Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Slugs of Britain & Ireland
TEST VERSION 2013 SLUGS OF BRITAIN & IRELAND (Short test version, pages 18-37 only) By Ben Rowson, James Turner, Roy Anderson & Bill Symondson PRODUCED BY FSC 2013. TEXT AND PHOTOS © NATIONAL MUSEUM OF WALES 2013 External features of slugs Tail Mantle Head Keel Tubercles Lateral bands Genital pore Identification of Slugs Identification Tentacles. Breathing pore (pneumostome) Keel Eyes Variations in lateral banding Mantle markings and ridges Broken lateral bands Mouth Solid lateral bands Sole (underside of foot) Mantle. Note texture and presence of grooves and ridges, as Tubercles. Note whether numerous and small/fine vs. few and well as any markings and banding. large/coarse. Pigment may be present in the grooves between tubercles. Tentacles. Note colour. Slugs may need to be handled or disturbed to extend tentacles. Keel (raised ridge). Note length and whether truncated at the tip of tail. Beware markings that may exaggerate or obscure the Breathing pore (pneumostome). length of keel. On right-hand side of body. Note whether rim is noticeably paler or darker than body sides. Sole (underside of foot). Note colour and any patterning. The sole in most slugs is tripartite i.e. there are three fields running Lateral bands. Note whether present on mantle and/or tail. in parallel the length of the animal. Is the central field a different Note also intensity, whether broad or narrow, and whether high shade from the lateral fields or low on body side. Shell Dorsal grooves. In Testacellidae, note wheth- Mucus pore. er the two grooves meet in front of the shell or Present only in Arionidae underneath it. -
Hans Martin Hanslin
Curriculum vitae Name: Hans Martin Hanslin Address: Nibio, Urban greening and environmental engineering department Postvn 213, 4353 Klepp St., Norway E-mail [email protected] Born: 19.08.1970 Researcher ID E-3048-2016 ORCID orcid.org/0000-0002-3224-2368 Education 1999. Dr. scient (Ph. D). Department of Botany, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 1994. Cand. scient. (M. Sc). Department of Botany, University of Trondheim, Norway 1992. Cand. mag. University of Trondheim, Norway Employment 2000 - Research position at Norwegian institute of bioeconomy research (Nibio) (former Bioforsk and Norwegian Crop Research Institute, Særheim Research Centre). Main research topics: urban greening, climate effects, phytoremediation, invasive species and ecosystem restoration. Current appointment: Environment and climate division, Section for urban greening and environmental engineering. Other activities Participant in WG 1 of COST Action 859 ‘Phytotechnologies to promote sustainable land use management and improve food safety’ and MC of COST Action 870 ‘From production to application of arbuscular mycorrhizal fungi in agricultural systems: a multidisciplinary approach’. MC member of FA0901 “Putting Halophytes to Work: From Genes to Ecosystems”. Recent supervision and committees. 2020-2023 Maria Korkou. PhD candidate, Dept. of Safety, Economics and Planning, University of Stavanger. “Green infrastructures for liveable and sustainable cities” Co-supervisor 2019-2020. Turid Neby Berge, MSc student plant ecology, MINA NMBU 2018-2021 Marina Bahktina, PhD candidate, Faculty of Landscape and Society, NMBU “Multifunctionality of vegetated infiltration systems” Co-supervisor 2016-2018 Christel Vidaller, Université d'Avignon. “Which factors limit the establishment of Brachypodium retusum – a key species in ecological restoration of Mediterranean steppes?” PhD commitee. -
Preliminary Flood Risk Assessment in Norway
Preliminary Flood Risk Assessment in Norway 07 2011 REPORT 1415_report_floodrisk.indd 3 03.11.11 14.08 Preliminary Flood Risk Assessment in Norway An example of a methodology based on a GIS-approach Norwegian Water Resources and Energy Directorate 20111 Report no. 7/2011 Preliminary Flood Risk Assessment in Norway Norwegian Water Resources and Energy Directorate Published by: (NVE) Ivar. O. Peereboom, Oddrun S. Waagø, Marianne Authors: Myhre Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Front-page photo: Hallvard Berg, Flooded area in Steinkjer in 2006. ISSN: 1502-3540 ISBN: 978-82-410-0747-7 Abstract: A preliminary flood risk assessment can be carried out by making susceptibility maps that aim to identify potential high risk areas for more detailed hazard and risk mapping. This method is based on a GIS-analysis and simple hydrological parameters. By undertaking a simple consequence analysis and aggregating the results to areas with a significant risk, maps showing the potential spatial distribution of high risk areas can be created to aid the decision making process of pointing out the areas vulnerable to significant flood risk. Key words: Susceptibility mapping, application of GIS, Flood Directive, PFRA, SAWA Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. 5091 Majorstua 0301 OSLO Telephone: 22 95 95 95 Fax: 22 95 90 00 Internet: www.nve.no 2 October 2011 Contents Preface ................................................................................................. 4 1 Introduction ................................................................................... 5 1.1 Previous flood risk management in Norway ........................... 5 1.2 Requirements of the Flood Directive ...................................... 6 1.3 Relevant conditions in Norway ............................................... 6 2 Components of a preliminary flood risk assessment ............... -
Invitasjon Og Program Brekstad 21. Mai.Pdf
Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Stein-Arne Andreassen, «POSTNR» «POSTSTED» Tlf 73199212/99523935 «KONTAKT» Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av nettverk klimatilpasning Trøndelag. Nettverk klimatilpasning Trøndelag inviterer kommunene i Trøndelag til regionale temasamlinger om hvordan kartlegge klimasårbarhet. I tillegg vil tema som styringssystem, klimahistorikk, bruk av kart og geodata, arbeidsformer og intern organisering også bli tatt opp. Kommunene blir invitert regionvis til samlingene, grupperingen av kommunene framgår av vedlegg 1. De angitte tema over går på tvers av sektorer. Det betyr at temaene er aktuelle for flere, og særlig for fagfolk innen arealplan, kart og geodata, miljø, teknisk, beredskap, landbruk eller annen næringsutvikling. Kommunene må selv vurdere om de ønsker å delta på samlingen og hvilke fagfolk som bør delta. For Åfjord, Roan, Bjugn, Ørland og Indre Fosen er samlingen vil samlingen bli gjennomført 21. mai 2019 fra kl. 9.30 – 14.00, på Brekstad. Bakgrunn for samlingen Fra november 2017 til juni 2018 gjennomførte prosjekt Nettverk klimatilpasning Trøndelag en «Besøksrunde” til nær alle kommunene i Trøndelag. På 10 samlinger deltok i alt 119 fagfolk fra kommunene. I møtene ble det gitt status for hva klimaendringene innebærer og kommunene orienterte om status for arbeidet med klimatilpasning i egen kommune. Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble presentert og det framkom mange forslag til oppfølgingstema, eller tema der kommunene ønsket faglig påfyll i sitt arbeid med klimatilpasning. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer var et av de prioriterte temaene kommunene ønsket samlinger på. -
800 Trondheim
reiseplanlegger ogvedåringereiseplanlegger 177. rutetilbud.Dette eroppdatert på avvikende med I forbindelse Helligdagsruter finnerdupå flybuss Oppdaterte ruterfor og Værnes. Trondheim mellom selskapsomkjørerflybuss Det erulike Flybuss reiseplanleggeren. Dette gjelderogså På Rutetabellene iruteheftetviserutvalgteholdeplasser. Rutetabeller medalleholdeplassene finner dupå somkjøresmedbuss.Rutetabellene Dette gjelderskoleruter alle. eråpenfor iregionene iSør-Trøndelag Skoleruter alle for Skoleruter Nyttig info! Br atb.no u finnerdurutetabellenemedalleholdeplassene. atb.no atb.no M k p a s te å N Fyll høytid- oghelligdager r eller vedåringe 177. Ca ettb rd p atb å e d l le itt t:k t:k r V 92 92 o IS rt o u A rt e be . Ve tik s nk til rd e .no le vildetvære lt o i e r d lle g tr k atb.no u på r pe y en gt a rio , t me b d atb.no . n e d o . Vedlegg 2.3b - Anbud Sjø 2014 v 4 Pakke 3 - Mandag - Torsdag 800 Trondheim - Brekstad - Kristiansund + retur Operatør: FosenNamsos Sjø k stad k stad man. - tors. ristiansund ristiansund Trondheim Lensvik Hysnes Bre Fillan Sandstad KjørsvikbugenEdøy RingholmenK K RingholmenEdøy KjørsvikbugenSandstad Fillan Bre Hysnes Lensvik Trondheim 05.30 06.15 06.40 07.15 06.20 07.10 07.20 07.30 07.40 08.00 08.35 B07.00 07.45 08.00 C 08.40 09.20 B09.50 10.30 11.20 08.10 08.55 09.10 B09.50 10.20 B11.00 C 11.40 93 93 10.20 11.10 11.20 12.10 12.00 C B12.40 13.20 B13.50 14.30 14.40 15.30 12.15 13.10 B13.50 14.20 15.00 C 15.40 14.45 15.20 15.45 15.55 16.05 16.55 16.30 C B17.10 17.50 B18.20 19.00 19.10 20.00 16.30 17.05 17.35 -
BIOFORSK RAPPORT Nr
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 64 2015 Skjøtselsplaner for slåttemark Stordal og Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke Per Vesterbukt Bioforsk Midt-Norge Hovedkontor/Head office Bioforsk Kvithamar Frederik A. Dahls vei 20 7512 Stjørdal N-1432 Ås Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Skjøtselsplaner for slåttemark. Stordal og Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Forfatter(e)/Author(s): Per Vesterbukt Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project Saksnr./Archive No.: No.: 1.05.2015 Åpen 130208 2014/490 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 10(64) 2015 978-82-17-01429-4 68 0 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Geir Moen Miljøvernavdelinga Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Slåttemark, restaurering, skjøtsel, Kulturlandskap og biologisk mangfold handlingsplan Sammendrag: Denne rapporten presenterer skjøtselsplaner for 6 lokaliteter med slåttemark i kommunene Stordal og Rauma, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker, en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Land/Country: Norge Fylke/County: Møre og Romsdal Kommune/Municipality: Stordal, Rauma Sted/Lokalitet: Godkjent/ Approved Prosjektleder / Project leader Erik Revdal Per Vesterbukt Forord Denne rapporten beskriver skjøtselsplan i samsvar med Handlingsplan for slåttemark. Arbeidet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Innledningen er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Norge generelt, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. -
Cytisus Scoparius - a Genetic and Historical Analysis of Introduction History in Norway
Master’s Thesis 2016 60 ECTS The Department of Plant Sciences Cytisus scoparius - a genetic and historical analysis of introduction history in Norway Beate Beatriz Furevik Master of Science in Plant Science Content Content .............................................................................................................................. 1 Acknowledgement ............................................................................................................. 2 Abstract ............................................................................................................................. 3 1. Introduction ................................................................................................................... 4 Biology of Invasive Species ............................................................................................................................................. 4 Cytisus scoparius in Norway ............................................................................................................................................ 5 The Danish Paradox ........................................................................................................................................................... 7 Use of Molecular Methods ............................................................................................................................................... 7 Objectives ............................................................................................................................................................................... -
– Utsatt for Et Koordinert Angrep
4 • L ørdag 17. mars 2018 NYHETER KOMMUNESAMMENSLÅING. Frustrerte lokalpolitikere i Nye Lindesnes, Nye Lyngdal og Åseral FakTA Slik er samarbeidet ● I dag eksisterer det et 50-talls ulike interkommunale samarbeids- prosjekt og selskap mellom Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Audnedal, Marnardal og Åseral. ● Det handler blant annet om brannvesen, kommunerevisjon, bar- nevern, it-samarbeid og renovasjon. Noen er med i noe – andre i alt. ● Åseral og Audnedal har dog meldt seg ut av legevakt-samarbeidet med Mandal, mens Nye Lyngdal har meldt seg ut av it-samarbeidet. Lindesnesrådet som består av rådmenn og politikere fra Audnedal, Åseral, Lindesnes, Mandal og Marnardal vil trolig eksistere fram til 1. januar 2020. Da skiller kommunene seg med sammenslåingene som da skjer. FOTO: JARLE R. MARTINSEN – Utsatt for et koordinert angrep Mandal-ordføreren mener Lindesnes- re for å komme med utspill om – Vi har sendt brev og gjort hen- JOBBER SOM GALE regionsamarbeidet ennå. vendelser i månedsvis til Lindes- Lindesnes-ordfører Janne Fardal kommunene er utsatt for «et koordinert Før møtet i Lindesnesrådet var nes-kommunene for å få en klar- Kristoffersen sier det er for tidlig det kommet flere separate brev gjøring, men blir bare møtt med å konkludere. angrep» fra Audnedal, Lyngdal og Åseral. fra ordførerne i Åseral, Lyngdal at de ikke har bestemt seg. Men – Vi jobber som gale for å få ny- og Audnedal med krav om en det betyr at vi tvinges til å vente, kommunen ferdig. Vi har en haug klargjøring. Både Audnedal- og sier en frustrert Husøy. med ting som skal falle på plass dal og Lindesnes, som jobber mot Lyngdal-ordføreren krever svar Det ble en følelsesladet de- og er fortsatt langt unna å avgjøre AUDNEDAL den nye Lindesnes-kommunen, innen juni. -
The Slugs of Britain and Ireland: Undetected and Undescribed Species Increase a Well-Studied, Economically Important Fauna by More Than 20%
The Slugs of Britain and Ireland: Undetected and Undescribed Species Increase a Well-Studied, Economically Important Fauna by More Than 20% Ben Rowson1*, Roy Anderson2, James A. Turner1, William O. C. Symondson3 1 National Museum of Wales, Cardiff, Wales, United Kingdom, 2 Conchological Society of Great Britain & Ireland, Belfast, Northern Ireland, United Kingdom, 3 Cardiff School of Biosciences, Cardiff University, Cardiff, Wales, United Kingdom Abstract The slugs of Britain and Ireland form a well-studied fauna of economic importance. They include many widespread European species that are introduced elsewhere (at least half of the 36 currently recorded British species are established in North America, for example). To test the contention that the British and Irish fauna consists of 36 species, and to verify the identity of each, a species delimitation study was conducted based on a geographically wide survey. Comparisons between mitochondrial DNA (COI, 16S), nuclear DNA (ITS-1) and morphology were investigated with reference to interspecific hybridisation. Species delimitation of the fauna produced a primary species hypothesis of 47 putative species. This was refined to a secondary species hypothesis of 44 species by integration with morphological and other data. Thirty six of these correspond to the known fauna (two species in Arion subgenus Carinarion were scarcely distinct and Arion (Mesarion) subfuscus consisted of two near-cryptic species). However, by the same criteria a further eight previously undetected species (22% of the fauna) are established in Britain and/or Ireland. Although overlooked, none are strictly morphologically cryptic, and some appear previously undescribed. Most of the additional species are probably accidentally introduced, and several are already widespread in Britain and Ireland (and thus perhaps elsewhere). -
Anleggskonsesjon
Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5. -
01 Agder Kommunesammenslåing
Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene. -
Forslag Til Rutejusteringer for 2015 - BUSSRUTER Oversikt Over Ruter Som Det Foreslås Reduksjoner På
Forslag til rutejusteringer for 2015 - BUSSRUTER Oversikt over ruter som det foreslås reduksjoner på. Dersom det ikke står angitt noe annet i merknadsfeltet gjelder forslaget for hele 2015 med virkning fra januar. Dagtype viser hvilke ukedager forslaget gjelder. 1 = man, 2 = tirs, 3 = ons, 4 = tors, 5 = fre, 6 = lør, 7 = søn, x = unntatt, I = skolefridager Rutenummer Kl. Dagtype Strekning Selskap Merknad 105 15:00 6 Tromsø - Øverbygd Nobina 105 07:15 6 Øverbygd - Tromsø Nobina Foreslås lagt ned sommer 105 17:50 6 Øverbygd - Heia Nobina 105 06:05 Dx67 Storsteinnes - Laksvatn Nobina Kjører Laksvatn - Tromsø pga vgs 105 16:30 Dx67 Tromsø - Storsteinnes Nobina 110 11:15 7 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 11:15 6 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 11:15 Dx67 Finnsnes - Buktamoen Torghatten 110 12:00 Dx67 Buktamoen - Finnsnes Torghatten 120 06:30 135 Finnsnes - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 13:30 135 Finnsnes - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 08:20 135 Sjøvegan - Finnsnes Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 120 15:45 135 Sjøvegan - Finnsnes Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 130 07:00 DX67 Buktamoen - Sjøvegan Cominor Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 155 09:10 135 Skjervøy - Storslett Torghatten 155 10:15 13 Storslett - Skjervøy Torghatten 155 10:15 5 Storslett - Skjervøy Torghatten 160 08:10 Dx67 Olderdalen - Storslett Torghatten Foreslås lagt ned sommer og skolefridager 160 12:30 Ix67 Storslett - Olderdalen Torghatten Foreslås lagt ned