DOCSLIB.ORG

Gamle Modum 2003

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Gamle Modum 2003 ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2003 18. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2003 18. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Kristian Linnerud Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Forsidefoto: Ingeborg og Kristen Hagan foran fjøset i Kleiva, Snarum. Ukjent fotograf. Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Sigmund Heier Per A. Knudsen Odd Myrvold Aud Rosenlund John Arne Wendelborg Ragnhild Flannum Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Heggen 3370 Vikersund e-post: [email protected] Tlf. 32 78 70 17 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: HARRY SKJELBRED: ARNT BERGET: Embretsfoss Fabrikker 1874–1971 ................ 3 Hanskefabrikk og biloppretting ................. 37 HARRY SKJELBRED: ARNT BERGET: Fabrikkhistorier .............................................. 9 Gamle Ingeborg ............................................. 39 THURE LUND: THURE LUND: Jubileum i Embretsfos i 1931 ....................... 10 Hodet på veggen til Heggen kirke ............. 41 THURE LUND: THURE LUND: Interessante Hervig med kongelig råd, 80 år siden Solheim startet .......................... 44 lensmenn og stortingsmann ........................ 12 THURE LUND: KRISTIAN LINNERUD: Et kulturminne: Christopher Hornsrud ................................. 15 Historien om en gammel kirkevei .............. 47 KRISTIAN LINNERUD: Arne Fossums minner fra krigsårene ........ 17 OLAV SØRENSEN: To småstubber ............................................... 50 ODD FRØYD: Streif i Modum skiklubbs historie ............. 19 ARNT BERGET: Arne Strømsodd bidro til modene THURE LUND: skogsdrift på Snarum alt i 1933 .................. 51 100 år med aviser og bøker i Modum ........ 22 ARNT BERGET: THURE LUND: Før arbeidstilsynet nådde 60 år siden professor Hans Glømmes død . 26 tømmertransporten ....................................... 53 HÅVARD ALTERN: ØYVIND HAUGEN: Skal knogen i skogen gi levelige kår, Krigen på Drammensælva ........................... 55 venter styret at du dine plikter forstår ...... 27 KRISTIAN LINNERUD: THURE LUND: Lokalhistorisk litteratur ............................... 59 Avholdsmøte på Ramfoss 1913 .................. 33 KRISTIAN LINNERUD: ERLING DIESEN: Innholdsfortegnelse for Gamle Modum Da svenskene kom til Geithus .................... 34 1986–2002 ....................................................... 60 2 Harry Skjelbred: Embretsfoss Fabrikker 1874–1971 Embretsfoss ca. 1908–1910. Embretsfoss Træsliberi Års pro duksjonen ble beregnet til 1.800 tonn. Med De fleste treforedlingsbedriftene i Modum hadde et moderne anlegg i dag kan man produsere denne «fos» i navnet sitt. For å produsere papirmasse eller mengden på ca. ett døgn (TMP-raffinører). Den 4. papir hadde man et stort energibehov. Dette energi- mars i 1874 startet man prøveproduksjon i slipe- behovet fikk man dekket av fossekraften, først med riet, og noen måneder senere startet produksjo- mekanisk overføring, senere med elektrisk kraft. nen. Ledelsen erklærte seg fornøyd med byggingen, Derfor ble fossene ettertraktet i 1870-årene. ut sty ret og produksjonen. I 1872 kjøpte Johan Rikard Lied østre delen av Økonomisk var situasjonen meget vanskelig. På Em brets fossen. Dette var Drammensvassdragets grunn av at det ble bygget mange nye tresliperier i største vannfall og ikke utnyttet tidligere. Mange Skandinavia, var produksjonen allerede i 1873 større mente at Lied ikke var tilregnelig som ville betale enn etterspørselen, og den første høykonjunkturbøl- 3.000 spe siedaler for halve fossen og «flaberga på øst- gen for tremasse var over. Norge var på denne tiden sida». Hensikten med kjøpet var å bygge et tresliperi. Skandinavias største tremasseeksportør. Ingeniør Lied hadde med seg forretningsmenn fra Kristiania, som satte penger i prosjektet. Aksje- kapi talen ble satt til 22 000 spesiedaler fordelt på 44 aksjer. Aksjeselskapet ble konstituert 23. august 1872, og fikk navnet Embretsfos Træsliberi. Myrens verksted i Oslo tegnet bygningene og leverte maskinene. Sliperiet fikk 2 horisontale slipe- apparater, det vil si at slipesteinene roterer omkring en vertikal aksel. Hvert slipeapparat ble drevet av en vannturbin på 200 HK. Tømmeret ble renset i en dob- belthøvel, og en kappsag kappet tømmeret til kubb i passe lengde. I sliperiet ble også montert 3 sortere (siler), 2 papp- maskiner for å lage ark av tremassen samt en hyd rau- Tresliperiet, ca. 1900. lisk presse for å presse vann ut av arkene. 3 til en gammel papirmaskin. Denne kom antagelig fra Bentse Brug og sies å være den eldste papirmaskinen i Norge. På Embretsfoss ble den kalt «Saksa», og den var i drift til 1955. I 1896 brant sliperiet, og man bygde da ut det nye sliperiet til å omfatte 10 slipeapparater. Årsproduksjonen var på 28–29 000 tonn. Sliperiet var da det største i landet. Massen ble den gang tørket og pakket i baller med strie som ble sydd sammen om ballene. Det var en hard jobb arbeiderne hadde den gang. Om vinteren var det meget kaldt og fuktig, og skodda lå i rommet så man knapt kunne se å arbeide. Oppvarmingen, hvis man kan kalle den det, skjedde Papirmaskinen «Saksa». i begynnelsen med vedovner. Senere gikk man over til dampoppvarming. Fram til 1895 var belysningen «osende» parafinlamper, som fra da av ble avløst av buelamper. En lysmaskin ga strøm til disse. Allerede i 1873 ble det klart at aksjekapitalen på I 1897 fikk man igjen en bekreftelse på den 22.000 spesiedaler ikke holdt, og man måtte ta opp gode kvaliteten på tremassens trykkegenskaper med et lån på 5.000 spesiedaler. Ved etterkalkyle fant man «guldmedalj» ved en utstilling i Stockholm. Sliperiet at an legget hadde kostet 9.000 spesiedaler mer enn fra 1896 var i produksjon til det brant i 1948. Da var beregnet. produksjonen øket til 33–35.000 tonn. Massen fra Embretsfos var av god kvalitet, og i 1877 fikk den gullmedalje ved en utstilling i Ams ter dam. J. R. Lied var fabrikkbestyrer fram til 1883. Da ble Papirfabrikken han avsatt på grunn av manglende samarbeid med Planene om papirproduksjon ved Embretsfos levde direksjonen, som holdt til i Oslo. Sliperimesteren fortsatt etter sammenslåingen med Akerselvens prio riterte produksjonsmengde framfor kvalitet, og Papirfabrikker. En tid hadde man planer om å flytte dette ble rapportert til direksjonen, som kvittet seg papirmaskinene fra Akerselven og å selge eiendom- med ham. Som ny fabrikkbestyrer ble ansatt Daniel mene der. Dårlige tider gjorde det vanskelig å selge Westad, som senere grunnla Westad Armaturfabrikk. dette anlegget, og å skaffe kapital. I 1898 ble anlegget I 1879 kom generalkonsul Chr. Christophersen inn ved Akerselven nedlagt, og selskapet fikk nytt navn: som direksjonsformann. Han ble etter hvert en av «Aktieselskabet Embretsfos Fabrikker». de mest innflytelsesrike menn i norsk næringsliv, og I 1904 bestemte direksjonen å kjøpe og montere spesielt i treforedlingsindustrien. papirmaskiner på Embretsfos. Man mente at for å få Til tross for overproduksjon og reduserte priser var til en lønnsom drift måtte man foredle tremassen og lønnsomheten i noen år forholdsvis bra, men fra 1880 cellulosen til papir. Man kjøpte 2 papirmaskiner for til 1889 sank prisene pr. våttonn fra kr. 79,00 til kr. avispapir, den første ble satt i produksjon i 1905, og 41,50. Våttonn er måleenhet for masse som innehol- den andre i 1906. Begge hadde en papirbredde på 110 der 50% vann. Som om ikke det var nok, brant det tommer (2,8 meter), hastighet på 110 meter/min. og nybygde tørkehuset også dette året. en produksjon på 6.000 tonn pr. år. Maskinene ble Chr. Christophersen, som var både direksjonsfor- levert av det tyske firmaet E. Füllner. Dagens avispa- mann og selskapets disponent, hadde planer om pirmaskiner kan ha en bredde på 8–10 meter, og en pa pir produksjon ved Embretsfos. I 1893 ble Embrets- hastighet på opp mot 2.000 meter/min. fos kjøpt av Akerselvens Papirfabrikker. Dette sel- I løpet av noen år ble Embretsfos sammen med skapet besto fra tidligere av Bentse Brug, som var Borregaard og Skotfos Bruk en av landets største Norges første papirmølle. Det nye selskapet fikk produsenter av avispapir, med ca. 12.000 årstonn. navnet Ak tie selskabet Akerselven-Embretsfos, med Tre masseproduksjonen lå på ca. 30.000 årstonn, og aksjekapital på kr. 700.000,- . da sliperiet i 1903 gikk over til «finslip», ble denne en Samme år vedtok direksjonen å utvide Embrets fos ettertraktet masse som ble solgt under navnet «hes- med en sulfitcellulosefabrikk, og arbeidet med denne te skomasse», fordi den var merket med en preget startet i 1894 med produksjonsstart året etter. Hen- hestesko. sikten var å forsyne Akerselven med cellulose. Det I 1910 ble de 4 gamle kokekjelene for cellulose byt- ble installert 4 brukte kokekjeler som ble kjøpt fra tet ut med en stor 192 m3 kjele fra Myrens Verksted. Sverige og en svovelovn fra Füllner i Tyskland. Denne ga en produksjon på 35 tonn våtmasse pr. kok For opptaging av cellulosen før en eventuell papir- (sats). Med tekniske forbedringer var denne i drift til produksjon kom i gang, hadde man skaffet våtpartiet 1959. 4 Man hadde i noen år foretatt tekniske endringer på fabrikken, og disse kostet penger. Det ble etter hvert vanskelig å få fortje- neste av anlegget, og da Union i 1911 tilbød å kjøpe Aktieselskabet Embrets fos Fab rikker, så ble dette anbefalt av direksjonen. Nye eiere, Union Co. Det første de nye eierne gjorde, var å sikre seg den andre halvde- len av Embretsfossen. De kjøpte i 1911 Brevik gård med vannret- tigheter av dødsboet etter Gud- brand Gregersen.
Load more

Recommended publications
  • Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen
    Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935-1938 Ingrid Lastein Hansen Masteroppgave i historie Høst 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie for gode faglige innspill, tilgjengelighet og ikke minst tålmodighet. En takk går også til familie og venner for oppmuntrende ord underveis. Arkivpersonalet på Riksarkivet fortjener en takk for informativ veiledning i arkivet. Til slutt vil jeg takke Odin for lange fine turer og et entusiastisk nærvær. Kragerø, 12. november, 2010, Ingrid Lastein Hansen 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 4 1.2 Fremgangsmåte og begrepsavklaring............................................................................... 5 1.3 Tidligere fremstillinger .................................................................................................... 6 1.4 Kilder................................................................................................................................ 8 1.5 Disposisjon....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • NATO-Guiden»
    Forkortelser og ordforklaringer til «NATO-guiden» Stopp NATO – mai 2020 Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukelangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin). Møtet fant sted i Livadiapalasset, tsarfamiliens tidligere sommerresidens, nær byen Jalta på Krim. Temaet for møtet var de alliertes videre krigføring inne i selve Tyskland og kampen mot Japan. Størst interesse knyttet det seg imidlertid til de avtaler og planer de tre lederne laget for etterkrigstiden. Jaltaavtalen stadfestet at det okkuperte Tyskland skulle deles inn i fire okkupasjonssoner, som hver skulle styres av en av okkupasjonsmaktene; Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Videre ble man enige om prinsippet og utgangspunktet for hvordan Tyskland skulle betale krigserstatninger. Det var også her Churchill og Stalin avtalte såkalte interessesfærer etter krigen. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP),[1] var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig. Planen ble vedtatt av Kongressen i USA i 1948. Den er oppkalt etter den amerikanske politikeren George C. Marshall, som var initiativtaker til planen. Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til 14 milliarder dollar. De politiske virkningene av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske og var viktig for å knytte Vest-Europa til USA. Marshallplanen ble sett på som et av de første elementene til europeisk-integrering fordi den blant annet fjernet tollbarrierer.
    [Show full text]
  • Unionsdebatten 1905
    SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA GENOM C. A. HESSLER Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge 2 SKRIFTER UTGIVNA AV STATSVETENSKAPLIGA FÖRENINGEN I UPPSALA LVII Evert Vedung UNIONSDEBATTEN 1905 En jämförelse mellan argumenteringen i Sverige och Norge ALMQVIST & WIKSELL STOCKHOLM © EVERT VEDUNG 1971 Nordiska samarbetskommittén för internationell politik, Samhällsvetenskap- liga fakulteten vid Uppsala universitet, Svensk-norska samarbetsfonden, Stiftelsen Lars Hiertas minne och Stiftelsen Siamon har givit sitt stöd vid utarbetandet av denna skrift. Tryckningsbidrag har därjämte erhållits ur Cla- ra Lachmans fond för befrämjande av den skandinaviska samkänslan. För samtliga dessa bidrag framföres ett vördsamt tack. Tillägg 2007. Det som här presenteras är min doktorsavhandling i statskun- skap försvarad den 19 december 1971 vid Uppsala universitet. Bokens page- ring och struktur är helt oförändrad. Texten har behållits i sitt ursprungliga skick med några undantag. Stavfel i 1971 års tryckta upplaga har rättats till. En ganska stor mängd hänvisningar som 1971 låg i noter har lyfts in i själva texten inom parenteser. Harvardsystemet har införts; hänvisningarna är nu av typen Segerstedt 1956: 105 eller 110 i stället för T. T. Segerstedt, The Nature of Social Reality, sid 105 eller Dens., The Nature of Social Reality, sid 110 f. Slutligen är Register kraftigt utbyggt med åtskilliga namn, politis- ka begrepp, retoriska uttryck och dikter som användes 1905. Kanske kan detta bidra till att de räddas undan förgängelsen. Det ursprungliga manuskriptet har scannats in av Patrik Olofsson. Patrik har också hjälpt till att få i ordning manuskriptet efter inscanningen.
    [Show full text]
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • Partai Politik, Ideologi, Dan Kekuasaan Partai Politik, Ideologi, Dan Kekuasaan
    partai politik, ideologi, dan kekuasaan partai politik, ideologi, dan kekuasaan Dr. Isharyanto, S.H., M.Hum. partai politik, ideologi, dan kekuasaan Cetakan I Juli 2017 x+269 hlm.; 14,5 cm x 20,5 cm ISBN: 978-602-1083-73-4 Penulis: Dr. Isharyanto, S.H., M.Hum. Desain Cover: Husni. M Layout: Eko Taufiq Penerbit: CV. ABSOLUTE MEDIA Krapyak Kulon RT 03 No. 100, Panggungharjo Sewon Bantul Yogyakarta Email: [email protected] Telp: 087839515741 / 082227208293 Website: www.penerbitabsolutemedia.com KATA PENGANTAR Puji syukur Kami panjatkan kehadirat Tuhan Yang Maha Esa atas segala limpahan taufik, rahmad, dan inayahNya sehingga buku yang hadir di hadapan pembaca ini dapat diselesaikan. Buku ini hendak mengupas tentang Partai Politik secara mendalam, mulai dari ikhwal sistem kepartaian hingga kajian yang bersifat kasuistis berbagai macam negara di dunia ini. Dengan membaca buku ini pembaca sekalian dapat mengetahui bagaimana sebuah hubungan partai politik dengan sistem pemerintahan, hegemoni partai politik, pemilu kompetitif, pengaruh dan ideologi partai politik, serta hubungan partai politik dan demokrasi konstitusional. Mengingat materi dan uraian yang mengkaji tentang Partai Politik, maka buku ini sangat disarankan untuk dibaca dan dipahami oleh para mahasiswa, akademisi, praktisi, maupun politisi untuk pembangunan Partai Politik yang lebih baik yang bersendikan pada platform ideologis masing-masing Partai Politik dengan perbandingan berbagai macam negara. Penulis menyampaikan ucapan terima kasih yang sebesar- besarnya kepada sejumlah pihak yang telah memberikan bantuan hingga terbitnya buku ini. Tiada hal yang sempurna di dunia ini, Penulis senantiasa menunggu masukan dan saran dari pembaca sekalian demi sempurnanya buku ini pada edisi berikutnya. Selamat membaca ! Penulis, Dr. Isharyanto, S.H., M.Hum.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Innenriks\Utenriks
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Innenriks\Utenriks Den utvidete utenrikskomiteen som skaper og opprettholder av utenrikspolitisk konsensus av Andreas Løvold Hovedoppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap Universitet i Oslo Høsten 2002 Forord I løpet av de siste årene har min akademiske interesse vært spesielt knyttet til teorier i studiet av Internasjonal Politikk, noe som bare skulle bli forsterket etter et års utenlandsopphold med heltidsstudier innen emnet. Det tok derfor en viss tid før norsk virkelighet påkallet min interesse, ikke bare i geografisk og kulturell forstand, men også rent intellektuellt. Etter en nødvendig teoretisk fomling, ble fokuset gradvis flyttet fra det internasjonale til det nasjonale. Min oprinnelige plan om å starte en diskusjon omkring utenrikspolitisk konsensusdannelse ble forflyttet til norsk utenrikspolitikk. Denne omdreiningen virker i ettertid, som så mye annet ellers her i livet, å være preget av et batteri av tilfeldige omstendigheter. En blanding av egen intellektuell nysgjerrighet, en pågående veileder, og ikke minst en oppegående kollokviegruppe om norsk utenrikspolitikk, gjorde det likefullt mulig for meg å blande det internasjonale med det nasjonale, det empiriske med det teoretiske, og det abstrakte med det konkrete, gjennom et til da fullstendig ukjent materiale. Under den lange perioden fra den første, og i sin tid uklare, problemformulering, til oppgavens endelige slutt, har jeg mottat en rekke gode ideer og uerstattelige innspill fra mange andre enn meg selv. Den mest betydelige hjelp, og ikke minst energiske oppfølging, har jeg fått av min veileder Iver B. Neumann. Som idégenerator, faglig inspirator, leser, samtalepartner og ikke minst sosial initiativtaker med en nesten utilnærmelig diskusjonslysst, har han ikke bare bidratt til at oppgaven har fått den form den har fått, men også gjort det akademiske livet langt mer trivelig og meningsfyllt å leve.
    [Show full text]