Innst. 487 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Innstilling fra Stortingets presidentskap om end- svarets høgskole. Stortingsrepresentant Marit Arn- ringer i Stortingets forretningsorden mv. stad ble av Stortingets presidentskap oppnevnt som nytt medlem av reglementskomiteen. Komiteen fikk følgende mandat:

Til Stortinget «Komiteen skal gjennomgå og eventuelt fremme forslag om innholdsmessige endringer av Stortingets forretningsorden. Det kan f.eks. være aktuelt å presi- sere eller endre reglene i forretningsorden, skrive inn 1. Bakgrunn praksis eller foreta andre endringer i gjeldende prose- Stortingets presidentskap legger med dette frem dyrer. forslag om en rekke endringer i Stortingets forret- Komiteen skal videre fremme forslag om eventu- ningsorden og forslag til endringer i reglement om elle endringer i Reglement om register for - register for stortingsrepresentantenes verv og økono- representantenes og regjeringsmedlemmenes verv og miske interesser § 9. økonomiske interesser § 9 for så vidt gjelder spørs- Forslaget bygger på rapporten fra reglementsko- målet om indirekte eierskap. miteen, som ble avgitt til Stortingets presidentskap 29. mai 2017. Rapporten er trykket som Dokument Komiteen står for øvrig fritt til å ta opp de temaer og forslag som den anser hensiktsmessig. 19 (2016–2017). Alle de åtte partigruppene på Stortinget ble våren Komiteen trer sammen 1. oktober 2016 og skal 2016 bedt om å utpeke et medlem hver til en ny re- levere sin rapport innen 1. mars 2017.» glementskomité. I tillegg oppnevnte presidentskapet første visepresident som leder av ko- Som sekretærer ble oppnevnt spesialrådgiverne miteen. Henning Jakobsen og Malin Nossum. Stortingets presidentskap oppnevnte 16. juni Ved beslutning i presidentskapet 23. februar 2016 en reglementskomité med følgende medlem- 2017 fikk komiteen utsatt fristen for avlevering av mer: rapport til etter påske 2017. – Stortingsrepresentant Marit Nybakk, leder – Stortingsrepresentant – Stortingsrepresentant 2. Sammendrag av Dokument 19 (2016– – Stortingsrepresentant Helge André Njåstad 2017) – Stortingsrepresentant – Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien 2.1 Oversikt – Stortingsrepresentant I reglementskomiteens rapport kapittel 2 er de – Stortingsrepresentant enkelte forslag til endringer i forretningsordenen inn- – Stortingsrepresentant tatt, på enkelte punkter med flertalls- og mindretalls- merknader. Et sammendrag av forslagene er gitt i Anne Tingelstad Wøien ble fra 10. januar 2017 punkt 2.2 nedenfor. I rapportens kapittel 3 er det be- innvilget permisjon for å følge sjefskurset ved For- skrevet en del øvrige endringer som arbeidsgruppen 2 Innst. 487 S – 2016–2017 har drøftet og vurdert, men som den ikke har villet feller kan gi dispensasjon fra plikten til å være repre- fremme forslag om, eller som det ikke har vært fler- sentert i finanskomiteen. tall for, se punkt 2.3 nedenfor. Komiteen mener videre at plikten til å ha et med- I kapittel 4 behandles forslag til endringer i reg- lem i kontroll- og konstitusjonskomiteen bør erstat- lement om register for stortingsrepresentantens verv tes med en rett til å ha et medlem i komiteen. Dette og økonomiske interesser for så vidt gjelder indirekte innebærer at det vil være opp til partiene selv å vur- eierskap, se punkt 2.4 nedenfor. I kapittel 5 fremmes dere om de skal ha et fast medlem i kontroll- og kon- forslag om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven stitusjonskomiteen. § 18 om bortfall og avkortning i fratredelsesytelse og I dag kan partigrupper som ikke har fått medlem etterlønn. Reglementskomiteens forslag til endringer i alle komiteer etter en forholdsmessig representa- i stortingsgodtgjørelsesloven § 18 er fulgt opp i sjon, kreve at gruppens medlem i kontroll- og konsti- Innst. 459 L (2016–2017) fra Stortingets president- tusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en skap og omtales derfor ikke nærmere i denne innstil- av de andre fagkomiteene. Reglementskomiteen fo- lingen. reslår at denne regelen erstattes med en regel om at I kapittel 6 i rapporten fra reglementskomiteen er partigrupper som ikke har fått medlem i alle komite- det inntatt spesialmerknader til forslagene til endrin- er, kan kreve at enten gruppens medlem i finansko- ger, og selve forslagene til bestemmelser finnes i ka- miteen eller gruppens medlem i kontroll- og konsti- pittel 7. tusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en av de andre fagkomiteene. 2.2 Reglementskomiteens forslag til endringer i Reglementskomiteen påpeker for øvrig at det i Stortingets forretningsorden tidligere stortingsperioder har vært fulgt en praksis hvor minst ett medlem av Stortingets presidentskap 2.2.1 Opphevelse av § 5 annet punktum også har vært representert i kontroll- og konstitu- Etter forretningsordenen § 5 annet punktum gis sjonskomiteen. Denne praksisen har vært fraveket fungerende president melding om kortere forfall store deler av inneværende stortingsperiode. Regle- gjennom Stortingets administrasjon. I praksis mentskomiteen mener det er en klar fordel om minst administreres kortere forfall hvor det ikke er søkt ett medlem av presidentskapet også er representert i permisjon av partigruppene gjennom den såkalte «ut- kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette gjør det byttingsordningen» uten at det gis noen slik særskilt enklere å ha en god dialog mellom kontroll- og kon- melding til fungerende president. For å bringe forret- stitusjonskomiteen og presidentskapet, blant annet når det gjelder avklaring av prosedyremessige spørs- ningsordenen i samsvar med gjeldende praksis fore- mål i forbindelse med saker som er til behandling i slår reglementskomiteen å oppheve § 5 annet punk- komiteen. tum. 2.2.3 Endringer i beskrivelsene av komiteenes 2.2.2 Sammensetning av fagkomiteene ansvarsområder i § 14 Ifølge forretningsordenen § 13 annet ledd skal Reglementskomiteen har foreslått en rekke end- alle partigrupper ha minst ett medlem i kontroll- og ringer i beskrivelsen av de enkelte komiteenes an- konstitusjonskomiteen. svarsområder. Som et ledd i sitt arbeid, ba reglement- Det har tidligere også har vært praksis og en us- skomiteen om innspill fra de ulike fagkomiteene. kreven regel at alle partier skal være representert i fi- Reglementskomiteens flertall, medlemmene Ny- nanskomiteen. Denne ordningen har imidlertid vært bakk, Andersen, Schou, Njåstad og Arnstad, foreslår fraveket i inneværende periode. at § 14 nr. 2 og nr. 8 endres slik at ansvaret for regio- Reglementskomiteen mener at det er en klar nal planlegging flyttes fra energi- og miljøkomiteen svakhet med dagens system at ikke alle partier skal til kommunal- og forvaltningskomiteen. Dette inne- være representert i finanskomiteen. Utøvelse av be- bærer at ansvaret for plan- og bygningsloven samles vilgningsmyndighet, herunder å sørge for at det hvert i kommunal- og forvaltningskomiteen. Mindretallet, år vedtas et statsbudsjett, er en sentral funksjon for medlemmene Eide, Grande, Fylkesnes og Hansson, Stortinget, og finanskomiteen har som den eneste går inn for at ansvaret for regional planlegging blir fagkomité et ansvar for å ivareta en samlet helhet i liggende i energi- og miljøkomiteen. budsjettpolitikken. Dette tilsier at alle politiske parti- Reglementskomiteens flertall, Nybakk, Ander- er bør være representert i finanskomiteen. Regle- sen, Schou, Njåstad, Eide, Fylkesnes og Hansson, fo- mentskomiteen foreslår på denne bakgrunn at den reslår at kulturminnevern flyttes fra energi- og miljø- tidligere uskrevne praksis om at alle partier skal være komiteen og tas inn i § 14 nr. 3 som et av familie- og representert i finanskomiteen, nedfelles i forretnings- kulturkomiteens ansvarsområder. Mindretallet, med- ordenen § 13. Det foreslås at Stortinget i særskilte til- lemmene Arnstad og Grande, mener at dette saksom- Innst. 487 S – 2016–2017 3 rådet bør bli liggende i energi- og miljøkomiteen. I Reglementskomiteens flertall, alle unntatt med- tilknytning til vurderingene av kulturminnevern er lemmet Eide, går inn for går at ansvaret for behand- det også vurdert om ansvaret for små håndverksfag ling av meldinger fra Ombudsmannsnemnda for For- bør flyttes fra kirke-, utdannings- og forskningsko- svaret og saker som gjelder nemndas virksomhet miteen til familie- og kulturkomiteen, men regle- flyttes fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til mentskomiteen foreslår ikke dette. utenriks- og forsvarskomiteen, og at forretnings- Reglementskomiteens flertall, alle utenom med- ordenen § 14 nr. 9 og nr. 12 justeres i tråd med dette. lemmene Eide og Arnstad, foreslår at ansvaret for En samlet komité forslår at det regelfestes i § 14 nr. barnehager flyttes fra familie- og kulturkomiteen til 6 at saker som gjelder Nasjonal institusjon for men- utdannings- og forskningskomiteen, og at forret- neskerettigheters virksomhet, herunder behandling ningsordenen §14 nr. 7 justeres i tråd med dette. av årsmeldingen, skal behandles av justiskomiteen. Medlemmene Eide og Arnstad mener at ansvaret for I tillegg til ovennevnte endringer i forretningsor- barnehager bør bli liggende i familie- og kulturkomi- denen foreslår en samlet reglementskomité enkelte teen. mindre justeringer når det gjelder den praktiske av- En samlet reglementskomité går inn for at saker grensingen mellom de ulike saksområdene. Disse om formues- og gjeldsforvaltning nevnes uttrykkelig endringene foranlediger ikke endringer i ordlyden i § 14, men får blant annet betydning for fordeling av blant finanskomiteens saksområder i § 14 nr. 4. budsjettkapitler og lovsaker mellom komiteene. Det Reglementskomiteen går videre inn for at saker foreslås at enkelte lover som berører boligformål vedrørende kirke, tros- og livssynssamfunn flyttes flyttes fra justiskomiteen til kommunal- og forvalt- fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til fa- ningskomiteen, at ansvaret for budsjettkapitlene som milie- og kulturkomiteen, og at forretningsordenen gjelder SIVA flyttes fra kommunal- og forvaltnings- § 14 nr. 3 og nr. 7 justeres i tråd med dette. Det fore- komiteen til næringskomiteen, at ansvaret for nød- slås i forlengelsen av dette at kirke-, utdannings- og nett flyttes fra transport- og kommunikasjonskomite- forskningskomiteen endrer navn til utdannings- og en tilbake til justiskomiteen, samt at ansvaret for sa- forskningskomiteen. ker som gjelder Jan Mayen flyttes fra transport- og Når det gjelder forskning, foreslår en samlet ko- kommunikasjonskomiteen til utenriks- og forsvars- mité at utdannings- og forskningskomiteens koordi- komiteen. nerende funksjon for forskning synliggjøres i forret- ningsordenen § 14. nr. 7. Mindretallet, medlemmet 2.2.4 Særlig om kontroll- og Hansson, foreslår i tillegg at alle forskningssaker konstitusjonskomiteen samles i utdannings- og forskningskomiteen for å Reglementskomiteen har drøftet enkelte spørs- sikre en strategisk og politisk helhetlig prioritering mål som gjelder ansvarsdelingen mellom fagkomite- av forskningsmidlene. ene og kontroll- og konstitusjonskomiteen, herunder Reglementskomiteen foreslår at ansvaret for behandlingen av den årlige meldingen til Stortinget småbåter/fritidsbåter overføres fra næringskomiteen om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder til transport- og kommunikasjonskomiteen, og at for- anmodninger til regjeringen. retningsordenen § 14 nr. 11 justeres i tråd med dette. Reglementskomiteen mener at det er viktig med Reglementskomiteens flertall, alle unntatt med- en samlet og systematisk gjennomgang i Stortinget lemmet Arnstad, foreslår at kontroll- og konstitu- av oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder sjonskomiteen i større grad bør rendyrke sin kontroll- anmodninger til regjeringen. Komiteen går derfor inn funksjon og sitt ansvar for behandling av grunnlovs- for at ordningen med en årlig stortingsmelding opp- saker. Flertallet foreslår derfor at komiteens ansvar rettholdes, og at den overordnede kontrollfunksjonen for budsjettsaker reduseres. Flertallet mener behand- blir værende i kontroll- og konstitusjonskomiteen. lingen av budsjettkapitlene til Kongehuset i større Reglementskomiteen vil imidlertid understreke grad bør ses i sammenheng med behandlingen av sa- at det er viktig at også fagkomiteene har en reell vur- kene som gjelder de kongelige eiendommene. Fler- dering av hvorvidt Stortingets vedtak er oppfylt. Det tallet foreslår at ansvaret for bevilgninger til Konge- er i stor grad disse komiteene som har fremmet for- huset overføres til kommunal- og forvaltningskomi- slag til anmodningsvedtak i sine komitéinnstillinger, teen, mens ansvaret for bevilgninger til Stortinget og det er derfor naturlig at de også vurderer regjerin- overføres til finanskomiteen. Forretningsordenen gens oppfølging. § 14 nr. 3, nr. 8 og nr. 9 foreslås justert i tråd med det- Reglementskomiteen viser i denne forbindelse til te. Et mindretall, medlemmet Arnstad, mener at an- at kontroll- og konstitusjonskomiteen ved behandlin- svaret for behandlingen av budsjettkapitlene til Kon- gen av den årlige meldingen til Stortinget om oppføl- gehuset og Stortinget fremdeles bør ligge i kontroll- gingen av stortingsvedtak som inneholder anmodnin- og konstitusjonskomiteen. ger til regjeringen, har fulgt en uformell praksis der 4 Innst. 487 S – 2016–2017 komiteen først velger å innhente uttalelser fra fagko- Den eventuelle utvikling som har skjedd i kontroll- miteene som grunnlag for sine eventuelle merknader. området til kontroll- og konstitusjonskomiteen, må Denne praksisen har ikke vært nedfelt i forretnings- sies å ha funnet sted innenfor de foreliggende rettsli- ordenen. Reglementskomiteen mener at innhenting ge rammer. av en faglig og politisk vurdering fra ansvarlig fagko- Reglementskomiteen foreslår for øvrig å presise- mité heretter også formelt bør inngå som en del av re ordlyden i § 15 første ledd, slik at det fremstår ty- kontroll- og konstitusjonskomiteens saksbehandling delig at komiteens mindretallsrettigheter også omfat- av stortingsmeldingen om oppfølgingen av anmod- ter adgangen til å beslutte undersøkelser etter at sak ningsvedtak. Reglementskomiteen foreslår derfor at er åpnet. prosedyren for involvering av fagkomiteene foran- kres i forretningsordenen § 15 femte ledd. 2.2.5 Den utvidede utenriks- og forsvarskomité Reglementskomiteen har videre enkelte vurde- Reglementskomiteen foreslår to endringer i § 16 ringer knyttet til forståelsen av begrepet «kontroll med forvaltningen» i forretningsordenen. om den utvidede utenriks- og forsvarskomité. Begrepet «kontroll med forvaltningen», jf. for- For det første foreslås § 16 første ledd, om at retningsordenen § 14 nr. 9, ble tatt inn i forretnings- valgkomiteen i tillegg til komiteene nevnt i § 12 også ordenen ved behandlingen av Innst. S. nr. 146 (1991– oppnevner en utvidet utenriks- og forsvarskomité, 92). Verken i presidentskapets innstilling eller i re- opphevet, og at nåværende § 16 tredje ledd om komi- glementskomiteens rapport, som er trykket som ved- teens sammensetning blir nytt første ledd. Den utvi- legg til innstillingen, er det imidlertid foretatt en nær- dede utenriks- og forsvarskomités sammensetning mere avgrensning av begrepet. følger nå direkte av § 16 tredje ledd, og denne be- stemmelsen har ved en inkurie ikke blitt opphevet Reglementskomiteen ser at selve uttrykket «kon- tidligere. troll med forvaltningen» gir et vidt spillerom innen- for de overordnede konstitusjonelle rammer som For det andre foreslås det at § 16 fjerde ledd sup- gjelder for Stortingets kontroll med forvaltningen. pleres med en bestemmelse om at dersom lederen for Komiteen viser her til Fredrik Sejersted, Kontroll og partigruppen allerede er medlem av komiteen, kan Konstitusjon (2002), side 156, som legger til grunn at partiet i tillegg til nestleder utpeke ytterligere ett va- ramedlem for lederen for partigruppen. «… ordlyden… ikke setter noen særlige skran- For å unngå for store variasjoner i deltakelsen fra ker, og at kontrollkomiteen har fritt skjønn til å gran- møte til møte legges det til grunn at partigruppene ske det den selve måtte finne nødvendig å ta opp av oppnevner et fast varamedlem. forhold i forvaltningen.»

Samtidig er det et alminnelige konstitusjonelt ut- 2.2.6 Nedsettelse av særskilte komiteer og gangspunkt at Stortinget bare kjenner statsråden. Jo- oppnevning av medlemmer til disse hs. Andenæs/Arne Fliflet, Statsforfatningen i Norge Reglementskomiteen viser til at særskilte komi- (2006), side 494 har i denne sammenheng en noe an- teer erfaringsmessig benyttes i viktige saker hvor det nen tilnærming til ordlyden: gjør seg spesielt tunge politiske hensyn gjeldende. For å legge bedre til rette for Stortingets behandling «Til tross for den vide ordlyd av bestemmelsen av slike saker foreslår reglementskomiteen enkelte kan det ikke være meningen at komiteen skal være en generell kontrollinstans overfor forvaltningen, slik endringer i § 18. For det første foreslås det at det tas som Stortingets ombudsmann. Kontrollkomiteens inn en regel om at innstilling om nedsettelse av en undersøkelser må være begrenset til forhold som kan særskilt komité skal fremmes av Stortingets presi- tenkes å føre til konstitusjonelt eller parlamentarisk dentskap. For det andre forslår reglementskomiteen ansvar for regjeringens medlemmer.» at også beslutning om oppnevning av medlemmer skal treffes av Stortinget i plenum, ikke av valgkomi- Reglementskomiteens flertall, medlemmene Ny- teen. Det foreslås derfor at innstillingen fra Stortin- bakk, Andersen, Schou, Njåstad, Eide og Grande, gets presidentskap også skal inneholde forslag til slutter seg til sistnevnte standpunkt. Flertallet mener vedtak om sammensetning av den særskilte komité. altså at kontrollkomiteens undersøkelser kan og bør være begrenset til forhold som kan tenkes å føre til konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar for regje- 2.2.7 Komiteens møter når Stortinget ikke er ringens medlemmer. samlet Et mindretall i reglementskomiteen, medlemme- Det følger av forretningsordenen § 20 tredje ledd ne Arnstad, Fylkesnes og Hansson, konstaterer at at en komité kan tre sammen også når Stortinget ikke kontrollfunksjonen ikke er nærmere avgrenset i for- er samlet, og at Stortingets administrasjon skal un- retningsordenen, og at det også i den juridiske teorien derrettes om slike komitésamlinger. Reglementsko- er en viss uenighet om dens innhold og rekkevidde. miteen viser til at det i dag er blitt vanlig at komitee- Innst. 487 S – 2016–2017 5 ne benytter perioden når Stortinget ikke har møter i tilsier også at komiteens medlemmer er til stede på plenum, og da særlig august og september måned, til høringene. komitémøter, høringer og gjennomføring av komité- På den annen side er det ønskelig at representan- reiser. Reglementskomiteen foreslår at bestemmel- tene kan prioritere deltakelse i debatter i Stortingets sen i § 20 tredje ledd oppheves, da en ikke lenger ser plenum, også utenfor saksområdet til den komité behovet for en egen hjemmel i forretningsordenen vedkommende er medlem av. Dette gjelder spesielt for å kunne beramme komitésamlinger når Stortinget viktige generelle politiske debatter som for eksempel ikke er samlet. trontaledebatten og finansdebatten. Utfordringene er generelt større for mindre partier med én eller et få- 2.2.8 Stemmelikhet ved valg i komiteene talls representanter på Stortinget. Disse partiene er avhengige av at én og samme representant både kan Forretningsordenen § 26 annet ledd annet punk- dekke arbeidet i egen komité og debatter i plenum tum slår fast at «bortsett fra ved valg» er komitélede- om saker innenfor andre komiteers saksområder. rens stemme utslagsgivende ved stemmelikhet. Dette taler for at høringer ikke bør tillates samtidig Det har fra tid til annen oppstått tvil om valg av med møter i plenum. saksordfører er omfattet av bestemmelsen. Tvilen på Reglementskomiteen ser samtidig at et absolutt dette punkt foreslås av reglementskomiteen avhjul- forbud mot å holde høringer samtidig med møter i sa- pet med en mindre tilføyelse i ordlyden: « … bortsett len vil kunne gjøre det praktisk vanskelig å gjennom- fra ved valg, herunder valg av saksordfører». føre høringer. Dette gjelder spesielt perioder i juni og desember hvor Stortinget også har møter i plenum på 2.2.9 Avstemninger i komiteene mandager og fredager. Forretningsordenen § 26 har regler om avstem- Reglementskomiteens flertall, medlemmene Ny- ninger i komiteene. Etter første ledd er et komitéved- bakk, Andersen, Schou, Njåstad og Grande, forslår tak gyldig «når minst tre femtedeler av medlemmene etter en konkret avveining av de ulike hensyn å ta inn har vært til stede og avgitt stemme». Reglementsko- en presisering i forretningsordenen § 27 tredje ledd miteen har vurdert om det er grunn til å endre gyldig- om at høringer fortrinnsvis bør holdes på tidspunkter hetskravet til simpelt flertall, dvs. ta inn «minst halv- som ikke sammenfaller med møter i Stortinget. For- parten» i bestemmelsens ordlyd. Reglementskomi- muleringen legger en klar føring i retning av at møte- teens flertall, alle unntatt medlemmene Njåstad og frie dager og uker primært bør benyttes for avholdel- Fylkesnes, vil ikke foreslå en slik endring, men fore- se av høringer, samtidig som en åpner for en viss slår derimot en presisering for å unngå eventuell tolk- fleksibilitet. For å understreke at høringer samtidig ningstvil i de tilfeller hvor tre femtedeler ikke utgjør med møter i Stortinget bare bør forekomme unntaks- et helt tall. Dette kan etter flertallets oppfatning løses vis, foreslås det videre at slike høringer forutsetter ved å ta inn «avrundet opp til nærmeste hele tall» i samtykke fra Stortingets presidentskap. Spesielt i pe- bestemmelsen. rioder med stor arbeidsbelastning i Stortinget vil det Et mindretall i reglementskomiteen, medlemme- være aktuelt å utvise fleksibilitet. Samtykke bør nor- ne Njåstad og Fylkesnes, mener gode grunner taler malt ikke gis i saker hvor det foreligger mistillitsfor- for å endre gyldighetskravet til simpelt flertall. Dette slag mot medlemmer av regjeringen, eller dersom re- skaper harmoni med Grunnlovens bestemmelser for gjeringen stiller kabinettspørsmål. Stortinget i plenum. Mindretallet, medlemmene Eide, Arnstad, Fylke- snes og Hansson, mener at gjeldende bestemmelser 2.2.10 Komitéhøringer samtidig med møter i bør videreføres. Stortingsrepresentantene er folkets plenum valgte representanter fra landets ulike fylker. For å kunne ivareta denne tillitsmannsfunksjonen er det Etter forretningsordenen § 27 tredje ledd er det viktig at representantene også kan avsette tilstrekke- ikke adgang til å avholde høring i komiteene under lig tid til arbeid i sine respektive hjemfylker. Dersom behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er det som hovedregel ikke skal være adgang til å gjen- heller ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når nomføre høringer samtidig med møter i plenum, vil det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordi- representantenes tid i større grad bli bundet opp i ho- nære spørretimen. vedstaden på bekostning av arbeid i eget valgdistrikt. Det er i dag ikke uvanlig at det holdes høringer En endring av dagens ordning vil i tillegg svekke ko- samtidig med at det er møter i salen. Dette skaper ut- miteenes muligheter til å gjennomføre høringer i fordringer for representanter som både ønsker å delta travle perioder. på høringer i egen komité og debatter i plenum. På den ene side er høringer et viktig bidrag for å opplyse saker som er til behandling i fagkomiteene, og re- spekten for høringsinstanser som stiller i høringer, 6 Innst. 487 S – 2016–2017

2.2.11 Komiteens behandling av ber. Tilsvarende endring gjøres i bevilgningsre- representantforslag glementet § 8. Reglementskomiteen foreslår to endringer i § 30 – Senest fjerde fredag i november skal finanskomi- om komiteenes behandling av representantforslag. teen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet. Reglementskomiteen forslår for det første en – Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal endring av § 30 første ledd. Det fremgår av bestem- behandles av Stortinget senest tredje fredag i melsen at en statsråd «bør» gis anledning til å uttale desember. seg der komiteen mener et representantforslag helt – Eventuell kongelig samleproposisjon om endrin- eller delvis bør imøtekommes, og saken samtidig eg- ger i statsbudsjettet legges frem senest andre fre- ner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere rede- dag i mai i budsjettåret. gjørelse. Reglementskomiteen mener at ordlyden i forretningsordenen på dette punktet ikke bør åpne for 2.2.13 Frister for fremleggelse av proposisjoner unødig tolkningstvil. Komiteen foreslår derfor å end- og meldinger fra regjeringen, re «bør» til «skal», slik at det, i tråd med gjeldende representantforslag og interpellasjoner forståelse, fremgår klart at statsråden alltid skal gis anledning til å uttale seg i disse tilfellene. Reglementskomiteen foreslår at det tas inn en Reglementskomiteen foreslår for det andre en konkret frist i forretningsordenen for når regjeringen endring av § 30 annet ledd. Bestemmelsen har i dag senest må legge frem proposisjoner og meldinger for regler om hva en innstilling kan gå ut på ved behand- at de skal påregnes å bli behandlet av Stortinget før ling av et representantforslag. Tre mulige utfall er an- Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Komite- gitt: Avvisning (når komiteen mener Stortinget av en mener 10. april er en hensiktsmessig dato. En slik formelle grunner ikke bør ta representantforslaget til frist vil kunne legge et sterkere press på departemen- realitetsbehandling – brukes sjelden), utredning og tene, slik at de får frem saker i rimelig tid før for- uttalelse fra regjeringen (når komiteen mener det er handlingene før sommeren avsluttes. Fristen skal behov for ytterligere utredning før det tas realitets- ikke gjelde for proposisjoner om endringer i stats- standpunkt – brukes også sjelden) og vedlegges pro- budsjettet og melding om revidert nasjonalbudsjett, tokollen, eventuelt i tillegg til andre forslag (brukes i proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstforhand- alle andre tilfeller – og er det klart vanligste alterna- lingene, jordbruksforhandlingene eller den årlige tivet). kommuneproposisjonen. Reglementskomiteen ser at en slik frist, slik tidli- Reglementskomiteen foreslår at det tydeliggjøres gere erfaring med konkrete frister viser, vil kunne ha at komiteen også kan innstille på at forslaget helt el- den virkning at departementene venter helt frem til ler delvis skal vedtas, eller at representantforslaget fristen med å legge frem saker, slik at en får en opp- ikke skal vedtas. hopning av saker mot slutten av sesjonen. Regle- Reglementskomiteen foreslår at man beholder mentskomiteen vil derfor understreke at det fremde- «vedlegges protokollen», men kun som et subsidiært les er viktig at saker fremmes jevnt gjennom året, og alternativ som bare kan benyttes dersom det i komi- at departementene av hensyn til saksavviklingen i teen ikke er flertall for noe annet. «Vedlegges proto- Stortinget oppfordres til å legge frem saker før siste kollen» skal derfor utelukkende benyttes dersom det frist. ikke er mulig å etablere flertall for eller imot forslag- Reglementskomiteen foreslår videre at Stortin- et (eller annet forslag), avvisning eller utredning/ut- get, etter søknad fra statsråden, skal kunne gjøre unn- talelse. Det følger av dette at innstillingen heller ikke tak fra fristen. Søknaden fremsettes for Stortingets skal ha med «vedlegges protokollen» som ren utkvit- presidentskap, som avgir innstilling i spørsmålet. tering. Når det gjelder interpellasjoner og representant- forslag forslås det at fristen settes til 1. mai. På lik 2.2.12 Frister i budsjettbehandlingen linje med proposisjoner og meldinger foreslås det at Frister for budsjettbehandlingen er gitt i forret- Stortinget etter innstilling fra Stortingets president- ningsordenen § 43 og bevilgningsreglementet. På skapet kan gjøre unntak fra fristen. bakgrunn av innspill fra finanskomiteen foreslås det enkelte justeringer av fristene, at samtlige frister 2.2.14 Ubegrenset taletid i «alminnelige politiske fremgår av forretningsordenen, samt at fristene skri- debatter» ves på en standardisert form. Det foreslås at forret- Hovedregelen er at en taler i Stortinget kan ha or- ningsordenen § 43 endres slik at: det to ganger i en debatt, samt få ordet til en kort merknad. I forretningsordenen § 51 tredje ledd bok- – Tillegg til eller endringer i forslag til statsbud- stav a annet punktum er det gjort unntak for «almin- sjettet må fremmes senest andre fredag i novem- nelige politiske debatter», slik at begrensningene i ta- Innst. 487 S – 2016–2017 7 letid ikke gjelder for statsministeren og lederne i par- særlig viktige eller komplekse saker, kan være behov tigruppene. Det er lang praksis for å anse trontalede- for lengre taletid enn 15 minutter for første innlegg. batt, debatt om regjeringserklæring og debatt etter Det foreslås derfor at det i saker hvor det vedtas et den årlige utenrikspolitiske redegjørelse som «almin- debattopplegg i medhold av § 51 første ledd, også åp- nelige politiske debatter». nes for at den enkelte taler kan gis lengre taletid enn Fra tid til annen har det imidlertid oppstått tvil det som er fastsatt i § 52. om også finansdebatt er å anse som en alminnelig po- litisk debatt, og reglementskomiteen foreslår at dette 2.2.16 Internasjonale delegasjoner presiseres i bestemmelsen. Ordningen med oppnevnelse av stortingsrepre- Reglementskomiteen har videre vurdert om også sentanter til internasjonale delegasjoner er ikke regu- debatter etter andre type redegjørelser enn den årlige lert i forretningsordenen. Reglementskomiteen vil li- utenrikspolitiske redegjørelse bør omfattes av unnta- kevel fremme forslag om opprettelse av to nye faste ket. Etter § 45 første ledd kan Stortinget avgjøre om delegasjoner for å styrke kunnskapen og kontinuite- en redegjørelse skal: ten i Stortingets internasjonale samarbeid. For det a) umiddelbart følges av en debatt, første foreslås det at det oppnevnes en delegasjon for b) føres opp til behandling i et senere møte, Verdensbanken/IMF. For det andre foreslås det at det c) sendes til en komité, eller opprettes en fast delegasjon for Baltic Sea Parlia- d) vedlegges protokollen. mentary Conference (BSPC). Sistnevnte er en konfe- ranse bestående av parlamentarikere fra de nordiske For debatter som følger umiddelbart etter rede- land, de tre baltiske land, Polen, Tyskland og Russ- gjørelser i bokstav a), er det gitt særlige regler om land. Konferansen har også en Standing Committee, fordeling av taletid i § 45 annet ledd. Når det gjelder som møtes en gang i måneden. debatter som føres opp til behandling i et senere møte Reglementskomiteen ber for øvrig om at det i lø- etter bokstav b), er det imidlertid ikke gitt særskilte pet av kommende stortingsperiode foretas en evalue- regler ut over de generelle regler som følger av § 51. ring av ordningen med faste internasjonale delega- Reglementskomiteen mener at også slike debatter sjoner. bør anses som «alminnelige politiske debatter», slik at begrensningen i taletid ikke gjelder for statsminis- 2.2.17 Enkelte mindre justeringer teren og lederne i partigruppene. Reglementskomite- Reglementskomiteen foreslår noen mindre juste- en legger særlig vekt på at det i slike tilfeller ikke ringer av forretningsordenen for å bringe den i sam- foreligger en komitéinnstilling som grunnlag for de- svar med gjeldende praksis. batten. De to halvårlige EU/EØS-redegjørelsene vil være eksempler på slike debatter. – I §§ 14 nr. 12 og 22 femte ledd foreslås det en rent språklig endring ved at «utenrikske» endres 2.2.15 Lengden på taletid i debatter til «utenrikspolitiske». Forretningsordenen § 52 regulerer taletiden for – «Og om det er ventet kveldsmøte» foreslås tatt ut den enkelte taler i det som gjerne omtales som «frie av § 35. debatter». I praksis, blant annet ved behandling av – «i løpet av den reglementsmessige tiden for for- komitéinnstillinger, følges gjerne regelen i § 51 førs- middagsmøtet» foreslås tatt ut av § 73. te ledd, som fastsetter at forsamlingen ved innled- ning av en debatt etter forslag fra presidenten kan 2.3 Endringer i forretningsordenen som regle- vedta å begrense varigheten av debatten og fordele mentskomiteen har vurdert, men ikke frem- taletiden mellom gruppene. Et slikt vedtak medfører met forslag om at den enkelte taler kan gis kortere taletid enn det som 2.3.1 Innledning er fastsatt i § 52. Etter § 52 første ledd første punktum må taleti- I dette kapittelet omtaltes temaer som reglement- den ikke overskride 30 minutter i første innlegg, ti skomiteen har vurdert, men hvor hele reglementsko- minutter i annet innlegg og tre minutter i eventuelle miteen eller et flertall i reglementskomiteen ikke fo- følgende innlegg. Inntil endring i 1989 var de tilsva- reslår endringer. rende grensene for første og andre innlegg henholds- vis én time og 20 minutter. Reglementskomiteen vi- 2.3.2 Praksis knyttet til innvilgelse av ser til at det i dag er relativt sjelden at første innlegg permisjoner og innkalling av varer så lenge som 30 minutter, og foreslår på denne vararepresentanter bakgrunn at lengden på første innlegg som hovedre- Reglementskomiteen har som en del av sitt ar- gel reduseres til inntil 15 minutter. Reglementskomi- beid, gjennomgått praksis for innvilgelse av permi- teen ser imidlertid at det unntaksvis, for eksempel i sjon når Stortinget ikke er samlet og praksis knyttet 8 Innst. 487 S – 2016–2017 til innkalling av vararepresentanter. Reglementsko- stitusjonelt er derfor Stortingets 169 representanter, miteen foreslår ikke endringer på disse områdene, om nødvendig, forutsatt å kunne fungere uten admi- men understreker viktigheten av bestemmelsen i nistrasjonens bistand. Reglementskomiteen vil på § 21, som gir komitéleder adgang til å innkalle ved- denne bakgrunn ikke fremme forslag til endringer på kommende medlems vararepresentant dersom et ko- dette punkt. mitémedlem har forfall når Stortinget ikke er samlet, og komitélederen finner å kunne godta forfallet. 2.3.4 Presidentskapets sammensetning Reglementskomiteen har videre fått spørsmål om det kan åpnes for å kunne gi permisjon fra vervet som Reglementskomiteen har vurdert om det bør gjø- stortingsrepresentant på grunn av fravær knyttet til res endringer i presidentskapets sammensetning. An- komitéreiser. Komiteen mener at permisjon for ko- tallet medlemmer i presidentskapet fremgår av mitéreiser ikke vil være mulig etter Grunnloven. Det Grunnloven § 73. Etter denne bestemmelsen utnev- prinsipielle utgangspunktet er at komitéreiser er en ner Stortinget en president og fem visepresidenter. del av det parlamentariske arbeidet. Dersom det inn- En eventuell økning eller reduksjon i antallet med- vilges permisjon med påfølgende innkalling av vara- lemmer forutsetter derfor grunnlovsendring. Regle- representant, vil vedkommende parti være represen- mentskomiteen går ikke inn for endringer i antallet tert i Stortinget med én person mer enn det valgresul- medlemmer i presidentskapet. tatet skulle tilsi. Når det gjelder den nærmere sammensetningen Reglementskomiteen også har vurdert hvorvidt av presidentskapet, er kriterier for valg til president- det i større grad bør åpnes for permisjoner av én dags skapet ikke formelt regulert. Ifølge sedvane fordeles varighet, men mener at gjeldende § 5 kombinert med plassene i presidentskapet slik at det tas hensyn til uttalelsene i forarbeidene i Innst. 165 S (2011–2012) partienes forholdsmessige størrelse, men hvor også i utgangspunktet gir tilstrekkelig fleksibilitet til å andre hensyn kan tillegges vekt, for eksempel forde- kunne imøtekomme små partiers utfordringer ved ling av komitélederverv. I den grad det skulle være særlige behov. Komiteen understreker at denne flek- enighet i Stortinget om at flere partier bør være repre- sibiliteten som ligger i regelverket, også må følges sentert i presidentskapet, vil det være mulighet for å opp gjennom presidentskapets praksis. endre dette uten å endre antallet medlemmer i presi- Når det gjelder prosedyrer, har reglementskomi- dentskapet. Reglementskomiteen foreslår på dette teen vurdert om det er behov for å behandle tidligere grunnlag heller ikke å formalisere nærmere kriterier innvilgede permisjoner på nytt når et nytt Stortinget for sammensetningen av presidentskapet. konstituerer seg. Selv om det ikke fremgår uttrykke- lig av Grunnloven eller forretningsordenen at slik 2.3.5 Reduksjon av antallet fagkomiteer fornyet behandling er nødvendig, er det utvilsomt at forretningsordenen § 1 i henhold til fast og langvarig Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt antall- praksis har vært forstått slik at alle permisjoner for- et komiteer bør reduseres. Fagkomiteene har en sent- melt behandles på nytt når nytt konstitueres. ral funksjon som saksforberedende organer for Stor- Reglementskomiteen foreslår ikke endringer på dette tinget, og det er viktig at det arbeid som skjer i komi- punktet. teene kan tilrettelegge for en god og effektiv saksbe- handling i Stortingets plenum. 2.3.3 Den valgte sekretærs funksjon I inneværende stortingsperiode har fem av åtte Reglementskomiteen har vurdert om det er grunn partier færre stortingsrepresentanter enn antallet fag- til å opprettholde funksjonen som Stortingets valgte komiteer. Dette innebærer at flere komiteer er uten sekretær, da denne funksjonen i det daglige har liten representasjon fra ett eller flere partier. praktisk betydning. Reglementskomiteens flertall, alle unntatt med- Det fremgår av forretningsordenen § 6 første lemmene Grande og Fylkesnes, ser at en reduksjon ledd, jf. § 1 fjerde ledd, at ved begynnelsen av en ny av antallet komiteer vil kunne ha visse fordeler. Fler- stortingssesjon velger Stortinget sekretær og visese- tallet har imidlertid også lagt vekt på at komiteene kretær. Bestemmelsen må ses i sammenheng med ikke bør variere for mye i størrelse og arbeidsbelast- Grunnloven § 73, som fastsetter at Stortinget skal ut- ning. En opprettholdelse av dagens antall komiteer, nevne to sekretærer. En eventuell avvikling av ord- med de justeringer av saksområdene som er foreslått ningen forutsetter således grunnlovsendring. av reglementskomiteen, vil etter flertallets mening Selv om den valgte sekretær ikke har en omfatt- føre til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom ende praktisk funksjon i det daglige, har ordningen komiteene. En reduksjon av antallet komiteer vil en selvstendig betydning rent konstitusjonelt. Stor- dessuten kunne føre til at enkelte komiteer får spredte tingets administrasjon er, i motsetning til statsrådets saksporteføljer med liten innbyrdes sammenheng kontorer, ikke forankret formelt i Grunnloven. Kon- mellom komiteens ulike ansvarsområder. Innst. 487 S – 2016–2017 9

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemme- frakt av personer og gods, der sakene omhandler kli- ne Grande og Fylkesnes, mener at antallet komiteer ma- og miljø i skipsfarten. bør reduseres. Reglementskomiteen mener at utfordringene knyttet til behandlingen av saker som berører flere 2.3.6 Ansvaret for saker som gjelder Svalbard komiteers ansvarsområder ikke kan løses gjennom Reglementskomiteen viser til at spørsmålet om mer utførlige beskrivelser av saksområder i forret- behandling av svalbardsaker senest ble vurdert av et ningsordenen. Det vil alltid kunne oppstå nye saker utvalg oppnevnt av Stortingets presidentskap i 2008 som ligger i skjæringspunktet mellom flere komite- for å vurdere endringer i Stortingets komitéstruktur ers ansvarsområder, og det vil i enkelte saker måtte mv. Utvalgets rapport er trykket som vedlegg til bero på en skjønnsmessig vurdering hvilken komité Innst. S. nr. 256 (2008–2009). som er nærmest til å behandle en sak. Reglementsko- Reglementskomiteen kan ikke se at situasjonen miteen vil for øvrig vise til de prosedyrer som er vedrørende forvaltningen av norske interesser på etablert for behandling av saker som berører flere ko- Svalbard, herunder behovet for å vurdere sider til miteer i forretningsordenen § 22. Svalbard-traktaten, har endret seg vesentlig siden 2009. Reglementskomiteen mener på denne bak- 2.3.10 Opprettelse av en ny forvars- og grunn at ansvaret for svalbardsaker fremdeles bør beredskapskomité ligge i utenriks- og forsvarskomiteen. Reglementskomiteen har drøftet hvorvidt det bør opprettes en ny forsvars- og beredskapskomité. Dette 2.3.7 Ansvaret for behandling av innvandrings- innebærer i så fall en deling av utenriks- og forsvars- og integreringssaker komiteen. Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt ansva- Reglementskomiteen foreslår ikke en deling av ret for innvandringssaker og/eller integreringssaker utenriks- og forsvarskomiteen nå, men mener at bør flyttes til justiskomiteen. spørsmålet med fordel kan tas opp til ny vurdering i Reglementskomiteens flertall, alle unntatt med- løpet av neste stortingsperiode, blant annet i lys av lemmet Grande, foreslår ikke endringer, og mener at utviklingen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og ansvaret for både innvandring og integrering bør bli de beredskapsmessige utfordringer det norske sam- liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen. funnet står overfor. Mindretallet, medlemmet Grande, viser til at sa- ker på innvandringsområdet ofte handler om regel- 2.3.11 Forslag fra medlemmene av Stortingets verksendringer. Dette tilsier at ansvaret bør flyttes til parlamentarikerdelegasjon til EFTA og justiskomiteen. I likhet med flertallet mener dette EØS om opprettelse av et handelsutvalg medlemmet at ansvaret for integreringssaker bør bli Reglemenskomiteen har mottatt et forslag fra liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS om opprettelsen av et nytt handelspolitisk ut- 2.3.8 Regional utviklingspolitikk valg etter modell fra Europautvalget, jf. forretnings- Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt ansva- ordenen § 17. ret for regional utviklingspolitikk bør overføres fra Reglementskomiteen vil ikke tilrå at det oppret- kommunal- og forvaltningskomiteen til næringsko- tes nye særskilte utvalg. Stortingets behov for infor- miteen. masjon om aktuelle politiske spørsmål bør etter ko- Reglementskomiteens flertall, alle unntatt med- miteens oppfatning kunne ivaretas innenfor gjelden- lemmet Fylkesnes, mener at ansvaret for regional ut- de komitéstruktur. Viktige spørsmål som gjelder han- viklingspolitikk bør bli liggende i kommunal- og for- delspolitikk er dessuten nevnt som særskilt tema for valtningskomiteen. drøftelser mellom den utvidede utenriks- og for- Mindretallet, medlemmet Fylkesnes, mener at svarskomité og regjeringen. Den utvidede utenriks- ansvaret for regional utviklingspolitikk bør flyttes til og forsvarskomité har adgang til å beslutte å holde næringskomiteen. fellesmøter med andre komiteer, og i forbindelse med drøftelser av handelspolitiske saker vil det kun- 2.3.9 Behandling av saker som gjelder skipsfart ne være aktuelt å holde fellesmøter med næringsko- Saker som gjelder skipsfart ligger i næringsko- miteen. Reglementskomiteen vil også vise til at i den miteen, jf. forretningsordenen § 14 nr. 10. Nærings- utstrekning den utvidede utenriks- og forsvarskomité komiteen har tatt opp behovet for en klargjøring på mener at komiteens forhandlinger om handelspoli- dette punkt. Komiteens utgangspunkt er at saker lig- tikk bør være offentlige, har komiteen adgang til å ger naturlig i næringskomiteen også om de berører beslutte dette særskilt. 10 Innst. 487 S – 2016–2017

2.3.12 Hemmelige møter i den utvidede utenriks- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet og forsvarskomité Grande, mener at møtene fortsatt bør holdes for luk- Ifølge forretningsordenen § 16 femte ledd skal kede dører. forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvars- Mindretallet, medlemmet Grande, mener at of- komité holdes hemmelige, med mindre noe annet ut- fentlige myndigheters beslutningsprosesser i størst trykkelig bestemmes. Komiteen har vurdert hvorvidt mulig grad bør være åpne og tilgjengelige for all- mennhetens innsyn. Dette medlem foreslår at § 25 denne reglen bør endres, slik at det utvises større grad endres slik at komitémøtene foregår for åpne dører. av offentlighet om møtene i komiteen, men konklu- derer med at gjeldende regel bør opprettholdes. 2.3.15 Oppslag i stortingsbygningen 2.3.13 Uttalelse fra en komité til et utkast til Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt «opp- innstilling fra en annen komité slag i stortingsbygningen» og «slås opp» bør fjernes fra henholdsvis §§ 33 og 35 i forretningsordenen, da Hovedregelen er at en sak oversendes av Stortin- informasjonsformidlingen i dag i hovedsak skjer get til én fagkomité som avgir innstilling i saken. I elektronisk. Komiteen har etter en samlet vurdering saker som berører flere komiteers saksområder angir kommet til at gjeldende ordlyd bør videreføres. forretningsordenen tre alternative behandlingsmåter: 2.3.16 Replikkutveksling – Stortinget kan vedta at en sak først skal behand- les av en komité og at denne komiteens utkast til Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt det innstilling deretter forelegges en annen komité til bør gjøres endringer i bestemmelsene som regulerer uttalelse før innstilling avgis (§ 22 annet ledd før- adgangen til å utveksle replikker under Stortingets ste punktum). debatter. Komiteen konkluderer med at gjeldende – Stortinget kan vedta at en sak først skal behand- regler er hensiktsmessig utformet. les av en komité og at denne komiteens utkast til innstilling sendes til en annen komité, som deret- 2.3.17 Organisering av voteringene ter avgir innstilling (§ 22 annet ledd annet punk- Det følger av forretningsordenen § 59 første ledd tum). at saker skal tas opp til avstemming ved slutten av da- – Stortinget kan beslutte at to komiteer skal forbe- gens møte, hvis ikke Stortinget vedtar at en eller flere rede en sak i fellesskap (§ 22 tredje ledd). saker skal tas opp til avstemming på et tidligere tids- punkt. Denne ordningen ble innført i 1995. Før dette Kommunal- og forvaltningskomiteen har pekt på ble saker tatt opp til avstemming umiddelbart etter at at ordningen etter § 22 annet ledd første punktum presidenten erklærte debatten for avsluttet. ikke er formålstjenlig slik den praktiseres i dag. Nor- Tidspunktet for når på dagen Stortinget avslutter malt vil en komité ikke velge å uttale seg, men vise sitt møte vil variere og avhenge av hvor mange og til merknader fra de respektive partiene i den komite- hvor store saker som er oppført på dagsorden for det en som har saken til behandling. Flere av medlemme- angjeldende møtet. Særlig i juni og desember fore- ne har pekt på at det bør vurderes om det er mulig å kommer det at forhandlingene avsluttes sent på kvel- endre ordningen slik at komiteen som skal uttale seg, den. Det har derfor blitt reist spørsmål om voteringen kan få uttale seg på et tidligere tidspunkt enn i dag. bør skje på et nærmere fastsatt tidspunkt. Reglementskomiteen mener at det er lite hensikts- Reglementskomiteens flertall, alle unntatt med- messig å innføre en fjerde alternative behandlings- lemmene Njåstad, Eide og Fylkesnes, mener at nå- måte. Det finnes allerede i dag en ordning i § 22 værende ordning er hensiktsmessig. En eventuell annet ledd annet punktum som i stor grad ivaretar de ordning hvor saker tas opp til avstemming på et fast samme hensynene. Reglementskomiteen viser også tidspunkt, for eksempel ved begynnelsen av møtet til at det er et alternativ i større grad å ta i bruk mu- påfølgende dag eller på et fast ukentlig tidspunkt, an- ligheten til at to faste komiteer forbereder en sak i fel- ses ikke ønskelig. Voteringen vil kunne fremstå som uaktuell når den skjer en annen dag enn debatten, og lesskap, jf. forretningsordenen § 22 tredje ledd. det er videre en fordel at de samme representanter som deltar i debatten, også deltar i voteringen. 2.3.14 Åpne komitémøter Flertallet anser heller ikke at en slik omlegging i Det følger av forretningsordenen § 25 annet ledd vesentlig grad vil bidra til å frigjøre tid for represen- at komiteens møter foregår for lukkede dører. Regle- tantene for aktiviteter utenfor Stortinget, herunder mentskomiteen har vurdert hvorvidt dette bør endres, aktiviteter i eget valgdistrikt. Det følger av Grunnlo- slik at hovedregelen blir at komitémøter holdes for ven § 73 at Stortinget ikke kan holdes med mindre åpne dører. minst halvdelen av dets medlemmer er til stede. I Innst. 487 S – 2016–2017 11 praksis kreves det at «det grunnlovsmessige antall» spørsmålet med fem oppfølgingsspørsmål. Disse skal være til stede når møte settes og under alle vote- oppfølgingsspørsmålene kan enten brukes til å følge ringer. Dette gjelder ikke bare de saker Stortinget har opp partiets eget hovedspørsmål, eller som tilleggs- til behandling, men også for ulike prosedyrespørsmål spørsmål til andre partier. Partiene kan velge at en og som må avgjøres i løpet av debattene. Stortingets for- samme representant stiller alle spørsmål om man retningsorden har flere eksempler på bestemmelser ønsker det. som forutsetter at Stortinget i løpet av debatten må kunne ta stilling til prosedyrespørsmål. Selv om vo- 2.3.19 Registrering av lobbyvirksomhet teringer i alle saker som er oppført på dagsorden, Komiteen har vurdert hvorvidt det bør innføres skulle legges til et fast tidspunkt, må likevel det en registreringsordning for lobbyvirksomhet på Stor- grunnlovsmessige flertall om nødvendig kunne sam- tinget. menkalles på kort varsel av presidenten helt frem til møtet er avsluttet. Reglementskomiteens flertall, alle unntatt med- lemmene Grande, Fylkesnes og Hansson, viser til at Et mindretall, medlemmene Eide og Fylkesnes, Stortinget ved flere tidligere anledninger, senest mener at det av hensyn til stortingsrepresentantenes gjennom behandlingen av Innst. 145 S (2013–2014) mulighet til å organisere sin arbeidsdag, bør innføres om representantforslag fra stortingsrepresentantene faste tidspunkter for voteringer. Mindretallet foreslår Abid Q. Raja, og Pål Farstad om innfø- at voteringer som hovedregel gjennomføres klokken ring av lobbyregister, ikke har gitt tilslutning til for- 15.00 de dager det er møte i Stortinget. I de tilfeller slag om opprettelse av en registreringsordning for der møtet varer utover klokken 15.00 foreslås det at dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv el- votering gjennomføres morgenen etter. Et annet ler andre for å påvirke Stortinget i saker som er til be- mindretall, medlemmet Njåstad, tar ikke stilling i sa- handling. Flertallet viser til presidentskapets utfyl- ken. lende begrunnelse i nevnte innstilling, og kan ikke se at det foreligger nye momenter som tilsier en annen 2.3.18 Muntlig spørretime vurdering i dag. Reglementskomiteen har vurdert mulighetene Komiteens mindretall, medlemmene Grande, for å etablere et system som gir noe større forutsig- Fylkesnes og Hansson, mener det bør det etableres et barhet for de små partienes mulighet til å stille spørs- offentlig tilgjengelig lobbyregister som inneholder mål i muntlig spørretime («spontanspørretimen»). informasjon om hvem som er i kontakt med stor- Reglementskomiteen foreslår ikke endringer i forret- tingsrepresentantene, hvilken sak det gjelder og ningsordenen, men mener en smidig løsning for å hvem lobbyisten representerer. Mindretallet mener sikre bedre forutsigbarhet kan være at presidenten i dette er informasjon som bør være tilgjengelig for starten av hver valgperiode i møte med gruppeleder- borgerne. Mindretallet foreslår at det etableres en re- ne blir enige om en praksis for gjennomføringen av gistreringsordning for dem som oppsøker Stortinget muntlig spørretime. Slik får man etablert en om- på vegne av seg selv eller andre i saker som er til be- forent ordning som er forutsigbar for partiene, samti- handling. dig som man unngår et lite fleksibelt regelverk som ikke er i tråd med intensjonen for den muntlige spør- retimen. Samtidig er det ingenting som hindrer parti- 3. Endringer i reglement om register for ene i å gjøre «avtaler» seg i mellom for hver spørre- stortingsrepresentantenes verv og time, både når det gjelder hovedspørsmål og tilleggs- økonomiske interesser spørsmål. Dette kan meldes inn på forhånd til presi- denten via administrasjonen, samtidig som partiene 3.1 Bakgrunn melder inn hvem som skal ha hovedspørsmålene. Stortinget vedtok 7. juni 2016 flere endringer i Et mindretall, medlemmet Fylkesnes, foreslår en reglementet om register for stortingsrepresentante- omlegging av muntlig spørretime basert på et kvote- nes verv og økonomiske interesser (heretter «regle- system. Det foreslås at hvert parti normalt får ett ho- mentet»), jf. Innst. 319 S (2015–2016). Det ble blant vedspørsmål, og inkludert i dette følger fire, fem eller annet gjort enkelte presiseringer i § 9 om selskapsin- seks oppfølgingsspørsmål fra samme parti. Dagens teresser i reglementet, slik at bestemmelsen nå lyder: modell med at største parti har to hovedspørsmål kan videreføres i denne modellen. Med dette styrker en «Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som det enkelte partis mulighet til å grave dypere i temaet vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte en velger å ta opp, og dette vil bidra til sterkere dyna- gjennom et annet selskap. Selskapets navn og ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene mikk og kan styrke spørreinstituttet. Denne modellen oppgis ikke. kan eventuelt kombineres med et gitt antall spørsmål For selskapsinteresser som eies indirekte gjen- per parti. Eksempelvis får parti X dette ene hoved- nom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen i 12 Innst. 487 S – 2016–2017 investeringsselskapet oppgis. Eierandeler i aksjefond Grensen på 10 pst. foreslås imidlertid ikke å gjel- eller annet verdipapirfond oppgis ikke.» de dersom representanten likevel utøver et aktivt ei- erskap, typisk ved at vedkommende deltar i investe- Ny § 9 er identisk med presidentskapets forslag i ringsbeslutningene i selskapet. Dette vil gjelde der innstillingen, som var en presisering av gjeldende investeringsbeslutningene fattes i et styre der repre- praksis. Det var imidlertid bred skepsis i debatten i sentanten deltar, eller dersom det finnes andre organ- Stortinget til avgrensningen mot indirekte eierskap er som fatter investeringsbeslutninger, slik som in- gjennom investeringsselskap. Stortinget vedtok der- vesteringsråd, styrekomiteer eller tilsvarende, og for enstemmig følgende (vedtak 781): hvor representanten deltar. Unntaket foreslås heller «Stortinget ber presidentskapet komme tilbake ikke å gjelde for selskaper som er organisert som med forslag til endringer av Reglement om register ANS, DA eller KS. for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske Som det fremgår av punkt 3.8 nedenfor, foreslås interesser, som sikrer at alle selskapsinteresser, uav- det i tillegg innført en skjønnsmessig regel om inn- hengig av verdi, føres opp i dette registeret.» rapportering av forhold som kan gi grunnlag for mu- lige interessekonflikter. Denne regelen vil, etter en Reglementskomiteen fikk som en del av sitt man- konkret vurdering, kunne komme til anvendelse også dat å fremme forslag om eventuelle endringer i reg- i situasjoner hvor det indirekte eierskapet utgjør min- lement om register for stortingsrepresentantenes verv dre enn 10 pst, jf. omtale nedenfor. og økonomiske interesser § 9 for så vidt gjelder indi- rekte eierskap. 3.4 Indirekte eierskap i flere ledd 3.2 Hvilke selskaper omfattes av reglene Det er ikke uvanlig at et selskap eier selskaper i flere ledd, gjerne gjennom ett eller flere holdingsel- Reglementskomiteen har i sitt arbeid vurdert skaper. Det er gjerne selskapet som befinner seg i sis- hvorvidt det er behov for å videreføre særregler for te ledd, som står for den operative virksomheten. investeringsselskaper. Utgangspunktet i reglement- Rapporteringsplikten foreslås derfor å gjelde indirek- ets § 9 første ledd er at alt direkte og indirekte eier- te eierskap i alle ledd. Har man først mer enn 10 pst. skap skal innrapporteres. Bestemmelsens annet ledd eierandel i et selskap, bør med andre ord den løpende om selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et rapporteringsplikten gjelde alt eierskap som selskap- investeringsselskap, er følgelig et unntak fra dette ut- et har, enten det er direkte eller indirekte. For infor- gangspunktet. masjon om selskaper i videre ledd, vil representanten Det er derfor i dag tilsynelatende mer lempelige normalt måtte innhente dette hos selskapet hvor ved- regler for investeringsselskaper enn for andre selska- kommende har en direkte eierandel. Det kan i noen per. Det har imidlertid neppe vært meningen, og reg- tilfeller være slik at sistnevnte selskap ikke har krav lene praktiseres heller ikke slik. på løpende informasjon om et underliggende sel- Reglementskomiteen foreslår at unntaket i annet skaps eierandeler og informasjonen ikke gjøres til- ledd og nytt tredje ledd, i tråd med gjeldende praksis, gjengelig frivillig av vedkommende selskap. I så fall gjøres generelt, slik at det får anvendelse på alle sel- vil man måtte basere innrapporteringen på tilgjenge- skaper, uavhengig av om de er å anse som investe- lig informasjon, dvs. normalt informasjon fra siste ringsselskaper. tilgjengelige årsregnskap. Reglementskomiteen foreslår for øvrig at det tas inn i reglementets § 9 første ledd en bestemmelse om 3.5 Nærståendes eierskap at det alltid skal opplyses om eierandeler, både fordi Representantens eierskap foreslås sett i sammen- det er vesentlig informasjon, og fordi dette kan føre heng med nærståendes eierskap i samme selskap, jf. til en bevisstgjøring når det gjelder nødvendigheten aksjeloven § 1-5. Typisk vil eierskap i samme familie av å rapportere om indirekte eierskap. normalt måtte forutsettes å kunne ses i sammenheng, dvs. at det ikke er grunn til å tro at slike eierskap for- 3.3 Representantens tilknytning til selskapet valtes uavhengig av hverandre. Følgelig bør nær- Reglementskomiteen foreslår at grensen for rap- ståendes eierskap telle med når man vurderer om portering av eierandeler som eies indirekte gjennom unntaket på mindre enn 10 pst. eierskap får anvendel- et annet selskap, settes til 10 pst. En eierandel på mer se. enn 10 pst. vil normalt være uttrykk for at vedkom- Det er nytt i reglementet at man trekker inn nær- mende har en ikke ubetydelig eierandel i et selskap. ståendes forhold. Det er imidlertid verdt å merke seg Dette er forutsatt i flere av reglene i aksjeloven. For at dette ikke innebærer noen registreringsplikt for el- eksempel vil en aksjonær med 10 pst. eierandel ha ler om nærstående. Det er kun snakk om hvorvidt re- rett til å kreve ekstraordinær generalforsamling etter presentanten skal anses å være omfattet av unntaket aksjeloven § 5-6 (2) eller gransking etter § 5-25 (2). for mindre enn 10 pst. eierskap. Innst. 487 S – 2016–2017 13

3.6 Tidspunkt for rapportering misk interesser som kan gi grunnlag for mulige in- Komiteen foreslår at det bør skje en rapportering teressekonflikter, selv om det ikke foreligger regis- om indirekte eierskap til registeret to ganger i året, treringsplikt etter reglementets § 9 første til fjerde henholdsvis innen én måned etter at Stortinget har ledd. trådt sammen i høstsesjonen, og senest innen 1. april i vårsesjonen. Stortinget behandler erfaringsmessig et stort antall saker ved slutten av henholdsvis høst- 4. Presidentskapets merknader sesjonen og vårsesjonen, herunder statsbudsjettet og 4.1 Generelt revidert nasjonalbudsjettet, og registeret vil med den- P r e s i d e n t s k a p e t viser til rapporten fra regle- ne rapporteringsfrekvensen være nylig oppdatert i mentskomiteen i Dokument 19 (2016–2017). På en- perioder med stor aktivitet. kelte punkter i rapportens kapittel 2 og 3 har regle- mentskomiteen delt seg i et flertall og et mindretall. 3.7 Forvaltning av eierskap Med mindre noe annet fremkommer av merkna- Slik reglementets § 9 nå lyder, dekker bestem- dene nedenfor, er pr esi dent skapet enig i de for- melsen kun eierskap, og ikke forvaltning av eierskap. slag til endringer i Stortingets forretningsorden og Det kan tenkes situasjoner hvor en representant for- reglement om register for stortingsrepresentantenes valter aksjer og er med på å bestemme kjøp og salg verv og økonomiske interesser, som er fremsatt av et av dem, selv om vedkommende ikke står som eier. flertall i reglementskomiteen i rapportens kapittel 2 Det har oppstått slike situasjoner i praksis, selv om og 4. det normalt vil være sjelden at stortingsrepresentan- P r e s i d e n t s k a p e t merker seg komiteens drøf- ter driver med forvaltning av aksjer. telser av enkelte temaer i kapittel 3. P r e s i d e n t - Det foreslås derfor at første ledd endres slik at re- skapet vil med ett unntak, jf. nærmere omtale un- presentantene også må rapportere om eierskap som der pkt. 4.5 om konsultasjoner om handelspolitiske de forvalter på vegne av seg selv, nærstående eller saker, ikke foreslå endringer i forretningsordenen når andre. det gjelder disse temaene. Presidentskapet går videre inn for at det foretas en kartlegging av rutine- 3.8 Skjønnsmessig regel om innrapportering av ne for avstemning i andre lands parlamenter, og at det forhold som kan gi grunnlag for mulige foreslås alternativer til dagens praksis med avstem- interessekonflikter ning på slutten av møtene, jf. nærmere omtale under En mulig innvending mot å innføre en grense for pkt. 4.10 om organisering av voteringene. innrapportering av indirekte eierskap ved 10 pst. ei- På enkelte punkter vil presidentskapet fore- erskap, er at en ikke kan utelukke at det kan forelig- slå visse justeringer og presiseringer av reglements- ger tilfeller hvor den økonomiske verdien av det in- komiteens forslag. Disse punktene er nærmere kom- direkte eierskapet alene, eller andre særegne forhold, mentert i merknadene nedenfor. gjør at allmennheten likevel kan ha en berettiget in- P r e s i d e n t s k a p e t har også foreslått enkelte teresse i å være kjent med forholdet. språklige presiseringer av ordlyden i de enkelte be- Lignende betraktninger kan gjøres gjeldende for stemmelsene, som ikke har innholdsmessig betyd- aksjefond eller andre verdipapirfond. Disse er gene- ning og som derfor ikke er kommentert i det følgen- relt unntatt fra registreringsplikt, noe som i utgangs- de. punktet har gode grunner for seg. Det dreier seg her om nøytralt eierskap uten noen personlig tilknytning, 4.2 Sammensetningen av fagkomiteene og sparing i aksjefond eller andre verdipapirfond er Det har tidligere har vært praksis og en uskreven også relativt vanlig. Det kan imidlertid likevel ikke regel at alle partier skal være representert i finansko- utelukkes at det kan foreligge situasjoner hvor det miteen. Denne ordningen har imidlertid vært frave- kan ha offentlig interesse at en stortingsrepresentant ket i inneværende periode. har investert større beløp i fond, for eksempel dersom Reglementskomiteen mener at det er en klar fondet er rettet inn mot helt spesielle markedsområ- svakhet med dagens system at ikke alle partier skal der, som oljeindustri eller farmasøytiske produkter. være representert i finanskomiteen og foreslår at den Reglementskomiteen foreslår derfor at det tas inn tidligere uskrevne regel om at alle partier skal være en generell og skjønnsmessig regel som kommer i til- representert i finanskomiteen, nedfelles i forretnings- legg de mer spesifikke reglene om registrering av ei- ordenen § 13. Det foreslås videre at Stortinget i sær- erskap. Komiteen foreslår at det innføres en regel i skilte tilfeller kan gi dispensasjon fra plikten til å § 9 siste ledd om at økonomiske interesser som eies være representert i finanskomiteen. Reglementsko- indirekte gjennom et annet selskap, skal oppgis der- miteen foreslår videre at plikten til å ha et medlem i som det foreligger særlige personlige eller økono- kontroll- og konstitusjonskomiteen bør erstattes med 14 Innst. 487 S – 2016–2017 en rett til å ha et medlem i komiteen. Partigrupper enig i de forslag som er fremmet av et flertall i regle- som ikke har medlem i alle komiteer, kan kreve at en- mentskomiteen. ten gruppens medlem i finanskomiteen eller kontroll- og konstitusjonskomiteen også oppnevnes som med- Presidentskapets mindretall, med- lem av en av de andre fagkomiteene. lemmene Marit Nybakk, Svein Roald P r e s i d e n t s k a p e t er enig i at alle partier bør Hansen og Line Henriette Hjemdal, er være representert i finanskomiteen. P r e s i d e n t - ikke enig i forslaget om å overføre ansvaret for regi- s k a p e t er videre enig i at alle partier bør ha en rett onal planlegging fra energi- og miljøkomiteen til til å være representert i kontroll- og konstitusjonsko- kommunal- og forvaltningskomiteen. Disse med- miteen, selv om det ikke lenger blir en plikt å være l e m m e r mener at plan- og bygningslovens plandel representert i denne komiteen. hører naturlig hjemme sammen med energi- og Presidentskapet har derimot vurdert et alter- miljøkomiteens saksfelt om naturressursforvaltning, nativ til reglementskomiteens forslag om at Stortin- naturvern og miljø, og går derfor imot forslaget til get i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra plikten endret plasseringen av saksområdet regional planleg- til å være representert i finanskomiteen, samt den fo- ging i forretningsordenen § 14 nr. 2 og nr. 8. reslåtte reglen om at partigrupper som ikke har med- lem i alle komiteer, kan kreve at enten gruppens med- Presidentskapets medlem Line Hen- lem i finanskomiteen eller kontroll- og konstitusjons- riette Hjemdal er heller ikke enig i forslaget om komiteen også oppnevnes som medlem av en av de å overføre ansvaret for barnehager fra familie- og andre fagkomiteene. For begge disse to problemstil- kulturkomiteen til kirke-, utdannings- og forsknings- lingene viser p r e s i d e n t s k a p e t til at forretnings- komiteen. Å ha en fagkomite med et klart barne- og ordenen § 10 slår fast at det er valgkomiteen som be- familieperspektiv er av stor politisk betydning, og stemmer hvordan Stortingets faste komiteer skal d e t t e m e d l e m støtter derfor ikke forslaget om at være sammensatt. Presidentskapet mener at den barnehager tas inn i forretningsordenen § 14 nr. 7 mest hensiktsmessige regel vil være at valgkomiteen som en del av kirke-, utdannings- og forskningsko- når det gjelder partigrupper som ikke er representert miteens ansvarsområde. i samtlige komiteer, etter anmodning fra vedkom- D e t t e m e d l e m støtter heller ikke forslaget om mende partigruppe, i særlige tilfeller kan gjøre unn- at ansvaret for behandling av meldinger fra Ombuds- tak fra plikten til å være representert i finanskomiteen mannsnemnda for Forsvaret og saker som gjelder eller bestemme at finanskomiteens medlem også er nemndas virksomhet, flyttes fra kontroll- og konsti- medlem av en annen fagkomité. tusjonskomiteen til utenriks- og forsvarskomiteen. D e t t e m e d l e m mener at det er viktig å oppretthol- Presidentskapet foreslår derfor at § 13 andre ledd de et skille mellom de politiske beslutningene om formuleres slik: Forsvaret, og det som er Ombudsmannens rolle og mandat, for å ivareta personellet innenfor den til en- «Alle partigrupper skal ha medlem i finanskomi- hver tid vedtatte struktur. Det ligger i selve mandatet teen og har rett til å ha medlem i kontroll- og konsti- til Ombudsmannen at nemnda skal sikre de allmenn- tusjonskomiteen. Når det gjelder partigrupper som menneskelige rettigheter for Forsvarets personell. ikke er representert i alle komiteer, kan valgkomiteen For at ombudsmannsrollen skal ivaretas på en best etter anmodning fra vedkommende partigruppe i mulig måte, bør ikke budsjettet og årsmeldingen flyt- særlige tilfeller: tes til utenriks- og forsvarskomiteen. D e t t e m e d - a) gjøre unntak fra plikten til å være representert i l e m går derfor imot forslaget om endringer av for- finanskomiteen, eller retningsordenen § 14 nr. 9 bokstav e) og nr. 12. b) samtykke i at finanskomiteens medlem også er medlem av en annen fagkomité. 4.4 Mindretallsrettigheter i kontroll- og konsti- tusjonskomiteen Valgkomiteen gir Stortinget trykt melding om oppnevnelsene.» Ifølge forretningsordenen § 15 første ledd kan en tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitu- sjonskomiteen beslutte at komiteen skal anmode en 4.3 Endringer i ansvarsdelingen mellom komi- statsråd om å fremskaffe ønskede opplysninger om teene forhold som omfattes av Stortingets kontroll med P r e s i d e n t s k a p e t viser til at reglementskomi- forvaltningen. En tredjedel av komiteens medlem- teen har foreslått en rekke endringer i beskrivelsen av mer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en slik de enkelte komiteenes ansvarsområder, jf. omtale un- sak opp til behandling og selv foreta ytterligere un- der pkt. 2.2.3 ovenfor. Med de unntak som fremgår dersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig for nedenfor, er medlemmene av presidentskapet dette. Reglementskomiteen har foreslått å presisere Innst. 487 S – 2016–2017 15 ordlyden i forretningsordenen slik at det presiseres at «Europautvalget kan også benyttes til konsultasjon mindretallets rett til å iverksette undersøkelser gjel- med Stortinget om andre handelspolitiske saker og der også etter at sak er åpnet. forhandlinger. I slike tilfeller skal også næringskomi- Presidentskapets flertall, alle unntatt teen innkalles.» medlemmene og Ingjerd Schou, mener at det vil fremstå som urimelig om et 4.6 Krav til flertall ved avstemninger i komite- mindretall i komiteen skal ha rett til å kreve sak åp- ene net, men deretter være avskåret fra å kreve ytterligere Forretningsordenen § 26 har regler om avstem- undersøkelser. F l e r t a l l e t støtter derfor reglement- ninger i komiteene. Etter første ledd er et komitéved- skomiteens forslag. tak gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme. Reglementsko- Presidentskapets medlemmer Olemic miteens mindretall, medlemmene Njåstad og Fylkes- Thommessen og Ingjerd Schou mener det nes, foreslår at gyldighetskravet i forretningsordenen bør fremgå av ordlyden i forretningsordenen at § 26 første ledd endres til et krav om alminnelig fler- mindretallets rett til å iverksette undersøkelser bare tall. gjelder frem til det er åpnet sak. Til støtte for en slik løsning kan anføres at mindretallsrettigheter repre- Presidentskapets flertall, alle unntatt senterer et unntak fra den alminnelige regel om fler- medlemmet Kenneth Svendsen, viser til at kravet om tallskrav i Stortinget. Vedtak i Stortingets plenum tre femtedeler har stått uendret i nesten 90 år, og at treffes med alminnelige flertall, med mindre Grunn- dette tilsier en viss forsiktighet med å foreta endring- loven selv oppstiller krav om kvalifisert flertall (jf. er. Kravet må videre antas å ha en disiplinerende ef- §§ 115 og 121). Hovedregelen etter forretningsorde- fekt på oppmøtet i komiteene. Den eventuelle nen § 26 er dessuten at komitévedtak treffes med al- tolkningstvil som foreligger i tilfeller hvor tre femte- minnelig flertall. Når komiteen først har besluttet å deler ikke utgjør et helt tall, kan etter f l e r t a l l e t s åpne en kontrollsak, har saken fått en mer alvorlig oppfatning løses ved å ta inn formuleringen «avrun- karakter enn på forundersøkelsesstadiet. Dette kan det opp til nærmeste hele tall» i bestemmelsen, slik et tale for at de særskilte mindretallsrettighetene bør be- flertall i reglementskomiteen foreslår. grenses når komiteen har kommet til det stadium i saksbehandlingen hvor det er åpnet en formell sak, Presidentskapets medlem Kenneth og komiteen skal avgi innstilling til Stortinget i ple- S v e n d s e n mener gode grunner taler for å endre num. Disse medlemmer fremmer på denne bak- gyldighetskravet til simpelt flertall. Dette skaper har- grunn følgende forslag: moni med Grunnlovens bestemmelser om beslut- ningsdyktighet for Stortinget i plenum. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn følgende for- «Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet slag: og tredje punktum skal lyde: En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter «Stortingets forretningsorden § 26 første ledd skal beslutte at komiteen skal ta en sak om slik kontroll lyde: opp til behandling. Komiteen kan foreta ytterligere Et komitévedtak er gyldig når minst halvparten undersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme.» for dette.» 4.7 Komitéhøringer samtidig med møter i ple- 4.5 Konsultasjoner om handelspolitiske saker num P r e s i d e n t s k a p e t viser til at reglementskomi- Etter forretningsordenen § 27 tredje ledd er det teen ikke har fremmet forslag om opprettelse av et ikke adgang til å avholde høring i komiteene under nytt handelspolitisk utvalg, som foreslått av Stortin- behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er gets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS. heller ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når Presidentskapet er enig i at det ikke opprettes et det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordi- nytt handelspolitisk utvalg, men vil foreslå at Euro- nære spørretimen. pautvalgets saksområde utvides, slik at det også kan benyttes til konsultasjoner med Stortinget om andre Reglementskomiteens flertall, medlemmene Ny- handelspolitiske saker enn de saker som omfattes av bakk, Andersen, Schou, Njåstad og Grande, foreslår EØS-avtalen. I slike tilfeller bør næringskomiteen å ta inn en presisering i forretningsordenen § 27 tred- delta på møtene i Europautvalget. P r e s i d e n t s k a - je ledd om at høringer fortrinnsvis bør holdes på tids- p e t foreslår at forretningsordenen § 17 første ledd punkter som ikke sammenfaller med møter i skal lyde: Stortinget. Formuleringen legger en klar føring i ret- 16 Innst. 487 S – 2016–2017 ning av at møtefrie dager og uker primært bør benyt- Stortinget. Det er videre behov for å legge til rette for tes for avholdelse av høringer, samtidig som en åpner at representantene kan utføre politisk arbeid i egne for en viss fleksibilitet. For å understreke at høringer hjemfylker. Disse medlemmer støtter derfor samtidig med møter i Stortinget bare bør forekomme ikke forslaget til endringer i § 27 tredje ledd. unntaksvis, foreslår flertallet i reglementskomiteen videre at slike høringer forutsetter samtykke fra Stor- 4.8 Frister for budsjettbehandlingen tingets presidentskap. Spesielt i perioder med stor ar- Reglementskomiteen foreslår at fristene for bud- beidsmengde i Stortinget mener flertallet i sjettbehandlingen i forretningsordenen § 43 og be- reglementskomiteen at det vil være aktuelt å utvise vilgningsreglementet § 8 endres. Det foreslås at fris- fleksibilitet ved å tillate høringer samtidig med møter ten for fremleggelse av endringer til budsjettforslaget i Stortinget. Samtykke bør etter flertallets vurdering om høsten endres fra innen 10. november til senest normalt ikke gis i saker hvor det foreligger mistillits- andre fredag i november. Tilsvarende endring fore- forslag mot medlemmer av regjeringen eller dersom slås i bevilgningsreglementet. Fristen for avgivelse regjeringen stiller kabinettspørsmål. I en del tilfeller av innstilling fra finanskomiteen foreslås endret fra vil det imidlertid først kort tid før debatten bli klart at det vil foreligge mistillitsforslag eller kabinettspørs- senest 20. november til senest fjerde fredag i novem- mål. I slike tilfeller bør det gitte samtykket tas opp til ber. Fristen for behandling av fagkomiteenes innstil- ny vurdering av presidentskapet. Det bør da foretas linger foreslås endret fra innen 15. desember til se- en konkret vurdering, der konsekvensene for de in- nest tredje fredag i desember. volverte ved å avlyse eller flytte høringen veies opp Fristen for fremleggelse av eventuell samlepro- mot hensynet til de aktuelle komitémedlemmenes posisjon om endringer i statsbudsjettet om våren fo- muligheter for tilstedeværelse under debatten. reslås endret fra senest 15. mai til senest andre fredag i mai. Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Forslagene er fremmet på bakgrunn av innspill Eide, Arnstad, Fylkesnes og Hansson, mener at gjel- fra finanskomiteen som viser til at de senere års ar- dende bestemmelser bør videreføres. Stortingsrepre- beid med statsbudsjettet gjentatte ganger har endt sentantene er folkets valgte representanter fra landets med at gjeldende frister har blitt fraveket for å kunne ulike fylker. For å kunne ivareta denne tillitsmanns- gi tilstrekkelig rom for pågående forhandlinger. Ko- funksjonen, er det viktig at representantene også kan miteen foreslår videre at samtlige frister fremgår av avsette tilstrekkelig tid til arbeid i sine respektive forretningsordenen og skrives i standardisert form. hjemfylker. Dersom det som hovedregel ikke skal P r e s i d e n t s k a p e t viser til at endringene som være adgang til å gjennomføre høringer samtidig er foreslått av reglementskomiteen innebærer at fris- med møter i plenum, vil representantenes tid i større tene for budsjettbehandlingen vil kunne variere med grad bli bundet opp i hovedstaden på bekostning av inntil en uke fra år til år. I enkelte år vil for eksempel arbeid i eget valgdistrikt. En endring av dagens ord- tredje fredag i desember falle så tidlig som ning vil i tillegg svekke komiteenes muligheter til å 14. desember, mens tredje fredag i desember andre år gjennomføre høringer i travle perioder. kan falle så sent som 20. desember. I enkelte tilfeller vil forslaget gi svært kort tid til fagkomiteens bud- Presidentskapets flertall, alle unntatt sjettbehandling. Om våren vil andre fredag i mai medlemmene og Line Henriette kunne falle så tidlig som 8. mai, noe som vil kunne gi Hjemdal, er enig i forslaget til endring av forret- regjeringen inntil én uke kortere tid til å forberede re- ningsordenen. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at hørin- vidert nasjonalbudsjett enn i dag. Dette vil kunne ger samtidig med møter i salen skaper store spesielt være krevende om påsken faller sent. utfordringer for representanter som både ønsker å delta på høringer i egen komité og debatter i plenum. Presidentskapets flertall, alle unntatt Dette gjelder særlig under viktige generelle politiske medlemmene Olemic Thommessen og Ingjerd debatter, som for eksempel trontaledebatten og fi- Schou, mener på denne bakgrunn at det kan være nansdebatten. Utfordringene er spesielt store for grunn til å utrede forslaget om endringer av fristene mindre partier med kun én eller et fåtalls representan- for budsjettarbeidet nærmere, og fremmer ikke for- ter på Stortinget. slag om endring av forretningsordenen § 43 og be- vilgningsreglementet nå. Presidentskapets medlemmer Svein Roald Hansen og Line Henriette Hjem- Presidentskapets medlemmer Olemic d a l går inn for å videreføre gjeldende ordlyd. Mulig- Thommessen og Ingjerd Schou mener at det heten til å gjennomføre høringer parallelt med møter ikke bør gjøres endringer i fristene for budsjettbe- i salen er viktig for en effektiv behandling av saker i handlingen, og at dagens frister bør opprettholdes. Innst. 487 S – 2016–2017 17

4.9 Frister for fremleggelse av proposisjoner og Presidentskapet vil understreke at den fore- meldinger fra regjeringen, representantfor- slåtte regelen ikke skal være til hinder for at saker slag og interpellasjoner. legges frem senere enn den foreslåtte fristen. En risi- Reglementskomiteen foreslår at det tas inn en kerer imidlertid i så fall at sakene blir liggende over konkret frist i forretningsordenen for når regjeringen til neste sesjon, jf. forretningsordenen § 48. I valgår senest må legge frem proposisjoner og meldinger for vil representantforslag som ikke er avgjort, og inter- at de skal påregnes å bli behandlet av Stortinget før pellasjoner som ikke er besvart, falle bort. Proposi- Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Komite- sjoner og meldinger kan av presidentskapet foreslås en mener 10. april er en hensiktsmessig dato. Fristen tatt under behandling i den nye valgperioden etter at skal ikke gjelde for proposisjoner om endringer i uttalelse er innhentet fra regjeringen. P r e s i d e n t - statsbudsjettet og melding om revidert nasjonalbud- s k a p e t vil videre understeke at den foreslåtte rege- sjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstfor- len heller ikke skal være til hinder for at en komité handlingene, jordbruksforhandlingene eller den årli- kan velge å avgi innstilling i en sak fremsatt senere ge kommuneproposisjonen. enn den foreslåtte fristen, dersom komiteen anser dette forsvarlig eller nødvendig. Det tilføyes at der- Reglementskomiteen foreslår videre at Stortin- som en komitéinnstilling ikke blir avgjort i Stortinget get, etter søknad fra statsråden, skal kunne gjøre unn- innen stortingssesjonen er slutt, skal den ifølge for- tak fra fristen. Søknaden fremsettes for Stortingets retningsordenen § 48 tredje ledd tas opp til behand- presidentskap, som avgir innstilling i spørsmålet. ling i neste sesjon i samme valgperiode uten ny Når det gjelder interpellasjoner og representant- komitébehandling. En innstilling som ikke er avgjort forslag forslås det at fristen settes til 1. mai. På lik i Stortinget innen valgperioden er slutt, bortfaller. linje med proposisjoner og meldinger, foreslås det at P r e s i d e n t s k a p e t viser til at reglementskomi- Stortinget etter innstilling fra Stortingets president- teen har foreslått at Stortinget etter søknad fra stats- skapet kan gjøre unntak fra fristen. råden eller vedkommende representant kan gjøre P r e s i d e n t s k a p e t viser til at frister for frem- unntak fra fristen. Slik søknad foreslås fremsatt for leggelse av proposisjoner og meldinger formidles til Stortingets presidentskap, som fremmer innstilling Statsministerens kontor og representantene i brev fra til Stortinget. En godkjennelse av søknaden vil inne- Stortingets presidentskap hver vår. Presidentskapet bære at statsråden eller representanten kan påregne at fastsetter også frister for fremsettelse av represen- saken behandles før Stortinget går fra hverandre før tantforslag og interpellasjoner. Presidentskapet sommeren. Et slikt samtykke vil derfor legge klare er enig med reglementskomiteen i at det i stedet kan føringer for komiteenes og Stortingets egne frem- være hensiktsmessig å innføre faste frister i forret- driftsplaner, og det bør da foreligge særskilte om- ningsordenen for når proposisjoner, meldinger, re- stendigheter for at saken ikke ferdigbehandles før presentantforslag og interpellasjoner bør fremsettes Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. for at de skal kunne påregnes å bli behandlet før Stor- tinget går fra hverandre før sommeren. Dette vil kun- ne bidra til å skape økt forutsigbarhet i Stortingets ar- 4.10 Organisering av voteringene beid og bidra til at forslag fremmes i rimelig tid før Det følger av forretningsordenen § 59 første ledd forhandlingene før sommeren avsluttes. P r e s i - at saker skal tas opp til avstemning ved slutten av da- d e n t s k a p e t er videre enig i at det gjøres unntak for gens møte, hvis ikke Stortinget vedtar at en eller flere saker som etter fast praksis legges frem i mai og juni. saker skal tas opp til avstemning på et tidligere tids- Presidentskapet mener at det bør gjelde punkt. Denne ordningen ble innført i 1995. Før dette samme frister for representantforslag og interpella- ble saker tatt opp til avstemning umiddelbart etter at sjoner som for proposisjoner og meldinger. Repre- presidenten erklærte debatten for avsluttet. sentantforslag oversendes normalt statsråden for ut- Reglementskomiteens mindretall, medlemmene talelse før de behandles i Stortinget, og en frist så sent Eide og Fylkesnes, foreslår at det av hensyn til stor- som 1. mai gir liten tid til en forsvarlig behandling av tingsrepresentantenes mulighet til å organisere sin ar- disse sakene. Det kan også være krevende å få be- beidsdag, bør innføres faste tidspunkter for voterin- handlet interpellasjoner som fremmes så sent som ger. Mindretallet foreslår at voteringer som hovedre- 1. mai før Stortinget går fra hverandre. P r e s i d e n t - gel gjennomføres klokken 15.00 de dager det er møte s k a p e t foreslår derfor at forretningsordenen § 47 i Stortinget. I de tilfeller der møtet varer utover klok- nytt tredje ledd tredje punktum uformes som følger: ken 15.00 foreslås det at votering gjennomføres mor- genen etter. «For at representantforslag eller interpellasjoner Presidentskapet mener det vil være en for- skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før del for Stortingets arbeidsordning og planleggingen Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de av representantenes arbeidsdag, at avstemningene fremsettes innen samme frist.» kan skje på et fastere tidspunkt enn ved møtets slutt. 18 Innst. 487 S – 2016–2017

Organiseringen av avstemningene er forskjellig i uli- Forslag fra presidentskapets medlem Kenneth ke land. I Sverige skal avstemningene skje samlet på Svendsen: fredager. Hvilket alternative tidspunkt som kan være Forslag 2 best egnet, bør vurderes nærmere. En mulighet kan være at det voteres ved møtets begynnelse dagen et- Stortingets forretningsorden § 26 første ledd skal ly- ter at sakene er debattert, men med unntak for møte- de: frie uker. En annen mulighet kan være kan være på et Et komitévedtak er gyldig når minst halvparten fast tidspunkt på dagen, eventuelt om morgenen nes- av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme. te dag om møtet går ut over dette tidspunktet. P r e - sidentskapet mener derfor at det bør foretas en kartlegging av rutinene for avstemming i andre lands 6. Presidentskapets tilråding parlamenter, og at det foreslås alternativer til dagens Tilrådingen fremmes av et samlet presidentskap praksis med avstemning på slutten av møtene. P r e - med unntak av: s i d e n t s k a p e t legger til grunn at dette følges opp Forslaget om endret plassering av saksområdet av presidentskapet i neste stortingsperiode. regional planlegging i § 14 nr. 2 og nr. 8, som frem- mes av presidentskapets flertall, medlemmene Ole- 4.11 Internasjonale delegasjoner mic Thommessen, Ingjerd Schou og Kenneth Svend- Presidentskapet har merket seg at regle- sen. mentskomiteen har fremmet forslag om opprettelse Forslaget om at barnehager tas inn i forretnings- av to nye faste delegasjoner for å styrke kunnskapen ordenen § 14 nr. 7, som fremmes av presidentskapets og kontinuiteten i Stortingets internasjonale samar- flertall, alle unntatt medlemmet Line Henriette beid: en fast delegasjon for Verdensbanken/IMF og Hjemdal. en fast delegasjon for Baltic Sea Parliamentary Con- Forslaget om endringer av forretningsordenen ference (BSPC). Presidentskapet har videre merket § 14 nr. 9 bokstav e) og nr. 15, som fremmes av pre- seg at reglementskomiteen ber om at det i løpet av sidentskapets flertall, alle unntatt medlemmet Line kommende stortingsperiode foretas en evaluering av Henriette Hjemdal. ordningen med faste internasjonale delegasjoner. Forslaget til endring av forretningsordenen § 15 Presidentskapet legger til grunn at oppfølginge- første ledd annet og tredje punktum, som fremmes av ne av disse forslagene, som ikke forutsetter endringer presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmene i gjeldende regelverk, vurderes av presidentskapet i Olemic Thommesen og Ingjerd Schou. kommende stortingsperiode. Forslaget til endring av forretningsordenen § 26 første ledd, som fremmes av presidentskapets fler- 4.12 Ikrafttredelse tall, alle unntatt medlemmet Kenneth Svendsen. Forslaget til endring av forretningsordenen § 27 Presidentskapet foreslår at endringene trer i tredje ledd, som fremmes av presidentskapets fler- kraft 1. oktober 2017, det vil si ved starten av neste tall, alle unntatt medlemmene Svein Roald Hansen valgperiode. og Line Henriette Hjemdal.

Stortingets presidentskap viser til presi- 5. Forslag fra mindretall dentskapets merknader ovenfor og råder Stortinget Forslag fra presidentskapets medlemmer Olemic til å gjøre følgende: Thommessen og Ingjerd Schou: Forslag 1 vedtak: Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet A. og tredje punktum skal lyde: En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en sak om slik kontroll I opp til behandling. Komiteen kan foreta ytterligere I Stortingets forretningsorden gjøres følgende undersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig endringer: for dette. § 5 annet punktum oppheves. Nåværende tredje punk- tum blir annet punktum. Innst. 487 S – 2016–2017 19

§ 13 annet ledd skal lyde: valtning, statens fellesadministrasjon, statlig perso- Alle partigrupper skal ha medlem i finanskomite- nalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til en og har rett til å ha medlem i kontroll- og konstitu- Det kongelige hus og partistøtte. sjonskomiteen. Når det gjelder partigrupper som ikke er representert i alle komiteer, kan valgkomiteen § 14 nr. 9 skal lyde: etter anmodning fra vedkommende partigruppe i Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Grunnlovs- særlige tilfeller: saker og valglovgivning. Saker om Stortingets kon- a) gjøre unntak fra plikten til å være representert i troll med forvaltningen, jf. § 15 første ledd. Saker der finanskomiteen, eller Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt b) samtykke i at finanskomiteens medlem også er ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortin- medlem av en annen fagkomité. gets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta Valgkomiteen gir Stortinget trykt melding om nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget oppnevnelsene. for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje ledd og § 44. Komiteen skal også gjennomgå og gi innstilling til § 14 nr. 2 skal lyde: Stortinget om: Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, a) statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 vassdrag og miljøvern. bokstav f, b) regjeringens årlige melding om oppfølgingen av § 14 nr. 3 skal lyde: stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, regjeringen, og om behandlingen av represen- barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og tantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen menn, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsord- til utredning og uttalelse, ning, kirke, tros- og livssynssamfunn, kultur og kul- c) dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker turminner. om Riksrevisjonens virksomhet, d) meldinger fra Stortingets ombudsmann for for- § 14 nr. 4 skal lyde: valtningen, og andre saker om ombudsmannens Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, virksomhet, formues- og gjeldsforvaltning, finansadministrasjon, e) meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etter- finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens retnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og inntekter, skatter, avgifter, toll og bevilgninger til andre saker om utvalgets virksomhet, Stortinget. Om behandlingen av statsbudsjettet og f) rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og nasjonalbudsjettet vises til § 43. stortingsoppnevnte granskingskommisjoner. § 14 nr. 6 skal lyde: § 14 nr. 11 skal lyde: Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminal- omsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgiv- om innenlands transport, post, generelle saker om te- ning, straffelovgivning, prosesslovgivning, alminne- lekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon, lig sivillovgivning og meldinger fra Nasjonal institu- fritidsbåter og oppgaver under Kystverket. sjon for menneskerettigheter og andre saker som gjelder institusjonens virksomhet. § 14 nr. 12 skal lyde: Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om uten- § 14 nr. 7 skal lyde: rikspolitiske forhold, militært forsvar, meldinger fra Utdannings- og forskningskomiteen: Saker om Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og andre saker utdanning, barnehager og forskning, herunder koor- om nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som dinering av forskningspolitikken og forskning for angår norske interesser på Svalbard eller i andre po- landbruk, fiskeri og næringsliv. larområder, og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller § 14 nr. 8 skal lyde: internasjonale organisasjoner. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, § 15 første ledd annet og tredje punktum skal lyde: rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, beslutte at komiteen skal ta en sak om slik kontroll regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske opp til slik behandling. En tredjedel kan videre foreta spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, sa- ytterligere undersøkelser i forvaltningen som anses ker om organisering og virkeområde for statlig for- nødvendig for dette. 20 Innst. 487 S – 2016–2017

§ 15 femte ledd nytt siste punktum skal lyde: § 26 første ledd skal lyde: Ved behandlingen av saker etter § 14 nr. 9 bokstav b) Et komitévedtak er gyldig når minst tre femtede- kan komiteen velge å innhente uttalelse fra vedkom- ler av medlemmene, avrundet opp til nærmeste hele mende fagkomité som grunnlag for utarbeidelse av tall, har vært til stede og avgitt stemme. sin innstilling. § 26 annet ledd annet punktum skal lyde: § 16 første ledd oppheves. Bortsett fra ved valg, herunder valg av saksordfører, er komitélederens stemme utslagsgivende dersom en § 16 tredje ledd blir første ledd. avstemning viser like mange stemmer for og imot.

§ 16 fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd blir § 27 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal ly- henholdsvis tredje, fjerde, femte, sjette og syvende de: ledd. For øvrig bør høringer fortrinnsvis holdes på tids- punkter som ikke sammenfaller med møter i Stortin- § 16 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: get. Høringer samtidig med møter i Stortinget forut- Dersom lederen for partigruppen allerede er medlem setter samtykke fra Stortingets presidentskap. av komiteen, kan partiet i tillegg til nestleder utpeke ytterligere ett varamedlem. § 30 første ledd første punktum skal lyde: Hvis komiteen finner at et representantforslag § 17 første ledd nytt annet punktum skal lyde: helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner Europautvalget kan også benyttes til konsultasjon seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utred- med Stortinget om andre handelspolitiske saker og ning, skal statsråden gis anledning til å uttale seg om forhandlinger. I slike tilfeller skal også næringskomi- forslaget før realitetsinnstilling avgis. teen innkalles. § 30 annet ledd skal lyde: § 18 skal lyde: Hvis komiteen mener at Stortinget av formelle Finner Stortinget det nødvendig, kan det unn- grunner ikke bør ta forslaget til realitetsbehandling, taksvis nedsette særskilte komiteer til å behandle en gis innstilling om at forslaget avvises. Er det behov enkelt sak eller saker av et bestemt slag. Innstilling for ytterligere utredning før det tas realitetsstand- om å nedsette en særskilt komité fremmes av Stortin- punkt, kan komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og uttalelse. I gets presidentskap. Innstillingen skal også inneholde andre tilfeller gis det innstilling om at representant- forslag til vedtak om sammensetning av den særskilte forslaget helt eller delvis vedtas ved at dette gjengis komité, og så vidt mulig bør det unngås at oppnevnin- i tilrådningen, eller om at forslaget ikke vedtas. Der- gen fører til vanskeligheter for det ordinære komi- som det ikke er flertall for et vedtak etter første til téarbeidet. tredje punktum, skal det gis innstilling om at forslag- et vedlegges protokollen. § 20 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og fem- te ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd. § 35 første ledd annet punktum skal lyde: Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal § 21 annet ledd første punktum skal lyde: holdes møter og om når møtene skal begynne. Har et komitémedlem forfall til en komitésam- ling når Stortinget ikke er samlet, og komitélederen § 47 nytt tredje ledd skal lyde: finner å kunne godta forfallet, kan lederen innkalle For at kongelige proposisjoner og meldinger vedkommende medlems vararepresentant. skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de § 21 annet ledd tredje punktum skal lyde: fremlegges senest 10. april. Fristen gjelder ikke for §5 annet punktum gjelder tilsvarende. proposisjoner om endringer statsbudsjettet og mel- ding om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om § 22 femte ledd skal lyde: inntektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruks- Når andre komiteer enn utenriks- og forsvarsko- forhandlingene eller den årlige kommuneproposisjo- miteen behandler saker som berører norske utenriks- nen. For at representantforslag og interpellasjoner politiske interesser eller norske interesser på Sval- skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før bard eller i andre polarområder, skal utkast til innstil- Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de ling forelegges utenriks- og forsvarskomiteen til ut- fremsettes innen samme frist. Stortinget kan etter talelse før innstilling avgis. søknad gjøre unntak fra fristen. Slik søknad fremset- Innst. 487 S – 2016–2017 21 tes for Stortingets presidentskap, som fremmer inn- B. stilling til Stortinget.

§ 51 første ledd annet punktum skal lyde: I reglement om register for stortingsrepre- Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis sentantenes verv og økonomiske interesser kortere eller lengre taletid enn det som er fastsatt i §52. gjøres følgende endringer:

§ 51 tredje ledd bokstav a skal lyde: I a) I alminnelige politiske debatter, herunder finans- § 9 skal lyde: debatt og redegjørelser etter § 45 første ledd Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som bokstav b, gjelder begrensningen ikke for stats- vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte ministeren og lederne i partigruppene. gjennom et annet selskap, eller som vedkommende forvalter. Selskapets navn og ansvarsform oppgis, § 52 første ledd første punktum skal lyde: samt eierandelen. Utbytte av selskapsinteressene Taletiden må ikke overskride 15 minutter i første oppgis ikke. innlegg, ti minutter i annet innlegg og tre minutter i Endringer i selskapsinteresser som eies indirekte eventuelle følgende innlegg. gjennom et annet selskap, skal meldes inn to ganger i året, henholdsvis innen én måned etter at Stortinget § 73 fjerde ledd fjerde punktum ledd skal lyde: har trådt sammen i høstsesjonen, og senest innen 1. Ved innledningen av spørretimen kan presidenten be- april i vårsesjonen. stemme at spørreren og statsråden kan få ordet bare Selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et én gang hver etter at statsråden har svart, dersom pre- annet selskap er ikke omfattet av registreringsplikten sidenten finner dette nødvendig for at sakene på dersom vedkommende, sammen med nærstående (jf. dagsordenen kan bli behandlet i løpet av møtet. aksjeloven § 1-5 (1)), eier mindre enn 10 pst. av sel- skapet, og heller ikke deltar i investeringsbeslutnin- II. ger. Dette unntaket gjelder ikke for selskap som er or- Endringene trer i kraft 1. oktober 2017. ganisert som ansvarlig selskap (ANS eller DA) eller kommandittselskap (KS). Eierandeler i aksjefond eller annet verdipapir- fond oppgis ikke. Uavhengig av tredje og fjerde ledd skal økono- miske interesser som eies indirekte gjennom et annet selskap eller andeler i aksjefond eller annet verdipa- pirfond meldes inn dersom det foreligger særlige personlige eller økonomiske interesser som kan gi grunnlag for mulige interessekonflikter.

II Endringene trer i kraft 1. oktober 2017.

Oslo, i Stortingets presidentskap, den 15. juni 2017

Olemic Thommessen Marit Nybakk Kenneth Svendsen

Svein Roald Hansen Ingjerd Schou Line Henriette Hjemdal

Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon