i Arbeiderpartiet allerede i 1893 som den første fylkesforeningen i landet. Det bryter dermed med den tradisjonelle forståelsen av organisa sjonsutviklingen i Norge som helhet, skriver Hontvedt. Det allmenne synet er at det var arbeiderforeninger i byene som først kom til å slutte opp om sosialdemokratene. Hontvedt søker å tolke det han har kommet fram til, i lys av Edvard Bulls tese om at nyetablerte industrisam funn fremmer protest og radikalisme i større grad enn gamle og veletablerte. I denne sammenheng ser han bysamfunnene Drammen og Kongsberg som representanter for etablerte industrisamfunn. «Dersom vi ser Buskerud Amtsarbeiderforening som et representativt uttrykk for arbeiderforeningene i de nyindustrialiserte landkommunene i Buskerud, kan vi, ved å se denne amtsarbeiderforeningens utvikling i forhold til arbeiderfore ningene i Drammen og Kongsberg, se klare ulikheter i arbeiderforeningens utvikling i disse to forskjellige typer samfunn,» skriver Hontvedt.14 Hontvedt tar beklageligvis feil når han ser Buskerud Amtsarbeiderforening som et represen tativt uttrykk for de nyindustrialiserte landkommunene. Buskerud Amtsarbeiderforening ble stiftet 27. mai 1888, og i alt meldte sju lokale foreninger seg inn. I brodden for foreningens virksomhet sto Christopher Hornsrud, Torgeir Vraa og Gunstein Andersson. Etter innmeldelsen i Arbeider partiet i 1893 meldte imidlertid de fleste av de lokale forenin gene seg ut igjen. Bare to holdt stand og forble i amtsforen- ingen og Arbeiderpartiet: Hokksund og Vikersund arbeiderforeninger. Disse to foreningene kan imidlertid ikke sees som representative for den foreningsvirksomheten som oppsto i kjølvannet av industrien langs vassdraget. 210 Både Hokksund og Vikersund eksisterte som tettsteder før treforedlingen gjorde sitt inntog, og begge steder hadde lange tradisjoner som knutepunkter for kommunikasjon, håndverk og handel. Treforedlingen kom i liten grad til å berøre disse tettstedene. Det var bare Hokksund som hadde en trefored lingsbedrift i sin nærhet, Hellefos tresliperi. Dette forhold gjenspeiles også i foreningenes medlemsrekruttering. Av de medlemmene i Vikersund som vi kjenner yrkestittelen på, kan vi nevne skredder Arnesen, maler Hansen, snekker Meuche, baker Johnsen og smed Johnsen. I Hokksund var lærer Gun stein Andersson en drivende kraft. Det er altså i distriktets tradisjonelle håndverkermiljøer vi finner de radikale innslagene i arbeiderforeningene. Dette er Lærer Gunstein Andersson varogså mer i overensstemmelse med det vi ellers vet om en drivende kraft i arbeider foreningen i Hokksund. 11888 organisasjonsutviklingen i landet. Før 1900 var det først og var han med på å stifte Busfremst håndverkerne som sluttet opp om arbeiderbevegelsen. kerud Amtsarbeiderforening.

Load more